Build up Skills Norge - Status Analyse
Build Up Skills Norge – Status Analyse Build Up Skills – Del I Status Analyse Oslo. 11. mai 2012 ® 1 Build Up Skills Norge – Status Analyse Sammendrag Build Up Skills Norway er den nasjonale oppfølgingen av Intelligent Energy Europe prosjektet Build Up Skills. Hensikten med prosjektet er å identifisere tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant utførende ledd i byggenæringen. Håndverkere er definert som en sentral yrkesgruppe mht. å få til energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen. I denne rapporten beskrives den norske byggenæringen og kompetansen på energiområdet blant ulike utførende yrkesgrupper i byggenæringen. Rapporten skal danne grunnlag for videre arbeid med å identifisere kompetansetiltak på energiområdet mot de utførende i næringen. Hovedfunn i rapporten er oppsummert på starten av hvert kapittel. Noen av hovedfunnene er: • Byggenæringen i Norge fremstår som en relativt attraktiv og solid næring med hensyn til kriterier som lønn til ansatte, driftsmarginer og avkastning. Omsetningen innenfor bygg-‐ og anleggsbransjen har mer en doblet seg de siste 10 årene. • Bygg-‐ og anleggsbransjen bestod av ca. 190.000 sysselsatte i 2011. Håndverkere utgjør i underkant av 60 % av totalt antall sysselsatte innen bygg-‐ og anleggsbransjen. Tømrere er den yrkesgruppen med flest sysselsatte (ca. 50.000), etterfulgt av elektrikere (ca. 30.000) og rørleggere (ca. 16.500). • Behovet for arbeidskraft i bygg-‐ og anleggsbransjen vil trolig øke frem mot 2020/2030. For å møte behovet for arbeidskraft er det viktig å få de eldste arbeidstagerne til å bli i næringen frem mot aldersavgang og jobbe med rekruttering i de yngre aldersgruppene. • Energibruk i boliger og yrkesbygg utgjorde 83 TWh i 2009, det vil si ca. 37 % av energibruken i Fastlands-‐Norge. Energibruken i bygninger har flatet ut de siste årene. • Den norske regjeringen har vedtatt en målsetning om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til i 2001. • Det er ikke vedtatt noen fordeling av energimålet på ulike sektorer. Det er ingen offisielle målsetninger for energieffektivisering eller bruk av fornybar energi i bygninger. • Regjeringen vil innføre passivhusnivå som byggestandard i 2015, nesten nullenerginivå som byggestandard i 2020 og komponentkrav for eksisterende bygg. Det er identifisert kompetansemål for hva utførende profesjoner må kunne for å oppføre nybygg på passivhusnivå / nesten nullenerginivå, rehabilitere eksisterende bygningsmasse til meget høy energistandard og installere fornybare varme-‐ og kjølesystemer i både nye og eksisterende bygninger. Byggeprosjekter med høye ambisjoner knyttet til energibruk krever blant annet særlig oppmerksomhet på inneklima og fuktsikkerhet i utførende ledd. • Undersøkelser som er utført blant håndverkerbedrifter kan tyde på at kunnskapsnivået mht. passivhusbygging er varierende og i noen tilfeller mangelfullt. Mange håndverkere er imidlertid svært interesserte i å tilegne seg mer kunnskap på energiområdet. • Foretrukne måter for kompetanseheving er kurs i regi av byggevarehandelen og bransjeorganisasjonene, samt bruk av byggforskserien (fra SINTEF Byggforsk). • For håndverkere som ønsker å bli i faget sitt, finnes det ikke noe nasjonalt system eller tilbud om systematisk utdanning etter fag-‐/svennebrev. En rekke aktører tilbyr kurs, men ingen av kurstilbudene er satt inn i et system for livslang læring. Bygg-‐ og anleggsbransjen ligger lavere mht. deltagelse i alle formene for livslang læring enn mange andre sektorer. Andelen håndverkere som deltar i livslang læring er kraftig redusert de siste tre årene. • Den viktigste barrieren mot energieffektivisering i bygninger, sett fra samfunnets side, er en generell lav og delvis fraværende oppmerksomhet omkring energibruk og energirelaterte tiltak. Det reelle potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen er avhengig av om eierne av bygningene og boligene anser tiltakene for å være økonomisk lønnsomme. Imidlertid er det viktigere for å utløse potensialet om eierne er i modus for å rehabilitere eller gjøre oppgraderinger på byggene sine. Det er derfor viktig å nå boligeierne eller eieren av et yrkesbygg som skal i gang med rehabiliterings-‐/oppgraderingstiltak. 2 Build Up Skills Norge – Status Analyse • • På overordnet nivå er manglende kompetanse en barriere som kan hindre at gode energitiltak gjennomføres. For eksempel kan det være viktig at håndverkere i møte med husholdningene har kunnskap til å selge inn ambisiøs rehabilitering til lavenergi-‐ eller passivhusnivå, utover enkel rehabilitering, når tiltak i boligen likevel skal gjennomføres. Mangel på tid og for høye kurskostnader fremstår som de viktigste barrierene mot kursdeltagelse blant håndverkere. Andre faktorer som trekkes frem er mangel på motivasjon og at kurstilbudene først og fremst finnes i de store byene, og ikke lokalt. Disclaimer The sole responsibility for the content of this publication etc. lies with the authors. It does not necessarily reflect the opinion of the European Union. Neither the EACI nor the European Commission is responsible for any use that may be made of the information contained therein. Further information More details on Build Up Skills can be found at www.buildupskills.eu More details on the IEE programme can be found at http://eu.europa.eu/intelligentenergy 3 Build Up Skills Norge – Status Analyse Innholdsfortegnelse Sammendrag .......................................................................................................................................................................... 2 1. Innledning .......................................................................................................................................................................... 5 2. Bakgrunn ............................................................................................................................................................................ 6 2.1 Hensikt ......................................................................................................................................................................... 6 2.2 Metode ......................................................................................................................................................................... 6 2.3 Organisering .............................................................................................................................................................. 7 3. Den norske byggenæringen ........................................................................................................................................ 8 3.1 Omsetning og verdiskapning ............................................................................................................................. 8 3.2 Næringsstruktur ...................................................................................................................................................... 9 3.3 Markedsanalyse ....................................................................................................................................................... 9 3.4 Arbeidsinnvandring ............................................................................................................................................ 10 3.5 Innleie ....................................................................................................................................................................... 10 3.6 Svart økonomi ....................................................................................................................................................... 11 4. Strategi og virkemidler relevant for EUs 2020 mål ...................................................................................... 12 4.1 Strategi og virkemidler mht. energibruk i bygninger .......................................................................... 12 4.1.1 Målsetninger mht. energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygg .................... 12 4.1.2 Oppfølging av bygningsenergidirektivet og fornybardirektivet ............................................ 13 4.1.3 Virkemidler mht. energibruk i bygninger ........................................................................................ 14 4.2. Strategi og virkemidler mht. utdanning/etterutdanning på energiområdet ............................ 18 4.2.1 ”Green skills and jobs” .............................................................................................................................. 18 4.2.2 Implementering av det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring .... 19 5. Statistikk .......................................................................................................................................................................... 21 5.1 Den norske bygningsmassen .......................................................................................................................... 21 5.2 Energibruk i bygningsmassen ........................................................................................................................ 22 5.3 Nesten nullenergi bygg, passivhus og lavenergibygg i Norge .......................................................... 23 5.4 Virksomheter og arbeidstagere i byggenæringen ................................................................................. 25 6. Eksisterende utdanning, etterutdanning og kompetansekrav. ................................................................ 27 6.1 Yrkesfagutdanningen i Norge ......................................................................................................................... 27 6.2 Formell videreutdanning .................................................................................................................................. 30 6.3 Etterutdanning av håndverkere .................................................................................................................... 32 6.5 Krav til utdanning og praksis for håndverkere i byggesak ................................................................ 35 6.6 Yrkeskvalifikasjonsdirektivet og tjenestedirektivet ............................................................................ 37 7. Nødvendige ferdigheter og arbeidskraft for å nå 2020-‐målene .............................................................. 38 7.1 Utvikling i arbeidsmarkedet, nødvendig arbeidskraft og tilgang på arbeidskraft .................. 38 7.2 Nødvendig kunnskap og ferdigheter hos utførende ............................................................................. 41 7.3 Kartlegging av dagens kompetanse blant de utførende og behov for opplæring .................... 46 7.4 Nødvendig omfang av, og foretrukne former for, kompetanseheving ......................................... 48 7.5 Nødvendige kvalifikasjonstiltak .................................................................................................................... 49 7.6 Behov for oppfølging og styringsverktøy .................................................................................................. 50 8. Barrierer .......................................................................................................................................................................... 51 8.1 Generelt om barrierer ........................................................................................................................................ 51 8.2 Barrierer som hindrer kompetanseheving ............................................................................................... 52 8.3 Barrierer som hindrer energieffektivisering i boliger ......................................................................... 53 8.4 Barrierer som hindrer energieffektivisering i yrkesbygg .................................................................. 53 8.5 Barrierer som hindrer bruk av fornybar varme ..................................................................................... 54 9. Konklusjoner .................................................................................................................................................................. 56 10. Forfattere og bidragsytere .................................................................................................................................... 58 11. Referanser .................................................................................................................................................................... 59 12. Ordliste .......................................................................................................................................................................... 64 13. Liste over bokser, figurer og tabeller ............................................................................................................... 65 4 Build Up Skills Norge – Status Analyse 1. Innledning Byggenæringen er en av Norges største og viktigste næringer. Regnet etter antall bedrifter er byggenæringen landets største næring. Regnet etter verdiskapning er byggenæringen Norges nest største næring, etter oljeindustrien [1]. Omsetningen innen bygg og anlegg har mer enn doblet seg de siste 10 årene [2]. Næringsstrukturen skiller seg fra andre viktige næringer ved at det er en høy andel små og mellomstore bedrifter. 96 % av bedriftene er under 20 ansatte [3]. Energibruk i bygningsmassen utgjorde 82 TWh i 2009, noe som tilsvarer 37 % av den totale energibruken i Fastlands-‐Norge. Energibruken i bygningsmassen har flatet ut siden slutten av 1990-‐tallet. Utflatingen kan forklares med blant annet en stadig mer energieffektiv bygningsmasse, varmere klima, høyere energipriser og installasjon av flere varmepumper [4]. Sentrale virkemidler for å redusere energibruken i bygninger og stimulere til bruk av fornybar energi til varmeformål er blant annet energikrav i byggereglene, energimerking av bygninger, Enovas tilskuddsordninger og Husbankens grunnlån. Kompetanse og kunnskap i byggenæringen er én barriere mot å få til raskere energieffektivisering og energiomlegging i bygninger [5, 6, 7]. Build Up Skills Norway er den nasjonale oppfølgingen av Intelligent Energy Europe prosjektet Build Up Skills. Hensikten med prosjektet er å identifisere tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant utførende ledd i byggenæringen. Håndverkere er definert som en sentral yrkesgruppe mht. å få til energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen. Satsingen på kompetanseheving er knyttet opp mot EUs klima-‐ og energimål, det vil si 20 % redusert primær energibruk, 20 % økt produksjon av fornybar energi og 20 % lavere klimagassutslipp, innen 2020 [8]. I tillegg er kompetanseheving viktig for å nå EUs mål om styrket konkurranseevne for europeisk næringsliv kombinert med en bærekraftig utvikling [9]. Som en del av Build Up Skills Norway skal det utarbeides: • En status analyse, som beskriver den norske byggenæringen og kompetansenivået på energiområdet blant de utførende i næringen. • En handlingsplan, med forslag til konkrete tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant de utførende i byggenæringen. • En gjennomføringsplan, som angir hvordan forslagene kan implementeres. Det skal søkes enighet mellom myndigheter og næring om rolle og ansvar for implementeringen. Status analysen er første del av Build Up Skills, og vil danne grunnlag for videre arbeid med kompetanseheving på energiområdet rettet mot utførende i byggenæringen. Alle deltakerlandene i Build Up Skills skal opprettete et eget nettsted for sine prosjekter. I Norge er nettstedet for Build Up Skills: http://lavenergiprogrammet.no/lavenergi-‐i-‐eu/build-‐up-‐skills/ 5 Build Up Skills Norge – Status Analyse 2. Bakgrunn Oppsummering kapittel 2: • • • Status analysen i Build Up Skills skal danne grunnlag for å kunne identifisere tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant de utførende i byggenæringen. Lavenergiprogrammet er prosjektleder for Build Up Skills i Norge Det er etablert en partnergruppe, en referansegruppe og en styringsgruppe, med sentrale aktører innen byggenæringen, som har gitt innspill til arbeidet underveis. 2.1 Hensikt Hensikten med denne analysen er å gi et grunnlag for å kunne identifisere tiltak for å heve kompetansen i byggenæringen mht. energieffektiv bygging og rehabilitering, samt installasjon av varmesystemer som muliggjør bruk av fornybar energi. Kun utførende ledd omfattes av prosjektet, det vil si profesjoner som for eksempel tømrere, murere, rørleggere, elektrikere, betongfagarbeidere, kuldemontører, blikkenslagere, takentreprenører, glassarbeidere, etc. Rapporten gir en oversikt over næringsstruktur, økonomiske utsikter, nødvendig kompetanse på energiområdet, yrkesfagutdanning, videreutdanning og etterutdanning, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, samt barrierer som står i veien for kompetanseheving, energieffektivisering og bruk av fornybar energi. En handlingsplan som beskriver kompetansetiltak på energiområdet, rettet mot den utførende delen av byggenæringen, skal være ferdig i løpet av november 2012. 2.2 Metode Den norske byggenæringen, bygningsmassen, utdannings-‐ og etterutdanningstilbud, virkemidler og barrierer, etc. er beskrevet med utgangspunkt i en litteraturstudie. Der det har vært mulig er offisiell statistikk fra norske myndigheter, som Statistisk Sentralbyrå, Norges Vassdrags-‐ og Energidirektorat, Utdanningsdirektoratet, etc. benyttet som referanser. En del statistikk og tallmateriale som er benyttet i rapporten er beheftet med usikkerhet. I slike tilfeller er det søkt å benytte flere referanser og kilder for å gi et så godt bilde av virkeligheten som mulig. For å beskrive nødvendige ferdigheter og kvalifikasjoner hos utførende yrkesgrupper på energiområdet er det gjort en egen studie [10], samt gjennomført workshops med representanter fra byggenæringen. Selv om Build Up Skills er begrenset til utførende profesjoner er det også beskrevet kompetansemål mht. å kunne gjøre enkle vurderinger av bygningstekniske løsninger. Dette skyldes at håndverksbedrifter, særlig utenfor de store byene, kan bli spurt om å komme med forslag til bygningstekniske løsninger, for eksempel fordi de mangler anvisninger eller fordi det anvisningene viser er vanskelig å gjennomføre i praksis. For å kartlegge dagens kompetansenivå på energiområdet blant utførende i byggenæringen er det gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot bas/byggeplassleder [11]. Yrkesgrupper med mange sysselsatte og stor betydning for bygningers energibehov og energiforsyning er prioritert. Men undersøkelsen gir også et bilde av kompetansenivået på energiområdet for utførende yrkesgrupper i byggenæringen generelt. I tillegg er respondentene spurt om hvilke barrierer de opplever mht. å få til kompetanseheving og kursing på energiområdet. 6 Build Up Skills Norge – Status Analyse 2.3 Organisering For gjennomføringen av Build Up Skills Norway er det organisert en partnergruppe bestående av Lavenergiprogrammet, Byggenæringens Landsforening, Direktoratet for byggkvalitet, Enova, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, Norges Byggmesterforbund, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Norske Murmestres Landsforening. Lavenergiprogrammet har vært prosjektleder og stått for utformingen av rapporten. Partnergruppen har gitt bidrag underveis. Det er et mål at Build Up Skills samler aktørene i byggenæringen og gir en felles forståelse av kompetansenivå, fremtidige utfordringer, barrierer mot kompetanseheving og nødvendige tiltak. Det har derfor vært anledning for alle som ønsker det til å engasjere seg i arbeidet. Det er etablert en referansegruppe som har kunnet gi innspill til arbeidet underveis. Referansegruppen har bestått av Fellesforbundet, NELFO (Foreningen for el og it bedriftene), Foreningen for ventilasjon, kulde, energi og rør, Grønn byggallianse, Takentreprenørenes Forening, Ventilasjons-‐ og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund, Norsk Varmepumpeforening, Virke byggevarehandel, Solenergiforeningen, Norsk Varmeteknisk Forening, VVS-‐foreningen, SINTEF Byggforsk, Rådgivende Ingeniørers Forening, Mesterbrevnemda og Utdanningsetaten i Oslo kommune. Vox og Utdanningsdirektoratet har deltatt som observatør i referansegruppen. Lavenergiprogrammets styre har fungert som styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppen har bestått av Direktoratet for byggkvalitet, Norges vassdrags-‐ og energidirektorat, Enova, Husbanken, Statsbygg, Byggenæringens Landsforening og Arkitektbedriftene i Norge. Boks 2-‐1: Lavenergiprogrammet for bygg-‐ og anlegg (Lavenergiprogrammet) Lavenergiprogrammet (www.lavenergiprogrammet.no) er et samarbeid mellom offentlige myndigheter og byggenæringen om å nå felles mål om energieffektivisering og energiomlegging i bygg og anlegg. De som er med i programmet er Byggenæringens Landsforening, Arkitektbedriftene i Norge, Enova, Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet, Statsbygg og Norges vassdrags-‐ og energidirektorat. Lavenergiprogrammet skal nå en samlet byggenæring med god og målrettet kunnskap som gjør næringen i stand til å oppføre og rehabilitere svært energieffektive bygninger. Én av hovedmålsettingene er at en stor andel av byggene som oppføres i perioden 2014 til 2017 skal være passivhus. Organiseringen av det norske Build Up Skils prosjektet er vist i figur 2-‐1. Prosjekteier:+Direktoratet+for+byggkvalitet+ • Kontakt!mot!EU+kommisjonen.! • Deltagelse!på!EU+aktiviteter.! Styringsgruppe:+Lavenergiprogrammets+styre+ • Kvalitetssikring.! • Innspill!til!arbeidet.! ! Konsortium:+ • Utføring!av!arbeidet!i!arbeidspakkene.! • Deltagelse!på!EU+aktiviteter.! • Rapportering!og!dokumentasjon!av!kostnader.! • Prosjektleder!/!sekretær:!Lavenergiprogrammet.! EU+aktiviteter:+ • Erfaringsdeling.! • Nettverk.! • Kontaktpunkter.! Referansegruppe:+ • Innspill!til!arbeidet!underveis.! • Deltagere!fra!hele!byggenæringen,! fagforeninger,!myndigheter,!etc.! Kommunikasjon:+ • Nettside.! • Seminarer.! • Workshops.! Figur 2-‐1: Organisering av Build Up Skills i Norge 7 Build Up Skills Norge – Status Analyse 3. Den norske byggenæringen Oppsummering kapittel 3: • • • • Byggenæringen i Norge fremstår som en relativt attraktiv og solid næring med hensyn til kriterier som lønn til ansatte, driftsmarginer og avkastning. Omsetningen innenfor bygg-‐ og anleggsbransjen har mer en doblet seg de siste 10 årene. Andelen utenlandsk arbeidskraft og bruk av innleid arbeidskraft har økt de siste årene. Andelen svart arbeid er høy for håndverkstjenester, særlig når det gjelder maler-‐, murer-‐ og snekkertjenester i boligmarkedet, som ofte ikke er søknadspliktige tiltak. 3.1 Omsetning og verdiskapning Byggenæringen er en av Norges største og viktigste næringer. Regnet etter antall bedrifter er byggenæringen landets største næring. Regnet etter verdiskapning er byggenæringen Norges nest største næring, etter oljeindustrien [1]. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at omsetningen innen bygg og anleggsbransjen har mer enn doblet seg de siste 10 årene, fra ca. 130 milliarder kroner i 2000 til ca. 315 milliarder i 2010 (figur 3-‐1). Omsetningen i 2010 representerte en økning på om lag 2 % i forhold til 2009, men likevel en liten nedgang fra toppåret 2008 da det ble omsatt for over 350 milliarder kroner innen bygg og anleggsvirksomhet [2]. Av omsetningen i bygg-‐ og anlegg i 2010 utgjorde oppføring av bygninger ca. 145 milliarder kroner, mens såkalt spesialisert bygge-‐ og anleggsvirksomhet utgjorde ca. 142 milliarder kroner. Anleggsvirksomhet omsatte for ca. 27 milliarder kroner, noe som var en nedgang på 4,7 % fra 2009 [12]. Dersom eiendomssektoren regnes med er omsetning og verdiskapning i næringen langt større. Omsetningen i hele byggenæringen i 2007 ble anslått til om lag 600 milliarder [1]. Figur 3-‐1: Omsetning innen bygg og anlegg 2001-‐2010. Kilde: [2] Mye av omsetningen innen bygg-‐ og anleggsbransjen kan tilskrives offentlig sektor. Myndighetene bestemmer gjennom statsbudsjettet hvilke overføringer som skal gjøres til de ulike kommunene for drift, utbygging og vedlikehold av offentlig sektor. Inntekstutjevningen, 8 Build Up Skills Norge – Status Analyse der de største kommunene mister noe av sine skatteinntekter fra det lokale næringslivet til mindre kommuner, har bidratt til at kommuner i utkantstrøk har kunnet sette i gang økt aktivitet innen bygg og anlegg. Andre midler blir øremerket til å bygge nye skoler, sykehjem eller rehabilitering av offentlige bygninger. Dette medfører at kommunene har økt sin kjøpekraft mot byggenæringen [1]. Boks 3-‐1: Omsetning og verdiskapning • • Omsetning: Salgsinntekter av varer og tjenester. Definisjonen på omsetning i merverdiavgiftsloven §1-‐3 er ”Levering av varer og tjenester mot vederlag”. Verdiskapning: Den verdiøkning eller tilleggsverdi et (uferdig) produkt eller en tjeneste får i hvert ledd av en produksjonsprosessen eller verdikjede. 