desember 2014 Vestre Viken Internmagasin for Vestre Viken Til kamp mot trykksår Side 10-14 NYTT SYKEHUS Ansatte har i stor grad vært innvolvert i arbeidet med nytt sykehus. - Ett skritt nærmere Brakerøya Side 5 Takk for i år! Vi nærmer oss slutten på et svært godt år. De siste årene har det blitt lagt ned en betydelig innsats for å få Vestre Viken i økonomisk balanse - det kan jeg i dag stolt si at vi har lykkes med. Foretaket ”går så det suser”! Vi har behandlet fem prosent flere pasienter med om lag den samme bemanningen, og sykehusene våre er blant de mest effektive her i landet. En nylig gjennomført spørreundersøkelse viser dessuten at de aller fleste er trygge på at de vil få gode helsetjenester hos oss dersom de får behov for det. Medarbeiderundersøkelsen gir en god indikasjon på hvordan ansatte har det på jobb. I Vestre Viken scores det gjennomgående høyt på trivsel, miljø og at man opplever å ha et meningsfylt arbeid. Ansatte bryr seg altså om arbeidsplassen sin, og legger til rette for god pasientbehandling. Det er viktig! SEIER: Nok en gang stakk Ringerike av med det edleste metallet da Stiftelsen Norsk Luftambulanse arrangerte norgesmesterskap i hurtigfrigjøring på Ål 11. og 12. september. Fra Vestre Viken deltok ambulansearbeiderne Yvonne Serggev og Bård Nordstrøm. Laget fra Drammen kom på 3. plass i konkurransen. Der deltok Linda Brendengen og Alexander Andersen fra Vestre Viken. Vi får stadig tilbakemeldinger fra fornøyde pasienter som er tilfreds med behandlingen de har fått. Den rosen skal vi ta med oss, for det at vi gir pasientene våre behandling av god kvalitet, er det som til syvende og sist teller. Arbeidet med Nytt Vestre Viken sykehus er i gang, og vi er nå et steg nærmere realisering av sykehuset. Så langt tyder alt på at det nye sykehuset vil stå klart til innflytting i 2022. I tillegg til å bygge et nytt sykehus, skal vi også ruste opp våre øvrige sykehus, både innen somatikk og psykisk helse og rus. Dette er store oppgaver som vil kreve mye i årene som kommer, men som jeg føler meg sikker på at vi vil lykkes med. Jeg ønsker å takke alle for innsatsen i året som har gått. Uansett hvor du jobber, så har du bidratt til fellesskapet gjennom jobben din. Du har bidratt til at vi får fornøyde pasienter ved å sørge for god pasientbehandling. Snart senker roen seg etter en hektisk innspurt på et aktivt år. Jeg håper dere får mulighet til å senke skuldrene, slappe av og tilbringe tid med familie og venner. Til dere som skal jobbe i julen, håper jeg dere får gode dager sammen med kolleger. Jeg ønsker dere alle en god og fredfylt juletid og et riktig godt nytt år! VEGETAR: I alle våre kantiner serveres det nå vegetariske retter eller fiskeretter på mandager. Kjøttfri mandag i alle kantiner Vestre Viken tar folkehelse og miljø på alvor. Nå er det kjøttfrie mandager. Kantinene i Vestre Viken ønsker å bidra til et bedre miljø og en bedre helse for folk. Derfor ble det fra mandag 13. oktober innført kjøttfrie mandager i kantinene ved Ringerike, Kongsberg og Drammen sykehus. Kantina på Bærum har hatt dette tilbudet en stund. Dermed har vi nå kjøttfrie mandager i alle våre kantiner. Varmrettene som da serveres vil være spennende vegetariske retter eller fiskeretter. Ressurskrevende kjøttproduksjon Siden 1989 har kjøttforbruket til den enkelte mer en doblet seg i Norge. Sammenlignet med fremstillingen av grønnsaker, er kjøttproduksjon svært ressurskrevende. Hele 18 prosent av de globale klimagassutslippene stammer fra matproduksjon av dyr. Nils Fr. Wisløff administrerende direktør Stor gevinst De helsemessige gevinstene ved å kutte i kjøttinntaket er også gode. Om man en dag i uken bytter ut en kjøttrett med en vegetarrett, kuttes den enkeltes Co2-utslipp med 170 kilo i året. Dersom alle innbyggerne i Norge gjorde det, ville det tilsvart en reduksjon av utslippene til 360.000 biler. KLOKKA VIRKER:Endelig virker klokka på Bærum sykehus igjen. Mandag 22. september var det markering i bakgården på Bærum sykehus. For første gang siden 1995 klinget det i klokka. Selve urverket har ikke vært i drift siden 2003. - Det er veldig hyggelig at klokka nå står klar. Klokka i tårnet er et fyrtårn som kan sees fra Sandvika og vi er veldig glade for at den nå fungerer, sier klinikksjef på Bærum sykehus, Jardar Hals. KAMPANJE: Vestre Viken setter i disse dager ekstra fokus på hvor viktig det er å komme tidlig til behandling ved hjerneslag. Det er utarbeidet informasjonsmateriell som har blitt distribuert til 135 fastlegekontor i hele Vestre Vikens nedslagsfelt. Fastlegene oppfordres til å dele ut informasjonsmateriell til sine pasienter. Det er også laget en kinoreklame som vises på Drammen kino i hele november og desember. Ny leder for anestesisykepleierne Den nye lederen for ALNSF skal jobbe for å øke rekrutteringen. - Min første oppgave for ALNSF hadde jeg som tiåring. Da hjalp jeg min mor med å sende ut medlemsinformasjon fra kjøkkenbordet hjemme, smiler Therese Jenssen Finjarn ved Bærum sykehus. Hun har med andre ord solid historikk i organisasjonen hun nå skal lede. I september ble Therese Jenssen Finjarn valgt til leder for anestesisykepleiernes landsgruppe av Norges sykepleierforbund, ALNSF. - Jeg brenner veldig for faget og ønsker å bidra til å vise frem kompetansen som anestesisykepleiere har, sier hun. Spesialistgodkjenning for våre medlemmer er derfor en av de viktige sakene vi arbeider med. Faggruppen har 1700 medlemmer, de fleste ved offentlige