o Arskostnader Bok 1 Beregningsanvisning for bygninger Il STATSBYGG 6) BYGG~OnSH Denne bok er en av flere bøker om Arskostnader: • Bok 1: Beregningsanvisning for bygninger • Bok 2: Bygninger i bruk • Bok 3: Beregningseksempler Bøkene er en videreutvikling av den tidligere 3B-rapporten 31.90016 «Årskostnader for bygninger - Beregningsanvisninger», som utkom i 1988. Faglige bidragsytere til 3B-rapporten var: rådg.ing. Svein Bjørberg (prosjektleder), Multiconsult AS, sjefing. Torgeir Thorsnes, overing. Lone Slettbakk og overing. Sverre Bjordal, alle Statsbygg, cand.oecon. Rolf O. Albriktsen, cand.oecon. Jens Clausen og siv.ing. Eigil Stang, alle NBI. mlumCONSUlT Omredigering og videreutvikling til de nå foreliggende bøker har vært utført av: • Bok 1: Rådg.ing. professor Il Svein Bjørberg og siv.ing. Ina Eide, begge Multiconsult AS, siv.ing. Eigil Stang, NBI • Bok 2: Sjefing. Torgeir Thorsnes og overing. Tori Henriksen, begge Statsbygg • Bok 3: Rådg.ing. professor Il Svein Bjørberg og sjefing. Torgeir Thorsnes • Illustrasjoner: Sjefing. Torgeir Thorsnes Svein Bjørberg, Ina Eide og Eigil Stang o Arskostnader Bok 1 Beregningsanvisning for bygninger Bøkene er finansiert med ca. 30 % bidrag fra NFR (Norges forskningsråd) avdeling NTNF (Norges Teknisk Naturvitenskaplige Forskningsråd), program Produktutvikling og Forsøksbygging. Det resterende er finansiert av Statsbygg med 45 %, Multiconsult AS, Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Norges byggforskningsinstitutt (NBI). Bøkene vil være tilgjengelige gjennom NBI og RIF. c::]I[> -:-.-: Norges forskningsråd STATSBYGG BIBLIOTEKET Produktutvikling og Forsøksbygging - er et utviklingsprogram med overordnet mål å utvikle, samt utprøve i praksis, byggeprodukter som skal bidra til mer bruksfleksible, miljøvennlige bygninger. Dette gjelder både nye og eksisterende bygninger. Programmet består av tre delområder: • Bygningsforvaltning • • Materialer og Energi og innemiljø Oslo, oktober 1993 tiElY .... :~L:V -()() /3 l~ I ef 65'7-. ti o !fy Introduksjon Svein Bjørberg, Ina Eide og Eigil Stang Arskostnader Bok 1 Beregningsanvisning for bygninger Den siste ti-årsperioden har interessen for en bygnings totale kostnaderyært økende. Mange har sett betydningen av ikke bare å vurdere investeringskostnadene, men også å se disse i sammenheng med de etterfølgende kostnader ved å bruke bygningen. Kostnadene påløper både årlig og periodisk for å opprettholde funksjonell og teknisk standard. ISBN 82-536-0441-9 Layout: Marianne Vrangum, Multiconsult AS Distribusjon gjennom NORGES BYGG FORSKNINGSINSTITUn og RIF De fleste innen byggebransjen har nok støtt på begrepet «Årskostnader», men hva som ligger i begrepet og hvordan en faktisk skal gjøre beregninger og følge dem opp, er imidlertid kunnskap som fremdeles er lite utbredt. 2 000 eks. trykt av Østfold Trykkeri AfS Chromocard 240 g - Carat offset 100 g © Norges byggforskningsinstiututt 1993 Adr.: Forskningsveien 3B Postboks 123 Blindern 0314 OSLO Tlf.: 22 96 5500 Fax 22 69 94 38 og 22 96 55 42 Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) Adr.: Pilestredet 56 0167 OSLO Tlf.: 22 564060 Fax 22 56 42 40 Bøkene i serien «Årskostnader» er et resultat av flere personers innsats og forskning gjennom lang tid. Som ledd i utviklingen skal nevnes «Årskostnader - RIF» fra 1981 (rådg.ing. Bernt Borring), som la grunnlaget, og dr.ing. professor Il Frank Henning Holm's «Økonomi i byggesaker» fra 1982. Statsbygg utarbeidet i 1983 en rapport om årskostnader og gjennomførte et prøveprosjekt i forbindelse med byggingen av Bodø Lufthavn - ekspedisjonsbygget i 1986. . I Fra disse arbeider går det en rett linje til den norske standarden NS 3454 Årskostnader for bygninger, utgitt av Norges Byggstandardiseringsråd. j Til denne ble det - gjennom NTNF's satsing i 3B-programmet, utviklet en beregningsanvisning (1988) med det som mål å øke kunnskapene om årskostnader i bransjens ulike bedrifter, og å være en lærebok for universitet og høgskoler. De nå foreliggende årskostnadsbøker er en omredigering av anvisningen fra 1988 med en rekke suppleringer og oppdatering av tallmaterialet. Dette har resultert i en klar deling mello~ teoretisk stoff og beregningsanvisning i planleggingsprosessen (bok 1), oppføling av kostnader for avviksbehandling i bruksfasen (bok 2), samt en rekke eksempler på konkrete beregninger (bok 3). ~I I Det er vårt mål at bøkene skal bidra til en ennå sterkere bevisstgjøring om å «lage gode hus til riktig totaløkonomi». Oslo, juli 1993 ~"fh+L, J , Svein Bjørberg- Arskostnader - Bok 1 ) 3 Innholdsfortegnelse DEL 2 5. Ekser:npel yrkesbygg DEL 1 Nivå 1 (fase: utredning/programmering)... 71 Nivå 2 (fase: programmering/skisseprosjekt)... 76 Nivå 3 (fase: forprosjektJhovedprosjekt) ... 82 1. Innledning 6. Eksempel boligbygg Orientering... 9 Årskostnadsberegninger og investeringsanalyse ... 12 Underlag for beregningene ... 16 Andre faktorer ... 17 Oppfølging... 18 NIVÅ 1 (fase: utredning/programmering) ... 112 NIVÅ 2 (fase: programmering/skisseprosjektet)... 114 DEL 2. Årskostnadsmodell Definisjoner ... 19 Beregningsmodell ... 22 Kostnadsoppstilling... 24 Kostnadsoppstilling, kommentarer... 25 Alternative kostnadsoppstilli nger... 32 Totaløkonomi ... 33 3 7. Bilag 7.1 7.2 7.3 7.4 DV-kostnader i matriseform ... 122 Vedlikeholdsintervaller... 131 Beregningsfaktorer... 136 Veiledende verdier for energi og effektbehov fra NS 3032 ... 138 7.5 Litteratur... 141 3. Kalkyleanvisning Årskostnadsberegninger og ulike faser i byggeprosessen ... 35 Beregningsmodell nivå 1. .. 38 Beregningsmodell nivå 2.. .41 Beregningsmodell nivå 3 .. .44 Bokostnader og finansiering av boliger ... 47 Beregning av merverdiavgift... 50 4. Påvirkningsfaktorer Generelt... 51 Levetidsbegrepet, intervaller for vedlikehold ... 52 Påvirkningsfaktorer bygning med tekniske installasjoner... 55 Lønnsomhet av tilleggsinvesteringer... 63 Nøkkeltall og referansegrunnlag... 64 Arealeffektivitet og innemiljø ... 66 4 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 5 Sammendrag Formålet med Bok l «Beregningsanvisning for bygg» er å gi informasjon og rettledning om bruk av årskostnadsberegninger i planleggings-, prosjekterings- og byggeprosessen både ved nybyggprosjekter og ved ombygging. Den vil også kunne benyttes ved vurdering av nyanskaffelser (utskiftinger, suppleringer) for bygninger i bruk. Beregningsanvisningen er delt i tre hoveddeler, hvorav dell (kapittel l, 2, 3 og 4) inneholder teori, del 2 (kapittel 5 og 6) inneholder konkret beregning og del 3 (kapittel 7) inneholder nødvendige bilag for å kunne gjennomføre beregningene. Årskostnader er summen av investeringskostnader og alle fremtidige forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV-kostnader) som skal til for å opprettholde funksjonell og teknisk standard, - fordelt over bygningens «levetid»/brukstid. Årskostnadene inngår som en vesentlig del aven bygnings totaløkonomi. Årskostnadsberegninger kan benyttes som grunnlag for å velge mellom alternative prosjekter eller løsninger ved planlegging av nybygg eller ved utbedrings- og ombyggingsarbeider. Likeledes kan metoden benyttes ved vurdering av å bygge nytt i forhold til å leie, lønnsomhet av investeringer i forhold til markedsleier, helse- og trivselsfaktorer etc. I fremtiden vil det bli mer og mer aktuelt å kunne vurdere hvordan investeringene i form av arealeffektivitet og innemiljø påvirker kostnadene for virksomheten i de enkelte bygninger. Det skal poengteres at årskostnader i seg selv ikke er nok grunnlag for valg mellom alternativer, men de gir et bilde av de økonomiske konsekvenser for de ulike alternativ en har. I tillegg må bedrifts- og samfunnspolitiske hensyn, estetiske forhold osv. være med i alternativsvurderingen. En bygning er ikke arkitektur, statikk, brannteknikk, tekniske installasjoner, helseforhold, brukbarhet etc hver for seg, me~ sammensatt av det hele. Et vellykket helhetsprosjekt krever derfor integrert flerfaglig gjennomføring hvor årskostnadsberegninger er ett av mange hjelpemidler ved vurderingene. 6 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 7 Kapittel 1 - Innledning 1. Innledning Orientering I de senere år har bruk av årskostnadsberegninger blitt betraktet som et viktig redskap ved planlegging av nybygg, i drift og vedlikehold, og ved rehabilitering og ombygging. Årsaken til dette er bl.a. økte lønnskostnader i driftsfasen som ~~~~~~~Af~-- følge av mer omfattende tekniske løsninger, nye krav i lover t; og forskrifter samt krav om effektive bygninger. Ved planlegging, prosjektering og bygging av nye bygninger, ble investeringskostnadene ensidig fokusert. Konsekvensene for bygningens etterfølgende faser var lite påaktet til tross for at alle forutsetninger/konsekvenser av valg for de etterfølgende faser, blir lagt i nybyggfasen. Bygningens Livssyklus Perioden fra nybygg til ombygging (drift- og vedlikeholdsfasen) blir kortere og kortere idet behovet for tilpassing til nye funksjoner og krav kommer hurtigere. Dette medfører at planlegging for ombygging også omfatter den nye etterfølgende drift- og vedlikeholdsfasen, d.v.s. årskostnadskalkyler er relevante. Arskostnader - Bok 1 9 Kapittel 1 - Innledning Kapittel 1 - Innledning bruk av analysemodellen, både med hensyn til økonomisk drift av sykehus og bygninger. Krav til miljøvennlig byggeri vil også føre til vurdering av avfallshåndtering. Dette vil gjelde både avfall fra selve byggeprosessen og når bygningen skal rives. Årskostnadsberegninger har vært en forutsetning under hele detaljprosjekteringen av sykehuset. Fremtidige konsekvenser av de investeringsvalg som foretas i planleggings- og prosjekteringsfasen, får større betydning for det totale kostnadsbildet. Årskostnadsberegninger er et hjelpemiddel for å vurdere investeringer mot drift- og vedlikeholdskonsekvenser. For en bygning kan det allerede i skissefasen settes opp forskjellige oversikter over drifts- og vedlikeholdskostnader ut fra ulike forutsetninger. Disse kan vise et stort variasjonsområde. Som en antydning om størrelsesorden for en kontorbygning på f.eks. 2.000 m 2 kan drifts- og vedlikeholdskostnadene variere med inntil 300.000 kr. pr. år avhengig av bevisste valg og forutsetninger. Jfr. beregningsnivå 2 i anvisningen. En felles metode for å beregne års kostnader er viktig som grunnlag for å kunne vurdere mulige konsekvenser aven beslutning. Skifte taktekking o 19 20 21 En skal være klar over at uansett hvilke resultater årskostnadsberegningene viser, så kan en byggherres likviditet være avgjørende for om det skal velges høy investeringskostnad kombinert med lavere årskostnader, eller om en skal velge lavere investeringer og høyere utskiftings- og driftskostnader. Skifte gulvbelegg 29 30 31 I denne beregningsanvisningen er det konsekvent brukt begrepet kostnad selv om det i enkelte sammenhenger ville pr. definisjon være korrekt å benytte begrepet utgift. N + - - - - - - - - Brukstid - - - - - - - - + - For å kunne sammenligne årskostnadsberegninger for forskjellige typer bygninger, må enhetlige definisjoner og beregningsmetoder benyttes. Norges Byggstandardiseringsråd (NBR) har derfor utarbeidet en Norsk Standard for årskostnader, NS 3454/2/. Standarden skal være et hjelpemiddel ved prosjektering, bygging, forvaltning (F), drift (D) og vedlikehold (V). Denne anvisningen er basert på «Årskostnadsstandarden» NS 3454. Standarden omfatter kapital- og FDV-kostnader for å opprettholde funksjonene i bygningen. Reduksjoner av årskostnadene ved bevisst planlegging Årskostnadsanalysen skal gi oversikt over de totale kostnader for en bygning og klarlegger samtidig mulige reduksjoner av de årlige kostnader. Analysemodellen omfatter alle investeringer i nær fremtid (kapitalkostnaden) sammenholdt med drifts- og vedlikeholdskostnader over et lengre tidsperspektiv. Det interessante og avgjørende spørsmål blir derfor hva som kan vinnes på driftssiden (FDV) mot utlegg på kapitalsiden. Utredningen som lå tilgrunn for beslutningen i 1986 om bygging av Nytt Rikshospital, er et godt eksempel på praktisk ' 10 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 11 Kapittel 1 - Innledning Kapittel 1 - Innledning Arskostnadsberegninger og investeringsanalyse Oppsummering Årskostnadsanalyser forutsettes benyttet som ett av flere hjelpemidler ved styring aven byggesak, ved å gi begrunnede økonom,iske vurderinger over et lengre tidsperspektiv. De vanligste situasjoner er å: Driftsfasen • Lage kostnadsrammer for investerings- og FDV-kostnader, og holde disse gjennom planlegging/prosjektering, bygging og drift. • Vurdere alternativer ved: • utforming av bygningen • valg av alternative materialer, komponenter, systemer • Bedømme årskostnadskonsekvensene ved ombygginger og ved forbedret/endret drift. Figuren illustrerer at investeringsanalyser og årskostnadsberegninger er metoder som benyttes i forskjellige faser i en beslutningsprosess. eller sagt m~d andre ord: • velge den mest økonomiske løsningen • gi argument for å investere i kvalitet • kontrollere lønnsomhet ved tiltak for å senke driftskostnadene • gi budsjettunderlag • avpasse byggeproduksjonen og FDV-kostnadene til forventet inntekt Prosjekteringsfasen omfatter skisseprosjekt til detaljprosjekt, dvs. beregningene må utføres på forskjellige detaljeringsnivåer. En investeringsanalyse foretas i utredningsfasen og er en summering av alle inntekter mot alle kostnader som er forbundet med denne investeringen. Det vil si at investeringsanalysen viser om prosjektet gir overskudd eller underskudd. En investeringsanalyse kan derfor benyttes som grunnlag for en beslutning om å gjennomføre et byggeprosjekt. Arskostnader er summen av prosjektkostnader og alle fremtidige FDV-kostnader fordelt på bygningens «levetid». Årskostnadsberegninger kan derfor benyttes som grunnlag for vurdering av alternative prosjekter/løsninger, eller som grunnlag for valg av alternative materialer og komponenter. Årskostnadsberegninger er også nyttig å foreta i driftsfasen som grunnlag for eventuelle beslutninger om driftsendringer. Det må poengteres at årskostnader er forskjellig fra de årlige kostnadene idet årskostnadene er en annuitet (like kostnader pr. år over en gitt tid) mens de årlige kostnadene vil variere fra år til år. Det vil derfor være nødvendig å foreta likviditetsberegninger parallelt med investeringsanalysen, d.v.s ta med finansieringsforutsetninger, skatteregler og inntekter for det kommende prosjekt (ref. Totaløkonomi kapittel 2). Eksempel på årskostnadskonsekvenser. Ved 7% realrente og 60 års brukstid gjelder: Om en sparer 1 kr pr. år kan investeringen økes med 14 kr. Dvs. investeringen kan økes med 420 kr dersom de årlige kostnadene senkes med 420/14 =30 kr For å kunne beregne årskostnadene må en gå veien om levetidskostnadene. Levetidskostnad er summen av prosjektkostnaden og de årlige forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader for en bygning eller bygningsdel gjennom bygningens brukstid, diskontert til 12 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 13 Kapittel 1 - Innledning Kapittel 1 - Innledning nåverdi, dvs. den tid bygningen benyttes til sitt opprinnelige formål. Eventuelt neddiskontert restverdi trekkes fra levetidskostnaden. FDV-Kostnader: Vedlikehold 17% Forvaltning 15% Diskontering til nåverdi Levetidskostnaden legges ut som annuitet Definisjoner av sentrale begreper i en årskostnadsberegning. Drift 68% Årskostnader er levetidskostnader utlagt som en annuitet over bygningens brukstid. Det er med andre ord det som må settes til side hvert år gjennom bygningens brukstid for å dekke renter og avskrivninger på kapitalen pluss de årlige FDVkostnader. Kontor/Forretning Skoler Gjennomsnittlig fordeling av FD V-kostnader for en kontorbygning. Industri Boliger Sykehus Fordeling av levetidskostnader på kapital og FDV. (7 % kalkylerente, 60 års tidshorisont}. 14 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 15 Kapittel 1 - Innledning Kapittel 1 - Innledning Andre faktorer Underlag for beregningene For at en årskostnadskalkyle skal kunne gjennomføres må en ha relevant underlag (data). Noen av de fremtidige forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader kommer hvert år (f.eks. energi, renhold etc.), mens andre kommer med flere års mellomrom d.v.s. periodiske (f.eks. vedlikehold, utskiftinger) over bygningens brukstid (levetid). Nøyaktigheten i datagrunnlaget vil gjenspeile nøyaktigheten i beregningsresultatet. Det finnes mer enn års kostnader som styrer det endelige valg f.eks.: • miljø • estetikk • tekniske forutsetninger En årskostnadsberegning kan inneholde flere faktorer enn årskostnader for bygninger med installasjoner - slik de er listet opp i NS 3454. Suppleringer og mindre ombygginger vil alltid foregå i større eller mindre grad, det vil derfor for enkelte forvaltere være behov for å kalkulere også dette. Ledige poster i NS 3454 kan benyttes til dette. Bygningens arealeffektivitet og funksjonsdyktighet sett i forhold til den aktivitet de skal betjene, kan gi positive og negative bidrag til selve prosesskostnadene i bygningen. Forventet brukstid, rente, inflasjon, relativ prisutvikling og restverdi ved brukstidens utløp inngår i beregningsmodellen. Kvaliteten av beslutningsunderlaget avhenger derfor også av treffsikkerhet i parametervalg. Det vil være stor usikkerhet knyttet til brukstid, renteutvikling og inflasjonsutvikling, samt restverdi ved brukstidens slutt. På samme måte vil det miljø bygningen med installasjoner tilbyr brukerne, gi bidrag til brukernes årskostnader. Miljø Behandlingen av usikkerhet i en kalkyle kan angripes på ulike måter. En metode er å operere med sikkerhetsmarginer basert på statistiske kilder. En annen er å konsentrere seg om de faktorer i kalkylen som betyr mest for resultatet. Som et tredje alternativ kan man foreta alternativskalkyler eller følsomhetsanalyser for ulike parametervalg. Totalt sett må det i den enkelte kalkyle fremgå klart hvilke parametervalg som er lagt til grunn. Estetikk Begrepet «laveste årskostnad» forbindes ofte med beste løsning. Dette er imidlertid en sannhet med store modifikasjoner. Vi vet at f.eks. renholdskostnadene utgjør en stor del av kostnadene. Ved å gjøre et minimalt renhold kan derfor kostnadene reduseres, noe som ikke er forenlig med god miljømessig kvalitet. Likeledes vil byggherrer med høyt ambisjonsnivå om en alltid ren og velfrisert bygning, få høyere årskostnader. Det finnes med andre ord mye mer enn årskostnader som styrer det endelige valg av løsninger. F.eks. vil lover, miljø, estetikk, tekniske forutsetninger, tradisjon, helsemessige aspekter etc. være faktorer som er bestemmende. Årskostnadsberegninger gir svaret på hva dette koster. Totalt sett kan en si at en bygning ikke er arkitektur, statikk, brannteknikk, helseforhold, brukbarhet, tekniske installasjoner etc. hver for seg, men summen av det hele. Det er ikke et mål i seg selv å få lavest mulige årskostnader, men beregningene skal vise konsekvensene av de valg som foretas. Tekniske forutsetninger 16 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 17 Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Kapittel 1 - Innledning o 2. Arskostnadsmodell Oppfølging Denne anvisningen er beregnet for bruk ved forhåndsberegning av årskostnader og budsjettering. Når så bygningen tas i bruk er det behov for en oppfølging av de beregnede kostnader. Dette temaet er beskrevet i egen bok (Bok 2) «Bygninger i bruk» /1/. Definisjoner Et system for økonomisk styring av FDV-kostnadene bør gi grunnlag for planlegging og kontroll. Systemet bør være enkelt, men fleksibelt med hensyn på detaljeringsnivå. Det bør kunne omfatte kvalitetsmessige aspekter med hensyn til teknisk, funksjonell og miljømessig tilstand, og det bør kunne knyttes til den daglige regnskapsførsel. Definisjonene er hovedsakelig basert på definisjoner i NS 3454 og NS 3453, men utvidet noe i forhold til disse. Hovedkomponentene i årskostnadsmodellen består av kapitalkostnader, forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader, rente, brukstid og restverdi ved brukstidens utløp. For å oppnå en god oppfølging må dokumentasjon av bygningen med sine tekniske installasjoner struktureres på en slik måte at drifts- og vedlikeholdsinformasjonen er lett tilgjengelig. Forutsatte data om frekvenser for de enkelte bygningsdelers periodiske vedlikehold, ettersyn og antatt levetid må fremkomme sammen med hvordan ettersyn, vedlikehold og utskifting skal utføres. All denne dokumentasjon bør bygges opp på en strukturert form gjennom planlegging, prosjektering og bygging, slik at de forvaltningsansvarlige kan drive bygningen optimalt fra første dag. Prosjektkostnad Ko : Summen av samtlige investeringskostnader ved prosjektets ferdigstillelse. Restverdi R r ' Bygningens markedsverdi ved slutten av brukstiden T. I de fleste tilfeller blir denne satt til 0, hvilket ikke, alltid stemmer f.eks. på steder hvor det er en stor etterspørsel etter bygninger eller der brukstiden er kort. Kapitalkostnad N: Prosjektkostnad fratrukket nåverdien av restverdi: N =Ko - R,.. Merk: I tilfeller hvor bygningen rives ved slutten av brukstiden skal nåverdien av rivnings- og oppryddingskostnader trekkes inn iN. Forvaltningskostnader F: Kostnader som påløper bygningen uansett om den er i drift eller ikke. Dette er kommunale skatter og avgifter, forsikringer og administrasjon. Selv om en mindre del av disse er driftsavhengige, skal også denne delen inngå i forvaltningskostnadene. Driftskostnader D: Kostnader til drift og ettersyn, rengjøring, energi og nødvendige driftsmidler, samt mindre vedlikeholdsarbeider som naturlig utføres av driftspersonalet. Vedlikeholdskostnader V: Med vedlikeholdskostnader menes kostnader som er nødvendige for å opprettholde bygningen og de tekniske installasjoner på et fastsatt kvalitetsnivå, og dermed gjøre det mulig å bruke bygningen til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Kostnader som skal dekke standardheving skal betraktes som en investering og inngå i kapitalkostnadene. Suppleringer S: Med suppleringer menes tilleggsinstallasjoner med eventuelle lokale planendringer. Suppleringer er løpende, mindre ombygginger som følge av omorganisiering, nytt utstyr etc. 18 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 19 Kapittel 2 - Arskostnadsmodell i i Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Ombygginger O: Større ombygginger som følge av bruksendring, tilpasning til gjeldende krav og forskrifter, standardheving, etc. Denne kostnaden inngår som en fremtidig kapitalkostnad. Annuitetsfaktor: Den faktor en må multiplisere levetidskostnaden med for å få like årlige beløp over brukstiden. Annuitetsfaktor er kun avhengig av rente og brukstid. Brukstid T: Det antall år bygningen blir brukt eller planlegges brukt til samme formål. Vesentlige bruksendringer og/ eller ombygginger betraktes som et nytt prosjekt. Private kostrz,ader: Kostnader som betales direkte av borettshaveren eller som utføres i form av egeninnsats. Omfatter betjening av lån på leilighet, samt innvendig drift og vedlikehold. Levetid: Det må skjelnes mellom: Felles Kostnader: Kostnader som betales indirekte av borettshaveren i form av husleie (renter og avdrag på felles lån + felles drift og vedlikeholdskostnader) • Estetisk levetid: Den tid en bygningsdel oppfyller sitt estetiske krav • Funksjonell levetid: Den tid bygningen/bygningsdelen oppfyller den forutsatte funksjon • Teknisk levetid: Den tid bygningen/bygningsdelen oppfyller sine tekniske krav. • Økonomisk levetid: Den tid bygningen/bygningsdelen kan utnyttes uten at det er økonomisk å rive, bygge om, eller skifte ut. Faste priser: Pengeverdien knyttet til en bestemt dato. Omregning fra løpende priser til faste priser gjøres ved en prisindeks som angis i beregningene. Historiske kostnader justeres frem med prisindeks, mens fremtidige kostnader angis direkte i faste priser. Realrente r: Relativ avkastning av kapital når avkastningen regnes i samme pengeverdi som kapitalbeløpet, dvs. differansen mellom nominell rente og inflasjon. Realrenten uttrykker avkastningen av beste alternative bruk av ressursene som bindes i bygningskapital. Nominell rente rn: Relativ avkastning på kapital når avkastningen regnes i løpende verdi, og kapitalbeløpet regnes i nominell historisk verdi. Nåverdi: Den sum som i dag må settes til forrentning, for at man på et nærmere angitt tidspunkt skal ha det beløpet som forfaller til betaling. Nåverdien regnes ut ved å multiplisere det fremtidige beløp med en faktor som kalles diskonteringsfaktoren. Diskonteringsfaktor: Nåverdien aven krone innbetalt i slutten av år n. Levetidskostnader K: Summen av kapitalkostnad og nåverdien av alle kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) i brukstiden. Arskostnad for bygning AK: Summen av årskostnadene til kapital, forvaltning, drift og vedlikehold. Årskostnaden beregnes ved å multiplisere levetidskostnaden med annuitetsfaktoren. 