ENEBAKKVEIEN 69
9 6 N E I E V K K A B E EN Mulighetsstudie for gjenåpning av Alna Forord Mulighetsstudien er utarbeidet som et ledd i reguleringssaken for Enebakkveien 69 som ble startet opp i 2007. Samtidig med reguleringsprosessen har det på kommunal side pågått et arbeid med kommunedelplan for Alna miljøpark. I denne foreslås det en åpning av Alnaelva gjennom eiendommen noe som medfører et betydelig større inngrep enn det som tidligere har vært planlagt i reguleringssaken. Kommunedelplanen ble oversendt til politisk behandling våren 2010. På forespørsel hos Byrådsavdeling for byutvikling medio april ble det opplyst at innstillingen i saken er planlagt avgitt i løpet av 2. kvartal og med videre politisk behandling høsten 2012. For Enebakkveien 69 innebærer åpning av Alna komplekse problemstillinger som berører bl.a. forholdet til eksisterende og planlagt bygningsmasse, utførelse og utforming av et reetablert elveløp, og avpasning av vannmengder oppstrøms og nedstrøms. På initiativ fra Plan- og bygningsetaten ble det derfor besluttet å utarbeide en mulighetsstudie som grunnlag for det videre arbeidet med reguleringssaken. Studien belyser alternative løsninger for gjenåpning av Alna og i sammenheng med dette også for utbygging av eiendommen. Illustrasjonen viser planområdet market med oransje på nordøstsiden av Kværnerbyen. Forsidebilde er kun er en visualisering og gjenspeiler ikke direkte noen av de beskrevne løsningene for gjenåpning. For arbeidet med mulighetsstudien ble det satt sammen en tverrfaglig prosjektgruppe med deltakelse både fra Oslo kommune og fra tiltakshavers side. Dette har vært følgende personer: Johan Steffensen / Vann- og avløpsetaten, Kjetil L. Jensen/ Bymiljøetaten, Karl Johan Kopreitan (eier) / Trym AS, Jostein Bjørbekk og Erik M. Munkebye / Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter, og Kristian Ødegaard/ Arcasa Arkitekter. Arbeidet ble igangsatt i august 2011 og avsluttet i våren 2012. Det ble avholdt til sammen 4 fellesmøter som alle fant sted hos VAV. Det har blitt lagt vekt på å komme frem til omforente løsninger og hele prosjektgruppen stiller seg bak de anbefalinger og vurderinger som fremgår av studien. Oppdragsgivere for studien er Oslo kommune ved VAV og Trym AS, og arbeidet er utført av Arcasa Arkitekter i samarbeide med Bjørbekk & Lindheim. Oslo juni 2012. Kristian Ødegaard, Arcasa Arkitekter AS • Enebakkveien 69 • Side 2 av 42 Innholdsfortegnelse Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Sammenfatning og anbefaling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Alna og Enebakkveien 69: Overordnede rammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Forutsetninger vannføring, landskapstrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Beskrivelse eksisterende forhold: Elveløp, bygninger, landskap . . . . . . 12 Eksisterende bygningsmasse / omfang riving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Situasjonsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Alternativer for elveåpning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Utbyggingsforslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Arealer / utnyttelsesgrad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Landskap og bebyggelse alternativ 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Landskap og bebyggelse alternativ 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Vedlegg Reguleringskart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Vedlegg historiske kart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Alternativer oversendt Plan- og Bygningsetaten 25.03.10. . . . . . . . . . . . . 40 Alternativer utredet i forbindelse med mulighetsstudie. . . . . . . . . . . . . . . 41 • Enebakkveien 69 • Innholdsfortegnelse • Side 3 av 42 Sammenfatning og anbefaling Bakgrunn Ideen om en gjenåpning av Alna i den manglende lenken mellom Svartdalsparken og Kværnerbyen vekker berettiget begeistring i mange sammenhenger: Den utgjør en viktig del av Oslos blå-grønne akse i den nedre delen av vassdraget, og de tidligere strykene her har hatt en sentral rolle i industrihistorien i området. En gjenåpning av Alna vil være en del av en større transformasjon av eiendommen Enebakkveien 69 med opparbeidelse av parkdrag langs elva og utbygging til boliger. Alternativer Studien redegjør for 4 alternativer for elveåpning. Omfanget av nødvendige arbeider og tiltak er avhengig av hvilken løsning som blir valgt, men involverer for alle alternativene vante tekniske utfordringer. Dagens kulvert og elveløp er kartlagt gjennom befaringer og innmåling på stedet. Det har ikke blitt utført noen detaljerte undersøkelser av konstruksjonenes beskaffenhet verken for kulvertens del eller for tilstøtende bygningsmasse (fundamenter). Valg av løsninger som forutsetter gjenbruk av eldre konstruksjoner må dermed kvalitets¬sikres i det videre arbeidet. De fire alternativene som er vurdert i studien gir ingen bastant konklusjon, men det er trukket fram fordeler og ulemper ved hvert alternativ. Disse er: Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Full vannføring i eksisterende løp Full vannføring i hevet løp Regulert vannføring i hevet løp Regulert vannføring over eksisterende kulvert Det er utarbeidet grove kostnadsanslag for de ulike løsningene, og disse varierer mellom 15 (alt. 4.) og 30 millioner (alt. 3). Det er relativ stor usikkerhet knyttet til tallenes størrelse, særlig for løsningene som forutsetter fortsatt bruk av eksisterende kulvert. Det anses allikevel at rangeringen gir en god indikasjon på hva som er mer eller mindre ressurskrevende løsninger. Teknisk Mulighetsstudien har ikke avdekket forhold av teknisk eller annen karakter som skulle tilsi at en gjenåpning ikke vil la seg realisere. For alt. 4 medfører hevet høyde for nytt elveløp at uttak av vann må løses med rør som evt. legges i eller parallelt med kulvertinntaket. En løsning med uttak fra eksisterende terskeldam noe høyere opp i Alna kan også være mulig, men det forutsetter bl.a. at særlige miljøverdier i Svartdalsparken blir ivaretatt på en god måte. Nytt kulvertinntak ble bygget på oppdrag av VAV i 2007. Alle løsningene tar sikte på at dette beholdes i sin helhet eller i størst mulig grad. Full vannføring Utkast til kommunedelplan for Alnaelva miljøpark har foreslått full gjenåpning av elva gjennom Enebakkveien 69. Dette blir beskrevet som det ”mest radikale alternativet”, og det erkjennes samtidig at ”åpning av Alna og bygging av gangforbindelse i området er kostbart og komplisert.” Full vannføring er vist i alternativ 1 og 2. Disse løsningene gir en naturlig elv med spennende sesongvariasjoner. Alt. 2 med et hevet elveløp gir en flott landskapsmessig situasjon hvor det kan tilrettelegges for tilkomst til vannet. Alt. 1 gir i større grad historisk autentisitet, men et elveløp som vil bli liggende dypt i forhold til tilstøtende arealer. Full vannføring medfører at elveløpet skal tilpasses svært ulike vannmengder. Gjennom-snittlig nivå over året ligger på ca. 1,6 m3/s og høyeste registrering i perioden 2007-2011 ble målt til ca. 20 m3/s. Konstruksjoner og terrengbearbeidelse vil måtte dimensjoneres for å ta høyde for maksimale vannmengder. Det kan dermed være utfordrende å finne frem til løsninger som gir gode opplevelseskvaliteter også ved gjennomsnittlige vannmengder. Løsninger med full vannføring har også noen utfordrende aspekter i forhold til den planlagte bruken av utbyggingsområdet til bolig. Sikkerhet langs elevløpet må kunne løses på en god måte og helst uten dominerende avsperringer/gjerder. I tillegg vil høy vannføring kunne føre til en betydelig grad av elvesus. • Enebakkveien 69 • Side 4 av 42 Regulert maksimal vannføring Alternativene med regulert maksimal vannføring mangler noe av den naturlige variasjonen. Faren er at elva kan framstå puslete. Fordelen er at elvas rammer er lettere og definere. Dermed kan gangveier og tilrettelegging mot vannet gjøres enklere og brukerne kommer nærmere elva. Alternativ 3 viser en regulert maksimalvannføring i et løp tilpasset nytt terreng, mens alternativ 4 viser en løsning hvor det er fokusert på mest mulig bruk av eksisterende kulvert. Anbefaling Løsninger med regulert vannføring synes å gi en god kombinasjon av både opplevelseskvaliteter og tilpasning til boligformål for naboområdet. Alt. 3 gir her de beste landskapsmessige løsningene. En vannføring på 1000l/s er godt tilpasset situasjonen i Kværnerbyen hvor samme vannmengde er lagt til grunn. En økning av vannmengdene opp mot 3000 liter/sekund vil imidlertid gi rom for større fluktuasjon og dermed gi en mer ”naturlig” elv samtidig som sikkerheten ved et overløp for ekstreme situasjoner beholdes. Nivå for regulert vannføring har vært bredt diskutert i gruppen, og det er litt ulik tilnærming og vekting av dette. Åpning for noe høyere vannføring enn 1000 l/s vil gi større opplevelseskvalitet. