papirutgave her (pdf)
Mitt tips | 20 Vurdering i system Reportasje | 22 Med døden på timeplanen Reportasje | 26 Realfagsløft med Teach First Portrettet | 28 Førsteklasses 20 2. DESEMBER 2011 utdanningsnytt.no Hovedsaken Fire som minstekrav Lærerutdanning for skoleflinke Redaksjonen 20 2. desember 2011 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør [email protected] Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout [email protected] Paal M. Svendsen Nettredaktør [email protected] Ylva Törngren Deskjournalist [email protected] William Gunnesdal Journalist [email protected] Innhold 12 Hovedsaken: KaraKter: Minst 4 minimum karakteren 4 i matematikk, norsk og engelsk. det skal ungdom som vil bli lærere ha, mener Høyre. Lærer-elev-forholdet er imidlertid undervurdert, mener flere forskere. Sonja Holterman Journalist [email protected] Jørgen Jelstad Journalist [email protected] Lena Opseth Journalist [email protected] Kirsten Ropeid Journalist [email protected] Marianne Ruud Journalist [email protected] Inger Stenvoll Grafisk formgiver [email protected] Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver [email protected] Synnøve Maaø Markedssjef [email protected] Gylne øyeblikk Barna i Røkeberg kultur- og naturbarnehage overrasket bandet «Plumbo» med å synge med av full hals under en framføring av bandets låt «Møkkamann». Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent [email protected] Randi Skaugrud Salgskonsulent [email protected] Berit Kristiansen Salgskonsulent [email protected] Hilde Aalborg Markedskonsulent [email protected] Ståle Johnsen Markedskonsulent/ korrekturleser [email protected] 2 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Innhold Aktuelt Aktuelt navn Aktuelt Temasaken Kort og godt Ut i verden Mitt tips Reportasjer Portrett Friminutt Frisonen Bøker 4 10 11 12 18 19 20 22 28 32 33 34 Innspill Debatt Kronikk Stilling ledig/ kunngjøringer Dilemma Lov og rett Fra forbundet 36 40 46 50 54 55 56 20 Mitt tips Ved Rosenvilde videregående skole i Bærum i Akershus arbeider elever og lærere sammen om å vurdere både undervisning og egen innsats. Utdanning på nettet Leder På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse [email protected] Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: 145.512 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette Trykk Aktietrykkeriet 28 Portrettet Vegard Markhus er forfattar og lærar i førsteklasse og har gjerne seks- og sjuåringar i tankane både når han lagar bøker og elles. Sist han las høgt på biblioteket, sat det ei jente der på halvtanna år som tydeleg likte seg godt. Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: [email protected] Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet Høyre vil kreve at søkere har minimum 4 i norsk, matematikk og engelsk for å slippe dem til i lærerutdanningen. Forskere og Pedagogstudentene bringer imidlertid helt andre synspunkt til torgs. Illustrasjon: Lars Aurtande 24 Døden på timeplanen På Begravningsmuseet i Ljungby i Sverige lærte klasse 6 A frå Lidhult skole både om klokkeringing, dødsannonsar, kister og likvake. Knut Hovland | Ansvarlig redaktør KS og kvalitet i skolen I oktober sendte Kunnskapsdepartementet ut et forslag om lovregulering av lærertetthet, og dette er nå til høring. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) har snakket varmt om forslaget lenge, blant annet på Utdanningsforbundets landsmøte for drøyt to år siden. Det er med andre ord på høy tid at det også kom på papiret, og vi håper det får bred tilslutning i høringsrunden. Blant elever, foreldre, lærere og skoleledere er det i alle fall ingen tvil om at flere lærere innebærer bedre muligheter for oppfølging av hver enkelt elev og dermed også økt kvalitet i skolen. Rundt 2500 nye lærerstillinger vil bli effekten av forslaget. Norske kommuner og fylkeskommuner er også opptatt av kvalitet, de gir i alle fall uttrykk for det i ulike sammenhenger. Hva det innebærer i praksis, er vi mer usikre på, og vi ble ikke det minste overrasket da KS vendte tommelen ned for departementets forslag. – Det finnes ingen bevis for at tiltaket med flere lærere vil gi bedre læringsresultater. Da er det underlig at regjeringen satser på det og ikke snakker om hva som fungerer best for å øke kvaliteten, sier områdedirektør Helge Eide i KS til NRK. En ordfører uttrykte forståelse for at 30 elever på én lærer kan være en tøff utfordring, men likevel syntes han høringsforslaget er dårlig. Kommunene og hver enkelt skole må få bestemme selv, er omkvedet fra lokalpolitikerne. Etter at Bondevik-regjeringen fjernet klassedelingstallet for 7–8 år siden, fikk vi en utvikling som innebærer at det blir stadig flere elever per lærer. Andelen grunnskoler hvor gjennomsnittlig gruppestørrelse er 20 elever eller mer, har økt fra 10 til 25 prosent de siste ti årene. På enkelte skoler har hver lærer opp mot 30 elever. Denne utviklingen ble det tidlig advart mot, uten at det hjalp så mye. Det var tydeligvis viktigere med lokalt selvstyre enn å sikre elevene nok lærere. Derfor er det gledelig at Kristelig Folkeparti, som var med på å fjerne klassedelingstallet mens de satt i regjering, nå vil støtte forslaget om å få inn en ny minstenorm. Det samme bør skolepartiene Venstre og Høyre gjøre. Skepsisen ute i kommunene bør regjeringen kunne dempe ved å garantere en fullfinansiering av reformen. Det er meget trange budsjetter mange steder i landet, og kommunene kan ikke bli pålagt nye oppgaver uten at det følger penger med på lasset. Regjeringen har også en annen stor utfordring den må løse: Det må utdannes langt flere nye lærere i årene som kommer. Det er blitt satset mye på Gnistkampanjen, men vi tviler på om det er tilstrekkelig. Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre 3 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Aktuelt Reipslagerfaget etableres som nytt lærefag Reipslagerfaget skal etableres som nytt lærefag, har Kunnskapsdepartementet bestemt på bakgrunn av en søknad fra Hardanger fartøyvernsenter. Faget vil bygge på videregående trinn 1 design og håndverk og skal tilbys som særløpsfag, det vil si ett års opplæring i skole etterfulgt av tre år som lærling i bedrift (1+3-modellen). Barnehager Arbeidstilsynet vil forebygge mer «Føre var»prosjektet Gjennomføres av Arbeidstilsynet i perioden 2010–2011. Forebygging av muskelog skjelettplager er særlig vektlagt. Fase 1 er tilsyn innenfor bygg/anlegg, verftsbransjen, mekanisk industri og barnehager. Fase 2 er tilsyn innenfor industri og produksjon (inkl. prosessindustri) og hotell- og restaurantbransjen. Arbeidstilsynet vil samarbeide nært med partene i barnehagesektoren om arbeidsmiljøet. ILL.FOTO KRISTIN ELLEFSEN Arbeidstilsynet tar initiativ til møte mellom partene i barnehagesektoren tidlig i 2012. TEKST Merethe Ruud – Et møte mellom partene vil være viktig for å finne ut hvordan vi kan fokusere på forebygging av muskel- og skjelettplager, også i barnehagene som vi ikke har gjennomført tilsyn med i «Føre var», sier prosjektleder Morten S. Hoel i Arbeidstilsynet. I løpet av første kvartal 2012 regner Arbeidstilsynet med å ha klar en rapport fra tilsynene i barnehagene. Eventuelt veiledningsmateriell ut til barnehagesektoren er også noe som kan bli aktuelt. Felles innsats Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand ønsker Arbeidstilsynets oppfølgingsplaner velkommen. 4 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 – Barnehageeierne må ansvarliggjøres, sier hun. Bjerkestrand ser gjerne at Arbeidstilsynet tar initiativ til et møte med partene i barnehagesektoren for å utfordre til og bidra til felles innsats. Hun mener det er viktig at Arbeidstilsynet i prosjektet ikke bare har gitt pålegg om utbedringer, men at de også har bidratt med konkret veiledning i barnehagene. Vurderer gjenbesøk Mer enn 80 prosent av de besøkte barnehagene i det landsomfattende prosjektet fikk en eller flere anmerkninger. Arbeidstilsynet vurderer gjenbesøk i barnehagene, fordi man ser en viss forbedring. Over 90 prosent av barnehagene har gjennomført tiltak etter tilsyn. Barnehagene var med i prosjektets fase 1, som varte fra medio januar 2010 til 30. april i år. 1068 tilsyn ble gjennomført i offentlige og private barnehager, og i noen familiebarnehager. 18.565 barnehageansatte over hele landet var med i pro- sjektet, som hadde deres arbeidsmiljø i fokus. I prosjektet kontrolleres hva arbeidsgiver gjør for å forebygge at ansatte får muskel- og skjelettplager som følge av fysiske, organisatoriske og mellommenneskelige risikoforhold i arbeidsmiljøet, og at arbeidsgiver samarbeider med de ansatte om dette. Et annet viktig formål i kampanjen var å bidra med kunnskap og øke forståelsen for hvordan forebygge muskel- og skjelettskader. PBL positive Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er meget positive til et møte for partene. – Det er svært viktig at det utarbeides veiledningsmateriell som gir god og riktig informasjon til de barnehageansatte på individnivå. Dette muliggjør en god dialog mellom ansatte og arbeidsgiver før og under fravær. I tillegg er det viktig å synliggjøre hvordan man kan forebygge muskel- og skjelettplager i barnehagene generelt, sier administrerende direktør Arild M. Olsen. Åpner observatoriet for ungdommen Færre «yrkesprogramelever» i sverige Det restaurerte observatoriet i Oslo gjenåpnes 18. november med eget opplegg for 7.-klassinger. Observatoriet gjenoppstår som arena for opplevelse, nysgjerrighet, refleksjon, utprøving og læring og å gi skoleelever forståelse av realfagenes samfunnsmessige nytte og relevans, skriver UiO på sine egne nettsider. Antall nye «yrkesprogramelever» i Sverige har gått ned med fire prosentpoeng siden forrige skoleår. Ifølge Lärarnas tidning er årsaken at studieretningene ikke gir rett til høyere utdanning. Flere skoler gir nå elevene som fullfører yrkesprogram full studiekompetanse, og dermed rett til å ta høyere utdanning. Læreryrket – Framstår som altfor stivt For å få lærere til å holde seg i klasserommet må man gjøre noe med inntrykket folk har av yrket: stivt, kjedelig, ensformig og uten utvikling, mener ntnU-professor. tekst Paal M. Svendsen | [email protected] Denne uka er det ventet en rapport som TNS Gallup har gjort for Kunnskapsdepartementet om lærere som har valgt å gå over til et annet yrke. Professor Torberg Falch ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim mener det viktigste er å rekruttere bedre inn til utdanningen. På den måten får man bedre nyutdannete lærere ut i arbeid. – Lærerne framstår som veldig stive. Alt skal være sentralisert og rigid. Derfor framstår yrket som et lite dynamisk yrke med små utviklingsmuligheter for den enkelte. – Hvorfor er det slik? – Jeg tror det handler om lærerens arbeidsoppgaver. Mange yrker har en form for karriereutvikling hvor man får nye oppgaver og personlig utvikling. Læreren jobber i et klasserom med et visst antall elever og timer, og det gjør man til man er pensjonist. Det er lett å forstå at det er fristende å prøve noe annet, sier Falch. – En styrke for utdanningen Ifølge en framskrivning fra Statistisk sentralbyrå vil det mangle mellom 14.000 og 18.000 lærere i 2020 hvis rekrutteringen og yrkesavgangen fortsetter som i dag. For å motvirke dette mener Falch man kommer et godt stykke på vei ved å gjøre yrket mer fleksibelt. – Det må åpnes opp for å gjøre karriere, lærerne må få varierte oppgaver og selvfølgelig er lønn også viktig. Jeg tror imidlertid det er for enkelt å si at lønn er eneste løsning, sier han, og fortsetter: – Se på dagens ungdom. Hva slags jobb er det de vil ha? Hva er det som er attraktivt? De vil ha jobber hvor de kan utvikle seg. De vil ha variasjon og spenning, og nettopp dette synes det å være lite av i læreryrket. Mer varierte oppgaver og bedre karrieremuligheter er viktig for å gjøre læreryrket mer attraktivt, mener professor Torberg Falch. arkivFoto MArIAnne rUUD Det er ikke uvanlig at personer går inn i andre yrker enn de er utdannet til. Det gjelder for eksempel ingeniørutdanningen – Nettopp det er en styrke for den utdanningen, og noe som trekker ungdom til utdanningen. Lærer- utdanningen kvalifiserer jo også bredt, så kanskje det er et kort å spille på for å gjøre utdanningen mer attraktiv, sier han. Les hele intervjuet på utdanningsnytt.no oppfølging og arbeidsbetingelser – Det er fire punkter som står sentralt for å holde lærere i yrket, og det handler om forberedelse til yrket, vi må ta godt vare på dem som kommer fra utdanningen, arbeidsbetingelsene underveis og seniortiltak, sier John Torsvik, fylkesleder i Utdanningsforbundet Hordaland. For å rekruttere inn dem som har best forutsetning for å lykkes som lærer, er det klart at lønna betyr noe, mener han. – Det nytter ikke bare med reklamekampanjer for å få dem til å søke yrke. Det må også være et yrke hvor de som er der, bidrar. Lønnsnivået må gjenspeile det. Han vil også ha et bedre mottakssystem for nyutdannete. – Et system med gode rammevilkår, både for dem som får og gir veiledning, sier Torsvik, og minner om at mange av dem som forsvinner, forsvinner de første årene. – Er læreryrket kjedelig? – Nei, det er det ikke. Den beste motivasjonen for en lærer er å lykkes, men det er dessverre for mange som opplever at de ikke lykkes. 5 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Aktuelt Norges hus i Paris gjenåpnet Statsråd Tora Aasland gjenåpnet nylig Norges hus i den internasjonale studentbyen i Paris. Huset tilbyr blant annet hybler til norske studerende i Paris-området, og har vært stengt fra høsten 2009 for grundig oppussing. Studentbyen ble skapt for fred og forståelse mellom nasjonene etter første verdenskrig og rommer rundt 40 hus fra ulike land. Yrkesfag Foreslår mer norsk og mindre engelsk 6. desember er høringsfrist for et forslag fra Utdanningsdirektoratet om å endre fag- og timefordelingen i yrkesfag. Utdanningsforbundet mener det er for tidlig å konkludere. TEKST Marianne Ruud | [email protected] Forslaget som Utdanningsdirektoratet har sendt på høring, går ut på å øke timetallet i norsk i yrkesfag med 56 timer, og redusere timetallet i engelsk tilsvarende med 56 timer. Målet med endringen er mer yrkesretting av fellesfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, en styrking av grunnleggende ferdigheter i norsk muntlig og skriftlig, samt at flere fullfører og består de yrkesfaglige programmene. Utdanningsforbundet støtter de målene departementet har satt opp, men endringsforlagene ønsker ikke forbundet å ta stilling til nå. - Vi er nødt til å se fag- og timefordelingen i de ulike utdanningsprogrammene i en sammenheng. Det blir galt å gjøre endringer i de yrkesfaglige programmene nå, uten at vi vet hva evalueringsrapportene fra Kunnskapsløftet sier. Vi ønsker ikke flikking. Det kan også være at det trengs mer spesifikk forskning om hvordan vi skal få til bedre yrkesretting av fellesfagene, noe videregående skoler har slitt med helt siden Reform 94 ble innført, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, til Utdanning. Endringen av fag- og timefordeling i yrkesfag sto på sakskartet da Utdanningsforbundet holdt sentralstyremøte 23. og 24. november. Etter en kort debatt ble det konkludert med at sentralstyret ønsker å vente på resultatene fra evalueringen av Kunnskapsløftet, som er ventet våren 2012, før de vil gi Utdanningsdirektoratet råd om ny fag- og timefordeling i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Vurderer overgangsordninger Den foreslåtte endringen av fag- og timefordelingen på videregående trinn 1 (vg1) og vg2 har Utdan- 6 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 Yrkesfagelevene i videregående skole skal få 56 flere timer i norsk, men 56 færre timer i engelsk. Slik er forslaget Utdanningsdirektoratet har sendt på høring. ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN ningsdirektoratet samarbeidet med Kunnskapsdepartement om. En eventuell endring vil også få konsekvenser for fag- og timefordelingen på vg3 påbygging til generell studiekompetanse og for studieforberedende vg3 i naturbruk og medier og kommunikasjon. Endringene skal ses i sammenheng med revidering av fellesfagene og reviderte læreplaner som skal foreligge fra og med skoleåret 2013-14. Overgangsordninger skal vurderes, skriver Utdanningsdirektoratet på sin nettside. Departementet foreslår dessuten lokalt gitt eksamen i engelsk i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Samtidig melder departementet at det fortsatt bør være felles læreplaner for studieforeberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Utdanningsdirektoratet ber høringsinstansene vurdere to alternativer. I begge alternativene avsluttes engelsk på vg1 og faller bort på vg2. I alternativ 1 legges økning i norsk til vg1. Det betyr at naturfag flyttes til vg2. I alternativ 2 legges økningen i norsk til vg2, og det blir ingen konsekvenser for andre fag. entreprenørskap i utdanning setter spor – norge har ikke nådd eUs forskningsmål De som har drevet Ungdomsbedrift har 30 prosent høyere etableringsrate enn de øvrige i samme aldersgruppe, viser en ny undersøkelse som Østlandsforskning har gjennomført. Norge er det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 prosent av bruttonasjonalproduktet skal gå til forskning og utvikling, ifølge Forskerforbundet. Ifølge forskningsinstituttet NIFU er andelen i Norge 1,7 prosent. Videregående opplæring I Utdanning nr. 17 fortalte Christopher Frost om hvordan han fikk hjelp av oppfølgingstjenesten. Men mange andre ungdommer som er i ferd med å slutte i videregående, blir ikke fanget opp av systemet. arkivfOtO ErIk M. SUNDt Elisabeth Aspaker (H) vil styrke Oppfølgingstjenesten. arkivfOtO MarIaNNE rUUD – 3000 flere bør fullføre innen 2015 Én av fire ungdommer som var utenfor skole eller arbeidslivet i fjor var ukjente for Oppfølgingstjenesten. i en interpellasjonsdebatt på stortinget satte kristin Halvorsen som mål at 3000 flere ungdommer fullfører videregående opplæring i 2015. tekst Jørgen Jelstad | [email protected] Utdanning hadde i oktober et oppslag om at Oppfølgingstjenesten (OT) forrige skoleår ikke klarte å finne 4711 av de ungdommene som hadde falt fra i videregående skole. Det er store fylkesvise forskjeller når det gjelder hvor godt ungdommene følges opp. Enkelte fylker fikk kun tak i litt over halvparten av ungdommene som falt fra, mens i andre fylker var det under fem prosent av ungdommene de ikke fikk fatt i. Oppslaget var noe av bakgrunnen for at Høyres Elisabeth Aspaker tok initiativet til interpellasjonsdebatt i Stortinget om temaet 22. november, og hun viste til en Sintef-rapport fra 2010. – I 2004 hadde 60 prosent av fylkene egne tilbud til ungdom som droppet ut av videregående skole. I 2009 hadde bare 36 prosent egne tilbud, med de konsekvenser det kan få. Forskerne mener oppfølgingstjenesten gjør det den skal når det gjelder å få kontakt med ungdommene, men konkluderer med at ressursene til å sette inn overfor ungdommene, er marginale, sa Aspaker. Roser oppfølgingstjenesten Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mente mye var gjort den siste tiden for å bedre situasjonen og sa at andelen ukjente ungdommer er halvert til under 5000. – Vi har funnet 5000 ungdommer i løpet av ett år. Jeg mener oppfølgingstjenesten i fylkene har gjort en kjempejobb. Dette er én av søylene i vår innsats, Ny giv, for å sikre at vi nettopp klarer å følge opp ungdom og sørge for at flest mulig kommer seg gjennom videregående opplæring, sa Halvorsen. Hun vedkjente imidlertid at det fortsatt er store fylkesvise forskjeller. – Fra statistikken ser vi eksempler på at ett fylke har tre ganger så mange OT-ansatte som et annet, noe som kanskje forklarer hvorfor det ene fylket har ti ganger flere ukjente og langt færre tiltak enn det andre. Det første fylket har satset på en oppfølgingstjeneste som har hender nok til å gjøre jobben. Vi har eksempler på fylker som har full oversikt over sine ungdommer. For eksempel har Oppland fylke ingen ukjente, sa Halvorsen. Hun sa til slutt at det var et mål å få gjennomføringsgraden i videregående opp til 75 prosent innen 2015. I dag er den på 70 prosent. – Da er det 3000 flere ungdommer hvert år som fullfører videregående opplæring, sa Halvorsen. Frafall i videregående Undersøkelsen Education at a Glance viser at kun 57 prosent av norske ungdommer fullførte videregående på normert tid. Det er høyest frafall på yrkesfag. Hvis andelen som fullfører videregående opplæring øker fra 70 til 80 prosent, kan den samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 milliarder per kull ifølge rapporten «kostnader av frafall i videregående opplæring». 7 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Aktuelt tone Mørk direktør for statped Utdanningsdirektoratet har ansatt Tone Mørk (58) som direktør for Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped). Mørk kommer fra jobben som direktør for Nordens Välfärdscenter ved Nordisk Ministerråd i Stockholm. Språkfag Beste skoler i fremmedspråk Sabina C. Sagre Thackwell og Vilde Norheim Evensen fra Oslo katedralskole under presentasjonen som ble belønnet med førsteplass i spansk. foto UTDANNINGSETATEN Nettredaktør Paal M. Svendsen tok imot prisen, som ble delt ut av konferansier Richard Bowers og Irene Sætre, kreativ leder i Itera Gazette. foto ITERA GAZETTE Utdanning ble hedret med pris Utdanning er tildelt prisen «Årets redaksjonelle» under itera gazette awards 2011. oslo katedralskole, Hovseter og kastellet gikk til topps da oslos beste elever i fremmedspråk ble kåret for første gang. tekst Lena Opseth | [email protected] Elever fra Hovseter vant Språkiaden i tysk, elever fra Kastellet i fransk og Oslo katedralskole i spansk da 92 elever fra 10. trinn og videregående trinn 1 konkurrerte 18. november om å være beste Osloelever i 2. fremmedspråk. Utdanningsetaten arrangerer Språkiaden for å gi elevene i Oslo en anledning der det lønner seg å være god i språk. Å øke den faglige gløden for språk er et annet mål med konkurransen. Fagjuryen besto av studenter og lærere ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo i tillegg til representanter fra Goethe Institutt, Institut Francais, Spanias ambassade og fremmedspråksenteret. Førstepremien var tur for tyskvinnerne til Berlin, franskvinnerne til Paris og spanskvinnerne til Madrid sammen med lærer. Det var hektisk aktivitet på Elvebakken videregående skole dagen da konkurransen fant sted. Elev- 8 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 ene hadde hele dagen på seg til å løse oppgaven: Å lage et reiseprogram for TV med tanke på unge, internasjonale seere på sitt 2. fremmedspråk. Oppgaven måtte løses på egen hånd, lærerne fikk ikke komme før til framføringen, og det var fire elever på hvert lag. – Og vi vil ikke vinne andrepremien! lød det fra lagene. De jobbet iherdig for førstepremien, en tur til henholdsvis Berlin, Paris eller Madrid, alt etter språket de lærer. Det har vært over 300 påmeldte til konkurransen, der altså 92 elever fordelt på 24 lag gikk videre til finalen. Utdanningsetaten og Oslo kommune har som mål at flest mulig skal velge to fremmedspråk fra 5. trinn. Ifølge tall fra Utdanningsetaten har antall skoler som tilbyr fremmedspråk på 5.–7. trinn økt de siste årene. Videre har andelen elever på videregående trinn 2 som får opplæring i fremmedspråk på nivå to, økt fra 19 prosent i 2009 til 34 prosent i 2011. Prisen «Årets redaksjonelle» er en av sju priser som ble delt ut under tilstelningen i Oslo 17. november. Utdanning har samarbeidet med Itera Gazette siden i vår om ny design på bladet, nettbrett- og mobilversjon av bladet. – Et engasjert prosjektteam hos vinneren har bidratt i en tett og intensiv prosess med fokus på høy kvalitet. Det redaksjonelle står i fokus. Designe er modernisert og funksjonaliteten i løsningen er enkel, brukervennlig og nyskapende, sier juryen. Utdanning var nominert sammen med «TINE for sin tematisk gjennomførte årsrapport på print og web, Helsedirektoratet for fagmagasinet Psykisk og SOS-barnebyer for magasinet til sine mange bidragsytere og støttespillere». Nettredaktør Paal M. Svendsen tok imot prisen under prisutdelinga i Oslo. Ansvarlig redaktør Knut Hovland sier at samarbeidet med Itera Gazette både har vært spennende og utfordrende. Og resulatet er blitt veldig bra! Utdanning på nettbrett Du kan lese Utdanning på nettbrett på to måter: 1. Åpne m.utdanningsnytt.no i nettleseren på Ipad eller annet nettbrett. 2. Åpne App Store, søk på Utdanning og last ned. App-en er gratis. Utdanning blir også tilgjengelig i Android Market i løpet av desember. førskolelærerutdanning utsatt nytt statlig fagfelt Oppstarten av ny førskolelærerutdanning er utsatt til studieåret 2013/2014. Dette gjøres for å styrke kvaliteten på førskolelærerutdanningen ytterligere, ifølge Kunnskapsdepartementet. Kunnskap om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) blir et eget statlig fagfelt med et eget nasjonalt ekspertsenter. Ressurssenteret er lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Leksehjelp Aktivitetsansvarlig Tor-Erik Isaksen (f.v.) med 17-åringene Amir Baker, Ahmed Ibrahim og Kamar Hassan. Pensjonister søkes Røde kors er på leting etter pensjonister som vil stille opp på leksehjelp. tekst og foto Merethe Ruud – Lærerbakgrunn er ikke en forutsetning for å bli leksehjelper. Pensjonerte lærere har mer prestasjonsangst og legger listen altfor høyt, sier Gunnar Lindeman. Han ble leksehjelper hos Oslo Røde Kors Internasjonale Senter (Orkis) etter at han ble pensjonist for fire og et halvt år siden. Lindeman anbefaler vennene å bli leksehjelpere, men lykkes ikke med det. Pensjonister er redde for å miste friheten og for at de ikke kan nok – noe som er en misforståelse, sier han. Lindeman mener at betegnelsen leksehjelper er litt feil siden lekser ikke er obligatorisk ved alle skoler. Noen skoler legger i stedet opp til prosjektarbeid, eller at elever gjør leksene på skolen. – «Skolehjelper» ville vært riktigere. Det man gjør er å hjelpe med skolearbeidet, sier Lindeman. Få lærere Organisasjonen har et stort behov for å utvide leksehjelpsordningen og ser gjerne at godt voksne med lang livserfaring hjelper barn og ungdom med skolearbeidet. Lærerutdannede Tor-Erik Isaksen er ansvarlig på fulltid for leksehjelpen ved Orkis og for nettstedet digitalleksehjelp.com. Han forteller at få lærere er leksehjelpere noe han tror skyldes tidspress. Isaksen sier at fordelen med å være lærer når man er leksehjelper, er at man har en pedagogisk bakgrunn Leksehjelp Orkis startet med leksehjelp i 1992 etter initiativ fra pedagogisk konsulent og kursholder Odd Erik Germundsson. Fokus i starten var på frafallet på videregående skole og spesielt på ungdomsskoleelever med innvandrerbakgrunn. Nå omfatter tilbudet alle barn og unge fra 5. trinn og ut videregående skole som ønsker leksehjelp. Orkis har ca. 3000 elever registrert pr. semester og det er like mange jenter som gutter. På landsbasis bruker ca. 5500 elever leksehjelpen og det er ca. 1300 leksehjelpere. Leksehjelperne bruker gjerne et par timer en gang i uken. og utdannelse. I tillegg får leksehjelperne tid til å sette seg ned med enkeltelever, noe som ikke er lett i en stressende skolehverdag. – Det viktigste for leksehjelperne er allikevel å ha en fagkunnskap som de stoler på, sier Isaksen. Sentralstyremedlem Steffen Handal i Utdanningsforbundet mener at det er en svakhet at ingen kvalitetssikrer leksehjelpen. Da kan man ikke vite noe om kvaliteten på den. – Det finnes gode leksehjelpsordninger, men det finnes dessverre ikke et nasjonalt system som sikrer den nødvendige kvaliteten, sier Steffen Handal til Utdanningsforbundets nettside. Forbedrer karakterene Kamar Hassan har brukt leksehjelpen i to år og har fått med seg skolekameratene Ahmed Ibrahim og Amir Baker til Orkis. 