Les hele rapporten her
status i Varehandelen – En oversikt over detalj- og engroshandel 1 innhold og forord · 1 1 I perioden 1970–2010 var veksten i varehandelen det dobbelte av vekst i fastlands BNP. Verdiskapningen pr. timeverk er nær tredoblet siden 1990. innhold og Forord 1 Innhold og Forord 2 2 Sammendrag 4 3 Makroøkonomi, demografi og rammebetingelser 8 4 Varehandelens betydning, omfang og struktur 14 5 Forbrukertrender og k onsekvenser for detaljhandelen fremover 18 6 Varehandelen – overordnede tall 2005–2011 6.1Omsetningsnivå og utvikling innen engroshandel 6.2 Omsetningsnivå og utvikling innen detaljhandel 22 25 27 7 Varehandelens lønnsomhet 2006–2010 7.1 Lønnsomhet for engroshandel 7.2Lønnsomhet for detaljvarehandel 30 32 34 8 9 10 Distribusjonskanaler og utvikling 38 8.1 Utvikling for kjøpesentre 39 8.2 Utvikling kjøpesenterbutikker i forhold til stormarkedskonsept40 8.3 Utvikling innenfor netthandelen 41 8.4 Utvikling i g rensehandelen 42 8.5 Utvikling for integrerte kjeder i forhold til samarbeidende kjeder og frittstående butikker 44 Forventninger og u tfordringer 2012–2014 46 Appendiks (metode, forutsetninger, usikkerhet, bransjeoversikt, kilder, ordliste og definisjoner) 50 Handelsnæringen er sterkt voksende og sysselsetter ca. 370 000 årsverk i Norge. Dette utgjør ca. 14,5 prosent av total sysselsetting i Norge. Kun offentlig sektor sysselsetter flere. Når vi i tillegg vet at handel utgjør ca. 10 prosent av BNP (fastlands-Norge) og ca. 11 prosent av antall foretak i Norge, er det naturlig av vi i NHO har ambisjoner om å være den ledende arbeidsgiverorganisasjonen også for handelsnæringen. Vi ønsker i denne rapporten å gi en oversikt over bransjen samt peke på noen av de viktigste utfordringene. Konjunkturer, forbrukertrender, detaljhandel, engroshandel og distribusjonskanaler er viktige stikkord for innholdet i rapporten. Materialet i rapporten er vesentlig basert på kvantitative data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Ultima-databasen (Hartmark AS). Kvalitative data er vesentlig basert på Kjedelederundersøkelsen (Hartmark AS) og RIS (Retail Institute Scandinavia). Handelsnæringen står overfor store utfordringer fremover, spesielt knyttet til å sørge for gode rammebetingelser, produktivitetsvekst og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Det må skapes et kostnadsnivå som gir lønnsomhet. Utviklingen av ny teknologi og globaliseringen av handel, er både en trussel, men også en mulighet for norske bedrifter. Innovasjon blir enda viktigere. Handelsnæringens evne til å tilby gode produkter kombinert med tjenester har vist seg å skape ny vekst. NHO Handel skal være et kraftsentrum som skaper gjennomslag for handelsnæringens merkesaker hos myndighetene. NHO Handel skal sikre kompetanseoverføring våre medlemmer imellom og utad tale med en sterk og tydelig stemme for medlemmenes beste. Oslo, oktober 2012 Bjørn Næss Direktør NHO Handel 3 sammendrag · 2 2 Sammendrag Varehandel er en viktig del av norsk økonomi. Siden starten av 90-tallet har varehandelen stått for en stadig økende del av brutto nasjonalprodukt og bidratt til vekst og høy sysselsetting totalt. Varehandelen har også gjennomgått en kraftig produktivitetsøkning og har nær tredoblet seg siden 1990. En betydelig høyere og bedre utvikling enn i industrien og f astlands-Norge samlet. I tiden fremover står varehandelen ovenfor flere spennende mulig heter, men også utfordringer som den må forholde seg til. De øko nomiske utsiktene er usikre, blant annet på grunn av gjeldskrise i Europa og tegn til lavere vekstfart i både USA og Kina. Selv om Norge foreløpig stort sett har blitt spart for effektene fra de økonomiske urolighetene grunnet sterke råvarepriser og stor investering innen oljesektoren, er det knyttet en viss usikkerhet til hva de neste årene vil bringe. Det foregår også store endringer innen demografien i Norge med stor arbeidsinnvandring og befolkningsøkning, særlig i Stor-Oslo og området rundt Stavanger. I tillegg vil vi få et økende antall eldre, når de store kullene fra etterkrigsårene går av med pensjon. Det foregår også store endringer innen teknologi og kundepreferanser som vil påvirke hvordan handlemønsteret i varehandelen utvikler seg i årene framover. En av de viktigste endringene er i forhold til internett som er tilgjengelig for konsumenten til enhver tid og også den kraftige veksten i bruk av sosiale medier. Dette påvirker inter aksjonen mellom bedriftene og kundene, og gjør pris- og produkt sammenligning mellom ulike kjeder og produkter meget enkel. Videre forventer kunden i økt grad en toveiskommunikasjon. De sosiale mediene betyr en nedtrapping av enveiskommunikasjon for detaljhandelen. En annen viktig trend er det stadig økende fokuset på en sunn livsstil gjennom kosthold, mosjon og en aktiv fritid. Norge har vært gjennom en sunnhetsbølge de siste årene som har påvirket forbruket innenfor flere næringsgrupper i både engrosog detaljhandelen1. 1 Engroshandel er handel med større varepartier til videreforhandlere, til produsenter for bruk i produksjonen, eller til storforbrukere som eksempelvis sykehus og hoteller. Detaljhandel er en betegnelses for salg av varer i kvanta tilpasset personlig- eller husholdningsbehov, direkte til forbrukere eller husholdninger. Årene 2005–2010 har vært volatile for varehandelen med en finans krise som førte til lavere etterspørsel fra 2008. På tross av dette har omsetningen innen varehandelen økt med rundt 30 prosent i denne perioden. Næringen som har opplevd aller størst økning er handel med og reparasjon av biler. Næringsgruppen innen engroshandel som hadde størst økning i omsetning samme periode var næringsog nytelsesmidler. Innen detaljhandel hadde handel utenom fast utsalgssted (netthandelen) størst omsetningsøkning. Driftsmarginene til både engroshandel og detaljhandel gikk svakt ned perioden under ett, men har vært veldig volatile fra år til år. På næringsgruppe- og bransjenivå er det store variasjoner i lønnsomhet. Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk var den næringsgruppen innen engroshandel som hadde best lønnsomhet i 2010. Innen detaljhandel utpekte annen butikkhandel seg med høyest driftsmargin i 2010. Utviklingen av markedsandeler mellom de ulike distribusjonskanalene viser økning spesielt for netthandelen, men også kjøpesentre og handelsparker. Den økte omsetningen for kjøpesentrene ble først og fremst drevet av økt areal i kjøpesentrene, mens handelsparkene øker sine andeler både pga. flere nyetableringer og svært omsetnings effektive konsept i strategiske og større markedsområder. Mens det for netthandelen er blitt stadig mer brukervennlige nettbutikker, et bredere varetilbud og nye produkter, er det spesielt veksten i antall personer som handler på nett, som er hovedårsaken til veksten innenfor netthandelen. Grensehandelen fortsetter også å vokse. Selv om folk tar stadig flere turer over grensen er det først og fremst økt handel per tur som driver den økte omsetningen. Den klart mest kjøpte varegruppen i kroner og øre er matvarer. Den står for over halvparten av omsetningen i den totale grensehandelen som i 2010 var på 11,5 milliarder kroner. 5 2 · status i Varehandelen sammendrag · 2 Noen utfordringer og muligheter Lederne i norsk varehandel er, til tross for økende antall konkurser og dårlig lønnsomhet fra 2008–2010, grunnleggende positive når de skal tegne et bilde av fremtiden. Høyt privat konsum kombinert med gode framtidsutsikter for norsk økonomi gjør at lederne i varehandelen til tross for sterkt økende konkurranse er optimistiske i forhold til forventninger om økt omsetning. Det er likevel en utstrakt bekymring for utviklingen av lønnsomhet. Kjedelederne peker spesielt på at det er et press på økte kostnader (spesielt på arbeidskraft, husleie og varekostnad) og at det er vanskelig å kompensere økte kostnader med økt produktivitet. Dette kombi nert med lavere bruttomarginer som følge av økt konkurranse gjør det stadig vanskeligere å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet. Parallelt med utfordringer for 2012, ser også mange kjedeledere muligheter. Vekst i kjøpekraften hos forbruker har gitt muligheter til å selge mer. Samtidig har det vært en sterk vekst i konsum av attraktive «luksus varer». Større kjøpesentra og økning i etablering av handelsparker, har gitt mange nye muligheter for varehandelen. Parallelt med utfordringer for 2012, ser også mange kjedeledere muligheter. Bransjeglidning og økende netthandel har medført at forbrukerne har blitt mindre konservative i valg av innkjøpskanal. Dette er en utfordring for en rekke tradisjonelle kanaler, men en mulighet for andre. På denne måten har dagligvarebransjen stadig kunnet omsette «nye kategorier». Sportsbransjen har opplevd en sterk vekst på salg av sko og klær, spesielt fra årtusenskiftet. Elektronikkbransjen har tilsvarende kraftig vekst på salg av digitalkameraer, mobiltelefoner m.m. Eksemplene er mange. 6 7 Makroøkonomi, demografi og rammebetingelser · 3 3 Utviklingen i internasjonal økonomi har vist nye svakhetstegn det siste året med fallende vekstrater og ny uro i finans markedene. Den akutte gjeldskrisen som oppsto i flere euroland i andre halvår 2011 har bidratt til at eurosonen er på god vei inn i en ny resesjon, med fall i aktiviteten og høy arbeidsledighet. Makroøkonomi, demografi og rammebetingelser Smitteeffekten fra gjeldskrisen i eurosonen til internasjonale finansmarkeder har, sammen med ettervirkninger av jordskjelvet i Japan, også satt sitt preg på vekstbildet i verdensøkonomien. Amerikansk økonomi har kjølnet igjen etter positive tilløp i 2010 og 2011, mens vekstprognosene for Kina og andre fremvoksende økonomier er blitt nedjustert. rbeidsinnvandring fra EU er en viktig drivkraft bak arbeidsinnA vandringen og har tiltatt i årene etter finanskrisen. Befolkning med fødested i Øst-Europa har økt med om lag 100 000 siden EU ble utvidet østover i 2004. Det er også fortsatt mange svensker som flytter til landet, men Polen gikk forbi Sverige som landet med størst innvandrerbefolkning allerede i 2008. Prisene på råvarer, ikke minst petroleum, har holdt seg relativt gode tross lavere vekst i verdensøkonomien. Det gir positive effekter for norsk økonomi gjennom rekordhøye investeringer i petroleums sektoren og sterk vekst i offentlig sektor. Veksttakten i fastlandsøkonomien og sysselsettingen har tiltatt gjennom høsten 2011. Mens arbeidsledigheten har steget i de fleste land rundt oss har den falt her hjemme. Det gode norske arbeidsmarkedet har også trukket til seg en rekordsterk vekst i arbeidsinnvandringen, noe som i seg selv genererer økt etterspørsel etter varer, tjenester og investeringer i infrastruktur. I følge anslag fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil den raske befolknings veksten trolig fortsette noen år framover, men avta etter hvert. Vi vil ha passert 6 millioner innbyggere innen 2030, ifølge det såkalte mellomalternativet til SSB. Usikkerheten knyttet til innvandringen er imidlertid stor. Veksten forventes å bli sterkest i Oslo, Akershus og Rogaland. Rekordsterk innvandring og aldrende befolkning Tabell 1 Antall Andel uten landsfødte Tabell 2 0–14 15–29 30–49 50–64 65+ 2012 19 % 20 % 28 % 18 % 15 % 2040 17 % 18 % 25 % 17 % 22 % Aldersfordeling befolkningen i 2012 og forventet i 2040, kilde: SSB 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 4 577 4 606 4 640 4 681 4 737 4 799 4 858 4 920 4 986 8% 8% 8% 9% 9% 10 % 11 % 12 % Befolkning i 1 000 personer per inngående årsskifte, kilde: SSB Norge har de siste årene vært gjennom en rekordsterk vekst i be folkningen. Fra 2004 til 2012 har befolkningen økt med 9 prosent og rundet 5 millioner våren 2012. Innvandring er den viktigste forklaringen på befolkningsveksten, og forklarer om lag 65 prosent av veksten. Befolkningen har samtidig blitt mer dynamisk, i 2011 var det både rekordhøy netto innvandring og rekordhøy u tvandring. Gjennomsnittsalderen i Norge er i underkant av 40 år i 2012, men med store skiller i ulike deler av landet. Den største aldersgruppen er fortsatt 0–24-åringer og antall 0–24 åringer i landet vokser fortsatt raskt. Samtidig er veksten av 45–69-åringer over dobbelt så stor. Gruppen vil ta over som den største aldersgruppen allerede i 2016, gitt at siste års utvikling fortsetter. På sikt ventes en kraftig økning i andelen eldre. I 2040 anslår Statistisk sentralbyrå at gjennomsnittsalderen er økt til 43 år. Hovedgrunnen er både lengre levealder og en kraftig vekst i antall nordmenn over 65 år. Mens det i 2012 er 768 000 personer over 65 år ventes dette å øke til 1,4 millioner i 2040. Andelen målt i forhold til befolkningen vil dermed være 22 prosent mot 15 prosent i 2012. 9 3 · status i Varehandelen Makroøkonomi, demografi og rammebetingelser · 3 Figur 1 Utsiktene for norsk økonomi vurderes av de fleste analytikere til å være positive, både på kort og mellomlang sikt. En viktig årsak er at høye oljepriser og nye store funn gjør at aktiviteten på norsk sokkel ventes å holde seg på et høyt nivå lenger enn tidligere antatt. Den uavklarte situasjonen i internasjonale finansmarkeder skaper imidlertid usikkerhet. Norge har foreløpig ikke blitt vesentlig rammet, men dersom finansuroen gjør at utviklingen hos sentrale handelspartnere som Sverige og Tyskland blir svak over en lengre periode, vil det gi betydelige smitteeffekter også til norsk økonomi. Tilsvarende vil en nedgang i veksten i fremvoksende økonomier, ikke minst i Kina, kunne gi negative impulser til norsk økonomi ved at råvareprisene, med oljeprisen i spissen, faller tilbake. Figur 2 Kvinner 769 886 0–24 år 809 274 Menn + 46 % 900 000 800 000 316 837 25–34 år 700 000 331 194 600 000 352 698 35–44 år 372 287 500 000 745 457 45–69 år 769 329 160 208 70–79 år Med dette uavklarte internasjonale bakteppet som råder i skrivende stund, spås norsk økonomi å ha en god veksttakt de nærmeste årene. I tillegg til høy aktivitet i petroleumssektoren vil også god vekst i privat forbruk være en vesentlig drivkraft for økonomien. F orbruket i husholdningssektoren utgjør om lag 50 prosent av BNP for fastlands-Norge, og små bevegelser i denne sektoren får store utslag for økonomien. 