20 J Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 21 r Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Beregningsmodell Arlig annuitet I faste kroner: I henhold til NS 3454, /2/, uttrykkes levetidskostnaden K som: T K = Ko + L [O + r)·t . FDVt] - R t 0+ r)-T t=1 (1) år Levetidskostnaden omfatter verdien av prosjektkostnad (K) + neddiskontert verdi av kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for å opprettholde teknisk og funksjonell standard ± neddiskontert verdi av eventuell restverdi/rivningskostnad (R). Renten (r) er renten ved binding av kapital, dvs. avkall på avkastning ved alternativ investering. Alle kostnadsvariable måles på tidspunkter (t) gjennom brukstiden (T). Brukstiden (T) er også bindingstiden av kapitalen og tidshorisonten frem til salg/eventuell rivning som gir enten en netto salgsverdi av bygningen (R er positiv) eller rivningskostnad (R er negativ). Figur 2.2 Årskostnaden er uttrykk for de gjennomsnittlige årlige kostnader inkludert renter og avskrivninger av kapitalen som påløper bygningen. Årskostnaden er forskjellig fra de årlige kostnader. Dette fordi de periodiske tiltak vil variere fra år til år. Fremgangsmåten for å beregne årskostnader og hvilken informasjon vi anvender for å estimere kosnadskomponentene er redegjort for i ~apitteI3. Diskontering til nåverdi: I kapittel 7 er det samlet endel informasjon om antatte levetider/intervaller for vedlikehold, samt tabeller over diskonteringsfaktorer, annuitetsfaktorer og nusummefaktorer (varierer med kalkylerente og tidshorisont). Dette gjør det mulig å gjennomføre beregningene uten å bruke de~(kompliserte» matematiske formlene. år ~---- Brukstid ----~ Beregningsmodellen ihht. NS 3454 er basert på at bygningens funksjon og tekniske forutsetninger skal opprettholdes gjennom systematisk drift og vedlikehold. Figur 2.1 Imidlertid vil de fleste forvaltere i praksis ha behov for å supplere (små endringer) bygningen gjennom sin antatte brukstid. Likeledes vil det også kunne forekomme fremtidige ombygginger. Ved å multiplisere levetidskostnaden (K) med annuitetsfaktoren (b) får vi årskostnaden (ÅK). (2) ÅK = b x K der b = r Dersom en utvider levetidkostnaden til også og omfatte suppleringer (S) og fremtidige ombygginger (O) bli formelen: 1 - (1+r)-T T K = K o + ~ [(l + r)-t. (FDV + S + 0]- R t 0+ r)-T t=1 22 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 23 Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Kostnadsoppstilling Kostnadsoppstilling, kommentarer Som grunnlag for en systematisk fremgangsmåte ved beregning av årskostnader, er det utarbeidet en kostnadsoppstilling for årskostnader (NS 3454.) Kapitalkostnader Kapitalkostnader uttrykker de kostnader som skal til for å betjene den investerte kapital. Dette innebærer variasjon fra prosjekt til prosjekt avhengig av hvilke kraven stiller til avkastning, lånebetingelser og størrelser på egenkapitalen. Kapitalkostnader Prosjektkostnad eks. tomteverdi 12 Tomteverdi/festeavgift 13 Restverdi 14 1 11 2 21 22 23 Men for å kunne sammenlikne prosjekter, er det valgt å betrakte kapitalens andel av årskostnadene på lik linje med de øvrige kostnader, dvs. vi multipliserer kapitalkostnaden (prosjektkostnadene) med annuitetsfaktoren. Forvaltningskostnader Skatter og avgifter Forsikringer Administrasjon For private byggherrer vil denne betraktningen ikke være tilstrekkelig for å kunne gi et reelt bilde av de nødvendige utbetalinger i bygningens bruksfase pr. år. En må her vurdere bygningens totaløkonomi. En må f.eks. utføre en likviditetsbetraktning, dvs. sette opp de reelle utbetalinger (lån, avdrag, skatt etc.) som er betinget av den aktuelle lånesituasjon og gjeldende skatteregler, samt den tilhørende inntektssiden. 24 3 Driftskostnader 31 Drift og ettersyn 32 Renhold 33 Energi 34 Totaløkonomi er nærmere beskrevet under avsnittet Totaløkonomi i kapitel 2. 4 Vedlikeholdskostnader 41 Løpende vedlikehold 42 Intervallbundne arbeider 43 Utskifting 44 Pr. definisjon (NS 3454) er kapitalkostnadenes andel av levetidskostnaden lik prosjektkostnad (konto 11) pluss tomteverdien (konto 12) (evt. diskontert sum av tom te avgift over levetiden) minus diskontert restverdi (konto 13). Ved årskostnadsberegninger settes vanligvis restverdien lik null (gjennomført i denne anvisning) idet normallevetid/brukstid for bygningen er så lang at det vil være umulig å estimere en fremtidig markedsverdi. I tillegg vil den neddiskonterte verdien bli forsvinnende liten. Hovedpostene 2, 3 og 4 er kostnader i bygningens driftsfase, mens 1 inneholder kostnader på investeringstidspunktet med fradrag/tillegg for verdien av bygningen ved brukstidens utløp (rivningskostnad/markedspris for bygningen). I kap. 3 vil vi diskutere nærmere sammenhengen mellom kontoplanen og oppstilling av kalkyle avhengig av fase i byggeprosessen. A anvende kostnadsoppstillingen i en årskostnadskalkyle er et direkte hjelpemiddel til å sikre en ensartet beregningsprosedyre og en systematisk innsamling og oppstilling av kostnadsdata. Restverdien aven eiendom i en fjern fremtid vil være den pris markedet er villig til å betale for den i den tilstand den måtte befinne seg. Ofte vil dette være tomteverdien pluss evt. verdi· av bygningen. For en del bygninger må det vurderes om et godt vedlikehold vil føre til høyere restverdi, dvs. det må vurderes om det lønner seg å investere i et godt vedlikehold. For kortere brukstid, f.eks. dersom en regner med å selge bygget etter relativt kort tid, vil restverdien ha stor betydning for rentabiliteten av investeringen. Forvaltn ingskostnader Kommunale skatter og avgifter (21) «- skatter og avgifter som f.eks. eiendomsskatt (i de kommuner hvor det er aktuelt), renovasjonsavgift, feieravgift samt vann og kloakkavgift.» 24 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 25 Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Kapittel 2 - Arskostnadsmodell være effektiv. Avfall fra kantiner og kjøkken, problem avfall med farlige stoffer og dokumentmakulering stiller spesielle krav til utforming av bygningen. Disse problemene hører hjemme i en forprosjektfase . Kommunal eiendomsskatt er hjemlet i lov av 6. juni 1975, nr. 29. Skatten gjelder bare i avgrensede områder (§ 3). Satsene kan variere fra 2 til 7 %0 (§ 11). Samme kommune kan bestemme forskjellige satser for bebygd og ubebygd grunn, bygning og tomt og forskjellige avgrensede områder (§ 12). Feieravglft beregnes på grunnlag av antall pipeløp og lengde på pipene. For feiing av røykkanaler (store fyringsanlegg) beregnes avgift pr. l.m. kanal. Eiendomsskatten skrives ut på bakgrunn av tilstanden den 1. januar i skatteåret (§ 4). Skattegrunnlaget er eiendommens skattetakst ved ligning året før skatteåret (8. Kp. Skattel. § 5 og 6). Skattetakst vil i alminnelighet settes vesentlig lavere enn markedsverdi. Opplysninger om lokale eiendomsskatter får en fra ligningskontoret i kommunen. Forsikringer (22) Forsikringspremien varierer med bygningens verdi, lokalisering/risikosone, konstruksjoner, funksjoner og hvilke forhold en vil forsikre seg mot. Forsikringsbehovet må vurderes utifra virksomhet og risiko for skader. Årskostnadsberegningen tar utgangspunkt i kjent skattesats og antatt skattetakst. Hvis det forventes at begge faktorene holder seg konstant over tid, fremkommer en rekke med et fast beløp; årlig målt i nominelle kroner. De årlige beløpene skal i prinsippet omregnes til fast kroneverdi i henhold til forventet inflasjon. For at årskostnadsoppstillingen skal gi et riktig bilde av forventet kostnad, kan man her føre opp forsikringspremier for relevante skadetyper uansett om byggherren har planer om å forsikre bygningen eller ikke. Posten vil da vise en verdisetting av skaderisiki forbundet med bygget. (Se post 41, løpende vedlikehold). I byområder og vekstsentra med skattetakster under maksimalgrensen, bør man være forsiktig med å anta årlig reduksjon i reell skattebelastning. Brannsikring er sentralt for forsikringspremien. I prosjektfasen må materialer og planløsninger vurderes m.h.p. brann. Vann- og kloakkavgifter er forbruksavgifter og betaling for offentlige ytelser. Administrasjon (23) Byggherrens administrasjon, inklusive innkjøpte tjenester, reiser, juridisk hjelp m.m. Den enkelte bygnings belastning på administrasjonen avhenger vel så mye av leietakerne som bygningens volum eller utforming. Avgiftsbeløpet avhenger av avgiftssats og forbruk. Avgiftssatsen varierer sterkt fra kommune til kommune. Forholdet mellom laveste og høyeste sats er omtrent lik 1:10. Vannforbruket avhenger av virksomheten i bygningen. Normalreglement for sanitæranlegg (teknisk bestemmelse) utgitt av Norske Kommuners Sentralforbund, gir veiledning for forbruksantakelser. Driftskostnader Drift og ettersyn (31) «- kostnader til personale, materiell, rekvisita med videre». Årskostnadsberegningen tar utgangspunkt i antatt forbruk og kjente avgiftssatser. Avgiftssatsene har i mange år hatt sterk re'alprisstigning. Dette kommer bl.a. av at kostbare rensetiltak skal betales av forbruksavgiften. Prisutviklingsprognosen må gjøres konkret for den enkelte kommune. Generelt er det liten grunn til ikke å regne med at avgiftssatsen minst vil følge inflasjonen. Kostnader til daglig ettersyn vil være den største kostnaden. Detaljkalkyler tar utgangspunkt i hvordan arbeidet er tenkt organisert. Fast personell til daglig ettersyn defineres etter å ha vurdert hvilke tjenester som bør kjøpes inn og hvor automatisert driftskontroll det er aktuelt å installere. Renovasjonsavgift er også betaling for en offentlig tjeneste. Avgiftsgrunnlaget er søppelmengde i volum for tømming hver uke. I tillegg til avlønning av planlagte faste stillinger, må man være forberedt på vikarutgifter og bruk av overtid i perioder med toppbelastning For store søppelmengder kan et komprimatoranlegg være en gunstig investering. Kostnader til driftspersonale dekker overvåkning, teknisk tilsyn, snerydding og gartnerarbeid. De er typisk sprangvis variable avhengig av bygningsvolum. Intervallet 2000 m 2 til 8000 m 2 kan gjerne betjenes aven person i fulldagsstilling. Den interne søppelhåndteringen i bygningen er viktig for driftskostnadene. Transport fra produksjon til utkjøring må I I I IJ 26 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 27 Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Kapittel 2 - Arskostnadsmodell I en rekke bruksforhold/bygningskategorier vil det være vanskelig å skille ut energikostnader til produksjonen. For større bygninger eller eiendommen vil det være økonomisk dekning for (om nødvendig) flere personer i den daglige driften. Det vil da være naturlig å differensiere kompetansekrav til disse personer. Beregning av forbruk tar utgangspunkt i NS 3032 «Bygningers energi- og effektbudsjett». Dersom driftspersonale skal ha ansvar for vakthold, anbefales det å opprette egen konto på to-sifret nivå for dette. Energikrevende produksjonsutstyr holdes utenfor bygningens energibudsjett. Det er viktig å lokalisere varmeavgivende installasjoner for å vurdere mulig varmeoverføring i bygningen. Likeledes må post 31 sees i sammenheng med post 41 (løpende vedlikehold) idet det ofte er driftspersonale som også utfører løpende vedlikehold. De viktigste valgene i forbindelse med energiøkonomisering tas i forprosjektfasen. Renhold (32) «- kostnader til regelmessig renhold, periodisk rengjøring, hovedrengjøring og vinduspuss o.l.». Energiprisen varierer med energibærer. For strøm og fjernva;me gir de lokale energiverk opplysninger om tariffer og pnser. Renholdskostnadene vil i de fleste tilfeller være den største FDV-komponenten. Disse kostnadene påvirkes av renholdsstandard (hyppighet) og lønnsnivå. Renholdsopplegget må være med i forprosjektet som en viktig del av arbeidet med en renholdsvennlig planløsning. For langsiktige prognoser bør en regne med realprisstigning på energi. Energibehov Kjøp energi + Spillvarme + Solinnstråling = Energidekning Inngangsparti påvirker renholdskostnadene Kostnadene kan påvirkes positivt ved: • oppdeling i arealkategorier avhengig av krav til hygiene (renholdshyppighet) • utforming av detaljer i forhold til renholdsmetode/-utstyr • utforming av uteareal/inngangssone for å minimalisere skitt inn i bygget. Vedlikeholdskostnader Løpende vedlikehold (41) «- uforutsette, akutte vedlikeholdsarbeider.» Maskinelt renhold, gulvpoleringsmaskiner og fast monterte heis ordninger for vinduspuss kan være interessante investeringer. (Oppretting av skader, byggefeil o.l.) Det løpende vedlikeholdet avhenger av bygningsvolum, konstruksjonsmåte, materialer, bruksområde og vedlikeholdsopplegg. Her kommer de skadeopprettingskostnader som ikke dekkes av forsikringer, og egenandelen i forsikringsoppgjør. Energi (33) «- energikostnader dekker i denne standarden kostnader til oppvarming, ventilasjon, belysning, kjøling og annet, men ikke til produksjon.» 28 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 29 Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Kapittel 2 - Arskostnadsmodell ningsmessige endringer. Hvis byggherren har slike forutsetninger, vil disse avgjøre utskiftingstidspunktet. Sammenhengen mellom faktorene og det endelige resultatet er komplisert. Forskjellige konstruksjoner kan gi like gode (eller dårlige) resultater. Det er vanskelig å gi noen generell angrepsmåte for å fastsette disse kostnadene. Planlegger og byggherre kan redusere kostnadene ved å planlegge det periodiske vedlikeholdet (se post 42). Særlig der mulige konsekvenser for virksomheten i bygningen er store, bør det løpende vedlikeholdet være svært begrenset. I dette tilfelle kan et grovt erfaringstall forsvares selv i en detaljkalkyle. Taktekking Innv. overflaten Intervallbundne arbeider (42) (periodisk vedlikehold) «- oppgaver som gjentas med regelmessige mellomrom for at bygningen eller bygningsdelene ikke skal ta skade». Hvor ofte vedlikeholdet skal utføres er avhengig av hvilket levetidskrav en har satt (estetisk, funksjonelt, etc). Antatte intervaller benyttes for kalkyler, mens endelig utførelse av vedlikeholdet baseres på tilstandsvurdering. Tilstandsvurderingen skal omfatte en registrering av tilstandsgraden med kontroll mot definert krav. Dette vil gi grunnlag for konsekvensen av tilstanden dvs. om noe må gjøres, bør gjøres innen en definert tid eller er ok dvs. ingen tiltak nødvendig. Vurderingen må også omfatte eventuelt revisjon av de antatte frekvenser for vedlikehold. Vedlikeholdskostnadene er avhengig av: Hvilket intervallbundet arbeid trenger hver bygningsdel for at den skal holdes vedlike? Planlagte aktiviteter prissettes i faste kroner, utifra antakelser for reallønnsvekst og teknisk utvikling. En detaljkalkyle baserer seg på en plan for vedlikeholdsarbeid. Vedlikeholdsopplegget kan øke det tekniske utstyrets levetider og redusere det løpende vedlikeholdet. Kostnadsforskjellen mellom de to utskiftingsstrategiene gir uttrykk for merkostnaden ved tilpassing til leietakers preferanser. Disse kan veies mot forventet merinntekt i en investerings analyse. Utskifting av tekniske installasjoner og bygningsdeler (43) «- utskifting av uttjente tekniske installasjoner og bygningsdelen>. Et vedlikeholdsopplegg bør også inneholde planer for systemutskiftinger. Foreligger slike, legges de til grunn for årskostnadsberegningen på samme måte som for intervallbundne arbeider, men utskiftinger skal alltid være basert på tilstandsvurdering. Forventet utskiftingstidspunkt avhenger særlig av forventninger til produktets tekniske holdbarhet og utvikling av nye produkter. I vedlegg er vist en dellevetidsantakelser for forskjellige komponenter. Valg av utskiftingstidspunkt kan bestemmes på grunnlag aven vurdering av drifts- og vedlikeholdsbesparelser mot utskiftingsbeløp evt. som resultat aven tilstandsvurdering (kfr. avsnittet over om intervallbundne arbeider). Gjennomføringen av større vedlikeholdsarbeider må planlegges nøye for å redusere ulemper og merkostnader for virksomheten i bygningen. Eventuelle merkostnader må også inngå i årskostnadene. Alternativt kan det være aktuelt å foreta utskiftinger av hensyn til inntektssiden. Nye trender i markedet tilsier byg- 30 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 31 __________________________________________________________. . . .______________________________________________________ d Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Kapittel 2 - Arskostnadsmodell Alternative kostnadsoppstillinger Totaløkonomi I praksis kan det være hensiktsmessig å underdele (på tosifret nivå eller innføre tre-sifret nivå) på en slik måte at de kalkulerte (beregnede) kostnadene mest mulig kan sammenlignes med de reelle (registrerte i driftsfasen). Eksempelvis kan post 31 Drift og ettersyn deles i: «31.1 Egne arbeider» og «31.2 Serviceavtaler». Noen vil se fordelen av å kunne ta med kostnader for suppleringer/endringer som de driftsansvarlige står for i samme kostnadsoppstilling. Noen vil også se behovet for å skille ut egne poster for fremtidig kapitalbehov til utskiftinger og evt. ombygginger. Med totaløkonomi menes det samlede økonomiske resultat av investeringen gjennom prosjektets levetid eller aktuelle brukstid. Ved totaløkonomi betraktninger utføres vurderinger av • • • • inntekter kostnader (i regnskapsmessig forstand; utgifter) finanskostnader avskrivninger Med inntekter menes summen av leieinntekter og andre inntekter som parkering, kantine, provisjoner, biinntekter, etc. Suppleringer/endringer kan f.eks. henføres til post 44, serviceavtaler på vedlikehold til 45 etc. Fremtidige kapitalbehov til ombygging/oppgradering av bygningen kan plasseres på post 14 som meravsetning etc. Kostander omfatter FDV-kostnader og evt. kostnader til suppleringer. Forvaltere med ansvar for mange bygninger eller eiendommer vil også ha behov for å kunne sammenligne kostnadstall (nøkkeltall) for de forskjellige bygningene. Finanskostnader omfatter de totale kostander som skal til for å betjene den investerte kapital for bygningen. Her vurderes langsiktig finansiering, kortsiktig finansiering, og vurdering av løpende likviditet, dvs. avkastning på egenkapital, samt' renter/avdrag på lån/gjeld. Med andre ord så er den en rekke ulike behov som skal dekkes, dvs. kostnadsoppstillingen må tilpasses den enkelte forvalters behov. Avskrivninger er en planmessig fordeling aven eiendoms verdiforringelse over flere regnskapsperioder. Regler for avskrivning er fastsatt i forskrifter. Figuren på neste side viser hvordan en totaløkonomimodell kan bygges opp. Nivå 3 omfatter basis for alle kostnader hvor FDV-kostnader ihht. NS 3454 er en del. Nivå 2 omfatter konsekvensene av investeringene i form av finanskostnader, avskrivninger og utgifter, samt en inntektside som skal betjene kOl)tnadene. Nivå 1 gir hovedtall for resultatbudsjett, dvs. en sammenstilling av hovedtall. Nivå O gir en sammenstilling over «cash flow», dvs. en likviditetsanalyse. . 