OPTIMISTEN SCHJØTT
nr2 2 0 1 5 D I A LOG ET TIDSSKRIFT FRA PETROLEUMSTILSYNET OPTIMISTEN SCHJØTTPEDERSEN LANG REISE FOR REDNINGSDRAKTEN EVENTYRER I ARKTIS D I A L OG 4 INNHOLD LANGSIKTIGHET 10 REDNINGSDRAKTENS HISTORIE 9 SAMARBEID OM LETING 19 OLJEOPTIMISTEN 22 MEDISINSK BEREDSKAP 26 EN ANNEN HISTORIE OM ARKTIS Forsidebilde: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Foto: Norsk olje og gass) S I K K E RH E T I NORD ALT KLART FOR BARENTSHAVET? Velkommen til en ny utgave av vårt tidsskrift Dialog. Tema for denne utgaven er sikkerhet i nordområdene – én av Ptils hovedprioriteringer for 2015 og tema for den store konferansen Arctic Safety Summit som vi arrangerte i Tromsø i slutten av oktober. Målet med Dialog er å bidra til åpenhet og diskusjon om viktige, sikkerhetsmessige sider av petroleumsvirksomheten. På de neste sidene stiller vi noen sentrale spørsmål om temaet. Først ut er Ptils fagdirektør Finn Carlsen, som maner selskapene til å bruke nedgangstidene i næringen til å vurdere alternativer og tenke nytt - ikke minst i Barentshavet. Du kan også lese et større intervju med den nye lederen for Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen – en selverklært oljeoptimist, som midt i lavkonjunkturen strutter av tro på næringens framtid. Lite infrastruktur og lange avstander er én av utfordringene lengst i nord. Vi ser nærmere på hvordan avstandene byr på utfordringer med hensyn til akuttmedisin - og hvordan fagfolkene vil løse dette. Vi forteller også om utviklingen av redningsdrakter, et element av beredskapen offshore som har gått fra valgfritt til påbudt, og fra minimumsløsning til high-tech. Til slutt slår vi følge med eventyrer og polfarer Lars Ebbesen i en strabasiøs og dramatisk ferd mot Nordpolen. Kanskje kan noen av erfaringene fra isødet komme petroleumsvirksomheten til nytte? GOD LESING! Øyvind Midttun Redaktør 3 DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin AV: INGER ANDA LANGSIKTIGHET LANGSIKTIGHET LANGSIKTIGHET æ Oljenæringen er inne i en krevende periode. I følge Ptils fagdirektør Finn Carlsen er det reduserte aktivitetsnivået en gyllen anledning til å planlegge for framtiden i Barentshavet. Med tanke på sikkerhet. (Foto: Vegard Breie) 4 S I K K E RH E T I NORD 5 DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin B Kortsiktig tenking nå kan lukke dørene for sikkerhetsmessig akseptable løsninger senere. - Mange problemstillinger knyttet til logistikk og beredskap er for eksempel viktige å løse i Barentshavet. Utfordringer forbundet med lange avstander må vurderes i et langsiktig perspektiv. Det samme gjelder for flere andre forhold i nord. åde 2015 og 2016 byr på viktige milepæler for den nordligste delen av norsk sokkel. Spørsmålene i den forbindelse er mange, ikke minst innenfor Ptils ansvarsområde. Vi har derfor bedt fagdirektøren svare på noen av dem: - I en tid da mange prosjekter er satt på vent på norsk sokkel; hvor viktig er det at næringen nå planlegger for sikker leteboring og utbygging milevis fra land i Barentshavet? - Veldig viktig. Det har vært høyt aktivitetsnivå i Barentshavet de siste årene. Mange funn er gjort, og flere er under utvikling. Det meldes også om stor interesse for Barentshavet i 23. tildelingsrunde og i forbindelse med årets utlysing i forhåndsdefinerte områder (TFO). - Vi mener at næringen bør utnytte nedgangsperioden i positiv retning – sett fra et sikkerhetsståsted. Bransjen får anledning til å ta et steg til side, vurdere alternativer og tenke nytt. Kort sagt; selskapene bør bruke denne fasen fornuftig og framtidsrettet. - Langsiktighet er et begrep Ptil kommer til å gjenta ofte i forbindelse med Barentshavet. - Gjenstår det mye arbeid før sikkerhetsutfordringene i Barentshavet er forstått – og løst? - Til dels. Kunnskap er nøkkelen til sikker virksomhet. Ptil er opptatt av at næringen fullfører de sikkerhetsrelaterte prosjektene som er igangsatt – og jobber med å løse utestående problemstillinger. Norsk olje og gass har blant annet pekt på flere viktige områder for aktivitet i nord som næringen bør finne svar på og tiltak for. Vi forventer at disse oppgavene og prosjektene blir gjennomført. - Ptil har parallelt definert seks kunnskapsprosjekter som vi selv jobber med og prioriterer høyt - både i 2015 og de neste to-tre årene. - Er det aktuelt å fire på sikkerhetskravene i Barentshavet - for å bidra til kostnadskutt? - Nei. Men industrien kan komme fram til løsninger som møter regelverkskravene på en rimeligere og enklere måte. Det må vi være åpne for – så lenge sikkerhetskravene blir ivaretatt. - Hvorfor er langsiktighet så viktig? - Langsiktig planlegging er veien til riktige løsninger. Næringen og det enkelte selskap må ikke falle for fristelsen til å velge snarveier i nedgangstider – og nedprioritere arbeidet med forskning og standardisering. 