400 000 300 000 137 117 200 000 141 913 80 år eller eldre 79 670 100 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 0 2001 2011 ANTALL PERSONER I HUSHOLDNINGEN Befolkningssammensetning inngående 2012 delt inn i aldersgrupper, kilde: SSB 1 person 2 personer 3 personer 5 personer 6 personer 7 personer eller flere 4 personer Tabell 3 Utvikling i størrelsen på norske husholdninger 1990–2011, kilde: SSB 4 2,6 Disponibel realinntekt i husholdningene 2006–2011. Prognoser for 2012–2015. Vekst fra foregående år i prosent, kilde: SSB God vekst i sysselsettingen, lav inflasjon og en forlenget periode med lave renter gir utsikter til solid vekst i husholdningenes kjøpekraft i årene fremover. Statistisk sentralbyrå forventer en vekst i disponible inntekter på opp mot 4 prosent per år i perioden 2012–2015, etter justering for inflasjon. I tillegg til god vekst i kjøpekraften ligger det en potensiell forbruksdriver i at norske husholdninger reduserer spareraten. Sparingen økte relativt sterkt i perioden etter finanskrisen i 2008 og har blitt liggende relativt høyt siden. Økt grad av gjeldsnedbetaling som følge av lav rente er en viktig årsak til dette, men også usikkerhet som følge av uro i internasjonale finansmarkeder og høye arbeidsledighetstall i eurosonen bidrar til en viss tilbakeholdenhet. Figur 4 350 295 300 250 183 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2,3 0,8 3,8 2,1 2,5 1,2 1 1,3 1,9 2,3 Konsumprisindeksen 2006–2011. Prognoser for 2012–2015. Prosent vekst fra foregående år, kilde: SSB 177 150 136 100 50 0 2011 2010 2008 2008 Konsumprisene har falt tilbake de siste årene, blant annet som følge av en sterk kronekurs og dermed reduserte importpriser. I 2012 ventes konsumprisene å vokse med beskjedne 1 prosent, og utsiktene for de nærmeste årene er også moderate som følge av fortsatt sterk krone kurs og en generell nedkjøling av verdensøkonomien. Norges Bank setter styringsrenten ut fra et mål om 2,5 prosent inflasjon, men selv med dagens lave renter tror verken Norges Bank selv eller Statistisk sentralbyrå at inflasjonsmålet nås før i 2015. Neste renteheving fra Norges Bank er ventet først våren 2013. 2007 2015 4,5 2005 2014 4 2006 2013 4,2 2004 2012 3,5 2003 2011 3,9 2001 2010 3,9 2002 2009 6,6 2000 2008 -6,4 1999 2007 2015 1998 2006 2014 1997 -2 2013 1996 0 2012 1995 2 2011 200 Etter flere år med sterk gjeldsoppbygging, en følge av sterk vekst i boligprisene, er norske husholdninger sårbare for større rente økninger. Norges Bank står imidlertid ikke fritt til å gjennomføre særnorske renteøkninger. Av hensyn til kronekursen og konkurranseutsatt næringsliv kan ikke utviklingen i norske renter avvike for mye fra rentenivået internasjonalt. Det rekordhøye gjeldsnivået utgjør et risikoelement for norsk økonomi, både i forhold til en eventuell normalisering av rentenivået og i forhold til eventuelle svekkelser i arbeidsledigheten og husholdningenes inntekter. 4 2010 1994 6 2009 1992 Figur 3 2008 1993 Positive økonomiske utsikter – usikkert bakteppe 2007 1991 Økningen fremover av eldre, kjøpesterke forbrukere og økt antall enpersonshusholdninger, vil ha stor betydning for privat konsum av varer og tjenester. Det forventes vekst i salg av «premium-produkter» og luksusvarer. Det forventes vekst i bransjer som kan kombinere varer og tjenester rettet mot helse, pleie, velvære, reise og opplevelser. 2006 1990 Det var om lag 2,2 millioner husholdninger i Norge i 2011. Av disse utgjør om lag 40 prosent husholdninger med bare en person i, noe som tilsvarer 18 prosent av befolkningen. Andelen enpersonhus holdninger har vokst over lang tid, men veksten var spesielt sterk i de tre tiårene 1960–1990, da den økte fra 4 prosent til 34 prosent. Antall husholdninger med to personer har også opplevd en kraftig økning de siste 20 årene. Til sammen består over 2/3 av alle husholdningene i Norge av en eller to personer. Andelen av husholdninger større enn to personer har gått jevnt og trutt nedover, også det siste tiåret. 1990 Sysselsettingsveksten er blitt meget høy gjennom 2011. Høy vekst i arbeidsstyrken, ikke minst som følge av arbeidsinnvandring, gjør likevel at ledigheten holder seg stabil, rundt 3–3 1/2 prosent. Det ventes ikke store utslag i arbeidsledigheten i årene som kommer. Tabell 4 Varehandel BNP fastlands-Norge Indeksert BNP fastlands-Norge og varehandel 1990–2011, kilde: SSB Oppsummert ser det ut som norsk økonomi fortsetter i et positivt spor de kommende årene, med et godt arbeidsmarked, lave renter og vekst i aktiviteten. Den uavklarte situasjonen i eurosonen gjør imidlertid at prognosene er heftet med stor usikkerhet. Dersom hovedscenariet til SSB slår til, taler det for en meget gunstig utvikling innenfor både engros (B2B-handel) og detaljhandel. Varehandelen sett under ett har de siste tre tiårene hatt en veksttakt som er om lag 1,5 til 2 ganger veksten i BNP i fastlands-Norge. Dersom vi legger vekstprognosene for fastlands-BNP fra Statistisk sentralbyrå på om lag 3 prosent til grunn for de neste årene, tilsier den historiske samvariasjonen en volumvekst i varehandelen på om lag 4,5–6 prosent per år for perioden 2012–2015. Privat forbruk BNP fastland-Norge Prosentvis vekst fastlands-Norges BNP og privat forbruk 2006–2011, prognoser for perioden 2012–2015, Kilde: SSB 10 11 3 · status i Varehandelen Makroøkonomi, demografi og rammebetingelser · 3 Positive rammebetingelser for handelen Varehandelen utgjør en såpass stor og integrert del av norsk økonomi at det er vanskelig å se utviklingstrekk innenfor næringen løsrevet fra faktorer som også har hatt stor betydning for norsk økonomi generelt. Med sterk vekst i norsk økonomi siden midten av 1990-tallet har også de økonomiske rammevilkårene for varehandelen vært gunstige. Resultatet er målbart i form av kraftig vekst i næringens v erdiskaping og sysselsetting. Det er flere forhold som har lagt r ammene for denne positive utviklingen: 1. Sterk vekst i fremvoksende økonomier og bedre vilkår for internasjonal handel har slått gunstig ut i forhold til den norske næringsstrukturen. Utviklingen i norsk utenrikshandel, med sterk prisvekst på norske eksportvarer og fallende priser på mange importvarer, har bidratt til å sikre en jevn og sterk inntektsutvikling både i offentlig sektor, næringslivet og i husholdningene. 2. Stabiliteten og forutsigbarheten i norsk økonomi som følge av solide offentlige finanser og lav arbeidsledighet bidrar også til at norske husholdninger har en lavere sparetilbøyelighet enn tilfellet er i f.eks. Sverige og Tyskland. Det slår gunstig ut i husholdningens forbruk, og dermed i handelsnæringen. 3. I den økonomiske politikken, der Norges Bank legger tung vekt på inflasjonen, er det oppnådd gode resultater med lav og forutsigbar prisvekst over en lengre periode, riktignok godt hjulpet av gunstige internasjonale forhold. Det å ha en stabil og lav inflasjon er av stor betydning i forhold til forutsigbarheten for handelsnæringen. Med sterk vekst i norsk økonomi siden midten av 1990-tallet har også de økonomiske rammevilkårene for varehandelen vært gunstige. 4. En lang periode med lave realrenter, og forventninger om at dette vil vedvare også i de nærmeste årene, har styrket kjøpekraften i husholdningene med positiv effekt for varehandelen. De lave rentene har også resultert i økte investeringer, ikke minst knyttet til boliger og næringsbygg. Indirekte genererer dette også økt handelsvirksomhet i B2B-segmentet. Den lange perioden med lav rente har på den andre siden bidratt til massiv gjeldsoppbygging, ikke minst i husholdningssektoren, noe som skaper sårbarhet dersom rentene heves mot mer normale nivåer, eller dersom arbeidsmarkedet svekkes. 5. Styrkingen av den norske kronen som har pågått over lang tid har bidratt til lavere priser på importerte varer, men også til gradvis økt handelslekkasje. Nordmenn handler i økende grad i utlandet. Det er tilfellet ikke minst innenfor handelssegmenter der det norske skatte- og avgiftsnivået avviker sterkt fra andre land, som f.eks. innenfor næringsmidler. Den kraftige veksten i både taxfreehandel og i grensehandelen til Sverige viser at handlingsrommet for en avvikende avgiftspolitikk er blitt redusert i takt med at husholdningene er blitt mer mobile. 12 13 Varehandelens betydning, omfang og struktur · 4 4 I 2011 sto varehandelen for en verdiskaping på 181 milliarder, tilsvarende 10 prosent av fastlands-BNP. Verdiskapingen fra varehandelen representerte et brutto nasjonalprodukt i 2009 på 171 milliarder kroner. Av dette utgjorde verdiskapingen fra omsetning mellom profesjonelle parter (B2B-handelen) 87 miliarder, mens detaljhandel utgjorde 69 milliarder. Den siste hovedkategorien som er handel og reparasjon av motorvogner representerte 21 milliarder. Varehandelens betydning, omfang og struktur Varehandelen sysselsetter om lag 370 000 personer, som tilsvarer 14,5 prosent av samlet sysselsetting2. Dette er betydelig mer enn antall sysselsatte i industrien og i bygg- og anleggsvirksomhet. Varehandelen representerer også 11 prosent av landets nesten 500 000 foretak. Detaljhandelen alene utgjør ca. 216 000 årsverk. Figur 5 3,0 2,5 Tabell 5 Næring Sysselsatte Foretak 95 21 016 Overnatting og serveringsvirksomhet 61 12 728 Jordbruk, skogbruk og fiske 56 66 887 Bergverksdrift og utvinning 55 1 275 Antall sysselsatte (i 1 000) og antall foretak i 2009 i utvalgte næringer, kilde: SSB I perioden 1970–2010 vokste varehandelen dobbelt så sterkt som fastlands-BNP. Samtidig har andelen som er sysselsatt innenfor varehandelen gått noe ned, fra 16 prosent i 1970 til 14 prosent i 2010. Det tilsier en kraftig økning av produktivitet i bransjen. 2011 Forrentingsmessig tjenesteyting 2010 18 527 2008 96 Industri 2008 Informasjon og kommunikasjon Fastlands-Norge 2007 24 503 2006 43 432 146 2005 159 Transport og lagring 2004 54 703 2003 194 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2002 Bygge- og anleggsvirksomhet 1,0 2001 20 330 2000 237 1999 Industri 1998 52 966 1997 370 1996 Varehandel, rep. av motorkjøretøyer 1,5 1995 145 894 1994 1 027 1993 Offentlig og øvrige 1992 485 907 1991 2 562 1990 Totalt 2,0 Varehandel Indeksert arbeidskraftproduktivitet (Bruttoprodukt per timeverk) 1990–2011, kilde: SSB I perioden 1990–2009 økte bruttoproduktet per timeverk i varehandel med et gjennomsnitt på over 5 prosent per år. I varehandelen er verdi skapingen per timeverk nær tredoblet siden 1990. Til sammenligning har verdiskaping per timeverk i industri og fastlandsøkonomien vokst med om lag 50 prosent. Både B2B-handel, detaljhandel og motor segmentet tok del i den sterke veksten, men sistnevnte gikk på en ekstra kraftig nedtur i forbindelse med finanskrisen da husholdningene i løpet av kort tid reduserte kjøp av investeringsvarer dramatisk. Lav produktivitetsvekst har preget norsk økonomi i årene 2008–2011, det gjelder også varehandelen. Det er rimelig å tolke fallet i produktivitet i lys av svekket etterspørsel av kapital investeringsvarer i sær deleshet og krevende markeder i kjølvannet av finanskrisen 2008. 2 2009, tall for undernæringene er foreløpig bare tilgjengelig inntil 2009. 15 4 · status i Varehandelen Varehandelens betydning, omfang og struktur · 4 Sammensetningen og utviklingen i antall bedrifter innenfor varehandelen viser at det er de mange små bedriftene som dominerer i antall, mens de få store blir stadig større. Det var i 2010 registrert ca. 24 000 bedrifter innen engroshandel, men kun ca. 8 000 av disse var organisert som aksjeselskaper og hadde levert regnskap siste år. Det er et stort antall enkeltmannsforetak med svært liten omsetning som utgjør differansen. Av de 8 000 aksjeselskapene var det 56 som i 2010 hadde en omsetning over 1 milliard kroner. Som figur 6 viser utgjorde de i underkant av 1 prosent av antall aksjeselskap, men de sto for hele 46 prosent av omsetningen i næringen. På den andre siden utgjorde aksjeselskapene med en omsetning på under 100 millioner i 2010 93 prosent av antall aksjeselskap, men kun 21 prosent av samlet omsetning. Detaljhandelen blir også dominert av noen få store aktører på samme måte som engroshandelen. Det var i 2010 nesten 14 000 bedrifter organisert som AS og som hadde levert årsregnskap og var klassifisert innen detaljhandel. Av disse var det 46 aksjeselskap som hadde en omsetning over 1 milliard. Som figur 7 viser utgjorde disse med andre ord 0,3 prosent av antall aksjeselskap men sto for hele 40 prosent av den totale omsetningen. Videre utgjorde aksjeselskapene med en omsetning mellom 100 millioner og 1 milliard kroner kun 1,5 prosent av antallet, men 33 prosent av omsetningen. Næringen er i stor grad drevet av noen store selskap, mens det store flertallet er mindre foretak. Hele 70 prosent av selskapene hadde en omsetning på under 10 millioner kroner i 2010. Figur 7 Figur 6 Selskap med omsetning over 1 milliard (0,7 % av antall) Selskap med omsetning mellom 1 milliard og 100 millioner (6 % av antall) 21 % 46 % 33 % 16 40 % 33 % Selskap med omsetning mellom 1 milliard og 100 millioner (1,5 % av antall) Selskap med omsetning mellom 100 millioner og 10 millioner (28 % av antall) Selskap med omsetning under 100 millioner (93 % av antall) Andel av engroshandelens omsetning fordelt på aksjeselskap av ulike omsetningsstørrelse i 2010, kilde: Ultima/RavnInfo Selskap med omsetning over 1 milliard (0,3 % av antall) 10 % 17 % Detaljhandelen blir også dominert av noen få store aktører på samme måte som engroshandelen. Selskap med omsetning under 10 millioner (70 % av antall) Andel av detaljhandelens omsetning fordelt på aksjeselskap av ulike omsetningsstørrelse i 2010, kilde: Ultima/RavnInfo 17 Forbrukertrender og konsekvenser for detaljhandelen fremover · 5 5 Forbrukertrender og konsekvenser for detaljhandelen fremover Hvor står vi? I perioden frem mot finanskrisen var Norge gjennom en kraftig for bruksfest som resulterte i sterk vekst innenfor varehandelen. Etter at finanskrisen tok til i slutten av 2008 forventet mange en varig nedgang i kjøpekraft og forbruk i Norge, men dette viste seg i ettertid ikke å bli tilfellet. Etter en til dels kraftig korreksjon i forbruket av spesielt kapitalforbruksvarer i 2008, 2009 og 2010, har forbruket tatt seg svakt opp igjen i 2011. Enkelte næringer og bransjer har kommet tilbake til gamle høyder. Men, mer bevisste og forsiktige forbrukere er en konsekvens av den globale nedgangen vi har vært vitne til de siste årene. Forbrukerne vektlegger i langt større grad totalverdi (kvalitet, tid, miljø osv.) og verdi for pengene enn tidligere. For mange bransjer oppleves dette som varig endring i konsumentvaner, og det er liten tro på at konsummønsteret endres tilbake til tiden før finanskrisen3. Status hentes nå i større grad fra annet enn produkter med det riktige merket. Forbruket dreier seg i større grad om opplevelser, og verdier som måtehold, bærekraft og fellesskap har fått større innpass. Gjennomsiktighet Gjennom de sosiale medienes inntog skjer det en gradvis endring av sosial status og dens effekt på forbruksmønster. Sosial status handler i dag mer om hvem du forbindes med og hvem som ønsker å forbindes med deg enn hvilken bil du kjører. Nettet skaper et fenomen som har store konsekvenser for