32 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 33 M-____________________________________________________________. . . .________________________________________________________ _ Kapittel 3 - Kalkyleanvisning Kapittel 2 - Arskostnadsmodell 3. Kalkyleanvisning Total økonomimodell NivilO • Input • sammenstilling • analyse Nivil1 o Arskostnadsberegninger og ulike faser i byggeprosessen • resultatbudsjett (sammenstilling) I I I Ni vil 2 Inntektsbudsjett I ~ Nlvil2 Utgiftsbudsjett • • I I I Nlvil2 Nlvil2 Finanskostnader Avskrivninger t I 4 Nlvil3 Nivå 3 Nivå 3 FDV kostnader FDV kostnader Investeringskostnader Prisbank Bygget med tekn. Inst. Produktsjon Nivil3 NS 3454/3451 NS 3454/3451 NS 3451/53 I Årskostnadsberegninger gjøres på flere nivåer avhengig av i hvilken fase i byggeprossessen en befinner seg. Likeledes vil detaljeringsgrad og informasjon som er tilgjengelig, være bestemmende. Hovedprinsippet for årskostnadsberegningens nivå er tilsvarende detaljeringsgrad som en benytter ved beregning av prosjektkostnaden (investeringskostnaden). ~ Underlagets detaljeringsgrad kan deles i tre nivåer, mens fasene kan deles i fem hovedfaser hvorav prosjekteringsfasen igjen kan underdeles. Det er derfor ikke entydig hvilket detaljeringsnivå en har i de enkelte faser. Dette er anskueliggjort i figuren nedenfor, hvor beregningsmodell og underlag er relatert til fasene. NS 3420/21 NS 3451 Nivå 1 Modell Underlag r·=YA.! m 2 romprogr. BIN faktor m 2 gulv 3 Utredning Program ~ Ar 2 Fase Kr r=A'~ m 2 gulv Mater.valg Kvalitet Utstyr +Åk +Åk + Åk t ~ ~ Ar ---------Forprosjekt. Kr :~ ~nS t tAkOAk +Ak +k. Prosjekter - Skisse +Åk J ~ Ar Bygn.deler Frekvenser Hoved Detalj Byggefase Driftsfase AK = K . b = AKk + AKf + AKd + AKv 34 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 35 ---------Kapittel 3 - Kalkyleanvisning Kapittel 3 - Kalkyleanvisning Hovedfasene kan kort beskrives som: Det er først i prosjekteringsfasen delkomponenter fastlegges. For å gjennomføre en totalkalkyle beregnes byggekostnad, og det etableres et budsjett for FDV-konsekvens. Arskostnader beregnet på grunnlag av detalj kalkyler kan måles mot eventuell kostnadsramme. Under prosjektering står en overfor valg av løsninger. Bygningsdeler har ulike investeringskostnader og har forskjellige levetider og ulike behov for vedlikehold. Beregning av levetidskostnader gir et mål for kvalitet og beslutningsunderlag for valg. Utredningsfasen Utarbeidelse av behov, kostnadsrammer og lokalisering. Utarbeidelse av grovt byggeprogram. For større boligfelt vurderes utbyggingsareal, dvs hva som skal være boliger, kommunale bygg som skoler, barnehager, etc. Alle kostnader i denne anvisning henføres til brutto gulvareal (kfr. kap. 4, Nøkkeltall og referansegrunnlag). Programmeringsfasen Beregning av nettoarealer for de enkelte funksjoner. Spesifisering av krav til funksjoner, kvalitet og teknisk standard. For boliger vurderes type bebyggelse, leilighetstyper og størrelser, veinett, vann- og avløpsnett etc. Prosjekteringsfasen Prosjekteringsfasen inndeles videre i delfaser som forprosjektfasen, hovedprosjektfasen, detaljprosjektfasen etc. Alternative tekniske løsninger vurderes og leder frem til en detaljert prosjektbeskrivelse. Byggefasen Fremstilling av produkt etter prosjektbeskrivelse. Beregningsnivåer Koordinere informasjonen for driftsfasen. Driftsfasen Etterprøving av produksjonskrav i forhold til betingelser fastsatt i foregående faser. Erfaringstall under drift gir informasjon til nye prosjekter og korreksjon til driften. For å redusere behovet for omprosjektering er det ønskelig å ha et best mulig beslutningsunderlag så tidlig som mulig. I programmeringsfasen er de enkelte komponenter for sammensetningen aven bygning ukjent, men hovedparametre som funksjonskrav og volum innenfor en gitt økonomisk ramme for investeringen, er som regel fastlagt. På dette nivået gir statistikk estimater for byggekostnader og FDV-kostnader. Å anslå de fremtidige årskostnader i programmeringsfasen kan gi en økonomisk ramme som styringsmål for prosjekteringsfasen. 36 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 37 . ----I Kapittel 3 - Kalkyleanvisning Kapittel 3 - Kalkyleanvisning Beregningsmodell nivå 1 Kommentar For å kunne gjennomføre beregningen må en: (fase: Regulering /programmering - bebyggelsesplanfasen) • ta stilling til prosjekt- og entreprisekostnaden. Disse anslås ut fra erfaringstall • ta stilling til kalkylerente og tidshorisont. Dette er viktig informasjon å bringe videre i prosjektet. For statlige bygg benyttes den til enhver tid angitte realrente fra Finansdepartementet. For tiden er den 7% og brukstiden settes til 60 år, dvs. b= 0,0712 (kfr. bilag 7.3) • fastsette q. I tabell! er det på basis av erfaringstall for kontorbygninger angitt verdier for q. Dette er en grov betraktning som forutsetter at FDV- kostnadene øker med økende investering. En mer nyansert betraktning vil først være mulig på nivå 2 og 3. • fastsette s på basis av tabell 2 (bygningskategori) • fastsette z på basis av tabell 3 (variasjonsparameter) Målsetting Få en grov størrelsesorden på levetidskostnader og derved årskostnader for prosjektet. Resultatet kan benyttes som input ved en investeringsanalyse, og for boliger kan en finne størrelsesorden på kostnadene. Kostnadsanalysen i utrednings-/programmerings-/ bebyggelsesplanfasen vil gå videre i prosessen som signal til prosjekteringen om hvilke ambisjoner en har for prosjektet, og danne grunnlag for den videre økonomistyring. Underlag Nødvendig informasjon for beregningen er: • • • • • Tabell 1 Grovtallsfaktor q ~ lokalisering byggkategori/krav til bygningsfunksjon arealstørrelse kalkylerente brukstid 20 år 30 år 40 år 60 år Kalkylemodell Kalkylen på dette nivået skjer ikke på tosifret nivå ihht. kostnadsoppstilling for årskostnader pga begrenset underlagsmateriale. Årskostnader regnes ut etter grove erfaringstall: ÅK 5% 7% 9% 11% 13% 1,13 1,27 1,44 1,70 0,85 0,92 0,69 0,73 1,04 1,17 0,79 0,85 0,55 0,59 0,64 0,69 0,47 0,49 0,52 0,55 0,41 0,43 0,45 0,45 Av tabellen fremgår at ved høy kalkylerente spiller tidshorisonten mindre rolle, ved lav kalkylerente gir tidshorisonten utslag. = = Ko Kol b K 3% Tabell 2 Korreksjonsfaktor s Ko .b+Kl.q·s·z·b o Lager Industri Bolig * s 0,5 0,7 0,85 Kontor Sykehjem = = = = ~ = ~DV = q = * s Eksempel Skole betraktet for 30 år og kalkylerente 5 %. z prosjektkostnad entreprisekostnad annuitetsfaktor levetidskostnad Kapitalkostnadenes andel av K FDV kostnadenes andel av K empirisk grovtallsfaktor for ~DV for kontorbygg som varierer med Kot, kalkylerenten og tidshorisont. = empirisk korreksjonsfaktor som tar hensyn til at q varierer med bygningskategori. = korreksjonsfaktor som tar hensyn til lokalisering, bruksbelastning, teknisk standard og utendørsanlegg Bygningskategori 1 1,1 Skole Sykehus 1,15 1,5 Omfatter totalt omfang ved feltutbygging, d. v.s. både fellesarealer og leiligheter. q = 0,92 s = 1,15 q . s = 1,06 Både q og s er basert på middeltall. I praksis vil det være store variasjoner som følge av beliggenhet, bruksbelastning etc. Det vil derfor i et konkret tilfelle være nødvendig å bedømme tillegg/fradrag for avvik i h.h. t. tabell 3. 38 Il Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 39 L·~'L-~ Kapittel 3 - Kalkyleanvisning Kapittel 3 - Kalkyleanvisning Beregningsmodell nivå 2 Tabell 3 Korreksjonsfaktor z Tillegg Variasjon Fradrag 1 Lokalisering/Klima Lang fyringssesong (+ 8 %) Kort fyringssesong Ikke værutsatt (- 8 %) Kaldt vær 2 Bruksbelastning Lav (- 2 %) 4 Utendørsanlegg Mttlsetting På dette kalkylenivå søker en å finne prosjektløsninger som ligger innenfor de rammer som er fastlagt i utredningsfasen. Endelig fastsettelse av kostnadsrammer bør gjøres på grunnlag av skisseprosjektkalkyler, samt omforming til budsjetter for ulike ansvarsområder. Høy (+4 %) Lav (- 2 %) Omfattende Høy (+3 %) Ingen (- 3 %) Omfattende (+ 5 %) 3 Tekniske installasjoner Minimum - standard (Fase: program / bebyggelsesplan - skisseprosjekt) For boliger vurderes leilighets typer og størrelser, tekniske løsninger, garasjeanlegg, heis, fellesvaskeri etc. Videre kan det være aktuelt å estimere en fordeling av private og felles utgifter som underlag for husleie. Variasjonsparametrene 1- 4 gir maks +20 % og -15% i korrekjson av s, dvs. z ligger mellom 0,85 og 1,2. Eksempel Skolen i eksemplet foran ligger i Tynset (lang fyringssesong) og skal benyttes til kveldsaktiviter utenom skolevirksomhet (større enn normal bruksbelastning). Forøvrig normalt. Underlag Tilgjengelig informasjon for estimering av kostnader på skisseprosjektstadiet er følgende: Ut fra dette anslås tillegg på 10 % dvs. z = 1,1. Dette gir: • • • • lokalisering bygningskategori skisser og arealer byggeprogram med spesifisert teknisk standard og hovedsystemvalg • kalkylerente og brukstid ( som ved utredning/programmering) q. s . z = 0,92 . 1,15 . 1,1 = 1,16 For feltutbygging av boliger kan det være aktuelt å skille mellom felleskostnader og private kostnader. Denne fordelingen vil være avhengig av om boligområdet består av blokker eller småhus som vist i tabell 4. Tabell 4 Kalkylemodell Årskostnadsberegningene på dette nivå følger standardens kontoplan. Fordelingsprosent felles / privat for boligomrttder Småhus* Blokker FellesFDV 45% 55% PrivatFDV 55% 45% Hver hovedpost estimeres ut fra erfaringstall for tilsvarende bygningskategori og teknisk standard. Kap italkostnader Kapitalkostnaden anslås etter kjente metoder som m 2 pris (etter bygningskategori), veiet m 2 pris (etter funksjon for de enkelte arealer) eller elementmetode (hovedelementer i bygningen). * For småhusbebyggelse med en godt utbygd vaktmestertjeneste, og hvor beboernes egeninnsats er neglisjerbar, f.eks. serviceboliger for eldre, bør faktoren for blokker benyttes. Eksempel Blokkbebyggelse i Oslo-området (normal fyringssesong og normalt uteområde etc) betraktet for 40 år med 7 % kalkylerente. q = 0,79 (tabell 1), s = 0,85 (tabell 2), z = 1,0 Total FDV faktor Privat FDV andel Felles FDV andel Kapitaldelen av årskostnaden ~eregnes etter formelen Å~=Ko' ) b / FDV - kostnader Gjennomsnittlige årlige FDV-kostnader anslås ut fra den valgte standard, materialvalg, geometrisk form, omfang av tekniske installasjoner m.m, med støtte i kostnadsmatrisene i bilag 7.1. (tabell 3) q . s . z = 0,79 . 0,85 . 1,0 = 0,67 q . s . z . 0,45 = 0,30 q . s . z . 0,55 = 0,37 Totale beregningseksempler er vist i kap. 5 og 6. 40 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 41 ______________________________________________________________..............................__________________________________________________________________ j .r-.. Kapittel 3 - Kalkyleanvisning Kapittel 3 - Kalkyleanvisning Kostnadsmatrisene er utarbeidet med basis i RIF's datainnhenting i 1985, diplomarbeid ved NTH, samt systematikk utarbeidet av REPAB i Sverige /8/. De angitte kostnadstall er skjønnsmessig oppdatert til nivå 1993. Som en ser av sammenstillingen i tabell 5 har de enkelte kostnadene stor variasjon (kfr. forøvrig matrisene i kap. 7.1). ~ Skoler Sykehjem Sykehus Boliger· 31 Driftettersyn 40 -110 30 - 100 50 -100 80 - 140 1 - 15 32 Renhold 70 - 150 70 - 180 90 - 170 150 - 230 1 - 25 33 Energi 60 - 130 55 - 130 70 - 140 130 - 210 8 -40 3 Drift 170 - 390 155 - 410 210 - 410 360 - 580 10 - 80 4 Vedl. 20- 60 40 - 90 30 -70 50 - 90 20 - 80 ~ 190 -450 195 - 500 240 -480 410 - 670 30 - 160 DV-sum , .. * Renhold • frekvens • planløsning • tomtlbeliggenhet • utvendig bygning: • fasader/yttervegg • vinduer • tak/form • utendørsanlegg • innvendig bygning: • gulv • vegger • tak Energi • temperatur • regulering • lys • utelys • ventilasjon • romvolum • heis Helsebygg Forretning Konto Vedlikehold øvrig drift • materialer • tekn.installasjoner Tabell 5 Sammenstilling kr / m 2 år (ekskl. utskifting) Kontor Drift • installasjoner • El • VVS Det skal bemerkes at høy teknisk standard på prosjektet ikke automatisk gir lave DV-kostnader. F.eks. vil høy standard på tekniske installasjoner og ute anlegg gi mer behov for ettersyn og stell, dvs. høyere DV kostnader i forhold til et enkelt teknisk anlegg og uteareal. Byggherrens ambisjonsnivå for bygningens uttrykk (estetisk nivå) og innemiljø vil gi utslag i økte driftskostnader. Imidlertid kan disse økte kostnadene fort spares inn i form av mer effektiv bruk av bygningen (kfr. kap. 4 Arealeffektivitet og innemiljø). Gjelder kun felleskostnader fordelt på totalt areal. Det skal her bemerkes at konto 43; Utskiftinger ikke er medtatt. Konti 41 og 42 er satt som en annuitet (årskostnad pr. definisjon) basert på 7 % kalkylerente og 60 års brukstid. Vedlikeholdskostnadene kan være vesentlig høyere ett år og vesentlig lavere et annet avhengig av når de intervallbundne arbeidene inntreffer. Om en ønsker å ha med kostnadstall for utskifting (som annuitet) anbefales 50 - 80 % av de angitte tall for 41 og 42 (kfr. bilag 7.1). Fremgangsmåte ved en estimering av kostnadene på nivå 2 blir å vurdere hvilke parametre som er relevant for det aktuelle prosjekt, dvs. ligger prosjektet mot høy, lav eller normal kostnad, og så velge kostnadstall. Kostnader en har grunnlag for å fastsette konkret, bør medtas direkte. Dette gjelder spesielt forvaltningskostnadene. De øvrige kostnadene vurderes skjønnsmessig ut fra bl.andre følgende parametre i kostnads matrisene (kfr. kap. 7.1): Målet for estimeringen er å angi en størrelsesorden på kontoplanenes to-siffrede nivå. For bygningskategoriene lager og industri ( finnes ikke matriser) kan matrisene for kontor benyttes og tallene multipliseres med henholdsvis 0,5 respektive 0,7. Bruttoareal m' pr. ansatt Beregningseksempel er vist i kap. 5 og 6. 28 ~ ;;'''-' ~ Teknisk standard: ~'@~ l~' tf@==~ It:F=a==sa=de=u=ttry=k=k=: ~UlDi 42 il.uc f8 Innetemperatur: d 24' 2f/ IJ Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 ..... 43 Kapittel 3 - Kalkyleanvisning Kapittel 3 - Kalkyleanvisning Bokostnader og finansiering av boliger Eksempel på post 42, 43 (tidhorisont 60 år, kalkylerente 7 %) Trevinduer : 100 stk, levetid 30 år, frekvens for vedlikehold 10 år, utskiftingskostnad 3500 kr, vedlikeholdskostnad 600 kr. Definisjon på bokostnader Offentlig terminologi skiller mellom boutgifter (alle direkte utbetalinger) og bokostnader (boutgifter hensyntatt skattefordeler og innskuddsrente). I denne anvisningen benyttes kun bokostnader selv om det ikke tas hensyn til skattefordeler/innskuddsren te. Dette gir følgende tidspunkter for kostnader Tabell 6. o Ar 42 Intervall 43 Utskifting 10 20 60000 60000 30 40 50 60000 60000 Bokostnader defineres som summen av renter og avdrag på boliglån, husleie og kostnader til drift- og vedlikehold i leiligheten. 350000 Bokostnader kan videre deles i private- og felleskostnader. Nåverdien av disse beløp beregnes ved hjelp av diskonteringsfaktor (tabell 1 billag 7.3) for 60 år og 7 % kalkylerente. Dette gir i nåverdi: 42 Intervall: 43 Utskifting: 60 000 . (0,5083+0,2584+0,066+0,0339) 350 000 . 0,1314 Dette er illustrert i figuren nedenfor. 52000 kr 45990 kr Bokostnader Som årskostnad (annuitet) blir tallene: 42 Intervall: 43 Utskifting: 52 000 . 0,0712 45990 . 0,0712 I 3700 kr 3275 kr Kostnadene skal henføres til bygningens bruttoareal. Om dette er 1000 m 2 og vi antar 15 % av konto 42 for løpende vedlikehold, blir årskostnadene for vedlikehold: 41 Løpende: 42 Intervall: 43 Utskifting: 0,15·3700/1000 3700/1000 3275/1000 0,55 kr 3,70 kr 3,28 kr Før en går i gang med selve beregningene er det vesentlig å vite hvilke muligheter en har til å påvirke kostnadene. Private kostnader Felles kostnader • Renter og avdrag på private boliglån • Innvendige utgifter til drift og vedlikehold • Renter og avdrag på felles lån • Drift og vedlikehold av felles areal Finansiering I kapittel 4 gis en oversikt over faktorer som kan påvirke FDV-kostnadene for et byggeprosjekt, og som bør vurderes fortløpende i prosjekteringsfasen. Generelt For selveier omfatter renter og avdrag summen av alle boliglån. For andelseiere omfatter renter og avdrag summen av private lån i tillegg til felles lån. Dette medfører at en må gjennomføre en rekke årskostnadskalkyler for delalternativer. Ca 28 % av boligene i Norge er finansiert i Husbanken eller Landsbanken. De øvrige 72 % har annen finansiering. De fleste boligene i den siste gruppen er finansiert i private banker og finansieringsselskap. For at ikke omfanget av alternativskalkylene skal bli for stort, bør en konsentrerelbegrense kalkylearbeidet til de alternativsvalg som virkelig har påvirkning på FDV-kostnadene. En del av de faktorer som påvirker årskostnadsbudsjettet, vil bli berørt i eksemplet i kap. 5 hvor også en fullstendig gjennomregning er vist. Private banker og finansieringsselskaper I private banker og finansieringsselskap er det vanlig at lån inntil 60 % av lånetaksten gis som 1. prioritetslån og inntil 80 % av lånetaksten gis som 2. prioritetslån. For vurderingIberegning av mva., prosjektering etc., henvises til kap. 3 Beregning av merverdiavgift. Arskostnader - Bok 1 I Bokostnader dekker i denne sammenhengen de faktiske boutbetalingene. 7,53 kr 46 I Arskostnader - Bok 1 47 Kapittel 3 - Kalkyleanvisning Kapittel 3 - Kalkyleanvisning 1. prioritetslån gis enten som serielån eller annuitetslån. Ved serielån fordeles lånebeløpet på like store avdrag pr. år. Det vil si at den årlige summen av avdrag og renter reduseres i løpet av nedbetalingstiden. Ved annuitetslån fordeles summen av renter og avdrag med like store beløp pr. mnd i hele nedbetalingstiden. For de totale bokostnadene må kostnader for å dekke eget innskuddslån, samt FDV-kostnadene legges til. Figur 2. 'Renter og avdrag på husbank I - 500 000 kr. 70000 , - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - , For 2. prioritetslån er nedbetalingstiden kortere og renten høyere enn 1. prioritetslån. :1 v• • • -.-.-t.~~/~>!>,,~ . . . . Husbanken Husbanken er en statlig bank som gir lån til oppføring av boliger. For å få innvilget lån settes bestemte krav til boligene. Dette gjelder areal, byggekostnader og tomtekostnader. Det forutsettes at både bygningen og tomten har nøktern standard. 40000 ' . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ::2 30000 ~.~ . . . . . . . . . . . :~.".<" . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . --...... • ". 20000 ..... - - - - - - - .... - . - . -- (}-{}-{}-{}-{}--- . ~ - .. - .... .". Husbanken har innført to typer oppføringslån, Husbank I og Husbank IL .. - .. - - - - - .. o-a-o-o-tl . - . . . . . . . . - . . . . . . . - - -:.,: .. . 10000 Husbankens regler for 1993 sier at topprenten for Husbank I er lik renten på Husbank Il: 9,5 %. Rentesatsene er knyttet til den forholdsvis stabile renten på statsobligasjoner og fastsettes for ett år av gangen. Lånene i kategorien Husbank I er med rentestøtte som gis i form av rentetrapp eller som fast underrente. Startrenten i rentetrappen er 7,5% og renten øker med 0,5 prosentpoeng pr. år til topprenten nås. Alternativt kan velges en fast underrente på ett prosentpoeng under den gjeldende topprenten i de første fem årene av lånets løpetid. ~". 1993 1998 1---Figur 3. For Husbank I og Il gjelder at de første 8 årene er avdragsfrie. De neste 5 år gir 2 prosentpoeng pr. år. De neste 6 år gir 4 % pr. år og de neste 11 år gir 6 % pr. år. 2003 2013 2008 2018 År Renter ---o--- Avdrag . - . - Sum renter og 1 avdrag Renter og avdrag på annuitetslån - 500 000 kr. 60000 I . 5CXXXl r=:::::::::~~=:~·:-~~·.- :-:~·:- -:~~·:- -:~~·:-~-:·.~·:-~~·.-:·:-·~·:- :-~~. . . . -------.--..-. I . ---...... 40000 ... - . . . . . . . . . . . . . . . . . . ~............. - ... - . . . . - . 20000 ................................ Nedbetalingspro{iler Figuren nedenfor viser nedbetalingsprofiler for lån i Husbanken (Husbank 1 og annuitetslån). Alle beregninger er basert på et lånebeløp på kr. 500 000 med 30 års nedbetalingstid. :i .". 10000 Husbank 1 som er avdragsfritt i 7 år starter med ca. kr 38 000 1. år og øker til ca kr 48 000 i det 8. året. F.o.m. det 8. året t.o.m. det 30. året varierer det årlige nedbetalingsbeløpet mellom kr 58 000 og kr 62 000. Deretter synker beløpet til ca kr 30 000 i det siste året. Summen av renter og avdrag i låneperioden er kr. 1.487.200,-. ". - . . . . . :--.- .... . '\. . . . . . . . . . . - - - . . . . . . - ... \ . - • 1993 1--- 1998 2003 2008 2013 2018 År Renter ---o--- Avdrag - . - Sum renter og 1 aVdrag Med annuitetslån blir den årlige nedbetalingen ca kr 53 000 i hele låneperioden. Summen av renter og avdrag i låneperioden er kr 1.590.000,-. i. 48 i Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 49 . . . .__________________________________________________________________. . . . . . . . . . . .______________________________________________________________ f Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Kapittel 3 - Kalkyleanvisning 4. Påvirkningsfaktorer Beregning av merverdiavgift Alle kostnadstall skal være inkludert merverdiavgift da tallene skal kunne sammenlignes med etterfølgende regnskapstall ibruksfasen. Nivå 1 For nivå 1 fremkommer de anslåtte tallene inkludert mva. idet basis for tallene (q-faktor) er basert på talldata i regnskap hvor mva. inngår. Generelt Årkostnadene kan påvirkes på en rekke måter. Den største påvirkningsmuligheten har vi i planleggings- og prosjekteringsfasen, dernest ved oppfølgning i byggefasen, samt etterprøving og aktiv holdning i bruksfasen. Påvirkning skjer gjennom bevisste valg av materialer, komponenter og løsninger, samt kvalitetssikring av det en velger. Målet skal hele tiden være å ha minimale årskostnader i forhold til de valg av materialer, komponenter og løsninger som gjøres. Nivå 2 Matrisetallene for postene 31 - 43 er basert på regnskapstall hvor mva. inngår. Anslag av tall for post 2 må omfatte mva. Nivå 3 Post 2 baseres på aktuelle pristall på stedet inklusiv mva. Tilleggsinvesteringer må vurderes ut fra lønnsomhetskriterier. Likeledes må de forutsatte intervaller for vedlikehold! utskiftinger etterprøves i bruksfasen ved hjelp av tilstands- . vurdering som basis for prioriterte tiltak. Post 31 baseres på antatt bemanningsbehov (antall stillinger), dvs. brutto lønnskostnader, samt %-vis påslag for materiell. Her medtas ikke mva. (betales ikke for egne ansatte). Om en velger å kjøpe tjenestene må det forutsettes at disse er billigere enn å ansette. Post 32 behandles som 31. Post 33 inkluderer mva. i el-avgiften. Post 41,42,43 baseres på entreprisekostnader og gis et eksplisitt påslag for mva. og prosjektering. Påslaget vil varierer mellom 15 og 35 % avhengig av omfang kjøpte tjenster. 