Styrets ansvar
for etikk og god virksomhetsstyring
BDO AS v/Erling Grimstad
Styredagen, Molde 6.2.2014
Styrets rolle og oppgaver
http://www.youtube.com/watch?v=s85-TBquOI&feature=youtu.be
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/
aktuelt/nyheter/2013/i-dag-er-fnsantikorrupsjonsdag-.html?id=747601
Rolleforståelse
Eiernes innflytelse er ofte
begrenset;
Årlige møte i generalforsamling
Valg av styre
Vedtektenes formålsparagraf
Revisors kontrollrapport
Styret har det formelle
ansvaret
Organisering av virksomheten – herunder
sørge for at selskapet har en strategi
Forvaltning av verdiene
Ansette daglig leder og nøkkelpersonell
Daglig leder skal drive selskapet
I den strategiske retning styret har vedtatt
Innenfor de fullmakter styret har vedtatt
Rapportere til styret
INTERNKONTROLL
CORPORATE
GOVERNANCE
SELSKAPSLEDELSE
COMPLIANCE
RISIKOSTYRING
EIERSTYRING
Strategi og
målsettinger
Risikostyring
Samfunnsansvar
Medi
um
Low
High
3
2
H
i
g
h
8
10
19
7
22
18
21
17
1
20
23
6
M
e
d
9
5
14
12
4
15
13
24
Evaluering og
kvalitetssikring
Incentivsystem
L
o
w
25
16
11
Organisering,
roller og ansvar
Styrets ansvar for god
virksomhetsstyring
Måleparameter
Løpende
målesystem
Ledelsesrapportering
Fullmaktshierarki
Ansvarsfordeling mellom generalforsamling, styret og daglig leder
Arbeidsoppgaver – roller og ansvar
Generalforsamling
Vedtekter og målsetting for selskapets drift
X
Forretningsidé
X
Valg - og avsettelse av styremedlemmer
X
Styret
Daglig leder
Strategiplan
X
Fastsetting av risikonivåene innenfor de enkelte aktivitetsområdene, og
fastsetting av selskapets totale risikonivå
X
Handlingsplaner for selskapet
X
Godkjennelse av selskapets budsjett
X
Utarbeidelse av budsjett for selskapet
X
Iverksettelse av strategiplan og strategiske beslutninger
X
Gjennomføring av handlingsplaner gitt av styret
X
Rapportering – herunder periodisk avviksrapportering av iverksatte
handlingsplaner
X
X
Behandling av selskapets årsoppgjør og utarbeidelse av styrets beretning
Behandling
og godkjenning av selskapets årsoppgjør, fastsettelse av
7
godtgjørelse samt valg av revisor, og godkjennelse av honorar til revisor
X
Økonomisk kriminalitet
- risikobildet
Risikobildet
Ulike former for økonomisk kriminalitet i virksomheter
1. Handlinger som begås av
ansatte i egen vinning eller
som skader arbeidsgiver
2. Selskapskriminalitet – som
begås av virksomheten
3. Misbruk av støtteordninger
og subsidiebedrageri
4. Konkurskriminalitet
Risikobildet og konsekvenser
• Direkte økonomisk tap
• Omdømmetap
• Styreansvar
• Erstatningsansvar
• Granskingskostnader
• Foretaksstraff
• Straff for enkeltpersoner
• Utestengelse fra
anbudskonkurranser mv.
Styrets ”verktøy” for å sikre
god virksomhetsstyring
Viktige elementer for å forebygge økonomisk
kriminalitet
Prinsipper,
organisering og
rutiner
”Tone at the
top”
Etisk regelverk
Code of Conduct
Risikovurdering
Bred og dyp
involvering
Nye vurderinger
ved endringer
Kontrollaktiviteter
Utgangspunkt i
risiko
Bakgrunnssjekk
av tredjeparter
Dualkontroll og
tilgangskontroll
Varslingsordning
Varsling etter
aml. krav
Varsling fra
tredjeparter
Saksbehandlingsregler
Opplæring og
bevisstgjøring
Risikobasert
tilnærming
Opplæringsprogram
Dilemmatrening
Kunnskapsdeling
Kontinuerlig
overvåking og
forbedring av tiltak
Regelmessig
evaluering
Forbedringstiltak
ved behov
Læring ved
hendelser
Rapportering til
ledelse og styre
Prinsipper og
rutiner
Mislighetsrevisjon
Hvordan møter ditt selskap
utfordringene?
Styrearbeid sett med nye briller:
samarbejdspartner
Verdiskapende styrer og verdikjedetenkning i
styrearbeidet
• Morten Huse
– Reinhard-Mohn-Chair of Management and
Governance, University of Witten/Herdecke
– Professor Institutt for Kommunikasjon, Kultur
og Språk, Handelshøyskolen BI
Hvilke briller bruker du for å forstå
styrearbeid?
Morten Huse
Vanlige/Dagens briller
samarbejdspartner
• Agentteori – Bibelen i
corporate governance
debatten
– Opportunisme
(mennesket er en synder)
– Ufullstendig informasjon
(ut av paradis)
samarbejdspartner
Hva er CG? Hva er et styre? Hva gjør et styre?
MRTEN HUSE
Hva skal til for at et styre skaper
verdier?
samarbejdspartner
• Verdier
– for hvem?
– varige og
bærekraftige?
• Verdier og verdikjede
– Fra jakten på styrets
oppgaver
– Til jakten på
verdiskapende styrer
07/02/2014
20
samarbejdspartner
samarbejdspartner
CG koder og Sarbanes Oxley
Loven om kjønnsbalanse
Uavhengighet
Kompetanse
Beslutningsorientering
Prosessorientering
Verdifordeling
Verdiskaping
Kontroll
Innovasjon
Finanslitteraturen
Strategilitteraturen
Aksjonær- og børsidentifisering
Bedriftsidentifisering
Kortsiktig
Langsiktig
Verdiskapende styrekultur?
Beslutningsorientert
Prosessorientert
Vedta
Utvikle og samarbeide
Egenskaper
Uavhengighet
Kritiske holdninger, kreativitet,
samhørighet, åpenhet,
engasjement
Tidsbruk av
styremedlemmer
Lite
Raske og korte møter,
Mye
Grundige og lange møter
Styresammensetning
Homogent
Heterogent
Styre-ledelse relasjoner
Distanse, mistillit, onde sirkler
Nærhet, tillit, gode sirkler
Resultater
Forhåndsbestemt og kortsiktig
Åpent og langsiktig
samarbejdspartner
Viktige opgaver
MORTEN HUSE
samarbejdspartner
Skaper styrer verdier?
Vanlig styreatferd
Entreprenøriell atferd