helsetjeneste, men også noen i privat sektor, en del i Nordsjøen og i luftambulansetjeneste. Rekruttering til faget i årene fremover er også et sentralt tema for den nyvalgte lederen: -Anestesifaget gir mange muligheter og er en meget spennende spesialitet. Vi har et stort ansvar og mange faglige utfordringer. I årene fremover vil mange anestesisykepleiere gå av med pensjon og vi gleder oss til å ønske nye kollegaer velkommen til et flott yrke, sier hun. © Vestre Viken Wergelands gate 10 3019 Drammen Tlf 03525 Ansvarlig utgiver Nils Fr. Wisløff NYVALGT LEDER: Therese Jenssen Finjarn ble i september valgt til ny leder i ALNSF. Redaktør Torfinn Frostad Grafisk design Odd Vegard Kandal-Wright Har du tips? Send e-post til [email protected] Tekst og foto Odd Vegard Kandal-Wright Lena Skotland Birgitte Gransæther Vestre Viken 3 Mye jobb bak resultatet På Bærum sykehus er det høy aktivitet på forskningsavdelingen. I vår vant Sara Reinvik Ulimoen og hennes team Forskningsprisen i Vestre Viken. - Jeg pleier å si at det ligger mye blod, svette og tårer bak dette prosjektet, sier forsker og lege Sara Reinvik Ulimoen ved Bærum sykehus. Sammen med forskningssykepleier Steve Enger startet hun i 2006 forskning på medikamentbruk for pasienter med atrieflimmer. Omtrent 90.000 personer har atrieflimmer i Norge og mange behandles med betablokkere. Men forskningsresultatet viste at kalsiumblokkere har færre bivirkninger for pasienten. Forskningen ble belønnet med Vestre Vikens forskningspris i 2014. Bak en slik forskning ligger mye jobb. 80 DELTAKERE Først måtte forskerne få tak i deltakere. De gikk bredt ut til fastleger, pasienter ved sykehuset og de satte til og med inn en annonse i avisen. Til slutt satt de igjen med 80 personer. Disse besøkte sykehuset jevnlig på kontroll – ofte en mandag med blodprøver, deretter en 24-timers EKG-måling, og nye blodprøver og makspulstest på sykkel dagen etter. De neste tre ukene skulle de gå på én medisin. Etter tre uker var det ny runde med de samme testene og ny medisin. Slik fikk de testet ut fire typer medikament. En fjerdedel av deltakerne reagerte negativt på medikamentene, og ble derfor ikke med videre i prosjektet, slik at de til slutt satt igjen med 60 deltakere. - Etter at alle prøvene ble tatt skulle dataene plottes inn i et regneark for å systematisere det. Det brukte vi mye tid på. Vi fant ut at vi har printet ut noen kilometer med EKG-resultater på papir, sier de. Deltakerne i prosjektet kom fra Asker og Bærum, og var ikke vanskelige å be. Nesten alle som ble spurt, og som hadde anledning til å delta, svarte ja. - Det virker som at det er en positiv holdning til forskning i lokalområdet. Oftest hører man jo om forskning på universitetssykehusene, men det foregår mye bra her også. Forskning koster penger, og det er veldig positivt av Vestre Viken ser nytten av forskningen, sier Ulimoen. FAGFOLK OVER HELE VERDEN Forskningsartikkelen stod på trykk i anerkjente European Heart Journal i oktober 2013. Magasinet regnes for å være 4 Vestre Viken BEDRE MEDISINER: Forskningssykepleier Steve Enger og forsker Sara Reinvik Ulimoen har forsket på medikamentbruk for pasienter med hjerteflimmer. det nest beste magasinet i sin sjanger, og leses av kardiologer over hele verden. - Når man endelig får artikkelen på trykk, går champagnekorken i taket. Ekstra stas var det at en av redaktørene for magasinet i en lederartikkel skrev at leger bør vurdere å endre medikamentbruk etter å ha lest forskningen fra Bærum. Også avdelingssjef på forskningsavdelingen ved Bærum sykehus, Arnljot Tveit er stolt over jobben de to forskerne har gjort. - Forskningsprosjektet til Sara og Steve er et teknisk avansert og arbeidskrevende prosjekt av høy vitenskapelig standard, som har vakt internasjonal oppmerksomhet. Resultatene deres kan få betydning for en stor gruppe pasienter med kronisk atrieflimmer, i og med at et av behandlingsprinsippene (kalsiumblokkerne) ga klart høyere fysisk kapasitet enn et annet (betablokkere) hos deltagerne i prosjektet. Resultatene vil altså få direkte betydning for mange av våre pasienter, og hjelpe dem i hverdagen slik at de orker mer og ikke blir så fort slitne, sier Tveit. Han legger til at de allerede har tatt hensyn til resultatene i behandlingen av atrieflimmer på Bærum sykehus. NY ARTIKKEL Nå skriver Ulimoen på en ny artikkel om pulsutvikling under sykkeltest basert på tester som ble gjort i den kliniske delen av forskningen. Hun og kollega Steve Enger planlegger en oppfølgingsstudie, og har søkt om midler til det. Siden de forsket sammen forrige gang har Enger utdannet seg til ekkotekniker. Derfor håper de å kunne få et enda mer optimalisert resultat i oppfølgingsstudien. Både Ulimoen og Enger retter en stor takk til avdelingssjefen for støtte og hjelp i arbeidet under forskningen. Selv har Arnljot Tveit tre punkter til hvorfor det er så viktig å drive forskning på et lokalsykehus. 1: Det er viktig fordi vi forsker på de vanligste sykdommene, på vanlige pasienter. De mer spesialiserte sykehusene slik som Rikshospitalet har veldig selekterte pasientgrupper, og forskningsresultatene fra slike sykehus gjelder ikke nødvendigvis for alle pasienter man ser på lokalsykehus. 2: Det er viktig at lokalsykehus selv driver forskning fordi det bidrar til å skaffe den kunnskap som er nødvendig for å drive kunnskapsbasert. 