6 S I K K E RH E T I NORD ordinære møtet i Arctic Offshore Regulators’ Forum (AORF). Hva er det? - AORF er et samarbeidsforum med medlemmer fra sikkerhetsmyndighetene i USA, Canada, Russland, Island, Grønland, Finland, Sverige og Norge. - Hensikten med forumet er å diskutere og evaluere utfordringer og muligheter for å bidra til et høyt sikkerhetsnivå for petroleumsvirksomhet i Arktis. Det vil være et viktig grunnlag for helhetlig kommunikasjon med industrien. - Standarder er en bærende del av norsk regelverk; er disse på plass for Barentshavet? - Nei, her gjenstår en del arbeid samtidig som det skjer mye. Norge har vært svært aktiv innenfor utviklingen av standarder, blant annet via prosjektet Barents2020. Næringen er generelt godt i gang med å utvikle standarder knyttet til petroleumsvirksomhet i nord. - Også ISO, gjennom gruppen ISOTC67, arbeider med seks konkrete standarder knyttet til petroleumsaktivitet i Barentshavet. - Standardisering, både generelt og for nordområdene spesielt, er viktig for sikkerheten og et høyt prioritert område for Ptil. - Hvorfor prioriterer Ptil å være med i AORF? - De store, internasjonale selskapene, som Statoil, Eni og ExxonMobil, satser nå i Arktis. Disse selskapene opererer som kjent også på norsk sokkel. Det er viktig for Ptil å ha dialog med andre myndigheter om deres oppfølging av selskapenes aktivitet i arktiske områder. Erfaringsoverføring og kunnskapsdeling er poenget. - Regulering står også høyt på agendaen. Flere av landene i AORF-nettverket vurderer for tiden sitt regelverk med tanke på aktivitet i nord. - I Norge har vi valgt å ha et helhetlig regelverk, der de samme sikkerhetskravene gjelder for hele sokkelen. Samtidig ser vi altså at det er behov for å utvikle en del standarder spesielt rettet mot aktiviteten i Barentshavet. - Samarbeid i Barentshavet har vært etterlyst av både Ptil og andre; er dette på plass ved etableringen av Basec (Barents Sea Exploration Collaboration)? - Det er svært positivt at Basec er etablert, og at Statoil og de andre initiativtakerne valgte å åpne opp, slik at 16 operatørselskaper nå skal samarbeide om operative løsninger ved leteaktivitet i nord. - Men samarbeidet mellom selskapene bør utvides. Konkret oppfordrer vi næringen til å etablere et tilsvarende prosjekt for utbyggings- og driftsløsninger i Barentshavet. Det vil industrien kunne tjene mye på, også sikkerhetsmessig. æ - I forbindelse med Ptils konferanse Arctic Safety Summit i Tromsø i oktober, var vi også vertskap for det første Ptils fagdirektør FINN CARLSEN 7 DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin TID FOR TILTAK Forslag må bli til tiltak etter den store dugnadsjobben om sikkerhet i Barentshavet, mener Henrik S. Fjeldsbø i Industri Energi (IE). med utfordringene som ble definert i rapporten – og at arbeidet resulterer i handling, sier Fjeldsbø. - Definerte problemstillinger har ingen verdi før de blir til tiltak, presiserer han. Fjeldsbø trekker særlig fram fire områder fra Norsk olje og gass-rapporten som bør prioriteres: Kommunikasjon og værdata, telemedisin, helikopterteknologi og vinterisering. - Vi snakker om enorme avstander i Barentshavet. Det er ikke realistisk å operere under de samme forutsetningene som i dag, fastslår forbundssekretæren. Mot slutten av 2014 ble en svært omfattende rapport kalt Veien mot nord – HMSutfordringer i nordområdene presentert av Norsk olje og gass. Arbeidet med rapporten hadde da pågått siden 2010, og mer enn 180 personer fra 62 selskaper, organisasjoner og myndigheter deltok i prosjektet. Forbundssekretæren for HMS i fagforbundet IE mener at denne utredningen, som munnet ut i en lang rekke tema og forslag, må være sentral for det videre arbeidet med sikkerhet i Barentshavet. - Vi er opptatt av at næringen jobber 8 S I K K E RH E T I NORD BASEC I BARENTS Heile 16 operatørselskap samarbeider nå for å løyse utfordringar knytt til leiteverksemd i Barentshavet. Resultata frå arbeidet skal delast opent i næringa. P - På grunn av stor pågang og interesse, blei det beslutta å opne opp for fleire deltakarar, slik at Basec i dag består av til saman 16 operatørselskap. Samarbeidet er knytt til fleire av utfordringane som blei identifisert i det store næringsprosjektet Veien mot nord – HMSutfordringer i nordområdene. Prosjektet, som blei avslutta hausten 2014, var leda av Norsk olje og gass og hadde som mål å auke kunnskapen om utfordringane med petroleumsverksemd i nordområda - og sikre felles forståing for desse. Nordområdeprosjektet identifiserte viktige utfordringar relatert til arbeidsmiljø, beredskap, logistikk og design, kommunikasjon og vervarsling. - Samarbeidet vil vare ut 2017 med moglegheit for forlenging dersom medlemmane ønskjer det, opplyser Tandberg Skjærseth. rosjektet Barents Sea Exploration Collaboration (Basec) blei lansert våren 2015, og skal leggje til rette for auka koordinering og kostnadseffektive løysingar ved leiteaktivitet i Barentshavet. - I Basec retter vi merksemda mot utfordringar i leitefasen av verksemda, på kort og mellomlang sikt. Felles løysingar for leiteoperasjonar i Barentshavet skal bidra til å ivareta eit godt sikkerheits- og beredskapsnivå, seier Åshild Tandberg Skjærseth i Statoil, leiar av styringsgruppa for Basec. DELING Arbeidet er konsentrert om fem hovudtema: MetOcean og is, miljø og oljevernberedskap, logistikk og beredskap, flyttbare boreinnretningar og helse og arbeidsmiljø. Alle selskapa som deltar, bidrar med sine ekspertar i dei fem arbeidsgruppene. - Arbeidet er godt i gang, og dei første resultata vert lagt fram hausten 2015. Informasjon blir tilgjengeleg for alle operatørar og rettshavarar på norsk sokkel, samt relevante myndigheiter, seier