1. No category

Møtereferat
Arbeidsområde/prosjekt
: Høstmøte Jæren
Møtedato/tid
: 05. november kl. 09.30-16.00
Sted
: Jæren hotell, Bryne
Deltagere
:
Referent
: Eva Husaas
Kopi
:
Sted
Jæren
Antall innkalte tillitsvalgte
Dato
05.11.14
Antall frammøtte tillitsvalgte
22 Geno-kontakter/årsmøteutsendinger
(eiervalgte)
16
Kjønnsfordeling
11 Menn og 5 kvinner
Frammøteprosent
80%
Sak 1
Sak 2
Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Geno status økonomi per sept 2014
 Strategi
o Genetisk framgang gjennom en offensiv tilnærming til GS
o Rasjonalisere drift
o Mål: 90% seminandel innen 2018
 Har ligget jevnt på 84-85 % de siste årene
 Regnskap:
o Geno SA: ligger bedre an enn budsjett. Forventer å gå i pluss
ved utgangen av året
o Har solgt omtrent like mange doser som i 2013. Litt pussig i
o
o
o
o
o
o
o
Geno
og med at det er 10 000 færre kyr i landet sammenlignet med
2013
Årsak til at Geno Global ligger under budsjett er at salget av
P4-Rapid ikke har gått som vi forventet
UK: Går veldig bra i år
Italia: Bedre enn i fjor, men vanskelig å få krevd inn penger
for dosene innen tidsfrist. Jobbes med å få en bedre
betalingsstruktur på plass
Xsires: Salg som i fjor i Nederland. Men ser en økt interesse
for krysningsavl i Nederland. Selger også i Tyskland
SpermVital: går vesentlig bedre enn budsjett. Bra salg i
Norge, brekkstang for å komme inn i utlandet. Selger godt i
Sveits
Mål å havne på 0 i løpet av året totalt
Cryogenetics: Har solgt ut omtrent halve selskapet. Investinor
er deleier og et selskap som går inn i selskaper for å øke
verdien for salg.
Møtereferat – side 1
 Bruker samme teknikken for frysing som brukes på




GENO
storfesæd på melke hos fisk. Har fryst ned melke fra
villaks bl.a.
 Zebrafisk er vår tids nye forsøksmus til forskning til
medisinsk bruk.
 Vil selge oss ut i løpet av noen år
o Innspill: fikk inntrykk av at overskudd i Geno Global i fjor
kom av god drift, men det var salg av P4 som gjorde dette.
Føler det var litt dårlig/feil kommunisert
Lyktes med i 2014?
o Økt markedsorientering og salgsfokus nasjonalt/internasjonalt
o Struktur, rapportering og oppfølging av strategi
o Mer effektivt innkjøpsprogram. Systematisere oss bedre
o Ny profil og web. Veldig positivt mottatt internasjonalt!
o Bein- og klauvindeks
o Ny jurindeks
o Positiv utvikling hos SpermVital
Ikke lyktes
o Salg av P4-Rapid
o Svaberprøver har ikke vært gode nok til DNA-innsamling på
ku. Fikk ikke nok DNA på svaberen. Vil bli tatt en del
blodprøver fremover
Viktige saker 2015
o Flytter sammen med Norsvin og TYR i nye lokaler 1. mai
 Synergier bl.a. på IT, Økonomi og FoU
o Økt internasjonalt salg
o Utrede seminstasjoner for framtidig produksjon. Vurderer om
det er lurt å samle alt på Store Ree eller spre det noe med
tanke på smittefare
o Ser på mulighet for billigere produksjonslinje for sæd uten at
det går utover kvalitet
o Feltforsøk i USA med SpermVital for å få mer dokumentasjon
på produktet
o Nye modeller for melk og mastitt
o Holdbarhetsindeks?
o Vurdere indeks for fôreffektivitet
o Utnytte data fra robot – objektive data med bedre kvalitet.