detaljhandelen; gjennomsiktighet 4. Det å være online med hele verden hele tiden har gitt forbrukerne en mulighet til å sammenligne produkter, leverandører og priser. Tilveksten av sosiale medier har medført at varehandelsaktører må håndtere gjennomsiktighet. Den stigende involveringen i nettverk og økt gjennomsiktighet betyr at folk blir bedre til å gjennomskue 3 Hartmark Consulting 4 Retail Institute Scandinavia 5 Retail Institute Scandinavia irkemidlene som blir brukt. Dette innebærer at man ikke lenger v faller for klisjeene, og autentisitet har blitt et nøkkelord i markeds føring 5. Et eksempel på dette er Tripadvisor.com som inviterer brukere til å anbefale reisemål, hoteller, restauranter og annet. Flere titalls millioner kundevurderinger gjør nettstedet til et naturlig sted for å planlegge reiser og gir annonsører mulighet til å treffe kunder med målrettet reklame. Netthandel Netthandel som kanal har, som beskrevet i denne rapporten, vært i sterk fremvekst i Norge de siste årene. Teknologien vi omgir oss med i hverdagen endrer for mange av oss de tradisjonelle fasene ved innkjøp, både som private konsumenter og innenfor B2B. Nettsteder som tilbyr prissøk og lagerbeholdning har gjort det mulig, på en enkel måte, å være svært godt orientert om pris og tilgjengelighet på produktene som etterspørres. På samme måte som med Trip Advisor benyttes forum og brukeranbefalinger som kilde til informasjon i kjøpsbeslutninger. Det er med dette blitt enda viktigere å vektlegge både kvalitet og pris i markedsføring, ettersom kunder er så godt orienterte før de handler. Nettauksjoner har vært del av norsk detaljhandel i lang tid, i hovedsak gjennom spesialiserte nettsteder. Det er forventet at forhandlere av enkeltstående merkevarer også vil kunne satse på nettauksjoner i fremtiden, slik man har sett i andre europeiske land. Netthandelen har etter hvert også begynt å omfatte luksusvarer med fremvekst av kunstauksjoner og nisjemerker med egne nettbutikker. Fysiske butikker har en komparativ ulempe på grunn av høye drifts kostnader, ettersom enkelte kundegrupper kun driver undersøkelse i butikk før de kjøper varen billigst mulig på nett. Det er også en stadig mer synlig diskusjon om hvordan rammebetingelser og praktisk forbrukeratferd er forskjellig ved handel i butikk og på nett. Reklamasjon, retur, panteordninger o.l. er stikkord i denne forbindelse. 19 5 · status i Varehandelen For å bøte på dette har vi sett et sterkere fokus på kompetanseutvikling for butikkmedarbeidere i for eksempel elektronikk- og sportsforretninger, nettopp for å kunne være utfyllende til sine egne nettbutikker, eller å redusere prispresset som i stor grad er skapt av de rene nettbutikkene. Man forsøker dermed å treffe kundene sine med andre kjøpsutløsende virkemidler. Man ser dette f.eks. i fokuset på brukeropplevelser i Elkjøps Megastore-butikker og sportsbutikker som Löplabbet, hvor man kan teste joggesko og få profesjonelle, individuelle råd. Web 2.0 Det nye internett med sosiale nettverk, apps og blogger, er i større grad enn tidligere brukerstyrt, og omtales som Web 2.0. Web 2.0 har endret netthandelen til å bli interaktiv og til for eksempel å inkludere brukeranmeldelser. Flere store bransjeaktører har flyttet deler av sin kundeservice til Facebook og de mest aktive har både konkurranser, avstemninger og kuponger som deles ved at man støtter aktøren med «likes» eller lignende. Slik knytter man med direkte dialog kundene nærmere til seg, og skaffer seg ambassadører, ettersom brukeren gir signaler til sitt eget personlige nettverk om sine preferanser. Internett er blitt sosialt, og informasjonen er ikke lenger stillestående og styrt av hjemmesidens eier. De er åpne og dynamiske. De sosiale mediene betyr en slutt på enveiskommunikasjon for detaljhandelen. Bransjen er nødt til å involvere seg der kundene er, og delta i, eller i det minste lytte til, samtalen. Forbrukerne har større tillit til andre forbrukeres anmeldelser av produkter enn til produsentens eller butikkens beskrivelse av det. Gjennom annonsering på sosiale nettsteder som Facebook, YouTube og Twitter er varehandelsbedrifter i stand til å treffe brukere i deres personlige nettverk og med anbefalinger fra venner om produkter og tjenester. En viktig konsekvens av sosiale medier er at forbrukerne stiller større krav til gjennomsiktighet dersom de skal ha tillit til en kjede eller til et merkenavn. Miljø, bærekraft og etikk Økologi og miljø som konkurranseparameter eksploderte i 2007, ikke minst etter at FNs klimarapport ble utgitt og Al Gores verdens turné i 2006. Miljøet kom for alvor på dagsordenen internasjonalt, og millioner av forbrukere forsøkte aktivt å gjøre sitt liv litt grønnere. Det ble status med grønn livsstil. Oppgaven for virksomhetene var å gjøre det grønt, å gjøre det smart grønt, samt å gjøre det synlig at virksomheten tenker ansvarlighet og bærekraft. Denne trenden synes ikke å avta og fortsatt er det et sterkt fokus på miljø i alle medier. Dette er en sentral verdi i markedsføring i Norge og i tilstøtende land. Ettersom det som forbruker er trendy å være miljøvennlig, oppfordre til bærekraft, handle kortreist mat osv. opplever vellykkede aktører innenfor disse segmentene og nisjene positiv omtale i sosiale medier. Hittil har man kunnet score poeng hos forbrukerne ved å være miljø vennlig; fremover vil man trolig bli ekskludert ved å ikke være det, og det vil bli sett på som en «hygienefaktor» for virksomheten å ha et godt omdømme på miljø. Vi begynner å ta det for gitt at produktene er miljø- og klimavennlige og dette blir et krav for å være til stede i markedet. Forbrukertrender og konsekvenser for detaljhandelen fremover · 5 Den senere tid har man også sett en stadig større interesse for k ollaborativt konsum, eller moderne bytteøkonomi. Dette begrunnes i de samme miljømessige utfordringene som den grønne industrien omhandler, men materialiseres gjennom at folk gir bort ting, eller bytter til seg varer, for å redusere unødvendig produksjon og miljø belastning. Denne voksende trenden har mye av sin forklaring i sosiale nettverk, hvor avstanden har blitt kortere mellom m ennesker for å utveksle både ideer, holdninger og nå også produkter 6. Eksempelvis har IKEA Norge samarbeidet med World Wildlife Fund Norge for å lære mer om bærekraftig utvikling og gjennom dette å bli mer samfunnsbevisste. Tyske supermarkedkjeder har forpliktet seg til kollektivt å redusere sine CO2-utslipp. I tillegg til dette fremviser forbrukerne et økende engasjement i forhold til etikk. Varehandelen må fokusere på hele verdikjeden i forhold til arbeidsvilkår, forurensning og menneskerettigheter. Varehandelen fokuserer på CSR (Corporate Social Responsibility), for å ivareta omdømme, men også for å unngå kriser og erstatninger. Organisasjoner som IEA (Initiativ for etisk handel) og Fairtrade er gode eksempler på organisasjoner som bistår varehandelen i dette arbeidet. Sunn livsstil I Norge er det for tiden et sterkt fokus på livsstil, hvor trening, sunt kosthold og en aktiv fritid er kjerneverdier. Både sportsbransjen, dagligvarebransjen og treningssentrene har nytt godt av denne veksten. Som eksempel på dette kan det nevnes at det fra 2008 til 2011 har vært en netto tilvekst av 175 treningssentre i Norge og en økning i antall solgte ski med ca. 50 prosent. I Norge har andelen økologiske matvarer historisk vært relativt lav sammenliknet med andre europeiske land. Dette forklares gjerne med generelt høye matvarepriser og høye tollsatser på importerte matvarer, selv om nordmenn bruker en lav andel av disponibel inntekt på mat. Med stadig økt fokus på sunt kosthold er økologi i ferd med å få et sterkere fotfeste og salget av økologiske varer har økt de siste årene7. Lokalproduserte matvarer er en global trend, og har blitt det både ut fra et kriseperspektiv og et klimaperspektiv. Det lokale er tillitvekkende i en tid hvor tilliten mellom store virksomheter og forbrukerne har blitt svekket. Kortere transport av matvarer fremheves også som miljøvennlig, selv om det norske klimaet fordrer bruk av kunstgjødsel og høyt energiforbruk til oppvarming, hvilket ofte står i veien for et netto positivt miljøregnskap. Veien videre og betydning for varehandelen i et verdikjedeperspektiv Selv om norsk varehandel som helhet har vært relativt upåvirket av den globale økonomiske nedgangen, har fokus på effektivisering og produktivitetsvekst spesielt innfor logistikk og engroshandelen de siste 10–15 årene vært fremtredende. Her har dagligvarehandelen gått foran og vært en katalysator for øvrig handel. For øvrig har varehandelen spesielt etter finanskrisen vært vitne til endringer i forbruks- og innkjøpsmønster på individnivå. Kundene er langt mer bevisste i sine innkjøp og har i en periode vektlagt pris sterkere enn tidligere. Dette ser man tydelig med den sterke veksten i lavprissegmentet i dagligvare, sammenliknet med supermarkeder med stort utvalg og høyere priser. Med større grad av prisbevissthet og planlegging av innkjøp har man nå, spesielt i dagligvarehandelen, sett pris som et mer tydelig virkemiddel i konkurransen enn tidligere. Dette har gitt direkte utslag på KBS (kiosk, bensinstasjon og servicehandel), som har tapt o msetning til dagligvarehandelen grunnet et betydelig lavere prisnivå og til svarende lange åpningstider i lavprisbutikkene. De store integrerte aktørene i dagligvarehandelen er gjerne til stede som leverandør i alle kanaler og er dermed ikke ensidig eksponert mot risikoen ved fallende omsetning i KBS. Tilsvarende utvikling har vi sett i mange faghandelsbransjer, med sterk bransjeblanding og vekst spesielt på lavprisaktører og butikker med stort salgsareal. Utvidede åpningstider, tilgjengelighet og «sømløs» butikk og netthandel er også viktige trekk for faghandelen. Med visshet om kundenes muligheter og evne til informasjons søking i forkant av kjøp vil man med stor sannsynlighet se en form for integrasjon av butikkleddet i deler av detaljhandelen. Når kunden allerede har oppsøkt informasjon om importør eller grossist for produktinformasjon er han allerede i kjøpsmodus, og tilgjengelighet i nettbutikk vil kunne utløse kjøp. Reduksjon av antall ledd i verdikjeden vil kunne redusere marginpresset som deler av detaljhandelen har blitt utsatt for på grunn av den økte netthandelen. Dersom vi hadde en «joggebølge» på 80-tallet må det kunne sies at vi nå står midt i en mosjonsbølge. Interessen for tradisjonelle kondisjons idretter som løping, sykling og langrenn har vært g jennom en for midabel økning, og sportsbransjen har opplevd svært høy betalingsvillighet fra kunder som vil ha økt effekt av treningen. Trendeksperter mener at dette er del av en større overordnet trend og at den derfor er levedyktig over lengre tid. Den kommer til uttrykk i mosjon, helse, sunnhet og velvære. Ettersom kjøpesterke grupper har vært blant driverne av denne veksten, har bransjen kunnet konsentrere seg om andre parametere enn pris. De har derfor hatt anledning til å selge toppidrettsutstyr til en stadig økende gruppe mosjonister. Som konsekvens av prispress fra netthandel og økte krav til kompetanse i butikkene har man dog sett en fremvekst av større sportsvarehus i XXL og G-MAX. 6 Kilde: Aftenposten.no 7 Kilde: Landbruks- og matdepartementet 20 21 Varehandelen – overo rdnede tall 2005–2011 · 6 6 Varehandelen – overordnede tall 2005–2011 Varehandelen i Norge består av agentur- og engroshandel (heretter omtalt som engroshandel), detaljhandel og handel med og reparasjon av motorvogner. I det videre vil fokuset ligge på de to første næringene. 8, 9 Engroshandel er handel med større varepartier til videreforhandlere, til produsenter for bruk i produksjonen, eller til storforbrukere som eksempelvis sykehus og hoteller. Detaljhandel er en betegnelses for salg av varer i kvanta tilpasset personlig- eller husholdningsbehov, direkte til forbrukere eller husholdninger. Som tabell 6 viser er detaljhandelen den klart største næringen innen varehandel når det kommer til antall foretak og antall sysselsatte. Selv om detaljhandel er nesten dobbelt så stor som engroshandel i antall foretak og sysselsatte, er engroshandelen på sin side faktisk nesten dobbelt så stor som detaljhandel i omsetning. Varehandelen samlet omsatte i 2011 for i overkant av 1400 milliarder kroner, en vekst på 7,1 prosent (94 milliarder) sammenlignet med året før. Den årlige gjennomsnittlige veksten for varehandelen i perioden 2005–2011 var på 4,3 prosent. Den klart største næringen i omsetning er engroshandel som er større enn de andre to næringene tilsammen (36 prosent større). Dette skyldes blant annet at en stadig økende andel selges til bedrifts- og institusjonsmarkedet (B2B). I 2011 omsatte engroshandel for 812 milliarder kroner, detaljhandel for 408 milliarder og handel med motorvogner omsatte for 190 milliarder kroner. Videre viser figur 8 at det var deler av engroshandelen og handel med reparasjon av motorvogner som ble hardest rammet av finanskrisen, mens detaljhandelen viser en jevnere vekst gjennom hele perioden. Tabell 6 Varehandel totalt Foretak (tusen) Sysselsatte (tusen) 52 368 Omsetning (mill) 1 317 Agent- og engroshandel 17 107 746 Detaljhandel 26 216 395 8 45 176 Reparasjon av motorkjøretøyer Antall foretak og sysselsatte (i 1 000) og omsetning (i mrd. NOK) for de ulike næringene og for varehandel totalt i 201010, kilde: SSB Figur 8 Milliarer i NOK 900 800 700 600 500 400 300 200 8 Datagrunnlaget til dette delkapittelet er tall fra SSB 2005–2011. 9 Dette kapittelet er organisert i henhold til Statistisk Sentralbyrå (SSB) sitt NACE-kode system. Andre nivå av NACE-koder blir omtalt som næringer, tredje nivå som næringsgrupper og fjerde nivå som bransjer. Hovedsakelig vil fokuset ligge på næringsgruppenivå og næringer. 10 SSB gjorde en omklassifisering i 2008 og det foreligger derfor to tidsserier i SSB (en frem til 2007 og en serie fra 2008–2011). Vi har justert for omklassifiseringen ved å trekke NACE gruppe 50.5 (gruppens navn frem til 2007, nå gruppe 47.30) D etaljhandel med drivstoff til motorvogner ut fra 45 Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorvogner. Den er lagt over i 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner for perioden 2005–2007. 