Utdanning nummer 14 2010
14 10. september 2010 www.utdanningsnytt.no Barnehageøkonomi på tegnebrettet side 12–17 > ferdigheter i fremmedspråk > festivalfikseren > ferske lærerstudenter > Utdanning > nr 14/10. september 2010 leder. Jubilant med store oppgaver foran seg > Kunnskapsminister Kristin Halvorsen rundet nylig 50 år og hun ble varmt omtalt – både av politiske venner og politiske motstandere. Det er ingen tvil om at SV-lederen er en politiker som nyter stor respekt i mange leire, uansett hva man ellers måtte mene om politikken hun står for. Som finansminister i de fire første årene med den rød-grønne regjeringen høstet Halvorsen mange lovord, etter snart ett år som kunnskapsminister er det ikke fullt så mange lovord å hente. Det er en utsatt ministerpost den erfarne politikeren valgte å innta i fjor høst, kanskje enda mer utsatt enn det hun trodde på forhånd. Det er nemlig ingen enkel oppgave å ha hovedansvaret for at norske barn og unge skal få et fullgodt pedagogisk tilbud fra de er rundt ett år gamle til de går ut av videregående opplæring mange år senere. Kristin Halvorsen understreker i nesten alle debatter hun deltar i at det skjer veldig mye bra i norske barnehager og skoler, og hun er også raus med rosen til dem som arbeider der. Samtidig er det klart at det norske utdanningssystemet sliter, enten man velger å legge internasjonale målinger til grunn eller om man legger mer nasjonale og lokale kriterier til grunn. Det er fortsatt et altfor stort frafall i videregående opplæring, og det er også store forskjeller mellom skoler i ulike deler av landet og i ulike deler av de større byene. Det kan ikke en profilert SV-statsråd og SV-leder være bekjent av. Hun har i løpet av de fem første årene med rød-grønn regjering nådd ett av sine største politiske mål: Full barnehagedekning over hele landet. Det kom riktignok noe senere enn hun opprinnelig lovet velgerne, men nå er det i alle fall i boks. Ikke minst takket være stor innsats fra private barnehageutbyggere som opplevde den rene Klondyke-stemningen fra barnehageforliket ble inngått i 2003 og fram til i år. Nå ønsker Kristin UTDANNING www.utdanningsnytt.no Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth 2 Halvorsen og regjeringen å stramme inn på fortjenestemulighetene, og der har de vår støtte. Men det må komme et opplegg som sikrer at ikke de private eierne legger ned eller «flagger ut» – i likhet med en kjent skipsreder vi ikke trenger nevne navnet på. Den aller største oppgaven 50-årsjubilanten – som har forespeilet oss «50 nye år» – har foran seg, er etter vår oppfatning å sikre økt lærertetthet. Det har vært en flaggsak for skolepartiet SV helt siden regjeringsdannelsen for fem år siden, og det ble lagt stor politisk prestisje i å også få det med etter valget i fjor høst. En oversikt Utdanning laget i forrige nummer, viser at det er minst 300 flere lærere som nå går ut av skolen hvert år enn dem som kommer inn. Alle forstår at det ikke kan fortsette slik, og den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet er også smertelig klar over det. De kan gjerne juble over økte søkertall til lærerutdanningen, men det er fortsatt en lang vei fram til vi er på et tilfredsstillende nivå. Vi ønsker kunnskapsministeren lykke til med det videre arbeidet! Det trenger hun. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, [email protected] Randi Skaugrud, [email protected] issn: 1502-9778 Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: [email protected] Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Fax: 24 14 22 85 Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: [email protected] Godkjent opplagstall: Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: 142.113 Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet: Daniel Tveit maler i Soria Moria barnehage i Arendal. Bak står barnehageeier Linda Øygarden. Foto: Kristin Ellefsen Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre innhold. SIDE 12–17 Utdanning > nr 14/10. september 2010 SIDE 17 Tema: Private barnehager 12 14 16 17 .... .... .... .... Harde tak om overskuddet – Barnehagemarkedet blir rasert Frykter ikke nedleggelse Dolker de private i ryggen Aktuelt: Virke og viten: 4 5 6 7 8 9 22 23 27 32 ......... ......... ......... ......... ......... ......... – En modig beslutning Etterlyser større trykk fra departementet Fikk rapport om folkehøgskolene I klinsj om karakterene Tidlig innsats hindrer frafall Karakterløs skole verst for jenter SIDE 28 ....... ....... ....... ....... Felles insats for fremmedspråkene Realfagsløft med rakett Uke seks er viet sex Johan Turi – ein samisk vismann SIDE 48 SIDE 20 Rett fram: Faste spalter: 10 ....... Aktuell profil: Julie Brodtkorb Voldberg 38 ....... Innspill: Kast læreplanene og lag nye! 40 ....... Innspill: Teach to test: ein trugsel mot barnehagen sin eigenart? 42 ....... Debatt 47 ....... Rett på sak: Stine Hjerpbakk 48 ....... Kronikk: Vyer i tomme landskap 18 ....... Litt av hvert 20 ....... Mitt tips: Ferdigheter i fremmedspråk 24 ....... Portrettet: Festivalfikseren 28 ........ Fotoreportasje: Semesterstart ved Høgskolen i Oslo 34 ....... «Langskudd» 35 ....... Kort om bøker 36 ....... Lett 37 ....... Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: 52–55 Forbundssider: 56–59 Utdanning > nr 14/10. september 2010 aktuelt. > LikeLønn sFO-leder på Rødsmyra på kråkerøy i Fredrikstad, else Mari nygaard, kan puste lettet ut etter at hun fikk medhold i at hun skal ha samme lønn som sine mannlige kolleger i teknisk etat. Foto: Geir A. Carlsson, Fredriksstad Blad Tre års kamp er over Fredrikstad kommune har lyttet til likestillings- og diskrimineringsnemnda slik at en leder i skolefritidsordningen nå får samme lønn som sine mannlige kolleger i teknisk etat. – En modig beslutning, sier nestleder Haldis Holst i Utdanningsforbundet. TeksT: Paal M. Svendsen > – Dette er en politisk riktig og modig beslutning av administrasjonsutvalget i kommunen, som tar imot beslutningen fra nemnda, sier Holst til Utdanning. – Urettferdig SFO-leder på Rødsmyra på Kråkerøy i Fredrikstad, Else Mari Nygaard, kan nemlig puste lettet ut etter at hun fikk medhold i at hun skal ha endrer forslag om inndragning > Regjeringens forslag til nytt finansieringssystem betyr at private barnehageeieres mulighet til å ta utbytte begrenses og at kommunene får deler av overskuddet hvis barnehagen selges eller opphører. Ifølge administrerende direktør Arild Olsen i Private Barnehagers Landsforbund rammes de rundt 40 prosent av de private barnehagene som er drevet på ideell basis særlig hardt av disse forslagene. Nylig meldte imidlertid Aftenposten at kilder i departementet bekreftet at det vil bli vesentlige endringer i forslaget om inndragning, selv om forslaget om utbytteregulering beholdes i hovedsak. Se også side 12–17 i dette nr. av Utdanning. 4 samme lønn som sine mannlige kolleger i teknisk etat. Siden begynnelsen av 2007 har hun kjempet en lang kamp for å få samme lønnen som sine mannlige kolleger i teknisk etat i Fredrikstad kommune. Nå har hun vunnet. – Under en samtale skjønte jeg plutselig at jeg tjente mellom 25 og 30.000 mindre enn fagarbeiderne på teknisk gjorde. Det er for det meste menn som jobber på teknisk, og jeg syntes det var urettferdig at en mann skal tjene mer når han utfører en jobb på samme nivå som meg, sier en lettet og glad Nygaard til Fredriksstad Blad. Administrasjonsutvalget i kommunen avgjorde 31. august at hun skal få samme lønn som sine kolleger. Saken har vært innom både Likestillings- og diskrimineringsombudet og -nemnda. Sistnevnte vedtok i vår at Fredrikstad kommune bør gi SFO-lederen samme lønn som mannlige ledere i teknisk etat. – Dette må jo være en viktig seier, også for Utdanningsforbundet? – Det er prinsipielt veldig positivt, selv om flere medieoppslag i det siste viser at ombudet kan mene noe uten at det gjelder i praksis. Derfor vil jeg gi honnør til Fredrikstad kommune som følger anbefalingene og gratulerer til både SFOlederen og kommunen, sier Haldis Holst. Lønnsjusteringer Ifølge rådmannen i kommunen har denne avgjørelsen allerede fått betydning for lønna til fire andre SFO-ledere i Fredrikstad kommune. – Hvor prinsipielt viktig er dette for andre i grunnskolen landet over? – Alle slike saker har en vesentlig smitteeffekt og vil kunne sees i relasjon i tilsvarende stillinger. Nå er SFO forskjellig fra kommune til kommune, men vi håper dette vil få en smitteeffekt. Vi har jobbet i mange år og med flere slike saker, så her er det bare å ta av seg hatten for kommunen som gjør en politisk og riktig beslutning, sier Holst. Nygaard er overbevist at lønnsforskjellene skyldes kjønn. – Det har helt klart med kjønn å gjøre. Det er urettferdig at menn som jobber på samme nivå som meg, og som også er fagarbeidere, skal ha høyere lønn enn meg. Jobben til ombudet og nemnda var å bevise at stillingene har lik verdi, sier hun. [email protected] – en seier for alle Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik mener det er en seier for alle som legger vekt på at «ansvar for mennesker er like viktig som ansvar for maskiner.» > – Dette er gledelig, og det er all grunn til å gratulere Else Mari Nygaard, en modig kvinne som sto i kampen i tre år. Denne saken vil også få betydning for mange andre, sier Ørstavik. De fire andre ledere i skolefritidsordningen i Fredrikstad kommune som også vil få en lønnsjustering er SFO-ledere med bakgrunn som fagarbeidere og med høyskoleutdannelse. – Allerede ser vi at denne saken er viktig for flere. Den vil gi store ringvirkninger. Jeg er sikker på at vi i tiden fremover vil se betydning av denne saken langt utover Fredrikstad kommune, sier likestillings- og diskrimineringsombudet til Fredriksstad Blad. > LæreruTdanning etterlyser større trykk fra departementet I lærerutdanningen for 1.–7. trinn står 265 plasser tomme, mens plassene for 5.–10. trinn er fylt opp. Leder for lærerutdanningen ved NTNU, Per Ramberg, etterlyser større trykk fra myndighetene. TeksT: Lena Opseth > Per 6. august har 1394 takket ja til 1659 plasser i 1.–7.-lærerutdanningen, mens 1433 har takket ja til 1146 plasser i 5.–10.-læreutdanningen. Per Ramberg ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) etterlyser større trykk fra departementet for å øke rekrutteringen til 1.–7.-lærerutdanningen. – Norge må utdanne ganske mange lærere de nærmeste årene sett i forhold til tallene fra Statistisk sentralbyrå som viser at Norge vil mangle opp mot 18.000 lærere om ti år. Det må settes i gang ekstraordinære tiltak for å rekruttere flere til denne utdanninga, sier Ramberg. Han er nestleder i Nasjonalt råd for lærerutdanning og leder av lærerutdanningen ved NTNU. Det var på Nasjonal opplæringskonferanse i Trondheim nylig at Ramberg tok opp problemstillingen med de lave søkertallene til 1.–7.-lærerutdanningen. – Motsatt i Norge – I Finland kom bare 13 prosent av søkerne inn på klasselærerutdanningen for 1.–6. trinn i år. Lærerne som jobber med de minste barna i Finland, har høyest status. Tenk hva det betyr for en nasjon å ha de beste lærerne der, sa han. – I Norge kommer alle søkerne med karakteren 3 i norsk og matematikk samt 35 studiepoeng inn, og dette er ikke akkurat noe toppskår. Det er langt færre søkere enn ønskelig, og hele 38 prosent av søkerne til den nye grunnskolelærerutdanningen i høst var ukvalifiserte, sa Ramberg. Kunnskapsdepartementets mål har vært å få 60 prosent av studentene inn på den mer klasselærerorienterte 1.–7.-lærerutdanningen og 40 prosent inn på den faglærerorienterte 5.–10.-utdanningen. Nå blir fordelingen nærmere 50/50, siden 265 plasser i 1.–7.-utdanningen står ledige. Det er ennå usikkert hvor mange som faktisk møter opp av dem som har fått plass. Vil ha sentra for lærerutdanning Til Utdanning sier Ramberg at det er svært viktig å høyne statusen til de lærerne som arbeider med de minste barna, for eksempel ved å opprette en lektorutdanning ved noen utvalgte institusjoner skolen vil mangle lærere, hvis ikke søkninga til lærerutdanninga for 1.-7.-trinn bedres. Arkivfoto: Marianne Ruud som har forutsetning for å kunne tilby dette, eventuelt i samarbeid med andre institusjoner. – Norge har 30 lærerutdanningsinstitusjoner. Finland har 11 og jobber for å redusere antallet fordi de hevder at det er vanskelig å opprettholde faglig kvalitet ved så mange institusjoner. Skottland har sju. – Det nytter ikke politisk å legge ned institusjoner i Norge, men departementets regionalisering av lærerutdanningen kan være en vei å gå. Da kan en få seks-sju regioner som hver for seg har ansvar for all lærerutdanning. Institusjoner må da bidra med det de er sterkest i. Nå søker færre seg til de mindre institusjonene og tilbudet bygges gradvis ned uten at det tas skikkelig grep, sier Ramberg. Foran oppstart av den nye lærerutdanningen i år har departementet krevd minst 20 søkere til hver av de to utdanningsretningene for å starte studiet. Departementet har imidlertid trukket kravet siden mange av de mindre utdanningsinstitusjonene har færre enn 20 søkere. Også de større høgskolene sliter med å fylle plassene i 1.–7.-utdanningen. Høgskolen i Vestfold har fylt opp 40 av 60 plasser, Høgskolen i Hedmark har fylt opp 84 av 100, men da er 50 plasser samlingsbasert. [email protected] Bekymret over søkersvikt – Vi må jobbe for å skaffe flere søkere til 1.–7.-lærerutdanningen. Vi må ha mange nok og gode nok lærere til tidlig innsats på småskoletrinnet, sier statssekretær Kyrre Lekve (SV) i Kunnskapsdepartementet. > Han sier at departementet i Gnist-samarbeidet vil drøfte tiltak for å øke rekrutteringen til 1.–7.-lærerutdanningen. Han tilføyer at man likevel ikke må glemme at utdanningen er ny, at det er opprettet flere plasser i lærerutdanningen enn tidligere, og at det også er flere søkere. Han påpeker at det åpenbart har skjedd et betydelig klimaskifte i synet på lærere: Lærere omtales mer positivt, det skjer positive ting i Skole-Norge. Lekve sier at han ikke vil utelukke Rambergs forslag for å øke rekrutteringen til 1.–7.-lærerutdanningen: – En stipendordning kan være et godt tiltak. Departementet har for eksempel allerede innført en avskriving av studielån for lærere som velger matematikk og naturfag og språkfag. Og når det gjelder regionalisering av lærerutdanningsinstitusjonene, er arbeidet allerede i gang, sier Lekve. 5 Utdanning > nr 14/10. september 2010 aktuelt. > PoliTikk fikk rapport om folkehøgskolen Personlig modning, utvikling av selvverdet, sosial læring og forberedelse til videre utdanning er noe av det elever lærer på folkehøgskolene, viser en ny rapport. TeksT og foTo: Marianne Ruud > 27. august fikk kunnskapsminister Kristin Halvorsen overlevert rapporten «Som en sang i sinnet – som et eneste sollyst minne». I rapporten har man gjennom spørreundersøkelser sett på elevenes utbytte av folkehøgskole. Geir Karlsen, professor ved Program for lærerutdanning ved Norges naturvitenskapelige universitet (NTNU) og seniorforsker Agneta Knutas leverte rapporten til kunnskapsministeren. De har faglig ansvar for rapporten. I tillegg har førsteamanuensis Trond Solhaug analysert resultatene. – Faglig læring, sosialt engasjement og demokratisk deltakelse er noe av det som særpreger folkehøgskolene, sa Karlsen som fortalte at det har vært drevet lite forskning på folkehøgskoleelevens utbytte av studiene. Knutas sa at i folkehøgskolene møtes mennesker, ideologier og tenkemåter. I noen grad er dagene preget av en slags sokratisk dialog. Bakgrunnen er at folkehøgskolene bygger på den Grundtvigske tradisjon. I rapporten heter det: «Den norske folkehøgskolen står i en tradisjon med Grundtvigske fortegn hvor begrepet danning står sentralt. Det som kjennetegner Norges folkehøgskoler er internatoppholdet og at enkeltmennesker blir utfordret faglig og i sosiale fellesskap.» Knutas, som er svensk og har sin utdanningsbakgrunn fra Örebro, kunne fortelle at det også i Sverige nylig er gjennomført et lignende forskningsprosjekt om folkehøgskolene. Rapporten ble publisert i 2009. Folkehøgskolene i Sverige og Norge har mye felles, sa hun. – For mange elever representerer folkehøgskolen kunnskaper som kan benyttes som et våpen mot vanen. Studieoppholdet kan ofte representere et brudd med det en elev er født inn i. Det kan være utfordrende, samtidig som det utvikler ansvarsfølelse, sa Knutas og fortsatte: – Folkehøgskolene representerer på mange måter en byggestein i demokratiet, tradisjoner som føres videre til neste generasjon. Livet på folkehøgskolene er et slags minisamfunn, der fellesskapet, og hensynet til fellesskapet har stor betydning, sa hun. 6 Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa at hun vil lese rapporten med interesse. Hun har dessuten lovet å delta på «Folkehøgskolekonferansen» 4. november. Den arrangeres i Lærernes hus i Utdanningsforbundet i Oslo. Der vil innholdet i rapporten bli presentert. [email protected] stor søking til folkehøgskulane > Det er nesten 900 fleire elevar på folkehøgskular 1. august i år enn på same tid i fjor. 6919 elevar var på plass 1. august. 