50 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 51 n •. ! Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Levetidsbegrepet, intervaller for vedlikehold Konsekvens Levetidsbegrepet og intervaller for vedlikehold vil alltid være gjenstand for diskusjon ved årskostnadsberegninger. Le.vetiden er ikke noe entydig begrep, vedlikeholdet kan påVIrke det hele. Likeledes må det skilles mellom bygningens, komponenters og det enkelte materialets levetid. Som utgangspunkt kan en si at levetiden bestemmes av fem faktorer: 1. 2. 3. 4. 5. Teknisk Funksjonell - Mål ("predicted service life") Estetisk Materialet selv, dvs. de materialtekniske egenskapene Design, dvs. i hvilken sammenheng materialet blir satt inn i av arkitekt/rådgiver. Utførelsen, dvs. hvordan det rent fysisk blir utført på bygget. Miljøpåkjenningene, dvs. mekanisk, kjemisk, biologisk etc. Vedlikehold, dvs. hvilket vedlikehold den enkelte bygningsforvalter utfører, spesielt preventivt vedlikehold. 1aE::...._ _ _ _ _~_---.,;;....__ _ _I - -_ _ _...... o 100 Figur 4.1 Nedbrytningskurver. De tre første faktorene bestemmer utgangspunktet for hvilken motstand mot påkjenninger (nedbrytning) som er tilstede ved «år O», dvs. når materialetlkomponenten er plassert i bygget. Om vi definerer en forventet levetid ut fra konsekvensnivå, . må dette sees i sammenheng med et tidskrav, f.eks. at komponenten/materialet skal fungere i 100 år (kurve 3). Nedbrytningene starter og egenskapene forringes, dvs. nedbrytningen forårsaker en konsekvens over tid. For å oppnå dette må vi da legge inn intervallbundet vedlikehold (kurve 4) evt. kombinert med en utskifting, dersom vedlikehold ikke er nok i det gitte tidsrom (kurve 5). Konsekvenser kan karakteriseres ved at estetisk, funksjonell eller tekniske grenser nås. Hva vi (<<byggherren», «bruker», «forvalter») vil akseptere av konsekvensnivå gir grunnlag for å definere et krav til levetid dvs.: Dette betyr at det må legges mer vekt på: II1II III • estetisk levetid • funksjonell levetid • teknisk levetid II1II II1II Tiden før konsekvensnivået nås er avhengig av faktor 4, miljøpåkjenningene uten vedlikehold. I figur 4.1 er dette illustrert. Kurve 1 og 2 kan illustrere samme materiale, design og utførelse (faktor 1, 2, og 3) men i forskjellige miljøer, eller i samme miljø, men med forskjellig motstand. aktuelle miljøfaktorer valg av materialer i forhold til påkjenning kvalitetssikring av design og utførelse angivelse av forventet vedlikehold samt hvordan dette skal utføres. Som utgangspunkt for «normale» fysiske levetider for bygningsdeler og komponenter kan følgende angis: Dataanlegg 3 - 10 El svakstrøm 10- 20 Innredning 52 Arskostnader - Bok 1 Tid Arskostnader - Bok 1 10- 30 Ventilasjon 15 - 25 Vinduer 20 - 30 Taktekking 20 - 40 Bygging 50 - 100 ~ :>- >;:;.r ;:;.r ;:;.r ;:;.rAr 53 Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Påvirkningsfaktorer bygning med tekniske installasjoner Installasjoner og innredning (ekskl. møbler og løst utstyr) utgjør tilsammen ca. 70 % av investeringskostnader. Samtidig har disse delene av bygningen kortest brukstid (levetid), dvs. følgende hovedregel bør iaktas: III bygningens stamme, fasader, tak og faste rom (kommunikasjonsareal) gis maksimal standard for minimalt vedlikehold III utforming som gir maksimal tilgjengelighet for supplering og utskifting av installasjoner med minimal forstyrrelse av arealer rundt. Nedenfor er det listet opp de faktorer som er med på å påvirke årskostnadene, inndelt etter kostnadsoppstillingen i NS 3454. For å kunne ta riktige beslutninger til rett tid bør påvirkningsfaktorene deles i f.eks. grupper/nivåer iht. fremdriftsplan i planleggings- og prosjekteringsarbeidet. Det skal også påpekes at for komponenter i eksisterende bygninger, og som brytes hurtig ned, må en i tillegg til å vurdere utskifting/vedlikehold også vurdere mulighetene for å endre påkjenningene. Kap italkostnader Disse påvirkes ved arealIbygningsform, konstruksjonsvalg, materialvalg og valg av tekniske installasjoners omfang, og må alltid ses i sammenheng med FDV-kostnadene.Videre påvirkes kapitalkostnadene av omfang av tilretteleggelse for senere på- og ombygginger, og for supplement av tekniske installasjoner. Forvaltningskostnader Tabell 1 Forvaltningskostnader Post Påvirkningsfaktorer 21 Skatter og avgifter - vann/kloakkavgift - renovasjonsavgift - el forsyninger Vannmåler (for reg. av vannmengde) Renovasjonssystem, container komprimator (mht. transportrnetode og volum. Eierstruktur, antall abonnementer. - Miljøavgifter 54 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 22 Forsikringer Bygningskategori Tilgjengelighet Materialer Brannklasse Brannsikring Alarmanlegg Lokalisering Risiko 23 Administrasjon Små påvirkningsmuligheter. Avhenger av grad av innkjøpte tjenester og omfang av utleieforhold. 55 Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Driftskostnader For de enkelte underposter skal bemerkes: Tabell 2 Skatter og avgifter (21) Se kap. 2 Kostnadsoppstilling, kommentarer. Driftskostnader Post 31 Drift og ettersyn 32 Renhold 33 Energi Forsikringer (22): Forsikringskostnader utgjør kun ca. 2 - 4 % av FDV-kostnadene eller i størrelsesorden 5 - 20 kr/m2/år. Forsikringspremien beregnes på ulikt grunnlag for ulike bygningskategorier. For kontorbygg er brannklasse avgjørende for forsikringens grunnpremie. Brannklassen uttrykker ofte grunnpremien som andel av bygningens verdi i størrelsesorden 1 - 3 %0. En opererer vanligvis med tre brannklasser ut fra materialers brannrisiko: Brannfast (betong) 1) 2) Mur 3) Tre Grunnpremien korrigeres ut fra hensyn til forekomst av store brannceller, spesielt bygningstekniske detaljutforminger og virksomhet som medfører økt brannrisiko. Premiebeløpet kan reduseres ved følgende tiltak: II1II II1II II1II forhøyet egenandel, inntil ca. 15 % rabatt installasjon av ulike beskyttelsesanordninger: • alarmanlegg, inntil ca. 25 % rabatt • sprinkelanlegg, inntil ca. 60 % rabatt god tilgjengelighet og kort vei til brannvesen. Forøvrig bør en i hvert enkelt tilfelle ta kontakt med forsikringsselskaper, da vilkår varierer fra selskap til selskap. Ved beregning av forsikringspremien må en bedømme bygningens anskaffelseskostnad (prosjektkostnad), og multiplisere dette beløpet med den korrigerte grunnpremie uttrykt i %0. Administrasjon (23): For hvert enkelt tilfelle bør en vurdere om spesielle forhold gjør seg gjeldende, f.eks. administrasjon av utleieforhold. Forøvrig er det små muligheter til å påvirke administrasjonskostnaden. I' Under denne posten kan det oppstå et avgrensningsproblem ved at en kan definere egne poster i forhold til det som er angitt i NS 3454. En må derfor være oppmerksom på at det ikke skjer en dobbeltføring av poster. Påvirkningsfaktorer Driftsorganisasjon - driftsinstruks, driftsplaner, tilbakeførings-, kvalitetssikringsrutiner etc. - personale (kompetanse) - kontroll-/overvåkingssystem - omfang av kjøpte tjenester Arealkategorier-materialer Brukerbelastning Tilgjengelig utstyr Tekniske anlegg Bygningens og installasjoners utforming og tilgjengelighet Renovasjonssystem og utstyr Belysning Utendørsanlegg - vei og parkeringsanlegg - grøntanlegg - snerydding Planløsning - arealkategorier/soner - inngangsparti - rom oppdeling - kommunikasjonveier - korridorbredder Overflatematerialer Detaljløsninger - utforming av fasader mht tilgjengelighet for renhold av vinduer og glasspartier - utforming av søyler, trapper, glasspartier, gulvlister og listverk - vindusutforming - tilstrekkelig dørbredder - dørterskler - plassering av dørstoppere - møblers utforming - innredningsdetaljer - rørutforminger i våtrom - sanitærutstyr og plassering - type radiatorer/panelovner - type lysarmaturer og plassering - type himling og tilgjengelighet - type og plassering av ventilasjondiffusorer Rengjøringsnivå Renholdsmetode Renhol dsu tyr Plassering av renholdsrom Beliggenhet Bygningens form og størrelse Fasadeutforming, Vinduer, Isolasjongrad Belysning Ventilasjonssystem Varmeanlegg Type varmekilde Kjøleanlegg Heis Driftsrutiner/automatikk/regulering Personbelastning/utstyr Temperatur . 56 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 57 Kapittel 4 • Påvirkningsfaktorer Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer For de enkelte underposter skal bemerkes: I forprosjektfasen bør en vurdere ulike løsninger mht. de viktigste parametrene/påvirkingsfaktorene for å oppnå et økonomisk renholdssystem. Innsatsen bør spesielt settes inn for å minke behovet for gulvrengjøring. Drift og ettersyn (31): Driftsorganisasjonen bør fastlegges på grunnlag av de valg eller krav som er stilt m.h.t. de ulike påvirkningsfaktorene. Renholdskostnaden er bestemt av renholdshyppigheten og tidsforbruket pr. renholdsenhet. Dette avhenger videre av ambisjonsnivået for renholdet som defineres ved estetiske og hygieniske krav. Forprosjektkalkyler bør ta utgangspunkt i denne organisasjonsplanen for organisering av driften (med anvisninger, rutiner for overvåkingskontroll, bemanning o.s.v.). Diverse driftsanvisninger vedrørende hensiktsmessig utnyttelse av bygningen som helhet og dens enkelte deler, bør tillegges spesiell vekt. Den årlige renholdskostnaden for hvert enkelt areal (arealkategori) fremkommer som produktet av renholdshyppighet, antall perioder pr. år, enhetstid (timer pr. m 2 ), timepris og areal. I de senere faser er det viktig å følge opp disse planene og ofre tid på informasjon om arbeidsutførelse, fordi bygningers driftsutgifter i stor grad er avhengig av at arbeidet utføres korrekt. Dette gjelder spesielt for ikke-tradisjonelle løsninger. Ved overlevering av bygningen bør alle instrukser, rutiner etc. være klare. Likeledes bør driftspersonalet ha fått nødvendig opplæring. Renholdskostnad II1II II1II Det skal spesielt påpekes at renholdet starter i byggeprosessen med byggrenhold. Om dette gjennomføres på spesifisert måte, vil en spare på renhold i innkjøringsperioden. I tillegg vil bruksfasen starte med et godt innemiljø. arbeidsoppgaver og fordeling av disse for driftspersonalet: • driftsledelse • vakttjeneste • el-tjeneste • vvs-tjeneste • renovasjon • gartnerarbeider eget personale eksterne tjenester/leid personell Energi (33): Energikostnadene utgjør i størrelsesorden ca. 10-20 % av FDV-kostnadene. Av dette henføres ca. 60 % til oppvarming og ca. 40 % til belysning, el. motorer etc. Kostnadene for drift og ettersyn varierer meget, og det er vanskelig å utarbeide normtall. Som en grov tommelfingerregel kan en generelt nytte følgende tall som ble angitt i kap. 2, men som kun tar hensyn til bygningsstørrelse: II1II II1II renholdshyppighet . antall perioder. enhetstid . timepris. areal Renholdsvennlighet er et sentralt begrep innen renholdsterminologien. Renholdsvennlighet vil si å unngå nedsmussing såvel som å sørge for at renholdet er enkelt å utføre. Nedsmussingen kan reduseres vesentlig ved gjennomtenkte løsninger, både for planløsninger og detaljløsninger, men spesi~ elt for utforming av kommunikasjonsveier og inngangsparti. Personalsiden er den dominerende kostnadskomponenten for drift og ettersyn. Det bør derfor legges vekt på å vurdere bemanningsbehovet ut fra følgende forhold: II1II = De viktigste valgene i forbindelse med energiøkonomisering tas opp i forprosjektfasen. De opplistede parametre/ påVirkningsfaktorer viser en oversikt over tiltak som bør vurderes m.h. t. energiforbruket. en driftsoperatør for bygg inntil 8 000 ril 2 flere driftsoperatører for større bygg. For beregning av energikostnader og mulige energibesparelser henvises til NS 3032 «Bygningers energi- og effektbehov» med veiledning /10/. For bygninger med tyngre tekniske installasjoner må det anvendes personell til en rekke spesialfunksjoner. Energikostnadene er direkte avhengig av hva slags oppvarmingssystem som er valgt, samt hvilke priser/tariffer som benyttes. Lønnskostnader til en driftsoperatør kan grovt anslås til kr 270 000 1993 kr inkl. overtid og antatte vikarutgifter. Renhold (32): Renholdskostnadene utgjør vanligvis størstedelen dvs. ca. 20 30 % av FDV-kostnadene. Gulvrengjøring står for ca. halvparten av kostnadene. 58 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 59 rI I Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Valg av tomt Vedlikeholdskostnader Tabell 3 Vedlikeholdskostnader Post Påvirkningsfaktorer 41 Løpende vedlikehold Driftsopplegg - vedlikeholdsplaner - gjennomføring - kvalitetssikring Garanti på innkjøpte tjenester og u tstyr/komponen ter Tilgjengelighet Lager-Reservedeler (plassering, standardiserte komponenter) 42 Intervallbundne arbeider Klima/geografisk beliggenhet Tomt Bruksbelastning/virksomhet Bygningsvol um Planløsning Konstruksjoner Materialer Utforming av detaljer Tilgjengelighet DV-opplegg Arbeidsutførelse/kvalitetssikring Garanti på innkjøpte tjenester og utstyr/komponenter Lagerhold-tilgjengelighet og standard reservedeler/komponenter System- og komponentvalg/tekniske anlegg 43 Utskiftninger For de enkelte underposter skal bemerkes: Løpende vedlikehold (41) Løpende vedlikehold er 'det vedlikehold som faller utenfor vedlikeholdsplaner og som ikke direkte kan forutsees (akutt skadeopprett). Kostnadene til dette arbeid er vanskelig å estimere. Erfaringstall må brukes selv i detalj kalkyler. Løpende vedlikehold anslås til å være i størrelsesorden 10-25 DVopplegg Arbeidsutførelse/kvalitetssikring Garanti på innkjøpte tjenester og utstyrIkom ponen ter Lagerhold-tilgjengelighet og standard reservedeler/komponenter Levetid/teknisk holdbarhet Utvikling av alternative produkter % av de intervallbundne arbeider, alt avhengig av bygnings- kategori (høyt for skoler, lavt for helsebygg). Intervallbundne arbeider (42): Forprosjektkalkyle av de intervallbundne arbeider baserer seg på en plan for vedlikeholdsarbeidet. Intervallbundne arbeider er systematisk planlagt vedlikehold som gjennomføres i løpet av tidsintervaller både større og mindre enn et år. Det omfatter fornyelse av deler av ulike komponenterIbygningsdeler, men også vedlikehold som kan være vanskelig å skille fra drift og ettersyn. De samlede vedlikeholdskostnader for bygg med installasjoner utgjør ca. 25 % av FDV-kostnadene. Det planlagte vedlikehold kan oppdeles i: • • • • • Prinsippet for beregning av de intervallbundne arbeider er at en søker å spesifisere kostnaden til vedlikeholdet for enkeltkomponenter (bygn.deler/installasjoner) innenfor fastlagte tidsintervaller. vedlikehold av utendørsanlegg utvendig vedlikehold av bygningen innvendig vedlikehold av bygningen vedlikehold av installasjoner vedlikehold av inventar Tidsintervallene anslås på bakgrunn av antatt levetid for enkeltkomponentene og erfart vedlikeholdsbehov, (kfr. bilag 7.2). For de fleste bygningskategorier vil imidlertid størstedelen (over 50 %) av vedlikeholdskostnadene falle på innvendig bygg- og installasjonsvedlikehold. 60 Arskostnader - Bok 1 Vedlikeholdskostnadene beregnes på bakgrunn av dette som en pro~entandel av komponentens investeringskostnad, eller Arskostnader - Bok 1 61 Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Lønnsomhet av tilleggsinvesteringer som en enhetspris multiplisert med aktuell mengde. Ut fra tidspunktet for det planlagte vedlikeholdet beregnes nåverdien av arbeidet og deretter årskostnaden ved diskontering. Ved de aller fleste prosjekter vil det bli spørsmål om tilleggsinvesteringer i form av alternative løsninger, materialer, komponenter, tekniske systemer etc. For de tekniske anlegg som vanligvis krever vedlikehold innenfor svært hyppige tidsintervaller, er det ofte hensiktsmessig å anslå de intervallbundne arbeider pr. år som en prosentandel av fagets entreprisekostnad. Utgangspunktet er at det foreligger et basis alternativ (investering) som er det rimligste i forhold til program kravene og som dessuten er valgt på grunnlag av et fornuftig/godt utvalg av alternativer. Følgende størrelser kan være retningsgivende (pr år): III III for EI- og teleinstallasjoner: for VVS: ca 0,3 - 0,6 % aventreprisekostnadene ca 1% aventreprisekostnadene. Den enkleste form for vurdering av alternativer er å sette opp en nåverdiberegning (levetidskostnaden) og velge det alternativ som gir lavest nåverdi. Isolert sett vil da valget være klart, men som regel finnes en rekke mulige tilleggsinvesteringer som hver for seg er lønnsomme, men som totalt gir en for høy investeringskostnad. Dette innebærer at vi må gjøre prioriterte valg. Det er derfor vanlig å fastsette evt. høyere krav til avkasting på tilleggsinvesteringene. Utskiftinger (43): Pga. slitasje og kortere levetid enn bygningen forøvrig, må enkeltkomponenter og materialer skiftes ut i løpet av byggets brukstid. Som for de intervallbundne arbeider bør et godt vedlikeholdsopplegg med planer for systemutskiftninger legges til grunn for kalkyle av denne posten. Kalkylene utføres etter tilsvarende metode som for de intervallbundne arbeider. Spørsmål om lønnsomhet av tilleggsinvesteringer kan derfor ikke besvares med et enkelt og ureservertja eller nei, men vi kan trekke tre avgjørende konklusjoner: 1. I tillegg til utskiftingsbeløpet regner en med påslag på ca. 10% for merkostnader til rivingsarbeider og ca. 5% for prosj ekteringsarbeider . 2. I bilag 7.2 er det gitt en oversikt over ulike komponenters levetider/brukstid (årskostnadsoptimal anvendingstid) samt vedlikeholdsintervall. Det er viktig å merke seg at forutsetningene for disse levetider er at det finnes et planlagt, forebyggende vedlikehold (intervallbundne arbeider). Levetidene påvirkes også av andre faktorer som bruk, klima, o.l., og bør derfor bedømmes. ut fra egne erfaringer og skjønn. I driftsfasen bør en alltid ta stilling til om det forutsatte er nødvendig, dvs. de antatte frekvenser må kunne endres. 3. at fysiske tilleggSinvesteringer, f.eks. brannsikring, overflatebehandling og energiøkonomiserende tiltak kan gi god lønnsomhet, men at fysiske tilleggsinvesteringer ikke på noen måte kan erstatte den kreative prosjekteringsinnsats som i enhver henseende er en avgjørende forutsetning, og at den tilleggsinvestering som separat antas å gi størst forrentning, normalt vil være en investering i et planlagt og systematisk FDV -opplegg. For å oppnå et godt FDV-opplegg når bygget tas ibruk bør det i de innledende prosjekteringsfaser utarbeides «FDV-premisser». Premissene skal definere: Ved utvikling av alternative produkter med forbedrede brukskvaliteter kan det være lønnsomt å skifte ut komponenter før antatt levetid er omme. • . Organisering av FDV-arbeidet i prosjekteringsfasen. • Hva som skal leveres av FDV-ytelser fra prosjekterende, leverandører og entreprenører • Innhold i og struktur på dokumentasjon, instrukser etc. som skal benyttes ibruksfasen. Faktisk utskiftingstidspunkt bør da vurderes mht. de besparelser som oppnås i forhold til utskiftingsbeløpet. Grensen mellom utskiftinger og det en bør behandle som investeringer, kan imidlertid være uklar. Hvis utskiftingen representerer en vesentlig kvalitetsheving, skal denne kostnaden behandles som en investering. Til vedlikehold regnes de nødvendige kostnader for å opprettholde en bygnings-/komponentsfunksjon på samme nivå som ved bygningens ferdigstillelse. 62 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 63 Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Nøkkeltall og referansegrunnlag For å kunne foreta årskostnadskalkyler er vi avhengig av nøkkeltall med et klart referansegrunnlag. De fleste tilgjengelige kostnadstall er oppgitt som kr/brutto m 2 • Variasjonene i tallene, slik de fremkommer på nivå 2, har sin årsak i en rekke forhold, bl.a: • Alder. Ulik alder kan gi forskjellig behov for DV-kostnader. • Brutto-nettofaktor. Bygg med en høy faktor vil gi lavere nøkkeltall ved samme DV-intensitet som tilsvarende bygg med lav brutto-nettofaktor. • Ambisjonsnivå og påkjenning. BT A =Bruttoareal BRA =Bruksareal Nettoareal Yttervegger =Romareal Yttervegger Innervegger/sjakler Yttervegger Innervegger/sjakter L-------.JL-WWU-:t::::jjr-- Konstruksjon/sjakter Netto Bruk Hvor presise nøkkeltallene bør være er avhengig av bruksformålet, d.v.s. vi må ha klart for oss hvilket presisjonsnivå vi ønsker. ' - - _ _ _ _ Netto tekniske rom Netto kommunikasjon 1....