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til forutsetninger om mulighet gjenbruk av eksisterende konstruk¬sjoner, og dermed også til kostnadsbildet for disse løsningene. Det tilsier at fastleggelse av vannmengde på detaljnivå (altså innenfor 1000-3000 l/s) bør gjøres ut i fra en helhetlig og mer inngående vurdering av både konstruktive muligheter og kostnader. Dette kan med fordel avklares på grunnlag av en mer detaljert undersøkelse i en senere gjennomføringsfase. Planlegging Det er mange ulike og kryssende hensyn knyttet til en gjenåpning både på privat, og offentlig side. Dette gir en kompleks og utfordrende planleggingssituasjon. En realisering av felles vyer og ambisjoner om gjenåpning forutsetter at det oppnås en god balanse mellom de ulike hensyn. Noen av disse gjelder: • • • • • • • Omfanget av bevaring av eksisterende bebyggelse Mulighet for tilføring av hensiktsmessig bruk til eksisterende bygningsmasse Omfanget av nybygging i tilstøtende arealer Valg av løsning og ambisjonsnivå for elveåpning Valg av løsning og ambisjonsnivå for nye grøntarealer Makeskifte mellom offentlig og privat grunneier Utbyggingsavtale: Fordeling av kostnader for ulike tiltak og mellom ulike aktører. Det foreligger åpenbare interessekonflikter mellom ulike hensyn og vektingen av disse, og det er viktig at man finner frem til en god, forutsigbar og tidlig dialog omkring oppfølgingen og avklaringen av disse. Bebyggelse Studien viser to prinsipper for plassering av ny bygningsmasse: Ett med all ny bebyggelse på sydøstsiden av Alna og ett med ny bebyggelse på begge sider. Sistnevnte følger i høy grad Byantikvarens anbefaling, men ikke fullt ut. Forslaget forutsetter riving av et mindre bygg i det nordvestre hjørnet på tomta. Dette gir mulighet for fordeling av ny bygningsmasse på et større areal, og vil uavhengig av den grad av utnytting som blir lagt til grunn, tillate større åpenhet rundt en gjenåpnet Alna. Samspillet mellom elv og grøntarealer er viktig for opplevelseskvalitetene rundt en gjenåpnet Alna. Løsningen med ny bebyggelse på begge sider av Alna (se alternativ 1) anses for å gi det beste grunnlaget for å finne frem til en helhetlig og robust løsning i saken. Verdi for området En gjenåpning av Alna vil være et viktig historiefortellende element og bidra til å gjenskape et helhetlig kulturmiljø av både bygninger og elvelandskap. Det vil i stor grad bidra til at bevaringsverdige bygninger kommer til sin rett. Selv med et noe redusert bevaringsomfang vil en gjenåpning i tråd med de skissene som er fremlagt tilføre Oslo og Kværnerområdet et nytt attraktivt område med fossende stryk i et område med stor historisk dybde og en blanding av både ny og eksisterende bebyggelse. • Enebakkveien 69 • Side 5 av 42 Alna og Enebakkveien 69: Overordnede rammer Innledning Alnaelva er Oslos lengste elv. Den har sin opprinnelse fra Alnsjøen i Lillomarka med tilsig fra Breisjøen, Steinbruvann og andre bekker og vann. Alna renner ut i Bjørvika. I 1922 ble den nedre del av elva lagt i kulvert fra Kværnerområdet. Fra 1948 ble også de såkalte Kværnerfossene fra Svartdalen ble lagt under bakken. Hovedprinsippet er at lukkede elvestrekninger foreslås gjenåpnet og at det etableres en sammenhengende gangforbindelse langs Alna. Oversikt over Alnas løp i dagen (blått) og i kulvert (rødt). (www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no - 2011) Overordnet plangrep (høringsutkast KDF Alna miljøpark, 2009) Planen er inndelt i ti delområder med en beskrivelse av problemstillinger og forslag til tiltak. Som del av kommunedelplanarbeidet er det utarbeidet mulighetsstudier for fem strategisk viktige områder i miljøparken: Grorudparken ved Grorud Kommunedelplan for Alna Miljøpark Kdp’en ble sendt over til Byrådet for videre politisk behandling våren sentrum, Rommensletta, Bryn, Kværner/Jøtultomta og Lodalen. 2010. Planen skal tilrettelegge for gjenåpning og miljøoppgradering Det er utarbeidet mulighetsstudier for gjenåpning av ti sidebekker innen 2020. og oppgradering av tilstøtende arealer. • Enebakkveien 69 Delområde 10 er Kværner/Jøtultomta. Kommunedelplanen foreslår prinsipptrasé for gjenåpning av Alna hele veien fra Enebakkveien til Middelalderparken. Den sier at det bør være en viktig føring for utviklingen i området. Kværnerfossen foreslås åpnet med full vannføring, mens fra Kværnerbyen og nedover får elva en begrenset vannføring, med flomoverløp i eksisterende kulvert. Turvei foreslås langs gjenåpnet elv ned til Dyvekes bru i Gamlebyen, og derfra som fotgjengerforbindelse langs eksisterende gatenett til Middelalderparken. Oversikt over aktuelle prosjekter i, eller i tilknytning til, planområdet. Oppdatert pr. 2009. (basert på Ill. fra høringsutkast KDF Alna miljøpark) • Side 6 av 42 Kopi av materiale fra allerede utført mulighetsstudie i forbindelse med KDP Alna Mljøpark. Det skisseres to alternativer for elveåpning. Første alternativ legger opp til å beholde eksisterende inntak til kulvert. Kulverttaket må i områder senkes og dermed minskes tverrsnittet. Andre alternativ er en delvis gjenåpning av fossefallet, men ikke tilbakeføring til historisk situasjon. Begge alternativene er vist som et urbanisert vannfall over brede terskler. Mulighetsstudien anbefaler at det gjøres grundigere studier av de tekniske og kostnadsmessige konsekvensene av elveåpning gjennom Jøtultomta. • Enebakkveien 69 • Side 7 av 42 Forutsetninger vannføring, landskapstrekk Vegetasjon: Oppstrøm for Enebakkveien 69 renner Alna gjennom Svartdalsparken. Dette er dels en åpen parkflate og dels frodig skog. Vegetasjonen består av tre typer skog: varmekjær edelløvskog, fuktig løvskog med store piletrær langs elva og surdominert barskog. Alna-Svartdalen er kategorisert som en naturtype “B - viktig”, dvs. av regional betydning. I Kværnerbyen er det ingen vegetasjon langs vannspeilet Alna skal renne igjennom. Fra Kværnerdammen (Turbinveien 28/32) er det noe vegetasjon langs elva, men elvas løp er avgrenset med kantstein. • Enebakkveien 69 Turveisystem: Turvei D10 går fra sentrum og videre oppover gjennom Svartdalen. Denne er i kommunedelplanen foreslått videreført langs elva. Den tangerer tomta i nordøst. Det går en gang- og sykkelvei fra Kværnerbyen til Enebakkveien langs sørsiden av tomta. Gjennomsnittlig stigning for denne er trolig noe brattere enn 1:20. Dette kan være mulig ny trase for ny D10 i henhold til KDP. I partier stiger den rundt 1:10. Langs vestsiden av Enebakkveien 69 går det også en gangvei. Denne har gjennomsnittlig stigning opp mot 1:10. Åpenhet/tilgjengelighet til vann: I Svartdalen oppstrøms for Enebakkveien ligger elveløpet dypt med løvtrær langs elveleiet. Alna strømmer forholdsvis rolig og flatt her og det virker trygt å bevege seg i elveskråningen. Kulvertinntaket er inngjerdet og ligger dypere i forhold til terrenget rundt. Nedenfor Jøtultomta renner Alna i kulvert. Det er laget en