11 prosent av norske 19-åringar går i år på folkehøgskule, skriv Nationen. – Auken frå i fjor til i år er berre på tre prosent, men det skuldast at det ikkje er fleire plassar å ta av, seier Marit Ashei, informasjonskonsulent ved Folkehøgskolekontoret. Folkehøgskulane ligg utanfor systemet til Samordna opptak, men eit fåtal plassar er ikkje fylte, viser eit sveip innom heimesidene. kunnskapsminister kristin Halvorsen fikk nylig overrakt en rapport om elevenes utbytte av folkehøgskole. T. v. geir karlsen, professor ved Program for lærerutdanning ved NTNU. Troms-skole er landets beste > Barne- og ungdomsskolen i Lavangen i Troms er kåret til den beste skolen i landet, skriver Kommunal Rapport. Kriteriene har vært elevenes karakterer, lærertetthet, om undervisningen gis av godkjent personell, utgifter til undervisning og andelen ansatte i skolefritidsordningen med utdannelse. Skolen har mellom 120 og 130 elever. – Dette kommer av et langsiktig og godt arbeid. De som i første omgang skal æres, er de som utdanner elevene våre, sier rådmann Erling Hanssen. Fire av skolene på topp 15-lista ligger i Nordland. Ingen skoler på Østlandsområdet (Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark) er blant de 15 beste. > PoliTikk i klinsj om karakterer Karakterer fra 7. trinn og offentliggjøring av resultater var blant stridstemaene da kunnskapsminister Kristin Halvorsen møtte byråd for kultur og utdanning i Oslo, Torger Ødegaard, til utdanningspolitisk duell i regi av tankesmien Civita nylig. TeksT og foTo: Marianne Ruud > Ødegaard ønsker forsøk med karakterer fra 7. trinn i Oslo-skolen. Han viste til en ny svensk studie som viser at særlig elever fra lavere sosiale lag vil tjene på å få karakterer. – Vi fikk avslag på en søknad om å få starte forsøk med karakterer fra 7. trinn i Oslo. Nå har vi utformet en ny søknad, så får vi se hva statsråden svarer, sa han. Statsråden sa at karakterer er en snever måte å måle resultater i skolen på. Hun vil i stedet at elever skal få konkrete skriftlige tilbakemeldinger på sitt arbeid. I tillegg skal skolene sette inn tiltak straks de merker at en elev strever faglig. Ødegaard har langt mer tro på hyppige tester, karakterer og åpenhet om resultatene: – Først da vi fikk innført et system for å samle inn resultater fra den enkelte skole og var åpne om dem, kunne vi hjelpe ledelsen ved skoler som slet. Det har bedret læringsresultatene på disse skolene. Ødegaard ønsker at resultatene fra hver enkelt skole publiseres åpent, og han hevder elever og foreldre har krav på det. Men han får ikke gehør for dette hos statsråden. – Vestkantskolene drar snittet opp Halvorsen åpnet med å fortelle hvorfor hun ikke har lansert nye reformer i skolepolitikken: – Jeg har brukt denne første tiden som kunnskapsminister til å reise landet rundt og møte førskolelærere, lærere og elever for å danne meg et bilde av utdanningsfeltet. sV og Høyre i duell om utdanningspolitikk, personifisert i kunnskapsminister kristin Halvorsen og byråd for kultur og utdanning i oslo, Torger Ødegaard. Mange reformer de siste årene har gått i en trekant mellom Stortinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, uten å føre til store forandringer i skoler og barnehager, sa hun. – Det første jeg er blitt oppmerksom på, er at klasseskillene i den norske skolen er mye større enn vi har likt å tro til nå, og aller størst i Oslo. Både Ødegaard og utdan- ningsdirektør Astrid Søgnen skryter av Oslo-skolens gode resultater, men da tar de for seg resultatene for alle bydeler samlet. De minoritetsspråklige elevene scorer litt bedre i Oslo enn andre steder i landet, men det som drar snittet opp i Oslo, er skoler på vestkanten, der elevene har ressurssterke foreldre og med få eller ingen minoritetsspråklige elever, sa Halvorsen. Hun viste til at forskningen har pekt på at ennå er elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå de viktigste faktorene for elevenes resultater. Den skjeve fordelingen av minoritetsspråklige elever på skolene i Oslo ble også tatt opp, uten at noen av debattantene kom med forslag til løsning på problemet. [email protected] – Høyre er uenige med seg selv – Høyre i Oslo vil beholde teoridelen i yrkesfagene, mens Høyre på Stortinget mener disse elevene har for mye teori, sa Kristin Halvorsen. > I videregående opplæring er kunnskapsministeren særlig opptatt av å få ned frafallet. Fortsatt fullfører kun 70 prosent av elevene i løpet av fem år. – Dersom vi får 80 prosent av elevene til å gjennomføre, i stedet for 70, sparer vi samfunnet for mellom 5 og 9 milliarder kroner, hevdet den tidligere finansministeren. Halvorsen vil hindre frafall gjennom praktiske valgfag i ungdomsskolen, mer praksisrettet teori i videregående og et løft for fagarbeidernes status: – Altfor få velger yrkesfag når vi ser på hva slags arbeidskraft Norge trenger framover. Skolen er blitt for akademisk for mange unge. Løsningen er læringsformer som appellerer til de praktiske elevene, sa Halvorsen og fortsatte: – Det har lenge ryktes at yrkesfagplanene inneholder masse Shakespeare og diktanalyse som disse elevene ikke trenger. Jeg har lest fagplanene. De inneholder mye teoretisk kunnskap, men kunnskap elevene har bruk for. Dagens fagarbeidere må kunne mye yrkesteori og kunne lese en bruksanvisning på engelsk. Ødegaard svarte ikke på om Høyre er enige med seg selv, men en møtedeltaker viste til at partiet har lansert «Yrkesfagløftet», som de er skuffet over at Halvorsen ikke kommenterte. Hva mener du om karakterer fra 7. trinn? [email protected] 7 Utdanning > nr 14/10. september 2010 aktuelt. > UTdanningsløpeT Tidlig innsats hindrer frafall Innsats i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole er spesielt viktig for å redusere frafallet i videregående, ifølge en rapport fra Nova. TeksT og foTo: Paal M. Svendsen > Den aller viktigste årsaken til at mange faller fra i videregående skole er svake karakterer i slutten av grunnskolen, heter det i rapporten fra Nova og Rambøll Management Consulting. – Frafall kan være et sluttprodukt på en lengre fase, sa Stian Olsen i Rambøll da rapporten ble presentert i Oslo 26. august. «Fordi årsakene til frafall ofte ligger i tidlige oppvekstfaser og problemer der ofte er enklere å få tak i enn i senere faser, er det viktig med tidlig innsats i opplæringen. Ettersom årsakene til frafall kan oppstå i ulike faser av oppveksten er det også viktig med tidlig innsats i hver enkelt fase, særlig i overgangsfasene», ifølge rapporten. Det er også brakt på det rene at familiebakgrunn og særlig foreldrenes bakgrunn har mye å si for hvordan et barn lykkes i utdanningsløpet. Tiltak som kan forebygge frafall er særlig språkstimulering i barnehagen, sammen med tallforståelse, bruk av mapper, fokusert læring og trygghet. I grunnskolen ses kartlegging som et vesentlig tiltak, men også tilrettelagt opplæring, fokus på læringsmiljø og å styrke rådgivningstjenesten. Som tiltak både i ungdomsskolen og videregående mener forskerne at kommunikasjon mellom ungdomsskolen og videregående er avgjørende. – I Verdal har et basisteam fulgt opp barn i risikosonen og bringer dem inn på riktig spor tidligere. Det har fungert, sier Olsen. utdanningsnytt.no Flere skoler har hatt prosjektet Ressurs = Ungdom + Lærer + Foresatte (RULF), blant annet Ringsaker videregående skole i Hedmark. – Dette går blant annet ut på å ha en inntakssamtale mellom elever, foresatte og lærer når elevene begynner i videregående. Man blir blant annet enig om at lærere skal ringe foresatte ved fravær og det skrives også kontrakter signert av de tre partene med konkrete mål for skoleåret, sier Olsen. Administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng, sier til Utdanning at de hadde håpet å få bekreftet at tidlig innsats virker. – Da ville vi ha noen eksempler til inspirasjon. Funnene, særlig dette med språkutvikling understreker for eksempel hvor avgjørende det er at foreldre leser for barna sine og at barnehagene jobber med språkopplæring, sier direktør i KS, Sigrun Vågeng til Utdanning. – Når man på forhånd kjenner svaret på spørsmålene, hvorfor bruke tid og energi på å lage en slik undersøkelse? – Vi hadde en antakelse, men når vi ber om å få informasjon og forskning om dette er det for å få vitenskapelig bevis på hvordan det ser ut, sier Vågeng. Nå sender KS ut et inspirasjonshefte til landets kommuner for å spre nyheten og gi ny glød til alle som jobber med barn og unge. – Å bli inspirert til å sette i gang med dette er avgjørende. Noen sier «videregående er ikke obligatorisk». Det er riktig. Å droppe ut er lov, men ikke lurt, sier Vågeng. – Er dette et lite spark til landets politiske ledelse? – Det er egentlig en dytt til alle. Vi må se dette i en sammenheng, sier Vågeng. [email protected] Tiltak som kan forebygge frafall, er særlig språkstimulering i barnehagen, sammen med tallforståelse, bruk av mapper, fokusert læring og trygghet, ifølge en rapport om frafall presentert av stian olsen, Rambøll. 8 Flere bruker privatlærer Et voksende profesjonelt marked av privatlærere vokser fram i landet, og stadig flere elever benytter seg av dem, skriver Aftenposten. [03.09.] Tiltak for trygge Oslo-skoler Utdanningsetaten i Oslo gjennomfører flere tiltak etter en rekke episoder med tilnærmelser og overgrepliknende situasjoner, melder etaten via sitt nettsted. [03.09.] Fagblader og nettet viktigst Ledere fordyper seg fortsatt i fagblader. Men det er en økende tendens til at de gjerne tar fordypningen digitalt – samtidig som internett som informasjonskanal spiller en stadig viktigere rolle, melder www.fagpressenytt.no [02.09.] Manglet voksne – sendte elever hjem 2. september måtte rektor ved Ålgård skole i Rogaland sende hjem 7.-klassinger fordi skolen manglet voksne. – Dette skjer fordi vi mangler voksne som kan ta seg av barna, sier rektor Bente Johnson til Stavanger Aftenblad. [02.09.] Politi i kantina Hver onsdag møter politibetjent Fredrik Lykken opp i kantina på Gjøvik videregående skole. Målet er at hans tilstedeværelse skal føre til færre problemer og mindre kriminalitet, melder NRK. [02.09.] Mer mobbing i Møre og Romsdal Skolene i Møre og Romsdal opplever mer mobbing enn skoler andre steder i landet – spesielt blant gutter i første klasse i videregående, viser en oversikt som Møre og Romsdal fylkeskommune har utarbeidet for 2009, ifølge NRK. [02.09.] – Barnevernet blir budsjettvinnere Ifølge sentrale regjeringskilder skal barnevernet i kommunene styrkes gjennom økte bevilgninger pluss ordninger som sørger for at pengene ikke blir brukt på andre formål, ifølge Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). [01.09.] > Pedagogikk korT fra kloden > saudi-arabia Protest mot jobbmangel en årsak til at jenter rammes hardest når karakterer fjernes, kan være at karakterer retter opp et negativt selvbilde som mange jenter sliter med, heter det i en ny svensk studie. Ill.foto: Tom-Egil Jensen karakterløs skole verst for jenter Barn, og spesielt jenter, med foreldre med lav utdanning taper på ikke å ha karakterer. TeksT: Paal M. Svendsen > En svensk studie slår fast at avskaffelsen av karakterer i barne- og mellomtrinnet i den svenske skolen på 1970-tallet fikk langsiktige konsekvenser for noen av barna. Blant de lavutdannetes døtre klarte færre gymnaset uten karakterer i grunnskolen. For gutter er effekten forskjellig ut fra familiebakgrunnen. Men sannsynligheten for å klare gymnaset blir likevel mindre jo mindre utdanning foreldrene har. Gutter av foreldre med høy utdanning ser derimot ut til å ha klart seg godt uten karakterer. Denne gruppen har stort sett gått gjennom høyskole- og universitetsstudier og har fått jobber med høy inntekt, viser undersøkelsen «Betygsatta barn – spelar det någon roll i längden» som er skrevet av Anna Sjögren ved Institutet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering (IFAU) og publisert nå i høst. I Sverige som i Norge er bruk av karakterer i skolen omstridt og har vært det i mange år. Motstanderne sier at karakterer fører til usunn konkurranse og at karakterer skader de svakere elevene. Forkjemperne sier på sin side at karakterer er en forutsetning for å kunne følge opp ungene og hindre at de havner i bakleksa. «Teoretisk kan man tenke seg at karakterer kan ha både positive og negative virkninger på barns innlæring, og at virkningene ikke er de samme fra barn til barn. Karakterer kan ses på som en form for belønning for oppnådde resultater. De kan derfor være motiverende og lede til positive innlæringseffekter for den som med litt anstrengelse kan streve etter en høyere karakter. Dersom lista ligger for høyt, eller for lavt, kan den motiverende effekten derimot utebli», heter det i rapporten. I rapporten pekes det også på at karakterer kan formidle informasjon. Delvis kan karakterer tydeliggjøre sammenhengen mellom innsats og resultat, og delvis kan karakterer avsløre elevens styrker og svakheter. I rapporten slås det også fast at det mangler solid empirisk forskning på dette tema. «Dessverre sier ikke denne rapporten noe om hvilke mekanismer som ligger bak resultatene. Det gjenstår altså å finne ut hvorfor utdanningssvake grupper ser ut til å ha en ulempe av at karakterer i skolen fjernes. En årsak kan være at den kvalitative informasjonen som formidles gjennom samtaler med lærer er vanskeligere å tolke for foreldre med lavere utdanning enn for foreldre med høy utdanning», står det i rapporten. I rapporten sies det ingenting om årsakene til at jenter rammes hardest når karakterene fjernes, men en årsak som nevnes kan være at karakterer retter opp et negativt selvbilde som mange jenter sliter med. [email protected] > Mer enn 200 arabisklærere demonstrerte ved Utdanningsministeriet i Riyad hele 28. august mot jobbmangel. – Selv om ingen i ministeriet ville møte oss, er vi hørt av media og våre problemer er nå offentlige. Å protestere er nytt for mange, men vi venter at flere lærere slutter seg til oss, sier Badr, en av demonstrantene til arabnews.com. Protesten, som samlet lærere fra hele Saudi-Arabia, ble avsluttet fordi disse måtte vende hjem. De vil imidlertid komme tilbake etter Eid-feiringen. > new Zealand refser lærerne > Lærerorganisasjonen Post Primary Teachers Association i New Zealand planlegger en endagsstreik 15. september i protest mot myndighetenes tilbud i lønnsoppgjøret, en lønnsvekst på 1,5 prosent. Men lærerne møter ingen sympati hos statsminister John Key fra høyrepartiet National Party. – Dette viser hvor lite kontakt de har med virkelighetens verden, sier han, ifølge nyhetsbyrået New Zealand Press Association. Lærerorganisasjonens krav er 4 prosent. > sverige gir blaffen i gym > Mange svenske elever dropper gym, viser en rapport fra den svenske Skolinspektionen som gjengis på svt.se, Sveriges Televisions nettside. Skolinspektionen besøkte i vår 300 kroppsøvingstimer på ungdomstrinnet uanmeldt. I tre av fire undervisningstimer var ikke alle elevene med. I hver time deltok bare mellom 50 og 70 prosent av elevene i undervisningen. Generaldirektøren for Skolinspektionen, Anne-Marie Begler sier hun er overrasket over at så mange ikke deltar. 9 Utdanning > nr 14/10. september 2010 aktuell profil! Hvem: Julie Brodtkorb Voldberg (35) > leiar for Høgres kvinnepolitiske forum Aktuell med: Vart i mai leiar for Høgres kvinnepolitiske forum. Meiner Likestillings- og diskrimineringsombodet må arbeide på ein heilt annan måte enn i dag. ! kvinnepolitikk på høgt nivå Julie Brodtkorb Voldberg ligg på 87. plass på lista bladet Kapital sette opp i sommar over dei mektigaste kvinnene i landet. Likestillings- og diskrimineringsombodet ligg to plassar under. TeksT: Kirsten Ropeid FoTo: Høgre > Ombodet Sunniva Ørstavik var målet for eit av dei første utspela frå den nye leiaren for Høgres kvinnepolitiske forum. – Likestillings- og diskrimineringsombodet er blitt eit meine- og synseorgan, seier Voldberg til NRK. Difor meiner Voldberg at ombodet ikkje gjer jobben sin, som ifølgje Voldberg er å jakte på systemfeil som rammar vanlege folk. Korleis den nye kvinneleiaren sjølv profilerer slikt som rammar vanlege folk, var sentralt i kommentarane etter valet av Voldberg. I Nettavisen seier valanalytikar Anders Todal Jenssen at for Høgre er au pair måten å løyse likestilling i praksis. Om partiet vil ha fleire veljarar lik dei dei alt har, er Julie B. Voldberg eit godt val som kvinnepolitisk leiar. Vil Høgre ha fleire veljarar som ikkje har råd til au pair, kan dei ha fått eit problem, ifølgje Jenssen. For Julie Brodtkorb Voldberg har vore gift med investoren Tore Aksel Voldberg, som informerte kjelder meiner har ein formue på fleire hundre millionar kroner. Trebarnsfamilien har budd på Skøyen hovedgård, eit slott på 2000 kvadratmeter, som Tor Aksel Voldberg kjøpte for 25 millionar kroner i 1997, og som er restaurert for fleire gonger den summen. Der har ein kokk og tre 10 hushjelper tatt hand om det praktiske i kvardag og fest. Men i løpet av sommaren er paret separert. Det er kanskje grunnen til at når Utdanning prøver å spørje i krinsen kring Julie Voldberg om mennesket bak mediebildet, så er det bom tyst. Alle, Utdanning inkludert, blir mistenkt for sensasjonsfryd, og skittentøyet skal paret få ha for seg sjølv, meiner dei som kjenner ho. Men eit dykk i tekstarkiva syner at ho var glad i det eksklusive alt før ho vart slottsfrue. Som 23-åring kjøpte ho seg ein lenge etterlengta raud sportsbil, Mazda MX-5 Cabriolet. Men ho selde han att, og det med forteneste. Fortenesta kom av at ein kjærast hadde lakka om bilen for ho før salet. Så kan vi lure på om vi skal sjå det som eit resultat av å kople gammaldags kvinnelist til utdanning som siviløkonom: Søt jente får kar med godt handlag til å jobbe for seg, og sikrar avansen. Ved valet i fjor haust styrka Høgre seg særleg blant kvinnelege veljarar. Sjølv om det var før Julie B. Voldberg vart kvinnepolitisk leiar, får ho mye av æra. Hans Geelmuylden kalla Høgre si valkamp «two women-showet til Voldberg og Erna Solberg», der dei parkerte Venstre og Frp og vart ein av vinnarane i valet. Voldberg var stabssjef for Erna Solberg og kommunikasjonssjef i Høgre under valkampen, og svært mange seier Voldberg var avgjerande for valresultatet. – Erna Solberg var bedre trent enn noensinne. Årets eksil-GK-er gikk smilende i kulissene, før de farter landet rundt fra studio til studio fra folkemøte til folkemøte. De satset på inkludering, i stedet for ekskludering, i forhold til regjeringspartnere, sa Hans Geelmuylden da han utnemnde Voldberg til «årets eksil-GK-er», den tidlegare tilsette i firmaet Geelmuylden Kise som hadde gjort det best i året som gjekk. Og Julie Brodtkorb Voldberg fniste og sa at det var ho som stod i bakgrunnen på alle bilde som vart tatt av Erna Solberg. Med vervet som kvinnepolitisk leiar er Voldberg sjølv blitt politikar. Ho er medlem av arbeidsutvalet i Høgre, saman med leiaren, dei to nestleiarane og eit landsmøtevald medlem, og svarar «om partiet vil» når det blir spurt om stortingsnominasjon. Til Dagens Næringsliv seier ho at som dyslektikar vart ho tidleg overtydd om at einskapsskolen til Arbeidarpartiet ikkje er vegen å gå. Barn og unge må bli møtte som individ. Det første utspelet hennar som politikar gjaldt anoreksi hos gutar. Ho sa til VG at dei mannlege modellane på Oslo Fashion Week var «sykelig tynne». Da fekk ho eigne argument attende: Dette er lett identifiserbare gutar som skal bli møtt som individ, ikkje som ein sjukeleg flokk. [email protected] «Vil Høgre ha fleire veljarar som ikkje har råd til au pair, kan dei ha fått eit problem.» Klassiske Egypt Vinterferien 2011 Kun 14.990,- Enkeltromstillegg kr. 2.590,- Kulturrundreise i vinterferien med de største severdighetene i Kairo, Luxor og Aswan og cruise på Nilen. Skandinavisk reiseleder, 11 dager fra 22. februar 2011 På vår store Egypt-kulturreise opplever du de klassiske høydepunktene. Du får et avslappende og opplevelsesrikt cruise på Nilen med helpensjon, togreise fra sør til nord og innkvartering på gode hoteller. Vi begynner med de fantastiske pyramidene i Giza, der den gåtefulle sfinxen vokter over pyramidenes hemmeligheter. Vi reiser i faraoenes fotspor i Luxor med Kongenes Dal og det imponerende Karnak-templet. I Aswan seiler vi mellom klippeøyene og opplever Isis-tempelet. I Kairo utforsker vi Det Egyptiske Museum, der vi blant annet besøker Tut Ankh Amons