Brukerveiledning Flir Tools/Tools+

Brukerveiledning
Flir Tools/Tools+
3.1
Brukerveiledning
Flir Tools/Tools+
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
iii
Innhold
1
Begrenset ansvar ..............................................................................1
1.1
Begrenset ansvar...................................................................... 1
1.2
Bruksstatistikk.......................................................................... 1
1.3
Endringer i register .................................................................... 1
1.4
Copyright ................................................................................ 1
1.5
Kvalitetssikring ......................................................................... 2
2
Merknad til brukeren ..........................................................................3
2.1
Brukerfora ............................................................................... 3
2.2
Opplæring ............................................................................... 3
2.3
Oppdateringer av dokumentasjonen ............................................. 3
2.4
Programvareoppdateringer ......................................................... 3
2.5
Viktig merknad om denne håndboken............................................ 3
2.6
Tilleggsinformasjon om lisens ...................................................... 3
3
Kundehjelp .......................................................................................4
3.1
Generelt ................................................................................. 4
3.2
Sende inn et spørsmål ............................................................... 4
3.3
Nedlastinger ............................................................................ 4
4
Hva er Flir Tools/Tools+? ....................................................................5
5
Installasjon .......................................................................................6
5.1
Systemkrav ............................................................................. 6
5.1.1 Operativsystem.............................................................. 6
5.1.2 Maskinvare ................................................................... 6
5.2
Installasjon av Flir Tools/Tools+ .................................................... 6
5.2.1 Windows XP-installasjon.................................................. 6
5.2.2 Installering av Windows Vista og Windows 7 ........................ 7
6
Aktivere Flir Tools+ ............................................................................8
7
Administrere lisenser.........................................................................9
7.1
Registrere produktet .................................................................. 9
7.1.1 Generelt....................................................................... 9
7.1.2 Figur ........................................................................... 9
7.1.3 Prosedyre..................................................................... 9
7.2
Aktivere lisensen ...................................................................... 9
7.2.1 Generelt....................................................................... 9
7.2.2 Figur ......................................................................... 10
7.2.3 Aktivere Flir Tools/Tools+ på nettet ................................... 10
7.2.4 Aktivere Flir Tools/Tools+ via e-post.................................. 10
7.3
Overføre lisensen.................................................................... 11
7.3.1 Generelt..................................................................... 11
7.3.2 Figur ......................................................................... 12
7.3.3 Prosedyre................................................................... 12
7.4
Aktivere flere programvaremoduler ............................................. 12
7.4.1 Generelt..................................................................... 12
7.4.2 Figur ......................................................................... 13
7.4.3 Prosedyre................................................................... 13
8
Hurtigstart ...................................................................................... 14
8.1
Prosedyre ............................................................................. 14
9
Arbeidsflyt...................................................................................... 15
9.1
Generelt ............................................................................... 15
9.2
Figur .................................................................................... 15
9.3
Forklaring.............................................................................. 15
10
Støttede filformater.......................................................................... 16
10.1
Generelt ............................................................................... 16
10.2
Radiometriske filformater.......................................................... 16
10.3
Ikke-radiometriske filformater..................................................... 16
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
v
Innhold
11
Skjermelementer og verktøylinjeknapper ........................................... 17
11.1
Vinduselementer: kategorien Bibliotek......................................... 17
11.1.1 Figur ......................................................................... 17
11.1.2 Forklaring ................................................................... 17
11.2
Vinduselementer: kategorien Kamera.......................................... 17
11.2.1 Figur ......................................................................... 18
11.2.2 Forklaring ................................................................... 18
11.3
Vinduselementer: kategorien Rapporter ....................................... 19
11.3.1 Figur ......................................................................... 19
11.3.2 Forklaring ................................................................... 19
11.4
Vinduselementer: bilderedigeringsvinduet (for stillbilder) ................. 20
11.4.1 Figur ......................................................................... 20
11.4.2 Forklaring ................................................................... 20
11.5
Vinduselementer: bilderedigeringsvinduet (for videoklipp)................ 21
11.5.1 Figur ......................................................................... 21
11.5.2 Forklaring ................................................................... 21
11.6
Verktøylinjeknapper (i Kamera-kategorien) ................................... 21
11.6.1 Figur ......................................................................... 21
11.6.2 Forklaring ................................................................... 21
11.7
Knapper på verktøylinjen (i bilderedigeringsvinduet) ....................... 22
11.7.1 Figur ......................................................................... 22
11.7.2 Forklaring ................................................................... 22
11.8
Knapper på verktøylinje (i rapportredigeringsvinduet)...................... 22
11.8.1 Figur ......................................................................... 22
11.8.2 Forklaring ................................................................... 22
11.9
Panorama-kategorien .............................................................. 23
11.9.1 Figur ......................................................................... 23
11.9.2 Forklaring ................................................................... 23
12
Koble til og styre et kamera .............................................................. 24
12.1
Prosedyre ............................................................................. 24
13
Importere bilder fra kameraet............................................................ 25
13.1
Prosedyre ............................................................................. 25
14
Administrere bilder og mapper.......................................................... 26
14.1
Gruppere filer......................................................................... 26
14.1.1 Generelt..................................................................... 26
14.1.2 Prosedyre................................................................... 26
14.2
Lagre et sekvensfilbilde som en ikke-radiometrisk *.jpg-fil ................ 26
14.2.1 Generelt..................................................................... 26
14.2.2 Prosedyre................................................................... 26
14.3
Lagre et sekvensfilbilde som en *.avi-fil........................................ 26
14.3.1 Generelt..................................................................... 26
14.3.2 Prosedyre................................................................... 26
14.4
Slette bilder ........................................................................... 26
14.4.1 Generelt..................................................................... 26
14.4.2 Prosedyre................................................................... 26
14.5
Legge til en katalog ................................................................. 27
14.5.1 Generelt..................................................................... 27
14.5.2 Prosedyre................................................................... 27
14.6
Slette en katalog..................................................................... 27
14.6.1 Generelt..................................................................... 27
14.6.2 Prosedyre................................................................... 27
14.7
Opprette en undermappe ......................................................... 27
14.7.1 Generelt..................................................................... 27
14.7.2 Prosedyre................................................................... 27
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
vi
Innhold
15
Analysere bilder .............................................................................. 28
15.1
Legge ut et måleverktøy på skjermen .......................................... 28
15.1.1 Generelt..................................................................... 28
15.1.2 Prosedyre................................................................... 28
15.2
Flytte et målingsverktøy............................................................ 28
15.2.1 Generelt..................................................................... 28
15.2.2 Prosedyre................................................................... 28
15.3
Endre størrelsen på et målingsverktøy ......................................... 28
15.3.1 Generelt..................................................................... 28
15.3.2 Prosedyre................................................................... 28
15.4
Slette et målingsverktøy ........................................................... 29
15.4.1 Generelt..................................................................... 29
15.4.2 Prosedyre................................................................... 29
15.5
Arbeide med isotermer............................................................. 29
15.5.1 Generelt..................................................................... 29
15.5.2 Oppsett av generelle isotermer (Over, Under) ..................... 29
15.5.3 Oppsett av generelle isotermer (intervall)........................... 30
15.5.4 Innstilling av en fuktighetsisoterm..................................... 30
15.5.5 Innstilling av en isoleringsisoterm..................................... 30
15.5.6 Oppsett av en tilpassbar isoterm...................................... 31
15.6
Endre temperaturnivåene ......................................................... 32
15.6.1 Generelt..................................................................... 32
15.6.2 Hvorfor endre temperaturnivåer? ..................................... 32
15.6.3 Figur ......................................................................... 32
15.6.4 Endre toppnivået.......................................................... 33
15.6.5 Endre bunnivået........................................................... 33
15.6.6 Endre både topp- og bunnivåer samtidig ........................... 33
15.7
Autojustere et bilde ................................................................. 33
15.7.1 Generelt..................................................................... 33
15.7.2 Figur ......................................................................... 33
15.7.3 Prosedyre................................................................... 33
15.8
Endre palett........................................................................... 33
15.8.1 Generelt..................................................................... 33
15.8.2 Prosedyre................................................................... 33
15.9
Eksporter temperaturverdier som verdier separert av
kommaer ...............................................................................34
15.9.1 Generelt..................................................................... 34
15.9.2 Prosedyre................................................................... 34
16
Arbeide med endringer .................................................................... 35
16.1
Om bildebeskrivelser ............................................................... 35
16.1.1 Hva er en bildebeskrivelse?............................................ 35
16.2
Om tekstendringer .................................................................. 35
16.2.1 Hva er en tekstendring?................................................. 35
16.2.2 Definisjon av etikett og verdi ........................................... 35
16.2.3 Opprette en tekstkommentar for et bilde ............................ 36
16.2.4 Opprette en mal til en tekstkommentar .............................. 36
17
Opprette panoramabilder ................................................................. 37
17.1
Generelt ............................................................................... 37
17.2
Figur .................................................................................... 37
17.3
Prosedyre ............................................................................. 37
18
Opprette et bildeark ......................................................................... 38
18.1
Generelt ............................................................................... 38
18.2
Figur .................................................................................... 38
18.3
Prosedyre ............................................................................. 38
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
vii
Innhold
19
Opprette rapporter .......................................................................... 39
19.1
Generelt ............................................................................... 39
19.2
Figur .................................................................................... 39
19.3
Prosedyre: sette opp en standard rapportmal ................................ 40
19.4
Prosedyre: PDF-rapporter......................................................... 40
19.5
Vanlige oppgaver i forbindelse med PDF-rapporter......................... 40
19.6
Prosedyre: Microsoft Word-rapporter .......................................... 40
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet ....................................................... 42
20.1
Opprette en rapportmal ............................................................ 42
20.1.1 Generelt..................................................................... 42
20.1.2 Opprette en egendefinert infrarød rapportmal ..................... 42
20.2
Håndtere objekter i rapporten .................................................... 43
20.2.1 Sette inn objekter ......................................................... 44
20.2.2 Koble sammen objekter ................................................. 48
20.2.3 Endre størrelse på objekter............................................. 49
20.2.4 Slette objekter ............................................................. 49
20.2.5 Målingsverktøy for IR-visning .......................................... 49
20.2.6 Formler ...................................................................... 52
20.2.7 Bildefusjon.................................................................. 56
20.3
Dokumentegenskaper.............................................................. 58
20.3.1 Generelt..................................................................... 58
20.3.2 Typer dokumentegenskaper ........................................... 58
20.3.3 Opprette og redigere Microsoft Worddokumentegenskaper ....................................................58
20.3.4 Endre prefiks for en rapportegenskap ............................... 59
20.3.5 Opprette et Microsoft Word-felt og koble feltet til en
dokumentegenskap.......................................................59
20.4
Delen Programvarereferanse..................................................... 60
20.4.1 Kategorien Flir Tools+ ................................................... 60
20.4.2 IR-visningsobjekt ......................................................... 61
20.4.3 Digitalt bildeobjekt ........................................................ 65
20.4.4 IR-profilobjekt.............................................................. 66
20.4.5 IR-histogramobjekt ....................................................... 67
20.4.6 IR-trendobjekt ............................................................. 68
20.4.7 Feltobjekt ................................................................... 69
20.4.8 Tabellobjekt ................................................................ 70
20.4.9 Sammendragstabellobjekt.............................................. 70
20.4.10 Dialogbokser i Flir Tools+ ............................................... 71
20.5
Støttede filformater i IR-visningsobjektet ...................................... 94
21
Oppdatere kameraet og PC-programvaren ......................................... 96
21.1
Oppdatere PC-programvaren .................................................... 96
21.1.1 Generelt..................................................................... 96
21.1.2 Prosedyre................................................................... 96
21.2
Oppdatere fastvare for kamera................................................... 96
21.2.1 Generelt..................................................................... 96
21.2.2 Prosedyre................................................................... 96
22
Endre innstillinger ........................................................................... 97
22.1
Innstillinger knyttet til Flir Tools/Tools+ ......................................... 97
22.1.1 Generelt..................................................................... 97
22.1.2 Prosedyre................................................................... 97
22.2
Innstillinger relatert til kameraer i Flir K-serien................................ 97
22.2.1 Generelt..................................................................... 97
22.2.2 General settings-kategorien............................................ 97
22.2.3 User interface-kategorien ............................................... 98
22.2.4 Forklaring av de forskjellige kameramodiene ...................... 99
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
viii
Innhold
23
Om Flir Systems ............................................................................ 102
23.1
Mer enn bare et infrarødt kamera.............................................. 103
23.2
Dele vår kunnskap ................................................................ 103
23.3
Støtte våre kunder................................................................. 103
23.4
Noen få bilder fra anleggene våre ............................................. 104
24
Ordliste ........................................................................................ 105
25
Termografiske måleteknikker .......................................................... 108
25.1
Innledning .......................................................................... 108
25.2
Emissivitet........................................................................... 108
25.2.1 Bestemme emissiviteten til en prøve............................... 108
25.3
Reflektert tilsynelatende temperatur .......................................... 111
25.4
Avstand .............................................................................. 111
25.5
Relativ fuktighet.................................................................... 111
25.6
Andre parametre .................................................................. 111
26
Historie og infrarød teknologi ......................................................... 112
27
Termografiteori ............................................................................. 115
27.1
Innledning ........................................................................... 115
27.2
Det elektromagnetiske spektret ................................................ 115
27.3
Stråling fra svart legeme ......................................................... 115
27.3.1 Plancks lov ............................................................... 116
27.3.2 Wiens forskyvningslov................................................. 117
27.3.3 Stefan-Boltzmanns lov ................................................ 118
27.3.4 Emisjon fra ikke-svarte legemer ..................................... 119
27.4
Infrarøde semi-transparente materialer ...................................... 120
28
Måleformelen ................................................................................ 122
29
Emissivitetstabeller ....................................................................... 126
29.1
Referanser .......................................................................... 126
29.2
Tabeller .............................................................................. 126
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
ix
1
Begrenset ansvar
1.1 Begrenset ansvar
Alle produkter som produseres av Flir Systems har garanti mot material- og produksjonsfeil i en periode på ett (1) år fra leveringsdato for det opprinnelige kjøpet, forutsatt at produktet har vært lagret, brukt og vedlikeholdt på normal måte og i samsvar med
instruksjonene fra Flir Systems.
Alle produkter som ikke er produsert av Flir Systems, men som inngår i systemer levert
av Flir Systems til den opprinnelige kjøperen. omfattes kun av garantien som denne bestemte leverandøren eventuelt gir, og Flir Systems er ikke under noen omstendigheter
ansvarlig for slike produkter.
Garantien strekker seg kun til den opprinnelige brukeren og kan ikke overføres. Den gjelder ikke produkter som har vært misbrukt, vanskjøtsel, vært utsatt for ulykke eller unormale bruksbetingelser. Utvidelsesdeler omfattes ikke av garantien.
Hvis et produkt har en defekt som dekkes av denne garantien, må ikke produktet brukes
lenger for å hindre at det skades ytterligere. Kjøperen skal umiddelbart rapportere feil til
Flir Systems for å unngå at garantien oppheves.
Flir Systems vil, etter eget valg, reparere eller bytte et slikt defekt produkt gratis hvis det
ved undersøkelse viser seg å ha feil som skyldes materialer eller arbeid, og forutsatt at
det returneres til Flir Systems i løpet av den nevnte perioden på ett år.
Flir Systems har ingen forpliktelse eller ansvar for andre feil enn de som er nevnt over.
Ingen annen garanti gis uttrykkelige eller underforstått. Flir Systems avviser spesielt alle
underforståtte garantier for egnethet eller brukbarhet til et bestemt formål.
Flir Systems skal ikke være ansvarlig for noe direkte, indirekte, spesiell, tilfeldig tap eller
skade, eller følgetap eller skade, uansett om det er kontraktsfestet, forvoldt skade eller
basert på andre juridiske teorier.
Denne garantien skal reguleres av svensk lov.
Enhver tvist, kontrovers eller klage som måtte følge av eller i forbindelse med denne garantien skal endelig avgjøres ved voldgift i henhold til Stockholm Handelskammers gjeldende regler for voldgiftsbehandling. Voldgiftssted skal være Stockholm. Språket som
skal brukes i voldgiftsprosessen skal være engelsk.
1.2 Bruksstatistikk
Flir Systems forbeholder seg rettigheten til å samle inn anonym bruksstatistikk som kan
bidra til å opprettholde og forbedre kvaliteten på vår programvare og våre tjenester.
1.3 Endringer i register
Registeret HKEY_LOCAL_MACHINE\SYSTEM\CurrentControlSet\Control\Lsa\LmCompatibilityLevel vil bli endret automatisk til nivå 2 hvis tjenesten Flir Camera Monitor oppdager et Flir-kamera som er koblet til datamaskinen med en USB-kabel. Modifiseringen
blir bare utført hvis kameraenheten implementerer en ekstern nettverkstjeneste som har
støtte for nettverkspålogging.
1.4 Copyright
© 2013, Flir Systems, Inc. Med enerett i hele verden. Det er forbudt å gjengi, overføre,
skrive av eller oversette noen deler av programvaren, herunder kildekode, til noe språk
eller dataspråk i noen som helst form eller på noen som helst måte, enten det er elektronisk, magnetisk, optisk eller annet, uten skriftlig forhåndstillatelse fra Flir Systems.
Dokumentasjonen må ikke, helt eller delvis, kopieres, fotokopieres, reproduseres, oversettes eller overføres til noe elektronisk medium eller maskinlesbar form uten skriftlig forhåndsgodkjennelse fra Flir Systems.
Navn og merker på produktene i denne håndboken er enten registrerte varemerker eller
varemerker som eies av Flir Systems og/eller datterselskaper. Alle andre varemerker,
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
1
1
Begrenset ansvar
handelsnavn eller firmanavn som det henvises til brukes kun for identifikasjon, og eies av
sine respektive eiere.
1.5 Kvalitetssikring
Kvalitetshåndteringssystemet som disse produktene er utviklet og produsert under er
sertifisert og i overensstemmelse med ISO 9001-standarden.
Flir Systems har forpliktet seg til kontinuerlig utvikling av sine produkter. Vi forbeholder
oss derfor retten til å gjøre endringer og forbedringer på alle produkter uten varsel.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
2
2
Merknad til brukeren
2.1 Brukerfora
Utveksle ideer, problemer og infrarøde løsninger mellom termografører verden over i våre brukerfora. Du finner foraene på:
http://www.infraredtraining.com/community/boards/
2.2 Opplæring
Du kan lese mer om infrarød opplæring på nettstedet:
• http://www.infraredtraining.com
• http://www.irtraining.com
• http://www.irtraining.eu
2.3 Oppdateringer av dokumentasjonen
Håndbøkene våre oppdateres flere ganger per år, og vi sender også regelmessig ut produktkritiske meldinger om endringer.
Få tilgang til de nyeste håndbøkene og meldingene ved å gå til kategorien Download på:
http://support.flir.com
Det tar bare noen få minutter å registrere seg på nettet. På nedlastingsområdet finner du
også de nyeste versjonene av håndbøkene til de andre produktene våre og håndbøker til
tidligere og foreldede produkter.
2.4 Programvareoppdateringer
Flir Systems utgir regelmessig programoppdateringer, og du kan oppdatere programvaren ved hjelp av denne oppdateringstjenesten. Avhengig av programvaren finner du oppdateringstjenesten på én eller flere av følgende plasseringer:
• Start > Flir Systems > [Programvare] > Søk etter oppdateringer.
• Hjelp > Søk etter oppdateringer.
2.5 Viktig merknad om denne håndboken
Flir Systems utgir generelle håndbøker som dekker flere programvarevarianter innen én
programvaresuite.
Dette betyr at denne håndboken kan inneholde beskrivelser og forklaringer som ikke
nødvendigvis gjelder for din programvarevariant.
2.6 Tilleggsinformasjon om lisens
For hver programvarelisens som kjøpes, kan programvaren installeres, aktiveres og brukes på to enheter, for eksempel på en bærbar PC for innhenting av data i felten, og på en
stasjonær PC for analyse på kontoret.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
3
3
Kundehjelp
3.1 Generelt
For teknisk støtte går du inn på:
http://support.flir.com
3.2 Sende inn et spørsmål
For å sende inn spørsmål til kundehjelpteamet må du være registrert bruker. Det tar bare
noen få minutter å registrere seg på nettet. Hvis du bare vil søke i kunnskapsbasen etter
tidligere spørsmål og svar, er det ikke nødvendig å være registrert bruker.
Hvis du ønsker å sende en forespørsel, må du forsikre deg om at du har følgende informasjon tilgjengelig:
• Kameramodell
• Kameraets serienummer
• Kommunikasjonsprotokollen, eller metoden, mellom kameraet og enheten (for eksempel HDMI Ethernet, USB eller FireWire)
• Enhetstype (PC/Mac/iPhone/iPad/Android-enhet eller lignende)
• Versjon av programmer fra Flir Systems
• Fullt navn, håndbokens publikasjonsnummer og revisjonsnummer
3.3 Nedlastinger
På nettstedet for kundehjelp kan du også laste ned følgende:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Fastvareoppdateringer til infrarødt kamera.
Programoppdateringer til PC-/Mac-programvaren.
Versjoner av gratis programvare og evalueringsutgaver av PC-/Mac-programvare.
Brukerdokumentasjon for gjeldende, tidligere og foreldede produkter.
Mekaniske tegninger (i *.dxf- og *.pdf-format).
CAD-datamodeller (i *.stp-format).
Applikasjonseksempler.
Tekniske dataark.
Produktkataloger.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
4
4
Hva er Flir Tools/Tools+?
Flir Tools/Tools+ er en programvarepakke som er spesifikt utformet for å gjøre det enkelt
for deg å oppdatere kameraet og opprette inspeksjonsrapporter.
Følgende er eksempler på hva du kan gjøre i Flir Tools/Tools+:
• Importere bilder fra kameraet til datamaskinen.
• Bruke filtre når du søker etter bilder.
• Legge ut, flytte og endre størrelsen på målingsverktøyene på et hvilket som helst infrarødt bilde.
• Gruppere og oppheve gruppering av filer.
• Opprette panoramabilder ved å sette sammen flere små bilder til et stort bilde.
• Opprette PDF-bildeark av bilder som du selv plukker ut.
• Legge til topp- og bunntekst og logoer i bildearkene.
• Opprette PDF-/Microsoft Word-rapporter av bilder du selv plukker ut.
• Legge til topp- og bunntekst og logoer i rapportene.
• Oppdatere kameraet med den siste fastvaren.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
5
5
Installasjon
5.1 Systemkrav
5.1.1 Operativsystem
Flir Tools/Tools+ støtter USB 2.0-kommunikasjon for følgende operativsystemer for PC:
•
•
•
•
Microsoft Windows XP, 32-biters, SP3
Microsoft Windows Vista, 32-biters, SP1.
Microsoft Windows 7, 32-biters.
Microsoft Windows 7, 64-biters.
5.1.2 Maskinvare
Microsoft Windows XP:
• PC med Intel® 800 MHz Pentium-prosessor eller AMD Opteron-, AMD Athlon 64- eller AMD Athlon XP-prosessor.
• 1 GB RAM.
• 20 GB ledig harddiskplass.
• CD-ROM- eller DVD-ROM-stasjon.
• SVGA-skjerm (1024 × 768) (eller høyere oppløsning).
• Internett-tilgang nødvendig for weboppdateringer.
• Tastatur og mus eller en kompatibel pekeenhet.
Microsoft Windows Vista og Windows 7:
•
•
•
•
•
PC med 32-biters prosessor på 1 GHz (x86).
1 GB RAM.
40 GB harddisk med minst 15 GB ledig plass.
DVD-ROM-stasjon.
Støtte for DirectX 9-grafikk med:
•
•
•
•
•
•
•
•
WDDM-driver
128 MB grafikkminne (minst)
Pixel Shader 2.0 i maskinvare
32 biter per piksel.
SVGA-skjerm (1024 × 768) (eller høyere oppløsning).
Internett-tilgang (kan være avgiftsbelagt).
Lydutgang.
Tastatur og mus eller en kompatibel pekeenhet.
5.2 Installasjon av Flir Tools/Tools+
5.2.1 Windows XP-installasjon
OBS
Gjør følgende før du installerer Flir Tools/Tools+:
1.
2.
3.
Lukk alle programmer.
Avinstaller alle tidligere versjoner av Flir Tools/Tools+.
Avinstaller alle drivere og språkpakker som hører til Flir Tools/Tools+.
5.2.1.1
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Sett inn installasjons-CD/DVD-en for Flir Tools/Tools+ i CD/DVD-stasjonen. Installasjonen skal starte automatisk.
Hvis installasjonen ikke starter automatisk, går du fram på følgende måte:
1.
2.
3.
4.
Dobbeltklikk på Min datamaskin på Skrivebordet.
Høyreklikk på CD/DVD-stasjonen, og klikk på Utforsk.
Dobbeltklikk SETUP.EXE.
Gå til trinn 2 under.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
6
5
Installasjon
2. Flir Tools/Tools+ krever noen forutsetninger.
Hvis de ikke allerede er installert på datamaskinen, klikker du på OK når installasjonsveiviseren spør om du vil installere programvaren.
3. Flir Tools/Tools+ krever Microsoft .NET Framework 4.0.
Hvis denne ikke allerede er installert på datamaskinen, klikker du på OK når installasjonsveiviseren spør om du vil installere programvaren.
Installasjonen av Microsoft .NET Framework 4.0 kan ta flere minutter.
4. I dialogboksen for installasjonsveiviseren for Flir Tools/Tools+ klikker du på Neste.
5. I dialogboksen med lisensavtalen må du lese nøye, akseptere lisensavtalen og klikke
på Neste.
6. I dialogboksen med kundeinformasjon legger du inn kundeinformasjon og klikker på
Neste.
7. Klikk på Installer.
8. Klikk på Fullfør.
Hvis du blir bedt om å starte datamaskinen på nytt, gjør du det.
5.2.2 Installering av Windows Vista og Windows 7
OBS
Lukk alle programmer før du installerer Flir Tools/Tools+.
5.2.2.1
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Sett inn installasjons-CD/DVD-en for Flir Tools/Tools+ i CD/DVD-stasjonen. Installasjonen skal starte automatisk.
2. I dialogboksen Autokjør klikker du på Kjør setup.exe (utgitt av Flir Systems).
3. I dialogboksen Brukerkontokontroll bekrefter du at du vil installere Flir Tools/Tools+.
4. I dialogboksen Klar til å installere programmet klikker du på Installer.
5. Klikk på Fullfør. Installasjonen er nå gjennomført. Hvis du blir bedt om å starte datamaskinen på nytt, gjør du det.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
7
6
Aktivere Flir Tools+
Flir Tools+ legger til flere funksjoner i Flir Tools, for eksempel innspilling og avspilling av
radiometriske videofiler, innplotting av tid og temperatur, Microsoft Word-rapportering,
gruppering av filer, sammensetting av bilder til panoramabilder med mer.
Gjør følgende for å aktivere Flir Tools+:
1. I Hjelp-menyen klikker du på Lisensalternativer.
2. For Flir Tools+ klikker du på Bruk.
3. Start programmet på nytt.
En 30-dagers evalueringsversjon av Flir Tools+ har nå startet. Hvis du vil bruke programmet etter 30 dager, må du kjøpe det.
Se 7.4 Aktivere flere programvaremoduler, side 12 for mer informasjon.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
8
7
Administrere lisenser
7.1 Registrere produktet
7.1.1 Generelt
Det er viktig at du registrerer produktet. Hvis du registrerer produktet, har du rett til
følgende:
• Gratis programoppdateringer.
• Gratis ubegrenset teknisk støtte på http://support.flir.com.
• Informasjon om nye versjoner god tid i forveien.
7.1.2 Figur
Figur 7.1 Registreringsskjema.
7.1.3 Prosedyre
OBS
Datamaskinen må være koblet til Internett under denne prosedyren.
Gå frem på følgende måte:
Du registrerer produktet ved å fylle ut de obligatoriske feltene og klikke på Registrer.
7.2 Aktivere lisensen
7.2.1 Generelt
Første gang du starter Flir Tools/Tools+, kan du velg ett av følgende alternativer:
•
•
•
•
Aktiver Flir Tools/Tools+ på nettet.
Aktiver Flir Tools/Tools+ via e-post.
Kjøp Flir Tools/Tools+ og få et serienummer for aktivering.
Bruk Flir Tools/Tools+ gratis i en evalueringsperiode.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
9
7
Administrere lisenser
7.2.2 Figur
Figur 7.2 Dialogboks for aktivering.
7.2.3 Aktivere Flir Tools/Tools+ på nettet
OBS
Datamaskinen må være koblet til Internett under denne prosedyren.
Gå frem på følgende måte:
1. Start Flir Tools/Tools+.
2. I dialogboksen for nettaktivering velger du Jeg har et serienummer og vil aktivere Flir
Tools/Tools+.
3. Klikk på Neste.
4. Angi serienummer, navn, firma og e-postadresse. Navnet må være navnet på
lisensinnehaveren.
5. Klikk på Neste.
6. Kikk på Aktiver nå. Dette vil starte prosessen for nettaktivering.
7. Når meldingen Nettaktivering var vellykket vises, klikker du på Lukk.
Du har nå aktivert Flir Tools/Tools+.
7.2.4 Aktivere Flir Tools/Tools+ via e-post
OBS
Datamaskinen må være koblet til Internett under denne prosedyren.
Gå frem på følgende måte:
1. Start Flir Tools/Tools+.
2. I dialogboksen for nettaktivering klikker du Aktiver produktet via e-post.
3. Angi serienummer, navn, firma og e-postadresse. Navnet må være navnet på
lisensinnehaveren.
4. Klikk på Be om opplåsingsnøkkel via e-post.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
10
7
Administrere lisenser
5. Standard e-postklient åpnes, og det vises en usendt e-postmelding med
lisensinformasjonen.
OBS
Send denne e-postmeldingen uten å endre innholdet.
Hovedformålet med e-postmeldingen er å sende lisensinformasjonen til
aktiveringssenteret.
6. Klikk på Neste. Programmet starter, og du kan fortsette å arbeide mens du venter på
opplåsingsnøkkelen. Du vil sannsynligvis motta en e-postmelding med opplåsingsnøkkelen i løpet av to dager.