Tandberg Skjærseth. Frå starten av var selskapa Statoil, Eni, GDF Suez (Engie), Lundin og OMV med i Basec. - Utgangspunktet var eit ønske om å samle dei operatørane som hadde erfaringar frå Barentshavet eller var i gang med operasjoner der, for å dele erfaringar og lære av kvarandre. Men vi såg raskt at interessa for å delta i samarbeidet var stor, òg blant operatørselskap med mindre erfaring frå leiteverksemd i nord. DELTAKARAR I BASEC: • Statoil • Eni • Lundin • OMV • GDF Suez (Engie) • Chevron • Repsol • Total • Det Norske Oljeselskap • ConocoPhillips • Wintershall • Edison • Norske Shell • E.ON • Tullow Oil • DONG 9 DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin PÅ 1970-TALLET var det opp til hvert enkelt selskap å avgjøre om de ansatte skulle bruke redningsdrakt på norsk sokkel. For øvrig var det heller ikke noe forbud mot røyking under helikopterturen. Bildet er lånt fra Norsk oljemuseums arkiv og viser ansatte på vei til jobb på Statfjord A-plattformen. (Foto: Aker/Norsk oljemuseum) 10 S I K K E RH E T I NORD æ L ANG R EIS E F OR RED NINGSD RA K TEN 11 DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin AV: ØYVIND MIDTTUN TET T, VA R M O G L I VS VI K T I G Den kan redde livet ditt hvis du havner i sjøen, og ingen får reise offshore uten. Men det måtte en katastrofe til før redningsdrakten ble påbudt på norsk sokkel. I var en del av Helly Hansen-konsernet, er det sydd redningsdrakter siden midt på 1970-tallet. Utviklingen har vært enorm. - Noe av det første vi produserte, var en todelt våtdrakt - med bukser og overdel i neopren. Den beskyttet deg mot det første kuldesjokket om du havnet i vannet, men du holdt ikke varmen særlig lenge. - Så kom tørrdrakten. Vi begynte å utvikle den første i 1976, og fiskeflåten var det første markedet for disse. Draktene skulle ha en viss termisk beskyttelse, og skulle holde deg varm i to timer i kaldt vann, forteller Hansen. Fiskerne var altså først. Men etter hvert fikk også oljeselskapene øynene opp for redningsdraktene. Flere omkomne ved mannover-bord hendelser satte fokus på beredskap for å redde personer som falt i sjøen. - I begynnelsen ville oljeselskapene helst ha sin egen farge på drakten. Det fikk de. Jeg husker vi laget blå, røde og svarte drakter, forteller Hansen. - Det var lite regelverk å forholde seg til den gang. Langt fra det samme sikkerhetsfokuset som i dag. Men alt forandret seg etter Kielland-ulykken, slår han fast. dag er det utviklet høyteknologiske og spesialtilpassede redningsdrakter for arktiske forhold. I de første årene av norsk oljehistorie var situasjonen en ganske annen. Da den flyttbare boliginnretningen Alexander L. Kielland havarerte ved Edda-innretningen i Nordsjøen den 27. mars 1980, var det totalt 212 mennesker om bord. Et fåtall av disse hadde tilgang til redningsdrakt. Det faste riggmannskapet hadde drakter, samt noen av hotellgjestene fra andre selskaper - men mange av disse hadde hengt fra seg drakten på selve arbeidsstedet ute på feltet. I kaoset som oppstod, rakk bare åtte av de 212 personene på Kielland å få på seg redningsdrakt. Fire av de åtte ble berget. Totalt mistet 123 mennesker livet. æ FISKERNE FØRST - Før redningsdraktene kom på markedet, hadde man ikke annet utstyr enn kjeledress og redningsvest om ulykken skulle være ute, sier Terje Gorm Hansen, daglig leder i redningsdraktprodusenten Hansen Protection i Moss. På fabrikken i Østfold, som tidligere OMFATTENDE TESTING OG UTPRØVING måtte til i forbindelse med utvikling av nye og bedre redningsdrakter på 2000-tallet. (Foto: Hansen Protection) 12 S I K K E RH E T I NORD 13 DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin HELIKOPTERULYKKENE Et eventuelt krav om bruk av redningsdrakt hadde vært oppe til diskusjon også før Kielland havarerte, men da med utgangspunkt i helikoptertrafikken offshore. I løpet av fem år, fra 1973 til 1978, omkom 34 mennesker i helikopterulykker på norsk sokkel. Den første helikopterulykken der liv gikk tapt på sokkelen, inntraff da en Sikorsky-maskin av typen S61N mistet halerotoren på vei til Ekofiskfeltet 9. juni 1973. Helikopteret nødlandet på havet og tippet deretter rundt. Alle 17 om bord kom seg ut, men da redningsmannskaper kom fram en time senere, hadde fire personer omkommet som følge av drukning eller nedkjøling. Fire år senere, 23. november 1977, styrtet nok et Sikorsky-helikopter på vei til Ekofisk. Samtlige om bord, totalt 12 personer, omkom. Én overlevende ble observert i sjøen. Han var iført redningsvest over en alminnelig svart dress. Forsøket på å redde ham mislyktes. TUSENVIS AV NYE REDNINGSDRAKTER forlater hvert år produksjonslokalene til Hansen Protection i Moss. (Foto: Hansen Protection) æ 14 Etter denne ulykken ble det innført påbud om bruk av nødpeilesender i helikopter. Men det ble ikke påbudt å bære overlevingsdrakt under flyginger over havet. Den 26. juni 1978 havarerte nok et Sikorsky-helikopter i Nordsjøen – denne gangen på vei til Statfjord A-plattformen. Alle de 18 om bord mistet livet. Ulykkene førte til omfattende debatt om helikoptersikkerheten – blant annet om obligatorisk bruk av redningsdrakt. I 1979 kom en offentlig utredning om helikoptertrafikk som konkluderte med at helikopter, til tross for de alvorlige