1. No category

1 Valdres landbruksnytt
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Nr.
2009
Innhald:
Merkevaren Valdres Treng vi å bruke ensileringsmiddel?
Sauemøkk-dag
Friske geiter i Lykkja
Rettferdig handel
Settepotetproduksjon høyt til fjells
Kvalitetsmat frå fjellbeite
s3
s4
s7
s8
s 10
s 12
s 17
1
VALDRES LANDBRUKSNYTT
leiar
Ny giv for landbruket i Valdres
Landbruket i Valdres treng nye
impulsar. Eit møte som Øystre
Slidre Bondelag og Bioforsk Aust
Løken arrangerte nyleg sette
søkelys nettopp på dette. Møtet tok
utgangspunkt i den nye distriktsog regionmeldinga, og elles vart
det lagt fram resultat frå ein rekke
prosjekt som viser noko av vegen
Valdres bør gå framover.
Dei 25 frammøtte frå ulike organisasjonar, bedrifter og lag i
Valdres debatterte temaet med stort engasjement. Det kom
sterke støtteerklæringar til regjeringa sitt mål om at i 2020
skal 20 % av mat- og drikkevareomsetninga i Norge vera frå
produksjon av matspesialitetar, men at Valdres har ein lang veg
å gå.
opptatt av å teikne glansbilete av landbruket, enn av å utvikle
landbruket i samarbeid med næringa.
Vegen vidare kom ein ikkje fram til på møtet, men det er ein
rekke organisasjonar, bedrifter og lag som bør engasjere seg i
korleis vegen for landbruket skal bli framover. Bioforsk Løken
har signalisert at det bør etablerast eit landbruksforum for
Valdres, der representantar frå dei ulike næringsaktørane kjem
fram til kva som skal vera oppgåvene til forumet. Tilrådingane
til forumet dannar så grunnlag for handsaming og vedtak i
Valdres Natur- og kulturpark. Bioforsk Løken har i distrikts- og
regionmeldinga fått styrkt sin posisjon i fjellbygdene. Gjennom
ny kompetanseoppbygging og saman med fjellbygdpiloten
stiller vi oss positive til å vera sekretariat for forumet og utvikle
landbruket i Valdres.
Håkon Skarstad, leiar ved Bioforsk Øst Løken
Forskinga som Bioforsk Løken utfører for å dokumentere
kvaliteten av mjølk frå utmarksbeite, kjøtkvalitet frå kastratoksar,
sjukdomsreinsking av potetsorten Svart Valdres og dyrking av
økologisk settepotet i fjellet saman med Valdres Forsøksring,
var det sterk støtte til. Det kom tydeleg fram at Helle Slakteri
vil ha meir kastratkjøt fordi fjelloksen går lett unna i kjøtdisken.
Forsking vart etterlyst, men det vart òg hevda at det er like viktig
at forskingsresultata ikkje berre hamnar i ei skuffe. Det var elles
innlegg som gjekk på at det må bli aksept for større mangfald i
jordbruket i Valdres.
Leiaren i Øystre Slidre bondelag, Magne Mjøs meinte
faglaga i Valdres må engasjere seg langt sterkare i lokal
landbrukspolitikk, og at landbruket må sterkare inn i Valdres
Natur- og kulturpark. Berekraftig landbruk må stå som overskrift
på landbruksproduksjonen i Valdres, og vinnaren er den
gardbrukaren som analyserer framtida best. Mjøs var optimistisk
med tanke på landbruket framover. Han meinte mellom anna at
tida var inne for å starte nydyrking att, og slike tonar er det lenge
sidan ein har høyrd.
Målet med møtet var ikkje berre å halde eit møte, men at møtet
skulle følgjast opp gjennom konkrete handlingar. Det var fleire
synspunkt på at Valdres Natur- og kulturpark har vore meir
Denne utgåva av Valdres Landbruksnytt er sendt adressert
til alle gardbrukarar i Valdres som søkjer produksjonstilskot.
Tidlegare vart bladet sendt uadressert til posten si
adressegruppe ”gardbrukarar”. Det betyr at det er ca 200
færre som får bladet, og at det har vorte dyrare å sende
det ut. Landbruksnytt er tilgjengeleg på alle bibliotek og
landbrukskontor i Valdres.
Frivillig abonnement kan betalast til kontornr. 2135 09
51900 og merkast Valdres landbruksnytt.
Neste nummer av Valdres landbruksnytt kjem ut i
november 2009. Stoff som skal vere med må sendast til
redaksjonen innan 15. oktober. Valdres forsøksring, Volbu,
2940 Heggenes. E-post: [email protected]. Telefon 61 34 29 80.
Redaktør:
Trykk og layout: Framsidefoto: Magnhild Strand
Mariendal Offsettrykkeri, Gjøvik
Setjepotetfelt på Yddestølen i Øystre Slidre. Geitekje som er snappa i
Lykkja. Begge foto: Magnhild Strand
B A N K · FO R S I K R I N G · E I E N D O M S M E G L I N G
TERRA FORSIKRING AS
Prøv oss – ta kontakt for tilbud!
Eit lokalt alternativ på privat- landbrukog næringsforsikringar i Valdres.
Ta kontakt med ein av dei lokale sparebankane.
Torbjørn Langødegård
Vestre Slidre Sparebank
Tlf. 61 36 66 37·61 34 36 03
2
Tore Hovda
Vang Sparebank
Tlf. 61 36 75 96
Clas-Christian Poulsen
Øystre Slidre Sparebank
Tlf. 61 34 09 50
Toril Strand Kompelien
Etnedal Sparebank
Tlf. 61 12 15 03
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Merkevaren Valdres – med landbruket som
premissleverandør
Av Ingjerd Thon Hagaseth
Valdres Destinasjon
Valdres er en sterk merkevare. Vi
ønsker å styrke verdiskapingen i både
landbruk og reiseliv ved å bygge
Valdres enda sterkere. På samme måte
som Toscana har sine unike landskapsog landbrukskvaliteter, ønsker Valdres
å bygge på sine. En sterk merkevare
krever innsats fra alle ledd - ikke
bare skippertak, men langsiktig og
systematisk jobbing. Det krever
kunnskap - ikke bare om mat, men om
hele verdikjeden, fra jord til bord og
en utvidet forståelse av begrepet ”å ta
landet i bruk”.
Matindustrien
er
Norges
nest
største industri, både når det gjelder
verdiskapning
og
sysselsetting.
Landbruket er med sin geografiske
spredning av særlig stor betydning
for verdiskapingen i distrikter som
Valdres. I tillegg til den tradisjonelle
landbruksproduksjonen,
ivaretar
landbruket et kulturlandskap som gjør
bygdene til attraktive bosteder og
interessante reisemål for turistene. Det
er en internasjonal trend med økende
etterspørsel etter verdier og kvalitet som
gårdene og bygdene kan tilby.
Også ”Valdreskvaliteten” på den
tradisjonelle
landbruksproduksjonen
inngår som en del av merkevaren vi
ønsker å bygge i Valdres. Dette er et helt
vesentlig fundament i reiselivsproduktet
Valdres, i forhold til opprettholdelsen
av åpne kulturlandskap. Utfordringen
er at Valdres er i ferd med å gro igjen,
et faktum som gjør at du snart ikke
kan se Valdres fra vegen, men oppleve
en biltur gjennom Valdres som å kjøre
gjennom en grønn tunnel. Det er synd,
for Valdres er en opplevelse fra veien,
helt fra elveslettene i Sør-Aurdal og
Etnedal, via bygdebyen Fagernes vider
til fjellbygdene i Slidre eller Beito og en
spektakulær avslutning med fjord og
fjell i Vang. Gjengroingsproblematikken
er et felles ansvar – og det bør gjøres en
ryddeinnsats fra grunneiere, kommuner
og region.
”Valdres skjerpar sansene”. Smak, inntrykk,
opplevelse og helhetlig tenkning kan gi
resultater og matminner for livet. Den
som har vært i Toscana husker stikkord
som natur og matkultur. De minnerike
smaksopplevelsene som fester seg er
ofte resultat av disse inntrykkene. Vi må
sammen videreutvikle ressursene som
gårdene og bygdene i Valdres rår over.
Målet må være økt verdiskaping og
bedriftsøkonomisk lønnsomhet også i de
reiselivsrettede aktivitetene på gården
og på bygda, basert på mat, kultur, natur
og aktivitetsbaserte opplevelser.
grønne reiselivet tilbyr ekte natur- og
kulturopplevelser med basis i bygdas
og gårdens ressurser. Utvidelsen av
nasjonalparker kan faktisk i lys av dette
ses på som en mulighet framfor en trussel.
