Rapportering for Miljø og utvikling 2002 Innholdsfortegnelse Side
Rapportering for Miljø og utvikling 2002 Innholdsfortegnelse Side Grunnforskningsprogrammer Biologisk mangfold - dynamikk, trusler og forvaltning Klima og klimaendringer 2 12 Handlingsrettede programmer Det multilaterale systemet på utviklingsområdet Forurensninger; kilder, spredning, effekter og tiltak Landskap i endring, bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser Globalisering og marginalisering – Utviklingsveier i Sør med mer Polarforskning/Arktisk lys og varme Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utv. Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi Sentral- og Øst-Europaprogrammene U-landsrelatert fiskeriforskning Villaksprogrammet Effekter av og tilpasninger til klimaendringer Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten 22 33 47 68 109 119 127 143 157 171 179 184 Stipend Stipendprogram for kvinnelige miljøvernforskere Stipendprogram for miljø- og utviklingsforskning 193 198 Prosjekt- og miljøstøtte Bedriftenes samfunnsansvar Demografi Fri prosjektstøtte Miljørett Støtte til norske forskeres u-landspartnere Forskningssamarbeid Sør-Afrika - Norge 207 211 219 228 235 240 Svalbard Science Forum Marine ressurser, miljø og forvaltning 247 254 1 Biologisk mangfold – Dynamikk, trusler og forvaltning 1. Programmets mål Hovedmål Å bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig bruk av biologiske ressurser og bevaring av naturens egenart og mangfold. Delmål • Å oppnå en nærmere kobling mellom forskning og overvåking • Å styrke fler- og tverrfaglig samarbeid som redskap for problemløsning. • Å styrke internasjonalt forskningssamarbeid. • Å styrke rekrutteringen til og kompetansen i taksonomisk forskning. • Å styrke den nasjonale kompetansen innen metodikk • Å styrke kompetansen på biologisk mangfold i u-land. Varighet og finansieringsplan Varighet: 1998-2007 2000 Tabell 1. Budsjettbehov for Forskningsprogr am om biologisk mangfold Dynamikk, trusler og forvaltning, i mill. kroner pr. år:År Budsjettbehov 25.0 uttrykt i (14,1) programplanen (reelle bevilgninger i parentes) 2001 2002 senere år Totalt 27.0 (18,7) 27.0 (19,5) 27.0 255.0 Faglige prioriteringer 2002 • Effekter på biologisk mangfold av kommersielt fiske. • Økosystemnivåforskning. Både samfunnsfaglige og naturvitenskapelige problemstillinger prioriteres for å analysere bruk og inngrep i natur. Særlig interessant er forskning omkring koblinger mellom naturtyper og funksjoner. • Tverrfaglige prosjekter. Samfunnskrefter og biologisk mangfold i norske økosystemer. Samfinansiering av prosjekter med programmet Landskap i endring. • Forvaltning av mangfoldet, herunder verdisetting av økosystemtjenester og natur. Biologisk mangfold-programmet har et overordnet ansvar for ikke-ressursarter. Utvikling av nye styringsmodeller og -redskaper for forvaltning av natur er prioritert. 2 • • Forskning rettet mot økologiske effekter av utsettinger av genmodifiserte organismer, og forskning som omhandler uønskede effekter av genteknologi og slike effekters innvirkning på naturlige økosystemer og naturtjenester. Introduksjoner av fremmede arter. 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Programkonferanse 11.-12. februar på Radisson SAS Plaza Hotel, Oslo. Hele programmets prosjektportefølje var representert i form av foredrag eller poster. Det var spørsmålsrunder knyttet til hvert enkelt foredrag og plenumsdiskusjoner etter bolker av foredrag innenfor samme tema. Det var bra oppslutning om arrangementet med over hundre deltakere, hovedsakelig programmets forskere, men også noen personer fra miljøforvaltningen og miljøvernorganisasjonene. Akvariet i Bergen sitt prosjekt om introduksjon av den amerikanske hummeren i norske farvann, ble omtalt på en helside i VG på konferansens første dag. Programstyret var fornøyd med konferansen. Programstyret hadde 3 møter i 2002: 13. februar, 16. august (telefonmøte) og 27.-28. november (søknadsbehandlingsmøte). I tillegg ble det avholdt et felles telefonmøte med PSLandskap i endring mandag 30. september i anledning utvelgelse av skisser til økosystemprosjekter som skulle gis anledning til å levere fullstendige søknader (se punkt d) nedenfor). Programmet lyste ut midler med frist 15. juni 2002. Det kom inn 74 søknader til Biomangfold, samt 10 skisser til prosjektsøknader innenfor tverrfaglig økosystemforskning – se punkt d) nedenfor. Behandling av store, koordinerte og tverrfaglige økosystemprosjektsøknader med formålet samfinansiering fra programmene Biologisk mangfold og Landskap i endring. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. Antall stipendiater: Menn Kvinner Totalt Andel kvinner 2000 2001 2002 7 6 13 46% 8 9 17 54% 6 6 12 50% 2001 2002 1* 1 100% 3** 1*** 4 25% Antall avlagte doktorgrader: 2000 Menn Kvinner Totalt Andel kvinner 3 * Hovedsakelig finansiert av et NT-prosjekt. ** Bård Solberg, John Arvid Grytnes og Thomas Bøhn *** Hilde Hansen Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innenfor følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 2000 2 9 14 2001 6 13 8 2002 5 6 5 > 499.999 14 16 13 Internasjonalt samarbeid De fleste av programmets prosjekter har tilknytning til utenlandske forskningsinstitusjoner, enten direkte ved at prosjektet gjennomføres utenlands, eller gjennom samarbeidskontakter med utenlandske forskere. Også programstyret har drevet internasjonalt samarbeid gjennom internasjonale biodiversitetsorganisasjoner. I 2002 har dette i første rekke dreid seg om forumet European Platform for Biodiversity Research Strategy (EPBRS). Programstyrets leder er medlem av DIVERSITAS Scientific Committee. I 2002 støttet programstyret følgende internasjonale initiativ: kr.75.000,- i kontingent til det femårige ESF-programmet Linking Community and Ecosystem ecology, kr. 100.000,- til DIVERSITAS-sekretariatet kr. 100.000,- til ordningen med MUs kontaktperson i Brüssel. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Type formidling Antall* Artikler i vitenskapelige tidsskrifter m/referee 16 Annen publisering 61 Annen forskningsformidling 33 * Basert på fremdriftsrapportene for perioden 1.9.2001-31.8.2002 Administrasjonskostnader Programmet brukte totalt 1,25 mill kroner til administrasjon i 2002*. Dette beløpet inkluderer ca. kr. 500.000,- til drift av programstyret, ca. kr. 560.000,- til drift av programsekretariat (NINA Trondheim), kr. 100.000,- til MUs samfinansiering av EU-ekspert, ca. kr. 60.000,- til intern konsulent og ca. kr. 30.000,- til reiseutgifter m.m. for intern rådgiver. * Dette er kun foreløpige regnskapstall. Endelige regnskapstall foreligger ikke pr. 31.1.2002. 4 3. Resultatrapportering Resultater med vekt på forskningsmessige høydepunkter og betydningen av disse Resultater fra avsluttede prosjekter: Prosjektet 121479 Invasjon av lagesild (Coregonus albula) i Pasvikvassdraget: Konsekvenser for det biologiske mangfoldet i fisk og dyreplanktonsamfunn, har vist at lagesilda, som er ny art i vassdraget f.o.m. slutten av 1980-tallet, har hatt stor innvirkning på det opprinnelige fiskesamfunnet og særlig på den planktonspisende formen av arten sik. Planktonsiken taper konkurransen med lagesilda, og må gå over til å spise bunnlevende organismer, og blir da et lett bytte for abbor, gjedde og lake samt sin langt større artsfrende bunnsik. Tettheten av planktonsik i øvre del av vassdraget er redusert med hele 90 % siden begynnelsen av 1990tallet. Lagesilda er på sin side blitt et attraktivt bytte for ørret, både vill og utsatt, og de senere årene har fangsten av ørret i Pasvikvassdraget økt. Lagesilda har parallelt med dette avtatt i antall, men ørretbestanden i vassdraget er for liten til å utgjøre hovedårsaken til dette. Lagesilda er kjent som en art med store og raske tetthetssvingninger, og situasjonen for denne nyinnvandreren og resten av fiskesamfunnet er derfor ennå svært variabel og lite forutsigbar. Eventuell overbeskatning fra fiske vil også være av betydning. Prosjektet 122648 Skogforvaltning i det internasjonale systemet: Globale styringstiltak og nasjonal respons, har studert samhandlingen mellom internasjonale avtaler som har betydning for forvaltningen av biologisk mangfold. Det viser seg å være betydelig mangel på koordinering mellom forhandlingsprosessene innenfor klima, skog og biologisk mangfold. Mens skog har relativt beskjeden betydning for klimaproblematikken, vil føringene fra Kyotoprotokollen under Klimakonvensjonen kunne ha stor betydning for den biologiske sammensetningen av skogøkosystem i tiden fremover. Klimakonvensjonen ble fremforhandlet med atmosfæren – ikke landbaserte økosystem – som bakteppe, og den mangler dermed en rekke basisprinsipper som ble vedtatt i forhandlingene av CBD. Det betyr at de to konvensjonene skiller seg fra hverandre, ikke bare med hensyn til vernetiltak, men også mht tilnærming til tradisjonell kunnskap, hensyn til urbefolkning og fordeling av goder. Dette forholdet vil være svært aktuelt å studere videre etter hvert som disse avtalene kommer videre i implementeringsfasen, spesielt gjennom utviklingen av prinsipper for bruk av Klimakonvensjonens Clean Development Mechanism (CDM). Erfaringene fra prosjektet 122913 Viability of fishes on reefs subject to spatial change: A marine landscape ecology synthesis, taler for at løsninger på økonomiske rammebetingelser vil gi hurtigere gevinster for vern av marint biologisk mangfold i Sørøstasia enn teoretiske fremskritt i marinbiologi. Malaysia prioriterer allerede vern av marint artsmangfold og har regulert de fleste av landets øyer som nasjonalparker med 3-mils forbud mot fiske. For å kunne innføre mer radikale tiltak, særlig et forbud mot tråling langs hele kysten, trenger ikke myndighetene mer sofistikerte modeller for konsekvensanalyse, men konkrete økonomiske alternativer å tilby fiskerne. Forskere kan spille en konstruktiv rolle for bevaring av marint biologisk mangfold i Sørøstasia ved å bidra til utvikling av miljøvennlige høstingsmetoder eller andre økonomiske alternativer for fiskerne. Prosjektet 141085 Can restricted mate choice during captive breeding reduce immunocompetence?, har gitt resultater som kan benyttes i det videre arbeidet med å forutsi og forhindre negative effekter av avl i såkalte ”captive breeding”-programmer. Resultatene 5 indikerer blant annet at en ved å starte slike programmer med en for snever genetisk variasjon hos avlsdyrene, kan avle fram individer med redusert immunokompetanse (kapasiteten/repertoaret av immunresponser). Prosjektet 127606 Horizontal gene dissemination potential of exogenously isolated plasmids from Norwegian soil, har funnet at plasmider – små sirkulære, ”uavhengige” DNA-elementer – som blir overført fra en bakterie til en annen, i varierende grad kan føre til mutasjoner i mottakerbakterien. Mutasjonene oppstår trolig som et samspill mellom plasmidgener og vertsbakteriens egne DNA-reparasjonsgener. Dette er et svært spennende funn mht mikrobiell evolusjon og risikoevaluering ved utsetting av genmodifiserte mikroorganismer, og kan kanskje være med på å forklare hvorfor plasmider raskt kan bli tilpasset til nye verter. Resultater fra pågående prosjekter: Prosjektet 134779 Vascular plant diversity and its use in a neotropical rain forest inhabited by migrants, studerer hvordan nyetablerte lokalsamfunn som består av tidligere flyktinger fra andre områder i Guatemala utnytter vegetasjonen i den omliggende skogen, og hvilken rolle den tradisjonelle etno-botaniske kunnskapen (utviklet i en annen naturtype) kan spille i det nye miljøet. Undersøkelsene i de nyetablerte lokalsamfunnene i lavlandet i Guatemala viser at innbyggerne, som opprinnelig er flyktninger fra fjellskogsområder, i liten grad får utnyttet sine tradisjonelle kunnskaper. De sier at de "kjenner ikke plantene her". Dette har bl a ført til en kraftig endring i forbruksmønster, da mange produkter som tidligere ble sanket i skogen ikke lenger brukes. Bruken av skogprodukter er i stor grad begrenset til byggematerialer og brensel, som er mindre artsspesifikke produkter enn medisinplanter o l. I tillegg kutter de blader av xate-palmen, som brukes til dekorasjonsformål i Europa og USA, og dermed kan selges for kontanter. Ved- og tømmerhogsten følger planer for bærekraftig hogst lagt opp av organisasjonen Centro Maya. I prosjektet gjenstår vegetasjonsanalysene fra skogsområdene rundt lokalsamfunnene, og en nærmere analyse av befolkningens bruk av skogen. Prosjektet 141061 The significance of sexual selection and sex chromosome evolution on the origin of biodiversity, studerer hvilken rolle kjønnsbundne gener spiller for artsdannelse og hybridisering hos fluesnappere. Observasjoner i områder der både svart-hvit og halsbåndfluesnapper opptrer viser at hunner av den ene arten ofte velger seg en hann av den andre arten. Man vet også at hybridavkom av hunnkjønn nesten alltid er sterile, mens hannlig avkom ofte kan være fertile. Man skulle altså tro at hunnene som velger feil gjør et dårlig valg. Det viser seg imidlertid at avkommet av disse "blandingsekteskapene" ikke er hybrider, men rene arter. Hunnene tar seg en "elsker" av riktig art, men bruker "ektemannen" til å hjelpe seg med oppfostringen av ungene. Hunnene har altså en "utroskapstrategi" som fungerer dersom det er mangel på hanner av samme art. Denne strategien kan være et skritt på vei mot artsdannelse. 6 4. Tilstands- og behovsvurdering Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan Programmet er nå halvveis i programperioden, og har kun blitt tildelt ca. 1/2 - 2/3 av de økonomiske rammene som ble regnet som et minimum i programnotatet for å oppnå programmets målsettinger. Programstyret konstaterer at de reduserte rammene ikke er tilstrekkelige til å kunne oppnå alle programmets målsettinger, men vil samtidig påpeke at programmets prosjekter har produsert mye ny og verdifull kunnskap om dynamikk, trusler og forvaltning av det biologiske mangfoldet. Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter Programkonferansen i februar gjorde at forskere med ulik fagbakgrunn møtes med søkelyset på samme tema, nemlig biologisk mangfold. Konferansen førte i alle fall til ett konkret samarbeid mellom økologi og molekylærbiologi i form av et nytt prosjekt innenfor programmet (oppstart 2003). Dette viser viktigheten av å skape møteplasser for forskere slik at de kan møte forskere utenfor deres egne disipliner. Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov Stortingsmelding nr 42 (2000-2001) Biologisk mangfold snakker om en kunnskapsbasert forvaltning av det biologiske mangfoldet. Alle programområdene er relevante i den sammenheng. Programmet har til nå prioritert økologiske og systematiske studier samt samfunnsvitenskapelige forvaltningsstudier som vil gi viktig basiskunnskap for mer sammensatte økosystemstudier. I november 2002 vedtok programstyrene for Biomangfold og Landskap i endring å samfinansiere to store økosystemprosjekter med oppstart 1.1.2003. Disse vil gi viktig ny kunnskap til bruk i forvaltningen av disse økosystemene. I forbindelse med regjeringens program for nasjonal kartlegging og overvåking av biologisk mangfold, kan det være relevant å finansiere forskning for å utvikle bedre overvåkingsmetodikk. Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies å ha betydelige udekkede forskningsbehov - Marine økosystemer: Kyst og hav er områder med svært store interessekonflikter, hvor det biologiske mangfoldet ofte er i en utsatt posisjon. Dette skyldes bl. a. mangel på kunnskap om dynamikk, trusler og forvaltning av det marine biomangfoldet. Stadige planer om opptrapping av næringsvirksomhet i marine områder, skaper behov for mer basiskunnskap – særlig marinøkologi og -taksonomi – samtidig som det satses på tverrfaglige økosystemstudier som kan bidra til gode metoder til å løse forvaltningsoppgaver. - Miljøeffekter av genmodifiserte organismer: Bioteknologisk industri og utviklingen av nye bioteknologiske metoder skaper nye utfordringer for forskning omkring konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Horisontal genoverføring er et forskningsfelt som møter stadig nye utfordringer. For eksempel utgjør xenotransplantasjoner og enkelte vaksineringsmetoder potensiell risiko for uforutsigbare eller oversette forandringer i økosystemer, såvel som påvirkninger på menneskehetens etiske grunnholdninger, helse, samt sosioøkonomiske og kulturelle strukturer. Det er hensiktsmessig med tverrfaglig forskning for å belyse disse aspektene. 7 Vurdering av forskerrekrutteringen innenfor programmets arbeidsområde Programstyret har til nå ikke satt opp måltall for forskerrekruttering, men har ønsket mest mulig rekruttering innenfor programområdene. Etter programstyrets vurdering er rekrutteringssituasjonen i programmet tilfredsstillende. Det vil bli satt opp resultatmål for forskerrekruttering i kommende revideringer av handlingsplanen, med tilhørende vurderinger i påfølgende årsrapporter. Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde På novembermøtet vedtok programstyrene for Biologisk mangfold og Landskap i endring å samfinansiere to store og tverrfaglige økosystemprosjekter med til sammen 3 mill kroner pr. prosjekt pr. år i fem år. Prosjektene har integrert naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige aspekter i sine modeller. Prosjektene har oppstart 1.1.2003. Programstyret vurderer tverrfaglighet som et svært viktig verktøy for å nå målsettingene innenfor temaet forvaltning av mangfoldet (programområde 4). Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene Ingen kommentar. Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt Midtveis i programperioden er kjønnsfordelingen mellom programmets stipendiater tilfredsstillende, jfr. tabell i kap. 2 ovenfor. Redegjørelse (dersom relevant) hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr Forskningsmeldingen. Ingen kommentar. 5. Virksomheten kommende år Biologisk mangfold – Dynamikk, trusler og forvaltning har nytt programstyre f.o.m. 1.1.2003. Det nye styret har konstituerende møte tirsdag 11.2.2003. Programstyrets aktivitet i 2003 vil sannsynligvis bestå av: 3 programstyremøter Programkonferanse i november Innstilling av etikk/miljø-søknader til FUGE-styret i samarbeid med programstyret for Etikk, samfunn og bioteknologi (KS) Revidering av programmets handlingsplan samt oppgradering av formidlingsplanen Samarbeid med følgende internasjonale organisasjoner: DIVERSITAS, BIOPLATFORM og EPBRS. Søknadsbehandling dersom programmet blir tilført vekst i 2004-budsjettet. Eventuell utlysning av midler for prosjekter med oppstart 2004, vil bli avklart i løpet av høsten 2003, når budsjettallene for 2004 er mer sikre. Vedlegg: 1. Programstyrets sammensetning i 2002 2. Programmets prosjektportefølje i 2002 8 Vedlegg 1: Programstyrets sammensetning i 2002 Forhandlingsleder Peter Johan Schei, leder, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Professor Erling Berge, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Trondheim Forsker Jan Helge Fosså, Havforskningsinstituttet, Bergen Forskningskoordinator Annika Hofgaard, NINA-NIKU, Tromsø Professor Rolf Anker Ims, Institutt for biologi, Universitetet i Tromsø Forsker/lektor Annica Kronsell, Lund universitet, Sverige Seniorrådgiver Else Marie Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Direktør Sissel Rogne, Bioteknologinemnda Seniorforsker Odd Terje Sandlund, NINA-NIKU, Trondheim 9 Vedlegg 2: Programmets prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj. type Prosjekt Prosjekttittel nr. Prosjektleder Ansvarlig inst 121626 Drift av programsekretariatet - Programkoordinators lønn og sosiale utgifter, kontorhold og reiser. 124284 MANGFOLD - administrasjonskostnader. Biologisk mangfold dynamikk, trusler og forvaltning. 130229 Drift av programstyret Røskaft, Eivin Professor NINA Hovedad Kristiansen, Gørill Rådgiver Røskaft, Eivin Professor Miljø og utviklin 146260 Biologisk mangfold - refusjon av adm. utgifter - konsulents lønn - Miljø og utviklin MANGFOLD Administr asjon MANGFOLD Administr asjon MANGFOLD Administr asjon MANGFOLD Administr asjon MANGFOLD Administr asjon MANGFOLD Administr asjon MANGFOLD Andre 146506 Nasjonal ekspert ved EU-kommisjonen Per Backe-Hansen samfinansiering 146495/700 156146 Refereegruppa for LAMA - Honorarer og reiseutg. Kristiansen, Gørill Rådgiver Kristiansen, Gørill Rådgiver Bjerga, Magnar Rådgiver 133404 Kontingent til Linking Community and Ecosystem ecology, ESF Roth, Jean-Pierre European Scien MANGFOLD Andre 139013 Core Resources for Diversitas 2000 - 2005 Bjerga, Magnar Rådgiver Miljø og utviklin MANGFOLD Andre 157576 Hortulanartikkel Nævra, Arne Nævra, Arne MANGFOLD Avsetning 121658 Avsetning: Biologisk mangfold - dynamikk, trusler og forvaltning Miljø og utviklin MANGFOLD Prosjektst øtte 121089 Captive breeding: conflict Between Maintaining genetic Variation and loss of behavioural fitness. Kristiansen, Gørill Rådgiver Rosenqvist, Gunilla Professor MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte 121181 Genetisk diversitet hos planktonkrepsdyr i norske innsjøer Hessen, Dag O. Professor Biologisk institu 121976 Biologisk mangfold i subarktiske bjørkeskoger: Struktur, dynamikk og trusler 122648 Skogforvaltning i det internasjonale systemet: Globale styringstiltak og nasjonal respons 122696 From Plants in the South to Medicines in the North - A crossdisciplinary project on bioprospecting 129212 Biodiversitet i makrofyttsamfunn. Variasjoner i tid og rom. Ims, Rolf Anker Professor NINA - Tromsø 134510 An interdisciplinary approach to biodiversity conservation in Madagascar NINA Hovedad Miljø og utviklin Miljø og utviklin Biologi, Institutt Rosendal, Guri Kristin Forsker Dhillion, Shivcharn Professor Fredriksen, Stein Førsteamanuensis Edwards, Mary Elizabeth Professor Fridtjof Nansen Akvaplan Niva Utvikling og mil Biologisk institu Geografisk inst MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte 134906 Biodiversity, taxonomy and cladistics - the names, the tools and their uses for marine benthic fauna 134927 Impacts of environmental change on plant species diversity of dryas-heath communities in alpine South-Norway 140827 Nuclear Genetic Varation Revealed by Microsatellites - Genetic Structure of Threatened Great Snipe Populations 140841 Panarctic flora checklist - The completion of an international effort Cochrane, Sabine Koordinator Totland, Ørjan Førsteamanuensis Fiske, Peder Forsker 2 Norges landbru Nordal, Inger Professor Biologisk institu 140865 Biodiversity and the human-wildlife interface in western Serengeti, Tanzania 140876 Population biological consequences of introductions in a house sparrow metapopulation: an experiment Rusch, Graciela M. Forsker Sæther, Bernt-Erik Professor NINA MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte MANGFOLD Prosjektst øtte 140885 Spatial scaling of structural diversity in subarctic birch forest ecosystems and its relation to components of biodiversity 140890 Dynamics, horizontal transfer and selection of engineered DNA in the phytosphere of transgenic and transplastomic plants 141032 Decision-Making Models for Evaluating the Cost-Effectiveness of Conservation Priorities using Alternative Biodiversity Indicators 141061 The significance of sexual selection and sex chromosome evolution on the origin of biodiversity 141128 Risiko og usikkerhet ved bruk av genetisk modifiserte organismer Ims, Rolf Anker Professor Biologi, Institutt MANGFOLD Stipend MANGFOLD Stipend 144720 Samkvem mellom europeisk hummer (Homarus gammarus) og amerikansk (Homarus americanus); Habitatavalg; Aktivitet; Dominans; Sos. interaksjoner 121187 Diakritiske Karakterer og semisk Struktur i moderne Taksonomi (anvendt innen Eukaryot mikrobiologi). 121276 Effects of climate change on the growth of dominating tree species along major environmental gradients 10 Nielsen, Kaare M. Professor Barton, David Nicholas NINA Hovedad Biologi, Institutt Farmasi, Institu Norsk institutt f Slagsvold, Tore Professor Biologisk institu Traavik, Terje Faglig leder Medisinsk biolo Meeren, Gro I. van der Forsker Stiftelsen Akva Klaveness, Dag Professor Biologisk institu Hytteborn, Håkan Professor Biologi, Institutt MANGFOLD Stipend MANGFOLD Stipend MANGFOLD Stipend MANGFOLD Stipend MANGFOLD Stipend MANGFOLD Stipend MANGFOLD Stipend 121479 Invasjon av lagesild (Coregonus albula) i Pasvikvassdraget: Konsekvenser for det biologiske mangfoldet i fisk og dyreplanktonsamfunn. 121579 Forest fragmentation, forest-grassland dynamics, and biodiversity conservation in Madagascar Amundsen, Per-Arne Førsteamanuensis Norges Fiskerih Olsson, Gunilla Almered Professor Biologi, Institutt 127515 Phylogeny, evolution and biogeography of the mysid genus Pseudomma and a phylogenetic analysis of the Mysidacea tribe Erythropini 127594 Plant species distributions, diversity and altitude - climate change, recruitment limitation and the mass effect 127606 Horizontal gene dissemination potential of exogenously isolated plasmids from Norwegian soil 134779 Vascular plant diversity and its use in a neotropical rain forest inhabited by migrants 140840 Monitoring Biodiversity of Pico-Phytoplankton in Marine Waters Brattegard, Torleiv Førsteamanuensis Fiskeri- og mar Institutt for Birks, Harry John B. Professor Torsvik, Vigdis Lid Professor Stølen, Kristi Anne Professor Throndsen, Jahn Professor Holthe, Torleif Professor Botanisk institu MANGFOLD Stipend 140842 The systematics and taxonomy of selected marine worms (Polychaeta; Serpulidae) invading via fouling and ballast water MANGFOLD Stipend 140867 Species richness and host specificity of phytophagous beetles in two different types of tropical forests in Panama 140874 Impacts of climate change on snow-bed species in alpine southern Norway: influence of biodiversity, environment and metapopulation 140881 Poxviruses in Norway: biodiversity, characteristics and recombinations between naturally occurring and genetically engineered 140886 Biodiversity in coastal marine fish communities: a combined statistical-ecological approach 140887 Taxonomic and ecological investigations of alien marine seaweeds in Norway 141052 Antarctic and tropical marine soft sediment biodiversity: a comparison MANGFOLD Stipend MANGFOLD Stipend MANGFOLD Stipend MANGFOLD Stipend MANGFOLD Stipend Totalt MANGFOLD 11 Mikrobiologi, In Utvikling og mil Biologisk institu Vitenskapsmus Ødegaard, Frode Forsker NINA Heegaard, Einar Forsker Botanisk institu Traavik, Terje Faglig leder Medisinsk biolo Stenseth, Nils Chr. Professor Rueness, Jan Professor Biologisk institu Gray, John Stuart Professor Biologisk institu Biologisk institu Forskningsprogram om klima og klimaendringer (KlimaProg) 1. Programmets mål Programmet dekker naturvitenskapelig forskning som sikter på å øke forståelsen av klimasystemet og klimaendringer. Det er et fokusert og målrettet program med siktemål å levere resultater som egner seg til videre anvendelse. Hovedmål KlimaProg skal sikre norsk naturvitenskapelig klimaforskning på høyeste internasjonale nivå. Programmet skal sette norske forskere i stand til å gjennomføre forskning som fører til vesentlige forskningsgjennombrudd på minst tre av de prioriterte forskningsutfordringene skissert i programplanen, se forøvrig faglige prioriteringer. Delmål • KlimaProg skal føre til målrettet forskning på de prioriterte forskningsutfordringene skissert i programplanen. • KlimaProg skal sikre utarbeidelse av resultat som er anvendbare for brukergrupper, inkl. effektforskningsmiljøer og brukere av klimaforskningsresultat i forvaltning og næringsliv. • KlimaProg skal sikre en god nasjonal arbeidsdeling slik at man får benyttet den beste nasjonale kompetansen på de forskjellige forskningsområdene. • KlimaProg skal sikre en effektiv resultatformidling. • KlimaProg skal sikre rekruttering av kompetente klimaforskere Varighet og finansieringsplan Forskningsprogram om klima og klimaendringer (KlimaProg) er en videreføring av Forskningsprogram om endringer i klima og ozonlag (1998-2001) og det tidligere Forskningsprogram om klima- og ozonspørsmål som ble startet i 1989. KlimaProg skal dekke tiårsperioden 2002-2011. Miljøverndepartementet finansierer det meste av programmet, mens Utdannings- og forskningsdepartementet yter et mindre bidrag. KlimaProg hadde i 2002 et budsjett på ca. 28 mill. kr og arbeider ut fra en lignende budsjettprognose for 2003. Programmet har utover dette ansvar for oppfølging av prosjekter igangsatt med fondsmidler (ca. 4,3 mill. kr per år t.o.m. 2004). Faglige prioriteringer Programmet har definert en serie faglige problemstillinger/utfordringer. Disse er basert på IPCC 3rd Assessment Report (TAR) samt en vurdering av viktige nasjonale og globale forskningsutfordringer og den norske forskningskompetansen: 12 1. Deteksjon av pågående klimaendringer, forståelse for deres årsaker og hvordan de kan relateres til naturlige og menneskelige føringer. 2. Hvordan blir klimautviklingen i vår region, og i hvilken grad er klimaendringer i vår region påvirket av effekter fra fjerntliggende strøk? 3. Hvor stor er sannsynligheten for brå endringer i klimasystemet, særlig knyttet til havsirkulasjonen? Hvilke prosesser skaper brå endringer, og hvor store føringer skal til for å utløse slike? 4. Hvorfor oppstår det storskala klimaendringer av regional eller global karakter på tidsskalaer fra ti til 1000 år? Hvordan påvirker slike endringer den pågående klimautviklingen. Hva er klimasystemets følsomhet for forskjellige naturlige og menneskeskapte føringer som virker over lengre og kortere tidsskalaer? 5. Hva er opphavet til den mellomårlige til dekadiske variabiliteten i det nordAtlantiske/Arktiske systemet, og er det mulig å prediktere denne? 6. Bedre forståelse for sentrale prosesser, særlig knyttet til tilbakekoblingsprosesser (’feedbacks’) og ikke-lineære fenomen, i klimasystemet. 7. Bedre forståelse for utveksling av klimagasser (særlig karbon, metan og lystgass) mellom terrestriske systemer, atmosfæren og havet, og hvordan utvekslingen og klimagassføringene endres under global oppvarming. 8. Hvordan vil klimagasser og partikler påvirkes av fysiske og kjemiske prosesser i atmosfæren? 9. Hvilken rolle har ozon som klimagass i dag, og hvilke rolle vil den ha i framtiden? 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter En omfattende internasjonal evaluering av hver av de fire koordinerte prosjektene under programmet (RegClim, NORPAST, COZUV, NOClim) ble gjennomført første halvdel av 2002. Resultatene er beskrevet i en egen evalueringsrapport. Programstyret har også utarbeidet en handlingsplan for perioden 2003-2006. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002, fordelt på kjønn Antall stipendiater: 2000 2001 2002 Menn 11 10 9 Kvinner 6 4 5 Totalt 17 14 14 Andel 0,35 0,29 0,36 2000 2001 2002 Antall avlagte doktorgrader: 13 Menn 3 1 Kvinner 2 - Totalt 5 1 Andel 0,4 - Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier i 2000, 2001 og 2002: 2000 2001 2002 < 100.000 6 5 5 100.000 – 299.999 10 4 7 300.000 - 500.000 8 7 10 > 500.000 9 6 8 Internasjonalt samarbeid Programmet er innrettet mot problemstillinger som i stor grad er globale i sitt innhold og derfor krever utstrakt samarbeid på tvers av nasjonale grenser. Programstyret bygger derfor videre på det internasjonale samarbeidet som har vært fremmet innenfor forløperene til KlimaProg det siste tiåret. Forskningen i programmet er tett integrert mot internasjonale programmer i regi av IGBP og WCRP, EUs rammeprogrammer, samt nasjonale programmer og forskningsmiljøer i USA og Nord-Europa. Eksempelvis er forskningsmiljøene i de koordinerte prosjektene alle del av etablerte internasjonale nettverk. Generelt er mye av forskningsaktiviteten innenfor programmet er knyttet opp mot EU-prosjekter, og det er et utstrakt internasjonalt samarbeide innenfor de fleste av prosjektene. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Programmet har inngått en avtale med fagbladet Cicerone om en fast spalte med presentasjon av resultater fra programmet. Dette er en videreføring og utvidelse av samarbeidet som RegClim og Cicerone har hatt i mange år. Det koordinerte prosjektet RegClim presenterte resultater fra sitt arbeid på en pressekonferanse og ga samtidig ut en egen brosjyremed presentasjon av arbeid og resultater. De fire koordinerte prosjektene RegClim, NORPAST, COZUV og NOClim har alle egne internettsider der de blant annet prsenterer sitt arbeid og oppnådde resultater. Resultatene fra evalueringen av de koordinerte prosjektene er beskrevet i en evalueringsrapport: Evaluation of the co-ordinated projects RegClim, NORPAST, COZUV and NOClim. Programstyret utarbeidet en handlingsplan for programmet som dekker perioden 2003-2006. Administrasjonskostnader Programmets administrative kostnader beløp seg i 2002 til ca. kr 1 200 000,-. Dette beløpet gikk med til å dekke utgifter i forbindelse med programstyrets virksomhet, evaluering av de 14 fire koordinerte prosjektene samt programkoordinasjon. Fra og med oktober 2002 opphørte avtalen med Norsk institutt for luftforskning (NILU) om programkoordinasjon. 3. Resultatrapportering Resultater med vekt på forskningsmessige høydepunkter og betydningen av disse Bjerknes samarbeidet, som har mottatt støtte i form av fondsmidler siden 2000, har nå etablert et Senter for fremragende forskning (SFF), noe som vil styrke norsk klimaforskning ytterligere. Det er gjennom programmet også gitt støtte til et service senter for klimamodellering (NoSerC) som tilrettelegger for lagring og bruk av klimadata i form av konvertering mellom ulike dataformat og verktøy for dataanalyse. Det er i den forbindelse opprettet et nasjonalt lagringsanlegg for klimamodelleringsdata. Bruken av anlegget har økt kraftig og det er utviklet en metadatabase for å lette tilgangen til dataene. En brukerundersøkelse viste at det var lite hensiktmessig å standardisere alle dataene på et format og man har istedenfor satset på utvikling av konverteringsrutiner. Noen av de utviklede verktøyene har det også vært etterspørsel internasjonalt. Dette prosjektet har etterhvert fått en positiv betydning for bruken av klimadata i Norge og vil kunne bidra signifikant til en bedre utnyttelse av slike data fremover. Prosjektet RegClim presenterte sine resultater blant annet på en pressekonferanse i 2002 og disse er derfor ikke gjengitt her. I løpet av de siste 50 år er bunnstrømmen som frakter det kaldeste og tyngste vannet fra Norskehavet til Atlanteren blitt 20 % svakere. Det atlantiske vannet som strømmer langs sokkelskråningen utenfor norskekysten er i løpet av de siste 25 år blitt varmere, men dekker et mindre tverrsnitt enn før. Analyser utført i NOClim, basert på satellittobservasjoner kombinert med presise strømmålinger fra de siste 7 år, viser at variabilitet fra måned til måned i styrken på denne varme strømmen er styrt av helningen på havoverflaten. Vi har ikke lange og gode nok dataserier til å trekke sikre slutninger, men hvis denne sammenhengen også gjelder for lengre tidsperioder, støtter det teorier om at den totale varmetilførselen er følsom overfor dannelsen av tungt vann i nord. Modellstudier i NOClim har vist at i tillegg til Grønlandshavet og visse sokkelområder i Barentshavet, kan frontområder i det nordlige Norskehav og virvler på bare noen få kilometers utstrekning bidra til denne sirkulasjonen. Forskerne i NORPAST har hatt et gjennombrudd når det gjelder å rekonstruere paleoklima de siste 200-300 år. Data fra havbunnsedimenter, isbreer og dagbøker fra gårder, alle med nær årlig tidsoppløsning, har blitt benyttet til å gjenskape temperatur- og sirkulasjonshistorie til bake til 1700-tallet. Havbunnsdataene (isotoper målt på bentiske foraminiferer fra Malangsfjorden) og gårdsdagbøker (Vestlandet, Trøndelag og sentrale Østlandet) har gitt temperaturkurver som viser en meget god overensstemmelse med instrumentelle temperaturserier. Videre gir disse studiene temperaturvariasjonene fra tiden før termometeret ble oppfunnet, blant annet slutten av Den lille istid. Da var atmosfærisk - og havtemperaturer omkring 2 oC kaldere enn i dag. Studier av massebalansen på Ålfotbreen (Nordvestlandet) de siste 40 år viser en meget god korrelasjon med NAO-indeksen, dvs. høy NAO korrelerer økning i massebalansen. 15 Disse oppløftene resultatene viser at paleoklima-metodikk også er egnet for å studere vår forholdsvis nære fortid. Tidsoppløsningen i disse dataene vil gjøre dem egnet for klimamodellering, der lengre tidsserier, enn det vi får fra instrumentelle data, er nødvendig. Derfor taes nå denne forskningen videre med i NORPAST-2 prosjektet for bl.a. å studere Den lille istid og Middelaldrenes klimavariasjoner. Jordskred er normale hendelser sett i et tidsperspektiv på 10 000 år. I vestlige deler av Norge, der et maritimt klima dominerer, vil frekevensen av jordskred trolig ha sammenheng med hyppigheten av kraftige regnskyll. Et prosjekt utført ved Norges geologiske undersøkelser viser at den kaldeste delen av Holocene også hadde høyest hyppighet av ekstreme nedbørshendelser på vestlandet. I et fremtidig, varmere klima er det derfor ikke grunn til å frykte økt skredaktivitet på vestlandet. Undersøkelser på østlandet, som har et mer kontinentalt klima, tyder på at det ikke er forskjeller i jordskredaktiviteten mellom varme og kalde perioder i dette området. Dette kan reflektere det forhold at mange av skredene utløses av sterk snøsmelting og derfor ikke først og fremst styres av stormfrekvensen. Dette prosjektet viser at informasjon om frekvensen av tidligere skredhendelser vil kunne være av stor betydning for å kunne vurdere potensielle, fremtidige endringer i skredfare i ulike regioner. Gjennom blant annet COZUV-prosjektet er det gjort betydelige fremskritt for måling og beregning av UV-stråling. Et nytt UV-instrument er utviklet som kan måle både den direkte og den spredte UV-strålingen. Effekten av skyer på UV-strålingen er studert, både med målinger og modeller. Det er særlig lagt vekt på å forstå betydningen av delvis skydekke. I tillegg er det utviklet et instrumentet som måler UV-strålingen i alle romlige retninger. Dette trengs for å beregne den strålingen som driver de fotokjemiske prosessene i atmosfæren. Vi må regne med et betydelig svekket ozonlag ved våre nordlige bredder i mange år fremover og en god forståelsen av UV-strålingen og dens effekter vil derfor være av stor betydning. I den forbindelse er det beregnet UV-karter for fremtidige tykkelser av stratosfærens ozonlag som viser intensiteten av UV-stråling. 4. Tilstands- og behovsvurdering Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan Den naturvitenskapelige klimaforskningen er sterkt avhengig av en velfungerende infrastruktur bestående av avansert instrumentering for felt- og laboratoriestudier; høy kvalitet på målinger og observasjoner; en rekke lengre tidsserier av klimaobservasjoner; infrastruktur for feltobservasjoner, særlig hav- og isgående forskningsfartøy; tilgang til fjernmålingssystemer; og prioritert tilgang til tungregneressurser av betydelig størrelse. Det er en underliggende forutsetning for måloppnåelsen i KlimaProg at denne infrastrukturen eksisterer, bygges ut og gis finansiell prioritering over relevante forvaltningsorganer og forskningsutførende institusjoners budsjetter samt i andre programmer i Forskningsrådet. De prioriterte forskningsoppgavene representerer spørsmål av stor viktighet for den fremtidige samfunnsutviklingen. De dekker vesentlige forskningsutfordringer som krever en omfattende satsning av finansielle og intellektuelle ressurser over lengre tid. 16 Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter En del evalueringen av de koordinerte prosjektene var en vurdering av faglige synergieffekter som følge av denne type organisering. Det henvises til evalueringsrapporten for en fullstendig gjennomgang. En oppsummering av fordeler og ulemper ved organisering i koordinerte prosjekter var imidlertid gitt som følger: Fordeler • Optimalisering av teknisk og praktisk arbeid • Sammenstilling av omfattende datasett er enklere • Numerisk modellering effektiviseres dersom flere faggrupper bruker de samme modellene • Kunnskap- og kompetanseoverføring fremmes • Letter arbeidet med å formidle resultater til allmenheten Ulemper • Nye og innovative ideer og gjennombrudd fremmes sjelden i store gjennomorganiserte prosjekter som jobber mot forhåndsdefinerte mål • Ressurstildelingen til hver enkelt oppgave kan være utilstrekkelig for tilfredsstillende gjennomføring • Den administartive byrden som påhviler prosjketlederene er formidabel Evalueringsgruppene konkluderte med at organisering i større koordinerte prosjekter generelt var en stor fordel og anbefalte denne strukturen også videre. Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov Forvaltningens kunnskapsbehov har sitt utgangspunkt i en erkjennelse av at de globale klimaendringene kan være en av de største miljøutfordringene verden står overfor. Samtidig er det knyttet stor usikkerhet til omfanget av klimaendringene og hvordan fordelingen av klimaendringene vil bli regionalt. På denne bakgrunnen har forvaltningen behov for å få svar på hvor alvorlig klimaproblemet er globalt og regionalt og hvilke virkninger vi kan vente i Norge. Programmet støtter utarbeidelsen av bedre prognoser for klimautviklingen såvel globalt som i vår region. Dette vil styrke grunnlaget for norske myndigheters arbeid nasjonalt og internasjonalt. Resultatene som oppnåes gjennom programmet vil i økende grad også kunne benyttes i klimaeffektforskning og således bidra til å øke forvaltningens kunnskap om disse viktige spørsmålene. Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies ha betydelige udekkede forskningsbehov Programstyret har i 2002 utarbeidet en strategi for perioden 2003-2006 i form av en handlingsplan. Arbeidet er basert på tilgjengelig kunnskap på området og reflekterer hvilke områder programstyret mener bør prioriteres for best mulig å dekke forskningsbehovene. Vurdering av forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde Programstyret ønsker å styrke forskerrekrutteringen innenfor programområdet ytterligere. Man har satt seg som mål å støtte 15 til 20 stipendiater per år innen 2006, hvorav 60% skal være doktorgradsstipendiater. Målet er videre at 40% av stillingene skal innehas av kvinner. Oppfølging av måltall: Måltall dr.stip. Ansatte dr. stip. 17 Måltall post. doc. Ansatte post. doc. Kvinner Menn Total 5 7 12 4 4 8 3 5 8 1 5 6 Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde De store koordinerte prosjektene er tverrfaglige innen naturvitenskaplige fag. Denne tverrfagligheten er en konsekvens av problemene man ønsker å løse og ikke et mål i seg selv. Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene Ingen spesielle forhold. Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt Blant de etablerte forskere innenfor programområdet er det en overvekt av menn. Imidlertid er det en klar tendens til en bedre kjønnsmessig balanse blant de nyrekrutterte forskerne som støttes gjennom programmet. Dette viser seg blant annet i den kjønnsmessige fordelingen blant avlagte doktorgrader. KlimaProg har forøvrig en lansiktig ambisjon om å øke den kvinnelige andelen av stipendiater fra dagens 30% til minst 40% innen utgangen av 2006. Redegjørelse for hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt Problemstillingenes karakter krever utstrakt samarbeid på tvers av institusjons- og faggrenser. Store tverrinstitusjonelle nasjonale eller regionale prosjekter vil derfor fortsatt bli prioritert. Programmets prosjektportefølje har en forholdsvis god geografisk fordeling. Programstyrets har imidlertid i første rekke lagt kvalitet til grunn for fordeling av midler. Forskningen innenfor dette programområdet krever høyt spesialisert kompetanse og utstyr. Mye av forskningen foregår derfor i de store institusjonene. 5. Virksomheten kommende år Det er ikke planlagt utlysning av midler fra programmet i 2003. Utover normal drift vil virksomheten eventuelt påvirkes av den generelle omstruktureringen av Forskningsrådet og klimaforskningen spesielt. Vedlegg: 1. Programstyrets sammensetning i 2002 2. Programmets prosjektportefølje i 2002 18 Vedlegg 1: Programstyrets sammensetning i 2002 Professor Frode Stordal, Norsk institutt for luftforskning, leder Forsker Bo Christiansen, Danmarks meteorlogiske institutt Forskningsleder Helge Drange, Nansen senteret Universitetslektor Ulla Hammarstrand, Meteorologiska institutionen, Stockholms universitet Førsteamanuensis Berit Kjeldstad, Fysisk institutt, NTNU Forsker Göran Björk, Institutionen för geovetenskaper, Göteborgs universitet Professor Hans Petter Sejrup, Geologisk institutt, Universitetet i Bergen Rådgiver Marit Viktoria Pettersen, Statens forurensningstilsyn Forsker Jan-Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt Professor Barbara Wohlfarth, Institutionen för naturgeografi och kvartärgeologi, Stockholms universitet 19 Vedlegg 2: Programmets prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj. type KLIMAPRG Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Andre 101515 KlimaProg - styringsutgifter Andre Andre Avsetning Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte 139804 145062 124334 120656 KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Stipend KLIMAPRG Stipend KLIMAPRG Stipend KLIMAPRG Stipend KLIMAPRG Stipend KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG KLIMAPRG Prosjekt Prosjekttittel nr. Prosjektleder Ansvarlig inst 126709 KlimaProg - Div.Adm. utgifter påløpet i MU Norsk institutt f Fløisand, Inga Seniorforsker Norsk institutt f Fløisand, Inga Seniorforsker Mehlum, Fridtjof Rådgiver Miljø og utviklin 146272 Klimaprog - ref. til adm.budsjett Mehlum, Fridtjof Rådgiver Miljø og utviklin 149462 Nasjonal ekspert ved EU-kommisjonen Per Backe-Hansen samfinansiering 146495/700 151218 KlimaProg - Evaluering av store, koordinerte prosjekter, inkl. PK's arbeid og direkte utlegg 155914 KlimaProg - Ref. til adm. budsjettet Mehlum, Fridtjof Rådgiver Miljø og utviklin 156570 KlimaProg - Styringsutgifter fra og med 1.10.2002 Mehlum, Fridtjof Rådgiver Miljø og utviklin 110496 JGOFS i Norge - samfinansiering med BF Prosjekt 132288/122 Miljø og ressursstudier, Senter for Skålin, Roar Mehlum, Fridtjof Rådgiver Mehlum, Fridtjof Rådgiver Iversen, Trond Professor Miljø og ressurs 127858 Past Climates of the Norwegian Region (NORPAST) Larsen, Eiliv Professor Norges geologi 128056 Coordinated Ozone and UV project (COZUV) Braathen, Geir O. Forskningsleder Svendsen, John Inge Forsker Koc, Nalan Forsker Norsk institutt f Haugan, Peter Mosby Professor Berntsen, Terje Koren Forsker Østerhus, Svein Forskar Geofysisk instit 109988 KlimaProg - sekretariatsutgifter Norwegian Service Centre for Climate Modelling Norsk medlemskap i HOLIVAR (ESF) KlimaProg - avsetning RegClim -Regional Climate Development under Global Warming 128196 Paleo Envrionment and Climate History of the Russian Arctic (PECHORA) 133455 Holocene Oceanic heat flux variability 139815 NOClim - Norwegian Ocean Climate Project 142128 Does location matter? Simultaneous reductions of several GHGs and abatement effectiveness 148122 Nordic WOCE Finalization 148142 Decadal to century scale changes in the vertical water mass structure of the Norwegian Sea-climatic implications and possible forcing 148144 Southern Ocean Holocene Climate Variability 148325 Light scattering and absorption by nonspherical particles in the atmosphere and the ocean - VIDEREFØRING AV 127696/720 148417 Seasonal forecast of the North Atlantic and Arctic Oscillations with troposphere-stratosphere models 148534 Marine 14C reservoir ages off western Norway determined from coupled AMS and U-series datings of the coral Lophelia pertusa 148642 Parameterisation of snow and ice albedo in the ECHAM5 General Circulation Model (GCM) 148758 Model estimations of the present and future N2O emissions from soil plant systems in the north - feedbacks in climate change 148765 Abrupt and large scale climatic and glacial changes in western Norway 14,000-9000 years BP 148775 High resolution environmental information from Svalbard ice cores 148812 Climatic interactions between the ocean, sea-ice and the atmosphere in the Barents Sea region over the past 150 years 122470 Carbon cycling in the Barents Sea and svalbard area: A study of the importance of the general circulation in the area for carbon transport 127696 Light scattering and absorption by nonspherical particles in the atmosphere and the ocean 127881 The role of the North Atlantic Oscillations in interannual variability of the carbon cycle. A follow up study of the EU-project ESOP-2 133436 Scattering and absorption by nonspherical particles in the atmospheres and the ocean 133462 Quantitative Reconstruction of Holocene Temperatures in S.Norway from Chironomid Subfossils 20 Fløisand, Inga Norsk institutt f Seniorforsker Mehlum, Fridtjof Rådgiver Miljø og utviklin Meteorolgisk in Miljø og utviklin Miljø og utviklin Meteorolgisk in Miljø og ressurs Norsk Polarinst CICERO Sente UNIFOB - Bjerk Jansen, Eystein Professor UNIFOB - Bjerk Koc, Nalan Forsker Norsk Polarinst Stamnes, Jakob J. Professor Kvamstø, Nils Gunnar Førsteamanuensis Dahl, Carin Andersson Forsker Winther, Jan-Gunnar Forsker Bakken, Lars Professor Fysisk institutt UNIFOB - Bjerk UNIFOB - Bjerk Norsk Polarinst Norges landbru Mangerud, Jan Professor UNIFOB - Bjerk Isaksson, Elisabeth Forsker Dick, Chad Direktør Norsk Polarinst Johannessen, Truls Førsteamanuensis Geofysisk instit Stamnes, Jakob J. Professor Johannessen, Truls Førsteamanuensis Stamnes, Jakob J. Professor Willassen, Endre Førsteamanuensis Fysisk institutt Norsk Polarinst Geofysisk instit Fysisk institutt Zoologisk instit KLIMAPRG Stipend 134110 Optical Properties of Aerosols - a Laboratory and Modelling Study KLIMAPRG Stipend KLIMAPRG Stipend KLIMAPRG Stipend KLIMAPRG Stipend 134542 A model study of the glacial circulation and biogeochemistry with focus on the high northern seas 142744 An Arctic study of the importance of methane for climate change increased use of climate data from the Zeppelin station, NyÅlesund 148263 Temperature Variabilities and Trends in the Atlantic Ocean and the Nordic Seas Over the Last 50 years 148791 Climate from tree-rings of Scots pine in northern Norway - towards millennial series 21 Nielsen, Claus J. Kjemisk institut Professor Jansen, Eystein Professor Nansen Senter Hansen, Georg Avdelingsdirektør NILU - Tromsø Johannessen, Ola M. Professor Kirchhefer, Andreas Joachim Forsker Nansen Senter Matematisknaturvitenskape Det multilaterale systemet på utviklingsområdet 1. Programmets mål Hovedmål / delmål Forskning: Programmet har som overordnet mål å bidra til fri kritisk forskning som gir en helhetlig forståelse av det multilaterale systemets rolle, funksjon, virkemåte og prosesser på utviklingsområdet. Tema for forskningen skal være de multilaterale organisasjonene som system. Målet oppnås ved målbevisst utlysning og kvalitetssikret søknadsbehandling og oppfølging. Kompetanse: Programmet skal videre bidra til etablering av levedyktige kompetente forskningsmiljøer på feltet. Finansiering av forskning ved forskningsinstitusjonene bidrar til å skape varige føringer, og oppbygging av relasjoner mellom de deltakende forskerne og mellom forskere og brukere, bidrar til et engasjement ut over programperioden. Formidling: Programmet skal også bidra til å styrke grunnlaget for utformingen av en bedre integrert Sørpolitikk. Målet oppnås ved tilrettelegging av ny kunnskap til bruk i forvaltningen både fra programstyrets og forskernes side og ved vitenskapelig publisering Varighet og finansieringsplan Programmet er opprettet for perioden 1998 - 2004 og vil fordele til sammen inntil 30 mill. kr. Avtalen mellom Forskningsrådet og Utenriksdepartementet gir følgende tentativt budsjett for perioden: 1999 2 2000 5 2001 6 2002 6 2003 6 2004 5 Faglige prioriteringer Programmet har et systemfokus og skal bidra til teoriutvikling. Programplanen skisserer følgende delområder: 1. Prosessdynamikk og arenafunksjonen i et historisk og dagsaktuelt perspektiv 2. Det multilaterale system som styrings- og reguleringsredskap 3. Det multilaterale systems håndtering av “cross cutting issues” 4. Menneskerettigheter, demokratisering, konfliktløsning, forsoning 22 Sum 30 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Programmet avholdt sin fjerde fagkonferanse i Bergen i mai med deltakelse av forskere fra samtlige pågående prosjekter så nært som ett der den angjeldende forskeren var forhindret fra å delta på grunnn av feltarbeid. Også denne gang var det invitert ekstern gjesteforeleser, professor Kaushik Basu fra Cornell University. I tråd med etter hvert etablert praksis på MULTIprogrammets fagkonferanser, var gjesteforeleseren bedt om å kommentere enkeltpresentasjoner fra programmets forskere. Det lyktes ikke å få den tiltenkte gjesteforeleser nr. 2 til Norge pga. av vedkommendes presserende arbeidsoppgaver som redaktør for neste års “World Development Report” fra Verdensbanken. Årets første programstyremøte ble avholdt i forbindelse med fagkonferansen der bl.a. en plan for årets søknadsbehandling ble skissert. Det kom inn 11 søknader til programmets siste utlysningsrunde med søknadsfrist 15. juni 2002. Fire ble innvilget støtte under det andre programstyremøtet i oktober, to av dem med redusert beløp. Det var da fortsatt midler til ett prosjekt til, men det var ikke enighet om hvilket som var best kvalifisert til støtte blant de to søknadene som var aktuelle. Begge ble ansett som noe mangelfulle og ble derfor invitert til å legge fram reviderte søknader med frist 15. november. Disse ble så behandlet i et telefonmøte der ikke alle i programstyret hadde anledning til å delta. I og med det fortsatt var uenighet om hvilket prosjekt som burde få tildelt de resterende midlene, ble det for første gang foretatt en votering over e-post blant Programstyrets medlemmer. Programstyret sa seg ellers fornøyde med rapporteringen fra de enkelte prosjektene, og alle framdriftsrapporter ble godkjent. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. Som påpekt senere i rapporten, har det ikke vært noe uttrykt mål i programmet å bidra til forskerrekruttering, snarere å ha etablerte forskningsmiljøer som målgruppe. Det lave antall stipendiater reflekterer dette. Antall stipendiater: Menn Kvinner Totalt Andel kvinner 2000 1 0 1 0 2001 1 0 1 0 2002 1 0 1 0 2000 2001 2002 1 1 Antall avlagte doktorgrader*: Menn Kvinner Totalt 1 1 23 1 1 Andel 100% menn 100% menn 100% kvinner * Alle de avsluttede doktorgradene var påbegynt og finansiert under det forrige MULTIprogrammet Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 2000 2 1 2001 3 2 2002 1 2 > 499.999 2 3 5 Internasjonalt samarbeid MULTIprogrammet er svært internasjonalt orientert og samarbeid med institusjoner og forskere i utlandet. Alle prosjektene har oppgitt å ha minst én internasjonal samarbeidspartner, og noen av prosjektene har endog forskere basert ved utenlandske universiteter og institusjoner som aktive partnere, selv om disse ikke nødvendigvis blir finansiert gjennom MULTIprogrammet. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste internasjonale samarbeidsinstitusjoner for de enkelte prosjektene: Prosjekt Navn nr, 130354/730 Creation, Adoption, Negation, Distortion of Ideas in Development: The CANDID-project 130456/730 130480/730 140319/730 140332/730 140339/730 146904/730 146906/730 Internasjonale samarbeidspartnere United Nations Intellectual History Project (UNHIP); University of Wageningen; University of California (Berkeley); London School of Economics. Between Emergency and Development: Oxford University; Nordiska Afrikainstitutet (i The Role and Experiences of the tillegg feltarbeid i Angola og på Øst-Timor) Multilateral system Politicians, Experts and the Dynamics United Nations Fund for Population Activities of Learning: A Study of the Interaction (UNFPA) Between Politics And Science in the Production of “Consensus”. Aid, Policy and Peace: Multilateral World Bank Development Research Group; Development Assistance and Conflict Oxford University; Michigan State University Prevention International Development Assistance: United Nations Intellectual History Project The UN Contribution (UNHIP) Global Governance in the Southern University of Cambridge Tier: Multilateral co-ordination in the Caucasus and Central-Asia Policy regimes, Efficiency and Harvard University; Institute for International Distribution Economic Studies (IIES), Stockholm. Partnerships for Development Cornell University 24 Formidlingstiltak og publikasjonsliste Programstyret har satt høye mål for publisering av forskningsresultatene med et uttrykt ønske om at det publiseres vitenskapelige artikler i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter. Forskerne oppmuntres også til å legge fram resultater på internasjonale konferanser, men konferansepapirer og arbeidsnotater betraktes bare som skritt på veien mot vitenskapelig publisering. Samtidig er det viktig å kunne formidle resultatene til brukerne, i første rekke Utenriksdepartementet, på en konsis og forståelig måte. Representanter fra UD har vært aktive deltakere på de tre fagkonferansene som er blitt avholdt så langt, men UD har også uttrykt ønske om mer direkte brukerformidling av resultatene fra enkeltprosjekter gjennom egne notater og konsultasjoner. Antallet publikasjoner er fortsatt under det en kunne ha ønsket seg av de forskjellige prosjektene, selv om det nødvendigvis tar noe tid før resultatene fra forskningene kommer på trykk. Blant de publikasjonene som kom ut i eller som ble levert til trykking i 2002, er følgende: Prosjekt Publikasjoner (arbeidsnotater o.l. er ikke nr, med) 130354/730 ♦ Morten Bøås og Desmond McNeill: Framing the World? The Role of Ideas in Multilateral institusjoner ♦ Morten Bøås og Desmond McNeill: Multilateral Institutions: A Critical Guide 130443/730 ♦ Rune Jansen Hagen og Karl Rolf Pedersen, 2002.: “Norsk bistand femti år: Resultater og utfordringer”, Økonomisk Forum 56(6) 130480/730 ♦ Ole Jacob Sending, 2002: “Constitution, Choice and Change”, European Journal of International Relations 8(4): 443-470 140339/730 ♦ Indra Nobl Øverland, 2002.: “The coordination of conflict prevention and development aid in Southern Georgia”, Conflict, Security and Development 2(1): 81-98 140319/730 ♦ Jean-Paul Azan & Anke Hoeffler, 2002. “Violence against Civilians in Civil Wars: Looting or Terror?”, Journal of Peace Research, 39(4): 461-485 ♦ Halvard Buhaug & Scott Gates, 2002 “The Geography of Civil War”, Journal of Peace Research 39(4): 417-433 ♦ Paul Collier & Anke Hoeffler, 2002.: “On the Incidence of Civil War in Africa”, Journal of Conflict Resolution 46(1): 13-28 ♦ Paul Collier & Anke Hoeffler, 2002. “Aid, Policy and Peace”, Defence and 25 Status Levert Routledge i 2001, forventes å komme ut i sept. 2003 Levert Pluto Press i 2002, forventes å komme ut feb. 2003 - Utgitt Utgitt Utgitt Utgitt Utgitt Utgitt Levert til publisering Utgitt Peace Economics … ♦ Paul Collier & Nicholas Sambanis, 2002. Utgitt “Understanding Civil War”, Journal of Conflict Resolution 46(1): 3-12 ♦ Scott Gates, 2002. Recruitment and Allegiance: The Microfoundations of Civil War”, “, Journal of Conflict Resolution 46(1): 111-130 Administrasjonskostnader Programmet er koordinert internt i Forskningsrådet, noe som reduserer administrasjonskostnadene betraktelig i forhold til bruk av ekstern koordinator. Refusjon til Forskningsrådet for administrative utgifter var i 2002 beregnet til NOK 165.000. Kostnadene i forbindelse med programstyremøter har hovedsakelig vært begrenset til kostnadene forbundet ved avholdelsen av ett programstyremøte i Oslo og ett programstyremøte i forbindelse fagkonferansen i Bergen. Det ble til sammen avholdt tre programstyremøter, hvorav ett som telefonkonferanse. Selve fagkonferansen kostet omkring 122,000 kroner, mens drift av programstyret og andre utgifter var i underkant av 120.000 kroner. 3. Resultatrapportering Programmets overordnede mål er å bidra til fri kritisk forskning som gir en helhetlig forståelse av det multilaterale systemets rolle, funksjon og virkemåte og prosesser på utviklingsområdet. Programmet skal videre bidra til etablering av levedyktige kompetente forskningsmiljøer på feltet. Med en slik målsetning er det vanskelig å måle resultater på kort sikt, men en god indikator på resultatoppnåelse vil være forskernes formidling av sin forskning gjennom presentasjoner på internasjonale konferanser og publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter og bøker. Årlige fagkonferanser er blitt holdt for å oppmuntre forskerne til å legge fram sine (foreløpige) forskningsresultater og motta kommentarer og innspill fra andre deltakere. Inviterte gjesteforelesere har i denne sammenheng bidratt konstruktivt med analyser og kritikk av de enkelte presentasjonene. Resultater med vekt på forskningsmessige høydepunkter og betydningen av disse Publikasjonsfrekvensen i programmet er noe lavere samlet sett enn det man kunne ha forventet, men flere prosjekter rapporterer å ha konkrete planer her. Prosjektet Aid, Policy and Peace: Multilateral Development Assistance and Conflict Prevention med Scott Gates som prosjektleder har klart flest tidsskriftartikler, men en del av disse bygger på samvirke med andre prosjekter. Prosjektet har som mål å forstå virkningen av multilateral bistand i konfliktområder og hva slags effekt slik bistand har for konfliktbildet. Gates er direktør for PRIOs Centre for the Study of Civil War, som i juni 2002 ble utpekt som ett av Norges 13 Sentre for fremragende forskning. 26 Forskerne Anke Hoeffler ved Oxford University og Paul Collier i Verdensbanken (WB) er med på prosjektet. Sistnevnte er leder for forskningsavdelingen i WB, som anses for å ha stor innflytelse på WBs politikkutforming og dermed også for utviklingstilnærming i verden for øvrig også. Blant konklusjonene i de foreliggende publikasjonene kan nevnes: • • • • Utviklingshjelp bidrar ikke direkte til om borgerkriger oppstår eller ikke, men kan, sammen med målrettede policies, bidra til å redusere faren for interne konflikter. Bilateral bistandsmønstre varierer svært fra land til land og fra multilateral bistand generelt. Storparten av den bilaterale bistanden går til tidligere kolonier, giveres naboland og strategiske allierte. Multilaterale bistand er ikke representativ for noen gjennomsnitts bilateral giver og heller ikke for noen særskilt enkeltgiver. Hensikten med prosjektet er å finne fram til bistandsmønstre som kan bidra til å redusere faren for borgerkrig og interne konflikter. Prosjektet kan derfor ha betydning for fredsbevarende virksomhet på lengre sikt. Et av de større prosjektene som ble avsluttet i 2002 var det såkalte CANDID-prosjektet (Creation, Adoption, Negation, Distortion of Ideas in Development). Dette har også vært et produktivt prosjekt,der resultatene vil bli utgitt i tre bøker, to av dem trykkeklare med fastsatt utgivelsesdato. Prosjektet har analysert hva som ligger bak de “idéene” som har preget tilnærmingen til utvikling i de toneangivende multilaterale institusjoner. Et av resultatene er en teoretisk modell som bygger på samspillet mellom ideologi og materialisme, basert til dels på neogramsciansk teori. Prosjektet Incentives in Multilateral Lending har utviklet rekke økonomiske modeller, bl.a. for • å måle betydningen av koordinering av giveres/långiveres aktiviteter, der det påpekes at det er mulighetene til å skrive og håndtere kontrakter er av kritisk viktighet;. • å se på virkningene av multilateral långivning på kapitaltilførsel til fattige land, der det vises at multilaterale utlån til fattige land kan ha en presedens effekt for private investeringer. Prosjektet videreføres på mange måter i det nystartede prosjektet Partnership for Development som også har fått tildelt midler fra MULTIprogrammet til stort sett de samme forskerne. Prosjektet Between Emergency and Development tar for seg et høyaktuelt dilemma i utviklingssammenheng, nemlig givernes rolle i overgangsfasen mellom en akutt krise og mer langsiktig oppbygging og utvikling av land som har gjennomgått alvorlige indre konflikter eller borgerkriger. Prosjektet er noe forsinket, bl.a. fordi prosjektleder har blitt benyttet som rådgiver av FN nettopp i to slike aktuelle overgangstilfeller, nemlig Øst-Timor og Afghanistan. Blant de viktigste resultatene fra prosjektet så langt er • en analyse av strategier og metoder benyttet i FN-ledete fredsbyggingsoppgaver etter en væpnet konflikt 27 • analyse og “dekonstruksjon” av normative begrep som anvendes av FN-systemet innenfor slike oppgaver De to pågående individuelle stipendiatprosjektene har også kommet med noen foreløpige resultater. Doktorgradsprosjektet Politicians, Experts and the Dynamics of Learning påviser at begrensede nasjonale nettverk og policies kan føre til nærmest universelle doktriner. Eksemplet som brukes er den vidt utbredte overbevisning i det forrige århundre om at høy befolkningsvekst nærmest er en hindring for økonomisk vekst og sosiopolitisk utvikling. Postdoktorprosjektet Global Government in the Southern Tier har som målsetting og forstå hvordan multilaterale organisasjoner koordinerer sin virksomhet i et av de minst utforskede geografiske områdene i verden, nemlig de sentralasiatiske landene som tidligere var en del av Sovjetunionen. En foreløpig konklusjon er at det kan ha uheldige følger om et sektoral FNorgan som UNHCR får i oppgave å være koordinerende institusjon i stedet for rene koordineringsinstitusjoner som UNOCHA. De andre prosjektene er foreløpig ikke kommet langt nok til å kunne legge fram konkrete resultater av forskningen. 4. Tilstands- og behovsvurdering Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til handlingsplanen I startfasen opplevde programmet en del forsinkelser. Utover dette er det ikke skjedd noe som tilsier en endring av de forventningene som kommer til uttrykk i handlingsplanen. Ønsket om et institusjonelt tyngdepunkt i Norge for multilateral bistandsforskning ble forlatt tidligere i programperioden, da det ikke så ut til å utkrystallisere seg et enkelt forskningsmiljø som kunne bygge seg opp til å bli et slikt tyngdepunkt. Handlingsplanen ble justert i dette henseendet i 2001. Når dett er sagt, er det særlig to forskningsinstitutter som har nådd fram med flere gode søknader og mottatt vesentlig støtte fra programmet, nemlig NUPI i Oslo og SNF i Bergen. Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter Selv om kvaliteten av det enkelte prosjekt har vært det viktigste grunnlaget for tildeling av midler, ser av et flere av de igangsatte prosjektene som er i gang har interessante berøringspunkter som kan gi faglige synergieffekter og som kan legges til grunn for en samlet institusjonell kompetansestyrking i det norske fagmiljøet. Dette gjelder også internasjonale koplinger. To av prosjektene er eller har vært tilknyttet United Nations Intellectual History Project. Det er også nært samarbeid mellom ett av prosjektene og forskningsmiljøet i Verdensbanken, noe som utvilsomt er med på at forskere i Norge kan være bidragsytere til en såpass innflytelsesrik “policy-maker” som Verdensbanken. Alle prosjektene har for øvrig til dels tunge, internasjonale samarbeidspartnere som vil bidra til å heve nivået på forskningen i Norge og til å utvide den faglige dialogen inne et emne som relativt få fagmiljøer i landet er engasjert i. 28 Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov Utenriksdepartementet var en pådriver i etableringen av programmet og vært en viktig aktør i utviklingen av programplan og handlingsplan. Departementet er sterkt representert i programstyret med to av syv medlemmer og stiller vanligvis med flere deltakere på de programmets fagkonferanser. Enkelte av forskerne som er med i programmet er dessuten flittig brukt av UD som konsulenter og rådgivere i saker som berører multilateral bistand og bidrar direkte med kunnskap og analyserer det er sterkt behov for i Norge, ikke minst i forbindelse med den tiltagende globaliseringen og spørsmålet om “global governance”. Alt dette bidrar til at det er kort vei fra forskningen til den viktigste brukeren. Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga. nyervervet kunnskap kan sies ha betydelige udekkede forskningsbehov Det er vanskelig å vurdere betydningen av de teoretiske nyvinningene i forhold til udekkede forskningsbehov, men forståelse av hvordan det multilaterale systemet virker i dagens verden er et overraskende lite utforsket tema utover individuelle evalueringer av enkeltorganisasjoner og “impact-studies” av enkeltpolicies og -programmer. Forskningen innenfor programmet bidrar til å øke den systemiske forståelsen av temaet. Samtidig bidrar enkelte av prosjektene med førstehånds empiri fra lite utforskede tematiske områder som bistandens rolle i forhold til krig og konflikt og geografiske områder som Sentral-Asia, Øst-Timor og til dels Afghanistan, der det er store udekkede kunnskapsbehov. Vurdering av forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde Programstyrets mål er å bidra til å skape sterke og produktive fagmiljøer som samarbeider innenfor en overordnet ramme. Det har derfor helt siden begynnelsen av programmet vært programmets intensjon å legge større vekt på institusjonell enn individuell kompetansebygging, ikke minst fordi den individuelle kompetansebyggingen ble prioritert så høyt i det forrige MULTIprogrammet. Det er kun to “stipendiatprosjekter” i programmet, hvorav ett postdok, men flere av prosjektene har bidratt til fullførelse av allerede igangsatte doktorgradsstudier. Det var i utgangspunktet ingen måltall for å ansette doktorgrads- eller postdokstipendiater, selv om det altså er blitt noen ansettelser. Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde Gitt programmets systemfokus mener styret at det er naturlig at det faglige tyngdepunktet i programmet ligger innen statsvitenskap og økonomi. Enkelte av prosjektene har imidlertid også medarbeidere innen fagfelt som sosialantropologi og historie. Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene Programstyret tar til etterretning UDs sterke ønsker om populærvitenskapelig rapportering av hovedkonklusjonene i de enkelte prosjektene til UDs egne medarbeidere og vil forsøke å legge til rette for dette i framtiden. Det er bl.a. avsatt en del midler til en samlet, populærvitenskapelig sluttrapportering fra programmet i 2004. 29 Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt Det er ikke satt i gang spesielle tiltak for å ivareta kjønnsbalansen i prosjektene, og kjønnsfordelingen blant de forskerne som mottar støtte reflekterer til dels kjønnsbalansen blant de forskerne i Norge som engasjerer seg for disse spørsmålene, der det er en stor overvekt av menn. Til gjengjeld har minst et par av de kvinnelige forskerne markert seg vel så bra som de mannlige forskerne i programmet. Av ni prosjekter som mottok midler fra programmet i 2002, var ett ledet av en kvinne. Redegjørelse hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr Forskningsmeldingen. Temaområdet i programmet er såpass spesielt at det er begrenset med forskningsinstitusjoner som har dette som sitt interesseområde. Med et par unntak, har alle søknader kommet fra miljøer i Oslo og Bergen, og det er da også i disse byene de forskjellige prosjektene er basert. 5. Virksomheten kommende år 2003 forventes å bli et “konsolideringsår” med begrenset engasjement fra Programstyrets side. Fire nye prosjekter starter opp i løpet av året, og det blir ingen flere utlysninger. Det er heller ikke planlagt noen fagkonferanse i 2003 i påvente av avslutningskonferansen i 2004. Hovedutfordring for Programstyret det kommende året vil være å sørge for at de prosjektene som er planlagt avsluttet i 2004 holder tidsskjema, samt forberede avslutningen av programmet gjennom planleggingen av avslutningskonferansen og disponeringen av avslutningsrapporten. Vedlegg: 1. Programstyrets sammensetning i 2002 1. Programmets prosjektportefølje i 2002 30 Vedlegg 1: Programstyrets sammensetning i 2002 Forsker Nils Petter Gleditsch, leder, Institutt for fredsforskning, Oslo Forsker Marianne Heiberg, Norsk utenrikspolitisk institutt, Oslo Avd.direktør Trond Folke Lindberg, Utenriksdepartementet, Oslo Forsker Hildegunn Kyvik Nordås, Chr.Michelsens Institutt, Bergen Underdirektør Unni Kløvstad, Utenriksdepartementet, Oslo Professor Henrik Secher Marcussen, Roskilde Unviersitet, Roskilde Dosent Jakob Svensson, Stockholm universitet, Stockholm Spesialrådgiver Jan Erik Leikvang, (vara), Utenriksdepartementet, Oslo Professor Janne Haaland Matlary (vara), Universitetet i Oslo, Oslo 31 Vedlegg 2: Programmets prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj. type MULTI Administr asjon 131598 Programstyrets drift - MULTI MULTI Administr asjon 131600 Multilateral bistand - adm. kostnader MULTI MULTI Andre Andre 131599 Seminar/formidling - MULTI 136434 Formidling/seminar - MULTI Miljø og utviklin Miljø og utviklin MULTI Avsetning 130096 Miljø og utviklin MULTI 130354 MULTI Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Stipend 130480 MULTI Stipend 140339 MULTI MULTI MULTI MULTI MULTI MULTI Prosjekt Prosjekttittel nr. 130456 140319 140332 146896 146904 146906 Prosjektleder Ansvarlig inst Haakonsen, Jan Monteverde Spesialrådgiver Haakonsen, Jan Monteverde Spesialrådgiver Miljø og utviklin Haakonsen, Jan Monteverde Spesialrådgiver Avsetning - MULTI Haakonsen, Jan Monteverde Spesialrådgiver Creation, Adoption, Negation, Distortion of Ideas in Development: McNeill, Desmond The CANDID-project Direktør Between Emergency and Development: The Role and Experiences Suhrke, Astri of the Multilateral System Forskningsleder Aid, Policy and Peace: Multilateral Development Assistance and Gates, Scott Professor Conflict Prevention International Development Assistance: The UN Contribution Stokke, Olav Seniorforsker Foreign aid and public spending on health and education: a Hagen, Rune Jansen comparative analysis of impact and effectiveness Policy regimes, Efficiency and Distribution Melchior, Arne Seksjonsleder Partnerships for development Pedersen, Karl Rolf Førsteamanuensis Politicians, Experts and the Dynamics of Learning: A Study of the Sending, Ole Jacob Interaction Between Politics and Science in the Production of Consensus Global governance in the southern tier: Multilateral co-ordination in Øverland, Indra Nobl the Caucasus and Central-Asia Seniorforsker Totalt MULTI 32 Miljø og utviklin Utvikling og mil Chr. Michelsen Fredsforskning Norsk utenriksp Samfunns- og N Norsk utenriksp Samfunns- og N Norsk utenriksp Norsk utenriksp PROFO – Forurensninger; kilder, spredning, effekter og tiltak 1. Programmets mål Hovedmål / delmål Det overordnede mål for programmet er å: • frembringe ny kunnskap og styrke den nasjonale kompetanse på området forurensningskilder, spredning, eksponering og virkninger av forurensninger på naturmiljøet. Forskningen skal gi grunnlag for forvaltningens beslutninger om tiltak for å avbøte eksisterende og forebygge nye forurensningsproblemer og støtte opp under lokale, nasjonale og internasjonale miljømål. Forskningen skal videre underbygge norske interesser i internasjonale forhandlinger om begrensning av grenseoverskridende forurensninger, samt oppfølging og evaluering av disse. Programmet skal arbeide i forhold til følgende delmål: - Øke kunnskapen når det gjelder kilder, transportveier, omsetning, spredning, effekter og risiko av nasjonalt prioriterte miljøgifter, nye kjemiske stoffer og radioaktivitet. - Øke kunnskapen om regionale og lokale forurensningsproblemer knyttet til tilførsler, akkumulering og omsetning av ulike forurensningskomponenter, herunder næringssalter og miljøgifter. - Øke kunnskapen om spredning og langsiktige effekter av langtransporterte forurensninger med særlig fokus på miljøgifter og nitrogen. - Øke kunnskapen om forurensninger i arktiske og polare områder, spesielt når det gjelder spredning, nedbrytning og effekter av miljøgifter og radioaktive stoffer. - Øke kunnskapen om kilder og forplantning av støy, og effekt av støy, opplevelse av støy og hvordan det oppfattes av mennesker. - Utvikle bedre verktøy, integrerte metoder og modeller for miljøplanlegging, overvåkning og risikovurderinger, samt beslutningsgrunnlag for vurdering og prioritering av virkemidler og tiltak for å redusere eller inaktivere forurensningskilder. Varighet og finansieringsplan Programmets varighet er 2000 til 2005. 