-_ _ _ _ _ _ En beregning på nivå 1 skal gi oss en størrelsesorden på FDVkostnadene totalt, den innbyrdes fordeling er uinteressant. Ved totaløkonomibetraktninger kan det være aktuelt å hen~øre kostna~er til produksjonsenheter, f.eks. pr. arbeidsplass, Idet det er dIsse som skal betjene kostnadene. Pr. idag finnes lite tilgjengelige nøkkeltall på dette nivå, men en kan forvente at dette vil endre seg fremover ettersom totaløkonomibetraktninger får større betydning. Nivå 2 skal gi oss en størrelsesorden på to-sifret nivå avhengig aven del parametere. Det mest interessante på dette nivået er å se i hvilken retning kostnadene går ved alternative parametervalg. En gjennomført beregning på nivå 3 skal gi oss et forventet FDV-budsjett på to-sifret nivå. Her vil forvaltnings-, driftsog løpende vedlikeholdskostnader være vesentlige i det dette er både årlige kostnader og årskostnader. For intervallbundne arbeider og utskiftinger vil frekvenser for tiltak være avgjørende. Det mest optimale styringsverktøy får vi når nøkkeltallene på nivå 3 er mest mulig presise slik at registrerte avvik i bruksfasen kan gi et reelt grunnlag for reaksjon. Som tidligere nevnt oppgis tallene pr. idag pr. m 2 bruttoareal. For enkelte forvaltere kan dette være for upresist idet en ønsker å referere til betjente areal. F.eks renholdskostnader pr. arealenhet som renholdes, energikostnader pr. arealenhet hvor energi forbrukes etc. Av arealer som er vist i figuren kan det være aktuelt å underdele i utleiearealer (summen av flere enheter), egne arealer og felles arealer for å kunne utarbeide fordelingsmatriser for FDV-kostnadene. !, : 64 ArskoSlnader - Bok 1 ArskoSlnader - Bok 1 65 Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Kapittel 4 - Påvirkningsfaktorer Arealeffektivitet og innemiljø 9000 2732 kr kr Nåverdi investering og FDV = = = 11732 kr 5 % tapt omsetning pr. år Nåverdi 1320· 9,1079 = = 1320 12022 kr kr Investering FDV-kostnad (nåverdi) Tidligere i boka er det presisert at det ikke er et mål i seg selv å ha lavest mulig årskostnad, men å kunne sette kostnadstall på de valg vi gjør. Her menes da årskostnader for bygningen med sine tekniske installasjoner. For yrkesbygg er de desidert største kostnadene forbundet med lønnskostnader. Det vil derfor bli viktig å kunne bedømme hvordan bygget med sine tekniske installasjoner påvirker disse og dermed totaløkonomien. Eksemplet viser at nåverdien av omsetningstapet fort kan komme opp i tilsvarende beløp som summen av investering og FDV-kostnadene. En ser at tilleggsinvesteringer for å bedre innemiljø kan være relativt høye om f.eks. fraværsprosenten går ned. De viktigste parameterene her er arealeffektivitet og innemiljø. Arealefektiviteten kan måles med m 2 pr. arbeidsplass samt hvor effektivt en kan foreta endringer/suppleringer i forhold til endrede krav og hvor godt den interne kommunikasjon er tilrettelagt. Det er mange andre faktorer som også spiller inn når det gjelder fravær, f.eks. firmakultur, organisering m.m. Men likevel er det klart at billige bygg kan bli dyre. Innemiljø er en mer sammensatt faktor (estetikk, lyd, varme, lys, forurensninger etc.), men en vet at en rekke bygninger er (blir) underdimensjonert i forhold til de kraven burde sette. Et dårlig innemiljø kan påvirke sykefravær og derved tapt omsetning. I våre forskrifter angis minimumskrav til luftvekslinger etc., men vi tar sjelden hensyn til hvilken kvalitet den luft vi bringer inn (uteluft) har, dvs. vi oppfatter (som gitt) at den er «frisk». Det bør derfor legges vekt på å levere «gode hus» til riktig totaløkonomi. Det foreligger lite statistisk materiale på innemiljøets påvirkning på sykefravær. Men for å se tallstørrelsen kan følgende eksem pel illustrere påvirkningsmuligheten. Eksempel kontorbygg Investering Areal pr. arbeidsplass Antall arbeidsdager FDV-kostnader Omsetning pr. arbeidsplass 9000 25 220 300 3000 kr/m 2 m 2 brutto dg/år kr/år kr/dg (120 kr/m2 dag) Vi ser at 2,5 dag pr. år (120 kr . 2,5) i sykefravær gir det samme beløp i tapt omsetning som den årlige FDV-kostnad. Dette utgjør 1,14 % i fravær. Om vi antar at bygget vårt har en arealeffektivitet og et innemiljø som gir oss et omsetningstap på 5 % i forhold til det optimale, vil nåverdien over 15 år med kalkylerente 7 % bli (alle tall er pr. m 2 ): 66 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 67 Arskostnader - Bok 1 69 !"'F' lil l Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg 5. Eksempel yrkesbygg De etterfølgende kapitler viser beregninger av årkostnader på nivå 1, 2 og 3 for et konkret prosjekt «Statens Hus i Nordfjord». Prosjektet har senere endret navn til «Nordfjord Postgard» slik det fremgår av Ill. Nivå 1 (fase: utredning/programmering) Forutsetninger III III III III III III III III III III tomten ligger sentralt og klimatisk gunstig i Nordfjordeid publikumsrettet kontorbygg dvs. mer belastet enn «vanlig» kontorbygg bruttoareal anslås til 2 000 m 2 kalkylerente settes til 7% og brukstid settes til 60 år. Dette gir b=0,0712 kfr. kap 7.3 investeringskostnad anslås til 10 000 kr/m 2 (prosjektkostnad ekskl. tomt) entreprisekostnad anslås til 7 100 kr/m 2 normale tekniske installasjoner q tas ut fra tabell 1 kapittel 3 og settes til 0,85 s tas fra tabell 2 kapittel 3 og settes til 1,00 z tas ut fra tabell 3 kapittel 3 og settes til 1,05 Beregning ÅK k ÅK FDV = 10000 .0,0712 = 7100 . 0,85 . 1,05 . 0,0712 712 kr/m 2 451 kr/m 2 = = 1163 kr/m2 Totale årskostnader = 1 163 . 2 000 2,33 mill.kr = FDV 39% Kapital 61% Fordeling av årskostnader på kapital og FDV-kostnader basert på beregninger i utrednings- og programmeringsfasen. 71 Arskostnader - Bok 1 ~~~=~=~~====-::.~=~~=======::.=~===~=~~_IiIiIJJ8 ~ ____________ ______ - ----------- --~-----_c------- ---. - - - - - - . - . ---;-- --',-- ----::;:-----:-::;:------;---,------ ---, c:"' --- -;---,'~-- _ _~~~~::..::.....::::~=='-=- -=--=--=----=----=----=---=-,-=---=~.~=-~-=-'-=----=----=--=-=--=. _=--=- ----:c::.::--::.::.::-::.::.::--::.::.::- - =---=---=----.== ___ ~--=----=-='_',-,=. __ =._. _= ....=......=.,.. ==~u-~ Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Tabelll. Vurdering Følsomhetsanalyse for Statens Hus, Nordfjordeid (brukstiden T = 60år) Tomt Om tomten kjøpes, må kjøpesummen tillegges Ka' Om tomten festes, må nåverdien av festeavgiften over perioden tillegges Ka' Kalkylerente Kapitalkostnad FDV-kostnad Sum Kapitalkostnad For årskostnader innebærer dette at jo høyere renten er, desto mindre betydning får FDV-kostnadene i forhold til prosj ektkostnadene. FDV-kostnad Kalkyleresultatet er ofte svært følsomt selv for små endringer av kalkylerenten. Kapitalkostnad For alle statlige bygninger benyttes den realrenten som oppgis av Finansdepartementet (for tiden 7 % p.a.). For å kunne sammenligne ulike byggeprosjekter, er det hensiktsmessig å benytte samme kalkyle for alle bygninger (FD's realrente). I tillegg bør hver enkelt byggherre utføre årskostnadsberegninger med en valgt kalkylerente ut fra egne lønnsomhetspreferanser. 61 6334 451 902 39 16334 1163 2326 100 905 1810 66 5144 466 932 34 15144 1371 2742 100 528 1056 53 8722 461 922 47 18722 989 1978 100 0,0905 10000 0,0528 Bruksverdi / Restverdi I kalkylen er brukstiden for bygningen anslått til 60 år. Det er ikke tatt hensyn til restverdien av bygningen etter denne tidsperioden. Bakgrunnen for dette er følgende betraktning: En antar at restverdien av bygningen på dette tidspunkt er ca. 50 % av prosjektkostnadene, pga. generell slitasje og utidsmessig tekniske installasjoner. Ved neddiskontering (7% rente) fås nåverdien av restverdien: Selv om realrenten 7 % p.a. skal benyttes for statlige bygninger, ønsker en å se på hvilket utslag varierende kalkylerente gir på kalkyleresultatet for Statens Hus i Nordfjordeid. 20,0 mill.kr . 0,5. 0,0173* = 173.000 kr (*diskonsteringfaktor fra tabell i bilag 7.3) Tabell 1 viser at de totale årskostnadene blir mindre jo lavere kalkylerenten er. Årkostnadene varierer fra 1 978 mill. kr. til 2 742 mill. kr. for kalkylerenter på hhv. 5 % - 9 % p.a. Dette tilsvarer en økning på 38,6 %. %-fordeling 1424 5% Sum Tot. i kr 1000 712 10000 Sum FDV-kostnad kr/mot år 0,0712 9% Årskostnadsberegningene bør derfor kompletteres med følsomhetsanalyse som viser hvordan kalkyleresultatet påvirkes ved en renteforandring. Årskostnader Annuitetsfaktor b 10000 7% Kalkylerente Valg av kalkylerente har stor betydning for kalkyleresultatet. Jo høyere renten velges, desto mindre blir verdien av fremtidige kostnader i dag. ri Nåverdi kr/m2 Den neddiskonterte restverdien er så marginal at en velger å neglisjere den i kalkylen. \ Regnes brukstiden lavere enn 60 år, bør imidlertid kalkylen kom pletteres med en vurdering av restverdien. F.eks. kan en anta at restverdien av prosjektet etter en bruksid på 20 år er ca. 80 % av prosjektkostnaden. Med samme rente (7 % p.a.) vil den neddiskonterte restverdien utgjøre: Fordelingen av kostnadene varierer innenfor intervallene 53% - 66 % for kapitalkostnaden og 47 % - 34 % for FDV-kostnaden. 20,0 mill.kr . 0,8 . 0,2584* =4.134.400 kr (*diskonteringsfaktor fra tabell i bilag 7.3) Dette viser hvor store utslag kalkylerenten gir. FDV-kostnadenes andel av de totale års kostnadene øker fra 34 % for kalkylerente %% p.a. til 47 % for kalkylerente 5% p.a. 'l Dette beløpet er aven slik størrelsesorden at det bør tas med i kalkylen. I betraktningene ovenfor har en sett bort fra eventuell verdiutvikling for bygget. Restverdien av prosjektet kan da - om 72 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 73 Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Figuren viser at leieinntektene de første fem årene er mindre enn årskostnaden for bygningen. Prosjektet er likevel lønnsomt på sikt, fordi husleien forutsettes justert for hver avtaleperiode etter markedspris. Denne antas å øke i større grad enn inflasjonen over samme periode (5-års perioder). Annuiteten av leieinntekten blir større enn årskostnaden. Prosjektet går med underskudd de første årene, men etter 5 år er det i balanse og gir deretter overskudd. en antar det i betraktningen - få en helt annen betydning for kalkyleresultatet. Hvis en antar at markedsverdien av prosjektet har steget med 100 % i forhold til prosjektkostnadene etter 20 år, vil den neddiskonterle restverdien utgjøre (med 7 % kalkylerente): 20,0 mill. kr .. 2 . 0,2584 = 10.336.000 kr Pg.a. stor usikkerhet m.h.t. verdiutviklingen, velger en i kalkylene å benytte den tekniske restverdien og se bort fra markedsverdien. Det vil alltid være stor usikkerhet knyttet til forventet prisstigning og markedsutvikling. En byggherre som baserer lønnsomheten for prosjektet på fremtidig prisstigning og postiv markedsutvikling, kan derfor ta en stor risiko. Eie/Leie Resultatet av årskostnadsberegninger på dette nivået kan benyttes for å: Il Il Byggherren må ha reserver til å dekke eventuelle underskudd dersom prisutvikling og markedsutvikling blir lavere enn forutsatt. sammenligne lønnsomheten av alternativene: å bygge selv eller leie lokaler beregne utleiepris Ved vurdering av eie/leie sammenlignes årskostnaden for eieprosjektet med oppnåelig husleie og leietakers andel av FDVkostnadene. Vanligvis vil leietaker dekke renhold og energikostnader, samt endel av vedlikeholdskostnadene (innvendig vedlikehold). For byggherrer som ønsker å leie ut lokaler er, årskostnadsberegninger nyttige for å fastsette utleiepris. Krav til lønnsomhet og likviditet er avgjørende faktorer ved bestemmelse av husleien. Ved lønnsomhetsbetraktninger behøver ikke leieinnbetalingene å gi full dekning av årskostnadene de første årene, selv om prosjektet på sikt går med overskudd. Lønnsomheten av byggeprosjektet beror på følgende forhold: Il Il eiendommens verdiutvikling - mye av gevinsten bindes i prosjektet helt til det eventuelt selges hvordan husleien justeres i forhold til inflasjonen. kr r -- ,____ , , - - -, , - - -, Leieinntekt (nominelle kr) (Husleien justeres for hver avtaleperiode) ,--~ - - F =- -= =' - - - - - - - - - - - - - - - - Annuitet leieinntekt __ J ~--~---4----~----r----T----~---år 5 74 10 15 20 25 30 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 75 Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Nivå 2 (fase: programmering/skisseprosjekt) Generelt bruk av anerkjente/velprøvde materialer og konstruksjoner Utvendig bygning fasader vinduer tak - teglstein/betong - metall - kaldt, luftet saltak, uorganisk tekkemateriale Innvendig bygning fasader - syntetisk gummibelegg (publikumsarealer) vinylbelegg forøvrig - lette stenderverksvegger, males - males, nedforet himling der det er strenge krav til akustikk S1ffo\U'ENS IHlUS NOfRlD!FJOfRlDIE~D~__ i: vegger tak Installasjoner El vvs - eloppvarming - belysning: arb.rom lyseffekt 15 - 20 W/m2 , trafikkarealer: lyseffekt 10 W/m 2 - konlbinert vare-/personheis - vanlig vent. anlegg som tilfredsstiller byggeforskriftenes minimumskrav - forbehandlet luft kombinert med varmegjenvinnere 1. etasje Beregningen gjennomføres etter hovedpostene i kostnadsoppstillingen: Kapitalkostnader Forutsetninger: III 2. etasje ÅK= K . b På grunnlag av skisseprosjekt for «Statens Hus i Nordfjordeid» skal det gjennomføres en årskostnadskalkyle. Det er ønskelig å fastsette prosjektets kostnadsramme med en spesifisert fordeling på kapital og FDV kostnader: ÅK = 18,9 mill.kr . 0,0712 = 1 345 680 kr/år I; I Bruttoareal: B/Nfaktor: Tomt: Forvaltn ingskostnadene 1992 m 2 1,5 ca 3000 m 2 Forutsetninger: III III Fra utredningfasen har vi : III III III 76 Brukstiden Kalkylerenten Årskostnadsfaktoren T r b Ved en veiet m 2 - pris anslås kapitalkostnaden til kr. 18870 000 avrundet til 18,9 mill. kr. = = = 60 år 7% III 0,0712 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 avgiftsnivået i kommunen er middels forsikringene blir middels til lave (forsikringspremie medregnes til tross for at staten er selvassurandør) ingen spesielle administrative belastninger (bygningen skal brukes av byggherreorganisasjonen selv). 77 Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Forvaltningskostnadene anslås til gjennomsnittlig ca. kr 60 pr. brutto m 2 pr. år. Energi (33): Antatt fordeling: 21 III III 22 23 Skatter og avgifter - eiendomsskatt - vann og kloakk - renovasjon Forsikringer Administrasjon 17 11 6 20 6 Sum 2 Forval tningskostnader 60 kr/m2 = 60 kr/m2/år. 1 992 m 2 kr/m 2 kr/m 2 kr/m 2 kr/m 2 kr/m 2 Energiforbruket blir lavt til normalt og settes til kr. 80,- pr. m 2 (kfr. kostnadsmatrise kap 7.1) Dette gir driftskostnadene: 31 32 33 = 119 520 kr/år ÅKd =255 kr/m 2/år . 1 992 m2 Som man ser er de ulike kostnadsposter små, og påvirkeligheten er dermed begrenset. For post 21; Skatter og avgifter samt post 22; Forsikringer kan likevel små tilleggsinvesteringer gi muligheter for god avkastning. Dette bør vurderes i de senere prosjekteringsfaser, ikke i arbeidet med selve hovedløsningen. Drift og ettersyn (31): III III driftsinstrukser og brukerveiledninger skal være utarbeidet når bygningen tas i bruk driftspersonalet skal dekke tekniske funksjoner og generelt ettersyn av bygningen inkl. utendørsanlegg normalt omfang av tekniske anlegg, ikke befuktningsanlegg eller kjøleanlegg heis betongbygg 507 960 kr/år Forutsetninger: liten tomt, gårdsplass og kjøreareal asfalteres, grøntanlegg opparbeides III skråtak med takstein III betongbygg III vinylbanebelegg IIIIIcellekontorer III el-oppvarming III kantine III vedlikeholdsplan forutsettes utarbeidet til bygget tas i bruk III Renhold (32): III III III = Vedlikeholdskostnader Drift og ettersyn regnes som lavt til normalt nivå og settes til kr 75 (kfr. kostnadsmatriser kap 7.1) III 255 kr/m2 Påvirkningsmulighetene for driftskostnadene er store. Dette gjelder hovedsakelig for posten 32 Renhold og 33 Energi som utgjør hovedtyngen av driftskostnadene. Disse kostnadene avhenger mye av selve hovedløsningen av byggeprosjektet. Utformingen av inngangsparti og kommunikasjonsveier er viktige for renholdet. Glassarealer i fasaden og bygningskroppens form og volum slår kraftig ut for energiforbruket. Dette vurderes i senere prosjektfaser. Forutsetninger: III 75 kr/m 2 100 kr/m2 80 kr/m 2 Påvirkningsmuligheter: Driftskostnader III Drift og ettersyn Renhold Energi Sum 3 Driftskostnader Påvirkningsmuligheter: III energiøkonomisk b~gg normalt ventilasjo&sanlegg med varmegjenvinning ingen spesielle energikrevende installasjoner foruten heis lysrør kombinert med plassbelysning III III enkelt, hver dag utført på dagtid. (støvtørring m.m) og omfattende, 1 g/uke utført om kvelden regelmessig planløsning med enhetlig materialvalg en del av anlegget består vesentlig av cellekontorer høy trafikkbelastning for deler av bygningen Vedlikeholdskostnadene blir normale og anslås til 40 kr/m2 • (kfr. kostnadsmatrise bilag kap 7.1) Renholdet blir normalt til høyt og settes til kr. 110,- pr. m 2 (kfr. kostnadsmatriser kap 7.1) 78 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 79 .., Kapittel 5 .. Eksempel yrkes bygg Kapittel 5 .. Eksempel yrkesbygg Kommentarer: Vedlikeholdskostnader i kostnadsmatrisen dekker både løpende og intervallbundent vedlikehold. Fordelingen mellom disse vil variere med opplegget for intervallbundne arbeider. Utskiftingskostnadene er ikke med i matrisen og anslås å være ca. 70 % av summen av løpende og intervallbundent vedlikehold. Levetidskostnad Dette gir følgende fordeling: 41 Løpende vedlikehold 40 kr/m2 > ) Intervallbundne arbeider Utskiftinger 42 43 30 kr/m 2 70 kr/m2 Sum 4 Vedlikeholdskostnader ÅKy Vurdering: De beregnede årskostnadene på dette stadiet er redusert med ca. 220 000 kr. sammenlignet med kalkylen i utrednings-/ programmeringsfasen. =70 kr/m 2/år . 1 992 m2 =139 440 kr/år Den skisserte prosjektløsning ligger innenfor kostnadsanslaget ved utredning/programmering. Kostnadsanslaget fastsettes på grunnlag av skisseprosjekt til 29,7 mill. kr. i nåverdi. Fordelingen på de ulike hovedpostene er gitt i årskostnadsoppstillingen tabell 2. Påvirkningsm uligheter: Vedlikeholdskostnadene er langt mindre enn driftskostnadene, men kan likevel påvirkes i større grad uten vesentlige investeringer. En god vedlikeholdsplan vil øke funksjonell levetid for tekniske anlegg og virke begrensende på disse kostnadene. Dårlig utført vedlikehold kan føre til at alle FDV-kostnadene øker, og konsekvensene for virksomheten i bygget kan langt overstige de bygningsrelaterte kostnadene. Tabell 2 Arskostnadsoppstilling Nåverdi Totalt Kostnadstype % 0,0712 676 1345680 63,7 842 " 60 119520 5,7 7134000 3581 " 255 507960 24,0 1958000 983 " 70 139440 6,6 1061 2112600 100,0 1 Kapitalkostnad 18900000 9495 2 Forvaltning 1679000 3 Drift 4 Vedlikehold Levetidskostn. 80 Årskostnader 2 Totalt pr.m Annuitets- pr.m2 (avrundet) faktorb 29671000 14901 Arskostnader - Bok 1 Husk vedlikehold av utomhusanlegget. Arskostnader - Bok 1 81 - ------------- __' I Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Nivå 3 (fase: forprosjekt/hovedprosjekt) På grunnlag av forprosjekt for «Statens Hus» i Nordfjordeid skal det gjøres en årskostnadskalkyle for å kontrollere tidligere beregninger og vurdere alternative løsninger. Denne beregningen vil også kunne danne basis for FDV-budsjett som sammen med aktiv tilstandsvurdering i driftsfasen, vil gi grunnlag for tiltak (kfr. Bygninger i bruk Il!). Nye forutsetninger: Bruttoareal: BlNfaktor: Kapital 2061 m 1,4 2 + FDV = Levetidskostnad Fra tidligere faser har vi: • brukstiden T = 60 år • kalkylerenten r = 7% • årskostnadsfaktoren b = 0,0712 gips -~iF-" Kapitalkostnadene beregnes på grunnlag av alminnelige kalkylemetoder. Denne kan fordeles som en årlig annuitet. K FDV-kostnadene oppdeles i to hovedtyper: Tabell 3. Kvalitetsnivå / teknisk beskrivelse (endringer / spesifikasjoner i forhold til tidligere fase) Utvendig bygning fasader vinduer tak Innvendig bygning Installasjoner Utendørsanlegg 82 - 1/2 stein rødbrun tegl - trevinduer med tolags glass - betongsteintekking - keramiske fliser i hovedtrapperom og postekspedisj on - i rom med stor belastning vegger kles gipsplater med glassfiberstrie og males - ingen endringer tak - hydraulisk heis El - løftebord og palleløfter - automatisk brannalarmanlegg - varmevifter over ytterdøVVS rene - roterende varmegjennvinner plasser/veier: asfalteres trær og busker rund bygn. grøntanlegg: gulv Arskostnader - Bok 1 a) Kostnader som påløper jevnt f brukstiden og som finnes ved konkrete beregninger av hver post: b) Kostnader som inntreffer på bestemte . tidspunkt - f.eks. intervallbundne vedlikeholdsarbeider og utskiftning av bygningsdeler og tekniske anlegg, etter følgende metode: FDV '--'--_ _..... ~ Forutsetninger: • Kostnader • Mengder • Brukstid Arskostnader - Bok 1 +- Samleskjema: Kostn.diagram: Samlet levetidskostnad: Kapital+FDV (a+b) 83 Kapittel 5 • Eksempel yrkesbygg Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Valg av: II II "I1 11 135 . , , I ,I -------------_._----, 136 13' bæreslag 120 111 Materialer Tekniske løsninger 139 110 "7 ~I-~-+--.u 2 CM SKUMPLA ST ISOLASJON 1. Etasje-plan Etat/ Rom gruppe Rom nr. Fellesrom Post J05 J07 108 lJO lJl lJ2 lJ3 Rom type Hall/Trapp Vindfang Heis Vindfang JOl 102 103 104 Korridor 120 Oppgjer Kvelv Rekneskap Arkiv Vakt/eiar 131 134-/39 Kontor Reltslokale Arkiv/kopi-rom 140 Sortering Boksrom 121 122 123 Gang Ekspedisjon Sorenskrivar 130 Banko HandikaptoaleIt Vindfang Driftsleiar 114 115 119 Publikumshall Ekspedisjon 106 141 Gang - Q 2" I 24' , 249 w:::. ::::J , C 246 I L \:. I I 258 240 250 L I 251 . L 210 ~ ~241. 252 257 \: , D "'JS =; fl 153 L ~ P 201 [\ r fl ri 1~'~20~ pi:JJ3(1 i --------- 256 227 § I I 211 L/ 255 r . I L ____ l- 203 I LJ 22' ILJ 7 233 232 f~ ILJ 2. Etasje-plan Fellesrom Jordbruk Post Romlype 204 205 2JO Møterom 211 Kantine/kjokken ToaleIt damer Toalett herrer Likning 212 215 217-223 224 225 226 227 229-233 ILJ 231 Lager Jordbruk Boltekalt 244 246-252, 258 Arbeidstilsyn 253, 254, 256 255 Kontor Kopi-rom Arkiv Arkiv Ekspedisjon Kontorer #WL 215 226 ILJ 230 240 229 . Y(.l~ _.r=-- ll\ Ir\ 219 218 217 LJ :J ~ .1\ 212 r- 250\ Etat/ Rom gruppe Rom nr. fall fra ~ I I I I I I I 1\ i 216 ILJ 1~I",g b 220 V \J 223 LJ 222 --- 221 . Ekspedisjon Kopi-rom SE TGN NR 231 HR 232 Konlor Kontor Forkontor beslag 84 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 85 Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Forvaltningskostnader Beregning gjennomføres etter de ulike poster i kostnadsoppstillingen som forelå i 1986 fremdatert til 1988.: Skatter og avgifter (21): Kapitalkostnader Eiendoms.skatt Kommuner beliggende utenfor de største tettstedene krever svært sjelden eiendomsskatt. Statens Hus i Nordfjordeid er ikke pålagt eiendoms katt. Forutsetninger II1II II1II kapitalkostnaden (ekskl. tomt) beregnet ut fra mengder og enhetspriser etter bygningsdelstabellen NS 3451/91, gir en prosjektkostnad på kr. 17 720000, avrundet ti117. 