1401314_Pasientforløp_akuttpsykiatri_2014
PASIENTFORLØP AKUTT PSYKIATRI Sammendrag Beskrivelse av: Eksisterende pasientforløp innen ROP, mellom Sykehuset Innlandet HF og kommuner og nye samhandlingsformer på utvalgte områder innenfor pasientforløpet, oppstart februar 2014. PsykiØsterdal Innhold 1 STANDARDISERT PASIENTFORLØP – AKUTT PSYKIATRI.................................................... 3 2 AKUTT PSYKIATRI – DAGENS PASIENTFORLØP ...................................................................... 4 2.1 3 Aktører ............................................................................................................................................... 4 PASIENTFORLØP.................................................................................................................................... 6 3.1 Kategori 1: Henvisning/bekymring ........................................................................................ 6 3.2 Kategori 2: Utredning/kartlegging.......................................................................................... 7 3.2.1 3.3 Kategori 3: Behandling ................................................................................................................ 9 3.4 Kategori 4: Utskrivning/oppfølging..................................................................................... 10 3.4.1 4 5 RBtime ....................................................................................................................................... 7 Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte ................................ 12 BESKRIVELSE AV NY SAMHANDLINGSFORM ......................................................................... 14 4.1 Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøter/Samarbeidsmøter 14 4.2 RBtime ............................................................................................................................................. 15 4.3 Second opinion/vurdering/veiledning mellom kommune - HF ............................... 16 4.4 Fagmøter ........................................................................................................................................ 16 VEDLEGG ................................................................................................................................................ 17 5.1 Vedlegg 1 - Definisjoner ........................................................................................................... 17 5.2 Vedlegg 2 – Behandlingslinjer................................................................................................ 18 5.3 Vedlegg 3 – Pasientforløp ........................................................................................................ 19 5.4 Vedlegg 4 – Samhandlingstjeneste ....................................................................................... 20 5.5 Vedlegg 5 - Prosedyrer ved suicidale tanker eller planer ........................................... 21 5.6 Vedlegg 6 – Suicidal .................................................................................................................... 22 5.7 Vedlegg 7 - Prosedyre for Rask Bistand ............................................................................. 23 5.8 Vedlegg 8 – RB – registrering ................................................................................................. 25 5.9 Vedlegg 9 – RB – innleggelse .................................................................................................. 27 5.10 Vedlegg 10 – Retningslinjer for oppkobling VK .......................................................... 29 5.11 Vedlegg 11 – Utskrivningsforløp ...................................................................................... 31 5.12 Vedlegg 12 - Prosedyre Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte ...................................................... 32 5.13 Vedlegg 13 – Informasjonsskriv om ny samhandling............................................... 36 5.14 Vedlegg 14 – Informasjonsskriv for pasienter om deltakelse i videokonferanse ....................................................................................................................................... 37 5.15 Vedlegg 15 – COSDOC............................................................................................................ 38 5.16 Vedlegg 16 – DIPS ................................................................................................................... 39 1 STANDARDISERT PASIENTFORLØP – AKUTT PSYKIATRI Diagnosebaserte behandlingslinjer har hatt suksess i spesialisthelsetjenesten. Mange har derfor ment at resultatene kan bli enda bedre om man strekker de enkelte behandlingslinjene ut til å omfatte tiden både før og etter et sykehusopphold. Det kan virke logisk, men både forutsetninger og målsettinger med behandlingen er annerledes i primærhelsetjenesten. En viktig erfaring i dette arbeidet har vært at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten tenker forskjellig om pasientforløp. Mens pasientforløp i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for enkeltdiagnoser, er hovedmålet i forløpet i kommunehelsetjenesten å ivareta pasientens samlede medisinske behov og funksjonsevne og legge til rette for at pasienten skal greie seg selv på best mulig måte. I tråd med dette er det mest effektivt og størst behov for at helsepersonell i kommunene styrker sin basiskompetanse når kommunene skal ta over et større ansvar i behandlingen av pasienter1. Dokumentet beskriver eksisterende pasientforløp innen Akutt Psykiatri og fremtidig forløp med bruk av videokonferanse og telemedisin (Vedlegg 1). Prosjektet PsykiØsterdal har utformet tre pasientforløp innen psykisk helsevern: Rus- og psykiatri Demens Akutt psykiatri Dokumentet sees i sammenheng med: Fagprosedyre for suicidale pasienter, under utvikling ved Sykehuset Innlandet HF(SI) Enkel kartlegging av samhandlingsbehov – PsykiØsterdal (2013) Gjennomført verdistrømsanalyse på workshop 28. november (2013) SIs erfaring med utforming av Behandlingslinjer2 Presentasjon av behandlingslinjer og pasientforløp presentert på www.helsebiblioteket.no (Vedlegg 2, 3,4) Veileder om helhetlige pasientforløp (Fotnote 1, vedlegg 3). http://www.nhn.no/samhandling/helhetlig-pasientforloep/samhandling/helhetligpasientforloep/Utvikling%20av%20pasientforloep%20stoettet%20av%20elektronisk%20samhandling.pdf 2 http://www.sykehuset-innlandet.no/omoss/avdelinger/stab-helse/sider/behandlingslinjer.aspx 1 2 AKUTT PSYKIATRI – DAGENS PASIENTFORLØP Pasientforløpets hovedkategorier Fire hovedkategorier er definert. 