3.2 Næringsstruktur Næringsstrukturen for bygg og anleggsbransjen skiller seg fra andre viktige næringer ved at det er en høy andel små og mellomstore bedrifter. 90 % av bedriftene har under 10 ansatte, mens 96 % har under 20 ansatte [3]. Mange små-‐ og mellomstore bedrifter innen bygg og anlegg er hjørnesteinsbedrifter som er avgjørende for sysselsettingen i distriktene. Bedrifter innen bygg, anlegg og eiendom utgjorde over 50 % av næringslivet i hele femten kommuner i 2007. Ser vi på andel av total omsetning stod bygg, anlegg og eiendom for over 50 % av den totale omsetningen til næringslivet i 53 kommuner og over 70 % av omsetningen i enkelte av disse kommunene [1]. Det finnes en rekke bransjeorganisasjoner for utførende bedrifter i byggenæringen. Byggenæringens landsforening er en paraplyorganisasjon som på utførende side samler blant annet Norges Byggmesterforbund, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Norsk Rørleggerbedrifters Landsforening, Takentreprenørenes Forening, Norske Murmestres Landsforening og Ventilasjons-‐ og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund. Norsk Teknologi er en annen paraplyorganisasjon som blant annet samler Foreningen for ventilasjon, kulde, energi og rør, NELFO (Foreningen for el og it bedriftene) og Foreningen for tekniske systemintegratorer. Byggenæringens Landsforening og Norsk Teknologi er medlemmer i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). I følge Byggenæringens Landsforening kan det grovt anslås at 10 % av de utførende bedriftene i byggenæringen er organisert i arbeidsgiverorganisasjoner. De organiserte bedriftene er gjerne noe større virksomheter og sysselsetter derfor ca. halvparten arbeidstagerne i den utførende delen av byggenæringen [13]. På arbeidstakersiden er Fellesforbundet den organisasjonen som organiserer flest bygningsarbeidere. Fellesforbundet er Landsorganisasjonens (LO) største forbund i privat sektor og har ca. 150.000 medlemmer. Norsk Arbeidsmandsforbund, som også er tilsluttet LO, organiserer ca. 33.000 arbeidstagere, blant annet innen entreprenør-‐ og anleggsvirksomhet. 3.3 Markedsanalyse Norsk byggenæring har tro på fremtiden. I en undersøkelse utført av Byggenæringens Landsforening i 2011 svarte halvparten av bedriftene at de har høyere forventninger til inneværende år sammenlignet med forrige år. Dette var en klar endring fra 2009, da kun 15 % av bedriftene svarte det samme [14]. En undersøkelse gjennomført på BI i 2011 viste at bedriftene i bygg-‐ og anleggsbransjen var bevisste på å verne om kjernekompetansen i omstillingsprosessene som fulgte av finanskrisen i 2009. Dette kan ha gitt positive langtidseffekter, som mer effektiv drift, større bevissthet rundt kompetanse og økt konkurransedyktighet [15]. Det er imidlertid viktig å være klar over at byggenæringen er følsom overfor konjunktursvingninger og en utsatt næring i økonomiske nedgangstider, også i Norge. Samlet fremstår byggenæringen som en relativt attraktiv og solid næring med hensyn til 9 Build Up Skills Norge – Status Analyse kriterier som lønn til ansatte, driftsmarginer og avkastning. I en undersøkelse fra 2011 var det ingen bransjer tilknyttet næringen som så ut til å være spesielt presset på marginer. Lønnsnivået i byggenæringen er også godt. Gjennomsnittslønn per ansatt innenfor bygg, anlegg og eiendom var om lag 500.000 NOK. De best betalte ansatte var i bransjene rådgivere, eiendom, service og arkitekter. Dette er også bransjene med høyest utdanningsnivå. Undersøkelsen viste at lønnsomhet og eierskapsattraktiviteten for bedrifter innen bygg, anlegg og eiendom var tilfredsstillende, og til dels høy. Forhold som kan trekke i retning av økt aktivitetsnivå kan være forventet demografisk utvikling og befolkningsvekst, særlig fordi befolkningen stadig blir eldre [6]. I tillegg vil etterslep med hensyn til vedlikehold av eksisterende bygningsmasse måtte dekkes inn fremover [16]. Energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse vil også kunne gi en positiv effekt med hensyn til sysselsetting og aktivitetsnivå i bygg-‐ og anleggsbransjen [5]. 3.4 Arbeidsinnvandring Per i dag henter bygg-‐ og anleggsbransjen flere personer fra andre næringer enn det den avgir til de samme næringene. Men tilførsel av arbeidskraft og nyutdannede er ikke tilstrekkelig for å dekke opp for det fremtidige behovet for arbeidskraft, gitt et høyt aktivitetsnivå [17]. Behovet for arbeidskraft er én av årsakene til den kraftige arbeidsinnvandringen som har skjedd de siste årene. I følge Fafo, Institutt for arbeidsliv og velferdsforskning, økte andelen ansatte i bygg-‐ og anleggsbransjen uten norsk landbakgrunn, målt i årsverk, fra 10 til 14 % i perioden 2006-‐2008. I hovedsak er det arbeidskraft fra Øst-‐Europa som øker. Antallet sysselsatte fra Øst-‐ Europa gikk fra 4.800 i 2006 til 11.300 i 2008. Det er også relativt stor andel sysselsatte fra Norden og Vest-‐Europa, mens innslaget av personer med opphav utenfor Europa er lavt [17]. Tall fra Byggenæringens Landsforening tyder på at andelen utenlandsk arbeidskraft er høyere. En rapport fra 2011, som gir en oversikt over antall ID-‐kort som er utstedt, viser at 25 % av alle ID-‐kort er til utenlandske arbeidstakere. Dette utgjør ca. 70.000 arbeidstagere. Mer enn 140 land er representert på norske byggeplasser. Polen, Sverige og de baltiske landene utgjør mer enn 75 % av de utenlandske arbeidstagerne [18]. En viktig forskjell mellom tallene fra Fafo og Byggenæringens Landsforening er at Fafos anslag er basert på årsverk, mens ID kort utstedes for enkeltpersoner, uavhengig av hvor mye de jobber per år. I tillegg utstedes ID kort også til yrkesgrupper som sjåfører, leverandører, administrativt ansatte på byggeplass, etc. Andelen utenlandsk arbeidskraft i byggenæringen har altså økt kraftig de siste årene. Da byggeskikk kan variere mellom ulike land i Europa, vil kompetansetiltak rettet mot arbeidsinnvandrere i bygg-‐ og anleggsbransjen være viktig for å sikre god kvalitet i utførelsen. 3.5 Innleie Et annet utviklingstrekk for bygg-‐ og anleggsbransjen er økningen i antallet ansatte i bemanningsbransjen. Antallet utleide arbeidstakere i bygg, anlegg og industri har vokst kraftig etter liberaliseringen av utleieregelverket i 2000, og spesielt etter EU-‐utvidelsen i 2004 [19]. Mellom 1996 og 2006 mer enn doblet antall ansatte i bemanningsbransjen seg [20]. Bygg var størst i bemanningsbransjen i 2010 og sto for 15 % av alle utfakturerte timer. Fra tredje kvartal 2010 til tredje kvartal 2011 hadde bemanningsbransjen til bygg og anlegg en økning på 53 %. Mange av de utleide arbeidstakerne til bygg, anlegg og industri kommer fra Øst-‐Europa [19]. I en rapport fra De Facto går det frem at all aktivitetsvekst på østlandsområdet hos de seks største entreprenørene i Norge er dekket opp av innleie fra bemanningsselskaper og utsetting til underleverandører. I rapporten estimeres det at bemanningsselskapenes utleie av arbeidskraft til byggenæringen økte med 40 % fra første kvartal 2010 til første kvartal 2011. Høsten 2011 hadde de seks største bemanningsselskapene dobbelt så mange bygningsarbeidere som de seks største entreprenørselskapene i Oslo og Akershus. For rørleggerbedrifter er bildet noe mer 10 Build Up Skills Norge – Status Analyse sammensatt, da det synes som en høyere andel av veksten dekkes opp av lærlinger [21]. Tilsvarende utvikling knyttet til bruk av bemanningsbedrifter finnes også i andre EØS-‐land. I Tyskland har eksempelvis antallet arbeidstakere knyttet til bemanningsbedrifter økt med 54 % fra 2004 til 2007. I Nederland er økningen på 48 % i den samme perioden [22]. 3.6 Svart økonomi Det foreligger ingen pålitelig statistikk eller oversikt over den svarte økonomien i Norge. Skatteverket i Sverige har beregnet et teoretisk skattegap på ca. 133 milliarder SEK i året, tilsvarende om lag 5 % av BNP [23]. Hvis vi antar at situasjonen er noenlunde lik i Norge, med at ca. 5 % av BNP på ca. 2300 milliarder NOK (2007) unndras beskatning, betyr det at 115 milliarder kroner unndras beskatning årlig [24]. Bygg-‐ og anleggsbransjen nevnes ofte som en sektor med utfordringer knyttet til svart økonomi. En rapport fra 2003 utarbeidet av Stiftelsen Frischsenteret viste at 48 % av et utvalg respondenter innen bygg og anlegg svarte at de hadde jobbet svart de siste 12 månedene i 2001. Prosentandelen innen bygg og anlegg var mer enn dobbelt så høy som nærmeste bransje. Totalt for bransjene som var omfattet av undersøkelsen lå prosentandelen for de som oppga å ha jobbet svart de siste 12 månedene på 16 % i 2001 [25]. Det er utført en rekke undersøkelser for å kartlegge befolkningens atferd, holdning og kunnskap i forbindelse med kjøp av svart arbeid. Hovedområdene hvor befolkningen oppgir at de er mest tilbøyelige til å kjøpe svart arbeid er innenfor renhold, barnepass og håndverkertjenester [24, 26]. En undersøkelse Opinion utførte for Skattedirektoratet i 2011 viste at 20 % av informantene hadde kjøpt svart arbeid de to siste årene. Nesten halvparten av alle som sa de har kjøpt svart de to siste årene, hadde kjøpt renholds-‐ og vasketjenester. Men andelen svart arbeid var også høy for håndverkstjenester som maler (28 %), murer (21 %) og snekker (19 %). For elektriker og rørleggerarbeid var andelen svart arbeid 7-‐8 %. Dette kan tyde på at svart arbeid er mer utbredt blant tjenester som i mindre grad er forbundet med risiko ved feil utførelse [27]. Privat velstand i Norge kombinert med økt tilgang på billig arbeidskraft fra Øst-‐Europa har skapt et betydelig marked for bruk av svart arbeid innenfor det private husholdsmarkedet, hvor østeuropeiske menn arbeider som håndverkere. Omfanget er usikkert [28]. I en undersøkelse om kjøp av svart arbeid i befolkningen, svarte 22 % av de som hadde kjøpt svart arbeid i løpet av de to siste årene at de hadde kjøpt dette fra en utenlandsk leverandør. Fordelingen kunne tyde på at utlendingers svarte arbeid i hovedsak er konsentrert omkring få, utvalgte bransjer som rengjøring, maling og snekkertjenester [29]. Mange tiltak i eksisterende boliger, som nok vil være mest utsatt mht. svart arbeid, er ikke søknadspliktige og vil dermed ikke være underlagt kompetansekrav til foretak og kommunalt tilsyn etter plan-‐ og bygningsloven (se kapittel 6.5). Det nevnes at det bør utvises forsiktighet i tolkingen av resultater fra spørreundersøkelser om deltakelse i ulovlig aktivitet. I slike undersøkelser vil det alltid være risiko for at respondenten svarer i tråd med normer og regler, framfor å svare ærlig om egne ulovlige handlinger. 11 Build Up Skills Norge – Status Analyse 4. Strategi og virkemidler relevant for EUs 2020 mål Oppsummering kapittel 4: • • • • Eksempler på virkemidler som skal bidra til energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen er energikrav i byggteknisk forskrift, plikt til energimerking av bygninger, Enovas støtteordninger og Husbankens grunnlån og kompetansetilskudd. Regjeringen har vedtatt en målsetning om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til i 2001. Regjeringen vil også innføre passivhusnivå som byggestandard i 2015, nesten nullenerginivå som byggestandard i 2020 og komponentkrav for eksisterende bygg. Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring er foreløpig ikke innført i Norge. Kvalifikasjonsrammeverket skal styrke mulighetene for livslang læring i EØS-‐ landene og bidra til etablering av gode ordninger for prøving, dokumentasjon og anerkjennelse av kvalifikasjoner oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet. 4.1 Strategi og virkemidler mht. energibruk i bygninger 4.1.1 Målsetninger mht. energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygg Den norske regjeringen har vedtatt en målsetning om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til i 2001 [30]. Det er ikke vedtatt noen fordeling av energimålet på ulike sektorer, og det er ingen offisielle målsetninger for energieffektivisering eller bruk av fornybar energi i bygninger. I Stortingsmelding nr. 21 (2011-‐2012) heter det at regjeringen vil skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Regjeringen vil også innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader [31]. Det er ventet at pågående arbeid med utarbeidelse av Stortingsmelding for bygningspolitikk vil konkretisere regjeringens virkemiddelbruk mht. energieffektivisering i bygninger ytterligere. Et utvalg nedsatt av Olje og Energidepartementet og en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal-‐ og regionaldepartementet har overlevert rapporter med anbefalinger til regjeringen om å fastsette konkrete målsetninger for energieffektivisering i bygninger. Begge rapportene viste til at det er mulig å halvere energibruken i bygninger innen 2040, det vil si en nedgang fra om lag 80 TWh i året til 40 TWh i året. Det ble vurdert som realistisk å redusere energibruken i bygninger med 10 TWh i året innen 2020 [5, 32]. Det er anslått at av besparelsen på 10 TWh per år innen 2020, må om lag 8 TWh hentes ut ved rehabilitering og gjennomføring av energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygningsmasse. Fram mot 2040 vil effekten av bedre energistandard i nybygg slå kraftigere ut [5]. Blant tiltakene som ble forslått i rapportene var strengere energikrav i byggeforskriftene (tabell 4-‐1), forbedring av eksiterende støtteordninger og innføring av kompetansekrav til, eller sertifisering av, rådgivere og utførende bedrifter på energiområdet. 12 Build Up Skills Norge – Status Analyse Tabell 4-‐1: Forslag til energikrav i byggereglene. Kilde: [5] Forskriftskrav nybygg Lavenerginivå Passivhusnivå Nesten nullenerginivå • • • • Offentlige bygg: 2014 Øvrige bygg: 2015 Offentlige bygg: 2018 Øvrige bygg: 2020 Forskriftskrav rehabiliteringer • Offentlige bygg: 2014 • Øvrige bygg: 2015 • Offentlige bygg: 2018 • Øvrige bygg: 2020 Energiutvalget ble oppnevnt av Olje-‐ og Energidepartementet i 2011 for å utrede energi-‐ og kraftbalansen mot 2030 og 2050. Utvalget skulle vurdere konsekvenser av forslag til tiltak og virkemidler på energiområdet, med særlig vekt på tiltak som kan begrense energibruken. Utvalget foreslo blant annet at insentivene for energieffektivisering i eksisterende bygg må styrkes og at ordninger som hvite sertifikater, direkte støtteordninger, skattefradrag og tiltak som øker kunnskap og kompetanse i byggenæringen ordninger bør utredes. Utvalget mente også at det bør utarbeides en plan for å heve kompetansen i byggenæringen og i offentlig eiendomsforvaltning om bygging og rehabilitering etter energieffektive standarder og at det bør opprettes en tilskuddsordning for energirådgivning/energiplan for boliger [33]. 4.1.2 Oppfølging av bygningsenergidirektivet og fornybardirektivet Det reviderte direktivet om bygningers energiytelse 2010/91/EC (bygningsenergidirektivet) setter krav til medlemslandene om innføring av nesten nullenergibygg som forskriftsnivå innen 2020 [34]. For offentlige bygninger gjelder 2018 som frist. Iht. direktivet skal EØS-‐landene revidere energikravene i byggereglene minimum hvert femte år. I Norge ble energikravene i byggteknisk forskrift revidert i 2007 og justert i 2010 [35]. Det skal også gjøres en vurdering av om energikravene i byggeforskriftene er kostnadsoptimale. EU-‐kommisjonen har utarbeidet en metodikk for slike kostnadsvurderinger. Metodikken er fastsatt som en forordning [36]. Dersom energikravene til bygninger ikke er kostnadsoptimale bør EØS-‐landene skjerpe inn kravene. Det reviderte bygningsenergidirektivet er foreløpig ikke innlemmet i EØS-‐avtalen. Det finnes ennå ingen norsk definisjon av nesten nullenergibygg. Men det forventes at en norsk definisjon vil kunne bygge videre på norske standarder til lavenergi-‐ og passivhusbygninger [37, 38]. Bygningsenergidirektivets regler om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg er implementert i Norge gjennom energimerkeforskriften [39]. Fornybardirektivet (2009/28/EC) har til hensikt å øke andelen fornybar energi i EU, fra 8,5 % i 2005 til 20 % innen 2020 [40]. Andelen fornybar energi måles i forhold til EØS-‐landenes samlede energibruk. For å nå målet har alle EØS-‐landene fått hvert sitt nasjonale mål som til sammen utgjør målet om 20 % på fellesskapsnivå. For eksempel er målet for Sverige 49,5 %, mens for Storbritannia er målet 15 % innen 2020. I tillegg skal medlemslandene ha en andel på 10 % fornybar energi i transportsektoren [41]. Norge har akseptert et mål om en fornybarandel på 67,5 % innen 2020. Dette tilsvarer en økning på 9,5 % sammenlignet med fornybarandelen i 2005. Fornybardirektivet ble innlemmet i EØS-‐avtalen 19. desember 2011 [42]. 13 Build Up Skills Norge – Status Analyse Boks 4-‐1: Beregning av fornybarandel iht. fornybardirektivet. Kilde: [41, 43] Fornybarandelen iht. Fornybardirektivet beregnes som følgende: • (Fornybar energi for varme og kjøling+ Fornybar strømproduksjon med normalisert vann-‐ og vindkraft + Biodrivstoff) / (Totalt sluttforbruk av energi + Overføringstap av strøm og fjernvarme+ Forbruk av strøm og fjernvarme i kraft/varme-‐ sektor + Fornybar energi fra varmepumper) Telleren i fornybarandelen beregnes som en kombinasjon av tall for både forbruk og produksjon av energi. Nevneren omfatter totalt energiforbruk. Sluttforbruk av energi omfatter det totale forbruket i industri, husholdninger, tjenesteyting, landbruk/fiske og transport innenlands. For å oppfylle fornybardirektivet er det altså avgjørende å holde energibruken nede samtidig som produksjonen av fornybar energi øker. Dersom energibruken øker like mye som produksjonen vil det være vanskeligere å nå målet om å øke andelen fornybar energi. Et hovedelement i oppfølgingen av fornybardirektivet i Norge er etableringen av et felles norsk-‐ svensk elsertfikatmarkedet. Totalt skal det nye sertifikatsystemet bidra til 26,4 TWh fornybar energiproduksjon i Norge og Sverige samlet fra 2012 til 2020. Hvor stor økning av fornybar produksjon det blir i hvert land avhenger av produksjonskostnader, konsesjonskrav, etc. Strømkundene finansierer ordningen gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Elsertifikater ble innført i Norge fra 1. januar 2012 gjennom lov om energisertifikater [44]. Andre virkemidler som vil kunne bidra til oppfyllelse av nasjonale forpliktelser etter fornybardirektivet kan for eksempel være støtte til energieffektivisering og fornybar varme fra statsforetaket Enova, skjerping av energikrav i byggereglene, energimerking av bygninger, transportpolitikk, avgiftspolitikk, etc. [45]. Til sist nevnes energieffektiviseringsdirektivet, som for tiden er til behandling i EU-‐parlamentet. I følge direktivforslaget skal EØS-‐landene fastsette nasjonale energieffektiviseringsmål for 2020. Det skal utarbeides handlingsplaner med tiltak slik at målene kan nås. EU-‐kommisjonen vil vurdere om handlingsplanene er tilstrekkelig ambisiøse mht. å nå målet om 20 % energieffektivisering i EØS-‐området innen 2020, og kan om nødvendig foreslå bindende nasjonale mål. I henhold til EU-‐kommisjonens direktivforslag får EØS-‐landenes en forpliktelse til å rehabilitere 3 % av offentlig bygningsmasse årlig til det til enhver tids gjeldende forskriftsnivå. Energileverandører plikter til å spare 1,5 % av sin årlige totale energileveranse [46]. 4.1.3 Virkemidler mht. energibruk i bygninger Det eksisterer flere virkemidler i Norge som skal bidra til energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen. Det går et grovt skille mellom direkte reguleringer, for eksempel energikrav i byggteknisk forskrift og plikt til energimerking av bygninger, og markedsbaserte og frivillige ordninger, for eksempel støtte fra Enova og Husbanken. Energimerkeordningen, Enovas tilskuddordninger og Husbankens grunnlån og kompetansetilskudd gir incentiv til oppføring av bygninger utover forskriftsnivå. Dette bereder grunnen for strengere forskriftskrav, ved at erfaringer fra prosjektene spres i byggenæringen, og at det utarbeides standarder, anvisninger og verktøy med bakgrunn i erfaringene (figur 4-‐1). 14 Build Up Skills Norge mellom – Status Analyse Samspillet virkemidlene er viktig •! Krav i byggteknisk forskrift Bransjestandard •! SINTEF Byggforsk •! Standard Norge Verktøy, anvisninger, standarder. Forbildeprosjekter •! Energimerking •! Enovastøtte •! Husbanklån Kompetansespredning •! Lavenergiprogrammet •! Bransjeorganisasjonene •! BE, NVE, Husbanken, Enova etc. Figur 4-‐1: Samspill mellom ulike virkemidler Byggteknisk forskrift Byggteknisk forskrift (TEK 10) forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet. Forskriften gir blant annet krav til bygningers energibehov og energiforsyning. Reglene gjelder både for nybygg og ved tiltak i eksisterende bygninger. Men plan-‐ og bygningsloven åpner for unntak ved mindre omfattende tiltak i eksisterende bygninger, for eksempel dersom energikravene er urimelige sett i forhold til energibesparelsen tiltaket vil gi. Ved hovedombygning eller bruksendring gjelder samme forskriftskrav som for nye bygninger. Forskriften gir regler mht. bygningers energieffektivitet, herunder rammer for netto energibehov. Energirammene er utledet av konkrete energitiltak (boks 4-‐2). Videre stilles det krav om at energi til varmeformål i utgangspunktet skal kunne baseres på annen energiforsyning enn fossile brensler eller direktevirkende elektrisitet. Det er unntak fra energiforsyningskravet i tilfeller der naturforhold gjør reglene praktisk umulig å oppfylle. For boliger gjelder også unntak dersom netto varmebehov er under 15.000 kWh i året eller dersom kravet gir merkostnader over boligens livsløp. For bygninger som oppføres innenfor konsesjonsområder for fjernvarme skal bygningenes varmesystemer tilrettelegges slik at fjernvarmen kan nyttes [35]. 15 Build Up Skills Norge – Status Analyse Boks 4-‐2: Energikrav i byggereglene. Kilde: [35] . Transmisjonsvarmetap: . Andel vindus-‐ og dørareal ≤ 20 % av oppvarmet BRA . U-‐verdi yttervegg ≤ 0,18 W/(m2 K) . U-‐verdi tak ≤ 0,13 W/(m2 K) . U-‐verdi gulv ≤ 0,15 W/(m2 K) . U-‐verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme ≤ 1,2 W/(m2 K) . Normalisert kuldebroverdi, der m2 angis i oppvarmet BRA: . småhus ≤ 0,03 W/(m2 K) . øvrige bygninger ≤ 0,06 W/(m2 K). . Infiltrasjons-‐ og ventilasjonsvarmetap: . Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: . småhus ≤ 2,5 luftvekslinger pr. time . øvrige bygninger ≤ 1,5 luftvekslinger pr. time. . Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: . boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning/smitte ≥ 70 % . øvrige bygninger og arealer ≥ 80 %. . Øvrige tiltak: . Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP): . boligbygning ≤ 2,5 kW/(m3 /s) . øvrige bygninger ≤ 2,0 kW/(m3 /s) . Mulighet for natt-‐ og helgesenking av innetemperatur . Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling. Husbankens virkemidler Husbankens hovedinnsatsområder mht. boligkvalitet er temaene universell utforming, energi og miljø og byggeskikk/områdeløft/levekår. Husbanken gir kompetansetilskudd til kunnskaps-‐ og kompetanseutvikling, forsøksprosjekter og formidling av informasjon om energi-‐, miljø-‐ og klimavennlige løsninger i bygninger. Videre gir Husbanken tilskudd til tilstandsvurdering og helhetlig planlegging ved bolig-‐ og miljøfornyelse, som kan bidra til redusert energibehov i eksisterende bebyggelse. Hovedmålgruppe for ordningen er borettslag, sameier, etc. Kriteriene angir ikke spesifikke krav eller ambisjonsnivå. Husbankens grunnlån kan gis til oppføring og rehabilitering av boliger med energikvaliteter utover forskriftsnivå. Husbankens grunnlån gis med forholdsvis lav rente sammenlignet med markedsrente. Hovedmålgruppe for Husbankens grunnlån er kommuner og utbyggere, inkludert boligbyggelag og lignende. Enovas tilskuddsordninger Enova er et statsforetak som eies av Olje-‐ og Energidepartementet. Gjennom forvaltning av Energifondet gir Enova tilskudd til blant annet energieffektivisering, omlegging til fornybar varme, og produksjon av energi basert på bioenergi og fjernvarme. Støtten fra Enova skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres. Totale inntekter til Energifondet i 2012 ble anslått til 1926 millioner kroner, fordelt på 780 millioner fra påslaget på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet (1 øre/kWh), 130 millioner fra renteinntekter, 996 millioner fra avkastning på Grunnfondet og 20 millioner fra overføringer over statsbudsjettet [47]. Enova ble etablert i 2001, og har i løpet av de første 10 årene støttet energiprosjekter tilsvarende ca. 16,6 TWh. På byggområdet gis investeringsstøtte til oppføring av nye passivhus, omfattende rehabilitering på lavenergi-‐ og passivhusnivå og energieffektivisering i eksisterende bygg og anlegg med årlig resultatmål på minst 100.000 kWh. I 2011 kontraktsfestet Enova 541 GWh spart energi innenfor disse programmene, som omfatter yrkesbygg, offentlige bygg og boliger [48]. Energimerking av bygninger Norges vassdrags-‐ og energidirektorat forvalter energimerkeordningen for bygninger og reglene om regelmessig energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. Hensikten med energimerkeordningen er å synliggjøre byggenes energikvaliteter, slik at energieffektive bygg 16 Build Up Skills Norge – Status Analyse skal bli mer attraktive ved kjøp/salg/utleie, og at det utføres tiltak for å øke byggenes energikvaliteter. Kravet til energiattest ved salg eller utleie gjelder for alle boliger, fritidseiendommer og næringseiendom over 100 m2. For næringseiendom over 1000 m2 skal det alltid foreligge oppdatert energiattest, og denne skal være lett synlig for alle brukere og besøkende i bygget. Attesten har en gyldighet på 10 år, men kan fornyes når som helst. Energiattesten inneholder en bokstavkarakter som beskriver beregnet levert energibehov for bygget. Karakterskalaen går fra A til G hvor A er beste karakter. I tillegg får bokstavkarakteren en farge som går fra grønt via gult til rødt. Grønt angir at en høy andel av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet eller fossile brensler, mens rødt angir utelukkende bruk av elektrisitet eller fossile brensler til varmeformål (figur 4-‐2) [39]. Figur 4-‐2: Eksempel på energiattest ved energimerking av bygninger Bygninger med oppvarmet areal over 400 m2 som har fyranlegg med fossile brensler og alle bygg med klimaanlegg over 500 m2 skal ha gyldig energivurdering av de tekniske anleggene. Ventilasjonsanlegg, kjøleanlegg og oppvarmingsanlegg, med kjeler og fordeling omfattes av ordningen. Energivurderingen skal fremvises ved salg og utleie. Energivurderingen er gyldig i fire år, men dersom kjelene dekker ett areal over 2000 m2 og fyres med fossile brensler skal vurderingen gjennomføres hvert andre år. Vurderingen skal inneholde informasjon om målt energiforbruk siste år, samt en rapport med nøkkelinformasjon om anlegget og bygget [39]. Virkemidlene beskrevet ovenfor er rettet inn mot ulike målgrupper i byggenæringen. Tabell 4-‐2 viser hvilke virkemidler som er relevante mht. å stimulere til at nye og eksisterende boliger og yrkesbygg oppføres med energikvaliteter utover forskriftskravene i byggteknisk forskrift. 17 Build Up Skills Norge – Status Analyse Tabell 4-‐2: Virkemidler på energiområdet utover byggteknisk forskrift Småhus Nybygg • • • Eksisterende bygg • • • Bolig Sameier / boligbyggelag Energimerking Husbankens grunnlån Enova støtte: -‐ Passivhus og lavenergibygg -‐ Utredning passivhus Energimerking Husbankens grunnlån Enova støtte: -‐ Passivhus og lavenergibygg -‐ Utredning passivhus -‐ Tilskudd husholdninger (varmeløsninger) • • • • • • • Energimerking Husbankens grunnlån Enova støtte: -‐ Passivhus og lavenergibygg -‐ Utredning passivhus Energimerking Husbankens grunnlån Husbankens tilskudd til tilstandsvurdering Enova støtte: -‐ Eksisterende bygg og anlegg. -‐ Passivhus og lavenergibygg -‐ Utredning passivhus Yrkesbygg • • • • Energimerking Enova støtte: -‐ Passivhus og lavenergibygg -‐ Utredning passivhus. Energimerking Enova støtte: -‐ Eksisterende bygg og anlegg -‐ Passivhus og lavenergibygg -‐ Utredning passivhus 4.2. Strategi og virkemidler mht. utdanning/etterutdanning på energiområdet 4.2.1 ”Green skills and jobs” ”Green skills and jobs” er et viktig begrep i EU-‐kommisjonens 2020-‐strategi, som skal bidra til å styrke konkurranseevnen for europeisk næringsliv, innenfor rammene av en bærekraftig utvikling [9]. I en rapport fra det europeiske senteret for utvikling av yrkesfagutdanning (European Centre for the Development of Vocational Training -‐ CEDEFOP) beskrives begrepet som nødvendige ferdigheter hos arbeidstakere, samt nye eller endrete yrkesmessige profiler, som bidrar til strukturelle endringer som fremmer en ”grønn økonomi”, dvs. vekst kombinert med en bærekraftig utvikling [49]. I denne rapporten er begrepet ”green skills and jobs” tolket slik at arbeidstakere skal heve sitt ferdighetsnivå for at en byggenæringen som helhet kan utvikles i en bærekraftig retning, fremfor at noen yrkesgrupper skal være grønnere enn andre. Innovasjon Norge er et særlovselskap som er eid av Nærings-‐ og handelsdepartementet (51 %) og fylkeskommunene (49 %). I tillegg forvalter selskapet midler fra Kommunal-‐ og regionaldepartementet, Fiskeri-‐ og kystdepartementet, Landbruks-‐ og matdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkesmennene. Innovasjon Norge skal bidra til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og konkurransedyktige norske bedrifter. I 2009 fordelte Innovasjon Norge ca. 9,8 milliarder kroner til norske bedrifter og ga råd til en verdi av 235 millioner kroner [50]. Utvikling av miljøteknologi er ett av Innovasjon Norges satsingsområder. Hensikten er å bidra til et mer konkurransedyktig, effektivt og bærekraftig næringsliv. Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for ca. 330 milliarder kroner årlig [51]. Lov om offentlige anskaffelser pålegger offentlige virksomheter å ta miljø-‐ og samfunnsansvar ved anskaffelser, og ta hensyn til livsløpskostnader og miljøpåvirkning [52]. Hensikten er at offentlig sektor skal bidra til økt markedsandel for miljøvennlige varer, tjenester og teknologi. Byggprodukter og eiendomsforvaltning er ett av fokusområdene. Den norske regjeringen la frem en tre årlig handlingsplan for miljø-‐ og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser i 2007 [53]. Lavenergiprogrammet (www.lavenergiprogrammet.no) er et samarbeid mellom offentlige myndigheter og byggenæringen om å nå felles mål om energieffektivisering og energiomlegging i bygg og anlegg [54]. Lavenergiprogrammet skal nå en samlet byggenæring med god og målrettet kunnskap som gjør næringen i stand til å oppføre og rehabilitere svært energieffektive 18 Build Up Skills Norge – Status Analyse bygninger, samt ta i bruk fornybar energi i bygningsmassen. Programmet har en rekke prosjekter for å heve ferdighetsnivået på energiområdet blant de utførende i byggenæringen. Boks 4-‐3: Passivhuskurs og kurs i energirehabilitering for håndverkere Lavenergiprogrammet har igangsatt et arbeid for å utvikle kurs i passivhusbygging (nybygg). Utviklingsarbeidet gjennomføres i løpet våren 2012. Prosjektet skal resultere i et modulbasert fritt tilgjengelig kursopplegg for oppføring av passivhus, som kan settes sammen og tilrettelegges for alle yrkesgrupper i byggenæringen, for eksempel byggherrer, rådgivende ingeniører, prosjekterende arkitekter og utførende yrkesgrupper innen byggfag. Norges Byggmesterforbund, Norske Murmestres Landsforening og Lavenergiprogrammet har utviklet et etterutdanningskurs om energirehabilitering for håndverkere. Kurset har hovedvekt på bygningskonstruksjoner som var vanlige mellom 1910 og 1997 og angir detaljer for byggeløsninger for rehabilitering til dagens forskriftsnivå. Målgruppen for kurset er alle som jobber med etterisolering og rehabilitering av mur-‐ og trekonstruksjoner. 4.2.2 Implementering av det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF) ble vedtatt i februar 2008 [55], og ble innlemmet i EØS-‐avtalen 17. mars 2009. Kunnskapsdepartementet sendte forslaget til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) på høring 26. januar 2011. EQF beskriver kvalifikasjonsnivåer på europeisk nivå i form av læringsutbytte og er et verktøy for å kunne sammenligne ulike lands utdanningssystemer. Målet er ikke å harmonisere landenes utdanningssystemer, men å gjøre det lettere å lese, forstå og sammenligne systemene. Rammeverket skal gjøre utdanningssystemene mer forståelige nasjonalt og internasjonalt, øke mobiliteten i EØS-‐området, samt bidra til mer fleksible læringsveier og dermed styrke motivasjonen for livslang læring blant arbeidstakere. EØS-‐landene skal opprette nasjonale kontaktpunkt for kvalifikasjonsrammeverkene. Kontaktpunktene vil ha oppgaven med å informere internasjonalt om rammeverkene, og om forbindelsen til EQF. I Norge er oppgaven lagt til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) [56]. Det grunnleggende elementet i kvalifikasjonsrammeverket er at kvalifikasjonene beskrives gjennom læringsutbytte og ikke innsatsfaktorer. Målet er at læringsutbyttet for de enkelte kvalifikasjonene er beskrevet på en slik måte at det er enkelt å se sammenhengen mellom de ulike kvalifikasjonene, og dermed også de faktiske forskjellene i læringsutbytte mellom de ulike nivåene, og de ulike veiene gjennom utdanningssystemet. Det er hva kandidaten kan ved endt utdanning som beskrives, og ikke hva vedkommende har måttet gjøre for å komme dit. Mens det europeiske kvalifikasjonsrammeverket har åtte nivåer, har det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket kun sju nivåer (det laveste nivået er utelatt). Rammeverket inkluderer de kvalifikasjonene som finnes i det formelle norske utdanningssystemet (tabell 4-‐3). 19 Build Up Skills Norge – Status Analyse Tabell 4-‐3: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Kilde: [56] Nivå Læringsutbyttebeskrivelse Eksamener, prøver og grader for kvalifikasjoner 1 Fullført grunnskole • Vitnemål fra 10-‐årig grunnskole. 2 Grunnkompetanse i videregående • Kompetansebevis for grunnkompetanse i opplæring. videregående opplæring. 3 Fullført videregående opplæring • Eksamen fra videregående opplæring. • Fag og yrkeskompetanse (3A) • Fagbrev. • Generell studiekompetanse (3B). • Svennebrev. 4 Fullført fagskole utdanning • Vitnemål fra fagskole. • Fagskole 1 (kortere fagskoleutdanning) • Fagskole 2 (toårig fagskoleutdanning) 5 Første syklus i høyere utdanning • Bachelorgrad. (bachelorgrad) • Almennlærerutdanning/Grunnkolelærerutdanning. • Delnivå: Høgskolekandidat. 6 Annen syklus i høyere utdanning • Mastergrad eller tilsvarende (Mastergrad) 7 Doktorgrad (ph.d.) • Ph.d. • Dr. Philos. • Diplom, kunstnerisk utviklingsprogram. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket omfatter kvalifikasjoner i det formelle utdanningssystemet. Rammeverket har ikke en slik detaljeringsgrad eller er så fagspesifikt at det vil la seg gjøre å relatere kompetanse ervervet i arbeidslivet eller frivillig sektor direkte inn mot rammeverket. Realkompetanse må vurderes og relateres til læreplaner, fag-‐ og studieplaner for de enkelte utdanningene. I følge Kunnskapsdepartementets høringsnotat har frivillig sektor og arbeidslivet liten tradisjon for å beskrive sine aktiviteter i læringsutbyttetermer. Dette kommer derfor heller ikke til uttrykk i kursbevis eller i annen form for dokumentasjon [56]. Ett av målene med innføring av kvalifikasjonsrammeverk er å styrke mulighetene for livslang læring i EØS-‐landene og bidra til etablering av gode ordninger for prøving, dokumentasjon og anerkjennelse av kvalifikasjoner oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet. Bedre verktøy for å beskrive og vurdere læringsutbytte på denne måten, blir derfor et viktig utviklingsfelt for å kunne vurdere om realkompetanse er likeverdig med læringsutbytte i det formelle utdanningssystemet, som er beskrevet i læreplaner, studieplaner, etc. [56]. 20 Build Up Skills Norge – Status Analyse 5. Statistikk Oppsummering kapittel 5: • • • • • Det totale bygningsarealet i Norge er anslått til om lag 385 millioner m2. Privatpersoner eier størsteparten av bygningsmassen i Norge. Totalt utgjorde energibruk i boliger og yrkesbygg 83 TWh i 2009, det vil si ca. 37 % av innenlands energibruk. Energibruken i bygninger har flatet ut de siste årene. Antallet ferdigstilte passivhusprosjekter er begrenset. Men andelen areal på lavenergi-‐ /passivhusnivå er sterkt økende. Det er flere prosjekter under bygging eller planlegging. Bygg-‐ og anleggsbransjen bestod av ca. 190.000 sysselsatte i 2011. Håndverkere utgjør i underkant av 60 % av totalt antall sysselsatte innen bygg-‐ og anleggsbransjen. Tømrere er den gruppen med flest sysselsatte, etterfulgt av elektrikere og rørleggere. 5.1 Den norske bygningsmassen Det totale bygningsarealet i Norge (BTA) er anslått til om lag 385 millioner m2. 256 millioner m2 er boligareal, hvorav ca. 3,5 millioner m2 er offentlig. 129 millioner m2 er yrkesbygg, hvorav 44 millioner m2 er offentlig. I boligdelen inngår enheter som i dag er registrert som fritidshus. Hytter for øvrig, som er grovt anslått til 28 millioner m2, er ikke medtatt. Oversikten dekker heller ikke driftsbygg på gårdsbruk, etc. Figur 5-‐1 gir en oversikt over bygningsarealet i Norge per 2011 [57]. Når det gjelder antallet bygninger finnes det i følge Statistisk Sentralbyrå om lag fire millioner bygninger i Norge, hvorav nesten 1,5 millioner er boligbygg. Resten av bygningene fordeler seg på ca. 750.000 yrkesbygg og 1.725.000 fritidsbygninger, boliggarasjer, med mer. Innenfor yrkesbygg er det fiskeri-‐ og landbruksbygg som dominerer, med om lag 500.000 bygninger [58]. Privatpersoner eier altså størsteparten av bygningsmassen i Norge. Ca. halvparten av landets bygningsareal er heleid av privatpersoner (enebolig og rekkehus) [5]. Figur 5-‐1: Det norske bygningsarealet per 2011. Kilde: [57] 21 Build Up Skills Norge – Status Analyse Når vi snakker om energibruk mener vi her samlet forbruk av alle typer energivarer regnet om Det er usikkerhet knyttet årlig inn nybyggrate, rehabilitering og rivning. For eksempel registreres til kWh. Energivarene kan deles i sju hovedgrupper; elektrisitet, fjernvarme, fyringsolje, ikke rivning og rehabilitering, til tross for at dette ofte vil være søknadspliktige tiltak. Derfor er kull, gass, bioenergi og bensin/diesel. De seks førstnevnte blir hovedsakelig brukt i bygninger det også usikkerhet knyttet til total bygningsmasse som faktisk er i bruk. I følge Multiconsult er og i industrielle prosesser, mens bensin og diesel brukes som drivstoff til transport. det sannsynlig at det står veldig mange bygg som i praksis ikke er i bruk. Den demografiske utvikling fra distrikt til byer er en drivkraft for en slik utvikling [57]. Tabell 5-‐1 viser antagelser for årlige rater for nybygging, rehabilitering, energieffektiviseringstiltak og rivning for boliger og yrkesbygg. energieffektiviseringsrate menes det årlige bygningsarealet der det foretas Faktaboks -Med energiinnhold: effektiviseringstiltak. De prosentvise ratene er anslått ut fra det totale bygningsarealet. For å kunne sammenligne energivarer regnes alle energivarene om til kilowattimer eller kWh. Tabell 5-‐1: energivarer Årlige endringer i bygningsareal. Kilde: [32] For andre enn elektrisitet og fjernvarme regner vi ut energiinnholdet på bakgrunn 2 bruksareal per år av teoretisk energiinnhold i energivaren. Prosentvis r ate Antall Energiinnholdet i en energivare vilmvariere, men SSB bruker gjennomsnittsverdier for Boliger Yrkesbygg å regne om til Yrkesbygg kWh. Vi viser her Boliger omregningsfaktorene for de Nybyggrate 1,3 % 1,9 % 2,9 mill. m2 2,9 mill. m2 mest brukte energivarene. Elektrisitet og fjernvarme selges i kWh. Rehabiliteringsrate 1,5 % 1,5 % 3,3 mill. m2 1,9 mill. m2 Energieffektiviseringsrate 2,0 % 2,0 % 4,4 mill. m2 2,5 mill. m2 Kull og koks 7 800 kWh/tonn 3 2 Rivningsrate 0,6 11 % 800 kWh/1000 1,2 % 1,3 mill. (Sm m ) 1,5 mill. m2 Naturgass Standard kubikkmeter Bensin 12 200 kWh/tonn Byggevirksomheten i Norge har ikke kWh/tonn vært jevn, men kommet i flere ”boomer”. Den første Diesel og lett fyringsolje 12 000 byggeboomen er den typiske bygårdsbebyggelsen fra 1800-‐tallet, som fremdeles finnes. Det er Ved 4 800 kWh/tonn = 2 200 kWh/fast m3 grovt anslått at 17 % av boligarealet ble bygget før andre verdenskrig [57]. Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser at det er ferdigstilt 277 millioner m2 bygningsareal i perioden 1967 til 2010, fordelt på 146 millioner m2 yrkesbygg og 131 millioner m2 boligareal [59, 60]. Tallene er usikre. Likevel kan vi si at det rives og rehabiliteres lite boliger, sammenlignet med yrkesbygg. I Energibruken Vest-‐ og Nord-‐Europa er i overkant i snitt 40 % av bygningsmassen oppført bygninger, før 1960 [61]. i Fastlands-Norge går tilav fire hovedformål. Tre stasjonære formål; industrielle prosesser og produksjon av energivarer, samt mobilt formål i form av energibruk til transport. Bygninger omfatter lys, varme og elektrisk utstyr i boliger og yrkesbygg . Det ble 5.2 Energibruk i bygningsmassen brukt 83 TWh til dette formålet i 2009,i Fastlands-‐Norge, tilsvarende 37 prosent av innenlands energibruk. Den samlede sluttbruken av energi inkludert energisektoren på fastlandet, Industriprosesser omfatter produksjon av varer i industrien og det ble brukt 55 TWh til dette var på 222 TWh i 2009. De viktigste sluttbrukergruppene er husholdninger, tjenesteytende formålet i 2009. Det og ble transport. brukt energivarer tilsvarende trenden ca. 15 TWh å produsereer energivarer i til næringer, industri Den langsiktige for tilenergibruk at drivstoff transport og elektrisitet til emeste nergisektoren ker, mens energibruken i andre sektorer flater ut [4, Fastlands-Norge i 2009, det innenfor øpetroleumssektoren. Det siste hovedformålet 62]. Totalt utgjorde energibruk i boliger kjøretøy og yrkesbygg 83 TWh i 2009, det vil si ca. 37 omfatter drivstoff til alle typer motoriserte og transportmidler i Fastlands-Norge. Det% av energibruken i Fastlands-‐Norge 5-‐2). gikk med 69 TWh, tilsvarende 31(figur prosent av samlet energibruk i til dette formålet i 2009. 7% 25 % Produksjon av energivarer Industriprosesser Bygg (boliger og yrkesbygg) 31 % Mobil energibruk (alle kjøretøy og transportmidler) 37 % Figur 5-‐2: Prosentvis for ieFastlands-Norge. nergibruk i Fastlands-‐Norge i 2009. Kilde: [4] Figur 1.2 Energibruk etterfordeling hovedformål 2009. Kilde: SSB/NVE 8 22 Build Up Skills Norge – Status Analyse Energibruken i husholdningene hadde en flat utvikling fra 1996 til 2009, etter mange år med vekst. Innenfor tjenesteytende næringer har veksten i energibruk i bygningsmassen avtatt siden slutten av 1990-‐tallet. Mulige forklaringer på utviklingen kan være varmere klima, høyere energipriser, varmepumper og mer energieffektive bygninger [4]. Faktorer som trekker i motsatt retning vil være demografiske utviklingstrekk som at areal per person og areal per husholdning øker. Samtidig går antall personer per husholdning ned, mens folketallet går opp, noe som fører til en vekst i antall husholdninger. Dette bidrar også til en økende energibruk [4]. Men det har vært en mye langsommere vekst i boligarealet per person i perioden etter 1990 enn i tiårene før 1990. I en rapport fra Vestlandsforskning (2012) trekkes dette frem som den viktigste årsaken til utflatingen av energibruk i boligmassen [63]. Energibruk i bygningsmassen fordelte seg med 46 TWh til boliger og fritidshus, 29 TWh til yrkesbygg innenfor tjenesteytende næringer, ca. 4 TWh til industribygg og 4 TWh til yrkesbygg innenfor primærnæringene og anleggssektoren. Energibruk i fritidsboliger utgjør en stadig økende del av husholdningenes totale energibruk, selv om andelen fortsatt er lav. Bruk av elektrisitet i fritidsboliger økte fra vel 0,7 TWh i 1993 til ca. 1,6 TWh i 2009. Dette skyldes flere og større hytter, hvorav en større andel også har tilknytning til elektrisitetsnettet [4]. Tallene for energibruk i yrkesbygg er mer usikre enn for husholdninger og industri, fordi det er gjort få grundige undersøkelser av reell energibruk innenfor denne sluttbrukergruppen [4, 64]. Elektrisitet er den mest brukte energivaren i Norge. I bygningsmassen er elektrisitet den dominerende energivaren både i husholdningene og i yrkesbygg. I 2009 utgjorde elektrisitet ca. 80 % av energibruken i bygningsmassen. Elektrisitetsbruken har økt de siste årene. Det er vanlig å skille mellom energibruk til romoppvarming, varmtvann og ventilasjonsluft, og energibruk til teknisk utstyr og belysning. Mens teknisk utstyr og lys normalt kun kan dekkes av elektrisitet, kan energi til varmeformål komme fra ulike energivarer. Oppvarming av rom utgjorde 55-‐60 % av energibruken i boliger og 40-‐50 % av energibruken i yrkesbygg [4]. Det er anslått at det er mulig å spare 10 TWh gjennom energieffektivisering i bygningsmassen innen 2020 og oppnå en halvering av energibruken i bygningsmassen innen 2040 [5, 32]. Anslagene for mulig energieffektivisering forutsetter både at dagens bygningsmasse skiftes ut med mer energieffektive bygninger og omfattende energitiltak i eksisterende bygningsmasse. En utfordring vil være å få til investeringsbeslutninger hos bygningseiere, som fører til tilstrekkelig ambisiøse energitiltak i eksisterende bebyggelse. Tabell 5-‐2 viser anslag for gjennomsnittlig energibruk i eksisterende bygninger og forventete fremtidige bygningsstandarder. Tabell 5-‐2: Energibruk ved ulikt ambisjonsnivå. Kilde: [5] Ambisjonsnivå Yrkesbygning Boligbygning Snitt eksisterende bygg 283 kWh/m2 201 kWh/m2 2 Estimert energibruk etter konvensjonell rehabilitering 215 kWh/m 160 kWh/m2 2 Dagens forskriftsnivå (TEK 10) 150 kWh/m 120 kWh/m2 Lavenerginivå (iht. NS 3700 og prNS 3701) 115 kWh/m2 95 kWh/m2 2 Passivhusnivå (iht. NS 3700 og prNS 3701) 80 kWh/m 70 kWh/m2 2 ”Nesten nullenerginivå” 60 kWh/m 55 kWh/m2 5.3 Nesten nullenergi bygg, passivhus og lavenergibygg i Norge Det finnes ingen offisiell norsk statistikk over oppføring av, eller rehabilitering til, bygninger på passivhusnivå eller lavenerginivå. Nesten nullenergibygg er foreløpig ikke definert i Norge. Det finnes imidlertid oversikter over forbildeprosjekter på energiområdet, for eksempel hos Enova [65], Husbanken [66] og Ecobox [67]. Bygninger som oppføres eller rehabiliteres til lavenerginivå eller passivhusnivå kan få offentlig støtte fra Enova (tabell 5-‐3). 23 Vedtatt energimål, nybygg passivhus Build 30 Up Skills 000 000 Norge – Status Analyse 25 000 000 Akkumulert energimål [kWh] Tabell 5-‐3: Støttesatser hos Enova per 01.01.2012. Kilde: [68] Passivhusnivå: Passivhusnivå: Lavenerginivå: Lavenerginivå: Bolig/Barnehage Yrkesbygg Bolig/Barnehage Yrkesbygg Nybygg 450 kr/m2 350 kr/m2 300 kr/m2 150 kr/m2 Yrkesbygg, næring 15 000 000 2 2 2 Rehabiliteringer 700 kr/m 550 kr/m 600 kr/m 450 kr/m2 Yrkesbygg, offentlig Boliger, næring og offentlig 10har 000 000 Enova statistikk over hvor mange prosjekter som har mottatt støtte innen bygg og anlegg. Statistikken kan tas ut som akkumulert energieffektivisering (kWh) støtten har bidratt til, eller akkumulert 5 000 000bruksareal (BRA) som er oppført/rehabilitert til passivhus-‐ eller lavenerginivå. Enovas statistikk viser at siden 2006 har ca. 275.000 m2 BRA mottatt støtte for oppføring av bygninger på 0 passivhusnivå (figur 5-‐3). Det største arealet som har mottatt støtte for å oppføres som passivhus for Q4 yrkesbygg (nybygg). satsingen på oppføring av passivhus Q4er Q2 Q2 Q4 Q2 Q4 Q2 Samlet Q4 Q2 hadde Q4 2006 2007 2007 2008 2008 2009 2009 2010 2010 2011 2011 bidratt til å kontraktsfeste energieffektivisering på 25 GWh ved utgangen av 2011 [69]. 