Avhengig av Tine og kukontrollen (datainnsamling)
o Øke sikkerhet på GS for å kunne gradvis implementere dette
sterkere
NAV – Nordisk avlsvurdering
o Kan vi ha noen positive virkninger av å bli medlem?
o Billigere drift- og utviklingskostnader
o Sammenlignbare avlsverdier i Norden?
o Raskere genetisk framgang?
o NAV-medlemskapet vil ikke løse problemet med Interbullranking på grunn av lite bruk av NRF i
Sverige/Danmark/Finland
o Kan ha forskjellig avlsmål overordnet, men underindekser må
være like
o Vil det svekke NRF internasjonalt??
o Vil vi miste sjølråderett og innflytelse? Vil få ¼ påvirkning
Møtereferat - side 2
o Innspill: Sammenlignbare indekser: Hvis vi registrerer
o
o
o
o
o
o
o
GENO
egenskapene likt vil vel det blir lettere å sammenligne?
 Svar: På grunn av at NRF ikke er brukt noe særlig i de
andre landene, så er det for svakt genetisk slektskap til
at det vil bedre dette.
Innspill: Syns det er bakvendt at vi gjør noen ting mer likt,
f.eks. jurindeks, og noen ting HELT ulikt, f.eks. beinindeks. I
tillegg det at vi ikke legger mer vekt på celletall vs mastitt?
 Beinindeks: det som var billigst per nå var å gjøre det
på denne måten.
 Jurindeks: Der måtte vi gjøre om fordi vi bruker
Nordic Classification
 Innspill: Dette med NAV har vi styrt med veldig
lenge, og skylder på det med at de ikke bruker NRF.
Vi har brukt mye svenske okser, og endel av våre
eliteokser har Vikingblod et hakk bakover. Derfor vil
nok ikke svenskene bruke disse
 Bjørg: Det som ble gjort med bein og klauv var fordi
informasjon fra helsekort klauv har kommet. 9
klauvlidelser blir registrert her. Høy frekvens av
korketrekkerklauv, lav frekvens av de andre lidelsene
så derfor er de slått sammen med tanke på genetiske
sammenhenger. Det viking gjør er at de har
enkeltlidelsene hver for seg fordi de har høye
frekvenser av lidelsene
 Innspill: Burde vi ikke heller hatt en klauvhelseindeks
og en beinindeks?
 Problem at Geno avlsplan velger ut okser til kyr som er
dårlige på bein, som er dårlige på beineksteriør men
gode på klauv
Innspill: Kan ikke GS-sikkerhetene merkes i oksekatalogen
på GS-okser?
Innspill: Kan vi alene lage en konkurransedyktig ku uten å ha
med oss Viking? Tror ikke vi klarer dette, og da må vi inn i
NAV
 NAV gjør bare avlsverdiberegninger. Vi kan ha
samarbeid med Viking uten å være medlem av NAV,
så vi brenner ingen bruer her. Men dette er en
diskusjon vi skal gå grundig gjennom før vi svarer på
det
 Nordisk kukontroll diskuteres. Usikkert hvordan dette
blir i praksis. Diskuteres mye. Bl.a. AMS: Hvem eier
dataene?
Innspill: Hadde vært et godt signal med tanke på samarbeid
hvis vi hadde meldt oss inn i NAV
Styret har en grundig diskusjon på dette med NAV og vil
gjerne ha innspill
Innspill: Den negative konsekvensen av å ikke bli medlem av
NAV er at en del bønder vil gå over til andre raser
Styret har fått mer informasjon om NAV etter at vi snakket
om å melde oss inn. Derfor vil prosessen med å bestemme seg
bli lengre fordi det er mer kompleks avgjørelse
Møtereferat - side 3
o Nav: når det gjelder innholdet i avlsmålet så er det likt hos alle
rasene, men vektlegging kan rasene sette selv
o Innspill: Er det fryktelig mange forskjellige meninger om hva
som er den beste kua?
o Innspill: Har vi stor nok rød rase i framtiden til å være robust
alene?
o Innspill: Tror ikke vi skal være så redd for å være litt mer
inkludert i Viking rød. Bruker mye utenlandske okser i NRF i
dag med hell
 Statistikk: pussig utvikling av salg av doser i forhold til synkende
kutall. Spent på statistikken på dette mot slutten av året. Er det flere
kviger som blir inseminert? Har vi tatt over mer for gardsoksen?
