Transport- revolusjonen
TEMA OLJE OG GASS Statfjord-fatene kan stables 10 ganger til månen SIDE 41 Utslippsfritt i 2040: Transportrevolusjonen 770040 235007 9 ISSN 0040-2354 1 9 SIDE 20 4113 160. ÅRGANG – NR. 41/5. DES 2013 LØSSALG KR 69,- 306.000 LESERE PROFILEN KARRIERE SIDE 36 SIDE 63 Lanserer voldsalarm på mobilen Selger seg inn som etisk datahacker Innhold FORSIDEILL.: SIMEN HÅKONSEN / PIXEL SHOP TEKNISK UKEBLAD 5. desember 2013 nr. 41 TEMA OLJE & GASS Mer enn 4,5 milliarder fat olje er produsert ved Statfjord-feltet siden oppstarten i 1979. Nå er planen at feltet skal produsere helt til 2031. SIDE 41 TEKNISK SETT INNSIKT Slik virker Higgsmaskinen Nå oppgraderes Cerns partikkelakselerator for å gi oss enda flere svar. PROFILEN SILJE VALLESTAD Alle barn bør lære seg programmering. Det bør inn i barneskolen fra dag én. Det er det nye internasjonale språket. SIDE 36 SIDE 34 AKTUELT INDUSTRI DIVERSE Arkitektene etterlyser energikompetanse SIDE 10 Nordsjøbuss? Redningshelikopter kan frakte oljearbeidere. SIDE 6 Vraket Sture for Mongstad SIDE 18 Teknisk sett SIDE 31 Forbruker SIDE 32 Debatt SIDE 56 Karriere SIDE 63 Lunch SIDE 70 LEDER TEKNISK UKEBLAD MENER Naive politikere, som Høyres Øyvind Halleraker, mener vi trenger en Bjørn Kjos-kloning for å få togkonkurranse. REDAKTØRTORMOD HAUGSTAD [email protected] Akersgata 35 Postboks 380, Sentrum, 0102 Oslo Telefon: 23 19 93 00, faks: 23 19 93 01 ADM. DIREKTØR OG ANSVARLIG REDAKTØR: Jan M. Moberg REDAKSJON: Redaktør Teknisk Ukeblad: Tormod Haugstad Utgavesjef: Mona Strande Redaktør tu.no: Svein-Erik Hole Frontsjef tu.no: Stein Jarle Olsen Reportere: Maria Amelie, Per Erlien Dalløkken, Sigurd Øygarden Flæten, Mari Gisvold, Øyvind Lie, Per-Ivar Nikolaisen, Jannicke Nilsen, Roald Ramsdal, Joachim Seehusen, Tore Stensvold, Lars Taraldsen, Odd Richard Valmot, Peder Qvale, Espen Zachariassen Grafisk formgivning: Heidi Bredesen, Lina Merit Jacobsen, Elisabeth Rodrigues Leserkontakt: Anne-Lise Andersen, 906 83 723 ANNONSER Salgsdirektør: Eirik Solheim, 908 24 140 Debatt: NSB-sjef Geir Isaksen vil gjøre statsbanene om til et aksjeselskap for å drive kommersiell konkurranse om persontrafikken. FOTO: MONA STRANDE Snart slutt for NSB N SB-sjef Geir Isaksen kuppet debatten da han i forrige uke lanserte sitt forslag om en helt ny jernbaneorganisasjon. I alle fall kom han Jernbaneverket i forkjøpet – til tross for at den såkalte «Jernbanegruppa» utredet mange av de samme spørsmålene for to år siden. Landets nye offensive samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fant denne rapporten i skuffen etter sine forgjengere og har allerede sagt at det ligger mange fornuftige forslag her. De viktigste dreide seg om å avklare planene for jernbaneutvikling 40 år fram i tid, sørge for større bevilgninger og bygge ut lengre strekninger. Nå vil Isaksen ha en helt ny organisasjon med to aksjeselskaper. Det ene skal drifte og bygge infrastruktur, kjøpe togtjenester og drive med eiendom og utvikling av knutepunkter – underlagt Samferdselsdepartementet. Det andre skal drifte tog og buss og vedlikeholde materiellet, underlagt Næringsdepartementet. Det har skjedd en revolusjon på hele samferdselsområdet de siste 20 årene. Televerket er blitt et stort multinasjonalt selskap og luftrommet er både rimelig og effektivt etter at Norwegian bestemte seg for å ta rotta på SAS. Andre eksempler er konkurransen innen bussmarkedet hvor NSBs eget selskap, Nettbuss, er blitt den største aktøren. Utenlandske selskaper konkurrerer med norske om godstrafikken. Denne oppmykningen av monopolet har ikke skjedd innen persontrafikken. Det er bare Flytoget under Næringsdepartementet og Gjøvikbanen under NSB som har vært konkurranseutsatt til tross for gode resultater med fornøyde kunder. Med ny regjering blir det mer konkurranse. Hvordan dette skal foregå, svarer ikke NSB-sjefen på. Jernbaneverket har sett det som en viktig oppgave å ivareta nøytraliteten til selve skinnegangen. Prinsippet om en nøytral infrastruktur er grunnleggende for all konkurranseutsetting. Naive politikere, som Høyres Øyvind Halleraker, mener vi trenger en Bjørn Kjos-kloning for å få togkonkurranse. Andre sier at Jernbaneverket må bli som Avinor. De glemmer at tog krever ny infrastruktur og vedlikehold av skinner som ble lagt for hundre år siden. Og Avinor er en suksess, ja, også fordi over halvparten av inntektene kommer fra parkering, pølser og pils. Jernbaneverket er godt i gang med en kraftig omstrukturering, under navnet «Enkelt og effektivt jernbaneverk». Nå blir det to divisjoner, en for trafikk og en for infrastruktur, samt egne prosjektorganisasjoner for de store utbyggingene. Alle må søke sine jobber på nytt. Slik har Elisabeth Enger gjort mye av omorganiseringen uavhengig av om JBV skal bli et aksjeselskap eller ikke. Spørsmålet er om NSB er godt nok rigget for å konkurrere om persontrafikken. • Produkt og profil: Elin Flønes, 920 48 734 Beate Johnsen, 906 77 282 Siri Thue, 992 57 510 Prosjekt: Siv Utne, 408 46 125 Stillingsannonser: Tore Franzén (papir), 970 39 466 Fredrik Bjerknes (nett), 900 57 527 André Wang Nossen (nett), 952 74 761 Salgssjef digitalt: Rune Johansson, 982 16 683 Annonser nett: Annette Skram Hansen, 924 88 838 Annonsemateriell: Lizzie Nilsen 988 89 956, [email protected], [email protected] I Stavanger: Salgssjef: Einar Hagelund, 952 70 669 EVENT OG KONFERANSER Salgssjef: Terje J. Edvardsen, 917 36 393 ABONNEMENT OG LØSSALG Abonnementsservice: 23 33 91 48 e-post: [email protected] Bestill på www.tu.no/abonnere Adresseendring: Fyll ut skjema på: www.tu.no/adresseendring Medlemmer av Tekna: 22 94 75 00, [email protected] Medlemmer av NITO: 22 05 35 00, [email protected] Medlemmer av PF: 22 42 68 70, [email protected] Øvrige abonnenter: [email protected] KONTAKTOPPLYSNINGER: www.tu.no TEKNISK UKEBLAD MEDIA AS ISSN 0040-2354 TRYKK: Aller Trykk AS TEK N IS K U K E B L A D 41 13 3 TEKNISK UKEBLAD MEDIA KÅRER: ÅRETS TEKNOLOGIBRAGD ÅRETS TEKNOLOGILEDER Vi inviterer våre lesere til å sende inn forslag til kandidater til [email protected] Skriv en kort begrunnelse og hvilken pris det gjelder, kontaktinformasjon til kandidaten og ditt eget navn. Prisene deles ut på en festkveld på Grand Hotel 6. februar. Kriteriene for Teknologibragden er: Teknologibragden skal representere en god teknologi- eller ingeniørmessig løsning på et teknologisk eller samfunnsmessig problem i Norge som skal være sluttført innen utgangen av året, det vil si 2013. Bragden kan også representere et teknologisk eller kommersielt gjennombrudd for en bedrift, et produkt eller et særdeles vellykket prosjekt i 2013. Kriteriene for Årets teknologileder er: Årets teknologileder tildeles en person som har ledet en teknologibedrift eller et teknologiprosjekt. Kandidaten fyller ett eller flere av følgende kriterier: • Er anerkjent i egen organisasjon for å være motiverende, inspirerende, engasjert og for å utvise godt lederskap. • Har gjennom godt lederskap bidratt til å utvikle gode teknologiske produkter eller gjennomført viktige teknologiprosjekter på en god måte. • Har bidratt til eller oppnådd gode økonomiske og markedsmessige resultater i sin lederperiode. • Har gjennom sitt lederskap bidratt til å engasjere både ansatte og andre grupper til teknologiske fremskritt og kompetanse. WWW.TU.NO TEKNISK UKEBLAD 4113 20 LES MER WWW.TU.NO REPORTASJEN. Drømmen om en fremtid med transport på fornybar energi er over 100 år gammel. Noen mener den snart kan bli virkelighet. Industri Kan bli ny «nordsjøbuss» SIDE 6 Energi Tester ut fremtidens nettleie SIDE 8 Zoom inn på norske byer 2000 eksponeringer, tatt med et spesielt stativ, et Canon 1D X speilreflekskamera og Canon 400mm f/2.8 L II objektiv. De andre gigapiksel-byene er Bodø, Tønsberg, Drammen, Hammerfest, Stokmarknes, Narvik, Ålesund, Bergen og Tromsø. EHU Se og utforsk alle byene på tu.no Urke FOTO: EIRIK HELLAND IT. Nå kan du se Oslo og ni andre byer i gigapikseloppløsning på tu.no. Der kan du zoome inn på detaljene og oppdage helt nye sider av hver by. Bildene er produsert av TUs fotograf Eirik Helland Urke, som bruker spesielle teknikker for å sette sammen mange bilder til gigapikselbilder. Bildet av Oslo er satt sammen av omtrent 33,4 øre/kWh var gjennomsnittlig strømpris for husholdningene, uten avgifter og nettleie i 3. kv. IT. Til sommeren starter innføringen av en ny type Autopassbrikke. Etter en anbudskonkurranse er Q-Free ute, mens Norbit og tyske Kaupsch skal konkurrere om å levere. Den nye brikken utformes etter en felles europeisk standard, slik at vi på sikt skal kunne betale avgifter trådløst i hele Europa. Brikken blir mindre og får bedre batterikapasitet. Norbit har allerede utviklet det grunnleggende i den nye brikken og oppgir at den har regnekraft som en liten pc og er ekstremt gjerrig på strømforbruk. Verdien på kontrakten vil ligge på mellom 67 og 68 millioner kroner. EZ Les mer på tu.no/it FOTO: NORBIT NY, RASKERE AUTOPASSBRIKKE 67 prosent var økningen fra i fjor. 6 år Oljedirektør Bente Nyland har forlenget åremålet sitt med nye seks år fra 1. januar 2014. Nyland, som er geolog, startet karrieren i Statoil i 1984 der hun arbeidet med leting. I 1989 gikk hun til Oljedirektoratet (OD), og i 1993 fikk hun sin første lederstilling i OD. Hun ble direktør i direktoratet for første gang i 2007. OD er statens fagdirektorat og er underlagt Olje- og energidepartementet og har 230 ansatte i Stavanger og Harstad. PQ TEK N IS K U K E B L A D 41 13 5 AKTUELT Sea King-erstatter: Slik vil sar-versjonen av AW101 se ut når det skal opereres av 330-skvadronen. INDUSTRI ILL.: AGUSTA WESTLAND 30 Kabinen på AW101 har plass til 30 kollisjonsbeskyttede seter. Kan bli ny «nordsjøbuss» 330-skvadronens nye helikopter kan også bli brukt til å frakte oljearbeidere. TEKST PER ERLIEN DALLØKKEN [email protected] A W101 slo konkurrentene EC225 og S-92 i den norske redningshelikopteranskaffelseskonkurransen og skal etter all sannsynlighet erstatte Sea King i løpet av sju år. Nå har AW101-produsenten Agusta Westland ambisjoner om å konkurrere også om å levere helikoptre til passasjertransport offshore, det som gjerne kalles crewchange/ mannskapsbytte. BEHOV FOR REKKEVIDDE Dette er et marked som i dag domineres av nettopp Eurocopter Super Puma (i forskjellige varianter) og Sikorsky S-92. Samtidig kan det at det bores lenger og lenger fra land i til dels værutsatte områder, ikke minst her til lands, åpne for et helikopter som har større rekkevidde og løfteevne. – I krevende operasjoner, som ofte gjør det nødvendig å fly i ekstremvær, har sikker6 T E K NIS K U KE B LAD 4113 hets- og ytelsesfordelene med dette tremotors helikopteret blitt tatt godt imot av oljebransjen. Det er ingen tvil om at det er et økende markedsbehov for transporthelikoptre med stor rekkevidde, skriver Agusta Westland i en e-post til Teknisk Ukeblad. SIVIL SERTIFISERING Søk- og redningshelikoptrene Norge skal kjøpe er militært sertifiserte. AW jobber nå med en ny sivilt sertifisert versjon. – AW101-510 er allerede i dag i drift hos en japansk sivil operatør, Tokyo Metropolitan Police. Vi er nå i samtaler med Easa om å oppdatere denne typesertifiseringen til den siste AW101-600. Det inkluderer blant annet endringer på skrog, nye GE CT7-8E-motorer, ny avionikk og skjermløsning i cockpit, skriver selskapet. Etter det TU får opplyst, pågår diskusjonen nå mellom europeiske luftfartsmyndigheter, Easa og Agusta Westland om å komme til enighet om sertifiseringsprogrammet for disse modifikasjonene. Den nye artikulerte halerotoren har allerede Easa-sertifisering. Den første halerotoren var blant det som ga danskene trøbbel under sin innfasing tidligere på 2000-tallet. 30 PASSASJERER Kabinen på AW101 måler 28 m3/16 m2. Til sammenligning er kabinen på EC225 10,5 m2/15,6 m3. En transportversjon vil bli utstyrt med store vinduer som sørger for muligheten til rask evakuering. Den digre kabinen på AW101 har plass til 30 kollisjonsbeskyttede seter. Dette antallet reduseres selvsagt noe dersom disse skal erstattes med mer komfortable seter tilsvarende dem i VVIP-konfigurasjonen. Rekkevidden, som oppgis til 750 nautiske mil uten ekstratanker, maksimal takeoffvekt på 15,6 tonn og gode egenskaper med bortfall av én motor er selvsagt besnærende for enhver flyger og passasjer. KOMMER IKKE UTENOM Ketil Karlsen er leder for europakontoret til Industri Energi og har mange års helikoptererfaring. For eksempel var han for mange år siden i Aberdeen og fikk en prøvetur med den sivile AW101 Produsent: Agusta Westland ¤¤ Første flyging: 09.10.1987 ¤¤ Maksimal takeoffvekt: 15.600 kg ¤¤ Motorer: 3 x CT7-8E (3 x 1884 kW takeoffeffekt) ¤¤ Maksimal kontinuerlig effekt: 3 x 1522 kW ¤¤ Drivstoffkapasitet: 5135 l i fem tanker ¤¤ Lengde: 22,83 meter ¤¤ Høyde: 6,66 meter ¤¤ Rotordiameter: 18,60 meter ¤¤ Maks cruisehastighet: 150 knop (139 knop anbefalt) ¤¤ Hover IGE: 10.850 fot ¤¤ Rekkevidde: 750 nm (har demonstrert over 900 nm i sar-maskin med ekstratank) ¤¤ Utholdenhet: 6 timer og 5 minutter ¤¤ Redningskapasitet: 54 personer ved kriseevakuering ¤¤ prototypen av 101 som Agusta Westland bygget tidlig på 90-tallet. – Det er liten tvil om at AW101 har en berettigelse som transporthelikopter i nord områdene. Blir det langt nok ut til installasjonene, er det vanskelig å komme utenom. Regnskapet for kunden blir da for eksempel hvorvidt de kan frakte ni passasjerer i en S-92/ EC225 eller 19 passasjerer i en AW101, påpeker Karlsen. Imidlertid er det en del aspekter som ifølge Karlsen gjør det mindre fristende med AW101 i Nordsjøen og Norskehavet. Han peker blant annet på konsekvensene av et havari med et helikopter med 30 passasjerer og et mannskap på tre, samt at ingen av plattformene per i dag er bygget for at 30 skal gå av skift samtidig. Dessuten er oljeselskapenes egne sar-helikoptre per i dag dimensjonert for å kunne redde 21 personer opp av sjøen i løpet av to timer. NAWSARH-RINGVIRKNINGER AW101 er en kostbar maskin både i anskaffelse og drift. Produsenten selv mener naturligvis at de vil være konkurransedyktige. Selv om det er enkelte forskjeller på militære og sivilt baserte operasjoner, kan den norske stats anskaffelse av inntil 16 AW101 sar-helikoptre gjøre helikoptertypen mer interessant for sivile operatører: – Vi er sikre på at ytelse- og sikkerhetsfordeler, samt økt komfortnivå for mannskap og passasjerer, til sammen bidrar til økt produktivitet og verdi for våre kunder. Den største fordelen for alle norske operatører vil være vår økte tilstedeværelse i hele landet når det gjelder støtte- og treningsinfrastruktur, skriver produsenten til TU. OGSÅ SEA KING I TO VERSJONER Som enkelte vet eller husker, var det også i startfasen av den offentlige redningstjenesten samme helikoptertype som opererte som sarog transporthelikopter i Norge. I perioden 1970–1973 opererte Helikopter Service redningstjenesten med Sikorsky S-61 Sea King i påvente av at Forsvaret skulle overta tjenesten med sin 330-skvadron og nye Sea King-helikoptre bygget på lisens hos Westland. I flere år senere opererte militære og sivile Sea King-helikoptre side om side. • TEK N IS K U K E B L A D 41 13 7 AKTUELT ENERGI Tester ut fremtidens nettleie NTE og Fredrikstad Energinett lar utvalgte kunder spare opptil 1500 kroner i året på å jevne ut strømforbruket. Stadig flere kommer til å bo i passivhus og såkalte plusshus som leverer strøm tilbake til nettet. Det vil gjøre at kundene kjøper mindre energi fra nettet. Samtidig vil de samme husstandene få utstyr i hjemmet som sluker ekstremt mye effekt, altså strøm over en kort periode. For eksempel når elbiler skal lades, når induksjonstopper skrus på eller når vann varmes opp momentant istedenfor å tas fra en varmtvannstank. Nettariffene er imidlertid ikke tilpasset denne utviklingen. I dag betaler husholdningskundene nettleie etter hvor mange kilowattimer strøm de bruker over året som helhet. De blir ikke straffet økonomisk for høye effektuttak. Utbygging av strømnettet dimensjoneres etter det som antas å være det maksimale forbruket. For å unngå nye kostbare nettutbygginger, er det derfor om å gjøre for nettselskapene å få jevnet ut sine kunders strømforbruk. PRØVEORDNING Nord-Trøndelag Energiverk (NTE) og Fredrikstad Energinett (FEN) starter nå en prøveord- ning der de gir kundene økonomiske insentiver for å ha et jevnt forbruk. Tariffmodellen, som NTE har utformet, innebærer at strømkundene abonnerer på en effekt. Tariffen består av fire ledd (se faktaboks). Først kommer et fastledd som er likt for alle. På toppen av det kommer prisen på en gitt mengde effekt som kunden betaler en fast årlig pris for. Så kommer et energiledd, som kun vil tilsvare avgiften til energifondet og forbruksavgiften. På toppen av det igjen kommer et såkalt overforbruksledd, som vil slå inn i de timene hvor forbruket overstiger den abonnerte effekten. Tariffen er utformet slik at om man bruker strøm som man gjorde før, så skal det ikke få store utslag, men gi omtrent samme nettleie som før. PENGER Å SPARE Om forbruket flyttes litt slik at man ikke overstiger effektgrensen, er det penger å spare. – Vi ønsker at kundene skal få insentiver slik at vi kan utvikle kapasiteten i nettet bedre. Vi ser med bekymring på de nye forbruksappara- Oversikt: Mobiltelefonen kan i framtiden gi strømkundene full oversikt over hvor mye strøm som til enhver tid brukes. ILL.: ODIN MEDIA tene som kommer, som kan gi forbrukstopper i nettet. Når folk plugger inn elbilen til lading, vil det skape kapasitetsproblemer i nettet. Nettet er ikke designet for de nye effektkrevende produktene, sier prosjektleder for AMS og smartgrid i Fredrikstad Energinett, Vidar Kristoffersen. FEN skal nå teste ut tariffen på 30 kunder på Hvaler gjennom vinteren, en årstid hvor forbruket er høyest og hvor det er viktigst at kundene utjevner effekttoppene. Til våren skal selskapet evaluere forsøket. – Det er en viktig start som kan gi svar på viktige ting slik at NVE kan komme mer på banen og tillate denne typen tariffering, sier han. BEVISSTGJØRING Det er frivillig å delta i forsøket, men interessen har vært stor. Kundene som er valgt ut til å delta har typisk eneboligforbruk på over 20.000 kWh per år og kan bruke strøm til oppvarming. Kristoffersen tror bevisstgjøring er viktig for å få endret folks forbruksvaner. – Når kunden får på display på kjøkkenveggen akkurat hvor mye de kan spare i kroner og øre «Vi hjelper deg med å nå dine innovasjonsmål» Ved siden av å bistå bedriften din med utvikling av produkter kan Teknologisk Institutt også hjelpe deg med å få utviklingen finansiert. Pernilla Edlund, prosjektleder, Teknologisk Institutt LES MER OM HVORDAN PÅ TEKNOLOGISK.NO/PERNILLA 8 T E K NIS K U KE B LAD 4113 på å utsette forbruket, vil de gjøre mer bevisste valg, sier han. Målet med prosjektet er å berede grunnen for effekttariffering på nasjonalt plan. Montering: Gammel teknologi møter ny når montør Åge Sandvik i NTE monterer smartmåler i Demo Steinkjer-området. FOTO: DEMO STEINKJER STORT POTENSIAL NTE Nett tester ut tariffen på 30 kunder i Steinkjer fra årsskiftet, men de skal holde på et helt år. Både Steinkjer og Hvaler er allerede demonstrasjonsarenaer for prosjekter som har med smart strøm å gjøre. – Med data på timenivå fra ett til to år tilbake analyserer vi forbruket hos hver enkelt kunde som blir med i prosjektet for å finne ut hvor stor effekt de skal abonnere på, sier NTE Netts prosjektleder for innføring av AMS, Tor Erling Nordal. Det maksimale teoretiske sparepotensialet er 1500 kroner per år. – Det betinger at hver eneste time flyttes ut av en forbrukstopp, og er antakelig urealistisk, understreker Nordal. TVINGER SEG FRAM Noe av formålet er å finne ut om det finnes interesse for en slik tariffmodell blant kundene. Kundene som prøver ut tariffen får installert utstyr som gjør at de kan følge med på forbruket, og annet «smart» utstyr som automatisk kan koble ut ulike apparater og installasjoner i hjemmet. Avdelingssjef Torbjørn Opland i NTE Nett AS tror denne måten å tariffere på har fremtiden for seg. – Vi har en utvikling mot lavere strømforbruk i hver boenhet, men høyere effektuttak på visse tider av døgnet. Det tror jeg vil tvinge fram effekttariffer også i husholdningene på sikt, sier han. – HASTER EFFEKTTARIFFER Fredrikstad Energinett TariffelementPris Fastledd 2142 kroner/år Energiledd 0,1576 kroner/kWh Abonnert effekt 500 kroner/kW per år Overforbruk 10 kroner per kW/time GE Druck NTE Nett Pris 2375 kroner/år 0,1576 kroner/kWh 650 kroner/kW per år 7 kroner per kW/time Seniorrådgiver Ole-Petter Halvåg i Agder Energi Nett mener det haster med å få på plass effektavregning. – Det er et tidsspørsmål før kostnaden til solkraft er så lav at det blir tilgjengelig for folk flest på Ikea. Den investeringen vil delvis gjøres lønnsom gjennom at nettleia går ned som følge av at kundene tar ut mindre energi av nettet. Men når de må betale for effekt, vil besparelsen Ny multikalibrator og HART-kommunikator! • DPI 620 Genii måler og genererer mA, mV, V, RTD, termoelement, ohm, frekvens og puls – og i tillegg trykk vha. modul MC 620 • HART-kommunikator med komplett bibliotek av DD-filer og gratis oppgraderinger! Kan nå konfigurere, klone og lagre oppsett offline • Foundation Fieldbus kommunikator som opsjon • Kan klikkes på en pumpebase, PV 620-serien som genererer 100 Bar pneumatisk og 1000 Bar hydraulisk • Forbedret brukergrensesnitt som minner om en smarttelefon • Nye funksjoner som TASK, METER og SCOPE • For gjelder samme rabatt på DPI 620 IS MED ERFARING FRA 1968 - ISO 9001 SERTIFISERT Tlf.: 33 16 50 20 - Fax: 33 16 50 45 - [email protected] - www.tormatic.no 32% rab att t.o.m. 20. dese mber AKTUELT Haster: Hvis ikke effekttariffer innføres raskest, er det fare for at mange kjøper solcellepaneler som viser seg å ikke bli lønnsomme, advarte seniorrådgiver Ole-Petter Halvåg i Agder Energi Nett på Energi Norges nettkonferanse i forrige uke. FOTO: ØYVIND LIE bli mye lavere. Om tarifføkningen kommer først etter at titusener av kunder har kjøpt solcellepanelene, kommer de til å bli misfornøyde, advarer Halvåg. Han viser til at det i 2015 skal tre i kraft nye bygningsforskrifter hvor det legges opp til at boligene skal bruke mindre energi. Han mener at den nye effekttariffen bør innføres samtidig med dette. NVE VENTER BYGG Arkitektene etterlyser energikompetanse Arkitektene mener Tek10 ikke ivaretar arkitektonisk kvalitet, og at energireglene er for kompliserte. Dette kommer frem i en spørreundersøkelse som Norske arkitekters landsforbund, NAL, har sendt til drøyt 4000 arkitekter og nær 1500 Teknaingeniører. Undersøkelsen viser misnøye med gjeldende tekniske forskrifter for bygg, Tek10. MANGLER KUNNSKAP Et av funnene i undersøkelsen er at arkitektene mener det er et stort problem at verken rådgivere eller utførende har tilstrekkelig kompetanse på energiregler, skriver Arkitektnytt på sine nettsider. Et flertall av de som har svart mener også at Tek10 ikke har bidratt til bedre samspill i planleggings- og byggeprosessen, verken mellom prosjekterende og utførende eller på tvers av bransjer. – Vi har ennå ikke hatt anledning til å gå tilstrekkelig dypt inn i svarene til å kunne si noe NVE skal gå gjennom regelverket for tariffering neste år. Der vil