Underveisnotat Ferdsel januar 2010
Besøkende til Rondane og Dovre nasjonalparker – sommeren 2009 Resultater fra selvregistreringskasser og automatiske ferdselstellere Underveisnotat januar 2010 Marit Vorkinn og Oddgeir Andersen Norsk institutt for naturforskning 1 2 Innhold Innhold ......................................................................................................................................... 3 Forord .......................................................................................................................................... 5 1 De store verneområdene i Rondane – konkurrerende bruk mellom villrein og rekreasjonsbruk.......................................................................................................................... 6 2 Metode og gjennomføring .................................................................................................... 8 2.1 Brukerundersøkelser i norske verneområder .................................................................. 8 2.2 Metoder for å måle rekreasjonsbruk i store områder ...................................................... 9 2.2.1 Selvregistreringskasser ...................................................................................... 10 2.3 Gjennomføring ............................................................................................................... 12 2.3.1 Automatiske ferdselstellere ................................................................................ 12 2.3.1.1 Verifisering av sensornøyaktighet ....................................................... 14 2.3.2 Selvregistreringskasser ....................................................................................... 16 3 Hvor mange? – Resultater fra ferdselstellerne ................................................................ 20 3.1 Sesongmessige variasjoner .......................................................................................... 22 4 Hvem er de besøkende? ..................................................................................................... 25 4.1 Bosted ............................................................................................................................ 25 4.2 Alder............................................................................................................................... 26 4.3 Andre kjennetegn........................................................................................................... 27 4.4 Purisme .......................................................................................................................... 27 4.5 Tidligere erfaring fra området ........................................................................................ 29 5 Bruken av området .............................................................................................................. 31 5.1 Hovedformål med turen ................................................................................................. 31 5.2 Ferdsel på/utenfor stier.................................................................................................. 32 5.3 Utfylte kart ...................................................................................................................... 33 5.4 Toppturer – de som fylte ut kart .................................................................................... 35 5.5 Antall stisegmenter gått – de som fylte ut kart .............................................................. 35 6 Forskjeller mellom innfallsportene.................................................................................... 37 7 Foreløpige oppsummeringer.............................................................................................. 41 8 Referanser ............................................................................................................................ 43 9 Vedlegg ................................................................................................................................. 45 9.1 Resultater – enkelttellere ............................................................................................... 45 9.1.1 Smuksjøsæter (teller nr. 1) ................................................................................. 45 9.1.2 Randen (teller nr. 2) ............................................................................................ 45 9.1.3 Innenfor Spranget (teller nr. 3) ........................................................................... 46 9.1.4 Musvolldalsråket (teller nr. 4) ............................................................................. 46 9.1.5 Vulutjønna (teller nr. 5) ....................................................................................... 47 9.1.6 Ramshytta (teller nr. 6) ....................................................................................... 47 9.1.7 Straumbu til Bjørnhollia (teller nr. 7) ................................................................... 48 9.1.8 Langglupdalen (teller nr . 8) ................................................................................ 48 9.1.9 Dørålseter (teller nr. 9)........................................................................................ 49 9.1.10 Kvannslådalen, teller nr. 10 ............................................................................... 49 9.1.11 Sletthø (teller nr. 11) .......................................................................................... 50 3 9.1.12 9.1.13 9.1.14 9.1.15 9.1.16 Sti over Gravhøe (teller nr. 12) .......................................................................... 50 Sti til Storrvatnet (teller nr. 13) ........................................................................... 51 Kattuglehø (teller nr. 14) .................................................................................... 51 Steinbuhø (teller nr. 15) ..................................................................................... 52 Foksådalen (teller nr. 16) ................................................................................... 52 4 Forord Dette notatet er utarbeidet som en del av prosjektet ”Villrein, ferdsel og tekniske inngrep i Dovre– Rondane- regionen”, som en del av oppfølgingen med forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane, og som en del av NINAs Strategiske instituttprogram på ”Bruk og vern. Rapporten er foreløpig. I januar 2010 vil det bli gjennomført en oppfølgende, mailbasert undersøkelse blant de som oppga mailadresse på selvregistreringskortene. Etterundersøkelsen er finansiert av Fylkesmannen i Oppland. En slik undersøkelse vil gi data om: • Mer detaljert informasjon om bruken, særlig hvor mange turer folk har tatt i løpet av sesongen (mange fyller antakelig ut bare ett kort i løpet av sesongen, selv om de tar flere turer) • Brukerkarakteristika: Lokalbefolkning, hytteeiere, gjester på turistbedrifter, andre gjester/ erfaring fra Rondane, erfaring med friluftsliv, utdanningsnivå mm. • Hvilken kunnskap har de besøkende om parken og verneverdiene? Vet folk at det er villrein her - vet de hvordan de skal oppføre seg hvis de treffer på vilrein? (Grunnlag for å iverksette informasjonstiltak) • Hva slags informasjonskilder har de besøkende brukt i forbindelse med besøket? (Hvilken informasjonskanal er mest effektiv?) • Tilfredshet med forvaltningen og ulike forvaltningstiltak • Kartlegging av eventuelle brukerkonflikter • Bruk av kommersielle tilbud i parken og randsona/ Rondane sin funksjon som reiselivsattraksjon. Resultatene fra denne undersøkelsen vil foreligge 1.juli 2010. Resultatene fra etterundersøkelsen vil bli innarbeidet i foreliggende notat, som en endelig rapport. Det ble gjennomført tilsvarende brukerundersøkelser i Dovrefjell-/Sunndalsfjella nasjonalpark sommeren 2009. Analysen av disse dataene var ikke påbegynt da denne rapporten ble skrevet. Sammenligningen mellom Rondane-/Dovre nasjonalpark og Dovrefjell-/Sunndalsfjella er derfor foreløpig, og vil bli utvidet. Planen er å foreta oppfølgende undersøkelser i 2010. Resultatpresentasjonen og dokumentasjonen i dette notatet er derfor på en del punkter detaljert og lite lesevennlig. Dette har imidlertid vært nødvendig for å få et best mulig sammenligningsgrunnlag mellom 2009 og 2010. Brukerundersøkelser i store områder er svært arbeidskrevende. Til å gjennomføre undersøkelser i Rondane sommeren 2009 fikk vi god hjelp av flere. Sel Fjellstyre bidro med verdifull egeninnsats gjennom utdeling av selvregistreringskort på Spranget i perioden 1.juli-20.august, og har også administrert ettersyn av selvregistreringskasser i juli og august. Leder av Sel Fjellstyre, Jan Olav Solstad, og leder av Vulufjell Fjellstyre, Gunnar Tore Stenseng, bidro også med gode råd og hjelp når den ene selvregistreringskassa ble utsatt for hærverk. Fylkesmannen i Oppland v. Svein Gausemel har bistått med utarbeiding av kart til selvregistreringskassene. SNO har lånt ut 10 tellere til undersøkelsen, og Arne Johs Mortensen, SNO, bidro med utsetting av to av tellerne. En stor takk til alle! Januar 2010 Marit Vorkinn 5 1 De store verneområdene i Rondane – konkurrerende bruk mellom villrein og rekreasjonsbruk Villreinen i Snøhetta og Rondane er sammen med villreinen i Sølnkletten den siste rest av den opprinnelige europeiske fjellreinen. Norge har et særlig ansvar for å ivareta villreinen bl.a. gjennom Bern-konvensjonen. I Rondane er villreinens leveområder samtidig attraktive for friluftslivformål, både for norske og utenlandske besøkende. Den Norske Turistforening har et omfattende sti- og hyttenett i området, i tillegg til at det finnes en rekke umerka stier inn til/i området. Den store bruken av området til rekreasjonsformål har ført til en omfattende utbygging av overnattingsmuligheter i randsona, både i form av hytter og reiselivsbedrifter. Offentlige myndigheter så tidlig et behov for å regulere bruken av villreinens leveområde og randsonene til dette. Dette har skjedd i flere omganger. Rondane ble som første norske nasjonalpark oppretta i 1962. Etter et lokalt initiativ påla Miljøverndepartementet i 1990 fylkeskommunene i Hedmark og Oppland å gjennomføre et felles fylkesdelplanarbeid for Rondaneregionen. Målet med planen var å sikre villreinens leveområder i Rondane, men også å ivareta andre naturverdier. Fylkesdelplanområdet omfattet langt større områder enn nasjonalparken, fra E-6 over Dovrefjell i nord til Ringsaker i sør, og fra Østerdalen i øst til Gudbrandsdalen i vest. Den første fylkesdelplanen ble vedtatt av Miljøverndepartementet i 1992 og revidert i 2000. I 2003 ble Rondane nasjonalpark utvidet, samtidig som Dovre nasjonalpark og Vesle Hjerkinn, Grimsdalen, Frydalen og Dørålen landskapsvernområde ble oppretta. I 2007 ba Miljøverndepartementet om at fylkesdelplanen for Rondane ble revidert, som et ledd i å sikre nasjonale villreinområder i Norge. Det pågår derfor nå parallelle regionale planprosesser for fjellområdene i Rondane/Sølnkletten, Setesdalsheiene og Hardangervidda. I tillegg vil det bli startet tilsvarende prosesser i nærmeste framtid for Forollhogna, Nordfjella, Ottadalen og Snøhetta - Knutshø. Det finnes lite kunnskap om bruken av norske fjellområder. Det kan være flere årsaker til dette. Dels skyldes nok dette den frie ferdselsretten som har gjort at det ikke har vært nødvendig å registrere seg eller søke tilatelse for å bruke norske naturområder, dels at norsk naturforvaltning har hatt liten tradisjon for å forvalte den menneskelige bruken av naturområdene. Økt rekreasjonsbruk av fjellområdene, økt fokus på kunnskapsbasert forvaltning og økt fokus på verdiskaping knytta til verneområder, har imidlertid ført til behov for kunnskap også om brukersida. Kunnskap om rekreasjonsbruken av områdene er nødvendig ut fra flere hensyn: For å forstå hvilken virkning ferdselen har på naturmiljøet. For å overvåke om ferdselen overstiger fastsatte tålegrenser. For å sikre tilfredshet blant de besøkende. For å øke treffsikkerheten på de forvaltningstiltak som iverksettes. For å øke legitimiteten for de tiltak som iverksettes. For å avstemme forvaltningsinnsatsen mellom ulike naturområder og verneområder (hvor er behovet for innsats størst?) I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane (godkjent mai 2009), pekes det på i avsnittet om kartlegging og overvåking at det er behov for bedre kunnskap om bruken av området. I forbindelse med arbeidet for å utarbeide regionale planer (tidligere fylkesdelplaner) for de nasjonal villreinområdene, har det også vært behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om virkninger av ferdsel i villreinens leveområder. Norsk Institutt for Naturforskning fikk i 2009 innvilget et strategisk instituttprogram fra Norges Forskningsråd om ”Bruk og vern i utmarksområder”, der ”Metodeutvikling for ferdselsregistreringer og kartlegging av bruk i verneområder” var ett av delprosjektene. Med utgangspunkt i disse tre prosessene, ble det vedtatt å igangsette brukerundersøkelser i Rondane sommeren 2009. 