1. No category

Møtereferat
Arbeidsområde/prosjekt
: Høstmøte Bodø
Møtedato/tid
: 29. oktober kl. 09.30-16.00
Sted
: Tine Bodø
Deltagere
:
Referent
: Eva Husaas
Kopi
:
Sted
Bodø
Antall innkalte tillitsvalgte
Dato
29.10.14
Antall frammøtte tillitsvalgte
11 Geno-kontakter/årsmøteutsendinger
(eiervalgte)
7
Kjønnsfordeling
3 kvinner, 4 menn
Frammøteprosent
64%
Sak 1
Sak 2
Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Geno status økonomi per sept 2014
 Strategi
o En genetikk som kan konkurrere med andre raser
o Skape verdi for kunden
o Kontinuerlig forbedring av metodikk
o Drive mest mulig rasjonell drift
o Tilby konkurransedyktig seminpris i Norge
o Ekspandere internasjonalt: Delt i viktige markeder og
vekstmarkeder
o Øke semintilslutning til 90% i 2018. 85% ca. i dag.
o Vedtektshøring i Tine kan få konsekvenser for Geno.
 Regnskap
o Ligger bedre enn forventet i Geno SA. Selger et større antall
doser enn forventet. Spent på hva som er årsaken til dette. I
tillegg har vi hatt en del gode okser som har tatt ut bedre pris
per dose.
o Geno Global: ligger under budsjett pga. mindre salg av P4 enn
forventet
o UK: ligger bra an
o Italia: Noe dårlig nå, men på vei inn i høysesongen
o Xsires: Rent salgsselskap i Nederland som Geno eier 50% av.
Selger like mye som i fjor, men ambisjonen er at vi skal selge
mer enn fjoråret. Disse vil også selge i Tyskland
o Totalt Geno Global: forventer å gå i pluss
o SpermVital: ligger bedre an enn fjoråret. Salget så bra at det
finansierer forskningen i selskapet. Nå har det også kommet
SpermVital på ungokser. Håper dette vil bidra til å bedre
ungoksebruken.
Geno
Møtereferat – side 1
o Selger godt i sveits
o Cryogenetics: eier 56 %. Frysing av fiskemelke. Eies halvt av




Investinor, som går inn for å øke verdien på selskaper for så å
selge. Geno bruker penger her for å utvikle selskapet for salg.
Mye satsing på zebrafisk, som erstatter mus i forskning.
Bygger opp selskapet for salg.
Lykkes med i 2014:
o Økt salgsfokus og markedsfokus bra
o Bedre struktur, rapportering og oppfølging av strategi.
 Har et økonomisk dashboard som lyser rødt/gult/grønt
ift om vi ligger på budsjett.
o Strukturere innkjøp
o Ny profil og ny web (nasjonalt og internasjonalt)
 Gode tilbakemeldinger på logo, ikke minst
internasjonalt.
o Bein- og klauvindeks
Viktige saker for 2015
o Synergier med Norsvin og TYR. Samlokaliseres i Mai.
Spesielt gode samarbeidsområder er IT, FoU og økonomi.
o Økt internasjonalt salg
o Utrede seminstasjoner i et fremtidig produksjonsoppsett
o Feltforsøk i USA med SpermVital
o Nye modeller for melk og mastitt
o Holdbarhet og fôreffektivitet
o Se på utnytting av data fra AMS
 Objektive dataregistreringer
o Øke sikkerhet på GS
NAV?
o Nordisk avlsvurdering
o Gir lavere utviklingskostnader og driftskostnader på avl
o Raskere Genetisk framgang
o Løser ikke problemet med Interbull-rangering eller
sammenlignbare avlsverdier i Norden
o Store tilpasninger ift hva som skal leveres av data til NAV
o Svekker NRF internasjonalt?
Statistikk
o Kraftfôrbruket har steget jevnt
o Dagsavdrått har en svakt økning
o Antall kyr har gått ned med ca. 10.000 dyr, men leverer
fortsatt like mye melk.
o Innspill: Veien framover strider imot det vi har som avlsverdi.
Mer importfôr, og mindre grasareal. Går spesielt utover nord.
o Innspill: litt redd for at årsaken til økt salg er at det er mer
omløp og ikke gårdsoksen, men det er jo lov å håpe på det
siste.
o Innspill: for mye fokus på avdrått i avlsmålet og for lite fokus
på holdbarhet. Tror det kan ha med dette å gjøre. Kua yter best
på 9-10 kalv…..
o Innspill: Store politiske utfordringer i nord. Den diskusjonen
er veldig viktig ift å se framover? Hva er det som er mest
økonomisk? Se mer på å utnytte gårdens ressurser.
o
GENO
Møtereferat - side 2
Sak 3
Avlsmålsinnledning