3: Det er viktig fordi de som driver forskningen blir bedre til å tolke andres forskning på en kritisk måte, og sette denne i rett perspektiv før en for eksempel setter ny behandling ut i live. FORNØYD: Avdelingssjef Arnljot Tveit er fornøyd med forskningsprosjektet som vant pris i vår. På vei til Brakerøya i 2022 Planlegging av nytt sykehus har pågått for fullt denne høsten. Prosjektets visjon er et robust og fremtidsrettet sykehus for Vestre Viken. Den første store leveransen fra prosjektorganisasjonen er Hovedfunksjonsprogrammet, som ble ferdig i slutten av november. Rapporten samler innspill fra medvirkningsgruppene når det gjelder fremtidige oppgaver og behov for areal. Samtidig legges det frem rapporter som beskriver medisinteknisk utstyr (HPU), overordnede tekniske løsninger (OTP) og overordnede IKT-løsninger (O-IKT) i det nye sykehuset. Styret i Vestre Viken får Hovedfunksjonsprogramet til behandling før jul. - Forslagene vi nå legger frem bygger på medvirkningsgruppenes råd, våre eksterne rådgiveres forslag, prosjektledelsens vurderinger og styringsgruppens beslutninger. Målet har hele veien vært å lage et konsept som er i tråd med rammene i Idèfaserapporten og de føringene vi har fått fra Helse Sør-Øst, sier prosjektdirektør Frode Instanes. - Kommer vi med noe som går utover det, risikerer vi å få prosjektet i retur – med de forsinkelser og det ekstraarbeid det vil medføre, sier han. Gode løsninger Noen av forutsetningene som har ligget til grunn for arbeidet med Hovedfunksjonsprogrammet er at det nye sykehuset skal ha mest mulig standardløsninger og gode funksjonelle løsninger i rommene, i avdelingene og mellom avdelinger som samarbeider for å få mest mulig optimale pasientforløp. -Noen mener at de ikke er blitt hørt i denne prosessen? - Det er kommet innspill som ikke er tatt med videre, ja. Hovedårsakene til det er enten at de er for detaljerte og dermed hører hjemme i den neste fasen av arbeidet, eller fordi de reiser problemstillinger det ikke ligger i oppdraget vårt å svare på. Det Hovedfunksjonsprogrammet som nå foreligger mener vi er et godt utgangspunkt for å planlegge videre Delfunksjonsprogrammet og Skisseprosjektet, sier Instanes. GRUPPEARBEID: Over 150 personer fra ulike deler av Vestre Viken har kommet med innspill til Hovedfunksjonsprogrammet. Her fra møtet i gruppen som blant annet diskuterte fremtidige sengeområder for somatikk med Henrik Praetorius fra danske Lohfert & Lohfert. Fakta: SKISSEPROSJEKTET DELFUNKSJONSPROGRAMMET • Neste etappe i Konseptfasen er arbeidet med Delfunksjonsprogrammet (DFP) som hadde oppstartsmøte 3. desember. Også i denne delen av planleggingen er medvirkningsgruppene sentrale. • 29 slike grupper med til sammen over 250 deltagere skal, for hvert sitt fagområde, beskrive det nye sykehuset enda grundigere, basert på det som er lagt til grunn i Hovedfunksjonsprogrammet. • Blant annet skal rom - og arealbehov spesifiseres nærmere og spesielle bygningsmessige krav knyttet til enkelte funksjonsområder avklares. Også for disse gruppene gjelder at forslag til løsninger må avstemmes med de føringene som er lagt i Hovedfunksjonsprogrammet • I Skisseprosjektet skal det nye sykehuset tegnes og detaljerte analyser for logistikk og økonomi skal utarbeides. En prosjektgruppe som kaller seg Cura, ledet av Multiconsult og Henning Larsen Architects (København), har fått i oppdrag å utføre denne oppgaven. • I prosjektgruppen inngår også Link Arkitektur og Bølgeblikk Arkitektur, Hjellnes Consulting og Erichsen og Horgen. • Skisseprosjektet hadde også oppstartsmøte 3. desember og skal være avsluttet neste høst. Arbeidet med å rekruttere og organisere medvirkningsgrupper til Skisseprosjektet er i gang og disse starter sitt arbeid for fullt på senvinteren. Steinar Støre fra Hospitalitet leder prosjektet fra NVVS` side. Vestre Viken 5 SAMMENSLÅING Nytt og sterkt fagmiljø Arbeidet med å få til en sammenslått psykiatrisk storavdeling på Blakstad sykehus er godt i gang. Avdelingen blir en av Norges største når omstillingen er ferdig i 2018 - Folk har vært veldig konstruktive med tanke på å bidra til sammenslåingen, sier avdelingssjef Heidi Taksrud, som leder prosessen sammen med Carsten Bjerke fra Blakstad. Sammenslåingen av Lier og Blakstad er et av de største omstillingsarbeidene Vestre Viken gjennomfører for tiden. Taksrud er derfor svært glad for innsatsen som gjøres for å realisere en felles, ny og moderne avdeling for sykehuspsykiatri. Ny organisasjonskultur I løpet av 2015 vil virksomheten ved Blakstad øke mens plasser på Lier blir redusert. Taksrud understreker at dette er en sammenslåing av kompetanse og tjenester mellom to likeverdige parter. - Vi skal etablere noe nytt sammen, det er ikke slik at en ”overtar” den andre. Vi jobber nå med å gi alle berørte 6 Vestre Viken god kunnskap om utfordringen som følgMer solid tilbud er med å flytte sammen. ArbeidslivssenI tillegg til det praktiske med flyttingen teret i NAV er med som ekstern veileder jobber avdelingssjefene også med å difi organisasjonsbygging og hjelper til å ferensiere oppgavene. løfte oss litt. Vi har også fått - Sammenslåingen gir mye og god hjelp av HRseksjonene større mulighet avdelingen i Vestre Viken. Psykiatrien i til å spesialisere seg, og Hvilke tilbakemeldinger har tror sykehuspsykiatrien Vestre Viken jeg du fått underveis i prosessen totalt sett i Vestre Viken blir sterkere blir sterkere med dette. I fra medarbeiderne ved Lier? med dette. dag er avdelingene i noen - Det har vært mange planer om nye avdesammenhenger sårbare. linger og sykehus som ikke er Heidi