7. Når du får e-postmeldingen med opplåsingsnøkkelen, starter du programmet og skriver inn opplåsingsnøkkelen i tekstboksen. Se figuren nedenfor.
Figur 7.3 Dialogboks for opplåsingsnøkkel.
7.3 Overføre lisensen
7.3.1 Generelt
Du kan overføre en lisens fra én datamaskin til en annen, så lenge du ikke overskrider
antallet kjøpte lisenser.
Dette gjør at du for eksempel kan bruke programvaren på en stasjonær PC og en bærbar
PC.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
11
7
Administrere lisenser
7.3.2 Figur
Figur 7.4 Lisensvisning (bare eksempelbilde).
7.3.3 Prosedyre
OBS
Datamaskinen må være koblet til Internett under denne prosedyren.
Gå frem på følgende måte:
1. Start Flir Tools/Tools+.
2. På menyen Hjelp velger du Vis lisensinformasjon. Dette åpner lisensvisningen
ovenfor.
3. Klikk på Overfør lisens i lisensvisningen. Dette åpner dialogboksen for deaktivering.
4. Klikk på Deaktiver i dialogboksen for deaktivering.
5. Start Flir Tools/Tools+ på datamaskinen du vil overføre lisensen til.
Så snart datamaskinen er koblet til Internett, adopteres lisensen automatisk.
OBS
Adoptering av lisenser er basert på "først til møllen"-prinsippet. Det betyr at den første datamaskinen
som blir koblet til Internett, automatisk adopterer den overførte lisensen.
7.4 Aktivere flere programvaremoduler
7.4.1 Generelt
For en del programvare kan du kjøpe tilleggsmoduler fra Flir Systems. Du må aktivere
modulen før du kan bruke den.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
12
7
Administrere lisenser
7.4.2 Figur
Figur 7.5 Lisensvisning med tilgjengelige programvaremoduler (bare eksempelbilde).
7.4.3 Prosedyre
OBS
Datamaskinen må være koblet til Internett under denne prosedyren.
Gå frem på følgende måte:
1. Last ned og installer programvaremodulen. Programvaremoduler leveres vanligvis
som trykte skrapekort med en nedlastingskobling.
2. Start Flir Tools/Tools+.
3. På menyen Hjelp velger du Vis lisensinformasjon. Dette åpner lisensvisningen
ovenfor.
4. Velg modulen du har kjøpt.
5. Klikk på Aktiveringsnøkkel.
6. Skrap av feltet på skrapekortet for å se aktiveringsnøkkelen.
7. Skriv inn nøkkelen i tekstboksen Aktiveringsnøkkel.
8. Klikk på OK.
Programvaremodulen er nå aktivert.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
13
8
Hurtigstart
8.1 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1.
2.
3.
4.
Installer Flir Tools/Tools+ på datamaskinen.
Koble kameraet til datamaskinen ved hjelp av en USB-kabel.
Start Flir Tools/Tools+.
Klikk på Importer, og følg instruksene på skjermen for å flytte bildene fra kameraet til
en målmappe på datamaskinen.
5. Velg bildene du vil ha med i rapporten under kategorien Bibliotek.
6. Høyreklikk på bildesettet, og velg Opprett rapport.
7. Legg ved PDF-/Microsoft Word-rapportfilen i en e-postmelding i e-postklienten, og
send rapporten til klienten.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
14
9
Arbeidsflyt
9.1 Generelt
Når du utfører en infrarød inspeksjon, følger du en typisk arbeidsflyt. Dette kapitlet beskriver et eksempel på arbeidsflyt for en infrarød inspeksjon.
9.2 Figur
9.3 Forklaring
1.
2.
3.
4.
Bruke kameraet for å ta infrarøde og/eller digitale bilder.
Koble kameraet til en PC ved hjelp av en USB-kontakt.
Importer bildene fra kameraet til Flir Tools/Tools+.
Gjør ett av følgende:
• Opprett en PDF-rapport i Flir Tools.
• Opprett en Microsoft Word-rapport i Flir Tools+.
5. Send rapporten til klienten din som et e-postvedlegg.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
15
10
Støttede filformater
10.1 Generelt
Flir Tools/Tools+ støtter flere radiometriske og ikke-radiometriske filformater.
10.2 Radiometriske filformater
Flir Tools/Tools+ støtter følgende radiometriske filformater:
• Flir Systems radiometrisk *.jpg.
• Flir Systems radiometrisk *.img.
• Flir Systems radiometrisk *.fff.
10.3 Ikke-radiometriske filformater
Flir Tools/Tools+ støtter følgende ikke-radiometriske filformater:
•
•
•
•
*.jpg.
*.mp4 (videofiler).
*.pdf (rapporter og bildeark).
*.docx (som rapporter).
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
16
11
Skjermelementer og
verktøylinjeknapper
11.1 Vinduselementer: kategorien Bibliotek
11.1.1
Figur
11.1.2
Forklaring
1. Mapperute.
2. Programkategorier:
•
•
•
•
Kamera.
Bibliotek.
Rapporter.
Panorama.
3. Miniatyrbildevisning av valgte mapper.
4. Menylinje:
•
•
•
•
Maler.
Full skjerm.
Valg.
Hjelp.
5. Informasjon om kameraet.
6. Detaljvisning av bildet du har valgt.
7. Målings- og parameterrute.
OBS
Et
ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte
temperaturområdet til det infrarøde kameraet, og er derfor feil. Dette fenomenet kalles overflyt eller
underflyt.
Et
ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte temperaturområdet til det infrarøde kameraet, og er derfor upålitelig.
11.2 Vinduselementer: kategorien Kamera
OBS
Kategorien Kamera er kun tilgjengelig når et kamera i UVC-modus er koblet til datamaskinen.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
17
11
Skjermelementer og verktøylinjeknapper
11.2.1
Figur
11.2.2
Forklaring
1. Loggområde.
2. Kamerarelaterte kontroller:
•
•
•
•
•
•
Fokusere kameraet.
Kalibrere kameraet.
Spille inn en sekvens, ta pause i en sekvens og gjenoppta en sekvens.
Lagre ett øyeblikksbilde som en JPG-fil.
Velge målingsområdet.
Angi opptakshastigheten.
• Angi opptaksalternativer (ved å klikke på knappen for verktøylinjen
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
).
Knapp for å koble til et kamera.
Programkategorier.
Bildevindu.
Verktøylinjeknapper.
Glidebrytere for justering av bunn- og topptemperaturnivåene på skalaen.
Grunnrissvindu.
Menylinje:
•
•
•
•
Maler.
Full skjerm.
Valg.
Hjelp.
10. Målings- og parameterrute.
OBS
Et
ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte
temperaturområdet til det infrarøde kameraet, og er derfor feil. Dette fenomenet kalles overflyt eller
underflyt.
Et
ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte temperaturområdet til det infrarøde kameraet, og er derfor upålitelig.
11. Kommentarrute.
12. Autojusteringsknapp.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
18
11
Skjermelementer og verktøylinjeknapper
11.3 Vinduselementer: kategorien Rapporter
11.3.1
Figur
11.3.2
Forklaring
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Miniatyrbildevisning av gjeldende rapportside.
Kategorier for å gå til de forskjellige rapportene som for øyeblikket er åpne.
Verktøylinjeknapper.
Detaljvisning av gjeldende rapportside.
Sideoppsett, der du kan velge logoer og papirstørrelse.
Område for bildeobjektsdetaljer og stemmekommentarer.
• Søkefelt for å søke etter og filtrere bilder.
• Kontroll for å endre mappe.
• Kontroll for å endre dato.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
19
11
Skjermelementer og verktøylinjeknapper
11.4 Vinduselementer: bilderedigeringsvinduet (for stillbilder)
11.4.1
Figur
11.4.2
Forklaring
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Knapp for tekstendringer.
Måleverktøylinjen.
Informasjon om kameraet.
Målings- og parameterrute.
Temperaturskala.
Knapp for å avbryte.
Knapp for å autojustere bildet for å få best lysstyrke og kontrast.
Kontroll for temperaturspenn og -nivå.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
20
11
Skjermelementer og verktøylinjeknapper
11.5 Vinduselementer: bilderedigeringsvinduet (for videoklipp)
11.5.1
Figur
11.5.2
Forklaring
1. Måleverktøylinjen.
2. Informasjon om kameraet.
3. Informasjons om sekvensfilen
4. Målings- og parameterrute.
5. Område for tekstendringer.
6. Temperaturskala.
7. Knapp for å avbryte.
8. Knapp for å autojustere bildet for å få best lysstyrke og kontrast.
9. Avspillingskontroller for sekvensfilen.
10. Kontroll for temperaturspenn og -nivå.
11. Knapper for å lagre sekvensfilen som et bilde (fra en spesifikt ramme) eller som en *.
avi-fil.
11.6 Verktøylinjeknapper (i Kamera-kategorien)
OBS
Kategorien Kamera er kun tilgjengelig når et kamera i UVC-modus er koblet til datamaskinen.
11.6.1
Figur
11.6.2
Forklaring
1. Valgverktøy.
2. Punktmåleverktøy.
3. Linjeverktøy.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
21
11
Skjermelementer og verktøylinjeknapper
4.
5.
6.
7.
8.
Områdeverktøy.
Sirkel- og ellipseverktøy.
Verktøy for rotasjon høyre/venstre.
Zoomverktøy.
Fargepalettverktøy.
11.7 Knapper på verktøylinjen (i bilderedigeringsvinduet)
11.7.1
Figur
11.7.2
Forklaring
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Valgverktøy.
Punktmåleverktøy.
Linjeverktøy.
Områdeverktøy.
Sirkel- og ellipseverktøy.
Differanseverktøy.
Verktøy for rotasjon venstre/høyre.
Fargepalettverktøy.
11.8 Knapper på verktøylinje (i rapportredigeringsvinduet)
11.8.1
Figur
11.8.2
Forklaring
1.
2.
3.
4.
Tekstkommentarverktøy.
Tekstboksverktøy.
Pilmerkeverktøy.
Legge objekter på linje i et rutenett.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
22
11
Skjermelementer og verktøylinjeknapper
11.9 Panorama-kategorien
11.9.1
Figur
11.9.2
Forklaring
1. Knapper for å bytte mellom kildefilvisning og panoramavisning.
2. Knapper for å beskjære panoramabildet, korrigere perspektivet og lagre
panoramabildet.
3. Fane med visning av alle panoramabilder som er opprettet fra de valgte bildene.
4. Knapper for å bytte mappe, velge bilder etter dato og søke etter bilder.
5. Knapper for å zoome inn og ut av panoramabildet.
6. Rute med visning av kildefilene i mappen som er valgt for øyeblikket.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
23
12
Koble til og styre et kamera
OBS
Du kan koble et infrarødt kamera til Flir Tools/Tools+ og vise direktebildestrømmen i kategorien Kamera.
Når kameraet er tilkoblet, kan du legge ut målingsverktøy, endre parametre, opprette grunnriss og så
videre.
12.1 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1.
2.
3.
4.
5.
Slå på det infrarøde kameraet.
Koble en USB-kabel til USB-kontakten på kameraets kontaktpanel.
Koble den andre USB-kabelen til kontaktpanelet på datamaskinen.
Start Flir Tools/Tools+.
På kategorien Kamera klikker du på knappen Koble til.
6. Gjør én eller flere av følgende:
• Klikk på målingsverktøyet, og klikk deretter på bildet for å legge ut et målingsverktøy. Du kan nå flytte rundt verktøyet, og endre størrelsen på noen verktøy.
• Klikk på verktøylinjeknappen
for å fryse bildestrømmen.
• Hvis du vil bytte parametre, klikker du i verdifeltet for en parameter, skriver inn en
ny verdi og trykker på ENTER.
• Hvis du vil opprette et grunnriss, legger du ut et område, høyreklikker i det og velger Plott og grunnrisstypen du vil ha.
OBS
Kategorien Kamera er kun tilgjengelig når et kamera i UVC-modus er koblet til datamaskinen.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
24
13
Importere bilder fra kameraet
13.1 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Start Flir Tools/Tools+.
2. Koble kameraet til datamaskinen ved hjelp av en USB-kabel.
OBS
•
•
For enkelte eldre kameramodeller må du angi USB-modusen til masselagringsenhet (MSD) eller masselagringsenhet — UVC (MSD-UVC).
Hvis du har koblet til et kamera i Flir K-serien, vises en importveiviser.
3. Klikk på Importer.
OBS
•
•
•
På noen kameraer kan du lagre bildene på et minnekort. Hvis dette er tilfellet, kan du ta kortet ut av
kameraet og sette det inn i en kortleser som er koblet til en datamaskin. Velg deretter kortstasjonen
som i fremgangsmåten ovenfor.
Når bildene er importert, bevares filforbindelsene. Hvis for eksempel et digitalt bilde grupperes med
et infrarødt bilde på kameraet, blir denne forbindelsen bevart i Flir Tools/Tools+. Det samme gjelder
for tekstkommentarer, stemmekommentar, skisser og lignende.
Importerte bilder lagres som standard under /Mine dokumenter/FLIR.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
25
14
Administrere bilder og mapper
14.1 Gruppere filer
14.1.1
Generelt
Du kan gruppere filer, for eksempel et infrarødt bilde og et digitalt bilde, eller et infrarødt
bilde og et plott. Når to filer grupperes, opprettes det en kobling, og bildene fungerer
som et par i hele rapporteringsprosessen.
14.1.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Gå til kategorien Bibliotek.
2. Velg minst to filer i bildevinduet.
3. Høyreklikk på bildene, og klikk på Grupper.
14.2 Lagre et sekvensfilbilde som en ikke-radiometrisk *.jpg-fil
14.2.1
Generelt
Du kan lagre et sekvensfilbilde som et ikke-radiometrisk *.jpg-bilde.
14.2.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Gå til kategorien Bibliotek.
2. Dobbeltklikk på en sekvensfil (filsuffiks *.seq).
3. Gå til det aktuelle stedet i sekvensfilen med avspillingskontrollene.
4. Klikk på verktøylinjeknappen
. Dette vil åpne dialogboksen Lagre som hvor du
kan navigere til den plasseringen der du vil lagre filen.
14.3 Lagre et sekvensfilbilde som en *.avi-fil
14.3.1
Generelt
Du kan lagre et sekvensfilbilde som en *.avi-fil.
14.3.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Gå til kategorien Bibliotek.
2. Dobbeltklikk på en sekvensfil (filsuffiks *.seq).
3. Klikk på verktøylinjeknappen
. Dette vil åpne dialogboksen Lagre som hvor du
kan navigere til den plasseringen der du vil lagre filen.
14.4 Slette bilder
14.4.1
Generelt
Du kan slette et bilde eller en bildegruppe.
14.4.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Gå til kategorien Bibliotek.
2. I bildevinduet velger du bildet eller bildene som du vil slette.
3. Gjør ett av følgende:
• Trykk på SLETT-tasten, og bekreft at du vil slette bildet eller bildene.
• Høyreklikk på bildet eller bildene, velg Slett og bekreft at du vil slette bildet eller
bildene.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
26
14
Administrere bilder og mapper
OBS
•
•
Når du sletter et bilde eller en bildegruppe, kan du gjenopprette det/den fra papirkurven på
datamaskinen.
Du kan også fjerne bilder ved å slette banen under Valg > Bibliotek. Bildene blir ikke slettet når du
fjerner banen.
14.5 Legge til en katalog
14.5.1
Generelt
Du kan legge en katalog til biblioteket.
14.5.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Gå til kategorien Bibliotek.
2. Øverst i venstre fane klikker du på Legg til eksisterende mappe i bibliotek. Dette vil
åpne dialogboksen Browse for folder der du kan navigere til den katalogen du vil legge til.
OBS
Kun undermapper kan slettes. Rotkataloger kan kun fjernes ved at du sletter banen under Valg > Bibliotek. Bildene blir ikke slettet når du fjerner banen.
14.6 Slette en katalog
14.6.1
Generelt
Du kan slette en katalog for biblioteket.
14.6.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Gå til kategorien Bibliotek.
2. Høyreklikk på en katalog, og velg Slett mappe.
OBS
Kun undermapper kan slettes. Rotkataloger kan kun fjernes ved at du sletter banen under Valg > Bibliotek. Bildene blir ikke slettet når du fjerner banen.
14.7 Opprette en undermappe
14.7.1
Generelt
Du kan opprette en undermappe i en eksisterende katalog i biblioteket.
14.7.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Gå til kategorien Bibliotek.
2. Høyreklikk på en katalog, og velg Opprett undermappe.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
27
15
Analysere bilder
15.1 Legge ut et måleverktøy på skjermen
15.1.1
Generelt
Du kan legge ut ett eller flere målingsverktøy på et bilde, for eksempel en punktmåling, et
område, en sirkel eller en linje.
OBS
Et
ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte
temperaturområdet til det infrarøde kameraet, og er derfor feil. Dette fenomenet kalles overflyt eller
underflyt.
Et
ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte
temperaturområdet til det infrarøde kameraet, og er derfor upålitelig.
15.1.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
2. Velg et målingsverktøy fra bildeverktøylinjen.
3. Klikk på plasseringen hvor du vil at målingsverktøyet skal være for å legge ut målingsverktøyet i bildet.
OBS
Du kan også gjøre dette ved å dobbeltklikke på et bilde på en rapportside, og deretter gjøre som forklart
ovenfor. I dette tilfelle er det kun bildet i rapporten som blir endret, ikke bildet i biblioteket.
15.2 Flytte et målingsverktøy
15.2.1
Generelt
Målingsverktøyene som du har lagt ut på et bilde kan flyttes rundt ved hjelp av
seleksjonsverktøyet.
15.2.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
2. Velg
på bildeverktøylinjen.
3. Velg målingsverktøyet mens du står i bildet, og dra det til en ny posisjon i bildet.
OBS
Du kan også flytte målingsverktøyet på rapportsider. I dette tilfelle er det kun bildet i rapporten som blir
endret, ikke bildet i biblioteket.
15.3 Endre størrelsen på et målingsverktøy
15.3.1
Generelt
Du kan endre størrelsen på målingsverktøyene du har lagt ut i et bilde, for eksempel et
område, ved hjelp av valgverktøyet.
15.3.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
2. Velg
på bildeverktøylinjen.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
28
15
Analysere bilder
3. Velg målingsområdet mens du står i bildet, og bruk seleksjonsverktøyet til å dra håndtakene som vises rundt områdets ramme:
OBS
Du kan endre størrelsen på målingsverktøyene på rapportsidene. I dette tilfelle er det kun bildet i rapporten som blir endret, ikke bildet i biblioteket.
15.4 Slette et målingsverktøy
15.4.1
Generelt
Du kan slette et målingsverktøy som du har lagt ut i et bilde.
15.4.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
2. Velg
på bildeverktøylinjen.
3. Velg målingsverktøyet på bildet, og trykk på SLETT.
15.5 Arbeide med isotermer
15.5.1
Generelt
Isotermkommandoen legger en kontrastfarge på alle piksler med temperatur over, under
eller mellom en eller flere angitte temperaturnivåer.
Bruke isotermer er en god metode for å oppdatere unormale ting i et infrarødt bilde på en
enkel måte.
15.5.2
15.5.2.1
Oppsett av generelle isotermer (Over, Under)
Generelt
En isoterm av typen Over og Under vil fargelegge områder med en temperatur over eller
under en angitt temperatur.
15.5.2.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
2. På bildeverktøylinjen klikker du på
og velger en av følgende:
• Over.
• Under.
3. I fanen til høyre må du legge merke til parameteret Grense. Områder i bildet med en
temperatur over eller under denne temperaturen blir fargelagt med isotermfargen. Du
kan endre denne linjen, og du kan også endre isotermfargen på menyen Farger.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
29
15
Analysere bilder
15.5.3
15.5.3.1
Oppsett av generelle isotermer (intervall)
Generelt
En isoterm av typen Intervall vil fargelegge områder med en temperatur mellom to angitte
temperaturer.
15.5.3.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
2. På bildeoppgavelinjen kan du klikke på
og velge Intervall.
3. I fanen til høyre må du legge merke til parameterne Øvre grense og Nedre grense.
Områder i bildet med en temperatur mellom disse to temperaturene blir fargelagt
med isotermfargen. Du kan endre disse grensene og også endre isotermfargen på
menyen Farger.
15.5.4
15.5.4.1
Innstilling av en fuktighetsisoterm
Generelt
Fuktighetsisotermen kan oppdage områder der det er risiko for sopp, eller der det er risiko for at fuktighet vises som flytende vann (dvs. duggpunktet).
15.5.4.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
2. På bildeoppgavelinjen kan du klikke på
og velge Fuktighet. Avhengig av objektet vil enkelte områder nå fargelegges med en isotermfarge.
3. På den høyre fanen må du legge merke til parameteret Beregnet grense. Dette er
temperaturen der det er risiko for fuktighet. Hvis parameteret Grense for rel. luftfukt.
er angitt til 100 %, er dette også duggpunktet, dvs., temperaturen der fuktigheten blir
til flytende vann.
OBS
Parameteret Beregnet grense tar hensyn til følgende tre parametre:
•
•
•
Relativ fuktighet.
Relativ fuktighetsgrense.
Atmosfærisk temperatur.
15.5.5
15.5.5.1
Innstilling av en isoleringsisoterm
Generelt
Isolasjonsisotermen kan oppdage områder der det kan være feil på isolasjonen i bygningen. Den utløses når isolasjonsnivået faller under en forhåndsinnstilt verdi for energilekkasje gjennom veggen – den såkalte termiske indeksen.
Forskjellige bygningsforskrifter anbefaler forskjellige verdier for den termiske indeksen,
men typiske verdier ligger i området 0,6–0,8 for nye bygninger. Se også nasjonale bygningsforskrifter for anbefalinger.
15.5.5.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
2. På bildeoppgavelinjen kan du klikke på
og velge Isolasjon. Avhengig av objektet
vil enkelte områder nå fargelegges med en isotermfarge.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
30
15
Analysere bilder
3. På den høyre fanen må du legge merke til parameteret Beregnet isolasjon. Dette er
temperaturen der isolasjonsnivået faller under en forhåndsvalgt verdi for energilekkasje gjennom veggene.
OBS
Parameteret Beregnet isolasjon tar hensyn til følgende tre parametre:
•
•
•
Innetemperatur.
Utetemperatur.
Termisk indeks.
15.5.6
Oppsett av en tilpassbar isoterm
15.5.6.1
Generelt
En tilpassbar isoterm er en isoterm av følgende typer:
•
•
•
•
•
Over.
Under.
Intervall.
Fuktighet.
Isolasjon.
For disse tilpassbare isotermene kan du spesifisere forskjellige parametere manuelt
sammenlignet med standardisotermer:
• Bakgrunn.
• Farger (semi-gjennomsiktig eller mørke farger).
• Speilveidt intervall (kun for isotermen Intervall).
15.5.6.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
2. På bildeoppgavelinjen kan du klikke på
og velge Tilpasse isoterm.
3. På den høyre fanen må du spesifisere følgene parametre:
• For Over og Under:
• Bakgrunn.
• Grense.
• Farger.
• For Intervall:
•
•
•
•
•
Bakgrunn.
Øvre grense.
Nedre grense.
Farger.
Speilveidt intervall.
• For Fuktighet:
•
•
•
•
•
Bakgrunn.
Farger.
Relativ fuktighet.
Grense for rel. luftfukt..
Atmosfærisk temperatur.
• For Isolasjon:
•
•
•
•
•
Bakgrunn.
Farger.
Innetemperatur.
Utetemperatur.
Termisk indeks.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
31
15
Analysere bilder
15.6 Endre temperaturnivåene
15.6.1
Generelt
Nederst på det infrarøde bildet ser du to glidebrytere. Når du drar disse glidebryterne til
venstre eller høyre, kan du endre topp- og bunnivåene på temperaturskalaen.
15.6.2
Hvorfor endre temperaturnivåer?
Grunnen til å endre temperaturnivåene manuelt, er at det gjør det enklere å analysere en
uregelmessig temperatur.
15.6.2.1
Eksempel 1
Denne figuren viser to infrarøde bilder av kabeltilkoblingspunkter. I det venstre bildet er
det vanskelig å foreta en korrekt analyse av den innfelte kabelen dersom du bare autojusterer bildet. Du kan analysere denne kabelen mer detaljert hvis du gjør følgende:
• Endrer temperaturskalanivået.
• Endrer temperaturskalaens område.
I bildet til venstre er bildet autojustert. I bildet til høyre er maksimums- og minimumstemperaturnivåene endret til temperaturnivåer i nærheten av objektet. I temperaturskalaen til
høyre for hvert bilde kan du se hvordan temperaturnivåene er endret.
15.6.2.2
Eksempel 2
Denne figuren viser to infrarøde bilder av en isolator på en kraftlinje.
I bildet til venstre registreres den kalde himmelen og kraftlinjen med minimum temperatur
på -26,0 °C. I bildet til høyre er maksimums- og minimumstemperaturnivåene endret til
temperaturnivåer i nærheten av isolatoren. Dette gjør det lettere å analysere temperaturvariasjoner i isolatoren.
15.6.3
Figur
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
32
15
Analysere bilder
15.6.4
Endre toppnivået
Gå frem på følgende måte:
1. Dra høyre glidebryter til høyre eller venstre for å endre toppnivået på
temperaturskalaen.
15.6.5
Endre bunnivået
Gå frem på følgende måte:
1. Dra venstre glidebryter til høyre eller venstre for å endre bunnivået på
temperaturskalaen.
15.6.6
Endre både topp- og bunnivåer samtidig
Gå frem på følgende måte:
1. SHIFT-dra venstre eller høyre glidebryter til høyre eller venstre for å endre både toppog bunnivåene på temperaturskalaen samtidig.
OBS
•
•
•
•
Du kan justere temperaturnivåene med musen.
Du kan justere temperaturspennet ved å holde nede CTRL-tasten mens du trykker på musen.
Du kan dobbeltklikke på temperaturnivåskalaen for å autojustere bildet.
Du kan endre temperaturnivåene ved å dobbeltklikke på et bilde på en rapportside og dra glidebryterne. I dette tilfelle er det kun bildet i rapporten som blir endret, ikke bildet i biblioteket.
15.7 Autojustere et bilde
15.7.1
Generelt
Du kan autojustere et bilde eller en bildegruppe. Når du autojusterer et bilde, justerer du
det for å oppnå den beste bildelysstyrken og kontrasten.
15.7.2
Figur
15.7.3
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Foreta én av handlingene nedenfor for å autojustere et bilde:
• Dobbeltklikk på temperaturnivåskalaen (bildet ovenfor).
• Klikk på Auto-knappen.
OBS
Du kan også gjøre dette ved å dobbeltklikke på et bilde på en rapportside, og deretter gjøre som forklart
ovenfor. I dette tilfelle er det kun bildet i rapporten som blir endret, ikke bildet i biblioteket.
15.8 Endre palett
15.8.1
Generelt
Du kan endre paletten som kameraet bruker til å vise de forskjellige temperaturene i et
bilde. En annen palett kan gjøre det enklere å analysere bildet.
15.8.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
2. I bildevinduet klikker du på knappen
det vises en rullegardinliste.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
på den øverste verktøylinjen. Dette gjør at
33
15
Analysere bilder
3. På menyen klikker du på paletten du vil bruke.
OBS
Du kan også gjøre dette ved å dobbeltklikke på et bilde på en rapportside, og deretter gjøre som forklart
ovenfor. I dette tilfelle er det kun bildet i rapporten som blir endret, ikke bildet i biblioteket.
15.9 Eksporter temperaturverdier som verdier separert av kommaer
15.9.1
Generelt
Du kan eksportere temperaturverdier som en matrise av temperaturer separert av kommaer for ytterligere analyse i ekstern programvare. Filformatet er *.csv, og filen kan åpnes i Microsoft Excel.
15.9.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
2. Høyreklikk på bildet og klikk på Eksporter bilde som csv-fil.
Du kan nå åpne filen i Microsoft Excel.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
34
16
Arbeide med endringer
16.1 Om bildebeskrivelser
16.1.1
Hva er en bildebeskrivelse?
En bildebeskrivelse er en kort beskrivelse som er lagret på en infrarød bildefil. Den bruker en standardtag i *.jpg-filformat og kan hentes av en annen programvare.
16.1.1.1
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
2. På den høyre fanen skriver du inn bildebeskrivelsen i feltet under Bildebeskrivelse.
OBS
Du kan redigere eksisterende bildebeskrivelser på de siste rapportssidene, men du kan ikke opprette
nye bildebeskrivelser der.
16.2 Om tekstendringer
16.2.1
Hva er en tekstendring?
En tekstkommentar er tekstuell informasjon om noe i et bilde som er satt sammen av informasjonspar—felt og verdi. Tekstkommentarer brukes for å gjøre rapportering og etterbehandling mer effektivt ved å oppgi viktig informasjon om bildet, f.eks. forhold, bilder og
informasjon om hvor et bilde er tatt.
En tekstkommentar er et kommentarformat som eies av Flir Systems, og informasjonen
kan ikke hentes fra andre leverandørers programvare. Konseptet er avhengig av samhandling med brukeren. I kameraet kan brukeren velge én av flere verdier for hvert felt.
Brukeren kan også angi numeriske verdier og skrive tekstkommentarer for målingsverdiene fra skjermen.
16.2.2
Definisjon av etikett og verdi
Konseptet med tekstkommentarer er basert på to viktige definisjoner – felt og verdi. Eksemplene nedenfor forklarer forskjellen mellom de to definisjonene.
Company
Company A
Company B
Company C
Building
Workshop 1
Workshop 2
Workshop 3
Section
Room 1
Room 2
Room 3
Equipment
Tool 1
Tool 2
Tool 3
Recommendation
Recommendation 1
Recommendation 2
Recommendation 3
OBS
•
•
I enkelte kameraer og programvarer kalles tekstkommentarer for kommentar eller tabell.
I enkelte kameraer og programvarer kalles felt for sted.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
35
16
Arbeide med endringer
16.2.3
16.2.3.1
Opprette en tekstkommentar for et bilde
Generelt
I Flir Tools/Tools+ kan du opprette en tekstkommentar for et bilde. Du gjør dette i
bilderedigeringsvinduet.
16.2.3.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien.