ulykkene, var best egnet til å transportere personell i Nordsjøen. I utredningen ble det diskutert hvorvidt redningsdrakt skulle påbys ved helikopterfart over havet. Som motargument ble det vist til at redningsdrakter kunne gi oppdrift og hindre evakuering fra et veltet helikopter. Alexander L. Kielland-ulykken (NOU 1981:11) heter det: «Kommisjonen er kjent med at det nå vil bli stilt krav om at hver mann skal ha personlig redningsdrakt som også skal nyttes under helikoptertransport til og fra plattformen. Kommisjonen er enig i at redningsdrakt blir obligatorisk redningsutstyr på en plattform. Med de sjøtemperaturer man har på den norske kontinentalsokkel, vil man, dersom man under en ulykke av en eller annen grunn havner i sjøen, uten redningsdrakt ikke komme fra ulykken med livet i behold med mindre man blir tatt opp fra sjøen i løpet av meget kort tid. Redningsdrakt forlenger i vesentlig grad den tid man kan overleve i sjøen. I dette tilfellet ble en mann med redningsdrakt tatt opp fra sjøen i live ca. 2 ½ time etter ulykken. Man kan med sikkerhet fastslå at han uten drakt ikke ville ha overlevet et så langvarig opphold i sjøen.» PÅBUDT De tre helikopterulykkene på 1970-tallet bidro sterkt til diskusjonen om bruk av redningsdrakter generelt, men de munnet altså ikke ut i noe krav eller påbud. - Det var først etter Alexander L. Kielland-ulykken at påbudet kom, bekrefter Trude Meland, forsker ved Norsk oljemuseum i Stavanger. Høsten 1980, et halvt år etter Kiellandkatastrofen, fastsatte Sjøfartsdirektoratet krav om at samtlige om bord på flyttbare innretninger skulle utstyres med redningsdrakter. Kravet ble også gjort gjeldende for faste innretninger. I den offentlige utredningen etter UTVIKLING Fra påbudet ble innført og gjennom tiårene som fulgte, ble redningsdraktene stadig forbedret. Nye funksjoner ble lagt til, i takt med stadig nye krav og retningslinjer fra næringen. I 2000 publiserte Oljeindustriens Landsforening (OLF - i dag Norsk olje og gass) retningslinjer for områdeberedskap, der det ble innført nye krav knyttet til redning av personell i sjøen ved helikopterulykke og ved evakuering fra en innretning. I forbindelse med arbeidet med områdeberedskap kom det fram at redningsdraktene som inntil da hadde vært i bruk, ikke vil kunne beskytte en person i sjøen 15 æ S I K K E RH E T I NORD DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin godt nok. Draktene var blant annet ikke tette nok og ga ikke god nok beskyttelse mot sjøsprøyt. I 2004 innførte OLF nye, anbefalte retningslinjer for kravspesifikasjoner til redningsdrakter. GODT RESULTAT Bryn Aril Kalberg, spesialrådgiver i Ptils fagområde Logistikk og beredskap, har fulgt næringens arbeid med redningsdraktene gjennom en årrekke. Han gir honnør til innsatsen som er lagt ned. - Redningsdraktene er et viktig element i beredskapen i petroleumsvirksomheten og en sentral del av beskyttelsen til den enkelte arbeidstaker offshore, sier Kalberg. - Næringen har gjort et godt arbeid på dette området. - Kvaliteten på draktene er avgjørende i forhold til muligheten for overlevelse ved en ulykke, fastslår han. LAGRER VARME I 2007 var en ny og forbedret drakttype klar. En rekke ting var oppgradert, blant annet i forhold til isolasjon. Mens gamle dagers drakter hadde liten eller ingen isolasjonsevne, var de nye i stand til å både kjøle og varme brukeren. Et faseendringsmateriale i tekstilet – små kapsler med parafinvoks – gjorde det mulig å lagre overskuddsvarme fra kroppen i selve drakten. Om ulykken er ute og brukerne havner i sjøen, kan drakten avgi den magasinerte varmen tilbake til kroppen. Dagens drakter har i det hele tatt ganske andre egenskaper enn de som var i bruk tidlig på 1980-tallet. De er tettere og mer beskyttet mot vanninntrenging. Det er innført pustesystemer for evakuering under vann, spruthette til beskyttelse av ansiktet og avanserte, personlige nødpeilesendere. Senderen virker både på den internasjonale nødfrekvensen 121,5 Mhz og på AIS-baserte systemer med satellittposisjonering via det amerikanske GPS-systemet og det russiske motstykket Glonass. EGEN DRAKT FOR BARENTSHAVET Nylig er det utviklet en egen redningsdrakt spesialtilpasset for Barentshavet. Et treårig samarbeid mellom draktprodusent Hansen Protection, forskningsstiftelsen Sintef og operatørselskapet Eni Norge har resultert i en drakt som er optimalisert med hensyn til klima og naturgitte forhold på den nord- 16 S I K K E RH E T I NORD ligste delen av norsk sokkel. Arbeidet er gjort i sammenheng med Eni Norges utbygging av Goliatfeltet utenfor kysten av Vest-Finnmark, som blir den hittil nordligste bemannede produksjonsinnretningen i Norge. Den nye drakttypen brukes nå av alle som reiser offshore fra Hammerfest. TIL Å STOLE PÅ Roy Erling Furre, andre nestleder i fagforeningen Safe, mener dagens drakter er bedre enn noensinne. Som representant for flere tusen offshoreansatte, og med personlig erfaring som overlevende etter forliset med hurtigbåten Sleipner i 1999, er han blant dem som har fulgt arbeidet med redningsdrakter tettest de siste 20 årene. - Jeg har selv prøvd de fleste modellene både i helikopter og sjø. Det er ikke tvil om at dagens drakter gir gode muligheter for å unngå både hypotermi og drukning. Etter hvert