Lærerveiledning
for Den kulturelle skolesekken på Villa Stenersen skoleåret 2010/2011
Villa Stenersen - et høydepunkt i norsk arkitektur. Villa Stenersen i Tuengen allé 10c på Vinderen er tegnet av
arkitekt Arne Korsmo, og sto ferdig i 1938 som bolig for finans-mannen, kunstsamleren og forfatteren Rolf
Stenersen og hans familie. Siden 2000 har Norsk Form administrert bruken av huset. I dag benyttes Villa Stenersen
til forskjellige kulturarrangementer og leies ut til faglige møter, seminare og konferanser, fortrinnsvis innenfor
arkitektur, design og estetikk.
Praktisk
Villa Stenersen
Tuengen allé 10c
0374 OSLO
telefon: 22 13 63 90
fax: 22 13 63 99
Kontaktperson for tilbudet:
Christine Piro Volan
Prosjektleder Villa Stenersen
telefon: 23 29 26 69/ 48 89 86 89
email: [email protected]
Pedagog som gjennomfører DKS (på gjennomføringsdagen):
Bibbi Omtveit
telefon: 90 66 30 74
Adkomst:
Det er ikke parkeringsmuligheter på Villa Stenersen. Det er mulig å parkere på bydelssenteret på Vinderen.
Lærere og elever oppfordres til å benytte offentlig transport:
T-bane 1 (Frognerseteren) til Vinderen
T-bane 2 (Østerås) til Borgen
T-bane 6 (Husebybakken) til Borgen
Gå til www.trafikanten.no for rutetider.
Kart finnes også på http://norskform.no/Temaer/Villa-Stenersen/Artikler/Veibeskrivelse/
Ordliste
Det er veldig fint hvis dere på forhånd har tid til å snakke med elevene om begreper som:
Når vi snakker om arkitektur, snakker vi som oftest om en bygning.
Arkitektur er kunsten å bygge. En arkitekt skaper kunst som skal brukes på et bestemt
sted.
Arkitektur
Ordet ”arkitekt” er egentlig gresk og kommer av ordene arkhi= sjef og tekton=
håndverk. En arkitekt var altså opprinnelig sjefshåndverkeren eller overbyggmesteren.
I dag bruker vi ”arkitekt” om den eller de som tegner og planlegger bygninger og våre
fysiske omgivelser.
Funksjonalisme
Villa Stenersen er et funksjonalistisk hus. Funksjonalismen brukes om en tidsperiode da
arkitektene ønsket å skape en ny arkitektur ved hjelp av samtidens nye materialer. De
ønsket en ærlig arkitektur, der man fremhevet hvordan huset var bygget opp, heller
enn å skjule dekorerte fasader. Gjennom bruk av enkle former ble funksjonalismen
nyskapende. Funksjonalismen preges av store flater, rette linjer og geometriske
former.
I et funksjonalistisk hus er funksjonelle løsninger viktig. En funksjonell løsning er den
som er mest praktisk for den som skal bruke et rom eller en gjenstand. For eksempel
Funksjonelt
Rom
Materiale
Form
Oppvaskmaskinen har en funksjon på kjøkkenet, den vasker kopper og kar. Siden vi
lager mat og oftest spiser på kjøkkenet, er det funksjonelt at oppvaskmaskinen holder
til på kjøkkenet. Praktiske løsninger vil dere se mange av på Villa Stenersen.
Et rom kan være noe konkret, som et soverom, eller en stue, men rom er også alt det
som omgir oss; vi snakker for eksempel om uterom, innerom, byrom. Rom kan også
være å ha rom for seg selv – å få være alene om man ønsker det. Når vi snakker om
rom i arkitektur, er det både det konkrete rommet og følelsen av det vi har rundt oss vi
snakker om.
Mange hus i Norge er bygget av tre. Da er tre materialet. Materialene i Villa Stenersen
er ikke tre, men betong og glass. Hva slags materiale er ting rundt deg laget av?
Alle ting har form. En ball har en rund form, et triangel har en spiss form. Noen ting
kan ha flere former. Et vindu kan være firkantet, men det kan også være rundt eller
trekantet. I Villa Stenersen, vil du se at arkitekten har brukt former som ikke er så
vanlige.
Rolf Stenersen (1899-1978)
Rolf Christian Eckersberg Stenersen ble født i Oslo i 1899 og var sønn av forlegger J.M. Stenersen.
Han utdannet seg i Oxford og arbeidet som aksjemegler størsteparten av sitt liv. I 1924 giftet han seg
med Annie (Inger Johanne) Martinsen. De fikk sønnene Johan Martin (f. 1925) og Sten (f. 1928). Villa
Stenersen ble bygget som hjem for denne familien.