direktoratet blant annet ta hensyn til utrulling av smarte målere og vurdere en overgang til mer effektbaserte tariffer, opplyser seksjonssjef Torfinn Jonassen. Men han understreker at de fleste relevante metodene for tariffering av effekt forutsetter timevis måling. – Det er derfor ikke realistisk med effektbasert tariffering av alle husholdningskundene før etter at smarte målere er innført, sier Jonassen. Det vil dermed ifølge NVE ikke kunne skje før 1. januar 2019, siden kravet om innføring er utsatt til da. • Vi har fått flere kommentarer på språkbruken i Tek10. ØYVIND LIE [email protected] DAGNY MARIE BAKKE, NAL UNDERSØKELSEN Spørreundersøkelsen ble sendt til 5631 personer, 20 prosent leverte svar. 3040 i Norske arkitekters landsforbund 1464 i Tekna, avdeling bygg 704 i Norske landskapsarkitekters forening 423 i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening mer om hva dette bunner i, sier prosjektleder Dagny Marie Bakke i NAL Hun forteller at NAL nå skal gå dypere inn i svarene, og også se på om det er store skiller i svarene til arkitektene og ingeniørene. MENGDER AV KOMMENTARER Hun forteller at de har fått inn over 60 sider med kommentarer og forslag. – Vi har fått flere kommentarer på språkbruken i Tek10, sier Bakke og trekker frem et eksempel på ønske for endringer: «Språk og form som gjør at andre enn akademikere kan følge med» Kritiske arkitekter: Den kjente italienske arkitekten Renzo Piano har tegnet Astrup Fearnley museet, omtalt som en arkitektonisk perle. Arkitekter er kritiske til Tek10 og mener den vanskeliggjør kreativ arkitektonisk utforming av bygg på grunn av rigide regler. FOTO: HÅKON JACOBSEN Når det gjelder kritikken om at Tek10 ikke ivaretar arkitektonisk kvalitet, sier Bakke at mange mener forskriften er for detaljert. Hun trekker frem denne kommentaren: «Arkitektonisk kvalitet er abstrakt og kan ikke styres med regler. Regler innskrenker handlingsrom og hemmer utvikling». Enkelte er også opptatt av at kravene til energibruk er blitt i strengeste laget, her er en kommentar: «Energikrav har ført til bruk av mindre dagslys i bygninger. Dette er en skandale. Det må stilles krav til minimum mengde dagslys og det bør økes» INTERESSANT STOFF – Envher som skal endre noe, bør vurdere det som er gjort. Det er bakgrunnen for at vi gjennomførte undersøkelsen, og vi bruker resultatene i våre innspill til Direktoratet for byggkvalitet om Tek15. Vi har fått veldig mye interessant stoff. NAL går inn for større fleksibilitet i Tek15. Det tilsier at rammemodell er å foretrekke når det gjelder beregning av byggets energibehov. Kravene til universell utforming har fått mye kritikk fra store deler av byggenæringen. Undersøkelsen til NAL viser at arkitektene er like kritiske. – Mange mener at kravene til universell utforming er for rigide, særlig når det gjelder boligprosjekter. Kravene til tilgjengelighet i bolig og universell utforming generelt, oppfattes som et hinder for nytenkning og fornyelse, sier Bakke. • JOACHIM SEEHUSEN [email protected] 900 61 100 [email protected] TEK N IS K U K E B L A D 41 13 11 AKTUELT SKIPSFART Får fylle gass med passasjerer om bord Fjord Line får etter all sannsynlighet lov til å bunkre gass på Bergensfjord når den ligger til kai i Risavika med passasjerer om bord. Dermed slipper Skangass å sende 10 tankbiler hver uke til Danmark med norsk gass for å bunkre den norske fergen i en dansk havn. Der er nemlig reglene annerledes. Nå ligger det an til at forskriftene endres i Norge også. Justisdepartementet har avsluttet en høringsrunde for en forskrift som åpner for at det kan søkes om å få tanke LNG-drevne skip med passasjerer om bord. Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) jobber med innspill før forskriften kan tre i kraft. Det er gode nyheter for flere fergerederier. LIKE REGLER Administrerende direktør Ingvald Fardal i Fjord Line er glad for at de norske myndighetene vil ha like regler i Norge som Danmark og Sverige. – Vi er klare til å sende inn søknad om å få bunkre i Risavika så snart det er mulig. Får vi tillatelse, kan vi snu oss raskt om og bunkre i Norge, sier Fardal til Teknisk Ukeblad. Skangass har planer om å bygge en 600 meter lang rørledning i en betongkulvert fra produksjonsanlegget for LNG og fram til kaikanten, der en svingarm kan koble til på skipet. Røranlegget bygges som et rør-i-rør, både for å sikre mot lekkasje og beskytte det indre røret. Arbeidet starter dersom Fjord Line får tillatelsen fra DSB. FYLLER TANKSKIP Skangass har allerede bygget et bunkringsanlegg for det LNG-drevne tankfartøyet Bit Viking på utsiden av LNG-anlegget. I dag får de fleste LNG-drevne ferger og forsyningsskip langs norskekysten LNG via tankbiler når de ligger ved kai. Det ideelle ville være enten å ha små LNG-bunkerskip eller permanente bunkringsanlegg med arm og større LNGlager. FØDSELSSMERTER I juli startet den LNG-drevne passasjerfergen MS Stavangerfjord seiling på rute mellom Norge og Danmark. I perioder opplevde rederiet at motorene mistet kraft. Blant annet skal det ha skjedd i grov sjø. Rolls-Royce, som har levert gassmotorene, har nå løst problemet. – Det var et oppstartsproblem. Det ble løst da skipet var inne på garantiservice i september/ oktober, opplyser Fardal. Det viste seg at PBU-en (pressure buildup unit) var underdimensjonert. PBU er en del av cold box-systemet, som gjør om den flytende LNG-en fra drivstofftankene til gassform. I april overtar Fjord Line sin andre LNGdrevne ferge, MS Bergensfjord. Dette blir verdens første cruiseferger som går på 100 prosent ren LNG. Det betyr ca. 25 prosent mindre CO2utslipp, ikke noe svovel- og partikkelutslipp og 80–85 prosent mindre NOx-utslipp. – Dette er skipsfartens framtidige drivstoff, sier administrerende direktør Ingvald Fardal til Teknisk Ukeblad. ENDRING Det er en endring i forskrift av 8. juni 2009 nr. 33rd International Seabed Mapping & Inspection 2014 5. to 7. February, Dr. Holms Hotel, Geilo REGISTRATION DEADLINE: 20. January 2014 Conference focus 2014: New technology developments, Operational experiences and Environment and GIS For more information and registration, www.teknakurs.no/intconf expertise — network — career Tekna – The Norwegian Society of Graduate Technical and Scientific Professionals 12 T E K NIS K U KE B LAD 4113 Bygger ut: Skangass har planene klare for å bygge kulvert med rør-i-rør for gass fram til kaikanten på utenlandsterminalen. FOTO: TORE STENSVOLD Tanker: Det LNG-drevne tankskipet Bit Viking bunkrer på utsiden av Skangass-anlegget i Risavika. FOTO: SKANGASS 602 om håndtering av farlig stoff – Bunkring av LNG – som kan bane vei for flere LNG-passasjerferger. Forslaget til endring innebærer at DSB etter søknad kan gi samtykke til bunkring av passasjerskip, også mens det er passasjerer om bord. Et samtykke fra DSB vil forutsette at virksomheten kan dokumentere at nødvendige tiltak er iverksatt. Detaljer gjenstår før den nye forskriften er gjeldende. DSB er ikke opptatt av miljøaspektet når de behandler forslaget. – Vi ser kun på sikkerhetsaspektet. Dette utfordrer grensene for hva som er gjort tidligere. Vi samarbeider med myndighetene i de andre nordiske landene og vil ha mest mulig felles regler. Rederiene skal ikke velge flagg ut fra ulike regler som gjelder for sikkerhet, sa seniorrådgiver Trond Carlsen i DSB til Teknisk Ukeblad da saken ble omtalt i juni. i Skangass, Roger Gothberg, dette: – Når vi får tillatelse til bunkring av Stavangerfjord med passasjerer, vil det bety et skifte for hele bransjen. Viking Grace får lov til å bunkre med passasjerer, så vi ser ikke noen grunn til at vi ikke skal få det til her også. Vi ville ikke «pushet » en slik løsning hvis vi ikke hadde vært 100 prosent trygge på sikkerheten, sa han. • GAME CHANGER? På et LNG-seminar under Nor-Shipping i begynnelsen av juni, sa salgs- og markedsdirektør TORE STENSVOLD [email protected] Olje og gassproduksjon i kaldt klima 8-9 januar 7.-8. januar2014, 2014,Trondheim TRONDHEIM For mer og påmelding, www.teknakurs.no For merinformasjon informasjon og påmelding, www.kursdagene.no Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening TEK N IS K U K E B L A D 41 13 13 AKTUELT IT Slik har du ikke sett en plattform før Med vår interaktive reise kan du oppleve hvordan det er å være på en oljeplattform i Nordsjøen. Teknisk Ukeblad tok i høst turen til plattformen Statfjord B på Statfjord-feltet, det største olje- og gassfeltet i Nordsjøen gjennom tidene. Ved hjelp av ny teknologi kan vi nå dele noe av opplevelsen med deg på nettstedet vårt tu.no. Den interaktive turen består av mange videoer og 360-gradersbilder, så du trenger en relativt rask bredbåndslinje for å få en god opplevelse. Så fort du er i gang, kan du klikke deg rundt og lære mer om hva som skal til for å drifte en plattform. De fleste stedene vil en person presentere seg selv og fortelle om jobben sin, mens du samtidig har muligheten til å bevege deg rundt på området med pekeren. Den interaktive turen fungerer på de fleste nyere datamaskiner og nettbrett, men ikke særlig bra på mobiltelefon. • PEDER QVALE [email protected] EIRIK HELLAND URKE [email protected] Kameraene: Trykker du på disse tegnene, får du enten opp stillbilder fra plattformen eller videoer. Selve opplevelsen: Trykk og dra i bildene for å bevege deg rundt. Bildene er 360-gradersbilder, som betyr at du kan kikke opp, ned og til alle sidene du måtte ønske. “Petroleumsregelverket” Ny bok i to bind som gir enkel og systematisk tilgang til de ulike rettskilder innen petroleumsvirksomheten. Boken, som er på ca. 2500 sider, er utgitt på Universitetsforlaget av to av Kvales olje- og gassadvokater; Yngve Bustnesli og Simen Skaar Kristoffersen. Kvale har et av landets største, mest erfarne og bredeste juridiske miljøer innenfor olje, gass og energi. Kvale bistår med kontraktsmessig og regulatorisk rådgivning innen alle faser av petroleumsvirksomheten. Vi har omfattende erfaring med lisenstransaksjoner, og har i den senere tid bistått i noen av de største tvister innen offshoresektoren. Internasjonale ratingbyråer rangerer Kvale som et ledende firma innen petroleumsvirksomheten. For første gang gis en enkel og systematisk tilgang til de ulike rettskilder innen petroleumsvirksomheten, ledsaget av forfatternes veiledende kommentarer. I tillegg til lover, forskrifter, forarbeider, rettspraksis, juridisk teori mv., inneholder boken også flere øvrige rettskilder som har vært mindre tilgjengelig for aktørene. Boken er derfor en unik kommentert kildesamling, og vil være et nyttig hjelpemiddel for alle som arbeider med, eller har interesse for, petroleumsregelverket. Yngve Bustnesli er partner i Kvale Advokatfirma DA, og har også erfaring fra internasjonale advokatfirmaer. Han har vært rådgiver i Olje- og energidepartementet og deltok i arbeidet med utarbeidelse av gjeldende petroleumslov med forskrifter. Han har lang erfaring som advokat, og er en av forfatterne av kommentarutgaven til petroleumsloven, som ble utgitt i 2009. Simen Skaar Kristoffersen er advokat i Kvale Advokatfirma DA. Han har erfaring fra et internasjonalt advokatfirma og fra internasjonale oljeselskaper. Med denne utgivelsen befester Kvale sin posisjon som et av Norges ledende olje- og gassfirmaer. Boken kan bestilles på nett, se www.universitetsforlaget.no, eller kjøpes hos alle større fagbokhandlere. www.kvale.no Nesten som å være der: Vi har tatt i bruk ny teknologi slik at du kan oppleve hvordan det er å være på en oljeplattform. Pilene: Trykk på pilene for å gå til et nytt sted. Infotegn: Disse kan du trykke på for å få faktainformasjon om plattformen og området. Infobar nede: Her kan du bevege deg, skifte videoer og zoome inn på ting som interesserer deg. nG e H n e amm ninger, med viktig s e R R s funnslø r inn i en en stØ ige sam rosjekte kraft g ns p ti e t Hver da i pe bære vi kunde a r k l e s tt e a å s i nesker. v n re rt e e je m k iv s re g g a ns miljøeksperter engvskvalitet. Som råd til økonomi, miljø o samarbeidspartne n n u f m te li sa ensynet iører og den bes neskers aretar h 0 ingen å være og men iv er 9 00 aring til utvikling ger som bred erf I Sweco tsløsnin funnets g e o m lh a e e s s h r n ta em g fo skompe og får fr o betydnin ytte spis enheng weco.n tn m .s u m w å a l s w ti w r ? te g e større e h d ulig jøre for gode m kan vi g gir oss a v H . ge løp i det lan TEK N IS K U K E B L A D 41 13 15 AKTUELT KRAFT Hele Norges kraftsystem på skjermen Et nytt teknologisamarbeid kan forenkle risikohåndtering i store systemer. I framtiden kan Statnett få hele kraftnettet i 3D-format på en skjerm og avverge strømbrudd. Statnett starter nå testing av ny teknologi for å beregne risikonivået i kraftsystemet. Promaps er et system for pålitelighetsberegninger for å forbedre driften i systemet, minske flaskehalser og føre til færre mørklagte områder, som følge av linjebrudd. Teknologien, utviklet i samarbeid med Goodtech, beregner risikoen ved å jevnlig mate detaljert sanntids- og historisk informasjon om driften av kraftnettet inn i en matematisk algoritme. Teknologien skal gjøre det mulig å sanntidsberegne risikobildet i det norske sentralnettets 1800 grener i løpet av 160 sekunder. OPPDATERES KONTINUERLIG – For første gang kan Statnett beregne risikoen i sitt eget nett online. Hvert 10. minutt får vi inn en oppdatert versjon av kraftsystemet i Norden, med produksjon, last og koblinger. Systemet varsler om forandringer i risikonivå, og man kan velge å foreta handlinger for å avverge uønskede hendelser, som linjebrudd, sier medutvikler og prosjektansvarlig Arne Brufladt Svendsen i Goodtech. Statnett lanserte nylig et nasjonalt pilot prosjekt for uttesting av ulike teknologier som gjør det mulig å drifte kraftsystemet mer effek tivt. Promaps er en av teknologiene som nå testes ut i praksis. Samtidig jobber Goodtech med en videre utvikling av Promaps og lanserer et nytt teknologisamarbeid med tre partnere; Stormgeo, CMR og Vizrt Graphics. VÆR, ØYNE OG ØRER Det er ingen grunn til at driften av kraft systemet skal være vanskelig, mens all annen forbrukertekno logi er enkel å ta i bruk. ARNE BRUFLADT SVENDSEN, GOODTECH – Promaps regner ut risikoen for svikt i store transportsystemer, som kraftsystemet. Men vi mangler input fra omgivelsene, om vær, vind og is. Vi trenger øyne og ører ut i de enkelte anleggene. Vi ønsker å se hvor stormen kommer til å treffe, vil se hva slags kraftanlegg som er der, og hva som møter folkene som rykker ut, forklarer Brufladt Svendsen. Været betyr mye for nettdriften, ikke minst i form av ising på kraftlinjer vinterstid. Dersom isingsfaren blir varslet i forkant, kan nettaktører øke temperaturen på det aktuelle linjestrekket og avverge problemet. Målet er at den nye Promaps-versjonen skal bli et interaktivt online risikohåndteringsverktøy med sanntidsværdata integrert i norgeskart med kraftsystemet presentert i 3D. Goodtech og værleverandøren Stormgeo er i gang med et forprosjekt som skal leveres i desember. Nye Promaps skal også kunne lastes ned som Teknisk Ukeblad 4-okt + OTD (217x76mm) Hydrauliske verktøy og løsninger for olje-og gassindustrien Enerpac utstyrer Olje & Gass industrien med høy kvalitet av sikre og skreddersydde hydrauliske løsninger og verktøy som brukes under bygging og vedlikehold av plattformer og rørledninger. Med verktøy og løsninger, som er produsert for å tåle ekstreme miljøer og applikasjoner, tilbyr Enerpac pålitelige bolteløsninger for alt fra enkel rørinnretting til kompleks posisjonering av forbindelser i store konstruksjoner. OSLO : 22 90 02 00 • BERGEN: 55 22 63 00 • ÅLESUND: 70 19 18 00 KRISTIANSAND: 47 48 67 63 • GRENLAND : 40 76 37 03 • TRONDHEIM : 92 67 90 37 www.mkl.no • [email protected] Manipulerer graf-nettverk: CMR bruker programmet Gephi, et åpent kildekodeprogram for manipulering av graf nettverk til å lage den abstrakte formen av kraftsystemet. Organisk: Her er det norske kraftsystemet i 3D og abstrakt form. I framtiden vil Goodtech presentere store, komplekse transportsystemer og nettverk på denne måten. Denne strukturen, utarbeidet av CMR, endrer kontinuerlig form og farge etter hvert som Promaps kontinuerlig mates med sanntids- og historiske data fra den operasjonelle driften i kraftsystemet. Rød, grønn og gul indikering av risikonivå er fiktivt laget for å illustrere konseptet. ALLE ILL.: CMR en app på medarbeideres mobiltelefon. FoU-direktør Lars Vormedal i Statnett sier det er for tidlig å si om sentralnettoperatøren også kommer til å teste ut den nye, interaktive versjonen av Promaps. Først skal pilotprosjektet i Nord-Norge gjennomføres og evalueres. – Det tar tid å utvikle ny teknologi for kraftsystemet. Utviklingen må gå trinnvis, for vi kan ikke gamble med kraftsystemet. Vi må teste teknologiene over ett til to år, for å være sikre på at dette er noe vi ønsker, sier Vormedal. Forskningsdirektøren sier at Promaps inngår som et ledd i flere teknologier som skal fungere sammen. – Promaps alene redder ikke verden for oss, vi må se de ulike systemene i sammenheng. Det er hvordan de virker sammen som er interessant, sier Vormedal. En av teknologiene som skal virke sammen med og utfylle Promaps er Wide area-teknologien, et system som henter informasjon fra flere punkter i kraftsystemet, og som operatørene bruker som grunnlag for å ta beslutninger når de styrer driften. våer inkluderes i risikoberegningene. Selskapet forhandler i øyblikket med en regional nettaktør om å ta i bruk Promaps på regionalt nivå. Målet er å få erfaringer i ett område før flere nettaktører involveres. – Nå ser vi på hvordan hele det norske kraftsystemet kan inkluderes, også på lavere spenningsnivå. Dersom de regionale netteierne tar i bruk systemet, vil det fungere optimalt, sier Brufladt Svendsen. • REGIONALE NETTSELSKAP Goodtechs kongstanke er at alle nettaktører på sikt skal kjøpe programmet, slik at alle nettni- JANNICKE NILSEN [email protected] CO22 konferansen 2014 8-9 januar 9.-10. januar 2014, 2014, Trondheim TRONDHEIM For mer informasjon og påmelding, www.www.kursdagene.no Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening TEK N IS K U K E B L A D 41 13 17 AKTUELT OLJE OG GASS OLJEN FRA JOHAN SVERDRUP: Vraket Sture for Mongstad Mongstad og Sture har kjempet åpenlyst om olje før. Mongstad stakk av med både Troll- og Sverdrup- oljen. Ordføreren i Øygarden mener Sverdrup-valget er underlig. Bergens Tidende, 19.12.1992: «Øygarden kommune arbeider på høytrykk for å overbevise oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet om at Troll-rørledningen vil bli en sikkerhetsrisiko dersom Mongstad velges som ilandføringssted. Kommunen taper flere hundre arbeidsplasser (…) i tillegg til ytterligere investeringer på 700 millioner kroner på Hydros Sture-terminal.» KRIG I AVISENE For omkring 20 år siden var det full krig mellom Stureterminalen og Mongstad. Slaget stod om Troll-oljen. Skulle den tas til land i Øygarden kommune, til Stureterminalen, eller til Mongstad i Austrheim og Lindås kommune? På dette tidspunktet var Hydro eier av Sture, mens Statoil var eier av Mongstad. Ikke bare var det en krig internt mellom lisensene og operatørene, men det var også en svær nyhetssak i både regionale og nasjonale medier. I starten av desember i år ble det kjent at Statoil, Lundin og resten av partnerne i gigantfeltet Johan Sverdrup anbefaler Mongstad som ilandføringssted for oljen. Sture ble vraket. Dette skal partnerskapet være hjertens enige i, ifølge Statoil. Statoil var veldig klare på at de ville ha Mongstad, mens Lundinvar klare på at de foretrakk Sture. OTTO HARKESTAD (AP), ØYGARDEN-ORDFØRER 18 T E K NIS K U KE B LAD 4113 Bergens Tidende, 03.05.1993: «Kampen om å få Troll-oljen til Mongstad eller Sture i Øygarden har tilspisset seg. (…) saken har vært drøftet mellom Statoil-sjef Harald Norvik og Hydro-sjef Egil Myklebust uten resultater. De to gigantene i norsk næringsliv vurderer nå å danne hvert sitt rørledningsselskap og sende hver sin ilandføringsplan til regjeringen i vår. Statoil finner det ytterst kritikkverdig at Hydro, som ansvarlig operatør for oljeutbyggingen av Troll-feltet, ennå ikke har villet bøye seg for eierflertallets beslutning tidligere i år om å føre oljen i Troll-feltet i land til Mongstad. (...) Dette føler Hydro så provoserende at de vurderer å danne sitt eget interessentskap for en alternativ oljerørledning fra Troll til Sture.» Statoil endte til slutt opp med å trekke det lengste strået. Det ble hevdet at det var Hydros grådighet som til slutt felte Sture. – MONGSTAD ER BEST I dag er det annerledes. Statoil er operatør både for Sture og Mongstad. Men har avgjørelsen om Sverdrup-oljen vært uten dragkamper? På ingen måte. Bare for tre års tid siden vurderte Statoil nedleggelse av hele Stureterminalen. Men Sture har gjennom Ivar Aasen og Edvard Grieg sikret seg volumer i mange år fremover, ifølge pressetalsmann Morten Eek. Han sier at partnerskapet har sett på hva som er best, både teknisk og kommersielt for Johan Sverdrup. – Da falt valget på Mongstad. På spørsmål om intern dragkamp i Statoil, sier Eek at begge organisasjonene var interesserte i å få inn mer olje. – Det er naturlig at begge terminalene er opptatt av å få nye volumer, og vite at man er godt posisjonert for fremtiden. Ordfører Per Lerøy (Ap) i Austrheim kommune, der Mongstad-anlegget ligger, karak- Vant frem: Mongstad-raffineriet ble valgt foran Sture-terminalen for ilandføringen av Sverdrupoljen. Det vekker reaksjoner. FOTO: HELGE HANSEN teriserer beslutningen som tiårets julegave til Nordhordland. – Vi har vært bekymret for utviklingen på Mongstad. Vi vet alle at raffineriet har slitt etter finanskrisen, og det har ikke vært optimisme de siste årene. Dette er med på å snu bildet fullstendig. Dette var vitamininnsprøytningen området trengte. Alle som forstår hva som kan ligge i dette er uhyre lettet, sier han til Teknisk Ukeblad. – Hva tenker du på når du sier «hva som kan ligge i dette»? – Vi håper dette kan være med på å skape videreutvikling for raffineriet. Det ligger ikke åpninger for det i vedtaket, men vi håper det gjør det på sikt, sier han. Lerøy sier det var en real dragkamp med Øygarden kommune om å få Sverdrup-oljen. – Begge kommunene var klar over at det var kamp om terminalene. Sture har allerede fått oljen fra Ivar Aasen- og Edvard Grieg-feltene, så ordføreren er nok rimelig fornøyd der også. Men han er nok skuffet likevel. Jeg føler med ham, men samtidig var vi begge klar over at dette var en sak som begge ikke kunne vinne, sier han. – IKKE GOD LØSNING Øygarden-ordfører Otto Harkestad (Ap) er skuffet over at Sture-terminalen ble valgt bort. Han stiller seg svært undrende til beslutningen. – Statoil var veldig klare på at de ville ha Mongstad, mens Lundin var klare på at de foretrakk Sture. Jeg mener derfor dette var en forhandlingsløsning mer enn en god løsning, sier han til Teknisk Ukeblad. – Det gjør oss frustrerte og oppgitte, og vi er selvsagt skuffet. Vi tror Sture-terminalen har en bedre løsning enn Mongstad. De tekniske utfordringene med å ta røret inn til Mongstad gjennom fjordkryssinger og i krevende terreng er store. Jeg stiller spørsmål ved det tekniske og økonomiske grunnlaget i denne beslutningen. Vi ser derfor med spenning fram til å se hvilke vurderinger som ligger til grunn når partnerne i lisensen leverer sin utbyggingsplan. • LARS TARALDSEN [email protected] PEDER QVALE [email protected] TEK N IS K U K E B L A D 41 13 19 REPORTASJEN SAMFERDSEL transpo 20 T E K NIS K U KE B LAD 4113 ILLUSTRASJON: SIMEN HÅKONSEN / PIXEL SHOP Troen på en rtrevolusjon Drømmen om en fremtid med transport på fornybar energi er over hundre år gammel. Noen mener den snart kan bli virkelighet. TEK N IS K U K E B L A D 41 13 21 REPORTASJEN SAMFERDSEL FREMTIDSDRØMMEN 2040 TEKST OG FOTO PER-IVAR NIKOLAISEN [email protected] J eg skrur av varmeapparatet, setter over til parklys. Kjenner på angsten. Rekkevidde 33 kilometer – avstand til Oslo 55 kilometer. Aldri har Hadelandsskogene vært mørkere sett fra en kjørende bil. Jeg tenker på Lyche. Hans Tambs Lyche. Jernbaneingeniøren med de lange bartene, sidekjemmet hår og svart sløyfe var hellig overbevist – den elektriske bilen ville seire. Batteriene måtte gjenfylles fra tid til annen, men dette ville løse seg når elbilen ble allment innført. Da ville det bli «elstasjoner» langs alle hovedveier. «Her vil man enten kunne faa sitt batteri fyldt eller paa faa minutter ombyttet med et fuldt,» skrev Lyche for 117 år siden – nå gjengitt i den nye boka «Elbil på norsk». 