liten illusjon av et elveløp i et vannspeil i øvre del av Kværnerbyen. • Side 8 av 42 Kværnerbyen I reguleringen for Kværnerbyen (S-4198, vedtatt 07.12.05) er det avsatt et byggeområde for boliger, delfelt F1, rett på nedsiden av Enebakkveien 69. Den eksisterende bygningsmassen her er tatt i bruk, men reguleringen åpner for riving og oppføring av en kvartalsbebyggelse med en volumoppbygging tilsvarende de allerede ferdigstilte kvartalene lenger vest. MAKESKIFTE NY TRASÉ GANGVEI En realisering av dette potensialet vil medføre en betydelig endring av dagens situasjon, også for Enebakkveien 69. Det foreligger p.t. imidlertid ingen informasjon om de fremtidige planer for delfelt F1. For mulighetsstudien er det derfor valgt å legge dagens situasjon til grunn for løsninger og illustrasjoner av disse. Generelt sett er imidlertid ubyggingskonsepter med relativt stor romslig avstand til delfelt F1 mer robuste for endringer her enn løsninger som ligger tett på. En full utbygging i delfelt F1 vil gi en stor og dominerende bygningsmasse på nedsiden av eiendommen og lukke området inne i betydelig større grad enn i dag. Det vil være uheldig for opplevelsen av landskapsrommet rundt en gjenåpnet Alna, og i stor grad begrense også den kvaliteten som ligger i innsyn til området fra omkringliggende bebyggelse bl.a. i Kværnerbyen. Det er nylig varslet oppstart av regulering i regi av OBOS med sikte på å legge til rette for atkoms til delfelt F1 fra sydøst. Makeskifte Enebakkveien 69 har et tomteaeral på ca. 7,5 daa. For en gjenåpning av Alna må det settes av tilstrekkelig plass også for tilhørende grøntarealer. Dette krever en bredde på anslagsvis 12-15 m, og vil begrense utbyggingsarealet i ikke ubetydelig grad. For å kompensere for dette har kommunen åpnet for å gjennomføre et makeskifte med tilstøtende arealer i sydøst. Bymiljøetaten har pekt på at det bør opparbeides en offentig forbindelse langs en gjenåpnet Alna med innslag av grønt. Det legges derfor opp til å flytte dagens turveilenke fra sydøst til ny plassering i tilknytning til elva. Dagens friområde reetableres langs ny turveitrasse/ gjenåpnet elveløp.Utbyggingsarealet kan dermed utvides mot sydøst. • Enebakkveien 69 • Side 9 av 42 HESTESKO-SMIE SNEKKERVERKSTED SMIE STØPERI Bevaring Det er en lang og sammensatt historie knyttet til utnyttelsen av vannkraften i elva og oppføringen av dagens bygningsmasse. Oluf Onsum grunnla Kværner Jernstøperi i 1853. I 1916 ble virksomheten innenfor Enebakkveien 69 overtatt av Herman Anker og videreført under navnet Kværner Ovnstøperi. Bedriften endret navn til Jøtul i 1935. I den første industrialiseringsperioden fra midten av 1800-tallet ble bygninger hovedsakelig plassert langs den nedre delen av elveløpet og på sydøstsiden av dette. De tidligste historiske kartene viser få eller ingen bebyggelse mot nordvest. Også denne siden har imidlertid suksessivt blitt bebygget, i en første periode frem mot 1917 og med senere på- og ombygginger. Byantikvaren har i reguleringssaken i flere bemerkninger fra 200708 konkludert med at bygningsmassen på nordvestsiden av det overbygde elevløpet er bevaringsverdig i sin helhet, og etaten anbefaler at denne blir regulert til formål bevaring. Det gis videre uttrykk for at elva om mulig bør åpnes i sitt historiske løp. Byantikvaren begrunner sin vurdering bl.a. med at fabrikkbygningene har verdi som “fortellende element om Oslos industriog byutvikling”. Bygningene dette gjelder ble i sin tid oppført som hesteskosmie, snekkerverksted, smie, og vestre fløy av støperiet. Disse var alle i drift i 1892, og en kontorbygning kom til i 1917. Bygningsmassen har i noen grad blitt om- og påbygd, men anses som fortsatt eksisterende og intakte. Bildene til venstre viser bygningsmassen på eiendommen i slutten av 1860-årene og situasjonen i området før oppstart av rivearbeider i forbindelse med utbygging til boliger i Kværnerbyen. Bemerkningene fra Byantikvaren synes i større grad å ta sitt utgangspunkt i fabrikkanleggets utforming og tilstand på slutten av 1800-tallet enn dagens situasjon. Det er åpenbart at bygningsmassen over tid er betydelig endret både m.h.t. til volum, uttrykk/karakter og ikke minst bruk. Den transformasjonen som gjennom årene allerede har funnet sted synes i liten grad å ha blitt tematisert fra Byantikvarens side. • Enebakkveien 69 • Side 10 av 42 • Diagram vannføring m3/s 01.09.2011 01.07.2011 01.05.2011 01.03.2011 Dette gjelder bl.a. såkalte pass eller sadelpartier som er innsnevringer eller terskler i landskapet. Dette er typisk for situasjonen i den sydlige delen av Svartdalsparken ved overgangen til Enebakkveien 69. Analysen peker på at denne type situasjoner bør holdes åpne for kaldluftdrenasje og ikke tettes igjen med bebyggelse eller vegetasjon. Bygninger bør fortrinnsvis ikke legges på tvers av dalbunnen. Vannføring Diagrammet til venstre viser registrert vannføring i Alna fra 01.01. 2007 til 26.09.2011. I denne perioden er det i snitt gjort en måling pr. dag. Vannføringen ligger under 1 m3/s for ca. halvparten av målingene og under 2 m3/s for ca. til sammen 80 % av målingene. Gjennomsnittlig verdi ligger på ca. 1,6 m3/s. 1,60 Lokalklima I 2003 ble det utarbeidet en Overordnet lokalklimaanalyse for Groruddalen i regi av Plan- og bygningsetaten. De illustrasjonene som er utarbeidet omfatter ikke planområdet i Enebakkveien 69, og analysen synes å være konsentrert om de sentrale delene av Groruddalen. Rapporten inneholder imidlertid også en mer generell beskrivelse av problemstillinger i tilknytning til tiltak i dalbunnen med Alna. Gj.snittlig vannmengde ca. 1,6 m3/s 01.01.2011 01.11.2010 01.09.2010 Vinterstid er Alna tidvis tilfrosset, og med liten grad av synlig vannføring. Det er derfor gjort en kontrollberegning for å avklare effekten på gjennomsnittlige verdier og fordeling dersom vintermånedene holdes utenfor. Dette er gjort både for perioden april-november og mai-desember. Utslaget av dette er overraskende lite og utgjør ca. 6 %, med marginalt høyere gjennomsnitt (1,7 m3/s) for førstnevnte periode og tilsvarede lavere (1,5 m3/s) for sistnevnte. 01.07.2010 01.05.2010 Vannkvalitet: Ledningsnettet har 18 overløp som kan gi kloakkutslipp til Alna ved driftsfeil, eller når det regner så mye at ledningsnettet blir overbelastet. Ca. 200 rør fører regnvann/overflatevann ut i bekken. KDP skal legge til rette for gjenåpning og miljøoppgradering innen 2020. I perioden frem til dette må det for alle alternativer til gjenåpning vurderes tiltak for sikring av vannkvaliteten. I Kværnerbyen, rett nedenfor Enebakkveien 69, har det ført til at vannspeilet ikke bruker vann fra Alna, men sirkulerer vann fra drikkevannsnettet og to brønner. Elvebunn: Alna går fra Svartdalen som en naturlig elv med bunnsubstrat av løsmasser avsatt over berggrunn. Nærmere Enebakkveien er elveløpet tilrettelagt med noen terskler og kanter. Nedstrøms for Jøtultomta er det etablert et hevet vannspeil som er forutsatt som videre elveløp inn i Kværnerbyen. Vannspeilet skal kunne føre 1000l/s og er utformet med en slett bunn i betong. Med unntak av den årvisse vårflommen i mars-april med ca. 5-10 m3/s viser diagrammet ellers få systematiske variasjoner for høy vannføring i løpet av sommer og høst over treårsperioden. Verdiene i denne årstiden er i stor grad væravhenginge, og mye nedbør gir mye vann i elva. Maks vannføring ble målt i juni 2007 med i underkant av 20 m3/s. 01.03.2010 01.01.2010 01.11.2009 01.09.2009 Det foreligger ikke ytterligere opplysninger om nivåer for årsflommer (5-,20-, 200-års etc.). Det pågår imidlertid et arbeide i regi av NVE med flomsonekartlegging. I Oslo-området er dette foreløpig gjort kun for for Sørkedalselva og Ellingsrudelva. NVE’s veileder Flaum- og skredfare i arealplaner (2/2011) inneholder føringer for hvordan temaet kan ivaretas ut i fra de mer generelle kravene til sikkerhet som følger av plan- og bygningsloven. 