1. No category

Møtereferat
Arbeidsområde/prosjekt
: Høstmøte Øystese
Møtedato/tid
: 07. november kl. 08.30-13.00
Sted
: Hardangerfjord Hotell, Øystese
Deltagere
:
Referent
: Eva Husaas
Kopi
:
Sted
Øystese
Antall innkalte tillitsvalgte
Dato
07.11.14
Antall frammøtte tillitsvalgte
16 Geno-kontakter/årsmøteutsendinger
(eiervalgte)
13
Kjønnsfordeling
1 kvinne, 12 menn
Frammøteprosent
81%
Sak 1
Sak 2
Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Geno status økonomi per september 2014
 Strategi
o Økt konkurransekraft for Norske bønder
o Verdi for kunden
o Øke semintilslutning – 90% innen 2018. Ligger på ca. 85% i
dag
o Hans Willy: Har gått ned 1% i Hordaland
 Regnskap
o La opp til et minusbudsjett.
o Ku-tallet har gått nedover, men per september har vi likevel
solgt bedre/like mye som i fjor. Får inn en del tall før årets
slutt der vi kanskje får svar på hvorfor det er slik
o Kostnader lavere enn budsjettert
 Global:
o Bra salg men litt under budsjett
o Sliter litt med salg i Irland, men har gått fra 2 til 1 partner
o UK: Veldig bra, og ligger over budsjett
o Italia: hadde forventet at dette skulle gå bedre enn det gjør,
men høysesong er de siste 3 månedene i året så har tro på å
møte budsjett innen årets slutt
o Xsires: Samme som i fjor, hadde forventet bedre slag der, men
har ikke økt noe hittil i år, men beste salgsmåneder nå
fremover
o SpermVital selger veldig godt, og trenger da mindre ressurser
fra Geno SA enn først forventet
 Flere av oksene våre er nå godkjent på SpermVital
Geno
Møtereferat – side 1
o Cryogenetics: Bruker teknologi fra storfe til å fryse melke fra
fisk
 Har et ganske unikt produkt her
 Mye ressurser på FoU
 Rigger for salg i løpet av noen år. Vil øke verdien på
selskapet før salg
o Statistikk
 Går inn i de beste salgsmånedene nå, selger like mye
o
o
o
o
o
GENO
internasjonalt som nasjonalt
 Per september 10 000 kyr færre enn året før, så rart at
vi selger så godt som vi gjør (ant. doser)
 I takt med økning i ytelse går også kraftfôrbruket opp
Innspill: Hva skjer i Irland egentlig?
 Mye ren NRF i Irland men vanskelig og veldig
kostnadseffektivt marked. Spørsmål om vi skal
fortsette å satse her
Innspill: Når vi selger SpermVital til utlandet, hvordan
produseres dette?
 Leier egen lab. og produserer de dosene som skal lages
uten at noen får tak i teknologien
 Jobbes med en versjon 2 som blir et ferdig-kit de kan
blande selv
Hva lyktes vi med i 2014?
 Økt markedsorientering og salgsfokus
nasjonalt/internasjonalt. Har etablert litt nyere
salgsstrukturer spesielt i sør
 Struktur, rapportering og oppfølging: har bedre
verktøy og rutiner på dette nå
 Gjennomgang av innkjøpsprogrammet
 Ny profil og web (global/nasjonal)
 Mye skryt i utlandet
 Bein- og klauvindeks
 Økonomisk utvikling i SpermVital
2015
 Geno skal samlokaliseres med Norsvin og TYR 1. mai
 Synergieffekter på økonomi, FoU og IT
 Økt salg internasjonalt
 Utrede seminstasjoner for framtiden – har vi riktig
struktur på dagens anlegg? Skal Øyer ligge der det
ligger i dag? Venteokseanlegget ved implementering
av GS?