17-åringene fra samme andreklasse på Berg videregående skole i Oslo sier at leksehjelpen er bra for prøver. – Vi lærer for oss selv og målet med å gå hit, er å forbedre karakterene våre. Det er viktig å sikre at man har forstått stoffet skikkelig, sier Hassan. 9 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Aktuelt navn Halvorsens høyre hånd Lisbet Rugtvedt oppdaterer seg på de 13.000 siste årene i menneskehetens historie. Men lappen har hun ikke fått tid til ennå. tekst Jørgen Jelstad | [email protected] foto Bjørn Sigurdsøn, Scanpix Lisbet Rugtvedt (44) Hvem Statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Aktuell Går nå av som statssekretær etter seks år. Hvorfor går du av som statssekretær? Jeg har fått tilbud om en spennende jobb som generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Og seks år som statssekretær er kanskje nok. Hvilke saker er du mest fornøyd med å ha vært med på? En av de første sakene vi kastet oss over i 2005, var å gjenvinne styringen med privatskoleetablering, og det har hatt stor betydning for hvordan skolelandskapet i Norge ser ut. Også arbeidet med full barnehagedekning har vært spennende, og Ny Giv som gjør at vi har fått en systematisk satsing på bedre gjennomføringsgrad i videregående skole. fordel når jeg har en jobb hvor det egentlig ikke er noen grenser for hvor mye man kan jobbe. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? SV, Amnesty International, Regnskogfondet, Redd Barna, Munch-museets venner. Og så må jeg se å få meldt meg inn i Nasjonalforeningen for folkehelsen, hvor jeg skal begynne som generalsekretær. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Da må jeg si «ABC til førerprøven». Jeg begynner å innse at barna mine kommer til å få lappen før meg. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Da går jeg langt og fort. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jo Røislien, som er programleder i Siffer, skulle jeg gjerne hatt som matematikklærer. Det var et fag jeg sleit mye med å motivere meg for, og det var først og fremst fordi jeg veldig tidlig fikk innprentet en oppfatning av at jeg ikke var et mattemenneske. Hvem ville du gitt straffelekse? «Jeg er opptatt av å ta individuelt ansvar også, men det er politikken som er det aller viktigste.» 10 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Fremskrittspartiets Siv Jensen bør få i straffelekse å skrive hundre ganger: «Jeg skal gjøre mer for å bekjempe hat, rasisme og intoleranse mot innvandrere». du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Hvorfor det er viktig å bruke stemmeretten. Mange mennesker har ofret sine liv i kamp for retten til å stemme fritt, og jeg synes det er ille at det i Norge er mange som ikke bruker den rettigheten. I kommunevalget i høst var det 64,5 prosent valgdeltakelse, og det synes jeg er veldig dårlig. Hva liker du best med deg selv? Jeg er god til å administrere meg selv. Det er en Hvem er din favorittpolitiker? Kristin Halvorsen er en dyktig politiker, samtidig som hun er flink til å snakke så folk forstår. Jeg vil også nevne Malalai Joya, som er omtalt som Afghanistans modigste kvinne. Hun har talt krigsherrer midt imot, og som medlem av det afghanske parlamentet ble hun kastet ut fordi hun var så frittalende. Hvilke tvangshandlinger har du? Jeg liker å ha rutiner og vaner, men tror ikke jeg har noen tvangshandlinger. Men jeg er veldig glad i å få med meg P2s nyhetsmorgen hver dag og å lese på sengekanten. Akkurat nå leser jeg «Våpen, pest og stål» som tar for seg de siste 13.000 årene av menneskehetens historie. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Å stemme på et parti som er opptatt av miljø og internasjonal solidaritet. Jeg er opptatt av å ta individuelt ansvar også, men det er politikken som er det aller viktigste. Aktuelt Utdannings- og forskningsråd i Moskva Da regjeringen la fram sin nordområdemelding i Bodø nylig, offentliggjorde statsråd Tora Aasland at det opprettes en ny utdannings- og forskningsråd i Moskva. Utdannings- og forskningsråden skal arbeide for å styrke, formidle og utvikle kontakten mellom russiske og norske høyere utdannings- og forskningsmiljø. Undervisningsevaluering Felles oppskrift Nå foreligger en «kokebok» i undervisningsevaluering – en enkel oppskrift på hvordan lærere og elever kan samarbeide om å vurdere undervisningen for å gjøre den bedre. TEKST Lena Opseth | [email protected] Det er Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, KS og Utdanningsdirektoratet som står bak det åtte sider tynne heftet som i disse dager sendes alle landets videregående skoler og skoler med ungdomstrinn. – Jeg er veldig glad veiledningsheftet nå er kommet. Det er tenkt som et redskap for elever og lærere i egen klasse. Heftet viser hvordan begge parter kan bidra til å forbedre undervisningen i det enkelte fag ved å vurdere opplæringen og deretter følge opp resultatene som kommer fram i vurderingen, sier Ragnhild Lied, nestleder i Utdanningsforbundet. – Det er flott at det er kommet en faglig god og kvalitetssikret veileder i hvordan man kan jobbe med undervisningsevaluering i klassen. Nå får elever og lærere en veileder som er trygg å lene seg på. Elevene kan ta med seg veilederen til læreren sin og si at slik vil vi gjøre det, sier Andreas Borud, leder i Elevorganisasjonen, og fortsetter: – I mange klasserom fins ingen kultur for dette – samtidig som vi vet at lærere vil ha tilbakemeldinger og elevene har lyst til å gi det. Med veilederen har elever og lærere fått en metode for å sparke i gang et kvalitetssikret arbeid. Pålagt arbeid Lied peker på at ifølge Læringsplakaten skal elevene delta i både planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen i fag. De skal reflektere over læringsmål, læringsstrategier, innhold og organiseringen av timene og komme med innspill. Målet er å få til en god dialog om undervisningen der hensikten er å forbedre opplæringen i klassen. – Mange har etterlyst råd og hjelp til hvordan de skal komme i gang med arbeidet. Særlig har våre tillitsvalgte i flere fylkeskommuner etterlyst dette, sier Lied, som håper skoler og lærere vil la seg inspirere av heftet og komme i gang med arbeidet. Samtidig understreker hun at flere skoler og lærere allerede har gode ordninger for slik evaluering, og selvsagt må de kunne fortsette å bruke disse. – Det viktigste er å få en slik god samtale om undervisningen til å fungere innenfor klasserommet. Skoleledelsen har likevel det overordnede pedagogiske ansvar, og bør tenke gjennom hvorvidt skolen har gode systemer for undervisningsevaluering. Lied peker til slutt på at OECD flere ganger har pekt på at det er dårlig tilbakemeldingskultur i norsk skole og at Norge har fått et klart råd om å få et system for undervisningsevaluering på plass. Nestleder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied og leder av Elevorganisasjonen Andreas Borud er glade for heftet om undervisningsevaluering og håper skoler lar seg inspirere til å komme i gang med arbeidet. FOTO: HARALD WOLLEBÆK Ny undervisningsevaluering I heftet gis konkrete råd om hvordan lærer og elever kan jobbe med undervisningsevaluering på en systematisk måte. Heftet gir en oppskrift på prosedyrer man kan følge for å få til en god dialog mellom lærere og elever om undervisningsvurderingen. Det listes opp regler det er viktig å følge for å få til en god kommunikasjon. Videre beskrives metodene dialog, observasjon, logg og spørreskjema, som kan anvendes i undervisningsvurderingen. Ny organisasjon for fagskolestudenter I begynnelsen av november samlet 80 fagskolestudenter seg for å danne sin første studentorganisasjon. Det første interimsstyret i den nye studentorganisasjonen er valgt, og de skal jobbe mot et formelt stiftelsesmøte som vil bli avholdt tidlig neste år, skriver Vest-Agder fylkeskommune på sine nettsider. Fagskoleutdanningen bygger på videregående skole og er et alternativ til høgskole- og universitetsutdanning innen fag som bygg og anlegg, helse og sosialfag, kreative fag med videre. Utdanningen har en varighet fra et halvt til to år. Det finnes i dag mer enn 1300 godkjente fagskoletilbud fra over 100 skoler, som dekker cirka 16.000 studenter. 11 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 Hovedsaken LÆRERUTDANNING Karakterkuren Høyre vil kreve at lærerstudenter skal ha minst karakteren 4 i matematikk, norsk og engelsk. Men tror forskerne at vi får bedre lærere av det? 12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken lærerutdanning – Jeg har aldri hørt en eneste klage på en norsk lærer fordi han er for dum. Men jeg hører stadig klager på lærere som er for dårlige til å undervise, sier Terje Ogden. tEKSt Jørgen Jelstad | [email protected] iLLUStraSJOn Lars M. Aurtande Opplæring av lærere de lærde strides om lærerkrav 14 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Terje Ogden er professor i psykologi ved Atferdssenteret på Universitetet i Oslo og har gjennom flere år jobbet med hva som kjennetegner en god lærer. – Det er lite forskning som støtter påstanden om at læreres fagkunnskap er så viktig som noen vil ha det til, sier Ogden, som har vært kritisk til et ensidig fokus på fagkunnskap blant norske lærere. – Sett i lys av internasjonal forskning spør jeg om ikke norske lærere allerede kan nok. Spørsmålet er om ikke kunnskapsløftet heller bør rettes mot pedagogiske ferdigheter, og at vi trenger et lærerløft fremfor et kunnskapsløft, sier Ogden. Han viser til utdanningsforsker John Hatties enorme analyse av hva som faktisk påvirker elevenes læring. – I den analysen ser det ut til at lærerens faglige kompetanse ikke betyr så mye for elevenes prestasjoner som det man har trodd, sier han. Mer om Hattie senere. Først litt historie. Sjokkerende og vanvittig – Ingen bør komme inn på lærerutdanningen med et karaktersnitt på under fire, sa Høyre-politiker Inge Lønning i 2001. Han mente det var urovekkende lett å komme inn på lærerutdanningene. Samtidig viste de internasjonale PISA-undersøkelsene at norske elever gjorde det dårlig i basisfagene. Diagnosen syk skole og for dårlige lærere ble stilt i gjentatte oppslag og opphetede diskusjoner i de store mediene tidlig i det nye tusenåret. Daværende utdanningsminister Trond Giske sa til VG at Lønnings uttalelser var «sjokkerende», «vanvittig» og «elitetenkning». Få år senere satt Giske i en ny regjering som villig forsvarte karakterminstekrav på lærerutdanningen. Utdanningsminister Kristin Clemet fra Høyre var imidlertid den gjennomførende kraften. «Clemet vil ha karakterkrav for lærerstudenter», skrev NTB i 2004, og snart gikk forslaget ut på høring. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) skrev i sin høringsuttalelse at det manglet dokumentasjon på feltet, og at det var svært usikkert om nye opptakskrav ville gi bedre lærere. «Diskusjonen om undervisning er mer avgjørende enn diskusjonen om lærere.» Professor John Hattie, «Visible Learning» Mange fryktet nedleggelser av distriktenes lærerutdanninger som ikke hadde god tilgang på studenter med gode nok karakterer. Forslaget om karakterminstekrav på 3 i norsk og matematikk fikk imidlertid bred støtte, også fra Utdanningsforbundet. Høsten 2005 var lærerutdanningen, som eneste høyere utdanning, i gang med å sile studenter basert på et karakterminstekrav. «Én av fire av dem som begynte på lærerskolen i fjor, ville ikke kommet inn i år», skrev Aftenposten samme høst. Med de nye opptakskravene var rundt 25 prosent av søkerne ukvalifiserte. En evaluering av lærerutdanningene fra Nokut meldte samme år om umotiverte studenter og dårlig lærekultur. – Hadde jeg vært statsråd med ansvar for dette området, ville jeg fått hodepine, sa Per Ramberg, leder for lærerutdanningen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) til Adresseavisen. Den syke skolen skulle kureres med karakterkrav til lærerstudentene. Terje Ogden mener politikerne har hengt seg opp i testresultater og at de tenker for snevert når de tror at manglende fagkunnskap hos lærerne er det som gir dårlig læringsutbytte for elevene. – Feil diagnose, feil medisin, sier Ogden. Så var det denne John Hattie. Hvorfor er han så viktig? «Læringens hellige gral» Hattie er professor ved University of Melbourne i Australia, og han har gjennomført verdens største utdanningsstudie, som ble publisert i 2008. I sin analyse «Visible Learning» har han tatt for seg «norske lærere er velutdannede og kunnskapssterke så det holder.» Professor terje Ogden Opptakskrav til lærerutdanningen Minimum karakteren 3 i matematikk og norsk fra videregående skole. Minimum 35 skolepoeng. «de som kommer inn på lærerhøyskolen i dag, har for svake karakterer.» Professor Kjell g. Salvanes over 800 metaanalyser fra forskningen om hva som påvirker elevenes læringsutbytte. En metaanalyse er regnet som gullstandarden for å oppsummere og vurdere forskningen innen et område. Hatties analyse omfatter studier som til sammen tar for seg mer enn 80 millioner elever, og det anerkjente britiske tidsskriftet Times Education Supplement har kalt undersøkelsen «læringens hellige gral». Hatties analyse konkluderer med at læreren er den desidert viktigste faktoren for elevenes læring. Kvaliteten på læreren handler imidlertid om pedagogikken, ikke om fagkunnskap eller lærerutdanning. Kontakt og interaksjon mellom lærere og elever er viktigst. «Det er vanskelig å finne bevis for at fagkunnskap er viktig», skriver Hattie. Han mener det er mulig at alle lærere stort sett har tilstrekkelig fagkunnskap, og det kan være derfor dette ikke slår ut i forskningen som viktig for elevenes læringsutbytte. Selve lærerutdanningen har heller ikke særlig effekt på hva en lærer får ut av elevene. Isteden viser analysen at det først og fremst er hva læreren gjør, ikke hva han kan, som er avgjørende. Det finnes få undersøkelser i Norge som ser på betydningen av lærerens fagkunnskap for elevenes resultater, men det finnes i alle fall én som er nokså fersk. Lektoreffekten Forskerne bak rapporten «Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen» fra Senter for økonomisk forskning i Trondheim i 2008 undersøkte sammenhengen mellom antall lærere med høyere utdanning og elevenes prestasjoner. De fant en sammenheng mellom graden av utdannelse hos lærerne på skolen og elevenes resultater i matematikk og norsk. «Lektoreffekten er nesten like stor som betydningen av at mor har høyere utdanning i forhold til kun grunnskoleutdanning», skriver forskerne. Og effekten var «forholdsvis stor». Men de fant også at «det ser ikke ut til å spille noen rolle hvilke fag lærerne har studert ved universitetet». «dersom du har 2 i matematikk fra videregående, bør du tenke på å gjøre noe annet enn å undervise i matematikk.» Forsker thomas dahl «det er ikke så veldig interessant å diskutere karakterkrav så lenge man fortsatt sliter med å fylle opp de studieplassene som finnes.» Førsteamanuensis thor arnfinn Kleven – Hvis læreren hadde høyere utdanning i religionshistorie, fikk de fortsatt bedre resultater i matematikk. Dermed er det ikke lærernes glimrende matematikkferdigheter som slår ut. Da må det heller være at de som tar lektorutdanning i utgangspunktet kanskje har litt bedre intellektuelle og verbale forutsetninger for å undervise, sier Terje Ogden. Forskerne bak rapporten påpeker at dette resultatet må tolkes med spesiell forsiktighet, men resultatet støttes av Hatties analyse. Han skriver at effekten kan komme av at lærere som tar høyere utdanning, har en mer generell intellektuell orientering som virker inn på elevenes læringsutbytte uavhengig av den spesifikke fagkunnskapen. Ogden sier han blir bekymret hvis de som søker lærerutdanningen, ender opp med å ligge helt på bunn av karakterskalaen, for det finnes en grense, men han mener den er et stykke unna. – Norske lærere er velutdannede og kunnskapssterke så det holder. Det er ikke så mye mer å hente på dette området, sier Ogden. Han mener andre ting er viktigere. I stortingsmeldingen « … og ingen sto igjen» fra 2007 står det at norske elever ikke har «utpreget gode relasjoner til sine lærere sammenlignet med elever i andre land», nettopp det Hattie mener er det aller viktigste for elevenes læring. – Lærerne er for lite bevisste når det gjelder å bygge opp gode og trygge relasjoner til elevene, og vi har ikke hatt nok fokus på det, sier Ogden. Men ikke alle forskere er enige med Ogden. Over til Bergen. Lærermangel Norge trenger rundt 18.000 flere lærere i grunnskolen de neste ti årene, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Kunnskapsdepartementet startet Gnistkampanjen for å øke rekrutteringen. Lærerutdanningene har siden 2008 fått flere søkere, men opptakskravene gjorde at 34,5 prosent av årets søkere ikke var kvalifiserte. Flere lærerutdanninger sliter med å fylle opp studieplassene grunnet mangel på kvalifiserte søkere. Fint med 4 – De som kommer inn på lærerhøyskolen i dag, har for svake karakterer, sier Kjell G. Salvanes. Han er professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole og presenterte nylig forskning som viste at de som blir lærere nå, har lavere snittIQ enn de som ble lærere for noen tiår siden. IQ-scoren til lærerne ligger fortsatt over snittet i befolkningen, men den har falt over tid. Salvanes forteller at jo høyere IQ-scoren er, dess bedre > 15 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Hovedsaken lærerutdanning «Når vi finner at lektorandelen er positivt relatert til elevprestasjoner, kan vi ikke utelukke at det skyldes at lærerutdanningen eller rekrutteringen til læreryrket har endret seg over tid i en negativ retning.» Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen, 2008 karakterer har normalt sett eleven. – Dette er et uhyre sentralt yrke, og samfunnsutviklingen er helt avhengig av gode lærere, sier Salvanes. Han synes imidlertid det er vanskelig å si hva karakterkravet bør være. – 4 virker ikke urimelig, men da må det også gjøres mer attraktivt å bli lærer. De som har 4 i norsk og matematikk, har mange gode alternativer i arbeidslivet med bedre lønns- og arbeidsforhold, sier Salvanes. Studien som viser nedgang i IQ-resultatene til norske lærere over de siste tiårene, viser at skolen er blitt tappet for lærere med høyt karaktersnitt. – De forsvinner enten ut etter en tid eller begynner aldri. Jeg tror skolen, og andre arbeidsplasser for den saks skyld, er avhengig av at det er noen som er særlig dyktige og kan være drivere i et fag og heve nivået, sier Salvanes. – Finnes det forskning som viser at høye karakterer gir gode lærere? – Problemet er at dette vet vi lite om. Det finnes ikke karakterstatistikk i Norge fra før 2001, og da bare fra ungdomsskolen. Men det forundrer meg om det ikke er en sammenheng, sier Salvanes, som legger til at det selvsagt også er andre faktorer som avgjør om man blir en god lærer. 2 og 4 og alt imellom – Man skal ikke så mange tiår tilbake i tid før det var veldig vanskelig å komme inn på lærerutdanningene, fordi langt flere elever med bedre karakterer fra videregående skole søkte seg dit. Og skoleresultater samsvarer med IQ, sier Thomas Dahl, daglig leder og forsker ved NTNU Skole- og læringsforskning, når han kommenterer resultatene fra IQ-studien. Samtidig sier han IQ-tester måler en begrenset form for intelligens. Han mener enkelte yrkesstudier med svært høye karakterkrav, som for eksempel legeyrket, ikke automatisk gir mye bedre yrkesutøvere. – Det er noen som i sin yrkesutøvelse nok burde hatt høyere score på emosjonell intelligens enn det de har. Det er andre ting enn gode karakterer alene som avgjør om noen blir gode yrkesutøvere, sier Dahl. Han er imidlertid tilhenger av at det på noen områder bør være minstekrav. – Dersom du har to i matematikk fra videregående skole, bør du tenke på å gjøre noe annet enn å undervise i matematikk, sier Dahl. – Men man kan kanskje være flink til å undervise i engelsk selv om man er dårlig i matematikk? 16 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 – Det er selvsagt mulig, men det er ofte samsvar mellom karakterene fra videregående. Jeg mener ikke at man som underviser må ha 4 i matematikk uavhengig av hva man skal undervise i. Jeg er for en minstekarakter i et utvalg basisfag. Dermed bør det være ordninger hvor man kan testes også for de som ikke oppfyller minstekravet, men som har arbeids- og livserfaring. Det bør ethvert profesjonsstudium ha, sier Dahl. – Tror du karakterkrav vil gi bedre lærere? – Det kan være med å sikre at lærerne har en viss grad av evne til å sette seg inn i de fagene de underviser i. Men om man har 4 eller 6 i matematikk fra videregående, tror jeg ikke kommer til å være avgjørende for hvor god du blir til å undervise. Derimot tror jeg forskjellen på å ha karakteren 2 eller 4 faktisk kan bety noe, sier Dahl. Men allerede da høringsforslaget om karakterkrav ble sendt ut fra Kristin Clemets kontor i 2004, var det et stort problem som dukket opp. Hvis man satte minstekrav om karakteren 4 i norsk og matematikk, ville 70 prosent av de som søkte lærerutdanningen, ikke komme inn. Norge vil rett og slett ikke få nok lærere. Pragmatisme og praksis – Det er ikke så veldig interessant å diskutere karakterkrav så lenge man fortsatt sliter med å fylle opp de studieplassene som finnes, sier førsteamanuensis ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo, Thor Arnfinn Kleven. Samtidig som Kleven fastholder at elevene tjener på å ha faglig dyktige lærere, mener han at mange litt svake elever først og fremst lar seg inspirere av lærere som de har et godt forhold til. – Så forskjellige som elevene i skolen er, er det ingenting som tyder på at det er de samme læreregenskapene som er viktigst for alle elevene. Derfor kan en del andre egenskaper hos læreren være like viktige som faglig dyktighet, sier Kleven, som ikke tror man får flere gode lærere i skolen ved å hindre personer med dårlige karakterer i å ta lærerutdanning. Han mener man istedenfor å fokusere på opptaksordningen, bør satse maksimalt på å gi en best mulig utdanning til de lærerstudentene som tas opp. – De må gis en god opplæring både i skolefagene og i pedagogikk, og jeg mener det aller viktigste er at lærerstudentene blir best mulig forberedt på de utfordringene de vil møte i sitt praktiske undervisningsarbeid sammen med elevene, sier Kleven. Bekymring Down Under Rett før deadline på saken tikker det inn en e-post fra University of Melbourne i Australia. Den er fra professor John Hattie. - Det bekymrer meg veldig at fagkunnskap har så lite innvirkning på kvaliteten på lærernes innflytelse, skriver han til Utdanning. For det burde jo ha en effekt, mener Hattie. Han tror grunnen er at lærerne ofte underviser på et overflatenivå, hvor grundig fagkunnskap ikke er nødvendig. - Men tenk deg hvilken påvirkning lærerne kan ha, hvis de underviser på en måte som krever grundige fagkunnskaper. Til tross for sine egne funn mener han at politikken bør bygge på en antakelse om at studenter med sterke fagkunnskaper har større potensial som lærere, og at lærerutdanningen må sørge for å få utløst dette potensialet. - Men det finnes lite forskning på utvalget av studenter inn i lærerutdanning, fordi det meste av forskningen er gjort med utgangspunkt i resultatene deres når de går ut, skriver Hattie. Han mener man bør se på «hvordan vi underviser», slik at undervisningen vokser på at lærere har bedre fagkunnskap. - Verbal forståelse og tallforståelse har sammenheng med IQ. Men det er allikevel vanskelig å hevde at det dermed er en forløper til spesielt gode egenskaper i å undervise. Det er en god predikator, men ikke nødvendigvis essensielt, skriver Hattie. Motstanderen Forkjemperen – Det er andre ting enn karakterer fra videregående som bestemmer om man blir en god lærer eller ei, sier Ida Sandholtbråten, leder av Pedagogstudentene. – Dette handler om kvaliteten på fremtidens lærere, sier Elisabeth Aspaker, utdanningspolitisk talskvinne i Høyre. De har alltid vært mot karakterkrav. – Lærerutdanningen bør ha samme opptakskrav som andre utdanninger. Det må være den generelle studiekompetansen som er kvalitetsstempelet. Slik det er nå, er dette den eneste utdanningen som har et karakterminstekrav for å komme inn, sier Sandholtbråten. Hun mener kvaliteten på selve lærerutdanningen må være det viktige. – Vi må tette igjen i andre enden, på hvem som kommer ut. Vi kan ikke gjøre inntaket smalere. Karakterer fra videregående skole er ikke riktig grunnlag for å veie hvem som kan bli gode lærere eller ikke, det må skje gjennom utdannings- Ida Sandholtbråten arKivFOtO PerNiLLe AdoLFSeN løpet. Det er andre ting som kanskje er viktigere – som relasjonskompetanse, samhandling med elevene og kommunikasjon. I tillegg er det feil å ha minstekrav for enkeltfag som matematikk, norsk og engelsk. Mange lærere skal aldri undervise i enkelte av disse fagene, og derfor blir det galt å sile ut på bakgrunn av enkeltfag, sier Sandholtbråten. Høyre er det partiet som sterkest har argumentert for å gjøre karakter 4 til minstekrav i norsk, matematikk og engelsk for opptak til lærerutdanningen. – Vi bør begrave ideen om at lærerstudenter som ikke forstår brøkregning når de kommer inn på studiet, skal se lyset i matematikk i løpet av utdanningen. Vi må ha andre ambisjoner for lærerutdanningen enn å måtte reparere faglige hull fra videregående og grunnskole, sier Aspaker. Hun sier hun har sett noen av forkursene lærerstudentene går gjennom før studiestart, og hun synes nivået på oppgavene har vært skremmende lave. – Det stemmer at vi ikke har masse forskning på dette feltet, men i forskning på tall fra StudData konkluderes det med sterke sammenhenger mellom kompetanser og prestasjoner i videregående skole og i hvilken grad man fullfører allmennlærerutdanningen med gode resultater. Jeg synes derfor ikke vi skal fortsette å ta sjansen på at svake fagkunnskaper er noe som går seg til i løpet av lærerutdanningen, sier Aspaker. Hun sier karakterkravene bare er ett av mange tiltak de ønsker for å heve læreryrkets status, som nye karriereveier tilknyttet økt lønn, avlastning av administrativt arbeid og økt satsing på etter- og videreutdanning. – Men med høyere opptakskrav vil det i dag være umulig å få det antall lærere Norge har behov for? – Vi har ikke sagt vi skal gjennomføre dette i løpet av ett eller to år. Men vi må sende signalene tydelig inn i elevmassen i vide- Elisabeth Aspaker arKivFOtO høyre regående skole, slik at de som tenker på å søke seg inn ved lærerutdanningen vet at de ikke kan kose seg gjennom videregående, sier Aspaker. – Og dere vil gjennomføre dette hvis dere får regjeringsmakt? – Ja, vi mener alvor med politikken vi legger fram. Når vi har sagt det vi har sagt om minstekrav, må vi legge til rette for at det skal gjennomføres hvis vi kommer i posisjon til det, sier Aspaker. 