01.07.2009 01.05.2009 01.03.2009 01.01.2009 Det er utarbeidet en ROS-Analyse av Rambøll (30.04.2009) i reguleringssaken og risikovurderingen peker på liten sannsynlighet for flom, men alvorlige konsekvenser dersom det skulle inntreffe. På grunnlag av dette anbefales det en nærmere utredning av flomfare ført tiltak iverksettes. 01.11.2008 01.09.2008 01.07.2008 0 % 0001% %% % 01.05.2008 <1 m3/s 01.03.2008 <2 m3/s 3 %1 % 01.01.2008 01.11.2007 <4 m3/s 16 % <6 m3/s <8 m3/s 01.09.2007 48 % 01.07.2007 <10 m3/s <12 m3/s 01.05.2007 <14 m3/s 01.03.2007 31 % 0,00 1,60 01.01.2007 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 <16 m3/s <18 m3/s <20 m3/s <22 m3/s Nederst i Svartdalen renner Alna i et terrassert løp. • Enebakkveien 69 • Side 11 av 42 Beskrivelse eksisterende forhold: Elveløp, bygninger, landskap lvert ran snitt) Snitt 1 Hovedsnitt Hovedsnitt Snitt 2 Snitt 3 Betonghylle Betonghylle Veggskive Veggskive UK dekke ov Hovedsnitt UK dekke over kulvert OK dekke kulvert Sprang (foran snitt) Hovedsnitt OK dekke kulvert Sprang (foran snitt) Betonghylle Veggskive +20.0 UK dekke over kulvert +20.0 +20.0 fall på omlag 10,5 m. Det veksler mellom små stryk og roligere +20.0 partier, og elva går over mye bart fjell. Kulverten synes dermed i Betonghylle stor grad å være utformet som en overbygning over det antatt +15.0 Veggskive opprinnelige elveløpet. I enkelte ikke minst nyere plandokumenter +20.0 dekke over kulvert er UKden såkalte Kværnerfossen nevnt. Fallforholdene i elveleiet gir Opptegningen av eksisterende løsning for kulverten er gjort ingen indikasjoner på en tidligere naturlig foss i området. For å hovedsakelig på grunnlag av rapporter fra 2 befaringer av denne utnytte vannkraften har det imidlertid vært bygget dammer både (Norconsult 11.12.2008, og ScanSurvey 19.09.2011) og enkelte oppstrøms og nedstrøms for Enebakkveien. historiske konstruksjonstegninger. Plassering av elvløpet slik dette med sikringsrister ble bygget rett på oppsiden fremkommer på eldre kart fra siste halvdel av 1800-tallet viser stor Et nytt vanninntak +20.0 +20.0 grad av samsvar med dagens beliggenhet, og det kan være grunn av Enebakkveien i 2007, og under selve veien ble elvløpet senket til å anta at kulverten for en stor del følger det opprinnelige elveleiet, med en dyb kanal sprengt ut i fjellgrunnen. Vegger og dekke mot overliggende veibane er utført i betong. slik også Norconsult peker på i sin rapport. +15.0 +20.0 I den øvre halvdelen av kulverten er det stor varisjon i bredden av elvedraget mot tilstøtende fundamenter for bygninger, støttemurer og terreng. I den nedre delen derimot ved overgangen fra snitt 2 til snitt 1 ledes elva inne i et rettlinjet løp med en gjennomgående bredde på ca. 6-7 m. Hovedsnitt Forstøtninger (inkl. fundamenter for tilstøtende bygningsmasse) er utført i mange varierende konstruksjoner med stein, mur og betong. Det er ikke registert alarmerende skader på dette, men i den nedre delen er det i rapporten fra Norconsult anmerket korrosjonsskader på stålbjelker innstøpt i et betongdekke. Alna har en lengde på ca. 130 m gjennom eiendommen og et 3 Knekk i snitt 2 Knekk i snitt 1 Dekke over lakkverksted Dekke over elveløp 29.0 m Adkomstluke kulvert Enebakkvn. Inntaksrist 22.8 m +25,0 1 3 1 Adkomstluke kulvert +10,0 Snitt 1:400 av eksisterende bygningsmasse, kulvert og dagens elveløp. Supplerende snitt i 1:200 • Enebakkveien 69 20.5 m 2 Dekke over lakkverksted Dekke over elveløp 22.8 m Sprang, teglvegg 29.0 m Knekk i snitt Knekk i snitt 2 18.0 m Knekk i snitt 18.8 m +20,0 +15,0 +25,0 20.5 m Vannspeil Kværnerdammen Knekk i snitt 1 Fjellprofil før sprengning 2 Sprang, teglvegg 3 3 +20,0 +15,0 Enebakkvn. Ant. riving i forbindelse med åpning av elven Fjellprofil før sprengning Inntaksrist +25,0 0m 25m +10,0 50m • Side 12 av 42 Dekke o 1 4 2 5 1 2 3 33 22 6 3 1 1 5 0m 25m 50m 1:1000 Planen over viser eksisterende bygningsmasse, kulvert og dagens elveløp. Avgrensning av kulvert og elevløp baserer seg hovedsakelg på innmåling fra ScanSurvey. Snitthenvisninger gjelder for tegninger på foregående side. 4 • Enebakkveien 69 • Dagens situasjon 6 • Side 13 av 42 Eksisterende bygningsmasse / omfang riving ENEBAKKVEIEN 69 MÅL MÅ KONTROLLERES PÅ STEDET EIENDOM: EIER: ENEBAKKVEIEN 69 TEGNING: PLANTEGNING PLAN: Nedre kjellerplan NEDRE KJELLERPLAN KOMMENTAR: OPPDATERT: 06.11.2006 MÅLESTOKK: 1:500 PORT C +23.00 Trafo Trafo Nybygg 2.etg. lager og kontor PORT PORT PORT PORT PORT 1:1000 Rød markering på illustrasjoner ovenfor viser antatt omfang av riving. Det er laget to ulike utkast til utbygging i mulighetsstudien, og skravert rødt felt angir bygningsmasse som kun er forutsatt revet i den ene forslaget. Øvrige etasjeplaner viser eksisterende (Disse er orientert med nord mot venstre. For målestokk se tegning 1.etg.) ENEBAKKVEIENløsninger. 69 MÅL MÅ KONTROLLERES PÅ STEDET EIENDOM: EIER: TEGNING: PLANTEGNING PLAN: ØVRE KJELLERPLAN KOMMENTAR: OPPDATERT: Øvre kjellerplan MÅLESTOKK: 06.11.2006 1:500 C +28,34 C +27,0 4.ETASJE VERKSTED PORT ØVRE DEL ØVRE DEL nød MÅL MÅ KONTROLLERES PÅ STEDET MÅL MÅ KONTROLLERES PÅ STEDET RÅLOFT/ VENTILASJON EIENDOM: EIER: EIER: 5m 10m PLANTEGNING PLAN: PLANTEGNING PLAN 2. ETG. KOMMENTAR: OPPDATERT: 06.11.2006 PLAN: PLAN 3. ETG. KOMMENTAR: MÅLESTOKK: 1:500 ENEBAKKVEIEN 69 TEGNING: PLAN: PLAN 1. ETG. 1. etg EIENDOM: VENT. TEGNING: PLANTEGNING 20m ENEBAKKVEIEN 69 EIER: TEGNING: 0m MÅL MÅ KONTROLLERES PÅ STEDET EIENDOM: ENEBAKKVEIEN 69 KOMMENTAR: 2. etg OPPDATERT: endret 28.09.07 MÅLESTOKK: 1:500 3. etg OPPDATERT: 06.11.2006 06.11.2006 • Enebakkveien 69 1:450 • Side 14 av 42 MÅLESTOKK: 1:500 Situasjonsanalyse • Enebakkveien 69 • Side 15 av 42 Bygningstypologi Det er stor variasjon i bygningstypologi i området med både boligog næringbebyggelse av ulik utforming. Åssiden på sydsiden av Alna opp mot platået på Ekeberg har i større grad et småhuspreg enn situasjonen på nordsiden hvor det er mer blokkbebyggelse. Det er også flere punkthus, både eksisterende og under planlegging og bygging ikke langt fra eiendommen. Også dette bidrar til et variert bylandskap. Bebyggelsen oppstrøms og nedstrøms for Enebakkveien har imidlertid svært ulik karakter. I Kværnerbyen er det lagt vekt på en bymessig utforming med kvartaler og en randbebyggelse som omslutter og gir en tydelig romlig avgrensning til det nye boligområdet. Oppover langs Alna ligger boligbebyggelsen i større grad som frittstående bygninger i det grønne. Utbyggingsområdet i Enebakkveien utgjør dermed en viktig overgang og megler mellom en mer tett bystruktur i sydvest og en mer åpen i nordøst. Sikt, utsyn, solforhold Daldraget langs Alna vider seg ut i en nedre delen av Svartdalsparken øst for Enebakkveien 69, og elven gjør her en slak, men tydelig u-sløyfe mot nord. Eiendommens beliggenhet gir god avstand til den høye skråningen opp i mot Ryen/Ekeberg og utbyggingsområdet oppnår dermed gode solforhold. Høyhus - Eitillstad www.eitillstad.no • Enebakkveien 69 Småhusområde øst for Svartdalsparken Den øvre delen av eiendommen ligger ca. 10-12 m høyere enn terrenget på nedsiden. Nybygg med unntak av de nedre etasjene vil i dagens situasjon dermed ha stor grad av utsikt mot sydvest over bebyggelsen i Kværnerbyen. Støy Jernbanen i nord genererer mye støy, og problematikken må følges opp i den videre planleggingen. Generelt sett vil det være gunstig med en bygningsmasse mot nord som kan skjerme bakenforliggende områder. Lamellbygg vest for Alne oppstrøms for Enebakkveien • Side 16 av 42 Alternativer for elveåpning Premisser/bakgrunn Nedstrøms for Enebakkveien 69 er det forutsatt videreføring av Alna med inntil 1000 liter/sekund gjennom det allerede etablerte vannspeilet i Kværnerbyen. Oppstrøms for Enebakkveien 69, i Svartdalsparken, renner Alna i et delvis bearbeidet elveløp. Under Enebakkveien går Alna i dag inn i kulvert. Utgangspunktet for mulighetsstudien er en vurdering