Mari Trosten:
o Viktig å tenke på om avlsretning kan gi en merverdi for
produktet? F.eks. Nestlé setter krav til de som leverer
produkter til dem. Dette kan bli tema også her i fremtiden.
o Hva slags krav blir viktige i framtiden? Drikkemelk går ned
og ost/yoghurtforbruk går opp, hva slags konsekvenser vil
dette ha i fremtiden?
o 30% av kyrne i Norge melkes i robot. Gir dette strengere krav
til NRF-kua?
o Dyrevelferd stort fokus i media
o Antibiotikabruk et hett tema!
 Øyvind Nordbø:
o Utvikling i vektlegging i avlsmålet siden 60-tallet: Helse og
fruktbarhet inn på 70-tallet. En utflating på egenskapene siden
90-tallet. Jur mer og mer viktig. Melk økt noe på bekostning
av kjøtt i 2009. Fruktbarhet litt opp. Endringene gjort i 2009
ikke så synlig ute enda, langt generasjonsintervall gjør det
vanskelig å se konsekvensen av dette enda. Det er derfor
viktig å se veldig langt fram når man diskuterer avlsmål
o Genetiske korrelasjoner: handler om hvordan egenskapene
spiller sammen. Den mest åpenbare korrelasjonen:
Utmelkingshastighet og lekkasje. Avler man på den ene
forværrer man den andre. Noen korrelasjoner er gunstige,
andre ugunstige. Melk har en ugunstig sammenheng med
mastitt, fruktbarhet og andre sykdommer. Kan avle på begge
egenskapene men får da en saktere framgang på dem.
o Genetiske trender: gjennomsnittlig verdi på kalver født det
året (under eliteokse). Kg melk har hatt en jevn stigning siden
80-tallet. Tørrstoffinnhold inn på slutten av 80-tallet. Sank
svakt fram til da men har siden hatt en økning. Mastitt og
fruktbarhet har steget svakt siden 80-tallet. Mastitt har flatet
ut/sunket svakt siden rundt 2000. Figuren er korrigert for
miljø.
o Innspill: er mastittfrekvens lavere på AMS?
 Svar: Det vet vi jo ikke så mye om enda.
Sak 4
Diskusjon og gruppearbeid om avlsmål for NRF
1. Hvilke faglige forbedringer vurderer dere som viktigst i avlsmålet
på NRF?
a. Fôreffektivitet
b. Fettsyreprofiler, stofflig innhold. Er det mulig å gjøre noe med
fett i melk via avl? Er det realistisk? Og hvor stor effekt vil
dette få? Konsekvenser?
i. Har data på dette og er mulighet til å gjøre analyser.
Men er det noe man bør bruke ressurser på eller bør
man vente?
c. Se i glasskula framover: hva slags ku vil vi ha?
d. Fortsette trykket på mastitt. Men hvis man ser på kalv så er det
flere ting å ta tak i, f.eks. luftveissykdommer.
