Medlemmene avgjør
Mitt tips | 20 Skattejakt med GPS Aktuelt | 22 Kartlegger på trass Portrett | 26 Høy, mørk og modig Gylne øyeblikk | 31 Lagarbeid i særklasse 11 11. JUNI 2014 www.utdanningsnytt.no v Arbeidstid i skolen: Medlemmene avgjør Redaksjonen Innhold 11 11. JUNI 2014 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør [email protected] Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout [email protected] 12 Paal M. Svendsen Nettredaktør [email protected] Hovedsaken: MENTAL HELSE HOS BARN OG UNGDOM Ylva Törngren Deskjournalist [email protected] Sonja Holterman Journalist [email protected] – Det hadde vært fint om lærerne fikk kurs sånn at de kunne kjenne igjen faresignalene, sier Ingrid (17) om sine år med psykisk sykdom. Årlig rammes 2,8 prosent av barn under 13 år av depresjon, for ungdom fra 13 til 18 år dobles tallet: 5,7 prosent. Jørgen Jelstad Journalist [email protected] Kirsten Ropeid Journalist [email protected] Marianne Ruud Journalist [email protected] Kari Oliv Vedvik Journalist [email protected] Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist [email protected] Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist [email protected] Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser [email protected] Synnøve Maaø Markedssjef [email protected] Gylne øyeblikk Unni Storset Sætre velger seg én særlig god opplevelse fra sine 46 år som lærer. Randi Skaugrud Markedskonsulent [email protected] Berit Kristiansen Markedskonsulent [email protected] Hilde Aalborg Markedskonsulent [email protected] Carina Dyreng Markedskonsulent [email protected] Sara Bjølverud Markedskonsulent [email protected] 2 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Innhold Aktuelt Hovedsaken Kort og godt Ut i verden Mitt tips Aktuelt Portrett Friminutt Gylne øyeblikk På tavla Innspill Debatt 4 12 18 19 20 22 26 30 31 32 34 42 Kronikk Stilling ledig/ kurs Lov og rett Fra forbundet 20 48 52 55 56 Mitt tips Bli med til barnehagen som driver med skattejakt anno 2014. Fra v.: Øyvind Johann Ebne Sørvik, Olav Høivik Fossum og Anders Storesund. Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse [email protected] Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2013: 148.711 issn: 1502-9778 26 xx Portrett Det skulle ta John Jeanette Solstad Remø nesten 60 år å tørre å stå fram i offentligheten som transkvinnen John Jeanette. Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: [email protected] Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 22 Forsidebildet Medlemmene avgjør om Utdanningsforbundet godtar den nye tariffavtalen med KS i en uravstemning. Bildet er fra mobiliseringen om arbeidstid i Oslo 5. april. Foto Brian Cliff Olguin Topptung aktivitet Både byråkrater, forskere og politikere vil bestemme over språkkartlegginga i barnehagene. Utdanning spør om det da blir mange kokker og ditto søl. Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Et debattnivå ingen er tjent med Tariffoppgjøret i offentlig sektor kom i mål flere timer på overtid, etter en intens meklingsinnspurt. Det de fleste lærerne var mest opptatt av, var hvordan det gikk med arbeidstidsavtalen. De økonomiske uttellingene var langt mindre interessante denne gangen. Signaturene på den nye avtalen var knapt nok tørre før de første reaksjonene begynte å komme. Ikke minst var det høy temperatur på sosiale medier, slik det har vært gjennom hele vinteren og våren. Forhandlingslederne i Unio og Utdanningsforbundet fikk så hatten passet, for å si det mildt. Svært få har funnet noe positivt å si om den nye avtalen, i alle fall i skrivende stund. Unntaket er fylkeslederne i Utdanningsforbundet som tror at medlemmene vil bli mer positive når de har fått satt seg inn i hva avtalen innebærer. Oppspillet til tariffoppgjøret kunne nesten ikke ha vært mer problemfylt enn det ble denne gangen: Allerede før jul gikk forhandlingslederen i KS, Per Kristian Sundnes, ut og sa at han ønsket å gjøre store endringer i arbeidstidsavtalen. Det som provoserte aller mest, var hans klare signaler om at arbeidsåret for lærerne skulle utvides til 45 uker. Lærerne skulle med andre ord være flere uker på skolen når det ikke var noen elever der. Det luktet Danmark lang vei, og mange fryktet en repetisjon av det som skjedde med danske lærere i fjor der de gjennom en fire uker lang lockout ble presset inn i et helt nytt system. Konflikten har skapt stor splid og mye frustrasjon i vårt naboland. Her i landet reagerte både grasrota og ledelsen i Utdanningsforbundet tydelig og resolutt på utspillet fra ledelsen i KS. Det kom sterke protester, og lærerne fikk mye støtte og sympati fra folk flest. Fra lokalpolitikere mange steder i landet kom det også reaksjoner på råkjøret fra KS. De ønsket seg ikke en situasjon hvor lærerne ble overkjørt, og hvor norsk skole ville bli skadelidende i lang tid framover. De massive reaksjonene førte etter hvert til at ledelsen i KS trakk flere av sine forslag, blant annet om å utvide arbeidsåret. Det var en viktig seier, men mange understreket at det fortsatt gjensto viktige spørsmål. Undertegnede har fulgt mange tariffoppgjør siden tidlig på 1990-tallet. Reaksjonene har mange ganger vært sterke, men sjelden så sterke som denne gangen. Det hagler med beskyldninger mot ledelsen i forbundet, og det skal de også tåle i en demokratisk organisasjon med stor takhøyde. Men direkte anklager om å være marionetter for ledelsen i KS er langt under det debattnivået en seriøs lærerorganisasjon kan være bekjent av. Vi regner med stor deltakelse i uravstemningen, lykke til med den! Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Aktuelt Nei fra Skolenes Landsforbund Forbundsstyret i LO-forbundet Skolenes Landsforbund sier nei til løsningen om arbeidstid i kommuneoppgjøret. Dermed kan forbundets medlemmer gå ut i streik etter 9. juni. Også Musikernes Fellesorganisasjon har sagt nei, mens hovedorganisasjonen deres, LO, godtok resultatet i oppgjøret. Tariffoppgjøret: KS – KS får ikke kontroll over arb Lærere skal i utgangspunktet være på skolen 7,5 timer hver dag, men de har fått skjermet tid til for- og etterarbeid. De skal heller ikke være på skolen når elevene har ferier. TEKST Sonja Holterman | [email protected] – Sentrale årsrammer for undervisningen er viktig for oss, og disse ble ikke endret, sier første nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad. Kampen om arbeidstiden var den viktigste for mange lærere før årets oppgjør. Utdanningsforbundet er fornøyd med avtalen med arbeidsgiver. – KS ønsket å ha styring over lærernes arbeidstid, men det har de ikke fått, sier Terje Skyvulstad. Nå har Utdanningsforbundet og KS blitt enige om at lærerne fortsatt bare skal være bundet til å være på skolen seks dager mer enn de 190 dagene elevene er der, som i dag. I tillegg kan den enkelte skole forhandle fram en avtale om at lærerne jobber inntil fire ekstra dager. – Lokale parter kan avtale at lærerne skal være på skolen inntil fire ekstra dager, men da skal det være enighet om dette, sier Terje Skyvulstad. Må være på skolen Ifølge den nye avtalen skal lærerne i utgangspunktet utføre inntil 7,5 timers arbeid på skolen hver dag. Men her er det lagt inn et krav om at kontorforholdene skal være tilfredsstillende. Lærere som ikke har en god arbeidsplass å jobbe fra, omfattes ikke av kravet. – Noen vil nok oppleve at dette rammer friheten de har i dag, men veldig mange lærere jobber allerede på denne måten, sier Skyvulstad. En annen endring er at 1200 av timene lærerne er på skolen, skal være bundet til undervisning og for- og etterarbeid. Både rektorer og lærere får dermed nye bånd i den nye avtalen. – Det er viktig at lærerne er klar over at de nå har fått skjermet tid til for- og etterarbeid, sier han. Lokale parter skal nå forhandle egne avtaler om arbeidstid tilbrakt på skolen. Undervisningsplikten er ikke endret og er fortsatt sentralt gitt. 4 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Den nye arbeidstidsavtalen: • Årsrammene for undervisning er uendret. • Arbeidstidsavtalen er nå en sentral avtale med enkelte lokalt forhandlete elementer. Lærernes arbeidsår er uendret. Ved lokal enighet kan man avtale ytterligere 4 dager. • Lærerne utfører arbeidet på skolen med inntil 7,5 timer per dag, dersom de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende. • Innenfor arbeidstiden på skolen skjermes det tid til for- og etterarbeid, faglig oppdatering og pausetid. Den skjermete tiden og undervisningstimene utgjør til sammen 1200 timer. • Pålagt arbeid på skolen som overstiger 9 timer per dag og/eller 37,5 timer per uke, gir overtidsgodtgjøring. • 6 prosent redusert undervisningstid for alle de to første yrkesårene etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. • Redusert undervisningstid for lærere som er 55, 56 og 57 år faller bort fra 1/8-2015. • Redusert undervisningstid for lærere fra 58 år brukes til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. – Sentrale årsrammer for undervisningen er viktig for oss, og disse ble ikke endret. Det er viktig at lærerne leser avtalen og setter seg godt inn i den. Den er ulik den forrige avtalen vi hadde, sier Skyvulstad. Fra 11. til 18. juni holdes uravstemning om resultatet blant Utdanningsforbundets medlemmer. Enighet etter konfliktfylt oppgjør Tariffoppgjøret ga rundt 18.000 kroner i gjennomsnittlig lønnsøkning. TEKST Jørgen Jelstad og Harald F. Wollebæk Lærerne får i snitt et lønnstillegg på 18.000 kroner, og for lektorene vil tilleggene i snitt være 25.000 kroner. I tillegg er det en lokal pott på 1 prosent per 1. juli. Totalrammen i årets oppgjør er om lag 3,3 prosent. Partene kom i mål rundt åtte timer etter at meklingsfristen, midnatt natt til mandag 26. mai, var gått ut. Det er spørsmålet om arbeidstid som har vært det største konflikttemaet i dette oppgjøret. – Vi har fått på plass en sentral arbeidstidsavtale med sentrale årsrammer for undervisning, og dette var det viktigste for oss. Lærerne skal ha samme størrelse på årsverket som før, men mer av arbeidet skal gjøres på skolen. Samtidig er mer av den bundne tiden skjermet til for- og etterarbeid, sier forhandlingslederen i Unio, Ragnhild Lied. Norsk Lektorlag avventer Enighet mellom Utdanningsforbundet og Spekter Forhandlingsutvalget i Norsk Lektorlag mener den nye arbeidstidsavtalen i realiteten åpner for kontortid for lærerne og fraråder å godta riksmeklerens forslag til løsning, ifølge en pressemelding fra organisasjonen. Sentralstyret i Norsk Lektorlag skal ta stilling til resultatet innen 25. juni. Utdanningsforbundet har oppnådd enighet i lønnsforhandlingene med Spekter. Barnehagelærere og pedagoger med spesialkompetanse sikres et generelt tillegg på minimum 3,3 prosent. Partene har blitt enige om å gjennomføre lokale forhandlinger i helseforetakene. beidstiden Sterke meninger om resultatet Unios forhandlingsleder Ragnhild Lied og Per Kristian Sundnes i KS ble enige rundt åtte timer på overtid. Sterke følelser og hissige ytringer preger kommentarene på Facebook og Twitter etter at resultatet av KS-oppgjøret ble kunngjort. FOTO JØRGEN JELSTAD TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] Lønnstilleggene • Ramma for lønnsoppgjøret for lærere er på 3,55 prosent. For barnehagelærerne er den på 3,34 prosent. Totalrammen i årets oppgjør er om lag 3,3 prosent. Medlemmer i Unio kommune får en lønnsøkning på nivå med andre grupper. På spørsmål om hun trodde dette ville bli akseptert av medlemmene, svarte Lied: – Når vi får forklart denne avtalen for medlemmene, vil de se at vi har sikret viktige prinsipper i fire år fremover. Forhandlingsleder for KS, Per Kristian Sundnes, er fornøyd med at man har fått en løsning: – Det har vært mange vanskelige biter å få på plass i år, blant annet har arbeidstidsspørsmålet for lærerne vært et veldig vanskelig kapittel. I tillegg får lærerne kompensert for en dårligere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper gjennom de siste åra. Kravet fra Unio var på 3,8 prosent for lærerne, resultatet blei altså 0,25 prosent under. Kilde: Unio Over 28.000 medlemmer er med i Facebookgruppa «Arbeidstidsforhandlingene». Både forslaget om anledning til å binde mer tid på skolen og lønnsoppgjøret fikk mange til å hive seg på tastaturet og ytre seg i krasse ordelag. Preben Pettersen Uthus, som startet gruppa for to og et halvt år siden, er glad for engasjementet i gruppa. – Arbeidstidsspørsmålet vekker sterke følelser. Det er kontroversielt å foreslå 7,5 timers arbeidsdag på skolen. Det skulle ha vært et meget godt forslag for at en fikk jubelrop hos oss, tror jeg. Uten at jeg har rukket å sette meg helt inn i avtalen, så virker det som om dette ikke er en reversering av gjeldende avtale, i retning våre krav, sier Uthus. – Det er kontroversielt å foreslå 7,5 timers arbeidsdag på skolen, sier Preben Pettersen Uthus, initiativtaker til Facebooksiden «Arbeidstidsforhandlingene». FOTO PRIVAT Stor streikevilje Utdanning spurte Facebook-gruppa om hvor stor streikevilje det var blant medlemmene og om de var villige til å streike gjennom sommeren. Her er noen av svarene vi fikk: Pål Harald Hansen: «Streikevilje hos oss, mange skuffa og forbanna lærere. Nok en gang er adjunkter med full ansiennitet taperne.» Jan Fredrik Vogt: «Hadde man vært taktisk, hadde man gått i streik, men tatt ut 0 stk. før skolestart og ventet til da.» Stine Thingelstad Monsen: «Mange sinte og provoserte lærere føler seg tråkket på og er meget skuffet over forhandlingene og Utdanningsforbundet, og streikeviljen er stor.» Fornøyde Men det er også lærere som støtter den nye arbeidstidsavtalen. – Jeg synes dette er en bra avtale. Arbeidsforholdene må være tilfredsstillende, og vi må få avklart hva tilfredsstillende er. Det står også at det gis rom for fleksible ordninger, sier Simen Spurkland, grunnskolelærer i Bærum i Akershus. Camilla Gramstad Hagevold er inspektør og lærer ved Gjesdal ungdomsskole i Rogaland. – Jeg synes vi har for lite tid til å samarbeide på skolen sånn som det er i dag, spesielt på ungdomsskolen. Så jeg synes det er bra at det gis anledning til mer tid sammen på skolen, sier Hagevold. > Les mer om tariffoppgjøret på utdanningsnytt.no 5 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Aktuelt Totalforbud mot snus og røyk Fra 1. juli innføres totalforbud mot både snus og tobakk i skoletiden. Den nye innskjerpelsen i tobakksskadeloven gjelder dermed også elever som er myndige. Lærere og andre ansatte får heller ikke lenger lov til å røyke eller snuse på skolens område. Tariffoppgjøret: KS – Jeg tror ikke vi kan streike oss til noe bedre, sier John G. Torsvik, leder i Utdanningsforbundet Hordaland. ARKIVFOTO INGEBJØRG JENSEN – Frustrasjonen må rettes mot KS. Ikke kast skitt mot våre forhandlere, oppfordrer Borghild Moe, leder i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal. – Det er positivt at vi har fått bort regimet med lokale avtaler, en sentral avtale om leseplikt og et arbeidsår som følger eleven, mener Petter Andersen, leder i Utdanningsforbundet Vestfold. ARKIVFOTO BERNT BIGTON FOTO TOM-EGIL JENSEN Tror misnøyen vil legge seg De fleste fylkeslederne i Utdanningsforbundet tror den sterke motstanden mot avtalen med KS vil bli mindre når lærerne får satt seg inn i detaljene i avtalen. TEKST Paal M. Svendsen, Kari Oliv Vedvik og Kirsten Ropeid Utdanning snakket med samtlige ledere eller nestledere i Utdanningsforbundets fylkeslag 27. mai. Mange av dem mener de sterke protestene kommer av at lærerne har hengt seg opp i detaljer. Men misnøyen kan også være velbegrunnet, mener Petter Andersen i Vestfold: – Bakgrunnen er blant annet at man i dag ikke har tilfredsstillende arbeidsstasjoner mange steder, og selv om det nå er nedfelt i avtalen, er det mange som ikke helt tror på det, sier Andersen. Han sier det positive med avtalen er at de har fått bort regimet med lokale avtaler, en sentral avtale om leseplikt og et arbeidsår som følger eleven og at det er sikret tid til for- og etterarbeid. – Ikke bedre med streik I Hordaland har leder John G. Torsvik bare fått negative tilbakemeldinger. – Når de får satt seg inn i avtalen, håper jeg det blir flere som ser at den er bra, sier han. Resultatmessig mener han at en meklingsløsning er å foretrekke. – For organisasjonen hadde det muligens vært best med en streik. En streik ville gitt mindre støy i rekkene. Han håper på et ja i uravstemmingen. – Jeg tror ikke vi kan streike oss til noe bedre. Det er veldig uheldig at de mindre lærerorganisasjonene har sagt nei til avtalen. Leder i Utdanningsforbundet Akershus, Lene Hammergren Stensli, har også registrert stor frustrasjon. – Jeg tenker at forskjellene blir størst på videregående. Der er også reaksjonene større. Nå skal vi møte lokallagene for å snakke om veien videre. Hun håper også at uravstemningen ender med et ja. – Bare folk får tenkt seg om og gemyttene har roet seg, tror jeg det blir ja. Jeg håper at de ser fordelene med avtalen, blant annet sikring av overtid og vern av egen tid på arbeidsplassen. Leder i Utdanningsforbundet Møre og Romsdal, Borghild Moe, tror heller ikke det ville vært mulig å streike seg til en bedre avtale, og hun mener frustrasjonen må rettes mot KS. – Ikke kast skitt på våre forhandlere, som har kjempet hardt. Selvsagt skal demokratiet gjelde og > Les kommentarene fra ledelsen i alle fylkeslag på utdanningsnytt.no 6 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Uravstemning Ved uravstemning får hvert enkelt medlem mulighet til å avgi skriftlig stemme om den framforhandlete avtalen skal godtas eller ikke. • KS-området: Uravstemningen gjennomføres elektronisk på udf.no. Uravstemningsdokumentet legges ut 5. juni. Avstemningen begynner 11. juni og avsluttes 18. juni. • Oslo kommune: Også her blir det elektronisk uravstemning, og dokumentet legges ut 5. juni. Her varer avstemningen i perioden 12.–19. juni. • Staten: Uravstemningen gjennomføres av Unio Stat. Følg med på unio.no for mer informasjon. vi skal ha en avstemning, men jeg håper og tror at vi får et ja til avtalen, sier hun. Jevnt fordelt Ifølge nestleder Anita Richardsen i Utdanningsforbundet Troms er det jevn fordeling mellom positive og negative reaksjoner til fylkeslaget. – De som har gitt oss positive reaksjoner, viser til at arbeidstidsavtalen er mye bedre enn det arbeidsgiver sto på for tre måneder siden. De negative kritiserer bestemmelsene om å være 37,5 timer på skolen i uka, sier hun. Flere eldre blir i arbeidslivet Skole tilbyr neste års matematikk som nytt valgfag Stadig flere eldre personer er yrkesaktive, viser tall fra Arbeids- og velferdsetaten Nav. Andelen yrkesaktive i aldersgruppen 62–66 år har økt fra 39,5 prosent i 2010 til 44 prosent i 2013. Aller størst er økningen for 64-åringene, skriver Aftenposten. (NTB) Hosletoppen skole i Bærum gir fra høsten elevene i åttendeklasse muligheten til å velge matematikk for niendeklasse som valgfag. Kunnskapsministeren sier flere skoler kan få lov til det samme, ifølge Aftenposten. (NTB) Tariffoppgjøret: KS - Lengda på arbeidsåret er den delen av avtalen vi er minst nøgde med, seier Per Kristian Sundnes, KS sin forhandlingsleiar i kommuneoppgjeret. FOTO IVAR EKSETH/NTB SCANPIX – Barnehagelærernes lønn holder følge med lærernes – Oppgjøret øker ikke lønnsforskjellene mellom skole og barnehage, konkluderer leder i Utdanningsforbundet Hordaland, John G. Torsvik. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] Ingen sigersrus i Kommunenes hus Endringane i arbeidstidsavtalen er ikkje eit første steg i ein endringsplan for KS, seier forhandlingsleiar Per Kristian Sundnes. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] – KS har ikkje gått gjennom ein vinter med samanhengande utskjelling utan å meine alvor. Nå er vi glade for at vi har fått ei løysing og for at vi har fått ei endring i arbeidstidsavtalen. Vi hadde ikkje ein millimeter meir å gå på, seier forhandlingsleiar i KS, Per Kristian Sundnes, til Utdanning. Det er ingen sigersrus i KS etter dei avslutta forhandlingane, ifølgje Sundnes. Avtalen kom etter at begge partar innsåg at motparten ikkje hadde meir å gi. – Eg legg ikkje skjul på at lengda på arbeidsåret er den delen av avtalen vi er minst nøgde med. Men medlemmene har sagt klart at det viktigaste var det daglege nærværet på skolen. – Ser KS på desse endringane i arbeidstidsavtalen som første steg i ein endringsplan? – Nei, vi har ingen slike planar. Nå får den nye ordninga virke, og så må vi evaluere endringa saman med Utdanningsforbundet og sjå om det er noe vi bør endre. Vi trur altså, i motsetnad til dei fleste som nå ytrar seg om saka på sosiale medium, at vi har lagt til rette for litt meir samhandling i skolen, og at det vil gi ein vinst, seier Per Kristian Sundnes. I oppgjøret for de kommuneansatte ligger det en kompensasjon for lærerne fordi de har hatt dårligere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper de siste åra. Likevel svarer John G. Torsvik nei på spørsmål om hvorvidt dette vil øke forskjellene mellom barnehagelærerne og lærere i skoleverket. – Oppå tillegget på 2,15 prosent som alle får, er det lagt en del sentrale tillegg på noen ansiennitetstrinn både i skole og barnehage. For topplønn i barnehage er dette tillegget på 4900 kroner. For adjunkter er det på 3500, sier Torsvik. Barnehageansatte får topplønn etter ti år. I skolen fortsetter lønnsutviklinga fram til 16 år, og for skoleansatte er tillegget etter ti år 6400 kroner. Det er 1500 kroner mer enn i barnehagen. – Hvordan kan du da sa si at forskjellene ikke øker? – Fordi vi må sammenlikne topplønn med topplønn. Det er topplønn vi har lengst i livet, en svært stor del av lærerne i skolen mottar topplønn. Og barnehagelærernes topplønn øker mest. Lønnsoppgjøret vil gi en lønnsforskjell mellom kategoriene lærer i skole og lærer i barnehage på drøyt 30.000 i sammenlignbare ansiennitetsgrupper. For ti år siden var forskjellen 50.000. Men lønna er fortsatt lav. Det er fortsatt langt fram til at lønn blir en rekrutteringsfaktor i skole og barnehage, sier John G. Thorsvik. Ramma for lønnsoppgjøret for lærere er på 3,55 prosent. For barnehagelærerne er den på 3,34 prosent. Totalrammen for årets kommuneoppgjør er på om lag 3,3 prosent. 7 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Aktuelt Pensjonsoppgjøret i havn tross protester Partene i pensjonsoppgjøret landet på at grunnbeløpet økes med 3,67 prosent, mens regulering av løpende alderspensjon er satt til 2,89 prosent. Pensjonistforbundet, som har over 210.000 medlemmer, er skuffet over utfallet, ifølge NTB. Tariffoppgjøret: KS Kampen om arbeidstidsbestemmelsene har mobilisert og engasjert lærere over hele landet i år. Her fra 1. mai-toget i Oslo. FOTO MARIANNE RUUD – Undersøkelser har vist at lærere stort sett er på skolen minst 7,5 timer hver dag, og det tyder på at motstanden mot avtalen skyldes lærernes uvilje mot i innblanding i den ubundne tiden, sier Åsmund Arup Seip, forsker i Fafo. ARKIVFOTO HARALD F. WOLLEBÆK – Et «nei» vil ikke endre noe Et nei til avtalen og streik vil ikke endre noe som helst, mener arbeidslivsforsker Åsmund Arup Seip. Han tror ikke KS vil komme misfornøyde lærere i møte. TEKST Sonja Holterman | [email protected] – Lærere som stemmer nei, bør vite at det nesten helt sikkert ikke kommer til å endre noe, sier Åsmund Arup Seip, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo. Dersom det blir høy nok deltagelse og et klart nei i uravstemningen, blir det streik. Forskeren er skeptisk til en lærerstreik mot denne avtalen. – Jeg tror det vil bli vanskelig for lærerne å finne støtte i opinionen for en streik mot 7,5 timers tilstedeværelse på arbeidsplassen. Det er omkostninger ved å streike, og de vil lærerne måtte ta selv, sier Seip. 8 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Han tror ikke KS vil komme lærerne i møte dersom flertallet av medlemmene stemmer nei. – Hvorfor skulle KS ønske å endre noe i denne avtalen? De har fått en enighet med ledelsen i den største organisasjonen i utdanningssektoren og er nå et stykke på vei i forhold til det de ville oppnå, sier Seip. KS uttalte tidligere i vinter at de ønsket mer kontroll over lærernes arbeidstid, både med krav om 7,5 timers tilstedeværelse på skolen de dagene elevene er der og at lærerne skulle være på skolen i flere av avspaseringsdagene. Det siste fikk KS ikke gjennom. – Små konsekvenser – Den nye avtalen vil gi mindre fleksibilitet for lærerne. Det har vel med følelsen av autonomi og muligheten til å styre egen arbeidstid å gjøre, sier Seip. Han er ikke overrasket over reaksjonene som har kommet. – Det er normalt at man reagerer på endringer som kan virke begrensende, sier Seip. Likevel mener arbeidslivsforskeren at forsvarerne av avtalen har et poeng når de sier at dette ikke vil få store praktiske konsekvenser. – Undersøkelser har vist at lærere stort sett er på skolen minst 7,5 timer hver dag, og det tyder på at motstanden mot avtalen skyldes lærernes uvilje mot innblanding i den ubundne tiden. Dette er noe de vil styre selv, sier Seip. Forskeren mener skolen og lærernes arbeid er i ferd med å endres mot at lærerne bør være mer på skolen. Det er et krav i avtalen at de fysiske arbeidsforholdene må være tilfredsstillende før rektor kan forlange at lærerne skal være på skolen 7.5 timer. – Det blir stadig viktigere at lærerne bruker mer tid sammen. Det legges mer og mer til rette for egenarbeid ved at skolene bygger ut egne kontorer og arbeidsplasser til lærerne. Jo bedre arbeidsforholdene er, jo mer vil lærerne være på skolen, sier Seip. – En lærerstreik som pågår mens elevene har sommerferie, vil vel ikke ramme veldig hardt? – I et eventuelt nytt fratredelsesvarsel fra Utdanningsforbundet går jeg ut fra at bare noen få blir tatt ut i streik i sommerukene, og at man heller tenker seg en opptrapping til høsten, sier Seip. Svake kunnskaper om væpnede konflikter Fire fylker får støtte til mobbeombud Halvparten av de spurte mellom 13 og 15 år kan ikke nevne tre væpnede konflikter som foregår i verden i dag. Én av fem nordmenn vet ikke at det finnes internasjonale regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre i krig, viser en undersøkelse som Røde Kors har gjennomført, ifølge Aftenposten. Hordaland, Nordland, Rogaland og Østfold får statlig støtte til å prøve ut mobbeombud, ifølge en pressemelding fra Utdanningsdirektoratet. Fylkene får dekket halvparten av kostnadene. Mobbeombudene skal bidra til at elever får ivaretatt sine rettigheter til et godt psykososialt miljø. Tariffoppgjøret: Oslo kommune I mål etter maraton-mekling Oslo-oppgjøret har en ramme på rundt 3,3 prosent lønnsøkning, som i KS-området og staten. Partene kom i mål halvannet døgn på overtid. Oslo-oppgjøret • Generelle tillegg på 1,9 prosent på Oslo kommunes lønnstabell, minimum 8000 kroner, med virkningstidspunkt fra 01.05. 