20 000 000 Vedtatt areal, nybygg passivhus 300 000 Akkumulert areal [m²] 250 000 200 000 150 000 Yrkesbygg, næring Yrkesbygg, offentlig 100 000 Boliger, næring og offentlig 50 000 0 Q4 Q2 Q4 Q2 Q4 Q2 Q4 Q2 Q4 Q2 Q4 2006 2007 2007 2008 2008 2009 2009 2010 2010 2011 2011 Figur 5-‐3: Akkumulert areal som har fått Enova støtte for å oppføres på passivhusnivå. Kilde: [69] Når det gjelder rehabilitering til passivhusnivå er tallene for areal som har mottatt støtte fra Enova mindre. Dette har naturlig sammenheng med at rehabilitering til passivhusnivå er krevende, uansett støttebeløp. Samtidig er energieffektiviseringseffekten større enn for nybygg. Siden 2009 er det bevilget støtte til rehabilitering av ca. 50.000 m2 BRA til passivhusnivå. Størsteparten av arealet finner vi i private yrkesbygg. Støtten har bidratt til å kontraktsfeste energisparing på nesten 6 GWh. Støtte til oppføring av bygninger på lavenerginivå har bidratt til at det er kontraktsfestet energisparing på over 60 GWh siden 2005. Over 600.000 m2 BRA har Side 4 av 13 mottatt støtte til oppføring av lavenergibygg, med hovedvekt på private yrkesbygg. Endelig er ca. 130.000 m2 BRA rehabilitert til lavenerginivå siden 2009, igjen med hovedvekt på private yrkesbygg. Dette har gitt kontraktsfestet energisparing på ca. 15 GWh [69]. Dersom vi summerer sammen tallene viser Enova-‐statistikken at siden 2005 er det utdelt støtte til oppføring av i underkant av 900.000 m2 BRA til lavenerginivå eller bedre. Statistikken fra Enova er ikke offisiell norsk statistikk, men det er grunn til å tro at de fleste forbildeprosjektene på dette nivået har mottatt offentlig støtte fra Enova, og dermed registrert hos dem. Dersom det antas at årlig nybyggaktivitet omfatter om lag 6 millioner m2 BRA tilsier et enkelt overslag at andelen areal som oppføres på lavenergi-‐ eller passivhusnivå utgjør i snitt 2,5 % sett over de siste seks årene. Hovedandelen av arealet utgjøres av private yrkesbygg. Det bør nevnes at andelen areal som oppføres på lavenergi-‐ eller passivhusnivå er sterkt økende de siste årene. 24 Build Up Skills Norge – Status Analyse Antallet ferdigstilte norske passivhusprosjekter er fortsatt begrenset, spesielt når det gjelder større prosjekter med rekkehus eller boligblokker. Det er imidlertid flere prosjekter under bygging eller planlegging. I følge SINTEF Byggforsk er det bygget eller planlagt i overkant av 30 boligprosjekter på passivhusnivå i Norge. Boligprosjektene varierer i størrelse og omfatter alt fra eneboliger til utbygging av store felt med mange boenheter på passivhusnivå [70]. 5.4 Virksomheter og arbeidstagere i byggenæringen Bygg-‐ og anleggsbransjen bestod av ca. 190.000 sysselsatte i 2010, fordelt på omlag 50.000 bedrifter [12]. Antallet sysselsatte økte med 0,9 % fra 2009. Går vi tilbake til år 2000 var det ca. 134.000 sysselsatte i bygg-‐ og anleggsbransjen, fordelt på om lag 34.000 bedrifter [71]. Dersom eiendomssektoren regnes med er det anslått at antallet bedrifter i byggenæringen, økte med 86 % fra 1998 til 2007 [1]. Av det totale antallet bedrifter i byggenæringen i 2007 utgjorde utførende virksomheter i underkant av 20 %, mens bedrifter innen eiendom (også finans) utgjorde over 60 %. Vekst i antall bedrifter er et viktig tall for å beskrive utvikling av byggenæringen. Inngangsbarrierene for å starte egen bedrift er små og det stilles ikke krav til utdanning, erfaring og kompetanse for å utføre bygningsarbeider som ikke omfattes av ansvarsrettsystemet i plan-‐ og bygningsloven. I tillegg var perioden 1998 til 2007 preget av sterk økonomisk vekst, noe som gjorde det attraktivt å starte egen bedrift [1]. Mange bedrifter som registreres som utførende foretak i byggenæringen er enmannsforetak. Godt over halvparten antall sysselsatte i bygg-‐ og anleggsbransjen og ca. halvparten av bedriftene finnes i sju av landets fylker; Oslo, Akershus, Buskerud, Hordaland, Rogaland, Østfold og Sør-‐Trøndelag [72]. En forklaring på dette er at hjemkommunen til bedriftene er sterkt korrelert med hvor eierne av bedriftene bor. Dessuten er det i disse fylkene det bor flest mennesker i Norge. Næringsstrukturen skiller seg fra andre viktige næringer ved at det er en høy andel små og mellomstore bedrifter. 90 % av bedriftene har under 10 ansatte, mens 96 % har under 20 ansatte [3]. De minste bedriftene har gjerne ikke egne ansatte til administrasjon. Håndverkere innen bygg og anlegg utgjorde ca. 108.000 sysselsatte i 2011, det vil si i underkant av 60 % av totalt antall sysselsatte innenfor bygg-‐ og anleggsbransjen [73]. Tallene er ikke sammenlignbare med tallene for tidligere år fordi Statistisk Sentralbyrå fra 2011 har tatt i bruk en revidert standard for yrkesklassifisering basert på internasjonale retningslinjer (STRYK-‐08). Den nye standarden gir blant annet et lavere tall for håndverkere fordi arbeidsledere innen bygg og anlegg er flyttet til høgskoleyrker [74]. Sysselsatte håndverkere er i all hovedsak menn [75]. Antallet sysselsatte håndverkere gikk ned med ca. 20.000 fra 2008 til 2010. Det er særlig for tømrere og snekkere nedgangen var markant, med 13.000 færre sysselsatte, hvorav ca. 8.000 tømrere. Nedgangen må sees i sammenheng med konjunkturnedgangen som fant sted innen bygg-‐ og anleggsbransjen i disse årene. [76]. Tabell 5-‐4 viser antall sysselsatte håndverkere i fjerde kvartal 2010 for noen utvalgte yrkesgrupper innen bygg og anlegg [77]. Tallene vil variere noe ut fra hvilke arbeidstagere som regnes innenfor hvilken yrkesklassifisering. 25 Build Up Skills Norge – Status Analyse Tabell 5-‐4: Sysselsatte håndverkere innen utvalgte yrkesgrupper. 4. kvartal 2010. Kilde: [77] Yrkeskode 7121 7122 7125/7421-‐2 7131 7132 7133 7134 7213 7241 9310 Yrke Murere mv. Betong/grunnarbeidere bygg Tømrere/snekkere Taktekkere Isolatører Glassarbeidere Rørleggere og VVS-‐montører Blikkenslagere Elektrikere og lignende Hjelpearbeidere innen bygg, anlegg, vedlikehold, etc. Totalt antall sysselsatte 4. kvartal 2010. 6.370 3.340 56.850 1.170 1.300 1.460 16.660 3.590 32.670 11.530 26 Build Up Skills Norge – Status Analyse 6. Eksisterende utdanning, etterutdanning og kompetansekrav. Oppsummering kapittel 6: • • • • • • Yrkesfagutdannelsen i Norge er normalt fire år. De to første årene gjennomføres som regel i den videregående skolen, og de to siste årene gjennomføres som lærling i en (eller flere) godkjent(e) opplæringsbedrift(er). Alle fire årene har sentralgitte kompetansebaserte læreplaner. Kompetansemålene er forholdsvis generelle og skolene har stor frihet i gjennomføring av opplæringen. Det finnes flere formelle videreutdanninger som bygger på fag-‐/svennebrev. De vanligste er mesterutdanning, fagskole, Y-‐veien eller ingeniørutdanning til bachelorgrad. For håndverkere som ønsker å bli i faget sitt, finnes det ikke noe nasjonalt system eller tilbud om systematisk utdanning etter fag-‐/svennebrev. En rekke aktører tilbyr kurs, men ingen av kurstilbudene er satt inn i et system for livslang læring. Lærevilkårsmonitoren for 2010 viser at bygg-‐ og anleggsbransjen ligger lavere mht. deltagelse i alle formene for livslang læring enn mange andre sektorer. Andelen håndverkere som deltar i livslang læring er kraftig redusert de siste tre årene. Plan-‐ og bygningsloven stiller generelle kvalifikasjonskrav til utdanning og praksis til virksomheter som skal utføre bygningsarbeider. For byggeprosjekter som ikke er søknadspliktige, for eksempel mindre tiltak i eksisterende boliger, gjelder ikke kravene. 6.1 Yrkesfagutdanningen i Norge Yrkesfag i Norge er organisert gjennom ni yrkesfaglige utdanningsprogrammer i den videregående skolen. Yrkesfagutdannelsen i Norge er normalt fire år, hvorav de to første årene gjennomføres i den videregående skolen, og de to siste årene gjennomføres som lærling i en godkjent opplæringsbedrift. Bedrifter som påtar seg opplæringsansvar for lærlinger og lærekandidater, må være godkjent av fagopplæringskontoret i fylkeskommunen. Fag-‐ og yrkesopplæringen i Norge gjennomføres i et partssamarbeid mellom de sosiale partene i arbeidslivet, det vil si arbeidsgiver og arbeidstaker, lærerorganisasjonene, fylkene og de statlige utdanningsmyndigheter. Hvert av de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene har et faglig råd sammensatt av partene. Byggenæringens Landsforening har for tiden ledervervet i faglig råd for bygg-‐ og anleggsteknikk. Figur 6-‐1 viser programstrukturen for bygg-‐ og anleggsteknikk. 27 Build Up Skills Norge – Status Analyse Figur 6-‐1: Videregående opplæring for bygg-‐ og anleggsteknikk. Kilde: [78] I de to første årene gjennomgår elevene grunnleggende elementer innenfor yrkesfagene, i tillegg til at de har fellesfagene, som er norsk, engelsk, kroppsøving, matematikk (VG1), naturfag (VG1) og samfunnsfag (VG2). I det første året av yrkesfagutdanningene (VG1) er mange yrkesfag samlet, noe som medfører at læreplanene er nokså generelle. Det andre året (VG2) blir kompetansemålene mer konkrete for de ulike yrkesfagene, men fremdeles er mange fag samlet. Eksempelvis omfatter VG2 for Klima-‐ energi-‐ og miljøteknikk taktekkerfaget, ventilasjons-‐ og blikkenslagerfaget og rørleggerfaget. Elevene har også praktisk opplæring i bedrift i løpet av skoletiden. I de to siste årene (VG3) er eleven lærling i bedrift. Her er det opplæringen i det enkelte lærefag, og mestring i faget, som er målet. Etter fullført opplæring går lærlingene opp til en fag-‐/svenneprøve, som er en praktisk prøve av normalt en ukes varighet [79]. 28 Build Up Skills Norge – Status Analyse Boks 6-‐1: Yrkesfagopplæringen for tømrerfaget VG1 Bygg-‐ og anleggsteknikk er felles for 22 fag. Læreplanen for VG2 Byggteknikk omfatter fire fag; tømrerfaget, murerfaget, betongfaget og stillasbyggerfaget. På dette nivået spisses læreplanen mer inn for det enkelte faget. Eksempelvis tilsier kompetansemålene for produksjon at elevene skal kunne bygge komplette, bærende yttervegger og bjelkelag, samt foreta målinger og beregninger i forbindelse med konstruksjoner. For det tredje året (VG3) konkretiseres læreplanen ytterligere og rettes inn spesielt for tømrerfaget. Dette omfatter blant annet at lærlingen skal kunne planlegge, utføre, dokumentere og vurdere egne arbeider for både nybygg og ved tiltak på eksisterende bygninger. Alle fire årene har sentralgitte læreplaner som er forskrift i henhold til opplæringsloven. Det er egne deler for skoletiden og for opplæring i bedrift. Læreplanene er kompetansebaserte, slik at skole og bedrift har stor frihet i gjennomføringen av opplæringen. Tabell 6-‐1 viser eksempler på kompetansemål som kan ha relevans for energiområdet, for flere av yrkesfagene (VG 3). Tabell 6-‐1: Kompetansemål (VG3) som kan ha relevans for energiområdet. Kilde: [79] Yrkesfag Tømrerfaget Murerfaget Betongfaget Rørleggerfaget Ventilasjons-‐ og blikkenslagerfaget: Taktekkerfaget Glassfaget Kompetansemål i læreplan mht. energiområdet (VG3) • Bygge og montere ulike typer komplette veggkonstruksjoner. • Bygge og montere ulike typer komplette takkonstruksjoner. • Montere vinduer og dører og isolere og tette rundt dem. • Bygge om eksisterende bygninger til nye funksjonsområde i samsvar med gjeldende regelverk. • Velge konstruksjoner og løsninger ved rehabiliterings-‐ og ombyggingsarbeid som forebygger skader. • Isolere, drenere og forankre murverk. • Mure og montere skorsteiner og ildsteder. • Rehabilitere ulike typer murverk. • Montere innstøpingsgods, isolasjonsprodukter og utsparinger. • Montere, isolere og sette i gang enkle vannbårne energianlegg etter monteringsveiledninger. • Bruke digitale verktøy til varmeutregninger. • Gjøre rede for ulike energikilder for varmeopptak og forklare virkemåten til varmepumpeanlegg. • Velge materiale til varmepumper. • Montere enkle varmepumpeanlegg. • Gjøre rede for ulike ventilasjonssystemer, energisparende tiltak og energieffektive kanalnett. • Utføre gjennomføringer på tak og vegg og hindre innsig av fukt. • Foreta enkel styring, oppstart, drift og vedlikehold av enkle ventilasjonsanlegg. • Bruke ulike isolasjonstyper mot kulde, varme og lyd. • Tak: gjøre rede for underlag, innfestingsmetoder, isolasjon og lufting. • Utføre diffusjonstetting. • Utbedre og tekke om eldre tak. • Utføre isolering med nødvendig falloppbygging. • Produsere isoler-‐ruter i ulike dimensjoner og fasonger • Utføre sammenføying, innfesting og fuging i ulike typer bygningsmaterialer. 29 Build Up Skills Norge – Status Analyse • • Isolatørfaget • • Elektrikerfaget • • • • • Kulde-‐ og • varmepumpemontørfaget • • Bruke digitale kalkulasjons-‐ og regneprogrammer for energibesparelse og dimensjonering av glass. Gjøre rede for ulike typer solavskjerminger og utføre montasje, service og vedlikehold av dem. Velge ut og montere isolasjons-‐ og brannsikringsprodukter mot varme, kulde, brann og lyd Montere ulike typer isolasjon og overflatebeskyttelse på rør, ventiler, beholdere og tankanlegg Lage og montere isolasjons-‐ og brannsikringsputer Bruke materialer som ivaretar hensyn til miljø og økonomi Planlegge, montere, sette i drift og dokumentere ulike varme-‐ og belysningssystemer. Redegjøre for og vurdere energikostnader ved bruk av tekniske løsninger og alternative energibærere. Planlegge, montere, sette i drift og dokumentere elektriske ENØK-‐tiltak og ivareta byggtekniske krav Vurdere anlegg med tanke på forbedringer og oppgraderinger. Gi kunder råd om lønnsomheten av reparasjoner på kulde-‐ og varmepumpeanlegg. Utføre arbeidet slik at miljømessig ressursutnyttelse og bærekraftig utvikling sikres. Bedrifter som påtar seg opplæringsansvar for lærlinger og lærekandidater må være godkjent av fagopplæringskontoret i fylkeskommunen. Det skal inngås skriftlig lærekontrakt ved start av opplæringsperioden, der det framgår hvem som har ansvar for de ulike delene av opplæringen etter læreplanen for faget. Det skal stå hvilke kompetansemål lærlingen skal få opplæring i. Opplæringskontor og opplæringsring er to former for organisert samarbeid mellom to eller flere bedrifter, slik at lærlingen/lærekandidaten kan utveksles mellom de samarbeidende bedriftene. Dersom opplæringen skal foregå i flere ulike lærebedrifter, må vedlegg til lærekontrakten fylles ut, slik at det fremgår hvilken bedrift som har ansvar for hvilken opplæring. Det må også være fastsatt rutiner som sikrer av opplæringen blir gitt i samsvar med læreplanene [80]. I enkelte fylkeskommuner er over 80 % av nye lærekontrakter tegnet med opplæringskontorer [81]. Byggenæringen har gitt utrykk for at de mener dagens yrkesfagopplæring ikke gir arbeidslivet og bedriftene den fagkompetanse de har behov for. Dette gjelder for eksempel kunnskap om energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse og oppføring av nye bygninger på passivhusnivå. Byggenæringens Landsforening har blant annet foreslått å dele utdanningsprogrammet for bygg-‐ og anleggsteknikk (VG1) i to; ett for anleggsteknikk og ett for byggteknikk, og at det legges til rette for at en større del av den videregående opplæringen i programfagene og yrkesteori de to første årene kan utføres i lærebedriftene [82]. 6.2 Formell videreutdanning Formell videreutdanning defineres som utdanning til nye oppgaver og stillinger, men som regel med basis i eget fag og kompetanse. Det finnes flere utdanninger som bygger på fag-‐/svennebrev for yrkesfagene. De vanligste er mesterutdanning, fagskoleutdanning og Y-‐veien eller ingeniørutdanning til bachelorgrad. Disse utdanningene er velegnete for håndverkere som ønsker å utdanne seg til oppgaver som for eksempel mellomleder eller konstruktør. Fra bachelorgraden er det mulig å bygge videre til mastergrad og doktorgrad (figur 6-‐2). 30 Build Up Skills Norge – Status Analyse Utdanningssystemet)for)byggebransjen) Dr.)ing.) 11.#år# Figuren#begrenser mesterutdanning, ingeniørutdanning masterutdanning,# allmennfaglig#stud Dr.)ark.) 10.#år# Dr.)ing.)=)utdanning) Dr.)ark.)=)utdanning) Figuren#viser#ikke# for#en#tømrer,#mu utdanninger#og#alt høyere#utdanning. 9.#år# Siv.)ing./master) 8.#år# Mesterutdanninge På#de#fleste#fagsko lagt#inn#i#det#første Siv.)ark./master) Bachelor) 7.#år# Det#er#krav#7l#fagE inn#på#fagskolen,#o før#de#søker#seg#in søker#om#å#få#løst# året#på#fagskolen.# seg#7l#fagskole#dir praksiskravet#oppf mesterbrev.# Masterutdanning) Ingeniørutdanning) Y=veien) 6.#år# 5.#år# Mester) Fagtekniker) Bachelor) Mesterutdanning) Fagskoleutdanning) Mesterutdanning) Ingeniørutdanning) 1.)år)praksis) ENer#at#fagskoleut siste#årene,#gis#det inn#på#andre#året#i imidler7d#unntak. ha#egne#spesial7lb ingeniørstudier.#D fagskoler#og#ingen lokalene,#eller#har Prinsipielt#er#fagsk Fagarbeider)/)Svenn) 4.#år# Fagutdanning) Studiekompetanse) 3.#år# 0)+)4) 1)+)3) 2)+)2) Studieforberedende)utdanning) #YEveien#er#en#3Eår med#relevant#fagE# Fagsammensetnin fagbakgrunn,#slik#a løpet#av#tre#år#E#ut allmennfaglig#påby kompensert#for#m norsk#og#engelsk#f noen#valgemner#e blir#studentene#int allmennfaglig#bakg 2.#år# 1.#år# Barne=)og)ungdomsskole) Figur 6-‐2: Utdanningssystemet for byggenæringen Fagskole Fagskoleutdanning bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og er et alternativ til høgskole-‐ og universitetsutdanning. Opptakskravet til fagskoleutdanning er yrkeskompetanse, med eller uten fag-‐/svennebrev, eller generell studiekompetanse. Fagskolen skal gi en yrkesrettet videreutdanning som kan tas direkte i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæring. Iht. til lov om fagskoleutdanning skal utdanningen vare fra minimum et halvt studieår til maksimum to studieår [83]. Fagskoleutdanninger godkjennes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det finnes en rekke både private og fylkeskommunale godkjente fagskoletilbud som er relevante for håndverkere i byggenæringen, for eksempel bygg-‐ og anleggsfag, elektrofag, klima-‐, energi-‐ og miljøfag i bygg, energiledelse, etc. [84]. Mesterbrev Mesterutdanningen er en formell videreutdanning for håndverkere innen eget fag, og gir kompetanse som bedriftsleder og faglig leder. Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring ble vedtatt av Stortinget 20. juni 1986 og trådte i kraft 15. januar 1987. Loven erstattet Håndverksloven. Lov om mesterbrev gir mestertittelen lovbeskyttelse slik at bare de med gyldig 31 Build Up Skills Norge – Status Analyse mesterbrev har rett til å bruke tittelen [85]. I dag er det 73 fag under mesterbrevordningen, hvorav 13 innen bygg-‐ og anleggsfag [86]. For å søke om mesterbrev kreves fag-‐/svennebrev i et mesterfag, og yrkeserfaring fra mesterfaget i minst seks år eller minst to år etter fag-‐/ svenneprøve. På grunnlag av realkompetansevurdering (annen utdanning og arbeidspraksis) kan det gis fritak for hele eller deler av mesterutdanningen. Denne ordningen er hjemlet i egen forskrift. Det gis ikke fritak for kravet om fag-‐/svenneprøve i mesterfaget [87]. Mesterutdanningen har per i dag to hovedmoduler som hver avsluttes med eksamen. I modulen ”Etablering og ledelse” læres det teoretiske grunnlaget for å forstå av hvordan en organisasjon fungerer, markedsføringsledelse og økonomistyring. I modulen ”Faglig ledelse” er hovedmålet å gi en videre innføring i de faglige ledelsesoppgavene og emnene som er spesielle for håndverksfaget. For å oppnå en mestertittel er kravet at eksamenene i mesterfagskolen, eller eventuelt tilsvarende utdanning, er bestått med karakteren D eller bedre [86]. Y-‐veien Y-‐veien er en videreutdanning på høgskoler for studenter med yrkesfaglig bakgrunn i et relevant lærefag. Y-‐veien retter seg mot søkere med eksamen fra yrkesfaglig utdanningsprogram og relevant fag-‐/svennebrev. Fagsammensetningen er tilrettelagt studentenes fagbakgrunn, slik at studiet kan gjennomføres i løpet av tre år uten at studentene må ta allmennfaglig påbygning eller forkurs først [78]. Y-‐vei studentene blir integrert med de som har allmennfaglig bakgrunn, men det blir kompensert for manglende matematikk, fysikk, norsk og engelsk fordi grunnleggende bygg-‐ og anleggsfag, elektrofag, etc., og noen valgemner kan tas ut av studiet. Y-‐veien innen bygg og anleggsfag, elektrofag, mekaniske fag, etc. tilbys ved en rekke høgskoler i Norge. Høgskolen i Telemark startet høsten 2002 med opptak til treårig bachelorutdanning i ingeniørfag for studenter som hadde eksamen fra yrkesfaglig studieretning og er den høgskolen i Norge som har lengst erfaring med Y-‐vei [88]. 6.3 Etterutdanning av håndverkere Etterutdanning defineres som faglig påfyll og perfeksjonering, for å holde seg oppdatert eller gå dypere inn i eget fag. I følge Byggenæringens Landsforening er håndverkerne og fagarbeiderne den gruppen av ansatte innenfor byggenæringen som i dag har det dårligste tilbudet om etterutdanning. For håndverkere som ønsker å bli i faget sitt, finnes det ikke noe nasjonalt system eller tilbud om systematisk utdanning etter fag-‐/svennebrev. En rekke aktører tilbyr kurs, men ingen av kurstilbudene er satt inn i et system for livslang læring. Det finnes heller ikke noen offentlig godkjenning, akkreditering eller sertifisering av kurs som tilbys, eller nasjonale mål på innhold, kvalitet og evaluering. Det betyr at det er vanskelig å gjøre en generell vurdering av kvaliteten på etterutdanningstilbudet for utførende i byggenæringen. Manglende utviklingsmuligheter kan gjøre det vanskelig å ta vare på og beholde dyktige håndverkere og fagarbeidere, og minsker attraktiviteten ved en yrkesfaglig utdanning i byggfagene [89]. I byggenæringen har det daglige arbeidet på byggeplassene alltid vært en løpende læringsarena for den enkelte håndverker for å vedlikeholde og utvide yrkesfaglig kompetanse. Den raske endringstakten i faglige utfordringer i dag, krever imidlertid at håndverkeren også tilegner seg ny fagkunnskap som ikke kan opparbeides via erfaringslæring [90]. Ett eksempel kan være kunnskaper i bygningsfysikk, byggkonstruksjoner og om installasjon av ventilasjon-‐, varme og kuldeinstallasjoner som er nødvendig mht. oppføring av passivhus og nesten nullenergibygg, rehabilitering med ambisiøse energimål og bruk av fornybar energi til oppvarming og kjøling. Siden 2003 er deltakelse i livslang læring og andre lærevilkår i norsk arbeidsliv målt gjennom den såkalte Lærevilkårsmonitoren [91]. Rapportene baseres på data fra Statistisk Sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse, inkludert tilleggsspørsmål om livslang læring. Det skilles mellom: 32 Build Up Skills Norge – Status Analyse • • Deltakelse i videreutdanning som gir formell kompetanse, det vil si all offentlig utdanning som gir formell kompetanse og som ikke tas som en del av førstegangsutdanningen. Deltakelse i kurs og opplæring, det vil si alle former for opplæring som ikke gir formell kompetanse. Dette omfatter opplæringsaktiviteter som kurs, seminarer og andre aktiviteter som har opplæring som hovedformål. Læringsintensivt arbeid, som beskriver omfanget av uformell læring i det daglige arbeidet. • Lærevilkårsmonitoren for 2010 viser at deltakelsen både i opplæring og videreutdanning faller i hele arbeidsmarkedet, både blant kvinner og menn og i alle alders-‐ og utdanningsgrupper. For første gang siden målingene startet i 2003 er det nå under halvparten av de sysselsatte som deltar i kurs og opplæring i løpet av et år [91]. Det er klare forskjeller mellom ulike næringer når det gjelder andelen av de sysselsatte med læringsintensivt arbeid. Generelt ligger bygg og anlegg 1 Innledning lavere mht. alle formene for livslang læring enn en rekke andre sektorer (figur 6-‐3). Primærnæringer (A) Olje, bergverk, elektrisitet (B, D, E) Industri (C) Bygg og anlegg (F) Handel (G) Transport (H) Overnatting, servering (I) Informasjon, kommunikasjon (J) Finans, forsikring, eiendom (K, L) Faglig, vitenskapelig, teknisk tjenesteyting (M) Forretningsmessig tjenesteyting (N) Offentlig forvaltning (O) Undervisning (P) Helse og sosial (Q) Øvrige tjenester (R, S, T, U) 0 .2 .4 Videreutdanning .6 .8 Kurs og opplæring Læringsintensivt arbeid Figur 6-‐3: Livslang læring i ulike sektorer i 2010 (%). Kilde: [91] Figur 2.4. Hovedindikatorene fordelt etter næringsgruppe i 2010. Stolpene viser andeler som deltar Livslang læring varierer mellom ulike yrkeskategorier. Bedriftsledere, akademiske yrker og 10 i de ulike formene for læring. Aldergruppe: 22-59 år for videreutdanning blant sysselsatte . 