2. Hvordan vil økonomiske verdier for ulike egenskaper utvikle seg?
a. Frisk holdbar ku er det viktigste!
b. Mastitt/veterinærkostnader
c. Tørrstoff i melk
GENO
Møtereferat - side 3
3.
4.
5.
6.
7.
GENO
d. Kalven er framtiden
e. Viktige egenskaper for økonomien vår: Redusere kostnader
med veterinær blir også viktigere og viktigere i framtiden
f. Ikke bare ytelse som er viktig men også det det koster å
produsere. Holdbarhet derfor veldig viktig!
g. Koster mye å fôre fram kalv til voksen ku. Derfor er en
middels god ku med god holdbarhet bedre enn en veldig god
ku med dårlig holdbarhet
h. Det er en politisk kamp ift hvordan framtiden ser ut
i. Vi har ei allsidig ku.
j. Krasj mellom politikken og hvordan samfunnet vil at
landbruket skal se ut
k.
Hva er viktig for det nasjonale markedet og hva mener dere er
viktige strategiske trender?
a. Holdbarhet og fruktbarhet er viktigst! Hvis kua har disse
tingene og en relativt god ytelse, så er det ei økonomisk ku.
b. Hva er grunnen til at holstein-folket i utlandet velger å krysse
inn NRF? det må jo være fordi dette er en kostbar ku å holde.
c. Marked og opinion
d. Island og Norge i særstilling ift helse/antibiotikabruk.
Hvordan vi produserer ting blir viktigere og viktigere i
fremtiden.
e. Viktig å være etisk bevisst på hvordan vi driver.
Samfunn og forbruker, gi eksempel på forventninger dere mener
er viktig å ta hensyn til i avlen
a. Ei fleksibel ku som kan tilpasses forskjellige behov. Det har vi
allerede i stor grad
b. Fôreffektivitet
c. Lite antibiotikabruk.
d. Produsert på bærekraftig vis
e. Holdbarhet
f. Hvorfor skal vi ha så holdbare kyr? Hva med rekruttering og
genetisk framgang? Får vi solgt kvigene når det blir mange?
g. Hvis vi skal produsere i Norge må det produseres på norsk
fôr! Hvis man kun gir importfôr kan man like greit å produsere
alt i utlandet.
h.
Oppsummering med JOM
a. Stofflig innhold er fôring viktigst, men i avlen er det mulighet
for å ekskludere uønskede profiler ift dette.
3 egenskaper som man vil forbedre
a. Gruppe 1
i. Mastitt
ii. Jur
iii. Bein
b. Gruppe 2
i. Mastitt
ii. Fruktbarhet
iii. Bein
2 egenskaper som man er fornøyd med men vil vedlikeholde
a. Gruppe 1
i. Fruktbarhet
ii. Utmelking
Møtereferat - side 4
b. Gruppe 2
i. Melk
ii. Lynne
Sak 5
Åpen post
 For få ungokser med SpermVital i dunken skummelt ift overdreven bruk