2014. TEKST Harald F. Wollebæk | [email protected] Unios forhandlingsleder Terje Vilno skulle gjerne sett et bedre økonomisk resultat. – Fordelingen av oppgjøret er akseptabel. I den økonomiske rammen er det satt av penger til justeringer. Det er noe vi krevde og noe som er viktig for å heve våre grupper lønnsmessig, sier han i en pressemelding. Det skal forhandles om justeringer til høsten. Da vil enkelte grupper kunne få tillegg utover det generelle tillegget som gis nå. Hva som blir det endelige resultatet for den enkelte, vil avhenge av resultatet i disse justeringsforhandlingene og uttelling i de lokale forhandlingene. – Unio er fornøyd med at Oslo kommune forplikter seg til å vurdere lønnsmessig uttelling ved kompetanseutvikling. Det vil hjelpe Oslo kommune til å rekruttere og beholde høyt utdannete ansatte, noe som igjen vil sikre innbyggerne tjenester av høy kvalitet, sier Vilno, som også er leder for Utdanningsforbundet Oslo med i overkant av 8000 medlemmer. Mellom 12. og 19. juni holdes uravstemning om resultatet blant medlemmene. De tre andre hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden, LO, YS og Akademikerne, godtok også resultatet av meklingen. Prøveordning om arbeidstid – Dette har vært et krevende oppgjør, og jeg er derfor svært glad for at vi er kommet fram til en anbefalt løsning, sier finansbyråd i Oslo, Eirik Lae Solberg (H), i en pressemelding. Det er enighet om to forsøksordninger for lærernes arbeidstid på til sammen 40 skoler. Det ene forsøket sikrer økt tilstedeværelse på skolene til et gjennomsnitt på 35 timer i uken. – Elevene vil tjene på økt tilstedeværelse blant lærerne, og det vil gi oss nyttige erfaringer vi kan bruke i utviklingen av Osloskolen, sier Lae. • Avsetning til sentrale lønnsmessige tiltak (justeringer for grupper) på 0,63 prosent av lønnsmassen, med virkningsdato fra 01.05. 2014. • Lokale forhandlinger om 1,2 prosent av lønnsmassen, med virkningsdato fra 01.07. 2014. – Det er viktig at vi fikk satt av penger til justeringsforhandlinger for at vi kan heve medlemsgruppene våre lønnsmessig, sier Unios forhandlingsleder Terje Vilno, som også er leder i Utdanningsforbundet Oslo. • Den økonomiske rammen for oppgjøret i Oslo kommune er på om lag 3,3 prosent. ARKIVFOTO TORE BRØYN Det er i tariffavtalen også tatt inn bestemmelser som motiverer og stimulerer til kompetanseheving. Tillitsvalgt kritisk til resultatet – Jeg er svært skeptisk til forhandlingsløsninga om arbeidstid i Osloskolen. Jeg tror jeg vil anbefale mine medlemmer å stemme nei, sier Jorunn Folkvord. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] Hun er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Seterbråten skole og holdt appell under den store lærerdemonstrasjonen i Oslo 5. april. – Jeg leser det som står om arbeidstidsforsøka slik at intensjonen er ei arbeidstidsordning som er enda mer lokal enn den vi har i dag. Målet er lokale løsninger og lokal tilpassing. Det betyr enda et skritt bort fra sentrale avtaler, sier Jorunn Folkvord. To ting i avtalen synes Folkvord er bra: – Arbeidstidsavtalen til barnehagelærerne blir ikke endra. For en gangs skyld har barnehagelærerne blitt hørt, det er fint. Dessuten er jeg glad for at vi ikke har fått samme forhandlingsresultat som i KS, sier Jorunn Folkvord. Jorunn Folkvord var en av appellantene under demonstrasjonen mot KS i slutten av april. Nå heller hun mot å oppfordre medlemmene til å stemme nei til Oslo-oppgjøret. ARKIVFOTO BRIAN CLIFF OLGUIN 9 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Aktuelt Barns språk og motorikk henger sammen Barn med dårlig språkutvikling har ofte problemer med motorikk og atferd også. Stipendiat Mari Vaage Wang har skrevet doktoravhandling om temaet. Hun advarer mot å stille bastante diagnoser tidlig. – Nivået på språklige og motoriske ferdigheter endrer seg hos barnet over tid, sier Wang til NTB. Tariffoppgjøret: Staten LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne kom kvelden 26. mai til enighet med staten under meklingen i årets lønnsoppgjør. FOTO JØRGEN JELSTAD – Mest fornøyde med prosentvise tillegg – Vi skulle gjerne hevet lønnsnivået for våre grupper ytterligere, men staten var ikke villig til å gi oss mer til sentrale forhandlinger, sier Brit-Helen Russdal-Hamre. TEKST Marianne Ruud | [email protected] Russdal-Hamre er medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet. – Unios lønnskrav lå høyere enn det privat sektor fikk. Årsaken var at arbeidstakerne i statlig sektor er kommet dårligere ut enn i privat sektor de siste årene, når tilleggene for funksjonærene tas med. Selv med konkrete tall fikk vi ikke gjennomslag for å heve rammen, sier Russdal-Hamre. – Hvorfor sa dere ja til det siste avtaleutkastet? – Fordi frontfaget var styrende for rammen i statlig sektor. Da var det ikke mulig å komme over 3,3 prosent. Vi mener at det ikke er mulig å streike seg til noe mer. Derfor sa vi ja til avtalen, sier hun. – Den lokale potten er i år større enn tidligere. Hva mener du om det? – Unio ønsket en stor avsetning til sentrale justeringsforhandlinger for blant annet å prioritere høyskolelektorer, førstestillinger og lærere i staten. Det fikk vi ikke gjennomslag for, sier hun. – Hva er dere mest fornøyde med? – At vi klarte å motstå presset om å svekke partsforholdet i lokale forhandlinger. Motparten ønsket en bestemmelse om at den enkelte organisasjon må ha minst 10 prosent av medlemsmassen på det enkelte forhandlingssted for å få rett til å 10 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 forhandle. For Utdanningsforbundets del ville det ført til at vi kunne mistet retten til å delta i forhandlinger om lokal pott på noen arbeidsplasser, sier hun. – Vi er fornøyde med at de sentrale midlene i hovedsak går til prosentvise tillegg i A-tabellen. Det treffer våre medlemsgrupper godt. Når vi først har fått en stor lokal pott, er det viktig at det legges opp til forhandlinger i tråd med omforent lokal lønnspolitikk ved den enkelte institusjon, slik at den lokale potten kommer våre medlemmer til gode, sier Russdal-Hamre og legger til: – Medlemsgrupper blant annet innen faglig-administrativt støttesystem er helt avhengige av lokal lønnsøkning for å få et tillegg ut over det generelle tillegget. – Hva er dere mest misfornøyde med? – Vi er skuffet over at motparten ikke ønsket å gjøre noe med det etterslepet vi har sammenlignet med privat sektor. Vi krevde en større pott til sentrale justeringsforhandlinger for å rette opp disse skjevhetene. Får vi ikke hevet lønnsnivået for våre grupper i statlig sektor, vil vi få store problemer med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i universitets- og høyskolesektoren framover, sier Hamre. Utdanningsforbundet har rundt 2200 medlemmer i statlig sektor. Les fullversjonen av dette intervjuet på www.utdanningsnytt.no Enighet i staten Det blir altså ingen streik i statlig sektor. LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne kom 26. mai til enighet med staten under meklingen i årets lønnsoppgjør. Oppgjøret har en ramme på 3,3 prosent. Unios medlemmer får et generelt tillegg mellom kroner 8000 og opp til 24.000. – Omtrent halvparten av rammen går til generelle tillegg og halvparten til lokale forhandlinger. Dette sikrer at alle får opprettholde kjøpekraften, samtidig som virksomhetene gis et nødvendig handlingsrom til å drive en aktiv og målrettet lønns- og personalpolitikk, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding. Nytt læringsverktøy for 5.-7. klasse innen naturfag og samfunnsfag VI STÅR FORAN STORE ENERGI- OG KLIMAUTFORDRINGER. UTFORDRINGER VI KAN LØSE MED KUNNSKAP. Energiutfordringen er et digitalt læringsverktøy fra Enova som er tilpasset 5.-7. trinn. Gjennom et ferdig laget undervisningsprogram vil elevene få grunnleggende kunnskap om energi, energibruk og dagens utfordringer i klimaspørsmål. Undervisningen er delt inn i fire oppdrag og laget med fokus på refleksjon, kritisk tenkning og løsninger for fremtiden. Alle oppdragene er forankret i relevante kompetansemål i naturfag og samfunnsfag. SOM LÆRER FÅR DU: DINE ELEVER FÅR: Et enkelt, moderne og faglig oppdatert verktøy Innføring i grunnleggende energiforståelse Innhold til 4x90 minutter + oppgaver og test En oversikt over energikilder før og nå Undervisning og vurdering på samme sted Et bevisst forhold til eget og andres energibruk Oversikt over innleveringer fra alle elever Kunnskaper om klima og årsaker til klimaendringer Lansering høsten 2014 Besøk enovasenergiutfordring.no og send oss din e-postadresse. Vi holder deg oppdatert på nyheter og dato for lansering. enovasenergiutfordring.no Hovedsaken TITTEL Skjulemeste Over 55.000 barn og unge ble behandlet i psykisk helsevern i fjor. Ingrid gjorde alt hun kunne for å skjule problemene. 12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 erne På barne- og ungdomsskolen skjulte Ingrid problemene sine: – Jeg ville ikke være til bry eller skille meg ut. Alle vil jo være normale, som de andre, sier hun. 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken MENTAL HELSE Den vanligste grunnen til at ungdom blir henvist til psykisk helsevern, er depresjon. Og jentene sliter mest. TEKST Sonja Holterman | [email protected] og Jørgen Jelstad | [email protected] FOTO Erik M. Sundt De nye barnepsykdomm Det er vinter. Ingrid er 17 år og på klassetur på Lillehammer. Klokken nærmer seg seks og filmpremiere. Alle har pyntet seg og er klare. Alle utenom Ingrid. – De ville at jeg skulle ta på meg kjole, sier Ingrid. Det er den korte og enkle forklaringen på at hun løp ut av hytta, sto barbent i snøen i en halv time og ble sendt til barneog ungdomspsykiatrisk poliklinikk for umiddelbar hjelp. Den egentlige årsaken lå langt tilbake i tid. 55.300 barn og unge fikk behandling i psykisk helsevern i fjor, viser nye tall fra Norsk pasientregister. Den vanligste henvisningsgrunnen er mistanke om ADHD, men for de eldste barna er det i skjemaet oftest krysset av for «mistanke om depresjon». For jentene er også «mistanke om angstlidelse» en vanlig grunn til behandlingen i psykisk helsevern. For tre år siden var Ingrid en av disse jentene. I dag er hun 20 år, har lærlingplass som servicemedarbeider innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og ser lyst på framtida. Utdanning møter henne på Østensjø i Oslo hvor hun løper. Å løpe er viktig for henne. – De lo av meg når jeg løp, sier hun. «De» er de andre elevene i klassen på barneskolen. Ingrid har en medfødt lidelse som fører til at det vokser kuler på skjelettet. Etter hvert som hun vokste, ble utvekstene mer synlige og preget motorikken. – Jeg hatet måten jeg løp på. I gymmen turte jeg til slutt ikke gjøre noen ting, for jeg var så redd for at de andre skulle synes at jeg så dum ut, sier hun. Den gangen gikk hun i sjette klasse. – Kommentarer fra de andre om utvekstene førte til at jeg allerede som 12-åring fokuserte veldig på mitt eget utseende. Jeg følte meg annerledes og stygg, sier hun. Selv om de andre elevene lo og kom med ekle kommentarer, følte ikke Ingrid seg som et mobbeoffer. – Jeg tenkte aldri at jeg ble mobba, jeg visste ikke hva mobbing innebar. Når jeg nå ser tilbake, så var det jo mobbing, det jeg ble utsatt for, sier hun. Ingrid brukte etter hvert all energi på ikke å skille seg ut, og 14 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 «Hvis jeg hørte noen le, var jeg sikker på at de lo av meg.» på ikke å vise at hun var redd for å skille seg ut. – Du blir så redd for hva de skal tenke om deg at du ikke tenker på noe annet. Hvis jeg hørte noen le, var jeg sikker på at de lo av meg, sier hun. Mot slutten av barneskolen ble det vanskelig med skolearbeid. Alt hun klarte å konsentrere seg om, var ikke å si eller gjøre noe feil. – Jeg smilte og lot som om jeg var blid og fornøyd, for jeg ville ikke at noen skulle se at jeg var en «taper», sier hun. Ikke engang foreldrene skulle få vite hva Ingrid syntes om seg selv. – Jeg sa ingenting til foreldrene mine. Jeg ville ikke at de skulle synes jeg var en dårlig datter, sier hun. Å holde seg selv under konstant oppsikt var krevende. Det ble slitsomt for Ingrid å gå ut, men hun tvang seg på skolen. – Jeg har vel litt av «flink pike»-syndromet og gikk på skolen for ikke å få fravær. Men i friminuttene var jeg mye for meg selv eller med de voksne, sier hun. Flere lærere visste at hun slet, og Ingrid husker dem som snille og forståelsesfulle. – Jeg sa til læreren at jeg ikke følte meg vel med meg selv. Det var trygt for meg å vite at læreren visste, sier hun. I en periode gikk hun til helsesøster og pratet om problemene sine, uten at det hjalp. Verken lærerne eller helsesøster skjønte nok hvor dårlig hun egentlig hadde det, og Ingrid bebreider dem ikke for det. – Jeg skjulte det jo. Smilte og lot som om alt var greit, sier Ingrid. Hun mener lærere burde få bedre opplæring i å gjenkjenne psykisk sykdom. – Gjemmer seg bort – Å se de usynlige barna er ikke lett. Disse barna gjemmer seg ofte bort, og for å oppdage dem, må læreren ha en overkommelig arbeidsmengde, sier Gro Hartveit. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder for faglig-administrativt støttesystem (FAS). Symptomer på depresjon hos barn og ungdom: Depresjon hos barn og ungdom Hvor mange rammes: < 13 år: 2,8 prosent. 13–18 år: 5,7 prosent. senket stemningsleie har mistet interessen for lystbetonte aktiviteter l problemer med konsentrasjon og motivasjon l dårlig appetitt og søvnproblemer l irritabilitet l hodepine og magesmerter l kan ha selvmordstanker l l mene Diagnostiske kriterier for depresjon er like for barn og voksne, men barns depresjon vil preges av hvor de er i utviklingen. Blant tretil seksåringer er det vist at depresjonen er sterkt preget av skyld og ekstrem trøtthet. Å løpe var noe av det vanskeligste for Ingrid. Det var ikke det fysiske som hindret henne, men det psykiske. – Alt ved meg selv som andre kommenterte, hatet jeg, sier hun. Depresjon i ungdommen øker risikoen for depresjon i voksen alder. To tredjedeler av barn henvist til psykiatrisk behandling med depresjon hadde i tillegg minst én annen psykiatrisk diagnose, ifølge en undersøkelse fra 2005. Ingrid har alltid følt seg støttet av lærerne sine, men i dag skulle hun ønske at de hadde hatt litt mer kunnskap om psykiske lidelser. – Det hadde vært fint om lærerne fikk kurs sånn at de kunne kjenne igjen faresignalene. I mitt tilfelle visste de at jeg slet, men de skjønte nok ikke hele omfanget, sier hun. Tallene fra Norsk pasientregister viser at den vanligste årsaken til at barn, uansett alder, henvises til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, er mistanke om ADHD. Mistanke om depresjon er nr. 2 på lista, deretter mistanke om trasslidelser eller adferdsforstyrrelser. Mistanke om angst, traumer, spiseforstyrrelser, skolevegring, autisme og tvangstanker er også vanlige henvisningsårsaker. – Det er vanskelig å si helt eksakt hva en lærer bør kunne fange opp. Det har både med kompetanse og ressurser å gjøre, sier Gro Hartveit. For Ingrid ble det mange tunge skoledager. I timene holdt hun seg fast i pulten og tvang seg selv til ikke å få panikk. Det klarte hun i fem år. Lederen for Kontaktforum FAS skjønner at lærere sliter med å oppdage de tause elevenes plager, men mener det er noe helt annet når en lærer faktisk blir kontaktet av elever som sier de sliter. – Når elever er så tydelige at de sier at de har det vanskelig, må læreren konferere med noen som har kompetanse på området, sier Hartveit og legger til: – Skoler og lærere må ha enkel tilgang til spesialkompetanse, slik at elevene får rask og riktig hjelp. Den eneste hjelpen Ingrid fikk, var samtaler med helsesøster, men det hjalp lite, og den unge jenta slet seg gjennom ungdomsskolen. Så begynte hun på videregående, og klassen dro på tur til Lillehammer. Hos deprimerte finner man en rekke forandringer i hjernen og sentralnervesystemet. Arvelige faktorer spiller sannsynligvis en viktig rolle for om man blir rammet av depresjon. Kilder: Oversiktsartikkel fra Cochrane Collaboration og «Om depresjon hos barn og unge med vekt på biologiske modeller», Tidsskrift for Norsk Psykologforening (2012). > 15 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Hovedsaken MENTAL HELSE «Det er kanskje litt mye å forvente; at et barn selv skal be om hjelp?» Flere får antidepressiva Nærmere 6000 ungdommer mellom 15 og 19 år tar nå antidepressiva. Det er en økning på 27 prosent siden 2010. Nesten hele økningen har skjedd blant jenter. Det viser tall fra Reseptregisteret. Ingrid er aktiv i Mental Helse ungdom og holder foredrag om det å være ung og ha depresjon. Panikkangst Klassekameratene var pyntet og klare til premierefesten. De mente at Ingrid også måtte ta på seg kjole. Det klarte hun ikke. – Jeg følte meg styggere i kjole enn i hverdagstøy, sier Ingrid. Alt hun hadde fått negative kommentarer om, mislikte hun. – Når du ser deg selv i speilet hver dag og ikke liker det du ser, blir du jo lei deg. Og det å prøve å pynte seg, det gikk ikke, forklarer hun. Dermed endte Ingrid opp barbeint i snøen. Hun fikk endelig hjelp, og flere diagnoser. Selv samler hun dem i én: mentalt utslitt. Hun ble sykmeldt fra skolen i et halvt år. De seks månedene brukte hun til å gå i samtaleterapi og å sove: – Jeg la meg klokka to om ettermiddagen og sov til dagen etter. Jeg hadde holdt ut for lenge, sier hun. I dag løper hun. Hun er samboer, har lærlingplass og er sosial. – Jeg har fortsatt sosial angst og bivirkninger fra årene som psykisk syk, men jeg takler det mye bedre nå. Jeg kjenner meg selv og vet hva følelsene jeg har, skyldes. Innimellom koster det meg mye å være med folk, men da kan jeg gi beskjed om at jeg må ha en liten pause, sier hun. Ingrid sliter med konsentrasjonen, og liker fortsatt ikke å pynte seg. Hun er med i Mental Helse Ungdom og holder foredrag for barn og unge. Det viktigste rådet hun gir, er at de som sliter, må be om hjelp. – Mange av problemene jeg har i dag kunne kanskje vært unngått om jeg hadde bedt om hjelp tidligere, sier hun, men legger til: – Det er kanskje litt mye å forvente; at et barn selv skal be om hjelp? – Ikke gode nok Ikke alle skoler har like gode rutiner når de oppdager at et barn sliter, mener Marit Hognestad i Utdanningsdirektoratet. – Det finnes eksempler på skoler som ikke har gode nok rutiner for å melde videre om bekymringer for en elev, sier Hognestad. Hun er avdelingsdirektør for Læringsmiljø i Utdanningsdirektoratet. Hognestad mener at mange skoler har klare retningslinjer for hva som skal gjøres når man oppdager at en elev ikke har det bra, men at det likevel kan glippe. – Noen ganger venter man for lenge med å ta bekymringer videre. Loven slår fast at lærere har plikt til å sikre at elevene har et godt læringsmiljø som fremmer personlig og faglig utvikling. I dette 16 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 ligger det at læreren skal være oppmerksom på hvordan elevene har det, sier Hognestad. Lærere skal først finne ut hva eleven sliter med, hva plagene kan skyldes og dersom plagene skyldes forhold i klasserommet eller på skolen, rette opp i dem. Dersom årsaken ikke er skolesituasjonen eller plagene krever annen kompetanse, skal læreren involvere for eksempel sosialpedagogisk rådgiver ved skolen. Neste skritt er at skolen henviser videre til for eksempel barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). – Skoler som kjennetegnes ved et godt læringsmiljø; med gode relasjoner mellom lærere og elever og der den enkelte blir sett, er godt rustet til å oppdage elever som sliter, sier Hognestad. - Jeg kjenner ikke til norske studier som kan si noe om hvorfor det er en økning. Men det er viktig å være klar over at flere antidepressiva ikke bare brukes til depresjonsbehandling, men også i behandling av angst og tvangslidelser. Det er mulig at økt fokus på denne typen behandling har medført økt bruk av disse medikamentene, sier Lars Mehlum, professor i psykiatri og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. Retningslinjer fra helsemyndighetene i Storbritannia viser at det i hovedsak er ett medikament, fluoxetin, som har dokumentert effekt hos barn og unge. De anbefaler at antidepressiva kun blir brukt ved moderate til alvorlige depresjoner, og kun etter at man har forsøkt psykologisk terapi i minst tre måneder uten effekt. - I aldersgruppen under 25 år er det ikke et like gunstig forhold mellom nytteeffekter på den ene siden og mulige bivirkninger på den andre siden som hos eldre pasientgrupper. Det skyldes særlig at effektstørrelsen på behandlingen med antidepressiva hos barn og ungdom ikke er like stor som hos voksne. Derfor bør man generelt være varsom med å gi medikamentell behandling for depresjon til tenåringer. Og da bør det være fluoxetin som gis, sier Mehlum. Han understreker at dette er generelle retningslinjer og at behandlende lege må gjøre en vurdering av fordeler og ulemper ved slik behandling. Blir deprimerte i puberteten Før puberteten er det like mange gutter som jenter som er deprimerte. Men fra pubertetsalder er det dobbelt så mange jenter som rammes. Mistanke om depresjon står for en stadig større andel av henvisningene til barne- og ungdomspsykiatrien. Men ifølge en stor internasjonal studie som tok for seg perioden 1965-1996, økte ikke forekomsten av depresjon blant barn og unge i løpet av disse 30 årene. – Forskerne konkluderte med at like mange har vært deprimerte tidligere, men at flere fanges opp av systemet nå, grunnet økt bevissthet rundt psykiske lidelser, sier Wendy Nilsen, forsker ved Folkehelseinstituttet. Antidepressiva, det vil si legemidler som har en stemningshevende, antidepressiv, virkning, ser ut til å ha dårligere virkning blant barn og ungdom enn blant voksne, ifølge Norsk Helseinformatikk. FOTO PAULA BORCHARDT, CREATIVE / NTB SCANPIX Forekomsten av depresjoner og angst øker betydelig i puberteten. – Før puberteten rammes like mange gutter som jenter, men fra puberteten er det mer enn dobbelt så mange jenter, sier Nilsen. – Hvorfor rammes jenter oftere enn gutter? – Det kan ha sammenheng med at jenter har mer hormonelle og kroppslige endringer i denne perioden. Studier viser også at depresjonssymptomer hos jenter kan være mer knyttet til sosiale relasjoner og forventninger, et område der det skjer store endringer i ungdomstiden, sier Nilsen. spill med miljøfaktorer. Flere faktorer gir økt risiko for å bli rammet, og disse deles ofte i tre grupper: – Individuelle risikofaktorer som for eksempel mishandling og traumer. Her ligger også genetiske faktorer. – Familiære risikofaktorer som for eksempel å være skilsmissebarn, psykiske lidelser eller rus hos foreldre og å vokse opp i fattigdom. – Miljøfaktorer som for eksempel å bo i et fattig område med mye kriminalitet, eller dårlige forhold på skolen. – Samtidig finnes også faktorer som beskytter, som gode venner, god sosial kompetanse eller god støtte og oppfølging i familien. Flere ting kan bidra positivt til å redusere risikoen for depresjon og angst, sier Nilsen. Risiko – og beskyttelse – Avhengig av voksne som ser Depresjon er en lidelse som sannsynligvis utvikler seg på bakgrunn av en genetisk sårbarhet i sam- Hun sier kompetansen om psykiske lidelser og behandlingstilbudet til denne gruppen varierer fra – Hormonelle endringer kommune til kommune. – De som jobber i barnehage, skole og på helsestasjonene, må få økt kunnskap om dette, slik at de kan fange opp dem som sliter med psykiske problemer. Man kan også fange opp barn som kan være sårbare for senere vansker, for eksempel barn med foreldre som har psykiske helsevansker eller barn med foreldre i fengsel. Barn er avhengige av at voksne ser dem, sier Nilsen. Angst og depresjon henger også sammen med fravær og frafall i skolen. – Det må undervises i psykisk helse, slik at det blir mindre stigma, og slik at alle kan kjenne igjen symptomene. Det må bli lavere terskel for å si ifra både hvis en selv, en elev eller en venn har psykiske helsevansker. Skolene må også ha gode rutiner for å fange opp elever som er mye borte, og man må finne ut hvorfor de er borte, for det kan bunne i psykiske problemer. Helsepersonell må tidlig inn i oppfølgingen, sier Nilsen. Vet for lite om hva som er god behandling Det er gjort altfor lite god forskning på hva som faktisk fungerer, ifølge Kunnskapssenteret for helsetjenesten. De har sammenfattet systematiske oversiktsartikler på feltet, og kun 13 artikler har vært av god nok kvalitet til at de er tatt med i forskningsoversikten. Det finnes en rekke psykososiale tiltak og psykologiske terapiformer for å forebygge og behandle depresjon og angst. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er i sluttfasen med en forskningsoversikt over hva som virker best. – Til tross for svært mye forskning på depresjon og angst blant barn og unge, ser vi at det dessverre finnes veldig lite forskning av høy nok kvalitet om denne type tiltak for risikoutsatte barn. Det er ganske trist, sier Heather Munthe-Kaas, forsker ved Kunnskapssenteret. Kun to tiltak med effekt Ut fra disse kan forskerne kun konkludere med at to typer tiltak ser ut til å ha en moderat effekt på symptomene i depresjon og angst. De to er kognitiv atferdsterapi og den mer spesifikke varianten traumefokusert kognitiv atferdsterapi. – Man kan sannsynligvis vente at nesten dobbelt så mange barn som får kognitiv atferdsterapi, blir bedre etter behandling sammenlignet med barn som får ingen behandling. Det betyr ikke at ikke andre tiltak også fungerer, men det finnes ikke nok forskning på det til å si noe sikkert, sier Munthe-Kaas. – Må forske på risikogrupper Hun fant det også overraskende at det var forsket lite på tiltak for risikoutsatte grupper. – I de gruppene der vi vet det er økt risiko for depresjon og angst, er det viktig å kunne forebygge for å hindre fremtidige problemer. Men det er gjort altfor lite god forskning på hva som faktisk fungerer, sier Munthe-Kaas. Hun sier imidlertid at forskning på psykisk helse blant barn og unge er et felt i vekst. – Ny forskning kommer hele tiden, så kunnskapen vil bli bedre i tiden framover, sier hun. 17 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Kort og godt «Du skal ikke forveksle renhet med tomhet.» Daniil Kharms (1905–42), russisk poet og dramatiker Brannsikkerhet Lånekassen Norske studenter er for dårlige til å sjekke Én av tre studenter sjekker ikke om boligen de bor i, har en røykvarsler som fungerer, viser en ny undersøkelse. Røykvarsler. FOTO FREEIMAGES.COM Kryssordløsning – Hvis det skulle begynne å brenne om natten, er røykvarsleren det viktigste livreddende hjelpemiddelet man har, sier Dagfinn Kalheim, administrerende direktør i Norsk brannvernforening. I undersøkelsen sier rundt én av fem studenter at de ikke har, eller ikke vet om de har, tilgang til slokkeutstyr. Videre sier ni av ti at de ikke har hatt brannøvelse der de bor. – Undersøkelsen viser at det er et stort behov for informasjonskampanjer som bevisstgjør studenter og deres boligutleiere, mener Kalheim. Over 5000 studenter har deltatt i undersøkelsen, som er gjennomført av Norsk brannvernforening og forsikringsselskapet Tryg. (©NTB) Dikt Vår vår i vår? Siv, Erna og Skogen Lund leier nå KS som sin bandhund nå kan den bjeffe i vei dom trur det går utover deg og meg men her er de tre på feil spor det er vi som veit åssen det blir læring for onga hennes mor vi skal kjempe for vår idealisme og våre retter Nå kommer regningen hver måned Fire forfall i året fra Lånekassen er snart historie. Snart må studielånet betales én gang i måneden. 