gravskatter og basaren der vannpiper, te og eksotiske, svalende drikker bidrar til eksotisk stemning. Dagsprogram: Dag 1 Dag 2 Dag 3 Dag 4 Dag 5 Dag 6 Dag 7 Dag 8 Dag 9 Avreise Oslo – Kairo. Sfinksen og pyramidene ved Giza, Sakkara og Memphis. Kairo – Luxor. Innsjekking om bord. Utflukt til Østbredden. Cruise Luxor – Edfu. Utflukt til Vestbredden. Cruise Edfu – Aswan. Utflukt til Edfu- og Kom Ombo-templene. Cruise Aswan. Isis-tempelet, Aswan-demningene. Vi mønstrer av. Den Ufullendte Obelisk, Det Nubiske Museum. Aswan på egenhånd, tog til Kairo. Mulighet for tur til Abu Simbel. Kairo. Det Egyptiske Museum, Citadellet, det islamske Kairo, Khan el-Khalili-basaren. Dag 10 Kairo på egenhånd. Mulighet for kjøp av utflukt til Alexandria. Dag 11 Hjemreise Kairo – Oslo. Prisen inkluderer: • Skandinavisk reiseleder • Fly Oslo – Kairo – Oslo og fly Kairo - Luxor • Sovetog Aswan - Kairo med enkel middag og frokost • 5 netter på hotell i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom) • 4 netter på cruiseskip i delt dobbeltlugar (tillegg for enkeltlugar) • 1 natt på sovetog i delt dobbeltkupe (tillegg for enkeltkupe) • Frokost på hotellene i Kairo og Aswan • Helpensjon på Nilbåten, fra lunsj dag 3 til frokost dag 7 • All transport med fly, tog og buss i følge program • Utflukter og entréer i følge program Vennligst oppgi annonsekode UTD 13 ved påmelding. Booking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon 800 58 106 UTDANNING Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag 09.30 – 17.00. Du kan også gå inn på www.albatros-travel.no/ut. Harde tak om overskuddet Utdanning > nr 14/10. sept. 2010 tema. Private barnehageeiere truer med å stenge barnehagene dersom regjeringas forslag om å begrense uttaket av verdier blir gjennomført. Men politikerne i regjeringspartia frykter ikke nedleggelser. Side 12–17 > Linda Øygarden er en gründer som brenner for gode oppvekstvilkår. Men hun vil også ha økonomisk utbytte av barnehagen hun eier. Regjeringa vil begrense mulighetene til overskudd. Foto: Kristin Ellefsen TeKsT: Kirsten Ropeid og Marianne Ruud, kr@utdanning – Barne blir rase – Jeg tror barnehagemarkedet blir rasert på tre måneder om lovendringa som foreligger, går igjennom, sier Linda Øygarden, barnehageeier og styreleder i Private Barnehagers Landsforbund. Kan det graves opp penger av barnehagedrift? Og hvem skal i så fall ha pengene? Regjeringa og private barnehageeiere er uenige. Arkivfoto: Erik M. Sundt Fakta. Barnehager og utbytte > Regjeringa vil fra nyttår innføre regler for å begrense muligheten til å ta ut verdier ved privat barnehagedrift. Kommunen skal ha rett til å kreve at barnehager der driften opphører betaler tilbake verdier bygd opp ved offentlige tilskudd eller foreldrebetaling. Utbytte det enkelte år kan maksimalt utgjøre en avkastning på egenkapital tilvarende 10 årsstatsobligasjonsrente pluss risikotillegg på to prosent. 14 > Hun slår det fast fra en behagelig stol i det delikate administrasjonsrommet i sin egen Soria Moria Barnehage Eydehavn i Arendal: – Barnehageeiere vil være desperate etter å selge. Jeg kommer til å være den første som stenger i en politisk aksjon, men den siste som gir meg for å kjempe for gode barnehager, sier hun. Går Linda Øygarden til kamp med alt hun har, er ikke det lite: Ledervervet i Private Barnehagers Landsforbund, politisk erfaring som kommunestyrerepresentant for Høyre i Arendal kommune, energi som en maur og snakketøy som en radioreporter på ishockeykamp. Kjapt bytter hun rolle med journalisten: – Hvem tror du kommer til å kjøpe alle de små og mellomstore barnehagene som blir lagt ut for salg? – Kommunene? – Kommunene hadde ikke penger til å bygge dem, og kommer ikke til å ha penger til å kjøpe dem. Så kjøperne blir de store aktørene. Fem, seks store barnehageeiere vil dominere markedet på en helt annen måte enn i dag. Ønsker kunnskapsminister Kristin Halvorsen det? De store aktørene driver eiendomsselskap i tillegg til driftsselskap og kan overføre verdier mellom selskapene, det kan ikke mindre enheter. Jeg mener mangfoldet av små og store aktører har vært et suksesskriterium i barnehagesektoren. – Når det offentlige bestemmer innhold, utgifter og inntekter, hva er da insitamentet for å drive en privat virksomhet? – Dette, svarer Linda Øygarden og slår ut med armene. Utdanning > nr 14/10. september 2010 tema.private barnehager gsnytt.no, [email protected] ehagemarkedet ert – Vi har investert, investert i den framtidige pensjonen vår, sier hun, og forteller historien om Soria Moria Barnehage, som i dag er fem barnehager i Arendal kommune med i alt 225 barn. Interesse for oppvekst – Barnehagen her på Eydehavn starta i 1998. Den er morbarnehagen, som eier de fire andre, begynner hun, men legger raskt til at egentlig begynte det med at hun fikk sitt første barn som syttenåring. Hun valgte bort videre utdanning, men å få barn så ung stimulerte interessen for oppvekstvilkår. Da hun fikk barn nummer to, startet hun familiebarnehage. Dermed var barnehagedrifta i gang. Linda Øygarden eier i dag alle aksjene i Soria Moria Barnehage. Fram til 2008 var dette eneste aktiviteten. Da ble ektemannens interiørfirma tatt inn i konsernet. Firmaet har alt vedlikeholdsarbeid i barnehagene, men de tar også oppdrag utenfor barnehagevirksomhet. Gründer – Jeg er gründer og kunne i prinsippet drevet med hva som helst. Men jeg brenner for barns oppvekstvilkår, sier Linda Øygarden. I barnehagen ferdes både barn og ansatte i stilrent og lekkert interiør. Uteområdet er uten tradisjonelle lekeapparater, men med høns, kaniner og geiter, og knauser, humper og vegetasjon til å klatre, huske og gjemme seg i, ei skogsglenne som til fulle lever opp til navnet Soria Moria. – Jeg driver ikke A4-barnehager, da legger jeg heller ned, sier Øygarden. Hun argumenterer fra flere innfallsvinkler for de utsøkte omgivelsene. De støtter opp om peda- «Barnehageeiere vil være desperate etter å selge.» Linda Øygarden, barnehageeier og styremedlem i Private Barnehagers Landsforbund – Jeg stilte huset mitt som sikkerhet da jeg bygde denne barnehagen. Den risikoen vil jeg ha igjen for, sier Linda Øygarden, barnehageeier og leder i Private Barnehagers Landsforbund. Foto: Kristin Ellefsen gogikken barnehagen driver, med stor vekt på friluftsliv, kreativitet og estetikk. Samtidig er hun forberedt på ei framtid der det blir hard kamp om barnehagebarna. – Skal foreldre velge oss i framtida, må vi være «best», slår hun fast. – Kan vi komme tilbake til dette med pensjonen? – Da vi starta opp i 1998, stilte jeg og samarbeidspartneren min de første åra husa våre som sikkerhet. Vi tok en stor, økonomisk risiko. Siden har jeg jobba. Jeg har ansvar for alt det økonomiske og mye av det administrative ved barnehagene, styrerne kan konsentrere seg om pedagogikken, barn, foreldre og personaloppfølging. I tillegg er vi aktive eiere som gjør mye av arbeidet når vi starter, etablerer og vedlikeholder barnehagene. I hele sommer har jeg og min mann stått sammen med håndverkerne og pussa opp barnehage. Da Arendal kommune skulle bygge ny barnehage, kosta bare forprosjekteringen en million kroner. Det inspirerte meg til å sette opp eget regnskap for tida vi brukte på å planlegge og koordinere vårt siste prosjekt. Vi brukte ca. 1200 timer. De timene kommer i tillegg til daglig arbeid som eier og leder. Den dagen jeg gir meg, vil jeg ha verdiskapinga av denne innsatsen. Hadde jeg brøyta snø kunne jeg stukket gevinsten av salget av min egen brøytemaskin i lomma når jeg slutter. Ikke å kunne gjøre det samme med mine egne barnehager aksepterer jeg ikke. – Ifølge offentlig ligning hadde du ei inntekt i fjor på nivå med en statsråd. Betyr ikke det at du alt har tjent mye på barnehagene? – Har jeg hatt en årslønn som statsråd, har jeg hatt timelønn langt under. Jeg pleier å si at alle kan bli rike her i landet bare de jobber, og det gjør jeg. I Soria Moria Barnehage har vi ikke noe eiendomsselskap å overføre penger til, og vi tar ikke ut utbytte. Men jeg tar ut en grei lønn for den jobben jeg gjør. Så må en også skille hva som kommer fra barnehagedrift og andre biinntekter. – Bør ikke offentlig støtte gå til å bedre kvaliteten i barnehagene, ikke til utbytte og fortjeneste? – For det første har PBL bedt om at utbytte knyttes opp mot kvalitetskrav. Ønsker regjeringa at pengene skal komme helt fram til barna, må dette sikres med krav til kvalitet. Det trengs for eksempel økt kunnskap og forskning om hvordan barnehagen ivaretar de minste barna best mulig. Når full økonomisk likeverdig behandling > 15 Utdanning > nr 14/10. september 2010 tema.private barnehager > – Barnehagemarkedet blir rasert er innført, bør andre kvalitetskrav være knytta til like lønns- og arbeidsforhold, areal, bemanningsnormer og så videre. – Det hadde betydd uendelig mye mer for kvaliteten enn å jakte på de 0,7 prosentene av omsetningen i barnehagesektoren som går til utbytte. For det andre sier loven alt i dag at det ikke kan tas ut urimelig overskudd av barnehagedrift. – Vi hører historier både om barnehageeiere som tjener grovt og om vanskelig barnehageøkonomi som ikke gir rom for ordna lønn- og arbeidsforhold. Hvordan skal vi forstå dette? – Som sagt: Vi har allerede lovverk som kan hindre urimelig høyt utbytte. Jeg vil likevel minne om at tretti prosent av barnehagene i PBL går med underskudd i dag. De har ikke råd til avtalefesta lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Den dagen de private barnehagene får fullt ut økonomisk likeverdige vilkår, forventer vi i PBL at alle medlemmer ordner med tariffavtaler, sier Øygarden, og minner om landsmøtevedtak som sier at da skal PBL bare være en arbeidsgiverforening. – Lovforslaget åpner for å ta ut utbytte av kapital, men ikke av drift. Er det praktisk mulig å dele dette? – For meg og andre private vil det kreve svært detaljert dokumentasjon av innsats fra år tilbake. Uten store administrative utvidelser skjønner ikke jeg hvordan Arendal kommunes barnehageadministrasjon, med 1,6 stillinger, skal kunne kontrollere slik detaljert dokumentasjon. Kommunene vil få merarbeid, og de tør ikke stole på at penger kommer fra regjeringa til å utføre arbeidet. Når har kommunene opplevd en reform som er fullfinansiert fra staten, avslutter Linda Øygarden. På vei ut følger ei hvit høne Utdannings utsendte til porten. Hun klukker fornøyd. Vi reflekterer over om høna kan duge som fredsdue i barnehagepolitikken, men konkluderer ikke. «Reint kommersielle aktører på barnehagemarkedet ønsker jeg ikke.» Gunn Karin Gjul (Ap), leder for Stortingets familie- og kulturkomité 16 Frykter ikke nedleggelse – Nei, jeg er ikke redd for at begrensningene i å ta ut utbytte vil føre til barnehagenedleggelse og mangel på plasser, sier Gunn Karin Gjul i Arbeiderpartiet. > Lederen for Stortingets familie- og kulturkomité tar imot i en sommerstille parlamentsbygning: Vindkulene er over etter tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssens lobbyframstøt for å få partifellene til å avvise framlegget fra regjeringa om å begrense utbyttemulighetene ved privat barnehagedrift. – Ikke én eneste foreldredrevet barnehage blir lagt ned, ikke én barnehage drevet av frivillige organisasjoner og ikke én starta av førskolelærere som skaper sin egen arbeidsplass, spår hun trygt, og fortsetter: – I en virksomhet der all inntekt kommer fra offentlige tilskudd og foreldrebetaling, skal ikke eierne kunne ta ut overskudd fra inntektene. Overskudd skal tilbake til virksomheten til beste for unger og arbeidstakere. – Vil noen bruke pengene sine på å starte barnehage hvis de gir mer avkastning i banken? – Begrensningene på utbytte gjelder ikke utbytte på egenkapital. Men de aller fleste private barnehagene er starta med en svært høy grad av offentlig finansiering. OK, kanskje firmaer som Espira, eid av det finske fondsforvalterselskapet CapMan, trekker seg ut. Reint kommersielle aktører på barnehagemarkedet ønsker jeg ikke. Det verdifulle med det private barnehagemarkedet er framfor alt mangfoldet av alle de ulike, små ikke-kommersielle barnehagene. Fra årsskiftet får de bedre økonomi enn noen gang, med offentlige tilskudd lik det de kommunale barnehagene får. – Hvorfor tror du da at kommunenes interesseorganisasjon KS går imot begrensningene i å ta ut utbytte? – Det er det rareste i denne saka. Jeg forstår det ikke. Arbeiderpartiets ordførere har gitt klar melding om at begrensning av utbytte er svært viktig. Så jeg tillater meg å lure på hvor representativ uttalelsen fra KS er. Dessuten tror jeg at når kommunene får ansvaret for tilskudda til de private, vil de ikke finne seg i at penger fra kommunekassa går til utbytte. – I en utredning fra Handelshøgskolen BI står det at barnehagekvaliteten kan lide hvis eier mister motivasjonen fordi utbyttet faller bort. Kommentar? – At en så teoretisk innfallsvinkel må en til BI for å forstå. Den foreldredrevne barnehage blir ikke dårligere av dette. – Har ikke Private Barnehagers Landsforbund levert troverdig dokumentasjon for at den økonomiske situasjonen er tøff i mange barnehager? – PBL dekker delvis til at mange barnehager har en god finansiering. Det gjelder særlig dem som er bygd etter 2003. Men de har rett i at noen kan ha det vanskelig. Ordninga som trådte i kraft i 2003 hadde en uheldig effekt for barnehager som hadde et dårlig år akkurat dette året. – Hvorfor har dere sett på det i sju år uten å gjøre noe? – Likt offentlig tilskudd til kommunale og private barnehager er det vi gjør. Men vi prioriterte nok barnehageplasser før vi tok tak i dette problemet. – Ifølge BI går 0,7 prosent av omsetningen i de private barnehagene til utbytte. Er det verdt denne kampen? – 0,7 prosent er 100 millioner kroner! – Hva sier du til at Ailin Aastvedt fra Telemarkforskning ifølge NRK meiner reglene ikke er gode nok til å hindre eierne i å ta ut utbytte? – Aastvedt var medforfatter av rapporten som viser at eiere kan flytte penger mellom ulike selskap for å omgå regelverket. Får vi belegg for at regelverket ikke er godt nok, får vi forbedre det. – Dolker de private i ryggen Forslaget som begrenser utbyttet i private barnehager, dolker de private barnehageeierne i ryggen, hevder styreleder i den private barnehagekjeden Espira, Bente Slaatten. Århaug barnehage i Rogaland er en av barnehagene det finske selskapet CapMan, som står bak barnehageselskapet espira, kjøpte for å selge med fortjeneste. Foto: Barnebygg – Kommunene sliter med å utføre det barnehagetilsynet de er pålagt. Hvordan skal de kunne kontrollere dette i tillegg? – Dette er bare begynnelsen. Økonomisk likebehandling forutsetter at kommunene bygger opp igjen og styrker sin barnehageadministrasjon. Den vil få mye å gjøre. Nå har vi starta forarbeidet til en skikkelig barnehagelov. Den vi har, er jo fra 1970-tallet, og den har for eksempel de svakeste bemanningsnormene i Europa. Vi trenger et lovverk som sikrer kvaliteten i barnehagene på en helt annen måte enn lovene gjør i dag. Det vil bli krevende for kommunene. – Vil de få penger til det? – Jeg kan jo ikke love penger over bordet her, men dette må vi få til. – Å begrense overskudd på privat barnehagedrift framstår som åpenbar rødgrønn politikk. Hvorfor tok det seks år med flertallsregjering før forslaget kom? – Det var naturlig å ta det i rekkefølgen: Nok barnehageplasser, så legge tilskuddene inn i rammeoverføringene til kommunene, og til slutt begrense mulighetene til å ta ut utbytte. Ingen bør være overraska. I odelstingsproposisjon nummer 57 fra 2007–2008 sier medlemmene fra regjeringspartia pluss Kristelig Folkeparti at det bør vurderes om det trengs tiltak som begrenser urimelig utbytte eller godtgjørsle, sier Gunn Karin Gjul. Både tidligere kunnskapsminister Bård Vegar solhjell, sV, og leder for familiekomiteen på stortinget, Gunn Karin Gjul, Ap, meiner alle burde være forberedt på at regjeringa ville ønske å begrense mulighetene for å ta ut utbytte i private barnehager. Foto: Knut Falch/Scanpix > Slaatten var tidligere leder i Norsk Sykepleierforbund og forhandlingsleder i Unio. I dag er hun styreleder i Espira. – Som i all annen næringsvirksomhet skal investeringer, som for eksempel oppgradering og kvalitetsheving, gi avkastning. Enkelt sagt: Det skal være mulig for eierne å få mer tilbake enn om de hadde satt pengene i banken. Når denne muligheten tas bort, er konsekvensen at våre eiere ikke lenger motiveres til å investere ekstra i virksomheten, sier Slaatten. Espira-barnehagene eies 70 prosent av det nordiske eierfondet CapMan. I intervju med Utdanning i 2008 sa seniorpartner Kai Jordahl at når CapMan går inn i tjenesteytende virksomheter, forventes en driftsmargin på 5 til 10 prosent. Han opplyste at de eier selskapene i fem til sju år og bygger dem opp for så å selge dem med fortjeneste. – Har du som styreleder i Espira i dag samme tidsperspektiv, det vil si planer om å selge etter fem til sju år? – Med full barnehagedekning er det kvalitet, innhold, involvering og arbeidsmiljø som er avgjørende for å være attraktiv for ansatte og foreldre. Dette ville ikke være mulig uten en profesjonell eier. Fem til sju år er forholdsvis langsiktig og gir mulighet for å drive systematisk utviklingsarbeid. Dersom nåværende eiere selger seg helt eller delvis ut, er det lagt et meget solid grunnlag for nye eiere som vil drive barnehagene videre. – Regjeringen vil begrense, ikke forby, å ta utbytte. Vil ikke private barnehager da være tilstrekkelig lønnsomme å drive? – Dersom svaret på spørsmålet er myndighetenes forslag, lurer jeg på hva spørsmålet er. Hvordan få private ut av sektoren? Forslaget svarer ikke på hvordan man skal sikre kvalitet for barna og faglige rettigheter for de ansatte. Jeg mener det er mulig å få til tre ting på en gang: sikre kvalitet i barnehagene, sikre ansattes faglige rettigheter og begrense muligheten for utbytte dersom disse kravene ikke oppfylles. – Er det rimelig å ta ut utbytte fra noe som er 100 Barnehagekjeden espira satser på å selge barnehagene etter fem til sju år. Ifølge styreleder Bente slaatten er det et langsiktig perspektiv. Foto: Espira prosent finansiert av offentlige midler? – Politikerne trengte drahjelp for å nå målet om full barnehagedekning. De inviterte private inn på rammevilkår fastsatt av et bredt flertall på Stortinget. Forslaget er derfor å dolke de private i ryggen, sier Slåtten. Overrasker ikke – Det kan umulig overraske at en rødgrønn regjering foreslår utbyttebegrensning, sier tidligere kunnskapsminister og nåværende parlamentarisk leder i SV, Bård Vegar Solhjell, som svar på kritikken fra Espira. Regjeringen har jobbet med spørsmålet lenge, blant annet i forbindelse med forrige statsbudsjett og i diskusjonen rundt likebehandling av private og offentlige barnehager. De som mener forslaget om utbyttebegrensning er nytt nå, har fulgt dårlig med, ifølge Solhjell. – Fører lovendringen til massenedleggelser av barnehager, har vi selvsagt et stort problem. Vi er helt avhengige av de private barnehagene. Men de aller fleste private barnehagene er små og drives på idealistisk grunnlag, ofte med et stort innslag av dugnadsinnsats. Kun et fåtall eiere har tatt ut store utbytter. Det dreier seg i første rekke om de store kjedene. Men hvis deres eneste målsetting er et stort økonomisk utbytte, må vi spørre oss om vi er tjent med slike eiere, sier Solhjell. – Men er en lovendring nødvendig? Kan dere ikke bare appellere til de private barnehageeiernes samvittighet? – Samvittighet er flott det, men vi har sett at det ikke har vært nok. Enkelte eiere har tatt ut store utbytter. Det er bakgrunnen for lovendringen, sier Solhjell. Utdanning spør også Øystein Djupedal, som var kunnskapsminister før Solhjell, om hvorfor lovendringen som begrenser private barnehageeieres mulighet til å ta utbytte ikke kom mye før. – Jeg vil ikke kommentere diskusjonen rundt regjeringens lovforslag, og stiller meg hundre prosent bak den barnehagepolitikken som ble ført i min tid som statsråd, er kommentaren fra Djupedal, som nå er fylkesmann i Aust-Agder. 