1 NÅTIDEN Forbannede Lyche, forbannede Lyche, du tok så feil. For GPS-en finner ikke en eneste «elstasjon» mellom Roa og Grorud. Volkswagen E-up Yours, tenker jeg, og «rekupererer» frenetisk – forsøker å tjene noen få dyrebare batterikilometer med ladebremsing i bakker som egentlig ikke er skikkelig bakker. Ideen med å låne den nye snertne elbilen til Volkswagen var å kjenne litt på fremtiden – være optimist. Mangelen på ladestasjoner og faren for å strande høyt oppe i Hakadalen et sted er sannsynligvis forbigående. Spørsmålet er hvordan transportsektoren ser ut i 2040, i et Norge som da skal være på vei til å bli et karbonnøytralt og helst utslippsfritt samfunn. 4 2 EN DAG I MORGEN I blålilla lys på en scene der barnehjemsbarnet Annie denne høsten har sunget «Det kommer en dag i morgen», står en av landets største fremtidsoptimister. På Zerokonferansen fastslår miljøleder Marius Holm at det grønne skiftet er i gang. Tesla har tynt batteriprisen ned til 1500 kroner per kilowattime lagringskapasitet. Prisen skal videre ned til 750 kroner i 2025, ifølge McKinsey. – Vi kan krysse fingrene og håpe at Elon Musk lykkes i verdensmarkedet og at Tesla blir transportsektorens Iphone, som snur opp ned på forbrukervaner og forretningsmodeller over natta, ikke minst i oljebransjen, sier Holm. Lederen i nullutslippsstiftelsen Zero understreker at han har troen. – Men vi må gjøre alt vi kan for at både Musk og andre lykkes, og at kappløpet om å utvikle og selge fremtidens bil blir så attraktivt at teknologer og investorer fra alle verdenshjørner kaster seg på, sier Holm i en tale som får lang applaus. FOSSILBILENES SISTE ÅR I Zero vil de helst snakke om år 2030 – ikke 2040. 22 T E K NIS K U KE B LAD 4113 Ny på markedet: Vi testet Volkswagen E-up. Elbilen har en teoretisk rekkevidde på 160 kilometer, men ikke med offensiv kjøring en kald senhøstdag med varmeapparatet på. ILLUSTRASJON: SIMEN HÅKONSEN / PIXEL SHOP 1 Vogntogene vil være kjøretøy som er utstyrt med brenselceller og batterier i hybridkonfigurasjon. Langs viktige transportårer vil det være fyllestasjoner for hydrogen og biodrivstoff. Noen steder vil det være induktiv lading eller elektriske kjøreledninger i veibanen. 2 De siste fossildrevne personbilene vil ha forlatt veiene. Kun noen få klenodier eller veteranbiler er igjen. Utslippsfrie biler kan kjøre over store avstander – med hydrogen eller elektrisitet – uten at bilistene trenger bekymre seg. 3 Det vil være høyhastighetsbane mellom Oslo og Gøteborg, som kobler Norge til det europeiske høyhastighetsnettet. Det vil også være lyntog til Trondheim. Det planlegges en ny Haukelibane som går fra Oslo via Telemark med forgreninger til Bergen og til Stavanger-Sandnes. 3 Fremtidsoptimist: Teknologirådgiver Bjørnar Kruse i Zero setter fingeren på tiltakene som må til for å skape en utslippsfri transportsektor. 4 Krav om klimavennlige ferger fra 2022 vil føre til at både batterier, hydrogen og noe biodrivstoff blir tatt i bruk i norske ferger i stor skala. I 2040 er nesten hele den norske fergeflåten utslippsfri. Store hydrogendrevne skip er på vei inn for fullt. Da betyr det mer hva vi gjør i dag, påpeker transportteknologisk rådgiver Bjørnar Kruse. 2040 blir uforutsigbart. Miljøstiftelsen regner for eksempel med at nybilsalget i Norge er fossilfritt om 16 år. – Hvis vi gjør de riktige valgene nå fremover, kan vi ha en transportsektor i 2030 der over halvparten av bilene er utslippsfrie. Fossilbilene vil være borte fra veiene i 2040, bortsett fra noen få klenodier, spår Kruse. I fremtidsnotatet Zero har laget for 2030, er bybussene helelektriske og lader via induktiv lading eller pantograf på stoppesteder og mens de kjører. –Det er viktig å poengtere at det vi presenterer ikke er hvordan vi tror det blir, men en visjon for hvordan det kan bli om vi får til en langsiktig storsatsning på omlegging, et slags norsk «energiwende» i transportsektoren, sier Kruse. Langs de viktigste transportårene i Norge vil det være fyllestasjoner for hydrogen og biodrivstoff, og langs noen utvalgte strekninger vil det være bygget ut induktiv lading i veibanen, eller elektriske kjøreledninger over veibanen. Vogntogene er kjøretøy som er utstyrt med brenselceller og batterier i hybridkonfigurasjon. TVUNGEN TIMEOUT Egentlig burde jeg vært hjemme nå, til barnevakten som venter – ikke sitte her og spise hamburger og pommes frittes ved spilleautomatene på Shell på Harestua ganske sent en lørdag kveld. Men navigasjonssystemet på E-up har nok en gang fortalt at det fortsatt er lenger hjem enn det er batteristrøm til, til tross for forsøkene på å ladebremse meg til mer rekkevidde. Fossilstasjonen har åpnet vaskehallen og låner bort strøm fra vegguttaket. Tross tvungen time-out på det sørlige Hadeland – det er på elektriske personbiler Norge har kommet aller lengst i transportrevolusjonen. Momsfritak, gratis kjøring i bomringer, lav årsgift og adgang til kollektivfeltet skal videreføres ut 2017, og har gjort Norge til det landet med høyest TEK N IS K U K E B L A D 41 13 23 REPORTASJEN SAMFERDSEL tetthet av elbiler. Innen året er omme vil det være 18.000 elbiler på veiene, ifølge prognosene fra Opplysningsrådet for veitrafikken. Biler som Tesla S, Nissan Leaf, Volkswagen E-up og BMW i3 tar av. Dersom alle elbilinsentivene kuttes over natta, vil elbilrevolusjonen imidlertid stå for fall, forteller en analyse som Volvo, Thema Consulting, Energi Norge og Grønn Bil la frem på årets Zerokonferanse. Elbilgodene kan trappes noe ned allerede i 2018 og gradvis frem til de blir borte i 2030. Da vil bilene være like billige i produksjon. EN SVEVENDE FREMTID En milepæl og en forsmak på fremtiden, sa Det kanadiske forskningsrådet da et Falcon 20-fly steg opp til 30.000 fot over hovedstaden Ottawa i oktober i fjor. Tett bak fløy et Lockheed T-33 og målte utslippene. Det var første gang et sivilt fly gikk på 100 prosent biodrivstoff, uten en eneste endring av motoren. – Det er virkelig inspirerende å ta dette første steget mot en økovennlig fremtid, sa piloten Tim Leslie etter flyvningen. Zero spår at de første kommersielle hydrogenflyene kommer i 2025. De ser for seg en nyutvi- klet flytype basert på en blended ving, bygget i lette og sterke komposittmaterialer med hybridframdrift mellom turbiner, batterier, brenselceller og kanskje solceller. Utskiftingstakten er lav, og de gamle flytypene vil likevel henge igjen i lang tid, selv om det skulle komme et uventet teknologigjennombrudd. Overgangen til fornybar energi vil komme fra biodrivstoff. Gass fra biomasse kan brukes til å lage konkurransedyktig flydrivstoff i nær fremtid, sier en forholdsvis fersk Rambøll-rapport bestilt av Avinor, SAS, Norwegian og NHO luftfart. Dette mener de om transporten i 2040 FLYEKSPERTEN JERNBANEEKSPERTEN Christopher Surgenor, redaktør i GreenAir Online Ove Skovdahl, seniorrådgiver og sivilingeniør i Railconsult AS Flyindustrien skal effektivisere drivstoffforbruket med 1,5 prosent per år frem mot 2020. Etter det skal trafikkveksten være karbonnøytral. Dersom teknologiutviklingen ikke går raskt nok, må man kjøpe kvoter. Fra 2005 til 2050 skal utslippene være halvert. Surgenor tror fossilbasert jetdrivstoff vil bli brukt i 2040 også. – Dersom det ikke kommer et stort teknologisk gjennombrudd, vil sivile fly bli drevet av flytende drivstoff. Det forventes imidlertid at det vil bli et gjennombrudd for bærekraftig biodrivstoff, og mange fly vil trolig gå på en blanding av biodrivstoff og Jet A1. Han tror ikke på noen hydrogenrevolusjon. – Industrien har i stor grad avvist hydrogen, selv om det fortsatt pågår noe forskning. Det vil kreve total redesign av flyene og store endringer i infrastrukturen på flyplassene. Fordelen med biodrivstoff er at det ikke krever ombygging eller nye drivstoffinstallasjoner. Drivstoffet fungerer også i store høyder og lave temperaturer. Det vil bli en rekke forbedringer på jernbanenettet frem mot 2040, tror Skovdahl. Intercity-triangelet vil være ferdig. – Økt transporttilbud muliggjør utflytting av viktige arbeidsplasser fra Oslo til byer og tettsteder langs intercitynettet, spår Skovdahl. Arbeidsplasser og boliger blir utviklet i nærheten av den nye jernbanen. I tillegg har det blitt fire spor på strekningen Lillestrøm–Oslo–Asker og ny Oslotunnel. Det er nye dobbeltspor mellom Stavanger og Egersund og mellom Bergen og Arna. Trønderbanen, Rørosbanen og Solørbanen er elektrifisert. Det er blitt ny bane mellom Porsgrunn og Brokelandsheia, som knytter Vestfoldbanen til Sørlandsbanen. Dessuten er Ringeriksbanen, som forkorter Bergensbanen, en realitet. – Jernbanen vil være det viktigste transportmiddelet for gods mellom de store byene, påpeker han. Flere aktører enn i dag vil drive jernbane i Norge. Komforten vil være høyere og togene gå oftere. POLITIKEREN Nicolai Astrup, miljøpolitisk talsmann i Høyre og Tesla-eier – Myndighetene må stille nye krav. Vi må avgiftsbelegge på en måte som gjør at det alltid lønner seg å velge miljøvennlig. Vi må tilrettelegge for teknologisk innovasjon, gjennom å støtte forskning og utvikling, sier Astrup. Han tror transportsektoren vil være utslippsfri i 2040. – Men jeg tror ikke vi vet svaret på hva slags teknologi som vil vinne frem. Vi må ikke gifte oss med én teknologi, men sørge for virkemidler som får fram en serie alternativer. Så vil det vise seg hva som blir mest attraktivt, sier Høyres miljøpolitiske talsmann. Han tror utviklingen vil gå mye fortere enn det man har trodd til nå, og viser til at flere av de meste populære bilene nå kommer i elektriske varianter – som Volkswagens Golf og Passat. – Folk ønsker å kjøpe elbil og kjøre utslippsfritt hvis de får sjansen, og om det kommer biler som dekker deres behov. Det er litt mer krevende når det kommer til nyttetrafikken. Selv der ser vi at bussene i Oslo går på biogass, hydrogen og biodiesel. ISY CAD Rebar: komplett 2D + 3D armering for Revit Endelig et fullblods armeringsverktøy for Revit. Selges kun gjennom forhandlere. NTI Cadcenter: [email protected] | telefon 482 03 300 | www.nticad.no Cad-Q: [email protected] | telefon 916 38 558 | www.cad-q.no Mer enn 20 års erfaring med armeringsløsninger og ned, vil Trondheimstoget likevel bli lønnsomt fordi man velger et flerbrukskonsept for personog godstrafikk. Dette vil erstatte en stor andel av flyreisene mellom Oslo og Trondheim, spår Zero. TIL SJØS Nødstrøm: I mangelen på offentlige ladestasjoner mellom Roa og Oslo, måtte vi låne strøm fra vaskehallen til Shell på Harestua da batteriet på Volkswagen E-up begynte å gå tomt. PÅ SPORET Tidligere i år presenterte Tesla-gründer Elon Musk sin hyperloop. Han vil sende folk i kapsler som svever på luftlagre gjennom rør i 1126 kilometer i timen mellom store byer. Like science fiction er ikke Zeros fremtidsdrøm for bane, PERSONBILIMPORTØREN Anita Svanes, prosjektleder Volkswagen, Harald A. Møller Volkswagen snakker om å begrense 90 prosent av CO2 -utslippene innen 2050. Framtidens biler vil være lettere på grunn av nye og lettere materialer. Det forskes også intensivt på dekkenes rullemotstand, aerodynamikk, start-stopp og annen teknologi som kan spare drivstoff. I tillegg til å optimalisere dagens bensinog dieselbiler kommer Volkswagen nå for fullt i det elektriske markedet, nå først med E-up. Volkswagen har lenge hatt mer tro på hybrider enn rene elbiler, ikke bare på grunn av den ekstra rekkevidden. I Norge har man en miljøfordel av ren kraft. – Når strømmen kommer fra kullkraft, skiller det mindre, påpeker Svanes, og legger til at det heldigvis finnes en del tilbydere av ren kraft i Europa Volkswagen vil trolig satse på en rekke kort i de neste tiårene. Mye tyder på at vi vil få se både elektrisitet, biogass og hydrogen som energikilder. selv om høyhastighetsutredningen, og debatten som fulgte, effektivt gravla ethvert håp om lyntog mellom de store norske byene. I 2040 er det lyntog fra Oslo til København og fra Oslo til Trondheim. Selv om høyhastighetsutredningen dømte samfunnsøkonomien nord I fjor signerte fergeselskapet Norled en kontrakt med Statens vegvesen om drift av en elferge på sambandet Lavik–Oppedal i Sogn og Fjordane fra januar 2015. Det som visstnok blir verden største elferge kan ta 120 biler og 360 personer, og lades på ti minutter. Dette er en forsmak på det som vil komme, skal man tro Zeros fremtidsvisjon. Offentlige krav om klimavennlige ferger fra 2022 fører til at både batterier, hydrogen og noe biodrivstoff blir tatt i bruk i stor skala. I 2030 er nesten hele den norske fergeflåten utslippsfri. For større skip og fiskeflåten vil utskiftingen ta lengre tid. I 2030 er store hydrogendrevne skip en realitet, men fortsatt for pilotprosjekter å regne. AVHENGIG AV STERK STØTTE Allerede i 1914 skrev elektroingeniør Arthur Bjerke et brev til Veidirektøren der han ba om LASTEBIL- OG BUSSPRODUSENTEN ELBILENTUSIASTEN – Allerede med dagens teknologi kan en stor del av lastebiltransportene være rundt 20 til 25 prosent mer effektive. Det handler om å spekke bilene bedre, med riktig motor, girkasse og bakaksling – dessuten bruke riktig dekk med riktig trykk. Vi må også coache førerne i drivstoffgjerrig kjøring, forteller Wästljung. Han tror det kan være mulig å redusere utslippene med rundt 50 prosent innen 2030 med overkommelige tiltak og moderat teknologiutvikling. I Sverige bruker tungtransporten rundt 20 TWh energi. – Jeg tror det vil være mulig å produsere 25 til 30 TWh biodrivstoff fra trevirke innen 2030. Det samme bør være mulig i Norge, sier Wästljung. Han tror lastebilene og bussene kan være utslippsfrie et sted mellom 2040 og 2050 – elhybrider og biobiler vil dominere. Etter dette igjen spår han en økende grad av elektrifisering, der tunge kjøretøy vil få strøm konduktivt eller induktivt langs veien. – Tenk deg datamaskinene og internett på slutten av 90-tallet. Ingen kunne forestilt seg hvordan vi har det i dag. Så vi kan ikke forestille oss hva vi har oppnådd innen transport i 2040. Men vi kan tenke oss hva vi ønsker å oppnå, og bidra til at det skjer, sier Kvisle. Han tror vi vil se et mangfold av motorteknologier. Biodrivstoff er en mellomstasjon mot noe som er mindre krevende for ressurssituasjonen. Kvisle tror vi i fremtiden synes det er rart at vi i 2013 hadde hver vår dyre bil i innkjøp og drift. Vi vil se på det som ekstremt risikofylt at hver bilist fløt fritt rundt i et trafikkaos. Bildeling vil ta over i byene, når dette kan organiseres sømløst. – Da kan man ha en flåte som er en tredjedel av vår bilpark i dag. En liten bil til bytrafikk. Eller for eksempel en Ferrari til å dra damer. Det vil bli rimeligere for alle. Kanskje en dag kobler vi den elektriske «bilen» til induksjonsveien i Oslo, sitter og leser avisen til vi kommer til Lillehammer. – Så kobler vi oss av og gjør unna den siste lokale transporten til reisemålet. Urban Wästljung, direktør for bærekraftig transport i Scania Hans Håvard Kvisle, styremedlem i Elbilforeningen og forfatter av boka «Elbil på norsk» Dimensjoneringsverktøy for ekstremsituasjoner FEM-Design benyttes av Norges ledende ingeniørselskaper til analyse og dimensjonering For info se www.isy.no - eller kontakt Jørn Romberg, 990 08 241, [email protected] Mer enn 10.000 brukere innen bygg & anlegg REPORTASJEN SAMFERDSEL redusert avgift på sin elektriske Lohner-Porsche fordi den var mer miljøvennlig enn bensinbiler, ifølge boka «Elbil på norsk». Bjerke blir ansett som Norges første elbilambassadør og importerte 100 elektriske lastebiler av merket Walker før A/S Elektrobil gikk konkurs i 1921. For at den fornybare transportrevolusjonen ikke skal lide samme skjebne som A/S Elektrobil, og at overgangen skal skje raskest mulig, er det nødvendig med gode og langsiktige rammebetingelser. Utbygging av infrastruktur for fornybart drivstoff må ses som en del av veiutbyggingen i Norge. Transnova, som med nød og neppe ble skånet for kutt i neste års statsbudsjett, må kunne dele ut flere hundre millioner kroner i året til slik infrastruktur. HER STOPPER REVOLUSJONEN En kilometer igjen – en kilometer til ladestasjonen ved innfartsparkeringen på Grorud. Bakken mellom Nittedal og Gjelleråsen har vært for lang. Burgerstoppen på Harestua var for kort. Det holder ikke helt hjem. Egentlig er det ikke Volkswagens feil. Bilen er flott nok den, og kommer til å bli en bestselger. Riktignok reklameres det med at E-up har opptil 160 kilometers rekkevidde, under visse forutsetninger. Litt mye gass i oppoverbakkene og et knippe raske akselerasjoner her og der, så krymper naturligvis rekkevidden. Rekkeviddeangst: Fem kilometer igjen på batteriet og litt lengre hjem er ingen god følelse – selv om Volkswagen E-up er en god bil å kjøre. Jeg er imidlertid fornøyd så lenge jeg rekker frem til Grorud. Et lite kvarter med lading der bør være nok til å snegle seg forsiktig hjem og erklære at det grønne skiftet er i gang. Men på Grorud lyser lampene på ladestasjonen deprimerende blått. Stikkontaktene er okkupert av en Buddy og en Think – neste mulighet er for langt unna. a place to grow is the short answer The question is whether you want to nurture your talent in one of the most attractive companies in the Nordics. Ramboll is all about high-end technical solutions for the oil and gas industry and engaging teamwork. But we also pride ourselves on having a high level of influence, leaders who listen, and a strategic approach to career planning. WWW.RAMBOLL.COM/ANsWeRs Elbilen parkeres, den grønne transportrevolusjonen lar vente på seg, men det går alltids en svart taxi hjem. Kanskje seirer likevel elbilen og de andre fornybare farkostene til slutt. Forutsetningene er iallfall litt høyere nå enn da den nevnte jernbaneingeniør Hans Tambs Lyche spådde det i 1896.• 2050: UTSLIPPENE FORTSETTER Forsker Lasse Fridstrøm (bildet) ved Transportøkonomisk institutt heller kaldt vann i blodet på fremtidsoptimistene. Bunken av rapporter vitner mer om reform, enn utslippsrevolusjon i transportsektoren. – Det er ikke nok å vedta ambisiøse mål og tegne optimistiske scenarioer. Det er en fare for at optimistiske scenarioer kan virke som soveputer. Selv med heroiske antakelser kan jeg ikke se for meg en tilnærmet utslippsfri transportsektor i 2050, sier han. Reiseomfanget i Norge vil øke med 20 til 30 prosent innen 2030, og med rundt 50 prosent fram mot 2050. Fly øker mest, og buss minst. Personbilene kan det i beste fall bli langt på vei utslippsfritt. Det er imidlertid svært krevende å oppnå tilsvarende reduksjoner for godstrafikk, fordi tyngre lastebiler ikke kan gå på elektrisitet alene. Biodrivstoff er en løsning, men tilgangen på dette er begrenset – iallfall om produksjonen ikke skal beslaglegge livsviktig matjord eller bidra til avskoging. På lengre sikt vil hydrogen være mer interessant, ifølge Fridstrøm. I teorien er mye mulig. Men politikerne kan ikke alene vedta seg frem til nullutslipp, for forbrukerne bestemmer til syvende og sist hva slags biler de velger å kjøpe. – Vi har det ikke lenger slik som under Ludvig den fjortende, at Solkongen kunne bestemme hvordan alt skulle være, sier han til Teknisk Ukeblad. Utviklingen går i retning av at veiene forbedres raskere enn jernbanen. Dette vil ikke bidra til å flytte gods over til bane. Skipstrafikken har enda lenger vei å gå. Det tar 50 år å bytte ut flåten. – Vi kan i noen tilfeller bygge om skipene, slik at de går på LNG i stedet for bunkersolje. Det vil spare noen utslipp. Men vi får ikke ned utslippene med mer enn 35 prosent innen 2050, anslår Fridstrøm. Han mener det er flere måter å tolke de ganske dystre klimautsiktene for norsk transport. – Vi kan tenke at dette ikke går, og si at vi må være mer realistiske. Eller vi kan si at vi må klare 85 prosent totalt, ved at andre sektorer tar større kutt enn transport. Eller så må vi revidere forestillingen om at transportomfanget bare skal fortsette å vokse og vokse, sier Fridstrøm. Forskeren tror at bare en verdensomspennende økonomisk krise kan stoppe veksten. – Det kan skje, men det er ikke noe vi ønsker, påpeker han. Det må en gjennomgripende teknologisk og samfunnsmessig endring til, slik at den økonomiske veksten ikke medfører en tilsvarende vekst i klimagassutslippene – en såkalt frakopling. For persontrafikken kan det eksempelvis bety at folk i større grad jobber der de bor, eller at de bruker utslippsfrie reisemidler. Fortsetter vi som i dag, vil utslippene fra transportsektoren øke med ti prosent frem mot 2050. – Lavutslippsscenarioet innebærer 60 prosent reduksjon. Det er ikke verst. Men det er godt stykke igjen til de 85 prosent reduksjon vi regner som forenlig med togradersmålet, konkluderer Fridstrøm. Togradersmålet er i stor grad det eneste verdens land er enig om i de globale klimaforhandlingene. Det innebærer at oppvarmingen må begrenses til to grader i forhold til førindustriell tid – noe annet vil føre til alvorlige klimaendringer som vil ramme økonomien og levekårene til verdens befolkning hardt. • Pål Strøm Vice President in Statkraft Energi. EMBA Alumni 2013. Enhance your career with international programmes: Executive MBA Executive Master of Management in Energy Start up February 2014 bi.edu/executive • ENERGY • GLOBAL • MARITIME OFFSHORE TEK N IS K U K E B L A D 41 13 27 SMÅNYTT FOTO: REUTERS FOTO: HÅKON JACOBSEN AKTUELT NY AVTALE FOR ØKT UTVINNING OLJE OG GASS. Statoil og NTNU undertegner mandag 9. desember en avtale om langsiktig forskningsog utdanningssamarbeid. Avtalen har en ramme på opptil 87,5 millioner kroner fordelt over fem år. Deler av pengene går til arbeidet med å øke utvinningsgraden av olje og gass fra eksisterende felter. Dette er i praksis en forlengelse av en allerede pågående avtale. En del av disse pengene vil gå med til å finansiere eksperter i teamprosjektet Haltenbankenlandsbyen, som ledes av professor Jon Kleppe ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk (IPT). TH Klart for månen ROMFART. Denne roveren er en prototyp av kjøretøyet som snart skal utforskemånens overflate. Roveren ble