22-66år for høgskoleyrker markerer seg med de klart øyest andelene arbeidsoppgaver. som deltar i formell videreutdanning, sysselsatte som deltar på kurs og opplæring, eller somhhar læringsintensive kurs/opplæring og har læringsintensivt arbeid. I motsatt ende av skalaen finnes yrker som ikke Figur 2.4 viser at formell videreutdanning er som mest deltar utbredti i livslang offentligelæring sektor og krever utdanning. Andelen håndverkere er lav sammenlignet med undervisning (O, P & Q), og minst vanlig innen primær næringer og industri. Tre ”høystatusyrkene”, men forholdsvis høy sammenlignet med yrker som ikke krever utdanning. næringer utmerker seg med høye andeler blant sysselsatte som deltar i kurs og Andelen håndverkere som deltar i livslang læring er kraftig redusert de siste tre årene [91]. annen opplæring er Olje, bergverk og elektrisitet (B, D, E) og offentlig forvaltning (O) og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (N). Generelt er det en tendens til at de Lærevilkårsmonitorundersøkelsen fra 2010 i formell viser at deltagelsen i også kurs/opplæring og andelen næringene som har høy andel med deltakelse videreutdanning har høy med læringsintensivt høyere desto større Når det gjelder formell andel med deltakelse i arbeid kurs og er annen opplæring. Figurenvirksomhetene viser også klare er. forskjeller mellom næringeneer nårdet det lavest gjelder deltagelse andelen av de sysselsatte læringsintensivt videreutdanning i de minste med bedriftene, men for øvrig øker ikke arbeid. deltagelsen med bedriftsstørrelse. Deltakelse i formell videreutdanning varierer også med utdanningsnivå. Variasjonen er avhengig av hvor gamle personene er. Blant de yngste finner vi liten eller ingen forskjell mellom utdanningsgruppene, mens i aldersgruppen 36-‐44 år er det høyest andel som videreutdanner seg blant de med kort universitets-‐ og høgskoleutdanning. Blant de eldste arbeidstagerne deltar personer med høyere utdanning på alle nivåer vesentlig mer i videreutdanning enn personer med grunnskole og videregående skole. For byggenæringen som har høy andel små-‐ og mellomstore bedrifter og høy andel arbeidstagere med videregående yrkesfaglig utdanning, vil disse trendene slå ut i lav deltagelse i tilbud for livslang læring [91]. 10 Videreutdanning inkluderer her kun personer som er sysselsatte fordi vi bryter ned på hvilken næring jobbstillingen deres befinner seg i. 33 Build Up Skills Norge – Status Analyse Kompetansereformen (Stortingsmelding nr. 42, 1997-‐1998) ble implementert fra år 2000 og hadde to hoveddeler; Voksne som ikke tidligere hadde fullført grunnskole eller videregående opplæring skulle få mulighet til dette. I tillegg skulle reformen bidra til bedre muligheter for læring i tilknytning til arbeidsplassen, gjennom opplæring og andre former for læring på jobben [92]. Resultatene fra Lærevilkårsmonitoren 2003-‐2010 indikerer at målene ikke er realisert. Det har ikke vært noen økning i etter-‐ og videreutdanningsaktiviteten, andelen med læringsintensive jobber er stabilt, og forskjellene i lærevilkår mellom ulike sosiale grupper vedvarer. Utviklingen de siste årene peker ytterligere i negativ retning [91]. Vox har undersøkt befolkningens og virksomhetslederes holdninger til behov for læring og styrking av grunnleggende ferdigheter. Undersøkelsen gir et litt annet bilde av livslang læring enn Levevilkårsmonitoren. Resultatene viser at 78 % av de yrkesaktive i befolkningen har deltatt i minst ett opplæringstiltak i regi av virksomheten de jobber i det siste året. Arbeidstakere med videregående yrkesfag som høyeste fullførte utdanning deltar nesten like mye i opplæringen som de med høyere utdanning (henholdsvis 77 og 80 %). Arbeidstakere med kun grunnskole og videregående allmennfag ligger under gjennomsnittet. Respondentene svarte at de har stort læringsutbytte av sitt daglige arbeid, særlig gjennom samarbeid om løsning av konkrete arbeidsoppgave. De med høyere utdanning og yrkesfag på videregående nivå som høyeste fullførte utdanning hadde gjennomgående en sterkere opplevelse av læringsutbytte enn øvrige utdanningsgrupper [93]. Vox har også statistikk over norske virksomheters vilje til å finansiere opplæring for sine ansatte. 42 % av et utvalg på 1000 virksomheter sa de var villige til å finansiere opplæring i sin helhet, mens 26 % sa de er villige til å delfinansiere opplæringen. For virksomhetene som inngikk fra bygg-‐ og anlegg sa 38 % av de spurte at de var villige til å finansiere opplæring i sin helhet, mens 32 % ville bidra med delfinansiering [93]. 6.4 Eksempler på kurstilbud og verktøy for håndverkere En rekke bransjeorganisasjoner tilknyttet byggenæringen tilbyr kurs for sine yrkesgrupper og har egen kursvirksomhet. For eksempel drives kursvirksomhet gjennom Byggmesterskolen (Byggmesterforbundet), Entreprenørskolen (Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg) og Nelfoskolen (NELFO -‐ Foreningen for el og it bedriftene), etc. Kursene spenner over tema som regelverk, byggtekniske fag, helse, miljø og sikkerhet og ledelse/økonomi. Kursene i regi av bransjeorganisasjonene arrangeres over hele landet, og som regel i nært samarbeid med lokalforeninger. Eksempler på kurs på energiområdet for håndverkere i regi av bransjeorganisasjonene de siste årene kan være kurs om nye energikrav i byggereglene (Boligprodusentenes Forening og Byggmesterforbundet) og kurs i energirehabilitering for tømrere og murere i regi av (Byggmesterforbundet og Norske Murmestres Landsforening). Sju bransjeforeninger (Norsk Varmeteknisk Forening, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, Norsk Bioenergiforening, Norsk Varmepumpeforening, Solenergiforeningen, Norsk Fjernvarmeforening og VVS-‐Foreningen) har utviklet et kurskompendium om vannbåren varme og bruk av fornybare energi som solenergi, bioenergi, varmepumpe og fjernvarme i varmesentraler. Per 2011 er det gjennomført 18 fordypningskurs med totalt 467 deltakere. Utover bransjeorganisasjonene er det er rekke private kursarrangører. Ved innføring av nytt regelverk, offentlige tilskuddsordninger, etc. har det også vært tradisjon for at myndighetene arrangerer såkalte veilederkurs, der hensikten har vært å nå ressurspersoner i byggenæringen som kan spre informasjon videre i etterkant. En slik kursserie ble blant annet gjennomført av Direktoratet for byggkvalitet ved innføring av nye energiregler i byggteknisk forskrift i 2007. I tillegg har byggevareleverandører kurs med temaseminarer, frokostmøter, etc. rettet mot proffmarkedet av sine kunder, inkludert lokale håndverkere. Kursene hos byggevarehusene kan være alt fra rene produktpresentasjoner fra byggevareprodusenter som ønsker å markedsføre sine produkter overfor håndverkere, til å ha fokus på regelverk og/eller byggeløsninger. 34 Build Up Skills Norge – Status Analyse Det kan være mulig å bruke kunnskap som tilegnes via uformelle kurs til å dokumentere formell kompetanse, for eksempel for å ta fagbrev innen for flere fagområder. Dette krever at yrkesdeltageren er bevisst på å dokumentere kunnskap som tilegnes gjennom kursdeltagelsen. Boks 6-‐2: Byggforskserien. Kilde: [94, 95] I 2008 feiret Byggforskserien 50 år. Byggforskserien; ”byggenæringens kvalitetsnorm”, utvikles av SINTEF Byggforsk, og angir dokumenterte løsninger som kan benyttes for å tilfredsstille kravene i byggereglene. Direktoratet for byggkvalitet anbefaler bruk av Byggforskserien som dokumentasjon i byggesaker, som underlag for kontrollplaner og sjekklister, og til generell kompetanseutvikling. Byggforskserien er derfor et viktig verktøy for hele byggenæringen, inkludert håndverkere, for å sikre god kvalitet i byggverk. Hensikten med Byggforskserien er å tilrettelegge erfaring og resultater fra praksis og forskning på en slik måte at de hurtig kan komme til nytte i praktisk byggearbeid. Byggforskserien inneholder over 700 anvisninger som angir dokumenterte løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger. Byggforskserien består av tre deler: Planlegging, Byggdetaljer og Byggforvaltning. Stoff om nybygging er plassert i de to første delene, mens stoff om eksisterende bygninger fins i den siste delen. Planlegging omfatter informasjon om brukerkrav, prosjektering, byggesaksbehandling, arealbruk ute og inne, forslag til planløsninger, innredning og innpassing av utstyr. Anvisningene i Byggdetaljer gir utførlige beskrivelser av konstruksjoner og materialer, ferdig utarbeidede løsninger med detaljtegninger og dimensjoneringstabeller. Byggforvaltning omfatter oppgaver og funksjoner som er nødvendige for å drive, ta vare på og utvikle eksisterende bygninger, dvs. forvaltning, drift, vedlikehold, utbedring og ombygging. Hele Byggforskserien finnes på internett: http://bks.byggforsk.no/ I en undersøkelse utført av Respons Analyse AS for Lavenergiprogrammet i 2010 svarte 50 % av 400 håndverkerbedrifter at Byggforskserien var en godt egnet måte å gjennomføre kompetanseheving og oppdatering ved endringer og innstramninger i regelverk. I følge SINTEF Byggforsk er det mer enn 7.000 aktører i byggenæringen som bruker Bygforskserien som del av sitt kvalitets-‐ og kompetanseutviklingssystem. 6.5 Krav til utdanning og praksis for håndverkere i byggesak Plan-‐ og bygningsloven stiller generelle krav til utdanning og praksis til virksomheter som skal utføre bygningsarbeider. Kravene skal sikre at foretak som påtar seg ansvar i byggesaker er i stand til å gjennomføre prosjektet i samsvar med det bygningstekniske regelverket. For byggeprosjekter som ikke er søknadspliktige gjelder ikke kvalifikasjonskravene til utdanning og praksis. Prinsippet går ut på at de kommunale bygningsmyndighetene tildeler ansvarsrett til foretak som har tilstrekkelige og nødvendige kvalifikasjoner til å påta seg bestemte oppgaver. Godkjenningen er ikke ensartet. Den kan dekke én eller flere funksjoner (ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende eller ansvarlig kontrollerende), og kan gis for forskjellige tiltaksklasser, som angir kompleksiteten i byggeprosjektene [96]. Tabell 6-‐2 gir en veiledning til kravene til utdanning og praksis som stilles til virksomheter i kommunale byggesaker [97]. 35 Build Up Skills Norge – Status Analyse Tabell 6-‐2: Kvalifikasjonskrav i byggesak. Kilde: [97] Tiltaksklasse Funksjon Utdanningsnivå Praksis (antall år) 1 Søker Utdanning som svarer til krav til mesterbrevsutdanning 4 eller fagskole med fagplan for linjefag 1 Prosjekterende Utdanning som svarer til krav til mesterbrevsutdanning 4 eller fagskole med fagplan for linjefag 1 Kontrollerende Utdanning som svarer til krav til mesterbrevsutdanning 4 for prosjektering eller fagskole med fagplan for linjefag 1 Utførende Fagopplæring som svarer til fagprøve hhv. Svenneprøve 2 1 Kontrollerende for utføring Fagopplæring som svarer til fagprøve hhv. Svenneprøve 2 2 Søker Utdanning som svarer til krav til mesterbrevsutdanning 6 eller fagskole med fagplan for linjefag 2 Prosjekterende Utdanning som svarer til det som kreves for eksamen fra ingeniørhøgskole 6 2 Kontrollerende Utdanning som svarer til det som kreves for eksamen for prosjektering fra ingeniørhøgskole 6 2 Utførende Utdanning som svarer til krav til mesterbrevsutdanning 3 eller fagskole med fagplan for linjefag 2 Kontrollerende for utføring Utdanning som svarer til krav til mesterbrevsutdanning 3 eller fagskole med fagplan for linjefag 3 Søker Utdanning på universitetsnivå som sivilingeniør, master 8 i arkitektur eller tilsvarende grad. 3 Prosjekterende Utdanning på universitetsnivå som sivilingeniør, master 8 i arkitektur eller tilsvarende grad 3 Kontrollerende Utdanning på universitetsnivå som sivilingeniør, master 8 for prosjektering i arkitektur eller tilsvarende grad 3 Utførende Utdanning som svarer til det som kreves for eksamen fra ingeniørhøgskole 5 3 Kontrollerende for utføring Utdanning som svarer til det som kreves for eksamen fra ingeniørhøgskole 5 Fagkompetanse forstås som formell utdanning og praksis. Det er foretakets samlede faglige kompetanse som danner grunnlaget for godkjenning, og det gir både den sentrale godkjenningsordningen og de lokale bygningsmyndighetene større fleksibilitet ved vurderingen av foretakets kompetanse. Begrepet ”svarer til” i tabellen understreker at det ikke er et absolutt krav om for eksempel fag-‐/svennebrev. Men det må sannsynliggjøre at utdanningen svarer til dette nivået. Foretaket må disponere fagpersonell med relevant praksis, men det er ikke et vilkår for at fagpersonellet er fast ansatt. Foretaket skal disponere personell med nødvendig og relevant kompetanse, men kan påta seg ansvar for oppgaver de selv ikke har kompetanse til så lenge de forplikter seg til å bruke foretak som har slik kompetanse som underentreprenører. Ved vurdering av relevant praksis skal det legges vekt på hvor oppdatert praksisen er, praksisens varighet, samt tilknytting til godkjenningsområdet. Ved økt relevant utdanning eller særlig kvalifiserende praksis kan kravene til praksislengde reduseres. Tilsvarende kan krav til 36 Build Up Skills Norge – Status Analyse utdanning reduseres ved særlig kvalifiserende praksis eller praksis av lengre varighet enn det som ellers kreves. Foretak i byggenæringen kan søke om sentral godkjenning hos Direktoratet for byggkvalitet. Foretak som søker sentral godkjenning må vise at det har kompetanse i form av utdanning og praksis som er tilpasset godkjenningsområdet. Dersom det gis sentral godkjenning innlemmes foretaket i et sentralt, åpent og nasjonalt register. Foretaket behøver da ikke å dokumentere at det er kvalifisert til å få lokal ansvarsrett på nytt i hver enkelt byggesak. Kommunenes oppgave i forbindelse med behandlingen av søknad om lokal godkjenning vil da bestå i å vurdere om foretaket benytter nødvendig og relevant fagkompetanse for det konkrete prosjektet. 6.6 Yrkeskvalifikasjonsdirektivet og tjenestedirektivet Gjennom EØS-‐avalen er Norge en del av det indre markedet hvis formål er å nedlegge hindringer til det frie bevegelighet av tjenester og personer mellom statene. Dette innebærer at personer som holder til i et EØS-‐stat skal ha rett til å jobbe (eller fortsett å jobbe) som selvstendig næringsdrivende eller som ansatt i et annet EØS-‐stat enn staten der de fulførte utdanning. Iht. tjenestedirektivet (2006/123/EC) skal EØS-‐borgere som lovlig er etablert i et EØS-‐land i prinsippet kunne yte tjenester i et annet EØS-‐land med hans eller hennes profesjonelle tittel uten å søke om godkjenning av hans eller hennes kvalifikasjoner [98]. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet (2005/36/EC) får anvendelse for EØS-‐borgere som ønsker å utføre et regulert yrke i et annet EØS-‐land enn der de fullførte utdanningen. Med regulert yrke menes profesjonell virksomhet betinget av spesifikke kvalifikasjoner, som attesteres ved formell utdanning, kompetanseattest og/eller relevant praksis. I utgangspunktet skal medlemslandene anerkjenne kvalifikasjoner skaffet i ett eller flere andre EØS-‐land og tillate de som besitter disse kvalifikasjonene til å utøve sitt yrke under samme betingelser som for norske statsborgere [99]. Når det gjelder retten til å etablere seg i et annet EØS-‐stat, dvs. retten til å yte tjenester på en permanent basis, omfatter yrkeskvalifikasjonsdirektivet tre godkjenningssystemer: • Et generelt system for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (som får anvendelse som tilbakefall for yrker som ikke er dekket av spesifikke godkjenningsbestemmelser). • Et system for automatisk godkjenning attestert ved arbeidserfaring i noen industrielle-‐, håndverks-‐ og kommersielle sektorer. • Et system for automatisk godkjenning av kvalifikasjoner for spesifikke yrker (lege, sykepleier, tannlege, jordmor, veterinær, apoteker, arkitekt). For byggenæringen er det andre systemet som er relevant. Dette innebærer at vertstaten i utgangspunktet skal godkjenne tidligere virksomhet i opprinnelseslandet som tilstrekkelig bevis på kunnskap og kompetanse, forutsatt at virksomheten har vært praktisert i tråd med direktivets betingelser til arbeidserfaringens varighet og form. Både erfaring som selvstendig næringsdrivende eller som ansatt tas i betraktning. Det legges også vekt på at tidligere opplæring i opprinnelseslandet kan forkorte den påkrevde arbeidserfaringen, så fremt vedkommende kan legge frem sertifikater godkjent av vertstaten eller yrkesorganisasjoner. 37 Build Up Skills Norge – Status Analyse 7. Nødvendige ferdigheter og arbeidskraft for å nå 2020-‐målene Oppsummering kapittel 7: • • • • • • Behovet for arbeidskraft i bygg-‐ og anleggsbransjen, inkludert behovet for håndverkere, vil trolig øke frem mot 2020/2030. For å møte behovet for arbeidskraft er det viktig å få de eldste arbeidstagerne til å bli i næringen frem mot aldersavgang og jobbe med rekruttering i de yngre aldersgruppene. Bortvalg hos elever i den videregående skolen innen yrkesfag bygg og anleggteknikk og elektrofag er høyt, sammenlignet med mange andre studieretninger. Det er definert kompetansemål på energiområdet for ulike utførende profesjoner. Kompetansemålene er mer konkrete og spesifikke enn kompetansemålene i læreplanene for yrkesfagutdanningen. Bygninger med høye ambisjoner knyttet til energibruk krever blant annet særlig oppmerksomhet på inneklima og fuktsikkerhet. Undersøkelser som er utført blant håndverkerbedrifter kan tyde på at kunnskapsnivået mht. passivhusbygging er varierende og i noen tilfeller mangelfullt. Mange håndverkere er imidlertid svært interesserte i å tilegne seg mer kunnskap på energiområdet. Foretrukne måter for kompetanseheving er kurs i regi av byggevarehandelen og bransjeorganisasjonene, samt bruk av byggforskserien (fra SINTEF Byggforsk). 7.1 Utvikling i arbeidsmarkedet, nødvendig arbeidskraft og tilgang på arbeidskraft Byggenæringens Landsforening og Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg har fått utført en rapport som estimerer behovet for arbeidskraft i bygg-‐ og anleggsbransjen fram mot 2020 [17]. Det fremtidige behovet for arbeidskraft avhenger av konjunkturer. Det er derfor skissert tre utviklingsforløp: • Fortsatt vekst: I dette fremtidsbildet er det lagt til grunn at veksten i økonomien fram mot 2020 er god. Det er lagt inn en sysselsettingsvekst på 2,5 % per år i perioden 2010 til 2014 og en byggeboom med årlig vekst på 4 % i perioden 2015–2017. Fra 2018 og ut perioden er det igjen lagt til grunn den gjennomsnittlige vekstraten fra nasjonalbudsjettet på 2,5 % per år. Til sammen øker sysselsettingen med 40 % i perioden 2008–2020. • Stabilitet: I dette fremtidsbildet er det lagt til grunn at finanskrisen og gjeldssituasjonen i flere europeiske land legger dempere på aktivitetsnivået i norsk økonomi og i byggenæringen. Det forventes heller ingen særskilte stimuli fra myndighetenes side. Det regnes med en vekst i sysselsettingen på 1 % annethvert år for perioden 2010–2020, det vil si at sysselsettingen øker med til sammen 6 % i perioden frem mot 2020. • Nedgang: I dette fremtidsbildet slår effektene av finanskrisa og forgjeldingen i de EU-‐ landene fullt inn i den norske økonomien. Det iverksettes lite nybygging både på boligsiden og for næringsbygg i perioden. Det er lagt til grunn en årlig nedgang i sysselsettingen på 1 % per år i perioden 2009–2014, 5 % nedgang i perioden 2014–2017 og deretter 1 % nedgang per år ut perioden. Til sammen går sysselsettingen ned med 21 % frem mot 2020. Tabell 7-‐1 viser resultatene fra framskrivningene mht. behov for ny arbeidskraft frem mot 2020 for bygg-‐ og anleggsbransjen. Det er korrigert for en naturlig aldersavgang for 3.000 personer over 62 år i året, men framskrivningene tar ikke høyde for avgang før fylte 62 år. Resultatene viser at sysselsettingen innen bygg og anlegg vil gå fra 185.000 personer i 2008 til drøyt 145.000 i 2020 i nedgangsframskrivningen. Fram mot 2014 vil bygg-‐ og anleggsbransjen i gjennomsnitt trenge snaut 1.200 nye personer hvert år, og deretter 5.000–6.000 tusen færre hvert år fram til 2017, for deretter å trenge 1.500 nye personer i gjennomsnitt ut perioden. Dette betyr at selv med kraftig nedgang i sysselsettingen vil naturlig aldersavgang ta unna mye av reduksjonen i 38 Build Up Skills Norge – Status Analyse sysselsettingen på makronivå. Stabilitetsframskrivningene viser at sysselsettingen vil gå fra 185.000 personer til snaut 197.000 i 2020, dvs. en økt sysselsetting med 12.000 personer i perioden. Dersom det korrigeres for naturlig aldersavgang for 3.000 personer over 62 år vil scenarioet kreve en tilvekst på 4000 nye sysselsatte innen bygg og anlegg hvert eneste år. I fortsatt vekst framskrivningene går sysselsettingen fra 185.000 til snaut 260.000 ansatte i 2020. I vekstperioden fram mot 2015 trenges drøyt 36.000 nye ansatte, eller i snitt 8.000 tilsatte per år. Under byggeboomen i 2015–2017 trenger bygg-‐ og anleggsbransjen snaut 12.000 nye personer hvert år, mens den i resten av perioden trenger drøye 9.000 personer hvert år [17]. Statistisk Sentralbyrå har også gjort framskrivninger av behovet for arbeidskraft i Norge frem mot 2030. Framskrivningene viser blant annet at behovet for arbeidskraft med yrkesfag innen bygg og anlegg, dvs. sannsynligvis i hovedsak håndverkere, øker jevnt fra rundt 100.000 sysselsatte i 2010 til ca. 125.000 sysselsatte i 2030 [100]. Tabell 7-‐1: Framskrivninger av behovet for arbeidskraft innen bygg og anlegg. Kilde: [17] Årlig behov for Årlig behov for Årlig behov for Antall sysselsatte nye sysselsatte nye sysselsatte nye sysselsatte i 2020 2010-‐2014 2015-‐2017 2018-‐2020 Fortsatt vekst + 8.000 + 12.000 + 9.000 260.000 Stabilitet + 4.000 + 4.000 + 4.000 197.000 Nedgang + 1.200 -‐ 5.000/-‐ 6.000 + 1.500 145.000 I perioden 2006 til 2008 klarte bygg-‐ og anleggsbransjen å tiltrekke seg over 55.000 nye tilsatte, hvorav halvparten ble hentet inn fra andre næringer. I perioden avga bransjen også 23.200 tilsatte til andre næringer. Nettoeffekten mht. rekruttering fra andre næringer i perioden lå altså på 4.300 personer, eller 2.150 personer per år. Den andre halvparten besto av om lag 17.000 med norsk landbakgrunn (i all hovedsak fra skolesystemet) og 11.000 uten norsk landbakgrunn. Ca. 14.200 sysselsatte forsvant ut av arbeidslivet, noe som ga en netto tilvekst på om lag 18.000 tilsatte i perioden (figur 7-‐1). Ut fra en slik tilnærming er byggenæringen er i rimelig god stand til å fylle det framtidige behovet for arbeidskraft [17]. Balansen mellom de ulike rekrutteringsveiene vil ha betydning for inndekkingen av det fremtidige behovet for arbeidskraft. For eksempel vil behovet for rekruttering fra skolesystemet øke dersom rekrutteringen fra andre næringer og tilgang til arbeidskraft utenfor landets grenser reduseres. I tillegg vil det trolig være større avgang fra bygg-‐ og anleggsbransjen enn de 3.000 sysselsatte som går ut gjennom naturlig aldersavgang, for eksempel gjennom utførepensjon, attføring, etc. 23.200( ! 27.500( Tilsatte(andre(næringer( 14.200( Avgang( Tilsatte(bygg(og(anlegg( 17.000( 11.000( Netto(arbeidsinnvandring( Skolesystemet,(etc.( Figur 7-‐1: Endring i antall arbeidstakere innen bygg-‐ og anlegg: 2006-‐2008 Utdanningsdirektoratet har oversikt over elever i det norske skolesystemet fordelt på utdanningsprogram (tabell 7-‐2). Bortvalg hos elever innen yrkesfag er høyt. For eksempel viser tabellen at innen bygg-‐ og anleggsteknikk er det under 70 % av elevene som kommer inn på VG1 som får læreplass hos bedrift. Bortvalg, for eksempel ved studieforberedende retninger er langt 39 Build Up Skills Norge – Status Analyse lavere [101, 102]. I en norsk offentlig utredning fra 2008 heter det at tallene for bortvalg i videregående opplæring, og særlig innenfor yrkesfagene, må reduseres [103]. Det vil også forekomme bortvalg de to siste årene av yrkesopplæringen, som foregår i bedrift. Men en undersøkelse utført av Fafo og NIFU kan tyde på at lærlinger generelt (ikke kun bygg-‐ og anleggsfag) er godt motivert for å lære på arbeidsplassen, nesten alle ønsker å fullføre læretiden. Ca. 80 % av lærlingene har lyst til å skaffe seg en jobb i faget sitt etter læretiden [104]. Antallet søkere til yrkesfagutdanning innen bygg-‐ og anleggsteknikk har vært relativt stabilt de siste fire årene, det vil si i overkant av 4.000 søkere i året. I 2012 var det ca. 600 færre søkere enn det var studieplasser på bygg-‐ og anleggsteknikk. For elektrofag har antall søkere til VG1 økt fra ca. 5.500 elever i 2009 til over 6000 søkere i 2012 [101]. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at kun en liten andel av de som går opp til fag-‐/svenneprøve ikke består. For bygg-‐ og anleggsfag har andelen ikke bestått vært rundt 8-‐9 % de siste tre årene [105]. Tabell 7-‐2: Søkere til videregående opplæring i 2012 fordelt på utvalgte utdanningsprogram. Kilde: [101] Utdanningsprogram VG1 VG2 VG3/Læreplass I alt Bygg-‐ og 4.223 4.024 2.849 11.096 anleggsteknikk Elektrofag 6.081 4.428 3.995 14.464 Design / 2.596 2.128 1.081 5.805 håndverksfag Studiespesialisering 28.382 24.780 23.256 76.418 Bygg-‐ og anleggsbransjen har færre arbeidstakere over 50 år sammenliknet med arbeidsmarkedet for øvrig. Avgang av arbeidstagere starter allerede fra 45-‐års alderen. Mens 30 % i arbeidsmarkedet er over 50 år, er andelen innen bygg og anlegg på 24 %. Halvparten av de som arbeider i næringen er under 40 år. Bransjen skiller seg også fra resten av arbeidsmarkedet med mange tilsatte under 25 år. I aldersintervallet 25–50 år er forskjellene mellom bygg og anlegg og resten av arbeidslivet små. AFP-‐pensjonister, alderspensjonister og uførepensjonister utgjorde nær halvparten av de som gikk ut av bygg-‐ og anleggsbransjen fra 2006 til 2008 [17]. Tallene typer på at mange arbeidstakere ikke ser bygg-‐ og anleggsbransjen som er særlig attraktiv når man nærmer seg den siste halvdelen av yrkeslivet. Arbeidstagere som har obligatorisk grunnskole eller videregående utdanning er enten svært unge eller over 50 år. For denne gruppen er fallet i antall sysselsatte markant etter 62 år. For arbeidstagere med høyere utdanning oppstår det ikke samme ”knekk” i kurven ved 62 år eller øverst i aldersfordelingen. Dette bildet er særlig tydelig for arbeidstagere med videregående utdanning, som domineres av personer med fag-‐/svennebrev (figur 7-‐2). Bygg-‐ og anleggsbransjen klarer å rekruttere godt i de yngre årskullene, men det er også høyt frafall blant de yngste arbeidstakere. Arbeidstagere under 35 år utgjorde snaut halvparten av arbeidstagerne som forlot bransjen i 2008 [17]. 