6 Av ressursmessige hensyn og i forhold til å kunne sammenholde brukerdata med data om villreinens arealbruk samlet inn gjennom GPS-merka rein, ble undersøkelsen avgrenset til områdene nord for rv. 27 over Venabygdsfjellet, jfr. figur 1. Figur 1. Verneområdene i Rondane Kilde: Forvaltningsplan for de store verneområdene i Rondane: http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=31510&amid=2240630 7 2 Metode og gjennomføring 2.1 Brukerundersøkelser i norske verneområder Brukerundersøkelser i rekreasjonsområder har internasjonalt vokst fram som et sentralt tema innen forvaltning av naturområder, bl.a. manifestert gjennom konferansene Monitoring and Management of Visitor Flows in Recreational and Protected Areas som avholdes annet hvert år (http://www.mmv2010.nl/, http://www.metla.fi/tapahtumat/2004/mmv2/accepted_papers_and_posters.htm). På nordisk nivå er det også nylig laget en felles veileder for brukerundersøkelser (Kajala et al. 2007). I Norge ble det gjennomført en rekke brukerundersøkelser i nasjonalparker på starten av 90-tallet (Evensen 1998, Kaltenborn 1994, Vistad 1995, Vistad & Vorkinn 1992, Vorkinn 2003). Etter at departementenes og direktoratenes forskningsmidler ble kanalisert gjennom Norges Forksninsgråd ble det imidlertid vanskeligere å få finansiert forvaltningsretta forskning. I siste 15-års periode har forskningsinnsatsen på feltet derfor vært spredt og tilfeldig. I 2010 vil prosessen med opprettelse av store verneområder være ferdig i Norge. En er nå inne i en fase med økende fokus på forvaltning av områdene. I tillegg til en økning i forvaltningsinnsatsen skjer det også en endring i forvaltningspraksisen mot såkalt målstyrt forvaltning. Dvs. at i stedet for å vurdere et tiltak ensidig ut fra et regelverk og føre-vare-prinsipp, skal legge mer vekt på hvilke konsekvenser ulik bruk og ulike tiltak har for verneverdiene. Fra å si ”nei og nei” er målet etter hvert å kunne si ”slik og slik”. En slik forvaltningspraksis forutsetter imidlertid at en har god kunnskap om verneverdiene, et godt system for overvåking og god kunnskap om effektene av ulike forvaltningstiltak. Forvaltningen må med andre ord være kunnskapsbasert. Disse prosessene fører til økt behov også for undersøkelser av bruken av området. Antatt økende rekreasjonsbruk av fjellområder og politiske signaler om økt verdiskaping knyttet til verneområdene virker i samme retning. Det vil sannsynligvis i årene som kommer bli gjennomført brukerundersøkelser i en rekke områder rundt om i landet. Gjennom forsøkene med målstyrt forvaltning, gjennoms SNOs satsing på bruk av automatiske ferdselstellere og prosjekter knytta til forvaltningsplaner og fylkesdelplanprosesser, er det igangsatt en rekke brukerundersøkelser allerede i 2009. Arbeidet er imidlertid i liten grad koordinert på nasjonalt nivå. En går dermed glipp av muligheten for sammenligning på tvers av områder, noe som gir et langt bedre grunnlag for tolking av resultatene enn ved å se enkeltområder isolert. I Finland har Metsähallitus, den finske nasjonalparkmyndigheten, etablert et nasjonalt system og database for nasjonalparker, nasjonale rekreasjonsområder og viktige besøkspunkter (http://www.metla.fi/tapahtumat/2008/recreation-tourism/presentations/kajala%20.pdf). I Norge har en nå valget framover mellom å gjennomføre spredte enkeltundersøkelser, som gir avgrensa kunnskap for det enkelte området, eller å starte en systematisk kunnskapsoppbygging både i forhold til metodikk og i forhold til forståelse av dynamikken og drivkrefter i rekreasjonsbruken av naturområder. 8 2.2 Metoder for å måle rekreasjonsbruk i store områder “While the importance to collect relevant and accurate data on visitor numbers, characteristics, behavior and attitudes is acknowledged, doing so in a cost effective manner that is valid and reliable often proves problematic for limited budgets” (Fredman et al. 2009). Det er fire sider ved bruken det er behov for å måle: 1. Volum: Hvor mange bruker området? 2. Fordeling i tid: Når på døgnet og hvilke deler av sesongen er det bruk? 3. Fordeling i rom : Hvilke områder brukes? 4. Brukerkarakteristika: Hvem bruker områdene? Det finnes en rekke metoder for å måle bruken (jfr. tabell 1), men det er svakheter ved alle metodene. Det er ingen metode alene som kan måle både volum, fordeling i tid og rom, samt brukerkarakteristika/holdninger/motiver på en god måte. Tabell 1. Ulike metoder for registrering av brukere i rekreasjonsområder Metode for datainnsamling Fordeler Ulemper Flytellinger Sannsynligvis bra på volum og fordeling i rom. (Registrerer bruk også utenom stier) Lite utprøvd. Lite brukerkarakteristika og fordeling i tid (måler bare på ett tidspunkt på dagen). Ressurskrevende. Væravhengig. Observasjoner i felt Bra på volum og fordeling i tid og rom Lite brukerkarakteristika. Ressurskrevende. Selvregistreringskasser Bra på fordeling i tid og rom, de som følger stier + brukerkarakteristika. Muligheter for utdypende undersøkelser i etterkant. Lite ressurskrevende. Bortfall: De som ikke fyller ut kort, ferdsel utenom de innfallsporter hvor det ikke er plassert kasse. Intervjuer i felt Bra på fordeling i tid og rom, de som følger stier + brukerkarakteristika Ressurskrevende. Bortfall. Intervjuer utenom felt (eks. hytteeiere, gjester turistbedr.) Kan være mindre ressurskrevende. Bra på brukerkarakteristika. Dårligere på fordeling i tid og rom. Hvor stor er målgruppen i forhold til totalvolum? Automatiske tellere Bra på volum og fordeling i tid på registreringspunktet. Lite ressurskrevende. Ingen brukerkarakteristika. Dårlig på fordeling i rom. Eksisterende trafikkdata (bomveger, overn.statistikk) Lite ressurskrevende. Varierende pålitelighet. Liten kontroll med datainnsamling. Lite brukerkarakteristika. 9 Pga. kompleksiteteten i bruksmønster og brukersammenstening, brukes ofte en kombinasjon av ulike teknikker (Fredman et al. 2009). Valg av metode vil avhenge av flere faktorer: - Størrelsen på området. - Hvor konsentrert/spredt ferdselen er. - Tilgjengelige økonomiske ressurser. - Tilgjengelig kompetanse. - Hva slags formål en har med å samle inn data. - Konfliktgraden knytett til forvaltningen av områder. 2.2.1 Selvregistreringskasser Selvregistreringskasser er en enkel og lite kostnadskrevende datainnsamlingsmetode når en ønsker å dekke store områder over en lengre tidsperiode. Det er derfor en metode som er utbredt internasjonalt. Men metoden har sine svakheter, først og fremst ved at frafallet ved kasssene kan være forholdsvis stort. I amerikanske undersøkelser har bortfallet i ulike studier variert mellom 1169% (Fredman et al. 2009). Også i Sverige har registreringsandelen vist seg å variere betydelig fra kasse til kasse. I Rogen-Långfjället varierte den sommeren 1985 fra 41 til 100% i ulike kasser (Hultmann & Wallsten 1998). På innfallsporter med høy bruksfrekvens var registreringsandelen lavere på søndager enn ukedager. Både antallet og typen av besøkende antas å være årsaken til dette. Ved stor trafikk ble det kø ved kassa slik at endel beøkende gikk forbi. På søndager var det også mange dagsbesøkende som gikk kortere turer på under en time. Blant disse var registreringsandelen lav. Det viste seg også at de som besøkte området flere ganger i løpet av sommeren ikke registrerte seg hver gang. Det var også et problem at endel av de besøkende kom på gruppereise i buss. Det var da mange som startet turen samtidig, og det ble en urolig situasjon som antakelig medførte lavere registreringsandel. I en undersøkelse i Södra Jämtlandsfjällen der det ble benyttet 21 selvregistreringskasser, viste observasjonsstudier av nesten 1000 passerende et bortfall på 39%. Gjennom intervjuer med et utvalg av de som ikke registrerte seg, viste det seg at 65% allerede hadde registrert seg i andre kasser. Dvs. at det relle bortfallet var på kun 14% (Vourio 2003). I Fulufjället nasjonalpark ble det i 2003 gjennomført observasjonsstudier ved et punkt med to selvregistreringskasser langs en sti inn til Sveriges høyeste foss; Njupeskär vattenfall. Av 1168 passerende var bortfallet på hele 67%. Dvs. at det er svært stor forskjell på de to svenske undersøkelsene mht. bortfall. En mulig forklaring på dette kan være at undersøkelsespunktet i Fulufjället er knyttet til en turistattraksjon som tiltrekker tildels andre brukergrupper enn tradisjonelle fotturister. En annen forklaring er knyttet til mengden trafikk, som er relativt stor inn mot Njupeskär. Undersøkelsen i Fulufjället nøyde seg ikke bare med å se på hvor stort bortfallet var, men også om bortfallet var knyttet til visse grupper eller bruk, noe som ville medføre at de opplysninger som ble samlet inn i selvregistreringskassene hadde skjevheter. Selvregistreringskassene ble derfor observert på avstand, og de som ikke fylte ut et selvregistreringskort ble etter passering av selvregistreringspunktet bedt om å fylle ut et selvregistreringskort av feltpersonell. Knapt halvparten fulgte oppfordringen. Det ble også gjennomført en oppfølgende undersøkelse blant de som fylte ut selvregistreringskort. Sammenligninger av selvregistreringskortene viste at yngre (15-25) i noe større grad fylte ut kort sammenlignet med de over 25. Også førstegangsbesøkende registrerte seg i litt større grad enn de som hadde vært i området tidligere. Derimot var det ingen forskjell i bortfall i forhold til nasjonalitet (svenske, tyske og ”andre”), planlagt lengde på besøket eller hovedfomål med besøket. Sammenligningen av de to utvalgene; de som fylte ut kort uoppfordret og de som ikke gjorde det, er derfor karakterisert mer av likheter enn ulikheter. Sammenligninger av den oppfølgende undersøkelsen blant svenske besøkende viste også noen forskjeller. De som ikke fylte ut kort uoppfordret hadde tatt en lengre tur i parken (7.7 km vs. 6.6 km) og det var også en større andel som var på tur hjemmefra (33% vs. 18%). Det er statistisk signifikante forskjeller også for andre spørsmål, men forskjellene er såpass små at de i liten grad er forvaltningsmessig relevante. Ut fra signifikante forskjeller på ulike svar er det gjort en skjønnsmessig vurdering for å identifisere 10 grupper som i mindre grad registrerer seg i selvregistreringskassene enn andre. Dette er lokalbefolkning med færre besøk til området enn andre, flerdagers fotturister og fiskere. Det er imidlertid ikke gitt noen indikasjoner på hvor stor andel av disse som registrerer seg, sammenlignet med andre grupper, eller hvilke forvaltningsmessige implikasjoner dette har. Undersøkelsen sier heller ikke noe om den gruppen som ikke fylte ut selvregistreringskort når de ble oppfordret av feltpersonell til å gjøre dette. Også i Norge har selvregistreringskasser vært benyttet i ulike fjellområder. I Femundsmarka ble det benyttet 7 kasser, og hver kasse ble overvåket en eller to dager. Registreringsandelen varierte mellom 50 og 90%. Den laveste registreringsandelen hadde en der kassene var plassert i et miljø med mange forstyrrelser (på båten ”Femund II, på tunet til ei turisthytte og ved ei av bryggene) (Vistad 1995). På disse stedene måtte kassene konkurrere om oppmerksomheten med andre ting (informasjonsskilt, folk, bygningsmiljøer o.a.), samt at det var fare for kødannelse. I forbindelse med prosjektet ”Friluftsliv, reiseliv og vassdrag” ble det foretatt observasjonsstudier ved en selvregistreringskasse i Aurlandsdalen sommeren 1988, i alt 4 dager. Registreringsandelen på disse dagene varierte mellom 59 og 82%, i gjennomsnitt 73% (Vorkinn 1992). I to undersøkelser på Dovrefjell var registreringsandelen ved slike kasser i 1989/90 på 70% og i 1999/2000 på 50% (Båtstad 2001, Nilsen 1992). Utfylling av selvregistreringskort vs. utfylling i hyttebøker (Flatbrehytta og Slæom) ble sammenlignet i en undersøkelse rundt Jostedalsbreen (Vorkinn 1992). Blant de som ikke deltok på organisert tur hadde 961 personer registrert seg på Flatbrehytta. 688 av disse (72%) hadde fylt ut et selvregistreringskort på stien inn til Flatrbehytta. En oppfølgende undersøkelse avdekket at vel 60% av de som ikke hadde registrert seg hadde registrert seg i andre kasser rundt breen, slik at 89% av de som skrev seg i hytteboka var registrert på selvregistreringskort på en av stiene rundt breen. Det var ikke signifikante forskjeller i registreringsandelen verken mellom flerdagersvandrere og dagsturister eller mellom kvinner og menn. Det var imidlertid ca. 10% flere utenlandske dagsturister som fylte ut et selvregistreringskort, sammenlignet med norske dagsturister. Blant flerdagersturistene var det ingen signifikante forskjeller mellom nordmenn og utlendinger. Det var imidlertid stor forskjell mellom individuelle og organiserte turgåere. Blant de som deltok på organiserte turer hadde bare 23% fylt ut et selvregistreringskort på stien inn til Flatbrehytta. På Slæom var det 53% blant de individuelle turgåere som hadde skrevet seg inn i hytteboka som også hadde fylt ut selvregistreringskort. 