 Feltforsøk i SpermVital – dokumentasjon er viktig for
slag
 Nye modeller for melk og mastitt
 Holdbarhetsindeks og fôreffektivitetsindeks skal
fokuseres på
 Utnytte data fra AMS – objektive data, stor mulighet
for data av god kvalitet
 Øke sikkerhet GS
NAV
 Har fått tilbud om å gå inn i NAV – Nordisk
avlsverdivurdering – Vikings «avlsavdeling»
Møtereferat - side 2
 Vil ha ¼ av stemmene i NAV hvis vi blir medlem. Kan













Sak 3
spare penger på å ikke ha avlsavdeling, men må gå
nøye gjennom hva slags effekt dette vil ha for oss.
Mindre fleksibelt med tanke på å skreddersy
avlsmålet/sammensetning av egenskaper
Vil gjerne ha tilbakemelding til styret!
Hvis vi går inn i NAV så vil vi gå mer mot å bli en del
av den Nordiske røde rasen
Innspill: hva slags fordeler vil det ha å gå inn i NAV
utenom økonomisk
 NRF rankes dårligere i Interbull i dag og det er
snakk om at det kan bedre vår ranking her, men
har kommet frem nå at det ikke er sikkert dette
er tilfelle
Innspill: Risikerer å miste FoU
Innspill: Interbull-indeksen, hva ligger i denne? Vil
dette gå utover vår vekting på
helse/fruktbarhetsindeksen?
 Cecilie: Interbull prøver å lage en indeks som
sier hvor gode kyr er over landegrenser. NRF
er lite brukt i Viking-landene, og dette sammen
med at vi definerer egenskapene annerledes
påvirker denne rankingen.
Innspill: Gresset er alltid grønnere på andre siden.
Men vi har mye potensiale i den kua vi har
Innspill: Har en stor innvirkning på avlsmålet om vi
melder oss inn i NAV
Alternativer til NAV: samarbeid med andre
avlsselskap i Norge, f.eks. Norsvin. Kan bygge sterkt
miljø med disse
Jobbes med en Nordisk Kukontroll, men har ikke
kommet så langt her enda
Innspill: Var diskutert sist om vi skulle inn i NAV.
Sånn som jeg ser det, hvis Norge går inn i NAV
aksepterer vi det som de bestemmer. Vi må godta det
som er og har noe påvirkning i framtiden.
Første 5 årene vil vi ikke ta ut økonomisk gevinst, men
dette kan komme etter hvert
Innspill: Hva med SpermVital?
Vil ikke påvirke SpermVital om vi blir medlem i
NAV, men SpermVital er vår inngangsbillett inn i nye
markeder internasjonalt

Avlsmålsinnledning
 Et produkt folk etterspør. Diverse leverandører har flere krav til
produsenter, og dette kan det bli mer av også i Norge. Hva vil
leverandørene ha framover? Dyrevelferd, antibiotikabruk o.l.
 Endrer man på vekting på en egenskap påvirker man også andre
egenskaper
 Langt generasjonsintervall gjør at endringer ikke kommer til uttrykk
før om 5 til 10 år.
 Arvelige sammenhenger:
GENO
Møtereferat - side 3
o Forenklet bilde på dette lysbildet
o Rødt: ugunstige genetiske sammenhenger: avler man for en
o
o
o
o
Sak 4
egenskap forverrer man en annen
Grønt: gunstige sammenhenger: avler man for en egenskap
bedrer man en annen egenskap
Det er mulig å bedre egenskaper med negativ sammenheng
samtidig hvis man vektlegger begge egenskaper
Man må tenke langsiktig og huske på disse sammenhengene
Innspill: Hvis vi endrer avlsmålet nå så endrer vi det FØR vi
har sett effekten av tidligere endringer fordi det ikke enda har
gått lang nok tid siden siste endring
Diskusjon og gruppearbeid om avlsmål for NRF

Hvilke faglige forbedringer vurderer dere som viktigst i avlsmålet på
NRF?