2. Klikk på knappen
.
3. Fyll ut ønskede felt og verdier. Se bildet nedenfor for å få eksempler.
4. Klikk på Lagre og lukk.
16.2.4
16.2.4.1
Opprette en mal til en tekstkommentar
Generelt
I Flir Tools/Tools+ kan du opprette en tekstkommentar og overføre denne tekstkommentaren til kameraet. Dette gjør du i kategorien Maler.
16.2.4.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1.
2.
3.
4.
Klikk på kategorien Maler.
Klikk på verktøylinjeknappen Legg til ny mal for tekstmerknad.
Opprett en navn på malen.
Fyll ut ønskede felt og verdier. Se for eksempel bildet nedenfor.
5. Koble et kamera til Flir Tools/Tools+.
Du kan nå overføre tekstkommentarmalen til kameraet og bruke den som en mal for
fremtidige tekstkommentarer.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
36
17
Opprette panoramabilder
17.1 Generelt
Du kan opprette panoramabilder i Flir Tools+ ved å sette sammen flere små bilder til et
stort bilde. Flir Tools+ analyserer hvert bilde for å finne pikselmønstre som samsvarer
med pikselmønstre i andre bilder.
Deretter kan du beskjære panoramabildet og utføre ulike perspektivkorrigeringer.
17.2 Figur
Denne figuren viser arbeidsområdet for panoramabilder.
17.3 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Velg bildene du vil bruke til å opprette et panoramabilde, i kategorien Bibliotek.
2. Høyreklikk på bildene, og velg Kombiner i et panoramabilde. Dette vil åpne fanen
Panorama.
3. Nå kan du utføre en rekke oppgaver:
• Klikk på
• Klikk på
for å beskjære panoramabildet.
for å utføre en perspektivkorrigering i bildet.
• Klikk på
for å lagre panoramabildet som en bildefil.
• Klikk på
for å vise de opprinnelige kildefilene.
• Klikk på
for å vise det endelige panoramabildet.
Se 11.9 Panorama-kategorien, side 23 for mer informasjon.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
37
18
Opprette et bildeark
18.1 Generelt
Du kan opprette et bildeark av ett eller flere bilder i mappene dine.
Bildearkene er lagret i Adobe PDF-format. Last ned gratisleseren her:
http://www.adobe.com/products/reader/
18.2 Figur
18.3 Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Under kategorien Bibliotek velger du bildet eller bildene du vil ha med på bildearket.
2. Høyreklikk på bildet eller bildene, og velg Opprett bildeark.
3. Under Sideoppsett på panelet til høyre velger du bildestørrelsen og logoen du vil
bruke.
4. I høyre rute under Format klikker du på sideoppsettet du vil bruke.
5. På bildearket dobbeltklikker du på topp- og/eller bunntekstfeltet for å legge til tekst.
6. Klikk på Eksporter for å eksportere bildearket som PDF-fil.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
38
19
Opprette rapporter
19.1 Generelt
Du kan opprette en rapport av ett eller flere bilder i mappene.
Rapportene lagres i Adobe PDF-format. Last ned gratisleseren her:
http://www.adobe.com/products/reader/
For Flir Tools+ kan rapporter også genereres som Microsoft Word-dokumenter. Avansert
analyse kan deretter utføres ved hjelp av Flir Tools+-funksjonene i Microsoft Word.
19.2 Figur
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
39
19
Opprette rapporter
19.3 Prosedyre: sette opp en standard rapportmal
Gå frem på følgende måte:
1. I kategorien Bibliotek klikker du på
rapportmalene.
. Dette vil vise de tilgjengelige
2. Høyreklikk på en rapportmal, og klikk på Angi som standard rapportmal.
19.4 Prosedyre: PDF-rapporter
Gå frem på følgende måte:
1. På kategorien Bibliotek velger du bildet eller bildene som du vil ha med i rapporten.
2. Høyreklikk på bildet eller bildene, og velg Opprett rapport.
3. Under Sideoppsett på panelet til høyre velger du bildestørrelsen og logoen du vil
bruke.
4. Dobbeltklikk på topp- og/eller bunnteksten i rapporten for å legge til disse.
5. Klikk på Eksporter for å eksportere rapporten som PDF-fil.
19.5 Vanlige oppgaver i forbindelse med PDF-rapporter
I tillegg til å generere en rapport kan du utføre en rekke oppgaver i rapportvisningen:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Dra en bildegruppe, fotografier og tekstkommentarer inn i rapporten.
Dra bilder, fotografier og tabeller enkeltvis inn i en rapport.
Endre rekkefølgen på bildene i rapporten.
Skrive inn tekst i en rapport ved hjelp av tekstboksene.
Opprett og rediger tekstkommentarer.
Rediger bildebeskrivelser.
Legge til og redigere en topp- eller bunntekst i rapporten.
Flytte og slette bilder, fotografier, tekstkommentarer og tabeller i en rapport.
Endre størrelsen på bildene i rapporten.
Oppdatere målinger i et infrarødt bilde, og se oppdateringene øyeblikkelig i
resultattabellen.
• Zoome inn og ut på en rapportside.
• Legge til pilmerker i bildet eller i et annet objekt i rapporten.
• Rediger et bilde fra rapporten ved å dobbeltklikke på bildet.
19.6 Prosedyre: Microsoft Word-rapporter
Gå frem på følgende måte:
1. På kategorien Bibliotek velger du bildet eller bildene som du vil ha med i rapporten.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
40
19
Opprette rapporter
2. Høyreklikk på bildet eller bildene, og velg Opprett rapport.
3. Rapporten er nå opprettet og vil åpnes om Microsoft Word.
4. Hvis du brukte en av standardmalene Microsoft Word da du opprettet rapporten, vil
følgende dialogboks vises:
5. I dialogboksen må du skrive inn kundeinformasjon og informasjon om inspeksjonen i
høyre kolonne. Bruk TAB-tasten til å gå fra felt til felt.
6. Klikk på OK. Informasjonen du skrev inn i denne dialogboksen, fyller ut de tilsvarende
plassholderne i rapporten.
OBS
Denne arbeidsflyten går ut fra at rapporten innledes med en understrek (_), som de er for standard
rapportmaler.
Men hvis du har opprettet dine egne maler, kan det hende du har laget rapporter med et annet prefiks,
for eksempel med et prosenttegn (%), et dollartegn ($), en firkant (#) eller hele eller deler av selskapsnavnet (f.eks. ACME). For å vise disse egenskapene når du har opprettet rapporten, må du oppdatere
egenskapen FLIR_ReportPropertyPrefix i Microsoft Word. Hvis du vil ha mer informasjon om dette, kan
du se delen 20.3.4 Endre prefiks for en rapportegenskap, side 59
Hvis du vil ha mer omfattende informasjon om hvordan du arbeider med rappporter i Microsoft Word, kan du se delen 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet, side 42.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
41
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.1 Opprette en rapportmal
20.1.1
Generelt
Flir Tools+ leveres med flere ulike rapportmaler (DOTX-filer i Microsoft Word). Hvis disse
malene ikke dekker dine behov, kan du opprette egne infrarøde rapportmaler.
20.1.1.1
Få eller mange rapportmaler?
Det er ikke uvanlig at du vil bruke en bestemt mal til en bestemt kunde. Hvis dette er tilfellet, kan du inkludere kundens firmaspesifikke informasjon i malen, i stedet for å angi den
manuelt etter at den infrarøde rapporten er generert.
Hvis flere av kundene ber om en infrarød rapport som kan lages ved hjelp av én mal, eller
bare noen få maler, bør du imidlertid ikke inkludere firmaspesifikk informasjon i malen, ettersom slik informasjon enkelt kan angis etter at rapporten er generert.
20.1.1.2
Vanlig struktur
En egendefinert infrarød rapportmal består vanligvis av følgende typer sider:
• En forside.
• Flere ulike sider som inneholder kombinasjoner av IR-visningsobjekter, digitale fotoobjekter, IR-histogramobjekter, IR-profilobjekter, tabellobjekter, sammendragstabellobjekter og så videre.
• En bakside.
Du oppretter for- og baksidene i rapportmalen ved hjelp av eksisterende funksjoner i Microsoft Word.
For- og baksidene i en infrarød rapportmal inneholder vanligvis følgende informasjon:
•
•
•
•
•
•
Ditt og kundens firmanavn.
Annen kontaktinformasjon.
Gjeldende dato.
Tittelen på den infrarøde rapporten.
Din og kundens firmalogo.
Eventuelle andre bilder eller annen informasjon du vil ha med.
20.1.1.3
En merknad om arbeid i Microsoft Word-miljøet
Ettersom rapportgeneratoren i Flir Tools+ er et tillegg til Microsoft Word, kan bortimot alle
eksisterende funksjoner du bruker når du oppretter en dokumentmal i Microsoft Word,
også brukes når du oppretter rapportmalene.
Flir Tools+ legger til flere kommandoer som er spesifikke for bransjen for infrarøde bilder
og rapporter, og du finner disse kommandoene i kategorien Flir Tools+.
Du bruker disse funksjonene sammen med de vanlige Microsoft Word-funksjonene når
du oppretter infrarøde rapportmaler.
OBS
Oppretting av en rapportmal krever at du vet hvordan man oppretter dokumentmaler i Microsoft Word.
Hvis du vil ha mer informasjon om dette, kan du se i Microsoft Word-dokumentasjonen eller elektronisk
hjelp for Microsoft Word.
Når du oppretter en egendefinert rapportmal, kan det være nyttig å velge Vis/skjul ¶ i kategorien Hjem i
Microsoft Word.
20.1.2
Opprette en egendefinert infrarød rapportmal
Du kan opprette en egendefinert infrarød rapportmal fra en tom Microsoft Word-mal. Den
enkleste måten er imidlertid å opprette en rapportmal ved å endre en eksisterende mal.
Når du gjør det, kan du dra nytte av de eksisterende infrarøde objektene som allerede er
lagt frem på rapportmalsiden, og du vil spare mye tid sammenlignet med å opprette en
infrarød rapportmal fra grunnen av.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
42
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Du kan opprette en rapportmal på tre ulike måter:
• Tilpasse en grunnleggende rapportmal.
• Endre en eksisterende rapportmal.
• Opprette en rapportmal fra en tom Microsoft Word-mal.
Tilpasse en grunnleggende rapportmal
1. På menyen
mal.
velger du Opprett en rapportmal. Dette vil åpne dialogboksen Ny
2. Skriv inn et malnavn, og klikk på OK.
3. En rapportmal med et grunnleggende oppsett åpnes. Følg instruksjonene i dokumentet for å endre rapportmalen. Du kan også tilpasse rapportmalen ved å legge til og
fjerne objekter og deretter endre egenskapene for objektene, som beskrevet i delen
20.2 Håndtere objekter i rapporten, side 43.
4. Lagre den nye infrarøde rapportmalen. Pass på at du lagre malen med filtypen
DOTX.
Endre en eksisterende mal
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Start Microsoft Word, men pass på at alle infrarøde rapporter er lukket.
Klikk på Ny i kategorien Fil.
Velg Mine maler under Tilgjengelige maler.
I kategorien IR velger du den infrarøde rapportmalen du vil bruke. Velg Mal under
Opprett ny.
Klikk på OK.
Du unngår å skrive over den opprinnelige malen ved å lagre malen med et annet filnavn før du gjør endringer. Når du lagrer den, må du passe på at du bruker filtypen
DOTX.
Gjør endringene i den opprinnelige malen ved å legge til og fjerne objekter samt endre egenskapene for objektene, som beskrevet i delen 20.2 Håndtere objekter i rapporten, side 43.
Lagre den nye infrarøde rapportmalen. Pass på at du lagre malen med filtypen
DOTX.
Opprette en rapportmal fra en tom Microsoft Word-mal
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Start Microsoft Word, men pass på at alle infrarøde rapporter er lukket.
Klikk på Ny i kategorien Fil.
Velg Mine maler under Tilgjengelige maler.
Velg Tomt dokument i kategorien Personlige maler. Velg Mal under Opprett ny.
Klikk på OK.
Opprett rapportmalen ved å legge til og fjerne objekter samt endre egenskapene for
objektene, som beskrevet i delen 20.2 Håndtere objekter i rapporten, side 43.
7. Lagre den nye infrarøde rapportmalen. Pass på at du lagre malen med filtypen
DOTX.
20.2 Håndtere objekter i rapporten
Når du oppretter en rapport basert på en rapportmal, blir objekter automatisk satt inn
som plassholdere for infrarøde bilder, digitale bilder, tabeller og felt på rapportsidene. Du
kan også sette inn objekter og endre egenskapene for dem når du har startet rapporten i
Microsoft Word, som beskrevet i delene nedenfor.
Når du oppretter egne rapportmaler, se delen 20.1 Opprette en rapportmal, side 42, setter du inn objekter og definerer egenskaper for dem i henhold til delene nedenfor.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
43
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Følgende objekter kan være med i rapporten:
•
•
•
•
•
•
•
•
IR-visningsobjekt.
Digitalt bildeobjekt.
IR-profilobjekt.
IR-histogramobjekt.
IR-trendobjekt.
Feltobjekt.
Tabellobjekt.
Sammendragstabellobjekt.
Verktøylinjer, undermenyer, knapper og så videre som er knyttet til objektene, er detaljert
beskrevet i delen 20.4 Delen Programvarereferanse, side 60.
20.2.1
20.2.1.1
Sette inn objekter
IR-visningsobjekter og digitale bildeobjekter
IR-visningsobjekter og digitale bildeobjekter er plassholdere som automatisk laster inn
infrarøde og visuelle bilder når en rapport opprettes.
Sette inn IR-visningsobjekter og digitale bildeobjekter
1. På malsiden plasserer du markøren der du vil at IR-visningsobjektet eller det digitale
bildeobjektet skal vises. Plassholderne vil bli satt inn etter og under markøren.
2. I kategorien Flir Tools+ klikker du på
(for et IR-visningsobjekt) eller
(for
et digitalt bildeobjekt). En plassholder vises nå på siden. Når du oppretter en mal,
bør du ikke åpne noen infrarøde bilder eller fotografier.
20.2.1.2
IR-profilobjekter
Når en rapport opprettes, vil IR-profilobjektet automatisk vise verdiene for eventuelle innebygde verktøy som er lagret i det infrarøde bildet
Sette inn IR-profilobjekter
1. På malsiden plasserer du markøren der du vil at IR-profilobjektet skal vises. Objektet
vil bli satt inn etter og under markøren.
2. I kategorien Flir Tools+ klikker du på
. Et tomt objekt vises nå på siden.
OBS
Du redigerer IR-profilinnstillingene ved å høyreklikke på objektet på siden og velge Innstillinger . Dette
åpner dialogboksen Profilinnstillinger, se delen 20.4.10.4 Profilinnstillinger dialogboks, side 84.
20.2.1.3
IR-histogramobjekter
Når en rapport opprettes, vil IR-histogramobjektet illustrere hvordan piksler i områdeverktøyene i bildet er distribuert ved å plotte inn antallet piksler på hvert temperaturnivå.
Sette inn IR-histogramobjekter
1. På malsiden plasserer du markøren der du vil at IR-histogramobjektet skal vises. Objektet vil bli satt inn etter og under markøren.
2. I kategorien Flir Tools+ klikker du på
siden.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
. Et tomt objekt vises nå på
44
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
OBS
Du redigerer IR-histograminnstillingene ved å høyreklikke på objektet på siden og velge Innstillinger .
Dette åpner dialogboksen Histograminnstillinger, se delen 20.4.10.5 Histograminnstillinger dialogboks,
side 87.
20.2.1.4
IR-trendobjekter
Standardvirkemåten for IR-trendobjekter er at de automatisk viser en trend for alle IR-visningsobjekter i rapporten, så snart rapporten er opprettet. Du kan også flytte bilder manuelt til IR-trendobjektet ved hjelp av dra og slipp.
Sette inn IR-trendobjekter
1. På malsiden plasserer du markøren der du vil at IR-trendobjektet skal vises. Objektet
vil bli satt inn etter og under markøren.
2. I kategorien Flir Tools+ klikker du på
. Et tomt objekt vises nå på siden,
og dialogboksen Trendinnstillinger åpnes (hvis dialogboksen ikke åpnes, høyreklikker
du på objektet og velger Innstillinger ).
3. Gjør følgende i kategorien Koble til:
1. Angi en parameter for Y-aksen. Dette gjør du ved å klikke på Legg til og velge en
etikett og en verdi i de respektive rutene til venstre og høyre.
2. Angi en parameter for X-aksen: Tid, Bildesekvensnummer eller Tekstkommentar.
4. Gjør følgende i kategorien Generelt:
1. Velg alternativer for hvordan IR-trendobjektet skal vises, under Generelt.
2. Velg hvilke bilder som skal inkluderes i IR-trendobjektet, under Trendområde.
3. Angi en verdi som vil vise en vannrett grunnlinje i IR-trendobjektet, i tekstboksen
Terskel.
5. Gjør følgende i kategorien Forutsigelse:
1. Velg antallet perioder fremover og bakover som algoritmen skal presentere en
sannsynlig trend for, under Prognose.
2. Velg algoritmen du vil bruke, under Trend-/tilbakegangstype.
6. Velg farger for ulike elementer i IR-trendobjektet i kategorien Farger.
7. Velg farger og linjetyper for linjer som skal vises i IR-trendobjektet, i kategorien Linje.
8. Klikk på OK.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
45
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
OBS
Du redigerer IR-trendinnstillingene ved å høyreklikke på objektet på siden og velge Innstillinger . Dette
åpner dialogboksen Trendinnstillinger.
20.2.1.5
Feltobjekter
Når du oppretter rapporten, vil feltobjektet automatisk vise verdier eller tekst som er knyttet til et infrarødt bilde.
Sette inn feltobjekter
1. På malsiden plasserer du markøren der du vil at feltobjektet skal vises. Objektet vil bli
satt inn etter og under markøren.
OBS
Feltobjekter vil ikke fungere hvis du setter dem inn i en tekstboks. Bare Microsoft Word-felt fungerer i tekstbokser. Feltobjekter fungerer imidlertid på riktig måte i Microsoft Word-tabeller.
2. Hvis det er flere IR-visningsobjekter på siden, vises dialogboksen Velg IR-bilde. Velg
hvilket IR-visningsobjekt feltobjektet skal kobles til, og klikk på OK.
Hvis det bare finnes ett IR-visningsobjekt på siden, vil feltobjektet automatisk bli koblet til dette IR-visningsobjektet.
3. I kategorien Flir Tools+ klikker du på
. Dialogboksen Feltinnhold åpnes.
4. Velg verdiene for Bilde eller Objektparametere som du vil at feltobjektet skal vise.
5. Klikk på OK.
6. Feltobjektet med det valgte innholdet vises nå på siden.
OBS
Du redigerer feltinnholdet ved å høyreklikke på objektet på siden og velge Innhold. Dette vil åpne dialogboksen Feltinnhold.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
46
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.2.1.6
Tabellobjekter
Når du oppretter rapporten, vil tabellobjektet automatisk vise verdiene for alle målingsverktøyene i det infrarøde bilde.
Sette inn tabellobjekter
1. På malsiden plasserer du markøren der du vil at tabellobjektet skal vises. Objektet vil
bli satt inn etter og under markøren.
2. I kategorien Flir Tools+ klikker du på
vises.
. Dialogboksen Innholdsfortegnelse
3. Gjør følgende for hvert element du vil ta med i tabellen:
1. I den venstre ruten under Tabellelement velger du et Objekt.
2. I den høyre ruten under Tabellelement velger du Verdier du vil vise i
tabellobjektet.
4. En strukturell forhåndsvisning av tabellen vises under Forhåndsvisning, der du kan
gjøre følgende:
• Hvis du vil redigere etiketten for et tabellelement, dobbeltklikker du på elementet
og angir en ny etikett.
• Hvis du vil fjerne et element fra tabellen, klikker du på elementet og klikker på
Slett.
• Hvis du vil endre rekkefølgen på tabellelementene, klikker du på et element og
klikker deretter på Flytt opp eller Flytt ned.
5. Klikk på OK.
6. Tabellobjektet med det valgte innholdet vises nå på siden.
OBS
•
•
Du redigerer tabellinnholdet ved å høyreklikke på objektet på siden og velge Innhold. Dette vil åpne
dialogboksen Innholdsfortegnelse.
Hvis en tabell er koblet til et infrarødt bilde og du sletter tabellen eller bildet, kan du ikke opprette tilkoblingen på nytt.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
47
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.2.1.7
Sammendragstabellobjekter
Når du oppretter rapporten, vil sammendragstabellobjektet automatisk vise verdier for
elementene du har valgt å ta med i tabellen.
Sette inn sammendragstabellobjekter
1. På malsiden plasserer du markøren der du vil at sammendragstabellobjektet skal vises. Objektet vil bli satt inn etter og under markøren.
2. I kategorien Flir Tools+ klikker du på
stabell åpnes.
. Dialogboksen Sammendrag-
3. Gjør følgende for hvert element du vil ta med i sammendragstabellen:
1. Velg et objekt i den venstre ruten under Kolonner.
2. Velg verdien du vil vise i tabellobjektet, i den høyre ruten under Kolonner.
4. En strukturell forhåndsvisning av sammendragstabellen vil vises under
Forhåndsvisning.
Hvis du vil redigere etiketten for et element, dobbeltklikker du på elementet under
Forhåndsvisning og angir en ny etikett.
5. Klikk på OK.
6. Sammendragstabellobjektet med det valgte innholdet vises nå på siden.
OBS
Du redigerer innholdet i sammendragstabellen ved å høyreklikke på objektet på siden og velge Innhold.
Dette åpner dialogboksen Sammendragstabell.
20.2.2
Koble sammen objekter
Denne beskrivelsen forutsetter at du har ett IR-profilobjekt og minst ett IR-visningsobjekt
på malsiden.
Objektene du kobler sammen, må være på samme side når du kobler dem sammen.
Hvis dokumentet ompagineres og ett av objektene havner på en annen side, vil tilkoblingen imidlertid bli opprettholdt.
Koble sammen objekter
1. Velg IR-profilobjektet på siden.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
48
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
2. I kategorien Flir Tools+ klikker du på
. Dialogboksen Velg IR-bilde åpnes.
3. Velg IR-visningsobjektet du vil koble sammen med IR-profilobjektet.
4. Klikk på OK.
20.2.3
Endre størrelse på objekter
Endre størrelse på infrarøde objekter
1. Velg et IR-visningsobjekt, digitalt bildeobjekt, IR-profilobjekt, IR-histogramobjekt eller
IR-trendobjekt på malsiden.
2. Dra i ett av håndtakene for å endre størrelsen på objektet.
Endre størrelse på tabell- og sammendragstabellobjekter
1. Velg et tabell- eller sammendragstabellobjekt på malsiden.
2. I Microsoft Word går du til den kontekstavhengige kategorien Tabellverktøy, velger
kategorien Oppsett og bruker kontrollene til å endre størrelsen på tabellen.
20.2.4
Slette objekter
Slette infrarøde objekter
1. Velg et IR-visningsobjekt, digitalt bildeobjekt, IR-profilobjekt, IR-histogramobjekt eller
IR-trendobjekt på malsiden.
2. Klikk på
for å slette objektet.
Slette tabell- og sammendragstabellobjekter
1. Velg et tabell- eller sammendragstabellobjekt på malsiden.
2. I Microsoft Word går du til den kontekstavhengige kategorien Tabellverktøy og velger
kategorien Oppsett. Klikk på Slett, og velg Slett tabell.
Slette feltobjekter
OBS
Denne prosedyren gjelder bare feltobjekter i Flir Tools+ (ikke Microsoft Word-felt).
1. Plasser markøren til venstre for feltobjektet på malsiden, og klikk én gang. Dette merker hele feltobjektet.
2. Trykk to ganger på DELETE på tastaturet.
20.2.5
Målingsverktøy for IR-visning
Et infrarødt bilde inneholder gyldig temperaturinformasjon som kan avleses ved å legge
over ulike typer verktøy, for eksempel punktmålere, profiler eller områder.
Verktøyene er tilgjengelige på verktøylinjen for IR-visning, som vises når du klikker på IRvisningsobjektet.
Klikk på
for å vise valgverktøyet, som fungerer på samme måte som valgverktøy i
tekstbehandlings- og Desktop Publishing-programmer. Du bruker valgverktøyet til å velge målingsverktøy.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
49
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Klikk på
for å vise en punktmåler med et tilknyttet flagg som du kan bruke til å identifisere temperaturverdier ved å holde det over det infrarøde bildet. Hvis du klikker på bildet, vil verktøyet for flygende punktmåler opprette en fast punktmåler på bildet. Hvis du
vil gå ut av modus for flygende punktmåler, trykker du på ESC.
Klikk på
for å opprette faste punktmålere på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan
deretter vises i et tabellobjekt.
Klikk på
for å opprette områder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter
vises i et tabellobjekt.
Klikk på
for å opprette ellipseformede områder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.
Klikk på
for å opprette polygonområder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan
deretter vises i et tabellobjekt.
Klikk på
for å opprette en linje på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.
Klikk på
for å opprette en buet linje på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.
Klikk på
for å beregne forskjellen mellom to temperaturer, for eksempel to punktmålere eller en punktmåler og maksimumstemperaturen i bildet. Resultatene fra beregningen vises både som et verktøytips og som et resultat i resultattabellen. Bruk av denne
verktøylinjeknappen krever at du har lagt ut minst én målingsfunksjon i bildet.
Klikk på
for å opprette en markør som du kan flytte hvor som helst i et bilde og peke
på et interessant område.
Klikk på
for å vise en meny der du kan gjøre ett av følgende:
• Sette inn en isoterm over et temperaturnivå. Dette tilordner en farge til alle temperaturer over et bestemt temperaturnivå i et bilde med en forhåndsdefinert farge.
• Sette inn en isoterm under et temperaturnivå. Dette tilordner en farge til alle temperaturer under et bestemt temperaturnivå i et bilde med en forhåndsdefinert farge.
• Angi en isoterm-farge som vises når kameraet sporer et område i en bygningskonstruksjon der det kan være risiko for fukt (en fuktalarm).
• Angi en isoterm-farge som vises når kameraet sporer et område med mulig isolasjonsmangel inni en vegg (en isolasjonsalarm.
• Sette inn en isoterm mellom to temperaturnivåer. Dette tilordner en farge til alle temperaturer mellom to temperaturnivåer i et bilde med en forhåndsdefinert farge.
Se delen 20.4.10.2.2 Isotermer-kategorien, side 74 hvis du vil ha mer informasjon om
isoterm-innstillinger.
Klikk på
for å tegne et rektangel rundt området du vil zoome inn på. Når du er i
zoomemodus, vises et miniatyrbilde øverst til høyre som angir plasseringen av området
du har zoomet inn på. Du kan flytte området ved å holde inne venstre museknapp og deretter bevege musen i hvilken som helst retning. Du går ut av zoomemodus ved å velge
1× på menyen Zoom eller trykke på mellomromstasten på tastaturet.
Klikk på
for å åpne dialogboksen Bildefusjon . Hvis du vil ha mer informasjon om
bildefusjon, kan du se delen 20.2.7 Bildefusjon, side 56.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
50
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Klikk på
for å slå rutenettlinjer i IR-visningsobjektet av/på. Hvis du vil ha mer informasjon om rutenettverktøyet, kan du se delen 20.2.5.2 Bruke rutenettverktøyet, side 51.
20.2.5.1
Håndtere målingsverktøyene
Når du har lagt til målingsverktøy som punktmålere, områder og markører i et IR-visningsobjekt, kan du bruke handlinger som flytting, kloning og sletting på dem.
Velge et målingsverktøy i bildet
1. Gjør ett av følgende:
• Hvis du vil velge ett verktøy, klikker du på det.
• Hvis du vil velge etterfølgende verktøy i samme retning, trykker du på TAB.
• Hvis du vil velge etterfølgende verktøy i motsatt retning, holder du inne SHIFT og
trykker på TAB.
• Hvis du vil velge flere verktøy, holder du inne SHIFT mens du klikker på dem.
• Hvis du vil velge alle verktøyene, velger du IR-visningsobjektet og trykker på A.
• Hvis du vil velge ett eller flere verktøy, klikker du på
rundt verktøyene du vil velge.
og tegner et rektangel
Flytte et målingsverktøy
1. Gjør ett av følgende:
• Trykk på piltastene for å flytte verktøyet.
• Bruk musen til å flytte verktøyet.
Klone måleverktøy
1. Du kan klone et verktøy ved å holde inne CTRL mens du flytter verktøyet. Dette oppretter en kloning av verktøyet.
Slette måleverktøy
1. Gjør ett av følgende for å slette et verktøy:
• Velg verktøyet, og trykk på DELETE.
• Velg verktøyet, høyreklikk og velg Slett.
20.2.5.2
Bruke rutenettverktøyet
Ved hjelp av rutenettverktøyet og kunnskaper om visningsfeltet for objektivet og avstanden til det interessante objektet kan du legge ut et rutenett på et IR-visningsobjekt, der
hvert kvadrat i rutenettet representerer et kjent område.
Du kan også legge ut en linje i IR-visningsobjektet og angi lengden på linjen.
OBS
•
•
For nøyaktige beregninger er det svært viktig at du registrerer den riktige avstanden til objektet på
inspeksjonstidspunktet. Dette kan du gjøre på kameraet eller på papir.
For nøyaktige beregninger er det også svært viktig at bildet er tatt med 90° vinkel til objektet.
Bruke rutenettverktøyet
1. Velg et IR-visningsobjekt.
2. Klikk på
for å slå på rutenettlinjene.
Klikk i IR-visningsobjektet utenfor rutenettet (for eksempel i nærheten av temperaturskalaen) for å vise verktøylinjen for IR-visningsobjektet.
3. Hvis du vil bruke en linje som referanse, klikker du på
på verktøylinjen for IR-visningsobjektet og legger ut en linje i bildet.
4. Høyreklikk på IR-visningsobjektet, og velg Innstillinger på hurtigmenyen.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
51
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
5. Dialogboksen Bildeinnstillinger åpnes. Velg kategorien Rutenettinnstillinger.
6. Sett rutenettstørrelsen til en ønsket verdi.
7. Klikk på en av alternativknappene, og gjør ett av følgende:
• Angi verdier for avstand of feltvisning.