45% hadde fylt ut et kort på stien inn til hytta, mens 8% hadde fylt ut andre steder rundt breen. Bare 28% av de på dagstur hadde fylt ut selvregistreringskort, mot 63% av de på flerdagerstur. Den lavere registreringsandelen ved Slæom sammenlignet med Flatbrehytta og forskjellen mellom dagsturister og flerdagersturister kan ha sammenheng med undersøkelsens formål. Av informasjonen gitt på selvregistreringskassene gikk det klart fram at undersøkelsen gjaldt Jostedalsbreen. Det er mulig at de som brukte området til andre formål enn å oppleve breen antok at undersøkelsen ikke omfattet dem, og derfor unnlot å registrere seg. NINA gjennomførte tilsvarende brukerundersøkelser som i Rondane på Dovrefjell sommeren 2009. Her har en student ved UMB gjennomført bortfallsstudier ved selvregistreringskassene. Arbeidet ble gjennomført som en masteroppgave, og er planlagt avsluttet i mai 2010. Resultatene fra denne undersøkelsen vil bli innarbeidet i rapporten sammen med resultatene fra etterundersøkelsen. 11 2.3 Gjennomføring Ressurstilgangen er vanligvis den begrensende faktoren for brukerundersøkelser. Dette var tilfellet også for brukerundersøkelsene i Rondane sommeren 2009. For det første ble tida en begrensende faktor for hva det var mulig å gjennomføre i 2009. Endelig klarsignal for gjennomføring av undersøkelsen kom ikke før nærmere medio mai. Ut fra liten planleggingstid og noe uavklarte budsjettrammer, ble det valgt å benytte en basismetode med selvregistreringskasser og ferdselstellere på de viktigste innfallsportene. Dette ville gi en grov oversikt over bruken av Dovre nasjonalpark, sentrale deler av Grimsdalen landskapsvernområde og Rondane nasjonalpark for barmarksesongen 2009. Gjennom ferdselstellere ville en få volummålinger på utplasseringspunktene for tellerne. Gjennom selvregistreringskasser ville en få en nøkkelopplysninger om brukerne og bruken bl.a. opplysninger om hvordan ferdselen sprer seg ut fra innfallsportene, varighet på turen, formål med turen, bosted/nasjonalitet, om folk i hovedsak går på/utenfor stier mm. Den ferdselen en ikke får oversikt over ved en slik metode, er ferdsel som skjer gjennom mindre brukte innfallsporter/utenfor innfallsportene. Det valgte opplegget ville imidlertid gi et godt fundament for oppfølgende og mer finmaska undersøkelser i 2010. 2.3.1 Automatiske ferdselstellere I alt 16 ferdselstellere av typen Eco-Twin logger ble utplassert ved viktige innfallsporter til Rondane (se figur 5) i perioden 6. juli til 17. juli 2009. Tre ferdselstellere ble utstyrt med GSM-sendere (tellerne ved Steinbuhø, Sletthø og Kvannslådalen). GSM-senderen var programmert til å innrapportere data via SMS-meldinger til en database en gang i døgnet (kl. 02:00). Data kunne dermed lastes ned når det var ønskelig. Data fra de øvrige ferdselstellerne ble lastet ned en gang pr måned i forbindelse med tilsyn av tellerne. Figur 2. Teller montert i Kvannslådalen, innenfor Høvringen (Foto: Arne Johs. Mortensen) 12 Sensorene til Eco-Twin loggerne registrerer infrarød varmestråling fra menneskekroppen (eller varmblodige dyr). Nøyaktigheten til de pyroelektriske dobbelt-sensorene er fra fabrikantens side oppgitt til å ligge under ± 5% feilmargin ved måleavstander opp til 4 meter. For å redusere sannsynligheten for å registrere forbipasserende dyr, ble sensorene montert i en tresøyle i 90-100 cm høyde over bakken (se figur 2). Plasseringspunktet ble forsøkt lagt til steder der det var en naturlig smal passasje, slik at avstanden mellom sensor og forbipasserende personer ikke skulle overstige 4 meter (anvisninger fra fabrikanten). Følsomheten til sensorene ble justert til -1, etter anvisning fra fabrikanten, men på en sensor ble ikke dette gjort, slik at denne sto med ”standard” følsomhet sommeren igjennom. Sensorene skiller også på hvilken retning man går. Vi har derfor tall på det totale antall forbipasseringer, samt antall passeringer inn og ut ved tellepunktet. Alle sensorer ble plassert med inn-retning inn mot de sentrale deler av Rondane. De aller fleste ferdselstellerne (2009-modellene) registrerer antall forbipasseringer ned på 15 minutters intervaller, men enkelte av tellerne (eldre modeller) registrerte antall forbipasseringer per time. Data fra de enkelte ferdselstellerne ble overført til programvaren ECO-PC versjon 4 ved hjelp av en lomme-pc med infrarød overføring (bluetooth). Analyser av data er gjort i programmet SPSS ver. 17.0. Ved analysen av dataene framkom det noen åpenbare feiltellinger enkelte dager. I slike tilfeller er gjennomsnittsberegninger foretatt uten å inkludere disse feiltellingene. Ved beregning av totalantall er gjennomsnittet for sesong og ukedag (høysesong/lavsesong og hverdag/helgedag) benyttet som erstatning. Der det er foretatt slike justeringer, er dette nevnt under resultatoppsummeringen for den enkelte teller. Tabell 2. Oversikt over utplasserte ferdselstellere, posisjon (UTM referanse), dato for utplassering og nedtagning i Rondane sommeren 2009. Teller-nummer referer til nummereringen i figur 5. Teller nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Lokalitet Smuksjøseter Randen Spranget-Rondvassbu Musvolldalen Vulutjerna Ramshøgda Straumbu-Bjørnhollia Langglupdalen Dørålseter Kvannslådalen (GSM) Sletthø (GSM) Sti mot Gravhø Sti mot Storrvatnet Kattuglehø Steinbuhø (GSM) Foksådalen UTM (32v) 0530251 6861670 0538930 6860121 0539836 6857365 0541350 6855340 0552384 6853118 0560050 6845081 0555128 6865830 0550623 6864695 0541844 6873496 0528738 6866590 0527421 6865328 0534262 6883644 0533782 6883361 0533014 6884701 0530201 6889318 0515540 6886436 Dato satt ut 13.07. 14.07. 14.07. 14.07. 13.07. 07.07. 07.07. 07.07. 13.07. 15.07. 15.07. 06.07. 06.07. 07.07. 09.07. 17.07. Dato tatt inn 02.10. 30.09. 02.10. 29.09. 28.10. 6.10. 6.10. 22.10. 6.10. Står ute Står ute 6.10. 6.10. 6.10. Står ute 8.10. Som vist i figur 2 var kassa telleren var plassert inne i godt synlig for de som passerte telleren. Det var derfor en risiko for at endel ville stoppe ved telleren for å undersøke denne, og dermed forårsake feilregistreringer. Ved observasjonsstudier ved tellerne ved Spranget og Smuksjøsæter (4 dager a 4 timer) ble det registrert hvor mange som la merke til tellerne, vist gjennom adferd. Av 586 passerende var det 59 personer, eller 10% som la merke til tellerne. Tellerne fikk stort sett stå i fred hele sommeren. Telleren langs Musvolldalsråket lå imidlertid nede ved ett av ettersynene. Møkk i nærheten av telleren tyder på at storfe på beite har dyttet telleren overende. Også telleren ved Smuksjøseter Fjellstue var ute av drift i vel en uke. Dette skyldes at 13 telleren ble fjernet pga. gravearbeider ved fjellstua. Det ble ikke gitt varsel om fjerningen, verken før eller etter nedtaging, til tross for at plasseringen var utenfor gjerdet for fjellstua, og plasseringen var klarert med fjellstuas eier før telleren ble satt opp. Nedtagingen ble derfor ikke registrert før ved ordinært ettersyn. Dette førte til at vi mistet registreringer for denne viktige innfallsporten i perioden 4.-13.september. 2.3.1.1 Verifisering av sensornøyaktighet Som allerede nevnt er nøyaktigheten til de pyroelektriske dobbelt-sensorene fra fabrikantens side oppgitt til å ligge under ± 5% feilmargin ved måleavstander opp til 4 meter. Ved to av tellerne, ved Spranget og ved Smuksjøsæter, ble det foretatt observasjonsstudier over fire-timers-perioder to dager for hver teller. Tellerne ble avlest før og etter observasjonsstudiene. Telleren ved Spranget viste et avvik den ene dagen på 9% (overrapportering teller) og -1% den andre dagen. Vegen inn fra Spranget er et vanskelig målepunkt. Det er her en bred kjøreveg der det er mulig både å gå og sykle flere i bredden. Det er også stor trafikk i området. Avviket på ca. 10% må derfor sies å være akseptabelt. Ved Smuksjøsæter var avviket den ene dagen på 13%, og den andre dagen på hele 49%, Begge var overrapportering av telleren. Det store avviket ved Smuksjøsæter kan skyldes tellerens plassering. For å kunne sammenligne med tidligere registreringer foretatt av SNO ble telleren plassert ved grinda ut fra Smuksjøseter fjellstue. Observasjonsstudiene tyder på at dette er en uheldig plassering, fordi enkelte turgåere gikk fram og tilbake ved grinda når de skulle lukke den. Denne telleren bør derfor flyttes lengre vekk fra fjellstua sommeren 2010. I desember 2009 ble det gjennomført en kontroll av tellernes nøyaktighet ved å gjennomføre et kontrollert forsøk der samme person passerte forbi fire tellere som var plassert på en rekke med 20 cm avstand. Tre av disse tellerne rapporterte data i 15 minutters intervaller, mens en teller rapporterte data på timeintervaller. For hvert 15 minutters intervall passerte personen 50 ganger i hver retning, til sammen 100 passeringer. Dette ble gjentatt 4 ganger, slik at man i løpet av en time totalt hadde 400 passeringer. Denne prosedyren ble gjennomført med henholdsvis 2 og 4 meters passeringsavstand i et temperert rom (15-20 grader C). Utendørs ble forsøket gjennomført med temperaturer mellom -2 og -21 grader C på henholdsvis 2 og 4 meters avstand. Ytterbekledningen til personen ble også variert. Den skiftet mellom dunjakke, fleecejakke og tradisjonell skibekledning for hvert 15 minutters intervall. I tillegg ble det gjennomført en test ved inngangspartiet til bygningen forfatterne har kontor. Alle passeringer inn og ut av bygningen ble notert på minuttnivå og feilmarginer beregnet for hvert 15 minutters intervall og per time. Ialt var det 193 passeringer på 2 m og 114 passeringer på 4 m. Her varierte bekledningen til de passerende. For hvert 15 minutters intervall ble feilmarginen til den enkelte teller beregnet, samt den totale feilmargin per time for den enkelte teller. Vi beregnet også samlet, gjennomsnittlig feilmargin for de fire tellerne som ble brukt under forsøkene ved ulike temperaturer, type ytterbekledning og sensoravstander. Sensorfølsomhet var satt til -1, slik fabrikanten anbefaler. Effekten av sensoravstand, lufttemperatur og ytterbekledning på sensorene sin nøyaktighet ble analysert ved hjelp av enveis variansanalyse (ANOVA). Så langt er det ikke påvist signifikante effekter av temperatur (på individuell variasjonsnivå), selv om det er mye som tyder på at kulde har en negativ effekt på tellerpresisjonen (se figur 3a og b). 14 Figur 3a og 3b. Sammenligning av registreringer av automatiske ferdselstellere og observasjoner ved ulike temperaturer og avstand. 3 ulike tellere. Når vi analyserte effekten av klær på 2 meters telleravstand, fant vi signifikant forskjell (t=4.818, df=10, p=0.001) mellom type bekledning. Dunjakke hadde en gjennomsnittlig feilprosent på 4,83( ± S.E. 0.87), mens fleecejakke/skibekledning hadde en gjennomsnittlig feilprosent på 0.33 ( ± S.E. 0.33) ved -4 grader temperatur. Ved -21 graders temperatur var variasjonen noe større, og til tross for lite datagrunnlag, var forskjellen allikevel på grensa til å være signifikant (p=0.057.) Ved så lav temperatur lå gjennomsnittlig feilprosent på -2,8 ( ± S.E. 1.95) for dunjakke og 1,5% ( ± S.E. 0.50) for fleece/skibekledning. Vi kan konkludere med at tellerpresisjonen påvirkes av hvilken type bekledning man har på seg, fordi klærne påvirker varmeutstrålingen fra kroppen. Denne effekten har trolig størst relevans om vinteren og mindre på sommeren eller tidlig høst. 15 På det temperaturnivået tellerne ble brukt sommeren 2009, er avvikene mellom registreringer i tellerne og observerte passeringer akseptable. Resultatene fra kontrollobservasjoner i felt (Smuksjøen) viser imidlertid at hver enkelt teller også sommerstid bør verifiseres i felt, for å unngå uheldige plasseringer. Det må også gjennomføres flerårige tellinger for å sikre resultatenes pålitelighet. 2.3.2 Selvregistreringskasser Det ble utplassert 12 selvregistreringskasser ved de viktigste innfallsportene (se figur 5). Perioden kassene var utplassert er vist i parentes. 1. Høvringen: Mot Sletthø (16.6.-2.10.) 2. Smuksjøseter (mot Peer Gynt) (16.6.-2.10.) 3. Ved Spranget langs veg til Rondvassbu (16.6-28.6. + 21.8.-2.10.1) 4. Langs Musvolldalsråket (ved Mysusæter) (29.6.-29.9.). 5. Kvamsnysætrene (16.6-1.10.) 6. Eldåsæter (15.6.-28.10.) 7. Ramshytta (15.6.- 6.10.) 8. Ved Straumbu (15.6.-6.10.) 9. Dørålseter, sør (15.6.-6.10.) 10. Grimsdalshytta, sør (15.6.-6.10.) 11. Gautåsæter, mot Grimsdalshytta (25.6-8.10.) 12. Foksådalen (25.6-8.10.) Selvregistreringskassene var plassert slik at de var godt synlige fra stien. Utenpå kassene var det en plakat som oppfordret de passerende til å stoppe og fylle ut et kort inne i kassa. Selvregistreringskort og instruksjoner for utfylling forelå på norsk, engelsk og tysk. Figur 4. Selvregistreringskasse sør for Smuksjøsæter (Foto: M. Vorkinn) Kassene ble tømt og ettersett 8-9 ganger i løpet av den perioden de sto ute. Det ble registrert ett tilfelle av hærverk, på kassa ved Kvamsnysætrene. Ved ettersynet 4.september var låsen til rommet der selvregistreringskortene blir lagt, filt over, og kassa var tømt for kort. Utfylte kort for denne kassa mangler derfor for perioden 21.august-4.september. Av preventive hensyn ble forholdet politianmeldt, og hærverket og anmeldelsen ble også omtalt i lokalavisa GD. 1 I mellomperioden ble skjema delt ut manuelt, se omtale seinere i avsnittet. 