Taksrud Tilbudet til pasientene vil etblitt realisert, så noen tenker ter min mening bli vesentlig nok fortsatt at heller ikke bedre når vi får ett felles dette vil bli noe av. Andre tilbud i stedet for to som har begynt å glede seg. Spesielt til de ligger nær hverandre geografisk og gjør utviklingsmulighetene som ligger i et nesten det samme. større fagmiljø. Det er naturlig at folk reagerer ulikt på slike endringer, sier Kompleks prosess hun. I løpet av 2015 skal alderspsykiatrien og sikkerhetspsykiatrien være på plass på STORT FAGMILJØ: Sammenslåingen vil vise at 1 + 1 kan bli noe bedre og sterkere enn to, sier avdelingsleder Carsten Bjerke ved Blakstad og Heidi Taksrud ved Lier. BAKGRUNN: Blakstad, og innen 2018 skal alt være overflyttet. - Jeg tror dette kan bli en robust og god avdeling og ser frem til å styrke og utvikle et kompetent fagmiljø. Jeg tror det er sunt for begge miljøene å møte kolleger som vil stille spørsmål ved de holdninger og grunnleggende antagelser de andre har med seg, sier Carsten Bjerke. - Per i dag er det også forskjeller i arbeidsmetodikk og pasientforløp, så jeg tror derfor den største utfordringen blir å finne felles måter å løse oppgavene våre på. I tillegg må vi få på plass seksjonene og gi dem tydelige og klare oppdrag, slik at de har en retning, legger han til. Vaktordninger viktig En annen utfordring er organisering av driften i overgangsfaser når man må ty til midlertidige ordninger for eksempel når det gjelder vakter. - Dette blir en ekstra belastning for de ansatte som vi legger stor vekt på å finne løsninger på. Tillitsvalgte og verneombud er naturligvis helt sentrale i slike diskusjoner. Målet er å finne mellomløsninger, uten at det blir veldig mye endringer som gjør at folk blir utslitt, sier Taksrud. Ønsker innspill Omstillingsprosjektet har også en egen epostadresse som ansatte kan benytte for å innspill og spørsmål og Taksrud er glad for henvendelsene som er kommet. - Vi får inn veldig mye bra! Alt fra synspunkter på byggtekniske ting til ønske om spesifikke stillinger i det nye sykehuset. Jeg oppfordrer flere til å benytte denne muligheten og lover at de skal få svar. Psykiatrisk avdeling Blakstad • 73 døgnplasser fra 1.10.13 • 1150 innleggelser per år • ca 340 budsjetterte årsverk Psykiatrisk avdeling Lier • 65 døgnplasser fra 1.10.13 • 950 innleggelser per år • ca 305 budsjetterte stillinger Fakta om den nye psykiatriske storavdelingen: • Antall døgnplasser: 132 • Antall ansatte: 650 årsverk, mellom 700 og 800 ansatte • Areal på Blakstad: 6000 kvadratmeter Navnet på den nye avdelingen er ikke bestemt ennå. INNSPILL TIL PROSJEKTET: [email protected] Vestre Viken 7 NORSKOPPLÆRING SPRÅKOPPLÆRING: Flere ulike nasjonaliteter deltar på norskopplæringen i regi av Vestre Viken. Norskopplæring for helsep Det er ikke åpenbart for de av oss som ikke har norsk som morsmål at ”å ha noe på hjerte” ikke betyr at det er noe feil med hjertet ditt. 8 Vestre Viken De siste årene har Vestre Viken rekruttert en del medarbeidere som kommer fra steder i verden hvor man slett ikke har norsk som morsmål. Å lære seg et nytt språk i voksen alder krever hardt arbeid for de fleste av oss. Å forstå alle nyansene, ulike dialekter og hvordan vi prater ”i bilder” er noe av det siste vi lærer oss når vi lærer et nytt språk. Sigrid Sviland Presttun, spesialrådgiver i OU-avdelingen, arbeider blant annet med å tilrettelegge for muntlige kom- munikasjonskurs for helsepersonell. I Drammen og Bærum har om lag 25 medarbeidere, de fleste sykepleiere, deltatt på norskundervisning noen timer hver uke nå i høst. - Mange av de som ikke har norsk som morsmål kan mye skriftlig, og har tatt tester som viser at de både kan lese og skrive. Men å kommunisere med pasienter, pårørende og kollegaer kan være vanskelig i en travel hverdag. Det brukes ord og uttrykk som ikke står Kurs på Ringerike I januar starter det opp kurs på Ringerike med samme innhold som kursene i Bærum og Drammen. Deltakerne som har gått på kurs i høst ønsker seg flere undervisningtimer. Det håper vi å få til, det tar tid å lære seg et nytt språk. I tillegg til disse kursene for helsepersonell er det også norskopplæring for ansatte som jobber med renhold og matservering. Dersom noen ønsker mer informasjon om språkkurs, er det bare å ta kontakt med Sigrid Sviland Presttun i OU-avdelingen. FORNØYD: Scherezade Lastre Gomez har kommet seg til rette i Norge. Presttun. En av de som har deltatt på norskopplæring i Drammen i høst er 25 år gamle Scherezade Lastre Gomez fra Spania. Hun begynte å jobbe på Medisin 3, Medisinsk avdeling ved Drammen sykehus i februar i år. Scherezade bekrefter at noen dialekter er vanskelige å forstå og at det er en del som ikke er så enkelt å lese seg til. - Jeg husker godt den første pasienten min - han var fra Ålesund. Det var veldig vanskelig å forstå hva han sa og kona hans skjønte jeg enda mindre av, smiler Scherezade. Scherezade forklarer at hun har gode kollegaer som har hjulpet henne i de tilfellene hvor det har vært dialekter eller uttrykk som har vært vanskelige å forstå. personell i ordbøker og mange snakker dialekter. Vestre Viken har bestemt seg for å gjøre noe med dette, og nå er man altså godt i gang med en spesialtilpasset norskopplæring for helsepersonell. - Vi har engasjert Folkeuniversitetet til å undervise medarbeiderne våre. Opplæringen tar utgangspunkt i situasjoner som de møter i arbeidshverdagen. Kurset er et ledd for å forbedre kvaliteten på