Brukerveiledning Flir Tools/Tools+ 3.1 Brukerveiledning Flir Tools/Tools+ #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO iii Innhold 1 Begrenset ansvar ..............................................................................1 1.1 Begrenset ansvar...................................................................... 1 1.2 Bruksstatistikk.......................................................................... 1 1.3 Endringer i register .................................................................... 1 1.4 Copyright ................................................................................ 1 1.5 Kvalitetssikring ......................................................................... 2 2 Merknad til brukeren ..........................................................................3 2.1 Brukerfora ............................................................................... 3 2.2 Opplæring ............................................................................... 3 2.3 Oppdateringer av dokumentasjonen ............................................. 3 2.4 Programvareoppdateringer ......................................................... 3 2.5 Viktig merknad om denne håndboken............................................ 3 2.6 Tilleggsinformasjon om lisens ...................................................... 3 3 Kundehjelp .......................................................................................4 3.1 Generelt ................................................................................. 4 3.2 Sende inn et spørsmål ............................................................... 4 3.3 Nedlastinger ............................................................................ 4 4 Hva er Flir Tools/Tools+? ....................................................................5 5 Installasjon .......................................................................................6 5.1 Systemkrav ............................................................................. 6 5.1.1 Operativsystem.............................................................. 6 5.1.2 Maskinvare ................................................................... 6 5.2 Installasjon av Flir Tools/Tools+ .................................................... 6 5.2.1 Windows XP-installasjon.................................................. 6 5.2.2 Installering av Windows Vista og Windows 7 ........................ 7 6 Aktivere Flir Tools+ ............................................................................8 7 Administrere lisenser.........................................................................9 7.1 Registrere produktet .................................................................. 9 7.1.1 Generelt....................................................................... 9 7.1.2 Figur ........................................................................... 9 7.1.3 Prosedyre..................................................................... 9 7.2 Aktivere lisensen ...................................................................... 9 7.2.1 Generelt....................................................................... 9 7.2.2 Figur ......................................................................... 10 7.2.3 Aktivere Flir Tools/Tools+ på nettet ................................... 10 7.2.4 Aktivere Flir Tools/Tools+ via e-post.................................. 10 7.3 Overføre lisensen.................................................................... 11 7.3.1 Generelt..................................................................... 11 7.3.2 Figur ......................................................................... 12 7.3.3 Prosedyre................................................................... 12 7.4 Aktivere flere programvaremoduler ............................................. 12 7.4.1 Generelt..................................................................... 12 7.4.2 Figur ......................................................................... 13 7.4.3 Prosedyre................................................................... 13 8 Hurtigstart ...................................................................................... 14 8.1 Prosedyre ............................................................................. 14 9 Arbeidsflyt...................................................................................... 15 9.1 Generelt ............................................................................... 15 9.2 Figur .................................................................................... 15 9.3 Forklaring.............................................................................. 15 10 Støttede filformater.......................................................................... 16 10.1 Generelt ............................................................................... 16 10.2 Radiometriske filformater.......................................................... 16 10.3 Ikke-radiometriske filformater..................................................... 16 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO v Innhold 11 Skjermelementer og verktøylinjeknapper ........................................... 17 11.1 Vinduselementer: kategorien Bibliotek......................................... 17 11.1.1 Figur ......................................................................... 17 11.1.2 Forklaring ................................................................... 17 11.2 Vinduselementer: kategorien Kamera.......................................... 17 11.2.1 Figur ......................................................................... 18 11.2.2 Forklaring ................................................................... 18 11.3 Vinduselementer: kategorien Rapporter ....................................... 19 11.3.1 Figur ......................................................................... 19 11.3.2 Forklaring ................................................................... 19 11.4 Vinduselementer: bilderedigeringsvinduet (for stillbilder) ................. 20 11.4.1 Figur ......................................................................... 20 11.4.2 Forklaring ................................................................... 20 11.5 Vinduselementer: bilderedigeringsvinduet (for videoklipp)................ 21 11.5.1 Figur ......................................................................... 21 11.5.2 Forklaring ................................................................... 21 11.6 Verktøylinjeknapper (i Kamera-kategorien) ................................... 21 11.6.1 Figur ......................................................................... 21 11.6.2 Forklaring ................................................................... 21 11.7 Knapper på verktøylinjen (i bilderedigeringsvinduet) ....................... 22 11.7.1 Figur ......................................................................... 22 11.7.2 Forklaring ................................................................... 22 11.8 Knapper på verktøylinje (i rapportredigeringsvinduet)...................... 22 11.8.1 Figur ......................................................................... 22 11.8.2 Forklaring ................................................................... 22 11.9 Panorama-kategorien .............................................................. 23 11.9.1 Figur ......................................................................... 23 11.9.2 Forklaring ................................................................... 23 12 Koble til og styre et kamera .............................................................. 24 12.1 Prosedyre ............................................................................. 24 13 Importere bilder fra kameraet............................................................ 25 13.1 Prosedyre ............................................................................. 25 14 Administrere bilder og mapper.......................................................... 26 14.1 Gruppere filer......................................................................... 26 14.1.1 Generelt..................................................................... 26 14.1.2 Prosedyre................................................................... 26 14.2 Lagre et sekvensfilbilde som en ikke-radiometrisk *.jpg-fil ................ 26 14.2.1 Generelt..................................................................... 26 14.2.2 Prosedyre................................................................... 26 14.3 Lagre et sekvensfilbilde som en *.avi-fil........................................ 26 14.3.1 Generelt..................................................................... 26 14.3.2 Prosedyre................................................................... 26 14.4 Slette bilder ........................................................................... 26 14.4.1 Generelt..................................................................... 26 14.4.2 Prosedyre................................................................... 26 14.5 Legge til en katalog ................................................................. 27 14.5.1 Generelt..................................................................... 27 14.5.2 Prosedyre................................................................... 27 14.6 Slette en katalog..................................................................... 27 14.6.1 Generelt..................................................................... 27 14.6.2 Prosedyre................................................................... 27 14.7 Opprette en undermappe ......................................................... 27 14.7.1 Generelt..................................................................... 27 14.7.2 Prosedyre................................................................... 27 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO vi Innhold 15 Analysere bilder .............................................................................. 28 15.1 Legge ut et måleverktøy på skjermen .......................................... 28 15.1.1 Generelt..................................................................... 28 15.1.2 Prosedyre................................................................... 28 15.2 Flytte et målingsverktøy............................................................ 28 15.2.1 Generelt..................................................................... 28 15.2.2 Prosedyre................................................................... 28 15.3 Endre størrelsen på et målingsverktøy ......................................... 28 15.3.1 Generelt..................................................................... 28 15.3.2 Prosedyre................................................................... 28 15.4 Slette et målingsverktøy ........................................................... 29 15.4.1 Generelt..................................................................... 29 15.4.2 Prosedyre................................................................... 29 15.5 Arbeide med isotermer............................................................. 29 15.5.1 Generelt..................................................................... 29 15.5.2 Oppsett av generelle isotermer (Over, Under) ..................... 29 15.5.3 Oppsett av generelle isotermer (intervall)........................... 30 15.5.4 Innstilling av en fuktighetsisoterm..................................... 30 15.5.5 Innstilling av en isoleringsisoterm..................................... 30 15.5.6 Oppsett av en tilpassbar isoterm...................................... 31 15.6 Endre temperaturnivåene ......................................................... 32 15.6.1 Generelt..................................................................... 32 15.6.2 Hvorfor endre temperaturnivåer? ..................................... 32 15.6.3 Figur ......................................................................... 32 15.6.4 Endre toppnivået.......................................................... 33 15.6.5 Endre bunnivået........................................................... 33 15.6.6 Endre både topp- og bunnivåer samtidig ........................... 33 15.7 Autojustere et bilde ................................................................. 33 15.7.1 Generelt..................................................................... 33 15.7.2 Figur ......................................................................... 33 15.7.3 Prosedyre................................................................... 33 15.8 Endre palett........................................................................... 33 15.8.1 Generelt..................................................................... 33 15.8.2 Prosedyre................................................................... 33 15.9 Eksporter temperaturverdier som verdier separert av kommaer ...............................................................................34 15.9.1 Generelt..................................................................... 34 15.9.2 Prosedyre................................................................... 34 16 Arbeide med endringer .................................................................... 35 16.1 Om bildebeskrivelser ............................................................... 35 16.1.1 Hva er en bildebeskrivelse?............................................ 35 16.2 Om tekstendringer .................................................................. 35 16.2.1 Hva er en tekstendring?................................................. 35 16.2.2 Definisjon av etikett og verdi ........................................... 35 16.2.3 Opprette en tekstkommentar for et bilde ............................ 36 16.2.4 Opprette en mal til en tekstkommentar .............................. 36 17 Opprette panoramabilder ................................................................. 37 17.1 Generelt ............................................................................... 37 17.2 Figur .................................................................................... 37 17.3 Prosedyre ............................................................................. 37 18 Opprette et bildeark ......................................................................... 38 18.1 Generelt ............................................................................... 38 18.2 Figur .................................................................................... 38 18.3 Prosedyre ............................................................................. 38 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO vii Innhold 19 Opprette rapporter .......................................................................... 39 19.1 Generelt ............................................................................... 39 19.2 Figur .................................................................................... 39 19.3 Prosedyre: sette opp en standard rapportmal ................................ 40 19.4 Prosedyre: PDF-rapporter......................................................... 40 19.5 Vanlige oppgaver i forbindelse med PDF-rapporter......................... 40 19.6 Prosedyre: Microsoft Word-rapporter .......................................... 40 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet ....................................................... 42 20.1 Opprette en rapportmal ............................................................ 42 20.1.1 Generelt..................................................................... 42 20.1.2 Opprette en egendefinert infrarød rapportmal ..................... 42 20.2 Håndtere objekter i rapporten .................................................... 43 20.2.1 Sette inn objekter ......................................................... 44 20.2.2 Koble sammen objekter ................................................. 48 20.2.3 Endre størrelse på objekter............................................. 49 20.2.4 Slette objekter ............................................................. 49 20.2.5 Målingsverktøy for IR-visning .......................................... 49 20.2.6 Formler ...................................................................... 52 20.2.7 Bildefusjon.................................................................. 56 20.3 Dokumentegenskaper.............................................................. 58 20.3.1 Generelt..................................................................... 58 20.3.2 Typer dokumentegenskaper ........................................... 58 20.3.3 Opprette og redigere Microsoft Worddokumentegenskaper ....................................................58 20.3.4 Endre prefiks for en rapportegenskap ............................... 59 20.3.5 Opprette et Microsoft Word-felt og koble feltet til en dokumentegenskap.......................................................59 20.4 Delen Programvarereferanse..................................................... 60 20.4.1 Kategorien Flir Tools+ ................................................... 60 20.4.2 IR-visningsobjekt ......................................................... 61 20.4.3 Digitalt bildeobjekt ........................................................ 65 20.4.4 IR-profilobjekt.............................................................. 66 20.4.5 IR-histogramobjekt ....................................................... 67 20.4.6 IR-trendobjekt ............................................................. 68 20.4.7 Feltobjekt ................................................................... 69 20.4.8 Tabellobjekt ................................................................ 70 20.4.9 Sammendragstabellobjekt.............................................. 70 20.4.10 Dialogbokser i Flir Tools+ ............................................... 71 20.5 Støttede filformater i IR-visningsobjektet ...................................... 94 21 Oppdatere kameraet og PC-programvaren ......................................... 96 21.1 Oppdatere PC-programvaren .................................................... 96 21.1.1 Generelt..................................................................... 96 21.1.2 Prosedyre................................................................... 96 21.2 Oppdatere fastvare for kamera................................................... 96 21.2.1 Generelt..................................................................... 96 21.2.2 Prosedyre................................................................... 96 22 Endre innstillinger ........................................................................... 97 22.1 Innstillinger knyttet til Flir Tools/Tools+ ......................................... 97 22.1.1 Generelt..................................................................... 97 22.1.2 Prosedyre................................................................... 97 22.2 Innstillinger relatert til kameraer i Flir K-serien................................ 97 22.2.1 Generelt..................................................................... 97 22.2.2 General settings-kategorien............................................ 97 22.2.3 User interface-kategorien ............................................... 98 22.2.4 Forklaring av de forskjellige kameramodiene ...................... 99 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO viii Innhold 23 Om Flir Systems ............................................................................ 102 23.1 Mer enn bare et infrarødt kamera.............................................. 103 23.2 Dele vår kunnskap ................................................................ 103 23.3 Støtte våre kunder................................................................. 103 23.4 Noen få bilder fra anleggene våre ............................................. 104 24 Ordliste ........................................................................................ 105 25 Termografiske måleteknikker .......................................................... 108 25.1 Innledning .......................................................................... 108 25.2 Emissivitet........................................................................... 108 25.2.1 Bestemme emissiviteten til en prøve............................... 108 25.3 Reflektert tilsynelatende temperatur .......................................... 111 25.4 Avstand .............................................................................. 111 25.5 Relativ fuktighet.................................................................... 111 25.6 Andre parametre .................................................................. 111 26 Historie og infrarød teknologi ......................................................... 112 27 Termografiteori ............................................................................. 115 27.1 Innledning ........................................................................... 115 27.2 Det elektromagnetiske spektret ................................................ 115 27.3 Stråling fra svart legeme ......................................................... 115 27.3.1 Plancks lov ............................................................... 116 27.3.2 Wiens forskyvningslov................................................. 117 27.3.3 Stefan-Boltzmanns lov ................................................ 118 27.3.4 Emisjon fra ikke-svarte legemer ..................................... 119 27.4 Infrarøde semi-transparente materialer ...................................... 120 28 Måleformelen ................................................................................ 122 29 Emissivitetstabeller ....................................................................... 126 29.1 Referanser .......................................................................... 126 29.2 Tabeller .............................................................................. 126 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO ix 1 Begrenset ansvar 1.1 Begrenset ansvar Alle produkter som produseres av Flir Systems har garanti mot material- og produksjonsfeil i en periode på ett (1) år fra leveringsdato for det opprinnelige kjøpet, forutsatt at produktet har vært lagret, brukt og vedlikeholdt på normal måte og i samsvar med instruksjonene fra Flir Systems. Alle produkter som ikke er produsert av Flir Systems, men som inngår i systemer levert av Flir Systems til den opprinnelige kjøperen. omfattes kun av garantien som denne bestemte leverandøren eventuelt gir, og Flir Systems er ikke under noen omstendigheter ansvarlig for slike produkter. Garantien strekker seg kun til den opprinnelige brukeren og kan ikke overføres. Den gjelder ikke produkter som har vært misbrukt, vanskjøtsel, vært utsatt for ulykke eller unormale bruksbetingelser. Utvidelsesdeler omfattes ikke av garantien. Hvis et produkt har en defekt som dekkes av denne garantien, må ikke produktet brukes lenger for å hindre at det skades ytterligere. Kjøperen skal umiddelbart rapportere feil til Flir Systems for å unngå at garantien oppheves. Flir Systems vil, etter eget valg, reparere eller bytte et slikt defekt produkt gratis hvis det ved undersøkelse viser seg å ha feil som skyldes materialer eller arbeid, og forutsatt at det returneres til Flir Systems i løpet av den nevnte perioden på ett år. Flir Systems har ingen forpliktelse eller ansvar for andre feil enn de som er nevnt over. Ingen annen garanti gis uttrykkelige eller underforstått. Flir Systems avviser spesielt alle underforståtte garantier for egnethet eller brukbarhet til et bestemt formål. Flir Systems skal ikke være ansvarlig for noe direkte, indirekte, spesiell, tilfeldig tap eller skade, eller følgetap eller skade, uansett om det er kontraktsfestet, forvoldt skade eller basert på andre juridiske teorier. Denne garantien skal reguleres av svensk lov. Enhver tvist, kontrovers eller klage som måtte følge av eller i forbindelse med denne garantien skal endelig avgjøres ved voldgift i henhold til Stockholm Handelskammers gjeldende regler for voldgiftsbehandling. Voldgiftssted skal være Stockholm. Språket som skal brukes i voldgiftsprosessen skal være engelsk. 1.2 Bruksstatistikk Flir Systems forbeholder seg rettigheten til å samle inn anonym bruksstatistikk som kan bidra til å opprettholde og forbedre kvaliteten på vår programvare og våre tjenester. 1.3 Endringer i register Registeret HKEY_LOCAL_MACHINE\SYSTEM\CurrentControlSet\Control\Lsa\LmCompatibilityLevel vil bli endret automatisk til nivå 2 hvis tjenesten Flir Camera Monitor oppdager et Flir-kamera som er koblet til datamaskinen med en USB-kabel. Modifiseringen blir bare utført hvis kameraenheten implementerer en ekstern nettverkstjeneste som har støtte for nettverkspålogging. 1.4 Copyright © 2013, Flir Systems, Inc. Med enerett i hele verden. Det er forbudt å gjengi, overføre, skrive av eller oversette noen deler av programvaren, herunder kildekode, til noe språk eller dataspråk i noen som helst form eller på noen som helst måte, enten det er elektronisk, magnetisk, optisk eller annet, uten skriftlig forhåndstillatelse fra Flir Systems. Dokumentasjonen må ikke, helt eller delvis, kopieres, fotokopieres, reproduseres, oversettes eller overføres til noe elektronisk medium eller maskinlesbar form uten skriftlig forhåndsgodkjennelse fra Flir Systems. Navn og merker på produktene i denne håndboken er enten registrerte varemerker eller varemerker som eies av Flir Systems og/eller datterselskaper. Alle andre varemerker, #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 1 1 Begrenset ansvar handelsnavn eller firmanavn som det henvises til brukes kun for identifikasjon, og eies av sine respektive eiere. 1.5 Kvalitetssikring Kvalitetshåndteringssystemet som disse produktene er utviklet og produsert under er sertifisert og i overensstemmelse med ISO 9001-standarden. Flir Systems har forpliktet seg til kontinuerlig utvikling av sine produkter. Vi forbeholder oss derfor retten til å gjøre endringer og forbedringer på alle produkter uten varsel. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 2 2 Merknad til brukeren 2.1 Brukerfora Utveksle ideer, problemer og infrarøde løsninger mellom termografører verden over i våre brukerfora. Du finner foraene på: http://www.infraredtraining.com/community/boards/ 2.2 Opplæring Du kan lese mer om infrarød opplæring på nettstedet: • http://www.infraredtraining.com • http://www.irtraining.com • http://www.irtraining.eu 2.3 Oppdateringer av dokumentasjonen Håndbøkene våre oppdateres flere ganger per år, og vi sender også regelmessig ut produktkritiske meldinger om endringer. Få tilgang til de nyeste håndbøkene og meldingene ved å gå til kategorien Download på: http://support.flir.com Det tar bare noen få minutter å registrere seg på nettet. På nedlastingsområdet finner du også de nyeste versjonene av håndbøkene til de andre produktene våre og håndbøker til tidligere og foreldede produkter. 2.4 Programvareoppdateringer Flir Systems utgir regelmessig programoppdateringer, og du kan oppdatere programvaren ved hjelp av denne oppdateringstjenesten. Avhengig av programvaren finner du oppdateringstjenesten på én eller flere av følgende plasseringer: • Start > Flir Systems > [Programvare] > Søk etter oppdateringer. • Hjelp > Søk etter oppdateringer. 2.5 Viktig merknad om denne håndboken Flir Systems utgir generelle håndbøker som dekker flere programvarevarianter innen én programvaresuite. Dette betyr at denne håndboken kan inneholde beskrivelser og forklaringer som ikke nødvendigvis gjelder for din programvarevariant. 2.6 Tilleggsinformasjon om lisens For hver programvarelisens som kjøpes, kan programvaren installeres, aktiveres og brukes på to enheter, for eksempel på en bærbar PC for innhenting av data i felten, og på en stasjonær PC for analyse på kontoret. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 3 3 Kundehjelp 3.1 Generelt For teknisk støtte går du inn på: http://support.flir.com 3.2 Sende inn et spørsmål For å sende inn spørsmål til kundehjelpteamet må du være registrert bruker. Det tar bare noen få minutter å registrere seg på nettet. Hvis du bare vil søke i kunnskapsbasen etter tidligere spørsmål og svar, er det ikke nødvendig å være registrert bruker. Hvis du ønsker å sende en forespørsel, må du forsikre deg om at du har følgende informasjon tilgjengelig: • Kameramodell • Kameraets serienummer • Kommunikasjonsprotokollen, eller metoden, mellom kameraet og enheten (for eksempel HDMI Ethernet, USB eller FireWire) • Enhetstype (PC/Mac/iPhone/iPad/Android-enhet eller lignende) • Versjon av programmer fra Flir Systems • Fullt navn, håndbokens publikasjonsnummer og revisjonsnummer 3.3 Nedlastinger På nettstedet for kundehjelp kan du også laste ned følgende: • • • • • • • • • Fastvareoppdateringer til infrarødt kamera. Programoppdateringer til PC-/Mac-programvaren. Versjoner av gratis programvare og evalueringsutgaver av PC-/Mac-programvare. Brukerdokumentasjon for gjeldende, tidligere og foreldede produkter. Mekaniske tegninger (i *.dxf- og *.pdf-format). CAD-datamodeller (i *.stp-format). Applikasjonseksempler. Tekniske dataark. Produktkataloger. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 4 4 Hva er Flir Tools/Tools+? Flir Tools/Tools+ er en programvarepakke som er spesifikt utformet for å gjøre det enkelt for deg å oppdatere kameraet og opprette inspeksjonsrapporter. Følgende er eksempler på hva du kan gjøre i Flir Tools/Tools+: • Importere bilder fra kameraet til datamaskinen. • Bruke filtre når du søker etter bilder. • Legge ut, flytte og endre størrelsen på målingsverktøyene på et hvilket som helst infrarødt bilde. • Gruppere og oppheve gruppering av filer. • Opprette panoramabilder ved å sette sammen flere små bilder til et stort bilde. • Opprette PDF-bildeark av bilder som du selv plukker ut. • Legge til topp- og bunntekst og logoer i bildearkene. • Opprette PDF-/Microsoft Word-rapporter av bilder du selv plukker ut. • Legge til topp- og bunntekst og logoer i rapportene. • Oppdatere kameraet med den siste fastvaren. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 5 5 Installasjon 5.1 Systemkrav 5.1.1 Operativsystem Flir Tools/Tools+ støtter USB 2.0-kommunikasjon for følgende operativsystemer for PC: • • • • Microsoft Windows XP, 32-biters, SP3 Microsoft Windows Vista, 32-biters, SP1. Microsoft Windows 7, 32-biters. Microsoft Windows 7, 64-biters. 5.1.2 Maskinvare Microsoft Windows XP: • PC med Intel® 800 MHz Pentium-prosessor eller AMD Opteron-, AMD Athlon 64- eller AMD Athlon XP-prosessor. • 1 GB RAM. • 20 GB ledig harddiskplass. • CD-ROM- eller DVD-ROM-stasjon. • SVGA-skjerm (1024 × 768) (eller høyere oppløsning). • Internett-tilgang nødvendig for weboppdateringer. • Tastatur og mus eller en kompatibel pekeenhet. Microsoft Windows Vista og Windows 7: • • • • • PC med 32-biters prosessor på 1 GHz (x86). 1 GB RAM. 40 GB harddisk med minst 15 GB ledig plass. DVD-ROM-stasjon. Støtte for DirectX 9-grafikk med: • • • • • • • • WDDM-driver 128 MB grafikkminne (minst) Pixel Shader 2.0 i maskinvare 32 biter per piksel. SVGA-skjerm (1024 × 768) (eller høyere oppløsning). Internett-tilgang (kan være avgiftsbelagt). Lydutgang. Tastatur og mus eller en kompatibel pekeenhet. 5.2 Installasjon av Flir Tools/Tools+ 5.2.1 Windows XP-installasjon OBS Gjør følgende før du installerer Flir Tools/Tools+: 1. 2. 3. Lukk alle programmer. Avinstaller alle tidligere versjoner av Flir Tools/Tools+. Avinstaller alle drivere og språkpakker som hører til Flir Tools/Tools+. 5.2.1.1 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Sett inn installasjons-CD/DVD-en for Flir Tools/Tools+ i CD/DVD-stasjonen. Installasjonen skal starte automatisk. Hvis installasjonen ikke starter automatisk, går du fram på følgende måte: 1. 2. 3. 4. Dobbeltklikk på Min datamaskin på Skrivebordet. Høyreklikk på CD/DVD-stasjonen, og klikk på Utforsk. Dobbeltklikk SETUP.EXE. Gå til trinn 2 under. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 6 5 Installasjon 2. Flir Tools/Tools+ krever noen forutsetninger. Hvis de ikke allerede er installert på datamaskinen, klikker du på OK når installasjonsveiviseren spør om du vil installere programvaren. 3. Flir Tools/Tools+ krever Microsoft .NET Framework 4.0. Hvis denne ikke allerede er installert på datamaskinen, klikker du på OK når installasjonsveiviseren spør om du vil installere programvaren. Installasjonen av Microsoft .NET Framework 4.0 kan ta flere minutter. 4. I dialogboksen for installasjonsveiviseren for Flir Tools/Tools+ klikker du på Neste. 5. I dialogboksen med lisensavtalen må du lese nøye, akseptere lisensavtalen og klikke på Neste. 6. I dialogboksen med kundeinformasjon legger du inn kundeinformasjon og klikker på Neste. 7. Klikk på Installer. 8. Klikk på Fullfør. Hvis du blir bedt om å starte datamaskinen på nytt, gjør du det. 5.2.2 Installering av Windows Vista og Windows 7 OBS Lukk alle programmer før du installerer Flir Tools/Tools+. 5.2.2.1 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Sett inn installasjons-CD/DVD-en for Flir Tools/Tools+ i CD/DVD-stasjonen. Installasjonen skal starte automatisk. 2. I dialogboksen Autokjør klikker du på Kjør setup.exe (utgitt av Flir Systems). 3. I dialogboksen Brukerkontokontroll bekrefter du at du vil installere Flir Tools/Tools+. 4. I dialogboksen Klar til å installere programmet klikker du på Installer. 5. Klikk på Fullfør. Installasjonen er nå gjennomført. Hvis du blir bedt om å starte datamaskinen på nytt, gjør du det. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 7 6 Aktivere Flir Tools+ Flir Tools+ legger til flere funksjoner i Flir Tools, for eksempel innspilling og avspilling av radiometriske videofiler, innplotting av tid og temperatur, Microsoft Word-rapportering, gruppering av filer, sammensetting av bilder til panoramabilder med mer. Gjør følgende for å aktivere Flir Tools+: 1. I Hjelp-menyen klikker du på Lisensalternativer. 2. For Flir Tools+ klikker du på Bruk. 3. Start programmet på nytt. En 30-dagers evalueringsversjon av Flir Tools+ har nå startet. Hvis du vil bruke programmet etter 30 dager, må du kjøpe det. Se 7.4 Aktivere flere programvaremoduler, side 12 for mer informasjon. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 8 7 Administrere lisenser 7.1 Registrere produktet 7.1.1 Generelt Det er viktig at du registrerer produktet. Hvis du registrerer produktet, har du rett til følgende: • Gratis programoppdateringer. • Gratis ubegrenset teknisk støtte på http://support.flir.com. • Informasjon om nye versjoner god tid i forveien. 7.1.2 Figur Figur 7.1 Registreringsskjema. 7.1.3 Prosedyre OBS Datamaskinen må være koblet til Internett under denne prosedyren. Gå frem på følgende måte: Du registrerer produktet ved å fylle ut de obligatoriske feltene og klikke på Registrer. 7.2 Aktivere lisensen 7.2.1 Generelt Første gang du starter Flir Tools/Tools+, kan du velg ett av følgende alternativer: • • • • Aktiver Flir Tools/Tools+ på nettet. Aktiver Flir Tools/Tools+ via e-post. Kjøp Flir Tools/Tools+ og få et serienummer for aktivering. Bruk Flir Tools/Tools+ gratis i en evalueringsperiode. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 9 7 Administrere lisenser 7.2.2 Figur Figur 7.2 Dialogboks for aktivering. 7.2.3 Aktivere Flir Tools/Tools+ på nettet OBS Datamaskinen må være koblet til Internett under denne prosedyren. Gå frem på følgende måte: 1. Start Flir Tools/Tools+. 2. I dialogboksen for nettaktivering velger du Jeg har et serienummer og vil aktivere Flir Tools/Tools+. 3. Klikk på Neste. 4. Angi serienummer, navn, firma og e-postadresse. Navnet må være navnet på lisensinnehaveren. 5. Klikk på Neste. 6. Kikk på Aktiver nå. Dette vil starte prosessen for nettaktivering. 7. Når meldingen Nettaktivering var vellykket vises, klikker du på Lukk. Du har nå aktivert Flir Tools/Tools+. 7.2.4 Aktivere Flir Tools/Tools+ via e-post OBS Datamaskinen må være koblet til Internett under denne prosedyren. Gå frem på følgende måte: 1. Start Flir Tools/Tools+. 2. I dialogboksen for nettaktivering klikker du Aktiver produktet via e-post. 3. Angi serienummer, navn, firma og e-postadresse. Navnet må være navnet på lisensinnehaveren. 4. Klikk på Be om opplåsingsnøkkel via e-post. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 10 7 Administrere lisenser 5. Standard e-postklient åpnes, og det vises en usendt e-postmelding med lisensinformasjonen. OBS Send denne e-postmeldingen uten å endre innholdet. Hovedformålet med e-postmeldingen er å sende lisensinformasjonen til aktiveringssenteret. 6. Klikk på Neste. Programmet starter, og du kan fortsette å arbeide mens du venter på opplåsingsnøkkelen. Du vil sannsynligvis motta en e-postmelding med opplåsingsnøkkelen i løpet av to dager. 7. Når du får e-postmeldingen med opplåsingsnøkkelen, starter du programmet og skriver inn opplåsingsnøkkelen i tekstboksen. Se figuren nedenfor. Figur 7.3 Dialogboks for opplåsingsnøkkel. 7.3 Overføre lisensen 7.3.1 Generelt Du kan overføre en lisens fra én datamaskin til en annen, så lenge du ikke overskrider antallet kjøpte lisenser. Dette gjør at du for eksempel kan bruke programvaren på en stasjonær PC og en bærbar PC. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 11 7 Administrere lisenser 7.3.2 Figur Figur 7.4 Lisensvisning (bare eksempelbilde). 7.3.3 Prosedyre OBS Datamaskinen må være koblet til Internett under denne prosedyren. Gå frem på følgende måte: 1. Start Flir Tools/Tools+. 2. På menyen Hjelp velger du Vis lisensinformasjon. Dette åpner lisensvisningen ovenfor. 3. Klikk på Overfør lisens i lisensvisningen. Dette åpner dialogboksen for deaktivering. 4. Klikk på Deaktiver i dialogboksen for deaktivering. 5. Start Flir Tools/Tools+ på datamaskinen du vil overføre lisensen til. Så snart datamaskinen er koblet til Internett, adopteres lisensen automatisk. OBS Adoptering av lisenser er basert på "først til møllen"-prinsippet. Det betyr at den første datamaskinen som blir koblet til Internett, automatisk adopterer den overførte lisensen. 7.4 Aktivere flere programvaremoduler 7.4.1 Generelt For en del programvare kan du kjøpe tilleggsmoduler fra Flir Systems. Du må aktivere modulen før du kan bruke den. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 12 7 Administrere lisenser 7.4.2 Figur Figur 7.5 Lisensvisning med tilgjengelige programvaremoduler (bare eksempelbilde). 7.4.3 Prosedyre OBS Datamaskinen må være koblet til Internett under denne prosedyren. Gå frem på følgende måte: 1. Last ned og installer programvaremodulen. Programvaremoduler leveres vanligvis som trykte skrapekort med en nedlastingskobling. 2. Start Flir Tools/Tools+. 3. På menyen Hjelp velger du Vis lisensinformasjon. Dette åpner lisensvisningen ovenfor. 4. Velg modulen du har kjøpt. 5. Klikk på Aktiveringsnøkkel. 6. Skrap av feltet på skrapekortet for å se aktiveringsnøkkelen. 7. Skriv inn nøkkelen i tekstboksen Aktiveringsnøkkel. 8. Klikk på OK. Programvaremodulen er nå aktivert. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 13 8 Hurtigstart 8.1 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. 2. 3. 4. Installer Flir Tools/Tools+ på datamaskinen. Koble kameraet til datamaskinen ved hjelp av en USB-kabel. Start Flir Tools/Tools+. Klikk på Importer, og følg instruksene på skjermen for å flytte bildene fra kameraet til en målmappe på datamaskinen. 5. Velg bildene du vil ha med i rapporten under kategorien Bibliotek. 6. Høyreklikk på bildesettet, og velg Opprett rapport. 7. Legg ved PDF-/Microsoft Word-rapportfilen i en e-postmelding i e-postklienten, og send rapporten til klienten. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 14 9 Arbeidsflyt 9.1 Generelt Når du utfører en infrarød inspeksjon, følger du en typisk arbeidsflyt. Dette kapitlet beskriver et eksempel på arbeidsflyt for en infrarød inspeksjon. 9.2 Figur 9.3 Forklaring 1. 2. 3. 4. Bruke kameraet for å ta infrarøde og/eller digitale bilder. Koble kameraet til en PC ved hjelp av en USB-kontakt. Importer bildene fra kameraet til Flir Tools/Tools+. Gjør ett av følgende: • Opprett en PDF-rapport i Flir Tools. • Opprett en Microsoft Word-rapport i Flir Tools+. 5. Send rapporten til klienten din som et e-postvedlegg. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 15 10 Støttede filformater 10.1 Generelt Flir Tools/Tools+ støtter flere radiometriske og ikke-radiometriske filformater. 10.2 Radiometriske filformater Flir Tools/Tools+ støtter følgende radiometriske filformater: • Flir Systems radiometrisk *.jpg. • Flir Systems radiometrisk *.img. • Flir Systems radiometrisk *.fff. 10.3 Ikke-radiometriske filformater Flir Tools/Tools+ støtter følgende ikke-radiometriske filformater: • • • • *.jpg. *.mp4 (videofiler). *.pdf (rapporter og bildeark). *.docx (som rapporter). #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 16 11 Skjermelementer og verktøylinjeknapper 11.1 Vinduselementer: kategorien Bibliotek 11.1.1 Figur 11.1.2 Forklaring 1. Mapperute. 2. Programkategorier: • • • • Kamera. Bibliotek. Rapporter. Panorama. 3. Miniatyrbildevisning av valgte mapper. 4. Menylinje: • • • • Maler. Full skjerm. Valg. Hjelp. 5. Informasjon om kameraet. 6. Detaljvisning av bildet du har valgt. 7. Målings- og parameterrute. OBS Et ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte temperaturområdet til det infrarøde kameraet, og er derfor feil. Dette fenomenet kalles overflyt eller underflyt. Et ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte temperaturområdet til det infrarøde kameraet, og er derfor upålitelig. 11.2 Vinduselementer: kategorien Kamera OBS Kategorien Kamera er kun tilgjengelig når et kamera i UVC-modus er koblet til datamaskinen. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 17 11 Skjermelementer og verktøylinjeknapper 11.2.1 Figur 11.2.2 Forklaring 1. Loggområde. 2. Kamerarelaterte kontroller: • • • • • • Fokusere kameraet. Kalibrere kameraet. Spille inn en sekvens, ta pause i en sekvens og gjenoppta en sekvens. Lagre ett øyeblikksbilde som en JPG-fil. Velge målingsområdet. Angi opptakshastigheten. • Angi opptaksalternativer (ved å klikke på knappen for verktøylinjen 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. ). Knapp for å koble til et kamera. Programkategorier. Bildevindu. Verktøylinjeknapper. Glidebrytere for justering av bunn- og topptemperaturnivåene på skalaen. Grunnrissvindu. Menylinje: • • • • Maler. Full skjerm. Valg. Hjelp. 10. Målings- og parameterrute. OBS Et ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte temperaturområdet til det infrarøde kameraet, og er derfor feil. Dette fenomenet kalles overflyt eller underflyt. Et ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte temperaturområdet til det infrarøde kameraet, og er derfor upålitelig. 11. Kommentarrute. 12. Autojusteringsknapp. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 18 11 Skjermelementer og verktøylinjeknapper 11.3 Vinduselementer: kategorien Rapporter 11.3.1 Figur 11.3.2 Forklaring 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Miniatyrbildevisning av gjeldende rapportside. Kategorier for å gå til de forskjellige rapportene som for øyeblikket er åpne. Verktøylinjeknapper. Detaljvisning av gjeldende rapportside. Sideoppsett, der du kan velge logoer og papirstørrelse. Område for bildeobjektsdetaljer og stemmekommentarer. • Søkefelt for å søke etter og filtrere bilder. • Kontroll for å endre mappe. • Kontroll for å endre dato. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 19 11 Skjermelementer og verktøylinjeknapper 11.4 Vinduselementer: bilderedigeringsvinduet (for stillbilder) 11.4.1 Figur 11.4.2 Forklaring 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Knapp for tekstendringer. Måleverktøylinjen. Informasjon om kameraet. Målings- og parameterrute. Temperaturskala. Knapp for å avbryte. Knapp for å autojustere bildet for å få best lysstyrke og kontrast. Kontroll for temperaturspenn og -nivå. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 20 11 Skjermelementer og verktøylinjeknapper 11.5 Vinduselementer: bilderedigeringsvinduet (for videoklipp) 11.5.1 Figur 11.5.2 Forklaring 1. Måleverktøylinjen. 2. Informasjon om kameraet. 3. Informasjons om sekvensfilen 4. Målings- og parameterrute. 5. Område for tekstendringer. 6. Temperaturskala. 7. Knapp for å avbryte. 8. Knapp for å autojustere bildet for å få best lysstyrke og kontrast. 9. Avspillingskontroller for sekvensfilen. 10. Kontroll for temperaturspenn og -nivå. 11. Knapper for å lagre sekvensfilen som et bilde (fra en spesifikt ramme) eller som en *. avi-fil. 11.6 Verktøylinjeknapper (i Kamera-kategorien) OBS Kategorien Kamera er kun tilgjengelig når et kamera i UVC-modus er koblet til datamaskinen. 11.6.1 Figur 11.6.2 Forklaring 1. Valgverktøy. 2. Punktmåleverktøy. 3. Linjeverktøy. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 21 11 Skjermelementer og verktøylinjeknapper 4. 5. 6. 7. 8. Områdeverktøy. Sirkel- og ellipseverktøy. Verktøy for rotasjon høyre/venstre. Zoomverktøy. Fargepalettverktøy. 11.7 Knapper på verktøylinjen (i bilderedigeringsvinduet) 11.7.1 Figur 11.7.2 Forklaring 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Valgverktøy. Punktmåleverktøy. Linjeverktøy. Områdeverktøy. Sirkel- og ellipseverktøy. Differanseverktøy. Verktøy for rotasjon venstre/høyre. Fargepalettverktøy. 11.8 Knapper på verktøylinje (i rapportredigeringsvinduet) 11.8.1 Figur 11.8.2 Forklaring 1. 2. 3. 4. Tekstkommentarverktøy. Tekstboksverktøy. Pilmerkeverktøy. Legge objekter på linje i et rutenett. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 22 11 Skjermelementer og verktøylinjeknapper 11.9 Panorama-kategorien 11.9.1 Figur 11.9.2 Forklaring 1. Knapper for å bytte mellom kildefilvisning og panoramavisning. 2. Knapper for å beskjære panoramabildet, korrigere perspektivet og lagre panoramabildet. 3. Fane med visning av alle panoramabilder som er opprettet fra de valgte bildene. 4. Knapper for å bytte mappe, velge bilder etter dato og søke etter bilder. 5. Knapper for å zoome inn og ut av panoramabildet. 6. Rute med visning av kildefilene i mappen som er valgt for øyeblikket. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 23 12 Koble til og styre et kamera OBS Du kan koble et infrarødt kamera til Flir Tools/Tools+ og vise direktebildestrømmen i kategorien Kamera. Når kameraet er tilkoblet, kan du legge ut målingsverktøy, endre parametre, opprette grunnriss og så videre. 12.1 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. 2. 3. 4. 5. Slå på det infrarøde kameraet. Koble en USB-kabel til USB-kontakten på kameraets kontaktpanel. Koble den andre USB-kabelen til kontaktpanelet på datamaskinen. Start Flir Tools/Tools+. På kategorien Kamera klikker du på knappen Koble til. 6. Gjør én eller flere av følgende: • Klikk på målingsverktøyet, og klikk deretter på bildet for å legge ut et målingsverktøy. Du kan nå flytte rundt verktøyet, og endre størrelsen på noen verktøy. • Klikk på verktøylinjeknappen for å fryse bildestrømmen. • Hvis du vil bytte parametre, klikker du i verdifeltet for en parameter, skriver inn en ny verdi og trykker på ENTER. • Hvis du vil opprette et grunnriss, legger du ut et område, høyreklikker i det og velger Plott og grunnrisstypen du vil ha. OBS Kategorien Kamera er kun tilgjengelig når et kamera i UVC-modus er koblet til datamaskinen. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 24 13 Importere bilder fra kameraet 13.1 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Start Flir Tools/Tools+. 2. Koble kameraet til datamaskinen ved hjelp av en USB-kabel. OBS • • For enkelte eldre kameramodeller må du angi USB-modusen til masselagringsenhet (MSD) eller masselagringsenhet — UVC (MSD-UVC). Hvis du har koblet til et kamera i Flir K-serien, vises en importveiviser. 3. Klikk på Importer. OBS • • • På noen kameraer kan du lagre bildene på et minnekort. Hvis dette er tilfellet, kan du ta kortet ut av kameraet og sette det inn i en kortleser som er koblet til en datamaskin. Velg deretter kortstasjonen som i fremgangsmåten ovenfor. Når bildene er importert, bevares filforbindelsene. Hvis for eksempel et digitalt bilde grupperes med et infrarødt bilde på kameraet, blir denne forbindelsen bevart i Flir Tools/Tools+. Det samme gjelder for tekstkommentarer, stemmekommentar, skisser og lignende. Importerte bilder lagres som standard under /Mine dokumenter/FLIR. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 25 14 Administrere bilder og mapper 14.1 Gruppere filer 14.1.1 Generelt Du kan gruppere filer, for eksempel et infrarødt bilde og et digitalt bilde, eller et infrarødt bilde og et plott. Når to filer grupperes, opprettes det en kobling, og bildene fungerer som et par i hele rapporteringsprosessen. 14.1.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Gå til kategorien Bibliotek. 2. Velg minst to filer i bildevinduet. 3. Høyreklikk på bildene, og klikk på Grupper. 14.2 Lagre et sekvensfilbilde som en ikke-radiometrisk *.jpg-fil 14.2.1 Generelt Du kan lagre et sekvensfilbilde som et ikke-radiometrisk *.jpg-bilde. 14.2.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Gå til kategorien Bibliotek. 2. Dobbeltklikk på en sekvensfil (filsuffiks *.seq). 3. Gå til det aktuelle stedet i sekvensfilen med avspillingskontrollene. 4. Klikk på verktøylinjeknappen . Dette vil åpne dialogboksen Lagre som hvor du kan navigere til den plasseringen der du vil lagre filen. 14.3 Lagre et sekvensfilbilde som en *.avi-fil 14.3.1 Generelt Du kan lagre et sekvensfilbilde som en *.avi-fil. 14.3.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Gå til kategorien Bibliotek. 2. Dobbeltklikk på en sekvensfil (filsuffiks *.seq). 3. Klikk på verktøylinjeknappen . Dette vil åpne dialogboksen Lagre som hvor du kan navigere til den plasseringen der du vil lagre filen. 14.4 Slette bilder 14.4.1 Generelt Du kan slette et bilde eller en bildegruppe. 14.4.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Gå til kategorien Bibliotek. 2. I bildevinduet velger du bildet eller bildene som du vil slette. 3. Gjør ett av følgende: • Trykk på SLETT-tasten, og bekreft at du vil slette bildet eller bildene. • Høyreklikk på bildet eller bildene, velg Slett og bekreft at du vil slette bildet eller bildene. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 26 14 Administrere bilder og mapper OBS • • Når du sletter et bilde eller en bildegruppe, kan du gjenopprette det/den fra papirkurven på datamaskinen. Du kan også fjerne bilder ved å slette banen under Valg > Bibliotek. Bildene blir ikke slettet når du fjerner banen. 14.5 Legge til en katalog 14.5.1 Generelt Du kan legge en katalog til biblioteket. 14.5.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Gå til kategorien Bibliotek. 2. Øverst i venstre fane klikker du på Legg til eksisterende mappe i bibliotek. Dette vil åpne dialogboksen Browse for folder der du kan navigere til den katalogen du vil legge til. OBS Kun undermapper kan slettes. Rotkataloger kan kun fjernes ved at du sletter banen under Valg > Bibliotek. Bildene blir ikke slettet når du fjerner banen. 14.6 Slette en katalog 14.6.1 Generelt Du kan slette en katalog for biblioteket. 14.6.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Gå til kategorien Bibliotek. 2. Høyreklikk på en katalog, og velg Slett mappe. OBS Kun undermapper kan slettes. Rotkataloger kan kun fjernes ved at du sletter banen under Valg > Bibliotek. Bildene blir ikke slettet når du fjerner banen. 14.7 Opprette en undermappe 14.7.1 Generelt Du kan opprette en undermappe i en eksisterende katalog i biblioteket. 14.7.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Gå til kategorien Bibliotek. 2. Høyreklikk på en katalog, og velg Opprett undermappe. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 27 15 Analysere bilder 15.1 Legge ut et måleverktøy på skjermen 15.1.1 Generelt Du kan legge ut ett eller flere målingsverktøy på et bilde, for eksempel en punktmåling, et område, en sirkel eller en linje. OBS Et ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte temperaturområdet til det infrarøde kameraet, og er derfor feil. Dette fenomenet kalles overflyt eller underflyt. Et ikon i tabellen over resultater indikerer at målingsresultatet er over eller under det kalibrerte temperaturområdet til det infrarøde kameraet, og er derfor upålitelig. 15.1.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien. 2. Velg et målingsverktøy fra bildeverktøylinjen. 3. Klikk på plasseringen hvor du vil at målingsverktøyet skal være for å legge ut målingsverktøyet i bildet. OBS Du kan også gjøre dette ved å dobbeltklikke på et bilde på en rapportside, og deretter gjøre som forklart ovenfor. I dette tilfelle er det kun bildet i rapporten som blir endret, ikke bildet i biblioteket. 15.2 Flytte et målingsverktøy 15.2.1 Generelt Målingsverktøyene som du har lagt ut på et bilde kan flyttes rundt ved hjelp av seleksjonsverktøyet. 15.2.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien. 2. Velg på bildeverktøylinjen. 3. Velg målingsverktøyet mens du står i bildet, og dra det til en ny posisjon i bildet. OBS Du kan også flytte målingsverktøyet på rapportsider. I dette tilfelle er det kun bildet i rapporten som blir endret, ikke bildet i biblioteket. 15.3 Endre størrelsen på et målingsverktøy 15.3.1 Generelt Du kan endre størrelsen på målingsverktøyene du har lagt ut i et bilde, for eksempel et område, ved hjelp av valgverktøyet. 15.3.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien. 2. Velg på bildeverktøylinjen. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 28 15 Analysere bilder 3. Velg målingsområdet mens du står i bildet, og bruk seleksjonsverktøyet til å dra håndtakene som vises rundt områdets ramme: OBS Du kan endre størrelsen på målingsverktøyene på rapportsidene. I dette tilfelle er det kun bildet i rapporten som blir endret, ikke bildet i biblioteket. 15.4 Slette et målingsverktøy 15.4.1 Generelt Du kan slette et målingsverktøy som du har lagt ut i et bilde. 15.4.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien. 2. Velg på bildeverktøylinjen. 3. Velg målingsverktøyet på bildet, og trykk på SLETT. 15.5 Arbeide med isotermer 15.5.1 Generelt Isotermkommandoen legger en kontrastfarge på alle piksler med temperatur over, under eller mellom en eller flere angitte temperaturnivåer. Bruke isotermer er en god metode for å oppdatere unormale ting i et infrarødt bilde på en enkel måte. 15.5.2 15.5.2.1 Oppsett av generelle isotermer (Over, Under) Generelt En isoterm av typen Over og Under vil fargelegge områder med en temperatur over eller under en angitt temperatur. 15.5.2.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien. 2. På bildeverktøylinjen klikker du på og velger en av følgende: • Over. • Under. 3. I fanen til høyre må du legge merke til parameteret Grense. Områder i bildet med en temperatur over eller under denne temperaturen blir fargelagt med isotermfargen. Du kan endre denne linjen, og du kan også endre isotermfargen på menyen Farger. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 29 15 Analysere bilder 15.5.3 15.5.3.1 Oppsett av generelle isotermer (intervall) Generelt En isoterm av typen Intervall vil fargelegge områder med en temperatur mellom to angitte temperaturer. 15.5.3.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien. 2. På bildeoppgavelinjen kan du klikke på og velge Intervall. 3. I fanen til høyre må du legge merke til parameterne Øvre grense og Nedre grense. Områder i bildet med en temperatur mellom disse to temperaturene blir fargelagt med isotermfargen. Du kan endre disse grensene og også endre isotermfargen på menyen Farger. 15.5.4 15.5.4.1 Innstilling av en fuktighetsisoterm Generelt Fuktighetsisotermen kan oppdage områder der det er risiko for sopp, eller der det er risiko for at fuktighet vises som flytende vann (dvs. duggpunktet). 15.5.4.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien. 2. På bildeoppgavelinjen kan du klikke på og velge Fuktighet. Avhengig av objektet vil enkelte områder nå fargelegges med en isotermfarge. 3. På den høyre fanen må du legge merke til parameteret Beregnet grense. Dette er temperaturen der det er risiko for fuktighet. Hvis parameteret Grense for rel. luftfukt. er angitt til 100 %, er dette også duggpunktet, dvs., temperaturen der fuktigheten blir til flytende vann. OBS Parameteret Beregnet grense tar hensyn til følgende tre parametre: • • • Relativ fuktighet. Relativ fuktighetsgrense. Atmosfærisk temperatur. 15.5.5 15.5.5.1 Innstilling av en isoleringsisoterm Generelt Isolasjonsisotermen kan oppdage områder der det kan være feil på isolasjonen i bygningen. Den utløses når isolasjonsnivået faller under en forhåndsinnstilt verdi for energilekkasje gjennom veggen – den såkalte termiske indeksen. Forskjellige bygningsforskrifter anbefaler forskjellige verdier for den termiske indeksen, men typiske verdier ligger i området 0,6–0,8 for nye bygninger. Se også nasjonale bygningsforskrifter for anbefalinger. 15.5.5.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien. 2. På bildeoppgavelinjen kan du klikke på og velge Isolasjon. Avhengig av objektet vil enkelte områder nå fargelegges med en isotermfarge. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 30 15 Analysere bilder 3. På den høyre fanen må du legge merke til parameteret Beregnet isolasjon. Dette er temperaturen der isolasjonsnivået faller under en forhåndsvalgt verdi for energilekkasje gjennom veggene. OBS Parameteret Beregnet isolasjon tar hensyn til følgende tre parametre: • • • Innetemperatur. Utetemperatur. Termisk indeks. 15.5.6 Oppsett av en tilpassbar isoterm 15.5.6.1 Generelt En tilpassbar isoterm er en isoterm av følgende typer: • • • • • Over. Under. Intervall. Fuktighet. Isolasjon. For disse tilpassbare isotermene kan du spesifisere forskjellige parametere manuelt sammenlignet med standardisotermer: • Bakgrunn. • Farger (semi-gjennomsiktig eller mørke farger). • Speilveidt intervall (kun for isotermen Intervall). 15.5.6.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien. 2. På bildeoppgavelinjen kan du klikke på og velge Tilpasse isoterm. 3. På den høyre fanen må du spesifisere følgene parametre: • For Over og Under: • Bakgrunn. • Grense. • Farger. • For Intervall: • • • • • Bakgrunn. Øvre grense. Nedre grense. Farger. Speilveidt intervall. • For Fuktighet: • • • • • Bakgrunn. Farger. Relativ fuktighet. Grense for rel. luftfukt.. Atmosfærisk temperatur. • For Isolasjon: • • • • • Bakgrunn. Farger. Innetemperatur. Utetemperatur. Termisk indeks. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 31 15 Analysere bilder 15.6 Endre temperaturnivåene 15.6.1 Generelt Nederst på det infrarøde bildet ser du to glidebrytere. Når du drar disse glidebryterne til venstre eller høyre, kan du endre topp- og bunnivåene på temperaturskalaen. 15.6.2 Hvorfor endre temperaturnivåer? Grunnen til å endre temperaturnivåene manuelt, er at det gjør det enklere å analysere en uregelmessig temperatur. 15.6.2.1 Eksempel 1 Denne figuren viser to infrarøde bilder av kabeltilkoblingspunkter. I det venstre bildet er det vanskelig å foreta en korrekt analyse av den innfelte kabelen dersom du bare autojusterer bildet. Du kan analysere denne kabelen mer detaljert hvis du gjør følgende: • Endrer temperaturskalanivået. • Endrer temperaturskalaens område. I bildet til venstre er bildet autojustert. I bildet til høyre er maksimums- og minimumstemperaturnivåene endret til temperaturnivåer i nærheten av objektet. I temperaturskalaen til høyre for hvert bilde kan du se hvordan temperaturnivåene er endret. 15.6.2.2 Eksempel 2 Denne figuren viser to infrarøde bilder av en isolator på en kraftlinje. I bildet til venstre registreres den kalde himmelen og kraftlinjen med minimum temperatur på -26,0 °C. I bildet til høyre er maksimums- og minimumstemperaturnivåene endret til temperaturnivåer i nærheten av isolatoren. Dette gjør det lettere å analysere temperaturvariasjoner i isolatoren. 15.6.3 Figur #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 32 15 Analysere bilder 15.6.4 Endre toppnivået Gå frem på følgende måte: 1. Dra høyre glidebryter til høyre eller venstre for å endre toppnivået på temperaturskalaen. 15.6.5 Endre bunnivået Gå frem på følgende måte: 1. Dra venstre glidebryter til høyre eller venstre for å endre bunnivået på temperaturskalaen. 15.6.6 Endre både topp- og bunnivåer samtidig Gå frem på følgende måte: 1. SHIFT-dra venstre eller høyre glidebryter til høyre eller venstre for å endre både toppog bunnivåene på temperaturskalaen samtidig. OBS • • • • Du kan justere temperaturnivåene med musen. Du kan justere temperaturspennet ved å holde nede CTRL-tasten mens du trykker på musen. Du kan dobbeltklikke på temperaturnivåskalaen for å autojustere bildet. Du kan endre temperaturnivåene ved å dobbeltklikke på et bilde på en rapportside og dra glidebryterne. I dette tilfelle er det kun bildet i rapporten som blir endret, ikke bildet i biblioteket. 15.7 Autojustere et bilde 15.7.1 Generelt Du kan autojustere et bilde eller en bildegruppe. Når du autojusterer et bilde, justerer du det for å oppnå den beste bildelysstyrken og kontrasten. 15.7.2 Figur 15.7.3 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Foreta én av handlingene nedenfor for å autojustere et bilde: • Dobbeltklikk på temperaturnivåskalaen (bildet ovenfor). • Klikk på Auto-knappen. OBS Du kan også gjøre dette ved å dobbeltklikke på et bilde på en rapportside, og deretter gjøre som forklart ovenfor. I dette tilfelle er det kun bildet i rapporten som blir endret, ikke bildet i biblioteket. 15.8 Endre palett 15.8.1 Generelt Du kan endre paletten som kameraet bruker til å vise de forskjellige temperaturene i et bilde. En annen palett kan gjøre det enklere å analysere bildet. 15.8.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien. 2. I bildevinduet klikker du på knappen det vises en rullegardinliste. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO på den øverste verktøylinjen. Dette gjør at 33 15 Analysere bilder 3. På menyen klikker du på paletten du vil bruke. OBS Du kan også gjøre dette ved å dobbeltklikke på et bilde på en rapportside, og deretter gjøre som forklart ovenfor. I dette tilfelle er det kun bildet i rapporten som blir endret, ikke bildet i biblioteket. 15.9 Eksporter temperaturverdier som verdier separert av kommaer 15.9.1 Generelt Du kan eksportere temperaturverdier som en matrise av temperaturer separert av kommaer for ytterligere analyse i ekstern programvare. Filformatet er *.csv, og filen kan åpnes i Microsoft Excel. 15.9.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien. 2. Høyreklikk på bildet og klikk på Eksporter bilde som csv-fil. Du kan nå åpne filen i Microsoft Excel. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 34 16 Arbeide med endringer 16.1 Om bildebeskrivelser 16.1.1 Hva er en bildebeskrivelse? En bildebeskrivelse er en kort beskrivelse som er lagret på en infrarød bildefil. Den bruker en standardtag i *.jpg-filformat og kan hentes av en annen programvare. 16.1.1.1 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien. 2. På den høyre fanen skriver du inn bildebeskrivelsen i feltet under Bildebeskrivelse. OBS Du kan redigere eksisterende bildebeskrivelser på de siste rapportssidene, men du kan ikke opprette nye bildebeskrivelser der. 16.2 Om tekstendringer 16.2.1 Hva er en tekstendring? En tekstkommentar er tekstuell informasjon om noe i et bilde som er satt sammen av informasjonspar—felt og verdi. Tekstkommentarer brukes for å gjøre rapportering og etterbehandling mer effektivt ved å oppgi viktig informasjon om bildet, f.eks. forhold, bilder og informasjon om hvor et bilde er tatt. En tekstkommentar er et kommentarformat som eies av Flir Systems, og informasjonen kan ikke hentes fra andre leverandørers programvare. Konseptet er avhengig av samhandling med brukeren. I kameraet kan brukeren velge én av flere verdier for hvert felt. Brukeren kan også angi numeriske verdier og skrive tekstkommentarer for målingsverdiene fra skjermen. 16.2.2 Definisjon av etikett og verdi Konseptet med tekstkommentarer er basert på to viktige definisjoner – felt og verdi. Eksemplene nedenfor forklarer forskjellen mellom de to definisjonene. Company Company A Company B Company C Building Workshop 1 Workshop 2 Workshop 3 Section Room 1 Room 2 Room 3 Equipment Tool 1 Tool 2 Tool 3 Recommendation Recommendation 1 Recommendation 2 Recommendation 3 OBS • • I enkelte kameraer og programvarer kalles tekstkommentarer for kommentar eller tabell. I enkelte kameraer og programvarer kalles felt for sted. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 35 16 Arbeide med endringer 16.2.3 16.2.3.1 Opprette en tekstkommentar for et bilde Generelt I Flir Tools/Tools+ kan du opprette en tekstkommentar for et bilde. Du gjør dette i bilderedigeringsvinduet. 16.2.3.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dobbeltklikk på et bilde under Bibliotek-kategorien. 2. Klikk på knappen . 3. Fyll ut ønskede felt og verdier. Se bildet nedenfor for å få eksempler. 4. Klikk på Lagre og lukk. 16.2.4 16.2.4.1 Opprette en mal til en tekstkommentar Generelt I Flir Tools/Tools+ kan du opprette en tekstkommentar og overføre denne tekstkommentaren til kameraet. Dette gjør du i kategorien Maler. 16.2.4.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. 2. 3. 4. Klikk på kategorien Maler. Klikk på verktøylinjeknappen Legg til ny mal for tekstmerknad. Opprett en navn på malen. Fyll ut ønskede felt og verdier. Se for eksempel bildet nedenfor. 5. Koble et kamera til Flir Tools/Tools+. Du kan nå overføre tekstkommentarmalen til kameraet og bruke den som en mal for fremtidige tekstkommentarer. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 36 17 Opprette panoramabilder 17.1 Generelt Du kan opprette panoramabilder i Flir Tools+ ved å sette sammen flere små bilder til et stort bilde. Flir Tools+ analyserer hvert bilde for å finne pikselmønstre som samsvarer med pikselmønstre i andre bilder. Deretter kan du beskjære panoramabildet og utføre ulike perspektivkorrigeringer. 17.2 Figur Denne figuren viser arbeidsområdet for panoramabilder. 17.3 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Velg bildene du vil bruke til å opprette et panoramabilde, i kategorien Bibliotek. 2. Høyreklikk på bildene, og velg Kombiner i et panoramabilde. Dette vil åpne fanen Panorama. 3. Nå kan du utføre en rekke oppgaver: • Klikk på • Klikk på for å beskjære panoramabildet. for å utføre en perspektivkorrigering i bildet. • Klikk på for å lagre panoramabildet som en bildefil. • Klikk på for å vise de opprinnelige kildefilene. • Klikk på for å vise det endelige panoramabildet. Se 11.9 Panorama-kategorien, side 23 for mer informasjon. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 37 18 Opprette et bildeark 18.1 Generelt Du kan opprette et bildeark av ett eller flere bilder i mappene dine. Bildearkene er lagret i Adobe PDF-format. Last ned gratisleseren her: http://www.adobe.com/products/reader/ 18.2 Figur 18.3 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Under kategorien Bibliotek velger du bildet eller bildene du vil ha med på bildearket. 2. Høyreklikk på bildet eller bildene, og velg Opprett bildeark. 3. Under Sideoppsett på panelet til høyre velger du bildestørrelsen og logoen du vil bruke. 4. I høyre rute under Format klikker du på sideoppsettet du vil bruke. 5. På bildearket dobbeltklikker du på topp- og/eller bunntekstfeltet for å legge til tekst. 6. Klikk på Eksporter for å eksportere bildearket som PDF-fil. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 38 19 Opprette rapporter 19.1 Generelt Du kan opprette en rapport av ett eller flere bilder i mappene. Rapportene lagres i Adobe PDF-format. Last ned gratisleseren her: http://www.adobe.com/products/reader/ For Flir Tools+ kan rapporter også genereres som Microsoft Word-dokumenter. Avansert analyse kan deretter utføres ved hjelp av Flir Tools+-funksjonene i Microsoft Word. 19.2 Figur #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 39 19 Opprette rapporter 19.3 Prosedyre: sette opp en standard rapportmal Gå frem på følgende måte: 1. I kategorien Bibliotek klikker du på rapportmalene. . Dette vil vise de tilgjengelige 2. Høyreklikk på en rapportmal, og klikk på Angi som standard rapportmal. 19.4 Prosedyre: PDF-rapporter Gå frem på følgende måte: 1. På kategorien Bibliotek velger du bildet eller bildene som du vil ha med i rapporten. 2. Høyreklikk på bildet eller bildene, og velg Opprett rapport. 3. Under Sideoppsett på panelet til høyre velger du bildestørrelsen og logoen du vil bruke. 4. Dobbeltklikk på topp- og/eller bunnteksten i rapporten for å legge til disse. 5. Klikk på Eksporter for å eksportere rapporten som PDF-fil. 19.5 Vanlige oppgaver i forbindelse med PDF-rapporter I tillegg til å generere en rapport kan du utføre en rekke oppgaver i rapportvisningen: • • • • • • • • • • Dra en bildegruppe, fotografier og tekstkommentarer inn i rapporten. Dra bilder, fotografier og tabeller enkeltvis inn i en rapport. Endre rekkefølgen på bildene i rapporten. Skrive inn tekst i en rapport ved hjelp av tekstboksene. Opprett og rediger tekstkommentarer. Rediger bildebeskrivelser. Legge til og redigere en topp- eller bunntekst i rapporten. Flytte og slette bilder, fotografier, tekstkommentarer og tabeller i en rapport. Endre størrelsen på bildene i rapporten. Oppdatere målinger i et infrarødt bilde, og se oppdateringene øyeblikkelig i resultattabellen. • Zoome inn og ut på en rapportside. • Legge til pilmerker i bildet eller i et annet objekt i rapporten. • Rediger et bilde fra rapporten ved å dobbeltklikke på bildet. 19.6 Prosedyre: Microsoft Word-rapporter Gå frem på følgende måte: 1. På kategorien Bibliotek velger du bildet eller bildene som du vil ha med i rapporten. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 40 19 Opprette rapporter 2. Høyreklikk på bildet eller bildene, og velg Opprett rapport. 3. Rapporten er nå opprettet og vil åpnes om Microsoft Word. 4. Hvis du brukte en av standardmalene Microsoft Word da du opprettet rapporten, vil følgende dialogboks vises: 5. I dialogboksen må du skrive inn kundeinformasjon og informasjon om inspeksjonen i høyre kolonne. Bruk TAB-tasten til å gå fra felt til felt. 6. Klikk på OK. Informasjonen du skrev inn i denne dialogboksen, fyller ut de tilsvarende plassholderne i rapporten. OBS Denne arbeidsflyten går ut fra at rapporten innledes med en understrek (_), som de er for standard rapportmaler. Men hvis du har opprettet dine egne maler, kan det hende du har laget rapporter med et annet prefiks, for eksempel med et prosenttegn (%), et dollartegn ($), en firkant (#) eller hele eller deler av selskapsnavnet (f.eks. ACME). For å vise disse egenskapene når du har opprettet rapporten, må du oppdatere egenskapen FLIR_ReportPropertyPrefix i Microsoft Word. Hvis du vil ha mer informasjon om dette, kan du se delen 20.3.4 Endre prefiks for en rapportegenskap, side 59 Hvis du vil ha mer omfattende informasjon om hvordan du arbeider med rappporter i Microsoft Word, kan du se delen 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet, side 42. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 41 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.1 Opprette en rapportmal 20.1.1 Generelt Flir Tools+ leveres med flere ulike rapportmaler (DOTX-filer i Microsoft Word). Hvis disse malene ikke dekker dine behov, kan du opprette egne infrarøde rapportmaler. 20.1.1.1 Få eller mange rapportmaler? Det er ikke uvanlig at du vil bruke en bestemt mal til en bestemt kunde. Hvis dette er tilfellet, kan du inkludere kundens firmaspesifikke informasjon i malen, i stedet for å angi den manuelt etter at den infrarøde rapporten er generert. Hvis flere av kundene ber om en infrarød rapport som kan lages ved hjelp av én mal, eller bare noen få maler, bør du imidlertid ikke inkludere firmaspesifikk informasjon i malen, ettersom slik informasjon enkelt kan angis etter at rapporten er generert. 20.1.1.2 Vanlig struktur En egendefinert infrarød rapportmal består vanligvis av følgende typer sider: • En forside. • Flere ulike sider som inneholder kombinasjoner av IR-visningsobjekter, digitale fotoobjekter, IR-histogramobjekter, IR-profilobjekter, tabellobjekter, sammendragstabellobjekter og så videre. • En bakside. Du oppretter for- og baksidene i rapportmalen ved hjelp av eksisterende funksjoner i Microsoft Word. For- og baksidene i en infrarød rapportmal inneholder vanligvis følgende informasjon: • • • • • • Ditt og kundens firmanavn. Annen kontaktinformasjon. Gjeldende dato. Tittelen på den infrarøde rapporten. Din og kundens firmalogo. Eventuelle andre bilder eller annen informasjon du vil ha med. 20.1.1.3 En merknad om arbeid i Microsoft Word-miljøet Ettersom rapportgeneratoren i Flir Tools+ er et tillegg til Microsoft Word, kan bortimot alle eksisterende funksjoner du bruker når du oppretter en dokumentmal i Microsoft Word, også brukes når du oppretter rapportmalene. Flir Tools+ legger til flere kommandoer som er spesifikke for bransjen for infrarøde bilder og rapporter, og du finner disse kommandoene i kategorien Flir Tools+. Du bruker disse funksjonene sammen med de vanlige Microsoft Word-funksjonene når du oppretter infrarøde rapportmaler. OBS Oppretting av en rapportmal krever at du vet hvordan man oppretter dokumentmaler i Microsoft Word. Hvis du vil ha mer informasjon om dette, kan du se i Microsoft Word-dokumentasjonen eller elektronisk hjelp for Microsoft Word. Når du oppretter en egendefinert rapportmal, kan det være nyttig å velge Vis/skjul ¶ i kategorien Hjem i Microsoft Word. 20.1.2 Opprette en egendefinert infrarød rapportmal Du kan opprette en egendefinert infrarød rapportmal fra en tom Microsoft Word-mal. Den enkleste måten er imidlertid å opprette en rapportmal ved å endre en eksisterende mal. Når du gjør det, kan du dra nytte av de eksisterende infrarøde objektene som allerede er lagt frem på rapportmalsiden, og du vil spare mye tid sammenlignet med å opprette en infrarød rapportmal fra grunnen av. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 42 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Du kan opprette en rapportmal på tre ulike måter: • Tilpasse en grunnleggende rapportmal. • Endre en eksisterende rapportmal. • Opprette en rapportmal fra en tom Microsoft Word-mal. Tilpasse en grunnleggende rapportmal 1. På menyen mal. velger du Opprett en rapportmal. Dette vil åpne dialogboksen Ny 2. Skriv inn et malnavn, og klikk på OK. 3. En rapportmal med et grunnleggende oppsett åpnes. Følg instruksjonene i dokumentet for å endre rapportmalen. Du kan også tilpasse rapportmalen ved å legge til og fjerne objekter og deretter endre egenskapene for objektene, som beskrevet i delen 20.2 Håndtere objekter i rapporten, side 43. 4. Lagre den nye infrarøde rapportmalen. Pass på at du lagre malen med filtypen DOTX. Endre en eksisterende mal 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Start Microsoft Word, men pass på at alle infrarøde rapporter er lukket. Klikk på Ny i kategorien Fil. Velg Mine maler under Tilgjengelige maler. I kategorien IR velger du den infrarøde rapportmalen du vil bruke. Velg Mal under Opprett ny. Klikk på OK. Du unngår å skrive over den opprinnelige malen ved å lagre malen med et annet filnavn før du gjør endringer. Når du lagrer den, må du passe på at du bruker filtypen DOTX. Gjør endringene i den opprinnelige malen ved å legge til og fjerne objekter samt endre egenskapene for objektene, som beskrevet i delen 20.2 Håndtere objekter i rapporten, side 43. Lagre den nye infrarøde rapportmalen. Pass på at du lagre malen med filtypen DOTX. Opprette en rapportmal fra en tom Microsoft Word-mal 1. 2. 3. 4. 5. 6. Start Microsoft Word, men pass på at alle infrarøde rapporter er lukket. Klikk på Ny i kategorien Fil. Velg Mine maler under Tilgjengelige maler. Velg Tomt dokument i kategorien Personlige maler. Velg Mal under Opprett ny. Klikk på OK. Opprett rapportmalen ved å legge til og fjerne objekter samt endre egenskapene for objektene, som beskrevet i delen 20.2 Håndtere objekter i rapporten, side 43. 7. Lagre den nye infrarøde rapportmalen. Pass på at du lagre malen med filtypen DOTX. 20.2 Håndtere objekter i rapporten Når du oppretter en rapport basert på en rapportmal, blir objekter automatisk satt inn som plassholdere for infrarøde bilder, digitale bilder, tabeller og felt på rapportsidene. Du kan også sette inn objekter og endre egenskapene for dem når du har startet rapporten i Microsoft Word, som beskrevet i delene nedenfor. Når du oppretter egne rapportmaler, se delen 20.1 Opprette en rapportmal, side 42, setter du inn objekter og definerer egenskaper for dem i henhold til delene nedenfor. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 43 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Følgende objekter kan være med i rapporten: • • • • • • • • IR-visningsobjekt. Digitalt bildeobjekt. IR-profilobjekt. IR-histogramobjekt. IR-trendobjekt. Feltobjekt. Tabellobjekt. Sammendragstabellobjekt. Verktøylinjer, undermenyer, knapper og så videre som er knyttet til objektene, er detaljert beskrevet i delen 20.4 Delen Programvarereferanse, side 60. 20.2.1 20.2.1.1 Sette inn objekter IR-visningsobjekter og digitale bildeobjekter IR-visningsobjekter og digitale bildeobjekter er plassholdere som automatisk laster inn infrarøde og visuelle bilder når en rapport opprettes. Sette inn IR-visningsobjekter og digitale bildeobjekter 1. På malsiden plasserer du markøren der du vil at IR-visningsobjektet eller det digitale bildeobjektet skal vises. Plassholderne vil bli satt inn etter og under markøren. 2. I kategorien Flir Tools+ klikker du på (for et IR-visningsobjekt) eller (for et digitalt bildeobjekt). En plassholder vises nå på siden. Når du oppretter en mal, bør du ikke åpne noen infrarøde bilder eller fotografier. 20.2.1.2 IR-profilobjekter Når en rapport opprettes, vil IR-profilobjektet automatisk vise verdiene for eventuelle innebygde verktøy som er lagret i det infrarøde bildet Sette inn IR-profilobjekter 1. På malsiden plasserer du markøren der du vil at IR-profilobjektet skal vises. Objektet vil bli satt inn etter og under markøren. 2. I kategorien Flir Tools+ klikker du på . Et tomt objekt vises nå på siden. OBS Du redigerer IR-profilinnstillingene ved å høyreklikke på objektet på siden og velge Innstillinger . Dette åpner dialogboksen Profilinnstillinger, se delen 20.4.10.4 Profilinnstillinger dialogboks, side 84. 20.2.1.3 IR-histogramobjekter Når en rapport opprettes, vil IR-histogramobjektet illustrere hvordan piksler i områdeverktøyene i bildet er distribuert ved å plotte inn antallet piksler på hvert temperaturnivå. Sette inn IR-histogramobjekter 1. På malsiden plasserer du markøren der du vil at IR-histogramobjektet skal vises. Objektet vil bli satt inn etter og under markøren. 2. I kategorien Flir Tools+ klikker du på siden. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO . Et tomt objekt vises nå på 44 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet OBS Du redigerer IR-histograminnstillingene ved å høyreklikke på objektet på siden og velge Innstillinger . Dette åpner dialogboksen Histograminnstillinger, se delen 20.4.10.5 Histograminnstillinger dialogboks, side 87. 20.2.1.4 IR-trendobjekter Standardvirkemåten for IR-trendobjekter er at de automatisk viser en trend for alle IR-visningsobjekter i rapporten, så snart rapporten er opprettet. Du kan også flytte bilder manuelt til IR-trendobjektet ved hjelp av dra og slipp. Sette inn IR-trendobjekter 1. På malsiden plasserer du markøren der du vil at IR-trendobjektet skal vises. Objektet vil bli satt inn etter og under markøren. 2. I kategorien Flir Tools+ klikker du på . Et tomt objekt vises nå på siden, og dialogboksen Trendinnstillinger åpnes (hvis dialogboksen ikke åpnes, høyreklikker du på objektet og velger Innstillinger ). 3. Gjør følgende i kategorien Koble til: 1. Angi en parameter for Y-aksen. Dette gjør du ved å klikke på Legg til og velge en etikett og en verdi i de respektive rutene til venstre og høyre. 2. Angi en parameter for X-aksen: Tid, Bildesekvensnummer eller Tekstkommentar. 4. Gjør følgende i kategorien Generelt: 1. Velg alternativer for hvordan IR-trendobjektet skal vises, under Generelt. 2. Velg hvilke bilder som skal inkluderes i IR-trendobjektet, under Trendområde. 3. Angi en verdi som vil vise en vannrett grunnlinje i IR-trendobjektet, i tekstboksen Terskel. 5. Gjør følgende i kategorien Forutsigelse: 1. Velg antallet perioder fremover og bakover som algoritmen skal presentere en sannsynlig trend for, under Prognose. 2. Velg algoritmen du vil bruke, under Trend-/tilbakegangstype. 6. Velg farger for ulike elementer i IR-trendobjektet i kategorien Farger. 7. Velg farger og linjetyper for linjer som skal vises i IR-trendobjektet, i kategorien Linje. 8. Klikk på OK. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 45 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet OBS Du redigerer IR-trendinnstillingene ved å høyreklikke på objektet på siden og velge Innstillinger . Dette åpner dialogboksen Trendinnstillinger. 20.2.1.5 Feltobjekter Når du oppretter rapporten, vil feltobjektet automatisk vise verdier eller tekst som er knyttet til et infrarødt bilde. Sette inn feltobjekter 1. På malsiden plasserer du markøren der du vil at feltobjektet skal vises. Objektet vil bli satt inn etter og under markøren. OBS Feltobjekter vil ikke fungere hvis du setter dem inn i en tekstboks. Bare Microsoft Word-felt fungerer i tekstbokser. Feltobjekter fungerer imidlertid på riktig måte i Microsoft Word-tabeller. 2. Hvis det er flere IR-visningsobjekter på siden, vises dialogboksen Velg IR-bilde. Velg hvilket IR-visningsobjekt feltobjektet skal kobles til, og klikk på OK. Hvis det bare finnes ett IR-visningsobjekt på siden, vil feltobjektet automatisk bli koblet til dette IR-visningsobjektet. 3. I kategorien Flir Tools+ klikker du på . Dialogboksen Feltinnhold åpnes. 4. Velg verdiene for Bilde eller Objektparametere som du vil at feltobjektet skal vise. 5. Klikk på OK. 6. Feltobjektet med det valgte innholdet vises nå på siden. OBS Du redigerer feltinnholdet ved å høyreklikke på objektet på siden og velge Innhold. Dette vil åpne dialogboksen Feltinnhold. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 46 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.2.1.6 Tabellobjekter Når du oppretter rapporten, vil tabellobjektet automatisk vise verdiene for alle målingsverktøyene i det infrarøde bilde. Sette inn tabellobjekter 1. På malsiden plasserer du markøren der du vil at tabellobjektet skal vises. Objektet vil bli satt inn etter og under markøren. 2. I kategorien Flir Tools+ klikker du på vises. . Dialogboksen Innholdsfortegnelse 3. Gjør følgende for hvert element du vil ta med i tabellen: 1. I den venstre ruten under Tabellelement velger du et Objekt. 2. I den høyre ruten under Tabellelement velger du Verdier du vil vise i tabellobjektet. 4. En strukturell forhåndsvisning av tabellen vises under Forhåndsvisning, der du kan gjøre følgende: • Hvis du vil redigere etiketten for et tabellelement, dobbeltklikker du på elementet og angir en ny etikett. • Hvis du vil fjerne et element fra tabellen, klikker du på elementet og klikker på Slett. • Hvis du vil endre rekkefølgen på tabellelementene, klikker du på et element og klikker deretter på Flytt opp eller Flytt ned. 5. Klikk på OK. 6. Tabellobjektet med det valgte innholdet vises nå på siden. OBS • • Du redigerer tabellinnholdet ved å høyreklikke på objektet på siden og velge Innhold. Dette vil åpne dialogboksen Innholdsfortegnelse. Hvis en tabell er koblet til et infrarødt bilde og du sletter tabellen eller bildet, kan du ikke opprette tilkoblingen på nytt. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 47 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.2.1.7 Sammendragstabellobjekter Når du oppretter rapporten, vil sammendragstabellobjektet automatisk vise verdier for elementene du har valgt å ta med i tabellen. Sette inn sammendragstabellobjekter 1. På malsiden plasserer du markøren der du vil at sammendragstabellobjektet skal vises. Objektet vil bli satt inn etter og under markøren. 2. I kategorien Flir Tools+ klikker du på stabell åpnes. . Dialogboksen Sammendrag- 3. Gjør følgende for hvert element du vil ta med i sammendragstabellen: 1. Velg et objekt i den venstre ruten under Kolonner. 2. Velg verdien du vil vise i tabellobjektet, i den høyre ruten under Kolonner. 4. En strukturell forhåndsvisning av sammendragstabellen vil vises under Forhåndsvisning. Hvis du vil redigere etiketten for et element, dobbeltklikker du på elementet under Forhåndsvisning og angir en ny etikett. 5. Klikk på OK. 6. Sammendragstabellobjektet med det valgte innholdet vises nå på siden. OBS Du redigerer innholdet i sammendragstabellen ved å høyreklikke på objektet på siden og velge Innhold. Dette åpner dialogboksen Sammendragstabell. 20.2.2 Koble sammen objekter Denne beskrivelsen forutsetter at du har ett IR-profilobjekt og minst ett IR-visningsobjekt på malsiden. Objektene du kobler sammen, må være på samme side når du kobler dem sammen. Hvis dokumentet ompagineres og ett av objektene havner på en annen side, vil tilkoblingen imidlertid bli opprettholdt. Koble sammen objekter 1. Velg IR-profilobjektet på siden. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 48 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 2. I kategorien Flir Tools+ klikker du på . Dialogboksen Velg IR-bilde åpnes. 3. Velg IR-visningsobjektet du vil koble sammen med IR-profilobjektet. 4. Klikk på OK. 20.2.3 Endre størrelse på objekter Endre størrelse på infrarøde objekter 1. Velg et IR-visningsobjekt, digitalt bildeobjekt, IR-profilobjekt, IR-histogramobjekt eller IR-trendobjekt på malsiden. 2. Dra i ett av håndtakene for å endre størrelsen på objektet. Endre størrelse på tabell- og sammendragstabellobjekter 1. Velg et tabell- eller sammendragstabellobjekt på malsiden. 