Sak 3
Avlsmålsinnledning
 Kan komme i den situasjonen at vareleverandøren setter mer krav til












GENO
det vi produserer i fremtiden.
Det som kjennetegner NRF-kua er et bredt avlsmål, og helse og
fruktbarhet kom inn i avlsmålet så tidlig som på 70-tallet
Genetiske sammenhenger: Indirekte seleksjon. Avler vi ensidig for
f.eks. melk, får vi negativ utvikling på mastitt, fruktbarhet og andre
sykdommer fordi det er en negativ genetisk sammenheng mellom
egenskaper. Hvis du avler for kalvingsvansker har denne en gunstig
sammenheng med dødfødsler. Dette er eksempel på en gunstig
sammenheng mellom egenskaper
Innspill: Det er veldig ønskelig å avle på form på laktasjonskurve
Svar: dette er mulig å avle for.
Innspill: Hvilken egenskap vil bruke lengst tid på å bli bedre på?
Svar: Dette kommer an på vekt i avlsmålet. De som har lavest vekt
her er egenskaper vi vil vedlikeholde, men som vi ikke kan få så mye
høyere.
Innspill: I stedet for å bruke litt på dødfødsler og litt på
kalvingsvansker, kunne man fjerne disse fra avlsmålet og heller tatt
vekk okser som er spesielt dårlige på dette
o Dette er jo et alternativ. Gjøres noe i dag
o Er arvegrad viktig for framgangen?
o Det er ikke arvegraden alene som er avgjørende her. Det som
avgjør framgang er sikkerhet og at man har store nok
dattergrupper. Så for å komme noen vei med lavarvelige
egenskaper må vi ha store dattergrupper
Innspill: hvor stor vekt må vi ha på kjøtt for at det ikke skal bli
tilbakegang?
Vil ikke svare på dette på sparket, har ikke tallet her, men har påvirket
negativt at tilveksttesten på øyer er borte. Dette ser vi ikke effekten av
enda
Innspill: Hva inngår i andre sykdommer?
o Ketose, tilbakeholdt etterbyrd og melkefeber (dette er de
lidelsene som har stor nok frekvens til å avles for)
Innspill: Det er for stor variasjon på juret. Kan man snevre det inn
ved avl uten å øke innavl?
o Man kan komme i den retningen hvis man avler mer snevert i
egen besetning.
Innspill: Hvorfor går det ned litt etter 2001 på mastitt?
Møtereferat - side 4
 Svar: den utviklingen er i beste fall en utflatning og noe nedgang.







Sak 4
Diskusjon og gruppearbeid om avlsmål for NRF


GENO
Dette skyldes først og fremst mer vekt på melk. Trendene bestemmes
av balanse mellom egenskaper. Å ta i bruk GS ved innkjøp vil også ha
påvirket her, i tillegg til de gode melkeoksene som brukes mye
Innspill: Mange som ikke registrerer klinisk mastitt – kan bli ett
problem
Innspill: Holdbarhet må bli bedre
Innspill: Kan endring i jurindeks være med å påvirke stabiliteten for
en holdbarhetsindeks basert på utrangering (levende-død)?
Hvis juret er avgjørende for holdbarhet er det veldig positivt for
holdbarheten
Har prøvd å bruke holdbarhetsindeksen til viking uten at dette har
fungert på grunn av at utrangeringsårsakene har variert veldig og stor
forskjell på utrangering etter ungokse vs. eliteokse
Hvis det går på de egenskapene vi har i avlsmålet, er det mest
effektivt å avle direkte på egenskapen
Innspill: Kan jo vise fram en holdbarhetsindeks uten å vektlegge den
i avlsmålet
Hvilke faglige forbedringer vurderer dere som viktigst i avlsmålet på
NRF?
o Holdbare jur
o Bein, eventuelt skille beinindeks og klauv
o Usikker på hva som menes med dette spørsmålet?