av hva forskjellige alternativer for elveåpning innebærer. Hovedalternativene er full vannføring og vannføring regulert til 1000 liter/sekund. Målet er å belyse hva alternativene innebærer for opplevelse, sikkerhet, konstruksjoner og økonomi uten at det blir gitt noen absolutte svar. Høringsutkastet til kommunedelplan foreslår åpning med full vannføring. Dette er diskutert videre i to av alternativene nedenfor. Samtidig har det vært et ønske i prosjektgruppen å belyse alternativer med regulering av flomtoppene ved hjelp av kulvert som overløp. Kommunedelplanen skal tilrettelegge for gjenåpning og miljøoppgradering innen 2020. I perioden fram til dette må det for alle alternativene vurderes tiltak for sikring av vannkvaliteten. I Kværnerbyen, rett nedenfor Enebakkveien 69, har det ført til at vannspeilet ikke bruker vann fra Alna, men sirkulerer vann fra drikkevannsnettet. For alle alternativer er det en forutsetning at alle inngrep gjøres i Enebakkveien 69. Dette er ikke helt konsekvent gjennomført for alternativene med hevet elveløp ettersom vannet må hentes på et nivå som ligger høyere enn eksisterende inntaksrist for kulvert. Det forutsetter mindre inngrep oppstrøms for tomten. Det er gjort et forsøk på anslå kostnader for de forskjellige alternativene. Usikkerheten er stor så det er for tidlig å konkludere uten videre undersøkelser og prosjektering. Økonomien må uansett vurderes som en faktor når man går videre i valg av alternativ. Fire alternativer Det er illustrert to alternativer med full vannføring, ett (alt. 1) i det elveleiet som i dag ligger skjult i kulverten og ett (alt. 2) hvor vannet føres i et nytt løp mer tilpasset omgivelsene. Det er også illustrert to alternativer med vannføring regulert inntil 1000 liter/sekund, ett (alt. 3) med et hevet elveløp tilpasset omgivelsene og ett (alt. 4) hvor mest mulig bevaring og videre bruk av eksisterende kulvert har vært hovedpremisset. I begge alternativene hvor det diskuteres regulert maksimal vannføring kan mengden økes fra 1000 liter/sekund uten at prinsippet endres. Dette vil gi større rom for sesongvariasjoner og gi et mer naturlig og spennende elveløp. Under hvert alternativ er det vurdert forskjeller i opplevelse, sikkerhet, konstruksjoner og økonomi. Enebakkveien 69 kan gi både nærhet til vannet, opplevelse av dramatisk vannfall, naturlig vannføring med sesongvariasjoner, rolige vannflater, god tilrettelegging mot opparbeidet tomt, historiske referanser. Hvert enkelt alternativt blir vurdert med hensyn på hvilke fordeler og ulemper det medfører. Alna går inn i kulvert på oversiden av Enebakkveien. • Enebakkveien 69 Alna i Svartdalsparken. Elva renner i et delvis bearbeidet elveleie med terrasseringer. Vannspeil i Kværnerbyen. Alna er planlagt å renne med 1000 liter/ sekund her. • Side 17 av 42 Alternativ 1 - Full vannføring i eksisterende elveløp En tilbakeføring av Alnaelvas tidligere løp kan gjennomføres, men er forbundet med usikkerhet i forhold til hvor elvebreddene faktisk vil komme. Under Enebakkveien er det sprengt ut i forbindelse med etablering av innløp til kulvert. I nedre del av tomta vil elva i realiteten ikke følge tidligere løp ettersom dette blir dekket av et vannspeil for å nå opp til nivået på vannspeilet i Kværnerbyen. Forslaget viser at oppholdsarealene og gangveien kommer veldig høyt over elven. Det skyldes at elveleiet ligger dypt i forhold til naturlig nivå for uteområder og at det må tas høyde for full vannføring. Alternativ 1: Lilla piler angir full vannføring, grønn streg angir overgang til vannføring som i Kværnerbyen (Mrk: noe avvik mellem snitt og underliggende plan). • Enebakkveien 69 Opplevelse Alna med full vannføring vil gi spennende sesongvariasjoner i vannmengde. At elva blir ført tilbake til et naturlig løp kan ha en historisk verdi, men dette gjelder bare i øvre del av tomta. Et klart problem med en tilbakeføring er at elveløpet vil komme veldig lavt i forhold til det som er naturlige oppholdsarealer. Høyden på oppholdsarealene blir delvis styrt av Enebakkveien, av ønsket om en jevn stigning langs elva og turveiens fallforhold. Det flate vannspeilet i nedre del av tomta kan være positivt for tilrettelegging av lek og kontakt med vannet, mens en elvs typiske levende vannspill vil forsvinne. Alternativer til et flatt vannspeil i nedre del er mulig, men vil uansett medføre et lengre flatere parti i nedre del av tomten. Alternativt til illustrert løsning kan man splitte elveløpet lenger opp (mellom delstrekk A og B) og få tilpasset dybde og vannmengde i elveløpet. • Side 18 av 42 Sikkerhet Variasjoner i vannstand gjør elven mer uforutsigbar. Vannmassene kan i flomperioder få veldig stor fart og kraft. Langs vannspeilet er det illustrert en bratt bredd, sikret med gjerde, og en slakt skrånende bredd som gir tilgang til vannet. Prinsippet for sikring av en naturlig elv er en risikovurdering hvor målet er at brukeren av området selv forstår risikoen. Konstruksjoner Full vannføring gjennom tomta fordrer etablering av et nytt overløp nederst på tomta hvor vannmengde i dagen reduseres tilpasset vannspeilet i Kværnerbyen. I øvre del vil dette alternativet ikke medføre bygging av konstruksjoner. Eksponering av grunnmur på eksisterende bygg, som i dag også danner vegg i kulverten, anses å kunne gjøre denne mindre stabil. Grunnmuren må restaureres eller plastres for å sikre bygningsmassen. En ønsket passasje langs høyre bredd kan etableres som en balkongkonstruksjon på eksisterende bygning. Økonomi Det er gjennomført en kostnadsberegning. Uten videre tilstandsrapporter og videre prosjektering gir denne bare en indikasjon på hva inngrepet kan koste. Det er tatt med omlegging av elveløpet, broer/klopper, kulvertinntak og landskap til og med de første gangforbindelsene på begge sider av elva. Dette alternativet er antatt å koste rundt 20 millioner kroner. Bilde fra Leirfossen lenger opp i Alna. Vannmengde og tilgjengelighet til vann er sammenlignbart med Alternativ 1 Delstrekk B. I en stor del av elvens løp gjennom tomta etableres det sidevegger og elven framstår som vannspeil selv om bunnen ligger i eksisterende løp. (Mrk: noe avvik fra planillsutrasjon) • Enebakkveien 69 Delstrekk A. I øvre del av tomta kan elven føres i eksisterende løp. Det gir en del usikkerhet om elvas bredde ved full vannføring og ganske stor høyde fra gangsoner til elv ved normal vannføring. • Side 19 av 42 Lengdesnitt alternativ 2 Snittet viser full vannføring i hevet elveløp fram til overløp og tilpasning til Kværnertomta. tre prinsipper for hvordan elven forholder seg til terreng og eksisterende kulvert er markert som delstrekk. Alternativ 2 - Full vannføring i hevet elveløp Heving av elveløpet gjør det mulig å forme vannkantene og terrassering av elven friere. Med full vannføring lengst mulig ned på tomten vil fossen framstå mest mulig spektakulær. Opplevelse Full vannføring vil gi spennende sesongvariasjoner i vannmengde. Vist alternativ gjør at elva kommer nærmere naturlig nivå for ferdsel og opphold på tomta. Forming av et nytt elveløp gir også gode muligheter for små oppdemninger eller kulper som kan gi brukeren flere varierte former for vannkontakt. Elva får også et lengre strekk med fall og framstår som et lengre fossefall/stryk. Sikkerhet Variasjoner i vannstand gjør elven mer uforutsigbar. Vannmassene kan i flomperioder få veldig stor fart og kraft. Alternativet er illustrert med en bratt kant som sikres med rekkverk Alternativ 2: Lilla + rød pil angir full vannføring, grønn streg angir overgang til vannføring som i Kværnerbyen (Mrk: noe avvik mellem snitt og underliggende plan). • Enebakkveien 69 • Side 20 av 42 og en skrånende kant som må tilrettelegges med tanke på at alle brukere kan komme trygt i kontakt med vannet. Full vannføring innebærer større behov for avstand til elva ved normalvannføring. Et nytt elveløp forutsetter at sikkerhet vektlegges. Konstruksjoner