2. I Microsoft Word går du til den kontekstavhengige kategorien Tabellverktøy, velger kategorien Oppsett og bruker kontrollene til å endre størrelsen på tabellen. 20.2.4 Slette objekter Slette infrarøde objekter 1. Velg et IR-visningsobjekt, digitalt bildeobjekt, IR-profilobjekt, IR-histogramobjekt eller IR-trendobjekt på malsiden. 2. Klikk på for å slette objektet. Slette tabell- og sammendragstabellobjekter 1. Velg et tabell- eller sammendragstabellobjekt på malsiden. 2. I Microsoft Word går du til den kontekstavhengige kategorien Tabellverktøy og velger kategorien Oppsett. Klikk på Slett, og velg Slett tabell. Slette feltobjekter OBS Denne prosedyren gjelder bare feltobjekter i Flir Tools+ (ikke Microsoft Word-felt). 1. Plasser markøren til venstre for feltobjektet på malsiden, og klikk én gang. Dette merker hele feltobjektet. 2. Trykk to ganger på DELETE på tastaturet. 20.2.5 Målingsverktøy for IR-visning Et infrarødt bilde inneholder gyldig temperaturinformasjon som kan avleses ved å legge over ulike typer verktøy, for eksempel punktmålere, profiler eller områder. Verktøyene er tilgjengelige på verktøylinjen for IR-visning, som vises når du klikker på IRvisningsobjektet. Klikk på for å vise valgverktøyet, som fungerer på samme måte som valgverktøy i tekstbehandlings- og Desktop Publishing-programmer. Du bruker valgverktøyet til å velge målingsverktøy. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 49 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Klikk på for å vise en punktmåler med et tilknyttet flagg som du kan bruke til å identifisere temperaturverdier ved å holde det over det infrarøde bildet. Hvis du klikker på bildet, vil verktøyet for flygende punktmåler opprette en fast punktmåler på bildet. Hvis du vil gå ut av modus for flygende punktmåler, trykker du på ESC. Klikk på for å opprette faste punktmålere på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt. Klikk på for å opprette områder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt. Klikk på for å opprette ellipseformede områder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt. Klikk på for å opprette polygonområder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt. Klikk på for å opprette en linje på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt. Klikk på for å opprette en buet linje på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt. Klikk på for å beregne forskjellen mellom to temperaturer, for eksempel to punktmålere eller en punktmåler og maksimumstemperaturen i bildet. Resultatene fra beregningen vises både som et verktøytips og som et resultat i resultattabellen. Bruk av denne verktøylinjeknappen krever at du har lagt ut minst én målingsfunksjon i bildet. Klikk på for å opprette en markør som du kan flytte hvor som helst i et bilde og peke på et interessant område. Klikk på for å vise en meny der du kan gjøre ett av følgende: • Sette inn en isoterm over et temperaturnivå. Dette tilordner en farge til alle temperaturer over et bestemt temperaturnivå i et bilde med en forhåndsdefinert farge. • Sette inn en isoterm under et temperaturnivå. Dette tilordner en farge til alle temperaturer under et bestemt temperaturnivå i et bilde med en forhåndsdefinert farge. • Angi en isoterm-farge som vises når kameraet sporer et område i en bygningskonstruksjon der det kan være risiko for fukt (en fuktalarm). • Angi en isoterm-farge som vises når kameraet sporer et område med mulig isolasjonsmangel inni en vegg (en isolasjonsalarm. • Sette inn en isoterm mellom to temperaturnivåer. Dette tilordner en farge til alle temperaturer mellom to temperaturnivåer i et bilde med en forhåndsdefinert farge. Se delen 20.4.10.2.2 Isotermer-kategorien, side 74 hvis du vil ha mer informasjon om isoterm-innstillinger. Klikk på for å tegne et rektangel rundt området du vil zoome inn på. Når du er i zoomemodus, vises et miniatyrbilde øverst til høyre som angir plasseringen av området du har zoomet inn på. Du kan flytte området ved å holde inne venstre museknapp og deretter bevege musen i hvilken som helst retning. Du går ut av zoomemodus ved å velge 1× på menyen Zoom eller trykke på mellomromstasten på tastaturet. Klikk på for å åpne dialogboksen Bildefusjon . Hvis du vil ha mer informasjon om bildefusjon, kan du se delen 20.2.7 Bildefusjon, side 56. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 50 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Klikk på for å slå rutenettlinjer i IR-visningsobjektet av/på. Hvis du vil ha mer informasjon om rutenettverktøyet, kan du se delen 20.2.5.2 Bruke rutenettverktøyet, side 51. 20.2.5.1 Håndtere målingsverktøyene Når du har lagt til målingsverktøy som punktmålere, områder og markører i et IR-visningsobjekt, kan du bruke handlinger som flytting, kloning og sletting på dem. Velge et målingsverktøy i bildet 1. Gjør ett av følgende: • Hvis du vil velge ett verktøy, klikker du på det. • Hvis du vil velge etterfølgende verktøy i samme retning, trykker du på TAB. • Hvis du vil velge etterfølgende verktøy i motsatt retning, holder du inne SHIFT og trykker på TAB. • Hvis du vil velge flere verktøy, holder du inne SHIFT mens du klikker på dem. • Hvis du vil velge alle verktøyene, velger du IR-visningsobjektet og trykker på A. • Hvis du vil velge ett eller flere verktøy, klikker du på rundt verktøyene du vil velge. og tegner et rektangel Flytte et målingsverktøy 1. Gjør ett av følgende: • Trykk på piltastene for å flytte verktøyet. • Bruk musen til å flytte verktøyet. Klone måleverktøy 1. Du kan klone et verktøy ved å holde inne CTRL mens du flytter verktøyet. Dette oppretter en kloning av verktøyet. Slette måleverktøy 1. Gjør ett av følgende for å slette et verktøy: • Velg verktøyet, og trykk på DELETE. • Velg verktøyet, høyreklikk og velg Slett. 20.2.5.2 Bruke rutenettverktøyet Ved hjelp av rutenettverktøyet og kunnskaper om visningsfeltet for objektivet og avstanden til det interessante objektet kan du legge ut et rutenett på et IR-visningsobjekt, der hvert kvadrat i rutenettet representerer et kjent område. Du kan også legge ut en linje i IR-visningsobjektet og angi lengden på linjen. OBS • • For nøyaktige beregninger er det svært viktig at du registrerer den riktige avstanden til objektet på inspeksjonstidspunktet. Dette kan du gjøre på kameraet eller på papir. For nøyaktige beregninger er det også svært viktig at bildet er tatt med 90° vinkel til objektet. Bruke rutenettverktøyet 1. Velg et IR-visningsobjekt. 2. Klikk på for å slå på rutenettlinjene. Klikk i IR-visningsobjektet utenfor rutenettet (for eksempel i nærheten av temperaturskalaen) for å vise verktøylinjen for IR-visningsobjektet. 3. Hvis du vil bruke en linje som referanse, klikker du på på verktøylinjen for IR-visningsobjektet og legger ut en linje i bildet. 4. Høyreklikk på IR-visningsobjektet, og velg Innstillinger på hurtigmenyen. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 51 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 5. Dialogboksen Bildeinnstillinger åpnes. Velg kategorien Rutenettinnstillinger. 6. Sett rutenettstørrelsen til en ønsket verdi. 7. Klikk på en av alternativknappene, og gjør ett av følgende: • Angi verdier for avstand of feltvisning. • Velg en linje fra rullegardinlisten, og angi lengden på linjen. 8. Klikk på OK. 9. Velg på verktøylinjen for IR-visningsobjektet, og flytt rutenettet til ønsket plassering. Du kan for eksempel justere rutenettet etter enkelte strukturer i bildet, det interessante området og så videre. 10. Hvis du vil låse rutenettet i forhold til bildet, merker du av for Lås rutenettposisjon i kategorien Rutenettinnstillinger og klikker på OK. 20.2.6 20.2.6.1 Formler Generelt I Flir Tools+ kan du utføre avanserte beregninger på ulike elementer i det infrarøde bildet. En formel kan inneholde alle vanlige matematiske operatører og funksjoner (+, –, ×, ÷ og så videre). Du kan også bruke numeriske konstanter som π. Det viktigste er at referanser til målingsresultater, andre formler og andre numeriske data kan settes inn i formler. OBS En formel kan bare fungere på ett infrarødt bildet. Den kan for eksempel ikke beregne forskjeller mellom to infrarøde bilder. 20.2.6.2 Opprette en enkel formel Opprette en formel som beregner forskjellen mellom to punkter 1. Sett inn et IR-visningsobjekt i dokumentet. 2. Legg ut to punkter i bildet. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 52 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 3. Høyreklikk på IR-visningsobjektet, og velg Formler . Dette viser dialogboksen Formel. 4. Klikk på Legg til for å vise en dialogboks der du definerer den nye formelen. 5. Gjør følgende: 1. Klikk på for å vise en dialogboks. 2. Klikk på Sp2 i listeboksen til venstre. 3. Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen. 6. Klikk på minusknappen for å legge til en matematisk operatør for subtraksjon. 7. Gjør følgende: 1. Klikk på for å vise en dialogboks. 2. Klikk på Sp1 i listeboksen til venstre. 3. Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 53 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 8. Dialogboksen Formel viser nå formelen ved hjelp av Flir Systems-syntaks: 9. Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen Formel. 10. Klikk på Avslutt. 11. Plasser markøren under IR-visningsobjektet, og sett inn et tabellobjekt. Dialogboksen Innholdsfortegnelse åpnes. 12. Gjør følgende: 1. I den venstre ruten under Tabellelement dobbeltklikker du på Formel og velger formelen du har opprettet. Formler vises med prefikset Fo. 2. I den høyre ruten under Tabellelement merker du av for Verdier. En strukturell forhåndsvisning av tabellen vil vises under Forhåndsvisning. 3. Klikk på OK. 13. Formelresultatet vises nå i tabellobjektet. 20.2.6.3 Opprette en betinget formel I en del programmer kan det for eksempel hende du vil vise resultatet av en beregning med grønn skrift hvis resultatet er lavere enn en kritisk verdi, og med rød skrift hvis resultatet er høyere enn den kritiske verdien. Du gjør dette ved å opprette en betinget formel ved hjelp av IF-setningen. Opprette en betinget formel ved hjelp av IF-setningen 1. Gjenta trinn 1.–10. i prosedyren i delen 20.2.6.2 Opprette en enkel formel, side 52. 2. Høyreklikk på IR-visningsobjektet, og velg Formler . 3. Gjør følgende: 1. Klikk på Legg til for å vise en dialogboks der du definerer den nye formelen. 2. Klikk på IF for å vise en ny dialogboks. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 54 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 4. Du skal nå sette opp en betinget formel som viser resultatet fra Fo1-formelen med rødt hvis verdien er over 2,0 grader, og med grønt hvis verdien er lavere enn 2,0 grader. Gjør følgende: 1. Klikk på til høyre for tekstboksen Logisk test, velg Fo1 fra rullegardinlisten til venstre, og klikk på OK. 2. I tekstboksen Logisk test skriver du inn >2.0. Dette vil være betingelsen. 3. Klikk på til høyre for tekstboksen Verdi hvis sann, velg Fo1 fra rullegardinlisten til venstre, og klikk på OK. 4. Klikk på Standardfarge til høyre for tekstboksen Verdi hvis sann, og velg fargen rød. 5. Klikk på til høyre for tekstboksen Verdi hvis feil, velg Fo1 fra rullegardinlisten til venstre, og klikk på OK. 6. Klikk på Standardfarge til høyre for tekstboksen Verdi hvis feil, og velg fargen grønn. 7. Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 55 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 5. Du vil nå se hele den betingede formelen i dialogboksen Formel. De to kodestrengene med ti sifre etter likhetstegnet representerer fargene. 6. Klikk på OK for å gå ut av dialogboksen Formel. 7. Klikk på Avslutt. 8. Plasser markøren under IR-visningsobjektet. I kategorien Flir Tools+ klikker du på . Dialogboksen Feltinnhold åpnes. 9. Gjør følgende: 1. Klikk på den betingede formelen du har opprettet, i ruten til venstre. 2. Klikk på OK. Et feltobjekt vil nå bli satt inn under bildet, og resultatet av Fo1-formelen vises med rødt eller grønt, avhengig av de målte verdiene for de to punktmålerne. OBS Disse typene betingede formler kan kobles til følgende objekter: • • • Feltobjekter. Tabellobjekter. Sammendragstabellobjekter. 20.2.7 20.2.7.1 Bildefusjon Generelt I Flir Tools+ kan du fusjonere et infrarødt bilde med et visuelt bilde. Fusjonering av bilder kan gjøre det enklere å identifisere den nøyaktige posisjonen for uregelmessige temperaturer. 20.2.7.2 Prosedyre for bildefusjon Fusjonere et infrarødt bilde med et visuelt bilde 1. Sett inn et IR-visningsobjekt. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 56 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 2. Åpne dialogboksen Bildefusjon ved å gjøre ett av følgende: • Klikk på på verktøylinjen for IR-visningsobjektet. • Høyreklikk på IR-visningsobjektet, og velg Bildefusjon på hurtigmenyen. 3. Klikk på Åpne IR-bilde , og velg et infrarødt bilde. 4. Klikk på Åpne bilde , og velg det tilsvarende digitale bildet. 5. I det infrarøde bildet definerer du de interessante posisjonene ved å flytte de tre referansetrådkorsene til disse posisjonene. 6. I det digitale bildet flytter du de tre referansetrådkorsene til de tilsvarende posisjonene. 7. Velg teknologitypen for bildefusjon: • Velg Intervall hvis du vil bruke ett temperaturnivå for det infrarøde bildet og bruke det digitale bildet for lavere og høyere temperaturer. Angi de ønskede temperaturverdiene i de tilhørende tekstboksene. Du kan justere temperaturnivåene ved å dra i glidebryterne på IR-visningsobjektet når du har lukket dialogboksen. • Velg Inntoning hvis du vil vise et blandet bilde som bruker en blanding av infrarøde piksler og digitale bildepiksler. Du kan justere blandingsnivåene ved å dra i glidebryterne på IR-visningsobjektet når du har lukket dialogboksen. • Velg Bilde-i-bilde (BiB) hvis du vil vise en del av et digitalt bilde i et infrarødt bilde. I IR-visningsobjektet kan du deretter flytte og endre størrelse på PiP til hvor som helst og hvilken som helst størrelse i bildet, slik at du viser ønsket detaljnivå i rapporten. • Velg MSX hvis du vil forbedre kontrasten i det infrarøde bildet. Denne MSX-fusjonsteknologien bruker detaljer fra digitalkameraet på det infrarøde bildet, slik at du får et skarpere infrarødt bilde og raskere målorientering. 8. Du viser det fusjonerte bildet ved å klikke på OK. 9. I IR-visningsobjektet kan du justere den nøyaktige posisjonen for det digitale bildet i det fusjonerte bildet ved å gjøre ett eller flere av følgende: • Bruk piltastene på tastaturet hvis du vil flytte det digitale bildet opp/ned eller til venstre/høyre i intervaller på 1 piksel. • Bruk tastene PgUp og PgDn på tastaturet hvis du vil rotere det digitale bildet med/ mot klokken i intervaller på 1°. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 57 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 10. Du kan styre bildefusjon i IR-visningsobjektet med glidebryteren nederst i objektet. Glidebryter for å styre bildefusjon med intervallinnstillingen: Glidebryter for å styre bildefusjon med blandingsinnstillingen: Glidebryter for å styre bildefusjon med MSX-innstillingen (Multi Spectral Dynamic Imaging): Dra glidebryteren mot venstre eller høyre for å fusjonere det infrarøde bildet med det digitale bildet. Du kan også bruke en av følgende snarveier: • Hvis du vil gå til det fullstendige infrarøde bildet eller det fullstendige digitale bildet, dobbeltklikker du på det tilhørende ikonet til venstre eller høyre for måleren. • Hvis du vil midtstiller glidebryteren på måleren, høyreklikker du på måleren. • Hvis du vil flytte glidebryteren til en bestemt posisjon på måleren, dobbeltklikker du på måleren på ønsket posisjon. • Hvis du vil flytte glidebryteren i små intervaller mot venstre eller høyre, klikker du på måleren til venstre eller til høyre for glidebryteren. Se delen 20.4.10.7 Bildefusjon dialogboks, side 93 hvis du vil ha mer informasjon om bildefusjon. 20.3 Dokumentegenskaper 20.3.1 Generelt Når du oppretter en infrarød rapport, trekker Flir Tools+ ut Microsoft Word-dokumentegenskapene for rapportmalen og setter disse egenskapene inn i de tilsvarende Microsoft Word-feltene i den endelige rapporten. Du kan bruke disse dokumentegenskapene til å automatisere flere tidskrevende oppgaver når du oppretter en rapport. Det kan for eksempel hende du vil at Flir Tools+ automatisk skal legge til informasjon som navn, adresse og e-postadresse for inspeksjonsområdet, modellnavnet på kameraet du bruker, og e-postadressen. 20.3.2 Typer dokumentegenskaper Det finnes to ulike typer dokumentegenskaper: • Oppsummerende dokumentegenskaper. • Egendefinerte dokumentegenskaper. For førstnevnte kan du bare endre verdiene, men for sistnevnte kan du endre både etikettene og verdiene. 20.3.3 Opprette og redigere Microsoft Word-dokumentegenskaper Opprette og redigere dokumentegenskaper 1. Start Microsoft Word, og åpne en av de infrarøde rapportmalene (DOTX). Du finner rapportmalene som fulgte med Flir Tools+, ved å skrive inn følgende bane: 2. 3. 4. 5. 6. C:\Documents and Settings\[ditt brukernavn]\Application Data\Microsoft\Templates \IR Klikk på Informasjon i kategorien Fil. Velg Avanserte egenskaper på menyen Egenskaper. Angi informasjon i de passende tekstboksene i kategorien Sammendrag. Klikk på kategorien Egendefinert. Hvis du vil legge til en egendefinert egenskap, skriver du inn et navn i boksen Navn. Hvis du vil gjøre det enkelt å finne egendefinerte egenskaper, kan du skrive inn en understreking (_) som det første tegnet i egenskapsnavnet. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 58 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 7. Bruk boksen Type til å angi egenskapstypen. 8. Angi verdien for egenskapen ved å skrive den inn i boksen Verdi. 9. Klikk på Legg til for å legge til den egendefinerte egenskapen i listen over egenskaper, og klikk deretter på OK. 10. Lagre den infrarøde rapportmalen med et annet filnavn, men med samme filtype (DOTX). Du har nå lagt til oppsummerende og egendefinerte egenskaper i den infrarøde rapportmalen med nytt navn. OBS • • • Hvis du vil endre navnet på en egendefinert dokumentegenskap, er dette bare mulig ved å slette den og opprette den på nytt, på grunn av funksjonene i kategorien Egendefinert i dialogboksen Egenskaper i Microsoft Word. Hvis du vil flytte en dokumentegenskap opp eller ned, må hele listen opprettes på nytt. Et Microsoft Word-felt er ikke det samme som et felt som settes inn ved å klikke på knappen Felt i kategorien Flir Tools+. Det kan hende du vil se at en Flir Systems-egenskap er lagt til automatisk i dokumentet. Ikke fjern denne egenskapen. Flir Tools+ bruker den til å skille mellom infrarøde dokumenter og andre dokumenter. 20.3.4 20.3.4.1 Endre prefiks for en rapportegenskap Generelt Når en rapport er opprettet, vises dialogboksen Rapportegenskaper. I denne dialogboksen kan du skrive inn tilpasset informasjon og informasjon om inspeksjonen. Informasjonen du skriver inn i denne dialogboksen, fyller ut de ledige plassene i rapporten. Rapportegenskapene som vises, avhenger av om de begynner med en understrek (_). Men hvis du har opprettet dine egne maler, kan det hende du har laget rapporter med et annet prefiks, for eksempel med et prosenttegn (%), et dollartegn ($), en firkant (#) eller hele eller deler av selskapsnavnet (f.eks. ACME). For å vise disse egenskapene når du har opprettet rapporten, må du oppdatere egenskapen FLIR_ReportPropertyPrefix. 20.3.4.2 Prosedyre OBS Denne prosedyren går ut fra at du har opprettet ditt eget sett med tilpassbare rapportegenskaper med et annet prefiks enn understrek (_). Gå frem på følgende måte: 1. Start Microsoft Word, og åpne en av de infrarøde rapportmalene (DOTX). Du finner rapportmalene som fulgte med Flir Tools+, ved å skrive inn følgende bane: 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. C:\Documents and Settings\[ditt brukernavn]\Application Data\Microsoft\Templates \IR Klikk på Informasjon i kategorien Fil. Velg Avanserte egenskaper på menyen Egenskaper. Angi informasjon i de passende tekstboksene i kategorien Sammendrag. Klikk på kategorien Egendefinert. Under Properties velger du FLIR_ReportPropertyPrefix. Under Value skriver du inn prefikset som du vil bruke til de tilpassede rapportegenskapene. Lagre rapportmalen som en *.dotx-fil. 20.3.5 Opprette et Microsoft Word-felt og koble feltet til en dokumentegenskap OBS Denne beskrivelsen forutsetter at du har opprettet oppsummerende og egendefinerte egenskaper i henhold til delen 20.3.3 Opprette og redigere Microsoft Word-dokumentegenskaper, side 58. Opprette og koble til et Microsoft Word-felt 1. Plasser markøren der du vil sette inn feltet i den infrarøde rapporten eller rapportmalen. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 59 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 2. 3. 4. 5. På fanen Insert klikker du på Quick Parts og velger Field. Velg DocProperty i boksen Feltnavn. Velg en egenskap i boksen Egenskap. Klikk på OK. 20.4 Delen Programvarereferanse Denne delen gir en detaljert beskrivelse av alle menyer, knapper, dialogbokser og så videre som er knyttet til Flir Tools+. 20.4.1 Kategorien Flir Tools+ Når du har installert Flir Tools+, vises kategorien Flir Tools+ til høyre for standardkategoriene på båndet i Microsoft Word-dokumentene. Klikk på for å sette inn et IR-visningsobjekt for infrarøde bilder og sekvensfiler. Et infrarødt bilde eller en sekvensfil inneholder gyldig temperaturinformasjon som kan avleses ved å legge over ulike typer målingsverktøy, for eksempel punktmålere, profiler og områder. Klikk på for å sette inn et digitalt bildeobjekt. Dette bildet kan være tatt med et frittstående digitalkamera, eller med det digitale visuelle kameraet på enkelte infrarøde kameraer fra Flir Systems. Bruk bare denne metoden til å sette inn et bilde når du utformer en rapportmal. I alle andre situasjoner setter du inn bilder ved å klikke på Bilde i kategorien Sett inn. Klikk på for å sette inn et IR-profilobjekt. Et IR-profilobjekt inneholder et diagram som viser pikselverdier langs en linje i et infrarødt bilde. Klikk på for å sette inn et IR-histogramobjekt. Et IR-histogramobjekt inneholder et diagram som illustrerer hvordan piksler i bildet er fordelt, ved å plotte inn antallet piksler på hvert temperaturnivå. Klikk på for å sette inn et IR-trendobjekt. Et trendobjekt er en grafisk representasjon av målingsverdier eller tekstkommentarverdier på Y-aksen mot infrarøde rapportsider eller infrarøde bilder på X-aksen, sortert etter tidspunkt, sidetall eller tekstkommentarverdier. Det kan også vise sannsynlige trender, i henhold til ulike algoritmer. Klikk på for å vise dialogboksen Hurtiginnlegg , se delen 20.4.10.1 Hurtiginnlegg dialogboks, side 71, der du kan opprette en rapport ved å velge et forhåndsdefinert sideoppsett eller endre et eksisterende sideoppsett. Klikk på for å koble infrarøde objekter sammen, for eksempel et IR-profilobjekt og et IR-visningsobjekt. Klikk på et infrarødt objekt og klikk deretter på rapporten. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO for å fjerne objektet fra 60 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Klikk på for å sette inn et feltobjekt i det gjeldende dokumentet. Et feltobjekt kan kobles til verdier eller tekst i det infrarøde bildet. Klikk på for å sette inn et tabellobjekt i det gjeldende dokumentet. Et tabellobjekt viser resultatene av målingsverktøyene som er lagt ut i det infrarøde bildet, i tillegg til annen informasjon som er knyttet til det infrarøde bildet. Klikk på for å sette inn et sammendragstabellobjekt. Et sammendragstabellobjekt viser ønskede infrarøde data fra alle infrarøde bilder i rapporten, med én rad per bilde. Klikk på for å slette den gjeldende siden. Klikk på for å duplisere den gjeldende siden og sette inn den dupliserte siden etter den gjeldende siden. Klikk på Rapportegenskaper for å vise en dialogboks der du kan skrive inn kundeinformasjon og informasjon om inspeksjonen. Hvis du vil ha mer informasjon om dette, kan du se delen 20.3.4 Endre prefiks for en rapportegenskap, side 59. Klikk på 20.4.1.1 for å vise undermenyen Flir, se delen 20.4.1.1 Undermenyen Flir, side 61. Undermenyen Flir Undermenyen Flir vises når du klikker på i kategorien Flir Tools+: Opprett en rapportmal: Klikk for å åpne en standardmal du kan bruke som grunnlag for ytterligere tilpasninger. Angi enheter .: Klikk for å vise en dialogboks der du kan angi temperatur- og avstandsenheter. Bruk innstillinger for IRViewer globalt: Denne kommandoen er bare aktivert når et IR-visningsobjekt er valgt. Klikk for å bruke innstillingene for det valgte IR-visningsobjektet globalt. Valgt språk : Klikk for å vise en dialogboks der du kan angi språk. Om : Klikk for å vise en dialogboks med informasjon om programversjonen. 20.4.2 20.4.2.1 IR-visningsobjekt Generelt Et IR-visningsobjekt er en plassholder for infrarøde bilder og sekvensfiler. Et infrarødt bilde inneholder gyldig temperaturinformasjon som kan avleses ved å legge over ulike typer målingsverktøy, for eksempel punktmålere, profiler og områder. Utseendet på IR-visningsobjektet avhenger av om et infrarødt bilde eller en sekvensfil er valgt. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 61 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.2.1.1 IR-visningsobjekt med infrarødt bilde IR-visningsobjektet med et infrarødt bilde inneholder følgende informasjon (tallene henviser til figuren ovenfor): 1. Infrarødt bilde. 2. Temperaturskala. 3. Glidebrytere for justering av nivå og omfang. Du kan justere et bilde automatisk for beste skarphet og kontrast ved å høyreklikke på en av glidebryterne. Hvis du vil flytte begge glidebryterne samtidig, holder du inne SHIFT og flytter en av glidebryterne. 4. Angir at bildefilen har en talekommentar. Klikk for å lytte til talekommentaren. 5. Angir at bildefilen har en tekstkommentar. Klikk for å vise tekstkommentaren. 6. Angir at bildefilen har innebygde GPS-data. Klikk på globusen for å vise posisjonen på et kart. Hvis bildefusjon er brukt, vises nok en glidebryter nederst i IR-visningsobjektet. Utseendet på glidebryteren avhenger av typen bildefusjon, som illustrert i figurene nedenfor. Glidebryter for å styre bildefusjon med intervallinnstillingen: Glidebryter for å styre bildefusjon med blandingsinnstillingen: Glidebryter for å styre bildefusjon med MSX-innstillingen (Multi Spectral Dynamic Imaging): Kontroller bildefusjonen ved å dra glidebryteren mot venstre eller høyre for å fusjonere det infrarøde bildet med det digitale bildet. Du kan også bruke en av følgende snarveier: • Hvis du vil gå til det fullstendige infrarøde bildet eller det fullstendige digitale bildet, dobbeltklikker du på det tilhørende ikonet til venstre eller høyre for måleren. • Hvis du vil midtstiller glidebryteren på måleren, høyreklikker du på måleren. • Hvis du vil flytte glidebryteren til en bestemt posisjon på måleren, dobbeltklikker du på måleren på ønsket posisjon. • Hvis du vil flytte glidebryteren i små intervaller mot venstre eller høyre, klikker du på måleren til venstre eller til høyre for glidebryteren. Se delen 20.2.7 Bildefusjon, side 56 og 20.4.10.7 Bildefusjon dialogboks, side 93 hvis du vil ha mer informasjon om bildefusjon. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 62 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.2.1.2 IR-visningsobjekt med en sekvensfil IR-visningsobjektet med en sekvensfil inneholder følgende informasjon (tallene henviser til figuren ovenfor): 1. 2. 3. 4. 5. 6. Infrarød sekvens. Temperaturskala. Kontrollknapper for avspilling av sekvensfilen. Glidebrytere for justering av skalagrenser. Fremdriftsindikator. Angir at bildefilen har innebygde GPS-data. Klikk på globusen for å vise posisjonen på et kart. 20.4.2.2 Hurtigmeny for IR-visning Hurtigmenyen for IR-visningsobjektet vises når du høyreklikker på et IR-visningsobjekt. Åpne: Klikk for å åpne et bilde i plassholderen for IR-visningsobjekt eller bytte gjeldende bilde til et nytt bilde. Lagre som: Klikk for å lagre det gjeldende viste bildet på harddisken. Vis IR-skala: Klikk for å vise/skjule den infrarøde skalaen helt til høyre i det infrarøde bildet. Vis skisse: Klikk for å vise/skjule en frihåndstegning som er knyttet til bildet. (Ikke alle kameraer støtter oppretting av frihåndstegninger. Dette alternativet vises bare hvis bildene inneholder en frihåndstegning.) Hvis det finnes noen markører for enkelte gamle bilder, #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 63 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet vises de i kategorien Kommentarer > Skisse, se delen 20.4.10.2.3 Kommentarer-kategorien, side 78. Zoom: Klikk på 1×, 2×, 4× eller 8× på menyen Zoom for å zoome inn på det gjeldende viste bildet. Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Bildeinnstillinger, se delen 20.4.10.2 Bildeinnstillinger dialogboks, side 72. Bildefusjon : Klikk for å åpne dialogboksen Bildefusjon , se delen 20.4.10.7 Bildefusjon dialogboks, side 93. Roter mot høyre: Klikk for å rotere bildet 90° til høyre. Roter mot venstre: Klikk for å rotere bildet 90° til venstre. Formler : Klikk for å åpne dialogboksen Formel, se delen 20.4.10.8 Formel dialogboks, side 94. 20.4.2.3 Verktøylinje for IR-visning Verktøylinjen for IR-visningsobjektet vises når et IR-visningsobjekt er valgt. OBS Når rutenettet er på, må du klikke på IR-visningsobjektet utenfor rutenettet (for eksempel i nærheten av temperaturskalaen) for å vise verktøylinjen for IR-visningsobjektet. Klikk på for å vise valgverktøyet, som fungerer på samme måte som valgverktøy i tekstbehandlings- og Desktop Publishing-programmer. Du bruker valgverktøyet til å velge målingsverktøy. Klikk på for å vise en punktmåler med et tilknyttet flagg som du kan bruke til å identifisere temperaturverdier ved å holde det over det infrarøde bildet. Hvis du klikker på bildet, vil verktøyet for flygende punktmåler opprette en fast punktmåler på bildet. Hvis du vil gå ut av modus for flygende punktmåler, trykker du på ESC. Klikk på for å opprette faste punktmålere på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt. Klikk på for å opprette områder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt. Klikk på for å opprette ellipseformede områder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt. Klikk på for å opprette polygonområder på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt. Klikk på for å opprette en linje på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt. Klikk på for å opprette en buet linje på infrarøde bilder. Målingsresultatene kan deretter vises i et tabellobjekt. Klikk på for å beregne forskjellen mellom to temperaturer, for eksempel to punktmålere eller en punktmåler og maksimumstemperaturen i bildet. Resultatene fra beregningen vises både som et verktøytips og som et resultat i resultattabellen. Bruk av denne verktøylinjeknappen krever at du har lagt ut minst én målingsfunksjon i bildet. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 64 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Klikk på for å opprette en markør som du kan flytte hvor som helst i et bilde og peke på et interessant område. Klikk på for å vise en meny der du kan gjøre ett av følgende: • Sette inn en isoterm over et temperaturnivå. Dette tilordner en farge til alle temperaturer over et bestemt temperaturnivå i et bilde med en forhåndsdefinert farge. • Sette inn en isoterm under et temperaturnivå. Dette tilordner en farge til alle temperaturer under et bestemt temperaturnivå i et bilde med en forhåndsdefinert farge. • Angi en isoterm-farge som vises når kameraet sporer et område i en bygningskonstruksjon der det kan være risiko for fukt (en fuktalarm). • Angi en isoterm-farge som vises når kameraet sporer et område med mulig isolasjonsmangel inni en vegg (en isolasjonsalarm. • Sette inn en isoterm mellom to temperaturnivåer. Dette tilordner en farge til alle temperaturer mellom to temperaturnivåer i et bilde med en forhåndsdefinert farge. Klikk på for å tegne et rektangel rundt området du vil zoome inn på. Når du er i zoomemodus, vises et miniatyrbilde øverst til høyre som angir plasseringen av området du har zoomet inn på. Du kan flytte området ved å holde inne venstre museknapp og deretter bevege musen i hvilken som helst retning. Du går ut av zoomemodus ved å velge 1× på menyen Zoom eller trykke på mellomromstasten på tastaturet. Klikk på for å åpne dialogboksen Bildefusjon , se delen 20.4.10.7 Bildefusjon dialogboks, side 93. Klikk på 20.4.2.4 for å slå på/av rutenettlinjene i diagrammet for IR-visningsobjektet. Hurtigmeny for IR-visningsverktøy Utseendet på hurtigmenyen for IR-visningsverktøy avhenger av hvilket verktøy du høyreklikker på. Markør: Gjelder bare for linjer. Klikk for å opprette en markør du kan flytte langs linjen. Slett: Klikk for å fjerne det gjeldende valgte verktøyet fra det infrarøde bildet. Kaldt punkt: Gjelder for alle verktøy med unntak av punktmåleren, forskjellsberegning og markør. Klikk for å opprette en punktmåler på det kaldeste stedet i området. Varmt punkt: Gjelder for alle verktøy med unntak av punktmåleren, delta og markør. Klikk for å opprette en punktmåler på det varmeste stedet i området. Formler : Klikk for å åpne dialogboksen Formel, se delen 20.4.10.8 Formel dialogboks, side 94. Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Måleinnstillinger, se delen 20.4.10.3 Måleinnstillinger dialogboks, side 82. Bilde: Denne menyen er identisk med hurtigmenyen for IR-visning, se delen 20.4.2.2 Hurtigmeny for IR-visning, side 63. 20.4.3 20.4.3.1 Digitalt bildeobjekt Generelt Det digitale bildeobjektet er en plassholder for bilder. Dette bildet kan være tatt med et frittstående digitalkamera eller med det digitale visuelle kameraet på enkelte infrarøde kameraer fra Flir Systems. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 65 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.3.2 Hurtigmeny for digitalt bildeobjekt Hurtigmenyen for digitalt bildeobjekt vises når du høyreklikker på et digitalt bildeobjekt. Åpne: Klikk for å åpne et bilde i plassholderen for digitalt bildeobjekt, eller for å bytte gjeldende bilde til et nytt bilde. Vis skisse: Klikk for å vise/skjule en frihåndstegning som er knyttet til bildet. (Ikke alle kameraer støtter oppretting av frihåndstegninger.) Hvis det er noen markører for gamle bilder, vil disse vises/skjules med denne kommandoen. 20.4.4 20.4.4.1 IR-profilobjekt Generelt Et IR-profilobjekt inneholder et diagram som viser pikselverdier langs en linje i et infrarødt bilde. 20.4.4.2 Hurtigmeny for IR-profilobjekt Hurtigmenyen for IR-profilobjekt vises når du høyreklikker på et IR-profilobjekt. Rutenettlinjer: Klikk for å vise et rutenett av horisontale linjer i IR-profilobjektet. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 66 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Tegnforklaring: Klikk for å vise en legende under IR-profilobjektet. Vis bare synlige profillinjer i tegnforklaring: Hvis to eller flere linjer er lagt ut i det infrarøde bildet og du klikker på Vis bare synlige profillinjer i tegnforklaring fjernes eventuelle tomme linjeresultater fra tegnforklaringen under IR-profilobjektet. 3D-visning: Klikk for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IRprofilobjektet. Bytt X- og Y-akser: Klikk for å bytte X- og Y-aksene for IR-profilobjektet. Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Profilinnstillinger, se delen 20.4.10.4 Profilinnstillinger dialogboks, side 84. 20.4.4.3 Verktøylinje for IR-profil Verktøylinjen for IR-profilobjektet vises når et IR-profilobjekt er valgt. Klikk på for å opprette en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IRprofilobjektet. Klikk på 20.4.5 20.4.5.1 for å slå på/av rutenettlinjene i diagrammet for IR-profilobjektet. IR-histogramobjekt Generelt Et IR-histogramobjekt inneholder et diagram som illustrerer hvordan piksler i bildet er fordelt, ved å plotte inn antallet piksler på hvert temperaturnivå. 20.4.5.2 Hurtigmeny for IR-histogramobjekt Hurtigmenyen for IR-histogramobjekt vises når du høyreklikker på et IR-histogramobjekt. Rutenettlinjer: Klikk for å vise et rutenett med vannrette linjer i IR-histogramobjektet. Tegnforklaring: Klikk for å vise en tegnforklaring under IR-histogramobjektet. 3D-visning: Klikk for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IRhistogramobjektet. Bytt X- og Y-akser: Klikk for å bytte X- og Y-aksene for IR-histogramobjektet. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 67 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Histograminnstillinger, se delen 20.4.10.5 Histograminnstillinger dialogboks, side 87. 20.4.5.3 Verktøylinje for IR-histogram Verktøylinjen for IR-histogramobjekt vises når et IR-histogramobjekt er valgt. Klikk på for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IRhistogramobjektet. Klikk på for å slå av/på rutenettlinjene i diagrammet for IR-histogramobjektet. Klikk på for å slå av/på rutenettlinjene i diagrammet for IR-histogramobjektet. Klikk på for å bruke en terskel for bånd i IR-histogramobjektet. En terskel for bånd viser prosentdelen piksler under en lav temperatur, mellom denne lave temperaturen og en høy temperatur, og over den høye temperaturen. Prosentdelene vises i terskelforklaringen under IR-histogramobjektet. Klikk på for å bruke en terskel for trinn i IR-histogramobjektet. En terskel for trinn viser prosentdelen piksler under og over en bestemt temperatur. Prosentdelene vises i tegnforklaringen for IR-histogramobjektet under IR-histogramobjektet. Hvis du har opprettet flere linjer og/eller områder i IR-visningsobjektet, velger du linje- eller områdevisningen fra rullegardinlisten. 20.4.6 20.4.6.1 IR-trendobjekt Generelt Et IR-trendobjekt er en grafisk representasjon av målingsverdier eller tekstkommentarverdier på Y-aksen mot infrarøde rapportsider eller infrarøde bilder på X-aksen, sortert etter tidspunkt, sidetall eller tekstkommentarverdier. Et IR-trendobjekt kan også vise sannsynlige trender, i henhold til ulike algoritmer. 20.4.6.2 Hurtigmeny for IR-trendobjekt Hurtigmenyen for IR-trendobjekt vises når du høyreklikker på et IR-trendobjekt. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 68 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Rutenettlinjer: Klikk for å vise et rutenett med vannrette linjer i IR-trendobjektet. Tegnforklaring: Klikk for å vise en tegnforklaring under IR-trendobjektet. Vis bare synlige plottlinjer i tegnforklaring: Klikk for å vise trendlinjer i tegnforklaringen du har tømt i dialogboksen Trendinnstillinger, se delen 20.4.10.6 Trendinnstillinger dialogboks, side 89. 3D-visning: Klikk for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IRtrendobjektet. Bytt X- og Y-akser: Klikk for å bytte X- og Y-aksene for IR-trendobjektet. Oppdater: Klikk for å oppdatere trenddiagrammet. Innstillinger : Klikk for å åpne dialogboksen Trendinnstillinger, se delen 20.4.10.6 Trendinnstillinger dialogboks, side 89. 20.4.6.3 Verktøylinje for IR-trend Verktøylinjen for IR-trendobjekt vises når et IR-trendobjekt er valgt. Klikk på hvis du vil opprette en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IRtrendobjektet Klikk på 20.4.7 20.4.7.1 for å slå av/på rutenettlinjene i diagrammet for IR-trendobjektet. Feltobjekt Generelt Et feltobjekt kan være koblet til verdier eller tekst i det infrarøde bildet. 20.4.7.2 Hurtigmeny for feltobjekt Hurtigmenyen for feltobjekt vises når du høyreklikker på et feltobjekt. Kantlinjer og skyggelegging: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word. Stavekontroll: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word. Innhold: Klikk for å åpne dialogboksen Feltinnhold, se delen 20.2.1.5 Feltobjekter, side 46. Oppdater: Klikk for å oppdatere feltobjektinnholdet. Du trenger vanligvis bare å gjøre dette hvis du har endret innholdet manuelt. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 69 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.8 20.4.8.1 Tabellobjekt Generelt Et tabellobjekt viser resultatene av målingsverktøyene som er lagt ut i det infrarøde bildet, i tillegg til annen informasjon som er knyttet til det infrarøde bildet. Du kan redigere teksten i tabellobjektet når rapporten er opprettet. Disse endringene vil imidlertid bli slettet når du høyreklikker på tabellobjektet og velger Oppdater. 20.4.8.2 Hurtigmeny for tabellobjekt Hurtigmenyen for tabellobjekt vises når du høyreklikker på et tabellobjekt. Kantlinjer og skyggelegging: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word. Stavekontroll: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word. Innhold: Klikk for å åpne dialogboksen Innholdsfortegnelse, se delen 20.2.1.6 Tabellobjekter, side 47. Oppdater: Klikk for å oppdatere tabellobjektinnholdet. Du trenger vanligvis bare å gjøre dette hvis du har endret innholdet manuelt. 20.4.9 20.4.9.1 Sammendragstabellobjekt Generelt Et sammendragstabellobjekt viser ønskede infrarøde data fra alle infrarøde bilder i rapporten, med én rad per bilde. Du kan redigere teksten i sammendragstabellobjektet når rapporten er opprettet. Disse endringene vil imidlertid bli slettet når du høyreklikker på sammendragstabellobjektet og velger Oppdater. 20.4.9.2 Hurtigmeny for sammendragstabellobjekt Hurtigmenyen for sammendragstabellobjekt vises når du høyreklikker på et sammendragstabellobjekt. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 70 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Kantlinjer og skyggelegging: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word. Stavekontroll: Klikk for å åpne standardfunksjonen i Microsoft Word. Innhold: Klikk for å åpne dialogboksen Sammendragstabell, se delen 20.2.1.7 Sammendragstabellobjekter, side 48. Oppdater: Klikk for å oppdatere sammendragstabellobjektinnholdet. Du trenger vanligvis bare å gjøre dette hvis du har endret innholdet manuelt. 20.4.10 Dialogbokser i Flir Tools+ 20.4.10.1 Hurtiginnlegg dialogboks I dialogboksen Hurtiginnlegg kan du opprette en rapport ved å velge et forhåndsdefinert sideoppsett eller endre et eksisterende sideoppsett. Dialogboksen Hurtiginnlegg vises når du klikker på Hurtiginnlegg i kategorien Flir Tools +. Velg en kategori og klikk på OK for å ta med et sideoppsett i rapporten. Tilpass hurtiginnlegg: Klikk for å åpne dialogboksen Tilpass hurtiginnlegg, se delen 20.4.10.1.1 Tilpass hurtiginnlegg dialogboks, side 71. 20.4.10.1.1 Tilpass hurtiginnlegg dialogboks Dialogboksen Tilpass hurtiginnlegg vises når du klikker på Tilpass hurtiginnlegg i dialogboksen Hurtiginnlegg . #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 71 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Navn: Navnet på sideoppsettet du oppretter for øyeblikket. Størrelse > Antall rader: Antallet rader i sideoppsettet. Eksempel: Ett infrarødt bilde over ett bilde er lik to rader. Størrelse > Antall kolonner: Antallet kolonner i sideoppsettet. Eksempel: Ett infrarødt bilde ved siden av ett bilde er lik to kolonner. Innhold: En visuell representasjon av sideoppsettet. Tallene henviser til radene, og de store bokstavene henviser til kolonnene. Sett sammen: Når det er merket av for Sett sammen, blir to vannrette elementer slått sammen til ett element. Vær oppmerksom på at kommandoen Sett sammen prioriterer det første elementet i en rad. Klikk på for å åpne en dialogboks der du kan koble sammen to objekter. Legg resultater inn i tabell: Merk av her hvis du vil legge til en resultattabell under sideoppsettet. 20.4.10.2 Bildeinnstillinger dialogboks Dialogboksen Bildeinnstillinger vises når du høyreklikker på et IR-visningsobjekt og velger Innstillinger på hurtigmenyen. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 72 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.10.2.1 Farger-kategorien Farger: Klikk på en palett i listen for å velge den. Utenfor rekkevidde, overflyt: Viser fargen som er tilordnet for temperaturene over det kalibrerte temperaturområdet for det infrarøde kameraet. Metning, overflyt: Viser fargen som er tilordnet for temperaturene over skalagrensene. Metning, underflyt: Viser fargen som er tilordnet for temperaturene under skalagrensene. Utenfor område, underflyt: Viser fargen som er tilordnet for temperaturene under det kalibrerte temperaturområdet for det infrarøde kameraet. Bla gjennom: Klikk for å åpne palettfiler (*.pal) som er lagret på et annet sted. Avansert: Klikk for å åpne dialogboksen Avanserte fargeinnstillinger, se delen 20.4.10.2.1.1 Avanserte fargeinnstillinger-dialogboks, side 73. Maks. temperatur: Skriv inn en temperaturverdi i tekstboksen for å definere maksimumstemperaturen for skalaen. Minste temperatur: Skriv inn en temperaturverdi i tekstboksen for å definere minimumstemperaturen for skalaen. 20.4.10.2.1.1 Avanserte fargeinnstillinger-dialogboks Dialogboksen Avanserte fargeinnstillinger vises når du klikker på Avansert i dialogboksen Bildeinnstillinger. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 73 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Snu palett: Merk av her for å invertere fargefordelingen på en palett loddrett. Vis farger som er utenfor område: Merk av her for å tilordne en spesiell farge for temperaturer utenfor det kalibrerte temperaturområdet for det infrarøde kameraet. Vis metningsfarger: Merk av her for å tilordne en spesiell farge for temperaturene utenfor skalagrensene. Bruk bilineær filtrering for å forbedre bildekvaliteten: Merk av her for å forbedre bildekvaliteten. Histogramutjevning: Dette er en bildevisningsmetode som fordeler fargeinformasjonen jevnt over de eksisterende temperaturene i bildet. Denne metoden for fordeling av informasjonen kan være spesielt vellykket når bildet inneholder få topper med svært høye temperaturverdier. Signal, lineært: Dette er en bildevisningsmetode der fargeinformasjonen i bildet fordeles lineært etter signalverdiene i pikslene. Visning, lineær: Dette valget fungerer sammen med innstillingene under Foretrukket visning i kategorien Innstillinger se delen 20.4.10.2.5 Innstillinger-kategorien, side 81.Dette er en bildevisningsmetode der du kan fordele fargene i henhold til temperatur eller i henhold til objektsignal. 20.4.10.2.2 Isotermer-kategorien I kategorien Isotermer administrerer du innstillingene for isotermer og alarmer du har satt inn med verktøyet , se delen 20.4.2.3 Verktøylinje for IR-visning, side 64. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 74 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Isotermer: Velg en isoterm fra listen. Slett: Klikk for å slette den aktive isotermen. Heltrukket: Velg dette alternativet for å tilordne en heldekkende farge til den aktive isotermen. Velg fargen fra rullegardinlisten. Kontrast: Velg dette alternativet for å tilordne en kontrastfarge til den aktive isotermen. Velg fargen fra rullegardinlisten. Palett: Velg dette alternativet og klikk på Åpne for å åpne en palett og bruke denne paletten for den aktive isotermen Maks. temperatur: Klikk for å angi maksimumsverdien for den aktive isotermen, angi en ny verdi her, og klikk på Bruk. Det kan finnes isotermer utenfor temperaturområdet for det gjeldende bildet, som vil gjøre isotermen usynlig. Hvis du endrer maksimumstemperaturen, kan usynlige isotermer hentes tilbake i området. Minste temperatur: Klikk for å angi minimumsverdien for den aktive isotermen, angi en ny verdi her, og klikk på Bruk. Det kan finnes isotermer utenfor temperaturområdet for det gjeldende bildet, som vil gjøre isotermen usynlig. Hvis du endrer minimumstemperaturen, kan usynlige isotermer hentes tilbake i området. Utseendet på kategorien Isotermer er litt annerledes hvis en fukt- eller isolasjonsalarm er aktiv. Se delene nedenfor. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 75 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.10.2.2.1 Isotermer-kategori med en fuktalarm Atmosfærisk temperatur: Denne parameteren henviser til den atmosfæriske temperaturen ved oppsett av fuktalarmer. En fuktalarm er en alarm som kan spore et område i en byggekonstruksjon der det er risiko for fuktdannelse. Relativ luftfuktighet: Denne parameteren henviser til den relative luftfuktigheten ved oppsett av fuktalarmer. Nivå for fuktighetsalarm: Fuktalarmnivået er den kritiske grensen for relativ fuktighet som du vil spore i for eksempel en byggekonstruksjon. Det vil for eksempel danne seg mugg på områder der den relative fuktigheten er under 100 %, og du vil kanskje finne slike interessante områder. OBS Se også nasjonale bygningsforskrifter for anbefalinger. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 76 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.10.2.2.2 Isotermer-kategori med en isolasjonsalarm Innendørs lufttemperatur: Denne parameteren henviser til lufttemperaturen inni den aktuelle bygningen ved oppsett av isolasjonsalarmer. En isolasjonsalarm er en alarm som kan spore det som kan være en isolasjonssvakhet i en vegg. Utendørs lufttemperatur: Denne parameteren henviser til lufttemperaturen utenfor den aktuelle bygningen ved oppsett av isolasjonsalarmer. Isolasjonsfaktor: Isolasjonsfaktoren er det godtatte energitapet gjennom veggen. Ulike bygningskoder anbefaler ulike verdier, men vanlige verdier er 0,70–0,80 for nye bygninger. OBS Se også nasjonale bygningsforskrifter for anbefalinger. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 77 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.10.2.3 Kommentarer-kategorien Betegnelse: Etiketten for en tekstkommentar. Verdi: Verdien for en tekstkommentar. Legg til: Klikk for å vise en dialogboks der du kan legge til en ny tekstkommentar. Rediger: Klikk for å vise en dialogboks der du kan endre etiketten og verdien. Slett: Hvis du vil slette tekstkommentaren, velger du den og klikker på Slett. Bildebeskrivelse: En bildebeskrivelse er en kort tekstbeskrivelse som er lagret i en bildefil. Den kan opprettes ved hjelp av en Pocket PC og deretter stråles til kameraet ved hjelp av IrDA-kommunikasjonskoblingen. Hvis bildet har en bildebeskrivelse, vises teksten i denne redigeringsboksen. Hvis ikke, kan du legge til en bildebeskrivelse for bildet ved å angi tekst. Det maksimale antallet tegn i en bildebeskrivelse er 512. Klikk på for å lytte til en talekommentar. Klikk på for å ta pause i den gjeldende avspillingen. Klikk på for å stoppe den gjeldende avspillingen. Skisse: Klikk for å vise en dialogboks der du kan vise en frihåndstegning som er knyttet til et bilde. (Ikke alle kameraer støtter oppretting av frihåndstegninger.) #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 78 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.10.2.4 Objektparametere-kategorien Emissivitet: Hvis du vil endre emissiviteten, angir du en ny verdi og klikker på Bruk. Du kan også velge en forhåndsdefinert emissivitet fra en tabell ved å klikke på . Reflektert temperatur: Hvis du vil endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen, angir du en ny verdi og klikker på Bruk. Atmosfærisk temperatur: Hvis du vil endre den atmosfæriske temperaturen, angir du en ny verdi og klikker på Bruk. Relativ fuktighet: Hvis du vil endre den relative fuktigheten, angir du en ny verdi og klikker på Bruk. Avstand til objekt: Hvis du vil endre avstanden, angir du en ny verdi og klikker på Bruk. Mer : Klikk for å åpne dialogboksen Flere objektparametere, se delen nedenfor. OBS Se delen 25 Termografiske måleteknikker, side 108 hvis du vil ha mer informasjon om objektparametre. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 79 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.10.2.4.1 Flere objektparametere dialogboks Temperatur: Hvis du vil angi temperaturen for for eksempel et eksternt objektiv eller et varmedeksel, angir du en ny verdi og klikker på OK og deretter Bruk. : Hvis du vil angi temperaturen for for eksempel et eksternt objektiv eller et varmedeksel, angir du en ny verdi og klikker på Transmisjon og deretter OK. Beregnet overføring: Flir Tools+ kan beregne overføringen basert på den atmosfæriske temperaturen og den relative fuktigheten. Fjern merket for Fastsatt overføring for å bruke den beregnede overføringen. Fastsatt overføring: Hvis du vil bruke en bestemt overføring, merker du av her, angir en verdi og klikker på OK og deretter Bruk. : Hvis du vil bruke en bestemt overføring, merker du av her, angir en verdi og klikker på Verdi og deretter OK. OBS Se delen 25 Termografiske måleteknikker, side 108 hvis du vil ha mer informasjon om objektparametre. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 80 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.10.2.5 Innstillinger-kategorien Forhåndsdefinerte målesymboler og isotermer: Hvis det er merket av her, vil alle nye bilder bruke analysesymbolet og isotermene du har definert i dialogboksen Bildeinnstillinger, i stedet for å bruke bildets egne innstillinger fra kameraet. Forhåndsdefinert palett og fargedistribusjon: Hvis det er merket av her, vil alle nye bilder bruke paletten og fargefordelingen du har definert i dialogboksen Bildeinnstillinger, i stedet for å bruke bildets egne innstillinger fra kameraet. Forhåndsdefinerte objektparametere: Hvis det er merket av her, vil alle nye bilder bruke objektparametrene du har definert i dialogboksen Bildeinnstillinger, i stedet for å bruke bildets egne innstillinger fra kameraet. Skalagrenser fra bilde: Velg dette alternativet for å bruke skalagrensene for det nye bildet. Autojustering: Velg dette alternativet for å justere bildet automatisk ved import. Maks. temperatur: Hvis du vil forhåndsdefinere skalagrensen for det nye bildet, angir du det høyeste temperaturnivået her og klikker på Bruk. Minste temperatur: Hvis du vil forhåndsdefinere skalagrensen for det nye bildet, angir du det laveste temperaturnivået her og klikker på Bruk. Temperatur: Velg dette alternativet for å vise pikselinformasjonen som temperatur i kelvin, grader Celsius eller grader Fahrenheit. Objektsignal: Velg dette alternativet for å vise pikselinformasjonen som et objektsignal. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 81 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.10.2.6 Rutenettinnstillinger-kategorien Hvis du vil ha en forklaring på elementene i kategorien Rutenettinnstillinger, kan du se delen 20.2.5.2 Bruke rutenettverktøyet, side 51. 20.4.10.3 Måleinnstillinger dialogboks Dialogboksen Måleinnstillinger vises når du høyreklikker på et målingsverktøy for IR-visning og velger Innstillinger på hurtigmenyen. 20.4.10.3.1 Generelt-kategorien Betegnelse: Hvis du vil angi en etikett (det vil si et navn som vises i det infrarøde bildet) for dette målingsverktøyet, angir du et navn her og klikker på Bruk. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 82 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Vis etikett: Hvis du vil vise etiketten for målingsverktøyet, merker du av for Vis etikett og klikker på Bruk. Vis verdi: Hvis du vil vise verdien for målingsverktøyet (det vil si målingsresultatet) i det infrarøde bildet, velger du verditypen og klikker på Bruk. Antallet mulige verdityper varierer mellom ulike målingsverktøy. Skriftstørrelse: Hvis du vil angi skriftstørrelsen for etiketten, velger du en skriftstørrelse i boksen Skriftstørrelse og klikker på Bruk. Inkluder verdibeskrivelse: Hvis du vil vise verdibeskrivelsen i det infrarøde bildet, merker du av for Inkluder verdibeskrivelse og klikker på Bruk. Målesymbol: Hvis du vil angi fargen på symbolet for målingsverktøyet, velger du en farge i boksen Målesymbol og klikker på Bruk. Tekst: Hvis du vil angi fargen på etiketteksten, velger du en farge i boksen Tekst og klikker på Bruk. Tekstbakgrunn: Hvis du vil angi fargen på bakgrunnen, velger du en farge i boksen Tekstbakgrunn og klikker på Bruk. Angi som standard: Hvis du vil bruke disse innstillingene som standardinnstillinger for alle målingsverktøy, merker du av for Angi som standard og klikker på Bruk. 20.4.10.3.2 Objektparametere-kategorien Egendefinert: Hvis du vil angi egendefinerte parametre, velger du Egendefinert, angir nye verdier i de tre tekstboksene og klikker på Bruk. Emissivitet: Hvis du vil endre emissiviteten, angir du en ny verdi og klikker på Emissivitet. Du kan også velge en forhåndsdefinert emissivitet fra en tabell ved å klikke på . Avstand til objekt: Hvis du vil endre avstanden, angir du en ny verdi og klikker på Bruk. Reflektert temperatur: Hvis du vil endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen, angir du en ny verdi og klikker på Bruk. Angi som standard: Hvis du vil bruke disse innstillingene for objektparametre som standardinnstillinger for alle målingsverktøy, merker du av for Angi som standard og klikker på Bruk. OBS Se delen 25 Termografiske måleteknikker, side 108 hvis du vil ha mer informasjon om objektparametre. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 83 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.10.3.3 Størrelse/posisjon-kategorien X: Hvis du vil endre X-posisjonen for et målingsverktøy, angir du en negativ eller positiv verdi og trykker på Bruk for å flytte målingsverktøyet det samme antallet piksler i forhold til den opprinnelige posisjonen. Y: Hvis du vil endre Y-posisjonen for et målingsverktøy, angir du en negativ eller positiv verdi og trykker på Bruk for å flytte målingsverktøyet det samme antallet piksler i forhold til den opprinnelige posisjonen. Høyde: Hvis du vil endre høyden på et målingsverktøy, angir du en verdi og trykker på Bruk for å angi den nye høyden på målingsverktøyet. Bredde: Hvis du vil endre bredden på et målingsverktøy, angir du en verdi og trykker på Bruk for å angi den nye bredden på målingsverktøyet. Roter: Hvis du vil rotere et målingsverktøy, angir du en negativ eller positiv verdi og trykker på Bruk for å angi den nye rotasjonsvinkelen for målingsverktøyet. 