tjenestene våre og pasientsikkerheten ytterligere, sier Lang reise Scherezade hadde jobbet i to år på et privat laboratorie etter at hun var ferdig sykepleier i 2010, men ble arbeidsledig fordi det ikke lenger var kunder nok til å opprettholde bemanningen. Etter å ha vært arbeidsløs og misfornøyd med situasjonen i lengre tid, forsonet hun seg etter hvert med tanken på at hun måtte flytte til et annet land for å få seg jobb. - Jeg søkte etter jobb via Internett og vurderte en stund på om jeg skulle flytte til Storbritannia fordi jeg har noen venner som jobbet der. Men det var så vanskelig å lære seg engelsk, så jeg meldte meg på intensivundervisning i norsk i stedet, forklarer hun. Etter seks måneder, med flere timers studier hver dag både skriftlig og muntlig, fikk Scherezade jobbtilbud både fra Kirkenes og Drammen. - Da jeg så på kartet hvor langt nord Kirkenes var, så var det et ganske enkelt valg, forteller Scherezade. Hun dro fra Malaga til Drammen en kald februardag, og innrømmer at hun synes det var tungt å komme til et nytt land helt alene. - Nordmenn er hyggelige, men det er ikke så lett å få norske venner. Det vanskeligste var å dra fra kjæresten min, men han har heldigvis kommet hit og vi bor sammen nå, smiler hun. Hvordan synes du det går etter å ha jobbet i Norge i snart ett år? - Jeg synes det går ganske bra. Det er fine kollegaer her, og språket går stadig bedre. Jeg ble imidlertid overrasket over at det ikke er så vanlig med latinsk fagterminologi her i landet. Ved rapportskriving snakkes det blant annet om lungebetennelse i stedet for pneumoni, så alle de medisinske faguttrykkene har jeg brukt tid på å lære meg på norsk, sier Scherezade. Når det gjelder norskundervisningen, så føler hun at hun har hatt spesielt nytte av å få gode tips til hvordan man kan formidle triste beskjeder på en skånsom og respektfull måte. - Jeg er veldig fornøyd med norskopplæringen jeg har fått, jeg synes det er så bra, stråler hun. Fornøyd leder Seksjonsleder på Medisin 3, Torhild Wibe, har hatt flere av sine ansatte på norskopplæring. Hun påpeker at seksjonen har hatt god nytte av denne språkopplæringen, og anbefaler andre ledere som har ansatte som trenger norskopplæring om å sende disse på kurs. - Jeg merker at de som har fulgt kurset har blitt mer bevisste på språket, og jobber konkret med en del av det de lærer på kurset. Nyansene som deltagerne lærer seg er av stor betydning, spesielt når det gjelder å ha direkte kontakt med pasienter, pårørende og kollegaer, sier Wibe. Vestre Viken 9 PASIENTSIKKERHET NYE MADRASSER: Bjørg Holmen, seksjonsleder Renhold Drammen, Per Arne Geitle, seksjonsleder eiendomsdrift og kvalitetsrådgiver Hanne Juritzen viser frem de nye madrassene som ankom i slutten av november. Alle madrassene i Vestre V Vestre Viken ligger godt an på de fleste innsatsområdene i pasientsikkerhetsprogrammet “I trygge hender”. 10 Vestre Viken I løpet av de neste årene skal alle madrassene i Vestre Vikens senger skiftes ut. Målet er å redusere antallet trykksår. - Jeg tror det er veldig mye å hente her, for mørketallene er store, sier fagutviklingssykepleier Hjørdis Saastad på Medisinsk sengepost på Ringerike. Sammen med resten av avdelingen har hun satt i gang et større arbeid for å forebygge trykksår. Med systematisk jobbing mot trykksår, har pasienten fått en bedre hverdag. Arbeidet er en del av pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender” som blant annet skal redusere antallet pasientskader. Trykksårscreening Hver pasient som kommer inn på avdelingen får en trykksårscreening. I den screeningen skal de ansatte stille seg tre spørsmål innen fire timer etter at pasienten har kommet inn; Har pasienten trykksår ved innleggelse/overflytting? Har pasienten behov for hjelp til å BEDRE: De nye madrassene i Vestre Viken gir en bedre trykkfordeling for pasienten, noe som gjør dem mer behagelige å ligge på. VIKTIG ARBEID: Sykepleier Hjørdis Saastad på Ringerike sykehus tror madrassutskiftingen vil være til stor hjelp i arbeidet med trykksårforebygging. Viken skal skiftes ut endre stilling eller stol? Og vurderer du det som sannsynlig at pasienten kan få trykksår under innleggelsen. Hvis ja er svaret på et av spørsmålene, er pasienten i risikogruppen for trykksår. - Da må vi sikre nødvendig trykkfordelende utstyr i seng eller stol, observere hud morgen og kveld, sikre stillingsforandring og aktivitet, kartlegge og vurdere ernæringsstatus, involvere pasient og pårørende og informere om risiko ved overflytting, henvisning og utskrivning, sier Saastad. Men Vestre Viken gjør nå mer for å redusere antallet pasienter som får skader under innleggelsen på sykehus. Innen utgangen av 2014 skal en tredjedel av alle madrassene i Vestre Viken skiftes ut, og i løpet av neste år er målet at alle madrassene skal være byttet. I slutten av november kom de første madrassene til sykehusene. Madrassene er trykkfordeÅ investere i lende, noe som skal gjøre det madrasser er langt mer komfortabelt for en liten pasientene å ligge. - Så blir det spennende kostnad. å se hvilken effekt madrassHanne Juritzen ene har på trykksåforebygging, men vi håper selvsagt at madrassene sammen med de andre tiltakene vi skal iverksette vil Vestre Viken 11 PASIENTSIKKERHET AKTIV: Sykepleier Terje Solbakken er en av dem som jobber mye med trykksårforebygging på Drammen sykehus. TRYKKSÅR: Målet med pasientsikkerhetsarbeidet er blant annet å reversere kategori 1-trykksår. forebygge trykksår., sier