40 kun med aldersavgang vil man ha et sysselsettingsnivå på om lag 140 000 personer i 2020. Sagt på en annen måte – aldersfrafallet i perioden 2008–2020 vil gi det samme sysselsettingsnivået som byggenæringen hadde i 2002. Dersom man kun har naturlig avgang og det ikke ansettes noen i Build Up Skills Norge –faller Status Analyse med 20 prosent for hele perioden, eller i gjennomsnitt perioden 2008–2020, sysselsettingen 1,7 prosent hvert år. Figur 6.3 Sysselsatte i byggenæringen etter alder og utdanningsnivå. 20–67 år. 2008 Avsluttet videregående utdanning Obligatorisk grunn- eller videregående utdanning Fagskole og høyere utdanning Byggenæringen samlet 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60 62 64 66 Figur 7-‐2. Sysselsatte i byggenæringen etter alder og utdanningsnivå. Kilde: [17] I figurFafo 6.3 har vi i tillegg den generelle aldersfordelingen også lagt inn aldersfordelingen for å deholde på I følge er det mest til sentrale virkemiddelet for å møte behovet for arbeidskraft byggtilsatte etter utdanningsnivå. For det første ser vi at de med avsluttet videregående utdanning den arbeidskraften man allerede har. Dette innbefatter å holde på den erfarne arbeidskraften og av personer med har en aldersmessigfrem fordeling lik byggenæringen få (domineres eldste arbeidstagerne til å fag-/svennebrev) bli i bygg-‐ og anleggsbransjen mot aldersavgang. I tillegg er det andre vi at de somi har grunnskole eller videreutdanning enten er det samlet. viktig For å jobbe med ser rekruttering de yobligatorisk ngre aldersgruppene [17]. 7.2 Nødvendig kunnskap og ferdigheter hos utførende 41 Sammenlignet med vanlig energistandard, krever bygninger med høye ambisjoner knyttet til energibruk særlig oppmerksomhet på inneklima og fuktsikkerhet. Det er blant annet viktig å redusere risiko for høye temperaturer, sikre at det ikke kommer fukt inn i konstruksjonene, 20169-innmat.indd 41 25-06-10 17:01:55 oppnå lite luftlekkasjer og å unngå kuldebroer. Som en del av Build Up Skills i Norge er det definert kompetansemål på energiområdet for ulike utførende profesjoner. Kompetansemålene tar utgangspunkt i kriterier for passivhus [37, 38] og forskriftskrav med hensyn til å tilrettelegge for annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og fossile brensler [35]. Selv om Build Up Skills er begrenset til byggenæringens utførende profesjoner er det også beskrevet kompetansemål mht. å kunne gjøre enkle vurderinger av bygningstekniske løsninger. Dette skyldes at håndverksbedrifter, særlig utenfor de store byene, kan blir spurt om å komme med forslag til bygningstekniske tiltak og løsninger, for eksempel fordi de mangler anvisninger eller fordi det anvisningene viser er vanskelig å gjennomføre i praksis [10]. Dette kan være særlig aktuelt i forbindelse med rehabilitering i boliger, der håndverkere gjerne er de som er i kontakt med husholdningene. I mange tilfeller bør derfor utførende fagarbeidere ha teorikunnskap som gjør dem i stand til å vurdere bygningstekniske løsninger, uten at dette innebærer at de skal ta på seg et prosjekteringsansvar. I tabell 7-‐3 beskrives kompetansemål for hva ulike utførende profesjoner i byggenæringen må kunne for å: • oppføre nybygg på passivhusnivå / nesten nullenerginivå, • rehabilitere eksisterende bygningsmasse til meget høy energistandard, • installere fornybare varme-‐ og kjølesystemer i både nye og eksisterende bygninger. Med kompetansemål menes nødvendig tilleggskompetanse for korrekt utførelse, i forhold til det 41 Build Up Skills Norge – Status Analyse som anses som vanlig innenfor de aktuelle profesjonene. I tillegg til kompetansemålene som er formulert er det viktig at de utførende kjenner teorien bak målene og hvilke konsekvenser feil kan medføre. Det er skilt på mellom kompetansemål hvor det er tilstrekkelig å ha overordnet kompetanse (”skal ha kjennskap til…”) og mål hvor de utførende bør ha grundig kompetanse (”skal vite at… / skal kunne…”). Tabell 7-‐3 gir eksempler på kompetansemål. En mer omfattende liste over kompetansemål finnes i rapporten ”Kompetansemål for utførende” som er utført av Rambøll AS på oppdrag fra Lavenergiprogrammet [10]. De viktigste kompetansemålene er knyttet til blant annet følgende arbeidsoperasjoner: • Planlegging av risikoreduserende tiltak for å unngå fuktskader i bygninger • Arbeidsoppgaver knyttet til å oppnå lavt lekkasjetall. • Arbeidsoppgaver knyttet til isolering og utførelse for å unngå kuldebroer. • Isolering av varmeavgivende rør og komponenter slik at de ikke avgir overskuddsvarme. • Innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegg og utførelse av kanalanlegg for å oppnå lavest mulig SFP-‐faktor (Spesific Fan Power). • Dimensjonering, utførelse og innregulering av varmeanlegg. • Bygge videre på, og etterisolere, eksisterende konstruksjoner. Generelt vil tiltak i eksisterende bygninger være mer krevende for utførende enn nybygging på passivhusnivå / nesten nullenerginivå. Arbeidet med å utarbeide anvisninger og standardløsninger er også kommet kortere mht. energitiltak i eksisterende bygninger. Tabell 7-‐3: Eksempler på kompetansemål på energiområdet for utførende. Kilde: [10] Fag/profesjon Tema Kompetansemål Tømrerfaget Fuktsikkerhet • Vite hvilke materialer/komponenter som er følsomme for fukt, hvilke tilleggskrav dette stiller til en konstruksjon og hvordan man kan sikre konstruksjonene mot byggfukt i byggeperioden. • Kjenne til metoder for uttørking, avfukting og fuktmåling. • Vite at fukt i isolasjonen øker varmetapet og gir økt risiko for mugg og råte. • Vite forskjellen på dampsperre, dampbrems og vindsperre mht. dampmotstandsegenskaper. • Vite hvordan et vindu skal sikres mot fuktinntrenging og at risiko for fuktinntrenging øker vesentlig når vinduer plasseres lenger inn i veggen. Varmetap • Vite hvordan tettetiltak kan utføres for de viktigste (isolasjon detaljløsningene. kuldebro og • Vite at isolasjon skal tilpasses nøyaktig for at planlagt U-‐ luftlekkasjer). verdi skal oppnås, dvs. at alle flakk må fylles helt ut og komprimering unngås. • Vite hvilke materialer og byggeløsninger som skaper kuldebroer. • Kjenne til de viktigste detaljløsningene for å bryte kuldebroer og få lav kuldebroverdi, særlig omkring vinduer, omkring fundamenter, på dekkeforkanter, i hjørner og i overganger mellom gulv/vegg og vegg/tak. Tiltak i • Kunne velge robuste og sikre løsninger for eksisterende etterisolering av bygningsdeler og konstruksjoner. bygg • Vite at utvendig etterisolering innebærer økt risiko for fuktinntrenging omkring vinduer (særlig i underkant), fordi vinduer da kommer lenger inn i veggen. • Vite at etterisolsering gjør dampsperresjiktet viktigere. • Vite om mulige konsekvenser av innvendig etterisolering når det er ytterkledning av murverk, puss 42 Build Up Skills Norge – Status Analyse • Murerfaget Fuktsikring • • • • Varmetap (isolasjon kuldebro og luftlekkasjer) • • • • Taktekkerfaget Tiltak i eksisterende bygg • Fuktsikring • • • • • Varmetap (isolasjon kuldebro og luftlekkasjer) • • • • Ventilasjon-‐ og blikkenslagerfaget Fuktsikring • • eller betong. Vite om tiltak for bedre lufttetthet og reduksjon av luftlekkasjer, og at tettetiltak i eksisterende bygninger må vurderes opp mot ventilasjonsbehovet. Vite hvilke materialer/komponenter som er følsomme for fukt og hvordan man kan sikre konstruksjonene mot byggfukt i byggeperioden. Vite at det skal være gjennomgående drenerings-‐ og luftespalte på baksiden av ytre murvange. Vite at det skal være åpne stussfuger og membran/beslag i nederste skrift i yttervegg slik at vann ledes ut og utlufting fra luftspalte ivaretas. Vite at det skal være tettebeslag under vinduer, dører og andre åpninger og at dette er særlig viktig når vinduer dører trekkes inn i veggen. Vite hvordan vindsperre og dampsperre skal tettes mot gjennomføring i klimaskjermen, samt hvordan den skal sikres mot perforering etter montering. Vite at puss og slemming på murverk er viktig for vindtetting, spesielt på lettklinkerbetong. Vite at isolering skal monteres nøyaktig og kunne kryssisolere eller forskyve skjøter for å unngå brudd og redusere varmetap mellom isolasjonsplatene. Kjenne til ulike murmaterialers egenskaper mht. kuldebroer og vite om materialer som kan mures inn i en murkonstruksjon for å redusere kuldebroene. Kunne velge robuste og sikre løsninger for etterisolering av bygningsdeler og konstruksjoner. Vite at etterisolsering gjør dampsperresjiktet viktigere. Vite om mulige konsekvenser av innvendig etterisolering når det er ytterkledning av murverk, puss eller betong, for eksempel fare for frostskader i teglstein i fasaden (fordi nullpunktet kan trekkes inn i veggen). Vite hvilke materialer/komponenter som er følsomme for fukt og hvilke tilleggskrav dette stiller til en konstruksjon. Vite hvordan man skal sikre konstruksjonene mot byggfukt i byggeperioden, at man ikke skal arbeide med isolering eller tekking mens det regner og at man skal avslutte tekkesjiktet ved arbeidsdagens slutt eller ved regnvær slik at isolasjonen ikke blir fuktig. Vite at fukt i isolasjonen øker varmetapet og gir økt risiko for mugg og råte. Vite at isolasjon skal tilpasses nøyaktig og at det ikke skal være luftlommer i isolasjonssjiktet, for eksempel mellom isolasjonsplater, mot gjennomføringer eller mellom takisolasjon og yttervegg ved gesims. Vite at alle skjøter og tilsutninger må teipes, limes, klemmes eller sveises for å oppnå lavt lekkasjetall. Vite hvordan man skal tette dampsperre mot gjennomføringer, og kunne bruke egnede produkter for dette som for eksempel mansjetter og teip. Kjenne til taktekkingens lufttettende funksjon og at taktekking skal tettes mot vindsperre. Vite hvordan isolering av kanaler og komponenter som fører kjøling luft innendørs skal utføres for å hindre kondens. Vite hvordan sålebenkbeslag for beslag under vindu og 43 Build Up Skills Norge – Status Analyse • Varmetap (isolasjon og effektivt kanalnett) • • • • • Elektrikerfaget Varmetap (isolasjon kuldebro og luftlekkasjer) • • • Energiforsyning • • Utstyr og belysning • • • Betongfaget Fuktsikring • • • • Varmetap (isolasjon kuldebro og luftlekkasjer) • • • Kulde-‐ og varmepumpemontør faget Fuktsikring • Varmetap (isolasjon, kuldebro, • ytterdør som er trukket inn i konstruksjonen (for å hindre kuldebroer) skal utføres. Kjenne til tekkemetoder, løsninger og utførelse som sikrer et tett tak. Kjenne til definisjonen av SFP (Spesific Fan Power) og forstå sammenhengen mellom luftmotstand og utforming av detaljer i kanalnettet. Vite hvilke komponenter som skal benyttes og hvordan detaljer i kanalanlegget skal utformes og monteres for å få minst mulig luftmotstand. Vite hvor mye termisk isolasjon som trengs på inntaks-‐ og avkastkanaler. Vite hvordan ventilasjonskanaler og komponenter skal isoleres for å hindre at kjølt tilluft blir varmet opp i inntaks-‐ eller tilluftskanal. Vite hvordan et ventilasjonsanlegg skal innreguleres, særlig behovsstyrte anlegg VAV (Variable Air Volume). Vite at det skal være så få gjennomføringer i klimaskjermen som mulig og forstå betydningen av å unngå perforering av dampsperre. Vite hvordan isolasjon skal legges omkring en kabel eller et trekkrør som går gjennom klimaskjermen for å unngå kuldebroer. Vite hvordan man skal tette mellom en kabel eller et trekkrør som går gjennom klimaskjermen og kunne bruke egnede tetteprodukter som mansjetter og teip. Kunne dimensjonere varmeløsninger og distribusjon ut fra bygningens varme/effektbehov og kjenne til utførelse av forenklede varmesystemer i passivhus. Kjenne til alternativ energiforsyning til varmeformål, elektrisk utstyr og belysning. Vite hvilke komponenter som avgir varme og hvordan de skal plasseres for å hindre uønsket varme til romluft. Vite hvilke typer lyskilder og armaturer som har lavt energibehov og gir lavt varmetilskudd til omgivelsene. Kjenne til ulike typer systemer for styring av belysning, ventilasjon og varmeanlegg. Vite hvordan dampsperre og radonsperre skal tettes i skjøter, overganger og ved gjennomføringer, samt vite hvordan det kan sikres mot perforering etter montering. Vite hvordan det skal tettes i overgangen mellom elementer i ulike typer elementkonstuksjoner. Kjenne til betongens luft-‐ og damptettende funksjon. Vite hvordan man skal unngå utettheter i betongkonstruksjoner og støpeskjøter ved støping, samt hvilke konstruksjoner det er viktig å støpe tett. Vite at isolasjon skal tilskjæres og monteres nøyaktig for at planlagt kuldebroverdi / U-‐verdi skal oppnås. Vite hvordan skjøter mellom isolasjonsplaner skal tettes, for eksempel med fugeskum. Kjenne til produkter og løsninger for å unngå kuldebroer ifm. innstøpningsgods og utsparinger. Vite hvordan isolering av kanaler og komponenter som fører kjøling luft innendørs skal utføres for å hindre kondens og uønsket kulde til romluft. Kjenne til definisjonen av SFP (Spesific Fan Power) og forstå sammenhengen mellom luftmotstand og utforming av detaljer i kanalnettet. 44 Build Up Skills Norge – Status Analyse luftlekkasjer og effektivt kanalnett) • • • Energiforsyning • • Rørleggerfaget Fuktsikring • • Varmetap (isolasjon, kuldebro, luftlekkasjer og effektiv varme-‐ distribusjon) • • • Energiforsyning • • • Glassfaget Fuktsikring • • • • Varmetap Risko for overtemperatur • • • Vite hvilke komponenter som skal benyttes og hvordan detaljer i kanalanlegget skal utformes og monteres for å få minst mulig luftmotstand. Vite hvilke komponenter som skal isoleres for å hindre uønsket varme til romluft, og ha kunnskap om ulike isolasjonsmaterialer og bruksområder. Vite hvordan isolasjon skal legges omkring et rør som går gjennom klimaskjermen for å hindre kuldebro og kunne bruke egnede tettemetoder og tetteprodukter som mansjetter og teip for å oppnå lavt lekkasjetall. Vite om ulike fornybare varmeløsninger og kombinasjonsmuligheter og kunne rådgi om energiløsninger i bygninger utfra en enkel vurdering av varmebehov, bygningstype og lokale forhold. Vite om ulike varmepumpesystemer og kunne velge, dimensjonere og innregulere varmepumpesystemene. Vite om tiltak og rutiner for vannskadesikker installasjon Vite om tiltak og rutiner for å hindre vannlekkasjer fra røranlegg, for eksempel trykkprøving. Vite hvordan varmeavgivende rør og komponenter skal føres, plasseres og isoleres for å hindre uønsket varme til romluft, og ha kunnskap om ulike isolasjonsmaterialer og bruksområder. Vite hvordan detaljer i røropplegg i varme-‐ og kjøleanlegg skal utføres for å få minst mulig motstand (SPP – spesifikk pumpeeffekt varmeanlegg) Vite hvordan isolasjon skal legges omkring et rør som går gjennom klimaskjermen for å hindre kuldebro og kunne bruke egnede tettemetoder og tetteprodukter som mansjetter og teip for å oppnå lavt lekkasjetall. Vite om ulike fornybare varmeløsninger og kombinasjonsmuligheter og kunne rådgi om energiløsninger i bygninger utfra en enkel vurdering av varmebehov, bygningstype og lokale forhold. Kunne dimensjonere varmeløsninger og distribusjon ut fra bygningens varme/effektbehov og kjenne til utførelse av forenklede varmesystemer i passivhus. Ha kjennskap til lavtemperaturanlegg og vite hvordan luftproblemer kan unngås. Kunne innregulere vannbårne varme-‐ og kjøleanlegg. Vite hvordan fuktinntrenging skal hindres når vindu/dør plasseres lenger inn i veggen (for å unngå kuldebroer). Vite at en fuge skal ha to-‐trinns tetting og at en fuge skal være dampåpen på kald side. Vite hvilken betydning klemlister har for luftsikring og lekkasjetall og vite hvordan disse skal festes. Vite hvordan riktig tetting rundt vindu og dør utføres. Vite betydningen av god U-‐verdi på glassflater. Vite at god solskjerming på solutsatte fasader er viktig for å redusere risiko for høye temperaturer i passivhus. I tillegg til kompetansemålene i tabell 7-‐3 er det sentralt at håndverkere har en helhetsforståelse rundt passivhus / nesten nullenergibygg og bruk av fornybar energi. Det er også viktig å være bevisst på grenseflater mot andre fag. Ulike profesjoner bør forstå hvilken betydning ens eget fag har for helhetsresultatet og ikke kun være opptatt av eget fag og egne oppgaver. Endelig må 45 Build Up Skills Norge – Status Analyse utførende som bestiller og velger hvilke byggprodukter som skal brukes kan kunnskap om produktvalg. Valg av produkter kan være avgjørende for kvaliteten på bygninger med ambisiøse energimål, og det kan være behov for formalisering av produktrådgivning i byggeprosjekter. 7.3 Kartlegging av dagens kompetanse blant de utførende og behov for opplæring For å kartlegge kompetanse hos håndverkere om lavenergi-‐ og passivhus har Respons Analyse AS utført en spørreundersøkelse blant bas/byggeplassleder innen ulike yrkesgrupper. For å måle kunnskapsnivået ble respondentene stilt til sammen 12 utsagn, fordelt på tre tema, og bedt om å svare om utsagnene var riktige eller gale, evt. om de var usikre på svaret. Resultatene viste at kunnskapen om temaene som ble tatt opp er variabel og i noen tilfeller mangelfull [11]. Figur 7-‐3 viser resultatene for utsagn om passivhus fordelt på ulike yrkesgrupper. Figuren viser bare andelen som har svart riktig på den enkelte påstand. Det betyr ikke nødvendigvis at resten har svart galt, da respondentene som nevnt også ble gitt mulighet til å svare at de er usikre. Figur 7-‐3: Resultater fra spørreundersøkelse: Utsagn om passivhus. Kilde: [11] Et annet tema i undersøkelsen fra Respons Analyse AS var å teste kunnskap om å unngå fukt i konstruksjonene. Det har vært bekymring rundt økt risiko for muggvekst og fuktdannelse i høyisolerte konstruksjoner, fordi fuktnivået kan øke når ytre del av konstruksjonen blir kaldere, samt at byggfukt og tilfeldige lekkasjer får lengre uttørkingstid når isolasjonstykkelsen øker. I de fleste tilfeller kan disse effektene enkelt motvirkes ved riktige material-‐ og konstruksjonsvalg, samt riktig utførelse [106]. En forholdsvis stor andel av håndverkerne svarte imidlertid ikke riktig på utsagn om å unngå fukt i konstruksjonene (figur 7-‐4). Resultatene tilsier at kunnskap om fuktsikring bør prioriteres i kurs om passivhus og rehabilitering med ambisiøse energimål. 46 Build Up Skills Norge – Status Analyse Figur 7-‐4: Resultater fra spørreundersøkelse: Utsagn om fuktsikring. Kilde: [11] De ulike profesjonene ble også bedt om å vurdere sin egen energi-‐kompetanse på seks områder som var spesifikke for sine yrkesgruppe. På en skala fra 1-‐10 plasserte de fleste seg litt over midten (rundt karakteren 6) på de fleste av områdene. Håndverkere innen ventilasjonsfaget var den gruppen som vurderte egen kompetanse høyest [11]. Til tross for at undersøkelsen viser at kunnskapen blant håndverkere er variabel og mangelfull for mange tema innen energi, er det positivt at flertallet av respondentene svarte at de ønsker seg mer kompetanse på området (figur 7-‐5). At mange ytrer ønske om mer kompetanse indikerer riktignok at kompetansenivået ikke er godt nok for mange innen håndverkerfagene per i dag. Men det tyder også på at det er en utbredt vilje til å tilegne seg mer kompetanse på energiområdet. Dette betyr at det er viktig å tilrettelegge bedre for at denne typen kompetanse kan tilegnes for de ulike yrkesgruppene [11]. 47 Build Up Skills Norge – Status Analyse Figur 7-‐5: Ønske om mer kompetanse blant håndverkere fordelt på tema innen energi. Kilde: [11] 7.4 Nødvendig omfang av, og foretrukne former for, kompetanseheving Dersom det tas utgangspunkt i at det finnes rundt 50.000 tømrere som alle skal ha kunnskap om passivhus og energieffektiv rehabilitering de neste åtte årene betyr dette at 6.000 til 7.000 tømrere i snitt må delta i opplæringstiltak på energiområdet hvert år. Etter tømrere er det elektrikere (ca. 30.000) og rørleggere (ca. 16.500) som er utførende yrkesgruppene med flest sysselsatte innen bygg og anleggsbransjen. (se tabell 5.4). Oppgaven med å sikre gjennomført opplæring blir mindre omfattende for yrkesgruppen med et lavt antall sysselsatte. Samtidig vil det trolig være et mindre marked for kurstilbud for disse profesjonene. I en undersøkelse utført av Respons Analyse AS for Lavenergiprogrammet i 2010 fremgikk det at de mest fortrukne måtene å gjennomføre kompetanseheving på var eksterne kurs utenfor bedriftene og bruk av byggforskserien (se boks 6.2). Det å lære av andre kollegaer på arbeidsplassen var det tredje mest svarte alternativet, mens bedriftsinterne kurs kom på fjerde plass. Over 60 % av de utførende virksomhetene brukte tilbud gjennom byggevarekjedene / byggevareleverandører når de skal sende ansatte på kurs. Nesten 40 % brukte kurstilbud via bransjeforeningene mens ca. 20 % oppga at de benyttet seg av kurstilbud fra myndighetene eller offentlige kursleverandører. Andelen av virksomheter som benytter seg av kurstilbud fra bransjeorganisasjonene eller fagforeningen økte markant med bedriftsstørrelse. Blant de utførende bedriftene økte andelen som benyttet seg av slike kurstilbud fra ca. 20 % hos virksomheter med 1-‐2 ansatte til ca. 70 % i virksomheter med over 15 ansatte. Også bruk av kurstilbud fra myndighetene og offentlige kursleverandører økte med bedriftsstørrelse [95]. I undersøkelsen fra Respons Analyse AS i 2012 ble basene blant håndverkergruppene spurt om hvor de hadde deltatt i organisert opplæring og kursing de to siste årene. Resultatene stemmer godt overens med undersøkelsen fra 2010. 40 % hadde deltatt på kurs i regi av leverandører og byggevarehandel mens 36 % hadde deltatt på kurs i regi av bransjeorganisasjonene. 27 % hadde deltatt i organisert opplæring i bedriften mens 14 % hadde benyttet seg av andre kursholdere. 28 % av respondentene hadde ikke hatt organisert opplæring de to siste årene [11]. 48 Build Up Skills Norge – Status Analyse Det er vanskelig å konkludere med hvilken fremgangsmetode som er best for å få til kompetanseheving i praksis blant de utførende i byggenæringen. Strategien som velges vil ha betydning for antallet kurs og kursinstruktører som er nødvendig for å gi alle håndverkere nødvendig kunnskapsheving. For eksempel vil kompetanseheving gjennom bruk av byggdetaljer fra SINTEF Byggforsk ikke i seg selv kreve bruk av eksterne kurs eller kursinstruktører. En annen fremgangsmåte kan være å tilby kurs og etterutdanning for enkelte ressurspersoner i håndverkerbedrifter, som igjen kan ta ansvar for at kunnskapen spres til andre kollegaer gjennom intern kursvirksomhet og uformell læring i det daglige arbeidet på byggeplass. I en evaluering av Entreprenørskolen utført for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg viste resultatene at nesten 80 % av bedriftene som svarte på undersøkelsen hadde konkrete opplæringstiltak internt i bedriften [107]. Mange av de mindre håndverkerbedriftene benytter seg av kurstilbud hos byggevarekjedene. For å sikre god kvalitet på slike kurstilbud kan det være hensiktsmessig å utvikle kvalitetssikret kursmateriell sentralt. Det vil også være nødvendig å utvide tilbudet og omfanget av kurstilbud fra bransjeorganisasjoner, fagforeninger og myndigheter. Trolig vil det være nødvendig å øke satsingen på flere av de ulike opplæringstilbudene for å få til nødvendig kompetanseheving, da det vil variere hva som passer best for ulike virksomheter, avhengig av for eksempel bedriftsstørrelse og geografisk plassering. Vektlegging og prioritering mellom ulike fremgangsmetoder for opplæring vil avgjøre behovet for antallet kurstilbud og instruktører. 