15. mai er siste gang Lånekassens 600.000 kunder betaler på studielånet én gang i kvartalet. Framover må studielånet betales én gang i måneden, og den første regningen kommer tilsendt i juli, med forfall i august. Samtidig kommer også nye ordninger som fleksibel forfallsdato og avtalegiro. – Månedlig betaling harmonerer bedre med lønnsutbetalingene enn kvartalsvis fakturering, og dette har lenge vært et ønske fra kundene våre. Sammen med muligheten til å velge avtalegiro og endre forfallsdato i samsvar med lønningsdato, vil månedlig betaling kunne gjøre det lettere for kundene å betale ned på lånet, sier Anne-Berit Herstad, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen. Det vil også bli mulig å justere ned nedbetalingstiden på lånet. Det betyr at kundene kan bruke kortere tid på nedbetalingen, mens fakturabeløpet vil øke. Nedbetalingstiden kan eventuelt justeres opp igjen senere. (©NTB) Litteratur Langt liv for bok om lærergjerningen Inge Eidsvågs bok «Læreren. Betraktninger om kjærlighetens gjerninger» ble utgitt for 14 år siden. «Måtte boken (…) komme i mange opplag. Det fortjener den,» skrev Finn Stoveland i sin anmeldelse i tidsskriftet Skolefokus den gang. Cappelen Damm trykker nå 8. opplag av boka. Eidsvåg har selv vært lærer i grunnskolen, ved Ringve gymnas og ved Nansenskolen på Lillehammer. Der var han også rektor i mange år. helt til de blåblå og deres undersåtter svetter likhet vil vi ha i alle fylker og sektorer Vinnerne av påskekryssordet i Utdanning nr. 7 ble: Kari Askerøi, 3120 Nøtterøy og Otto Johansen, 3022 Drammen, som vil motta boksjekker på 500 kroner. Vi gratulerer! 18 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 og ikke det som blir kokt sammen av småkongerektorer. Alf Inge Eidsvåg, i forbindelse med et intervju i Utdanning i 2007. ARKIVFOTO LENA OPSETH Ut i verden Russland Forklarer annekteringa Det russiske utdanningsdepartementet har skrive ein rettleiar om korleis lærarane bør forklare kvifor Krim-halvøya vart ein del av Russland. 18. mars vart Krim ein del av Russland, trass i sterke internasjonale protestar. Men eit klart fleirtal av dei som deltok i folkerøystinga, var godt nøgde med resultatet. FOTO JURIJ KOTSJEKOV/EPA/NTB SCANPIX Russland tok over Krim-halvøya frå Ukraina i mars, etter at 96,6 prosent røysta «ja» i ei folkerøysting som vart halden under eit sterkt nærvær av russiske og pro-russiske væpna styrker. Departementet ber lærarane leggje vekt på at annekteringa er i samsvar med folkeretten og etiske normer, ifølgje nettsidene til det tyske kringkastingsselskapet Deutsche Welle. I tilrådingane til lærarane står det mellom anna: «På Krim gjekk det føre seg ei kunstig ukrainisering i aukande fart, som undertrykte rettane BLI MED PÅ til både det russiske fleirtalet og andre folk på halvøya». Om den politiske maktovertakinga i Ukraina, skriv departementet: «Høgreradikale og russofobiske element som vert støtta av NATOlanda, tok makta i landet». Deutsche Welle siterer ein lærar i Moskva som meiner tilrådingane er einsidige og propagandistiske, men han seier samstundes at mange av kollegaene nyttar materialet aktivt. – Fleirtalet av russiske lærarar ser dessverre på eit kvart skriv som eit pålegg som må utførast, seier læraren Aleksej Kuznetsov, som likevel ikkje vil dømme kollegaene sine. – Dei fleste lærarane i verda gjer dei oppgåvene dei får frå styresmaktene, understrekar han. Påmeldin g: skolejog gen.no De 50 fø rste skole ne får sta rt og målse gl! 17. SEPTEMBER 35 000 elever deltok i Skolejoggen 2013. Disse elevene gjorde en innsats for sårbare barn i Tanzania, samtidig som de selv fikk en flott joggetur. Bli med på en meningsfull og aktiv skoledag onsdag 17. september! Undervisningsopplegg for alle trinn! 19 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til [email protected]. Merk e-posten «Mitt tips». Janne Kristin Tørresdal (40) Hvem Assistent i Storesund barnehage på Karmøy i Rogaland. Aktuell Ivrig geocacher som tar med seg barnehagebarn på skattejakt. Skattejakt med Barna i Storesund barnehage på Karmøy går ofte på skattejakt. I fjor fant de ved hjelp av geocaching-nettverket over 20 skatter. TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] FOTO Janne Kristin Tørresdal Geocaching Geocaching er en slags høyteknologisk orienteringslek med satelittsignalmottaker; GPS. Poster, som kalles cacher, finnes over hele Norge. De som legger ut cachene (eller skattene, som barna sier), kaller seg geocachere. Etter at cachen er lagt ut, blir nøyaktige GPSkoordinater lagt ut på internett for at andre geocachere skal finne «skatten». Les mer gcinfo.no/ 20 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 På Karmøy går de eldste barna i Storesund barnehage jevnlig på tur for å finne cacher. – Alle barna på storgruppa har funnet én hver, forteller Janne Kristin Tørresdal, som tok initiativet til opplegget i barnehagen. – Jeg hadde hørt om det fra en av pappaene i barnehagen og tenkte at dette ville ungene synes var stas. Det gjør de virkelig. Det er veldig spennende. I geocaching (etter geo: jorden, cache: gjemmested) taster man inn cachens koordinater, for eksempel på en smarttelefon. Deretter er det bare å starte jakten. – Av og til må vi lete litt. Ungene synes alltid det er moro når vi finner cachen. Når en tar «skatten» ut, må en legge oppi en ny, sånn at nestemann også får noe. I tillegg signerer vi en logg i boksen for å vise at vi har funnet «skatten», sier Tørresdal. Barnehagen har fått en del gjenstander til å putte ned som erstatning for skattene de finner. Når cachen er funnet, må den legges tilbake på nøyaktig samme plass, slik at flere kan finne den. Ulike cacher Noen ganger er cachen en ganske stor plastboks, andre ganger en liten beholder kamuflert som en naturtro kongle eller en stein. Noen ganger er det bare en liten magnetbeholder festet på baksiden av et trafikkskilt midt i byen, andre ganger må man langt til skogs for å komme frem til skatten. – Vi har også funnet en «travelbug», en bamse. En mann fra Tyskland hadde plassert den ut og skrev at han håpet at den skulle reise hjem igjen. Da la vi den ut i en ny cache nærmere Tyskland. Over hele verden finnes cacher, til sammen over én og en halv million av dem. GPS Vi følger med på nett hvor den er nå. Geocaching foregår på flere plan, sier Tørresdal. Egen cache – Vi planlegger å legge ut en egen cache, for eksempel en bamse, merket med chip, som skal reise en strekning. Vi kan likevel ikke sende den rundt jorden. Da vil jo barna ha sluttet i barnehagen før den er tilbake. – Lærer ungene noe av å være med på dette? – Tålmodigheten settes aller mest på prøve. En av ungene får holde kompasset, men koordinatene er jo plottet inn, dermed lærer de ikke så mye om bruk av kompass. I første omgang har dette vært en gøyal måte å gå på tur på, men vi skal også legge til at vi skal plukke med oss søppel vi eventuelt finner. Å bruke nettverket er gratis, men for tilgang til alle tjenestene må en betale en medlemsavgift. – Faren som selv hadde drevet med dette, kjøpte premium-medlemskap til barnehagen. I beskrivelsen til hver enkelt cache står det om det er lett å ta seg fram, og andre som har funnet den kan legge inn kommentarer. I vår barnehage er dette en populær aktivitet som er kjekk for alle, liten som stor, sier Tørresdal. Hoppende glade gutter (f.v.) Anders Storesund (snart 6 år), Olav Høivik Fossum (snart 6 år) og Øyvind Johann Ebne Sørvik (6 år). 21 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Aktuelt – Flott å ikke følge Utda Politikerne i Oslo og Bergen pålegger barnehageansatte ikke å følge Utdanningsdirektoratets pedagogiske veileder. Det høster bifall i departementet og direktoratet. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] Leder i Utdanningsforbundet Bergen, Bjarne Mohn Olsvold, sier til Utdanning at det blir et sterkt krysspress på barnehagestyrere som får krav fra barnehageeier om å gjøre det motsatte av det en veileder fra Utdanningsdirektoratet råder til. Statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet og direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, er derimot enige om at det er positivt at kommunene lager sine egne pedagogiske opplegg, også når de går på tvers av direktoratets råd. Og det er nettopp det som nå skjer i Oslo og Bergen. I «Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling» står det at når barnehagene skal kartlegge barnas språkferdigheter, skal verktøyet Tras (Tidlig registrering av språkutvikling) brukes. Terskelen for språkkartlegging skal være lav. Bergen kommune sendte 20. januar i år ut et rundskriv som slår fast at alle barnehager skal bruke Tras, og barna skal testes fra de er to år. Dette er i klar motsetning til veilederen «Språk i barnehagen – mye mer enn prat» fra Utdanningsdirektoratet. Her understrekes det at helhetlig observasjon er den viktigste formen for språkobservasjon i barnehagen. Skal kartleggingsverktøy brukes i tillegg, er det pedagogens avgjørelse i hvert enkelt tilfelle. Pedagogen skal velge kartleggingsverktøy. Det er positivt at Oslo og Bergen er så godt skodd med barnehagepedagogisk ekspertise at de kan lage et språkpedagogisk opplegg som går imot Utdanningsdirektoratets veileder, ifølge statssekretær Birgitte Jordahl. ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN 22 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 anningsdirektoratets råd – Svekker ikke autoriteten – Oslo og Bergen pålegger de ansatte å arbeide på tvers av sentrale punkt i veilederen fra Utdanningsdirektoratet. Er det greit? – Det viktige er at kommunene driver i tråd med barnehageloven. De har ingen plikt til å følge en veileder, sier statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet. – Ja, det er jussen. Men svekker det ikke Utdanningsdirektoratets autoritet at de to største kommunene i landet lager sine egne opplegg for språkarbeidet der og ikke tar hensyn til det arbeidet Utdanningsdirektoratet har gjort? – Den koblinga synes jeg var veldig rar. Det kan ikke svekke direktoratet at to kommuner ikke følger en veileder. – Utdanningsdirektoratet skal være navet i kvalitetsarbeidet, sa daværende statsråd Kristin Clemet da direktoratet ble oppretta i 2004. Organet skulle ha mer tyngde og status enn det gamle Læringssenteret. Oppnår man det når veiledere ikke har større prestisje enn å være et forslag man uten diskusjon kan se bort fra? – Veilederne er viktige når kommunene lurer på hvordan de skal tolke et punkt i lovverk og rammeverk eller har andre spørsmål til hvordan de skal operere. – Høyre er opptatt av at tiltak i utdanningspolitikken skal være forskningsbasert. Utdanningsdirektoratets veileder er forskningsbasert. Har landets største kommuner kapasitet til å utarbeide forskningsbaserte tiltak med samme vitenskapelig tyngde? – En veileder er aldri altomfattende. Kommunene er kvalifisert til å være uenige med en veileder. At Oslo og Bergen er så godt skodd med barnehagepedagogisk ekspertise at de i stor grad kan legge opp sine egne løp, er positivt, sier Birgitte Jordahl. Dette er saka Barnehageansatte i Oslo og Bergen er pålagt å bruke kartleggingsverktøyet Tras (Tidlig registrering av språkutvikling) når barn skal språkkartlegges. Det forventes at terskelen for å kartlegge barn skal være lav. Dette er i strid ved veilederen «Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat» fra Utdanningsdirektoratet. Birgitte Jordahl, statssekretær i Kunnskapsdepartementet (H). Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet. FOTO TOMMY NORMANN FOTO MARTE GARMANN – Veilederne burde vært unødvendige Utdanningsdirektoratets direktør Petter Skarheim sier det er glimrende at kommuner har ressurser og kompetanse til å lage sine egne pedagogiske opplegg. Han synes det er helt greit at direktoratets råd ikke blir fulgt. – Ideelt sett burde ikke kommunene trengt våre veiledere. De burde vært sterke nok til å lage egne opplegg uten våre råd. Men slik er det ikke. Mange kommuner er små, og de har derfor ikke ressurser og kompetanse til det. Derfor etterspør de våre råd, og jeg håper de er til hjelp og inspirasjon, sier Skarheim, som understreker at veilederne ikke er omfatta av lovverket. – Ønsker du ikke likevel at veilederne dere lager, skal ha høy faglig autoritet og status? – Jo da, vi prøver alltid å få de beste fagfolkene til å lage veilederne våre. Likevel er det som sagt glimrende hvis kommunene er så robuste faglig sett at de kan være uenige med oss. På våre områder er fagfolk ofte uenige, og vi har ikke noe lovmessig grunnlag for å imøtegå kommunene som er uenige med fagfolkene vi har engasjert. – Vi har ikke noe syn på hvordan virksomheten skal drives. Det er i stor metodefrihet fra statens side, skole- og barnehageeiere kan velge de metodene de vil. Vår myndighet på dette området stopper ved kommunegrensa. – Hører arbeidet med veiledere med blant kjerneoppgavene til direktoratet, på samme måte som for eksempel det arbeidet som følger lovverket? – Utdanningsdirektoratets kjerneoppgave er å bidra til utviklingen av barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Veilederne er et av mange virkemidler, sammen med blant annet etter- og videreutdanning av lærere, rektorskoler og slike ting, sier Petter Skarheim. – Bergen følger veilederen – Å pålegge de barnehageansatte å språkkartlegge med Tras er en lokal tilpasning til Utdanningsdirektoratets veileder om språkarbeid, sier Harald Victor Hove. Hove er byråd for barnehage og skole i Bergen og representerer Høyre. Han understreker at han ikke ser noen motsetning mellom Bergen kommunes kvalitetsutviklingsplan og rundskriv på den ene sida, og veilederen til Utdanningsdirektoratet på den andre. – Veilederen sier at den pedagogen som bestemmer seg for å bruke et verktøy, skal gjøre seg opp ei meining om hva ved språket som skal kartlegges. Så skal pedagogen velge verktøy ut fra hvilket problem som skal belyses. Er ikke dette noe annet enn at kommunen pålegger pedagogene å bruke ett verktøy? – Nei. Utdanningsdirektoratet bygger på et > 23 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Aktuelt «Vi fjerner ikke all annen helhetsvurdering sjøl om vi velger Tras.» Harald Victor Hove (H byråd for utdanning i Bergen ekspertutvalg som har vurdert åtte verktøy. De konkluderer med at ingen verktøy er fullgode. De rangerer ikke verktøyene. Etter min meining er dette ganske defensivt. Da må vi lokalt ta et valg. Vi har valgt Tras fordi det er et verktøy som kan brukes ikke bare på flerspråklige barn. Det kan brukes med utbytte på alle. – Det springende punktet er at de som utfører kartleggingen, er godt skolert. Vi kan ikke risikere at barnet feiltolkes, det kan føre til at barnet lider. Derfor gir vi de barnehageansatte opplæring i Tras. Vi kan ikke gi opplæring i åtte forskjellige verktøy. – Høyre er opptatt av at politikken skal være forskningsbasert. Utdanningsdirektoratet bygger sine råd på et ekspertutvalg av forskere. Hva slags forskning bygger Bergen kommune på? – Det er generell og udiskutabel kunnskap at språkarbeid i barnehagen må være systematisert hvis det skal ha effekt. Derfor gir vi opplæring som skal gi råd og støtte til dem som skal strukturere arbeidet gjennom å bruke kartleggingsverktøy. – Vi veit at Tras er omdiskutert. Når noen sier «Tras» i en forsamling, sukker den ene halvparten, mens den andre smiler. Vår oppfatning er at Tras utfordrer systematikken som er påkrevd for hele språkutviklingen. – I veilederen kommer det tydelig fram at helhetsvurdering er den viktige observasjonen av språket, kartlegging skal bare eventuelt komme i tillegg. Hvorfor legger ikke dere større vekt på helhetlig observasjon? – Vi fjerner ikke all annen helhetsvurdering sjøl om vi velger Tras. Og vi understreHarald Victor Hove, ker at verktøyet må brukes byråd for barnehage med varsomhet, det er ingen og skole i Bergen (H). FOTO MORTEN WANVIK fasit. Dessuten åpner vi for at det verktøyet som kalles «Språkpermen» også kan brukes, sjøl om det er Tras vi går sterkest inn for. – Veilederen legger stor vekt på observasjon av det språkpedagogiske miljøet i barnehagen. Hvorfor sier dere ingenting om det? – Vi skal utdype veilederen og gjøre den mer håndfast. Men det er ikke noe poeng å lage noe annet enn det Utdanningsdirektoratet har gjort. – Hvorfor skal dere også skolere skolelærere i Tras? – Tras-observasjonene skal følge barnet med over i skolen. Men skolelærerne klarer ofte ikke å lese barnehagelærernes bemerkninger om språket. Det er et stort problem. – Mange krav skal være tilfredsstilt for at Tras-dokumentasjon kan overføres fra barnehage til skole. Har dere det på plass? - Jeg skal ikke påstå at vi er gode nok til å opplyse om lovverket. Men det skal være gitt tillatelse, naturligvis, sier Harald Victor Hove. Fastkjørt i programmer – Harald Victor Hove kjører seg fast i programmer, sier Sofie Marhaug i komité for oppvekst i Bergen bystyre. Da Utdanning tok kontakt med leder for komiteen, Pål Hafstad Thorsen fra Arbeiderpartiet, for å få opposisjonens syn på saka viste han videre til Rødt-representanten Sofie Marhaug. Sjøl hadde han vært sjukmeldt under behandlinga av saka. – I skolen står Hove hardt på at mobbebekjempingsprogrammet til Dan Olweus skal brukes. Det gjør han trass i kritikk om at programmet ikke omfatter seksuell mobbing. I barnehagen er programmet altså Tras. Pålegget om bruk av Tras har vært kritisert flere ganger i kommunalpolitiske sammenhenger. Dessuten har Utdanningsforbundet Hordaland levert solid argumentasjon mot denne bruken av Tras. At byråden ikke er mer lydhør, er svært beklagelig, sier hun. –Total misforståelse om bruk av verktø – Politikerne i Bergen må ha misforstått fullstendig, sier Peter Østergaard Andersen. Han ledet ekspertutvalget om verktøy for språkkartlegging. Utvalget var nedsatt av Kunnskapsdepartementet, og det leverte sin innstilling i desember 2011. Veilederens kapittel om språkkartlegging i barnehagen bygger på ekspertutvalgets innstilling. – Vi sier ikke at ingen verktøy er fullgode. Vi sier at ingen kan brukes til alt. At et verktøy kan være det, er helt urealistisk. Tras, for eksempel, er dårlig egnet til tospråklige barn. Poenget i veilederen er 24 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 at pedagogen må reflektere over om det vil kunne være opplysende eller ikke å bruke et verktøy på et bestemt barn, sier Østergaard Andersen, som er lektor ved Københavns Universitet. – Blir valget å bruke verktøy, må det være klart hva som skal kartlegges hos akkurat dette barnet. Ut fra det må pedagogen velge egnet verktøy. Brukt på den måten kan kartleggingsverktøy være med på å høyne kvaliteten på refleksjon om språkutvikling blant barnehagelærerne, sier Østergaard Andersen. – I Bergen blir resultatet omvendt, fortsetter han: – Når alle pedagogene skal skoleres i bruk av en metode, fører ikke det til noen dypere og mer nyansert refleksjon. Tvert om, det snevrer inn refleksjonen. Opplegget i Bergen er ikke noe opplegg for å styrke de barnehageansattes forståelse for kompleksiteten i språk og språkpedagogikk, sier han. Om Tras sier Østergaard Andersen videre at det ikke finnes noen vitenskapelig enighet om at språksynet og læringssynet verktøyet bygger på, er riktig. - Men verktøyet «Språkpermen» kan også brukes? - Det gir ikke særlig mye større mulighet for pedagogen til å velge verktøy ut fra hensikten Mistillit til barnehagelærerne – Å kreve bruk av kartleggingsverktøy og pedagogiske programmer er mistillit til barnehagelærerne, sier Solveig Østrem. Hun er førsteamanuensis ved barnehagesentret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold – Trenger barnehagene at veilederne fra Utdanningsdirektoratet har faglig autoritet? – Det veit jeg ikke. Det jeg veit er at barnehagelærerne trenger tillit til sin faglighet. Når politikere får kreve at de skal arbeide etter systemer som bryter med barnehagelærernes kunnskap og kompetanse, er det et grovt tillitsbrudd. Jeg veit også at dette er svært vanskelig for mange barnehagelærere. De bruker mye tid og tanke på å finne ut hvordan de kan arbeide slik de veit er best og samtidig sikre seg mot kritikk om at de boikotter politikernes krav om kartleggingsverktøy og program. – Hva synes du om Utdanningsdirektoratets veileder? – Jeg synes den er svært god. Den beskriver på fint vis hvordan barnehagene skal arbeide systematisk med språk, og den gir gode retningslinjer for når kartleggingsverktøy kan brukes. Ikke minst går den grundig inn på lovverket rundt bruk av kartleggingsverktøy. Lovverket her er både strengt og detaljert, og mange bryter det, sier Solveig Østrem. Utdanningsdirektoratets veileder om språkarbeid i barnehagen er svært god, sier Solveig Østrem. ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN øy med kartleggingen. Det er dessuten tydelig at Tras skal være det foretrukne verktøyet, sier Østergaard Andersen. Mest bekymra for opplegget i Bergen er Østergaard Andersen for de barna der foreldre er urolige for om barnet har språkproblemer. – Hvordan vil prosessen bli hvis Tras ikke er egnet til å kaste særlig lys over akkurat disse spesifikke problemene? Og hvilket tilbud får familien hvis de ikke vil være med på Tras-test, spør han. – Hvilken status var dere forespeila at arbeidet deres ville få, da Kunnskapsdepartementet nedsatte ekspertutvalget om språkkartleggingsverktøy? – Vi skulle lage en faglig og vitenskapelig utredning, og vi håpa vel at vi kunne være med og bidra til fornuftige refleksjoner. Men at vitenskapelige utredninger blir oversett, er langt fra uvanlig, og vi var ikke lovet at den ville få betydning. Likevel synes jeg det er ergerlig når et så forstokket, gammeldags og uvitenskapelig opplegg som det Bergen kommune presenterer, gis forrang framfor det vi har presentert, sier Peder Østergaard Andersen. I utvalget satt også Bente Hagtvedt fra Universitetet i Oslo, Dorthe Bleses fra Syddansk Universitet, Helene Valvatne fra Høgskolen i Oslo, Marit Gjervan fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, og Elisabeth Björklund fra Högskolan i Gävle. Hagtvedt og Bleses tok dissens i innstillingen. De meinte flertallets innstilling til kartlegging var for kritisk. Bente Hagtvedt bor sammen med Jørgen Frost, en av de fire som har utarbeidet Tras. «Forstokket, gammeldags og uvitenskapelig.» Peder Østergaard Andersen om opplegget i Bergen 25 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Portrettet Høy, mørk og modig John er maskulin og macho. Han har vært ubåtkaptein og statslos. Jeanette er feminin og forsiktig. Hun har i årevis levd i skjul, i et skap, i en safe og i en skipssekk. TEKST Marianne Ruud | [email protected] FOTO Bo Mathisen Allerede som fi reåring ønsket John Remø å kle seg som jente og leke med jenter. I skoletiden utforsket han morens klesskap. I dypeste hemmelighet snek han seg ut i skjørt og pumps som Jeanette Solstad. Det skulle ta John Jeanette Solstad Remø nesten 60 år å tørre å stå fram i offentligheten som transkvinnen John Jeanette. Det skjedde i 2010, bare en måned før han skulle gå av med pensjon. John skjønte tidlig at familien hans ville bli utstøtt fra det lille bygdesamfunnet han vokste opp i på Sunnmøre dersom naboer eller klassekamerater hadde avslørt ham i jenteklær. Som ubåtkaptein var han sikkerhetsklarert på høyeste NATO-nivå. Som åpen transe ville han aldri fått den jobben. En mann tatt på fersken i kvinneklær ville fått sparken eller blitt plassert på en utpost, ifølge John. antrukket i en elegant blå sommerkjole og sandaler. John, som i kjønnsuttrykk er Jeanette i dag, rekker fram en smal hånd med lange, rødlakkerte negler. Håndtrykket er fast. Blikket er vennlig. Sminken er diskret, ikke overdrevet. Da Utdanning ringte og ba om å få gjøre et intervju, kom svaret raskt: – Ja da. Bare kom du. Jeg stiller opp for saka jeg, vet du. Både John Jeanette og kona Kristin er vant til medieoppmerksomheten nå. Kjendisstatusen kom i 2010, samme år som den Gullrutevinnende TVserien «Jentene på Toten» ble vist på NRK. Året etter kom boka «Mann er da kvinne». Der forteller jentene på Toten i dagboks form om livet som transpersoner. Både John og Kristin bidrar i boka. Hun skriver om å være gift med en transe. Endelig fri Vi benker oss i sofaen med kaffe. På bordet ligger flere sort/hvitt-bilder. Ett av dem er av John med uniform og helskjegg. Som 27-åring var han Norges yngste ubåtkaptein. – Jeg er født i 1949 og vokste opp i en liten bygd. Foreldrene mine var stolte da deres førstefødte viste seg å være en sønn. Senere fikk jeg to søstre. Det lå i kortene at jeg skulle bære slektens navn og tradisjoner videre. Begge mine bestefedre var ishavsskippere. Far og flere onkler hadde vært krigsseilere. Etter krigen var min far sjøkaptein. – Kommer du fra en religiøs familie? I dag er John Jeanette pensjonist og endelig fri til å leve slik han vil. I praksis betyr det både som mann og kvinne. Han er lykkelig gift med Kristin Skorpen. I 1987 flyttet hun til ham på hans hjemsted Ulsteinvik i Møre og Romsdal. De giftet seg i 1992. I 1993 flyttet ekteparet til Oslo. Her fikk Kristin jobb i administrasjonen på Høgskolen i Oslo. Også hun er pensjonist. Paret bor midt i en av hovedstadens travleste handlegater. – Bare kom inn, sier John Jeanette. Hun er 26 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 John Jeanette Solstad Remø (65) Yrke Leder for Menneskerettsalliansen. Bakgrunn Pensjonert ubåtkaptein og statslos. Lever som transperson og holder foredrag om temaet blant annet i barnehager og skoler. Forventningspress > > Kristin Skorpen (t.v.) giftet seg med John Jeanette Solstad Remø i 1992. Kristin er venninne med Jeanette og gift med John. Nå bidrar de begge til å åpne en lukket verden. 