• Velg en linje fra rullegardinlisten, og angi lengden på linjen.
8. Klikk på OK.
9. Velg
på verktøylinjen for IR-visningsobjektet, og flytt rutenettet til ønsket plassering. Du kan for eksempel justere rutenettet etter enkelte strukturer i bildet, det interessante området og så videre.
10. Hvis du vil låse rutenettet i forhold til bildet, merker du av for Lås rutenettposisjon i kategorien Rutenettinnstillinger og klikker på OK.
20.2.6
20.2.6.1
Formler
Generelt
I Flir Tools+ kan du utføre avanserte beregninger på ulike elementer i det infrarøde bildet.
En formel kan inneholde alle vanlige matematiske operatører og funksjoner (+, –, ×, ÷ og
så videre). Du kan også bruke numeriske konstanter som π.
Det viktigste er at referanser til målingsresultater, andre formler og andre numeriske data
kan settes inn i formler.
OBS
En formel kan bare fungere på ett infrarødt bildet. Den kan for eksempel ikke beregne forskjeller mellom
to infrarøde bilder.
20.2.6.2
Opprette en enkel formel
Opprette en formel som beregner forskjellen mellom to punkter
1. Sett inn et IR-visningsobjekt i dokumentet.
2. Legg ut to punkter i bildet.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
52
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
3. Høyreklikk på IR-visningsobjektet, og velg Formler . Dette viser dialogboksen Formel.
4. Klikk på Legg til for å vise en dialogboks der du definerer den nye formelen.
5. Gjør følgende:
1. Klikk på
for å vise en dialogboks.
2. Klikk på Sp2 i listeboksen til venstre.
3. Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen.
6. Klikk på minusknappen for å legge til en matematisk operatør for subtraksjon.
7. Gjør følgende:
1. Klikk på
for å vise en dialogboks.
2. Klikk på Sp1 i listeboksen til venstre.
3. Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
53
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
8. Dialogboksen Formel viser nå formelen ved hjelp av Flir Systems-syntaks:
9. Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen Formel.
10. Klikk på Avslutt.
11. Plasser markøren under IR-visningsobjektet, og sett inn et tabellobjekt. Dialogboksen
Innholdsfortegnelse åpnes.
12. Gjør følgende:
1. I den venstre ruten under Tabellelement dobbeltklikker du på Formel og velger
formelen du har opprettet. Formler vises med prefikset Fo.
2. I den høyre ruten under Tabellelement merker du av for Verdier.
En strukturell forhåndsvisning av tabellen vil vises under Forhåndsvisning.
3. Klikk på OK.
13. Formelresultatet vises nå i tabellobjektet.
20.2.6.3
Opprette en betinget formel
I en del programmer kan det for eksempel hende du vil vise resultatet av en beregning
med grønn skrift hvis resultatet er lavere enn en kritisk verdi, og med rød skrift hvis resultatet er høyere enn den kritiske verdien.
Du gjør dette ved å opprette en betinget formel ved hjelp av IF-setningen.
Opprette en betinget formel ved hjelp av IF-setningen
1. Gjenta trinn 1.–10. i prosedyren i delen 20.2.6.2 Opprette en enkel formel, side 52.
2. Høyreklikk på IR-visningsobjektet, og velg Formler .
3. Gjør følgende:
1. Klikk på Legg til for å vise en dialogboks der du definerer den nye formelen.
2. Klikk på IF for å vise en ny dialogboks.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
54
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
4. Du skal nå sette opp en betinget formel som viser resultatet fra Fo1-formelen med
rødt hvis verdien er over 2,0 grader, og med grønt hvis verdien er lavere enn 2,0
grader.
Gjør følgende:
1. Klikk på
til høyre for tekstboksen Logisk test, velg Fo1 fra rullegardinlisten til
venstre, og klikk på OK.
2. I tekstboksen Logisk test skriver du inn >2.0. Dette vil være betingelsen.
3. Klikk på
til høyre for tekstboksen Verdi hvis sann, velg Fo1 fra rullegardinlisten til venstre, og klikk på OK.
4. Klikk på Standardfarge til høyre for tekstboksen Verdi hvis sann, og velg fargen
rød.
5. Klikk på
til høyre for tekstboksen Verdi hvis feil, velg Fo1 fra rullegardinlisten
til venstre, og klikk på OK.
6. Klikk på Standardfarge til høyre for tekstboksen Verdi hvis feil, og velg fargen
grønn.
7. Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
55
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
5. Du vil nå se hele den betingede formelen i dialogboksen Formel. De to kodestrengene med ti sifre etter likhetstegnet representerer fargene.
6. Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen Formel.
7. Klikk på Avslutt.
8. Plasser markøren under IR-visningsobjektet. I kategorien Flir Tools+ klikker du på
. Dialogboksen Feltinnhold åpnes.
9. Gjør følgende:
1. Klikk på den betingede formelen du har opprettet, i ruten til venstre.
2. Klikk på OK.
Et feltobjekt vil nå bli satt inn under bildet, og resultatet av Fo1-formelen vises med
rødt eller grønt, avhengig av de målte verdiene for de to punktmålerne.
OBS
Disse typene betingede formler kan kobles til følgende objekter:
•
•
•
Feltobjekter.
Tabellobjekter.
Sammendragstabellobjekter.
20.2.7
20.2.7.1
Bildefusjon
Generelt
I Flir Tools+ kan du fusjonere et infrarødt bilde med et visuelt bilde. Fusjonering av bilder
kan gjøre det enklere å identifisere den nøyaktige posisjonen for uregelmessige
temperaturer.
20.2.7.2
Prosedyre for bildefusjon
Fusjonere et infrarødt bilde med et visuelt bilde
1. Sett inn et IR-visningsobjekt.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
56
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
2. Åpne dialogboksen Bildefusjon ved å gjøre ett av følgende:
• Klikk på
på verktøylinjen for IR-visningsobjektet.
• Høyreklikk på IR-visningsobjektet, og velg Bildefusjon på hurtigmenyen.
3. Klikk på Åpne IR-bilde , og velg et infrarødt bilde.
4. Klikk på Åpne bilde , og velg det tilsvarende digitale bildet.
5. I det infrarøde bildet definerer du de interessante posisjonene ved å flytte de tre referansetrådkorsene til disse posisjonene.
6. I det digitale bildet flytter du de tre referansetrådkorsene til de tilsvarende
posisjonene.
7. Velg teknologitypen for bildefusjon:
• Velg Intervall hvis du vil bruke ett temperaturnivå for det infrarøde bildet og bruke
det digitale bildet for lavere og høyere temperaturer. Angi de ønskede temperaturverdiene i de tilhørende tekstboksene. Du kan justere temperaturnivåene ved å
dra i glidebryterne på IR-visningsobjektet når du har lukket dialogboksen.
• Velg Inntoning hvis du vil vise et blandet bilde som bruker en blanding av infrarøde
piksler og digitale bildepiksler. Du kan justere blandingsnivåene ved å dra i glidebryterne på IR-visningsobjektet når du har lukket dialogboksen.
• Velg Bilde-i-bilde (BiB) hvis du vil vise en del av et digitalt bilde i et infrarødt bilde. I
IR-visningsobjektet kan du deretter flytte og endre størrelse på PiP til hvor som
helst og hvilken som helst størrelse i bildet, slik at du viser ønsket detaljnivå i
rapporten.
• Velg MSX hvis du vil forbedre kontrasten i det infrarøde bildet. Denne MSX-fusjonsteknologien bruker detaljer fra digitalkameraet på det infrarøde bildet, slik at
du får et skarpere infrarødt bilde og raskere målorientering.
8. Du viser det fusjonerte bildet ved å klikke på OK.
9. I IR-visningsobjektet kan du justere den nøyaktige posisjonen for det digitale bildet i
det fusjonerte bildet ved å gjøre ett eller flere av følgende:
• Bruk piltastene på tastaturet hvis du vil flytte det digitale bildet opp/ned eller til
venstre/høyre i intervaller på 1 piksel.
• Bruk tastene PgUp og PgDn på tastaturet hvis du vil rotere det digitale bildet med/
mot klokken i intervaller på 1°.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
57
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
10. Du kan styre bildefusjon i IR-visningsobjektet med glidebryteren nederst i objektet.
Glidebryter for å styre bildefusjon med intervallinnstillingen:
Glidebryter for å styre bildefusjon med blandingsinnstillingen:
Glidebryter for å styre bildefusjon med MSX-innstillingen (Multi Spectral Dynamic
Imaging):
Dra glidebryteren mot venstre eller høyre for å fusjonere det infrarøde bildet med det
digitale bildet. Du kan også bruke en av følgende snarveier:
• Hvis du vil gå til det fullstendige infrarøde bildet eller det fullstendige digitale bildet,
dobbeltklikker du på det tilhørende ikonet til venstre eller høyre for måleren.
• Hvis du vil midtstiller glidebryteren på måleren, høyreklikker du på måleren.
• Hvis du vil flytte glidebryteren til en bestemt posisjon på måleren, dobbeltklikker
du på måleren på ønsket posisjon.
• Hvis du vil flytte glidebryteren i små intervaller mot venstre eller høyre, klikker du
på måleren til venstre eller til høyre for glidebryteren.
Se delen 20.4.10.7 Bildefusjon dialogboks, side 93 hvis du vil ha mer informasjon om
bildefusjon.
20.3 Dokumentegenskaper
20.3.1
Generelt
Når du oppretter en infrarød rapport, trekker Flir Tools+ ut Microsoft Word-dokumentegenskapene for rapportmalen og setter disse egenskapene inn i de tilsvarende Microsoft
Word-feltene i den endelige rapporten.
Du kan bruke disse dokumentegenskapene til å automatisere flere tidskrevende oppgaver når du oppretter en rapport. Det kan for eksempel hende du vil at Flir Tools+ automatisk skal legge til informasjon som navn, adresse og e-postadresse for
inspeksjonsområdet, modellnavnet på kameraet du bruker, og e-postadressen.
20.3.2
Typer dokumentegenskaper
Det finnes to ulike typer dokumentegenskaper:
• Oppsummerende dokumentegenskaper.
• Egendefinerte dokumentegenskaper.
For førstnevnte kan du bare endre verdiene, men for sistnevnte kan du endre både etikettene og verdiene.
20.3.3
Opprette og redigere Microsoft Word-dokumentegenskaper
Opprette og redigere dokumentegenskaper
1. Start Microsoft Word, og åpne en av de infrarøde rapportmalene (DOTX). Du finner
rapportmalene som fulgte med Flir Tools+, ved å skrive inn følgende bane:
2.
3.
4.
5.
6.
C:\Documents and Settings\[ditt brukernavn]\Application Data\Microsoft\Templates
\IR
Klikk på Informasjon i kategorien Fil.
Velg Avanserte egenskaper på menyen Egenskaper.
Angi informasjon i de passende tekstboksene i kategorien Sammendrag.
Klikk på kategorien Egendefinert.
Hvis du vil legge til en egendefinert egenskap, skriver du inn et navn i boksen Navn.
Hvis du vil gjøre det enkelt å finne egendefinerte egenskaper, kan du skrive inn en
understreking (_) som det første tegnet i egenskapsnavnet.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
58
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
7. Bruk boksen Type til å angi egenskapstypen.
8. Angi verdien for egenskapen ved å skrive den inn i boksen Verdi.
9. Klikk på Legg til for å legge til den egendefinerte egenskapen i listen over egenskaper, og klikk deretter på OK.
10. Lagre den infrarøde rapportmalen med et annet filnavn, men med samme filtype
(DOTX). Du har nå lagt til oppsummerende og egendefinerte egenskaper i den infrarøde rapportmalen med nytt navn.
OBS
•
•
•
Hvis du vil endre navnet på en egendefinert dokumentegenskap, er dette bare mulig ved å slette
den og opprette den på nytt, på grunn av funksjonene i kategorien Egendefinert i dialogboksen
Egenskaper i Microsoft Word. Hvis du vil flytte en dokumentegenskap opp eller ned, må hele listen
opprettes på nytt.
Et Microsoft Word-felt er ikke det samme som et felt som settes inn ved å klikke på knappen Felt i
kategorien Flir Tools+.
Det kan hende du vil se at en Flir Systems-egenskap er lagt til automatisk i dokumentet. Ikke fjern
denne egenskapen. Flir Tools+ bruker den til å skille mellom infrarøde dokumenter og andre
dokumenter.
20.3.4
20.3.4.1
Endre prefiks for en rapportegenskap
Generelt
Når en rapport er opprettet, vises dialogboksen Rapportegenskaper. I denne dialogboksen kan du skrive inn tilpasset informasjon og informasjon om inspeksjonen. Informasjonen du skriver inn i denne dialogboksen, fyller ut de ledige plassene i rapporten.
Rapportegenskapene som vises, avhenger av om de begynner med en understrek (_).
Men hvis du har opprettet dine egne maler, kan det hende du har laget rapporter med et
annet prefiks, for eksempel med et prosenttegn (%), et dollartegn ($), en firkant (#) eller
hele eller deler av selskapsnavnet (f.eks. ACME). For å vise disse egenskapene når du
har opprettet rapporten, må du oppdatere egenskapen FLIR_ReportPropertyPrefix.
20.3.4.2
Prosedyre
OBS
Denne prosedyren går ut fra at du har opprettet ditt eget sett med tilpassbare rapportegenskaper med
et annet prefiks enn understrek (_).
Gå frem på følgende måte:
1. Start Microsoft Word, og åpne en av de infrarøde rapportmalene (DOTX). Du finner
rapportmalene som fulgte med Flir Tools+, ved å skrive inn følgende bane:
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
C:\Documents and Settings\[ditt brukernavn]\Application Data\Microsoft\Templates
\IR
Klikk på Informasjon i kategorien Fil.
Velg Avanserte egenskaper på menyen Egenskaper.
Angi informasjon i de passende tekstboksene i kategorien Sammendrag.
Klikk på kategorien Egendefinert.
Under Properties velger du FLIR_ReportPropertyPrefix.
Under Value skriver du inn prefikset som du vil bruke til de tilpassede
rapportegenskapene.
Lagre rapportmalen som en *.dotx-fil.
20.3.5
Opprette et Microsoft Word-felt og koble feltet til en dokumentegenskap
OBS
Denne beskrivelsen forutsetter at du har opprettet oppsummerende og egendefinerte egenskaper i
henhold til delen 20.3.3 Opprette og redigere Microsoft Word-dokumentegenskaper, side 58.
Opprette og koble til et Microsoft Word-felt
1. Plasser markøren der du vil sette inn feltet i den infrarøde rapporten eller
rapportmalen.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
59
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
2.
3.
4.
5.
På fanen Insert klikker du på Quick Parts og velger Field.
Velg DocProperty i boksen Feltnavn.
Velg en egenskap i boksen Egenskap.
Klikk på OK.
20.4 Delen Programvarereferanse
Denne delen gir en detaljert beskrivelse av alle menyer, knapper, dialogbokser og så videre som er knyttet til Flir Tools+.
20.4.1
Kategorien Flir Tools+
Når du har installert Flir Tools+, vises kategorien Flir Tools+ til høyre for standardkategoriene på båndet i Microsoft Word-dokumentene.
Klikk på
for å sette inn et IR-visningsobjekt for infrarøde bilder og sekvensfiler. Et
infrarødt bilde eller en sekvensfil inneholder gyldig temperaturinformasjon som kan avleses ved å legge over ulike typer målingsverktøy, for eksempel punktmålere, profiler og
områder.
Klikk på
for å sette inn et digitalt bildeobjekt. Dette bildet kan være tatt med et frittstående digitalkamera, eller med det digitale visuelle kameraet på enkelte infrarøde kameraer fra Flir Systems. Bruk bare denne metoden til å sette inn et bilde når du utformer
en rapportmal. I alle andre situasjoner setter du inn bilder ved å klikke på Bilde i kategorien Sett inn.
Klikk på
for å sette inn et IR-profilobjekt. Et IR-profilobjekt inneholder et diagram som viser pikselverdier langs en linje i et infrarødt bilde.
Klikk på
for å sette inn et IR-histogramobjekt. Et IR-histogramobjekt inneholder et diagram som illustrerer hvordan piksler i bildet er fordelt, ved å plotte inn antallet piksler på hvert temperaturnivå.
Klikk på
for å sette inn et IR-trendobjekt. Et trendobjekt er en grafisk representasjon av målingsverdier eller tekstkommentarverdier på Y-aksen mot infrarøde
rapportsider eller infrarøde bilder på X-aksen, sortert etter tidspunkt, sidetall eller tekstkommentarverdier. Det kan også vise sannsynlige trender, i henhold til ulike algoritmer.
Klikk på
for å vise dialogboksen Hurtiginnlegg , se delen 20.4.10.1 Hurtiginnlegg dialogboks, side 71, der du kan opprette en rapport ved å velge et forhåndsdefinert sideoppsett eller endre et eksisterende sideoppsett.
Klikk på
for å koble infrarøde objekter sammen, for eksempel et IR-profilobjekt og et IR-visningsobjekt.
Klikk på et infrarødt objekt og klikk deretter på
rapporten.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
for å fjerne objektet fra
60
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Klikk på
for å sette inn et feltobjekt i det gjeldende dokumentet. Et feltobjekt
kan kobles til verdier eller tekst i det infrarøde bildet.
Klikk på
for å sette inn et tabellobjekt i det gjeldende dokumentet. Et tabellobjekt viser resultatene av målingsverktøyene som er lagt ut i det infrarøde bildet, i tillegg
til annen informasjon som er knyttet til det infrarøde bildet.
Klikk på
for å sette inn et sammendragstabellobjekt. Et sammendragstabellobjekt viser ønskede infrarøde data fra alle infrarøde bilder i rapporten, med én
rad per bilde.
Klikk på
for å slette den gjeldende siden.
Klikk på
for å duplisere den gjeldende siden og sette inn den dupliserte siden etter den gjeldende siden.
Klikk på Rapportegenskaper for å vise en dialogboks der du kan skrive inn kundeinformasjon og informasjon om inspeksjonen. Hvis du vil ha mer informasjon om dette, kan
du se delen 20.3.4 Endre prefiks for en rapportegenskap, side 59.
Klikk på
20.4.1.1
for å vise undermenyen Flir, se delen 20.4.1.1 Undermenyen Flir, side 61.
Undermenyen Flir
Undermenyen Flir vises når du klikker på
i kategorien Flir Tools+:
Opprett en rapportmal: Klikk for å åpne en standardmal du kan bruke som grunnlag for
ytterligere tilpasninger.
Angi enheter .: Klikk for å vise en dialogboks der du kan angi temperatur- og
avstandsenheter.
Bruk innstillinger for IRViewer globalt: Denne kommandoen er bare aktivert når et IR-visningsobjekt er valgt. Klikk for å bruke innstillingene for det valgte IR-visningsobjektet
globalt.
Valgt språk : Klikk for å vise en dialogboks der du kan angi språk.
Om : Klikk for å vise en dialogboks med informasjon om programversjonen.
20.4.2
20.4.2.1
IR-visningsobjekt
Generelt
Et IR-visningsobjekt er en plassholder for infrarøde bilder og sekvensfiler. Et infrarødt bilde inneholder gyldig temperaturinformasjon som kan avleses ved å legge over ulike typer målingsverktøy, for eksempel punktmålere, profiler og områder.
Utseendet på IR-visningsobjektet avhenger av om et infrarødt bilde eller en sekvensfil er
valgt.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
61
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.2.1.1
IR-visningsobjekt med infrarødt bilde
IR-visningsobjektet med et infrarødt bilde inneholder følgende informasjon (tallene henviser til figuren ovenfor):
1. Infrarødt bilde.
2. Temperaturskala.
3. Glidebrytere for justering av nivå og omfang. Du kan justere et bilde automatisk for
beste skarphet og kontrast ved å høyreklikke på en av glidebryterne. Hvis du vil flytte
begge glidebryterne samtidig, holder du inne SHIFT og flytter en av glidebryterne.
4. Angir at bildefilen har en talekommentar. Klikk for å lytte til talekommentaren.
5. Angir at bildefilen har en tekstkommentar. Klikk for å vise tekstkommentaren.
6. Angir at bildefilen har innebygde GPS-data. Klikk på globusen for å vise posisjonen
på et kart.
Hvis bildefusjon er brukt, vises nok en glidebryter nederst i IR-visningsobjektet. Utseendet på glidebryteren avhenger av typen bildefusjon, som illustrert i figurene nedenfor.
Glidebryter for å styre bildefusjon med intervallinnstillingen:
Glidebryter for å styre bildefusjon med blandingsinnstillingen:
Glidebryter for å styre bildefusjon med MSX-innstillingen (Multi Spectral Dynamic
Imaging):
Kontroller bildefusjonen ved å dra glidebryteren mot venstre eller høyre for å fusjonere
det infrarøde bildet med det digitale bildet. Du kan også bruke en av følgende snarveier:
• Hvis du vil gå til det fullstendige infrarøde bildet eller det fullstendige digitale bildet,
dobbeltklikker du på det tilhørende ikonet til venstre eller høyre for måleren.
• Hvis du vil midtstiller glidebryteren på måleren, høyreklikker du på måleren.
• Hvis du vil flytte glidebryteren til en bestemt posisjon på måleren, dobbeltklikker du på
måleren på ønsket posisjon.
• Hvis du vil flytte glidebryteren i små intervaller mot venstre eller høyre, klikker du på
måleren til venstre eller til høyre for glidebryteren.
Se delen 20.2.7 Bildefusjon, side 56 og 20.4.10.7 Bildefusjon dialogboks, side 93 hvis
du vil ha mer informasjon om bildefusjon.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
62
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.2.1.2
IR-visningsobjekt med en sekvensfil
IR-visningsobjektet med en sekvensfil inneholder følgende informasjon (tallene henviser
til figuren ovenfor):
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Infrarød sekvens.
Temperaturskala.
Kontrollknapper for avspilling av sekvensfilen.
Glidebrytere for justering av skalagrenser.
Fremdriftsindikator.
Angir at bildefilen har innebygde GPS-data. Klikk på globusen for å vise posisjonen
på et kart.
20.4.2.2
Hurtigmeny for IR-visning
Hurtigmenyen for IR-visningsobjektet vises når du høyreklikker på et IR-visningsobjekt.
Åpne: Klikk for å åpne et bilde i plassholderen for IR-visningsobjekt eller bytte gjeldende
bilde til et nytt bilde.
Lagre som: Klikk for å lagre det gjeldende viste bildet på harddisken.
Vis IR-skala: Klikk for å vise/skjule den infrarøde skalaen helt til høyre i det infrarøde
bildet.
Vis skisse: Klikk for å vise/skjule en frihåndstegning som er knyttet til bildet. (Ikke alle kameraer støtter oppretting av frihåndstegninger. Dette alternativet vises bare hvis bildene
inneholder en frihåndstegning.) Hvis det finnes noen markører for enkelte gamle bilder,
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
63
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
vises de i kategorien Kommentarer > Skisse, se delen 20.4.10.2.3 Kommentarer-kategorien, side 78.
Zoom: Klikk på 1×, 2×, 4× eller 8× på menyen Zoom for å zoome inn på det gjeldende viste bildet.
Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Bildeinnstillinger, se delen 20.4.10.2 Bildeinnstillinger dialogboks, side 72.
Bildefusjon : Klikk for å åpne dialogboksen Bildefusjon , se delen 20.4.10.7 Bildefusjon
dialogboks, side 93.
Roter mot høyre: Klikk for å rotere bildet 90° til høyre.
Roter mot venstre: Klikk for å rotere bildet 90° til venstre.
Formler : Klikk for å åpne dialogboksen Formel, se delen 20.4.10.8 Formel dialogboks,
side 94.
20.4.2.3
Verktøylinje for IR-visning
Verktøylinjen for IR-visningsobjektet vises når et IR-visningsobjekt er valgt.
OBS
Når rutenettet er på, må du klikke på IR-visningsobjektet utenfor rutenettet (for eksempel i nærheten av
temperaturskalaen) for å vise verktøylinjen for IR-visningsobjektet.
Klikk på
for å vise valgverktøyet, som fungerer på samme måte som valgverktøy i
tekstbehandlings- og Desktop Publishing-programmer. Du bruker valgverktøyet til å velge målingsverktøy.
Klikk på
for å vise en punktmåler med et tilknyttet flagg som du kan bruke til å identifisere temperaturverdier ved å holde det over det infrarøde bildet. Hvis du klikker på bildet, vil verktøyet for flygende punktmåler opprette en fast punktmåler på bildet. Hvis du
vil gå ut av modus for flygende punktmåler, trykker du på ESC.
Klikk på
for å opprette faste punktmålere på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan
deretter vises i et tabellobjekt.
Klikk på
for å opprette områder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter
vises i et tabellobjekt.
Klikk på
for å opprette ellipseformede områder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.
Klikk på
for å opprette polygonområder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan
deretter vises i et tabellobjekt.
Klikk på
for å opprette en linje på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.
Klikk på
for å opprette en buet linje på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt.
Klikk på
for å beregne forskjellen mellom to temperaturer, for eksempel to punktmålere eller en punktmåler og maksimumstemperaturen i bildet. Resultatene fra beregningen vises både som et verktøytips og som et resultat i resultattabellen. Bruk av denne
verktøylinjeknappen krever at du har lagt ut minst én målingsfunksjon i bildet.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
64
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Klikk på
for å opprette en markør som du kan flytte hvor som helst i et bilde og peke
på et interessant område.
Klikk på
for å vise en meny der du kan gjøre ett av følgende:
• Sette inn en isoterm over et temperaturnivå. Dette tilordner en farge til alle temperaturer over et bestemt temperaturnivå i et bilde med en forhåndsdefinert farge.
• Sette inn en isoterm under et temperaturnivå. Dette tilordner en farge til alle temperaturer under et bestemt temperaturnivå i et bilde med en forhåndsdefinert farge.
• Angi en isoterm-farge som vises når kameraet sporer et område i en bygningskonstruksjon der det kan være risiko for fukt (en fuktalarm).
• Angi en isoterm-farge som vises når kameraet sporer et område med mulig isolasjonsmangel inni en vegg (en isolasjonsalarm.
• Sette inn en isoterm mellom to temperaturnivåer. Dette tilordner en farge til alle temperaturer mellom to temperaturnivåer i et bilde med en forhåndsdefinert farge.
Klikk på
for å tegne et rektangel rundt området du vil zoome inn på. Når du er i
zoomemodus, vises et miniatyrbilde øverst til høyre som angir plasseringen av området
du har zoomet inn på. Du kan flytte området ved å holde inne venstre museknapp og deretter bevege musen i hvilken som helst retning. Du går ut av zoomemodus ved å velge
1× på menyen Zoom eller trykke på mellomromstasten på tastaturet.
Klikk på
for å åpne dialogboksen Bildefusjon , se delen 20.4.10.7 Bildefusjon dialogboks, side 93.
Klikk på
20.4.2.4
for å slå på/av rutenettlinjene i diagrammet for IR-visningsobjektet.
Hurtigmeny for IR-visningsverktøy
Utseendet på hurtigmenyen for IR-visningsverktøy avhenger av hvilket verktøy du høyreklikker på.
Markør: Gjelder bare for linjer. Klikk for å opprette en markør du kan flytte langs linjen.
Slett: Klikk for å fjerne det gjeldende valgte verktøyet fra det infrarøde bildet.
Kaldt punkt: Gjelder for alle verktøy med unntak av punktmåleren, forskjellsberegning og
markør. Klikk for å opprette en punktmåler på det kaldeste stedet i området.
Varmt punkt: Gjelder for alle verktøy med unntak av punktmåleren, delta og markør. Klikk
for å opprette en punktmåler på det varmeste stedet i området.
Formler : Klikk for å åpne dialogboksen Formel, se delen 20.4.10.8 Formel dialogboks,
side 94.
Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Måleinnstillinger, se delen 20.4.10.3 Måleinnstillinger dialogboks, side 82.
Bilde: Denne menyen er identisk med hurtigmenyen for IR-visning, se delen 20.4.2.2
Hurtigmeny for IR-visning, side 63.
20.4.3
20.4.3.1
Digitalt bildeobjekt
Generelt
Det digitale bildeobjektet er en plassholder for bilder. Dette bildet kan være tatt med et
frittstående digitalkamera eller med det digitale visuelle kameraet på enkelte infrarøde
kameraer fra Flir Systems.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
65
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.3.2
Hurtigmeny for digitalt bildeobjekt
Hurtigmenyen for digitalt bildeobjekt vises når du høyreklikker på et digitalt bildeobjekt.
Åpne: Klikk for å åpne et bilde i plassholderen for digitalt bildeobjekt, eller for å bytte gjeldende bilde til et nytt bilde.
Vis skisse: Klikk for å vise/skjule en frihåndstegning som er knyttet til bildet. (Ikke alle kameraer støtter oppretting av frihåndstegninger.) Hvis det er noen markører for gamle bilder, vil disse vises/skjules med denne kommandoen.
20.4.4
20.4.4.1
IR-profilobjekt
Generelt
Et IR-profilobjekt inneholder et diagram som viser pikselverdier langs en linje i et infrarødt
bilde.
20.4.4.2
Hurtigmeny for IR-profilobjekt
Hurtigmenyen for IR-profilobjekt vises når du høyreklikker på et IR-profilobjekt.
Rutenettlinjer: Klikk for å vise et rutenett av horisontale linjer i IR-profilobjektet.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
66
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Tegnforklaring: Klikk for å vise en legende under IR-profilobjektet.
Vis bare synlige profillinjer i tegnforklaring: Hvis to eller flere linjer er lagt ut i det infrarøde
bildet og du klikker på Vis bare synlige profillinjer i tegnforklaring fjernes eventuelle tomme linjeresultater fra tegnforklaringen under IR-profilobjektet.
3D-visning: Klikk for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IRprofilobjektet.
Bytt X- og Y-akser: Klikk for å bytte X- og Y-aksene for IR-profilobjektet.
Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Profilinnstillinger, se delen 20.4.10.4 Profilinnstillinger dialogboks, side 84.
20.4.4.3
Verktøylinje for IR-profil
Verktøylinjen for IR-profilobjektet vises når et IR-profilobjekt er valgt.