Risiko aversjon
Kontroll
Finansfokusert
Unngår problemer
Top-down tilnærming
• Beslutningsorientert
• Hierarkidrevet
 Kortsiktig verdifordeling
Risikovillig
Innovasjon
Kunnskapsfokusert
Ser muligheter
Bottom-up tilnærming
• Prosess-orientert
• Open source og bruker-drevet
 Langsiktig verdiskaping
Hva er et styre?
Verdiskaping/Formål
Oppgaver/Oppgaver
samarbejdspartner
Styremedlemmer
Styret som team: Bruk av kompetanse
Styreleder
Styrestrukturer og styreutviklende tiltak
samarbejdspartner
Porter’s verdikjede
07/02/2014
[email protected]
26
Verdikjedetankegang
Inngående
logistikk
samarbejdspartner
Bidrag i
verdikjeden
MORTEN HUSE
Produksjon
og drift
Innovasjon og
utvikling
Ressursallokering
Risikostyring
og implement
Utgående
logistikk
samarbejdspartner
Ulike oppgaver: Hva bidrar til verdiskaping?
Fokus
Eksternt perspektiv
Internt Perspektiv
Fortid/Eksternt
Resultatkontroll
Lobby, nettverk, legitimering
Nåtid /Internt
Internkontroll, kompensasjon
Rådgivning til leder, styret og
bedrift, støtte og mentor
Framtid/Beslutnings
Godkjenne beslutninger
Strategiutvikling og samarbeid
MORTEN HUSE
Verdiskapende styreoppgaver
Bidrag i
verdikjeden
Produksjon
og drift
Legitimering,
nettverk og
påvirkning
Rådgivning og
støtte
samarbejdspartner
Styreoppgaver
Inngående
logistikk
MORTEN HUSE
Innovasjon
og utvikling
Strategisk
ledelse og
samarbeid
Ressursallokering
Risikostyring
og
implement
Utgående
logistikk
Strategisk
kontroll og
beslutninger
Intern kontroll
og kompensasjon
Resultat-, CSRkontroll og
forankring
Verdiskapende kompetanse?
Bidrag i
verdikjeden
Styrets
oppgaver
Produksjon
og drift
Legitimering,
nettverk og
påvirkning
Rådgivning og
støtte
Sosial og
relasjonell
kapital
Funksjonell og
generell
kompetanse
samarbejdspartner
Styremedlemmer
Inngående
logistikk
MORTEN HUSE
Innovasjon
og utvikling
Ressursallokering
Risikostyring
og
implement
Utgående
logistikk
Strategisk
ledelse og
samarbeid
Strategisk
kontroll og
beslutninger
Intern kontroll
og kompensasjon
Resultat-, CSRkontroll og
forankring
Deltakere,
mangfold
Beslutningstaker og
analytiker
Evaluator og
kontrollør
Styreerfaring
Integritet
Forhandler og
advokat
Verdiskapende styrekultur
Inngående
logistikk
Produksjon
og drift
Legitimering,
nettverk og
påvirkning
Rådgivning og
støtte
Strategisk
ledelse og
samarbeid
Strategisk
kontroll og
beslutninger
Intern kontroll
og kompensasjon
Resultat-,
CSR-kontroll
og
forankring
Styremedlemmer
Sosial og
relasjonell
kapital
Funksjonell og
generell
kompetanse
Deltakere,
mangfold
Beslutningstaker og
analytiker
Evaluator og
kontrollør
Styreerfaring
Integritet
Forhandler
og advokat
Styrekultur
Forberedelser
og
engasjement
Åpenhet og
generøsitet
Forbredelser,
engasjement
Forberedelser
Ulike
oppfatninger
Samhørighet
Kreativitet
Beslutningsorientering
Kritiske
holdninger
Forberedelser
Ulike
oppfatninger
Selvstendighet
Bidrag i
verdikjeden
samarbejdspartner
Styrets
oppgaver
MORTEN HUSE
Innovasjon og
utvikling
Ressursallokering
Risikostyring
og implement
Utgående
logistikk
Verdiskapende styreledelse?
Bidrag i
verdikjeden
Styrets
oppgaver
samarbejdspartner
Styremedlemmer
Styrekultur
Styreleder
Styrestrukturer
Inngående
logistikk
Produksjon
og drift
Innovasjon og
utvikling
Legitimering,
nettverk og
påvirkning
Rådgivning og
støtte
Strategisk
ledelse og
samarbeid
Sosial og
relasjonell
kapital
Funksjonell og
generell
kompetanse
Forberedelser
og engasjement
Ressursallokering
Risikostyring
og implement
Utgående
logistikk
Strategisk
kontroll og
beslutninger
Intern kontroll
og kompensasjon
Resultat-, CSRkontroll og
forankring
Deltakere,
mangfold
Beslutningstaker og
analytiker
Evaluator og
kontrollør
Styreerfaring
Integritet
Forhandler og
advokat
Åpenhet og
generøsitet
Forbredelser og
engasjement
Forberedelser
Ulike
oppfatninger
Samhørighet
Kreativitet
Beslutniingsorientert
Kritiske
holdninger
Forberedelser
Ulike
synspunkter
Selvstendighet
Frontfigur
Støttespiller og
mentor
Strateg
Ordfører
Rekr.
evaluering
Introdusjon og
opplæring
Leder og
motivator
Introduksjon
”Away.days”
Utv. evaluering
Introduklsjon
og oplæring
Regler og
strukturer
Arbeidsbeskriv.
Komiteer
Alenemøter
Megler og
moderator
Etikk og
interessentdok
Rapp.
evaluering
Verdiskapende styreledelse?
Bidrag i
verdikjeden
Styrets
oppgaver
samarbejdspartner
Styremedlemmer
Styrekultur
Styreleder
Styrestrukturer
Inngående
logistikk
Produksjon
og drift
Innovasjon og
utvikling
Legitimering,
nettverk og
påvirkning
Rådgivning og
støtte
Strategisk
ledelse og