16 I alt ble det fylt ut 5.574 selvregistreringskort av personer 15 år eller eldre. (I tillegg kommer 171 kort utfylt av personer under 15 år. Disse er ikke inkludert i dataanalysen). Flere turfølger registrerte flere personer på ett og samme kort i stedet for å fylle ut flere kort. I alt ble derfor 8.234 voksne personer registrert via selvregistreringskortene. Dvs. at det ble registrert 145% flere personer enn utfylte kort. Dette ligger litt høyere enn i tilsvarende undersøkelser i Jotunheimen i 1992 og 2002 (Vorkinn 2002), der antall personer registrert i 1992 utgjorde 134% av antall utfylte kort, mens tilsvarende andel i 2002 var på 136%. Datainnsamlingen strakte seg over 15 uker. Nesten halvparten av kortene ble samlet inn i løpet av en 4- ukers periode i høysesongen (13.juli – 9.august) (figur 5). Figur 5 Andel registrerte kort fylt ut den enkelte uke. Det er noe forskjell mellom ulike nasjonaliteter i forhold til når i sesongen det blir fylt ut kort (tabell 3). Svensker og tyskere har ikke en like klar trafikktopp i uke 29-32 som andre nasjoner har. Andelen utfylte kort er derimot større for disse nasjonalitetene enn de andre landene i siste del av barmarksesongen. Dette indikerer at den sesongmessige bruken er noe ulik mellom ulike nasjonaliteter. Tabell 3. Fordeling av registrerte kort over sesongen – ulike nasjonaliteter Norge Danmark Sverige Tyskland Nederland Tsjekkia Europa ellers Uke 26-28 18% 25% 25% 24% 30% 20% 16% Uke 29-32 48% 52% 36% 38% 46% 49% 51% Uke 33-40 34% 23% 39% 38% 24% 31% 34% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 100% 5380 257 239 871 405 205 286 N= 17 En har erfaring med at selvregistreringskasser utplassert langs stier med stor trafikk fungerer mindre optimalt enn langs stier med mindre trafikk (jfr. avsnit 2.2.1). Dette fordi folk ikke vil stå i kø og vente på å fylle ut kort, men istedet går forbi kassa når den er opptatt. I Rondane var dette en aktuell problemstilling på Spranget, inn for Mysusæter. Her er det også mange som sykler langs veien inn til Rondvassbu, og det var uvisst hvor mange av disse som ville stoppe ved selvregistreringskassa. I høysesongen (1.juli-15.august) valgte vi derfor en annen datatinnsamlingsmetode på Spranget enn selvregistreringskasser, ved å legge et selvregistreringskort, et følgeskriv, svarkonvolutt og penn i en plastpose under vindusviskeren på frontvinduet på de bilene som sto på parkeringsplassen. De aller fleste besøkende på Spranget kommer pr. bil, men de som brukte rutebuss, gikk eller syklet, ble ikke registrert gjennom denne utdelingsmetoden. På den andre siden fanget en opp også de som hadde Spranget som utgangspunkt, men som ikke brukte veien inn til Rondavassbu (padlere i Ula og de som brukte områdene nord for Ula). Det ble satt opp en kasse til å returnere skjema i på parkeringsplassen, men det viste seg at de aller fleste returnerte skjemaet pr. post. Skjema ble plassert på parkerte biler på Spranget etter at ”formiddagsrushet” var over (i hovedsak 13-14-tida), hver tirsdag, torsdag og lørdag i perioden 1. juli til 15.august. Gjennom forhåndsnummerering av skjemaene og loggføring av hvor mange skjema som ble delt ut hver dag, har vi mulighet for å beregne hvor stor andel av skjemaene som ble returnert. Av 1235 utdelte norske skjema ble 49 % returnert. Av 95 utdelte engelske skjema ble også 49% returnert, mens av 76 tyske skjema ble hele 69 % returnert. Prosjektleder fikk tilfeldige kommentarer om at enkelte allerede hadde fylt ut skjema tidligere på turen (for eksempel de som gikk en flerdagerstur om Dørålen og fylte ut skjema i kassa der), og at de derfor ikke hadde fylt ut enda et skjema på Spranget. Det er også sannsynlig at det i perioden var en del som fikk skjema flere ganger (lokalbefolkning og hytteeiere) som ikke fylte ut mer enn ett skjema. Den reelle svarandelen ligger sannsynligvis derfor noe høyere enn beregningene basert på mottatte skjemaer viser. I forbindelse med en masteroppgave i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ble en tilsvarende metode brukt. Svarandelen her var 43% (Nielsen 2009). At andelen lå noe lavere enn på Spranget kan skyldes at det på Spranget var myndighetene som sto bak undersøkelsen, og at den derfor ble oppfattet som viktigere. I og med at det ble delt ut skjema kun tre dager i uka kunne det tenkes at det ble samlet inn færre skjema på Spranget gjennom denne perioden enn når selvregistreringskassene sto ute. Dette viste seg ikke å være tilfelle. Sammenligner en hele uker med utdeling (uke 28-33) med hele uker med selvregistreringskasser (uke 35-39), utgjorde andelen selvregistreringskort samlet inn på Spranget på henholdsvis 27 og 25% (N=4.719). Selv om det ikke ble delt ut skjema hver dag, er representativiteten i materialet samlet inn gjennom utdeling av skjema antakelig bedre enn ved bruk av selvregistreringskasser. Metoden har også den fordelen at folk fyller ut etter turen, dvs. at opplysningene om turen de har vært på er sikrere enn opplysninger gitt om turen i forkant. Av kort utfylt i selvregistreringskassene ble 70% fylt ut på tur inn i området og 30% på tur ut. Blant de skjema som ble besvart gjennom utdeling var også andelen som fylte ut kartdelen langt høyere enn blant de som fylte ut i selvregistreringskassen på Spranget. Mens 66% (N=1176) av de som fikk skjema utdelt på Spranget hadde fylt ut kartet i skjemaet, hadde bare 39% (N= 641) av de som fylte ut kortet i selvregistreringskassa på Spranget gjort det samme. Ulempen ved utdeling av skjema er at metoden er ressurskrevende ved at en må ha personell tilstede for utdeling. På Spranget var utdeling av skjema kun mulig fordi Sel Fjellstyre bidro med gratis bistand, ved at de feltarbeiderne Sel Fjellstyre hadde utplassert for naturveiledning på Spranget, sto for utdelingen. Men på innfallsporter med stor trafikk og der de fleste kjører inn til en parkeringsplass, synes utdeling av skjema å være en aktuell metode. 18 Figur 5. Kart over utplasserte selvregistreringskasser (oransje trekant) og ferdselstellere (rosa firkant). 19 3 Hvor mange? – Resultater fra ferdselstellerne To passeringspunktene skiller seg ut; Spranget og Smuksjøsæter. Disse to punktene sto for over halvparten av alle registrerte passeringer i perioden. Av de øvrige registreringspunkter er det deretter Dørålen, stien fra Straumbu til Bjørnhollia og stien forbi Ramshytta som har de fleste registreringene. En viktig årsak til at telleren ved Dørålen kommer såpass høyt, er nok at ruta Spranget-Rondvassbu-Dørålen-Bjørnhollia-Rondvassbu-Spranget er en populær rute for flerdagersvandrere. Den Norske Turistforening markedsfører denne ruta som den klassiske rundturen i Rondane (http://www.turistforeningen.no/trip.php?tp_id=4373). Som vist i kapittel 6 var 60% av de som fylte ut selvregistreringskort i Dørålen på flerdagerstur. Telleren i Dørålen fanget derimot ikke opp ferdsel mot Dørålvatnet/Høvringen, slik at ferdselen i Dørålen er større enn det resultatene fra den ene telleren viser. Ellers viser tellingene at det fortsatt er en viss trafikk innover Musvolldalen, til tross for at Tmerkingen på stien mellom Tjønnbakken (Mysusæter) og Bjørnhollia er fjernet. Figur 6. Totalt antall passeringer (begge veier) ved de ulike tellerne for perioden 20.juli27.september.2 2 For å sammenligne de ulike tellerne er kun hele uker der alle tellerne sto oppe tatt med, dvs. uke 30-39 (20.juli27.september). I de periodene tellerne ved stien til Gravhø og ved Smuksjøen var ute av drift, er trafikken estimert ut fra et gjennomsnitt for sesong/ukedag for samme teller. 20 Mens det i lavsesong er en markant forskjell mellom trafikken på hverdager og helger, er det ikke noen tilsvarende forskjell i høysesongen (tabell 4). Tabell 4 Gjennomsnittlig antall passeringer3 pr. dag (begge veier) fordelt på lavsesong (34-39) og høysesong (uke 30-33) og ukedag og hverdag for alle tellepunkter. Gjennomsnittlig antall passeringer er avrundet til nærmeste hele tall. Lavsesong Hverdag Høysesong Helg Hverdag Helg Spranget 110 289 439 440 Smuksjøsæter 107 4 252 4 366 350 Dørålseter 36 87 97 103 Sti til Bjørnhollia fra Straumbu 27 64 84 91 Ramshytta 24 74 65 98 Langglupdalen 17 40 63 61 Randen 15 29 62 46 Foksådalen 27 36 28 26 Steinbuhø 10 22 50 46 Sti til Kattuglehø 16 29 37 37 Sti til Storrvatnet 13 21 33 42 Kvannslådalen 10 18 18 34 Vulutjønna 7 12 27 16 Sletthø 6 17 21 8 2 4 4 4 28 25 7 5 3 15 29 Sti over Gravhøe Sti mot Musvolldalen Mer detaljert resultater for enkelttellerne er vist i vedlegg 1. 3 Det må understrekes at dette er passeringer inn eller ut av området, ikke antall personer som har brukt området (endel besøkende har antakelig passert begge veier på innfallsportene). 4 Tallene er beregnet ut fra de dagene telleren var i drift. 5 På tre av dagene er det registrert mellom 45 og 65 passeringer, noe som drar gjennomsnittet opp. Det er uvisst om disse registreringene skyldes storfe eller organiserte grupper. 21 3.1 Sesongmessige variasjoner Figur 7a og 7b viser den relative utviklingen i trafikk over sommeren. Bortsett fra Musvolldalen er det tatt utgangspunkt i uke 30, og regnet relative forskjeller ut fra denne uken. Ved å legge dataene inn på samme skala, kan den relative trafikkutviklingen sammenlignes på tvers av tellerne Figur 7a Relative sesongendringer 20.7.-27.9., uke 30=100%. Brudd i linje skyldes manglende data. 22 Figur 7b Relative sesongendringer 20.7.-27.9, uke 30=100%. Brudd i linje skyldes manglende data. For sti mot Musvolldalen er uke 31 benyttet som utgangspunkt for beregningene. Dette fordi registreringene i uke 30 var svært lave, sammenlignet med de andre tellerne. Også skalaen for denne figuren avviker fra de øvrige tellerne. 23 Sesongendringene i trafikken er relativt lik for mange av tellerne, med en markert topp i uke 32/33, dvs. rundt månedsskiftet juli/august. For de to mest brukte innfallsportene; Spranget og Smukjsøsæter, er trafikktoppen noe flatere enn på mange andre innfallsporter. Én mulig forklaring er at Spranget og Smuksjøsæter er innfallsporter som i større grad brukes av turister på kortere besøk, og at fellesferietrafikken fører til relativt høyt besøk også i uke 30. Vulutjønna og Sletthøe skiller seg ut ved å ha trafikktoppen en uke seinere enn de fleste andre tellerne; i uke 33. Noen tellere har en økning igjen i uke 34. Dette er samme uke som reinsjakta starter. Foksådalen har en atypisk trafikkutvikling. Om dette skyldes et avvikende trafikkmønster, eller om det skyldes avvik ved telleren, vil bli etterprøvd sommeren 2010. Den relativt like trafikkutviklingen for mange av tellerne tyder på at resultatene fra de fleste tellerne er relativt pålitelige. 24 4 Hvem er de besøkende? 4.1 Bosted I Nord-Gudbrandsdalregionen er det seks nasjonalparker. For tre av disse foreligger det nå sammenlignbare data; Jotunheimen (brukerregistreringer i 2002), Dovrefjell-/Sunndalsfjella og Rondane/Dovre nasjonalparker (brukerregistreringer i 2009). Sammenligninger av disse undersøkelsene viser at Jotunheimen er den mest internasjonale parken. 44% av de som registrerte seg i selvregistreringskasser i Jotunheimen sommeren 2002 var utenlandske. Til sammenligning er ca. 30% av de registrerte i Rondane/Dovre og på Dovrefjell-/Sunndalsfjella bosatt utenfor Norge (figur 8). Figur 8. Fordeling på nordmenn og utlendinger i Rondane, Dovrefjell og Jotunheimen sommersesongen I alt ble det i Rondane registrert besøkende fra 32 nasjoner. Bosatte i Oslo/Akershus utgjør den største gruppen av besøkende, med 27% av de registrerte6. Tyskere er den største gruppen utenlandske besøkende med 12%. Bosatte i kommunene rundt Rondane (Sel, Dovre, Folldal, StorElvdal, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron) utgjorde bare 4%. Denne andelen er antakelig noe for lav, fordi lokalbefolkningen gjerne i mindre grad registrerer seg i selvregistreringskasser enn andre grupper, og at de bruker området til flere turer pr. sommer. 6 9% av de som hadde fylt ut norske kort hadde ikke oppgitt bosted. Disse er fordelt i forhold til fordeling av nordmenn ellers, for å få fordelingen mellom nordmenn og utlendinger riktig. 25 Figur 9. Bosted/nasjonalitet i Rondane. 