27 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014 Portrettet John var flink på skolen og god i idrett. Her er han ti år og fjerdeklassing på Ulstein folkeskole. – Det var den gangen sveisen skulle være litt rufsete, sier han og ler. FOTO PRIVAT John har alltid vært musikalsk. I dag synes han det er morsomt at han gikk i «guttemusikken». Senere har han spilt i flere rockeband, mest keyboard. Han spiller også trompet og piano. De første kvinneklærne John prøvde, tilhørte moren, Agny Charlotte Remø. FOTO PRIVAT FOTO PRIVAT – Egentlig ikke. Men i bygda satte kristenmoralistene dagsorden. Og bygdedyret gjorde det umulig å skille seg ut. Jeg skjønte at hvis jeg ble avslørt, ville alt være over. Derfor lærte jeg meg å lyve. – Hvordan overlevde du i skolehverdagen? – Jeg var flink på skolen, god i idrett og over snittet musikalsk. Jeg overlevde fordi jeg lyktes på disse arenaene. Samtidig var det sårt og vanskelig å oppdage at jeg ikke var som andre gutter. Blir avslørt – Ble du aldri avslørt? – Da jeg var femten, var det nære på. Det var fredagsnatt og jeg var ute og gikk iført mors trange skjørt og pumps. Bak meg kom tre gutter som var fire-fem år eldre enn meg. Jeg visste hvem de var, og det gjorde meg livredd. I desperasjon løp jeg alt jeg kunne på høye hæler. Samtidig forberedte jeg meg på å slåss. En av mennene fikk tak i armen min og trakk meg tilbake. Han var ustø på beina. «Men i alle … Er det deg, John?». Jeg var avslørt og skrek i panikk. Jeg ville slå, men var som lammet, forteller John Jeanette. John forsøkte å overtale mannen som gjenkjente ham til å holde tett med historien. Nytteløst selvsagt. – Der og da ønsket jeg å ta livet mitt. Jeg ville henge meg. Men jeg slo det fra meg. Jeg ville jo leve. Til kameratflokken sa jeg at de ikke måtte tro på fyllerør. Utrolig nok fungerte det. Jeg pustet lettet ut. En annen gang opplevde John at en kamerat kommenterte hans lange hår og negler. Som rockemusiker fant han en troverdig forklaring: - «Spiller du gitar?» spurte kameraten min. Jeg bekreftet det. John Jeanette ble også avslørt av sin første kone. I 1975 fant hun en skipssekk med kvinneklær i kjellerboden. 28 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 – Jeg var løytnant og vaktsjef om bord på ubåten KNM Utvær. Kvelden før vi skulle legge fra kai i Vadsø, fikk jeg en telefon fra kona mi som spurte om skipssekken med kvinneklær i kjelleren var min. Det var som å få et knyttneveslag i magen. Jeg gjorde det klart at vi ikke kunne ta det på telefonen. I stedet brukte jeg hele natten på å skrive et brev. Jeg regnet med at ekteskapet vårt var over og at jeg kom til å miste jobben. – Hva skjedde? – Utrolig nok ble hun lettet. Da hun fant sekken med kvinneklær, fryktet hun at jeg hadde tatt livet av noen og gjemt klærne. Etter oppklaringen fortsatte vi å være gift, og vi fikk en sønn. Nå øynet jeg et håp om at kona mi ville akseptere meg både som mann og kvinne. Det greide hun ikke. Da lovet jeg henne å slutte å kle meg om. Men det førte til at livet mitt ble et helvete. Jeg klarte ikke å kutte ut Jeanette. Situasjonen ble til slutt uholdbar. Om bord i ubåten låste John inn Jeanette i safen. Der lå hun trygt sammen med hans NATO Cosmic Top Secret-dokumenter. Finner Kristin Et halvt år etter skilsmissen leser John Jeanette en kontaktannonse i Dagbladets spalte «Noen som passer for meg». Kontaktannonsen er skrevet av Kristin Skorpen. Seks år etter sin skilsmisse er hun moden for å finne seg en ny mann. Hun skriver at hun søker en som har kontakt med den kvinnelige delen i seg. I flere måneder brevveksler de to, og det blir stadig flere telefonsamtaler. Men denne gangen bestemmer John Jeanette seg for å være åpen om at han er transe. Kristin vet knapt hva det er og lar seg ikke skremme. Nå kommer hun feiende inn døren, men forsikrer at hun straks skal ut igjen. En flott dame, som utstrå- ler masse energi og varme. Hun gjør det klart at hun har stilt opp nok i media. Men så går hun likevel med på å bli fotografert sammen med sin mann. For i likhet med ektemannen synes også Kristin det er viktig at kjønnsmangfoldet synliggjøres. Kristin vokste opp i Os kommune syd for Bergen og var lærer da hun flyttet sammen med John i 1987. – De første gangene John kom på middag som Jeanette, var han som en forskremt alv som nettopp hadde forvillet seg ut fra skogen. Han var så sårbar, sier Kristin. Selv undervurderte hun hvor vanskelig det ville bli å leve med en transe. I begynnelsen var hun bare spent. – Jeanette har tatt veldig mye plass. I tillegg fikk jeg en hel forening på kjøpet, sier Kristin og sikter til Foreningen for transpersoner, som John Jeanette ledet i mange år. Har overlevd på humor – Hadde vi ikke hatt humor, ville ikke dette ekteskapet overlevd, sier Kristin, og John bekrefter det. Kristin er klar på én ting. Det er John hun er gift med, Jeanette er en venninne. Hun tar ikke med seg Jeanette til sengs. Hun er ikke lesbisk. Jeg spør om John noen gang har vurdert å skifte kjønn. – Jeg har vurdert det, men slo fra meg tanken. Transe vil jeg alltid være. Det er ikke en rolle jeg kan gå inn og ut av. Det tok litt tid før Kristin forsto det. Samtidig har jeg alltid vært trygg på seksualiteten min. Jeg har bestandig visst at jeg er heterofil. Jeg pleier ofte å si – litt forenklet – at jeg har mannskropp og kvinnehode, forklarer Jeanette. Er bestefarmor Da sønnen til John Jeanette fylte 21 år, bestemte faren seg for å fortelle at han er transe. Kristin var Da John var ubåtkaptein, lå Jeanette innelåst i en safe om bord i ubåten sammen med topp hemmelige NATO-dokumenter. FOTO JON HAUGE, AFTENPOSTEN, SCANPIX John levde med Jeanette i skjul i nesten 60 år. I dag har alle hans nærmeste akseptert at han er både John og Jeanette. Endelig får han være seg selv. «Jeg har mannskropp og kvinnehode.» til stede. De grudde seg, men tenkte at tidspunktet passet. Sønnen hadde begynt å studere. – Først ble han helt paff. Så sa han: «Alt du har greid, pappa!» forteller John Jeanette stolt. De to har et godt og nært forhold. Det var en lettelse både for John Jeanette og Kristin at sønnen taklet det så bra. Nå har sønnen fått to barn, og John Jeanette kaller seg bestefarmor. – Jeg har det kjempefint med barnebarna. Nylig spurte fireåringen; «Hvorfor kler du deg som kvinne, bestefar?». Jeg forklarte at jeg også har en kvinnelig side. «- Å ja,» sa fireåringen og lekte videre. Akkurat så naturlig håper John Jeanette det skal bli å treffe en transperson i framtiden. – Selv trodde jeg at jeg var helt alene om å være transe. Men vi er kanskje 100.000 transer i Norge. De aller fleste lever skjult, slik jeg gjorde. De frykter negative reaksjoner fra familie, venner og arbeidskolleger. Når noen ber meg om råd, forbereder jeg dem alltid på at de vil bli møtt med fordommer. Å stå fram som transe har noen omkostninger som hver enkelt må tenke igjennom. Men jo mer åpenhet vi får, jo enklere blir det å stå fram, sier John Jeanette. En annen av hjertesakene hans er mer kunnskap om transpersoner i skolen. På skoler opplever han ofte at elever og lærere kommer til ham etter foredraget for å snakke om personlige erfaringer som de selv, slekt eller venner har hatt. - Det er kommet en ny bok som bør inn i lærerutdanningen. Den heter «Det usynlige kjønn», sier John Jeanette. Ny diskrimineringslov John Jeanette meldte seg inn i Foreningen for transpersoner i 1986 og var leder for foreningen i flere år. Nå er han daglig leder for Menneske- rettsalliansen, i tillegg til en rekke andre verv. Og nå kan han endelig kjempe for transpersoners rettigheter med en helt fersk lov i hånden. Fra 1. januar 2014 har Norge innført en ny lov om diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. – Transpersoner har endelig fått anerkjennelse i lovverket, sier John Jeanette, som nylig har fått endret navnet sitt i både passet og førerkortet. Det føles bra. – Hva sier de i passkontrollen? – Det hender at de kikker over brillene og sier spørrende: «Dette går vel ikke?» Da svarer jeg; «Å jo da, dette går fint!» Og så viser jeg til lovverket. I slike situasjoner må du være bestemt og vise styrke. Helt fram til 2010 var transvestittisme karakterisert som en sykdom i den norske versjonen av sykdomsregisteret til Verdens helseorganisasjon, kalt ICD-10. – Først i 2010 ble transvestittisme «friskmeldt» og tatt ut av den norske versjonen av ICD-10. Jeg var med andre ord 51 år forut for min tid da jeg friskmeldte meg selv, sier John Jeanette. – For de aller fleste sitter det langt inne å stå fram som transe. I likhet med meg har nok de aller fleste kjent på angsten og tenkt på konsekvensene. Men jo mer åpenhet vi får i samfunnet og jo mer informasjon og kunnskap folk får, jo lettere blir det å være åpen, sier John Jeanette. – Selv om åpenhet koster er det nesten alltid bedre enn det motsatte. De fleste tilbakemeldinger jeg har fått er positive, sier han og legger til: – Jeg får høre at jeg er tøff og modig. – For John Jeanette har det alltid handlet om å få være seg selv. Kvinne og mann. Uten skap og skam. Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt Hvorfor er det sterke fordommer og stor uvilje mot annerledeshet, mot mennesker som bryter normene, mot dem som våger å skille seg ut og være seg selv fullt og helt? Fordi vi i vår redsel for å skille oss ut tenker «normalt versus unormalt». Fastgrodde normer stenger for naturlig utvikling. Ingen mennesker er like. Vi er alle annerledes og unike. Derfor er det så viktig at ethvert individ blir gitt mulighet til å utvikle sine talenter gjennom prøving og feiling uten angst for å gjøre feil og bli stemplet «unormal». 29 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Friminutt Tilbakeblikk For 50 år siden Lønnsstatistikk Petit Dårlig forberedt 2 Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO PRIVAT Alle elevene har garderobeskap. Der skal de ha bøkene sine, sko og yttertøy. Her må de ansvarliggjøres, og det kan ta litt tid: – Har du ikke med pennal? Ut og hent! – Nei, du kan ikke låne blyantspisser, ut og hent. – Du kan ikke ha ytterjakke på deg, ut! Nei, det er ikke kaldt her. Du er altfor tynnkledt. Jeg går langsomt rundt og sjekker at alle har tatt av seg på bena. Holder et lite foredrag om fordelen ved å bruke tøfler eller innesko. Diskuterer med noen elever som påstår at de har innesko på seg og at sanden under pulten var der da de kom. Når alle elevene endelig har slengt stumpen ned på plastsetet, begynner neste fase: – Legg noe papir under det pultbenet, du kan ikke jobbe skikkelig når den vipper. – Plukk opp det papiret fra golvet. Det har ingen ting å si at det ikke var du som kastet det. – Legg bort mobilen. Nei, klokka på veggen er riktig, den er satellittstyrt. Kjefter litt på elevene fordi de løper ut og inn og ikke har med seg ting. De sløser med alles tid og gjør at læreren ikke får begynt undervisningen. Repeterer ordensreglementet og grensene for hvor mange anmerkninger man kan ha før man går ned i orden og oppførsel. Snakker en stund om hvor viktige disse karakterene er. Det er etter hvert blitt forholdsvis vanlig med prosjektorer i alle klasserom. Dette kan også utnyttes: Nettkabelen mangler. Går og henter. Oi, laptopen var tom for strøm, skal bare hente strømkabelen. Fomler en stund med ledninger. Finner et klipp på Youtube. Lover å vise dette så fort lydkabelen er lokalisert. Bruker litt tid på å klage på kolleger som aldri legger ting på plass og elever som muligens stjeler eller somler bort skolens materiell. Det er etter hvert blitt forholdsvis vanlig med prosjektorer i alle klasserom. Dette kan også utnyttes. To svært populære uthalingsteknikker i lærerstanden er kjepphester og digresjoner. Jeg velger å ikke gå nærmere inn på disse ettersom de er av svært individuell karakter og varighet. Men effektive, det er de. Sånn! Friminutt! Hvorfor dekker lektorer mellom 40 og 49 år så mye av den samlede overtid? Hvorfor er de kvinnelige kolleger mer mottakelige for sjarmen ved «dolce far niente» enn sine mannlige kolleger? Hvor stort er tallet på de overarbeidedes frustrerte hustruer? (…) Kort sagt, en hop ubesvarte spørsmål melder seg når en ser at overtidsgodtgjørelsen er regnet med i regulativlønnen.. Den Høgre Skolen nr. 9/1964 For 25 år siden KS nok en gang I slutten av mars påla Kommunenes Sentralforbund kommunene å holde tilbake utbetalinger for tilfeldige vikartimer og feriepenger til lærerne. KS er uenig i tolkningen av UFA-oppgjøret som Kirke- og undervisningsdepartementet og lærerorganisasjonene er kommet fram til på dette punktet (…) - Det virker som om KS nekter å akseptere at det er KUD som har instruksjonsmyndighet i skoleverket og som er lærernes avtalemotpart, sier NLs leder Per Wøien om KS-utspillet. GLIMT Norsk Skoleblad nr. 19/1989 30 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Klare for neste trekk Læraren går systematisk til verks når elevane i landsbyen Borstendorf i Tyskland får undervisning i sjakk. Biletet er teke ein gong på 1930-talet. FOTO NTB SCANPIX Gylne øyeblikk I denne spalta forteller lærerer og førskolelærerer om noe de har lyktes særlig godt med. Lagarbeid i særklasse – Jeg kunne selvfølgelig ta den gangen klassen min gjorde det så godt i KappAbel. Det kunne jeg! TEKST Ylva Törngren | [email protected] FOTO Privat Unni Margrete Storset Sætre (70) Hvem: Realfagslærer ved Hellerasten ungdomsskole i Oppegård kommune i Akershus. Fylte 70 år 7. mai og går av med pensjon dette skoleåret. Godt å tenke på: At hele klassen var like ivrig, de sto på gjennom alle fasene. Har du opplevd et gyllent øyeblikk som du vil dele med andre? Send det til [email protected]. Merk e-posten «Gylne øyeblikk». – Det er så vanskelig å velge, var Unni Storset Sætres første ord etter at Utdanning gjorde rede for målet med intervjuet. – Etter så mange år som lærer har du vel litt å velge i? – Nettopp derfor! 46 år som lærer på ungdomstrinnet har Unni Storset Sætre bak seg. Den gode opplevelsen hun vil dele med leserne, fant sted for seks år siden, utpå nyåret 2008. Klassen hennes, den gang 9c, skulle delta i matematikk-konkurransen KappAbel. Først arbeidet de gruppevis med 1. rundes oppgaver, så 2. runde. – Trivdes de svakeste elevene med dette konkurransearbeidet? – Mitt inntrykk er, ja. I gruppene satte Storset Sætre alltid både svake og sterke elever. I hver gruppe måtte alle være enige om et svar og kunne argumentere for det, også i plenum når gruppene la fram svarene for å finne felles klasse-svar. Dette førte dem til topp-plassering i Akershus. oppgave om dyr og matematikk. 9c bestemte seg for å kartlegge kjæledyr i hele skolekretsen og hva livskostnadene var for kjæledyrhold. Til utstillingen brettet de papirdyr til søyletoppene på diagrammet: hamster, katt og hund. Sånn sett fulgte klassen det Storset Sætre bekjenner som sitt credo i matematikk: å gjøre faget konkret og praktisk. – Elevene brukte mye tid, ikke minst mye fritid på dette, sier hun. Med dyreoppgaven i bagasjen dro fire utvalgte elever for å konkurrere med de andre fylkesfinalistene. – Alle i 9c kunne ikke bli med, og det var ikke lett å velge de fire, to jenter og to gutter, som skulle få æren av å presentere. I Arendal ble utstillingen og fremføringen bedømt. – De fire hadde øvd og øvd og øvd. De framførte med alvor. I ettertid tenkte jeg at jeg kanskje skulle bedt dem opptre friere; en annen deltaker spilte og sang forkledd som ku! sier Unni Storset Sætre. Prosjektoppgaven talte en tredjedel i semifinalen, de andre to tredjedelene var et oppgavesett som skulle løses på 90 minutter. – Øvd og øvd og øvd – Alle var flinke i sitt – Det feiret vi! På tavla står det KappAbel. Foran tavla sitter en gjeng smilende elever og Unni og vifter med armene i været. En kan nesten høre hurraropene fra bildet i nettartikkelen på oblad.no: «Stolt lærer jubler med elevene». – Østlandets Blad skrev om oss og trykket et svært bilde. Stor stas! Den landsomfattende semifinalen fant sted i Arendal 24. april. Til den skulle klassen levere en – Selv om bare fire fikk reise til semifinalen, fikk jeg ikke inntrykk av misunnelse blant de andre. Dette var en klasse som var topptung i faget, men også en sosial, fin gjeng. Alle var flinke i sitt. Jeg hørte i all fall ingen vonde kommentarer! – Vi landet vel på sjetteplassen, eller var det femte, sier Storset Sætre. Så ler hun ekstra godt: – Dette må du ikke skrive, altså. Men vi slo i alle fall Bærum i Akershus-finalen! Deltok i matematikk-konkurransen KappAbel 31 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 På tavla Bøker Aktuell bok ANMELDT AV Roar Engh, dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Den inkluderende fellesskolen Den inkluderende fellesskolen – læringskraft for elever og lærere? Av Halvor Bjørnsrud Gyldendal Akademisk 2014 Halvor Bjørnsruds bok er et viktig bidrag i debatten om inkludering i skolen. Professor Halvor Bjørnsrud har gjennom de siste tjue årene vært kanskje den mest produktive artikkel- og bokskriveren av pedagogisk faglitteratur i Norge. I tillegg til å skrive og undervise har Bjørnsrud lang erfaring med skoleutvikling gjennom ulike former for samarbeid med skoleledere og lærere. Samarbeidet har ofte hatt tilpasset opplæring og inkludering som mål. Begrepene tilpasset opplæring, utvikling og inkludering er derfor gjennomgående i titler og undertitler i hans bøker og artikler. Internasjonalt ble inkludering som en pedagogisk hedersbetegnelse vanlig etter Salamancaerklæringen i 1994. I Norge ble den inkluderende skolen forstått som en videreutvikling av enhetsskolen. Den skulle gi alle barn skoleplass i lokalmiljøet og i stor grad realiseres gjennom tilpasset opplæring i klasserommet. I dag er inkluderingsprinsippet under angrep fra flere hold. I enkelte skoler blir elevene delt inn i relativt varige grupper som i praksis blir basert på elevenes evnenivå. Behovet for spesialundervisning er økende, og fortsatt får omtrent 4000 elever sin opplæring i kommunale og interkommunale spesialskoler. Videre har enkelte kommuner søkt om å opprette såkalte mestringsgrupper og klasser for de flinkeste elevene. 32 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Bjørnsrud har ikke kastet seg på denne trenden. Gjennom hele boka viser han hvordan skoleeiere, skoleledere og lærere sammen kan arbeide for å fremme tilpasset opplæring og inkludering. Bjørnsrud viser til det individuelle og kollektive arbeidet som må til for å fremme den gode skole. Han er opptatt av å legge til rette for prosesser som resulterer i læring og utvikling, både for skoleledere, lærere og elever. Vellykket inkludering er en forutsetning for redusert frafall i videregående, hevder han. Boka preges av at det er en erfaren pedagog som snakker. Forfatteren er ikke opptatt av å gi oppskrifter for hvordan gode lære- og utviklingsprosesser skal drives. Rollen hans er betrakterens, en som ser hva som skjer og har skjedd i skolen. Særlig i de første to tredjedelene av boka er den reflekterende betrakterrollen tydelig. Forskerens viktige rolle for en vellykket skoleutvikling ligger forfatterens hjerte nær. Han viser hvordan suksess kan oppnås gjennom et forskende partnerskap der forskeren tar tak i lærernes erfaringer, spiller dem tilbake med koblinger til pedagogisk teori og formidler lærerens stemme i sin vitenskapelige produksjon. Her trekker Bjørnsrud veksler på sine erfaringer fra skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Bjørnsrud bruker også denne gangen sin ITPmodell, som eksempel på hvordan skoleutvikling kan drives. ITP-modellen står for en prosess der lærere både individuelt og kollektivt gjennom team og plenumsdiskusjoner tar felles beslutninger for å utvikle skolen og sin klasseromspraksis. Bjørnsrud har en klar oppfatning av at skoleutvikling skal føre til en kvalitetsheving av undervisningen. Elevenes læring skal bli bedre gjennom tilpasset opplæring, inkludering og meningsfylte læreprosesser i klasserommet. I bokas siste del kritiserer Bjørnsrud styringsdokumentene for manglende fokus på tidlig satsing, og han vil ha dette inn i læreplanen. Han mener skolen dreper mange evnerike elevers læringspotensial og er bekymret for den manglende satsingen på estetiske fag. Med begrepet «kameleonskolen» kritiserer Bjørnsrud skolens Forfatteren viser hvordan skoleeiere, skoleledere og lærere sammen kan fremme tilpasset opplæring og inkludering. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT tilpasning til ytre press som for eksempel undersøkelsene PISA og Timss, og han hevder at dette går på tvers av overordnete idealer som inkludering og likeverd. Uten å bli konkret etterlyser Bjørnsrud nye arenaer for elever der inkluderingsprinsippet og det hele mennesket ivaretas. I boka formulerer Bjørnsrud sine innledninger og oppsummeringer i passiv form. Jeg vil oppfordre ham til å bruke jeg-formen og dermed markere sine meninger tydeligere i seinere skrifter. Med sin kompetanse og erfaring har han en stemme som bør veie tungt i nasjonale, skolepolitiske overveielser. Med denne boka bidrar Bjørnsrud til oppdaterte perspektiver på inkluderingsidealet i norsk skole. Boka er relevant for alle skoleledere og masterstudenter i pedagogiske fag. Den er et solid bidrag til diskursen om en likeverdig og inkluderende skole i alle lærerkollegier, og er derfor leseverdig for alle som er opptatt av skolen. LES G N I N N UTDA : T L A T I DIG tt.no/eblad y n s g in n n a d ut 1 Gå inn på ve 2 Velg utga g! 3 God lesin 33 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Innspill Ta i bruk veiledningene til de reviderte læreplanene! Bente Heian seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Anniken Hotvedt Sundby rådgiver i Utdanningsdirektoratet FOTO UTDANNINGSDIREKTORATET De gjennomgående læreplanene i Kunnskapsløftet ble revidert i 2013, og til alle de reviderte læreplanene er det utviklet veiledninger. Veiledningene er viktige fordi de tar utgangspunkt i nye eller justerte læreplanmål i fagene og viser hvordan du som lærer kan integrere viktige prinsipper i Kunnskapsløftet i det daglige arbeidet. Det ligger mange ressurser på udir.no, og det kan være utfordrende å velge ut det som vil fungere som verdifull input i nettopp din skolehverdag. Vi ønsker derfor at flere gjør seg kjent med veiledningene og at de blir lest, diskutert og brukt som grunnlag for det daglige arbeidet i klasserommet. Hva er veiledningene? Det er ikke lovpålagt å følge veiledningene. De er en tilleggsressurs til læreplanene som gir eksempler på hvordan du kan utvikle, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg i tråd med føringene i Kunnskapsløftet og i nasjonale satsinger. Samtidig kan veiledningene fungere som et refleksjonsverktøy og en idébank for egne opplegg. Med Kunnskapsløftet gikk vi over til kompetansebaserte læreplaner som beskriver hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring. Læreplanene sier noe om hvilken kompetanse elevene skal oppnå, men de sier ikke noe om hvordan opplæringen kan legges til rette for at elevene skal nå kompetansemålene. Dette gir veiledningene råd om og eksempler på. Veiledningene er utviklet i samarbeid med lærere og andre fagpersoner med nær tilknytning til praksisfeltet, og har altså et annet siktemål enn sensor- og vurderingsveiledningene du finner på udir.no. Hvorfor bruke veiledningene? «Veiledningene kan brukes som de er, eller de kan danne utgangspunkt for videre arbeid.» 