Møtereferat
Arbeidsområde/prosjekt
: Høstmøte Store Ree
Møtedato/tid
: 27. oktober kl. 09.30-16.00
Sted
: Store Ree seminstasjon
Deltagere
:
Referent
: Eva Husaas
Kopi
:
Sted
Stange
Dato
27.10.15
Antall innkalte tillitsvalgte
Antall frammøtte tillitsvalgte
Kjønnsfordeling
Frammøteprosent
Sak 1
Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Sak 2
Informasjon om GS og omlegging av avlsarbeidet
Spørsmål og diskusjon
 Trygve: Høy sikkerhet på avkomsgransking, noe lavere på GS-okser,
MEN lavere generasjonsintervall. Viktig å finne balanse mellom
sikkerhet og generasjonsintervall.
o Innavlsstyring veldig viktig ved innføring av GS. Fordeling av
oksebruk. Optimal contribution: et program som beregner optimal
oksebruk gitt en viss innavlsøkning. Styrer at ikke
innavlsøkningen blir for høy. Man vil alltid ha en viss innavlsgrad
når man driver med avl, men det er viktig at denne holdes på ett
viss nivå.
o Styret skal fatte den endelige beslutningen rundt innfasing av GS.
 Kommentar: Innavlsøkning tas hensyn til når man kjører Geno avlsplan
i dag. Programmet tillater ikke kombinasjon av nære slektninger.
 Er importerte dyr «ulesbare» (GS) i Norge?
o Det vi leser vil ivareta importdyr, men sikkerheten er mye lavere.
o Krysning er en måte å reversere innavl.
o Innavl er ikke et problem i NRF-populasjonen i dag. Vi har en
effektiv populasjonsstørrelse (antall ubeslektede dyr) på ca. 200.
Blir denne ned mot ca. 100 begynner det å bli problematisk. Vi
skal hele tiden ha det i bakhodet så vi ikke i fremtiden får et
problem med dette.
 Vil GS føre til en lavere effektiv populasjonsstørrelse?
o Ikke nødvendigvis, men det krever en større styring av oksebruk.
 Er det mulig å avle for dyr med kortere pels?
o Spørsmålet er om dette er en økonomisk viktig egenskap, men er
det det er dette absolutt mulig.
Geno
Møtereferat – side 1