4.2 Alder Det er betydelig forskjell i alderssammensetningen mellom Jotunheimen (2002) og i Rondane (figur 10). Jotunheimen er den mest utprega ungdomsparken, mens Rondane er den mest utprega ”eldre”parken. Dovrefjell-Sunndalsfjella kommer i en mellomposisjon. Mens 63% av de registrerte i Jotunheimen er under 45 år, gjelder dette bare 40% i Rondane. I Rondane utgjør aldersgruppen 55 år og eldre 37% av de registrerte, mot bare 16% i Jotunheimen. Det er stor forskjell på alderssammensetningen i Rondane blant de som har vært i området tidligere og de som ikke har vært i området tidligere. Hele 44% av de som har vært i Rondane tidligere (N=4413) var i aldersgruppen 55 og eldre, mens bare 22% av de førstegangsbesøkende var i samme aldersgruppe (N=2566). Figur 10. Alderssammensetning i Rondane sammenlignet med Jotunheimen og Dovrefjell 26 4.3 Andre kjennetegn Når det gjelder andre kjennetegn ved brukerne, ble det registrert litt flere kvinner enn menn (52.5 vs. 47.5%). Få er på tur sammen med en organisert gruppe (6%). Til tross for at Rondane er betraktet som et familievennlig og ”lettgått” terreng, er det ikke barnefamilier som dominerer blant de besøkende. 16% av de registrerte oppga at de hadde med barn under 15 år i turfølget. Av de som hadde med barn hadde en tredjedel med barn under skolepliktig alder (under 6 år). 4.4 Purisme Det kan være nyttig for forvaltningen å kjenne til hva slags type besøkende den ulike nasjonalpark har, sett i forhold til forventninger/ønsker om fysisk tilrettelegging. På basis av amerikanske undersøkelser er det i flere norske undersøkelser brukt og utviklet en skala for å måle generelle holdninger til fysisk tilrettelegging og det å møte andre mennesker i et turområde (Vistad 1995, Vistad 2009, Vorkinn 2003a og 2003b, Vorkinn & Flygind 2003, Vorkinn et al. 2002). I undersøkelsene blir respondentene bedt om å svare i forhold til en generell kontekst: ”Tenk deg at du skal gjennomføre en flertimers tur i skogs- /fjellterreng om sommeren. Tenk deg at området er slik du helst vil ha det – som om det var ditt ”idealområde” for en slik tur” Respondentene blir bedt om å ta stilling til åtte utsagn, på en skala fra 1 ”Svært negativ” til 4 ”Nøytralt” til 7 ”Svært positivt”. De åtte utsagnene er: Vil det være positivt eller negativt for deg: ... at det finnes tilrettelagte leirplasser med do, ved, bål,søppeldunker ... at du kan bli kvitt søppel i utplasserte søppeldunker ... at det finnes merkede stier i området ... at det er god skilting ved stistart og stikryss i området ... at det er lagt ned trestokker til å gå på der stien går over våt myr ... at det finnes hytter med matservering og oppredde senger i området ... at du møter mange andre friluftsfolk i løpet av turen ... at du kan gå milevis uten å møte et menneske Svargivningen på disse spørsmålene blir summert (for de som har besvart alle åtte spørsmål) og delt på åtte for å finne en ”gjennomsnittsholdning” til fysisk tilrettelegging og det å møte andre mennesker i turområdet. Denne gjennomsnittsholdningen er kalt ”purisme”. 27 Figur 11. ”Purisme”: Holdninger til tilrettelegging i ulike undersøkelsesområder Som en ser av figur 11 er fotturister i Rondane den mest tilretteleggingsvennlige gruppen av de besøkende i de områdene vi har gjennomført denne typen registreringer i. En mulig forklaring på dette er den høye andelen av besøkende over 54 år i Rondane. Dette viser seg bare delvis å være tilfelle. Riktignok er andelen som er positive til tilrettelegging høyest blant de over 54 år (78% positive), men også blant de yngre er andelen positive høy (69% blant de mellom 15 og 24 år, 63% blant de mellom 25 og 34 år og 74% blant de mellom 35 og 44 år). Alder er derfor ikke hele forklaringen. Vel så sannsynlig er det at Rondanes bilde som et vennlig, lettgått fjellterreng tiltrekker brukere som ønsker nettopp dette. Dette støttes av at det er relativt liten forskjell i ”purismegrad” mellom de som ikke har vært i området tidligere, og de som har vært i Rondane tidligere (henholdsvis 71 og 75% positive til tilrettelegging og å møte andre mennesker). Figuren viser også at de besøkende til nasjonalparker er en gruppe som ikke er spesielt villmarksfokusert, i betydningen at de ønsker lite tilrettelegging. De to mest puristiske gruppene er turister intervjuet ute i felt på Svalbard og villreinjegere i Snøhetta. De besøkende til nasjonalparkene Jotunheimen, Rondane, Dovrefjell-Sunndalsfjella og deler av Hardangervidda (passasjerer på ”Fjellvåken” på Møsvatn) er derimot blant de som har høyest andel som er positive til fysiske tilretteleggingstiltak og det å møte andre mennesker på turen. Dette har flere forvaltningsmessige implikasjoner. For det første vil det i frmatida kunne bli et økende press om mer tilrettelegging. Dette innebærer imidlertid også et potensiale for kanalisering, dersom tilretteleggingen gjennomføres med det for øye. 28 I Rondane er det store forskjeller i purismegrad mellom ulike nasjonaliteter. Nordmenn er generelt mer positive til tilrettelegging enn utlendinger (figur 12). Særlig nederlendere (N=287) og tsjekkere (N=139) er mindre positive til tilrettelegging enn øvrige nasjonaliteter. Figur 12. Purismegrad i forhold til bosted og nasjonalitet Noe av det samme mønsteret finner en i Dovrefjell-Sunndalsfjella. Nordmenn og dansker blant er de mest positive til tilrettelegging, mens nederlendere og tsjekkere er de minst positive. Det var ikke forskjeller mellom dagsturister og flerdagersturister i forhold til purismegrad I Rondaneområdet. 4.5 Tidligere erfaring fra området En stor andel av de registrerte hadde vært i området tidligere (63%). 61% hadde brukt området sommerstid, mens 30% hadde vært der om vinteren tidligere. 37% av de besøkende er med andre ord førstegangsbesøkende. Dette er noe lavere enn i Jotunheimen, hvor andelen førstegangsbesøkende var på 48% i 1992 og på 43% i 2002 (Vorkinn 2003b). DovrefjellSunndalsfjella hadde 44% førstegangsbesøkende sommeren 2009. Mange av de som har vært i området tidligere, har relativt lang erfaring fra området (tabell 5). 29 Tabell 5. Tidligere erfaring fra Rondane-/Dovre-området Antall somre/vintre vært i området tidligere 1 2 3-5 6-10 >10 N= De som har vært der De som har vært der sommerstid (61%) vinterstid (30%) 22% 18% 16% 11% 23% 18% 14% 13% 25% 40% 4336 2099 Ser en på gjennomsnittserfaringen, har de som har vært i Rondane tidligere lengre erfaring enn de som har vært i Jotunheimen (tabell 6). Tabell 6. Gjennomsnittlige antall somre/vintre vært i Jotunheimen og Rondane nasjonalpark, de som hadde vært der tidligere henholdsvis sommers- og vinterstid. Jotunheimen 2002 Rondane Gj.sn. antall somre 5.5 9.9 (N=4.336) Gj.sn. antall vintre 6.9 14.2 (N=2.099) 2009 Mens 75% av de norske besøkende hadde vært i Rondane-/Dovreområdet tidligere, var dette tilfelle for ”bare” 38% av utlendingene. Men det er stor variasjon mellom nasjonalitetene. Andelen som hadde vært i området tidligere var 66% blant danskene (N=253), 55% blant svenskene (N=230), 42% blant nederlenderne (N=379), 35% blant tyskerne (N=875), 25% blant tsjekkerne (N=206) og 15% blant besøkende fra andre europeiske land (N=311). 30 5 Bruken av området 5.1 Hovedformål med turen Dagsturer til fots er det dominerende formålet med turen i Rondane. Nesten to tredjedeler (63%, N=8092) oppga dagtsur til fots som hovedformål for turen. 32% var på flerdagers fottur, 2% var på fisketur, mens 6% oppga andre formål som sykkeltur, biltur, bærtur, geocaching mm (det var mulig å krysse av for flere alternativer slik at summen av formål overstiger 100%). Av de som oppga fiske eller andre formål var omlag 60% på dagstur og 40% på flerdagerstur. Ser en på turens varighet uavhengig av formål, var 64% på dagstur og 36% på flerdagerstur (N=7.361). I gjennomsnitt varte dagsturene 4.8 timer. De fleste er på en dagstur av 2-6 timers varighet (figur 13). Figur 13. Varighet på dagsturene (N=3.905) I gjennomsnitt varte flerdagersturen 4.3 dager (N=2.655). Halvparten av de på flerdagerstur gikk en tur som var relativt kort; 2-3 dager. 31 Lokalbefolkningen er de som i minst grad bruker området til flerdagers fotturer. Hele 86% av de bosatte i lokalkommuner var på dagstur. Også blant nederlenderne var det mange på dagstur 79%, N=406), mens tsjekkerne i størst grad var på flerdagerstur (50%, N=204). Figur 14. Andel på dagstur i forhold til bosted/nasjonalitet En kunne kanskje tenke seg at de som ikke har vært i området tidligere ville prøve ut området med en dagstur. Dette viser seg bare delvis å være tilfelle. Blant de som ikke hadde vært i området tidligere var 46% på flerdagerstur (N=2.523), mens ”bare” 32% av de som hadde vært i området tidligere var på flerdagerstur (N=4.313). 5.2 Ferdsel på/utenfor stier En svært stor andel (88%, N=7908) har ferdes for det meste langs merka stier og veier på den turen de fylte ut selvregistreringskort. 10% hadde gått både på og utenfor merka stier/veier, og 2% hadde for det meste gått utenfor merka stier/veier. På Dovrefjell var tilsvarende andeler 77, 17 og 6% og blant båtpassasjerene på Fjellvåken, båten over Møsvatn, var fordelingen 72, 22 og 6% (N=500). Andelen som holder seg til stiene i disse undersøkelsene er høyere enn det som tidligere er funnet i undersøkelse blant hytteeiere i Rondane (fra Mysusæter til Ringsakerfjellet) (Vorkinn 2003a) og i en undersøkelse blant gjester til fjellnære turistbedrifter ved Rondane, Hardangervidda og Setesdalsheiene (Vistad 2009). Blant gjestene på fjellnære reiselivsbedrifter i sommersesongen hadde 68% (N=115) gått stort sett bare langs bilveg eller merka og skilta stier. Blant hytteeierne var det 10-15% som ofte/alltid gikk utenom alle slags stier, mens om lag en trejedel gikk utenfor alle slags stier av og til. Den høye andelen som ferdes langs stier blant de som fylte ut et selvregistreringskort kan til dels skyldes at selvregistreringskassene var plassert langs hovedstiene inn i området, og at vi kun spurte om den ene turen de som fylte ut et kort var på. De som brukte andre innfallsporter eller gikk utenfor stiene i utgangspunktet, ble ikke registrert. Det er sannsynlig at disse i større grad har ferdes utenom 32 stiene. I den oppfølgende undersøkelsen som gjennomføres i januar 2010 vil ferdsel på/utenfor stier bli bedre belyst, ved at det da vil bli spurt om ferdsel på/utenom stier gjennom hele året. I Rondane er det ikke uventet bosatte i lokalkommunene som i størst grad ferdes utenom merka stier. Blant disse oppga en tredjedel (N=300) at de skulle gå for det meste eller en god del utenfor merka stier/veier, mot bare 8-13% blant de fleste andre bostedsgrupper. Unntaket var tsjekkerne, der 23% skulle gå for det meste eller en god del utenfor merka stier/veier (N=200). Yngre går også noe i større grad utenom stiene enn eldre. Blant de mellom 15-34 år gikk 18% for det meste eller en god del utenfor merka stier/veier, mens dette gjaldt ca. 10% av de som var 55 eller eldre. 5.3 Utfylte kart 41% av de som fylte ut et selvregistreringskort fylte ut kartet i midten av skjemaet. Dette utgjør 3.346 kart. Som vist i avsnitt 2.4 var det langt større utfylling blant de som fikk utdelt skjema på Spranget enn blant de som fylte ut kort i selvregistreringskassa før/etter utdelingsperioden (henholdsvis 66 og 39%). For å se på effekten av andre variabler på utfylling av kartet, er derfor de kortene som ble samlet inn gjennom utdeling på Spranget holdt utenfor analysene. De som fylte ut selvregistreringskort på tur ut av området fylte i litt større grad ut kartet enn de som fylte ut kort på tur inn i området (42 mot 37%, N=6164). Videre var det en større andel av de som var på flerdagerstur som fylte ut kartet enn de som var på dagstur (52 mot 32%, N=6223). Lokalbefolkningen var dårligst til å fylle ut kartet, bare 25% hadde registrert turen sin på kart (N=282). Tyskere og tsjekkere er flinkest til å fylle ut kartene. Omlag halvparten av disse hadde fylt ut kartene. Det kunne være nærliggende å anta at de som ikke hadde vært i området tidligere ville ha større problemer med å fylle ut kartet enn de som hadde besøkt området tidligere. Dette synes ikke å være tilfelle. Mens 44% av de som hadde vært i området tidligere hadde fylt ut kartet, gjaldt dette 36% av de som hadde vært i området tidligere. Andelen som fylte ut kartet varierte også over sesongen, med best utfylling fra midt i juli til midt i august. Det kunne tenkes at værforholdene ville spille en rolle for utfyllingen av kartet, ved at folk i dårlig vær hopper over utfyllingen av kartet fordi de ønsker å komme raskt videre. Sammenhengen mellom vær og utfylling ser imidlertid ikke ut til å være entydig, ihvertfall ikke når en ser på utfylling av kart og værdata på ukesnivå fra værstasjonen på Fokstugu (helt nord i området) og Venabu (helt sør i området) (figur 15 og tabell 7). Den beste værmessige perioden (uke 26 og 27) har ikke spesielt høy utfylling. Dårlig vær med mye nedbør ser imidlertid ut til å ha negativ innvirkning på utfylling av kartet. I uke 30 var det mye nedbør på begge målestasjoner, og en ser da en markant nedgang i utfylling av kartdelen. 33 Figur 15. Andel som fylte ut kartet av de som fylte ut selvregistreringskort i forhold til sesong Tabell 7 Værobservasjoner på ukenivå fra Venabu og Fokstugu målestasjoner Nedbør mm 26 27 28 29 30 Venabu 0 3,1 46,2 20,5 58,7 Fokstugu 3,3 8,0 15,9 1,6 Venabu 15,3 17,2 9,5 11,6 9,7 Fokstugu 14,5 16,1 9,1 11,7 9,6 43,8 31 32 33 34 34,9 22,1 48,3 9,7 37 38 10,1 47,7 27,5 4,6 1,2 2,4 16,5 20,6 12,8 28,8 32,5 1,1 1,4 5,0 8,3 10,0 12,9 8,5 9,3 8,8 7,7 7,2 6,8 6,2 -0.8 10,0 13,4 7,5 9,3 8,9 6,7 5,2 6,0 6,9 -1,1 3,1 35 36 39 40 Middeltemperatur Kilde: Ukerapporter fra Meteorologisk institutt, http://eklima.met.no Det er uvisst hvordan ulikhetene i utfylling av kart har ført til skjevheter for totalresultatene. Dette vil bli nøyere undersøkt i etterundersøkelsen. Resultatene fra kartene må derfor betraktes som foreløpige. 