Etterspørselen etter denne typen unike
kobinasjonsprodukter og -tjenester er
også i vekst internasjonalt, og Valdres
må utvikle konkurransedyktige og
markedsrettede produkter og få
dem markedsført og solgt til de rette
målgruppene.
Reiseliv og opplevelsesproduksjon er
identifisert som områder med svært
stort potensial for økt innovasjon
og verdiskaping i landbruket. Det
Å lage reiselivsprodukter lykkes best
i nettverk og samspillet mellom
eksisterende utøvere, derfor er landbruk
og reiseliv i Valdres to sider av samme sak.
Mange har ideer om småskala reiseliv/
økoturisme eller å utvikle egen
matforedling. I Valdres har mange
vertskap deltatt i gards- og stølssatsing i
Valdes. Et eget prosjekt har gått i regi av
Valdres Destinasjon og Valdres Natur og
Kulturpark, der det blant annet fokuseres
på hvor viktig det er å øke kompetansen
om markedsføring overfor ulike
markedssegmenter, for å profesjonalisere
og gjøre ”butikk” ut av idèene. Antall
vertskap i nettverket i Valdres har økt
fra 15 i 2006 til 32 i 2009, og de fleste
hadde 10–20 % vekst i omsetning og
lønnsomhet i 2008. Alle aktørene har
deltatt på Valdresvert-kurs sammen med
andre ”service-aktører” i hele Valdres.
73, 84, 90 oh 102 hk
2960 Røn - Tlf. 61 34 45 00 - Faks 61 34 45 05
3
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Treng vi å bruke ensileringsmiddel?
Av Magnhild Strand
Valdres forsøksring
Spørsmålet om det er naudsynt å bruke ensileringsmiddel,
og kva type middel vi i tilfelle skal velje, stod sentralt på
fagmøtet som vart arrangert av Produsenttenesta i Tine
og Forsøksringen på forsommaren.
–Å bruke ensileringsmiddel kan ikkje erstatte god
hausteteknikk, men er ei ekstra forsikring for å få godt surfôr.
Ved ugunstige hausteforhold kan ensileringsmidlet hindre
feilgjæring i surfôret og syrgje for at det får brukbar kvalitet.
Forsøka viser også at eit godt surfôr blir endå betre når det
blir tilsett ensileringsmiddel. Vi ser at kyrne kan ta opp 1-2
kg meir tørrstoff når det er brukt ensileringsmiddel i fôret,
sa fôringsrådgjevar Lars Terje Nyhus frå Tine. –Dersom ein
brukar 20 kroner per rundball i ensileringsmiddel, får ein att
30-40 kroner i auka fôrverdi.
For å gjere fôret lagringsstabilt søkjer vi å senke pH i graset,
stenge ute oksygen og hindre vekst av mikroorganismar.
Totrinnshausting gjer at ein får fortørka graset.
4
Det finst fire ulike kategoriar av stoff som blir brukt i
ensileringsmidla:
- gjæringsstimulatorer (melasse, bakteriar)
- gjæringshemmarar (organiske og uorganiske syrer)
- stoff som hindrar bekterievekst sjølv om det kjem til litt luft
(propionsyre, benzosyre)
- absorbentar og næringsstoff (bygg og liknande)
–Maursyre er det mest kjende, mest brukte og beste
ensileringmidlet, hevda Lars Terje Nyhus. –Vi treng eigentleg
ikkje fleire typar middel. Rein maursyre er ikkje lenger å
få i små kanner, men i finst i større kvanta. Problemet med
maursyre er at det er sterkt etsande og ein må passe på å
ikkje få det på huda. Fleire av dei midla det blir brukt mest av
i dag inneheld ein stor del maursyre, slik som GrasAAT Lacto
og Ensil 1. Desse midla er best eigna på rått gras. Syra seinkar
raskt pH-en i graset og hindrar feilgjæring.
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Dei midla som er berekna for lett fortørka gras som det ofte er
i rundballar, inneheld i tillegg noko prioionsyre og benzosyre
som hindrar bakterievekst. Ensil pluss og GrasAAT pluss er
slike middel.
Kofasil-produkta må ikkje brukast i silo, men berre i rundballar.
Desse er særleg eigna i fôr til hest og sau. Kofasil-LP brukast
i lett fortørka gras, medan Kofasil Ultra er til svært fortørka
gras. Kofasil-produkta hemmar muggdanning og vekst av
listeriabakteriar og smørsyresporer.
og lite sol i det siste, pluss sterk nitrogengjødsling, blir
sukkerinnhaldet i graset lågt, og ein bør auke tilsett mengde
ensileringsmiddel.
Ved legging i silo er det ofte praktiske problem knytt til for
sterk fortørking av graset. For rundballar kan det derimot
vere gunstig å fortørke til i alle fall 30-35 % tørrstoff. For endå
tørrare gras blir det ein del smuldringstap på jordet.
I Danmark og nedover i Europa brukast det mange ulike typar
bakterie-middel. –Desse treng vi eigentleg ikkje å bry oss om
hos oss, seier Nyhus. Vi har eit kjøligare og våtare klima som
gjer at syreprodukta er betre eigna.
Behovet for å bruke ensileringsmiddel avtek når graset blir
sterkare fortørka. Det er funne ein liten pluss framleis når
tørrstoffprosenten er kome opp i 40, men når fôret passerer
55 % tørrstoff, er det ikkje nokon verknad på grovfôropptaket
lenger.
Nyhus oppfordra også til å pakke rundballane godt og
handtere dei forsiktig. –Bruk gjerne 6-8 lag plast på dei
rundballane de har tenkt å bruke om våren, sa Nyhus. Ved meir
lufttett pakking, blir det gunstigare konserveringsforhold,
og ein kan redusere bruken av ensileringsmiddel. Dersom
det derimot er ugunstige forhold ved slått, mykje nedbør
Elisabeth Olsen og Gunhild Bergene i den lokale rettleiingstenesta
oppsummerar fagmøtet saman med foredragshaldar Lars Terje Nyhus
som til dagleg held til i Nord-Østerdal.
Rett pris på rundballer
Hvert år får vi spørsmål om kva en
kan betale for en rundball. Det er
først og fremst mengde fôreiningar
en skal betale for, og så får en også ha
kvaliteten med i tankene, særlig når
fôret skal brukes til høgtytende dyr.
Kvaliteten blir langt på veg bestemt
av slåttetidspunkt, gjødslingsstyrke
og været dagene før og under slåtten.
En har ikkje alltid analyse av fôret, men
med noen forenklinger kan alle gjøre et
grovt regnestykke på egen hånd. Du må
få vite vekten på ballen, slåttetid og om
graset er fortørka.
Fôreiningar i en ball
Fôreiningar i en ball regnes ut på denne
måten:Vekten på ballen x tørstoffprosent
x 0,01 x fôreining per kg tørrstoff. Så får
en gange det med fôreiningsprisen for
å få pris på ballen (se eksempel under).
Tørrstoffprosenten
Direkte slått og oppholdsvær: ca 18 % (±
3 %).
Moderat fortørking: ca 25 % (± 3 %).
Sterkere fortørking: ca 30 % (± 3 %).
Fôreining per kg tørrstoff og pris per
FEm
Ei veke før begynnende skyting: 0,95
(0,92-0,98). Pris kr 3,00 per FEm (± 30
øre).
Begynnende skyting: 0,90 (0,87-0,92).
Pris kr 2,70 per FEm (± 30 øre).
Ei veke etter begynnende skyting: 0,84
(0,80-0,87). Pris kr 2,40 per FEm (± 30
øre).
Prisen må ses i forhold til kvaliteten,
FEm per kg tørrstoff, PBV, NDF og
sukkerinnhold.
Eksempel 1
Ball på 700 kg med moderat fortørking
og slått ved begynnende skyting.
700 kg x 25 x 0,01 x 0,90 = 157,5
fôreininger per ball, avrunda til 160 FEm
per ball.
160 FEm per ball x kr 2,70 = kr 432,
avrunda til kr 430 per ball..
Eksempel 2
Ball på 750 kg høsta direkte ei veke etter
begynnende skyting.
750 kg x 18 x 0,01 x 0,84 = 113,4
fôreininger per ball, avrunda til 115
FEm per ball.
115 FEm per ball x 2,40 = kr 276, avrunda
til kr 275 per ball.
En rundball har altså svært varierende
verdi. Med normalt tidlig slått og noe
fortørking kan kr 430 per stk være
veiledende pris. Med seinere slått og
direkte høsting kan rett pris være ca kr
275 per stk, sjølv om graset er frå same
enga.