Klikk på
for å opprette en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IRprofilobjektet.
Klikk på
20.4.5
20.4.5.1
for å slå på/av rutenettlinjene i diagrammet for IR-profilobjektet.
IR-histogramobjekt
Generelt
Et IR-histogramobjekt inneholder et diagram som illustrerer hvordan piksler i bildet er fordelt, ved å plotte inn antallet piksler på hvert temperaturnivå.
20.4.5.2
Hurtigmeny for IR-histogramobjekt
Hurtigmenyen for IR-histogramobjekt vises når du høyreklikker på et IR-histogramobjekt.
Rutenettlinjer: Klikk for å vise et rutenett med vannrette linjer i IR-histogramobjektet.
Tegnforklaring: Klikk for å vise en tegnforklaring under IR-histogramobjektet.
3D-visning: Klikk for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IRhistogramobjektet.
Bytt X- og Y-akser: Klikk for å bytte X- og Y-aksene for IR-histogramobjektet.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
67
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Histograminnstillinger, se delen 20.4.10.5 Histograminnstillinger dialogboks, side 87.
20.4.5.3
Verktøylinje for IR-histogram
Verktøylinjen for IR-histogramobjekt vises når et IR-histogramobjekt er valgt.
Klikk på
for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IRhistogramobjektet.
Klikk på
for å slå av/på rutenettlinjene i diagrammet for IR-histogramobjektet.
Klikk på
for å slå av/på rutenettlinjene i diagrammet for IR-histogramobjektet.
Klikk på
for å bruke en terskel for bånd i IR-histogramobjektet. En terskel for bånd
viser prosentdelen piksler under en lav temperatur, mellom denne lave temperaturen og
en høy temperatur, og over den høye temperaturen. Prosentdelene vises i terskelforklaringen under IR-histogramobjektet.
Klikk på
for å bruke en terskel for trinn i IR-histogramobjektet. En terskel for trinn viser prosentdelen piksler under og over en bestemt temperatur. Prosentdelene vises i
tegnforklaringen for IR-histogramobjektet under IR-histogramobjektet.
Hvis du har opprettet flere linjer og/eller områder i IR-visningsobjektet, velger du linje- eller områdevisningen fra rullegardinlisten.
20.4.6
20.4.6.1
IR-trendobjekt
Generelt
Et IR-trendobjekt er en grafisk representasjon av målingsverdier eller tekstkommentarverdier på Y-aksen mot infrarøde rapportsider eller infrarøde bilder på X-aksen, sortert etter tidspunkt, sidetall eller tekstkommentarverdier. Et IR-trendobjekt kan også vise
sannsynlige trender, i henhold til ulike algoritmer.
20.4.6.2
Hurtigmeny for IR-trendobjekt
Hurtigmenyen for IR-trendobjekt vises når du høyreklikker på et IR-trendobjekt.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
68
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Rutenettlinjer: Klikk for å vise et rutenett med vannrette linjer i IR-trendobjektet.
Tegnforklaring: Klikk for å vise en tegnforklaring under IR-trendobjektet.
Vis bare synlige plottlinjer i tegnforklaring: Klikk for å vise trendlinjer i tegnforklaringen du
har tømt i dialogboksen Trendinnstillinger, se delen 20.4.10.6 Trendinnstillinger dialogboks, side 89.
3D-visning: Klikk for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IRtrendobjektet.
Bytt X- og Y-akser: Klikk for å bytte X- og Y-aksene for IR-trendobjektet.
Oppdater: Klikk for å oppdatere trenddiagrammet.
Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Trendinnstillinger, se delen 20.4.10.6 Trendinnstillinger dialogboks, side 89.
20.4.6.3
Verktøylinje for IR-trend
Verktøylinjen for IR-trendobjekt vises når et IR-trendobjekt er valgt.
Klikk på
hvis du vil opprette en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IRtrendobjektet
Klikk på
20.4.7
20.4.7.1
for å slå av/på rutenettlinjene i diagrammet for IR-trendobjektet.
Feltobjekt
Generelt
Et feltobjekt kan være koblet til verdier eller tekst i det infrarøde bildet.
20.4.7.2
Hurtigmeny for feltobjekt
Hurtigmenyen for feltobjekt vises når du høyreklikker på et feltobjekt.
Kantlinjer og skyggelegging: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word.
Stavekontroll: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word.
Innhold: Klikk for å åpne dialogboksen Feltinnhold, se delen 20.2.1.5 Feltobjekter, side
46.
Oppdater: Klikk for å oppdatere feltobjektinnholdet. Du trenger vanligvis bare å gjøre dette hvis du har endret innholdet manuelt.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
69
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.8
20.4.8.1
Tabellobjekt
Generelt
Et tabellobjekt viser resultatene av målingsverktøyene som er lagt ut i det infrarøde bildet, i tillegg til annen informasjon som er knyttet til det infrarøde bildet.
Du kan redigere teksten i tabellobjektet når rapporten er opprettet. Disse endringene vil
imidlertid bli slettet når du høyreklikker på tabellobjektet og velger Oppdater.
20.4.8.2
Hurtigmeny for tabellobjekt
Hurtigmenyen for tabellobjekt vises når du høyreklikker på et tabellobjekt.
Kantlinjer og skyggelegging: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word.
Stavekontroll: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word.
Innhold: Klikk for å åpne dialogboksen Innholdsfortegnelse, se delen 20.2.1.6 Tabellobjekter, side 47.
Oppdater: Klikk for å oppdatere tabellobjektinnholdet. Du trenger vanligvis bare å gjøre
dette hvis du har endret innholdet manuelt.
20.4.9
20.4.9.1
Sammendragstabellobjekt
Generelt
Et sammendragstabellobjekt viser ønskede infrarøde data fra alle infrarøde bilder i rapporten, med én rad per bilde.
Du kan redigere teksten i sammendragstabellobjektet når rapporten er opprettet. Disse
endringene vil imidlertid bli slettet når du høyreklikker på sammendragstabellobjektet og
velger Oppdater.
20.4.9.2
Hurtigmeny for sammendragstabellobjekt
Hurtigmenyen for sammendragstabellobjekt vises når du høyreklikker på et
sammendragstabellobjekt.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
70
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Kantlinjer og skyggelegging: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word.
Stavekontroll: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word.
Innhold: Klikk for å åpne dialogboksen Sammendragstabell, se delen 20.2.1.7 Sammendragstabellobjekter, side 48.
Oppdater: Klikk for å oppdatere sammendragstabellobjektinnholdet. Du trenger vanligvis
bare å gjøre dette hvis du har endret innholdet manuelt.
20.4.10
Dialogbokser i Flir Tools+
20.4.10.1
Hurtiginnlegg dialogboks
I dialogboksen Hurtiginnlegg kan du opprette en rapport ved å velge et forhåndsdefinert
sideoppsett eller endre et eksisterende sideoppsett.
Dialogboksen Hurtiginnlegg vises når du klikker på Hurtiginnlegg i kategorien Flir Tools
+.
Velg en kategori og klikk på OK for å ta med et sideoppsett i rapporten.
Tilpass hurtiginnlegg: Klikk for å åpne dialogboksen Tilpass hurtiginnlegg, se delen
20.4.10.1.1 Tilpass hurtiginnlegg dialogboks, side 71.
20.4.10.1.1
Tilpass hurtiginnlegg dialogboks
Dialogboksen Tilpass hurtiginnlegg vises når du klikker på Tilpass hurtiginnlegg i dialogboksen Hurtiginnlegg .
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
71
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Navn: Navnet på sideoppsettet du oppretter for øyeblikket.
Størrelse > Antall rader: Antallet rader i sideoppsettet. Eksempel: Ett infrarødt bilde over
ett bilde er lik to rader.
Størrelse > Antall kolonner: Antallet kolonner i sideoppsettet. Eksempel: Ett infrarødt bilde ved siden av ett bilde er lik to kolonner.
Innhold: En visuell representasjon av sideoppsettet. Tallene henviser til radene, og de
store bokstavene henviser til kolonnene.
Sett sammen: Når det er merket av for Sett sammen, blir to vannrette elementer slått
sammen til ett element. Vær oppmerksom på at kommandoen Sett sammen prioriterer
det første elementet i en rad.
Klikk på
for å åpne en dialogboks der du kan koble sammen to objekter.
Legg resultater inn i tabell: Merk av her hvis du vil legge til en resultattabell under
sideoppsettet.
20.4.10.2
Bildeinnstillinger dialogboks
Dialogboksen Bildeinnstillinger vises når du høyreklikker på et IR-visningsobjekt og velger Innstillinger på hurtigmenyen.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
72
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.10.2.1
Farger-kategorien
Farger: Klikk på en palett i listen for å velge den.
Utenfor rekkevidde, overflyt: Viser fargen som er tilordnet for temperaturene over det kalibrerte temperaturområdet for det infrarøde kameraet.
Metning, overflyt: Viser fargen som er tilordnet for temperaturene over skalagrensene.
Metning, underflyt: Viser fargen som er tilordnet for temperaturene under skalagrensene.
Utenfor område, underflyt: Viser fargen som er tilordnet for temperaturene under det kalibrerte temperaturområdet for det infrarøde kameraet.
Bla gjennom: Klikk for å åpne palettfiler (*.pal) som er lagret på et annet sted.
Avansert: Klikk for å åpne dialogboksen Avanserte fargeinnstillinger, se delen
20.4.10.2.1.1 Avanserte fargeinnstillinger-dialogboks, side 73.
Maks. temperatur: Skriv inn en temperaturverdi i tekstboksen for å definere maksimumstemperaturen for skalaen.
Minste temperatur: Skriv inn en temperaturverdi i tekstboksen for å definere minimumstemperaturen for skalaen.
20.4.10.2.1.1
Avanserte fargeinnstillinger-dialogboks
Dialogboksen Avanserte fargeinnstillinger vises når du klikker på Avansert i dialogboksen Bildeinnstillinger.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
73
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Snu palett: Merk av her for å invertere fargefordelingen på en palett loddrett.
Vis farger som er utenfor område: Merk av her for å tilordne en spesiell farge for temperaturer utenfor det kalibrerte temperaturområdet for det infrarøde kameraet.
Vis metningsfarger: Merk av her for å tilordne en spesiell farge for temperaturene utenfor
skalagrensene.
Bruk bilineær filtrering for å forbedre bildekvaliteten: Merk av her for å forbedre
bildekvaliteten.
Histogramutjevning: Dette er en bildevisningsmetode som fordeler fargeinformasjonen
jevnt over de eksisterende temperaturene i bildet. Denne metoden for fordeling av informasjonen kan være spesielt vellykket når bildet inneholder få topper med svært høye
temperaturverdier.
Signal, lineært: Dette er en bildevisningsmetode der fargeinformasjonen i bildet fordeles
lineært etter signalverdiene i pikslene.
Visning, lineær: Dette valget fungerer sammen med innstillingene under Foretrukket visning i kategorien Innstillinger se delen 20.4.10.2.5 Innstillinger-kategorien, side 81.Dette
er en bildevisningsmetode der du kan fordele fargene i henhold til temperatur eller i henhold til objektsignal.
20.4.10.2.2
Isotermer-kategorien
I kategorien Isotermer administrerer du innstillingene for isotermer og alarmer du har satt
inn med verktøyet
, se delen 20.4.2.3 Verktøylinje for IR-visning, side 64.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
74
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Isotermer: Velg en isoterm fra listen.
Slett: Klikk for å slette den aktive isotermen.
Heltrukket: Velg dette alternativet for å tilordne en heldekkende farge til den aktive isotermen. Velg fargen fra rullegardinlisten.
Kontrast: Velg dette alternativet for å tilordne en kontrastfarge til den aktive isotermen.
Velg fargen fra rullegardinlisten.
Palett: Velg dette alternativet og klikk på Åpne for å åpne en palett og bruke denne paletten for den aktive isotermen
Maks. temperatur: Klikk for å angi maksimumsverdien for den aktive isotermen, angi en
ny verdi her, og klikk på Bruk. Det kan finnes isotermer utenfor temperaturområdet for
det gjeldende bildet, som vil gjøre isotermen usynlig. Hvis du endrer maksimumstemperaturen, kan usynlige isotermer hentes tilbake i området.
Minste temperatur: Klikk for å angi minimumsverdien for den aktive isotermen, angi en
ny verdi her, og klikk på Bruk. Det kan finnes isotermer utenfor temperaturområdet for
det gjeldende bildet, som vil gjøre isotermen usynlig. Hvis du endrer minimumstemperaturen, kan usynlige isotermer hentes tilbake i området.
Utseendet på kategorien Isotermer er litt annerledes hvis en fukt- eller isolasjonsalarm er
aktiv. Se delene nedenfor.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
75
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.10.2.2.1
Isotermer-kategori med en fuktalarm
Atmosfærisk temperatur: Denne parameteren henviser til den atmosfæriske temperaturen ved oppsett av fuktalarmer. En fuktalarm er en alarm som kan spore et område i en
byggekonstruksjon der det er risiko for fuktdannelse.
Relativ luftfuktighet: Denne parameteren henviser til den relative luftfuktigheten ved oppsett av fuktalarmer.
Nivå for fuktighetsalarm: Fuktalarmnivået er den kritiske grensen for relativ fuktighet som
du vil spore i for eksempel en byggekonstruksjon. Det vil for eksempel danne seg mugg
på områder der den relative fuktigheten er under 100 %, og du vil kanskje finne slike interessante områder.
OBS
Se også nasjonale bygningsforskrifter for anbefalinger.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
76
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.10.2.2.2
Isotermer-kategori med en isolasjonsalarm
Innendørs lufttemperatur: Denne parameteren henviser til lufttemperaturen inni den aktuelle bygningen ved oppsett av isolasjonsalarmer. En isolasjonsalarm er en alarm som
kan spore det som kan være en isolasjonssvakhet i en vegg.
Utendørs lufttemperatur: Denne parameteren henviser til lufttemperaturen utenfor den
aktuelle bygningen ved oppsett av isolasjonsalarmer.
Isolasjonsfaktor: Isolasjonsfaktoren er det godtatte energitapet gjennom veggen. Ulike
bygningskoder anbefaler ulike verdier, men vanlige verdier er 0,70–0,80 for nye
bygninger.
OBS
Se også nasjonale bygningsforskrifter for anbefalinger.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
77
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.10.2.3
Kommentarer-kategorien
Betegnelse: Etiketten for en tekstkommentar.
Verdi: Verdien for en tekstkommentar.
Legg til: Klikk for å vise en dialogboks der du kan legge til en ny tekstkommentar.
Rediger: Klikk for å vise en dialogboks der du kan endre etiketten og verdien.
Slett: Hvis du vil slette tekstkommentaren, velger du den og klikker på Slett.
Bildebeskrivelse: En bildebeskrivelse er en kort tekstbeskrivelse som er lagret i en bildefil. Den kan opprettes ved hjelp av en Pocket PC og deretter stråles til kameraet ved hjelp
av IrDA-kommunikasjonskoblingen. Hvis bildet har en bildebeskrivelse, vises teksten i
denne redigeringsboksen. Hvis ikke, kan du legge til en bildebeskrivelse for bildet ved å
angi tekst. Det maksimale antallet tegn i en bildebeskrivelse er 512.
Klikk på
for å lytte til en talekommentar.
Klikk på
for å ta pause i den gjeldende avspillingen.
Klikk på
for å stoppe den gjeldende avspillingen.
Skisse: Klikk for å vise en dialogboks der du kan vise en frihåndstegning som er knyttet
til et bilde. (Ikke alle kameraer støtter oppretting av frihåndstegninger.)
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
78
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.10.2.4
Objektparametere-kategorien
Emissivitet: Hvis du vil endre emissiviteten, angir du en ny verdi og klikker på Bruk. Du
kan også velge en forhåndsdefinert emissivitet fra en tabell ved å klikke på
.
Reflektert temperatur: Hvis du vil endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen, angir du en ny verdi og klikker på Bruk.
Atmosfærisk temperatur: Hvis du vil endre den atmosfæriske temperaturen, angir du en
ny verdi og klikker på Bruk.
Relativ fuktighet: Hvis du vil endre den relative fuktigheten, angir du en ny verdi og klikker
på Bruk.
Avstand til objekt: Hvis du vil endre avstanden, angir du en ny verdi og klikker på Bruk.
Mer : Klikk for å åpne dialogboksen Flere objektparametere, se delen nedenfor.
OBS
Se delen 25 Termografiske måleteknikker, side 108 hvis du vil ha mer informasjon om objektparametre.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
79
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.10.2.4.1
Flere objektparametere dialogboks
Temperatur: Hvis du vil angi temperaturen for for eksempel et eksternt objektiv eller et
varmedeksel, angir du en ny verdi og klikker på OK og deretter Bruk.
: Hvis du vil angi temperaturen for for eksempel et eksternt objektiv eller et varmedeksel,
angir du en ny verdi og klikker på Transmisjon og deretter OK.
Beregnet overføring: Flir Tools+ kan beregne overføringen basert på den atmosfæriske
temperaturen og den relative fuktigheten. Fjern merket for Fastsatt overføring for å bruke
den beregnede overføringen.
Fastsatt overføring: Hvis du vil bruke en bestemt overføring, merker du av her, angir en
verdi og klikker på OK og deretter Bruk.
: Hvis du vil bruke en bestemt overføring, merker du av her, angir en verdi og klikker på
Verdi og deretter OK.
OBS
Se delen 25 Termografiske måleteknikker, side 108 hvis du vil ha mer informasjon om objektparametre.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
80
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.10.2.5
Innstillinger-kategorien
Forhåndsdefinerte målesymboler og isotermer: Hvis det er merket av her, vil alle nye bilder bruke analysesymbolet og isotermene du har definert i dialogboksen Bildeinnstillinger, i stedet for å bruke bildets egne innstillinger fra kameraet.
Forhåndsdefinert palett og fargedistribusjon: Hvis det er merket av her, vil alle nye bilder
bruke paletten og fargefordelingen du har definert i dialogboksen Bildeinnstillinger, i stedet for å bruke bildets egne innstillinger fra kameraet.
Forhåndsdefinerte objektparametere: Hvis det er merket av her, vil alle nye bilder bruke
objektparametrene du har definert i dialogboksen Bildeinnstillinger, i stedet for å bruke
bildets egne innstillinger fra kameraet.
Skalagrenser fra bilde: Velg dette alternativet for å bruke skalagrensene for det nye
bildet.
Autojustering: Velg dette alternativet for å justere bildet automatisk ved import.
Maks. temperatur: Hvis du vil forhåndsdefinere skalagrensen for det nye bildet, angir du
det høyeste temperaturnivået her og klikker på Bruk.
Minste temperatur: Hvis du vil forhåndsdefinere skalagrensen for det nye bildet, angir du
det laveste temperaturnivået her og klikker på Bruk.
Temperatur: Velg dette alternativet for å vise pikselinformasjonen som temperatur i kelvin, grader Celsius eller grader Fahrenheit.
Objektsignal: Velg dette alternativet for å vise pikselinformasjonen som et objektsignal.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
81
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.10.2.6
Rutenettinnstillinger-kategorien
Hvis du vil ha en forklaring på elementene i kategorien Rutenettinnstillinger, kan du se
delen 20.2.5.2 Bruke rutenettverktøyet, side 51.
20.4.10.3
Måleinnstillinger dialogboks
Dialogboksen Måleinnstillinger vises når du høyreklikker på et målingsverktøy for IR-visning og velger Innstillinger på hurtigmenyen.
20.4.10.3.1
Generelt-kategorien
Betegnelse: Hvis du vil angi en etikett (det vil si et navn som vises i det infrarøde bildet)
for dette målingsverktøyet, angir du et navn her og klikker på Bruk.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
82
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Vis etikett: Hvis du vil vise etiketten for målingsverktøyet, merker du av for Vis etikett og
klikker på Bruk.
Vis verdi: Hvis du vil vise verdien for målingsverktøyet (det vil si målingsresultatet) i det
infrarøde bildet, velger du verditypen og klikker på Bruk. Antallet mulige verdityper varierer mellom ulike målingsverktøy.
Skriftstørrelse: Hvis du vil angi skriftstørrelsen for etiketten, velger du en skriftstørrelse i
boksen Skriftstørrelse og klikker på Bruk.
Inkluder verdibeskrivelse: Hvis du vil vise verdibeskrivelsen i det infrarøde bildet, merker
du av for Inkluder verdibeskrivelse og klikker på Bruk.
Målesymbol: Hvis du vil angi fargen på symbolet for målingsverktøyet, velger du en farge
i boksen Målesymbol og klikker på Bruk.
Tekst: Hvis du vil angi fargen på etiketteksten, velger du en farge i boksen Tekst og klikker på Bruk.
Tekstbakgrunn: Hvis du vil angi fargen på bakgrunnen, velger du en farge i boksen Tekstbakgrunn og klikker på Bruk.
Angi som standard: Hvis du vil bruke disse innstillingene som standardinnstillinger for alle målingsverktøy, merker du av for Angi som standard og klikker på Bruk.
20.4.10.3.2
Objektparametere-kategorien
Egendefinert: Hvis du vil angi egendefinerte parametre, velger du Egendefinert, angir
nye verdier i de tre tekstboksene og klikker på Bruk.
Emissivitet: Hvis du vil endre emissiviteten, angir du en ny verdi og klikker på Emissivitet.
Du kan også velge en forhåndsdefinert emissivitet fra en tabell ved å klikke på
.
Avstand til objekt: Hvis du vil endre avstanden, angir du en ny verdi og klikker på Bruk.
Reflektert temperatur: Hvis du vil endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen, angir du en ny verdi og klikker på Bruk.
Angi som standard: Hvis du vil bruke disse innstillingene for objektparametre som standardinnstillinger for alle målingsverktøy, merker du av for Angi som standard og klikker
på Bruk.
OBS
Se delen 25 Termografiske måleteknikker, side 108 hvis du vil ha mer informasjon om objektparametre.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
83
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.10.3.3
Størrelse/posisjon-kategorien
X: Hvis du vil endre X-posisjonen for et målingsverktøy, angir du en negativ eller positiv
verdi og trykker på Bruk for å flytte målingsverktøyet det samme antallet piksler i forhold
til den opprinnelige posisjonen.
Y: Hvis du vil endre Y-posisjonen for et målingsverktøy, angir du en negativ eller positiv
verdi og trykker på Bruk for å flytte målingsverktøyet det samme antallet piksler i forhold
til den opprinnelige posisjonen.
Høyde: Hvis du vil endre høyden på et målingsverktøy, angir du en verdi og trykker på
Bruk for å angi den nye høyden på målingsverktøyet.
Bredde: Hvis du vil endre bredden på et målingsverktøy, angir du en verdi og trykker på
Bruk for å angi den nye bredden på målingsverktøyet.
Roter: Hvis du vil rotere et målingsverktøy, angir du en negativ eller positiv verdi og trykker på Bruk for å angi den nye rotasjonsvinkelen for målingsverktøyet.
20.4.10.4
Profilinnstillinger dialogboks
Dialogboksen Profilinnstillinger vises når du høyreklikker på et IR-profilobjekt og velger
Innstillinger på hurtigmenyen.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
84
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.10.4.1
Generelt-kategorien
Rutenettlinjer: Hvis du vil vise et rutenett med vannrette linjer i IR-profilobjektet, klikker
du på Rutenettlinjer.
Tegnforklaring: Hvis du vil vise en tegnforklaring under IR-profilobjektet, klikker du på
Tegnforklaring.
Vis bare synlige profillinjer i tegnforklaring: Hvis to eller flere linjer er lagt ut i det infrarøde
bildet og du klikker på Vis bare synlige profillinjer i tegnforklaring fjernes eventuelle tomme linjeresultater fra tegnforklaringen under IR-profilobjektet.
3D-visning: Hvis du vil opprette en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IR-profilobjektet, klikker du på 3D-visning.
Bytt X- og Y-akser: Hvis du vil bytte X- og Y-aksene for IR-profilobjektet, klikker du på Bytt
X- og Y-akser.
Kolonner: Merk av eller fjern merket i disse boksene for å legge til eller fjerne kolonner i
IR-profilobjektet.
IR-skala: Hvis du vil bruke den infrarøde skalaen som temperaturakse, velger du denne
alternativknappen og klikker på Bruk.
Auto: Hvis du Flir Tools+ vil definere temperaturaksen automatisk i Flir Tools+, velger du
denne alternativknappen og klikker på Bruk.
: Hvis du vil definere høyeste og laveste aksetemperatur manuelt, velger du denne alternativknappen, angir nye verdier i boksene Fast og Maks. temperatur og klikker på Minste
temperatur.
Terskel: Hvis du vil vise en vannrett linje på en bestemt temperatur i IR-profilobjektet, angir du en verdi i tekstboksen og klikker på Bruk.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
85
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.10.4.2
Farger-kategorien
Bakgrunn: Hvis du vil endre fargen på tabellbakgrunnen, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.
Plottområde: Hvis du vil endre fargen på plotteområdet, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.
Tekst: Hvis du vil endre fargen på tabellteksten, velger du en ny farge fra rullegardinlisten
og klikker på Bruk.
Akser: Hvis du vil endre fargen på aksene, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og
klikker på Bruk.
Rutenett: Hvis du vil endre fargen på rutenettlinjene, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.
20.4.10.4.3
Linjer-kategorien
Bruk avmerkingsboksene til å velge hvilke linjer du vil koble til IR-profilobjektet, og klikk
på Bruk.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
86
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Farger: Hvis du vil endre fargen på en linje, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og
klikker på Bruk.
Linjetype: Hvis du vil endre linjetypen for en linje, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.
Reversert: Hvis du vil reversere retningen på diagrammet, velger du Ja fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.
20.4.10.5
Histograminnstillinger dialogboks
Dialogboksen Histograminnstillinger vises når du høyreklikker på et IR-histogramobjekt
og velger Innstillinger på hurtigmenyen.
20.4.10.5.1
Generelt-kategorien
Rutenettlinjer: Hvis du vil vise et rutenett med vannrette linjer i IR-histogramobjektet, klikker du på Rutenettlinjer.
Tegnforklaring: Hvis du vil vise en tegnforklaring under IR-histogramobjektet, klikker du
på Tegnforklaring.
3D-visning: Hvis du vil opprette en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet for IR-histogramobjektet, klikker du på 3D-visning.
Bytt X- og Y-akser: Hvis du vil bytte X- og Y-aksene i IR-histogramobjektet, klikker du på
Bytt X- og Y-akser.
Bruk palett: Hvis du vil bruke en fargepalett for den tredimensjonale gjengivelsen av IRhistogramobjektet, velger du Bruk palett og klikker på Bruk.
Kolonner: Merk av eller fjern merket i disse boksene for å legge til eller fjerne kolonner i
IR-histogramobjektet.
Ingen: Velg denne alternativknappen hvis ingen terskel skal brukes i IRhistogramobjektet.
Trinn: Hvis du vil bruke en terskel for trinn i IR-histogramobjektet, velger du denne alternativknappen. En terskel for trinn viser prosentdelen piksler under og over en bestemt
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
87
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
temperatur. Prosentdelene vises i tegnforklaringen for IR-histogramobjektet under IRhistogramobjektet.
Bånd: Hvis du vil bruke en terskel for bånd i IR-histogramobjektet, velger du denne alternativknappen. En terskel for bånd viser prosentdelen piksler under en lav temperatur,
mellom denne lave temperaturen og en høy temperatur, og over den høye temperaturen.
Prosentdelene vises i terskelforklaringen under IR-histogramobjektet.
IR-skala: Hvis du vil bruke den infrarøde skalaen som temperaturakse, velger du denne
alternativknappen og klikker på Bruk.
Auto: Hvis du Flir Tools+ vil definere temperaturaksen automatisk i Flir Tools+, velger du
denne alternativknappen og klikker på Bruk.
Fast: Hvis du vil definere høyeste og laveste aksetemperatur manuelt, velger du denne
alternativknappen, angir nye verdier i boksene Maks. temperatur og Minste temperatur
og klikker på Bruk.
Prosentakse > Auto: Hvis du vil Flir Tools+ definere temperaturaksen automatisk, velger
du denne alternativknappen og klikker på Bruk.
Prosentakse > Fast: Hvis du vil definere prosentaksen manuelt, velger du denne alternativknappen, angir en ny verdi og klikker påk Bruk.
20.4.10.5.2
Farger-kategorien
Bakgrunn: Hvis du vil endre fargen på tabellbakgrunnen, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.
Plottområde: Hvis du vil endre fargen på plotteområdet, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.
Tekst: Hvis du vil endre fargen på tabellteksten, velger du en ny farge fra rullegardinlisten
og klikker på Bruk.
Akser: Hvis du vil endre fargen på aksene, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og
klikker på Bruk.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
88
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Rutenett: Hvis du vil endre fargen på rutenettlinjene, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.
Terskel: Hvis du vil endre fargen på terskelen, velger du en ny farge fra rullegardinlisten
og klikker på Bruk.
Grense: Hvis du vil endre fargen på grensen, velger du en ny farge fra rullegardinlisten
og klikker på Bruk.
Linjefarge: Hvis du vil endre fargen på stolpen, velger du en ny farge fra rullegardinlisten
og klikker på Bruk.
20.4.10.5.3
Måleobjekter-kategorien
Bruk avmerkingsboksene til å angi hvilken linje du vil koble IR-histogramobjektet til, og
klikk på Bruk.
20.4.10.6
Trendinnstillinger dialogboks
Dialogboksen Trendinnstillinger vises når du høyreklikker på et IR-trendobjekt og velger
Innstillinger på hurtigmenyen.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
89
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.10.6.1
Koble til-kategorien
Y-akse: Hvis du vil angi en parameter for Y-aksen, klikker du på Legg til og velger et felt
og en verdi for den i henholdsvis venstre og høyre rute.
Tid: Hvis du vil angi tid som parameter for X-aksen, velger du alternativknappen Tid.
Bildesekvensnummer: Hvis du vil angi et bildesekvensnummer med trinnvise intervaller
som parameter for X-aksen, velger du alternativknappen Bildesekvensnummer.
Tekstkommentar: Hvis du vil angi tekstkommentarer som parameter for X-aksen, velger
du alternativknappen Tekstkommentar. Når du bruker tekstkommentarer som parameter
for X-aksen, må alle bilder ha den samme tekstkommentaretiketten. Verdien for tekstkommentaren må være en numerisk verdi.