Samarbeidsvillighet og åpne for å tenke fremover viktig. Prøve å
samle det rundt det som er økonomisk viktig for bonden. Viktig at
grasrota blir hørt og ikke bare ekspertisen
o Samarbeid med NAV er en viktig arena for å utveksle erfaringer
o GS – også viktig å få dette i gang
o Jur må få større vekt i avlsmålet framover
o Klinisk mastitt er ikke noe stort problem. Celletall større problem
i praksis. Burde erstatte klinisk mastitt med celletall
o Jur må legges mer vekt på. Feste foran og midtband
o Bein er viktig!
o Bjørg: Den siste endringen i jurindeksen skjedde i sommer, så det
tar lang tid før vi ser effekten av denne
Hvordan vil økonomiske verdier for ulike egenskaper utvikle seg?
o Mastitt – mindre svingninger i celletall. Hvis du har 100 kyr, så
ser du på ett år, hvor mange kliniske mastitter har man i løpet av
ett år? 3-4 stk? men i kukontrollen har man mange flere
melkeprøver. Derfor er det kanskje bedre å ha fokus på celletall
enn mastitt
o Kjøtt – vil vi ha kombinasjonsdyr eller enten melk eller kjøtt?
o Det som betyr mest for økonomien er om kua melker godt
o Betyr mye hvor mye kua melker, og det blir viktigere i fremtiden
o Om 10 år inseminerer vi kanskje bare kyrne med kjønnsseparert.
Kviger til rekruttering, og krysning med kjøttfe for kjøtt, så kan vi
ha ei rein melkeku
o Produksjonsevnen til kua er mye viktigere enn hvor raskt den tar
kalv. Med en jevn laktasjonskurve
o Tørrstoff i melk blir ikke mindre viktig i framtiden
o Ytelse – spesielt fordi det nå blir økte kvoter
Møtereferat - side 5
o Viktig at kyrne kan vare lengre. Holdbarhet
 Hva er viktig for det nasjonale markedet og hva mener dere er
viktige strategiske trender?
o Funksjonell ku som er holdbar
o En god robot-ku
o NRF må være så god at det er den kua som brukes i praksis
o Produksjon, fruktbarhet og holdbarhet
o Holdbarhet, livskraftige dyr må vi ta vare på
o Gode beitedyr er noe samfunnet setter pris på
o Jur og melk samt tørrstoff i melken
 Samfunn og forbruker, gi eksempel på forventninger dere mener er
viktig å ta hensyn til i avlen
o God melkekvalitet
o God dyrehelse
o Flere kolla dyr
o Forbrukere bryr seg i grunn ikke så mye om disse tingene, men
disse tingene er likevel viktige
o Samfunnet er preget av bruk og kast. Kanskje vi må være litt
motvekt til dette ved å ha holdbare dyr som lever lengre
o Kyrne fungerer ikke godt nok i moderne driftsystem
o Har en del besøk i fjøset, og da er det veldig viktig med gode bein.