Hanne Juritzen. Kostbare sår Hun er rådgiver i kvalitetsavdelingen og har hovedansvar for oppfølgingen av pasientsikkerhetsprogrammet ”I trygge hender”. Arbeidet med å forebygge trykksår mener hun har stor positiv gevinst. - Hvert trykksår som utvikler seg koster samfunnet mellom 100.000 og en million kroner for de verste trykksårene. Å investere i nye madrasser har sånn sett en relativt lav kostnad. Vi må heller ikke glemme den store belastningen pasientene får ved at de har smertefulle trykksår, sier hun. Edda Johansen, intensivsykepleier ved Drammen sykehus og høgskolelektor på Institutt for sykepleievitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har ledet et forskningsprosjekt der det er sett på madrassene ved norske sykehus. Resultatet var nedslående. - De eldste madrassene er nærmere ti år gamle, og det er veldig mye. I tillegg er de fleste for lave og laget av ikke-oppdelt skumgummi. De egner seg derfor ikke for risikopasienter eller pasienter med en eller annen grad av immobilitet, og som dermed har risiko for å utvikle trykksår, forteller Edda Johansen til forskning.no. Avlastning er viktig På Drammen sykehus er også mange sykepleiere i aksjon for å forebygge trykksår. Sykepleier Terje Solbakken på ortopedisk sengepost er med i forskningen til Edda Johansen, og følger daglig opp pasientsikkerhetsarbeidet i avdelingen. - Dette er et veldig givende og viktig arbeid, og det er svært viktig at vi har fokus på det. Selv om trykksårforebygging skal være en basic oppgave for helsepersonell er det ikke like lett å 12 Vestre Viken huske på det i en hektisk hverdag, sier Solbakken. På avdelingen hans sjekker de alle pasienter som er i risikogruppen for trykksår, og fører statistikk. Han håper at de nye madrassene som nå fases inn vil føre til lavere tall, enn hva sykehuset har i dag. - Avlastning av punktet der trykksår oppstår er den eneste behandlingen, om de nye madrassene kan sørge for det, så har vi kommet langt, sier han. Litt om hva vi har gjort og gjør i Vestre Viken. Pasientsikkerhetsprogrammet 2014 - 2018 Programmet viderefører arbeidet som ble startet under pasientsikkerhetskampanjen (2011-2013). Programmet har tre, overordnede målsettinger: • Redusere pasientskader. • Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet • Forbedre pasientsikkerhetskul- turen i helsetjenesten. trykksår kan forebygges. Undersøkelser vi har gjennomført viser at grupper av risikopasienter har 15 – 40 prosent forekomst av trykksår. Det er viktig at ansatte ha nok kunnskap om grad 1 trykksår for å kunne kartlegge disse hos pasienter som er innlagt ved sykehusene. Det er laget et e-læringskurs, ny veiledende behandlingsplan, informasjonshefte til pasientene, og ny felles prosedyre. Innsatsområder med tiltak Programmet innfører konkrete forbedringstiltak på utvalgte innsatsområder i alle deler av helsetjenesten. I Vestre Viken har team i seksjoner og sengeposter vært med på å teste tiltak som skal spres til alle aktuelle enheter. Teamene har vært med på å utarbeide nye prosedyrer, sjekklister, og veiledende behandlingsplaner. (Se samlet oversikt i eHåndbok dokID: 63213.) Nye madrasser Det er også viktig med riktig trykkfordelende underlag/utstyr. Vestre Viken er nå i ferd med å bytte ut dårlige standardmadrasser i sykehuset. Forskning viser at gode standardmadrasser med trykkfordelende effekt er gode nok for de aller fleste risikopasienter. I tillegg til å bytte ut madrasser, lages det et system for å leie luftsirkulerende madrasser til pasienter som har behov for ytterligere avlastning. Det vil komme felles rutiner for dette tidlig i 2015. Fokus på trykksår Vi har hatt et stort fokus på forebygging av trykksår i Vestre Viken i 2014. Forskning viser at 95 prosent av Jubileumsfester i Vestre Viken November er jubilantenes måned i Vestre Viken. I alt 166 - 40 og 25 årsjubilanter samt pensjonister har blitt hedret for sin innsats i Vestre Viken, under fire forskjellige arrangementer i foretaket. 40 årsjubilantene fikk et halssmykke i rødt gull med bergkrystall designet av Ole Lyngaard, 25-årsjubilantene fikk overrakt en klokke og pensjonistene mottok en kunstvase fra Hadeland Glassverk i gave som gave og takk for innsatsen av administrerende direktør Nils Fr. Wisløff. RINGERIKE: Anne M. Waagaard sammen med administrerende direktør Nils Fr. Wisløff. - Det er dere som bærer tradisjonene. Det er dere som møter pasientene innenfor alle funksjoner som finnes i spesialisthelsetjenesten - og alle er like viktige, alle trengs for å få hjulene til å gå rundt. Deres erfaring og kunnskap er nødvendig - dere er sykehusets ryggrad. Dere er glad i jobben deres og gjør en ekstra innsats for pasientenes beste, sa administrerende direktør Nils Fr. Wisløff i sin tale til pensjonistene og jubilantene. Jubileumsfestene som arrangeres i Vestre Viken er en årlig tradisjon. De ansatte setter pris på å bli hedret på denne måten. Her i magasinet har vi tatt med bilde av 40-årsjubilantene på Ringerike, Bærum og Drammen. På Kongsberg var det ingen 40-årsjubilanter i år. Bilder av 25-årsjubilantene og av pensjonistene som ble hedret på festene ligger på våre intranettsider, samt facebooksidene til de ulike klinikkene. GAVE: Det var et slikt smykke som ble gitt til alle 40-årsjubilantene i Vestre Viken. BÆRUM: Margaret Larsen, Anne-Lise Gulliksen og Anne Kristine Pettersen. Bakerst: administrerende direktør Nils Fr. Wisløff og viseadm. Marit Lund Hamkoll. DRAMMEN: Bak f.v. Sigrid