Beregningene er gjort av Bart Van
Gool i Norsk Landbruksrådgiving
Hordaland
5
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Miljøtilskot til skjøtsel av kulturminne
Av Magnhild Strand
Valdres forsøksring
Det har skjedd ei omlegging av regelverket for regionale
miljøtilskott. Den største endringa er innføring av eit nytt
tilskot for drift og skjøtsel av areal med automatisk freda
kulturminne.
Fylkesmannen og Fylkeskommunen hadde ein fagdag der
tilsette i kommunal landbruksforvaltning og forsøksringane
vart orientert om den nye ordninga. Då var vi også på
synfaring i beitemarkene ovanfor Løken for å sjå på ulike
typar kulturminne som kan vere aktuelle å skjøtte etter
den nye ordninga. Vi fann gamle hustufter, ei kolgrop,
ein slagghaug etter jarnutvinning, gamle steinrøyser og
åkerreiner og ein gravhaug.
Det er eit krav at kulturminna er kartlagt og registrert, og
at dei er synlege i terrenget. Dei mest aktuelle typane av
kulturminne er gravhaugar, vegfar, steinrøyser og andre
dyrkingsspor, hustufter og kolgroper.
Gardbrukaren kan få eit årleg miljøtilskot for å skjøtte
vegetasjonen rundt kulturminna slik at dei er godt synlege
på avstand. Det er ynskjeleg å tynne ut trær, fjerne kratt og
halde gras og urter nede. Dette kan gjerast med beiting eller
manuell slått. Ved beiting må arealet vere gjerda inn, og det
må minimum vere eit areal på 5 dekar som kjem inn under
ordninga på kvar eigedom. Tilskotet er på ca 150 kr/daa for
beiting og ca 750 kr/daa for manuell skjøtsel.
Der det er trong for å restaurere eller gjerde inn eit område
før ein kjem i gang med årleg skjøtsel, kan det vere aktuelt å
søkje SMIL-midlar til dette. Valdres natur- og kulturpark kan
hjelpe til med skilting ved kulturminna.
Stig Horsberg frå landbruksavdelinga hos Fylkesmannen, og
Kari Møyner og Henriette Aasen frå kulturminneavdelinga i
Fylkeskommunen, på toppen av ein gravhaug. Desse vart ofte plassert
på utsiktspunkt i terrenget.
Kulturjorda må kalkes!
Kalking gir bedre:
• næringsopptak
• jordstruktur
• fôrkvalitet
• plantehelse
Kjøp kalk av din lokale kalkleverandør
Ta kontakt med:
Svein Erik Gulbrandsen 91 81 53 55
www.kalk.no
6
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Sauemøkk-dag
Av Gunhild Bergene
Valdres forsøksring
Mandag 8. juni inviterte forsøksringen til markdag om
sauegjødsel hos Ståle Bangsjordet i Bagn. I alt 17 møtte
opp i ”skur-været”.
Sauegjødsel på eng
Første post på programmet var bruk av sauegjødsel på eng
– hva kan vi spare på det? Med utgangspunkt i jordprøver fra
garden var det regnet på tre ulike gjødselplan-alternativ på
eng med 2 slåtter.
Gjødsling
Gjødsling
sum
vår
etter 1. slått
Alt 1. 38 kg 22-2-12
31 kg 22-2-12
339,Alt 2. 1,5 tonn fast sauegjødsel 1 tonn fast sauegjødsel
+ 27 kg Opti-Kas
+ 22 kg Opti-Kas 124,Alt 3. 2 tonn gylle
+ 21 kg Opti-Kas
1,5 tonn gylle
+ 18 kg Opti-Kas 98,-
Alle alternativene gir 15 kg nitrogen/daa fordelt på 2 slåtter.
I alternativene med sauegjødsel dekkes fosfor og kalium
behovet av sauegjødsla, og det suppleres med ”billig”
nitrogengjødsel. I alternativ uten sauemøkk er det fullgjødsla
som dekker plantenes næringsbehov.
I gylle regner vi 50 % møkk og 50 % vann. Tilsettinga av vann
medfører at nitratet bindes, og gylla er såpass tynn at møkka
trenger lettere ned i jorda. Oppå eng får vi derfor dobbelt så
stor nitrogenvirkning av 1 tonn gylle sammenlignet med 1
tonn fast sauegjødsel. Regneeksemplet viser at det er en del
å hente i kroner og øre ved å bruke sauemøkk på eng, men
det krever egna spredeutstyr. I alternativ 2 ser vi at bruk av
fast sauegjødsel reduserer gjødselinnkjøpet med 215 kr per
daa. I alternativ 3 med gylle blir det 241 kr mindre per daa i
kunstgjødselkostnad.
Gafner sprederen med fast sauegjødsel
Det er noen som pløyer mye hvert år og bruker gjødsla i åpen
åker. For disse er ikke bruk av sauemøkk på eng like interessant.
De som bør vurdere å bruke sauegjødsel til slåtteng er de som
har lite åpen åker hvert år og som bruker STORE mengder
møkk i gjenlegg/grønnfôr. Husdyrgjødsla skal spres tidlig om
våren eller etter 1.slått, og maks grashøde på 5-7 cm.
Byggtekniske løsninger ved overgang fra fast møkk til gylle
John Elvesveen fra fylket har jobbet med tekniske løsninger
og husdyrrom i en mannsalder. Han orienterte om at dersom
en ønsker å gå over fra tradisjonelle fastgjødsellager til tette
lagre med gylle, byr det på noen utfordringer. De gamle
gjødsellagrene er ikke bygd for et så stort trykk, og de fleste må
forsterkes og/eller tettes med fiberbetong eller betong. Prisen
per kvadratmeter er avhengig av om kjelleren bare må tettes,
eller om den må forsterkes med betong og armeringsnett. I
tillegg kommer ny gjødselport.
Andre alternativ er å kjøpe gjødselkummer eller bygge nytt.
Å satse på frittstående gjødselkum som skal kobles til et
gammelt fjøs hadde Elvesveen liten tro på. Ofte ga det problem
med tele om vinteren. Han frarådet derfor den løsninga. I de
fleste tilfeller vil det lønne seg å utbedre eksisterende kjeller,
sa Elvesveen, hvis man ønsket å gå over til gylle løsning.
Demonstrasjon av Gafner-spreder
Maskinsenter.as kom fra Sogndal for å demonstrere
tørrgjødselsprederen de importerer fra Sveits. De hadde 6
ulike størrelser på vognene, men de fleste endte opp med
vogner som tok 3,55 eller 4,05 kubikk med møkk. Den som ble
demonstrert var den største på 7 kubikk. Gafner sprederen var
best til fast gjødsel og talle som er relativ tørr, sa selgeren. Han
fortalte at vogna også egner seg til å spre kalk.
John Elvesveen i samtale med tre sauebønder fra Sør-Aurdal
7
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Friske geiter i Lykkja
Av Magnhild Strand
Valdres forsøksring
Lengst mot nordvest i Øystre Slidre
ligg Lykkjegrenda. Her er det eit
sjeldant godt fagmiljø for geitehald.
Dei bratte og solvendte liene er godt
eigna som geitebeite, og det har vore
drive eit aktivt avlsarbeid gjennom
mange år. Nå har brukarane på fire av
gardane i grenda gått saman om felles
sanering av sjukdom i geiteflokkane.
Andris Knut og Kjellaug Lykken driv
saman med sonen Ola Håkon garden
Solvang der dei har kyr, geiter og
slakteoksar. Arne Lykken og Kjellfrid
Olsen driv Lykkjebakken der dei til
no har hatt både kyr og geiter, men
har fått konvertert heile mjølkekvota
til geitemjølk. Hjå John Ivar Lykken
som driv Nordi garden, har dei vore
spesialiserte på geiter. Det har også
Nils og Marianne Skrebergene som driv
Myrlund.
Vi treffer brukarane på dei fire gardane
til ein felles prat. – Førebels er det ikkje
pålegg om å sanere geiteflokkane, fortel
dei. Men dei reknar med at eit slikt
påbod vil kome. Og når nokon i eit felles
beiteområde sanerer, må også dei andre
gjere det samstundes. Elles risikerer
ein at smitten kan kome tilbake. Ingrid
Arneng og Harald Lund i Skjel har felles
beiteområde på Hødnstølen med tre
av brukarane i Lykkja. Dei sanerer også
geiteflokken sin i år.”
Hektisk snapping
– Vi har verkeleg hatt det hektisk ein
periode, kan brukarane fortelje. – Vi
måtte vere på vakt i fjøset så å seie
døgnet rundt, og gjekk alltid med eit par
reine eingongshanskar på brystlomma.