Full vannføring gjennom tomta fordrer etablering av et nytt kulvertinntak nederst på tomta. Mot gangvei foran eksisterende bygg etableres det en mur. Lengdesnittet viser en oppdemming rett nedstrøms for Enebakkveien. Ideelt kunne også kulvertinntaket oppstrøms for Enebakkveien fjernes. Økonomi Uten videre tilstandsrapporter og videre prosjektering gis bare en indikasjon på hva inngrepet kan koste. Det er tatt med omlegging av elveløpet, broer/klopper, kulvertinntak og landskap til og med de første gangforbindelsene på begge sider av elva. Dette alternativet er antatt å koste rundt 22 millioner kroner. Bilde fra Grorudparken. Full vannføring innebærer at gangveier må ligge godt over normalt vannivå. tilgang til vannet må kunne tåle flomtopper. Delstrekk C. I overgangen til Kværnerbyen etableres vannspeil over ny kulvert (kobling til eks. kulvert). • Enebakkveien 69 Delstrekk B. Det etableres det en ny kulvert som tar vannføring over 1000 liter/sekund. Vannet på overflaten tilrettelegges for opplevelse med leker og god tilgjengelighet. Delstrekk A. I øvre del av tomta sikres gangarealene inntil elva med gjerde, mens det tilrettelegges for sidearealer som kan overflommes og gir tilgang helt ned til vannet der det er plass. • Side 21 av 42 Lengdesnitt alternativ 3 Snittet viser vannføring begrenset til maks 1000 liter/sekund i hevet elveløp. Delstrekk B og C er vist i snitt under alternativ 2. Alternativ 3 - Regulert vannføring i hevet elveløp En regulert maksimalvannføring i et hevet elveløp er det mest kontrollerbare alternativet. Med 1000 liter/sekund kan eksisterende overløp ved Enebakkveien benyttes. Denne løsningen gir mulighet til kontakt med vannet på en enkel måte og det er enklere å tilrettelegge for lek langs elven. Dette er en løsning tilsvarende det som er valgt for Alna gjennom Hølaløkka. Alternativet viser et prinsipp som kan fungere med 1000 liter/sekund, men også med større vannmengder. Gjennomsnittlig vannføring på 1600 liter/sekund og et aktuelt mål og med vannføring opp mot det tredobbelte vil man kunne få med de fleste sesongvariasjonene. Alternativ 3: Lilla piler angir full vannføring, grønn streg angir overgang til vannføring som i Kværnerbyen (Mrk: noe avvik mellem snitt og underliggende plan). • Enebakkveien 69 Opplevelse Et hevet elveløp med regulert maksimalvannføring gjør at elva kan ligge veldig nær gang- og oppholdsarealene. Det er enkelt å tilrettelegge for god kontakt med vannet. Etablering av et nytt elveløp gir muligheter til å legge inn terskler og ellers forme elva som ønsket. Regulert vannføring gjør at man mister noe av døgn- og sesongvariasjonene, men samtidig får elva en mer naturlig overgang til vannspeilet i Kværnerbyen ettersom det ikke må legges inn overløp her. En økt vannmengde kan gi glede av sesongvariasjoner samtidig som det er enkelt kontrollerbart fordi maksimal vannføring forblir relativt lav. • Side 22 av 42 Sikkerhet Et nytt formet elveløp og kontrollert maksimalvannføring gjøre det enklere å sikre elvas sidearealer. Tverrsnittet til elva gir rom for at begge bredder kan formes med slakt fall, terskler og andre tiltak for å redusere farer. Et nytt elveløp forutsetter at sikkerhet vektlegges. Konstruksjoner Redusert vannføring gjennom hele Enebakkveien 69 forutsetter en kulvert som overløp. Nødvendig tverrsnitt for denne er ikke beregnet, men usikkerhet rundt tilstand på eksisterende kulvert og konflikt med ideell høyde for nytt elveløp gjør at alternativ 3 baseres på ny kulvert i hele strekningen. Hvis vannføringen ønskes større enn 1000 liter/sekund kreves det ytterligere et overløp i nedre del av tomten. Bilde av Alna ved Hølaløkka. Styrt vannføring formet med oppdemning og fall. Terrasert elv/vannspeil i Nansenparken, Bærum. Kontrollert vannføring gir enkel tilgang helt ned til vannet. • Enebakkveien 69 Økonomi Uten videre tilstandsrapporter og videre prosjektering gis bare en indikasjon på hva inngrepet kan koste. Det er tatt med omlegging av elveløpet, broer/klopper, kulvertinntak og landskap til og med de første gangforbindelsene på begge sider av elva. I alternativ 3 er det beregnet at det må etableres ny kulvert for overløpet. Dette alternativet er antatt å koste rundt 30 millioner kroner. Delstrekk A. Nytt elveløp ligger opp mot naturlig nivå for gangveier og oppholdssoner. Kulvert plasseres så den ikke kommer i konflikt med terrengflatene. • Side 23 av 42 Lengdesnitt alternativ 4 Snittet viser vannføring begrenset til maks 1000 liter/sekund i hevet elveløp. Delstrekk B og C er vist i snitt under alternativ 2. Alternativ 4 - Regulert vannføring over eksisterende kulvert Alternativ 4 er en variant av alternativ 3, men med hovedfokus på mest mulig bruk av eksisterende kulvert. Det fordrer at ønsket vannmengde på 1000 liter/sekund hentes oppstrøms for terskelen til dagens kulvert. Videre bruk av dagens kulvert er gunstig økonomisk, men får konsekvenser for utforming av fall i nytt elveløp. Opplevelse Et hevet elveløp med regulert maksimalvannføring det enkelt å tilrettelegge for god kontakt med vannet. Etablering av et nytt elveløp gir muligheter til å legge inn terskler og ellers forme elva som ønsket. Elvas plassering i høyde og plassering av fall blir styrt av underliggende konstruksjon. Det krever litt endret terrengtilpassing i forhold til vist utbyggingsalternativ A og B. Regulert vannføring gjør at man mister noe av døgn- og sesongvariasjonene, men samtidig får elva en mer naturlig overgang til vannspeilet i Kværnerbyen ettersom det ikke må legges inn overløp her. Alternativ 4: Lilla piler angir full vannføring, grønn streg angir overgang til vannføring som i Kværnerbyen (Mrk: noe avvik mellem snitt og underliggende plan). • Enebakkveien 69 Sikkerhet Et nytt formet elveløp og kontrollert maksimalvannføring gjøre det enklere å sikre elvas sidearealer. Tverrsnittet til elva gir rom for at begge bredder kan formes med slakt fall, terskler og andre tiltak for å redusere farer. Et nytt elveløp forutsetter at sikkerhet vektlegges. • Side 24 av 42 Eksisterende kulvert kan brukes i øvre del av tomta. Det gir føringer for utforming av fall for vannet som skal gå i dagen. Konstruksjoner Redusert vannføring gjennom hele Enebakkveien 69 forutsetter en kulvert som overløp. Nødvendig tverrsnitt for denne er ikke beregnet, men det antas at eksisterende kulvert er tilstrekkelig også med noe redusert høyde der turvei D10 krysser elva. Det anses nødvendig å tilpasse eksisterende kulvert noe i området mellom gangveien og Enebakkveien for å få til akseptable stigningsforhold og bruke bakkplanet i eksisterende bygg. Økonomi Uten videre tilstandsrapporter og videre prosjektering gis bare en indikasjon på hva inngrepet kan koste. Det er tatt med omlegging av elveløpet, broer/klopper, kulvertinntak og landskap til og med de første gangforbindelsene på begge sider av elva. Dette alternativet er antatt å koste rundt 15 millioner kroner, Vinderen,Oslo. Oslo. Vinderen, Oppdemming gjør elva til tross vannføring blir synliggjort Oppdemming gjør atat elva til tross for for lav lav vannføring blir synliggjort. • Enebakkveien 69 • Side 25 av 42 Utbyggingsforslag Det er utarbeidet to forslag til utbygging: Alt. 1 med ny bebyggelse fordelt på begge sider av Alna og alt. 2 med all ny bebyggelse plassert på sydøstsiden. Begge løsninger har for sammenligningens skyld omtrentlig samme nybyggareal med i underkant av 10.000 m2 lyse BRA. Grad av utnytting beregnet inklusive eksisterende bebyggelse blir dermed relativt lik og ligger rundt hhv. %-BRA =140 % og 175% for samlet tomteareal med og uten delareal 2 langs gjenåpnet Alna. Ulik plassering av ny bebyggelse gir imidlertid stor forskjeller for utnyttelsesgrad innenfor ulike delområder. Alt.1 med et høybygg nord for Alna har et mer begrenset nybyggareal innenfor tomt 3+4 enn alt. 2 hvor alle ny bebyggelse er plassert i disse feltene. Det gir