34 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Tanken bak veiledningene er at de kan brukes både av skolen som helhet, i fagteam og av den enkelte lærer. Det å bruke veiledningene kan være nyttig både for erfarne og mindre erfarne lærere fordi veiledningene gir eksempler på god praksis i tråd med Kunnskapsløftet. Det å bruke veiledningene kan bevisstgjøre egne faglige perspektiver og begrunnelser og bidra til samtale og refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanene på alle trinn. Veiledningene viser også hvordan arbeid med grunnleggende ferdigheter, vurdering for læring og tilpasset opplæring kan integreres i undervisningen. Veiledningene kan brukes som de er, eller de kan danne utgangspunkt for videre arbeid. Hvordan er veiledningene bygd opp? Alle veiledningene starter med en innledning fulgt av en beskrivelse av fagets egenart. Deretter kommer en refleksjonsmodell som setter søkelys på hvilke spørsmål det er viktig å stille når en skal planlegge, gjennomføre og vurdere et opplæringsforløp. Denne modellen ligger til grunn for de praktiske eksemplene som følger. Det er i hovedsak to eksempler for hvert hovedtrinn; det vil si barnetrinn, mellomtrinn, ungdomstrinn og videregående opplæring. Hvert eksempel viser hvordan du kan formulere læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse, hvordan du kan arbeide med grunnleggende ferdigheter, hvordan du kan gi tilbakemeldinger som fremmer læring underveis og hvordan du kan tilpasse opplæringen til den elevgruppen du har. Til slutt i hver veiledning vil du finne støttemateriell og lenkesamlinger. Alle veiledningene har lik struktur, slik at du som lærer lett kan finne fram i veiledningene uansett fag. Hvor finner du veiledningene? På udir.no ligger veiledningene under fanen Læreplaner. Du kan også finne veiledningene ved å klikke på en av snarveiene til et av de gjennomgående fagene, for eksempel norsk, engelsk eller matematikk. Der ligger de under fanen Veiledninger og fagstoff. Vi vil oppfordre lærere til å bruke veiledningene til de reviderte læreplanene. Dersom du vil sikre at undervisningen din er oppdatert etter revisjonen og at den er i samsvar med de nasjonale satsingene etter Kunnskapsløftet, er veiledningene et nyttig verktøy. Ta dem i bruk! Abdullah – samfunnsressursen som gikk tapt Lars Mæhlen lærer FOTO PRIVAT Hvorfor raner barn andre barn? Hvorfor havner noen barn i gjenger, all den tid Norge har en gratis grunnskole for alle barn? Fortjener Norge som samfunn mye av den kriminaliteten vi har? Tenk deg de to bestevennene Ronny og Abdullah. De bor begge i Groruddalen. Jeg vil nå fortelle mer om Abdullah, men skole- og hjemmesituasjonen er ganske lik for dem begge. Abdullah er 12 år og har fem søsken. På skolen sliter han med de fleste fagene. Moren og faren kan ikke hjelpe ham med skolearbeidet og lærerne hans sliter seg i håret. Skolen vet hvordan Abdullah har det, men sier de har få ressurser og mener at foreldrene også må gjøre mer. Skolen tilbyr leksehjelp, men denne møter han ikke alltid opp til. På kartleggingsprøver skårer han under kritisk grense, men han er ikke svak nok til å få en egen individuell opplæringsplan. Abdullah er en snill gutt. Han liker å hjelpe eldre damer over veien. Han liker å bære inn handleposene til den eldre mannen i oppgangen. Abdullah har drømmer i livet. Han vil gjerne bli politi eller gå på BI. Da har han hørt at han kan tjene mye penger. For penger er noe han har skjønt er viktig i Norge. Jakker og bukser kan koste flere tusen kroner. Det har familien hans selvfølgelig ikke råd til. Mamma jobber litt i en barnehage gjennom et Nav-tiltak, men denne kontrakten får hun ikke forlenget. Faren hans er uføretrygdet på grunn av traumer fra hjemlandet. På ettermiddagen går Abdullah på koranskole. Han har veldig lyst på en liten jobb, siden han ikke får lommepenger slik som de andre. Med en jobb kan han ha råd til de samme klærne og tingene som de andre i klassen. Hver dag er han redd for kommentarer fra de andre, og det har hendt han har løyet om hvor mye penger foreldrene har i hjemlandet. «Skolen kunne vært mer praktisk, mindre styrt av prinsippet om at alle skal lære det samme.» Abdullah har noen eldre venner. De stjeler av og til i butikken. Abdullah har bare stjålet én gang. Da var han livredd for å bli tatt. Han vet det er galt å stjele. Dessuten er han redd for hva faren hans vil gjøre med ham om han blir tatt. Det går rykter om at storebroren til Abdullah har ranet til seg den nye Iphonen han har, men Abdullah tror ikke noe på det, selv om han synes det er rart at storebroren har råd til en så dyr telefon. Abdullah skulle ønske han kunne begynt å jobbe med en gang etter ungdomsskolen. Han er flink til å tegne og til å hjelpe faren og moren sin hjemme. Men på skolen er det nesten bare teori. Læreren sier han vil få bruk for det han lærer en dag, men Abdullah føler det annerledes. Han føler at han mister troen på seg selv litt og litt mer for hver dag som går. Abdullah vet han ikke er god i matematikk og norsk. Hjemme vil foreldrene hans at han bare snakker morsmålet. Han vil ikke skuffe dem. På skolen ser lærerne stygt på ham når han snakker morsmålet sitt. Hvis Abdullah fikk bestemme, hadde han lært seg det mest grunnleggende for å fungere i Norge, slik at han kunne skrive en søknad og få seg en jobb. Så kunne han videreutdanne seg senere. Istedenfor er sannsynligheten stor for at Abdullah fullfører ungdomsskolen med dårlige karakterer og aldri kommer til å fullføre videregående. Fin bil, fint hus og en anerkjent jobb kan han se langt etter. Iallfall om han skal skaffe seg dette på lovlig vis. Da er det kanskje ikke så rart at han med stor sannsynlighet blir ønsket velkommen i den lokale gjengen, begår sitt første barneran – slik som broren – og fortsetter på en videre kriminell karrière med narkotika og kriminalitet. Istedenfor å få seg en meningsfull jobb havner kanskje Abdullah i Nav-kø og fengsel. Det finnes mange Abdullah-er og Ronny-er som hver dag blir oversett i Norge. Disse kunne blitt hjulpet. Skolen kunne vært mer praktisk, mindre styrt av prinsippet om at alle skal lære det samme. Naboer og hjelpeapparat vet om hvordan Ronny og Abdullah har det, men ofte ser de som kan hjelpe en annen vei. Abdullah er en ressurs som kanskje går tapt. Det er derfor på høy tid å stille seg spørsmålet om Norge som samfunn fortjener den kriminaliteten som finnes her. 35 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Innspill Å møte barn med atferdsvansker Hilde Jakobsen Bachelorstudent i spesialpedagogikk Høgskolen i Telemark, Notodden FOTO PRIVAT Anerkjennelse kan være en form for tidlig innsats, i tillegg til en forebyggende faktor. Hva påvirker oss når vi skal møte barnet med anerkjennelse? Denne artikkelen handler om anerkjennelse overfor barn med atferdsvansker. Jeg vil derfor starte med å si noe om hva anerkjennelse er og hva atferdsvansker er. Stortingsmelding 16 (2007) vektlegger betydningen av tidlig innsats. Anerkjennelse kan være en form for tidlig innsats, i tillegg til å kunne være en forebyggende faktor. Videre stiller jeg derfor noen spørsmål om hva som påvirker oss når vi skal møte barnet med anerkjennelse. Anerkjennelse, hva er det? «I denne definisjonen legger man vekt på at barnet er problemet.» 36 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Anerkjennelse innebærer ifølge Kinge (2006: 73) at man ser den andre (barnet) som et individ med rettigheter, integritet og en separat identitet. Man gir barnet rett til å ha egne erfaringer, sitt eget syn og sin egen opplevelse. Å opptre anerkjennende innebærer å ta i bruk hele seg, både intellekt og følelser. Den voksne må bekrefte barnets initiativ og forstå/anerkjenne det barnet kommuniserer til oss. På den måten får vi en utvidelse av samhandlingen, og barnet får en positiv opplevelse av egen verdi. Kinge (2006: 73) sier videre at dersom barnet ikke blir møtt på denne måten, hindres den videre samhandlingen og utvidelsen av kommunikasjonen. Og kanskje verst, barnet vil ikke oppleve seg bekreftet. En slags motsetning til anerkjennelse er argumentasjon. Hvor ofte svarer vi ikke på barns atferd ved å underkjenne barnets opplevelse og følelser i situasjonen? Utsagn som «dette er ikke noe å gråte for, nå har jeg jo blåst» eller «det er ikke noe å være redd for, sint for, sur for» med mer. Når vi responderer slik på barnets atferd, forteller vi dem at følelsene deres er «feil» (Kinge, 2006: 67). Kanskje ligger det noe mer bak enn det vi kan se, kanskje er det ikke smerten etter et fall som er grunnen til at barnet er oppløst i tårer. Kanskje har barnet et behov for å føle seg sett? Å «se» barnet De fleste pedagogiske arenaer har et mål om at alle barn skal bli sett. Kanskje spesielt fordi det til tider kan bli store barnegrupper, enten det er på skolen eller i barnehagen. Men hva menes egentlig med at alle barn skal bli sett? Kinge (2006: 80) sier at mange barn blir sett mye, spesielt de med en utagerende atferd. Noen barn blir derimot sett lite, for eksempel barn med en innagerende atferdsvanske. Men er det dette som menes i målet om at alle barn skal bli sett? Å «se» i denne sammenhengen innebærer ifølge Kinge (2006: 80) noe mer enn å se det som er synlig. «… vi må bevege oss ned på et dypere plan, på et plan der «å bli sett» handler om å bli anerkjent; dvs. forstått, bekreftet og akseptert for den du er, under overflaten» (Kinge, 2006: 80). Kinge (2006: 92) hevder at «å se» barna etter denne definisjonen krever en stor grad av ro, tilstedeværelse og oppriktighet når det gjelder å ville forstå. Atferdsvansker Nordahl (2006:33) definerer atferdsvansker slik: «Legger særlig vekt på barnet som en handlende og fortolkende aktør i sitt eget liv. Dette innebærer for eksempel at atferden i klasserommet som lærer oppfatter som problematisk eller avvikende fra elevens ståsted kan oppfattes som rasjonell og intensjonal. Problematferd kan dermed i noen grad ses som en form for mestringsstrategi». Kinge (2006: 17) hevder at disse barna ofte blir møtt med mindre anerkjennelse enn andre på grunn av sin atferd, men at nettopp disse barna trenger det mest. Dette er barn som utfordrer oss med sin væremåte, som opponerer, protesterer, argumenterer og bryter grenser. I definisjonen til Nordahl (2006:33) ser man at atferden til barnet kan være rasjonell og intensjonal, en mestringsstrategi. Dette burde vi som fagpersoner være interesserte i å finne ut av når det gjelder «våre» barn som har en atferdsvanske. Hvorfor har barnet denne atferden? Den eneste måten å få litt klarhet i dette på er å snakke med barnet. Ikke i form av å gjennomføre et avhør, men ved å lytte til det barnet vil fortelle, ikke bare verbalt, men også med handlinger. Er det et mønster i den utfordrende atferden? Hva påvirker oss når vi skal møte barnet med anerkjennelse? 1. Atferdsvanskene i seg selv Som tidligere nevnt har barn med atferdsvansker en væremåte som utfordrer oss som fagpersoner. Barn og unge med problematferd har også et behov for å bli likt, satt pris på, rost og verdsatt, men atferden til barna gjør dette ofte vanskelig. Nordahl (2006: 16) hevder at «Et barn som er et uromoment og en plage for sine omgivelser, vil stå i fare for å få en rekke negative tilbakemeldinger, korreksjoner og påpekninger av hva han/hun gjør galt». Men selv barn som har en alvorlig og omfattende atferdsvanske, viser ikke denne problematferden hele tiden. Barnet har i tillegg en rekke positive sider og situasjoner hvor problematferden ikke oppstår i. Nordahl (2006:16) sier videre at det må jobbes med å endre den negative atferden samtidig med at man oppmuntrer og påpeker det som er bra. 2. «Gammel» definisjon – ikke så gammel I 1969 definerte Bowler (Nordahl, 2006: 32) atferdsvansker som «manglende evne hos barnet til å etablere sosiale relasjoner, at han eller hun viser en avvikende atferd og følelser i normale situasjoner, at han eller hun gjennomgående viser et nedstemt stemningsleie, samt en tendens til psykosomatiske plager». I denne definisjonen legger man vekt på at barnet er problemet. Det har heldigvis kommet nye definisjoner på atferdsvansker etter dette som fremstiller vanskene som mer sammensatte enn som så. Utfordringen er at definisjonen kom ut i 1969. Det vil si at man kan anta at det finnes fagfolk i skole og barnehage som har tatt sin utdanning med denne definisjonen som grunnlag. Selv om mange er flinke til å oppdatere seg faglig, tror jeg helt sikkert at det finnes fagpersoner som legger denne definisjonen til grunn når de skal møte barna med atferdsvansker. Kanskje ikke dette gjelder deg, men kanskje har du en kollega som har denne holdningen til barnet med atferdsvansker. Det er klart en utfordring når man skal jobbe med anerkjennelse overfor barn med atferdsproblemer. 3. Kampen om ressursene. Pedagogikken versus spesialpedagogikken I dagens skole og barnehage foregår det daglig en kamp om ressursene. Jeg har selv sittet i utallige møter både som fagperson og som forelder og hørt på denne kampen. Det er på sett og vis en kamp mellom pedagogikken og spesialpedagogikken. Der læreren (pedagogikken) på den ene siden snakker om ressurser ut ifra et perspektiv om at likhet er det samme som rettferdighet, mens den andre siden i form av spesialpedagogen (spesialpedagogikken) argumenterer ut ifra et perspektiv der rettferdighet er når de «svake» får støtte til å utvikle seg ut ifra sine muligheter. Det virker som om pedagogikken (lærer med mer) er interessert i «hjelp» til elevene som har utfordringer spesielt med utagerende atferd, men at de på ingen måte er villige til å miste ressursene klassen/barnegruppa har til disposisjon. Utfordringen blir derfor at barn og unge med enkeltvedtak etter paragrafene 5–1 og 5–7 i opplæringsloven ikke får sine tildelte timer med de ressursene som kreves. I stedet må skolene og barnehagene omdisponere midler slik at vedtakene blir fulgt. Etter min erfaring utvikles en form for bitterhet overfor de elevene som krever mye ressurser (fra pedagogikkens side) fordi disse barna krever tiltak, de krever støtte og når de ikke får hjelpen de har behov for, skaper de et rabalder som det er umulig for læreren (pedagogikken) å overse. Verre er det med de elevene som burde hatt like mye støtte fra spesialpedagogen, men som ikke har en atferd som krever det slik som de utagerende barna. Hva gjør denne daglige kampen om ressursene med hvordan personalet møter barn og unge med atferdsvansker? Det kan virke som om læreren er villig til å la en prinsippsak om ressursene i skolen/ barnehagen gå ut over de barn og unge som trenger det mest. Hvilken holdning har disse personene med seg når de etter møte om ressurser skal møte barnet med atferdsvansker? Og hva gjør dette med atferdsvanskene? Verden er naturligvis ikke så firkantet som dette. Det finnes lærere som er fantastisk flinke i ressursbruk, og det finnes spesialpedagoger som ikke er det. Kinge (2006: 22) hevder at skole og barnehage ofte ber om ekstra ressurser med bakgrunn i at de da vil «takle» barnet bedre. Hun mener at dette burde handlet om mye mer en det. Det burde handle om at man må jobbe for at de skal kunne takle seg selv bedre gjennom bevisst arbeid. Hun sier videre at barnet selv må involveres og hjelpes til å bevisstgjøre seg egne ressurser, men også sine egne vansker og svakheter. Videre må barnet gjennom kontakten med en anerkjennende og forståelsesfull voksen få hjelp til å finne alternative handlings- og uttrykksmåter. Hvordan kan vi vente at barn skal forstå andres følelser når det ikke forstår sine egne? Dette skal vi som fagpersoner hjelpe barnet med. Vi må speile barnets følelser slik vi ser dem, slik at barnets følelser blir anerkjent og ikke minst at barnet blir bevisst sine egne følelser (Kinge, 2006: 173). Avslutning Om du hadde jobbet i en skole med en elev som nektet å gjøre oppgaver på skolen fordi han syntes prinsippet om at man skal gjøre oppgaver på skolen er helt feil, hvordan hadde du da møtt den eleven? Eller om det hadde vært et barn i barnehagen som ikke ville rydde fordi det var prinsipielt uenig i at barna skulle rydde, hvordan hadde du møtt barnet? Den følelsen du sitter med når du tenker på barnet/eleven, er den samme følelsen jeg sitter med når jeg tenker på de fagpersonene som ikke klarer å se forbi atferdsvansken, en gammel definisjon eller hvordan ressursene er i klassen/barnehagen. Vi burde jobbe politisk med å endre ressursene i skolen/barnehagen dersom vi mener at det er et behov, men vi kan ikke la det stoppe oss når vi skal møte barnet. Da må vi akseptere at vi har de rammene vi har og gjøre det beste ut av det. Vi må finne tilbake til det som er viktig, nemlig barnet. Litteratur: Kinge, E. (2006): Barnesamtaler – det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker. Oslo: Gyldendal akademisk. Nordahl, T. Sørlie, M-A. Mager, T. Tveit, A. (2006): Atferdsproblemer blant barn og unge – teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen: Fagbokforlaget. St.meld. nr. 16 2006–2007 (2007): … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring Oslo: Kunnskapsdepartementet. 37 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Innspill Utdanningsforbundet på ville veier Erik Bye dr.philos. (kjemi) FOTO PRIVAT «Mange elever går ut av skolen som klimaskeptikere. Det må det bli en slutt på, mener Utdanningsforbundet.» Hva vil dere med dette utspillet? Ønsker dere et statlig skolediktatur, der autoriteten bestemmer hva elevene skal mene? Norge trenger aktive, tenkende, selvstendige deltagere i samfunnsutviklingen, ikke passive tilskuere, som marsjerer i åndelig takt. Norge trenger å utdanne elever som tenker selv og er i stand til å stille kritiske spørsmål om samfunnsutviklingen. Kunnskap trumfer alt. Dette virker vel uten videre opplagt for de fleste nordmenn. For de fleste, men ikke for Utdanningsforbundet! Det er altså den organisasjonen som organiserer flest lærere i norsk skole, fra grunnskolen til videregående. Utdanningsforbundet uttalte til Dagsavisen 15. april: «Mange elever går ut av skolen som klimaskeptikere. Det må det bli en slutt på, mener Utdanningsforbundet.» Utspillet er også presentert på kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundets sider i Utdanning nr. 9. Dette høres jo grunnleggende skremmende ut. Hvilken forbrytelse er det disse skeptiske elevene begår? Jo, de stiller spørsmål om de klimaendringene vi opplever nå, er menneskeskapte. Dette er elevenes selvstendige tanker, og dette vil lærernes fagforening ha en slutt på. Du tror det ikke før du hører det, og knapt da heller! «Hadde det ikke vært bedre å konfrontere elevene med denne skepsisen og alle de kritiske spørsmålene til hele klimasaken?» 38 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Her er mer av det Utdanningsforbundet står for i klimasaken (fra Dagsavisen): «Utdanningsforbundet vil nå at alle norske barn, helt fra barnehagestadiet, skal få omfattende tverrfaglig opplæring, slik at de innser at de aktivt må ta opp kampen mot klimaendringene.» – Vi kan utdanne morgendagens lavutslippsmennesker, sier nestleder Steffen Handal.» Litt mer fra Dagsavisen: «- Én av fem tviler.» Om lag hver femte nordmann er klimaskeptiker, går det fram av flere spørreundersøkelser gjennomført de seneste årene. En enda større klimaskepsis kommer til syne i en spørreundersøkelse gjennomført for Landsrådet for Norges barne – og ungdomsorganisasjoner. Her svarer hele 48 prosent i alderen 15 til 24 år at de ikke tror at mesteparten av den globale temperaturøkningen er menneskeskapt. Den store klimaskepsisen blant de unge gjør seg gjeldende til tross for at det helt siden 2005 har eksistert strategiplaner for hvordan skolen skal sette søkelyset på en bærekraftig utvikling. Gjeldende strategiplan ble lansert av Kunnskapsdepartementet i 2012. Mer fra Utdanningsforbundet (fra Dagsavisen): – Men den inneholder ingen ambisjoner, er utydelig og fordeler ikke noe ansvar. Strategiplanen er ikke verdt papiret den er skrevet på, sier Handal. Han mener en ny og langt mer offensiv og konkret strategiplan er nødvendig for å få redusert klimaskepsisen blant elevene. – Klima og miljø må gjennomsyre alle fag. Vi må få klar beskjed om hva hver lærer, rektor, skole, kommune og ikke minst Kunnskapsdepartementet skal ha ansvaret for å få til, sier Handal. – Hvor viktig er det å få til dette? – Mye av omstillingen til nullutslippssamfunnet må gjennomføres av dagens barn og unge fordi politikerne ikke har kommet særlig langt. Det hviler et stort ansvar på små skuldre. Vi må gjøre alt vi kan for at de skal være best mulig rustet, og det haster mer og mer. De neste 15 årene er det nødt til å skje store endringer. – Er du sikker på at klimaskepsisen hos mange elever ikke skyldes lærere som er klimaskeptikere? – Ja, det er jeg helt trygg på, svarer Handal. Denne holdningen til våre fremtidige borgere, som skal være med på å forme fremtidens samfunn, med muligheter og utfordringer, bærer et sterkt preg av det orwellske samfunn, omtalt i boka 1984 (George Orwell). Tankene går til Aldous Huxleys roman «Brave New World» og kondisjonering av embryoer. Ennå tar det tid før frembringelsen av alfa-, beta-, gamma- og delta-menneskene er fullbyrdet. Men en kan faktisk undre seg om norsk skole har overordnete tanker om retning og mål, for å ensrette og forme fremtidens borgere til en fullstendig autoritetstro befolkning, uten evne til kritisk tenkning og selvstendige handlinger. Det ropes etter realfagslærere i norsk skole. Jeg hadde imidlertid ikke trodd at det sto så dårlig til. FNs klimapanel IPCCs virksomhet bygger på en hypotese om menneskeskapt global oppvarming (AGW). Denne hypotesen (modellen) er ikke verifisert mot observasjoner, noe som er fundamentalt og helt nødvendig i vitenskapen, dersom man skal ha tillit til en modell. Her svikter lærerne i skoleverket. For dem som kjenner litt til modellkonstruksjoner, er det slett ikke underlig at klimamodellene ikke er verifisert. Kvaliteten og verdien av modellene er så dårlig at det ikke vil være mulig å verifisere dette materialet, uten at det blir falsifisert. Modellene mangler gode beskrivelser, forståelse og modellkonstruksjoner av flere viktige klimavariabler. Dette omfatter vanndamp, skyer, vulkansk aktivitet og aerosoler. Dessuten er også albedoeffekten dårlig modellert, globalt sett. Norske forskere har vist at CO2-nivået endrer seg etter temperaturen, da kan selvfølgelig ikke CO2 være en temperatur- eller klimadriver. Og hva slags gass er denne CO2, som utpekes som verstingen i klimasammenheng? Alt biologisk liv på kloden er avhengig av tilførsel av CO2. Vi mennesker puster det ut. Det er fullstendig feil å tenke på CO2 som gift eller en helse-, miljø- og matvaretrussel. I gartneriene benyttes 700 – 900 ppm CO2, for å få gode vekstvilkår. Hvordan kan man da rope ulv, ulv, når nivået kun er 400 ppm? Spør Miljødirektoratet om de har dokumentasjon på at CO2 er en miljø- eller helsetrussel. Svaret er nei. Det finnes ingen toksikologiske data på CO2. Etter at FNs klimapanel IPCC friga sin femte hovedrapport (AR 5 I, II, III), ropes det et unisont og globalt varsku om at det blir umulig for oss å holde oss under 2 graders oppvarming. Men dette målet er et politisk mål, presset frem under COP15-møtet i København i 2009. Dette har professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret bekreftet i et intervju med NRK. Det finnes ingen dokumentasjon for at en slik grense har noen som helst vitenskapelig begrunnelse. Den er mer som et tall tatt ut av luften. Det var visstnok en minister som ropte: «Dette er for komplisert, gi meg et tall!». Til det kjedsommelige hører vi også at det nå blir villere, våtere, mer regn, tørrere, mer snø, og den globale temperaturen stiger. Men Met Office i Storbritannia har meldt at temperaturen ikke har endret seg de siste nær 18 årene, etter 1997. CO2-nivået stiger jevnt og trutt og avviket mellom IPCCs modeller og de empiriske temperaturdataene spriker mer og mer. Basert på dette er det komplett umulig å forstå at norsk skole skal tvinge elevene til å se vekk fra all denne empirien. Hadde det ikke vært bedre å konfrontere elevene med denne skepsisen og alle de kritiske spørsmålene til hele klimasaken? Der- nest å oppfordre elevene til å gå under overflaten på hele klimaspørsmålet, søke kunnskap gjennom oppdaterte kilder, og gjøre seg opp sin egen mening om klimaendringene? Og hvordan tenker Utdanningsforbundet seg fremtiden, neste gang det dukker opp et kontroversielt og vanskelig samfunnsspørsmål? Elevene de sendte ut i samfunnet, fikk ikke med seg evnen til kritisk holdning i verktøykassa. De har ingen «lærer» å lene seg til (og takk for det!). Hvordan har Utdanningsforbundet tenkt at disse borgerne skal forholde seg til nye problemstillinger, når de rett og slett bare har lært å hoppe fordi læreren sier hopp? De elevene som bruker læreboka «Tellus 10» i naturfag i 10. klasse på ungdomsskolen er spesielt utsatt for manglende bakgrunn. I den boka er det ingen andre klimafaktorer enn CO2 som blir behandlet. Boka har svaret: Klimaendringene er menneskeskapte, CO2 er verstingen og har ansvaret for den innbilte temperaturøkningen. For riktig å sette to streker under svaret: «menneskeskapt global oppvarming», bruker boka hockeykølla som illustrasjon. Der går temperaturgrafen selvfølgelig rett til værs. Og vi er i en merkelig situasjon. Utdanningsforbundet sluker rått de dommedagsprofetiene IPCC alarmerer om. På den andre siden ble Det Norske Videnskaps-Akademi ikke enige i synet på menneskeskapte klimaendringer eller ikke. De kunne ikke legge frem et samlet syn i saken. Men Utdanningsforbundet vet kanskje bedre? Til Utdanningsforbundet: Science is not settled. 