Når det var teikn til kjeing måtte vi få tak
i kjeet før det kom i kontakt med golvet
og før mora fekk høve til å sleikje det. Vi
har brukt opp alt vi har av gamle handkle
og andre eigna klede for å tørke kjea, før
dei vart lagt i reine pappeskar og frakta
til dei leigde kje-fjøsa.
Brukarane på Solvang, Lykkjebakken og
Nordi garden har felles kjefjøs i Bergo,
medan brukarane på Myrlund har eige
kjefjøs på nabogarden. Sjølv om det er
ti år sidan det har vore geiter i dei leigde
fjøsa, måtte dei desinfiserast grundig
samstundes som dei vart ominnreidd
til bingar. I kjefjøsa hadde dei ein eigen
innleigd røktar som stod og tok imot
kjea. Det trengtest store mengder
råmjølk for å gje kjea ein god start, og
brukarane vil rette ein stor takk til alle
som har vore med og gjeve ku-råmjølk.
Det har også gått med mjølkeerstatning
for rundt 70 000 kroner og ein del høy
som er innkjøpt frå gardar der det korkje
er geit eller sau.
Då dei starta hadde dei eit håp om å
kunne snappe rundt 60 killingar kvar. Det
har ikkje gått riktig så bra. Dei synest det
har kome for mange bukkekje. Geitene
likar heller ikkje å bli passa på, og dei
kan liggje og vente på å kjee til røktaren
tek seg ein liten tur ut og det blir stille
i fjøset. – Ein gong hadde eg sete oppe
ei heil natt, og då eg gjekk inn for å ete
frukost, kjea det tre geiter, seier Andris
Knut. Nå tek dei sikte på å kjøpe inn ein
del kje frå ferdig sanerte besetningar
i tillegg til dei 150 killingane dei har
snappa sjølve.
Lykkja – ei grend med aktivt landbruk og mektig natur
8
Ombygging av fjøs
Nå står neste fase i prosessen for tur:
ombygging av fjøsa heime. All gamal
strekkmetall og treinnreiing må ut. Alt av
stål skal desinfiserast. Det skjedde ei stor
utbygging på dei fleste gardane i Lykkja
på 1970- og 80 talet. Nå er det på tide
å gjere ein del fornying. Derfor kjem dei
fleste til å bygge ut noko samstundes.
Fleire vil montere mjølkestall og
nye mjølkeanlegg. Dei som ikkje har
inngangsparti med smittesluser, vil
syrgje for å få det på plass nå. Og alle vil
VALDRES LANDBRUKSNYTT
F.v. Marianne og Nils Skrebergene, Arne Lykken, Ola Håkon Lykken,
Kjellfrid Olsen, Andris Knut og Kjellaug Lykken, John Ivar Lykken.
John Ivar Lykken steller i kjefjøset denne kvelden.
montere nye plastrister til geitene. Desse er varmare og meir
behagelege å liggje på enn strekkmetall.
Friskare dyr og meir mjølk
Målet med saneringa er å få friskare dyr. Sjukdomen CAE
gjer at dyra blir gamle og slitne tidlegare enn dei treng. Også
byllesjuke har vore eit problem. Den tredje sjukdomen det
blir sanert mot, paratuberkulose, har dei ikkje hatt i Lykkja.
Dei som har gjennomført sanering erfarer at dyra blir friskare
og får betre mjølkeevne. Det blir snakka om 30 % høgare
mjølkeyting, kanskje meir.
Det må også skiftast ut ein del massar rundt fjøsa. På beitene
skal dei skjere ned alle tre der geitene har stått og skubba seg
på stammene. – Eg trur den mest slitsame perioden kjem nå,
seier Nils. – Vi grudde oss fælt til snappinga, men bygginga
blir mykje meir arbeid.
Dei gamle geitene skal ha siste sesong på stølen i år. Fleire
meiner det vil bli trist å sende desse på slakteriet. Dei er likevel
glade for at dei får teke vare på mykje av avlsmaterialet med
dei snappa killingane. –Vi har jo lagt ned veldig mykje arbeid i
dei nye dyra, seier Kjellaug.
Allereie nå i haust vil dei gå i gang med å desinfisere og skifte
ut innreiing i stølsfjøsa, slik at desse blir klare til å ta imot dei
nye dyra neste sommar.
Brukarane i Lykkja reknar med at friskare dyr skal gje
auka lønsemd, og at dei vil tene inn dei store utgiftene og
meirarbeidet dei har med saneringa. Dei har også førebudd
seg på auka mjølkeproduksjon gjennom å konvertere
kumjølkkvote og å leige meir geitemjølkkvote. Det er
underskot og god etterspørsel etter geitemjølk for tida. Dei
stolar på at dei buskapane som har sanert skal få halde fram
med å levere geitemjølk framover. Mjølka blir ikkje foredla i
våre nærområde lenger, men blir transportert til Byrkjelo i
avanserte geitemjølk-bilar.
Etter at saneringa er gjennomført vil dei vere svært forsiktige
med å utveksle dyr med andre. Det vil bli slutt på bukkeringane,
og alle må gå over til inseminering. Brukarane i Lykkja har alle
gjennomført seminkurs.
Krevjande jobb og godt samhald
Saneringa gjev mykje ekstra arbeid og utgifter. Det nasjonale
prosjektet bidrar med eit tilskot per dyr som skal dekke fôring
og oppdrettsfjøs. Til ombygginga av fjøsa heime har dei søkt
og fått BU-midlar på vanlege vilkår. Det har hovudsakleg vore
Sjur Aarebru i det lokale mattilsynet som har vore den faglege
rådgivaren i prosessen.
Forventningsfulle kje ventar på meir mat.
Ved å gjennomføre saneringa og gjere ein del opprustingar
på gardane samstundes, reknar brukarane i Lykkja med å vere
rusta til å drive geitemjølkproduksjon i mange år framover.
Det er ein styrkje å vere fleire som sanerer samstundes og
kan samarbeide om ein del av oppgåvene. –Det har vore eit
godt samarbeid mellom bruka tidlegare, men samhaldet og
det sosiale har i alle fall ikkje vorte dårlegare gjennom dette
arbeidet, oppsummerar Kjellfrid.
9
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Rettferdig handel i Valdres og i Norge
Av Yvonne Tonnaer-Christensen
Styringsgruppen for rettferdig handel i Vestre Slidre
Verden har i dag cirka 1 milliard mennesker som lever for
under 5 kroner dagen. Cirka 2 milliarder mennesker lever
for under 10 kroner dagen. Med dette i bakhodet tok V.
Slidre bonde og småbrukarlag i 2007 initiativ til å utfordre
kommunen vår til å gjøre vedtak om å arbeide for å få status
som såkalt rettferdig handel- eller Fairtrade-kommune.
Fairtrade Max Havelaar er en merkeordning som blant annet
garanterer bønder en minstepris som dekker bærekraftige
produksjonskostnader; og det sørges for direkte
markedsadgang til vestlige markeder. Bøndene får mulighet
til å investere i og forbedre produksjonen, og de reduserer
bruken av kjemikalier og bevarer naturressursene. Det
økonomiske overskuddet brukes til å utvikle lokalsamfunnet
og selve arbeidernes arbeids- og livsvilkår.
Det er noen kriterier som legges til grunn for å få status
som rettferdig handel-kommune: Det skal dannes en
styringsgruppe, kommunen skal selv bruke rettferdig handelprodukter, produktene skal være tilgjengelige i alle butikkene
og brukes på en del restauranter/kafeer og kantiner. Det skal
drives aktivt informasjonsarbeid. Hovedmålet for statusen er
at etisk handel gjennomsyrer kommunens handelsmønster.
Spesielt det siste året har det blitt et mye bedre utvalg av
rettferdig handel-produkter i alle butikkene i Valdres. Det
finnes nå kaffe, appelsinjuice, rørsukker, kakao, te, bananer,
mørk og lys sjokolade. Styringsgruppen for rettferdig handel
vil dermed oppfordre alle til å gjøre vedtak om å bruke disse
produktene! Da er du med på å gi enda flere mennesker
et bedre liv og grunnlag for en bedre fremtid. For mere
informasjon: se på internettsiden til www.fairtrade.no.
Fairtrade produktene er varer vi ikke kan dyrke i Norge. I dag
er hele 872 produsentorganisasjoner Fair-Trade-sertifisert,
noe som utgjør 1,5 millioner arbeidere og bønder som med
sine familier utgjør circa 7,5 millioner mennesker. I tillegg til
lønn får de en ekstra pott penger, kalt premium, som brukes til
fellestiltak. Følgende utsagn bekrefter at Fairtrade-systemet
virker og får folk til å føle seg tryggere for fremtiden sin:
Belaynesh Mamo er kaffebonde i Sidama-regionen i Etiopia:
”Takket være Fairtrade-prisen jeg får for kaffebønnene, har jeg
råd til å sende barna mine på skole. For Fairtrade-premiumen
har vi i kooperativet bygget to skoler og en helsestasjon.” Fra
salget av Fairtrade-merket kaffe i Norge i 2008, gikk over en
million kroner i premium til kaffe-bønder.