1. Henvisning/bekymring 2. Utredning/kartlegging 3. Behandling 4. Utskrivning/Oppfølging Pasientforløpet følges gjennom disse 4 kategorier. Pasienten kan ofte gå fra kategori 4 tilbake til kategori 1. Da gjentas forløpet. 2.1 Aktører Bilde 1 viser utdrag av aktører for dette pasientforløpet, som var diskutert under gruppearbeidet. Tabell 1, viser aktører basert på diskusjon og tidligere gjennomførte kartlegginger fra forprosjektet, PsykiØsterdal; «Samhandling i Nord-Østerdalen - enkel kartlegging av samhandlingsbehov – PsykiØsterdal» (2013). Tabell 1: Oppsummert samarbeidspartnere innenfor dette pasientforløpet Samarbeidspartnere kommune Fastleger Samarbeidspartnere – SI Medisinske avdelinger Interkommunal Legevaktslege Sanderud Helsepersonell Akuttpsykiatri, Psykose Helsepersonell og rehabilitering, Rus og hjemmetjeneste avhengighet. Samarbeidspartnere eksterne Administrasjon – kommune Administrasjon – DPS Administrasjon – BUP Kongsheim, Tynset Prehospitale tjenester Psykiatritjenestene i DPS Tynset kommunene BUP Tynset medisinsk teknisk Helsesekretærer Psykiater utstyr Arbeidsplass/arbeidsleder Psykolog Frisklivssentralen Systemkoordinator IP Divisjon medisinsk NAV Bedriftshelsetjeneste service OUS Helsestasjon/helsesøster Administrasjon i hver POLITI Helsestasjon avdeling på SI Pårørende Arbeidsplassleder Nabo Skole/utdanningsinstitusjoner Hjem Barnevern Prest Barnehage Diakon PPT Arbeidsgiver Miljøarbeidertjenesten Andre Sentral for 3 PASIENTFORLØP Dagens pasientforløp med tilhørende lenker og vedlegg. I dette forløpet beskrives alle hendelser og samhandling som foregår. Beskrivelsen inneholder ikke medisinskfaglig behandling underveis i forløpet. 3.1 Kategori 1: Henvisning/bekymring Pasientforløpet for akutt psykiatriske pasienter (evt med fare for suicidale handlinger) som bor hjemme, starter med at: 1. Pasient er i konsultasjon hos fastlege 2. Pasient kommer til interkommunal Legevaktslege 3. Pasient/pårørende/nabonettverk ringer eller sender SMS til Psykiatritjenesten i kommunen eller DPS/BUP. Dagtid: 1. Psykiatritjenesten følger prosedyre for bekymringsmelding (vedlegg 5, 6), snakker med pasient og henviser pr telefon til Fastlege som vurderer henvisning og kontakter DPS Tynset. 2. Fastlege med Pasient i konsultasjon ringer DPS Tynset. 3. Fastlege bestiller Rask Bistand (RBtime) på DPS poliklinikk (vedlegg 7,8, 9). 4. DPS vurderer henvisning og innkaller til RBtime. 5. Pasient følges til RBtime av Psykiatritjenesten, pårørende, nabonettverk etc. Kveld/natt: 1. Legevaktslege får pasient til konsultasjon og vurderer situasjon alene, forordner behandling og sender pasienten hjem 2. Legevaktslege vurderer situasjonen, ringer DPS får veiledning, evt henviser til RBtime påfølgende virkedag (vedlegg 7, 8, 9), forordner behandling og sender pasienten hjem med evt støtte av pårørende/nabonettverk. 3. Legevaktslege vurderer situasjonen, kontakter DPS/HF for vurdering pr telefon med spesialist, innleggelse vurderes og pasient sendes med ambulanse eller annen biltransport med følge, til HF for innleggelse. Det er Legevaktslege eller Fastlege som har mandat til å rekvirere bruk av hastetilbud i kommunen og innleggelse i sykehus med mindre annet er avtalt om individuelle pasienter (Nasjonal veileder om lovpålagte avtaler pkt. 5.3, 5.4 og 5.12). Rekvirerende lege skal fylle ut en Henvisning i begge situasjoner. Henvisning følger Tjenesteavtale 3 – henvisning fra kommune til SI. 3.2 Kategori 2: Utredning/kartlegging Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk måte. Utredning inneholder både kartlegging og diagnostisering og innebærer et bredt spekter av metoder som bruk av vanlige samtaler og observasjon av atferd på den ene siden og systematiske diagnostiske intervjuer og nevropsykologisk utredning på den andre siden. Det blir hevdet at innleggelser kunne vært unngått om primærhelsetjeneste i en del tilfeller kunne tilby Pasient samtale og undersøkelse hos Spesialist samme, eller neste dag. Da dreier det seg om å skape trygghet. Spesielt gjelder det kronisk tilbakevendende somatiske sykdommer og psykiatri. Poliklinisk undersøkelse kan også være tilstrekkelig og av og til beste løsning, og slik forhindre unødvendig innleggelse. Mange sykehusavdelinger har et dårlig utbygd poliklinisk akuttilbud, selv innenfor normal arbeidstid3. DPS Tynset har tilbud om akuttpoliklinikk gjennom RBtime som inngår i avtalene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten om RB (vedlegg 7,8,9). Krav om henvisning må gjelde og hvis henvisende lege kunne rekvirere prøver i samme anledning, vil det spare tid i forløpet. 3.2.1 RBtime RBtime – innkalling 1. Admin SI DPS/BUP varsler om RBtime (vedlegg 7,8,9). 2. Admin SI DPS/BUP innkaller via telefon/epost til tradisjonelt møte mellom personell i hjemkommune og ved SI DPS/BUP RBtime - aktører: Spesialist/sykepleier, SI – DPS/BUP Pasient/Psykiatritjenesten/Pårørende/Fastlege http://www.nhn.no/samhandling/helhetlig-pasientforloep/samhandling/helhetligpasientforloep/Utvikling%20av%20pasientforloep%20stoettet%20av%20elektronisk%20samhandling.pdf 3 RBtime - hjemsending 1. Pasient vurderes av Ambulant akutt team (AAT) og vurderingen ligger til grunn for videre oppfølging/forløp 2. RB – oppfølging dokumenteres i EPJ 3. Pasient sendes hjem 4. Admin DPS/BUP iverksetter hjemsendelse/praktisk tilrettelegging som innkalling til Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte med Fastlege, Psykiatritjenesten, NAV m flere (se Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte). 5. Utskrivning av pasienter fra SI DPS/BUP følger Samhandlingsrutine for utskriving av pasienter fra SI til kommunene, samhandlingsrutine for tidlig varsling om innleggelse og utskrivning ved bruk av elektronisk meldingsutveksling, Tjenesteavtale 9 - IKT og Tjenesteavtale for ansvar og oppgaver for utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra Sykehuset Innlandet HF (se kategori 4). RB - innleggelse DPS etter Samarbeidsrutine ved innleggelse av pasienter i SI 1. Pasient vurderes for innleggelse i DPS eller innskrives fra SI avdeling (vedlegg 7,8, 9). 2. Admin DPS skriver Pasient inn og innhenter opplysninger om Pasient gjennom felles EPJ (DPS). 3. Fastlege bør også varsles om innleggelse tidlig, gjerne som kopimottaker av meldingen til DPS/Psykiatritjenesten. Fastlege kan ha nyere nødvendig informasjon om pasienten, som innleggende lege ikke har kjennskap (Medisinske opplysninger)4. 4. Pasient utredes og behandling igangsettes. 