39 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Innspill Barnehagelærerens usynlige kompetanse Royne K. Berget daglig leder i Smedhusåsen barnehage i Rygge i Østfold FOTO GLENN MELING «I dag er jeg utrolig fornøyd med valget jeg tok.» 40 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Allerede da jeg gikk på barneskolen, hadde jeg en forestilling om at jeg skulle jobbe med mennesker når jeg ble voksen. Tiden gikk, og da jeg endelig skulle velge yrkesretning, tenkte jeg at førskolelærerstudiet kunne passe meg bra, ikke minst fordi veien inn i skoleverket var en mulighet dersom jeg ble lei eller oppdaget at barnehagejobbing ikke var noe for meg. Etter ca. tre-fire år ut i barnehagekarrièren fant jeg ut at en grei leveregel i barnehagen er følgende: «Det eneste som er sikkert, er at ingenting blir som du tror.» Retrospektivt sett har faktisk hvert eneste av de 17 årene jeg har jobbet i barnehage oppfylt denne leveregelen. En skulle kanskje tro at denne uforutsigbarheten ville få meg til å bli lei eller frustrert, og det kan jeg love at jeg ble den første tida. Etter hvert har dette snudd, og blitt en del av tankesettet mitt. Det blir stort sett ikke som jeg tenker eller planlegger i forkant, men det kan godt hende jeg kommer til målet allikevel. Det kan godt hende at den krokete veien til målet mitt gjør meg bitte litte grann klokere underveis også. Uansett er det lærdom å ta med seg videre. Tilbake til yrkesvalget mitt, hadde jeg faktisk et åpent tilbud om å begynne i skoleverket etter å ha jobbet en treårs tid i barnehagen. Etter noen runder med meg selv bestemte jeg meg for å fortsette der jeg var, til tross for stadige frustrasjoner i en barnehage der stort sett ingenting fungerte den første tiden. Gradvis forandret dette seg, og jeg fikk mer og mer grep om min arbeidstilværelse. I dag er jeg utrolig fornøyd med valget jeg tok. Jeg kan faktisk ikke tenke meg et bedre yrke enn det jeg har. Ved å være tålmodig har jeg sammen med kollegaene mine i stor grad kunnet forme en arbeidsplass der trivsel og engasjement går hånd i hånd med et stort og utviklende fagmiljø. Det er nesten så jeg bobler over av stolthet og glede til tider, og jeg kan vanskelig forestille meg en arbeidsplass eller et yrke som kunne gitt meg mer pågangsmot, mulighet for utvikling og mer inspirasjon enn det jeg befinner meg i. Men det er en ting som opptar meg i større og større grad: Hvordan vi som jobber i barnehagene tydeligere kan formidle den viktige jobben som blir utført, sånn at de som tar de viktige politiske beslutningene her i landet, skal få mer innsikt i hva barnehagehverdagen faktisk rommer. Barnehagesektoren fortjener anerkjennelse, forutsigbarhet og et rammeverk som behandler alle barn likt, uansett hva slags barnehage de går i eller på hvilken side av kommunegrensene de bor. Hvor mange har kunnskap om hva som faktisk foregår i barnehagen, bortsett fra oss som jobber der? Ikke mange, tror jeg. Gang på gang blir barnehagesektoren utsatt for politiske beslutninger uten at det overhodet virker gjennomtenkt. Forskere stiller spørsmål om barnehagelærere egentlig har en profesjon, fordi arbeidsoppgavene pedagoger og assistenter utfører, er for like. Dessuten gjør mange kommuner så godt de kan for å finne smutthull, slik at de kan gi minst mulig tilskudd til barnehagene sine. Til tider kan det føles som å være utsatt for kryssild fra alle kanter, der målet er å tråkke hele barnehagesektoren lengst ned i søla. Hvorfor er det sånn? Vet ikke folk flest hvor mye en god barnehage med bygging av relasjoner og samspill med andre kan bety for barnets sosiale utvikling? Er vi ikke tydelige nok i å synliggjøre tankene som ligger bak handlingene våre i arbeidet? Er vi som jobber i og driver barnehager for dårlige til å vise utenforstående hvordan teorien vår blir omsatt i praksis? Er det så stort sprik i barnehagemangfoldet at hele sektoren framstår som en eksperimentell smelteovn der pedagogikken drukner i all staffasjen? Eller er det for mange barnehager som «bare» framstår som et sted for barnepass? Er rett og slett barnehagemangfoldet, som i utgangspunktet er vår største styrke, også vår verste fiende? Jeg tror ikke det finnes noe enkeltstående fasit- svar, men at barnehagelærere i større grad bør tenke over hva som er viktig å vise fram utad, er jeg ikke i tvil om. Det er ikke nødvendigvis noe galt å markedsføre egen spa-avdeling, idrettsbarnehager, ekstra friluftstilbud, gårdsbarnehager, kostholdssatsing og musikkbarnehager, men vi må ikke glemme å formidle hvorfor vi drifter og jobber i barnehagen i utgangspunktet. Barnehagelærere innehar mye kunnskap om barns utvikling, vi vet mye om samspill og dynamikk i barnegrupper, hva som er viktig å formidle og tilrettelegge for barna, hvordan vi kan være i forkant med å forebygge og hvorfor vi gjør det. Vi vet også at det er gjennom leken og i samspill med andre at barna lærer seg de fleste grunnleggende ferdighetene. Det meste handler egentlig om å skape rom for gode relasjoner mellom barn–barn og barn–voksne. Ofte sies det at kunnskapen til barnehagelæreren sitter i ryggmargen, og nettopp den kunnskapen kan være vanskelig å se for utenforstående. Et av de viktigste satsingsområdene er etter min mening derfor å synliggjøre de kompetente og engasjerte pedagogene vi har hos oss, og utfordre oss selv til å by på fagkompetansen vi besitter. Jeg tror nemlig at vi ofte kan møte oss selv i døra. På en side ønsker vi anerkjennelse og respekt for den viktige jobben vi gjør og for kompetansen vi besitter. På den andre siden er mange barnehagelærere passive og beskjedne når det kommer til å vise fram kunnskapen sin. Jeg er ganske sikker på at mange tenker at de ikke er dyktige nok eller at andre fagpersoner sitter på mer ekspertise enn dem selv. Blås i det, sier jeg da. Personlig tenker jeg at vi skal være stolte av yrket vårt og vite at vi kan mye om mye, ikke fryktelig mye om lite. Utfordringen vår er å finne en måte å «markedsføre» yrket vårt og kompetansen vi besitter på en forståelig, men profesjonell måte. Vi må tørre å by på det vi sitter inne med, ikke sutre over at vi ikke har bedre lønn eller anerkjennelse. Å klage over lav status uten at en legger ned en innsats for å bevise hva en står for, blir for meg nesten som å la være å stemme ved stortingsvalget, for deretter å klage over alle vedtak som blir gjort. Ansvarliggjøring er her et helt sentralt nøkkelord. For å illustrere barnehagelærerens møte med fagfolk fra andre instanser kan jeg dra fram et eksempel fra egen virksomhet. Når vi får besøk av fagfolk fra andre instanser, opplever vi gang på gang at de blir overrasket og imponert over jobben som blir lagt ned med både enkeltbarn og barnegruppene hos oss. Dette dreier seg om organisering, metoder, planer og det praktiske arbeidet som blir utført. Det hender etter et besøk at vi i lederteamet sitter igjen og klør oss i hodet i forbauselse over at vi tilsynelatende sitter på minst like mye kompetanse og i hvert fall tenker mer helhetlig enn ekspertene som har vært inne for å bistå med hjelp. For oss har dette blitt et stort tankekors, og den siste tiden har vi kommet fram til at vi må tørre å vise fram hva vi kan og stole på egen kompetanse i mye større grad. Vi sitter på mye generell kunnskap, blir godt kjent med barna i løpet av barnehagehverdagen og har et godt sammenligningsgrunnlag å jobbe ut ifra. Det er så mange komplekse samspillssituasjoner som foregår i barnehagen at du skal være relativt oppegående for å legge til rette for og utnytte disse situasjonene optimalt, dessuten skal vi alltid tenke barnets beste. At politikere flest ikke har inngående kjennskap til de pedagogiske tankene som ligger bak organisering og planverk i barnehagene, er forståelig, men da er det faktisk vårt ansvar, vi som har tilegnet oss barnehagefaglig kompetanse, å engasjere oss ved å formidle det vi kan og sitter inne med. Kanskje er det sånn at vi har stått for lenge med lua i hånda og vært for utydelige i å vise hva vi faktisk besitter av kunnskap? Vi vet med bakgrunn i forskning at barnehagene kan ha stor betydning for barns helhetlige utvikling, og at det i visse tilfeller kan bidra til å spare samfunnet for mange problemer i et langsiktig perspektiv. Det er helt riktig at barnehagedrift ikke genererer penger i form av at vi produserer en vare, men god forebygging og styrking av enkeltbarn i barnehagen kan bety gode sosialpolitiske ringvirkninger på lengre sikt, og da kan vi begynne å snakke om økonomisk gevinst. Jeg vil derfor mane til kamp, der opplysningsarbeid om barnehagens innfløkte pedagogiske innhold står øverst på lista. Hvordan hver enkelt barnehagelærer eller lederteam i barnehagene velger å synliggjøre kompetansen og arbeidet sitt skal ikke jeg si noe om, men at det finnes flere måter, er det ikke tvil om. I min barnehage har vi for eksempel valgt å droppe eksterne kursholdere for foreldregruppen. I stedet kurser / foreleser vi selv for de foresatte innen temaer som vi har mye kompetanse i. For å få til dette trengs det engasjerte og oppegående pedagoger som ønsker og tør å ta en utfordring, og akkurat særdeles oppegående og engasjerte pedagoger har jeg mange av. De fagbaserte foreldremøtene våre har vært en ubetinget suksess på flere måter. Foreldrene får mye mer innsikt i det som foregår i barnehagehverdagen og tankene som ligger bak handlingene, samtidig som de får et innblikk i fagkunnskapen de ansatte sitter inne med. Rosinen i pølsa er at pedagogene mine får større anerkjennelse av foreldrene, utvikler seg og blir enda mer inspirerte. Dette kommer selvfølgelig ikke gratis, for det betyr mye ekstra arbeid i forkant og en solid porsjon med peptalk før podiet entres. Til tross for det er vi skjønt enige om at strevet og arbeidet som legges ned er verdt det når fruktene høstes. Vi må ikke bli så opptatt av å skaffe oss kunder ved blendende profilering at vi glemmer det viktigste, nemlig det pedagogiske innholdet og at barna skal få et allsidig tilbud i trygge omgivelser, med kompetente og omsorgsfulle ansatte rundt seg. For meg er det viktig å få fram at det ikke behøver å være motsetninger mellom å synliggjøre læringsprosesser og å bevare barnehagens egenart og innhold. Jeg sier som Ole Brumm: «Ja takk, begge deler». Andre yrkesgrupper er seg selv nærmest, og det må da jammen vi også være. Vi vet, vi kan og vi gjør! 41 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Debatt Meiningar på nettet Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Rådgivning Dyre karrièreråd Konkrete mål for læringsutbytte, ei sikring av kvaliteten i barnehagen? No er det tid for å halde stø kurs. Innsnevra læringsmål og jakta på raske, målbare resultat er ikkje rett veg å gå, skriv Torill Marie Kufaas Karlsen og Gunn Marit Haugsbø. [04.03.] Hvor ble det av de åpne dørene? Én av tre bachelorstudenter fullfører ikke graden sin. For språkstudenter kan det, ifølge flere medieoppslag i senere tid, dreie seg om så mange som to av tre, skriver Ane Christiansen, Julián CosmesCuesta, Eli-Marie Drange og Berit Grønn. [04.03.] Pedagogens rolle – bare en bleieskiftarbeider eller noe mer? Barna skiller ikke på om du har en utdanning eller ei, men er likevel de som opplever på hvilken måte ting blir gjort, skriver Elisabeth Ravneng, Kristin Brogård-Olsen, Torunn Lorentzen Sørby og Cathrine Aasgaard Eide i Utdanningsforbundet Østfold. [30.04.] Språk Må sikre god opplæring til nynorskelevane I dag er det slik at nynorskelevane berre får opplæring på opplæringsmålet sitt halve delen av den 13-årige skulegangen. Slik kan me ikkje ha det. Kampen for betre vilkår for dei elevane som har nynorsk som hovudmål, må løftast fram som nasjonal sak nett fordi nynorsken berre kan halde seg som nasjonalt mål om han har ein trygg base i språkleg trygge nynorskbrukarar. Dette vil Noregs Mållag bidra til. Marit Aakre Tennø leiar i Noregs Mållag 42 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Bedre rammebetingelser for rådgiverne i skolen vil føre til at færre ungdommer velger studier som ikke passer for dem, mener innsenderen. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT I forkant av fristen for å søke høyere utdanning i april kom det opp en debatt om kvaliteten på karrièreveiledningen i videregående skole. Bakgrunnen var at mange elever finner rådgivningstjenesten i videregående skole for dårlig og heller betaler 5000 kroner for to timer karrièreveiledning hos private karrièreveiledningsbyråer. For oss som jobber med rådgivning og veiledning i videregående skole, bør denne utviklingen mane til refleksjon over vår egen praksis og våre muligheter for å drive god karrièreveiledning. Jeg vil reflektere over vår faglige kompetanse og dyktighet og de rammebetingelsene vi jobber under. Myten er at rådgiverjobber i videregående skole tildeles slitne lærere som en «retrettstilling» og belønning for lang og tro tjeneste i yrket. Dette er faktisk myter som snarest bør skrotes. Dagens rådgivere har i stor grad relevant utdanning og bakgrunn. De seneste år har en rekke høyskoler og universiteter tilbudt studier i karrièreveiledning mange rådgivere har benyttet. Fra høsten tilbys også for første gang i Norge en master i karrièreveiledning ved høyskolene på Lillehammer og i Vestfold/Buskerud. Med den realkompetanse og formelle utdanning rådgiverne har, mener vi at vårt faglige nivå er forsvarlig. Rammebetingelsene våre må bedres. Tidsressursen til rådgivning er den samme i dag som på 1960-tallet. Det betyr at man grovt sett kan regne én rådgiver på rundt 400 elever. Det sier seg selv at rådgiverne ikke har tid til systematisk, langvarig rådgivning til enkeltelever. Rådgiverne er prisgitt den enkelte skoleeier for å få en økt ressurs. Rådgiverforum-Norge ønsker en dobling av tidsressursen. Opplæringslovens paragraf 22 fastslår at alle elever har rett til rådgivning, på lik linje med retten til undervisning. Det er vanskelig å se at denne retten kan brukes fullt ut med dagens tidsressurs. Rådgiverforum-Norge ønsker debatten om kvaliteten på rådgivningen i videregående skole velkommen. Vi ønsker også private aktører velkommen, men mener at offentlige skoleeiere og politiske beslutningstakere må gi elevene den rett de faktisk har til å få profesjonell rådgivning og veiledning i løpet av videregående skole. God og tilstrekkelig rådgivning kan ha vital betydning for å øke gjennomføringen i videregående skole. Rådgivningstjenesten i videregående skole kan også bety mye for å hindre feilvalg til, og frafall fra, høyere studier. Rådgiverforum-Norge vil konstruktivt bidra til en bedre rådgivningstjeneste for alle elever. De trenger det og har krav på det, helt gratis. Geir Lauvdal leder i Rådgiverforum-Norge Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected] Språk Resolusjon Finansieringen for barnehager må endres Odda-modellen må verta allmenn Finansieringen av kommunale og private barnehager ble overført fra stat til kommune i 2011. Notodden kommune har vært «flinke» til å ta i bruk den innsparingsmuligheten som ligger i finansieringsmodellen. Ved å spare i kommunale barnehager sparer man også i tilskudd til private barnehager. Dette har ført til et kvalitativt dårligere barnehagetilbud i Notodden, både i kommunale og i private barnehager. Man har fått mindre penger å drive barnehager for. Dette har også vært med på, mener vi, ikke å prioritere vedlikehold i kommunale barnehager. Vedlikehold av kommunale barnehager ville ført til et høyere kapitaltilskudd til de private barnehagene. Når det gjelder voksentetthet i kommunale barnehager, har overføringen fra statlig tilskudd til kommunalt tilskudd ført til at Notodden kommune har falt fra 245. plass i 2010 til 421. plass i 2013 på kommunebarometeret når det gjelder antall barn pr. årsverk. Vi har et vedtak om økt pedagogbemanning fra før finansieringen ble overført. Etter 2011 har det ikke vært mulig å få endret assistent-/ fagarbeiderstillinger til pedagogstillinger med begrunnelse i økonomi og overføringer. Dagens finansieringsmodell mener vi har en økonomisk motivasjon, ikke et kvalitetsperspektiv. Denne finansieringsmodellen samt mangel på bemanningsnorm svekker kvaliteten i vår kommunes barnehager. Vår kommune har vært raske Me vil ha full språkdeling ut ungdomsskulen i målblanda skulekrinsar. I Odda kommune har det i over hundre år vore høve for foreldra å velja om elevane skal gå i nynorsk- eller bokmålsklasse. Denne ordninga har vore gjennomført til og med ungdomssteget; den såkalla Odda-modellen. Denne språkdelinga i heile grunnskulen i Odda gjer at elevane får all undervisning og alt undervisningsmateriell i alle fag på hovudmålet sitt. Dette gjer elevane til trygge språkbrukarar. Denne ordninga hindrar målbyte i grunnskulen og medverkar til at så godt som alle nynorskelevane held fram med nynorsk i den vidaregåande skulen. På grunn av sparetiltak i kommunen er denne unike og gode ordninga no komen under sterkt press. Både Odda Mållag, elevrådet og Utdanningsforbundet ved Odda ungdomsskole har engasjert seg sterkt for å halda oppe språkdelinga ved Odda ungdomsskole og har førebels vunne fram i to budsjettrundar. Hausten 2014 kjem saka opp på nytt i kommunestyret. Før den tid skal kommunen gjennomføra ei brei evaluering og ein høyringsrunde. Landsmøtet i Noregs Mållag gir full støtte til kampen for å halda oppe språkdelinga ved Odda ungdomsskole, både på eit målpolitisk og pedagogisk grunnlag. Landsmøtet vil at Noregs Mållag arbeider for at Stortinget løyver ekstra midlar til å halda oppe språkdelinga i Odda, slik at ein unngår debatt om dette ved kvar budsjetthandsaming. Landsmøtet vil at Noregs Mållag arbeider for at andre ungdomsskular i målblanda område i landet skal kunna gjennomføra full språkdeling og få ekstrakostnadene med dette dekte av staten. Redd barnehagene og barna nå! skriver innsenderne, og viser til at Notodden kommune falt fra 245. plass til 421. plass på kommunebarometeret over antall barn per årsverk. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT til å «utnytte» handlingsrommet som er gitt. Dette vil ganske sikkert også skje i andre kommuner hvor man ikke har sett muligheten enda. Redd barnehagene og den oppvoksende generasjon nå! Utdanningsforbundet Notodden | årsmøtet Økonomi 40 år med moderate oppgjør har ført til tragisk dårlig rekruttering I år har jeg 40 år med moderate oppgjør bak meg. Uansett hvordan det står til i norsk økonomi, har oppgjørene vært moderate. Som et eksempel på galskapen, har vi 30. april 2014 mellom klokka 17 og 19 fått slanket oljefondet vårt med 20.000.000.000 norske kroner. Tjue milliarder har blitt borte på to timer. Hva i huleste havet er det vi krangler om femtiøringer for, når staten gambler bort pengene våre på all verdens spillebørser? Stopp for guds skyld dette skuespillet. Det tjener ingen til ære å holde på med dette tullet. Vi lever i en stat uten frie forhandlinger, og vi må ta til takke med de smulene som staten gir oss, mens direktørene gir seg selv bonuser tilsvarende våre årslønner. Usmakelig, spør du meg. Kai Bråthen Marit Aakre Tennø leiar i Noregs Mållag Knut O. Dale leiar i Odda Mållag > Delta i debatten: utdanningsnytt.no 43 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Debatt Likelønn Kampen om likelønn: Kvinner må bli tøffere! Til tross for økt fokus på likestilling og likelønn har lønnsforskjellen mellom kvinner og menn økt de siste årene. Høytlønnete yrker i privat sektor er mannsdominert, mens lavtlønnete yrker i offentlig sektor er kvinnedominert. Det finnes lavtlønnete yrker i privat sektor, men disse har en tendens til å være kvinnedominert, og det finnes høytlønnete stillinger i offentlig sektor som tenderer til å være mannsdominert. Den gjennomsnittlige lønnsforskjellen viser at kvinner tjener 86,5 prosent av menn. Dette tallet var 84,3 prosent i 2003. En økning, ja, men kun på 2 prosent. For høyskolegruppene går det enda saktere: her tjener kvinner 80,6 prosent av menn med sammenlignbar utdanning. Det tallet var 80,2 i 2003. På 10 år er forskjellen redusert med kun 0,4 prosent. Det burde selvfølgelig være lik lønn for likt arbeid og lik utdanning. Når man samtidig vet at det er stadig flere kvinner som tar høyere utdanning enn tilfellet er for menn, og at kvinneandelen ved de høyere utdanningsinstitusjonene er på 62 prosent, burde dette gjøre utslag Videre- og etterutdanning Relevant utdanning En liten del av meg, som er adjunkt med tilleggsutdannelse og nok studiepoeng til å være lektor med tilleggsutdannelse og vel så det, har alltid hatt lyst til å se nærmere på sosiolekter i Normandie, eller kanskje fransk dekadent poesi sammenlignet med italienske oversettelser. Jeg kan sikkert få utdanningspermisjon her og der for det, uavhengig av om skolen har råd til å sette inn kvalifiserte vikarer, og i tillegg vil jeg få et realt lønnsløft. Kanskje det er på tide med den mastergraden, men det spørs om det vil gagne engelsk- og matematikkelevene mine. Bård Andreas Skjeggestad Innsenderen drømmer om fransk etterutdanning, men spør seg om dette vil gagne engelsk- og matematikkelevene hans. FOTO FREEIMAGES.COM 44 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 på kvinners lønn, men gjør det ikke. Og så vil enkelte hevde, blant annet Kristin Clemet i Civita, at når for eksempel lærerne nekter å akseptere mer individuell lønnsfastsettelse, har det en pris: De flinkeste lærerne får ikke den lønnsøkningen de ellers kunne fått, mens de dårligste lærerne får mer enn de fortjener. Og alle får ganske lite, fordi det er så mange som skal ha. Hvordan denne tankegangen kan brukes om likelønn, er for oss uforståelig. Hadde all lønn vært forhandlet lokalt, er vi overbevist om at de urettmessige lønnsforskjellene ville blitt ytterligere forverret. Slik vi erfarer det, er menn «mer frampå» og tør å fremheve seg selv i lønnsforhandlinger, mens kvinner ofte er usikre med tanke på å skulle argumentere for økning av sin egen lønn. Dette har sjelden sammenheng med faktisk kompetanse, men er sterkt relatert til kjønnsroller som absolutt burde høre fortiden til. Derfor må kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, blant annet i barnehage- og skolesektoren, prioriteres høyt i årene som kommer. Likelønn må naturligvis gå begge veier. Skulle kvinner ha høyere lønn enn menn for samme arbeid og samme kvalifikasjoner, ville dette være like galt som det motsatte. Kvinner må innse at de ikke har noen grunn til å mistro sin kompetanse sammenlignet med menns – de må bli «tøffere» i møte med arbeidsgiver når lønn skal fastsettes! Menn, derimot, burde kanskje bli «tøfflere»? Utdanningsforbundet Hammerfest, Vardø, Karasjok, Måsøy Til «Den norske skolen på Gran Canaria må betale erstatning til lærer» En sak for Utdanningsdirektoratet? En lærer ved Den norske skolen på Gran Canaria (Colegio Noruego) har mottatt 780.000 kroner etter usaklig oppsigelse ifølge Aftenposten, skriver utdanningsnytt.no 6. mai. Det er veldig betenkelig at norske statsmidler renner ut i erstatninger fordi denne skolen har en ledelse som ikke kjenner til reglene for arbeidsliv i Spania. Slik må jo elevene bli skadelidende, og Utdanningsdirektoratet bør absolutt se nærmere på denne saken. Rolf Johansen Mangler det viktigste poenget Utdanningsnytt.no gjengir deler av artikkelen fra Aftenposten, men mangler det viktigste poenget: at rektoren på skolen erkjenner at hun ikke har peiling på noen ting. Hun overlater saker til advokatene , som vi fra Norge betaler for! Karen Bernløv Delta i debatten på utdanningsnytt.no Språk Undervisningsplikt i fremmedspråk Slik er undervisningsplikten fordelt i dag på ungdomstrinnet: Fag Gj.sn. ukentlig Årsramme leseplikt norsk 21,2 808 samisk som førstespråk 21,2 808 tegnspråk som førstespråk 21,2 808 norsk fordypning 21,2 808 tegnspråk fordypning 21,2 808 engelsk 22,3 847 engelsk fordypning 22,3 847 heimkunnskap 22,3 847 øvrige fag 23,3 885 kunst og håndverk 25,0 948 kroppsøving 25,0 948 Per dags dato har fremmedspråkene samme undervisningsplikt, det vil si såkalt leseplikt, som øvrige fag. Er dette logisk, med tanke på at både engelsk og norsk fordypning har lavere leseplikt? Burde ikke disse fagene sidestilles? Slik vi ser det, finnes det ingen logikk i at de tre fremmedspråkene tysk, fransk og spansk har leseplikt som øvrige fag. Fremmedspråk har nå blitt eksamensfag, uten at dette har påvirket lesebrøken. Opplæringen i fremmedspråk er både muntlig og skriftlig, noe som er krevende med tanke på for- og etterar- beid dersom elevene skal få den opplæringen de har krav på, og en tilbakemelding/underveisvurdering som er til hjelp. I læreplanen for fremmedspråk står det: Språkkompetanse gir mulighet for deltakelse i internasjonale sammenhenger og bidrar til å gi et mer nyansert bilde av internasjonale prosesser og hendelser. I tillegg står det under punktet om kommunikasjon at det er et mål for opplæringen at elevene skal kunne bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk. Svært mange av fremmedspråklærerne er aktive innen internasjonalt samarbeid som eTwinning og Comenius, krevende prosjekter som fordrer stor egeninnsats av dem som jobber med fagene. Fremmedspråk er nye fag for elevene på 8. trinn. Dét, kombinert med fulle klasser (opp til 29 elever) gjør at det er svært krevende dersom hver enkelt elev skal følges opp tilfredsstillende. Telemarksforskning gjennomførte i 2002 en undersøkelse «Status for 2. fremmedspråk i norsk ungdomsskole». Konklusjonen var at den var dårlig både for lærere og elever. I dag har statusen, slik vi ser det, økt blant elevene, men for lærerne er det «bare» et valgfag. Nå er tiden snart inne for å endre dette. Fremmedspråkene må få en leseplikt lik de andre fordypningsfagene. Klubben ved Åretta ungdomsskole | Lillehammer Årsmøtet i Utdanningsforbundet Lillehammer støtter uttalelsen Til «Elever sjikanerer lærere i skjema for lærerevaluering» på utdanningsnytt.no/11414 Har hatt stor glede av kommentarfelt i lærervurdering Elever i Møre- og Romsdal får skrive inn egne, anonyme kommentarer om lærerne sine i en lærerevaluering. Det har ført til flere sykmeldinger, skriver utdanningsnytt.no 11. april. Selv synes jeg ikke uten videre at slike kommentarfelt bør fjernes. Særlig i de første årene som ny lærer ba jeg elevene mine fylle ut evalueringer av min undervisning relativt hyppig. Elevene valgte selv om de ville gjøre dette anonymt eller med fullt navn. Avkrysningsdelen av et vurderingsskjema inneholder noe informasjon, men det er de kommentarene som elevene skrev i fritekst, som mest har hjulpet meg til å forbedre egen undervisningspraksis. I et elev-lærer-forhold er vi lærere den profesjonelle part. Like fullt tilegner elevene våre seg mye kompetanse om våre styrker og svakheter i klasserommet i løpet av et år. Jeg synes det er bra at elevene har et rom hvor de føler seg trygge til å skrive en ærlig tilbakemelding uten frykt for represalier. De sitter faktisk inne med viktig informasjon om oss, og denne er det nyttig om vi får tilgang til. Elever som ønsker å sjikanere en lærer, har flust med muligheter til det gjennom andre fora. Aleksander Husøy Til reportasje i Utdanning nr. 8/2014 Anonym rapportering om uskikkede lærerstudenter I reportasjen fra landsmøtet til Pedagogikkstudentene i Utdanningsforbundet framkommer det at den påtroppende lederen for Pedagogikkstudentene vil arbeide for å gjøre det lettere for studenter å rapportere potensielt uskikkede med- studenter til skolens ledelse, og at det bør åpnes for anonym rapportering om slikt. Jeg skvatt litt da jeg leste dette og håper jeg har misforstått noe her. Det høres ikke bra ut at de som skal fylle lærerværelsene etter oss, anser angiveri som det mest effektive for å sikre landet skikkede lærere. Erling Torkildsen | Oslo 45 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Debatt Til «Hjernevasking av unger» i Utdanning nr. 8/2014 Kristen-taliban-skoler? Kai Bråthen gjør saltomortale i egen tankesmie og lander med følgende absurde påstand: Friskoler med kristen formålsparagraf er taliban-skoler! Ganske meningsløst, men manglende seriøsitet på dette feltet synes å være Bråthens varemerke. Hva vet han om kristne skoler? Tydeligvis ingen ting! I neste nummer av bladet har han en religionskritisk artikkel, «Hvorfor må man si nei til muslimsk skole?». Det er helt greit, men da bør kritikken være saklig. Hvordan står det så til med den offentlige skolen? Et leserinnlegg i herværende blad nr. 21 i fjor, hadde overskriften «Norsk skole i full oppløsning». Feilslått skolepolitikk er grunnen. Kristne skoler drives selvsagt ikke etter Moseloven, men har evangelisk tro og lære som basis. Moselovens «øye for øye og tann for tann» var kanskje likevel et fremskritt, med tanke på blodhevnen som aldri tok slutt, og som fremdeles ikke helt er historie? Imidlertid sa Jesus: «Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til». Neppe ment bokstavelig, men vi skjønner tanken bak. Bråthen har nok også hørt lignelsen om den barmhjertige samaritan. Knapt noen ting som mennesker er innblandet i, er fullkomment. Heller ikke den kristne kirke. Likevel, på frukten skal treet kjennes. Kristendommen har lagt grunnlaget for demokrati og velstand i den vestlige verden. Det er her frihet og menneskerettigheter er odlet frem. De ti bud er livsbejaende! Samvittigheten er tøyelig. Den må ha en standard å justeres etter. Den britiske ukeavisa The Economist forklarte Nordens velstand ikke bare med naturressurser og institusjoner, men også med den kristne kulturarv (Dagen 28. august 2013). Og se på Sør-Korea: Tidlig på 1960-tallet mottok landet bistandsmidler fra Vesten. I dag er Sør-Korea en av verdens sterkeste økonomier. Landet har opplevd store kristne vekkelser, og en stor del av befolkningen er aktive kristne. Når