Sharon Cheptoo jobber på rosekooperativet Ravine Roses i
Kenya: ”Barna mine går i barnehagen vi bygget og driver for
premiumen. etter at vi ble Fair-Trade kooperativ fikk alle mødre
3 måneders svangerskapspermisjon”. Fra salget av Fairtrademerkete roser gikk 800.000 kroner i premium til de ansatte.
Bananbonde Conception i Den Dominikanske Republikk: ”Jeg
sparer slik at jeg kan løse problemene straks barnebarna mine
blir syke. Jeg føler meg veldig trygg nå, mye tryggere enn noen
gang før. Jeg vil være takknemlig til den dagen jeg dør”.
Fairtrade Max Havelaar-organisasjonen har utfordret
kommunene i Norge til å gjøre vedtak om å arbeide for
å bli rettferdig handel-kommune. Denne statusen har nå
13 kommuner allerede fått og over 60 arbeider for å få
det. V.Slidre er den første kommunen i Valdres, og NordAurdal følger kanskje etter. Håpet er å få med alle Valdreskommunene.
10
Kyrsten Rogn serverer Grunnar Breivik smaksprøver av Fairtradeprodukter på butikkmarkering i Slidre.
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Avling og kvalitet på eng
Av Odd Helge Nysveen
Valdres forsøksring
Bioforsk har lansert eit prognoseverktøy for å anslå avling og
kvalitet i på eng fram mot slåtten. Verktøyet er til testing ute
hjå forsøksringane, og ligg også på nettet til fri bruk for dei
som er interessert. Du finn den på www.vips-landbruk.no. Her
går du til grovformodellen.
Du kan berekne kvalitet på avling både for 1. og 2. slått.
Bakgrunnen for å utarbeide modellen er at mykje av
grovforet blir hausta for seint. Dersom ein haustar på eit
tidlegare utviklingsstadium aukar kvaliteten på foret. Dyra
klarer å utnytte dette tidleg hausta grovforet betre, og ein
kan redusere bruken av kraftfor. I modellen kan ein sjå kor
mykje ein tapar eller vinn på ulike tidspunkt for haustinga.
Fleire faktorar ligg bak fastsetjinga av prognosane. Som
grunnlagsdata ligg klimadata frå nærmaste verstasjon, jordart
på skiftet og kløverandel i enga. Det vert teke ut prøver frå
enga om lag 2 veker før hausting, 1 veke før hausting og siste
prøve ved hausting av skiftet. Ved denne siste registreringa
vert også avlingsnivået registrert. Alle prøvene vert analysert
for å få det eksakte innhaldet i graset når det gjeld energi,
protein samt mange andre faktorar.
Målet med desse prøvene er å finne ut kor godt modellen
fungerer.
Vi registrerer også utviklingsstadiet på graset ved dei
ulike tidspunkta. Dette skjer ved å klassifisere 90 planter.
Plantehøgda vert registrert ved grashøgdemåling ved dei
to tidligaste uttaka. Innhenta tal frå desse prøven blir lasta
inn i modellen i tilegg til dei faste grunnlagsdata. Valdres
forsøksring hadde med to skifter i denne utprøvinga i 2008,
og har med 2 nye skifter i 2009.
Verktøyet er ikkje meint å gje prognoser langt fram i tid men
kan væra eit supplement til å bestemme om det blir slått
eller ei komande veke, dette i kombinasjon med dei vanlige
vurderingar ein tek når ein bestemmer å setja i gang slåtten.
Geitedagar på Beitostølen
Dei nasjonale geitedagane er i år lagt til Valdres
og Beitostølen frå fredag 21. til sundag 23. august.
Ingrid Arneng er Norsk Sau og Geit sitt medlem i
arrangementskomiteen. På programmet står geitehelse
og avl, dyrevelferd, husdyrbygningar, mjølkeanvendelse,
beite og kulturlandskap. Det blir fagturar og utflukter.
Måling av høgda på graset skjer med denne grashøgdemålaren
L
A
D
US
GA KALK AS
2652 Svingoll Tlf. 61 22 35 60
Tlf. 61 22 35 60 Mob. 970 38 259
Eller våre kontaktmenn i Valdres:
Rolf Erik Espeseth, Etnedal
Tlf. 951 17 668 / 61 12 03 88
Gjermund Haugen, Lomen
Tlf. 971 40 441 / 61 34 37 46
Geir Øverby, Hedalen
Tlf. 975 86 478 / 61 34 90 54
Ole Erling Bagnsjordet, Bagn
Tlf. 970 72 444 / 61 34 62 10
Henrik Grøndalen, Aurdal
Tlf. 906 59 647 / 61 36 45 35
11
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Settepotetproduksjon høyt til fjells
Av Per J. Møllerhagen
Bioforsk Øst Apelsvoll
Produksjon av settepotet er krevende da
de fleste potetsykdommer følger med
settepotetene. I de seinere år er det gitt
dispensasjon for å bruke konvensjonelt
dyrkede settepoteter i økologisk
dyrking. Det har ikke vært nok økologisk
sertifisert vare å få tak i. Myndighetene
har som uttalt mål at innen 2011 så
skal det benyttes økologisk produsert
frø. I den forbindelse ønsker vi å teste
ut mulighetene for å produsere helt
sykdomsfrie økologiske settepoteter.
Det er først og fremst tørråte, men også
virussmittespredning med bladlus vi
ønsker å hindre ved stølsdyrkinga.
Dette er første gangen at det
prøves ut settepotetproduksjon så
høyt til fjells i ekstremt marginale
områder for potetdyrking. Dersom
dette prosjektet lykkes, så vil det
kunne skape næringsutvikling med
settepotetproduksjon i Valdres. Det
vil videre være med på å framskaffe
økologiske
settepoteter
til
et
betydelig større området på Østlandet.
Resultatene fra et slikt opplegg vil
kunne være overførbart til andre deler
av landet.
Samarbeidspartnere
er:
Valdres
forsøksring, Bioforsk Øst Apelsvoll og
Løken, Strand Brenneri og dyrkerlaget i
Volbu, Østre Slidre.
Rapport
fra
forsøkene
med
settepotetproduksjon på støler i
Valdres i 2008
I 2008 ble prosjektet startet. Felter ble
lagt ut på fire lokaliteter Valdres. Dette
var felter der en primært ønsket å
undersøke mulighetene for å produsere
settepoteter til fjells på støler. I tillegg var
det og interessant å ha et settepotetfelt
på 540 moh på Bioforsk Øst Løken.
Stølsfeltene var plassert på Yddin (875
moh), Vang (950 moh) og Tisleia (800
moh). Det var interessant å undersøke
både mengder settepotetsom kunne
produseres pr daa, hvilken helsemessig
kvalitet en kunne få (virus, tørråte,
svartskurv og stengelråte), hva slags
12
varekvalitet slike settepoteter kunne
få etter lagring fram mot våren, og
om stølssettepotetene hadde like bra
spirekraft året etter sammenlignet
med settepoteter produsert i lavlandet.
Produksjonen av settepotetene skulle
foregå med bruk av organisk gjødsel
(kumøkk hovedsakelig) og uten bruk
av ugrasmidler, men kun mekanisk
bekjempelse. Videre skulle riset knuses
dersom det var fare for at potetene
vokste seg for store til settepoteter.
Dette var mest aktuelt for den tidligste
sorten og på lokaliteten på Løken. To
ulike setteavstander ble brukt for å se
om det var nødvendig og øke normal
settepotetproduksjonavstand fra 20 til
25 eller 35 cm. Dette på bakgrunn av
den korte veksttida som vi har i fjellet,
og ønske om at vi skulle få størst mulig
andel av avlinga over 30 mm størrelse
på knollene.
Settepoteter ble kjøpt inn fra
klonavlssenteret i Overhalla, og
var av klassen P2 altså den høyeste
kvalitetsklassa i settepotetavlen. Dette
skulle garantere for virus- og tørråtefritt
materialet.
De tre sortene Aksel, Troll og Asterix ble
valgt. Alle er konsumsorter med ulik
tidlighet. Aksel er tidligst mens Asterix
er seinest moden. Alle tre sortene ble
lysgrodd på Løken før de ble satt på fire
lokaliteter.