Dette er noe av det første folk legger merke til
o Viktig å avle for god kapasitet til å ta opp grovfôr. Dette er også
viktig for god helse
o Kollede kalver
o Friske dyr
o Klimavennlige dyr – dyr som produserer godt
o Eksteriøret må være bra
o Lite medisinbruk – antibiotikaresistens
o Bærekraftighet – kortreist fôr enten det er kraftfôr eller grovfôr
 3 egenskaper som man vil forbedre
o Gruppe 1
 Jur
 Beineksteriør
 Melk
o Gruppe 2
 Jur
 Bein
 Celletall (erstatte mastitt)
o Gruppe 3
 Melk
 Celletall (erstatte mastitt)
 Dele opp beinindeks (klauv, beineksteriør)
o Gruppe 4
 Jur
 Melk (tørrstoff)
 Bein (deles opp i klauv og eksteriør hver for seg)
o Gruppe 5
 Jur
 Melk
 Beineksteriør
 2 egenskaper som man er fornøyd med men vil vedlikeholde
GENO
Møtereferat - side 6
o Gruppe 1
o
o
o
o
Sak 5
 Lynne
 Utmelking
Gruppe 2
 Melk
 Fruktbarhet
Gruppe 3
 Mastitt
 Kjøtt
Gruppe 4
 Fruktbarhet
 Utmelking
Gruppe 5
 Fruktbarhet
 Kalvingsegenskaper
Åpen post
 Jurindeks har alltid vært vektet, men metoden for registrering har blitt
mye bedre bare de siste årene, så dette vil nok gi en stor endring i
framtiden. Nå vurderes også 2. og 3. kalvskyr
Sak 6
Generell informasjon fra Geno
 Avlsinfo
o Grunnlagsarbeidet for klauvhelseindeksen er PhD Cecilie
Ødegård som har lagt
 Ønsket er å dele beineksteriør og klauvhelse
 Grunnen til at den ble lagt inn i beinindeksen er at det da
var raskere å implementere. Men i fremtiden er det ingen
problem å dele dem opp
 Innspill: føler det er for mye fokus på korketrekkerklauv i
forhold til de andre egenskapene. Føler de andre kanskje er
viktigere
 Svar: Det er høyest frekvens av korketrekkerklauv
 Ønsker å få inn mer data på klauv. Sertifiserte
klauvskjærere har fått terminal nå
 Innspill: burde være utrangeringsårsak for å fange opp de
som utrangerer på grunn av klauv
 Innspill: mye større problem i løsdrift enn bås. Er det
vanskeligere å oppdage hvis de står på bås? Når alle går
over til løsdrift vil kanskje frekvensene endre seg?
 Større smittepress og mer ting som påvirker dette i løsdrift
 Hvis noen har gamle helsekort klauv liggende så
rapporter det gjerne inn. Geno vil gjerne også ha
historiske data. De er verdifulle for oss selv om de er
gamle
o Forbedringer som følge av ny kukontroll – REKU
 Ganske mye jobb til å tilpasse våre systemer til REKU
 Kan registrere produksjonssystem. Dette er interessant å ta
inn i beregning av avlsverdier
o Data fra melkerobot
 Håper å komme i gang med å bruke disse dataene så raskt
som mulig
 Objektive mål – god kvalitet på data
o Genomisk seleksjon
GENO
Møtereferat - side 7
 SNP – et basepar som er forskjellig mellom dyr. Ser på










54 000 slike
Sammenligner med en referansepopulasjon, som er
avkomsgranskede okser som vi har sikker
avkomsgransking på
Bruk i kalvekjøpet: gir større framgang fordi GS har en
større sikkerhet enn gjennomsnittet av foreldrene
De beste oksene basert på GS-verdi markedsføres som GSokser, i prinsippet etter ungokseperioden
Justeres i forhold til sikkerheten for å få sammenlignbare
indekser med avkomsgranskede okser
Innspill: Kan vi ikke heller ha ujustert GS? Folk vet jo at
GS er mindre sikkert
 Dette blir gjort så det blir sammenlignbare verdier
mellom GS og avkomsgransking
 Vil ha den presentert på samme måte som viking
gjør, med en anmerkning på sikkerhet
Når vi får bedre sikkerhet vil vi kunne gå mer offensivt
fram for implementering. Den må minimum ligge på 0,7.