100 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 45 Handel med og reparasjon av motorvogner 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 47 Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner Omsetning for varehandelen i perioden 2005–2010 etter næring, kilde: SSB 23 6 · status i Varehandelen Varehandelen – overo rdnede tall 2005–2011 · 6 Den indekserte utviklingen i figur 9 viser at det er handel med og reparasjon av motorvogner som i perioden under ett har hatt best utvikling i omsetning. Omsetningen til næringen er dog også mest volatil og merket finanskrisen hardest. Detaljhandel og engroshandel vokste omtrent like mye perioden sett under ett, men engroshandel hadde større svingninger enn det detaljhandelen opplevde. Figur 9 Indeks 140 Handel med og reparasjon av motorvogner Handel med og reparasjon av motorvogner omsatte i 2011 for 190 milliarder kroner, en vekst på 8,1 prosent (14 milliarder) sammen lignet med året før. Den årlige gjennomsnittlige veksten for næringen i perioden 2005–2011 var på 5,2 prosent. Næringen hadde en positiv utvikling fra 2005–2007 med en gjennomsnittlig årlig vekst på 10,1 prosent. Finanskrisen slo imidlertid kraftig ut for perioden 2007–2009 som resulterte i et fall i omsetningsutviklingen med en gjennomsnittlig årlig vekst på -3,4 prosent per år. Næringen opplevde en gjenopp henting fra 2010 med en gjennomsnittlig årlig vekst i perioden 2009–2011 på 7,4 prosent. 6.1Omsetningsnivå og utvikling innen engroshandel Totalomsetningen for engroshandel i 2011 var 812 milliarder kroner. De største gruppene innen engroshandel er engroshandel med næring og nytelsesmidler og engroshandel med spesialisert vareutvalg. Til sammen sto de for nesten 2/3 av den totale omsetningen i næringen med henholdsvis 240 milliarder og 271 milliarder kroner i 2010. 115 110 105 100 95 90 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 45 Handel med og reparasjon av motorvogner 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 47 Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner Indeksert omsetning for varehandelen i perioden 2005–2010 etter næring, kilde: SSB 2011 Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner omsatte i 2011 for 408 milliarder kroner, en vekst på 3,4 prosent (13,3 milliarder) sammenlignet med året før. Den årlige gjennomsnittlige veksten for næringen i perioden 2005–2011 var på 4,22 prosent. Næringen opplevde størst vekst frem mot 2007 med en gjennomsnittlig årlig vekst på 6,85 prosent for perioden 2005–2007. Etter finanskrisen har veksten flatet noe ut og næringen hadde en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,74 prosent for perioden 2008–2011. Spesialisert vareutsalg ellers 260 Næring- og nytelsesmidler 240 220 Andel av næringens omsetning 160 140 Husholdningsvarer 120 4.6 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 812 446 100 % 100 80 46.3 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 240 233 30 % 46.4 Engroshandel med hushold ningsvarer og varer til personlig bruk 124 741 15 % 47 234 6% 271 005 33 % 46.5 Engroshandel med IKT-utstyr 46.7 Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers 60 40 IKT 20 Omsetning og andel av næringens totale omsetning for utvalgte næringsgrupper innen engros handel i 2011, kilde: SSB 46.3 inkluderer dagligvarer 46.4 inkluderer tekstil, elektronikk, sport, glass- og stentøy, kosmetikk, apotek, møbler, ur og gullsmed 46.7 inkluderer drivstoff, byggevarer og jernvarer 0 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0 -0,2 -0,4 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner omsatte i 2011 for 812 milliarder kroner, en vekst på 8,9 prosent (66 milliarder) sammenlignet med året før. Den årlige gjennomsnittlige veksten for næringen i perioden 2005–2011 var på 4,16 prosent. Næringen hadde en positiv utvikling fra 2005–2008 med en gjennomsnittlig årlig vekst på 7,46 prosent. Næringen opplevde en korreksjon i 2009 med fall i omsetningen på 7,6 prosent sammenlignet med året før, etterfulgt av en gjenopphenting fra 2010 med en gjennomsnittlig årlig vekst i perioden 2009–2011 på 5,5 prosent. 280 180 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 120 300 200 Tabell 7 Omsetning (mNOK) 125 Omsetning i milliarder 2011 320 135 130 Figur 10 11 Omsetningsøkning 2008–2011 Omsetning i milliarder 2011 og årlig gjennomsnittlig vekst i omsetning 2008–2011 for utvalgte næringsgrupper innen engros12, kilde: SSB Engroshandel med næring- og nytelsesmidler hadde den største prosentvise økningen i omsetningen fra 2008–2011, mens engroshandel innen IKT hadde dårligst utvikling. IKT hadde faktisk lavere omsetning i 2011 enn næringsgruppen hadde i 2008. Dette skyldes både prisnedgang og reduksjoner i bedriftenes investeringer innenfor dette området i perioden etter finanskrisen. For husholdningsvarer og kapital- og forbruksvarer i næringen spesialisert vareutvalg så vi samme tendens, ved at butikkene opplevde redusert etterspørsel i perioden. Engroshandel med spesialisert vareutvalg, eksempelvis drivstoff, brensel, trelast, byggevarer og sanitærutstyr, er den største næringsgruppen i utvalget med en omsetning i 2011 på over 271 milliarder kroner. 11 Datagrunnlaget for dette delkapittelet er tall fra SSB. På grunn av omklassifiseringen i 2008 tar vi for oss årene fra 2008 til 2011 i noen utvalgte grupper. 12 Se appendiks for oversikt over bransjene i næringsgruppene. 24 25 6 · status i Varehandelen Varehandelen – overo rdnede tall 2005–2011 · 6 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler (dagligvarer) Figur 11 6.2Omsetningsnivå og utvikling innen detaljhandel Engroshandel med IKT-utstyr Figur 13 3,5 % -0,1 % 250 50 200 40 30 150 216,6 100 228,1 224,7 240,2 47,3 20 46,6 46,0 47,2 10 50 0 0 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 Omsetningsutvikling for engroshandel med nærings- og nytelsesmidler (se nedbrutt bransjeoversikt i appendiks), kilde: SSB Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler omsatte i 2011 for 240 milliarder kroner, en vekst på 6,9 prosent (15,56 milliarder) sammenlignet med året før. Den årlige, gjennomsnittlige veksten for næringsgruppen i perioden 2008–2011 var på 3,5 prosent. Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk (tekstil, elektronikk, sport, glass- og stentøy, kosmetikk, apotek, møbler, ur og gullsmed) 46.4 Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk Omsetningsutvikling for engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk (se nedbrutt bransjeoversikt i appendiks), kilde: SSB Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk omsatte i 2011 for 125 milliarder kroner, en vekst på 1,2 prosent (1,5 milliarder) sammenlignet med året før. Den årlige gjennomsnittlige veksten for næringsgruppen i perioden 2008–2011 var på 0,5 prosent. Engroshandel med elektriske husholdningsapparater og engroshandel med kjøkkenutstyr, glass, steintøy og rengjøringsmidler hadde en negativ omsetningsutvikling i perioden, hvor husholdningsapparater bidro mest i negativ retning. Sistnevnte som følge av prisnedgang og redusert etterspørsel etter kapital forbruksvarer. 26 263,1 211,2 100 17 % 60 232,2 271,0 50 50 40 30 Bokhandel, musikk, sport og leker 20 47.6 Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretninger 23 368 47.7 Annen butikkhandel i spesialforretninger 75 210 18 % 47.9 Detaljhandel utenom utsalgssted 11 271 3% 6% 10 IKT 0 47.1 Dagligvarebransjen 47.2 Spesialforretninger innenfor mat 47.5 Hjemtekstil, utstyr, elektronikk, møbel og jernvarer 47.6 Bøker, musikk, sport og leker 47.7 Klær, sko, apotek, kosmetikk, blomster og gullsmed 47.9 Netthandel og postordre 47.6 Bokhandel, musikk, sport og leker 47.7 Klær, sko, apotek, kosmetikk, ur og gullsmed Spesialforretninger mat Netthandel og postordre 6,0 2011 69 467 47.5 Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger Klær, sko, apotek, kosmetikk, blomster og gullsmed Hjemtekstil, utstyr, elektronikk, møbel og jernvarer 5,5 2010 1% 70 5,0 2009 5 448 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialfor retninger 80 4,5 2008 5% 90 4,0 150 0 18 794 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger 100 3,5 250 200 30 38 % 3,0 124,7 155 996 2,5 123,2 47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg 110 2,0 119,4 100 % 1,5 122,7 407 916 1,0 60 300 130 0,5 0,1 % 140 120 47 Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner Omsetning og andel av næringens omsetning for utvalgte næringsgrupper innen detaljhandel i 2011, kilde: SSB 120 90 Andel av næring ens omsetning 0,0 Figur 14 Dagligvarer -0,5 0,5 % Omsetning i milliarder 2010 -1,0 Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers (byggevarer, jernvarer og drivstoff) Figur 15 150 Omsetning (mNOK) Omsetningsutvikling for engroshandel med IKT-utstyr (se nedbrutt bransjeoversikt i appendiks), kilde: SSB Engroshandel med IKT-utstyr omsatte i 2011 for 47 milliarder kroner, en vekst på 1,47 prosent (0,7 milliarder) sammenlignet med året før. Næringsgruppen hadde negativ årlig gjennomsnittlig vekst i perioden 2008–2011 på -0,1 prosent. Det var spesielt engroshandel med datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner samt programvare som trakk ned omsetningsutviklingen. Som tidligere nevnt har det sammenheng med at finanskrisen bidro kraftig til reduksjon av bedrifters investeringer på området, i tillegg til prisnedgang på større deler av produktutvalget og økende salgsandel via nettet. Det er detaljhandel utenom fast utsalgssted, postordre og handel via internett, som har hatt den største omsetningsøkningen av alle næringsgruppene fra 2008–2011 med en gjennomsnittlig årlig økning på 5,7 prosent. Næringsgruppen vokser dog fra et relativt lavt nivå på 9,5 milliarder i 2008. Butikkhandel med bredt vare utvalg hadde også en god årlig gjennomsnittlig vekst på 4 prosent i perioden. Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger er både næringsgruppen med lavest omsetning, og den eneste med negativ utvikling i perioden. Økt prispress og stadig lavere priser har vært noe av forklaringen. Næringsgruppen omsatte for i underkant av 5,5 milliarder i 2011. 160 Tabell 8 Figur 12 150 Totalomsetningen innen detaljhandel i 2011 var 408 milliarder kroner. Butikkhandel med bredt vareutvalg er den klart største næringsgruppen innen detaljhandel med 38 prosent av den totale omsetningen i 2011. Denne gruppen består hovedsakelig av næringsog nytelsesmidler/dagligvarer. Med en omsetning på 155 milliarder kroner i 2010 var denne næringsgruppen over dobbelt så stor som den nest største næringsgruppen, annen butikkhandel i spesial forretninger. Det er en rekke mindre næringsgrupper innen detaljhandel som tabell 8 viser. Nærings- og nytelsesmidler, IKT-utstyr og detaljhandel utenom utsalgssted hadde alle under 5 prosent av den totale omsetningen i næringen i 2011. 2011 46.5 Engroshandel med IKT-utstyr 46.3 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 13 Omsetningsøkning 2008–2011 Omsetning i milliarder 2011 og årlig gjennomsnittlig vekst i omsetning 2008–2011 for utvalgte næringsgrupper innen detaljhandel14, kilde: SSB 0 2008 2009 2010 2011 46.7 Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers Omsetningsutvikling for engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers (se nedbrutt bransjeoversikt i appendiks), kilde: SSB Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers omsatte i 2011 for 271 milliarder kroner, en vekst på 16,7 prosent (38,8 milliarder) sammenlignet med året før. Den årlige gjennomsnittlige veksten for næringsgruppen i perioden 2008–2011 var på 1,0 prosent. Det var spesielt engroshandel med drivstoff og brensel som trakk opp veksten det siste året, mens engroshandel med avfall og skrap hadde den største omsetningsveksten for hele perioden med en gjennomsnittlig årlig vekst på 14,2 prosent. 13 Datagrunnlaget for dette delkapittelet er tall fra SSB. På grunn av omklassifiseringen i 2008 tar vi for oss årene fra 2008 til 2011 i noen utvalgte grupper. 14 Se appendiks for oversikt over bransjene i næringsgruppene. 27 6 · status i Varehandelen Varehandelen – overo rdnede tall 2005–2011 · 6 Butikkhandel med bredt vareutvalg (dagligvarer) Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger Figur 16 Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger omsatte i 2011 for 69,5 milliarder kroner, en vekst på 3,18 prosent (2,14 milliarder) sammenlignet med året før. Den årlige gjennom snittlige veksten for næringsgruppen i perioden 2008–2011 var på 2,0 prosent. Det var butikkhandel med møbler, belysningsutstyr og andre innredningsartikler som hadde den største omsetningsveksten, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 3,0 prosent, mens butikk handel med tapeter, gulvtepper og gardiner falt mest tilbake med en negativ g jennomsnittlig årlig utvikling på -15,5 prosent. Figur 18 -0,9 % 4,0 % 6 160 140 5 120 4 100 80 138,9 60 150,6 146,7 156,0 3 5,6 5,5 5,2 Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretninger (bøker, musikk, sport og leker) 40 1 2008 2009 2010 2,5 % 80 70 60 40 30 69,9 72,2 73,6 75,2 2008 2009 2010 2011 20 Figur 20 10 0 0 Figur 21 50 5,4 2 20 Annen butikkhandel i spesialforretninger (klær, sko, apotek, kosmetikk, blomster og gullsmed) 2008 2011 2009 2010 2011 0,8 % 0 25 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger 47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg 47.7 Annen butikkhandel i spesialforretninger Omsetningsutvikling for butikkhandel med bredt vareutvalg (se nedbrutt bransjeoversikt i appendiks), kilde: SSB Butikkhandel med bredt vareutvalg omsatte i 2011 for 156 milliarder kroner, en vekst på 3,6 prosent (5,4 milliarder) sammenlignet med året før. Den årlige gjennomsnittlige veksten for næringen i perioden 2008–2011 var på 4,0 prosent. Det var butikkhandel med bredt vare utvalg ellers som har hatt den største omsetningsveksten, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 6,0 prosent. Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger (spesialforretninger mat) Figur 17 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger omsatte i 2011 for 5,5 milliarder kroner, en negativ vekst på -0,26 prosent (-14 millioner) sammenlignet med året før. Næringsgruppen hadde en negativ gjennomsnittlig årlig utvikling i perioden 2008–2011 på -0,9 prosent. Det var butikkhandel med datamaskiner og utstyr til datamaskiner som hadde den største omsetningsveksten for perioden med en gjennomsnittlig årlig vekst på 10,0 prosent, mens butikkhandel med audio- og videoutstyr hadde en gjennomsnittlig årlig negativ utvikling på -10,7 prosent. Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger (hjemtekstil, utstyr, elektronikk, møbel og jernvarer) 3,3 % Figur 19 20 2,0 % 15 10 Omsetningsutvikling for butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger (se nedbrutt bransje oversikt i appendiks), kilde: SSB 70 60 17,1 17,6 17,9 18,8 50 40 5 30 0 2008 2009 2010 2011 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger omsatte i 2011 for 19 milliarder kroner, en vekst på 5,5 prosent (0,9 milliarder) sammenlignet med året før. Den årlige gjennomsnittlige veksten for næringsgruppen i perioden 2008–2011 var på 3,3 prosent. 