5. Admin DPS/BUP iverksetter hjemsendelse/praktisk tilrettelegging som innkalling til samarbeidsmøte/Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte med Fastlege, Psykiatritjenesten, NAV m fler (vedlegg 12). 6. Utskrivning av pasienter fra SI DPS/BUP følger Samhandlingsrutine for utskriving av pasienter fra SI til kommunene og samhandlingsrutine for tidlig varsling om innleggelse og utskrivning ved bruk av elektronisk meldingsutveksling og Tjenesteavtale for ansvar og oppgaver for utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra Sykehuset Innlandet HF (se kategori 4). Det er ikke gitt at det alltid arrangeres Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte ved RB- Fastlegen er pliktig til å legge til rette for allmennlegetjenester etter opphold i institusjon. Ved behov for tjenester ved utskriving skal fastlegen varsles på forhånd (Jf. fastlegeforskriften § 14 og Helsepersonelloven § 45). 4 innleggelse, pga tidsperspektiv. Der det er aktuelt er det DPS v/ansvarlig behandler eller ass. enhetsleder som innkaller. RB - innleggelse SI avdeling etter Samarbeidsrutine ved innleggelse av pasienter i SI 1. Pasient er i kategori for øyeblikkelig hjelp. RB - team ringer HF/skriftlig henvisning og sender pasient til innleggelse 2. Pasient reiser til SI med ambulanse eller annen transport med følge 3. Pasient innlegges av Admin SI avdeling som innhenter opplysninger om pasient gjennom felles EPJ 4. Utredning/behandling utføres 1-2 dager, før utskrivning til DPS/BUP (se utskrivningsforløp, kategori 4, vedlegg 11) 3.3 Kategori 3: Behandling Behandling igangsettes og pasient er innlagt fra 1dag og opptil fire uker ved SI DPS Under innleggelse - eks. kommunikasjon under innleggelse: 1. Telefon mest brukt til kommunikasjon mellom SI, DPS/BUP, Fastlege og Psykiatritjenesten 2. Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøter/samarbeidsmøter på SI - DPS 3. Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøter/samarbeidsmøter i kommunene5 4. Hjemmebesøk sammen med pasient, den tiden han/hun er innlagt 5. Veiledning/rådgivning til personale og pårørende i pårørendes hjem eller i egnet lokale i kommunen6 Samhandling beskrives nærmere i kategori 4. 5 Det er tidkrevende å gjennomføre slike møter, et møte på en time er det ikke uvanlig å forbruke 3-4 timer av en arbeidsdag for flere på samme møte. Eksempel reisetid: Veiledning i Trysil er tre timers kjøring og 1- 1.5 times veiledning. 6 Pårørende kan også være deltagende i samarbeids/ansvarsgruppemøter hvis pasienten ønsker det. 3.4 Kategori 4: Utskrivning/oppfølging Eksempel på utskrivningsforløp er fremstilt i vedlegg 11. 1. Utskrivning av pasienter fra SI følger kommunene og samhandlingsrutine for tidlig varsling om innleggelse og utskrivning ved bruk av elektronisk meldingsutveksling og Tjenesteavtale for ansvar og oppgaver for utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra Sykehuset Innlandet HF. 2. Forskriften om utskrivningsklare pasienter stiller krav om at melding om innleggelse, pasientens status, antatt forløp og forventet utskrivningstidspunkt blir sendt kommunen innen 24 timer etter innleggelse. Varsel sendes så tidlig som mulig også for de som ikke har, men vil trenge slike tjenester. 3. Utskrivingsforløpet starter med tidlig varsling om at pasienten er innlagt (Melding om innlagt pasient). DPS/Psykiatritjenesten/hjemkommune bør helst varsles umiddelbart for å unngå unødvendige besøk eller bekymringer og evt. for å kunne gi informasjonen om pasienter som mottar kommunale tjenester. Varsling gjøres med en sykepleiersammenfatning som ligger i DIPS. Denne erstattes med innleggelsesrapport når man er i gang med PLO meldinger. 4. Det kan være behov for en betydelig informasjonsutveksling før Pasient utskrives og kommunene bruker mye tid i telefonen på å finne den som kan svare og få tak i nødvendig informasjon. Elektronisk meldingsutveksling gjør dette lettere for begge parter (Forespørsel/svar på opplysninger, forespørsel om status/plan for utskriving, og svar med Helseopplysninger ved søknad). Elektronisk meldingsutveksling er under utbredding gjennom innføringen av PLO-meldinger som skal ferdigstilles i 2014 (Vedlegg 11). 5. SI avdeling og SI DPS/BUP bestemmer når en Pasient er utskrivningsklar. Likevel er det viktig at SI og kommunen har drøftet og blitt enig om hvilke kriterier som skal legges til grunn for utskrivning (Nasjonal veileder om lovpålagte avtaler pkt. 5.5). Dette gjelder en del praktiske prosedyrer som Forskriften ikke omtaler og som er nedfelt i prosedyrer og sjekkliste for om når pasient er utskrivningsklar. Dette kan etterspørres når meldingen kommer7. Likeledes forteller sjekklisten (eksempel), hva som skal forberedes i kommunen før hjemkomst, se Tjenesteavtale 5. 6. Bestillerkontor/tildelingskontor/koordinerende enhet finnes i alle kommuner for å koordinere henvendelser fra sykehus. Disse får Meldingen om utskrivningsklar pasient og Helseopplysninger ved søknad. Som feks om endring av legemidler er grunngitt, om avtalte tidsfrister for ankomst til kommunen og levering av foreløpig epikrise/sykepleiersammenfatning vil bli overholdt, mm. 7 7. Hver kommune har hatt et telefonnummer for HF inn til kommunens enhet. Dette utgår fra 2014 og telefon blir erstattet med meldingstjenester mellom HF og kommuner og kommunen, og internt i kommunen mellom avdelinger og legekontor. I Tynset vil man i løpet av februar/mars 2014 gå over til elektronisk meldingsutveksling. Rehabiliteringsavdelingen har fortsatt et overvåknings og videresendings ansvar internt i Tynset kommune. 8. Søknader om PLO tjenester behandles i Tiltaksmøtet, ukentlig møte, deltakere er tjenesteledere og avdelingsleder Korttidsavdeling/Rehabiliteringsavdeling og Sykehjemsoverlege. Vedtak fattes av tjenesteledere etter behandling og drøfting i Tiltaksmøtet. Tynset kommune eksempelvis egen koordinerende enhet, forankret på rådmannsnivå. Disse behandler bl.a. alle gråsone søknader, kompliserte saker med mange tjenester involvert IP og avgjør plassering og oppnevning av IP-koordinatorer. 9. Det er faste møte mellom DPS/BUP Tynset og Tynset kommune på avdelingsledernivå for å drøfte samhandling i praksis. Møte med HF og kommuner, foregår på Rådmannsnivå. 10. Alle kommuner mottar Melding om utskrevet pasient og Utskrivningsrapport den dagen pasienten reiser ut. 11. Elektronisk Epikrise sendes alltid som hovedregel til Fastlege med mindre Pasient motsetter seg dette. 12. Psykiatritjenesten, hjemmetjeneste eller psykiatribolig (Kongsheim) mottar sykepleiersammenfatning. Hvem som skal ha sykepleiersammenfatning avklares med pasient. 