7.5 Nødvendige kvalifikasjonstiltak Det er ikke gjort noen undersøkelser som gir en samlet oversikt over kurstilbud på energiområdet rettet mot håndverkere i byggenæringen som tilbys i dag. Det er heller ikke gjort noen vurdering mht. kvaliteten på eksisterende kurstilbud. Det er derfor vanskelig å gjøre en vurdering av hvilke nye kurstilbud som trengs, hvilke eksisterende kurstilbud som bør oppgraderes, antall nødvendige kursinstruktører og evt. behovet for akkreditering eller sertifisering av instruktører eller kurs. En fordel med bruk av akkreditering eller sertifisering er at dette i større grad vil garantere god kvalitet på opplæringstiltak som iverksettes. En ulempe er at dette trolig vil øke kostnaden ved å delta i opplæringen, noe som skal gi lavere oppslutning. I distriktsområder med få håndverkere som kundegrunnlag for kursvirksomhet kan det være risiko for at utgiftene ved akkreditering, sertifisering eller tilsvarende vil gi for høye kostnader til at det er interessant for private kursarrangører å iverksette opplæringstiltak. Én strategi kan være å utvikle kvalitetssikret opplæringsmateriell sentralt, som kan brukes av organisasjoner, kursleverandører og andre. Det vil være vanskelig å kunne garantere god kvalitet på opplæringstiltak som iverksettes uten å vite noe om kvaliteten på kursinstruktørene. Dette kan løses ved å arrangere instruktørkurs for ressurspersoner i bygg-‐ og anleggsbransjen. Byggenæringens Landsforening har tatt til orde for at det bør etableres et nasjonalt rammeverk for systematisk, dokumenterbar etterutdanning for fagarbeidere og håndverkere, slik at den enkelte kan få nødvendig faglig ájourføring for å kunne og ville fortsette som fagarbeider. Rammeverket er foreslått styrt av partene i arbeidslivet i samarbeid med myndighetene og skal omfatte: • Struktur for dokumenterbar faglig àjourføring på nivå fag-‐/svennebrev. • Struktur med definerte nivåer for formalkompetanse etter fag-‐/svennebrev. • Tilrettelegging for bygging av tverrfaglig kompetanse på alle nivåer. På energiområdet er det foreslått å etablere en egen pilot for etterutdanning i samarbeid med Enova og Lavenergiprogrammet [89]. 49 Build Up Skills Norge – Status Analyse 7.6 Behov for oppfølging og styringsverktøy Tradisjonelt har det vært den enkelte håndverkers oppgave å holde sin egen CV oppdatert med utdanning og erfaring. Per i dag er det er ikke er mulig verken for myndighetene eller byggenæringen å holde oversikt over ferdigheter blant ulike yrkesgrupper eller å identifisere evt. misforhold mellom dagens kompetansenivå hos håndverkere og nødvendige ferdigheter, for eksempel på energiområdet. Det har imidlertid vært utført spørreundersøkelser, for eksempel av Lavenergiprogrammet, som kan gi et bilde av kompetansenivået i næringen. Dersom slike undersøkelser utføres over tid vil de kunne vise utviklingen mht. ferdighetsnivået i byggenæringen og avdekke for hvilke områder kompetanseheving er spesielt nødvendig. Det finnes ingen styringsverktøy som kan brukes til å gi en oversikt over kompetansenivået i byggenæringen per i dag. Men det kan kanskje være mulig å videreutvikle eksisterende verktøy. Ett eksempel som trekkes frem av bransjene er Ifag, som er et informasjons-‐ og administrasjonssystem for fagutdanning. Ifag inneholder en fagplan med kompetanse-‐ og opplæringsmål. Brukerne kan registrere timebruk for å nå kompetansemålene og bli vurdert opp mot kompetansemålene som skal nås. Systemet brukes først og fremst i utdanningen, men kan også benyttes ved videreutdanning eller etterutdanning. For en lærling eller en kursdeltager er ifag som en nettbasert lærebok. En lærebedrift, utdanningsinstitusjon eller kursarrangør kan bruke ifag til oppfølging ved å foreta en underveisvurdering av lærlinger/kursdeltagere opp mot identifiserte kompetansemål. For et opplæringskontor kan ifag forenkle oppfølging av lærlingene og brukes som et administrasjons-‐ og dokumentasjonssystem. Verktøyet er utviklet slik at det skal kunne passe alle bransjer og tilpasses ulike fagplaner og kompetansemål [108]. 50 Build Up Skills Norge – Status Analyse 8. Barrierer Oppsummering kapittel 8: • • • • • Den viktigste barrieren mot energieffektivisering i bygninger, sett fra samfunnets side, er en generell lav og delvis fraværende oppmerksomhet omkring energibruk og energirelaterte tiltak. En lav energipris bidrar til å opprettholde denne barrieren. Det reelle potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen er avhengig av om eierne av bygningene og boligene anser tiltakene for å være økonomisk lønnsomme. Imidlertid er det viktigere for å utløse potensialet om eierne er i modus for å rehabilitere eller gjøre oppgraderinger på byggene sine. Det er derfor viktig å nå boligeierne eller eieren av et yrkesbygg som skal i gang med rehabiliterings-‐/oppgraderingstiltak. På overordnet nivå er manglende kompetanse en barriere som kan hindre at gode energitiltak gjennomføres. For eksempel kan det være viktig at håndverkere i møte med husholdningene har kunnskap til å selge inn ambisiøs rehabilitering til lavenergi-‐ eller passivhusnivå, utover enkel rehabilitering, når tiltak i boligen likevel skal gjennomføres. Manglende kunnskap og kompetanse kan også påvirke økonomiske, tekniske og praktiske forhold som i neste omgang hindrer energieffektivisering, særlig i yrkesbygg Mangel på tid og for høye kurskostnader fremstår som de viktigste barrierene mot kursdeltagelse blant håndverkere. Andre faktorer som trekkes frem kan være mangel på motivasjon og at kurstilbudene først og fremst finnes i de store byene, og ikke lokalt. 8.1 Generelt om barrierer Begrepet ”barriere” brukes og forstås forskjellig, og det ser ut til å mangle en klar definisjon. Barrierebegrepet er imidlertid drøftet i en rekke arbeider. Den vanlige tolkingen av begrepet er at en barriere er et forhold ved eller rundt en beslutningstaker som hindrer gjennomføring av en ønsket type atferd [109]. Det er mange typer barrierer som hindrer økt energieffektivisering i bygg. De kan være betydelige hver for seg, i tillegg til at de inngår i et samspill med hverandre. Barrierer benyttes ofte som begrunnelse for at myndighetene må utforme politikk for å bygge ned barrierene. Dersom det er kostnader eller gevinster for samfunnet som helhet som ikke vurderes når enkeltaktører skal ta en beslutning er det grunn til å vurdere om myndighetene bør gripe inn i markedet. Det er imidlertid viktig å være klar over at fraværet av en type atferd som er ønskelig fra samfunnets side ikke nødvendigvis betyr at myndighetene bør gripe inn. For eksempel er ikke manglende lønnsomhet som følge av for lave energipriser et argument i seg selv for å subsidiere energieffektiviseringstiltak. Begrunnelsen må ligge i en vurdering av privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske faktorer, og at de totale kostnadene ved å bygge ned barrieren ikke er større enn den totale gevinsten som følger av at barrieren elimineres [110]. I Enovas barrierestudie fra 2012 konkluderes det med at det reelle potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen først og fremst er avhengig av om eierne av bygningene og boligene anser tiltakene for å være økonomisk lønnsomme. Imidlertid er det viktigere for å utløse potensialet om eierne er i modus for å rehabilitere eller gjøre oppgraderinger på byggene sine. Myndighetene må først og fremst adressere boligeierne eller eieren av et yrkesbygg som er mottakelig for påvirkning til å sette i verk tiltak som kan redusere energibruken [109]. For å få til energieffektivisering i eksisterende boliger er det viktig at håndverkere har kunnskap til å kunne utføre og selge inn ambisiøse energitiltak overfor husholdninger som skal i gang med rehabilitering av egen bolig og dermed er i modus for å gjøre oppgraderinger på husene sine. 51 Build Up Skills Norge – Status Analyse For alle typer boliger og bygninger er sannsynligvis den viktigste barrieren sett fra samfunnets side en generell lav og delvis fraværende oppmerksomhet omkring energibruk og energirelaterte tiltak. En generelt lav energipris bidrar til å opprettholde denne barrieren. Det medfører at ikke alle samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak blir gjennomført. På overordnet nivå er manglende kompetanse en barriere som kan hindre at energitiltak gjennomføres. Dette behøver imidlertid ikke å oppfattes som en barriere av bedrifter i byggenæringen så lenge de opplever tilfredsstillende etterspørsel etter tjenestene de leverer per i dag. Enovas studie viser at rekkefølgen barrierene oppstår i er viktig kunnskap. I tillegg er styrken ved barrierene avhengig av hverandre. Eksempelvis vil manglende kompetanse og erfaring påvirke kostnadsnivået i næringen og dermed lønnsomhet som økonomisk barriere. Ved at enkeltaktører eller hele bransjer er med i stadig flere energieffektiviseringsprosjekter gjentar de beslutninger som er relatert til energieffektivisering, og vil ta ut gevinster i form av at barrierer bygges ned i hver runde som gås. I denne sammenhengen er det viktig å adressere aktørene som er mest positive til å gå foran med hensyn til ta i bruk ny kunnskap og nye løsninger [109]. 8.2 Barrierer som hindrer kompetanseheving I en undersøkelse utført av Respons Analyse AS på oppdrag fra Lavenergiprogrammet i 2012 mente ca. 30 % av respondentene, som var bas/byggeplassleder i håndverkerbedrifter, at mangel på tid var en utfordring mht. å kunne delta i organisert opplæring. 13 % mente at kostnader ved å gå på kurs er en utfordring. Dette kan dreie seg om kursavgifter, reise og opphold, samt tapte arbeidsinntekter. 32 % av respondentene oppga at det ikke er noen utfordringer og at de deltar på de kurs de har behov for [11]. I en tilsvarende undersøkelse utført av Respons Analyse AS på oppdrag fra Lavenergiprogrammet i 2010 var bedriftslederne for virksomheter innen bygg målgruppen. Her mente også respondentene at største barrierene mot å gjennomføre kompetanseheving var mangel på tid (61 %) og mangel på penger (39 %). 14 % mente mangel på motivasjon var en stor barriere mot å gjennomføre kompetanseheving på energiområdet. Dette var en stor andel sammenlignet med virksomheter innen prosjektering (arkitekter og rådgivende ingeniører) der bare 5 % av virksomhetene oppga manglende motivasjon som en barriere mot kompetanseheving. Kun 14 % svarte at det var ganske vanskelig eller svært vanskelig å gjennomføre kompetanseheving og oppdatering mht. de nylig innførte endringer i byggereglene på dette tidspunktet [95]. Erfaringer fra bransjeorganisasjonene kan tyde på at opplæringsvirksomhet innen nye forskriftskrav vanligvis blir høyt prioritert, da dette er en forutsetning for å kunne utføre bygninger iht. lover og regler. At mangel på penger og tid er en vesentlig barriere som hindrer kompetansehevingstiltak støttes også av funnene i en evaluering av entreprenørskolen. Både kursavgift, kost, losji og tapt inntjening er reelle utgifter for bedriftene ved kurs. Tilbakemeldingene fra bedriftene viste at over 60 % av respondentene ønsket flere lokale og regionale kurs. Det var ønske om bedre koordinering av kurs på tvers av regionene slik at en kunne reise til naboregionen på kurs, i stedet for å måtte reise til Oslo på de kursene hvor det ikke er nok deltakere i en region. Nesten ingen av bedriftene utenfor hovedstadsområdet mente at flere av kursene burde vært holdt i Oslo. Nesten 30 % ønsket tilbud om flere bedriftsinterne kurs. Over 60 % ønsket også flere kurs tilgjengelig via internett, fordi ansatte da slipper å reise bort og at kursene kan utføres samtidig med ordinær aktivitet. Et annet interessant funn var at nesten 60 % hadde inntrykk av at det var mer motiverende for kursdeltagelse (”ja” og ”til en viss grad”) om kursene gir studiepoeng [107]. Dette kan tyde på at barrieren som handler om mangel på motivasjon kan motvirkes av at kursdeltagerne gis et mer synlig og dokumenterbart bevis på effekt av kursdeltagelsen. 52 Build Up Skills Norge – Status Analyse 8.3 Barrierer som hindrer energieffektivisering i boliger Som nevnt i kapittel 8.1 viste Enovas barrierestudie fra 2012 at den viktigste barrieren mot energieffektivisering i boliger sett fra samfunnets side er en generell lav og delvis fraværende, oppmerksomhet omkring energibruk og energirelaterte tiltak på egen bolig. Dette kan delvis forklares ved at husholdningenes energiutgifter til egen bolig kun utgjør i størrelsesordenen 4-‐5 % av de årlige forbruksutgiftene [109]. De viktigste beslutningstakerne er de enkelte private boligeierne, da om lag 75 % av alle norske husholdninger eier egen bolig [111]. Det er videre fornuftig å dele boligsektoren i to; nye boliger og eksisterende boliger. Med tanke på energistandard er nye boliger minst problematisk når det gjelder å få til en endring til bedre energistandard. Dette begrunnes med at avstanden fra kravene i dagens byggeregler opp til lavenerginivå er ikke veldig stor [35, 37]. Veien videre til passivhusnivå for nybygg vil sannsynligvis også være fullt mulig å realisere som krav i fremtidig byggteknisk forskrift [5, 7]. Vesentlig endring i eksisterende boligmasse er mer utfordrende. Boligstandarden er varierende, og energibruken avhengig av hvor mange som bor i boligen, alder, etc. I tillegg er dette den store majoriteten av boligmassen, og flertallet av disse boligene vil være i bruk i mange tiår framover. Lønnsomheten er generelt lav for større energirehabiliteringstiltak og noe bedre dersom tiltakene settes i verk som del av planlagt vedlikehold og rehabilitering. Ifølge en utredning gjennomført på oppdrag for Enova er det mangelen på lønnsomhet som er den viktigste barrieren mot større rehabiliteringer til høy energistandard. Den nest sterkeste barrieren er mangel på offentlige anbefalinger og støtte. Mangel på støtte forbindes ofte med økonomisk støtte i form av tilskudd, og vil i så fall styrke betydningen av den første barrieren (lav lønnsomhet). Såkalt ”plunder og heft” er den tredje viktigste barrieren. Informasjonsinnhenting, organisering, ubehag og forstyrrelser i hverdagen er konkrete og viktige ulemper knyttet til rehabiliteringsprosjekter, og dette kan utgjøre en betydelig barriere for mange boligeiere [109]. Usikkerhet om hvordan energieffektiviseringstiltak påvirker komforten i boligen opptrer som den fjerde viktigste barrieren. Sammen med den femte barrieren, usikkerhet om tiltakene vil fungere, illustrerer dette at tvil om de ikke-‐økonomiske gevinstene ved tiltaket kan være så betydelige at de ofte forhindrer iverksettelse av effektiviseringstiltak [109]. Kort botid og mangel på kunnskap og informasjon er andre barrierer. I tillegg er det grunn til å tro at mangel på håndverkere og et helhetlig tilbud vil være en betydelig barriere [109]. Enovas studie undersøkte ikke kompetanse hos verken prosjekterende og utførende som en barriere mot energieffektivisering i bygninger. Men flere andre rapporter peker på kompetanseheving som en forutsetning for å få til energieffektivisering i bygninger [5, 6, 7]. 8.4 Barrierer som hindrer energieffektivisering i yrkesbygg Enovas barrierestudie fra 2012 avdekket også en rekke barrierer som kan stå i veien for energieffektivisering i yrkesbygg. Det var særlig de økonomiske barrierene som fremstod som viktige og store hindre. Resultatene fra studien kunne tyde på at det vil være ulike barrierer som dominerer i forskjellige faser av en beslutningsprosess. I den tidligere fasen når det skal fattes en investeringsbeslutning er det de økonomiske barrierene som dominerer. I prosjekteringsfasen er et de tekniske barrierene som er de viktigste mens i utførelsesfasen kan det virke som om det er mangel på kunnskap og tilstrekkelig kompetanse som er de største barrierene. Tabell 8-‐1 viser barrierer mot energieffektivisering i yrkesbygg. Slik tabellen viser er det mange av de samme barrierene som er sentrale både mht. nybygg og eksisterende bygg. 53 Build Up Skills Norge – Status Analyse Tabell 8-‐1: Barrierer mot energieffektivisering i yrkesbygg. Kilde: [109] Kartlegging av barrierer Barrierer mot energieffektivisering i Barrierer mot energieffektivisering i eksisterende yrkesbygg. nye yrkesbygg. • Forankring i egen organisasjon • Forankring i egen organisasjon • Motstridende myndighetskrav • Helhetlig tankegang Praktiske barrierer • Utforming av kontakter mellom eier • Motstridende myndighetskrav og leietager som gir de riktige incentivene. • Ikke tatt med, da det i undersøkelsen • Kompliserte Tekniske barrierer allerede var tatt høyde for de beregningsmodeller tekniske begrensningene som ligger i eksisterende bygningsmasse. • Høye investeringskostnader • Høye investeringskostnader • Rigid rammeverk for offentlige • Fordeling av kostandene på Økonomiske barrierer aktører. eier eller leietager • Offentlige virksomheter får ikke låne penger • Lav bevissthet knyttet til • Brukere foretrekker komfort Holdningsbarrierer energibruk/Myter framfor energieffektive bygg • Bedriftskultur/Skepsis til • Myter knyttet til energieffektivisering lønnsomhetsspørsmålet. • Generelt manglede kunnskap om • Generelt manglede kunnskap fordeler og lønnsomhet ved om fordeler og lønnsomhet ved Kunnskapsbarrierer energieffektivisering energieffektivisering • Manglende kompetanse knyttet til • Manglende kompetanse knyttet drift av bygg til drift av bygg I flere sammenhenger er det uttrykt at mangel på kunnskap og kompetanse er en type barriere som gir seg uttrykk gjennom andre kategorier av barrierer. For eksempel blir lav bevissthet, myter og forutinntatte holdninger knyttet til energieffektivisering, ofte forklart med manglende kunnskap. Videre påvirker kunnskap og kompetanse økonomiske, tekniske og praktiske forhold som i neste omgang hindrer energieffektivisering i yrkesbygg [109]. 8.5 Barrierer som hindrer bruk av fornybar varme I en studie fra 2007 pekte manglende marked og manglende lønnsomhet seg ut som de to største barrierene mot bruk av lokal, fornybar varme i bygningsmassen. Over 90 % av respondentene i undersøkelsen mente at mangel på infrastruktur for vannbåren varme i bygninger var en konkret, fysisk barriere som medfører at kundegrunnlaget blir for lite til å realisere prosjekter med bruk av fornybar varme [112]. Barrieren knyttet seg primært til mangel på vannbåren varme i eksisterende bygningsmasse, og gjelder i mindre grad nye bygninger. Det ble innført nye regler til energiforsyning i byggteknisk forskrift i 2007 som gjør det vanskelig å kun basere energiforsyning til nye bygninger på direkte elektrisk oppvarming [35], Barrieren manglende lønnsomhet ble knyttet til lav pris på elektrisitet. Lav pris på elektrisitet gir høyere levetidskostnader ved konvertering til fornybar varme i eksisterende bygg, særlig på grunn av kostnadene for installasjon av infrastruktur for vannbårne varmesystemer i bygningene [112]. Til tross for at bevisstheten rundt vannbåren varme basert på ny fornybar energi har økt de seneste årene, er det fremdeles usikkerhet og uriktige oppfatninger knyttet til teknologi og økonomi for slike varmesystemer. For relativt nye og ukjente teknologier er holdninger avgjørende, og løsninger og systemer er følsomme for negativ omtale [113]. Dersom det forekommer feil som systemsvikt eller monteringsfeil legges dette merke til. Dette kan bidra til å forsterke usikkerhet og uriktige oppfatninger og i neste omfang utgjøre en barriere mot omlegging til fornybar varme i bygningsmassen. Det er også viktig å unngå unødig kostbare varmeanlegg, da motivasjonen bak valg av varmesystem ofte ligger i økonomi [113]. Et 54 Build Up Skills Norge – Status Analyse varmesystem dimensjonert for et romoppvarmingsbehov på dagens forskriftsnivå vil medføre et overdimensjonert system i bygninger på passivhusnivå. I slike tilfeller er det viktig å være klar over at forenklede varmesystem kan medføre en økonomisk besparelse [114]. 55 Build Up Skills Norge – Status Analyse 9. Konklusjoner Regjeringen har vedtatt et mål om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til i 2001. Regjeringen vil også skjerpe energikravene i byggereglene til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Kompetanse blant de utførende i byggenæringen om passivhusbygging, rehabilitering med ambisiøse energimål og installasjon av fornybar varme er identifisert som en barriere når det gjelder å få til raskere energieffektivisering og energiomlegging i bygningsmassen. Eksempelvis vil kompetente håndverkere med god kunnskap om energitiltak kunne rådgi husholdninger om energitiltak som kan iverksettes i eksisterende boliger når det likevel skal utføres vedlikehold eller rehabilitering. Dette er et sentralt, fordi mesteparten av bygningsarealet i Norge eies av privatpersoner og det største potensialet for energieffektivisering frem mot 2020 ligger i eksisterende bygningsmasse. Undersøkelser som er utført på oppdrag fra Lavenergiprogrammet viser at dagens kompetansenivå på energiområdet blant håndverkere er variabel og i noen tilfeller mangelfull. Resultater fra lærevilkårsmonitoren viser også at bygg-‐ og anleggsbransjen deltar mindre i formell videreutdanning, etterutdanning og læringsintensivt arbeid enn en rekke andre næringer. Det er likevel positivt at det er en utbredt vilje hos mange håndverkere innen bygg og anlegg til å tilegne seg mer kompetanse på energiområdet. Dette betyr at det vil være viktig å tilrettelegge for at kompetanseheving på energiområdet blant håndverkere kan skje i praksis. Mangel på tid, høye kostnader og sentraliserte kurs synes som de største barrierene mot å få gjennomført organisert læring blant håndverkerbedrifter. Den norske byggenæringen er imidlertid solid og lønnsom med forventninger om videre vekst. Dette gir også muligheter for å nå investere i kompetanseheving hos de ansatte og få til økt kursdeltagelse blant håndverkere. Det finnes i overkant av 100.000 håndverkere i Norge. Den klart største yrkesgruppen blant de utførende er tømrere, etterfulgt av elektrikere og rørleggere. Framskrivninger viser at byggenæringen trolig vil ha behov for en vekst i antall sysselsatte håndverkere frem mot 2020. For å møte behovet for arbeidskraft er det mest sentrale virkemiddelet å holde på den arbeidskraften man allerede har. Dette innbefatter å holde på den erfarne arbeidskraften og få de eldste arbeidstagerne til å bli i næringen mot aldersavgang. Tiltak for livslang læring, for eksempel på energiområdet, kan bidra til at flere ønsker å stå i jobb lenger enn i dag. Arbeidsinnvandring til bygg-‐ og anleggsbransjen har økt kraftig de siste årene og vil også være nødvendig i fremtiden gitt et fortsatt høyt aktivitetsnivå. Dette kan kreve en innsats for å heve kunnskapen om norsk byggeskikk hos arbeidsinnvandrerne for å sikre god kvalitet i utførelsen. I tillegg må det jobbes mot rekruttering fra skolesystemet for å møte behovet for arbeidskraft i byggenæringen. Dette innebærer både å få flere elever til å velge byggfag som studieretning og redusere andelen bortvalg underveis i studieforløpet på yrkesfaglige retninger. Kompetansemålene for byggfagene i den videregående opplæringen er langt mer generelle enn identifiserte kompetansemål for å kunne bygge passivhus, utføre ambisiøse energitiltak i eksisterende bygninger og installere fornybare varmeløsninger. Da det er få som bruker mye tid på etterutdanning i byggenæringen, kan det være en god strategi for kompetanseheving å sørge for at de som er under utdanning gis kunnskap om passivhus og energieffektive byggeløsninger. Per i dag finnes det ingen systemer for å overvåke kunnskapsnivået i byggenæringen eller måle effekten av kompetansetiltak. Det er heller ingen systemer for å få til systematisk etterutdanning av håndverkere i byggenæringen eller ordninger for å sikre god kvalitet på kursene som tilbys. 56 Build Up Skills Norge – Status Analyse Samlet er det behov for kompetansetiltak på energiområdet, både rettet mot sysselsatte håndverkere i byggenæringen og mot videregående opplæring for byggfag. En vurdering av konkrete tiltak for å heve kunnskapsnivået på energiområdet blant håndverkere vil vurderes i en egen handlingsplan for kompetanseheving som skal utarbeides som del to av Build Up Skills. 