7 mill. kr. (litt lavere enn forutsatt ved skisseprosjekt) annuitetsfaktor b = O, 0712 (r = 7%, t = 60 år) Tabell 4. Kt.nr. O. 1. : , 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. i Investeringskostnader fordelt på hoveddeler pr. 1988. Ledig (marginaler og reserver) Felleskostnader • rigg og drift Bygning inkl. rigg WS-installasjoner EI-in stallasj on er Tele- og kontrollinst. Andre installasjoner inkl. i de øvrige konti Huskostnad Utendørs 10930 1150 5303 558 Entreprisekostnad 12080 5861 2700 1310 14780 7171 2940 1426 Spesielle kostnader • merverdiavgift • (tomt) Prosjektkostnad (ekskl. tomt) For Eid kommune beregnes avgiftene etter følgende forutsetninger: • ikke installert vannmåler • årlig vann~ og kloakkavgift i Eid kommune: 4270 485 267 58 223 Generelle kostnader • prosjektering Vann- og kloakkavgift Det er ikke regnet med å installere vannmåler. 2 8800 1000 550 120 460 ÅK=Ko.b ÅK = 17.7 Mkr· 0,0712 i Kr/m Sum 1000kr Kostnadstype Byggekostnad 9. Åk eiendomsskatt = O Bruttoareal Vannavgift Kloakkavg 1ft < 160 m 2 tillegg for areal > 160 m 2 1023 kr/år 1050 kr/år 73 kr/m/10m 2/år 71 kr/10m 2/år AJ( vannavgift: 1 023 + [(2 061 - 160)] . 73 10 14900 kr/år = 14547 kr/år AJ( kloakkavgift: 1 050 + [(2061 - 160 )] 10 . 71 Sum vann- og kloakkavgift: 17720 = 29447 kr/år 8598 Alternativsberegning Vann- og kloakkavgiften synes urimelig høy ved å basere beregningene på arealavhengig forbruk. = 1260240 kr/år dvs. 611 kr/m2/år Ved å installere vannmåler betaler en for det virkelige forbruk, som i dette tilfelle bør være lønnsomt. , Avgiftene er følgende: • vannavgift • kloakkavgift 86 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 kr 2,20 pr. rna kr 2,31 pr. rna 87 Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Disse avgiftene inkluderer leie av vannmåler fra Eid kommune. Dette gir: ÅK renovasjon En antar vannforbruk l m 3 pr. m2 bruttoareal, dvs. 2061 m 3 • Dette gir en alternativ årskostnad: Vurdering: En ønsker å vurdere bruk av lukket container kombinert med komprimator. Komprimatoren reduserer søppelvolumet ca 46 ganger, noe som reduserer kostnaden til tømming. Anskaffelseskostnaden for komprimator med beholder anslås til ca. 100000 kr, og levetiden anslås til å være 10 år. AJ( vannavgift: 2061 x 2,20 = 4534 kr/år AJ( kloakkavgift: = 4761 kr/år Sum: vann- og kloakkavgift: 9295 kr/år 2061 x 2,31 =7 000 kr/år + 5 375 kr/år = 12 375 kr/år Nåverdien av investerings rekken blir: (100000 kr/10 år i løpet av 60 år med realrente 7 % p.a.): Vurdering: 100 000 (1+0,5083+0,2584+0,1314+0,0668+0,0339)* = 199880 kr I dette tilfelle er det helt innlysende at avgiftene må baseres på reelt forbruk. Kommunen har lagt avgiftene for arealavhengig forbruk på et så høyt nivå at vannavgiften selv for bygninger mindre enn 160 m2 vil bli mindre ved bruk av vannmåler når en antar et forbruk på 1 m 3 pr. m2 bruttoareal. * Diskonteringsfaktorer er hentet fra kap. Dette gir iårskostnad: ÅK investering 199 880 . 0,0712 ÅK tømming av komprimator 1 gang pr. kvartal til en kostnad av kr. 580 pr. gang , ! I kommuner hvor vannmålere ikke leies ut av vannverket, vil det være aktuelt å investere i egen vannmåler. i i i Nåverdi: 10 000 kr + 10000 kr· 0,1314* Årskostnad: 11314.0,0712 = = 14231 kr = 2320 kr/år ÅK komprimeringsanlegg Investeringskostnaden for måleren med filter og avstengningsventiler anslås til ca. 10000 kr med en antatt levetid på 30 år (nyinvestering etter denne periode), og en brukstid på 60 år, tilsvarer dette (med kalkylerente 7 % p.a.): !! 7.3. 16551 kr/år Vurdering: Beregningen viser at det ikke er lønnsomt å investere i søppelkomprimator for å redusere årskostnaden for renovasjon. Merutgiftene pr. år blir ca. 4 200 kr ved å benytte denne løsning. 11314 kr 806 kr/år * Nåverdifaktor for r = 7 % og T = 30 år, hentet fra kap 7.3 Samlede kostnader til skatter og avgifter: Vurdering: For at denne investering skal være lønnsom, må de årlige vann- og kloakkutgifter reduseres med minst samme beløp (806 kr/år). ÅK eiendomsskatt: ÅK vann og kloakk: ÅK renovasjonsavgift: kr/år 9295 kr/år 12375 kr/år Sum 21 Skatter og avgifter: 21670 kr/år 21700 kr/år ° "" Renovasjon Det er forutsatt at: I II1II II1II II1II 88 renovasjon er basert på bruk av åpen container på 20 m 3 kostnader for leie og tømming av container 1 gang pr. mnd anslås til 7 000 kr/år ekstra tømming p.g.a. større søppelvolum 1 gang pr. 2. uke anslås til 5 375 kr/år Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 89 Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Forsikringer (22): Forutsetninger Adminstrasjon (23): Administrasjonskostnaden blir som ved skisseprosjekt: Forprosjektet forutsetter: ÅK administrasjon • bruk av brannfast materiale • brannklasse 1, dvs. at forsikringspremien kan antas å være ca. 1,25 %0 av fullverdigrunnlaget (kapitalkostnaden ekskl. tomt). I Alternativ beregning Ved å installere sprinkelanlegg kan premiebeløpet reduseres med opptil 60 %. Om sprinkelanlegget installeres på ca 50 % av bruttoarealet, antas en rabatt på 30 % av premiebeløpet, dvs. at premiebeløpet reduseres med 5 440 kr/år. Investeringskostnadene for sprinkelanlegget, som antas å ha en levetid på 60 år, er ca 15 000 kr. Kalkylerente (i %) 3 5 7 I I : 9 Annui tetsfaktor (kap 7.3) 0,0361 0,0528 0,0712 0,0905 2061 m2 =12366 kr/år I 21 Skatter og avgifter 22 Forsikring 23 Administasjon 21700 kr/år 18500 kr/år 12400 kr/år 10,50 kr/m 2 9,00 kr/m 2 6,00 kr/m 2 Sum 2) Forvaltningskostnader 52600 kr/år 25,50 kr/m2/år Driftskostnader Drift og ettersyn (31): Bygningens størrelse er den avgjørende parameter for vurdering av personalbehovet. Den generelle normen/tommelfingerregel tilsier at bemanningsbehovet kun er en vaktmester i 1/2 til 1 stilling. Det forutsettes at denne personen ivaretar alle driftsstekniske oppgaver. Til materiell/utstyr beregnes 10 % av personalkostnadene. Ved alternative valg av kalkylerente fås følgende årskostand for tilleggsinvesteringen på 150 000 kr. . ; 2 • Sammenstilling post 2 Forvaltningskostnader: Dette gir årlig premie: ÅK forsikring = 0,00125 . 14,78 Mkr = 18475 kr/år =6 kr/m Årskostnad 5415 7920 10680 13575 ÅK drift og ettersyn • personalkostnad • materiell og utstyr 200 000 kr/år 20000 kr/år Sum 31) Drift og ettersyn 220 000 kr/år Renhold (32): Renholdskostnadene for dette bygget kan inndeles i to hovedtyper etter reholdsbehov: Vurdering Om tilleggsinvesteringen skal være lønnsom må ÅK investering være mindre enn premiebeløpets reduksjon. Analysen viser at tilleggsinvesteringen ikke er lønnsom ved kalkylerenter større enn 3% p.a. Ved kalkylerente 3% p.a. er besparelsen ved å installere sprinkelanelegg 25 kr/m 2/år. I dette tilfellet er det tvilsomt om byggherren velger å installere sprinkelanlegg ut fra kostnadshensyn, fordi kravet til kalkylerente sjelden settes så lavt som 3%. • offentlige publikumsarealer • øvrige arealer Offentlige publikumsarealer krever arbeidsinnsats utover ordinær arbeidstid samt på lørdager. Renholdskostnadene blir derfor store, og arbeid med innsparinger må tillegges stor vekt. i. Det kan derfor være lønnsomt å investere i teknisk/økonomisk utstyr som bone- og vaskemaskiner, moppevaskeri m.v. Det må avsettes plass til oppbevaring av slikt utstyr. , I 90 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 91 Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Tabell 5. Forutsetninger og beregning av renholdskostnadene Arealkategori m2 Hyppighet Tid/m 2 Timepris Tot. kostn. Tabell 6. Arskostnad renhold teppe be legg Foruts. 1 Offentlig publikumsareal 1. etg. 2. etg. 230 2 g.pr.dag 6 d/uke 52 uker/år 1 400 180 1 g.pr.dag 6 d/uke 52 uker/år 1 300 120 120 43056 22464 i il 110 1 g.pr.dag 5 d/uke 52 uker/år 1 300 Kontorer+ div. arealer 980 l g.grundig rent pr uke 52 uker/år +4 dpruke «tilsynsrenhold» l 200 I' i' I: Sum areal l 400 1500 120 120 120 11440 Tid/m 2 Timepris Total kostn. 700 1 g.grundig rent pr uke 52 uker/år 1 215 120 20316 1 -430 120 40633 +4 d pr uke «tilsynsrenhold» Moppevask 700 kr/år 60949 Kostnaden for teppebelegg anslås å være ca. 150 kr/m2 , mens tilsvarende pris for vinylbelegg er ca. 90 kr/m 2 • Levetiden for teppebelegg regnes til ca 15 år, dvs 10 år kortere levetid enn for vinyl. Moppevask Med kalkylerente 7 % og tidshorisont 60 år fåes følgende årskostnad for de to alternative investeringer (diskonteringsfaktor kap 7.3): 30576 61152 Hyppighet, Moppevask 2 Øvrige arealer • Kantine • Toaletter m2 Nåverdi teppebelegg: Moppevask 150 ( 1 + 0,3624 + 0,1314 + 0,0476) = 231 kr/m2 ÅK teppebelegg investering: kr/år 168 688 231 kr/m 2 • 0,0712 =16,5 kr/m2 eller 11 520 kr/år I. Nåverdi vinylbelegg: 90 ( 1 + 0,1842 + 0,0339) = 110 kr/m2 ÅK renhold er beregnet til 168 688 kr/år eller gjennomsnittlig renholdskostnad 112 kr/m 2 renholdsareal. Dette tilsvarer 82 kr/m 2 bruttoareal. ÅK vinylbelegg investering: 110 krlm 2 • 0,0712 = 7,80 kr/m2 eller 5 480 kr/år Kostnadene for renhold av de ulike arealkategorier avhenger av gulvbelegget. En vil vurdere teppebelegg som et alternativ til vinylbanebelegg i kontorarealene. De totale årskostnader blir derved: Invest. ÅK teppebelegg ÅK vinylbelegg En antar at tidsforbruket pr. arealenhet til renhold vil reduseres noe ved bruk av teppebelegg, men i tillegg til vanlig renhold må en regne med våtvask eller rensing. = 11520 5480 Renhold + + 60948 65520 = 72468 kr/år 71 000 kr/år Konklusjonen er at teppe alternativet ikke gir noen besparelse i forhold til vinylbelegg, og utgjør en merkostnad på ca. 1470 kr/år ved en kalkylerente på 7% p.a. Samlet kontorareal utgjør ca. 700 m 2 • Renhold av disse arealer (med vinylbelegg) koster (kfr. tabell 5): En ønkser å se på kalkyleresultatets følsomhet ved varierende kalkylerente. Ved denne betraktningen er det årskostnaden av tilleggsinvesteringen for teppebelegg som er interessant. (30576 + 61152) ·700/980 = 65 520 kr/år Sålenge merkostnaden ikke overstiger 4572 kr/år (be~parelse i direkte renholdsutgifter for teppealt.) er teppebelegg det gunstigste alternativ mht. renholdets årskostnad. 92 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 93 . Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Tabell 7. Arskostnad investering Kalkyle- Nåverdi rente Teppealt. Vinylalt. 3% 243422 107459 III III b 0,0361 Årskostnader III 8788 3879 bygningsmessige arbeider ca. levetid 60 år antatt oljepris 119,5 øre/liter, tilsvarer en kWh pris på 0,1328 kr. En gjennomsnittlig virkningsgrad på 80% for oljekjelen medfører et årlig kraftbehov på 262500 kWh antatt el. pris på 0,4261 kr/kWh. TabellB. Arkostnadsberegning olje- og el-alternativ. 4909 Merkostnad Kostnadsbærer Teppealt. Vinylalt. 5% 191489 87098 0,0528 7% 161700 77000 0,0712 Merkostnad Investeringskostnad Fyrrom, pipe mm. Radiatoranlegg inkl. oljekjel Bygningsmessige arbeider 5511 Merkostnad Teppealt. Vinylalt. 10110 4599 Diskonteringafaktor (kap. 7.3) Årskostnad Annuitetsfaktor (kap. 7.3) 264 000 1+0.0668 660000 1+0.1842+0.0339 72000 1 34860 Sum årskostnader for oljealternativ 6040 Installasjoner Ventilasjonsbaiteri Bygningsmessige arbeider 120279 198000 1+0.2584+0.066E 48000 1+0.2584+0.066E 30000 1 Beregningene (kfr. tabell 8) viser en årlig besparelse på ca. 4 000 kr for el. alternativet i forhold til oljefyringsanlegg. Kostnadene er svært følsomme for forandringer av forbruk. Ved marginale endringer av disse, kan resultatet like gjerne slå ut til fordel for oljefyringsanlegg. I andre tilfelle kan allergiproblemer medføre at teppebelegg ikke er aktuelt å benytte. Fra beregningene (basert på oljealternativet) får en den årlige driftsutgift til energi, dvs.: ÅK energi = 89 481 kr/år Energi (33): Etter NS 3032 antas energiforbruket å være ca. 100 kWh/m 2 årlig eller ca. 210 000 kWh pr. år. Sammenstilling post 3 Driftskostnader: Elektrisk oppvarming er valgt, men en vil vurdere kostnadene ved bruk av oljefyranlegg kontra elektrisk oppvarming. 31 32 33 Følgende forutsetninger legges til grunn: 94 el-installasjoner ca. levetid 20 år ventilasjonsbatteri ca. levetid 20 år fyrrom og pipe ca. levetid 40 år radiatoranlegg inkl. oljekjel ca. levetid 25 år Drift og ettersyn Renhold Energi Sum 3 Driftskostnader Arskostnader - Bok 1 116328 Vurdering Som regel vil det være flere forhold som må tas med i vurderingen ved valg av gulvbelegg. F.eks. kan akustiske forhold bedres ved bruk av teppebelegg. III III 18682 4529 2136 89481 Sum årskostnader for el-alternativ Følsomhetsanalysen viser at tilleggsinvesteringen kun er lønnsom for svært lav kalkylerente, dvs. kalkylerente i størrelsesorden 3% p.a. Jo høyere kravet til kalkylerenten er, desto mer ugunstig er det å erstatte vinylbelegget med teppebelegg. 0,0712 0,0712 0,0712 1500 Vedlikehold (intervallbundne arbeid) Driftsutgifter (kun energikostnader) El.pris pr. kWh: 0.4261 kr. Vurdering 20052 57241 5126 300O Vedlikehold (intervallbundne arbeid) Driftsutgifter (kun energikostnader) Oljepris pr. kWh: 0.1328 kr 11520 5480 Tabell 7 viser beregning av ÅK for vinylbelegg og teppebelegg ved ulik kalkylerente. III III 0,0712 0,0712 0,0712 Arskostnader - Bok 1 220 000 kr/år 168688 kr/år 89481 kr/år 106,7 kr/m2 81,8 kr/m 2 43,4 kr/m 2 478 169 kr/år 232,0 kr/m 2 95 Kapittel 5 • Eksempel yrkesbygg Kapittel 5 • Eksempel yrkesbygg Vedlikeholdskostnader Tabell 9. Forutsetninger: 2. Bygningsmessige arbeider. Løpende vedlikehold (41): Forutsetninger Det løpende vedlikehold anslås til ca 25% av Intervallbundent vedlikehold (42). Som det fremgår av neste avsnitt er intervallbundent vedlikehold anslått til kr. 39 089 pr.år eller 19,00 kr/m 2 pr.år dvs. løpende vedlikehold settes til 9 755 kr/år eller 4,70 kr/m 2 pr. år. Komponenter Intervallbundne arbeider (42) og Utskiftinger (43): Forutsetningene for de intervallbundne arbeidene og utskiftingene er gitt i tabell 9, 10, og 11 for henholdsvis: III III III 2 Bygningsmessige arbeider 3 VVS-tekniske arbeider og 4 - 6 EL-tekniske arbeider. Som det fremgår av tabellene må brukstid og frekvenser for vedlikehold velges (hjelpemiddel kap. 7.2) med tilhørende enhetspriser. Enhetsprisene for utskifting må settes noe høyere enn enhetsprisen ved nybygg idet gamle materialer/komponenter skal fjernes. For endel av de tekniske anleggene vil levetiden for delkomponenter kunne være kort, men en velger å betrakte hoveddelene av anlegget og i tillegg gi en hyppig vedlikeholdspost hvert år for å dekke de korte intervaller mellom vedlikeholdsoperasjonene. Til dette settes det av 1 % av entreprisekostnader for VVS-tekniske anlegg og 0,5% for EI- tekniske anlegg. Nåverdien av de intervallbundne arbeider er gitt i tabell 12, 13 og 14. Tilsvarende for utskiftinger i tabell 16, 17 og 18. Enh.pris Invest. Enh Mengde in vest. kost kr i 1000 kr 23 YTTERVEGGER Spekket tegl Vinduer av tre Dører i yttervegg Porter Beslag Maling innv yttervegg m2 24 INNERVEGGER Malte vegger Tredører Ståldører Motorstyrte skyvedører m2 800 450 150 2000 5 24000 2 12600 Brukstid år Utskill.kost kr 20 360,0 300,0 120,0 25,2 120,0 16,0 m2 stk stk stk 2130 20 100 2185 16 2300 2 36 000 42,6 218,5 36,8 72,0 45 60 30 25 DEKKER OG TRAPPER Malt himling Nedf. systemhimling Flis på gulv Flis i trapper Vinyl på gulv m2 m2 m2 m2 m2 665 1100 100 80 1640 30 170 540 600 90 20,0 187,0 54,0 48,0 147,6 30 60 60 25 26YTTERTAK Glatt betong takstein m2 1010 120 121,2 60 27 FAST INNREDN. Diverse uspesifisert RS 72,0 20 80000 28 DIVERSE Utvendig anlegg RS 84,0 15 90000 stk stk stk RS 800 60 60 60 20 15000 20 130000 Vedl.- Vedl- interv. år kost kr 30 10 10 10 15 2300 2000 15 15 15 15 15 50 300 1000 1500 Anmerkning Rep av fuger Maling Maling Maling 25 Maling 25 400 500 500 Maling Maling Maling Ny motor, maling 35 Maling 200 110 20 20 10 100 Reparasjon 100 Reparasjon 20 Reparasjon 30 40 Reparasjon Som det fremgår av tabellene 12, 13, 14, 16, 17 og 18 er det lagt til et div. tilegg på 25 %. Dette fordi den utregnede nåverdien er en entreprisekostnad. Tillegget skal dekke merverdiavgift, prosjektering etc. Tillegget vil variere mellom 15 - 30 % avhengig av hvilket omfang en benytter av eksterne tjenester eller om egen driftsorganisasjon utfører mye selv. For det aktuelle eksemplet er det forutsatt kun vaktmester dvs. det er et behov for å kjøpe de fleste tjenester av andre. Årskostnaden fremkommer ved å multiplisere nåverdien med annuitetsfaktor, som for eksemplet med 60 år og kalkylerente 7 %, er 0,0712. Sammenstilling for henholdsvis post 42) og 43) er vist i tabell 15 respektive 19. De totale vedlikeholdskostnader er vist i tabell 20. 96 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 97 Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Tabell 12. 42) Intervallbundent vedlikehold 2. Bygningsmessige arbeider Tabell 10. Forutsetninger: 3 VVS - tekniske installasjoner. Foru tsetninger Komponenter 31 SANITÆRANL. Beredere Utstyr og armatur Røranlegg Invest. kost Enh i 1000 kr Bruks· tid år Utsklft.kost kr RS RS RS 24,7 86,7 142,8 15 20 60 28000 90000 1 1 1 250 900 1500 VENTILASJONSANL. RS Kanalanlegg RS Maskinelt utstyr RS Automatikk 384 125,3 33,6 30 400000 20 130000 20 35000 1 1 1 4000 1300 350 150 30 160000 1 1500 DIVERSE Uspesifisert RS Diskonteringsfaktor Komponent! arbeid Vedl· kost kr Vedl.Interv. år 0,713 0,50810,352 0,258 10,184 0,131 0,094 0,067 0,048 0,034 10,024 Nåverdi 1000 kr 23 YTTERVEGGER Spekket tegl Vinduer av tre Dører i yttervegg Porter Beslag Maling innv. yttervegg Tabell 11. Forutsetninger: 4 . 6. Elektro- og teletekniske installasjoner. Pr. intervall i 1000 kr sum 5 45 5 3 O 5 10 15 45 5 3 20 45 5 3 25 30 40 45 5 3 35 40 45 45 5 3 20 20 20 24 INNERVEGGER Malte vegger Tredører Ståldører Motorstyrte skyvedører 28 21 4 1 53 40 8 1 53 40 8 1 53 40 8 1 25 DEKKER OG TRAPPER Malt himling Nedf. systemhimling Flis på gulv Flis i trapper Vinyl på gulv 12 O 10 8 33 23 23 23 26 YTTERTAK Glatt betongtakstein 5 27 FAST INNREDN. Diverse uspesifisert O 28 DIVERSE Utvendig anlegg O 10 8 33 10 8 33 55 45 5 3 11 10 8 33 50 10 8 33 10 8 33 Forutsetninger Komponenter 98 Invest. kost Enh 11000 kr Bruks· tid år Utsklft.· kost kr Vedl· kost kr Vedl.· Interv. år 4 ELKRAFT INST. 41 Gen. elekt. 43 Fordelingsanlegg 44 Lysanlegg 45 Elvarme 46 Driftsteknisk anl. RS RS RS RS RS 4,1 191 79,8 67,3 69 4500 30 30 200000 20 85000 20 70000 20 70000 1 20 1 1 1 50 50000 850 700 700 5 TELE OG KONTRINSTALLASJONER 51,Gen anl 52 Telefonopplegg 54 Alarm, -signal 56 Styr./overvåkn. RS RS RS RS 12,1 1,2 80,8 7,6 20 20 20 20 14000 1500 85000 8000 10 1 1 1 7000 20 860 80 6 ANDRE INST. 62 Heisanlegg RS 300 30 340000 15 75000 8 PROD.RETT. UTS. 80 Vareløfter RS 78 80000 15 20000 DIVERSE Div uspesifisert RS 150 30 160000 1 150 30 NAvERDISUM Div tillegg 25 % TOTNAVERDI 192 48 240 40 104 146 104 330 104 146 104 Årskostnad konto 2. Bygningsmessige arbeider: Arskostnader - Bok 1 240000·0,0712 =17088 kr Årskostnad pr. m 2: 17088: 2061 =8,29 kr/m2 Arskostnader - Bok 1 99 ----- ----- - -----_.::-.::=--=-=--==------=------=-~~.~.~~.~- • Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Tabell 14. 42) Intervallbundet vedlikehold 4-6. El-tekniske arbeider Tabell 13. 42) Intervallbundent vedlikehold 3. VVS-tekniske arbeider Diskonteringsfaktor Komponent! arbeid 0,71310,50810,352 10,25810,18410,131 10,09410,067-10,04810,03410,024 sum 1000 kr Diskonteringsfaktor Komponent! arbeid Pr. intervall i 1000 kr Nåverdi 5 1 10 1 15 ·1 20 l 25 . 1 30 1 35 1 40 1 45 1 50 1 55 31 SANITÆRANL. Beredere Utstyr og armatur Røranlegg 4 13 21 VENTILASJONSANL. Kanalanlegg Maskinelt utstyr Automatikk Da levetiden for VVS-installasjoner er relativt kort. antas liten fornyelse av større delkomponenter før utskifting av hele komponenten. De intervallbundne vedlikehoidsarbeider utføres i hyppige intervaller, og anslås til ca 1 % av investeringskostnadene pr år (kfr tabell 10). 4 ELKRAFT INST. 41 Gen. elekt. 43 Fordelingsanlegg 44 Lysanlegg 45 Elvarme 46 Driftsteknisk an!. 56 18 5 Nåverdien finnes ved å multiplisere det årlige belØp med nusummefaktor for 60 år og 7 % kalkylerente (14,0392). 5 TELE OG KONTR- DIVERSE Uspesifisert NAVERDISUM Div tillegg 25 % TOTNAVERDI 21 138 34 172 Årskostnad konto 3. VVS-tekniske arbeider: 172 000·0,0712 = 12246 kr sum 1 000 kr 1 16 12 10 10 Pr intervall i 1000 kr 5 10 15 20 25 30 35 40 45 I I I I I 50 Se kommentar i tabell 13 Se kommentar i tabell 13 Se kommentar i tabell 13 6 ANDRE INST. 62 Heisanlegg 30 75 75 8 20 20 2 109 27 136 55 50 7 O 12 1 DIVERSE Div. uspesifisert NÅVERDI SUM Div tillegg 25 % TOTNAVERDI 50 ISe kommentar I I i tabell I 13I INST ALLASJONER 51 Gen. anl. 52 Telefonopplegg 54 Alarm, -signal 56 Styr,fovervåkn. 8 PROD.RETT. UTS. 80 Vareløfter 2 Årskostnad pr. m : 2 12246: 2061 = 5,95 krim 0,713 0,508 0,352 0,258 0,184 0,131 0,094 0,067 0,048 0,034 0,024 Nåverdi 7 7 7 7 7 Se kommentar i tabell 13 Se kommentar i tabell 13 Se kommentar i tabell 13 7 95 57 7 57 95 7 Årskostnad konto 4-6. EL-tekniske arbeider: 136000·0,0712 =9 683 kr o 2 Arskostnad pr. m : 2 9683: 2061 =4,70 kr/m 100 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 101 _____ c..- j Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Tabell 16. 43) Utskifting 2. Bygningsmessige arbeider. Tabell 15. Sammenstilling av 42) Intervallbundent vedlikehold Diskonteringsfaktor Komponent! arbeid Diskonteringsfaktor Komponent! arbeid 0,713 0,508 10,352 0,258 0,184 0,131 0,094 0,067 10,048 0,034 0,024 Nåverdi sum 1000 kr BYGG (fra tabell 12) 192 Pr. intervall i 1000 kr 5 10 15 20 104 146 104 25 55 40 45 50 330 104 146 104 35 30 VVS (fra tabell 13) 138 EL (fra tabell 14) 61 48 7 95 57 7 57 95 7 439 110 549 111 241 161 337 161 241 111 NAVERDISUM Div tillegg 25 % TOTNAVERDI 0,713 10,508 0,352 0,258 0,184 0,131 0,094 0,067 0,048 0,034 0,024 Nåverdi sum 1000 kr 23 YTTERVEGGER Spekket tegl Vinduer av tre Dører i yttervegg Porter Beslag Maling innv. yttervegg Årskostnad konto 2-6. : 549000·0,0712 = 39 089 kr Årskostnad pr. m 2 : 39083: 2061 =18,90 krim 2 Pr. intervall i 1000 kr 5 10 15 10 42 20 2S 30 35 40 45 50 55 30 130 30 130 24 INNERVEGGER Malte vegger Tredører Ståldører Motorstyrte skyvedører 11 1 4 25 DEKKER OG TRAPPER Malt himling Nedf. systemhimling Flis på gulv Flis i trapper Vinyl på gulv 29 220 230 180 180 39 26YTTERTAK Glatt betongtakstein 27 FAST INNREDN. Diverse uspesifisert 26 28 DIVERSE Utvendig anlegg 48 90 NAVERDISUM Div tillegg 25 % TOTNAVERDI 206 52 258 90 80 80 90 90 240 180 314 240 320 180 Årskostnad konto 2. Bygningsmessige arbeider: 258000·0,0712 =18 370 kr 2 Årskostnad pr. m : 18370: 2061 = 8,90 kr/m 2 102 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 103 TI Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Tabell 18. 