17 Utdanning > nr 14/10. september 2010 litt av hvert. Sjeldan døveskole i kjømda Konferanse om IKT i skolen > Stiftelsen IMTEC og samarbeidspartnere holder konferanse om informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolen i Bergen 25.-26.10. Til konferansen er forskere, lærerutdannere, politikere, lærere, skoleledere og elever invitert til å holde foredrag. Nytt av året er et seminar 2. dag, der deltakerne kan fordype seg i et tema i en lengre arbeidsøkt. Temaer for konferansen blir blant annet: Teknologi og moderne hjerneforskning, Hvilken vei går vi i den digitale utviklingen? Hvordan ivaretas «digital dannelse» i opplæringen? Hvordan skal vi forholde oss til digital mobbing? Hvordan kan barnehage og skole utnytte teknologien til å øke motivasjon og læringsutbytte hos barn og unge? Hvordan skal læreren få «kontroll» i klasserommet når elevene sitter foran hver sin bærbare PC? Hvilke gode digitale hjelpemidler og undervisningsprogrammer finnes i barnehage og skole? Se www.imtec.org/ for mer informasjon og påmelding. Unio har vorte Miljøfyrtårn Ein lærar i arbeid med ein døv elev i Kabul. I samarbeid med ei amerikansk organisasjon bygger ei afghansk organisasjon ein skole i Kabul for tunghørte barn, som elles sjeldan lærar å kommunisere eller får utdanning. Foto: Tony di Zinno/AP/Scanpix Les meir på www.utdanningsnytt.no > Mange artiklar i Utdanning kan du finne vesentleg lengre versjonar av på Utdannings nettstad, www.utdanningsnytt. no. Særleg gjelder dette nyhende og debatt. Nyheitsbilete i skule og barnehage vert oppdaterte dagleg, og med langt fleire artiklar enn kva vi får plass til i bladet. På nettet kan du også følgje med og delta i aktuell debatt. Legg inn Utdanning som startside, så vil du automatisk få nettstaden opp når du opnar 18 nettlesaren. Korleis du gjer det, avheng av nettlesaren du har. Her er oppskrifta for Internet Explorer og Firefox. Explorer: Gå til nettstaden. Klikk på «Verktøy», klikk på «Alternativer for Internett», klikk på «Bruk gjeldende» under fanen «Generelt». Firefox: Gå til nettstaden. Klikk på «Verktøy», klikk på «Innstillinger», klikk på «Bruk åpen nettside» under fanen «Hovedside». Du kan også lagre Utdanningsnytt som favoritt. Dette gjer du ved å klikke samtidig på «Ctrl» + «D» mens du er på nettstaden. Dette fungerer i dei aller fleste nettlesarar. Problem? Ta kontakt med nettredaktør Paal M. Svendsen (tlf. 24 14 22 09, e-post [email protected]). > Etter ein kvalifiseringsprosess som har vore i gang sidan januar 2010, vart Unios sekretariat kvalifisert som Miljøfyrtårn i sommar. Verneombod Reidun Karlsen har leia arbeidet saman med Unios sekretariatssjef, Ingjerd Hovdenakk. – Vi er veldig glade for miljøsertifiseringa. No utfordrar vi alle medlemsforbund til å bli Miljøfyrtårn, seier Hovdenakk. Stiftinga Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlege verksemder til å drive lønnsamt og miljøvennleg. Verksemder som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, vert sertifiserte som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er eit norsk, offentleg sertifikat. Årets TV-aksjon > Midla frå årets TV-aksjon 24. oktober skal gå til Flyktninghjelpen, som hjelper menneske på flukt frå krig og konflikt. 43 millionar menneske er i dag på flukt, og halvparten er barn og ungdom. Flyktninghjelpen er ein norsk organisasjon med 2600 tilsette som driv leirar, gjev ut mat og nødhjelpsutstyr, gir husly, utdanning og fri rettshjelp. Organisasjonane har prosjekt i rundt 20 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Alle prosjekta vert styrte direkte frå eit lite og effektivt hovudkontor i Oslo. Flyktninghjelpen samarbeider nært med FN og andre organisasjonar, både ute i verda og i Noreg. Unio har samarbeidsavtale med Flyktninghjelpen. TV-aksjonen har vore gjennomført årleg sidan 1974. Flyktninghjelpen får aksjonen for femte gong. Barn og mor fotografert under registrering av nyfødde flyktningar i ØstAfrika. Arkivfoto: Ingrid Hancke Øgstad Miljøspill til elever > Spillet «Jakten på Kartongmeterskatten» fra Grønt Punkt Norge skal motivere barn i barnehager og skoler til å skylle, brette og stappe drikkekartonger hver dag i skoleåret. – Barn er generelt enda flinkere enn de voksne og tar gjerne med seg både gode kildesorteringsvaner og miljøbudskap hjem, sier markedssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge. Spillet består av et Norgeskart med 32 byer og steder inkludert Svalbard. Oppgavene er kildesortering og kunnskapstesting. Tema er dyr som trues av klimaendringer, jakt, overfiske eller modernisering av landbruket. Mot slutten av skoleåret trekkes det en hovedpremie på 20000 norske kroner samt 20 WWF-fadderskap. – Alle Norges barneskoler får ett eksemplar tilsendt. Flere kan bestilles på nettet. Målet er at 100.000–120.000 barn vil delta i Gratis kurs Vi kan hjelpe deg til å bli en bedre kokk. Markedssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge håper at barn daglig skal spille «Jakten på Kartongmeterskatten». Foto: Grønt Punkt Norge spillet hver dag, sier Ljøstad. For mer informasjon kontakt Grønt Punkt Norge ved Arve Martinsen tlf. 473 89818 / [email protected] eller Kari-Lill Ljøstad tlf. 950 63805 / [email protected]. Burka-bok > Det er godt man kan spøke med det meste, ikke minst hvis spøken ikke er ondsinnet. I et slikt lys velger jeg å se den lille boka som bærer tittelen «Burka». Det dreier seg her ikke om det svenske ordet ’burka’, som betyr å legge mat på boks, det vil si hermetisere. «Burka» (hinduisk) er en rekke stilistiske tegninger av den tyske kunstneren Eva Schwingenheuer som viser kvinner ikledt det svarte plagget som dekker hele kroppen, men unntak av ei åpen spalte foran øynene. Det norske forlaget forteller at det ikke er så godt kjent at såkalte burkavitser florerer i en del muslimske land. I boka finnes blant annet korpulensburka, burkaludo, punkeburka, ’baburka’, albinoburka, hutreburka, hetetokterburka, fangeburka, vårkolleksjonen – alle som harmløse, humoristiske svarte figurer. «Tegneren trekker det svarte teltet – og dets beboere – ut Kanskje også en bedre lærer? Nå starter vi gratis Fiskesprellkurs for lærere i mat og helse i grunnskolen. Fiskesprell er et undervisningsopplegg tilpasset 5.–7. trinnet og 8.–10. trinnet. Kurset går over en dag fra kl. 0900-1500 og er praktisk og teoretisk innføring i undervisningsopplegget. Vi lover deg en spennende samling med mange gode tips og et opplegg som elevene både liker og trenger. Alle skoler som gjennomfører Fiskesprell, får kr 20,- per elev til innkjøp av råvarer. Les mer på fiskesprell.no Her er årets kursplan fra skyggetilværelsen og hodestups inn i det moderne dagliglivet», skriver forlaget (Pax). Av William Gunnesdal «Du skal ikkje kaste svar i hovudet på ein som ikkje har spurt.» Kinesisk ordtak Alta 05.05.2011 Arendal 16.02.2011 Askøy 12.11.2010 Bergen 10.11.2010 17.03.2011 Bodø 20.01.2011 Bryne 12.01.2011 Bærum 02.02.2011 03.02.2011 Sarpsborg 01.10.2010 08.04.2011 Drammen 27.10.2010 27.04.2011 Skien 29.09.2010 06.04.2011 Førde 11.11.2010 Stavanger Hamar 29.10.2010 29.04.2011 22.09.2010 23. 09.2010 Stjørdal 19.01.2011 13.01.2011 Stord 16.03.2011 Kristiansand 17.02.2011 Tromsø 24.02.2011 Lillehammer 28.10.2010 28.04.2011 Trondheim 10.02.2011 11.02.2011 Lørenskog Tønsberg 30.09.2010 07.04.2011 Haugesund 03.11.2010 04.11.2010 Molde 24.11.2010 25.11.2010 Oslo 20.10.2010 21.10.2010 26. 01.2011 27. 01.2011 23. 03.2011 24. 03.2011 Påmelding på fiskesprell.no 19 Utdanning > nr 14/10. september 2010 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om språkopplæring på mellomtrinnet. Lærerne har laget et spill, en boks fylt med lapper med bilder på. eleven trekker en lapp og skal si ordet på tysk. klarer han det, får han beholde lappen, i motsatt fall må han gi den til motspilleren. Her ser vi Amund og Vilde spille. ferdigheter i fremme «God dag, Åse Lill og gjestene!» 25 sjetteklassinger står ved pultene og hilser oss i kor på bergensk. Elevene på Nattland skole i Fana bydel i Bergen imponerer ikke bare med god folkeskikk, men også med ferdigheter i fremmedspråk. De har hatt tysk fra 4. trinn. taler fra første stund. De fikk hver sin bok med blanke ark som de etter hvert fylte med dikt, sanger og regler på tysk, forteller Haugstvedt. Utdanning snakket med elevene Vilde, Amund, Fredrik, Tiril, Markus, Nikolai, Ingrid, Sjur, Sara Elise, Fredrik og Aurora og spurte hva de syntes om å lære tysk. «Gøy» var et ord som gikk igjen hos alle. Noen hadde slektninger som kunne tysk og som de var stolte av å kunne kommunisere med. Andre svarte at det var «overraskende lett» å lære og kunne tenke seg mer enn den ene uketimen. TeksT: Liv Skjelbred foTo: Bjørn Erik Larsen Lærer med sang > Det begynte i 2005 med et forsøk for 4. klasse som skulle vare i tre år. – Barna var så motiverte. Det ble så vellykket at vi ville fortsette, sier lærer Åse Lill Haugstvedt. – Hvordan klarte dere å motivere? – Vi startet ikke med grammatikk. Vi la opp til at de skulle snakke mest mulig, med små sam- 20 Dette skoleåret har Nattland skole satt i gang forsøket «Den skal tidlig krøkes» som Utdanningsdirektoratet har godkjent. Det innebærer at 6.-trinnselevene får en ekstra time i tysk eller fransk. Lærernes utfordring er at det ikke finnes lærebøker i fremmedspråk som passer for denne aldersgruppen. Haugstvedt oppsøkte bokhandlere og fant en tegneseriebok med tekster formet som samtale mellom to personer. I tillegg bruker elevene Den europeiske språkpermen som er utarbeidet av språkeksperter, også denne basert på dialoger. Replikkene er på norsk, elevene skal finne ut hva det heter på fransk, engelsk og tysk. De lærer også om andre land. Sanger og regler på tysk hører med, og elevene FrEmmEdSpråk på mELLomtrINNEt: > Nattland var en av tolv skoler som deltok i forsøk med tysk og fransk på mellomtrinnet 2005–2007. I høst starter et nytt forsøk i regi av Utdanningsdirektoratet. Forsøket varer i to år. Elevene på 6. trinn får en time ekstra i fremmedspråk i uken. Åse Lill Haugstvedt (t.v.), Marianne Jerad og Hilde Melkeråen samarbeider tett om fremmedspråkundervisningen. en DrÅpe lyser opp jorDen – Lærer lett edspråk stemmer gjerne i for gjestene. – Sangene lytter elevene først til på CD. Senere synger de og lærer utenat. Etter hvert lærer de hva ordene betyr, forklarer hun. Haugstvedt samarbeider med Hilde Melkeråen som underviser i tysk i en annen klasse. – I fremmedspråkopplæringen har det blitt mye større fokus på muntlig kompetanse enn vi har vært vant til. Elevene blir bevisst hva de kan og hvorfor de lærer en sang. Etter hvert skal de lære å presentere seg selv, sin familie og sitt hjemsted muntlig på en datafil. Da får de behov for å lære seg de ordene som er nødvendige. Alle opplever mestring, framholder Melkeråen. Marianne Jerad underviser i fransk. – Vi har samme opplegg i fransk. Uttalen er nok vanskeligere, men mange ord er gjenkjennelige, sier hun. – Innlæringen av ett språk styrker innlæringen av et annet språk. Elevene lærer å se sammenhenger. Vi tenker at dette er framtidsrettet. Dette prosjektet skal følges opp av Telemarksforskning, sier Haugstvedt. – Noen mener det er for vanskelig for 10–12-åringer å lære fremmedspråk. – Der tar de feil. Poenget er at det må være enkelt og praktisk. På mellomtrinnet kan du få alle med. Tilpasset undervisning skal vi jo ha i alle fag, sier Haugstvedt. – Barn lærer lettere språk i 10–12-årsalderen enn når de blir eldre. De er friere og tør å snakke, sier Melkeråen. – Vi vet at vi forsterker hjernefunksjonen med det vi gjør mye av, legger rektor Hanne-Guri Hellevang til. – Er det ikke lett å blande språk når de må lære flere samtidig? – At de blander tysk og fransk gjør ikke noe. Det faller på plass etter hvert. Dette ser vi jo hos tospråklige barn. De snakker norsk når de leker med norske barn, men skifter språk når de kommer over dørstokken hjemme, forklarer rektor. De unike GrIp fargeblyantene har gripesone og vannoppløselig fargemine Motiverte lærere viktig I høstferien drar tysklærerne til Berlin for å gå på kurs. Comenius-prosjektet dekker reise og opphold. I sommerferien gikk de også på kurs, det får de igjen i form av avspasering. – Det koster litt, men skolen får noe igjen. En kan ikke vente at lærerne gjør dette på fritiden. Vi kan ikke bare be om idealisme, sier rektor Hellevang. Lærerne har fått en time nedsatt lesetid for å jobbe med fremmedspråkundervisningen. Det gir motivasjon til å fortsette. – Det er et stort arbeid som legges ned. Vi er helt avhengig av lærernes motivasjon i hverdagen for å få en god skole, sier rektor. [email protected] Har du et tips ... ... som du vil dele med andre? send det til [email protected]. Merk e-posten «Mitt tips». A.W. Faber Castell Vertrieb GmbH Salgskontor i Norge: Gyldenløves plass 1, 3044 DRAMMEN Tlf.: 32 83 12 80 / Fax: 32 89 15 13 www.Faber-Castell.com 21 Colour GRIP 065x265 norweg.indd 1 01.03.2010 16:44:47 Utdanning > nr 14/10. september 2010 aktuelt. felles innsats for språk Spansklærerne, fransklærerne og tysklærerne går nå sammen i en felles aksjon for å få flere ungdomsskoleelever til å velge et fremmedspråk. TeksT og foTo: Liv Skjelbred > I skoleåret 2009–2010 valgte 32 prosent av elevene på 8. trinn spansk, 26 prosent tysk og 15 prosent fransk. De øvrige valgte enten engelsk eller norsk fordypning, ifølge tall fra grunnskolens informasjonssystem (GSI). Det tilsvarer om lag tallene fra året før. Antall elever som velger spansk, har økt sterkt i Norge, både på ungdomstrinnet, i videregående skole og ved høgskolene og universitetene. – Dette ser vi i Den norske spansklærerforeningen positivt på, men det gir også grunn til bekymring. Økningen har ført til et stort underskudd av kvalifiserte spansklærere i grunnskolen og i videregående skole. Det utdannes for få spansklærere, sier José Maria Izquierdo, leder for Den norske spansklærerforeningen. Tysk har hatt 20 prosent nedgang og fransk 5 prosent nedgang i elevtallet på 8. trinn fra 2001. Ved Universitetet i Oslo er studenttallet i fransk halvert de siste 10 årene. Lærere som slutter, erstattes ikke. Situasjonen for tyskfaget er ikke bedre. Ved samordnet opptak i år søkte kun 1600 studenter, altså 1,54 prosent av studentmassen, et fremmedspråk, engelsk ikke medregnet. Ved Universitetet i Stavanger har styret vedtatt å legge ned årsstudiene i fransk, tysk og spansk og gå over til nettbasert språkutdanning. Fremmedspråklærerne mener Kunnskapsdepartementet ikke har fulgt opp det som var ett av målene i Kunnskapsløftet: å styrke fremmedspråkene i skolen. I fellesskap vil de nå legge press på myndighetene for å snu utviklingen. Norsk Tysklærerforbund/Tyskforum, Fransklærerforeningen og Spansklærerforeningen som alle er med i Landslaget Moderne Språk (LMS) gjør et felles informasjonsframstøt overfor skoler, foreldre og lærere for å få flere til å velge 2. fremmedspråk i ungdomsskolen og følge det opp i videregående. – Er samarbeid mulig når fremmedspråkene konkurrerer om elevene? Leder for Tyskforum, Signe Bøhn forsikrer at det ikke er noen konkurranse mellom de ulike språkforeningene, og at de vil samarbeide mer i framtiden. Samarbeidet mellom språklærerne startet for et år siden med en felles språkdag der hovedtemaet var praktisk tilnærming til fremmedspråk. Fellesarrangementet fikk stort frammøte og vil bli gjentatt i 2011, ifølge Bøhn. – Vi ser med stor bekymring på den lave prioriteringen fremmedspråkene har i skoleverket, som forplanter seg videre i høyere utdanning og i samfunnet for øvrig. Dette skjer til tross for at politikere stadig understreker hvor viktig det er at Norge har mennesker som kan bruke fremmedspråk i kontakt med bedrifter, institusjoner og enkeltmennesker i andre land. Snart er det bare engelsk som beherskes, men heller ikke det på høyt nivå, sier Bøhn og får støtte fra de andre språkforeningene. – Utdanningsmyndighetene taler med to tunger. Intensjonen i Kunnskapsløftet var at det skulle satses på språk. Men myndighetene har undergravd dette ved å gjøre fremmedspråk frivillig på ungdomstrinnet fordi de ser på språk som for vanskelig å lære for alle, sier Sonja Skjer, styremedlem i Spansklærerforeningen. språklærerne mener myndighetene undergraver fremmedspråkene. f.v. signe Bøhn, Tysklærerforeningen; sonja skjer, spansklærerforeningen; kari Aaser Quarré, LMs; José Maria Izquierdo, spansklærerforeningen; Anne-Berit Leganger, LMs og André Arias, fransklærerforeningen. 