13. Admin DPS/BUP iverksetter hjemsendelse/praktisk tilrettelegging som innkalling til Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte med Fastlege, Psykiatritjenesten, NAV m flere (se Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte). 14. Utskrivning av Pasient fra SI DPS/BUP følger Samhandlingsrutine for utskriving av pasienter fra SI til kommunene og samhandlingsrutine for tidlig varsling om innleggelse og utskrivning ved bruk av elektronisk meldingsutveksling og Tjenesteavtale 5 for ansvar og oppgaver for utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra Sykehuset Innlandet HF. 3.4.1 Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte Bilde 2 viser analysen av Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte – utskrivning og oppfølging 1. Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte ved utskrivning gjennomføres dersom det er behov for avsluttende rapporter, oppsummering av opphold og oppfølging videre. 2. Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte kan også justere IP som følger prosedyre for planlegging av IP. Prosess ved IP, se E-læringskurs IP utviklet av Helse Midt-Norge RHF8. 3. Justering IP kan også gjøres i etterkant via telefon. 4. Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte avklarer videre oppfølging av pasienten, fra Psykiatritjenesten. 5. Videre oppfølging med Samarbeidsmøter kan gjøres, for å forebygge reinnleggelser. 6. Justering IP kan også gjøres i etterkant via telefon. 7. Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte avklarer videre oppfølging av pasienten, fra Psykiatritjenesten. 8. Videre oppfølging med Samarbeidsmøter kan gjøres, for å forebygge reinnleggelser. 8 http://helsekompetanse.no/rehabilitering/19589 Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte - aktører: Behandlere i SI, DPS/BUP Kommunal psykiatritjeneste/fastlege Arbeidsgiver Pårørende Fastlege NAV Støtte/ tillitspersoner i nettverk ( lag og forening ) Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte - gjennomføring 1. Admin DPS/BUP iverksetter hjemsendelse/praktisk tilrettelegging som innkalling til Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte med Fastlege, Psykiatritjeneste, NAV m flere (vedlegg 11,12). 2. Utskrivning av pasienter fra SI DPS/BUP følger Samhandlingsrutine for utskriving av pasienter fra SI til kommunene og samhandlingsrutine for tidlig varsling om innleggelse og utskrivning ved bruk av elektronisk meldingsutveksling og Tjenesteavtale for ansvar og oppgaver for utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra Sykehuset Innlandet HF . 3. Admin DPS/BUP, Psykiatritjeneste, IP koordinator innkaller til Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte med Fastlege, Psykiatritjenesten, NAV m flere (Vedlegg 12) via telefon/epost. 4. Møtet holdes i hjemkommune på avtalt sted og til avtalt tidspunkt. 5. SI DPS/BUP iverksetter tiltak for oppfølging etter innleggelse. 6. Reinnleggelse av Pasient kan oppstå og da starter pasientforløpet på nytt med et RBtime. 4 BESKRIVELSE AV NY SAMHANDLINGSFORM Arbeidsgruppen har identifiserte scenarioer i pasientforløpet, der videokonferanse (VK) kan brukes som gir tilskudd til/erstatter telefon/epost/tradisjonelle møter i eksisterende samhandling. Disse scenarioene er: 1. Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøter 2. RBtime med Fastlege, dersom Pasient er på legekontor 3. Second opinion/vurdering/veiledning mellom kommune – SI 4. Fagmøter, slik ROP pasientforløp har identifisert, vil også kunne være aktuelt. 4.1 Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøter/Samarbeidsmøter Innkalling: 1. Admin DPS/BUP iverksetter hjemsendelse/praktisk tilrettelegging som innkalling til samarbeidsmøte med Fastlege, Psykiatritjenesten, NAV m flere (Vedlegg 11,12). 2. Utskrivning av pasienter fra SI DPS/BUP følger Samhandlingsrutine for utskriving av pasienter fra SI til kommunene og samhandlingsrutine for tidlig varsling om innleggelse og utskrivning ved bruk av elektronisk meldingsutveksling og Tjenesteavtale for ansvar og oppgaver for utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra Sykehuset Innlandet HF . 3. Informasjon til involverte aktører: a. Informasjonsskriv om ny samhandling sendes involverte aktører (Vedlegg 13) b. Informasjonsskriv om videokonferanse gis involverte pasienter og andre aktører som er ukjent med videokonferanse (Vedlegg 14) c. Henvisning til nettside om PsykiØsterdal 4. Møteinnkalling og oppkobling for VK (vedlegg 10, 12, 13, 14) 5. IP justeres og følger rutiner i Prosedyre for planlegging av IP. Prosess ved IP, se Elæringskurs IP utviklet av Helse Midt-Norge RHF9. Justering IP kan også gjøres i etterkant via telefon eller VK. 6. Møtet registreres i EPJ (eks DIPS/COSDOC): a. COSDOC (Vedlegg 15) b. DIPS (Vedlegg 16) 7. Videre oppfølging av Pasient kan gjøres via VK, for å forebygge reinnleggelser. 9 http://helsekompetanse.no/rehabilitering/19589 Gjennomføring av VK - møter vil raskt vise innsparinger relatert til ressursbruk for aktører, samt reiseutgifter. VK - møter vil kunne bidra til at møtene lettere kan gjennomføres i sammenheng med utskrivning, slik at oppfølging kan igangsettes umiddelbart. 4.2 RBtime Prosess frem til innkalling av RBtime er beskrevet i kategori 1. RBtime - innkalling: 1. Admin SI DPS/BUP varsles om behov for RB (Vedlegg 7,8,9). 2. Admin SI DPS/BUP innkaller til VK - møte, telefon/elektronisk (Vedlegg 7,8,9, 10) mellom VK - utstyr i hjemkommune og ved SI DPS/BUP 3. Informasjon til involverte: a. Informasjonsskriv om ny samhandling sendes involverte aktører (Vedlegg 13) b. Informasjonsskriv om videokonferanse gis involverte pasienter og andre aktører som er ukjent med videokonferanse (Vedlegg 14) c. Henvisning til nettside om PsykiØsterdal 4. Møteinnkalling og oppkobling for videokonferanse (vedlegg 10) 5. Møtet registreres i EPJ (eks DIPS/COSDOC): a. COSDOC (Vedlegg 15) b. DIPS (Vedlegg 16) 4.3 Second opinion/vurdering/veiledning mellom kommune - HF10 1. Legevaktslege vurderer situasjonen, kontakter SI avdeling v/vakthavende spesialist for vurdering pr telefon 2. Møteinnkalling og oppkobling for akutte henvendelser via VK (vedlegg 10). 3. Spesialist vurderer situasjonen, innleggelse vurderes og Pasient sendes med ambulanse eller annen biltransport med følge, til SI avdeling for innleggelse. 