som vi beveger oss lenger ut i Barentshavet, må vi imidlertid være forberedt på at det må gjøres enda flere forbedringer på draktene, sier Furre. Kilder: Ptil.no, Norsk oljehistorie, Norsk oljemuseum, NOUer og stortingsmeldinger. EN EGEN UTGAVE av redningsdrakten er spesielt utviklet for de nordligste områdene av norsk sokkel. Disse draktene er blant annet utstyrt med ekstra isolasjon. (Foto: Hansen Protection) 17 DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin 18 S I K K E RH E T I NORD AV: EILEEN BRUNDTLAND Kostnadskutt, fallende oljepris og stigende arbeidsløshet til tross; den nye sjefen i Norsk olje og gass ser lyst på framtiden for bransjen. æ OLJEOPTIMISTEN FINNMARKINGENE HAR ENDRET SYN PÅ SEG SELV, ifølge Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. De har gått fra å tenke at de sitter på en utpost til å se at de befinner seg i sentrum av begivenhetene, mener den nye administrerende direktøren i Norsk olje og gass – som selv er fra Vardø. (Foto: Norsk olje og gass, Bård Gudim) 19 DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin K arl Eirik Schjøtt-Pedersen, nyslått administrerende direktør for oljeselskapenes bransjeorganisasjon, reiser landet rundt med bud om hvor avgjørende olje- og gassektoren er for det norske samfunnet. Det gjør han med stor entusiasme. - Hele den norske velferdsstaten hviler på inntektene fra olje- og gassnæringen. Én femtedel av den samlede verdiskapingen i landet kommer fra denne sektoren. Det er én fjerdedel av statsbudsjettet, noe som tilsvarer alle statlige bevilgninger til universiteter, høyskoler, sykehus, vei, jernbane, politi og forsvar til sammen, sier Schjøtt-Pedersen. - Legg til at rundt 300 000 mennesker har sitt arbeid direkte eller indirekte knyttet til olje- og gassvirksomhet. Da er det klart at utfordringer i denne næringen slår direkte inn i økonomien. Schjøtt-Pedersen mener at flere i den offentlige debatten likevel tar feil når de tror at det er oljeprisfallet som har utløst nedgangstidene næringen nå er inne i. - Statoil og andre selskaper startet tiltakene for å redusere kostnader før nedgangen i oljeprisen. Selv om oljeprisfallet har forsterket behovet, er det som nå skjer, aktive tiltak for å gjøre næringen konkurransedyktig for framtida – for å unngå at næringen passivt må forholde seg til reduksjonen i oljeprisen. Norsk olje og gass-sjefen mener dagens situasjon er en helt nødvendig omstilling for å få kontroll med næringens for høye kostnadsnivå. - I perioden 2000 til 2013 ble investeringene på norsk sokkel firedoblet, med historisk mange parallelle utbygginger. Det førte til sterk konkurranse om arbeids- 20 kraft, utstyr og materialer, og prisene ble presset opp, sier Schjøtt-Pedersen. - Alle var enige om at dette ikke kunne fortsette. Også fagbevegelsen. Derfor oppfatter jeg at det er en samstemt holdning i næringen om at man var nødt til å redusere kostnadene. - Selskapene tar dypt inn over seg at det er mange mennesker som mister arbeidet; likevel har jeg ikke hørt ett av de større oljeselskapene vurdere utsiktene som negative. STOLTHET I NORD Etter at han overtok lederjobben i vår, har Schjøtt-Pedersen brukt mye tid på å besøke medlemsbedrifter over hele landet. Han registrerer stor entusiasme i næringen knyttet til 23. konsesjonsrunde, og sier at selskapene nå forbereder seg intenst på å kunne konkurrere om leteareal i Norskehavet og det nyåpnede området Barentshavet sørøst. Optimismen i nord gleder en utflyttet Vardø-væring. - Finnmarkingene har endret synet på seg selv, fra å tenke at de sitter på en utpost, til å se at de befinner seg i sentrum av begivenhetene. Langs kysten av Finnmark er det nå en enorm forhåpning om at det skal komme oljevirksomhet som kan skape arbeid, og som kan bidra til at de unge blir værende. Derfor er Norsk olje og gass opptatt av å legge til rette for kompetanseutvikling, for å sette ungdommer i stand til å få jobb. Det er også viktig å utvikle leverandørindustrien for å få et sterkt næringsliv. SIKKERT FORTRINN Schjøtt-Pedersen trekker fram sikkerhet som et viktig kon- S I K K E RH E T I NORD - Se bare på Johan Sverdrupfeltet, som etter planen skal være i produksjon fram til 2069. De som skal arbeide med Sverdrup i senfase, er altså ennå ikke født. kurransefortrinn, særlig nå når næringen går enda lenger nord. - Industrien er opptatt av at selskapene skal være best mulig forberedt, derfor satte vi i gang prosjektet Veien mot nord – HMS-utfordringer i nordområdene i 2010. Der har selskapene, fagbevegelsen og myndighetene samarbeidet, og resultatene er nå presentert i en ny rapport. Denne gir viktig kunnskap for det videre arbeidet med sikkerhet i disse områdene. Han mener samtidig at utfordringene som næringen møter i nord, ikke er fundamentalt annerledes enn de vi har stått overfor tidligere, og viser til at det er forskjell mellom norsk Arktis og for eksempel områder i Canada, hvor de klimatiske utfordringene er langt større. ENERGIBEHOV Schjøtt-Pedersen imøtegår de som mener at verden ikke lenger vil etterspørre norsk olje og gass. Han viser til at det internasjonale klimapanelet har slått fast at det også innenfor togradersmålet kommer til å være helt nødvendig å ha norsk olje og gass. - Hvis vi skal kunne løfte mennesker ut