GENO
o Viktig å huske fenotypiske registreringer. Dette er like viktig når
vi går mot GS.
o Det er en viktig egenskap i forhold til slakting og hvis dette er
enkelt å ta med når vi går over til GS må dette være bra å ha med.
o Må sees mot genetiske sammenhenger og mulighet for
registrering, men er det interessant er det mulig å avle for dette
også.
Trygve: Må kompensere med tanke på innavl ved å ta i bruk ca. 50
eliteokser. Det er da viktig å ha en fordelingsnøkkel på dette så alle
oksene blir brukt.
Hvordan blir dette med tanke på tilbud i dunkene?
o Det vil bli en hyppigere utskifting her også.
Trygve: Moet: seleksjon av hunndyr i tillegg til oksekalver ved bruk av
GS. Skylling av 15-16 embryo per kvige.
Mulig man må justere litt på vektene i avlsmålet ved overgang til GS.
Kommentar: Kjempemulighet å bruke venteoksefjøsene her borte til
embryoskylling!
Kommentar: Absolutt positivt. Stor skam at Geno har hatt lite
kompetanse på det, så bra at dette bygges opp.
o Kommentar: Krever mye kompetanse! Kompetanse på
veterinærstanden er ikke så god i og med at dette har vært
nedtonet i Norge de siste årene. Vi var veldig gode for 15 år siden,
så det er viktig å legge mye ressurser i å bygge opp god
kompetanse på dette.
Trygve: Villighet til å selge fra seg veldig gode kviger?
o Hvis man får tilbake embryo er det interessant.
o Auksjonere bort drektige kviger etter skylling
o Forkjøpsrett på å kjøpe tilbake kviga, og auksjonere bort de som
ikke vil kjøpe dem tilbake
Vil oksene grupperes etter egenskaper/styrker?
o Det er ikke bestemt hvordan de skal grupperes, men det er en
mulighet å gruppere dem slik
Gruppearbeid:
o Positivt og rett vei å gå
o Ser ikke for oss at det blir så avansert med tanke på avlsplan
o Positivt at ikke det vil brukes for mye av enkeltokser med tanke
på sårbarhet
o Pris kan være med på å styre hva slags okser som blir brukt
o Inseminøren kan heller ikke ha 50 okser i dunken sin.
o Raskere utskiftning positivt.
o Spredning på avlsverdien blir kanskje mindre enn tidligere
o Ser positivt på det, litt skeptisk til kapasitet på dunkene
o Hva tenker dere om SpermVital?
 Svar: Det bør være 100% spermVital-sæd.
o Kjempemessig informasjonsbehov her! Viktig å formidle hvorfor
man skal bruke de 10 på bunnen!
o Gruppering: skal de velges vilkårlig? Hvordan blir det gruppert?
 5 grupper med 10 okser i hver gruppe er tenkt
 Frihetsgrad innenfor gruppa, eller tilfeldig.
o Grupperes etter egenskap? Dette kan gjøre det mer attraktivt også
de 10 siste oksene.
o Veldig enig i tanken, spesielt positiv til embryo!
o Ser ikke problem med dunken, kan kjøpe flere.
o Skjønner dette med antall okser, for å spre bruken.
Møtereferat - side 2
o Er det mulig å GS-teste egne kviger i egen besetning?
 Med den nye one-step metoden får man beregnet verdi for
populasjonen, så spørsmålet blir da hva slags tilleggsverdi
dette vil gi?
o Positiv til det og ser mulighetene, men en del som i dag sitter med
egne avlsplaner og har nære forhold til oksene. Hvordan
opprettholde avlsinteresse ute i besetningene?
o Blir mer prisgitt avlsprogrammet, og man får et mindre forhold til
oksene.
 Må få tankene bort fra enkeltdyr og over på besetning
o Tror ikke man bør undervurdere å fase ut kyr med store skavanker
o Snittvekt kalv: ca. 38 kg på kvigekalv og ca. 40 kg på oksekalv
o Hva menes med betydelig variasjon på dattergruppene?
 Svar: Betydelig variasjon mellom dattergruppene til de
ulike oksene.
o Hvorfor kjøpes det inn ungokser/sønner etter Amdal?
Sak 3
Forslag til nye vedtekter
Informasjon om høringer og frist
 Ingen kommentarer.
Sak 4
Åpen post




GENO
Siste eliteokseuttaket: Det ble tatt ut en ny eliteokse med
fruktbarhetsdelesjon. Tidligere i år ble det sagt at bærere av denne
delesjonen ikke skulle plukkes ut.
o Trygve: historien bak: Danske forskere fant en delesjon i
Ayrshire-populasjonen, altså en bit av kromosom 12 manglet, som
gir lesefeil i avlesningen. Resultatet er at hvis avkommet får dette
i dobbel dose, er det stor sannsynlighet for at avkommet får en
kasting.
o Det eksisterer ikke noen offentlig godkjent test for denne. Vi har
inkludert noen markører på SNP-chipen som brukes på NRF, som
gir en indikasjon på om oksen er bærer av denne delesjonen.
Dette er ikke en diagnostisk test, og ikke 100% sikker.
o Bestemt at alle okser skal testes, og vurderes utfra det.
o Avhengig av at både mor og far bærer på denne delesjonen for at
den skal gi utslag.
o Oksekalver med delesjonen blir ikke kjøpt inn annet enn hvis det
er en ekstraordinært god okse.
o Vamman ble vurdert som en okse som bidrar med så mye positivt
at det er vedtatt å bruke denne selv om den er bærer.
o Skal være forsiktige med å fokusere for hardt på enkeltgener
Hvor høy er frekvensen av bærere av dette Genet? Mellom 15-20% av
oksene Geno har testa.
Har styret i Geno sett på konsekvens av løsdriftkrav?
o Har ikke hatt det på styrebordet annet enn at vi har fått en oversikt
over antall båsfjøs. Styret tar dette med seg.
o Hvis ikke man får gjort noe med dette vedtaket vil det bli mange
som slutter med kyr i 2024.
Fikk spørsmål fra en produsent i Vågå: Har tre okser i anleggene, og lurer
på om det er noen måte å følge dem?
o Kun mulighet til å finne hvor de er i systemet.
o Burde vært mulig å få informasjon om sin egen okse i systemet
ved pålogging via produsentnummer. Spennende og øker
avlsinteressen.
Møtereferat - side 3
Sak 5
Generell informasjon fra Geno