33 Programmet PROFO startet opp som en videreføring av de tidligere programmene: ”Forurensninger i grunnen” GRUF, ”Nitrogen og bakkenært ozon” NOBOZ, ”Stråling og strålevern” og ”Økotoksikologi”. Mens programmet PROFO startet opp for fullt i 2000, ble de andre programmene gradvis utfaset i 2000 og 2001 som prosjekter under PROFO. Programstyret ser det som fordelaktig å kunne stå for kontinuitet i programarbeidet og at det er en stor fordel å starte ny aktivitet samtidig som den tidligere fases ut. Dette gir en videreføring av nasjonal kompetanseutvikling og sikrer at kunnskapen fra foregående program blir integrert i de nye aktivitetene. De fire grunnleggende programmene er avsluttet og rapportert i 2002. Finansieringspartnere for 2002 er: MD (18,3 mill), LD (3,6), FID (2,5), NHD (0,5). Beløpene er i mill. NOK, og viser årlig finansiering. Det forventes en framtidig finansiering på samme nivå fra de fleste departementer. Det bør bemerkes at Profo i første halvdel av 2002 har stått for finansiering av oljeprosjekter. Disse er siden overført til det nyopprettete oljeprogrammet Proof, og finansieringen av alle oljeprosjektene fremkommer derfor i årsrapporten til dette programmet (se for øvrig aktivitetsrapporten nedenfor). Faglige prioriteringer Mer brede faglige prioriteringer er innledningsvis foretatt i programplanen (utarbeidet i 1999/2000) og skal ha overordnet gyldighet for den videre virksomhet i PROFO. Prioriteringene har tatt hensyn til tidligere oppnådde resultater og brukernes (departementenes) ønsker. Fokus er lagt innen hovedfeltene: kjemikalier, miljøgifter og radioaktive stoffer (prosesser og samspill); regionale og lokale forurensninger (særlig næringssalter og olje); langtransporterte forurensninger (særlig miljøgifter og nitrogen); støy; metoder og modeller for miljøovervåking, risiko- og tiltaksvurderinger. Det er også gitt prioritet til forurensningsstudier i arktiske og polare områder, og innen programmets nye tildelte område på støyforskning er det lagt vekt på kilder og tiltak. Ut fra hva som er tildelt og oppnådd, blir det for hvert år utarbeidet handlingsplaner med konkrete faglige prioriteringer for den kommende prosjekttildelingen (Handlingsplan 20002005, presiseringer for år 2003 er den siste). Prioriteringer i forhold til søknadsfristen 15.06.02 og med effekt for tildelinger for 2003 er innen feltene: Helhetlig prosjekter på metaller, nye miljøgifter, plantevernmidler, radionuklider. Forurensning fra offshore petroleumsvirksomhet. Næringssaltbelastning i marint miljø Forurensninger fra sedimenter og deponier Langtransport og spredning av miljøgifter og overvåkingsmetodikk Modeller for miljørisikovurdering og tiltaksvurderinger. I forbindelse med søknadshåndteringen høsten 2002 ble det funnet frem til en avgrensing mellom Profo og det nye oljeforurensningsprogrammet. Programstyret har tidligere valgt å prioritere tre større satsingsområder der flere forskningsmiljøer samarbeider. Dette gjelder miljøgifter i Arktis, dioksinforurensning i Grenlandsfjordene, og støy. Programstyret har også valgt å prioritere stipendiater da 2003 er siste sjanse for dette innen ProFo. 34 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Høsten 2001 ble det behandlet 52 søknader med planlagt oppstart i 2002. Det er her benyttet 55 uavhengige referees for vurdering av søknadene. Det ble innstilt støtte til 11 nye prosjekter som det ble skrevet kontrakt med i januar 2002, totalbeløp på 6,2 mill. Fra og med 2002 er støy-prosjektene og tildeling av disse kommet i fase med resten av programmet. Programmet administrerer også prosjektene under Strålevern i EUs 5. rammeprogram (9 prosjekter). I 2002 ble det opprettet et nytt forskningsprogram for oljeforurensning (PROOF). Før dette programmet ble opprettet og programstyre utnevnt, ble midler og saksbehandling lagt til ProFo. Fra høsten 2002 ble alle relevante oljeprosjekter og dertil hørende midler overført til Proof. ProFo har i løpet av våren og forsommeren 2002 hatt to ekstraordinære søknadsrunder på forurensninger fra offshore petroleumsvirksomhet til sjø. Til sammen 9,5 mill ble fordelt. Til sammen 20 søknader ble vurdert, hvorav 10 ble tildelt midler. Nye referee-kontakter på olje ble etablert. Programstyret i ProFo har aktivt deltatt i arbeidet med oljeforurensningssaker og i prosessen med å skille ut oljesaker til et eget program Det ble høsten 2002 behandlet 63 søknader. ProFo har nå bygget opp en stor oversikt (>100) av referees fra Norge, Norden og den øvrige verden, og har i årets evaluering benyttet 36 internasjonale (ingen norske) uavhengige referees for vurdering av søknadene. 19 av disse prosjektene ble tildelt støtte fra og med januar 2003, totalbeløp på 10,2 mill. Programstyret har bidratt aktivt til at flere prosjektsøknader er blitt integrert til større ”pakker”. Programstyret har i første halvdel av 2002 med utgangspunkt i programplanen for PROFO utarbeidet en handlingsplan for perioden 2003. Strategien ble lagt opp etter faglige behov, i stor grad definert av de bevilgende myndigheter, og relatert til hvilke beløp som ønskes avsettes til de ulike fagområder som så langt var dårlig dekket gjennom programmet. Planens utarbeidelse er også gjort i samråd med bevilgende myndigheter. Programmet (programstyret) har i løpet av 2002 utarbeidet og fått trykket sluttrapporter fra programmene Økotoks, Strålevern, GRUF og NOBOZ. Disse er trykket i 250 eksemplarer og er også tilgjengelige på programmets hjemmesider (http://www.program.forskningsradet.no/forurensning/nedlasting/index.html). Rapportene har fått god mottakelse. Programmet ga i 2002 støtte til 62 prosjekter. I tillegg administreres 9 prosjekter under EUstrålevern. I tillegg kommer også 9 prosjekter innen olje som programmet admionistrerte i startfasen (sommeren 2002), men som ble overtatt av det nyopprettete oljeprogrammet. Programstyret har hatt fire møter i 2002. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. 35 Det er registrert 12 stipendiater (hvorav to post doc.) og 5 avlagte doktorgrader i 2002. Eksakte tall er vanskelig å få rede på fordi noen disputerer etter at prosjektet er avsluttet og sluttrapport levert, mens noen nylig engasjerte har kommet til etter at årets framdriftsrapporter ble skrevet. Tabellen viser at det blant aktive stipendiater og disputerte er en overvekt av kvinner. Programmet finansierer to mannlige post doc. i tillegg til de stipendiater som er ført opp i tabellen under. Antall stipendiater: 2000 Menn Kvinner Totalt Andel 6 8 14 2001 2002 3+ 7+ 13 2+ 5+ 10 2001 2002 1 4 5 Antall avlagte doktorgrader: 2000 Menn Kvinner Totalt Andel 3 3 6 4 4 Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 2000 2 22 21 2001 1 11 19 2002 10 9 16 Tabellen er satt opp for de 62 prosjektene som ProFo har hatt ansvar for gjennom 2002, og omfatter ikke de 9 nye oljeprosjektene (se rapporten til PROOF) og de 9 prosjektene under EU strålevern (her ligger ett prosjekt i hver av de tre første kategorier i tabellen over, mens seks prosjekter får mer enn 500 000). Internasjonalt samarbeid Programmet deltar i internasjonalt samarbeide gjennom EUs 5. rammeprogram (strålevern) og gjennom norsk representant i Clarinet (EU Concerted Action on Contaminated Land Rehabilitation Network for Environmental Technology). Programstyret vektlegger prosjekter der det inngår internasjonalt samarbeid. Dette kommer til uttrykk under prioritering av nye søknader der internasjonalt samarbeid er et av de punkter som vektlegges, samt at det innvilges støtte til utenlandsopphold. Internasjonale kontakter og samarbeidspartnere forekommer nå i en stor del av programmets prosjekter. 36 > 499.999 14 21 27 Formidlingstiltak og publikasjonsliste Programstyret har lagt spesiell vekt på formidling, dette gjenspeiles i et eget avsnitt om formidling i handlingsplanen. Der er det foreslått 7 ulike formidlingstiltak. For populærvitenskapelig formidling har programmet benyttet Forskningsrådets informasjonsmedarbeidere. Videre har Programstyret tatt opp formidling ved å invitere MU’s nye informasjonsrådgiver til å innlede om formidling fra programmene på et programstyremøte. Programstyret har i 2002 startet prosessen med arrangement av et forskerseminar høsten 2003 der målsettingen er formidling fra forsker til bruker og fra forsker til forsker. Dette for å spre kunnskap om resultatene og å utvikle samarbeidsmulighetene innen programmet. Fra programmets prosjekter er det i rapporteringsåret innrapportert: 50 vitenskapelige publikasjoner i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. 222 andre vitenskapelige publikasjoner/formidlinger. 99 populær eller brukerrettete formidlingstiltak. Det har fra programmets forskere vært en rekke formidlinger gjennom medier o. a., bl.a. om oljeforurensninger, radioaktivitet, forurensete sedimenter og organiske miljøgifter i arktis. Det har vært vanskelig å fange opp alle publikasjoner da flere kommer ut etter at sluttrapport er skrevet. Styret vil stadig fokusere på internasjonal publisering og prøver å følge opp dette tettere bl a ved å legge vekt på dette under søknadsbehandlingen og ved aktiv tilbakemelding fra behandling av framdriftsrapporter og sluttrapporter. Programmet har i 2002 utgitt sluttrapporter fra programmene Økotoks, Strålevern, GRUF og NOBOZ. Det er brukt mye tid og ressurser fra programmets side på å få utarbeidet disse. Administrasjonskostnader Programmet har hatt et budsjett for sekretariat på Kr 475 000,-. I tillegg har administrasjon av de nye oljetildelingene hatt et budsjett på 70 000,-. Programmets drift har beløpet seg til 524 543,- fordelt på følgende poster: Honorar til ”referees” 87 225 Styremøter 98 243 Honorar til styret 194 832 Sluttrapportering 144 243 3. Resultatrapportering Resultater med vekt på forskningsmessige høydepunkter og betydningen av disse (relatert til aktuelle departementer) Organiske miljøgifter på Bjørnøya (MD, FiD, LD) En stor aktivitet omkring massebalansestudier av organiske miljøgifter pluss flere andre aktiviteter innen programmet (se POP i Arktis nedenfor) er lagt til Bjørnøya. Betydelige nivåer av organokloriner er funnet i tåke, regn, snø og smeltevann på Bjørnøya. Kondensering av tåke er funnet å være en sannsynlig viktig kilde for å tilføre slike stoffer til miljøet. Høyere nedbør og mer tåke bidrar til at en del av øya er mer kontaminert enn andre deler. 37 Miljøgifter (POP) i arktis (MD, FiD, LD) Profo har tidligere rapportert om oppsiktsvekkende resultater fra en rekke studer av organiske miljøgifter i områdene rundt Svalbard og Bjørnøya. Dette er langtransporterte miljøgifter som transporteres delvis via marine næringskjeder og oppkonsentreres i topp-predatorer. Videreføring av flere av disse prosjektene dokumenterer ytterligere bl.a. nedsatt immunrespons hos sjøfugl med økende miljøgift innhold. Hos de samme fuglene er det funnet at asymmetri i vinger kan fungere som et første varsel på forurensning med organokloriner. Det mest oppsiktsvekkende siste år er at det er funnet en sammenheng mellom PCB-innhold i polarmåke og kjønns-seleksjon. Det er funnet en klar sammenheng mellom økende PCBinnhold hos morfuglen og andel av hanner hos kyllinger. Dette er første gang det er påvist at forurensninger påvirker kjønnsfordelingen i en populasjon. Dette er også en ytterligere dokumentasjon på biologiske effekter av de nivåer miljøgifter man måler i Arktis, i dette tilfelle på Bjørnøya. Det er ytterligere dokumentert at de samme stoffer påvirker immunsystemet hos isbjørn i sterkere grad enn forventet. Det er funnet alarmerende høye nivåer av PCB i isbjørn fra Svalbard, men ulik belastning av miljøgifter fra de ulike regioner der det er isbjørn i våre arktiske områder. De høyeste nivåene er funnet øst for Svalbard, noe som kan indikere en mulig forurensningskilde og fortsatt bruk av forbudte kjemikalier i Russland. Oljeforurensning i Arktis og mikrobiell aktivitet (OED, MD) Også landområder blir forurenset av olje, og jordbunns-bakterier er viktig for nedbryting av forurensninger i jord. På Svalbard er det funnet forskjell i mikrobiologisk diversitet fra upåvirkete områder til mer påvirkete områder, og oljeforbindelser i bakken førte til en lavere mikrobiologisk diversitet, men høyere forekomst av bakterier som er kjente som effektive oljenedbrytere. Undersøkelser av hastigheten på nedbrytningen av oljeprodukter i grunnen på Svalbard er utført i et felteksperiment, og resultatene er pt under analyse. Nedbrytning av organiske væsker i borekaks (OED, FiD, MD) Borekaks (boreslam) inneholder uønskete organiske væsker (estere, olefiner), og det er stilt spørsmål ved ulike tiltak i forhold til kakshauger ved opprydding av gamle oljefelt. Borekaks er hentet opp og overført i kjerner (bokser) og nedbryting av estere og olefiner er testet i et kontrollert felteksperimentelt oppsett. Nedbrytingen av disse tar ulik tid, der vannforhold (særlig oksygenering), gravende dyr og ikke minst etablering av nedbrytende bakterier spiller viktige roller. I forhold til tiltak i Nordsjøen har dette forsøket vist at områder forurenset med tykke lag av ester eller olefin-holdige sedimenter må forvente rest-konsentrasjoner i mange år. Disse massene vil også pga nedbrytingsprosesser inneholde H2S som ved sin giftighet vil utløse krav til arbeidsmiljø under eventuell håndtering. H2S vil lett kunne fjernes ved tilførsel av oksygen eller andre oksyderende kjemikalier. Naturlig nedbryting av olefinene vil kunne økes betydelig ved tilførsel av oksygen, f eks ved pløying av bunnen eller nedblanding av sjøvann. Undersøkelser av miljøgifter i rovfugl-egg (LD, MD) Egg fra ulike rovfugl langs hele norskekysten er undersøkt for innhold av organiske miljøgifter. PCB var vanlig i alle egg som ble analysert. Imidlertid varierte de ulike miljøgiftene mellom artene. Mønstre i sammensetning av miljøgifter kan reflektere rovfuglenes habitatbruk og næringsvalg. Trekkfugl kan transportere miljøgifter som kan spores oppkonsentrert i rovfugl som har disse som byttedyr. 38 Bromerte flammehemmere (MD, NHD, FiD) Det pågår et prosjekt som skal studere kilder, nivåer, transport og effekter av bromerte flammehemmere og polyklorerte alkaner. Bromerte flammehemmere er funnet å være toksiske i relativt lave konsentrasjoner. De er bl a funnet å påvirke transporten av signalstoffer i nerveceller, indusere celledød, og påvirke levermetabolosme (liknende skader som for PCB). Det er funnet høye konsentrasjoner av bromerte flammehemmere i fiskelever fra Mjøsa. Prosjektet vil komme med mer resultater i løpet av 2003, og har i et nylig innslag i media rapportert om innhold også i fisk og skjell fra Oslofjorden. Passiv prøvetakingsteknologi for metaller i vann, metodeutvikling og utprøving med fisk (MD, FiD, LD) Det er utført lovende tester med en ny passiv prøvetaker for metaller i vann, DGT (Diffusion Gradients in Thin films). Denne prøvetakeren står ute og fanger opp metall-ioner i vannet over tid (timer, uker) og kan fange opp opptil 30 stoffer. Prøvetakeren kommer godt ut i sammenlikning med andre målemetoder, og den kan detektere meget lave konsentrasjoner. DGT har bl a blitt benyttet til å fange opp aluminium og er sammenliknet med aluminium på gjeller av ørret i norske innsjøer. Det er funnet klar sammenheng mellom ”DGT-aluminium” og ”gjelle-aluminium”. I arbeid med og studier av gjenoppretting av sunne fiskepopulasjoner og god reproduksjon hos ørret i vassdrag som har vært påvirket av forsuring, har DGT vist seg å være en egnet metode med stort potensial for å evaluere lokalitetens egnethet for fisk. Denne måleteknologien kan være et nyttig verktøy innen akvakultur og overvåking av vannkvalitet. Kilder og transportveier for luft-transportert bly (MD) Atmosfærisk nedfall av bly i Norge har avtatt kraftig siden 1970-tallet. Forholdet mellom stabile isotopet av bly kan benyttes til å spore hvor forurensningene kommer fra. Tyskland var viktig kildeområder på 70-tallet, Storbritannia på 80-tallet, mens i nyere tid er Russland blitt det dominerende kilde-landet. Vestlandet har fått mye av utslippene fra Storbritannia, SørNorge fra mer sentrale deler av Europa, og Øst-Finnmark fra Russland. Undersøkelse av blyisotoper stemmer godt overens med kunnskap om utslipp av bly og meteorologiske transportmodeller. Undersøkelser av aldersdaterte torv-kjerner viser at nedfall av bly har pågått i mange hundre år. Dette nedfallet har vært stort på Sør-Vestlandet, og det er trolig Storbritania som har vært kilden. Støy (MD) Et større prosjekt fokusert på modeller omkring støy fra trafikk i urbane miljøer har allerede resultert i forslag som er oversendt forvaltningen. Det er bl. a utarbeidet modeller for lydutbredelse i åpent terreng og trange bygater, som vil bli benyttet i Norden for alle typer støykilder. Videre er det utarbeidet modeller for støypåvirkning og støyplager ved ulike støyeksponeringer og kilder. Trafikkstøyplager skal kartlegges ned til lokalt nivå, og en GIS basert modell er utviklet for en ”mulighetsstudie”, der det nå konkluderes med at bedre lokale vegtrafikkstøyberegninger må inn for å få en bedre presisjon i kartleggingen. Det vises videre til at tiltak som støyskjermer og fasadetiltak gir bedre støyreduksjoner enn vegprising, bedre kollektivsystem mv. Mens mye forskning er utført på støy i boligområder, har ett prosjekt sett på problemer omkring støy i friluftsområder. Undersøkelsen tyder så langt på at folk som var plaget av støy 39 hjemme, hadde lavere toleranse for og var mer plaget av støy ellers. Disse hadde også større behov for stillhet i friluftsområder. Radionuklider i marint miljø (MD, FiD) Radionuklider fra Sellafield (Tc-99) er funnet i både tang og hummer fra Vestlandet. Opptaket er 4-5 ganger høyere i hunnhummer enn i hanner. Prøver fra arktiske strøk (Barentshavet Svalbard) viser klart høyere verdier for 2000 og 2001 enn tidligere år. Det tolkes dit hen av den økningen i utslipp fra Sellafield som begynte i 1994 nå har nådd våre arktiske strøk. Disse resultatene inngår i en større Europeisk sammenheng i EU prosjektet REMOTRANS. Et annet EU-strålevernprosjekt, STRATEGY, fokuserer på etiske sider av mottiltak ved radioaktivitet. Modeller for hvordan sosiale og etiske sider virker innen forvaltning og avgjørelser av mottiltak vurderes i sammenheng med vitenskapelige data. Transport av forurensninger i Skagerrak (FiD, MD, LD, NHD) Skagerrak er et rikt ressurs og rekreasjonsområde, men det tilføres store mengder forurensninger fra landbruk og industri. Mange typer forurensninger er funnet å feste seg til partikler i vannmassene og synker mot bunnen. Skagerrak er et område der finere partikler sedimenteres, men det er også et område der perioder med økt strømaktivitet virvler opp sedimentet og transporterer dette over kortere eller lengre avstander. Bunntråling vil medvirke til at forerenset sediment blir lettere tilgjengelig for slik forflytting. Disse resultatene skal inngå i en modell som bl a skal kunne forutsi alvorlige forflytninger av forurenset materiale som har ligget latent i bunnsedimentene. 4. Tilstands- og behovsvurdering Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan Programmets programplan er så vidt at programmets rammer ikke gir mulighet til å dekke alle de felt som er nevnt der. De problemfelt som er spisset i handlingsplanen søkes dekket av programstyret gjennom sin komponering av prosjektsammensetning. Programstyret bestreber seg på å få oppnådd de prioriterte mål fra de finansierende departementer, men anser midlene begrenset for å oppnå alt. Det har imidlertid vært få gode søkere på overordnet modellering av miljøeffekter og tiltak og søknader som sendes innen 2003 vil være avgjørende for måloppnåelse innen disse felt. Med bakgrunn i ønsker om prioriterte oppgaver beskrevet i programplanen har programstyret tidligere konkludert at behovet for forskning innen det feltet PROFO dekker kunne ligget på det tredobbelte av hva nåværende bevilgning gir rom for. Så langt tildeles det støtte til 2025% av prosjektsøknadene, og det er ca 1/3 av de prosjektene som av sakkyndige og programstyret vurderer som faglig gode prosjekter. Av de 63 søknadene som ble behandlet høsten 2002 ble kun 4 vurdert til ikke støtteverdige (kategori D). Det betyr at 40 forskningskapasiteten i Norge innen PROFOs felt er stor, og at selv ved en tredobling av aktiviteten vil det fortsatt sikres god kvalitet innen forskningen og fortsatt sikres hard konkurranse om tildeling fra kvalifiserte forskningsmiljøer. Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter Spesielt innenfor området om tilførsler og effekter av miljøgifter i Arktis er det oppstått synergieffekter gjennom de mange prosjektene som deltar innen dette området. Programstyret har også sørget for et samarbeid om dioksinforurensninger i Grenlandsfjordene, der flere enkeltprosjektsøknader ble bedt om å komme tilbake samlet i ett stort prosjekt. Dette har fungert bra, og også medført en ekstra finansiell støtte fra industrien (Norsk Hydro) på 5 mill gjennom prosjektperioden. PROFO ønsker mer samarbeid (systemtilnærming) innen prosesser, transport og biologiske effekter av næringssalter/plantevernmidler/radionuklider i landbruket. Programstyret har gjennom en workshop tatt initiativ til det nevnte samarbeidet mellom alle støyforskningsmiljøene som nå fungerer og har en egen styringsgruppe. Det stimuleres til mest mulig integrering av forskningen på terrestriske og akvatiske systemer, og programstyret har under prosjekttildelingsprosessen slått sammen flere prosjektsøknader til ett større prosjekt. For årets tildelinger er det gjort innen feltene oljeforurensning, marin eutrofiering og for spredning av radionuklider fra Sellafield. Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov I tillegg til faglige vurderinger, legger Programstyret i tildelingen av prosjekter vekt på relevans i forhold til handlingsplanen og nytteverdi i forhold til brukere. Forvaltningen er involvert når premissene legges for handlingsplanen og har representanter i programstyret. Det betyr at resultatene skal være til nytte for den delen av forvaltningen som er involvert i forurensningers betydning for miljø og helse både nasjonalt og internasjonalt. Flere av prosjektene i ProFos prosjektportefølje har bidratt til å løse konkrete spørsmål når det gjelder forvaltning av nye miljøgifter. Vitenskapelig resultater har vært formidlet via seminarer og møter, og forskningsresultatene har således bidratt til en bedre håndtering av ulike forurensningsproblemer hos forvaltningen. Programstyret planlegger et nytt forskerseminar der det forventes at forvaltningen vil delta aktivt for å tilegne seg ferske kunnskaper fra programmet og kommentere nettopp resultatene i lys av sitt kunnskapsbehov. Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies ha betydelige udekkede forskningsbehov Undersøkelser innen programmet har avdekket et forskningsbehov for nye og mer ukjente stoffer som opptrer som miljøgifter. Flere av disse nye stoffene transporteres til og spres i fjerntliggende områder. Behovet for kunnskap ligger også i hvor store mengder de opptrer i og hvilke effekter de har på biologiske forekomster. Det er satt i gang aktiviteter tilknyttet bromerte flammehemmere og triclosan. ProFo har også sett behov for og begynt arbeid med en opptrapping innenfor mer integrert forskning på effekter av ulike driftsformer innen landbruk og for forurensninger i marine miljøer. Dette ble presisert i handlingsplanen, og det ble foreslått samfinansiering med programmer innen BF-området som overlapper på disse feltene. Imidlertid kom det ingen relevante søknader som fyller ut dette. Etter hvert som ProFo-prosjektene erverver mer 41 kunnskap om tilførsler og effekter av miljøgifter i naturen, oppstår sterkere behov for kunnskap om tiltak. Vurdering av forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde Programmet tar sikte på å finansiere doktorgrads- og postdoktorstipend innen de fagområder der det er behov for å styrke den nasjonale forskerrekrutteringen. Programstyret kan imidlertid ikke peke på klare rekrutteringsbehov innen spesielle tema så lenge aktiviteten opprettholdes på dagens nivå, mulig med unntak av støy. Imidlertid vil nye behov kunne komme til syne underveis i programmet. Siden ProFo og programmene som var forløpere til ProFo har utdannet og fortsatt utdanner en rekke doktor-kandidater, vil det være viktig å ta vare på denne kompetansen gjennom tildeling av post doc stillinger. Programstyret har prøvd å ivareta slike hensyn ved å oppmuntre til å søke om dette til årets tildeling. Det er tildelt fem nye stipend og minst to nylig ferdige stipendiater er sikret videre forskningsaktivitet gjennom tildelinger for 2003. Et problem er ofte at stipendiaten disputerer etter prosjektets avslutning og etter at sluttrapport er skrevet. Det er således vanskelig å få oversikt over hvor mange som fullfører eller hvor mange som går over i annet arbeid og ikke rekrutteres til forskning. Vi vet imidlertid at det er stipendiater som har vært finansiert av programmet som ikke fullfører doktorgraden. Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde Så langt har programstyret sett flerfaglig naturfaglig samarbeid som et viktig verktøy innenfor programmets virkeområde. I slike samarbeider inngår for eksempel fysiske, kjemiske og biologiske prosesstudier koblet opp mot matematisk modellering. Det er imidlertid initiert et bredere tverrfaglig samarbeid (naturfaglig og samfunnsfaglig) innen støyrelatert forskning. Det flerfaglige naturfaglige samarbeidet har blitt ansett som viktig for å gå i dybden på naturfaglige problemstillinger, mens en mer tverrfaglig vinkling over mot samfunnsrelaterte og økonomiske problemstillinger kan bli mer aktuell nå mot slutten av programmet når risiko og tiltak forventes å komme inn i større grad. Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene Det er grunn til å gjenta det store antallet søknader som holder gode faglige mål, og som også har høy grad av brukernytte og programrelevans, men som ikke når opp i tildelingen pga begrensete midler. Det er således ledig kapasitet i forskningsmiljøene til å løse ytterligere oppgaver. Forurensning er et bredt fagområde, preget av flerfaglig samarbeid og med mange utfordringer. Programmets handlingsplan er ambisiøs, særlig sett i sammenheng med omfanget av bevilgninger til programmet. Enkelte av bevilgningene er gitt med sterke føringer fra de bevilgende departementene. Det er derfor en stor utfordring å oppfylle både hovedmål i programplanen, samt de mange føringene som er gitt. Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt Kjønns og likestillingsperspektiv vurderes og ivaretaes av programstyret ved tildeling av prosjekter (prosjektleder, prosjektansatte) i den grad det lar seg gjøre. Imidlertid har ikke dette vært påkrevet å fokusere som noe aktivt tema i ProFo de siste år da likestillingsperspektiver har falt på plass gjennom tildelinger til både prosjektledere, medarbeidere og stipendiater som først og fremst er foretatt ut fra faglige kriterier (se bl.a. fordelingen av stipendiater over). 42 Redegjørelse hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt. Prosjektenes tilhørighet og forskningsområder dekker de fleste landsdeler hvor forskningsmiljøer fra Sørlandet og opp til og med Svalbard deltar. 5. Virksomheten kommende år ProFo har bygget opp en omfattende prosjektportefølje basert på de foregående års søknader. Allikevel har programmet muligheter for nye satsinger for 2003 og 2004, særlig fordi flere prosjekter avsluttes. Det taes sikte på å få mer aktivitet omkring eutrofiering, og særlig på modeller for risikovurdering og tiltaksvurdering. Vedlegg: 1. Programstyrets sammensetning i 2002 2. Programmets prosjektportefølje i 2002 43 Vedlegg 1: Programstyrets sammensetning i 2002 • • • • • • • • • • • • Forskningsdirektør Merete Johannessen Ulstein (leder) Professor Frode Fonnum Seksjonssjef Marit Kjeldby Forsker Jarle Klungsøyr Rådgiver Else Marie Løbersli Seniorgeolog Tor Løken Professor Jan Mulder Forskningsdirektør Agnes Skarholt Konsernspesialist Erle Grieg Astrup Forsker Tone Bergan Professor Einar Sagstuen Professor Tor Kihlman 44 Vedlegg 2: Programmets prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj. type PROFO Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Avsetning Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO Prosjekt Prosjekttittel nr. Prosjektleder 126698 Forurensning: Kilder, spredning og effekter - Sekretariat Ansvarlig inst Framstad, Erik Forskningssjef 126701 Forurensning: Kilder, spredning og effekter -Programstyrets drift Framstad, Erik Forskningssjef 126702 ProFo: Kilder, spredning og effekter - Div. adm.utgifter påløpet i MU Skyrud, Tom Rådgiver NINA - Oslo 146264 PROFO - refusjon av adm. utgifter - konsulents lønn Skyrud, Tom Rådgiver Miljø og utviklin 156774 Tilbakeført lån fra ProFo til Olje-sjø- ang. utarb. av rammenotatet: Langtidsvirkninger fra utslipp til sjø fra petroleumsvirksosmheten 133480 PROFO - avsetning 112254 Bestemmelse av transuraner og mobile tilstandsformer Gjertz, Ian Rådgiver Miljø og utviklin NINA - Oslo Miljø og utviklin Skyrud, Tom Rådgiver Oughton, Deborah Helen Forsker 134118 Opptak og omsetning av radioaktive stoffer og tungmetall i reinsdyr Strand, Per Avdelingsdirektør 134141 Sources and source regions of airborne lead in Norway: Temporal Steinnes, Eiliv Professor and spatial trends Miljø og utviklin Norges landbru Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte 134167 Nitrogenretensjon i fjell og hei Wright, Richard F. Seniorforsker Solheim, Anne Lyche Forskningsleder Andersen, Tom Forsker Norsk institutt f NINA Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte 134419 Undersjøisk deponering av forurensede muddermasser i marine, anoksiske bassenger - effekter av tildekking 134457 Vannkjemiske effekter av barskogplanting på Vestlandet Erikstad, Kjell Einar Professor Monsen, Brit Lisa Skjelkvåle Forskningsleder Schaanning, Morten T. Forsker Larssen, Thorjørn 134208 Samspill mellom makrovegetasjon, planteplankton og epifytter i innsjøer - endringer langs trofigradienten 134210 Kvikksølvakkumulering i ferskvannsfisk - normalisering i forhold til stabile N-isotoper 134302 Miljøgiftbelastning, immunstatus og populasjonsøkologi hos polarmåke: et eksperimentelt studie 134410 Betydningen av langtransporterte forurensninger for nivået av tungmetaller i jord, vann og sedimenter 135370 Radonemanasjon og geokjemiske prosesser - en prediktiv modell for potensiell anrikning av Ra og U 135440 The Fate of Drilling Chemicals in Off-shore Pile Deposits. Simulated Seabed Study on 14 C-Labelled Esters and Olefins 135604 Ecotoxicological studies on the fate of new hazardous compounds in freshwater and marine food chains at Bear Island 135632 Ellasjøen, Bear Island - a mass balance study of a highly contaminated arctic area 139032 Dioksiner i Grenlandsfjordene 140375 Passive sampling of metals ions in water using DGTs 140379 ANC-RECOVERY. Hva er den kjemiske grenseverdien for naturlig reproduksjon hos ørret under redusert forsuring 140391 Mykorrhiza-soppfloraen i heipreget skog med høy nitrogenbelastning, effekter på produksjon og biodiversitet 140393 Biological effects of contaminants in pelagic ecosystems - a practical workshop 140401 Bruk av overvåkningsdata i modellering av effekter av Göteborgprotokollen 140405 Utlekking, transport, omdanning og akkumulering av miljøgifter fra deponi til marint miljø 140408 Endocrine disruption in Arctic top predators. Synergistic effects of contaminant mixtures on steroid hormone physiology 140530 Development and evaluation of a model strategy for POPs in contaminated fjord areas - a case study for PCBs in the Oslofjord 140585 Dose-effects relationships in biota from exposure to ionising radiation 140658 Oil pollution in the Arctic and its effects on microbial diversity and ecology 140666 Investigation of persistent bioaccumulative and toxic compounds (PBTs) and their transformation products in eggs of Norwegian birds of prey 45 Lauritzen, Stein-Erik Professor Schaanning, Morten T. Forsker Dahle, Salve Direktør Christensen, Guttorm Normann Forsker Næs, Kristoffer Statens strålev Naturvitenskap Fakultet for Norsk institutt f Norsk institutt f Norsk institutt f Norsk institutt f Norsk institutt f Geovitenskap, Norsk institutt f Akvaplan Niva Akvaplan Niva Norsk institutt f Røyset, Oddvar Norsk institutt f Seniorforsker Norsk institutt f Rosseland, Bjørn Olav Professor Brandrud, Tor Erik Forsker NINA - Oslo Hylland, Ketil Professor Norsk institutt f Larssen, Thorjørn Norsk institutt f Bakke, Torgeir Heggelund Forskningsleder Wolkers, Hans Seniorforsker Pacyna, Jozef M. Professor Brown, Justin Norsk institutt f Norsk Polarinst Norsk institutt f Statens strålev Øvreås, Lise Prosjektleder Mikrobiologi, In Herzke, Dorte Seniorforsker NILU - Tromsø PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte 140779 Kvikksølv i Arktis. Betydningen av atmosfæriske avsetninger og effekten av biomagnifikasjon i næringskjeder 141202 Brominated flame retardants and polychlorinated alkanes in terrestrial and fresh water environments of Norway 141207 The role of natural organic matter (NOM) for the transport of pesticides 141443 Spredning av effekter av persistente organiske miljøgifter i en toppredator i det marine økosystemet i Barentshavregionen 141450 Effects of air pollution and climatic stress in Norwegian forests Christensen, Guttorm Normann Forsker Schlabach, Martin Seniorforsker Riise, Gunnhild Førsteamanuensis Bustnes, Jan Ove Seniorforsker Solberg, Svein 141465 Pharmaceutical residues as pollutants in North Norwegian contaminated and pristine aquatic ecosystems 141607 Enhanced atmospheric deposition of mercury in northern latitudes a source of mercury exposure in Arctic ecosystems? 141609 Models as a tool in evaluating mobility and bioavailability of heavy metals - Cd,Cr,Cu - in contaminated soils 145675 Kildemodeller for vegtrafikkstøy Kallenborn, Roland Forsker Berg, Torunn Forsker NILU - Tromsø Mulder, Jan Professor Norges landbru Gjestland, Truls Seniorforsker Iosjpe, Mikhail Seniorforsker Erikstad, Kjell Einar Professor SINTEF Tele o Gabrielsen, Geir Wing Norsk Polarinst 147437 Consequences of contaminant releases into the arctic marine environment from Sibirian Rivers (Comer) 147736 Sex allocation effects from exposure to organochlorine contamination. A study of Arctic breeding glaucous gulls - Larus hyperboreus 147752 AMAP konferanse og workshop: Impacts of POPs and Mercury on Arctic Environments and Humans 147954 Strømningsveier i nedbørfelt - vann- partikler-pesticider PROFO Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Stipend PROFO Stipend PROFO Stipend PROFO Stipend PROFO Stipend PROFO Stipend 140730 Klorerte organiske miljøgifter i isbjørn - nivåer og mulig effekter PROFO Stipend 141369 Metodikk for overvåkning og risikovurdering av effekter av ulike persistente miljøgifter i marine økosystem PROFO Stipend PROFO Stipend 141479 Characterisation of radioactive particles in the environment by Electron Microscopy and Synchrotron Radiation based microtechniques 141498 Nitrogenets rolle i forsuring i fremtiden; Modellerte, empiriske og eksperimentelle studier av endret nitrogenavrenning PROFO Stipend PROFO Stipend PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO PROFO Stipend Totalt PROFO 148096 Environmental Noise 148307 Statistical techniques for risk assessment of environmental effects of pollutants from diffuse sources 148394 Perfluorinated organic compounds -FOC - in the Norwegian Environment 150973 Tilleggsspørsmål i Samordnet levekårsundersøkelse 2001 113853 Nitrogentillgångens betydelse fòr struktur och funktion i myrekosystem 125683 Forekomst av organiske miljøgifter i marine organismer i drivis i Barentshavet; biokonsentrasjon og biomagnifikasjon 129079 Industriell-, cellebiologisk- og retrospektiv dosimetri ved EPRspektroskopi 135306 Kjemisk og toksikologisk karakterisering av olje-vann- systemer relatert til utslipp av olje i marint miljø 140636 Molekylærbiologiske studier av ørrets tilpasninger til spormetaller i gruveforurensede områder Akvaplan Niva Norsk institutt f Norges landbru NINA Skogforsk Norsk institutt f Statens strålev NINA Øygaarden, Lillian Forsker Jordforsk Gjestland, Truls Seniorforsker Høst, Gudmund Forsker SINTEF Tele o Kallenborn, Roland Forsker Vågane, Liva Førstekonsulent Økland, Rune Halvorsen Professor Gabrielsen, Geir Wing NILU - Tromsø Norsk Regnese Statistisk sentra Universitetets naturhistoriske Norsk Polarinst Hole, Eli Olaug Professor Fysisk institutt Daling, Per S. Seniorforsker Olsvik, Pål Doktorgradsstipendiat SINTEF Kjemi Skaare, Janneche Utne Avdelingsdirektør Jenssen, Bjørn Munro Professor Veterinærinstitu Salbu, Brit Professor Norges landbru Monsen, Brit Lisa Skjelkvåle Forskningsleder 147474 Stressproteiner og genekspresjon. Intracellulare mekanismer, med Andersen, Rolf Arvid hovedvekt på studier av dyr fra tungmetallforurensede områder Professor Norsk institutt f 148108 Xenoestrogen and xenobiotic gene interactions: A new approach for validation of biomarker responses in a complex environment TRUKKET 148404 Atmosphere speciation of mercury Arukwe, Augustine Forsker Molekylærbiolo Berg, Torunn Forsker Norsk institutt f 46 Biologi, Institutt Biologi, Institutt Biologi, Institutt Landskap i endring; Bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser 1. Programmets mål Hovedmål Landskap i endring (Landskap) skal gi kunnskap som støtter utviklingen av en helhetlig og langsiktig forvaltning av kulturmiljø og naturressurser (forkortet utgave i forhold til programplanen) Innsatsområder / delmål 1. Ytre og indre landskap: natur- og kulturmiljøets biologiske, fysiske, psyko-sosiale og kulturelle ressurser. Programmet skal utvikle kunnskap om kulturmiljøets og naturressursenes egenskaper, tilstander og struktur som grunnlag for tverrfaglig forståelse av menneske-miljø interaksjoner. 2. Virkninger av endringer i næring og samfunn. Programmet skal utvikle forståelse av drivkrefter, effekter, grenser og konflikter knyttet til dynamikk mellom kulturmiljø- og naturressursene og samfunnet. 3. Forutsetninger for bærekraftig forvaltning og næringsvirksomhet. Programmet skal utvikle kunnskap om forutsetninger, prinsipper og strategier for hvordan samspillet mellom ressursgrunnlaget og samfunnet kan påvirkes i ønskelige/bærekraftige retninger. Varighet og finansieringsplan Programperiode: 2000 – 2007 Tab 1. Finansieringsplan; budsjett for 2000 – 2003, plan for påfølgende år, jfr programplan ( i 1000 kr). FinansieringsBudsjett Budsjett Budsjett Budsjett Forslag Plan for kilde 2000 2001 2002 2003 2004-06 2007 MD 8 150 8 350 8 350 9 350* 12 000 11 000 LD 2 919 3 919 4 669 4 719 5 000 5 000 DU 0 500 500 500 2 000 2 000 Andre dep. 0 1 000 1 000 Sum 11 069 12 269 13 519 14 569 20 000 19 000 Jordbruks5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 avtalepartene Sum totalt 16 069 17 269 18 519 19 569 25 000 24 000 * MD bevilget 1 mill kr på resultatområde Kulturminner og kulturmiljøer i 2003 i forbindelse med opptrappingen av forskning på feltet til bruk for å dekke utredningsarbeidet og styrke feltet mht nettverk og kompetanse. 47 Det har vært en liten positiv økning i budsjettet fra 2001 til 2002, med en økning på 0,75 mill kr fra LD, men det er fortsatt langt fram i forhold til de rammer som ble lagt til grunn i programplanen. Programstyret arbeider videre for å utvide det økonomiske grunnlaget for programmet ved å trekke inn flere departementer. Kommentarer til budsjettsituasjonen tas opp under pkt 4. Faglige prioriteringer Programmets Handlingsplan 2002, ferdigstilt mars 2002 (se http://www.program.forskningsradet.no/landskap/nyheter/visnyhet.html?id=9), skisserer hvilke faglige og strategiske føringer som styret vektla i sitt arbeid. I tillegg ble det i utlysningsteksten for søknader med oppstart for 2003, vektlagt følgende temaer i programmet: A. Programstyret ønsket primært problemstillinger, hentet fra satsingsområde 2 og 3 i programmet; 1. Virkninger av endringer i næring og samfunn, med vekt på drivkrefter, effekter, grenser og konflikter knyttet til samspillet mellom kulturmiljø- og naturressursene og samfunnet. 2. Forutsetninger for bærekraftig forvaltning og næringsvirksomhet, med vekt på forutsetninger, prinsipper og strategier for hvordan samspillet mellom ressursgrunnlaget og samfunnet kan påvirkes i ønskelige/bærekraftige retninger. Styret prioriterte forskning som: • utforsker sammenhenger mellom ulike ”policyer” og forvaltningsregimer. • setter søkelyset på de tunge drivkreftene i samfunnet – nasjonalt og internasjonalt – som får konsekvenser for landskapets struktur og ulike samfunnsgruppers holdninger til bruk og forvaltning av landskapet • kunnskapen skal være handlingsorientert og løsningsrettet. B. Programstyret ønsket å stimulere til samarbeidsprosjekt med programstyret i ”Biologisk mangfold – Dynamikk, trusler og forvaltning”. Hensikten var å få til en bedre forståelse av de sammensatte samfunnsmessige og økologiske prosesser som styrer landskapsutviklingen. Faktorer som er avgjørende for en framtidig, god forvaltning og bruk av det kulturelle og biologiske mangfoldet, skulle være i fokus. Styret ville faglige prioritere økosystemnivå- forskning, tverrfaglig forskning der både samfunnsfaglige og naturvitenskapelige problemstillinger ble integrert for å analysere bruk og inngrep i natur. Særlig interessant er forskning omkring koblinger mellom naturtyper og funksjoner. C. Av strategiske føringer vektla styret spesielt: • Forskningens kvalitet skal vektlegges sterkt • Forskningen skal ha en klar relevans i forhold til programmets mål • Forskningen skal være brukerrettet og anvendbar • Stimulere til utvikling av fler- og tverrfaglig samarbeid og metodeutvikling mellom ulike fagområder som naturvitenskap, samfunnsvitenskap, og humaniora. • Initiere helhetlig og langsiktig forskning 48 • • • Bidra til å videreutvikle fagmiljøene og forskningskompetansen innen programmet Stimulere til økt nasjonalt og internasjonalt samarbeide Ha en målrettet og aktiv formidling til og dialog med programmets målgrupper 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Programstyremøter: Programstyret har i perioden hatt fire styremøter hvorav ett over to dager, samt et felles telefonmøte med utvalgte representanter for styret i Landskap og fra programmet Biologisk mangfold for behandlings av fellessøknader til programmene. Årets siste møte i november var dels ett fellesmøte med programstyret for Biologisk mangfold for sluttbehandling av fellessøknader. Søknadsbehandling: Programmet lyste ut midler med frist 15. juni 2002 for oppstart i 2003. Det kom inn 51 søknader til programmet med en søkt ramme for 2003 på ca 35 mill kr og totalt for alle søkte år på ca 130 mill kr. Søknadene ble fordelt på fire hovedtemaer (selv om flere dekket en større bredde: utvalg ant søknader søkt 2003 søkt for perioden 1 Kulturminner og kulturmiljø 8 4,5 mill kr 12,8 mill kr 2 Friluftsliv, turisme og livskvalitet 6 3,8 mill kr 15,7 mill kr 3 Landskap; prosesser og forvaltning 19 13,6 mill kr 47,9 mill kr 4 Biologiske ressurser; prosesser og forvaltning 17 13,5 mill kr 52,4 mill kr Styret hadde avsatt en total bevilgningsramme (for vanlige søknader og fellessøknader med Biologisk mangfold) på ca 7- 8 mill kr i 2003, en bevilgning som ville gi med en overbudsjettering på ca 20%. Resultatet av søknadsbehandlingen til Landskap gav bevilgning til 9 av søknadene, en innvilgelsesprosent økonomisk på i underkant av 18%. For mer informasjon med oversikt over prosjektene se: http://www.program.forskningsradet.no/landskap/nyheter/visnyhet.html?id=11 I tillegg fikk Landskap inn 10 prosjektskisser innenfor tverrfaglig økosystemforskning – i samarbeid med Biologisk mangfold. Av disse fikk, etter en omfattende behandlingsprosess, to søknader bevilgning, hver med en totalramme på 15 mill kr fordelt på fem år. En av søknadene hadde fokus på skogøkosystemet og en på Finnmarksvidda (for mer info: http://www.forskningsradet.no/nyheter/notiser/melding.html/13187). Denne forskningen vil gi viktige bidrag til regjeringens ambisjoner om en kunnskapsbasert forvaltning, jfr. Stortingsmelding nr 42 (2000-2001) Biologisk mangfold. Framdrifts- og sluttrapportering: Styret behandlet 31 framdriftsrapporter. Etter nærmere bearbeide og utfyllende opplysninger fra noen av prosjektene ble til slutt alle rapportene 49 godkjent, flere med merknader mht krav til videre oppfølging i arbeidet. Styret har bla lagt press på flere prosjekter med å forbedre formidlingsaktiviteten både vitenskapelig og populærvitenskapelig. Styret behandlet og godkjent 7 sluttrapporter i perioden. Antall stipendiater for 2000, 2001 og 2002 Antall stipendiater: menn kvinner totalt andel kvinner 2000 3 2 5 40% 2001 5 7 12 60% 2002 4 7 11 64% 2000 1 0 1 0 2001 1 0 1 0 2002 1 0 1 0 Antall avlagte doktorgrader: menn kvinner totalt andel kvinner Landskap i endring er i hovedsak et anvendt program, men har valgt å bruke betydelige midler også på kompetanseoppbygging, noe tabellen viser ved at det nå pågår 11 doktorgrader, hvorav 7 er kvinner. Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 budsjettkategorier: år\kroner < 100.000 100.000 – 300.000 > 499.999 299.999 499.999 2000 5 19 11 9 2001 6 10 13 18 2002 3 4 11 18 Styret har hatt som mål å øke budsjettstørrelsen på prosjektene. Dette målet henger sammen med ønske om å finansier prosjekter med større faglig bredde og helhetsperspektiver. Styret er godt fornøyd med utviklingen i programmet, ved at 50 % av prosjektene har en budsjettramme på en ½ mill kr eller høyere. Det største prosjektet har en ramme på 2,9 mill kr pr år. Alle FoU-prosjekter med bevilgning < kr 100 000 er inne i avslutningsåret med en liten sluttbevilgning Internasjonalt samarbeid Programstyret for Landskap arbeider for at forskningen innen programmets ansvarsområde i løpet av programperioden skal bli mer internasjonalt anlagt, både mht å være bedre internasjonalt oppdatert på feltet, øke det internasjonale samarbeidet i forskningen, samt øke den internasjonale publisering fra forskningsfeltet. Programstyret har gjort følgende: • Vektlagt at internasjonal kunnskapsstatus og internasjonalt samarbeid skal være integrert i søknaden. Der to søknader ellers stiller likt, har styret prioritert den søknaden som har best internasjonal profil. Stadig flere prosjekter legger opp til internasjonale komparative studier, noe styret ser positivt på og ønsker å styrke enda mer framover. 50 • Flere søkere er blitt bedt om å styrke det faglige internasjonale grunnlaget og/eller utvikle nærmere internasjonalt samarbeide før bevilgning er gitt. Doktorgrads- og postdoc stipendiater er sterkt oppfordret til å planlegge lengre utenlandsopphold i studiet. • Der det er relevant for programmet ser styret positivt på søknader om toppfinansiering av EU-prosjekter • Styret har krevd konkretiserte formidlingsplaner for hvert prosjekt, hvor alle skal ha ambisjoner om internasjonal publisering av resultatene. • Styret har hatt møte med FjällMistra, (http://www-fjallmistra.slu.se/) et svensk forskningsprogram med stor overlapp til Landskap. • Styret har støttet flere internasjonale fagkonferanser i Norge innenfor programmets ansvarsområde Formidlingstiltak og publikasjonsliste fra programmet Programstyret er svært opptatt av å få en god formidling fra forskningen i programmet, og har beskrevet dette i Handlingsplanene for programmet. Graden av formidlingen fra prosjektene i programmet varierer mye både vitenskapelig og populærvitenskapelig. Mye av forklaringen til variasjonene i vitenskapelig publisering bygger på de tradisjoner i de ulike fagdisipliner. Noe av grunnen ligger også i en relativ stor grad av fler- og tverrfaglighet . Tverrvitenskapelig publisering er faglig mer krevende og på mange områder mindre utviklet og renommert enn den mer endisiplinære publisering. For mange oppfattes tverrvitenskapelig publisering som mindre meriterende enn den tradisjonelle. Når det gjelder den populærvitenskapelig formidlingen skyldes deler av variasjonen temaets samfunnsinteresse; det er f.eks enklere å få mediadekning på rovviltforskning enn på mange av de andre temaene. Programstyret har en aktiv holdning og legger relativt stort press på prosjektlederne mht publisering og formidling. Programstyret har fulgt opp formidlingsansvaret på følgende måte overfor prosjektene: • Det ble stilt krav til at alle søknader skulle inneholde en konkretisert formidlingsplan, jfr krav i handlingsplanen. • Dette kravet blir fulgt opp overfor søkerne ved vurderingen og søkere blir evt bedt om å bearbeide planen. Det vektlegges at brukerkontakt må være en kontinuerlig prosess gjennom hele prosjektarbeidet for å sikre en god kommunikasjon og problemstillingene og en effektiv formidling av resultatene • Det er lagt inn spesielle føringer i kontrakten for å styrke grunnlaget for populærvitenskapelig formidling fra programmet og som gir grunnlag for det samordningsansvaret programstyret har i forhold til formidling. • Flere av de løpende prosjektene har etablert egne nettsider for forskningen, og andre sender jevnlig ut nyhetsbrev til aktuelle brukere. • Programmet gir midler til et firma; Biosmart, som følger noen prosjekter i deres feltarbeid, med tanke på å lage TV-sendinger når prosjektene er avsluttet Regjeringen skal i løpet av 2003 legge fram en ny stortingsmelding om rovviltforvaltningen (les mer på www.rovviltmelding.no). Som en viktig del av de faglige forarbeidene til denne meldingen har Direktoratet for naturforvaltning (DN) vært oppdragsgiver for et bredt anlagt utredningsarbeid i regi av forskningsmiljøene som startet opp i 2002. Det skal utarbeides mange faglige rapporter og fler- og tverrfaglige synteser på bakgrunn av den forskningen som er gjort på feltet både biologisk og samfunnsvitenskapelig. De fleste delutredningene bygger på forskning i det store tverrfaglige forskningsprosjektet Rovvilt og samfunn – mot en fleksibel forvaltning (RoSa) (les mer på www.rosa.no), som Landskap er en viktig delfinansiør av. En bredt sammensatt rådgivningsgruppe med representanter for ulike brukerinteresser knyttes til både det ordinære forskningsarbeidet i prosjektet og til utredningsarbeidet for 51 stortingsmeldingen. Dette er et spennende formidlingsarbeid, der både fler- og tverrfaglige synteser skal jobbes fram, der forsker – brukerkontakten er gjennomgående og hvor forskningsresultater direkte skal danne grunnlaget for en ny politikkutforming på feltet og stortingsmelding. Oversikt over publisering og formidling fra prosjektene under Landskap, basert på fremdriftsrapporter for perioden 1.9.2001-31.8.2002. 2000 87 248 Type publisering/formidling Vitenskapelige utgivelser og annen publisering Annen forskningsformidling 2001 112 304 2002 134 > 200 Administrative kostnader Programmet har brukt ca kr 895 000 til administrasjon av programmet, fordelt på kr 329 000 til å dekke intern koordinering og kr 524 000 til å dekke drift av programstyret og ekstern søknadsbehandling (denne ble ekstra omfattende i år med skisserunde og ekstern panelbehandling av fellessøknader med programmet Biologisk mangfold), ca 5 % av totalbudsjettet for programmet. 3. Resultatrapportering Det er valgt å sette fokus på utvlagte temaer i programmet, noe som innebærer at det ikke vil være en fullstendig rapportering av resultater fra alle løpende prosjekter. Hvis leser ønsker nærmere informasjon om enkeltprosjekter i programmet, bes de ta kontakt med administrasjonen. (Programmets prosjektoversikt: http://www.program.forskningsradet.no/landskap/nedlasting/index.html) Landskapets kultur- og naturressurser i forhold til ulike grupper og kulturers bruk og holdninger Flere prosjekter i Landskap settes søkelys på ulike former for bruk av landskap nasjonalt og internasjonalt hos forskjellige brukergrupper eller kulturer. Rapporteringen her er konsentrert om prosjekter basert på norsk og samisk materiale. I mange av prosjektene sees det både på bruk av landskap og kultur- og naturressurser og hvordan denne bruken er knyttet til identitetsutforming hos dem som er involverte. Endelig tematiseres det hvordan statlige tiltak, og samspill mellom slike tiltak og grupper og kulturer, skaper konflikter eller tilpasninger med konsekvenser for bruk av landskapet, ressursutnyttelse og identitetskonstruksjon. Forskning på konfliktlinjer i utmarka setter fokus på at det er motsetninger knyttet til jakt og rovdyrforvaltning. Det vises hvordan tradisjonelle livsformer knyttet til primærnæringer og bygdesamfunn er kommet under press, bl.a. gjennom raske strukturendringer i de tradisjonelle basisnæringene. Et svar fra yngre menn med bygdebakgrunn er at identitets- og meningskonstruksjon knyttes til jakt og utmarksbruk. Reflekterte valg på dette området ser ut 52 til å bli lagt til grunn for nye former for identitetskonstruksjoner der sentrum – periferimotsetninger og klassemotsetninger fremdeles står sentralt. Men der bygdeidentiteten i motsetning til tidligere blir bygd opp på friluftsinteresser og utmarksbruk. Og der motsetning til sentrum og overklassemiljø baseres på motstand mot rovviltfredning og det som defineres som urbant miljøvern. Forskning på kulturmiljø og naturressurser i samiske områder ser bla på konsekvenser av etablering av nasjonalparken Lapponia i det svensk/norske lulesamiske området. På den ene sida er dette kontroversielle tiltak siden det blir et nytt inngrep fra nasjonalstatene i samiske områder med krav om egen råderett over naturressurser og kulturlandskap. På den andre sida legges det opp til å analysere hva slags mulige positive effekter fredningstiltak og tilknytta nasjonal og internasjonal oppvurdering i en vernesammenheng av disse områdene vil kunne ha for lokal prestisje og kulturell bevissthet. Samtidig pekes det på hvordan sentralstyrte forvaltningsmodeller knyttet til miljøvern og kulturminner kan undergrave legitimiteten til vernetiltakene fordi dette ikke bare er sentrums kontroll over en rural periferi, men også fort kan defineres som overstyring på etnisk grunnlag. Overstyring og motsetninger på etnisk grunnlag og sentrum-periferi grunnlag står også sentralt i forskning på naturutnyttelse, forvaltning og livsformer i kystsamiske områder. Her pekes det på samspill mellom kulturell og økonomisk marginalisering på den ene sida og ekstern undergraving av naturressursgrunnlag på den andre sida. I et delprosjekt knyttet til fellesprosjektet om kulturlandskap og naturressurser i samiske områder fokuseres både den fastboende befolkning og reindriftsamer i kystsamisk område. Dermed åpnes det her for analyse av fiskere og reindriftssamers bruk og egenforvaltning av naturressurser i en lokal kontekst der det både er definert lokale ressursbrukskonflikter og konflikter i forhold til eksterne fiskeriinteresser og norske statlige fiskerimyndigheter. I et tilgrensende prosjekt reises spørsmålet om kystsamenes muligheter for egenforvaltning av naturressurser og kulturmiljø under de utfordringer som denne folkegruppa i dag står overfor. Grunnlaget her skal være en analyse av identitetskonstruksjon og landskapsoppfatning i kystsamisk miljø, og dermed både materiell og symbolsk forvaltning av natur- og kulturlandskap. Felles for forskning på materiale fra samisk miljø er at det pekes på hvordan reguleringsordninger når det gjelder naturressurser og kulturlandskap / kulturminner kan ha potensiale som grunnlag for etnisk identitetsutforming og kulturell vitalisering for utsatte grupper. Mens forskning på konfliktlinjer i utmarka ser hvordan åpne motsetninger med grunnlag i reguleringsordninger og fredningstiltak ser ut til å vedlikeholde motsetningene mellom lokalbefolkning og myndighetsorganer og mellom sentrum og periferi. Forskning på fritidsbebyggelse i fjellområder fokuseres et påtrengende forvaltningsproblem i landskapssammenheng: Nemlig den eksplosive hyttebygginga i sårbare fjellområder i Norge. Hensikten med prosjektet er å analysere omfang, organisering og konsekvenser av den raskt økende og ofte luksuspregede fritidsbebyggelsen. Fritidsbebyggelsen knyttes til naturopplevelser som et sentralt element i norsk identitet og tradisjon. Men i dag får altså denne virksomheten nytt innhold og nye former, som åpenbart må bidra til å skape nye meninger og virkelighetsoppfatninger i tilknytning til denne bruken av landskapet. Det er satt i gang forskning på nye tendenser i bruk av landskap i Norge der det påpekes overgangen fra en reint produksjonsorientert til en konsum eller opplevelsesorientert utnyttelse av kultur- og naturlandskap. Gjennom dette settes identitet og meningsdanning i landskapsbruken i fokus, og spørsmålet blir om denne typen vinkling vil kunne gi oss en 53 bedre forståelse av rekruttering og næringsorganisering i dagens bygdemiljøer. Stikkord her er altså overgang fra produksjonsorientering til en orientering mot konsum og livsstil. Rovvilt og samfunn Om forskningsarbeidet i programmet: Forskningen er i hovedsak organisert igjennom det store tverrfaglige forskningsprosjektet ”Rovvilt og Samfunn (RoSa)- mot en fleksibel forvaltning”, en biologisk og samfunnsfaglig forskning om forvaltningen av store rovdyr i Skandinavia. Prosjektet springer ut fra en erkjennelse av at konfliktene rundt de store rovdyra ikke bare handler om at økonomien i saueholdet står mot nasjonale miljømålsettinger, men at mange flere faktorer og perspektiver gjør seg gjeldende. Her står ulike natursyn mot hverandre, det er et element av by-land konflikter, maktrelasjoner og trolig gjør også generasjonsforskjeller seg gjeldende. Det som i hovedsak skiller RoSa fra tidligere viltbiologisk forskning, er at det fler- og tverrvitenskapelige arbeidet vektlegges sterkt. Erfaringer tilsier at rovviltkonfliktene krever en sammensatt kunnskapsproduksjon for å skaffe fram grunnlaget for en ny politikkutforming på feltet. Kommunikasjon og informasjon til de ulike brukergrupper integreres løpende og er en viktig del av arbeidet. I RoSa skal forskningsaktivitet og metodikkbruk i størst mulig grad avspeile brukernes og forvaltningens krav og behov, samtidig som effekten av de ulike aktiviteter må kunne måles slik at det kan foretas justeringer i henhold til de mål som settes. Samtidig er dette forskning på et høyt internasjonalt nivå, med sterkt internasjonalt samarbeid og der Norge til dels ligger i front på flere områder. Regjeringen skal i løpet av 2003 legge fram en ny stortingsmelding om rovviltforvaltningen. Som en viktig del av de faglige forarbeidene til denne meldingen har Direktoratet for naturforvaltning (DN) vært oppdragsgiver for et bredt anlagt utredningsarbeid i regi av forskningsmiljøene. De fleste delutredningene har vært gjennomført av en prosjektorganisasjon sprunget ut av RoSa. En bredt sammensatt rådgivningsgruppe med representanter for ulike brukerinteresser har vært knyttet til arbeidet. Arbeidsformen i dette arbeidet vurderes som svært spennende, der en forsøker å sammensmelte erfaringsbasert og vitenskapsbasert kunnskap med siktemål å finne akseptable kompromisser som grunnlag for ny politikkutforming på feltet. Resultater fra programmet: Forskningen viser at rovdyrforvaltningen er kompleks, og at mange interesser krysser hverandre når teorier skal settes ut i livet, for å finne de viktigste faktorer som må tas hensyn til når menneske og rovvilt skal ha en sameksistens. Resultater fra forskningsarbeidet omfatter bl.a nye bestandstall og vurderinger av levedyktighet for de ulike rovviltartene, samfunnsfaglige vurderinger av konfliktene, jaktrelaterte problemstillinger, muligheten for kontroll av rovviltbestandene og vurdering av aktuelle scenarier for en fremtidig rovviltforvaltning. Mht bestandstall viser resultatene fra bestandsovervåkingen at en lengre periode med bestandsvekst har blitt avløst av en viss bestandsreduksjon for gaupe og jerv, og også for ulv på norsk side av grensa, selv om den skandinaviske bestanden samlet har vært stabil til økende også de to siste år. Dette er i stor grad resultater av relativt hard beskatning for å redusere tap og konflikter, og har dermed i stor grad vært tilsiktet. En ny levedyktighetsanalyse som er gjennomført for jerv viser at for at det skal være mindre enn ti 54 prosent sannsynlighet for at jerven skal dø ut i løpet av 100 år, må en norsk stamme bestå av minst 22 tisper som er gamle nok til å reprodusere. Med dagens kunnskap om bestandsstørrelse, mener forskerne dette betyr at det ikke bør jaktes på jerv i Sør-Norge nå, mens den nord-norsk bestanden fortsatt kan vurderes som høstbar. De samfunnsfaglige vurderinger av konfliktene konkluderer med at mange miljøer oppfatter rovdyrforvaltningen som en lokal byrde pålagt av storsamfunnet. Rovviltkonfliktene utspiller seg ikke bare mellom folk og dyr, men kanskje først og fremst mellom forskjellige grupper av folk. Disse konfliktene kan være økonomiske, politiske eller kulturelle og konfliktdimensjonene behøver ikke å være knyttet til at økonomiske interesser står på spill. At problemene for husdyrbruket ikke alltid dominerer konfliktbildet, ser vi tydelig i Østfold og Akershus. Konfliktene rundt ulven har vært vel så sterke der som i Østerdalen, til tross for minimale tap av beitedyr. Også i disse områdene har konfliktene en materiell kjerne, i form av ulveangrep på jakthunder, reduserte viltbestander, og befolkningens opplevelse av ubehag ved å ha store rovdyr tuslende rundt hushjørnene. Men både i Østfold, Akershus og Østerdalen – og alle andre steder – handler dette også om samfunnsmessige motsetningsforhold av en mye mer allmenn karakter. Det fler- og tverrfaglige samarbeidet i rovviltforskningen har frambrakt et grunnlag som kan gi debatten nye perspektiver og scenarier for framtidig forvaltning. Fokus i arbeidet er endret fra en biologisk vinkling, til et mye breiere perspektiv der den samfunnsvitenskapelige forskningen blir en stadig viktigere del og premissleverandør for scenarietenking. Eksempelvis har biologene hatt fokus på hvilke minsteareal som kreves pr rovdyr og minstetall av en art for å sikre overlevelse, mens samfunnsviterne i større grad har et perspektiv der en skal tenke større arealer, tenke flere rovdyr, der det kan drives en aktiv forvaltning (som inkluderer noe jakt), dvs større uttak. Det sistnevnte vil i større grad inkludere lokalbefolkningens engasjement i den aktive forvaltningen , noe som kan ha flere positive effekter på deres oppfattelse av situasjonen. RoSas rådgivningsgruppe har på bakgrunn av forskningsresultatene og diskusjonene i gruppa utarbeidet temaheftet "Rovvilt og samfunn i Norge. En veileder til sameksistens i det 21. århundre". Dette forventes å bli en viktig del av underlagsmaterialet for den nye Rovviltmeldinga som skal komme i løpet av året, sammen med de i alt 12fagrapporter som er utarbeidet av forskerne i prosjektet(hovedarbeidet ble gjort i 2002, selv om det ble presentert først i februar 2003): • Gaupe - Bestandsdynamikk, bestandsutvikling og høstingsstrategier • Status og forvaltning av brunbjørnen i Norge • Ulv - Bestandsdynamikk, levedyktighet og effekter av uttak • Levedyktighetsanalyser av skandinavisk jerv • Kongeørn i Norge • Store rovdyrs innvirkning på hjorteviltet i Norge • Potensielle leveområder for store rovdyr i Skandinavia • Scenarier for en geografisk differensiert forvaltning av store rovdyr i Norge • Konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen • Rovviltkonflikter i noen europeiske land • Informasjonstilak om store rovdyr i Norge • Lokale syn på rovvilt og rovviltforvaltning. Alle rapportene foreligger tilgjengelig på NINAs internettsider 55 (http://www.nina.no/c2002/nina/applications/system/pagegeneration/generatescreen.asp) www.rovviltmelding.no 56 og på MDs sider Kulturminner og kulturmiljøer Landskap finansierte i 2002 åtte prosjekter med hovedfokus på kulturminner og kulturmiljøer, hvorav fire prosjekter har inkludert doktorgradsstudier. Landskap har valgt å prioritere midler til kompetanseoppbygging for å styrke feltet på sikt. I tillegg er det flere prosjekter med annet hovedtema som berører disse problemstillingene som et deltema. I november bevilget styret midler til to nye prosjekter med oppstart fra 2003. 1. Kompetanseprosjekter med doktorgradsstudier fokuserer på: • Forskning på sentrale begrep når det gjelder verdisetting og målsettinger innenfor kulturminnefaglig forskning og forvaltning. Sentralt i prosjektet er vurderingen av den fremherskende verneideologi. Prosjektet forventes å ha resultater med stor overføringsverdi. Det er under utvikling kunnskapsanalytisk verktøy for bruk i vurdering av forholdet mellom forvaltning, forskning og øvrige samfunnsinteresser. Prosjektet er et viktig innspill til den pågående debatten om kulturminnevernets verneideologi. • Med utgangspunkt i fenomenet mangeromstufter, studeres kulturmiljøer fra jernalderen og eldre historisk tid i Kyst -Finnmark for å forstå de prosesser som har skapt større sammenhengende kulturmiljøer langs kysten av Finnmark i jernalder og tidlig historisk tid, samt å utvikle kriterier for bedre vern og forvaltning av dem (prosjektet har to dr.grader, hvorav en er finansiert av Landskap og en av området for Kultur og samfunn). • Belyse jordbruk og landskapsutnyttelse i utmark via arkeologiske, naturvitenskapelige og skriftlige kilder. Resultatene skal aktualiseres og knyttes opp mot dagens forvaltning av agrare kulturminner og kulturmiljøer i utmark • Bruk av ulike geoakreologiske metoder for å framskaffe kunnskap om landskapsbruk og landbruk på Jæren i forhistorisk tid og beskrive historien om det kulturpåvirkete landskapet Metodeutviklingen vil være grunnleggende for framtidige landskapshistoriske studier. Forskningen om det tidligste jordbruk i Norge har kommet langt og arbeidet viser hvor nær man kan komme bronsealderens bønder i deres bestrebelser for å etablere en fast bosetning basert på jordbruk, og resultatene tyder på at en overgang fra husdyrhold til kombinasjon med korndyrking for 3500-4000 år siden. Sett i en større kulturhistorisk sammenheng er informasjonen svært viktig og vil gi oss en inngående forståelse av pionerjordbruket, menneskenes tilværelse og grunnlaget for den utviklingen som videre fulgte for denne næring, i et samfunn hvor storbonden og høvdingen skulle få en sentral rolle for samfunnsutviklingen. Kompetansen som utvikles i dette prosjekt på jordforskning, vil også ha stor betydning for anvendt forskning. Debatten innen kulturminnevernet og forskningen om hvordan moderne jordbruk og andre moderne tiltak (for eksempel i middelalderbyene) påvirker bevaring av kulturlag er svært aktuell, og har potensielt store økonomiske implikasjoner, og denne kompetansen overført på et anvendt perspektiv er derfor etterspurt innen kulturminnevernet. 57 2. Forskningsprosjekter med et helhetlig og ofte tverrfaglig vinkling der kulturminnnespørsmål står sentralt • Økt forståelse av landskapsstrukturens betydning for verdier i kulturlandskapet knyttet til biologisk mangfold, kulturminner og landskapsopplevelser, og dermed danne et bedre grunnlag for å utvikle indikatorer for slike verdier til bruk i overvåking.(del av 3Qprosjektet) • Studier av kulturminnevernets kunnskapsgrunnlag, legitimitet og praksis i plansaker, og kartlegge mulige interessekonflikter mellom arealbruksendringer og kulturhistoriske landskapskvaliteter i områder med arealpress og hvordan disse løses. Prosjektet skal videre utarbeide kriterier for vellykket arealplanlegging i områder med kulturhistoriske verdier ved å studere planprosessene , med spesiell fokus på aktørene og deres kunnskapsgrunnlag og verdisyn, gjennom en vektlegging av aktørenes argumenter, samt undersøke kulturminnevernets legitimitet. • Forskning for å øke kunnskapgrunnlaget for en kulturell og miljømessig bærekraftig utvikling av samiske samfunn. Herunder utvikle ny teori om landskapsforståelser og frambringe kunnskap rettet mot behovet for forvaltning på landskapsnivå, basert på en mer sammensatt landskapsforståelse og med ivaretakelse av et bredt spekter av samfunnsinteresser som en sentral målsetting. Det settes fokus på den flerdimensjonale forståelse, forvaltningsdiskurser og etnisk selvforståelse, kommunikasjonsprosesser og medforvaltermodeller, se også under pkt 3.1 3. Prosjekter med et internasjonalt fokus: • Studier av opplevelse av endringer i landskapet ved en komparativ analyse mellom Afrikanske og Europeiske miljø for å spore landskapshistorien til utvalgte landskap • Kulturarven som en ressurs og et ansvar i lokalsamfunn med fokus på Cameroon, med mål å utvikle en modell slik at stammen kan verne om sin kulturarv under stadig sterkere impulser til endring (forprosjekt) 4. Nye prosjekter fra 2003: • Studie av jordbrukets rolle for å opprettholde kulturarven • Utvikling av et overvåkningssystem for kulturarven i Europa – norsk delprosjekt. Del av et EU-prosjekt. • Det forskes for å øke kunnskapsgrunnlaget for en kulturell og miljømessig bærekraftig utvikling av samiske samfunn og å utvikle ny teori om landskapsforståelser. Kulturlandskap - Landbrukets multifunksjonelle rolle Forskning har sett på norske og europeiske erfaringer med kulturlandskapstiltak, sett i lys av landbrukspolitikken og WTO-forhandlingene. Den norske hovedstrategien knyttet til Arealog kulturlandskapstilskuddet (AK) har hatt en positiv effekt for å opprettholde produksjonen over hele landet og forhindrer til dels gjengroing. Ordningen har derved en positiv effekt for å opprettholde dagens landskap. Samtidig er det i liten grad registrert forbedringer av kulturlandskapet pga ordningen. Ordningen ”Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap” – STILK, har ført til en økt kunnskap, interesse og bevissthet i landbruksmiljøer om kulturlandskapets viktighet, selv om det er klare forbedringspotensialer i ordningen. 58 Utviklingen i Norge går i retning av en økt differensiering av arealbruk, med økt intensivering av arealer i drift og økt gjengroing på mer marginale arealer. De norske brede og til dels generelle ordninger står i kontrast til tiltak i mange andre europeiske land, som i mye større grad er smale og ’dype’ ordninger. I disse landene fokuseres det sterkere på å opprettholde og dels rekonstruere tradisjonell landbruksdrift med tilhørende kulturlandskap, biologisk mangfold og kulturarv på mindre avgrensa områder. Dette er omfattende ordninger som ofte er krevende og skaper lokale konflikter. Sentralt for landbrukspolitikken er i hvilke grad ”miljøgodeproduksjon” (knyttet til kulturlandskap, biologisk mangfold og kulturarv) er avhengig av et aktivt landbruk, i hvilke grad produksjonsmåter bør legges opp for å styrke disse, og om ”godene” kan produseres uavhengig av landbruket og dets offentlige subsidier. I hovedsak er miljøgodene avhengig av prosessene i det økologiske samspillet som produksjon og aktiv drift på ulike måter skaper. Å opprettholde disse kvalitetene uten en aktiv bruk av arealene vil være svært ressurskrevende prosesser. En de-kopling mellom matproduksjon og miljøgodeproduksjon vil ha flere negative konsekvenser. De fleste produsenter har sin hovedmotivasjon knyttet til produksjon av mat og mindre til produksjon av andre verdier. Dersom miljøgodeproduksjon fortsatt skal være en funksjon av matproduksjon og aktiv drift, bør det stilles sterkere krav til produsentene mht å sikre og videreutvikle miljøgodene i landskapet. 4. Tilstands- og behovsvurdering Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan Programstyret er i hovedsak fornøyd med utviklingen i programmet, samtidig som en innser at den faglige bredden og de komplekse utfordringene vanskelig lar seg oppnå fullt ut innenfor det handlingsrom programmet har. Programstyret har klare meninger om at dagens konstruksjon og balanse med forsknings – brukerperspektiv, med sektorintegrering miljø – landbruk, humanistisk - samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig bredde og koplinger, er god og samtidig skjør. Bredden sammen med stor grad av fler- og tverrfaglighet i prosjektene reduserer noe av kvaliteten på refereene, i forhold til mer ensarta programmer, og understreker behovet for et mest mulig faglig kompetent og bredt sammensatt styre. Et programstyre med så klare brukergrupper og brukerinteresser må vektlegge disse gruppenes behov inn i et programstyre. Det bør derfor være godt gjennomtenkt og begrunnet før en eventuelt endrer på denne konstruksjonen. Styret har foreløpig ikke innsnevret programplanen faglig ved at enkelt temaer er nedprioritert, men det er lagt viktige strategiske føringer som er krevende for forskningsmiljøene å imøtekomme, og derfor virker som et prioriteringsgrunnlag. En slik struktur er vanskelig å vurdere måloppnåelse i forhold til, men styret mener at føringene har initiert noen gode prosjekter som tar helhetsperspektiv og behovet fler- og tverrfaglighet på alvor. Samtidig ser styret at programmet omfatter flere relativt nye og vanskelige kunnskapsfelt, der ikke alle prosjekter vil lykkes. Styret oppfatter imidlertid at programforskning under Norges forskningsråd til dels må ta høyde for prosjekter med usikkert utfall. 59 Styret vil i 2003 midtveisevaluere programmet nettopp for gjøre opp en status, vurdere måloppnåelse og legge føringer for det videre arbeidet for å lykkes med programmets mål. Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter Samarbeidet mellom institusjoner går bra i de fleste koordinerte prosjektene. Dette samarbeidet gir bedre og mer målrettet forskning enn hva tilfellet hadde vært dersom de enkelte instituttene måtte konkurrere om prosjektmidler seg imellom. Programmet har også oppnådd gode effekter av samarbeid og samfinansiering med forvaltningen, spesielt kan nevnes samarbeidet med DN på rovviltforskningen. Det vises til resultatdelen mht eksempler på faglige synergieffekter. Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov Landskap har en handlingsrettet og brukerorientert profil. Programporteføljen omfatter derfor prosjekter der resultatene vil være nyttige for forvaltningen på kortere eller lengre sikt. Forskningen er relevant for lokal- og regionalpolitisk styring og konfliktløsning, særlig innen miljø- og landbruksforvaltningen. Mange av resultatene vil dessuten være nyttige for nasjonal politikkutforming og forvaltning, se kap. 3 for eksempler. Det arbeides også for å utvide perspektivet i programmet til i større grad å omfatte internasjonale spørsmål, særlig knyttet til forskningsutfordringer i Sør. Resultatene fra disse arbeidene vil ha interesse for utforming av en kunnskapsbasert utviklingspolitikk, samt norsk deltakelse i og påvirkning av internasjonal miljøpolitikk. I mange av prosjektene er det etablert nær kontakt og dels samarbeid med viktige brukergrupper som deltar underveis i arbeidet. Dette gir stor grad av målretting; brukerne vet hva som skjer og resultatene kan raskt tas i bruk. Samtidig må en del forskningsoppgaver ’fristilles’ fra dagens umiddelbare kunnskapsbehov i forvaltningen nettopp for å kunne se forvaltningsregimer i et kritisk lys, analysere forvaltningsprosesser og effekter over tid - både historisk og framtidig. Styret vil vurdere å bruke mer scenariepreget forskning for å gripe de ennå ikke inntrufne endringer i landskapene og i noen grad forutse effekter av mulige valg. Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies ha betydelige udekkede forskningsbehov Programstyret vil særlig framheve programmets satsingsområde 3; Forutsetninger for bærekraftig forvaltning og næringsvirksomhet, hvor det har framkommet ny kunnskap som kan sies å ha betydelig udekkede behov. Styret ser også at mange av de utfordringene programmet er satt til å frambringe kunnskap som forutsetter store og sammensatte fler- og tverrfaglige forskningsprosjekter, i mye større grad enn små og mer endisplinær forskning. Denne kunnskapsproduksjonen er krevende både vitenskapelig og ressursmessig, inklusiv økonomiske, menneskelige og tidsmessige ressurser. Styret ser også i utviklingen av arbeidet i programmet at en i økende grad kan dra nytte av økt komparativ forskning både nasjonalt og internasjonalt. Generelt med dagens tilgjengelige forskerkompetanse ville styret kunne ha bevilget midler til langt flere prosjekter av høy faglig kvalitet og betydelig relevans for brukerne i hele bredden av programmet. En innvilgning på 18% av søkt beløp indikerer dette. Morgendagens kunnskapsbehov og den komplekse miljøvirkelighetens raske endringstakt, krever dessuten nybrottsarbeid, rekruttering og bygging av fagmiljø som i dag ikke finnes. For eksempel innenfor kulturminne og kulturmiljøområdene, miljøtilstander i bynære strøk, forskning om 60 økonomiske drivkrefter/forvaltningsregimer som endrer landskapene raskere enn noe annet, verdihistorisk forskning som indikerer miljøpolitiske valg og de ennå ikke inntrufne endringer. • • • • • Forvaltning av kultuminner og kulturrmiljøer har fått økt fokus de siste årene, noe bl.a. MDs opprettelse av en ny Kulturminneavdeling er et klart signal om. Forskningen på dette feltet har liten i omfang, samtidig som forvaltnings- og kunnskapsutfordringene er store. Kulturminner og kulturmiljøer har vært et viktig temaområde i programmet Landskap. Samtidig har det vært klart at kunnskapsbehovene er langt større enn det forskningsinnsatsen har kunnet svare for. Forskningen hittil har nettopp synliggjort flere av disse kunnskapsbehovene. Tapet av kulturminner og endringer av kulturlandskap er dramatisk både i Norge og internasjonalt. Det er et sterkt behov for forskning knyttet til avgrensning av områdeinteresser miljøovervåking, verneideologi, tålegrenser og bærekraftig bruk og forvaltning av kulturminnene som miljøressurs. Videre er det behov for å styrke den anvendte forskningen knyttet til offentlig kulturminneforvaltning og for å utvikle den tverrfaglige kunnskapen som er en forutsetning for å kunne drive moderne kulturminneforvaltning. Kompetansen bør bygges ut, forskernettverk styrkes og møteplasser og formidlingskanaler etableres. Miljøverndepartementet arbeider med en opptrappingsplan for kulturminnefeltet som politisk satsingsområde, og de vil legge fram en stortingsmelding i 2003. Denne vil bla bygge på NOU 2002:1 Fortid former framtid – Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk, som ble lagt fram i desember 2001. Denne utredningen peker klart på behovet for mer forskningsbasert kunnskap på kulturminnefeltet. Forskningsrådet har under utredning kunnskapsbehovene på feltet, både for å få konkretisert viktige kunnskapsbehov, men også få synliggjort behovet for kompetanseoppbygging på feltet. Forskningsutredningen vil foreligge 1.03.03. Det planlegges store endringer i forvaltningssystemene som vil kreve kunnskap fra den samfunnsfaglige og humanistiske forskningen. For å sikre en demokratisk og legitim forvaltning blir det viktig at forskere går inn og avdekker konfliktlinjer mellom ulike brukergrupper og interesser, både lokalt og i en nasjonal og internasjonal sammenheng, og at brukergrupper på dette grunnlaget kan trekkes inn i forvaltningsarbeidet. Innen naturressursforvaltningen har kunnskapsproduksjonen i stor grad vært knyttet til enkeltarter. Denne kunnskapsfronten har kommet relativt langt på flere økonomisk viktig arter, samtidig som man i stadig større grad ser behovet for å studere artene mer i sammenheng med omgivelsene, dvs behov for mer økologisk kunnskap, men også mer tverrfaglig med integrering av kulturmiljøperspektiver, arealbruk/landskapsutvikling og menneskelig bruk og påvirkning – en integrert økosystemtilnærming. Innen rovdyrforskningen er det fortsatt behov for mer biologisk kunnskap, men erkjennelsen av menneskets plass i denne konflikten har fått økt viktighet, både i det konfliktbildet styret har sett så langt, men ikke minst i de nye situasjoner som har oppstått bare i løpet av kort tid der ulv-menneske-situasjonen er blitt reell for mange. En integrering av samfunnsfaglige og humanistiske tilnærminger til dette er avgjørende for å komme videre. Menneskets forhold til kultur- og naturmiljø er inne i store endringer. Forskningsresultater fra programmet Miljøbetinget livskvalitet og fra friluftsdelen i Utmarksforskningen viser at programmet står overfor viktige forskningsoppgaver der forebyggende helse med utgangspunkt i kultur- og naturmiljøet vil være et viktig perspektiv. Dette vil særlig gjelde barn og eldre, og i ulike miljøer, ikke minst i by- og tettstedsnære områder. 61 Vurdering av forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde Det vises til status for programmet under pkt 1.2. Programstyret ønsket i utgangspunktet å starte omtrent like mange postdoktorstipender som doktorgradsstipender. Dette begrunnes ut fra styrets vurdering av at det er viktig for programmet å bygge opp mer tverrfaglig og helhetlig kompetanse. Dette bør etter styrets mening i hovedsak bygges opp på postdoktornivå. Det bør også på sikt arbeides for at tverrfaglighet til en viss grad også kan inngå på doktorgradsnivå. Så langt er klart flest doktorgradsstipender som det er søkt om og bevilget penger til i programmet. Styret vil også stimulere til bruk av gjesteforskere og utenlandsstipend for å styrke kompetansen i Norge og bygge opp et bedre internasjonalt nettverk. Som nevnt tidligere er det særlig innenfor oppbygging av tverrfaglig kompetanse og kulturmiljøkompetanse at det er behov for forskerrekruttering, men det er også et behov for kompetanseoppbygging på flere andre områder i programmet. En viktig forutsetning for å lykkes med å bygge opp og styrke kompetansen på viktige felt er at UoH-sektoren følger opp det ansvaret den har. Oppfølging av måltall Måltall dr.stip. Kvinner Menn Total 50% 50% Ansatte dr. stip. 7 4 11 Måltall post. Doc. 50% 50% Ansatte post. doc. 0 2 2 Vurdering av fler- og tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde Behovet for fler- og tverrfaglig forskning for å løse flere av de utfordringer programmet har fått et ansvar for er berørt flere steder i rapporten, det vises her også til Handlingsplanen. Styret har forsøkt å styrke fler- og tverrfagligheten i programmet ved å ha det som: • sentralt punkt i Handlingsplanen • krav til søkerne i utlysningsteksten • kriterium i søknadsbehandlingen, søknader har blitt avslått på grunnlag av manglende flerog tverrfaglig tilnærming der det burde vært integrert, andre har blitt pålagt å utvide perspektiv og faglig bredde. Styret ser følgende faktorer som avgjørende for å lykkes i det fler- og tverrfaglige arbeidet: • At ulike forskergrupper og institusjoner samarbeider i større fler- og tverrfaglige prosjekter • At basiskunnskapene i de involverte fagfelt er tilstrekkelig gode • At det er god balanse mellom involverte fag • At det utvikles gode organisasjonsmodeller, med erfaren prosjektledelsen • At det i søknader redegjøres spesielt for hvordan de tverrfaglige aspektene skal løses metodisk • At faglige mål og økonomiske- og tidsmessige rammer tilpasses det merarbeid en slik arbeidsform krever. Fler- og tverrfaglig forskning koster mer både mht tid og penger! • At resultatene også formidles i anerkjente internasjonale tidsskrifter og andre sentrale publiseringsarenaer 62 Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene Med utgangspunkt i det som tidligere er nevnt om budsjettsituasjonen for programmet, vil styret bemerke det bekymringsfulle i at Landskaps ansvarsområder i liten grad omtales i Forskningsmeldingen og de fire tematiske satsingsområdene, som Stortinget har sluttet seg til. Landskaps oppgaver kan raskt få karakter av ”vedlikeholdsforskning” eller ”restkategorier” for tema som ikke hører hjemme verken i satsingen ’miljø/energi’ eller er typisk grunnleggende forskning. Programmet er en spesiell og relativt enestående konstruksjon: • der miljø og landbruk går sammen for løse felles utfordringer • der det forskningsfaglig spenner fra humaniora, samfunnsvitenskap, naturvitenskap og til landbruksfaglig forskning • der en har fokus på både kulturminner og kulturmiljøer og på naturressurser; og samspillet mellom disse • programmet har en anvendt profil, men kompetanseoppbygging og mer grunnleggende forskning har også en betydelig plass. Styret arbeider hardt for å få gode resultater ut av denne ”konstruksjonen”, nettopp fordi en innser at dette er i stor grad nødvendig for å bringe fram den kunnskapen samfunnet trenger på dette brede feltet. Dette er kunnskap som direkte eller indirekte er viktig for folk flest – det sivile samfunn – og som samtidig er viktig for forvaltning og politikkutforming. Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt Kjønnsforskjeller knyttet til bruk og forvaltning av de ressurser og opplevelser Landskap har ansvar for, er et relevant tema og vil bli prioritert i den grad programmet mottar relevante og gode søknader. Det er ingen pr dato ingen løpende prosjekter der kjønnsperspektiver er tydelig del av forskningen. Mht kompetanseoppbygging, se pkt 2.2, er i 2002 7 av 11 doktorgradsstipendiater kvinner, mens det ikke er noen kvinnelige postdoc- stipendiater. Redegjørelse for hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr Forskningsmeldingen. Presset på de arealbaserte natur- og kulturmiljøressursene øker og forvaltningsmålene blir stadig mer sammensatte og til dels konfliktfylte. Bruk og vern krever lokal, regional og nasjonal kunnskap, både om ressursene, de endringsprosesser som skjer og hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for en bærekraftig utvikling. Økt kunnskap om den betydning kultur- og naturmiljø har for menneskelig trivsel og livskvalitet, er av betydning med tanke på utforming av regionale- og distriktspolitiske virkemidler, og for å yte bidrag til lokal konfliktløsning. Landskap skal bidra til å øke forståelsen av endringsprosesser for å finne gode forvaltningsmodeller som kan nyttes i lokal og regional sammenheng, der både næringsutvikling og miljøforvaltning er to viktige perspektiver. Rovviltforskning fokuserer f.eks på skalaproblematikk og hensiktsmessige forvaltningsenheter for rovdyrene, som vil kreve en regional og lokal oppfølging og forvaltning. LA21 og en økende desentralisering av ressursforvaltningen krever mer og helhetlig kunnskap om forutsetninger, virkemiddelbruk og konfliktløsning til bruk i regional- og lokalforvaltning, for næringsutvikling og for det sivile samfunn generelt. 63 5. Virksomheten kommende år • • • • Landskap har nå gjennomført tre åpne søknadsrunder. Styret har valgt å presse budsjettsituasjonen noe, ved å overbudsjettere med ca 20% i 2003. Styret kan derfor allerede nå si at hvis det ikke blir store endringer i budsjettsituasjonen, vil det ikke åpnes for utlysning av midler for oppstart i 2004. Hvis det blir bevilget midler knyttet til kulturminner og kulturmiljøer og at dette ansvaret legges til programmet, vil det åpne for en egen temaavgrenset utlysning på dette feltet høsten 2003. Revidert Handlingsplan inkl ny formidlingsplan, som vil foreligge i mars 2003 Styret vil gjennomføre to konferanser i 2003, en på ”Rovvilt og samfunn” i februar, og en to dagers konferanse om på ”Kulturminner og kulturmiljøer” i mai. Styret vil gjennomføre en egenvurdering av programmet i 2003. Vedlegg: 1. Programstyrets sammensetning i 2002 2. Programmets prosjektportefølje i 2002 64 Vedlegg 1: Programstyrets sammensetning i 2002 • • • • • • • • • • • • Seniorrådgiver Vemund Jaren, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, leder Forsker Birgitte Skar, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, Oslo Seniorforsker Bjørn P. Kaltenborn, Norsk institutt for naturforskning, NINA, Lillehammer Professor Kjell Danell, Sveriges Lantbruksuniversitet, Umeå, Sverige Seniorrådgiver Tonte Hegard, avdeling for kulturminnerforvaltning, Miljøverndepartementet Seniorforsker Katrine Højring, Center for Skov, Landskab og Planlægning, Danmark Førsteamanuensise Ragnar Nilsen, Inst. for planlegging og lokalsamfunnsforskning, UiTø Professor Peder Agger, Roskilde Universitetscenter, Danmark Førstekonsulent Cesilie Aurbakken, Norges Bondelag, Oslo Bonde Lars Kveberg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oslo Direktør Audhild Schanche, Universitetssenteret på Svalbard AS Rådgiver Steinar Bø, avdeling for Skog- og ressurspolitikk, Landbruksdepartementet 65 Vedlegg 2: Programmets prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj. type LANDSKAP Administr asjon LANDSKAP Administr asjon LANDSKAP Administr asjon LANDSKAP Administr asjon LANDSKAP Administr asjon LANDSKAP Andre Prosjekt Prosjekttittel nr. 132431 Landskap i endring - drift av programstyret 132432 Landskap i endring - informasjon/formidling og konferanser 137612 Landskap i endring - utgifter søknadsvurdering 139393 Landskap - Refusjon til adm. LANDSKAP Andre 158228 Tilbakeføring av lån. Utredningsgruppen for kulturminner og kulturmiljø, sekretariat. 137990 Trykkestøtte knyttet til prosjektet 'Den tradisjonelle vestlandsgården som kulturbiologisk system' - arkeologiske undersøkelser 139019 Utmark - sluttformidling 143212 NINA`s database for rovdyrspørsmål. GIS-basert beslutningsverktøy i forvaltning av store rovdyr. 150083 5 th International moose symposium LANDSKAP Andre LANDSKAP Avsetning 151614 Videreutvikling av nettidsskriftet UTMARK 132356 Landskap i endring - avsetning LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst 126778 Landbrukets kulturlandskapsforvaltning - lokale effekter og internasjonalt perspektiv 127764 Supplerende hovedprosjekt til prosjekt Levande stølar videreføring av forpros.126775/720 127804 Kulturlandskapet, landbruket, friluftslivet og forvaltninga (KLAFF). LANDSKAP Andre LANDSKAP Andre Prosjektleder Ansvarlig inst Tærum, Eli Ragna Rådgiver Tærum, Eli Ragna Rådgiver Tærum, Eli Ragna Rådgiver Tærum, Eli Ragna Rådgiver Ringdal, Siv Miljø og utviklin Øye, Ingvild Professor Arkeologisk ins Bevanger, Kjetil Forskningssjef Jaren, Vemund Senior rådgiver Vorkinn, Marit Forsker 2 Tærum, Eli Ragna Rådgiver Rønningen, Katrina Prosjektleder Norderhaug, Ann Førsteamanuensis Vistad, Odd Inge Forskar Miljø og utviklin Miljø og utviklin Norges forsknin NIKU Hovedko Miljø og utviklin NINA Hovedad Direktoratet for Stiftelsen Østla Miljø og utviklin Norsk senter fo Det Kgl. Selska NINA 127907 Kvantitativ analyse av endringer av karplantefloraen i Stabbetorp, Odd Egil kulturlandskapet mellom 1960 og 2000 Forsker 129039 Utmarkebeite på Helgelandskysten - en løsning på flere problemer. Elven, Reidar Professor NINA - Oslo 131422 Landskapsstrukturens betydning for biologisk mangfold, kulturminner og landskapsopplevelser 134171 Trophic interactions and optimal harvesting strategies for moose. NINA Hovedad 134216 NINA Hovedad 134236 134242 134337 134361 134530 134532 Framstad, Erik Forskningssjef Sæther, Bernt-Erik Professor Biologiske og samfunnsmessige kriterier for en bærekraftig Solberg, Erling Johan villreinforvaltning. Forsker Biological and administrative perspectives on defining the spatial Linnell, John D. C. scale for management of interacting natural resources Seniorforsker Carnivores and society towards an adaptive magement - Rovvilt og Andersen, Reidar samfunn mot en fleksibel forvaltning Professor Motorized versus non-motorized outdoor recreation, and the effects Vistad, Odd Inge Forskar of motorized use in natural areas. Bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting: Økologiske effekter av Mysterud, Atle Forsker sauebeiting i høyfjellet. Kystlandskap i endring - en analyse av muligheter og konflikter i Jentoft, Svein Professor kjølvannet av økende fisketurisme i Nord-Norge. Konfliktlinjer i utmarka Skogen, Ketil Forsker 134716 Foranderlige landskaper og viltinteresser: Et tverrfaglig studie av interaksjoner mellom arealanvendelse og vårrastende gjess. 140639 Landskap under press, Kulturminnevernets kunnskapsgrunnlag, legitimitet og praksis i plansaker 140748 Agricultural landscape change - effects on the species diversity of vascular plants. 140781 Artsmangfoldet i bylandskapet - Betydning av arealstruktur for biologisk mangfold, landskapsopplevelser og brukere. 140963 Naturlig produksjon og høsting i reindriftsnæringen - Et studium basert på data fra reindriftsnæringen. 140964 Miljø, kultur og kunnskap. Bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser i samiske områder. 140971 Etablering og forvaltning av verneområder - Et følgeforskningsprosjekt med vekt på prosesser og aktører 141089 Verdsetting av rekreasjonsområder - en kritisk etterprøving av dagens praksis som grunnlag for forbedrete forvaltningsprosedyrer. 141146 Kulturmiljøer fra jernalderen og eldre historisk tid i Kyst-Finnmark. En undersøkelse med utgangspunkt i fenomenet mangeromstufter. 141341 Spatial patterns in herbivore - vegetation-soil systems i Norwegians 66 Tombre, Ingunn Forsker Planteforsk NINA NINA NINA NINA Biologisk institu NORUT Samfu Norsk institutt f om oppvekst, v NINA Swensen, Grete Forsker 2 NIKU Hovedko Økland, Rune Halvorsen Professor Aagaard, Kaare Seniorforsker Tveraa, Torkild Forsker Universitetets naturhistoriske NINA Schanche, Audhild Direktør Daugstad, Karoline Forskningsleder Vorkinn, Marit Forsker 2 Nordisk samisk NINA Norsk senter fo Stiftelsen Østla Olsen, Bjørnar J. Arkeologi, Instit Professor Skarpe, Christina Forsker NINA Hovedad øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Prosjektst øtte LANDSKAP Stipend LANDSKAP Stipend LANDSKAP Stipend LANDSKAP Stipend LANDSKAP Stipend LANDSKAP Stipend LANDSKAP Stipend LANDSKAP Stipend LANDSKAP Stipend mountain. 141683 Perceptions of Landscape change: A comparative analysis of European and African environments. 143488 Wolverines, studies to reduce conflicts Benjaminsen, Tor Arve Norges landbru Seniorforsker Landa, Arild Seniorforsker NINA Hovedad 146084 Biosmart Lund, Egil Daglig leder 127837 Biological diversity, customary rights and cultural practice in mountain agricultural landscapes - a cultural and ecologically siustainable 128347 Prosesser som formet Jærens kulturlandskap i forhistorisk tid, belyst ved geoarkeologiske metoder. 134339 Verdisetting og målsettinger i kulturminnefaglig forskning og forvaltning. 141062 Kystens kulturlandskap i Trønderlag, botanisk mangfold og skjøtsel. Jones, Michael Professor Samfunnsviten teknologiledels Sørensen, Rolf Førsteamanuensis Christophersen, Axel Professor Moen, Asbjørn Professor 141170 Population dynamics of aquatic top predators: effects of harvesting regimes and environmental factors. 141258 Hva skjer med norsk friluftsliv - en studie av endringsprosesser innen norsk friluftsliv. 141296 Forvaltning av agrare kulturminner i utmark Stenseth, Nils Chr. Professor Tangen, Jan Ove Høgskoledosent Øye, Ingvild Professor Biologisk institu 141355 Slektskap og kolonisering hos ørekyt og sørv - testing av hypoteser om spredningsveier. 141663 Land tenure, common property rights and popular participation in tourism. A study of tourism, change and development in Xai--Xai, Mozambique Vøllestad, Leif Asbjørn Professor Kaltenborn, Bjørn Petter Seniorforsker Biologisk institu Totalt LANDSKAP 67 BioSmart AS Arkeologisk mu Arkeologi og ku Inst. for Vitenskapsmus Høgskolen i Te Arkeologisk ins NINA Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør (Utviklingsveier i Sør) og underliggende aktiviteter 1. Programmets mål, varighet og finansieringsplan og faglige prioriteringer Programmets mål Forskningsprogrammet har som overordnet mål å bidra til langsiktig kompetansebygging og kritisk offentlig debatt som kan tjene som grunnlag for utforming av en integrert sør-politikk og internasjonalt utviklingssamarbeid. Det viktigste delmålet er å støtte forskning på sentrale temaområder som bidrar til forskningsberedskap og fri, kritisk forskning og en helhetlig forståelse av globaliserings- og marginaliseringsproblematikk. Fokuset er spesielt rettet mot mekanismer som produserer, styrker eller reduserer fattigdom, velferd og demokrati. Andre strategiske delmål er: - Nettverk og internasjonalt forskningssamarbeid: Skape faglig koordinerte nettverksknutepunkter for nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid rundt sentrale temaer og på andre måter bidra til internasjonalt forskningssamarbeid. - Forskningsformidling og debatt: Bidra til forskningsformidling og debatt rundt programmets satsingsområder for å stimulere til økt mangfold og kompetanse i norsk sør-politikk og internasjonalt utviklingssamarbeid. Øvrige ansvarsområder Magne Lerheim-stipendet, som er tilknyttet NUFU-programmet for forskningssamarbeid med utviklingsland, ble lagt til Utviklingsveier i Sør i 2001. Tvungen migrasjon, ressurskonflikter og utvikling har ligget under dette programmet siden 1999. Andre ansvarsområder som videreføres er: GAVI Posisjoneringsmidler, Childwatch International og Bistandsrelevant kvinnerett. De to sistnevnte har avtaler om videreføring av støtten fra Utenriksdepartementet f.o.m. henholdsvis 2001 og 2002 til 2004 og 2005. Det administrative ansvaret av alle de ovennevnte aktivitetene er lagt til programstyret for Utviklingsveier i Sør.1 Varighet og finansieringsplan Utviklingsveier i Sør er etablert for perioden 1998-2007, og har en total budsjettramme på ca 172 millioner kroner. Midlene har hovedsakelig kommet fra Utenriksdepartementet og noe fra Utdanning og forskningsdepartementet - UFD. En ekstrabevilgning fra UFD øremerket menneskerettigheter på kr 750,000 ble lagt til den øvrige satsingen i programmet for hvert av årene 2002, 2003 og 2004. Forskningsrådet og UD skal nå inngå en ny rammeavtale for annen halvdel av programperioden 2003-2007. 1 Antropologisk film – kompetansebygging gikk ut som egen satsning i programmet f.o.m. 2002. 68 Det er i løpet av de tre første utlysningene i programmet tildelt (bundet opp) ca 97,8 millioner kroner til forskning tilknyttet programmets målsetninger.2 Foreløpige budsjettrammer for Utviklingsveier i Sør 1998–2007 (mill. kr.) for årene 2002-2007: Inntekter* HR tilskudd Utvikl.økono mi Forpliktelser (per 31.1.03) Underskudd Administrasj on Disponibelt 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Totalt 20500000 20500000 20500000 20500000 17000000 95000 10850000 00 0 750000 750000 750000 2250000 500000 500000 1000000 24322612 21369339 2395000 603000 603000 -5570612 -222339 14666400 4748700 880400 58840 0 66575851 2395000 461000 46100 3192000 0 5980600 15290300 15658600 84506 39.587,14 00 9 603000 461000 * inkl. kr 0,5 mill til u-landspartner Programmet har ikke lyst ut midler i 2002 og åpnet kun for tilleggssøknader fra pågående prosjekter dette året. I Plan for utlysning (ekstern orientering) fra MU er det opplyst om at programmet skal ha bred utlysning for 2004 og 2005, samt at det er begrensede midler i 2004. Delaktivitetene som er integrert i programmets ansvarsområde er finansiert av andre kilder (totalt kr 28,8 mill kr) og kommer i tillegg til beløpene som er presentert i tabellen ovenfor Delaktivitet 2001 2002 2003 2004 2005 Magne Lerheim stipendet (tidl. RekNUFU.) 2 2 3 3 3 13 GAVI posisjonering Childwatch Intl. Bistandsrel. Kvinnerett Asianettverket Sum 2,5 2 2,5 2,07 1 0,5 8,07 3 5 6,2 3 1,5 28,7 6,5 2,14 1 0,5 6,64 1 0,5 4,5 2006 Total Faglige prioriteringer Globalisering og marginalisering er programmets gjennomgående perspektiv. Det skal bidra til å øke vår forståelse av hvordan globale, regionale og lokale krefter og strømninger samhandler og påvirker hverandre. Programmet skal i særlig grad stimulere forskning på mekanismer som produserer, styrker eller reduserer fattigdom, velferd og demokrati. Programmet tar i tillegg for seg den de endringsprosessene som faktisk foregår i utviklingsland, og åpner for forskning på alternative veivalg. 2 Kun Utviklingsveier i Sør, ikke inkl. delaktiviteter 69 Programplanen har pekt ut følgende forslag til satsinger innenfor noen sentrale tematiske områder, men foretok ingen prioritering mellom dem3: 1. Globalisering og marginalisering 2. Fattigdom 3. Økonomisk politikk og næringsutvikling 4. Politisk utvikling: Demokrati, menneskerettigheter og konflikt 5. Helse, utdanning og befolkningsutvikling 6. Miljø og ressursforvaltning I tillegg har programmet lagt vekt på å etablere tematiske nettverksknutepunkter. Programplanen oppmuntrer dessuten til forskning i skjæringspunktene mellom de ovennevnte områdene og ønsker å integrere kjønnsperspektivet som en tverrgående satsing. Andre tverrgående perspektiver skal være barns oppvekstvilkår, urbanisering og bistandsforskning. 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Et nytt programstyre ble oppnevnt av områdestyret i desember 2001. To medlemmer fra det forrige styret, seniorforsker Olav Stokke (NUPI) og forsker Johanne Sundby (UiO) har fortsatt som hhv. medlem og leder av det nye styret. Programstyret er oppnevnt for perioden 1.1.02- 31.12.04. Ved søknadsbehandlingen høsten 2001 fant programstyret at det da var mest hensiktsmessig å dele ut alle tilgjengelige midler for både 2002 og 2003, og legge opp til at det først vil bli lyst ut nye midler for 2004. Bakgrunnen for dette var at programmet mottok et stort antall søknader av svært høy kvalitet i den siste bevilgningsrunden, og at med denne tildelingen ville alle de seks hovedtemaene være dekket. Det ble derfor ikke åpnet for ordinær søknadsbehandling i 2002 og bevilgning til nye prosjekter i 2003. Kun søknader om tilleggsmidler til eksisterende prosjekter ble behandlet. Kr 841,001 ble innstilt til disse. Handlingsplanen ble revidert høsten 2002 med fokus på endringer som vil rette seg mot en skjerping av forskning om og for fattigdomsbekjempelse. Den reviderte handlingsplanen vil ferdigstilles på nyåret (2003). Det legges opp til to utlysninger til i det resterende av programperioden: i 2003 for 2004-06, og i 2004 for 2005-07. Fagkonferansen for 2002, ”Helse, befolkningsutvikling og utdanning – Donorinnflytelsen i offentlige sektorer; ideologiske og økonomiske føringer”, ble lagt til januar 2003. Programstyret inviterte også til et halvdagsmøte for alle prosjektledere og koordinatorer av nettverksknutepunktene i forbindelse med konferansen. 3 Globalisering og marginalisering. Fler og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør: Programplan, 1998 70 Antall stipendiater i 1999, 2000 og 2001 fordelt på kjønn Antall stipendiater (akkumulert): Type stipend: Doktorgrad Kjønn År Kvinner 2000 2001 2002 2000 Menn 2001 2002 2 4 1 1 8 8 4 1 1 14 12 4 0 5 21 3 5 0 3 11 5 5 0 2 13 8 4 0 1 12 Glob. og marg Tvungen migrasjon Kvinnerett NUFU-Rek/Lerheim Totalt Avlagte doktorgrader Total antall avlagte doktorgradsavhandlinger: Menn Kvinner 2001 2002 1 RekNUFU (1) 2 (Tvumig) 1 (RekNUFU) 4 (Tvumig) 2 Multi.bi (1), RekNUFU (1) Totalt 1 (RekNUFU) 8 3 Nye doktorgrader Disputert i 2002 eller levert 2002 – disputas 2003 Erik Roxstrøm, Arne Strand Trond Waage Cathrine Brun, Nina Birkeland, Wenche Hauge, Cecilia Baillet Hanne Marit Gran Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 Prosjektportefølje: Utviklingsveier i Sør (inkl. Tvungen migrasjon) - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier (basert på sum bevilget per prosjekt per år): < 100.000 1999 2000 2001 2002 4 3 3 2 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 7 6 12 10 11 12 12 16 > 499.999 5 10 17 25 Internasjonalt samarbeid Programmet dreier seg om endringsprosesser på et globalt og internasjonalt nivå og implikasjoner for nasjonale og lokale utviklingsmuligheter. De fleste prosjektene med støtte fra programmet fokuserer på dette hovedtemaet. De fleste prosjektene har derfor et aktivt samarbeid med internasjonale partnere og forholder seg til forskningsmiljøer i relevante utviklingsland. Forskerne i så godt som alle prosjektene har kortere eller lengre feltarbeid i utviklingsland, og noen har i tillegg et utenlandsopphold. U-landspartnersatsingen blir i praksis en integrert del av programmet som dermed bruker mer enn de allokerte 0,5 mill kr til samarbeid med forskningspartnere i Sør. Hovedtyngden av slikt samarbeid ligger i Afrika. 71 Flere av prosjektene er del av større samarbeidsprosjekter med annen finansiering, særlig fra NUFU, og noen med EU. Formidlingstiltak • Programmets fagkonferanse for 2002 ble holdt 7.-8. januar 2003. Temaet var helse, befolkningsutvikling og utdanning. Konferansen ble åpnet av statssekretær Olav Kjørven. En journalist fra Dagbladet deltok på hele konferansen. Hun mente at dette var et viktig bidrag til hennes profesjonelle kunnskapsutvikling på feltet, samt kontaktskapende i forhold til forskningsmiljøene. Det anbefales generelt sett at journalister inviteres til fagkonferanser uten at det nødvendigvis forventes at en konkret sak lages i denne sammenhengen. Dette bidrar på sikt til å bygge opp et langsiktig og godt forhold til pressen. • Det ble holdt en egen sesjon om forskningsformidling ved leder av programstyret. Tematikk som er sentral for prosjektene i programmet ble tatt opp, og forskerne invitert til en diskusjon som fokuserte på ”hvordan formidle mer og hvordan formidle bedre” og ”Hvordan kan vi skape et gjensidig, godt forhold mellom journalister og forskere?” • Generelt har programmet som målsetning at enkeltprosjekter skal produsere minst to verdifulle vitenskapelige publiseringer (bøker på anerkjente forlag, eller publiseringer i tidsskrifter med fagfellevurdering). Ved gjennomgang av framdriftsrapporter i programmet fant programstyret generelt at publiseringen fremdeles ligger over det forventede. • Nettverket for utdanning og utvikling, NETREED4, holdt en tredagers nasjonal konferanse tidlig i januar 2002 (som opprinnelig var planlagt for høsten 2001) under temaet ”Doing educational research in developing countries – the research agenda and appropriate methods”. En publikasjon er gitt ut i 2003 som oppsummerer bidragene. • Et av hovedoppslagene i fagbladet ”Forskning” ble laget med utgangspunkt i forskningsprosjektet ”Globalization, Democracy and Conflict: Towards a Global Security Community”(Gleditsch/ Hegre – PRIO). Artikkelen er trykket i utgave Februar nr. 1/03. Årgang 11. • GAVI-nettverket holdt et to-dagers seminar i Bergen i juni 2002 for å samle interesserte parter i GAVI-relatert forskning og administrasjon i Norge og internasjonalt til ytterligere mobilisering og styrke forskning på dette feltet. – etablere nye samarbeid . Konkrete anbefalinger for den videre innsatsen (viktige forskningsspørsmål og felter som trenger kapasitetsstyrking) ble oppsummert i en rapport som ble gitt ut etter seminaret. • De fleste Tvungen migrasjon- prosjektene er nå avsluttet, og det vil bli produsert en egen Sluttrapport i tilknytning til det nye nettverksknutepunktet for intern flukt (IDPs) ved NTNU. Rapporten er planlagt ferdigstilt i første halvdel av 2003. 4 Network for Research and Evaluation on Education and Development 72 Administrasjonskostnader Utviklingsveier i Sør: kr 489,334 (= 1,83 % av totale utgifter i programmet, eks. delaktiviteter) Personal og driftskostnader: kr 312,918 Drift av programstyret m.m.: kr 170,316 Øvrige administrasjonskostnader: kr 6,100 3. Resultatrapportering Resultater med vekt på forskningsmessige høydepunkter og betydningen av disse Resultatmål 1: Forskning 12 prosjekter ble avsluttet under Utviklingsveier i Sør i løpet av 20025. Ingen av doktorgradene i programmet er avlagt per 31.1.03, men mange nærmer seg avslutning.6 En viktig kunnskapsoppbygging rundt programmets satsingsområder fortsetter. Dette ble synliggjort blant annet innen helse, befolkningsutvikling og utdanningstemaene under fagkonferansen. Forskningsutfordringer i skjæringspunktet mellom temaområdene er ikke tilfredsstillende dekket i forhold til forskningsbehovet. Resultatmål 2: Nettverk og internasjonalt forskningssamarbeid En utvidelse fra tre til seks nettverksknutepunkter ble foretatt i 20027, og alle arbeider nå aktivt med å fremme tverrfaglig forskning nasjonalt og internasjonalt, utvikle forskningssamarbeid og formidlingstiltak på de aktuelle fagområdene overfor brukere og allmennhet, og på andre måter bidra til internasjonalt forskningssamarbeid. Etablering av fysiske og elektroniske møteplasser er sentrale virkemidler for å samle og styrke forskningsmiljøenes ekspertise innenfor områdene. Samtidig åpner denne organiseringen for innsyn og deltakelse fra ulike brukergrupper. Nettverket for Asiastudier som har mottatt støtte fra Utviklingsveier i Sør tidligere, får nå midler direkte fra UD gjennom en egen treårig avtale administrert av Forskningsrådet (MU) i perioden 2002-04. Knutepunktene har etablert seg 5 Tallet inkluderer ikke opprinnelige Tvungen migrasjon-prosjekter eller delaktivitetene. Disse kommer i tillegg. 6 Det registeres noen forsinkelser i forhold til framdriftsplan grunnet politisk uro, konflikt og uholdbare arbeidsforhold i en del land og områder hvor feltarbeid var planlagt, samt enkelte permisjoner. 7 Nettadresser for nettverkene: • Utdanningsnettverket: www.pfi.uio.no/forskning/netreed/index.html • Vann-nettverket: http://water.nml.uib.no • Fattigdomsnettverket: www.crop.org • Nettverk for Asiastudier: http://www.asianettverket.uio.no Nettverk med oppstart i 2002: • IKT-nettverket: http://www.ictdev.ntnu.no/ • Lokalpolitikk og demokratisering: http://www.sum.uio.no/research/democracy/network • Intern flukt/ IDP-nettverket: http://www.idp.ntnu.no/default.asp 73 som viktige partnere for forskermiljøene og en rekke brukerinteresser. Flere av nettverkene har også jevnlig kontakt med hverandre for å åpne dialog og utveksling av informasjon på tvers av fagfelt og disipliner. For å øke nytteverdien av nettverkene kan de med fordel brukes mer aktivt som en pådriver og bidragsyter i søknadsskriving. Det er ikke blitt utviklet egne nasjonale nettverksknutepunkter for helse og utviklingsøkonomi, noe som er ønskelig i henhold til programplanen Resultatmål 3: Forskningsformidling og debatt Fagkonferansen, nettverksknutepunktenes aktiviteter og forskningsformidlig direkte fra prosjektene i form av vitenskaplige publiseringer og andre medieinnslag har bidratt til økt kompetanse og debatt rundt programmets satsingsområder. Programstyret setter av tid og ressurser til programmets samlede resultatformidling gjennom hele programperioden og ser dette som et område med potensiale for økt aktivitet. Noen resultater fra utvalgte prosjekter: Sidsel Saugestad: ”Development Directions: Options and Dilemmas for Indigenous Organizations in Souhtern Africa" (prosjektnr. 131667/730) - AVSLUTTET Prosjektet har i en periode fra 1999 til 2002 fulgt utviklingen av urfolksorganisasjoner i det sørlige Afrika, og forsøkt å forstå hvordan fremveksten av internasjonalt solidaritetsarbeid, og det som ofte kalles ”the Indigenous Movement” har skapt nye betingelser for representative organisasjoner på nasjonalt og overnasjonalt plan. Prosjektet har vist at nye muligheter er skapt, ikke minst gjennom økt interesse og forståelse av urfolksproblematikk innen FN-systemet. Utviklingen har klart positive effekter: Det er blitt mulig for nyetablerte og svakt organiserte grupper å delta på internasjonale møter og arenaer. Dette representerer et betydelig læringspotensial for nye ledere. Nye internasjonale standarder styrker den nasjonale oppmerksomheten om urfolksspørsmål i Afrika. Samtidig er det oppstått et forventningspress som har skapt en del åpenbare og forutsigbare problemer. Noen er av praktisk og kapasitetsmessig art: det er fremdeles få som har språklig og annen kompetanse til å delta internasjonalt, og nye ledere kan til tider bli oversvømmet av tilbud om å reise. Samtidig er det et sterkt behov for tilstedeværelse hjemme i en fase for organisasjoner skal utvikles. Internasjonal aktivitet reiser også spørsmål om representativitet i forhold til et grunnplan som ofte kan være vanskelig å definere. Slike dilemmaer er alltid tilstede når urfolk søker å utvikle organisasjoner som er ment som en motpart/ korrektiv til nasjonalstatens etablerte strukturer, men er vanskelig i en etableringsfase. Dette er forhold som bør tas i betraktning av solidaritets- og bistandsorganisasjoner. Prosjektet har også foretatt en analyse av urfolksbegrepet slik ulike organisasjoner har gjort bruk av dette begrepet i sin forståelse og fremstillingen av egen situasjon. Det konkluderes med at det kan være uheldig å legge for mye vekt på å beskrive spesielle egenskaper ved urfolk når en urfolksstatus skal defineres, i stedet fremheves det som mer fruktbart å se på det relasjonelle ved begrepet. Med andre ord å analysere forholdet mellom en urfolksgruppe og den stat de tilhører, og er underlagt. Det er en omgivende stats forståelse- eller mangel på forståelse- av urfolkets egenar, tradisjoner og behov, som gir det beste inntak til å forstå urfolks situasjon i et moderne rettighetsperspektiv. Odd-Helge Fjeldstad: " Taxation, aid and democracy: The evolution of tax systems in Namibia, Tanzania and Uganda” (Prosjektnr. 131701/730) – AVSLUTTES vår03 Utgangspunktet for prosjektet er å studere sammenhengen mellom skatt, bistand og godt styresett i fattige, afrikanske land. Bistand tilsvarer 10% eller mer av BNP i mange afrikanske land. Uten bistand ville myndighetene i mottakerlandene måtte redusere offentlige utgifter, øke skattene eller låne 74 fra andre kilder. Donorenes oppskrift for å redusere bistandsavhengigheten er å øke den innenlandske skatteinngangen i mottakerlandene. Dette bygger på en antagelse om at dagens skattebyrde er lav. I et historisk perspektiv er imidlertid skatt som prosentandel av BNP ikke spesielt lav i afrikanske land. Det finnes også uformell skattlegging som ikke fanges opp av offisiell statistikk. I Afrika er f.eks familieforpliktelsene, som kan tolkes som en form for sosial forsikring, omfattende. Ulike former for selvhjelpstiltak er også betydelige. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved donorenes ensidige fokusering på økt skatteinngang. Det kan tvert i mot argumenteres for at det samlede nivået på formelle og uformelle skatter allerede er høyt i enkelte land i Afrika. Forskningen viser at dagens skattesystem skaper betydelige hindringer for økonomisk og sosial utvikling i de tre case-landene. Skattene er ofte kostbare å administrere, bidrar til uheldige økonomiske vridninger og skjevere inntektsfordeling. Særlig produksjon av landbruksvarer har vist seg å være et lett mål for kommunal skatteinnkreving. Konsekvensen er disinsentiver for eksportproduksjon og insentiver for korrupsjon og smugling. Skattlegging kan videre ha store implikasjoner for administrativ ansvarlighet og skattebetalernes rettigheter. Skatteinnkreving foregår ofte ved bruk av tvangsmetoder og vold. Dette er særlig tilfelle i forbindelse med kommunale skatter, men også for statsskatter i noen land. I Uganda er for eksempel spesielle militære enheter opprettet for å kreve inn skatt og bekjempe smugling. Også på kommunalt nivå er lokale forsvarsenheter involvert i skatteinnkrevingen. Veisperringer bemannet av politi og milits brukes for å kontrollere om folk har betalt. Fysisk avstraffelse av antatte skatteunndragere er vanlig. Et stort antall personer - ofte fattigfolk - sitter fengslet for ikke å ha betalt kommunale skatter. Selv om slike former for skatteinnkreving har historiske røtter i Afrika og dels må forstås i en slik sammenheng, har de helt klart viktige politiske konsekvenser for borgernes rettigheter og for selve demokratiseringsprosessen. For dersom skattebetalernes rettigheter er uklare, både overfor skattebetalerne selv og overfor skattemyndighetene, vil både skattelovlydighet og myndighetenes ansvarlighet overfor borgerne bli påvirket. Dersom skatteinntektenes andel av BNP ikke kan økes betydelig de nærmeste årene, vil dette trolig ha store konsekvenser for offentlig sektor. På kort sikt kan budsjettunderskuddene muligens kunne finansieres gjennom bistand. På lengre sikt er det imidlertid tvilsomt at bistand vil kunne fylle disse gapene mellom inntekter og utgifter. Størrelsen på og strukturen av offentlig sektor må dermed tilpasses bedre det innenlandske ressursgrunnlaget. Rune Skarstein: "Global Models and local realities: African peasants in the age og liberalisation” (Prosjektnr 131731/730) - AVSLUTTET Dette tverrfaglige prosjektet foretar en kritisk undersøkelse av hvordan økonomisk liberalisering legger premissene for nasjonale og internasjonale intervensjoner i u-landenes økonomier og dermed påvirker lokalsamfunnene. Prosjektet fokuserer på jordbruksspørsmålet i Etiopia og Tanzania, men inkluderer også India. Etiopia og Tanzania har begge hatt alvorlige økonomiske problemer og har stått under sterkt ytre press til å liberalisere økonomien. Tidligere fantes det mange likhetspunkter mellom de to landene, men i dag er det store forskjeller, særlig når det gjelder eiendomsforhold i jordbruket, landreformer og graden av økonomisk liberalisering. Selv om alt land i Tanzania fortsatt offisielt er "public land", er staten i ferd med å sette ut i livet en omfattende liberaliseringspakke med juridisk hjemling av bruksrett som inkluderer retten til å pantsette land og kjøpe eller selge bruksrett til jord. Den etiopiske staten har derimot bekreftet sitt eiendomsmonopol til land, og salg av jord er eksplisitt forbudt i forfatningen. Forskningen undersøker virkningene av ulik jordbrukspolitikk på produktivitet og sosial ulikhet. Foreløpige resultater: Når det gjelder Tanzania, viser det seg at den økonomiske liberaliseringen ikke på noen måte har svart til forventningene som ble skapt særlig av IMF og Verdensbanken. Mens arbeidsproduktiviteten både i produksjonen av mais og av de fem viktigste matkornene i Tanzania økte svakt i perioden 1976-1986, var det en betydelig negativ trend i arbeidsproduktiviteten for begge avlingskategorier i perioden 1986-1998. I sistnevnte periode sank også landproduktiviteten for begge 75 avlingskategorier. Dette henger blant annet sammen med at det teoretiske grunnlaget for økonomisk liberalisering ikke holder for en jordbruksøkonomi som i hovedsak er førkapitalistisk og har et betydelig innslag av subsistensproduksjon. I Etiopia, blir jordomfordeling begrunnet ut ifra sosial rettferdighet. Offisielt ble den siste reformen drevet fram av lokale krav. En detaljert analyse av dokumenter og intervjuer viser at reformen var sterkt sentralt styrt både i rekruttering av personell og ikke minst i selve prosedyren. Denne var så komplisert at selv de lokale komitémedlemmene hadde små muligheter til å forutsi hva som ville bli resultatet. Klasseanalyse lå til grunn for reformen, men kriteriene endret seg underveis og førte til merkelige resultater. Bondeledere fra Derg-perioden mistet mye av jorda selv om de var fattige, og mange av disse husholdene vil bukke under. Fattige jordbrukere fikk i meget liten grad bedret sine kår, mens mye av den omfordelte jorda gikk til personer som var jordløse fordi de ikke var jordbrukere. Både prosessen og resultatet førte til stor usikkerhet, noe som trolig begrenser bøndenes vilje til å investere kapital og arbeid i jorda. Lin Gan: ”Promoting Sustainable Road Transportation in China: The Greening of the Automobile Industry” (131702/730) - AVSLUTTET China is facing a great research challenge in road transportation its megacities, because of the environmental impacts and energy use of automobiles. The research project investigates policy and institutional barriers in promoting sustainable development in road transportation and the automobile industry in China. Analysis has been made of the steering mechanisms (regulations, infrastructure, prices, subsidies and taxes) and institutional bottlenecks in the two sectors with an aim to identify options for the industry in response to the green challenge. Deficiencies in urban transport planning and managment have largely contributed to the urban transportation problems. Among others, these deficiencies include: relying heavily on a supply-side approach, such as road capacity expansion; encouraging the ownership of private cars; inadequate emission control; lack of integrated command-and-control and market-based instruments; and lack of coordination mechanisms among key government agencies involved in the formulation and implementation of transport policy. If the current trend continues, China will face significant challenges, including short energy supply, security threats efficiency in veichle energy use and evironmental pollution. In order to avoid such an unstable development trend, substantial technological and policy initiatives should be taken, including prompting the development and dissemination of cleaner vehicle technologies, substitution of gasoline and diesel with LPG, CNG; LNG and biofuels, strenghtening vehicle emission control and expediting public transport development. Further, special attention should be paid to the management of the soaring of the private car population. In this regard, substantial lessons could be learned from foreign countries. Forskningen er tverrfaglig og har høy relevans for transport- og miljøpolitikk i Kina. Den har vært et samarbeid mellom CICERO og Qinghua University i Kina og Institute for Techno-Economics and Energy System Analysis. Prosjektet har produsert en rekke artikler og rapporter i kinesiske, norske og internasjonale vitenskaplige tidsskrifter. Avslutningskonferansen ”Sustainable Urband Road Transportation and Greening of the Automobile Industry in China ble holdt i Beijing i juni 2002 hadde deltakere fra samferdselssektoren og offentlig forvaltning for øvrig, transportorganisasjoner og privat sektor, samt internasjonal akademisk deltakelse fra bl.a. Harvard University. G.Kvåle/ B. Robberstad: Burden of Disease among the Poor in Tanzania. Consequenses for Priorities in Preventive and Curative Health Services. (Prosjektnr. 131688/730) Tanzania har ein HIV-AIDS prevalens på 8% og store forekomstar av malaria, tuberkulose, og smitsame barnesjukdomar. Den forventa levealderen er 46,5 år ved fødsel og synkande, medan det offentlege helsebudsjettet er på berre 40 kroner per innbyggjar. Prioriteringsarbeidet i det 76 Tanzanianske helsevesenet er prega av finansiell krise og enorme etiske utfordringar. Dette er scenariet for forskingsprosjektet. WHO har i DALY-metodologien utvikla instrument for kartlegging av sjukdomsbyrde og prioritering mellom helseintervensjonar. Den tverrfaglege samansetjinga av prosjektet ved Senter for Internasjonal Helse (SiH), med forskarar med bakgrunn i medisin, etikk, økonomi, statistikk og sosialantropologi, har gjort det mogleg å evaluera ulike sider ved metodologien, og å nytta den på Tanzania. Mellom anna har ein kartlagt korleis lekfolk og helsepersonell i Tanzania rangerer byrden knytt sjukdom. Prosjektet har bidratt med viktig og ny kunnskap om korleis ulike interessegrupper vurderer ulike kriterier for helseprioriteringar, og korleis gradvis aukande informasjonstilgang endrar interessegruppene si rangering av konkurrerande helseprogram. Eit konkret funn er her at prevensjon av mor-barn smitte av HIV samla blei rangert på femteplass, etter behandling av malaria, lungebetennelse, diarè og AIDS, men at det er skilnad på korleis ulike pasient- og interessegrupper rangerer dei ulike sjukdomane. Prosjektet har også systematisert og standardisert økonomiske evalueringar av nøkkelprogram for viktige helseproblem i Tanzania, og evaluert viktige helseprogram der informasjon har mangla. Mellom anna er det gjort ei pionèrstudie som syner at bruk av sink ved akutt småbarnsdiarè betrar effekten av tradisjonell behandling og er eit svært kostnadseffektivt helsetiltak. Dette er eit resultat som kan bidra direkte til ei omlegging av WHO sine retningslinjer for behandling av denne sjukdomsgruppa. Prosjektet har alt i alt bidratt til meir valid data for samanlikning av helseprogram i Tanzania, og mange av funna er direkte nyttbare i prioriteringsarbeidet. Prosjektet samarbeider tett med Tanzanianske forskarar ved Muhimbili University College of Health Science, National Institute of Health Research, og Adult Mortality and Morbidity Project (Ministry of Health). Dette har sikra god forankring i lokale forskingsbehov og gode kanalar for formidling og utnytting av forskingsresultat. Gjennom master- og doktorgradsprogrammet ved SIH har prosjektet også bidratt til kapasitetsbygging på både Norsk og Tanzaniansk/ Ugandisk side. 4. Tilstands- og behovsvurdering Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan Det er ingen store endringer fra årsrapport for 2001 i dette kapitlet, foruten tillegg om fagkonferansen og nettverksmøte. Etter den tredje bevilgningsrunden er alle fag- og tematiske områder som var utpekt for programmet til en viss grad dekket. De tverrgående perspektivene har fremdeles relativt svak dekning, selv om forskning fokusert på barn og kvinner er representert i noen grad. Søknadsmengden var stor, og kvaliteten på flertallet av søknadene som ble avslått var generelt sett god. Med en større innvilgelsesprosent ville programmet fått en høyere grad av oppnåelse av resultatmålene i tiden fremover. Både forskningsmiljøene og programstyret har signalisert at det er for lite midler til utviklingsrelatert forskning. Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter Fagkonferansen for 2002 som fokuserte på helse, befolkningsutvikling og utdanning bragte fagfelter sammen som ellers ikke nødvendigvis møtes. Forskerne, stipendiater og 77 prosjektledere (som oftest faglig veileder) på prosjektene som handlet om disse temaene ble invitert til å holde innlegg. Medarbeidere på i alt 10 prosjekter holdt innlegg. Dette viste seg å være nyttig for både de monodisiplinære prosjektene og de som allerede er tverrfaglige. Deltakerne fikk innsikt i ulike metoder å angripe lignende problematikk på, samt en flerfaglig presentasjon av ulike aspekter ved de samme, komplekse problematikken. I tillegg til deltakelse fra forskere på prosjektene innen helse, befolkningsutvikling og utdanning var interessen fra forskere utenfor programmet, representanter fra forvaltningen, NGOene, samt privat personer svært stor. Konferansen hadde 85 deltakere. Dette er et tydelig signal om at behovet for den type kunnskap som produseres i programmet er stort, og nytten av funnene kan gjøres av et bredt utvalg av institusjoner og personer, i tillegg til at det er av allmenn interesse i den utviklingspolitiske/ bistandsdebatten. Forskningsresultater fra enkeltprosjekter innen det aktuelle temaet ble presentert og brukt til å belyse en felles problemstilling. Konferansen var også et forum for forskningspolitisk diskusjon og en møteplass for forskere og brukere. UD var godt representert med seks deltakere, mens NORAD og UFD begge hadde kun én deltaker, og helsedepartementet hadde ikke noen. Programstyret inviterte til et halvdags-seminar for alle nettverksknutepunktene, inkludert Asia- og GAVI-nettverkene for at de skulle kunne møtes for å utveksle erfaringer. Det ble konkludert med at nettverkene har bygget seg opp til å bli aktivt brukt i større eller mindre grad siden de ble etablert, med f.eks 8000-15000 treff på nettsidene per måned. De er imidlertid avhengige av en forskningsbasert interesse og institusjonell forankring for å kunne fungere. Så langt har de antagelig vært mest nyttige for forskerne selv. Likeledes er nettverkene viktige for rekruttering. Videre vil det i neste fase bli en utfordring å nå ut til andre brukere i offentlig forvaltning osv. Det er stor aktivitet både nasjonalt og internasjonalt i alle nettverkene, som ikke ellers ville funnet sted. Dette har bidratt til å skape nye samarbeidskonstellasjoner på tvers av fag og landegrenser. Når det gjelder nettverksknutepunktene vil den største utfordringen for dem videre sørge for videre finansiering til drift når Forskningsrådets oppstartsmidler er brukt opp. Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov De faglige resultatene som har kommet ut av forskningen så langt, og det som forventes av de øvrige prosjektene i porteføljen i programmet, er i høy grad relevante for forvaltningen, - ikke bare Utenriksdepartementet og NORAD, men også for departementer som landbruk, handel og næringsliv, sosial og helse-, utdanning og forskning, miljøvern og barne og familie- og fiskeri. Stadig flere departementer uttrykker interesse for utviklingsrelatert forskning, og ser en potensiell nytteverdi i å støtte slik forskning. Samtidig bidrar de svært lite til finansieringen av programmet. Afrika sør for Sahara er best representert i prosjektporteføljen, mens Asia er med i noen prosjekter, og Latin Amerika er sterkt underrepresentert. 78 Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies ha betydelige udekkede forskningsbehov Mange udekkede forskningsbehov er representert i de søknadene om midler som fikk avslag på områdene for politisk utvikling og miljø og ressursforvaltning i 2001. Ellers står de tematiske områdene HIV/AIDS og voldelig konflikt fremdeles i en særstilling når det gjelder udekkede forskningsbehov. På tross av at eksplosjonen av AIDS-spredning presenterer en overgripende problematikk som har konsekvenser for alle fag og disipliner, og spesielt for anvendt forskning som skal øke forståelsen for prosesser og mekanismer som kan redusere fattigdom og bidra til positiv utvikling -, er forskningen på dette området sterkt underrepresentert i Utviklingsveier i Sør. Det er behov for større grad av kontakt mellom forskere å praktikere i form av møteplasser og en felles definering av agendaen for forskningsbehovet og synergier som kan oppnås om HIV/AIDS forebygging, konsekvenser og bekjemping. Den nye temagruppen om Forskning i AIDSNETT er potensielt et godt forum for å fremme denne forskningen, samt bidra til dialog om behovene for ny forskning og formidling om pågående forskningsprosjekter og resultater. Likeledes er det et sterkt behov for mer kunnskap om forebygging av konflikter hvordan en kan dempe deres skadevirkninger, og om sammenhengen mellom konflikt og utvikling. Konklusjonen er at programmet trenger flere midler for å kunne imøtekomme flere av de høyt kvalifiserte prosjektforslagene som mottas hvert år. Utviklingsrelatert forskning bør ikke utelukkende interessere Utenriksdepartementet. Det er ønskelig at også andre departementer bidrar til finansieringen av dette programmet. Vurdering av forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde De integrerte aktivitetene representerer en betydelig rekrutteringsinnsats med ca. 28 fulle dr.gradsstipend, samt noen gjesteforskere. Det har vært åpent for stipendstøtte på hovedfagsog Mastergradsnivå. Målsettingen er å bidra til slik rekruttering rundt de større forskningsprosjektene som settes i gang. Det er også åpent for støtte på postdoktornivå. Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde Programmet er multidisiplinært og tverrfaglighet er en naturlig tilnærming i den type prosjekter som støttes over programmet. Problemstillingene som de fleste prosjektene dreier seg om krever at forskerne analyserer dem med utgangspunkt i mer enn ett fag eller disiplin for å avdekke forhold og sammenhenger som griper over flere fagfelt. Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene Programstyret legger vekt på relevansen av aktivitetene og resultatene for ulike departementer og andre brukere. Dette kan også gi bedre forutsetninger for finansiering fra andre kilder. Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt På doktorgradsnivå er det god balanse med omtrent like mange mannlige og kvinnelige stipendiater, mens på postdoc-nivå er det få kvinnelige forskere som er finansiert over programmet. Det er også en klar hovedvekt av mannlige prosjektledere. 79 Redegjørelse hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr Forskningsmeldingen. Når det gjelder rekrutteringen er det god balanse i representasjon fra forskningsmiljøer fra hele landet. Programstyret bestreber seg på å oppnå en god geografisk fordeling, uten å gi etter på kvalitets- og relevanskravene, når nye tilsagn blir gitt. 5. Virksomheten kommende år I de neste to utlysningene/ andre halvdel av programperioden vil det bli lagt særlig vekt på forskning om prosesser som kan lede ut av fattigdommen. Omfanget av fattigdom er godt dokumentert. Mye kunnskap finnes også allerede om årsakene til og virkningene av fattigdom i ulike deler av verden. Det er imidlertid et stort behov for å vite mer om hvilke strategier og handlingsalternativer som kan være egnet i kampen mot fattigdom og hvilke forutsetninger ulike alternativer bygger på. Skal tiltak mot fattigdom være effektive, trengs bedre kunnskap om hvilke mekanismer som skaper, opprettholder eller reduserer fattigdommen. Vi inviterer derfor til prosjekter som integrerer problemforståelse og analysen av virkemidler i kampen mot fattigdom. Vedlegg: 1. Programstyrets sammensetning i 2002 2. Programmets prosjektportefølje i 2002 80 Vedlegg 1: Programstyrets sammensetning i 2002 Forsker Johanne Sundby, Universitetet i Oslo (leder) Seniorforsker Olav Stokke, Norsk Utenrikspolitisk Institutt Seniorforsker Guri Kristin Rosendal, Fridtjof Nansens Institutt Seniorforsker Hanne Kaas, DHI – Institut for Vand og Miljø Professor Anne Hellum, Universitetet i Oslo Seniorforsker Håkan Wiberg, Copenhagen Peace Research Institute Seniorforsker Arne Melchior, Norsk Utenrikspolitisk Institutt Rådgiver Asbjørn Løvbræk, Utenriksdepartementet Avdelingsdirektør Eva Karal, NORAD 81 Vedlegg 2: Programmets prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj. type Prosjektleder Ansvarlig inst UTISOR UTISOR Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Andre Miljø og utviklin 141941 Water Research Network (WRN) Storholt, Kristine Hauge Rådgiver Storholt, Kristine Hauge Rådgiver Storholt, Kristine Hauge Rådgiver Storholt, Kristine Hauge Rådgiver Storholt, Kristine Hauge Rådgiver Storholt, Kristine Hauge Rådgiver Tvedt, Terje Professor 118568 Konferanser/seminarer, FIKTIV SL-RAPPORT UTISOR Andre 133194 Seminar UTISOR Andre UTISOR Andre Avsetning 141952 Establishment of a Network ( knutepunkt ) for Research and Evaluation in Education for Development (NETREED) 111681 Tvungen migrasjon - avsetning Brock-Utne, Birgit Professor Miljø og utvikling Pedagogisk forskningsinstitu Miljø og utviklin UTISOR UTISOR Avsetning 118760 Utviklingsveier i sør. Avsetning Oppfølging av UD-strat Miljø og utviklin UTISOR Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte 128718 Utvikling og mil UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjekt Prosjekttittel nr. 121017 Utviklingsveier i sør - styringsutgifter 131540 UTISOR - Administrasjonsutg. ref. av rådgiver og konsult sin lønn 136436 Formidling 156790 Styringsutgifter for Nettverksknutepunktene 129729 131667 131675 Storholt, Kristine Hauge Rådgiver The Dynamics of Displacement in Situations of Conflict. - Nettverk Stølen, Kristi Anne Professor Privatisation, resource conflict and migration in rural communities in Vedeld, Trond Forsker India and Africa Development directions: Options and dilemmas for indigenous Saugestad, Sidsel organisations in Southern Africa Professor Growth, income distribution and economic structure - Thailand and Rattsø, Jørn Professor Zimbabwe Miljø og utviklin Miljø og utviklin Miljø og utviklin Miljø og utviklin Miljø og utviklin Utviklingsstudie Norsk institutt fo Miljø og utviklin Senter for (SEM Sosialøkonomis 131677 The North Versus the South in Globalising World: Leveraging in the Role of Multinationals in Promoting Development 131683 Migrants and entrepreneurs in insular Southeast Asia: Negotiating globalisation and marginalisation 131688 Burden of disease among the poor in Tanzania. Concequences for priorities in preventive and curative health services 131692 Soil and Forest Degradation in Marginalised Agriculture of Nepal Narula, Rajneesh Seniorforsker Bråten, Eldar Førsteamanuensis Kvåle, Gunnar Professor Samfunnsvitens fakultet Sosialantropolo for Internasjonal he for Singh, Bal Ram Professor Norges landbru 131696 A Castle in Africa. A portrait of a Muslim industrialist in today's Cameroon. 131701 Taxation, Aid and Democracy: The evolution of tax systems in Namibia, Tanzania and Uganda. 131702 Promoting Sustainable Road Transportation in China: The Greening of the Automobile Industry 131723 Nature, Society and Water Holtedahl, Lisbet Professor Fjeldstad, Odd-Helge Forsker Gan, Lin Seniorforsker Sosialantropolo for Chr. Michelsen Tvedt, Terje Professor Utviklingsstudie 131727 A further development of activities with a Norwegian Arena of poverty researchers Øyen, Else Professor Internasjonal fattigdomsforsk for Samfunnsvitens teknologiledelse CICERO Sente UTISOR Prosjektst øtte 131731 Global Models and Local Realities: African Peasants in the Age of Liberalisation Skarstein, Rune Førsteamanuensis UTISOR Prosjektst øtte Prosjektst øtte 131732 Inequality, Social Conflict, and Development Moene, Karl Ove Professor Ege, Svein Seniorforsker Frischsenteret f forskning Samfunnsvitens teknologiledelse Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte 141263 Rural Poverty and Well-being in Countries with Internal Wars. Shanmugaratnam, Nadarajah Professor Baker, Jonathan Norges landbru Agderforskning Hatløy, Anne Forsker 2 Fafo UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR Prosjektst 140812 Rethinking famine: new perspective on peasant livelihoods 141305 Managing the Urban Transition at the Local Level in Tanzania and Ethiopia 141613 Restavek på Haiti - oppvekstvilkår og levekår for barn 141811 An analysis of policies and practices concerning language in Brock-Utne, Birgit education in primary schools in South Africa and secondary schools Professor in Tanzania 141837 Identity Formation or Knowledge Shopping? A Comparative Study Halvorsen, Tor 82 Pedagogisk forskningsinstitu Senter for samf UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR UTISOR øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte of University Education and Research 141861 Schooling and Cultural Values in Africa Førsteamanuensis Breidlid, Anders Forsker Høgskolen i Os 142086 Videreutvikling av Nettverk for Stillehavsasia-studier BEV. FOR 02, Bøckman, Harald Forsker Utvikling og mil 03 og 04 ER GITT PÅ 151999/730 142090 Globalisation and Marginalisation in Communications Systems Rønning, Helge Professor Medier og komm Inst. for Fredsforskning, 148047 Gender aspects of conflict interventions: intended and unintended Reichberg, Gregory consequences Seniorforsker Norsk utenriksp 148135 State formation, warfare and the struggle for natural resources in Eriksen, Stein Sundstøl the Congo Forsker 2 148839 Harmful blue-green algal blooms in developing countries - A threat Edvardsen, Bente Norsk institutt fo to development Førsteamanuensis 148894 Globalisation, transnational environmental mobilisation and forest Kasa, Sjur CICERO Sente policies: Brazil and Indonesia in crisis - 1997-2001 Postdoktorstipendiat Utviklingsstudie 148910 Globalisation processes in Himalaya mountain communities: Vetaas, Ole Reidar Marginalisation or development? Forsker 149019 Network on local politics in developing countries Törnquist, Olle Professor Utvikling og mil 149023 Norwegian network on ICT and development Lein, Haakon Instituttbestyrer Samfunnsvitens teknologiledelse UTISOR Prosjektst øtte 149025 Network contact unit on internally displaced persons (IDPs) Lund, Ragnhild Professor Samfunnsvitens teknologiledelse UTISOR Stipend UTISOR Stipend 118169 Preventing Internal Displacement: Conciliating Land Conflicts in Latin America 118193 Miljø og tvungen migrasjon Bailliet, Cecilia M. Juridisk fakultet Doktorgradsstipendiat Lund, Ragnhild Professor Samfunnsvitens teknologiledelse UTISOR Stipend 118194 Internally Displaced and Receiving Communities in the South Lund, Ragnhild Professor Samfunnsvitens teknologiledelse UTISOR Stipend UTISOR Stipend 122032 Refugee Empowerment: The Theory and Practice in Moving from Relief to Development in Refugee Situations 122202 NGO coordination, to the benefit of forced migrants? UTISOR Stipend UTISOR Stipend Lithman, Yngve Professor Sammenliknend Institutt for Strand, Arne Do Strand, Arne Doktorgradsstipendiat Larsen, Stein Ugelvik Sammenliknend Institutt for Førsteamanuensis Sjaastad, Espen Forsker Norges landbru UTISOR Stipend UTISOR Stipend UTISOR Stipend UTISOR Stipend UTISOR Stipend UTISOR Stipend UTISOR Stipend UTISOR Stipend 141685 The Effects of Malnutrition on the Cognitive, Social and Emotional Development of Children i Ghana Krekling, Sturla Professor Psykologisk ins UTISOR Stipend Bråten, Eldar Førsteamanuensis Sosialantropolo for UTISOR Stipend 141851 Bringing the Reformation Era into the classroom: Modern schooling and the formations of new subjectivities in Java, Indonesia 148508 Indigenous peoples and the right to adequate food Ernæringsforsk UTISOR Stipend UTISOR UTISOR Stipend Stipend UTISOR Stipend 148530 Institutional development in the Palestina Authority Areas. Conditions and criteria of institutional development and capacity 148613 The silent emergency: child malnutrition in India 148666 HIV/AIDS and the right to food: Barrieres to and prospects for the realisation of food as a human right for HIV/AIDS affected 148672 The right to food and the TRIPS agreement UTISOR Stipend 148773 Man-made impacts and indigenous forest management in the Eide, Wenche Barth Førsteamanuensis Egeberg, Morten Professor Banik, Dan Forsker Eide, Asbjørn Seniorforsker Eide, Asbjørn Seniorforsker Stenseth, Nils Chr. 122468 Politics of Identity & Identity of Politics: Changing Mechanisms of Response to Forced Migration in Scandinavia 131674 An Economic Analysis of Reciprocity and Agricultural Markets in Southern Africa. 131693 Globalization, Democracy and Conflict: Towards a global Security Community? 141147 The Evolution of the Conception of Poverty in the UNDP and the World Bank: Some Philosophical Assumptions 141187 Corruption, Governance and Development Aid: A case study of poverty alleviation programmes in India and Bangladesh 1980-2000 141631 Improving public health control of sexually transmitted diseases in developing countries Gleditsch, Nils Petter Seniorforsker Øyen, Else Professor Fredsforskning, Shrivastava, Amit Kumar Doktorgradsstipendiat Hjortdahl, Per Professor Norsk utenriksp Helse-/sosialpo Allmennmedisin samfunnsmedis Inst. f. 141638 Incentives to Promote International Access to Vaccines and Bjune, Gunnar Aksel Allmennmedisin samfunnsmedis Essential Drugs Professor Inst. f. 141653 The social and cultural context of Aids in the rural areas of Jinja (in Ingstad, Benedicte Allmennmedisin samfunnsmedis Uganda) Professor Inst. f. 141664 Empowerment of women for health promotion: The case of female Lund, Ragnhild Professor Geografisk inst workers at export processing industries in Sri Lanka 83 Riksrevisjonen Utvikling og mil Norsk senter fo menneskerettig Norsk senter fo menneskerettig Biologisk institu UTISOR Stipend UTISOR Stipend Turkwel river floodplain, Kenya 148798 Local knowledge and development. Resource management in indigenous irrigation, North-Eastern Tanzania. Professor Lein, Haakon Instituttbestyrer 148957 Intellectual property rights to genetic resources: Prospects for a Sui Generis path for developing countries Rosendal, Guri Kristin Forsker Totalt UTISOR 84 Geografisk inst Fridtjof Nansen Delaktiviteter under Utviklingsveier i Sør Bistandsrelevant kvinnerett 1. Mål, varighet og finansieringsplan og faglige prioriteringer Formålet med aktiviteten har vært oppbygging og vedlikehold av kompetanse i bistandsrelevant kvinnerett ved Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett. Det har blitt bygget opp kompetanse om kvinners menneskerettigheter generelt og kvinners menneskerettigheter og utvikling spesielt. Prosjektets viktigste delområder har vært kvinner i konflikt, rett til land, vann, og helse, demokratisering og politisk deltakelse samt forholdet mellom kvinners rettigheter, kultur og religion. Prosjektet går på tvers av juridiske områder som menneskerettigheter, helserett, flyktningerett, arbeidsrett, familierett, barnerett og statsrett. Videre går det på tvers av disipliner og trekker i den sammenheng særlige veksler på rettsantropologi, forskning om kvinner og utvikling og rett og utvikling. Prosjektperioden startet formelt opp 1.7 1996 og ble forlenget fram til 31.12 2001. En total bevilgning ble satt til kr 4 mill for den første perioden. Avtale om fortsatt støtte er gjort for en ny treårsfase 2002-2004 på kr 3 mill. 2Aktivitetsrapport og resultater Avdeling for kvinnerett ved institutt for offentlig rett fikk i 2002 en fornyet bevilgning fra Utenriksdepartementet på kr 3 mill over tre år (2002-2004). Arbeidet videre skal fortsette i juridisk kompetansebygging innen utvikling og menneskerettigheter, som kan bidra til en operasjonalisering av rettighetsbasert bistandspolitikk. Økt samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer vil bli vektlagt i arbeidet fremover. Rekruttering på doktorgrad og postdocnivå er viktig for å styrke fagfeltet. Videre er en felles satsing med enheten for miljørett i forhold til de kvinne- og miljørettslige aspektene ved ressursforvaltning-, land-, og vannreform er under diskusjon. Det er også uttrykt behov for å trekke barnerettslige problemstillinger inn i forskningsområdet kvinne, rett og utvikling, og en sterkere fokusering på temaer som demokratisering og godt styresett, kvinners sosiale og økonomiske menneskerettigheter med særlig fokus på ressursfordeling og ressursforvaltning, Økonomisk globalisering/arbeidsrelaterte menneskerettigheter /næringsutvikling, samt kvinners menneskerettigheter i konflikt og i relasjon til humanitær bistand. 85 Arbeidet for kompetansebygging for kvinnerett er blitt videreført i 2002 inkludert reiser, konferanser, nettverksbygging og frivillige studentavhandlinger. Andre delaktiviteter innen denne satsingen inkluderer: Doktorgradsprosjektet til cand jur. Forskningsresultater i form av studentavhandlinger/ utredninger publiseres fortløpende i Institutt for offentlig retts skriftserie kvinnerettslige studier og kvinnerettslige arbeidsnotater. Nytt doktorgradsstipend vil bli lyst ut i årsskiftet 2002/2003. Utlysning vil komme når flest mulig av de aktuelle kandidater til en slik stilling har avlagt juridisk embetseksamen. Doktorgradsstipendiat Helga Fastrup Ervik (prosjektbevilgning fra forrige periode) sa etter 1 år 9 måneders permisjon opp sin stipendiatstilling 1 juni 2002. Helga Ervik arbeider som menneskerettighetsrådgiver i UD. Hennes prosjekt om kjønnsbasert forfølgelse, med særlig sikte på forholdet mellom kvinnekonvensjonen og flyktningkonvensjonens forfølgelsesbegrep, videreføres gjennom et ett-årig prosjekt om kjønnsbasert forfølgelse som har finansiering av UDI. Gjenstående lønn fra Helga Erviks prosjekt ble overført til cand jur. Irene Graffs prosjekt om kvinners politiske rettigheter. 3. Oppnådde faglige resultater Kort om kunnskap utviklet gjennom de pågående prosjektene: Prosjektet har i denne perioden videreført arbeidet med FNs kvinnekonvensjon som redskap for utvikling og menneskerettigheter. Konseptet rettighetsbasert bistand har blitt videreutviklet i relasjon til kvinnekonvensjonens bestemmelser om rett til helse, land og vann.. Innen området kjønn og godt styresett har det med utgangspunkt i en studie av bruk av kjønnskvotering for å styrke kvinners gitt en bredere analyse av den menneskerettslige rammene for frie og rettferdige valg. Studien munner ut i forslag til mer kjønnssensitive valgstandarder. Arbeidet videreføres gjennom en oppfølgende studie av parlamentsvalgene i Pakistan. Innen området kvinner og konflikt er det, med utgangspunkt i Rwanda tribunalet foretatt en gjennomgang av utviklingen av kvinners internasjonale strafferettsvern. Utredningen påpeker behovet for mer kunnskap om forholdet mellom den internasjonale domstolen og den nasjonale og lokale behandlingen av de omfattende overgrep som fant sted mot kvinner. Forholdet mellom menneskerettigheter, kultur og religion videreføres mellom et prosjekt om tvangsekteskap som særlig ser på forholdet mellom frivillighet og tvang innen internasjonal rett. Formålet er å sette de ulike tiltak som i dag diskuteres for å stryke kvinner og jentebarns rettsvern inn i en menneskerettslige ramme. Forholdet mellom ikke-diskriminering, beskyttelse av religion og retten til kultur er et tema som går på tvers av alle de konkrete forskningsfeltene. Initiativ til tverrfaglig samarbeid om rettighetsbasert bistand ved UiO: Avdeling for kvinnerett holdt i samarbeid med Senter for utvikling og miljø (SUM) i juni 2002 en workshop om forholdet mellom menneskerettigheter, land og vannreform på internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Workshopen ga støtet til en tverrfaglig arbeidsgruppe som, med utgangspunkt i empiriske studier, vil analysere erfaringer av rettighetsbasering av utviklings- og bistandspolitikken. 86 Internasjonalt publiseringssamarbeid innen området kvinners menneskerettigheter: Avdeling for kvinnerett arrangerte i august 2002 et seminar med samarbeidspartnere fra det regionale kvinnerettssenteret ved Universitetet i Zimbabwe, det nye menneskerettighetssenteret ved Universitetet i Peshawar og deltakere fra programmet Bistandsrelevant kvinnerett med sikte på å publisere en to-binds antologi på engelsk som formidler kvinne- og menneskerettighetsforskningen innen disse tre prosjektene. Oversikt over pågående prosjekter Rettighetsbasert bistand: belyst gjennom vann- og landreform prosessen i Zimbabwe. Prosjektutøver: Dr. juris Anne Hellum. Prosjektsammendrag: Prosjektet tar for seg forholdet mellom kvinners politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter i forhold til Zimbabwe's vann/landreform. Prosjektet, som begynte i 1999 utføres i tilknytning til undervisningsopphold ved det regionale kvinnerettssenteret ved Universitetet i Zimbabwe og samarbeid med CASS/Michigan State University pågående studie. Det foretas fortløpende innsamling av lover, domspraksis, offentlige dokumenter, menneskerettighetsrapporter, litteratur samt avisreportasjer. Reformprosessen studeres gjennom deltakelse på offentlige møter om land/vannreformen samt de nye vannforvaltningsorganenes; catchment/subcatchment council møter. Reformenes betydning lokalt studeres gjennom feltarbeid i Mohondoro communal lands. Vannreformen har, så langt, verken styrket kvinners deltakelse i de nye vannforvaltningsorganene eller forbedret kvinnelige småbrukeres adgang til vann. Dette henger sammen med at reformen i hovedsak har hatt økt likestilling mellom svarte og hvite kommersielle jordbrukere som formål. Dette innebærer at de nye vanforvaltningsorganene ikke har sett utvikling av vanntilførselen til vanlige småbrukere som sin oppgave. Kvinner som på selvstendig grunnlag eller som ektefelle har blitt tildelt jord etter den såkalte ”fast-track” reformen kommer gjennomgående dårligere ut enn tidligere. På grunn av den økonomiske krisen er det ikke foretatt noen offentlige investeringer i form av vann, sanitærforhold, helsevesen eller skole i de områder reformen omfatter. Kvinnelige småbønders vanntilførsel avhenger er etter den nye vann/landreformen som i kolonitiden av lokale praksis og normer. De viktigste lokale institusjonene er i så måte tradisjonelle ledere og åndemedier. Avslutning: Vil fortsette ut 2004. Kvinners menneskerettigheter og godt styresett Prosjektutøver: Cand. jur. Irene Graff. Spesialfagsavhandling og forskningsrapport. Prosjektsammendrag: Prosjektet tar, med utgangspunkt i lokal og parlamentsvalgene i Pakistan, for seg gjennomføringen av kvinners rett politisk deltakelse etter FNs kvinnekonvensjon og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Første del av prosjektet som er avsluttet munnet ut i spesialfagsavhandlingen ”Invisible Women, Invisible Rights – Women’s Right to Election Participation with a Case Study of the 2001 Local Elections in Pakistan”. Avhandlingen tar for seg den menneskerettslige beskyttelsen av kvinners rett til valgdeltakelse, både som kandidater og som velgere. Temaet knyttes opp til kvinners rett til politisk deltagelse generelt, det siste tiårets demokratiseringsbølge, og utviklingen av demokrati som en menneskerettighet i internasjonal rett. Sentralt står internasjonale prinsipper for gjennomføring av frie og rettferdige valg, som vurderes og utvikles i et kvinnerettslig perspektiv. I tillegg diskuteres hvilke forpliktelser medlemsstater har under Kvinnekonvensjonen, til å fremme og sikre kvinners rett til valgdeltakelse. Ulike problemstillinger blir belyst med eksempler fra lokalvalgene i Pakistan i 2001. 