vist fram på en industrimesse i Shanghai 5. november. Etter planen skal Kina lande sin første romsonde på månen i begynnelsen av desember. TH One of Europe’s leading EMS providers One of Europe’s leading EMS providers Hapro, with its 40 years of industrial experience, offers a solid and deep understanding of technology within the segments offshore/marine, defence, industry and telecom. Our high level of investments makes us able to offer the latest and best in assembly and inspection technology. Our equipment along with the expertise of the staff Hapro, 40 years of industrial experience, offers a solid and deep understanding of technology within the allows with us toits meet our customers demanding expectations. segments offshore/marine, defence, industry and telecom. Our high level of investments makes us able to offer the latestservices and bestwithin in assembly andand inspection techno logy. Our equipment along with theof expertise We offer electronic mechatronic manufacturing, including production proto- of the staff allows us to meet our customers demanding expectations. types, test development, industrialization, automatic and manual assembly, testing, box building and worldwide shipping. We offer services within electronic and mechatronic manufacturing, including production of prototypes, test development, industrialization, automatic and manual assembly, testing, box building and worldwide shipping. The difference for your electronics The difference www.hapro.no BKK DROPPER PUMPEKRAFT VERK KRAFT. Askjelldalen pumpekraftverk, som BKK hadde søkt NVE om konsesjon til å bygge, skulle etter planen koste 233 millioner kroner. Selskapet hadde også planer om å bygge en overføring fra Kvitebekkstjørna til Samnanger vassdraget, til 95 millioner kroner. Prosjektene ville til sammen gitt cirka 35 GWh/år. Nå trekkes begge søknadene tilbake. Årsaken er forventning om lave kraftpriser i årene som kommer. Pumpekraftverket skulle pumpe vann om sommeren som kunne brukes om vinteren. Men mer tilgjengelig kraft og sterkere forbindelser til utlandet gjør at BKK tror prisvariasjonene mellom sommer og vinter blir mindre enn de har vært før. ØL DET ER VI SOM SLÅR STRØM- BØRSEN! Kundene våre har i snitt spart 15 prosent de siste syv årene i forhold til strømbørsen. FOTO: BKK Vil du bli en av dem? øre/kWh Sjekk over 400 ledige tekniske stillinger på: tujobb.no 0 2006 2007 Spotpris 2008 2009 2010 2011 -9 % -8 % -14 % -21 % Ønsker du høyere lønn? 12,5 -18 % 25,0 -25 % 37,5 -12 % 50,0 2012 LOS Bedrift Ta kontakt for en lavere strømregning! [email protected] Telefon 957 75 505 [email protected] Telefon 915 81 500 los.no/bedrift FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN WWW.TUJOBB.NO GOD ENERGI TEK N IS K U K E B L A D 41 13 29 AKTUELT IT Kompetanse: Big data-analyse og stadig rimeligere telemedisinsk utstyr kan redusere behovet for sykehusareal, men det krever at helsesektoren har kompetanse på egen databehandling og til å vurdere nye teknologier, ifølge IKT Norge. FOTO: COLOURBOX Helseteknologi kan krympe sykehusene It-næringen vil gi HelseNorge it-kompetanse. It-næringen har invitert helsesektoren og -myndighetene til et strukturet samarbeid om bruk av ny teknologi. – Det skjer mye innovasjon på helse- og velferdsteknologi. Ideen vår er at privat og offentlig sektor må samkjøre seg for at samfunnet skal få mest mulig effekt av dette, sier prosjektleder Nard Schreurs hos IKT Norge. Prosjektet kalles «Sunn it, innovasjon for bedre helse». – Hvordan skal helsevesenet gjøre bruk av Google-brillen og nettbrettet? For at et tungt helsebyråkrati skal kunne takle ny teknologi, må vi få til et strukturert samspill mellom industri, myndigheter og helsesektoren, sier han. – Hvilket behov er det for å ta i bruk ny teknologi nå? Googlebrillen og nettbrett er ferske verktøy. Bør ikke sykehusene få ta seg tid og la omgangen med teknologi modne litt først? – Det er viktig å finne en balanse, men like sentralt å ta grep allerede nå. Hvis du legger planer for Helse-Norge ti år frem i tid og ikke tar høyde for hvor teknologien kan være da, kan du bomme på målene. Du må ta hensyn til at ny teknologi kan endre på spillereglene, svarer pro- sjektlederen. Derfor mener næringen at helsesektoren blir i stand til å vurdere slik teknologi. MÅ TAKLE NY TEKNOLOGI – Om noen år er det ikke sikkert at den nye portalen helsenorge.no er en så interessant kanal for kommunikasjon. Kanskje det er andre metoder som fungerer langt bedre. Poenget er ikke å henge seg opp i ulike teknologier, men at helsesektoren blir i stand til å vurdere de nye teknologiene som dukker opp og ser hvilke som kan bidra til å nå de målene man setter seg, sier Schreurs. Han ser for seg at helsevesenet organiserer seg på helt nye måter. Mens vi i dag havner på sykehus når vi blir syke, kan analyse av store datamengder snart brukes til å kartlegge helsen hos et menneske. Da vil det gjøre en mer forebyggende innsats enn bare å reparere i etterkant. – Da må vi sammen stille spørsmål som hvordan vi kan utnytte de store mengdene med helsedata, hvem som skal eie, hvor lenge de skal lagres, sier IKT Norges prosjektleder. STØTTE FRA SYKEHUSET Interesseorganisasjonen får støtte for sine ideer fra Oslo Universitetssykehus (OUS). Her har Andreas Moan ansvaret for å planlegge innovasjon i det nye storsykehuset, som skal erstatte dagens spredte bygningsmasse. Dette er et apparat som håndterer Rikshospitalet for hele lan- Hvis du legger planer for HelseNorge ti år frem i tid og ikke tar høyde for hvor teknologien kan være da, kan du bomme på målene. NARD SCHREURS, IKT NORGE 30 T E K NIS K U KE B LAD 4113 dets befolkning, og i tillegg har regionalt ansvar for 2,5 millioner potensielle pasienter og 250.000 mennesker lokalt. Og da mener Moan at informasjonsteknologi kan bidra til at et nytt sykehus kan blir mindre i fysisk omfang enn det OUS omfatter i dag. – Nå som sykehuset er i en planleggingsfase, må vi ta høyde for løsninger innen både ehelse og big data, forklarer prosjektdirektøren. Hans poeng er at store datamengder åpner for analyser som går mer i retning av bedre og mer effektive forebyggende tiltak. Og han mener at helserelaterte sensorer blir så rimelige og tilgjengelige på verktøy som nettbrett, at folk selv kan ta prøver som blodtrykk, blodsukker og søvnrytme. Dette er data som legen vil ha tilgang til ved hjelp av telemedisin. MINDRE AREAL – Dermed kan stadig flere oppgaver utføres uten at det krever plass til pasient og utstyr på sykehuset. I tillegg kan vi designe sykehuset for mer omfattende telemedisin, som å delta i fjernstyrte operasjoner ved lokale sykehus. Det vil bety at operasjonssaler kan erstattes av fjernstyringsredskap og monitorer, som også krever mindre areal, sier Moan til Teknisk Ukeblad. Han sier ikke at dette kommer til å bli løsningen, men at dette er spørsmål som må stilles nå som OUS er i ferd med å kartlegge behovene ved det nye storsykehuset. Første skritt i samarbeidet er å få i stand møteplasser med både it-næringen og helsesektoren. IKT Norge er litt tilbakeholden med detaljer før noe er spikret, men Nard Schreurs røper at det har vært møter med helsemyndigheter for å se om det er grunnlag for en nasjonal møteplass rundt ehelse. Det planlegges også en nasjonal konferanse om temaet. • ESPEN ZACHARIASSEN [email protected] LES MER WWW.TU.NO TEKNISK UKEBLAD 4113 Forbruker Lettvekter med god lyd SIDE 32 Snadder Børsteløst SIDE 33 Innsikt Higgsmaskinen SIDE 34 Hvorfor øker verdens kullforbruk? Vi spør forsker Glen Peters ved Cicero Senter for klimaforskning. Hvorfor er kull så mye verre enn olje og gass rent miljømessig? Glen Peters: Kull har det høyeste karboninnholdet per energienhet av alle fossile brensler. Kullforbrenning avgir omtrent 50 prosent mer karbondioksid per energienhet sammenlignet med gass. Oljeforbrenning avgir omtrent 25 prosent mer energi per enhet enn gass. Disse tallene har flere nyanser, fordi kull, olje og gass kan ha ulike «kvaliteter» (for eksempel sort kontra brunt kull) og ulike konverteringsteknologier har forskjellige virkningsgrader. 1 FOTO: CICERO 5 spørsmål om kullkraft 550 milliarder tonn karbon, og det er anslått at utslipp av cirka 800 milliarder tonn karbon sannsynligvis vil presse den globale gjennomsnittstemperaturen opp over to grader. For å unngå farlige klimaendringer er det klart at samfunnet ikke kan bruke alle reservene av fossilt brensel. Hva er årsaken til at verdens kullkraftutslipp øker? GP: De fleste utviklingsland jobber for å få økonomien til å vokse, og kull er en billig og tilgjengelig energikilde. Kullforbruket er den dominerende kilden til utslipp av karbondioksid globalt og i Hvor store er verdens kullmange land. Selv en beskjeden reserver sammenlignet med vekst i forbruket av kull fører henholdsvis olje og gass? til stor økning i utslipGP: Reservene representepene. USA har hatt en rer mengden som kan kraftig nedgang i sitt ut vinnes under ekforbruk av kull, først sisterende forhold. og fremst forårsaket Det er om lag 500 av en rask ekspanmilliarder tonn sjon av skifergass. karbon i kullNedgangen i amereserver, noe rikansk kullproduksom er mellom sjon har ikke vært så en fjerdedel og bratt. Siden overskudhalvparten av S ON det av kull eksporteres, de totale reserM M CO fører det til lavere kullpriser. vene av karbon DIA E IKIM Dette, kombinert med lav karbon(kull, olje og gass). :W TO FO pris i EU og atomstans i Tyskland og Den store usikkerJapan, betyr at kullforbruket har økt i heten skyldes i hovedsak mange industrialiserte land. ukonvensjonell gass. Ressurser utgjør mengden som er mulig å utvinne i fremHva er de realistiske tiden. Det er omtrent ni tusen milliarder alternativene til eksisterende tonn karbon i kullressurser, eller om lag kullkraftverk i dag? 90 prosent av de estimerte ressursene. GP: Det finnes mange alternativer til Samfunnet har allerede sluppet ut rundt 3 2 kull, men den største utfordringen er å påskynde deres utvikling for å kunne overvinne kulldominansen. Det er utbredt oppmerksomhet rettet mot den raske og imponerende veksten i fornybare teknologier, men siden denne veksten startet på et lavt nivå, har den en marginal effekt på utslippene. Det vil ta tid før fornybar energi har kapasitet til å overvinne den fortsatte veksten i kullforbruket. Karbon, fangst og lagring (CCS) åpner for fortsatt bruk av kull, men utviklingen av CCS i de senere årene har vært en stor skuffelse. Mongstads månelanding er bare ett av mange eksempler. Hvordan forsvare norsk kullutvinning på Svalbard med våre reserver av olje og gass? GP: Karbonet som utvinnes på Svalbard fra kull er mindre enn én prosent av det totale karbonet som trekkes ut i hele Norge. Gitt den lille mengden av kull og dets betydning for Svalbard-økonomien, er det virkelige spørsmålet den fremtidige utviklingen av olje og gass i Norge. En overgang fra fossilt brensel er en utfordring for alle land. Sterke interesser og samfunnsmessig motstand gjør overgangen vanskelig, men nå har Norge en god anledning til å demonstrere for verden at det er mulig å gå bort fra fossilt brensel uten å ødelegge økonomien. • 5 4 MERETHE RUUD [email protected] TEK N IS K U K E B L A D 41 13 31 TEKNISK SETT FORBRUKER Lettvekter med god lyd God lyd: Med bruk av gode materialer og en lyd som er av ypperste merke har Philips laget en utmerket hodetelefon til all slags musikk. ALLE FOTO: CHRISTIAN VON SCHACK Philips M1 er en hodetelefon som sitter på utsiden av øret. Og så låter den faktisk riktig så bra! V i synes det er utrolig moro at det kommer så mange gode hodetelefoner, og særlig fordi det betyr at det er veldig mange mennesker som blir vant med god lyd. Det er litt rart at dette skal skje ute i bytrafikken, på badestranda, på toget eller bussen på vei til jobben, men det viktigste er at det er veldig mange som investerer mer enn et par hundrelapper på lyd i farten. Vi har tidligere testet den mye større og dyrere Philips L1, som er en modell man fint kan koble til en dedikert hodetelefonforsterker og krype sammen i godstolen eller sofaen med. Det er jo en såkalt omsluttende modell, og er ikke helt giret inn mot mobilt bruk. Dette er derimot den ganske så flotte M1 som er en ekte lettvekter som sitter akkurat passe stramt på hodet, og som kan sitte der i timer uten at du behøver ta dem av. DE ER GANSKE FINE Hodetelefonene kommer med en avtakbar kabel, men i motsetning til en del andre, skjøtes kabelen innpå ti centimeter under klokkene i stedet for å plugges direkte til. Litt rar løsning, men til å leve med, og de er jo ganske enkle å få på plass igjen – skulle de falle av. Ledningen er litt stiv, og det tar litt tid å få rettet ut brettene fra nedpakkingen. De sitter ikke så hardt fast at du kan hoppe av trikken i fart uten å få klok- 32 T E K NIS K U KE B LAD 4113 kene foran øynene, men alternativet er at de klemmer for hardt på ørene og blir helt umulig å ha på over lengre perioder. Disse hadde jeg på meg over lengre tid under skrivingen av testene i denne utgaven, og jeg følte aldri noe direkte behov for å ta dem av. Bare hvil fremre del av klokkene mot hodet og ikke la ørene ta hele vekten, så er du i mål! LEKKER IKKE LYD På flyet, toget eller bussen kan du også glede deg over at de ikke lekker så veldig mye lyd ut til siden, slik at du ikke irriterer vettet av damen som sitter og strikker ved siden av deg på toget. Lyden er ikke helt optimalt åpen, men vi snakker jo om en hodetelefon til under 1400 kroner, og da må vi fire litt på kravene, og heller se litt på hva tilsvarende modeller på markedet yter og leverer. De holder altså litt igjen i forhold til andre modeller vi har hørt, men de har bra balanse mellom bass, mellomtone og diskant, og de låter veldig rent og ryddig. De har også tilfredsstillende evne til å fokusere på instrumenter og lydhendelser rundt i lydbildet. Bassen har også brukbar vekt og dybde, og den har få problemer med å følge enhver bassgang med stor presisjon. Mellomtonen er tydelig og gjør stemmer levende og riktig balansert, mens diskanten på toppen er akkurat passe fremtredende. Til sammen gjør dette at hode- PHILIPS M1 Importør: Philips Pris: 1390 kroner Karakter: 8 av 10 Watt mener: Disse er det særdeles enkelt å bli glad i! 8 God bærekomfort Balansert og lette å like Holder litt igjen Komfort: Har myke øreputer og god bærekomfort som gir mange timer med behagelig lytting. telefonen får et ganske livlig, men samtidig behagelig lydbilde som du kan lytte på svært lenge uten å bli lyttetrett. KONKLUSJON Vi gir M1 fra Philips klart godkjent, og synes de treffer riktig så godt til alle som vil ha med seg kvalitetslyden på tur, men som samtidig vil ha noe som er kompakt, lett å bære på hodet og ikke minst lette å frakte med seg i en veske eller bag. • HÅVARD HOLMEDAL [email protected] SNADDER BØRSTELØST REDDER SØLVSUPER’N RADIO. Mange har et lidenskapelig forhold til den gamle stueradioen fra Tandberg eller Radionette. Med FM-slukking som nærmer seg som en analog dødsengel i horisonten er det gravøl i sikte. Eller kanskje ikke? For nå kommer den analoge redningsskøyta i form av en liten digitaladapter. Med Tiny Audio M7 koblet til radioklenodienes gamle inngang for ymse analoge kilder, også kalt AUX, kan verdigjenstander som Huldra, Sølvsuper og Kurer synge videre inn i den digitale tidsalder. Attpåtil med fjernkontroll og stort display. M7 er utstyrt med DAB/ DAB+ og FM, den tiden det har igjen. Du kan også koble adapteren til det trådløse nettet og strømme titusenvis av radiokanaler og enda flere podcaster. Eller strømme Wimp eller Spotify fra mobilen eller nettbrettet. Skulle du velge å koble til noe mer moderne enn norsk radiohistorie, har Tiny M7 også optisk utgang også. Og mye mer. For bare 1099 kroner. HOBBY. Vår nye håndholdte favoritt må bli Bosch’ nye borskrutrekker GSR 10,8 V-EC Professional. Den ser ikke så vass ut, bare liten. Men det var synsbedrag. For vi lot den lille blå på 10,8 volt prøve seg mot den grønne hulken PRS 14,4 Li-2, det vil si med så mange volt og to gir. To gir hadde knøttet også. Oppgaven besto i å skru inn en 6x100 mm skrue i knallhardt tørt løvtre. Og hvem klarte det? Ikke hulken på tross av sitt på papiret høyere dreiemoment, men lillebror, selv om den var giret for raskere rotasjon. Det var det utroligste vi har sett på lenge! Og hvorfor? Børsteløs motor, det vil si at strømmen kobles om elektronisk i stedet for med mekaniske kullbørster. Det gir klassens beste kraft til vektforhold. Tilleggsbonusen er dobbelt så lang levetid og opptil 30 prosent mer jobb ut av hver lading. Denne lekkerbiskenen kommer snart til en kampagnepris på 2122 kroner. Men det er med lader, to batterier og i koffert. SUPERBRETTET IT. Samsungs nye nettbrett Galaxy Note 10.1, med etternavnet 2014 er det meste avanserte på markedet for tiden. 10,1 indikerer som du skjønner skjermstørrelsen, hvor vi finner vanvittige 2560 ganger 1600 piksler som kan lyse med hele 600 nits. Det er 4,1 megapiksler det og parkerer alt annet. Prosessoren er en firekjerne på 2,3 GHz som gir fantastisk flyt, og brettet har selvfølgelig alt annet av topp teknologi også. Det mest spesielle med alle ting Samsung produserer med betegnelsen Note er at de kommer med en trykkfølsom penn. Innebygget sådan. Pennen serverer funksjonalitet langt utover det vi er vant med. Du trenger verken notatblokk eller tegnebok med et slikt. På toppen kan du kjøre to apper ved siden av hverandre. Det liker vi. Med en pris på i underkant av 4000 kroner for wifi-modellen uten 4G er det ørlite dyrere enn Ipad Air, ørlite tyngre, men mye bedre spec-et. BEKJEMPER MØRKETIDEN Tiny Audio M7: En analog redningsskøyte i form av en liten digitaladapter. ODD RICHARD VALMOT [email protected] LYS. Når nettene blir lange og kulda setter inn, for å sitere Prøysen, så kan du være sikker på at Philips kommer med tilsvar til solas gang over himmelen. Deres fremste sesongvare er Wake-up Light som skal lindre plagene for oss murmeldyr. For de som ikke har hørt om denne vekkeklokkevarianten tar vi et sammendrag. I stedet for å vekke deg med en eller annen form for skingrende lyd, vekkes du av en behagelig ledbasert soloppgang fra mørkt til veldig lyst i løpet av en halv time. Når halvtimen er omme, kan du velge mellom lyd fra den innebygde FM-radioen eller et par versjoner av fuglesang. Det blir som å våkne en vårdag i skogen. Mer behagelig blir ikke det ritualet. Årets utgave av Wake-up Light, HF3505/01 ser til og med ut som en liten sol. En sikker vinner i mørketiden for rundt 850 kroner. TEK N IS K U K E B L A D 41 13 33 TEKNISK SETT INNSIKT Higgsmaskinen Partikkelakseleratoren ved Cern fant den etterlengtede Higgspartikkelen. Nå oppgraderes den for å finne flere av fysikkens hemmeligheter. TEKST ODD RICHARD VALMOT [email protected] K napt noen oppdagelse har skapt mer begeistring hos fysikere enn da Cern med sin enorme akseleratorring den 4. juli i fjor annonserte at de hadde funnet en ukjent partikkel med en masse på mellom 125 og 127 GeV – Giga elektronvolt. Ganske nær der man hadde beregnet at Higgspartikkelen skulle være. Under ett år etterpå er det bekreftet at det var et Higgsboson, evt. Higgspartikkelen de hadde funnet. Eller så bekreftet som det lar seg gjøre i de kretser. For det skal ganske mange 9-tall til bak 99, før det kan vedtas som helt sant. Men det var sant nok til at Peter Higgs og François Englert ble tildelt årets Nobelpris i fysikk. De fikk den for det teoretiske arbeidet de utførte på 60-tallet som spådde at en slik partikkel måtte eksistere. Uten en slik partikkel hadde ikke elektroner hatt noen masse, og da hadde vi ikke fått atomer. Og universet slik vi kjenner det hadde ikke eksistert. MASSE ELLER ENERGI Man kan saktens lure på hvorfor en masse oppgis i elektronvolt, men slik er det i denne ver- 34 T E K NIS K U KE B LAD 4113 den hvor ting beveger seg nesten med lyshastighet. De som husker sin Einstein vil vite at E=mc2, energien er massen ganger kvadratet av lyshastigheten. Det betyr at elektronvolt som i utgangspunktet er et mål for energimengde like godt kan være et mål for masse. En elektronvolt er definert som den energien et elektron tar opp når det passerer et elektrisk potensialfelt på en volt i vakuum. I et slikt felt blir det akselerert, og det øker bevegelsesenergien til elektronet. Et annet resultat av Einsteins likning er at når partiklene suser av gårde, nesten med lyshastighet, og man tilfører mer energi, øker hastigheten bare marginalt enda nærmere lysets hastighet. Dette høres kanskje veldig rart ut, men det er hverdagen for alle partikkelakseleratorer som finnes. KOLLISJONER Det å vriste Higgspartikkelen ut av naturens gjemmested har ikke vært noen enkel sak. For å akselerere partikler til nesten lyshastighet har man bygget verdens største fysikkmaskin. Den store akseleratorringen er plassert i en 27 kilometer lang tunnel på grensen mellom Sveits og Frankrike. Langs hele tunnelen går det to strålerør på 5 cm i diameter. Det er inne i disse rørene, som pumpes tommere for gassmolekyler enn det vakuumet vi finner i det ytre rom, at partiklene akselereres. Hvert av rørene tar seg av hver sin retning. På fire steder langs tunnelen finner vi de ulike eksperimentene. Det er her partikkelstrålene føres sammen slik at de kan kollidere, og når de gjør det, oppstår nye partikler som spres ut fra kollisjonene. Poenget med disse fire stasjonene er at de er bygget som gigantiske digitalkameraer. Et vanlig digitalkamera er bygget for å «telle» treff av fotoner – lyspartikler. Eksperimentene ved Cern skal telle alle slags partikler med ulike masser og energinivåer. FÅR OPP FARTEN Fysikerne bruker enten protoner eller atomkjerner fra bly for å få nok energi i kollisjonene. For å kunne akselereres må partiklene ha en ladning for at de skal kunne drives fremover av radiobølger. Partiklene «gripes» fast av radiobølgene og «surfer» av gårde. For at strålen skal gå rundt og rundt i ringen må magneter ta tak i partiklene og avbøye strålen slik at den går i ring. Skjønt helt i ring er det ikke. Stråler går rett frem og avbøyes av 1232 ekstremt kraftige topolede elektromagneter langs rørene. De går i praksis i rett linje mellom hver avbøyningsmagnet. I tillegg brukes 392 firepolede magneter for å fokusere strålene. Når strålene skal kollidere, benyttes magneter for å klemme dem ekstra tett inne i eksperimentene. For å etablere så kraftige magnetfelter som trengs til å endre retning på og fokusere strålene, trengs det en strømstyrke på 12.000 am- Litt av et kamera: Atlasdetektoren som er den største av de fire eksperimentene er i praksis verdens største digitalkamera. Den veier 7000 tonn og har et vell av ulike sensorer som kan fange 90 millioner tredimensjonale piksler med en hastighet på 20 millioner bilder i sekundet (og lagre 400 bilder i sekundet). Det er ikke alle partiklene som setter spor etter seg direkte i sensorene. Noen er så kortlivede at de er henfalt til andre partikler før de når frem. Derfor må man regne seg tilbake for å finne de opprinnelige partiklene. FOTO: CERN OPPGRADERES Nå er hele anlegget ved Cern stengt for oppgradering. Frem til i dag har det hatt en energi på 7 TeV (1 tera = 1000 giga). Når den store ringen åpner igjen i 2015, skal energien dobles til 