17 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Kort og godt «Vi er alle oppdagelsesreisende i livet, hvilken vei vi så enn følger.» Fridtjof Nansen (1861-1930) Tittel Ungdommens kritikerpris Nominasjonene er klare De neste fire månedene skal over 200 ungdommer i videregående skole lese og vurdere det kritikerlagets jury, bestående av Ane Farsethås, Leif Ekle og Sindre Hovdenakk, anser som årets åtte beste bøker. 1. mars entrer ungdommene scenen på Litteraturhuset og utroper vinneren. Samme dag deles kritikerprisen ut. Det er et fly av denne typen, F-5 Freedom Fighter, som er overlevert til Skedsmo videregående skole. Flyet på dette bildet tilhører USAs flyvåpen. FOTO WIKIMEDIA COMMONS Videregående skole fikk jagerfly Flyfagavdelingen ved Skedsmo videregående skole er en av fem avdelinger i landet som får et F-5 jagerfly å øve på. Daværende forsvarsminister Grete Faremo overleverte flyet 26. oktober. – Flyene er komplette og i god teknisk stand. Jeg håper at de kan bidra til tilgangen på teknologisk oppdatert undervisningsmateriell, sa Faremo da hun overleverte jagerflyet til Skedsmo videregående skole, ifølge Akershus fylkeskommunes nettsider. Flyet er ett av til sammen fem F-5-fly som blir gitt bort til Universitetet i Agder, Skedsmo, Bardufoss, Bodø og Sola videregående skoler, som undervisningsmateriell i flytekniske fag. Forsvaret håper at dette bidraget til undervisningen skal gi grunnlag for rekruttering av nye flymekanikere i årene fremover. Fylkesordfører Nils Aage Jegstad holdt takketale på vegne av skoleeier, og avdelingsleder Ole Bigum takket på vegne av flyfagavdelingen. – Dette er en flott mulighet for elevene ved flyfag til å få jobbe med et fly som består av høyteknologi, sa Bigum. Flyet ble sist flydd i 2007. Støtten fra Lånekassen strekker ikke til Mange studenter jobber ved siden av studiene og forklarer dette med at støtten fra Lånekassen ikke strekker til. Seks av ti studenter har jobb ved siden av studiene, og disse jobber i snitt åtte timer per uke. De fleste arbeider i helgene og på kvelds- og nattetid på hverdager. Flertallet oppgir at de jobber fordi støtten fra Lånekassen ikke strekker til. Det går fram av rapporten «Levekår blant studenter 2010», som er utført av Statistisk sentralbyrå på oppdrag 18 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 fra Kunnskapsdepartementet. Bare tre av ti studenter oppgir at jobben de har, er svært relevant for studiet. Dette antallet øker med alder og antall semestre man har studert. Gjennomsnittsstudenten bruker 13 timer i uken på organisert undervisning, 17 timer til selvstudium og to timer til studiegrupper eller kollokviegrupper – totalt 32 timer. Seks av ti studenter har jobb ved siden av studiene, og disse jobber i snitt åtte timer per uke. Sitat fra skolehverdagen: Oppgave for 6. trinn: Les salme 23 og lag en tegning som viser hva dette handler om. Elev: – Jeg skjønner ikke hva jeg skal tegne. Lærer: – Hva sto det der? Elev: – Han lar meg ligge i grønne engler? Innsendt av Nina Warloe, Vestfold De nominerte er: • Ingvild H. Risøi: Historien om Fru Berg. Gyldendal • Tomas Espedal: Imot naturen. Gyldendal • Øyvind Rimbereid: Jimmen. Gyldendal • Marit Eikemo: Samtale ventar. Samlaget • Merethe Lindstrøm: Dager i stillhetens historie. Aschehoug • Ragnar Hovland: Stille natt. Samlaget • Anders Bortne: Ismannen. Tiden • Stig Sæterbakken: Gjennom natten. Cappelen Damm Det er det syvende året at Ungdommens kritikerpris skal kåres. Foreningen Les står bak prisen. Kjemi-OL Til topps med nesten full pott 19 år gamle Tiantian Zhang fra St. Hallvard videregående skole i Lier ved Drammen gikk til topps i den første norske runden av kjemi-OL. – Jeg er godt fornøyd med resultatet, men ergrer meg litt over den ene feilen, som var en ren slurvefeil, sier Tiantian Zhang, ifølge Buskerud fylkeskommunes nettsider. Det var til sammen 30 oppgaver, og prøven er laget slik at ingen elever skal klare alt i løpet av de 90 minuttene som prøven varer. Tiantian Zhang fikk 97 av 100 mulige poeng i første runde av kjemi-OL. Nå er hun klar for andre runde i den norske konkurransen, som skal arrangeres i januar. Til slutt vil fire norske deltakere bli tatt ut til finalen, som arrangeres i Washington i USA i juli neste år. Kjemi-OL er en internasjonal konkurranse for kjemi-elever i den videregående skolen. Det er nå mer en 70 land som deltar. De som skal representere Norge, velges ut gjennom flere Ut i verden Kort fra kloden Pakistan Læring til tross for bombing En jenteklasse undervises utenfor ødelagte Government Girls Primary School No. 3, som ble bombet 13. november i Swabi, Khyber Pakhtunkhwa-provinsen i Pakistan. Pakistanske Taliban vil nekte jenter skolegang og har bombet hundrevis av skoler siden 2007, da USA gikk inn med støtte til regjeringen. FOTO FAISAL MAHMOOD, REUTERS / SCANPIX Verden Zimbabwe Funksjonshemmede barn får ikke utdanning Foreldre tvinges til å betale skolepenger Hvert tredje barn som ikke har tilgang til undervisning, har en funksjonshemming, ifølge forskning gjort av hjelpeorganisasjonen Sightsavers, melder BBC. Hjelpeorganisasjonen, som arbeider for å redusere blindhet, melder at de 23 millioner funksjonshemmede barna det gjelder, utgjør et stort hinder for tusenårsmålet om utdanning for alle barn innen 2015. Sunit Bagree fra Sightsavers sier at målet umulig kan oppnås så lenge så mange funksjonshemmede barn ikke får gå på skole. Zimbabwes foreldre betaler rundt 2 til 5 dollar per måned til hver lærer. Ordningen ble innført av myndighetene for to år siden for å spe på den magre lærerlønna. Mange foreldre melder nå at de ikke lenger har råd til dette, skriver Al Jazeera. Utdanningsminister David Coltart kaller ordningen et nødvendig onde for at lærere skal bli i jobben. Mange har uttrykt bekymring for at lærerne ikke underviser elever hvis foreldrene ikke betaler pengene. Den regjeringsvennlige Zimbabwe Teachers Association (ZIMTA) har uttalt at ordningen må opphøre. 65,- Ny trafikkbok! ✔ Grunnbok i trafikkopplæring for 1.- 4.trinn ✔ Tematisk inndelt ✔ Gratis nedlastbare elevoppgaver og lærerveiledning ✔ Skolen trenger bare ett klassesett ✔ Detaljrike illustrasjoner Ta kontakt hvis du vil ha et gratis eksemplar til din skole. Bøkene kan kjøpes her: www.tryggtrafikk.no/nettbutikk 19 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 Mitt tips Heidi Bakkeli Amundsen Hvem Norsklærer ved Rosenvilde videregående skole i Bærum, Akershus Aktuell Har gode erfaringer med at elevene deltar i undervisningsevalueringen og -planleggingen. Undervisningsevaluering Utdanningsforbundet har sammen med Elevorganisasjonen, KS og Utdanningsdirektoratet utarbeidet et veiledningshefte for lærere om elevmedvirkning i vurderingen av fagundervisningen. Rosenvilde videregående skole i Bærum har arbeidet slik siden slutten av 1970-tallet. 20 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til [email protected]. Merk e-posten «Mitt tips» Vurdering i system Elevene og lærerne ved Rosenvilde videregående skole i Bærum i Akershus vurderer sammen hvordan undervisningen fungerer og gir tilbakemeldinger. Elevene deltar også i planlegging av undervisningen. tEKSt Og FOtO Lena Opseth | [email protected] Marie Hoelseth og Sondre Angard Siljehaug i 3. videregående studiespesialiserende med forming mener ordningen er nyttig og motiverende. De er i ferd med å avslutte en firetimers økt i norsk med faglærer Heidi Bakkeli Amundsen. Elevene får utdelt oppgaven med lærerens kommentarer og vurderinger. – Hva tenker dere om oppgaven i retorisk analyse? spør hun. – Litt rotete. Det var vanskelig å forstå hvordan oppgaven skulle løses, lyder det fra flere. – Vi valgte å holde kurs for dere på to nivåer i emnet. Hvordan likte dere det? spør Amundsen videre. – Det hadde vært bedre om bare du som kjenner oss best, hadde hatt klassen samlet på et gjennomsnittsnivå, svares det fra klassen. – Hvordan lærer dere best av tilbakemeldingene dere får? spør læreren. – Vi lærer best med muntlige tilbakemeldinger, mener flere. – Det har jeg dessverre ikke tid til, sukker Amundsen og ser ut over klassens 25 hoder. Deretter ber hun elevene tenke gjennom hvor fornøyde de er med besvarelsen. Hva kunne de gjort annerledes? Hvor plasserer de egen tekst sammenlignet med kjennetegnene for måloppnåelse av oppgaven? Nyttig for elevene Elevene Marie Hoelseth og Sondre Angard Siljehaug utdyper gjerne hvordan elevene deltar i undervisningsvurderingen ved Rosenvilde videregående. I mindre fag med under fire timer ukentlig er ordningen slik at to elever fra hver klasse møter faglærerne på trinnet jevnlig til undervisningsplanlegging og -vurdering. Elevrepresentantene kommer med egne meninger samt tilbakemeldinger fra klassen på hvordan undervisningen har fungert, hva som kan gjøres bedre, med mer. Skolen har beholdt en timeplanlagt elevmedvirkningstime der elevene i forkant kan drøfte undervisningen slik at elevrepresentantene snakker på vegne av klassen. I de større fagene med mer enn fire timer ukentlig gjøres undervisningsvurderingen og -planleggingen i samlet klasse, slik som miniversjonen i norsktimen med Amundsen. – Før vi starter med et nytt fagemne, er vi med på å diskutere kompetansemål for opplæringen, hvordan undervisningen bør være og vurderingskriterier. I etterkant vurderer vi «Vi kan ikke bare klage på læreren om ting skjærer seg. Det er også opp til oss at ting fungerer.» Marie Hoelseth sammen med læreren hvordan det hele fungerte, sier Marie Hoelseth. – Hvordan blir kritikk av undervisningen mottatt? – Lærerne vil jo at vi skal få mest mulig ut av undervisningen og lytter til hva vi synes fungerer/ ikke fungerer. Ønsker vi bedre gjennomgang av et fagemne, eller mener vi at undervisningen er for ensformig, er de interessert i å finne fram til bedre metoder, sier Sondre Angard Siljehaug. – Er ikke dette tidkrevende? – Vi tror det er mer tidkrevende å ha undervisning som ikke fungerer, sier Marie Hoelseth. – Hva er fordelen med å jobbe slik? – Undervisningen blir mer lystbetont når vi får være med på å planlegge og vurdere. Vi føler oss hørt og sett. Samtidig gir det oss ansvar. Vi kan ikke bare klage på læreren om ting skjærer seg. Det er også opp til oss at ting fungerer. – Er ordningen arbeidskrevende? – Det er nyttig å ha lest læreplanen og kjenne til kompetansekravene og vurderingskriteriene, men det må sies at ikke alle elever engasjerer seg like mye. Det hender vi sier at læreren kan bestemme alene, sier Sondre Angard Siljehaug. Tradisjon med elevmedvirkning Studieleder Marianne Dahl sier at Rosenvilde har jobbet med elevmedvirkning fra den gangen skolen var en yrkesfagskole på slutten av 1970-tallet. Ordningen er videreført i den nye videregående skolen. Hver høst kurses elevene i elevmedvirkning og undervisningsvurdering. De lærer om hva de kan medvirke i, og hva det er mest hensiktsmessig å påvirke. De lærer også at med medbestemmelse følger ansvar. Norsklærer Heidi Bakkeli Amundsen er glad for å jobbe ved en skole som tar elevmedvirkning og undervisningsvurdering alvorlig. – Når elevene er med på laget som her, opplever jeg å være mindre av en privatpraktiserende lærer. Elevene gir jevnlig og ofte tilbakemeldinger, noe som gjør at jeg raskt kan foreta små justeringer av undervisningen. – Tar ikke arbeidet mye tid? – Dette går rett inn i det viktigste arbeidet en lærer gjør. Det er vesentlig for meg å vite hva elevene mener om min undervisning og hva de lærer av, for at jeg skal utvikle meg videre. – Undervisningen blir mer lystbetont når elevene får være med å planlegge og vurdere, er Sondre Angard Siljehaug og Marie Hoelseth enige om. 21 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Reportasje Sverige Med døden på timepla Elevane kilar seg inn i det tronge utstillingsrommet. Nokre gutar legg merke til fotografia av døde barn i kista – og gyser. Vi er med klasse 6 A frå Lidhult skole på Begravningsmuseet i heimkommunen Ljungby, til nyleg det einaste gravferdsmuseet i Sverige. tEKSt Og FOtO Ingebjørg Jensen Dei 17 tolvåringane er her saman med engelsklærar Sara Ståhlgren for å høyre om svenske gravferdsskikkar. Ho har sett av tid til samtale med elevane etter besøket, slik at dei kan få lufta spørsmål og tankar etter ein del sterke inntrykk. Guiden vår er den lokale presten, Martin Lennartsson. Han kjem farande på sykkelen og står klar til å ta imot klassen når dei kjem nokre minutt seinare. Allereie før dei set foten innafor døra, riv han dei med Litt ekkelt med dei livaktige dokkene, synest Rikardsson (t.v.) og Robin Ahlgren. Saman med klassekameratane er dei på besøk på gravferdsmuseet i Ljungby i Småland. 22 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 anen i forteljinga om kyrkja som museet ligg i. Ho har blitt flytta landet rundt, og kom hit til Ljungby i Småland frå Göteborg, kjøpt av kyrkjelyden i 1975. I 2004 blei ho gjort om til gravferdsmuseum, det første i Sverige. Det kan dei takke den tidlegare kyrkjegårdssjefen for: Han hadde som hobby å samle på gamle gravferdsminne. Set i gang kjensler – Er det nokon her som har vore i gravferd? spør Lennartsson. Mange hender blir rekte i vêret. – Og korleis kjendest det? – Sørgjeleg og vanskeleg, svarar elevane. – Kven var det som fortalde det til dykk? held Lennartsson fram. – Foreldra våre, svarer dei fleste, og Lennartsson fortel at før i tida var det vanleg å gå frå dør til dør med dødsbodskap, eller sende ut brev med svart sørgekant. – Sidan blei det vanleg å bruke telefonen. Men før det var klokkeringing det første teiknet på at nokon var død. Eg har sjølv fått melding om dødsfall på SMS, legg Lennartsson til, før han set fingeren på ein knapp: Klokkene kimar, og sjølv om han forsikrar elevane om at det er ei innspeling, kjenner fleire likevel trong til å kjenne litt på klokka i taket. For her får dei ikkje berre høyre og sjå, men også røre. Dei får vite hensikta med ringinga: Å varsle om at nokon i soknet var død, men det skulle også hjelpe den døde vidare til himmelen. Rett nok skilde kiminga mellom høg og låg: Jo kraftigare og lengre ringing, jo høgare på strå var den avlidne. Storklokka for menn, vesleklokka for kvinner. Og sidan ringing kosta pengar, blei dei fleste fattige gravlagd utan eit einaste klemt. Morosam dødsannonse «Af Gud, genom en stilla död, i dag till sig hemkallad min högt älskade maka, f.d. borgmästaren och riddaren ...» Elevane studerer den første dødsannonsen i lokalavisa Smålandsposten, frå januar 1886. – Kors i dødsannonsane kom midt på 1900talet, og den første blomen i 1977, fortel presten, og viser fram ei tavle med ei rad ulike symbol, alt frå blomar i ulike fasongar, til sykkel, bamse, jeger med rifle og hund, tangodansande par, hockeyspelar, fotball, ja, til og med Øresundsbrua kan pynte ein dødsannonse! Når vi ser dødsannonsen til den siste unionskongen, Oscar II, smilar vi og tenker på sardinar i I røysa står namnet til bror til ein av elevane. Urna er sett ned i jorda like bak. Frå venstre prest Martin Lennartsson og elevane Anna Rikardsson, Minou Bergström, Felicia Brunke og Alma Svensson. Bak presten: Maja Galvig Strandahl. tomat. Men elevane smiler mest av dødsannonsen frå 2009 som fleire svenske aviser sa nei til: Over namnet Iris Fransson, død 79 år gamal av blodkreft, stod ein rosa munn, og teksten innleia slik: «Puss på Er alla från Iris Fransson» Under stod spesielle helsingar til dei næraste, og eit dikt som oppmoda gravferdsdeltakarane til å kjenne på livslysten. Ingen blei vel overraska over at Iris hadde vald seg rosa kiste med englevenger! Likstrå og gravøl Dei naturtru vaksfigurane i neste rom, mannen i kista og den triste gamle kona som sit ved sidan av, synest elevane er litt ekle å sjå på. Presten forklarar skikken med å liggje på likstrå i heimen fram til gravferda. Glaset er dekka med kvite laken, og verdslege bilete tatt bort frå veggene. Vegguret har stogga, og ein duk dekker spegelen. På golvet ligg grannåler og einebærris. Alt er klart til at familie og grannar kan kome og halde likvake. – Har nokon av dykk vore med på å ta farvel med ein som ligg død slik? spør Lennartsson. Og også det har fleire av tolvåringane vore med på – for dei fleste galdt det besteforeldre. I neste rom er bordet dekka med det finaste porselen, sølvkanne og blautkake. Sannsynlegvis var det slike gravferdsskikkar i heimbygda til elevane. Og gravøl var slett ikkje så ulikt ein bryllaupsfest. Høyr berre om dette i 1880: Gravferdsdagen starta med felles frukost i huset til dei sørgjande. Etter jordfestinga gjekk alle igjen dit for å ete og feste, og slik heldt dei 150 gjestene på i tre dagar til ende. Alle måtte ha med seg noko, mellom anna blei det medbrakt to kalvar og to ferdige kalvesteiker, 150 kveitebrød, egg, smør, puddingar, 150 kaker, mjølk, graut og ost, og snaps til mennene. Slekta måtte også skrape saman pengar til å betale kokka, til saman 9 kroner og 25 øre. Motar kring døden Dei fleste elevane skundar seg fort til neste rom utan å få auge på bileta som heng inst i kroken mellom romma: døde barn i kiste, ein skikk som > 23 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Reportasje var populær rundt 1900. Dei som ser dei, fortel det til klassekameratane sidan. Nifst, og merkeleg at foreldra ville ta bilde av dei døde barna sine, synest klassekameratane. Etter kvart skjønar barna at mote er eit ord som også kan knytast til døden. I neste rom er veggene fylde med minnetavler i glas og ramme, ein mote som heldt seg på heile 1800-talet. Her står namnet til den avdøde, og gjerne eit lite, sentimentalt minnedikt, og pynta med teikningar av englar, urner og krossar. – Sjå, her står namna på tre småjenter, eitt, tre og fem år gamle. At små barn døde, var vanleg før i tida, minner Lennartsson. No set elevane seg på dei blåmåla benkene i kyrkjekoret, og presten trykkar igjen på ein knapp. Ut strøymer «Bred dina vida vingar», som fleire av elevane kjenner igjen. Her er kista, pynta med blomar, med høge lys på begge sider, og Lennartsson viser dei korleis presten kastar jord på kista. I bakgrunnen står ein prestefigur med svart kappe og kvit krage, og ei enke med svart slør og svart 60-talskjole. Ein av gutane vil straks vite kvifor kvinna går med slør. Nokre av gutane har fått auge på ei merkeleg, båtforma kiste. Straks dreg dei fingrane over rillene på sida, og snart vil alle prøve. Imens forklarer Lennartsson kva dei er for, dei underlege røyra på veggen: – Det er «begravningstrummor». Ofte var det slik at presten ikkje kunne kome når den døde måtte i jorda. Då senka dei kista, men sette nedi desse røyra, før dei kasta på jord. Når presten då endeleg nådde fram, kunne han likevel få strødd jord på kista og seie «frå jord er du komen, til jord skal du bli…». Skremmande likvogn – Ligg det nokon her? spør elevane når vi kjem til kroken som skal vise ei vanleg grav. Same spørsmålet har han fått for kvar kiste dei har kikka på. Lennartsson svarer tolmodig at nei, her ligg det ingen. Men lovar at dei etterpå skal ta ein runde på gravplassen der dei døde verkeleg ligg. Men først skal dei sjå på urnene. Han spør om elevane veit kva kremering er, og nokre nikkar. I Sverige tok ein for første gong i bruk kremasjon i oktober 1887, noko som førde til ein heit debatt – for kyrkja var det ein ukristeleg praksis. I Norge var kremering forbode, og sjølvaste Edvard Grieg måtte sendast til Göteborg for kremering då han døydde i 1907! Imens har likvogna blir senter for all merksemd. Den var i bruk i kommunen frå 1926 til 1959. Der og då morar nokre av elevane seg med å prøve hatten til likvognkusken, men i etterkant synest 24 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Både sjå og røre: Filip Persson og Omar Mosleh (bak) får lov å plukke litt på treverket til den spesielle kista. fleire at vogna var litt skremmande. Lennartsson fortel korleis kusken Fritz Linnér utan å ville det skremde eit soknebarn: – Det regna fælt, og Fritz likte ikkje å sitje på kuskesetet utan tak. Så han sette seg bak ved kista, og styrde hestane derifrå. «Eg har sett likvogna – ho kom køyrande utan kusk!» skreik den vettskremde mannen som såg vogna fare forbi! No set Lennartsson kursen mot kyrkjegarden, med heile klassen på slep. På vegen tittar dei inn i ei anna gamal likvogn, denne gongen ein Volvo PV445 frå 1956, i bruk heilt fram til 1985. «Møte igjen dei kjære» Vi fortar oss etter presten, rakt forbi dei vanlege gravene, til minnelunden, ei ny oppfinning i svensk gravferdsskikk, og framleis ukjend i Norge. Her får ingen liggje i eiga grav, forklarer han. – Kva gjer de med dei då, kastar dei berre nedi der? spør ein av gutane, og peiker på ei luke til eit hol i jorda. Nettopp slike spørsmål gjer at Lennartsson synest det er spesielt kjekt å ha med barn på museet, sjølv om han også viser rundt vaksne og ungdommar: – Du kjem nær barna, nettopp fordi dei er så direkte og spontane. Dei stiller spørsmål vaksne ikkje vågar å stille. – Nei, urnene blir sett ned der borte på marka, men utan namneskilt, svarer Lennartsson, og viser dei korleis folk kan tenne lys til minne om sin eigen kjære. Vi går vidare til urnerøysa. Også her ligg urnene i marka, men namna på ei minneplate i ein røys av runde steinar. Det blir stille i elevflokken når dei ser namnet med berre ein dato – ei lita jenta som døydde under fødselen. Det skjedde også med kusina til Miranda i klassen, får dei vite. Ein gut peiker på eit anna namn: Namnet til broren hans, død berre 18 år gamal. Museumsbesøket har fått elevane til å tenke meir på at vi alle skal døy. – Kva trur de skjer etter døden? – Vi kjem til ein stad der vi kan møte igjen dei vi er glade i, seier ei jente, og alle jentene rundt ho stemmer i. – Det er vel godt å tenke på? – Ja, det er vel derfor vi trur det, svarer ei av dei. Reportasje Senhøstes roing Å lære å ro er ikke gjort på en dag. Men du verden så moro det er å prøve! TEKST OG FOTO Lena Opseth – Hvor mye lenger skal vi være her? – Én time til, hutrer lærer Mette Brodal ved Vahl skole i Oslo. Hun varmer seg ved bålet, vel i land etter første roøkt. Været er kaldt, rått, vått. – Ikke mer? sukker ivrige elever oppgitt. Elevflokken har samlet seg ved bålet, griller pølser og koser seg. Småpraten går. Om et øyeblikk skal de til vanns igjen. Til en ny runde med roøvelser i tradisjonsbåter. – Har dere rodd før? spør Utdannings utsendte. – Nei, men vi har vært med Frigo på kanotur – litt vannvante er vi, kommer det fra flere. om bord med muntre kommentarer: – Frisk sjøluft, tang og tare, regn og blåst er ikke å forakte. Ikke fryser de heller. De har vært ute i kaldvær før og erfart at det er lurt å kle seg etter forholdene. – Hiv ohoi, det er viktig å holde takta og å samarbeide, instruerer Løkse. Han synes det er vesentlig at unger lærer om tradisjonsbåter, om robåtenes historie og om kystkultur. – Dessuten er roing fabelaktig friluftsliv, sjøsprøyt og kroppsutfoldelse, tilføyer han, og håper at prosjektet blir etablert som et fast tilbud. – Hiv ohoi, lyder det fra båtene. Det går nok framover, men Color Line er kanskje å anbefale for lengre turer? Pilotprosjekt Friluftssenteret i Gamle Oslo (Frigo) har i høst arrangert roing for elever i Osloskolen i samarbeid med Roklubben Åretak med Marius Løkse som hovedinstruktør. Frigo er kommunalt drevet og arrangerer hovedsakelig friluftsaktiviteter, ofte i samarbeid med Oslo-skoler. Senteret har også et utstyrslager der skoler kan leie friluftsutstyr. Høstens roing i tradisjonsbåter er et pilotprosjekt. Til sammen har elever fra 15 skoler i Gamle Oslo i høst fått prøve seg til sjøs i samarbeid med Frigo. Fredag 27. oktober, da sjuendeklassingene fra Vahl skole fikk heldags roopplevelse i hustrig vær, var desidert siste rodag med elever. Påfølgende mandag skulle båtene trekkes på land for vinteren. I vinter skal pilotprosjektet evalueres. Høstens erfaringer vil vise om det blir etablert som et fast tilbud. – Fabelaktig friluftsliv Matpausen ved bålet er forbi. Elevene skal uti båtene igjen. De stavrer seg Hiv ohoi og hoops. Marius Løkse har sin fulle hyre med å instruere. 