87 Avhandlingen konkluderer med at selv om prinsippene for frie og rettferdige valg, slik de er nedfelt i internasjonale konvensjoner, er videreutviklet gjennom flere tiår med internasjonal valgobservasjon, er diskusjonen rundt hvilken beskyttelse disse prinsippene gir kvinners rett til valgdeltakelse fortsatt marginal. Valgprinsippene ligger som sovende, eller usynlige, forutsetninger for kvinners valgdeltakelse, og venter på å bli tatt i bruk både av stater og internasjonale organisasjoner. Avslutning: Spesialfagavhandling innlevert og bedømt til A juni 2002. Prosjektet videreføres fram til juni 2003. Krigsforbrytelser mot kvinner belyst ved den internasjonale straffedomstolen for Rwanda. Prosjektutøver: Stud.jur. Kristin Bergtora Sandvik. Prosjektsammendrag: Prosjektet er gitt form av en kortere utredning som gir en oversikt over hva slags forbrytelser kvinner blir utsatt for under væpnede konflikter samt hvilke rettslige mekanismer det internasjonale samfunn har til rådighet for å sikre ofrene rettferdighet. Etableringen av de internasjonale straffedomstolene for Jugoslavia og Rwanda utgjorde et gjennombrudd med hensyn til kvinners internasjonale strafferettsvern. Den internasjonale straffedomstolen kan forfølge voldtekt, seksuelt slaver, kvinnehandel, tvungen sterilisering m.m. Rwanda domstolen har nå eksistert i seks år men har vært preget av store organisatoriske problemer og således behandlet få saker. Parallelt med den internasjonale straffedomstolens behandling går et internt rettsoppgjør som finner sted på nasjonalt og lokalt plan. Rapporten ser på forholdet mellom kvinners formelle og faktiske strafferettsvern ved de internasjonale og nasjonale domstolene. Den drøfter også muligheten ved anvendelse av andre rettslige strategier enn de domstolsbaserte. Avslutning: Avsluttet gjennom rapport august 2002. Tvangsekteskap i internasjonal rettslige belysning Prosjektutøver: Stud. jur. Kaja Moe Winter. Spesialfagsavhandling. Prosjektsammendrag: Prosjektet fokuserer på internasjonale konvensjoner/deklarasjoner som finnes på området med sikte å drøfte grensen mellom tvangsekteskap og frivillig ekteskap. Hovedtemaene er: Forholdet mellom kvinners menneskerettslige beskyttelse og ulike virkemidler som har vært trukket fram i internasjonal og nasjonal debatt og Forholdet mellom rasediskrimineringskonvensjonen og kvinnekonvensjonen når det gjelder tiltak mot tvangsektskap. 4. Formidling/foredrag/seminardeltakelse v/2002 Anne Hellum - Jordreform og menneskerettigheter i Zimbabwe, foredrag på Oslo Røde Kors Humanitært Forum, Domus Nova, Juridisk fakultet, 14 mars. - Fordrag om universitetssamarbeid som strategi for å fremme menneskerettighetene. Om samarbeidet mellom Human Rights Study Center ved Universitetet i Peshawar og Det 88 juridiske fakultet i Oslo. Det norske menneskerettighetsfonds fond seminar om Pakistan. Institutt for menneskerettigheter, Universitet i Oslo, 5 juni 2002. - “Neither tragedy nor enclosure: Are there inherent human rights in water management in Zimbabwe's communal lands”, paper på the Ninth Biennial Conference of the International Association for the Study of Common Property (IASCP) The Commons in the Age of Globalization, Victoria Falls, Zimbabwe 22 June 2002. - Land,water and natural resources management: international, national and local perspectives in the intersection of law and social science. Workshop om rights based development I samarbeid mellom Senter for utvikling og miljø (SUM) og Instiutt for offentlig rett (IoR) på SUM 22 mai. - Verdenskonferansen I familierett, “Family Life and Human Rights”, The International Society of Family Law, Købenahvn-Oslo, 2-7 august. - South Asian Research Network (SARN) Inaugural Conference 25-30 August 2002, School of Law, University of Warwick Ingunn Ikdahl - Senter for Kvinne- og kjønnsforsknings pris for fremragende studentforskning for avhandlingen - Intervju i Klassekampen 16 januar - Omtale i nettmagasinet Kilden (http://kilden forskningsrådet.no/nyhet) 22 januar - Omtale i Bulletine nr. 1 2002 (Informasjonasblad for Senter for kvinne- og kjønnsforskning - Fordrag om den menneskerettslige beskyttelsen av kvinners landrettigheter ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning 21 februar 2002. -Foredrag Kvinnegruppe Ottar 1 april. Irene Graff - Fordrag om Menneskerettigheter og demokrati de siste årene med forkuse på kvinners politiske rettigheter. Det norske menneskerettighetsfonds fond seminar om Pakistan. Institutt for menneskerettigheter, Universitet i Oslo, 5 juni 2002. - South Asian Research Network (SARN) Inaugural Conference 25-30 August 2002, School of Law, University of Warwick Kaja Moe Winter - Verdenskonferansen I familierett, “Family Life and Human Rights”, The International Society of Family Law, Kjøbenahvn-Oslo, 2-7 august. Publikasjoner. Relevans for NORAD Kompetansen ved Avdeling for kvinnerett brukes systematisk gjennom avtalen om Womens Law and Human Rights mellom Universitetet i Oslo og NORAD. I henhold til denne avtalen legges det særlig vekt på undervisningssamarbeid med universiteter i utviklingsland. Kompetansen som er opparbeidet er direkte relevant i forhold til menneskerettighetsorientering innen norsk bistand. Den konkretiserer innen en rekke områder som helse- , vann- og land hvilke normative føringer Kvinnekonvensjonen legger på bistandssamarbeid med utviklingsland. 89 Kompetansen har inngått i en fortløpende bistandsfaglig dialog mellom medarbeidere ved Avdeling for kvinnerett/NORAD/UD. Avdeling for kvinnerett har lagt vekt på å holde kvinnerådgivere i NORAD/UD fortløpende orientert om forskningsvirksomheten. Her er det imidlertid bruk for et mer systematisk oppfølgingsarbeid i de kommende år. Avdelingens medarbeidere bør i større grad bruke i undervisning på Bistandsskolen og til prosjekter ved Utenrikstjenestens kompetansesenter. 5. Virksomheten kommende år Aktivitetene vil fortsette i henhold til den avtalefestede planen i perioden 2003 og 2004. Vedlegg: Aktivitetens prosjektportefølje i 2002 90 Vedlegg: Prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj. type KVRETT Avsetning 117097 Kvinnerettskompetanse - avsetning KVRETT Prosjektst øtte Stipend KVRETT Prosjekt Prosjekttittel nr. Prosjektleder Ansvarlig inst Miljø og utviklin 117612 Bistandsrelevant kvinnerett Vollebæk, Ellen S. Aa. Rådgiver Hellum, Anne Professor 126278 Kvinner i fluktsituasjoner. Internasjonal beskyttelse og flyktningeretten. Ervik, Helga Fastrup Doktorgradsstipendiat Kvinnerett, Avd Totalt KVRETT 91 Kvinnerett, Avd GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunization) Satsingen er et samarbeid mellom områdene for Miljø og utvikling og Medisin og helse. 1. Mål, varighet og finansieringsplan og faglige prioriteringer Etter innspill fra Forskningsrådet har Utenriksdepartementet bevilget 5 mill. kroner over to år (2001-2002) til å stimulere de norske forskningsmiljøene til å bli aktive partnere i det internasjonale vaksineinitiativet GAVI fremover. Dette er en oppfølging i forhold til norske forskningsmiljøer av Regjeringens sterke satsing på det (Global Alliance for Vaccines and Immunization), som har som mål å bidra til at befolkningen i verdens fattigste land blir immunisert mot globalt viktige infeksjoner. Siden 2000 er det blitt satset på tre sykdomsspesifikke vaksineprosjekter, som er svært nær ferdigstilling, og utvikling av opptil tre nye teknologier knyttet til vaksineutviklingen. De tre første vaksineområdene er Streptococcus pneumoniae, Rotavirus og Neisseria meningitis A (ev bivalent A/C eller kvadrivalent A/C/Y/W135). Strategien i GAVIs forskningsdel er først å satse på noen prosjekter med stor sannsynlighet for raske og positive resultater og deretter satse på vanskeligere vaksinefelt som HIV, malaria og tuberkulose. De teknologier som videre ønskes utviklet er knyttet til sikkerhet, effektivitet, tilgang, anvendbarhet og nytteverdi ved bruk i utviklingsland. I tillegg til vaksineutviklingforskning vil det og være forskning knyttet til organisering av helsetjenesten, evaluering og kvalitetssikringsarbeid knyttet til implementering og gjennomføring av vaksineringsprogram i utviklingslandene. For norske forskningsmiljøer er det viktig å være en aktiv partner for GAVI-satsingen innen alle aspekter av vaksinefeltet. 2. Aktivitetsrapport og resultater Seks søknader om posisjoneringsmidler ble innvilget for perioden 2001-02. Hovedkriteriet for å være aktuell for tildeling av posisjoneringsmidler var at egen forskningsaktivitet må være på et godt nasjonalt nivå med godt potensiale for større internasjonalt samarbeid. Senter for internasjonal helse (SiH) ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med Statens Institutt for Folkehelse (Folkehelsa), har fungert som et nettverksknutepunkt for GAVI-initiert og GAVI-relatert forskning. Disse to har også fått posisjoneringsmidler, i tillegg til Bionor Immuno og Medisinsk Fakultet ved Institutt for indremedisin ved UiB. Nettverksknutepunktet har i løpet av 2001-2002: - bragt frem kunnskap om GAVI og GAVI-relatert forskningsvirksomhet, og formidle denne til alle norske forskningsmiljøer som er interesserte i GAVI-oppfølgingen - kartlagt og vurdere norske forskningsmiljøers evne (kompetanse og internasjonale nettverk) til å bidra til GAVI-forskning 92 - - stimulert aktivt til samarbeid mellom utvalgte norske forskningsmiljøer og internasjonale nettverk med sikte på at norske forskere blir aktive deltakere i GAVI-initiert og GAVIrelatert forskning bidratt med informasjon til forvaltningen, bl.a. Utenriksdepartementet og SHD, og følge opp eventuell norsk deltakelse i GAVI-initiert og GAVI-relatert forskning med etablering av fysiske og elektroniske møteplasser for forskerne, forvaltning og eventuelt andre Nettverksknutepunktet har utvikle en hjemmeside og har gjort tilgjengelig en database for europeiske forskningsprosjekter som er relatert til vaksiner. Arbeidet vil videre inkludere utarbeiding av en brosjyre om GAVI og kartlegging av GAVI-relevant forskningsvirksomhet i Norge og årlige seminarer for forskere og forvaltning. Liste over prosjekter og hovedmål: • Norsk GAVI-nettverk: Senter for Internasjonal Helse (SIH), UiB, skal i samarbeid med Norsk Folkehelseinstitutt opprette et nettverksknutepunkt for GAVI-initiert og GAVIrelatert forskning. • Vaccine development against tuberculosis. New strategies for prevention of tuberculosis: The principal objective is to establish a multi-disciplinary research network, including top international groups, for the development of improved vaccines against tuberculosis. This platform will then make it possible to apply GAVI for economical support to perform this research. (Norsk Folkehelseinstitutt) • Terapeutisk vaksine for behandling av HIV-positive pasienter: Utvikle et samarbeid mellom Bionor Immuno AS, Haukeland sykehus, Ullevål sykehus, Uganda Virus Research Institute og Royal Free Hospital (London) rundt kliniske forsøk for utvikling av terapeutiske HIV vaksine (Bionor Immuno) • GAVI-oriented research at the Centre for International Health: Participation in a rotavirus vaccine trial: To strengthen the Centre for International Health - Childhood diarrhoeal disease and nutrition group (CIH-CDDN) participation and competence in GAVI targeted research. (SiH) • Ny vaksine mot gruppe A meningokokksykdom til bruk i Afrika: Å utvikle en ny, rimelig og mer effektiv vaksine mot serogruppe A meningokokksykdom til bruk i Afrika. Vaksinen (Norsk Folkehelseinstitutt) • Evaluering av meningokokk-vaksinekandidater ved bruk av antigen-spesifikke opsonofagocytosemetoder: Utvikle antigen-spesifikk opsonofagocytosemetode for evaluering av gruppe A meningokokkstrukturer; Profilering internasjonalt i forskningssammarbeid med Molecular Infectious Disease Group, Oxford University. (UiB, Inst. for Indremedisin) • Stimulering av norske forskingsmiljø for GAVI-relatert helsesystemforsking: Stimulera til GAVI-relatert helsesystemforsking ved tilrettelegging for samarbeid mellom norske forskingsmiljø, utvalde europeiske forskingsmiljø og relevante miljø i land gitt støtte frå GAVI (SiH) Det er ennå for tidlig til å si noe substansielt om resultater av posisjoneringen. Det har vært noen forsinkelser som gjør at mange av prosjektene ikke ble avsluttet etter planen i 2002. En oppsummering av hva som er blitt gjort i de ulike prosjektene vil imidlertid kunne foreligge i løpet av 2003. 93 3. Virksomheten kommende år Posisjoneringsmidler vil sees i et langsiktig perspektiv, også i forhold til de vaksineområder som vil prioriteres senere av GAVI. Det er viktig også for norsk helsetjeneste at vi utvikler kompetanse om helseproblemer i utviklingsland. Det ble avklart i 2002 at satsingen ikke skal følges opp med ytterligere midler øremerket GAVI- posisjonering eller forskning. Det vil derimot satses mer på å få friske midler til en økt satsing på forskning om globale helsespørsmål. Dette er et stort forskningsområde som området foreslår styrket. Vedlegg: Aktivitetens prosjektportefølje i 2002 94 Vedlegg: GAVIs prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst. GAVI Avsetning 146127 Norsk GAVI nettverk - avsetning. Haug, Anette Rådgiver Norges forsknin GAVI Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte 146122 Norsk GAVI nettverk: Opprettelse av nettverksknutepunkt. Fylkesnes, Knut Professor Internasjonal he for Nasjonalt folkeh Oftung, Fredrik GAVI GAVI GAVI GAVI GAVI GAVI 146181 Vaccine development against tuberculosis. New strategies for prevention of tuberculosis. 146183 Terapeutisk vaksine for behandling av HIV-positive pasienter. 146184 146185 146190 146191 Baksaas, Ingebjørg Direktør GAVI-oriented research at the Centre for International Health: Sommerfelt, Halvor Participation in a rotavirus vaccine trial. Professor Ny vaksine mot gruppe A meningokokksykdom til bruk i Afrika. Rosenqvist, Einar Seniorforsker Evaluering av meningokokk-vaksinekandidater ved bruk av antigen- Halstensen, Alfred spesifikke opsonofagocytosemetoder. Instituttbestyrer Stimulering av norske forskingsmiljø for GAVI-relatert Fylkesnes, Knut Professor helsesystemforsking Totalt GAVI 95 Bionor Immuno Internasjonal he for Nasjonalt folkeh Indremedisin, In Internasjonal he for NUFU8- Rekruttering - Magne Lerheim-stipendet 1. Bakgrunn, mål og budsjett Forskningsrådet inngikk i juli 1996 en avtale med Utenriksdepartementet om "støttetiltak innen norsk rekruttering tilknyttet samarbeidet mellom norske universiteter og universiteter i utviklingsland om kompetanseoppbygging i sør". Avtalens formål er å styrke grunnlaget for gjennomføringen av avtalen mellom Utenriksdepartementet og Universitetsrådet om kompetansebygging ved universiteter i sør (NUFU-avtalen). Totalt ble det stilt 6 mill. kroner til disposisjon for slik støtte i perioden 1996-2000. Utviklingsveier i Sør overtok ansvaret for aktiviteten fra fagkomitéen for frie prosjekter. Forskningsrådet har inngått en ny avtale med Utenriksdepartementet om videreføring av den tidligere støtten til norsk rekruttering tilknyttet NUFU-programmet. Avtalen er 5-årig (20012005) og har en total ramme på 13 millioner kroner. Administrasjonen av programmet er lagt til ”Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør” under Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet. For å sikre koordineringen til NUFU-programmet, holdes det god kontakt med Universitets- og høgskolerådet/NUFUs styre i administrasjonen av programmet. Det nye stipendiet kalles ”Magne Lerheim-stipendiet”, som en anerkjennelse av Lerheims arbeid, både i forhold til hans store innsats når det gjelder Universitetet i Bergens orientering mot Sør og som drivkraften bak opprettelsen av NUFU-samarbeidet. 2. Aktivitetsrapport og resultater RekNUFU-stipendene fra den første tildelingsrunden (i 1996) er stor grad ferdigstilte. Det ble innvilget totalt åtte stipend. De fleste er blitt avsluttet tidligere i perioden. To nye doktorgrader ble levert i 2002 (den ene disputerer i 2003), og én forventes å avslutte i 2003. Magne Lerheim-stipendet er tildelt til ytterligere fem doktorgradskandidater og to postdocstipender. Mesteparten av midlene ble bevilget i søknadsbehandlingen for 2002. I tillegg vil det tildeles noen få studentstipend våren 2003. Prosjektene representerer en god variasjon av ulike fagfelt, og samtlige har nær tilknytning til eksisterende NUFU-prosjekter. 8 Nasjonalt program for universitetssamarbeid om utviklingsforskning 96 Følgende prosjekter startet opp i 2002: • • • • • • • • AIDS and culture in a Tanzanian context. SiH/UiB Maternal and infant nutrition in Nepal: Observatoinal studies and intervention trial. SiH/UiB Blant autoktone kotokoer og maliske immigranter - mestring av endring i et fiskerisamfunn ved Tchadsjøen, Institutt for Sosialantropologi, UiTø The Cape Khoekhoe: The Appearance of a People Presumed Dead. Institutt for Sosialantropologi, UiTø A history of the state, society, power and governance in postcolonial (SubSaharan) Africa. Historisk-filosofisk fakultet, NTNU Validation of biomarkers to elucidate effects of POPs in wild African and Norwegian species. SiH/UiB, Norges Veterinærhøyskole Caring for those infected means caring for the future. A community based, participatory intervention. Psykologisk institutt , UiO The genus Aloe: Taxonomy, Phylogeny, Speciation, Conservation. Universitetets naturhistoriske museer, UiO Resultater fra et avsluttet prosjekt: J. A. Narvhus/ Hanne Marit Gran: ”Innføring av tilpasset produksjonshygiene i småskala næringsmiddelsbedrifter i sub-Saharan Africa” (Prosjektnr. 121652/730) - AVSLUTTET Prosjektet er setter søkelyset på kvalitet av melk og melkeprodukter knyttet opp til hygieniske aspekter ved håndtering, transportering og produksjon av melk ved småskala meierier i Zimbabwe. Resultatene viser at melka på gårdene vanligvis hadde tilfredsstillende mikrobiell kvalitet. Melk ved mottak på meieri hadde et noe høyere innhold av mikroorganismer enn melk på gårdene. Forlenget tid fra melking til levering var sannsynligvis årsaken til økt antall mikroorganismer i melka. Et høyere antall melkekyr, større avstand fra gård til meieri og forsinkelser i transportkjeden var de viktigste faktorer som bidro til å forlenge leveringstiden. Det ble påvist et høyt innhold av Escherichia (E.) coli og koliforme i brukskultur, fermentert pasteurisert melk (CPM) og naturlig surnet rå melk (NSRM). Tilstedeværelse av E. coli i CPM viser at produktet var kontaminert etter pasteurisering. Råmelk (RM) (upasteurisert), CPM og NSRM for salg, ble videre undersøkt for sykdomsfremkallende bakterier. Seks av 27 CPM produkter og 19 av 21 NSM produkter var sterkt kontaminert med Staphylococcus (S.) aureus og E. coli. Seksten av 27 E. coli isolater viste seg å være varmestabil enterotoxinproduserende. RM hadde det laveste antall S. aureus og E. coli, men den høyeste frekvensen av opportunistisk patogene. Av ulike årsaker, som mangel på brensel og sesongmessig overproduksjon av melk, foregår det salg av upasteuriserte melkeprodukter. For å oppnå jevnere og trykkere kvalitet på upasteuriserte, fermenterte meieriprodukter, ble det gjort forsøk med å tilsette starterkultur til råmelk. Etter 48 timers fermentering ble det funnet at råmelkproduktene kunne forbedres og trygges ved å tilsette starterkulturer til råmelka. Generelt har underernærte mennesker økt i Afrika sør for Sahara regionen. Denne regionen trenger støtte for å oppnå FNs mål om å redusere antallet som sulter til halvparten innen 2015. Denne studien bekrefter at den hygieniske forståelsen fremdeles bør skjerpes gjennom hele matvarekjeden, fra ”jord” til ”bord”. Med sikte på å øke matvaresikkerheten i SSA må internasjonale, nasjonale og lokale myndigheter nå sette mat og matvarekvalitet i fokus. 97 3. Virksomheten kommende år En forlengelse av stipendordningen for norske partnere til NUFU-avtalen er ikke planlagt. Alle midlene vil være tildelt i løpet av våren 2003, og de løpende prosjektene vil følges opp til de er avsluttet i løpet av perioden 2002-06. Vedlegg Aktivitetens prosjektportefølje i 2002 98 Vedlegg: Magne Lerheim-stipendiets prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst. REKNUFU Avsetning Haug, Anette Rådgiver Miljø og utviklin REKNUFU Stipend REKNUFU Stipend REKNUFU Stipend REKNUFU Stipend REKNUFU Stipend REKNUFU 116895 Støttetiltak innen norsk rekruttering tilknyttet NUFU-avtalen i regi av Norges forskningsråd. Avsetning 121652 Innføring av tilpasset produksjonshygiene i små skala næringsmiddelsbedrifter i sub-saharan Afrika 128812 Surveillance of antimicrobial resistance of bacterial isolates at two hospitals in Tanzania 151007 Caring for those infected means caring for the future. A community based, participatory intervention program 151009 AIDS and culture in a Tanzanian context Norges landbru Narvhus, Judith A. Førsteamanuensis Langeland, Nina Overlege Internasjonal he for Duckert, Fanny Professor Psykologisk ins Rekdal, Ole Bjørn Førsteamanuensis 151016 Validation of biomarkers to elucidate effects of POPs in wild African Skaare, Janneche Utne and Norwegian species. Avdelingsdirektør Internasjonal he for Norges veterinæ Stipend 151017 Utfordringer i AIDS omsorg, en kvalitativ studie i Hanang og Mbulu Blystad, Astrid distriktene i Tanzania Førsteamanuensis Samfunnsmedi Institutt for REKNUFU Stipend 151033 Mapping knowledge on HIV and AIDS and its consequences for practice among Iraqw of Hanang and Mbulu districts, Tanzania Blystad, Astrid Førsteamanuensis Samfunnsmedi Institutt for REKNUFU Stipend REKNUFU Stipend Holtedahl, Lisbet Professor Blystad, Astrid Førsteamanuensis Sosialantropolo for Samfunnsmedi Institutt for REKNUFU Stipend REKNUFU Stipend REKNUFU Stipend 151035 Blant autoktone kotokoer og maliske immigranter - mestring av endring i et fiskerisamfunn ved Tchadsjøen 151045 Mapping knowledge on HIV and AIDS and its consequences for practice among Datoga youth of Hanang and Mbulu districts, Tanzania 151049 The Cape Khoekhoe: The Appearance of a People Presumed Dead. 151050 The genus Aloe: Taxonomy, Phylogeny, Speciation, Conservation and Ethnobotany 151056 A history of the state, society, power and governance in postcolonial (Sub-Saharan) Africa Saugestad, Sidsel Professor Stedje, Brita Førsteamanuensis Hernæs, Per Professor Sosialantropolo for Universitetets naturhistoriske Historisk-filosof Totalt REKNUFU 99 Tvungen Migrasjon, ressurskonflikt og utvikling 1. Mål, varighet og finansieringsplan og faglige prioriteringer Formålet med programmet har vært å få et bedre, kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for norske myndigheter og norske internasjonale bistandsorganisasjoner i tilknytning til tvungen migrasjon og masseflukt. Programmet har også hatt som mål å bygge opp og vedlikeholde kompetanse i norske miljøer innen de aktuelle problemområdene. Programmets profil og satsingsområder har vært defininsjonsmessige, teoretiske og metodiske spørsmål, konflikters rolle, vidt definert, som utløser flukt og tvungen migrasjon, men også responsmekanismer som en konsekvens av dette. Tvungen migrasjon-programmet startet i 1996 med kr 19 millioner i støtte fra Utenriksdepartementet og KUF (nå UFD) over 5 år. Programmet har bevilget alle midlene og ble offisielt avsluttet i 2001. Nye tildelinger og oppfølgningen av aktivitetene har siden annen halvdel av 1999 vært integrert i forskningsprogrammet Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør. 2. Aktivitetsrapport og resultater Programmet har finansiert ni doktorgrader og to postdoktorstipendiater. Alle prosjektene er planlagt avsluttet i løpet av 2002/ første halvdel av 2003, foruten ett som fortsetter til 2004. En sluttrapport for programmet som helhet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2003. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. Antall stipendiater: Menn Kvinner Totalt Andel 2000 5 4 9 55%M vs. 45%K 2001 5 4 9 55%M vs. 45%K 2002 3 0 3 100% M 2001 1 0 1 2002 2 4 6 Antall avlagte doktorgrader: Menn Kvinner Totalt 2000 1 0 1 100 Andel 100% M 100% M 33,3%M vs. 66,6 %K Eksempel på resultat oppnådd gjennom programmet: Arne Strand, " NGO coordination, to the benefit of forced migrants?" (Prosjektnr. 122202/730) AVSLUTTET Koordinering av humanitær bistand er sett på som et virkemiddel for å kunne gjøre bistand mer effektiv, bedre målrettet, og i stand til å møte de spesielle behovene som tvungne migranter har for humanitær støtte og vern. Ikke minst er koordinering etterspurt i komplekse politiske kriser som skaper store flyktningestrømmer og der et stort antall frivillige organisasjoner i stor grad tar ansvar for å assistere flyktningene. Uansett om det er stor enighet om at koordinering er viktig, viser det seg i felten at slik koordinering er vanskelig å organisere, og at mange organisasjoner ikke vil la seg innordne i koordineringstiltak eller organisasjoner. Dette gjelder ikke minst koordineringsinitiativ tatt av FN-organisasjoner eller regjeringer som NGOene ser seg i opposisjon til. Gjennom forskning i Afganistan, og med tilleggscases hentet fra Ache-provinsen i Indonesia, Sri Lanka og Bosnia-Herzegovina, er relasjoner mellom mottakere og NGOer vurdert, og i hvilken grad NGOene er i stand til å vurdere hvilke behov tvungne migranter har for humanitær støtte og hvordan de gjør dette enkeltvis eller koordinert, og hvilken rolle en NGOkoordineringsorganisasjon spiller i denne sammenhengen. Det være seg lokalt, på nasjonalt nivå eller gjennom internasjonale NGO koordineringsorganisasjoner. Det som framkom gjennom studiene er at mange NGOer i mindre grad vektlegger de tvungne migrantene sine ønsker om assistanse, og at få inkluderer tvungne migranter i prosesser for å vurdere behov for assistanse eller sikkerhet. Men at NGOene i større grad vektlegger assistanse til tvungne migranter ut fra hva disse skal ha rett til ut fra internasjonale konvensjoner, eller hvilken type assistanse NGOen har spesialisert seg på å formidle. Den markeringsmessige og finansielle konkurransen som finnes NGOer i mellom, og mellom dem og f.eks FN-organisasjoner, hindrer utveksling av informasjon og vilje til samarbeid seg i mellom for å imøtekomme de tvungne migrantenes behov for hjelp. Dette mønsteret gjenspeiler seg også i NGO koordineringsorganisasjonene som primært er opprettet for å sikre NGOene sine interesser, som NGO gruppe, overfor myndigheter, donorer, FN-organisasjoner og andre NGO koordineringsorganisasjoner. Gitt konkurranseperspektivet, og at donorene ikke er koordinert, men gjerne ønsker å egne interesser, er det ikke noen overordnet mekanisme som kan ”tvinge” en koordinering på NGOene, og de vil også ofte reservere seg mot å bli innordnet i en FN-koordinering fordi denne organisasjonen ofte deltar i politiske prosesser som kan inkludere bruke av militær makt, som humanitære organisasjoner ikke ønsker å assosiere seg med. Teorien om at NGOer, ut fra en felles humanitær plattform, vil ønske å koordinere sine aktiviteter for å kunne gi bedre assistanse for tvungne migranter, må derfor revurderes og drøftes i et mer realistisk perspektiv, ut fra å identifisere aktiviteter de kan delta i og på hvilket nivå, og hvordan de kan organiseres. Anbefalinger Utgangspunktet er at koordinering er positivt, men da dette ikke kan påtvinges NGOene må det innbefatte aktiviteter som det er bred enighet om. Det er informasjonsutveksling, 101 utarbeiding av felles sandarder, trening og ferdighetsutviklings, og ikke minst ivaretaking av rettighetene til tvungne migranter. For å være effektiv må NGO koordinering derfor fasiliteres og spesielt legges til rette i hver enkelt komplekse krise og i forhold til hvilke grupper som trenger assistanse. Til det trengs det koordinatorer med spesielle ferdigheter og vilje til å skape konsensus og drive prosesser, og en forståelse NGOene i mellom om at både de og ikke minst de tvungne migrantene vil tjene på en slik form for ”informert koordinering”. Nadarajah Shanmugaratnam "Forced migration of civil war victims in Africa and Asia: Resource conflicts, dilemmas of resettlement and long term development” (Prosjektnr. 122040/730) - AVSLUTTET Forced migrations are an endemic phenomenon of the internal war going on in Sri Lanka since 1983. Currently about a million people are internally displaced. The vast majority of them are Tamils from the war-torn North-East Province. However, substantial numbers of Muslims and Sinhalese have been displaced too. In October 1990, the Liberation Tigers of Tamil Eelam expelled thousands of Muslims from their homes in northern Sri Lanka. Most of these forced migrants moved to predominantly Muslim areas in the Puttalam District, which lies outside the war zone. The present study examines the impact of long-term displacement of large numbers of Muslim migrants on the political economy of the host areas in Puttalam. After an overview of the changes at the Divisional level in Kalpitya, the study focuses on one village in which the IDPs far outnumber the locals. The study reconstructs the political economy of the village before the arrival of the IDPs and proceeds to map the processes of change with reference to relief and development, relocation, distributional conflicts including resource conflicts, socio-economic differentiation, vulnerability to deprivation and local and regional politics. The study shows that long-term residence of the IDPs in a safer area outside the war zone has led to major changes in the local socio-economic context and that the IDPs themselves have become more permanent stakeholders as participants in production and services and members of settled communities. While social integration between the IDPs and locals is evident, the former remain politically excluded. Their right to stay is not complete without political inclusion. On the other hand, this right should not in any way negate or undermine their right to return. Relevance to Policy The findings of the study were first presented at a validation workshop held in Puttalam in September 2000. More than 50 representatives of IDPs, locals and NGOs working in the study area attended the workshop and expressed their views on the findings and their implications for policy. The workshop endorsed the findings and the discussions led to consensus several issues of policy. The main points are summed up below: • • • NGOs should avoid exclusively targeting the IDPs as beneficiaries of rehabilitation/development projects. They should be sensitive to the needs of the local poor as well. The government should recognise the need for an inclusive development policy for areas such as Kalpitya, which have gone through major demographic, socio-economic and environmental changes due to the long-term presence of large numbers of IDPs. It was pointed out that the lack of such a policy, while reinforcing the IDPs-Locals dichotomy, had adverse consequences to the human development of the younger generations, especially regarding access to quality education and health care, employment and social mobility. There was need for competent counselling for many IDPs who suffered from psychological stress due to the expulsion from their homes in 1990 and the tensions of 102 • • living as ‘refugees’ in Camps and new settlements with deep feelings of uncertainty about the future. More effective measures should be found to promote integration and harmony between the IDPs and locals and between different groups of IDPs. The great majority of the displaced still had a strong desire to return to their homelands in the North but felt that no political steps were being taken toward that end. Moreover, they feared that they might not be able to return even if the political situation changed favourably, since they did not have the resources to re-establish themselves back in the North. There was need for a well thought out programme of resettlement to enable those who wished to return. Concerns were also expressed about the weakening of the links between the IDPs and the communities in the places of their origin. Forskergruppa for tvungen migrasjon-spørsmål ved NTNU ble etablert i 1995 av ansatte og studenter ved Geografisk institutt. Gruppa fikk støtte fra Forskningsrådet til doktorgradsog andre prosjekter i 1997 fra programmet "Tvungen migrasjon, ressurskonflikter og utvikling". Nå representer de det største forskningsmiljøet i Norge på intern flukt med to fast ansatte, stipendiater og hovedfagsstudenter. Gruppa har gjennom en svært utadrettet virksomhet fokusert på brukerorienterte og akademiske seminarer og konferanser, informasjonsmøter med f.eks. NORAD, UD og Flyktningerådet, samt undervisning om tvungen migrasjon på alle nivå fra grunn- til hovedfag. Den har publisert i nasjonale og internasjonale tidsskrift, bøker og hovedfagsoppgaver. 7. – 8. februar 2003 arrangeres en internasjonal konferanse om intern migrasjon kalt ”Researching Internal Displacement: State of the Art. 3. Virksomheten kommende år Forskergruppa ved geografisk institutt på NTNU har blitt valgt ut som nytt nettverksknutepunkt nasjonalt og internasjonalt for forskere med tema knyttet til intern flukt med støtte over tre år fra Utviklingsveier i Sør. 103 Childwatch 1. Bakgrunn, mål og budsjett Childwatch International (CWI) er et internasjonalt forskernettverk med sekretariat i Norge tilknyttet Universitetet i Oslo. CWI fremmer forskning om barns rettigheter og oppfølging av barnekonvensjonen gjennom å knytte norske forskningsmiljøer opp til internasjonalt tverrfaglig forskningssamarbeid på dette området. Nettverket har en bevilgning på kr 6,210.000 over tre år (2001-2003) fra Utenriksdepartementet som er kanalisert gjennom Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet. CWI mottok kr 2. 070,000 millioner i 2002 for drift av sekretariatet og aktiviteter knyttet til nettverket. 2. Aktivitetsrapport og resultater Childwatch International har i 2002 fortsatt driften av forskernettverket med fokus på å: o Fremme forskning om barns rettigheter og oppfølgning av barnekonvensjonen o Fremme internasjonalt tverrfaglig forskningssamarbeid og samarbeid mellom forskere og praktikere, med vekt på å styrke institusjoner i sør o Fremme formidling av forskningsresultater o Initiere og utvikle nye aktiviteter og prosjekter o Styrke kompetanseutvikling innen barneforskning i sør, med spesielt fokus på land som mangler nødvendig forskningskompetanse om barn og unge. Her er Afrika et viktig satsningsområde o Stille kompetanse i utviklingsrelatert forskning knyttet til barn og unge til rådighet for norske bistandsinstitusjoner og organisasjoner Childwatch International har hovedsakelig organisert sin aktivitet i perioden i tre: 1. Tematiske forskningsprosjekter 2. Samarbeidsavtaler mellom nettverkets nøkkelinstitusjoner 3. Styrking av institusjoner og kompetanseutvikling Tematiske forskningsprosjekter CWI-prosjekter benytter seg av potensialet for sammenlikning som ligger i nettverkets globale utbredelse. Prosjektene drives av internasjonale samarbeidsgrupper bestående av representanter fra nettverket. Gruppene arrangerer workshops og koordinerer utveksling av metoder, analyser og resultater. Childwatch gir hovedsakelig støtte til reise- og møtevirksomhet. I tillegg har Childwatch i rapporteringsperioden gitt noe støtte til opplæring i 104 samfunnsvitenskapelige analyseredskaper samt noe økonomisk støtte til gjennomføring av prosjektet der dette ellers ville ha vært vanskelig. Følgende prosjekter er i ulike faser: • The Significance of Political and Economic Transformation in the Lives of Children. Prosjektet utdyper hvordan globaliseringen påvirker barns hverdagsliv i ulike kontekster. Prosjektet har også som mål å utarbeide retningslinjer for å styrke barns velferd og rettigheter i en verden i endring, rettet mot forskning og forvaltning. Prosjektet startet i 1998 og har hatt flere workshops og seminarer i prosjektperioden. Det har resultert i en stor mengde papers og presentasjoner av case studier. Artikler knyttet til prosjektet har vært publisert i American Psychologist i 2001, og en redigert bok fra prosjektet ble utgitt i august 2002. • Use of Child Research in International Organisations. Hensikten med dette prosjektet er å utrede kildene til kunnskap og forskning som benyttes i de internasjonale organisasjonene (IGO), og hvordan denne kunnskapen benyttes i utviklingen av organisasjonenes retningslinjer og aktiviteter. Prosjektet startet i 2000 og arbeidet med å utvikle generelle prinsipper for prosjektet fortsatte inn i 2001. Det er foretatt datainnsamling i Sør- og Nord-Amerika og gjennomført første runde av dataanalysen. En foreløpig rapport blir i desember 2002 presentert for nøkkelinstitusjonene som en modell for gjennomføring i andre deler av verden. • Children and Media (The influence of information and communication audio-visual technologies (ICATs) on children's and adolescents' life and cultures - and on the relationship between adults and young people). Dette prosjektet tar utgangspunkt i et ønske om en bredere forståelse medienes positive og negative effekt på barns læringsprosesser, sosialisering, rettigheter og velferd. Prosjektet startet i 1999 og involverer forskere fra Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika. Deltakerne har foretatt siste fase av datainnsamlingen og satt i gang de nasjonale og de nasjonalt sammenliknende analysene. • Monitoring children’s well being beyond survival in Latin America. Dette er en videreføring av et tidligere prosjekt støttet av Childwatch kalt Measuring and Monitoring Children’s Well Being. Prosjektet har hatt som mål å utvikle metoder for å få best mulig indikatorer på barns livsvilkår i ulike land og ulike kulturer. Metodene, måleinstrumentene og metodologien skal ta høyde for kulturelle forskjeller, og sikter mot å kunne si noe substansielt om hvordan barn har det og hva som finnes av ressurser i deres hverdagsliv enn mer tradisjonelle metoder som i stor grad fokuserer på fravær av goder. Initiativet for å utvikle modellen til bruk i Latin Amerika ble tatt i 2001 og har blitt møtt med stor entusiasme. Hele 8 land var representert på det første møtet i 2002. Samarbeidsavtaler mellom nettverkets nøkkelinstitusjoner Ordningen med samarbeidsavtaler ble opprettet i 2000 og har til hensikt å legge til rette for mer systematisk utveksling av erfaringer og kunnskap mellom nøkkelinstitusjonene, fremme forskningssamarbeid samt å styrke institusjonenes infrastruktur og aktiviteter. Retningslinjene for samarbeidsavtalene ble revidert høsten 2001. Dette førte til en endring i Childwatch International sin støtte til samarbeidsavtalene. CWI gir reisestøtte og støtte til kommunikasjon, mens nøkkelinstitusjonene selv bekoster opphold ved institusjonsbesøk samt personalkostnader. 105 Childwatch tre aktive samarbeidsavtaler: • Samarbeidsavtale mellom Tsjekkia og USA. Denne samarbeidsavtalen mellom Center for Family Environments i Praha og Consortium on Children, Families and Law, ved Institute on Family and Neighborhood Life, Clemson University ble opprettet i 2000. I henhold til Childwatch sine retningslinjer er dette en utvekslingsavtale mellom institusjoner og ikke mellom individer. Representanter for institusjonene har i prosjektperioden besøkt hverandre. Samarbeidsavtalens formål er gjensidig kompetanseutvikling og forskningssamarbeid. Begge mål er møtt. I tillegg har dette samarbeidet lagt grunnlag for en videreføring av Childwatch prosjekter i Sentral- og Øst-Europa, samt en utbygging og styrking av nettverket i regionen; • Samarbeidsavtale mellom nøkkelinstitusjoner i Latin-Amerika. Avtalen mellom CENDIF, Venezuela, CESPI, Brasil og CINDE, Colombia ble inngått i 2001. Formålet med avtalen er å utvikle felles forskningsprosjekter, samarbeid om publikasjoner, å synliggjøre og å utvide Childwatch sitt nettverk i Latin-Amerika samt å styrke forskningskapasiteten ved institusjonene. Samarbeidspartnerne har avholdt to møter, begge i tilknytning til større faglige konferanser. Dette knytter nettverket nærmere andre eksisterende nettverk i regionen. Flere møter er berammet og en planlegger en avslutningskonferanse i 2003; og • Samarbeidsavtale mellom palestinske og norske barneforskere. Initiativet til denne avtalen ble tatt i 2000 og den innbefatter et samarbeid mellom en gruppe barneforskere knyttet til Al Quds univeristetet i Jerusalem og forskere ved NOVA, Oslo og NOSEB, NTNU. Samarbeidsavtalen har som formål å utveksle kunnskap og identifisere områder for felles forskningsprosjekter samt å styrke den palestinske forskergruppen institusjonelt og gjennom faglig kompetanseutvikling. Samarbeidets andre workshop var berammet til mai 2002. Dette måtte utsettes på grunn av uroligheter i Palestina. Samarbeidet har ført fram mot en søknad om midler til et lengre og utvidet samarbeid. Styrking av institusjoner og kompetanseutvikling Childwatch International har i hele sin virksomhet hatt stor nytte av at personer i nettverket har besøkt hverandres institusjoner og utvekslet erfaringer med drift av sårbare institusjoner og sentre, utvekslet og formidlet forskning og utredet muligheter for samarbeid. I 2001 ble det utarbeidet en mer formell ramme rundt denne utvekslingen. Arbeidsformen har fått benevnelsen ”Consultant visits”, og har som formål å fremme internasjonalt tverrfaglig samarbeid og initiere nye forskningsprosjekter. Kanskje vel så viktig er målet om å styrke institusjonenes organisasjonsmessige bæreevne gjennom evaluering og rådgivning. I enkelte tilfeller trenger institusjonene støtte til å organisere seg, andre ganger støtte til å forbli i forskningslandskapet under skiftende politiske og økonomiske prioriteringer. Modellen er under utprøving og evaluering og vil revideres i lys av dette årets erfaringer. • Av Childwatch Internationals øvrige virksomhet som kan knyttes til de mål som er fastsatt i kontrakten kan nevnes: • Barnefaglig seminar med Norske barneforskere er under planlegging, med foreløpig dato for seminaret satt til mars 2003. Seminaret vil bli et samarbeid mellom NFR sine program Utviklingsveier i Sør og Velferdsprogrammet. Tematisk skal seminaret tilpasses den 106 • • • øvrige virksomheten i 2003, som vil bli fastlagt ved Nøkkelinstitusjonsmøtet og Advisory Board møtet i desember 2002. Sekretariatet har jevnlig deltatt og bidratt i møtevirksomhet og seminarer i barnefaglig sammenheng i Norge. Childwatch International har utviklet planer for nettverksbygging og seminarer på det Afrikanske kontinentet, som vil bli gjennomført i 2003. Childwatch International arbeider kontinuerlig med programutvikling og utviding av nettverket med hensikt å styrke barneforskningen i de områder av verden som mangler nødvendig forskningskompetanse. 3. Vitenskapelige utgivelser og annen publisering I løpet av rapporteringsperioden har det blitt publisert: 1. To bøker fra et tidligere Childwatch International prosjekt Growing up in Cities: Chawla Loise, ed. (2002): Growing Up in an Urbanizing World, UNESCO Publishing, Earthscan Publications. David Driskell et. Al. (2002): Creating Better Cities with Children and Youth, A manual for participation, UNESCO Publishing, Earthscan Publications. 2. En temautgave av pla notes, oktober 2001, Internaitonal Insitute for Environment and Development, London, er i sin helhet dedikert til det tidligere prosjektet Children’s participation in Community Settings. (til sammen 13 artikler) Fra prosjektet The Significance of Political and Economic Transformation in the Lives of Children: Natalie Hevener Kaufman og Irene Rizzini (2002): Globalization and Children Exploring Potentials for Enhancing Opportunities in the Lives of Children and Youth, Kluwer Academic/Plenum Publishers, Dordrecht, New York, London. Annen forskningsformidling Childwatch International har stått som arrangør, med-arrangør og har bidratt med faglige innledere til flere konferanser og seminarer. Seminarer arrangeres som oftest lokalt med støtte fra sekretariatet i forbindelse med andre møter eller institusjonsbesøk, eller ved at ressursmennesker i nettverket blir bedt om å holde foredrag, forelesninger eller veiledninger i medlemsorganisasjonene eller ved deres assosierte prosjekter når de er på reise, enten knyttet til CWI’s virksomhet eller på andre oppdrag. 4. Virksomheten kommende år CWI skal fortsette arbeidet med å stimulere til samarbeid mellom forskere og praktikere, med vekt på å styrke institusjoner i Sør. I dette arbeidet vil nettverket legge vekt på styrking av kompetanse innen barneforskning i Sør, med spesielt fokus på land som mangler nødvendig forskningskompetanse om barn og unge. Her er Afrika et viktig satsningsområde. Formidling av forskningsresultater kommer til å stå sentralt i arbeidet og CWI vil bidra til en aktiv informasjonsutveksling gjennom å stille kompetanse i utviklingsrelatert forskning knyttet til barn og unge til rådighet for norske bistandsinstitusjoner og organisasjoner. Det planlegges også å holde en konferanse i samarbeid med Forskningsrådet. 107 Vedlegg: Aktivitetens prosjektportefølje i 2002 Vedlegg: CWIs prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst. CHILDW Andre Wærdahl, Randi Administrerende direktør Childwatch Inte 125263 Drift av et internasjonalt forskernettverk om barneforskning Totalt CHILDW 108 Polarforskning/Arktisk lys og varme (ALV) 1. Programmets mål ALV-programmet hadde kun noen få prosjekter i avslutningsfasen i 2002. Videreføringen av sentrale elementer i ALV-programmet er gjennom ARKTØK blitt en del av Klimaeffektprogrammet, men et kort sammendrag av ALV-programmets resultater er tatt med her. Etter at Arktøk-programmet gikk inn i Klimaeffektprogrammet er forskningsaktivitetene under aktiviteten Polarforskning kun knyttet til avtalen mellom USA og Norge, hvor prosjektene startet opp i 2002. Prosjektporteføljen er dermed vesentlig redusert under denne aktiviteten. Videre inneholder aktiviteten Polarforskning andre aktiviteter som er igangsatt av Polarkomiteen og som knytter seg til strategiutvikling, internasjonalt samarbeid (administrasjon av polarforskningsavtaler med Russland, Italia og USA, nasjonal deltakelse i internasjonale organisasjoner, bidrag til drift av internasjonale organisasjoner/programmer), vurderinger av status for norsk polarforskning og utenlandsk polarforskning i Norge (på Svalbard), og polarforskningspolitisk rådgivning. På grunnlag av ovenstående vil man i denne rapporten omtale • ALV-programmet når det gjelder vitenskapelige resultater • Polarforskningsavtalen mellom USA og Norge når det gjelder fremtidig forskningsaktivitet. Merk ellers at polarforskning drives av mange av Forskningsrådets programmer/aktiviteter. Hovedmål / delmål for polarforskningsavtalen mellom USA og Norge Avtalen mellom USA (NSF) og Norge (Forskningsrådet) har følgende målsetning: The objective is to promote cooperation between scientists and scientific institutions of the two countries in areas of mutual scientific benefit, in particular comparative research in the Norwegian and American Arctic, recognizing the mutual benefit of common use of relevant installations and infrastructure in the Arctic. Varighet og finansieringsplan Avtale USA-Norge: her er forskningsmidler delt ut tom 2005, dvs at man legger opp til neste utlysning av disse midlene i 2005, med forventet prosjektstart 2006, forutsatt at bevilgningene opprettholdes (2 mill. per år fra UFD). Faglige prioriteringer for polarforskningsavtalen mellom USA og Norge Joint activities are expected to be undertaken initially on the following specific topics: • Upper atmosphere research (auroral research, upper atmosphere dynamics and thermodynamics, ozone measurements) 109 • • • • Lower atmosphere research (trace gases, clouds, aerosols, radiation and circulation) Oceanography and geophysics (melting and freezing of sea ice, Atlantic studies and interior variability mapping, process studies, regional climate simulation-impact studies) Paleoenvironmental research (natural variability, sensitivity of the Arctic, glacier mass balance, interactions between the Arctic Ocean and the Nordic Seas, ice cores, sediments, peat, permafrost) Biology (marine biogeochemical cycles and climate change, effects of extreme environments on arctic organisms, population biology and genetics, ecotoxicology) 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. ALV-programmet har hatt 14 stipendiater. Disse er fordelt på 3 post.doc stipendiater, alle kvinner, og 11 dr.gradsstipendiater hvorav 4 kvinner og 7 menn – alle dr. gradsstipendiatene har disputert i perioden 2000 til 2002. Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 2000 4 5 8 2001 0 3 7 2002 1 > 499.999 5 2 4 Internasjonalt samarbeid Forskning: Avtale USA-Norge: Alle prosjekter er samarbeidsprosjekter mellom Amerikanske og Norske forskere. Forskningssttrategisk: Polarkomiteen: deltar i flere internasjonale organisasjoner og delfinansierer også driften av noen av dem: IASC (The International Arctic Science Committee), EPB (European Polar Board), CliC-sekretariatet ved Polarinstituttet i Tromsø og Svalbard Science Forum (SSF). CliC (Climate and Cryosphere) er et kjerneprosjekt under WCRP (World Climate Research Programme). SSF sto bl a for den eneste norske utstillingen under EUs FP6 LaunchConference i Brussel høsten 2002. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Sluttrapport for ALV er utgitt, i norsk og engelsk versjon, se http://www.program.forskningsradet.no/alv/no/index.html?7565 På denne siden finnes også en lenke til publikasjonsliste fra ALVs prosjekter. 110 3. Resultatrapportering Prosjektene under avtalen mellom USA og Norge er i oppstartsfasen, og rapporterer ikke om vitenskapelige resultater. Prosjektene under avtalen mellom Russland og Norge er finansiert under andre programmer, og vil bli rapportert ifm med disse. Forskningsprogrammet ALV Arktisk lys og varme (1997-2001) er avsluttet, og programstyret leverte sin sluttrapport høsten 2002. Programmet, som ble finansiert av Miljøverndepartementet og Undervisnings- og forskningsdepartementet, har over 5 år satt i gang 33 forskningsprosjekter, inkludert 14 rekrutteringsstipend, og 5 formidlingsprosjekter for til sammen 42 mill. kr. Mange av prosjektene har utviklet modeller og modelleringverktøy, og det er også analysert biologiske og geofysiske data samlet inn i løpet av programperioden sammen med eldre/lengre tidsserier. En del prosjekter har tatt utgangspunkt i resultater fra klimamodeller utviklet i andre sammenhenger, og flere prosjekter har koblet klimamodeller med geofysisk og økologisk empiri. Større klimamodeller er også brukt som utgangspunkt for beregninger av lokalklima. Både bakke- og satelittbaserte automatiske samt manuelle datainnsamlingsmetoder er benyttet. Innen klima har atmosfære, sjøis, hav, hav-atmosfære varmetransport og klimaendringer og sirkulasjonsendringer blitt studert. Videre er det gjennomført flere geofysiske prosesstudier innen snø- og isdekke, dypvannsdannelse, energiutveksling land-atmosfære-hav, sammen med finskala modelleringsprosjekter innen vind og snødrift og atmosfære-hav-is. Når det gjelder klimaets og strålingens innvirkning på organismer, populasjoner og økosystemer har man studert fysiologiske tilpasninger hos arktiske organismer til arktisk klima og stråling. Både fugl, pattedyr, fisk, krepsdyr, planter, alger og bakterier har blitt studert i denne sammenheng. Videre har klimaets virkninger på populasjoner og artssamfunn av planter og dyr blitt tatt opp gjennom studier av svalbardrein, isbjørn, hvitkinngås, svalbardrøye, og spretthaler, samt alger og bunnlevende marine arter. Tilbakekoblingseffekter, i form av biologisk betinget påvirkning av klimaet, har også blitt studert gjennom undersøkelser av mikrobiell metanomsetning på arktisk tundra, mikrobielle jorbunnsprosesser og karbonomsetningen i arktiske havområder. 4. Tilstands- og behovsvurdering Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan USA-avtale: God, men liten prosjektportefølje. Mer midler er nødvendig hvis man oppfylle hele bredden i den faglige målsetningen. 111 Egne midler til samarbeid med Russland etter modell av USA-samarbeidet ville kunne hjelpe Norsk-Russisk polarforskningssamarbeid, hvor samarbeidsinitiativene ikke mangler, men hvor midlene er få. Det synes å være et behov for bedre koordinering av de nasjonale forskningsaktiviteter med sikte på internasjonalt samarbeid innen marin polarforskning, spesielt viktig er samarbeidene med EU, USA og Canada. Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov Alle prosjektene, både under ALV og under USA-avtalen har potensiale til å inngå i forvaltningens beslutningsgrunnlag i ren eller omarbeidet form. Det mest grunnforskningspregede vil vel først få relevans på lengre sikt, koblet mot annen forskning. Alle disse prosjektene har relevans for å forstå klimautviklingen, effekter av klimautviklingen, og effekter av annen menneskelig aktivitet på økosystemene. Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies ha betydelige udekkede forskningsbehov Til tross for at det har vært store fremskritt i klimaforskningen gjennom de senere år, er vår kunnskap fortsatt mangelfull innen mange områder. I årsrapportene fra ALV er det listet opp en rekke slike problemområder med spesiell relevans for arktiske strøk. Årsrapporten kan lastes ned fra: http://www.program.forskningsradet.no/alv/no/index.html?7565 Hav, is og atmosfære. Havets, isens og atmosfærens relative roller i klimasystemet er for dårlig kjent. I hvor stor grad reagerer de enkelte elementene passivt på ytre pådriv, og i hvor stor grad bidrar de med tilbakekoblinger? Hvilke prosesser er det som styrer variasjoner og endringer i vekselvirkningene mellom elementene? Svarene er antagelig forskjellige på forskjellige skalaer i tid og rom. Problemområdet må angripes på flere måter. Multivariable analyser av tidsserier fra de forskjellige elementene kan bidra til å bedre forståelsen av hvilke elementer som er drivende på forskjellige tidsskalaer. Prosesstudier øker forståelsen for forskjellige prosessers betydning, og kan bidra til å forbedre prosessbeskrivelser og parameteriseringer i vær- og klimamodeller. Modellering av vekselvirkningene på forskjellige skalaer kan avsløre svake punkter i vår forståelse av klimasystemet, og gi grunnlag for mer realistiske scenarier for hvordan klimaet vil endres i fremtiden både lokalt og globalt. Klimaets og strålingens innvirkning på organismer, populasjoner og økosystemer Organismenes evne til å overleve i sitt miljø og til å tolerere endringer i dette miljøet er betinget av de fysiologiske og atferdsmessige responser og mekanismer som disse oppviser. Vi har forholdsvis gode kunnskaper om tilpasningsmekanismer som er en forutsetning for et arktisk levevis hos mange plante- og dyrearter; hvordan organismene utnytter disse og hva slags klimabetingelser de er i stand til å håndtere. Ytterligere kartlegging av slike mekanismer hos en del arter er imidlertid fortsatt nødvendig. Det er videre sannsynlig at endringer i klimaog strålingsforholdene i arktisk vil kunne få store direktevirkninger på arktiske planter, som så medfører betydelige indirekte følger for den arktiske dyreverden, siden deres næringsgrunnlag da vil endres. Fysiologiske tilpasninger/responser til slike (klimarelaterte) endringer i arktiske planters og dyrs næringsgrunnlag fortjener derfor ytterligere oppmerksomhet. 112 I tillegg bør videre studier av effekter av endrede strålingsforhold (økt UV-bestråling) på arktiske organismers overlevelse (for eksempel yngeloverlevelse hos nøkkelarter i det marine miljø) gjennomføres. Noen av de største utfordringene innen arktisk økologi er å forutsi effektene av de globale klimaendringene som vi forventer vil bli spesielt store i Arktis. Disse forutsigelsene må gjøres på bakgrunn av relevante eksperimenter, observasjonsserier og modeller. ALV har gitt vesentlige bidrag til vår forståelse av hvordan arktiske dyre- og plantepopulasjoner reagerer på et varierende klima. Men vesentlige hull i det empiriske grunnlaget for denne kunnskapen er også identifisert. Spesielt mangler lange observasjonsserier. Et unntak er Svalbardreinen. For denne underarten foreligger nå data for 20 år fra tre populasjoner. Sammen med detaljerte studier av viktige mekanismer i populasjonen (for eksempel hva som forårsaker dødelighet og reproduksjonssvikt hos enkeltindividene), gir disse observasjonsseriene nå innsikt i hvor stor grad klimaet er årsak til variasjoner populasjonsstørrelsen. Vi trenger slike observasjonsserier og detaljstudier for flere arter. For hver art kreves det data fra flere områder i Arktis fordi klimaendringene vil variere geografisk. Dessuten skjer klimaendringene mot en bakgrunn av en rekke viktige økologiske faktorer som må komme inn i bildet hvis vi skal gi gode forutsigelser. Spesielt er det viktig å se de ulike artenes responser i sammenheng, fordi artene er gjensidig avhengig av hverandre. Derfor er det viktig at framtidige studier ser artene og deres funksjoner i relasjon til de artssamfunn og økosystem de befinner seg i. Det må understrekes at følgene av en klimaendring for arktiske organismers livsvilkår fortsatt er uforutsigbare. Dersom vi skal ha mulighet til å forholde oss til eller forutsi konsekvensene av de endringer som måtte komme, er det av avgjørende betydning at vi har et generelt høyt kunnskapsnivået om arktiske organismers tilpasninger til sitt miljø i sin alminnelighet. En slik kunnskapsberedskap kan kun bygges opp gjennom en økt, langsiktig satsing på grunnforskning om arktiske organismers fysiologiske tilpasninger i videste forstand. Marine arktiske økosystemer og klimaendringer Hvis utbredelsen av havis minker, noe vi allerede har sett tendenser til i polhavet, vil de atlantiske forhold som nå råder sør i Barenthavet med høy primærproduksjon få mer nordlig og større utbredelsesområde. Dermed vil den totale primærproduksjonen øke og havområdene i arktis kan således medvirke til et øket opptak av CO2 fra atmosfæren. Dette vil også få konsekvenser i form av kaskadeeffekter opp gjennom den marine næringskjeden med større populasjoner av dyreplankton og videre fisk som beiter på plankton. Det kan derfor se ut som om den høstbare produksjonen av fisk vil kunne øke ved en oppvarming av arktis. Ny kunnskap må imidlertid utvikles for at vi kan være sikre på om dette vil skje. Blant annet er det viktig å finne ut om mineralisering/sedimentering av karbon på havbunnen øker eller minker. I ALV ble nye måleteknikker og matematiske modeller for å studere dette aspektet utviklet, noe som vil gi et svært godt grunnlag for videre studier. Økosystemene og klimagasser Økosystemene spiller en helt sentral rolle i de geokjemiske prosessene som bidrar til å styre klimautviklingen. Særlig viktig er prosessene som sirkulerer de karbonbærende gassene karbondioksid (CO2) og metan (CH4) mellom atmosfære, hav og land. Disse gassene er som kjent de viktigste klimagassene som kan forårsake drivhuseffekten. Fordi karbon er den viktigste byggesteinen i alt organisk materiale, er karbonets kretsløp i stor grad styrt av biologiske prosesser. Klimautviklingen gjennom endringer i nedbør, temperatur og stråling påvirker på sin side i hvor stor grad organismene avgir og tar opp gassbundet karbon. 113 Økosystemene vil akkumulere karbon under visse forhold (og dermed redusere mengden av klimagasser i atmosfæren). Under andre klimaforhold kan karbonbudsjettet få et annet fortegn (mer karbongasser kan bli frigitt til atmosfæren). Biologiske prosesser kan altså både bidra til å dempe eller forsterke endringer i klimaet. Andre økologiske tilbakekoplings-mekanismer (som ikke representerer geokjemiske kretsløp) kan skje ved at forholdet mellom innstrålt og utstrålt varme fra jorda endres. For eksempel kan et mer sammenhengende vegetasjonsdekke som en følge av en stadig varmere, fuktigere og mer CO2 -holdig atmosfære føre til at innstrålt varme i økende grad absorberes, noe som kan bidra til ytterligere oppvarming. I det hele tatt er det mange mulige scenarier og krysskoplinger hvor økologiske prosesser inngår som bidrar til at klimaforskningen blir et meget stort og komplekst felt. Erkjennelsen at økologiske relasjoner inngår som en integrert del av klimasystemene fordrer at forskning på langsiktige effekter av klimaendringer må skje gjennom et samarbeid mellom biologer og geofysikere. For at vi skal kunne forutsi hvilken rolle økosystemene i Arktis vil spille i den framtidige klimautviklingen trenger vi fagmiljøer som forsker på de funksjonene i økosystemene som er nært knyttet til balansen mellom klimagasser i atmosfæren og organisk materiale på land og i hav. Med enkelte hederlige unntak (blant annet representert ved de forskningsgruppene som deltok i ALV), er norsk kompetanse på dette området mangelfull. Derfor blir den største utfordringen når det gjelder slike problemstillinger å styrke norske fagmiljøer innen økosystemforskning generelt og i et klimaperspektiv spesielt. Økosystemforskning er et komplekst felt som takles best når større forskningsgrupper med kompetanse på ulike organismer og enkeltprosesser innen økosystemene går sammen om å løse felles problemstillinger. Dette krever langsiktig planlegging, samt kompetanse - og fagmiljøbygging over en lengre tid enn det varigheten av et enkelt forskningsprogram tillater. Først når det er etablert en velfungerende disiplin (dvs. økosystemforskning) kan vi forvente oss noen større gevinst av forsøk på interdisiplinær forskning (spesielt over aksen økologi – geofysikk). Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde Gjennom ALV – fulgt opp både i prosjektene under USA-avtalen og i Arktøk, har koblingen mellom geofysikk og økologi ført til nye samarbeidskonstellasjoner mellom geofysikere og biologer. Dette spesielle faglige samarbeid vurderes som spesielt viktig når man skal studere effekter av klimaendringer. Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt I ALV programmet er det en god balanse mellom kjønn på rekrutteringsnivå (50/50), på prosjektledernivå er det en stor overvekt av menn. 5. Virksomheten kommende år Det legges opp til å videreføre aktivitetene under USA-Norge avtalen, samt de strategiske, kartleggende og rådgivende funksjonene som har ligget til Polarkomiteen og komiteens sekretariat. De viktigste Tema fra ALV-programmet blir videreført i Klimaeffektprogrammet. 114 Vedlegg: 1. Programstyrets sammensetning i 2002 2. Programmets prosjektportefølje i 2002 115 Vedlegg 1: Programstyret for ALV i 2002 Berit Lein, leder, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Lars Folkow, Universitetet i Tromsø, Tromsø Bjørn Gjevik, Universitetet i Oslo, Oslo Inger Hanssen-Bauer, Metereologisk institutt, Oslo Rolf Anker Ims, Universitetet i Tromsø, Oslo Kit M. Kovacs, Norsk Polarinstitutt, Tromsø Jon Børre Ørbæk, Norsk Polarinstitutt, Svalbard 116 Vedlegg 2: Polar/ALVs prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. POLALV 126206 SSF (Svalbard Science Forum) - Sekretariat - lønn etc. forskningssekretær Samfinans. med NT/131049/440 126705 ALV - Div. adm.utgifter påløpet i MU Norsk Polarinst 126883 Miljø og utviklin POLALV Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Andre POLALV Andre 111689 POLALV Andre 142480 POLALV Andre 144450 POLALV Andre 144784 POLALV Andre 146168 POLALV Andre 157081 Svalbard International Conference 2003 Miljø og utviklin POLALV Avsetning 103418 Miljø og utviklin POLALV Avsetning 118682 POLALV Avsetning 144821 POLALV Avsetning 144822 POLALV Avsetning 151268 POLALV Prosjektst øtte Prosjektst øtte 126012 POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst 131516 132123 137333 137334 145627 145628 146276 149566 149567 151185 151192 151201 151202 155633 111687 127658 150322 150323 150331 Prosjektleder Haugland, Jan Erling Avdelingsdirektør Hansteen, Thomas Rådgiver Polarkomiteen - Div. adm. utgifter i MU fra 1.10.2002 - 31.12.2003: Hansteen, Thomas Styringsutgifter for komiteen Rådgiver Diverse reiser, møter i forbindelse med internasjonalt Hansteen, Thomas polarsamarbeid Rådgiver SSF - Utgifter påløpet i MU Hansteen, Thomas Rådgiver ALV - Div. konsulentoppgaver Hansen, Georg Avdelingsdirektør ALV - Programstyret, drift av Hansteen, Thomas Rådgiver Polarkomiteen - Drift av sekretariat Mehlum, Fridtjof Rådgiver Ansvarlig inst. Miljø og utviklin Miljø og utviklin Miljø og utviklin NILU - Tromsø Miljø og utviklin Universitetets naturhistoriske Polarkomiteen - Drift Mehlum, Fridtjof Rådgiver Universitetets naturhistoriske Miljø og utviklin ALV - Ref.til adm.budsjettet 2002 Hansteen, Thomas Rådgiver ARKTØK - Drift av sekretariat Mehlum, Fridtjof Rådgiver Universitetets naturhistoriske ARKTØK - Drift av interimsstyret Mehlum, Fridtjof Rådgiver Universitetets naturhistoriske Miljø og utviklin PD- Antarktis Hansteen, Thomas Rådgiver Miljø og utviklin Russisk-norske avtalen - partsmøte Hansteen, Thomas Rådgiver NSF - Søkandsbehandling 2002 Mehlum, Fridtjof Rådgiver Universitetets naturhistoriske Miljø og utviklin NSF - adm.utg. påløpt i MU for 2002 2003: Styringsutgifter for Hansteen, Thomas portefølgen Rådgiver Norsk institutt fo NIFU - Indikatorutvikling polarforskning - samfinansiering med Aksnes, Dag W. forskning 152157/700 Miljø og utviklin IASC - kontingent Hansteen, Thomas Rådgiver Miljø og utviklin EPS - kontingent Hansteen, Thomas Rådgiver Norsk Polarinst Kongsfjord Ecosystem Workshop II Hop, Haakon Seniorforsker ALV - Sluttformidling Hansteen, Thomas Miljø og utviklin Rådgiver Norsk Polarinst CliC - Støtte til drift av det internasjonale sekretariat for Climate and Gabrielsen, Geir Wing Cryosphere Miljø og utviklin ALV - Reisestøtte 2001 Backe-Hansen, Per Hansteen, Thomas Rådgiver Polakomiteen - Avsetning Hansteen, Thomas Rådgiver ALV - Avsetning Hansteen, Thomas Rådgiver Polarsamarbeid med NSF - Avsetning Hansteen, Thomas Rådgiver Polar-annet - Avsetning Hansteen, Thomas Rådgiver ARKTØK - avsetning Hansteen, Thomas Rådgiver Analysis and synthesis of coordinated changes in the arctic ocean- Mauritzen, Cecilie Dr. ice-atmosphere system Monitoring, evaluating and forecasting sea ice and climate changes Johannessen, Ola M. in the Arctic (MonArc) - Samfinansiering med Øst-Europa Professor 132667/730 effects of climate change on ecosystems in Svalbard: Past and Brochmann, Christian future immigration of thermophilous key species Professor Climate impacts on the population ecology of ringed seals (Phoca Lydersen, Christian hispida) and polar bears (Ursus maritimus) at Svalbard Forsker Effect of ultraviolet radiation on lipids, fatty acids and nutritional Hessen, Dag O. Professor 117 Miljø og utviklin Miljø og utviklin Miljø og utviklin Miljø og utviklin Norsk Polarinst Nansen Senter Universitetets naturhistoriske Norsk Polarinst Biologisk institu POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV POLALV øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte quality of Arctic marine algae and zooplankton 150340 The role of climatic variation in the dynamics and persistence of an Yoccoz, Nigel Forsker Arctic predator - prey/host - parasite system 150356 On Thin Ice? Climatic influence on Energy Flow and Trophic Carroll, Michael L. Structure in Arctic Marine Ecosystems 151447 Atmosphere/Ice/Ocean Interaction Studies Haugan, Peter Mosby Professor 151456 Role of Arctic Sea Ice-Atmosphere Processes (ROLARC) Johannessen, Ola M. Professor 151462 Biological Responses to PCB in Feral Arctic Charr: A Functional Jørgensen, Even Genomics Approach Seniorforsker 151497 Aerosols and climate gases in the Arctic studied by intergration of Stordal, Frode Professor observations (ground-based at Svalbard and satellite-based) and modellin 151815 Digestibility of ice algae and phytoplankton: The potential impacts Carroll, Michael L. of changing food supply to the arctic benthos 121507 Climatic variation and the dynamics of vegetation-reindeer Sæther, Bernt-Erik interactions Professor 121527 Polar bears in the Barents Sea: predator-prey relationships, habitat Derocher, Andrew E. use, and reproduction Professor 122016 Species Turnover (Beta-Diversity) in Response to Variation in Armbruster, W. Scott Radiation Budgets: Are there latitudinal Professor NINA Akvaplan Niva Geofysisk instit Nansen Senter NINA Norsk institutt fo POLALV Prosjektst øtte Stipend POLALV Stipend POLALV Stipend POLALV Stipend 122462 Numerical non-hydrostatic atmospheric model Sandvik, Anne Dagrun Geofysisk instit POLALV Stipend 122464 Light and Life in Icy Artic Waters Fysisk institutt POLALV Stipend 127805 Adaptation and acclimation to UV-B radiation in arctic and alpine vascular plants, bryophytes and lichens Stamnes, Jakob J. Professor Bilger, Wolfgang Professor Totalt POLALV 118 Akvaplan Niva Norsk Polarinst Norsk Polarinst Biologi, Institutt Norges landbru Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling 1. Programmets mål Formålet med programmet er å frambringe ny forskningsbasert kunnskap om rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling. Det skal stimulere til forskning som gir vesentlige bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å omdanne det norske samfunnet i en mer bærekraftig retning, samtidig som det frambringer nyskapende vitenskapelige resultater. Programmet har som delmål å: 1. Bidra til å bygge opp og vedlikeholde faglig kompetanse på samfunnsvitenskapelige studier av miljø og bærekraftig utvikling, og til å utvikle sterke norske undervisnings- og forskningsmiljøer med internasjonal orientering. 2. Sikre at forskningsinnsatsen bidrar til videreutvikling av teori og metode 3. Styrke nettverkene mellom deltakende forskningsmiljø og mellom forskere og brukere. 4. Bidra til økt samfunnsdebatt om miljøspørsmål og bærekraftig utvikling. 5. Være handlingsorientert gjennom å satse på at programmets resultater og den ekspertise som programmet bidrar til å utvikle, blir tilgjengelig for brukere på ulike arenaer. Programmet har et hovedansvar for å ivareta samfunnsvitenskapelig miljøforskning i regi av Miljø og utvikling. Det skal invitere til forskning omkring problemstillinger som både er viktige og relevante for brukernes kunnskapsbehov, og som representerer spennende og sentrale vitenskapelige utfordringer. Programstyret ønsker å peke på at behovet for helhetsperspektiver på miljøutfordringene og forutsetningene for en bærekraftig utvikling, gjør det ønskelig at forskningen i regi av programmet spiller en aktiv rolle i de kommende årene for å klarlegge utfordringenes og problemenes økonomiske, teknologiske, sosiale og kulturelle dimensjoner og hvilke handlingsmuligheter som åpner seg i forhold til disse. Varighet og finansieringsplan Fase 1: Programperioden er f.o.m. 2001 t.o.m. 2006 (1. fase) (Mill. kroner) Kilde Budsjett Budsjett Budsjett Plan Plan 2001 2002 2003 2004 20052006 MD 1,0 5,9 6,4 9,0 18,0 BFD 4,0 8,0 FIN 0,2 0,2 1,0 2,0 LD 0,5 0,5 1,0 2,0 SD 1,0 2,0 Andre 3,0 6,0 Totalt for 1. fase 40,3 12,0 3,4 4,0 3,0 9,0 Totalt 71,7 1,0 6,6 7,1 19,0 38,0 Finansieringsplanen er foreløpig og bygger på vedtatt budsjett for 2001-2003 og forslag til budsjett for de følgende årene. Fra og med 2002 er det forutsatt at programmet integrerer og viderefører aktiviteter og virksomhet fra de tidligere programmene Miljø, makt og styring og 119 Bærekraftig produksjon og forbruk, som ble avsluttet i henholdsvis 2001 og 2002. Disse programmene ble finansiert med bidrag fra MD, BFD, FIN og LD. Det har vært arbeidet for å få utvidet finansieringsgrunnlaget for programmet. I tillegg til SD er det under posten Andre i første rekke tenkt på FID, KUF, NHD og OED. Så langt har dette arbeidet ikke gitt resultater. Som nevnt er tallene for 2001-2003 er i henhold til vedtatte bevilgninger. For de resterende årene er tallene i henhold til forslaget til finansieringsplan i RAMBUs programplan. Planen ble godkjent på områdestyrets møte 01.11.00 og endelig ferdigstilt 08.12.01 i tråd med styrets anbefalinger. Faglige prioriteringer Programmet er bygget opp omkring følgende hovedtema: • Forutsetninger og strategier for bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser • Evaluering og utvikling av virkemidler for en bærekraftig utvikling • Kunnskapsproduksjon og kunnskapsanvendelse for en bærekraftig utvikling • Kultur, hverdagsliv og bærekraftig praksis og med følgende tversgående perspektiver: • Rammebetingelser • Endring, endringsprosesser og endringsforsøk • Kjønn. Følgende forskningsstrategiske virkemidler er særlig sentrale for å nå programmets mål: • Kompetanseoppbygging, forskningsmessig kvalitet og økt internasjonalt forskningssamarbeid • Fler- og tverrfaglighet • Brukerinvolvering, formidling og kommunikasjon av forskningsresultater • Forskningsmessig erfaringsoppsamling og læreprosesser 2. Aktivitetsrapport Programstyret holdt sitt konstituerende møte 26.10.01. Programvirksomheten under ProSus og SAMSTEMT ble presentert og drøftet på et møte 15.01.02. På grunn av den stramme og usikre budsjettsituasjonen inviterte programstyret i første omgang miljøene til å sende inn skisser med forslag til relevante forskningsprosjekter. Programplanen ble godt mottatt i forskningsmiljøene og responsen på invitasjonen til å sende inn skisser var omfattende. I alt ble det mottatt om lag 120 skisser til et samlet omsøkt beløp på ca 275 mill. kr. Antallet mottatte skisser tyder på at det er et meget stort og udekket behov i de norske fagmiljøene for finansiering av den type samfunnsvitenskapelig forskning om miljø og bærekraftig utvikling som det er slått til lyd for i programplanen. Per i dag finnes det ikke andre programmer i regi av Forskningsrådet som er innrettet mot og organisert for å ivareta denne typen tema og samfunnsmessige problemkretser. Skissene ble behandlet på et eget skisseseminar 20.22.03.02. Det ble da besluttet hvilke tema som skulle prioriteres. 27 miljøer ble invitert til å utvikle fullverdige prosjektforslag. 120 Søknadene ble sendt på en omfattende referee-runde til innenlandske og utenlandske eksperter og sluttbehandlet på styremøtet 04.06.02. Programstyret vurderte det som meget viktig å få en god start i den forstand at det ble satt i gang så mange som mulig av de beste prosjektene i startfasen. Dette ble i lys av den vanskelige budsjettsituasjonen, vurdert som en viktig vitamininnsprøyting for både forskningsmiljøene og programstyret, og sett på som viktig for å dekke brukernes kunnskapsbehov. De mottatte ekspertvurderingene bekreftet at det faglige nivået på søknadene jevnt over var meget godt og lovende. Det ble derfor besluttet at grensen for programstyrets samlede bruk av midler til prosjekter for perioden 2002-2005 skulle settes ved 27-28 mill kr. Helst burde rammen for prosjektene vært høyere for den første perioden, men i lys av den usikre budsjettsituasjonen fant styret det vanskelig å forsvare en større ramme. De første 14 prosjektene startet høsten 2002. Et prosjekt starter i 2003. Nedenfor er det gitt en oversikt over prosjektenes økonomiske fordeling på de fire bevilgningskategoriene. Siden de fleste prosjektene startet i løpet av høsten 2002 er det tatt med en fordeling for 2003 for å fram et mer korrekt bilde av fordelingen av prosjektenes økonomiske størrelse. Antall prosjekter 2002 og 2003 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 2002 1 3 8 2003 2 1 > 499.999 2 12 Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid var vektlagt da programmet hadde sin første utlysning. Med unntak av et forprosjekt er det lagt opp til kontakt og samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer i samtlige prosjekter. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Siden prosjektene først kom i gang høsten 2002 er det ikke utarbeidet noen publikasjonsliste fra programmet. Det er etablert en hjemmeside for programmet. Administrasjonskostnader Administrasjonskostnaden var i 2002 som følger: • Refusjon for administrative utgifter: kr 246.864,-. • Programstyrets drift: kr 280.334,-. Refusjonen for administrative utgifter er i tråd med Forskningsrådets satser. Utgiftene til programstyrets drift reflekterer at det ble nedlagt et stort arbeid ved behandlingen av skissene, og at søknadene ble sendt på en omfattende referee-runde til internasjonale eksperter. 3. Resultatrapportering Prosjektene under RAMBU startet høsten 2002. Det er for tidlig å rapportere om forskningsmessige resultater. 