14 TeV. Det betyr enda mer kraft i kollisjonene og potensielt enda større mulighet for interessante resultater i eksperimentene, spesielt hvis det finnes nye, tunger partikler rett rundt hjørnet. Poenget er å komme opp til energinivåene så tett på Big Bang som mulig. I tillegg blir sensorene i de enorme eksperimentene forbedret for enda mer presise målinger av partikler med ekstremt kort levetid. Den neste stor gåten for fysikerne er å finne såkalt mørk materie som utgjør rundt 85 prosent av massen i universet (eller 27 % av energien, siden 68 % av universet består av det enda mer mytisk mørk energi), men som ingen har observert annet enn hvordan den påvirker universets gravitasjon. Milevis: Den store partikkelakseleratoren ved Cern er bygget i en underjordisk tunnel på 27 km. FOTO: ODD R. VALMOT pere i elektromagnetene. Det er ikke mulig å lage magneter med slike enorme strømstyrker uten at de gjøres superledende. Derfor må alle sammen kjøles ned med flytende helium til 1,9 grader kelvin, altså 1,9 grader over det absolutte nullpunkt og kaldere enn verdensrommet som har en temperatur på ca. 3 grader kelvin. All kjølingen, driften av magnetene og alt det andre utstyret gjør at anlegget forbruker rundt 100 MW når det går. Det er 2/3 av full effekt i Altakraftverket. FULL RULLE Når de såkalte partikkelbuntene, hoper av partikler, sendes inn i strålerøret og akselereres til tilnærmet lyshastighet, betyr det at de går 11.000 ganger rundt ringen hvert sekund. I hver retning. Hver bunt er på ca. 2 cm i lengde, 1 mm i diameter og inneholder 1012 partikler. Foran eksperimentene blir den fokusert til rundt 64 tusendels mm i diameter. Omtrent som diameteren på et hårstrå. Det er rundt en meter mellom hver bunt, så når eksperimentet er i gang, er det et enormt antall partikler inne i rørene. På tross av det høye antallet partikler på et ekstremt lite område er det svært sjelden at det oppstår kollisjoner. Sjansen for kollisjon er omtrent som å treffe med to nåler som skytes mot hverandre fra 10 km hold. Derfor går buntene rundt og rundt i rørene i timevis. På ti timer har hver bunt gått 400 millioner ganger rundt i ringen. Men uansett hvor stort antallet protoner er, så er protonkilden noe så enkelt som en flaske med komprimert hydrogen. Og en slik flaske holder omtrent uendelig. FRONT MOT FRONT Når to protoner treffer hverandre med lysets hastighet, oppstår det en voldsom kollisjon som knuser partiklene til nye partikler. Den totale energien som utløses i en slik kollisjon er omtrent det samme som om to mygger skulle fly inn i hverandre. Men det er fordi det hele finner sted på et så utrolig lite område at det hele blir så voldsomt. • DATAEKSPLOSJON Partikkesensorene på Cern er noe av de mest dataintensive innretningene vi noen gang har laget. Når eksperimentene går, er datastrømmen altfor stor til at alt kan lagres og analyseres ved Cern. Derfor distribueres og bearbeides dataene til 130 ulike steder rundt om i verden og lagres med det såkalte Worldwide LHC Computing Grid. Til tross for at det gjøres en kraftig reduksjon av datamengden etter detektorene er det nå generert 150 PB – petabyte og det kommer 25 PB til hvert år. Hadde det ikke vært for den enorme prosesseringskapasiteten i nettverket, hadde man ikke oppdaget Higgspartikkelen så raskt. TEK N IS K U K E B L A D 41 13 35 PROFILEN Egentlig ville SILJE VALLESTAD bli generalsekretær i FN. Nå vil hun sørge for trygghet til folket gjennom mobilen. TEKST OG FOTO CAROLINE DREFVELIN [email protected] SILJE VALLESTAD Alder: 35 år. Rolle: Grunnlegger og daglig leder Bipper Communications. Lanserer den nye versjonen av trygghetsalarmen bSafe snart. Utdanning: Master i strategi og ledelse fra NHH, samt en cand.mag. i sosialøkonomi, administrasjon og religion fra Universitetet i Bergen. Familie: Gift, tre barn på syv, ni og tretten år. V i vet jo allerede at den har funket. At jenter har avverget voldtekter med den, sier teknologigründer Silje Vallestad. Hun sitter med Iphonen foran seg. «Bipper-Silje» er hun blitt kjent som i norsk media, etter at hun utviklet tjenesten BipperKids for å kontrollere barns mobilbruk. Men nå er det den nye versjonen av bSafe som gjelder: En trygghetsalarm på mobilen. Det nye med appen er hvis du trykker på alarmen, kommer vektere. Vallestad har nemlig laget en avtale med det internasjonale sikkerhetsselskapet G4S. I land etter land skal applikasjonen bli integrert med alarmsentraler og vektere. Så fort selskapet får «go» fra Apple, skal appen lanseres internasjonalt. Vallestads plan? Å bli størst i verden. PSYKEDELISK – Hvis du ser hva som vokser virkelig fort inter36 T E K NIS K U KE B LAD 4113 nasjonalt, er det tjenester som kjøpes gjennom apper, sier gründeren. Det har hun trodd så mye på at hun for et år siden flyttet med mann og tre barn til Palo Alto, i hjertet av Silicon Valley. – Øker en slik applikasjon frykten i hverdagen? – Jeg tror ikke det. Jeg tror heller det motsatte. Den uroen du har, har du uansett. Så vet du at med en enkel greie på telefonen, kan du raskt få hjelp, sier Vallestad. I oktober skaffet gründeren 15 millioner kroner i kapital til Bipper Communication, som nå er priset til hundre millioner kroner. Golfesset Suzann Pettersen og milliardæren Mille-Marie Treschow var blant dem som investerte. Hollywood-stjernen Jada Pinkett Smith, kona til Will Smith, er aktivt med som aksjonær og rådgiver. I februar kom telefonen: «Jada vil investere. Kan du komme på lunsj hos familien Smith om tre dager med Michelle Obama?» – Det er en gigaeiendom, som en nasjonalpark. Når du kommer opp til eiendommen flyr helikoptrene over, det er alle vaktene og bilene som skal sluse deg inn. Det var litt psykedelisk. I ettertid har jeg skjønt at det er litt typisk, at det er et team som skal screene deg, for å se om de kan jobbe med deg, sier Vallestad. MISJON Hun kom gjennom nåløyet. For det er noe med Silje Vallestad. Noe som gjør at en potensiell investor som motvillig har gitt henne en liten halvtime, blir sittende og prate med henne i fire timer og ender med å investere. Eller at hun er blitt invitert til F. ounders, et lukket nettverk der sjefene for selskap som Skype, Netflix og Facebook møtes. Venner sier hun har en ukuelig energi og arbeidsmoral. Selv mener hun at hun har den fan- Mobilmamma: Silje Vallestad har tre mobiler med når hun reiser til Norge – en Iphone med norsk nummer, en amerikansk og en HTC fordi hun vil bytte over til Android. TEK N IS K U K E B L A D 41 13 37 PROFILEN SILJE VALLESTAD Alle barn bør lære seg programmering. Det er like kritisk som å lære seg å skrive. XXX tastiske egenskapen at hun glemmer alt som har vært negativt med et prosjekt. – Jeg har alltid startet store prosjekter og hatt masse jern i ilden. Jeg tror ikke jeg hadde klart noe annet, jeg har en misjon i livet, sier Vallestad. Det begynte da hun gikk på barneskolen i Florø. Revmatisme gjorde at hun var på sykehus i to år, fra femte til sjette klasse. Hun visste ikke om hun noen gang skulle gå igjen. – En slik opplevelse gjør at du blir voksen ganske fort. Jeg tenkte at det her skjer av en grunn, jeg skal gjøre noe med livet mitt, sier hun. Ungdomstiden brukte hun på idealistiske prosjekter. Som 18 år gammel student på United World College organiserte Vallestad en fredskonferanse med 800 deltakere i London, med en rekke fredsprisvinnere og Body Shop-gründer Anita Roddick. – Jeg skulle bli generalsekretær i FN, det var det jeg skulle bli. – Og så begynte du med mobilapplikasjoner? – Ja. Men det startet jo med barn. Med datteren min. GUIDER BARNA Det var da hennes seks år gamle datter ville ha mobil at Vallestad fikk ideen. Hun lette etter løsninger for å kontrollere datterens mobilbruk, men fant ingen. Trass i et stort huslån og tre små barn sa hun opp jobben og satset alt på den nye appen Bipper. Ikke alle var positivt innstilt. «Bipper-barna lærer at mor og far kan spore dem når som helst,» skrev kommentator Kjetil B. Alstadheim i DN. – Spionerer du på barna dine? – Vi gir foreldre informasjon. Den samme informasjonen som foreldre mine hadde, sier Vallestad. Hun husker fortsatt telefonen da hun vokste opp. Den var stor og svart og sto midt i trappeoppgangen. Skulle hun ta private samtaler, bar hun telefonen inn på toalettet. Hun kunne være sikker på at foreldrene spurte henne hvem hun snakket med hvis det var noen de ikke kjente. 38 T E K NIS K U KE B LAD 4113 – Jeg vil ikke vite hva datteren min sier, men jeg vil vite hvem hun kommuniserer med, og om noen nye mennesker dukker opp, sier Vallestad. Hun mener foreldre må ta ansvar for at barna lærer seg den sosiale verdenen på nettet. – Det er ikke farlig om datteren min ikke kan Photoshop, bare dumt for henne. Men hvis hun hiver seg uti den sosiale nettverdenen uten opplæring, kan det være farlig. De må guides. Hun mener dessuten at barna bør kunne programmere. – Alle barn bør lære seg programmering. Det er like kritisk som å lære seg å skrive. Basic programmering bør inn i barneskolen fra dag én. Det er det nye internasjonale språket. Jeg har ikke lært barna mine programmering, fordi jeg ikke kan det selv, sier Vallestad. HOT CHICKS Gründeren er nemlig ikke teknologisk utdannet. Hun har siviløkonomutdannelse fra Norges Handelshøyskole. – Du er ikke teknolog, men har gründet et teknologiselskap? – Ja. Jeg kunne ikke noe om teknologi og hadde aldri drevet med business. – Det høres ut som et dårlig utgangspunkt? – Ja. Men det som er bra, er at jeg har utviklet alt fra brukerperspektivet. Jeg tror mange teknikere tenker for komplisert. Man tenker mer på mulighetene og begrensningene, enn hvordan brukeropplevelsen er for vanlige personer. For meg var det en fordel ikke å være så teknisk avansert i utgangspunktet, sier Vallestad. Selskapet hennes har nå snart tjue ansatte, primært i Palo Alto og Kiev, hvorav flere er teknologer som utvikler løsningene. Men Vallestad har også en teknolog på hjemmebane. Mannen hennes er sivilingeniør. Før flyttingen hadde han en lederstilling innenfor oljebransjen. Nå passer han på hus og barn. – Han trener mye og er tatt opp som æresmedlem i gruppa «Hot Chicks». Det er de hjemmeværende mødrene. Det er jo ingen hjemmeværende fedre. – Det må være en stor omstilling? Snartur: Silje Vallestad er på svipptur til Norge for å inspirere gründerspirer hos Telenor. – Ja, men også en mulighet til å redefinere seg selv og finne ut hva man vil. Han har hele tiden backet meg. Det har ligget i kortene at hvis vi skulle bli internasjonale, måtte vi flytte ut, sier Vallestad. Hun føler seg hjemme blant gründerne i Silicon Valley. – Jeg føler ikke den ensomheten man av og til kan føle i Norge. Der blir man sett på som sær, hvorfor i all verden starte for seg selv når det er jobber til alle og man tjener bra, sier Vallestad. MEKTIG NETTVERK På 17. mai inviterte hun 80 mennesker til hagefest. På gjestelista sto navnene på toppsjefer i selskap som eBay og Sony, og Randi Zuckerberg, søsteren til Facebook-gründer Mark Zuckerberg. – Vi stilte med pølser, billig champagne og brus, så ba vi dem ta med kaker. – Du ba en av toppsjefene i eBay om å ta med kake? – Nei, de tok med salat. Poenget er at dette blir en del av ditt personlige nettverk. I F. ounders-nettverket og Palo Alto har jeg fått dette nettverket som er helt uvurderlig, som rett og slett er en vitamininnsprøyting, sier Vallestad. Men hun legger ikke skjul på at det er mange forsakelser. Det er vanskelig ikke å ha så mye tid sammen med barna som hun ønsker. – Jeg har måtte jobbe mye med meg selv. Til tross for at jeg ser på meg som en ekstremt likestilt kvinne, ligger det noe der. Du tenker at barnet skal rope på mamma når det slår seg. Men så lenge barna har en av foreldrene til stede, kan det ikke spille noen rolle om det er meg eller min mann. Barna er superheldige, men for meg er det tøft, sier Vallestad. Likevel vil hun ikke være noe annet enn gründer. – Hvor er du om ti år? – Det kommer an på hvor selskapet er, om det har det blitt solgt til andre eller gått på børs. Det kan også ha gått til helvete, sier Vallestad. – Men jeg er ikke den personen som er kjent for å gi slipp. • TEK N IS K U K E B L A D 41 13 39 Join us INFRONT Inocean er et ledende design- og engineeringhus innen drilling, flytende produksjon og fornybar energi offshore. Nå er våre ingeniører og naval architects i gang med å utvikle fremtidens boreskip. Til dette og andre prosjekter trenger vi flere flinke folk innen: • HSE/Compliance • Hydro • Struktur/analyse • Marine Systemer • E&IT • Tegning/CAD Les mer på inocean.no a nautical mile ahead TEMA LES MER WWW.TU.NO/OLJE-GASS Helge Lund vil redusere fakling SIDE 50 Gaupe-feltet stenger syv år før tiden SIDE 54 SKAL LEVE TIL 2030-TALLET ILLUSTRASJON: LINA MERIT JACOBSEN Stabler man alle oljefatene som har blitt produsert på Statfjord-feltet oppå hverandre, ville de nådd 10 ganger til månen. Nå skal feltet produsere enda mer og lenger enn planlagt. TEK N IS K U K E B L A D 41 13 41 TEMA OLJE OG GASS STATFJORD PEDER QVALE HALTENBANKE [email protected] D et lyner, tordner og blåser stiv kuling i Nordsjøen denne iskalde novemberdagen. Helikoptrene som vanligvis er punktlige må gi tapt for naturkreftene og vente på bedre forhold i noen timer. I mellomtiden fylles heliporten på Flesland opp av oljearbeidere som skal spres utover hele Nordsjøen i jakten på det sorte gullet. På billetten til Teknisk Ukeblad står det Statfjord B, som ligger i det såkalte Tampen-området i det nordlige Nordsjøen, rett ved grensen til den britiske kontinentalsokkelen. Her har det blitt pumpet opp ufattelige mengder olje siden den første av tre plattformer ble satt i drift i 1979. TAMPEN Gjøa RASKE PENGER Mer enn 4,5 milliarder fat olje er produsert, fat som vil rekke til månen 10 ganger hvis man setter dem i stabler ved siden av hverandre. Legger man dem ved siden av hverandre, vil de rekke rundt jorden nærmere 100 ganger. For å illustrere hvor mye penger som har blitt tjent på feltet gjennom årene er det nok å ta eksemplet om Statfjord B. Elleve måneder etter at den sto ferdig i Nordsjøen i 1982 hadde den allerede tjent inn hele bygge- og installeringskostnaden. Og nå, 31 år etter oppstarten, har den tjent langt over 400 milliarder kroner. Totalt har Statfjord A, B og C produsert olje og gass for 1200 milliarder kroner. Statfjord-feltet er med andre ord det største feltet i Nordsjøen gjennom tidene. OSEBERG TROLL LEVER LENGER Utvinningsgraden for olje er for Statfjord-feltet 66 prosent, mens snittet på verdensbasis er omlag 35 prosent. Men på midten av 2000-tallet ble det klart for operatør Statoil at de tre melkekuene gresset stadig mindre. De fleste tiltakene for å få opp mer olje var allerede gjort, noe som fikk partnerskapet til å innse at de måtte bygge om feltet til å bli gassprodusent for å fortsette den gode trenden. Det ble derfor bestemt å gjøre modifikasjonsarbeid for å forlenge levetiden til feltet. Prosjektet ble kalt Statfjord senfase, og 23 milliarder ble lagt i potten. Fram til 2011 gjorde man en rekke forskjellige tiltak. Der det tidligere ble injisert mer gass og vann for å holde trykket oppe i reservoarene, noe som gjør det mulig å utvinne mer olje, er målet nå å senke trykket i reservoarene og på plattformene. We improve recoveries wellbore.no 42 T E K NIS K U KE B LAD 4113 SØRFELTENE maritimecolours .no Toppdekk: 41.500 tonn Betongbein: 200.100 tonn ¤¤ Lagringskapasitet: 206.000 m3 ¤¤ Total høyde: 270 meter ¤¤ Boligkvarteret har i normalsituasjon plass til 206 personer. ¤¤ Produksjonsstart: 24. november 1979. ¤¤ ¤¤ Njord B-PLATTFORMEN Toppdekk: 42.500 tonn Betongbein: 310.500 tonn ¤¤ Lagringskapasitet: 302.000 m3 ¤¤ Total høyde: 271 meter ¤¤ Boligkvarteret har i normalsituasjon plass til 228 personer. ¤¤ Produksjonsstart: 5. november 1982 ¤¤ ¤¤ C-PLATTFORMEN Toppdekk: 50.000 tonn Betongbein: 290.000 tonn ¤¤ Lagringskapasitet: 302.000 m3 ¤¤ Total høyde: 290 meter ¤¤ Boligkvarteret har plass til 345 personer. ¤¤ Produksjonsstart: 26. juni 1985 ¤¤ ¤¤ STATFJORDFELTET Statfjord ble funnet av Mobil i 1974. Statoil overtok operatøransvaret 1. januar 1987. Feltet er utbygd med produksjonsplattformene Statfjord A, Statfjord B og Statfjord C som alle har understell og lagerceller i betong. ¤¤ Det produseres daglig rundt 80.000 fat oljeekvivalenter fra de tre plattformene og fra satelittfeltene knyttet til Statfjord C-plattformen. Det eksporteres omtrent fire millioner kubikkmeter gass fra Statfjordfeltet hver dag. Produksjonsrekorden for én dag ble satt 16. januar 1987 da 850.204 fat olje ble produsert. ¤¤ Oljen blir bøyelastet om bord i skip og fraktet til en rekke havner i det nordvestlige Europa. Den norske delen av gassen går i rørledning til gassanlegget på Kårstø og videre til kontinentet. Den britiske andelen av gassen (14,53 prosent) går i rørledning via Brent-feltet til Skottland. ¤¤ Statfjord opereres av Statoil, som eier 44,33 prosent i lisensen. De øvrige partnerne er Exxonmobil E&P Norge (21,37%), Centrica Resources Norge (19,76 %) og Centrica Resources (14,53 %). ¤¤ ILLUSTRASJON: H. BREDESEN, KILDE: GASSCO EN A-PLATTFORMEN Skarv KILDE: STATOIL We are the poWer tool company wellbore.no wellbore.no TEK N IS K U K E B L A D 41 13 43 TEMA XXXXXX OLJE OG GASS 80.000 Dette blir gjort for å få ut store gassmengder som allerede er injisert og for å frigjøre gass fra oljevolumene som ikke lenger produserer. Dette grepet skal øke gassutvinningsgraden fra 54 til 74 prosent, og blir blant annet gjort med en rekke nye nedihullspumper som pumper vann ut av reservoaret. Totalt er 52 prosent av investeringene på 23 milliarder bundet opp til modifikasjon av anleggene og 38 prosent til bore- og brønnprogrammet. De siste 10 prosentene er satt av til rørledningen Tampen Link, som binder sammen det norske og britiske gass-systemet. MANGE FORANDRINGER Målet er som nevnt at plattformene skal leve lenger. I februar i fjor fikk Statfjord B godkjent søknaden om å forlenge den tekniske levetiden fram til 2031. For å få dette til skal blant annet boligkvarteret oppgraderes og et nytt brann- og gassystem bygges innen 2017. En ny helikopterhangar for search and rescue (sar)-helikopter er allerede på plass. I 2010 sa Statoil at Statfjord A skulle holdes i gang til 2016, men gjorde året etter helomvending og fortalte at den skulle stenges ned to år tidligere. I november ble det imidlertid gjort enda en helomvending. Plattformen skal nå leve frem til 2020. Det produseres daglig rundt 80.000 fat oljeekvivalenter fra de tre plattformene på Statfjordfeltet. Det eksporteres omtrent fire millioner kubikkStatfjord-plattformene meter gass hver dag. Produksjonskommer til å bli stadig mer rekorden for én dag ble satt 16. gassproduserende, men januar 1987 da 850.204 fat skal også pumpe opp solide olje ble produsert. mengder olje i årene som kom- mer. – Statfjordfeltet vil være veldig viktig for Statoil fremover. Teknologien man har nå gjør at man får ut mer ressurser enn før. Vi har delvis aldrende utstyr, men vi har stor tro på at dette blir bra til slutt. Det er en glede å jobbe for å få til produksjon fram til 2031 her, sier Arnhild Hatland, plattformsjef for Statfjord B. • MER GASS Totalt sett forventer Statoil at senfase-prosjektet vil gi en verdiskaping på omtrent 60 milliarder kroner. Det er en seksdobling av det man hadde sett for seg siden de opprinnelige planene ble levert til myndighetene i 2004. Gleder seg: Plattformsjef Arnhild Hatland på Statfjord B sier hun gleder seg til å jobbe hardt for at plattformen skal produsere fram til 2031. FOTO: PEDER QVALE Patenter, teknologi og knowhow er selve grunnkapitalen i industribedrifter. Vi kan navigere deg til økt konkurransekraft ved effektiv utnyttelse av denne kapitalen. Your navigator to competitive power® 44 T E K NIS K U KE B LAD 4113 www.pv.no Rekord: Totalt har Statfjord A, B og C produsert olje og gass for 1200 milliarder kroner. Statfjordfeltet er med andre ord det største feltet i Nordsjøen gjennom tidene.Her om bord på Statfjord A-plattformen. FOTO: HÅKON JACOBSEN We make you save operational costs wellbore.no TEK N IS K U K E B L A D 41 13 45 TEMA OLJE OG GASS TRENER KRISEHÅNDTERING I BERGEN SENTRUM Et nytt senter for realistisk opplæring og kursing i å takle kriser og farlige situasjoner er bygget opp i Bergen. Offshoremarkedet er en åpenbar målgruppe, men også andre industrier og offentlige instanser er aktuelle kunder for Safetecs Kompetansesenter. – Vi ser ingen direkte konkurrenter med så komplette tilbud. Her kan vi kjøre kurs, simulere og ha rollespill, sier Vibeke F. Een, leder for det nyåpnede kompetansesenteret. Ifølge Safetec skal det være Europas mest moderne med lokaler spesiallaget for undervisning, opplæring og trening i risikostyring, sikkerhet og beredskap. I tillegg til de ni ansatte ved senteret i Bergen, trekker Safetc på alle sine 200 rådgivere og deres kunnskap og erfaring fra direkte kontakt med kunder og prosjekter. Av disse er 130–140 ansatt i Norge. IKKE HYLLEVARETILBUD Seniorrådgiver Jens C. Rolfsen mener rådgivernes kjennskap til hvor skoen trykker, gir en ekstra dimensjon. – Det er mange som tilbyr kurs. Men vi skreddersyr og tilpasser ut fra reelle situasjoner våre kunder kan oppleve, sier Rolfsen. Det nye senteret ligger i et nyrenovert indus- tribygg på Møhlenpris. Nå er kurs- og kompetansesenteret fordelt på 200 kvadratmeter som skal utvides til ca. 650. SPIONSPEIL OG SIMULATOR Een er stolt av opplæringsfasilitetene for beredeskapsledelse med egne sentraler for 1.-linje og 2./3.-linje. Førstelinjerommet, der hvor situasjonen oppstår, for eksempel på kontrollrommet på en plattform, er utstyrt med skjermer og tavler som er identiske med det kunden har. Smartboard sørger for at simuleringene blir svært reelle. Et enveisvindu gjør at kursholdere og andre- og tredjelinjeoperatører ser inn til og kan høre hva som sies på operasjonsrommet. –Vi har reelle lyder og lys vi kan bruke. Det blinker i lamper, helikopterdur, visling fra ventiler og andre effekter gir kursdeltakerne en virkelig pulsøkende opplevelse, sier Een til Teknisk Ukeblad. RISIKOBRANSJER I tillegg til olje- og gassektoren retter Safetec blikket mot storulykkeutsatte bransjer. Det kan være alt fra store industribedrifter til transport- 100 år er gått siden Alf Wold-Snilsberg stiftet Norsk Elektrisk Kabelfabrik bransjen. Etter 22. juli og påpekninger fra Gjørvkommisjonen, er det kommet flere krav til krisehåndtering og ledelse. Slikt må læres og øves. – Det kan man ikke sitte på en skolebenk og lytte seg til. Rollespill og trening i samhandling er avgjørende, sier Een. Rolfsen er overbevist om at de fleste har brukt mange timer og dager på gode og lærerike kurs, men likevel fortsetter i samme spor når de kommer hjem. – Skal man unngå det, må man ha reelle øvelser og trene på konkrete oppgaver med deres eget verktøy som vi kan ta inn i simulator. Vi vil Idag,somdengang,erNEKKabelASNorges ledendeekspertpåkabel. Vikanhjelpedegmed: • • • • • • • • Skipskabel Offshorekabel DNV godkjennelser Data/LAN Cat 5 - 7 Koaksialkabel Fiberoptisk kabel Industrikabel Installasjonskabel • Spesifikasjonerogkrav • Designavspesialkabel • Markedetsbredestesortimentfralager Kunnskap - Bredde - Erfaring +4767912180,[email protected],www.nek-kabel.no +47 67912180, [email protected], www.nek-kabel.no SAFETEC NORDIC AS Hovedkontor i Trondheim. Eid av amerikanske ABS Group. 