4. Spesialist vurderer situasjonen, innleggelse vurderes unødvendig, forordner behandling og sender pasienten hjem med evt støtte av pårørende/nabonettverk og/eller henviser til RBtime (Vedlegg 7,8,9) påfølgende dag, forordner behandling og sender pasienten hjem 5. Informasjon til involverte: a. Informasjonsskriv om ny samhandling sendes involverte aktører (Vedlegg 13) b. Informasjonsskriv om videokonferanse gis involverte pasienter og andre aktører som er ukjent med videokonferanse (Vedlegg 14) c. Henvisning til nettside om PsykiØsterdal 6. Møtet registreres i EPJ (eks DIPS/COSDOC): a. COSDOC (Vedlegg 15) b. DIPS (Vedlegg 16) 4.4 Fagmøter Fagmøter avholdes uten pasient til stede. Psykiatritjenesten, Fastlege, NAV Admin. DPS/BUP med flere kaller inn. Kan inneholde veiledning, drøftinger eller case. Følger samme rutine som for Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte (Vedlegg 12). 10 Denne samhandlingsform kan benyttes i flere punkter av pasientforløpet ved behov. 5 VEDLEGG 5.1 Vedlegg 1 - Definisjoner eHelse I dag er det mange tilgrensende begreper så som eHelse, telemedisin, telehelse, mHelse, velferdsteknologi, smarthusteknologi osv. Begrepene har ofte definisjoner med uavklarte avgrensninger til hverandre. Felles for dem er at det handler om elektronisk dokumentasjon og kommunikasjon av pasientrelatert informasjon. Søknadens begrepsbruk reflekterer de noe uklare begrepsdefinisjonene. eHelse defineres av EUs ministerråd (2003) som bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å møte behovene i befolkningen, hos pasientene, helsepersonell, helseadministratorer og politikere. Telemedisin er definert av Advanced Informatics in Medicine (1991) som: «Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personale via systemer som gir umiddelbar tilgang til ekspertise og pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten eller relevant informasjon er geografisk plassert». Velferdsteknologi Velferdsteknologi defineres av Helsedirektoratet som: «Brukerrettet teknologi som har til hensikt å understøtte og forsterker brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet». Aktør: Pasient, behandler, nettverk Hendelse: Kommunikasjon (Telefon, epost, notat, meldingstjenester, VK) 5.2 Vedlegg 2 – Behandlingslinjer SI har laget en definisjon på behandlingslinjer som prosjektet mener er viktig å være tro mot: «Behandlingslinjer er fastlagt organisering av behandlingsforløp for den aktuelle pasientgruppe» St. meld. Nr 47 sier at det som kan desentraliseres skal desentraliseres og det som kan sentraliseres skal sentraliseres. I takt med at regionen øker kompetanse innenfor flere områder, vil det være naturlig at flere av behandlingslinjene skjer kommunalt og regionalt. Behandlingslinjer er et styringsverktøy basert på evidensbasert praksis for en bestemt gruppe pasienter med et forutsigbart klinisk forløp, der de ulike oppgavene (tiltak) som utføres av fagpersoner som er involvert i pasientbehandling er definert, optimalisert og sekvensert enten time for time, dag for dag (akutt pleie) eller pr besøk (kommunehelsetjenesten). Utfall knyttes til bestemte tiltak11. Det er en stor satsning i alle helseregioner, fordi: Det er dokumentert at hvis man benytter behandlingslinjer, kan man redusere variasjon i klinisk praksis og forbedre resultater Behandlingslinjer fremmer en velorganisert og effektiv pasientomsorg basert på kunnskapsbasert praksis Det er vist at optimalisering av resultat i akuttbehandling og i hjemmebaserte tjenester En behandlingslinje kan vise til retningslinjer innenfor flere fagområder Et av frontsykehusene i Helse Sør-Øst er SI. SI har involvert noen kommuner i arbeidet med noen av linjene, men ikke alle. Generelt er linjene lite kjent ute blant kommuners ansatte. 11 www.sykehuset-innlandet.no 5.3 Vedlegg 3 – Pasientforløp St.meld. nr. 47 sier om pasientforløp: «Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov». På den ene siden heter det: «Gode, helhetlige pasientforløp bør i større grad … bli en felles referanseramme for alle aktører i helse- og omsorgstjenesten» (St.meld. nr. 47 (2008-2009). Men i neste omgang sies det også at: «Hva som er gode pasientforløp vil avhenge av status og utvikling av teknologi og metoder innenfor medisin og helsefag» (St.meld. nr. 47 (2008-2009). Derved illustreres utfordringene utviklingen av pasientforløp og behandlingslinjer som aktørene i helsesektoren står ovenfor. Pasienter skal i størst mulig grad få nødvendig behandling, kurrativ eller palliativ, der de er. Kommunehelse tjenesten Spesialisthelse tjenesten Kommunehelse tjenesten Pasientens behov Tjenesteorganisering Figuren ovenfor illustrerer det en i dag ser som en stor utfordring, en risiko og rom for en lite sammenhengende tjeneste der pasienten flyttes mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Regionen ønsker med det nye VLMS å sikre et bedre pasientforløp mellom kommune og spesialisthelsetjeneste ved å gi innbyggere flere tilbud lokalt. Ved bruk av IKT indirekte og direkte i pasientbehandlingen kommunalt eller i VLMS, kan flytting av pasienter til spesialisthelsetjenesten reduseres. 5.4 Vedlegg 4 – Samhandlingstjeneste Begrepet «Samhandlingstjeneste» definerer prosjektet som en sammensatt tjeneste basert på: Behandlingslinjer (fastlagt organisering av behandlingsforløp for den aktuelle pasientgruppe, fastlege, spesialist og pleie- og omsorgstjenester) Pasientforløp (den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene, samhandling HF og kommuner) Samhandlingsformer tilpasset pasientforløpet (Tlf/epost/VK/meldinger etc). Samarbeidsavtaler (overordnede og underordnede Tjenesteavtaler mellom HF, regionale avtaler og mellom vertskommune og kommuner) Det pekes på i St.meld. nr. 47 formalisering av standardiserte pasientforløp et av de viktigste kjennetegn ved en moderne helsetjeneste, og det pekes ganske riktig på at: « ….spesialisthelsetjenesten har i de siste årene arbeidet med å utvikle gode pasientforløp/behandlingskjeder, men dette har ofte vært begrenset til det som skjer innad i det enkelte sykehus. Et viktig utviklingstiltak må være at spesialisthelsetjenesten utvider perspektivet og i større grad medvirker i utvikling av forløp som går på tvers av tjenesteområder og forvaltningsnivå. I dette arbeidet må det skapes en arena der kommunalt nivå og foretakene er likeverdige partnere, herunder forutsettes at kommunene må ha nok faglig tyngde til å kommunisere og sette krav til sykehusene ….. Pasient- og brukerorganisasjoner må trekkes inn i prosessene for å videreutvikle både metodikk og innhold.» Erfaringene viser at behandlingslinjer – har et relativt avgrenset nedslagsfelt knyttet (særlig) til behandlingsopplegg innenfor sykehus. Behovet har ekspandert med nye samhandlingsformer, slik at anvendelsesområdet går utover HF og inn mot samhandling og samarbeid i pasientbehandling på mer generelt grunnlag – i samspillet mellom HF og lokale helsetjenester. I økende grad blir planlegging og organisering av helsetjenester – og særlig sykehus – basert på eksplisitt formulerte «konsept», i stor grad forankret i LEAN-perspektiver. På et nivå er derfor etablering av behandlingslinjer et første skritt i retning en mer omfattende prosess med å beskrive de nye tjenesteformer som nå utvikles i helsesektoren. 