20.4.10.6.2
Generelt-kategorien
Rutenettlinjer: Klikk for å vise et rutenett med vannrette linjer i IR-trendobjektet.
Tegnforklaring: Klikk for å vise en tegnforklaring under IR-trendobjektet.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
90
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Vis bare synlige plottlinjer i tegnforklaring: Klikk for å vise trendlinjer i tegnforklaringen du
har tømt i kategorienLinje.
3D-visning: Klikk for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IRtrendobjektet.
Bytt X- og Y-akser: Klikk for å bytte X- og Y-aksene for IR-trendobjektet.
Alle: Hvis du vil inkludere alle bilder for trenden, velger du alternativknappen Alle.
Elementer: Hvis du vil inkludere en sekvens med tilstøtende eller ikke-tilstøtende bilder,
klikker du på Bilder og velger bildene du vil inkludere.
Terskel: Hvis du vil vise en vannrett grunnlinje i IR-trendobjektet, angir du en verdi.
20.4.10.6.3
Forutsigelse-kategorien
Fremover: Hvis du vil angi antallet perioder fremover som algoritmen vil presentere en
sannsynlig trend med, velger du en verdi i boksen Fremover.
OBS
Den sannsynlige trenden er bare en matematisk tilnærming.
Bakover: Hvis du vil angi antallet perioder bakover som algoritmen vil presentere en
sannsynlig trend med, velger du en verdi i boksen Bakover.
OBS
Den sannsynlige trenden er bare en matematisk tilnærming.
Ingen: Hvis du vil deaktivere Trend-/tilbakegangstype, velger du Ingen.
Lineær: Hvis du vil bruke en lineær trendalgoritme, velger du Lineær. Denne algoritmen
bruker følgende matematiske uttrykk: y = m × x + c.
Logaritme: Hvis du vil bruke en logaritmisk trendalgoritme, velger du Logaritme. Denne
algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: y = m × ln(x) + c.
Strøm: Hvis du vil bruke en potenstrendalgoritme, velger du alternativknappen Strøm.
Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: y = ec × xm.
Eksponentiell: Hvis du vil bruke en eksponentiell trendalgoritme, velger du alternativknappen Eksponentiell. Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: y = exp
(c) × e(m × x).
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
91
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Polynom: Hvis du vil bruke en polynom trendalgoritme, velger du alternativknappen Polynom. Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: y = a0x0 + a1x1 + a2x2 + ...
+ akxk, der k = rekkefølge.
Gjennomsnittlig flytting: Hvis du vil bruke en trendalgoritme for glidende gjennomsnitt,
velger du alternativknappen Gjennomsnittlig flytting. Denne algoritmen bruker følgende
matematiske uttrykk: et glidende gjennomsnitt på n periode = gjennomsnittsverdien i de
forrige n tidsperiodene.
Vis ligning på tabell: Hvis du vil vise ligningen i diagrammet, velger du Vis ligning på
tabell.
Vis R-verdi på tabell: Hvis du vil vise en numerisk verdi som angir hvor godt algoritmen
tilnærmer seg kurven, velger du Vis R-verdi på tabell. Verdien er mellom 0 og 1, der 0 er
lav kvalitet og 1 er høy kvalitet.
20.4.10.6.4
Farger-kategorien
Bakgrunn: Hvis du vil endre fargen på tabellbakgrunnen, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.
Plottområde: Hvis du vil endre fargen på plotteområdet, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.
Tekst: Hvis du vil endre fargen på tabellteksten, velger du en ny farge fra rullegardinlisten
og klikker på Bruk.
Akser: Hvis du vil endre fargen på aksene, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og
klikker på Bruk.
Rutenett: Hvis du vil endre fargen på rutenettlinjene, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
92
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
20.4.10.6.5
Linje-kategorien
Bruk avmerkingsboksene til å velge hvilke linjer du vil vise i IR-trendobjektet, og klikk på
Bruk.
Farger: Hvis du vil endre fargen på en linje, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og
klikker på Bruk.
Linjetype: Hvis du vil endre linjetypen for en linje, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk.
20.4.10.7
Bildefusjon dialogboks
I dialogboksen Bildefusjon kan du fusjonere et infrarødt bilde med et digitalt bilde. Fusjonering av bilder kan gjøre det enklere å identifisere den nøyaktige posisjonen for uregelmessige temperaturer.
Dialogboksen Bildefusjon vises når du klikker på
på verktøylinjen for IR-visningsobjektet. Du kan også vise dialogboksen ved å høyreklikke på IR-visningsobjektet og velge Bildefusjon på hurtigmenyen.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
93
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
Åpne IR-bilde : Klikk for å velge et infrarødt bilde.
Vis fullt bilde: Klikk for å vise hele bildet.
Ref#1: Klikk for å zoome inn på trådkorset Ref#1.
Ref#2: Klikk for å zoome inn på trådkorset Ref#2.
Ref#3: Klikk for å zoome inn på trådkorset Ref#3.
Åpne bilde : Klikk for å velge et digitalt bilde.
Svart og hvitt: Merk av for å vise det digitale bildet med gråtoner.
Slett: Klikk for å fjerne det digitale bildet.
Intervall: Velg dette alternativet hvis du vil bruke ett temperaturnivå for det infrarøde bildet
og bruke det digitale bildet for lavere og høyere temperaturer. Angi de ønskede temperaturverdiene i de tilhørende tekstboksene. Du kan justere temperaturnivåene ved å dra i
glidebryterne på IR-visningsobjektet når du har lukket dialogboksen.
Inntoning: Velg dette alternativet hvis du vil blande bildet fra en blanding av infrarøde
piksler og digitale bildepiksler. Du kan justere blandingsnivåene ved å dra i glidebryterne
på IR-visningsobjektet når du har lukket dialogboksen.
Bilde-i-bilde (BiB): Velg dette alternativet hvis du vil vise en del av et digitalt bilde som et
infrarødt bilde. I IR-visningsobjektet kan du deretter flytte og endre størrelse på PiP til
hvor som helst i bildet, slik at du viser ønsket detaljnivå i rapporten.
MSX: Velg dette alternativet hvis du vil forbedre kontrasten i det infrarøde bildet. Denne
MSX-fusjonsteknologien bruker detaljer fra digitalkameraet på det infrarøde bildet, slik at
du får et skarpere infrarødt bilde og raskere målorientering.
20.4.10.8
Formel dialogboks
Dialogboksen Formel vises når du høyreklikker på IR-visningsobjektet og velger Formler
på hurtigmenyen.
Legg til: Klikk på Legg til for å vise en dialogboks der du definerer den nye formelen.
Rediger: Velg en formel og klikk på Rediger for å vise en dialogboks der du redigerer
formelen.
Slett: Velg en formel og klikk på Slett for å slette den.
Se delen 20.2.6 Formler, side 52 hvis du vil ha mer informasjon om hvordan du definerer
formler.
20.5 Støttede filformater i IR-visningsobjektet
IR-visningsobjektet støtter følgende radiometriske filformater:
• ThermaCAM radiometrisk JPG.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
94
20
Arbeide i Microsoft Word-miljøet
•
•
•
•
•
•
•
•
ThermaCAM radiometrisk IMG.
ThermaCAM radiometrisk 8-biters TIF.
ThermaCAM radiometrisk 8-/12-biters TIF.
ThermaCAM radiometrisk 12-biters TIF.
ThermoTeknix TGW
ThermoTeknix TMW.
ThermoTeknix TLW.
ThermaCAM radiometrisk SEQ (radiometriske sekvensfiler).
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
95
21
Oppdatere kameraet og PCprogramvaren
21.1 Oppdatere PC-programvaren
21.1.1
Generelt
Du kan oppdatere Flir Tools/Tools+ med de siste oppdateringspakkene.
21.1.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Start Flir Tools/Tools+.
2. I menyen Hjelp klikker du Søker etter oppdateringer.
3. Følg instruksjonene på skjermen.
21.2 Oppdatere fastvare for kamera
21.2.1
Generelt
Du kan oppdatere det infrarøde kameraet ditt med den siste fastvaren.
OBS
Du må oppdatere Flir Tools/Tools+ før du oppdaterer kameraet.
21.2.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1.
2.
3.
4.
Koble det infrarøde kameraet til en PC.
Start Flir Tools/Tools+.
I menyen Hjelp klikker du Søker etter oppdateringer.
Følg instruksjonene på skjermen.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
96
22
Endre innstillinger
22.1 Innstillinger knyttet til Flir Tools/Tools+
22.1.1
Generelt
Du kan endre en rekke innstillinger knyttet til rapport- og bildearkoppretting, samt generelle innstillinger knyttet til programvare.
22.1.2
Prosedyre
Gå frem på følgende måte:
1. Klikk på Valg på menylinjen.
2. Foreta én eller flere av handlingene i dialogboksen:
•
•
•
•
•
•
Angi hvilke mapper du vil inkludere eller fjerne i bibliotekruten.
Angi standarder for sidestørrelse, logoer og topp- og bunntekst.
Angi temperaturen og avstandsenhetene.
Angi språk.
Angi om kalde eller varme punkter skal vises.
Angi om en importveiviser skal vises (kun for Flir K-serien).
22.2 Innstillinger relatert til kameraer i Flir K-serien
22.2.1
Generelt
Flir K-serien er en robust og pålitelig serie med infrarøde kameraer som er utformet for å
yte under svært tøffe forhold. Den har et intuitivt grensesnitt med en design som gjør kameraet enkelt å kontrollere selv med hansker på hendene. Det skarpe og klare bildet
hjelper deg med å navigere gjennom røyk og å ta raske og nøyaktige avgjørelser.
Ved å koble et kamera i Flir K-serien til Flir Tools/Tools+ får du tilgang til en rekke innstillinger på kameraet.
22.2.2
22.2.2.1
General settings-kategorien
Figur
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
97
22
Endre innstillinger
22.2.2.2
Forklaring
Regional settings-området: Velg avmerkingsboksen for å synkronisere kameraets datoog tidsinnstillinger med datamaskinen.
Firmware info-området: Hvis du vil kontrollere om det finnes en nyere versjon av kameraets fastvare, kan du klikke på Søker etter oppdateringer og følge instruksjonene på
skjermen.
Restore to factory default-området: Hvis du vil gjenopprette alle kamerainnstillingene til
standardinnstillingene, kan du klikke på Restore.
22.2.3
User interface-kategorien
22.2.3.1
Figur
22.2.3.2
Forklaring
Camera modes-området: Velg kameramodusen for å definere hvilke kameramodi du vil
aktivere på kameraet. Hvis du vil ha mer informasjon om hver kameramodus, kan du se
delen 22.2.4 Forklaring av de forskjellige kameramodiene, side 99.
Temperature unit-området: Hvis du vil velge en annen temperaturenhet, kan du klikke på
Celsius eller Fahrenheit.
Thermal indication-området > Digital readout only: Hvis du vil vise den termiske informasjonen på bildet som kun temperaturen til punktmåleren, velger du Digital readout only. I
modiene med automatisk varmefargelegging, vil fargeleggingen i bildet bestå, men det
statiske ikonet for varmefargereferanse vil ikke vises.
Thermal indication-området > Reference bar: I modiene med automatisk fargelegging av
varmeindikasjon, vises en vertikal linje for varmefargereferanse i det termiske indikasjonsområdet. Dette statiske ikonet viser hvordan varmefarger legges til i området i kameramodusen. Fargene gul, oransje og rød korresponderer til en temperaturavhengig
endring når temperaturen økes.
Thermal indication-området > Temp bar: Hvis du vil vise den termiske informasjonen i bildet som en temperaturlinje, på samme måte som en termomåler, kan du klikke på Temp
bar. Dette viser en dynamisk vertikal temperaturlinje på høyre side av bildet. Toppen av
den dynamiske linjen representerer temperaturen til det målte punktet. I modi med
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
98
22
Endre innstillinger
automatisk varmefargelegging vil fargeleggingen i bildet bestå med et statisk ikon for varmefargereferanse som vises ved siden av temperaturlinjen.
Custom boot image-området: Hvis du vil spesifisere ditt eget unike bilde som skal vises
under oppstart, kan du klikke på Browse og navigere til bildefilen. Dette er nyttig til for eksempel å identifisere brannstasjonens kameraer. Ved å legge til brannstasjonens logo
og et unikt identitetsnummer i bildet kan du holde rede på kameraene. Dette bildet er
også tilgjengelig fra kameramenyen.
22.2.4
22.2.4.1
Forklaring av de forskjellige kameramodiene
NFPA-brannslukkingsmodus
Figur 22.1 NFPA-slukkingsmodus.
Den standardiserte NFPA-brannslukkingsmodusen er standardmodusen til kameraet.
Det er en flerfunksjonsmodus for brann med livreddende operasjoner og kontroll av brannen. Kameraet bytter automatisk mellom området for høy og lav følsomhet for å opprettholde et optimalt infrarødt bilde, samtidig som en sikker og konsekvent
varmefargelegging av brannen opprettholdes.
•
•
•
•
Automatisk rekkevidde.
Varmefargelegging: +150 til +650 °C.
Område for høy følsomhet: –20 °C til +150 °C.
Område for lav følsomhet: 0 °C til +650 °C.
22.2.4.2
Brannslukkingsmodus med svart og hvitt
Figur 22.2 Brannslukkingsmodus med svart og hvitt.
Brannslukkingsmodusen med svart og hvitt er en standardisert NFPA-brannslukkingsmodus. Det er en flerfunksjonsmodus for brann med livreddende operasjoner og kontroll av
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
99
22
Endre innstillinger
brannen. Den er spesielt utformet for brannvesen som ikke ønsker å bruke funksjonen
for varmefargelegging.
Kameraet bytter automatisk mellom området for høy og lav følsomhet for å opprettholde
et optimalt infrarødt bilde.
• Automatisk rekkevidde.
• Område for høy følsomhet: –20 °C til +150 °C.
• Område for lav følsomhet: 0 °C til +650 °C.
22.2.4.3
Brannmodus
Figur 22.3 Brannmodus.
Brannmodusen ligner på den standardiserte NFPA-brannslukkingsmodusen, men har et
høyere temperaturstartpunkt for varmefargelegging. Den passer for branner med høyere
bakgrunnstemperaturer, der det allerede er mange åpne flammer og en høy bakgrunnstemperatur. Kameraet bytter automatisk mellom området for høy og lav følsomhet for å
opprettholde et optimalt infrarødt bilde, samtidig som en sikker og konsekvent varmefargelegging opprettholdes.
•
•
•
•
Automatisk rekkevidde.
Varmefargelegging: +250 til +650 °C.
Område for høy følsomhet: –20 °C til +150 °C.
Område for lav følsomhet: 0 °C til +650 °C.
22.2.4.4
Søk- og redningsmodus
Figur 22.4 Søk- og redningsmodus.
Søk- og redningsmodusen er optimalisert for å opprettholde en høy kontrast i det infrarøde bildet under søking etter mennesker i landskap, bygninger eller trafikkulykker.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
100
22
Endre innstillinger
• Kun område for høy følsomhet.
• Varmefargelegging: +100 til +150 °C.
• Område for høy følsomhet: –20 °C til +150 °C.
22.2.4.5
Varmeregistreringsmodus
Figur 22.5 Varmeregistreringsmodus.
Varmeregistreringsmodusen er optimalisert for søking etter varme punkter etter at brannen er slukket – vanligvis for å sikre at det ikke er flere skjulte branner igjen. Denne modusen kan også brukes til å finne termiske mønstre, for eksempel tegn på mennesker i
bilseter etter ulykker, for å sikre at alle er funnet. Denne modusen kan også brukes til å
søke etter mennesker i vann og åpne landskap.
• Kun område for høy følsomhet.
• Varmefargelegging: De varmeste områdene på stedet.
• Område for høy følsomhet: –20 °C til +150 °C.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
101
23
Om Flir Systems
Flir Systems ble grunnlagt i 1978 for å gå i bresjen for utviklingen av avanserte infrarøde
bildesystemer og er verdensledende innen konstruksjon, produksjon og markedsføring
av termiske bildesystemer for et bredt spekter av kommersielle, industrielle og offentlige
anvendelser. I dag omfatter Flir Systems fem store selskaper som helt siden 1958 har
frembrat enestående resultater innen infrarød teknologi—det svenske AGEMA Infrared
Systems (tidligere AGA Infrared Systems), de tre amerikanske selskapene Indigo Systems, FSI og Inframetrics, og det franske selskapet Cedip. I november 2007 ble Extech
Instruments overtatt av Flir Systems.
Figur 23.1 Patentdokumenter fra begynnelsen av 1960-årene
Selskapet har solgt over 234,000 infrarøde kameraer verden over til bruk i blant annet forebyggende vedlikehold, forskning og utvikling, ikke-destruktiv testing, prosesskontroll
og automasjon, besiktigelse av maskiner og mye annet.
Flir Systems har tre produksjonsanlegg i USA (Portland, OR, Boston, MA og Santa Barbara, CA) og ett i Sverige (Stockholm). Siden 2007 er det også et produksjonsanlegg i
Tallinn, Estland. Direktesalgkontorer i Belgia, Brasil, Kina, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Hong Kong, Italia, Japan, Korea, Sverige og USA—sammen med et verdensomspennende nettverk av agenter og distributører—støtter vår internasjonale kundebase.
Flir Systems i førersetet når det gjelder nyskapning i den infrarøde kameraindustrien. Vi
forutser markedsbehovene ved hele tiden å forbedre våre eksisterende kameraer og utvikle nye. Selskapet har satt standarder innen produktdesign og utvikling, f.eks. med det
første batteridrevne bærbare kameraet for industrielle inspeksjoner, det første ikke-avkjølte infrarøde kameraet, bare for å nevne noen av våre innovasjoner.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
102
23
Om Flir Systems
Figur 23.2 TIL VENSTRE: Thermovision Modell 661 fra 1969. Kameraet veide ca. 25 kg, oscilloskopet
20 kg og stativet 15 kg. Brukeren trengte også et 220 VAC generatorsett og en 10-litersflaske med flytende
nitrogen. Til venstre for oscilloskopet ser du polaroidtilbehøret (6 kg). TIL HØYRE: Flir i7 fra 2012. Vekt:
0,34 kg, inkludert batteri.
Flir Systems produserer selv alle de viktigste mekaniske og elektroniske komponentene
til kamerasystemene. Alle produksjonstrinn utføres og overvåkes av våre egne ingeniører, fra detektorkonstruksjon og produksjon via linser og systemelektronikk, til sluttesting og kalibrering. Den dyptgående ekspertisen til disse infrarødspesialistene
garanterer nøyaktigheten og påliteligheten til alle vitale komponenter som monteres inn i
ditt infrarøde kamera.
23.1 Mer enn bare et infrarødt kamera
Hos Flir Systems innser vi at det er jobben vår å gå lenger enn bare å produsere de beste infrarøde kamerasystemene. Vi er forpliktet til å sette alle som bruker våre infrarøde
kamerasystemer, i stand til å arbeide mer produktivt ved å skaffe dem den mest slagkraftige kombinasjonen av kamera og programvare. Skreddersydd programvare for forebyggende vedlikehold, Fo&U og prosessovervåking utvikles på huset. Det meste av
programvaren er tilgjengelig på mange forskjellige språk.
Vi støtter alle våre infrarøde kameraer med mye forskjellig tilbehør for å tilpasse utstyret
vårt til de mest krevende infrarøde anvendelsene.
23.2 Dele vår kunnskap
Selv om kameraene våre er laget for å være brukervennlige, handler termografi om mye
mer enn bare å kunne håndtere et kamera. Derfor har Flir Systems grunnlagt Infrared
Training Center (ITC), en separat forretningsenhet som gir sertifiserte opplæringskurs.
Ved å delta på ett av ITC-kursene, vil du få en virkelig praktisk opplæring.
Staben i ITC er også der for å gi deg den applikasjonsstøtten du måtte ha behov for når
du skal sette infrarød teori ut i praksis.
23.3 Støtte våre kunder
Flir Systems driver et verdensomspennende servicenettverk for å holde kameraet ditt i
gang til enhver tid. Hvis du har problem med kameraet ditt, har lokale servicesentre alt
utstyr og all kunnskap som trengs til å løse problemet på kortest mulig tid. Derfor er det
ikke behov for å sende kameraet til den andre siden av jordkloden, og du slipper å snakke med noen som ikke snakker ditt språk.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
103
23
Om Flir Systems
23.4 Noen få bilder fra anleggene våre
Figur 23.3 TIL VENSTRE: Utvikling av systemelektronikk. TIL HØYRE: Testing av en FPA-detektor.
Figur 23.4 TIL VENSTRE: Diamantslipemaskin. TIL HØYRE: Polering av linse.
Figur 23.5 TIL VENSTRE: Testing av IR-kameraer i klimakammeret. TIL HØYRE: Robot for testing og kalibrering av kameraet.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
104
24
Ordliste
absorpsjon
(absorpsjonsfaktor)
Mengden stråling som absorberes av et objekt relativt til mottatt stråling. Et tall mellom 0 og 1.
atmosfære
Gasser mellom objektet som måles og kameraet, vanligvis luft.
autojustering
En funksjon som får kameraet til å utføre intern bildekorrigering.
autopalett
IR-bildet vises med ujevn fordeling av fargene, og viser både kalde
og varme objekter samtidig.
beregnet atmosfærisk
transmisjon
En transmisjonsverdi beregnet basert på temperatur, relativ fuktighet
i luften og avstanden til objektet.
bildekorreksjon (intern eller ekstern)
En måte å kompensere for følsomhetsforskjeller i forskjellige deler
av levende bilder på, og brukes også til å stabilisere kameraet.
dobbel isoterm
En isoterm med to fargebånd, i stedet for ett.
ekstern optikk
Ekstra linser, filtre, varmedeksler etc. som kan plasseres mellom kameraet og objektet som måles.
emisjon
Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet og areal
(W/m2)
emissivitet
(emissivitetsfaktor)
Mengden stråling som kommer fra et objekt, sammenlignet med
strålingen fra et svart legeme. Et tall mellom 0 og 1.
estimert atmosfærisk
transmisjon
En transmisjonsverdi, lagt inn av brukeren, som erstatter den som er
beregnet
fargetemperatur
Temperaturen som fargen til et svart legeme matcher en bestemt farge med.
filter
Et materiale som bare er transparent overfor bestemte infrarøde
bølgelengder.
FPA
Fokalplanmatrise: En type IR-detektor.
grått legeme
Et objekt som stråler ut en fast del av en mengde energi fra et svart
legeme for hver bølgelengde.
hulromsradiator
En flaskeformet radiator med en absorberende innside, sett gjennom flaskehalsen.
IFOV
Øyeblikks-synsfelt: Et mål på den geometriske oppløsningen til et
IR-kamera.
infrarød
Ikke-synlig stråling, med bølgelengde i området 2–13 μm.
IR
infrarød
isoterm
En funksjon som fremhever de delene av et bilde som faller over, under eller mellom en eller flere temperaturintervaller.
isotermisk
hulrom
En flaskeformet radiator med en uniform temperatur, sett gjennom
en flaskehals.
kontinuerlig
justering
En funksjon som justerer bildet. Funksjonen fungerer alltid, og justerer kontinuerlig lysstyrken og kontrasten i samsvar med innholdet i
bildet.
konveksjon
Konveksjon er en varmeoverføringsmodus der en væske er brakt i
bevegelse, enten ved hjelp av gravitasjonskraften eller en annen
kraft, og dermed overfører varme fra ett sted til et annet.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
105
24
Ordliste
Laser LocatIR
En elektrisk lyskilde på kameraet som sender ut laserstråling i en
tynn, konsentrert stråle som peker mot bestemte deler av objektet
foran kameraet.
laserpeker
En elektrisk lyskilde på kameraet som sender ut laserstråling i en
tynn, konsentrert stråle som peker mot bestemte deler av objektet
foran kameraet.
ledningsevne
Prosessen som får varme til å spre seg inn i et materiale.
manuell
tilpasning
En måte å justere bildet manuelt på ved å endre bestemte
parametre.
metningsfarge
Områder med temperaturer utenfor gjeldende nivå/område-innstillinger er farget med metningsfarger. Metningsfargene inneholder en
'overflytende' farge og en 'underflytende' farge. Det finnes også en
tredje rød metningsfarge som markerer alt som er mettet av detektoren, og som indikerer at området antagelig bør endres.
miljø
Objekter og gasser som sender ut stråling måles.
NETD
Støyekvivalent temperaturdifferanse (Noise equivalent temperature
difference). Et mål på det geometriske støynivået til et IR-kamera.
nivå
Senterverdien til temperaturskalaen, vanligvis uttrykt i form av en
signalverdi.
objektparametre
Et sett med verdier som beskriver både forholdene et objekt ble målt
under og selve objektet (som emissivitet, reflektert tilsynelatende
temperatur, avstand etc.)
objektsignal
En ikke-kalibrert verdi relatert til mengden stråling kameraet tar imot
fra objektet.
område
Gjeldende overordnet temperaturbegrensning til et IR-kamera. Kameraer kan ha flere områder. Uttrykt som to svart legeme-temperaturer som begrenser gjeldende kalibrering.
område
Intervallet til temperaturskalaen, vanligvis uttrykt i form av en
signalverdi.
palett
Fargesettet som brukes til å vise et IR-bilde.
piksel
Står for bildeelement. Ett enkelt punkt i et bilde.
radians (utstråling eller strålingstetthet)
Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet og vinkel
(W/m2/sr)
radiator
Et utstyr som stråler ut IR.
referansetemperatur
En temperatur som en temperatur målt på vanlig måte kan sammenlignes med.
refleksjon
Mengden stråling som reflekteres av et objekt relativt til mottatt stråling. Et tall mellom 0 og 1.
relativ
fuktighet
Relativ fuktighet representerer forholdet mellom den gjeldende
vanndampmassen i luften og den maksimal massen den kan inneholde under metningsforhold.
spektral (radiant) emisjon
Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet, areal og
bølgelengde (W/m2/μm)
stråling
Prosessen som gjør at elektromagnetisk energi stråles ut av et objekt eller en gass.
stråling fra
svart legeme
Et utstyr som stråler ut IR med egenskaper som svart legeme benyttes til å kalibrere IR-kameraer.
strålingsfluks
Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet (W)
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
106
24
Ordliste
støy
Uønsket liten forstyrrelse i det infrarøde bildet
svart legeme
Fullstendig ikke-reflekterende objekt. Hele dets stråling skyldes dets
temperatur.
Synsfelt
Synsfelt: Horisontal vinkel som kan sees gjennom en IR-linse.
temperaturforskjell eller differansetemperatur
En verdi som er resultatet av subtraksjon mellom to
temperaturverdier.
temperaturområde
Gjeldende overordnet temperaturbegrensning til et IR-kamera. Kameraer kan ha flere områder. Uttrykt som to svart legeme-temperaturer som begrenser gjeldende kalibrering.
temperaturskala
Måten et IR-bilde vises på. Uttrykt som to temperaturverdier som begrenser fargene.
termogram
infrarødt bilde
transmisjonsfaktor (eller
transmittans)
Gasser og materialer kan være mer eller mindre gjennomtrengelige.
Transmisjonen er mengden IR-stråling som passerer gjennom dem.
Et tall mellom 0 og 1.
transparent
isoterm
En isoterm som viser en lineær fordeling av farger, i stedet for å dekke markerte deler av bildet.
TV
Referer til videomodus på et IR-kamera, i motsetning til normal, termografisk modus. Når et kamera står i videomodus, tar det opp vanlige videobilder, mens termografiske bilder tas opp når kameraet
står i IR-modus.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
107
25
Termografiske måleteknikker
25.1 Innledning
Et infrarødt kamera måler og viser emittert infrarød stråling fra et objekt. Det faktum at
stråling er en funksjon av overflatetemperaturen gjør det mulig for kameraet å beregne
og vise denne temperaturen.
Strålingen som kameraet måler avhenger imidlertid ikke bare av temperaturen på objektet, men også emissiviteten. Strålingen kommer også fra omgivelsene og reflekteres i objektet. Strålingen fra objektet og den reflekterte strålingen blir også påvirket av
absorpsjon av atmosfæren.
For å måle temperaturen nøyaktig er det derfor nødvendig å kompensere for effektene
fra et antall forskjellige strålekilder. Kameraet gjør dette on-line. Følgende objektparametre må imidlertid angis i kameraet:
•
•
•
•
•
Emissiviteten til objektet
Reflektert tilsynelatende temperatur
Avstanden mellom objekt og kamera
Relativ fuktighet
Temperaturen til atmosfæren
25.2 Emissivitet
Den objektparameteren som er viktigst å angi riktig, er emissiviteten. Dette er et mål på
hvor mye stråling som sendes ut fra objektet, i forhold til et perfekt svart legeme med
samme temperatur.
Normalt vil materialet objektet er laget av og dets overflatebehandling gi en emissivitet i
området 0,1 til 0,95. En høypolert flate (speil) gir emissivitet under 0,1, mens en oksidert
eller malt falte har høyere emissivitet. Oljebasert maling vil, uavhengig av fargen i det
synlige spektret, ha en emissivitet over 0,9, inn i det infrarøde området. Huden til et menneske har en emissivitet på fra 0,97 til 0,98.
Ikke-oksiderende metaller representerer et ekstremtilfelle med perfekt opasitet og høy
refleksivitet, og som ikke varierer mye med bølgelengden. Derfor er emissiviteten til metaller lav – og øker med temperaturen. For ikke-metaller er emissiviteten høy og synker
med temperaturen.
25.2.1
25.2.1.1
Bestemme emissiviteten til en prøve
Trinn 1: Bestemme reflektert tilsynelatende temperatur
Bruk en av følgende to metoder til å bestemme den reflekterte tilsynelatende
temperaturen:
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
108
25
Termografiske måleteknikker
25.2.1.1.1
Metode 1: Direkte metode
Gå frem på følgende måte:
1. Se etter mulige refleksjonskilder, med tanke på at innfallsvinkelen = refleksjonsvinkelen (a = b).
Figur 25.1 1 = Refleksjonskilde
2. Hvis refleksjonskilden er en punktkilde, modifiserer man kilden ved å dekke til den
med et stykke kartong.