samarbeid
Sosial og
relasjonell
kapital
Funksjonell og
generell
kompetanse
Forberedelser
og engasjement
Ressursallokering
Risikostyring og
implement
Utgående
logistikk
Strategisk
kontroll og
beslutninger
Intern kontroll og
kompen-sasjon
Resultat-, CSRkontroll og
forankring
Deltakere,
mangfold
Beslutningstaker og
analytiker
Evaluator og
kontrollør
Styreerfaring
Integritet
Forhandler og
advokat
Åpenhet og
generøsitet
Forbredelser og
engasjement
Forberedelser
Ulike
oppfatninger
Samhørighet
Kreativitet
Beslutniingsorientert
Kritiske
holdninger
Forberedelser
Ulike synspunkter
Selvstendighet
Frontfigur
Støttespiller og
mentor
Strategi
Ordfører
Rekr.
evaluering
Introdusjon og
opplæring
Leder og
motivator
Introduksjon
”Away.days”
Utv. evaluering
Introduklsjon
og oplæring
Regler og
strukturer
Arbeidsbeskriv.
Komiteer
Alenemøter
Megler og
moderator
Etikk og
interessentdok
Rapp.
evaluering
samarbejdspartner
Nye briller og nytt språk
samarbejdspartner
07/02/2014
www.boardsandwine.net
[email protected]
Lykke til med spennende og verdiskapende styrearbeid
35
Endringer med ny regjering
Molde, 6. februar 2014
Stortingsrepresentant Helge Orten
Utfordringer - nasjonalt
• Produktivitetsutviklingen < reallønnsveksten
• Høy kapasitetsutnyttelse og lav ledighet, men tiltakende
todeling i økonomien
• Høy yrkesdeltakelse, men den gjennomsnittlige arbeidstiden
er lav
• Høy andel som står utenfor arbeidsmarkedet
• Eldrebølgen – ressurs eller kostnad?
Utfordringer - regionalt
Utfordringer - regionalt
• Kampen om de flinke hodene og hendene!
• Er vi attraktive nok i konkurransen med andre norske (og
internasjonale) vekstområder?
• Fremtiden er global!
• Kampen om arbeidskraften er global!
• Vi kan ikke være gode på alt, men vi kan være veldig gode på
noe!
Ny regjering – 8 satsingsområder
•
•
•
•
•
•
•
•
Regjeringen vil bygge landet
Konkurransekraft for norske arbeidsplasser
Kunnskap gir muligheter for alle
En enklere hverdag for folk flest
Trygghet i hverdagen og styrket beredskap
Et velferdsløft for syke og eldre
Et sterkere sosialt sikkerhetsnett
Levende lokaldemokrati
Forsvarlig økonomisk politikk
• Generasjonsperspektiv
• Handlingsrommet
• Tilpasse offentlig pengebruk til situasjonen i økonomien – det
handler også om prioriteringer
• Handler ikke bare om mengden av penger, men også hvordan
de brukes
• Handlingsregelen – vri bruken av oljepenger i retning av
investeringer i utdanning, forskning og infrastruktur, samt
vekstfremmende skattelettelser
Vekstfremmende skattelettelser
• Fjernet arveavgiften fra 2014!
• Trappe ned formuesskatten ved å heve bunnfradraget og
senke satsen
• Skattesatsen for alminnelig inntekt er redusert for både
personer og bedrifter
• Vurdere avskrivningssatsene
Forenkling
• Redusere næringslivets kostnader pga myndighetspålagte rapporteringskrav
med 25 prosent.
• Forenklet regelverk for små- og mellomstore bedrifter.
• Innføre et uavhengig regelråd etter modell av tilsvarende organ i Sverige.
• Videreutvikle Altinn og ha som prinsipp at næringslivet bare skal behøve
å rapportere samme informasjon én gang til det offentlige.
• Gjøre flere offentlige tjenester tilgjengelige på
nett, slik at de kan brukes uavhengig av åpningstider.
• Forenkle tollbehandlingen.
• Forenkle loven om offentlige anskaffelser for å
gjøre det enklere for mindre, innovative aktører
å legge inn anbud.
• Innføre nøytral merverdiavgift i staten og
helseforetakene, slik at flere private
tjenestetilbydere kan bidra til å løse fellesskapets
oppgaver.
Kunnskap og utdanning
•
•
•
•
•
•
Lærersatsing
Fokus på basisfagene
Yrkesfagløft
Bedre finansieringen av høyere utdanning
Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og realfag
Økt satsing på forskning
Forskning og innovasjon
• Trappe opp bevilgningene til næringsrettet forskning, blant
annet gjennom å styrke Skattefunn og Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA).
• Gjennomgå virkemiddelapparatet for innovasjon og
videreutvikle virkemidlene med høyest innovasjonseffekt.
• Styrke IFU/OFU-ordningen.
• Bruke næringsklynger som drivkraft for innovasjon, spesielt
ved å satse på Norwegian Centres of Expertise (NCEprogrammet) og starte opp Global Centres of Expertise.
• Forbedre tilgangen til statlig pollen- og såkornkapital.
Infrastruktur
•
•
•
•
•
•
•
Økt satsing og nye løsninger
Veiselskap
OPS
Infrastrukturfond
Vedlikeholdsetterslepet
Trafikksikkerhet
Ulike utfordringer krever
ulike løsninger
Arbeidsmarkedet
•
•
•
•
Det skal lønne seg å jobbe!