140 ansatte i Norge. 30 års erfaring med risikostyring. ABS Group har 2000 ansatte og kontorer i 35 land. KOMPETANSESENTERET Ligger i Bergen sentrum. Ni ansatte. 200 m2 spesialutstyrte rom for scenariebasert trening, rollespill, ferdighetstrening, workshop og forelesninger. Planlagt utbygget til 650m2. Smart: Smartboard og skjermer er viktige hjelpemidler for å lage realistiske situasjoner. Vibeke F. Een (i midten) både leder og underviser ved kompetansesenteret til Safetec i Bergen. FOTO: YANN AKER / SAFETEC Skredder: Seniorrådgiver Jens C. Rolfsen i Safetec mener de kan tilby bedre tilpassete beredskapsøvelser og kurs i krisehåndtering med sitt nye kompetansesenter i Bergen. FOTO: TORE STENSVOLD også følge opp kundene og sørge for at de praktiserer det de lærer, sier han. Safetec mener oljeindustrien har vært gode på HMS og kan lære bort mye til andre bransjer. – Mellom 60 og 80 prosent av kundene til kompetansesenteret kommer fra oljeindustrien, sier Een. Hun tror imidlertid samfunnets fokus på bedre krisehåndtering og nye ledelseskrav i offentlig sektor åpner for nye kundegrupper. KRAV Myndighetene stiller krav oljeselskapene om trening og øvelser i Aktivitetsforskriften §24. Petroleumstilsynet vil ikke uttale seg om Safetecs kompetansesenter spesifikt, men understreker at opplæring, trening og øvelser er viktig for å ha en god beredskap, – HMS-regelverket stiller krav til at selskapene på norsk sokkel må ha egen kompetanse til å koordinere en beredskapssituasjon. Vi fører tilsyn med at aktørene har nødvendig kompetanse og styringssystemer for å følge opp dette. Det er opp til hvert enkelt selskap å vurdere hvilken modell de ønsker å bruke, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Ptil. Avdelingsdirektør Per Brekke i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er glad for alle nye kurs- og kompetansesentre som kan øke samfunnssikkerheten. – Det er viktig at kompetansemiljøer som har spesialkunnskap om bransjer, slik som Falck Nutec, Safetec og andre, bidrar til å undervise, trene og øve opp beredskap. Det er bare bra for samfunnssikkerheten at det kommer flere slike aktører, sier Brekke til Teknisk Ukeblad. • TORE STENSVOLD [email protected] Nordens ledende filterleverandør! Robuste filter og fleksible løsninger for offshore-installsjoner. lekang.com Løsning - Erfaring - Engasjement 1550 Hølen telefon 64 98 20 00 Avd Bergen telefon 55 10 19 00 [email protected] TEMA OLJE OG GASS MENER AT TODELINGEN IKKE FINNES – Det er ikke olja mot røkla, sier Norsk olje og gass. I midten av november presenterte interes seorganisasjonen for olje- og gassnæringen sin årlige konjunkturrapport, en rapport som kon kluderer med at det fortsatt er utsikter til høy aktivitet på norsk sokkel. HVEM ER HVOR? Det har lenge vært hevdet at Norge har en to deling i sin økonomi – der olje- og gassindus trien står på den ene siden, mens øvrig industri står på den andre siden. Både Norsk Industri, tidligere statsminister Jens Stoltenberg, og en rekke andre har snakket om dette. Av rapporten går det blant annet frem at Norsk olje og gass ikke mener det er noen grunn til å bekymre seg for den såkalte todelingen i norsk økonomi. – Mens vår tradisjonelle eksportindustri har møtt en stadig lavere internasjonal etterspør sel, har bekymringen rundt en todelt nærings utvikling blitt stadig større. Mange frykter at petroleumsnæringen blir for dominerende på bekostning av vår tradisjonelle industri. Vi menerdenne frykten er ubegrunnet, skriver Norsk olje og gass i rapporten. Fagsjef for økonomi, Bjørn Harald Martinsen, sier at han ikke helt forstår begrepet. – Vi har sett på den nominelle veksten i norsk økonomi i løpende priser. Så har vi sett på hvor vekstbidragene kommer fra. Når man gjør det, finner vi at det er kun en tiendedel av de vekst bidragene som kommer fra oljeindustrien. Det betyr at 90 prosent kommer fra andre sektorer av norsk økonomi. Da lurer jeg på, når vi snak HEAVY DUTY ENCODERS – for extreme environments ATEX IEC Ex All Stainless Steel Foto © Ove Tøpfer /stock.xchng/ 724004 IP69K -40°C – +100°C Shock: 200g Vibration: 20g Axial/radial shaft load: 300N Ø58 x 32mm phone: +47 22 89 33 90 48 T E K NIS K U KE B LAD 4113 mail: [email protected] www.hecotron.no grep. Det gir et inntrykk av at det er olja mot røkla. Det er ikke sånn, sier hun. TI GANGER HØYERE Flerdeling: Gro Brækken i Norsk olje og gass mener at det ikke finnes en todeling av norsk økonomi. Det er ikke olja mot røkla, sier hun. FOTO: TORMOD HAUGSTAD ker om todelingen av norsk økonomi, hvem er på hver side av denne todelingen, sier Martinsen til Teknisk Ukeblad. OLJA MOT RØKLA? – Det vi får inntrykk av i denne debatten, er at oljevirksomheten tordner av gårde på den ene siden, mens det går litt dårligere på den andre siden. Det er ikke dette tallene viser. Så om man skal snakke om en deling av økonomien, må man i så fall snakke om en flerdeling, sier han. Dette stiller Norsk olje og gassjefen Gro Brækken seg bak. – Jeg mener at todelingen er et uheldig be I rapporten står det videre at petroleums næringen har bidratt til at norsk økonomi de siste årene har kunnet vise til gode vekstrater i en periode hvor «våre nærmeste handelspart nere har slitt med lavkonjunktur, gjeldskrise og økende arbeidsledighet». – Leveranser til oljenæringen har vært et viktig ekstra ben å stå på når markedene i utlandet har sviktet, og har for mange bedrifter sikret videre drift som ikke hadde vært mulig uten dette bidra get. Erfaringer fra leveranser til en teknisk kre vende petroleumsnæring kan samtidig komme godt med når internasjonale markeder igjen be drer seg. Det er på det rene at perioder med høy lønns- og kostnadsvekst i petroleumsnæringen har bidratt til å løfte kostnadene også i andre næ ringer, skriver organisasjonen, og peker på in vesteringsnivået i oljen kontra Fastlands-Norge. – Mens de årlige investeringene i petroleums næringen i perioden 2005–2012 økte med 74 milliarder kroner, var den tilsvarende økningen i privat og offentlig forbruk samt investeringer i Fastlands-Norge ti ganger høyere. • LARS TARALDSEN [email protected] Hovedkomponenter til flymotorer produsert ved bedriftens fabrikk i Kongsberg Teknologipark: • Store strukturer • Turbin hus, mellom hus og kompressor hus • Ledeskovler • Turbin aksler Photo: Lockheed Martin. F35 (Joint Strike Fighter) med F135 motor fra Pratt & Whitney har deler fra GKN Aerospace Norway AS. Fra våre avanserte maskineringslinjer på Kongsberg leveres essensielle motordeler til både 5te generasjons jagerfly (F35 og F22), og til dagens mest effektive, miljøvennlige og stillegående sivile fly. Etablert i 1987 som et av flere utspring fra Kongsberg Våpenfabrikk, spiller GKN Aerospace Norway AS en sentral rolle i den internasjonale fly industri, som langsiktig leverandør, eller som program partner og deleier. Siden 1.10.2012 har vi vært end del av GKN Aerospace Engine Systems. Copyright General Electric Co. GKN Aerospace Norway AS P.O.Box 1004, NO-3601 Kongsberg Tel: +47 32 72 84 00 E-mail: gan.offi[email protected] Fax: +47 32 28 95 20 Web: www.gkn.com/aerospace GKN Aerospace Norway AS er partner i General Electric’s GENX motor til Boeings nye B787 – Dreamliner, samt neste generasjons jumbo. B747-8. TEK N IS K U K E B L A D 41 13 49 TEMA OLJE OG GASS HELGE LUND VIL REDUSERE FAKLING – En reduksjon på 30 prosent vil være det samme som å fjerne 60 millioner biler fra veiene, sier Helge Lund. Det har gått mindre enn en uke siden klimakonferansen i Polen ble avsluttet, når Statoil er verter for sin årlige høstkonferanse. Her spås det en relativt lysende fremtid for fossilt brensel i tiårene som kommer – på tross av det økende fokuset på fornybar energi. EN FREMTID SOM IKKE FINS Statoils Helge Lund var klokkeklar da han holdt sitt innlegg. – De som hevder at vi bør avslutte letingen, høste fra eksisterende felt og sette en stopper for nye muligheter, forbereder seg i beste fall på en framtid som ikke eksisterer, eller som bare kan opprettholdes for noen få. I verste fall er det en tilnærming som vil forhindre en bedre og lysere framtid for millioner av mennesker, sa han. Han understreket behovet for å gjøre olje- og gassproduksjon renere enn den er i dag, men var tydelig på at det er flere goder enn ulemper ved olje- og gassindustrien. – Noen mener at utvinning av ikke-fornybare ressurser per definisjon ikke er bærekraftig, og at de gjør mer skade enn den verdi de gir. Det er jeg uenig i, sa Lund. – Det er fordeler så vel som byrder. Vi må derfor fortsette å styrke fordelene og begrense byrdene. Hvordan vi møter klimautfordringen er kjernen i denne debatten, sa konsernsjefen. Lund forklarte at olje- og gassindustrien er nødt til å ta ansvar. – Det er ikke bare en oppgave for politikere og verdensledere, selv om de spiller en viktig rolle. Industrien og den private sektor må være med i denne jobben. Vår industri må helt åpenbart ta ansvar. Vi later ikke som at vi har alle løsninger, for det er ingen enkel løsning på dette, sa Lund. NATURGASS FOR KULL Han pekte på en rekke ting industrien kan gjøre. Blant annet naturgass for kull, samt at det er mye å hente på å redusere faklingen av naturgass. – En av tingene vi gjør er å redusere natur- Medieplan 2014 for Teknisk Ukeblad Ny medieplan med priser og utgivelseskalender for 2014 ligger nå ute på annonsere.tu.no Ta gjerne kontakt med våre salgskonsulenter for et godt annonsetilbud! Teknisk Ukeblad er Norges største og viktigste teknologimagasin med 127.000 abonnenter. FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN ANNONSERE.TU.NO 50 T E K NIS K U KE B LAD 4113 Fakling: Statoil vil redusere fakling av natur gass, både fordi det er dårlig for klimaet, og fordi det er bortkastet bruk av energi. FOTO: REUTERS Tregt: Fatih Birol i IEA mener det går tregt å forandre den globale energimiksen. FOTO: ARKIV Utfordringer: Noen mener at utvinning av ikke-fornybare ressurser per definisjon ikke er bærekraftig, og at de gjør mer skade enn den verdi de gir. Det er jeg uenig i, sa Helge Lund på Statoils høstkonferanse. FOTO: PEDER QVALE gassfakling. Det er ille for klimaet og bortkastet bruk av energi. Hvert år fakles 140 milliarder kubikk med gass globalt. Dette er fem prosent av verdens gassproduksjon, og mer enn hele Norges gassproduksjon på ett år, sa Lund fra talerstolen. Han sa videre at Statoil er med i det som kalles «Global gas Flaring Reduction Partnership». – Her har vi som mål å redusere fakling med 40 prosent innen 2017. Det vil være det samme som å fjerne 60 millioner biler fra veiene, forklarte Lund. TREGT Å ENDRE MIKSEN Blant temaene som ble tatt opp på konferansen, var den globale energimiksen, og hvordan denne har endret seg – både på konsum- og produksjonssiden. – Land skifter rolle i det globale energibildet. Importører blir eksportører, og eksportører blir hovedkilden til økende etterspørsel. Ordene tilhører Dr. Fatih Birol, sjeføkonom i International Energy Agency (IEA), som presenterer en del av funnene fra World Energy Outlook. – Nye forsyningsmuligheter er med på å omformehandelsmønstrene, forklarte han videre. Birol pekte på at det er et økende energibehov i verden, da 1,3 milliarder mennesker mangler strøm, og 2,6 milliarder mennesker mangler rene matlagingsfasiliteter. Og han pekte spesielt på at selv om det er stort fokus på fornybar energi, så vil den globale energimiksen i tiden som kommer være dominert av fossilt brensel. – Det er en energimiks som er treg å forandre. Hvis vi ser på dagens andel av fossilt brensel i den globale miksen, ligger denne på 82 prosent. Går vi 25 år tilbake i tid, var den nøyaktig det samme. Og selv med den store veksten av fornybarenergi, blir andelen fossilt brensel kun redusert til 75 prosent i 2035, sa Birol. • LARS TARALDSEN [email protected] TEK N IS K U K E B L A D 41 13 51 TEMA OLJE OG GASS – DREPES AV RIGGDØGN Men 2-4-ordningen er ikke helt uten skyld, mener Torstein Sanness i Lundin. Drepes: Torstein Sanness i oljeselskapet Lundin mener det er andre ting enn 2-4-ordningen som er viktigere å se på for å få ned kostnadene. FOTO: MAIKEN REE. Etter regjeringens uttrykte ønske om å dempe kostnadsnivået på norsk sokkel ved å ta tak i Åm-rapporten og Reiten-rapporten, tok TU for seg ett av de mest kontroversielle temaene i Reitens riggrapport: 2-4-ordningen. Reiten selv forklarte til TU at ordningen er fordyrende sammenlignet med andre steder, som for eksempel i Storbritannia. Også Rederiforbundet har stilt seg positive til å gjennomgå 2-4-ordningen på norsk sokkel for å se om det er mulig å redusere kostnadene. Men det er ikke alle som er enige i at dette bør prioriteres. VIKTIGERE ASPEKTER Administrerende direktør i Lundin Norge, Torstein Sanness, sier at det er andre områder der man kan spare mer enn på 2-4-ordningen. – Det er andre ting som er viktigere enn 2-4-saken, sier Sanness til TU. Han peker på tre ting Lundin har erfart når de har vært involvert i boring av brønner. – Det er viktigere å få ned antall dager vi bruker på en brønn. Dødtiden der riggen ikke gjør noe som helst koster atskillig mer. Her er det tre viktige ting. Det ene er helhetsforståelsen blant operatører og leverandører som må bli bedre. Det andre er utstyr som ikke fungerer. Det tredje går på menneskelige feil, sier Sanness. – Vi har opplevd alle tre, og det er dette vi har valgt å ta tak i for å få ned kostnadene, sier han. Sanness sier at det for dem har vært viktigst å fokusere på disse aspektene. – Det er ingen som tjener på å krige om denne ordningen. Det er antallet dager man er på brønnen unødig som til slutt dreper deg. Ikke 2-4-ordningen, selv om den ikke er unntatt skyld den heller, sier Sanness. Han anslår at det er knyttet store utgifter til venting på fungerende utstyr som må leveres, menneskelige feil og på dårlig samforståelse mellom leverandør, riggeier og operatør. – En brønn kan fort koste 100 millioner kroner mer enn den burde, sier Sanness. HAUGANE: MÅ IKKE FRISTES Tidligere direktør for Det norske, Erik Haugane, tviler på at ordningen vil bli endret. – Arbeidstidsordningene på norsk sokkel er avtaler inngått mellom operatørene og fagforeningene, og jeg tror ikke de vil bli endret med mindre initiativet kommer fra arbeiderne selv. – Ledelsen i oljeselskapene må konsentrere seg om ikke å inngå nye dyre avtaler. De må ikke fristes til å gi kompensasjon for bortfall av ulempen når offshorearbeidet kan løses fra kontorene på land, utdyper han. Haugane mener tvert imot at 2-4-ordningen, og høye personellkostnader i det hele tatt, må brukes så positivt som det kan gjøres. Med det mener han at man må få ned antall oljearbeidere offshore. POSITIVE KOSTNADER – Ledelsen i oljeselskap og oljeserviceselskap konsentrerer seg forhåpentligvis med å få ned kostnadene og øke effektiviteten. De høye be- Jeg tror ikke ordningene vil bli endret med mindre initiativet kommer fra arbeiderne selv. ERIK HAUGANE, TIDLIGERE DIREKTØR FOR DET NORSKE 52 T E K NIS K U KE B LAD 4113 manningskostnadene er et godt insentiv til at oljeproduksjonen på norsk sokkel kan bli den mest effektive og tryggest drevne med vesentlig færre offshorearbeidere enn i dag. Derfor burde det vært en større vilje til å bruke tilgjengelig teknologi for fjernstyring av flest mulig gjøremål offshore, sier Haugane, og legger til. – De høye personalkostnadene må her som ellers i Norge, brukes positivt. Banksjefene klagde sikkert over lønnsnivået hos de bankansatte, men de ble ikke satt ned av den grunn. Tvert om førte kostnadsnivået for de manuelle tjenestene til at vi i dag har verdens mest effektive bankvesen, sier han. TU har tidligere skrevet om Hauganes ønske om å kutte kontrollrommet på Ivar Aasen-plattformen, til fordel for et onshore kontrollrom. Dette fikk han ikke igjennom, og løsningen på Ivar Aasen ble kontrollrom både på land og på plattformen. NORENG: AKTIVITETEN MÅ NED Professor emeritus Øystein Noreng ved Handelshøyskolen BI sier til TU at det viktigste er aktivitetsnivået på sokkelen. – Det er mange flaskehalser og utilstrekkelig konkurranse på mange ledd. Viktige deler av forsyningskjeden er overopptatt, sier Noreng. Han mener at regjeringen bør senke aktivitetsnivået. – Aktiviteten bør ned. I 2014 kommer vi til å investere omkring 220 milliarder kroner i olje virksomheten. Om lag 60–70 prosent er leveranser fra Norge. I realiteten dreier det seg om bruk av oljepenger, men da har vi bare med investeringene godt overskredet handlingsregelen. Ketil Solvik Olsen i Fremskrittspartiet har påpekt dette, men verken Jens Stoltenberg eller Ola Borten Moe har villet høre på det øret, sier Noreng. • LARS TARALDSEN [email protected] Making a difference DeepOcean har nylig vunnet sin største avtale i selskapets historie – det er en stor tillitserklæring I DeepOcean er det menneskene som utgjør forskjellen. Vi er stolte av den lidenskap, iver og engasjement våre kollegaer viser for å løse stadig mer utfordrende subsea oppdrag. Hos oss er det kort vei mellom planleggingsarbeid og offshore operasjoner i Nordsjøen, Brasil, Mexico, Vest-Afrika eller Asia. Det gjør hverdagen spennende, og gir følelsen av at hver enkelt av oss utgjør en forskjell i suksessen til selskapet. www.colours.no SURVEY AND SEABED MAPPING // SUBSEA INSTALLATION // SUBSEA INTERVENTION INSPECTION MAINTENANCE AND REPAIR // SURF // DECOMMISSIONING www.deepoceangroup.com TEMA OLJE OG GASS GAUPE-FELTET STENGER SYV ÅR FØR TIDEN Gaupe produserer kun 10 prosent av reservene og stenger ned syv år før tiden. Gaupe: Her knyttes Gaupe-feltet til Armada-plattformen på britisk sektor. Gaupe-feltet skulle egentlig ha produsert olje og gass i 10 år, med en mulighet for opp mot 30 millioner fat oljeekvivalenter. Men dette kommer ikke til å skje. Lisensen får mest sannsynlig ut kun 10 prosent av reservene og må stenge ned feltet i 2015, og ikke i 2022 som opprinnelig planlagt. OPPHØRER TIDLIGERE Feltet, som kom i drift i mars i fjor, kommer nå ifølge planen til å stenges ned allerede i januar 2015. – Feltet har ikke utviklet seg som forventet og driften vil opphøre tidligere enn planlagt. 1. januar 2015 er nå definert som siste produksjonsdag for feltet, skriver BG i et brev til Oljeog energidepartementet. BG, som er operatør, bekrefter dette for Teknisk Ukeblad. Lundin Petroleum Norge som er eneste partner i lisensen, bekrefter også at feltet blir stengt ned svært mye tidligere enn antatt. 10 PROSENT Torstein Sanness sier til Teknisk Ukeblad at Gaupe-feltet ikke har stått til de opprinnelige forventningene. – Det er riktig. Gaupe leverte ikke som forventet. Undergrunnen var ikke slik vi tenkte den skulle være. Vi er enige med operatøren her, og sandsonen hang ikke sammen, noe som har gitt diskontinuitet og fall i trykket, sier han. Han regner med at Gaupe-feltet kun kommer til å produsere omkring 10 prosent av de opprinnelig beregnede utvinnbare ressursene. OD: SKUFFENDE Pressekontakt i Oljedirektoratet, Bjørn Rasen, FOTO: BG GROUP sier til Teknisk Ukeblad at det er skuffende at Gaupe ikke produserer som forventet. – Det er skuffende for lisensen, for Oljedirektoratet og for alle. Men dette viser også risikoen ved små felt. Her har man to brønner. Hvis én brønn går galt, blir det store svingninger. I Gaupe-tilfellet produserer begge brønnene dårligere, sier Rasen. Han bekrefter at det som har skjedd er at produksjonsegenskapene er begrenset og dårligere enn forventet. Men han tror ikke nødvendigvis man kunne ha gjort så mye på forhånd for å forhindre dette. – Etterpåklokskapen er nok den mest eksakte vitenskap. Jeg tror ikke man kunne gjort så mye annerledes, slik man så det på forhånd. Man gjorde sitt beste, sier Rasen. • LARS TARALDSEN [email protected] CREATING PROGRESS IEC 60945 Profibus / CAN-bus AISI 316 Scana Mar-El, Agentur, robuste produkter og kundetilpassede løsninger for offshore- og maritim industri. MMI - Sensorer - Automasjon For mer informasjon besøk vårt nettsted www.mar-el.no Scana Mar-El AS • Storvegen 48, 3880 Dalen, Norway • +47 35 07 58 00 • [email protected] • www.mar-el.no 54 T E K NIS K U KE B LAD 4113 HVA SKJER? 7 JAN 9 JAN 9 JAN 13 JAN 16 JAN 19 JAN 21 JAN 21 JAN 4 FEB 5 FEB 6 FEB Oil and gasproduction in a cold climate 7. januar Sted: Trondheim tekna.no CO2-konferansen 9. januar Sted: Trondheim tekna.no Teknisk sikkerhet i olje og gass 9.–10. januar Sted: Trondheim tekna.no 17. Feltutviklingskonferansen 13.–15. januar Sted: Bergen npf.no Marinade 16. januar Sted: Bergen maritimt-forum.no Arctic Frontiers 19.–24. januar Sted: Tromsø arcticfrontierts.com Oljeindustripolitisk seminar 21.–22. januar Sted: Sandefjord npf.no Produced Water Management 21.–22. Januar Sted: Stavanger tekna.no Haugesundkonferansen 4.–5. februar maritimt-forum.no Seabed Mapping and Inspection 5.–7. februar Sted: Geilo tekna.no Hydraulikk-pneumatikk symposiet 6.–7. februar Sted: Stavanger tekna.no [email protected] 10 FEB 12 FEB 11 MAR 11 MAR 17 MAR 19 MAR 23 MAR 26 MAR 2 APR 28 APR The 14th North Sea Decommissioning Conference 10.–12. februar Sted: Os npf.no DP og forankring av flytende offshore installasjoner 12.–13. februar Sted: Trondheim tekna.no NUS – en konferanse for norsk undervannsteknologi 11. –12. mars Sted: Tromsø npf.no Oceanology International 11.–13. mars Sted: London oceanologyinternational. com OTC 5.–8. mai Sted: Houston otcnet.org 5 MAI Industrikonferansen 6. mai Sted: Oslo norskindustri.no 6 MAI 26 MAI 18 JUN 25 AUG Neftegaz 26.–29. mai Sted: Moskva neftegaz-expo.ru/en UTC 18.–19. juni Sted: Bergen utc.no ONS 25.–28. august Sted: Stavanger ons.no NYTT OM NAVN ROLLS-ROYCE John Knudsen er ansatt som ny konserndirektør for offshore. Han jobber i dag som adm. direktør for Bergen Engines AS, hvor han også leder salgsarbeidet. Han har hatt en nøkkelrolle i en viktig fase for Bergen Engines, som er blitt overført fra Rolls-Royce Marine AS til det tyske selskapet Tognum AG. John Knudsen begynte hos Rolls-Royce i 2007 og kom da fra telekomselskapet Nera ASA. Han tar over stillingen i januar etter Anders Almestad, som etter 25 år i konsernet har bestemt seg for å fortsette sin karriere som konsulent. The Biennial Geophysical Seminar 17.–19. mars Sted: Kristiansand npf.no China International Offshore Oil & Gas Exhibit 19.–21. mars Sted: Beijing zhenweiexpo.com Oil Field Chemistry symposium 23.–26. mars Sted: Geilo tekna.no En av årets viktigste møteplass for leverandørindustrien. Meld deg på i dag. Den norske gasskonferansen 26.–27. mars Sted: Stavanger npf.no Subsea Valley 2.–3. april Sted: Fornebu subseavalley.com Fornybarkonferansen 28.