Dette er krysningspunktet som gir avlsframgang til tross
for at sikkerheten ikke er like god som for
avkomsgransking fordi lavere generasjonsintervall
oppveier det at sikkerheten ikke er like god som ved
avkomsgransking
Kan kutte ut venteokseanlegg
Krever forbedret kontroll av innavl
Må ha flere eliteokser på en gang for å ha kontroll på dette
Flere tiltak for å øke sikkerhet på GS
 Genotype dyr – øke referansepopulasjon
 Forbedre metodikk/modeller
 SNP-chip som er spesielt tilpasset NRF
o
 Orientering fra Geno
o SpermVital
 FoU




Andre dyreslag
Forlenge levetid gel
Dokumentere effekt
Utvikle 2.generasjon som er enklere å produsere
 Innspill: bruk på menneske?
 Har nedprioritert dette. Ofte er problemet på
mennesker at spermen er for dårlig, ikke feil
tidspunkt. Men dette er kanskje et tema langt fram i
tid
o Geno global
 Irland: Sliter litt med å få til skikkelig salg her. Har gått fra
2 til 1 distributører og håper dette vil ha effekt
 USA: Litt mer over i industrilandbruket. Store besetninger.
Krysning for bedre fruktbarhet. Veldig lovende marked
 Polen: Tar flest doser
GENO
Møtereferat - side 8
 Portugal: Vi har ikke markedsført oss her, men fikk
plutselig forespørsel om doser
 Frankrike: Sterk konkurranse, men økt interesse for NRF
 Spania: SpermVital skal selges her i 2015, inngangsport
for oss
 Kina: har ikke fått solgt noen doser etter fredsprisen. Får
stadig bestilling, men vi får ikke godkjent import inn. Har
hatt mye kinesere på besøk i det siste, så interessen er der
 Innspill: Hvordan ligger Israel i dette? svar: vi selger via
en distributør. Selger en viss mengde doser der hvert år
o Tine-avtalen
 Reforhandles i 2015
 Nye vedtekter i Tine – forslag om å kutte ut regioner og gå
over til områder. Vi må se på både valg av
årsmøteutsendinger o.l.

 Orientering om valgkomiteens arbeid fram mot valget i
2014
o Jobber kontinuerlig, har hatt ett møte i høst
o Alle styremedlemmene inne til samtale hvert år, selv om de ikke
er på valg i 2015
o Geno-utvalget i de to regionene skal komme med kandidat til
valgkomiteen i sør og midt.
o Vil gjerne ha navn på aktuelle kandidater til tillitsvalg generelt
o Hvis man melder seg inn som husstandsmedlem er man også
valgbar
o Prøver å unngå å ha doble roller
o
Sak 7
Eventuelt
 Mulighet til å bruke en spesiell inseminør for drektighetskontroll selv om




GENO
han kjører i et annet område
o Kan slike folk være aktuelle å leie ut til andre områder?
o Markedsavdelingen var positive, og skulle ta det med teamlederne
semin
Kalvekjøp: på årsmøte ble det etterspurt om det var måltall for antall
emner etter hver okse?
o Syns det er veldig mange innkjøpt etter noen
En som fikk avslått to kalver der en ble avslått på grunn av GS og en på
grunn av at det var for mange interessante kalver i juli, ser på tallene at
det var flere kalver kjøpt inn i juli i fjor enn i år. I tillegg få kalver kjøpt
inn etter denne oksen (linné)
o Kanskje fordele utover litt bedre hvilke okser vi kjøper etter?
o Har sagt i eliteoksegruppa at det må bli en gjennomgang av
kalvekjøpet. Ser at blant annet Velsvik går igjen mye som morfar
o Vet at okseflytgruppa skal sette sammen noen klarere regler for
hvordan dette skal gjøres. Dette er påbegynt ganske nylig
Produsenten bør få mulighet til å GS-teste oksekalver (uten å få svar selv)
så Geno kan benytte seg av dette
Det burde være større utvalg av Viking Rød i dunkene på Særheim,
bruksokser, selv om ikke Geno kan kjøpe kalv etter dem
Møtereferat - side 9
 Burde gå an å oftere importere doser som kan ligge i dunken på Særheim











uten å måtte spesialbestille
Kan det være mulig å ha kjønnsseparerte doser i dunkene på Særheim,
også på viking Rød?