28 64,3 67,3 69,5 20 Omsetningsutvikling for annen butikkhandel i spesialforretninger (se nedbrutt bransjeoversikt i appendiks), kilde: SSB 15 10 22,8 23,6 23,5 23,4 2008 2009 2010 2011 5 0 47.6 Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretninger Omsetningsutvikling for butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i s pesialforretninger (se nedbrutt bransjeoversikt i appendiks), kilde: SSB Annen butikkhandel i spesialforretninger omsatte i 2011 for i 75,2 milliarder kroner, en vekst på 2,13 prosent (1,57 milliarder) sammenlignet med året før. Den årlige gjennomsnittlige veksten for næringsgruppen i perioden 2008–2011 var på 2,5 prosent. Det var butikkhandel med medisinske og ortopediske artikler som hadde den største omsetningsveksten, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 5,6 prosent, mens butikkhandel med brukte varer falt mest tilbake med en negativ gjennomsnittlig årlig utvikling på -5,5 prosent. Detaljhandel utenom utsalgssted (netthandel og postordre) Figur 22 Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretninger omsatte i 2011 for 23,4 milliarder kroner, en negativ vekst på -0,51 prosent (-119 millioner) sammenlignet med året før. Den årlige gjennomsnittlige veksten for næringsgruppen i perioden 2008–2011 var på 0,8 prosent. Det var butikkhandel med spill og leker som hadde den største omsetningsveksten, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,7 prosent. Butikkhandel med innspillinger av musikk og video falt mest tilbake med en negativ gjennomsnittlig årlig utvikling på -16,2 prosent. 5,7 % 12 10 8 6 9,5 9,4 2008 2009 4 10,9 11,3 2010 2011 2 10 0 Omsetningsutvikling for butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger (se nedbrutt bransjeoversikt i appendiks), kilde: SSB 65,5 20 0 2008 2009 2010 2011 47.9 Detaljhandel utenom utsalgssted 47.5 Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger Omsetningsutvikling for butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger (se nedbrutt bransjeoversikt i appendiks), kilde: SSB Omsetningsutvikling for detaljhandel utenom utsalgssted (se nedbrutt bransjeoversikt i appendiks), kilde: SSB Detaljhandel utenom fast utsalgssted omsatte i 2011 for i 11,3 milliarder kroner, en vekst på 3,33 prosent (0,36 milliarder) sammenlignet med året før. Den årlige gjennomsnittlige veksten for næringsgruppen i perioden 2008–2011 var på 5,7 prosent. 29 Varehandelens lønnsomhet 2006–2010 · 7 7 Varehandelens lønnsomhet 2006–2010 15,16 Engroshandels dekningsgrad vokste jevnt fram mot 2008, men næringen har siden måtte leve på lavere bruttomarginer. Dekningsgraden til detaljhandel har holdt seg veldig stabil gjennom hele perioden og har ligget på rundt 32 prosent. På grunn av mangler eller feil i innleverte regnskapstall fra flere store selskap er tall for detaljhandel for 2008 og engroshandel for 2009 interpolert. Det vil si at vi har benyttet snittet mellom tallene fra året før og etter. Dekningsgraden for detaljhandel samlet er høyere enn i engroshandel, slik som figur 23 illustrerer. Detaljhandelens dekningsgrad har ligget nesten 6 prosentpoeng over dekningsgraden til engroshandel. Dekningsgrad er et uttrykk for hvor stor del av salgsprisen per enhet eller total salgsinntekt som blir igjen etter at de variable kostnadene varekostnadene er dekket. Driftsmarginene i engroshandel lå i gjennomsnitt 0,4 prosentpoeng over detaljhandel gjennom perioden. Selv om nettomarginene innen engroshandel gjennom hele perioden har ligget over detaljhandel har forskjellen vært lav i flere år. Driftsmargin er hvor mye penger et firma sitter igjen med pr. omsatte krone etter at alle kostnader er betalt. Figur 23 Dekningsgrad 33 32 31 30 29 28 27 26 25 0 2006 2007 2008 2009 2010 Detaljhandel Engros Dekningsgrad for detaljhandel og engroshandel 2006–2010, kilde: Ultima/RavnInfo 15 Lønnsomhetstallene er hentet fra Hartmark sin Ultima-database, mer informasjon om Ultima finnes i appendiks. 16 Dette kapittelet er organisert i henhold til Statistisk Sentralbyrå (SSB) sitt NACE-kode system. Andre nivå av NACE-koder blir omtalt som næringer, tredje nivå som næringsgrupper og fjerde nivå som bransjer. Hovedsakelig vil fokuset ligge på næringsgruppenivå og næringer. 31 7 · status i Varehandelen Varehandelens lønnsomhet 2006–2010 · 7 7.1Lønnsomhet for engroshandel Sammenhengen mellom driftsmargin og dekningsgrad for de ulike næringsgruppene i 2010 viser at næringsgruppene med høyest dekningsgrad også har høyest driftsmargin. Dette er illustrert i figur 26. Som den diagonale linjen illustrerer ser det ut til at et ca. 8:1 forhold mellom dekningsgrad og driftsmargin er en grei tommelfingerregel for næringen. Størrelsen på boblene i figuren representerer omsetningen i næringsgruppen, bortsett for størrelsen på næringen som er der som sammenligningsgrunnlag. Figur 24 Dekningsgrad Lønnsomheten til engroshandelen totalt utviklet seg svakt negativt i 5-årsperioden 2006–2010, og skyldes hovedsakelig nedgang i dekningsgraden. Dekningsgraden i 2010 var kun marginalt lavere enn i 2006, men betydelig lavere enn de to foregående årene. Driftsmarginene har falt marginalt for perioden samlet, men er betydelig lavere enn i toppåret 2007. Tabell 9 2006 2007 2008 2009 2010 Dekningsgrad 25,6 % 26,2 % 26,9 % 26,1 % 25,3 % Driftsmargin 3,8 % 4,5 % 3,4 % 3,3 % 3,2 % 40 38 36 34 32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Driftsmargin 2010 Næringsgruppen har som tidligere nevnt både lav dekningsgrad og driftsmargin. På den lyse siden har marginene holdt seg relativt stabile, og både dekningsgraden og driftsmarginen har økt i løpet av perioden. tabell 10 2006 2007 2008 2009 2010 Dekningsgrad 12 % 13 % 14 % 14 % 14 % Driftsmargin 1,4 % 1,6 % 1,3 % 1,7 % 1,7 % 6,0 Klær, elektronikk, sport, glassog stentøy, kosmetikk, apotek, møbler, ur og gullsmed 5,5 5,0 Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk (klær, elektronikk, sport, glass- og stentøy, kosmetikk, apotek, møbler, ur og gullsmed) 4,5 4,0 2006 Næringen har hatt moderat, men relativt stabil lønnsomhet gjennom hele 5-årsperioden til tross for finanskrise og urolige tider. Dette tyder på at engroshandelen totalt har gjennomført ulike effektiviserings- og automatiseringstiltak som har resultert i relativt sett lavere kostnader i perioden. Figur 24 viser dekningsgraden til de ulike næringsgruppene i bransjen fra 2006 til 2010. Det er stort spenn i dekningsgrad mellom de ulike næringsgruppene innen engros, fra husholdningsvarer og varer til personlig bruk med en dekningsgrad på 30–35 prosent til næringog nytelsesmidler i spesialforretninger med en dekningsgrad på rundt 13 prosent. Marginene i de ulike sektorene har ligget relativt jevnt i hele perioden. Unntaket er IKT som fikk en markert nedgang fra 2009–2010. Figur 26 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler (dagligvarer) 2007 2008 2009 2010 IKT 3,5 3,0 Klær, elektronikk, sport, glassog stentøy, kosmetikk, apotek, møbler, ur og gullsmed Byggevarer, jernvarer og drivstoff IKT Dagligvarer Byggevarer, jernvarer og drivstoff 2,5 2,0 1,5 Tabell 11 Engroshandel totalt Dagligvarer 1,0 Husholdningsvarer utpeker seg innen engroshandel som den nær ingsgruppen som gjorde det aller best i 2010 med høyest driftsmargin og nesthøyest dekningsbidrag. Utviklingen gjennom perioden var derimot ikke like god. Dekningsgraden falt med 6,3 prosent samtidig som driftsmarginen falt med nesten 15 prosent. 2006 2007 2008 2009 2010 Dekningsgrad 36 % 35 % 35 % 33 % 33 % Driftsmargin 5,3 % 5,6 % 4,2 % 3,6 % 4,5 % 0,5 Dekningsgraden til utvalgte næringsgrupper innen engroshandel 2006–201017, kilde: Ultima/RavnInfo 0 0 Driftsmarginene viser det samme bildet som dekningsgraden viste. De ulike delene av næringen har svært ulik dekningsgrad og marginene er relativt stabile over tid. Næringen skiller seg i større grad ut i to grupper i forhold til driftsmarginer. I første gruppe finner vi husholdningsvarer, IKT og spesialisert vareutvalg med en driftsmargin på 4–5 prosent i perioden. I den andre gruppen er næring- og nytelses midler med en driftsmargin i perioden mellom 1,5 prosent. 5 10 15 20 25 30 35 40 Dekningsgrad 2010 Sammenheng mellom driftsmargin og dekningsgrad for utvalgte næringsgrupper innen engroshandel 2010 (Størrelsen på boblene representerer omsetningen i næringsgruppene, utenom for engroshandel totalt)19, kilde: Ultima/RavnInfo Engroshandel med IKT-utstyr Både driftsmarginen og dekningsgraden for engroshandel innen IKTutstyr har holdt seg forholdsvis stabil, men en liten dupp i dekningsgraden i 2010. I forhold til engroshandel totalt hadde næringsgruppen bedre driftsmargin i 2010, men lavere dekningsgrad. Figur 25 tabell 12 Driftsmargin 2006 2007 2008 2009 2010 Dekningsgrad 25 % 26 % 26 % 27 % 23 % Driftsmargin 3,4 % 4,9 % 3,4 % 3,9 % 3,5 % 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers (byggevarer, jernvarer og drivstoff) 20 3,5 3,0 Næringsgruppen er den største av de utvalgte næringsgruppene. I 2010 ligger driftsmarginen rett over næringen totalt, mens dekningsgraden er høyere. Utviklingen gjennom de siste 5 årene har vært negativ for driftsmarginene som har falt fra 5,7 prosent i toppåret 2007 til 3,2 prosent i 2010. Dekningsgraden har dog økt i perioden totalt, og ligget stabilt de siste tre årene. 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2006 2007 2008 2009 2010 Klær, elektronikk, sport, glassog stentøy, kosmetikk, apotek, møbler, ur og gullsmed Byggevarer, jernvarer og drivstoff IKT Dagligvarer 17Spesialisert vareutvalg i 2009 interpolert på grunn av mangler eller feil i innleverte regnskapstall fra flere store selskap. 18 Spesialisert vareutvalg i 2009 interpolert på grunn av mangler eller feil i innleverte regnskapstall fra flere store selskap. 32 tabell 13 19 Se appendiks for oversikt over bransjene i næringsgruppene. Driftsmargin til utvalgte næringsgrupper innen engroshandel 2006–201018, kilde: Ultima/RavnInfo 20 Næringsgruppen og engroshandel med tømmer, trelast, byggevarer og sanitærutstyr interpolert for 2009. 2006 2007 2008 2009 2010 Dekningsgrad 27 % 28 % 29 % 29 % 29 % Driftsmargin 4,9 % 5,7 % 4,4 % 3,8 % 3,2 % 33 7 · status i Varehandelen Varehandelens lønnsomhet 2006–2010 · 7 7.2Lønnsomhet for detaljvarehandel Figur 27 Lønnsomheten i detaljvarehandel hadde en negativ utvikling i 5-årsperioden. Dekningsgraden lå relativt jevn i hele perioden. På grunn av mangler eller feil i innleverte regnskapstall fra flere store selskap er tallene for 2008 et snitt av tallene fra 2007 og 2009. Driftsmarginen til næringen viser større variasjon fra år til år, men ligger generelt på et relativt lavt nivå. Driftsmarginene har falt jevnt i perioden under ett og falt nesten 19 prosent. tabell 14 2006 Dekningsgrad 32,0 % 2007 32,1 % 2008 31,8 % 2009 31,6 % 2010 Figur 28 Dekningsgrad Driftsmargin Driftsmargin 2010 52 50 48 46 44 42 40 38 36 34 32 30 28 26 24 8,0 6,0 7,5 5,5 7,0 3,7 % 3,6 % 3,2 % 2,8 % Figur 27 viser dekningsgraden for de ulike næringsgruppene innen detaljvarehandel år-for-år fra 2006 til 2010. Detaljhandel utenom utsalgssted og annen butikkhandel i spesialforretninger skiller seg ut med høyere dekningsgrad gjennom perioden. Bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretninger har hatt en jevn og god utvikling i perioden med en årlig vekstrate på 3,25 prosent. I andre enden av skalaen med klart lavere driftsmargin finner vi andre hus holdningsvarer i spesialforretninger, IKT-utstyr i spesialforretninger, næring- og nytelsesmidler i spesialforretninger og butikker med bredt vareutvalg som alle hadde en dekningsgrad mellom 25 prosent og 30 prosent i 2010. Næring- og nytelsesmidler skiller seg dog litt fra de a ndre ved at de gjennom perioden hadde en god vekst i deknings graden på 5 prosent årlig. 34 4,0 5,0 3,5 4,5 3,0 4,0 2,5 3,5 2,0 2008 2009 2010 Netthandel og postordre Klær, sko, apotek, kosmetikk, blomster og gullsmed Bokhandel, musikk, sport og leker Hjemtekstil, utstyr, elektronikk, møbel og jernvarer IKT Spesialforretninger mat Dagligvarer Dekningsgraden til utvalgte næringsgrupper innen detaljhandel 2006–2010 21, kilde: Ultima/RavnInfo Driftsmarginene for de ulike næringsgruppene viser større variasjon enn dekningsgradene. Annen butikkhandel i spesialforretninger har gjennom perioden en gjennomsnittlig driftsmargin på 6,1 prosent, og skiller seg dermed klart ut som næringsgruppen med høyest m arginer. Utviklingen gjennom perioden var derimot ikke like god. I 2010 hadde næringsgruppen en driftsmargin på 4,7 prosent, godt under snittet for perioden, men fortsatt den høyeste marginen i næringen. Detaljhandel utenom utsalgssted har også hatt en negativ utvikling, med et fall i driftsmargin på 28 prosent. Allikevel ligger marginen over alle de andre næringsgruppene utenom annen butikkhandel. Bokhandel, musikk, sport og leker Dagligvarer Detaljhandel totalt 0,5 1,5 2007 Netthandel og postordre 1,0 2,0 2006 Spesialforretninger mat 1,5 2,5 I den andre enden av skalaen skiller butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger seg ut. Næringsgruppen hadde negativ driftsmargin både i 2009 og 2010, og marginene har falt kraftig fra rundt 3 prosent driftsmargin i 2006 og 2007. I de øvrige næringsgruppene har utviklingen i driftsmarginene 5-årsperioden vært relativt jevn. Marginene falt under finanskrisen, men er nå generelt tilbake nær nivået fra 2006. 21 Annen butikkhandel i spesialforretninger 2008 interpolert på grunn av mangler eller feil i innleverte regnskapstall fra flere store selskap. 5,5 3,0 31,4 % 3,0 % 4,5 6,0 Klær, sko, apotek, kosmetikk, blomster og gullsmed Hjemtekstil, utstyr, elektronikk, møbel og jernvarer 5,0 6,5 0 Driftsmargin Figur 29 1,0 0 0,5 -0,5 0 -1,0 -0,5 IKT 0 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 -1,0 2006 2007 2008 2009 2010 Netthandel og postordre Klær, sko, apotek, kosmetikk, blomster og gullsmed Bokhandel, musikk, sport og leker Hjemtekstil, utstyr, elektronikk, møbel og jernvarer IKT Spesialforretninger mat Dekningsgrad 2010 Sammenheng mellom driftsmargin og dekningsgrad for de utvalgte næringsgrupper i detaljhandel 2010 (Størrelsen på boblene representerer omsetningen i næringsgruppene, utenom for detaljhandel totalt)23, kilde: Ultima/RavnInfo Dagligvarer Driftsmargin til utvalgte næringsgrupper innen detaljhandel 2006–201022, kilde: Ultima/RavnInfo Når vi studerer driftsmarginen og dekningsgraden for 2010 for de ulike næringsgruppene er det tre grupper som skiller seg ut. Størrelsen på boblene i figur 29 viser omsetningsstørrelsen for de ulike næringsgruppene. Dette gjelder ikke for næringen samlet, h er er størrelsen kun illustrativ. Vinnergruppen består av annen butikkhandel, detaljhandel utenom utsalgssted og bøker, musikk og fritid. Disse tre næringsgruppene har både høyere dekningsgrad og høyere driftsmargin enn næringen samlet i 2010. I gruppe nummer to finner vi husholdningsvarer, næring- og nytelsesmidler og butikkhandel med bredt vareutvalg. Alle disse tre har enten lavere dekningsgrad enn næringen samlet, lavere driftsmargin enn næringen samlet, eller begge deler. Til sist skiller butikkhandel med IKT-utstyr seg ut som den eneste næringsgruppen med negativ driftsmargin i 2010. 