121 4. Tilstands- og behovsvurdering Status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan Det er igangsatt aktiviteter på alle fire tematiske hovedområder og de tre tverrgående perspektivene, men hovedtyngden ligger på temaene Forutsetninger og strategier for bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser og Evaluering og utvikling av virkemidler for en bærekraftig utvikling. Særlig det fjerde temaområdet, Kultur, hverdagsliv og bærekraftig praksis, må sies å være dårlig dekket så langt. Programstyret vil med dette peke på den meget stramme budsjettrammen som i dag er lagt for virksomheten. Styrets vurdering er at det innenfor de någjeldende økonomiske rammene ikke vil være mulig å nå de faglige hovedmålene som er gitt i den godkjente programplanen. Man er i utgangspunktet enig i områdestyrets politikk for de nye rammeprogrammene som sikter mot integrasjon av tematisk beslektede tema og perspektiver for å konsolidere og bedre den organisatoriske strukturen for områdets kjernesatsinger innenfor programvirksomheten. En slik integrasjon må imidlertid følges av ressurser som står i et rimelig forhold til behovet. Skisserunden viser at oppslutningen i de norske fagmiljøene er gledelig stor og den faglige kvaliteten er dokumentert ved stort sett meget positive ekspertvurderinger av søknadene. I utredningen som ligger til grunn for programsatsingen, er det pekt på at de prioriterte temaene og forskningsbehovene kommer klart til uttrykk i offentlige dokumenter for de seneste årene. Det er lagt ned mye arbeid i programmets grunnleggende dokument og å rette det inn mot sentrale kunnskapsbehov for langsiktige samfunnsmessige beslutninger. Behovet for forskning rettet mot helhetsperspektiver på miljøutfordringene og forutsetningene for en bærekraftig utvikling krever videre budsjettrammer enn det som så langt er lagt til grunn for programmets virksomhet. Programstyret er meget bekymret for den økonomiske situasjonen programmet befinner seg i. Oppnådde faglige synergieffekter Det er foreløpig for tidlig å si noe bestemt om dette. Resultatene vurdert mot forvaltningens kunnskapsbehov Gjennom tildelingen av forskningsmidler til 10 miljøer har man lagt grunnlag for vedlikehold og videreutvikling av kompetanse frambrakt gjennom de tidligere programmene med vekt på samfunnsvitenskapelig miljøforskning og forskning for en bærekraftig utvikling. Gjennom prosjektporteføljen som nå foreligger. er det til en viss grad oppnådd kontinuitet i forskningsaktiviteter ved miljøene samtidig som nye problemstillinger er fanget opp. Programmets aktiviteter vil etterhvert frambringe resultater av nytte for brukerne (forvaltningen, organisasjonene, forbrukerne og næringslivet). Ifølge programplanen vil programmets aktiviteter innebære utvikling av en kunnskapsbase som brukerne kan støtte seg på i årene som kommer. Felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies ha betydelige udekkede forskningsbehov Det er foreløpig for tidlig å si noe bestemt om dette bortsett fra det som er sagt ovenfor om at to av programmets hovedtema er for svakt dekket i startfasen. 122 Forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde I startfasen har programstyret prioritert prosjekter ledet av erfarne forskere. Imidlertid vil rekrutteringsbehovene bli grundig drøftet på et av de første møtene i 2003 og i forbindelse med drøftingen av hvilke tema som bør prioriteres ved programmets neste utlysning. Tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde Selv om fler- og tverrfaglighet åpenbart vil spille en sentral rolle i mange prosjekter som skal belyse kompleksiteten i utfordringene med å skape en bærekraftig utvikling, må det ikke være slik at fler- og tverrfaglighet opphøyes til et prinsipp. Viktige sider ved RAMBUs problemstillinger lar seg opplagt håndtere innenfor enkeltdisipliner. Samtidig er det rimelig, ut fra det foreslåtte innholdet i programmet, å forvente at innslaget av fler-/tverrfaglige prosjekter blir stort. Denne forventningen ble presisert i utlysningene fra programmet. Per i dag er det elementer av tverrfaglig forskning i flere av programmets prosjekter. Etter programstyret vurdering er det viktig å legge forholdene til rette for at fler- og tverrfaglige prosjekter kan kvalitetsvurderes og kvalitetssikres. I programplanen er det pekt på en del muligheter og grep som kan anvendes, både for å passe på at prosjekter virkelig har en fler- eller tverrfaglig orientering og for å identifisere hva som kan være kritiske momenter i organiseringen og gjennomføringen av slike prosjekter. Her er det av betydning å utnytte mulighetene i pragmatiske ordninger, men samtidig ha et kritisk blikk på hvordan prosjektene blir vitenskapelig publisert. Produktiv vitenskapelig kommunikasjon er en nøkkelutfordring i fler- og tverrfaglige sammenhenger. Programstyret ønsker å understreke at genuin tverrfaglig forskning er meget ressurskrevende, både tidsmessig og økonomisk. Kjønns- og likestillingsperspektivet Fem av programmets femten prosjekter er ledet av kvinner. Kjønn er angitt som et av programmets tre tversgående perspektiver. Ved Universitetet i Tromsø er det satt i gang et prosjekt med tittelen ”Bærekraftig kystkultur? Et kjønnsperspektiv på områdebruk og naturressursforvaltning”. Programstyret er opptatt av en fortsatt drøfting av kjønns- og likestillingsperspektivet i forhold til programmets tema og prosjektportefølje. 5. Virksomheten kommende år Programstyrets prioriterte oppgaver: Forskersamling • Programmets første forskersamling våren 2003 Strategi- og formidlingstiltak • • • Utarbeide handlingsplan og planlegge neste utlysning Utarbeide formidlingsplan Videreutvikle programmets hjemmeside Rekrutteringsituasjonen • Grundig drøfting av rekrutteringsbehovene høsten 2003 Koordinering • Videreføre diskusjonen med ProSus og Samstemt • Møte med Miljørett • Møte med andre relevante programmer/aktiviteter (senere) Budsjettsituasjonen 123 • Avklaring av programmets framtidige budsjettramme 124 Vedlegg 1: Programstyret for RAMBU i 2002 - Professor Knut H. Sørensen, NTNU, leder - Fung. ekspedisjonssjef Nina Bjerkedal, Finansdepartementet - Rådgiver Åse Bøe, Miljøverndepartementet - Styreleder Øystein Dahle, Worldwatch Institute Norden - Professor Katarina Eckerberg, Umeå universitet, Sverige - Forsker Cathrine Hagem, CICERO (fra 2002 Økonomisk institutt, UiO) - Professor II Rolf Marstrander, NTNU - Professor Arild Vatn, Norges landbrugshøgskole/Landbruksdepartementet - Professor Folke Ölander, Handelshøjskolen i Århus, Danmark - Spesialrådgiver Knut Bjørseth, programkoordinator 125 Vedlegg 2: RAMBUs prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst RAMBU 145796 Programstyrets drift - RAMBU RAMBU Andre 144762 Støtte til publisering RAMBU Andre 150283 RAMBU - formidling/seminar RAMBU Andre 152360 Miljørettseminar om fiskefusk - Tromsø, 12.-13.09.02 RAMBU Avsetning 108140 Miljørett - avsetning Bjørseth, Knut Spesialrådgiver Bjørseth, Knut Spesialrådgiver Bjørseth, Knut Spesialrådgiver Bjørseth, Knut Spesialrådgiver Brækhus, Hege Førsteamanuensis Bjørseth, Knut Spesialrådgiver Henriksen, Tore Førsteamanuensis Miljø og utvikling Miljø og utviklin RAMBU Administr asjon Administr asjon Administr asjon Andre RAMBU Avsetning 138202 RAMBU- Avsetning Miljø og utviklin RAMBU Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte 142241 Shanghai Environmental, Demographic and Health Issues. Bjørseth, Knut Spesialrådgiver Bjerkholt, Olav Professor Rommetvedt, Hilmar Forskningsleder Torvanger, Asbjørn Forskingsleiar Lafferty, William M. Forskningssjef Karlsen, Geir Runar Seniorforsker Aunan, Kristin Forsker Rogalandsforsk Utvikling og mil 152398 Project investments and the precautionary principle: An interpretation 152399 Coping with the threat of climate change: technological strategies and cultural responses Brekke, Kjell Arne Prosjektleder Vennemo, Haakon Forsker Sørensen, Knut Holtan Professor 152400 Environmental Policy, Economic and Multiple Pollution Leakage Fæhn, Taran Forsker Statistisk sentra 152401 The Kyoto Protocol: Effects and further development Holtsmark, Bjart J. Statistisk sentra 152403 The Kyoto-Protocol, carbon sequestration and poverty reduction Glomsrød, Solveig Forsker Lerstang, Tor Forskningsleder Christiansen, Atle C. Seniorforsker Falleth, Eva Irene Forsker Statistisk sentra RAMBU Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Stipend RAMBU Stipend RAMBU Stipend RAMBU Stipend RAMBU Stipend RAMBU Stipend RAMBU Stipend RAMBU Stipend RAMBU RAMBU RAMBU RAMBU RAMBU RAMBU RAMBU RAMBU RAMBU RAMBU RAMBU RAMBU RAMBU RAMBU RAMBU RAMBU 146277 RAMBU - ref. av adm.kostnader 151362 Prosjektstyringsgruppe - MILRET 112597 Miljørett - nettverkstiltak 152382 Forhandlinger og frivillige avtaler som virkemiddel for en bærekraftig utvikling - forutsetninger, gjennomføring og resultater 152383 A sustainable climate development: Long-term target, global agreements, and economic consequences 152385 Exploring the Conditions for Adepting Existing Techno-industrial Processes to Ecological Premises - CONDECOL 152392 Coastal Zone Management: Between Conservation and use 152395 Sustainable development and climate policies in a world of economic globalisation - how could Norway make a difference? 152396 Sustainable Consumption, Social Relations and Identity - SUM 152405 Scenarios for Sustainable Urban Development 152407 Pathways to sustainability: Policy instruments, technological change and dynamic efficiency 152410 Spatial planning as strategy for sustainable development - the role of social capital in resource management 113057 Internasjonale fiskeriforvaltnings-organisasjoners rolle i lys av Avtalen om fiske på det åpne hav 145931 Ansvarssubjekt for miljøskader når skadevaldaren ikkje er i stand til å betale 150546 Forurensningsspørsmål og vern av arter og naturområder Miljø og utviklin Miljø og utviklin Miljø og utviklin Juridisk fakulte Miljø og utviklin Juridisk fakulte Miljø og utviklin Økonomisk inst CICERO Sente ProSus NORUT Samfu CICERO Sente ECON Senter f Historisk-filosof Transportøkono Fridtjof Nansen Norsk institutt f Juridisk fakulte Henriksen, Tore Førsteamanuensis Nordtveit, Ernst Professor Rettsvitenskape Ulfstein, Geir Professor Offentlig rett, In 150547 Bioteknologi, patent på liv og de miljømessige konsekvenser av Ulfstein, Geir Professor dette 150908 Legal protection of the environment - the principle of trusteeship of Ulfstein, Geir Professor earth resources in international law 151781 Miljørettslege skrankar for radioaktiv sjøtransport Aall, Jørgen Professor Offentlig rett, In 152037 I hvilken grad kan miljømerking av fisk og fiskeprodukter komme i strid med frihandelsrettslige bestemmelser om markedsadgang 152359 Sustainable Development in the new Trade Round, London 13.14.05.02 Juridisk fakulte Totalt RAMBU 126 Nordrum, Jon Christian Fløysvik Bugge, Hans Christian Professor Offentlig rett, In Juridiske fakult Offentlig rett, In Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi 1. Programmets mål Hovedmål SAMSTEMT skal utvikle samfunnsfaglig kunnskap om energi, miljø og teknologi som kan gi grunnlag for utformingen av en politikk for bærekraftig utvikling på energiområdet. Delmål Forskningen skal gi økt kunnskap om rammebetingelser for en norsk politikk knyttet til produksjon og bruk av energi i Norge og i et regionalt og globalt perspektiv, og om hvordan virkemidlene kan utformes best mulig. Programmet skal bygge opp og videreutvikle den samfunnsvitenskapelige kompetansen i skjæringsfeltet mellom energi og miljø ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner – og dermed bidra til at gode kandidater på feltet tilføres forskning, undervisning og brukere av forskningsbasert kunnskap. Varighet og finansieringsplan Programperioden er fra og med 2001 til og med 2010. Finansieringsplanen er som følger: Fase 1 (2001-2005) Kilde 2001 2002 2003 2004 2005 OED MD FIN NVE 9,1 (10,7) 1,5 (3,0) 0,4 (1,0) 0,1 (0,5) 9,1(12,0) 1,5 (3,0) 0,4 (1,0) 0,1 (0,5) 9,1(13,0) 1,5 (3,0) 0,4 (1,5) 0,1 (0,5) 14,0 3,0 1,5 1,0 15,0 3,0 1,5 1,0 Totalt for 1. fase 56,3(64,7) 10,5(15,0) 4,2 (6,5) 2,3 (3,5) Totalt 11,1(15,2) 11,1(16,5) 11,1(18,0) 19,5 20,5 73,3(89,7) Tallene for 2001-2003 er i henhold til bevilgninger. Tallene i parentes for disse årene samt i totalen angir finansieringsplan i hht. programplanen. For de resterende årene er tallene i henhold til finansieringsplanen i SAMSTEMTs programplan. 127 Fase 2 (2006-2010) Kilde 2006 2007 2008 2009 2010 OED MD FIN NVE 15,0 3,0 1,5 1,0 15,0 3,0 1,5 1,0 15,0 3,0 1,5 1,0 15,0 3,0 1,5 1,0 Totalt 20,5 20,5 20,5 20,5 15,0 3,0 1,5 1,0 Totalt for fase 2 75,0 15,0 7,5 5,0 Totalt for fase 1 og 2 131,3 (139,7) 25,5 (30,0) 11,7 (14,0) 7,3 (8,5) 20,5 102,5 175,8 (192,2) Faglige prioriteringer SAMSTEMT omfatter tre relativt brede hovedtema: • Energimarkeder og energibruk. • Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur. • Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk. Ved programmets første tildeling av midler våren 2001 ble det igangsatt 7 prosjekter på det første hovedtema. Samlet beløp var her på 9,1 mill. kr. noe som tilsvarer 32,5 % av samlede prosjektbevilgninger. På det andre hovedtemaet ble det igangsatt 5 prosjekter med samlet beløp på 5,9 mill. kr. (tilsvarende 21 %). På hovedtemaet "Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk" ble det igangsatt 8 prosjekter med en samlet bevilgning på 13 mill. kr. (tilsvarende 46,5 %). Fordelingen på de ulike temaene har vært styrt av kvalitet og relevans på søknadene. Programstyret har m.a.o. ikke på forhånd avsatt bestemte deler av midlene til de enkelte områdene. Sammensetningen av prosjektporteføljen gjenspeiler også i stor grad den tematiske sammensetningen i søknadsporteføljen. Med bakgrunn i den relative sparsomme aktiviteten som ble satt i gang på temaet ”Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur” tok programstyret initiativ til en felles utlysing Programstyret ønsket mer aktivitet knyttet til skjæringspunktet mellom samfunnsvitenskap og teknologi. Våren 2002 ble det utlyst forskningsmidler til tverr- og flerfaglig energi- og miljøforskning. Dette var et samarbeid mellom programmet Energi, miljø, bygg og anlegg (EMBa) i Området for industri og energi og SAMSTEMT. Programstyrene ønsket å få igangsatt prosjekter i grenseflaten mellom samfunnsvitenskapelig og teknologisk energi- og miljøforskning. Det var avsatt 5 millioner kroner fra hvert av programmene. I tillegg var det stillet krav om 20 % brukerfinansiering (i tråd med kravene til kompetanseprosjekter med brukermedvirkning, KMB) slik at samlet planlagt ramme på utlysingen var 12 millioner kroner. De tre prioriterte forskningsteamene var ”Desentral eller lokal kraftproduksjon”, ”Nye fornybare energikilder”, samt ”Effektivisering av sluttbruk”. Det kom inn 11 søknader. Samlet søknadsbeløp var på 26,5 millioner kroner. Bare et fåtall av søknadene kan sies å ligge innen begge eller mellom programmene. Flertallet av søknadene var tradisjonelle i den forstand at de enten hørte hjemme i SAMSTEMT eller EMBa. I programplanen heter det: "Programmets økonomiske ressurser vil bli konsentrert om et begrenset antall forskningsmiljøer og forskergrupper." I forbindelse med tildeling av midler våren 2001 identifiserte programstyret fire kjernemiljøer ut fra kvalitet og relevans på søknadene. Disse kjernemiljøene er CICERO Senter for klimaforskning, Frischsenteret, Statistisk sentralbyrå og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. De fire forskningsinstitusjonene har til sammen 67,1 % av samlede prosjektbevilgninger, men de resterende 32,9 % er fordelt på 7 institusjoner. 128 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter SAMSTEMT arrangerte den 19. november 2002 sitt første seminar. Seminaret fant sted i Oslo og hadde tittelen ”Hva betyr liberaliseringen av kraftmarkedene for energi- og miljøspørsmålene? Utfordringer i lys av nyere samfunnsfaglig forskning”. Seminaret samlet 75 deltakere. Sammendrag av presentasjonene samt de lysark som ble brukt er lagt ut på SAMSTEMTs hjemmeside. I tilknytning til ovennevnte seminar ble det den 18. november 2002 arrangert en samling for stipendiatene i SAMSTEMT. I tillegg var det invitert doktorgradsstipendiater som arbeider på SAMSTEMTs felt, men som har finansiering fra annet hold. Deltakerne besto av åtte stipendiater, tre medlemmer av programstyret for SAMSTEMT, programkoordinator samt kontaktperson i Forskningsrådet. Stipendiatene presenterte sine prosjekter. Dessuten ble det avholdt kurs i skriving av vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler (”General Writing Skills”). Endelig var det avsatt tid til erfaringsutveksling mellom stipendiatene og avklaring av gjensidige forventninger mellom stipendiatene og programstyret. Programstyret mener at erfaringene med stipendiatsamlingen var gode og vil gjøre dette til en årviss begivenhet. Ett av programstyrets fire møter i 2002 var lagt til Københavns universitetet. Møtet var kombinert med presentasjon av dansk samfunnsvitenskapelig miljø- og energiforskning. Programstyret har tidligere lagt et av sine møter til Trondheim og det første møtet i 2003 er lagt til Bergen. Også i de to siste tilfellene er møtene kombinert med presentasjon av forskningsaktiviteter. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. Antall stipendiater: Menn Kvinner Totalt 2000 2001 2002 - 4 3 79 4 3 7 2000 2001 2002 - - - Antall avlagte doktorgrader: Menn Kvinner Totalt Andel -10 - Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell 9 Én person (mann) har postdoktorstipend. Et doktorgradsprosjekt ble startet opp i andre halvår 2002. 10 Én person (mann) har levert avhandling og forventes å disputere i mars 2003. 129 Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 2000 2001 1 9 4 2002 1 2 10 > 499.999 5 7 Det er bevilget midler til 20 prosjekter. Bevilgningsperioden startet 01.04.01. Noen av prosjektene hadde senere oppstart. Beløpene for de enkelte prosjektene er derfor større i 2002 enn i 2001. For ett av prosjektene ble det faglige ansvaret overført til programmet KlimaEffekter i 2002. SAMSTEMT har fremdeles det finansielle ansvaret. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid var vektlagt da programmet hadde sin første utlysing i 2000/2001. Av de 20 prosjektene under SAMSTEMT har 11 internasjonalt samarbeid. I fire av syv doktorgrads-/postdoktorprosjekter inngår internasjonalt samarbeid. Det er innvilget to utenlandsstipender for doktorgradsstipendiater. En av disse stipendiatene vil fra medio 2003 til medio 2004 oppholde seg ved University of California, Berkeley. Den andre stipendiaten har fått utenlandsstipend for å følge doktorgradsundervisning og få veiledning ved University of East Anglia, Norwich. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Programmet er presentert i møter hos de finansierende departementer. Det er etablert hjemmeside for programmet. Publiseringsliste fra programmet er vedlagt (vedlegg 3). Administrasjonskostnader Administrasjonskostnadene i 2002 var som følger: • Personal og driftskostnader (refusjon til administrasjonsbudsjettet; 41), kr. 276.321 • Drift av programstyret mm. (43), kr. 165.295 • Drift av komitéer/utvalg (44), • Øvrige administrasjonskostnader (46), kr. 50.301 3. Resultatrapportering Resultater med vekt på forskningsmessige høydepunkter og betydningen av disse Forskningsprosjektene under SAMSTEMT ble for en stor del startet i april 2001. Noen prosjekter hadde en noe senere oppstart. De fleste prosjekter er treårige. Noen få er av kortere varighet, mens doktorgradsprosjektene er av lengre varighet enn tre år. Grovt sett var prosjektene som er finansiert gjennom programmets første hovedutlysing kommet halvveis ved framdriftsrapporteringen høsten 2002. Presentasjonen av resultater fra noen av prosjektene nedenfor må ses i dette lys. I prosjektet ”Lokal klima- og energiplanlegging” som utføres ved Vestlandsforskning (prosjektleder Karl G. Høyer) påpekes det at forsøk med klimaplanlegging i norske kommuner viser et potensial for sterkere involvering av kommuner i norsk klimapolitikk. Det at kommuner er villige til å ta på seg rollen som struktur for den nasjonale klimapolitikken er 130 noe nytt i en kommunal miljøpolitisk sammenheng, der fokus så langt i hovedsak har vært retta inn mot kommuner som struktur for iverksetting av nasjonal miljøpolitikk som omfatter typisk ”lokale” miljøproblem. Det er likevel knyttet noen viktige forutsetninger til det å utløse et slikt potensial: Det vil ventelig være avgjørende om kommunene får økonomisk støtte til klimaplanlegging i første omgang, og videre støtte til gjennomføring av lokale klimatiltak. Videre er det avgjørende at miljø- og klimapolitikk blir satt tilstrekkelig høyt på den lokalpolitiske dagsorden, og at kommunene har god nok administrativ kapasitet og miljøfaglig kompetanse. Nedgangen i antallet kommuner som har fast tilsatte miljøvernledere kan vise seg å være en alvorlig hindring for sterkere involvering av kommunene i klimapolitikken. Den klimapolitiske forståelsen i de norske forsøkskommunene skiller seg relativt lite fra den nasjonale forståelsen. I den grad forsøkskommunene har tallfestet klimamål er disse oftest i tråd med det nasjonale målet. Kontroversielle tema som vannkraftutbygging og karbonbinding i skog blir bare unntaksvis presentert som bidrag til å løse de klimapolitiske utfordringene på det lokale nivået, til tross for at en kanskje kunne vente at fokus på slike temaer ville fått større gjennomslag lokalt enn tilfellet er nasjonalt. Videre viser eksempler fra forsøkskommunene at det også er mulig å få til et konstruktivt klimapolitisk engasjement i kommuner som er preget av store industrivirksomheter med store utslipp av klimagasser, selv om tidligere studier har hevdet at slikt engasjement er lite trolig. En miljøpolitisk sett interessant konsekvens av at kommuner på en mer systematisk måte blir innlemmet i klimapolitikken, vil ventelig være et skarpere fokus på problemstillinger knyttet til manglende sektorvis integrering av klimahensyn i den nasjonale politikken. I prosjektet ”Virkemidler i klimapolitikken: Utforming, samspill og virkning” ved Samfunnsog næringslivsforskning AS (prosjektleder Eirik Schrøder Amundsen) har man sett nærmere på virkemiddelet ”grønne sertifikater”. Bruk av grønne sertifikater er en måte til å subsidiere produksjon av elektrisitet basert på såkalt ”ny fornybar energi” (f. eks. vind, biomasse, vannkraft) og vil kunne favorisere denne typen energikilder i forhold til andre energibærere (for eksempel naturgass). Selv om systemet er begynt å bli utbredt gjenstår det likevel en rekke problemer knyttet til en velfungerende utforming av dette virkemiddelet. Dette er problemer som knytter seg til: ”banking” (lån og sparing av sertifikater), håndtering av produksjonsusikkerhet (spesielt for vindkraft), utøvelse av markedsmakt, utvikling av et fellesmarked for grønne sertifikater, allokerings- og fordelingsvirkninger (samfunnsøkonomisk effektivitet sammenliknet med alternative virkemidler), og samspillseffekter med andre virkemidler. I prosjektet så langt er ulike sider ved grønn elektrisitet og grønne sertifikater studert mer inngående. Spesielt er det foretatt en analyse av samspillet mellom grønne sertifikater og CO2-kvoter. I dette samspillet er det påvist en del uventede og uheldige sider ved bruk av grønne sertifikater. Dessuten vil også markedsmakt kunne virke uheldig i et system for grønne sertifikater ved at dette kan bli redusert til et rent subsidiesystem med enten maksimalpris eller minimalpris på grønne sertifikater. I samme prosjektet har man sett nærmere på effekten av å tildele gratis utslippskvoter til forurensende bedrifter. Dette oppfattes ofte som en ren gave. I prosjektet vises det at det å gi gratiskvoter kan være noe langt mer enn en inntektsoverføring, fordi det kan gi bedre miljøkvalitet. Å ha mulighet til å tildele gratis utslippskvoter kan nemlig gi myndighetene det armslaget som trengs for å føre en enda tøffere miljøpolitikk. Resultatet blir både bedre miljø og høyere velferd. Resultatene fokuserer på noe som det har vært lite oppmerksomhet på i diskusjonen om gratiskvoter; nemlig at slike virkemidler kan påvirke ambisjonsnivået i miljøpolitikken. 131 I et doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Bergen ser Odd Godal på håndhevelsesmekanismene og effekten av Kyotoprotokollen. Under de mest realistiske forutsetningene vil håndhevelsesmekanismene som er vedtatt i Kyotoprotokollen ikke ha noen effekt på landenes utslipp/kostnader. Kyotoprotokollen vil ikke ha noen effekt på globale utslipp etter at USA trakk seg ut, gitt at kvotemarkedet fungerer perfekt (konkurransemessig) og det ikke blir noen oppfølgingsavtale for perioden 2013-2017. Hvis Russland derimot utnytter sin markedsmakt på selgersiden vil avtalen føre til lavere utslipp enn ellers fordi Russland ikke vil selge all såkalt ”hot air” for å oppnå en høyere kvotepris. I tillegg kan utslippene under Kyotoprotokollen bli lavere enn ellers fordi land da vil kunne ønske å spare kvoter fra Kyotoperioden til perioden etterpå. Dersom USA hadde undertegnet Kyotoprotokollen ville denne blitt dyrere for USA enn for alle landene (inkludert USA) til sammen. Dette fordi avtalen i stor grad medfører en betydelig finansiell overføring til Russland som tjener relativt store beløp på avtalen. Det ville altså være rimeligere for USA å finansiere alle utslippsreduserende tiltak som må iverksettes for å tilfredsstille Kyotoavtalen i alle ”Kyotoland” enn å bli med på det opplegget som var lagt til grunn i avtalen. Dette kan bidra til å forstå hvorfor USA mener at Kyotoavtalen var ”full av feil” og senere trakk seg fra avtalen. I et annet doktorgradsprosjekt har Morten Søberg, Statistisk sentralbyrå og UiO, sett på design av markeder for omsettelige utslippsrettigheter. Avhandlingen ble levert i august og disputas ventes å finne sted i mars 2003. Design av markeder for utslippsrettigheter har blitt aktualisert høsten 2002 i og med at EU har vedtatt å tillate handel med slike rettigheter. Dette åpner for mer konkrete diskusjoner av hvordan en slik handel skal reguleres eller ordnes. Søbergs analyser trekker i retning av at organisering av handelsprosesser ikke nødvendigvis kan eller bør overlates til aktørene selv, spesielt ikke hvis transparente priser blir tillagt verdi. Samtidig er slike prissignaler viktige, spesielt med tanke på at priser på utslippsrettigheter, i et dynamisk perspektiv, vil kunne hjelpe aktørene til å fatte rasjonelle beslutninger med tanke på hvilke investeringer f. eks. i renseteknologi, som vil være lønnsomme. Politikkimplikasjonene er med andre ord at innføring av handel med utslippsrettigheter må kombineres med opprettelse av handelsinstitusjoner som sikrer offentlig informasjon om prisforhandlinger og priser. I en artikkel i Økonomisk Forum fra prosjektet ”regional kraftmarkedsmodell” som utføres ved Statistisk sentralbyrå (prosjektleder Tor Arnt Johnsen) ses det nærmere på sammenhengen mellom flaskehalser i kraftnettet og mulighetene for bruk av markedsmakt i kraftmarkedet. Artikkelen som er skrevet sammen med Nils Henrik von der Fehr ved Universitetet i Oslo, ble supplert med et enkelt regneeksempel der tilpasningen til en dominerende vannkraftprodusent ble studert. Ved hjelp av en stilisert og enkel toperiode-modell blir det i artikkelen vist at en stor vannkraftprodusent uten spill av vann, kan utnytte den begrensede nettkapasiteten til å redusere det kraftkvantum som tilføres norske konsumenter. Den tilbakeholdte produksjonen ”dumpes” i stedet i utlandet i perioder uten flaskehalser. Den regionale kraftmodellen vil egne seg godt for ytterligere studier av hypoteser knyttet til regional markedsmakt i kraftmarkedet. I en annen artikkel i Økonomisk Forum fra prosjektet ”Klimaavtaler og teknologisk utvikling” (prosjektleder Snorre Kverndokk ved Frischsenteret) vurderer forfatterne (Kverndokk og Rosendahl) om det er fornuftig politikk å gi betydelig støtte fra myndighetene til CO2-frie gasskraftverk. Forfatterne ser spesielt på hvordan subsidier til CO2-frie gasskraftverk kan påvirke produksjonen av andre CO2-frie energikilder. De peker på momenter som har vært lite framme i debatten og konkluderer med at det må svært gode argumenter til for å gi subsidier til CO2-frie gasskraftverk i den målestokk regjeringen la opp til vinteren 2001-2002. Subsidiering av eksisterende teknologier kan bremse utviklingen av nye teknologier fordi 132 positive eksternaliteter ved bruk av disse (f. eks. læringseffekter) ikke blir verdsatt på samme måte som for de eksisterende. Det å subsidiere en eksisterende teknologi blir å plukke ut en vinner for de nærmeste årene. Man bør også merke seg at subsidiering av CO2-frie gasskraftverk ikke uten videre medfører lavere CO2-avgifter for å nå et bestemt utslippsmål: Tvert i mot viste analysen at resultatet kan bli høyere avgiftsnivå. Tilrettelegging for utstrakt bruk av CO2-avgifter (eller auksjonering av CO2-kvoter) bør i stedet prioriteres, både nasjonalt og i Europa. 4. Tilstands- og behovsvurdering Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan Det er igangsatt aktiviteter på alle tre tematiske hovedområder. Temaet "Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur" utgjør 21 % av bevilgningene som SAMSTEMT foretok i første runde i 2001. Aspektet er ganske godt representert, men programstyret var av den oppfatning at det var rom for mer forskning på dette feltet bl. a. med samarbeid mellom teknologiske og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer. Det ble holdt tilbake ca. 15 % av budsjetterte prosjektmidler for perioden 2001-2003. Disse er nyttet i felles utlysing med programmet Energi, miljø, bygg og anlegg (EMBa) i Området for industri og energi (jf. omtale på side 2) i 2002. Programstyret vil også se om det ligger tematiske utfordringer i skjæringsfeltet mellom SAMSTEMT og RAMBU. Samme vurdering vil bli gjort vis-à-vis programmene PETROPOL. Programstyreleder og programkoordinator deltok på programstyremøte i RAMBU i januar 2002. Det ble der avtalt å vurdere ulike samarbeidsmåter, bl.a. å avholde et felles seminar. Norges forskningsråd har i forslag til store satsinger for 2004 fremmet forslag om to store programmer som er av relevans for SAMSTEMT. Det ene er ”Fremtidens rene energisystem – FremRen”, det andre er ”NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge”. Det må sikres en god koordinering mellom virksomheten i disse programmene og SAMSTEMT. Programmets første utlysing av midler i 2000/2001 var delt inn i en runde med skisser og en påfølgende runde med søknader fra inviterte miljøer. Det kom inn skisser med antydet samlet beløp på 130 mill. kr. Gjennom søknadsrunden ble det bevilget 28,1 mill. kr i prosjektstøtte til 11 miljøer for årene 2001-2005 (25,9 mill. kr. for årene 2001-2003). Programmets budsjett for 2001 var på 73 % av budsjettforslaget for dette året. Programstyret mener at det er behov for å komme opp på det finansieringsnivået som budsjettforslaget angir for å kunne møte de forskningsutfordringene man står overfor på feltet og for å kunne leve opp til programmets ambisjoner. Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter Programstyret har oppfordret til tverrinstitusjonelt og tverrfaglig samarbeid. Prosjektsamarbeid mellom ulike institusjoner er framtredende. Det dreier seg både om samarbeid mellom institusjoner som har bevilgning fra SAMSTEMT så vel som samarbeid mellom disse og andre miljøer. Når det gjelder samarbeid innad i programmet er det tre relativt omfattende samarbeidslinjer: Mellom Statistisk sentralbyrå og Frischsenteret, mellom Samfunns- og næringlivsforskning og CICERO Senter for klimaforskning, og endelig mellom Fridtjof Nansens institutt, Institutt for offentlig rett, UiO og CICERO. Sistnevnte nettverk involverer statsvitere, jurister og økonomer. Deltakelse fra det juridiske miljø er nytt i SAMSTEMT i forhold til foregående program, SAMRAM. 133 Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov Gjennom tildelingen av forskningsmidler til 11 miljøer har man lagt grunnlag for vedlikehold og videreutvikling av kompetanse frambrakt gjennom de foregående programmer med sammenhengende virksomhet tilbake til 1989. Gjennom den prosjektporteføljen som nå foreligger er det oppnådd kontinuitet i forskningsaktiviteter ved miljøene samtidig som nye problemstillinger er fanget opp. Programmets aktiviteter frambringer resultater av nytte for brukerne (primærbrukerne er sentralforvaltningen). Programmets aktiviteter innebærer samtidig en opprettholdelse av en kunnskapsbase som brukerne kan støtte seg på. Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies ha betydelige udekkede forskningsbehov Dette vil bli drøftet i programstyret i februar 2003 i forbindelse med at innretningen på den kommende utlysing skal bestemmes. I lys av kraftsituasjonen og de høye kraftprisene vinteren 2002/2003 avtegner det seg foreløpig følgende udekkede forskningsbehov: • Energisystemets sårbarhet overfor endringer i energitilgang og politiske rammevilkår i et integrert marked, • Forholdet mellom nett og marked med hensyn til investeringsbeslutninger for optimal kapasitetsutbygging i et integrert markeds- og nettsystem, • Innpassing av desentrale løsninger for ny fornybar energi i et markedsbasert system. Vurdering av forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde Programmet har som målsetning om ti doktorgrader for hver av de to fasene (2001-2005 og 2006-2010). Ferdig utdannede doktorer må gis anledning til fortsatt å kunne satse på feltet. Således vil postdoktorstipender være et virkemiddel som programmet bruker. I forhold til programplanenes målsetning gjenstår det å sette i gang fire doktorgradsstudier i perioden 2002-2005. Dette er kun mulig dersom programmets budsjettramme øker i forhold til nivået i 2001. Oppfølging av måltall Måltall dr.stip. Kvinner Menn Total 2011 Ansatte dr. stip. 2 4 6 Måltall post. doc. Ansatte post. doc. 1 1 I ett av tre prosjekter som er under oppstart etter fellesutlysingen SAMSTEMT/EMBa ligger det inne to doktorgradsstipender. Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde I SAMSTEMTs programplan heter det: "Skjæringsfeltet mellom energi og miljø inneholder også problemstillinger som krever en videre tverrfaglig tilnærming, utover samfunnsvitenskapene og tradisjonelt tilgrensende fag. Teknologiske og naturvitenskapelige fag bør trekkes inn når problemstillingene tilsier det, og vil typisk kunne inngå i prosjekter med en samfinansiering fra andre programmer. Et fruktbart samarbeid krever at forskjellige fagmiljøer selv identifiserer behovet og utvikler relasjoner seg imellom." 11 Gjelder 10 stipendiater for fase 1 (2001-2005) og 10 stipendiater for fase 2 (2006-2010). 134 Flere av SAMSTEMTs prosjekter innebærer fler- og tverrfaglig samarbeid. Programstyret vil også ved kommende utlysing i 2003 oppfordre miljøene til fler- og tverrfaglig samarbeid der dette er relevant. Initiativet til slikt samarbeid må etter programstyrets mening komme fra miljøene selv. Programstyret har en viktig oppgave i å skape møteplasser for miljøer med ulik faglig innretning. SAMSTEMTs utlysing sammen med EMBa var i sin natur tverrfaglig. Det var noe skuffende at det ikke kom inn prosjektforslag som innbar flere nye koplinger av teknologiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver og miljøer. Programstyret vil se nærmere på dette forhold i forbindelse med at programmets andre hovedutlysing forberedes. Programstyret vil kunne vurdere om noen av de igangværende prosjektene kan videreføres i en tverrfaglig kontekst. Ved kommende utlysinger under programmet kan det vurderes å oppfordre til doktorgrader med tverrfaglig innretning. Det vil være naturlig for programstyret å evaluere igangværende prosjekter også mht. hva som er oppnådd av tverrfaglighet før neste hovedutlysing finner sted. Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene Bevilgningen til SAMSTEMT må heves til planlagt nivå for å kunne realisere mål og intensjoner på et område av helt sentral betydning for norsk økonomi og næringsliv, • Betydningen av å etablere møteplasser og nettverk har vist seg vellykket og bør vektlegges mer, • Den langsiktige satsingen på samfunnsvitenskapelig forskning i skjæringspunktet mellom energi og miljø begynner nå å bære frukter i form av gjennomgående bedre kvalitet på forskningen, noe som bl. a. kommer til uttrykk i mer publisering i anerkjente internasjonale tidsskrifter, • Formidlingen av forskningen og kontakten med departementene og det politiske miljø kan med fordel forbedres. Potensialet for å utnytte forskningsresultatene som grunnlag for politikkutforming er ikke godt nok utnyttet. Kontakten med bransjen kan også med fordel forbedres. Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt Fire av tjue prosjektledere er kvinner. To av syv stipendiater er kvinner. I årsrapporten for 2001 opplyste programstyret at det er ikke satt i gang særskilte tiltak mtp. å ivareta kjønns- og likestillingsperspektivet. Områdestyret kommenterte dette på følgende måte: ”Det konstateres at det ikke er satt i verk særlige tiltak for å ivareta kjønns- og likestillingsperspektivet. Dette er for svakt. Programmet må vurdere hvordan de kan fremme likestilling innen programmet, særlig siden kvinnen er meget svakt representert blant både prosjektledere og blant stipendiatene.” Programstyret vil legge vekt på de momentene som framkommer i brevet fra MU datert 25.09.02 ved neste utlysing av midler våren 2003. Redegjørelse (dersom relevant) hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr Forskningsmeldingen. Tre av prosjektene i porteføljen er relevante i denne sammenhengen. Det gjelder prosjektene ”Lokal klima- og energiplanlegging” (Vestlandsforskning), prosjektet ”Regional kraftmarkedsmodell” (Statistisk sentralbyrå) som begge er nærmere omtalt under punkt 3, samt prosjektet “Climate Change Vulnerability in Norway: Socio-economic Perspectives on Policies and Impacts” (CICERO Senter for kllimaforskning). 135 5. Virksomheten kommende år Utlysing og søknadsbehandling • Avklare innretning på utlysing av forskningsmidler for årene 2004 og 2005. • Behandle søknader Oppfølging av igangværende prosjekter • Behandle framdriftsrapporter (medio oktober) • Muntlige presentasjoner av prosjektledere for noen av prosjektene i forbindelse med behandling av framdriftsrapportene • Arrangere en samling for doktorgradsstipendiater under SAMSTEMT (foreslått lagt i tilknytning til SAMSTEMT-seminar høsten 2003) Koordinering • Vurdere samarbeidsmuligheter med RAMBU • Vurdere samarbeidsmuligheter med PETROPOL • Møte med KlimaProg • Frambringe oversikt over relevante SIPer og SUPer og prosjekter i skjæringsfeltet energi og miljø finansiert av forskningsfondsmidler • Vurdere kopling mellom SAMSTEMT-prosjekter og EU-forskning Formidling og informasjon • Planlegge det andre SAMSTEMT-seminaret. Oppnevnt en seminarkomite på møtet den 10.12.02. Temaet for seminaret er ”Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk” Seminaret finner sted 27. mai 2003 i Asker. • Gjennomføre SAMSTEMT-seminar høsten 2003. Temaet her vil være knyttet til programmets ene hovedtema ”Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur” • Vurdere formidlingskanal for klimarelevant forskning fra SAMSTEMT • Vurdere formidling fra prosjektene i forbindelse med behandling av framdriftsrapporter. Vedlegg: 1. Programstyrets sammensetning i 2002 2. Programmets prosjektportefølje i 2002 3. Publikasjonsliste fra programmet per 31.12.02 136 Vedlegg 1: Programstyret for SAMSTEMT i 2002 •Professor Einar Hope (leder), Norges Handelshøyskole •Førsteamanuensis Margrethe Aune, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet •Forsker Annegrete Bruvoll, Statistisk sentralbyrå •Underdirektør Jon Dahl Engebretsen, Olje- og energidepartementet •Seniorrådgiver Monica Havskjold12, Norges vassdrags-og energidirektorat •Fagsjef Ada Solberg, E-CO Vannkraft AS •Lektor Jørgen Birk Mortensen, Økonomisk institutt, Københavns Universitet •Professor Per Kristen Mydske (nestleder), Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo •Rådgiver Aarne Røvik, Finansdepartementet •Rådgiver Tom Wiersdalen Karlsen13, Miljøverndepartementet 12 13 Forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, var medlem av programstyret til medio 2002. Rådgiver Inger Johanne Wiese, MD, var medlem av programstyret til juni 2002. 137 Vedlegg 2: SAMSTEMTs prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst CICERO Sente SAMSTEMT Administr asjon SAMSTEMT Administr asjon SAMSTEMT Administr asjon SAMSTEMT Administr asjon SAMSTEMT Avsetning 144780 Programkoordinator - SAMSTEMT SAMSTEMT Prosjektst øtte SAMSTEMT Prosjektst øtte SAMSTEMT Prosjektst øtte SAMSTEMT Prosjektst øtte SAMSTEMT Prosjektst øtte SAMSTEMT Prosjektst øtte SAMSTEMT Prosjektst øtte SAMSTEMT Prosjektst øtte SAMSTEMT Prosjektst øtte SAMSTEMT Prosjektst øtte SAMSTEMT Prosjektst øtte SAMSTEMT Prosjektst øtte 145716 Soft eller hard håndheving av Kyotoprotokollen Hagen, Kjell Arne Assisterende direktør Bjørseth, Knut Spesialrådgiver Bjørseth, Knut Spesialrådgiver Bjørseth, Knut Spesialrådgiver Bjørseth, Knut Spesialrådgiver Ulfstein, Geir Professor 145720 Energihandel og klimatiltak i Nord-Europa Fidje, Audun Institutt for Ene 145724 Regional kraftmarkedsmodell Johnsen, Tor Arnt Statistisk sentra 145725 Husholdningenes energietterspørsel - adferdsanalyser basert på mikrodata 145727 Design av marknader for omsetjelege utsleppsrettar Nesbakken, Runa Statistisk sentra Hoel, Michael Professor Statistisk sentra Bruvoll, Annegrete Forskar 2 Stokke, Olav Schram Forskningsleder Kverndokk, Snorre Seniorforsker Golombek, Rolf Prosjektleder Jørnsten, Kurt Professor Statistisk sentra 144783 Programstyrets drift - SAMSTEMT 145190 Formidling/seminar - SAMSTEMT 146278 SAMSTEMT - ref. av adm.kostnader 144782 SAMSTEMT - avsetning 145729 Vekst, miljø og teknologisk framgang 145730 Implementerings-fremmende mekanismer i klimaregiment: Betingelser for effektivitet 145731 Klimaavtaler og teknologisk utvikling 145732 Klimapolitikk og markedsintegrasjon 145733 Robuste energimarkeder: Institusjoner, markedsarkitektur og markedsstruktur 145734 Virkemidler i klimapolitikken: Utforming, samspill og virkning 145737 Synlige hender? Om forholdet mellom politiske virkemidler og teknologiutvikling innenfor energi og miljø Miljø og utviklin Miljø og utviklin Miljø og utviklin Miljø og utviklin Offentlig rett, In Fridtjof Nansen Frischsenteret forskning Frischsenteret forskning Samfunns- og N Amundsen, Eirik Schrøder Samfunns- og N Professor Tverrfaglige ku Sørensen, Knut Holtan Institutt for Professor SAMSTEMT Prosjektst øtte 145744 Miljøkostnader av vindkraft i Norge Navrud, Ståle Førsteamanuensis Norges landbru SAMSTEMT Prosjektst øtte SAMSTEMT Prosjektst øtte SAMSTEMT Stipend 150444 Grønne konsumenter og grønne produsenter Utvikling og mil 150445 Grønne konsumenter og grønne produsenter Brekke, Kjell Arne Prosjektleder Nyborg, Karine 145714 Håndheving, verifikasjon og design av klimaavtaler Hovi, Jon Professor 145715 Climate Change Vulnerability in Norway: Socio-economic Perspectives on Policies and Impacts - samfinansiering mend SAMSTEMT 157243/730 145717 De fleksible mekanismene i Kyotoprotokollen - samspillet mellom internasjonale og nasjonale regler 145719 Lokal klima- og energiplanlegging O'Brien, Karen Linda Forsker SAMSTEMT Stipend SAMSTEMT Stipend SAMSTEMT Stipend SAMSTEMT Stipend SAMSTEMT Stipend Bugge, Hans Christian Professor Høyer, Karl Georg Forskningsleder 145736 Complying with Imperfectly Observable Emissions Targets: A Multi- Flåm, Sjur Didrik Period Bilateral Approach Professor 145738 Lavenergibygninger - fra visjon til realitet? Sørensen, Knut Holtan Professor Totalt SAMSTEMT 138 Frischsenteret forskning CICERO Sente CICERO Sente Juridisk fakulte Vestlandsforski Samfunns- og N Tverrfaglige ku Institutt for Vedlegg 3: Publiseringsliste, SAMSTEMT (2001 og 2002 (til 31.12.02)) Aall, C., Groven, K. (2003): "Multi-level governance, the case of local climate policy planning in Norway". Paper presented to Workshop II of the EU Thematic Network project 'Regional Sustainable Development Strategies for Effective Multi-Level Governance' (REGIONET). Lillehammer, Norway, 29-31 January 2003. Aall, Carlo (eds.) (2003): Local Climate Policy Research in Norway, Sweden and the Netherlands. Report from a seminar in Sogndal 21.-22. October 2002. VF-note 2/03. Sogndal: Vestlandsforsking. Alm, Leif Kristian, Betydningen av vannbåren varme for reduksjon av klimagassutslipp og effekttopper i kraftsystemet, IFE/KR/E-2001/004, IFE 2001 Amundsen, Eirik Schrøder og Gjermund Nese, Provision of renewable energy using green certificates: market power and limit prices, SNF-rapport 18/2002. Amundsen, Eirik Schrøder, Green electricity (in russian) in Electricity Economics Policies (ed. E. Hope, L. Melamed and M. Lychagin), Novosibirsk Publishing House of the Sibiran branch of he Russian sciences, 384-391, 2001. Amundsen, Eirik Schrøder, og Jørgen Birk Mortensen, The Danish green certificate system: some simple analysis results, Energy Economics, no. 5, 23, 2001, 489-509 Andresen, Steinar and Lars H. Gulbrandsen, The Role of Green NGOs in Promoting Climate Compliance, FNI Reports 4, 2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. Aune, F., Golombek, R., Kittelsen, S. A. C. og K.E. Rosendahl: “Liberalising the Energy Markets of Western Europe – A Computable Equilibrium Model Aproach”. Memorandum fra Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo, 14/01. Aune, F., Golombek, R., Kittelsen, S. A. C., Rosendahl, K.E. og O. Wolfgang: “LIBEMOD – LIBEralisation Model for the European Energy Markets: A Technical Description.” Working paper fra Frischsenteret 1/2001. Aune, Margrethe, Users Versus Utilities – the Domestication of an Energy Controlling Technology, in eds. A. Jamison and H. Rohracher, Technology Studies & Sustainable Development, Profil Verlag, München. Bjørndal, Mette og Kurt Jørnsten, Revenue Cap Regulation in a Deregulated Electricity Market: Effects on a Grid Company, SNF-arbeidsnotat 47/2002. Bye, B., S. Kverndokk og K. R. Rosendahl (2002): Mitigation costs, distributional effects and ancillary benefits of carbon policies in the Nordic countries, the UK and Ireland: A survey of model results, paper under revision for Mitigation and Adaptation Strategies for Global Change. Christiansen, A. and J. Buen (2001), "Environmental Innovation in the Energy Sector: The Case of Photovoltaic and Wave Energy Development in Norway", Proceedings from 9th 139 International Conference on Solar Energy in High Latitudes, "NorthSun2001 - Technology Meets Market in the Solar Age", Leiden, the Netherlands, 6-8 May, pp. 379-392. Christiansen, A.C. 2002. Promoting environmental innovation in the energy sector: An analytical framework for dynamic efficiency assessments. Energy &Environment 13(6): 813832. Christiansen, A.C. and J. Buen. 2002. Managing environmental innovation in the energy sector: the case of photovoltaic and wave power development in Norway. International Journal of Innovation Management 6(3): 233-256. Christiansen, A.C. and Wettestad, J. 2003. The EU as a frontrunner on GHG emissions trading: How did it happen and will the EU succeed? Climate Policy 3(1): 3-18. Christiansen, A.C. Convergence or divergence? Status and prospects for US climate strategy. FNI Report 6/2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. Groven, Kyrre og Carlo Aall, Lokal klima- og energiplanlegging. Kommuner som aktør i klimapolitikken? Vestlandsforskning, VF-Notat 12/02. Hagem, C., S.Kallbekken, O. Mæstad and H.Westskog 2003. "Tough justice for small nations. How Strategic behavior can influence the enforcement of the Kyoto Protocol, CICERO Working Paper 2003:1. Harang, M., LNG i det europeiske gassmarkedet – En empirisk analyse av kostnadsutviklingen for LNG-anlegg. Hovedoppgave i samfunnsøkonomi, Universitetet i Oslo, 2002. Haug, Trond Espen, Datagrunnlag for en regional nordisk kraftmodell. Produksjonsanlegg, overføringsnett og forbruk, Notater 2002, Statistisk sentralbyrå. Haug, Trond Espen, Eierkonsentrasjon og markedsmakt i det norske kraftmarkedet, Hovedoppgave, NLH, 2002. Helland, Leif, 2002. "Group size effects in two repeated game models of a global climate agreement." CICERO Working Paper 2002:05. Hoel, M. Allocating greenhouse gas emissions among countries with mobile populations. In J.A. List and A. de Zeeuw (eds.): Recent Advances in Environmental Economics. Edward Elgar 2002. Hoel, M. og L. Karp. "Taxes versus quotas for a stock pollutant", CESifo Working Paper Series No. 488, May 2001. Hoel, M. og L. Karp. “Taxes and quotas for a stock pollutant under multiplicative uncertainty”, Journal of Public Economics 82, pp. 91-114 (2001). Hoel, M. og P. Shapiro. “Interregional interactions and population mobility”, Department of Economics, UCSB, Working Paper No. 5-2002. Hoel, M.: “Domestic inefficiencies caused by transboundary pollution problems when there is no international coordination of environmental policies”. Memorandum fra Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, 17/2001. Hoel, M.: “International trade and the environment: How to handle carbon leakage”, in Frontiers of Environmental Economics, Folmer, Gabel, Gerkin and Rose, eds, Edward Elgar 2001. 140 Hoel, Michael, Pro and contra: should taxes be reduced to offset a higher oil price? München 2000, CESifo nr. 4. Hovden, Eivind og Gard Lindseth (2002): Discourses in Norwegian Climate Policy: National Action or Thinking Globally? Report 10/02. Oslo: ProSus. Hovi, J. 2001. "Decentralized Enforcement, Sequential Bargaining and the Clean Development Mechanism", Nordic Journal of Political Economy 27 (2):135-152. Johnsen, Tor Arnt, Økende knapphet i kraftmarkedet: Vil prisoppgangen påvirke forbruket?, Økonomiske analyser 6/2001, Statistisk sentralbyrå. Kolshus, Hans H., Carbon sequestration in sinks: An overview of potential and costs, Working Paper 2001-11, CICERO Senter for klimaforskning Kverndokk, S., K. E. Rosendahl og T. Rutherford, «Climate policies and induced technological change: Which to choose, the carrot or the stick?», kommer i Environmental and Resource Economics, 2003. Kverndokk, Snorre og Knut Einar Rosendahl, Subsidiering av gasskraft – fornuftig politikk? Økonomisk forum nr. 2/2002, 31-36, ISSN 15026108. Kverndokk, Snorre og Lorents Lorentsen, Hva koster det verden å kutte utslippene? Cicerone 2/2001, 16-18. ISSN 0804-0508. Kverndokk, Snorre og Lorents Lorentsen: Ny hovedrapport fra FNs klimapanel: mer enn naturvitenskap, Økonomisk forum, nr. 3, 2001, 6-11. ISSN: 1502-6108. Lindseth, Gard, Norwegian Climate Policy 1989-2002, in Realizing Rio in Norway. Evaluative Studies of Sustainable Development, 143-169, ProSus, Universitetet i Oslo, 2002, ISBN 8274 801164 Mæstad, Ottar, Allocation of tradable emission permits in a global economy, SNF Working Paper 48, 2002. Malvik, Henrik og Hege Westskog: The Kyoto mechanisms and the quest for compliance: Unresolved issues and potential pitfalls, CICERO Working Paper 3/2001. Øines, Torgeir, Sofia-protokollen om NOx-utslipp: En økonomisk evaluering, SNF Working Paper 77, 2000. (Forprosjekt til SAMSTEMT) Sagen, E., Mot et liberalisert europeisk gassmarked. Økonomiske analyser 2001/6, 39-51, Statistisk sentralbyrå. Skjærseth, Jon Birger, Major Oil Companies in Climate Policy: Strategies and Compliance, FNI Reports 3, 2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. Søberg, Morten, A laboratory stress-test of bid double and offer auctions. Memorandum 5/2002, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Søberg, Morten, Voting rules and endogenous trading institutions: An experimental study. Memorandum 17/2002, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Stokke, Olav Schram, Trade Measures, WTO, and Climate Compliance: The Interplay of International Regimes, FNI Reports 5, 2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. Teigland, Jon og Carlo Aall, Lokal klima- og energiplanlegging. Noen nyere nordeuropeiske og nordamerikanske erfaringer, Vestlandsforskning, VF-Notat 2/02. 141 Von der Fehr, N-.H.M, og Tor Arnt Johnsen, Markedskraft i kraftforsyningen, Økonomisk forum nr. 4, 2001, 20-28, ISBN 15026108. Wettestad, Jørgen, Enhancing Climate Compliance: What are the Lessons to Learn from Environmental Regimes and the EU? FNI Reports 2, 2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute. 142 Sørøst-Europa programmet (Samarbeidsprogrammet med Vest-Balkan) 1. Programmets mål Samarbeidsprogrammet for Sørøst Europa (Vest-Balkan) er etablert i samarbeid med Utenriksdepartementet, Universitets og høgskolerådet og Forskningsrådet. Programmet reguleres av en egen samarbeidsavtale mellom disse tre partene. Forskningsrådet har ansvar for Forskningsprosjektene i programmet. Gjennom samarbeid innen forskning og høyere utdanning med landene i Sørøst Europa (VestBalkan) å bidra til en restrukturering av disse samfunnene med det mål å sikre demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling, fremme et flere-etnisk samfunn og en oppfølging og gjennomføring av den pågående fredserklæringen. Programmet er basert på anbefalingene i Stortingsmelding 13 (1999-2000) Hovedtrekk i fremtidig norsk bistand til landene i SørøstEuropa. Hovedmål / delmål Programmet skal initiere, utvikle og finansiere samarbeid innenfor høyere utdanning og forskning mellom universiteter, vitenskapelige høgskoler og forskningsinstitusjoner i Sørøst Europa (Vest-Balkan) og tilsvarende institusjoner i Norge. Varighet og finansieringsplan Programmet er etablert for perioden 2000-2004. Programmet har et årlig budsjett på 15 mill. norske kroner. Midlene fordeles på prosjekter innen forskning og høyere utdanning. For hele perioden er det til nå bevilget 48,5 mill. NOK. For 2002 ble det bevilget 14,7 mill NOK. Av disse er ca 6,8 mill. NOK er bevilget til Forskningsprosjekter Programstyret har satt av årlig 1,5 mill NOK til et stipendprogram som forvaltes av Internasjonal Stipendseksjon i Forskningsrådet. Faglige og geografiske prioriteringer Programmet vil støtte prosjekter der norske institusjoner samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Macedonia, Albania, Kroatia og Serbia. Det er ønskelig at institusjoner fra flere land er med i samme prosjekt. De faglige prioriteringene er valgt for å følge opp det overordna mål om å bidra til en demokratisk politisk prosess, styrke politiske og økonomisk samarbeid i regionen og bidra til et fler-etnisk samfunn. Således er følgende tematiske områder prioritert • Økonomi, herunder bedriftsøkonomi • Jus og menneskerettigheter • Samfunnsfag og humaniora 143 Prosjekter innen tematiske områder som indirekte kan knyttes til demokratiske og økonomisk bærekraftig utvikling kan inkluderes. Prioritert er også områder som jordbruk, fiskeri, marinbiologi samt fagfelt der norske fagmiljø kan bidra til en vitenskapelig utvikling i de deltakende landene. 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Programmets første prosjekter var forprosjekter som hadde finansiering i 2001. Noen av disse fikk flerårig støtte og ble startet opp tidlig våren 2002. Programstyret hadde planer om å besøke noen av disse aktivitetene i løpet av 2002 men dette ble utsatt til de var kommet bedre i gang og hadde flere resultater å rapportere. Programmet har ikke et doktorgradsprogram. Det gis rundsum bevilgninger til den norske institusjonen som sørger for at samarbeidspartnerne i Sørøst-Europa får det de skal ha i henhold til det som er satt opp i prosjektets budsjett. Dersom noen tar en doktorgrad i tilknytning til prosjektet er dette positivt men det er ikke gitt direkte midler til dette fra programmet. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. Ikke relevant for programmet. Men ett av prosjektene har, koordinert med forskningsprosjektet et ”training programme” studenter på høyere nivå og unge forskere fra Vest-Balkan. Disse studentene kommer til Norge i kortere perioder, og dessuten arrangeres det workshops i partner landene. Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 > 499.999 2000 2001 1 2002 8 Totalt 18 prosjekter finansieres under programmet. Åtte av disse er forskningsprosjekter. Det største prosjektet har en total bevilgning på 6,137 mill NOK, det minste prosjektet har en total bevilgning på 1,5 mill NOK. Med unntak av ett prosjekt som er etablert for perioden 20012004 er prosjektene etablert for perioden 2002-2004. Internasjonalt samarbeid Programmet finansierer kun internasjonale prosjekter. Alle prosjektene må ha en partner fra ett eller flere av landene i Sørøst-Europa (Vest-Balkan). Formidlingstiltak og publikasjonsliste Prosjektene ble startet opp tidlig 2002. Det rapporteres ikke om noen publikasjoner ennå. Flere av prosjektene har allerede arrangert workshops, seminarer og det er gitt presentasjoner på seminarer om prosjektet. 144 Administrasjonskostnader Programmet er ett av tre Øst-Europa programmer. Programmene ledes av et felles programstyre. Det er satt av ca 0,7 mill NOK årlig til administrering av disse tre programmene. 3. Resultatrapportering Resultater med vekt på forskningsmessige høydepunkter og betydningen av disse Prosjektene virker som de er kommet godt i gang. Det er imidlertid for tidlig å rapportere under dette punktet. 4. Tilstands- og behovsvurdering Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan På bakgrunn av de foreliggende framdriftsrapporter fra prosjektene kan det se ut som prosjektene arbeider etter planene. Noen spesielle problemer som knytter seg til å samarbeide i denne regionen kan virke forsinkende, men det er ikke rapportert om store problemer til nå. Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter Prosjektene skal bidra til et samarbeid mellom norske institusjoner og institusjoner i VestBalkan. Dette arbeidet er i gang. Samtidig skal prosjektene også bidra til at forskningsinstitusjoner i Vest-Balkan samarbeider med hverandre. Det kan se ut som også dette fungerer. Flere av workshopene som er arrangert deltar forskere fra flere land i regionen. Dette er et viktig mål med programmet. Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov Flere av resultatene som forventes fra disse prosjektene vil absolutt ha stor nytte for forvaltningen, spesielt i det politiske arbeidet med denne regionen. Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies ha betydelige udekkede forskningsbehov Det er mange udekka forskningsbehov i denne regionen. To av prosjektene kan nevnes spesielt i denne sammenheng: ”Implementation of legal measures for protection of regonal marine environment: The role of maritime jurisdiction”, et samarbeid med Kroatia, og Society in Transition: The Role of Women and Gender Relations in Montenegro” som er et samarbeid mellom Universitietet i Oslo og Montenegro. Vurdering av forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde Programmet finansierer ikke dr.grads stipendiater eller post doc. Likevel kan disse integreres i prosjektet på ulikt vis. 145 Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde Prosjektene favner om flere fagområder: miljø, humaniora, samfunnsfag, jus og i noen av prosjektene er flere fagområder som er involvert. Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene Det særskilte med dette programmet er at et mål i seg selv er å få til et samarbeid mellom norske institusjoner og institusjoner i Vest-Balkan. Vi ser at norske forskningsmiljøer har stor interesse for å samarbeide med Kroatia, men også Bosnia-Hercegovina. Kroatiske forskere er involvert i fem av de åtte prosjektene. Fra departementet sin side er det ønskelig at Serbia, Makedonia og Albania bør sterkere inn. I en ekstra bevilgning fra Utenriksdepartementet som utlyses med søknadsfrist 1.april for oppstart høsten 2003 er disse landene prioritert for samarbeid. Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt Programstyret har ikke hatt noe spesielt fokus på fordeling mellom kjønnene når forskningsprosjektene ble tildelt, blant annet fordi det ikke er snakk om tildeling av stipendmidler. I stipendprogrammet som forvaltes av IS rapporteres det om en noenlunde jevn fordeling mellom kjønnene. Programmet finansierer imidlertid et eget gender program i samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Montenegro. Se kommentarer ovenfor. Redegjørelse (dersom relevant) hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr Forskningsmeldingen. Hovedfokus på dette programmet er samarbeid mellom norske institusjoner og institusjoner i Vest-Balkan. Tre av de norske universiteter (ikke Bergen) er involvert i forskningsprosjektene (UiO:2, UiTø:2, NTNU 1) dessuten er instituttsektoren inne i tre prosjekter. 5. Virksomheten kommende år Samtlige pågående forskningsprosjekter er planlagt å gå ut 2004. Da er også programperioden slutt. Programmet har fått 6 mill NOK ekstra fra Utenriksdepartementet som nå utlyses sammen med restmidler fra programmet (totalt 12 mill NOK). Søknadsfrist er 1. april. Prosjektene starter opp høsten 2003 og skal gå i to år. Prioritet gis til prosjekter som involverer institusjoner i Serbia, Makedonia og Albania. Programstyret planlegger en studietur til Vest-Balkan i løpet av 2003. Da skal de partnerne i de pågående prosjektene besøkes. Det vil bli skrevet rapport fra reisen. Vedlegg: Programstyrets sammensetning Prosjektportefølje (som også inkluderer utdanningsprosjektene som forvaltes av SIU, men som er en del av totalbudsjettet på 15 mill NOK årlig). 146 Samarbeidsprogrammet med Russland 1. Programmets mål Hovedmål / delmål Programmets overordna mål er å etablere samarbeid med russiske institusjoner for å bidra til restrukturering av det russiske samfunnet for å fremme demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling. Dette skal skje gjennom finansiering av samarbeid innen høyere utdanning og forskning mellom universiteter, andre høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner og i Russland og tilsvarende institusjoner i Norge. Samarbeidet er åpent også for privat næringsliv og organisasjoner. Varighet og finansieringsplan Programmet er etablert for perioden 2002-2006. Det er satt av 11 mill. NOK årlig til programmet. Faglige prioriteringer Programmet prioriterer samarbeid med Nord-Vest Russland inklusive St.Petersburg, men institusjoner i Moskva kan også delta i prosjektene. Det er imidlertid et spesielt fokus på samarbeid i Barentsregionen. Programmet fokuserer på prosjektsamarbeid innen følgende fagområder: • miljøvern, miljø og marinteknologi • medisin og helse • samfunnsvitenskap inkludert økonomi • juss og demokratibyggende tiltak • humaniora og språk Programmet har et eget stipendprogram som forvaltes av Internasjonal stipendseksjon i Forskningsrådet. Det allokeres årlig 1 mill. NOK til dette stipendprogrammet. Programmet skal gjenspeile likhet mellom norske og russiske partnere i prosjektsamarbeidet. Dette skal også gjenspeile seg i fordelingen av ressursene. 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Programmet ble etablert i 2002, og kontrakten signert våren 2002. Første utlysning av prosjektmidler hadde søknadsfrist 15. juni 2002. Det ble invitert til å sende inn søknader om forskningssamarbeid og samarbeid innen høyere utdanning. Totalt kom det inn 51 søknader. De fleste (43) var søknader om forskningssamarbeid, og svært mange gjaldt miljørelatert samarbeid. Forskningssøknadene forvaltes av Forskningsrådet. Det ble totalt søkt om NOK 116 790 700 til forskningssamarbeid. Svært mange søknader hadde svært god faglig kvalitet. Mange gode søknader måtte avslås fordi det ikke var nok midler tilgjengelig. Programstyret behandlet søknader i sitt møte i desember 2002. Det ble vedtatt å støtte 8 prosjekter. Støttebeløpet er totalt på NOK 19 170 147 000. Fem av prosjektene gjelder miljørelatert samarbeid, en gjelder medisin, en er innenfor jus og en er knyttet til samfunnsfaglige problemstillinger. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. Ikke relevant for programmet. Programmet gir rundsum bevilgning og gir ikke direkte stipendmidler. Stipendprogrammet gir kort tids stipend for russiske forskere som ønsker å oppholde seg i Norge noen måneder. Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Ingen prosjekter ble startet opp i 2002. Men alle de åtte prosjektene som ble støttet var over 1 mill NOK. Disse startes først opp januar 2003. Internasjonalt samarbeid Programmet finansierer kun internasjonale prosjekter. Alle prosjektene må ha en partner fra Russland. Prioritet gis til samarbeidsprosjekter med institusjoner i Nord-Vest Russland inklusive St.Petersburg, men institusjoner i Moskva kan også delta. Det er et spesielt fokus på samarbeid i Barentsregionen. Det oppfordres også i avtalen samarbeid med andre internasjonale organisasjoner. Det er naturlig at det i tilknytning til programmet er et samarbeid med INTAS. Programmets koordinator var sommeren 2002 invitert til å presentere programmet på en workshop som INTAS arrangerte for medlemmer (EU + land som er assosierte med rammeprogrammet for forskning) og partnere (NIS landene). Dessuten har både Finland og Nederland har tilsvarende samarbeidsprogrammer med Russland, og nær kontakt evt samarbeid bør vurderes. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Det foreligger ikke noen publikasjonsliste ennå. Det vil imidlertid bli informert bredt internasjonalt og nasjonalt om programmet. Det er laget en liten informasjonsbrosjyre som deles ut der det er relevant, nasjonalt og internasjonalt. Administrasjonskostnader Programmet er ett av tre Øst-Europa programmer. Programmene ledes av et felles programstyre. Det er satt av ca 0,7 mill NOK årlig til administrering av disse tre programmene 1. Resultatrapportering Helse Vi erfarte i søknadsprosessen at vi ikke mottok de folkehelserelaterte søknader som programmet primært er interessert i. Også i forrige programperiode erfarte programmet vansker med å få forslag til de optimale medisinske prosjekter. Samfunnsfag En annen erfaring som er gjort i søknadsprosessen er at kvaliteten på de samfunnsfaglige prosjektsøknadene ikke bidro til at programmet fikk den ønskelige faglig balanse. Miljø 148 På miljøsiden var det motsatt, programmet mottok svært mange gode miljørelaterte prosjektsøknader. Derfor er det startet opp flere miljørelaterte prosjekter enn medisinske og samfunnsfaglige. 4. Tilstands- og behovsvurdering Samarbeidsavtalen om programmet ble signert våren 2002. 2002 var oppstartingsåret, det er for tidlig å si noe om dette nå. Dette programmet er en oppfølging av Samarbeidsprogrammet med Sentral og Øst-Europa. (1997-2001) Dette programmet ble evaluert i 2001 og fikk en svært god evaluering. Det var spesielt miljøprosjektene som kom særlig godt ut i evalueringen av forrige periode. Dette er det også skrevet om i budsjettproposisjonen fra Utenriksdepartementet St.prp.1 for budsjett terminen 2003, og er en viktig begrunnelse for at det er etablert et program for en ny femårsperiode. Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter Ikke relevant ennå. Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov Programmet har et stort potensiale til å møte Utenriksdepartementets kunnskapsbehov om regionen. Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies ha betydelige udekkede forskningsbehov Vurdering av forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde Ikke relevant. Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde Programmet finansierer ikke dr.grads stipendiater eller post doc. Likevel kan disse integreres i prosjektet på ulikt vis. Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene På bakgrunn av søknadsmengden og kvaliteten på denne burde det ha vært flere midler tilgjengelig. Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt Der er kun 1 – en – av prosjektlederne som er kvinne. Programmet har imidlertid ikke fokusert på prosjektledernes kjønn ved utvelgelse av prosjekter. Kvalitet og relevans, samt en viss faglig balanse har vært fokusert. Redegjørelse (dersom relevant) hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr Forskningsmeldingen. Fem av prosjektene har prosjektledelse i Nord. 2 prosjekter har prosjektledelse i Oslo og ett i Bergen. Dermed er alle universitetene, med unntak av NTNU, involvert. Ett prosjekt har prosjektledelse fra Universitetsstudiene på Svalbard. Denne prosjektlederen har også tilknytning til NTNU. Instituttsektoren i nord er deltar med 3 prosjekter. 149 5. Virksomheten kommende år Vedlegg: Programstyrets sammensetning Programmets prosjektportefølje i 2002 150 Samarbeidsprogrammet med kandidatlandene til EU 1. Programmets mål Forskningsrådet og Universitets og høgskolerådet har inngått en avtale med Utenriksdepartementet om Samarbeidsprogrammet med kandidatlandene til EU. Samarbeidet med kandidatlandene skal være basert på prinsippene og målsetningene i Regjeringens Handlingsplan for samarbeid med kandidatlandene til EU. Hovedmål / delmål Formålet med programmet er gjennom samarbeid med Kandidatlandene til EU å bidra til økt sikkerhet, stabilitet og bærekraftig vekst og utvikling i Europa ved å støtte de baltiske og sentraleuropeiske landene i deres bestrebelser for å nå full integrasjon i det økonomiske og politiske samarbeidet i Europa. Avtalen er en oppfølging av Regjeringens Handlingsplan for økt kontakt og samarbeid mellom Norge og Kandidatlandene til EU. Avtalens spesifikke formål er å initiere, utvikle og finansiere samarbeid innen høyere utdanning og forskning mellom universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner i Kandidatlandene til EU og tilsvarende institusjoner i Norge. Bedrifter, institusjoner og organisasjoner kan også delta som partnere i samarbeidet. Varighet og finansieringsplan Programmet er etablert for perioden 2002-2005. Det er totalt satt av 35 mill NOK. 5 mill. NOK for 2002 og 10 mill. NOK for hvert av de tre neste årene. Totalt skal det etableres 5-10 prosjekter. Disse skal gå over hele programperioden. Det skal etableres minst ett prosjekt i hvert av de baltiske land. Faglige prioriteringer Programmet finansierer prosjekter innen høyere utdanning og forskning. Det må være et samarbeid mellom norske institusjoner og tilsvarende institusjoner i samarbeidslandene. Programmet bygger på prinsippet om likeverd mellom de deltakende institusjoner, og dette skal gjenspeile seg i fordelingen av ressurser. Programmet prioriterer fagområder der norske miljøer har stor fagkompetanse og som er prioritert i det aktuelle kandidatlandet. For øvrig vil de faglige prioriteringene være de samme som er prioritert i Handlingsplanen for samarbeid med Kandidatlandene til EU. samfunnsfag økonomi/bedriftsøkonomi jus samfunnsmedisin miljø/energi 151 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Avtalen om programmet ble underskrevet våren 2002. Første søknadsfrist var 15. juni 2002. Programstyret ba da om skisser knyttet til de tematiske prioriteringer. Da programstyret hadde plukket ut de skissene de ønsket skulle bli invitert til å sende inn en søknad om prosjektmidler for 3 år var det klart at ikke alle tematiske prioriteringer var dekket, og dessuten var kun de baltiske land og Polen involvert i prosjektene. Utenriksdepartementet ønsket en bredere deltakelse, og det ble invitert til å sende inn skisser hvor det var inngått samarbeid med de øvrige kandidatland. Totalt endte programstyret opp med ca 20 prosjekter som ble invitert til å sende inn full søknad, og i møtet i desember 2002 ble totalt 9 prosjekter plukket ut for støtte i 3 år. 6 av disse prosjektene gjaldt forskningssamarbeid. Det er inngått forskningssamarbeid med institusjoner i Polen, Latvia, Estland, Litauen, Tsjekkia, Slovenia, Bulgaria, Romania og Ungarn. I noen av prosjektene er det samarbeidspartnere i flere land. Tematisk er prosjektene innenfor samfunnsfag, bygningsteknologi og miljø. Det ble ikke startet opp prosjekter innenfor folkehelse. Prosjektene startes opp i januar 2003. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. Det er ikke relevant for dette programmet. Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Det er etablert 6 prosjekter innen forskningssamarbeid. Totalt er det bevilget 17,9 mill NOK til forskningssamarbeid. For 2003 er det satt av 5,83 mill. NOK til forskning. Hvert prosjekt er på omtrent 3 mill. NOK. Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 2000 2001 2002 > 499.999 Internasjonalt samarbeid Programmet finansierer kun prosjekter som er internasjonale. Den norske søkeren må ha en partner fra minst ett av kandidatlandene til EU. Internasjonal koordinering og utnyttelse av muligheter for annen finansiering er sentralt i programmet. Prosjektene er bedt om å forholde seg aktivt til andre programmer, til EUs programmer, Europarådet, FN organisasjoner og europeisk samarbeid for øvrig. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Det foreligger ikke noen publikasjonsliste ennå. Det vil imidlertid bli informert bredt internasjonalt og nasjonalt om programmet. Det er laget en liten informasjonsbrosjyre som deles ut der det er relevant, nasjonalt og internasjonalt. 152 6 Administrasjonskostnader Programmet er ett av tre Øst-Europa programmer. Programmene ledes av et felles programstyre. Det er satt av ca 0,7 mill NOK årlig til administrering av disse tre programmene 3. Resultatrapportering Ikke relevant nå. 4. Tilstands- og behovsvurdering Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan Programmet har nå etablert totalt 9 prosjekter hvorav 6 gjelder forskningssamarbeid. Temaet samfunnsmedisin som var blant de prioriterte tematiske områdene er ikke inkludert i noen av prosjektene. Dersom et slikt prosjekt skal etableres må det tilføres programmet friske midler. Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter Ikke mulig nå. Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov Programmet er blant annet etablert for å møte forvaltningens kunnskapsbehov, og for å gjøre norske forsknings- og utdanningsmiljøer synlig i kandidatlandene. Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde Flere av prosjektene trenger flere fagområder for å løse problemstillingene. Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt 3 av de 6 prosjektlederne er kvinner. Mao 50%. Redegjørelse (dersom relevant) hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr Forskningsmeldingen. Det er god regional spredning i prosjektenes norske plassering. 5. Virksomheten kommende år Dette er oppstartingsåret. Vedlegg: Programstyrets sammensetning Prosjektportefølje 153 Vedlegg: Programstyret for Russland, Kandidatlandene til EU og Balkan Oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet Forskningsdirektør Ingvild Broch, Universitetet i Tromsø, Tromsø Professor Svein Mønnesland, Universitetet i Oslo, Oslo Amanuensis Frode Lieungh, Høgskolen i Telemark, Bø Professor Vigdis Torsvik, Universitetet i Bergen, Berg Seniorrådgiver Sissel Hertzberg, vara, NTNU, Trondheim Oppnevnt av Forskningsrådet Forskningsdirektør Merete Ulstein, leder, NIVA, Oslo Instituttsjef Jon Naustdalslid, NIBR, Oslo Forsker Vigfrid Ness, Dynal Biotech, Oslo Professor Ole Nørgaard, Aarhus Universitet, Århus Overlege Per Magnus, vara, Nasjonalt folkehelseinstitutt Oppnevnt av UD Spesialrådgiver Ketil Børde, Utenriksdepartementet, Oslo Byråsjef Ingrid Schulerud, vara, Utenriksdepartementet, Oslo Observatører Førstekonsulent Dagfrid Hjortedal, Utenriksdepartementet, Oslo Førstekonsulent Solveig Rossebø, Utenriksdepartementet Rådgiver Lene Oftedal, Utdannings- og forskningsdepartementet Førsteamanuensis Anne Welle-Strand, Handelshøgskolen BI 154 Vedlegg 2: Prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst OST 144353 Sør-Øst-Europa - drift av programmet Miljø og utvikling Miljø og utviklin 145671 Formidling/seminar - Sørøst-Europa programmet Miljø og utvikling Miljø og utviklin 155561 Formidling/seminar - Øst-Europa programmene Miljø og utvikling Miljø og utviklin 155562 Formidling/seminar - Samarbeid med søkerlandene til EU Miljø og utvikling Miljø og utviklin 155672 Programstyrets drift - Sentral- og Øst-Europa programmene Miljø og utvikling Miljø og utviklin OST Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Andre Avsetning Johannessen, Ola M. Professor Miljø og utvikling Nansen Senter OST OST Avsetning 155719 Formidlingsstøtte Polar Seas Oceanography - An integrated study of the Kara Sea 144352 Avsetning - Sør-Øst-Europa-satsing. Samarbeid mellom Norge og Sør- Øst-Europa 151239 Avsetning - Øst-Europa programmene Miljø og utvikling Miljø og utviklin OST Avsetning 151240 Avsetning - Samarbeid med søkerlandene i EU Miljø og utvikling Miljø og utviklin OST Prosjektst øtte Prosjektst øtte 144826 Contemporary Balkan Societies: Social survey research and training for historical and international comparisons 144843 Rehabilitation and the challencges of long term recovery. A pilot project Simkus, Albert Andrew Professor Svendsen, Sven Erik Professor Det samfunnsv fakultet Arkitektur, Faku Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte 144844 Regional conference University and gender studies - experiences, needs, possibilities in Montenegro. A pilot project 144858 Evaluation of effect of psychosocial intervention on the development of children in Bosnia. A pilot project 145032 Umbrella project Endangered Species: Oocyte Maturation of The Beluga Sturgeon - Evolutionary significance of egg yolk proteins 149583 Ecosystem dynamics, marine chemistry, aquaculture and management in the Adriatic and North-Norwegian coastal zone 149584 Implementation of legal measures for protection of regional marine environment: The role of maritime jurisdiction 149586 The use of historical myths in the changing Balkan societies Halsaa, Beatrice Førsteamanuensis Brennen, Timothy John Førsteamanuensis Fyhn, Hans Jørgen Professor Wassmann, Paul Forsker Senter for kvinn kjønnsforskning Psykologi, Insti Vidas, Davor Seniorforsker Kolstø, Pål Professor Fridtjof Nansen Hylland, Ketil Professor Norsk institutt f Halsaa, Beatrice Førsteamanuensis Grødeland, Åse Berit Forsker 2 Otterstad, Oddmund Senter for kvinn kjønnsforskning Norsk institutt f Prosjektst øtte Prosjektst øtte 155713 Large carnivores in northern landscapes: an interdisciplinary approach to their regional conservation 155714 Trends and Reconfigurations in Polish Public Thought: Measuring Attitude Change in the Post-socialist European Union Candidate States 155715 Poverty, social assistance and social inclusion - developments in Estonia and Latvia 155716 Ecosystem development and sustainable land use through tests of management and restoration options 155717 Cooperation project Poland - Norway Within Contaminated Soils and Groundwater - Remediation and Protection of Groundwater Quality 155718 Sustainable Redevelopment of Buildings in Poland Linnell, John D. C. Seniorforsker Simkus, Albert Andrew Professor NINA Hovedad Tørres, Liv Direktør Fafo Dhillion, Shivcharn Professor Aagard, Per Professor Norges landbru OST OST OST OST OST OST OST OST OST OST OST OST OST OST OST OST OST OST OST OST Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte OST Prosjektst øtte OST Prosjektst øtte OST Prosjektst øtte Prosjektst øtte OST OST Prosjektst øtte 150463 An integrated environmental monitoring system for Croatian freshwater, estuarine and coastal marine areas 150465 Society in Transition: The Role of Women and Gender Relations in Montenegro 150470 NGO Bargaining Power at the Municipal Level in South East Europe 150472 Releasing Development Potentials at the Coast: A Path to Stabilization at the Eastern Adriatic 156456 Conditionality, Corruption and Informal Networks: An analysis of Corruption in the Spheres of Public Procurement, Party Funding, Lobbying .. 