en utnyttelse på %-BRA= ca. 140% og 180% for hhv. alternativ 1 og 2 innenfor dette tomtearealet (altså 3+4). (Se illustrasjon tomteforhold og arealoppstililng på neste side.) Atkomst og parkering Dagens bygningsmasse har kun kjøreatkomst fra Enebakkveien. Reguleringen for Kværnerbyen åpner for en videre utbygging i delfelt F1 rett på nedsiden av eiendommen, noe som potensielt kunne gi mulighet for atkomst også fra sydvest. Realisering av dette forutsetter imidlertid avklaring av en rekke forhold av både praktisk og formell karakter som ikke inngår i mulighetsstudien og som heller ikke har vært diskutert mellom respektive tomteeiere. Det anses derfor som lite realistisk innenfor en rimlig planleggingshorisont for Enebakkveien 69 å kunne påregne mulighet for atkomst også via Kværnerbyen. Alternativ 1 Eiendommen vil dermed kun ha innkjøring fra Enebakkveien i nordøst. Tomten har stort terrengfall (ca. 1:10), og plassering av bygninger med tilhørende parkeringskjellere på den nedre delen av tomta er utfordrende. Det er ikke ønskelig med kjøring på terreng i uteoppholds- og grøntarealer, og atkomst under terreng til den nedre delen av eiendommen forutsetter utførelse med kompliserende rampeløsninger og avtrappinger for å ivareta fallforhold. Ny bebyggelse bør derfor fortrinnsvis konsentreres i den øvre delen av eiendommen for å unngå dette. Regulering delfelt F1 Kværnerbyen Det er foran redegjort for utbyggingspotensialet i delfelt F1 i Kværnerbyen rett på sydsiden av Enebakkveien 69. Gjeldende regulering åpner for et boligkvartal i inntil 8 etasjer (gesims K 42,3, maks K 45,3). Nærmeste byggegrense ligger mer eller mindre i eiendomsgrensen mot Enebakkveien 69 i sydvest. En utbygging i feltet vil begrense utsyn, solforhold og generell grad av åpenhet og særlig for den nedre og nærmeste delen av tomtearealet i Enebakkveien 69. Det tilsier at ny bebyggelse på eiendommen bør plasserers med god avstand til delfelt F1selv om dagens bygningsmasse her har et mindre omfang. Alternativ 2 • Enebakkveien 69 • Side 26 av 42 Arealer / utnyttelsesgrad Rund av til Avrundede tall 1400 6270 55 % 247 % Grunnflate bygg Areal bygg BRA %‐BYA %‐BRA 1650 3680 65 % 145 % 10 3 3365 4 1705 3+4 5070 1+3+4 7605 1+2+3+4 9466 380 2510 11 % 75 % 700 4560 41 % 267 % 1080 7070 21 % 139 % 2480 13340 33 % 175 % 2480 13340 26 % 141 % 740 5160 22 % 153 % 740 4620 43 % 271 % 1480 9780 29 % 193 % 3130 13450 41 % 177 % 3130 13450 33 % 142 % Arealtabell viser utnyttelsesgrad for utbyggingsalternativ 1 og 2. Oversikten viser utnyttelse i forhold til delareler og samlet tomteareal. Begge forslag tar utgangspunkt i samme nivå for totalareal, menOBS! Kun mellomregning har ulike fordeling av bygningsmassen innenfor Arealberegninger delområdene. Fotavtrykk alt. 1 4: 1705 m2 Fotavtrykk alt. 2 Tomteareal 1, 2 og 3 utgjør samlet tomteaeral for Enebakkveien 69. Del 4 viser areal av tilstøtende kommunal eiendom som evt. inngår i makeskifte med delområde 2. B1+eks.beb A2 A1 1400 376 A2 A3 Eks.beb. 1645 311 700 Ikke samsvar med tabell A1 432 740 over NØYAKTIGE TALL ‐ BRUK DETTE SKJEMA TIL Å FYLLE INN VERDIER lt. 2 Alt. 1 Tomt Areal (m2) 1 2535 Grunnflate bygg Areal bygg BRA %‐BYA %‐BRA 1400 6267 55 % 247 % Grunnflate bygg Areal bygg BRA 1645 3675 2 1861 jenåpnet Alna 3: 3365 m2 • Enebakkveien 69 2 1861 Gjenåpnet Alna Alt. 1 Grunnflate bygg Areal bygg BRA %‐BYA %‐BRA 1: 2535 m2 2: 1861 m2 1 2535 Alt. 2 Tomt Areal (m2) nærmeste 3 3365 4 1705 3+4 5070 1+3+4 7605 1+2+3+4 9466 376 2511 11 % 75 % 700 4557 41 % 267 % 1076 7068 21 % 139 % 2476 13335 33 % 175 % 2476 13335 26 % 141 % 743 5162 740 4615 1483 9777 3128 13452 3128 13452 • Side 27 av 42 Landskap og bebyggelse alternativ 1 Beskrivelse • Ny bebyggelse fordelt på begge side av Alna: Et tårnbygg mot nordvest og 2 blokker mot sydøst • Løsningen gir plass til et romslig grøntdrag langs elva • Utbygging med frittstående bygg med god avstand imellom som underordner seg det store landskapsrommet langs Alna og ikke skaper markerte brudd i dette. • Bebyggelsen har god åpenhet mot Enebakkveien og sikrer visuell og romlig forbindelse mellom Svartdalsparken, grøntarealene i prosjektet og videre ned mot Kværnerbyen • Blokk i sydøst følger eiendomsgrensen med et relativt kort og slakt bueslag og åpner for innsyn til elvedraget også fra åsen sydvest for Kværnerbyen • Varierte høyder med 11 etasjer i nordvest og fra 5-9 i sydøst • Gode solforhold og utsyn både fra leiligheter og utearealer • Bygninger mot Enebakkveien plassert parallelt med retningen på elvedalenfor å unngå barrierevirkning for utluftning langs Alna • Konsept forutsetter riving av kontorbygningen på nordsiden av elva som ble oppført ca. 1917 KDP AKERSELVA MILJØPARK: Overgangene bør markeres arkitektonisk: Overgangen mellom ulike historiske soner og mellom de ulike landskapsrommene foreslås understreket gjennom parkmessig behandling eller gjennom bygningsmessige markeringer. Bebyggelsen bør være ledesnor: På utvalgte steder langs elva bør det etableres bygninger som ved sitt særpreg gir området en spesiell karakter. Sammen med eksisterende, markante bygninger og landskapstrekk danner disse en ledesnor gjennom parken, og medvirker til å styrke særpregene ved de enkelte partiene langs elva. • Enebakkveien 69 Vurdering • Bebyggelse mer som enkelthus i elvedalen enn en avgrenset bygningsstruktur som en konkurrent til landskapet • Byggene underordner seg romforløp og landskapstrekk og unngår å bli en visuell og faktisk barriere for disse • Punkthus markerer et sted langs elveløpet som utgjør en overgang på flere måter og som gjør byveven bedre lesbar: Fra rolig elv til stryk og markert fall; fra et vidt landskapsrom til en avgrenset romlighet; fra en åpen bebyggelse til en kvarttalsstruktur i Kværnerbyen • Tårnbygg er godt tilpasset den stedlige bygningstypologien med flere tilsvarende bygg både i nærområdet og i nærliggende horisontlinjer • Konseptet fører Alna og det det grønne som en kile inn i randbebyggelsen rundt Kværnerbyen • Variasjon i etasjeantall spiller opp imot vekslende høyder i den stedlige bebyggelse og topografi • Et mer begrenset utbyggingsvolum sydøst for Alna gir romslig plass til elva og grøntdraget som følger dette og gode muligheter for differensiering av offentlige og private areler og overganger mellom disse • For å unngå for bratt stigning for offentlig gangvei er det forutsatt en forbindelse på tvers av elva i den øvre delen. Dette gir bedre tilpasning til univsersell utforming enn forslag 2 hvor gangveien i sin helhet ligger på sydsiden av Alna. • Relativ stor avstand mellom nybygg og Alna er fordelaktig både med tanke på sikkerhet og evt. sjenanse forårsaket av elvebrus • Forslaget gir stor grad av åpenhet ned mot Kværnerbyen • Side 28 av 42 Landskap og uteområder, alternativ 1 • Planen viser tre bygninger som alle ligger med en kort vegg opp mot Enebakkveien. Denne organiseringen underordner seg landskapsrommet. God avstand mellom elva og bygningene og at både vann, vegetasjon og brukere får fortsette fra Svartdalsparken og inn Enebakkveien 69 forankrer tomten i landskapet. Tomten er sterkt skrånende og det innbyr til en nivådeling. Forslaget viser i hovedsak et nivå som henvender seg mot Enebakkveien, et mellomnivå mot turveien og et nedre nivå mot Kværnerbyen. Opparbeidingen foreslås parkmessig, men med spesielt bevissthet rundt formspråk og vegetasjonsbruk avhengig av valgt løsning for elveåpningen. • Romslig uteareal i nedre del av tomten gir god mulighet til å skille mellom offentlige og private områder. Det er foreslått leke- og oppholdsrom i de vestvendte skråningene. Lekeplassene vil bli liggende ganske lavt i forhold til inngangene og får delvis begrenset tilgjengelighet ovenfra på grunn av stigning, men de ligger lett tilgjengelig fra nivået i Kværnerbyen. Nær inngangene kan det etableres mindre lekeplasser. • Det forutsettes at overvannet på tomta