5.5 Vedlegg 5 - Prosedyrer ved suicidale tanker eller planer Prosedyrer ved suicidale tanker eller planer Kriseplan utarbeides sammen med pasienten. Familie og nettverk trekkes inn etter behov. Fastlege kontaktes, Legevaktslege informeres. Legevaktslege kan ta kontakt med DPS døgn når som helst på kveld/natt og få en RBtime neste dag. Psykiatriteamet kan ta direkte kontakt med poliklinikken på dagtid og avtale RBtime neste dag. Rask responsseng på DPS kan vurderes. Fastlege/Legevaktslege vurderer behov for innleggelse etter §3-2 i Helse og omsorgstjenesteloven. 5.6 Vedlegg 6 – Suicidal Administrative rutiner PsH10.02/06-13 Retningslinjer når vi mottar telefoner på døgnenheten fra personer som sier de vil ta livet sitt Det første en gjør når en får slike telefoner er å spørre på navn, adresse og tlfnr. til den som ringer jfr. Grønn perm, nederste skuffe i medisintralla. Denne sjekklisten er tatt fra divisjonsvis prosedyre for selvmordsfare og er tenkt som en påminnelse om faktorer som er viktig, når en samtaler med personer i selvmordsfare. 1. Har pasienten selvmordstanker? (åpenbart dersom vedkommende som ringer allerede har sagt at han/hun ønsker å ta livet sitt) 2. Hvorfor har han/hun tanker om å ta livet sitt? 3. Få tak i motiv og årsak 4. Har vedkommende en psykisk lidelse som i seg selv disponerer for selvmord? 5. Har han/hun forsøkt å ta livet sitt nylig eller tidligere? 6. Hvor alvorlig var selvmordshandlingen? 7. I så fall hvordan prøvde han/hun å ta livet sitt? 8. Brudd i nære relasjoner. 9. Har pasienten nylig vært utsatt for alvorlige krenkelser? 10. Rusavhengighet? Er vedkommende som ringer ruset? 11. Hvilke problemer har han/hun å hanskes med? 12. Både akutte og kroniske 13. Har vedkommende en konkret plan for hvordan og når han/hun vil ta livet sitt? 14. Er vedkommende motivert for å ta imot hjelp? 15. Hvilke hjelpetiltak er tilgjengelig? 16. Få oversikt over om den som ringer bor alene. Om det er noen: Familie, venner, nære allierte som vedkommende kan ta kontakt med . En slik samtale kan i noen tilfeller være det som skal til for at den som ringer kommer på andre tanker. Dersom en gjennom samtalen kommer frem til en plan sammen med den som ringer, og avslutter samtalen med et løfte om ikke å ta livet sitt, er det ikke alltid grunn til å kontakte Legevaktslege. Dersom en opplever selvmordsfaren som overhengende er det nødvendig å sørge for at Legevaktslege blir varslet. Se tlf.nr. I grønn perm. Ellers vanlige rutiner i forhold til telefonlogg. Dokumenteres i DIPS dersom det er mulig. Skjema godkjent av: Avdelingssjef Steinar Trettebergstuen Sykehuset Innlandet 06.05.2013 5.7 Vedlegg 7 - Prosedyre for Rask Bistand Divisjon Psykisk helsevern Administrative rutiner Rask bistandsordning DPS, poliklinikken Utgave: 1.06 DPS-Tynset Poliklinikken PsH10.03/0604 Utarbeidet av: Godkjent av Gjelder fra: Fagkonsulent Linde og Nerby, rådgiver Halvorsen enhetsleder Grutle. Avdelingssjef Steinar Trettebergstuen 25.01.2013 Hensikt og omfang Rask bistandsordning er en del av akutt – krisetjenester ved DPS Tynset. Dette er et supplerende tilbud til akuttavdelinger (Sanderud) som er pålagt øyeblikkelig hjelp. DPS Tynset har ingen øyeblikkelig hjelp plikt. Hensikten med rask bistands-ordningen er å yte en rask og tilgjengelig tjeneste til personer i psykisk krise. Vurdere behovet for innleggelse på sentralisert sykehusnivå, evt. RR-seng på TDPS døgn, dette i samarbeid med døgnenheten og kommunehelsetjenesten. Ansvar/målgruppe Alle behandlere på DPS, poliklinikken. Handling Vi yter bistand alle hverdager i åpningstiden kl. 8 – 15.30. Behandlere har hver dag ansvar for å ta imot henvendelser og sette av tid til å yte rask bistand til pasienter. Rask bistandsansvarlig sjekker flere ganger daglig tilsynsmappen. Det kan innhentes konsultativ bistand fra annen behandler dersom det er påkrevd. Når behov for RR seng vurderes, kontaktes enhetsleder døgn/avdelingsoverlege. Målgruppe. Rask Bistand kan være konsultative bidrag til førstelinjetjenesten/ somatisk avdeling S.I. Tynset. Personer som er innlagt i somatisk avdeling etter parasuicid, får tilbud om en time hos behandler ved TDPS, før utskrivelse fra somatisk avdeling. Side 1 av 1 Pasienter som er i aktiv behandling ved TDPS poliklinikk og tar kontakt utenom avtalte timer, skal fortrinnsvis ha kontakt med egen behandler. Dersom behandler ikke er tilgjengelig, forholder rask-bistandsansvarlig seg til dette. Ansvar og myndighet. Rask bistandsansvarlig vurderer pasientens behov, og om det bør gies tilbud om rask bistandstime, samme dag eller senere. Vurderinger og tiltak etter rask bistandstimer, dokumenteres i pasientens journal samme dag, under Tilsynsrapport PS. Det skal alltid opprettes epikrisedokument, denne kan vise til Tilsynsrapport. Pasienter som etter rask bistandstime skal fortsette å ha en behandlingsrelasjon til poliklinikken, henvises inntaksteam for vedtak. Referanser: PsH10.01/10-01 Bruk av sikkerhetsalarm Helsepersonelloven Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Pasient- og brukerrettighetsloven Lov om Psykisk helsevern Husk: Utskrift er en kopi. Originalen ligger i kvalitetssystemet. Sykehuset Innlandet 5.8 Vedlegg 8 – RB – registrering Refnr. PsH10.01/0607 Registrering av rask bistandstime poliklinikken Registrering av mottatte telefoner for bestilling av rask bistandstime Navn Fødselsnummer Legevaktslege Skjema utarbeidet av:Guro Leren,enhetsleder Kjersti A Nerby,pasientkoordinator Fastlege Reg. i DIPS m/gul lapp Sign/dato Sykehuset Innlandet 16.01.2013 Registrering av rask bistandstime poliklinikken 1. Trykk: Pasient 2. Trykk: Hent pasient 3. Skriv inn fødselsdato og personnummer 4. Trykk: Søk 5. Nå skal pasientens navn komme frem 6. Trykk: Velg 7. Pasientens navn skal nå stå på den blå linja på skjermen 8. Trykk Gul lapp ikonet (interne meldinger) 9. Etter” til” feltet er det bilde av en kikkert, trykk på denne 10. I feltet hvor det står navn, skriver du PTDPS, også søker du 11. Nå kommer det flere alternativer, marker PTDPS pol.kontortjenesten 12. I feltet for skriftlige meldinger skriver du at denne pasienten har fått tilbud om RBtime kl 11:00 Bestilt av (navn på Legevaktslege) og hvem som er pasientens fastlege PsH10.01/06-07 5.9 Vedlegg 9 – RB – innleggelse Divisjon Psykisk helsevern Rask Respons Seng (RR-Seng) Administrative rutiner DPS-Tynset Døgnenheten PsH10.02/06-04 Utgave: 1.09 1. Utarbeidet av: Godkjent av Gjelder fra: Enhetsleder GuroLeren, Pasientkoordinator Kjersti A Nerby Avdelingssjef Steinar Trettebergstuen 06.11.2012 Hensikt og omfang Rask respons på innleggelse. Å kunne ta imot en pasient fra Sanderud og DPS poliklinikk for en kort periode. Hensikten med oppholdet: Observasjon og stabilisering Vanlige eksklusjonskriterier: Overhengende suicidalfare Vold Tvangsinnleggelse 2. Ansvar/målgruppe Ansvarlig overlege/psykologspesialist og enhetsleder avgjør inntak. 