22 – Hva vil Norge? Være en del av en globalisert verden eller ikke? Nå innfører Frankrike en ny skolereform der 2. fremmedspråk blir et fellesfag. Jeg lærte tre fremmedspråk på skolen, ingen spurte meg om det var vanskelig, sier Kari Aaser Quarré, styremedlem i LMS. André Arias, leder i Fransklærerforeningen, foreslår at skoler i små kommuner kan dele språklærere: – Små kommuner har ofte bare tilbud i ett fremmedspråk, og fransk forekommer som regel bare i byene. En språklærer kan undervise ved to nærliggende skoler, mener han. Fra dette skoleåret settes det i gang undervisningsforsøk i alle fremmedspråk på 6. og 7. trinn i noen kommuner. Viser det seg at man klarer å opprettholde motivasjonen for å lære fremmedspråk hos yngre elever, kan det bedre situasjonen i ungdomsskolen, heter det fra språkforeningene. – Valgfriheten skal ikke røres > Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil ikke reversere valgfritt annet fremmedspråk på ungdomstrinnet. – Vi ønsker valgfrihet nettopp fordi elevene også skal kunne velge fordypning i norsk/ samisk eller engelsk, skriver Halvorsen i en e-post til Utdanning. – Gjennom et forsøk prøver vi også nå ut et arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk og språklig fordypning. Vi vil gi flere elever større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut yrkesfaglig opplæring. At færre tar tysk og fransk må også ses i sammenheng med at mange flere nå tar spansk, melder hun. – Hvordan vil du styrke informasjonen til elever og foreldre slik at flere velger fremmedspråk? – Fra skoleåret 2010–2011 setter vi i gang et toårig forsøk der 45 kommuner deltar med obligatorisk fremmedspråk på 6. og 7. trinn. Målet er at erfaring med fremmedspråk på barnetrinnet skal motivere elevene for språkfag, slik at de får gode holdninger til språkfag og kan ta bevisste valg senere. Fremmedspråksenteret har som én av sine oppgaver å informere om språkvalg til skoler, elever og foreldre, sier Halvorsen. [email protected] Utdanning > nr 14/10. september 2010 reportasje. Realfagsløft med rakett Å få være aktive deltakere i en rakettoppskyting er ikke hverdagskost for norske lærere. Og for lærer Joshua Paul Schmidt ble det ekstra spennende. TeksT og foTo: Marthe Strickert > Schmidt er til daglig lærer ved Kjelle videregående skole på Bjørkelangen i Akershus. I midten av august var han, sammen med 21 andre lærere, med på Nordic Teacher Space Camp (NTSC) hos Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) og Andøya rakettskytefelt. Og som operasjonsleder fikk han ansvaret for at hele rakettoppskytingen skulle gå etter planen. – Det har vært en veldig bra uke, der jeg har fått mye faglig påfyll, sier Schmidt. I løpet av uka har han vært med på forelesninger og praktisk arbeid. – Vi har hatt mye praktisk arbeid, og i min gruppe skulle vi beregne hastighet, akselerasjon, brenntid for drivstoffet, rekkevidde og høyde på raketten, forteller Schmidt. Bygger nyttelast ludensreklame.no Ved et stort arbeidsbord sitter to deltakere og konsentrerer seg om den viktige jobben de har fått med å koble måleinstrumentene på et panel som skal være inne i raketten. – Nyttelastgruppa er en veldig interessant gruppe å være i. Det er mye pirkarbeid og mye smått, og jeg har lært mye som jeg gleder meg til å lære bort til elevene mine, sier Thore Nordahl fra Tyrifjord videregående skole i Hole i Buskerud. Ved siden av ham sitter Lene Naustdal fra Kirkenes ungdomsskole. Hun var ferdig utdannet lærer i fjor og ble med på NTSC fordi hun syntes det hørtes spennende ut. – Ved å være her denne uka har jeg fått ny inspirasjon og føler meg tryggere i faget. Når jeg nå skal undervise 8. klasse om verdensrommet, er det positivt både for elevene og meg at jeg har lært mye på forhånd og kan gi elevene mine mulighet til å gjøre noe praktisk innen faget. Nå vil jeg inspirere ungdommene jeg underviser til å studere realfag, sier hun. Nasjonal satsing på realfag For norske myndigheter er det viktig at lærere som Naustdal blir inspirert til å lære bort faget sitt slik at elevene deres vil satse på realfag. Som en av flere nasjonale aktører er NAROM (Norsk Senter for Romrelatert Opplæring) med på en realfagstrategi som myndighetene har. Det er gjennom denne strategien at de blant annet arrangerer NTSC i samarbeid med Utdanningsforbundet, og med støtte fra Kunnskapsdepartementet. – Gjennom å gi lærerne faglig påfyll gjennom foredrag og arbeid håper vi at vi skal klare å tenne gnisten for realfag, teknologi og romfart, sier Arne Hjalmar Hansen, daglig leder ved NAROM. Han påpeker at internasjonale studier viser at verdensrommet er et tema som engasjerer ungdom i alle land, og som dermed egner seg – Dette var gøy, synes Joshua Paul schmidt. veldig godt i undervisninger for å få elevene interessert i realfag. – Vi har fått veldig positive tilbakemeldinger fra år til år, og vi ønsker at når lærerne reiser hjem, så skal de ha noe som de kan bruke i klasserommet fra første dag, sier Hansen. «3 – 2 – 1 – fire!» Det er torsdag formiddag og tid for rakettoppskyting. Operasjonsleder Schmidt sitter klar i kontrolltårnet. – Jeg er veldig spent. Det er veldig mye å holde oversikt over. Det er mitt ansvar å sørge for at alt går som det skal, og da må jeg ha god kommunikasjon med alle de andre, sier han. For sikkerhets skyld får han veiledning av Andøya rakettskytefelts operasjonsleder, Kjell Bøen. Klokka nærmer seg 11.30. – 3 – 2– 1 – fire, sier Schmidt, og raketten skyter til værs. Alt gikk etter planen, og Schmidt kan puste lettet ut. Nå vil han anbefale elevene sine å søke på European Space Camp, som er for elever, til neste år. – Dette var nemlig gøy! VINN GRATIS SKOLELISENS TIL SALABY! Salaby er et digitalt læringsunivers som dekker alle fagene for 1.– 4. trinn i barneskolen. Meld deg på nyhetsbrev og bli med i trekningen av en årslisens for din skole. www.salaby.no/nyhetsbrev 23 Utdanning > nr 14/10. september 2010 portrettet. Festivalfikseren – Hadde jeg ikke havnet i kino- og kulturverdenen, ville jeg vært lærer, sier Gunnar Johan Løvvik. Direktøren for Den norske filmfestivalen synes det er kjekt å formidle – på tross av sceneskrekk. TeksT: Lise-M. Vikse Kallåk FoTo: Grethe Nygaard > Den 28. filmfestivalen er i gang i Haugesund. Det er midten av august, sola varmer fortsatt når den stikker fram mellom seilende skyer. Gatelangs trasker innfødte og tilreisende, bransjefolk og publikum. Med festivalpass i rødt bånd rundt halsen. På veg fra den ene kinosalen til den andre. Vi smetter inn bakvegen til byens kulturstue Festiviteten hvor flere av årets nykommere blir vist, i tillegg til Edda kino. Opp ei trapp i andre etasje, bort en korridor står det Gunnar Johan Løvvik på ei dør. Døra er åpen, stemmer høres. Ut kommer selveste direktøren. – Eh, ja … Han tar et steg bort fra kontoret, ombestemmer seg, og legger tyngden på den andre foten. Den travle mannen vipper fram og tilbake som selveste Fred Astaire, før han tar en lynkjapp bestemmelse og inviterer oss inn. – Vil du ha kaffe? Jeg skal i hvert fall ha, sier han og forsvinner. Kommer tilbake med to pappkrus og setter seg ned ved det runde konferansebordet. Plasserer mobilen ved siden av kaffekoppen. – Må nesten ha den på, sier han unnskyldende. – Hvordan har du det akkurat nå? – Rimelig hektisk. Høy puls, som det skal være like før. Vi er i gang, fastslår han med stjerner i blikket. Han forklarer at det er mye arbeid på forhånd. – Sommeren og våren er intens, men jeg har lært meg å ta sommerferie. Festivaldirektøren forteller at han har fått et bedre apparat rundt seg de siste årene. At festivalen er et stort teamarbeid med engasjerte parter både i hovedstaden og hjembyen Haugesund. Han har det med å peke på andre når æra skal fordeles, ifølge byens ordfører Petter Steen jr., som mener at uten festivaldirektørens store engasjement ville ikke Filmfestivalen og Amanda-prisen blitt etablert i Haugesund i 1981. Løvvik spilte også en vesentlig rolle da New Nordic Film ble grunnlagt for 15 år siden. Hensikten var å kunne presentere ny norsk og nordisk film, og filmskapere, samt dra i gang felles nordiske prosjekter. – Vi har sju til åtte ulike program, 100 filmer, 250 forestillinger, arrangementer og seminarer, ramser Løvvik opp, som legger forholdene til Hvem: Gunnar Johan Løvvik (63) Yrke: Direktør for Den norske filmfestivalen og kultursjef i Haugesund kommune. Bakgrunn: Utdannet siviløkonom ved BI, Oslo i 1972. Jobbet deretter to år i Haugaland data. Kultursekretær/kinosjef og senere kultursjef i Haugesund kommune. Administrativ leder av Haugesund teater A/S, direktør i Haugesund kultur- og festivalutvikling fra 1995. Direktør for den Norske Filmfestivalen A/S, leder av Amanda-komiteen og 24 leder for Fartein Valen-stiftelsen. Har også hatt en rekke styreverv i film- og andre kulturinstitusjoner og stiftinger. Har også jobbet ett år som lærervikar ved Rossabø barneskole og i to år vært timelærer i film og kommunikasjon ved Vardafjell videregående skole. Aktuell: Direktør for Den norske filmfestivalen. spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt: – Har blitt stilt de fleste spørsmål. Kommer ikke på flere. n – Jeg har en jyska kjekke jobb, konkluderer Gunnar Johan Løvvik, sjef for filmfestivalen i Haugesund. rette, organiserer og budsjetterer. Festivalen har også to filmprogram for barn og unge og har et nært samarbeid med skole og barnehage. Hvert år inviteres ulike klassetrinn for å se film og bearbeide disse i undervisningen. Løvvik tror det er viktig at barn og unge, som bruker mye tid på levende bilder, får øvd seg i å se film med et kritisk blikk. Slik at de kan få et intellektuelt forhold til film, og ikke sluke alt rått. – Elevene møter forfattere, de har lært å lese og skrive. Film er også et språk. Har en ikke lært noe om dette, har filmskaperen et enormt overtak, fastslår Løvvik, og trekker fram at film er både dans, musikk og ord. – Det er lettere å forføre med film enn med ei bok i feil retning. Gunnar Johan Løvvik ser film først og fremst med hjertet, så kommer hodet etterpå. – Film beveger meg, gjør meg nysgjerrig. Han innrømmer at han ikke ser så veldig mye film. Dét tar programsjefen og kinosjefen seg av. 63-åringen forteller at han så mye film i studietida da han bodde ved Gimle kino i Oslo. – Italienske klassikere var jeg veldig glad i og franske filmer, men jeg syns òg det er jysla gøy å se James Bond. Han løfter armene opp og folder hendene bak hodet samtidig som han utbasunerer he, he, he i lettere stakkato. Nok en innrømmelse kommer. Kultursjefen er like glad i musikk. Løvvik har blåst trombone i skolekorpset og byens Janitsjarorkester. Da han trakk i kongens klær spilte han i militærorkesteret på Lillehammer, og senere gladjazz i studentorkesteret i Oslo. I tillegg dro han belgen på trekkspill og klimpret på gitar. – Jeg har også sunget litt, var med og etablerte revyscenen i Haugesund. I den forbindelse lagde han melodi til teksten «Haraldsgatå» ført i pennen av Kolbein Falkeid. > 25 Utdanning > nr 14/10. september 2010 portrettet. Gunnar Johan Løvvik sammen med Liv Ullmann og Jan erik Holst, Norsk Filminstitutt. Foto: Privat Gunnar Johan Løvvik som filmregissør på midten av 1970-tallet i Haugesund. Filmen het «Risøy mi øy», med den markante skolestyreren Anders Velde (t.v.) fra Haugesund i hovedrollen. Britisk kameramann til høyre. Foto: Privat Ivo Caprino (t.v.), Gunnar Johan Løvvik og kona Margit Helén, og Bitten Linge, den gang lektor ved Molde videregående skole. Foto: Privat En populær og velkjent sang blant byens borgere. – Seniorfestivalen «Eldredagene» starter alltid med den, sier Løvvik, og pumpeler: – He, he, he. Han har også selv stått på scenen i Festiviteten, og gjestespilt både på Rogaland Teater og Ole Bull teater i Bergen med teatertroppen fra hjembyen sin. På scenen i hjembyen meldte sceneskrekken seg. Han kom ut av teksten i en sang. – Det var grusomt. Løvvik tror det er årsaken til at han gruer seg til å holde taler. – Jeg er redd for å få jernteppe, men har funnet ut at det er lov til å ha manus. Myke toner triller fra mobilen. Han kikker ned, og spør seg selv hvordan han skal få den av. Et tastetrykk og det blir stille. – Jeg måtte lære å bli glad i opera, sier Løvvik, som satt i styret med Ingrid Bjoner i Den Norske Opera. Som aktiv styremedlem i Sildajazzen har han også blitt mer og mer glad i jazz. – Men det er ingenting som kan forføre mer enn Mozart og Beethoven. Haugesund – Oslo i et halvt år, før han gikk lei reisingen. Da han fikk tilbud om å bli kultursjef under vinter-OL på Lillehammer i 1994, takket han nei av samme grunn. – Det var en fryktelig vanskelig sak å si nei til, og fryktelig dumt, sier en angrende Løvvik, som mener han hadde hatt godt av jobben. – Folk sto i kø. Det er «once in a lifetime» … Sportsinteresserte unger var ikke nok til at de ønsket å flytte østover, samtidig var han i ferd med å bygge ut filmfestivalen internasjonalt. Hadde han ikke havnet der han er i dag, kunne han godt tenkt seg å bli lærer. Han trives med ungdom. Men da måtte han hatt utdanning. Han har for stor respekt for yrket og lærerne, og fnyser av dem som sier at lærerne har mye fri. Med egne øyne har han sett hvor mye kona legger ned i forberedelser og etterarbeid. og dra på hytta i Tysvær. Han er glad i å klatre i trær, skjære ned greiner, mure og snekre. Og så liker han å reise. – Jeg er heldig som må dra til Roma noen ganger i året for å se film. Han samarbeider også med den norske ambassaden i den italienske hovedstaden og landets ambassade i Norge. Han liker seg i Italia og Cannes i Frankrike, ved Middelhavet. I ti år dro familien på biltur når ungene var små til Villa Faraldi, en italiensk fjellandsby hvor blant annet Pål Bang-Hansen og norske kunstnere, blant annet Inger Sitter holdt til. – Jeg trives alltid på ferie med familien. – Har det vært noen vendepunkt i livet ditt? – Venner som har falt fra har gjort inntrykk, og da min nevø, min søsters eneste sønn døde av kreft 18 år gammel. Løvvik har fått en annen glans i øynene nå. Han fikler med hanken på pappkruset. – Det sitter i kroppen, du tenker på det, reflekterer over det. Hans egen familie har vært skånet. – Det gjør at jeg klarer å holde humøret oppe, sier familiefaren, som av kona beskrives som snill og omtenksom. Da hun skulle starte med ny førsteklasse i høst, hjalp han henne med noe praktisk som skulle ordnes på skolen kvelden før, selv om han hadde hendene fulle med filmfestival. Kultursjefen kan også bli rød i toppen, ifølge ordføreren. – Jeg liker en god diskusjon, sier Løvvik. Hvis han føler han har gått for langt, ber han om en oppfølgersamtale. – Det går an å si sorry. Ikke alltid jeg har rett, sier han. – Når trives du best? Det er fristende å svare: – Når smaker en Tuborg best? Glimtet er tilbake i øynene når han svarer på sitt eget spørsmål. – Alltid! Han er utdannet siviløkonom for næringslivet. Da kona Margit Helén var ferdigutdannet ved Sagene Lærerhøgskole i Oslo, dro de tilbake til Haugesund. – Me blei gravide og dro hjem for å fø, sier Gunnar Johan Løvvik, som har tre voksne barn og to barnebarn. Da stillingen som kinosjef/kultursekretær ble ledig tre år senere, søkte han. – Jeg tenkte hvorfor ikke, det handler om å administrere. Planen hans var å bli i byen noen år, for så å dra ut i verden. Han fikk stillingen som senere ble gjort om til en hel kultursjefstilling. Deretter ble også stillingen som direktør av Den norske filmfestivalen opprettet. Gunnar Johan Løvvik ønsket å gjøre festivalen om til det norske Cannes. Som direktør ledet han også filminstituttet og pendlet – Jeg har en jysla kjekke jobb. Får møtt fryktelig masse spennende mennesker, sier han. På den ene veggen på kontoret henger det foto av Løvvik sammen med både Kong Harald V og Liv Ullmann, ærespresident for Den norske filmfestivalen. – Noen bekjentskaper har utviklet seg til vennskap, sier Løvvik, og peker på sistnevnte person. Kongen har han også møtt flere ganger. Ikke minst da han for to år siden ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for kultur generelt og for filmkultur spesielt. – Det kom fryktelig overraskende og var veldig gøy, sier festivaldirektøren, som ble hedret med et stort arrangement i Haugesunds rådhus. – Hyggelig å dra inn på slottet og ha passiar med kongen, sier han. – Hva er det som driver deg? – Jeg synes det er gøy å jobbe. Skulle jeg ha startet i dag, hadde jeg ikke gidda, sier han plutselig. Han har fått smaken på å gå tur, sykle, bade «Film er også et språk. Har en ikke lært noe om dette, har filmskaperen et enormt overtak.» 26 Utdanning > nr 14/10. september 2010 aktuelt. Uke seks er viet sex Uke seks i 2011 tilbys alle skoler et gratisopplegg i seksualundervisning for 7.–10. trinn som foreningen Sex og Politikk står bak, med støtte fra Helsedirektoratet. konseptet for Uke sex er basert på og faglig forankret i et dansk undervisningsopplegg som er gjennomført i tre år med stor suksess, ifølge foreningen sex og politikk. Foto: SXC TeksT: Lena Opseth > Undervisningsopplegget kan selvsagt benyttes utenom uke seks, men opplegget i selve kampanjeuken – Uke Sex – vil gi god anledning til å undervise i seksualitet i flere fag og i fellesskap med andre. – Konseptet er basert på og faglig forankret i et dansk undervisningsopplegg som er gjennomført i tre år med stor suksess. Det er utprøvde og kvalitetssikrede metoder og oppgaver som tilbys, sier prosjektleder Gry Stordahl i foreningen Sex og politikk. Nyttig og morsomt – Materialet gir konkrete øvelser og metoder til Utdanningsdirektoratet står bak. Heftet er blitt undervisning og dialog med elever om prevenkritisert blant annet fordi det ikke nevner at den sjon, seksualitet og kjærlighet, tilføyer hun. seksuelle lavalderen i Norge er 16 år og for å ha en antiheteroseksuell agenda. Materialet til uke Sex inneholder en stor variStordahl sier at Uke Sex er et annet opplegg asjon av undervisningsmetoder, fra dialog, rolmed nyttige og morsomme undervisningsopplespill og quiz, til aktiviteter på egen nettside. legg for å nå kompetansemålene i læreplanen. En egen nettside med guide, råd og blogg publiseres også i uke seks. Det er tenkt å kunne brukes av eleven alene og i felles undervisPåmelding ning. Informasjon om Uke Sex blir sendt skoler og Stordahl opplyser at undervisningsopplegget helsesøstre før sommerferien. I høst sendes Uke Sex ikke har noe med ressursheftet beregdet ut ny informasjon med mulighet for påmelnet for lærere om seksualundervisning som ding. Esso_Annonse(B197x85H)_Ut-forbundet(ny):Esso_MC_annonse_1-4s 11.06.10 16.36 Side 1 Sex og Politikk har i vår hatt et pilotprosjekt i gang med støtte fra Helsedirektoratet der opplegget er prøvd ut. «Det er mange gode grunner til å gi unge seksualundervisning. En omfattende og rettighetsbasert seksualundervisning utsetter seksuell debut og motvirker ubeskyttet sex. Det gir videre økt bruk av prevensjon, minsker antall partnere, reduserer antall aborter, uønskede graviditeter og mindre smitte av seksuelt overførbare sykdommer», heter det i en pressemelding fra foreningen. Sex og Politikk Foreningen Sex og Politikk ble grunnlagt i 1969 under navnet Norsk forening for familieplanlegging. Foreningen er sekretariat for Stortingets tverrpolitiske nettverk for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Se også www.sexogpolitikk.no [email protected] Med Esso MasterCard får medlemmer: 8 8 8 8 40 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 20% rabatt på bilvask Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp Valgfri PIN-kode Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og din E-POSTADRESSE til 2290 (eks: UTDANNINGSFORBUNDET [email protected]), så sender vi deg et søknadsskjema. Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.utdanningsforbundet.no Eff. rente 10.000-25,8%/20.000-24,3%/30.000-23,8%. 27 Utdanning > nr 14/10. september 2010 Fotoreportasje. Foto: Svein Erik Dahl tekst: Marianne Ruud Faddere i gule ledertrøyer > Mellom 3000 og 4000 nye studenter var samlet til studiestart på Høgskolen i Oslo 17. august. De rundt 1000 fadderne som skal ta seg av de ferske første uka, er kledt i gule T-skjorter. En fadder har klatret høyt over forsamlingen og holder en plakat der det står «Grunnskolelærere». En annen holder en plakat med påskriften «Førskolelærere». Andre faddere samler journalist-, bibliotek-, ergoterapi-, økonomistudenter og andre. For nye lærerstudenter blir dette studieåret spesielt spennende. Denne høsten ble den nye todelte lærerutdanningen innført over hele landet. Allmennlærerutdanningen er delt i to løp og studentene må velge å satse 28 på 1.–7. trinn eller 5.–10. trinn. Grunnleggende fagkompetanse er sentralt i lærerutdanningen rettet mot 1.–7. trinn. Matematikk og norsk er obligatoriske undervisningsfag. I tillegg velger studentene normalt to andre undervisningsfag. I utdanningen rettet mot 5.–10. trinn legges det vekt på større faglig fordypning. Søkerne kan velge mellom fagene norsk, matematikk og engelsk. I tillegg velges to eller tre andre undervisningsfag etter studiestart. kapret koritzinsky > Studiestarten åpnet med trompetfanfarer, fortsatte med en minikonsert med høgskolens egne jazzmusikere i «Storbandet» og ble avsluttet med hard gitardreven rock fra bandet Howl, hvis medlemmer også har studert på høgskolen. «Dette er det tidligste vi noen gang har spilt en konsert», konstaterte vokalist Simen Lund i Howl før bandet fyrte løs. «Lykke til og prestér», oppfordret han da Howl gikk av scenen til dundrende applaus. Litt stillere gikk det for seg med «Storbandet». En av bandets musikere, Theo Koritzinsky, gikk av som 1.-amanuensis ved allmennlærerutdanningen ved høgskolen i vår. I høst gjør han comeback, ikke bare for å spille, men også som 1. amanuensis for å undervise. «Jeg kommer til å forelese mye», bekrefter Koritzinsky, som var litt misfornøyd med lyden. Når vi møter ham på vei inn til studentene, er han i gang med et stridstema: manglende svømmeopplæring i skolen, noe som ifølge Koritzinsky ikke skyldes manglende opplæring av lærerstudentene. Det er kommunene som ikke legger forholdene til rette, hevder han. «Foreldre bør saksøke skolen hvis barna ikke får den svømmeopplæringen de har krav på,» oppfordrer han. 29 Utdanning > nr 14/10. september 2010 Fotoreportasje. Fører ferskingene fram > Når åpningsseansen er over, flokker studentene seg rundt fadderne. Så ledes de inn i hver sine bygninger og rom. Inn gjennom hovedinngangen, forbi resepsjonen, ned en trapp til kjelleretasjen og gjennom flere korridorer føres de ferske lærerstudentene før de ender i en gymsal. Her venter faddersjefen, dekan Knut Patrick Hanevik, og mange forelesere på dem. De får mye informasjon både om studiene, studentlivet og hvor de kan henvende seg. Men den nye lærerutdanningen nevnes ikke. Dermed er det opp til fadder Even Fremmergård og andre faddere å informere de to ferske studentene Tina Harsheim og Maria Marcussen (i midten) om 30 det. Fremmergård er fadder for tredje gang og ferdig allmennlærer til våren. Da skal han søke seg jobb i skolen eller studere et år ved universitetet. «Som fadder ser jeg det som en viktig oppgave å bidra til et godt klassemiljø. I klassen jeg har ansvar for er vi tre faddere som har ansvar for 44 studenter. Denne første uka er jeg blitt kjent med alle fjesene, men jeg husker ikke alle navnene,» innrømmer Fremmergård. – Velg studier med hjertet > Årets hovedtaler Dilek Ayhan ble i media denne våren kjent for å ha stjålet en klem fra USAs president Barack Obama. På høgskolen rådet hun studentene til å engasjere seg i mer enn det rent faglige. Næringslivet etterspør mer enn faglige ferdigheter, hevdet Ayhan. Hun er daglig leder for Alarga, en organisasjon som jobber for å styrke konkurransekraften til norske bedrifter gjennom å tilføre mer flerkulturell kompetanse. Hun har også vært leder for en tyrkisk ungdomsforening og er prisbelønt for sitt engasjement for ungdom med minoritetsbakgrunn. Ayhan, som er utdannet ingeniør, har aldri søkt en jobb. Jobber har hun fått på bakgrunn av sitt engasjement. Hun oppfordret studentene til å skaffe seg nye venner og nye nettverk og til ikke å være redde for å være synlige. «Studietiden er en unik anledning til å bli kjent med andre kulturer og språk,» sa hun. Med tanke på studievalget hevdet hun at det er viktig å følge hjertet. Leder for Studentparlamentet, Daniel Massie, oppfordret studentene til å engasjere seg i alt fra kampsport til publiv. «Still spørsmål og vær nysgjerrig,» sa han. 31 Utdanning > nr 14/10. september 2010 bokhistorie. Johan Turi – ein samisk vismann Samane bør i år minnast Johan Turi, som for hundre år sidan utga den fyrste samiske boka. Men ein bør også heidra ho som hjelpte ham fram i verda, den danske målarinna Emilie Demant Hatt. TeksT: John Gustavsen > Seinsumaren 1904 går nokre menneske av toget frå Riksgränsen mot Kiruna då det stoggar i Torneträsk. Blant passasjerane er det ein same med hunden sin og to unge kvinner. Undervegs har dei smått kasta blikk på kvarandre. I den vakre kvelden kjem dei i kontakt. Dermed er det gjort. Det vesle vengeslaget frå sommarfuglen skapar sterke kjensler. Dei to kvinnene er Marie og Emilie Demant, som har reist heilt opp til Lappland. Emilie Demant (1873–1958), som studerer biletkunst og vil bli målar, har det for seg at ho vil læra samane å kjenne. Men ho vil også måla det vakre ljoset, det vide landskapet med fjell og vidder. Mannen dei snakkar med, er Johan Turi (1854–1936); kjend for å vera ein framifrå ulvejeger og forteljar. Dei kan knapt skilja lag, og dei lovar å skriva til kvarandre. Problemet er at Johan Turi korkje forstår dansk eller kan skriva. Men ho vil gjerne koma attende når ho har lært seg litt av språket hans. Turi har fortalt ho noko om samane sitt liv og at dei svenske styresmaktene trur dei er dyr. Han skal hjelpa til, så dei forstår vanskane som folket hans har. Heime går Emilie Demant i gang med å studera samisk, med tanke på den komande studiereisa. Etter ei tid kjem det brev frå Turi. Omslaget av skuleutgåva til «Muittalus sámiid birra» («Forteljinga om samane»). Boka er omsett til fleire språk, men ikkje norsk. 32 årene, og ror så vatnet sprutar inn i båten. Men dei er ikkje redde, mannen er så trygg og munter. Ei livsferd Den 19 år yngre emilie Demant inspirerte Johan Turi til å skrive bok om samefolket. Foto: Borg Mesch Ei minnestund 4. desember 1940. Ved ein lapplandsafton i Nordiska Museet i Stockholm er Emilie Demant Hatt hovudgjest. Ho er tildelt Artur Hazelius-medaljen for sin innsats blant samane. Ho fortel: «Sommeren 1904 traf jeg for første gang Johan Turi. Det var i et malmtog mellom Riksgrændsen og Torneträsk. Vi følte os raskt tiltrukket av hinanden, men kunne ikke tale sammen før en finsk medrejsende traadte til som tolk.» Men kvifor hadde ho tatt den uvanlege lange vegen mot nord? «Jeg fik da forklared den aldrende Lap med de livlege øjne, at mit store ønske lige fra barndommen af, var at leve et Aar hos nomaderne. Lappen blev forundret og betraktede mig prøvende, før han svarede at det ønske kunde nok opfyldes, hvis det var opriktigt ment; han vilde da skaffe mig redelige Lapper at bo hos, naar den tid kom.» 36 år etter det tilfeldige møtet og fire år etter Turis død takker kvinna for meir enn en medalje: «Jeg havde det mærkelige held at være truffet på af en intelligent mand, som tilmed havde en, for sit folk, mærkelig interesse for mennesker og fremmede forhold.» Johan Turi inviterer dei to kvinnene til å bli med til sommersiidaen (siida: «by»). Dei går om bord i den smale elvebåten som skal frakta dei over den store sjøen, Torneträsk. Turi sit ved Etter ei tid i dei vakre traktene, der haustfargane tar til å dominere i landskapet, vender dei to kvinnene heim. Emilie er no fanga av den ferda ho har tatt ut på. I København er ho så heldig at professor Vilhelm Thomsen ved universitetet den påfølgjande vinteren undervisar i samisk. Etter nokre veker kjem det livsteikn frå høga nord. I eit nesten uleseleg brev på svensk og finsk står Turi fast ved kva han har drøymt om: «Jag skriva bok laplivet». To år med lesing og korrespondanse går. Så tek ho vegen mot nord att, åleine. Ho har med seg den samiske ordboka. Ho får bu hjå broren Aslak. Den sjenerte Turi ser ho lite til den fyrste tida. Ulvejegeren er ute på oppdrag. Rovdyra er plagsame. Men så vender han attende, klår til det han har lovt ho, å skriva bok. Turi har skaffa til vegar ei gamal stove som vart nytta av gruvebolaget LKAB, Luossavaara Kirunavaara AB. Det er nye tider i samane sitt land. År 1900 vart Kiruna by grunnlagt, og to år seinare rulla dei første toga på Ofotbanen. Så kjem hausten, og der sit dei to i ei lita stove i den store fjellheimen. Turi er meir oppteken av geværet på veggen og ulvane som ular om nettene enn av papir og penn. Han stikk stadig unna. Nokon enkel vinter vert det ikkje. Ho strevar hardt med å få den halvgamle mannen til å skriva. Ho høyrer underlege ord om han, han kan snakka med ramnane. Men han syner ho naturen som ei biletbok og samane sitt liv er sjølvaste læreboka. No skriv han laust og fast om livet deira, om jakt og fiske, fødsel og daud, mat og drikke, plantar og medisin, om det å tenkje klårt på høge fjelltoppar og dunkelt i lukka rom. Ord og bilete Johan Turi si verd var underlege teikningar og bilete. Han hadde også si svartebok med skildringar av plantar, og han hadde laga kart over stjernehimmelen. Livet på jorda var mykje større enn som så, det var både eit liv under jorda og eit tilvere over, slik ein kunne sjå på sjamanen sin goavdi, trolltromme. > FakTa n JOhan OlOFsOn Turi (1854–1936) Forteljar og ulvejeger, teiknar og forfattar f. 12. mars 1854 i Kautokeino Bøker: Muittalus sámiid birra, København 1910 Från fjället, Lund 1933 Johan og Per Turi: Lappish Texts, København 1918–1919 Johan Turi skreiv den første boka som vart utgjeven på samisk. Portrett frå 1910. Foto: Borg Mesch Biletkunstnaren Emilie Demant må ha vore ein dugande pedagog. Ho forstod at bokstavar også er små bilete, og ho lærte analfabeten Turi kunsten å dra bokstavane saman. Etter kvart kom det fram eit klårt skriftbilete. Turi hadde ofte snakka med folk om sine «forfattarplanar», men ingen trudde dei ville lykkas. No stod han midt oppe i eit gjennombrot. Han kunne skriva i timevis, og falle saman. Eller så stakk han til fjells utan at ho visste kor han var, for så å kome attende med rype og rev i sekken, klår for bokstavane. Han byrja kalla henne mu cáppes rieban, «min vakre rev». Hennar replikk var kjapp og klår, boares nauti, «gamle ulv». Etter ein krevjande vinter der mykje hende mellom to, som hadde sterke kjensler for kvaran- dre, reiste Emilie attende til København – med eit uferdig manuskript. Lapplandskongen Under opphaldet i Kiruna var Emilie Demant bortimot blitt overfallen ev ein mektig herre med pels om halsen, sjølvaste disponenten for LKAB, Hjalmar Lundbohm (1855–1926). Lundbohm hadde høyrt om denne kvinna som budde blant samane og gjekk i deira klede. Han var ugift, og på jakt etter ei kvinne å dela livet med. Han var dessutan ven med Turi. Lundbohm var utdanna geolog, men hadde også eit hjarte for kunst og kultur. Han hadde reist mykje rundt om i verda, og studert korleis gruvebyar såg ut. Han ville byggja ein moderne og venleg by for dei som skulle arbeida i gruvegangane. Men han ville også nytta overskotet frå LKAB til å gje ut ein skriftserie. Han påtok seg å finansiera utgjevinga av Turi si bok. Etter sju korrekturar godtok forlaget manuskriptet med tittelen Muittalus sámiid birra, «Forteljinga om samane». No kom samane si fyrste bok. Før jul 1910 var boka ferdig, med Turi sine ord og bilete og kart over stjernehimmelen. Utover vinteren blei denne boka en sensasjon. Ho kom både på samisk og dansk. I 1911 kom Turi og Lundbohm til Kongens by. Turi gjorde store auge. Kyrkjene tente som vekkarklokke, på sirkus fekk han sjå menneske som flaug som fuglar gjennom lufta og kvinner som dansa nakne under teltduken. Slik var det ikkje i Sámieana. Etter bokutgjevinga slutta folk som hadde gjort narr av Turi, med å le. Han møtte fagnad for sine store kunnskapar og forteljarstil. Mannen som fyrst korkje nytta punktum eller komma, skrev på ein straum av minner om det meste. Han som hadde sove på høge fjelltoppar med ein stein under hovudet eller i pesk under snøfonna, hadde også teke plass i bokhyllene i borgarlege heimar. Han vart invitert til dei store byane, og nomaden sa ikkje nei. To gongar kom han til Berlin, og han vitja Nordvest-Russland. Etter kvart skulle boka hans bli gjeven ut på mange ulike språk, men aldri på norsk. Johan Turi hadde lenge von om at Emilie Demant skulle bli hjå han. Hjalmar Lundbohm fortalde ein slektning at endeleg hadde han funne kvinna som han ville gifta seg med. Men Emilie fant seg ein annan mann, den 11 år yngre etnografen Aage Gudmund Hatt (1884–1960). Dei gifta seg i 1911. Sjølv om dei to kirunaherrane vart djupt vonbrotne, heldt dei kontakten med målarinna. Men Emilie Demant Hatt var også ei dugande forfattarinne, og ho forsvarte ikkje minst samane sitt liv til det siste. Nils Aslak Valkeapää gav i 1995 ut brevvekslinga mellom Turi og Demant Hatt, eit fascinerande dokument med rikelege illustrasjonar. Tittel: Boares nauti (DAT OS 1995) Vismannen Johan Turi vart ein vegvisar for samane. Emilie Demant Hatt viste han vegen mot den litterære verda. Dei skapte litteraturhistorie. Johan Turi sin fødsel vert ofte minna av familie, forfattarar og forskarar. I år er det hundre år sidan han gav ut den underlege boka si. 33 Utdanning > nr 14/10. september 2010 «langskudd» > Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi i forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vår ambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp og nikker det pent inn. Makten i all evighet? > Selv om mobiliseringsdatoen varierer litt på landsbasis, må samtlige foreldre med barn i skolepliktig alder, litt etter medio august, avbryte hva de enn måtte holde på med, ferie inkludert, for å innfinne seg på skolemoen med sine bevæpnede barn. Den lange freden, ferien, er over. Norges Junior Bataljon er på plass for et nytt år hvor de skal bevise at de er kampdyktige i utdanningsløpet på veien for å erobre kompetansesamfunnet. Sånn er det bare. Blant foreldre til over en halv million barn, er det bare ett hundre som har valgt å søke om dispensasjon for å drive sin egen hjemmefront ved å legge trening til privat eiendom. Det vil si at skolen har all makten over nasjonens barn og foreldre i ti samfulle, pliktige år. Ikke all makt? Skolen finner det i år nødvendig å true en del foreldre allerede før skolestart. Det er de som av ulike grunner tror de kan ta barna med på en ekstraperm, en uke eller to i løpet av skoleåret. Snille offiserer som ikke har hatt mot til å hevde at ti skoledager er mye viktigere enn en tur til Brasil med mamma og pappa og lillesøster, må nå stålsette seg. De må ha mot til å si nei, for generalkommisariatet har satt foten ned for slike utglidninger. Barna kan få store huller. Og turen med besteforeldre eller foreldre til New York eller Gran Canaria er akkurat for det å regne. Et hull. Og huller er som kjent tomme, og det blir et mareritt å etterfylle dem. Det dreier seg altså om barnets beste. To ganger har det vært krig mellom foreldre og skole nettopp om feriens lengde. Først var det den gang bøndene, som var i flertall, kjempet mot at skolen kalte inn arbeidskraften deres allerede i begynnelsen av oktober og slapp den ikke fri igjen før i slutten av april. Utviklingen snudde opp ned på denne problematikken. De moderne foreldrene med fire ukers ferie ville ha barna innrullert på skolen når de selv måtte tilbake til fronten. Skolens Oppbevarings Sted (SOS) ble et akseptert kompromiss. Foto: Borja Suarez/Reuters/Scanpix Apropos «barnets beste» – det er et begrep vi ikke kan sjonglere med som vi vil. Det er selve førersetet til Barnekonvensjonen. Alle avgjørelser, særlig i dilemmaer hvor barneinteresser står opp mot vokseninteresser, skal avgjøres til barnets beste. Det vil si at skolen nå tar overtaket på forhånd ved at den har bestemt hva som er til det beste for barnet, nemlig null hull. Dette har foreldre full rett til å bestride. Samtidig må vi ikke glemme en hørbar tredjepart, nemlig barnet selv. Ikke bare står det i Barnekonvensjonens artikkel 12 at de skal høres i alle administrative saker som gjelder dem, men skolen skal generelt fremme barns medvirkning og, hele tiden, demokrati. Det er ikke slutt med det: Før even- Ordet æren var ikke med i overskriften. Men vi vil likevel til slutt spørre om skolen med æren i behold kunne hevde at alle dager, i alle år for alle skolebarn, alltid er til barnets beste og derfor kan ødelegges av et hull? Vi hadde ikke tenkt å svare for skolen, men bare ha spørsmålet hengende på utklippstavlen fra skolestart. «… turen med besteforeldre til (…) Gran Canaria er akkurat for det å regne. Et hull. Og huller er som kjent tomme, og det blir et mareritt å etterfylle dem.» «langskudd» Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz Magne Raundalen er psykolog og tilknyttet Senter for krisepsykologi i Bergen. Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress. 34 tuell avreise midt i skoletiden skal foreldrene, ifølge den nye Barnelovens paragraf 30, høre barnas mening om dette. Hvis skolen og barnet er i flertall – bør foreldrene bli hjemme? Men hvis skolen er i mindretall? Vi foreslår at leder for Foreldreutvalget for grunnskolen, Loveleen Rihel Brenna, tar denne saken. Utdanning > nr 14/10. september 2010 kort om bøker. Entusiastisk myteformidler > Terje Nordby har en stor tilhørerskare når han kåserer om myter i radioen. Allerede for 11 år siden ga han ut «Forvandlinger – et moderne møte med greske myter», som nå er kommet i en ny og utvidet utgave med tittelen «Gresk mytologi». I den sistnevnte boka forteller han innledningsvis om sin egen vei fra først å oppfatte myter og legender som tåpeligheter til en mer moden forståelse, der han ser den visdom som er formidlet gjennom mytene. Nordby mener et viktig kjennetegn på en myte er at den fester seg i det kollektive minnet, og den lever lenger enn religionen. Ja, den kan hoppe fra religion til religion. Dette er ei omfangsrik bok, som er illustrert med gjengivelser av kunstverker av mytiske skikkelser slik de er blitt oppfattet av kunstnere gjennom tidene. Bak i boka finnes en oversikt over > aktuell bok Gresk mytoloGi Av: Terje Nordby 410 sider Andresen & Butenschøn de viktigste mytiske skikkelsene i den greske gudeverden, inkludert en liten orientering i hva de representerte. Av William Gunnesdal Gedigen ordbok > Fra før av fins italiensk-norsk/ norsk-italienske ordbøker og ulike parlører for turister som besøker Italia, slik at de kan lære seg nødvendige høflighetsfraser, bestille mat og spørre etter retningen til jernbanestasjonen. For den som vil ha et redskap som gir den virkelig gode hjelp i å finne fram i en italiensk tekst eller navigere fra norsk til italiensk, er det nå kommet et utmerket hjelpemiddel, nemlig «Italiensk blå ordbok». Den har sine røtter helt tilbake til 1959, med en redigert todelt utgave på 1980-tallet. Den nye ordboka inneholder 80.000 oppslagsord, en enkel uttaleveiledning og en italiensk minigrammatikk. Denne voluminøse boka egner seg normalt ikke å ta med i turistbagasjen. Ordboka er et viktig hjelpemiddel for den som vil gå grundig inn i dette gamle kul- Krydder til historietimene > Som bidrag til 250-årsjubileet for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og 100-årsjubileet for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er to gamle værrapporter trykt opp. Den ene er Gerhard Schønings beretning (1761) om uår og misvekst i Trondhjems stift. Den andre er Ole Nordgårds rapport «Åringene Trøndelag» (1920). Tittelen «Grønår og skinår» angir henholdsvis år da kornet ble stående grønt og umodent, mens det siste angir tørke der kornet skinte bort i solvarmen. I tidligere tider var det ikke uvanlig at isen lå mellom Danmark og Norge, og en kunne ferdes på den. Mellom Danmark og Lübeck var det etablert vertshus på isen der en kunne overnatte. I uåret 1591 var det bare røk fra tre skorsteiner mellom Trondhjem og Dovre. Det hendte at folk i si nød begikk kollektivt selvmord. Historielærere landet over kan > aktuell bok Grønår oG skinår 92 sider NTNU/Tapir selv ellers oppfordre sine elever til å lese lokal bygdelitteratur for å finne ut om det som skrives om gode og dårlige år lokalt samsvarer med det en kan lese om været i Trøndelagsfylkene. Av William Gunnesdal Historien om ei bygd > aktuell bok italiensk blå ordbok Red.: Kolbjørn Blücher, Geir Lima, Diana Haakonsen, Magnus Ulleland 1700 sider Kunnskapsforlaget turspråket, som har fjernet seg minst fra latin, og som tales av om lag 60 millioner mennesker. Av William Gunnesdal > Alf Salangi er oppvokst på Bugøynes – Pykeijä på finsk. Stedet ligger på sørsida av Varangerfjorden, fem mil fra grensa til Russland. Han arbeider som faglærer ved Kirkenes videregående skole og har skrevet bok om «Lille-Finland», som bygda kalles. Hans bestefar og oldefar kom fra Finland på slutten av 1800-tallet. I boka kan en lese om den store innvandringen fra Finland, om den gangen finlenderne ikke fikk kjøpe jord hvis de ikke behersker norsk. De fikk heller ikke eie båt, og de oppfattet kven som en negativ betegnelse. Etter hvert utviklet det seg en egen finsk dialekt på stedet. Og lokale begreper, som f.eks. norske navn på fisk ble finske «nyord»: torsk = dorska, rognkjeks = rånko, lommetørkle ble til næsdugi. Salangi presenterer utdrag av tidligere beskrivelser av stedet > aktuell bok buGøynes – Pykeijä Finsk bygd ved ishavet Av: Alf Salangi 128 sider Hugin forlag og folket der, og han har viet mye plass til gamle fotografier. Jeg savner et bedre kart over området. Lærere på mindre steder burde ønske seg ei slik bok som dette om sitt nærområde til hjelp slik at elevene kunne bli bedre kjent med stedets historie. Av William Gunnesdal 35 Utdanning > nr 14/10. september 2010 lett-side. Verdensherredømme Privat foto Petit: Av: Hilde Eskild > lærer, forteller og forfatter > Vi var i Barcelona, og uansett hva vi besøkte, var det minst én skoleklasse der. Uryddige rekker av ungdomsskoleelever fikk meg til å nyte vinterferien enda mer intenst. Ryddige rekker av små barn fikk meg til å tenke på James Bond. Vi sto under søylene i Güellparken og betraktet minst femti små ranselbehengte mennesker med plastkort rundt halsen. Min mann lo høyt og lenge av mitt tankeeksperiment: Hans kone med ansvar for ørtifnørti småunger i den katalanske hovedstaden. Jeg hadde nok gått samtlige norske geitekillinger en høy gang når det gjaldt telling. Tvi vøre! En grunn til at jeg holder meg til de store elevene, er at de er lettere å telle. Dessuten trives jeg best når elevene kan holde styr på meg. Vi betraktet fascinert en bebrillet, blid lærer som formante barna til å klappe med to fingre mot håndflaten. Jeg kom på at det lærte jeg at jeg skulle lære barn da «Han ville blitt oppdradd før han rakk å si Martini.» av Jorunn Hanto-Haugse Personalrommet jeg i ungdommelig dumdristighet tok årsenhet i musikk. (Musikk er mitt mest hemmelige fag. Ikke si til noen at jeg har 60 studiepoeng!) Barna skulle snart få høre gitarmusikk, og de to fingrene skulle sikre at den eldre gitaristen ikke ble overdøvet. De talte friskt 36 Tilbakeblikk: til fire, tror jeg, (kan ikke spansk) og så begynte han å spille. Ungene la seg bakover mellom søylene og så på det fantastiske kaleidoskoptaket til den genialgale Antoni Gaudí, mens lærerne deres så ut som om de hadde en fridag. «Så like de er,» tenkte jeg, «barneskolelærere over alt.» Det er noe med systematikken, ordenen og roen. Det virker helt aldeles uoppnåelig på meg, og er en annen grunn til at jeg lar min lærergjerning gå ut over de store. Og hva har så James Bond med dette å gjøre? Jo, tanken slo meg. Hvis verdens småskolelærere bestemte seg for å ta over verdensherredømmet, hadde ingen klart å stoppe dem. Det hadde skjedd mens vi sang og klappet med to fingre, eller mens vi gikk to og to og leide hverandre. James Bond ville neppe ha likt en slik overmakt, men han ville vært sjanseløs. Kampen mot disse maktovertakerne hadde aldri endt i hans favør. Han ville blitt oppdradd før han rakk å si Martini. Og han ville garantert blitt både shaken og stirred. For 25 år siden: Krafttak for skolebibliotekene Danmark får seks ganger så store bevilgninger til skolebiblioteket pr. elev som Norge – og utlånet er seks ganger større. Norge er på jumboplass i nordisk sammenheng når det gjelder ressurser til skolebiblioteket. – Våre skolebibliotek er ikke en kulturnasjon verdig. Vi må ta et krafttak for skolebibliotekene og begynne å sette pris på bøker. Dette sier Skribentorganisasjonene ... Norsk Skoleblad nr. 25/1985 For 50 år siden: Hjelpebok i nynorsk Vi venter fremdeles på en ordentlig ordbok BokmålNynorsk som er noe mer enn en «fornorskingsordbok». Meget av det vi finner i dem, gjør at vi tvinges til å betrakte dem som raritetskabinetter for antikverte språklige snurrepiperier. Det vi trenger, er en ordbok med gode eksempler på bruken av orda i et ledig, moderne nynorsk. En av de alvorligste hindringer for bokmålsfolk som med de beste intensjoner prøver å lære å skrive et godt nynorsk, ligger nettopp i denne mangel. Tidsskrift for handelsutdannelse nr. 4/1960 Utdanning > nr 14/10. september 2010 GYLNE ØYEBLIKK. > I denne spalta forteller lærere og førskolelærerer om noe de har lykkes særlig godt med. Fikk rusket vekk Solveig Leonardsen arbeidet som lærer da det gylne øyeblikket hun vil dele med Utdannings lesere, åpenbarte seg for oppunder halvannet år siden. Da hadde klassen og hun jobbet lenge med språkbruk og oppførsel. TEKST: Ylva Törngren FOTO: Bjørnar Leonardsen > – Ja, for hvordan er det vi er mot hverandre? Spør hun i telefonen. Og svarer selv: – Fra tid til anna er det noe rusk som foregår. Hun forteller at de var blitt enige om at det ikke var lov å være stygg i munnen om for eksempel andres utseende eller deres familie. – Og vi ble enige om at hvis det ble brudd på reglene, skulle ungene selv ringe hjem til sine foreldre og fortelle hva de hadde gjort. Så skulle de skrive unnskyldningskort til den eller dem som de hadde forulempet. Dette ble nedtegna i et skriv og sendt til alle hjem. To-tre dager før sommerferien kom en gjeng av Solveigs 5.-femteklassinger bort til henne. Rake i ryggen og med alvorlig oppsyn ba de om å få være borte noe tid fra timen og også noe tid fra friminuttet. – Det fikk de lov til. Siste skoledag, under oppstillinga fra pause på vei inn i klasserommet, spør de samme elevene om de kunne få ha et lite skuespill? – Selvfølgelig får de det! Bak i klasserommet ryddes det plass. Resten av klassen følger straks spent med uten å si noe. Og skuespillerne trer fram i ’skolegården’. Der får en litt dukknakket en skyllebøtte av to andre. «Så stygg og dum du er! Dumma! Og se de stygge klærne!» Men straks kommer andre elever til og vil ta vare på den som fikk gjennomgå. «Vi skal hente Solveig.» En henter ’Solveig’ som forhører seg om hva som har skjedd. Den som henter forteller. Hvem: Solveig Leonardsen (54) > spesialpedagog ved Fuglenes skole i Hammerfest i Finnmark Godt å tenke på: At arbeidet vårt med hvordan vi skal være mot hverandre hadde gått hjem. ’Solveig’ sier til den mobbede: «Jeg hører at du har vært utsatt for stygge ting.» «Ja, jeg er blitt kalt dum og stygg.» ’Solveig’ henter de to mobberne. «Jo. Det stemmer at vi har vært med på dette her.» ’Solveig’ spør: «Hva er det vi er enige om da skal skje?» «Nei! … Det vil vi ikke! Mamma blir jo sååå sint når hun får høre om dette her.» Etter litt argumentering blir mobberne med ’Solveig’ på kontoret. Der ringer de hjem, begge to, og forteller snufsende «i dag så har det skjedd noe på skolen.» Solveig Leonardsen fortsetter: – Og da mobberne forteller hva de hadde gjort til foreldrene, og lover dem at de skulle skrive unnskyldningsbrev, bryter rungende applaus løs i klassen. Jeg hadde tårer i øynene, det må jeg innrømme. Jeg skjønte at de hadde forstått. Jeg synes det var så stort! [email protected] 37 Utdanning > nr 14/10. september 2010 innspill. Allmennfag på yrkesfag: > Eg har ei fortid som akademisk læreplanforskar og har i seks år vore tilbake i kvardagen i vidaregåande og ser kva yrkeselevane vert utsette for. Det skremmer. Dei fleste av oss allmennlærarar er lukkeleg uvitande om motsetnadene mellom fagkrava i programfag på yrkesfag og allmennfag. Forstår lærarane problemet? Heldigvis skjønar nokre allmennlærarar poenget. Kvifor er dette eit problem? Svaret er at om lag 55 prosent av elevkulla på over 60.000 ungdomar i Noreg vel yrkesfaglege programfag innanfor yrke så forskjellige som elektro, media, industri, helse- og sosial eller logistikk/transport. Faga norsk og engelsk er i skulen rekna som viktige reiskapsfag. Det betyr at dei er heilt sentrale for alle yrke. Har styresmaktene greidd å gjera dei til viktige reiskapsfag? Eit reiskapsfag som norsk og engelsk skal brukast til dagleg kommunikasjon i arbeidslivet for å løysa vanlege problem, som til dømes konfliktar og ulike måtar å takla kollegaer og arbeidsoppgåver på. Konklusjonen min er eintydig nei. Læreplanen er mest vinkla mot tekstanalyse, genreteori og andre akademiske disiplinar. Vokabular i norske læreplanar Er læreplanane relevante nok? Eksamensoppgåvene – som læreplanane – er dominerte av akademiske termar som vist nedanfor i utdraga frå eksamensoppgåvene. Den sterkt allmenne vinklinga på både oppgåver og vokabular gjer det nær sagt umogleg å evaluera elevane etter same kriteria på tvers av programfaga. Den urettvise eksamensforma viser lite respekt for dei ulike yrkestradisjonane i vidaregåande – i alt 100 ulike programfag- der elevane utgjer fleirtalet i vidaregåande skule. Dei har òg størst språkvanskar under læringa. Sauda vidaregåande tek utfordringa om å endra læreplanar og eksamen. Som nyvald medlem i Utdanningsforbundet sitt utdanningspolitiske utval i Rogaland ser eg det som mi oppgåve å ropa eit varsku. Her er oppropet vårt frå skulen: «Språket er altfor akademisk. Ein må ta omsyn til at målgruppa for læreplanen både er elevar og lærarar. Etter vår vurdering må måla setjast fram i eit meir klart og enkelt språk. «Ja, la oss sabotera Utdanningsdirektoratet!» 38 Foto: Tor Egil Kvæstad Hoftun Kast læreplanane og lag nye! Av: Ernst Åge Johnsen > cand. philol. Justeringane som er gjort, er minimale. Ein har kutta ut ord frå ei setning etc. Dette er ikkje nok til at læreplanmåla skal fungera for den yrkesfaglege elevgruppa. Generelt kan ein seia at måla er altfor akademiske og lite tilpassa det yrkeslivet desse elevane vil møta i framtida.» Overgrep i læreplanar og eksamensoppgåver Når ein les både eksamensoppgåver og læreplanar, ser ein ennå klårare kva problemet er. Utdanningsdirektoratet ser ut til å skjøna noko – og vel å flikka på læreplanane for å tilpassa dei yrkesfaga på ein betre måte. Sjå illustrasjon under om korleis Utdanningsdirektoratet i sitt høyringsbrev av 6. april 2010 tenker å løysa problema i norsk og engelsk. Her er nokre godbitar av endringar i utdrag: «Norsk • mestre ulike skriverroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv foreslås endret til • mestre ulike skriverroller som finnes i skole, samfunns- og arbeidsliv Begrunnelse: «Skolens offentlighet» er et unødvendig fremmedgjørende begrep. … Engelsk Nåværende kompetansemål i hovedområde språklæring: • utnytte og vurdere ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk Forslag til endringer i hovedområde språklæring: • bruke relevant terminologi for å beskrive språkets formverk og strukturer» Er eksamensoppgåvene like håplause som læreplanane? Eksamensoppgåvene i vidaregående trinn 2 (vg2) i norsk og engelsk er og sterkt prega av akademisk tenking: «Norskeksamen vg2 17.11. 09: Ein lengre versjon av dette innspelet vart publisert på Utdanningsnytt.no 7. juni. Som ein respons på det fekk innspelforfattaren denne e-posten frå kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Oppgåve 1 Skriv ein artikkel med tittelen: «Modernismen – kunst utan meining?» Bruk nokre av dei vedlagde tekstane som eksempel i argumentasjonen din. Om du vil, kan du i tillegg trekkje inn andre kunstuttrykk du kjenner til. Oppgåve 5 Vedlegg: «La det norske språket få dø ut» av Meisen (Aftenposten 07.04.2008) Skriv ein artikkel der du drøftar nokre av problemstillingane i innlegget til Meisen. Engelskeksamen VG2 27.11.09 OPPGÅVE 1 / OPPGAVE 1 Read the text «Here is a really Conservative idea: learn poetry» (Vedlegg 1). Consider the headings below. Match one statement to each numbered paragraph in the text. Use each statement only once. List your answers on your answer sheet like this: Statements: A. Pupils ought to be made to learn several poems by heart every year. B. Not one pupil was able to recite a poem. C. True Conservatives should fight to preserve poetry. D. Johnson’s teachers made him learn poems by heart. E. The English have produced the best poetry in the world. F. A poem can be useful in many situations. Task 2a Presenting a profession Write a short text where you present the positive and negative sides of a trade/occupation of your choice. You must include these points: pay, working hours, job satisfaction, stress, safety and prestige.» I begge døma over ser ein korleis andre oppgåve i bold/utheva er uttrykk for eit desperat forsøk på å la dei yrkesfaglege elevane finna ein redningsplanke. Det høyrer med til sanninga at alle dei andre fire eller fem vala til eksamen òg er umoglege å svara på for yrkeselevane. Faktum er at ca 30–40 prosent av yrkeselevane slit med lese- og skrivevanskar og kjem til vidaregåande skule med sekken fulle av skulenederlag og sviktande sjølvtillit. Torer vi å gjera opprør mot overgrep mot yrkeselevane? Det er som å banna i kyrkja, men kva om vi bestemde oss for sivil ulydnad og nekta å nytta oppgåvene, forkasta læreplanane eller valde å vurdera elevane ulikt? Kva om vi foreslo å gå tilbake til ordninga med at lokale lærarar lagde oppgåver som var meir tilpassa programfaga elevane på yrkesfag møtte? Ja, la oss sabotera Utdanningsdirektoratet! Følg denne nettlenka for å lesa resten av artikkelen: http://ernstagejohnsen. no/lecture 167. 39 Utdanning > nr 14/10. september 2010 innspill. Kartlegging i barnehagen i eit fagforeiningsperspektiv: Teach to test …. ein trugsel mot barneh Av: Berit Evelyn Dale > nestleiar seksjon barnehage, Hordaland Foto: Privat > Som fagforeining er det til ei kvar tid eit overordna prinsipp å kjempe for gode løns- og arbeidsvilkår. Stortingsmelding nr 41, Kvalitet i barnehagen, er vedteken, og i det som omhandlar innhald i barnehagen, har kartlegging fått stor merksemd og skapt engasjement og til tider høg temperatur hjå medlemmene våre. Det vert i stortingsmeldinga presisert at kartlegginga i barnehagen skal utførast av kvalifisert pedagogisk personale, og i den samanhengen opplever eg eit stort sprik mellom intensjon og den reelle kvardagen i barnehagen. Det aukande talet på dispensasjonar vekkjer uro hjå meg, og konsekvensane det vil få for utøvinga av kartlegginga i barnehagane. Tida ein pedagog har til råde saman med borna er i dag på veg til å verta marginalisert, og med ei slik ordning vil det forsterka den negative utviklinga. «Barnehager som ikke har tilgang på kvalifisert pedagogisk personale, må få hjelp fra kommunen til å få gjennomført kartleggingen og støtte i videre oppfølging og språkstimulering.» (St.meld. 41.) Korleis skal dette gjennomførast reint praktisk? Kva med problematikken omkring kommunale – ikkje kommunale barnehagar som manglar kvalifisert pedagogisk personale? Her ser eg klare utfordringar som må løftast fram, og drøftast i lys organisasjonen sine utfordringar knytt til løns- og arbeidsvilkår. Eit anna viktig moment i denne samanhengen er tid til å utøva eit kvalitativt godt arbeid i barnehagen. Den tida pedagogane har til føre- og atterarbeid strekk ikkje til i dag. Auka arbeidsmengd, storleik på barnegruppene og færre vaksne medfører eit stort arbeidspress, som igjen har ført til ei urovekkjande flukt frå yrket. Pedagogar ønskjer at tida saman med borna i langt større grad må vernast. Meirarbeidet med kartlegging av alle born vil ikkje kunna etterleva dette ønskje. Nasjonal kartlegging – tryggleik for den einskilde førskolelærar eller styring og kontroll? Det er vanskeleg å unngå tanken, og spørsmålet om det auka fokuset på kartlegging av språk i barnehagen, er ein konsekvens av den internasjonale skuletesten PISA og Noreg si dårlege skåring på dette området. Kan det at norske born skårar lågare enn ønskjeleg på internasjonale testar medført til å styrkja kontrollen over borna si utvikling allereie i barnehagen ved hjelp av kartlegging? Den norske barnehagetradisjonen har vore tufta på eit heilskapleg syn på omsorg, leik og læring. I yttarste konsekvens ser eg ei fare i vektlegginga av kartlegging i barnehagen lett kan medføra at ein målar kvaliteten av innhaldet opp imot kva skår einskild borna får i testane. Kartlegging i barnehagen i lys av eit profesjonsperspektiv Eit kjenneteikn på førskulelæraren er evna til å vera fleksibel og ta ting på sparket. Dette er ein viktig eigenskap å ta vare på i møte med borna sin spontanitet og deira umettelege behov for å gjera nye oppdagingar. Eit sentralt moment i denne samanhengen er evna til å vera her og no, og gripa borna sine eigne spontane initiativ til å tileigna seg ny kunnskap. Kva følgjer kan ei tids- og ressurskrevjande kartlegging i barnehagen «Vaksne med blikk for kva eit born til ei kvar tid manglar, og treng «trening» på, vil svekkja eit grunnleggjande prinsipp i møte med det einskilde born, og barnehagen sin eigenart.» 