22 Annen butikkhandel i spesialforretninger 2008 interpolert på grunn av mangler eller feil i innleverte regnskapstall fra flere store selskap. 23 Se appendiks for oversikt over bransjene i næringsgruppene. 35 7 · status i Varehandelen Varehandelens lønnsomhet 2006–2010 · 7 Butikkhandel med bredt vareutvalg (dagligvarer) Butikkhandel med bredt vareutvalg er den største næringsgruppen innen detaljhandel. Næringsgruppen har en høy omløpshastighet og dermed også en lav dekningsgrad og driftsmargin. Bredt vareutvalg har den laveste dekningsgraden, og kun IKT hadde lavere driftsmargin i 2010. Det er butikker med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler som utgjør den store hovedvekten i denne gruppen. Bransjen har en jevn dekningsgrad og driftsmargin, som oftest litt under næringsgruppensamlet. Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers hadde i perioden store svingninger i margin, men ligger i gjennomsnittet over hele næringsgruppen, og en driftsmargin som er jevnt høyere. tabell 15 2006 2007 2008 2009 2010 Dekningsgrad 25 % 25 % 25 % 25 % 26 % Driftsmargin 2,5 % 1,9 % 2,2 % 2,0 % 2,2 % Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger (spesialforretninger mat) Finanskrisen ser ut til å ha gått hardt utover marginene innen nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger. Marginene fra 2007 til 2009 falt med 67 prosent, men utviklingen ser ut til å ha snudd med en normalisering av dekningsgraden i 2010. Utviklingen i siste 5-årsperiode har derimot vært stabile dekningsgrader, men en viss variasjon i driftsmargin. Sett under ett har både dekningsgraden og driftsmarginene i næringsgruppen økt. tabell 16 2006 2007 2008 2009 2010 Dekningsgrad 27 % 28 % 28 % 28 % 28 % Driftsmargin 2,3 % 2,9 % 1,7 % 1,0 % 2,6 % Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger 5-årsperioden viste en meget svak utvikling for butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger. Dekningsmarginen var negativ både i 2009 og i 2010. Dekningsgraden falt også 14,5 prosent som relativt til driftsmarginenes fall på 116 prosent (3,5 prosentpoeng) gjennom perioden må regnes som relativt stabilt. Innen næringsgruppen viser alle bransjene også en negativ utvikling i perioden. Butikkhandel med datamaskiner og utstyr til datamaskiner fikk hardest medfart, med et fall i driftsmargin på hele 190 prosent, men også telekommunikasjon og audio- og videoutstyr opplevde et fall i driftsmargin på rundt 70 prosent. Skal man dra ut noe positivt er det at telekommunikasjon har klart å snu den negative trenden og hadde i 2010 positive marginer, etter 2 år med røde tall. tabell 17 2006 2007 2008 2009 2010 Dekningsgrad 34 % 32 % 32 % 30 % 29 % Driftsmargin 3,0 % 3,1 % 0,5 % -0,8 % -0,5 % 36 Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger (hjemtekstil, utstyr, elektronikk, møbel og jernvarer) Annen butikkhandel i spesialforretninger (klær, sko, apotek, kosmetikk, blomster og gullsmed) Næringsgruppen ble hardt rammet av finanskrisen. Fra 2007 til 2008 var det et dramatisk fall i driftsmarginene. Næringsgruppen har etter hvert bygget opp marginene igjen i årene etter. Næringen hadde en litt høyere driftsmargin og litt lavere dekningsgrad enn næringen totalt i 2010. Dekningsgraden har holdt seg relativt jevnt under hele perioden. Annen butikkhandel i spesialforretninger hadde den høyeste driftsmarginen av alle næringsgruppene i 2010. Den høyeste gjennom snittlige driftsmarginen finner vi i bransjen butikkhandel med klær, med en gjennomsnittlig margin på 8,1 prosent for perioden. På grunn av mangler eller feil i innleverte regnskapstall fra flere store selskap er tallene for næringsgruppen interpolert i 2008, altså et snitt av tallene fra 2007 og 2009. Annen butikkhandel i spesial forretninger var næringsgruppen med neste høyest gjennomsnittlig dekningsgrad i perioden. Utviklingen gjennom 5-årsperioden for hele næringsgruppen viser et fall i driftsmarginene på 36 prosent og dekningsgraden på 15 prosent. Næringen med det største fallet i marginer var kosmetikk og toalettartikler med en nedgang på over 80 prosent. S amtidig falt også marginene markant innen klær, apotek varer, b lomster og planter, kjæledyr og fôrvarer til kjæledyr samt ur, gull- og sølvvarer. M edisinske og ortopediske artikler samt skotøy og lærvarer hadde derimot økte marginer perioden sett under ett. Kilden til det dramatiske fallet i 2008 var særlig å finne innen tekstiler og utstyrsvarer, som falt fra 4,5 prosent til -11 prosent på ett år. Men også handel med elektriske husholdningsapparater så marginene synke til null i 2008, mens de nesten ble halvert for jernvarer, fargevarer og glass. Mens marginene innen tekstiler og utstyrsvarer, jernvarer, fargevarer og glass har returnert, lå fortsatt marginene innen elektriske husholdningsapparater nær null i 2010. Under perioden som ett hadde tekstiler og utstyrsvarer positivt utvikling i både marginer og dekningsgrad, mens innen elektriske husholdningsvarer sank begge. De resterende bransjenes marginer sank samtidig som dekningsgraden økte i 5-årsperioden. De høyeste marginene i 2010 var innen tekstiler og utstyrsvarer på 14,5 prosent, mens for perioden samlet viste møbler, belysningsutstyr og andre innredningsartikler de høyeste gjennomsnittlige marginene på 4,5 prosent. tabell 18 2006 2007 2008 2009 2010 Dekningsgrad 32 % 33 % 33 % 30 % 30 % Driftsmargin 3,4 % 4,3 % 1,4 % 2,5 % 2,9 % Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretninger (bokhandel, musikk, sport og leker) Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler ble også rammet hardt av finanskrisen. Driftsmarginene halverte seg fra 2007 til 2008, men næringsgruppen kom seg raskt tilbake og i 2010 var marginene høyere enn de var i 2007. Det var hovedsakelig innen bøker, sportsutstyr og fritidsbåter at det store fallet i margin i 2008 kom. I 5-årsperioden har dekningsgraden vokst jevnt for nær ingsgruppen. Den gjorde det betydelig bedre enn detaljhandel totalt i 2010. De to bransjene som utviklet seg best i perioden var spill og leker samt aviser og papirvarer. Sistnevnte gikk fra lavest margin til nest høyest margin i perioden, men førstnevnte i 2010 var den bransjen med høyest margin. Butikkhandel med innspillinger av musikk og video måtte se sine marginer falle 40 prosent i perioden og hadde i 2010 de laveste marginene. tabell 20 2006 2007 2008 2009 2010 Dekningsgrad 48 % 45 % 46 % 46 % 41 % Driftsmargin 7,3 % 6,9 % 6% 5,3 % 4,7 % Detaljhandel utenom utsalgssted (netthandel og postordre) Den høyeste dekningsgraden i 2010 var innen detaljhandel utenom utsalgssted, altså postordrehandel og handel via internett. Driftsmarginene lå i 2010 også betydelig over snittet for hele bransjen, men de har sunket med 28 prosent siden 2006. Dekningsgraden lå relativt jevnt i perioden. Mange bransjer i fag handelen ble hardt rammet av finanskrisen. Fra 2007 til 2008 var det et dramatisk fall i driftsmarginene. Tabell 21 2006 2007 2008 2009 2010 Dekningsgrad 49 % 45 % 47 % 47 % 51 % Driftsmargin 5,8 % 5,0 % 4,3 % 4,8 % 4,2 % tabell 19 2006 2007 2008 2009 2010 Dekningsgrad 36 % 38 % 39 % 40 % 41 % Driftsmargin 3,8 % 3,3 % 1,6 % 3,1 % 3,6 % 37 Distribusjonskanaler og utvikling · 8 8 Distribusjonskanaler og utvikling 8.1Utvikling for kjøpesentre 24 Det var en jevn økning i antall kjøpesentre fra år 2000 og en årlig gjennomsnittlig vekst på 3 prosent frem til 2006 da det toppet seg med 397 kjøpesentre i Norge. Det er det samme antallet som i 2010. Selv om antall sentre har stått stille siden 2006, så har antallet butikker fortsatt å øke både som et resultat av arealutvidelser og flere mindre spesialbutikker. I 2010 var det ca. 10 600 butikker i landets kjøpe sentre, en økning på ca. 100 butikker fra året før. Figur 30 Antall kjøpesentre 400 395 390 385 380 375 370 365 360 355 350 345 340 335 330 397 394 397 397 392 380 368 356 346 338 332 0 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling i antall kjøpesentre 2000–2010, kilde: Senterboken 24 Definisjoner hentet fra Senterboken 2012. 25 Markedsandelen er regnet ut ved å sammenligne omsetningen gjennom butikkene i kjøpesentrene mot den samlede butikkomsetningen. Nettoomsetningen i kjøpesentre har økt jevnt siden årtusenskiftet. Den årlige gjennomsnittlige veksten har vært 6,1 prosent. I 2010 omsatte norske kjøpesentre for 126 milliarder kroner (eks mva), hele 80 prosent mer enn i 2000. Kjøpesentrenes markedsandeler har også hatt en jevn økning gjennom perioden25. Fra en markedsandel på 28 prosent i år 2000 økte markedsandelen til 33,8 prosent i 2010, en årlig gjennomsnittlig økning på 1,9 prosent. Den årlige veksten i markedsandel har vært betydelig lavere enn den årlige veksten i omsetning. Med andre ord tyder tallene på at det har vært større vekst i andre distribusjonskanaler enn i kjøpesentra de siste årene. Eksempler på dette er salg via nettbutikker og butikker lokalisert i handelsparker. Se figur 37 under netthandel for sammenligning av utviklingen mellom spesialbutikker med vekt på kjøpesenterlokalisering, stormarkedskonsept og netthandelen. 39 8 · status i Varehandelen Distribusjonskanaler og utvikling · 8 Figur 31 Omsetning (mrd.) 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 70 Markedsandel (%) 123 114 126 45 8.2Utvikling kjøpesenterbutikker i forhold til stormarkedskonsept 118 40 106 99 93 35 86 81 76 30 70 15 10 5 0 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utviklingen i retning av færre og større butikker har vært ulik fra bransje til bransje, med dagligvarer som toneangivende i utviklingen. Innenfor faghandelen har kjeder med vekt på større butikker (stormarkedskonsept), ofte lavpris som konkurranseparameter og med lokalisering i handelsparker eller «industriområder», hatt en vekst på ca. 25 prosent fra 2006 til 2010. Kjeder med vekt på stormarkedskonsept innenfor faghandelen omsatte i 2010 for ca. 48 milliarder kroner26. Flertallet av kjedene praktiserer en kombinasjon, med et antall «normalbutikker» og et mindre antall større. Endringen har skjedd over tid, og gått over lang tid. Se figur37 under netthandelen for sammenligninger i utvikling mellom stormarkedskonsept, spesialbutikker med vekt på kjøpesenterlokalisering og netthandelen. Netto omsetning eks. mva og markedsandel for kjøpesentre 2000–2010, kilde: Senterboken 8.3Utvikling innenfor netthandelen Netthandel øker stadig og blir mer og mer populært. Flere handler på nett, flere typer varer handles over nett og som et resultat øker også omsetningen. I følge SSB hadde mer enn 73 prosent av befolkningen kjøpt et produkt eller en vare på nett i 1. kvartal 2011. De produktene som har hatt størst vekst de siste 6 årene var daglig varer og husholdningsprodukter med en gjennomsnittlig årlig vekst på henholdsvis 32 prosent og 20 prosent. Dagligvarer vokser dog fra en veldig lav base og er fortsatt det produktet færrest oppgir å ha kjøpt over internett siste 12 måneder. Datamaskinutstyr er produktgruppen som hadde lavest vekst i perioden. Figur 33 Totalomsetning i mrd. + 8% 15 De mest populære produktene å kjøpe over nett er reiser og innkvartering samt billetter til arrangementer. Rundt 50 prosent av befolkningen oppgir å ha kjøpt disse to produktene over internett i løpet av de siste 12 måneder. Billetter til begivenheter vokste nesten dobbelt så raskt som reiser og innkvartering, slik at billetter til begivenheter vil være den største kategorien allerede i 2012 dersom den samme utviklingen fortsetter. 12 Figur 35 9 4 6 10,5 9,3 11,9 12,0 12,5 3 Ser vi på bakgrunnen for omsetningsøkningen i kjøpesentrene er det først og fremst økning i salgsarealet som har drevet den økte omsetningen siden 2004. Fra 2000–2004 økte salget per m2 fra 25 100 til 29 700, mens den deretter har stått tilnærmet stille. Utgående 2010 var den beregnet å være 30 100 per m2. I perioden under ett har økt salgsareal vært en betydelig større driver for økt omsetning for kjøpesentrene enn økt arealeffektivitet. 0 2006 2007 2008 2009 2010 Omsetningsutvikling netthandelen 2006–2010 i mrd. NOK, kilde: Ultima/RavnInfo Den totale omsetningen innen netthandel i 2010 var 12,5 milliarder kroner. Omsetningsutviklingen siste 5 år har vært jevnt voksende med en gjennomsnittlig årlig vekst på 8 prosent. Denne veksten har i stor grad blitt drevet av noen få store aktører. Som figur 34 viser sto kun 4 prosent av aksjeselskapene innenfor «netthandel med mer» for 2 /3 av omsetningen i 2010, mens de resterende 96 prosent av selskapene sto for kun 1/3 av omsetningen. Figur 32 Omsetning/salgsareal 180 175 170 160 A/S med omsetning under 100 MNOK (96 %) 155 150 145 140 4,1 MRD. NOK (33 %) 135 130 125 A/S med omsetning over 100 MNOK (4 %) 8,4 MRD. NOK (67 %) 120 115 110 Aksjer/finansielle tjenester 20 Husholdningsprodukter 13 Datamaskinutstyr 17 Elektrisk utstyr 26 Dataprogrammer 31 Klær/sportsartikler 30 Film/musikk 29 Bøker/tidsskrift 48 Billetter til begivenheter 50 Reiser/innkvartering 7 8 12 15 15 20 21 Figur 34 165 1 Dagligvarer 14 22 29 38 2006 2011 105 100 Type varer og tjenester kjøpt på Internett de siste 12 måneder 2006 og 2011, kilde: SSB 95 Omsetning i netthandel 2010 for selskaper med omsetning over/under 100 mill. NOK, kilde: Ultima/RavnInfo 0 2010 2009 2008 Salgsareal 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Omsetning Arealeffektivitet Omsetning, salgsareal og arealeffektivitet (omsetning/salgsarealet) indeksert 2000–2010, kilde: Senterboken 26 Kilde: Ultima/RavnInfo 40 41 8 · status i Varehandelen Distribusjonskanaler og utvikling · 8 Samlet har antall personer som har kjøpt eller bestilt en vare over nettet økt kraftig de siste årene. Mens kun 41 prosent av befolkningen hadde handlet en vare eller tjeneste over nett siste år i 2004 oppga hele 73 prosent av befolkningen å ha gjort det samme i 2011. Figur 36 75 70 65 60 8.4Utvikling i g rensehandelen Grensehandel blir av SSB definert som handel på dagstur til utlandet. For de aller fleste nordmenn er det Sverige som er det naturlig landet for grensehandel. 