34 5.4 Toppturer – de som fylte ut kart 20-25%7 av de som fylte ut kartet (N=3.346) hadde merket av rute til en av toppene i sentralmassivet av Rondane. Av de som har tatt en topptur (N=677) er nesten to tredjedeler (65%) registrert på Spranget. 11% er registrert ved Straumbu, og 12% ved Dørålsæter. Blant dagsturistene hadde 15% vært på topptur, mot 27% av flerdagersturistene. I tillegg hadde 13% av flerdagersturistene markert at de hadde gått ruta over Høgronden³. Lokale besøkende (N=87) og dansker (N=117) er minst opptatt av toppturer. Bare 13-14% av bosatte i lokalkommunene og danskene oppga å vært på en av toppene på den turen de fylte ut kort. Tsjekkerne (N=112) er mest opptatt av toppturer, med 34% på topptur + 5% som hadde fylt ut ruta over Høgronden7. Det er litt flere blant de som ikke vært i området tidligere som er på topptur, sammenlignet med de som har vært der tidligere, men forskjellene er relativt små. 5.5 Antall stisegmenter gått – de som fylte ut kart Hovedstinettet i Rondane-/Dovreområdet var inntegnet på kartet i selvregistreringskortene. Hvert stisegment (dvs. mellom to knutepunkter på kartet) ble registrert separat. Fordi målestokken på kartet var stor, og nøyaktigheten på inntegningen tilsvarende usikker, ble turer avmerket utenfor stiene registrert i forholdsvis grove arealkategorier. For eksempel ble turer i store Ramshøgda (helt sør i området) registrert under en felles kode. I alt ble det registrert 161 ulike stisegmenter8. To tredjedeler av de som tegnet inn ruta på kartet, hadde brukt 1-3 stisegmenter (noen gikk samme stisegment fram og tilbake). Dette indikerer at en stor andel bruker bare et bestemt delområde av Rondane-/Dovreområdet. Blant dagsturistene (N=1642) hadde 83% brukt bare ett eller to stisegmenter. Flerdagersturistene hadde brukt i snitt 4.5 stisegmenter (N=1509). Analysen av ferdselsmønsteret i området er ikke avsluttet. 7 Det er knyttet noe usikkerhet til inntegning av kart på ruta mellom Dørålseter og Bjørnhollia. Her er det to alternativer; gjennom Langglupdalen og over Høgronden. I alt har 20.4% markert på kartet at de har vært på en av toppene i Rondane-massivet. I tillegg kommer 6.4% som har markert at de har gått ruta over Høgronden, men ikke vært på noen annen topp. Det er mulig at denne andelen er noe høy pga. feilutfylling. 8 Antall stisegmenter inntegnet ble kontrollert mot varighet på dagsturer og flerdagersturer. For begge variabler var det slik at jo lengre varighetd et var på turene, jo flere stisegmenter var gått (signifikante korrelasjoner på 0.01-nivå). Dvs. at inntegninga av ruter synes å være pålitelig. 35 Figur 16 Registrerte stisegmenter 36 6 Forskjeller mellom innfallsportene Det er stor forskjell på hvordan de ulike innfallsportene brukes. Mens hele 93% av de som registrerte seg i kassa ved Kvamsnysæter var på dagstur, var andelen ved Dørålsæter bare 40% (figur 17). Figur 17. Andel på flerdagerstur og dagstur blant de registrerte på de ulike selvregistreringskassene (N=7354) Lengden på dagsturene varierer også mellom innfallsportene (figur 18). Dagsturer ved Fokstua varte kortest (i gjennomsnitt 3.5 timer), mens dagsturer i Dørålen varte lengst (i gjennomsnitt 5.9 timer). Dørålen er også den innfallsporten hvor det er desidert flest lange dagsturer, dvs. over 6 timer. Hele 43% av de som gikk en dagstur herfra gikk en tur av så lang varighet. Også fra Spranget. Eldåsæter og Grimsdalshytta er en fjerdedel av dagsturene som tas på 6 timer eller mer. Dvs. at en stor andel av de som tar dagstur fra disse innfallsportene kan gå relativt langt inn i fjellet. Musvolldalen er noe utypisk ved at få at har gått turer over 6 timer, men at en stor andel (58%) har tatt en mellomlang tur på 4-6 timer. Men det er altså fra de innfallsportene som ligger lengst inn i fjellet i utgangspunktet (Dørålen og Spranget) at relativt flest tar lange turer. Sannsynligvis har dette sammenheng med toppturer. Som nevnt i avsnitt 4.4 er Spranget, Straumbu, og Dørålsæter de viktigste innfallsportene for de som skal på topptur. Mens bare 14% av de som ikke var på topptur/dagstur var på en tur som varte mer enn 6 timer (N=1206), var det nesten 70% av de som var på topptur/dagstur som brukte 6 timer eller mer på turen (N=201)9. 9 Andeler av de som hadde tegna inn ruta på kart 37 Figur 18. Varighet på dagsturene tatt ut fra ulike innfallsporter 38 Det er også stor forskjell i andelen utlendinger som bruker de ulike innfallsportene (figur 19). Kvamsnysæter og Eldåsæter er ikke uventet innfallsporter med få utlendinger, siden de ligger forholdsvis langt fra hovedfartsårer. Noe mer overraskende er det at det også ved Ramshytta var få utlendinger, til tross for at kassa var plassert bare et par kilometer nord for rv. 27 over Venabygdsfjellet. Det er bilvei inn til Ramshytta fra rv. 27, men denne er stengt med kjetting. Der bilveien tar av fra rv. 27 er det anlagt en ny stor parkeringsplass. Den lave andelen utlendinger registrert ved Ramshytta tyder imidlertid ikke på at parkeringsplassen genererer noe særlig tilfeldig trafikk inn i området forbi Ramshytta. Dette understøttes ytterligere av at blant utlendinger registrert ved Ramshytta (N=86) var omlag halvparten på flerdagerstur. Også stien fra Høvringen mot Sletthø brukes i hovedsak av nordmenn. Størst andel utlendinger ble registrert i kassa i Foksådalen (44%). Kassa var plassert slik at også forbipasserende på Pilegrimsleden kunne fylle ut kort i kassa. Av de 22 som hadde svart pilegrimsvandring/religiøst motiv på formål, var 21 av 22 utlendinger. I og med at bare 9% (N=234) ble registrert som pilgrimer, er imidlertid ikke dette hele forklaringen på den høye andelen utlendinger registrert i denne kassa. Figur 19. Andel nordmenn og utlendinger blant de registrerte på de ulike selvregistreringskassene (N=7987) Det er også store aldersmessige forskjeller mellom de ulike kassene. I kassa på Høvringen (sti mot Sletthø) var hele 60% 55 år eller eldre. I kassa ved Smuksjøen og ved Kvamsnysæter gjaldt dette omlag halvparten. Lavest andel har Spranget med 25% over 55 år. Spranget har derimot den største andelen mellom 15 og 35 år (32%). 39 Ved Kvamsnysæter og Eldåsæter har de aller fleste vært i Rondane-/Dovre-området tidligere. Det andre ytterpunktet er Spranget, der bare omlag halvparten har vært i området tidligere. Disse andelene gir også en pekepinn om mulighetene for å kanalisere brukerne ved disse innfallsportene. En felles erfaring på tvers av mange studier at det eksisterer en sterk sammenheng mellom friluftslivutøvernes erfaring og kunnskap og deres respons på informasjon. Førstegangsbesøkende til et område og uerfarne friluftslivutøvere er lettest å overtale (Roggenbuck & Manfredo 1990, Roggenbuck 1992). En person som har brukt et område en rekke ganger, vil sannsynligvis velge å stole på egen erfaring framfor den informasjon vedkommende mottar fra andre. Med økende erfaringsnivå er det også en tendens til at tida som brukes på å bearbeide et budskap blir mindre, i tillegg til at det altså er vanskeligere å endre en holdning som i utgangspunktet er stabil. Er en kjent i et område fra før, er det også sannsynlig at T-merking eller ikke T-merking vil ha liten betydning for om en velger å bruke en bestemt sti. Figur 20. Andel som har vært i Rondane-/Dovre- området tidligere blant de som registrerte seg ved de ulike kassene (N=7502). 40 7 Foreløpige oppsummeringer Dette notatet er den første rapporteringen fra brukerregistreringene i Rondane sommeren 2009.Disse registreringene vil bli fulgt opp med en utdypende undersøkelse blant de som fylte ut selvregistreringskort. Undersøkelsene er også planlagt gjentatt og utvidet sommeren 2010, for å sikre at resultatene blir så pålitelige som mulig. Resultatene fra den første feltsesongen må derfor tolkes med forsiktighet, fordi det kan bli justeringer etter feltsesongen 2010. De oppsummeringer som gjøres i dette kapittelet er derfor foreløpige. Av hensyn til det pågående arbeidet med fylkesdelplan for Rondane er det likevel laget en foreløpig oppsummering. Resultatene fra feltsesongen 2010 bekrefter i stor grad erfaringsbasert kunnskap fra området. Det største besøkstrykket har en i området Høvringen-Mysusæter. At tellerne ved Smuksjøsæter og Spranget sto for mer enn halvparten av alle registrerte passeringer i perioden, er likevel høyere enn forventet. På en av dagene med observasjoner i felt viste imidlertid telleren ved Smuksjøsæter stor unøyaktighet, slik at resultatene må etterprøves i 2010 for å få sikrere registreringer. Tellingene må også sammenholdes med SNOs registreringer på samme punkt tidligere år. Dette vil likevel sannsynligvis bare medføre justeringer av hovedinntrykket, ikke en endring av hovedresultater. Den store ferdselen i området Høvringen-Mysusæter reiser et forvaltningsmessig dillemma i forhold til villreinen; Skal en forsøke å spre trafikken i Rondane-området mer, eller skal en tvert imot forsøke å kanalisere enda mer av trafikken i Rondane til dette området siden trafikken allerede er stor her? Å redusere trafikken i Høvringen-Mysusæter-området kan vise seg å være vanskelig uten kraftige tiltak som ferdselsforbud. Fritidshus og reiselivsbedrifter i området vil generere betydelig trafikk inn i området. Turer ut fra Spranget gir videre svært gode muligheter for turer i tråd med rådende trender innen fjellturisme, både toppturer og kortere flerdagersturer i form av rundturer. Den Norske Turistforening har registrert en nedgang i lengden på flerdagers fotturer. Undersøkelser i Jotunheimen bekrefter dette inntrykket. Fra 1992 til 2002 gikk andelen som gikk 2-3 dagers turer blant de som gikk flerdagerstur, opp fra 35 til 47% (Vorkinn 2003b). Også i Rondane-Dovre-området var omlag halvparten av de på flerdagerstur i 2009 på en 2-3 dagers tur. Den høye andelen av besøkende i gruppen 55 år og eldre, både sammenlignet med andre fjellområder og forskjeller mellom førstegangsbesøkende og besøkende som har vært i området tidligere, bekrefter Rondanes omdømme som et lettitilgjengelig og ”lettgått” terreng. En faktor som sannsynligvis også bidrar til å kanalisere ferdsel inn mot Spranget er at viktige informasjonskilder i reiselivet framhever denne innfallsporten. Visit Norway sine sider for Rondane nasjonalpark på engelsk, framhever f.eks. turen fra Mysusæter til Rondvassbu og turen fra Høvringen til Peer-Gynt hytta som de mest populære fotturrutene (http://www.visitnorway.com/en/Articles/Theme/The-Mountains/Mountain-guide/Rondane/). Veibeskrivelsen på samme side til Rondane er også kun til Otta. Et annet eksempel er Lonely Planets engelske utgave for ”Central Norway”. På kartet over Rondane er det kun avmerket en parkeringsplass; Spranget. Den store andelen med tildels lang erfaring fra området tilsier også at informasjonstiltak vil ha noe begrensa effekt i forhold til å kanalisere trafikken. De grupper som informasjon kan ha effekt i forhold til, er først og fremst de som ikke har vært i området tidligere (37%) Skal informasjon ha effekt må den imidlertid gis før de besøkende fatter beslutningen om hvor de skal dra/hva de skal gjøre. Fra en rekke undersøkelser vet en at de fleste bestemmer seg for turmål før de kommer til et område. Internett og reisehåndbøker er pr. i dag viktige informasjonskilder for å nå turister før de kommer til 41 et område10. Pr. i dag benytter forvaltningsmyndighetene ikke noen av disse informasjonskanalene aktivt. Sammenligningen av ”purisme”grad med andre områder og grupper av brukere viser at de besøkende til nasjonalparker er en gruppe som ikke er spesielt villmarksfokusert, i betydningen av at de ønsker lite tilrettelegging. De besøkende til nasjonalparkene Jotunheimen, Rondane, DovrefjellSunndalsfjella og deler av Hardangervidda (passasjerer på ”Fjellvåken” på Møsvatn) er derimot blant de som har høyest andel som er positive til fysiske tilretteleggingstiltak og det å møte andre mennesker på turen. Dette vil på sikt kunne føre til et økende press om mer tilrettelegging. På den andre siden innebærer dette også et potensiale for kanalisering gjennom mer aktiv tilrettelegging. En svært stor andel (88%) av de som fylte ut et selvregistreringskort har for det meste gått langs merka stier og veier: På Dovrefjell var tilsvarende andel 77% og blant båtpassasjerer inn mot Hardangervidda var den på 72%. Den store andelen som bruker merka stier i Rondane reflekterer sannsynligvis ikke bare preferanser blant de besøkende, men også at stinettet i Rondane er godt utbygd (jmfr. figur 16). Et godt utbygd sti- og løypenett i randsona til parken ved de største hyttekonsentrasjonene og