av fattigdom, trenger de energi. Selv om de fleste av oss selvsagt håper at mer av denne energien skal bli fornybar, vil verden være helt avhengig av olje og gass i lang tid framover. Desto viktigere er det at olje og gass produseres på mest mulig miljøvennlig måte. - Vi må slutte å se på olje- og gassnæringen bare som en kilde til klimaproblemer. Den er også et bidrag til løsning. Husk at for hver enhet kull som kan byttes ut med naturgass, blir utslippene halvert, sier han. FRAMTID Den nye Norsk olje og gasssjefen har ingen problemer med å akseptere at dagens situasjon i næringen krever omstilling. Det har det norske samfunnet i moderne tid alltid vært preget av, fra skipsfart og skipsbygging til oljevirksomhet. Nå ser han for seg at erfaringene fra oljevirksomheten kan bidra til utvikling av både fornybar energi og andre næringer. - Vi må være åpne for omstilling, fordi det er omstilling som skaper utvikling. Det som derimot blir feil, er når enkelte gir inntrykk av at vi må omstille oss fordi vi må finne ut hva vi skal gjøre etter olja. Oljen kommer til å være en totalt dominerende næring i Norge i mange år framover. Derfor er det mer riktig å spørre om hva det er vi skal gjøre ved siden av oljen og ikke etter oljen. BEGEISTRET Schjøtt-Pedersen har lagt bak seg en lang politisk karriere, både som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og med flere statsrådsposter på CV-en. Oljebransjens interesseorganisasjon stod imidlertid høyt på lista over drømmejobber da han i 2013 valgte å forlate politikken. Nedgangstidene legger ingen demper på entusiasmen. - Det er lett å la seg begeistre når man representerer en næring med en slik betydning og potensial, konstaterer han. 21 DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin SJUKEHUS PÅ LANGTUR Petroleumsverksemda strekk seg stadig nordover, og med det lengre bort frå sivilisasjon og sjukehus. Men store avstandar treng ikkje bety at du er langt frå redning. 22 S I K K E RH E T I NORD AV: EILEEN BRUNDTLAND D ei lange avstandane i Barentshavet er utfordrande med tanke på medisinsk evakuering. I Barentshavet søraust, som vart opna for petroleumsverksemd i 2013, må ein til dømes rekna ei flytid på nærare to timar kvar veg til blokkene som ligg lengst ute. Dette stiller store krav til beredskapsplanane. Torkjel Tveita, professor og overlege ved intensivavdelinga på Universitetssjukehuset i Tromsø, er godt kjent med utfordringane i samband med lange avstandar. - Noko av det mest spesielle ved helseregionen her nord, er nettopp dei lange transportstrekningane. Det har vi løyst ved å etablera ein metode kor vi startar behandling heime hos pasienten - for ikkje å mista verdifull tid under transport, fortel Tveita. Han gir eit eksempel: Ein person som bur langt unna næraste sjukehus, får sterke brystsmerter. Personale med spesialopplæring flyg då ut til pasienten, tek EKG og sender dette tilbake til sjukehuset, som stiller diagnose. Dersom det viser seg at pasienten har akutt hjarteinfarkt, kan personalet starta behandlinga for å opna ei tett blodåre med det same. Viktig tid er spart. TELEMEDISIN I følgje petroleumsnæringa sine eigne retningsliner skal det ikkje gå meir enn tre timar frå ein skade er varsla til pasienten er framme på sjukehus. I område med store avstandar, som i Barentshavet søraust, er ikkje dette mogleg å gjennomføra. Alternative løysingar som er lansert, er auka medisinsk beredskap og bruk av telemedisin. Tveita er einig i at bruk av telemedisin bidreg til å betra den akuttmedisinske innsatsen ute på ei offshoreinnretning. Likevel, dersom det er snakk om ein livstrugande skadd pasient som treng lang transport, vil det kreva ein heilt annan kompetanse. æ HYPOTERMI Tveita har forska mykje på området ufrivillig nedkjøling (hypotermi). Også her er det gjort vellukka forsøk med å bringa sjukehuset ut til pasienten. - Når pasientar vert så nedkjølte at dei får hjartestans, må dei varmast opp med ein hjarte-lungemaskin. Tidlegare måtte dette gjerast på sjukehuset, men no er det utvikla mindre modellar av maskinen - i transportabel storleik. - Sjå for deg ein situasjon kor ein person fell i sjøen og vert så nedkjølt at hjarta stansar. Med helikopteret halvannan time unna, kan den totale flytida bety at det er urealistisk å redda pasienten, forklarar han. - Dersom vi har ein transportabel hjartelunge-maskin i helikopteret og, ikkje minst, har med kvalifisert personell som kan kopla pasienten til maskinen, då har vi ikkje berre tatt med litt av sjukehuset til pasienten, vi har tatt med halve intensivavdelinga. 