93 prosent av omsetningen i norsk grensehandel foregår også i Sverige. Viktige grensehandelsteder for Østlands området er Strømstad, Töckfors/Årjäng og Charlottenberg mens trøndere først og fremst handler på Storlien. Lengre nord finnes det også en rekke d estinasjoner for grensehandel i Sverige nær større befolkningssentra i Norge. Det foregår også mindre grensehandel over grensen til F inland og mot Danmark (ferge). Figur 39 1 650 1 600 1 550 1 500 1 657 1 665 1 450 1 432 Figur 38 1 623 1 533 1 400 55 50 + 13 % Kroner 1 700 Den klart viktigste varen som blir kjøpt på grensehandel er mat. Nesten halvparten av verdien av grensehandelen er mat og 5 milliarder kroner ble brukt på mat i 2010. Tradisjonelle grensehandelsvarer som alkohol og tobakk følger deretter som de største kategoriene. Nordmenn brukte henholdsvis 1,6 milliarder kroner og 1,4 milliarder kroner på alkohol og tobakk på grensehandel i 2010. I følge SSB handler over halvparten som er på grensehandel alkohol. Samtidig vokser antallet produkter som kjøpes på grensehandel. Andre kategorier er nå omtrent like stor som alkohol. Nye produkter som har blitt vanlig å kjøpe i Sverige er for eksempel apotekvarer og sportsutstyr. 1 468 Figur 41 0 45 0 2011 Personer som har kjøpt eller bestilt varer på nett siste 12 mnd Netthandel tar markedsandeler fra tradisjonell butikkhandel sammen med lavprisbutikker og butikker med vekt på store formater. Det er netthandelen som vinner de største markedsandelene. Fra en omsetning på 9,3 mrd. i 2006 har omsetningen til netthandel økt til 12,5 mrd. i 2010. Det er en økning på hele 34 prosent på 4 år. En betydelig høyere økning enn kjeder med vekt på storbutikk- og lavpriskonsept og spesialbutikker med vekt på kjøpesenterlokalisering. Disse økte henholdsvis med 25 og 16 prosent i perioden. 6 126 Andel av befolkningen som har kjøpt eller bestilt varer eller tjenester til privat bruk over Internett siste 12 mnd, kilde: SSB + 15 % 2006 2007 2008 2009 2010 15,2 13,2 10,5 15,1 11,9 +34 % 2006 12,5 12,0 +25 % 9,3 38,7 15,4 43,7 45,4 46,6 48,5 2007 2008 2009 2010 Spesialbutikker med vekt på kjøpesenterlokalisering Mat 2011 4% Den klart største delen av den norske grensehandelen foregår i Strömstad kommune. Over 50 prosent av den totale grensehandelen foregår i kommunen som rommer både Strömstad by og Svinesund. Det har sin naturlige forklaring i nærheten til Norge og store norske befolkningssentra på Sør-Østlandet og Oslo. Nærhet til grenseområde reflekteres også i hvem i Norge som drar på grensehandel. Over 2/3 av omsetningen i grensehandelen kommer fra Oslo, Akershus og SørØstlandet. Grensehandel handelbeløp i millioner og antall dagsturer i tusen, kilde: SSB I 2011 var verdien av grensehandelen 11,5 milliarder kroner, en økning på 31 prosent siden 2006. Fra 2006 til 2008 var økningen i verdien av grensehandelen lav, mens den gjennomsnittlige årlige veksten fra 2008 til 2011 var på 9 prosent årlig. Veksten i antall dagsturer var betydelig lavere enn veksten i verdien i grensehandelen. I 2011 ble det foretatt nesten 7,1 millioner dagsturer i forbindelse med grense handel. Dette vil si at verdien per tur har økt. Fra 2006 til 2011 har verdien per dagstur økt fra over 1 400 kroner til over 1 600 kroner. En av de viktigste årsakene til økende grensehandel er forskjeller i toll og avgifter. Eksempler på dette er tollsatser på importerte mat varer, alkoholavgift, tobakksavgift og sukkeravgift. NHO Handel jobber for harmonering av disse avgiftene. 15 % Tobakk Mineralvann 5% 47 % Tjenester Annet 13 % 15 % Fordeling av varer og tjenester kjøpt i grensehandel i 2010, kilde: SSB Töcksfors 702 Andre steder 725 Sverige ellers 1 533 2011 Omsetning i mrd. NOK 15,4 2010 Figur 40 Figur 37 +16 % 2009 47.5 Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger + 31 % 6 323 2010 6 237 2009 2008 Kroner (handlebeløp) per tur, kilde: SSB 8 934 2008 5 828 2007 9 184 2006 6 255 2005 8 771 2004 2007 Alkohol 11 476 Antall dagsturer (1000) 7 069 35 2006 10 525 Handlebeløp (mill. kr) 10 332 40 Charlottenberg Strömstad 746 Agder/Rogaland og Vestlandet Trøndelag 785 Nord-Norge 1 234 Hedmark og Oppland 3 028 Oslo og Akershus 4 181 Sør-Østlandet 550 1 985 5 580 Omsetning grensehandel i 2010 sortert på destinasjon og bostedsregion, kilde SSB Netthandel Kjeder med vekt på storbutikk- og lavprisonsept Omsetning for spesialbutikker med vekt på kjøpesenterlokalisering, netthandel og kjeder med vekt på storbutikk- og lavpriskonsept 27, kilde: Ultima/RavnInfo 27 Datauttrekket gjelder et utvalg butikkjeder innenfor faghandelen etter angitte klassifikasjoner. Datauttrekk for netthandel er basert på alle virksomheter med NACE-koder innenfor netthandel og postordre med mer. 42 43 8 · status i Varehandelen Distribusjonskanaler og utvikling · 8 8.5Utvikling for integrerte kjeder i forhold til samarbeidende kjeder og frittstående butikker 28 Omsetningsutviklingen for de integrerte kjedebutikkene i detaljfag andelen har vært bedre enn både for de samarbeidende kjedebutikh kene og for frittstående og uavhengige butikker de siste fem årene. Tilsvarende utvikling har vi sett innenfor dagligvarer og KBS-handelen over lang tid. Dette forklares både ved at de integrerte kjedene har høyere vekstambisjoner, mer omsetningseffektive konsept, bedre gjennomføringskraft, sterkere topplinjefokus og bedre finansielle forutsetninger for nyetableringer og oppkjøp. Figur 42 viser utviklingen i omsetning innenfor detaljfaghandelen for integrerte og samarbeidende kjede butikker, indeksert ut fra 100 for omsetningen i 2006. Både de inte grerte kjedene og de samarbeidende kjedene i faghandelen hadde en sterk utvikling i omsetning fra 2006 til 2007. Siden 2008 har omsetningen for de samarbeidende kjedene sunket, mens de integrerte kjedene har fortsatt å vokse. Perioden under ett steg omsetningen til integrerte kjedene med 27 prosent, mens de steg kun litt over 15 prosent for de samarbeidende. Omsetningen til de integrerte kjedene var 2,5 ganger høyere enn de kjedetilknyttede i 2010. Tilsvarende tall er enten ikke tilgjengelig, ikke relevant (dagligvarer) eller mindre pålitelige (KBS). Figur 42 Indeksert omsetning 130 125 120 Figur 43 Dekningsgrad 45,0 44,5 44,0 43,5 43,0 42,5 42,0 41,5 41,0 40,5 40,0 39,5 39,0 38,5 38,0 1,0 0,5 0 2006 2007 Integrerte kjeder 2008 2009 2010 Samarbeidende kjeder Dekningsgrad 2006–2010 for integrerte kjeder og frittstående butikker, kilde: Ultima Også driftsmarginen har vært litt høyere for samarbeidende kjeder enn de integrerte kjedene. Samtidig har begge kjedetypene opplevd et klart fall i nettomarginutviklingen. Gjennomsnittlig for perioden hadde de integrerte kjedene en driftsmargin på 4,4 prosent mens de samarbeidende kjedenes driftsmargin var 4,7 prosent. Gjennom perioden falt marginene med henholdsvis 39 prosent og 27 prosent for integrerte kjeder og samarbeidende kjeder. Fra 2009 ser vi at de integrerte kjedene har klart å snu den negative trenden i driftsmargin bl.a. fordi de er mer handlekraftige i forhold til å gjøre kostnadstilpasninger når det trengs, sammenlignet med samarbeidende kjedebutikker. Dersom trenden fortsetter vil de integrerte kjedene igjen få høyere driftsmarginer enn de samarbeidende kjedebutikkene, slik det var i 2006. 115 110 105 100 Omsetningsutviklingen for de integrerte kjedebutikkene i detaljfaghandelen har vært bedre enn både for de samarbeidende kjedebutikkene samt for frittstående og uavhengige butikker de siste fem årene. Figur 44 0 2006 2007 Integrerte kjeder 2008 2009 2010 Samarbeidende kjeder Indeksert omsetning 2006–2010 for integrerte kjeder og samarbeidende kjeder, kilde: Ultima De samarbeidende kjedebutikkene i detaljfaghandelen har en klart høyere dekningsgrad enn de integrerte kjedene, og forskjellen har vokst i løpet av perioden. Fra et gap på 2,5 prosentpoeng i 2006 hadde de selvstendige butikkene en dekningsgrad som lå 5,5 prosentpoeng over de integrerte kjedene i 2010. Som figur 43 viser er det først og fremst økt dekningsgrad for de samarbeidende kjedene som har ført til det økte gapet, mens dekningsgraden til de integrerte kjedene har ligget jevnt gjennom perioden. I 2010 hadde de samarbeidende kjedene en dekningsgrad på nær 45 prosent, mens de integrerte kjedene hadde en dekningsgrad nær 39,5 prosent. En forklaring er at andelen integrerte lavpriskjedebutikker øker, en annen at de integrerte kjedene har et høyere kortsiktig topplinjefokus. Dette påvirker dekningsgrads utviklingen i mettede markeder og konkurranseintensive perioder. Driftsmargin 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2006 2007 Integrerte kjeder 2008 2009 2010 Samarbeidende kjeder Driftsmargin 2006–2010 for integrerte kjeder og frittstående butikker, kilde: Ultima 28 Kilde: Ultima/RavnInfo 44 45 Forventninger og u tfordringer 2012–2014 · 9 9 Forventninger og utfordringer 2012–2014 Et større antall ledere i detaljhandelen har de siste årene svart på en kvalitativ undersøkelse utført av Hartmark Consulting (Kjedelederundersøkelsen29). De har her besvart en rekke spørsmål knyttet til utfordringer, forventninger og muligheter fremover. Den siste undersøkelsen ble gjennomført høsten 2011, der kjedelederne ble spurt om sine forventninger for de 2 nærmeste årene. Gjennomgående er kjedelederne optimistiske til tross for økende antall konkurser i varehandelen og reduserte driftsmarginer fra 2008. Lederne er spesielt optimistiske i forhold til økt omsetning, som følge av at privat konsum og kjøpekraft i Norge er stabilt høy. Gode konjunkturforventninger i norsk økonomi, forsterker forventningene om økt omsetning. Når det gjelder utviklingen i lønnsomhet råder ikke den samme optimisme. En kombinasjon av økte kostnader (lønn, husleie og varekostnad), produktivitetsvekst som ikke kompenserer for økte kostnader og sterkt økende konkurranse, forventes å gi press på marginer og derfor dårligere lønnsomhet. NHO Handel vil spesielt fokusere på å jobbe med å forbedre handelens rammebetingelser fremover. Gjennom samtaler med ledere i handelen og kjedelederundersøkelsen har vi et godt grunnlag for å prioritere vår næringspolitikk fremover. Vurdering av de største utfordringene for varehandelen fra 2012–2014 I den samme kvalitative undersøkelsen har et større antall kjede ledere i norsk varehandel blitt spurt om status og forventninger fremover. Kjedelederne har i Kjedelederundersøkelsen gjort sine vurderinger på en rekke områder. Høsten 2011 konkluderte kjedelederne tydelig med at de største tfordringene for detaljhandelen er: u »» Økende konkurranse (påfølgende økende press på marginer og lønnsomhet) »» Begrenset tilgjengelighet på kompetent arbeidskraft »» Etableringer (vanskeligere å etablere butikker med ønsket lokasjon) »» Valutautfordringer »» Økende råvarepriser »» Bransjeglidning (tradisjonelle bransjer utfordres) »» Lavpris (sterkere fokus på lavpriskanaler med påfølgende utfordringer på marginer og driftsmodeller) Når det gjelder konjunkturer de nærmeste årene er forventningene ulike for bransjene. Dagligvarebransjen forventer jevnt omsetningsvekst på ca. 5 prosent pr. år, og en uendret driftsmargin på ca. 2 prosent. For faghandelsbransjene er det en varierende optimisme, med forventet omsetningsvekst i intervallet 0–15 prosent og en forventet endring i driftsmargin på +10 prosent til -5 prosent. De mest optimistiske bransjene er sport, elektronikk, byggevarer, optikere og dagligvare. 29 Kjedelederundersøkelsen utført av Hartmark hvert år i perioden 2007–2011. 47 9 · status i Varehandelen Forventninger og u tfordringer 2012–2014 · 9 På spørsmål om utvikling av utsalgspriser og konkurranse, svarer kjedelederne som følger: Figur 45 og 46 På grunn av den økte konkurransen forventes også markedsføringskostnadene å øke: Figur 47 KONKURRANSE UTSALGSPRISER 70 % 67 % 70 % 61 % 39 % 34 % 60 % 60 % 50 % 50 % 40 % 40 % 30 % 30 % 55 % 49 % 44 % 43 % 19 % 20 % 2% 0% 0% 6% 7% 0% 0% Vesentlig hardere konkurranse Hardere konkurranse Uendret Lettere konkurranse Vesentlig lettere konkurranse Betydelig prisøkning Prisøkning Uendrete priser Prisreduksjon Betydelig prisreduksjon Forventninger om utvikling i utsalgspriser og i konkurranse, kilde: Kjedelederundersøkelsen En hardere konkurranse kombinert med forventninger om til dels reduserte utsalgspriser gjør at kjedelederne generelt er bekymret for utviklingen av lønnsomhet, til tross for en optimistisk forventning til økt omsetning. Faghandelsbransjene er generelt mer pessimistiske enn dagligvarebransjen når det gjelder fremtidig lønnsomhet. Årsakene til økt konkurranse forklares vesentlig gjennom 3 viktige utviklingstrekk i markedet: 1. Det forventes stadig flere etableringer av internasjonale kjeder i Norge 2. Det forventes økende bransjeglidning 3. Det forventes økt omsetning gjennom nye kanaler, som netthandel 93 % 80 % Konseptutvikling 63 % 53 % Kundetilfredshetsmåling Høy kundetilfredshet 42 % 50 % 47 % Lavere markedsføringsinnsats enn i dag Markedsføringsinnsats som i dag Høyere markedsføringsinnsats enn i dag Prosent av respondenter 2009 Prosent av respondenter 2010 Prosent av respondenter 2011 Parallelt med utfordringer for 2012, ser også mange kjedeledere muligheter. Vekst i kjøpekraften hos forbruker har gitt muligheter til å selge mer. Samtidig har det vært sterk vekst i konsum av attraktive «luksus varer». Større kjøpesentra og økning i etablering av handelsparker, har gitt mange nye muligheter for varehandelen. Bransjeglidning og økende netthandel har medført at forbruker har blitt mindre konservativ i valg av innkjøpskanal. Dette er en utfordring for en rekke tradisjonelle kanaler, men en mulighet for andre. På denne måten har dagligvarebransjen stadig kunnet omsette «nye kategorier». Sportsbransjen har opplevd en sterk vekst på salg av sko og klær, spesielt fra årtusenskiftet. Elektronikkbransjen har hatt kraftig vekst på salg av digitalkameraer, mobiltelefoner m.m. Eksemplene er mange. 