samles, fordrøyes og, ved behov, filtreres. Det er viktig at et nytt prosjekt verken belaster underjordisk overvannsnett unødvendig i perioder med kraftig nedbør eller tilfører forurenset vann til Alna. Planen legger fint til rette for lokal, og gjerne åpen, overvannshåndtering. • Det går en gang- og sykkelvei gjennom tomta med stigningsforhold som er 1:20 eller flatere, mens den både i nord og i sør fortsetter med brattere stigning. Denne samsvarer med forslaget fra kommunedelplanen for plassering av turvei D10. Området gir mange forbindelseslinjer differensiert med forkjellig bredde, stigning og trapper/ramper. • Elva er et flott tilskudd til området. Spesielt i øvre del vil den framstå livlig og spennende (ref. forskjellig alternativer for elveåpning). Broer over elva gir enkel forbindelse til eksisterende bygg og forskjellig tilrettelagte ganglinjer. Planen forbinder Svartdalsparken (turvei D10) og Kværnerbyen med gangstrøk langs elva og med en bredere og flatere gang- og sykkelvei. • Enebakkveien 69 • Side 29 av 42 Fotomontasje sett fra sydvest Fotomontasje sett fra nordøst • Enebakkveien 69 • Side 30 av 42 1:1000 Snitt sett fra Enebakkveien 1552 Enebakkveien 69 1:1000 A107 Snitt EE As indicated 04.05.2012 15:46:03 Arcasa arkitekter AS Sagveien 23 C III 0459 Oslo Tlf: 22717070- Fax: 22717080 E-post: [email protected] Perspektiv sett fra Kværnerbyen • Enebakkveien 69 • Side 31 av 42 Landskap og bebyggelse alternativ 2 Beskrivelse • Ny bebyggelse i sin helhet plassert på sydsiden av Alna • Sammenstilling av 3 blokker i en åpen U-form og rundt et felles uteareal orientert mot sydvest • Bygningene er plassert i randsonen av utbyggingsområdet mot Enebakkveien, mot Alna og mot syd • Bygningsmassen parallelt med Enebakkveien har en større utstrekning enn i alt.1, og en tilsvarende noe mindre åpenhet mot elvedalen og Svartdalsparken i nordøst • Utomhusarealene har stor grad av åpenhet mot Kværnebyen i sydvest • Øvrige bygninger har en mer oppbrytt gesimskontur med avtrappende høyder • Ny bebyggelse er plassert nærmere Alna enn i alt 1, og har dermed mindre bredde for grøntsone langs elva særlig i det øvre partiet Vurdering • Bebyggelsen danner en klar avgrensning mot Enebakkveien i nordøst og fremstår i større grad som en del av randbebyggelsen rundt Kværnerbyen enn som en overgang til denne • Plassering av fullt nybyggvolum på sydsiden av elva gir større bebygd flate her enn i forslag 1 og noe mindre åpenhet i bebyggelsen mot gjenåpnet Alna og mot Svartdalsparken • Utstrekning av bygningsmassen mot nordøst gir noe reduserte mellom rom for viderføring av landskapstrekk og grøntdrag over topografisk terskel i Enebakkveien og ned mot Kværnerbyen • Smalere grøntareal langs elva og generelt sett mer bebygd areal gir redusert bredde i overgangssoner mellom ulik bruk av utearealer (privat/offentlig) • Den åpne kvartalsstrukturen gir sterk visuell pregnans til bebyggelsen som et tyngdepunkt og delvis kontrast til landskapsrommet • Rett horisontlinje for gesims som kontrakst til topografiens vekslende linjer (dominerende visuell kant/linje) • Blokk som er plassert parallelt mot Enebakkveien gir en horisontal gesimslinje mot terrengets vekslende høyder • Det tas sikte på en viss grad av sammensatte bygningsvolumer for å unngå et for dominerende uttrykk • Det er vanskelig å oppnå en høy grad av tilpasning til universell utforming for gangveilenke på grunn av stort terrengfall på eiendommen. • Bueslag mot sydøst lengre enn i forslag 1: Gir noe begrenset tilknytning til grøntdrag øst for vannspeilet i Kværnerbyen • Bygninger langs Alna på begge sider begrenser innsyn til gjenåpnet elv fra omkringliggende områder • Bokvalitet: Frittliggende bebyggelse med generelt god bokvalitet, men tettere bebyggelsesstruktur gir redusert utsyn for enkelte leiligheter sammenlignet med løsning 1 • Gir åpenhet ned til Kværnerbyen: Avslutter bebyggelsen i felt xx • (Sperre ikke filter) • Enebakkveien 69 • Side 32 av 42 Landskap og uteområder, alternativ 2 • Planen viser ny bebyggelse sør for Alna. De er organisert i en hestesko hvor to bygg følger daldraget, mens ett følger Enebakkveien. Bygget langs Enebakkveien kan oppleves som en sperre mellom Enebakkveien 69 og Svartdalsparken. Bebyggelsen ligger nærmere Alna enn i alternativ A. Tomten er sterkt skrånende og det innbyr til en nivådeling. Forslaget viser i hovedsak et nivå som henvender seg mot Enebakkveien, et mellomnivå inne i hesteskoen og et nedre nivå mot Kværnerbyen. Opparbeidingen foreslås parkmessig, men med spesielt bevissthet rundt formspråk og vegetasjonsbruk avhengig av valgt løsning for elveåpningen. • Uteområdene gir i mindre grad enn alternativ A mulighet til å differensiere mellom offentlig og private områder. Turvei D10 går gjennom et slags tun og lekeplassen på nedre nivå ligger tettere mot bygningene. Lekeplassene vil bli liggende ganske lavt i forhold til inngangene og får delvis begrenset tilgjengelighet ovenfra på grunn av stigning, men de ligger lett tilgjengelig fra nivået i Kværnerbyen. Nær inngangene kan det etableres mindre lekeplasser. • Det forutsettes at overvannet på tomta samles, fordrøyes og, ved behov, filtreres. Det er viktig at et nytt prosjekt verken belaster underjordisk overvannsnett unødvendig i perioder med kraftig nedbør eller tilfører forurenset vann til Alna. Planen legger fint til rette for lokal, og gjerne åpen, overvannshåndtering. • Det går en gang- og sykkelvei gjennom tomta med stigningsforhold som er 1:20 eller flatere, mens den i sør fortsetter med brattere stigning. Denne samsvarer med forslaget fra kommunedelplanen for plassering av turvei D10. I nord møter den eksistert bebyggelse og det er vanskelig å unngå veldig bratte partier. Som i alternativ A gir området mange forbindelseslinjer differensiert med forkjellig bredde, stigning og trapper/ ramper. • Elva er et flott tilskudd til området. Spesielt i øvre del vil den framstå livlig og spennende (ref. forskjellig alternativer for elveåpning). Broer over elva gir enkel forbindelse til eksisterende bygg og forskjellig tilrettelagte ganglinjer. Planen forbinder Svartdalsparken (turvei D10) og Kværnerbyen med gangstrøk langs elva og med en bredere og flatere gang- og sykkelvei. • Enebakkveien 69 • Side 33 av 42 Fotomontasje sett fra sydvest Fotomontasje sett fra nordøst • Enebakkveien 69 • Side 34 av 42 1:1000 1:1000 Snitt sett fra Enebakkveien 1552 Enebakkveien 69 A107 Snitt EE As indicated 28.03.2012 08:57:15 Arcasa arkitekter AS Sagveien 23 C III 0459 Oslo Tlf: 22717070- Fax: 22717080 E-post: [email protected] Perspektiv sett fra Kværnerbyen • Enebakkveien 69 • Side 35 av 42 Referanser • Kommunedelplan for Alna Miljøpark merket foreløpig utgave v. Oslo kommune Plan- og bygningsetatean • Norconsult, Rapport fra inspeksjon av kulvert for Alna, oppdragsnr. 5005066;dok nr. 1-2008; rev. A • ScanSurvey; digital dwg fil datert 10092011 • Overordnet lokalklimaanalyse for Grorudddalen, Plan og bygnignsetaten 11.04.2003 • Mulighetsstudie for gjenåpning av Alna v. Link Landskap på oppdrag for Plan- og bygningsetaten, januar 2009 • ROS-Analyse Enebakkveien 69, Rambøll 30.04.2009, (I:\1090185\7-prod\ros\ros analyse_20090430_revidert.doc) • NVE publikasjon Flaum og skredfare i arealplaner, retningslinjer, 2/2011 • NVE faktaark Flomsonekartlegging • Enebakkveien 69 • Side 36 av 42 Vedlegg Reguleringskart • Enebakkveien 69 • Side 37 av 42 Vedlegg historiske kart Ca. 1860 • Enebakkveien 69 Ca. 1870-75 Ca. 1895 • Side 38 av 42 Ca. 1916 • Enebakkveien 69 Ca. 1895 • Side 39 av 42 Alternativer oversendt Plan- og Bygningsetaten 25.03.10 • Enebakkveien 69 • Side 40 av 42 • Enebakkveien 69 15.03.2012 11:26:14 15.03.2012 11:27:56 15.03.2012 11:50:49 15.03.2012 11:52:10 Alternativer utredet i forbindelse med mulighetsstudie • Side 41 av 42 • Enebakkveien 69 • Side 42 av 42 15.03.2012 11:42:36 15.03.2012 11:37:16
© Copyright 2024