–29. april Sted: Bergen fornybarkonferansen.no Påmelding: www.strategikonferansen.org Tidligfase kalkyle = ISY Calcus. Verktøy. Metode. Innhold. Dokumentasjon. Les mer på www.isy.no - kontakt Jørn Romberg, 990 08 241, [email protected] Prosjekter til en verdi av 100-120 mrd. kalkuleres årlig med ISY Calcus MENINGER Debattinnlegg bør være på maksimum 2000 tegn, mens kronikk kan leveres med opp til 5000 tegn. Innlegg og kronikk honoreres ikke med mindre de er bestilt. E-post: [email protected]. Kontaktperson: [email protected]. Alle debattinnlegg må undertegnes med fullt navn og yrkestittel. Vi ser gjerne at forskere og teknologer bruker vår kronikkplass til å lansere ny forskning og drøfte aktuelle problemstillinger. Redaksjonen forbeholder seg rett til å korte ned innlegg. Teknisk Ukeblad Media AS har rett til å publisere og lagre alt materiale elektronisk i eget arkiv eller hos samarbeidspartnere. REKRUTTERING TIL TEKNOLOGISK FORSKNING OG UNDERVISNING KRONIKK FORSKNING KNUT BJØRLYKKE, professor emeritus, Universitetet i Oslo. V åre universiteter utdanner ikke tilstrekkelig med høyt kvalifiserte forskere og fagfolk innen mange fagområder som er viktige for vår økonomiske fremtid. Vi har nå en massiv import av fagfolk utenifra, ikke minst i oljeindustrien – i enkelte fagområder ca. 60–70 %. Også ved Universitetene er norske lærere og studenter i mindretall i en del fag. Det er stor enighet blant økonomer og de fleste politikere om at vi skal satse på høyteknologisk forskning for å få et næringsliv som kan konkurrere internasjonalt på tross av det høye kostnadsnivået vi har i Norge. Skal vi lykkes med dette, må vi rekruttere de beste forskere og fagfolk til slik virksomhet. Det er bra å få inn forskere med en annen bakgrunn, men når det ikke finnes kvalifiserte norske søkere på viktige områder, er dette er faretegn. Det må være attraktivt for unge mennesker å velge de fagområder som vårt næringsliv vil etterspørre i tiden fremover. Mangelen på realister og ingeniører/teknologer er velkjent for de fleste. Spørsmålet er hva man skal gjøre for å bøte på den svake rekrutteringen til disse fagene. Det satses en del på å få ungdom mer interessert i realfag og naturfag i skoler, museer, vitensentre etc. Det kan hende at dette vil hjelpe, men det forutsetter at de unge skal drives av en sterk interesse og idealisme når de velger karriere. Det er en god rekruttering til andre fag som økonomi og juss, uten liknende opplegg i skolen. Derfor må det være andre faktorer som prestisje og lønn som spiller inn. Nylig har både lærere (ved Universitetet i Bergen) og studenter (ved Universitetet i Oslo) gitt uttrykk for at man ikke 56 T E K NIS K U KE B LAD 4113 bør ha noe med Statoil og annen oljeindustri å gjøre. Tenker de at norsk oljeindustri skal legges helt ned? Eller at «det skitne» arbeidet bare skal utføres ved import av fagfolk utenifra? Innen en del fagområder, både ved universitetene og i Statoil er det et flertall av fagfolk og forskere som er rekruttert utenfor Norge. Det kan være bra, men hvis de ikke konkurrerer med gode norske kandidater, er det ikke sikkert at vi får de beste. Er en universitetskarriere attraktiv? Av de som velger å studere realfag og teknologi håper vi at noen av de aller beste vil gå videre med forskning, ta doktorgrad og så undervise neste generasjon av studenter. Mens mange av deres medstudenter går ut i godt betalte jobber, f.eks. i oljeindustrien, skal dr. stipendiatene i 3–4 år fremover jobbe langt ut over vanlig arbeidstid for vesentlig mindre lønn. Etter avlagt doktorgrad vil noen forsøke å fortsette forskningen ved Universitetene som postdoktor og etter noen år kan noe av disse kunne få en 1. amanuensis som heller ikke er så godt betalt. Så skal de kvalifisere seg til å bli professor som er toppstillingen. Det er heldigvis mange gode forskere som velger universitetet på tross av mange andre tilbud, men det er ikke alltid tilfelle. Det er mange eksempler på at søkningen til professorater i viktige fagfelt har vært svak. De som går ut i næringslivet med en dr. grad vil kunne få arbeide med industriell forskning, hvis de har valgt et felt som industrien etterspør. Hvis ikke, vil de starte som vanlige fagspesialister, og de får ofte liten kompensasjon for sin doktorgrad. De har tapt tid og risikerer å få tidligere studiekamerater som sjefer. De må etter hvert velge mellom en faglig løpebane som spesialist og en mer administrativ karriere som kan føre frem til toppstillingene. Vi universitetslærere vil mene at et doktorgradsstudium er en betydelig kvalifikasjon, selv om man ikke skal jobbe med det man har forsket på. En del arbeidsgivere ser ut til å frykte at de kan være «overkvalifiserte» og at de vil ha for store forventninger med hensyn til interessante arbeidsoppgaver. Vi har en forventning om at studentene blir undervist av professorer som er meget inspirerende pedagoger og også fremragende forskere. Dette forekommer nok, men det er ikke det vanlige. Kampen om de beste forskerne omfatter også universitetene, og de får ikke alltid de beste. De har så mange andre muligheter som ikke bare er meget bedre betalt, men som ofte også kan tilby bedre arbeidsforhold og interessante oppgaver. Tidligere, frem til 1980-årene, hadde en professor ikke bare betydelig høyere lønn og prestisje enn i dag. Det var også ganske få som tjente meget bedre i det offentlige, og i næringslivet var lønningene forholdsvis moderate. Nå opplever vi problemer med få kvalifiserte søkere til professorater i de fagområder som er mest etterspurt av næringslivet. En akademisk karriere er sterkt preget av konkurranse både eksternt og internt. Det skal kjempes om forskningsmidler og det skal konkurreres om publikasjoner og hvor ofte disse blir sitert. Mange universitetslærere og professorer lykkes heller ikke med å få forskningsprosjekter fra Forskningsrådet, industri eller offentlige etater. Det er lite hensiktsmessig å ha universitetslærere som ikke får midler til forskning. Konkurranse kan også være destruktivt. Universitetene har ikke kommet så langt som næringslivet og en del statlige etater når det gjelder samarbeid og arbeidsmiljø. En betydelig frihet til å styre sin egen forskning er attraktiv og oppfattes av mange professorer som en kompensasjon for en moderat lønn. Det finnes eksempler på at nye fagfelt blir sett på som en trussel mot de eksisterende fagmiljøene. Ved å opprette teknologiske fakulteter ved Universitetet i Oslo og Bergen vil det være lettere å få frem nye studietilbud i anvendte fag som kan være et supplement til NTNU. Hvis vi skal være vi være konkurransedyktige innen realfag, ingeniørfag og teknologi må vi gjøre det mer attraktivt å forske og undervise i disse fagene, også når det finnes mange andre tilbud. Universitetene er også konkurranseutsatt. • ODS ANALYSE AV KOSTNADSOVERSKRIDELSER PÅ SOKKELEN DEBATT OLJE OG GASS ARILD SIGURDSEN, sivilingeniør Ø konomieksperter hevder at Olje direktoratets (ODs) nylig publiserte rapport «Vurdering av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel» er faglig solid. Hovedformålet har vært «… å forstå grunnen til at rettighetshaverne enten lykkes eller ikke med å gjennomføre prosjektene på tid, kvalitet og kostnader..». Rapporten konkluderer med at en vesentlig del av overskridelsene på sokkelen kan tilskrives hastverk, manglende planlegging og manglende styringssystemer. Basert på hovedformålet representerer rapporten dessverre ikke noe nytt sammenlignet med tidligere analyser. Sentralt står argumentasjonen om at tids- og kostnadsoverskridelsene skyldes ikke-kvantifiserbare forhold som hastverk, manglende planlegging og manglende styringssystemer. Dette blir for spinkelt. De samme argumentene har gått igjen i nærmere førti år, uten at det har ført til nevneverdig reduksjon av kostnadsoverskridelsene. Overskridelsene dreier seg om tall, og vi kommer ikke videre før problemene også kan beskrives med tall! Imidlertid er det umulig å kvantifisere hva «hastverk» koster, eller «manglende planlegging» eller «manglende styringssystemer». Derfor må fokus settes helt andre steder. Spørsmålet er hvor? At OD ikke fant et svar som det kan settes to streker under, for det gjorde de ikke, var som forventet. Det forunderlige er at OD i det hele tatt påtok seg denne oppgaven. I sin tid ble OD (OED) sterkt kritisert av Riksrevisjonen for ikke å ta tak i problemene med gigantoverskridelsene på sokkelen, hvorpå OD/OED repliserte at de ikke besitter den nødvendige kompetansen innen fagfeltet prosjektstyring, ei heller har til hensikt å opparbeide seg sådan kompetanse. I et tilsvar til Riksrevisjonen svarer OED i mars 2001 at «Det er oljeselskapene og ingeniørselskapene som har kompetansen …», «… hvis man antyder ansvar der det ikke er, forkludres beslutningsprosessen og muligheten til forbedring.» Den største økonomiske interessenten på sokkelen, staten, ser altså ikke verdien av å danne seg egne meninger om utbyggingskostnadene, til tross for at en god forståelse av utbyggingskostnadene er en absolutt forutsetning for å forstå totaløkonomien i en feltutbygging. De fleste offentlige og private analyser av kostnadsoverskridelsene på sokkelen unnlater å diskutere kvaliteten på budsjettene. I stedet konkluderes det altså med at kostnadsoverskridelsene har diffuse årsakssammenhenger som hastverk, manglende planlegging og man- glende styringssystemer. At fokus er på uoversiktlige og ikke-kvantifiserbare forhold, finner jeg svært underlig og uheldig, for i nesten samtlige analyser som undertegnede har vært involvert i, tretti–førti feltutbygginger og utallige delprosjekter, nasjonalt og internasjonalt, har det vist seg at det er normene (eks. arbeidstimer pr. meter) og til dels ratene (eks. kroner pr. arbeidstime) som har vært de store synderne. Dette dreier seg om At OD ikke fant et svar som det kan settes to streker under, for det gjorde de ikke, var som forventet. svært omfattende analyser basert på statistikk og etterkalkyler, og ikke kun subjektive vurderinger. Hva årsaken er til at debattene om kostnadsoverskridelsene på sokkelen fullstendig neglisjerer betydningen av normene, ratene og også kvantitetene, kan man bare spekulere i, for det er faktisk disse tre elementene, sammen med tiden, som utgjør hovedbestanddelene i ethvert budsjett og kostnadskontrollsystem. • KLIMASKEPTIKERNE STØTTES AV IPCC-RAPPORT DEBATT KLIMA OLE HENRIK ELLESTAD, leder av Klimarealistene, tidligere forskningsdirektør og professor 2. T U har 3.10 en artikkel om klimarettede geoengineeringtiltak fordi IPCC har utgitt sitt «Summary for Policymakers» (SPM) der de er 95% sikre på at oppvarmingen er menneskeskapte. Dette har vært medias hovedbudskap. Spørsmålet fra «The Economist»-journalisten om hvordan man kan bli sikrere når avviket mellom beregning og observasjon stadig er blitt større gjennom 16 år, fikk ikke noe akseptabelt svar. Tidligere publiserte 40 uavhengige forskere, mange blant de ledende i verden innen sine felt, rapporten «Climate Change Reconsidered II: Physical Science» på ca 1200 sider med over 1000 fagfellevurderte referanser (http//:www. climatechangereconsidered.org). Hovedforfatterne har også analysert IPCCs SPM i forhold til faglitteraturen. (http://heartland.org/sites/ default/files/critique_of_ipcc_spm.pdf ). På 11 punkter har IPCC eller forskere som er sentrale for IPCC, gått tilbake på tidligere konklusjoner og har nå standpunkter som er i tråd med den vitenskapelige litteraturen. 13 konklusjoner er feilaktige eller formulert slik at de oppfattes som feilaktige, mens 11 konklusjoner er formulert så tendensiøst at de blir misledende eller ikke er representative. Det er mye på 36 sider. siste 20 år. Likeså anerkjennes varmeperioden i Middelalderen, riktignok kalt anomali, selv om den fremstår som del av en regulær 1000-års syklus. IPCC følger derved opp rapporten fra mars 2012 om at ekstremeffekter de nærmeste 20–30 år vil skyldes naturlige variasjoner (inklusive orkanen på Filippinene). I den første gruppen hører tidligere alarmerende effekter. Men økt tørke og tropiske orkaner har liten sannsynlighet, Golfstrømmen kollapser ikke og sjøisen i Antarktis har økt de Skal geoengineering benyttes, bør de derfor gi oppvarming. • Forklaringene på temperaturutflatingen siste 17 år er uvitenskapelig. Vulkannutbruddene har ingen betydning, og det er ingen nye mekanismer for opptak av energi i havet siste 16 år. Solsyklusene har mye større effekt enn IPCC benytter i sine modeller og de forteller, sammen med hav og vindvariasjoner, om kaldere tider. TEK N IS K U K E B L A D 41 13 57 ANNONSE PROSJEKT Prosjekt fokuserer på tekniske utfordringer og løsninger ved nye anlegg. Prosjekt er laget i samarbeid med utbygger. Østensjøveien 27 har en fasade som blir lagt merke til. ØSTENSJØVEIEN 27: Passivhus i verdensklasse Østensjøveien 27 i Oslo overleveres i disse dager til sine nye eiere. De overtar et bygg som er blant verdens 100 mest energivennlige bygg. TEKST: LARS-ERIK VOLLEBÆK På en scene i Rio i Brasil står Arnold Schwarzenegger og lister opp de 100 mest fremtidsrettede byggverkene med henblikk på miljø og bærekraft. Det handler om Sustainia 100; et internasjonalt samarbeid som arbeider for bedre miljøløsninger innen forskjellige sektorer. Under prisutdelingen i Rio leser den amerikanske guver5 8 41 13 FOTO: NCC nøren og skuespilleren opp navnet på Østensjøveien 27. Utviklingssjef i NCC, Christian Hvass, legger ikke skjul på at det var stas å komme i så godt selskap. Så har da også miljøhensyn vært et bærende element i prosjektet. – Dette var planlagt som passivhus allerede under arkitektkonkurransen. Miljøhensyn er noe som må gjennomsyre hele byggeprosessen dersom man skal lykkes, mener han. Bygde modell Fasaden på kontor- og næringsbygget er satt opp ved hjelp av moduler. For å sikre tilstrekkelig tetthet, samt andre hensyn, valgte NCC å sette opp en modell i to etasjer på en fabrikk. Stilren trappesats ned til inngangspartiet. PROSJEKT ANNONSE Østensjøveien 27 har en fasade som blir lagt merke til. OM PROSJEKTET DE TEKNISKE UTFORDRINGENE Kontorbygg sentralt i Oslo. Målet er å bygge et passivhus i verdensklasse samt at det skal være et godt bygg for brukerne både med tanke på miljø og funksjonalitet º Dårlig grunnforhold med fare for utglidning av masser, STED: DE TEKNISKE LØSNINGENE Østensjøveien 27 i Oslo BYGGHERRE: NCC Property Development HOVEDENTREPRENØR: NCC CONSTRUCTIONS AREAL/OMFANG: 16 800 kvm fordelt på seks etasjer TOTALSUM FOR PROSJEKTET: 250 millioner BYGGESTART: 2012 OVERLEVERING: Desember 2013 samt arbeid tett på eksisterende bygg º Oppnå tilstrekkelig tetthet med bruk av prefabrikkerte elementer. º Omfattende sikringsarbeid med henblikk på å hindre utglidning av masser samt skader på nabobygg º Oppbygging av modell i to etasjer for å teste tettheten på elementene – Vi har brukt mye tid på detaljer. Det var viktig å sikre at vi klarte å bygge et så tett hus som vi planla. Det har vi klart, sier Hvass. Huset kommer godt under det som er kravene til å kunne kalles et passivhus. Passivhus er forøvrig et bygg, eller hus, som har en slik konstruksjon at det tilfredsstiller en del strenge krav til byggets varmetap/tetting og som har et energibehov som er mye mindre enn det som er standard for norske boliger. Fra plan til rivning Byggherre NCC Property Development klassifiserer alle sine kontorbygg etter BREEAM-standarden. Det er det mest utbredte, internasjonale miljøsertifiseringssystemet med over 120 000 sertifiserte bygninger og ytterligere 720 000 på vei Utomhusarbeidene er utført av Vi har brukt mye tid på detaljer. Det var viktig å sikre at vi klarte å bygge et så tett hus som vi planla. Det har vi klart. CHRISTIAN HVASS, UTVIKLINGSSJEF I NCC COWI HAR VÆRT RÅDGIVENDE INGENIØR ELEKTRO FOR ØSTENSJØVEIEN 27 Les mer på www.cowi.no | facebook.com/cowinorge | blogg.cowi.no Illustras jon: NC C DRIVKRAFTEN BAK DINE 360° LØSNINGER COWI er et av Norges ledende rådgivende ingeniørselskap med ca 1100 medarbeidere. Vi har kompetanse i verdensklasse innen teknikk, miljø og samfunnsplanlegging, basert på markedsområdene bygninger, industri og energi, miljø og samfunn, samferdsel og vann. Som en del av COWIgruppen, med 80 års erfaring og ca 6200 medarbeidere, har vi kompetanse og kapasitet til å sette sammen optimale team tilpasset det enkelte prosjekt. 41 13 59 ANNONSE PROSJEKT Fant granat Utbyggerne fikk seg forøvrig en ubehagelig overraskelse i forbindelse med grunnarbeidene av bygget. Under flytting av masser dukket det opp en udetonert granat. Arbeidene ble stanset umiddelbart og eksperter fra Forsvaret ble tilkalt. Granaten viste seg å være fra 1905 og stammer trolig fra feiringen av frigjøringen. Møterom og fellesarealer «stikker inn» i atriumet i midten av bygget. Illustrasjon: Henning Larsen Architects AS BREEAM gir poeng etter byggets miljøinnflytelse i flere forskjellige kategorier. Ledelse, Energi, Sunnhet og velvære, avfall, vann, materialer, transport, landskap og økologi samt forurensing er hovedkategoriene. Den totale poengsummen sier noe om hvor bra bygget er i en miljømålestokk. klassifisert. Utfordringen er at kravene ikke er helt entydige. Men vi får gradvis mer erfaring og kompetanse og det vil bli lettere i senere prosjekter, sier Hvass. – Dette er det andre bygget NCC har bygd som er miljø- – Man kan for eksempel bygge veldig tykke vegger for å Mimax_90x55_.pdf 1 14-03-2011 Kjøkken og garderobe er levert og montert av HTH Prosjektavdeling AS Strømsveien 245 0668 Oslo Tlf. 22 91 40 40 Fax 22 91 40 70 www.hth.no 60 41 13 Prosjekt fokuserer på tekniske utfordringer og løsninger ved nye anlegg. Prosjekt er laget i samarbeid med utbygger. Helheten må ivaretas En annen utfordring i planlegging og bygging av et passivhus er å sikre helheten. Man kan bygge veldig tykke vegger for å sikre god tetthet. Dette vil gå på bekostning av vindusflatene og lys. Derfor er det viktig å finne god plassering av vinduene slik at man får godt lys der man trenger det. CHRISTIAN HVASS, I NCC UTVIKLINGSSJEF 14:37:32 • Betongsagingog kjerneboring • Asfaltsaging • Riving • Salgavdiamantverkøy • Salgavmaskinerogutstyr Mimax_90x55_.pdf 1 14-03-2011 14:37:32 Lierbakkene1,3414Lierstranda Tlf:32240200 Fax:32240210 www.mimax.no PROSJEKT ANNONSE RÅDGIVENDE INGENIØR ØstENsjØVEIEN 27 y geoteknikk og ingeniørgeologi Takk for oppdraget. sweco.no Fargerik detalj fra Østensjøveien 27. sikre god tetthet. Dette vil gå på bekostning av vindusflatene og lys. Derfor er det viktig å finne god plassering av vinduene slik at man får godt lys der man trenger det. I hele prosjektet er det slike avveininger. Det krever god planlegging, forteller Hvass. Oppvarming av bygget skjer i stor grad ved å benytte spillvarme fra produksjonen av maling i nabobygget. RÅDGIVNING INNEN ENERGI OG INNEKLIMA, BYGNINGSFYSIKK OG BRANNTEKNIKK FOR ØSTENSJØVEIEN 27 www.ramboll.no Akustikkpussarbeider på innvendige overflater er utført av www.byggimpuls.com Totalentreprenør for Ensjøveien 27 Akustikkpussystemet er levert av: www.stonorge.no 41 13 61 Bedriftsprofilen: Pharma Nord-Norge ANNONSE Bedriftsprofil er et kommersielt konsept som lages uavhengig av Teknisk Ukeblads redaksjon FAKTA Pharma Nord produserer og markedsfører kosttilskudd og legemidler med høy opptakelig het, sikkerhet og dokumentasjon. – Basert på de fantastiske resultatene har vi for første gang relevant materiale for å diskutere ny behandling til hjertesyke, sier professor Urban Alehagen, avdeling for Kardiologi ved Linköping Universitetssykehus, Sverige. OPPSIKTSVEKKENDE SVENSK FORSKNING: Ny behandling for hjertesyke To naturlige stoffer, Selen og Q10, har i en ny studie vist seg å redusere dødelighet av hjerte-/karsykdom med 54 prosent. Selen og Q10 er nødvendige for alt liv. Hver for seg vet man mye om de to stoffene med hensyn til sikkerhet, dosering og virkning. STYRKER HJERTET Ved å kombinere Selen og Q10, oppnådde professor Urban Alehagen og forskere ved Linköping Universitetssykehus og Karolinska Sjukhuset å redusere dødelighet av hjerte- og karsykdom med 54 % og styrke hjertets pumpefunksjon. Vi kan nå stå overfor en helt ny behandlingsog forebyggingsstrategi mot hjertesykdom. Studien pågikk i fem år, omfattet 443 eldre og var dobbeltblind, randomisert og placebokontrollert. TILSKUDD ELLER 20 KG KJØTT Man skulle kanskje tro at vi får i oss tilstrekkelig av alle næringsstoffer ved å spise et sunt og variert norsk kosthold. Men dessverre er det umulig å få i seg nok selen og ANNONSE Q10 gjennom mat. Norge har, som resten av Europa, et selenfattig jordsmonn, og for å få i seg nok Q10 måtte man spise minst 20 kilo kjøtt hver dag. Tilskudd er derfor det eneste alternativet. Q10 er avgjørende viktig for kroppens energiproduksjon. Kroppens egenproduksjon av dette vitaminlignende stoff et avtar med årene, og tilskudd er derfor nødvendig for å opprettholde optimal energiproduksjon. VIKTIG FOR ALT LIV Menneskets helse er avhengig av selen, et vitalt sporelement som støtter en rekke funksjoner fra immunsystemet og cellebeskyttelse, til skjoldbruskkjertelens funksjon og fertilitet. Selen er dessuten nødvendig for at Q10 skal fungere, og de to stoffene samarbeider i en rekke kroppslige funksjoner. Selen kan redusere LDL og non- HDL kolesterol og øke HDL kolesterol De svenske forskerne valgte å bruke Pharma Nords unike produkter SelenoPrecise og Bio- Qinon Q10 i forskningsprosjektet. Begge produktene er produsert etter legemiddelstandarden, såkalt GMP-standard, og begge produktene benyttes i en rekke andre internasjonale studier. De har solid dokumentasjon både på opptak og effekt. Mangel på selen og/eller Q10 kan gi alvorlige helseplager. SelenoQ10 selges i utvalgte apotek og i helsekostforretninger. For mer informasjon om SelenoQ10 og hjertestudien, kan du få boken «Hjertesunne Seniorer» gratis tilsendt ved å kontakte Pharma Nord. Pharma Nord Norge AS Syretårnet 25, 3048 Drammen Telefon: 32 82 70 00 E-post: [email protected] LES MER WWW.TU.NO/KARRIERE TEKNISK UKEBLAD 4113 50 ledige stillinger Selger seg inn som hacker Hvilken skole du har gått på teller lite for å bli ansatt i it-selskapet Datametrix. Sikkerhetsekspert Lars Erik Bråtveit (38) selger seg inn som etisk hacker. Sjefhacker: Lars Erik Bråtveit er sertifisert etisk hacker og teknisk leder for Datametrix i Bergen. TEK N IS K U K E B L A D 41 13 63 KARRIERE IT TEKST OG FOTO CAROLINE DREFVELIN [email protected] M ange it-studenter lurer på hva arbeidsgivere i bransjen ser etter. Sikkerhetsekspert Lars Erik Bråtveit (38) er ikke i tvil. Han har et klart råd til studentene: – De må ta bransjesertifiseringer på skolen hvis de kan, som for eksempel Cisco-sertifiseringer. Det har de så mye igjen for i etterkant, og det vil telle mer enn utdanningen, sier Bråtveit i Datametrix, et selskap som jobber med nettverksløsninger. SERTIFISERT HACKER Opprinnelig er Bråtveit utdannet dataingeniør ved Høgskolen i Bergen. Men det er ikke det han selger seg inn som i møte med kundene. Bråtveit beskriver seg som «den etiske hackeren» i Datametrix. Og han har papir som beviser det: Han er «Certified ethical hacker» fra EC Council i Brussel. – Jeg presenterer meg som en etisk hacker. Men jeg er egentlig en «security professional» som jobber med sårbarhetsanalyser og penetrasjonstester av datasystemer, sier Bråtveit. –Går det an å være en etisk hacker? –Det gjør det, sier Bråtveit, som har jobbet i Datametrix i syv år. Han bruker mange av metodene til hackerne for å bryte seg inn i datasystemer. Forskjellen er at han gjør det med tillatelse fra kundene, og ikke bryter lover og regler. BIBLIOTEKSINNBRUDD For Bråtveit begynte «hackerkarrieren» tidlig. Da han var ti år, kjøpte familien en Commodore 64. Den fikk fort plass på rommet til Lars-Erik, som gjerne brukte dagene på å skrive inn ti sider med kode for å lage små spill. På ungdomsskolen brøt han seg inn på bibliotekdatasystemet mens de andre hadde skidag, og fortalte bibliotekaren om sikkerhetssvikten etterpå. Mens han gikk på Høgskolen i Bergen, tok han og noen medstudenter hevn på noen som forsøkte å hacke skolens datamaskiner fra USA. – Vi tok ned maskinen som prøvde å hacke oss. Etter det fikk jeg tilgang til en del av skolens maskiner som superbruker, med beskjed om ikke å gjøre det igjen, sier Bråtveit. Nettopp denne hendelsen fortalte han om i sitt første jobbintervju. 