25 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 Reportasje Realfagsløft med Teach First Ikke bare ballonger stiger til værs på Rommen skole i Oslo. Etter at skolen har fått tre Teach First-lærere med mastergrad i realfag, er håpet at elevenes kunnskaper i matematikk og naturfag vil stige tilsvarende. TEKST OG FOTO Lena Opseth | [email protected] Rektor Trond B. Karlsen ved Rommen skole er strålende fornøyd med ordningen. – Bakgrunnen for at vi fikk to Teach First-lærere i fjor og én ny i år, er at skolen har dårlige eksamensresultater i matematikk, og at det i tillegg er vanskelig å rekruttere lærere i realfag. Etter at de tre ble tilsatt, er alle realfagstimene på ungdomstrinnet dekket opp med kvalifiserte realfagslærere, sier han. Nå håper han at resultatene i matematikk og naturfag vil bedres og at de tre lærerne fortsetter ved skolen. Rommen skole i Groruddalen øst i Oslo er en av byens største, med 743 elever, 210 på ungdomstrinnet, og 99 prosent tospråklige. – Forsøk og eksperimenter er det morsomste På det velutstyrte naturfagrommet i nybygde Rommen skole fylles ballongene ytterligere med gass, og 8.klassingene jubler. – Å drive med forsøk og eksperimenter er det morsomste vi gjør i naturfag, sier Sidrah Athar Latif ivrig. Teach First-lærene Maren Grindstad og Lene Sveen overvåker og veileder. Til tross for flammer og gassbrennere i aksjon hersker ro og orden. Grindstad, med mastergrad i astrofysikk, er entusiastisk og tålmodig. Sveen, med mastergrad i biokjemi, er ivrig medspiller. Takket være Teach First-ordningen har skolen økt lærertimetallet i både naturfag og matematikk, slik at tolærer-system kan praktiseres oftere og elevene kan fordeles på mindre grupper. – Vi kunne ikke gjort så mange eksperimenter i naturfag uten å være to lærere, sier Sveen. Hun synes det er flott at skolen bruker ekstra ressurser på realfag: Elevene trives med å drive forsøk. Dessuten trenger mange ekstra hjelp med å forstå tekstene i naturfagboka, som er full av vanskelige begrep og sammensatte ord. Grindstad og Sveen har, med sine ulike mastergrader, kompetanse i å undervise i de fleste emner innen matematikk og naturfag på ungdomstrinnet, mener de. I år er de dessuten fullverdige lærere med tittel lektor. Teach 26 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 First-ordningen innebærer at de det første året som lærere må ta pedagogisk-praktisk utdanning ved siden av lærerjobben. Både i fjor og i år får de dessuten lederopplæring samt veiledning underveis i lærerjobben. Lærerikt for begge parter Både Grindstad og Sveen er overrasket over elevenes lærelyst: Elevene er nysgjerrige, spør og graver, vil gjerne lære. – Det er en morsom, meningsfull og viktig jobb å undervise. Dessuten er jeg en yrkesmodell innen realfag, sier Grindstad. Sveen tilføyer at elevene gir mye tilbake. – De er ærlige og modige når det gjelder å gi tilbakemeldinger. Jeg lærer mye om meg selv i møtet med dem. Å være Teach First-lærer har vært både mer gøy, slitsomt og givende enn de tenkte på forhånd. Nyttig erfaring På naturfagrommet er lufta i ferd med å gå ut av ballongene, takket være kaldt vann. Alle har greid forsøket. Ansiktene smiler om kapp. – Nå er det ryddig, og dernest opp med bøkene! sjefer Grindstad. Etter vel overstått time møter Utdanning de tre Teach Firstlærerne til en prat. Tredjemann er Torgeir Bryge Ødegården med mastergrad i teknisk fysikk. – Vil dere fortsette som lærere etter Teach First-perioden? – Mye annet lokker. Jeg har lyst til å prøve noe nytt, en jobb som er nærmere utdannelsen min, sier Bryge Ødegården. Grindstad er usikker: Hun har 8. klasse i år og trives som lærer. – Jeg overveier å følge elevene ut 10. trinn. Sveen har ikke bestemt seg. Alle tre synes det er en nyttig erfaring å ha vært lærer i en ungdomsskole med utfordringer. – Vi kom rett fra et skjermet studentliv. På Rommen har vi fått et kjempelærerikt møte med virkeligheten, sier Bryge Ødegården. Lærer Maren Grindstad (i midten) trer støttende til. Sidrah Athar Latif til venstre og Warsame Kayse Hashi lytter og lærer. Teach First er et samarbeidsprosjekt mellom Utdanningsetaten i Oslo kommune, Institutt for lærerutdanning (ILS) ved Universitetet i Oslo, Statoil og Teach First, England. Målet er å rekruttere lærere til skolen og ledere til næringslivet gjennom et toårig lederutviklingsprogram. Kandidatene, med mastergrad i realfag, skal arbeide i fulltid i en skole med utfordringer i Oslo øst og gjennomføre pedagogisk-praktisk utdanning ved ILS samt kurs i administrasjon og ledelse i Statoils regi. Kandidatene er sikret fast jobb i skolen og garantert jobbintervju i Statoil etter prosjektperioden. I fjor ble 18 tatt opp av over hundre søkere. I år ble 17 tatt opp. Pilotprosjektet varer tre år. Teach First er prøvd ut i England gjennom ti år, rundt halvparten av lærerkandidatene er blitt i skolen. NYHET! DRIVSTOFFRABATT 50 øre Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår. fra første liter Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62% 27 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 Portrettet Vegard Markhus Førsteklasses – Eg teiknar og tenkjer meg framover i livet. tEKSt Kirsten ropeid | [email protected] Foto Silje Katrine robinson Og takk for det! Teikninga og tankane til Vegard Markhus resulterte i at boka «Timothy finn seg sjølv» vann prisen for beste nynorske barnebok i 2010. Sjølv er vinnaren mest oppteken av at første- og andreklassingane i Stavanger kåra boka til «Årets bok 2010» i ei omfattande kommunal kåring. – Eg er lærar i førsteklasse og har framfor alt seks- og sjuåringar i tankane både når eg lagar bøker og elles. Da er det stas at desse ungane likte boka. Men sist eg las høgt frå boka på biblioteket, sat det ei jente der på halvtanna år som tydeleg likte seg godt. Sjølv har eg sagt at boka høver frå dei som er rundt tre og oppover, seier han. Hovudpersonen i boka er ein godt vaksen mann som altså mistar seg sjølv. Heilt bokstaveleg. Tenner, armar og bein dett av. – Mannleg førtiårskrise har vore eit svart hol i barnelitteraturen, reflekterer den snart 28 år gamle forfattaren. – Nei, han kjenner eg ikkje. Eg veit berre at han har skrive og teikna to bøker, svarte folk ved ulike litteraturinstitusjonar da eg ringde rundt for å lære litt meir om Vegard Markhus før intervjuet. Nå har forfattaren ingen litteratar kjenner, plukka meg opp frå flybussen inne i Bergen sentrum ein grå haustmorgon. – Fire år med lærarutdanning og på det tredje med lærarjobb, alt i Bergen, har ikkje gjort meg til bergensar. Eg kjem vel alltid til å vere harding, konstaterer han medan vi går i småregn og vind 28 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 langs Lille Lungegårdsvann. – Men kven er du? – Lærar ved Midtun skole i Bergen. Framfor alt det. Difor kjenner eg ikkje desse litteraturfolka, og dei kjenner ikkje meg. Teikning, skriving og musikk, det er berre slik som går som eit evig surr i bakgrunnen av lærarvirket. Eg har åtti prosent lærarstilling og har difor ein dag i veka da eg kan konsentrere meg om dette surret. Eg trur jo at å skape bøker gjer meg til ein betre lærar, og at skolekvardagen gjer meg til ein betre bokformidlar, seier han. Legg til at han er oppvaksen i Norheimsund i Hardanger, er gift med ei som han seier er sjukepleiar frå Sogn og ei bra dame, og har ei dotter på halvtanna år, så veit vi noe meir. Vegard Markhus og eg har passert statuen av Ole Bull og er på veg opp Marken, mot Den Nationale Scene. Men så fører han meg til venstre og inn på Café Opera. Intervjuobjektet har fått i oppgåve å velje møtestaden. Vel på plass fortel han at vi hamna på Opera av di klassen har arbeidd med bokstaven o den siste tida. Å arbeide med nye bokstavar i første klasse er omfattande saker som involverer dei fleste sider ved å vere menneske, forstår eg. Ikkje minst for læraren. Han lever så sterkt med o at bokstaven påverkar både tankeunivers og kvardagshandlingar. – Eg lagar blant anna leselekse til kvar bokstav. Da gjeld det å finne noe med snert, noe som er Vegard Markhus Yrke Lærar ved Midtun skole i Bergen og barnebokforfattar Bakgrunn Lærarutdanning frå Høgskolen i Bergen, Viken Folkehøgskole > – Eg er framfor alt lærar, seier Vegard Markhus. Men bøkene han både skriv og teiknar, engasjerer barn langt ned i barnehagealder. 29 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011 Portrettet Som liten var eg aktiv i sirkusbransjen. Her frå ei framsyning i kjellaren i Norheimsund. Foto PriVat Teikning frå då eg sjølv var seks år. Med førskulelærar Berit sine utfyllande kommentarar. Foto PriVat «Å vere lærar for dei minste skolebarna er å øve seg på å fortelje historier til barn eller å lytte til historier frå barn heile dagen.» 30 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 verdt å lese, seier han og fortel at han nå førebur seg på å la seg hylle inn av n og a. – Du debuterte 25 år gammal med boka «Redd». Kva var bakgrunnen for det? – Eg fekk lyst til å lage ei barnebok, og så gjorde eg det. – Gi deg. Dei fleste som drøymer om å gi ut bøker, øver seg først lenge på bohemlivet. I tillegg skal dei lære seg om teikning eller skriving eller båe delane og bli refusert ein del gonger. Så kjem i beste fall den første boka. Har du hoppa over alt det? – Eg har som sagt teikna og tenkt mye støtt. I tillegg har eg vore mye saman med barn, mellom anna arbeidde eg mye i barnehage ved sida av studiet. Faga norsk og kunst og handverk i lærarutdanninga lærte meg små triks til å utvikle det eg hadde øvd på lenge. Å bruke datateknologi når eg lagar bilde, til dømes. Med hjelp frå dei to faga vart det lettare å gå vidare sjølv. Eg vart vippa over ei grense slik at eg kan gjere dette, seier han, og held fram: – Å vere lærar for dei minste skolebarna er å øve seg på å fortelje historier til barn eller å lytte til historier frå barn heile dagen. Samstundes har eg alltid tilgang til eit testpanel for dei historiene eg vurderer å gå vidare med. Mange idear blir skrinlagde eller omarbeidde etter å ha blitt prøvd mot det panelet, seier han. – Har du vore barn sjøl, eller er du så oppteken av barndom av di du har noe å ta att? – Eg har vore masse barn. Og eg likar barneting framleis. Å teikne, fantasere, leike. Men eg hugsar ikkje så mye frå tida på barneskolen. Eg har snakka om det med ein barndomskompis som også teikna barndommen igjennom. Vi var einige om at det var som om vi sat inni ei teikneboble. Nå, som eg er så mye saman med barn, hugsar eg gradvis meir, smiler han. Dei to brørne er ti og femten år eldre, faren døydde medan han gjekk på barneskolen. – Men mamen og eg held fortet, seier, seier han, og held fram: – Det var ein barndom sterkt prega av bordtennis! – Det høyrest ut som ein kristeleg ungdomsklubb! – Det var kristeleg ungdomsklubb og, men ikkje saman med bordtennis. Bordtennis i Norheimsund Bordtennisklubb var mye hard trening og turnering i inn- og utland. Eg var reserve på laget til Norheimsund Bordtennis så seint som i fjor, og det var artig å merke at sjølv utan trening var det mye som sat framleis. – Kva likte du å lese sjølv som barn? Nå vrir Vegard Markhus på seg. – Eg trur eg hadde likt mine eigne bøker. Eg er i grunnen heilt sikker på det. Elles hugsar at eg likte å høyre når dei las Anne-Cath. Vestly, men eg veit ikkje om det var forteljinga eller det å bli lest for som var det mest morosame. Og så likte eg han i blåbærskogen, Putte. Eg hugsar svært godt ei bok eg ikkje likte. Det vil seie, eg hugsar ikkje kva for ei bok det var. Men eg hugsar at boka vende seg svært direkte til lesaren. Det syntest eg var feil, for det braut heile illusjonen, seier han og tar ein liten pause. – Eg hugsar fragment og interessante detaljar frå bøker eg liker. Boktittel og forfattarnamn vert diverre fort viska ut. Teorien min er at det blir slik av di store delar av minnet er okkupert av eigne idear og tankar som eg liker å samle på. – Kvifor er nynorske barnebøker så gode? Dei får langt fleire litterære prisar enn storleiken på den marknadsdelen dei har skulle tilseie. – Det veit eg ikkje. Eg veit berre at det er naturleg for meg å skrive nynorsk. – Er pedagogikk drepen på god barnelitteratur? - Kvifor det? Han ser oppriktig forundra ut. På båttur med dottera Selma. timothy i den siste boka mister kroppsdelar. Når han skal reparere, limer han dei fast på feil stad. Då eg såg dette biletet, såg eg tydeleg kva som er i ferd med å skje. Håret mitt forsvinn frå hovudet og dukkar opp andre (av og til uventa) stader. Me er nok ganske like, eg og timothy. Foto PriVat «Det er lett å bli rockestjerne i førsteklasse.» – Sjølv har eg til nå konsentrert meg om dei fantasifulle forteljingane. Men det treng ikkje bli dårlege bøker av ein tydeleg pedagogisk agenda. Kanskje eg får det for meg ein dag at eg vil lage ei biletbok for å lære ungane noe svært konkret. – OK, meir presist: Korleis kan noen tru at ungar får lyst til å lære å lese ved å bli dytta på uendelege mengder lettlestbøker? Sjølv om det rett nok finst gode lettlestbøker, har litteraturkritikarane levert sterk dokumentasjon for at det er langt mellom dei. – Jau da, det er ei stor og viktig oppgåve for lærarane å hjelpe ungane til dei rette bøkene. Oppgåva kan sikkert verke overveldande for mange lærarar, men ikkje minst biblioteka er svært flinke med råd og hjelp. For eigen del lagar eg som sagt leseleksa sjølv til dei minste. Lenger oppover i klassane har eg lita erfaring med. Men eg ser kor overveldande det er for ein seks-sjuåring å lese dei første meiningane, seier han. Det er på tide å følgje opp det siste av treeininga teikning, skriving og musikk Vegard Markhus vedkjende seg tidleg i samtalen: – Ifølgje nettsida di er du musikar også. Men er det mest i ditt eige hovud? Har det offentlege sett mye til musikaren Vegard Markhus? - Det var godt sagt at han finst mest i mitt eige hovud. Og så finst han i førsteklasse. Det er lett å bli rockestjerne i førsteklasse. Eg har eit band saman med ein kamerat, det vart stifta mest som terapi for unge menn som ikkje torde syngje. Men den angsten er òg noe du blir kvitt i førsteklasse, seier han. Trass smålåtne ord skaper han likevel forventningar om at også musikaren Markhus snart skal fram i det offentlege: – Eg har aldri daudtid. Det er alltid noe å tenkje på: leksehistorier, barnesongar, vaksensongar, mumlar han, kanskje mest for seg sjølv. Så fortel han at året etter vidaregåande vart tilbrakt på Viken folkehøgskole i Gjøvik, ein folkehøgskole for musikk. – Forlagsredaktøren din seier at bøker frå deg kjem fiks ferdige på e-post. Det skjer aldri med andre forfattarar. – Eg sender ikkje frå meg ting som ikkje er ferdig. Er det noe som manglar, så rettar eg på det. At eg kan lage både tekst og bilde er ein fordel når eg vil presentere ein heilskapleg idé, seier han trygt. – Redaktøren bad meg helse og seier forlaget gler seg til ny bok. Dei ser ikkje for seg at det ville bli ein bestseljar og ein hylleveltar, men eit stykke viktig barnelitteratur likevel. – Takk for det. Det kan godt hende det kjem noe snart. I tida etter at dottera vårt vart fødd, stilna dette surret av tankar og idear noe. Men nå er det tilbake att i fullt monn. Heldigvis har eg ein rektor som meiner det er verdfullt at vi lærarar utviklar oss på mange felt og som heile menneske. Så nå har eg fått fri for å reise med Timothy og Den kulturelle skolesekken i Trøndelag i to veker før jul. Det gler eg meg til. Også har eg denne fridagen kvar torsdag. Eg planlegg dagen nøye gjennom heile veka, så når han kjem, er det travelt. Alt i alt blir det ein perfekt balanse mellom alt det eg likar å gjere, seier han nøgd. Det er denne dagen Utdanning har fått av. Nå er det tid for neste punkt. Programmet er ikkje lagt strengare enn at Vegard Markhus står på Torgallmenningen og lurer på om han skal gå nordover og til ein ven for å spele inn ein julesong, eller sørover og heim for å skrive. Eg går min veg og veit ikkje kva han vel. Men eg har ein sterk mistanke om at han rekk båe delane. Spørsmålet eg gjerne ville blitt stilt Det nærmar seg jul. Har du eit julegåvetips? Hmm. Det var eit godt spørsmål. Like vanskeleg kvart år. Eg ville nok gått for den siste boka av Vegard Markhus: timothy mister seg sjølv. Eller eit par Ullvangsokkar. Viss nokon eg kjenner, les dette: Sjølv ønskjer eg meg ei plenrive. Det kjem eg ikkje til å få av kona, sidan ho meiner ein ikkje treng slikt i burettslag. Eg meiner dei aller fleste treng ei OK plenrive, og håpar denne «annonsen» gjer susen. 31 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Friminutt Tilbakeblikk For 25 år siden 10 millioner billigere enn beregnet Petit Dansende kamel Etterpå neide hun dypt og ble stående å vente. Hilde Eskild skribent og lærer ARKIVFOTO: PRIVAT På Udir sin nettside, under vurdering for læring, ligger det noen filmsnutter fra praksis ved ulike skoler. I den ene filmen skal elevene bygge en bro. De har klare krav å forholde seg til. En av gruppene bruker tiden de får til overs på å gjøre broa fin. Det viser seg å være dumt. De ender med å kritisere seg selv for å ha vært kreative. Det ble de jo ikke bedt om. Filmsnutten får meg til å ville slutte i skolen. Er det slik det skal være, gidder jeg ikke mer! Mine litt mindre temperamentsfulle og mer reflekterte kolleger har nyansert budskapet for meg, men det hjelper liksom ikke. Det som hjelper meg, er en fin liten kamelhistorie som jeg fikk av en dansk forteller på Island for noen år siden: av Jorunn Hanto-Haugse PERSONALROMMET Det var en gang en kamel som elsket å danse ballett! Hun bestemte seg for å holde en forestilling for de andre kamelene i ørkenen og satte i gang å øve. Hver dag danset hun under den brennende ørkensolen, og hun ble stadig flinkere. Så en dag syntes hun tiden var inne. Hun kjøpte seg et flott ballettskjørt og sendte ut invitasjoner. Og kamelene kom. De stilte seg i en ring rundt henne, og hun satte i gang. Hun ga dem sitt livs forestilling. Alt stemte! Hun følte seg lett og elegant og grasiøs. 32 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 Det var helt stille. Ingen sa noe. Alle stirret alvorlig på henne. De vekslet urolige blikk. Så steg den eldste kamelen fram og sa: - En kamel har mange oppgaver. Å danse er ikke en av dem! Dette var rett og slett pinlig! Du blir ikke flink til å danse av å ta på deg et skjørt! Vi går! Kamelen sto tilbake og så etter alle kamelene som beveget seg bortover sanddynene med hodene arrogant hevet i en behersket pukkelrekke. Hun svelget tungt og blunket fort. Men så rettet hun seg opp, justerte ballettskjørtet litt og sa høyt og bestemt: - De tar feil! Jeg kan danse! Jeg har øvd og øvd. Jeg har fint skjørt. Jeg elsker å danse! «Det er dere som forandrer verden og sprer undring og begeistring.» Kamelen fortsatte å danse hele sitt liv. Til stor glede for seg selv. Hadde hun nådd noen kunnskapsmål? Det vil jeg så absolutt si! Men det kommer an på hvordan man definerer kunnskap. Ja til dansende tusenbein! Hurra for dansende kameler! Det er dere som forandrer verden og sprer undring og begeistring. Ikke la padder og forståsegpåere ta knekken på dere! – I de 17 årene jeg har vært fylkesskolesjef i Akershus, har jeg hatt gleden av å innvie en ny videregående skole hvert år. Denne er et av de mest moderne nybygg i hele fylkeskommunen. Slik karakteriserer fylkesskolesjef Olaf Kortner den nye Skedsmo videregående skole. (…) Skolen er heller ikke blitt overvettes dyr - bare 66 millioner kroner eller 10 millioner mindre enn kostnadsberegnet. Skoleforum nr. 22/1986 For 50 år siden Alistair MacLean: Inferno i hvitt Både den varme og den kalde krigen har gitt stoff til utallige mer eller mindre vellykte bøker. Den skotske læreren Alistair MacLean er en av dem som har fått mest ut av emnet. Han ble verdensberømt på sin debutbok «Ulysses, lett krysser i Murmansk-konvoi». (…) Med «Inferno i hvitt» vil han skaffe seg et enda sterkere grep på sine norske lesere og vinne mange nye. Norsk skuleblad nr. 48/1961 Gylne øyeblikk I denne spalten forteller lærere og førskolelærere om noe de har lyktes særlig godt med. «Møkkamann» fikk barna i ekstase Bente Witsø forteller om hvordan tilfeldigheter ga barna i Røkeberg kultur- og naturbarnehage en uforglemmelig opplevelse. TEKST OG FOTO William Gunnesdal | [email protected] Bente Witsø (50) Hvem Pedagogisk leder Røkeberg kultur- og naturbarnehage i Vestfossen, Buskerud Godt å tenke på: Hvor viktig det er å ta ungene alvorlig, prøve ut nye ting og gjenta det som har vært vellykket. En dag i våres kom ei jente og fortalte at hun hadde hørt en sang på YouTube om en «møkkamann», og hun hadde lært seg refrenget. Sangen handlet om en mann som gikk rundt i skogen «på leit etter kona», som hadde stukket av fra mannen sin til fordel for en annen mann. Og Møkkamannen luktet ikke godt. Bandet som framførte sangen, het «Plumbo». - I barnehagen lette vi på nettet og fant sangen der. Ungene syntes den var litt skummel, men likevel kjempefin. Vi spilte den av flere ganger, også med flere av gruppene i barnehagen til stede. Ja, til og med to- og treåringene sang med, forteller pedagogisk leder Bente Witsø, som understreker at sangen ikke er «slem». - Midt i juni i år så vi i avisene at «Plumbo» skulle opptre ei uke senere på et lokale i Vestfossen, «Onkel Thor». Vi ringte til en i bandet og fortalte om ungenes begeistring for «Møkkamann», og vi spurte om ikke de kunne komme til barnehagen og synge den sangen for ungene. Og vi fikk positivt svar, forteller Witsø. Bandet dukket opp i turnébuss til avtalt tid. De fire musikerne stilte seg opp på inngangstrappa til den nedlagte barneskolen, der barnehagen hadde sine lokaler. Ungene var litt skeptiske med det samme. De fire i bandet begynte å synge, men ble nokså paffe da alle ungene stemte i for full hals i refrenget: «for det er møkkamann som er ute / han er på leit etter kjerringa si / han lokker på a med fløyte / men dama er rein fantasi». Stor var også overraskelsen da de eldste barna også kunne alle versene. «Møkkamann» ble avsunget hele tre ganger, og ungene sang entusiastisk med hver gang. I tida etter «Plumbo»-besøket ble det en del spørsmål fra ungene om igjen å få synge om Møkkamannen. – Nå i ettertid ber ungene av og til om vi kan sette på opptaket vårt av sangen. Foreldrene synes også dette opplegget har vært morsomt, forteller Witsø. Lederen mener det er viktig å bruke øyeblikkets muligheter pedagogisk. Det kan dukke opp uforutsette ting som ikke umiddelbart går inn i planene, slik som for eksempel besøket av «Plumbo». Det blir ofte mest vellykket, det som ikke er planlagt. I arbeidet med barna må man være både kreativ og impulsiv. Hun synes ikke hun kan unngå å nevne at barnehagen for et par år siden fikk 100.000 kroner fra Utdanningsforbundet til kompetanseheving av personalet. Personalet har arbeidet med kompetanseheving innen relasjonsbygging – både relasjoner mellom de ansatte og mellom de ansatte og barna. – Disse pengene har vi brukt godt. Vi er jo både natur- og kunstbarnehage. Vi har hatt kunstnere som sammen med barna har utformet kunstverk som står rundt i den gamle skolegården. To ganger på rad har barnehagen fått en pris på 10.000 kroner fra «Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen» for utpreget kreativt arbeid i barnehagen. 33 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 På tavla Bøker Aktuell bok anMELdt aV Inge Eidsvåg, forfatter og lektor ved Nansenskolen på lillehammer Totalitære sinn og samfunn ideologi og terror. totalitære ideer og regimer Av Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Bjørn Arne Steine 247 sider Dreyers forlag Etter tragedien den 22. juli sitter mange igjen med en følelse av ikke å forstå. «Det er ufattelig», sier vi om terrorhandlingene som ble begått. Vi bør imidlertid ikke stanse der. Vi har en moralsk forpliktelse – ikke minst vi som arbeider i skolen – til å forsøke å begripe hvilken tenkemåte det var som drev gjerningsmannen. Her kan vi få hjelp av ei bok som nettopp er kommet ut. Den handler om den totalitære tenkning og terrorens ideologi. Den er redigert av Øystein Sørensen, Bernt Hagtvet og Bjørn Arne Steine, alle tilknyttet Universitetet i Oslo. Boka gir en nyttig innføring i begrepet totalitarisme, slik den er blitt utmyntet i fascismen, nazismen, kommunismen og islamismen. Disse tenkemåtene har viktige fellestrekk: de oppsto tidlig i det 20. århundre som svar på sosiale og politiske spenninger; de mente alle å ha oppskriften på det perfekte samfunn, der også privatlivet ble overvåket og kontrollert; det nye samfunnet skulle skapes med alle midler – også vold om nødvendig. Med dette som bakteppe kan vi lese utdypende og gode artikler om filosofen Hannah Arendt og hennes klassiske studie om totalitarismens opprinnelse (The Origins of Totalitarianism); om fascisme og modernitet; om forskning om nazismen fra krigen til i dag; om nazismens estetiske tiltrekningskraft; om islamisme og motstand mot denne; om iranske kvinners kamp for sine rettigheter. I etterordet drøfter Bernt Hagtvet sammenhengen 34 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Boka «Ideologi og terror» fanger inn fellestrekk mellom lenins og Stalins Sovjetunionen, mussolinis Italia, Hitlers Tyskland og islamisme. Her ser vi en parade i 1939 i anledning Adolf Hitlers 50-årsdag. FOtO E: BERlIN, AKG ImAGES/SCANPIX mellom ideologi og terror i den totalitære tenkemåten. Etter å ha lest denne boka, skjønner jeg bedre enn før hvor dødbringende den totalitære tenkemåten er. Mennesker som tror de handler i tråd med Historiens eller Naturens nødvendighet, kan få seg til å gjøre de mest forferdelige ting. En komplisert virkelighet blir enkel, det finnes bare én sannhet – og framtida vil vise at de som har fattet denne, har rett. Denne tenkemåten har også en veldig fascinasjonskraft. Nazismen ville skape harmoni og gi menneskene skjønnhet og glede. Det skjedde gjennom et besvergende språk («Kraft durch Freude», «Schönheit der Arbeit») – og gigantiske massemønstringer. Få ting viser dette bedre enn Leni Riefenstahls storslagne filmer, blant annet fra partidagene i Nürnberg (1934) og de olympiske leker i Berlin (1936). Skjønnhetskult, ritualer og barbari blandet til et livsfarlig brygg. Dette er ei bok som gir innsikt. Spesielt etter 22. juli bør den leses av mange. Den vil kunne bidra til å vaksinere oss mot en tenkemåte som en gang forførte illgjerningsmannen fra Utøya – og som fremdeles appellerer til mange. legendenes havstrøm Havsvelget i nord Av Sigri Skjegstad lockert 188 sider Orkana Akademisk I sundet mellom moskenesøy og Værøy ytterst i lofoten i Nordland er det grunnere enn havet både øst og vest for øyene. De topografiske forhold gjør at det her tidvis går en sterk tidevannsstrøm. Den danner virvler, og inntrykket er at vannet blir skrudd nedover. I tidligere tider trodde en at her strømmet havet ned til en stor underjordisk grotte – havsvelget. Hit ned kunne også båter bli trukket. Fartøyer som skulle passere området, holdt seg derfor langt unna de fryktede virvlene. mye av det som er dokumentert om denne strømmen, er nå samlet i boka «Havsvelget i nord», skrevet av historikeren Sigri Skjegstad lockert. moskstrømmen, som fenomenet i dag kalles, var antagelig det som ble beskrevet av Pytheas allerede 300 år f. Kr. Den svenske presten Olaus magnus var den som gav oss det første mer presise stedet der dette «svelget» er. Det er i hans kjente kartverk «Carta marina» (1539), og i bokverket som på svensk heter «Historien om de nordiska folken» (1555). Fenomenet ble også kalt en malstrøm, etter ordet male, som også kan bety kverne/knuse. Forfatteren forteller om de ulike historiske beretningene som er bevart om denne beryktede strømmen. Når den går på det sterkeste, gir den fra seg «slikt et bulder at landet og jorden skjelver». Petter Dass, som sannsynligvis aldri var nordom Helgeland, skriver om denne støyen i Nordlands Trompet: «Da høres omkring en forfærdelig Gnye, At Haaret paa Hoved maae ryste, Og ofte saa skrækkelig tager af Sted at landet og Husene skielve derved». Historikeren forteller at mytene omkring strømmen har gått i bølger. Forfattere som Edgar Allan Poe, Jules Verne og Herman melville har gjennom deres diktning holdt liv i de gamle historiene. Og strømmen, den er farlig for mindre båter den dag i dag. Den er blitt en del av lofotens identitet og av europeisk mytologi. Temaet moskstrømmen må være et lærerikt og spennende «særemne» i skolens historieundervisning. Omtalt av WIllIAm GUNNESDAl Nidarosdomens «biografi» nidarosdomen Av Atle Næss 329 sider Gyldendal I boka «1000 Sacred Places» har Nidarosdomen fått plass, sammen med Gamle Aker kirke i Oslo og fire stavkirker. Det er kommet mange norske bøker om Nidarosdomen, noe som kildelisten i Atle Næss’ ferske bok «Nidarosdomen» viser. Næss har tidligere høstet godord for sine bøker, kanskje spesielt for biografiene. Hans siste bok, om domkirka i Trondheim, forteller ikke bare historien om selve kirkebygget slik det står der i dag, men også om de bygninger som har vært der tidligere. Olav den hellige ble drept under slaget på Stiklestad i 1030, og kista hans ble ført til Nidaros. Undrene begynte å skje i tilknytning til kirka der kista til helgenkongen ble oppbevart. I 1152 ble Nidaros erkebispesete. Da ble det nødvendig å utvide den eksisterende kirka. Domen har flere ganger vært rammet av brann, den mest ødeleggende fant sted i 1531. Det har vært utført et nærmest kontinuerlig restaureringsarbeid på kirka, også i våre dager – vi mener å huske at det nå er om lag 25 steinhuggere tilknyttet kirka. Domen har ikke stått upåvirket av de kriger og tvister som opp gjennom hundreårene har forekommet mellom Norge, Danmark og Sverige – under sjuårskrigen (1563–70) skal den ha vært brukt som stall! I dag framstår domen i en presentabel form. Ja, Næss beskriver den 50 meter brede og 30 meter høye vestfasaden som en «fjellside i kunstferdig uthogd stein» Et besøk i domen vil gi mye større utbytte hvis en på forhånd har lest denne boka. Omtalt av WIllIAm GUNNESDAl Hvor står din skole i forHold til ikt? www.skolementor.no gratis nettressurs som støtter skolen i arbeidet med digital kompetanse. 