Trygt og fleksibelt arbeidsmarked
Hovedregel: fast ansettelse
Myke opp arbeidsmiljøloven, blant annet når det gjelder
gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative
turnusordninger og uttak av overtid.
• Midlertidige ansettelser
• Legge til rette for at alle kan få utnyttet sin arbeidsevne.
• Samordne statlige etater for å forenkle prosessene med
arbeidsinnvandring (servicekontor)
Kommunereform
•
•
•
•
•
•
•
Maktspredning
Økt lokalt selvstyre
Flere oppgaver skal løses der folk bor
Robuste fagmiljø
Samordning av statlige innsigelsesorgan
Fylkesmannens rolle begrenses
Regional tenking og planlegging
Budsjettet for 2014
Styrket konkurransekraft:
- Mer til vei og bane
- Mer til forskning og
utdanning
- Vekstfremmende
skattelettelser
Takk for oppmerksomheten!
BDO Midt-Norge
Arv og generasjonsskifte
Molde 6. februar 2014
Presentasjon av foredragsholder
Ståle Lorås er:
• Statsautorisert revisor
• Partner
• Bakgrunn fra Skatteetaten (11 år)
• Jobbet som revisor i over 12 år
• Hovedfokus rådgivning og kurs
• Holder kurs for kunder i Midt-Norge, flere kontorer i
kjeden, Skattebetalerforeningen osv.
Arv og generasjonsskifte 2014
52
Skatt og avgift
• Lokal ekspertise
• Tore Hoem, Ståle Lorås, Roger Haukø, Erling Bye og Per Terje
Ingdal
• Nasjonal ekspertise
• 22 personer primært med advokatbakgrunn og erfaring fra
skatteetaten
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 53
SKATT OG AVGIFT
Tjenesteområder
Skatt & avgift
Prosedyre
Vi dekker alle viktige områder mht skatt og mva;
•
Bedriftsbeskatning
•
Arv og generasjonsskifte
•
Selskapsbeskatning
•
Personskatt
•
Oppkjøp av omorganisering
•
Internprising
•
Merverdiavgift
Selskapsrett
•
Vi prosederer saker for domsstolene på en rekke områder som
for eksempel innen alminnelig kontraktsrett, fast eiendom,
skatt, selskapsrett mv.
Transaksjonsstøtte
•
Aksjeselskapsrett
•
Due diligence, skatt
•
Allmennaksjeselskaper
•
Vendor due diligence, skatt
•
ANS, KS, DA mv
•
Salgsbistand
•
Samvirkeloven
•
Børsnoteringer
•
Stiftelser mv
•
Skattestrukturering av transaksjoner
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 55
INNLEDNING
Aktuelle spørsmål
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hvorfor generasjonsskifte?
Hvem er best egnet til å overta?
Hvor mange i neste generasjon bør overta?
Tvangstrøye for neste generasjon, eller ønskesituasjon?
Hva er riktig tidspunkt for gjennomføring av generasjonsskifte for
overdrager?
Hva er riktig tidspunkt for arving(er)/mottaker(e)?
Er noe av verdien i virksomheten i realiteten personavhengig goodwill
hos senior?
Hvordan bevare familiefreden?
Bør ekstern bistand/rådgivning innhentes?
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 56
Generasjonsskifte
De store etterkrigskullene nærmer seg pensjonsalder. En stor andel av
dagens bedriftseiere er i denne gruppen
Familiebedrifter utgjør 2/3 av norske bedrifter, og står for rundt 350
milliarder kroner av den nasjonale verdiskapningen
Om lag 120 000 småbedrifter skal skifte eier de neste 20 årene. Mange av
disse bør absolutt vurdere skattemessige effekter før de finner metode
for gjennomføring av generasjonsskifte. Det hjelper litt at arveavgiften
forsvinner, men den erstattes for mange av en ikke ubetydelig
skatteskjerpelse.
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 57
Generasjonsskifte
Generasjonsskifte gir gode planleggingsmuligheter. Ingen
patentløsning, ofte behov for skreddersøm i større boer.
Unngå uforutsigbarhet og uryddige prosesser!
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 58
Hvorfor søke bistand ved arv/generasjonsskifte?
Erfaringen viser at det å planlegge økonomiske forhold samt
gjennomføre et generasjonsskifte er en prosess som innebærer
mangeartede og vanskelige problemstillinger, ikke minst på det
menneskelige plan.
Som rådgiver og som samtalepartner for virksomheter /
privatpersoner vil advokaten og revisoren bidra til å få klarlagt de
ulike alternativene samt den praktiske gjennomføringen.
59
Dette innebærer blant annet å:
•
•
•
•
kartlegge status for giver/arvelater
kartlegge status for mottakere/arvinger
kartlegge status for overdragelse av virksomhet
vise de skatte- og avgiftsmessige konsekvenser av de ulike
alternativer
• gi anbefalinger på valg av alternativer
• gi anbefalinger på tidspunkt for gjennomføring
• bistå i den praktiske gjennomføringen
60
60
Viktig å ta stilling til hvordan generasjonsskiftet
bør gjennomføres uten hensyn til skatt og avgift:

Bør familien fortsette som eiere?

Tvangstrøye for neste generasjon, eller en ønskesituasjon?

Er barn (a) skikket til å lede bedriften?

Fordelingen mellom barn (a)

Hva er riktig tidspunkt for gjennomføring av et generasjonsskifte

Hvordan bevare familiefreden?

Ofte er det nødvendig med en modningsprosess for giver for å treffe
beslutningene
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 61
Generelle fordeler ved gjennomføring
mens man lever

Uhindret av arveregler/pliktdelsregler

Muligheter for å planlegge og kontrollere prosessen
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 62
62
INNLEDNING
Metode/fremgangsmåte
Faktumanalyse
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 63
Regelanalyse
Plan
Tilpasning
Gjennom
føring
FAKTUMANALYSE
Hvordan fordeler formuen seg?
Senior

9%
11 %
20 %
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 64
60 %
AS
Bolig/hytte
Næringsaktiva
Annet
Hvilke regler får betydning?
• Arveregler
• Skatteregler
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 65
Arvereglene
Vi har følgende regler for hvem som arver:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Arv på grunnlag av slektskap
Arv på grunnlag av ekteskap
Arv på grunnlag av samboerskap
Arv på grunnlag av testament
Uskifte
Statens arverett
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 66
Arvereglene
1. Arv på grunnlag av slektskap
Arvetavlen er inndelt i 3 arveklasser:
• 1 arveklasse:
Livsarvinger (barn, barnebarn, osv)
• 2 arveklasse:
Far og mor, evt livsarvinger etter far/mor
hvis disse er død
• 3 arveklasse:
Besteforeldre, evt livsarvinger etter
besteforeldre hvis disse er død, men
ikke lengre enn avdødes kusine/fetter
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 67
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 68
2. Arv på grunnlag av ekteskap
Gjenlevende ektefelle er også arving og hvis avdøde etterlater seg
arvinger i:
• 1 arveklasse arver gjenlevende ektefelle ¼ part eller 4 x
grunnbeløpet
• 2 arveklasse arver gjenlevende ektefelle ½ part eller 6 x
grunnbeløpet
• 3 arveklasse er gjenlevende ektefelle enearving
Merk imidlertid at:
• Arveretten går tapt ved separasjon
• Ektefellens arv går foran barns arverett
14
Arv og generasjonsskifte 2014
3. Arv på grunn av samboerskap
Nye regler fra 01.07.2009
Nytt kapittel i arveloven
Sikrer at lengstlevende samboer får en begrenset arverett etter avdøde 4
x G (i dag kr. 316.864).
Gjelder bare for samboere som har, har hatt eller venter felles barn
Arveretten går foran pliktdelsarven
Fremdeles nødvendig med testamente for å disponere over
den frie tredjedel
15
Arv og generasjonsskifte 2014
3. Arv på grunn av samboerskap
Sikrer at lengstlevende får en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo
Gjelder kun felles bolig, bil og fritidsbolig (med innbo) som
samboerne har brukt i fellesskap
Kan gi utvidet rett til å sitte i uskiftet bo, men dette må gjøres
i testaments former
16
Arv og generasjonsskifte 2014
4. Arv på grunnlag av testament
Testamentsinstituttet gir den potensielle arvelater i utgangspunktet
rådighet til selv å bestemme hvem som skal arve.
Men, det er visse begrensninger for testasjon:
• Livsarvingene (barna) har krav på en pliktdelsarv på 2/3 av
boet, men aldri
krav på mer enn NOK 1.000.000,- til hvert barn
• Ektefellen har krav på 4 x / 6 x grunnbeløpet av boet
Det er strenge formkrav ved opprettelse av testament, jf arveloven
§ 49.
Anbefaling: Bruk advokat og oppbevar testamentet ved tingretten.
17
Arv og generasjonsskifte 2014
5. Uskifte
•
•
•
•
•
Uskifte er en rettighet for gjenlevende ektefelle til å råde faktisk og
juridisk
over boet innenfor regulerte rammer. Merk at alt går inn i
uskifteboet, også
eventuelle forsikringsutbetalinger.
Gjenlevende ektefelle
• har en ubetinget rett til å sitte i uskifte med felles barn og
felleseiemidler
• må ha samtykke fra barna til å sitte i uskifte med avdødes
særeiemidler
• må ha samtykke fra særkullsbarn for å sitte i uskifte
Uskifte er ingen arv.
19
Arv og generasjonsskifte 2014
5. Uskifte
• Retten til uskifte faller bort hvis gjenlevende ektefelle gifter seg på nytt,
men arvingene kan samtykke (anbefales ikke)
• Retten til uskifte faller bort hvis gjenlevende ektefelle blir umyndiggjort
• Retten til uskifte faller bort hvis gjenlevende ektefelle har ”vanstyrt sine
økonomiske saker” ol
• Merk imidlertid at gjenlevende ektefelle kan forbruke av boet og det er
ikke noe krav om at det skal ”være noe igjen” ved lengstlevendes død.
• Gjenlevende ektefelle kan når som helst kreve skifte av det uskiftede
boet.
21
6. Statens arverett
Staten trer inn som arving hvis avdøde ikke etterlater seg arvinger
etter
loven eller testamentsarvinger.
Avsluttende ord i forhold til hvem som arver:
•
Samboere arver ikke hverandre på samme måte som ektefeller
til tross for nye regler
Anbefales: Samboerkontrakt og gjensidig testament – Bruk
advokat
•
22
Behovet for familie-/aksjonæravtaler

Spesielt viktig med aksjonæravtaler som regulerer hva som skjer
når en aksjonær dør – kan regulere dette gjennom aksjonæravtaler

Husk at eierskap til aksjer går i arv

Ønsker arvingen å sitte med aksjeposten?