Rolf Stenersen døde i oktober 1978 på Hotel Norge i Bergen, midt i planleggingen av sin 80-års dag.
Stenersen hadde mange jern i ilden. Han er kjent både som idrettsmann, finansmann og forfatter,
men det er som kunstsamler Stenersen huskes best. Allerede som 18-åring kjøpte han sin første
Munch-akvarell. På samme tid begynte han å jobbe som ”visergutt” for Edvard Munch, etter at han
selv oppsøkte kunstneren som han var så fascinert av. Gjennom bekjentskapet ble Munch en rådgiver
for Stenersen i spørsmål om kunstkjøp.
Stenersens kunstsamling regnes i dag som betydelig. Hovedgrunnen er at han var tidlig ute med å
kjøpe verker av kunstnere, som det etablerte samlermiljøet ikke nødvendigvis anså for å være gode
investeringsobjekter. Stenersen uttalte at han ønsket å ”ta kunsten ut av finanskarusellen”. Hans
motivasjon var å forstå den bedre. Han var fascinert av det han ikke umiddelbart forstod eller kjente
igjen og var gjerne motivert av dette når han kjøpte kunst.
Rolf Stenersen hadde en rekke kulturpersonligheter i sin omgangskrets. Mange er omtalt i hans bok
”Aksjer, kunst og kunstnere”. I noen tilfeller var han en slags mesén for enkelte kunstnere, blant dem
Rolf Nesch. Stenersen kan også sees som en mesén i et større perspektiv. En stor andel av hans
inntekter fra finansverdenen gikk med til å kjøpe kunst, noe som resulterte i en enorm samling. Denne
var også en av hovedårsakene til at han fikk bygget Villa Stenersen.
Allerede i 1936 donerte han en stor andel av sin samling til Aker (nå Oslo) kommune. I 1971 ble
resten av samlingen testamentert til Bergen kommune. Samlingene kan i dag sees i Stenersenmuseet
i Oslo og i Bergen kunstmuseum. I 1971 ga Rolf Stenersen Villa Stenersen i gave til staten. Fra 1974
til 2000 var villaen statlig representasjonsbolig.
4
Arne Korsmo (1900-1968)
Arne Korsmo var en av de mest innflytelsesrike arkitektene i Norge på 1900-tallet. Han var født i Oslo,
og var ferdig utdannet arkitekt ved NTH i Trondheim i 1926. Etter studiene startet han praksis i Oslo
sammen med Sverre Aasland, et samarbeid som resulterte blant annet i 10 eneboliger i Lille Frøens
vei (1928-30), og i bebyggelsen langs Havna Allé (1929-32).
Korsmos produksjon er stor, og består hovedsakelig av villaarkitektur, og noen av disse representerer
noe det fremste innen moderne norsk arkitektur. I løpet av 1930-årene tegnet Korsmo mange
eneboliger i den nye funksjonalistiske stilen. Etter andre verdenskrig ble sosial boligbygging det
viktigste nasjonale arkitekturprosjektet, noe som førte til at etterspørselen etter villaarkitekter avtok
betraktelig. Korsmo begynte da sin lærergjerning på NTH, hvor han ble til han døde i 1968, på reise til
Mexico.
Korsmo var sentral for utviklingen av norsk arkitektur på 1900-tallet. Han har hatt stor innflytelse på
flere generasjoner arkitekter, både som utøvende arkitekt, som lærer ved bl.a. Statens Kunst- og
håndversksskole og NTH og som leder for arkitektgruppen PAGON (Progressive Arkitekter Oslo,
Norge). Huset i Planetveien hadde også en viktig funksjon som møtested for arkitekter og for
undervisning.
Arne Korsmo var både belest og bereist, og hadde en vennskapskrets av arkitekter og kunstnere
verden over, med navn som Charles Eames, Alvar Aalto, Louis Kahn og Jørn Utzon. At han hentet
inspirasjon utenfra i sitt virke som arkitekt kan vi se tydelig i flere av hans villaer, ikke minst Villa
Stenersen. Etter 2. verdenskrig var Korsmo vår viktigste kontakt med hva som hendte på
arkitekturfeltet ute i verden, og som lærer videreformidlet han disse tankene og ideene til nye
generasjoner av arkitekter.