20.4.10.4 Profilinnstillinger dialogboks Dialogboksen Profilinnstillinger vises når du høyreklikker på et IR-profilobjekt og velger Innstillinger på hurtigmenyen. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 84 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.10.4.1 Generelt-kategorien Rutenettlinjer: Hvis du vil vise et rutenett med vannrette linjer i IR-profilobjektet, klikker du på Rutenettlinjer. Tegnforklaring: Hvis du vil vise en tegnforklaring under IR-profilobjektet, klikker du på Tegnforklaring. Vis bare synlige profillinjer i tegnforklaring: Hvis to eller flere linjer er lagt ut i det infrarøde bildet og du klikker på Vis bare synlige profillinjer i tegnforklaring fjernes eventuelle tomme linjeresultater fra tegnforklaringen under IR-profilobjektet. 3D-visning: Hvis du vil opprette en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IR-profilobjektet, klikker du på 3D-visning. Bytt X- og Y-akser: Hvis du vil bytte X- og Y-aksene for IR-profilobjektet, klikker du på Bytt X- og Y-akser. Kolonner: Merk av eller fjern merket i disse boksene for å legge til eller fjerne kolonner i IR-profilobjektet. IR-skala: Hvis du vil bruke den infrarøde skalaen som temperaturakse, velger du denne alternativknappen og klikker på Bruk. Auto: Hvis du Flir Tools+ vil definere temperaturaksen automatisk i Flir Tools+, velger du denne alternativknappen og klikker på Bruk. : Hvis du vil definere høyeste og laveste aksetemperatur manuelt, velger du denne alternativknappen, angir nye verdier i boksene Fast og Maks. temperatur og klikker på Minste temperatur. Terskel: Hvis du vil vise en vannrett linje på en bestemt temperatur i IR-profilobjektet, angir du en verdi i tekstboksen og klikker på Bruk. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 85 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.10.4.2 Farger-kategorien Bakgrunn: Hvis du vil endre fargen på tabellbakgrunnen, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Plottområde: Hvis du vil endre fargen på plotteområdet, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Tekst: Hvis du vil endre fargen på tabellteksten, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Akser: Hvis du vil endre fargen på aksene, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Rutenett: Hvis du vil endre fargen på rutenettlinjene, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. 20.4.10.4.3 Linjer-kategorien Bruk avmerkingsboksene til å velge hvilke linjer du vil koble til IR-profilobjektet, og klikk på Bruk. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 86 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Farger: Hvis du vil endre fargen på en linje, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Linjetype: Hvis du vil endre linjetypen for en linje, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Reversert: Hvis du vil reversere retningen på diagrammet, velger du Ja fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. 20.4.10.5 Histograminnstillinger dialogboks Dialogboksen Histograminnstillinger vises når du høyreklikker på et IR-histogramobjekt og velger Innstillinger på hurtigmenyen. 20.4.10.5.1 Generelt-kategorien Rutenettlinjer: Hvis du vil vise et rutenett med vannrette linjer i IR-histogramobjektet, klikker du på Rutenettlinjer. Tegnforklaring: Hvis du vil vise en tegnforklaring under IR-histogramobjektet, klikker du på Tegnforklaring. 3D-visning: Hvis du vil opprette en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet for IR-histogramobjektet, klikker du på 3D-visning. Bytt X- og Y-akser: Hvis du vil bytte X- og Y-aksene i IR-histogramobjektet, klikker du på Bytt X- og Y-akser. Bruk palett: Hvis du vil bruke en fargepalett for den tredimensjonale gjengivelsen av IRhistogramobjektet, velger du Bruk palett og klikker på Bruk. Kolonner: Merk av eller fjern merket i disse boksene for å legge til eller fjerne kolonner i IR-histogramobjektet. Ingen: Velg denne alternativknappen hvis ingen terskel skal brukes i IRhistogramobjektet. Trinn: Hvis du vil bruke en terskel for trinn i IR-histogramobjektet, velger du denne alternativknappen. En terskel for trinn viser prosentdelen piksler under og over en bestemt #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 87 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet temperatur. Prosentdelene vises i tegnforklaringen for IR-histogramobjektet under IRhistogramobjektet. Bånd: Hvis du vil bruke en terskel for bånd i IR-histogramobjektet, velger du denne alternativknappen. En terskel for bånd viser prosentdelen piksler under en lav temperatur, mellom denne lave temperaturen og en høy temperatur, og over den høye temperaturen. Prosentdelene vises i terskelforklaringen under IR-histogramobjektet. IR-skala: Hvis du vil bruke den infrarøde skalaen som temperaturakse, velger du denne alternativknappen og klikker på Bruk. Auto: Hvis du Flir Tools+ vil definere temperaturaksen automatisk i Flir Tools+, velger du denne alternativknappen og klikker på Bruk. Fast: Hvis du vil definere høyeste og laveste aksetemperatur manuelt, velger du denne alternativknappen, angir nye verdier i boksene Maks. temperatur og Minste temperatur og klikker på Bruk. Prosentakse > Auto: Hvis du vil Flir Tools+ definere temperaturaksen automatisk, velger du denne alternativknappen og klikker på Bruk. Prosentakse > Fast: Hvis du vil definere prosentaksen manuelt, velger du denne alternativknappen, angir en ny verdi og klikker påk Bruk. 20.4.10.5.2 Farger-kategorien Bakgrunn: Hvis du vil endre fargen på tabellbakgrunnen, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Plottområde: Hvis du vil endre fargen på plotteområdet, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Tekst: Hvis du vil endre fargen på tabellteksten, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Akser: Hvis du vil endre fargen på aksene, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 88 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Rutenett: Hvis du vil endre fargen på rutenettlinjene, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Terskel: Hvis du vil endre fargen på terskelen, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Grense: Hvis du vil endre fargen på grensen, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Linjefarge: Hvis du vil endre fargen på stolpen, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. 20.4.10.5.3 Måleobjekter-kategorien Bruk avmerkingsboksene til å angi hvilken linje du vil koble IR-histogramobjektet til, og klikk på Bruk. 20.4.10.6 Trendinnstillinger dialogboks Dialogboksen Trendinnstillinger vises når du høyreklikker på et IR-trendobjekt og velger Innstillinger på hurtigmenyen. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 89 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.10.6.1 Koble til-kategorien Y-akse: Hvis du vil angi en parameter for Y-aksen, klikker du på Legg til og velger et felt og en verdi for den i henholdsvis venstre og høyre rute. Tid: Hvis du vil angi tid som parameter for X-aksen, velger du alternativknappen Tid. Bildesekvensnummer: Hvis du vil angi et bildesekvensnummer med trinnvise intervaller som parameter for X-aksen, velger du alternativknappen Bildesekvensnummer. Tekstkommentar: Hvis du vil angi tekstkommentarer som parameter for X-aksen, velger du alternativknappen Tekstkommentar. Når du bruker tekstkommentarer som parameter for X-aksen, må alle bilder ha den samme tekstkommentaretiketten. Verdien for tekstkommentaren må være en numerisk verdi. 20.4.10.6.2 Generelt-kategorien Rutenettlinjer: Klikk for å vise et rutenett med vannrette linjer i IR-trendobjektet. Tegnforklaring: Klikk for å vise en tegnforklaring under IR-trendobjektet. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 90 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Vis bare synlige plottlinjer i tegnforklaring: Klikk for å vise trendlinjer i tegnforklaringen du har tømt i kategorienLinje. 3D-visning: Klikk for å vise en tredimensjonal gjengivelse av diagrammet i IRtrendobjektet. Bytt X- og Y-akser: Klikk for å bytte X- og Y-aksene for IR-trendobjektet. Alle: Hvis du vil inkludere alle bilder for trenden, velger du alternativknappen Alle. Elementer: Hvis du vil inkludere en sekvens med tilstøtende eller ikke-tilstøtende bilder, klikker du på Bilder og velger bildene du vil inkludere. Terskel: Hvis du vil vise en vannrett grunnlinje i IR-trendobjektet, angir du en verdi. 20.4.10.6.3 Forutsigelse-kategorien Fremover: Hvis du vil angi antallet perioder fremover som algoritmen vil presentere en sannsynlig trend med, velger du en verdi i boksen Fremover. OBS Den sannsynlige trenden er bare en matematisk tilnærming. Bakover: Hvis du vil angi antallet perioder bakover som algoritmen vil presentere en sannsynlig trend med, velger du en verdi i boksen Bakover. OBS Den sannsynlige trenden er bare en matematisk tilnærming. Ingen: Hvis du vil deaktivere Trend-/tilbakegangstype, velger du Ingen. Lineær: Hvis du vil bruke en lineær trendalgoritme, velger du Lineær. Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: y = m × x + c. Logaritme: Hvis du vil bruke en logaritmisk trendalgoritme, velger du Logaritme. Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: y = m × ln(x) + c. Strøm: Hvis du vil bruke en potenstrendalgoritme, velger du alternativknappen Strøm. Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: y = ec × xm. Eksponentiell: Hvis du vil bruke en eksponentiell trendalgoritme, velger du alternativknappen Eksponentiell. Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: y = exp (c) × e(m × x). #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 91 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Polynom: Hvis du vil bruke en polynom trendalgoritme, velger du alternativknappen Polynom. Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: y = a0x0 + a1x1 + a2x2 + ... + akxk, der k = rekkefølge. Gjennomsnittlig flytting: Hvis du vil bruke en trendalgoritme for glidende gjennomsnitt, velger du alternativknappen Gjennomsnittlig flytting. Denne algoritmen bruker følgende matematiske uttrykk: et glidende gjennomsnitt på n periode = gjennomsnittsverdien i de forrige n tidsperiodene. Vis ligning på tabell: Hvis du vil vise ligningen i diagrammet, velger du Vis ligning på tabell. Vis R-verdi på tabell: Hvis du vil vise en numerisk verdi som angir hvor godt algoritmen tilnærmer seg kurven, velger du Vis R-verdi på tabell. Verdien er mellom 0 og 1, der 0 er lav kvalitet og 1 er høy kvalitet. 20.4.10.6.4 Farger-kategorien Bakgrunn: Hvis du vil endre fargen på tabellbakgrunnen, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Plottområde: Hvis du vil endre fargen på plotteområdet, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Tekst: Hvis du vil endre fargen på tabellteksten, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Akser: Hvis du vil endre fargen på aksene, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Rutenett: Hvis du vil endre fargen på rutenettlinjene, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 92 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet 20.4.10.6.5 Linje-kategorien Bruk avmerkingsboksene til å velge hvilke linjer du vil vise i IR-trendobjektet, og klikk på Bruk. Farger: Hvis du vil endre fargen på en linje, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. Linjetype: Hvis du vil endre linjetypen for en linje, velger du en ny farge fra rullegardinlisten og klikker på Bruk. 20.4.10.7 Bildefusjon dialogboks I dialogboksen Bildefusjon kan du fusjonere et infrarødt bilde med et digitalt bilde. Fusjonering av bilder kan gjøre det enklere å identifisere den nøyaktige posisjonen for uregelmessige temperaturer. Dialogboksen Bildefusjon vises når du klikker på på verktøylinjen for IR-visningsobjektet. Du kan også vise dialogboksen ved å høyreklikke på IR-visningsobjektet og velge Bildefusjon på hurtigmenyen. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 93 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet Åpne IR-bilde : Klikk for å velge et infrarødt bilde. Vis fullt bilde: Klikk for å vise hele bildet. Ref#1: Klikk for å zoome inn på trådkorset Ref#1. Ref#2: Klikk for å zoome inn på trådkorset Ref#2. Ref#3: Klikk for å zoome inn på trådkorset Ref#3. Åpne bilde : Klikk for å velge et digitalt bilde. Svart og hvitt: Merk av for å vise det digitale bildet med gråtoner. Slett: Klikk for å fjerne det digitale bildet. Intervall: Velg dette alternativet hvis du vil bruke ett temperaturnivå for det infrarøde bildet og bruke det digitale bildet for lavere og høyere temperaturer. Angi de ønskede temperaturverdiene i de tilhørende tekstboksene. Du kan justere temperaturnivåene ved å dra i glidebryterne på IR-visningsobjektet når du har lukket dialogboksen. Inntoning: Velg dette alternativet hvis du vil blande bildet fra en blanding av infrarøde piksler og digitale bildepiksler. Du kan justere blandingsnivåene ved å dra i glidebryterne på IR-visningsobjektet når du har lukket dialogboksen. Bilde-i-bilde (BiB): Velg dette alternativet hvis du vil vise en del av et digitalt bilde som et infrarødt bilde. I IR-visningsobjektet kan du deretter flytte og endre størrelse på PiP til hvor som helst i bildet, slik at du viser ønsket detaljnivå i rapporten. MSX: Velg dette alternativet hvis du vil forbedre kontrasten i det infrarøde bildet. Denne MSX-fusjonsteknologien bruker detaljer fra digitalkameraet på det infrarøde bildet, slik at du får et skarpere infrarødt bilde og raskere målorientering. 20.4.10.8 Formel dialogboks Dialogboksen Formel vises når du høyreklikker på IR-visningsobjektet og velger Formler på hurtigmenyen. Legg til: Klikk på Legg til for å vise en dialogboks der du definerer den nye formelen. Rediger: Velg en formel og klikk på Rediger for å vise en dialogboks der du redigerer formelen. Slett: Velg en formel og klikk på Slett for å slette den. Se delen 20.2.6 Formler, side 52 hvis du vil ha mer informasjon om hvordan du definerer formler. 20.5 Støttede filformater i IR-visningsobjektet IR-visningsobjektet støtter følgende radiometriske filformater: • ThermaCAM radiometrisk JPG. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 94 20 Arbeide i Microsoft Word-miljøet • • • • • • • • ThermaCAM radiometrisk IMG. ThermaCAM radiometrisk 8-biters TIF. ThermaCAM radiometrisk 8-/12-biters TIF. ThermaCAM radiometrisk 12-biters TIF. ThermoTeknix TGW ThermoTeknix TMW. ThermoTeknix TLW. ThermaCAM radiometrisk SEQ (radiometriske sekvensfiler). #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 95 21 Oppdatere kameraet og PCprogramvaren 21.1 Oppdatere PC-programvaren 21.1.1 Generelt Du kan oppdatere Flir Tools/Tools+ med de siste oppdateringspakkene. 21.1.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Start Flir Tools/Tools+. 2. I menyen Hjelp klikker du Søker etter oppdateringer. 3. Følg instruksjonene på skjermen. 21.2 Oppdatere fastvare for kamera 21.2.1 Generelt Du kan oppdatere det infrarøde kameraet ditt med den siste fastvaren. OBS Du må oppdatere Flir Tools/Tools+ før du oppdaterer kameraet. 21.2.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. 2. 3. 4. Koble det infrarøde kameraet til en PC. Start Flir Tools/Tools+. I menyen Hjelp klikker du Søker etter oppdateringer. Følg instruksjonene på skjermen. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 96 22 Endre innstillinger 22.1 Innstillinger knyttet til Flir Tools/Tools+ 22.1.1 Generelt Du kan endre en rekke innstillinger knyttet til rapport- og bildearkoppretting, samt generelle innstillinger knyttet til programvare. 22.1.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Klikk på Valg på menylinjen. 2. Foreta én eller flere av handlingene i dialogboksen: • • • • • • Angi hvilke mapper du vil inkludere eller fjerne i bibliotekruten. Angi standarder for sidestørrelse, logoer og topp- og bunntekst. Angi temperaturen og avstandsenhetene. Angi språk. Angi om kalde eller varme punkter skal vises. Angi om en importveiviser skal vises (kun for Flir K-serien). 22.2 Innstillinger relatert til kameraer i Flir K-serien 22.2.1 Generelt Flir K-serien er en robust og pålitelig serie med infrarøde kameraer som er utformet for å yte under svært tøffe forhold. Den har et intuitivt grensesnitt med en design som gjør kameraet enkelt å kontrollere selv med hansker på hendene. Det skarpe og klare bildet hjelper deg med å navigere gjennom røyk og å ta raske og nøyaktige avgjørelser. Ved å koble et kamera i Flir K-serien til Flir Tools/Tools+ får du tilgang til en rekke innstillinger på kameraet. 22.2.2 22.2.2.1 General settings-kategorien Figur #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 97 22 Endre innstillinger 22.2.2.2 Forklaring Regional settings-området: Velg avmerkingsboksen for å synkronisere kameraets datoog tidsinnstillinger med datamaskinen. Firmware info-området: Hvis du vil kontrollere om det finnes en nyere versjon av kameraets fastvare, kan du klikke på Søker etter oppdateringer og følge instruksjonene på skjermen. Restore to factory default-området: Hvis du vil gjenopprette alle kamerainnstillingene til standardinnstillingene, kan du klikke på Restore. 22.2.3 User interface-kategorien 22.2.3.1 Figur 22.2.3.2 Forklaring Camera modes-området: Velg kameramodusen for å definere hvilke kameramodi du vil aktivere på kameraet. Hvis du vil ha mer informasjon om hver kameramodus, kan du se delen 22.2.4 Forklaring av de forskjellige kameramodiene, side 99. Temperature unit-området: Hvis du vil velge en annen temperaturenhet, kan du klikke på Celsius eller Fahrenheit. Thermal indication-området > Digital readout only: Hvis du vil vise den termiske informasjonen på bildet som kun temperaturen til punktmåleren, velger du Digital readout only. I modiene med automatisk varmefargelegging, vil fargeleggingen i bildet bestå, men det statiske ikonet for varmefargereferanse vil ikke vises. Thermal indication-området > Reference bar: I modiene med automatisk fargelegging av varmeindikasjon, vises en vertikal linje for varmefargereferanse i det termiske indikasjonsområdet. Dette statiske ikonet viser hvordan varmefarger legges til i området i kameramodusen. Fargene gul, oransje og rød korresponderer til en temperaturavhengig endring når temperaturen økes. Thermal indication-området > Temp bar: Hvis du vil vise den termiske informasjonen i bildet som en temperaturlinje, på samme måte som en termomåler, kan du klikke på Temp bar. Dette viser en dynamisk vertikal temperaturlinje på høyre side av bildet. Toppen av den dynamiske linjen representerer temperaturen til det målte punktet. I modi med #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 98 22 Endre innstillinger automatisk varmefargelegging vil fargeleggingen i bildet bestå med et statisk ikon for varmefargereferanse som vises ved siden av temperaturlinjen. Custom boot image-området: Hvis du vil spesifisere ditt eget unike bilde som skal vises under oppstart, kan du klikke på Browse og navigere til bildefilen. Dette er nyttig til for eksempel å identifisere brannstasjonens kameraer. Ved å legge til brannstasjonens logo og et unikt identitetsnummer i bildet kan du holde rede på kameraene. Dette bildet er også tilgjengelig fra kameramenyen. 22.2.4 22.2.4.1 Forklaring av de forskjellige kameramodiene NFPA-brannslukkingsmodus Figur 22.1 NFPA-slukkingsmodus. Den standardiserte NFPA-brannslukkingsmodusen er standardmodusen til kameraet. Det er en flerfunksjonsmodus for brann med livreddende operasjoner og kontroll av brannen. Kameraet bytter automatisk mellom området for høy og lav følsomhet for å opprettholde et optimalt infrarødt bilde, samtidig som en sikker og konsekvent varmefargelegging av brannen opprettholdes. • • • • Automatisk rekkevidde. Varmefargelegging: +150 til +650 °C. Område for høy følsomhet: –20 °C til +150 °C. Område for lav følsomhet: 0 °C til +650 °C. 22.2.4.2 Brannslukkingsmodus med svart og hvitt Figur 22.2 Brannslukkingsmodus med svart og hvitt. Brannslukkingsmodusen med svart og hvitt er en standardisert NFPA-brannslukkingsmodus. Det er en flerfunksjonsmodus for brann med livreddende operasjoner og kontroll av #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 99 22 Endre innstillinger brannen. Den er spesielt utformet for brannvesen som ikke ønsker å bruke funksjonen for varmefargelegging. Kameraet bytter automatisk mellom området for høy og lav følsomhet for å opprettholde et optimalt infrarødt bilde. • Automatisk rekkevidde. • Område for høy følsomhet: –20 °C til +150 °C. • Område for lav følsomhet: 0 °C til +650 °C. 22.2.4.3 Brannmodus Figur 22.3 Brannmodus. Brannmodusen ligner på den standardiserte NFPA-brannslukkingsmodusen, men har et høyere temperaturstartpunkt for varmefargelegging. Den passer for branner med høyere bakgrunnstemperaturer, der det allerede er mange åpne flammer og en høy bakgrunnstemperatur. Kameraet bytter automatisk mellom området for høy og lav følsomhet for å opprettholde et optimalt infrarødt bilde, samtidig som en sikker og konsekvent varmefargelegging opprettholdes. • • • • Automatisk rekkevidde. Varmefargelegging: +250 til +650 °C. Område for høy følsomhet: –20 °C til +150 °C. Område for lav følsomhet: 0 °C til +650 °C. 22.2.4.4 Søk- og redningsmodus Figur 22.4 Søk- og redningsmodus. Søk- og redningsmodusen er optimalisert for å opprettholde en høy kontrast i det infrarøde bildet under søking etter mennesker i landskap, bygninger eller trafikkulykker. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 100 22 Endre innstillinger • Kun område for høy følsomhet. • Varmefargelegging: +100 til +150 °C. • Område for høy følsomhet: –20 °C til +150 °C. 22.2.4.5 Varmeregistreringsmodus Figur 22.5 Varmeregistreringsmodus. Varmeregistreringsmodusen er optimalisert for søking etter varme punkter etter at brannen er slukket – vanligvis for å sikre at det ikke er flere skjulte branner igjen. Denne modusen kan også brukes til å finne termiske mønstre, for eksempel tegn på mennesker i bilseter etter ulykker, for å sikre at alle er funnet. Denne modusen kan også brukes til å søke etter mennesker i vann og åpne landskap. • Kun område for høy følsomhet. • Varmefargelegging: De varmeste områdene på stedet. • Område for høy følsomhet: –20 °C til +150 °C. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 101 23 Om Flir Systems Flir Systems ble grunnlagt i 1978 for å gå i bresjen for utviklingen av avanserte infrarøde bildesystemer og er verdensledende innen konstruksjon, produksjon og markedsføring av termiske bildesystemer for et bredt spekter av kommersielle, industrielle og offentlige anvendelser. I dag omfatter Flir Systems fem store selskaper som helt siden 1958 har frembrat enestående resultater innen infrarød teknologi—det svenske AGEMA Infrared Systems (tidligere AGA Infrared Systems), de tre amerikanske selskapene Indigo Systems, FSI og Inframetrics, og det franske selskapet Cedip. I november 2007 ble Extech Instruments overtatt av Flir Systems. Figur 23.1 Patentdokumenter fra begynnelsen av 1960-årene Selskapet har solgt over 234,000 infrarøde kameraer verden over til bruk i blant annet forebyggende vedlikehold, forskning og utvikling, ikke-destruktiv testing, prosesskontroll og automasjon, besiktigelse av maskiner og mye annet. Flir Systems har tre produksjonsanlegg i USA (Portland, OR, Boston, MA og Santa Barbara, CA) og ett i Sverige (Stockholm). Siden 2007 er det også et produksjonsanlegg i Tallinn, Estland. Direktesalgkontorer i Belgia, Brasil, Kina, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Hong Kong, Italia, Japan, Korea, Sverige og USA—sammen med et verdensomspennende nettverk av agenter og distributører—støtter vår internasjonale kundebase. Flir Systems i førersetet når det gjelder nyskapning i den infrarøde kameraindustrien. Vi forutser markedsbehovene ved hele tiden å forbedre våre eksisterende kameraer og utvikle nye. Selskapet har satt standarder innen produktdesign og utvikling, f.eks. med det første batteridrevne bærbare kameraet for industrielle inspeksjoner, det første ikke-avkjølte infrarøde kameraet, bare for å nevne noen av våre innovasjoner. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 102 23 Om Flir Systems Figur 23.2 TIL VENSTRE: Thermovision Modell 661 fra 1969. Kameraet veide ca. 25 kg, oscilloskopet 20 kg og stativet 15 kg. Brukeren trengte også et 220 VAC generatorsett og en 10-litersflaske med flytende nitrogen. Til venstre for oscilloskopet ser du polaroidtilbehøret (6 kg). TIL HØYRE: Flir i7 fra 2012. Vekt: 0,34 kg, inkludert batteri. Flir Systems produserer selv alle de viktigste mekaniske og elektroniske komponentene til kamerasystemene. Alle produksjonstrinn utføres og overvåkes av våre egne ingeniører, fra detektorkonstruksjon og produksjon via linser og systemelektronikk, til sluttesting og kalibrering. Den dyptgående ekspertisen til disse infrarødspesialistene garanterer nøyaktigheten og påliteligheten til alle vitale komponenter som monteres inn i ditt infrarøde kamera. 23.1 Mer enn bare et infrarødt kamera Hos Flir Systems innser vi at det er jobben vår å gå lenger enn bare å produsere de beste infrarøde kamerasystemene. Vi er forpliktet til å sette alle som bruker våre infrarøde kamerasystemer, i stand til å arbeide mer produktivt ved å skaffe dem den mest slagkraftige kombinasjonen av kamera og programvare. Skreddersydd programvare for forebyggende vedlikehold, Fo&U og prosessovervåking utvikles på huset. Det meste av programvaren er tilgjengelig på mange forskjellige språk. Vi støtter alle våre infrarøde kameraer med mye forskjellig tilbehør for å tilpasse utstyret vårt til de mest krevende infrarøde anvendelsene. 23.2 Dele vår kunnskap Selv om kameraene våre er laget for å være brukervennlige, handler termografi om mye mer enn bare å kunne håndtere et kamera. Derfor har Flir Systems grunnlagt Infrared Training Center (ITC), en separat forretningsenhet som gir sertifiserte opplæringskurs. Ved å delta på ett av ITC-kursene, vil du få en virkelig praktisk opplæring. Staben i ITC er også der for å gi deg den applikasjonsstøtten du måtte ha behov for når du skal sette infrarød teori ut i praksis. 23.3 Støtte våre kunder Flir Systems driver et verdensomspennende servicenettverk for å holde kameraet ditt i gang til enhver tid. Hvis du har problem med kameraet ditt, har lokale servicesentre alt utstyr og all kunnskap som trengs til å løse problemet på kortest mulig tid. Derfor er det ikke behov for å sende kameraet til den andre siden av jordkloden, og du slipper å snakke med noen som ikke snakker ditt språk. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 103 23 Om Flir Systems 23.4 Noen få bilder fra anleggene våre Figur 23.3 TIL VENSTRE: Utvikling av systemelektronikk. TIL HØYRE: Testing av en FPA-detektor. Figur 23.4 TIL VENSTRE: Diamantslipemaskin. TIL HØYRE: Polering av linse. Figur 23.5 TIL VENSTRE: Testing av IR-kameraer i klimakammeret. TIL HØYRE: Robot for testing og kalibrering av kameraet. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 104 24 Ordliste absorpsjon (absorpsjonsfaktor) Mengden stråling som absorberes av et objekt relativt til mottatt stråling. Et tall mellom 0 og 1. atmosfære Gasser mellom objektet som måles og kameraet, vanligvis luft. autojustering En funksjon som får kameraet til å utføre intern bildekorrigering. autopalett IR-bildet vises med ujevn fordeling av fargene, og viser både kalde og varme objekter samtidig. beregnet atmosfærisk transmisjon En transmisjonsverdi beregnet basert på temperatur, relativ fuktighet i luften og avstanden til objektet. bildekorreksjon (intern eller ekstern) En måte å kompensere for følsomhetsforskjeller i forskjellige deler av levende bilder på, og brukes også til å stabilisere kameraet. dobbel isoterm En isoterm med to fargebånd, i stedet for ett. ekstern optikk Ekstra linser, filtre, varmedeksler etc. som kan plasseres mellom kameraet og objektet som måles. emisjon Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet og areal (W/m2) emissivitet (emissivitetsfaktor) Mengden stråling som kommer fra et objekt, sammenlignet med strålingen fra et svart legeme. Et tall mellom 0 og 1. estimert atmosfærisk transmisjon En transmisjonsverdi, lagt inn av brukeren, som erstatter den som er beregnet fargetemperatur Temperaturen som fargen til et svart legeme matcher en bestemt farge med. filter Et materiale som bare er transparent overfor bestemte infrarøde bølgelengder. FPA Fokalplanmatrise: En type IR-detektor. grått legeme Et objekt som stråler ut en fast del av en mengde energi fra et svart legeme for hver bølgelengde. hulromsradiator En flaskeformet radiator med en absorberende innside, sett gjennom flaskehalsen. IFOV Øyeblikks-synsfelt: Et mål på den geometriske oppløsningen til et IR-kamera. infrarød Ikke-synlig stråling, med bølgelengde i området 2–13 μm. IR infrarød isoterm En funksjon som fremhever de delene av et bilde som faller over, under eller mellom en eller flere temperaturintervaller. isotermisk hulrom En flaskeformet radiator med en uniform temperatur, sett gjennom en flaskehals. kontinuerlig justering En funksjon som justerer bildet. Funksjonen fungerer alltid, og justerer kontinuerlig lysstyrken og kontrasten i samsvar med innholdet i bildet. konveksjon Konveksjon er en varmeoverføringsmodus der en væske er brakt i bevegelse, enten ved hjelp av gravitasjonskraften eller en annen kraft, og dermed overfører varme fra ett sted til et annet. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 105 24 Ordliste Laser LocatIR En elektrisk lyskilde på kameraet som sender ut laserstråling i en tynn, konsentrert stråle som peker mot bestemte deler av objektet foran kameraet. laserpeker En elektrisk lyskilde på kameraet som sender ut laserstråling i en tynn, konsentrert stråle som peker mot bestemte deler av objektet foran kameraet. ledningsevne Prosessen som får varme til å spre seg inn i et materiale. manuell tilpasning En måte å justere bildet manuelt på ved å endre bestemte parametre. metningsfarge Områder med temperaturer utenfor gjeldende nivå/område-innstillinger er farget med metningsfarger. Metningsfargene inneholder en 'overflytende' farge og en 'underflytende' farge. Det finnes også en tredje rød metningsfarge som markerer alt som er mettet av detektoren, og som indikerer at området antagelig bør endres. miljø Objekter og gasser som sender ut stråling måles. NETD Støyekvivalent temperaturdifferanse (Noise equivalent temperature difference). Et mål på det geometriske støynivået til et IR-kamera. nivå Senterverdien til temperaturskalaen, vanligvis uttrykt i form av en signalverdi. objektparametre Et sett med verdier som beskriver både forholdene et objekt ble målt under og selve objektet (som emissivitet, reflektert tilsynelatende temperatur, avstand etc.) objektsignal En ikke-kalibrert verdi relatert til mengden stråling kameraet tar imot fra objektet. område Gjeldende overordnet temperaturbegrensning til et IR-kamera. Kameraer kan ha flere områder. Uttrykt som to svart legeme-temperaturer som begrenser gjeldende kalibrering. område Intervallet til temperaturskalaen, vanligvis uttrykt i form av en signalverdi. palett Fargesettet som brukes til å vise et IR-bilde. piksel Står for bildeelement. Ett enkelt punkt i et bilde. radians (utstråling eller strålingstetthet) Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet og vinkel (W/m2/sr) radiator Et utstyr som stråler ut IR. referansetemperatur En temperatur som en temperatur målt på vanlig måte kan sammenlignes med. refleksjon Mengden stråling som reflekteres av et objekt relativt til mottatt stråling. Et tall mellom 0 og 1. relativ fuktighet Relativ fuktighet representerer forholdet mellom den gjeldende vanndampmassen i luften og den maksimal massen den kan inneholde under metningsforhold. spektral (radiant) emisjon Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet, areal og bølgelengde (W/m2/μm) stråling Prosessen som gjør at elektromagnetisk energi stråles ut av et objekt eller en gass. stråling fra svart legeme Et utstyr som stråler ut IR med egenskaper som svart legeme benyttes til å kalibrere IR-kameraer. strålingsfluks Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet (W) #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 106 24 Ordliste støy Uønsket liten forstyrrelse i det infrarøde bildet svart legeme Fullstendig ikke-reflekterende objekt. Hele dets stråling skyldes dets temperatur. Synsfelt Synsfelt: Horisontal vinkel som kan sees gjennom en IR-linse. temperaturforskjell eller differansetemperatur En verdi som er resultatet av subtraksjon mellom to temperaturverdier. temperaturområde Gjeldende overordnet temperaturbegrensning til et IR-kamera. Kameraer kan ha flere områder. Uttrykt som to svart legeme-temperaturer som begrenser gjeldende kalibrering. temperaturskala Måten et IR-bilde vises på. Uttrykt som to temperaturverdier som begrenser fargene. termogram infrarødt bilde transmisjonsfaktor (eller transmittans) Gasser og materialer kan være mer eller mindre gjennomtrengelige. Transmisjonen er mengden IR-stråling som passerer gjennom dem. Et tall mellom 0 og 1. transparent isoterm En isoterm som viser en lineær fordeling av farger, i stedet for å dekke markerte deler av bildet. TV Referer til videomodus på et IR-kamera, i motsetning til normal, termografisk modus. Når et kamera står i videomodus, tar det opp vanlige videobilder, mens termografiske bilder tas opp når kameraet står i IR-modus. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 107 25 Termografiske måleteknikker 25.1 Innledning Et infrarødt kamera måler og viser emittert infrarød stråling fra et objekt. Det faktum at stråling er en funksjon av overflatetemperaturen gjør det mulig for kameraet å beregne og vise denne temperaturen. Strålingen som kameraet måler avhenger imidlertid ikke bare av temperaturen på objektet, men også emissiviteten. Strålingen kommer også fra omgivelsene og reflekteres i objektet. Strålingen fra objektet og den reflekterte strålingen blir også påvirket av absorpsjon av atmosfæren. For å måle temperaturen nøyaktig er det derfor nødvendig å kompensere for effektene fra et antall forskjellige strålekilder. Kameraet gjør dette on-line. Følgende objektparametre må imidlertid angis i kameraet: • • • • • Emissiviteten til objektet Reflektert tilsynelatende temperatur Avstanden mellom objekt og kamera Relativ fuktighet Temperaturen til atmosfæren 25.2 Emissivitet Den objektparameteren som er viktigst å angi riktig, er emissiviteten. Dette er et mål på hvor mye stråling som sendes ut fra objektet, i forhold til et perfekt svart legeme med samme temperatur. Normalt vil materialet objektet er laget av og dets overflatebehandling gi en emissivitet i området 0,1 til 0,95. En høypolert flate (speil) gir emissivitet under 0,1, mens en oksidert eller malt falte har høyere emissivitet. Oljebasert maling vil, uavhengig av fargen i det synlige spektret, ha en emissivitet over 0,9, inn i det infrarøde området. Huden til et menneske har en emissivitet på fra 0,97 til 0,98. Ikke-oksiderende metaller representerer et ekstremtilfelle med perfekt opasitet og høy refleksivitet, og som ikke varierer mye med bølgelengden. Derfor er emissiviteten til metaller lav – og øker med temperaturen. For ikke-metaller er emissiviteten høy og synker med temperaturen. 25.2.1 25.2.1.1 Bestemme emissiviteten til en prøve Trinn 1: Bestemme reflektert tilsynelatende temperatur Bruk en av følgende to metoder til å bestemme den reflekterte tilsynelatende temperaturen: #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 108 25 Termografiske måleteknikker 25.2.1.1.1 Metode 1: Direkte metode Gå frem på følgende måte: 1. Se etter mulige refleksjonskilder, med tanke på at innfallsvinkelen = refleksjonsvinkelen (a = b). Figur 25.1 1 = Refleksjonskilde 2. Hvis refleksjonskilden er en punktkilde, modifiserer man kilden ved å dekke til den med et stykke kartong. Figur 25.2 1 = Refleksjonskilde #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 109 25 Termografiske måleteknikker 3. Mål strålingsintensiteten (= tilsynelatende temperatur) fra den reflekterende kilden ved å bruke følgende innstillinger: • Emissivitet: 1.0 • Dobj: 0 Du kan måle strålingsintensiteten ved å bruke en av følgende to metoder: Figur 25.3 1 = Refleksjonskilde OBS Det anbefales ikke å bruke termoelement til å måle den reflekterte temperaturen av to viktige årsaker: • • Et termoelement måler ikke strålingsintensiteten Et termoelement krever svært god termisk kontakt til overflaten, vanligvis ved at man limer og dekker til føleren med termisk isolerende stoff. 25.2.1.1.2 Metode 2: Reflektormetoden Gå frem på følgende måte: 1. Krøll sammen et stort stykke aluminiumsfolie. 2. Brett ut aluminiumsfolien igjen og fest den til et stykke papp av samme størrelse. 3. Plasser et stykke papp foran objektet du ønsker å måle. Forsikre det om at siden med aluminiumsfolien peker mot kameraet. 4. Still emissiviteten til 1,0. 5. Mål den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien og skriv den ned. Figur 25.4 Måle den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 110 25 Termografiske måleteknikker 25.2.1.2 Trinn 2: Bestemme emissiviteten Gå frem på følgende måte: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Velg et sted der du kan plassere prøven. Bestem og angi den reflekterte tilsynelatende temperaturen iht. prosedyren foran. Plasser et stykke elektrikertape med kjent høy emissivitet på prøven. Varm opp minst 20 K over romtemperaturen. Oppvarmingen må være jevnt fordelt. Fokuser og autojuster kameraet, og frys bildet. Juster Nivå og Spenn for å få best mulig lysstyrke og kontrast. Angi emissiviteten til tapen (vanligvis 0,97). Mål temperaturen til tapen ved å benytte en av følgende målefunksjoner: • Isoterm (hjelper deg med å bestemme både temperaturen og hvor jevnt du har varmet opp prøven) • Punkt (enklere) • Rektangel Gj.snitt (passer til flater med varierende emissivitet). 9. Skriv ned temperaturen. 10. Flytt målefunksjonen til prøveflaten. 11. Endre emissivitetsinnstillingen til du leser av samme temperatur som forrige måling. 12. Skriv ned emissiviteten. OBS • • • • Unngå tvungen konveksjon Tilstreb termisk stabile omgivelser som ikke genererer punktrefleksjoner Bruk høykvalitets tape som du vet ikke er transparent, og som du er sikker på har høy emissivitet Denne metoden forutsetter at temperaturen på tapen og prøveflaten er den samme. Hvis de ikke er det, vil emissivitetsmålingen bli feil. 25.3 Reflektert tilsynelatende temperatur Denne parameteren benyttes til å kompensere for strålingen som reflekteres i objektet. Hvis emissiviteten er lav, og temperaturen i objektet er relativt langt unna den som reflekteres, er det viktig å angi og kompensere for den reflekterte tilsynelatende temperaturen korrekt. 25.4 Avstand Avstanden er avstanden mellom objektet og fronten av linsen til kameraet. Denne parameteren benyttes til å kompensere for følgende to fakta: • At strålingen fra målet absorberes av atmosfæren mellom objektet og kameraet. • At strålingen fra selve atmosfæren detekteres av kameraet. 25.5 Relativ fuktighet Kameraet kan også kompensere for det faktum at transmisjonen også er avhengig av den relative fuktigheten til atmosfæren. For å gjøre dette angir du den relative fuktigheten korrekt. For korte avstander og normal fuktighet, kan den relative fuktigheten settes til standardverdien 50 %. 25.6 Andre parametre I tillegg kan du på enkelte kameraer og analyseprogrammer fra Flir Systems kompensere for følgende parametre: • Atmosfærisk temperatur – dvs. temperaturen i atmosfæren mellom kameraet og målet • Ekstern optikktemperatur – dvs. temperaturen til eventuelle eksterne linser eller vinduer som benyttes foran kameraet • Ekstern optikktransmittans – dvs. transmisjonen til eventuelle eksterne linser eller vinduer som benyttes foran kameraet #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 111 26 Historie og infrarød teknologi Før år 1800 hadde man ikke en gang mistanke om at den infrarøde delen av det elektromagnetiske spektret eksisterte. Den opprinnelige betydningen av det infrarøde spektret, eller ganske enkelt ‘infrarødt’ som det ofte kalles, som en form for varmestråling er muligens mindre åpenbar i dag enn da det ble oppdaget av Herschel i 1800. Figur 26.1 Sir William Herschel (1738–1822) Oppdagelsen skjedde ved en tilfeldighet under søking etter et nytt optisk materiale. Sir William Herschel – kongelig astronom for Kong George III av England, og allerede berømt for oppdagelsen av planeten Uranus –, lette etter et optisk filtermateriale for å redusere lysstyrken når man så på solen gjennom teleskoper ved solobservasoner. Under testing av forskjellige prøver av farget glass som ga samme reduksjon i lysstyrke, oppdaget han at noen av prøvene slapp gjennom svært lite av solens varme, mens andre slapp gjennom så mye varme at ha risikerte å skade øynene etter bare noe få sekunders’ observasjon. Herschel ble snart overbevist om nødvendigheten av å sette i gang et systematisk eksperiment for å finne ett enkelt materiale som ville gi ønsket reduksjon i lysstyrke, samtidig som det ga maksimal varmereduksjon. Han startet eksperimentet ved å gjenta Newton’s prismeeksperiment, men han var på utkikk etter varmeeffekten i stedet for den visuelle fordelingen av intensiteten i spektret. Først svertet han pæren til et følsomt kvikksølvtermometer i glass med blekk, og med dette som strålingsdetektor fortsatte han å teste varmeeffekten til de forskjellige fargene i spektret som ble dannet på toppen av et bord ved å slippe sollys gjennom et glassprisme. Andre termometre som var plassert utenfor solstrålene, fungerte som kontroll. Etter hvert som det svertede termometeret ble flyttet sakte langs fargene i spektret, viste temperaturavlesingene en konstant økning fra den fiolette enden til den røde enden. Dette var ikke helt uventet, siden den italienske forskeren Landriani, i et lignende eksperiment i 1777 hadde observert mye av den samme effekten. Det var imidlertid Herschel som først innså at det må være et punkt hvor varmeeffekten nådde et maksimum, og at målinger som er begrenset til den synlige delen av spektret ikke klarer å finne dette punktet. Figur 26.2 Marsilio Landriani (1746–1815) Ved å flytte termometeret inn i det mørke området utenfor den røde enden av spektret, bekreftet Herschel at varmen fortsatte å øke. Da han fant maksimumspunktet, lå det godt utenfor den røde enden – i det som i dag er kjent som de ‘infrarøde bølgelengdene’. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 112 26 Historie og infrarød teknologi Da Herschel avslørte oppdagelsen sin, refererte han til denne nye delen av det elektromagnetiske spektret som det ‘termometriske spektret’. Noen ganger refererte han til selve strålingen som ‘mørk varme’, eller ganske enkelt ‘de usynlige strålene’. Ironisk nok, og i motsetning til folks oppfatning, var det ikke Herschel som var opphavet til uttrykket ‘infrarød’. Ordet begynte bare å opptre i litteraturen omlag 75 år senere, og det er fortsatt uklart hvem som var opphavet til det. Herschel’s bruk av glass i prismen i det opprinnelige eksperimentet førte til noen tidlige kontroverser med hans samtidige om de infrarøde bølgelengdene virkelig eksisterte. I forsøk på å bekrefte dette arbeidet, brukte ulike forskere forskjellige typer glass med forskjellig gjennomsiktighet i det infrarøde området. I de senere eksperimentene sine ble Herschel klar over den begrensede gjennomsiktigheten til glass i forhold til den nyoppdagede termiske strålingen, og han ble tvunget til å konkludere med at optikk for infrarøde stråler muligens ville bli henvist til å bruke kun reflektive elementer (dvs. flate og buede speil). Heldigvis var dette sant bare til 1830, da den italienske forskerenMelloni, gjorde den store oppdagelsen at steinsalt (NaCl) – som forekommer naturlig, og som fantes i store nok naturlige krystaller slik at man kunne lage linser og prismer – er bemerkelsesverdi gjennomsiktig for infrarød stråling. Resultatet var at steinsalt ble det viktigste infrarøde optiske materialet, og det fortsatte å være det de neste hundre årene, helt til man utviklet syntetisk krystall i 1930’-årene. Figur 26.3 Macedonio Melloni (1798–1854) Termometre som strålingsdetektorer ble ikke utfordret før i 1829, året daNobili oppfant termoelementet. (Herschel’s eget termometer kunne leses til 0,2 °C (0,036 °F), og senere modeller kunne leses til 0,05 °C (0,09 °F)). Så skjedde det et gjennombrudd; Melloni koblet flere termoelementer i serie for til den første termosøylen. Denne nye anvendelsen var minst 40 ganger så følsom som det beste termometeret den gang av til å detektere varmestråling – og det var i stand til å detektere varmen fra en person som stod tre meter unna. Det første såkalte ‘varmebildet’ ble mulig i 1840. Dette var et resultat av arbeidet til Sir John Herschel, sønn av mannen som oppdaget den infrarøde strålingen, og en berømt astronom. Basert på forskjellen i fordamping fra en tynn oljefilm når den eksponeres for et varmemønster som fokuseres på den, kunne man se det termiske bildet fra reflektert lys, hvor interferenseffektene til oljefilmen gjorde bildet synlig for øyet. Sir John klarte fikk også til en primitiv registrering av det termiske bildet på papir. Dette kalte han en ‘termograf’. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 113 26 Historie og infrarød teknologi Figur 26.4 Samuel P. Langley (1834–1906) Forbedringen av følsomheten til den infrarøde detektoren gikk sakte. Et annet viktig gjennombrudd, som Langley sto for i 1880, var oppfinnelsen av bolometeret. Dette besto av en tynn svertet stripe i platina koblet i én arm på en Wheatstonebru-krets, og som den infrarøde strålingen ble fokusert mot og som et følsomt galvanometer reagerte på. Det sies at dette instrumentet har vært i stand til å oppdage varmen fra ei ku i en avstand på 400 meter. En engelsk vitenskapsmann,Sir James Dewar, var den som først introduserte bruk av flytende gasser som kjølevæske (som flytende nitrogen med en temperatur på -196 °C (-320,8 °F)) innen lavtemperaturforskning. I 1892 oppfant han en unik vakuumisolert beholder hvor man kan lagre flytende gasser i flere dager. Den vanlige ‘termosflasken’, som brukes til å oppbevare varm og kald drikke, er basert på denne oppfinnelsen. I årene mellom 1900 og 1920 oppdaget verdens oppfinnere ‘’ den infrarøde strålingen". Det ble utstedt mange patenter for apparater som detekterte personell, artilleri, fly, skip – og til og med isberg. De første fungerende systemene i moderne betydning av ordet, begynte å bli utviklet under første verdenskrig 1914–18, hvor begge sider hadde forskningsprogrammer som arbeidet med militær utnyttelse av infrarød stråling. Disse programmene omfattet eksperimentelle systemer for inntrenging/detektering av fiender, ekstern temperaturregistrering, sikker kommunikasjon og ‘flyvende torpedostyring. Et infrarødt søkesystem som ble testet i denne perioden kunne detektere et fly som nærmet seg ved en avstand på 1,5 km (0,94 miles), eller en person mer enn 300 meter (984 ft.) unna. De mest følsomme systemene inntil da var alle basert på variasjoner av bolometer-ideen, men i mellomkrigstiden fikk man to revolusjonerende nye infrarøde detektorer: bildeomformeren og fotondetektoren. I starten fikk bildeomformeren mest oppmerksomhet fra det militære, fordi den satte en observatør for første gang i historien i stand til å praktisk talt å se i mørket’. Men følsomheten til bildeomformeren var begrenset til de nære infrarøde bølgelengdene, og de mest interessante militære målene (dvs. fiendlige soldater) måtte lyses opp med infrarøde søkestråler. Siden dette innebar fare for å avsløre observatørens posisjon til en fiendtlig observatør med lignende utstyr, er det forståelig at den militære interessen for bildeomformeren etter hvert avtok. De taktisk militære ulempene til såkalt aktive (dvs. utstyrt med søkestråle) termiske bildesystemer ga etter andre verdenskrig 1939–45 støtet til et omfattende hemmelig infrarødt forskningsprogram for utvikling av ‘passive’ (uten søkestråle) systemer basert på den ekstremt følsomme fotondetektoren. I løpet av denne perioden hindret militært hemmelighold åpen informasjon om statusen til infrarød bildeteknologi. Det begynte å bli slutt på dette hemmeligholdet midt på 1950-tallet, og fra da av ble systemer basert på termisk bildegjengivelse å bli tilgjengelig for sivil vitenskap og industri. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 114 27 Termografiteori 27.1 Innledning Infrarød stråling og tilhørende termografiteknikker er fortsatt nytt for mange brukere av infrarøde kameraer. I dette kapitlet forklarer vi teorien bak termografi. 27.2 Det elektromagnetiske spektret Det elektromagnetiske spektret er vilkårlig fordelt over et antall bølgelengdeområder, kalt bånd, og som kjennetegnes av metodene som benyttes til å produsere og detektere strålingen. Det er ingen fundamental forskjell mellom strålingen i de forskjellige båndene i det elektromagnetiske spektret. De er alle underlagt de samme lovene, og de eneste forskjellene er de som skyldes forskjellene i bølgelengde. Figur 27.1 Det elektromagnetiske spektret. 1: røntgenstråling, 2: UV, 3: synlig, 4: IR, 5: mikrobølger, 6: radiobølger. Termografi benytter det infrarøde spektralbåndet. I den kortbølgede enden av båndet ligger grensen for synlig lys, i det dype røde. I den langbølgede enden går det over i bølgelengder for mikrobølgeradio, som er i millimeterområdet. Det infrarøde båndet er i tillegg ofte underinndelt i fire mindre bånd, hvor grensene for disse er valgt vilkårlig. Disse omfatter: det korte infrarøde (0,75–3 μm), det midterste infrarøde (3–6 μm), det lange infrarøde (6–15 μm) og det ekstreme infrarøde (15–100 μm). Selv om bølgelengdene er gitt i μm (mikrometer), benyttes det ofte andre enheter til å måle bølgelengdene i dette spektralområdet, f.eks. nanometer (nm) og Ångström (Å). Sammenhengen mellom de forskjellige bølgelengdemålingene er: 27.3 Stråling fra svart legeme Et svart legeme er definert som et objekt som absorberer all strålingen som det blir truffet av, uansett bølgelengde. Den tilsynelatende misvisende ordet svart relatert til et objekt som avgir stråling, er forklart av Kirchhoffs lov (etter Gustav Robert Kirchhoff, 1824– 1887), som definerer at et legeme som er i stand til å absorbere all stråling uansett bølgelengde, er likeledes i stand til å avgi stråling. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 115 27 Termografiteori Figur 27.2 Gustav Robert Kirchhoff (1824–1887) Oppbyggingen av et svart legeme er i prinsippet svært enkel. Strålingskarakteristikkene til en åpning i et isotermisk hulrom laget av et ugjennomskinnelig absorberende materiale, har nesten eksakt de samme som egenskapene som et svart legeme. En praktisk anvendelse av dette konstruksjonsprinsippet for en perfekt strålingsabsorbator er en eske som er lystett, bortsett fra åpningen i en av sidene. All stråling som slipper inn gjennom hullet spres og absorberes gjennom gjentatte refleksjoner, slik at kun en uendelig liten del kan unnslippe. Svartheten i åpningen er nesten identisk med den for et svart legeme, og nesten perfekt for alle bølgelengder. Ved å kombinere et slikt isotermisk hulrom med et passende varmeelement får man det som kalles en hulromsradiator. Et isotermisk hulrom oppvarmet til en uniform temperatur genererer utstråling som fra et svart legeme, hvor karakteristikkene utelukkende bestemmes av temperaturen til hulrommet. Slike hulromsradiatorer benyttes ofte som strålingskilder i temperaturreferansestandarder i laboratorier som kalibrerer termografiske instrumenter, for eksempel Flir Systems kameraer. Hvis temperaturen til svartlegemestrålingen øker til mer enn 525 °C, begynner kilden å bli synlig, slik at den ikke lenger ser svart ut for øyet. Dette er en begynnende rød varmetemperatur for en radiator, som deretter begynner å bli oransje eller gul etter hvert som temperaturen øker ytterligere. Definisjonen av såkalt fargetemperatur for et objekt er temperaturen som et svart legeme må varmes opp til for å ha samme utseende. La oss se på tre uttrykk som beskriver strålingen fra et svart legeme. 27.3.1 Plancks lov Figur 27.3 Max Planck (1858–1947) Max Planck (1858–1947) var i stand til å beskrive den spektrale fordelingen av stråling fra et svart legeme ved hjelp av følgende formel: hvor: Wλb Spektralstrålingsemisjon fra et svart legeme med bølgelengde λ. c Lysets hastighet = 3 × 108 m/s h Plancks konstant = 6,6 × 10-34 Joule sek. k Boltzmanns konstant = 1,4 × 10-23 Joule/K. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 116 27 Termografiteori T Absolutt temperatur (K) til et svart legeme. λ Bølgelengde (μm). OBS Faktor 10-6 er benyttet fordi den spektrale utstrålingen i kurvene uttrykkes i watt/m2, μm. Plancks formel, når den plottes grafisk for forksjellige temperaturer, gir en familie med kurver. Når man følger en bestemt Planck-kurve, er den spektrale emisjonen null ved λ = 0, deretter øker den raskt til maksimum ved bølgelengde λmax og etter passeringen når den null igjen ved svært lange bølgelengder. Jo høyere temperatur, jo kortere bølgelengde opptrer maksimum ved. Figur 27.4 Spektralstrålingsemisjonen fra et svart legeme i henhold til Plancks lov, plottet for forskjellige absolutte temperaturer. 1: Spektral strålingsemisjon (W/cm2 × 103(μm)). 2: Bølgelengde (μm). 27.3.2 Wiens forskyvningslov Ved å differensiere Plancks formel mht. λ, og finne maksimum, får vi: Dette er Wiens formel (etter Wilhelm Wien, 1864–1928), som uttrykker matematisk den vanlige observasjonen at farger kan variere fra rødt til oransje og gult etter hvert som temperaturen til en termisk radiator øker. Bølgelengden til fargen er den samme som bølgelengden beregnet for λmax. En god tilnærming av verdien til λmax for en gitt temperatur på et svart legeme oppnås ved å bruke tommelfingerregelen 3000/T μm. Dermed vil en svært varm stjerne, som Sirius (11 000 K), sende ut et blå-hvitt lys, og den stråler med spiss på spektralstråling som innenfor det usynlige ultrafiolette spektret, ved bølgelengde 0,27 μm. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 117 27 Termografiteori Figur 27.5 Wilhelm Wien (1864–1928) Solen (omtrent 6 000 K) sender ut gult lys, med en spiss på 0,5 μm i midten av det synlige lysspektret. Ved romtemperatur (300 K) ligger spissen på utstråling på 9,7 μm, i enden av det infrarøde området, mens ved temperaturen på flytende nitrogen (77 K) er maksimum av den nesten usignifikante mengden stråleemittering inntreffer ved 38 μm, som er ekstreme infrarøde bølgelengder. Figur 27.6 Planckiske kurver plottet på semilogaritmisk skala fra 100 K til 1000 K. De prikkede linjene representerer lokus for maksimal utstråling ved hver temperatur som beskrevet av Wiens forskyvningslov. 1: Spektral strålingsemisjon (W/cm2 (μm)). 2: Bølgelengde (μm). 27.3.3 Stefan-Boltzmanns lov Ved å integrere Plancks formel fra λ = 0 til λ = ∞ får vi den totale strålingsemisjonen (Wb) til et svart legeme: Dette er Stefan-Boltzmann formel (etter Josef Stefan, 1835–1893, og Ludwig Boltzmann, 1844–1906), som sier at den totale emisjonseffekten til et svart legeme er proporsjonal med fjerde potens av dets absolutte temperatur. Grafisk representerer Wb arealet under Plancks kurve for en bestemt temperatur. Det kan bevises at strålingsemisjonen i intervallet λ = 0 til λmax bare er 25 % av totalen, som representerer omtrent mengden av solens stråling som ligger innenfor det synlige lysspektret. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 118 27 Termografiteori Figur 27.7 Josef Stefan (1835–1893) og Ludwig Boltzmann (1844–1906) Ved å benytte Stefan-Boltzmanns formel til å beregne effekten som menneskekroppen stråler ut, ved en temperatur på 300 K og en overflate på omtrent 2 m2, får vi 1 kW. Dette effekttapet kan ikke opprettholdes hvis det ikke var for kompensering gjennom absorpsjonen av stråling fra omkringliggende flater, som ved romtemperatur ikke avviker dramatisk fra kroppstemperaturen, eller, ved å benytte ekstra klær. 27.3.4 Emisjon fra ikke-svarte legemer Så langt har vi diskutert kun radiatorer i form av svarte legemer. Virkelige objekter følger imidlertid aldri disse lovene fullstendig over store bølgelengdeområder, selv om de kan tilnærme seg oppførselen til svarte legemer i bestemte spektrale intervaller. En bestemt type hvit maling kan for eksempel se nesten perfekt hvit ut i det synlige spektrumet, men blir tydelig grå ved omtrent 2 μm, og utover 3 μm er den nesten svart. Det kan oppstå tre prosesser som kan hindre at et virkelig objekt opptrer som et svart legeme: en fraksjon av tilfeldig stråling α kan absorberes, en fraksjon ρ kan bli reflektert, og en fraksjon τ kan bli sent ut. Fordi alle disse faktorene er mer eller mindre bølgelengdeavhengige, benyttes indeksen λ til å vise den spektrale avhengigheten av deres definisjoner. Derfor: • Den spektrale absorpsjonsfaktoren αλ= forholdet av spektral strålingseffekt som absorberes av et objekt i forhold til belastningen på det. • Den spektrale reflektansen ρλ = forholdet av spektral strålingseffekt som reflekteres av et objekt i forhold til belastningen på det. • Den spektrale transmittansen τλ = forholdet av spektral strålingseffekt som sendes ut gjennom et objekt i forhold til belastningen på det. Summen av disse tre faktorene må alltid legges til totalen uansett bølgelengde, slik at vi får følgende: For ugjennomsiktige materialer τλ = 0, og relasjonen forenkles til: En annen faktor, som kalles emissivitet, er nødvendig for å beskrive delen ε av utstrålingen fra et svart legeme produsert av et objekt ved en bestemt temperatur. Dette gir definisjonen: Den spektrale emissiviteten ελ= forholdet av spektral strålingseffekt fra et objekt i forhold til det fra et svart legeme ved samme temperatur og bølgelengde. Matematisk kan dette skrives som forholdet mellom spektral utstråling fra objektet i forhold til et svart legeme som følger: Generelt finnes det tre typer strålingskilder, som skiller seg fra hverandre med måten deres spektrale stråling varierer med bølgelengden. • Et svart legeme som ελ = ε = 1 • Et grått legeme, hvor ελ = ε = konstant mindre enn 1 • En selektiv radiator, hvor ε varierer med bølgelengde Iht. Kirchhoffs lov vil for alle materialer den spektrale emissiviteten og den spektrale absorpsjonsfaktoren til et legeme være den samme ved alle spesifiserte temperaturer og bølgelengder. Dvs.: Fra dette får vi for et ugjennomsiktig materiale (fordi αλ + ρλ = 1): #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 119 27 Termografiteori For høypolerte materialer går ελ mot null, slik at for et perfekt reflekterende materiale (f. eks. et perfekt speil) får vi: For en radiator i form av et grått legeme, blir Stefan-Boltzmann formel: Dette viser at den totale utstrålte effekten fra et grått legeme ved samme temperatur reduseres forholdsmessig med verdien av ε fra et grått legeme. Figur 27.8 Den spektrale utstrålingen fra tre typer radiatorer. 