Urealistiske forventninger til utbytte

Innta bestemmelser om verdsettelse

Tegne forsikring
76
Arveavgiften fjernes
Arveavgiften fjernes
• Arveavgiften fjernes, men:
• Kontinuitetsprinsippet innføres ved arv og gave.
• Det vil si at arv- og gavemottaker overtar arvelaters/givers
inngangsverdi, skatteposisjoner og avskrivningsgrunnlag.
• For overføring av bolig, fritidsboliger og gårdsbruk som kunne vært
solgt skattefritt på givers hånd, gjøres unntak fra
kontinuitetsprinsippet.
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 78
Arv og generasjonsskifte 2014
79
Arv og generasjonsskifte 2014
80
Inngangsverdier og arveavgiftsgrunnlag – før
Utgangspunkt: omsetningsverdien ved dødsfallet (Rt. 1960/782)
Verdi kan ikke settes høyere enn den bruttoverdi som ble lagt til grunn ved
arveavgiftsberegningen, se sktl. § 9-7
Unntak:
• Ikke-børsnoterte aksjer og andeler: verdsettes i utgangspunktet til
skattemessig formuesverdi
- mottaker kan alternativt velge at formuesverdier (maks 10 mill)
verdsettes til 60 % av skattemessig formuesverdi
- Kontinuitet på skattemessige inngangsverdier, skjermingsgrunnlag og
øvrige skatteposisjoner, sktl § 10-33
Arv og generasjonsskifte 2014
81
Arv av fast eiendom – egen bolig/fritidseiendom
Arv
Arvelater
Videresalg?
Arvemottaker
Før:
•
•
Arveavgift. Hvis verdi kr 4 mnok – arveavgift kr 339.800
Ved et videresalg: skatt av verdistigning i egen eiertid
Nye regler:
•
•
Ingen arveavgift
Kunne avdøde solgt bolig skattefritt, kan også mottaker gjøre det ved arveoppgjøret
-
Beholdes eiendom skal skatt kun betales av gevinst opptjent i egen eiertid
Arv og generasjonsskifte 2014
82
Arv av fast eiendom –
sekundærbolig/utleiebolig/leiegård
Arv
Arvelater
Inngangsverdi 1 mill
5 mill
Omsetningsverdi 4 mill
Før:
•
•
•
•
Arveavgift: kr 339 800
Ved et videresalg: skatt av verdistigning i egen eiertid
Skatt ved videresalg: kr 270 000
Totalt skatt og arveavgift: kr 609 800
Nye regler:
•
•
•
Ingen arveavgift
Trer inn i arvelaters inngangsverdier (ingen oppskriving)
Skatt ved gevinst: kr 1 080 000
Differanse: 470 200
Arv og generasjonsskifte 2014
83
Videresalg?
Arvemottaker
Arv av personlig eid næringsvirksomhet
Arv
Arvelater
25 mill
Markedsverdi: 20 mill
Inngangsverdi: 1 mill
Før:
•
•
Videresalg?
Arveavgiftsgrunnlag:
Arveavgift:
Skatt ved videresalg:
Totalt skatt og avgift:
Arvemottaker
Nye regler:
20 mill
kr 1 939 800
kr 2.550.000
kr 4.489.800
Arveavgiftsgrunnlag:
0
Arveavgift:
kr 0
Trer inn i arvelaters inngangsverdier (ingen
oppskriving)
Skatt ved videresalg: kr 12.096.000
Totalt skatt og avgift: kr 12.096.000
Differanse: kr 7.606.200
Hvis dette var et AS, ville forskjellen mellom arv i 2013 og 2014 vært spart
arveavgift med kr 339.800, og ingen spart skatt da reglene her er uendret.
Arv og generasjonsskifte 2014
84
Uskifte
A
50 %
B
50 %
B kan oppskrive
eiendeler til
markedsverdi
Nytt
avskriningsgrunnlag
B beholder
opprinnelige
verdier/
avskrivingsgrunnlag
C
Arv og generasjonsskifte 2014
85
Gamle regler
B er ikke arveavgiftspliktig
Ny oppregulering av inngangsverdi til markedsverdi for
arving (C)
 Objekt i arvet boslodd kan innebære tredobbel
avskrivning av samme objekts verdi uten
mellomliggende gevinstbeskatning
Overføring i live: skattemessig kontinuitet
Nye regler
Kontinuitet: ingen ny verdsettelse av eiendeler
Ingen arveavgift hvis B dør etter 1.jan 2014
Hvordan slår de nye reglene ut i praksis?
Hus
?
Bil
Landbrukseiendom
Hytte
Aksjer
Båt
Arv og generasjonsskifte 2014
86
Cash
Hvilke andre regler får betydning?
•
Skatteregler
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 87
Hovedtrekk - Skattemodellene
.
Enkeltpersonforetak
Fysisk
person
Fysisk
person
27 % skatt på utbytte og
gevinst ut over
skjermingsfradrag
”Foretaksmodellen”
Skjerpet
delingsmodell med
beregning av
personinntekt
Holding AS
”Fritaksmodellen”
”Deltakermodellen”
Ordinær skatt (27%) på
andel overskudd +
ekstraskatt (27%) på
uttak ut over skjerming
og betaling av ordinær
skatt
Arv og generasjonsskifte
2014
88
”Aksjonærmodellen”
ANS / KS
Drift AS
Skattefrihet for utbytte og
gevinst fra aksjeselskaper
mv. Ikke fradrag for tap.
Gjelder også uttak og
gevinst fra ANS/DA/KS
REGELANALYSE
Skattereglene - uttak?
Giver:
- Ikke gevinstbeskatning ved arv/gave
- Kan bli uttaksbeskattet, jf. skatteloven § 5-2
- Men ikke dersom gaven er knyttet til givers virksomhet, og
gavemottaker skal overta hele eller deler av virksomheten
Uttaksbeskatning av urealiserte gevinster ved utdeling fra selskap
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 89
REGELANALYSE
Skattereglene – uttak
Eksempel:
Mor og far
Barn
Inngående saldo seksjon:
Omsetningsverdi seksjon:
2 MNOK
3,5 MNOK
Pris overføring til barn:
2
Uttaksbeskatning:
1,5 MNOK
•
MNOK
Bygård (AS)
Det skjer ingen samordning mellom arve og evt. uttaksbeskatning. Samme
transaksjon kan således utløse både skatt ved uttak, og kontinuitet på
inngangsverdien til arvelater.
•
Dvs. at samme gevinst kan bli skattlagt 2 ganger.
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 90
Uttak eller ikke?
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 001/08. Avgitt
23.01.08
• Saken gjaldt en skattyter som vurderte å overføre en virksomhet med
fast eiendom til sine fire livsarvinger.
• Han drev virksomheten i enkeltpersonforetak og eiendommens
bebyggelse var avskrevet skattemessig.
• For den ene arvingen skulle overføringen skje til hans indirekte heleide
aksjeselskap.
• De øvrige tre ville så snart andelen var overtatt av dem personlig, selge
den videre til medarvingens aksjeselskap, som skulle drive
virksomheten videre.
• Spørsmålet var om forholdet ble omfattet av fritaket for
uttaksbeskatning.
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 91
Uttak eller ikke?
• Etter Skattedirektoratets vurdering er det et vilkår for slikt fritak at
”gavemottakeren” viderefører virksomheten over en viss tid.
• Direktoratet konkluderte med at skattyter ved å gjennomføre
generasjonsskiftet som beskrevet, ikke ville bli fritatt for
uttaksbeskatning.
• Hva kan de gjøre her i stedet?
• Omdanne skattefritt til AS først og deretter gjennomføre som planlagt.
• Det negative er da at det nok blir skatt på arvingene ved videresalg.
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 92
Plan
•
•
•
•
Skatteoptimal overføring og sikring av foreldregenerasjonen
Gave eller gavesalg
Aksjeklasser
Barnas eget AS
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 93
PLAN
Forhold
•
Hvordan gjøre overføringen mest mulig effektiv kostnadsmessig (skatt)
innenfor regelverket?
•
Hvordan sikre seniorgenerasjonen?
•
Skal overføringen skje med øyeblikkelig virkning eller over tid?
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 94
PLAN
Hvordan sikre seniorgenerasjonen?
•
Fortsette som ansatt
•
Pensjon fra bedriften
•
Beholde aksjer i egen klasse med superutbytte
•
Gavesalg, med fordring mot kjøper/gavemottaker/+ midler til øvrige
arvinger?
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 95
PLAN
Aksjeklasser
Foreldre
Overføring over tid/ delvis overføring
A- og B-aksjer med avvikende:
-
Barn
 