Har robot, og vil ha røde dyr. Syns det er litt snevert hos Geno og vil
derfor kjøpe fra Viking. Men kviger etter viking rød kommer ikke opp
med avlsverdi i avlsplan. Får bare forslag om ungokse på dem. Noen
kommer også opp som krysningsdyr
Mye dårlige beineksteriør etter Fasett på øyer
o Har selv mange fine kyr etter Fasett og lurer litt på denne
vurderingen
o Det er farlig å gi denne oppgaven å vurdere dette på bare et par
personer
o Feil at det er en overvekt av ansatte som velger dette. Bør komme
fra grasrota
Utenlandske okser: Får ikke opp delindekser på en del utenlandske okser.
Men Linne har tall: Har døtre i Norge?
I Viking har de et raselag. Er det tenkt at det i fremtiden vil bli et eget
avlsutvalg i framtiden? Som tar ut eliteokser og okser på øyer
o Har eliteokseutvalg, men kanskje flere bønder inn her?
Må være noen inseminører å velge i for robusthet (pensjonering, sykdom
o.l.)
Konsentrert kalving: Problem med å få tak i oksene som står i avlsplanen.
Tomt. Veldig uheldig. Inseminøren mente dette ikke var hans jobb å fylle
etter her. Tar det opp med Cedric
Burde være større tilgang på kjønnsseparert sæd av NRF. Uheldig at det
kun er kjønnsseparert sæd av Holstein på dunken
Svar: i dag sender vi sæd til England for kjønnsseparering. Håper denne
prosessen kan bli billigere i fremtiden, men per i dag er det ganske dyrt
Mye billigere for kjønnsseparert Holstein-sæd
Kanskje salg av Cryogenetics eller Hallsteingård kan være kapital vi kan
bruke for å investere i egne maskiner for kjønnsseparering?
Deltagere
møtt: 1
Ikke møtt:
0
0
1
1
0
0
GENO
Navn
Birkeland, Ola Magnar
Vikingstad, Per Endre
Jacobsen, Even
Torbergsen, Siri
Sakseid, Tor Inge
Produsentlag
609 Vikedal
610 Haugaland
611 Skjold/Vik
612 Bokn/Tysvær
615 Finnøy
Rolle
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Møtereferat - side 10
1
1
Galta, Dag
Thomsen, Linda B.
616 Rennesøy
617 Hjelmeland
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
1
1
1
1
Meldt
forfall
1
1
Skretting, Inga
Moen, Katrine
Joa, Trond
Årsvoll, Sindre
618 Strand/Forsand
618 Strand/Forsand
620 Nord-Jæren
621 Sandnes
Årsmøteutsending
Geno-Kontakt
Geno-kontakt
Geno-Kontakt
Mydland, Hildegunn Steinskog
Sele, Helge
Haugland, Rune
623 Gjesdal
625 Klepp
626 Time
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
1
1
1
1
0
1
1
Skretting, Tommy
Haarr, Alf Magne
Nevland, Elin Cathrine
Lindeland, Sigmund
Steinberg, Hans
Handeland, Anne Bakke
Tjåland, Atle
629 Varhaug
630 Vigrestad/Ogna
631 Bjerkreim
633 Dalane
634 Lund
1
Pollestad, Asgeir
1
1
1
Ole Magnar Undheim
Jan Ole Mellby
Bjørg Heringstad
1
1
Eva Husaas
Tore Joa
0
Christian Aasland
GENO
628 Nærbø
Geno-Kontakt
Årsmøteutsending
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Årsmøteutsending
Årsmøteutsending Q
Valgkomite
Geno-kontakt
Møteleder,
styremedlem
Styreleder
Avlsinfo
Gen.info + Referent
Avlsrådgiver Tine
Regionstyret Tine
Møtereferat - side 11