o Ønsker ei holdbar ku som melker godt og er frisk
o Vi må ikke gjøre store endringer i avlsmålet, fordi vi ikke har sett
konsekvensen enda av tidligere endringer
o Ytelse kan være som den er
o Bein er viktig! Har de dårlige bein så fungerer de ikke
o Bedre datainnsamling på bein gir mer grunnlag for å avle på den
o Jur viktig. Må holde stort fokus på dette
o Kjøtt – bør ikke trappes mer ned, beholde kombinasjonsrasen
o Fôreffektivitet – tror det er stor genetisk variasjon på fôrutnyttelse
– det er noe som kan vektlegges hvis mulig
o Få mer ut av fôret vi putter inn i kua
o Fruktbarhet og mastitt – henger litt i hop med melk
o Generelt: ikke for store endringer i avlsmålet
o Utfordring at bøndene bør være flinkere med avl i egen besetning
– utvida avlsplan
o Beholde det som er unikt med NRF. Ikke bli mer lik Holstein
o Erfaringsgruppe avl har vært positivt med tanke på salg av Geno
Avlsplan
 Erfaringsgruppe avl: Går dypere inn i egen besetning med
tanke på hva som er viktig å vektlegge i besetningen og på
enkeltdyr. Avlsrådgivere holder kurset
 Geno-kontaktene viktige pådrivere for å få til slike
arrangement
o
 Hvordan vil økonomiske verdier for ulike egenskaper utvikle seg?
o Innhold i melk er viktigere i dag enn det var for 10 år siden
o Melkekvalitet har innvirkning på pris. Forbedring av celletall vil
derfor ha en økonomisk gevinst
o Bedre ku gir positivt økonomisk resultat
o Vektlegge kjøtt mer i avlsmålet på grunn av underskudd på kjøtt
nasjonalt
o Miljøhensyn – vil dette ha noen innvirkning på pris på produkt?
o Fisefri ku? Bedre ku med tanke på miljø
 Kombinasjonsku er mer miljøvennlig fordi du kan lage
flere produkter fra samme dyr
o Vil vi ha ei ku som produserer veldig mye melk? Da vil antall kyr
gå veldig ned i landet. Passer dårlig med tanke på underskudd av
kjøtt. Hva er ideelt? Ku som melker 12-13 000? og da heller
produsere kjøtt på ammekyr?
GENO
Møtereferat - side 4
o NRF-kua har i dag potensiale til å produsere mye med avl i egen
besetning og ved fôring
o Når skal vi si stopp på melkeytelsesøkning?
o Alle oksene vi har i oksekatalogen i dag er positive på melk.
o
o
o
o
o
o

Melkemengden vil øke
Viktig å huske at ved økt ytelse må de også har mer mat
 Mer importerte råvarer
 Kan bli mye beite som gror igjen med denne utviklingen
Også et tema med matsikkerhet – skal vi da basere oss på så stor
andel importert fôr?
Må ta hensyn til politiske ønsker og krav også. Hvis Geno
fortsetter med kombinasjonskua så kan fortsatt folk spisse sin
besetning og ha høy ytelse
Ønske om landbruk i hele Norge, spesialiseres NRF mer vil ikke
dette fungere. Da blir det flere som går over til ammeku. Sterk
kombinasjonsku med god helse! Dette vil gi mulighet for bønder
rundt om å spisse seg hvis de ønsker.
Fôreffektivitet er viktig med tanke på miljø
Hva er viktig for det nasjonale markedet og hva mener dere er
viktige strategiske trender?
o Er det NAV eller oss som har tatt initiativ til samarbeid?
 Geno tok kontakt for å få mer informasjon på vårparten og
har hatt møte med NAV som har lagt fram informasjon.