Sverre: Geno og Geno Global ligger bra an.
UK: Går veldig bra nå i høst. Litt stille i sommer.
Utfordring: Italia: beinhard konkurranse, mye prispressing.
o I vår: Forslag som nesten ble vedtatt om å kutte statlig støtte til de
som driver med krysningsdyr. Dette ble heldigvis ikke vedtatt,
men skapte en del usikkerhet i markedet.
o Har hatt for dårlig utvalg av kjønnsseparert sæd. Har nå sendt
noen okser over til Cogent.
o Jobber med å få til tilbud om kjønnsseparering produsert på Store
Ree.
 Bra inntjening i Xsires, tallene gjenspeiler også avskriving. Geno eier nå
90% av Xsires.
 Spesiell situasjon i Europa. Melkepris har falt drastisk etter frislipp av
kvota.
 Handelsrestriksjon med Russland og Asia.
 Alt dette påvirker salget globalt. Bøndene har mer fokus på kostnader,
noe som gjør at NRF blir mer attraktiv.
 Kommentarer til Coca colas satsing på Fairlife:
o Dyrevelferd blir viktigere og viktigere over alt.
 Cryogenetics: Reproduksjon på fisk.
o Strategi: få bedre lønnsomhet og utvikling av selskapet (FoU).
FoU er grunnen til underskuddet. Det skal investeres i selskapet
for salg.
 Hallsteingård: Blir alt av sædtapping flyttet til Hamar? Med tanke på
smittesikring og backup?
o Dette er med i diskusjonen. Et alternativ er et rullerende fjernlager
av sæd minimum 3 mil unna Store Ree.
Produksjonssystemer
 Kommentar: Ingen tvil om at det er folk som er interesserte i å være
fôrverter
 Kommentar: Regner med at det settes skikkelige krav til fôrvertene.
 Sverre: Ett alternativ også å produsere kjøttfe-sæden i ett av
venteoksefjøsene.
 Hva gjøres i utlandet? Hadde inntrykk av at det i Nederland var sentralt
styrt embryoskylling.
 Er det andre alternativer for Øyer?
o Hvis vi kommer til å bruke Øyer til kviger vil det bli fullt ut
utnyttet.
 Hvordan ligger vi an med tanke på Kina?
o Det ligger på det samme som før, på politisk plan. Men vi selger
til Mongolia. Dette kan også være en bakvei inn til Kina.
 Heatime: Er ikke dette en undergravelse av avlsarbeidet på fruktbarhet
som vi gjør på kyrne?
o Dette er bare en aktivitetsmåler, den tar ikke vekk verdien av
observasjoner av brunst-tegn.
 Trygve: tenker at rollen til avlsrådgiver blir viktigere enn noen gang ved
innføring av GS. Hyppigere utskifting og flere okser gjør at ting kanskje
blir mer uoversiktlig.
 Hvor lenge ser dere for dere at en GS-okse vil leve?
o Avhenger litt av hvor mye de brukes. Kan være en del av oksene
som får leve lenge for eksport.
GENO
Møtereferat - side 4





Sak 6
Orientering om valgkomiteens arbeid fram mot valget i 2016


GENO
Det må fortsatt være bilder og noe håndfast å forholde seg til. Ikke helt
svevende.
o Tolkningene av verdiene blir det samme, men en litt annen måte å
tenke på
Nordic classification blir verdifullt framover for å få en verdi på dyra i
fjøset.
Blir slutt på bilder av døtre ved GS, kanskje bilde av mor blir mer
aktuelt?
I Danmark får de kjørt eksteriørvurdering på hele besetninger.
Det er viktig å lære av hverandre og gjøre hverandre gode!
Ta gjerne opp kandidater til tillitsverv som sak i produsentlaget!
Ikke nøl med å ta kontakt med valgkomiteen hvis du vet om noen aktuelle
kandidater til tillitsverv.
Møtereferat - side 5