Strand, Berit Andresen, Sølvi O. Gustavsen og administrerende direktør Nils Fr. Wisløff. Første rad: Berit P Fagerlund, Britt Hiåsen, Anne H Østvand og Marit Antonsen Vestre Viken 13 FACEBOOK: Visste du at Vestre Viken er tilstede på flere sosiale medier? Vi har en felles facebookside for Vestre Viken og en for hvert av de somatiske sykehusene. Her deler vi saker om Vestre Viken samt filmer. Har du tips eller innspill til ting som kan legges ut på våre sider, kan du sende e-post til kommunikasjonsavdelingen på [email protected]. Vi er også tilstede på Twitter under brukernavnet @vestreviken. DOKTORGRAD: Lege Arne Vasli Lund Søraas ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi har tatt doktorgraden. Søraas har studert pasienter med urinveisinfeksjon med resistente tarmbakterier av typen ESBL og funnet at slike infeksjoner er hyppigere etter reise til land som Egypt, Thailand og India. Gjennom prosjektet har han i tillegg påvist at ESBL kan behandles effektivt med en type antibiotika som ofte brukes ved urinveisinfeksjon i Norge (mecillinam). Effektive for en bedre hverdag Flere avdelinger på Drammen sykehus har startet med daglige pulsmøter. Det er et kort møte der de går gjennom arbeidsfordeling, pasientsikkerhet og trivselsbidrag. Kirurgen 1, er en av disse avdelingene, og kan vise til store resultater. De hadde utfordringer med lunsjavvikling og for dårlig resursfordeling. Pulsmøtet holdes kl. 07:30, 13:30 og 19:30. Møtet er effektivt, maksimum 5 minutter, og ingen får lov å sitte. På en tavle på pauserommet er det skrevet opp fire team. Hvert team har spesifikke rutiner/oppgaver og hver dag blir det skrevet opp hvem som har ansvar for utførelsen. Det står også hvilket tidspunkt hvert team skal gå til lunsj. Etter at de startet med pulsmøter har det blitt mer oversiktlig på avdelingen. Kl 13:30 strømmer de ansatte til personalrommet. - Har alle spist lunsj, spør fagutviklingssykepleier Lindy Anneth Midtskogen. I dag er det hun som leder pulsmøtet på pauserommet på Kirurgen 1. Man hører et rungende ”JA” fra de ansatte. - Er oppgavene på 1A utført og hvordan er det ellers på teamet, fortsetter hun, hvorpå en av de ansatte kjapt svare, - Vi klarer oss, men trenger hjelp fra kl 14:00, da en kollega slutter tidlig. - Jeg har tid til å hjelpe, sier en annen ansatt. Navnet hennes blir skrevet opp på tavlen. Fokus på pasientsikkerhet De har også pasientsikkerhet med på tavlen. For en stund siden hadde de fokus på klokker og ringer. På hvert morgenmøte måtte alle vise hender og 14 Vestre Viken PULSMØTE: Fagutviklingssykepleier Lindy Anetth Midtskogen leder av og til pulsmøtet. De ansatte svarer kjapt på det effektive møtet. armer. Det resulterte i en langt større bevissthet rundt smykkeforbudet, og kontroller viser at reglene etterleves bedre enn tidligere. Ingen på avdelingen har på seg klokker eller ringer lenger. Dermed kunne fokuset på hygiene erstattes med et nytt område. I dag telles det dager mellom hver gang en pasient faller, får trykksår eller sårinfeksjon. Dette fokuset gjør at man er mye mer frempå med forebyggende tiltak, samt rask intervensjon om det allerede har skjedd. Ansatte hjelper hverandre - Pulsmøtene har endret arbeidsbelastningen i avdelingen. Dette har resultert i at alle får en halvtimes lunsjpause og man har redusert overtidsbruken. Jeg føler at de ansatte hjelper hverandre i en hektisk hverdag. Hvis en av pleierne ikke blir ferdig med oppgavene sine, får han eller hun hjelp av en kollega. Det koordinerer vi på pulsmøtet”, sier avdelingssykepleier Gunn Kjersti Westerlund. FORNØYD: Avdelingssykepleier Gunn Kjersti Westerlund er fornøyd med resultatene etter at avdelingen innførte pulsmøter. Nytt fra Velferdsforeningen Høstens store aktivitetskonkurranse i Vestre Viken Over 600 ansatte har denne høsten deltatt i aktivitetskonkurransen i regi av dytt.no, målet var å klare et daglig aktivitetsnivå på 10 000 skritt. Vi konkurrerte i lag og hver deltaker fikk en personlig nettside på dytt.no for regsitrering av aktivitet m.m. Sammen «gikk» vi en virtuell rute innom noen av feriestedene til Velferdsforeningen fra Arguineguin på Kanariøyene til Skarsnuten i Hemsedal! Over seks ganger rundt jorden Litt statistikk fra konkurransen: Sammen gikk vi 332 210 983 skritt, noe som tilsvarer 250 218 km og 6,24 ganger rundt jorden. 70 % av dere svarte at konkurransen var med på å øke aktivitetsnivået og 72 % svarte at konkurransen har motivert dere til å bli mer aktiv fremover! Aktivitetskonkurransen fikk Rita igang på en enkel og engasjerende måte! - En aktivitetskonkurranse med Dytt fikk meg i gang på en enkel måte som virkelig engasjerte meg, forteller Rita Stenseth fra laget Stairway to Seven ved Drammen sykehus. Samler skritt ved å gå på tur - Jeg går, går og går. Jeg tilpasset målene til meg fremfor å tilpasse meg til målene. Den viktigste turen er den det ble noe av. Jeg har også alliert meg med min søster og en venninne av meg. Vi har en facebookgruppe og trener sammen hver for oss via Facebook. Vi videoblogger litt og ler av og med hverandre når vi blogger fra turene våre, forteller hun. - Det at jeg daglig legger inn skritt på dytt.no gjør at jeg ser fremgangen min. Skrittsnittet øker. Jeg startet med et mål om å ha et skrittsnitt på 5000 – og nå har jeg et skrittsnitt på 11 200. Det meste går når man tar tiden til hjelp. Det skjer jo ikke over natten, sier hun. Les hele intervjuet med Rita på blogg.dytt.no Ny konkurranse neste år