35 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Innspill Distriktsfiendtlig grunnskolelærerutdanning Kirsten Limstrand dosent ved Universitetet i Nordland FOTO PRIVAT Anne Grete Solstad dosent ved Universitetet i Nordland ARKIVFOTO BIRGIT RØE MATHISEN «… vi spør oss om noen ville drømme om å sette Høgskolen i Levanger og Høgskolen i Oslo i samme region …» Høsten 2010 markerte slutten på en lang tradisjon i norsk lærerutdanning, nemlig at utdanningen, som hadde økt i omfang i takt med forlengelsen av obligatorisk skolegang, skulle gi generell undervisningskompetanse for hele det tiårige skoleløpet. Med innføringen av de nye grunnskolelærerutdanningene høsten 2011, ble denne tradisjonen brutt og utdanningene delt i to løp, en utdanning for grunnskolens 1. til 7. trinn og en for 5. til 10. trinn. Bakgrunnen for endringen var nedfelt i St.meld. 11 (2008-2009) Læreren – rollen og utdanningen, hvor det ble pekt på svakheter i den daværende allmennlærerutdanningen sammen med forslag til hvordan denne kunne forbedres. Bekymringene kunne også sees i sammenheng med elevresultater på internasjonale tester og håpet om at en bedre lærerutdanning kunne rette på dette. Fra departementets side ble det understreket at de to utdanningene skulle gjennomføres separat uten felles undervisning eller overlapping, og som et sammenhengende fireårig løp. Dette gir som konsekvens at lærerstudenter ikke lenger kan gå «den omvendte vei» og ta et studiefag i forkant av lærerstudiet for så å bygge det inn i løpet. Det betyr også at alle studiefagene må tilby separate kurs for de to løpene. Etter snart to års strev og erfaringer med å organisere studiet og fagene i to løp, sitter vi igjen med en rekke spørsmål og kommentarer. Fagvalg og regionalt samarbeid Vi lurer på om departementet visste hva de satte i gang når de er uvillige til å la utdanningsinstitusjonene slå sammen klasser. På de store institusjonene med stor søkning og høyt studenttall betyr det muligens lite at samme fag må tilby to kurs rettet mot hver sin utdanning. For de mindre institusjonene får dette store konsekvenser. Vi kan eksemplifisere dette. Ved vår institusjon er det rundt 80 førsteårsstudenter fordelt ca. halvt om halvt på de to utdanningsveiene. Når disse skal velge fag hver for seg, og et teoristudium trenger rundt 30 studenter for at det økonomisk skal «lønne seg», blir resultatet enten få valgmuligheter eller økonomisk nedtur for institusjonen. 36 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 Departementet mener imidlertid at dette problemet vil løses gjennom det såkalte SAKsamarbeidet (Samarbeid – Arbeidsdeling – Konsentrasjon). Innenfor høyere utdanning er landet delt inn i sju SAK-regioner. Ideen er at utdanningsinstitusjonene skal samarbeide om studietilbud for på den måten å bli mer robuste. Region 5 består for eksempel av høgskolene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Mellom de to lærerinstitusjonene i Trøndelag er det 8 mil, noe som skulle tilsi at samarbeidet ikke burde by på noe stort problem. Også i region 1 og 2, som omfatter Oslo med nærliggende fylker, er det godt mulig å bevege seg med tog eller bil mellom samarbeidende høgskoler innenfor en tidsramme av et par timer. Undertegnede holder til i region 6, som dekker lærerutdanningsinstitusjoner i Nord-Norge: Nesna, Bodø, Tromsø og Alta. Avstanden mellom dem tilsvarer ca. 120 mil i kjørestrekning over fjell og rundt fjord. Fra Nesna til Bodø kan man komme seg med hurtigbåt eller tog/buss. Det tar ca. fem timer. Skulle eksempelvis en student fra Nesna ønske å ta samfunnsfag, som bare tilbys i Alta, innebærer det fly fra Bodø via Tromsø. Det blir en kostbar reise, både i tid og penger. Reisen er lengre enn mellom Levanger og Oslo, og vi spør oss om noen ville drømme om å sette Høgskolen i Levanger og Høgskolen i Oslo i samme region og vente at studentene i Oslo skulle dra til Levanger for å få for eksempel naturfag i sin fagkrets. Når departementet avviser bekymringer om at det blir vanskelig å tilby aktuelle fag ved de små institusjonene og begrunner dette med at regionene må samarbeide, vitner det om arroganse og lite kunnskap om unge menneskers liv med samboer, barn, hus, barnehage, økonomi med mer. Alternativt kan alle studiene gjøres nettbaserte, slik noen institusjoner har valgt å løse problematikken. Da spiller det liten rolle hvor studentene bor. Men det spiller en ikke uvesentlig rolle for de «usynlige» kompetansene som følger i kjølvannet av møtene, debattene og etablering av varige vennskap og nettverk på studiestedene. I det levende studiemiljøet møter studentene mange praktiske og etiske dilemmaer fremtidige lærere må kunne takle. Avvikling av Distrikts-Norge? Samtidig med inndelingen i to separate utdanningsveier, lever de små høgskolene med trusselen om avvikling hvis de ikke lykkes med samarbeidet. Nedlegging av de lærerutdanningsinstitusjonene i Utkant-Norge som ikke makter å oppfylle forpliktelsene sine med nok studenter og tilfredsstillende fagtilbud, vil kunne få som konsekvens g? at det blir enda vanskeligere å få utdannete lærere i distriktene. Fire år i sentrale strøk med etablering av samboerforhold, kanskje barn og hus, reduserer sannsynligheten for at de kommer tilbake til Lurøy og Gryllefjord, Sørvågen, Storsteinnes og Vadsø. Og hva skjer i disse bygdene hvis de ikke får lærere? Kanskje departementet kan svare? Når det ryktes at de mindre institusjonene ikke kan tilby fag på studiestedet, er det ikke urimelig at de største universitetene og høgskolene, som har et bredt fagtilbud, vil komme til å «støvsuge» distriktene for studenter. I Nord-Norge kan vi påviselig se dette ved at Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Alta har svært få søkere og har i inneværende år måttet innskrenke studietilbudet på lærerutdanningen ved å tilby bare ett av studiene (1.-7.-studiet). Det vil i neste omgang si at Distrikts-Norge får et dårligere utdanningstilbud enn tidligere, ved at de ikke lenger kan utdanne lærere for grunnskolens ungdomstrinn. I tillegg har det liten hensikt for disse høgskolene å tilby generelle årsstudier, så lenge disse ikke lenger kan godkjennes som del av den fireårige lærerutdanningen. Kjønnsperspektivet En annen utfordring knyttet til organiseringen av de nye utdanningene, er kjønnsperspektivet. Vi var mange som fryktet at 1.-7.-studiet ville kunne bli et rent «jentestudium», en slags forlengelse av førskolelærerutdanningen. Vi var redde for at få gutter ville «låse seg fast» på barnetrinnet uten mulighet til å lukte på ungdomstrinnet. Dette ble påtalt i høringen, men ble ikke tatt hensyn til. Resultatet ser vi nå for andre år på rad. På 5.-10.-studiet er det rimelig god kjønnsbalanse, mens den mannlige andelen på 1.-7.-studiet utgjør ca. 15 prosent. Dette forholdet vil også i sin tur ramme Distrikts-Norge, ikke minst når små høgskoler bare kan tilby utdanning for 1.–7. trinn. Dersom distriktene skal kunne tiltrekke seg mannlige lærere, er det neppe noen god idé å differensiere lærerutdanningen. Veien videre Den differensierte lærerutdanningen virker lite gjennomtenkt. I høringene ble det blant annet fremmet forslag om å la 1.-7.-studiet og 5.-10.-studiet starte med et felles første år, for deretter å velge studieretning. Det virker unaturlig at studentene skal tvinges til å velge utdanningsretning før de har fått sjanse til å bevege seg ut i praksisfeltet og kjenne hvor de trives best. Det er vel ingen som venter at eksempelvis en legestudent skal velge spesialisering før han/hun har «smakt» på utdanningen. Det er også unaturlig at man nærmest må «velge for livet» i starten, hvis interessene skulle endre retning etter hvert som man blir varm i lærertrøya. Begge de to utdanningene skal ha praksis på 5.–7. trinn første året. Desto mer unødvendig burde det være å skille de to utdanningene dette året. For enkelte fag, for eksempel faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL), finner vi i forskriften bare én eneste setning som antyder forskjeller mellom de to studiene 1.–7. og 5.–10. Ettersom begge gruppene skal utøve pedagogisk virksomhet overfor den samme aldersgruppen på mellomtrinnet, burde det være mulig å organisere studiet med et felles første år. Vi foreslår at det allerede fra høsten 2012 blir tillatt å ta opp studenter til et felles første studieår. At studentene etter dette året velger løp, kan sikkert være greit, samtidig må det kunne være lov til å emnebasere studiefagene på en slik måte at deler av disse kan passe for begge studiene. Likeledes mener vi at de «gamle årsenhetene» må kunne la seg innpasse i de nye utdanningene. Det vil være et nederlag om lærere, etter å ha gått tre år i den nye grunnskolelærerutdanningen, ikke kan anvende sin didaktiske kompetanse til å undervise i et fag han/hun tok før påbegynt lærerutdanning. En slik ordning vil også kunne bidra til at ungdom som trenger litt tenketid etter videregående skole, kan bli lærere uten at de mister et helt år. Det er ikke for sent å snu når man ser hvor dette bærer. Å snu etter kritisk å ha evaluert nye tiltak, representerer den kompetansen vi forventer at lærere skal utøve når de prøver ut nye tilnærminger i klasserommet. Kunsten er ikke å forsvare det som er vedtatt, bare fordi det er vedtatt, men våge å gjøre vendereis. Det handler bare om litt kreativitet og velvilje. ÅRETS JULEGAVE Norges gladeste kryssordblad, Kryss i taket, er gaven til alle som liker lek med ord. På www. kryssitaket.no finner du utsalgssteder og hvordan du kan bestille eller gi bort et abonnement. Kundeservice abonnement: 23 36 19 75 En morsom måte å holde hjernen i trim på. Oppgaver som passer for alle! 37 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 Innspill Skuleutvikling; går det likar no? Asbjørn Geithus pensjonert lektor FOtO PRIVAT Panta rei, alt flyt/er i rørsle, skal den greske naturfilosofen Thales ha sagt for 2600 år sidan. Norsk skule er vel også underlagt naturlovene, men mange lærarar har opplevd at deler av flyten har gått galne vegar. Deler av skuledebatten synest for meg no å gå rette vegen. Eleven som kunde «Ein kjem aldri bort ifrå at læring krev innsats, og ein må aldri innbille seg at det kan finnast opp noko lurt som gjer slutt på slitet.» Skuleleiinga hadde vore på indoktrineringskurs og kom heim att og kunne orientere om store og nye tankar som skulle gje dei rette grepa for å skape ein ny dynamikk i skulen; Mange med meg kjende ein flau smak i munnen då vi fekk høyre at no skulle vi sjå på eleven som ein kunde. Dette fjaset var langt frå vår skulekultur, vårt menneskesyn og vårt syn på tilhøvet mellom skule/lærar og elev. Marknadsstyring heldt på å kome på moten, og i direktorat og departement må der ha kome inn forvilla sjeler frå Handelshøgskulen og BI. Denne nytalen visna vekk etter ei tid, så no er elevane elevar att. Men marknadsfundamentalistane har fått feitare beite der dei skal gjere helsevesenet meir marknadsstyrt. – Kunnskap i hovudet er ikkje viktig Utviklinga innan datateknologien imponerte, og med god grunn. Mange fekk store vyar om korleis framtidsskulen skulle kunne bli. Mange vituge folk, også lærarar, meinte dei hadde tileigna seg stor innsikt og forkynte med iver om att og om att: Det er ikkje viktig å ha kunnskap i hovudet, men det er viktig å vite kvar du skal finne kunnskapen. I stor grad skal du gå til nettet for å bli klok. Digitalt sløvsinn Eit forsøk utført av Sparrow, Liu og Wegner: Forsøkspersonar vert presenterte for 40 trivielle opplysningar. Ei gruppe får beskjed om at opp- 38 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 lysningane vert lagra på data, medan den andre gruppa får beskjed om at opplysningane vert sletta. Resultat: Den siste gruppa hugsar opplysningane dobbelt så godt som den første. Kor godt ein hugsar, heng saman med kva innstilling ein har til å måtte hugse sjølv. Forsøket påviser direkte samanheng mellom nettbruk og dårleg hugs. Nettbruk sløvar hugset. Lærebok eller nettet Læreboka vart sett på som avleggs. No kunne kvar elev finne fram til så mykje betre og tilpassa lærestoff via nettet. Gje eleven tilgang til hundretusen millionar sider, og han/ho vert verkeleg flink i faget. På eit skuleår skal eleven gjennom dei og dei faga. Eleven kan ikkje sitje ved datamaskinen i uendeleg mange timar med kvart fag. Kor mykje tid skal ein elev måtte bruke for å finne fram til stoff, tekst, bilete, oppgåver, og setje det saman til dømes til eit kurs i historie? Kan kvar elev gjere dette betre enn ein røynd lærebokforfattar, eller kanskje to, tre som samarbeider? Eigen hjerne er levande og dynamisk Hjernen vår er eit levande nettverk. Dette kognitive nettverket utviklar seg, og til meir som kjem inn, til meir lever med i den dynamiske hjernen. Kunnskapen vi tileignar oss, verkar via assosiasjonar saman med anna vi har i hovudet. Det er følgjeleg viktig å ha omfattande kunnskapar på plass. For å tolke og forstå må ein kunne setje informasjon inn i ein kontekst. Tom hjerne og full datamaskin gjev ikkje god læring, og slett ikkje forståing. Forsking om medvit og hjerne gjer store framsteg. Radikal tavlefjerning Den radikale riv opp rota, radix. Først når rota er borte, kan noko heilt nytt vekse fram i staden. Ei radikal pedagogisk tenking meinte at mykje godt kunne vekse fram, berre ein vart kvitt tavla. Tavleundervisning vart framstilt som noko stivt, stereotypt og elevpassiviserande. Men tavla kan brukast svært fleksibelt og aktiverande, kan takast i bruk på eitt sekund, og ein treng aldri assistanse av teknisk støttespelar for at den skal verke. Kjenner nokon til at læringa har vorte betre ved å kaste ut tavla? PC – eit vedundermiddel til det meste? Finland er på botn i OECD når PC-bruken vert kartlagd, men er framleis på toppen når ein måler kunnskap. Berre tre prosent av elevane i «verdas beste skule» er dagleg framfor PC-skjermen i skuletida. Skulle det vere så vanskeleg å sjå at lærebok og tavle er suveren til sitt bruk, og datamaskinane suverene til sitt. Eg voks opp med robåt med segl. Vi ville ha ledd godt av «vismenn» som ville leggje vekk enten årane eller seglet. Kva lærer ein ved å kopiere? Nokon kvar har opplevd å få innlevert elevarbeid der heile eller deler av teksten har eit solid akademisk språk, som ein veit eleven ikkje meistrar. Søkjemotorar gjer det overkomeleg å søkje fram stoffet eleven har kopiert. Men det er lite motiverande å måtte bruke tid på å arrestere juksemakarar. Som lærar ønskjer vi å leie eleven i arbeid for personleg utvikling. Så godt som alt vi lærer, er å kopiere/lære kva andre har skrive/framstilt. Men det er stor skilnad på kva vi utviklar i vårt eige hovud dersom vi slit og strevar med å lære/forstå eit stoff samanlikna med å finne fram til noko på nettet som er godt skrive, og så enkelt kopiere det ein kan bruke i «sitt eige» arbeid. Alle kan kopiere kva Einstein har skrive, men kva forstår ein ved det då? ei vurdering av kvar tidstjuv. Set eit kryss ved dei som no skal vekk eller skal reduserast, så lærarane kan sjå. Individet og fellesskapen Kloke hovud fann ut at kvart einskilt menneske lærer og utviklar seg best når det får alt tilpassa til nett seg sjølv. At elevane var samla i klassar, måtte difor bort. Omgrepet klassestyrar forsvann saman med klassen. No vart elevane inndelte i grupper, leia av ein gruppeleiar. Læringa vart då mykje betre, sjølvsagt! Universitetslektor Nina Helgevold i Stavanger har skrive doktorgradsarbeid om «Å lære å kommunisere i det moderne klasserommet. En kvalitativ studie av interaksjonsformer på ungdomstrinnet». Ho har, som rimeleg er, funne at klassefellesskapet er viktig for læring og sosialisering (å lære å leve/fungere saman), og argumenterer for ei revitalisering av klassefellesskapen. Det er godt å få understreka at mennesket også er eit sosialt vesen. Faste, gode sosiale rammer betyr mykje for kven vi blir og for kva vi lærar. Godt sosialt samspel gjev god læring. Praksis er målestokken Ei elementær innsikt: Ein har drive på og har lært noko og har nådd eit visst nivå. Vil ein verte ståande på eit visst nivå, så må ein overlære ein god del slik at når gløyminga flatar ut, så har ein inne nivået ein skal ha. Repetisjon(ar) må også til. Gjeld ikkje denne innsikta lenger? Å lære er hardt arbeid; terping og overlæring er naudsynt på sine felt. Korleis skal ein så sortere mellom godt og dårleg? Svaret er praksis! Eg trur mykje toskeskap kunne ha vore unngått i skulen, og elles også for den del, dersom dei som føreskriv det nye, sjølve vart nøydde til å praktisere det nye ei tid, til dømes ved å arbeide eit år i skulen. Gjennom praktisk erfaring og ved diskusjonar med kollegaer ville det vere råd å sortere mellom kva som gav framgang og kva som burde leggjast vekk att. Jesus skal ha sagt: «Tilgje dei, for dei veit ikkje kva dei gjer.» Det kan vere ein rimeleg tanke, men for skulen er ikkje tilgjeving eller ikkje det viktige, men at skulen vert påført skade fordi så mange som set ting i gang, ikkje forstår konsekvensane. Reduserte tidstjuvar Lærarrolla Kritikken mot alle slags tidstjuvar skulestyremakter har pålagt dei seinare åra, er omfattande og tvingar fram at ansvarlege går på defensiven. Ein kan ofte lese om både minister og andre som seier at det må bli nok tid til undervisning/faglæring. Rett tenkt og sagt. Eit framlegg: Lag ei liste over alle tidstjuvar som har kome sidan 1994. Gje Kva pregar den gode læraren? Svaret vil vere mangesidig. Viktige deler av svaret tek det til å verte stor semje om. Læraren må ha solide fagkunnskapar. Dette vert viktigare etter som elevane vert eldre og læringa meir fagleg krevjande. At læraren er fagleg engasjert og har solide kunnskapar, skårar høgt ved forsking på kva som er viktige Terping der det trengst kvalitetar for å nå gode resultat. Samstundes skal læraren vere medmenneske. Den kanskje viktigaste sida ved læraren er at han/ho set pris på elevane sine. Med det utgangspunktet har ein eit godt grunnlag for at både elevar og lærarar kan utvikle seg. Samarbeid reduserer ikkje at eleven og læraren har ulike roller, der læraren har autoritet både i kraft av sin fagkunnskap, sin stilling og innsikt i mange sider av skulesamfunnet, og storsamfunnet også. Læring krev innsats Nokre har lett for det og lærer mykje, medan andre må arbeide hardt for å greie å lære mindre. Læremiddel og arbeidsmåtar spelar inn på læringsresultat. Ein skule som strevar medvite for å lage gode læringsmiljø, vil truleg oppnå framgang. Og trivsel gjer godt for læring. Betre forståing av korleis hjernen fungerer vil vere nyttig for korleis ein utformar læringsarbeid. Men ein kjem aldri bort ifrå at læring krev innsats, og ein må aldri innbille seg at det kan finnast opp noko lurt som gjer slutt på slitet. Slit kan gje tunge stunder, men også positive opplevingar. I det norrøne visdomskvadet Voluspå finn vi eit sterkt uttrykk for mennesket sin draum om å kunne sleppe unna slit. Ragnarok er over, jorda har sokke brennande i havet. Men så kjem jorda opp av havet att, og no i ein idealtilstand. Vi kristne norske kjenner vel betre til Paradis-førestellingane enn vi kjenner førestellingar i vår nordiske arv. Den norrøne bonden visste kva slit det var å skaffe mat. Når jorda stig opp frå havet etter Ragnarok, er ho grønkledd. «Då mun åkrar usådde veksa», står der. Kan eit hardt arbeidande bondefolk ha vakrare draum? Ein del av tenkinga om skuleutviklinga har vore prega av vakre draumar: Elevane skal bli likare kvarandre, helst lære like mykje. Motsetnader i samfunnet skal ikkje prege skulen. Men så ser ein at samfunnet avspeglar seg i skulen trass i draumane. Kanskje kan draumane om det ideelle likevel føre til at ein kjem det ideelle litt nærare. Men draumen om åkrar som veks usådde, må ikkje få oss frå å halde fram med å bli flinkare og flinkare til å lage til åker, så og stelle han fram til hausting. Og når ein etter godt arbeid, også med slit, kan hauste rik grøde, vil ein oppleve ei stor glede. 39 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Debatt ● Meiningar på nettet Tryg reiseforsikring Reiseforsikring og underbuksekvitteringer i et nummer av Utdanning leste jeg et innlegg fra en som ikke var helt fornøyd med tryg reiserforsikring. Det er ikke jeg heller og vil komme med en kommentar. På toget mellom Oslo og Holmestrand forsvant en stor ryggsekk med diverse innhold. Jeg varslet NSB og anmeldte tapet til politiet med opplysninger om innhold og senere krav til forsikringsselskapet. Det gikk to måneder før jeg hørte noe, Ta vare på underbuksekvitteringene, råder innsenderen. FOTO SXC og da skulle jeg fylle ut et detaljert skjema: Gjenstand-merke-kjøpt nårkjøpt hvor- ny-brukt-gave-pris. Originalkvitteringer for de mista tingene og prisbekreftelse skulle følge med. Jeg hadde jo ikke alt dette og trodde at litt sunn fornuft kunne brukes. men jeg ble så ringt opp, og dama begynte å gå i detaljer om sekk, barbermaskin, klær med mer. Da sprakk det for meg, jeg sa fra at dette orket jeg ikke, det måtte da være grenser! Og klasket på røret. Jeg har vært medlem i Norsk Lærerlag / Utdanningsforbundet i over 40 år og betalt forsikringspremie. Hva om forsikringspremien ikke ble betalt på 2-3 måneder? Purring / inkasso? men å få noe igjen er svært omstendelig og vanskelig. Jeg overlever nok uten, men det er bittert. råd til medlemmer: ta vare på underbuksekvitteringene slik at det kan dokumenteres i skjemaet! Da er det kanskje et lite håp. Kjell Jonasmo | medlem i Utdanningsforbundet Leksehjelp Ansvarsfordeling, innhold og tid Å bruke tiden til all slags skolearbeid er fint, men de minste elevene kan ikke selv finne oppgaver de skal gjøre. Hvem har ansvaret for dette? Skal den ufaglærte assistenten som har tilsyn i lekselesingsperioden gjøre dette, eller skal kontaktlærer/ faglærer bruke tid på å forberede ekstraarbeid for elever på lekselesing, og skal disse «ekstraleksene» da også gis de barna som gjør lekser 40 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 hjemme? Skal alle disse ekstraoppgavene rettes i tillegg? Finnes det retningslinjer for hvor lang tid lekselesingen faktisk skal foregå? For det er ikke lett å fylle én time med 1.-klasselekser (når leksen er «ta med en ting med ukens bokstav» ... ), og skal i det hele tatt en førsteklassing sitte en hel time med lekser? Marianne Olsen redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. men nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt. no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Hvorfor vil ingen være rektor i oslo? Er det rart at det er vanskelig å få kvalifiserte til rektorstillinger i Osloskolen? Nei, det er ikke det, slik Utdanningsetaten nå jobber, skriver rolf melheim. [18.10.] Høstens vakreste eventyr: nasjonale prøver – et positiv bidrag til elevers motivasjon matematikk er sannelig mer enn faglige kunnskaper, måloppnåelse og årsplaner, skriver Hege Sandholm. [15.11.] Mot stortingsvalget 2013 Fortsatt behov for mobilisering Høstens kommunevalg ga motstridende signaler. De største endringene skjedde innenfor henholdsvis den rødgrønne blokken og sentrum-høyresiden – med Høyre og ap som valgvinnerne, og FrP og SV som taperne. De rødgrønne lyktes dårlig i kampen om storbyene. trondheim ble holdt, men tromsø gikk tapt, og forsøkene på å erobre flertall i Oslo og Bergen mislyktes helt. Erfaringene både fra trondheim og Fredrikstad viser imidlertid at det er der fagbevegelsen sterkest påvirker innholdet i valgkampen, at de rødgrønne vinner. Oppmøtet ved årets valg fikk ikke noe løft, slik mange hadde antatt i den stemningen som vokste fram etter terroraksjonene 22. juli. Det bør føre til en revurdering av de utallige kampanjene om å stemme, som har vært en voksende tendens gjennom flere valgkamper – ikke minst i fagbevegel- sen. Det er lite som tyder på at disse avpolitiserte oppfordringene spiller noen viktig rolle. Nå som før er det nok slik at det er politikkens innhold som kan mobilisere – eller demobilisere. Valgresultatet varslet noen nye problemer for den rødgrønne alliansen. Selve sjelen i dette prosjektet var jo et resultat av en venstredreining av ap og en polarisering mellom venstre og høyre i politikken. Hva som vil skje fram mot stortingsvalget i 2013, vil derfor i stor grad avhenge av fagbevegelsens og de folkelige kreftenes evne til å mobilisere for omfordeling og en radikal velferdspolitikk, samt i hvor stor grad kaoset fortsatt vil prege sentrum-Høyres samarbeidsambisjoner. For velferdsstaten Asbjørn Wahl | leder Les mer debatt på utdanningsforbundet.no Til «Blir det streik, kan du få ekstra kontingent» på utdanningsnytt.no 25.10 Hvorfor streike? For det første har streikene Utdanningsforbundet/Lærerlaget har gjennomført, vært helt tullete. Ingenting har kommet ut av dem. For det andre betales det inn ca. kr 6000 x 140.000 i medlemskontingent per år. Det skulle bli noe sånt som 840 millioner kroner. Det må jo stå noen milliarder på bok etter mange tiår med sparing. For det tredje bor vi i en korporativ stat hvor staten bestemmer lønnsfastsettelsen. Nå med et EU i krise vil snart ordet moderasjon dukke opp, selv om pengefolket tjener penger som aldri før. Det nytter heller ikke å streike på alvor. Ingen lærer har råd til å stå et år i streik. Nei, streik er bare noe ledelsen setter i verk fordi de ikke vet hva de skal gjøre for å bedre lønns- og arbeidssituasjonen for lærerne. Kai Bråthen Lekeforening? For det første er en streik i vår bransje en gavepakke til KS og deres medlemmer. Vi går altså ut i streik med medlemmer som ikke påfører en eneste samfunnsmessig konsekvens. For, vi aksjonerer i ferien (sic)! I tillegg vil en streik hos oss føre til at tredjepart ikke berøres på annen måte enn at terminkarakterer fra 1. termin blir gjeldende som standpunkt. altså en vinn-situasjon for de fleste elevene. Dessuten lever vi i en økonomisk virkelighet der lønnskrav i 2012 for en så stor sammensatt gruppe som vår, og som skal likebehandles(?), neppe kan imøtekommes. at vi gjør en viktig jobb og at vi bør ha en mer anstendig lønn, det kan vi sikkert være enige om. men med et sprik mellom arbeidsbyrder – hvor mye rettearbeid har en del yrkesfaglærere kontra norsklærerne – og hvor store krav er det til å være 100 prosent oppdatert på nyhetsbildet for alle våre medlemmer? men la det ligge. Vårt fagforbund burde kanskje heller se på hvem man tar ut i streik Hva går kontingenten til? Vi betaler allerede en svært høy kontingent. Jeg trodde noe av grunnen til dette var at forbundet har gjennomført kostbare streiker (uten at det har hjulpet oss) tidligere. Jeg er enig med dem som sier at dette blir for drøyt. Anne-Lene Iversen Intern opprydding Sterkere ryggrad Hvis dagens kontingent ikke strekker til med tanke på en storstreik i ny og ne, er det nok på tide å se på drifta av Utdanningsforbundet. Penger avsatt til streikefond må økes litt innenfor dagens kontingent, også før noe annet reduseres. Jeg betaler gjerne litt ekstra, men da må man vente at forbundet har en sterkere ryggrad enn ved tidligere forhandlinger. Utbytte av tidligere forhandlinger er til å le av. Arild Andreassen hvis streik er for kostbart for streikekassas størrelse. Videre bør man kanskje tillate seg å tenke litt utenfor boksen. Hva med å flytte (det må selvsagt forhandles om) tidspunktet for forhandlingene. Forhandlinger i oktober/november med påfølgende streik er mye mer effektivt. midt i skoleåret oppstår en konflikt mellom oss og arbeidsgiver. Skadene for tredjepart blir markant større, reparasjonskostnadene for arbeidsgiver kan faktisk bli betydelige. Det er selvsagt kjipere og kaldere å stå streikevakt. I en tenkt parentes bemerket; det er ikke bare vi som stiller krav i forhandlingene. Jeg minnes arbeidstidsavtalen. Krav om tilstedeværelse ble i første omgang stilt med et betydelig høyere timetall enn det vi endte opp med. Og medlemmene? Da «forjævligserings-forslaget» ble redusert, syntes flertallet at «det kunne vært verre». Ærlig talt, er det ikke ganske tafatt? La oss flytte tidspunktet for forhandlinger og eventuelt streik til oktober/november. Skadene for tredjepart blir markant større, skriver innsenderen. Her