Stemmerett f eks 10:1
Utbytterett f eks 2:1
Familiebedrift AS
-
Skattemyndighetene legger til
grunn at %-andel av selskapet er
overført uavhengig av A- og Baksjer
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 96
PLAN
Gave eller gavesalg?
• Gave er en vederlagsfri overføring
• Gavesalg foreligger der det betales et vederlag (ut over et symbolsk),
men prisen er fastsatt slik at det foreligger et gaveelement
• Vederlaget kan gjøres opp direkte, eller nedbetales over tid.
• Vederlaget kan benyttes til gave til andre arvinger, eller til å sikre
seniorgenerasjonen
• Merk: Pensjon kan en ofte få skattemessig fradrag for i bedriften, det
får en ikke for kjøpesum for aksjer
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 97
PLAN
Gave eller gavesalg?
• Skattemessige effekter
• Gavesalg er skattemessig realisasjon, med gevinst og tapsoppgjør for
selger
Omsetningsverdi
75
Salgsvedelag
÷ Inngangsverdi
= Tap
Gave
60
80
5
15
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 98
PLAN
Gave/gavesalg til barnas aksjeselskap
Mor & Far
Barn


AS
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 99
PLAN
Gave/gavesalg til barnas aksjeselskap
Hvorfor?
• Selskapet kan betale gavesalgsbeløpet direkte med sine (beskattede)
midler (27% skatt) i stedet for at barna må ta ut utbytte (46,71%
beskattet).
• Kan også benytte ”skattefrie” utbytter/konsernbidrag fra datterselskap
til å betale gavesalgsbeløp.
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 100
PLAN
Gave til barnas aksjeselskap
Mor & Far
Barn


Familiebedrift
AS
Negativ verdi (minus- RISK) på
aksjene vaskes bort pga
fritaksmetoden
BFU 20/08
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 101
Mor & Far
Barn