156460 Sustainable use of biodiversity, access and benefit sharing in Hungary 156470 Approaches to Quantification of Pollution Loading in the Hungarian Catchment Kapos and Implications for Development of Action Plans in ... 156472 Indicators of sustainable development in local air quality management 155 Miljø og utviklin Zoologisk instit Norges Fiskerih Historisk-filosof Marin teknikk, F Sosiologi, Instit Matematisknaturvitenskape Aschehoug, Øyvind Professor Arkitektur, Faku Grødeland, Åse Berit Forsker 2 Norsk institutt f Dhillion, Shivcharn Professor Borgvang, Stig A. Utvikling og mil Bartonova, Alena Seniorforsker Norsk institutt f Norsk institutt f OST OST OST OST Totalt OST ØSTPRO Prosjektst øtte Prosjektst øtte 156475 Urban planning, urbanity and sustainability in a governance perspective. Budapest, Prague and Oslo compared 156476 Building a Civic Culture in Central Europa - Phase 1: Value Transformation in Slovenia Nenseth, Vibeke Prosjektst øtte Prosjektst øtte 156477 Type 1 diabetes - enterovirus in children with high genetic risk 156569 Skisser - EU kandidatlandene (se adm. notat) Rønningen, Kjersti Skjold Nasjonalt folkeh Seniorforsker Miljø og utvikling Miljø og utviklin 110272 Østeuropa - drift av programmet Miljø og utvikling Miljø og utviklin 145659 Støtte til russiske forelesere til historiekurs: Russlands historie fra middelalderen til i dag - nye strømninger i russisk historieforskn. 106657 Avsetning - Øst-Europa-satsing Samarbeid mellom Norge og Sentral- og Øst-Europa 120461 Integration and nation-building in post-Soviet societies. Part two: the cases of Estonia and Moldova 120464 Transition, Sustainability and Institutional Change in natural Resource Management in North West Russia 120469 Modern environmental strategies and single enterprise towns in Russia and Latvia 1997-2001 120471 Environmental issues and agricultural development in Estonia and Latvia - an integrated approach 123372 Capercaillie in Russian Nature Reserves: conservation and sustainable use 128076 Alcohol drinking and its impact on health in the north of Russia Nielsen, Jens Petter Professor Miljø og utvikling Historie, Institu Kolstø, Pål Professor Østeuropeiske orientalske stud Norsk institutt f ØSTPRO Administr asjon Andre ØSTPRO Avsetning ØSTPRO Prosjektst øtte ØSTPRO Prosjektst øtte ØSTPRO Prosjektst øtte ØSTPRO Prosjektst øtte ØSTPRO Prosjektst øtte ØSTPRO Prosjektst øtte ØSTPRO Prosjektst øtte ØSTPRO Prosjektst øtte Totalt ØSTPRO Ramet, Sabrina Professor Sosiologi og sta Institutt for Eikeland, Sveinung Forskingsleiar Kleven, Terje Forskningssjef Vagstad, Nils Avdelingssjef Wegge, Per Professor Nilssen, Odd Ragnar Professor 128087 Physical mechanisms of formation and destruction of fast ice in the Gabrielsen, Geir Wing western Arctic basin 128898 Social Policy and Social Exclusion in the Baltic Countries Grønningsæter, Arne Seniorkonsulent 156 Norsk institutt f Miljø og utviklin Norsk institutt f Jordforsk Norges landbru Samfunnsmedi Norsk Polarinst Fafo U-landsrelatert fiskeriforskning 1. Programmets mål Hovedmål / delmål Forskningsprogrammet U-landsrelatert fiskeriforskning har hatt som hovedmålsetting å øke kunnskapen om fiskeressurser/akvatiske biologiske ressurser for å sikre langsiktig bærekraftig utnyttelse av fisk som mat, og levedyktige fiskerisamfunn i utviklingsland. Kompetanseutvikling innen fiskeriforvaltning i utviklingsland har vært et eksplisitt delmål for forskningsprogrammet. Økt innsikt i sammenhengene mellom fiskerier og levedyktige lokalsamfunn, samt økologisk forståelse er sentrale deler av denne kompetansen. Målgruppene for programmet har vært/er bistands- og fiskeriforvaltningsmiljøer i Norge og aktuelle utviklingsland. Norske forskningsmiljøer med deres samarbeidspartnere i u-land har vært de primære deltakerne i forskningsarbeidet. Varighet og finansieringsplan Programmet, som var etablert for perioden 1996 – 2001 hadde en budsjettramme på 27,5 millioner kroner. Av dette bidro Utenriksdepartementets med 25 mill, Forskningsrådet/KUF med 1,9 mill og Fiskeridepartementet med 600 000 kroner. Våren 2000 ble slutttidspunktet for programmet endret fra desember 2001 til juli 2002. Grunnet utestående bokutgivelser, vil imidlertid sluttrapport ikke foreligge før i 2003. Faglige prioriteringer Programstyret har vektlagt tre faglige prioriteringer og mulige koplinger mellom dem som grunnlag for måloppnåelse: - - - Fiskeriforvaltningssystemer i u-land, fokusering av strukturer for forvaltning i samspill mellom forskning, forvaltning og kontroll, der institusjonell tilpasning til endrede vilkår er en sentral utfordring. Levedyktige fiskerisamfunn, økt forståelse av samspillet mellom lokale kunnskapsressurser og offentlig forvaltning, herunder fiskeriforvaltning for en bærekraftig lokal samfunnsutvikling. Økologisk bæreevne, økt viten om de økosystemene som fiskeressursene inngår i for å utvikle solide forvaltningsregimer lokalt, nasjonalt og globalt. 157 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Programstyret mener at utvalget av prosjekter viser en god samling i forhold til programmets faglige prioriteringer, samtidig som behovet for spredning innenfor disse rammene er imøtekommet både når det gjelder aktive fagdisipliner og engasjerte forskningsmiljø. Forholdet mellom doktorgradstipend og ordinære forskningsprosjekt er rimelig god. Programmet preges av at mange av prosjektene er rettet mot Afrika. Det er en klar overvekt av mannlige forskere, slik vi finner det i de øvrige fiskeriforskningsmiljøene i Norge. Den første programsamlingen ble arrangert i oktober 1998. Et viktig mål var her å skape en faglig møteplass for forskerne i programmet, derfor ble alle prosjektene presentert. Tilbakemeldinger til programstyret tydet på at konferansen totalt sett fungerte etter hensikten. At konferansen av praktiske grunner ble holdt på engelsk var en nyttig utfordring for forskerne. Det er utgitt en samlerapport fra denne konferansen.14 Den andre samlingen ble holdt i Tromsø i september 1999. Her sto også progresjonen i forskningen under programmet i sentrum. I alt ble 11 av 13 pågående prosjekt presentert gjennom innlegg mens de to sist oppstartede ble presentert via posters i konferanselokalene. Presentasjonene er utgitt i rapportform15. Den tredje samlingen ble holdt i Bergen i februar 2001 med god deltakelse fra programmets forskere, inviterte ”key-note speakers” og representanter for brukerne. I alt ble 10 av prosjektene presentert og disse er seinere utgitt i rapportform16. Avslutningen av programmet ble markert med en konferanse i Svolvær 6-8 juni 2002. Konferansen oppsummerte programperioden med vekt på måloppnåelse, samtidig som den fokuserte på utfordringer for videre forskning. Nesten alle prosjektene presenterte resultater i form av posters under konferansen. Det er utgitt en konferanserapport17. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. 14 Research Council of Norway, Division of Environment and Development: ”Fisheries Research in Developing Countries”. Proceedings from the Soria Moria Conference, October 1998. 15 Research Council of Norway, Division of Environment and Development: ”Fisheries Research in Developing Countries”. Proceedings from the Second Programme Conference, held in Tromsø, Norway, September 1999. 16 Research Council of Norway, Division of Environment and Development: ”Fisheries Research in Developing Countries”. Proceedings from the Third Programme Conference, held in Bergen, Norway, Jan-Feb 2001 17 Research Council of Norway, Division of Environment and Development: “The Challenges to Fisheries Research in Developing Countries”. Proceedings from the last programme conference of the research programme ‘Fisheries Research in Developing Countries’, held in Svolvær, Norway, June 2002 158 Antall stipendiater: 2000 Menn Kvinner Totalt Andel 5 2 7 30% Kvinner 2001 3 2 5 40% Kvinner18 2002 2 1 3 100% Menn19 Per februar 2003 har 4 av 7 stipendiater levert sine avhandlinger, men ingen har ennå disputert for doktorgraden. Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 2000 1 1 6 2001 2 0 5 2002 0 3 0 > 499.999 4 1 0 Internasjonalt samarbeid Programmets internasjonale orientering tilsier at prosjektene må ha lokale partnere i de samarbeidende land. Her har finansiering i forhold til partnerne vært den største utfordringen. Flere av prosjektene er knyttet opp mot internasjonale forskernettverk. Programstyret hadde begrensede muligheter til å gå inn med tilleggsfinansiering. Prosjekter med elementer av tverrfaglighet innebygget ble prioritert. Forskerkonferansene i 1998, 1999 og 2001 ga klare signaler om at flere av forskerne hadde oppnådd god kontakt med lokale forskningsmiljøer. Dette er en positiv og interessant utvikling som kan komme til å gi synergieffekter. Ved konferansen i Bergen (2001) var også lokale forskere fra Vietnam invitert og holdt innledning. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Avslutningskonferansen i juni 2002 var programmets eneste felles formidlingsaktivitet i 2002 (se fotnote 4 s 2). I tillegg til programmets forskere og programstyret, deltok representanter fra andre forskningsmiljøer, fra frivillige organisasjoner, fra Fiskeridepartementet, fra Utenriksdepartementet og fra FAO. 18 Beregning av prosentandel kvinner gir ikke et godt bilde av situasjonen når vi opererer med så små tall som her. Økningen i andel kvinner i 2001 skyldes dessuten ingen reell økning i antall kvinnelige stipendiater, men er forårsaket av at to menn har gått ut av sin stipendiatperiode. 19 Nedgangen i kvinneandelen skyldes at det kun var to stipendiater som hadde finansiering i 2002, begge menn. De startet stipendiatperioden etter de andre stipendiatene. Den ene kvinnen leverte inn sin avhandling i 2002, etter at finansieringen hadde utløpt. 159 Når det gjelder individuell formidling har hvert enkelt prosjekt rapportert om dette i sine sluttrapporter til Forskningsrådet. Arbeidet med programmets fire bokprosjekter ble videreført i 2002 og bøkene ble presentert på sluttkonferansen i juni 2002. Disse bøkene anses som sentrale deler av formidlingen fra programmet og har fått høy prioritet fra programstyrets side. (1) Bokutgivelsen i serien FAO-Technical Papers i regi av programmets største prosjekt (CMI) ble sendt til trykking i 2002 for utgivelse i 1. kvartal 2003 med følgende tittel: Jul-Larsen, E.; Kolding, J.; Overå, R.; Raakjær Nielsen, J.; Zwieten, P.A.M. van. Management, co-management or no management? Major dilemmas in southern African freshwater fisheries. Part 1: Synthesis report; Part 2: Case Studies FAO Fisheries Technical Paper. No. 426/1-2. Rome, FAO. 2003. (2) Den syntetiserende boken som programstyret har ansvaret for planlegges ferdigstilt i løpet av våren 2003. Denne vil oppsummere kunnskapsutviklingen som fant sted gjennom prosjektene i programperioden og representere en grundigere oppsummering av kunnskapsstatus og utfordringer videre for dette forskningsfeltet. (3) Antologien der forskere i programmet med empirisk grunnlag fra Namibias fiskerier og andre Namibiakyndige representerer forfattergrunnlaget skal publiseres i desember 2003. (For detaljer, se vedlegg 2). (4) Boken om Vietnams fiskerier skal utgis både på engelsk og vietnamesisk i regi av NIBR i løpet av 2003 (For detaljer, se vedlegg 2). Administrasjonskostnader i 2002: 109541 118371 118733 Programstyring: 85 000 Ekstern koordinator: 144 000 Sluttkonferanse: 188 000 Sum adm. kostnader: 417 000 3. Resultatrapportering Forskningsmessige høydepunkter: Bærekraftig fiskeriforvaltning i internasjonale farvann En av stipendiatene på programmet, statsviteren Are Sydnes fra Norges Fiskerihøgskole, leverte sin avhandling til bedømming for graden dr polit høsten 2002. Han har i sitt prosjekt fokusert på regionale fiskeriorganisasjoner i utviklingsregioner. Programstyret har valgt å fokusere på hans forskning i årets resultatrapportering. I løpet av det siste tiåret har det skjedd store endringer i internasjonale fiskerier. Nye globale instrumenter som FNs ”Fish Stocks Agreement” (vedtatt i 1995, iverksatt i 2001) og ”the FAO Code of Conduct for Responsible Fisheries” (1995), er akseptert og tatt i bruk i det 160 internasjonale samfunnet. Gjennom disse instrumentene er regionale fiskeriorganisasjoner (RFO) institusjonalisert som drivkrefter for ”good governance” i internasjonale fiskerier. Det er knyttet store forventninger til at RFOene skal fungere som regionale forvaltere av internasjonale, globale fiskeriavtaler. Problemet er at det i liten grad har vært fokusert på hva RFOene er, hva de gjør og hvor effektive de er. Ett av målene med dette doktorgradsprosjektet har derfor vært å studere de regionale fiskeriorganisasjonenes rolle, effekt og betydning for bærekraftig forvaltning av fisk i internasjonale farvann. Hva er en RFO? For mange utviklingsland vil økt utnyttelse av levende marine ressurser være en vei å gå for å oppnå økonomisk utvikling. Dette krever betydelige tekniske, finansielle og menneskelige ressurser. Som en konsekvens av erkjennelsen av sine individuelle begrensninger på dette feltet, har flere utviklingsland gått sammen om å etablere regionale fiskeriorganisasjoner (RFO) som skal fungerer som samarbeidsorgan og forvaltningsmekanismer for de deltakende landene. Statene som inngår i samarbeidet ser videre en verdi i å samarbeide for å overkomme problemer med kollektiv handling på fiskerifeltet. Organisasjonene er formalisert gjennom avtaler som foreskriver prinsipper, regler og prosedyrer for samhandling. Erfaringene med disse organisasjonene er blandet. Et flertall av organisasjonene har store problemer med å utføre de oppgavene det internasjonale samfunnet forventer av dem når det gjelder bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser. De færreste RFOene i utviklingsregioner har bærekraftig forvaltning som sin primære funksjon. De er mer fokusert mot å koordinere policy og utviklingsarbeid i regionen. Organisasjonene fokuserer på utvikling av den regionale fiskeindustrien, samt harmonisering av nasjonal fiskeripolitikk. De er basert på medlemmenes fellesinteresser og måloppnåelse skjer gjennom koordinering av policy og felles programmer. Det er derfor stor sprik mellom de globale ambisjonene og den regionale måloppnåelsen. Denne mismatchen mellom det globale og det regionale, som skyldes manglende forståelse og ulike interesser, kan få alvorlige følger med tanke på hvorvidt det internasjonale samfunnet kan forvente at RFOene i framtiden vil iversette nye globale fiskeriavtaler. En konklusjon er derfor at disse RFOene ikke har fungert som forvaltningsorgan. Forsøk på å endre RFOene på grunnlag av nye globale fiskeriavtaler gjenspeiler en spenning mellom rasjonalet for de globale fiskeriavtalene og de regionale fiskeriorganisasjonene. På det globale nivået (FN og FAO) er bærekraftig fiskeriforvaltning drivkraften, mens den for medlemmene av RFOene ofte er å fremme fiske som ledd i landenes økonomisk utvikling. Det er ofte uoverensstemmelse mellom de to settene av drivkrefter og mål. Denne kunnskapen er vesentlig for å forstå problemene med bærekraftig fiskeriforvaltning i utviklingsregioner. Den peker også i retning av at det fortsatt er udekkede forskningsbehov innenfor de samme forskningsprioriteringene som ved oppstart av programmet for fem år siden. Nå er det imidlertid et klarere og mer direkte behov for samordnede prosjekter med følgende fokus: Enkle forvaltningsmodeller (er økosystemforvaltning veien å gå? Det er et behov for enkle indikatorer og enkle modeller med moderate krav til data). Tilpassede statlige styringsstrukturer (hvis rettighetsbaserte fiskerier er optimalt, hvordan skal slike modeller tilpasses land som f eks Vietnam med 600 000 fiskere?) Lokalsamfunnsbasert forvaltning (hva slags kunnskap, hva slags strukturer og hvilke typer strukturer for samarbeid med staten?) 161 - Videreutvikling av regionale fiskeriorganisasjoner som forvaltningsorgan (basert på kunnskap generert i det refererte prosjektet) (Mer om forskningsbehov under.) 4. Tilstands- og behovsvurdering Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan Den følgende vurderingen sto i årsrapporten for 2001. Programstyret ser ikke at det i løpet av 2002 har skjedd endringer av betydning for vurderingene og velger derfor å la samme vurdering følge årets rapport: I programmets handlingsplan skisseres tre fagområder: ressursforvaltningssystemer i utviklingsland, levedyktige fiskerisamfunn og økologisk bæreevne. Disse områder var ytterligere spesifisert til å gjelde henholdsvis institusjonelle aspekter, sammenhengen mellom forvaltning og lokalsamfunn og utvikling av operasjonelle begreper for økologisk bærekraft. Det var spesielt etterspurt prosjekter som kunne kople disse temaene. Der er søkt og bevilget prosjekter innenfor alle overordnede områder og programmets profil er således dekket inn i bred forstand. Mer spesifikt er det imidlertid mangler og skjevheter på følgende områder: • • • Der har vært svært få tverrfaglige prosjektforslag. Kun ett prosjekt integrerer samfunnsvitenskapelig og biologisk forskning i mer enn overflatisk forstand. Innenfor biologisk bærekraft er det en rekke prosjekter som ser på bærekraftighet ut fra kjente tilganger. Det har bare vært svært begrensede forsøk på å utvikle nye begreper for bærekraftighet som er operasjonelle i utviklingssammenheng. Den geografiske fordelingen er skjev med fokus – spesielt innenfor de naturvitenskapelige prosjektene - på Benguela systemet og spesielt Namibia. Dette avspeiler at forskningsfartøyet ”Dr. Fridtjof Nansen” utgjør en umiddelbart tilgjengelig plattform for denne type studier. Programmet har slik resultert i at en rekke forskningsmiljøer, som ellers ikke har hatt eller som bare har hatt perifer kontakt med utviklingsforskning, har hatt anledning til å arbeide i utviklingssammenheng. Dette er i seg selv et vesentlig resultat av programmet. Den faglige reorienteringen til å adressere spesifikke problemstillinger og metodiske tilnærminger, som er nødvendige innenfor dette området, har imidlertid bare funnet sted i svært begrenset omfang. Reaksjonen fra forskningsmiljøene har langt på vei vært at man foreslår mer forskning av samme slag som det man ellers arbeider med i norsk sammenheng. Denne manglende omstillingsevne har umiddelbart overrasket programstyret, men kan kanskje ses som en naturlig konsekvens av at en stor del av prosjektsøkerne er inne i utviklingsrelatert forskning for første gang. Gjennom programmets forskerkonferanser er alle blitt eksponert for diskusjoner av spesifikke utviklingsproblemer. Disse første erfaringene og eksponeringene må forventes å ha ført til oppbygging av kapasitet også i den forstand at det nå er en økt forståelse for utviklingsforhold, slik at man i en neste fase av utviklingsorientert fiskeriforskning vil kunne se mer utviklingsrettede prosjekter. 162 Samtidig er det nå behov for å se hvordan deler av denne kompetansen kan videreføres. Hvis U-landsfisk-programmet blir et blaff, vil mye av kompetansen som nå er opparbeidet få små muligheter til videreutvikling og bruk. Derfor er det av sentral betydning å komme i gang med planlegging av nye program, som dels viderefører, dels utvikler de problemstillinger som har vært reist gjennom dette programmet. Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter Også her har programstyret samme oppfatning som i fjor: Sett i forhold til programmets målgruppeinnretning er faglig synergi en etterstrebet effekt. Programstyret har helt fra starten søkt å følge opp denne ledetråden, bl a gjennom de kravene om tverrfaglighet/flerfaglighet som ble satt i søkefasen. Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov Mange av prosjektene er direkte eller indirekte rettet mot forvaltningens kunnskapsbehov. Det gjelder både fiskeriforvaltningen i utviklingslandene og bistandsforvaltningen i Norge. Spesielt når det gjelder prosjektene som retter seg mot Namibia er det kommet fram viktig kunnskap som vil kunne ha betydning for forvaltningen av nøkkelressurser i namibisk fiskerinæring. Tilsvarende ser det ut til at arbeidet i Vietnam vil kunne ha betydning for en mer langsiktig kompetanseoppbygging, som vil bli viktig når NORAD nå (igjen) engasjerer seg i Vietnams fiskerinæring. Programkonferansen i 2001 la spesielt vekt på dette aspektet. CMIs store prosjekt om co-management forventes tilsvarende å gi viktig innsikt i hva som kan oppnås via co-management generelt og spesielt med sikte på forvaltningen av fiskeressurser i afrikanske innlandssjøer. Tatt i betraktning at det på politisk nivå i Norge anses som viktig å satse på marin sektor (marin sektor som ett av fire tematiske områder), er det klart at det gjennom dette programmet er lagt et nyttig kompetansegrunnlag i de deltakende forskningsmiljøene. Det er en kompetanse som kan brukes både av nasjonale og internasjonale myndigheter. Det er imidlertid viktig å sørge for at kompetansen vedlikeholdes og videreutvikles. Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies ha betydelige udekkede forskningsbehov I prosessen med å velge ut støtteverdige prosjekter i programmet har programstyret i særlig grad hatt øye for de feltene der behovet for ny kunnskap har vært størst. Den faglige vekt som styremedlemmene til sammen representerer har ledet fram til den tematiske profilen som programmet har fått. Programstyrets forsøk på å få i gang forskning på indikatorer på bærekraftig fiskeriutvikling, samt teoriutvikling på dette området ble i liten grad fanget opp av forskningsmiljøene. Det er fortsatt behov for slik forskning. Også når det gjelder kvinne- og kjønnsrelaterte forhold har programmet store mangler. Her er det betydelige udekkede forskningsbehov. Vurdering av forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde Programstyret satte som mål å finansiere 6-9 doktorgradsstipendiater. Resultatet ble 7 stipendiater. Det er sannsynlig at fire eller fem av stipendiatene disputerer i løpet av 2003. 163 Samfunnsvitenskap: 3 Naturvitenskap: 4 Det er sannsynlig at flere av disse doktorandene ikke ville ha søkt seg mot u-landsrelaterte tema uten dette programmet. Dette og prosjektets økonomiske totalramme tatt i betraktning, gjør at programstyret anser rekrutteringen som tilfredsstillende. Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde Tverrfaglig/flerfaglig kunnskap har særlige relevans i dette programmet fordi de fleste forvaltningsproblemer og utfordringer er av flerfaglig karakter. Forskerne har synliggjort vilje til å legge slike perspektiver til grunn for sitt arbeid, men det må understrekes at selv de større prosjektene er mer fler- enn tverrfaglige, dvs. at flere forskere jobber sammen med felles problemstilling, men ut fra ulike faglige synsvinkler. Å få til reell tverrfaglighet er vanskelig, særlig på tvers av grensene mellom samfunnsfag/humaniora og naturvitenskap/teknologi. Det kan derfor hende at de løsningene en har lagt seg på i prosjektene i dette programmet er optimale. Spørsmålet må også vurderes i forhold til anvendelsen av kunnskapen som produseres som resultat av flerfaglighet kontra tverrfaglighet. Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene Programstyret vil igjen beklage mangelen på bevilgninger til samarbeidspartnere i utviklingsland. Nettopp i et program som dette er det viktig å få organisert samarbeid ute, med sikte på en mer langsiktig kompetanseoppbygging. I enkelte land er organisert samarbeid en basisforutsetning for i det hele å erverve forskningstillatelse. En styrking av denne budsjettposten vil derfor være vesentlig i framtida med sikte på å oppnå en felles kompetanseoppbygging i sør og nord. Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt Ingen av prosjektene har spørsmål om kjønn og likestilling som sentralt tema. Likevel er dette kategorier og forhold som kan ha betydelig innflytelse på forhold som prosjektene fokuserer. Særlig gjelder dette prosjekter som retter seg mot institusjonelle forhold og samfunn der fiskeriet er tradisjonsbasert og foregår i en skala med liten kapitalinnsats. Når det gjelder fordeling av kjønn på de ulike prosjektene er det som nevnt en klar manndominans. Av de syv stipendiatene er det bare to kvinner. Begge post doc stipendiatene er menn. Ingen kvinner står som prosjektledere i de igangværende prosjektene, men det er en del kvinnelige prosjektmedarbeidere. Å øke andelen kvinner er imidlertid langt fra en garanti for at kvinne- og kjønnsperspektiver trekkes inn i forskningen. Skal en lykkes med dette er det viktig å tenke igjennom hvilke spørsmål som stilles og hvordan spørsmålene stilles. En erfaring med U-landsrelatert fiskeriforskning har vært at spørsmålene programmet skulle svare på var tradisjonelle, i den forstand at det ga få åpninger for for eksempel feministiske tilnærminger til studiet av fiskerisamfunn i utviklingsland. I den grad kjønns- og kvinneperspektiver ble etterspurt, var de av typen ”add women and stir”, noe som er utilfredsstillende for en forsker med seriøse interesser for kvinne/kjønns/feministisk forskning. Integrering av slike perspektiver betyr 164 veldig ofte dreining av forskningsfokus. Det har ikke vært åpninger for slike dreininger innenfor rammen av dette programmet. Redegjørelse (dersom relevant) hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jf Forskningsmeldingen. En indikasjon på den geografiske spredningen av prosjektenes primære arbeidsområder vil se slik ut: Afrika med territorialfarvann: 8 prosjekt Fjerne Østen: 1 prosjekt Sør-Amerika 1 p|rosjekt Flere regioner: 1 prosjekt (Sør-Amerika/Trinidad og Afrika/Mauritius) Regionalt uavhengig: 2 prosjekt Den kunnskapsmessige verdien av prosjektresultatene følger ikke nødvendigvis denne geografiske spredningen av feltarbeidene. Samtidig kan en se en konsentrasjon i programmet mot Afrika med Asia og Sør-Amerika som mindre framtredende, noe som kan sies å avspeile norske bistandspolitiske behov mer enn fiskeripolitiske vurderinger. Eksempelvis er ca 90% av verdens småskalafiskere lokalisert til Asia, som også har de mest presserende problemer mhp bærekraftig forvaltning. På sikt er det derfor viktig at også norske fiskeriforskningsmiljøer blir mer engasjert i asiatiske fiskerier/oppdrett. 5. Virksomheten kommende år Programmet ble formelt avsluttet 30 juni 2002. Avslutningen ble markert med en konferanse i Svolvær, 6-8 juni 2002. Den syntetiserende boken som programstyret har ansvaret for skal være ferdig før sommeren 2003 (se punkt 2 – Formidlingstiltak og publikasjonsliste for detaljer) og vil utgjøre den faglige delen av den kommende sluttrapporten. Vedlegg 1. Programstyret i 2002 2. Inndeling i et par av bokutgivelsene planlagt for 2003 3. Prosjektportefølje i 2002 165 Vedlegg 1: Programstyret for U-fisk i 2002 Leder: Førsteamanuensis Bjørn Hersoug Norges Fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Tlf: 77 64 60 01 Fax: 77 64 60 20 e-mail: [email protected] Direktør Poul Degnbol Institute for Fisheries Management and Coastal Community Development (IFM) P.O. Box 104 DK-9850 Hirtshals Danmark Tlf: Tlf: 00 45 989 42 855 00 45 989 44 608-23 (dir) Mobil: 00 45 989 78 282 e-mail: [email protected] Rådgiver Kirsten Bjøru MILJØ NORAD Postboks 8034 Dep 0030 Oslo Tlf: 22 24 02 12 / 20 30 e-mail: [email protected] Forskningsdirektør Gabriella Bianchi Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5024 Bergen Tlf: 55 23 85 77 Fax: 55 23 85 79 e-mail: [email protected] Forsker Eyolf Jul-Larsen Chr. Michelsen institutt Fantoftvegen 38 5036 Fantoft Tlf: 55 57 41 54 / 40 00 e-mail: [email protected] Rådgiver Brit Fisknes Fiskeridepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Tlf: 22 24 64 45 Fax: 22 24 95 85/26 67 (dir) e-mail: [email protected] 166 Vedlegg 2 Inndeling i et par av bokutgivelsene planlagt for 2003 Følgende er hentet fra ”proceedings” fra avslutningskonferansen: Book Title: Ecological, Economic and Social Aspects of Namibian Fisheries Editors: U. R. Sumailaa, S. I. Steinshamnb , M. D. Skogenc & D. Boyerd a Fisheries Centre, UBC, Vancouver; bNorwegian School of Economics and Business Administration, Bergen; cInstitute of Marine Research, Bergen; dMinistry of Fisheries and Marine Resources, Windhoek Rational for the Book Why this book is needed, its overall scope, and who the target audience is. Ecological, Economic and Social Aspects of Namibian Fisheries aims to cover a range of methods, case studies and perspectives focused on the multidisciplinary provision of the information and insights necessary for the optimal management of Namibia’s fishery resources. Namibian fisheries, driven by the highly productive Benguela upwelling system, and coupled with a well-regarded management system, which has only recently been put in place, are a good candidate for a synoptic book. The book will bring together data, analysis, and research results that will be beneficial to fisheries managers not only in Namibia but also from around the world. Our goal is to produce a comprehensive reference book (currently unavailable in the literature) on the ecological, economic and social aspects of Namibia’s fisheries, which appeals to a broad spectrum of readers. The book will present reviews, data, models, analysis and commentaries from project members of the Developing Countries Fisheries Research Program, other academics with relevant knowledge, and fisheries managers in Namibia. Intended readers are researchers, decision makers, conservationists, commercial users, recreational fishers, NGOs and students of advanced courses in fisheries, worldwide. 167 Berit Aasen and Do Thi Minh Duc (eds): The effects of the reform on the fisheries in Vietnam: The book will be printed in both English and Vietnamese. The benefit is that the book will be accessible to people outside the small group that masters the English language in Vietnam. The chapters of the book will be written in English. There is a need to translate the chapters. Change from A4 paper size to book (14.5 @ 20.5 cm), the total pages will be 260-270. The same pages of pictures and bibliography (20-25 pages), so the total pages of the bi-language book will be 500-515. The name of publishing house: "Social Sciences". This publisher is the National publisher, belong to the National Center of the Social Sciences and Humanities, Hanoi. The publishing house has a referee system. Published books of this publishers are distributed all over Vietnam, and can be distributed abroad through XUNHASABA (Import/Export Company for Printed Materials). Outline of the book: Part I Background Chptr. 1 Introduction, 5 p This will give the background and context of the project. It will also present the conceptual framework and research issues posed by the project, and some comments also on the methodology and on other studies of the fisheries in Vietnam. Chptr. 2 Current structure in the fisheries in Vietnam, 10 p This will build upon and take further the presentation made in NIBR working paper 1999:?? On the effects of the reforms on the fisheries in Vietnam. This will mainly give the overall presentation of the fisheries, catch trends, national framework regarding institutional framework and legal system relevant for the fisheries, and regional variations. Chptr. 3 Historical development of the fisheries, 15 p The project has collected historical material from the start of this century. This has not been published yet, and would be of great interest to present this in this book. The historical material relate to the colonial period and the immediate post-colonial period. Part II Chptr. 4 The impact of the reform on the fisheries in selected provinces Quang Ninh, 10 p This will be based on the reports from our fieldwork in 1998 and 2000, it will focus on the floating households and the changing marketing situation caused by the opening of the Chinese market. Also in processing industry Chptr. 5 Hai Phong, 10 p This will be based on the our fieldwork in 1998 and 2000, and focus on Cat Ba (service station and floating market), and Do Son. Chptr. 6 Nghe An, 10p This will be based on the reports from our fieldwork in Nghe An May 1999, and additional material. Fishery dependent communities. Still strong communal organisation, co-operatives. 168 Chptr. 7 Khanh Hoa, 10 p This will be based on the reports from our fieldwork in September/October 1999. Lagoon fisheries, provincial fishery management, strong increases in processing industry. Part III Cross cutting issues Chptr. 8 From co-operatives to household based fisheries, 10 p This chapter will analyse the transformation from co-operatives to household based production, and analyse the differences between the different provinces. A draft exist of this chapter. Chptr. 9 Demography and reproduction of the fishing communities, 10p This will chapter will be a rewriting of parts of the presentation at the Bergen conference, where the family strategies are traced over time, to see what factors, and especially family composition explain expansion in the fisheries. It will also focus on household adaptations, and livelihood strategies. Chptr. 10 Reform and changes in the marketing structures, 10p This chapter will analyse both the local level traditional trading systems that were reconstructed when the co-operatives were dismantled, and the modern trading system related to export. It will also analyse the interaction between these two systems. part of this has been written up as reports from our field studies, but some part remain to be written. Chptr. 11 Reform and challenges for fisheries management, 10p We have parts of this in drafts from our meetings with the fishery administration at various levels. But these drafts need to be written into an overall presentation and discussion about the current structure of fishery management in Vietnam, and the challenges they face. 169 Vedlegg 3: Prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst U-FISK 109541 Drift av programstyret: U-landsrelatert fiskeriforskning Miljø og utvikling Miljø og utviklin 118371 Programkoordinator for U-landsrelatert fiskeriforskning 118733 Seminar: U-landsrelatert fiskeriforskning U-FISK Andre 137410 Formidling: U-landsrelatert fiskeriforskning U-FISK Avsetning 108118 U-landsrelatert fiskeriforskning avsetning Lotherington, Ann Therese Forsker Haakonsen, Jan Monteverde Spesialrådgiver Haakonsen, Jan Monteverde Spesialrådgiver Miljø og utvikling NORUT Samfu U-FISK Administr asjon Administr asjon Andre U-FISK U-FISK Stipend Eikeland, Sveinung Forskingsleiar Kolding, Jeppe Førsteamanuensis Fossum, Petter Forsker U-FISK Stipend 119723 Fisheries adaptions and marine resource management under impact of economic reforms - Vietnamese fisheries in the 1990s. 124079 Biological parameters, sustainable yields, and management of Kapenta in the Cahora Bassa reservoir, Mozambique 129193 Comparative studies on recruitment mechanisms of pilchard (Sardinops sagax) in southern and nothern Benguela region 130067 Managing shared and straddling fish stocks Norsk institutt f U-FISK Prosjektst øtte Stipend Hoel, Alf Håkon Førsteamanuensis Norges Fiskerih U-FISK Totalt U-FISK 170 Miljø og utviklin Miljø og utviklin Miljø og utviklin Fiskeri- og mar Institutt for Havforskningsin Villaksprogrammet 1. Programmets mål Hovedmål / delmål Programmets mål er å produsere ny kunnskap som kan bidra til å beholde og gjenopprette sterke, produktive bestander av norsk laks. Det skal utvikles modeller som kan benyttes i en fleksibel og bærekraftig forvaltning av arten i forhold til andre samfunnsinteresser. Varighet og finansieringsplan 2001 - 2010 Budsjett 2002: Økonomimål 2002: 18 mill Faktisk ramme: ca. 9,2 mill. Dvs. ca. halvparten av mål fra handlingsplanen for 2002. Faglige prioriteringer Programmet har tre temaområder: - Produksjon av villaks: variasjon i tid og rom - Trusler mot villaks - Bruk og forvaltning av villaks I tillegg er det prioritert fire områder for å sikre kvalitet, effektivitet og tilstrekkelig relevans i programmer. Dette omfatter nyutvikling av nødvendige metoder og forskningsverktøy, økt innsats innen modellering, en klarere regional strategi og bedre samarbeid mellom forskningsmiljøene for å sikre effektiv kompetanse- og ressursutnyttelse. På grunn av begrensede økonomiske ressurser i forhold til plan har programmet prioritert følgende temaer: - forskning på lakseparasitten Gyrodactylus salaris (temaområde 2 – trusler mot villaks) - forskning på grunnleggende økologiske problemstillinger om produksjon og atferd hos laks i ferskvann (temaområde 1 – produksjon av villaks) - forskning på grunnleggende økologiske problemstillinger om laks i marint miljø (temaområde 1 – produksjon av villaks) - forskning på relasjoner mellom lakselus, villaks og oppdrettslaks (temaområde 2 – produksjon av villaks) 2. Aktivitetsrapport 171 Gjennomførte aktiviteter År 2002 har vært preget av at det har vært et viktig oppstartår for programmets førstegenerasjonsprosjekter under temaområde 1. Aktiviteten i programstyret har vært relativt begrenset, fordi programmet ikke lyste ut midler for prosjekter med oppstart i 2003. En viktig satsning i inneværende år har vært å avholde programmets første store fagseminar. Dette skjedde som et felles seminar med Havbruksprogrammet i BF. Arrangementet gikk av stabelen i Tromsø 16.-18. september 2002 med over 200 deltagere og stor interesse fra media, både tv, radio og aviser. Seminaret tok opp en rekke temaer av felles interesse for de to programmene, samtidig som mer faglig avgrensede, programspesifikke temaer ble tatt opp i parallellsesjoner. Villaksprogrammet er meget tilfreds med arrangementet, og takker Havbruk/BF for et godt og konstruktivt samarbeid. I tillegg arrangerte programmet et halvdagsseminar for gyrodactylus-prosjektene den 12. mars, med særlig vekt på dialog og utvikling av samarbeid mellom prosjektene, og mellom prosjektene og programstyret. Det er mange muligheter for faglig samarbeid mellom disse prosjektene. I tillegg til prosjektledere, stipendiater og programstyret, var viktige brukere representert. Programstyret har vært opptatt av tett oppfølging av prosjektene, og har gitt detaljerte tilbakemeldinger gjennom behandling av fremdriftsrapportene, både av positiv og negativ art. Programmets utsatte økonomiske situasjon har medført en del aktivitet fra programstyreleder og koordinator i forhold til å få økt oppslutning om programmet fra de ulike sektorene. Foreløpig har ikke dette resultert i annet enn noe midler fra Statkraft og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, i tillegg til samme ramme som i 2001 fra MD. Møter og avisinnlegg er brukt til å fokusere på den manglende oppslutningen fra relevante sektorer, samtidig som potensialet i økt forskning er fremhevet. Programmet er ellers representert på interne møter i forskningsrådet, og i eksterne sammenhenger ved aktuelle seminarer og konferanser. Dette er forsøkt fordelt på programstyremedlemmene og programadministrasjonen. Programmets første større prosjektsatsning ble avsluttet 31.12.02, ved at prosjektet ”GYROMET” leverte sluttrapport. Sluttrapporten er ikke behandlet og programmet kommer nærmere tilbake til prosjektet. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. Antall stipendiater: 2000 Menn Kvinner Totalt Andel 2001 2 2002 3 1 4 25 % kvinner 1 Antall avlagte doktorgrader: 2000 2001 172 2002 Menn Kvinner Totalt Andel 0 0 0 0 0 0 Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: (årlig ramme) < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 – 499.999 > 499.999 2000 0 0 0 0 2001 0 11 6 0 2002 2 3 10 Som det fremgår, har programmet etter oppstartåret med flere mindre forprosjekter, satset på større, flerårige prosjekter med en betydelig økonomisk ramme per år. Internasjonalt samarbeid Det internasjonale samarbeidet i programmet er i inneværende år i første rekke materialisert i form av prosjektenes betydelige partnerskap med internasjonale fagmiljøer. De aller fleste prosjektene, og alle større prosjekter, har formelle samarbeid med internasjonale fagmiljøer. Programstyret har inntrykk av at samarbeidet mellom de norske og utenlandske miljøene er aktivt og omfattende, og vurderer også dette konkret i forbindelse med fremdriftsrapportene. Programmet har også hatt internasjonale deltagere på programkonferansen. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Programmet har en egen internettsside som brukes som informasjonskanal mot søkere, prosjektledere, finansieringspartnere og viktige brukere. Overfor det mer generelle publikum har programmet økt satsningen på mediaoppslag og nyheter på forskningsrådets nettsider (sentralt eller på områdenivå). Programmet har pr dags dato ingen sammenstilt publikasjonsliste fra prosjektene. Programmet har heller ikke produsert egne publikasjoner så tidlig i programperioden. Administrasjonskostnader (regnskap 2002 – foreløpige tall, små avvik kan forekomme) Programstyret: Ramme 170' - forbruk 140' Ekstern Koordinator: Ramme 275' - forbruk 228' Konferanse: Ramme 150' - forbruk 80' Sum forbruk programadministrasjon og fellesaktiviteter: 448.000,(147.000,- mindre enn budsjett). 173 3. Resultatrapportering Resultater med vekt på forskningsmessige høydepunkter og betydningen av disse Programmet er fortsatt i en tidlig fase, og antallet avsluttede prosjekter vil være lite frem til utgangen av 2004. Prosjektet GYROMET ble avsluttet ved utløpet av 2002, etter toårig støtte fra Villaksprogrammet på til sammen 1.300.000,- . Programstyret har ennå ikke behandlet sluttrapporten. På tross av dette kan det slås fast at prosjektet har bidratt til et stort skritt fremover for norske myndigheters virkemidler i kampen mot laksedreperen Gyrodactylus salaris. Prosjektet har påvist at parasitten er mer følsom overfor aluminium enn laksen, og at en derfor kan se for seg en mulig bruk av aluminium tilsatt elvevannet, dels basert på teknologi utviklet innen kalking, i en langt mer parasittspesifikk bekjempelse enn dagens bruk av fiskegiften rotenon, som dreper både vert og parasitt. Et annet interessant prosjekt er et metodeutprøvingsprosjekt som har vist at laks fra ulike vassdrag eller ulike deler av samme vassdrag får ulike geokjemiske signaturer i for eksempel benstrukturer som otolitter (ørestener) og i skjell. Dette oppstår fordi ulik geologi i nedslagsfeltene gjenspeiler seg i sporstoffinnholdet i disse strukturene. Dette gjør at en på en langt enklere måte for eksempel kan beregne andel og størrelse til enkelt- eller delbestander innenfor en region eller innenfor en fjord med flere elver, eller i større elvesystemer med flere delbestander. Metoden kan også gjøre det lettere å studere beskatningsrater på slike enkelteller delbestander, og for eksempel fastslå om noen av disse beskattes for hardt. 4. Tilstands- og behovsvurdering Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan Programmets budsjett har både i 2001 (oppstartåret) og i 2002 hatt et meget begrensede økonomiske ressurser til rådighet, sammenlignet med programplan og handlingsplanens målsettinger. Dette har medført at en lang rekke viktige forskningstemaer som er presentert i programplanen så langt ikke har vært mulig å sette i gang. Også på de forskningstemaer som er prioritert er bredden i forskningsmessige tilnærminger og antall miljøer som er involvert noe mindre enn det en kunne ønske for å få en ønsket dynamikk inn blant programmiljøene. De begrensede rammene har også medført at antallet stipendiater i programmet er relativt lavt. I tillegg til den beskjedne rammen, har finansieringen også en vesentlig skjevhet ved at hovedandelen av midlene kommer fra Md, mens andre viktige sektorer, i langt mindre grad enn planlagt bidrar til programmet finansielt. Dette gjelder i hovedsak de offentlige sektormyndighetene fra OED/NVE, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og Samferdselsdepartementet. Dette bidrar til å svekke mulighetene programmet har til å skape et felles eierskap til forskningen og de resultater den produserer. Dermed har programmet så langt heller ikke blitt det felles løft det hadde som mål å bli. For å sikre en måloppnåelse opp mot handlingsplanens, må programmets rammer fra og med 2003 økes betydelig. Det vil også være ønskelig med en bredere finansieringsplattform. 174 Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter Faglige synergier er forventet på prosjektnivå på en rekke prosjekter, særlig innenfor marin lakseforskning og innen Gyrodactylus-forskningen. Programmet har overfor prosjektene understreket betydningen av samarbeid mellom prosjektene. Foreløpig er nesten alle prosjektene i en tidlig fase, og de konkrete virkningene av dette vil vi komme tilbake til. Synergieffekter på programnivå er i første rekke knyttet til samarbeidskonferansen med Havbruksprogrammet. Dette var som sagt en vellykket møteplass for de to sektorene, som også bidro til å synliggjøre på hvilke områder det foreligger viktige gevinster av faglig samarbeid. Områder som produksjon av stamfisk, settefiske og yngel, lakselusforskning, og etikk innenfor fiskeri og havbruk, var blant de områdene som særlig pekte seg ut på konferansen. Den svake oppslutningen om programmet fra andre sektorer, slik som energi og vassdrag og landbruk, har bidratt til å redusere synergieffekter av mer strategisk karakter. Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov Selv om programmet er i en tidlig fase har det allerede produsert kunnskap som kan få svært stor betydning for norsk villaksforvaltning. Det beste eksempelet er prosjektet GYROMET som har lansert en alternativ bekjempelsesmetode til bekjempelse med fiskegiften rotenon. Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies å ha betydelige udekkede forskningsbehov Det er for tidlig i programfasen til å kunne påpeke slike områder, men programmet vil peke på at det er ulike områder som er fremhevet i programplanen som potensielt viktige områder som påvirker villaks, men der kunnskapen i dag er høyst mangelfull. De to viktigste områdene er effekter av klimaendringer på de norske villaksbestandene, og eventuelle effekter av miljøgifter. Programstyret ønsker en dialog med klimaeffektprogrammet og forurensningsprogrammet for eventuelt samarbeid om denne type problemstillinger. Vurdering av forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde Programmet har pr. 2002 to postdocstipendiater og to doktorgradsstipendiater. En av fire er kvinne. Programmet har inntrykk av at alle stipendiater har god progresjon og har klare forventninger til den faglige produksjonen og fortsatt god fremdrift. Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde Programmet har flere prosjekter som kombinerer kunnskap og tilnærming fra ulike fagtradisjoner og disipliner for å produsere ny kunnskap om villaks. Eksempler på slikt samarbeid: - ett prosjekt kombinerer data om vekst og atferd hos laks med romlige/geografiske habitatmodeller for å gi en bedre samlet kvantitativ fremstilling av produksjonen av laksesmolt i ulike typer elver. - et annet prosjekt forsøker å inkorporere ulike oceanografiske målinger over lengre tidsrom med data på vekst og overlevelse av laks i marin fase, for på den måten å komme frem til bedre modeller som beskriver sammenhengen mellom miljøforhold i Norskehavet, generelle produksjonsindikatorer i det samme området, vekst, biomasse og overlevelse av andre marine fiskearter, og villaks. Gjennom å kombinere data fra den marinbiologiske forskningstradisjon og villaksforskningen som i hovedsak har vært en del av 175 ferskvannsfiskeforskningen er det et potensiale for betydelig økt forståelse av hvilke marine faktorer som styrer villaksproduksjonen i havet. Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene Programstyret har ikke noe å tilføye her. Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt Programmet har, som fagfeltet det behandler, en klar overvekt av mannlige prosjektledere. Programmet har imidlertid kvinnelige prosjektledere og stipendiat. Programstyret er oppmerksom på skjevheten og vil søke å redusere den. 5. Virksomheten kommende år Viktige arbeidsoppgaver for programmet i 2003 er: - bidra til at programmets økonomiske ramme økes slik at den kommer nærmere de opprinnelige forutsetningene for programmet - utarbeide en handlingsplan for perioden 2003 – 2004 - avgrense og bestemme utlysningstekst til søknadsfristen 15. juni 2003 - arrangere et prosjektrettet programseminar i september med vekt på aktivitetene i prosjektene og dialog og samarbeid mellom disse - behandle søknader for prosjekter med oppstart i 2004 Vedlegg 1. Programstyrets sammensetning 2. Prosjektportefølje 176 Vedlegg 1: Programstyret for Villaks i 2002 Eva Degre Medlem Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2 forsker Marianne Holm styremedlem Havforskningsinstituttet professor Anders Klemtsen styremedlem Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø forskningsansvarlig Per Nyberg styremedlem Fiskeriverket, Sverige professor Gunilla Rosenqvist styremedlem Zoologisk institutt, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Direktør Jostein Skurdal styreleder Høyskolen i Lillehammer, Storhove 2624 Lillehammer 177 Vedlegg 2: Villaks’ prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst VILLAKS 146110 Villaks - Adm.utg. i MU Bjerga, Magnar Rådgiver Miljø og utviklin 150448 Villaks - Drift av Sekretariatet Aas, Øystein Forsker NINA 150449 Villaks - Drift av programstyret Aas, Øystein Forsker NINA 152432 Villaks - Ref. til adm.budsjettet Bjerga, Magnar Rådgiver Miljø og utviklin VILLAKS Administr asjon Administr asjon Administr asjon Administr asjon Andre 153915 Villaks - Programkonferanse, sept 2002, konferanse Sognli 2003 Aas, Øystein Forsker NINA VILLAKS Avsetning 145838 Villaks - Avsetning Bjerga, Magnar Rådgiver Miljø og utviklin VILLAKS 145861 Taxonomy, phylogeny and distribution of Gyrodactylus spp. with emphasize on parasites from Norwegian salmonids 145866 Molecular studies of Gyrodactylus salaris Bakke, Tor Andreas Professor Kvaløy, Kirsti Forsker Universitetets naturhistoriske NINA 145867 Addition of trace metals to Norwegian rivers as a treatment against Gyrodactylus salaris - alternative to rotenone 145871 Bycatch in pelagic fisheries as a population-regulation factor in wild salmon stocks 145910 Genetic identification of species and populations of Gyrodactylus spp. Initial studies. 147031 Effects of winter and ice conditions on the behaviour and habitat selection of juvenile Atlantic salmon 147095 Links between mesohabitat classes, food consumption, growth and production of juvenile Atlantic salmon 147124 Factors affecting recruitment, growth and survival in Atlantic salmon Lydersen, Espen Forsker Norsk institutt f Holst, Jens Christian Forsker Sterud, Erik Forsker Havforskningsin Alfredsen, Knut Tore Forsker Ugedal, Ola Forsker SINTEF Energi VILLAKS Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Stipend VILLAKS Stipend VILLAKS VILLAKS VILLAKS VILLAKS VILLAKS VILLAKS VILLAKS VILLAKS VILLAKS VILLAKS VILLAKS VILLAKS VILLAKS VILLAKS VILLAKS VILLAKS 149790 Distribution and ecology of post-smolt and salmon at sea 149791 Sea Lice as a population regulating factor in Norwegian salmon: status, effects of measures taken and future management 149793 Temporal variation in abundance of the northern most populations of Atlantic salmon with emphasis on the River Tana 149796 The importance of early marine feeding on the growth and survival of Atlantic salmon post-smolt in Norwegian fjords 149807 Development of models to predict marine survival and return of salmon to Norway 149809 Identification of salmon by geochemical signatures; Further development and test of methods 145849 Effects of temporal environmental variation, spatial distribution and phenotypic variartion on Atlantic salmon productivity and stability 147149 MHC-polymorphism in the Atlantic salmon: does immunogenetic variation correlate with variation in susceptibility and disease prevalence? Totalt VILLAKS 178 Jonsson, Nina Seniorforsker Holm, Marianne Forsker Veterinærinsitu NINA NINA - Oslo Havforskningsin Holst, Jens Christian Forsker Svenning, Martin A. Forsker Finstad, Bengt Forsker Havforskningsin Hansen, Lars Petter Seniorforsker Fiske, Peder Forsker 2 NINA - Oslo NINA Einum, Sigurd Forsker NINA Hovedad Skarstein, Frode Økologisk avde NINA NINA Hovedad Effekter av og tilpasninger til klimaendringer 1. Programmets mål Programmet skal bedre kunnskapsgrunnlaget for å forutsi samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer i Norge, så vel som klimaendringenes betydning for nordlige økosystemenes struktur og funksjoner. Programmet skal sette norske forskere i stand til å gjennomføre forskning som fører til vesentlige forskningsgjennombrudd på prioriterte områder, og levere sentrale elementer til bruk i utarbeidelse av en nasjonal tilpasningsstrategi. Hovedmål’ Norsk klimaeffektforskning skal være karakterisert ved forskning på ledende internasjonalt nivå innen prioriterte områder som marine og arktiske effekter av klimaendringer, men også inkludere samfunnsmessige virkninger av klimaendringer og samvirke mellom slike endringer og andre endringsprosesser i samfunnet. Delmål’ • Klimaparametere og økosystemer: KlimaEffekter skal søke å identifisere hvilke klimaparametere som direkte og indirekte har stor effekt på sentrale økosystemer og hvordan effekter av disse kan skilles fra økosystemenes iboende dynamikk samt effekter av (annen) antropogen aktivitet. • Klimaendringer og samfunn: Klimaeffekter skal søke å knytte klimadrevne endringer i økosystemer og naturgrunnlag til samfunnsmessige forhold og identifisere regioner og sektorer som kan være særlige sårbare for klimaendringer de neste 30 til 50 år. • Nasjonal tilpasningsstrategi: KlimaEffekter skal angi elementer i en nasjonal tilpasningsstrategi til forventede klimaendringer. • Formidlingsstrategi: KlimaEffekter skal sikre en effektiv resultatformidling til hele samfunnet. • Rekruttering: KlimaEffekter skal sikre rekruttering av kompetente klimaeffektforskere. Varighet og finansieringsplan Forskningsprogram om effekter av og tilpasninger til klimaendringer ble etablert i 2002, og slått sammen med flere andre pågående aktiviteter. Dette gjelder programmet Arktiske økosystemers responser på klimaendringer (ARKTØK), som også startet opp i 2002, samt et prosjekt under programmet SAMSTEMT og tre prosjekter under kompetanseaktiviteter over forskningssfondet. KlimaEffekter skal dekke tiårsperioden 2002-2011. I 2002 finansierer Miljøverndepartementet det meste av programmet, mens Utdannings- og forskningsdepartementet yter et mindre bidrag. Fra 2003 deltar også Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet i finansieringen, og det satses på å involvere flere sektordepartementer i årene fremover. ’ Fra Programplanen. Til behandling i OS april 2003 179 Faglige prioriteringer Programmet har definert en serie faglige problemstillinger/utfordringer som kan deles inn i tre hovedpilarer basert på brukerbehov: Programmet planlegges ut fra at forskningen skal dekke tre typer behov: • • • Behov for grunnleggende forståelse av virkemåten til natur og samfunn og forholdet mellom disse som basis for å produsere kunnskap om mulige samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer. Behov for vitenskapelig basert kunnskap for sektormyndigheter som har ansvar for spesielle næringsinteresser eller andre hensyn som kan tenkes å bli utsatt for relativt store konsekvenser av framtidige klimaendringer i Norge. Behov for helhetlig og tverrfaglig kunnskap om hvordan klimaendringer kan virke på konkrete lokalsamfunn og regioner. I tillegg vil det bli lagt vekt på å bedre vår forståelse for hvordan klimaendringer i andre land, særlig utviklingsland, kan påvirke det norske samfunn, f.eks. via endringer i handelsmønstre, flyktningestrømmer og turisme. 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Fem prosjekter under ARKTØK ble startet opp i 2002. ARKTØK ble formelt avviklet som eget program 30. juni 2002 og gikk deretter inn i KlimaEffekter. Øvrige aktiviteter innen Klimaeffekter har begrenset seg til utarbeidelse av programplan og utlysning av prosjektmidler med oppstart i 2003. Resultatet ble at 11 nye prosjekter fikk støtte. KlimaEffekter var medarrangør av CICERO-konferansen ”Klimaeffekter og tilpasninger” på Lysebu 25.11. Konferansen samlet over 120 deltakere. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001, 2002, fordelt på kjønn Antall stipendiater: 2000 2001 2002 Menn - - 0 Kvinner - - 3 (ARKTØK) Totalt 3 Andel 100 180 Antall avlagte doktorgrader: 2000 2001 Menn Kvinner 2002 - Totalt Andel Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier i 2000, 2001 og 2002 (ARKTØK): < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 500.000 2000 2001 2002 > 500.000 5 Internasjonalt samarbeid De igangsatte prosjektene under ARKTØK er innrettet mot problemstillinger som i stor grad krever utstrakt samarbeid på tvers av nasjonale grenser. Generelt er mye av forskningsaktiviteten innenfor programmet er knyttet opp mot internasjonale samarbeidspartnere. Et av prosjektene er også nært knyttet opp mot et prosjekt som har fått støtte under avtalen mellom Forskningsrådet og det amerikanske National Science Foundation om arktisk forskning. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Programmet er nettopp startet opp og har foreløpig lite resultater å vise til. En presentasjon av KlimaEffekter har vært publisert i CICERONE. Det er etablert en egen web-side for programmet. Administrasjonskostnader KlimaEffekters administrative kostnader beløp seg i 2002 til kr. 665 000,- inklusiv kr. 240 000 til ARKTØK. Beløpet gikk med til å dekke utgifter i forbindelse med programstyrets virksomhet, programkoordinasjon, støtte til klimakonferanse og utarbeidelse av programplan for KlimaEffekter. Fra og med juli 2002 opphørte avtalen med Universitetet i Oslo om programkoordinasjon for ARKTØK. 3. Resultatrapportering og planer for kommende år KlimaEffekter har vært under oppstarting i 2002 og har foreløpig ingen faglige resultater å rapportere om. Siden Forskningsrådets klimaprogrammer trolig vil bli omorganisert i 2003, er det p.t. ikke utarbeidet noen handlingsplan for programmet de nærmeste årene. Dette forventes å foreligge før utlysning av midler for 2004. Vedlegg: 1. Programstyret i 2002 2. Prosjektportefølje i 2002 181 Vedlegg 1: ARKTØK Interimtyrets sammensetning i til avslutningen 30. juni 2002 var som følger: Professor Rolf Anker Ims, UiTø, leder Professor Christian Brochmann, UiO Forsker Padmini Dalpadado, HI Forsker Andrew Derocher, NP Avd. direktør Berit Lein, DN Forsker Hanne Sagen, Nansensenteret KlimaEffekter Programstyrets sammensetning 2002 var som følger: Forskningsdirektør Knut H. Alfsen, IFE/SSB (leder) Førstekonsulent Linda Bjørnstad, FID Professor Katherine Richardson Christensen, Aarhus Universitet Professor Rolf Anker Ims, UiTø Seniorforsker Snorre Kverndokk, Frischsenteret Forsker Harald Loeng, HI Rådgiver Frode Lyssandtræ, LD Forsker Karen O'Brien, CICERO Forsker Torill Engen Skaugen, met.no Professor Birger Solberg, NLH Forskningssjef Nils Roar Sælthun, NIVA Seniorrådgiver Eli Marie Åsen, MD 182 Vedlegg 2: Prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder KLIMAEFF 152340 KlimaEffekter -Styringsutgifter Mehlum, Fridtjof Rådgiver Miljø og utviklin 152502 KlimaEffekter - Konsulentbistad - Programplan Mehlum, Fridtjof Rådgiver Universitetets naturhistoriske Mehlum, Fridtjof Rådgiver Miljø og utviklin KLIMAEFF Administr asjon Administr asjon Administr asjon Andre KLIMAEFF Andre 151970 KlimaEffektr - Nasjonal ekspert ved EU-kommisjonen - Per Backe- Mehlum, Fridtjof Rådgiver Miljø og utviklin Hansen - samfinansiering med 146495/700 CICERO Sente 156784 Konferanse klimaeffekter og tilpasning 25.11.2002 Prestrud, Pål Direktør KLIMAEFF Avsetning 145118 KlimaEfekter KLIMAEFF KLIMAEFF 155915 ref. til adm.budsjettet Ansvarlig inst Mehlum, Fridtjof Rådgiver Miljø og utviklin Totalt KLIMAEFF 183 Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten 1. Programmets mål Hovedmål / delmål Hovedmålet med programmet er å øke kunnskapene om langtidsvirkningene av utslipp fra petroleumsvirksomheten, for å bedre beslutningsgrunnlaget for myndighetene ved samordning av virksomheten med annen bruk og vern av havmiljøet. Langtidsvirkninger er definert som virkninger på mer enn en generasjon for organismer eller mer enn en naturlig syklus for et system. Disse kan være kroniske effekter av stoffer med lang oppholdstid i organismer eller økosystemer, eller langtidsvirkninger av stoffer med kort oppholdstid i miljøet, gjennom påvirkning av sentrale deler av økosystemet som produksjon, reproduksjon, arvematerialet, eller populasjons- og samfunnsstruktur. Varighet og finansieringsplan Programmet ble opprettet høsten 2002 med en planlagt varighet på 6 år. Programstyret er oppnevnt for 3 år med varighet fra 15. august 2002 til 15. august 2005. Gjennom ProFo (forskningsprogram om forurensning: kilder, spredning, effekter og tiltak) ble det utlyst midler til forprosjekter for noen av de prioriterte problemstillingene i henhold til programnotatet for Proof-programmet. Disse for-prosjektene, samt et eldre proof-relatert prosjekt, ble flyttet over til Proof i løpet av høsten 2002. Før søknadsbehandlingen av søknadene til budsjettåret 2003 hadde dermed Proof allerede en prosjektportefølje på 10 prosjekter. Bevilgningene for 2002 og 2003, samt antatt bevilgning for de resterende årene er vist i tabell 1. Tabell 1. Finansieringsplanen for programmet i mill. kr. 2002 2003 2004 2005 OLF 4 12 12 12 OED 4 6 6 6 MD 2 2 2 FHF 2 1.5 10 21.5 20 20 Sum 2006 12 6 2 2007 12 6 2 2008 12 6 2 20 20 20 Faglige prioriteringer De faglige prioriteringene for utlysningene av midler for 2003 (dvs søknadsfristene 15. juni 2002 og 15. februar 2003) har vært 1) effekter i vannsøylen og 2) spesielle forskningsoppgaver i arktis. Viktige problemstillinger for hvert av disse temaene er: 1. Effekter i vannsøylen 184 • • • Effekter av produsert vann, borevæsker og akutte utslipp på antatt sårbare marine organismer ved kronisk eksponering for lave konsentrasjoner. Utslipp på dypt vann vil få spesiell oppmerksomhet. Effekter av enkeltkomponenter og samvirkende komponenter på marine organismer i vannsøylen Biotilgjengelighet, bioakkumulering, bionedbrytbarhet og trofisk transport av komponenter. 2. Spesielle forskningsoppgaver i arktis • Arktiske økosystemers følsomhet for olje og kjemikalier fra petroleumsindustrien • Naturlig nedbryting av forurensningskomponenter i vannsøyle/isdekkede farvann Avhengig av prosjektporteføljen etter tildelingen av midler til 2003, og oppnådd dekning av de to høyest prioriterte temaene, vil det for tildelingen av midler til 2004 bli fokusert på følgende problemstillinger i prioritert rekkefølge: 3. Kobling mellom forskning og overvåking • Utvikling og utprøving av nye metoder for tidlig varsling og overvåking av langtidseffekter i vannsøylen • • Optimalisering av overvåkingsprogram for offshorevirksomheten Tilpasning av overvåkingsprogrammer slik at dataene også kan brukes i konsekvensutredninger og som prognostisk verktøy 4. Langtidseffekter av akutte utslipp • Langtidseffekter av akutte utslipp i vannsøylen (sees i sammenheng med operasjonelle utslipp av olje) • Langtidseffekter av olje i strandsonen 5. Pågående utslipp fra borekaks • Biotilgjengelighet, bioakkumulering, bionedbrytbarhet og spredning av komponenter fra borekaks • Utvikling av styringsverktøy til vurdering av miljøskadelige komponenter i borekaks De totalt 15 prosjektene som per dags dato inngår i programmet dekker til sammen alle de prioriterte fagområdene. Men som anbefalt av arbeidsgruppen som utarbeidet programnotatet er det lagt størst vekt på det første temaet: Effekter fra utslipp til vannsøylen (11 prosjekter). De fleste av disse fokuserer på effekter på fisk, men det inngår også studier av effekter på plankton. I tillegg til prosjektene knyttet til vannsøylen, fokuserer to prosjekter på koblingen mellom forskning og overvåking, et på effekter av pågående utslipp av borekaks, og et på arktiske problemstillinger og mulige langtidsvirkninger av akutte utslipp. 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Programstyret har hatt to møter, et oppstartsmøte og et søknadsbehandlingsmøte. I forkant av søknadsbehandlingsmøtet ble det holdt innlegg av inviterte foredragsholdere for å skaffes oversikt over kunnskapsstatus på de tre høyest prioriterte fagområdene. I tillegg til programstyremøtene har programleder og programkoordinator deltatt på et relevant diskusjonsmøte i SFT. Det er etablert en nettside for programmet. 185 Søknadsbehandling Høsten 2002 behandlet programstyret 23 søknader med planlagt oppstart i 2003. Disse ble sendt ut til 13 uavhengige referees for vurdering. Det ble bevilget støtte til fem av prosjektene. For blant annet å avvente resultatene fra for-prosjektene til en del av søkerne, besluttet programstyret å ha en ekstraordinær utlysning av midler for 2003 med søknadsfrist 15. februar 2003. Fem av søkerne som fikk avslag ble bedt om å sende inn en ny søknad til den ekstraordinære fristen. Utlysningsteksten ble publisert på programmets nettsider 14. november 2002. Den økonomiske rammen for denne utlysningen er på 5 mill kr for hvert av årene 2003, 2004 og 2005. Til 15. februar fristen er søkerne bedt om å fokusere på et av temaene nedenfor: • • • • • Skjebne (nedbryting/spredning) av olje i Arktis med fokus på innflytelsen av de fysiske forholdene som er karakteristisk for miljøet i nordlige havområder (temperatur, lys, is, etc.). Søknader knyttet til biologiske effekter vil bli etterlyst til den ordinære søknadsfristen. Utvikle og validere kjemiske/biologiske metoder til bruk i integrerte overvåkings- og varslingssystemer av potensielle langtidseffekter av operasjonelle utslipp. Programstyret krever en god beskrivelse av metoder for kjemisk/biologisk karakterisering av utslippene og hvordan resultater fra felt- og laboratoriestudier kan syntetiseres. Det er viktig få fram hvordan observasjoner kan integreres og kobles til prediksjoner. Innflytelse i vannsøylen av pågående boreaktivitet: Det er ønskelig at det i prosjektbeskrivelsen gjøres en detaljert vurdering av metoder og organismer som egner seg for testing. Effekter av borekaks utsettes til den ordinære søknadsfristen. Etablering av nye tester av langtidsvirkninger på økologisk sentrale pelagiske organismer som f.eks. Calanus finmarchicus. Ved eventuelle laboratorietester må det sannsynliggjøres at det faktisk er mulig å holde den aktuelle arten i kultur gjennom ulike livsstadier. Kjemisk karakterisering av substanser i produsert vann med fokus på polare komponenter. Søkerne er bedt om å komme med klare hypoteser og milepæler slik at framdriften kan etterprøves. På store prosjekter oppfordres det til å inkludere dr.grads stipendiater med klart definerte oppgaver. Det ble også informert om at det vil bli lyst ut midler med søknadsfrist 15. juni 2003 for perioden 2004-2006. Den økonomiske rammen for den ordinære utlysningen vil være på 10 mill kr per år. Den faglige rammen for juni-utlysningen vil bli klargjort utfra en totalvurdering av prosjektporteføljen etter søknadsbehandlingen av februar-søknadene. Diskusjonsmøtet på SFT Programleder og programkoordinator deltok 3. desember 2002 på et møte arrangert av SFT med invitasjon til relevante fagmiljøer om å diskutere planene til det framtidige overvåkingsprogrammet for vannsøylen. Hittil har miljøpåvirkningen av vannmassene fra petroleumsvirksomheten vært overvåket hovedsakelig gjennom å måle konsentrasjonene av ulike stoffer. Fra neste år skal overvåkingsprogrammet utvides til å omfatte også fisk og blåskjell som indikatorer for eventuelle effekter. Presentasjonene og diskusjonene på møtet ga nyttig informasjon om kunnskapsstatus og kunnskapsmangler for dette prioriterte området i programmet. Referatet fra møtet samt kopier av ”powerpoint”-presentasjoner er formidlet videre til de andre medlemmene i programstyret. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. Siden programmet ikke startet opp før høsten 2002 er det foreløpig ingen stipendiater tilknyttet programmet. Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell 186 Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 2002 1 1 2003 per 31.1.03 1 > 499.999 8 8 (4 fra Profo) Internasjonalt samarbeid Søknadsbehandlingen er basert på referee-uttalelsene til utvalgte utenlandske eksperter. De 13 refereene kommer fra USA (4), Canada (3), Frankrike (2), Nederland (1), Tyskland (1), Spania (1) og Sverige (1). Det er lagt opp til internasjonalt samarbeid i tre av de fem nylig innvilgede prosjektene for 2003. Formidlingstiltak og publikasjonsliste For å sette formidling på dagsorden og for å få informasjon om forskningsrådets retningslinjer for formidling fra programmer, ble MUs informasjonsmedarbeider Øystein Pedersen invitert til programstyrets første møte. I tillegg har programkoordinator hatt et møte med Øystein Pedersen, og programleder og programkoordinator har deltatt på et møte på Forskningsrådet med blant annet informasjon om hva som bør inngå i formidlingsplanene til forskningsprogrammer. – Disse retningslinjene vil bli lagt til grunn for utarbeidelsen av formidlingsplan-delen i den kommende handlingsplanen. Programmets internettside (http://www.program.forskningsradet.no/proof/no/index.html?3568) ble opprettet 15. august 2002 med opplysninger om bakgrunn, målsetting, prioriterte fagområder, og kontaktpersoner. Siden er også benyttet til å legge ut informasjon om søknadsbehandlingen og resultatene fra denne. Den er videre brukt til å informere om den ekstraordinære utlysningen av midler for 2003, med frist 15. februar 2003. Med unntak av et av prosjektene som er blitt overført fra ProFo, har de faglige aktivitetene i programmet vart for kort tid til at det er blitt publisert resultater fra disse. Administrasjonskostnader Programmet har hatt et budsjett for sekretariatet på 309 628 kr. Programmets drift er stipulert til 285 000 kr fordelt på følgende poster: Honorar til referees Styremøter, reiser og andre omkostninger Styrehonorar 60 000 105 000 120 000 3. Resultatrapportering Resultater med vekt på forskningsmessige høydepunkter og betydningen av disse Med unntak av et treårig prosjekt som er blitt overført fra ProFo (prosjektet ble satt i gang i 2001), har de faglige aktivitetene i programmet vart for kort tid til at det er blitt rapportert resultater fra disse. Innkomne sluttrapporter fra avsluttede for-prosjekter er ikke behandlet av programstyret enda. 187 Resultatene for perioden 2001-2002 fra det treårige prosjektet nevnt over, er presentert i en framdriftsrapport som er godkjent av programstyret til ProFo. Formålet med dette prosjektet er å undersøke om de tidlige livsstadiene til fiskeyngel (torsk) har spesielle sårbare perioder (vinduer) for eksponering av produksjonsvann. Parametre som blir målt er klekkesuksess, overlevelse, tilvekst og kjønnsfordeling. Hovedfunnene tyder på at produksjonsvann i høye konsentrasjoner ( 1.5 og 7%) har tydelige virkninger på larveutviklingen til torsk. Det oppstår klare visuelle effekter som pigmentering og nedsatt svømmeaktivitet. Ingen av larvene som var eksponert for de to høyeste konsentrasjonene av produksjonsvann klarte å gjennomføre startforingen. Alle larvene var døde ved dag 53. For egg som var utsatt for realistiske doser av produksjonsvann (0.01 og 0.1%) var det ingen forskjeller i kumulativ egg- og larvedødelighet i forhold til kontrollforsøkene. 4. Tilstands- og behovsvurdering Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan Programmet har vart for kort tid til at det gir grunnlag til å si noe om måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan. Programnotatet har vært brukt som veileder i forhold til behandlingen av søknadene til 2003. Basert på den oppnådde prosjektporteføljen etter søknadsbehandlingen i april 2003, og identifisering av huller i forhold til de prioriterte fagområdene i programnotatet, vil det bli utarbeidet en handlingsplan for resten av programperioden. Siden bevilgningen for 2003 ligger i den størrelsesorden (20 mill) som er antatt nødvendig per år for å belyse problemstillingene som er framsatt i programnotatet, ser potensiale for måloppnåelse ut til å være godt. Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter Søkere som fikk avslag til 15. juni fristen men som er blitt oppfordret til å sende inn en ny søknad til 15. februar, er bedt om å ta kontakt med prosjektlederne for relevante samarbeidsprosjekter. Programmet vil også oppnå synergieffekter gjennom to av prosjektene på fisk som studerer de samme problemstillingene men ved bruk av ulike metoder. Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov Programmet har vart for kort til å kunne vurdere dette. Men fokuset i forprosjektene på effekter i vannsøylen som det per i dag er liten kunnskap om, gir grunn til å tro at forvaltningen vil få stor nytte av resultatene. Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies ha betydelige udekkede forskningsbehov Det har ikke dukket opp noe nytt innen feltet som ikke er dekket av programnotatet. Vurdering av forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde Det er foreløpig ikke satt opp noe måltall for antall doktorgrads eller post.doc. stipendiater. Det er i utlysningen av midler til 15. februar oppfordret til å inkludere dr.grads stipendiater på store prosjekter. I følge rammenotatet er de viktigste områdene med behov for nasjonal rekruttering: • Økotoksikologi generelt • Miljørisikoanalyse 188 • Enkelte felt av analytisk kjemi, særlig med hensyn på mer vannløselige komponenter og metabolitter Oppfølging av måltall Måltall dr.stip. Ansatte dr. stip. Kvinner Menn Total 0 0 0 Måltall post. doc. Ansatte post. doc. 0 0 0 Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde Innen det prioriterte temaet ”Kobling av forskning og overvåking” er det et stort potensiale for å benytte tverrfaglighet som et verktøy. Behovet for å koble ulike typer data og ulike typer overvåkingsmetoder med resultater fra forskning på ulike nivåer i ulike økosystemer, danner utgangspunkt for et tverrfaglig perspektiv og mer helhetlige analyser, inkludert utvikling av matematiske modeller. Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til departementene Det er et godt administrativt samarbeid mellom forskningsprogrammene Proof og ProFo. To av programstyremedlemmene i Proof er også med i programstyret til ProFo. Det er god kontakt mellom programstyret og arbeidsgruppen/SFT som planlegger overvåkingsprogrammet for vannsøylen offshore. Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt I tildelingen av midler til prosjekter har det hittil kun vært relevans og de faglige kvalitetene til søknadene og søkerne som har blitt vektlagt. Vedrørende 15. juni fristen utgjorde de kvinnelige søkerne ca 20% av både søkerne og av de innvilgede prosjektene. Men totalt sett for programmet er kun 7% av prosjektlederne kvinner (dvs kun 1 av de 15). Det er ikke tildelt midler til stipendiater, men programstyret ønsker å sørge for rekruttering av forskere til feltet og vil ta hensyn til kjønnsperspektivet ved tildeling av disse. Redegjørelse (dersom relevant) hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr Forskningsmeldingen. Prosjektenes tilhørighet dekker de fleste relevante, store forskningsmiljøene i Norge, unntatt Tromsø. Fordelingen av prosjektansvaret til de 15 prosjektene på universitetsbyene er: Stavanger (5), Bergen (5), Trondheim (3) og Oslo (2). Blant søkerne som er spesielt invitert til å sende inn en revidert søknad til 15. februar fristen tilhører en prosjektleder Universitetsstudiene på Svalbard. 5. Virksomheten kommende år Det er lagt opp til to søknadsfrister neste år; 15. februar for tildeling av midler for 2003 og 15. juni for tildeling av midler til 2004. 189 Basert på søknadsbehandlingen av 15. februar søknadene vil det bli utarbeidet en handlingsplan for programmet. Proof og Profo planlegger et felles årsmøte 14. og 15. oktober 2003 for presentasjon av forskningsaktivitetene i programmene. Med hensyn til formidling vil relevante myndigheter, industri og andre relevante institusjoner bli invitert til å delta på møtet. Vedlegg: 1. Programstyrets sammensetning i 2002 2. Prosjektportefølje i 2002 190 Vedlegg 1: Programstyret for Proof 2002. Professor Frode Fonnum , Programleder Forsvarets Forskningsinstitutt, Postboks 25, 2027 Kjeller Telefon: 63 80 78 03, Telefaks: 63 80 75 09, E-post: [email protected] Miljødirektør Eli Aamot Statoil, Forusbeen 50, 4035 Stavanger Telefon: 51 99 87 19, Telefaks: 51 99 00 50, E-post: [email protected] Sjefsingeniør Gunnar Einang Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger Telefon: 51 87 63 27, Telefaks: 51 55 15 71, E-post: [email protected] Forskningsdirektør Frank Torbjørn Ellingsen Norsk Hydro, Porsgrunn Industripark, Postboks 110, 3901 Porsgrunn Telefon: 35 92 27 16, Telefaks: 35 92 20 01, E-post: [email protected] Professor Inger-Britt Falk-Petersen Institutt for akvatisk biologi, Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø Telefon: 77 64 44 93, Telefaks: 77 64 46 020, , E-post: [email protected] Professor Lars Förlin Göteborgs Universitet, Zoologiska institutionen, Zoofysiologi, Box 463, SE-405 30 Göteborg, Sverige Telefon: (+46) 31 77 33 676, Telefaks: (+46) 31 77 33 807, E-post: [email protected] Fungerende forskningssjef Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt, Hjalmar Johansens gt. 14, 9296 Tromsø Telefon: 77 75 05 29, Telefaks: 77 75 05 01, E-post: [email protected] Rådgiver Bente Jarandsen Oljeindustriens Landsforening, Postboks 547, 4003 Stavanger Telefon: 51 84 65 50, Telefaks: 51 84 65 01, E-post: [email protected] Forsker Jarle Klungsøyr Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Telefon: 55 23 84 98, Telefaks: 55 23 85 84, E-post: [email protected] Førsteamanuensis Karin Pittman Institutt for fiskeri- og marinbiologi, Universitetet i Bergen, Postboks 7800, 5020 Bergen Telefon: 55 58 44 72, Telefaks: 55 58 44 50, E-post: [email protected] Forsker Hanne Sagen Nansen Senteret, Edv. Griegsvei 3a, 5059 Bergen Telefon: 55 29 29 01 (+248), Telefaks: 55 20 00 50, E-post: [email protected] Generalsekretær Jan Skjervø Norges Fiskarlag, Pir-senteret, 7462 Trondheim Telefon: 73 54 58 50, Telefaks: 73 54 58 90, E-post: [email protected] Rådgiver Ian Gjertz er programmets kontaktperson i Forskningsrådet. Eli Rinde, Norsk institutt for naturforskning (NINA) er programkoordinator og sekretær for programstyret. 191 Vedlegg 2. Prosjektportefølje Prosjektnr. Prosjekttittel 141213 Effekter av produksjonsvann på egg og larveutvikling samt kjønnsdifferensiering hos torsk 152231 Contamination of fish in the North Sea by the offshore oil and gas industry 152232 Hormonforstyrrende effekter av miljøgifter i produksjonsvann fra oljeinstallasjoner 152449 GC/MS determination of produced water PAH and alkylphenol metabolites in marine fish 152450 Hydrocarbon release from oil droplets to seawater: experimental and computational verification of a model 152451 Impacts of metals from drill cuttings and mud to the marine water column 152452 Identification of ecologically relevant toxic components in effluents from offshore activities 152460 Biodegradiation of oil in the seawater column with emphasis on Arctic conditions 152465 Chemical composition and toxicity of bioavailable polar crude oil fractions - a screening study 152466 Long term (chronic) effects of produced water effluents affecting reproduction in marine crustacean plankton 153692 Hormone disruption and possible DNA damage on fish of alkylphenols in produced water from offshore oil installations 153858 Crude oil pollution measured in discharged processed water flows using optical polarisation 153882 Validation and extention of methods and data for Environmental Risk Assessment off-shore 153898 Pollutant exposure and effects in fish related to the discharge of produced water in the North Sea oil industry 154764 Algorithms for automatic detection of oil spills in SAR images - ADOS 192 Prosjektleder Ansvarlig in Svardal, Asbjørn Forsker Klungsøyr, Jarle Forsker Svardal, Asbjørn Forsker Beyer, Jonny Seniorforsker Skadsheim, Arnfinn Seniorforsker Westerlund, Stig Seniorforsker Tollefsen, Knut-Erik Forsker Brakstad, Odd Gunnar Forsker Melbye, Alf Glein Forsker Olsen, Anders J. Forsker Svardal, Asbjørn Forsker Havforskning et Havforskning et Havforskning et Rogalandsfor Hammer, Erling A. Professor Sanni, Steinar Direktør Beyer, Jonny Seniorforsker Solberg, Anne Helene Schistad Førsteamanuensis Fysisk institu Universitetet Akvamiljø as Rogalandsfor Rogalandsfor NIVA SINTEF Kjem Trondheim SINTEF NTNU Havforskning et Rogalandsfor Avdeling for informatikk, Universitetet Stipendprogram for kvinnelige miljøvernforskere 1. Bakgrunn, mål, varighet og finansiering Programmet ble startet av Miljøverndepartementet i 1988, som en direkte oppfølging av St.meld. nr. 49 (1986-87) om miljøvernforskning. Målet med programmet har vært å styrke kvinnerekrutteringen til miljøvernforskningen. Det har ikke vært noen føringer i form av faglige prioriteringer fra Miljøverndepartementets side. Alle tema innen miljøvernforskning har dermed vært relevante, og prosjektene programmet har støttet/støtter har kun blitt valgt ut på bakgrunn av faglig kvalitet. Programmet ble evaluert våren 1997, og ble vurdert som svært vellykket av evalueringsgruppen. Siden det fortsatt er få kvinner i faste stillinger på dette feltet ble det anbefalt en videreføring, helst for 10 år. Miljøverndepartementet fulgte opp anbefalingen i budsjettproposisjonen for 1999, hvor det het at Stipendprogrammet skulle videreføres for en ny tiårsperiode ( 1999-2009). I Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for 2001 ble imidlertid programmets bevilgninger kuttet med 1,1 mill kr, fra 3,2 mill kr til 2,1 mill kr. Kuttet ble eksplisitt begrunnet i at programmet skulle ha en styrt nedtrapping. Som en følge av den styrte nedtrappingen av programmet har det ikke vært bevilget midler til nye prosjekter siden 2000. I 2002 var bevilgningen fra Miljøverndepartementet på kr 1,1 mill kr. Programmet hadde tidligere en egen stipendkomité. Etter at dens funksjonstid utløp 31.12.2000 har programmet vært underlagt Miljø og utviklings fagkomité, som forvalter de prosjektene som fortsatt får støtte fra programmet. 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Fagkomitéen behandlet 2 sluttrapporter på sitt møte våren 2002, samt de to aktuelle framdriftsrapportene på sitt møte høsten 2002. Det tredje løpende prosjektet i 2002 hadde avslutningsdato i oktober, og framdriftsrapporterte derfor ikke. Alle rapportene ble godkjent. Det ble avholdt stipendiatsamling for alle stipendiater tilhørende Fagkomitéens prosjektportefølje 30.- 31.5. En stipendiat fra Kvinnestipendprogrammet deltok på samlingen. Se for øvrig rapport for Rekrutteringsprogrammet for miljø- og utviklingsforskning. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 1999, 2000 ,2001 og 2002. Antall stipendiater: 2000 10 2002 2001 7 3 193 Antall avlagte doktorgrader: 2000 1 2002 2001 3 1 Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 2000 1 2 7 2001 2 0 5 2002 1* 1 * Institusjonen egenfinansierte prosjektet 2002 > 499.999 0 0 1 Internasjonalt samarbeid Programmet har ikke hatt en egen strategi for internasjonalt forskningssamarbeid, men Fagkomitéen har vært positiv til ekstrabevilgninger om støtte til forskningsopphold i utlandet når det har vært søkt om det. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Det har ikke vært gjennomført spesielle formidlingstiltak i 2002. Alle prosjektene opplyser om formidlingstiltak og publikasjoner i framdrifts- og sluttrapportene for siste rapporteringsperiode. 3. Resultatrapportering Fagkomiteen behandler alle framdrifts- og sluttrapporter. Her tar vi med høydepunkter fra prosjektet ”Konsekvenser av radioaktivt nedfall i Norge: Epidemiologiske undersøkelser basert på rekonstruerte stråledoser fra atomprøvespregninger” (129115/730). Formålet med prosjektet er å undersøke mulige helseeffekter fra lave stråledoser – basert på måledata, for deretter å rekonstruere ekstern- og intern stråledose til befolkningen i hver enkelt kommune for perioden 1955-91, og deretter koble dette til Kreftregisteret for å undersøke mulige sammenhenger med thyroidea cancer og leukemi. Prosjektet er pågående. Av de 216 atmosfæriske prøvesprengningene som fant sted i den tidligere Sovjetunionen, ble 90 foretatt på Novaja Zemlja. Her foregikk blant annet verdens kraftigste kjernevåpendetonasjon, 58 megatonn i oktober 1961. En fant tidlig ut at Norge var «annerledeslandet». Svenske eksperter bemerket at det radioaktive nedfallet i Norge var ti ganger høyere enn i Sverige i 1956, noe som skyldtes: • geografisk nærhet • høyere tetthet av radioaktive partikler i stratosfæren på nordlige breddegrader • mye nedbør Historiske data har tidligere vært samlet inn og systematisert med tanke på doserekonstruksjoner. Første del av studien var å undersøke om det var en sammenheng mellom luftkonsentrasjoner, nedbør og deposisjon, og sammenlikne den radioaktive deposisjonen i Norge med flere andre land. 194 Foreløpige resultater: Sola, Kjeller og Bergen er de målestasjonene som har mer radioaktivt nedfall enn landsgjennomsnittet. Både Sola og Bergen har høyere årlig nedbør enn de fleste andre målestasjonene rundt i verden, det er derfor interessant å sammenlikne radioaktivt nedfall i disse områdene med områder som har mindre nedbør. I de globale modellene for nedfall avtar mengden radioaktivt nedfall jo lenger nord en kommer. Det er ingen tegn til dette i de norske dataene. Det er også gjort analyser for å kunne bestemme alderen på nedfallet (hvor lenge radioaktiviteten svevde i atmosfæren før den ble deponert på bakken). Alderen på nedfallet varierer mellom 90 og 800 dager, og stemmer godt overens med når de mest intense prøvesprengingsperiodene var. Det norske datamaterialet viser ingen tegn til at lokalt nedfall fra prøvesprengingene på Novaja Semlja har nådd norske områder. Dette betyr at nedfallet i Finnmark har vært mindre enn for eksempel nedfallet langs vestlandskysten. Vedlegg: 1. Fagkomiteens sammensetning i 2002 2. Prosjektportefølje i 2002 195 Vedlegg 1: Fagkomiteens sammensetning i 2002 Førsteamanuensis Trygve Berg, Noragric, NLH (leder) Førsteamanuensis Karin Dokken, Inst. for statsvitenskap, UiO Universitetslektor Hilde Ibsen, Inst. för Natur och Miljö, Universitetet i Karlstad Professor Eva Selin Lindgren, avd. for miljøfysikk, Univ. i Gøteborg Professor Leif Manger, inst. for sosialantropologi, UiB Professor Anders Södergren, ekologiska institutionen, Lunds universitet Professor Knut Sørensen, inst. for tverrfaglige kulturstudier, NTNU Forsker Ingunn Tombre, NINA-Tromsø Professor Mariken Vaa, Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid, Høgskolen i Oslo Professor Jostein Aarrestad, Inst. for økonomi, UiB Komitéen er oppnevnt for perioden 1.1.2001 – 31.12.2003 196 Vedlegg 2: Prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst KV-STIP KV-STIP Stipend Vollebæk, Ellen S. Aa. Rådgiver Vollebæk, Ellen S. Aa. Rådgiver Reitan, Jon Brinchmann Overlege Miljø og utviklin KV-STIP Administr asjon Avsetning KV-STIP Stipend Norsk institutt f KV-STIP Stipend KV-STIP Stipend Rosseland, Bjørn Olav Professor Andersen, Regine Doktorgradsstipendiat Jobling, Malcolm Professor 103652 KVINNESTIPEND - SEMINAR styringsutg. 103651 KVINNESTIPEND - Avsetning 129115 Konsekvenser av radioaktivt nedfall i Norge: Epidemiologiske undersøkelser basert på rekonstruerte stråledoser fra atomprøvespregninger.... 129237 Aluminium og andre spormetaller i estuarine blandsoner - effekter på marin og estuarin fauna med hovedvekt på invertebrater 134770 Seeds of change - lessons to learn from implementing the CBD in the field of agroplant diversity 135453 PROSJKETET AVBTUTT 1.8.2001. Persistent organic pollutants (POP) : Influence of dietary and body lipids on POP disposition in fish. Totalt KV-STIP 197 Miljø og utviklin Statens strålev Fridtjof Nansen Akvatiske ressu miljøbiologi, Ins Stipendprogram for miljø og utviklingsforskning 1. Bakgrunn, mål, varighet og finansiering Etter anmodning fra Kultur og vitenskapsdepartementet startet NAVF i 1992 et rekrutteringsprogram innen utviklingsforskning, som en videreføring og utvidelse av et femårig rekrutteringsprogram finansiert av det tidligere Departementet for utviklingshjelp. Programmet ble i 1993 lagt til Området for miljø og utvikling i Norges forskningsråd. Fra 1996 er programmet gjort om til en rekrutteringssatsing innenfor både miljø- og utviklingsforskning, på felt som ikke dekkes av de tematiske programmene. Sammen med Magne Lerheim-stipendet (tidligere Stipendprogram for NUFU-tilknyttet rekruttering) utgjør programmet områdets særskilte satsing på rekruttering. Ca. 1/3 av rekrutteringen har i lengre tid skjedd gjennom disse frie satsingene, mens ca. 2/3 har skjedd gjennom de tematiske programmene. Hovedmålet med satsingen er å sikre faglig bredde i forskerrekrutteringen innenfor miljø- og utviklingsforskning slik at samfunnets behov for vitenskapelig toppkompetanse innen dette feltet dekkes. Satsingen er gitt en tidsramme på 10 år (1996-2005). Områdets fagkomité har ansvar for å vurdere og innstille til bevilgning for disse søknadene. Tidligere lå den formelle bevilgningsmyndighet hos Områdestyret, men da en ny fagkomité ble oppnevnt for perioden 1.1.2001 - 31.12.2003, ble denne gitt bevilgende myndighet. Komitéen har i flere år praktisert å behandle søknader om individuelle doktorgrads- og postdoktorstipend under Stipendprogrammet for miljø- og utviklingsforskning, mens alle andre frie søknader ( inkludert såkalte prosjektstipend) tas inn i "Fri prosjektstøtte". På sitt møte 12. desember 2002 besluttet Områdestyret etter anbefaling fra administrasjonen å slå sammen de to aktivitetene Fri prosjektstøtte og Stipendprogrammet for miljø- og utviklingsforskning, til en aktivitet fra og med 2004. Mer om dette er beskrevet i Årsrapport 2002 for Fri prosjektstøtte. Det understrekes imidlertid at rekrutteringen fortsatt vil bli i varetatt i tråd med de intensjoner man hadde ved opprettelsen av stipendprogrammet. Stipendprogrammet finansieres i sin helhet av UFD-midler. I oversikten nedenfor vises de økonomiske rammer aktiviteten har hatt siden opprettelsen av MU. Til orientering er midlene til Fri prosjektstøtte angitt i parentes, slik at den totale budsjettposten som forvaltes av fagkomiteen til ”frie prosjekter” fremkommer. 1994: 5,94 mill kr (+ 7,49 mill til Fri prosjektstøtte, i alt 13,39 mill) 1995: 6,57 mill kr (+ 8,0 mill til Fri prosjektstøtte, i alt 14,57 mill) 1996: 7,76 mill kr. (+ 9,04 mill til fri prosjektstøtte, i alt 16,8 mill) 1997: 8,0 mill kr (+ 10,2 mill til Fri prosjektstøtte, i alt 18,2 mill) 1998: 10,5 mill kr * (+ 9,2 mill til Fri prosjektstøtte, i alt 19,7 mill) 1999: 11,0 mill kr (+ 10,0 mill til Fri prosjektstøtte, i alt 21,0 mill) 2000: 13,0 mill kr (+ 10,0 mill til Fri prosjektsstøtte, i alt 23,0 mill) 2001: 13,0 mill kr (+ 9,0 mill til Fri prosjektstøtte, i alt 22,0 mill) 198 2002: 13,0 mill kr 2003: 14,0 mill kr (+ 9,0 mill til Fri prosjektstøtte, i alt 22,0 mill) (+ 10,0 mill til Fri prosjektstøtte, i alt 24,0 mill) *Den betydelige økningen fra 1997 til 1998 skyldes at Områdestyret fulgte fagkomiteens anbefaling om å flytte 1,8 mill kr. fra Fri prosjektstøtte til stipendprogrammet, fordi det var svært mange gode søknader der i 1998. 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Det ble behandlet 45 søknader i programmet ved søknadsbehandlingen for 2002 (søknadsfristen 15.6.2001). Fagkomitéen innstilte ca. 4,6 mill. kr i støtte til 8 nye stipend - 4 doktorgradsstipend og 4 postdokstipend - og tilleggsstøtte til 3 pågående prosjekter, samt støtte til feltarbeid for en universitetsstipendiat.. Alle prosjektene startet opp i 2002, og ingen av prosjektene på den prioriterte ventelisten nådde dermed opp., I forbindelse med stipendiatsamling 30. – 31.mai, ble det også holdt møte i Fagkomitéen. Der ble bl.a. to sluttrapporter behandlet og godkjent. Den ene av stipendiatene hadde allerede disputert i 2001, og den andre disputerte i juni 2002. Ved Fagkomitéens møte høsten 2002 ble framdriftsrapportene til alle pågående prosjekter samt sluttrapporter gjennomgått. De fleste prosjektene viser god progresjon. Imidlertid er enkelte prosjekter forsinket p.g.a. barselpermisjoner og sykemeldinger, og noen prosjekter er forsinket grunnet visse vanskeligheter forbundet med avvikling av feltarbeid (særlig i u-land), tekniske problemer etc. Det ser ut til at det tross for en jevn god progresjon er en del stipendiater som har problemer med å fullføre sine prosjekter innen rammen på tre år. Sluttrapportene på avsluttede prosjekter ble alle godkjent av komitéen. På høstmøtet 2002 behandlet fagkomitéen 30 søknader under stipendprogrammet, hvorav sju var tilleggssøknader. Sju nye stipend samt seks tilleggssøknader fikk støtte. Det var kun to søknader om postdoktorstipend, og ingen av disse nådde opp. To søknader ble satt på prioritert venteliste, men ingen av disse fikk tilbud om støtte siden alle søkere som ble innstilt til bevilgning aksepterte tilbudet. Ved søknadsbehandlingen for 2002 besluttet Fagkomitéen etter innstilling fra administrasjonen å dele ut stipend for et høyere beløp enn UFDs bevilgning til aktiviteten. Dette fordi så mye midler var bundet opp i løpende prosjekter at svært få nye stipend ville kunne bli innvilget dersom man kun skulle forholde seg til bevilgningen som stod til rådighet fra UFD. Denne linjen ble også fulgt ved søknadsbehandlingen for 2003. I tråd med anbefalingene, vil økonomien til Stipendprogrammet komme i balanse i år 2006, og man har dermed oppnådd en ønsket utjevning av programmets midler i noen år fremover. D.v.s. at det forskutteres av fremtidige års bevilgninger, men etter hvert som pågående prosjekter avsluttes vil man igjen få mer friske midler til disposisjon. Det vil som en følge av denne strategien være negative overføringer på årsbudsjettene som til dels er store i noen år, men ikke større enn at de kan håndteres innenfor MUs budsjett. 199 Til orientering: Fagkomitéen forvalter som nevnt innledningsvis også ”Fri prosjektstøtte”, som har hatt tilsvarende problemer med mye bundne midler for pågående prosjekter, og lite disponible midler til nye prosjekter. For dette programmet anbefalte administrasjonen i 2001 at man i tillegg til negative overføringer bare skal lyse ut programmet hvert annet år noen år fremover, til økonomien kommer i balanse. Dette ble godkjent av Fagkomitéen. Det ble imidlertid verken fra administrasjonen eller Fagkomitéens side sett på som et aktuelt virkemiddel å stenge Stipendprogrammet, siden man bør ha et tilbud til de beste rekruttene hvert år. Se for øvrig årsrapporten til ”Fri prosjektstøtte”. Den 30. – 31. mai 2002 ble det avholdt stipendiatsamling for doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater tilhørende Stipendprogrammet. Stipendiater fra Fri prosjektstøtte og Stipendprogram for kvinnelige miljøvernforskere ble også invitert. 21 stipendiater deltok, hvorav en fra Kvinnestipendprogrammet og 20 fra Rekrutteringsprogrammet. Alle deltakerne presenterte sine prosjekter, og fikk tilbakemeldinger fra Fagkomitéen og de øvrige deltakerne. Fagkomitéen og administrasjonen anser stipendiatsamlingen for svært vellykket, med mange interessante presentasjoner. Tilbakemelding fra stipendiatene – både i samlingen og som kommentarer i framdrifts- og sluttrapporter – tyder på at denne formen for samlinger oppleves som meget positivt og nyttig. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. Antall stipendiater: 2000 2001 Menn 21 25 (inkl. 1 postdok) Kvinner 16 20 (inkl. 1 postdok) Totalt 37 45 Andel kvinner i % 43,2 44,4 *Et utenlandsstipend til universitetsstipendiat i tillegg 2002 24 (inkl. 4 postdok) 16* (inkl. 2 postdok) 40 40 Antall avlagte doktorgrader: 2000 Menn Kvinner Totalt Andel kvinner i % 4 3 7 42,8 2001 1 2 3 66,6 2002 3 3 6 50 Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 2000 3 14 21 2001 4 11 21 2002 8* 8 21 * 5 av disse er stipend der finansieringen fra Forsknigsrådet utløpte før 1.1.2002. > 499.999 1 4 9 Internasjonalt samarbeid Det er ikke utviklet en egen strategi for internasjonalt samarbeid innenfor Stipendprogrammet, men Fagkomitéen har vært positiv til søknader om utenlandsopphold, så 200 sant det har virket faglig interessant/forsvarlig og det har vært økonomisk rom for å gi slik tilleggsstøtte. I 2002 har flere stipendiater enten gjennomført forskningsopphold i utlandet eller gjennomført feltarbeid ute med ekstra bevilgning fra programmet. Andre prosjekter viser til internasjonale kontakter selv om det ikke har vært gitt særskilt øremerket støtte til internasjonalisering fra komitéens side. Mange bruker av standard driftsmidlene til å delta på internasjonale seminarer og konferanser. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Foruten stipendiatsamlingen som er beskrevet ovenfor, har det ikke vært gjennomført særskilte formidlingstiltak i 2002. I framdriftsrapportene oppgir ca. 50 % om formidlingstiltak og publikasjoner i siste rapporteringsperiode. Fagkomitéen kommenterte på møtet at enkelte prosjekter har mangelfull publisering, også i sluttfasen, og trenger en ekstra påminnelse om dette. På den annen side var det en del prosjekter som pekte seg ut i positiv retning, og der Fagkomitéen ønsket å fremheve rapportene som gode eksempler på formidling. 3. Resultatrapportering Fagkomiteen behandler alle framdrifts- og sluttrapporter. De fleste prosjektene går godt og gir verdifulle resultater. Her tar vi med høydepunkter fra noen utvalgte prosjekter. Det avsluttede doktorstipendprosjektet 129247 ”An ocean modelling and data assimilation system for the Indian Ocean” har resultert i disputas for Vibeke Eilen Jensen Haugen og tre publiserte artikler. Prosjektet har studert havets respons på monsunsystemet og det kjente fenomenet El Niño, og framskaffet informasjon som er viktig for fiskeri- og oppdrettsnæringen, forskning og myndigheter med ansvar for marine ressurser. Studiet har resultert i et avansert modellsystem for det Indiske hav, som gir et realistisk bilde av den generelle havsirkulasjonen og variabiliteten – både i stor skala og med henblikk på lokale kystsamfunn. Ut fra modellsimuleringer av 40 års dataserie, finner man at uvanlige avkjølinger og oppvarminger utenfor Indonesia og Somalia er sammenfallende med år som er kjent som El Niño år i Stillehavet, og avhandlingen konkluderer med at El Niño i høy grad eksisterer også i det Indiske hav. Som et ledd i videre utvikling av et operasjonelt varslingsog overvåkingssystem for det Indiske hav, er et avansert assimileringssystem utviklet, noe som gjør det mulig å varsle ”været i havet” (tilsvarende atmosfærisk værvarsling). Systemet bruker reelle data på havhøyde og havtemperatur målt fra satellitter. Videre har avhandlingen, basert på oseanografistudier på kontinentalsokkelen utenfor sørvestkysten av India (et essensielt område for fiskerinæringen i India), utviklet en høyoppløselig kystmodell som kan forutsi sesongmessige endringer som er gunstig for fiskebestanden. Doktorstipendprosjektet 135593 ”Russian Nuclear Naval Fuel and the Risk of Proliferation”, analyserer spredningsrisiko og tilhørende spredningsfarer knyttet til høyanriket, russisk uranbrensel for skipsreaktorer. Stipendiat Morten Bremer Mærli skal videre presentere og vurdere tiltak for verifikasjon og transparens for slikt kjernefysisk våpengradsmateriale, for å understøtte internasjonalt ikke-spredningsarbeid. Hendelsene 11. september 2001 har aktualisert doktorgradsarbeidet, og har skapt stor medieinteresse for forskningen. Midtveis i prosjektperioden rapporteres det at forskningen har bidratt til å understreke viktigheten av at 201 spaltbart materiale kontrolleres og sikres tilfredsstillende, og videre at tilgang på tilstrekkelige mengder høyanriket uran og plutonium sannsynligvis er den viktigste barrieren for terrorister med ambisjoner om bruk av kjernefysiske våpen. Formålet med prosjektet 142131/730 “Nordmenn i det globale hus. Om nordmenns forhold til kosmopolitiske verdier og global ressurskvotering”, er å få kunnskap om nordmenns forholdt til fortellinger om fattige og rike, fordelingsrettferdighet og globale kriser. Meningsmålinger viser et synkende miljøengasjement og økende materialisme og individualisme blant nordmenn. Betyr det at nordmenn bare bryr seg om seg selv og sin lommebok, eller finnes det potensialer for at nordmenn kan ble mer engasjert i arbeidet for global bærekraftig utvikling? Foreløpige analyser peker i retning av mangfoldige potensialer for at nordmenn and “skive seg inn” i arbeidet for bærekraftig utvikling. I prosjektet brukes en enkel byggeklossmodell for å illustrere en mulig overgang fra dagens ikke-bærekraftige forbruksmønster i Norge til en situasjon med bærekraftig forbruk. I modellen brukes ti byggeklosser. Byggeklossene symboliserer kjøpekraft, og det arealet av byggeklossene som dekker bakken/ bordet symboliserer ressursbruk eller “økologiske fotavtrykk”. Foreløpig har analysen dreid seg om å identifisere potensialer for konsensus, og det ser ut til å være potensial for konsensus om følgende tilnærminger i klimapolitikken: - Den dagen vi blir overbevist om at de er en sammenheng mellom CO2-utslipp og klimaendringer kan det være altfor sent å gjøre noe for å hindre dramatiske klimaendringer. Derfor er det best å begynne å begrense utslippene av CO2 nå. Mange mener riktignok at utsagnet er for svakt – de er allerede overbevist om at den aktuelle sammenhengen, men for andre er det viktig at det tas slike forbehold. - Ingen har større rett til atmosfæren enn andre, og retten til utslipp bør derfor fordeles likt mellom alle verdens borgere. Så får heller de som slipper ut mer klimagasser enn gjennomsnittet betale en overforbruksavgift. Hvordan en slik avgift eventuelt kan utformes er også et aktuelt tema, og det ser ut til å være stort potensial for konsensus om at det er rimelig at Norge betaler avgift for utslipp over det globale gjennomsnittet (regnet per person). I samtalene har overforbruksavgiften blitt koblet til fattigdomsbekjempelse gjennom FN, og en slik kobling ser ut til å øke potensialet for konsensus vesentlig. Endelig vil fagkomiteen framheve prosjektet 149107/730 ”Forholdet mellom levestandard, forbruksmønster og etterspørsel etter natur og miljø”. De mest forurensende transporttypene benyttes i størst utstrekning av de rikeste husholdningene. Det er derfor mulig å oppnå både en miljøgevinst og en fordelingsgevinst ved et differensiert indirekte skattesystem på transportvarer. Transporttyper som fly og taxi er særlig miljøskadelige per personkilometer, og samtidig er disse transporttypene de som kjøpes i høyere grad når inntekt og totalforbruk stiger, kontrollert for husholdningsstørrelse. Transporttyper som buss, sykkel og moped er mindre miljøskadelige per personkilometer, og samtidig transporttyper som kjøpes i høyere grad når inntekt og totalforbruk faller. Dette forbruksmønsteret gjør det mulig å nå to mål – for miljøet og fordelingen av levestandard – samtidig , siden økte avgifter på spesielt miljøskadelige transportaktiviteter vil betales i økende grad av husholdninger med høy materiell levestandard samtidig som det vil kunne vri transportmønsteret i ”miljøgunstig” retning. Konsumulikheten i materiell levestandard i Norge økte ikke for befolkningen sett under ett i perioden 1986-1995. Dette står i kontrast til funn som har søkt dokumentert at inntektsulikheten økte i samme periode. Men konsumulikheten økte blant 202 enpersonshusholdninger samtidig som den falt blant andre husholdningstyper. Skattereformen av 1992 ser ut til å ha medvirket til redusert konsumulikhet. 4. Tilstands- og behovsvurdering Siden tematikken for Stipendprogrammet bare begrenses av at den skal ligge innenfor en ramme av miljø- og utviklingsforskning men ellers kan formuleres fritt av forskerne selv, er det mindre relevant å gi en samlet vurdering av måloppnåelse i forhold til et overordnet innholdsmessig mål. Tematikken spenner også over et så bredt felt at det er vanskelig å vurdere resultatene opp mot for eksempel forvaltningens kunnskapsbehov, eller å angi spesielle felt som på grunn av nyervervet kunnskap kan sies å ha betydelige udekkede forskningsbehov. Programmet har stor faglig bredde, men har fortsatt sitt tyngdepunkt innen samfunnsvitenskapene, en arv fra da programmet kun var for utviklingsforskning. De naturvitenskapelige fagene er blitt stadig sterkere representert. Humanistiske fag, landbruksfag og medisinske fag er relativt svakt representert. Når det gjelder forskerrekruttering, er jo nettopp dette hovedformålet med programmet. Kriteriene for utvelgelse av prosjekter er søknadenes faglige kvalitet. I tråd med nye retningslinjer ble det tildelt flere postdok-stipend ved siste søknadsbehandling enn tidligere. Med hensyn til kjønns- og likestillingsperspektivet, er det et overtall av menn blant stipendiatene, men kjønnsfordelingen er allikevel relativt jevn. I 2002 har fordelingen vært 44,4 % kvinner og 55,6 % menn. Kjønns- og likestillingsproblematikk er i noen grad tatt opp i selve forskningen. Som tidligere nevnt er det en god del av stipendiatene som har problemer med å disputere til normert tid. Det ser ut til at de stipendiater som får et såkalt ”4. år” fra egen institusjon har mindre problemer med å fullføre innen avtalt tid, selv om dette 4. året som regel dreier seg om pliktarbeide. Ofte fordeles dette pliktarbeidet jevnt utover alle fire årene, og man får antageligvis en gunstig effekt av at det blir et lengre tidsrom for modning av arbeidet. 5. Virksomheten kommende år Programmet åpner for nye søknader med frist 15. juni 2003 (prosjektoppstart 2004). Utlysningen vil følge nye retningslinjer for frittstående prosjekter, jfr. kap. 2 i årsrapport 2002 for Fri prosjektstøtte MU. Det planlegges en stipendiatsamling – sannsynligvis våren 2004 – noe komitéen også har sett som ønskelig, da erfaring fra tidligere samlinger har vært svært positiv. Vedlegg 1. Fagkomiteens sammensetning 2. Prosjektportefølje 203 Vedlegg 1: Fagkomiteens sammensetning i 2002 Førsteamanuensis Trygve Berg, Noragric, NLH (leder) Førsteamanuensis Karin Dokken, Inst. for statsvitenskap, UiO Universitetslektor Hilde Ibsen, Inst. för Natur och Miljö, Universitetet i Karlstad Professor Eva Selin Lindgren, avd. for miljøfysikk, Univ. i Gøteborg Professor Leif Manger, inst. for sosialantropologi, UiB Professor Anders Södergren, ekologiska institutionen, Lunds universitet Professor Knut Sørensen, inst. for tverrfaglige kulturstudier, NTNU Forsker Ingunn Tombre, NINA-Tromsø Professor Mariken Vaa, Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid, Høgskolen i Oslo Professor Jostein Aarrestad, Inst. for økonomi, UiB Komitéen er oppnevnt for perioden 1.1.2001 – 31.12.2003 204 Vedlegg 2: Prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst REK-MU Administr asjon Avsetning 103282 Rekrutteringsprogr. MU - Seminar Miljø og utvikling Miljø og utviklin 103281 Rekrprogr-utv.forskn. - avsetn. REK-MU Miljø og utvikling Miljø og utviklin 149218 Forurensende og konkurransedyktig? En analyse av ulike nisjestrategier blant europeiske garverier. Støtte til feltarbeid for Anne Gjerdåker. 113516 Farmers first - what does it take? Participatory knowledge generation in Ecuador 114070 Vegetation associations of Anopheles minimus Theobald (Diptera: Culicidae) habitats using GIS and remote sensing in northern Thailand. 114239 Peasant Organisation in the Aftermath of Violence 115416 From solidarity to conditionality? The emergence of a new Norwegian aid policy regime in the 1980's and early 1990's 118197 Integrated Assessment of Climate Change as a likely Factor to forced Migration: A Case Study of the Nile-Countries 121150 Sosiale implikasjoner av elektrifisering av landsbygda på Zanzibar Hesselberg, Jan Professor Utvikling og mil REK-MU REK-MU Prosjektst øtte REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU REK-MU Stipend Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU REK-MU Stipend Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend 121167 Organisering på landsbygda i Vest- Afrika - bøndenes svar på miljømessige, sosiale og politiske utfordringer? En studie av Naambevegelsen 122341 Miljøpolitikk under press fra økende internasjonal handel - gir det økologisk dumping eller vil strenge miljøstandarder bli brukt for .... 122530 Lake acidity and environmental interactions in low alpine lakes in S.- Norway - A long term palaeoecological perspective 122858 Biologisk mangfold i planteresponser på beiting - kan planterespons nyttes som indikator på beitenes tilstand? 129229 NITRAP (NiTrate Retention and deacidification in Acid areas by Phosphate addition) - Akvatisk del Nitrat-retensjon og avsyring av surt vann 129247 Studies of the monsoon regime of the Indian Ocean 129296 Ornitologer, naturkunstnere og Trysiljegeres natursyn sett i lys av kultur, persepsjon og praksisteori 134748 Assessing food intake and food security - the case of Mali, West Africa 134766 Management of Agricultural Biodiversity - Third World Farmer's Experience with Change and their Coping Strategies 135206 Information and Communication Technologies, development and health services in the third world: Marginalisation and empowerment? 135221 Gender structural adjustment and intra-household resource allocation in rural Ghana: Case-studies in the Suhum district 135229 When Children Unite - Child Workers' Organisations in India 135320 The Culture of Survival in Urban Shantytowns. A Case-study from Oshakati, Namibia 135356 Ethnic Tourism and Cultural Reconstruction in Dechen Tibetan Autonomous Prefecture 135388 Smoltification in the anadromous arctic charr: Regulatory mechanisms and integrated effects of nutrition and PCB 135549 Women and Development: Kastom and Christianity. Ambrym women on the move in post-colonial Vanatu 135561 Change in Soil Quality in Relation to Deforestation and Different Land Use Practices in Madagascar 135593 Russian Nuclear Naval Fuel and the Risk of Proliferation 135600 The responsibility of the state in health care: Exploring the discrepancy between activity and the capability to promote equity 135601 Breast-feeding promotion and the dilemma posed by AIDS. Evaluating revised WHO guidelines in a resource-poor high HIVprevalence setting 135616 Kulturelle endringsprosesser. Et krysskulturelt perspektiv på tilpasning til naturmiljøet og metallurgi 135681 Global integrasjon og lokal fordeling - Sammenheng mellom multilaterale avtaler og endret inntektsfordeling og fattigdom i utviklingsland 141331 Hydrogeological and Hydrological Investigation In Arid Land using 205 Kaarhus, Randi Førsteamanuensis Overgaard, Hans J. Forsker Norges landbru Overgaard, Han Hesselberg, Jan Professor Utvikling og mil Selbervik, Hilde Beate Chr. Michelsen Doktorgradsstipendiat Andersen, Peter Professor Geografi, Institu Talle, Aud Professor Utvikling og mil Törnquist, Olle Professor Norges landbru Hveem, Helge Professor Utvikling og mil Birks, Harry John B. Professor Junttila, Olavi Professor Botanisk institu Solheim, Anne Lyche Forskningsleder Matematisknaturvitenskape Norsk institutt f Johannessen, Ola M. Professor Kalland, Arne Professor Nansen Senter Oshaug, Arne Professor Høgskolen i Ak Berg, Trygve Førsteamanuensis Braa, Jørn Førsteamanuensis Norges landbru Jentoft, Svein Professor Det samfunnsv fakultet Winsvold, Aina Winsvold, Aina Doktorgradsstipendiat Tvedten, Inge Forsker Smith, Dan Forsker Utvikling og mil Informatikk, Ins Chr. Michelsen Fredsforskning Norges Fiskerih Johnsen, Helge K. Førsteamanuensis Hviding, Edvard Professor Sosialantropolo for Grønlund, Arne Jordforsk Forskningsleder Lodgaard, Sverre Direktør Norsk utenriksp Norheim, Ole Frithjof Internasjonal he Professor for Ernæringsforsk Klepp, Knut-Inge Professor Håland, Randi Professor Utviklingsstudie Wiig, Henrik Doktorgradsstipendiat Økonomisk inst Nesje, Atle Professor Nansen Senter Remote Sensing and GIS Analysis; a case study from Red Sea Hills; Sudan 141499 Lhasa Old Town Transition - Tools for Urban Heritage Management. Learning for Practice. REK-MU Stipend Bjønness, Hans C. Professor Arkitektur, Faku REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend 142131 Nordmenn i det globale hus. Om nordmenns forhold til kosmopolitiske verdier og global ressurskvotering. REK-MU Stipend REK-MU Stipend Norsk institutt f 142141 Dinoflagellater - den viktigste miljøtrusselen mot storsatsingen på Nygaard, Kari skjelloppdrett? Forskningsleder 142169 The Role of District Capitals As Small Towns in rural Developoment Lund, Ragnhild Professor Samfunnsviten in Ghana in the Light of Decentralisation: A Case Study ---teknologiledels REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend REK-MU Stipend 141523 Leadership and Resource management: A comparative study of a Hviding, Edvard Professor developing town and village in Solomon Islands 141537 Corruption in Everyday Practices: Blurred Boundaries: The Case of Kapferer, Bruce Professor Education in Bangladesh 141545 Døden rundt den hellige elven Håland, Randi Professor Sosialantropolo for Chr. Michelsen 141570 Corruption and Palestinian State-Formation - Transitional Phase or Enduring Feature? 141594 Human rights and land tenure reform in South Africa: A case study of policy, discourses and stakeholders 142114 Mat, kjønn og miljø i det austlege Sentral-Europa Chr. Michelsen 149107 Forholdet mellom levestandard, forbruksmønster og etterspørsel etter natur og miljø 149181 Population structure and dynamics of wadi trees - a contribution to future strategies for development and management of arid cultural landsc 149193 Poverty and informal interaction in rural economies 149200 Implementing ecosystem management in northern birch forests Institutional challenges and monitoring methods 149213 Russian Marine Reactors and Spent Fuel - Material Attractiveness and Soure Term Analysis by Marine Reactor and Fuel Modelling 149217 Marine knowledges in the Turkish Black Sea region and beyond. Further explorations into technology, power and identity. 149219 Approaching a limit: politics, kinship and land rights in the wake of demographic challenges on Mota, Banks Islands, Vanuatu 149250 Spredning av miljø- og ressurskonflikter Totalt REK-MU 206 Lunden, Henrik Doktorgradsstipendiat Benjaminsen, Tor Arve Seniorforsker Haukanes, Haldis Postdoktorstipendiat Martinussen, Willy Professor Utviklingsstudie Norges landbru Sosialantropolo for Samfunnsviten teknologiledels Larsen, Erling Røed Postdoktorstipendiat Krzywinski, Knut Førsteamanuensis Statistisk sentra Hatlebakk, Magnus Forsker Hausner, Vera Helene Postdoktorstipendiat Wøhni, Tor Seniorforsker Økonomi, Instit Botanisk institu NINA Statens strålev Knudsen, Ståle Kontorsjef Sosialantropolo for Sosialantropolo Sørum, Arve Førsteamanuensis Samfunnsviten Gleditsch, Nils Petter teknologiledels Seniorforsker Bedriftenes Samfunnsansvar 1. Programmets mål Hovedmål / delmål Utrede forskningsbehovene innen temaet bedriftenes samfunnsansvar sett fra både næringslivets, myndighetenes og forskningsmiljøenes synspunkter. Gitt at det identifiseres konkrete forskningsbehov, skal planleggingsgruppen lage forslag til en programplan som beskriver et framtidig ansvarsområde med forslag til hovedmål, delmål og sentrale problemstillinger. Planen skal inneholde forslag til hvilke forskningsoppgaver som anbefales prioritert innen forskjellige budsjettrammer som gruppen foreslår. Det må være samsvar mellom de foreslåtte budsjettrammer og forslag til mål, delmål og oppgaver. Faglige prioriteringer Bedriftenes samfunnsansvar er et tema som i økende grad har kommet i fokus. Menneskerettigheter, sosial ansvarlighet, etiske investeringer er problemområder som politikere blir konfrontert med og som bedrifter i større grad møter i det daglige arbeidet. De står dessuten høyt på agendaen til flere internasjonale organer med FN i spissen. FNinstitusjoner som ILO og UNRISD (United Nations Research Institute for Social Development) har lenge vært opptatt av næringslivets sosiale ansvarlighet. Også næringslivet er i økende grad opptatt av disse problemstillingene. 150 store multinasjonale selskaper er med i World Business Council for Sustainable Development, som har som hovedmålsetning å oppnå en bærekraftig utvikling basert på økonomisk vekst, beskyttelse av miljøet og sosial likestilling. Flere norske selskaper er medlemmer: Det Norske Veritas, Norsk Hydro, Norske Skogindustrier, Statoil og Storebrand. Corporate Social Responsibility (CSR) er samtidig i stor grad kommet på forskningsagendaen, både internasjonalt og etter hvert også her hjemme. Det hersker imidlertid en god del usikkerhet omkring forskningsbehovene innen dette området, selv om det i Norge etter hvert har oppstått enkelte miljøer som er spesielt opptatt av denne forskningen. I Stortingsmelding nr. 21 (1999/2000), ”Menneskeverd i sentrum”, stod det bl.a. : ”Regjeringen vil stille forskningsmidler til Forskningsrådets initiativ til forsknings- og utredningsarbeid gitt interesse fra næringslivet til å delta i finansieringen av dette. Første fase i prosjektet går ut på en kartlegging av internasjonale studier og av norsk næringslivs erfaringer på dette området”. Med finansiering fra Forskningsrådets områder for Miljø og utvikling (MU) og Kultur og samfunn (KS) ble rapporten Human Rights and Private Enterprise, with an Emphasis on Private Companies Operating Abroad publisert i november 2000. Rapporten var blitt skrevet 207 på oppdrag av Christian Michelsen Instituttet og Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. En arbeidsgruppe bestående av representanter for områdene KS, MU og Industri og energi (IE) utarbeidet så en plan for videreføring av forskning om menneskerettigheter og næringsvirksomhet som ble presentert i et notat til ledelsen i de tre områdene i september 2001. Alle områdene sa seg i prinsippet interessert i å støtte dette arbeidet, men så langt har kun MU stilt midler til disposisjon. Etter forslag fra arbeidsgruppen, har man i større grad fokusert på ”bedriftenes samfunnsansvar” framfor ”menneskerettigheter og næringsliv”. Dette ble ansett som mer dekkende og mer i samsvar med de problemstillingene både næringslivet og forskningsmiljøene har vært opptatt av i økende grad de siste årene. Varighet og finansieringsplan Prosjektet er så langt et utredningsprosjekt som forventes avsluttet i løpet av 2003. Målet er at et forskningsprogram skal kunne starte som et mindre forskningstiltak i 2004 og utvikle seg til et større program med finansiering både fra næringslivet og det offentlige i 2005. De foreløpige rammene er som følger. Kostnadene i utredningsperioden er begrensede og forventes å fordeles som følger. 2001 2002 2003 250.000 250.000 1.000.000 2004 (0vekst) 1.000.000 2004 (vekst) 2.000.000 Selve utredningsarbeidet kom i gang i 2002, men det bygger på tidligere arbeid innen temaet Menneskerettigheter, næringsliv og uteetableringer. 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Etter søknad har MU bevilget 200.000 kroner til Handelshøyskolen BIs Center for Corporate Citizenship (CCC) til henholdsvis en seminarserie der fremragende forskere på området inviteres til å holde utadrettede forskningsseminarer og midler til å gjennomføre en kartlegging av brukerinteresser knyttet til ulike tema innen Corporate Citizenship og Corporate Social Responsibility (CC/CSR). Seminarserien vakte stor interesse både blant forskere og representanter for næringslivet, med meget høy deltakelse. Det ble avholdt fire seminarer. Resultatene fra bedriftsundersøkelsen forelå i august 2002 og er bli brukt som ett av bakgrunnsdokumentene for Utredningsgruppens arbeid. (3 – 5: Ikke relevant) 208 5. Virksomheten kommende år Utredningsgruppen vil fortsette sitt arbeid i 2003 og etter planen legge fram en rapport før sommeren. Gruppen vil møte ca. én gang i måneden. I tillegg vil det bli holdt to arbeidsseminarer der eksterne ressurspersoner vil bli trukket inn i henholdsvis mars og juni. Det endelige målet med utredningsgruppens arbeid er å legge fram en programplan som vil kunne finansieres av både næringslivet og det offentlige. Videre tidsplan utover 2004 vil avhengig av responsen til planen fra bedrifter og de relevante departementene. Gruppens aktiviteter i 2003 vil bli av resultatene fra to relevante fagkonferanser som vil finne sted i Norge i 2003 og som er blitt bevilget støtte fra prosjektet, henholdsvis European Business Ethics Network (EBEN) Research Conference – Oslo 2003 og Nasjonal konferanse om samfunnsansvar i næringslivet – Trondheim 2003. Vedlegg: Utredningsgruppens sammensetning 209 Vedlegg Utredningsgruppen for bedriftenes samfunnsansvar Medlemmer i 2002 Spesialrådgiver Anne Kristin Sydnes (leder) er statsviter og har vært forsker ved Fridtjof Nansen Instituttet før hun ble direktør i Statoil med ansvar for menneskerettighetsspørsmål og landanalyser. Hun ble utnevnt som Bistandsminister i regjeringer Stoltenberg og er nå tilbake i Statoil som spesialrådgiver. Styreformann Jannik Lindbæk har innehatt en rekke toppstillinger i noen av Norges største bedrifter de siste par tiårene, bl.a. Storebrand, DnB og Royal Carribean Cruise Lines. Han har vært visepresident i Verdensbanken med ansvar for IFC (Internatonal Finance Corporation) og er stifter og styreleder for den norske avdelingen av Transparency International (TA). Førsteamanuensis Heidi von Weltzien Høivik har sin doktorgrad fra University of Colorado og er leder for Senter for Etikk og Ledelse på BI. Hun er også medlem av Fagrådet til Center for Corporate Citizenship ved samme institusjon, styremdlem i TA og president i European Business Ethics Network (EBEN). Professor Annik Magerholm Fet er dr. ing. fra NTNU der hun underviser i miljøledelse og livsløpsanalyser ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Hun er også med i forskningsgruppen til prosjektet CSR management. Forsker Alexander Cappelen har sin utdannelse fra UiO og Oxford University. Han har vært leder for Senter for Etikk og Økonomi ved NHH og innehar for tiden et postdoktorstipend ved Institutt for Økonomi ved Universitetet i Oslo. Han har i en årrekke vært med i Forskningsrådets Etikkprogram. Forsker Siri Gloppen innehar for tiden et postdoktorstipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk, UiB, der hun tok sin doktorgrad i 2001. Hun er også tilknyttet Christian Michelsen Institutt. Hun har lenge arbeidet med demokrati- og menneskerettighetsspørsmål, særlig i Sør-Afrika. Direktør Jon Vea er leder for Internasjonal Avdeling i NHO, der han bl.a. har vært ansvarlig for NHOs arbeid med menenskerettigheter og bedriftenes samfunnsansvar. Han har også ledet KOMpakts arbeidsgruppe om næringsliv og MR og sitter blant annet i Eksportrådets styre og er nestleder i EFTAs Consultative Committee. 210 Demografi 1. Demografi som fag og forskningsfelt Demografi, eller befolkningslære, er studiet av befolkningers størrelse, sammensetnig og geografiske fordeling og deres utvikling over tid. Utvikling og sammensetning står i et stadig samspill og er avgjørende for befolkningens struktur. Faget beskjeftiger seg med hva som bestemmer utviklingen i de demografiske begivenheter og størrelser, med samspillet mellom dem, men også med konsekvensene av befolkningsutviklingen for andre sider av samfunnslivet, for eksempel produksjon, forbruk og overføringer mellom befolkningsgrupper. En befolknings status er en følge av demografiske begivenheter over lange perioder. Demografien har følgelig en klar historisk dimensjon. Betydelige befolkningsendringer har økt etterspørselen etter demografisk kunnskap. I rike land, som lenge har hatt et sterkt fall i fruktbarheten, bærer utviklingen bud om tendenser til en nedgang i folketallet og en sterk "forgubbing". Befolkningsutviklingen i Norge er i hovedtrekk typisk for hva som har skjedd og skjer i rike land. På noen områder er det også nærliggende å fremheve et typisk nordisk mønster, et mønster som ved flere høve har vist seg å slå igjennom i mange andre land noe senere. I mange utviklingsland har en derimot tendenser til en "befolkningseksplosjon". Selv om det har skjedd et fall i vekstratene i mange regioner i de seneste årene, er veksten fortsatt betydelig innen en del regioner. Dette er en situasjon som innebærer en alvorlig trussel mot levestandard og miljø. Den demografiske utviklingen i Skandinavia på 1700- og 1800-tallet har mange fellestrekk med det som skjer i dagens utviklingsland. Det kan derfor godt tenkes at den historisk-demografiske forskningen på norske data kan gi verdifull innsikt når en skal studere dagens situasjon i den tredje verden, Kombinasjonen av stagnasjon i folketallet i rike land og fortsatt vekst i den fattige verden har skapt et økende migrasjonspress. 2. Demografiens plass i Forskningsrådet I mange land er demografi en egen vitenskapelig disiplin ved universitetene, men det er først i de senere årene at faget er blitt en egen vitenskapelig disiplin i vårt universitetssystem. Det er et stort behov for grunnleggende forskning og kompetanseoppbygging for å utvikle faget nasjonalt og for å styrke norsk kompetanse og innsats når det gjelder internasjonale befolkningsspørsmål, ikke minst fordi Norge er en stor bidragsyter til de internasjonale organisasjonene som arbeider med befolkningsspørsmål. Det er derfor naturlig at Forskningsrådet har et spesielt ansvar for å støtte den faglige utviklingen økonomisk. Både undervisnings-, forsknings- og rekrutteringsoppgavene er viktige, ressurskrevende og av langsiktig karakter. I henhold til vedtak i Norges forskningsråds hovedstyre er ansvaret for demografifaget overført fra Kultur og samfunn til Miljø og utvikling (jfr. sak 96/93). Områdestyret besluttet på sitt møte 31.01.95 å nedsette et ad hoc-utvalg som fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til 211 Fagnotat som kunne være retningsgivende for Miljø og utviklings fremtidige innsats på fagfeltet. Forslaget til fagnotat ble på styrets møte 10.10.95 godkjent som grunnlag for den fremtidige innsatsen innen demografi. I 1998 utarbeidet en intern gruppe i områdestyret et Notat om demografi. På styremøtet 18.03.98 sluttet områdestyret seg til gruppens tilrådinger. Det ble oppnevnt en egen fagkomité for demografi. Senere har områdestyret ved flere anledninger drøftet spørsmålet om videreføringen og organiseringen av demografisatsingen, og besluttet på sitt møte 14.12.00 å opprettholde ordningen med en egen fagkomité for demografi inntil videre. Fagnotatet av 1995 og de supplerende anbefalingene og føringene i notatet av 18.03.98 er retningsgivende for Miljø og utviklings satsing på demografifaget. Fagkomitéen for demografi er oppnevnt som en sakkyndig og rådgivende komité for områdestyret. På områdestyrets møte 12.12.01 (jfr sak 93/01) ble det besluttet å gi fagkomitéen ansvar for virksomheten innenfor den økonomiske rammen som områdestyret stiller til rådighet. 3. Aktivitetsrapport Årene 1996 –2002 representerer en viktig første fase i Forskningsrådets demografisatsing. Områdestyret har tidligere gitt uttrykk for at en disiplinstyrkende satsing nødvendigvis må ha et mer langsiktig perspektiv enn det som gjelder for mer temarettede og tidsavgrensede programsatsinger. Disiplinansvaret for demografi tilsier at innsatsen gis en større grad av permanens og budsjettmessig sikring enn det som vanligvis gjelder for ordinær programforskning. Fagnotatet av 1995 og områdestyrets Notat om demografi av 1998 gir ingen prioritering av tematiske felter innenfor demografi, men vektlegger behovet for å fremme den disiplinære utviklingen og redegjør for en del virkemidler og tiltak Forskningsrådet bør ta i bruk for å styrke demografisk undervisning, forskeropplæring og forskning. Mot denne bakgrunn har utvalget i sin søknadsbehandling valgt å legge til grunn de tradisjonelle krav til faglig kvalitet og relevans som benyttes ved vurdering av søknader i Forskningsrådet (jfr. redegjørelsen som er gitt i tidligere årsrapporter og innstillinger). I tillegg til at problemstillingene må være demografirelevante, har utvalget lagt vekt på at søkerne til studentstipend og doktorgradsstipend må ha et tilfredsstillende faglig nivå og potensiale vurdert ut fra oppnådde karakterer samt ha tilknytning til og veiledning fra et fagmiljø med tilfredsstillende demografisk kompetanse. Fra og med søknadsbehandlingen for 1999 har komitéen dessuten lagt vekt på å følge opp beslutningene, anbefalingene og de supplerende føringene for komitéens virksomhet som er gitt i områdestyrets Notat om demografi som ble behandlet på styremøtet 18.03.98. Følgende tiltak og virkemidler for å styrke demografisk undervisning, forskeropplæring og forskning har vært anvendt så langt i perioden 1996-2002: - Studentstipend: Til nå har 19 personer søkt om stipend. 9 er blitt innvilget. - Doktorgradsstipend: 13 har søkt. 6 er blitt funnet kvalifisert og gitt bevilgning. Av disse er det 2 kvinner. Den ene kvinnen avbrøt sitt stipend i 2002 for å gå over i en annen stilling. Forventet disputas: 2003: 2, 2004: 1, og 2005: 2. - Postdoktorstipend: 1 har søkt, men er ikke blitt funnet kvalifisert. 212 - - - Professorater: Bidrag til forfinansiering av 2 professorater ved Universitetet i Oslo. Den første forfinansieringen løp ut i 1998, den andre løp fram til 2002 i samsvar med områdestyrets tidligere beslutning. Generell prosjektstøtte: Så langt i perioden er det fremmet 22 søknader. 8 er blitt innvilget. Datatiltak: Områdestyrets tidligere beslutning om samfinansiering med Kultur og samfunn med sikte på fullføring av det såkalte Teleslekt-prosjektet (tilrettelegging av data for historisk demografisk forskning). Bevilgningsperioden ble avsluttet i 2001. Forskersamlinger (”Demografisk forum”): Den første ble holdt i 1997 i regi av komitéen, den andre ble holdt i 1999 i samarbeid med Norsk demografisk forening og Senter for høyere studier ved Det Norske Videnskaps-Akademi, og den tredje ble holdt i 2001 i samarbeid med Norsk demografisk forening og ble koblet til vertsansvaret for det nordiske demografiske symposiet (”Nordic Demography – Trends and Differentials”). I tillegg har det vært gitt økonomisk bidrag til et internasjonalt ”Malthus-seminar” som ble avviklet ved NTNU høsten 1999. Det er under utgivelse en engelskspråklig bok med artikler basert på foredragene under seminaret. Tittelen for Demografisk Forum 2003 er ”Fort Europa – Mellom barnemanko og eldrebølge”. Arrangementet vil bli holdt som en dagskonferanse 27.03.03, og temaene vil være aldring, lav fruktbarhet og migrasjon i Europa og Norge. Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 2000 2 5 3 2001 3 3 3 2002 3 2 4 > 499.999 2 1 - Ved opptellingen er det justert for overføring av midler fra foregående år. 4. Resultatrapportering Innenfor rammen av den plassen som er stilt til disposisjon for resultatrapportering, har komitéen valgt å gi en mer utdypende redegjørelse for et sentralt forskningstema innenfor som professor Øystein Kravdals aktiviteter. Kravdal var den første professor under demografisatsingen og har i tillegg mottatt støtte til prosjektvirksomhet. Global befolkningsvekst - fremdeles et problem Hvor mye vokser verdens befolkning? Vi har ikke fått den ”befolkningseksplosjonen” mange ventet og fryktet for omtrent et kvart århundre siden, da verdens årlige befolkningsvekst var omtrent 2%. Folketallet er i dag i overkant av 6 milliarder, etter en dobling siden 1960, men den årlige tilveksten har falt til 1,3%, som riktignok tilsvarer en absolutt økning på størrelse med Tysklands befolkning. En ytterligere reduksjon i veksten er ventet fordi den stigningen i levealder som vil finne sted (i alle land unntatt de som er hardest rammet av AIDS), trolig vil bli mer ennn oppveid av et fall 213 i fødselstallene. En ny dobling vil vi derfor neppe oppleve med det første. I mange land er befolkningsveksten imidlertid langt større enn det globale gjennomsnittet. Ifølge midtalternativet i FNs nyeste prognose blir det 9 milliarder mennesker i 2050 og beskjeden vekst etterpå. Et viktig spørsmål er om det bør settes inn ekstra tiltak slik at vi kanskje kan komme noe under dette tallet, snarere enn over, og slik at færre land får en veldig stor vekst de nærmeste årene. Forskningen har hittil ikke gitt klare svar på dette, og man har heller ikke helt tilstrekkelig kunnskap om hvilke tiltak som eventuelt kunne dempe veksten. Denne usikkerheten gjør det selvfølgelig vanskelig å utforme en god befolkningspolitikk. Konsekvenser av stor befolkningsvekst En grunn til å forsøke å begrense befolkningsveksten er at det kan være økonomisk fordelaktig. I visse tilfeller kan det riktignok være direkte gunstig å ha en større befolkning på grunn av spesialiserings- og stordriftsfordeler, men det kan på den annen side være problematisk å utruste en stadig større arbeidsstokk med de ressurser som trengs for å opprettholde eller helst øke hver arbeiders produksjon. Ekstra vanskelig blir det når det samtidig må settes av betydelige summer til helse og utdanning for store barnekull. Mens tonen stort sett har vært dempet i tidligere økonomiske analyser, foreligger det nå en del studier som tyder på at det i alle fall de siste årene har vært en ekstra økonomisk byrde for mange land å ha høy befolkningsvekst. I kombinasjon med fattigdom, mangel på kunnskap, visse naturgitte begrensninger og ugunstig ressurslovgivning kan stor befolkningsvekst også være en sterkt medvirkende årsak til at skog hogges ned, med blant annet økt flomfare som resultat, og at jordsmonn forsvinner eller forringes. Dette bidrar selvfølgelig til å svekke det fremtidige livsgrunnlaget. Matproduksjonen per person er riktignok økende og andel underernærte synkende i alle verdensdeler unntatt Afrika, men svekket ressurstilgang og lav økonomisk vekst i kjølvannet av en voksende befolkning kan hemme den videre utvikling. Ifølge en nylig publisert analyse er det land med sterk befolkningsvekst som har hatt den minste økningen i kaloritilgang per person på 1980- og 1990-tallet. Befolkningsvekst forsterker dessuten problemene knyttet til vannforurensning og vannmangel. Når det gjelder utslipp av ”klimagassen” CO2, kan de fattige landene i løpet av et par tiår komme til å bidra til like mye som de rike, fordi befolkningen blir stor samtidig som det forhåpentlig blir en viss økonomisk vekst. Hva kan gjøres for å dempe befolkningsveksten? Hvis det er slik at stor befolkningsvekst i fattige land bidrar til ekstra dårlig helse, ekstra mye fattigdom, og derigjennom også en dårlig utdannet befolkning enn man ellers hadde hatt, er man fanget i en ond sirkel. Stort sett vil nemlig fattigdom og mangel på skolegang (samt en dominerende jordbrukssektor) også bidra til å opprettholde høye fødselstall – ikke minst fordi det under slike forhold er spesielt aktuelt å bruke barn som arbeidskraft og alderdomssikring. En høy dødelighet bidrar i seg selv til lavere befolkningsvekst, men gjør det samtidig nødvendig å sette mange barn til verden for å sikre seg at noen overlever. Det er ikke åpenbart hvordan dette problemet bør angripes. En kanalisering av u-hjelpen og landenes egne midler mot utdanning, helse og fattigdomsbekjempelse vil etter hvert bidra både til ønsker om færre barn og bedre muligheter til å unngå en enda større barneflokk enn man helst ville hatt. Dette kan imidlertid ta tid. Derfor er det ikke urimelig å samtidig forsøke å påvirke fødselstallene mer direkte. 214 Hvor langt kan man eventuelt gå i slike forsøk på direkte påvirkning? De fleste vil vel ikke under noen omstendigheter akseptere at folk blir sterkt presset til for eksempel å la seg sterilisere. Anvendelse av negative økonomiske sanksjoner har hittil ikke kunnet vise til betydelige konsekvenser for befolkningsveksten. En mer forsiktig strategi kan være å akseptere folks barnetallsønsker samtidig med at man hjelper dem til å oppfylle disse ønsker gjennom å spre informasjon om og øke tilgangen til moderne prevensjon (familieplanleggingstiltak) – i full åpenhet om bivirkninger og alternative metoder. Et slikt synspunkt ble det argumentert sterkt for under befolkningskonferansen i Kairo i 1994. Denne holdningen er en reaksjon på de overgrep som hadde funnet sted tidligere. Det anses nå dessuten som svært viktig å innlemme familieplanleggingstiltakene i en bredere satsing på ”reproduktiv helse”. En slik organisering gir et ekstra klart signal om at familieplanleggingen skal dekke et individuelt behov, og har også andre fordeler. Norsk befolkningspolitikk Norske myndigheter støtter helhjertet opp om en slik innsats rettet mot enkeltmenneskets behov. Landet vårt har lenge vært i verdenstoppen når det gjelder bidrag til familieplanlegging og annen såkalt befolkningsbistand. I tillegg til at vi gir mer u-hjelp i forholdt til vårt folketall enn nesten alle andre land, er vi blant dem som bruker aller mest av u-hjelpen til befolkningsbistand. Norge har tradisjonelt lagt stor vekt på at individets rettigheter ikke skal tilsidesettes i slike tiltak, og den offisielle hovedbegrunnelsen for familieplanleggingskomponenten i befolkningsbistanden ser nå ut til å være at et lavere antall ”uønskede” fødsler kommer familien selv til gode. En slik tankegang finner man også i andre rike land. At færre fødsler sannsynligvis også er fordelaktig for den øvrige befolkningen i landet er et argument man tilsynelatende nøler med å benytte, fordi sporene etter noen lands tidligere vektlegging av fellesskapets interesser skremmer. Oppsummering Barnetallet er fremdeles høyt i mange land. Dette er ikke bare til ulempe for de store familiene selv, men er trolig også en belastning for fellesskapet – skjønt ikke så belastende at det på noen måte kan rettferdiggjøre de tvangstiltak man har sett i en del land opp gjennom årene. Ved å sette inn et støt direkte mot forbedring av folks levekår vil også barnetallet etter hvert gå ned, men det er nok gunstig å samtidig bruke noe midler til familieplanleggingstiltak som tar sikte på å hjelpe folk til å unngå å få flere barn enn de ønsker seg. Dette har altså en begrunnelse på både mikro- og makronivå, men når det sistnevnte trekkes fram i liten grad, kan det kanskje bidra til å undergrave oppslutningen om ”befolkningsbistanden”. I tillegg kan man selvfølgelig spørre seg om det er helt nødvendig å ta folks barnetallsønsker som gitt selv om man sverger til en politikk der enkeltmenneskers interesser står i fokus. Det er ikke umulig at foreldrene selv faktisk ville ha fordel av en mindre barneflokk enn den de ser ut til å ønske seg, fordi disse ønskene både kan være preget av manglende forståelse av hva som er gunstigst i dagens samfunn, og avspeile de eldre generasjoners interesser og oppfatninger. På dette området har vi i dag lite kunnskap, og det er selvfølgelig også andre gode grunner til å nøle med politisk inngripen. 215 5. Tilstands- og behovsvurdering Forskningsrådets og KUFs økonomiske støtte har vært viktig for den faglige utviklingen som har skjedd til nå. Etter komitéens vurdering vil forfinansieringen av de to første professoratene som er blitt opprettet, vise seg å være et meget viktig tiltak for fagets videre utvikling I tillegg til den generelle prosjektvirksomheten under denne satsingen, står en nå overfor utfordringer forbundet med rekrutteringen av nye doktorgradsstipendiater. En målrettet satsing på kompetanseoppbygging gjennom nye doktorgradsprosjekter vil være et nødvendig tiltak for fagutviklingen på lengre sikt. I forbindelse med Miljø og utviklings behandling av budsjettet for 1999 og budsjettforslaget for 2000 ble det besluttet å øke den fremtidige budsjettrammen for demografi fra 2 mill. kr til 2,5 mill. I tillegg godkjente områdestyret en viss overbudsjettering for de nærmeste årene på grunn av de budsjettmessige bindingene som beslutningene og anbefalingene i områdestyrets notat av 18.03.98 medførte. Forutsetningen er at budsjettet skal bringes i balanse over tid. Fagkomitéen for demografi har satt stor pris på økningen av de økonomiske rammene og den tillit som områdestyret har vist komitéen ved dette vedtaket. Og det er grunnlag for å hevde at en innenfor rammen av et relativt snaut budsjett, har fått i gang aktiviteter som er av vesentlig betydning for demografi både som forskningsfelt og universitetsfag. Det er imidlertid etter komitéens vurdering ennå et stykke fram før faget har oppnådd stabile og tilfredsstillende vekstvilkår (jfr. de opprinnelige budsjettplanene som ble lagt fram i Fagnotatet for demografi i 1995). Komitéen er av den oppfatning at satsingen på rekrutter nå peker i en positiv retning. Det er imidlertid viktig at Forskningsrådet fortsatt tar sin del av ansvaret for finansieringen av rekrutteringen i årene som kommer. Fremdriftsrapporter og sluttrapporter er blitt godkjent. Komitéen har imidlertid merket seg at fortsatt har enkelte av prosjektene få vitenskapelige publikasjoner og resultater å vise til. Det er imidlertid en positiv utvikling med hensyn til internasjonal publisering. Dette skyldes i første rekke forskningsaktivitivetene i tilknytning til de to professoratene. 6. Virksomheten kommende år Virksomheten kommende år vil være avhengig av budsjettutviklingen for demografisatsingen. Forutsetningen om at budsjettet skal bringes i balanse over tid medførte at det ikke ble noen utlysning av midler for 2003. De tilgjengelige midler for 2003 er nå bundet til igangsatte aktiviteter. Neste utlysning vil komme i forbindelse med budsjettåret 2004, men det er begrensede midler som står til disposisjon for nye aktiviteter. Komiteen vil her peke på at lønnsveksten for stipendiatene i de senere årene er vanskelig å takle innefor rammen av det beskjedne budsjett som er stilt til rådighet for demografi-satsingen. . Vedlegg: 1. Demografikomiteens sammensetning 2. Prosjektportefølje 216 Vedlegg 1: Demografikomitéens sammensetning - Professor Jan M. Hoem, Max-Planck-Institut für Demographische Forschung, Rostock Professor An-Magritt Jensen, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Forsker Turid Noack, Statistisk sentralbyrå, fungerende leder - Spesialrådgiver Knut Bjørseth, komitéens koordinator 217 Vedlegg 2: Prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst DEMOG 107381 Demografi - utvalgets drift Prosjekter, MU Prosjekter, MU DEMOG Administr asjon Andre Egerö, Bertil Docent Lunds universit DEMOG Andre 112122 Internasjonalt forskerseminar om Female empowerment and demographic processes: Moving beyond Cairo , i Lund 21. 24.4.1997 133023 Demografisk forum DEMOG Avsetning 105617 Demografi - avsetning Miljø og utvikling Miljø og utviklin DEMOG 125045 Professorat i demografi, Nico Keilman Keilman, Nico Professor Økonomisk inst DEMOG Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Stipend 129803 DEMOG DEMOG Stipend Stipend 136903 140178 DEMOG Stipend 142584 DEMOG Stipend 142588 DEMOG Stipend 149008 DEMOG DEMOG Stipend Stipend DEMOG DEMOG Sogner, Sølvi P 129804 Kobling av data til bruk i 3 prosjekter Økonomisk inst 142575 Fafo Kravdal, Øystein Professor Fertility of Palestinian women: a comparative analysis of contextual Pedersen, Jon and individual determinants Forskningsdirektør Heterogenitet og dynamikk i migrasjonsfenomener. En syntese av Kravdal, Øystein demografisk og økonomisk tilnærmelighet Professor Spanish Influenza and beyond: the case of Norway Keilman, Nico Professor Fruktbarhet, utdanning og sosial endring - større mangfold i valg av Skrede, Kari livsløp? Forskningssjef A multilevel analysis of how women's status and education have Kravdal, Øystein influenced fertility and child mortality in India in the 1990s Professor AVBRUDT!! Verdienes betydning for fruktbarhets- og familiemønsteret Kravdal, Øystein Professor Utdanningsheterogami og skilsmisser Birkelund, Gunn Elisabeth Professor Økonomisk inst Økonomisk inst Statistisk sentra Økonomisk inst Økonomisk inst Sosiologi og samfunnsgeogr for 149013 Transnational migration and mobility conflicts Tønnesson, Stein Direktør Fredsforskning 152023 Familiestrategier og individuelle valg ved barns giftermål, etablering Keilman, Nico Professor Historisk-filosof og flytting i et norsk bondesamfunn på 1700- og 1800-tallet Totalt DEMOG 218 Frittstående prosjekter / Fri prosjektstøtte MU 1. Bakgrunn, mål, varighet og finansiering Målet med Fri prosjektstøtte er å stimulere og støtte strategisk fagutvikling innenfor og mellom disipliner og fagfelt av særlig betydning for miljø- og utviklingsforskning. Midlene går til forskerinitierte prosjekter innenfor felt som ikke dekkes av områdets tematiske programmer eller andre øremerkede satsinger. Forskning i skjæringsfeltet mellom hensynet til naturmiljøet og samfunnsmessige endringsprosesser blir særlig vektlagt. Områdets fagkomité har ansvar for å vurdere og innstille til bevilgning for disse søknadene. Tidligere lå den formelle bevilgningsmyndighet hos Områdestyret, men da en ny fagkomité for perioden 1.1.2001 - 31.12.2003 ble oppnevnt, ble den nye komitéen gitt bevilgende myndighet. Frie søknader kan gjelde alle Forskningsrådets virkemidler (stipend av ulike slag, driftsmidler, infrastruktur etc.). Komiteen har i flere år praktisert å behandle søknader om individuelle doktorgrads- og postdoktorstipend under Stipendprogrammet for miljø- og utviklingsforskning, mens alle andre frie søknader tas inn i Fri prosjektstøtte. På sitt møte 12. desember 2002, vedtok Områdestyret imidlertid nye retningslinjer for Frittstående prosjekter. Vedtaket vil først få konsekvenser for søknader for 2004. Bakgrunnen for administrasjonens innstilling og vedtaket er i sin helhet angitt nedenfor: Frittstående prosjekter – nye retningslinjer Frittstående prosjekter omfatter aktivitetene Fri prosjektstøtte og Stipendprogram innen miljø- og utviklingsforskning. I forbindelse med oppfølging av ny områdestrategi spesielt og omorganisering av Forskningsrådet generelt, la MUs administrasjon fram forslag om nye retningslinjer. Det ligger i Fagkomitéens mandat å fungere som rådgivende for Områdestyret. Fagkomitéen behandlet administrasjonens forslag til nye retningslinjer i sitt møte 4.11.02. Områdestyret ble forelagt forslag fra administrasjonen til nye retningslinjer for Frittstående prosjekter, samt Fagkomitéens vurdering av forslaget. Områdestyret uttrykte tilfredshet med at administrasjonen hadde tatt opp saken og sluttet seg til forslagene. Fagkomitéens bekymring for at store prosjekter kan bli for dominerende og hindre de gode små prosjektene, fikk støtte. Man ønsket at det skulle komme klart fram i handlingsplanen at de store prosjektene i utgangspunktet ikke skal ta mer enn 8-10 millioner kroner av en årlig ramme på 23 millioner kroner. 219 Vedtak: 1. Stipendprogrammet innen miljø- og utviklingsforskning (Rekrutteringsprogrammet) og Fri prosjektstøtte slås sammen under navnet Fri prosjekt- og rekrutteringsstøtte innen miljø- og utviklingsforskning. 2. Målet med aktiviteten er å styrke strategisk fagutvikling i og mellom disipliner, deldisipliner og fagfelt av særlig betydning for miljø- og utviklingsforskningen. 3. Midlene skal på grunnlag av høy faglig kvalitet tildeles forskerinitierte prosjekter og stipender innen hele bredden av miljø- og utviklingsforskningen. Søkeren skal beskrive den samfunnsmessige utfordringen innen miljø og utvikling som forskningen skal bidra til å belyse eller løse. MUs definisjoner av miljø- og utviklingsforskning inkluderes i utlysningsteksten. 4. Av utlysningsteksten skal det framgå at metodeutvikling innen tverrfaglig forskning og forskning som kobler miljø og utvikling anses som viktig. 5. Det skal arbeides for et større innslag av store prosjekter, ved at man tar sikte på å innvilge ca. 2 nye prosjekter årlig med en samlet ramme over prosjektperioden på 4-5 mill. kroner hver. Disse må inneholde rekruttering. Mindre prosjekter skal imidlertid fortsatt utgjøre hoveddelen av aktiviteten. 6. Fagkomitéen bes utarbeide en handlingsplan som grunnlag for utlysningen av forskningsmidler for 2004. Handlingsplanen bør inneholde måltall for rekruttering over tid. Fri prosjektstøtte finansieres i sin helhet av UFD-midler. I oversikten nedenfor vises de økonomiske rammer aktiviteten har hatt siden opprettelsen av MU. Til orientering er midlene til Stipendprogrammet i miljø og utviklingsforskning angitt i parentes, slik at den totale budsjettposten som forvaltes av fagkomiteen til ”frie prosjekter” fremkommer. 1994: 7,49 mill 1995: 8,0 mill 1996: 9,04 mill kr 1997: 10,2 mill kr 1998: 9,2 mill kr * 1999: 10 mill kr 2000: 10 mill kr 2001: 9 mill kr** 2002: 9 mill kr 2003: 10 mill kr (+ 5,94 mill til Stip.programmet, i alt 13,39 mill) (+ 6,57 mill til Stip.programmet, i alt 14,57 mill) (+ 7,76 mill til Stip.programmet, i alt 16,8 mill) (+ 8,0 mill til Stip.programmet, i alt 18,2 mill) (+ 10,5 mill til Stip.programmet, i alt 19,7 mill) (+ 11,0 mill til Stip.programmet, i alt 21,0 mill) (+ 13,0 mill til Stip.programmet, i alt 23, 0 mill) (+ 13,0 mill til Stip.programmet, i alt 22,0 mill) (+ 13,0 mill til Stip.programmet, i alt 22,0 mill) (+ 14,0 mill til Stip.programmet, i alt 22,0 mill) * Nedgangen i budsjett fra 1997 til 1998 skyldes at 1,8 mill kr opprinnelig tiltenkt prosjektstøtte ble flyttet over til Stipendprogrammet, fordi det var svært mange støtteverdige søknader der i 1998. ** Fra 2001 har Fri prosjektstøtte fått en reduksjon på 1 mill kroner i sin budsjettramme, da 1 mill av KUFmidlene har blitt prioritert til menneskerettighetsforskning under programmet Globalisering og marginalisering, utviklingsveier i Sør. 220 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Ved søknadsbehandlingen for 2002 på møtet i november 2001, ble 44 søknader behandlet i programmet, inkludert noen tilleggssøknader til allerede pågående prosjekter. 15 søknader ble innstilt til bevilgning, hvorav 3 tilleggssøknader. Dette var støtte til betydelig flere søknader enn hva de økonomiske rammene for søknadsbehandlingen for 2002 opprinnelig tilsa. Det at man gikk ut over de gitte rammer, var imidlertid i tråd med Fagkomitéens vedtak på samme møte om at man i noen år utjevner programmets tilgjengelige midler ved negative overføringer på årsbudsjettene, og at programmet stenges for nye søknader annet hvert år. På Fagkomitéens møte 4. – 5. november ble det derfor ikke behandlet nye søknader for budsjettåret 2003 under denne aktiviteten. 6 tilleggssøknader ble imidlertid behandlet, og to av disse fikk støtte. Framdrifts- og sluttrapportene ble også gjennomgått. De fleste prosjektene viste god progresjon. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. Antall stipendiater: 2000 Menn Kvinner Totalt Andel kvinner i % 3 (inkl. 1 postdoc) 3 (inkl. 1 postdoc) 6 50 2001 2 2 4 50 2002 4 (inkl. 1 postdoc) 4 (inkl. 1 postdoc) 8 50 Antall avlagte doktorgrader: 2000 2001 2002 Menn 0 0 0 Kvinner 0 0 1 Totalt 1* 0 1 Andel kvinner i % 0 0 100 * Det er oppgitt i årsrapport for 2000 at en stip. disputerte i 2000, men ikke kjønn. Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 2000 6 15 8 221 > 499.999 6 2001 2002 4 5 13 11 8 9 8 10 Internasjonalt samarbeid Det er ikke utviklet en egen strategi for internasjonalt samarbeid innen programmet. Der Fagkomitéen har funnet det relevant for prosjektene, har imidlertid komitéen valgt å bruke de generelle virkemidlene som finnes for å støtte internasjonalt samarbeid. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Programmet har ikke gjennomført spesielle formidlingstiltak i 2002. I framdriftsrapportene oppgir ca. 54 % av prosjektene formidlingstiltak og publikasjoner i siste rapporteringsperiode. Fagkomitéen kommenterte på møtet at enkelte prosjekter har mangelfull publisering, også i sluttfasen, og trenger en ekstra påminnelse om dette. Administrasjonskostnader Drift av Fagkomitéen: Til sammen ca. kr 350,000 for alle aktivitetene under Fagkomitéen, inkludert stipendiatsamling. 3. Resultatrapportering Fagkomiteen behandler alle framdrifts- og sluttrapporter. De fleste prosjektene går godt og gir verdifulle resultater. Her tar vi med høydepunkter fra noen utvalgte prosjekter. Prosjektet 135652 ”Thermophilous plants in Svalbard: conservation, immigration, and implications for global warming” har ved hjelp av litteraturstudier og feltarbeid framskaffet en detaljert oversikt over forekomsten av sjeldne, varmekrevende arter på Svalbard. Studier av frø og frøbank viser at artene sannsynligvis ikke er i stand til å produsere frø under dagens klima, og derfor ikke har noe regenererings- eller spredningspotensiale på Svalbard i dag. Studier av genetisk variasjon i tre varmekrevende arter på Svalbard viser at populasjonen sannsynligvis er relikter (rester) etter forrige varmeperiode for over 2500 år siden. En bestand av blokkebær (Vaccinium uliginosum) i Colesdalen er 1360 m2 stor, og vurdert ut i fra antatt veksthastighet minst 2000 år gammel. Resultater fra prosjektet 135699 ”Persistente organiske miljøgifter (POPs): Eksponering av befolkning i norske og russiske nordområder”, viser at konsentrasjonene av miljøgiftene HCB, HCH og DDT i russisk morsmelk er henholdsvis 3, 18 og 4 ganger høyere enn i Norge, mens konsentrasjonene av PCB er sammenlignbare med de i Norge. Prosjektet 135365/730 ”Foreign Debt, Civil Conflict and the Failure of Development: The Sudan 1970-2000”, belyser to temaer som ofte er fremme i media og den offentlige debatten. Det første er hva islamisering, dvs. innføringen av islamske lover, innebærer i praksis. Forskningsresultatene viser at det bak slagordene er meget ulike oppfatninger om hvordan koranen skal tolkes. Mens radikale islamister ønsker et samfunnssystem som er radikalt forskjellig fra det vestlige, legger talsmenn for mer liberale synspunkter vekt på at både muslimske og ikke-muslimske samfunn bygger på felles verdier. De ser heller ingen grunn til å etablere egne institusjoner, som f.eks. islamske banker. Det andre temaet er knyttet til 222 konflikt. Sudans nyere historie gir eksempler på hvordan konflikter oppstår, og hvor ødeleggende de kan være for et lands utvikling. Årsaksforholdene er imidlertid langt mer komplisert enn det som ofte kommer fram i media. Blant annet er det er sterkt misvisende å si at krigen er mellom muslimer i Nord og ikke-muslimer i Sør. En historisk analyse av krigen, som begynte i 1983, viser at makt og avmakt er den viktigst konfliktlinjen, og opposisjonen mot det sittende regimet består derfor av marginaliserte grupper fra både Nord- og Sør-Sudan. Som norsk observatør ved fredsforhandlingene om Sudan, har prosjektleder Stiansen kunnet anvende innsikt fra forskningsprosjektet. For tiden er han tilknyttet forhandlingssekretariatet som ressursperson. Endelig vil fagkomiteen framheve prosjektet 141642/730 ”Gender relations in African informal economies: A comparative study”. Kulturell variasjon, naturgitte forhold og ulike historiske erfaringer har skapt ulike forhold for kvinner til å drive selvstendig økonomisk virksomhet på det afrikanske kontinentet. Mens kvinner i Vest Afrika (særlig i et belte langs kysten) dominerer markedsplassene og har sterke interesseorganisasjoner i mange grener av den uformelle økonomien, er det menn som har dominert økonomien i det sørlige Afrika og i Øst-Afrika. I de fleste land har svært mange arbeidstakere i formell sektor – særlig menn – blitt arbeidsledige som et resultat av økonomisk liberalisering. Familiene er mer enn noen gang før avhengige av inntekten til kvinner i uformell sektor. I et land som Ghana der 80% av kvinnene i utgangspunktet var yrkesaktive (stort sett som markedshandlere), får dette naturlig nok andre konsekvensar enn i f. eks. Tanzania, der menn har vært hovedforsørgere. Forskningsprosjektet har undersøkt endringer i kjønnsrelasjonene i den uformelle økonomien i hovedstadene i Ghana, Tanzania og Uganda20. Endrer kvinner og menn sin deltakelse i den uformelle økonomien, og medfører dette endring i synet på hvilke typer aktiviteter som passer seg for menn og for kvinner? Feltarbeid er gjennomført i Dar es Salaam, Kampala og Accra. Seks sektorer er studert: Handel med fisk, mais, grønnsaker, tekstiler, bruktklær og matlaging for salg. I tillegg er yrke/sektorer som peker seg ut som raskt voksende/svært vanlige eller kjønnsutypiske utvalgt i hver enkelt by. Hva som er ”kjønnsutypisk” vil variere ut fra lokale forhold. Prosjektet er ennå i en svært tidlig fase av analysen. I Uganda og Tanzania har vi fått bekrefta at flere kvinner har gått ut i yrkeslivet. Mennene deres setter pris på at de tjener penger, og kan lite innvende mot at kvinnene får større økonomisk selvstendighet. Men mange kvinner må betale en høy pris: De har en stor arbeidsbyrde og det blir rapportert om økende vold i hjemmene. I Accra har kvinner fått større konkurranse fra et økende antall arbeidsløse menn, og fra både kvinner og menn som strømmer til byen. Flere enn før driver handel i svært liten skala – ”kun til det daglige brød” – og mange unge menn selger ting som bare kvinner gjorde før. De driver f. eks. med hårfletting av kvinner, og småhandel med grønnsaker som løk. Toleransen er stor fordi alle vet at det er svært vanskelig å finne arbeid både for kvinner og menn. 4. Tilstands- og behovsvurdering 223 Siden tematikken for Fri prosjektstøtte bare begrenses av at den skal ligge innenfor en ramme av miljø- og utviklingsforskning men ellers kan – og skal- formuleres fritt av forskerne selv, er det mindre relevant å gi en samlet vurdering av måloppnåelse i forhold til et overordnet innholdsmessig mål. Tematikken spenner også over et så bredt felt at det er vanskelig å vurdere resultatene opp mot for eksempel forvaltningens kunnskapsbehov, eller å angi spesielle felt som på grunn av nyervervet kunnskap kan sies å ha betydelige udekkede forskningsbehov. Det har heller ikke vært satt bestemte måltall for programmet, for eksempel med hensyn til hvor mange prosjekt som bør tildeles midler, hvilken størrelsesorden tildelingene bør ligge på eller fordelingen på spesielle virkemidler ( for eksempel internasjonaliseringstiltak). Siden det ikke vært gitt andre kriterier for utvelgelse av prosjekter enn søknadenes faglige kvalitet har komitéen tatt utgangspunkt i de enkelt prosjektbeskrivelser og de budsjetter som har vært skissert som nødvendige for å gjennomføre prosjektet på en forsvarlig måte. Når det gjelder forskerrekruttering, foregår den primært innenfor områdets rekrutteringsprogram, selv om Fri prosjektstøtte også finansierer enkelte dr.grads- og postdocstipend. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å ivareta kjønn- og likestillingsperspektivet. Andel kvinnelige prosjektledere er imidlertid lavt, kun 30,5 % av prosjektlederne er kvinner (11 av totalt 36). Mulige tiltak for å øke andelen kvinnelige prosjektledere bør vurderes innen neste utlysning (frist 15. juni 2003). 5. Virksomheten kommende år Programmet åpner for nye søknader med frist 15. juni 2003 (prosjektoppstart 2004). Utlysningen vil følge nye retningslinjer for frittstående prosjekter, jfr. kap. 2. Vedlegg: 1. Fagkomitéens sammensetning 2. Prosjektportefølje 224 Vedlegg 1: Fagkomiteens sammensetning Førsteamanuensis Trygve Berg, Noragric, NLH (leder) Førsteamanuensis Karin Dokken, Inst. for statsvitenskap, UiO Universitetslektor Hilde Ibsen, Inst. för Natur och Miljö, Universitetet i Karlstad Professor Eva Selin Lindgren, avd. for miljøfysikk, Univ. i Gøteborg Professor Leif Manger, inst. for sosialantropologi, UiB Professor Anders Södergren, ekologiska institutionen, Lunds universitet Professor Knut Sørensen, inst. for tverrfaglige kulturstudier, NTNU Forsker Ingunn Tombre, NINA-Tromsø Professor Mariken Vaa, Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid, Høgskolen i Oslo Professor Jostein Aarrestad, Inst. for økonomi, UiB Komitéen er oppnevnt for perioden 1.1.2001 – 31.12.2003 225 Vedlegg 2: Prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst FP-MU Administr asjon Avsetning 104335 Fagkomiteen - drift av komiteen Miljø og utvikling Miljø og utviklin 103401 Frie prosjekt - avsetning Miljø og utvikling Miljø og utviklin Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte 133403 Assessment of the importance of honeyebees for preservation of floral diversity in a pristine savanna ecosystem 135060 Enhancement of biodiversity and ecosystem development: tests of management and restoration options. 135188 Women in the urban economy: The case of Bamako, Mali Omholt, Stig W. Professor Norges landbru Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte 141337 FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU FP-MU Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte 135278 Behandling av masse forurenset med sterkt oksiderte organiske forbindelser (modellforbindelser: DDT og PCB) 135308 Environmental Change, Good Governance, Development and Human Security 135324 Miljø- og ressursanalyse av byfornyelse 135326 135365 135564 135569 135652 135699 141050 141087 141125 141343 141625 Dhillion, Shivcharn Professor Vaa, Mariken Professor Norges landbru Eggen, Trine Forsker Jordforsk Gleditsch, Nils Petter Seniorforsker Kittang, Dag Forskningssjef Narratives of Nature and Discourses on Environment in Multi-Ethnic Hansen, Mette Halskov Areas of China Førsteamanuensis Foreign Debt, Civil Conflict and the Failure of Development: The Stiansen, Rolf Endre Sudan 1970-2000 Forsker Seleksjonsgradienter, arvbarhet og mulighetene for evolusjonær Jonsson, Bror differensiering som en følge av interspesifikk konkurranse Forskningssjef Bruk av planteplankton i bedømmelse av vannkvalitet. Utvikling av Brettum, Pål Seniorforsker modell for bedømmelse av avvik fra naturtilstand basert på ... Thermophilous plants in Svalbard: conservation, immigration, and Brochmann, Christian implications for global warming Professor Persistente organiske miljøgifter (POPs): Eksponering av Skaare, Janneche Utne befolkning i norske og russiske nordområder Avdelingsdirektør Genetic diversity and community structure in arctic bentich Hald, Morten Professor foraminifera Competitive release and competitive displacement: a 25-year, Jonsson, Bror whole-lake experiment with salmonid fishes Forskningssjef The influence of wind and microclimate on the effect of elevated Mortensen, Leiv M. carbon dioxide and ozone concentrations on plant growth in a cool Forsker climate. Headwater Wetlands at Risk: Development of design tool for Kløve, Bjørn Forsker predicting hydrological effects of tunnel drainage Land use changes and forest/soil degradation effects on carbon Solberg, Birger Professor sequestration in Nepal: an interdisciplinary systems analysis ------Environmental Ethics and the Humanist Legacy Witoszek, Nina Professor 141642 Gender relations in the informal economies of Western and Southern Africa; A comparative study. 142212 Economics of interaction: Potential outcomes in natural resource games. 142743 Climate Change Impacts and Vulnerability in Norway: A Regional Assessment 148070 Cyanobakterier og cyanotoksiner i norske innsjøer - ny kunnskap som grunnlag for risikovurderinger 148071 Integrating methodological advances and field study design to understand the imortance of non-breeding in common eiders 148078 Predicting the Population Dynamics of Large Mammals 148083 DNA-based studies of deverse species in the frame of nature management/biology 149187 Lakselus og stress - effekter på reproduksjonsevnen hos laksefisk Nordiska Afrika Fredsforskning SINTEF Bygg o Historisk-filosof Utvikling og mil NINA Hovedad Norsk institutt f Universitetets naturhistoriske Norges veterinæ Geologi, Institu NINA - Oslo Planteforsk Jordforsk Norges landbru Utvikling og mil Overå, Ragnhild Forsker Chr. Michelsen Sumaila, Ussif Rashid Forsker O'Brien, Karen Linda Forsker Edvardsen, Bente Førsteamanuensis Yoccoz, Nigel Forsker Chr. Michelsen CICERO Sente Norsk institutt f NINA Sæther, Bernt-Erik Professor Biologi, Institutt Heun, Manfred Professor Norges landbru Akvatiske ressu miljøbiologi, Ins 149214 Praktisering av forurensningsloven Frischsenteret forskning 149216 Bioprospektering, beskyttelse, rettigheter og utnyttelse av genetisk Nordtveit, Ernst Professor Juridiske fakult materiale - et forprosjekt 149253 Food safety: interdisciplinary perspective on risk management of Hvinden, Bjørn Professor Sosiologi og sta Institutt for allergenicity and the case of introducing alergens with genetically modifie 226 Johnsen, Helge K. Førsteamanuensis Nyborg, Karine FP-MU FP-MU Prosjektst øtte Stipend FP-MU Stipend FP-MU FP-MU Stipend Stipend FP-MU Stipend FP-MU Stipend FP-MU Stipend 149313 Illegal, Unregulated and Unreported -IUU - Fishing: Implementing Mechanisms for Jurisdiction, Control and Enforcement 115673 Defining Evolutionarily Significant Units in northern fishes: whitefish (Coregonus Lavretus Speicies Complex) and Arctic charr as models 129429 Optimal livshistorie hos ærfugl: bruk av ressurser til reproduksjon og immunforsvar 129433 Source-sink systems: An experimental approach 135543 Cattle, Commodification and Unruly Change: The Reconfiguration of Livestock Trajectories and Social Identities in Turkanaland, 1880s-1990s 148535 Poxviruses in Norway: Biodiversity, characteristics and recombinations between naturally occuring and genetically engineered vaccine viruses 149280 Bioactive polysaccharides from Mongolian plants Vidas, Davor Seniorforsker Hindar, Kjetil Seniorforsker Fridtjof Nansen Erikstad, Kjell Einar Professor Ims, Rolf Anker Professor Broch-Due, Vigdis Forsker Matematisknaturvitenskape Biologisk institu Broch-Due, Vig Traavik, Terje Faglig leder Medisinsk biolo Paulsen, Berit Smestad Professor 149302 Animal Biodiversity in Arctic and Sub-Arctic: Conservation Genetics Ellegren, Hans Dr. of large Carnivores Totalt FP-MU 227 NINA Hovedad Farmakognosi, Uppsala Univer Miljørett 1. Aktivitetens mål Hovedmålet er å styrke det miljørettslige forskningsmiljøet i Norge. Med bakgrunn i Miljø og utviklings ansvar for faget miljørett ba områdestyret i januar 1995 om at det skulle utarbeides en plan for fremtidig innsats på dette feltet, som kunne legges til grunn for budsjettarbeidet fra og med 1996. Oppdraget ble gitt til Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, som samarbeidet med de andre juridiske fagmiljøene i Norge. Planen ble lagt fram på områdestyremøtet i oktober 1995, og godkjent som et grunnlag for fremtidig forskningsinnsats på feltet. Den foreløpige tidsrammen ble satt til 1996-2001. Med utgangspunkt i aktivitetens egenvurdering har områdestyret besluttet å videreføre satsingen for perioden 2002 - 2006. Satsingen forstås som et strategisk prosjekt for faglig styrking av miljørettslig forskning og kompetansebygging, og med en selvstendig organisatorisk forankring i tilknytning til forskningsprogrammet RAMBU – Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling. De økonomiske rammene for satsingen skal fastsettes i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene. Man tok i utgangspunktet sikte på en økonomisk minimumsramme på 2 mill kr., finansiert over flere departementers budsjett ( MD, JD, UD i tillegg til UFD). Det er bare oppnådd bevilgning over UFDs budsjett ( 0,5 mill kr i 1996, 1,5 mill kr. pr år i 1997 og 1998, og 1 mill kr pr år i 1999, 2000 og 2001). Tildelingen ble fra 1999 redusert fra 1,5 mill til 1,0 mill kr. Midlene er senere besluttet tilbakeført slik at den økonomiske rammen ligger nå på 1,5 mill. kr per år. 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Styringsgruppens oppgaver er å • stimulere til økt forskningsvirksomhet innen faget miljørett • styrke rekrutteringen til faget • få flere fullførte doktorgrader • bygge ut et nasjonalt forskernettverk • få nærmere kunnskap om miljøretten og miljørettsforskningens stilling i andre land og styrke kontakten med det internasjonale forskernettverket, særlig utenfor Norden • styrke formidlingen av miljørettslig forskning 228 Ved brev av 25.01.02 ble det oppnevnt en ny prosjektstyringsgruppe som er gitt ansvar for virksomheten i perioden 2002-2006. Virksomheten skal primært være tilknyttet de miljørettslige aktivitetene ved de juridiske fakultetene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Styringsgruppens viktigste oppgaver i 2002 har vært å tilsette nye studentstipendiater, gi økonomisk støtte til publisering av nye avhandlinger, behandle framdrifts- og sluttrapporter, arrangere nasjonal samling for stipendiatene samt bidra økonomisk og faglig til gjennomføringen av årets forskerseminar som ble arrangert av miljørettsgruppen ved Universitetet i Tromsø. Styringsgruppen har holdt tre møter i 2002. Den nasjonale stipendiatsamlingen ble holdt på Rosendal Fjordhotell 05.-06. september 2002. Miljørettsgruppen ved Universitetet i Bergen var ansvarlig for planleggingen av samlingen. Professor Moira L. Mcconnell, Dalhousie University, Halifax, var invitert til å holde et foredrag om ”Biosecurity, marine pollution and the emerging international regime on the transfer of harmful organisms and pathogens in ships’ ballast water”. Resten av samlingenble brukt til presentasjon av pågående og noen nylig avsluttede prosjekter innen Miljørett-satsingen. Disse samlingene vurderes som et faglig viktig miljøtiltak. I en av stipendiatenes sluttrapporter heter det: ”Forholdet til Forskningsrådet har vært utmerket, og jeg vil særlig framheve samlingen i miljørettsgruppa. Det å treffe studenter, og ikke minst å få legge fram tema for ressurspersoner innen faget, har vært spennende og inspirerende. Dette er en utmerket måte å integrere studentene i et faglig miljø, og forhåpentligvis også rekruttere nye forskere.” Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø arrangerte 12. og 13. september 2002 konferansen ”Håndheving og fiskeriforvaltning”. Konferansen ble arrangert i samarbeid med Norges forskningsråd, Institutt for statsvitenskap, UiT og PriceWaterhouseCoopers DA. En forutsetning for en bærekraftig utnyttelse av naturressursene er at reguleringer som fastsettes internasjonalt og nasjonalt blir overholdt av de enkelte aktørene. I de seneste årene er det satt fokus på manglende gjennomføring av reguleringer. Den første dagen hadde fokus på de internasjonale og nasjonale rettslige regimene for kontroll og håndhevelse av fiskerireguleringer. Hensikten var å sette disse virkemidlene inn i en større internasjonal kontekst. To av sesjonene ble avholdt på engelsk. Den andre dagen var todelt. Første del gjaldt rammebetingelsene som internasjonale handelsreguleringer legger på forvaltningen av fiskeriressursene og adgangen til å bruke handelstiltak i fiskeriforvaltningen. Sesjonen ble holdt på engelsk. Den andre delen gjaldt bruk av straff og tilsvarende sanksjoner i Norge for å sikre etterlevelse av nasjonale reguleringer. Konferansen var meget vellykket og samlet deltakere fra forskning, forvaltning, kontrollmyndigheter og næringsliv. I tillegg til sentrale foredragsholdere fra FAO, Cardiff University, UK og University of Victoria, Canada, deltok også representanter for Pomoruniversitetet på konferansen. I 2002 har det vært i gang to doktorgradsstipendiater (en ny fra oktober), fire studentstipendiater, gitt trykkestøtte til fire avhandlinger og i tillegg til bevilgningene til stipendiatsamling og konferanse er det blitt bevilget midler til reisestøtte. Det er besluttet utlyst nye studentstipend ved samtlige av de tre fakultetene. 229 Antall prosjekter 2001 og 2002 i henhold til tabell < kr. 100.000 2001 2002 10 11 kr. 100.000 – 299.999 4 1 kr. 300.000 – 499.999 1 0 >kr. 499.999 0 1 Prosjektporteføljens sammensetning forklares i hovedsak av prosjektenes størrelse: prosjekter under 100.000 utgjøres av studentstipend (sats i 2002 er kr.85.000 pr. år ), nettverkstiltak og trykkestøtte. De øvrige prosjektene er doktorgradsstipend. 3. Resultatrapportering I avhandlingen ”Måtte vi godta matsminke?” drøftes adgangen til å opprettholde nasjonale reguleringer på områder som er eller vil bli omfattet av harmoniseringsdirektiv under EØSavtalen. Avhandlingen, som er gjennomført av Trond Andreas Eriksen under veiledning av Ole Kristian Fauchald, tar utgangspunkt i direktivene om tilsetningsstoffer i næringsmidler; de såkalte matsminkedirektivene. EØS-avtalen forbyr i utgangspunktet restriksjoner på handelen mellom landene som deltar i det indre marked, jfr EØS art. 11, jf. EF art. 28. Avvikende nasjonale reguleringer kan likevel godkjennes dersom de oppfyller vilkårene i EØS art. 13, jf. EF art. 30, eller EF-domstolens lære om tvingende allmenne hensyn. For å oppnå formålet om fri flyt av varer er det derfor nødvendig å harmonisere de nasjonale regelverkene. De såkalte matsminkedirektivene åpner for bruk av flere tilsetningsstoffer, og i større mengder, enn det som tidligere var godkjent i Norge. Direktivene har vært omstridt, men ble gjennomført i norsk rett i november 2001. Når EU forbereder nye regler som er relevante under EØS-avtalen, er det av sentral betydning for Norge å delta i utformingen av bestemmelsene. Det ideelle, sett med norske øyne, er å påvirke innholdet i reglene, slik at vi unngår å få presentert bestemmelser som er vanskelig å akseptere. I avhandlingen pekes det på at Norge har begrensede muligheter til å påvirke nye EØS-relevante bestemmelser gjennom deltakelse i beslutningsprosessen i EU. I Norge har føre var-prinsippet vært brukt i argumentasjonen mot tilsetningsstoffdirektivene. Avhandlingen viser hvordan Kommisjonens forståelse av prinsippet medfører at det bare er relevant ved risikohåndteringen, og ikke ved vurderingen av risiko. Dette innebærer at prinsippet kommer til anvendelse når det er nødvendig å gjennomføre tiltak for å være helt sikker på å oppnå det fastsatte beskyttelsesnivå. Ved fastsettelsen av tillatte mengder tilsetningsstoffer har EU vurdert risikoen og funnet den akseptabel. Selv om en kan være uenig i det beskyttelsesnivå som er valgt, vil føre var-prinsippet ikke kunne tjene som motargument da dette er en politisk beslutning. I enkelte tilfeller kan det være mulig å kompensere for antatt uheldige virkninger av nye direktiver etter innlemmelsen under EØS-avtalen. I debatten rundt tilsetningstoffdirektivene ble det fokusert på mulighetene til merking og informasjon, samt holdningen innen norsk 230 dagligvarebransje om å videreføre den tidligere praksis. Avhandlingen peker på at det er usikkert i hvilken grad disse tiltakene vil være effektive. Dersom Kommisjonen ikke aksepterer EFTA/EØS-landenes ønsker om tilpasningstekster eller overgangsordninger, er alternativet å nekte å godta de nye bestemmelsene ved å benytte den såkalte veto- eller reservasjonsretten. Reservasjonsretten er en rettslig realitet som fremgår klart av avtalen, og de rettslige følgene av reservasjonen fremstår som relativt begrenset. En reservasjon vil ikke i seg selv gi grunnlag for beskyttelsestiltak slik disse fremgår av EØS art. 112, men konsekvensene av suspensjonen vil i mange tilfeller bli redusert som en følge av bestemmelsene i avtalens hoveddel. Politisk fremstår reservasjonsretten ikke som en realitet, og en bruk av denne virker lite sannsynlig. Dette må i hovedsak tilskrives usikkerheten vedrørende hvordan EU vil reagere på en reservasjon, samt behovet for et positivt og velvillig innstilt EU med tanke på fremtidige forhandlinger. Avhandlingen konkluderer derfor at Norges handlefrihet under EØS-avtalen er begrenset. Avhandlingen ”Biologisk mangfold og kommunal arealplanlegging” er gjennomført av Benedikte Lilleås under veiledning av Hans Chr. Bugge. Prosjektet tar utgangspunkt i nasjonale og internasjonale målsettinger om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. En hovedproblemstilling er hvordan landets kommuner kan bruke kommuneplanens arealdel som et styringsredskap for å fremme en arealbruk i tråd med disse målsettingene. I prosjektet ses det nærmere på kommunenes adgang til å forby ulike utbyggingstiltak (oppføring av bygninger, anlegging av vei etc.) samt driftstiltak i landbruket som kan true det biologiske mangfoldet. Når det gjelder utbygging, gir reglene om kommuneplanens arealdel kommunene forholdsvis gode styringsmuligheter. At utbygging likevel utgjør en betydelig trussel mot det biologiske mangfoldet, vitner om at hensynet til bevaring av biologisk mangfold i mange tilfeller tillegges for liten vekt. I avhandlingen beskrives noen hovedtrekk ved et mer bærekraftig utbyggingsmønster. Når det gjelder oppføring av bygninger i tilknytning til landbruksnæring samt driftstiltak i landbruket, kan kommuneplanens arealdel i liten grad brukes som styringsinstrument. Det presenteres noen betraktninger omkring behovet for å endre loven på dette punktet. En annen hovedproblemstilling er om kommunene rettslig sett er forpliktet til å forfølge målsettingene om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold ved utformingen av kommuneplanens arealdel. Konklusjonen her er at kommunene ikke står helt fritt til å overse eller bagatellisere disse målsettingene. 4. Tilstands- og behovsvurdering Det er fortsatt behov for spesielle tiltak for å sikre tilstrekkelig rekruttering til miljørettslig forskning. Innsatsen fremover bør fortsatt i hovedsak være knyttet til rekruttering og nettverksbygging. Andelen kvinner på studentstipendnivå vurderes som tilfredsstillende. Det 231 tiltrer en ny kvinnelig doktorgradstipendiat fra 2003. Det trengs imidlertid rekruttering på alle nivåer for å styrke utviklingen av faget - fra studentstipendiater til doktorgradsstipend og postdoktorstipend. Det siste kan bli mer aktuelt som støtte til kvalifisering til faste stillinger etter hvert som doktorgradsstipendiater ferdigstiller sine avhandlinger. Innenfor dagens økonomiske ramme - 1,5 mill. kr per år - er det heller tvilsomt om man kan nå disse målene for satsingen. Etter styringsgruppens vurdering bør den økonomiske rammen for Miljørett utvides til minst 2 mill. kr per år, jfr. til innspill til budsjettforslag for 2004. 5. Virksomheten kommende år Virksomheten i tiden som kommer vil i hovedsak være knyttet til • tilsetting av nye studentstipendiater • videreføring av tre doktorgradsstipendiater • initiering av årlig nasjonal stipendiatsamling og forskningskonferanse • vurdering av trykkestøtte til nye avhandlinger. Vedlegg: 1. Prosjektstyringsgruppen i 2002 2. Prosjektportefølje i 2002 232 Vedlegg 1: Prosjektstyringsgruppens sammensetning i 2002 Professor Geir Ulfstein, Universitetet i Oslo, leder Avdelingsdirektør Atle Fretheim, Miljøverndepartementet Førsteamanuensis Tore Henriksen, Universitetet i Tromsø Professor Ernst Nordtveit, Universitetet i Bergen 233 Vedlegg 2: Prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst MILRET Stipend Christophersen, Anne Margarete Bahr Doktorgradsstipendiat Offentlig rett, In 113055 Rett, økologi og verdensbilder Totalt MILRET 234 Støtte til norske forskeres u-landspartnere (Fagkomiteens andel) 1. Bakgrunn, mål, varighet og finansiering For å styrke samarbeidet mellom norske utviklingsforskere og forskere i utviklingsland har Utenriksdepartementet gitt en egen bevilgning for å finansiere deltakelse av forskere fra uland i forskningsprosjekter som gjennomføres og støttes av Forskningsrådet. For perioden 1990-1994 bevilget UD i alt 3,5 mill kr. til ordningen. I 1995 gjorde Forskningsrådet en gjennomgang av erfaringene med ordningen, som konkluderte med at satsingen selv med sin relativt beskjedne ramme hadde vært en viktig stimulans til å styrke samarbeidet mellom norske forskere og deres partnere i Sør innen u-landsforskning. Noen prosjekter var i gang på restmidler i 1995 og 1996, før ny avtale ble inngått på slutten av 1996. Bevilgningsrammen for en ny 3-årsperiode ( medio 1996- medio 1999) var i følge kontrakten på 3 mill kr. Tildelingen ble senere øket med til sammen 1,05 mill kr i perioden 1998-1999. I 1999 ble det inngått en ny avtale for perioden 1999-2001. Den årlige rammen har vært 1 mill kr. Det er ikke inngått noen ny avtale, og ordningen er derfor under nedtrapping. Ansvaret – og bevilgningen – har vært delt mellom Miljø og utviklings Fagkomité og Programstyret for Utviklingsveier i Sør (UiS). 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Fagkomitéen behandlet 2 framdriftsrapporter og 1 sluttrapport på komitéens årlige møte høsten 2002. Rapportene ble godkjent. Antall prosjekter 1999, 2000 og 2001 i henhold til tabell Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: < 100.000 100.000 – 299.999 300.000 - 499.999 2000 3 0 1 2001 4 1 2002 2 235 > 499.999 0 0 Internasjonalt samarbeid Ordningen er internasjonalt samarbeid, i det støtten i sin helhet er øremerket norske utviklingsforskeres samarbeidspartnere i sør. 3. Resultatrapportering Fagkomiteen behandler alle framdrifts- og sluttrapporter. De fleste prosjektene går godt og gir verdifulle resultater. Siden u-landspartnerbevilgningen oftest er nært knyttet opp til det norske hovedprosjektet, kan det være vanskelig å skille ut hvilke resultater som er oppnådd for hvilke penger - hensikten er jo at det felles prosjektet skal bli best mulig. Fagkomitéen vil framheve partnerprosjektet 135113 ”Forest fragmentation, forest-grassland dynamics and biodiversity conservation in Madagascar”, som har som formål å støtte samarbeid mellom NTNU og University of Antananarivo, Madagascar. Hovedprosjektet tilhører programmet Biologisk mangfold – Dynamikk, trusler og forvaltning. Resultatene fra prosjektet har gitt oss en grunnleggende forståelse av de komplekse sammenhengene mellom økosystemfunksjoner og menneskepåvirkning i høyereliggende områder i Madagaskar. Når menneskene i denne høylandsregionen brenner beitemarkene, kommer ofte brannen ut av kontroll og gjør betydelige inngrep i de gjenværende skogfragmentene. Den sakte og ofte fraværende regenereringen av skogen er en økologisk utfordring. Jordkvaliteten i skogfragmentene var signifikant forskjellig fra de omliggende beitemarkene. Tilplanting av ett år gamle frøplanter av lokale treslag var suksessfull, mens bruk av gjødsel, varierende grad av skygging samt bruk av ”skogjord” ikke så ut til å bidra signifikant til overlevelsesevnen til frøplantene. Prosjektet terminerte i 2002, og det er nødvendig å studere hvordan disse plantene gror og overlever framover i minst ytterligere tre å for å kunne dra mer sikre konklusjoner. Det ble flyttet skogjord med naturlig innhold av frø til de brente beitemarkene, med suksessrik spiring. Slik form for skogreising i stor skala kan imidlertid skape økologisk ubalanse i skogøkosystemet. Det er derfor først og fremst et aktuelt tiltak i mindre skala – f. eks. for å binde sammen skogfragmenter. For å utvikle metoder for bærekraftig bruk av biologisk mangfold og bevaring av de gjenværende skogfragmentene, framhever prosjektledelsen behovet for tverrfaglige studier i samarbeid med lokale myndigheter. Slike studier må kombinere landskapsøkologi og humanøkologiske elementer i de rurale samfunnene. Videre er det behov for å oppnå en forståelse av oppfatninger om bruksrettigheter og lokal forvaltningspraksis. 236 Vedlegg: 1. Fagkomitéens sammensetning 2. Prosjektportefølje 237 Vedlegg 1: Fagkomiteens sammensetning i 2002 Førsteamanuensis Trygve Berg, Noragric, NLH (leder) Førsteamanuensis Karin Dokken, Inst. for statsvitenskap, UiO Universitetslektor Hilde Ibsen, Inst. för Natur och Miljö, Universitetet i Karlstad Professor Eva Selin Lindgren, avd. for miljøfysikk, Univ. i Gøteborg Professor Leif Manger, inst. for sosialantropologi, UiB Professor Anders Södergren, ekologiska institutionen, Lunds universitet Professor Knut Sørensen, inst. for tverrfaglige kulturstudier, NTNU Forsker Ingunn Tombre, NINA-Tromsø Professor Mariken Vaa, Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid, Høgskolen i Oslo Professor Jostein Aarrestad, Inst. for økonomi, UiB Komitéen er oppnevnt for perioden 1.1.2001 – 31.12.2003 238 Vedlegg 2: Prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst F-ULAND Avsetning 103362 U-landspartnere - avsetningskonto F-ULAND Miljø og utvikling Miljø og utviklin F-ULAND Prosjektst øtte Olsson, Gunilla Almered Professor Biologi, Institutt F-ULAND Prosjektst øtte 135113 Forest fragmentation, forest-grassland dynamics and biodiversity conservation in Madagascar. Partner project. (Main project: 121579/720) 135114 An interdisciplinary approach to biodiversity conservation in Madagascar - Local partners Edwards, Mary Elizabeth Professor Geografisk inst Totalt F-ULAND 239 Forskningssamarbeid Sør-Afrika – Norge 1. Programmets mål Hovedmål / delmål Programmet har som mål å skape en plattform for langsiktig forskningssamarbeid mellom Sør-Afrika og Norge gjennom finansieringen av felles forskningsprosjekter. Det skal fremme høy kvalitet i forskningen og danne grunnlaget for et bærekraftig samarbeid som kan fortsette også etter at programmet er blitt avsluttet. Programmet åpner for følgende typer samarbeid: • • • • • • utveksling av forskere og hovedfags/doktorgradsstudenter utveksling av vitenskapelig og teknologisk informasjon og dokumentasjon organisering av felles konferanser, “workshops” og lignende som en del av godkjente prosjekter innkjøp av vitenskapelig utstyr til Sør-Afrika formidling av forskningsresultater utarbeidelse av felles søknader til internasjonale forskningsprogrammer Samarbeidet er også ment å bidra til å bygge opp kapasitet og kompetanse på institusjoner og blant befolkningen i Sør-Afrika som blir ansett som underpriviligert av historiske årsaker. Varighet og finansieringsplan Programmet er opprettet for perioden 2002 - 2005 og vil fordele til sammen inntil NOK 30 mill. fra Norge og ZAR 5 mill. fra Sør-Afrika. Det tentative budsjett for perioden er som følger (kun norske midler): 2001 5,5 200221 6 2003 6 2004 8 2005 4,5 Sum 30 Faglige prioriteringer Programmet åpner for forskning innen alle fag og disipliner, men følgende forskningsområder blir prioritert: 1. 2. 3. 4. 5. 21 Helse og medisin HIV / AIDS IKT Marin forskning Miljø, økologi og energi Innbefatter utgifter i 2001 til forberedelsesarbeid 240 6. Styring, demokratisering og sosial utvikling i Sør-Afrika, heri innbefattet freds- og konfliktstudier 7. Økonomisk vekst og globalisering, heri innbefattet sosiale og politiske konsekvenser av globaliseringen 8. Undervisning 2. Aktivitetsrapport Gjennomførte aktiviteter Programmet hadde sin første utlysning i 2002, med søknadsfrist 15. april. Dette ga en meget hektisk behandlingsperiode, i og med endelig tildeling av midler skulle skje på Joint Committee møtet 17.- 18. juni. I mellomtiden skulle alle søknader behandles parallelt i SørAfrika og Norge ved hjelp av eksterne konsulenter og egne fagkomitèer. Utfordringen ble desto større da søknadsmassen oversteg alle prognoser. Fagspekteret var dessuten enormt. Resultatene av søknadsbehandlingen kan oppsummeres som følger: • • • • • Det kom inn 90 søknader til sammen. En ble trukket, mens 4 andre ikke tilfredsstilte de formelle kravene, slik at 85 søknader ble behandlet. De fleste søkere hadde klart å ”vinkle inn” prosjektene sine innenfor ett av de prioriterte områdene. Det er blitt gitt 24 bevilgninger, som omfatter 27 prosjekter. Dette skyldes at tre kardiologiprosjekter var såpass like og omfattet de samme institusjoner at de ble bedt om å slå seg sammen til ett prosjekt, mens to andre prosjekter med lignende problemstillinger også er blitt bedt om slå seg sammen. I fire tilfeller ble det bevilget et mindre beløp (ZAR 100.000) til workshops slik at søkerne kunne komme sammen og utarbeide en bedre søknad til neste utlysningsrunde.. Det ble gitt bevilgninger til prosjekter innen alle prioriterte områder bortsett fra Økonomisk vekst og globalisering, heri innbefattet sosiale og politiske konsekvenser av globaliseringen, som også var den kategorien som fikk færrest søknader. De kategoriene som fikk flest bevilgninger var 6, 5 og 3. Den rent faglige fordelingen var meget bred. Tverrfaglig prosjekter innen respektive samfunnsfag og naturvitenskapelige fag kom høyest opp. Andre fag som har fått bevilgninger er: - arkeologi - fysikalsk kjemi - landbruksfag - kardiologi - fiskeribiologi - botanikk - etnologi - datateknologi - mikrobiologi - allmenpedagogikk - sosialpsykologi - samfunnsgeografi - medievitenskap 241 - elementærpartikkelfysikk Ny utlysning for prosjekter med oppstart i 2004 kom i oktober med søknadsfrist 01.03.03. Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn. Ikke relevant Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell Ikke relevant. De aller fleste prosjektene har oppstart i 2003. Internasjonalt samarbeid Programmet er et samarbeidsprogram mellom to land og følgelig innbefatter alle prosjekter internasjonalt samarbeid. Formidlingstiltak og publikasjonsliste Ikke relevant for 2002 Administrasjonskostnader NORAD refundere utgiftene for Forskningsrådets administrasjon av prosjektet. Disse beløp seg som følger: 2001 165.000 2002 777.000 3. Resultatrapportering Ikke relevant for 2002 4. Tilstands- og behovsvurdering Samarbeidsprogrammet skiller seg på flere punkter fra de fleste andre forskningsprogrammene i Forskningsrådet, særlig når det gjelder maksimumsbeløpet som kan tildeles hvert prosjekt. I første utlysningsrunde utgjorde det ZAR 1,5 mill., eller NOK 1,2 mill. over en treårsperiode, maksimalt 400.000 kroner pr. år. Det er også strenge begrensninger over hvor stor del av dette kan gå til lønnsmidler eller innkjøp av utstyr, og midlene skal altså fordeles på minst to institusjoner, én i Sør-Afrika og én i Norge. Det er med andre ord relativt begrensete beløp til disposisjon for hvert av forskningsmiljøene som får tildeling. 242 Likevel har det vært en enorm interesse for programmet blant forskere i både Sør-Afrika og Norge, og antall søknader var langt større enn det Norges Forskningsråd eller Forskningsrådets samarbeidspartner i Sør-Afrika – National Research Foundation (NRF) hadde forventet. Dette tyder på at det er en genuin interesse og et behov for denne type samarbeidsprogrammer. Begge parter føler tydeligvis at de får noe igjen av å samarbeide med hverandre, enten det måtte være i form av økt gjensidig kunnskap eller synergieffekter. Det viser også at internasjonalisering av norsk forskning ikke bør begrense seg til EU-området og Nord-Amerika. I så måte kan Sør-Afrikaprogrammet vise seg å bli en døråpner for lignende samarbeidsformer med andre land i Sør. Når det gjelder framtidige behov, er Norads støtte såpass klart avgrenset i tid og størrelse at det ikke er aktuelt å se for seg at programmet vil bli forlenget med bistandsmidler, med mindre det blir utvidet til for eksempel å innbefatte andre land i det sørlige Afrika (SADClandene). Interessen for programmet viser imidlertid at det blir behov for forskningsmidler til å utvikle de nye samarbeidsrelasjonene mellom sørafrikanske og norske forskere videre. Forhåpentligvis vil de involverte forskerne kunne skaffe midler til dette fra andre kilder enn Norad i framtiden, noe som da også er en av intensjonene med programmet. 5. Virksomheten kommende år Det er lagt opp kun to utlysningsrunder i programmet. I og med det skal avsluttes i 2005, vil prosjekter med oppstart i 2004 kun kunne gå over maksimalt to år. Vedlegg: 1. Joint Committee og fagkomiteenes sammensetning 2. Prosjektportefølje 243 Vedlegg 1 Joint Committee The Joint Committee compromises an equal number of representatives appointed by institutions specified in both countries as specified in the Business Plan. The members of the Joint Committee were appointed in January 2002 and include the following: Norway South Africa • • • Ms Sanet Boshoff, DoE Mr. Robert Kriger, NRF Dr. Chris Scheffer, DST (co-chair) • • • Secretaries: Prog. Co-ordinator Hannekie Botha, NRF RCN Dr. Tove Bull, Tromsø University Ms. Karin Refsnes, RCN (co-chair) Ms. Brynhild Sirevåg, MER Prog. Co-ordinator Jan M. Haakonsen, Scientific Committees The RCN and NRF have each appointed a multidisciplinary academic advisory council panel to help rank the proposals for submission to the Joint Committee. The two advisory panels, referred to as the Scientific Committees, are composed as follows: Norway South Africa • • • • • • Robert Kriger, (Chairperson) NRF – Pretoria Professor M. I. Parker, Medical School, University of Cape Town Professor Guy C. Z. Mhone, Business School, University of the Witwaterstarnd Dr. Rehana Ebr. Vally, Dept. of Social Anthropology, University of the Witwaterstrand Professor Ruth Teer-Tomaselli, Cultural and Media Studies, University of Natal - Durban Dr. Jean Bailey, Marine and Coastal Management, - Cape Town • • • • • 244 Senior Researcher Hildegunn Kyvik Nordås (Chairperson), Institute for Research in Economics and Business Administration (SNF) - Bergen Associate Professor Bjørn Hersoug, Norwegian College of Fisheries Science, Tromsø University Associate Professor Andrew Morrison, Institute of Media and Communication, University of Oslo Professor Eivind Røskaft, Dept. of Zoology, Norwegian University of Science and Technology (NTNU) – Trondheim Professor Birgitta Åsjø, Faculty of • • Dr. Chris Chimimba, Dept. of Zoology, • University of Pretoria Professor Zubeida Desai, Dept. of Education, University of Western Cape - Belleville Secretaries: Prog. Co-ordinator Hannekie Botha, NRF Medicine, University of Bergen Professor Kristin Tornes, Institute of Social Science, Molde College Prog. Co-ordinator Jan M. Haakonsen, RCN 245 Vedlegg 2: Prosjektportefølje i 2002 Aktivitet Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel e nr. Prosjektleder Ansvarlig inst S-AFRIKA Administr asjon 151378 Sør-Afrikaprogrammet . Drift av programmet Miljø og utviklin S-AFRIKA Administr asjon 152326 Sør-Afrika-programmet: Refusjon til administrasjonsbudsjettet S-AFRIKA Administr asjon 157109 Refusjon til National Research Foundation, Sør-Afrika S-AFRIKA Andre S-AFRIKA Andre 152263 Infants and children affected by HIV/AIDS: Home and institutional care. Workshop. 152275 Developing a Norwegian - South African expertise structure on higher education. Workshop Haakonsen, Jan Monteverde Spesialrådgiver Haakonsen, Jan Monteverde Spesialrådgiver Haakonsen, Jan Monteverde Spesialrådgiver Hundeide, Karsten Professor Maassen, Peter Gjesteforsker S-AFRIKA Andre S-AFRIKA Avsetning S-AFRIKA Prosjektst øtte S-AFRIKA Prosjektst øtte Prosjektst øtte S-AFRIKA 156007 Preperatory workshop for future research co-operation between South-Africa and Norway 151377 Sør-Afrikaprogrammet. Avsetning 152239 District health information systems in South Africa: Empirical studies and interventions for improved use of information in health managemet 152251 The rock art project 152252 Porphyrin-ferrocene Conjugates as Potential Anticancer Agents: Synthesis, electrochemistry, spectroscopyu, quantum chemistry, and biol. test 152253 Information and Communication Technology: Computational High Energy Physics Tvedt, Terje Professor Tromsø museu Ghosh, Abhik Førsteamanuensis Matematisknaturvitenskape Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte Prosjektst øtte 152259 The Role of Courts in the Consolidation of Democracy and Social Transformation in South- Africha 152266 Fungi associated with conifer-infesting bark beetles in Norway and South Africa 152269 Reduced cardiac efficiency - a component of diabetic cardiomyopathy? 152293 Schooling, Cultural Values and HIV/AIDS in South Africa Prosjektst øtte 152325 Applied Geodynamics: Understanding earth processes using Torsvik, Trond Helge combined physics, chemistry & geology in South Africa and Norway Professor S-AFRIKA S-AFRIKA S-AFRIKA 152298 Social Capital, Local Government and Poverty Reduction 152317 Organochlorine pesticides in Paleractic migratory birds in South Africa Totalt S-AFRIKA 246 Det utdanningsviten fakultet Utviklingsstudie Helskog, Knut Professor S-AFRIKA S-AFRIKA Psykologisk ins Miljø og utviklin Prosjektst øtte S-AFRIKA Miljø og utviklin Haakonsen, Jan Monteverde Spesialrådgiver Braa, Jørn Førsteamanuensis S-AFRIKA S-AFRIKA Miljø og utviklin Informatikk, Ins Csernai, Laszlo Professor UNIFOB Gloppen, Siri Seniorforsker Krokene, Paal Seniorforsker Larsen, Terje Professor Chr. Michelsen Stephens, David Professor Tesli, Arne Forskningsleder Skaare, Janneche Utne Avdelingsdirektør Høgskolen i Os Skogforsk Medisinsk biolo Norsk institutt f Norges veterinæ Petroleumstekn geofysikk, Inst. Årsrapport Svalbard Science Forum 247 Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 248 2002 Svalbard Science Forum 249 Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen i Norge. Med grunnlag i rapporten "Organisering av forskningen på Svalbard" vedtok forskningsrådets hovedstyre i februar 1998 "Strategisk plan for utviklingen av Svalbard som forskningsplattform". Med bakgrunn i i dette, vedtok man å opprette Svalbard Science Forum (SSF) som et treårig program. Sekretariatet ble etablert 11.05.1998. Norsk Polarinstitutt er sekretariatsansvarlig institusjon med arbeidsgiveransvar for forskningskoordinatoren. SSF har kontor hos Norsk Polarinstitutt i Longyearbyen. Etter en evaluering av SSF sine første to år, ble stillingen gjort om til en halvstilling med en løsere organisert struktur. Stillingen ble, etter å ha vært ubesatt i nesten ett år, besatt i oktober 2001 av Kjell Tore Hansen. SSF har et budsjett på NOK 500.000 der Norges Forskningsråd bidrar med 100%, som utgjør en halv stilling. I tillegg er det inngått en avtale med Kings Bay AS om at den andre halve stillingen skal innehas av Kings Bay, hvor det skal arbeides med miljøvernsaker i Ny-Ålesund. Avdelings direktør i Norsk Polarinstitutt, Svalbard, Jan Erling Haugland som er sekretær i Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySMAC) og Norsk Polarinstitutts representant i SSF, har observatørstatus i SSF for NySMAC, og i NySMAC for SSF. Referansegruppen har bestått av: Jan Erling Haugland, Norsk Polarnstitutt Monica Kristensen Solås, Kings Bay AS Lasse Lønnum (Audhild Schanche fra september 2002), UNIS Endre Hoflandsdal, Svalbard samfunnsdrift Thomas Hansteen, Norges forskningsråd Mandat for Svalbard Science Forum Svalbard Science Forum er opprettet som et prosjekt under Norges forskningsråd. SSF skal være et forum for informasjon om all forskning på Svalbard. Sekretariatet rapporterer direkte til Nasjonalkomiteen for polarforskning som igjen rapporterer til Forskningsrådet ved området for miljø og utvikling. Til grunn for SSFs arbeid ligger, foruten mandatet, rapporten “Organisering av forskningen på Svalbard”, “Strategisk plan for norsk forskning i Arktis”, og “Strategisk plan for videreutviklingen av Svalbard som forskningsplattform”. Svalbard Science Forum gis følgende oppgaver: 1. Informere om infrastruktur og forskningsservicetilbudet på Svalbard, herunder logistikktjenester, drift av laboratorier, feltstasjoner, observatorier og kontorplasser, og gi veiledning om dette til aktuelle nasjoner og forskningsgrupper. 2. Bidra til at forskningsinteressene blir hørt i saker som vil berøre vitenskapelig virksomhet på øygruppen. 250 3. Drive informasjon for og om forskningen på Svalbard, om alle sider ved øygruppen som forskningsbase, og i denne forbindelse synliggjøre den samfunnsmessige betydningen av forskningen på Svalbard. SSFs oppgaver omfatter ikke forhold internt i berørte institusjoner på Svalbard, men forholdet mellom dem, og mellom forskningen og andre aktører på Svalbard. Virksomheten ordnet etter SSFs hovedoppgaver. 1) Informere om infrastruktur og forskningsservicetilbudet på Svalbard Gjennom den daglige driften i SSF har man hele tiden gitt informasjon vedrørende forskningsfasilitetene på Svalbard. Spesielt kan det nevnes at utenlandske forskere i større og større grad blir oppmerksomme på SSFs tjenester og kompetanse. Dette har medført et etterhvert bredt internasjonalt nettverk. Ettersom stillingen i SSF var ubesatt i nesten ett år, gikk nok SSF litt i glemmeboken. Det har derfor vært delvis nødvendig å etablere SSF på nytt. Videre har forskningskoordinatoren vært nødt til å etablere et nettverk av personer som er etablert innenfor forskningsmiljøene, Sysselmannen, Longyearbyen lokalstyre og andre byråkrater som har relevans for Svalbard. Dette har tatt mye tid, men har vært særdeles viktig for å kunne utføre en tilfredsstillende jobb. J. E. Haugland, L. Lønnum og M. Kristensen Solås har i kraft av sine stillinger informert om SSF ved passende anledninger, bla. ved flere offisielle besøk av statsråder, stortingsrepresentanter, samt andre delegasjoner og utvalg. Det må også nevnes at SSFs tilstedeværelse i Ny-Ålesund i sommerhalvåret har vært meget nyttig. I og med at det er et tungt internasjonal forskningsmiljø i Ny-Ålesund har tilstedeværelsen og de kontaktene som har blitt opparbeidet der vært av stor nytte for SSF. SSF mener også at Kings Bay AS har hatt nytte av å ha en miljøvernansvarlig som har et ben innenfor forskningsmiljøet. Ut ifra SSFs synspunkt, har dette vært til gjensidig nytte for både SSF og Kings Bay AS. Gjennom oppholdet i Ny-Ålesund har SSF hatt gode muligheter for å markedsføre SSF overfor forskere, politikere og byråkrater fra inn- og utland. I forbindelse med at SSF også skal være en kontakt for de russiske forskerne, tok SSF på våren initiativet til et møte med forskerne i Barentsburg. SSF ble på denne bakrunnen invitert av the Polar Geophysical Institute ved direktør Evgeny D. Tereshchenko med følge til møte i Barenstburg og Longyearbyen 10. til 14 september 2002. Under oppholdet i Barenstburg fikk SSF en orientering om forskningen ved forskningstasjonen der; Kola Science Center. I Longyearbyen besøkte delegasjonen UNIS hvor Fred Sigernes holdt et foredrag. Videre ble det arrangert et møte med Sysselmannen der aktuelle tema ble diskutert. Det vurderes som svært nyttig om SSF også hadde vært i Hornsund for å tilby den polske forskningsstasjonen de samme tjenestene. 2. Bidra til at forskningsinteressene blir hørt i saker som vil berøre vitenskapelig virksomhet på øygruppen. 251 SSF har aktivt bidratt til at forskningsmiljøene skal bli hørt i saker som er relevant for dem. SSF har etablert gode relasjoner med NySMAC, og har hatt mye uformell kontakt med NySMAC i saker som er viktig for forskningsmiljøet. SSF har uttalt seg i følgende saker vedrørende forskning på Svalbard: • Høringsuttalelse til utkast til nye forskrifter og endringer i gjeldende forskrifter som følge av ny lov om miljøvern på Svalbard • Høringsuttalelse til utkast til nye forskrift om konsekvensutredninger og avgrensning av planområdene i forbindelse med ny lov om miljøvern på Svalbard • Høringsuttalelse til plan for nye verneområder på Svalbard 3. Drive informasjon for og om forskningen på Svalbard, om alle sider ved øygruppen som forskningsplattform, og i den forbindelse synliggjøre den samfunnsmessige betydning av forskningen på Svalbard. Bakgrunnstoff til konsekvensutredningen om nye verneområder. SSF har bidratt med informasjon om forskning på Svalbard vedrørende konsekvensutredning om plan for nye verneområder på Svalbard. SSF bidro med tall og statistikk om forskningsaktivitetene på Svalbard til konsekvensutredningen. Faktaark om forskning til Statsråd Børge Brendes besøk på Svalbard. I forbindelse med statsrådens besøk fikk SSF i oppgave å utarbeide faktaark om forskning på Svalbard generelt, og om forskningsaktiviteten i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Research in Svalbard 2002. Publikasjonen “Research in Svalbard 2002” kom som vanlig ut i 2002. Totalt 107 prosjekter ble registrert. Katalogen kom ut i både trykt og i digital versjon. Den kan lastes ned fra nettsidene: http://www.npolar.no/ris. Notat om den norske forskningsaktiviteten i Ny-Ålesund. SSF fikk i oppdrag av Norsk Polarinstitutt å sette sammen en del gammel statistikk for å se på den norske forskningsaktiviteten i Ny-Ålesund. Notatet ble utarbeidet i samarbeid med daværende forskningsdirektør Geir Wing Gabrielsen. Guide- og turleder opplæringen. SSF ble i februar invitert som foredragsholder i forbindelse med utdanningen av guider og turledere på Svalbard. Dette kurset arrangeres av Svalbard Reiseliv AS. Svalbard kurset 2002. SSF ble invitert av komiteen for Svalbardkurset for å holde innlegg om forskningen i Ny-Ålesund, med spesiell vekt på det EU finansierte ”Ny-Ålesund Large Scale Facility” programmet. European Research 2002 – The European Research Area and the Framework Programme. Sammen med Norsk Polarinstitutt, Kings Bay AS, UNIS og EISCAT hadde SSF en stand på European Research 2002 i Brussel 11. til 13. november 2002. Utstillingen ble arrangert i forbindelse med åpningen av det 6. rammeprogrammet til EU. SSF hadde ansvaret for utarbeidelse av standen. Vår utstillingen hadde fokus på Ny-Ålesund som en ”Large Scale 252 Facility” i Europeisk Arktis, men SSF inviterte også UNIS og EISCAT til å presentere seg på messen. Utstillingen var meget vellykket. I og med at vi var den eneste norske standen, og den eneste standen med fokus på arktis, trakk vi en god del folk. Utstillingen ble gjennomført i nært samarbeid med alle stasjonene i Ny-Ålesund, samt AMAP-sekretariatet. SSF ble i denne sammenhengen invitert på en mottaking på den Canadiske ambassaden i Brussel. Artikkel i Svalbardposten. SSF skrev en artikkel i Svalbardposten vedrørende forskningsaktiviteten på Svalbard, basert på ”Research in Svalbard 2002”. Artikkelen ble publisert i Svalbardposten nr 28/2002, den 19. juli. Utdanningsmessen på Longyearbyen skole. Hvert år arrangeres det utdanningsmesse på Longyearbyen skole. SSF deltok på messen med egen poster og stand. Postere på biblioteket. Ordningen med Longyearbyen Folkebibliotek og å henge opp forskningspostere fra forskning på Svalbard i bibliotekets inngangsparti i Lompensentret er videreført. Annen virksomhet Ansvar for den lokale koordineringen av besøk fra: • Områdestyret for Miljø og Utviklings besøk i Longyearbyen og Ny-Ålesund • Områdestyret for Naturvitenskap og Teknologis besøk i Longyearbyen og Ny-Ålesund SSF har deltatt på følgende konferanser i 2002: • Arctic Science Summit Week 2002, Grooningen 22. til 25. april 2002, Nederland • 6th Ny-Ålesund International Scientific Seminar, Tromsø, 8. til 10. oktober 2002, Norge • European Research 2002 – The European Research Area and the Framework Programme, Brussel, 11. til 13. november 2002, Belgia 253 MARINE RESSURSER, MILJØ OG FORVALTNING (MARE) http://program.forskningsradet.no/mare/ 254 Programledelse Programmet startet i 2000 og er planlagt avsluttet i 2004. Tildelingen til prosjekter i 2002 er basert på utlysningen og handlingsplanen pr. 1.04.2001 og søknadene som Forskningsrådet mottok pr. 15.06.2001. Programstyrets sammensetning: Jarl Giske (leder), IFM, Universitetet i Bergen Øyvind Mårvik (nestleder), fisker og oppdretter, Hasvåg Jens Christian Holst, Havforskningsinstituttet, Bergen Jarle Berntsen, Mat. Inst., Universitetet i Bergen Anita Maurstad, Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Michaela Aschan, Fiskeriforskning, Tromsø Kari Nygaard, NIVA, Oslo Jens Martin Hovem, Inst for teleteknikk, NTNU, Trondheim Arne Eggereide, Direktoratet for Naturforvaltning, Trondheim Lisbeth Plassa, Fiskeridirektoratet, Bergen Brit Fisknes (observatør), Fiskeridepartementet Fra Norges forskningsråd: Helge Klemsdal (MU) Ian Giertz (NT) Nina Hedlund (BF, programkoordinator) Eve Melby – (BF, konsulent) Det har i løpet av året vært avholdt 8 møter, hvorav 3 telefonmøter. Programmet har i 2002 hatt en økonomisk ramme på 34,6 mill. kroner, hvorav 24,7 mill. kroner er fra BF, 5 mill. kroner fra NT og 4,9 mill. kroner fra MU. Det er BF som har det administrative ansvaret for programmet. Administrasjonsutgiftene i 2002 beløper seg til 700 000 kroner. Programmets mål I tillegg til å oppnå ny vitenskapelig erkjennelse, er det en klar målsetting at programmet skal bidra til å utvikle marine fagdisipliner som støtter opp om framtidig verdiskapning innenfor en bærekraftig utvikling. 255 Programmet er delt inn i 4 delprogram: Delprogram A – Våre marine økosystemer Delprogrammet skal framskaffe ny viten om økosystemers struktur, prosesser, produksjon, variabilitet i tid og rom og effekter av menneskeskapt påvirkning på havet og dets ressurser. Videre skal det stimuleres til generell kunnskapsoppbygging av grunnleggende karakter og studier knyttet til spesifikke forhold i norske farvann med vekt på en helhetlig forståelse av økosystemenes struktur, funksjon og artsmangfold. • • • • • Skaffe til veie kunnskap om det marine biologiske mangfold med fokus på arter og bestander som høstes eller blir direkte eller indirekte påvirket av høsting Framskaffe grunnleggende kunnskap om fysiske, kjemiske og biologiske drivkrefter og delprosesser Utvikle integrerte multidisiplinære modeller som er egnet til å forklare og analysere variabilitet i våre marine økosystemer Øke vår forståelse av effekten miljøgifter har på vårt marine miljø med fokus på våre høstbare ressurser Framskaffe kunnskap som kan bidra til nye muligheter når det gjelder dyrking av, og høsting fra, våre kyst- og havområder Under henvisning til evalueringen av Forskningsrådet, ble det i handlingsplanen for 2003 presisert at søknader innen økosystemforskning ville bli prioritert under søknadsbehandlingen for 2003. Programstyret har gitt støtte til prosjektet ”Adaption to the ecosystem: Co-evolution of life histories of Calanus and herring in the Norwegian Sea (ADAPT)” med Webjørn Melle, HI som prosjektleder med oppstart i 2003. Delprogram B – Høsting av marine ressurser Delprogrammet skal bidra til å utvikle kostnadseffektive metoder som kan kombinere data fra vitenskapelige survey og informasjon fra kommersielt fiske med ny grunnleggende biologisk kunnskap i bygging av realistiske populasjonsdynamiske analyseverktøy og modeller. Uventede endringer i vurderingene av bestandene og deres produksjon er tegn på svikt i det metodiske fundament for forvaltningen. Implementering av ny teknologi og kunnskap i ressursvurdering og forvaltning med tilhørende reduksjon av usikkerhet kan gi betydelig økonomisk gevinst og er nødvendig for en framtidig tilpasning til krav fra internasjonale konvensjoner og retningslinjer. • • • • Forbedre kunnskapsbasis for dynamisk og bærekraftig ressursutnyttelse Stimulere en fornying av mengdemålingsmetodikken Øke realismen i tradisjonelle populasjonsdynamiske modeller og stimulere til etablering av bedre systemer for ressursvurdering med medfølgende referansepunkter og usikkerheter Framskaffe kunnskap og utvikle verktøy for evaluering av effekter som kommersielle høsting og fravær av høsting, har på det marine miljø 256 I samarbeid med FHF (Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond) ble det i januar 2002 nedsatt en arbeidsgruppe som skulle følge opp konklusjonene fra seminaret som ble arrangert i Trondheim høsten 2001. Arbeidsgruppa leverte sitt notat i juni 2002 og på bakgrunn av dette ble det gjort en egen utlysning for søknader innen delprogram B. Det er gitt støtte til følgende prosjekt med oppstart i 2003: ”Assessing and Compensating for Uncertainty in Combinded Trawl and Acoustic surveys (ACUTA)” med Olav Rune Godø, HI som prosjektleder, ”Abundance estimation by automatic analysis of marine species from underwater optical records” med Alf Harbitz, HI som prosjektleder og ”Minimizing errors due to nonlinear effects in fisheries and research echo sounders and sonars” med Per Lunde, CMR som prosjektleder. Delprogram C – Ressursforvaltning og bioøkonomi Delprogrammet skal stimulere til en bredere forståelse av interaksjonen mellom menneske og miljø. Gjennom utvikling av metodikk som inkludere samfunnsøkonomiske aspekter i marin ressursforvaltning, samt strategier for forvaltning og de samfunnsmessige konsekvensene av disse, søkes et mer helhetlig grunnlag for valg av regulering. • • • Fremskaffe bioøkonomisk basiskunnskap og modellverktøy for etablering av bioøkonomiske en- og flerbestandsmodeller Utarbeide modeller som på en realistisk måte inkorporerer viktige økonomiske forhold, og skissere konsekvensene av ulike fangstnivå, fangstmønster, flåtekapasitet og reguleringsvalg Forbedre kunnskapsbasis og studere konsekvenser av ulike forvaltningsstrategier, både nasjonalt og internasjonalt I handlingsplanen for 2003 ble det presisert at prosjekter der andre samfunnsmessige forhold enn der de økonomiske står i fokus ville bli prioritert. Dette er ivaretatt ved tildelingen av prosjektstøtte fra 2003 ved at prosjektet ”Legitimacy and Compliance in Norwegian offshore Fisheries” med Stig S. Gezelius, NILF som prosjektleder og ”Sanksjonsapparat i fiskeriforvaltningen” med Geir Ulfstein, Universitetet i Tromsø som prosjektleder er igangsatt fra 2003. Delprogram D - Teknologi Delprogrammet skal utvikle målesystemer og modeller for å oppnå bedre innsikt i våre marine økosystemer og for å forbedre marin ressurs- og miljøovervåking. Innenfor marin grunnforskning er en avhengig av å ha tilgang på verktøy som kan ”avbilde” den fysiske, kjemiske og biologiske tilstanden i havet. • • • Utvikle måleteknologi for anvendelse i marin forskning og overvåking Utvikle systemer som integrerer måledata og modeller for best mulig overvåking av det marine miljø og marine ressurser Utvikle numeriske modeller og metodikk for validering av modellsystemer 257 Delprogram D ble utlyst i full bredde for 2003. Aktivitetsrapport Faglig virksomhet Etter forskerseminaret høsten 2001, ble det i samarbeid med FHF satt ned en arbeidsgruppe som skulle belyse hvilke problemstillinger som burde studeres nærmere. Arbeidsgruppen besto av prof. Erling Moxnes, Universitetet i Bergen (leder), forsker Odd Nakken, Havforskningsinstituttet, avd. dir. Sigmund Engesæter, Fiskeridirektoratet, fisker Knut Werner Hansen, Norges Fiskarlag og avd. leder Jan Birger Jørgensen, Norges Fiskarlag. Gruppa leverte sin rapport i juni 2002 og det ble gjort en egen utlysning for midler innen delprogram B med søknadsfrist 1. oktober 2002. Forskerseminaret i Bergen høsten 2002 var rettet mot delprogram A. Det ble holdt en rekke foredrag fra prosjekter som finansieres av programmet. I forkant av seminaret avholdt programmet et doktorgradsseminar med deltakelse fra 8 av programmets doktorgradskandidater. Alle de deltakende kandidatene holdt et innlegg om sitt forskningsprosjekt og hvordan de blir fulgt opp av veileder og på instituttet de tilhører. Siste dagen av seminaret ble holdt i samarbeid med Norske Havforskere Forening. MARE arrangerte en paneldebatt der Miljøverndepartementet orienterte om relevante nasjonale og internasjonale prosesser og vedtak, Fiskeridepartementet om sin miljøstrategi og universitetsmiljøet om utfordringer i forbindelse med kartlegging og overvåking av marine ressurser. Det ble en diskusjon rundt temaet ”Utfordringer i forbindelse med kartlegging og overvåking av marine arter og habitat” og om fagmiljøenes kompetanse og kapasitet til å møte utfordringene. Det ble identifisert et stort behov for kompetanse innen taksonomi og kartlegging og utvikling av ny metodikk for overvåking av marine ressurser. Generelt er miljøforskningen godt integrert i de aller fleste prosjektene selv om ikke alle prosjektene er direkte miljørelatert. Det blir ikke tatt spesielle regional- eller distriktspolitiske hensyn ved tildeling av prosjektstøtte. Søknadene kommer i første rekke fra de store universitets- og instituttmiljøene og programstyret har, for søknader som er relevante for programmet, lagt stor vekt på den faglige kvaliteten ved tildeling av midler. 258 Programstyret har i sin handlingsplan og også i behandling av søknader tatt høyde for at likestillingsperspektivet tas hensyn til for prosjektsøknader som vurderes likt med hensyn til relevans og faglig kvalitet. Programmet har i 2002 bidratt til uteksaminering av 5 doktorgradsstipendiater, 2 kvinner og 3 menn. Vi er klar over at andelen kvinner er under 50 % for det totale antall doktorgradstipendiater og post. doc, men har ikke iverksatt spesielle tiltak. Ved søknadsbehandlingen for prosjekter som skal settes i gang fra 2003, ble det benyttet faggrupper bestående av tre referee i den faglige vurderingen av søknadene. Programstyret er fornøyd med bruk av faggrupper og ønsker å benytte dette også ved senere søknadsbehandlinger. Faktagrunnlag Budsjettet for 2002 var på 34,6 mill. kroner, fordelt på 24,7 mill. kroner fra BF, 5 mill. kroner fra NT og 4,9 mill. kroner fra MU. Med overføringer fra 2001 var totalbudsjettet 36,1 mill. kroner. Programmet har videreført prosjekter fra programmene MAREMI og MARRES. Fordelingen av prosjekter på de fire delprogrammene var før tildeling for 2002: Delprogram A: 33 prosjekt – 14,8 mill. kroner Delprogram B: 21 prosjekt – 8,8 mill. kroner Delprogram C: 15 prosjekt – 3,9 mill. kroner Delprogram D: 17 prosjekt – 8,2 mill. kroner Det ble satt i gang 2 brukerstyrte prosjekter i 2000 og ett brukerstyrt prosjekt i samarbeid med området Industri og Energi 2001. Tildelingen fra Forskningsrådet er til sammen 2,3 mill. kroner for disse tre prosjektene. Programmet har gitt støtte til 22 prosjekter med oppstart i 2002. Prosjektene er fordelt på delprogrammene: Delprogram A: 7 prosjekter – 4 mill. kroner Delprogram B: 9 prosjekter (inkl. 4 utenlandsstipend) – 2,2 mill. kroner Delprogram C: 1 prosjekt – 0,4 mill. kroner Delprogram D: 5 prosjekter – 2,5 mill. kroner Programmet har i 2002 finansiert 13,97 doktorgrads-årsverk. Mange doktorgradskandidater vil etter planen disputere først etter at prosjektperioden er avsluttet. I alt har programmet i 2002 registrert 20 doktorgradskandidater (4 kvinner, 12 menn og 4 som ikke er navngitt) som ikke har disputert. Programmet har finansiert 8 post.doc.- stipend (1 kvinne og 7 menn) som til sammen har utgjort 7,25 årsverk. I tillegg har programmet finansiert 6 utenlandsstipend og 1 gjesteforsker. Det er publisert 42 artikler i internasjonale tidsskrift med referee. Tabell. Antall doktorgrader, post doc og publikasjoner i 2002 2002 4,75 Årsverk doktorgradskandidat – kvinner 259 Årsverk doktorgradskandidat – menn Årsverk doktorgradskandidat – ikke tilsatt Avlagte doktorgrader – kvinner Avlagte doktorgrader – menn Årsverk post. doc stip. – kvinner Årsverk post. doc stip. – menn Artikler i int. tidsskrift med referee 6,97 2,25 2 3 1 6,25 42 Alle prosjektene som MARE finansierer er innenfor den marine tematiske satsingen. Prosjektene fordeles på 46 % anvendt forskning, 35 % grunnforskning og 19 % utviklingsarbeid. Av programmets midler brukes 41 % til miljørelaterte prosjekter. Midlene går til prosjekter innenfor resultatområde 1- Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold, 4 – Overgjødsling og forurensning og 7 – Klimaendringer, luftforurensninger og støy. Utkvittering av føringer Programstyret bidrar til kvalitetssikring av pågående og planlagte prosjekter i forskningssamarbeidet mellom Grønland og Norge. MARE støtter vågehvaltellingsprogrammet med 4 mill. kroner pr år. Forskningsresultater Ved Havforskningsinstituttet er det gjennomført et prosjekt over tre år for å studere spekkhoggernes vandringsmønster. Prosjektleder har vært Nils Øien. På sildas overvintringslokaliteter i Lofoten har seks spekkhoggere (3 hanner og 3 hunner) blitt instrumentert med satellittmerker og fulgt i opptil 8 måneder etter merking. I motsetning til tidligere oppfatning av at spekkhoggere i Lofoten er stasjonære mens silda overvintrer der i perioden oktober til januar, viser de nye resultatene at spekkhoggerne foretar utstrakte vandringer og har således et vesentlig større operasjonsområde enn tidligere trodd i denne perioden. Når silda går ut av Vestfjorden, følger spekkhoggere med til gytegrunnene utenfor Møre i februar/mars og til beiteområdene i Norskehavet i april/mai. De nye funnene som viser at spekkhoggere beveger seg over større områder også om vinteren, er viktig kunnskap for forvaltningsmyndighetene. Resultatene gir et bedre grunnlag for å beregne 260 dødelighetseffekten av spekkhoggere på sildebestanden, og også for betydningen av sildebestanden for spekkhoggerbestanden. Ved Fiskeriforskning har Tore Haug vært prosjektleder for det tre-årige prosjektet ”Ecological role of harp and hooded seals in the Nordic seas”. Resultater fra studier av spiseseddelen til klappmyss og grønlandsel i Vesterisen viser at begge arter beiter på relativt få byttedyrarter. De viktigste artene var pelagiske amfipoder, blekksprutarter, polartorsk, lodde og tobis. Disse nye data vil sammen med data fra tidligere forskningsprosjekt (energibehov, romlig fordeling og bestandsstørrelse) gi verdifull input til flerbestandsmodeller som benyttes i forbindelse med forvaltning av så vel selbestandene som byttedyrbestandene. Sverre Myklestad ved NTNU har vært prosjektleder for prosjektet ”Produksjon og nedbrytning av marin DOC under ulike næringssaltregimer” som har pågått i fire år. Løst organisk materiale (DOC) har en sentral rolle i energistrømmen i marine økosystemer. DOC utskilles aktivt av alle levende celler og frigis også fra døde organismer og organiske partikler. I løpet av produksjonssesongen akkumulerer DOC både i åpent hav og i kystnære farvann. Det normale mønsteret for kystnære farvann er at løst organisk materiale bygges opp til høye konsentrasjoner i løpet av våroppblomstringen. Dette materialet brytes ned om sommeren og en høstoppblomstring gir en ny topp i august/september. Ved kontinuerlig gjødsling vedlikeholdes algeproduksjonen og utskillelsen av DOC, noe som igjen medfører at bakterieproduksjonen vedlikeholdes. Resultatene gir innsikt i grunnleggende økologiske effekter ved tilførsler av næringssalt til kystnære farvann. Resultatene har relevans for næringsvirksomhet som havbruk og i forbindelsen med avrenning fra land, og ved eventuell planlegging av kontrollert gjødsling. Nils Øien ved Havforskningsinstituttet har vært prosjektleder for et prosjekt der målsettingen var å finne nye og bedre metoder for å aldersbestemme vågehval og andre bardehvaler. Metoden med å telle soneringer i ørebeinet har vist upresise estimater. Forholdet mellom to former for aspartansyre (D- og L-formen) i kjernen av øyelinsen, har vist å gi de mest nøyaktige aldersanslag. For å utvikle metoden ytterligere og oppnå bedre presisjon, må metoden kalibreres og det kan gjøres på dyr med kjent alder. Problem knyttet til aldersbestemmelse av de store bardehvalene har vanskeliggjort beregninger av populasjonsdynamikk hos vågehval og andre bardehvaler. Ved Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling har Geir Evensen vært prosjektleder for et prosjekt der hovedformålet har vært å utvikle et operasjonelt system for overvåking av kystfarvann ved å integrere bruken av fysiske og biogeokjemiske numeriske modeller og fjernmåling. Det er også i prosjektet utviklet algoritmer som gir informasjon om konsentrasjonen av klorofyll fra såkalte ”havfarge-data” fra overvåkningssatellitter. Kjennskap til kystsonens biokjemiske tilstand, som for eksempel konsentrasjonen av næringssalter, oppblomstringer av plankton og forurensing, vil være av stor viktighet for overvåkingen av det marine miljøet. Stein Ivar Steinshamn, Stiftelsen Samfunns- og Næringslivsforskning A/S har utviklet to modeller for å beregne optimal flåtestørrelse og flåtestruktur for den norske fiskeriflåten. Det er vist at lønnsomheten i fiskeflåten kan økes ved å omfordele fangst på den eksisterende flåten, og at det er stor overkapasitet i fiskeflåten gitt dagens fangstnivå. Med optimal bestandsforvaltning derimot er det vist at overkapasiteten faktisk er fraværende for enkelte grupper. Videre er det vist at større lønnsomhet kan oppnås ved spesialisering. Ettersom modellen til en viss grad simulerer det som vil skje ved fritt omsettelige kvoter, er et av 261 resultatene at et system med omsettelige kvoter ikke nødvendigvis bare fører til konsentrasjon av kvoter hos store fartøy. Det viser seg at mange av de små kystfartøyene i høyeste grad også er konkurransedyktig under et slikt system. Resultatene fra prosjektet vil bidra til økt forståelse av et komplekst felt med hensyn til flåtestruktur og fastsettelse og tildeling av fiskekvoter. Terje Vedeler ved Norsk Undervannsintervensjon A/S har vært prosjektleder for et av de brukerstyrte prosjektene. Prosjektet er utført i samarbeid med Kongsberg Simrad, Forsvarets Forskningsinstitutt, Statoil og Havforskningsinstituttet. Dagens målemetoder knyttet til bestandsestimering og studier av adferd hos fisk er vanskeliggjort på grunn av at observasjonsplattformen ofte påvirker måleresultatet. Ved å ta i bruk AUV (Autononomus Underwater Vehicle) – en kabelløs ubemannet farkost – vil ulike inspeksjonsoppgaver under vann kunne gjennomføres. Farkosten avgir minimalt med støy og den er i stand til å utføre observasjoner med minimal påvirkning av fiskeressursene. Med denne farkost kan det gjennomføres mer nøyaktige observasjoner av bestandsstørrelser og adferden av fisken enn det som har vært gjort tidligere. Farkosten kan kjøres nær bunnen og penetrere tette stimer og dermed skaffe data som ellers er utilgjengelige. I tillegg til forbedring av observasjonsmetodene, vil resultatene fra dette arbeidet gi nye biologiske data som vil ha stor verdi innen den marine grunnforskningen. Programstyrets tilstandsvurdering Midlene til programmet skal i følge handlingsplanen fordeles slik at 10 % benyttes til brukerstyrte prosjekter. De øvrige midlene fordeles mellom delprogrammene slik at delprogram A har 40 %, delprogram B har 25 %, delprogram C har 10 % og delprogram D har 25 %. Med den aktiviteten som nå er innenfor de forskjellige delprogrammene er dette fulgt opp. Til alle delprogrammene var det også dette året kommet inn langt flere søknader av meget høy kvalitet enn MARE kunne finansiere. Forskning innen grunnleggende marin biologi, havmiljø, marine ressurser, forvaltning og teknologi er viktig for Norge. Programstyrets oppfatning er at en alt for liten del av det marine FoU brukes på grunnleggende og langsiktig forskning. Vi forstår at å fremme nye satsningsområder, og å framheve forskningsoppgaver av stor samfunnsrelevans på kort sikt, kan bidra til å utløse friske midler til den marine forskningen. Faren er dog at dette vil føre til at forskningsmiljøene til enhver tid vil søke å adaptere sin profil til nye pengesekker, på bekostning av den langsiktige strategiske utviklingen og meget nyttige profileringen ved hver institusjon. Behovet for overvåking av våre kystnære økosystemer øker som følge av internasjonale avtaler og nye forvaltningsregimer basert på en mer helhetlig økosystemforskning. Vår evne til å gjennomføre slike forskningsoppgaver hemmes av den langvarige underfinansiering av taksonomisk forskning i Norge og andre land. Det er nå spesielt viktig med en 262 kompetanseoppbygging innen taksonomi. MARE vil derfor bruke de ledige midlene kommende år til rekrutteringsstillinger innen taksonomi (herunder systematikk, floristikk, faunistikk og biodiversitet). MARE er både et grunnforskningsprogram og et anvendt forskningsprogram hvor ca 35 % av midlene brukes til grunnforskning og ca 46 % til anvendt forskning. Mange av resultatene fra programmet vil være til nytte for fiskeri- og natur/miljøforvaltningen og dermed også for næringslivet. Modellering av fiskebestander og bioøkonomiske modeller er en viktig del av programmet og resultatene gir viktig bidrag til forvaltningen. Samarbeidet med FHF i 2002 har vært godt og programstyret håper på å videreutvikle dette samarbeidet i 2003. Programstyret vurderer forskerrekrutteringen som godt ivaretatt i MARE. Det er i 2002 finansiert oppstart av 7 nye doktorgradsstudier. Programmet finansierer også post. docstillinger og det er finansiert 4 nye post.doc stillinger i 2002. Dette bidrar til en viss kontinuitet innenfor fagfeltene i programmet. Programstyret mener at ved å slå sammen marinrelaterte programmer i MU, NT og BF til et stort program, ville mer av midlene kunne gå direkte til forskning og kompetanseoppbygging. Det vil sannsynligvis føre til mer god forskning for de midlene som er tilgjengelig. Det ville bli enklere å se helhetlig på den basale marine forskningen og å bruke en langsiktig strategi i den faglige prioriteringen. 263
© Copyright 2024