Figur 25.2 1 = Refleksjonskilde
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
109
25
Termografiske måleteknikker
3. Mål strålingsintensiteten (= tilsynelatende temperatur) fra den reflekterende kilden
ved å bruke følgende innstillinger:
• Emissivitet: 1.0
• Dobj: 0
Du kan måle strålingsintensiteten ved å bruke en av følgende to metoder:
Figur 25.3 1 = Refleksjonskilde
OBS
Det anbefales ikke å bruke termoelement til å måle den reflekterte temperaturen av to viktige årsaker:
•
•
Et termoelement måler ikke strålingsintensiteten
Et termoelement krever svært god termisk kontakt til overflaten, vanligvis ved at man limer og dekker til føleren med termisk isolerende stoff.
25.2.1.1.2
Metode 2: Reflektormetoden
Gå frem på følgende måte:
1. Krøll sammen et stort stykke aluminiumsfolie.
2. Brett ut aluminiumsfolien igjen og fest den til et stykke papp av samme størrelse.
3. Plasser et stykke papp foran objektet du ønsker å måle. Forsikre det om at siden
med aluminiumsfolien peker mot kameraet.
4. Still emissiviteten til 1,0.
5. Mål den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien og skriv den ned.
Figur 25.4 Måle den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
110
25
Termografiske måleteknikker
25.2.1.2
Trinn 2: Bestemme emissiviteten
Gå frem på følgende måte:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Velg et sted der du kan plassere prøven.
Bestem og angi den reflekterte tilsynelatende temperaturen iht. prosedyren foran.
Plasser et stykke elektrikertape med kjent høy emissivitet på prøven.
Varm opp minst 20 K over romtemperaturen. Oppvarmingen må være jevnt fordelt.
Fokuser og autojuster kameraet, og frys bildet.
Juster Nivå og Spenn for å få best mulig lysstyrke og kontrast.
Angi emissiviteten til tapen (vanligvis 0,97).
Mål temperaturen til tapen ved å benytte en av følgende målefunksjoner:
• Isoterm (hjelper deg med å bestemme både temperaturen og hvor jevnt du har
varmet opp prøven)
• Punkt (enklere)
• Rektangel Gj.snitt (passer til flater med varierende emissivitet).
9. Skriv ned temperaturen.
10. Flytt målefunksjonen til prøveflaten.
11. Endre emissivitetsinnstillingen til du leser av samme temperatur som forrige måling.
12. Skriv ned emissiviteten.
OBS
•
•
•
•
Unngå tvungen konveksjon
Tilstreb termisk stabile omgivelser som ikke genererer punktrefleksjoner
Bruk høykvalitets tape som du vet ikke er transparent, og som du er sikker på har høy emissivitet
Denne metoden forutsetter at temperaturen på tapen og prøveflaten er den samme. Hvis de ikke er
det, vil emissivitetsmålingen bli feil.
25.3 Reflektert tilsynelatende temperatur
Denne parameteren benyttes til å kompensere for strålingen som reflekteres i objektet.
Hvis emissiviteten er lav, og temperaturen i objektet er relativt langt unna den som reflekteres, er det viktig å angi og kompensere for den reflekterte tilsynelatende temperaturen
korrekt.
25.4 Avstand
Avstanden er avstanden mellom objektet og fronten av linsen til kameraet. Denne parameteren benyttes til å kompensere for følgende to fakta:
• At strålingen fra målet absorberes av atmosfæren mellom objektet og kameraet.
• At strålingen fra selve atmosfæren detekteres av kameraet.
25.5 Relativ fuktighet
Kameraet kan også kompensere for det faktum at transmisjonen også er avhengig av
den relative fuktigheten til atmosfæren. For å gjøre dette angir du den relative fuktigheten
korrekt. For korte avstander og normal fuktighet, kan den relative fuktigheten settes til
standardverdien 50 %.
25.6 Andre parametre
I tillegg kan du på enkelte kameraer og analyseprogrammer fra Flir Systems kompensere
for følgende parametre:
• Atmosfærisk temperatur – dvs. temperaturen i atmosfæren mellom kameraet og målet
• Ekstern optikktemperatur – dvs. temperaturen til eventuelle eksterne linser eller vinduer som benyttes foran kameraet
• Ekstern optikktransmittans – dvs. transmisjonen til eventuelle eksterne linser eller
vinduer som benyttes foran kameraet
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
111
26
Historie og infrarød teknologi
Før år 1800 hadde man ikke en gang mistanke om at den infrarøde delen av det elektromagnetiske spektret eksisterte. Den opprinnelige betydningen av det infrarøde spektret,
eller ganske enkelt ‘infrarødt’ som det ofte kalles, som en form for varmestråling er muligens mindre åpenbar i dag enn da det ble oppdaget av Herschel i 1800.
Figur 26.1 Sir William Herschel (1738–1822)
Oppdagelsen skjedde ved en tilfeldighet under søking etter et nytt optisk materiale. Sir
William Herschel – kongelig astronom for Kong George III av England, og allerede berømt for oppdagelsen av planeten Uranus –, lette etter et optisk filtermateriale for å redusere lysstyrken når man så på solen gjennom teleskoper ved solobservasoner. Under
testing av forskjellige prøver av farget glass som ga samme reduksjon i lysstyrke, oppdaget han at noen av prøvene slapp gjennom svært lite av solens varme, mens andre slapp
gjennom så mye varme at ha risikerte å skade øynene etter bare noe få sekunders’
observasjon.
Herschel ble snart overbevist om nødvendigheten av å sette i gang et systematisk eksperiment for å finne ett enkelt materiale som ville gi ønsket reduksjon i lysstyrke, samtidig
som det ga maksimal varmereduksjon. Han startet eksperimentet ved å gjenta Newton’s
prismeeksperiment, men han var på utkikk etter varmeeffekten i stedet for den visuelle
fordelingen av intensiteten i spektret. Først svertet han pæren til et følsomt kvikksølvtermometer i glass med blekk, og med dette som strålingsdetektor fortsatte han å teste varmeeffekten til de forskjellige fargene i spektret som ble dannet på toppen av et bord ved
å slippe sollys gjennom et glassprisme. Andre termometre som var plassert utenfor solstrålene, fungerte som kontroll.
Etter hvert som det svertede termometeret ble flyttet sakte langs fargene i spektret, viste
temperaturavlesingene en konstant økning fra den fiolette enden til den røde enden. Dette var ikke helt uventet, siden den italienske forskeren Landriani, i et lignende eksperiment i 1777 hadde observert mye av den samme effekten. Det var imidlertid Herschel
som først innså at det må være et punkt hvor varmeeffekten nådde et maksimum, og at
målinger som er begrenset til den synlige delen av spektret ikke klarer å finne dette
punktet.
Figur 26.2 Marsilio Landriani (1746–1815)
Ved å flytte termometeret inn i det mørke området utenfor den røde enden av spektret,
bekreftet Herschel at varmen fortsatte å øke. Da han fant maksimumspunktet, lå det godt
utenfor den røde enden – i det som i dag er kjent som de ‘infrarøde bølgelengdene’.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
112
26
Historie og infrarød teknologi
Da Herschel avslørte oppdagelsen sin, refererte han til denne nye delen av det elektromagnetiske spektret som det ‘termometriske spektret’. Noen ganger refererte han til selve strålingen som ‘mørk varme’, eller ganske enkelt ‘de usynlige strålene’. Ironisk nok, og
i motsetning til folks oppfatning, var det ikke Herschel som var opphavet til uttrykket ‘infrarød’. Ordet begynte bare å opptre i litteraturen omlag 75 år senere, og det er fortsatt
uklart hvem som var opphavet til det.
Herschel’s bruk av glass i prismen i det opprinnelige eksperimentet førte til noen tidlige
kontroverser med hans samtidige om de infrarøde bølgelengdene virkelig eksisterte. I
forsøk på å bekrefte dette arbeidet, brukte ulike forskere forskjellige typer glass med forskjellig gjennomsiktighet i det infrarøde området. I de senere eksperimentene sine ble
Herschel klar over den begrensede gjennomsiktigheten til glass i forhold til den nyoppdagede termiske strålingen, og han ble tvunget til å konkludere med at optikk for infrarøde
stråler muligens ville bli henvist til å bruke kun reflektive elementer (dvs. flate og buede
speil). Heldigvis var dette sant bare til 1830, da den italienske forskerenMelloni, gjorde
den store oppdagelsen at steinsalt (NaCl) – som forekommer naturlig, og som fantes i
store nok naturlige krystaller slik at man kunne lage linser og prismer – er bemerkelsesverdi gjennomsiktig for infrarød stråling. Resultatet var at steinsalt ble det viktigste infrarøde optiske materialet, og det fortsatte å være det de neste hundre årene, helt til man
utviklet syntetisk krystall i 1930’-årene.
Figur 26.3 Macedonio Melloni (1798–1854)
Termometre som strålingsdetektorer ble ikke utfordret før i 1829, året daNobili oppfant
termoelementet. (Herschel’s eget termometer kunne leses til 0,2 °C (0,036 °F), og senere modeller kunne leses til 0,05 °C (0,09 °F)). Så skjedde det et gjennombrudd; Melloni
koblet flere termoelementer i serie for til den første termosøylen. Denne nye anvendelsen
var minst 40 ganger så følsom som det beste termometeret den gang av til å detektere
varmestråling – og det var i stand til å detektere varmen fra en person som stod tre meter
unna.
Det første såkalte ‘varmebildet’ ble mulig i 1840. Dette var et resultat av arbeidet til Sir
John Herschel, sønn av mannen som oppdaget den infrarøde strålingen, og en berømt
astronom. Basert på forskjellen i fordamping fra en tynn oljefilm når den eksponeres for
et varmemønster som fokuseres på den, kunne man se det termiske bildet fra reflektert
lys, hvor interferenseffektene til oljefilmen gjorde bildet synlig for øyet. Sir John klarte fikk
også til en primitiv registrering av det termiske bildet på papir. Dette kalte han en
‘termograf’.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
113
26
Historie og infrarød teknologi
Figur 26.4 Samuel P. Langley (1834–1906)
Forbedringen av følsomheten til den infrarøde detektoren gikk sakte. Et annet viktig gjennombrudd, som Langley sto for i 1880, var oppfinnelsen av bolometeret. Dette besto av
en tynn svertet stripe i platina koblet i én arm på en Wheatstonebru-krets, og som den infrarøde strålingen ble fokusert mot og som et følsomt galvanometer reagerte på. Det sies
at dette instrumentet har vært i stand til å oppdage varmen fra ei ku i en avstand på 400
meter.
En engelsk vitenskapsmann,Sir James Dewar, var den som først introduserte bruk av flytende gasser som kjølevæske (som flytende nitrogen med en temperatur på -196 °C
(-320,8 °F)) innen lavtemperaturforskning. I 1892 oppfant han en unik vakuumisolert beholder hvor man kan lagre flytende gasser i flere dager. Den vanlige ‘termosflasken’,
som brukes til å oppbevare varm og kald drikke, er basert på denne oppfinnelsen.
I årene mellom 1900 og 1920 oppdaget verdens oppfinnere ‘’ den infrarøde strålingen".
Det ble utstedt mange patenter for apparater som detekterte personell, artilleri, fly, skip –
og til og med isberg. De første fungerende systemene i moderne betydning av ordet, begynte å bli utviklet under første verdenskrig 1914–18, hvor begge sider hadde forskningsprogrammer som arbeidet med militær utnyttelse av infrarød stråling. Disse
programmene omfattet eksperimentelle systemer for inntrenging/detektering av fiender,
ekstern temperaturregistrering, sikker kommunikasjon og ‘flyvende torpedostyring. Et infrarødt søkesystem som ble testet i denne perioden kunne detektere et fly som nærmet
seg ved en avstand på 1,5 km (0,94 miles), eller en person mer enn 300 meter (984 ft.)
unna.
De mest følsomme systemene inntil da var alle basert på variasjoner av bolometer-ideen,
men i mellomkrigstiden fikk man to revolusjonerende nye infrarøde detektorer: bildeomformeren og fotondetektoren. I starten fikk bildeomformeren mest oppmerksomhet fra
det militære, fordi den satte en observatør for første gang i historien i stand til å praktisk
talt å se i mørket’. Men følsomheten til bildeomformeren var begrenset til de nære infrarøde bølgelengdene, og de mest interessante militære målene (dvs. fiendlige soldater)
måtte lyses opp med infrarøde søkestråler. Siden dette innebar fare for å avsløre observatørens posisjon til en fiendtlig observatør med lignende utstyr, er det forståelig at den
militære interessen for bildeomformeren etter hvert avtok.
De taktisk militære ulempene til såkalt aktive (dvs. utstyrt med søkestråle) termiske bildesystemer ga etter andre verdenskrig 1939–45 støtet til et omfattende hemmelig infrarødt
forskningsprogram for utvikling av ‘passive’ (uten søkestråle) systemer basert på den ekstremt følsomme fotondetektoren. I løpet av denne perioden hindret militært hemmelighold åpen informasjon om statusen til infrarød bildeteknologi. Det begynte å bli slutt på
dette hemmeligholdet midt på 1950-tallet, og fra da av ble systemer basert på termisk bildegjengivelse å bli tilgjengelig for sivil vitenskap og industri.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
114
27
Termografiteori
27.1 Innledning
Infrarød stråling og tilhørende termografiteknikker er fortsatt nytt for mange brukere av infrarøde kameraer. I dette kapitlet forklarer vi teorien bak termografi.
27.2 Det elektromagnetiske spektret
Det elektromagnetiske spektret er vilkårlig fordelt over et antall bølgelengdeområder, kalt
bånd, og som kjennetegnes av metodene som benyttes til å produsere og detektere strålingen. Det er ingen fundamental forskjell mellom strålingen i de forskjellige båndene i
det elektromagnetiske spektret. De er alle underlagt de samme lovene, og de eneste forskjellene er de som skyldes forskjellene i bølgelengde.
Figur 27.1 Det elektromagnetiske spektret. 1: røntgenstråling, 2: UV, 3: synlig, 4: IR, 5: mikrobølger, 6:
radiobølger.
Termografi benytter det infrarøde spektralbåndet. I den kortbølgede enden av båndet ligger grensen for synlig lys, i det dype røde. I den langbølgede enden går det over i bølgelengder for mikrobølgeradio, som er i millimeterområdet.
Det infrarøde båndet er i tillegg ofte underinndelt i fire mindre bånd, hvor grensene for
disse er valgt vilkårlig. Disse omfatter: det korte infrarøde (0,75–3 μm), det midterste infrarøde (3–6 μm), det lange infrarøde (6–15 μm) og det ekstreme infrarøde (15–100 μm).
Selv om bølgelengdene er gitt i μm (mikrometer), benyttes det ofte andre enheter til å
måle bølgelengdene i dette spektralområdet, f.eks. nanometer (nm) og Ångström (Å).
Sammenhengen mellom de forskjellige bølgelengdemålingene er:
27.3 Stråling fra svart legeme
Et svart legeme er definert som et objekt som absorberer all strålingen som det blir truffet
av, uansett bølgelengde. Den tilsynelatende misvisende ordet svart relatert til et objekt
som avgir stråling, er forklart av Kirchhoffs lov (etter Gustav Robert Kirchhoff, 1824–
1887), som definerer at et legeme som er i stand til å absorbere all stråling uansett bølgelengde, er likeledes i stand til å avgi stråling.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
115
27
Termografiteori
Figur 27.2 Gustav Robert Kirchhoff (1824–1887)
Oppbyggingen av et svart legeme er i prinsippet svært enkel. Strålingskarakteristikkene
til en åpning i et isotermisk hulrom laget av et ugjennomskinnelig absorberende materiale, har nesten eksakt de samme som egenskapene som et svart legeme. En praktisk anvendelse av dette konstruksjonsprinsippet for en perfekt strålingsabsorbator er en eske
som er lystett, bortsett fra åpningen i en av sidene. All stråling som slipper inn gjennom
hullet spres og absorberes gjennom gjentatte refleksjoner, slik at kun en uendelig liten
del kan unnslippe. Svartheten i åpningen er nesten identisk med den for et svart legeme,
og nesten perfekt for alle bølgelengder.
Ved å kombinere et slikt isotermisk hulrom med et passende varmeelement får man det
som kalles en hulromsradiator. Et isotermisk hulrom oppvarmet til en uniform temperatur
genererer utstråling som fra et svart legeme, hvor karakteristikkene utelukkende bestemmes av temperaturen til hulrommet. Slike hulromsradiatorer benyttes ofte som strålingskilder i temperaturreferansestandarder i laboratorier som kalibrerer termografiske
instrumenter, for eksempel Flir Systems kameraer.
Hvis temperaturen til svartlegemestrålingen øker til mer enn 525 °C, begynner kilden å
bli synlig, slik at den ikke lenger ser svart ut for øyet. Dette er en begynnende rød varmetemperatur for en radiator, som deretter begynner å bli oransje eller gul etter hvert som
temperaturen øker ytterligere. Definisjonen av såkalt fargetemperatur for et objekt er
temperaturen som et svart legeme må varmes opp til for å ha samme utseende.
La oss se på tre uttrykk som beskriver strålingen fra et svart legeme.
27.3.1
Plancks lov
Figur 27.3 Max Planck (1858–1947)
Max Planck (1858–1947) var i stand til å beskrive den spektrale fordelingen av stråling
fra et svart legeme ved hjelp av følgende formel:
hvor:
Wλb
Spektralstrålingsemisjon fra et svart legeme med bølgelengde λ.
c
Lysets hastighet = 3 × 108 m/s
h
Plancks konstant = 6,6 × 10-34 Joule sek.
k
Boltzmanns konstant = 1,4 × 10-23 Joule/K.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
116
27
Termografiteori
T
Absolutt temperatur (K) til et svart legeme.
λ
Bølgelengde (μm).
OBS
Faktor 10-6 er benyttet fordi den spektrale utstrålingen i kurvene uttrykkes i watt/m2, μm.
Plancks formel, når den plottes grafisk for forksjellige temperaturer, gir en familie med
kurver. Når man følger en bestemt Planck-kurve, er den spektrale emisjonen null ved λ =
0, deretter øker den raskt til maksimum ved bølgelengde λmax og etter passeringen når
den null igjen ved svært lange bølgelengder. Jo høyere temperatur, jo kortere bølgelengde opptrer maksimum ved.
Figur 27.4 Spektralstrålingsemisjonen fra et svart legeme i henhold til Plancks lov, plottet for forskjellige
absolutte temperaturer. 1: Spektral strålingsemisjon (W/cm2 × 103(μm)). 2: Bølgelengde (μm).
27.3.2
Wiens forskyvningslov
Ved å differensiere Plancks formel mht. λ, og finne maksimum, får vi:
Dette er Wiens formel (etter Wilhelm Wien, 1864–1928), som uttrykker matematisk den
vanlige observasjonen at farger kan variere fra rødt til oransje og gult etter hvert som
temperaturen til en termisk radiator øker. Bølgelengden til fargen er den samme som bølgelengden beregnet for λmax. En god tilnærming av verdien til λmax for en gitt temperatur
på et svart legeme oppnås ved å bruke tommelfingerregelen 3000/T μm. Dermed vil en
svært varm stjerne, som Sirius (11 000 K), sende ut et blå-hvitt lys, og den stråler med
spiss på spektralstråling som innenfor det usynlige ultrafiolette spektret, ved bølgelengde
0,27 μm.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
117
27
Termografiteori
Figur 27.5 Wilhelm Wien (1864–1928)
Solen (omtrent 6 000 K) sender ut gult lys, med en spiss på 0,5 μm i midten av det synlige lysspektret.
Ved romtemperatur (300 K) ligger spissen på utstråling på 9,7 μm, i enden av det infrarøde området, mens ved temperaturen på flytende nitrogen (77 K) er maksimum av den
nesten usignifikante mengden stråleemittering inntreffer ved 38 μm, som er ekstreme infrarøde bølgelengder.
Figur 27.6 Planckiske kurver plottet på semilogaritmisk skala fra 100 K til 1000 K. De prikkede linjene representerer lokus for maksimal utstråling ved hver temperatur som beskrevet av Wiens forskyvningslov. 1:
Spektral strålingsemisjon (W/cm2 (μm)). 2: Bølgelengde (μm).
27.3.3
Stefan-Boltzmanns lov
Ved å integrere Plancks formel fra λ = 0 til λ = ∞ får vi den totale strålingsemisjonen (Wb)
til et svart legeme:
Dette er Stefan-Boltzmann formel (etter Josef Stefan, 1835–1893, og Ludwig Boltzmann,
1844–1906), som sier at den totale emisjonseffekten til et svart legeme er proporsjonal
med fjerde potens av dets absolutte temperatur. Grafisk representerer Wb arealet under
Plancks kurve for en bestemt temperatur. Det kan bevises at strålingsemisjonen i intervallet λ = 0 til λmax bare er 25 % av totalen, som representerer omtrent mengden av solens stråling som ligger innenfor det synlige lysspektret.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
118
27
Termografiteori
Figur 27.7 Josef Stefan (1835–1893) og Ludwig Boltzmann (1844–1906)
Ved å benytte Stefan-Boltzmanns formel til å beregne effekten som menneskekroppen
stråler ut, ved en temperatur på 300 K og en overflate på omtrent 2 m2, får vi 1 kW. Dette
effekttapet kan ikke opprettholdes hvis det ikke var for kompensering gjennom absorpsjonen av stråling fra omkringliggende flater, som ved romtemperatur ikke avviker dramatisk fra kroppstemperaturen, eller, ved å benytte ekstra klær.
27.3.4
Emisjon fra ikke-svarte legemer
Så langt har vi diskutert kun radiatorer i form av svarte legemer. Virkelige objekter følger
imidlertid aldri disse lovene fullstendig over store bølgelengdeområder, selv om de kan
tilnærme seg oppførselen til svarte legemer i bestemte spektrale intervaller. En bestemt
type hvit maling kan for eksempel se nesten perfekt hvit ut i det synlige spektrumet, men
blir tydelig grå ved omtrent 2 μm, og utover 3 μm er den nesten svart.
Det kan oppstå tre prosesser som kan hindre at et virkelig objekt opptrer som et svart legeme: en fraksjon av tilfeldig stråling α kan absorberes, en fraksjon ρ kan bli reflektert,
og en fraksjon τ kan bli sent ut. Fordi alle disse faktorene er mer eller mindre bølgelengdeavhengige, benyttes indeksen λ til å vise den spektrale avhengigheten av deres definisjoner. Derfor:
• Den spektrale absorpsjonsfaktoren αλ= forholdet av spektral strålingseffekt som absorberes av et objekt i forhold til belastningen på det.
• Den spektrale reflektansen ρλ = forholdet av spektral strålingseffekt som reflekteres
av et objekt i forhold til belastningen på det.
• Den spektrale transmittansen τλ = forholdet av spektral strålingseffekt som sendes ut
gjennom et objekt i forhold til belastningen på det.
Summen av disse tre faktorene må alltid legges til totalen uansett bølgelengde, slik at vi
får følgende:
For ugjennomsiktige materialer τλ = 0, og relasjonen forenkles til:
En annen faktor, som kalles emissivitet, er nødvendig for å beskrive delen ε av utstrålingen fra et svart legeme produsert av et objekt ved en bestemt temperatur. Dette gir
definisjonen:
Den spektrale emissiviteten ελ= forholdet av spektral strålingseffekt fra et objekt i forhold
til det fra et svart legeme ved samme temperatur og bølgelengde.
Matematisk kan dette skrives som forholdet mellom spektral utstråling fra objektet i forhold til et svart legeme som følger:
Generelt finnes det tre typer strålingskilder, som skiller seg fra hverandre med måten deres spektrale stråling varierer med bølgelengden.
• Et svart legeme som ελ = ε = 1
• Et grått legeme, hvor ελ = ε = konstant mindre enn 1
• En selektiv radiator, hvor ε varierer med bølgelengde
Iht. Kirchhoffs lov vil for alle materialer den spektrale emissiviteten og den spektrale absorpsjonsfaktoren til et legeme være den samme ved alle spesifiserte temperaturer og
bølgelengder. Dvs.:
Fra dette får vi for et ugjennomsiktig materiale (fordi αλ + ρλ = 1):
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
119
27
Termografiteori
For høypolerte materialer går ελ mot null, slik at for et perfekt reflekterende materiale (f.
eks. et perfekt speil) får vi:
For en radiator i form av et grått legeme, blir Stefan-Boltzmann formel:
Dette viser at den totale utstrålte effekten fra et grått legeme ved samme temperatur reduseres forholdsmessig med verdien av ε fra et grått legeme.
Figur 27.8 Den spektrale utstrålingen fra tre typer radiatorer. 1: spektral utstråling, 2: bølgelengde, 3: svart
legeme, 4: selektive radiatorer, 5: grått legeme.
Figur 27.9 Den spektrale emissiviteten for tre typer radiatorer. 1: spektral emissivitet, 2: bølgelengde, 3:
svart legeme, 4: grått legeme, 5: selektive radiatorer.
27.4 Infrarøde semi-transparente materialer
La oss nå se på et ikke-metallisk, semi-transparent legeme, som for eksempel en tykk
flat plate i plast. Når platen varmes opp, vil strålingen som genereres i volumet finne
veien mot flatene gjennom materialet som delvis absorberer den. Når den så når overflaten, vil noe av den reflekteres tilbake innover. Den bakoverreflekterte strålingen absorberes igjen delvis, men noe av den når overflaten, og det meste av denne slipper gjennom,
mens deler av den reflekteres igjen. Selv om progressive refleksjoner blir svakere og
svakere, må de alle summeres opp når den totale emisjonen fra platen skal beregnes.
Når den resulterende geometriske seriene summeres, får man den effektive emissiviteten til en semi-transparent plate slik:
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
120
27
Termografiteori
Når platen blir opak, reduseres denne formelen til en enkelt formel:
Denne siste ligningen er spesielt praktisk å bruke, fordi det ofte er lettere å måle refleksjonen enn å måle emissiviteten direkte.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
121
28
Måleformelen
Som allerede nevnt, mottar ikke kameraet stråling fra bare objektet når man viser et objekt. Det samler også inn stråling fra omgivelsene, som reflekteres via overflaten til objektet. Begge disse strålingene bidrar til en forhøyelse som skyldes atmosfæren i
målebanen. I tillegg kommer et tredje strålingsbidrag, som kommer fra selve
atmosfæren.
Denne beskrivelsen av målesituasjonen, slik figuren under viser, er så langt en riktig beskrivelse av de virkelige forholdene. Det som er neglisjert kan for eksempel være lys fra
solen som avbøyes inn i atmosfæren, og spredt stråling fra intense strålingskilder utenfor
synsfeltet. Slike forstyrrelser er vanskelige å kvantifisere, men i de fleste tilfeller utgjør de
heldigvis så lite at de kan neglisjeres. Hvis de ikke er neglisjerbare, vil målekonfigureringen sannsynligvis være slik at faren for forstyrrelser er åpenbar, i hvert fall for en trenet
operatør. Det er derfor operatørens ansvar å modifisere målesituasjonen for å unngå forstyrrelser, f.eks. ved at man endrer synsretningen, skjermer av intense strålekilder etc.
Ved å akseptere ovenstående beskrivelse, kan vi bruke figuren under til å utlede en formel for beregning av objekttemperaturen fra en kalibrert kamerautgang.
Figur 28.1 En skjematisk fremstilling av en generell termografisk målesituasjon.1: omgivelser, 2: objekt,
3: atmosfære, 4: kamera.
Anta at den mottatte strålingseffekten W fra et svart legeme med temperatur Tsource på
kort avstand genererer et kamerautgangssignal Usource som er proporsjonale med effektinngangen (effektlineært kamera). Dette gir (ligning 1):
eller forenklet:
hvor C er en konstant.
Hvis kilden er et grått legeme med emisjon ε, vil den mottatte strålingen derfor bli
εWsource.
Vi er nå klare til å skrive de tre registrerte strålingseffektene slik:
1. Emisjon fra objektet = ετWobj, der ε er emisjonen fra objektet, og τ er transmittansen
til atmosfæren. Objekttemperaturen er Tobj.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
122
28
Måleformelen
2. Reflektert emisjon fra omgivende kilder = (1 – ε)τWrefl, der (1 – ε) er reflektansen til
objektet. Omgivende kilder har temperaturen Trefl.
Her er det forutsatt at temperaturen Trefl er den samme for alle utstrålende flater innenfor halvkulden, sett fra et punkt på objektflaten. Dette er selvsagt en forenkling av
virkeligheten. Det er imidlertid en nødvendig forenkling for å kunne utlede en brukbar
formel, og Trefl kan, i det minste teoretisk, gis en verdi som representerer en effektiv
temperatur til en kompleks omgivelse.
Legg også merke til at vi har forutsatt at emisjonen for omgivelsene = 1. Dette er korrekt iht. Kirchhoffs lov: All stråling som treffer omgivelsesflatene vil absorberes av de
samme flatene. Derfor er emisjonen = 1. (Legg merke til at siste diskusjon krever at
man tar i betraktning hele halvkulen rundt objektet.)
3. Emisjon fra atmosfæren = (1 – τ)τWatm, der (1 – τ) er emisjonen fra atmosfæren. Temperaturen til atmosfæren er Tatm.
Total mottatt strålingseffekt kan nå skrives (ligning 2):
Vi multipliserer hvert uttrykk med konstanten C til ligningen 1, og erstatter CW-produktene med tilsvarende U iht. samme ligning, og får (ligning 3):
Løs ligning 3 mht. Uobj (Ligning 4):
Dette er den generelle måleformelen som benyttes i alt termografisk utstyr fra Flir Systems. Spenningene til formelen er:
Tabel 28.1 Spenninger
Uobj
Beregnet kamerautgangsspenning for en temperatur på et svart legeme Tobj dvs. en spenning som kan direkte regnes om til en sann
objekttemperatur.
Utot
Målt kamerautgangsspenning for virkelig tilfelle.
Urefl
Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Trefl iht. kalibrering.
Uatm
Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Tatm iht. kalibrering.