Familiebedrift
AS
Overføringen skjer til
barnas holdingselskap:
Konsekvens?
Holding
Andre muligheter
• Mor har aksjer med skattemessig formuesverdi kr
20.000.000
• skattemessig innbetalt kapital er kr 5.000.000 likt fordelt
på alle aksjer
• mor sin skattemessige inngangsverdi er negativ
• Her kan ikke mor selge aksjene for å få ut penger uten at
det utløser skattepliktig gevinst.
• Her kan mor i stedet foreta en nedskriving av innbetalt
kapital til utdeling til seg selv med kr 5.000.000, før hun gir
bort aksjene til barna (helst til deres selskap).
Arv og generasjonsskifte 2014
Obs gjennomskjæringsrisiko – SKD sin uttalelse 6.
desember 2012
• Skattedirektoratet har i tre slike saker nektet å avgi bindende
forhåndsuttalelser under henvisning til at det ikke er direktoratets
oppgave å bistå med skatteplanlegging.
• I alle tre sakene fremsto gaveelementet som helt underordnet det
skattemessige formålet, som var å unngå skatt på den store gevinsten
som fulgte av den negative inngangsverdien.
• Direktoratet kunne heller ikke se at gaven hadde annen egenverdi,
virkninger eller formål.
• I slike tilfeller kan det være nærliggende å vurdere ulovfestet
gjennomskjæring.
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 103
Obs gjennomskjæringsrisiko – SKD sin uttalelse 6.
desember 2012
• Skattedirektoratet viser til følgende avgjørelser hvor en i lignende
saker har konkludert med ulovfestet gjennomskjæring;
• dom fra Oslo Tingrett av 19. februar 2010 (Utv 2010 s 955) og
• vedtak fra Skatt øst inntatt i Utv. 2012 s. 346.
• Er imidlertid formålet med gaven forretningsmessig begrunnet, for
eksempel ved overføring av aksjer til voksne barn for at de skal drive
virksomheten videre, vil formålet med, og egenverdien av,
transaksjonen være en helt annen.
• Skatteetaten har i noen slike tilfeller konkludert med at ulovfestet
gjennomskjæring ikke kommer til anvendelse.
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 104
Kontaktinformasjon
Ståle Lorås
Statsaut. revisor/partner
[email protected]
90 18 64 03
Arv og generasjonsskifte 2014
Side 105
Arv og generasjonsskifte 2014
Page 106
Side og
Arv
107generasjonsskifte 2014
Flere cowboyer
i styrerommet?
Eivind Reiten, Acatos Consulting AS. 2014
Rolleforståelse
Eivind Reiten, Acatos Consulting AS. 2014
Styringskraft
Eivind Reiten, Acatos Consulting AS. 2014
Eivind Reiten, Acatos Consulting AS. 2014
Risikoappetitt
Eivind Reiten, Acatos Consulting AS. 2014
Kapasitet
Eivind Reiten, Acatos Consulting AS. 2014
Hvem ser vi etter?
Eivind Reiten, Acatos Consulting AS. 2014
Kapitalens gravitasjonskraft
Kapitalens eierskap –
betydning for utvikling av
virksomheter
Styredagene
Molde 6. februar 2014
Rolv Petter Amdam
Handelshøyskolen BI
Rolv Petter Amdam ©
Undrer meg på hva jeg får at se
over de høye fjelle?
Øyet møter nok bare sne.
Rundt omkring står det grønne tre,
ville så gjerne over,
tro når det reisen vover?
Bjørnstjerne Bjørnson
Eksport pr innbygger
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Møre og Romsdal
Hordaland
Vest-Agder
Rogaland
Sogn og Fjordane
Oslo
…..
235’
195’
167’
150’
138’
126
Menon 2012
Rolv Petter Amdam ©
Norske maritime bedrifter i Shanghai-området
Totalt Tjenester Utstyr
Verft Aftersale Rederi
Norske
44
20
23
2
18
6
Fra M&R
16
6
10
0
9
0
Egen database
Rolv Petter Amdam ©
Norges 500 største bedrifter – i Møre og Romsdal
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
69
70
175
214
215
228
233
240
252
264
271
276
320
333
353
367
428
476
482
486
Rolls-Royce Marine
Vard Group
Farstad Shipping
Bunker Oil
Havila Holding
Island Offshore Management
Kleven Maritime
Ekornes
Sparebanken Møre
Hig Invest
Wenaasgruppen
Ulsmo
Sunnm. og R. Fiskes.lag
Istad
Glamox
Brødrene Sunde
Havila Shipping
Olympic Holding
Brødrene Sperre
Berg-Invest
Kilde: Kapital
Oslo Børs – Eiere av børsnoterte selskaper
Utenlandsk
kapital
Privat norsk
kapital
Staten
Rolv Petter Amdam ©
Eierskapsdynamikk
Industrialiseringen av Norge, 1900-1940
Privat
Utenlandsk
Stat
Rolv Petter Amdam ©
Den lokale eierskapsdynamikken
Industrialiseringen av Norge, 1900-1940
Privat
Utenlandsk
Møre & R
Stat
Norge
Rolv Petter Amdam ©
Eierskapsdynamikk
Industriens gullalder, Norge 1945-1973
Privat
Utenlandsk
Stat
Rolv Petter Amdam ©
Den lokale eierskapsdynamikken
Industriens gullalder, 1945-1973
Privat
Norge
Utenlandsk
Møre & R
Stat
Rolv Petter Amdam ©
Eierskapsdynamikk
Inn i den globale verden, det nye Norge
Privat
Utenlands
Stat
Rolv Petter Amdam ©
Den lokale eierskapsdynamikken
Inn i den globale verden, det nye Norge
Rua Professor Álvaro Rodrigez
352 - 13° andar, Botafogo
Rio de Janeiro –RJ
Privat
Norge
Utenlands
Stat
Rolv Petter Amdam ©
Møre & R
Kapitalens eierskap –
betydning for utvikling av virksomheter
Noen utfordringer ved internasjonalisering
Inngangsstrategi
•
•
•
•
Eksportere eller produsere?
Lisensiere?
Eie?
Joint-venture?
Rolv Petter Amdam ©
Noen utfordringer ved internasjonalisering
Forholdet til utenlandsk
datterselskap
Sentraliserte beslutninger
Desentraliserte beslutninger
Rolv Petter Amdam ©
Noen utfordringer ved internasjonalisering
Forholdet til utenlandske
hovedkvarter
Passiv
Proaktiv
Rolv Petter Amdam ©
Hva er budskapet?
Rolv Petter Amdam ©
Er kapitalens gravitasjonskraft
så viktig?
Den kollektive fortellingens
gravitasjonskraft
Takk for meg!
STYRESAMMENSETNING
6. FEBRUAR 2014
Advokat Øyvind Hasselø Meisingset
[email protected]
71249400/90952460
1
STYRESAMMENSETNING
1.1
NORSK ANBEFALING EIERSTYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
-
Aksjonærfellesskapet
Kompetanse
Kapasitet
Mangfold
Samarbeid
Uavhengighet
1.2
DAGLIG LEDER SOM STYREMEDLEM BETENKELIGHETER
Utg.pkt.:
• Daglig leder kan sitte i styret
Unntak:
• Allmennaksjeloven § 6-1 (3)
Bakgrunn:
• Styrets kontrollfunksjon svekkes
• Hensynet til klar rollefordeling mellom ledelsesorganene
Aksjeselskaper (AS):
• Ikke forbud
• Men, Norsk Anbefaling Eierstyring og Selskapsledelse/
«Corporate Governance»
2
HVORDAN SER DET UT I
REGION ?
2.1
-
VÅR
UTVALG
Nordmøre og Romsdal
Aksjeselskaper med mer enn kr 100 mill. i omsetning
115 bedrifter
51 (44%) av bedriftene kan karakteriseres som
familieselskaper
2.2
KJØNNSFORDELING
Nasjonalt:
• 17,7% kvinner (AS)
• 40,5 % kvinner (ASA)
Vår region:
• 16,0% kvinner (AS)
• 5 selskaper har kvinnelig styreleder (4,3%)
2.3
ALDERSSAMMENSETNING
Nasjonalt:
• 55,7 % av styremedlemmene er mellom 45-66 år
Vår region:
• 69,5 % av styremedlemmene er mellom 45-66 år
2.4
DAGLIG LEDER I STYRENE
Vår region:
• Daglig leder sitter i styret i 56 % av selskapene
2.5
STYREMEDLEMMENES BAKGRUNN
-
Aksjonærer
-
Familiemedlemmer
-
Ledende ansatte
-
Liten bruk av eksterne styremedlemmer
-
Liten bruk av «profesjonelle styremedlemmer»
3
OPPSUMMERING
Mangfold og kompetanse ?