40 % 37 % 37 % Lederutviklingsprogram/ledertrening Gode beliggenheter 37 % Medarbeidertilfredshetsmåling Høy fagkompetanse 37 % Vesentlige organisasjonsendringer 30 % Utvikling av miljøprofil 30 % 33 % Effektiv markedsføring God og effektiv service Stort butikknett med god geografisk dekning Høy medarbeidertilfredshet 30 % Produktivitetsforbedringsprogram 23 % Logistikkprosjekt 23 % Utvikling av prestasjonsbasert kultur 23 % Talentprogram 23 % 19 % Egne merkevarer 0% 27 % 20 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 14 % Lave innkjøpspriser 9% Lave priser 9% Høy bruttofortjeneste 7% Nytt butikkonsept 7% Representasjon av sterke internasjonale merkevarer 7% Høyt kjennskap 2% Lange åpningstider 2% 0% Innføring av nye datasystemer 26 % Lave driftskostnader 37 % 33 % 30 % 28 % Kvalitet på butikkpersonalet Forventende markedsføringskostnader 2009–2011, kilde: Kjedelederundersøkelsen Innføring av beste praksis i butikk Program for nedbemanning 40 % Bedre sortimentsammensetning (bredde eller dybde) 2% 0% Sortimentsutvikling Program for vesentlig kostnadskutt Figur 48 Effektiv logistikk 14 % 10 % Figur 49 Program for bedre butikkdrift De viktigste konkurranseparametere kjedelederne oppgir for fremtiden er (andel av kjedelederne som oppgir): Bedre innkjøp 20 % 10 % Tiltak kjedelederne oppgir å fokusere på fremover: Innføring av E-læring 32 % 25 % Mange virksomheter i varehandelen jobber systematisk med forbedringsprogrammer for å øke lønnsomheten. Størst fokus i 2012 har konseptutvikling, sortimentsutvikling, prosjekter for bedre butikkdrift (bl.a. Beste Praksis programmer) og innføring av ny teknologi. (logistikk, automatisk varebestilling, butikksystemer, lojalitetsprogrammer m.m.) 10 % Andelen av kjedene som jobber med ulike tiltak, kilde: Kjedelederundersøkelsen 20 % 30 % 40 % 50 % Oppgitte viktigste konkurranseparametere, kilde: Kjedelederundersøkelsen På tilsvarende måte har en rekke varehandelsbedrifter sett en mulighet til å kombinere butikkhandel og netthandel. Stadig økende bruk av digitale medier hos forbruker har åpnet for salg av varer og tjenester på nye måter, tilgjengeligheten og bekvemmelighet har økt. Utvidede åpningstider har også blitt sett på som en mulighet for en rekke virksomheter i varehandelen. Gjennom stadig økende tilgjengelighet har en rekke kjeder kunnet øke sin kapasitet og omsetning, innenfor de begrensinger som finnes i dag. 48 49 Appendiks · 10 10 Appendiks (metode, forutsetninger, usikkerhet, bransjeoversikt, kilder, ordliste og definisjoner) Metode Intern og ekstern datainnsamling. Uttrekk av funn og oppdatering av tidligere Hartmark analyser i forbindelse med Handelskonferansen 2011, Retailrapporten 2010 og Kjedelederundersøkelsen 2011. Omsetningsstatistikk og nøkkeltall baserer seg på SSB sitt nacekodesystem, samt tilpasninger der datagrunnlaget ikke er 100 prosent sammenlignbart. Følgende nacekodeoppdeling for de utvalgte næringsgruppene i følgende næringer er lagt til grunn i varehandelsrapporten 2012: 45Handel med og reparasjon av motorvogner Analyser og kommentarer i følge avtalt innholdsfortegnelse med oppdragsgiver. Forutsetninger og grad av usikkerhet Denne rapporten baserer seg på kvantitative data fra SSB (omsetningsstatistikk, makrotall, demografi prognoser, utvikling netthandel og grensehandel), Senterboken og Detaljhandelsboken 2012 (utvikling i omsetning og markedsandeler for, samt kjøpesentrenes arealeffektivitet) og ULTIMA basen samt RavnInfo (dekningsgrad og driftsmargin for registrerte aksjeselskap innenfor ulike distribusjonskanaler, næringer og næringsgrupper, samt vekst og markedsandelutvikling for selskapene innenfor kanalene netthandel, stormarkedskonsept, og handelsparker mot kjøpesentre). Kvalitative data og kommentarer baserer seg på Hartmark analyser, Ny vækst i handel (rapport om engroshandelen i Danmark, Sverige og Norge), innsikt i og erfaring fra arbeid med varehandelen i Norge over flere 10 år. 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 46.3 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 46.4 Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk 46.5 Engroshandel med IKT-utstyr 46.7 Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers 47Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner 47.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger 47.5 Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger 47.6 Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretninger 47.7 Annen butikkhandel i spesialforretninger 47.9 Detaljhandel utenom utsalgssted 51 10 · status i Varehandelen Bedrifter organisert som enkeltmannsforetak eller NUF inngår ikke i datagrunnlaget for omsetnings- eller nøkkeltallsoversikter. Omsetning i fra utenlandske netthandelsbedrifter inngår ikke i datagrunnlaget. Foretak og konsern som driver kombinasjonsvirksomhet følger hovedbransjens nacekodeklassifisering, kan inkludere omsetning også utenfor varehandelen og vil kunne påvirke nøkkeltallene som er benyttet i rapporten i positiv som negativ retning. Omklassifiseringer i SSB i perioden kan ha påvirket både utviklingen og nivået på omsetning og lønnsomhet innenfor enkelte nacekoder i 2008 og årene etter. Dette lar seg ikke verifisere 100 prosent tallmessig, men vurderes kvalitativt der dette er forsvarlig. Ikke alle tall, tabeller eller grafer summerer seg opp til 100 prosent eller er 100 prosent logiske. I sammenligninger mellom engroshandelens og detaljhandelen omsetningsnivå og utvikling, likeså nøkkeltall vil ulike forretningsmodeller og næringsmessige forskjeller påvirkes av om varene omsettes fra engroshandelen til horeca- eller B2B-markedet eller direkte til detaljhandelen. Det er normal usikkerhet knyttet til tallgrunnlaget. Det konstateres både feil i selskapenes momsinnrapportering i forhold til nacekodeinnplassering og i avlagte årsregnskap. Sistnevnte erfaringsmessig først og fremst ved at varekostnad ikke er ført separat men inngår som del av totale driftskostnader. Andre feil ved enkelte kostnader (lønn, andel administrasjon) og balansetall (varebeholdning) ikke er ført i morselskapenes regnskap, men konsernets. Ut fra erfaring fordeler andelen negative som positive feil seg relativt likt på hver sin del av normalfordelingskurven over tid. Appendiks · 10 Oversikt over bransjene som inngår i næringsgruppene totalt, men som ikke nødvendigvis blir kommentert særskilt Engroshandel: 46.3 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 46.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker 46.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer 46.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett 46.34 Engroshandel med drikkevarer 46.35 Engroshandel med tobakksvarer 46.36 Engroshandel med sukker, bakervarer, sjokolade og sukkervarer 46.37 Engroshandel med kaffe, te, kakao og krydder 46.38.1 Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr 46.38.2 Engroshandel med andre næringsmidler 46.39 Engroshandel med bredt utvalg av næringsog nytelsesmidler 46.3i Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler, som ikke kan fordeles på Varegrupper 46.4 Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk 46.41 Engroshandel med tekstiler og utstyrsvarer 46.42 Engroshandel med klær og skotøy 46.43.11 Engroshandel med elektriske husholdningsapparater, unntatt radio, fjernsyn og fotografisk utstyr 46.43.12–46.43.13 Engroshandel med radio-, fjernsyns-, video- og DVD-utstyr, samt innspilte CD-er, DVD-er og lignende 46.43.14 Engroshandel med fotografisk utstyr og optiske instrumenter 46.44 Engroshandel med kjøkkenutstyr, glass, steintøy og rengjøringsmidler 46.45 Engroshandel med parfyme og kosmetikk 46.46 Engroshandel med sykepleie- og apotekvarer 46.47.11–46.47.12 Engroshandel med møbler til husholdningsbruk og belysningsutstyr 46.47.13 Engroshandel med gulvtepper, -matter og -ryer 46.48 Engroshandel med klokker, ur, gull- og sølvvarer 46.49b Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk ellers 46.49.33 Engroshandel med sportsartikler, herunder sykler 46.4i Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk, som ikke kan fordeles på varegrupper 46.5 Engroshandel med IKT-utstyr 46.51 Engroshandel med datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner samt programvare 46.52 Engroshandel med elektronikkutstyr og telekommunikasjonsutstyr samt deler Detaljhandel: 47.1Butikkhandel med bredt vareutvalg 47.11 Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler 47.19 Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers 47.2Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger 47.21 Butikkhandel med frukt og grønnsaker 47.22 Butikkhandel med kjøtt og kjøttvarer 47.23 Butikkhandel med fisk, skalldyr og bløtdyr 47.24 Butikkhandel med bakervarer, konditorvarer og sukkervarer 47.25 Butikkhandel med drikkevarer 47.26 Butikkhandel med tobakksvarer 47.29 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler ellers 47.4Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger 47.41 Butikkhandel med datamaskiner og utstyr til datamaskiner 47.42 Butikkhandel med telekommunikasjonsutstyr 47.43 Butikkhandel med audio- og videoutstyr 47.5Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger 47.51 Butikkhandel med tekstiler og utstyrsvarer 47.52 Butikkhandel med jernvarer, fargevarer og glass 47.53 Butikkhandel med tapeter, gulvtepper og gardiner 47.54 Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater 47.59 Butikkhandel med møbler, belysningsutstyr og andre innredningsartikler Kilder og grad av usikkerhet Ultima-databasen ULTIMA basen inkluderer kvantitativ og kvalitativ data, regnskaps informasjon og nøkkeltall for ca. 8 000 engros-, ca. 17 500 detalj handels- og 650 nett- og postordreselskaper samt 200 kjøpesentra. For øvrig for ca. 27 500 butikker organisert i kjeder (375) og deres tilknyttende grossister (138) fordelt i følge SSB største bransjer i fra dagligvarer, KBS og faghandelen fra 1999–2010. SSB versus RavnInfo og ULTIMA tall Avvik mellom engros og detaljhandelstallstallene fra SSB og lønnsomhetstall fra RavnInfo og Ultima databasen forklares ved at større deler av engros omsetningen selges til B2B-markedet. De største forskjellene finner vi innen engroshandel med nærings- og nytelsesmidler og spesialisert vareutvalg ellers. Tilsvarende usikkerhet og forskjeller i tallene tilknyttet RavnInfo og Ultima-databasetall som baserer seg på innrapporterte regnskapstall til Brønnøysund, i motsetning til SSB sine tall som er basert på innrapportering av omsetning på ulike virksomhetsområder fra selskapene. Det fører eksempelvis til at kjeder som driver med aktiviteter i ulike NACE-grupper i Ultima må legges til gruppen der hovedvekten av aktiviteten til kjeden ligger, mens samme kjeden anonymt rapporterer tall til SSB fordelt på ulike næringsgrupper og bransjer. 47.6Butikkhandel med bøker, musikkartikler og andre fritidsartikler i spesialforretninger 47.61 Butikkhandel med bøker 47.62 Butikkhandel med aviser og papirvarer 47.63 Butikkhandel med innspillinger av musikk og video 47.64 Butikkhandel med sportsutstyr 47.65 Butikkhandel med spill og leker 47.7Annen butikkhandel i spesialforretninger 47.71 Butikkhandel med klær 47.72 Butikkhandel med skotøy og lærvarer 47.73 Butikkhandel med apotekvarer 47.74 Butikkhandel med medisinske og ortopediske artikler 47.75 Butikkhandel med kosmetikk og toalettartikler 47.76 Butikkhandel med blomster og planter, kjæledyr og fôrvarer til kjæledyr 47.77 Butikkhandel med ur, gull- og sølvvarer 47.78 Annen butikkhandel med andre nye varer i spesialforretninger 47.79 Butikkhandel med brukte varer 47.9Detaljhandel utenom utsalgssted 47.91 Postordrehandel og handel via Internett 47.99 Detaljhandel utenom utsalgssted ellers 46.7 Engroshandel med spesialisert vareutvalg ellers 46.71 Engroshandel med drivstoff og brensel 46.72 Engroshandel med metaller og metallholdig malm 46.73 Engroshandel med tømmer, trelast, byggevarer og sanitærutstyr 46.74 Engroshandel med jernvarer, rørleggerartikler og oppvarmingsutstyr 46.75 Engroshandel med kjemiske produkter 46.76 Engroshandel med innsatsvarer ellers 46.77 Engroshandel med avfall og skrap 52 53 10 · status i Varehandelen Ordliste og definisjoner Arealeffektivitet – Salg per kvadratmeter salgsareal, omsetning/ sammendrag · 2 Integrerte kjeder – butikkene som er tilknyttet kjedene enten gjennom å være en direkte eid filial eller franchise samarbeid. salgsarealet. Bedrifter – lokalt avgrensede enheter, avdelinger eller butikker som hovedsakelig driver virksomhet innenfor en bestemt næring og som inngår i en juridisk enhet (foretak). Bransje – Nivå 4 av SSB sitt NACE-kode system. Eksempel: engroshandel med datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner samt programvare, butikkhandel med bakervarer, konditorvarer og sukkervarer. B2B – Business to Business. Salg fra grossist direkte til bedrifts- og institusjonsmarkedet. Kjøpesenter – et bygg eller en samling bygg som er planlagt, utviklet, eid og drevet som en enhet. De enkelte funksjoner/bedrifter er samlet i én bygning eller gruppert omkring et torg, gågate eller åpen plass. Salgsarealet skal være større enn 2 499 kvadratmeter og senteret skal inneholde minst fem ulike detaljhandelsenheter. Senteret har gjerne en egen funksjon for salg og markedsføring av senterets tjenester. 2 NACE – Nace er i Norge ensbetydende med næringsgrupper. Forkortelsen står for: Nomenclative générale des Activités economiques dans les Communacités Européenes. Netthandel – Handel med bruk av/via internett. Dekningsgrad – et uttrykk for hvor stor del av salgsprisen per enhet eller total salgsinntekt som blir igjen etter at de variable kostnadene er dekket. Formel: (Inntekt – varekostnad ) * 100/ Inntekt Næring – Nivå 2 av SSB sitt NACE-kode system. Eksempel: detaljhandel, engroshandel. Detaljhandel – salg av varer i kvanta tilpasset personlig- eller husholdningsbehov, direkte til forbrukere eller husholdninger. Næringsgruppe – Nivå 3 av SSB sitt NACE-kode system. For denne rapporten, eksempel: engroshandel med IKT-utstyr, butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger. Driftsmargin – hvor mye penger et firma sitter igjen med pr. omsatte krone etter at alle kostnader er betalt. Formel: (Driftsinntekter – driftskostnader ) * 100/ Driftsinntekter Engroshandel – handel med større varepartier til videreforhandlere eller til produsenter for bruk i produksjonen, eller til storforbrukere som sykehus og hoteller. Samarbeidende kjeder – butikker som er selvstendig drevet og eid, men som opererer under en felles merkevare og et frivillig kjedesamarbeid. SSB – Statistisk Sentralbyrå. Varehandel – omfatter alle de aktiviteter som gjennomføres fra en vare er ferdig produsert og til den tas i bruk av forbruker. Foretak – den juridiske enheten. Eksempler på foretak er aksjeselskap, enkeltpersonforetak og norske utenlandske foretak (NUF). Et foretak kan ha flere tilknyttede bedrifter eller butikker dersom de driver virksomhet på ulik geografisk lokalisering eller innenfor ulike næringer. Verdiskaping – skattbar næringsinntekt (selskapsskatt). Verdiskap ingen framstår da som salgsinntekt minus produksjonskostnad, og for skatteformål får bedriften også trekke fra avskrivninger, rentekostnader osv. før verdiskapingen beskattes. Grensehandel – handel på dagstur til utlandet. Horeca – den sektoren innen næringslivet som tilbereder og serverer mat og drikke: hotell, restaurant og café. 54 55 Middelthuns gate 27 PB 5250 Majorstuen 0307 Oslo November 2012 | Opplag: 1 000 | Design: Commando Group | Foto: Chris Harrison | Trykk: HBO Haugesund Bok & Offset AS Tlf. +47 23 08 80 60 www.nhohandel.no [email protected]
© Copyright 2024