Resultatene viste at en tapte avling på å
øke setteavstanden fra 25 til 35 cm i alle
sorter og på både Løken og Yddestølen.
Alle lokaliteter hadde en avling > 30
mm på 1802 -2586 kg/daa i middel for
de tre sortene. Tidligsorten Aksel ga
størst avling på Tisleia og Vang. Aksel
taper ca 300 kg ved å øke setteavstand
fra 25 til 35 cm (Løken og Yddin). Troll
gir nesten ikke avlingsnedgang ved økt
setteavstand, mens en taper 430 kg i
middel i Asterix. De avlingene som her
er oppnådd er oppsiktsvekkende bra
tatt i betraktning den korte veksttida
og frost som en fikk både i Tislia og
på Yddin. Troll ga litt lavere avling enn
Asterix. Asterix ga lavest avling av alle
sortene ved 35 cm på Yddin.
Knollantallet pr plante økte med ca
2 knoller for alle sorter ved å øke
setteavstanden fra 25 til 35 cm. Som
tidligere funnet i verdiprøvinga så
ansetter Asterix flest knoller, mens Aksel
har færrest. I Tisleia og Vang har sortene
ett større ansett pr plante enn på de to
andre plassene. Særlig stort ansett var
det i Vang i Troll og Asterix.
Skurv, tørråte og virus
Kvaliteten på settepotetene var meget
bra og det var kun på Løken at vi fant
tørråte på riset i Troll. Det var litt tørråte
på Asterix knollene på Løken der det var
satt med 35 cm setteavstand (fattige en
vekt %). Ellers var det mest flatskurv på
Aksel. Det var mindre tørråte på riset
ved den største setteavstanden enn på
de minste (25cm) på Løken. Virusplanter
ble ikke funnet i noen felt.
Resultatene er oppsiktsvekkende og
meget lovende. Det gjenstår å se på
lagringskvaliteten på settepotetene og
hvordan det slår ut i etterprøvingsfeltene
i 2009. Sammenligningen med
settepotet dyrket økologisk i lavlandet
vil bli meget spennende.
Nå er dette ett år, og dersom en skal
konkludere noe sikkert, så trenger vi tre
års utprøving av settepotetfeltene med
påfølgende tre års etterprøvingsfelt.
Det vil i hvert fall slik det ser ut
nå ikke være noe å tjene på å øke
setteavstanden til 35 cm, snarere tvert
imot. Det kan være vel så aktuelt å gå
ned på normal setteavstand brukt i
settepotetproduksjon, nemlig 20 cm.
Det var vel ikke uventet at en fikk litt
angrep tørråte på Løken, men noe
overraskende var det. Om smitten kom
fra naboer eller fra settepotet er ikke
sikkert. Mest sannsynelig fra nabo med
økologisk produksjon. Dersom en skal
være sikret frø fritt for virus og tørråte
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Tabellen nedenfor viser aktiviteten, observasjoner og beskrivelse av feltene.
Settedato Høstedato Frost i riset Knust
Løken 5.6
23.6
Nei
16.8 Aksel
25.8 Troll og Asterix
Yddin 17.6
25.9
2/3 frost Nei
Middels moldinnh
Tisleia 8.6
29.6
Ja
Nei
Vang 22.6
15.9
Nei
Nei
Jord type
Analyser Gjødsling gitt før setting
Morene
-
2 T bløt
Lettleir Middels storfe
moldinnh
Siltig finsand
pH 5,8 P AL 6 2,5 T gylle
K AL 670/30
Siltig finsand
pH 5,5 P AL 4 2,5 tonn fast storfe
Middels moldinnh K AL 6
Siltig finsand
Ph 5,3 P AL 38 2,5 tonn fast storfe
Middels moldinnh K AL 10
Avlinger kg pr daa >30mm for fire settepotetfelt i Valdres 2008
Ledd :
Lokalitet
Løken
Yddin
Tisleia
Vang
middel
AKSEL
X 25 CM
2371
2685
-
-
2528
AKSEL
X 35 CM
2082
2395
3048
3451
2238/2744*
TROLL
X 25cm
2005
1589
-
-
1797
TROLL
X 35cm
1949
1447
2482
1580
1698/1865*
ASTERIX
X 25 cm
2602
1648
-
-
2125
ASTERIX
middel
X 35 cm
2345
2226
1046
1802
2227
Kun 35 cm setteavstand
2586
2136
Kun 35 cm setteavstand
2389
1696/1939*
2251
*Tall som i kursiv og fet skrift er middel av alle fire lokaliteter. Det første tallet er middel av Løken og Yddin og er derfor direkte sammenlignbart
med middeltalla for 25 cm avstand
i økologisk produksjon ser det kanskje ut til at en må til fjells
for å produsere garantert friskt utgangsmaterialet. Innen
2011 så skal settepotetene brukt i økologisk produksjon være
økologisk dyrket. Det er derfor viktig å undersøke på en godt
dokumentert måte om dette er en farbar vei å gå for å få det
til. Forsøkene vil fortsette i 2009.
Yddestølen i Øystre Slidre, 875 m oh. Alle foto: Magnhild Strand
Herredalen i Vang, 950 m oh
Åbjørstølen i Tisleidalen, 800 m oh
Ris av Asterix på Åbjørstølen, uten noen form for sjukdom eller skade
13
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Dårlig vedlikeholdte gjerder
Av Øyvind Tronstad
Mattilsynet , Distriktskontoret for Valdres og Gjøvikregionen
Gjerder skal være slik utformet at risikoen for at dyr
skader seg er så liten som mulig.
LOV 1974-12-29 nr 73: Lov om dyrevern (dyrevernloven) har
en egen § om dette forhold.
§ 29. Gjerde.
”Gjerde skal vera såleis laga og vedlikehaldne at risikoen
for at beitedyr skader seg, vert så liten som råd er. Gjerderestar
skal takast bort. Dersom den eller dei som har gjerdeplikta,
ikkje fjernar restane innan den fristen dyrevernnemnda set,
skal nemnda syta for at det vert gjort. Den eller dei som har
gjerdeplikta, skal bera utgiftene.
Det er forbode å nytta piggtråd i gjerde i utmark utan i
samband med anna gjerdemateriale som er lett synleg. Kongen
kan fastsetja avviklingstid for anna piggtrådgjerde som finst
når lova tek til å gjelda.
Utan hinder av føresegna i 2. leden kan kommunestyret,
gjennom vedtekt stadfest av departementet, setja forbod mot
bruk av piggtråd i gjerde. Forbodet kan gjelda heile kommunen
eller deler av denne, gjeldande for utmark og/eller mellom
utmark og innmark.”
Dyrevernloven retter seg ikke her bare mot den som eier
dyr, men også mot den som eier gjerdet. Det er gjerdeeiers
ansvar å følge regelverket.
Gjerder trenger hyppige tilsyn, og spesielt hver vår. Mange er
flinke, men det fins dessverre en del tilfeller der dette arbeidet
ikke gjøres. Mange grunneierlag, sameier, fjellstyrer, bondelag,
m.v. skaffer seg oversikter over forholdene. De sender da
varsel til de som har farlige gjerder, der de gis en frist til å
utbedre forholdene. Dersom henvendelsen ikke fører fram vil
saken bli oversendt til dyrevernnenda. Dyrevernnemndene
har normalt ikke økonomi og ressurser til å gå inn i alle saker
med dårlige gjerder. Det må først gjøres forsøk på å ordne
opp ved direkte henvendelser til de gjerdeeiere det gjelder.
Stortinget har våren 2009 vedtatt ny lov om dyrevelferd som
vil erstatte eksisterende lov. Den nye loven vil trolig komme
til å gjelde fra 01.01.2010. Det vil tydeliggjøres den plikt som
den ansvarlige har til å føre nødvendig tilsyn og gjennomføre
nødvendige tiltak. Etter forslaget blir det forbud mot å bruke
piggtråd for å regulere dyrs ferdsel når nye gjerder settes opp.
Det vil bli gitt en overgangsperiode, og det kan også bli gitt
anledning til å gjøre unntak fra forbudet i en egen forskrift.
I Valdres er det to dyrevernnemnder, og for perioden
01.01.2009–31.12.2012 er sammensetningen slik:
Dyrevernnemnda for Etnedal, Nord-Aurdal og Sør-Aurdal
Medlemmer:
Arne Sørumshaugen, leder
2900 Fagernes
Geir Øverby, nestleder
3528 Hedalen
Astrid Tollehaug Jevne
2890 Etnedal
Sekretær: Øyvind Tronstad, Mattilsynet
Dyrevernnemnda for Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang
Elin Haugen, leder
2975 Vang
Harald Lund, nestleder
2940 Heggenes
Inger Sølvi Lunde 2943 Rogne
Sekretær: Sjur Aarebru, Mattilsynet
Henvendelser kan gjøres til Mattilsynet, Distriktskontoret for
Valdres og Gjøvikregionen, på tlf 06040 eller 61 34 27 00, eller
til medlemmene i nemnda.