Operatøren må angi et antall parameterverdier for beregningen:
•
•
•
•
•
objektets emisjon ε,
relativ fuktighet,
Tatm
objektavstand (Dobj)
(effektiv) temperatur til objektets omgivelser, eller reflektert omgivelsestemperatur
Trefl, og
• temperaturen i atmosfæren Tatm
Denne oppgaven kan enkelte ganger vøre problematisk for operatøren, fordi det vanligvis ikke finnes noen enkel måte å finne nøyaktige verdier for emisjon og atmosfærens
transmittans for et virkelig tilfelle. To temperaturer er vanligvis et mindre problem, forutsatt at omgivelsene ikke inneholder store og intense strålekilder.
Et naturlig spørsmål i denne forbindelse er: Hvor viktig er det å kjenne de riktige verdiene
til disse parametrene? Det kan være interessant å få en følelse for dette problemet allerede her ved å se på noen forskjellige måletilfeller og sammenligne den relative størrelsen
til de tre strålingsuttrykkene. Dette vil gi indikasjoner for når det er viktig å bruke riktige
verdier for hvilke parametre.
Verdien under illustrerer den relative størrelsen til de tre strålingsbidragene for tre forskjellige objekttemperaturer, to emisjoner, og to spektralområder: SW og LW. Gjenværende parametre har følgende faste verdier:
• τ = 0.88
• Trefl = +20 °C
• Tatm = +20 °C
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
123
28
Måleformelen
Det er åpenbart at målinger av lave objekttemperaturer er mer kritiske enn måling av
høye temperaturer, fordi ‘forstyrrende’ strålingskilder er relativt sett mye sterkere i førstnevnte tilfelle. Hvis i tillegg objektemisjonen er lav, vil situasjonen fortsatt være
vanskeligere.
Vi må til slutt besvare spørsmålet om hvor viktig det er å ha lov til å bruke kalibreringskurven over det høyeste kalibreringspunktet, ved noe vi kaller ekstrapolasjon. Tenk deg at vi
i enkelte tilfeller måler Utot = 4.5 volt. Det høyeste kalibreringspunktet for kameraet var i
4,1 volt, en verdi som er ukjent for operatøren. Dermed, og selv om objektet tilfeldigvis
var et svart legeme, dvs. Uobj = Utot, utfører vi faktisk ekstrapolasjon av kalibreringskurven
når vi konverterer 4,5 volt til temperatur.
La oss nå anta at objektet ikke er svart, og at det har en emisjon på 0,75, og transmittansen er 0,92. Vi kan også anta at det to andre uttrykkene i ligning 4 beløper seg til 0,5 volt
totalt. Beregning av Uobj ved hjelp av ligning 4 resulterer i Uobj = 4,5 / 0,75 / 0,92 – 0,5 =
6,0. Dette er en ekstrem ekstrapolasjon, spesielt når vi vet at videoforsterkeren kan begrense utgangen til 5 volt! Legg også merke til at bruken av kalibreringskurven er en teoretisk prosedyre, hvor det ikke eksisterer noen elektronikk eller andre begrensninger. Vi
stoler på at hvis det ikke fantes noen signalbegrensning i kameraet, og hvis det hadde
vært kalibrert langt ut over 5 volt, ville den resulterende kurven ha vært mye den sammen
som den virkelige kurven som er ekstrapolert ut over 4,1 volt, forutsatt at kalibreringsalgoritmen er basert på strålingsfysikk, som algoritmen Flir Systems benytter. Selvfølgelig
må det finnes en grense for slike ekstrapolasjonen.
Figur 28.2 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (SW-kamera). 1: objekttemperatur, 2: emisjon, Obj: objektstråling, Refl: reflektert stråling, Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametre:
τ = 0,88; Trefl = 20 °C ; Tatm = 20 °C.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
124
28
Måleformelen
Figur 28.3 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (LW-kamera). 1: objekttemperatur, 2: emisjon, Obj: objektstråling, Refl: reflektert stråling, Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametre:
τ = 0,88; Trefl = 20 °C ; Tatm = 20 °C.
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
125
29
Emissivitetstabeller
Dette kapitlet viser en beregning av emissivitetsdata fra den infrarøde litteraturen og målinger foretatt av Flir Systems.
29.1 Referanser
1. Mikaél A. Bramson: Infrared Radiation, A Handbook for Applications, Plenum press,
N.Y.
2. William L. Wolfe, George J. Zissis: The Infrared Handbook, Office of Naval Research,
Department of Navy, Washington, D.C.
3. Madding, R. P.: Thermographic Instruments and systems. Madison, Wisconsin: University of Wisconsin – Extension, Department of Engineering and Applied Science.
4. William L. Wolfe: Handbook of Military Infrared Technology, Office of Naval Research,
Department of Navy, Washington, D.C.
5. Jones, Smith, Probert: External thermography of buildings..., Proc. of the Society of
Photo-Optical Instrumentation Engineers, vol.110, Industrial and Civil Applications of
Infrared Technology, June 1977 London.
6. Paljak, Pettersson: Thermography of Buildings, Swedish Building Research Institute,
Stockholm 1972.
7. Vlcek, J: Determination of emissivity with imaging radiometers and some emissivities
at λ = 5 µm. Photogrammetric Engineering and Remote Sensing.
8. Kern: Evaluation of infrared emission of clouds and ground as measured by weather
satellites, Defence Documentation Center, AD 617 417.
9. Öhman, Claes: Emittansmätningar med AGEMA E-Box. Teknisk rapport, AGEMA
1999. (Emittance measurements using AGEMA E-Box. Technical report, AGEMA
1999.)
10. Matteï, S., Tang-Kwor, E: Emissivity measurements for Nextel Velvet coating 811-21
between –36°C AND 82°C.
11. Lohrengel & Todtenhaupt (1996)
12. ITC Teknisk publikasjon 32.
13. ITC Teknisk publikasjon 29.
OBS
Emissivitetsverdiene i tabellen under er registrert ved hjelp av kortbølgekamera (SW). Verdiene er kun
veiledende og må brukes med forsiktighet.
29.2 Tabeller
Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3:
temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse
1
2
3
4
6
6
3M type 35
Vinyl elektrisk tape (ulike farger)
< 80
LW
Ca. 0,96
13
3M type 88
Svart vinyl elektrisk tape
< 105
LW
Ca. 0,96
13
3M type 88
Svart vinyl elektrisk tape
< 105
MW
< 0,96
13
3M type Super 33
+
Svart vinyl elektrisk tape
< 80
LW
Ca. 0,96
13
Aluminium
anodisert ark
100
T
0,55
2
Aluminium
anodisert, lys grå,
matt
70
SW
0,61
9
Aluminium
anodisert, lys grå,
matt
70
LW
0,97
9
Aluminium
anodisert, svart,
matt
70
SW
0,67
9
Aluminium
anodisert, svart,
matt
70
LW
0,95
9
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
126
29
Emissivitetstabeller
Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
3
4
6
6
Aluminium
ark, 4 prøver forskjellig oppripet
70
SW
0,05-0,08
9
Aluminium
ark, 4 prøver forskjellig oppripet
70
LW
0,03-0,06
9
Aluminium
dyppet i HNO3,
plate
100
T
0,05
4
Aluminium
folie
27
10 µm
0,04
3
Aluminium
folie
27
3 µm
0,09
3
Aluminium
gjort ujevn
27
10 µm
0,18
3
Aluminium
gjort ujevn
27
3 µm
0,28
3
Aluminium
oksidert, kraftig
50-500
T
0,2-0,3
1
Aluminium
polert
50–100
T
0,04-0,06
1
Aluminium
polert plate
100
T
0,05
4
Aluminium
polert, ark
100
T
0,05
2
Aluminium
som mottatt, ark
100
T
0,09
2
Aluminium
som mottatt, plate
100
T
0,09
4
Aluminium
støpt, sandblåst
70
SW
0,47
9
Aluminium
støpt, sandblåst
70
LW
0,46
9
Aluminium
ujevn overflate
20-50
T
0,06-0,07
1
Aluminium
vakuumavsatt
20
T
0,04
2
Aluminium
værutsatt, kraftig
17
SW
0,83-0,94
5
20
Aluminiumbronse
T
0,60
1
Aluminiumhydroksid
pulver
T
0,28
1
Aluminiumoksid
aktivert, pulver
T
0,46
1
Aluminiumoksid
ren, pulver
(alumina)
T
0,16
1
Asbest
bord
20
T
0,96
1
Asbest
gulvflis
35
SW
0,94
7
Asbest
papir
40-400
T
0,93-0,95
1
Asbest
pulver
T
0,40-0,60
1
Asbest
skifer
T
0,96
1
Asbest
stoff
20
T
0,78
1
Asfaltbelegg
4
LLW
0,967
8
Betong
20
T
0,92
2
Betong
gangvei
5
LLW
0,974
8
Betong
grov
17
SW
0,97
5
Betong
tørr
36
SW
0,95
7
Bly
oksidert ved 200°
C
200
T
0,63
1
Bly
oksidert, grått
20
T
0,28
1
Bly
oksidert, grått
22
T
0,28
4
Bly
skinnende
250
T
0,08
1
Bly
uoksidert, polert
100
T
0,05
4
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
127
29
Emissivitetstabeller
Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
Bly rødt
Bly rødt, pulver
3
4
6
6
100
T
0,93
4
100
T
0,93
1
Bronse
fosforbronse
70
SW
0,08
9
Bronse
fosforbronse
70
LW
0,06
9
Bronse
polert
50
T
0,1
1
Bronse
porøs, ujevn
50-150
T
0,55
1
Bronse
pulver
T
0,76-0,80
1
Ebonitt
Emalje
T
0,89
1
20
T
0,9
1
Emalje
lakkert
20
T
0,85-0,95
1
Ferniss
flat
20
SW
0,93
6
Ferniss
på gulv med
eikeparkett
70
SW
0,90
9
Ferniss
på gulv med
eikeparkett
70
LW
0,90-0,93
9
Fiberplate
hard, ubehandlet
20
SW
0,85
6
Fiberplate
masonitt
70
SW
0,75
9
Fiberplate
masonitt
70
LW
0,88
9
Fiberplate
porøs, ubehandlet
20
SW
0,85
6
Fiberplate
sponplate
70
SW
0,77
9
Fiberplate
sponplate
70
LW
0,89
9
Flis
glasert
17
SW
0,94
5
Gips
17
SW
0,86
5
Gips
20
T
0,8-0,9
1
Gips
gipsplate,
ubehandlet
20
SW
0,90
6
Gips
grov, kalk
10-90
T
0,91
1
Gips
grovt belegg
20
T
0,91
2
Granitt
grov
21
LLW
0,879
8
Granitt
grov, 4 forskjellige
prøver
70
SW
0,95-0,97
9
Granitt
grov, 4 forskjellige
prøver
70
LW
0,77-0,87
9
Granitt
polert
20
LLW
0,849
8
Gull
polert
130
T
0,018
1
Gull
polert, høyglans
100
T
0,02
2
Gull
polert,
omhyggelig
200-600
T
0,02-0,03
1
Gummi
hard
20
T
0,95
1
Gummi
myk, grå, ru
20
T
0,95
1
Hud
garvet
T
0,75-0,80
1
Hud
menneske
32
T
0,98
2
ark
24
T
0,064
4
Is: Se Vann
Jern fortinnet
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
128
29
Emissivitetstabeller
Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
3
4
6
6
Jern galvanisert
ark
92
T
0,07
4
Jern galvanisert
ark, oksidert
20
T
0,28
1
Jern galvanisert
ark, skinnende
30
T
0,23
1
Jern galvanisert
kraftig oksidert
70
SW
0,64
9
Jern galvanisert
kraftig oksidert
70
LW
0,85
9
Jern og stål
dekket med rød
rust
20
T
0,61-0,85
1
Jern og stål
elektrolytisk
100
T
0,05
4
Jern og stål
elektrolytisk
22
T
0,05
4
Jern og stål
elektrolytisk
260
T
0,07
4
Jern og stål
elektrolytisk, omhyggelig polert
175-225
T
0,05-0,06
1
Jern og stål
kaldvalset
70
SW
0,20
9
Jern og stål
kaldvalset
70
LW
0,09
9
Jern og stål
kraftig rustet ark
20
T
0,69
2
Jern og stål
nylig bearbeidet
med smergel
20
T
0,24
1
Jern og stål
oksidert
100
T
0,74
4
Jern og stål
oksidert
100
T
0,74
1
Jern og stål
oksidert
1227
T
0,89
4
Jern og stål
oksidert
125-525
T
0,78-0,82
1
Jern og stål
oksidert
200
T
0,79
2
Jern og stål
oksidert
200-600
T
0,80
1
Jern og stål
oksidert, kraftig
50
T
0,88
1
Jern og stål
oksidert, kraftig
500
T
0,98
1
Jern og stål
polert
100
T
0,07
2
Jern og stål
polert
400-1000
T
0,14-0,38
1
Jern og stål
polert ark
750-1050
T
0,52-0,56
1
Jern og stål
rustet rød, ark
22
T
0,69
4
Jern og stål
rustet, kraftig
17
SW
0,96
5
Jern og stål
rustet, rød
20
T
0,69
1
Jern og stål
skinnende oksidlag, ark,
20
T
0,82
1
Jern og stål
skinnende, etset
150
T
0,16
1
Jern og stål
smidd, omhyggelig polert
40-250
T
0,28
1
Jern og stål
teltunderlag
950-1100
T
0,55-0,61
1
Jern og stål
ujevn, plan
overflate
50
T
0,95-0,98
1
Jern og stål
valset ark
50
T
0,56
1
Jern og stål
valset, nytt
20
T
0,24
1
Jern og stål
varmvalset
130
T
0,60
1
Jern og stål
varmvalset
20
T
0,77
1
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
129
29
Emissivitetstabeller
Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
3
4
6
6
Jern, støpt
barre
1000
T
0,95
1
Jern, støpt
maskinert
800-1000
T
0,60-0,70
1
Jern, støpt
oksidert
100
T
0,64
2
Jern, støpt
oksidert
260
T
0,66
4
Jern, støpt
oksidert
38
T
0,63
4
Jern, støpt
oksidert
538
T
0,76
4
Jern, støpt
oksidert ved 600 °
C
200-600
T
0,64-0,78
1
Jern, støpt
polert
200
T
0,21
1
Jern, støpt
polert
38
T
0,21
4
Jern, støpt
polert
40
T
0,21
2
Jern, støpt
støpning
50
T
0,81
1
Jern, støpt
ubearbeidet
900-1100
T
0,87-0,95
1
Jern, støpt
væske
1300
T
0,28
1
Jord
mettet med vann
20
T
0,95
2
Jord
tørr
20
T
0,92
2
T
0,3-0,4
1
T
0,98
2
Kalk
20
Karbon
grafitt, fylt flate
Karbon
grafittpulver
T
0,97
1
Karbon
kullstøv
T
0,96
1
Karbon
lampesot
20-400
T
0,95-0,97
1
Karbon
sot fra talglys
20
T
0,95
2
Kartong
ubehandlet
20
SW
0,90
6
Kobber
elektrolytisk, omhyggelig polert
80
T
0,018
1
Kobber
elektrolytisk,
polert
-34
T
0,006
4
Kobber
kommersiell,
skinnende
20
T
0,07
1
Kobber
oksidert
50
T
0,6-0,7
1
Kobber
oksidert til
svarthet
T
0,88
1
Kobber
oksidert, svart
27
T
0,78
4
Kobber
oksidert, tungt
20
T
0,78
2
Kobber
polert
50–100
T
0,02
1
Kobber
polert
100
T
0,03
2
Kobber
polert,
kommersiell
27
T
0,03
4
Kobber
polert, mekanisk
22
T
0,015
4
Kobber
ren, omhyggelig
behandlet
overflate
22
T
0,008
4
Kobber
skrapet
27
T
0,07
4
Kobber
støpt
1100-1300
T
0,13-0,15
1
Kobberoksid
pulver
T
0,84
1
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
130
29
Emissivitetstabeller
Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
4
6
6
Kobberoksid
rødt, pulver
Krom
polert
50
T
0,70
1
T
0,10
1
Krom
polert
500-1000
T
0,28-0,38
1
Krylon Ultra-flat,
svart 1602
Flat, svart
Romtemperatur
opptil 175
LW
Ca. 0,96
12
Krylon Ultra-flat,
svart 1602
Flat, svart
Romtemperatur
opptil 175
MW
Ca. 0,97
12
Lakk
3 farger sprayet
på aluminium
70
SW
0,50-0,53
9
Lakk
3 farger sprayet
på aluminium
70
LW
0,92-0,94
9
Lakk
Aluminium på
grov overflate
20
T
0,4
1
Lakk
bakelitt
80
T
0,83
1
Lakk
hvit
100
T
0,92
2
Lakk
hvit
40–100
T
0,8-0,95
1
Lakk
svart, matt
100
T
0,97
2
Lakk
svart, matt
40–100
T
0,96-0,98
1
Lakk
svart, skinnende,
sprayet på jern
20
T
0,87
1
Lakk
varme–fast
100
T
0,92
1
Leire
brent
70
T
0,91
1
Magnesium
22
T
0,07
4
Magnesium
260
T
0,13
4
Magnesium
538
T
0,18
4
20
T
0,07
2
T
0,86
1
Magnesium
polert
3
Magnesiumpulver
Maling
8 forskjellige farger og kvaliteter
70
SW
0,88-0,96
9
Maling
8 forskjellige farger og kvaliteter
70
LW
0,92-0,94
9
Maling
Aluminium, forskjellige aldre
50–100
T
0,27-0,67
1
Maling
kadmium gul
T
0,28-0,33
1
Maling
koboltblå
T
0,7-0,8
1
Maling
krom grønn
T
0,65-0,70
1
Maling
olje
17
SW
0,87
5
Maling
olje, forskjellige
farger
100
T
0,92-0,96
1
Maling
olje, grå flate
20
SW
0,97
6
Maling
olje, grå
skinnende
20
SW
0,96
6
Maling
olje, svart flate
20
SW
0,94
6
Maling
olje, svart
skinnende
20
SW
0,92
6
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
131
29
Emissivitetstabeller
Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
3
4
6
6
Maling
oljebasert, gjennomsnittlig 16
farger
100
T
0,94
2
Maling
plast, hvitt
20
SW
0,84
6
Maling
plast, svart
20
SW
0,95
6
Messing
ark, smerglet
20
T
0,2
1
Messing
ark, valset
20
T
0,06
1
Messing
matt, uten glans
20-350
T
0,22
1
Messing
oksidert
100
T
0,61
2
Messing
oksidert
70
SW
0,04-0,09
9
Messing
oksidert
70
LW
0,03-0,07
9
Messing
oksidert ved 600 °
C
200-600
T
0,59-0,61
1
Messing
polert
200
T
0,03
1
Messing
polert, høyglans
100
T
0,03
2
Messing
rubbet med 80grit smergel
20
T
0,20
2
Molybden
1500-2200
T
0,19-0,26
1
Molybden
600-1000
T
0,08-0,13
1
Molybden
filament
700-2500
T
0,1-0,3
1
Murstein
alumina
17
SW
0,68
5
Murstein
Dinas silika, glassert, grov
1100
T
0,85
1
Murstein
Dinas silika, ildfast materiale
1000
T
0,66
1
Murstein
Dinas silika,
uglassert, grov
1000
T
0,80
1
Murstein
ildfast leire
1000
T
0,75
1
Murstein
ildfast leire
1200
T
0,59
1
Murstein
ildfast leire
20
T
0,85
1
Murstein
ildfast materiale,
korund
1000
T
0,46
1
Murstein
ildfast materiale,
magnesitt
1000-1300
T
0,38
1
Murstein
ildfast materiale,
stråler dårlig
500-1000
T
0,65-0,75
1
Murstein
ildfast materiale,
stråler kraftig
500-1000
T
0,8-0,9
1
Murstein
ildfast stein
17
SW
0,68
5
Murstein
mur
35
SW
0,94
7
Murstein
mur, pusset
20
T
0,94
1
Murstein
rød, grov
20
T
0,88-0,93
1
Murstein
rød, vanlig
20
T
0,93
2
Murstein
silika, 95 % SiO2
1230
T
0,66
1
Murstein
sillimanitt, 33 %
SiO2, 64 % Al2O3
1500
T
0,29
1
Murstein
vanlig
17
SW
0,86-0,81
5
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
132
29
Emissivitetstabeller
Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
3
4
6
6
Murstein
vanntett
17
SW
0,87
5
17
SW
0,87
5
Mørtel
Mørtel
tørr
36
SW
0,94
7
Nextel Velvet
811-21 svart
Flat, svart
-60-150
LW
> 0,97
10 og
11
Nikkel
elektrolytisk
22
T
0,04
4
Nikkel
elektrolytisk
260
T
0,07
4
Nikkel
elektrolytisk
38
T
0,06
4
Nikkel
elektrolytisk
538
T
0,10
4
Nikkel
elektroplettert på
jern, polert
22
T
0,045
4
Nikkel
elektroplettert på
jern, upolert
20
T
0,11-0,40
1
Nikkel
elektroplettert på
jern, upolert
22
T
0,11
4
Nikkel
elektroplettert,
polert
20
T
0,05
2
Nikkel
kommersielt ren,
polert
100
T
0,045
1
Nikkel
kommersielt ren,
polert
200-400
T
0,07-0,09
1
Nikkel
lys matt
122
T
0,041
4
Nikkel
oksidert
1227
T
0,85
4
Nikkel
oksidert
200
T
0,37
2
Nikkel
oksidert
227
T
0,37
4
Nikkel
oksidert ved 600 °
C
200-600
T
0,37-0,48
1
Nikkel
polert
122
T
0,045
4
Nikkel
wire
200-1000
T
0,1-0,2
1
Nikkeloksid
1000-1250
T
0,75-0,86
1
Nikkeloksid
500-650
T
0,52-0,59
1
Nikrom
sandblåst
700
T
0,70
1
Nikrom
valset
700
T
0,25
1
Nikrom
wire, oksidert
50-500
T
0,95-0,98
1
Nikrom
wire, ren
50
T
0,65
1
Nikrom
wire, ren
500-1000
T
0,71-0,79
1
Olje, smøring
0,025 mm film
20
T
0,27
2
Olje, smøring
0,050 mm film
20
T
0,46
2
Olje, smøring
0,125 mm film
20
T
0,72
2
Olje, smøring
film på Ni-basis:
kun Ni-basis
20
T
0,05
2
Olje, smøring
tykt belegg
20
T
0,82
2
Papir
4 forskjellige
farger
70
SW
0,68-0,74
9
Papir
4 forskjellige
farger
70
LW
0,92-0,94
9
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
133
29
Emissivitetstabeller
Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
Papir
4
6
6
belagt med svart
lakk
T
0,93
1
Papir
blå, mørk
T
0,84
1
Papir
grønn
T
0,85
1
Papir
gul
T
0,72
1
Papir
hvit
20
T
0,7-0,9
1
Papir
hvit heftet
20
T
0,93
2
Papir
hvit, 3 forskjellige
glanser
70
SW
0,76-0,78
9
Papir
hvit, 3 forskjellige
glanser
70
LW
0,88-0,90
9
Papir
rød
T
0,76
1
Papir
svart
T
0,90
1
Papir
svart, matt
T
0,94
1
Papir
svart, matt
70
SW
0,86
9
Papir
svart, matt
70
LW
0,89
9
Plast
glassfiberlaminat
(trykt kretskort)
70
SW
0,94
9
Plast
glassfiberlaminat
(trykt kretskort)
70
LW
0,91
9
Plast
polyuretan
isolasjonsplate
70
LW
0,55
9
Plast
polyuretan
isolasjonsplate
70
SW
0,29
9
Plast
PVC, plastgulv,
matt, strukturert
70
SW
0,94
9
Plast
PVC, plastgulv,
matt, strukturert
70
LW
0,93
9
Platina
100
T
0,05
4
Platina
1000-1500
T
0,14-0,18
1
Platina
1094
T
0,18
4
Platina
17
T
0,016
4
Platina
22
T
0,03
4
Platina
260
T
0,06
4
Platina
3
538
T
0,10
4
Platina
bånd
900-1100
T
0,12-0,17
1
Platina
ren, polert
200-600
T
0,05-0,10
1
Platina
wire
1400
T
0,18
1
Platina
wire
50-200
T
0,06-0,07
1
Platina
wire
500-1000
T
0,10-0,16
1
Porselen
glasert
20
T
0,92
1
Porselen
hvit, skinnende
T
0,70-0,75
1
Rustfritt stål
ark, polert
70
SW
0,18
9
Rustfritt stål
ark, polert
70
LW
0,14
9
Rustfritt stål
ark, ubehandlet,
noe oppripet
70
SW
0,30
9
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
134
29
Emissivitetstabeller
Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
3
4
6
6
Rustfritt stål
ark, ubehandlet,
noe oppripet
70
LW
0,28
9
Rustfritt stål
legering, 8 % Ni,
18 % Cr
500
T
0,35
1
Rustfritt stål
sandblåst
700
T
0,70
1
Rustfritt stål
type 18-8, polert
20
T
0,16
2
Rustfritt stål
type 18–8, oksidert ved 800 °C
60
T
0,85
2
Rustfritt stål
valset
700
T
0,45
1
T
0,60
1
20
T
0,90
2
Sand
Sand
Sandstein
grov
19
LLW
0,935
8
Sandstein
polert
19
LLW
0,909
8
Slagg
kjel
0–100
T
0,97-0,93
1
Slagg
kjel
1400-1800
T
0,69-0,67
1
Slagg
kjel
200-500
T
0,89-0,78
1
Slagg
kjel
600-1200
T
0,76-0,70
1
Smergel
grov
80
T
0,85
1
Stoff
svart
20
T
0,98
1
Styrofoam
isolasjon
37
SW
0,60
7
Sølv
polert
100
T
0,03
2
Sølv
ren, polert
200-600
T
0,02-0,03
1
Tapet
litt mønstret, lys
grå
20
SW
0,85
6
Tapet
litt mønstret, rød
20
SW
0,90
6
Tinn
skinnende
20-50
T
0,04-0,06
1
Tinn
tinn–belagt
flattjern
100
T
0,07
2
Titan
oksidert ved 540°
C
1000
T
0,60
1
Titan
oksidert ved 540°
C
200
T
0,40
1
Titan
oksidert ved 540°
C
500
T
0,50
1
Titan
polert
1000
T
0,36
1
Titan
polert
200
T
0,15
1
Titan
polert
500
T
0,20
1
T
0,79-0,84
1
20
T
0,91-0,93
1
17
SW
0,98
5
19
LLW
0,962
8
T
0,5-0,7
1
SW
0,67-0,75
9
Snø: Se Vann
Tjære
Tjære
papir
Tre
Tre
Tre
bakke
Tre
furu, 4 forskjellige
prøver
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
70
135
29
Emissivitetstabeller
Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon,
3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt)
1
2
3
4
6
6
Tre
furu, 4 forskjellige
prøver
70
LW
0,81-0,89
9
Tre
hvit, rå
20
T
0,7-0,8
1
Tre
høvlet
20
T
0,8-0,9
1
Tre
høvlet eik
20
T
0,90
2
Tre
høvlet eik
70
SW
0,77
9
Tre
høvlet eik
70
LW
0,88
9
Tre
kryssfiner, glatt,
tørr
36
SW
0,82
7
Tre
kryssfiner,
ubehandlet
20
SW
0,83
6
Vann
destillert
20
T
0,96
2
Vann
is, dekket med
mye frost
0
T
0,98
1
Vann
is, jevn
-10
T
0,96
2
Vann
is, jevn
0
T
0,97
1
Vann
iskrystaller
-10
T
0,98
2
Vann
lag >0,1 mm
tykkelse
0–100
T
0,95-0,98
1
Vann
snø
Vann
snø
T
0,8
1
-10
T
0,85
2
Wolfram
1500-2200
T
0,24-0,31
1
Wolfram
200
T
0,05
1
Wolfram
600-1000
T
0,1-0,16
1
Wolfram
filament
3300
T
0,39
1
Zink
ark
50
T
0,20
1
Zink
oksidert overflate
1000-1200
T
0,50-0,60
1
Zink
oksidert ved 400°
C
400
T
0,11
1
Zink
polert
200-300
T
0,04-0,05
1
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
136
A note on the technical production of this publication
This publication was produced using XML — the eXtensible Markup Language. For more information
about XML, please visit http://www.w3.org/XML/
A note on the typeface used in this publication
This publication was typeset using Linotype Helvetica™ World. Helvetica™ was designed by Max
Miedinger (1910–1980).
LOEF (List Of Effective Files)
T501007.xml; 6896; 2013-03-21
T505473.xml; 6421; 2013-02-06
T505474.xml; 5524; 2012-09-18
T505013.xml; 5929; 2012-10-29
T505209.xml; 6120; 2012-12-07
T505201.xml; 6093; 2012-12-04
T505500.xml; 6111; 2012-12-06
T505015.xml; 6077; 2012-11-14
T505199.xml; 6061; 2012-11-13
T505200.xml; 6111; 2012-12-06
T505202.xml; 6061; 2012-11-13
T505669.xml; 6189; 2012-12-20
T505480.xml; 6189; 2012-12-20
T505203.xml; 6531; 2013-02-19
T505204.xml; 6189; 2012-12-20
T505205.xml; 6189; 2012-12-20
T505259.xml; 6189; 2012-12-20
T505501.xml; 6117; 2012-12-06
T505261.xml; 6111; 2012-12-06
T505260.xml; 6529; 2013-02-19
T505487.xml; 6029; 2012-11-08
T505206.xml; 5725; 2012-10-03
T505208.xml; 6575; 2013-02-25
T505007.xml; 6351; 2013-01-28
T505004.xml; 5937; 2012-10-29
T505000.xml; 6040; 2012-11-09
T505005.xml; 5939; 2012-10-29
T505001.xml; 5940; 2012-10-29
T505006.xml; 5941; 2012-10-29
T505002.xml; 5942; 2012-10-29
#T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO
138
Corporate
last
page Headquarters
Flir Systems, Inc.
27700 SW Parkway Ave.
Wilsonville, OR 97070
USA
Telephone: +1-503-498-3547
Website
http://www.flir.com
Customer support
http://support.flir.com
Publ. No.:
Release:
Commit:
Head:
Language:
Modified:
Formatted:
T559600
A
6896
6897
nb-NO
2013-03-21
2013-03-21