Bråthen beskylder kristne skoler for hjernevask, møter han seg selv i døra. I mange år har norske barn blitt foret med Charles Darwins utviklingslære. Troen på Gud som skaper og oppholder er frarøvet flere generasjoner. Nå ser vi resultatet: Et samfunn i moralsk oppløsning. At verdensaltet er blitt til ved en blind tilfeldighet, er ikke vitenskapelig bevist. Liv kan ikke oppstå av seg selv! Halvard Lars Udnesseter Til Halvard Lars Udnesseters innlegg: «Kristen-taliban-skoler?» Takk for et godt svar, som fastslår det jeg skrev! Du skriver: «Når Kai Bråthen beskylder kristne skoler for hjernevask, møter han seg selv i døra. I mange år har norske barn blitt foret med Darwins utviklingslære. Troen på Gud som skaper og oppholder er frarøvet flere generasjoner. Nå ser vi resultatet: Et samfunn i moralsk oppløsning. At verdensaltet er blitt til ved en blind tilfeldighet, er ikke vitenskapelig bevist. Liv kan ikke oppstå av seg selv!» Sitatet viser hvor meningsløs og farlig en «naturvitenskapelig» opplæring etter Bibelen er. I USA prøver kreasjonistene å få innført bibelske forklaringer på naturen som likeverdige til de vitenskapelige forklaringene. Det kreasjonistene ikke har skjønt, er at vitenskapen opererer med viten om det den vet og sier ærlig hva den ikke har kunnskap om. Kreasjonistene vet ingen ting, men tror alt. Uansett hva slags kunnskap verden måtte ha om noe felt, vil 46 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 kreasjonistene sjekke om Bibelen mener noe annet. Er det divergens, tar vitenskapen feil. En slik skole vil de lage for elevene sine. Det verste er at Utdanningsdirektoratet har godkjent det. Her er noen bibelvers med på kjøpet: 1. Mosebok 30:25-43. Det er så mye artig å lese i Bibelen at jeg virkelig anbefaler boka på det varmeste. Jeg har satt boka i hylla merket mytologi og eventyr. Husk at både enhjørninger og dinosaurer ble utryddet under syndefloden. Verden ble jo skapt for 6018 år siden, og jorda, sola, månen og alt levende ble skapt i løpet av seks dager. På den sjuende dagen trengte jo denne guden en velfortjent hvil. Tenk så flott, dinosaurer og mennesker gikk hånd i hånd. Lykke til med den kristne skolen! Til «I dette fylket er elevene mest fornøyd Hva med elevtettheten? Elever i Sogn og Fjordane sier oftere at læreren hjelper dem til å forstå det de skal lære, enn elever andre steder i landet, ifølge omtalen av Elevundersøkelsen 2013 på utdanningsnytt.no 13. mai. Jeg savner en viktig faktor her: klassestørrelsen, eller antall elever pr. lærer. På bildet som illustrerer nettartikkelen, ser vi jo idyllen med én lærer og 15 elever. Da blir tiden til hver elev og oppfølging og tilpassing for denne en helt annen enn om man har klassestørrelse på 24/25 elever eller mer, og hvor flere av elevene strever med adferd, læring eller har andre sosiale oppfølgingsbehov, som man bare ser mer og mer av i skolehverdagen. Jeg traff en lærer på butikken en dag og hun sa, tenk om vi bare kunne arbeide med fag og god undervisning? Tida vår går til å være pådrivere mellom barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, pedagogisk-psykologisk tjeneste og fortvilte foreldre som føler de ikke får hjelp noe sted. Og alle løser sin ressursmangel ved å henvise til hverandre og til slutt si: vi har ikke kapasitet, dette tilpasser læreren i klasserommet! Jo, takk. Av dette blir det veldig mange fornøyde lærere, som egentlig bare vil bruke tiden sin på å lage god undervisning! Nå bruker vi mye av tida vår hver dag til å diskutere løsninger og gå igjennom ulike hendelser som burde vært unngått, hvis ungene hadde fått hjelpen de trenger i hjelpeapparatet. Kristin Hoel Kampesveen Analyse av Elevundersøkelsen 2012 I analysen av resultatene fra Elevundersøkelsen 2012 så forskerne fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Samfunnsforskning AS på betydningen av diverse bakgrunnsvariabler, deriblant antall elever og antall elever per årsverk. Analysen viser at det stort sett kun er årstrinn og til dels kjønn som har en betydning for hvordan elevene svarer på de ulike læringsmiljøindeksene. Se analysen: udir.no/Tilstand/Forskning/ Rapporter/NTNU/Elevundersokelsen-2012 – analyse-av-resultatene/ Petter Haagensen Kai Bråthen Rett på sak med lærerne» på utdanningsnytt.no/13414 Sammenligninger – Norge rundt Etter å ha bodd både på landet, i tettbygde strøk samt i storby under egen skolegang fra 1. til 10. trinn (3. real) + gymnas og frem til og med endt utdanning (seks år ved høyskole og universitet), samt å ha undervist barn på tettsted og vært vitne til lærere i Sogn og Fjordane samt undervisning i Ellingsrud-traktene i Oslo, ser jeg egentlig ikke grunnlag sterkt nok til å lage en jevnt over rettferdig sammenligning. Dette skyldes at omgivelsene ikke utøver helt det samme påtrykket på disse svært ulike stedene. Ikke har vi heller helt de samme trendene i fritidsaktiviteter, hverken for barn eller unge. Mange steder hender det faktisk også at barn og foreldre følger de samme aktivitetene, hvilket gjerne kan påvirke dit hen at barn og voksne lever i et ganske flott respektfullt forhold til hverandre, om det skulle kunne sammenlignes med bybeboeres aktiviteter. Kanskje gjør det også mye med samholdet/samarbeidet/respekten at disse aktivitetene nås ved å kjøre i bil sammen. Det kan gi mye mer kvalitetstid mellom generasjonene. Derfor tenker jeg at elevene kjenner seg tryggere, forhåpentlig mer elsket, anerkjent, og følgelig trygge på at det de utfører blir sett og respektert. Det gir mersmak og lyst til å prestere for begge parter. Mine barn har vokst opp i en tid og et miljø der skyss ble delt med andre foreldre, barna tok også buss til ballett og speider og fotball. Etter hvert syklet ungdommene selv mellom alle gjøremål. Hva betyr det at mor og far alltid er hjemme, hvilke ulikheter kan leses i statistikker, der det tas høyde for enslige foreldre. Forholdene er like mange som familiekonstellasjonene! Tove Schatvet-Riisager Lærertetthet er viktig Jeg er ikke uenig med Kristin Hoel Kampesveen over. Heldigvis får vi svar på dette når forskningen på skolene i Sogn og Fjordane er klar innen et par år. Jeg tviler på om dette bare handler om klassestørrelser, men vi trenger ikke utelukke det. Jeg er uansett uenig i at vi lærere har så lite tid i klasserommet. Det er en parole for mange lærere har sett seg blind på. Tilstedeværelsens kvalitet er betydelig viktigere enn de kvantitative minuttene til disposisjon. Og det har ikke så veldig mye med hva vi bruker den bundne tiden til. Olav Øygard Skikkethetsvurdering Holdes utenfor mot sin vilje! Arnt Gunnar Johansen Leder, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet FOTO PEDAGOGSTUDENTENE 26 studier er omfattet av «Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning». Spesialpedagogstudentene holdes utenfor denne ordningen mot sin vilje. Barnehagelærer-, grunnskolelærer-, tannlege-, lege-, farmasi- og psykologiutdanning er blant studiene som omfattes av forskriften. Også tannteknikere, «håndverkere» som lager tannerstatninger, er på listen over studenter som blir vurdert om de har de faglige og personlige forutsetningene som trengs for å jobbe med mennesker. Spesialpedagoger står derimot ikke på listen. Etter tips fra Egil Gabrielsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, fikk Pedagogstudentene rullet opp en sak i Dagens Næringsliv (DN) som tok for seg manglende skikkethetsvurdering av spesialpedagoger. I forskrift om skikkethetsvurdering blir en «ikke skikket» student definert som en person som utgjør en mulig fare for barnehagebarns, elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet. Institusjonene som omfattes av forskriftene, har plikt til å vurdere om studentene er skikket til yrket, både fortløpende og som en egen sak dersom det kommer inn konkrete bekymringsmeldinger fra lærere eller medstudenter. For min egen del ble jeg sjokkert over at mine fremtidige kollegaer ikke omfattes av ordningen. Jeg var sikker på at jeg og mine medstudenter som tok master i spesialpedagogikk, var omfattet av forskrift om skikkethetsvurdering. Noe som viste seg å være feil. Berit Rognhaug, leder for Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, fortalte til DN at alle studentene deres må levere politiattest før de får lov til å gå ut i praksis, og at det gir en viss sikkerhet, men, attesten dekker ikke alt. Rognhaug fortalte også at hun har vært instituttleder i fire år, og at hun på den tiden har hatt saker der hun har savnet å kunne gjøre en skikkethetsvurdering. Kunnskapsdepartementet (KD) bestemmer hvilke utdanninger som skal omfattes av forskriften. Hverken spesialpedagogikk eller ulike videreutdanning innen helse, sosial og lærerfag er på listen, noe som ble nevnt i en nasjonal rapport om skikkethetsvurdering som departementet fikk i 2011. Statssekretær Bjørn Haugstad i KD sier de nå går gjennom forskriftene om skikkethet, og at det vil komme en høring med forslag til endringer til høsten. For Pedagogstudentene er det viktig at noe nå blir gjort. Rapporten fra 2011 hadde flere konkrete forslag, men lite har foreløpig skjedd. I profesjonsetisk plattform stadfestes det at: «Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn og elver for å fremme deres beste.» Skikkethetsarbeid er på ingen måte en mistillitserklæring til fremtidige yrkesutøvere som skal jobbe med mennesker. Ordningen sier derimot at det ikke er en menneskerett å ta denne type utdanninger. Kronikk Vil noen lese om omsorg i skolen nå? Magne Raundalen barnepsykolog Senter for Krisepsykologi, Bergen Spørsmålet i overskriften kan besvares kort og godt med: Ja, jeg tror det. Noen lærere. ILLUSTRASJON Lars M. Aurtande | [email protected] ARKIVFOTO LENA OPSETH Blant annet fordi de opplever at de har for mange omsorgsoppgaver allerede. I alle fall er det noen som med jevne mellomrom uttrykker det både muntlig og skriftlig. Akkurat det temaet skal vi komme tilbake til. For øvrig er det ikke etterutdanning i omsorg som står på den politiske timeplanen for tiden. Vi kan jo starte med et helseperspektiv. Og et nytt begrep: allostase, nærmere bestemt allostatisk overbelastning. Dette handler om ny, helhetlig forståelse for hvordan kroppen, sentrum for den fysiske og psykiske helsen, kommer i ubalanse dersom de forhold som tærer, overstiger de forhold som nærer, for å bruke terminologien til professor dr. med. Linn Getz ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU). (Se Getz & Vogt, Oppvekstrapporten 2013, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). De slår fast at den menneskelige biologi er mettet med erfaring, pluss og minus, nærende og tærende. På plussiden er omsorg en av de sterkeste psykiske faktorene som holder kroppen frisk, tett fulgt av betydningsfulle, positive relasjoner og opplevd mening i daglige aktiviteter og i livet generelt. Studier av friskhetsfaktorer har fått et stort oppsving i den senere tid. Fagfeltet kalles salutogenese, og nettopp ved NTNU har vi fått et eget professorat i emnet. Riktignok måtte vi hente professoren fra Finland, men han snakker svensk, og en fremragende pedagog er han også. Jeg har kjent ham i mange år. Hans navn er Bengt Lindstrøm. Følg med! «Kroppen, sentrum for den fysiske og psykiske helsen, kommer i ubalanse dersom de forhold som tærer, overstiger de forhold som nærer.» 48 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 På den negative siden, tæringsfaktorene, også kalt toksisk stress, er det mange nok, men opplevd trussel, isolasjon, forlatthet, krenkelser, skyld, skam og avmakt, er blant de dominerende. Toksisk stress handler blant annet om at «hjernens apotek» utløser en rekke medikamenter via det medfødte stress-systemet under vedvarende påkjenninger beskrevet ovenfor. Disse kan i det lange løp føre til redusert kraft i immunsystemet og ved overdosering medføre direkte forgiftninger; derav ordet toksisk. Spesielt i sentrum for dagens nevrotoksiske forskning er hippocampus, en hjernestruktur som er viktig for hukommelsen. På denne bakgrunn vil omsorgsarbeidet i skolen bli både mer interessant og givende ved systematisk fokus på både de tærende og de nærende faktorene. Allostatisk balanse burde for lengst vært topp prioritert siden det handler om hjernens effektivitet og velvære. Dersom lærerne fi kk penger fra regjeringen til etterutdanning i omsorg, kunne de utfordre nettopp Getz og Lindstrøm til å lage et kartleggingsinstrument for salutogen tilpasning og allostatisk balanse med dialogpreget veiledning av lærerne for praktiske omsorgstiltak som styrket plussiden og reduserte minussiden og dermed gjenopprettet balansen. Mange sentrale hjernefunksjoner ville ha gledet seg. Corpus callosum for eksempel, den såkalte hjernebroen som forbinder og samordner høyre og venstre hjernehalvdel. Forskerne mener at den også har fått plass til mye av hjernens musikk-konservatorium. Og det kommer vel ikke som noen overraskelse at musikk aktiviserer og gleder hele hjernen. Da vi hadde skrevet boken «Krisepedagogikk», (Magne Raundalen & Jon-Håkon Schultz, 2006), inviterte Universitetsforlaget til lansering i de store norske byene. Siden vi for en gangs skyld hadde salen full av skoleledere og lærere fra de fleste fylkene i Norge, konsentrerte vi oss om å stille dem ett spørsmål, fra Tromsø til Kristiansand. Spørsmålet var litt omstendelig formulert og lød som følger: «Har du som skoleleder, eller noen på din skole, sendt et brev hjem om at dere gjerne vil ha en dialog når barna ikke har det så bra. Der hjemme. Fordi skolen har en dobbeltoppgave for bedre omsorg. For det første skal barna ha det bra i sitt psykososiale miljø, beskrevet i opplæringslovens paragraf 9a, blant annet, og for det andre vil læreren bli bedre til å tilrettelegge undervisningen og tempo i progresjonen dersom han eller hun får innsikt i det barnet sliter med på hjemmebane». I tillegg kom vi med noen spredte eksempler fra > 49 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Kronikk så vel uunngåelige som unødvendige påkjenninger dette kunne dreie seg om. Alt fra alvorlig sykdom, psykisk sykdom, plutselige dødsfall, selvmord i det nære nettverket, og videre høyt konfliktnivå mellom foreldre, om å leve på randen av skilsmisse, om vold og overgrep fra familiemedlemmer. Vi gjorde et skikkelig nummer av utfordringen vår, og for å komme raskt til sluttresultatet, var svarene fra lærerne helt entydige. Vi fikk intet kjent eksempel på et slikt brev. Norge på langs. Etter første bomtur spurte vi på de neste stedene om de hadde hørt om et slikt brev. Nei. Når lærerne ikke gikk i forsvar, kan det ha sammenheng med at vi på forhånd roste skolen mye når det gjaldt omsorg i krisepedagogisk sammenheng. Vår ros handlet om de mange rapporter vi hadde om aktivering av lett tilgjengelige beredskapsplaner for så vel kriser og katastrofer i lokalsamfunnet som kritiske hendelser knyttet til skolesamfunnet, inkludert kjente dødsfall i nære relasjoner hvor elever var pårørende. Det var ikke vår hensikt å gjøre lærerne beskjemmet, men etter responsen å dømme var det akkurat det som skjedde. De rettet imidlertid blikket innover mot seg selv, og konkluderte med behovet for «bedre bedriftskultur for omsorg i skolen!» Underveis fi kk vi mange spørsmål om hva et slikt brev burde inneholde, mange detaljspørsmål som tydet på at de tenkte å skrive et slikt brev, og spørsmål om hvordan man skulle unngå å gi foreldre en følelse av at man trådte over den fine linjen som heter «privatlivets fred». Lærerne skjønte umiddelbart at det siste punktet kunne de lett håndtere ved å snakke om barnets beste, som faktisk er nevnt i Barnekonvensjonen, og knytte det til bedring av relasjonen, som alltid bedrer undervisningen. Vi oppfordret ikke lærerne til å bruke barnet som mellomperson, men å gå rett til foreldrene. Dette handlet om voksenansvar på «Sjelden hadde de fått så mange positive reaksjoner hjemmefra etter et brev fra skolen.» 50 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 regjeringsplanet. Dessuten dreiet det seg om skolens åpne hånd ut mot alle foreldre. Vi foreslo at barnet skulle bli orientert om brevet av foreldrene når det kom hjem. Til slutt, og da har vi kommet til Kristiansand, reiste en rektor fra Lyngdal seg i forsamlingen og sa: «Skriv et utkast og send meg, så skal jeg sende det til alle foreldrene med en gang! Jeg ber om det fordi jeg vil at det skal være krisepedagogisk patent». Det gjorde vi og publiserte brevet i bladet «Utdanning» som leses av hundre og femti tusen norske pedagoger! De rapportene vi har fått fra lærere vi senere har møtt, har også vært entydige: Brevet førte ikke til en strøm av nye omsorgsbehov, men noen veldig viktige beretninger. Sjelden hadde de fått så mange positive reaksjoner hjemmefra etter et brev fra skolen. Rektoren fra Sørlandet opplevde det som «en strøm av takksigelser!» Salutogenesens far, Aaron Antonovsky, som i 1987 skrev boken «The Mystery of Health», oversatt til norsk 25 år etter (!), gikk på jakt etter faktorer som hang sammen med at personer som hadde opplevd det aller verste i noen tilfeller kunne komme videre med forstanden i behold, og de rapporterte rimelig god livskvalitet. Det var dette han kalte «helsens mysterium», og det ville han avsløre. For å gjøre en lang historie kort samlet han konklusjonen sin i begrepet «sammenheng i livet». Til tross for at de katastrofale hendelsene så å si hadde revet livet fra hverandre («disrupted»), hadde visse faktorer bundet det sammen igjen. Med sin firepunktsliste er han blitt en veiviser for omsorgen for barn som har opplevd harde vilkår. Det første Antonovsky nevner som viktig, er at livet og hendelsene ble begripelige. Det vil si at utsatte barn må få en forklaring på det som har hendt, en forklaring i et språk de kan forstå. Det er i tråd med Antonovsky at to nye, norske doktorgrader (Universitetet i Stavanger) om bedre hjelp til små barn etter skilsmisse blant annet handler om at de får hjelp til å begripe årsaken til at mamma og pappa ikke lenger vil eller kan bo sammen. Dernest understreker han at livet må bli forutsigbart, og deretter må hendelsene bli håndterbare. Det vil kort og godt si at det går an å sette ord på dem, snakke om dem, skrive dem ned. Det er viktig å minne lærerne om at mange vonde ting som hender der hjemme, er vanskelig håndterbare, i alle fall til å begynne med, fordi følelsene ofte er så kraftige og spenningen så sterk. Da er det viktig at skolen, ved hjelp av helsesøster og alle de andre, kan fremme den viktige håndterbarheten, for en bedre mental helse. Det siste punktet handler blant annet om at det er meningsfylt. Vi vil her understreke betydningen av å forklare barn hvorfor det kan gjøre godt å snakke med noen. Hvorfor vi tar opp temaer som kanskje får dem til å gråte. De skal åpne for å forstå, og så skal vi hjelpe dem til å lukke for å få fred. Menneskelig omsorg og omtanke er blitt et spesielt «hett» forskningsområde i den senere tid. Da handler forskningen om forsøk på å forstå kildene til praktisert empati og omtanke, den sistnevnte også kalt mentalisering. Om disse temaene er det skrevet og forsket meget det siste tiåret, men den siste runden som jeg vil ta her under temaet omsorg i skolen, går gjennom hjernen. Det vil si den omfattende oppmerksomhet empati og omtanke har fått innen det som har fått betegnelsen kognitiv nevrovitenskap. Den er like mangfoldig som all annen vitenskap, men for vårt formål er det nok å understreke at disse forskerne anser hjernen som bruksavhengig, den bygges av erfaringene. «Det finnes ikke noe mer biologisk enn erfaringer», sier en av de fremste forskerne, Bruce D. Perry. Det vil si at empatien i utgangspunktet som uferdig struktur, er medfødt, for deretter å bli formet av opplevelsene, erfaringene, og vektleggingen i barneoppdragelsen. Når det gjelder omtanke, mentalisering, så bygger nok den på den medfødte og tidlige sosialiserte empatien, men den hører hjemme i høyere, kognitive, lag i storhjernen. Omtanke er dermed et oppvekstresultat som utvikles langsomt og antas å bli bygget til et foreløpig høydepunkt omkring tjuefemårsalder! Den videre finpussing og «tilsliping» vil finne sted i det levende liv som for eksempel lærer eller psykolog. Og selvsagt som mor og far. Én av pionérene på dette forskningsfeltet heter Tania Singer, tysk psykolog med hjerneforskning som spesialområde, og første kvinnelige direktør ved et eget Max Planck-institutt i Leipzig. Ved å gå til selve kilden, hjernesentrene, studerer hun nå Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland [email protected]. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. omsorgens opprinnelse og videre utvikling. Hva er hennes hovedkonklusjoner fra hjernevisittene? Hun finner ikke noe spesifikt empatisenter i hjernen, skriver hun. Men det er medfødte anslag av forskjellig art, forskjellige steder. Fra observasjoner av «empatisk smitte» sett allerede på fødeavdelingen, én baby som skriker kan få med seg mange, vet vi at det handler om medfødte anlegg som evolusjonen har prioritert. Med årene bygges dette nettverket ut, slik at et barn kan kjenne en grunnleggende glede når det kan få en annen som ikke har det så bra, til å føle seg bra. Dette kalles prososial adferd. Empatien aktiveres, omsorg kan kurere. Og man vet i dag at omsorg og kjærlighet aktiverer positive kjemikalier fra det jeg har valgt å kalle hjernens apotek: dopamin, serotonin og oksytocin for å nevne tre du kan slå opp. Det empatiske nettverket danner grunnlaget for nye påbygginger, og da heter etasjen over, som allerede nevnt, mentalisering; det vil si evnen til å forstå og tolke andre personers behov, intensjoner, ønsker og planer. Mest oppsikt har hun fått for sin forskning ved å kartlegge på hjernenivå hva som skjer dersom man trener opp evnen til omsorgsfull omtanke, mentalisering. Da begynner vi å nærme oss pensum for et etterutdanningskurs i omsorg for lærere. Jeg tror det vil melde seg mange interesserte. Blant annet har man studert og fotografert de omfattende ekstraressursene som ble utviklet i hjernen hos «omtanke-eksperter», nemlig buddhistmunker! Mye tyder på at også former for yoga er med på å møblere hjerneavsnittene som fremmer mentalisering. Tania Singer konkluderer med at hjernen er spesielt lærevillig på det sosiale feltet, empati og omsorg, fordi evolusjonen krevde at den, hjernen, først og fremst ble sosial. Det vil si i stand til å leve i omfattende gruppefellesskap med mangfoldige sosiale relasjoner og krav til smidighet og tilpasning. Én av grunnene til at jeg valgte den litt polemiske overskriften med spørsmål om noen i dag gidder å lese om omsorg i skolen, kan jeg godt forklare. Det handler blant annet om den overveldende oppmerksomhet og makt som PISA-testene har fått over hjernene, fra statsrådene og ned til dem som sitter ved skolepultene. Det er ikke relasjonsbyg- gingens betydning for læring og motivasjon som måles, det er ikke utviklingen av den grunnleggende sosiale kompetanse for samarbeid, hjelpsomhet og omsorg som mål for den gode skole. Det er ikke forming av viktige karakteregenskaper som amerikanske økonomer har funnet så lønnsomme: selvfølelse, pågangsmot, tro på egne krefter, ambisjoner. Aldri i sin lærergjerning hadde de opplevd et så godt samarbeid og en så god kontakt med foreldrene. De fikk etablert en fellesforstått omsorg for barnets beste i og utenfor skolen. Så var prosjektet slutt. Det er synd for alt viktig omsorgsarbeid mellom hjem og skole at dette lysende eksempel nå kun eksisterer som en pedagogisk raritet! Den mest ansette tyske avisen Frankfurter Allgemeine tar for tiden et kraftig oppgjør med denne forskyvningen av utdannelsestenkningen som har skjedd i PISA-politikkens «skinnverden», hvor tekniske prestasjoner og tilpasning har kommet i førersetet i flere tiår. Med styrke hevder troverdige pedagoger at selve målingsprosessen og resultatenes hensikt ødelegger den pedagogiske samhandlingen i skolen. Det er på tide at norske politikere følger eksempelet til stortingsrepresentant Jonas Gahr Støre (Ap) og lærer seg tysk og bringer denne viktige debatten noen hakk opp. Litteratur: Debatten om skolen gradvis har fått seg tildelt omsorgs- og oppdrageroppgaver som egentlig hører hjemme i hjemmet, nevnte jeg også i innledningen. Her vil jeg begrense meg til å minne om begrepet omsorgskjeden, lansert for barnehagen av professor Agnes Andenæs (se Oppvekstrapporten, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013). Omsorgskjeden handler om fordelingen av samfunnsoppdraget oppvekst mellom hovedaktørene foreldrene og sentrale instanser som barnehage og skole. Det som er vesentlig, og som er et hovedanliggende i denne artikkelen, og i professor Andenæs’ begrep, er at kvaliteten i omsorgskjeden skapes av sammenheng og helhet. Hva innebærer det? Først og fremst krever det åpen og hyppig kommunikasjon, slik at de der hjemme vet det som er viktig og nødvendig at skolen formidler. Det er ikke nok med barnas korte, ofte snøftende svar, «ok dag, bare bra, bare dritt, ikke spør.» Det er klart at nettet og skolens hjemmesider gir nye muligheter for å forbedre denne viktige sammenhengen, men det er ikke nok. Det må handle om personer og personlige møter. Foreldre-barn-lærere. For noen år siden laget pedagogisk-psykologisk tjeneste i Skien et omsorgsprosjekt hvor lærerne på de yngste årstrinnene inviterte seg hjem en gang i halvåret. Singer, Tania: The Past, Present and Future of Social Neuroscience: A European Perspective. NeuroImage, 2012, 61, 437–449 Singer, Tania: The Neuronal Basis and Ontogeny of Empathy and Mind Reading: Review of Literature and Implications for Future Research. ScienceDirect, 2006, 30, 855–863. Antonovsky, Aaron: Helsens mysterium, Gyldendal, 2012 Lindstrøm, Bengt: Hitchhikers Guide to Salutogenese, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2010 Getz, Linn & Vogt, Henrik: Hva betyr frykt og konflikt for barns biologiske utvikling? Om stressresponser, epigenetikk og den formbare barnehjernen. Oppvekstrapporten 2013, Barneungdoms- og familiedirektoratet. Perry, Bruce D.: Examining Child Maltreatment Through a Neurodevelopmental Lens. Journal of Loss and Traume, 2009, 14: 240–255. Andenæs, Agnes: Hverdagslivets usynlige innsats. Oppvekstrapporten 2013, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. «Aldri i sin lærergjerning hadde de opplevd et så godt samarbeid og en så god kontakt med foreldrene.» 