Beskjæring av rips og solbær
I øvre Valdres er det
ti som deltar på kurs
med forsøksringen om
økologisk bærdyrking.
I mai var temaet
beskjæring og planting
hvor Arnfinn Nes fra
Planteforsk var med
oss. Her er noen av
rådene han gav om beskjæring av rips og solbær:
De første 2-3 åra er det ikke behov for å beskjære
bærbuskene. Da er det bare nødvendig å fjerne skadde
greiner og de som ligger langs bakken. Eldre busker
beskjæres om våren for da er det lettere å vurdere
greinene og veksten før det blir for mye blad. Skjer alltid
greinene nede ved bakken og fjern først skadde og
nedadliggende greiner. Deretter tas gamle greiner med
mørk og gjerne sprukken bark. Små og puslete skudd
fjernes også. Yngre greiner som er dårlig plassert, eller
som vokser tvers gjennom busken kan også fjernes.
Det er viktig å beskjære buskene for å regulere
størrelsen på busken og for å fornye og sikre en mer
opprett vekst. En godt beskjært busk er åpnere og gir
bedre lysforhold, jevnere modning og bedre kvalitet på
bæra. En åpen busk vil også virke forebyggende mot
bladsjukdommer. En ideell busk, konkluderte Arnfinn
Nes, har ca 16 greiner med alder fra 1-4 år, og med ca 4
greiner fra hver aldersgruppe.
Gunhild Bergene, Valdres forsøksring
14
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Ny landbruksvikarordning i Valdres
Av Astrid Olga Bråten
Nord-Aurdal/Øystre Slidre avløysarlag
Heile ansvaret for den nye landbruksvikarverksemda
(beredskapsordninga) er overført frå kommunane til
næringa sjølv, gjennom avløysarlaga, frå 1. januar i år.
Gode velferdsordningar, inklusiv landbruksvikarordninga, skal
bidra til å skapa trivsel og tryggleik for bonden og bonden sin
familie. For den yngre generasjonen kan trivsel og tryggleik
ofte vera avgjerande faktorar når dei skal gjera sitt yrkesval.
Intensjonen med landbruksvikarordninga er, som før, at ein
skal yta akutt hjelp ved sjukdom og krisetilfelle, og dette skal
prioriterast. Kva retningslinjer og praksis avløysarlaget skal
bruke er opp til kvart enkelt lag.
Dersom det oppstår fleire tilfeller samstundes vil det vera
naudsynt å prioritera. Medlemene i laget vil da bli prioritert
først. Normalt skal stell av dyr prioriterast framfor andre
produksjonar, og mjølkeproduksjon framfor kjøtproduksjon.
nokon regel som seier kor lang ein akutt-periode kan/skal
vera.
Korleis skal vi saman få ein god beredskap til å fungera?
Den nye ordninga er svært fleksibel, og skulle såleis vera meir
brukarvennleg. Forskrifta stiller ingen krav om at bøndene skal
bruka landbruksvikar ved sjukdom, likevel er det naudsynt å
koma med nokre ynskjer for å få ordninga til å fungera etter
formålet:
• Ved sjukdom bør du alltid ta kontakt med laget sitt kontor
for å høyra om det er ledig landbruksvikar. Er det ledig
landbruksvikar bør denne nyttast så langt som råd.
• For å oppretthalda ein stabil beredskap må bøndene vera
villeg til å nytta landbruksvikaren til annan avløysing/
arbeid, for eksempel ferie og fritid, når det ikkje er sjukdom.
• Ting landbruksvikaren så tidleg som mogeleg (gjeld ikkje
ved sjukdom).
Ver merksam på at landbruksvikaren skal prioritera sjukdom.
Dersom du har tinga ho/han til anna avløysing eller arbeid kan
det tenkjast at dette må avbrytast dersom det blir behov for
sjukdomsavløysing. (Dersom du er bortreist vil me sjølvsagt
finna andre løysingar.)
Både for deg som bonde og oss er den nye
landbruksvikarordninga ei spennande og viktig utfordring.
Her har begge partar eit ansvar og ein jobb som skal gjerast.
Godt samarbeid er stikkordet for å lukkast.
Akutt hjelp – kor lenge?
Under sjukdom og krise har bonden ”krav” på landbruksvikar
i inntil 14 dagar. Men dersom landbruksvikaren har andre
sjukdomstilfelle, er det laget som må prioritera. Det er ikkje
Styret i Avløysarlaget ynskjer dykk som ikkje er medlemmer i
laget, velkomen som medlem og som aktiv brukar av tenesta.
Avløysarlaget er eit bondeeigd og bondestyrt organ som har
som hovudmål å vere eit aktivt organ i bondens sin teneste.
Landbruksvikaren
Asbjørn Gulbrandsen (36) er tilsett som
landbruksvikar i Nord-Aurdal og Øystre Slidre
avløysarlag. Han kjem frå Sauda i Rogaland,
har utdanning frå jordbruksskule og mange
års erfaring med å stelle dyr. Asbjørn kom til
Valdres for eit år sidan. Han har fram til nå
arbeidd i ei kombinert stilling der han har vore
avløysar i ein ring samstundes som han har
vore landbruksvikar. Frå nå av skal han vere
landbruksvikar på heiltid.
–Eg trivst godt med å stelle dyr, seier Asbjørn.
–Eg har særleg erfaring med å stelle ku, geit og
sau. Ein periode då eg framleis budde i Sauda
hadde eg sauer sjølv. Hit til Valdres kjem han frå
ei tilsvarande landbruksvikarstilling i Målselv.
Etter fem år nordpå har han busett seg i Nørre
Rogne saman med kona og hunden.
Landbruksvikar Asbjørn Gulbrandsen avsluttar mjølkinga. Foto: Magnhild Strand
15
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Frå forsøksring til landbruksrådgiving
Av Odd Helge Nysveen
Valdres forsøksring
Etter årsmøtet i Valdres forsøksring består styret av: Geir
Øverby frå Sør Aurdal, Gjermund Granum frå Etnedal, Knut
Harald Bergum (nestleiar) frå Nord Aurdal, Nils Erik Hilmen frå
Vestre Slidre, Magne Egil Mjøs (styreleiar) frå Øystre Slidre og
Lars Skrinsrud frå Vang.
Styret er ringens øvste organ mellom årsmøta. Har du innspel
til drifta av ringen kan du koma med desse til kontoret eller
din lokale styremedlem. Ynskjer du å bli medlem eller få meir
informasjon om aktivitetane våre kan du kontakte kontoret.
Årsmøtet vedtok at Valdes forsøksring frå 1/1-2010 skal
endre namn til Valdres landbruksrådgiving. Tidligare heitte
sentralleddet vårt Landbrukets Forsøksringar, men dette er nå
endra til Norsk landbruksrådgiving. Sentralleddet har uttrykt
ynskje om at dei lokale ringane gjer det same for å vise ein
felles profil. Forsøksverksemda er også tona ned slik at namnet
landbruksrådgiving er meir dekkjande for den aktiviteten vi
driv i dag.
Tilbod om teknisk planlegging og
økonomirådgiving
Frå
1.1.2010
overtek
forsøksringane/Norsk
landbruksrådgiving ansvaret for å tilby bygningsteknisk
planlegging frå fylkesmannsembeta. For Hedmark
og Oppland vil det bli stasjonert ein eller to tekniske
planleggjarar hos Hedmark Landbruksrådgiving
på Blæstad. Dei lokale forsøksringane får ansvar
for å marknadsføre tenesta og knytte kontakt med
planleggjarane.
Valdres forsøksring vil samstundes arbeide for å
utvikle eit eige tilbod med økonomirådgiving. Det er
ynskjeleg å kunne tilby å utarbeide driftsplanar og
BU-søknadar i samband med investeringsprosjekt,
utføre kalkylar i samband med endringar i drifta og
vurdere mekaniseringsøkonomi. Vi ynskjer å kunne
bistå i prosjekt som gjeld både tradisjonelt landbruk og
tilleggsnæringar.
Det unike med
GrasAAT-produktene:
GrasAAT ® Lacto ved ingen og svak fortørking
Laktosen påskynder melkesyregjæringa i startfasen. Ingen andre
syremidler har denne kombinasjonen av syre og laktose.