Mange vinnere av flotte premier trekkes blant alle som holder skrittsnittet på 10.000. Underveis i konkurransen har det vært ukentlige trekninger av lag, alle på laget vant gavekort fra G-sport. Ved målgang den 31. oktober ble det også trukket to vinnere av reisegavekort fra Bennett Ferie. Ny aktivitetskonkurranse starter etter påsken til neste år! Deltakelsen er gratis for alle medlemmer av Velferdsforeningen. Skikurs og skihistorie på Eiksetra, Lier Hafjell-leilighet midt i bakken I februar får du skimessig både ”pose og sekk” på Eiksetra: • Skikurs tirsdag 10 febr 2015. Teknikk-kurs i klassisk langrenn for mosjonister. Velferdsforeningens nye leilighet på Hafjell har det meste av hva du trenger for et vellykket opphold: • Norges beste familieområde i Mosetertoppen • Skihistorie onsdag 11 febr 2015. Foredrag av Thor Gotaas: “Femmila-et muntert blikk på norsk skihistorie” • Heftige alpine utfordringer i OLbakkene Begge arrangementene annonseres på intranettet før jul. • klasse Parkanlegg av internasjonal • Nypreppede løyper i verdens beste langrennsområde ENGASJERT: Rita Stenseth ble engasjert av en konkurranse som Duytt. Ny revy til våren Revygruppa som lager sykehusrevyen har øvd til neste års sykehusrevy i flere måneder. -Har øvd et par ganger i måneden siden august, og fra januar blir det to øvinger hver uke. Da får vi også med koreograf og kapellmester for å hjelpe oss med det musikalske, som det blir mye av, sier revysjef, Ina Styrmoe Moen. Nytt sykehus Hun lover mye latter, sang og dans. Hun forteller at de har svært mye tekst som skal innøves, og videreutvikles. - Vi har mange aktuelle saker å spøke med. Mange ting vi opplever i hverdagen på sykehuset, men også større prosesser i Vestre Viken. Som for eksempel nytt sykehus – det tror jeg faktisk vi har hatt i hver eneste revy, sier Moen. Etterlyser hjelpere Sykehusrevyen 2015 blir den sjette i rekken. Premieren er på Drammens Teater tirsdag 21. april. Totalt skal det spilles åtte forestillinger den uka. - Vi er veldig spente, men har en følelse av at det kommer til å bli bra. Vi bruker det fineste teateret i Norge, og følelsen av å stå på den scenen er meget spesiell. For at alt skal klaffe under revyen, er gruppa avhengige av gode hjelpere. Moen ber alle som kan tenke seg om å bidra om å kontakte henne. • Flott og moderne leilighet midt i bakken med sengetøy og sluttrengjøring inkludert. Vestre Viken 15 INTERVJUET FAGDIREKTØR: På fritiden er Halfdan Aass glad i tur, sang og lek med barnebarn. Det beste for pasienten Halfdan Aass er fagdirektør i Vestre Viken, og mannen som ofte er foretakets ansikt utad. - Hvordan ser en god arbeidsdag ut - Nei, det er det ikke. Det alfor deg? ler meste av pasientbehandlingen går - Det er en dag med blandjo bra med fornøyde pasienter, og vi ing av møter hvor vi kan diskutere oss har ansatte som gjør en god jobb. Men fram til hvordan vi best går videre i ulike så må vi jo til tider erkjenne at det saker og noe tid til å skjer uønskede hendelsvare på henvendelser. Jeg blir lei meg når Navn: Halfdan Aass ser og annet som skal pasienter utsettes for Alder: 63 år gjøres. Det gjelder alt alvorlige hendelser som Stilling: Fagdirektør fra mindre enkeltsaker vi tenker at kunne vært til større grep. Det unngått. Det kan være er særlig bra når jeg utfordrende å fronte det opplever at vi får til utad på en god måte, godt samarbeid mellom ulike deler av men jeg tenker at det da er viktig å organisasjonen. være åpen og oppriktig, og samtidig være tydelig på at vi må lære av det - Hva gjør deg engasjert i jobben? som har skjedd. - Det jeg hele tiden er opptatt av, er hvordan vi kan gi pasientene våre - Hva driver du med når du ikke er best mulig behandling. Jeg har drevet på jobb? med direkte pasientbehandling i mange - Jeg er glad i å ta en tur på år, og stortrivdes med det. Når jeg så skauen eller i fjellet, både å ta beina fatt valgte å gå inn i lederfunksjoner, er det på sommeren eller ski om vinteren. Litt med samme perspektiv, nemlig å bidra båtliv om sommeren har det også blitt til at møtet mellom behandler og pasient de siste årene. Så synger jeg litt i kor, skal bli best mulig. Vi skal hele tiden og leser når jeg har tid til det. Endelig stille spørsmålet: Bidrar det vi nå gjør til blir det nå en del tid sammen med god pasientbehandling. barnebarn, og det er stor stas. Du er ansiktet utad i Vestre Viken når det er medisinfaglige spørsmål – er det en belastning? I så fall hvorfor/hvorfor ikke? 16 Vestre Viken - Hva er det folk ikke vet om deg? - Nei, det vet jeg neimen ikke hva skulle være, jeg er nok nokså kjedelig, sånn. Tildeling av forskningsmidler 24. november tildelte Forskningsutvalget i Vestre Viken interne forskningsmidler for 2015. Det kom inn totalt 48 søknader med en total søknadssum på ca kr 29 mill. Søknadene ble vurdert av en ekstern sakkyndig komité bestående av tre professorer, to i medisin og en i helsevitenskap. Tilsammen 20 søknader fikk tildeling, herav 13 søknader fikk full tildeling, og 7 søknader som fikk redusert tildeling da det ikke var nok midler til fordeling. Blant dem som er tildelt forskningsmidler er Øystein Lappegards “Akuttinnleggelser ved Hallingdal sjukestugu” (Ringerike sykehus), Teija Ankes “Mødre med bipolar lidelse og sepdbarn - tidlig samspill” (Psykisk helse og rus) og Tore Tveitan Borgens “Behandlingsprogram for forebygging av nye benbrudd” (Drammen sykehus). Hele listen over tildelte midler ligger på Vestre Vikens intranett.