Funksjonalisme i Norge
Funksjonalismen er et ekte barn av 1900-tallet. Retningen oppstod mellom 1910 og 1930, som en
motreaksjon mot den klassiske, repeterende tradisjonsarkitekturen. En urokkelig tro på det nye, og
særlig på de godene industrisamfunnet hadde å tilby folk flest kjennetegner mye av ideologien bak
arkitekturen. Sunnhet stod i sentrum, og slagordene ”Lys, luft, grønt” gikk igjen både i selve
utformingen av husene og i ideene arkitektene presenterte. Nye materialer som armert betong, stål og
glass kom inn, og ble brukt flittig. God arkitektur skulle ikke lenger være et privilegium for
overklassen, god arkitektur var for alle.
De store forbildene innen internasjonal funksjonalisme var navn som Le Corbusier, den tyske
Bauhausskolen og den nederlandske De Stijl-gruppen. I Norden ble retningen særlig kjent gjennom
danske Arne Jacobsen og finske Alvar Aalto. I løpet av få år spredte retningen seg over hele Europa og
USA. Til tross for en relativt universell suksess hadde også denne nye arkitekturen sine skeptikere:
Den mer folkelige betegnelsen ”funkis”, som vi gjerne bruker om funksjonalistiske bygninger i dag, var
opprinnelig en nedsettende ”merkekapp” svenske kritikere satte på den nye arkitekturen som etter
hvert kom til å prege store deler av Skandinavia.
I Norge slo funksjonalismen gjennom relativt tidlig. Da Lars Backers Restaurant Skansen stod ferdig i
1927var den Oslos første rendyrkede funksjonalistiske bygning. Foruten Backer er det særlig Ove
Bang og Villa Stenersens arkitekt Arne Korsmo som er blitt stående som de ledende norske
funksjonalistene. Disse hentet mye av sin inspirasjon fra de store internasjonale funksjonalistene,
samtidig som de tilpasset arkitekturen nordisk klima og kultur.
5
OFFENTLIGE BYGNINGER I OSLO
Kunstnernes hus, 1930
Wergelandsveien 17
Arkitekter: Blakstad & Munthe-Kaas
Oslo Nye Teater, 1930
Rosenkrantz` gate 10
Arkitekter: Gudolf Blakstad & Jens Dunker
Samfunnshuset, 1940
Arbeidersamfunnets plass 1
Arkitekt: Ove Bang
De-No-Fa-gården, 1932
Prinsensgt. 2
Arkitekt: O.E. Slaatto
Klingenberg kino, 1938
Olav V's gt. 4
Arkitekter: Blakstad & Munthe-Kaas
Folketeaterbygningen, 1935
Youngstorget 2/Storgt. 21-23
Arkitekter: Morgenstierne & Eide
Odd Fellow gården, 1934
Stortingsgt. 28
Arkitekter: Blakstad & Munthe-Kaas
Horngården, 1930
Øvre Slottsgate 21
Arkitekt: Lars Backer
Doblouggården, 1933
Dronningens gt. 40
Arkitekter: Erich Mendelsohn og R. E. Jacobsen
Ekebergrestauranten, 1929
Kongsveien 15, Ekebergåsen
Arkitekt: Lars Backer
Forretningsbygg, 1933-34
Storgaten 10a-12
Arkitekt: Ole Sverre
Forretningsbygg, 1932
Grensen 3
Arkitekter: Morgenstierne & Eide
Dronningen, 1932
Huk Aveny 1
Arkitekter: Bjercke & Eliassen
Ingierstrand bad, 1934
Ingierstrandveien 30, Oppegård
Arkitekter: Eivind Moestue & Ole Lind
Schistad
Oslo Lysverker, 1931
Sommerrogata 1
Arkitekter: Bjercke & Eliassen
Universitetsbygningen på Blindern,
1936
Fysikkbygningen, Nedre Blindern
Arkitekter: Finn Bryn & Johan Ellefsen
Redernes Hus, 1934
Rådhusgt. 25
Arkitekter: Andreas H. Bjercke
og Georg Eliassen
Bibelskolen, 1935
Staffeldts gate 4
Arkitekt: Ove Bang
(Utvidelse 1972: Holter & Bauck)
6
FUNKSJONALISTISKE BOLIGHUS I OSLO
Villa Ditlev Simonsen, 1937
Hoffsjef Løvenskioldsvei 32
Arkitekt: Ove Bang
Boligrekke, 1931
Professor Dahlsgt. 31 & 33
Arkitekt: Frithjof Reppen