reiselivsdestinasjonene, vil kunne være det mest effektive kanaliseringstiltaket, utenom ferdselsforbud. Forvaltningen av parken og randsona må da ses i sammenheng, og det betinger et tett samarbeid mellom ulike forvaltningsmyndigheter og med reiselivsnæringen. En sti- og løypeplan som skissert bør derfor inngå i fylkesdelplanene for de nasjonale villreinområdene. Et bedre sti- og løypenett i randsona til parkene vil imidlertid ikke være noe alternativ for de som går en flerdagers tur fra hytte til hytte, de som er på toppturer og de som ønsker å ferdes i mer uberørte områder. Resultatene viser at dette er betydelige grupper. Problemstillingen vil bli grundigere belyst i de utypende undersøkelsene blant de som fylte ut selvregistreringskort, ved å se på motivene for å bruke området. Registreringene fra ferdselstelleren viser at det fortsatt er en del ferdsel innover langs Musvolldalsråket11, til tross for at T-merkingen er fjernet. Andelen på dagstur blant de som registrerte seg i kassa langs denne stien er høy (70%). To tredjedeler hadde vært i Rondane-/Dovreområdet tidligere. Av de 60 personene som registrerte seg i denne kassa og som ikke hadde vært i Rondane-/Dovre-området tidligere, var 48 personer (80%) fra utlandet. Dvs. at selv om den største andelen som fortsetter å bruke stien er de som har erfaring fra området tidligere, er det også en del førstegangsbesøkende, særlig utlendinger, som fortsetter å bruke stien uten T-merking. Resultatene tilsier at effektene av stinedlegginger i form av fjerning av T-merking kan variere, og bør overvåkes. Andelen erfarne utøvere som bruker stien før nedlegging og om stien inngår i en rundtur av 2-3 dagers varighet kan være faktorer som påvirker effektene av tiltakene. Resultatene har også implikasjoner i forhold til overvåking av området. Opplegget i 2009 baserte seg på å kartlegge trafikken ut fra de mest brukte innfallsportene. Det er selvsagt viktig å holde oversikt over trafikkutviklingen for hele området. Trafikken på de mest brukte innfallsportene er imidlertid så stor, og så betinget av ytre drivkrefter, at det bør vurderes om en bør ha et særlig fokus på utviklingen i områder med lite bruk. Dette ut fra at en øking i trafikken her vil kunne ha større konsekvenser for villreinen enn en økning i områder med allerede stor trafikk. En beslutning om dette må imidlertid avvente til data fra villreinmerkingen er sammenholdt med data fra brukerregistreringene. 10 Informasjon fra familie, venner og kjente er den viktigste informasjonskilden utenom egen erfaring i en rekke undersøkelser. Dette er imidlertid en informasjonskilde forvaltningen ikke har kontroll over, og er derfor ikke tatt med her. 11 Telleren var plassert nedenfor Fremre Gjertarbue, dvs. at ferdsel som følger Musvolldalsråket innover men som tar av mot Skjerelhøe/-fjell med kryssing ved Øvre Tverrglita, ikke fanges opp av denne telleren. 42 8 Referanser Båtstad, K.R.2001. Dagens ferdsel i Dovrefjellområdet sammenlignet med bruksområdet til villrein 1999-2000. Hovedoppgave, Natur-, helse- og miljøvernstudiet. Høgskolen i Telemark. Evensen, T. 1998. DNTs virksomhet i forhold til naturens tålegrenser. Den Norske Turistforening, Oslo. ISBN 82-90339-57-7 Fredman, P., Romild, U., Emmelin, L. & Yuan. M. 2009. Who are the non-compliants? An analysis of non-compliance with on-site monitoring methodology at Fulufjället National Park. Forskningsprogrammet Friluftsliv i förändring. Rapport nr 9. http://www.friluftsforskning.se/download/18.71552e2411fa881a5cb80003368/Who+are+the+noncompliance.pdf Hultman, S-G. & Wallsten, P. 1988. Besöksmönstret i Rogen-Långfjället sommaren 1985. Univeristetet i Trondheim, KOMMIT-rapport 1988:3. Kajala, L., Almik, A., Dahl, R., Dikšaitė, L., Erkkonen, J., Fredman, P., Jensen, F. Søndergaard, Karoles, K., Sievänen, T., Skov-Petersen, H., Vistad, O. I. och Wallsten, P. 2007. Besökarundersökningar i naturområden – en vägledning baserad på erfarenheter från de nordiska och baltiska länderna. TemaNord 2007:601 http://www.naturvardsverket.se/Documents/publikationer/620-1263-2.pdf Kaltenborn, B.P. 1994. Recreational use of Jotunheimen national park: some implications for management and planning. Norsk Geografisk Tidsskrift , Volume 48, Issue 4 1994 , s.137 – 149. Nilsen, T. 1992. Brukerundersøkelse på friluftsliv i Hjerkinn skytefelt. Bruk av ferdselsdata for å vurdere konflikter mellom friluftsliv og Forsvarets virksomhet. Rapport nr 2/92. Rapporter og meddelelser fra Senter for miljø og utvikling (SMU). Universitetet i Trondheim. Roggenbuck, J.W. 1992. Use of Persuasion to Reduce Resource Impacts and Visitor Conflicts. - I: Manfredo, M. J. (red). 1992: Influencing Human Behavior. Theory and Applications in Recreation, Tourism and Natural Resource Management. s. 149-208. Roggenbuck, J.W. & Manfredo, M.J. 1990. Choosing the Right Route to Wilderness Education. - I: Lime, D. W. (ed). Managing America’s enduring wilderness resource. Proceedings of the Wilderness Conference Minneapolis, Minnesota, September 11-17, 1989. s.103-110. Svarva Nilsen, C. 2009. Brukerundersøeksle i Blåfjella-Skjækerfjella/ Låarte-Skjækere nasjonalpark. Universitetet for miljø- og biovitenskap, institutt for naturforvaltning, masteroppgave 2009. Vistad, O.I. 2009. Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/441.pdf NINA Rapport 441. Vistad, O. I. 1995. I skogen og i skolten – Ein analyse av friluftsliv, miljøoppleving, påverknad og forvaltning i Femundsmarka, med jamføringar til Rogen og Långfjället.– Dr.gradsavhandling i geografi, Universitetet i Trondheim. Vistad, O.I. & Vorkinn, M. 1992. Bruk og forvaltning av Stabbursdalen Nasjonalpark – Resultat frå ei før-undersøking. (Use and management of Stabbursdalen National Park) – NINA Utredning 036. 43 Vorkinn, M. 2003a. Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør. Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Fylkesmannen i Oppland. Fylkesmannen i Hedmark. http://www.oppland.no/Documents/Regional-utvikling/FerdselRondanemidt-sor.pdf Vorkinn, M. 2003b. Bruk og brukere i Jotunheimen: Endringer fra 1992 til 2002. Upublisert notat. Østlandsforskning. Vorkinn, M. 1992. Effekten av å opprette Jostedalsbreen nasjonalpark for friluftslivet og reislievet – Resultater fra før-undersøkelsene. Vedleggsrapport til NINA Utredning 033. Vorkinn, M. & Flygind,S. 2003. Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål – utredning friluftsliv. Østlandsforskning rapport 2003/02. Vorkinn, M., Vittersø, J. & Riese, H. 2000. Norsk friluftsliv - på randen av modernisering? ØF-rapport nr.02/2000. Vourio, T. 2003. Information on recreation and tourism in spatial planning in the Swedish mountains – methods and need for knowledge. Blekinge Institute of Technology, Department of Spatial Planning & European Tourism Research Institute Sweden. Licentiate Dissertation Series 2003:03. ETOUR scientific book series V2003:12. http://www.bth.se/fou/forskinfo.nsf/01f1d3898cbbd490c12568160037fb62/87da1e39ef22b0a5c1256f cc004898e2/$file/Tuomas%20lic_final.pdf 44 9 Vedlegg 9.1 Resultater – enkelttellere 9.1.1 Smuksjøsæter (teller nr. 1) Som nevnt i avsnitt 2.3.1 var telleren ute av drift i perioden 4.-13.september. Gjennomsnittet for lavsesong er derfor beregnet bare ut fra de dager det er registreringer. Totaltrafikken er deretter estimert ved at gjennomsnittet for uke- og helgedager i lavsesong er satt inn der det mangler data. Med denne beregningsmåten er det estimert at det passerte i alt 16348 personer i telleperioden. 55,2% gikk inn i fjellet på denne stien, tilsvarende et estimat på 9024 personer I lavsesongen passerte det daglig i gjennomsnitt 107 (± SE 16) personer på hverdager og 252 (± SE 51) personer i helgene. I høysesongen passerte henholdsvis 366 (± SE 30) og 350 (± SE 52) personer i gjennomsnitt på hverdager og helger. Vedleggstabell 1. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) ved Smuksjøsæter Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 106.75 16.073 1 295 251.75 51.115 79 470 366.15 29.930 186 616 349.88 52.482 149 658 Det er ukene 30-32 som har høyest bruksfrekvens med over 2600 registreringer i uka. Fra uke 33 (1800 registreringer) avtar det gradvis ned mot 400 registreringer i uke 39. Det er onsdag, lørdag og søndag som har flest registreringer på ukedagene. Søndag 2. august ble det registrert 658 passeringer forbi tellepunktet. 9.1.2 Randen (teller nr. 2) Plassert i åpent lende, der stien og Krokåtbekken møtes. Stien går mellom Rondvassbu og Peer Gynt Hytta. Til sammen har det passert 2403 personer i telleperioden.1386 personer (57,7%) har mot Rondvassbu på denne stien. I lavsesongen passerte det daglig i gjennomsnitt 15 (± SE 3) personer på hverdager og 29 (± SE 9) personer i helgene. I høysesongen passerte det i gjennomsnitt 62 (± SE 8) personer på hverdager og 46 (± SE 7) personer i helgene. Vedleggstabell 2. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) ved Randen Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 14.87 2.631 0 58 29.00 8.518 2 113 61.95 7.682 11 154 46.25 6.581 8 64 45 Det er uken 30-33 som har flest registreringer, spesielt i ukene 31 og 32. Det er rimelig jevnt fordelt mellom alle ukedagene og ingen dager peker seg spesielt ut her, men det er en liten økning på onsdager. 9.1.3 Innenfor Spranget (teller nr. 3) Plassert åpent, langs veien fra Spranget inn mot Rondvassbu, knappe to kilometer innenfor parkeringsplassen på Spranget. Til sammen har det passert 19042 personer i telleperioden. 11095 personer (58,3%) har gått inn i fjellet (mot Rondvassbu) på denne stien. I lavsesongen passerte det daglig i gjennomsnitt 110 (± SE 9) på hverdager og 289 (± SE 19) personer i helgene. I høysesongen passerte det i gjennomsnitt 439 (± SE 40) personer på hverdager og 440 (± SE 57) personer i helgene. Vedleggstabell 3. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) innenfor Spranget Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 109.50 9.285 18 205 288.50 19.138 193 407 438.60 40.459 159 765 440.38 56.863 256 737 I uke 30-33 ligger antall passeringer på over 3000 i uka, mens det avtar fra uke 34 (2200) til ca 800 i uke 39. Det er lørdag, søndag og onsdag som er mest brukte ukedagene. Onsdag 5. august passerte 765 personer tellepunktet. 9.1.4 Musvolldalsråket (teller nr. 4) Plassert i åpent lende ved bekkedraget nedenfor fremre Gjetarbue, langs stien mellom Tjønnbakken og Bjørnhollia. Av hensyn til villreinen ble den T-merkinga fjernet på denne stien, for å redusere trafikken i området. Det er imidlertid fortsatt et godt råk på strekningen. Som nevnt gikk det en del storfe i området og ved en anledning hadde nok storfe skjøvet telleren delvis ut av stilling. Det er en onsdag (5. august) og fredag samme uke (7. august) med usannsynlig mange registreringer som kan ha sammenheng med dette. Til sammen har det passert 764 personer i telleperioden. 584 personer (76,4%) har gått inn i fjellet (fra Mysuseter/Spranget) på denne stien. I lavsesongen passerte det daglig i gjennomsnitt 7 (± SE 3) personer på hverdager og 3 (± SE 1) personer i helgene, mens det i høysesongen passerte henholdsvis 15 (± SE 6) og 29 (± SE 12) personer på hverdager og i helgene. Det er to datoer som er korrigert. Det er 5. august og 7. august. Her er verdiene endret fra henholdsvis 362 og 269, til gjennomsnittet for hverdager i høysesongen, 13 passeringer 46 Vedleggstabell 4. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) ved Musvolldalsråket Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 7.00 2.938 0 65 3.00 1.008 0 10 14.50 5.904 0 100 28.50 12.227 0 102 Det er uken 31-34 som er har høyest bruksfrekvens, onsdag og fredag er de ukedagene med størst ferdsel. 9.1.5 Vulutjønna (teller nr. 5) Plassert i åpent lende, like før du kommer til Vulutjønnet (vestsida), når du går inn fra Eldåsæter. Stien går mellom Eldåbu og Bjørnhollia. Til sammen har det passert 1032 personer i telleperioden. 763 personer (73,9%) har gått inn i fjellet (mot Bjørhollia) på denne stien. I lavsesongen passerte det daglig i gjennomsnitt 7 (±SE 1) personer på hverdager og 12 (±SE 5) personer i helgene. I høysesongen passerte det daglig i gjennomsnitt henholdsvis 27 (±SE 5) og 16 (±SE 5) personer på hverdager og i helgene. Vedleggstabell 5. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) ved Vulutjønna Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 7.17 1.462 0 32 12.25 4.807 0 51 27.00 5.013 2 78 16.25 5.175 4 47 Det er uke 33 med høyest bruksfrekvens (230), mens ukene 30-32 har rundt 140-150 registreringer i uka. Etter uke 35 er det under 50 registreringer i uka. Det er tirsdag (n=169) og onsdag (n=242) som har flest registreringer på ukedagene. 9.1.6 Ramshytta (teller nr. 6) Plassert i åpent lende et godt stykke opp i bakken ovenfor gjeterhytta. Stien går fra Ringebufjellet over mot Eldåbu. Til sammen har det passert 3676 personer i telleperioden. 