43) Utskifting 4-6. El-tekniske arbeider. Tabell 17. 43) Utskifting 3. WS-tekniske arbeider. Diskonteringsfaktor Komponent! arbeid 0,713 0,508 0,352 0,258 0,184 10,131 0,094 0,067 0,048 0,034 0,024 Nåverdi sum 1000 kr Diskonteringsfaktor Komponent! arbeid Pr. Intervall I 1000 kr 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 31 SANITÆRANL. Beredere Utstyr og armatur Røranlegg VENTILAS JONS ANL, Kanalanlegg Maskinelt utstyr Automatikk DIVERSE Uspesifisert 15 29 90 90 53 42 11 45 Elvarme 46 Driftsteknisk anl. 400 130 35 130 35 28 255 160 588 255 Pr. intervall i 1000 kr 5 10 1 26 28 23 23 44 Lysanlegg 21 171 43 214 NAVERDISUM Div tillegg 25 % TOTNAVERDI 4 ELKRAFT INST. 41 Gen. elekt. 43 Fordelingsanlegg 28 28 28 0,713 0,508 0,352 0,258 0,184 0,131 0,094 0,067 0,048 0,034 0,024 Nåverdi sum 1000 kr 15 20 25 30 35 40 4S 50 55 5 200 85 70 70 85 70 70 14 1,5 85 8 14 1,5 85 8 5 TELE OG KONTRINSTALLASJONER 28 Årskostnad konto 3. VVS· tekniske arbeider: 214000·0,0712 15237 kr = o 2 Arskostnad pr. m : 15237: 2 061 =7,40 kr/m2 51 Gen. anl. 52 Telefonopplegg 54 Alarm, -signal 56 Styr./overvåkn. 28 3 6 ANDRE INST. 62 Heisanlegg 45 340 8 PROD.RETI. UTS. 80 Vareløfter 11 80 DIVERSE Div. uspesifisert NAVERDISUM Div tillegg 25 % TOTNAVERDI 5 O 21 212 53 265 334 160 785 334 Årskostnad konto 4-6. EL-tekniske arbeider: 265000·0,0712 = 180868 kr o 2 Arskostnad pr. m : 18868: 2061 104 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 =9,15 kr;rif 105 Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Kapittel 5 - Eksempel yrkesbygg Fordelingen av årskostnadene på kapital og FDV basert på beregninger i forprosjekt- og hovedprosjektfasene. Tabell 17. Sammenstilling av 43) Utskiftinger Diskonteringsfaktor Komponent! arbeid 0,713 0,508 0,352 0,258 0,184 10,131 0,094 10,067 0,048 0,034 0,024 Pr. intervall i 1000 kr Nåverdi sum 1000 kr BYGG (fra tabell 16) 5 15 10 40 45 50 314 240 320 180 28 20 25 30 180 3S 206 90 240 28 255 588 255 334 785 334 VVS (fra tabell 17) 171 EL (fra tabell 18) 212 55 Kapital 66 % O 118 589 147 736 NAVERDISUM Div tillegg 25 % TOTNAVERDI 829 829 180 1687 348 180 Årskostnad konto 2-6. : 736000·0,0712 =52 403 kr o 2 Arskostnad pr. m : 2 52403: 2061 = 25,40 krim Tabell 20. Sammenstilling av 4) Vedlikeholdskostnader. Kostnadstype kr.totalt Arskostnad Årskostn. Nåverdi kr.prm 2 faktorb krprm 2 kr totalt % 1 Løpende vedlikehol 137000 66 0,0712 9755 4,70 9 2 Intervallbundne arb. 3 Utskriftning 549000 266 0,0712 39089 19,00 736000 357 0,0712 52403 25,40 39 52 1422000 689 0,0712 101247 49,10 100 Tabell 21. Total årskostnadsoppstilling. o Kostnadstype 1 Kapitalkostnad 2 Forvaltning 3 Drift 4 Vedlikehold Levetidskostnad 106 Arskostnad Årskostn. Nåverdi kr.totalt kr.prm 2 17700000 8588 738760 358 6715860 3258 1422000 689 26576620 12893 kr totalt kr pr m 2 % 0,0712 1260240 611,00 66 0,0712 52600 25,50 3 478169 232,00 25 0,0712 101247 49,10 6 0,0712 1892256 917,60 100 faktor b Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 107 Kapittel 5 .. Eksempel yrkes bygg Kapittel 5 .. Eksempel yrkes bygg Brukarane Eid postkontor «Eid i Nordfjord» postkontor vart oppretta 12. januar 1841. Postkontoret låg den gongen ikkje i Nordfjordeid, men på Hundeide, vel 6 km lengre vest. Rundt 1860 vart postkontoret flytta hit. Postkontoret har halde til i leigde lokaler på Nordfjordeid: Garden Myklebust (Lønstunet), ulike hus i Eidsgata, og frå 1961 i Eid rådhus. Trafikkvolumet har auka sterkt og plassen i rådhuset vart for liten. Det har derfor vore arbeidd frå tidleg på 70-talet med å skaffe tomt til eige posthus. Nordfjordeid postkontor er det administrative senteret for 36 postkontor, 36 landpostruter og 21 postførande buss- og båtruter i Nordfjordkommunane: Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn og Gloppen. Der bur vel 30.000 menneske innanfor dette postområdet. Til sjølve Nordfjordeid postkontor soknar det omlag 4.000 fastbuande. Her vert det årleg handsama omlag 194.000 bokførte sendingar utanom vanleg post. Pengeomsetninga er omlag 170 mill. kroner om året. Det er 30 tilsette ved kontoret, og 122 ved dei andre poststadene i området. Sorenskrivaren i Nordfjord Nordfjord Sorenskrivarembete er domarkontor for Nordfjord, og skal tene kommiInane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn og Gloppen med tilsaman ca 30.000 innbyggjarar. Fram til 1958 hadde sorenskrivaren i Nordfjord kontorstad i Naustdal i Nordfjord. Kontoret vart då flytta til Nordfjordeid. Utanom sorenskrivar og domarfullmektig som er damarar, har kontoret 5 tilsette. Arbeidet ved kontoret gjeld i store trekk: Domstolsoppgåver: Som heradsrett handsamar ein sivile saker, straffesaker og skjøn. 108 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 Som forhøyrsrett - berre straffesaker. Som namsrett - tvangssaker, tvangsauksjonarm.m. Som skifterett handsamar ein alle dødsfall i Nordfjord-kommunane, og dei bua som vert overtekne til offentleg skifte. Registreringsoppgåver: Tinglysing, kraftIeidningsregister,skipsregister og handelsregister m.m. Eid likningskontor Kontoret høyrer under fylkesskattekontoret for Sogn og Fjordane. Distriktet som er Eid kommune har ca 5.300 innbyggjarar. Kontoret har 6 tilsette. Det har ansvaret for utlikning av personlege skattar og avgifter til stat, fylke og kommune. Årleg utlikning omlag 70 mill. kr. Landbrukskontoret og jordskifteverket i Sogn og Fjordane Jordbruksetaten sine fremste arbeidsoppgåver er planlegging og rådgjeving i samband med tiltak ijordbruket og forvaltning av tiIskotsordningar. Men arbeids- og interesseområdet er vidt, og spenner i praksis frå villahagar til havbruk. Her er fire tilsette: heradsagronom, teknikarar og ein kontorfullmektig. Skogbruksetaten har 2 tilsette. Heradskogmeisterstillinga i Ytre Nordfjord dekkjer kommunane Eid, Bremanger, Selje og Vågsøy. Skogrneisteren er tilsett i Eid og har hovudarbeidsfeltet sitt der. Etaten tek seg av planlegging av utbygging og kultiveringstiltak og forvaltning av offentlege tilskot. 109 Kapittel 6 - Eksempel boligbygg Kapittel 5 - Eksempel yrkes bygg 6. Eksempel boligbygg Beregning av årskostnader - kostnadsdiagram FDV Prosjekt: Prisnivå: Faktor l/b: (rente 7 %) 0.72 0.51 0.36 0.26 0.18 0.13 0.09 0.07 0.05 0.34 I dette kapittel vises beregninger av årskostnader for en leilighet i et borettslag for nivå 1 og 2 (kfr. kap. 3). For nivå 3 henvises til eksempel yrkesbygg kap. 5. 0.024 I forbindelse med boliger er det i tillegg til de totale bokostnadene også av interesse å skille mellom felles kostnader som fordeles via husleie, og private kostnader som betales direkte av eierlborettshaveren. Fordelingen av disse kostnadene vil variere om det er en borettslagsleilighet, aksjeleilighet, selveierleilighet etc. Dette er ønskelig for at man under planlegging og prosjektering av boligbygg, skal ha muligheten til å anslå hvor stor husleien vil bli for leilighetene. Vanligvis vil husleien dekke felleskostnader til f.eks. renhold av trappeoppganger, fellesrom, vedlikehold av vaskeri og garasjeanlegg, utvendig vedlikehold av bygningen og utomhusanlegg, . innvendig vedlikehold av trappeoppganger etc., samt lønnskostnader til vaktmester. 100.000 kr Stolpene viser fordelingen av vedlikeholdskostnader over tid. 20+---4---~--~---+---+--- 18 16+---+---4---4---~--4-~~~~--~--~--_+---+--~ Den delen av husleien som skal dekke kapitalkostnadene (renter, avdrag og evt. kostnad ved å binde egenkapital), gir seg selv ut fra prosjektkostnaden. 14 12+---+---~--~--~--~~~~~--~--_+--_4--_+--~ 10 8+---4---_r--~--~~_+--~~--~~~--~--_r--_r--~ 6 K Kapitalkostnad (1.26 mlll.kr) 4 Irmmmmmmmmm:! 2 Drift (0,46 mill. kr) D~ 10 15 Vedlikehold (0,08 mlll.kr) o 10 20 40 30 50 60 Ar o Arskosfnader 110 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 111 . Kapittel 6 - Eksempel boligbygg Kapittel 6 - Eksempel boligbygg NIVÅ 1 (fase: utredning/programmering) Dette gir følgende månedlige kostnader (som annuitet over 60 år): Felles (husleie) Privat Totalt Forutsetninger III III III III III III III III 47200: 12 21040: 12 = 3 933 kr/mnd. 1 753 kr/mnd. = 5 686 kr/mnd. tomten ligger sentralt og klimatisk gunstig i Oslo lavblokk, leilighet med andel av bruttoareal på 80 m 2 kalkylerente settes til 7 % og brukstid settes til 60 år. Dette gir b=0,0712 investeringskostnad anslås til 8 500 kr/m 2 (inkl. tomt) (ekskl. tomt 7 000 kr/m 2 ) entreprisekostnad anslås til 4 830kr/m 2 q tas ut fra tabell 1 kap. 3, og settes til 0,85 S tas ut fra tabell 2 kap. 3, og settes til 0,85 z tas ut fra tabell 3 kap. 3, og settes til 1,00 I eksemplet skal vi kalkulere de totale årskostnadene for en leilighet i borettslaget, og på fordelingen mellom felles og private årskostnader. Beregning =K . b = K~' . q . s . z . b = 8500 . 0,0712 605 kr/m 2 248 kr/m 2 = 4830 . 0,85 . 0,85 . 1,00 . 0,0712 ÅK 853 kr/m 2 = Totale årskostnader = 853 kr/m 2 • 80 m 2 = 68240 kr Boligblokkene i eksempelet forutsettes finansiert med Husbanklån som dekker 75 % av kapitalkostnadene. FDV - kostnadene fordeles i hht. tabell 4, kapittel 3. Fordeling mellom privat- og felleskostnader blir følgende: Felleskostnader: ~ell" .tU~vrelle. ÅKtotfelleø 0,75.605 0,55.248 = 454 kr/m 2 • 80 m 2 = 136 kr/m 2 • 80 m 2 = = 590 kr/m 2 • 80 m 2 36320 kr 10880 kr 47200 kr Private kostnader: ~priv ~Vpriv ÅKtot privat 112 0,25 . 605 = 0,45. 248 = 151 kr/m 2 • 80 m 2 = 112 kr/m 2 • 80 m 2 263 kr/m 2 • 80 m 2 = 12080 kr 8960 kr 21040 kl' Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 113 Kapittel 6 - Eksempel boligbygg Kapittel 6 - Eksempel boligbygg NIVÅ 2 (fase: programmering/skisseprosjektet) Post 2 Forvaltningskostnader {felles} Forutsetninger: • avgiftsnivå i kommunen er middels • forsikringer normale • administrasjon utføres av forretningsfører for borettslaget Her skal det gjennomføres en årskostnadskalkyle for samme leilighet i borettslaget, hvor det er ønskelig å fastsette prosjektets kostnadsramme med en spesifisert fordeling på kapital- og FDV-kostnader. Forvaltningskostnaden anslås til gjennomsnittlig ca kr 60 pr. brutto m 2 og år med følgende fordeling: Fra utredningsfasen har vi: • • • • 21 andel av bruttoareal AnTA =80 m 2 brukstiden T = 60 år kalkylerente r = 7 % årskostnadsfaktoren b = 0,0712 Skatter og avgifter • eiendomsskatt • vann og kloakk • renovasjon Forsikringer Administrasjon 22 23 Generelt Bruk av anerkjente/velprøvde materialer og konstruksjoner Utvendig bygning fasader vinduer tak 10 20 10 10 10 Sum2 Forval tni ngskostnader • teglstein • trevinduer • kaldt, luftet saltak med takstein Å~ = 60 kr/m 2/år . 80 m 2 kr/m2 kr/m 2 kr/m 2 kr/m 2 kr/m 2 60 kr/m 2 =4 800 kr/år Innvendig bygning golv vegger tak • vinyl/malt betong • malt betong/tapet på gips • malt betong Påvirkningsmuligheter for post 22 og post 23 er liten. Post 23; Administrasjon er avhengig av kostnader til forretningsfører. Denne post har likevel liten betydning for de totale forvaltningskostnadene da posten er liten i forhold til totalsummen. Installasjoner El • el. oppvarming • belysning • avtrekk fra våtrom Private forvaltningskostnader settes til O idet det kun er kostnader til forsikring av innbo og løsøre som dekkes privat (ikke byggavhengig). VVS Post 3 Driftskostnader {felles} Forutsetninger: Post 1 Kapitallwstnader Investeringskostnaden på dette nivå er kalkulert til å være den samme som på nivå 1, dvs. 8500 kr/m 2 • .. driftsinstrukser og bruker-Ibeboerveiledning forutsettes å være utarbeidet når bygget tas i bruk. .. vaktmester/servicesentral skal dekke ettersyn av tekniske anlegg og utføre generelt ettersyn av bygninger (fellesarealer) inkl. utendørsanlegg. .. normalt teknisk anlegg, dvs. mekanisk avtrekk fra våtrom .. strøm til fellesarealer .. betongbygg med teglfasade .. elektrisk oppvarming .. renhold av fellesarealer som trappeoppganger, fellesboder etc. 1 g i uken. Forutsettes utført av driftssentral. .. belysning/oppvarming av fellesarealer .. oppvarming av leiligheten fra felles fyrsentral Leilighetens andel: 8500 kr/m 2 • 80 m 2 = 680 000 kr Oppnådd finansiering i Husbanken er kr 500 000,- (felles kostnader). Innskudd for leiligheten er kr 180 000,- (private kostnader). Sum post 1: Kapitalkostnader 605 kr/m 2 ÅK ÅK° o o felles AKoprivut 114 = K· b =680.000 . 0,0712 500.000 kr . 0,0712 = 180.000 kr . 0,0712 = 48416 kr/år 35600 kr/år 12816 kr/år Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 115 ... Kapittel 6 - Eksempel boligbygg Kapittel 6 - Eksempel boligbygg Driftskostnader totalt settes til kr. 55,- (kfr. kap. 7.1) =45 kr/m /år . 80 m 2 Drift og ettersyn post 31 Renhold post 32 Energi post 33 16,50 kr/m 2 5,50 kr/m 2 33,00 kr/m 2 30% 10% 60 % 55,00 kr/m Sum post 3 Driftskostnader 55 kr/m 2/år . 80 m 2 = =3600 kr/år Vedlikeholdskostnadene er mindre enn driftskostnadene, men kan likevel påvirkes i større grad uten vesentlige investeringer. 2 En god vedlikeholdsplan vil øke funksjonell levetid for tekniske anlegg og virke begrensende på kostnadene. Dårlig utført vedlikehold kan føre til at alle FDV-kostnadene øker og konsekvensene for virksomheten i bygget kan langt overstige de bygningsrelaterte kostnadene. 4400 kr/år Påvirkningsmulighetene for driftskostnadene er store. Drift og ettersyn er avhengig av hvor mye servicesentralen selv kan utføre, og graden av egeninnsats blant beboerne. Private vedlikeholdskostnader (innvendig vedlikehold av leilighet) settes til 20 kr/m 2 • Private driftskostnader vil være kostnader til energi. Denne settes til 70 kr/m 2 • Totale anslåtte felles årskostnader ved skisseprosjekt: Post 4 Vedlikeholdskostnader (felles) Forutsetninger: III III III III III 2 alle kjørearealer og gangveier er asfaltert grøntanlegg er gressplener saltak med takstein betongbygg med teglfasade vinylllineoleumsbelegg og malt betonggulv i fellesarealer Post 1. Kapital 2. Forvaltning 3. Drift 4. Vedlikehold 35600 4800 4400 3600 Totale felles årskostnader 48400 kr kr/m 2 kr/m2 kr/m 2 kr/m 2 kr 445 60 55 45 kr 605 kr/m 2 kr kr Totale anslåtte private årskostnader ved skisseprosjekt: Det forutsettes at det er utarbeidet en vedlikeholdsplan når bygget tas i bruk. Vedlikeholdskostnadene (post 41 og 42) antas å være normale og settes til 45 kr/m 2 (kfr. kap. 7.1). Post 1. Kapital 2. Forvaltning 3. Drift . 4. Vedlikehold 12816 O 5600 1600 kr kr kr kr 160 O 70 20 Totale private årskostnader 20016 kr 250 kr/m2 kr/m 2 kr/m2 kr/m 2 kr/m 2 Kommentar: Totale anslåtte (felles + private) årskostnader ved skisseprosjekt: Vedlikeholdskostnaden i kostnadsmatrisen dekker både løpende og intervallbundent vedlikehold. Fordelingen mellom disse vil variere med opplegget for intervallbundne arbeider. Løpende vedlikehold er i stor grad også avhengig av uforutsette skader som borettslaget er utsatt for, og som forsikringen ikke dekker. Post 1. Kapital 2. Forvaltning 3. Drift 4. Vedlikehold 48416 4800 10000 5200 kr kr kr kr 605 60 125 65 Totale årskostnader 68416 kr 855 kr/m 2 kr/m 2 kr/m 2 kr/m 2 kr/m 2 Utskiftningskostnaden anslås å være ca 50 % av summen av løpende og intervallbunde arbeider. Dette gir følgende månedlige kostnader (som annuitet over 60 år): 41 Løpende vedlikehold > 42 Intervallbunde arbeider 43 Utskiftning Sum post 4 Vedlikeholdskostnader 116 30 kr/m 2 ) 15 kr/m 2 Felles (husleie) Privat 45 kr/m 2 Totalt Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 48400: 12 20016: 12 = = 4 033 kr/mnd. l 668 kr/mnd. 5 701 kr/mnd. 117 "9 Arskostnader - Bok 1 119 ol ... Kapittel 7 - Bilag 7. Bilag Følgende bilag er tatt med i boken for å lette arbeidet med kalkyler for årskostnader: 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 Arskostnader - Bok 1 DV-kostnader i matriseform for bruk til nivå 2. Vedlikeholdsintervaller for en del hovedkomponenter/overflater. Tabeller for beregningsfaktorer avhengig av kalkylerente og tidshorison t. Veiledende verdier for energi- og effektbehov. Litteratur som kan bidra med ytterligere informasjon med økonomiske kalkyler. 121 Kapittel 7 - Bilag Kapittel 7· Bilag 7.1 DV-kostnader i matriseform Tabell. 2. Kontor - forretning. Drifts- og ettersynskostnader. Matrisene er utarbeidet med basis i RIFs datainnhenting i 1985, samt systematikk for REPAB, 181, i Sverige. De angitte kostnadstall er oppdatert til nivå 1993 med basis i kostnadssammenstillinger i diverse diplomoppgaver ved NTH, innhentede data hos sentrale eiendomsforvaltere etc. Forvaltningskostnader er ikke medtatt da variasjonene er store fra kommune til kommune, dvs. det forutsettes at disse vurderes med utgangspunt i den aktuelle situasjon. Il På de neste sidene følger matriser som viser hvilke faktorer som gir variasjon for byggkategorier kontor-/forretningsbygg, skoler og helsebygg, samt boliger. For industri og lagerbygg benyttes vurdering for kontor multiplisert med henholdsvis faktor 0,5 og 0,7. Drift og ettersyn (31 40 - 11 O kr/m 2 /år Lav Normal Høy 40 - 65 60 - 90 85 - 110 Kun tekn.adm. Adm. inkl. DV-planlegging og kontroll. -material Tegl- og betongbygg Tegl, betong og tre i kombinasjon Trebygning -tekn.inst. Enkelt tekn.an!. Lett tilgjengelig. Ingen heis Fjernvarme Normalt tekn.an!. Heis Omfattende tekn.anl. (befuktning, kjøling) Heis Egen varmesentral Store utearealer Mye grøntanlegg. Tabell. 3. Kontor - forretning. Renholdskostnader. I tabell 1 er vist en sammenstilling av spredningsområdet. Tabell 1. Sammenstilling (kr / m ~ Helsebygg Kontor Høy 70 - 100 90 - 120 110 - 150 1 - 15 Enkelt 2 ~r./uke Omfatten e 1 g/uke Enkelt 3 ~r./uke Omfatten e 1 g/uke Enkelt hver dag Omfattende 2ggr/uke 1 - 25 Utføres på dagtid Utføres på dagtid/kveldstid Utføres på kveldstid Sykehjem Sykehus Boliger* 31 Driftettersyn 40 - 110 30 - 100 50 - 100 80 - 140 32 Renhold 70 - 150 70 - 180 90 - 170 150 - 230 33 Energi 60 - 130 55 - 130 70 - 140 130 - 210 8 -40 3 Drift 170 - 390 155 -410 210-410 360 - 580 10 - 80 4 Vedl. 20 - 60 40 - 90 30 -70 50 - 90 20 - 80 190 - 450 195 - 500 240 - 480 410 - 670 30 - 160 * Normal Gulvareal 2-5000 Skoler DV-sum Lav Gulvareal> 5000 m 2 Forretning Konto 122 Renhold (32) 70 - 150 kr/m 2/år 2 ). -frekvens -planløsning ffi2. Regelmessig Planløsnin~, enhetlig materialvalg, en el møblering. Apne arealer Gulvareal < 2000 m 2 Planløsning, materialvalg og møblering uhensiktsmessig i forhold til renhold. Vesentlig celle kontorer Kombinerte arealer Gjelder kunfelleskostnader fordelt på total areal. Arskoslnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 123 """'!! Kapittel 7 - Bilag Kapittel 7 - Bilag Tabell 5 Tabell 4. Kontor - forretning. Energikostnader Lav Energi (33) 60 - 130 kr/m 2 lår 60 - 90 Normal 80 - 110 Høy temperatur Romtemp. 20°C Rom temp. 22°C Romtemp. 24°C - regulering Effektiv døgn- og ukeregulering Døgn- og ukeregulering Ukeregulering Lysinstallasjoner ca. 10 W/m2 Lysinstallasjoner ca. 20 W/m2 -lys - ute lys -rom Kun kontorrom Kontor/Forretning Kantine Kontor/Forretning Datasentral Kantine mlkjøkken -heis Ingen heis Mindre enn 4 etg., men med heis Høyere bygg med heiser Høy 20 - 35 30 - 50 45 - 60 Plan, vesentlig naturtomt og gressarealer 60 % gress og beplantning, 60 % asfalt L(te 9,ress, varierende belegg, gJer er og støttemurer Liten tomt Tomteareal ca. likt gulvareal Tomteareal større enn gulvareal Tegl, naturstein Betong, puss Tre og/eller sammensatt av flere materialer Metallvinduer, faste Trevinduer i alt vesentlig faste Apningsbare trevinduer Skråtak med kopper/takstein Få overganger Skråtak med papp/metalplater Enkle overganger Flate tak med detaljer - beligge nhet, form faktor Beskyttet -Ia~,m~ al ± fasadeareal <0,9 (Konsentrert bygningsform) (Normal bygnings form) (Oppløst bygningsform) -innvend ig bygg Linoleum, vinyl, malte vegger i kontorrom. Stenmateriale på gulv og vegger i fellesarealer. Kassetter/metallhimlinger Linoleum, tepper med høy kvalitet, malte vegger i kontorrom og korridorer. Stenmaterialer på gulv, malte vegger i trapper oø entreer. Kassetter/metallhlmlinger. Teppegulv med lav kvalitet, malte vegger og tak i kontorer. Linoleum, malte vegger og tak i fellesarealer. Kontorlandskap Kombikontor Cellekontorer Fjernvarme, avtrekksventilasjon. Ingen heis Fjernvarme eller el-oppvarming. Enkelt ventilasjonsanlegg. Heis. Kantine Oljefyrinø fra egen sentral. VentilaSjon med varmegjenvinning. Flere heiser. Kantine med k·økken. gulvareal Omfattende vent. anlegg Kjøling Normalt vent. anlegg ventilasjon - utvendi g bygning Lysinstallasjoner større enn 20 W/m2 Kun avtrekksvent. Varmegjenvinning - -tomt Mye utvendig belysning Ingen utvendig belysning Normal Vedlike hold (41+42) 100 - 130 - Lav 20 - 60 kr/m 2/år Egen varmesentral Fjernvarme effektiv innregulering og balanse Kontor - forretning. Vedlikeholdskostnader (eks. utskiftinger). - installasjoner Værhardt For bygg i område rmed lang fyringssesong bør kostnadene økes 20 - 40 %. For post 43 utskifting regnes 70 % av post 41 + 42. I Tabell 6. Skoler. Drifts- og ettersynskostnader Drift og ettersyn (31) 30 - 100 kr/m 2 /år Lav Normal Høy 30 - 50 45 -75 70 - 100 - material Tegl- og betongbygg Tegl, betong og tre i kombinasjon Trebygning - tekn.inst Enkelt tekn.anl. Lett tilgjengelig. Ingen heis. Fjernvarme. Normalt tekn.anl. Heis Orl)fattende tekn.anlegg. Heis. Egen varmesentral Store utearealer. Tabell 7. Skoler. Renholdskostnader. Renhold (32) 70 - 180 kr/m 2 /år - frekvens 124 Arskostnader -Bok 1 Arskostnader - Bok 1 ... Lav Normal Høy 70 - 110 100 - 150 140 - 180 Gulvareal> 7600 m2 Gulvareal 4000 - 7600 Enkelt 2 ggr./uke Omfattende 1 g/år Enkelt hver dag Omfattende 2 ggr/år m2 Gulvareal < 4000 m2 Som normalt, men noe areal 2 ggr/dag pga flerbruk. 