Hybelgård, 1933
Industrigata 40
Arkitekter: Otto V. Juell & Otto L. Scheen
Heia Rekkehus, 1933
Bygdøy allé 99-103
Arkitekt: Nicolai S. Beer
Boligblokker, 1930-39
Westye Egebergsgt. 1-4
Arkitekt: Victor Schaulund
Villaer i Havna Allé, 1932-33
Havna Allé 1-6, 9-13
Arkitekter: Arne Korsmo og Sverre
Aasland
Havna Allé 14, 1936
Havna Alle 14
Arkitekter: Arne Korsmo og Knut Knutsen
Villa Damman, 1932
Havna Allé 15
Arkitekter: Arne Korsmo og Sverre
Aasland
Villaer i Slemdalsveien, 1936
Slemdalsvn. 33
Arkitekt: Arne Korsmo
Slemdalsvn. 33 b, 1937
Slemdalsveien 33b
Arkitekt: Arne Korsmo
Slemdalsvn. 33c, 1937
Slemdalsveien 33c
Arkitekter: Arne Korsmo og Knut Knutsen
Enebolig, 1931
Anne Maries vei 18
Arkitekt: Ove Bang
FUNKSJONALISME UTENFOR OSLO
Kalmarhuset, 1936
Bergen
Arkitekt: Leif Grung
Blaauwgården, 1936
Bergen
Arkitekt: Leif Grung
Villa Eide, 1935
Bergen
Arkitekt: Leif Grung
A/S Sundt & Co, 1938
Bergen
Arkitekt: Per Grieg
Parkrestauranten, 1936
Porsgrunn
Ark: Johs. Borchsenius
Rekkehus i Oddernesveien, 1938-39
Kristiansand
Arkitekt: Thilo Schoder
Telegrafbygningen, 1940
Trondheim
Arkitekt: Peter Daniel Hofflund
7
Kunsten i Villa Stenersen
Villa Stenersen ble bygget på oppdrag fra en kunstsamler, noe huset bærer preg av. Rolf
Stenersen ønsket å ha sine bilder rundt seg, og dette var også den direkte foranledningen for
byggingen av huset. Arkitekten har hatt dette i bakhodet i utformingen av huset. Dette ser vi i
hans kreative løsninger for lysinnslipp, og i de store, brede veggflatene, skapt for maleriene som
skulle henge her. I årene Rolf Stenersen bodde i huset var veggene og trapperommet fylt av
kunst, kunst han siden testamenterte til byene Oslo og Bergen, og som vi i dag kan oppleve i
Stenersenmuseet og Bergen Kunstmuseum.
Sten Stenersen jr. er Rolf Stenersens barnebarn. I likhet med sin bestefar er han kunstsamler,
med en forkjærlighet for samtidskunst. Han har sjenerøst stilt noen av verkene fra sin samling
til disposisjon for Norsk Form til bruk i Villa Stenersen:
Hedevig Anker (f. 1969)
Manhattan, 2002, C-print, trapperommet.
Jac. Aalls gt 7, 2002, C-print, trapperommet
Terje Uhrn (f. 1951)
Galeon, 1999, blandingsteknikk på plate, ved trappeavsatsen
Kiku, 2003, blandingsteknikk på plate, til venstre for døren inn til stuen
Else Marie Hagen (f. 1963)
Samtidig, samme sted, nr. 0, 1, 2, 2001/2002, C-print, (3 stk), i spisestuen
Mikkel McAlinden (f. 1963)
The Party/Fest, 1994, C-print, over sofaen i stuen
Mette Tronvoll (f. 1965)
Vivien Katz and Vincent Bittencourt, 1996, fra serien “Couples”, til venstre for peisen.
Steinar Jakobsen (f. 1967)
Factory I, 2004, blandingsteknikk, til høyre for peisen
Jean Marc Spaans (f. 1967)
Untitled, 1998, C-print, over bokhyllen i biblioteket
Mette Tronvoll (f. 1965)
Sunset girl, 1999, fra serien Isortoq Unartoq, C-print, over peisen i biblioteket
Jean Marc Spaans (f. 1967)
Untitled, 1999, over sofaen i biblioteket
Svein Mamen (f. 1955)
Funn/Åpning, 1996, olje på lerret, i trapperommet til 3. etasje
Steinar Jakobsen (f. 1967)
Metro I-II-II, 1998, olje på aluminiumsplate, i gangen i 3. etasje
Jon Gundersen (f. 1942)
Hugin og Munin, 1989, jern og stål, i hagen
Skulpturene i hagen ble solgt til Staten i forbindelse med overdragelsen av huset.
Gerhard Henning (1880-1967):
Torso, 1930-tallet, i rosebedet
Sittende pike, 1936, foran terrassen
8