57 Build Up Skills Norge – Status Analyse 10. Forfattere og bidragsytere Rapporten er skrevet av Gunnar Grini (Lavenergiprogrammet), med skriftlige bidrag fra Mathieu Veulemans (Direktoratet fra byggkvalitet), Håvard Solem (Enova), Øivind Ørnevik (Byggmesterforbundet), Guro Hauge og Veslemøy Nestvold (Lavenergiprogrammet). Flere personer og organisasjoner har bidratt til å innhente litteratur og med gode innspill underveis. Her nevnes særlig partnergruppen i prosjektet som har bestått av Jørgen Leegård (Byggenæringens Landsforening), Tor Backe og Ole Larmerud (Norske Rørleggerbedriftenes Landsforening), Jon Sandnes og Tomas Norland (Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg), Frank Ivar Andresen (Byggmesterforbundet), Rolf Tollefsen (Norsk Murmesteres Landsforening), i tillegg til de overnevnte personer og organisasjoner som har levert skriftlige bidrag. I tillegg har prosjektets referansegruppe og styringsgruppe gitt innspill til arbeidet underveis. Referansegruppen har bestått av representanter fra Fellesforbundet, NELFO (Foreningen for el og it bedriftene), Foreningen for ventilasjon, kulde, energi og rør, Grønn byggallianse, Takentreprenørenes Forening, Ventilasjons-‐ og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund, Norsk Varmepumpeforening, Virke Byggevarehandel, Solenergiforeningen, Norsk Varmeteknisk Forening, VVS-‐foreningen, SINTEF Byggforsk, Rådgivende Ingeniørers Forening, Mesterbrevnemda og Utdanningsetaten i Oslo kommune. Vox og Utdanningsdirektoratet har deltatt som observatører i referansegruppen. Styringsgruppen for prosjektet har bestått av representanter fra Direktoratet for byggkvalitet, Norges vassdrags-‐ og energidirektorat, Enova, Husbanken, Statsbygg, Byggenæringens Landsforening og Arkitektbedriftene i Norge. Bildet på forsiden av rapporten er brukt med tillatelse fra Byggenæringens Landsforening. 58 Build Up Skills Norge – Status Analyse 11. Referanser 1. Espelien, A. og Reve, T., 2009: Bygg-‐, anlegg-‐ og eiendomsnæringens betydning for Norge – vekst og lønnsomhet (1998 – 2007). Forskningsrapport 1/2009. ISSN: 0803-‐261. Handelshøyskolen BI, Oslo, Norge. 2. Statistisk Sentralbyrå, 2011: Bygge-‐ og anleggsstatistikk, Strukturstatistikk. Nettside: http://www.ssb.no/stbygganl/arkiv/ 3. Statistisk Sentralbyrå, 2011: Bygge-‐ og anleggsstatistikk, Strukturstatistikk. Hovedtall etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. Bedrifter 2009. Nettside: http://www.ssb.no/stbygganl/arkiv/tab-‐2011-‐06-‐23-‐02.html 4. Magnussen, I., Spilde, D. og Killingland, M., 2011: Energibruk – Energibruk i Fastlands-‐Norge, Norges vassdrags-‐ og energidirektorat. Rapport 9:2011. ISBN: 978-‐82-‐410-‐0748-‐4 5. Arnstad, E. et. al., 2010: Energieffektivisering i bygg – En ambisiøs og realistisk plan. Rapport utarbeidet av Kommunal-‐ og regionaldepartementets arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg. Avgitt til departementet 23. august 2010. 6. Bygballe, L. og Goldeng, E., 2011: En kunnskapsbasert bygg-‐, anlegg-‐ og eiendomsnæring. Forskningsrapport 02/2011. ISSN: 0803-‐2610 Handelshøyskolen BI, Oslo, Norge. 7. Lassen, N., Fylling, A., Mysen, M., Dokka, T. H., Bordewich, L., 2009: Passivhus som forskriftskrav i 2020. Rapport utarbeidet av Multiconsult og SINTEF Byggforsk på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet. Rapport nr. 119602. Desember 2009. 8. EU-‐kommisjonen: The EU Climate and energy package. Nettside: http://ec.europa.eu/clima/policies/package/index_en.htm 9. EU-‐kommisjonen: Europe 2020. Nettside: http://ec.europa.eu/europe2020/index_en.htm 10. Vik, T. A. et. al., 2012: Kompetansemål for utførende. Rapport utført av Rambøll AS på oppdrag for Lavenergiprogrammet. 11. Eidset, I., 2012: Kjennskap og kunnskap om lavenergi-‐ og passivhus. Rapport utført av Responsanalyse på oppdrag fra Lavenergiprogrammet. 12. Statistisk Sentralbyrå, 2011: Bygge-‐ og anleggsstatistikk, Strukturstatistikk. Hovedtall for foretak, etter næringshovedgruppe. Endelige tall 2009 og foreløpige tall 2010. Nettside: http://www.ssb.no/stbygganl/tab-‐2011-‐11-‐01-‐01.html 13. Byggenæringens Landsforening, 2012: Personlig kommunikasjon med Jørgen Leegård, Kompetansedirektør i Byggenæringens Landsforening. Telefonsamtale 07.05.2012. 14. Byggenæringens Landsforening, 2011: Økonomiske utsikter for byggenæringen 2011. 15. Nielsen, R., Bygballe, L. og Reve, T. 2009: Når nedgangen rammer – En studie i omstillingsstrategier i den norske byggenæringen i kriseåret 2009. Forskningsrapport 03/2009. ISSN: 0803-‐2610 Handelshøyskolen BI, Oslo, Norge. 16. Rådgivende ingeniørers forening, 2010: State of the Nation. Publisert på http://www.rif.no/images/Files/State%20of%20the%20Nation_RIF_22032010.pdf 17. Andersen, R., Jordfald, B., 2010: Arbeidstakere i byggenæringen. Hvem er de, hvor kommer de fra og hvor går de? Fafo-‐rapport 2010:25. ISBN 978-‐82-‐7422-‐742-‐2. 18. Byggenæringens Landsforening, 2011: Statistikk fra ID-‐kortene. 19. Nergaard, K., et. al., 2011: Utleie av arbeidskraft 2011. Fafo rapport 2011:33. Utarbeidet for Arbeidsdepartementet i 2011. ISBN 978-‐82-‐7422-‐844-‐3. 20. Econ Pöyry, 2009: Bemanningsbransjen. Struktur, utvikling og rolle. Econ-‐rapport nr. 2009-‐ 083. ISBN 978-‐82-‐8232-‐085-‐6. Utarbeidet for Arbeidsdepartementet 2009. 21. Eilertsen, R., 2011: Innleieboom i byggebransjen. De Facto – Kunnskapssenter for Fagorganiserte. Notat 6:2011. 22. European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions, 2007: Fourth European Working Conditions Survey. ISBN 92-‐897-‐0974-‐X. Luxemburg: Office for Official Publications of the European Communities, 2007. 23. Skatteverket, 2008: Skattefelskarta för Sverige. Hur togs den fram og hur kan den användas? Skatteverket Rapport 2008:1. 59 Build Up Skills Norge – Status Analyse 24. Mo, E. et. al., 2009: Tiltak mot skatteunndragelser. NOU 2009:4. Avgitt til Finansdepartementet 24. februar 2009. ISBN 978-‐82-‐583-‐1004-‐1 25. Ognedal, T. et. al., 2003: Svart arbeid fra 1980 til 2001. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. Rapport 3/2002. ISBN 82-‐7988-‐031-‐3 26. Dølvik, J. E. et. al., 2005: Lavtlønnkonkurranse og sosial dumping. Utfordringer for det seriøse arbeidslivet. Fafo rapport 485. ISBN 82-‐7422-‐489-‐2. 27. Opinion AS, 2011: Undersøkelse om svart arbeid. Utført på oppdrag fra Skatteetaten januar/februar 2011. 28. Friberg, J., 2007: Integrering av arbeidsinnvandrere. Noen spørsmål og utfordringer i kjølvannet av EU-‐utvidelsen. Fafo-‐notat 2006:29. ISSN 0804-‐5135. 29. Brochmann, G. et. al., 2011: Velferd og migrasjon. Den norske modellens fremtid. NOU 2011:7. Avgitt til Barne-‐, likestillings-‐ og inkluderingsdepartementet 24. mai 2011. ISBN 978-‐82-‐ 583-‐1089-‐8. 30. Stortingsmelding nr. 34 (2006-‐2007): Norsk klimapolitikk. Tilrådning fra Miljøverndepartementet 22. juni 2007, godkjent i statsråd samme dag. 31. Stortingsmelding nr. 21 (2011-‐2012): Norsk klimapolitikk. Tilrådning fra Miljøverndepartementet 25. april 2012, godkjent i statsråd samme dag. 32. Reinås, J. et. al., 2009: Energieffektivisering. Rapport avgitt til Olje-‐ og Energidepartementet 25. juni 2009. 33. Energiutvalget, 2012: Energiutredningen. Verdiskapning, forsyningssikkerhet og miljø. NOU 2012: 9. Avgitt til Olje-‐ og Energidepartementet 5. mars. 2012. 34. EU-‐kommisjonen, 2010: Directive on the energy performance of buildings (recast). EU-‐ direktiv 2010/31/EC. Official Journal L/153/13. 06.05.2010. 35. Kommunal-‐ og regionaldepartementet, 2010: Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift). FOR-‐2010-‐03-‐26-‐489. 36. EU-‐kommisjonen, 2012: Commission delegated regulation (EU) No 244/2012 supplementing Directive 2010/31/EU of the European Parliament and of the Council on the energy performance of buildings by establishing a comparative methodology framework for calculating cost-‐optimal levels of minimum energy performance requirements for buildings and building elements. EU-‐forordning 244/2012. Official Journal L/ 81/18. 21.03.2012. 37. Standard Norge, 2010: NS 3700: 2010. Kriterier for passivhus og lavenergihus – Boligbygninger. Første utgave 01.04.2010. 38. Standard Norge, 2012: prNS 3701. Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Yrkesbygninger. Høringsforslag av 01.12.2012. 39. Olje-‐ og Energidepartementet, 2009: Forskrift og energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften). FOR-‐2009-‐12-‐18-‐1665. 40. EU-‐kommisjonen, 2009: Directive on the promotion of the use of energy from renewable energy sources. EU-‐direktiv 2009/28/EC. Official Journal L/140/16. 05-‐06-‐2009. 41. Bøeng, Ann Christin, 2011: Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybarenergi i 2020. Økonomiske analyser 6/2011. 42. Olje-‐ og Energidepartementet, 2011: Fornybardirektivet en del av EØS-‐avtalen. Nettside: http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/pressesenter/pressemeldinger/2011/fornybardir ektivet-‐en-‐del-‐av-‐eos-‐avtalen.html?id=667482 43. Dokka, T. H., et. al., 2009: Energieffektivisering i bygninger – mye miljø for pengene. SINTEF Byggforsk prosjektrapport 40. ISBN: 978-‐82-‐536-‐1102-‐0 44. Olje-‐ og Energidepartementet, 2011: Lov om elsertifikater. LOV-‐2011-‐06-‐24-‐29. 45. Olje-‐ og Energidepartementet, 2011: Mål om norsk fornybarandel på 67,5 % i 2020. Nettside: http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/nyheter-‐ europaportalen.html?contentid=651715&id=449646 46. EU-‐kommisjonen, 2011: Proposal for a directive of the European Parliament and of the Council on energy efficiency. Brussel 22.06.2011. 47. Stortingsproposisjon nr. 1 (2011-‐2012): Prop. 1 S for budsjettåret 2012. Tilråding fra Olje-‐ og energidepartementet 23. september 2011, godkjent i statsråd samme dag. 48. Enova, 2012: Resultatrapport 2011. Nettside: http://resultat.enova.no 60 Build Up Skills Norge – Status Analyse 49. European Centre for the Development of Vocational Training (CEDEFOP), 2010: Skills for green jobs. European Synthesis Report. Publications Office of the European Union. ISBN: 978-‐ 92-‐896-‐0660-‐8. 50. Innovasjon Norge: Fakta om Innovasjon Norge. Nettside: www.innovasjonnorge.no/Om-‐Oss/ 51. Direktoratet for forvaltning og IKT: Anskaffelser. Nettside: http://www.difi.no/anskaffelser 52. Fornyings-‐ og administrasjonsdepartementet, 1999: Lov om offentlige anskaffelser. LOV-‐ 1999-‐07-‐16-‐69. 53. Miljøverndepartementet, Fornyings-‐ og administrasjonsdepartementet, Barne-‐ og likestillingsdepartementet, 2007: Miljø-‐ og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Handlingsplan 2007-‐2010. Oslo 21.06.2007. ISBN: 978-‐82-‐457-‐0416-‐7 54. Lavenergiprogrammet: Om Lavenergiprogrammet. Nettside: http://lavenergiprogrammet.no/om-‐lavenergiprogrammet/ 55. EU-‐Parlamentet og Rådet, 2008: Recommendation of the European Parliament and of the Council of 23 April 2008 on the establishment of the European Qualifications Framework for lifelong learning. Official Journal C 111. 06.05.2008. 56. Kunnskapsdepartementet, 2011: Prosjekt etablering av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Høringsforslag fra Kunnskapsdepartementet 26.01.2011. 57. Bjørberg, S., 2011: Innspill til Faktakapittel -‐ Stortingsmelding om bygningspolitikk. Notat utført av Multiconsult på oppdrag fra Kommunal-‐ og regionaldepartementet. 58. Statistisk Sentralbyrå: Om lag 1,5 millioner boligbygg. Nettside: http://www.ssb.no/bygningsmasse/ 59. Statistisk Sentralbyrå: Fullførte bygg. Bruksareal etter bygningstype. 1000 m2. 1983 – 2010. Nettside: http://www.ssb.no/emner/10/09/byggeareal_tab/t-‐13.html 60. Statistisk Sentralbyrå, 2005: Byggearealstatistikk 2004 Statistikk over eksisterende bygningsmasse per januar 2005. ISBN: 82-‐537-‐6856-‐7 61. Economidou, M. et. al., 2011: Europe´s buildings under the microscope. A country-‐by-‐country review of the energy performance of buildings. Buildings Performance Institute Europe. www.bpie.eu. ISBN: 978-‐94-‐911-‐4301-‐4. 62. Statistisk Sentralbyrå: Foreløpig energibalanse 2010. Nettside: http://www.ssb.no/energiregn/ 63. Hille, J. et. al., 2012: Trender og drivere for energibruk i norske husholdninger. Rapport utført av Vestlandsforskning på oppdrag fra Norges Vassdrags-‐ og Energidirektorat. Rapport nr. 13/2011. ISBN: 978-‐82-‐428-‐0313-‐9. 64. Dokka, T. H., et. al., 2011: Energibruk i bygninger. Nasjonal database og sammenligning av beregnet og målt energibruk. SINTEF Byggforsk prosjektrapport 76. Rapport utført på oppdrag fra Lavenergiprogrammet. 65. Enova SF: Forbildeprosjekter. Nettside: http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1151 66. Husbanken: Forbildeprosjekter. Nettside: http://husbanken.no/forbildeprosjekter/ 67. Ecobox: Ecobox Prosjektdatabase. Nettside: http://www.arkitektur.no/?nid=84523&lcid=1044 68. Enova SF: Støtte til passivhus og lavenergibygg. Nettside: http://naring.enova.no/sitepageview.aspx?articleID=3949 69. Austerheim, E. B., 2012: Støtte til passivhus og lavenergiprosjekter – oversiktsdiagrammer. Notat utarbeidet for Enova SF. Revidert 13.01.2012. 70. Klinski, M. et. al., 2012: Systematisering av erfaringer med passivhus. SINTEF Byggforsk prosjektrapport 90 – 2012. ISBN 978-‐82-‐536-‐1256-‐0. Rapport utført på oppdrag for Husbanken. 71. Statistisk Sentralbyrå, 2001: Hovedtall etter sysselsettingsgruppe og næringshovedgruppe. 2000. Nettside: http://www.ssb.no/stbygganl/arkiv/tab-‐2002-‐07-‐11-‐02.html 72. Statistisk Sentralbyrå, 2011: Bygge-‐ og anleggsstatistikk, Strukturstatistikk. Hovedtall for næringshovedområde, etter Fylke. Bedrifter 2009. Nettside: http://www.ssb.no/stbygganl/arkiv/tab-‐2011-‐06-‐23-‐03.html 61 Build Up Skills Norge – Status Analyse 73. Statistisk Sentralbyrå, 2012: Sysselsatte etter næring og yrke. Årsgjennomsnitt 2011. Nettside: http://www.ssb.no/emner/06/01/yrkeaku/tab-‐2012-‐04-‐26-‐06.html 74. Statistisk Sentralbyrå, 2012: Arbeidskraftundersøkelsen. Yrkesfordeling 2011. Yrkesfordelte tall etter revidert klassifisering. Nettside: http://www.ssb.no/emner/06/01/yrkeaku/ 75. Statistisk Sentralbyrå 2012: Sysselsatte etter kjønn og yrker med minst 5000 sysselsatte (4-‐ siffernivå). Årsgjennomsnitt 2011. Nettside: http://www.ssb.no/emner/06/01/yrkeaku/tab-‐ 2012-‐04-‐26-‐03.html 76. Statistisk Sentralbyrå, 2011: Arbeidskraftundersøkelsen 2011. Sysselsatte, etter kjønn og yrke (4-‐siffer-‐nivå). Årsgjennomsnitt 2008-‐2010. Nettside: http://www.ssb.no/emner/06/01/yrkeaku/arkiv/tab-‐2011-‐02-‐22-‐03.html 77. Statistisk Sentralbyrå, 2011: Sysselsetting – Hovedtall. Sysselsatte 15-‐74 år etter yrke og alder. 4. kvartal 2010. Nettside: http://www.ssb.no/regsys/tab-‐2011-‐06-‐14-‐14.html 78. Byggenæringens landsforening: Vi bygger Norge. Nettside: http://www.vibyggernorge.no 79. Utdanningsdirektoratet: Fag og læreplaner. Nettside: http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/ 80. Kunnskapsdepartementet, 1998: Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringsloven). LOV-‐1988-‐07-‐17-‐61. 81. Lynghaug, E (red). et. al., 2011: Fagopplæringsboka 2011/2012. ISBN: 9788244620727 82. Byggenæringens landsforening, 2010: Utdanningsprogram for bygg-‐ og anleggsteknikk i Kunnskapsløftet – krav om endringer i struktur og innhold fra Byggenæringens landsforening (BNL). Brev til Utdanningsdirektoratet av 1. september 2010. 83. Kunnskapsdepartementet, 2003: Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven). LOV-‐2003-‐06-‐ 20-‐56. 84. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT): Tilsyn med fagskoleutdanningen. Nettside: http://nokut.no/no/Norsk-‐utdanning/Fagskole/ 85. Nærings-‐ og handelsdepartementet, 1986: Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring (mesterbrevloven). LOV-‐1986-‐06-‐20-‐35. 86. Mesterbrev: Nettside: www.mesterbrev.no 87. Nærings-‐ og handelsdepartementet, 2003: Forskrift om godkjenning av annen utdanning og arbeidspraksis (realkompetanse) i stedet for mestereksamener. FOR-‐2003-‐06-‐20-‐1160. 88. Høgskolen i Telemark: Ingeniør og Teknologi. Nettside: http://www.hit.no/nor/HiT/Studietilbud/Studier/Ingenioer-‐og-‐teknologi/ 89. Leegård, J. et. al., 2010: Byggekompetanse II for perioden 2008-‐2009. Sluttrapport. Rapport utført for Byggekostnadsprogrammet. 15.06.2010. 90. Leegård, J. et. al., 2010: Rammeverk for systematisk etter-‐ og videreutdanning for fagarbeidere og håndverkere. Sluttrapport for delprosjekt Byggekompetanse. Utført for Byggekostnadsprogrammet. 14.03.2010. 91. Wiborg. Ø. et. al., 2011: Livslang læring i norsk arbeidsliv 2003-‐2010. Trender og resultater fra Lærevilkårsmonitoren. Rapport utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. NIFU rapport 5/2011. ISBN: 978-‐82-‐7218-‐752-‐0 92. Stortingsmelding nr. 42, 1997-‐98: Kompetansereformen. Tilråding fra Kirke-‐, utdannings-‐ og forskningsdepartementet av 28. mai 1998, godkjent i statsråd samme dag. 93. Vox – Nasjonalt fagsenter for kompetansepolitikk: Statistikkbanken. Nettside: http://status.vox.no/webview/?language=no 94. SINTEF Byggforsk: Byggforskserien. Nettside: http://bks.byggforsk.no/Default.aspx?sectionId=2 95. Eidset, I., 2010: Energieffektivisering. Undersøkelse blant virksomheter i byggenæringen. Rapport utført av Responsanalyse på oppdrag fra Lavenergiprogrammet. 96. Kommunal-‐ og regionaldepartementet, 2010: Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften). FOR-‐2010-‐03-‐26-‐488. 97. Direktoratet for byggkvalitet: Veiledning om byggesak. Publikasjon HO 01/2011. Nettside: http://byggeregler.dibk.no/dxp/content/byggesak/ 62 Build Up Skills Norge – Status Analyse 98. EU-‐kommisjonen, 2006: Directive on services in the internal market. Publisert i Official Journal L 276/36, 27.12.2006. 99. EU-‐kommisjonen, 2005: Directive on the recognition of professional qualifications. Publisert i Official Journal L 255/22, 30.09.2005. 100. Bjørnstad, R. et. al., 2010: Demand and supply of labor by education towards 2030. Linking demographic and macroeconomic models for Norway. Rapport fra Statistisk Sentralbyrå. SSB-‐ rapport 39/2010. ISBN: 978-‐82-‐537-‐7918-‐8. 101. Utdanningsdirektoratet: Søkere til videregående opplæring skoleåret 2012-‐2013. Nettside: http://www.udir.no/Tilstand/Analyser-‐og-‐statistikk/vgo/Sokere-‐inntak-‐og-‐ formidling1/Sokere-‐til-‐videregaende-‐opplaring-‐skolearet-‐2012-‐ 2013/?WT.ac=sokertall&boks=1 102. Marcussen, E. et. al., 2006: Forskjell på folk – hva gjør skolen. NIFU STEP rapport 3/2006. ISBN: 82–7218–506–7. 103. Karlsen, R. J. et. al., 2008: Fagopplæring for framtida. NOU 2008:18. Avgitt til Kunnskapsdepartementet 13. oktober 2008. 104. Nyen, T. et. al., 2011: På veien til fagbrev. Analyser av lærligundersøkelsen. Fafo rapport 2011:28 / NIFU-‐rapport 29/2011. ISBN: 978-‐82-‐7422-‐834-‐4 105. Utdanningsdirektoratet: Resultater fag-‐ og svenneprøver. R 94. Nettside: http://skoleporten.udir.no/rapportvisning.aspx?rapportid=0e884e89-‐9c42-‐431f-‐a53c-‐ acefc2bb60e0&enhetsid=00&vurderingsomrade=88e13531-‐a5b6-‐4c33-‐ad87-‐ b0ceb59b26b1&underomrade=8cc615df-‐626a-‐456c-‐8ddf-‐ 0ff10142edfb&skoletype=1&trinn=0&periode=2004-‐ 2010&orgAggr=A&fordeling=2&artikkelvisning=False&indikator=#rapport 106. Geving. H. og Holme. J., 2010: Høyisolerte konstruksjoner og fukt. Analyse av fukttekniske konsekvenser av økt isolasjonstykkelse i yttervegger, tak, kryperom og kalde loft. SINTEF Byggforsk prosjektrapport 53-‐2010. ISBN 978-‐82-‐536-‐1139-‐6. 107. Nilsen, J. K. og Sjurelv, H., 2008: Revitalisering av Entreprenørskolen 2008. Intern rapport fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA). Tromsø 10. januar 2008. 108. DataPower Learning AS: Informasjons-‐ og administrasjonssystem for fagutdanning. Nettside: http://ifag.no/ 109. Enova SF, 2012: Potensial-‐ og barrierestudie. Energieffektivisering i norske bygg. Enova rapport 2012:01. 110. Jaffe. A. B. og Stavins. R. B., 1994: The energy-‐efficiency gap: What does it mean? Energy Policy, Volume 22, Issue 10, October 1994, Pages 804–810. 111. Statistisk Sentralbyrå, 2009: Dette er Norge. Nettside: http://www.ssb.no/norge/bolig 112. Asheim. K,. et. al.: 10 år med røde tall-‐ Barrierer for økt utbygging av lokale varmesentraler og nærvarmeanlegg. Rapport utført av Norsk Bioenergiforening, Norsk Varmepumpeforening, Norsk Petroleumsinstitutt for Enova SF. Januar 2007. 113. Jarstein, S. og Palm, L. T., 2009: Kompetanse innen vannbårne varmesystemet i bygg. Rapport utført av Multiconsult AS, Analyse & Strategi AS og Rembra for Enova. Januar 2009. 114. Wigenstad, T., 2009: Prosjektveileder – Forenklet anlegg for vannbåren oppvarming av boliger. SINTEF Byggforsk prosjektrapport 39 – 2009. ISBN 978-‐82-‐536-‐1100-‐6. 63 Build Up Skills Norge – Status Analyse 12. Ordliste • Barriere: Et forhold ved eller rundt en beslutningstaker som hindrer gjennomføring av en ønsket type atferd. Bas: Leder for et arbeidslag på en byggeplass. Basen har ikke nødvendigvis personalansvar men er leder for oppdraget som skal utføres og skal koordinere arbeidsfordelingen. Byggenæringen: Byggenæringen omfatter hele verdikjeden innen bygg og anlegg, det vil si byggevareindustri, byggevarehandel, prosjektering, utførelse og eiendomsforvaltning. Bygg-‐ og anleggsbransjen: Den utførende delen av byggenæringen innen bygg og anlegg. Etterutdanning: Faglig påfyll og perfeksjonering, for å holde seg oppdatert eller gå dypere inn i eget fag. Fagbrev/Svennebrev: Avsluttende dokumenter som oppnås ved fullført yrkesutdanning. Formell videreutdanning: Utdanning til nye oppgaver og stillinger, men som regel med basis i eget fag og kompetanse. Grønne ferdigheter og jobber (”Green skills and jobs”): Nødvendige ferdigheter hos arbeidstakere, samt nye eller endrete yrkesmessige profiler, som bidrar til strukturelle endringer som fremmer økonomisk vekst kombinert med en bærekraftig utvikling. Livslang læring: Deltakelse i formell videreutdanning, kurs og opplæring og uformell læring i det daglige arbeidet (læringsintensivt arbeid). Nesten nullenergibygning: Definert i bygningsenergidirektivet (2010/31/EC) artikkel 2 som en bygning med meget høy energiytelse. Det (svært) lille energibehovet som er nødvendig bør i stor grad dekkes av fornybar energi, inkludert lokalprodusert fornybar energi. Det finnes foreløpig ingen norsk definisjon av nesten nullenergibygning. Passivhus: Bygning med et meget lavt energibehov. I Norge er passivhus definert i de norske standardene NS 3700 (boligbygg) og prNS3701 (yrkesbygg). Stortingsmelding: Dokumenter som regjeringen legger frem for Stortinget når regjeringen vil presentere saker uten at de er knyttet til forslag til vedtak. Stortingsmeldinger inneholder gjerne en rapport om arbeid som er gjort på et felt og/eller en drøfting av framtidig politikk. Yrkesfagutdanning: Videregående opplæring som leder frem til fag-‐/svennebrev. 64 • • • • • • • • • • • • Build Up Skills Norge – Status Analyse 13. Liste over bokser, figurer og tabeller Bokser: • Boks 2-‐1: Lavenergiprogrammet for bygg og anlegg • Boks 3-‐1: Omsetning og verdiskapning • Boks 4-‐1: Beregning av fornybarandel iht. fornybardirektivet • Boks 4-‐2: Energikrav i byggereglene • Boks 4-‐3: Passivhuskurs og kurs i energirehabilitering for håndverkere • Boks 6-‐1: Yrkesfagopplæringen for tømrerfaget • Boks 6-‐2: Byggforskserien Figurer: • Figur 2-‐1: Organisering av Build Up Skills i Norge • Figur 3-‐1: Omsetning innen bygg og anlegg 2001-‐2010 • Figur 4-‐1: Samspill mellom ulike virkemidler • Figur 4-‐2: Eksempel på energiattest ved energimerking av bygninger • Figur 5-‐1: Det norske bygningsarealet per 2011 • Figur 5-‐2: Prosentvis fordeling for energibruk i Fastlands-‐Norge i 2009 • Figur 5-‐3: Akkumulert areal som har fått Enova støtte for oppføring på passivhusnivå • Figur 6-‐1: Videregående opplæring for bygg-‐ og anleggsteknikk • Figur 6-‐2: Utdanningssystemet for byggenæringen • Figur 6-‐3: Livslang læring i ulike sektorer i 2010 (%) • Figur 7-‐1: Endring i antall arbeidstagere innen bygg og anlegg: 2006-‐2008 • Figur 7-‐2: Sysselsatte i byggenæringen etter alder og utdanningsnivå • Figur 7-‐3: Resultater fra spørreundersøkelse: Utsagn om passivhus • Figur 7-‐4: Resultater fra spørreundersøkelse: Utsagn om fuktsikring • Figur 7-‐5: Ønske om mer kompetanse blant håndverkere fordelt på tema innen energi Tabeller: • Tabell 4-‐1: Forslag til energikrav i byggereglene • Tabell 4-‐2: Virkemidler på energiområdet utover byggteknisk forskrift • Tabell 4-‐3: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk • Tabell 5-‐1: Årlige endringer i bygningsareal • Tabell 5-‐2: Energibruk ved ulikt ambisjonsnivå • Tabell 5-‐3: Støttesatser hos Enova per 01.01.2012 • Tabell 5-‐4: Sysselsatte håndverkere innen utvalgte yrkesgrupper. 4. kvartal 2010 • Tabell 6-‐1: Kompetansemål (VG3) som kan ha relevans for energiområdet • Tabell 6-‐2: Kvalifikasjonskrav i byggesak • Tabell 7-‐1: Framskrivninger av behovet for arbeidskraft innen bygg og anlegg • Tabell 7-‐2: Søkere til videregående opplæring i 2012 fordelt på utvalgte utdanningsprogram • Tabell 7-‐3: Eksempler på kompetansemål på energiområdet for utførende • Tabell 8-‐1: Barrierer mot energieffektivisering i yrkesbygg 65
© Copyright 2024