GrasAAT ® Plus ved middels fortørking
Benzosyre forsterker sammen med propionsyre effekten mot
gjær og mugg. Du får da mer stabilt surfôr i utfôringa og mindre
problemer med varmegang. Benzosyre er naturens eget
konserveringsmiddel og finnes blant annet i tyttebær.
Dosering for begge midler er 3 – 5 liter pr tonn, de er produsert
i Norge, og de leveres i kanner, fat, containere og i bulk.
Liten tue kan velte store lass – og små detaljer i ensileringsmiddelet kan berge mye surfôr
Tørrstoffprosent i graset
15
20
25
30
35
40
45
50
55
60
65
0
GrasAAT ® Lacto
Silo og rundballer
GrasAAT ® Plus
www.grasaat.com
16
Silo og rundballer
ADDCON Nordic AS
Herøya Industripark
Postboks 2516 • 3908 Porsgrunn • Tlf: 3556 4100
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Kvalitetsmat frå fjellbeite
Av Magnhild Strand
Valdres forsøksring
–Å
satse
på
kvalitet
som
konkurransestrategi er eit alternativ
til å konkurrere på pris og volum, sa
stipendiat Hanne Sickel i Bioforsk
i eit foredrag på årsmøtet i Valdres
forsøksring. –Det er klåre trendar hos
forbrukarane med å ynskje seg sunt
kosthald, tradisjonsmat, kortreist mat,
rettferdig handel og slow food.
Prosjektet ”Driftssystem for eit berekraftig landbruk i
fjellbygdene 2007-2011” der Hanne Sickel er ein av dei
sentrale forskarane, har nå oppsummert dei to fyrste
feltsesongane. Prosjektet fokuserer på kvalitetsmat og på å
kunne oppretthalde stølslandskapet.
–Skal vi ta vare på beiteressursane i fjellet, må dei brukast,
seier Hanne Sickel. Beiteressursane er eit resultat av fleire
tusen år med beiting. Fleire tidlegare opne beiteareal er i sterk
attgroing, og det er ein krevjande jobb å attvinne beiteareal.
–I fjellplanter finn vi terpener som påverkar smaken på
produkta. Forholdet mellom omega-3 feittsyrer og omega-6
feittsyrer er også høgare og gjer mjølk frå fjellbeite ekstra sunn,
seier Hanne Sickel. –Meir umetta feitt gjer at mjølka oksiderar
lettare og får dårlegare haldbarheit, men dette blir motverka
av auka innhald av antioksidantar i stølsmjølka. Urtene er
truleg viktige når det gjeld innhaldet av antioksidantar.
Forsøksresultata til Hanne Sickel syner 8-10 gonger meir
antioksidantar i stølsmjølk enn i mjølk produsert ved
innefôring i mars månad. Det er også ca 37 % meir umetta
feittsyrer i mjølkefeittet i juli samanlikna med mars. Ho har
studert mjølka frå to buskapar, ein på stølen Buodden i Valdres
og ein på stølen Hamarsbøen på Geilo.
Kva for fjellplanter vel denne kua å ete, tru? Foto: Hanne Sickel
Vi for­
handler også
produkter fra
Norgesfôr
17
VALDRES LANDBRUKSNYTT
www.yara.no
I Norge er Yara aktivt med i utviklingen av landbruket – og har vært det i over 100 år. Blant annet med Fullgjødsel® som er skapt for å
optimalisere norske avlinger. En sukessoppskrift som har gjort det til landets desidert viktigste gjødslingsprodukt.
Å gjødsle etter balanseprinsippet betyr å erstatte de næringsstoffene man
fjerner med avlingen. Her kan Yara tilby et komplett sortiment tilpasset
nye fosfornormer og norsk jordsmonn.
Med Yaras nye familie av globale produktnavn vil YaraMila™ være Fullgjødsel® i framtiden
– suksessoppskriften er den samme.
18
Strategisk kommunikasjon og design www.stormcorp.no
Balansegjødsling er god økonomi
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Klar for ny sesong!
Ensil tar vare på næringsinnholdet i graset og forbedrer det
økonomiske resultatet! Ensil senker pH i graset noe som fører til at
forbruket av næringsstoffer til selve konserveringsprosessen reduseres.
Dette gir:
• Høyere innhold av sukker, siden gjæringsproduktene melkesyre,
eddiksyre og propionsyre reduseres
• Høyere proteininnhold, siden det blir dannet mindre ammoniakk,
som igjen betyr redusert NH3-N-innhold
• Redusert fare for mugg og varmegang (gjelder Ensil Pluss)
Et høyt sukker- og proteininnhold sikrer smakeligheten, og fører til større
produksjon av mikrobeprotein og dermed høyere tilvekst og mer melk ut
av grovfôret.
Fordelene med Ensil er mange, og i Felleskjøpets nye ensileringsbrosjyre finner du oversikt over det du trenger.
Se mer på www.fk-landbruk.no eller www.fkra.no
19
B
VALDRES LANDBRUKSNYTT
Returadresse:
Valdres forsøksring,
2940 Heggenes
Ekstrem oppussing – på Valdresvis
Restaurering av selet på Bjørkheimstølen, stølslaget Kinnhølt i Vestre Slidre, er eit
formidlingsprosjekt om verdiar knytt til kulturmiljøet. Ein heil serie kurs og foredrag er
planlagt som del av restaureringa. Ta kontakt med Heime og på støle v/Hanne Lykkja eller
Valdres folkemuseum v/Ole Aastad Bråthen om du er interessert i å delta på nokon av kursa.
Program blir lagt ut på desse heimesidene etter kvart som vi har avklara dato og kursstad:
www.vestre-slidre-fjellstyre.no, www.valdresmusea.no og www.valdres.no
Muring av grunnmur (turrmur) Kursleiar Espen Martinsen. Sept. 2009.
Måling og fargeval på stølar og hytter Kursleiar Jon Brænne. Sept. 2009
Restaurering av glas og dører Vinteren 2009-2010.
Foredrag om bruk av mose som isolasjon mm v/Astrid Riddervold. Hausten 2009
Taktekking med never og torv Juni 2010.
Taktekking med liten stølsskifer og villskifer Hausten 2010.
Elsa Rønnevig framfor Bjørkheimstølen. Restaurering av eldstad og pipe Hausten 2010.
Kan dette selet reddast, er det håp for
mange andre!
Lokale handverkarar vil i lag med eigarar av gamle stølar og andre gamle hus få fortrinn til
Foto: Hanne Lykkja
kursa, slik at vi får heva kompetansen når det gjeld restaurering.
Landbruksdag med ”Markens grøde”
Landbruksdagen i Valdres 2009 blir arrangert på Valdres folkemuseum laurdag 5. september.
– Vi har valt temaet ”Markens grøde” fordi det er Hamsun-år i år og fordi det er ei fin overskrift for å vise fram dei ulike sidene av
Valdres-landbruket, seier Guri Grønolen og Magne Mjøs i programkomiteen. Knut Hamsun budde ein periode i Aurdal der han
mellom anna skreiv romanen ”Viktoria”. Hamsun fekk nobelprisen i litteratur for ”Markens grøde” som han skreiv seinare.
Den breitt samansette gruppa av landbruksorganisasjonar som står bak Landbruksdagen, legg opp til å vise fram alle
dyreslaga og vekstane som er omtalt i romanen ”Markens grøde”. Dei vil også demonstrere arbeidshest, maling av korn, ha
gjetarhundoppvisning, ridetilbod og vise gamle landbruksreiskapar.
Det vil bli vist ein Hamsunkabaret som blir framført av ei gruppe frå Lom og Våga under leiing av Endre Skjaak og med musikarar
frå gruppa Lomsk. Dei vil framføre tonesette dikt og Hamsun-tekstar. Det blir eit utdrag av kabareten på landbruksdagen, og full
forestilling på kulturhuset på Fagernes om kvelden.
Komiteen håpar folk merkar av dagen, og at flest mogleg vil delta på ulike vis på den 5. september!
Avsender:
Valdres forsøksring, 2940 Heggenes
20
tlf. 61 34 29 81
e-mail: [email protected]
Mariendal Offsettrykkeri AS, Gjøvik
Elles blir det tradisjonell landbruksdag med opptog, opningsforestilling, fesjå, kalvemønstring, saueklypping, matlaging og
mange ulike aktivitetar for barn. Det blir marknadsgate med demonstrasjon og sal av lokalproduserte landbruksprodukt,
utstillingar og informasjon om organisasjonar og lag innan landbruket.
VALDRES LANDBRUKSNYTT
21
VALDRES LANDBRUKSNYTT
22
VALDRES LANDBRUKSNYTT
23
VALDRES LANDBRUKSNYTT
24