1: spektral utstråling, 2: bølgelengde, 3: svart legeme, 4: selektive radiatorer, 5: grått legeme. Figur 27.9 Den spektrale emissiviteten for tre typer radiatorer. 1: spektral emissivitet, 2: bølgelengde, 3: svart legeme, 4: grått legeme, 5: selektive radiatorer. 27.4 Infrarøde semi-transparente materialer La oss nå se på et ikke-metallisk, semi-transparent legeme, som for eksempel en tykk flat plate i plast. Når platen varmes opp, vil strålingen som genereres i volumet finne veien mot flatene gjennom materialet som delvis absorberer den. Når den så når overflaten, vil noe av den reflekteres tilbake innover. Den bakoverreflekterte strålingen absorberes igjen delvis, men noe av den når overflaten, og det meste av denne slipper gjennom, mens deler av den reflekteres igjen. Selv om progressive refleksjoner blir svakere og svakere, må de alle summeres opp når den totale emisjonen fra platen skal beregnes. Når den resulterende geometriske seriene summeres, får man den effektive emissiviteten til en semi-transparent plate slik: #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 120 27 Termografiteori Når platen blir opak, reduseres denne formelen til en enkelt formel: Denne siste ligningen er spesielt praktisk å bruke, fordi det ofte er lettere å måle refleksjonen enn å måle emissiviteten direkte. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 121 28 Måleformelen Som allerede nevnt, mottar ikke kameraet stråling fra bare objektet når man viser et objekt. Det samler også inn stråling fra omgivelsene, som reflekteres via overflaten til objektet. Begge disse strålingene bidrar til en forhøyelse som skyldes atmosfæren i målebanen. I tillegg kommer et tredje strålingsbidrag, som kommer fra selve atmosfæren. Denne beskrivelsen av målesituasjonen, slik figuren under viser, er så langt en riktig beskrivelse av de virkelige forholdene. Det som er neglisjert kan for eksempel være lys fra solen som avbøyes inn i atmosfæren, og spredt stråling fra intense strålingskilder utenfor synsfeltet. Slike forstyrrelser er vanskelige å kvantifisere, men i de fleste tilfeller utgjør de heldigvis så lite at de kan neglisjeres. Hvis de ikke er neglisjerbare, vil målekonfigureringen sannsynligvis være slik at faren for forstyrrelser er åpenbar, i hvert fall for en trenet operatør. Det er derfor operatørens ansvar å modifisere målesituasjonen for å unngå forstyrrelser, f.eks. ved at man endrer synsretningen, skjermer av intense strålekilder etc. Ved å akseptere ovenstående beskrivelse, kan vi bruke figuren under til å utlede en formel for beregning av objekttemperaturen fra en kalibrert kamerautgang. Figur 28.1 En skjematisk fremstilling av en generell termografisk målesituasjon.1: omgivelser, 2: objekt, 3: atmosfære, 4: kamera. Anta at den mottatte strålingseffekten W fra et svart legeme med temperatur Tsource på kort avstand genererer et kamerautgangssignal Usource som er proporsjonale med effektinngangen (effektlineært kamera). Dette gir (ligning 1): eller forenklet: hvor C er en konstant. Hvis kilden er et grått legeme med emisjon ε, vil den mottatte strålingen derfor bli εWsource. Vi er nå klare til å skrive de tre registrerte strålingseffektene slik: 1. Emisjon fra objektet = ετWobj, der ε er emisjonen fra objektet, og τ er transmittansen til atmosfæren. Objekttemperaturen er Tobj. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 122 28 Måleformelen 2. Reflektert emisjon fra omgivende kilder = (1 – ε)τWrefl, der (1 – ε) er reflektansen til objektet. Omgivende kilder har temperaturen Trefl. Her er det forutsatt at temperaturen Trefl er den samme for alle utstrålende flater innenfor halvkulden, sett fra et punkt på objektflaten. Dette er selvsagt en forenkling av virkeligheten. Det er imidlertid en nødvendig forenkling for å kunne utlede en brukbar formel, og Trefl kan, i det minste teoretisk, gis en verdi som representerer en effektiv temperatur til en kompleks omgivelse. Legg også merke til at vi har forutsatt at emisjonen for omgivelsene = 1. Dette er korrekt iht. Kirchhoffs lov: All stråling som treffer omgivelsesflatene vil absorberes av de samme flatene. Derfor er emisjonen = 1. (Legg merke til at siste diskusjon krever at man tar i betraktning hele halvkulen rundt objektet.) 3. Emisjon fra atmosfæren = (1 – τ)τWatm, der (1 – τ) er emisjonen fra atmosfæren. Temperaturen til atmosfæren er Tatm. Total mottatt strålingseffekt kan nå skrives (ligning 2): Vi multipliserer hvert uttrykk med konstanten C til ligningen 1, og erstatter CW-produktene med tilsvarende U iht. samme ligning, og får (ligning 3): Løs ligning 3 mht. Uobj (Ligning 4): Dette er den generelle måleformelen som benyttes i alt termografisk utstyr fra Flir Systems. Spenningene til formelen er: Tabel 28.1 Spenninger Uobj Beregnet kamerautgangsspenning for en temperatur på et svart legeme Tobj dvs. en spenning som kan direkte regnes om til en sann objekttemperatur. Utot Målt kamerautgangsspenning for virkelig tilfelle. Urefl Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Trefl iht. kalibrering. Uatm Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Tatm iht. kalibrering. Operatøren må angi et antall parameterverdier for beregningen: • • • • • objektets emisjon ε, relativ fuktighet, Tatm objektavstand (Dobj) (effektiv) temperatur til objektets omgivelser, eller reflektert omgivelsestemperatur Trefl, og • temperaturen i atmosfæren Tatm Denne oppgaven kan enkelte ganger vøre problematisk for operatøren, fordi det vanligvis ikke finnes noen enkel måte å finne nøyaktige verdier for emisjon og atmosfærens transmittans for et virkelig tilfelle. To temperaturer er vanligvis et mindre problem, forutsatt at omgivelsene ikke inneholder store og intense strålekilder. Et naturlig spørsmål i denne forbindelse er: Hvor viktig er det å kjenne de riktige verdiene til disse parametrene? Det kan være interessant å få en følelse for dette problemet allerede her ved å se på noen forskjellige måletilfeller og sammenligne den relative størrelsen til de tre strålingsuttrykkene. Dette vil gi indikasjoner for når det er viktig å bruke riktige verdier for hvilke parametre. Verdien under illustrerer den relative størrelsen til de tre strålingsbidragene for tre forskjellige objekttemperaturer, to emisjoner, og to spektralområder: SW og LW. Gjenværende parametre har følgende faste verdier: • τ = 0.88 • Trefl = +20 °C • Tatm = +20 °C #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 123 28 Måleformelen Det er åpenbart at målinger av lave objekttemperaturer er mer kritiske enn måling av høye temperaturer, fordi ‘forstyrrende’ strålingskilder er relativt sett mye sterkere i førstnevnte tilfelle. Hvis i tillegg objektemisjonen er lav, vil situasjonen fortsatt være vanskeligere. Vi må til slutt besvare spørsmålet om hvor viktig det er å ha lov til å bruke kalibreringskurven over det høyeste kalibreringspunktet, ved noe vi kaller ekstrapolasjon. Tenk deg at vi i enkelte tilfeller måler Utot = 4.5 volt. Det høyeste kalibreringspunktet for kameraet var i 4,1 volt, en verdi som er ukjent for operatøren. Dermed, og selv om objektet tilfeldigvis var et svart legeme, dvs. Uobj = Utot, utfører vi faktisk ekstrapolasjon av kalibreringskurven når vi konverterer 4,5 volt til temperatur. La oss nå anta at objektet ikke er svart, og at det har en emisjon på 0,75, og transmittansen er 0,92. Vi kan også anta at det to andre uttrykkene i ligning 4 beløper seg til 0,5 volt totalt. Beregning av Uobj ved hjelp av ligning 4 resulterer i Uobj = 4,5 / 0,75 / 0,92 – 0,5 = 6,0. Dette er en ekstrem ekstrapolasjon, spesielt når vi vet at videoforsterkeren kan begrense utgangen til 5 volt! Legg også merke til at bruken av kalibreringskurven er en teoretisk prosedyre, hvor det ikke eksisterer noen elektronikk eller andre begrensninger. Vi stoler på at hvis det ikke fantes noen signalbegrensning i kameraet, og hvis det hadde vært kalibrert langt ut over 5 volt, ville den resulterende kurven ha vært mye den sammen som den virkelige kurven som er ekstrapolert ut over 4,1 volt, forutsatt at kalibreringsalgoritmen er basert på strålingsfysikk, som algoritmen Flir Systems benytter. Selvfølgelig må det finnes en grense for slike ekstrapolasjonen. Figur 28.2 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (SW-kamera). 1: objekttemperatur, 2: emisjon, Obj: objektstråling, Refl: reflektert stråling, Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametre: τ = 0,88; Trefl = 20 °C ; Tatm = 20 °C. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 124 28 Måleformelen Figur 28.3 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (LW-kamera). 1: objekttemperatur, 2: emisjon, Obj: objektstråling, Refl: reflektert stråling, Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametre: τ = 0,88; Trefl = 20 °C ; Tatm = 20 °C. #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 125 29 Emissivitetstabeller Dette kapitlet viser en beregning av emissivitetsdata fra den infrarøde litteraturen og målinger foretatt av Flir Systems. 29.1 Referanser 1. Mikaél A. Bramson: Infrared Radiation, A Handbook for Applications, Plenum press, N.Y. 2. William L. Wolfe, George J. Zissis: The Infrared Handbook, Office of Naval Research, Department of Navy, Washington, D.C. 3. Madding, R. P.: Thermographic Instruments and systems. Madison, Wisconsin: University of Wisconsin – Extension, Department of Engineering and Applied Science. 4. William L. Wolfe: Handbook of Military Infrared Technology, Office of Naval Research, Department of Navy, Washington, D.C. 5. Jones, Smith, Probert: External thermography of buildings..., Proc. of the Society of Photo-Optical Instrumentation Engineers, vol.110, Industrial and Civil Applications of Infrared Technology, June 1977 London. 6. Paljak, Pettersson: Thermography of Buildings, Swedish Building Research Institute, Stockholm 1972. 7. Vlcek, J: Determination of emissivity with imaging radiometers and some emissivities at λ = 5 µm. Photogrammetric Engineering and Remote Sensing. 8. Kern: Evaluation of infrared emission of clouds and ground as measured by weather satellites, Defence Documentation Center, AD 617 417. 9. Öhman, Claes: Emittansmätningar med AGEMA E-Box. Teknisk rapport, AGEMA 1999. (Emittance measurements using AGEMA E-Box. Technical report, AGEMA 1999.) 10. Matteï, S., Tang-Kwor, E: Emissivity measurements for Nextel Velvet coating 811-21 between –36°C AND 82°C. 11. Lohrengel & Todtenhaupt (1996) 12. ITC Teknisk publikasjon 32. 13. ITC Teknisk publikasjon 29. OBS Emissivitetsverdiene i tabellen under er registrert ved hjelp av kortbølgekamera (SW). Verdiene er kun veiledende og må brukes med forsiktighet. 29.2 Tabeller Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse 1 2 3 4 6 6 3M type 35 Vinyl elektrisk tape (ulike farger) < 80 LW Ca. 0,96 13 3M type 88 Svart vinyl elektrisk tape < 105 LW Ca. 0,96 13 3M type 88 Svart vinyl elektrisk tape < 105 MW < 0,96 13 3M type Super 33 + Svart vinyl elektrisk tape < 80 LW Ca. 0,96 13 Aluminium anodisert ark 100 T 0,55 2 Aluminium anodisert, lys grå, matt 70 SW 0,61 9 Aluminium anodisert, lys grå, matt 70 LW 0,97 9 Aluminium anodisert, svart, matt 70 SW 0,67 9 Aluminium anodisert, svart, matt 70 LW 0,95 9 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 126 29 Emissivitetstabeller Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 3 4 6 6 Aluminium ark, 4 prøver forskjellig oppripet 70 SW 0,05-0,08 9 Aluminium ark, 4 prøver forskjellig oppripet 70 LW 0,03-0,06 9 Aluminium dyppet i HNO3, plate 100 T 0,05 4 Aluminium folie 27 10 µm 0,04 3 Aluminium folie 27 3 µm 0,09 3 Aluminium gjort ujevn 27 10 µm 0,18 3 Aluminium gjort ujevn 27 3 µm 0,28 3 Aluminium oksidert, kraftig 50-500 T 0,2-0,3 1 Aluminium polert 50–100 T 0,04-0,06 1 Aluminium polert plate 100 T 0,05 4 Aluminium polert, ark 100 T 0,05 2 Aluminium som mottatt, ark 100 T 0,09 2 Aluminium som mottatt, plate 100 T 0,09 4 Aluminium støpt, sandblåst 70 SW 0,47 9 Aluminium støpt, sandblåst 70 LW 0,46 9 Aluminium ujevn overflate 20-50 T 0,06-0,07 1 Aluminium vakuumavsatt 20 T 0,04 2 Aluminium værutsatt, kraftig 17 SW 0,83-0,94 5 20 Aluminiumbronse T 0,60 1 Aluminiumhydroksid pulver T 0,28 1 Aluminiumoksid aktivert, pulver T 0,46 1 Aluminiumoksid ren, pulver (alumina) T 0,16 1 Asbest bord 20 T 0,96 1 Asbest gulvflis 35 SW 0,94 7 Asbest papir 40-400 T 0,93-0,95 1 Asbest pulver T 0,40-0,60 1 Asbest skifer T 0,96 1 Asbest stoff 20 T 0,78 1 Asfaltbelegg 4 LLW 0,967 8 Betong 20 T 0,92 2 Betong gangvei 5 LLW 0,974 8 Betong grov 17 SW 0,97 5 Betong tørr 36 SW 0,95 7 Bly oksidert ved 200° C 200 T 0,63 1 Bly oksidert, grått 20 T 0,28 1 Bly oksidert, grått 22 T 0,28 4 Bly skinnende 250 T 0,08 1 Bly uoksidert, polert 100 T 0,05 4 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 127 29 Emissivitetstabeller Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 Bly rødt Bly rødt, pulver 3 4 6 6 100 T 0,93 4 100 T 0,93 1 Bronse fosforbronse 70 SW 0,08 9 Bronse fosforbronse 70 LW 0,06 9 Bronse polert 50 T 0,1 1 Bronse porøs, ujevn 50-150 T 0,55 1 Bronse pulver T 0,76-0,80 1 Ebonitt Emalje T 0,89 1 20 T 0,9 1 Emalje lakkert 20 T 0,85-0,95 1 Ferniss flat 20 SW 0,93 6 Ferniss på gulv med eikeparkett 70 SW 0,90 9 Ferniss på gulv med eikeparkett 70 LW 0,90-0,93 9 Fiberplate hard, ubehandlet 20 SW 0,85 6 Fiberplate masonitt 70 SW 0,75 9 Fiberplate masonitt 70 LW 0,88 9 Fiberplate porøs, ubehandlet 20 SW 0,85 6 Fiberplate sponplate 70 SW 0,77 9 Fiberplate sponplate 70 LW 0,89 9 Flis glasert 17 SW 0,94 5 Gips 17 SW 0,86 5 Gips 20 T 0,8-0,9 1 Gips gipsplate, ubehandlet 20 SW 0,90 6 Gips grov, kalk 10-90 T 0,91 1 Gips grovt belegg 20 T 0,91 2 Granitt grov 21 LLW 0,879 8 Granitt grov, 4 forskjellige prøver 70 SW 0,95-0,97 9 Granitt grov, 4 forskjellige prøver 70 LW 0,77-0,87 9 Granitt polert 20 LLW 0,849 8 Gull polert 130 T 0,018 1 Gull polert, høyglans 100 T 0,02 2 Gull polert, omhyggelig 200-600 T 0,02-0,03 1 Gummi hard 20 T 0,95 1 Gummi myk, grå, ru 20 T 0,95 1 Hud garvet T 0,75-0,80 1 Hud menneske 32 T 0,98 2 ark 24 T 0,064 4 Is: Se Vann Jern fortinnet #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 128 29 Emissivitetstabeller Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 3 4 6 6 Jern galvanisert ark 92 T 0,07 4 Jern galvanisert ark, oksidert 20 T 0,28 1 Jern galvanisert ark, skinnende 30 T 0,23 1 Jern galvanisert kraftig oksidert 70 SW 0,64 9 Jern galvanisert kraftig oksidert 70 LW 0,85 9 Jern og stål dekket med rød rust 20 T 0,61-0,85 1 Jern og stål elektrolytisk 100 T 0,05 4 Jern og stål elektrolytisk 22 T 0,05 4 Jern og stål elektrolytisk 260 T 0,07 4 Jern og stål elektrolytisk, omhyggelig polert 175-225 T 0,05-0,06 1 Jern og stål kaldvalset 70 SW 0,20 9 Jern og stål kaldvalset 70 LW 0,09 9 Jern og stål kraftig rustet ark 20 T 0,69 2 Jern og stål nylig bearbeidet med smergel 20 T 0,24 1 Jern og stål oksidert 100 T 0,74 4 Jern og stål oksidert 100 T 0,74 1 Jern og stål oksidert 1227 T 0,89 4 Jern og stål oksidert 125-525 T 0,78-0,82 1 Jern og stål oksidert 200 T 0,79 2 Jern og stål oksidert 200-600 T 0,80 1 Jern og stål oksidert, kraftig 50 T 0,88 1 Jern og stål oksidert, kraftig 500 T 0,98 1 Jern og stål polert 100 T 0,07 2 Jern og stål polert 400-1000 T 0,14-0,38 1 Jern og stål polert ark 750-1050 T 0,52-0,56 1 Jern og stål rustet rød, ark 22 T 0,69 4 Jern og stål rustet, kraftig 17 SW 0,96 5 Jern og stål rustet, rød 20 T 0,69 1 Jern og stål skinnende oksidlag, ark, 20 T 0,82 1 Jern og stål skinnende, etset 150 T 0,16 1 Jern og stål smidd, omhyggelig polert 40-250 T 0,28 1 Jern og stål teltunderlag 950-1100 T 0,55-0,61 1 Jern og stål ujevn, plan overflate 50 T 0,95-0,98 1 Jern og stål valset ark 50 T 0,56 1 Jern og stål valset, nytt 20 T 0,24 1 Jern og stål varmvalset 130 T 0,60 1 Jern og stål varmvalset 20 T 0,77 1 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 129 29 Emissivitetstabeller Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 3 4 6 6 Jern, støpt barre 1000 T 0,95 1 Jern, støpt maskinert 800-1000 T 0,60-0,70 1 Jern, støpt oksidert 100 T 0,64 2 Jern, støpt oksidert 260 T 0,66 4 Jern, støpt oksidert 38 T 0,63 4 Jern, støpt oksidert 538 T 0,76 4 Jern, støpt oksidert ved 600 ° C 200-600 T 0,64-0,78 1 Jern, støpt polert 200 T 0,21 1 Jern, støpt polert 38 T 0,21 4 Jern, støpt polert 40 T 0,21 2 Jern, støpt støpning 50 T 0,81 1 Jern, støpt ubearbeidet 900-1100 T 0,87-0,95 1 Jern, støpt væske 1300 T 0,28 1 Jord mettet med vann 20 T 0,95 2 Jord tørr 20 T 0,92 2 T 0,3-0,4 1 T 0,98 2 Kalk 20 Karbon grafitt, fylt flate Karbon grafittpulver T 0,97 1 Karbon kullstøv T 0,96 1 Karbon lampesot 20-400 T 0,95-0,97 1 Karbon sot fra talglys 20 T 0,95 2 Kartong ubehandlet 20 SW 0,90 6 Kobber elektrolytisk, omhyggelig polert 80 T 0,018 1 Kobber elektrolytisk, polert -34 T 0,006 4 Kobber kommersiell, skinnende 20 T 0,07 1 Kobber oksidert 50 T 0,6-0,7 1 Kobber oksidert til svarthet T 0,88 1 Kobber oksidert, svart 27 T 0,78 4 Kobber oksidert, tungt 20 T 0,78 2 Kobber polert 50–100 T 0,02 1 Kobber polert 100 T 0,03 2 Kobber polert, kommersiell 27 T 0,03 4 Kobber polert, mekanisk 22 T 0,015 4 Kobber ren, omhyggelig behandlet overflate 22 T 0,008 4 Kobber skrapet 27 T 0,07 4 Kobber støpt 1100-1300 T 0,13-0,15 1 Kobberoksid pulver T 0,84 1 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 130 29 Emissivitetstabeller Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 4 6 6 Kobberoksid rødt, pulver Krom polert 50 T 0,70 1 T 0,10 1 Krom polert 500-1000 T 0,28-0,38 1 Krylon Ultra-flat, svart 1602 Flat, svart Romtemperatur opptil 175 LW Ca. 0,96 12 Krylon Ultra-flat, svart 1602 Flat, svart Romtemperatur opptil 175 MW Ca. 0,97 12 Lakk 3 farger sprayet på aluminium 70 SW 0,50-0,53 9 Lakk 3 farger sprayet på aluminium 70 LW 0,92-0,94 9 Lakk Aluminium på grov overflate 20 T 0,4 1 Lakk bakelitt 80 T 0,83 1 Lakk hvit 100 T 0,92 2 Lakk hvit 40–100 T 0,8-0,95 1 Lakk svart, matt 100 T 0,97 2 Lakk svart, matt 40–100 T 0,96-0,98 1 Lakk svart, skinnende, sprayet på jern 20 T 0,87 1 Lakk varme–fast 100 T 0,92 1 Leire brent 70 T 0,91 1 Magnesium 22 T 0,07 4 Magnesium 260 T 0,13 4 Magnesium 538 T 0,18 4 20 T 0,07 2 T 0,86 1 Magnesium polert 3 Magnesiumpulver Maling 8 forskjellige farger og kvaliteter 70 SW 0,88-0,96 9 Maling 8 forskjellige farger og kvaliteter 70 LW 0,92-0,94 9 Maling Aluminium, forskjellige aldre 50–100 T 0,27-0,67 1 Maling kadmium gul T 0,28-0,33 1 Maling koboltblå T 0,7-0,8 1 Maling krom grønn T 0,65-0,70 1 Maling olje 17 SW 0,87 5 Maling olje, forskjellige farger 100 T 0,92-0,96 1 Maling olje, grå flate 20 SW 0,97 6 Maling olje, grå skinnende 20 SW 0,96 6 Maling olje, svart flate 20 SW 0,94 6 Maling olje, svart skinnende 20 SW 0,92 6 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 131 29 Emissivitetstabeller Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 3 4 6 6 Maling oljebasert, gjennomsnittlig 16 farger 100 T 0,94 2 Maling plast, hvitt 20 SW 0,84 6 Maling plast, svart 20 SW 0,95 6 Messing ark, smerglet 20 T 0,2 1 Messing ark, valset 20 T 0,06 1 Messing matt, uten glans 20-350 T 0,22 1 Messing oksidert 100 T 0,61 2 Messing oksidert 70 SW 0,04-0,09 9 Messing oksidert 70 LW 0,03-0,07 9 Messing oksidert ved 600 ° C 200-600 T 0,59-0,61 1 Messing polert 200 T 0,03 1 Messing polert, høyglans 100 T 0,03 2 Messing rubbet med 80grit smergel 20 T 0,20 2 Molybden 1500-2200 T 0,19-0,26 1 Molybden 600-1000 T 0,08-0,13 1 Molybden filament 700-2500 T 0,1-0,3 1 Murstein alumina 17 SW 0,68 5 Murstein Dinas silika, glassert, grov 1100 T 0,85 1 Murstein Dinas silika, ildfast materiale 1000 T 0,66 1 Murstein Dinas silika, uglassert, grov 1000 T 0,80 1 Murstein ildfast leire 1000 T 0,75 1 Murstein ildfast leire 1200 T 0,59 1 Murstein ildfast leire 20 T 0,85 1 Murstein ildfast materiale, korund 1000 T 0,46 1 Murstein ildfast materiale, magnesitt 1000-1300 T 0,38 1 Murstein ildfast materiale, stråler dårlig 500-1000 T 0,65-0,75 1 Murstein ildfast materiale, stråler kraftig 500-1000 T 0,8-0,9 1 Murstein ildfast stein 17 SW 0,68 5 Murstein mur 35 SW 0,94 7 Murstein mur, pusset 20 T 0,94 1 Murstein rød, grov 20 T 0,88-0,93 1 Murstein rød, vanlig 20 T 0,93 2 Murstein silika, 95 % SiO2 1230 T 0,66 1 Murstein sillimanitt, 33 % SiO2, 64 % Al2O3 1500 T 0,29 1 Murstein vanlig 17 SW 0,86-0,81 5 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 132 29 Emissivitetstabeller Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 3 4 6 6 Murstein vanntett 17 SW 0,87 5 17 SW 0,87 5 Mørtel Mørtel tørr 36 SW 0,94 7 Nextel Velvet 811-21 svart Flat, svart -60-150 LW > 0,97 10 og 11 Nikkel elektrolytisk 22 T 0,04 4 Nikkel elektrolytisk 260 T 0,07 4 Nikkel elektrolytisk 38 T 0,06 4 Nikkel elektrolytisk 538 T 0,10 4 Nikkel elektroplettert på jern, polert 22 T 0,045 4 Nikkel elektroplettert på jern, upolert 20 T 0,11-0,40 1 Nikkel elektroplettert på jern, upolert 22 T 0,11 4 Nikkel elektroplettert, polert 20 T 0,05 2 Nikkel kommersielt ren, polert 100 T 0,045 1 Nikkel kommersielt ren, polert 200-400 T 0,07-0,09 1 Nikkel lys matt 122 T 0,041 4 Nikkel oksidert 1227 T 0,85 4 Nikkel oksidert 200 T 0,37 2 Nikkel oksidert 227 T 0,37 4 Nikkel oksidert ved 600 ° C 200-600 T 0,37-0,48 1 Nikkel polert 122 T 0,045 4 Nikkel wire 200-1000 T 0,1-0,2 1 Nikkeloksid 1000-1250 T 0,75-0,86 1 Nikkeloksid 500-650 T 0,52-0,59 1 Nikrom sandblåst 700 T 0,70 1 Nikrom valset 700 T 0,25 1 Nikrom wire, oksidert 50-500 T 0,95-0,98 1 Nikrom wire, ren 50 T 0,65 1 Nikrom wire, ren 500-1000 T 0,71-0,79 1 Olje, smøring 0,025 mm film 20 T 0,27 2 Olje, smøring 0,050 mm film 20 T 0,46 2 Olje, smøring 0,125 mm film 20 T 0,72 2 Olje, smøring film på Ni-basis: kun Ni-basis 20 T 0,05 2 Olje, smøring tykt belegg 20 T 0,82 2 Papir 4 forskjellige farger 70 SW 0,68-0,74 9 Papir 4 forskjellige farger 70 LW 0,92-0,94 9 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 133 29 Emissivitetstabeller Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 Papir 4 6 6 belagt med svart lakk T 0,93 1 Papir blå, mørk T 0,84 1 Papir grønn T 0,85 1 Papir gul T 0,72 1 Papir hvit 20 T 0,7-0,9 1 Papir hvit heftet 20 T 0,93 2 Papir hvit, 3 forskjellige glanser 70 SW 0,76-0,78 9 Papir hvit, 3 forskjellige glanser 70 LW 0,88-0,90 9 Papir rød T 0,76 1 Papir svart T 0,90 1 Papir svart, matt T 0,94 1 Papir svart, matt 70 SW 0,86 9 Papir svart, matt 70 LW 0,89 9 Plast glassfiberlaminat (trykt kretskort) 70 SW 0,94 9 Plast glassfiberlaminat (trykt kretskort) 70 LW 0,91 9 Plast polyuretan isolasjonsplate 70 LW 0,55 9 Plast polyuretan isolasjonsplate 70 SW 0,29 9 Plast PVC, plastgulv, matt, strukturert 70 SW 0,94 9 Plast PVC, plastgulv, matt, strukturert 70 LW 0,93 9 Platina 100 T 0,05 4 Platina 1000-1500 T 0,14-0,18 1 Platina 1094 T 0,18 4 Platina 17 T 0,016 4 Platina 22 T 0,03 4 Platina 260 T 0,06 4 Platina 3 538 T 0,10 4 Platina bånd 900-1100 T 0,12-0,17 1 Platina ren, polert 200-600 T 0,05-0,10 1 Platina wire 1400 T 0,18 1 Platina wire 50-200 T 0,06-0,07 1 Platina wire 500-1000 T 0,10-0,16 1 Porselen glasert 20 T 0,92 1 Porselen hvit, skinnende T 0,70-0,75 1 Rustfritt stål ark, polert 70 SW 0,18 9 Rustfritt stål ark, polert 70 LW 0,14 9 Rustfritt stål ark, ubehandlet, noe oppripet 70 SW 0,30 9 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 134 29 Emissivitetstabeller Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 3 4 6 6 Rustfritt stål ark, ubehandlet, noe oppripet 70 LW 0,28 9 Rustfritt stål legering, 8 % Ni, 18 % Cr 500 T 0,35 1 Rustfritt stål sandblåst 700 T 0,70 1 Rustfritt stål type 18-8, polert 20 T 0,16 2 Rustfritt stål type 18–8, oksidert ved 800 °C 60 T 0,85 2 Rustfritt stål valset 700 T 0,45 1 T 0,60 1 20 T 0,90 2 Sand Sand Sandstein grov 19 LLW 0,935 8 Sandstein polert 19 LLW 0,909 8 Slagg kjel 0–100 T 0,97-0,93 1 Slagg kjel 1400-1800 T 0,69-0,67 1 Slagg kjel 200-500 T 0,89-0,78 1 Slagg kjel 600-1200 T 0,76-0,70 1 Smergel grov 80 T 0,85 1 Stoff svart 20 T 0,98 1 Styrofoam isolasjon 37 SW 0,60 7 Sølv polert 100 T 0,03 2 Sølv ren, polert 200-600 T 0,02-0,03 1 Tapet litt mønstret, lys grå 20 SW 0,85 6 Tapet litt mønstret, rød 20 SW 0,90 6 Tinn skinnende 20-50 T 0,04-0,06 1 Tinn tinn–belagt flattjern 100 T 0,07 2 Titan oksidert ved 540° C 1000 T 0,60 1 Titan oksidert ved 540° C 200 T 0,40 1 Titan oksidert ved 540° C 500 T 0,50 1 Titan polert 1000 T 0,36 1 Titan polert 200 T 0,15 1 Titan polert 500 T 0,20 1 T 0,79-0,84 1 20 T 0,91-0,93 1 17 SW 0,98 5 19 LLW 0,962 8 T 0,5-0,7 1 SW 0,67-0,75 9 Snø: Se Vann Tjære Tjære papir Tre Tre Tre bakke Tre furu, 4 forskjellige prøver #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 70 135 29 Emissivitetstabeller Tabel 29.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 3 4 6 6 Tre furu, 4 forskjellige prøver 70 LW 0,81-0,89 9 Tre hvit, rå 20 T 0,7-0,8 1 Tre høvlet 20 T 0,8-0,9 1 Tre høvlet eik 20 T 0,90 2 Tre høvlet eik 70 SW 0,77 9 Tre høvlet eik 70 LW 0,88 9 Tre kryssfiner, glatt, tørr 36 SW 0,82 7 Tre kryssfiner, ubehandlet 20 SW 0,83 6 Vann destillert 20 T 0,96 2 Vann is, dekket med mye frost 0 T 0,98 1 Vann is, jevn -10 T 0,96 2 Vann is, jevn 0 T 0,97 1 Vann iskrystaller -10 T 0,98 2 Vann lag >0,1 mm tykkelse 0–100 T 0,95-0,98 1 Vann snø Vann snø T 0,8 1 -10 T 0,85 2 Wolfram 1500-2200 T 0,24-0,31 1 Wolfram 200 T 0,05 1 Wolfram 600-1000 T 0,1-0,16 1 Wolfram filament 3300 T 0,39 1 Zink ark 50 T 0,20 1 Zink oksidert overflate 1000-1200 T 0,50-0,60 1 Zink oksidert ved 400° C 400 T 0,11 1 Zink polert 200-300 T 0,04-0,05 1 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 136 A note on the technical production of this publication This publication was produced using XML — the eXtensible Markup Language. For more information about XML, please visit http://www.w3.org/XML/ A note on the typeface used in this publication This publication was typeset using Linotype Helvetica™ World. Helvetica™ was designed by Max Miedinger (1910–1980). LOEF (List Of Effective Files) T501007.xml; 6896; 2013-03-21 T505473.xml; 6421; 2013-02-06 T505474.xml; 5524; 2012-09-18 T505013.xml; 5929; 2012-10-29 T505209.xml; 6120; 2012-12-07 T505201.xml; 6093; 2012-12-04 T505500.xml; 6111; 2012-12-06 T505015.xml; 6077; 2012-11-14 T505199.xml; 6061; 2012-11-13 T505200.xml; 6111; 2012-12-06 T505202.xml; 6061; 2012-11-13 T505669.xml; 6189; 2012-12-20 T505480.xml; 6189; 2012-12-20 T505203.xml; 6531; 2013-02-19 T505204.xml; 6189; 2012-12-20 T505205.xml; 6189; 2012-12-20 T505259.xml; 6189; 2012-12-20 T505501.xml; 6117; 2012-12-06 T505261.xml; 6111; 2012-12-06 T505260.xml; 6529; 2013-02-19 T505487.xml; 6029; 2012-11-08 T505206.xml; 5725; 2012-10-03 T505208.xml; 6575; 2013-02-25 T505007.xml; 6351; 2013-01-28 T505004.xml; 5937; 2012-10-29 T505000.xml; 6040; 2012-11-09 T505005.xml; 5939; 2012-10-29 T505001.xml; 5940; 2012-10-29 T505006.xml; 5941; 2012-10-29 T505002.xml; 5942; 2012-10-29 #T559600; r. A/ 6896/6897; nb-NO 138 Corporate last page Headquarters Flir Systems, Inc. 27700 SW Parkway Ave. Wilsonville, OR 97070 USA Telephone: +1-503-498-3547 Website http://www.flir.com Customer support http://support.flir.com Publ. No.: Release: Commit: Head: Language: Modified: Formatted: T559600 A 6896 6897 nb-NO 2013-03-21 2013-03-21
© Copyright 2024