1874 personer (51%) har gått inn i fjellet (mot Eldåbu) på denne stien. I lavsesongen passerte det i gjennomsnitt 24 (± SE 3) personer daglig på hverdager og 74 (± SE 17) personer i helgene. I høysesongen passerte 65 personer (± SE 12) på hverdager og 98 (± SE 22) personer i helgene. 47 Vedleggstabell 6. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) ved Ramshytta Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 23.70 3.324 0 75 74.33 16.502 18 178 64.50 12.418 1 226 97.88 21.769 30 195 Det er uke 30-32 som har klart høyest bruksfrekvens, med over 500-750 registreringer ukentlig. For ukene 33-39 ligger antall registreringer ukentlig mellom 170-350. Det er lørdag som er den ukedagen med flest registreringer (1150), mens søndag, onsdag og torsdag ligger mellom 500-550 registreringer. 9.1.7 Straumbu til Bjørnhollia (teller nr. 7) Plassert i skogen på høyre side av stien, ca 100 m etter å ha passert metallbrua over bekken på stien fra Straumbu mot Bjørnhollia. Fra Bjørnhollia er det mulig å vandre videre mot Dørålen eller Rondvassbu fra Langglupdalen, mot Rondvassbu (via Illmanndalen) eller mot Eldåbu (forbi Vulutjønna). Til sammen har det passert 3979 personer i telleperioden. 2039 personer (51,24%) har gått inn i fjellet på denne stien. I høysesongen passerte det i gjennomsnitt 84 personer (±S.E. 8) personer daglig på hverdager og 91 (±S.E. 9) personer i helgene, mens det i lavsesongen passert 27 (±S.E. 3) personer på hverdager og 64 (±S.E. 7) personer i helgene. Det er stor variasjon mellom sesonger og ukedagene, fra 3-104 passeringer per dag i lavsesong og 17-140 passeringer per dag i høysesong. Vedleggstabell 7. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) ved stien fra Straumbu til Bjørnhollia Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 26.87 3.323 3 70 63.58 7.404 18 104 84.25 8.152 17 140 90.63 9.000 38 116 Registreringene viser at ukene 30-33 hadde høyest bruksfrekvens, med 450-750 registeringer i uka, mens fra uke 34 avtok bruken gradvis utover i sesongen. Fordeling på ukedag viser en jevn stigning fra mandag og videre utover i uka. Det er helgedagene som klart er mest benyttet når det gjelder bruken av denne stien. 9.1.8 Langglupdalen (teller nr . 8) Plassert på trestammen med rød-merking på venstre side av stien når du har passert hengebrua (østsiden av elva). DNT-stien går fra Bjørnhollia og deler seg nord for tellerlokaliteten. Det er da mulig å gå videre mot Dørålseter elelr Rondvassbu. Til sammen har det passert 2728 personer i telleperioden. 1305 personer (47,8%) har gått inn i fjellet (fra Bjørnhollia) på denne stien. Gjennomsnittlig passerte det daglig 17 (± SE 3) personer på 48 hverdager i lavsesongen og i 40 (± SE 10) personer i helgene. I høysesongen passerte det gjennomsnittlig henholdsvis 63 (± SE 9) og 61 (± SE 11) personer på hverdager og helger. Vedleggstabell 8. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) i Langglupdalen Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 17.03 3.086 0 52 39.58 10.011 4 97 62.55 8.780 15 168 61.38 10.527 32 114 Fra uke 30 er det en jevn økning frem til uke 32 (ca 600 registeringer), deretter avtar bruken og i uke 39 var det i underkant av 100 registeringer. Lørdag er dagen med høyest bruksfrekvens, detter kommer perioden onsdag til fredag. 9.1.9 Dørålseter (teller nr. 9) Plassert i skogen, ca 20 m ned i bakken mot brua. Stien går fra Dørålseter og i retning mot Rondeslottet. Det er mulig å gå til Bjørnhollia (via Langglupdalen) eller mot Rondvassbu. Til sammen har det passert 4910 personer i telleperioden. 2557 personer (52%) har gått inn i fjellet på denne stien. Gjennomsnittlig passerte det 36 (± SE 5) personer daglig på hverdager og 87 (± SE 12) personer i helgene i lavsesongen. I høysesongen passerte det gjennomsnittlig 97 (± SE 13) personer på hverdager og 103 (± SE 21) personer i helgene. Vedleggstabell 9. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) ved Dørålseter Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 36.33 4.732 4 98 87.17 12.039 21 154 97.40 12.553 25 223 103.25 21.152 37 232 Det er uke 31 og 32 som er klart mest brukt (850-900 registeringer), fra og med uke 33 avtar bruken fra omtrent 500 registeringer i uke 34 til 150 registeringer i uke 39. Fordelt over ukedager er det onsdag og lørdag som har høyest bruksfrekvens og mest bruk finner seted i overgangen juli til august med drøyt 200 registreringer daglig. 9.1.10 Kvannslådalen, teller nr. 10 Var plassert i åpent lende, der terrenget i Kvannslådalen begynner å helle nedover mot Dørålflya. Denne har GSM sender og står fortsatt ute. Stien her går mellom Høvringen og Dørålen. Til sammen har det passert 1140 personer i telleperioden. 650 personer (57,9%) har gått inn i fjellet (mot Dørålen) på denne stien. Gjennomsnittlig passerte det 10 (± SE 3) personer på hverdager i og 18 (± SE 4) personer daglig i helgene i lavsesongen, mens det i høysesongen gjennomsnittlig passerte 18 (± SE 3) personer på hverdager og 34 (± SE 9) personer daglig i helgene. 49 Vedleggstabell 10. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) i Kvannslådalen Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 9.97 2.824 0 62 18.08 3.876 0 44 17.50 2.983 4 51 34.25 8.625 8 80 Den ukentlige fordelingen viser at uke 30-34 hadde høyest bruksfrekvens, siden avtar bruken. Fordelt over ukedager er det torsdag til søndag som har høyest bruksfrekvens. 9.1.11 Sletthø (teller nr. 11) Plassert i åpent lende, ca 200 m oppe i bakken etter at stien har krysset bekken. Her er det en GSM sender som står ute. Stien går fra Høvringen over Sletthø og mot Storrvatnet ved Grimsdalshytta. Det er også mulig å gå mot Haverdalen fra Storrvatnet. Til sammen har det passert 871 personer i telleperioden. 481 personer (55,2%) har gått inn (mot Sletthø) på denne stien. I lavsesongen passerte det daglig i gjennomsnitt 6 (± SE 2) personer på hverdager og 17 (± SE 5) personer i helgene. I høysesongen passerte det henholdsvis 21 (± SE 5) og 8 (± SE 4) personer på hverdager og i helger. Vedleggstabell 11. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) i Kvannslådalen Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 6.17 2.025 0 37 16.58 4.763 0 40 21.15 4.638 0 82 8.00 4.022 0 30 Det er uke 30, 33-35 som har høyest bruksfrekvens (> 100 personer i uka). Også her er det rimelig jevnt fordelt over ukedagene. 9.1.12 Sti over Gravhøe (teller nr. 12) Plassert i åpen skog, ca 500 m langs sti til venstre etter krysset ved brua. Det gikk en del fe på beite i dette området, særlig på andre siden av elva. Stien går fra campingområdet ved Grimsdalshytta og sør-østover mot Haverdalen. For denne telleren har det vært en periode (24. august – 13. september) hvor ingen data er registrert. Sannsynligvis skyldes dette at telleren har vært ute av drift. (SNO i Jotunheimen har opplevd det samme for en av sine tellere, at den i en avgrenset periode av uforklarlige grunner sluttet å virke). Gjennomsnittet for lavsesong er derfor beregnet bare ut fra de dager det er registreringer. Totaltrafikken er deretter estimert ved at gjennomsnittet for uke- og helgedager i lavsesong er satt inn der det mangler data. Med denne beregningsmåten er det estimert at passerte i alt 882 personer i telleperioden. 57,5% gikk inn i fjellet (mot Haverdalen), noe som tilsvarer et estimat på 507 personer. På hverdager i lavsesongen passerte det gjennomsnittlig 2 (± SE 1) personer daglig, mens det i helgene passerte 4 (± SE 1) personer daglig. I høysesongen passerte det gjennomsnittlig 28 (± SE 6) personer på hverdager og 25 (± SE 8) personer i helgene. 50 Vedleggstabell 12. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) på sti over Gravhøe Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 2.40 .767 0 10 4.00 1.291 0 8 28.15 5.748 8 130 24.75 7.928 1 70 Det er uke 32 som er klart mest benyttet. Generelt avtar bruken fra uke 30 til 34. i ukene 35-37 er det ingen registeringer på denen stien, mens det i uke 38 og 39 er registert rundt 20 passeringer i uka. Fredag er den ukedagen med klart flest registreringer. 9.1.13 Sti til Storrvatnet (teller nr. 13) Plassert i skog, ca 700 meter opp i lia etter stikrysset ved elva. Stien går fra Grimsdalshytta mot Storrvatnet, hvor det er mulig å gå mot Haverdalen eller videre mot Høvringen. Til sammen har det passert 1638 personer i telleperioden, hvorav 912 personer (55,7%) har gått inn i fjellet (fra Grimsdalshytta) på denne stien. I lavsesongen passerte det daglig i gjennomsnitt 13 (± SE 3) personer på hverdager. På helgedager i lavsesongen passerte gjennomsnittlig 21 (± SE 6) personer, mens det i høysesongen gjennomsnittlig passerte 33 personer (± SE 3) på hverdager og 42 (± SE 11) personer i helgene. Data for den 9. september er korrigert fra 642 til gjennomsnittet for hverdag i lavsesongen, 13 passeringer. Vedleggstabell 13. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) på sti til Storrvatnet Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 13.37 2.806 0 60 21.25 5.621 0 54 32.50 3.202 8 73 41.50 11.222 9 115 Det er ukene 30-32 og uke 34 hvor det er registrert over 200 passeringer i uka. i uke 35 og senere avtar bruken og går fra rundt 150 passeringer i uke til under 20 passeringer i uke 39. Bruken synes å være rimelig jevnt fordelt utover på ukedagene. 9.1.14 Kattuglehø (teller nr. 14) Plassert i åpent lende, akkurat ved skilt om vernegrense. Stien går fra Grimsdalshytta i retning Halvfarhøe. For videre beskrivelse av turmuligheter fra Halvfarhø, se beskrivelse av teller i Foksådalen. Stien er nå nedlagt som tursti (merking er fjernet). Til sammen har det passert 1862 personer i telleperioden. 1075 personer (57,7%) har gått inn mot Grimsdalshytta på denne stien. Gjennomsnittlig passerte det 16 (± SE 4) personer daglig på hverdager og 29 (± SE 9) personer i helgene i lavsesongen, mens det i høysesongen var gjennomsnittlig 37 (± SE 7) personer både på hverdager og i helgene. 51 Vedleggstabell 14. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) på sti til Kattuglehø Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 15.93 3.697 0 64 28.58 9.214 3 111 37.10 7.071 0 115 37.38 6.881 7 56 Det er uke 31 til 34 som er mest benyttet (ca 250 -300 registreringer i uka), siden avtar bruken ned til ca 50 registeringer i uka (37 og 39), men det er nesten 200 registreringer i uke 38 (jaktstart for rypejakta). Det er ukedagene fredag til søndag som er mest benyttet. 9.1.15 Steinbuhø (teller nr. 15) Senderen er en GSM- sender som står ute. Den er plassert i åpent lende, etter høyeste punkt på stien, slik at terrenget heller utover mot Dovrefjellplatået og E6. Det er sannsynlig at en del reinsdyr beiter i dette området sommer og høst. Stien går fra Grimsdalshytta mot Gautåsærer på Dovrefjell. Til sammen har det passert 1939 personer i telleperioden.. 1096 personer (56,5%) har gått inn i fjellet (mot Grimsdalshytta) på denne stien. I lavsesongen passerte det daglig i gjennomsnitt 10 (± SE 2) personer på hverdager og 22 (± SE 8) personer i helgene, mens det i høysesongen i gjennomsnitt passerte henholdfsvis 50 (± SE 8) og 46 (± SE 13) personer på hverdager og i helger. Vedleggstabell 15. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) på Steinbuhø Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 9.97 2.462 0 52 21.83 7.826 0 92 50.35 8.460 11 145 46.38 12.622 13 128 Det er ukene 30-32, samt uke 34 som har størst bruksfrekvens med over 300 registreringer i uka. Bruken fordeler seg relativt jevnt ut over ukedagene. 9.1.16 Foksådalen (teller nr. 16) Plassert i åpent lende, ca 500 m opp i bakken fra brua ved parkeringsplassen. Stien, som er en nedlagt DNT-sti (re-merking ikke tillatt), går opp Foksådalen mot Halvfarhø. Fra Halvfarhø er det mulig å vandre videre i flere retniger, blant annet tilbake til Avsjøseter, mot Gautåseter eller Haugsæter (alle disse stiene er nedlagt), eller over mot Grimsdalshytta via Kattuglehø. Det gikk en del sau på beite i dette området. Det er derfor sannsynlig at enkelte sauer har blitt registrert. Til sammen har det passert 1995 personer i telleperioden. 1254 personer (62,9%) har gått inn i fjellet på denne stien. Gjennomsnittlig passerte det 27 (± SE 5) personer daglig på hverdager og 36 (± SE 8) personer i helgene i lavsesongen, mens det i høysesongen gjennomsnittlig passerte henholdsvis 28 (± SE 6) og 26 (± SE 6) personer daglig på hverdager og i helgene. 52 Det er to datoer som er korrigert. Dette er 2. august (292) og 13. august (190). Verdiene er endret til gjennomsnittsverdien for helg (23) og hverdag (27) i høysesongen. Vedleggstabell 16. Antall passeringer (samlet for trafikk ut og inn) i Foksådalen Sesong Gjennomsnitt S.E. Min Maks Lav Høy Hverdag Helg Hverdag Helg 26.53 5.013 0 88 35.92 8.199 14 109 27.90 6.230 0 101 26.25 6.111 0 53 Fordelt over uker er det uke 31 og 35 som er klart mest benyttet (ca 400 registreringer i uka), mens uke 30,33 og 36 har omtrent 280 registreringer ukentlig. Fordelt over ukedager er det søndag som er mest benyttet. Daglig fordeling viser at det sannsynligvis er registrert beitedyr på følgende datoer: 2. og 13. august. 53
© Copyright 2024