125 Kapittel 7 - Bilag Kapittel 7 - Bilag Tabell 8. Skoler. Energikostnader. Tabell 10. Helse bygg. Drifts- og ettersynskostnader. Lav Energi (33) 55 - 130 kr/m 2 lår Høy Normal 55 - 80 100 - 130 75 - 110 Egen varmesentral Fjernvarme effektiv innregulering og balanse Romtemp. 18°C Romtemp. 20 - 22°C Romtemp. 23°C -lys Lysrørinstallasjoner Lysrørinstallasjoner kombinert med glødelamper Glødelamper - utelys Ingen utvendig belysning - ventilasjon Begrenset drift. Kun avtrekksvent. Begrenset drift. Normalt vent. lengre driftstid. Normalt anlegg. Barneskole uten kveldsaktivitet Videregående/unRdomsskole med noe kveldsa tivitet. Som normalt, men mye kveldsaktivite. -heis Ingen heis Ingen heiser Heiser -form Konsentrert i flere plan - < 4000 m 2 - temperatur - virksomhet størrelse Drift og ettersyn (31) 50 - 140 kr/m 2 lår 4000 - 7500 m 2 utvendig bygning Normal Høy 40 - 55 50 - 70 65 - 90 Plan, vesentli~ naturtomt og gressarealer. ite utstyr 50 % gress- og beplantning. 50% asfalt. L.ite ~ress, varierende belegg, gJer er og støttemurer. Liten tomt ca. lik gulvareal. Tomteareal 2-3 ggr. Tomteareal 4- 6 ggr. gulvareal Trevinduer i alt vesentlig faste. Apningsbare trevinduer. Skråtak med papp, sink. Enkle overganger. Flate tak med mange detaljer. Middels (4000-7500 m 2) Liten « 4000 m~ - størrelse - beliggenhet, form faktor Beskyttet gulvareal - innvendig bygg Tre o!;l/eller sammensetning av flere matenaler (spes.plater). Metallvinduer, faste Skråtak med kopper, takstein. Få overganger. Stor (> 7500 m 2) - labarflal ± fallaQflarflal etong, puss, noe tre 0,8 - 1,2 Normal bygningsform > 1,2 Oppløst bygningsform. Linoleum, vinyl, malte vegger i klasserom. Stenmateriale på gulv og vegger i fellesarealer. Kassetter eller panel i tak. Linoleum, tepper på noe av arealet, malte vegger i klasserom og korridorer. Stenmateriell på gulv, malte vegger i trapper og entreer. Kassetter i tak. Videregående skole Noe kveldsbruk Større andel av klasserom. Teppegulv, malte vegger og tak i klasserom og fellesarealer. Linoleum, malte vegger og tak i fellesarealer. Fjernvarf)1e eller e~ oppvarming. Enkelt ventilasjonsanlegg. Heis. virksomhet Barneskole Lite kveldsbruk - installasjoner Fjernvarme, avtrekksventilasjon. Ingen heis - tekn.inst. Enkelt tekn.anl. Lett tilgjengelig. Ingen heis. Fjernvarme. Normalt tekn.anl. Heis. Noe spesielle anl. for intensiv- og operasjonsavd. Omfattende tekn.anl. (befuktning, kjøling). Mye laboratorier, operasjons aler og intensivavd. Heis. Egen varmesentral. - utendørs Små grøntarealer Lite utearealer Store utearealer. Mye grøntanlegg. Tabell 11. He lse bygg. Renholdskostnader. frekvens - planløsning Lav Normal Høy 90 - 140 130 - 190 180 - 230 Enkelt 2 ggr.luke Omfattende 1 g/uke Enkelt 3 ggr/uke Omfattende 1 ggr/uke Enkelt hver dag. Omfattende 2 ggr/uke Utføres på dagtid Utføres på dagtid/kveldstid Utføres på kveldstid Ingen intensivavd. Liten intensivavd. Liten operasjonsavd. Stor intensivavd. og operasjonsavd. Regelmessig planløsning, enhet1i!;l materialvalg, enkel møblenng. Vesentlig flersengsrom. Planløsning, materialvalg, oQ møblering uhensiktsmessig I forhold til renhold. Vesentlig ensengsrom. Tabell 12. Helsebygg, Energikostnader Energi (33) 70 ø 210 kr/m 2/år Lav Normal Høy 70 - 110 100 - 150 140-210 Fjernvarme. Effektiv innregulering og balanse. Egen varmesentral. -lys Lysrør Lysrør komb. med glødelamper. Glødelamper. - regulering Effektiv døgn- og ukeregulenng. Begrenset regulering. Ingen regulering. - utelys Ingen utvendig belysning. Ungdomsskole Mye kveldsbruk - ventilasjon Oljefy'ring fra egen sentral. Ventilasjon med varmegjenvinning. Flere heiser. Skolekjø kken. Enkelt tekn.anlegg. Lett tilgjengelig. Varmegjenvinning. Normalt vent.anlegg. Noe spes. anlegg for intensiv og operasjonsavdeling. Omfattende vent.anlegg. ~øling. ye kab. og spes. avdelinger. -heis Ingen heis Mindre enn 4 etg., men med heis. Høyere bygg med heiser -form Konsentrert i flere plan. Mye utvendig belysning. Enetasjes spredd bebyggelse. For bygg i områder med lang fyringssesong bør kostnadene økes 20 - 40 %. For post 43 Utskiftinger, regnes 80 % au post 41+42. 126 Adm. inkl. DV-planlegging og kontroll. Trebygning Værhardt < 0,8 Konsentrert bygningsform - 100 - 140 Tegl, betong og tre i kombinasjon Renhold (32) 90 - 230 krIm 2/år Lav Tegl, naturstein 75 - 110 Tegl- og betongbygg Tabell 9. Skoler. Vedlikeholdskostnader (eks. utskiftinger). - 50 - 80 -material - ~ulvareal. Høy >7500 m2 For bygg i områder med lang fyringssesong bør kostnadene økes 20 - 40 %. Vedlikehold (41 +42) 40 - 90 kr/m 2/år Normal Kun tekn.adm. Mye utvendig belysning. En etasjespredd bebyggelse. Lav Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 127 Kapittel 7 - Bilag Kapittel 7 - Bilag Tabell 13. Helsebygg. Vedlikeholdskostnader (eks. utskiftinger). Lav Vedlikehold (4) 30 - 90 kr/m 2/år Tabell 14. Boligbygg. Felles driftskostnader. Høy Normal 30 - 55 70 - 90 50 - 95 Plan, vesentlig naturtomt og gressarealer. 50 % Wess- og beplantning, 50 -% as alt. Lite 9tress, varierende belegg, gjer er og støttemurer. Liten tomt Tomteareal ca. likt gulvareal.' Tomteareal større enn gulvareal. - funksjon Stort sykehjem Lite sYkeh~em. Stort syke us Lite sykehus. - utvendig bygning Tegl, naturstein Betong, puss Tre og/eller sammensatt av flere materialer. Metallvinduer, faste Trevinduer i alt vesentlig faste. Apningsbare trevinduer. Skråtak med kopper, takstein. Få overganger Skråtak med papp, sink. Enkle overganger. Flate tak med mange detaljer. - beliggenhet, form faktor -Ia~a[~al ± fasaQ~a[~al gulvareal - innvendig bygg <0,9 Konsentrert bygningsform 0,9- 1,1 Normal bygningsform >1,1 Oppløst bygningsform. Linoleum, vinyl, malte vegger i sykerom. Sten materiale på ~UIV og vegger i felles area er. Kassetter i tak. Linoleum, vinyl, malte vegger i sykerom og korridorer. Stenmateriiell på gulv, malte vegger i trapper og entreer. Kassetter i tak. Linoleum, vinyl, noe tepeegulv. Malte vegger og tak i syerom, fellesarealer. Fjernvarme,avtrekksventilasJon. Ingen heis - ~ernvarme eller el-oppvarming. nkelt ventilasjonsanlegg. Heis Kantine Lav Normal Høy 10 - 40 35 - 60 50 - 80 Tomteareal mindre enn gulvareal Areal ca. likt gulvareal Areal større enn gulvareal Vesentlig naturtomt og gressarealer 50 % gress og beplantning, 50 % asfalt. Lite gress, mye beplantning, varierende belegg. Enkelt teknisk anlegg. Normalt teknisk anlegg Omfattende teknisk anlegg. Fjernvarme Egen varmesentral Ingen heis Heis Heis Ingen fellesvaskeri Fellesvaskeri + vaskemaskiner i ca. 50 % av leilighetene. Fellesvaskeri som eneste vaskemulighet. - hustype småhus variert blokk - borettslagets størrelse < 50 leiligheter 50 - 200 leiligheter > 200 leiligheter. - driftsorganisasjon Stor egeninnsats fra beboerne (trappevask, plenklipp, dugnad, etc.) Kun trappevask Ingen egeninnsats. Ingen vaktmestertjenester Servicesentral "Tradisjonell" vaktmester Vesentlig ensengsrom. Oljefy'ring fra egen sentral. Ventlla~jon !lIe? varmegjenvinning. Flere heiser. Kantine med kjøkken. For post 43 Utskiftinger, regnes 60 % av post 41 + 42. Hvorav: 31 Drift og ettersyn 5% 30% 30% 32 Renhold 5% 10 % 15% 90% 60% 55% 33 128 tekn.installasjoner Værhardt Beskyttet Vesentlig mangesengsrom. - installasjoner Driftskostnader (3) 10 - 80 kr/m 2/år Arskostnader - Bok 1 Energi Arskostnader - Bok 1 129 T Kapittel 7 - Bilag Kapittel 7 - Bilag 7.2 Vedlikeholdsintervaller Tabell 15. Boligbygg. Felles vedlikeholdskostnader (gjelder sum av 41 og 42). Lav Normal Høy 20 - 35 30 - 60 55 - 80 Tabell 16. Intervaller for utskifting eller behandling. Vedlikeholdskostn.(41 +42) 20 - 80 kr/m 2/år -tomt - bygning utvendig Areal mindre enn gulvareal. Areal ca likt gulvareal. Vesentlig naturtomt og gress. 60 % gress og beplantning, 60 % Intervall Areal større enn gulvareal. Kode asfalt. Lite gress, mye beplantning, varierende belegg, gjerder og støttemurer. Tegl, naturstein. Betong, puss. Tre, sammensetning av flere materialer. Metallvinduer faste. Trevinduer vesentlig faste. Trevinduer åpningsbare. Skråtak med takstein. Skråtak med papp, sink. Flate tak. Få overganger Enkle overganger Mange detaljer. 2 23 Bygningsdel Vinduer og dører Vinduer og vindusdører av tre Tre Plast Aluminium Værhardt. beliggenhet Beskyttet - bygning innvendig (trappehus, fellesganger). Utvendige trapper/ganger eller trappehus/fellesganger med steinmaterialer eller fliser på gulv og vegger. Steinmateriale på gulv, malte vegger. Linoleum på gulv, malte vegger og tak. - øvrig mengde fellesareal Liten andel. Normal andel. Stor andel. Installasjoner -varme fjernvarme EI-oppvarming. Egen varmesentral .. Porter - ventilasjon Naturlig avtrekk. Mekanisk avtrekk. Mekani?k v~nti.lasjon. varmegJenvinning. Sol og lysavskjerminger - vaske forhold Ingen fellesvaskeri. Fellesvaskeri og vaskemaskiner i ca. 60 % av leilighetene. Fellesvaskeri som eneste vaskemulighet. -heis Ingen heis Heis Heis - Høyt nivå på vedl. planleqqinQ. Dører av tre Dører av stål - maling/beising utskifting utskifting utskifting -Iakking/oljing/ maling - utskifting Høy 4 35 30 30 6 40 40 40 8 50 50 50 2 20 4 30 8 40 6 10 -maling - utskifting 4 - utskifting 10 15 20 7 5 15 10 18 15 4 40 6 50 8 60 -markiser - persienner Utvendige overflater Trepanel Lavt nivå på vedl. planlegging. For post 43 Utskiftning regnes 50 % av 41 + 42. Normal BYGNING YTTERVEGGER - administrasjon Lav beising/maling utskifting hbl Stålplater utskifting Aluminiumsplater utskifting Plastbelagte stålplater utskifting Plater av naturstein utskifting Plater av glassfiber/plast utskifting Eternittplater utskifting 30 40 50 reparasjon fuger 30 40 60 reparasjon maling 6 4 10 6 14 8 reparasjon behandling 6 10 10 15 14 20 8 6 10 12 12 18 Betong og teglvegger m/puss reparasjon maling på puss Teglvegger Lettbetongvegger m/puss Puss på hønsenetting/ fiberduk Eksponert betong 24 INNERVEGGER Panel/plater Trepanel, beiset/malt/lutet etc. Våtromsplater 130 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 utskifting 131 ., Kapittel 7 • Bilag Kapittel 7 - Bilag forts. fra foregående side forts, fra foregående side Intervall Kode Intervall Bygningsdel Lav Tapeter/belegg Vinyltapet våtrom Vinyltapet «tørre rom» Tapet av papir Tapet av tekstil, lav kvalitet Tapet av tekstil, høy kvalitet Malt glassfiberstrie Keramiske fliser utskifting utskifting utskifting utskifting utskifting maling utskifting Mafte/beisede flater Maling/beising på trevegger Maling/beising innlist. vinduer Lakkering/oljing vegger Malte plater Murmaling Hvitting mur Keramiske fliser 5 10 5 8 Normal 8 40 12 23 16 60 6 4 8 8 8 3 40 8 6 10 12 12 5 50 10 8 12 16 16 7 60 10 40 15 10 50 20 12 60 15 20 25 9 8 26 25 Høy 6 8 10 8 10 12 ettersyn utskifting 2 30 4 35 6 40 ettersyn utskifting 2 35 4 40 6 45 Renner, beslag Takrenner og nedløpssystemer av sink av plast av plastbelagt stål av kobber 25 20 25 30 30 25 30 40 35 30 30 50 Pipebeslag/beslag sink plastbeslag stål 20 20 30 30 40 40 reparasjon utskifting reparasjon utskifting 3 35 4 40 5 40 6 50 7 45 8 60 skifertak reparasjon utskifting 4 40 6 50 8 60 papp, A kvalitet (øverste lag reparasjon utskifting 10 15 20 papp, shingel reparasjon utskifting 10 12 14 35 35 40 40 45 45 15 20 10 20 30 15 25 40 20 8 6 10 8 12 20 behandling VTIERTAK Vinduer, overlys Takvinduer Taktekking takstein tegl betong DEKKER, TRAPPER Gulvbelegg Vanntett (våtrom) Ikke vanntett kork tekstil, lav kvalitet tekstil, høy kvalitet vinyl linoleum utskifting 15 20 25 utskifting utskifting utskifting utskifting utskifting 13 15 10 12 15 20 17 12 17 20 25 8 10 10 15 plater Tregulv/parkett 4 3 3 10 30 5 4 4 15 35 6 5 5 20 40 behandling utskifting 6 45 8 50 10 55 reparasjon utskifting 4 45 6 50 55 behandling 5 10 20 lakket oljet maiVbeiset sliping og lakkering utskifting avsink utskifting av plastbelagt stål utskifting kobber utskifting Glasstak reparasjon utskifting 27 Betong, puss, terrazzo Fliser, heller 28 8 Epoxybelegg 132 Normal Overlyskupler Foldedører- og vegger utskifting Lav trepanel oljet/lakket Dører Bytting av lås Maling/lakking Utskifting dør Bygningsdel Himlinger malt betong 12 20 8 15 7 10 20 12 50 17 Kode Høy Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 FAST INVENTAR innredning, utstyr skap, disker, reoler vindus- og gardinbrett TRAPPER, RAMPER, BALDAKIN rekkverk i stål behandling aluminium behandling 133 il 1 Kapittel 7 :rf Kapittel 7 - Bilag - =li forts. fra foregående side Intervall Intervall Kode Lav v 31 32 y ...- oJ SANITÆRANLEGG Avløpsledninger -støpejern -plast -betong Avløpstrakter, sluk og utskillere i bygning Servanter, klosetter m.m. Vaskekar, oppvaskkummer og utslagsvasker m.m. Tappeventiler, blandebatteri m.m. Rørledninger for varmt vann Rørledninger for kaldt vann Tilkobling for apparater Utstyr for maskinell vask, oppvask, dekontaminering og steralisering Renseutstyr VARMEANLEGG Kjeler Utstyr for kjeler Renseutstyr Varmevekslere, beredere, varmelegemer m.m. Oljetanker i plast i stålplast i mark 4 41 utskifting utskifting utskifting utskifting utskifting 25 20 30 30 35 40 utskifting 20 30 40 utskifting utskifting utskifting 20 25 30 utskifting utskifting 42 43 25 30 20 25 15 30 20 44 10 15 10 10 25 15 15 35 20 20 45 35 VANNKJ0LEANLEGG 36 LUFTBEHANDLINGSANLEGG Utstyr for luftinntak, luftavkast og luftfordeling Luftrensere Luftfuktere og avfuktere Luftvarmeveklsere Vifter Kanalsystem, kjeledemper m.m. 37 Høy 30 40 50 15 15 20 18 25 21 30 30 40 40 50 50 30 20 40 30 50 40 15 25 20 20 25 25 15 15 15 20 20 20 25 25 25 EI-anlegg GENERELLE ELKRAFTANLEGG - spenningssystem -føringer kabler og ledninger -Iynavlederanlegg HØYSPENNINGSANLEGG FORDELINGSANLEGG 15 25 35 20 30 10 12 30 25 35 20 18 40 30 40 30 25 50 40 50 LYSANLEGG -lysutstyr - nødlysutstyr EL-VARMEANLEGG Kabler Varmeovner Flatevarmeelement Varmekabler Vannvarmere og elektrokjeler 46 DRIFTSTEKNISK UTSTYR Utstyr for VVS- og tekniske anlegg 5 Tele- og automatiseringsanlegg hbl Sentraler for kommunikasjon Sentraler for alarm og signal Sentraler for tidsregistrering og resultatmarkering Sentraler for lyd og bilde Sentraler for kontroll Maskinutstyr for - kommunikasjon - alarm, signal og tidsregistrering -lyd og bilde Terminalutstyr Programvarer -sprinkelanlegg -brannslanger GASS- OG TRYKKLUFTANLEGG' Normal - inntaks- og stigeledninger - hovedfordelingsanlegg - underfordelingsanlegg 20 VANNSLUKKINGSANLEGG 34 Lav Fordelingskabler/linjer Nettstasjoner hbl hbl 30 Bygningsdel Høy 11Ii)1.and:JJur'er Pumper Varmevekslere Radiatorer (vann) Rørledninger i stål i kobber 33 Normal 15 15 10 15 10 20 20 20 20 20 15 30 25 25 25 25 20 40 KULDEANLEGG Kjølemaskin Pumper Ledningsnett 134 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 135 Kapittel 7 - Bilag Kapittel 7 - Bilag 7. 3 Beregningsfaktorer Tabell 19. Arskostnads- / annuitetsfaktor. År Tabell 17. Diskonteringsfaktor. t År 3 4 5 6 7 8 9 10 1 0,9709 0,9615 0,9524 0,9434 0,9346 0,9259 0,9174 0,9091 2 0,9426 0,9246 0,9070 0,8900 0,8734 0,8573 0,8417 0,8264 3 0,9151 0,8890 0,8638 0,8396 0,8163 0,7938 0,7722 0,7513 4 0,8885 0,8548 0,8227 0,7921 0,7629 0,7350 0,7084 0,6830 5 0,8626 0,8219 0,7835 0,7473 0,7130 0,6806 0,6499 0,6209 6 0,7903 0,7462 7 0,8375 0,8131 0,7599 0,7107 0,7050 0,6651 0,6663 0,6227 0,6302 0,5835 0,5963 0,5470 0,5645 0,5132 8 0,7894 0,7307 0,6768 0,6274 0,5820 0,5403 0,5019 0,4665 9 0,7026 0,6446 0,6756 0,6139 0,5919 0,5584 0,5439 0,5083 0,5002 0,4632 0,4604 10 0,7664 0,7441 0,4224 0,4241 0,3855 15 0,6419 0,5553 0,4810 0,4173 0,3624 0,3152 0,2745 0,2394 20 25 0,5537 0,4564 0,3769 0,3118 0,2584 0,1784 0,1486 0,4776 0,3751 0,2953 0,2330 0,1842 0,2145 0,1460 0,1160 0,0923 30 0,4120 0,3083 0,2314 0,1741 0,1314 0,0994 0,0754 0,0573 35 0,3554 0,2534 0,1813 0,1301 0,0937 0,0676 0,0490 0,0356 40 0,3066 0,2083 0,1420 0,0972 0,0668 0,0460 0,0318 0,0221 45 0,2644 0,1712 0,1113 0,0727 0,0476 0,0313 0,0207 0,0137 50 55 0,2281 0,1968 0,1407 0,1157 0,0872 0,0683 0,0543 0,0406 0,0339 0,0242 0,0213 0,0145 0,0134 0,0087 0,0085 0,0053 60 0,1697 0,0951 0,0535 0,0303 0,0173 0,0099 0,0057 0,0033 t 3 4 5 6 7 8 9 10 1 1,0300 1,0400 1,0500 1,0600 1,0700 1,0800 1,0900 1,1000 2 3 0,5226 0,3535 0,5302 0,3603 0,5378 0,3672 0,5454 0,5531 0,5608 0,3741 0,3811 0,3880 0,5685 0,3951 0,5762 0,4021 4 0,2755 0,2246 0,2820 0,2886 0,2952 0,3019 0,3087 5 0,2690 0,2184 0,2310 0,2374 0,2439 0,2505 0,2571 0,3155 0,2638 6 0,1846 0,1908 0,1970 0,2034 0,2098 0,2163 0,2239 0,2296 7 8 0,1605 0,1666 0,1728 0,1791 0,1610 0,1856 0,1675 0,1921 0,1740 0,1987 0,2054 0,1807 0,1874 9 10 0,1284 0,1345 0,1407 0,1470 0,1535 0,1601 0,1668 0,1736 0,1172 0,0838 0,1233 0,0900 0,1295 0,0963 0,1359 0,1030 0,1424 0,1098 0,1490 0,1168 0,1558 0,1241 0,1627 0,0672 0,0802 0,0710 0,0872 0,0944 0,1019 0,1095 0,0782 0,0858 0,0937 0,1018 0,1175 0,1102 15 0,1425 0,1485 0,1547 0,1315 20 25 0,0574 0,0736 0,0640 30 0,0510 0,0578 0,0651 0,0726 0,0806 0,0888 0,0973 0,1061 40 0,0433 0,0505 0,0583 0,0665 0,0750 0,0839 0,0930 0,1023 50 0,0389 0,0466 0,0548 0,0634 0,0725 0,0817 0,0912 0,1009 60 0,0361 0,0442 0,0528 0,0619 0,0712 0,0808 0,0905 0,1003 Tabell 18. Invers annuitetsfaktor. År 3 t 5 6 7 8 9 10 0,9346 0,9259 0,9174 0,9091 1,7355 2 0,9709 1,9135 0,9615 1,8861 0,9524 1,8594 0,9434 1,8334 1,8080 1,7833 1,7591 3 2,8286 2,7751 2,7232 2,6730 2,6243 2,5771 2,5313 2,4869 4 3,7171 3,6299 3,5460 3,4651 3,3872 3,3121 3,2397 3,1699 1 136 4 5 4,5797 4,4518 4,3295 4,2124 4,1002 3,9927 3,8897 3,7908 6 5,4172 5,2421 5,0757 4,9173 4,7665 4,6229 4,4859 4,3553 7 6,2303 6,0021 5,7864 5,5824 5,3893 5,2064 5,0330 4,8684 8 7,0197 6,7327 6,4632 6,2098 5,9713 5,7466 5,5348 5,3349 9 7,7861 7,4353 7,1078 6,8017 6,5152 6,2469 5,9952 5,7590 10 8,5302 8,1109 7,7217 7,3601 7,0236 6,7101 6,4177 6,1446 15 11,9379 11,1184 10,3797 9,7122 9,1079 8,5595 8,0607 7,6061 20 14,8775 12,4622 10,5940 9,1285 8,5136 9,8226 9,0770 25 17,4131 13,5903 15,6221 14,0939 11,4700 12,7834 11,6536 9,8181 10,6748 30 19,6004 17,2920 15,3725 13,7648 12,4090 11,2578 10,2737 9,4269 40 50 23,1148 17,1591 18,2559 15,0463 13,3317 11,9246 10,7574 25,7298 19,7928 21,4822 15,7619 13,8007 12,2335 10,9617 9,7791 9,9148 60 27,6756 22,6235 18,9293 16,1614 14,0392 12,3766 11,0480 9,9672 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 137 Kapittel 7 - Bilag Kapittel 7 - Bilag 7.4 Veiledende verdier for energi og effektbehov fra NS 3032 forts. fra foregående side BygBygningstyper ningskal. Bygningskal. Lav Middels Høy Lav Middels Middels Høy Lav Middels Høy Nye 3 90 110 130 35 40 50 Eksisterende 2 110 140 170 40 50 60 Nye 3 210 240 270 60 70 80 Eksisterende 3 240 280 320 70 80 90 3 200 250 300 60 70 80 250 350 450 70 80 90 ·3 90 110 130 35 40 50 2 120 150 180 40 50 60 Nye 2 150 200 250 50 60 70 Eksisterende 2 180 230 280 60 70 80 Nye 2 150 200 250 50 60 70 Eksisterende 1 180 230 280 60 70 80 Hoteller Samtidig effektbehov 2 W/m Energibehov 2 kWh/m Lav W/m 2 Daghjem Tabell 20. Veiledende verdier for totalt årlig netto energibehov og samtidig effektbehov pr. brutto gulvareal av oppvarmede deler av bygningen. Verdiene gjelder for Oslo-klima (4967 grad-dager ved 20°C Bygningstyper Samtidig effektbehov Energibehov kWh/m 2 Idrettsbygg Nye Høy Eksisterende 2 Aldershjem Nye 3 180 210 240 50 60 70 Eksisterende 3 210 240 270 60 70 80 Kontorbygg Nye Eksisterende Bad, svømmehaller Nye 3 300 500 700 100 140 180 Eksisterende 3 500 700 900 120 160 200 Laboratoriebygg Barnehjem Nye 3 170 200 230 50 60 70 Eksisterende 3 200 230 260 60 70 80 Museum Bibliotek Nye 1 120 160 200 40 50 60 Eksisterende 1 160 200 240 50 60 70 Skolebygg Uten gymnastikksal: Boligbygg Nye blokkleiligheter 3 100 120 150 40 45 50 Eksisterende blokkleiligheter 2 150 180 220 45 50 60 Nye 2 80 100 120 35 40 50 Eksisterende 1 100 140 180 40 50 60 Med gymnastikksal: Nye eneboliger (isolasjon, Nye 2 100 120 140 40 50 60 mineralull): Eksisterende 1 120 160 200 45 60 70 1) Vegg 15 cm, gulv/tak 20 cm, vindu 3 lag glass) Sykehjem 2 120 150 190 60 80 100 2) Vegg 20 cm, gulv 20 cm,vindu 3-lags glass 3 100 130 170 55 70 Eksisterende eneboliger 3 190 220 250 60 70 80 Eksisterende 2 220 270 300 70 80 90 Nye 3 300 400 500 80 100 120 Eksisterende 3 400 500 600 100 120 140 Nye 2 100 150 200 40 60 80 Eksisterende 2 120 200 280 50 70 90 85 Sykehus 3) Som 2) men med varmegjenvinning i tillegg Nye 3 2 80 150 100 190 130 240 50 70 65 90 80 110 Verkstedbygg Butikker og varehus Uten matvarer: Nye 3 140 160 180 40 50 60 Eksisterende 3 160 200 240 50 60 70 Nye 3 300 350 400 70 90 110 Eksisterende 3 350 450 550 100 120 140 Med matvarer: mnetemperaturJ. forts. 138 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 139 Kapittel 7 • Bilag Kapittel 7 - Bilag Tabell 21 Veiledende verdier for totalt årlig netto energi-behov pr. brutto romvolum av oppvarmede deler av bygningen. Verdien gjelder for Oslo-klima (5967 grad-dager ved 20°C innetempertatur). Bygningstyper Byg- Energibehov nings- kWh/nf kal. Bad og svømmehaller Nye Eksisterende Kirker Nye Eksisterende 3 3 Lav 50 55 Middels 60 80 1 1 15 20 20 30 2 2 20 30 35 2 2 20 30 2 2 20 30 7.5 Litteratur /1/ Årskostnader Bok 2. Bygninger i bruk. NTNF-rapport 1993. /2/ Norsk Standard 3454 Årskostnader med veiledning. Norges Byggstandardiseringsråd 1988. /3/ Byggforvaltningsblader. Norges Byggforskningsinstitutt (NBI) /4/ FDV-nøkkelen. Holte Prosjekt 1992. /5/ Økonomi i byggesaker. Frank Henning Holm. Universitetsforlaget 1983. /6/ 50 60 Årskostnader. Bo Mattson og Jan Søderberg, Byggforskningsrådet (svensk) 1983. /7/ Årskostnader. Bernt Borring. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) 1981. 50 60 /8/ REPAB-systemet (div. hefter). Utgis hvert 2. år. REPAB A/B, Gøteborg. /9/ Norsk Standard 3451, Bygningsdelstabell. Norges Byggstandardiseringsråd. Høy 70 95 30 40 Kinoer Nye Eksisterende 40 Samfunnshus Nye Eksisterende 35 40 Verkstedbygg Nye Eksisterende 40 50 60 70 /10/ Norsk Standard 3432, Bygningers energi- og effektbehov. Norges Byggstandardiseringsråd. 140 Arskostnader - Bok 1 Arskostnader - Bok 1 141
© Copyright 2024