Sak 6
av noen ungokser.
SpermVital: bruker avlsplan flittig. Men selv om man har flere
alternativer så har ikke veterinærene disse i dunkene. Problematisk.
Det positive med SpermVital på ungokser er at vi vet at de fungerer med
SpermVital hvis de blir eliteokser. Er ikke alle av dagens eliteokser som
har god nok sæd til produksjon av SpermVital.
Okser som står som SpermVitalokser i katalogen er ikke tilgjengelig i
dunken
P4-rapid: vanskelig å se. Litt svake streker.
Økonomi i produsentlagene:
o Økonomi gjør at vi ikke har mulighet til å ha aktiviteter. Lite
aktivitet uten at det har skjedd noe.
o Noe av problemet er at kostnader har økt og budsjettet har stått
stille
o Hvis man ikke har økonomi til å kjøre møter er høringsmøter
meningsløse.
o Samkjøring av møter Geno/Tine for å effektivisere.
Veldig positivt med Kristin Børresen på Lindmo


Generell informasjon fra Geno
 Avlsinformasjon
o Nytt 2014
 Ny bein- og klauvindeks
 Ny sammensetning av jurindeks: samme sammensetning
som resten av Norden. Sammenlignbar på tvers av land.
 Granskinger tilpasset REKU
 Modell på helse: fra farmodell til dyremodell
o Data fra melkerobot
 Store mengder objektive data. F.eks. på speneplassering.
Får cm + koordinater på spenene
 Mange egenskaper man kan hente ut herfra
 Data med høy kvalitet. Godt grunnlag for mer presise
avlsverdier.
 Utfordring: har ikke full tilgang til disse dataene, og må ha
et system som samler disse.
o GS
 Teoretisk slektskap trenger ikke stemme overens med
genomisk slektskap.
 Brukes i hovedsak i kalvekjøpet. Har økt kvaliteten på
kalvekjøpet ift da kun foreldremiddel ble benyttet.
 GS-okser: ungokser med serdeles høy GS-verdi.
Markedstiltak for å kunne tilby det samme som andre
avlsselskap. Høy, men usikker avlsverdi.
 Sikkerheten på lavarvelige egenskaper enda ikke god nok.
 Tiltak for økning av sikkerhet:
GENO
Møtereferat - side 5



Øke referansepopulasjon – flere dyr med både
fenotype og genotype. Genotype kyr.
Forbedre metodikk: Dyremodeller, ettstegs GS
Mer effektiv Genotyping. Utvikler en ny SNP-chip
for å få en bedre genotyping tilpasset NRF.
 Orientering fra Geno
o Nytt fra SpermVital
 Feltforsøk i Norge viser at ved synkronisering viser at det
er mer effektivt å bruke SpermVital.
o Nytt fra Cryogenetics: masse informasjon på websiden. Mange
som vil ha frossen melke på Zebrafisk ift forskning og utvikling.
o Geno global:
 Strategiske markeder:
 Irland: Hadde to selskaper som solgte, har nå gått
over til en aktør. Problematisk at de har endret på
noe ranking som NRF ikke kommer så godt ut på.
 USA: selger via ABS, et av de største
seminselskapene i verden
 Vekstmarked:
 Portugal: Et land vi ikke har drevet markedsføring i
som har bestilt sæd.
 Frankrike: vanskelig marked å komme inn i men er
økt interesse for NRF også her.
 Orientering om valgkomiteens arbeid fram mot valget i
2014
o Viktig med variasjon i styret for å få personer som utfyller
hverandre.
o Krav til tillitsvalgt: Engasjement og lyst til å gjøre en jobb, og lyst
til å lære.
o Kom med innspill til valgkomiteen.
o Innspill: Vil Geno jobbe seg opp en navnebank?
 Har ikke hørt noe om det men det er en god idé.
Sak 7
Eventuelt
 Det er mulighet for å søke om mer midler til aktiviteter og kurs hos SNSnordenfjelske
 Beitekrav: lite definert hva det er? Er det dyr som skal ut å beite, eller
bare at dyr skal ut? Hva er Genos definisjon på dette? og i så fall, hvor
står det?
 Vi har ikke definert denne problemstillingen. Vi har den
policyen at vi skal holde oss til kravene som settes.
o Bør Geno være med å utforme dette?
 Vi ønsker det. De fleste er opptatt av dette. Bondelaget er
også for beitekravet. Diskuteres fornuftig bruk av
regelverket.
o Ønsker TYDELIG regelverk her.

GENO
Møtereferat - side 6
Deltagere
møtt: 1
Ikke møtt:
0
1
1
1
0
0
1
1
Navn
Hartviksen, Rolf Magne
Bang, Paul Magnor
Bergum, Anders Ole
Christoffersen, Ketil
Hansen, Fred Jarle
Helskog, Marita Kathrin
Stendal, Hans Einar
Produsentlag
88 Lofoten
96 Sør-Salten
83 Bø
92 Beiarn
94 Skjerstad
98 Nord-Salten
98 Nord-Salten
1
0
1
0
1
1
1
1
1
1
Else Norheim
Sørslett, Sverre
Lundbakk, Bodil
Ramdal, Morten Kristian
Bodil Mannsverk
Mari Trosten
Jan Ole Mellby
Øyvind Nordbø
Eva Husaas
Siri Wangberg
81 Vesterålen
77 Søndre Ofoten
95 Indre Salten
91 Bodø/Nordre Gildeskål
GENO
Rolle
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Årsmøteutsending
Erstatter
Geno-kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Valgkomitè
Styremedlem nord
Styreleder
Avlsinfo
Referent
Regionsjef Tine
Møtereferat - side 7