3. Handling Tilbud om innleggelse i R.R- seng gjelder på virkedager Mandag – Fredag fra kl. 08.00 – 15.30. Side 1 av 1 Innleggelsestid Innleggelsestiden vil være kort, og vurdereres etter behov (max 2 uker). Det skal benyttes egen oppholdsmappe som skiller seg fra de andre i farge. Det benyttes faste rom som brukes kun til dette formålet rom nr. 139, 142, 145 og 148. Pasienten skal forelegges kriseplan Pasienten skal vurderes ut fra GAF Referanser PsH10.01/03-08 Handlingsplan for håndtering av situasjoner for rask overtagelse av pasient fra vårt opptaksområde etter innleggelse i akuttavdeling sentralsykehus. PsH10.03/06-04 Rask bistandsordning DPS, poliklinikken Husk: Utskrift er en kopi. Originalen ligger i kvalitetssystemet. Sykehuset Innlandet 5.10 Vedlegg 10 – Retningslinjer for oppkobling VK Hensikt og omfang Retningslinjene gjelder bruk av VK mellom Sykehuset Innlandet HF (SI) og kommuner i Hedmark og Oppland. Ansvar og målgruppe 1. HF: Det organisatoriske ansvaret ligger hos ledelsen og den enkelte superbrukere på hvert VK - utstyr. Det tekniske ansvar i HF er hos Sykehuspartner. 2. Kommuner: Det organisatoriske ansvaret ligger hos kommunal helseledelse og det tekniske ansvar i kommuner ligger hos kommunene sine superbrukere og respektive IKT selskaper. Involvert personell plikter å gjøre seg kjent med bruk av videokonferanseutstyret. Hjelpemidler for opplæring Kompetanseplan for nyansatte/deltakelse på minst 2 testoppkoblinger Brukermanual ved hvert VK - utstyr «Retningslinjer for bruk av videokonferanse i SI og kommuner» (2014) Se mer informasjon fra www.helsekompetanse.no om hvordan forberede deg til VK møte Framgangsmåte Kontaktpersoner i SI og kommuner, eller eksterne samarbeidspartnere, inngår avtaler om møtetidspunkt. Møteromsbooking i Outlook gjøres som følger: 1. Book møterommet med VK som for andre møteromsbookinger 2. Book virtuelt møterom for din kommune/avdeling, som et vanlig møterom i tillegg når du skal ha flerpartskonferanser Utveksling av kontaktinformasjon før sending: o Følgende opplysninger etterspørres: Navn, mobilnr og epost til kontaktpersoner som skal delta på møtet Antall deltakere på møtet og spesifisering av navn ved behov Klare avtaler for hvem som ringer hvem og når Sjekke at VK - utstyret er klart for samtale Sette av tid (10 min) for oppkobling før møtet starter Forberedelse av møterom: o Planlegge sitteplassering o Stille inn kamera på forhåndsinnstilte plasseringer o Sjekke at mikrofon er fornuftig plassert ift plassering av møtedeltakere Oppkobling - møte med to deltakere (punkt til punkt) En møtedeltaker ringer direkte til den andre sitt nummer. Flerpartskonferanser - oppkobling: Virtuelt møterom i Norsk Helsenett. Deltakere som skal delta på et flerpartskonferanser kan ringe inn til dette møterommet12. Support/vedlikehold Det er viktig at VK - utstyret ikke blir avslått når det ikke er i bruk, men settes i STANDBY. Når utstyret er avlått kan ingen ringe opp studioet, og det er ikke mulig å foreta teknisk vedlikehold. Feil «Førstehjelpsinstanser» når feil oppstår: Superbruker på VK finnes på egen oversikt møterommet og gjeldende retningslinjer. Dersom ikke superbruker i HF kan løse feilen, meldes sak til Sykehuspartner via kontaktskjema på «Min Sykehuspartner». Dersom ikke superbruker i kommune kan løse feilen, meldes sak til respektive IKT selskap, brukerstøtte. Feilmelding i kommuner inneholder: Kundenavn, adresse, telefonnummer og kontaktperson Beskrivelse av utstyr, serienummer for utstyrsenhet med feil og mangler Programvare (navn og versjon ved programfeil) Beskrivelse av feil og symptomer, hva har hendt og hvordan det påvirker Kundens drift av utstyret Referanser Interne referanser Retningslinjer for bruk av VK i SI og kommuner (2014) Juridiske kliniske retningslinjer for bruk av VK ved SI og kommuner (2014) Eksterne referanser Videokonferansekatalogen SeeVia 12 Rommene kan settes opp slik at både kunder og andre eksterne kan ringe inn til samme nummer. 5.11 Vedlegg 11 – Utskrivningsforløp Figur 1: Kommunikasjon fra SI til kommunene Sykehuset Innlandet HF Melding 1: Tidlig varsel om innlagt pasient Telefon/faks innleggelse dersom pasienten trenger kommunehelsetjenester etter utskriving. Tildelingskontoret /Inntaksmøte (sykehjem/hjemmetjeneste) Registrering Melding 2: Medisinsk vurdering av at pasienten er utskrivningsklar Melding 3: Varsel til kommunen om at Andre henvendelser om endring av Telefon/faks pasienten er utskrivningsklar utskrivelse, tilstand osv Melding 4: Melding fra kommunen om at den Inntaksmøte (sykehjem/hjemmetjeneste) - De andre kommuner Ansvarsavklaringer (sykehjem/hjemmetjeneste) forventer å kunne ta imot om x dager Melding 5: Melding fra kommunen om at et tilbud er klart til pasienten Epikriser følger oftest pasienten, alternativt ettersending pr. post. Utskrivning Behandlingsmøte på videokonferanse? Pasientplassering Sykehjem/hjemmetjeneste kommune ne ved Skriftlig innleggels post e dersom pasienten Epikriser følger oftest pasienten, trenger alternativt ettersending pr. post. kommune helsetjene ster etter kommune ne ved innleggels e dersom pasienten trenger kommune helsetjene Ved behov for samarbeidsmøter rundt utskrivelse fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, skjer dette ved personlig oppmøte, men det har forekommet at videokonferansemøte er brukt til samarbeidsmøte rundt utskriving 5.12 Vedlegg 12 - Prosedyre Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte Nedenfor finnes: Prosedyre for behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte der videokonferanse benyttes finnes nedenfor (Kapittel 4.1). Prosedyrer for behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte (Divisjon Psykisk helsevern) Prosedyre for behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøte (DIPS) Innkalling: 1. Admin DPS/BUP iverksetter hjemsendelse/praktisk tilrettelegging som innkalling til samarbeidsmøte med Fastlege, Psykiatritjenesten, NAV m flere. 