51 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Annonser Øst-Norge/Sør-Norge/Vest-Norge Avdeling for barn og familie, Hamarregionens interkommunale pedagogisk- psykologisk tjeneste (HIPPT) har ledige stillinger: Farsund kommune Psykolog / Pedagogisk-psykologisk rådgiver Følgende stillinger utlyses: • Fast stilling i 100 % som psykolog/pedagogisk-psykologisk rådgiver • Årsvikariat i inntil 2 x 100 % stilling i forbindelse med utdanning og sykefravær Stillingene er ledige fra 15. august 2014. Viktige arbeidsområder for stillingene er kompetanseheving for barnehager og skoler, sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, samt veiledning til barnehager og skoler. Den som tilsettes må disponere bil. Lønn etter avtale. HIPPT har som målsetting å tilby konkurransedyktige betingelser. Farsund er en kommune med ca. 9 500 innbyggere. Kommunen er en kystkommune og har en sterk historisk og næringsmessig tilknytning til havet. Kommunen har en rekke store og mellomstore industribedrifter og er i tillegg Agders største jordbruks-kommune. Våre kilometerlange sandstrender, merkede turstier og idylliske skjærgård innbyr til aktivitet og rekreasjon for egne innbyggere og besøkende. Farsund satser på en strukturert skoleutvikling gjennom målrettet kompetanseheving av ansatte. Det er en viktig utfordring for Farsund kommune å synliggjøre lokale satsningsområder og kvalitetstrekk i ”Farsundskolen”. ___________________________________________________________ Søknadsfrist 16. juni 2014. Nærmere opplysninger om stillingen, kontaktinformasjon og søknadsskjema finner du på nettsiden www.hamar.kommune.no/ledigestillinger Rektor – Farsund barne- og ungdomsskole (2. gangs utlysning) Fra 1.8.2014 er det ledig stilling som rektor ved Farsund barneog ungdomsskole. Giske kommune Vårt PPT-kontor har ledige stillingar: Pedagogisk-psykologisk rådgjevar • • 100 % fast nyoppretta stilling ledig frå snarast. 100 % vikariat frå 01.08.14 – 31.07.15. Kontoret har 4,6 fagstillingar. PP-tenesta dekkje førskulebarn, grunnskule og vaksenopplæring. I tillegg har kommunen eit spesialpedagogisk team for barnehage. Skolen er kommunens største skole, flott beliggende på Varbak, skuende utover Farsund by. Skolen er en 1 – 10 skole med i overkant av 551 elever og 80 ansatte, hvorav 55 ansatte er pedagoger. Ved skolen er det en administrasjonsressurs på 300 % fordelt på rektor og to inspektører, samt en merkantil ressurs på 140 %. Som rektor vil du også inngå i kommunens fellesskap for enhetsledere. Vi søker etter en person med følgende kvalifikasjoner: • Pedagogisk utdanning • Lederutdanning eller ledererfaring • Utviklingsorientering • Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner • Selvstendighet og fleksibilitet • God kjennskap til arbeid både på barne- og ungdomsskoletrinnet Personlig egnethet tillegges stor vekt. I forkant av evt. intervju, kan det bli aktuelt å be søker gjennomføre en personlighetstest. Vi ønskjer primært ein medarbeidar som er psykolog eller har hovudfag/mastergrad i spesialpedagogikk, pedagogikk eller psykologi. For nærmere informasjon om stillingen kontakt kommunalsjef Tore K. Haus på tlf. 38 38 20 00 eller mobil 975 34 344. Personlege eigenskapar vert tillagt stor vekt. Fullstendig utlysningstekst finnes på www.farsund.kommune.no. Søkere oppfordres til å søke elektronisk. Sjå fullstendig utlysingstekst på www.giske.kommune.no Søknadsfrist 25. juni 2014 52 | UTDANNING nr. 11/06. juni 2014 Søknadsfrist: 13.06.14 PPT for Ytre Nordmøre Kristiansund Ledig fast stilling for psykolog/ pedagogisk-psykologisk rådgiver + midlertidig stilling. Kontoret har i dag ca. 15 fagstillinger. Godt og stabilt tverrfaglig arbeidsmiljø, med store krav til selvstendighet. Søkere som har spesiell interesse å jobbe opp mot ungdom, som strever med mestring som følge av psykiske vansker, oppfordres spesielt til å søke. Må like å jobbe tverrfaglig, interesse for veiledning og systemarbeid. Mye spennende utviklingsarbeid. Konkurransedyktig lønn og betingelser. Det tilrettelegges for etterutdanning og veiledning. Søknadsfrist: 15. juni 2014. Se fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema på www.kristiansund.no LEDIGE STILLINGER PÅ SVALBARD Longyearbyen ligger på Svalbard, midt i en variert og vakker arktisk natur med gode muligheter for friluftsliv. Longyearbyen er et moderne tettsted med ca. 2000 innbyggere og har et godt tjenestetilbud med bla. full barnehagedekning, svømme-/idrettshall og et variert forenings-, idretts- og kulturliv Longyearbyen lokalstyre har 3 barnehager(ca.130 barn) og 1 skole som dekker hele det 13-årige skoleløpet (ca. 275 elever). I tillegg til har skolen SFO, og tilbyr norskopplæring for fremmedspråklige voksne. Longyearbyen lokalstyre har oppgaver som er tilnærmet lik det en kommune har på fastlandet, og styres etter tilsvarende regelverk som for kommunene. Pedagogisk psykologisk rådgiver Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Longyearbyen har ledig 100 % fast stilling som PP-rådgiver fra 01.09.2014. PPT er organisert i enhet barn og unge sammen med barne- og familietjenesten og ungdomsvirksomheten. Tiltredelsesdato er 01.09.2014 For ytterligere informasjon kontakt:Anne Jahre, enhetsleder barn og unge, e-post: [email protected], tlf.: 79 02 23 74 / 415 04 045 Annonser Vest-Norge/Midt-Norge/Svalbard/Kurs Ledige stillinger i Kristiansund kommune Elektronisk søknad sendes på www.lokalstyre.no innen 15.06.2014. Strategisk, utfordrende og spennende skolelederstilling i Trondheim kommune Vi søker etter en pedagogisk ildsjel med solid høyere utdanning som ønsker å bli Rektor 1 Skolens visjon er «Læring i fellesskapet: Faglig utvikling – daglige gleder!» 3 4 ved Dalgård skole og ressurssenter 2 Utfyllende informasjon får du ved å gå til fullstendig utlysningstekst på: http://www.trondheim.kommune.no/rektor-dalgard Søknadsfrist mandag 9. juni 2014 www.trondheim.kommune.no 53 | UTDANNING nr. 11/06. juni 2014 Annonser Kurs Nettbasert kurs Nettbasert kurs PRAKTISK BRUK AV IKT I LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGA KORLEIS ARBEIDA MED SKRIVING AV FAGTEKSTAR I EIGEN KLASSE? I dette kurset legg vi vekt på gje innføringar til digitale verktøy som på ulike måtar kan brukast til å motivere for lesing og skriving av tekst. Dette kan tene til å motivere for å arbeide med eit vidt spekter tekstar, og det kan også tene til å lære meir om bruk av digitale verktøy for å skape digitale tekstar i ulike sjangrar. Skriving som grunnleggjande dugleik i alle fag er eit uttalt mål i Kunnskapsløftet, og det har blitt endå tydelegare etter revisjonen av læreplanane som vart gjort hausten 2013. Med dette kurset får du innsikter i ny forsking på feltet samstundes som du sjølv får prøva ut arbeidsmetodar i eigen klasse. For meir informasjon og påmelding - sjå www.uis.no/lesesenterkurs eller www.lesesenteret.no For meir informasjon og påmelding - sjå www.uis.no/lesesenterkurs eller www.lesesenteret.no frå Lesesenteret frå Lesesenteret Foto: © UiO/Francesco Saggio Skolelederdagene 2014 Ledelse for danning og demokrati Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) inviterer til konferanse for skoleledere, forskere og andre interesserte innen utdanningsfeltet. Tema for årets konferanse er: “Ledelse for danning og demokrati”. Fungerer skolen på demokratiske vilkår? Hvordan fremme danning og demokrati blant elever og profesjonsutøvere i skolen? Hovedbidragsytere: Michael Fielding, University of London bidrar med viktige tanker i sitt foredrag “Democracy and Leadership”. Han er internasjonalt kjent for sin forskning og sitt engasjement for skoleledelse, demokrati i skolen og elevenes stemmer. Margreth Olin, forfatter og filmregissør vil med sitt bidrag “Hvert barn har en flamme i brystet. Om voksne i møte med barn” gi oss et tankevekkende og viktig innspill i debatten om ledelse av den gode skolen. Tid: 24-25. juni 2014 Sted: Universitetet i Oslo, Helga Engs hus, Informasjon om påmelding og program: www.uv.uio.no/ils/om/aktuelt/arrangementer/skolelederdagene-2014 Påmelding er innen 18/6 2014 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning 54 | UTDANNING nr. 11/06. juni 2014 Juss Mari Mjøs | Advokat i Utdanningsforbundet FOTO INGER STENVOLL Lov og rett Ny uføretrygd 1. januar 2015 trer reglene om ny uføretrygd og alderspensjon for uføre i kraft. I tillegg til å sikre økonomisk trygghet for dem som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade, har lovgiver ønsket en mer fleksibel uføreordning som gjør det enklere å kombinere arbeid og uføretrygd. De nye reglene er dessuten en nødvendig tilpasning til det nye pensjonssystemet og kan ses på som et uttrykk for Arbeidslinja, som også Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er et resultat av. Med den nye uføreordningen blir det mulig å jobbe uten å risikere at uføretrygden faller bort. Særlig for personer med varierende arbeidsevne vil det være en stor fordel å vite at de kan jobbe og samtidig ha uføretrygden å falle tilbake på i perioder når helsa er til hinder for hel eller delvis yrkesaktivitet. For å motivere flest mulig til å forsøke seg i arbeid er reglene utformet slik at en kombinasjon av uføretrygd og inntekt alltid vil være høyere enn uføretrygd alene. Når den nye uføretrygden skal beregnes, fastsettes det et beregningsgrunnlag med bakgrunn i arbeidsinntektene vedkommende hadde før sykmelding. Som hovedregel skal inntekten i de tre beste av de fem siste årene legges til grunn for beregningsgrunnlaget. Som ved beregning av arbeidsavklaringspenger regnes ikke inntekter over 6 G med, og uføretrygden skal utgjøre 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Fra 1. mai 2014 utgjør G (folketrygdens grunnbeløp) kroner 88.370 kroner. Målet med de nye beregningsreglene har fra lovgivers side vært å få til en tettere sammenheng mellom størrelsen på uføretrygden, og den inntekten som faller bort på grunn av uførhet. «Det blir enklere å kombinere arbeid og uføretrygd.» Nivået på den nye uføretrygden vil bli noe høyere enn etter de gamle reglene. Ordningen med særskilte beregningsregler for personer som blir uføre i ung alder, videreføres. Det samme gjelder særreglene ved yrkesskade og behovsprøvd barnetillegg. For dem som av ulike grunner ikke har hatt mulighet til yrkesdeltakelse finnes en bestemmelse om minsteytelse. Denne erstatter særtillegget som gis etter dagens regler. Vilkårene for rett til uføretrygd er stort sett like dagens regler for rett til uførepensjon. Etter dagens regler er ett av vilkårene for rett til uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 prosent. Etter de nye reglene kan personer som har mottatt arbeidsavklaringspenger når de setter frem krav om uføretrygd, få innvilget denne, når inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent. Uføretrygden gir en varig inntektssikring for uføre personer frem til fylte 67. Som et ledd i endringen av uføretrygden er det også vedtatt nye regler om alderspensjon for personer som har mottatt uføretrygd. Uføretrygden fra Nav vil som før samordnes med tjenestepensjonene. Stortinget har også nylig vedtatt ny uførepensjon i tjenestepensjonsordningen. Endringer i samordningsreglene har nylig vært ute på høring, og vil bli behandlet av Stortinget senere. Enkelt sagt består uførepensjonen, i henhold til dagens regler, av en grunnpensjon som er uavhengig av tidligere inntekt, og en tilleggspensjon som blir beregnet ut ifra tidligere inntekt. Grunnlaget for tilleggspensjonen er de 20 beste inntektsårene, eventuelt gjennomsnittet av de inntektsårene vedkommende har, dersom disse utgjør mindre enn 20 år. De som ikke har hatt inntekt, får et særtillegg istedenfor tilleggspensjon. Det er gitt overgangsregler for dem som mottar uførepensjon pr. 31. desember 2014. Deres pensjon skal gradvis tilpasses den nye beregningsmåten i den nye uføretrygden, og overgangsreglene sørger for at overgangen til nye beregningen av ytelsen ikke skal gi et dårligere resultat. For dem som mottar uførepensjon etter dagens regler, vil det også bli lettere og mer fleksibelt å være i arbeid. 55 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Fra forbundet Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad | 1. nestleder FOTO STIG BRUSEGARD Meklingsløsning med KS Åtte timer på overtid fikk vi en meklingsløsning i tariffoppgjøret med KS. Når et oppgjør løses gjennom mekling, ligger det i kortene at resultatet blir preget av kompromiss. Og at det derfor også blir mottatt både med ris og ros. Slik er det for begge parter. er opptatte av å få mest mulig for hver krone. I kommunenes avveining mellom disse to interessene vet vi, gjennom mange års erfaring, at det siste som oftest vinner fram. Da trengs tariffavtaler som så å si beskranker innsparingsmulighetene. For oss sto mye på spill i dette oppgjøret. Spesielt når det gjelder arbeidstid for lærerne. Avstanden mellom partene var svært stor. Vi hadde offensive krav om forbedringer i gjeldende avtale. Spissformulert var det KS’ intensjon å oppheve hele det sentrale avtaleregimet og overlate alt til lokale prosesser og rektors styringsrett. En svært viktig del av vårt forhandlingsmandat var å sikre de prinsippene i avtalen som skaper disse skrankene. Det vil si at det fortsatt skulle være sentral avtale, at det skulle være sentralt fastsatte årsrammer for undervisning, at det skulle være sikring av lærernes tid til for- og etterarbeid og av arbeidsårets lengde. Dette veide også tungt for oss da avgjørelsen skulle tas. Om KS hadde vunnet fram, slik deres søsterorganisasjon KL har gjort i Danmark, ville landskapet ligge åpent for lokalt å hugge løs på betingelser som i dag gjelder for alle kommunalt ansatte lærere her i landet. Det ville rammet hardt. Det kan vi si med sikkerhet, ikke minst fordi vi vet hva som nå skjer i vårt naboland. Og fordi vi vet at også i Norge er kommuneøkonomien mange steder slik at rådmenn rundt om leter med lys og lykte etter innsparingsmulighetene. På det tidspunkt tariffmekleren presenterer sin skisse til løsning, avsluttes også selve meklingsprosessen. Da er det enten å anbefale skissen eller å gå til konflikt som er alternativene. Å gjøre denne avveiningen er også en del av en forhandlingsledelses mandat og oppdrag. Hva vil tjene våre medlemmers interesser best? Vi valgte å anbefale skissen. Selvsagt har ikke KS argumentert med dette. De har løftet fram begreper som fleksibilitet og gode lokale prosesser for å kunne bruke ressursene der de som kjenner forholdene best vet at de trengs mest. Den type argumentasjon bommer på et svært vesentlig aspekt ved arbeidstidsavtalen: å verne arbeidstakerinteresser for å sikre at lærere kan få gjort en god jobb. Verneperspektivet må være der fordi kommunene har doble interesser. Som skoleansvarlige tror vi på at kommunene er opptatte av å levere gode tilbud til sine innbyggere. Like sikre er vi på at kommunene, som arbeidsgivere og økonomiforvaltere, 56 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Vår vurdering var denne: arbeidstidsdelen i meklingsmannens skisse kom oss ikke i møte på våre offensive krav, men den opprettholdt de helt sentrale verneaspektene i avtalen. Ikke minst ved at tiden til for- og etterarbeid nå er eksplisitt sikret, også innenfor den tiden lærerne er på skolen. Dette var det på ingen måte opplagt at ville bli resultatet dersom dette skulle ende i lønnsnemnd etter konflikt. Nå skal dette til uravstemning blant medlemmene. Dere får samme valget. Det er et veivalg mer enn en meningsmåling. Hva vil tjene medlemmenes interesser best? Vi har sagt vårt. Bruk organisasjonsdemokratiet. Studér avtalen, drøft den med tillitsvalgte og kolleger. Og ta stilling. «Tiden til forog etterarbeid er nå eksplisitt sikret, også innenfor den tiden lærerne er på skolen.» Nyheter Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Redaksjonen: Marius G. Vik, Nina Ansteensen og Stig Brusegard WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Tittel Xxxx Xxxx Generelt tillegg på 8000 – 24.000 kroner i staten Tittel Xxxx Les mer www.udf.no Utdanningsforbundet Xxxx – Dette er ikke et godt oppgjør for www.nettside.no Xxxx Unio, men det er samtidig ikke Xxxx så dårlig at vi valgte å streike, sier forhandlingsleder for Unio stat, Sigrid Lem. Etter forhandlinger langt på overtid ble det mandag formiddag oppnådd enighet i statlig sektor – etter at det først var blitt enighet i kommunal. – Passer Unios grupper Staten fikk en totalramme på drøyt 3,3 prosent, som i kommunene. Unios medlemmer får et generelt tillegg fra 8000 og opp til 24.000 kroner. Det generelle tillegget er gitt som en kombinasjon av krone og prosent på hovedlønnstabellen. – Profilen på det generelle tillegget passer Unios grupper, understreket Sigrid Lem rett etter at meklingen var i havn. Hovedsammenslutningene Unio stat, YS stat og LO stat gikk inn i oppgjøret med et felles krav om en ramme som ville redusere lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor. – Unio er opptatt av at staten også framover skal beholde og rekruttere de beste. På den måten kan vi alle få gode velferdstjenester for våre barn, oss selv og våre foreldre. Da er lønn et helt nødvendig virkemiddel. Unio krevde avsetning til sentral justeringspott. Dessverre har Staten heller ikke denne gangen imøtekommet kravet. Dette ville ha vært et godt virkemiddel for å rekruttere og beholde kompetente folk, sier Sigrid Lem. Stor lokal pott Unio fikk gjennomslag for en klausul som gjør at det skal tas en gjennomgang av grunnlagsmateria- Sigrid Lem, forhandlingsleder for Unio stat. FOTO UNIO let for mellomoppgjøret i 2015. Eventuell mindrelønnsutvikling tas hensyn til i oppgjøret i 2015. I tillegg ble det gjort noen få sentrale justeringsgrep. Resultatet innebærer dessuten en stor lokal pott. – Vi valgte ikke å gå til streik når de andre hovedsammenslutningene ville akseptere. Også denne gangen opplevde vi framstøt for å endre lønnssystemet i staten. Det greide vi å rydde unna, og det er også et positivt element, sier Sigrid Lem. Forhandlingsutvalget anbefaler meklingsforslaget. Nå er det medlemmene som skal ta stilling til resultatet gjennom uravstemning. 57 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Krevende mekling – Det har vært en svært krevende mekling med trang ramme og mange vanskelige temaer, innrømmet Ragnhild Lied da hun godtok riksmeklerens skisse. Hun ville ikke ut i storstreik i fjerde hovedoppgjør på rad. Etter mange timers mekling på overtid ble det en løsning i kommuneoppgjøret. Medlemmer i Unio kommune får en lønnsøkning på nivå med andre grupper. I tillegg får lærerne kompensert noe av etterslepet. De viktigste prinsippene i lærernes arbeidstidsavtale består. – Jeg skulle gjerne sett at vi hadde fått en høyere ramme og en bedre fordeling, men samlet sett over to år er det et akseptabelt resultat, sier Ragnhild Lied, forhandlingsleder i Unio kommune. Økonomi Unios høyskolegrupper, det vil si barnehagelærere, sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter, får i snitt et lønnstillegg på 13.500 kroner. Lærerne får i snitt et lønnstillegg på 18.000 kroner, mens for lektorene vil tilleggene i snitt være 25.000 kroner. I tillegg er Resultatet l Alle i KS-området får et generelt tillegg på 2,1 prosent eller minimum 8500 kroner. l Alle vil også få et tillegg som tilsvarer den størrelsen minstelønnen har økt utover det generelle tillegget, jamfør tabell 1. l I tillegg er det en lokal pott på 1 prosent per 1. juli. l Totalrammen i oppgjøret i 2014 er i overkant av 3,3 prosent. l Skissen inneholder også fordeling av penger for mellomoppgjøret i 2015. Det gir Unios grupper en ytterligere lønnsvekst på tre prosent neste år. l Partene er blitt enige om en ny hovedtariffavtale. Den gjelder fra 1. mai 2014. 58 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 det en lokal pott på 1 prosent per 1. juli. Totalrammen i oppgjøret i år er om lag 3,3 prosent. Skissen inneholder også fordeling av penger for mellomoppgjøret i 2015. Det gir en ytterligere årslønnsvekst på tre prosent neste år. – KS må ta ansvaret Unio mener KS har bidratt til å skape forventninger blant sine ansatte i forkant av oppgjøret ved å gi inntrykk av at de vil at utdanning skal lønne seg mer for kommuneansatte. – Når det kommer til stykket viser KS liten vilje til å bruke lønn for å stoppe kunnskapsflukten fra offentlig sektor. Det er et valg de som arbeidsgiver må ta ansvar for. Vi frykter at unge arbeidstakere vil velge seg bort fra kommunal sektor dersom denne utviklingen fortsetter, sier Lied. Unio mener kunnskapsrike ansatte med høyere utdanning er en forutsetning for å levere gode kommunale tjenester. Lærernes arbeidstid – Kampen om lærernes arbeidstidsavtale har stått om helt grunnleggende prinsipper for hvordan den gode skolen skal drives og organiseres. Vi har klart å bevare grunnmuren vi har kjempet for og unngått «danske tilstander», understreker Lied. Lærerne skal undervise samme antall timer som i dag og de samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor samme årsverk som i dag (1687,5 timer). De skal bruke mer av tiden sin på oppgaver de selv mener er til beste for elevene. Der de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende, skal lærerne bruke mer av arbeidstiden sin på skolen. – Denne tiden skal skjermes, slik at det blir mer tid til lærernes for- og etterarbeid og til samarbeid, understreker Lied. Arbeidsårets lengde skal forhandles lokalt med utgangspunkt i elevenes skoleår slik det er i dag. Unge nyutdannede lærere skal de to første årene ha nedsatt undervisningstid. Det skal fortsatt være en sentral arbeidstidsavtale. Løsning i Oslo – Det har vært en krevende mekling, men vi har fått gjennomslag for mange av våre viktige krav, sier forhandlingsleder Terje Vilno i Unio Oslo kommune etter meklingsresultatet kom i havn 34 timer på overtid. Den økonomiske rammen er på om lag 3,3 prosent på linje med oppgjøret i staten og KS. – Fordelingen av oppgjøret er akseptabelt. Den økonomiske rammen har penger til justeringer som er viktig for å heve våre grupper lønnsmessig, sier Terje Vilno. Vilno er også fornøyd med at kommunen forplikter seg til å vurdere lønnsmessig uttelling ved kompetanseutvikling. Økonomi: Generelt tillegg på 1,9 prosent på Oslo kommunes lønnstabell, minimum 8000 kroner. Virkning fra 1. mai 2014. l Avsetning til sentrale lønnsmessige tiltak (justeringer for grupper) på 0,63 prosent av lønnsmassen, med virkning fra 1. mai 2014. l Lokale forhandlinger på 1,2 prosent av lønnsmassen med virkning fra 1. juli 2014. l Arbeidstid: Barnehage: Oslo kommune krevde full styringsrett over barnehagelærernes arbeidstid, og ingen sikring av tid til planlegging. Kommunen frafalt kravet, som betyr at ubunden tid til planlegging fortsatt gjelder. Det er Vilno svært fornøyd med. Skole: Den sentrale arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i Oslo-skolen videreføres. Det iverksettes to forsøk, hver ved 20 skoler. Det ene innebærer 35 timer tilstedeværelse per uke, det andre er basert på en revitalisering av dagens avtale. For Utdanningsforbundet har det vært særlig viktig med en prosess hvor lærere og ledere selv vurderer hvilke arbeidstidsordninger som best tjener elever og lærere på skolen. Resultater blir sendt på uravstemning, og uravstemningsdokumentet blir lagt ut 5. juni på udf.no. Spørsmål og svar om Oslo-oppgjøret finnes på udf.no. Forhandlingsleder Ragnhild Lied i Unio kommune og forhandlingsleder i KS Per Kristian Sundnes i meklingsinnspurten. FOTO ELI KRISTINE KORSMO Hvordan er den nye arbeidstidsavtalen? Ragnhild Lied forklarer konsekvensene av den nye arbeidstidsavtalen. Mange engasjerte seg da den nye arbeidstidsavtalen ble klar, men Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied mener man kunne ha endt opp med en dårligere avtale om man hadde gått til streik og en påfølgende lønnsnemnd. – Vi hadde håpet at KS ville strukket seg lenger, men mener likevel at det ville vært et sjansespill å gå til streik på dette meklingsresultatet. Vi kunne satt alt i spill og risikert å ende opp med en dårligere løsning i en lønnsnemd, sier Ragnhild Lied, som har vært forhandlingsleder for Unio kommune. Grunnleggende prinsipper For Unio og Utdanningsforbundet ble forhandlingene en kamp om grunnleggende prinsipper for organiseringen av skolen og lærerhverdagen – prinsipper som KS satte i spill. – Vi har forsvart disse prinsippene. Det blir ikke «danske tilstander». Vi har slått tilbake angrepet på en sentral avtale og sentralt fastsatte årsrammer for undervisning. Dette er faktisk grunnmuren i hele arbeidstidsavtalen, mener Lied. Det betyr at man nå har: l En sentral avtale – som nå enda tydeligere er en sentral avtale med enkelte lokalt forhandlede elementer. – Tidligere var alle avtaler egentlig lokale, sier Lied. l Sikret tid til for- og etterarbeid. Tiden avsatt til dette, sammen med summen av den enkelte lærers undervisningstimer, utgjør 1200 timer på årsbasis. – Nå skjermes det tid til for- og etterarbeid, faglig ajourføring og pausetid innenfor arbeidstiden på skolen, sier Lied. l Uendrede årsrammer for undervisning. – Vi har ikke veket en tomme på at de fastsettes sentralt, understreker Lied. l Redusert undervisningstimetall de to første årene av yrkeskarrieren. – Det har vi kjempet for lenge, sier Lied. Tilstedeværelse Når det gjelder tilstedeværelse, er lærernes arbeidsår som før, på seks dager i tillegg til elevens skoleår. Det nye er at det KAN avtales ytterligere fire dager til for- og etterarbeid, evaluering og faglig ajourføring, forutsatt at partene lokalt blir enige om dette. Det nye nå er at de lærerne som jobber på skoler med tilfredsstillende fysiske arbeidsforhold skal være på arbeidsplassen inntil 7,5 timer daglig. Dette er slik hovedtyngden av Utdanningsforbundets medlemmer allerede jobber: En undersøkelse Respons gjorde i mai i år, viste at ni av ti lærere er til stede på skolen minst 7,5 timer hver dag. Bare fem prosent svarte at de i snitt var på skolen mindre enn 7,5 timer på en vanlig arbeidsdag. – Vi er opptatt et godt profesjonsfellesskap på skolene. Et sterkt lærerkollektiv er en viktig motkraft mot myndighetenes økende detaljstyring i skolen. Derfor ser også vi behovet for at lærerne har tid nok til å utvikle det faglige fellesskapet, påpeker Ragnhild Lied. 59 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 B-POSTABONNEMENT Returadresse: Utdanning Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo ER DU LÆRER OG SØKER JOBB? Barnehage Grunnskole Videregående Universitet/ Høyskole
© Copyright 2024