64 T E K NIS K U KE B LAD 4113 – De konkluderte med at det var bedre å ha meg på innsiden enn utsiden, sier Bråtveit. SPESIALKOMPETANSE Bråtveit har også tatt det noen kaller for en doktorgrad i it, en CCIE (Cisco certified internetwork expert). Bare rundt tre tusen mennesker i verden har samme spesialisering i sikkerhet, ifølge Bråtveit. Han bruker sin kunnskap i arbeidet med sikkerhet i banker og store selskaper, blant annet med å lære opp de ansatte i å tenke som en hacker. Mye handler om sosial manipulasjon. Under en test klarte Bråtveit å komme seg inn i kontorene til et selskap og være der i fem dager uten at noen oppdaget det. – Noen av de beste sikkerhetssystemene sitter i hodet på folk. Nesten alle angrep går på mennesker, vedlegg man skal klikke på, nettsider man skal besøke eller minnepinner man skal sette inn. De prøver å lure deg for å få tilgang innenfra, sier Bråtveit. Nå er han selv blitt leder for Datametrix’ avdeling i Bergen og ansetter medarbeidere. – Jeg ser på sertifiseringer og hvilken retning de har. Jeg liker å se at de har formell utdanning, men egentlig er den formelle utdanningen bare en fotnote, sier Bråtveit. VOKST KRAFTIG Direktør for produkt og forretningsutvikling Geir Kalleberg i Datametrix bekrefter at hvilken skole du har gått på betyr lite. It-selskapet har ansatt rundt hundre nye medarbeidere på ett år, og er i dag 350 ansatte. – Hvis en person har riktig innstilling og personlighet, kan han eller hun lære seg det vi trenger, sier Kalleberg. Å ha lange arbeidsforhold bak deg er heller ikke nødvendigvis et pluss. – Lang ansiennitet kan være en barriere, hvis du ikke evner å fornye deg. Samtidig kan jeg bli litt nervøs av motpolen, dem som har byttet jobb hvert annet år. Vi bruker jo ett år og mange ressurser på å få folk inn i systemet, sier han. Samtidig understreker han at selskapet er opptatt av at de ansatte har kompetanse i form av spissede kurs, Cisco-sertifiseringer, Microsoft sertifiseringer, VmWare sertifiseringer og lignende. – Vi er ekstremt opptatt av kompetanse, men hvis du er rett person, vil vi hjelpe deg å ta de kursene du trenger. Det betyr mye mer enn om du er ingeniør. Skole betyr mest for å komme på et intervju, fra det møtet betyr utdanningen lite. Med sosiale medier og nettverk kan man jo spørre seg om ikke det betyr mer for å komme på det rette intervjuet, sier Kalleberg. • Skandinavias største forskningskonsern søker: medmennesker – med viten og vilje www.sintef.no/jobb I SINTEF Energi AS arbeider vi med å utvikle teknologier som tar hensyn til miljøet, gir industrien mer effektive energiløsninger og som gir mennesker sikker tilgang på lys og varme. Vi gir handlingsrom i dyktige, selvstendige og initiativrike fagmiljø. Med basis i høy faglig kvalitet er det åpne muligheter for den som vil. Våre grunnverdier er ærlighet, raushet, mot og samhold. Vil du være med å utvikle fremtidens energiløsninger? SINTEF Energi AS søker: Forskere innen - Offshore vindkraft/Kraftomforming og -overføring (Kontaktperson: John Olav Tande, e-post: [email protected], tlf. 913 68 188) - Aktive kraftnett/Smart grids (Kontaktperson: Hanne Sæle, e-post: [email protected], tlf. 901 74 048) - Utvikling og forvaltning av fremtidenes kraftsystem (Kontaktperson: Oddbjørn Gjerde, e-post: [email protected], tlf. 997 30 027) Vi jobber både teoretisk og eksperimentelt, og har i samarbeid med NTNU gode laboratoriefasiliteter som vi bruker og utvikler i vår forskning (se www.sintef.no/energylab). Vi ønsker kontakt med kandidater med relevant utdanning på mastergrad-/PhD-nivå. Både nyutdannede og kandidater med erfaring er aktuelle. Vi har mulighet for å tilby PhD- og postdoc-stipend innen flere av satsingsområdene. Søknadsfrist 19. januar 2014. For fullstendig utlysningstekst se www.sintef.no/jobb I SINTEF jobber alle våre 2100 ansatte med å realisere vår visjon «Teknologi for et bedre samfunn». Teknologi for et bedre samfunn Sjef: – Når jeg ansetter folk, ser jeg etter folk som elsker det de gjør og brenner for fagområdet sitt. Hvis dette nesten er hobbyen deres, vet jeg at de er oppdaterte, sier Lars Erik Bråtveit, sertifisert etisk hacker og teknisk leder for Datametrix i Bergen. Treff den rette kandidaten! Ønsker du å bestille stillingsannonser? Ring 970 39 466 eller send e-post til [email protected] TEKNISK UKEBLAD Adressa TEK N IS K U K E B L A D 41 13 65 NYTT OM NAVN Vil du jobbe i selskapet som utvikler fremtidens kraftnett? Seksjonsleder HVDC og FACTS Seksjon HVDC og FACTS leverer til en stor portefølje av prosjekter: Fra pre-engineering i tidlig planfase, via styring og oppfølging av betydelige kontrakter, til ferdige anlegg. Prosjektene gjennomføres av tverrfaglige prosjektteam fra et bredt og godt fagmiljø i Statnett. Seksjonen bidrar aktivt i FoU-prosjekter og i internasjonale fagfora. Vi søker en dyktig og engasjert seksjonsleder med kompetanse på høyspenningsanlegg, HVDC og FACTS. For spørsmål om stillingen kontakt Morten Hellum, 415 77 955. Registrer din søknad på www.statnett.no/karriere innen 3.1.2014. Statnett bygger, eier og driver det sentrale kraftnettet i Norge, i tillegg til kraftforbindelsene mellom Norge og andre land. Vi sikrer levering av strøm til alle deler av landet og sørger for balanse mellom kraftproduksjon og forbruk. Statnett gjennomfører nå en rekke store og spennende prosjekter i kraftsystemet og har behov for flere kompetente og motiverte medarbeidere. For å fremme mangfold og variasjon blant våre 1000 ansatte ønsker vi søkere uavhengig av deres etniske bakgrunn, kjønn eller alder. Se flere ledige stillinger på www.statnett.no. Fremtiden er elektrisk DELL NORGE Solveig Ellila Kristiansen blir ny administrerende direktør i Dell fra 16. desember. Hun har de siste tre årene vært norgessjef i CA Technologies. Fra før har hun mer enn 25 års erfaring fra norsk it-bransje, deriblant syv år i Sun Microsystems, hvor hun også var norgessjef. Kristiansen sitter i styret for Innovation Forum, som er Norges kraftsenter for åpen innovasjon og teknologiutvikling. De siste månedene har hun gjennomført et lederprogram ved Insead, der innovasjonsledelse er hovedtema. SUBSEA 7 Yngve Vassmyr er ansatt som Managing Director for selskapets nye kontor i Tromsø. Han har lang erfaring fra olje- og gassektoren, og med sin bakgrunn i industrien har han erfaring i å bygge opp organisasjoner i Nord-Norge. Han arbeidet i Statoil i 1985–2005, blant annet som Vice President for Global Exploration med ansvar for Norge og Vest-Europa og også som Operations Director for Snøhvit LNG-anlegget under oppbyggingen av fasiliteter og organisasjon for LNG-produksjon. I senere tid var han administrerende direktør i Tromsø- baserte Front Exploration, kjøpt av Dong Energy i 2012. Yngve Vassmyr tiltrer i sin nye stilling 1. januar 2014. AVINET Håvard Sataøen er ansatt i Avinet (Asplan Viak Internet As) som systemutvikler med fokus på mobile applikasjoner. Han har tidligere vært ansatt i Kongsberg Defence & Aerospace og i sitt eget selskap, Kart & Apps. Håvard Sataøen er mannen bak Norgeskartet, en friluftsapp for Andrioid mobil og nettbrett. RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning LEDIG STILLING SOM BYGGESAKSBEHANDLER Søknadsfrist 3. januar 2014 Se fullstendig utlysning på www.ringerike.kommune.no 66 T E K NIS K U KE B LAD 4113 INSENTI Axel Bryde (32) er ansatt som prosjektleder. Han kommer fra stilling som prosjekt-/prosjekteringsleder i NCC Construction. Han har tidligere erfaring fra tilsvarende stilling i OKK Entreprenør AS og bl.a. som anleggsleder og prosjektleder i Georg Andresen & Sønner AS. Axel Bryde har en mastergrad i eiendomsutvikling og forvaltning fra NTNU, samt en bachelor i ingeniørfag fra Høgskolen i Oslo. Han tiltrer stillingen 1. januar 2014, og arbeidsoppgavene blir prosjekt-, prosjekterings- og ledelsesoppgaver i selskapets byggeprosjekter. Send tips til [email protected] Norsk Romsenter NORWEGIAN SPACE CENTRE Norsk Romsenter er et forvaltningsorgan under Nærings- og handels departementet. Norsk Romsenter er statens strategiske, samordnende og utøvende organ for å sikre en effektiv utnyttelse av verdensrommet til beste for det norske samfunn. NESTE UTGAVE FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN WWW.TU.NO Norsk Romsenter holder til på Skøyen i Oslo og har 39 ansatte. Satellittkommunikasjon og satellittnavigasjon er det største feltet innen norsk romvirksomhet. Til utfordrende oppgaver søker vi etter rådgivere/ seniorrådgivere innen Satellittkommunikasjon ogsatellittnavigasjon Sentrale oppgaver innen satellittkommunikasjon vil være utrednings- og oppfølgingsarbeid mot den europeiske romorganisasjonen ESA og mot norske og europeiske industriaktører. Sentrale oppgaver innen satellittnavigasjon vil være ivaretakelse av norsk deltagelse i utbyggingen av EUs satellittnavigasjonssystem Galileo. Arbeidsspråket er norsk, men søkerne må beherske engelsk meget godt, både muntlig og skriftlig. Arbeidet medfører noe reisevirksomhet. Søknad sendes Norsk Romsenter innen 16. desember. Se full utlysningstekst på www.romsenter.no TEKNISK UKEBLAD 42 Utgivelse 12. desember Materiellfrist 9. desember Årets siste utgave av Teknisk Ukeblad kommer torsdag 12. desember! Materiellfrist er tirsdag 10. desember kl. 10.00. PAPIR Tore Franzén 970 39 466 [email protected] Vi søker MATERIELL DRIFTSSJEF Lizzie Nilsen 988 89 956 [email protected] Vi er Vestfolds viktigste næringsmiddelbedrift! Som driftssjef hos oss får du ansvaret for hele infrastrukturen med ledningsnett, vannbehandling, styringssystemer og kvalitetskontroll. Rent, godt vann – alltid, til 160 000 fornøyde kunder i 10 kommuner. Det blir jobben din. Les mer på finn.no (kode 45474454) NETT Fredrik Bjerknes 900 57 527 [email protected] André Wang Nossen www.svennerreklame.no 952 74 761 [email protected] TEK N IS K U K E B L A D 41 13 67 SMÅNYTT Statens vegvesen arbeider for at både gående, syklende, kjørende og kollektivreisende skal komme trygt fram. Som fylkeskommunenes og statens vegadministrasjon bidrar vi med faglig grunnlag for politiske beslutninger og ser dem ut i livet. Vi er en stor samfunnsaktør med over 6500 engasjerte medarbeidere med bred kompetanse fordelt på Vegdirektoratet og fem regioner. På jobb for et bedre samfunn! EiEndomslandmålEr Drammen Statens vegvesen søker dyktige eiendomslandmålere. aktuelle arbeidsoppgaver er å gjennomføre oppmålingsforretninger (både formell- og teknisk del), oppmåling av grenser samt bidra i forvaltningen av de eiendommer Statens vegvesen eier. Utlysningsnr. 02-094-13 en viktig jobb krever gode arbeidsforhold, trygge rammer og kompetente kollegaer. Det får du hos Statens vegvesen. les mer og søk stillingene på vegvesen.no/jobb innen 2. januar 2014. VEGVEsEn.no Tr y g t f r a m s a m m e n UTDANNING. Den nyeste Pisaundersøkelsen viser at norske elevers prestasjoner i matematikk har gått ned siden forrige undersøkelse i 2009. I naturfag er det også en negativ endring, mens resultatene i lesing holder seg stabile. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener vi har et realfagsproblem som kan løses ved å satse mer på videreutdanning av lærere. – Det er viktig å gi bedre videreutdanningstilbud til lærere, men det hjelper bare de som er i skolen i dag, ikke de som studerer for å bli lærere, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg. Hun sier at dårlige resultater skyldes manglende satsing på realfagslærere gjennom mange år. – Vi er nødt til å sette strengere kompetansekrav til lærere. Lærere på alle trinn bør ha minst 60 studiepoeng i det faget de skal undervise i, sier Randeberg. Nitos president Trond Markussen mener at man må fortsette å ha fokus på etterutdanning av lærerne, få gode matematikklærere og legge trykk på skoleeiere for å få innført de nye valgfagene. – Det er lenge til vi ser noen effekt av det, og vi er langt fra målet, fastslår Markussen. MA Avdelingsleder Planavdelingen – Byplan Drammen 2036 – større, smartere og sunnere. Elvebyen Drammen ligger sentralt på Østlandet. Det bor 66 000 mennesker i kommunen, men byen er regionshovedstad for et område med 160 000 innbyggere. Drammen er i vekst, har full barnehagedekning, et variert kultur- og næringsliv og et spennende og variert boligmarked. En flerkulturell befolkning setter et mangfoldig preg på bybildet. Byplan er kommunens kompetansesenter for byggesaksbehandling og bevillingssaker, arkitektur/estetikk/kulturminner, areal- og samferdselsplanlegging og byforming.Virksomheten har et bredt sammensatt fagmiljø der mye av arbeidet er organisert i tverrfaglige prosjekter. Drammen kommune har ledig stilling som Kontakt byplansjef Hilde Haslum avdelingsleder for Planavdelingen i virksomhet Byplan Vi søker etter en engasjert leder med faglig relevant kompetanse på mastergradsnivå. Faglig spisskompetanse innenfor et av planavdelingens fagområder, gjerne byform og stedsutvikling er ønsket. Du bør ha ledererfaring, gode samarbeidsog kommunikasjonsevner, forståelse for politiske prosesser og erfaring fra offentlig planleggingsvirksomhet. Du vil inngå i en tverrfaglig sammensatt planavdeling og vil være en viktig medspiller i byutviklingen og i prosesser for å realisere tiltak som kan bidra til å nå lokale og regionale mål for bærekraftig og konkurransekraftig byutvikling. 68 T E K NIS K U KE B LAD 4113 tlf. 990 02 264 | e-post: [email protected] Søknadsfrist: 13. januar 2014 Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema: www.drammen.kommune.no/jobb www.drammen.kommune.no FOTO: COLOURBOX VIL STILLE HØYERE KRAV TIL LÆRERE – Lønner seg å være ydmyk Det er hodejeger Sverre Haugens råd til nyutdannede jobbsøkere. Han er CountryManager i NovaAgentum. Selskapet hjelper arbeidsgivere å finne rette kandidater, enten gjennom klassisk rekruttering eller ved å profilere bedriften overfor NovaAgentums karrierenettverk. – Det hender at vi må si nei til oppdragsgivere for å være sikre at vi kan levere bra, sier Haugen. Det store trykket fører til at arbeidsgivere i stadig større grad må gjøre seg lekre for arbeidstagerne. – Når studentene blir bombardert av forskjellige tilbud, er det selskapene de har en relasjon til som velges. Mange arbeidsgivere bygger relasjoner gjennom masteroppgaver og sommerjobber, sier Haugen. Han sier også at mange bedrifter som ser etter it-kandidater er villige til å jenke noe på kravene. – Hvis vi snakker om nyutdannede, ser vi at det totale karaktersnittet ikke blir like kritisk. Det er viktigere at du har gode karakterer i de riktige fagene, sier Haugen. Ifølge Geir Kalleberg, direktør for produkt og forretningsutvikling i it-selskapet Datametrix, er det å ha bransjerettede kurs viktigere enn hvilken skole du har gått på (se sak side 61). Sverre Haugen bekrefter at dokumentert kompetanse med spesifikk teknologi er viktig for mange bedrifter, spesielt når det gjelder jobbsøkere med erfaring. – Når det er sagt, er det også noen skoler som er mer populære enn andre. De fleste bedriftene vi jobber med rekrutterer for eksempel fra NTNU, sier Haugen. Til tross for at det er arbeidstagers marked, har Haugen likevel flere råd til nyutdannede som søker jobb. – Det er selvfølgelig snakk om å få gode karakterer og å vise et aktivitetsnivå utover det akademiske. Det kan være ledende stillinger i Rekrutterer: Sverre Haugen er CountryManager i NovaAgentum, som støtter talentorienterte bedrifter med rekruttering og «Employer branding». FOTO: CHRISTIAN SKOVLY studentorganisasjoner, at du har tatt ansvar og kjørt karrieredager, eller fått erfaring gjennom sommerjobber, sier Haugen. Til tross for markedet er slik at arbeidstager kan være selektiv, er det ikke bra å stille for høye krav på intervjuet. – De kandidatene som er for opptatt av å si «hva kan du tilby meg?» kommer ingen vei. Det er fortsatt smart å være ydmyk, sier Haugen. • CAROLINE DREFVELIN [email protected] Klarer du å trekke fire rette linjer gjennom alle punktene, uten å løfte pennen fra papiret? Ble du ivrig etter å finne løsningen? Vi søker deg som motiveres av slike utfordringer! Vi leter etter deg som tenker annerledes og tilnærmer deg utfordrende oppgaver med et nytt perspektiv. Du er fleksibel og holder hodet kaldt, uansett utfordring. Du ser situasjoner fra nye synsvinkler og kommer med innovative løsninger. Du liker å bli utfordret og vet at du finner svar der andre ser begrensninger. I Global Maritime kaller vi dette for «Blue Sea Thinking». For å styrke den organiske veksten søker vi nå etter: Ingeniører Teknisk Sikkerhet og Risikostyring Stavanger, Oslo Prosjektledere Stavanger Senior Ingeniører Marine Systemer og Mekanisk Brevik Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo, Kristiansand, Brevik Strukturingeniører Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo, Kristiansand Brevik Kapteiner/ Maskinsjefer/ Elektrikere Stavanger, Bergen Senior Naval Architects Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo, Brevik Naval Architects Stavanger, Trondheim, Bergen, Oslo Leder undervannsoperasjoner Stavanger, Oslo Elektroingeniører Stavanger, Bergen Avdelingsleder Naval Architect Brevik For mer informasjon om stillingene, se www.globalmaritime.com/careers. Ghost Design. Foto: Minna Suojoki Senior strukturingeniører Senior Prosess Ingeniører DESEMBER / JANUAR ILL.: COLOURBOX MATTENØTT FRA KVADRAT TIL ÅTTEKANT Du har et kvadrat som du skal kutte slik at du får en regulær åttekant. Hvor skal du kutte av de fire hjørnene for å få dette til? Sjekk fasiten på tu.no/matte Løsning på mattenøtten i TU 40/13: Siden vi startet på Nordpolen, må avstanden mellom snøhytta og igloen være 3 km. Vi har antatt at jorden er rund som en kule, og da er alle retninger bort fra Nordpolen sørover, og denne er en rett linje, mens dette ikke gjelder for østover som må tolkes slik at du alltid beveger deg vinkelrett på linjen nordover mot Nordpolen i en avstand 3 km fra denne. EINAR MADSEN [email protected] 9 DES 12 DES 2014 1 JAN 7 JAN 7 JAN www.ingeniørspillet.no Hvilket sjokoladeinspirerende navn har vi på delen av atmosfæren som ozonlaget ligger i? Hva er de to sluttproduktene som kommer fra fotosyntese? Hvilken NTH-utdannet mann mottok Nobelprisen i kjemi i 1968? 9 JAN Vennene William og David startet et firma i en garasje i Palo Alto i 1939. Firmaet eksisterer den dag i dag. Hva var etternavnene til vennene? Hva er de fem første desimalene i pi? Hva kalles fagfeltet der man kombinerer elektronikk og mekanikk? SVAR TIL INGENIØRSPILLET: KRAFT OG KREFTER: STRATOSFÆREN KJEMI OG BIOLOGI: GLUKOSE OG OKSYGEN EKSPLOSJONER OG EKSPERIMENTER: LARS ONSAGER DATA OG DINGSER: HENHOLDSVIS HEWLETT OG PACKARD TALL: 14159 INGENIØRMIX: MEKATRONIKK 70 9 JAN T E K NIS K U KE B LAD 4113 13 JAN Young Professional Breakfast seminar 9. desember Sted: Fornebu polyteknisk.no Forum for småkraft 12.–13. desember Sted: Oslo tekna.no 16 JAN 19 JAN 21 JAN Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap slås sammen til Norges miljøog biovitenskapelige universitet 1. januar Sted: Ås nmbu.no Fremtidens byggenæring 7.–8. januar Sted: Trondheim tekna.no Samferdsel – Innovasjon i samferdselssektoren 7.–8. januar Sted: Trondheim tekna.no CO2-konferansen 9. januar Sted: Trondheim tekna.no Teknisk sikkerhet i olje og gass 9.–10. januar Sted: Trondheim tekna.no 17. Feltutviklingskonferansen 13.–15. januar Sted: Bergen npf.no 21 JAN 21 JAN 22 JAN 25 JAN 28 JAN 29 JAN 30 JAN Marinade 16. januar Sted: Bergen maritimt-forum.no Arctic Frontiers 19.–24. januar Sted: Tromsø arcticfrontiers.com Oljeindustripolitisk seminar 21.–22. januar Sted: Sandefjord npf.no Anleggsdagene 21.–23. januar Sted: Gardermoen anleggsdagene.no World of Concrete 21.–24. januar Sted: Las Vegas, USA worldofconcrete.com EERA Deepwind 22.–24. januar Sted: Trondheim sintef.no/arrangementer bauen + wohnen 25. januar–2. februar Sted: Hannover messe.de Enovakonferansen 28.–29. januar Sted: enova.no Næringsmiddelkonferansen 29.–30. januar Sted: Tromsø nfaplassen.no 17th International Road Weather Conf. 30. januar–1. februar Sted: Andorra sirwecandorra2014.ad DELTA OG VINN PR EMIER! Vinn flotte premier i vår julekalender! Hver dag i desember kan du vinne flere flotte premier på tu.no Delta på: tu.no/julekalender TU.NO/JULEKALENDER RETURADRESSE: Teknisk Ukeblad Pb 380, Sentrum 0102 Oslo TEK N IS K U K E B L A D 41 13 73 74 T E K NIS K U KE B LAD 4113 TEK N IS K U K E B L A D 41 13 75 76 T E K NIS K U KE B LAD 4113 TEK N IS K U K E B L A D 41 13 77 MATTENØTT NESTE UKE 00 XXX FRA KVADRAT TIL Desember/januar Young Professional Breakfast seminar 9. desember Sted: Fornebu www.polyteknisk.no Forum for småkraft 12.–13. desember Sted: Oslo www.tekna.no 2014 Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap slås sammen til Norges miljø- og Du har et kvadrat som du skal kutte slik at du får biovitenskapelige universitet en regulær åttekant. Hvor skal du kutte av de fire 1. januar hjørnene for å få dette til? Sjekk fasiten på tu.no/ Sted: Ås matte www.nmbu.no Fremtidens byggenæring Løsning på mattenøtten i TU 4013: Siden vi star7.–8. januar tet på Nordpolen, må avstanden mellom snøhytSted: Trondheim ten og igloen være 3 km. Vi har antatt at jorden er www.tekna.no rund som en kule, og da er alle retninger bort fra Samferdsel – Innovasjon i samferdNordpolen sørover, og denne er en rett linje, mens selssektoren dette ikke gjelder for østover som må tolkes slik EINAR MADSEN [email protected] 7.–8. januar Sted: Trondheim www.tekna.no CO2-konferansen9. januarSted: www.ingeniørspillet.no Hvilket sjokoladeinspirerende navn har vi på delen av atmosfæren som ozonlaget ligger i? Hva er de to sluttproduktene som kommer fra fotosyntese? Hvilken NTH-utdannet mann mottok Nobelprisen i kjemi i 1968? Vennene William og David startet et firma i en garasje i Palo Alto i 1939. Firmaet eksisterer den dag i dag. Hva var etternavnene til vennene? Hva er de fem første desimalene i pi? Hva kalles fagfeltet der man kombinerer elektronikk og mekanikk? SVAR TIL INGENIØRSPILLET: KRAFT OG KREFTER: STRATOSFÆREN KJEMI OG BIOLOGI: GLUKOSE OG OKSYGEN EKSPLOSJONER OG EKSPERIMENTER: LARS ONSAGER DATA OG DINGSER: HENHOLDSVIS HEWLETT OG PACKARD TALL: 14159 INGENIØRMIX: MEKATRONIKK 78 T E K NIS K U KE B LAD 4113 Trondheimwww.tekna.no Teknisk sikkerhet i olje og gass 9.–10. januar Sted: Trondheim www.tekna.no 17. Feltutviklingskonferansen 13.–15. januar Sted: Bergen www.npf.no Marinade 16. januar Sted: Bergen www.maritimt-forum.no Arctic Frontiers 19.–24. januar Sted: Tromsø www.arcticfrontierts.com Oljeindustripolitisk seminar 21.–22. januar Sted: Sandefjord www.npf.no Anleggsdagene 21.-23. januar Sted: Gardermoen www.anleggsdagene.no World of Concrete 21.–24. januar RETURADRESSE: Teknisk Ukeblad Pb 380, Sentrum 0102 Oslo
© Copyright 2024