2. Utskrivning av pasienter fra SI DPS/BUP følger Samhandlingsrutine for utskriving av pasienter fra SI til kommunene og samhandlingsrutine for tidlig varsling om innleggelse og utskrivning ved bruk av elektronisk meldingsutveksling og Tjenesteavtale for ansvar og oppgaver for utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra Sykehuset Innlandet HF . 3. Informasjon til involverte aktører: a. Informasjonsskriv om ny samhandling sendes involverte aktører b. Informasjonsskriv om videokonferanse gis involverte pasienter og andre aktører som er ukjent med videokonferanse c. Henvisning til nettside om PsykiØsterdal 4. Møteinnkalling og oppkobling for VK 5. IP justeres og følger rutiner i Prosedyre for planlegging av IP. Prosess ved IP, se Elæringskurs IP utviklet av Helse Midt-Norge RHF13. Justering IP kan også gjøres i etterkant via telefon eller VK. 6. Møtet registreres i EPJ (eks DIPS/COSDOC): a. COSDOC b. DIPS 7. Videre oppfølging av Pasient kan gjøres via VK, for å forebygge reinnleggelser. 13 http://helsekompetanse.no/rehabilitering/19589 Divisjon Psykisk helsevern Behandlingsmøte Utgave: 2.03 Administrative rutiner DPS-Tynset Døgnenheten PsH10.02/06-03 Utarbeidet av: Godkjent av: Gjelder fra: Enhetsleder Guro Leren, kvalitetskoordinator Kjersti A Nerby. Avdelingssjef Steinar Trettebergstuen 19.03.2012 Hensikt og omfang Behandlingsmøte er pasientens møte og skal sikre en medisinsk og psykiatrisk behandlingsevaluering i forbindelse med innleggelse i døgnenheten, samt oppfølging i etterkant. Møtet skal være et tverrfaglig diskusjons/beslutningsforum som også kan inneholde veiledning og undervisning i forhold til den aktuelle pasients problemstillinger. Det skal legges vekt på evaluering av tiltak. og forordninger i behandlingsplanen. Ansvar/målgruppe Pasientansvarlig lege/terapeut og alle ansatte Handling Ansvarlig behandler og ass.enhetsleder/miljøkontakter vurderer behov for behandlingsmøter og blir enige om tidspunkt. Behandlingsmøte kan også settes opp etter forespørel fra pasient/eksterne samarbeidspartnere. Ass. enhetsleder har ansvar for å innkalle andre deltagere, internt og eksternt, til møtet. I forkant av møte avklares det med pasienten aktuelle deltakere, for eksempel. Psykiatritjenesten i pasientens kommune Hjemmetjenesten i pasientens kommune Pasientens fastlege Pårørende Behandler fra: Poliklinikken/privatpraktiserende. Andre aktuelle personer/instanser. Møtets varighet: inntil 1 time. Referatansvarlig: Ass.enhetsleder /PAL-PAP Tema: Status presens. Aktuelle tema ifht henvisning/behandlingsplan. Ta opp det aktuelle jfr. henvisning og behandlingsplan. Evaluere mål og tiltak. Planlegge utskrivelse. Ny dato for evt. nytt møte avtales i møtet. Referanser Side 1 av 1 Helsepersonelloven Pasient- og brukerrettighetsloven Lov om Psykisk helsevern Spesialisthelsetjenesteloven Husk: Utskrift er en kopi. Originalen ligger i kvalitetssystemet. Sykehuset Innlandet Prosedyre DIPS: 5.13 Vedlegg 13 – Informasjonsskriv om ny samhandling PsykiØsterdal – samhandling med videokonferanse PsykiØsterdal har beskrevet eksisterende og fremtidige pasientforløp innen: 1. Akutt psykiatri 2. Demens 3. Rus og psykiatri (ROP). Pasientforløp 1 og 3 er basert på eksisterende, identifiserte retningslinjer for samarbeidet mellom kommuner og Helseforetak. Pasientforløp 2 bygger på eksisterende Behandlingslinje innen demens som et innspill til pågående revidering av denne. Det jobbes med å lage en god fremstilling av forløpene, som man håper blir tilgjengelig for ansatte og pasienter i HF og kommuner i løpet av 2014. PsykiØsterdal starter i februar 2014 opp med ny samhandlingsmetode med bruk av videokonferanse på noen utvalgte områder innen disse pasientforløp. Områder man starter med er: 1. Behandlingsmøte/ansvarsgruppemøte/samarbeidsmøter/Fagmøter 2. Rask Bistandstime (RBtime) 3. Second opinion/vurdering/veiledning mellom kommune - HF Videre i dette dokument beskrives prosedyrer for gjennomføring av aktuelle videokonferansemøter på videokonferanse. Vedlegg 1: Informasjonsskriv som kan benyttes til involverte aktører og pasienter. Vedlegg 2: Kontaktdata til prosjektgruppen, som vil være behjelpelig med tilrettelegging, spør om hjelp og bistand! LYKKE TIL! 5.14 Vedlegg 14 – Informasjonsskriv for pasienter om deltakelse i videokonferanse Pasientkonsultasjoner via videokonferanse Helsepersonell ved Sykehuset Innlandet HF (SI) og deres kommuner, benytter i dag samhandlingsverktøy som telefon, elektronisk meldingstjeneste, epost og videokonferanse. Dette bidrar til bedret kommunikasjonen mellom partene og medvirker til mer helhetlige pasientforløp for pasienten. Videokonferanse blir definert som toveis/flerveis lyd- og bildekommunikasjon. Deltakerne kan se og høre hverandre, men er geografisk på ulike steder. Videokonferanse kan brukes mellom to eller flere studio, og til undervisning, veiledning, møtevirksomhet og pasientkonsultasjoner. Pasienten må samtykke (jfr Lov om pasientrettigheter) til at konsultasjonen foregår på videokonferanse. Dersom pasienten motsetter seg dette, henvises pasienten på ordinært vis til time hos spesialisten/spesialenheten. Når en skal utveksle sensitiv pasientinformasjon gjennom videokonferanse, er det viktig at man ivaretar personvern. Alt videokonferanseutstyr i SI og i kommuner, er tilknyttet Norsk Helsenett. Dette er et trygt, dedikert nettverk for kommunikasjon. Det foregår aldri videokonferanser med andre tilstede, uten samtykke fra pasienten. Vi ønsker deg velkommen til å prøve vår nye samhandlingsform! 5.15 Vedlegg 15 – COSDOC Registrering av VK – møter og konsultasjoner i COSDOC journal Ved oppstart av ny tjeneste etableres registreringstype for videomøter, ved å opprette dette i kommunenes COSDOC journal. Kommunenes systemansvarlig på COSDOC oppretter ny møteform i journalsystemet. Dette gjøres som følger: Lag ny registreringstype som kalles Videomøte. ALLE som er ansvarlig for gjennomføring av videokonferansemøter, velg registreringstype videokonferansemøte og skriv det som trengs når man dokumenterer Sorter journalen på denne registreringstypen og ta ut oversikter på antall møter osv til virksomhetsrappportering feks 5.16 Vedlegg 16 – DIPS Registrering av videokonferansemøter skal gjøres i DIPS etter anvisning nedenfor.
© Copyright 2024