NAV er veldig interesserte i å ha oss med
o Hvor stor innavlsgrad vil vi ha? Viktig med genetisk variasjon
o GS – vi er mer forsiktig enn de er utenfor landegrenser. Går vi
sterkere på denne nå så kan det bli skjevhet på grunn av raskere
framgang
o Hva er konsekvensen av at utlendingene får raskere framgang enn
oss? Vi kan bli litt akterutseilt
 Dette kan skje og ikke skje. Viking kjører knallhardt på
dette, mens vi har valgt en mer forsiktig og tryggere
tilnærming til dette. Amerikanerne gir oss kred for at vi er
så forsiktige på dette, men det er nok ulike oppfatninger på
dette forskjellige steder
 NRF er mindre innavlet så vanskeligere å få høyere
sikkerhet på GS sammenlignet med Holstein.
 Krevende å få høye sikkerheter med stor genetisk
variasjon. Men variasjon gir oss større rom for endringer
av retning hvis vi ønsker dette i fremtiden
 Er det sånn å forstå at høyarvelige egenskaper har sikrest
GS-avlsverdi og lavarvelige har mer usikker avlsindeks?
Ja
 Viking har ikke så mye bedre sikkerheter enn oss
 GS trygt i kalvekjøp fordi det er sikrere enn foreldremiddel
o Friskere kyr! Dette blir også viktig for eksport i fremtiden
o I Nederland, hvis bøndene havner på sykehus, går de rett i isolat
på grunn av frykt for resistente bakterier
o
 Samfunn og forbruker, gi eksempel på forventninger dere mener er
viktig å ta hensyn til i avlen
o Dyrehelse og dyrevelferd
GENO
Møtereferat - side 5
o
o
o
o
Ei ku som ikke trenger antibiotika – god helse
Lette kalvinger viktig for dyrevelferd
Dyr som føder lett og naturlig
Forbrukeren er opptatt av sin egen helse. Hvis man har et produkt
man kan si at er bedre for folkehelsen, så har man et produkt
forbrukeren vil ha
o Dyr på beite viktig for forbrukeren. Holde ved like
kulturlandskapet. Kyr som kan bevege seg i terrenget
o Kalvingsvansker veldig mye bedre nå enn tidligere
 Fôring har også innvirkning her
Sak 5
o
Åpen post
 Mange som er misfornøyde med at høstmøtet organiseres sammen med






GENO
Tines områdeutvalgsmøte. Bør ikke være parallellkjøring. Problematisk
med tanke på doble roller. Problem når ikke alle lagene er representert.
o Geno må ta dette med Tine
o Bør være Tine dag en, Geno dag to.
o Skjer omstrukturering i Tine nå, som kan påvirke møter i
fremtiden
o Spesielt i år både med vedtektshøring Tine og Avlsmålshøring i
Geno
o Alternativ å ha høstmøtene for seg selv
Positivt med Kristin Børresen fra Geno Global på Lindmo! Mye skryt til
Kristin for dette!
Gardsokse – må gjøre hva vi kan med tanke på gardsokse. Må komme
bedre fram de negative sidene ved gardsoksen. Må bruke mer ressurser på
å få vekk dette. En god måte er å belyse økonomisk tap ved bruk av
gardsokse. Bra at Geno har lagt ressurser på de store besetningene men
mer på landsbasis.
o Gardsoksekalkulator kommer! Påbegynner arbeidet med denne i
desember, og håper å ha den ferdig i starten av 2015.
Opplever flere ganger at veterinær ikke har registrert inseminering.
Problematisk. Har klart å sende kyr til slakt som er drektige bl.a. og
kalver som har registrert ukjent far selv om det er inseminasjon. Svar:
Viktig at man rapporterer dette inn til Geno, så vi får gjort noe med det.
Hans Willy Tuft tar med seg dette videre. Sjekk på fjøskortet om
inseminøren har skrevet inseminering på riktig ku. Viktig at det er
rapportert på opprinnelsesnr spesielt når det er mange innkjøpte dyr
Stilles ikke krav til å merke om dyr i ny besetning, men mange gjør det.