23 DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin reisa offshore. Hugs at dette er snakk om vanlege arbeidsfolk, seier han. Furre er likevel einig i at det medisinske personalet på innretningane må ha ekstra kompetanse. - Sjølv om næringa i første omgang skal operera i områda som ligg nær land, er Barentshavet mindre føreseieleg enn andre stader – med tanke på veret. Kanskje får ein ikkje helikopteret i lufta, eller ein må venta ute på innretninga til ein polar storm har løya. Då er det svært viktig at sjukepleiaren eller legen om bord har god nok kompetanse. - Telemedisin er vel og bra for å stilla diagnosar. Men det er viktig å vita kva avgrensingane er. For å kunna starta avansert medisinsk behandling, trengs det medisinsk kompetanse og utstyr i begge endar av telefonleidningen, påpeikar han. - Kanskje må ein òg tenka i retning av skjerpa helsekrav for dei som skal jobba langt frå land i Barentshavet, spør professoren. SUPERMANN Roy Erling Furre er andre nestleiar i arbeidstakarorganisasjonen Safe. Han meiner at ein må få på plass så gode system at det ikkje blir naudsynt å fremma auka helsekrav. - Eg vil først sjå kva som er mogleg å få til med forbetringar i beredskapen, slik at ein ikkje må vera Supermann for å få TORKJEL TVEITA Universitetssjukehuset i Tromsø REGELVERK Furre meiner at regelverket knytt til medisinsk beredskap ikkje er klart nok i forhold til nordområda. - Regelverket vi har i dag, er stort sett ROY ERLING FURRE Safe 24 PÅL IDEN Fylkeslege i Rogaland S I K K E RH E T I NORD laga for aktiviteten i dei etablerte områda på sokkelen, der vi kjenner utfordringane godt. Eg ser ikkje bort frå at det må utarbeidast nye krav etter kvart, seier han. Det er Helsetilsynet, ved Fylkesmannen i Rogaland, som er ansvarleg for tilsyn med medisinsk beredskap på norsk sokkel. Fylkeslege Pål Iden viser til at det ifølgje HMS-regelverket er operatøren sitt ansvar å sikra tilgang til forsvarlege helsetenester for alle om bord på ei innretning, uavhengig av kor på sokkelen innretninga ligg. - Det er næringa sjølv som må gjera risikovurderingar og definera aksept- grensene. Vi som myndigheit vil føra tilsyn med at dei møter krava til forsvarleg verksemd, seier han. - Regelverksutviklinga i Noreg skjer gjennom trepartssamarbeid, så myndigheitene vil uansett vera i tett dialog med arbeidstakar- og arbeidsgjevarsida om løysingane, påpeiker Iden. Torkjel Tveita er ikkje i tvil om kva som er det viktigaste ved medisinsk beredskap. - Som i alle andre delar av medisinen, handlar det mest om førebygging. Det er og blir det viktigaste, understrekar han. “ ... då har vi ikkje berre tatt med litt av sjukehuset til pasienten, vi har tatt med halve intensivavdelinga.” Torkjel Tveita 25 DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin AV: MORTEN GJERSTAD - LAURBÆR KAN DU LAGE SUPPE PÅ æ Polhavet byr på store mentale og fysiske utfordringer. For polfarer og eventyrer Lars Ebbesen ligger nøkkelen til en vellykket ekspedisjon i å være ærlig. Både overfor seg selv og andre. (Foto: Egil Nilsen) 26 S I K K E RH E T I NORD 27 DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin S taven treffer isflaket. Tre raske hogg på rad for å se om det bærer. Under skiene kjenner han isen duve. Nylig frosset is i polhavet er ekstremt sterk og seig, selv om den bare er et par centimeter tykk. Tåler den tre hugg med staven, skal den være sterk nok. Likevel tar han et fjerde hugg i råken for å være på den sikre siden. Det er da det skjer; ingen motstand. Staven går rett gjennom isen, som bare sekunder senere åpner seg rundt ham. PÅ EKSPEDISJON er det viktig å få alle til å trekke sammen. (Foto: Lars Ebbesen) til å ta slike avgjørelser. Backpacking i Asia ledet ham til fjellklatring i Himalaya og Andesfjellene. Til hundeslede, skiseil og kajakk på Grønland. Seiltur over Atlanteren og rafting i Grand Canyon. Til slutt ledet utforskertrangen ham nordover, til det mest øde stedet på jord. - Nordpolen var jo nådd før, men vi ville ha en måte å tøye grensene på. Vi ville gå raskere enn noen andre hadde gjort før. - Det er som å spille sjakk med naturen. Hurtigsjakk. Du har ikke en time på å forberede neste trekk, sier Lars Ebbesen. Som én av landets mest erfarne eventyrere har han utfordret naturen over hele verden de siste 30 årene. I slutten av oktober delte han sine erfaringer fra Arktis på Ptils konferanse Arctic Safety Summit i Tromsø. VEIVALG Valgene man må ta når man går på ski i skruisen, den øde labyrinten av sammenpresset sjøis, er mangfoldige. Er det åpent vann som speiler skyene i horisonten? Skal jeg gå langs kanten eller prøve å krysse råken? Ta med pulken på først forsøk eller hente den etterpå? - Det er en vanvittig mental øvelse. Du må stadig ta nye avgjørelser. Samtidig skal du passe på å spise jevnlig, navigere riktig, passe på utstyret og kontrollere kulden så du verken svetter eller fryser for mye. Ebbesen er bedre rustet enn de fleste ISLABYRINTEN De var fem stykker som hadde ligget værfast en god stund. Nå var de på etterskudd. Endelig spente de på seg skiene og forsvant inn i skruisen. Det var her Ebbesen plutselig befant seg i vannet. Med ryggsekk, ski og pulk. - Vi kom til en åpen råk. Den var bare delvis frosset over, men det så ut som om vi kunne følge kanten en stund og dermed unngå skruisen. Jeg rundet et koss (en haug av sammenfrosne isstykker, red. anm.) og EBBESEN hadde femten kilos ryggsekk, fullastet pulk og ski på bena da han gikk i vannet. (Foto: Egil Nilsen) 28 S I K K E RH E T I NORD 29 fortsetter de ferden neste morgen. Ivrige etter å ta igjen tapt tid. - Ullsokkene virket tørre nok da vi startet. Etter hvert ble føttene kalde, men jeg gikk dem varme igjen, sier han. Slik fortsatte det ut dagen. Kaldt, varmt, så kaldt igjen. - Jeg trodde jeg hadde kontroll, men hadde rett og slett lurt meg selv, innrømmer han. æ kom bort fra de andre. Isen så litt dårlig ut, så jeg gjorde et ekstra hugg med staven. Han