ser vi en demonstrant – i mai måned. arkiVFoto WILLIam GUNNESDaL Svein Tore Thorsen Hva får vi igjen? i mine 11 år i barnehage har jeg ikke vært i streik. Jeg har vært medlem i 15 år og kan ikke si jeg har mye å skilte for i utbytte fra streiker og lønnsoppgjør. Generelt føles det stadig mer som om Utdanningsforbundet er en fagforening for lærere og nedprioriterer barnehage og førskolelærere. Da er det greit at Fagforbundet har signalisert at de ønsker førskolelærere velkommen, og de er etter hva jeg kan se godt på høyde både når det gjelder kostnad og tilbud. Ekstra streikebidrag Eg synes at vi allereie betaler ein svært høg kontingent og har liten forståing for ekstrakontingent. Oppgjeret i år bør dessutan vere svært moderat slik dei økonomiske utsiktene no er rundt omkring i Europa – og det vil påverke oss i Noreg etterkvart. Eg synes ikkje streik bør vere aktuelt i år. Kjell P. Wiik Marit Nordås Raymond Londal 41 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Debatt Ungdomstrinnet Språk Valgfag med Nynorsk og populisme læringskrav Fra neste høst innføres det valgfag på ungdomsskolen. Disse vil knyttes til læreplanmålene fra andre fag. Slik vil det bli stilt krav til elevene og lærerne, samtidig som man kan gjøre ungdomsskolen mer variert og motiverende. Noen husker kanskje valgfag fra tiden før 1997. De nye valgfagene vil være betydelig annerledes: klare ambisjoner om læringsutbytte, og vekt på at elevene skal arbeide praktisk. De nasjonale fagplanene for åtte av fagene er klare. til sammen vil det bli 12–15 nye fag, men ikke alle skoler vil tilby alle fagene. Fagene spenner fra sceneproduksjon og design til informasjonsarbeid, teknologi og entreprenørskap. Valgfagene vil ha et nasjonalt bestemt innhold, men det skal gis rom for stor variasjon i tema og arbeidsmetoder for den enkelte skole. Denne måten å tenke undervisning og læring på vil kreve flere lærere, fordi elevene vil arbeide i mindre grupper. midler til dette er prioritert i 2012-budsjettet, og vil fortsette å bli prioritert fremover. Valgfagene skal gradvis innføres fra skoleåret som starter høsten 2012, og to skoletimer i uka skal brukes på disse fagene. For arbeiderpartiet er det viktig at elevene får gode grunnferdigheter. De må mestre å lese, skrive og regne. Samtidig må elevene oppleve at de utvikler seg som mennesker. alle elever må ha noe å strekke seg etter – uansett ferdighetsnivå. Dette må valgfagene ivareta. Hadia Tajik | stortingsrepresentant (ap), medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 42 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 i Utdanning 17/2011 skriver rolv Sæter at det er populisme å påstå at få har brydd seg om hva elever med nynorsk som hovedmål skal lære i norskfaget. Nynorskbrukere skal selvsagt beherske nynorsk både skriftlig og muntlig, samtidig som bokmålsbrukere skal beherske bokmålet skriftlig og muntlig. På den måten bevarer vi respekten for de to norske skriftspråkene. alle skal selvsagt lære å lese både bokmål og nynorsk. men sidemålsstilen kan gjerne være en del av et valgfag eller norsk fordypning. målet for oss alle er vel å få flest mulig til å bli glade i språket vårt og bruke det best mulig. Hvis noen kan vise meg hvordan nynorskstilen kan hjelpe bokmålselever til å bli bedre i skriftlig norsk, vil jeg med glede studere det nærmere. tenk om vi heller kunne brukt tiden på å lese gode nynorskfortellinger. Det ville blitt en vinn-vinn-situasjon. I mine unge år lærte jeg at den stør- ste usaklighet i en debatt var å si at en motdebattant var usaklig. tilsvarende er det med ordet populisme. Det viser mangel på respekt overfor den kunnskap og innsikt motparten har. med 30+ år som norsklærer i ungdomsskolen er det ikke ut fra populisme jeg mener at sidemålsstilen er skadelig for norskfaget. Det bunner i 30 års erfaring. Ikke har jeg behov for sutring heller. Det er det andre som tar seg av. Truls Kjellesvig Til Truls Kjellesvigs innlegg: «Nynorsk og populisme» Nynorskstilen avgjer Eg har hatt bokmål som hovudmål i heile min skulegang, heilt til eg begynte som lærar i ein nynorsk kommune. Utan sidemålsstilen hadde eg ikkje hatt nok kunnskap om nynorsk til å begynna som lærar på ein skule med nynorsk som hovudmål. Ein kan ikkje læra eit skriftspråk Kronikk Emnar du på ein kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland [email protected]. Utgangspunktet er at temaet må vere interessant og relevant – og språket godt og forståeleg – for ei brei lesargruppe. Stoff som byggjer på forsking, må vere popularisert. Det betyr blant anna at forskingsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handlar om metode, har ein mykje mindre plass. Lengda kan vere mellom 12.500 og 17.000 teikn inklusive mellomrom. Litteraturliste og referansar må vere inkluderte i talet teikn. Eventuelle illustrasjonar må ikkje sendast limt inn i wordfila, men separat som jpg- eller pdf-fil. utan å skriva det. Eg hadde sannsynlegvis heller ikkje oppdaga kor godt språket er og kor naturleg det fell for meg. Eg hadde mest sannsynleg ikkje valt nynorsk som valfag om det hadde vore alternativ i grunnskulen. Eg har oppdaga og fått kunnskap i mange fag, nettopp fordi det har vore obligatorisk i skulen. alle lærarar veit at det er sånn det er. Eg er til dømes glad for at eg måtte læra å spela blokkfløyte på skulen, sjølv om eg ikkje er blitt musikar og attpåtil stundom får høyra at eg syng falskt. Wenche Haugen Havrevoll Til Truls Kjellesvigs innlegg: «Nynorsk og populisme» To mål tomt dialekter og mange språklige nyanser i et land er selvsagt i og for seg verdifullt – men mest hensiktsmessig er det vel at alle lærer ett (og samme) skriftspråk grundig og så får kjennskap til/høre om, resten av vårt nasjonale ordtilfang? muntlige fortellinger levert fra en person av kjøtt og blod har alltid har vært og vil fortsatt være et ubetinget gode for våre indre liv. målføret blir da en del av innholdet. men norskfaget er fullstappet allerede, og sidemålsstil- tiden bør heller vies andre språk. Fram for engelsk, tysk, fransk og kinesisk med mer fra barnehagen! Undersøkelser viser at tospråklighet fra barnsben skaper smartere barn. men da snakker vi ikke om nynorskinger versus bokmålinger. Der kjenner jeg ikke til at det har vært gjort noen undersøkelser ... La sidemål være en valgfri sak. Åsmund Eilert Støren | lærer siden 1973 Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected] Til Truls Kjellesvigs innlegg: «Nynorsk og populisme» Virkelighetsfjerne professorer Hvordan få professorer, som gjerne Utdanningsdirektoratet lytter til når de skal lage nye læreplaner, til å forstå at opplæringen i sidemålet ikke fungerer etter intensjonene? Jeg var på et såkalt kurs i «revisjon av norskfaget» nylig. En av de inviterte professorene skulle snakke om «sidemålets plass i det nye norskfaget». Det som ble sagt, hører ikke hjemme i en ny norsklæreplan, men i et land som heter Utopia. Professoren snakket varmt for kulturarven vår som vi må bevare, og det er vel ingen som er uenige i det, men for bedre å ta vare på den, hevdet hun at sidemålet måtte inn allerede i barneskolen! Slik ville barna få et mer naturlig forhold til språket. Det var ikke så nøye om de behersket formverket. Professoren var egentlig ikke så opptatt av sidemålsstilen eller av at det som ble skrevet var rett eller galt, men det viktigste var at sidemålet ble et bruksspråk! Siden kritiske innspill ble avfeid, fikk vi aldri noe nærmere forklaring på utspillet. Det bekymrer meg imidlertid virkelig at mennesker som sjelden setter beina sine i et klasserom med elever (og da mener jeg elever, og ikke studenter, for det er en annen situasjon) har så liten respekt for den jobben norsklærerne gjør. Vi sliter virkelig med å få elevene til å beherske det nynorske formverket (ja, jeg sier nynorsk, for det er sidemålet der jeg jobber og i de fleste steder i landet), og så slenges det ut en ureflektert kommentar som avslører at professorene egentlig ikke er så opptatte av sidemålsstilen, men mest av å få realisert sine drømmer og vyer om et tospråklig Norge. Dette viser at de som ikke har sin daglige jobb som norsklærer i ungdomsskolen eller videregående skole, ikke har den fjerneste anelse om hva den obligatoriske sidemålsstilen gjør med både elever og lærere. Når skal disse professorene og andre høyt utdannete forstå at teori Tvang ødelegger. Hvis nynorsken skal overleve, må sidemålsstilen avskaffes fortest mulig, skriver innsenderen. arkiVFo INGEr StENVOLL og praksis er to forskjellige ting, og når skal de begynne å høre på dem som vet hvor skoen trykker?! Det finnes utallige eksempler på at tvang ødelegger. Hvis det er et ønske om at nynorsken skal Kommentar til Ane-Lin Strømholm Teoriskole kan opplevast som tvang det norske skolesystemet har element av tvang i seg uavhengig av sidemålsstilen. Dei 30 prosent av elevane i vidaregåande skole som sluttar, opplever vel heile undervisningssituasjonen som meir eller mindre tvang. Når det gjeld norsk, er det eit fag med to jamstelte målformer med dei utfordringar og krav det medfører. Den negative haldninga til sidemålet er vel nokså relativ, men vert lett forsterka av eit miljø som stadig irriterer seg over alt «det unyttige» som må lærast, det gjeld vel av og til også matematikk. Elevar i vidaregåande skole som satsar på ein akademisk karriere, er ofte svært motiverte for å læra sidemålet. Det er også elevar som har kome med utsegner om at dei har fått betre utbytte av norskundervisninga etter at dei lærte seg nynorsk, fordi dei da vart meir medvitne om språket som system. Skolar som har satsa på norskfaget, kan visa til at karakterane har gått opp i begge målformer, både bokmål og nynorsk. Dette dreier seg dessutan om elevar som har dysleksi. Elevar har da høve til fritak i sidemålet, men har fått så god undervisning i norsk at dei gjerne vil få fullverdig eksamen. Sjølvsagt er det all grunn til at elevar med omfattande dysleksi får fritak for sidemålet. Her bør vel også retten til fritak i matematikk på grunn av dyskalkuli vurderast. Dagens skole har eit svært teoretisk retta innhald for alle elevgrupper. Kanskje tida er inne for å skilje mellom dei elevane som ynskjer ein akademisk karriere og dei elevane som vel ein meir praktisk orientert utdanning/karriere. Her er neppe det norske skolesystemet godt nok. Det er ikkje rart at elevar vert demotiverte når dei vert slusa gjennom ein teoretisk skole. For desse elevane vil vel dei fleste teoretiske faga opplevast som tvang? Og det er det vel i stor grad? overleve og ikke minst leve et godt liv, må sidemålsstilen avskaffes fortest mulig! Ane-Lin Strømholm Til «Staten tar mer av regningen» på utdanningsnytt.no 27.10 Hva med førskolelærere? Jeg synes det er flott at staten tar mer av regningen, sånn at flere får muligheten til å ta videreutdanning. men hva med førskolelærerutdanningen? Jeg synes ofte at lærere blir prioritert mer ... Camilla Skogsrud Jan-Magne Rinde 43 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Debatt Lønn Arbeidstid Et søtt arrangert kveldstillegg Jeg er en gammel lærer som har sagt ja til å undervise deltidsstudenter på kveldstid fra 16.30 til 20. Dette gjelder normal undervisning, som heltidsstudenter følger på dagtid. med andre ord innebærer det forberedelse, prøver, retting med mer, akkurat som for undervisning på dagtid. Grunnen til at jeg likevel tok på meg denne jobben, var at den ubekvemme arbeidstida (etter kl. 17.00) hittil har gitt litt ekstra bonus i lønn. Denne bonusen er nå sterkt redusert, så vidt jeg forstår med Utdanningsforbundets velsignelse. For det første skal timer ikke lenger regnes som 45 minutter, men som klokketimer, slik at det som før betydde fire 45 minutters timer, nå er blitt tre. men dette er ikke alt. timetillegget for arbeid etter kl. 17.00 skal ikke lenger være en gitt prosent av normallønn. Nei, nå utregnes det etter en gitt prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn! Dette kan synes demokratisk og solidarisk søtt, men rimer vel ikke helt med andre lønnsgrep velsignet av Utdanningsforbundet – som for eksempel lokale lønnstillegg, eller diverse tillegg for skoleledere, for sistnevnte beregnes vel ikke etter gjennomsnittlig industriarbeiderlønn? Bjørn Høvik Politiet Stopp razziaene i Oslo-skolen For ikke mange dager siden ble Skøyenåsen skole i Oslo utsatt for razzia av over ti politifolk, som blant annet brukte hunder under razziaen. mange av elevene opplevde dette som skremmende og stigmatiserende. Politiet unnskylder seg med at dette er en del av samarbeidet med Utdanningsetaten i Oslo kommune. Nå lurer jeg veldig på hva dette samarbeidet går ut på. Selv om politiet nekter å kalle dette en razzia, slutter det ikke å være en razzia. Jeg ber nå utdanningsbyråd torger Ødegaard øyeblikkelig om å stanse samarbeidet med politiet og redegjøre for hva slags hjemmel de har hatt for å ha razzia. Dette er en juridisk feil som Elevog lærlingombudet tok opp med politiet nylig, men også veldig dumt når det gjelder elevenes tillit til politiet. Å få klasserommet sperret og at det så stormer ti politifolk inn, som senere 44 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 tar med politihunder, er ikke særlig tillitskapende. Spesielt når dette skjer uten noen grunn. Elever med cynofobi, altså angst for hunder, får valget mellom å sitte igjen i klasserommet med en hund i, eller at hele skolen tror at eleven hadde narkotika på seg under politirazziaen. til slutt oppfordrer jeg klasser som utsettes for lignende razziaer til å gå ut av klasserommet når politiet gir dem tilbud om det. Det eneste man er pliktig å oppgi til politiet, er navn, alder og bosted. man har rett til ikke å uttale seg og trenger spesielt ikke å svare på spørsmål om hvorfor man vil forlate klasserommet under razziaene – razziaene som politiet utfører både uten mistanke om noe kriminelt, og uten juridisk hjemmel til det. Jakob Pedersen Nygård | leder i Oslo rød Ungdom Friske lærere med motivasjon og overskudd Har det vært vanskelig å skaffe nok kvalifiserte og dedikerte lærere til nå i en del kommuner, blir det garantert ikke enklere om vår arbeidstid ved neste korsvei blir utvidet og oppgavene vi skal utføre blir flere. mange av oss som er litt eldre, begynner allerede å glede seg til å gå av så snart de kan. raset blir nok enda større hvis våre arbeidsforhold ytterligere forverres. Oppgavene en kontaktlærer har i dag sammenlignet med for 10–20 år siden, kan overhodet ikke sammenlignes. Jeg mener derfor at Utdanningsforbundet har riktig fokus foran de forestående forhandlingene med KS. KS skyter seg selv i foten ved å tvinge gjennom krav lærerne ikke har krefter eller vilje til å gjennomføre. Er noen tjent med å ha en stort sett sykemeldt eller umotivert lærerstand? Er KS tjent med å ha en stort sett sykemeldt eller umotivert lærerstand? spør innsenderen. Foto SXC Bjørn Andresen Organisasjonen Flere kvalifiserte lærere betyr mer lønn Jeg forstår ikke at denne lønnskampdiskusjonen kan være så vanskelig. Gi et likt tillegg, så det monner, til alle lærere, adjunkter og lektorer. Jeg er luta lei av å drite meg ut i streiketog som ikke ender opp med annet enn knapper og glansbilder. Det er rett og slett flaut. Folk ler av Utdanningsforbundet. Ja, jeg er fortsatt medlem. Hvorfor? med så mange medlemmer er det en skam at vi ikke har klart å henge med i lønnsutviklinga. Utdanningsforbundet mangler guts og stayerevne. Forbundet gir altfor lett etter for KS’ krav. Jeg går ikke en centimeter ut i streik før jeg får garantier for at ledelsen i Utdanningsforbundet står på krava. Lønna er det eneste som kan gjøre yrket mer attraktivt og høyne statusen. Jeg vet om flere som hadde søkt lærerutdanning dersom lønna var bedre. Snart er heldagsskolen et faktum, og Utdanningsforbundet står med lua i hånda og sier ja takk til knapper og glansbilder. Hvor skal det ende? Kjetil S. Larsen Rett på sak Matematikk Kalkulator må tillates Elever med erklært dyskalkuli bør selvsagt få bruke kalkulator til prøver og eksamen. Ellers kan hun/han like gjerne la være å gå opp. Dyskalkuli er en type funksjonshemning, som dysleksi også er det. En elev med dysleksi kan skrive en innholdsmessig intelligent og god oppgave, og må ikke stilles på sidelinjen på grunn av forbud mot retteprogram. Vår tid forlanger ikke lenger perfekte, håndskrevne tekster eller utregninger i hodet – så lenge den som skriver og regner er i stand til på egen hånd å betjene hjelpemidler. Det er mangt funksjonshemmete ikke kunne ta del i hvis hjelpemidler skulle forbys. Studenten kan selvsagt fylle ut et skjema om eventuelle hjelpemidler som er brukt til eksamen. For min egen del fikk jeg spolert en ellers god poengsum til artium fordi matematikk var et obligatorisk fag. Jeg har dyskalkuli. Heldigvis var ikke min førskolelærerutdanning avhengig av særs gode matematikk-kunnskaper, og jeg tror heller ikke andre med dyskalkuli vil velge seg yrker der man er avhengig av strevsomme regneferdigheter. men det er en viktig evne å kunne mestre de hjelpemidler som finnes til rådighet. Det er mange måter å nå ulike mål på, og initiativ og tiltakslyst er viktige egenskaper! Beth Boysen | spesialpedagog og pensjonist Foto SXC Pensjonistene i Utdanningsforbundet Pensjonistribbe på kjøttvekta Torgeir Pettersen medlem av styret for pensjonistene arkiVFoto KarL NOrmaNN BErG I den økonomiske tildelingsnøkkelen for fylkeslagene og lokallagene teller antallet pensjonister like mye som et vanlig yrkesaktivt medlem. Hvorfor utnyttes ikke kjøttvekta også i kompetansesammenheng? Enhver som har vært medlem i en organisasjon gjennom et langt yrkesliv, føler en nær identitet til sin organisasjon. Ute i hele landet sitter 24.400 pensjonistmedlemmer, hele 16 prosent av den totale medlemsmassen. Disse er personer med erfaring, kompetanse og ikke minst tid – langt ut over gjennomsnittet. Trenger vi en pensjonistavdeling i Utdanningsforbundet? For meg er svaret et klart ja, men hvilken reell innflytelse og medbestemmelse vi skal ha, får det være opp til landsmøtet å bestemme. Når man først har ønsket å ha denne gruppen innenfor organisasjonens vegger, blir det neste spørsmålet like naturlig: Hvorfor utnyttes ikke disse ressursene bedre? Pensjonistene er en sterkt voksende gruppe i Utdanningsforbundet. I skoleringen av arbeidsplasstillitsvalgte må også kommende pensjonistgrupper sees på som en naturlig del av organisasjonens skoleringspolitikk. De som tar på seg verv i styrene for pensjonistene, har selvsagt behovet for kursing, oppdatering og møteplasser som øvrig del av forbundet. I formålsparagrafen til Utdanningsforbundet er ikke pensjonistgruppens rolle nevnt i det hele tatt. Hvis vår gruppe skal kunne utgjøre den res- sursen og det uutnyttede potensialet som vi kan være, må gruppen ha en skikkelig plass i vedtekter og retningslinjer. Ikke bare vedtektene må endres, men også holdninger. Jeg har gleden av å være kontaktperson for våre pensjonister i de tre nordligste fylkene. På mine besøk til pensjonistmøter i fylkeslag og lokallag blir jeg møtt av interesserte og utålmodige medlemmer. Spørsmålene er mange: Hvor er vi på Utdanningsforbundets nettsider? Hva skal vi med «bladet», det står jo ikke noe om oss? Hvordan skal vi forholde oss til lokallaget? Hva har vi av midler til drift av pensjonistarbeidet? Hvordan påvirker vi «systemet»? Informasjonsflyten fra de forskjellige ledd, hvor stopper den opp? At alle også er opptatt av trygdeoppgjør, skatt og pensjoner bør også nevnes. Hva gjør Utdanningsforbundet og Unio i denne forbindelse? Å komme med gode svar på alt dette er ikke like lett, for på noen områder har jeg ikke gode svar. Nå har de fleste lokallag enten opprettet egne pensjoniststyrer eller en pensjonistkontakt blant pensjonistene. Men i vårt langstrakte land er det store forskjeller. Vi har lokallag med bare to–tre pensjonistmedlemmer og andre med flere hundre. Noen steder er vi nå i ferd med å utprøve regionlag. I praksis vil det si at små lag med få pensjonister knytter seg til et større i geografisk nærhet eller at flere små lag går sammen. Hvilken vei vil Utdanningsforbundet trekke opp for denne medlemsmassen? Hvor skal vi pensjonister i Utdanningsforbundet søke samarbeid, er vi oss selv nok? Kan det tenkes at en paraplyorganisasjon for pensjonistene i Unio er en vei å gå? Dette spørsmålet må i alle fall opp til debatt. 45 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Kronikk Resultater og læring Hilde Dahl Lønstad rektor, lærerutdannet med master i pedagogikk og rektorskolen ved Universitetet i Oslo Står resultatstyring i veien for gode skolefaglige prosesser som vurdering for læring? iLLUStRaSJOn Lars M. Aurtande | [email protected] FOtO PRIVAT Som mange andre rektorer opplever jeg at krav om resultater og økt læringsutbytte har blitt en del av hverdagen min. I denne artikkelen skal jeg ta for meg forholdet mellom kravet om resultatstyring og intensjonen om vurdering for læring. Jeg vil drøfte om det er et motsetningsforhold mellom disse og hvilke utfordringer jeg møter. Spørsmålet jeg stiller, er om resultatstyring står i veien for gode skolefaglige prosesser som vurdering for læring. Videre drøfter jeg hvordan rektor kan legge til rette for gode skolefaglige prosesser som bidrar til bedre læringsresultater. I artikkelen bruker jeg min egen kommune og til dels min egen skole som eksempel. Jeg tar utgangspunkt i resultater og oppfølging av undersøkelser, kartlegginger og nasjonale prøver. Skolens «oppdrag» I læreplanverket for Kunnskapsløftet står det at målet med opplæringen er å fremme elevenes allsidige utvikling og deres kunnskaper og ferdigheter, faglig og sosialt. Erling Lars Dale (2008) sier at skolens samfunnsoppdrag er å integrere alle elevene i gode skolefaglige prosesser, og å utvikle et felles kvalitetsansvar. Videre sier Dale at elevene skal få tid nok til å utvikle seg på sitt eget nivå, og at det er ønskelig at elevenes mestring, inkludering og tilpasset opplæring står i sentrum for læringsarbeidet. Det er lett å se at det fort kan oppstå et spenningsforhold mellom intensjonen om inkludering og tilpasset opplæring på den ene siden og kravet om prestasjoner og resultater på den andre siden. Jeg vil bruke denne artikkelen til å belyse dilemmaet som rektor står i. Samtidig vil jeg også trekke fram muligheter som finnes i dette spenningsfeltet. Rektor i spenningsfeltet Jorunn Møller (1996) beskriver spenningsforholdet mellom tradisjon, forvaltning og profesjon som en rektor står i. Rektor må ta valg og beslutninger i dette spenningsfeltet. Ofte kan to motstridende forhold være ønskelig på samme tid, eller man 46 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 må gjøre valg mellom alternativer som begge er utilfredsstillende. Forholdet mellom resultatstyring og elevvurdering er et eksempel på et slikt spenningsforhold. Fra politisk hold kommer det krav om resultater. Politikere, utdanningsmyndigheter og media skal ha innsyn i skolene. Fra faglig hold settes det stadig større trykk på elevenes læringsprosess gjennom blant annet arbeid med vurdering som utgangspunkt for å fremme læring. Tradisjonen representerer i stor grad arbeid med summativ vurdering, fra gammelt av blant annet med den hensikt å sluse ut elever som ikke skulle ha akademisk utdanning. Kunnskapssamfunnet og velferdsstaten gir oss nye utfordringer. Vi har nå som mål å få alle elever gjennom et 13-årig skoleløp. På sikt vil det være svært få jobber tilbake som ikke krever utdanning. Samtidig har vi en stor andel elever som ikke lykkes i å gjennomføre videregående skole. Prosjektet Ny GIV, skissert i St.meld. 44 (2008-2009) Utdanningslinja, omfatter en tettere oppfølging av den enkelte elev og er et direkte resultat av at for mange elever dropper ut av videregående opplæring. Vi som jobber i grunnskolen, skal gjennom intensivopplæring siste halvdel av 10. trinn medvirke til at de ti prosent lavest presterende av elevene kan øke sine grunnleggende ferdigheter gjennom mer tilpasset undervisning. På denne måten skal vi bidra til at flere elever fullfører videregående skole. I Stortingsmelding 22 (2010-2011), Motivasjon – mestring – muligheter, vises det til at grunnskolepoengene har stor innvirkning på frafall og gjennomføring i videregående skole. Frafall har også en stor samfunnsøkonomisk konsekvens. Rapporten «Kostnader av frafall i videregående opplæring» (2010) viser at dersom andelen av et kull som fullfører videregående opplæring øker fra 70 til 80 prosent, kan den samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 milliarder kroner for hvert kull. Jeg opplever at både resultatstyring og vurdering for læring kan ha samme mål for øye, nemlig å øke elevenes læringsutbytte. Disse to styringsverktøyene, som vi kan kalle dem, kan imidlertid bli sett på som to svært ulike innfallsvinkler for å jobbe med elevenes læringsutbytte. Kunnskapsløftets fokus på mål og resultater Evaluering av blant annet L 97 viste at det offentlige hadde liten innsikt i skolenes virksomhet. Offentligheten visste lite om skolens måter å jobbe på og > 47 | Utdanning nr. 15/23. september 2011 Kronikk «… eksamensresultater (viser) kun i liten grad et riktig bilde av elevenes kompetanse.» om skolenes resultater. Den hadde til en viss grad oversikt over skolens input i form av økonomiske rammer og læreplaner, men hadde liten eller ingen oversikt over skolens output eller resultater. Videre viste resultater fra internasjonale undersøkelser som Timss, PISA og Pirls på begynnelsen av 2000-tallet at norske elever skårer dårlig i forhold til sammenlignbare land, også sett i forhold til den innsats og de ressurser som legges ned, Norge bruker store ressurser på skole. Reformen Kunnskapsløftet fra 2006 innebærer økt styring basert på mål og resultater. Resultatstyring kan sies å ha sitt utspring i økonomiske teorier hentet fra markedsliberalisme og fra styringsfilosofien New Public Management (NPM), som har preget samfunnet de siste tiårene. Accountability, eller resultatstyring, medfører at rektor og skolen ansvarliggjøres for resultater i langt sterkere grad enn tidligere. NPM representerer en større lokal frihet. Skolene har i dag stor frihet til å velge innhold, metoder og læremidler. Med større lokal frihet følger økt kontroll. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet skoleporten.no kom i 2004 som en følge av at det skulle gis større innsyn i skolens virksomhet, mål for opplæringen og at en skulle kunne føre kontroll med resultater. Resultatene viser imidlertid en begrenset del av virkeligheten. Et eksempel på dette er at eksamensresultater kun i liten grad viser et riktig bilde av elevenes kompetanse. Resultater varierer fra år til år og må sees over tid for å kunne vise en trend. Forskere mener at vi må følge resultater så lenge som fra seks til ti år for å kunne si noe om utviklingen. Dilemmaer som følger av forholdet mellom resultatstyring og vurdering for læring kan være at grunnskolen ikke bare skal være et likeverdig tilbud til alle elever, den skal også være effektiv. Et annet dilemma kan være om vi bør innrette undervisningen slik at elevene gjør det bra på tester, «teaching to the test». Noen vil også lure på om fokus på resultater vil gå på bekostning av prinsippet om tilpasset opplæring og vurdering for læring. Forskrift om vurdering fra 2007 I 2007 kom en ny forskrift om vurdering. Forskriften har fokus på vurdering for læring, elevmedvirkning og egenvurdering. Den representerer en grunntanke om at vurdering skal fremme læring. Prosesser underveis i opplæringen, underveisvurdering, med økt dialog mellom elev og lærer 48 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 skal virke læringsfremmende. Stortingsmelding 31 (2007-2008), Kvalitet i skolen, viser til Black og William fra 1998 og Shute fra 2008 som slår fast at «Tilbakemeldinger underveis i opplæringen, det vil si tilbakemeldinger som er ikke-evaluerende, støttende, spesifikke, og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring». John Hatties metastudie i «Visible learning» (2008) kan sies å vise det samme. Hattie analyserer og drøfter 138 variabler med betydning for elevens læringsutbytte. Positive, støttende og konstruktive tilbakemeldinger fra lærer til elev er av de variabler som Hattie mener har stor betydning for elevenes læring, det samme har elevens evne til selvevaluering; evne til å bedømme egne prestasjoner. I Norge har samtalene mellom lærer og elev hittil i liten grad vært preget av eksplisitte og klare faglige tilbakemeldinger. De har mest vært preget av ros, og ikke brukt som pedagogisk virkemiddel. Dette er en av grunnene til at forskriften om vurdering ble endret. Læringsfremmende samtaler mellom lærer og elev fordrer et inkluderende klima der dialogen gir grunnlag for gode prosesser. Tilbakemeldingen skal fremme elevens lærelyst og nysgjerrighet. En må kjenne eleven for å kunne skape en trygg ramme rundt dialogen og vite noe om hva som motiverer den enkelte. Hattie mener at en positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer, og tydelighet og struktur i undervisningen, er faktorer som har effekt for læringsprosessen til elevene. Læreres relasjonelle og faglige kompetanse er i denne sammenhengen derfor svært viktig (Nordahl 2010). Implementering av vurderingsforskriften i Gjøvik kommune Gjøvik kommune er en tre-nivåkommune med et skolekontor som har bredt sammensatt kompetanse. Skoleutvikling er høyt prioritert i kommunen, og skoleeier har gjennom mange år hatt fokus på pedagogikk. I 2003 fikk kommunen skoleeierprisen for sitt arbeid med å utvikle et systematisk kvalitetsvurderingssystem. Kommunen kan sies å ha god beredskap i den forstand at skoleeier og skolene er i forkant og i stand til å ta initiativ, fange opp signaler og raskt innføre nye tiltak som kommer fra utdanningsmyndighetene. Skoleeier evner også, etter min oppfatning, i stor grad å skape helhet og sammenheng i arbeidet ved å implementere nye tiltak i allerede eksisterende praksis. De siste 15 årene har skolekontoret initiert utviklingsarbeid på en rekke områder som skoleledelse, relasjonell kompetanse, lesing, matematikk, veiledning og vurdering. Tre tydelige kommunale satsingsområder danner i dag utgangspunkt for skolenes utviklingsarbeid i Gjøvik; elevenes læringsutbytte, vurdering og relasjonell kompetanse. Kommunen har også lagt ned betydelig innsats i å skape gode kommunale administrative systemer som avlaster den enkelte skole. Kvalitetsvurdering gjennom Gjøvikmodellen – læringsprosesser i skolene Gjøvik kommune har hatt en modell for kvalitetsvurdering i skolene siden 1999, Gjøvik-modellen. Etter at det nasjonale vurderingssystemet kom i 2004, sees disse to i sammenheng når det gjelder rapportering og evaluering i Gjøvik-skolene. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet innbefatter ståsted- og organisasjonsanalyse, foreldreundersøkelsen, elevundersøkelsen og standpunkt- og eksamensresultater i tillegg til nasjonale prøver. Vår lokale modell inneholder i tillegg lokale brukerundersøkelser, kartlegginger, medarbeiderundersøkelse og -samtale, helse-, miljø- og sikkerhetsundersøkelser, elevsamtale og foreldresamtale. I tillegg kommer også trinnenes årlige vurderingsmøte og styringsdialog mellom nivåene. Skoleledelsen på den enkelte skole holder resultatmøter med lærerne etter kartlegginger, nasjonale prøver og elevundersøkelsen. Vi drøfter resultatene på trinn- og elevnivå og avdekker utfordringer for elevenes videre læring. Videre diskuterer vi tiltak og finner ut hvor vi eventuelt bør sette inn ekstra ressurser for å kunne gi elevene gradert læringsstøtte, som Dale (2008) uttrykker det. Kritisk grense når det gjelder kartlegging i lesing og nivå 1 og 2 på nasjonale prøver fungerer som varsellamper for oss. I etterkant av resultatmøtet bør lærerne optimalt møte elever og foreldre for å snakke om resultatene og læringsprosessene framover slik at vurderinga kan føre til bedre læring. Fra Gjøvik-modellen vil jeg trekke fram elevsamtalen, foreldresamtalen, medarbeidersamtalen og samarbeidet skole/hjem. Jeg opplever at dialog gir meg som skoleleder informasjon om hva som ligger bak tallene vi får gjennom prøver, kartlegginger og undersøkelser. Sammen med resultatmøtene med lærerne får jeg et samlet overblikk over skolen. Informasjonen er viktig når jeg skal i styringsdialog med skolesjef. Skolesjef er i sin tur Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland [email protected]. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-fil. den som legger resultatene fram for politikerne. På denne måten føler jeg meg trygg på at jeg som rektor «eier» informasjonen om resultatene ved min skole. Jeg kan selv velge hva jeg fokuserer på og samtidig si noe om de tiltak som settes i gang på bakgrunn av resultatene. Et viktig dokument i Gjøvik-modellen er skolens egenvurdering. Her samles og evalueres inntrykk og resultater fra undersøkelser, kartlegginger og prøver etter endt skoleår. Skolens ansatte reflekterer over resultatene og kommer slik fram til nødvendige tiltak som framstilles i virksomhetsdokumentet for det kommende skoleåret. Den samlede oversikten jeg får over virksomheten min gjennom Gjøvik-modellen gir meg et godt styringsgrunnlag og en mulighet til å bruke resultatene i lærende sammenhenger. Hvordan balansere forholdet mellom resultater og vurdering Forskning, faglitteratur og offentlige dokumenter som stortingsmeldinger gir oss stadig mer og bedre informasjon og kunnskap innenfor områder som elevvurdering. Vi reflekterer, drøfter, studerer og samtaler og skaffer oss ny innsikt. Erfaringene brukes når nye planer legges og nye tiltak drøftes. Vi forbedrer oss. Ny innsikt fører til at vi får konkrete argumenter i debatten. Rektor vil slik også kunne møte krav og press fra politikere, media, foreldre og skoleeier med faglige argumenter. Skaalvik og Skaalvik (2011) har gjennomført en stor undersøkelse som tar for seg elevers motivasjon for skolearbeid. Undersøkelsen viser at for sterkt fokus på resultater kan føre til lavere motivasjon for elevene i læringssituasjonene. Undersøkelsen bør være en tankevekker og gir oss enda større grunn til å være bevisste på balansegangen mellom en læringsorientert og en prestasjonsorientert skole. Undersøkelsen viser at norske elevers motivasjon er lavest på 10. trinn. En prestasjonsorientert skole virker ikke fremmende på elevenes motivasjon, konkluderer Skaalvik og Skaalvik. Støttende lærere fremmer elevenes motivasjon og trivsel. Min skole har en utfordring i at læringsresultatene er lave. Vi må jobbe for å forbedre elevenes læringsprosesser slik at resultatene bedres. Jeg er opptatt av å ivareta skolens oppdrag, som jeg mener innebærer at vi i grunnskolen skal gi hver enkelt elev et så godt utgangspunkt som mulig for videregående skole og livet for øvrig. Skolelederne har et overordnet ansvar for skolens utvikling og en indirekte påvirkning på de læringsprosesser som skjer i klasserommene (Møller). Oppsummering Vi som er skoleledere i grunnskolen, må etter min mening tolke resultater og reflektere over resultatene for å kunne gjøre gode prioriteringer. Vi må evne å balansere fokus og ha langsiktige mål for utviklingsarbeidet i skolen. Skoleleders balansering, innsikt og evne til å informere er sentral i møte med elever, foreldre, lærere, media og skoleeier. Vurdering kan fremme elevenes læringsresultater. I Stortingsmelding 22 (2010-2011) understrekes det at tilbakemeldinger som sier noe om kvaliteten på elevens arbeid, og som gir råd om hvordan eleven kan forbedre seg, er med på å fremme elevens læring. Elevene bør, gjennom dialog med lærer og medvirkning, få et forhold til egne mål, resultater og læringsprosesser. De må lære seg å sette ord på læringsprosessen og å vurdere seg selv. Lærere, foreldre og elever kan gjennom dialog om læring, vurdering og resultater sammen bli i stand til å forstå hva eleven trenger for å komme videre i læringen sin. Lærer vil kunne gi eleven en læringsstøtte som virker fremmende på elevens utvikling. På denne måten vil resultater kunne brukes aktivt i elevenes læringsarbeid. Skoleleder bør sørge for at lærernes kompetanse innenfor vurdering økes kontinuerlig. Erfaringsdeling, kommunal satsning og kurs er eksempler på dette. I tillegg vil det være ønskelig å samarbeide med fagmiljøer innenfor høgere utdanning.. Det behøver altså ikke å være motsetning mellom vurdering for læring og krav om resultater. Resultater kan brukes som en innfallsvinkel for dialog om læring. Jeg mener at rektor trenger styringsinformasjon, også i form av resultater, for å kunne ta gode skolefaglige beslutninger. Rektor kan gjennom pedagogisk ledelse fremme gode skolefaglige prosesser, og bidra til å sette balanserte mål for resultater, Referanser Thomas Nordahl omtaler John Hatties Visible learning. Bedre skole 04/2010. Dale, E. L.: Fellesskolen. Skolefaglig læring for alle. Oslo: Cappelen Damm AS (2008). Falch, T., Johannesen A.B. og Strøm, B.: Kostnader av frafall i videregående opplæring (2010). «… for sterkt fokus på resultater kan føre til lavere motivasjon for elevene i læringssituasjonene.» Engelsen, B.U.: Kan læring planlegges? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS (5.utg, 2006) Kunnskapsdepartementet: Læreplanverket for Kunnskapsløftet(2006). Lillejord, Sølvi: Ledelse i en lærende skole. Oslo: Universitetsforlaget (2003). Møller, J.: Lære og/å lede. Dilemmaer i skolehverdagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag as (2. opplag, 1998). Møller, J og Sundli, L. (Red): Læringsplakaten – skolens samfunnsmandat. Oslo: Høyskoleforlaget (2007). Sivesind K, Langfeldt, G, Skedsmo G.: Utdanningsledelse. Oslo: J.W. Cappelens Forlag AS (2006). Skaalvik, S. og Skaalvik E. M: Motivasjon for læring (2011). Stortingsmelding 30 (2003-2004): Kultur for læring Stortingsmelding 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen Stortingsmelding 44 (2008-2009): Utdanningslinja Stortingsmelding 22 (2010-2011): Motivasjon – mestring – muligheter 49 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Annonser Øst-Norge Fredrikstad er med sine vel 74.000 innbyggere Norges sjette største by, sentralt beliggende i Østfold ved utløpet av Glomma. En urban bykjerne i et innbydende og vidstrakt kulturlandskap strekker seg mot skjærgård og hav. Fredrikstad er kjent for sitt rike kulturliv og sine historiske tradisjoner. Gamlebyen er nordeuropas best bevarte festningsby – en levende bydel. Sommerbyen, Teaterbyen, Fotballbyen, Plankebyen, Mediebyen og Skutebyen forteller om et mangfoldig tilbud. Fredrikstad gir et godt bolig- og tjenestetilbud til befolkningen, og trygge oppvekst- og levekår. Fredrikstad har et variert miljøog teknologibasert næringsliv. Rygge flyplass når du på 20 minutter, Oslo på en time og Gøteborg på vel to timer. Det er et mål at alle i Fredrikstad kommune skal oppleve nærhet, likeverd, trygghet og trivsel. Undervisningsinspektør ved Borge ungdomsskole Kan norske skoler bli bedre til å utnytte digitale hjelpemidler i undervisningen? få ut potensiale relatert til bruk av IKT. Den rette personen har Borge Ungdomsskole ligger sentralt på Østsiden i Fredrikstad, nær sentrum og offentlig kommunikasjon. Skolen har ca 520 elever og 49 årsverk. Andelen minoritetsspråklige elever utgjør ca 15 %. Borge ungdomsskole ble åpnet i 1965 og står nå foran en omfattende ombygging og rehabilitering av bygningsmassen. Skolen satser spesielt på kompetanseheving innen lesing, realfag, klasseledelse og IKT. Elevmassen er mangfoldig, og det legges vekt på at den enkeltes egenart og kulturbakgrunn er verdifull og viktig. Søknadsfrist: 12. desember 2011 Microsoft er sterkt engasjert innen norsk utdanning og har stor fokus på Microsoft søker pedagogisk hvordan digitale verktøy benyttes. Vi ser nå etter en person med erfaring fra ansvarlig/Partners in Learning pedagogisk arbeid og god kjennskap til det norskeManager skolesystemet som ønsker en sentral rolle med å få ut potensiale relatert til bruk av IKT. Den rette Microsoft utdanning og og fremstår har stor personen hareretsterkt bredt engasjert nettverk, erinnen god pånorsk historiefortelling som engasjerende. fokus på hvordan digitale verktøy benyttes. Vi ser nå etter en person medsøker erfaring fra pedagogisk arbeid og god kjennskap Microsoft pedagogisk Synes dette virker interessant?som ønsker en sentral rolle med å til detdunorske skolesystemet ansvarlig/Partners in Learning Manager Ta kontakt med Bjørnar Hovemoen på tlf 905 36 763 Ved Borge ungdomsskole er det f.o.m. snarest ledig stilling som undervisningsinspektør. Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner du på: www.fredrikstad.kommune.no. Kan norske skoler bli bedre til å utnytte digitale hjelpemidler i undervisningen? Kan norske skoler bli bedre til å utnytte Microsoft søker pedagogisk digitale hjelpemidler i undervisningen? ansvarlig/Partners in Learning Manager eller send en epost til [email protected] Microsoft sterkt engasjert norsk utdanning og stor fokus et bredternettverk, er godinnen på historiefortelling og har fremstår sompå hvordan digitale verktøy benyttes. Vi ser nå etter en person med erfaring fra engasjerende. Du kan også gå inn på våre karrieresider, lese mer om rollen pedagogisk arbeid og god kjennskap til det norske skolesystemet som ønsker og laste opp din søknad, www.microsoft.no/karriere en sentral rolle med å få ut potensiale relatert til bruk av IKT. Den rette personen bredtvirker nettverk, er god på historiefortelling og fremstår Synes har du et dette interessant? Søknadsfrist: 15. desember 2011 som Ta engasjerende. kontakt med Bjørnar Hovemoen på tlf 905 36 763 eller send en epost til [email protected] Synes du dette virker interessant? Ta kontakt med Bjørnar Hovemoen på tlf 905 36 763 eller send en epost til [email protected] Du kan også gå inn på våre karrieresider, lese mer om rollen ogkan laste dinpå søknad, www.microsoft.no/karriere Du ogsåopp gå inn våre karrieresider, lese mer om rollen og laste opp din søknad, www.microsoft.no/karriere Søknadsfrist: 15. desember Søknadsfrist: 15. desember 2011 2011 Rektor og prosjektleder – Hurdal skole og kultursenter Hurdal kom mune l igger i Akershus f ylke, en t ime n ord for Oslo o g m ed k ort v eg t il Gardermoen. Kommunen har e n næ rhet t il skog og natur, og byr på mange flotte na turopplevelser hele året. Vinterstid tr ekker alpinanlegg og s kiløyper tilreisende f ra fj ern o g nær o g Hurdalssjøen r egnes f or å v ære en av landets flotteste sjøer. Det pr ivate o g o ffentlige service-tilbudet e r go dt utbygget. Med ny barnehage og skole u nder planlegging, sa tses det p å økt be folkningsvekst. Det e r la gt til r ette med flere regulerte bo ligområder m ed f in og sentral beliggenhet. Kommunene er i nne i ei spennende t id med fokus p å utvikling, m en hv or vi o gså ønsker å særpreg. be vare bygdenes Rektor i den nye skolen vil få utvidet funksjon og være en sentral deltager i utformingen og planleggingen av det indre livet i skolen og kultursenteret. Derfor tilsettes rektor/prosjektleder allerede fra januar 2012. Frem til skolestart 2013 vil stillingen bestå av samordning av arbeidet av driften ved dagens 3 skoler og prosjektledelse av arbeide med få på plass ny planer, organisering og kultur ved den nye skolen. Fra og med oppstart 1. august 2013 vil stillingen være en 100 % rektorstilling ved Hurdal skole og kultursenter. Vi søker en person som: har masse energi og arbeidslyst kan inspirere og samle kollegier fra 3 skoler, 1 kulturskole og bibliotek som har formell lederkompetanse, fortrinnsvis rektorerfaring som har erfaring fra prosjektarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid som kan vise til tidligere gode og oppnådde resultater i jobb som er opptatt av tverrfaglig samarbeid som er opptatt av et godt arbeidsmiljø og samtidig kan utnytte ressursene optimalt Vi kan tilby: En utrolig spennende jobb med mange muligheter Lønn etter avtale. God pensjonsordning. Søknadsfrist: 15.12.11. For nærmere opplysninger kan du kontakte rådgiverne Nils-Ragnar Myhra, tlf 916 25 273/ [email protected] eller Øyvind Drangsland, tlf. 918 32 891/[email protected]. Elektronisk søknadsskjema finner du på www.hurdal.kommune.no. Ta gjerne en uforpliktende og konfidensiell kontakt om du ønsker en samtale om stillingen. www.skc.no 50 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 Vi forventer du har: Strukturert, initiativrik, tydelig, fleksibel og liker utfordringer. God økonomiforståelse. God forståelse for prosessarbeid. Samarbeidsorientert og gode kommunikasjonsferdigheter, muntlig så vel som skriftlig. Serviceinnstilt og vant til å jobbe selvstendig så vel som i team. Godt humør som bidrar til et godt arbeidsmiljø. VIL DU LÆRE MEIR OM FOLKEMUSIKK? Vinje kommune treng medarbeider. Vinje kommune treng medarbeider. Vinje kommune treng medarbeider ved tenestetorget i Åmot. Vinje kommune treng medarbeider. Vinje kommune treng medarbeider. Skulesjef ved Edland skule – id 861 Stillinga som skulesjef(rektor) ved Edland skule er ledig frå neste skuleår. Edland skule ligg i Vinje kommune i Vest-Telemark. Sjå fullstendig lysingstekst på heimesida til kommunen www.vinje.kommune.no Vinje skal kommune treng medarbeider. Vinje kommune treng Søknad sendast på elektronisk skjema www.vinje.kommune.no medarbeider ved tenestetorget i Åmot. Vinje kommune. LÆRARAR Vinje kommune Søknadsfrist: 3. januartreng 2012 medarbeider ved tenestetorget i Åmot. Vinje kommune treng medarbeider ved teneste-DÅ ER FIRE HELGER I RAULAND NOKO FOR DEG torget i Åmot. Vinje kommune treng medarbeider ved 26. – 29. januar 2. – 4. mars 20. – 22. april 11. – 13. mai tenestetorget i Åmot. Folkemusikkstudiet i Rauland, Høgskolen i Telemark, startar opp deltidsstudium i folkemusikk for musikklærarar. Målet er at studentane Kontakt kommunalsjef Espen Askeladd tlf. 1234 1234skal få meir praktisk og teoretisk kunnskap om norsk folkemusikk Søknadsfrist: 25.02.2005. og dans og om korleis ein best kan bruke denne kunnskapen i Rektor ved St. Franciskus skole grunnskolen. Ein vil arbeide med praktisk repertoar, bl.a. song og dans som kan nyttast i undervisninga. Ein vil også få kunnskap om korleis Skolen søker rektor (daglig leder) fra 1. februar 2012 eller etter avtale. ein kan tileigne seg meir repertoar. Studiet gjev ei oversikt over dei St. Franciskus skole er en katolsk barne- og ungdomsskole med ca 220 norske folkemusikktradisjonane slik dei er i dag og ei forståing av dei Vinje kommune treng medarbeider. treng forholda som har skapt dei. elever. Skolen er organisert i klasser med to klasser på hvert trinnVinje 8.–10.kommune historiske klasse og en klasse på hvert trinn fra 1.–7. klasse. Skolen har egen SFO. medarbeider ved tenestetorget i Åmot. Vinje kommune Gjennom praktisk tilnærming skal studentane oppleve, diskutere For å se hele utlysingsteksten, gå inn på skolens hjemmeside. treng medarbeider. treng medarbeider. Vinje kommune og prøve ut korleis ulike emne kan formidlast med tanke på www.st.frx.no. kompetansemåla i musikkfaget. Stoff frå dei regionane som er Kontakt kommunalsjef Espen Askeladd tlf. 1234 1234 For mer informasjon, kontakt: relevante for studentane blir prioriterte. Søknadsfrist: 25.02.2005. fungerende rektor, Geir Nyborg, 472 68 842 Studiepoeng: 15 Påmeldingsfrist: 6. januar 2012 skoleråden i OKB, Gjermund Høgh, 918 85 945 eller skolestyrets leder,___________________________________________________ Dineke Heck Tingstveit, 988 48 157 For fullstendig studieplan, sjå Innføring i norsk LÆRARVIKARAR Annonser Øst-Norge/Sør-Norge/Kunngjøringer Vinje kommune folkemusikk på www.hit.no/folkekultur eller ring 35 95 29 00 eller send e-post til [email protected] Søknadsfrist: 31.desmeber 2011 [email protected] • www.vinje.kommune.no 3890 Vinje • tlf. 3506 2300 • fax 3506 2391 KLASSETUR MED CLUB ENGLAND Spansk fjernundervisning –Nettspansk For alle som ønsker kompetanse i spansk språk tilbyr UiB følgende emner basert på elektroniske læringsressurser og kommunikasjon via Internett: CL YEAR NYE TILBUD! Fordypningsemner à 15 sp • spansk språk • latinamerikansk kulturkunnskap • latinamerikansk litteratur Nytt grunnemne, 15 sp • Kultur og samfunn i Spania med vekt på muntlig kompetanse, inkl. en ukes studieopphold i Murcia, Spania Øvrige grunnemner à 15 sp • Latinamerikansk litteratur • Latinamerikansk historie • Språk og oversettelse • Kultur og samfunn i Latin-Amerika Spansk begynnerkurs, 10 sp For mer informasjon se via.uib.no 40 D AN EN UB GL S Velkommen på klassetur med Club England! I 40 år har de fleste skoler besøkt oss, mange år etter år. Lærerike programmer med dyktige guider. 3-10 dager fra kun 1695,pr. elev og gratisplasser for foresatte og lærere*. Vi hjelper gjerne klassen med flyreisen. Velg mellom koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell. Bli med oss til fantastiske England og få et klasseminne for livet! Brighton Scarborough Spennende og solfylt ferieby nær York, med Englands råeste fornøyelsespark. Klassetur-favoritten i 40 år. Stor og berømt badeby nær London, som vi besøker på dagstur. Et populært og fantastisk reisemål. York Edinburgh Verdenskjent kulturby med The Viking Centre og den mektige katedralen. Skottlands imponerende hovedstad er et annerledes reisemål med rik historisk arv. www.clubengland.net [email protected] * Priseksempel for arrangement i England. Gratis lederplasser avhengig av gruppens størrelse. 22 11 13 33 55 56 02 02 90 02 23 10 51 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 Annonser Kunngjøringer Utdanning Skolen som arena for psykisk helse? Fagmagasin for Utdanningsforbundet Samlingsbasert kvalifisering: Regionsenter for barn og unges psykiske helse Midt-Norge, NTNU tilbyr frittstående kurs med studiepoeng. For annonser – kontakt: Stillings-/kunngjøringsannonser: Berit Kristiansen - [email protected] Produktannonser og bilag: Randi Skaugrud - [email protected] Nettannonser: Helga Kristin Johnsen - [email protected] Ønsker du å ta videreutdanning eller master i barn og unges psykiske helse? Eller kompetanseheving på spesifikke områder? Les mer om våre samlingsbaserte deltidskurs og mastergrad på www.ntnu.no/rbup Nytt kurs vårsemesteret 2012: I forbindelse med Helse- og utdanningsdirektoratets satsning på psykisk helse i skolen tilbys dette kurset: Relasjon og spesifikke vansker som utfordring for psykisk helse i skolen (MDV6233) 7,5stp 6 samlingsdager fra jan.-mars 2012. Kurset vil omhandle lærer/elevrelasjonen, klasseledelse og foreldrearbeid. Dessuten vil det belyse utfordringer med psykiatriske problemområder på skolen som arena. Målgruppe: Lærere og andre som arbeider direkte med barn og unge. Søknadsfrist: Kvalifiserte søkere vil tilbys ledige plasser fortløpende. Mer informasjon og søknadsskjema: www.ntnu.no/rbup/studier Valg av språkfag Språkvalg er nært forestående for elever i grunnskolen og vgs. Ta kontakt med Fremmedspråksenteret for å få tilsendt informasjonsmateriell! www.fremmedspraksenteret.no [email protected] 52 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 OPPLAG: 145.512 Tips oss: [email protected] www.utdanningsnytt.no Min favorittlærer | 20 – Vår store mor Fotoreportasje | 24 Skole på sjøen Frisonen | 29 Bandmusikere Realfagskonkurranse | 22 – En dag vi vil huske for livet 17 Mitt tips | 20 Hvordan mestre oppgaver fra dagliglivet Portrettet | 22 Lederen av 78 grader nord Inneklima | 28 Skole kan bli stengt Libya | 30 Her skal det nye Libya ta form 18 21. oktober 2011 4. november 2011 utdanningsnytt.no utdanningsnytt.no 19 Hovedsaken Skolenedleggelse Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens uke Intervju | 22 Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp Skjebnetid for grendeskole Mitt tips | 20 Vurdering i system Reportasje | 22 Med døden på timeplanen Reportasje | 26 Realfagsløft med Teach First Portrettet | 28 Førsteklasses 20 18. november 2011 2. desember 2011 utdanningsnytt.no utdanningsnytt.no Hovedsaken Fire som minstekrav Hovedsaken Lærere og IKT Hovedsaken Digitale utfordringer Oppfølgingstjenesten Lærerutdanning for skoleflinke klarer ikke hanke inn alle SKOLE-NORGES VIKTIGSTE KILDE TIL NYHETER OG INFORMASJON Abonnement: [email protected] Produktannonser/Bilag: [email protected], tlf 24 14 20 61 Stillings-/kunngjøringsannonser: [email protected], tlf 24 14 20 62 Dilemma I denne spalten retter ulike bidragsytere innen utdanningsfeltet søkelyset mot profesjonsetiske problemstillinger som de er opptatt av. Profesjonsetikk i Utdanningsforbundet – noen utfordringer SpørSmål: Hvordan få til et kontinuerlig arbeid med etikk? For å kunne arbeide med etiske spørsmål i skole og barnehage må vi først klarlegge hva som er etikkens vesen. Når vi handler ut fra et etisk ståsted, handler vi ut fra det som er rett og ikke hva som lønner seg. Vi handler ut fra en ensidig betraktning om hva som vil tjene den andre. Etikk er preget av ensidighet og ikke gjensidighet. Profesjonsetikk innebærer å ta inn dette perspektivet i profesjonsutøvelsen. Dette forutsetter igjen at vi klarer å formulere essensen i læreryrket. Et bud på dette kan være følgende: å være lærer eller førskolelærer innebærer at vi er gitt den tillit at vi skal føre den livsviktige samtalen om hvordan vi skal leve et liv. Førskolelæreren og læreren skal vekke barn og unge som mennesker, noe som innebærer at vi som arbeider i barnehage og skole, må trå varsomt, for her blir det mennesker til. Rammen for denne dannelsen er lærerens og barnets møte med et innhold. Dette er profesjonsetikkens vesen i et nøtteskall. Vi arbeider følgelig ikke med etikk for å oppnå bedre omdømme, bedre rekruttering eller høyere lønn. Da blir vi ikke troverdige. Profesjonsetikk i vår sammenheng dreier seg om å handle rett overfor barn og unge, overfor foreldre og overfor kolleger. Profesjonsetikk handler om at lojaliteten i vår profesjon skal ligge hos barn og unge. Profesjonsetikk handler om makt og avmakt, underordning og frigjøring. Profesjonsetikk handler om bevisstgjøring av menneskesyn og verdisyn der etikkens kjerne er basert på personlig ansvar for egne handlinger og verdiforankret refleksjon. Når Utdanningsforbundet nå skal få profesjonsetikk på dagsordenen er det enkelte utfordringer man vil måtte håndtere. For organisasjonen blir det viktigste selve arbeidet med prosessen, å få til et kontinuerlig arbeid med etikk, et arbeid som ingen ende vil ta. Dette arbeidet må selvsagt knyttes til utviklingen av et innhold. Problemet er at det lett blir kun innhold i form av en plakat eller plattform som overlever organisasjonens arbeid med etikk. Det blir kun ord. Utfordringen er å få levendegjort de gode ordene på den enkelte skole og barnehage. Profesjonsetikkens historie i vår sammenheng kan 54 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 sees tilbake til 1973, da det ble reist forslag til yrkesetikk, som til de grader falt på stengrunn. En viktig grunn for dette utfallet var at yrkesetikk, slik det her ble formulert, ble betraktet som et angrep på radikale lærere. Sentralt her sto forslaget om oppretting av et yrkesetisk råd med rett til å ekskludere medlemmer. På 1990-tallet ble nye forsøk gjort på å belyse etikk i barnehage og skole. Denne gangen uten motstand fra de radikale lærerne, tvert om. Profesjonsetikk ble sett på som en mulig måte å forsvare humaniteten i skole og barnehage på. Det ble innledet til debatt på skoler, barnehager, lokallag og fylkeslag. Det ble diskutert og oppsummert, og oppsummeringen ble sendt oppover i systemet til organisasjonene som vedtok hver sin yrkesetiske plattform. Hva skjedde? Det var stor interesse for temaet på barnehage- og skolenivå. Men kraften, gløden og dynamikken forsvant på vei oppover i systemet. Den samme erfaringen ble gjort i forrige periode da etikk var på dagsordenen, og her ligger kimen til den store utfordringen i organisasjonens arbeid med profesjonsetikk. Etikk er kontekstavhengig. I alle oppsummeringene oppover forsvinner konteksten, og temaet blir mer og mer generelt. Denne erfaringen tilsier at det å få til gode prosesser som kan ivareta engasjementet over tid, er vår største utfordring. Det betyr selvsagt ikke at innholdet er uviktig. Men for å lykkes med å få til levende og relevante etikkdebatter, der man tør å ta opp de dilemmaene og vanskelige valgene man står overfor, tror jeg man er avhengig av å operere med egne etikkansvarlige på ulike nivå. Ansikt-til-ansikt-relasjonen må ivaretas. Folk må få anledning til å snakke sammen. Dette innebærer at det er helt avgjørende å få med seg styrer og skoleledergruppen. Her bør det tenkes mye og godt. Det er lett å strukturere bort debatten. Vi er helt avhengige av at det skapes tid og rom i skolehverdagen til etikkdebatter. Ledelsens betydning i denne sammenheng kan neppe overvurderes. Til slutt: I tillegg til de nære tiltak er det også viktig å ha et sentralt organ som kan være pådriver og inspirator i etikkarbeidet, som kan initiere debatter og se sammenhenger mellom utdanningspolitikk og etikk. Etikken skal leves ut både på arbeidsplassen, i tillitsvalgtsystemet og ellers i organisasjonen. Det er dette som er utfordringen. Per Arneberg seniorkonsulent Utdanningsforbundet Foto Bethen SteenBuch «Førskolelæreren og læreren skal vekke barn og unge som mennesker, noe som innebærer at vi som arbeider i barnehage og skole, må trå varsomt, for her blir det mennesker til.» Juss Kirsten Bache Dahl | Advokat i Utdanningsforbundet FOTO ERIK M. SUNDT Lov og rett Yrkesskade Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke. Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som en person har vært utsatt for i arbeidet, det vil si i arbeidstiden, på arbeidsplassen under utøvelse av arbeid. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid. Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid. Ellers er visse sykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, likestilt med yrkesskade. Disse er nærmere definert i forskrifter til folketrygdloven. Det er Nav som tar stilling til om en hendelse eller en påvirkning kan godkjennes som yrkesskade eller yrkessykdom. Slikt vedtak fattes etter at den skadedes arbeidsgiver har sendt inn skademelding til Nav, noe arbeidsgiver er forpliktet til, dersom arbeidstakeren mener at han eller hun har vært utsatt for noe som kan godkjennes som yrkesskade eller yrkessykdom. Frist for å melde skade til Nav er ett år fra skadetidspunktet, men senere meldte skader kan også godkjennes dersom det er åpenbart at det forelå en yrkesskade. Det kan være av vesentlig betydning å få fastslått av Nav at man har vært utsatt for en yrkesskade eller likestilt yrkessykdom, idet man vil kunne ha noen særfordeler etter folketrygdloven fremfor om lidelsen ikke skyldes yrkesskade. De viktigste særfordelene er at – man vil få dekket egenandeler i forbindelse med legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling og legemidler – man kan få arbeidsavklaringspenger og uførepensjon ved 55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 ervervsmessig uførhet helt ned til en uføregrad på 30 prosent, mot normalt 50 prosent – man vil kunne få en ménerstatning dersom skaden har medført varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent. En godkjent yrkesskade eller likestilt yrkessykdom vil også kunne danne grunnlaget for erstatning fra det forsikringsselskapet som arbeidsgiver har tegnet yrkesskadeforsikring for sine ansatte i. Skaden må derfor også meldes forsikringsselskapet i tillegg til Nav. Her gjelder ingen meldefrist, men det er alltid en fordel at skader meldes så fort som mulig. Krav om erstatning fra forsikringsselskapet behandles etter yrkesskadeforsikringsloven. Dersom vilkårene for erstatning er til stede, vil tapt inntekt som følge av yrkesskaden, fremtidig inntektstap, nødvendige og dokumenterte utgifter, samt en varig medisinsk invaliditet på minst 15 prosent, kunne inngå i erstatningssummen. «... det er alltid en fordel at skader meldes så fort som mulig.» Lærere og førskolelærere og andre arbeidstakere som er omfattet av tariffavtaler som har bestemmelser om dekning ved yrkesskade, vil ha rett til ytterligere erstatning fra forsikringsselskapet, dersom erstatningen etter tariffavtalen er gunstigere for arbeidstakeren enn erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Forsikringsselskapene tar i utgangspunktet selvstendig stilling til godkjenningsspørsmålet og til graden av ervervsmessig uførhet og medisinsk invaliditet. Normalt vil de følge Navs avgjørelser. Men dette skjer ikke alltid. Forsikringsselskapet er imidlertid bundet av Nav avgjørelse når det skal behandle et erstatningskrav etter hovedtariffavtalen på KS-området. Klage på forsikringsselskapets avgjørelse kan bringes inn for Forsikringsklagenemnda. Utdanningsforbundet bistår medlemmer med råd og eventuelt støtte i yrkesskadesaker. Dersom du har behov, tar du kontakt med din tillitsvalgte. 55 | UTDANNING nr. 20/2. desember 2011 Fra forbundet Utdanningsforbundet Haldis Holst | nestleder foto TOM EGIL JENSEN Er forskning arbeid? Dette spørsmålet blir reist på et seminar arrangert av Unio denne uka. Bakgrunnen er at flere undersøkelser viser at ansatte på universitet og høgskoler må ta helger og ferier i bruk for å få utført sitt forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Dette til tross for at institusjonene er pålagt å drive med FoU, og at undervisningen på universitet og høgskole skal være forskningsbasert. Hvorfor behandles viktig arbeid på denne måten – er det fordi det ikke betraktes som arbeid, men som lidenskap eller hobby? Sammenhengende tid til forskning og utviklingsarbeid er mangelvare for de ansatte i lærerutdanningene. Selv om mange har arbeidsplaner som tilsier at de har en viss prosent avsatt til FoU-arbeid, blir hverdagen ofte fylt opp av undervisning, veiledning og møtevirksomhet. Når disse aktivitetene brer seg ut over ukeplanen, blir det bare løsrevne tidsbrokker igjen. Arbeidet med forskning og utvikling er av en slik karakter at det ikke kan puttes innimellom all annen aktivitet, det krever konsentrert tid. Flere administrative oppgaver ser ut til å være et problem også i universitets- og høgskolesektoren. Studentenes rettigheter blir stadig flere, og dette er i utgangspunktet bra. Problemet er at det kan føre til tidkrevende ordninger i tilknytning til for eksempel eksamen og annen vurdering. Byråkratiske ordninger begrunnes med nye krav til dokumentasjon som skal hindre mulige rettslige konflikter. Studentenes rettigheter er viktige, og de må følges opp med tid til å utføre arbeidet på en ny måte. Forskningsbasert undervisning er et krav som 56 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 er nedfelt i universitets- og høgskoleloven. Det er ingen luksus å få avsatt tid til å drive forskning og utvikling, det er en plikt som våre medlemmer i lærerutdanningene har. Det er mange gode grunner til dette. Den viktigste er selvsagt at undervisning og innhold i lærerutdanningene skal ha høy kvalitet og være oppdatert om utviklingen i barnehage, skole og arbeidsliv. Men FoU-aktiviteten skal også sørge for at lærerutdannerne selv kvalifiserer seg. Vi har som mål at alle som arbeider i lærerutdanningene, skal ha kompetanse på doktorgradsnivå. Det er lang vei igjen før vi kommer dit, og hvis ikke tid til FoUarbeid prioriteres, blir veien enda lengre. Alle lærerutdanningene er i støpeskjeen. Grunnskolelærerutdanningen har fått en ny rammeplan, alle de andre lærerutdanningene er i ferd med å få nye, reviderte rammeplaner. Slik reformeres det i norsk lærerutdanning – og vi får håpe at utviklingen blir til det bedre. Lærerutdannerne er like viktige for kvaliteten på lærerutdanningene som lærerne er det for skolen. Skal reformene lykkes, er vi avhengige av at våre medlemmer får arbeidsvilkår som fremmer forskning og utvikling. Hvorfor er det stadig vanskeligere å rydde tid til forskning? Både Utdanningsforbundet og Forskerforbundet har gjort undersøkelser som peker på mangelen på sammenhengende tid. Men myndighetene har ikke villet gå inn i diskusjon om oppfølging av disse undersøkelsene. Den forskningen som blir lagt fram på Unios seminar denne uken, er gjort av Arbeidsforskningsinstituttet. I skrivende stund vet vi ikke hvordan Tora Aasland vil kommentere resultatene fra denne undersøkelsen. Men vi må gjøre en jobb for å skape en forståelse både hos myndigheter og institusjonsledelse for at mangel på tid er et problem. Så må vi sammen begynne å jakte på løsninger, slik vi vanligvis gjør når viktig arbeid ikke prioriteres. «Både Utdanningsforbundet og Forskerforbundet har gjort undersøkelser som peker på mangelen på sammenhengende tid.» Utdanningsforbundet Tove Marie Børresen | Medlem av sentralstyret utdanningsforbundet Telemark Liegata 6, 3717 Skien Tlf.: 35 58 34 40 e-post: [email protected] foto WILLIAM GuNNESdAL Konkurranse på avveie! Hvis man googler «Norges beste skole» får man nesten en halv million treff. På første side vil man se at kommuner som Drammen, Vågå, Trondheim, Nittedal og Stordal mener at de enten har eller utvikler Norges beste skole. «Norges beste barnehage» gir «bare» i overkant av 30.000 treff, til gjengjeld finnes det mange kåringer. For eksempel er Ekeberg Idrettsbarnehage kåret til tredje beste barnehage av magasinet «Foreldre og barn». Søker du på «verdens beste skole» kommer du rett til en kronikk forfattet av Norges statsminister. Han mener at målet for norsk skole ikke kan være mindre enn å bli verdens beste. I neste treff ser man at denne ambisjonen deles av Høyre. «Norges beste elever» er objektet for et forskningsprosjekt ved Høgskolen i Hedmark. Heldigvis er oppslagene i denne sjangeren betydelig færre enn i konkurransen for skole og barnehage. Hvorfor snakkes det stadig oftere om utdanning som om det er en olympisk idrettsgren? For hvem er det viktig at skoler, land og elever kan rangeres etter prestasjoner? Hvilke prestasjoner er i ferd med å bli olympiske grener? Det er vanskelig å tenke seg at barn og unges ferdigheter kan bli en olympisk gren. Vi må ikke glemme at i konkurranser er det ikke bare vinnere, men også tapere. I dag har vi tilgang til enorme mengder forskningsog erfaringsbasert kunnskap om læring. Derfor er det viktig at vi tar i bruk det vi vet virker best på læring og sosial utjevning. Vi må sørge for at kartleggingsprøver, tester og nasjonale prøver brukes slik de er ment, for å fremme læring. Telemark fylkeslag Utdanningsforbundet Torild Flåterud, leder Tlf.: 35 58 34 49 / 41 40 61 90 Ole E. Hansen, nestleder Tlf.: 35 58 34 50 / 90 75 56 22 Det er dessverre slik i dag at politisk begrunnede læringstiltak ofte vinner over de faglig begrunnede læringstiltak som bygger på erfaring og forskning. De politisk begrunnede læringstiltak som rår i barnehage og skole, er sjelden forankret i verken erfaring eller forskning. Mange kartlegginger og tester i skole og barnehage er læringstiltak som er politisk begrunnet. Offentliggjøring av skolens resultater og tester med påfølgende rangering og konkurranse mellom skolene er eksempler på dette. Ida Oterholt, kontaktperson barnehage Tlf.: 35 58 34 47 / 93 00 47 10 Det bør være udiskutabelt at det er førskolelærerne, lærerne og lederne som skal samarbeide om å utvikle felles mål for læringsarbeidet. Det er profesjonen selv som vet hva som virker best på barnas og elevenes læring og hva som virker best for å redusere sosiale ulikheter. Spørsmålet er hvordan vi skal unngå at politiske beslutninger om læring fattes på partiideologisk grunnlag. Berit Lia, kontaktperson grunnskole og vevkjerring Tlf.: 35 58 34 43/ 90 09 83 39 Det er ikke nok å ha læringstrykk på det som måles. Både barnehager og skoler må utvikle en balansert prioritering av de mange målene i det komplekse samfunnsmandatet som de har fått. Det handler om å utvikle mennesker slik at de kan få et rikt liv. Resultatet kan vanskelig uttrykkes kun i tall. Arbeidet i barnehage og skole handler om danning, kunnskap, læring og utvikling. Dannelsesoppdraget er en viktig del av samfunnsoppdraget. Derfor må slike verdier løftes fram. Det er viktig i en tid der disse aspektene ved vårt utdanningsoppdrag nærmest drukner i et offentlig ordskifte – som er dominert av utsagn knyttet til test- og måleresultater og hvordan barnehager, enkeltskoler, kommuner og landet som helhet plasserer seg på rankinglister. Rankinglister passer i idrett og idolkonkurranser, ikke for læring som har som mål å utvikle hele mennesker! Knut Skau, kontaktperson ledere, faglig-administrativt støttesystem Tlf.: 35 58 34 51/ 91 19 84 57 Harald Johansen, kontaktperson videregående opplæring / hovedtillitsvalgt 3 videregående opplæring Tlf.: 35 58 34 45 / 35 50 32 00 / 90 53 00 16 Morten Kleiv, videregående / hovedtillitsvalgt 2 videregående opplæring Tlf.: 35 58 34 46 / 90 73 02 02 Nora Thorsrud, grunnskole Tlf.: 35 58 34 47 / 91 10 13 52 Hans-Otto Jagels, videregående, hovedtillitsvalgt videregående opplæring Tlf.: 35 58 34 44/ 35 90 58 50 / 99 16 07 04 Hilde Holte, grunnskole Tlf.: 35 58 34 40 / 47 75 70 26 Katrine Bull, barnehage Tlf.: 95 25 75 10 Anne Wangensten Norstrand, kontaktperson høyskole, 1. varamedlem Tlf.: 35 02 63 71/ 99 26 86 58 Kristin Gaarder, barnehage, 2. varamedlem Tlf.: 35 58 34 52 / 35 05 13 52 /91 51 66 87 Gitte Kristoffersen, grunnskole, 3. varamedlem Tlf.: 90 05 82 22 57 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Redaksjonen for sidene i dette nummeret: Eli Kristine Korsmo og Anne Karin Sæther. Elevene trenger flere lærere Utdanningsforbundet jobber for å få på plass en minstenorm for lærertetthet, og har med seg både elevene og foreldrene på laget. Utdanningsforbundet har i mange år kjempet for at Norge skal få en minimumsstandard for hvor mange lærere det skal være i forhold til antall elever på skolene. En slik minstestandard kan bidra til å sikre kvalitet i utdanningen, og legge til rette for at flere elever kan lykkes i skolen. Mye gjenstår Den rødgrønne regjeringen har lovet at det skal komme en minstenorm for lærertetthet, men seieren kan likevel ikke hales i land riktig ennå. Flere avklaringer gjenstår, deriblant hvordan minimumskravet skal defineres på ulike alderstrinn, og hvorvidt kravet skal møtes på skolenivå eller kommunenivå. I oktober sendte Kunnskapsdepartementet ut et forslag om lovregulering av lærertetthet i grunnskolen, med høringsfrist 3. januar 2012. Utdanningsforbundet samler nå inn innspill fra sine fylkeslag og vil i løpet av desember skrive ferdig sin høringsuttalelse. Store forskjeller mellom skoler Utdanningsforbundet ønsker å ta vare på den nasjonale fellesskolen i Norge. For Utdanningsforbundet er derfor like muligheter til god utdanning det sentrale målet med en minstenorm for lærertetthet. – Mange elever får ikke den oppfølgingen de har krav på fordi det er for få lærere på skolen deres, sier Utdanningsforbundets leder, Mimi Bjerkestrand. – Flere steder er bemanningen bra, men det er store forskjeller fra skole til skole. Med en minstenorm vil alle skolene ha mulighet til å følge opp lovens krav om opplæring tilpasset hver enkelt elev. Det vil bety mye for mange elever, sier hun. Utdanningsforbundet ønsker å sikre flere lærerressurser på skoler med for få lærere i forhold til elevtallet, og går derfor inn for at minstenormen skal gjelde for hver enkelt skole – og ikke hele kommuner sett under ett. Støtte fra elever og foreldre Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) støtter forslaget om en minstenorm, og vil etter det Utdanningsforbundet kjenner til gå inn for at minimumskravene skal gjelde på skolenivå. Også Elevorganisasjonen deler Utdanningsforbundets syn på saken: – En ressursnorm for lærere er helt avgjørende for å gjennomføre tilpasset opplæring – og for at hver enkelt elev skal få den oppfølging de har behov for, sier leder Andreas Borud. – Vi er også klare på at normen må ligge på skolenivå, sier han. Motvillige kommuner Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), som representerer kommunene, som eier barne- og ungdomsskolene, er på sin side motstander av hele forslaget om en minstenorm for lærertetthet. Utsetter ny førskolelærerutdanning – Dette er en riktig beslutning for å lage en god og fremtidsrettet utdanning, sier Mimi Bjerkestrand. få lengre tid slik at institusjonene kan gjøre et grundig og faglig solid arbeid, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet. Reell kvalitetsheving Kunnskapsdepartementet melder om at oppstarten av ny førskolelærerutdanning blir utsatt til skoleåret 2013/2014. - Dette er i tråd med innspill og råd til statsråden fra Utdanningsforbundet. Våre medlemmer i lærerutdanningen har uttrykt behov for å 58 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 For å sikre at morgendagens barnehage får den kompetansen som trengs, vil Kunnskapsdepartementet at kvaliteten på førskolelærerutdanningen skal styrkes ytterligere, ifølge en pressemelding fra departementet. - Skal vi få de ønskede endringer i førskole- lærerutdanningen, er det viktig at vi gir oss selv tid. Nå får institusjonene mulighet til å foreta de gjennomgripende endringene i utdanningen som skal til for å få en reell kvalitetsheving. Det hviler et tungt ansvar på alle berørte om å bruke tiden godt, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland. Deles inn i kunnskapsområder Kunnskapsdepartementet vil foreslå å organisere førskolelærerutdanningen i kunn- Nyheter Sammen for bedre læring Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet har gått sammen om en veileder om undervisningsevaluering. – God dialog mellom lærer og elever er en viktig forutsetning for å gjøre opplæringen bedre, sier Ragnhild Lied, nestleder i Utdanningsforbundet. Hun håper at veilederen vil hjelpe og inspirere lærere og elever til sammen å evaluere undervisningen og reflektere over hva som skaper god læring. Initiativet ble tatt for to år siden. Med på laget er også Utdanningsdirektoratet og KS. Veilederen har fått tittelen «Undervisningsvurdering – en veileder for elever og lærere». Utdanningsdirektoratet sender den ut til alle landets videregående skoler og ungdomsskoler i løpet av de nærmeste dagene. Last ned veilederen på www.udf.no KS har imidlertid tatt stilling til spørsmålet om kommunalt nivå eller skolenivå, og gjort det klart at organisasjonen foretrekker at lærertettheten måles på kommunalt nivå. Kommuner som har et godt gjennomsnitt, med mange lærere på noen av sine skoler, vil dermed kunne slippe unna å gjøre noe på de skolene som mangler lærerkrefter. Utdanningsforbundet mener at en ressursnorm på kommunenivå ikke tar hensyn til elevenes behov, ikke er et målrettet tiltak og ikke gir det nødvendige lokale handlingsrom på den enkelte skole. skapsområder og samtidig legge til rette for at utdanningsinstitusjonene kan lage egne profiler på utdanningene, ifølge pressemeldingen. Utdanningsforbundet deltar i utvalget som skal komme med forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen. Departementet melder også at de vil opprette en følgegruppe som skal følge institusjonenes utviklingsarbeid tett. Det blir stadig flere elever per lærer. Andelen grunnskoler hvor gjennomsnittlig gruppestørrelse er 20 elever eller mer, har økt fra 10 til 25 prosent de siste ti årene. Foto: OLE WALTER JACOBSEN Vil skaffe kunnskap om nettmobbing Utdanningsforbundet ønsker å se nærmere på elevers mobbing av lærere på nettet. Dagbladet presenterte fredag 18. november en internasjonal undersøkelse om elevers mobbing av lærere i sosiale medier. Undersøkelsen ble først presentert i Norton Online Family Report for 2011. Den viser at i land som Sverige og Danmark sier henholdsvis 10 og 14 prosent av lærerne at de har opplevd digital mobbing i sosiale medier. – Om dette gjenspeiler virkeligheten også i Norge, er det alvorlig, sier nestleder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet til Dagbladet. Hun sier til avisen at forbundet ønsker å gjøre en tilsvarende undersøkelse blant medlemmene. Les mer på www.udf.no Ny strategi for etterog videreutdanning – Utsettelsen er i tråd med våre råd, sier Utdanningsforbundets leder, Mimi Bjerkestrand. Foto: CF-WESENBERG Utdanningsforbundet har undertegnet en ny strategi for etter- og videreutdanning. Vi mener avtalen forplikter KS og skoleeierne til å sørge for etter- og videreutdanning for sine lærere og skoleledere. Staten skal heretter dekke 50 prosent av kostnadene til vikarmidler for lærernes videreutdanning. Kommunene skal dekke 25 prosent, mens den enkelte lærer selv skal bidra med 25 prosent. Lærernes bidrag betyr at de blir frikjøpt i 75 prosent av normert studietid for det studiet de skal gjennomføre. Les mer på www.udf.no Ny forskning om barnehage Nå er skandinavisk forskning om barn i alderen 0–6 år i barnehage samlet på nett. Forskningen finner du i den lett tilgjengelige databasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care. Databasen er et bidrag i myndighetenes forskningsformidling omkring barnehagefeltet. Les mer på www.udf.no Når utdanning møter yrke Lærarutdanningskonferansen 2012 blir arrangert den 23. januar i Lærernes hus. Tema: Kva er god praksisopplæring? God kontakt mellom lærarprofesjonen og lærarutdanninga kan gje betre barnehage og skole- og lærarutdanning. Korleis foregår den gode samhandlinga? Kven definerer godt samarbeid og kven eig praksisopplæringa? Dette er spørsmål som blir lyfta fram på lærarutdanningskonferansen 2012. Frist for påmelding er 21. desember. Les mer på www.udf.no/kurs www.Udf.no Utdanningsforbundet 59 | Utdanning nr. 20/2. desember 2011 B-POSTABONNEMENT Returadresse: Utdanning Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo NYTTIG KUNNSKAP RETT HJEM NR. 3 - OKTOBER 2011 - ÅRGANG 55 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING Ingen feilmarginer 4 Vanskelig å bli gullsmed 9 Håndverk på frimerker 24 Stein er gammel kultur 36 Spesialpedagogikk, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo I neste nummer kan du bl.a. lese om: 06spesialpedagogikk 2011 årsabonnement kr 450,– 04 Medvirkning og mestringsopplevelser for barn med hørselshemning og autismespekterforstyrrelser 16 Dysleksi og læring 44 Fosterbarn med tilknytningsvansker 52 Identifisering av psykososial risiko hos små barn Dysleksi og læring Vi minner om at dere på linje med øvrige medlemmer av Utdanningsforbundet kan velge et gratis abonnement av Bedre Skole, Første Steg eller Yrke. barnehager. Hun har også utdanning innen veiledningspedagogikk, psykisk helse og administrasjon og ledelse. Hun er spesielt opptatt av samspills- kommunikasjons- og språkutvikling og fysisk aktivitet og sanseopplevelser. Helg Fottland er utdannet allmennlærer og spesialpedagog, har hovedfag i spesialpedagogikk, doktorgrad i pedagogikk og mange års praktisk erfaring fra vanlig grunnskole, spesialskole, voksenopplæring og universitet og høgskole. Hun benytter kvalitative metoder i sin forskning og har gjennomført intervju- og kasusstudier, klasseromsforskning og aksjonsforskning. Hun formidler ofte sine forskningsresultater gjennom narrativer som i denne utgaven av Spesialpedagogikk. Arne Ødegaard er ernæringsfysiolog, skribent, steinerskolelærer og redaktør i Pengevirke. Han har utgitt bøkene «Hyperaktive barn, kosthold og tilsetningsstoffer» og «Mennesket er usynlig». Elinor Hasli er utdannet logoped, nevropedagog og cand. ed. Hun har jobbet i barnepsykiatrien, grunnskolen, PPT, spesialskole for barn med sentrale språkskader (Elton) og jobber nå på Øverby kompetansesenter. Hun har vært spesielt opptatt av barn med traumatiske hodeskader og barn med hjerneslag og er også med i et tverrfaglig kunnskapsformidlingsteam ved Øverby som holder seminarrekker om hjerne og atferd og nevropedagogikk. Charlotte U. Johannessen er cand.polit. og arbeider som pedagogisk psykologisk rådgiver i PPT i Bærum kommune med førskolebarn. Hun har også utdanning som Marte Meo veileder og har spesialisering innen sped- og småbarns psykiske helse. Hun er i tillegg prosjektleder for et kompetansehevingsprogram for førskolelærere i kommunen om omsorgssvikt av barn i førskolealder i et forebyggende perspektiv. Vigdis Hegg er barnevernspedagog og cand.paed. spec. Hun har skrevet mange bokmeldinger, særlig knyttet til barnevern og opplæring. Medvirkning og mestringsopplevelser bidragsytere: Bjørg Hinze er utdannet førskolelærer med master i barnehagepedagogikk og har lang erfaring fra arbeid i 06 Spesialpedagogikk 2011 Til våre pensjonister Basebarnehager og stress hos barn: May Lise Kismul arbeider som spesialpedagog ved et pedagogisk fagsenter tilknyttet PPT i Bergen. Opplæring i intervensjonsprogrammet Pivotal Respons Training for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser: Kenneth Larsen, Anne Ekrheim, Merete Haugen og Kate Alice Mandal-Hergot er alle ansatt ved Glenne regionale senter for autisme. Kritisk blikk på diagnostisering av Aspergers syndrom hos ungdommer og voksne: Børge Holden er sjefpsykolog ved Sykehuset innlandet, Habiliteringstjenesten i Hedmark. Aspergers syndrom og spesielle interesser: Nils Kaland er førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer, avd. for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap. Jeg føler jeg har veldig lite ordinær undervisning i den klassen: Eirik S. Jensen har gjort en intervjuundersøkelse der han har spurt åtte lærere hva de legger vekt på ved tilpasset opplæring. Interessert i mer nyttig lesestoff? Kontakt [email protected] Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens uke Intervju | 22 Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp 19 18. november 2011 utdanningsnytt.no I tillegg kan dere også få Spesialpedagogikk til medlemspris – kr 150. Utdanning på lesebrett! Utdanning som pdf Last ned Utdanning som app i App Store eller m.utdanningsnytt.no Last ned Utdanning som pdf. www.utdanningsnytt.no Mitt tips | 20 Bruker belønning og oppmuntring Portrettet | 26 – Jeg er ikke omstridt Gylne øyeblikk | 31 Kaldt, vått og gyllent Chile | 22 Kjemper for gratis utdanning 16 7. oktober 2011 utdanningsnytt.no Hovedsaken Lærere og IKT Digitale utfordringer Hovedsaken Kroppsøving – Må legge vekt på innsats
© Copyright 2024