Det er opprinnelsesmerket som står på fjøskortet
Gardsokse: Geno-kontaktene vet ikke hvem som bruker egen okse. Må
vite hvem det er for å gjøre en innsats.
o Kan ta en diskusjon med Avlsrådgivere og inseminerende
personell rundt dette, så DE kan selge inn semin. Men Geno kan
ikke oppgi hvem dette gjelder på grunn av personvern
o Viktigere å komme generelt med informasjon om avl og få opp
interessen for dette her, i tillegg til hva risikoen er med å bruke
egen okse. Også informasjon om våre felles mål i Geno – verdien
av å delta i avlsarbeidet
o Tror det er mangel på kunnskap som ofte gjør at folk velger
oksen.
Møtereferat - side 6
Sak 6
Generell informasjon fra Geno
 Orientering fra Geno
o Avlsinfo v/ Cecilie Ødegård
 Nytt 2014
 Bein- og klauvindeks
 Sammensetning av Jurindeks
 Tilpasning til REKU – Revidert kukontroll – har
vært brukt mye ressurser på dette i 2014
 Bein- og Klauver
 Før: Beinstilling, kodeledd og vridde klauver (data
fra kvigemåling)
 Nå: Beinstilling, kodeledd og klauvhelseindeks.
 Korketrekkerklauv: vridde klauver registrert ved
klauvskjæring
 Enkeltlidelser med lav frekvens gruppert med
lidelser som har sterk positiv sammenheng for å få
sikrere avlsverdier på grunn av at det da blir større
frekvenser
 Korketrekkerklauv har høyest frekvens og kan
derfor stå alene som egenskap – bruker info både
fra kvigemåling og klauvskjærere
 Håper på sikt å få nok data/observasjoner til å
kunne avle for egenskapene enkeltvis
 Elektroniske terminaler til sertifiserte
klauvskjærere som gjør at de kan rapportere direkte
til kukontrollen. Anbefaler å bruke disse sertifiserte
skjærerne hvis mulig/tilgjengelig i området.
 Stort potensiale til å få inn mer data. Ligger mange
urapporterte hendelser rundt om
 Nytt helsekort klauv i forbindelse med terminalene.
Samme som Viking bruker. Prøver å definere
egenskapene på samme måte som brukes
internasjonalt
 Internasjonalt er ikke korketrekkerklauv et problem
men nasjonalt er dette viktigst og derfor vektes
denne mest
 Innspill: Hvorfor er det slik?
 Kan komme av at vi har en annen definisjon av
korketrekkerklauv. Kan også være at andre land
skjærer oftere så det ikke kommer til uttrykk. De
har det i andre land også men det er ikke noe fokus
på dette internasjonalt
 Mange miljøtiltak som kan gjøres for å bedre
klauv.
 Det er funnet liten sammenheng mellom
beineksteriør og klauvhelse. Men noe påvirkning
kan det ha
 Innspill: Ulike koder for å rapportere klauv for
veterinærer og klauvskjærer?
GENO
Møtereferat - side 7
o Veterinærer kan rapportere dette flere

steder, men veldig viktig at veterinærene
også rapporterer behandling av klauvlidelse
på helsekort klauv, så vi får tak i dataene.
Der er lidelsene mer spesifisert
 Innspill: Har farge på klauv noe å si?
o Mange sier at mørke klauver er hardere,
men det er gjort en studie på dette som ikke
fant noe forskjeller. Men kan også henge
sammen med at det er lettere å oppdage ting
på lyse klauver. Det virker jo som det er
individuelle forskjeller på klauvkvalitet
men om dette er fargerelatert er usikkert
GS
 Teoretisk slektskap: Halvsøsken er 25% i slekt.
Utfra slektskap kan man beregne hvor god en kalv
er. Men det egentlige slektskapet trenger ikke være
25%. Man kan genetisk sett være mer i slekt med
en halvsøster enn en annen. Ved å genotype mange
dyr kan man finne ut hvor gode de er basert på
hvor mye de faktisk er i slekt med hverandre.