gikk gjennom isen og sank ned i råken. Klarte heldigvis å bevare ro nok til å legge den ene armen inn på isen. Kameratene var raskt på plass og fikk dratt ham opp. Lars Ebbesen er klissvåt. Det er under 40 kuldegrader og vind. Men de kan ikke slå opp telt her, i dårlig is. De må gå videre. Så de fortsetter i en halvtime før de får slått leir. Etter en lang natts tørking av klær i teltet, DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin SJØIS SOM ER BRUKKET OPP og presset sammen av vind og strøm, kalles skruis. Flakene tvinges opp og over hverandre, slik at det dannes svære hauger, koss, av oppbrukket is. (Foto: Egil Nilsen) 30 S I K K E RH E T I NORD VEIEN TILBAKE Sett i ettertid var den store feilen Ebbesen gjorde, at han nektet å være ærlig med seg selv. Selv om han så at tærne hadde utviklet en betydelig frostskade, fortsatte han å gå. Han fikk blemmer på føttene og betennelse i neglene. Tåneglene falt til slutt av, men å tilkalle hjelp satt uendelig langt inne. Ti dager etter at han gikk gjennom isen, kollapset han. Klarte ikke å gå et skritt lenger. Ekspedisjonen måtte be om assistanse. Neste dag ble Ebbesen evakuert ut av isødet med fly. Frostskadene ble først behandlet i Canada, deretter i Norge. Alt så fint ut, mente legene. Men smertene forsvant ikke, de ble gradvis verre. Hjemme i Oslo traff han en lege som har tjenestegjort i forsvaret i Nord-Norge. - Han tok av bandasjen min og sa: «Oi, oi, oi. Her må det opereres med én gang!». ALDRI UTLÆRT Han har ingen varige mén etter det som skjedde. Hendelsene har likevel gitt Ebbesen mye å tenke på. - Jeg har gått nøye gjennom det hele i etterkant. Mentalt sett var jeg ikke nok på ballen da ekspedisjonen startet. Jeg holdt på med for mye annet helt fram til start. I zen-buddhisme snakker man om å gå inn i nye opplevelser med en tom kopp. Man må nullstille seg og gjøre plass til nye erfaringer. Ellers er det ikke plass til mer i koppen. VEIVISEREN I dag hjelper Ebbesen andre med å finne ut hva de bør fylle sin kopp med. Sammen med en annen norsk eventyrer og polfarer, Børge Ousland, jobber han med å forberede og tilrettelegge ekstrem- ETTER TI DAGER MED SMERTER, ble Ebbesen fløyet ut av Borek Air, som spesialiserer seg på redningsoppdrag i områder med lite infrastruktur. (Foto: Lars Ebbesen) 31 æ DYR LÆRDOM Før enhver ekspedisjon tenker man nøye gjennom de potensielle farene - og hvordan best løse hver enkelt. Teltbrann, isbjørnangrep, kulde, skruis, råker, sykdom, betennelse, for lite mat. Er jeg villig til å ta risikoen? Tidligere brukte folk gjerne lenger tid på å akkumulere erfaring før de la ut på langtur. I dag kan man sette seg ambisiøse mål uten å besitte det samme grunnlaget fordi man kan lære av andre. I følge Ebbesen har de norske polfarernes styrke vært viljen til å dele kunnskap med hverandre. - Mange andre har fått god hjelp av mine feil, sier han. DIALOG P T IL2015 NETTMAGASIN, www.ptil.no/magasin mer at de er usikre, har vondt eller er slitne. Det sitter oftest veldig langt inne. Frykten er at en deltaker skal havne på hælene. Skjer det, vil ikke den innlagte restitusjonstiden være nok til å komme skikkelig oppå igjen. Dermed blir hele ekspedisjonen skadelidende. - Jeg vil ha dønn ærlighet. Har du litt vondt? Har du sovet dårlig? Synes du det går for fort? Man må tørre å si fra om man har en dårlig dag. - Det gjelder å begynne på null hver gang. Være skjerpet, klar og alert. Ute av komfortsonen. Ikke hvile på tidligere erfaring. Laurbær kan du lage suppe på. De duger ikke til annet, fastslår Ebbesen. turer for andre som vil ha utfordringer. - Lysten til å teste seg selv, ligger i oss fra barndommen. Vi mennesker vil bryte grenser. For noen er det ikke bare den fysiske prøvelsen som lokker en nordover. Drivkraften er like mye følelsen av isolasjon og mangel på hjelpemidler, noe som kan være vanskelig å oppnå i en stadig mer sammenkoblet verden. ÆRLIGHET VARER LENGST Ærlighet blir veldig viktig når man skal nå et mål som Nordpolen sammen, understreker Ebbesen. - De fleste ting i livet er samarbeid og fellesskap. På ekspedisjon er alt skrelt bort. Alle svakheter og styrker kommer frem. Den første uken er det ingen som innrøm- LARS EBBESEN har brukt store deler av livet på ekstreme ekspedisjoner over hele verden. (Foto: Egil Nilsen) 32 S I K K E RH E T I NORD ÅPNE RÅKER er en krevende utfordring for alle som ferdes i polhavet. (Foto: Lars Ebbesen) «Seier venter den, som har alt i orden – held kalder man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt at ta de nødvendige forholdsregler i tide – uheld kalles det» Roald Amundsen (1872-1928) 33 DI A LO G DIALOG blir utgitt av Petroleumstilsynet (Ptil) www.ptil.no REDAKSJON Inger Anda (sjefredaktør/journalist) Øyvind Midttun (redaktør/journalist) Eileen Brundtland (journalist) Morten Gjerstad (journalist) Janne N’Jai (grafisk designer) Margrethe Hervik (distribusjon) Gunlaug Leirvik (fotoassistent) Thor Gunnar Dahle (red. medarbeider) TRYKK: Kai Hansen Trykkeri PAPIR: 190/100 g Highland Offset OPPLAG: 6 000 norske 2 000 engelske Redaksjonen ble avsluttet 19. oktober 2015. Meningene som kommer fram i Dialog, representerer ikke nødvendigvis Ptils offisielle syn. ISSN 1893-7284 DIALOG SOM NETTMAGASIN ptil.no/magasin
© Copyright 2024