 Det er fortsatt viktig å ha registreringer i
populasjonen for å ha noe å beregne GS utfra selv
om vi kutter ut avkomsgransking
 Bruker GS i kalvekjøpet fordi det er sikrere enn
foreldremiddelet
 GS-okser i dag: Brukes som ungokse før de blir
plukket ut som GS-okser. Dette for å få grunnlag
for avkomsgransking
 Øke referansepopulasjon – genotype dyr – kan
bedre sikkerhet
 Forbedre metodikk
 Mer effektiv genotyping
 Stort potensiale i GS hvis sikkerhetene blir høy nok
fordi man kan halvere generasjonsintervallet og
slik få raskere framgang
 Orientering om valgkomiteens arbeid fram mot valget i
2014
o Styret er på valg annenhvert år. Men dette er en kontinuerlig
prosess. Har årlig intervju med styremedlemmene og ser hele
tiden etter nye kandidater
o Viktigst i forhold til dette er at valgkomiteen vil ha innspill fra
medlemmene! Vil gjerne ha inn navn på mulige kandidater!
Bygge seg opp en navnebank. Det er lov å si fra selv også hvis
man har lyst på et verv, og syns dette ser spennende ut
Sak 7
Eventuelt
 Settes ned en vedtektskomité med tanke på omorganiseringen i Tine. bl.a.
vil det bli endring i valg av årsmøteutsending hvis regionmøtet
forsvinner. Vi tar gjerne imot innspill på dette
GENO
Møtereferat - side 8
 Inntak av seminokseemne: Syns det er mange med Velsvik bakover.
Skummel utvikling. Bør legge større vekt på slektskap
 Ullensvang siste helga i januar 2015 (30.jan-1.febr), Trygve Solberg, Tor
Arne Sletmoen og Gunnar Dalen foredragsholdere. Sosial og faglig helg!
Deltagere
møtt: 1
Ikke møtt:
0
Navn
1
Askvik, Bjørn Kjetil
451 Sand
Produsentlag
Rolle
Geno-kontakt
1
Forfall
Eide, Kjell-Einar
Matre, Knut Ole
452 Vindafjord
453 Etne
Geno-kontakt
årsmøteutsending
Geno-kontakt
1
Nesse, Karsten
454 Bømlo/Stord/Fitjar
Geno-kontakt
1
Fausk, Inger
456 Folgefonn
Geno-kontakt
1
Sæleset, Anders
457 Hardanger
Geno-kontakt
Forfall
1
Folkedal, Lars
Ingvald
Skjerve, Knut
459 Ulvik/Granvin/Eidfjord
460 Voss
Geno-kontakt
Geno-kontakt
1
Draugsvoll, Ole
462 Vossestrand
Geno-kontakt
1
Fosse, Helge Terje
463 Vaksdal/Modalen
Geno-kontakt
Forfall
Nes, Kåre
464
Mundheim/Varaldsøy/Hatlestrand/Ølve/T
ysnes
Geno-kontakt
1
Øpstad, Kjell
465 Fusa/Samnanger
GENO
Geno-kontakt
Møtereferat - side 9
1
1
1
Sæle, Norolf
Børtveit, Øystein
Leder erstatter GK
466 Bergen med omland
467 Osterøy
468 Radøy
1
Gjerstad, Tore
469 Lindås/Meland/Austrheim
Forfall
Hetland, Roy Erik
Midtkandal, Torill
Nina
Reenskaug, Borghild
Cecilie Ødegård
Eva Husaas
Birgit O. Kjærstad
Hans W. Tuft
1
1
1
1
1
1
GENO
Geno-kontakt
årsmøteutsending
Geno-kontakt
Geno-kontakt
Geno-kontakt
Årsmøtets
møteleder
Styremedlem vest
valgkomitè
Avlsinfo
Referent
Årsmøteutsending
Geno/Tine
Møtereferat - side 10