40 hagen sin eigenart? få med tanke på spontaniteten i borna si læring, vekst og utvikling? Med eit slikt utgangspunkt er den evidensbaserte praksisen på fullt inntog i barnehagekvardagen til borna. Er det draumen om ein standardisert praksis, basert på vitskapeleg beviste resultat som skal vera styringsreiskapen vår i barnehagen? Nasjonal kartlegging av treåringar sitt språk kan ikkje gjennomførast utan at barnehagen sitt innhald vert snevra inn. Som konsekvens av eit auka fokus og vekting på kartlegging, må ein velja vekk noko anna ein gjer saman med borna. Eg er redd for at denne kostnaden må borna ta sjølve, med mindre tid til den frie spontane leiken. Kartlegging i barnehagen vil krevja ein meir strukturert kvardag der dei vaksne legg til rette aktivitetar som underbyggjer kravet om å få gjennomført kartlegginga av einskild borna. I yttarste konsekvens vil ei kartlegging av språk medføra eit fokus på born sine manglar, og eventuelle seinutvikling. Som følgje av kva «skår» borna gjer i kartlegginga, lyt ein leggja til rette for at borna får «trena» i det som er vorten avdekka. Kva syn på mennesket gjenspeglar ei slik haldning? Eg ser med stor uro på at haldningar som «teach to test» skal få rotfeste i barnehagekvardagen vår! Vaksne med blikk for kva eit born til ei kvar tid manglar, og treng «trening» på, vil svekkja eit grunnleggjande prinsipp i møte med det einskilde born og barnehagen sin eigenart. Moglegheit for leik og utvikling av sosiale dugleikar er viktige område barnehagen bør vektlegga for å fremja born si læring og utvikling. Leik og venskap har ein stor eigenverdi hjå borna. Kan eit einsidig fokus på det som omhandlar språk kasta skugge over andre viktige område eit born treng hjelp og støtte til? Vil ein som pedagog få tid til å ivareta det einskilde born sine mange og ulike behov for tilrettelegging? Det er ei erkjenning at det kan vera ei utfordring å oppdaga at born har språkvanskar, og at dei treng ekstra hjelp og støtte for å komme over ei kneik i utviklinga deira. Denne utfordringa speglar òg av dei krevjande arbeidstilhøva ein som pedagog må forholda seg til i barnehagen. Bemanning med få vaksne, i tillegg til mange og utfordrande oppgåver, er viktige moment å nemne her. Born som slit med språkutviklinga, vert oppdaga raskt av dyktige pedagogar. Det å kartlegge alle for å leita etter framtidige feil og manglar hjå nokre born, stel ressursane frå dei som verkeleg har behov for ekstra oppfølging. I dag er det viktigare meir enn nokon gong å kjempa for at barnehagen skal framstå som ein verdi i seg sjølv og ikkje bare som ein «ventestasjon» og førebuing til at borna skal verta klar for skulen. Kartlegging i barnehagen i lys av eit etisk perspektiv Rettar ein blikket mot etiske refleksjonar i det som omhandlar kartlegging i barnehagen møter ein mange utfordringar. Yrkesetisk kompetanse vil i denne samanhengen seie vår eiga evne til å reflektera over barnehagen sitt verdigrunnlag, over eigne verdiar, haldningar og veremåter, og over etiske utfordringar i yrket. Kartlegging av alle born i barnehagen er ei etisk utfordring. Kartlegging må aldri bli eit mål i seg sjølv. Like viktig som eit godt kartleggingsverktøy, er gode prosedyrar for tiltak som imøtekjem eit born sitt behov for ekstra hjelp og støtte. Eg meiner det er viktig å halda fast på eins eige profesjonelle skjønn, og ha ei medviten haldning til dei mange og ulike pedagogiske, og didaktiske retningane som er i vinden til ei kvar tid. Det å vera trygg i rolla som utøvande pedagog inneber at ein vågar å setja preg på utviklinga i yrket, samstundes som ein styrkjer eigen kompetanse i det å tileigna seg ny og forskingsbasert kunnskap. Barnehagen har fått eit klarare samfunnsmandat som læringsarena. I det ligg det at utdanning i barnehagen skal tuftast på leik, og borna skal vere med å forma sin eigen kvardag i barnehagen. Born sin rett til medverknad, til å møta ein kvardag med læring og utvikling, til å oppleva gleda av å meistra, til å oppleva å vera ein viktig del av eit sosialt fellesskap, må til ei kvar tid vera viktige og grunnleggjande prinsipp å etterleva i barnehagen. Kartlegginga sitt omfang og aukande fokus kan utfordra desse grunnleggjande verdiane som arbeidet vårt skal ha sitt utspring i. 41 Utdanning > nr 14/10. september 2010 debatt. > Videregående skole Uløselig oppgave i eksamen i kjemi > Hvordan forholder de ansvarlige seg når en eksamensoppgave er uløselig? Dette er aktuelt i forbindelse med eksamen i kjemi 2, gitt 20.11.2009. Ved Bergen Katedralskole hadde vi ingen elever oppe til denne eksamenen, men vi fikk oversendt eksamensoppgavene. Det ble stor forskrekkelse da ingen av skolens kjemilærere klarte å løse oppgave 5 b, underpunkt 3, som lød: Behandling 3: Behandling med FLUX (ZnCl2∙nNH4Cl) eller behandling med hydrogengass (H2) 3) Behandling 3 skal fjerne nydannet jernoksid som dannes på overflaten etter syrebadet. Forklar kjemien ved behandling med hydrogengass for å fjerne nydannet oksid. Vi spurte andre kjemikere, blant annet ved Universitetet i Oslo. Ingen kunne gi noe tilfredsstillende svar. Vi undres over hvordan sensorene har vurdert besvarelsene. Har de gitt rett på alle svar eller på det de har trodd var rett? 29.1.2010 sendte en av skolens lærere et brev til Øyvind Raanes, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet. I brevet etterlyste vi svaret på oppgaven. 11. mars kom et svar som ikke forklarte noe om hvordan oppgaven var tenkt løst. 4. april kom nok et svar fra Raanes, sitat: «Som nevnt i telefon- Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men nokre publiserast i nettutgåva vår, www.utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Darwin og ulike tolkninger av Bibelen Utdanningsdirektoratet prøver å skjule at det er gjort en feil med en eksamensoppgave i kjemi, mener innsenderen. Foto: Inger Stenvoll samtale har vi tatt din henvendelse til etterretning. I oppgave 5b fra høsteksamen 2009 som nå ligger ute på nettet er teksten noe justert slik at oppgaven forhåpentlig blir klarere.» Fremdeles intet om hvordan oppgaven var tenkt løst. Derimot en helt ny formulering av oppgaveteksten. Den lyder nå: Behandling 3: Behandling med FLUX (ZnCl2∙nNH4Cl) 3) Behandling 3 skal fjerne nydannet jern (II) hydroksid (Fe (OH) 2) som dannes på overflaten etter syrebadet. Skriv reaksjonslikningen som viser hvordan NHCl4 reagerer med Fe (OH) 2 Istedenfor å komme med en løsning av oppgaven, er problemstillingen endret. Riktig nok står det med små bokstaver på s 3 og s 8: «Korrigert mars 2010», mens oppgaven er på s 6 og s 11. Men hvordan kan det være mulig å endre en eksamensoppgave som allerede er gitt? Er det historieforfalskning? Kandidatene har vært oppe til eksamen. De er stilt et spørsmål de overhodet ikke har forutsetning for å svare på. Det eneste riktige må ha vært å innrømme at det var gjort en feil og ikke å kamuflere feilen på denne måten. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for eksamensoppgavene. Eksamen er helt avgjørende for mange elevers videre utdannelse. Da er det helt uakseptabelt at uløselige oppgaver blir gitt og enda verre at det skjules, slik det her er gjort. Kari Larsson > lektor med fagene kjemi og matematikk Bergen Katedralskole > organisasjonen Pensjonistenes plass i forbundet > Vi viser til landsmøtevedtak om medlemsgrupper i Utdanningsforbundet og har merket oss at pensjonistene ikke har fått egen plass i organisasjonen. Pensjonistene er en stor medlemsgruppe med egne utfordringer som skiller seg klart ut fra alle nåværende medlemsgruppers utfordringer. Det er også frustrerende å gå inn på «medlemsgrupper» på 42 Meiningar på nettet hjemmesidene til Utdanningsforbundet sentralt og på fylkesplan og ikke finne oss i det hele tatt. Der finner vi bare grupper for de yrkesaktive. Styret for pensjonister i Utdanningsforbundet Hamar mener at pensjonistene bør ha en egen medlemsgruppe i organisasjonen og ber om at saken utredes i landsmøteperioden og fremmes som sak på landsmøtet i 2012. Vi mener også at pensjonistene må være representert i de besluttende organer der saker som berører pensjonistene blir behandlet. Det må gjelde både lokalt, fylkesplan og sentralt nivå. Berit Slaatten > leder for styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet Hamar Satt på spissen kan vi skille mellom dem som ser på Bibelen som ei naturfagbok og dem som ser på Bibelen som et trosvitnesbyrd, skriver Petter Haagensen. [25.05.] Charles darwin. Foto: KQED.org Den vanvittige norske skoledebatten Masse vås fortsetter i skoledebatten etter Brennpunkt og diverse andre programmer. Ikke minst i NRK og andre steder, av journalister som ikke vet filla av hva de snakker om, skriver Magnar Husby. [18.05.] Pensjonistene i Utdanningsforbundet? Av og til dukker det opp brev i Utdanning fra pensjonister tilknyttet Utdanningsforbundet hvor de etterlyser tiltak for pensjonistene i organisasjonen. Også jeg har etterlyst svar fra Utdanningsforbundet på dette, men ble elegant (arrogant) henvist til fylkeslaget som riktig nok kontaktet meg og orienterte om de personene på det nivået som tar seg av pensjonistsaker, skriver Halvdan Haug. [29.07.] Refleksjoner rundt ledelse Mange faktorer spiller inn med henblikk på ledelse av en skoleklasse med ungdommer eller ledelse av mennesker generelt, skriver Espen Øverkil Åsland. [28.07.] kr 225,– ISBN 9788202284114 NYHET! > sVar til innlegget «Vårens Vakreste eVentyr» juni 2010 Om tariff og synlighet > Dette er et svar til pedagogene i Sentrum Barnehageenhet, Kristiansand v/fagleder Heidi Haugen, som skrev innlegget «Vårens vakreste eventyr?» i Utdanning nr. 13. Først en takk for brev med viktige tilbakemeldinger. Vi tar med oss at opplevelsen deres er ikke å komme til syne. Og vi erkjenner at når mange har Ansiennitet (år): en slik opplevelse, er noe av det viktigste vi kan gjøre forsøke å Kap 4B4 Stillinger med å krav om styrkehøgskoleutdanning vår innsats nettopp med å få fram alle våre viktige medlemsgrupper i media. Så skal det også sies at under tarifforhandlinger, streik og mekling er det ikke Utdanningsforbundet som opptrer. Da opptrer alle medlemsforbundene samlet, som Unio, vår felles hovedorganisasjon. Der er vi mange flere enn lærere og førskolelærere. Selv om jeg er vår forbundsleder, opptrer jeg derfor som forhandlingsleder for førskolelære, lærere, sykepleiere, ergoterapeuter og fysioterapeuter – for å nevne de største gruppene. Vi har lagt vekt på å nevne yrkesgruppene i flere sammenhenger, og hvilket grunnleggende viktig arbeid de utfører. Noen ganger ved å benevne enkeltgrupper særskilt, andre ganger ved å bruke samlebetegnelser og nevne arbeidsplassene. Likevel tar vi til etterretning at det ikke oppleves som godt nok. Til det dere sier om krav og mekling: Ingen er glemt. Og det ble stilt krav for alle. For stillingskoden der vi finner førskolelærere og pedagogiske ledere, så kravene slik ut: 0 335 000 4 351 000 8 10 37 1000 380 000 16 400 000 Foran dette oppgjøret hadde regjeringen skapt forventninger om særskilte midler til en likelønnspott. Førskolelærerne var en særlig prioritert gruppe innenfor våre likelønnskrav. Så innfridde ikke regjeringen disse forventningene. Dermed måtte vi i en avsluttende mekling ta stilling til et tilbud som ikke imøtekom alle våre opprinnelige krav. Men med en lokal pott som vil gi resultater for mange førskolelærere, fordi det ligger føringer på likelønn, prioritering av kvinnelige ledere og lønnsmessig uttelling for etterog videreutdanning. Mimi Bjerkestrand > leder i Utdanningsforbundet > reaksjoner på tariffoppgjøret Pinglete forhandlere! > Nok et dårlig lønnsoppgjør, men likevel ingen bombe. Større tro har vi ikke til våre forhandlere. Oppgjøret holder til en lettøl i uka etter skatt. Hva med Oslos lærere, som fra før ligger langt under landet ellers? Får vi tillegget på 5000? Våre pinglete forhandlere godtok jo «tilbudet» før vi fikk snudd oss! Wenche Solveig Melbye Har du mykje på hjartet? > det er du ikkje åleine om. Utdanning mottek store mengde kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plass. difor gjeng det ofte lang tid før tekstene kjem på trykk, nokre gangar så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 anslag (= tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass – på debattsidene: [email protected] Videregående skole Mye mer enn en ordliste! GJØR DET ENKLERE Å SKRIVE RIKTIG NYNORSK for alle som har bokmål som hovedmål, enten man er ansatt i skolen eller er elev i videregående skole. Her kan man slå opp på bokmålsordet og finne riktig nynorsk ord. • • • • • • • Over 31 000 oppslagsord Detaljerte opplysninger om bøyning Mange eksempler og uttrykk Rammer med norske ordtak Minigrammatikk og kart Lett og raskt å slå opp på riktig ord Tillatt å bruke på eksamen LES MER OG BLA I ORDBOKEN, se www.cdu.no 43 Utdanning > nr 14/10. september 2010 debatt. > likelønn Var Soria Moria II bare dunkel tåkeprat? audun lysbakkens og resten av regjeringens løfte om å bidra til likelønn virker bare som dunkel tåkeprat, mener innsenderen. Foto: Marianne Ruud > I sin 8. mars-tale i Bergen i år sa barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV): «Både i Soria Moria I og Soria Moria II satte regjeringen likelønn på dagsorden. Det heter i Soria Moria II at regjeringen er beredt til å gå i dialog med partene om likelønn. Regjeringen har bedt partene avklare: – om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor – utarbeide forslag til hvilke grupper som skal omfattes – utforme nødvendige og tilstrekkelige mekanismer for å oppnå varig utjamning Dette er helt i tråd med Likelønnskommisjonens forslag til et likelønnsløft i offentlig sektor. Alle er enige om at lønnsutvikling og lønnsforhandlinger er partenes ansvar. Men en slik prosess som skissert i Soria Moria II, må nødvendigvis gripe inn og berøre grensesnittet mellom partenes ansvar (og domene) og myndighetenes ansvar.» Lysbakken mener altså at regjeringserklæringen Soria > pedagogikk Moria II sier at regjeringen skal bidra til et «særskilt likelønnsløft» i offentlig sektor. Sist jeg sjekket, satt Lysbakken i samme regjering som statsminister Jens Stoltenberg. Til Dagbladet sier Stoltenberg at han ikke har penger til kvinnene likevel. Da kan man bare konkludere med at Soria Moria II ikke var alvorlig ment, og at Stoltenberg mener at dunkel tåkeprat er alt regjeringen hans har å bidra med i likelønnssaken. Geir Lyngstad Strøm > Utenlandsskole Om læreplan og eksamen i biologi 2 Uroen på Gran Canaria > Etter tre år med den nye læreplanen etter Kunnskapsløftet har jeg gjort meg noen tanker. Vedrørende læreplanen: Elevene lærer mye om molekylærbiologi og genetikk, men fint lite om naturen. Riktignok skal det arrangeres en ekskursjon med undersøkelse av et økosystem, men det er ikke lenger noe minstekrav til størrelsen av objektsamling. Mye er opp til læreren. Det er fullt mulig å få toppkarakter til eksamen i Biologi 2 uten å kunne noe som helst om planter og dyr i naturen. Det samme gjelder Biologi 1 og naturfag. Det er altså overlatt til lærerne i grunnskolen å undervise om planter og dyr, og det står og faller på den enkelte lærer der. Elever kan ta biologi 2 uten å ha tatt biologi 1. Jeg har elever i Biologi 2 som ikke kan noe om formering hos frøplanter. Hvordan skal den oppvoksende slekt bli interessert i biologisk mangfold og verdien av å ta vare på naturen når den ikke vet noe eller lite om hva de ser rundt seg? Spesielt med tanke på den økende andelen minoritetsspråklige elever, som naturlig nok ikke kan mye om norsk natur, må noe gjøres med læreplanen. Eller 44 kanskje må et nytt, obligatorisk fag i grunnleggende, klassisk biologi i første klasse i videregående skole opprettes. Det kan kalles «Biologisk mangfold» og omfatte at elevene lager en objektsamling. Min erfaring fra ekskursjoner i Biologi 2 er at elevene synes det er veldig motiverende å fotografere planter og dyr. Med en god mobiltelefon eller et digitalt kamera er det nå en enkel sak å ta gode bilder, også gjennom mikroskop. Vedrørende eksamen: Som kjent er nå eksamen delt. Del 1, som er uten hjelpemidler, er en multiple choice-prøve. Min erfaring er at minoritetsspråklige, som ikke behersker alle nyanser i vårt språk, ofte kommer uheldig ut her, fordi flere av de alternative svarene kan synes veldig like. I del 2 er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra mobil og internett. Elevene leter etter svar i bøkene og mange skriver av flotte formuleringer og tror at de gjør en bra jobb. Det er ikke lett for lærer å evaluere slike oppgaver, og det er en kjempejobb å lage nye oppgaver, både i del 1 og del 2, til heldagsprøver. Jeg mener av nevnte grunner at den gamle jeg har elever i Biologi 2 som ikke kan noe om formering hos frøplanter. Hvordan skal den oppvoksende slekt bli interessert i å ta vare på naturen når den ikke vet noe om den, spør innsenderen. Foto: Stan Shebs/Wikipedia eksamensordningen uten bruk av hjelpemidler var bedre. Når det gjelder muntlig eksamen mener jeg at presentasjonen av et oppgitt emne må sløyfes, fordi eleven kan få andre til å lage presentasjonen for seg, eller reduseres til en times forberedelse rett før eksamen, og da uten kontakt med andre. Inge Jørgensen > lektor ved Oslo voksenopplæring Sinsen > Svar til artikkelen «22 lærere mister jobben» i Utdanning nr. 12. Sakens kjerne: Lærere har i årevis mottatt svarte penger ved skolen her på Gran Canaria. Det første ny rektor, Sven-Erik Rise, gjorde, var å sette en stopper for ulovlighetene. Veldig bra, men sånt blir man ikke populær av! Som mor til elev på skolen er jeg glad for at det blir ryddet opp. Det er på grensen til fornøyelig når jeg noterer meg at en av lærerne uttaler at «vi har jobbet for å bli kvitt svarte utbetalinger siden 2004». Jaha, de har virkelig jobbet effektivt for å slippe å motta svarte penger i lønningsposene sine. Seks år! Det tok ny rektor en – 1– måned å gjøre den jobben. Gry Woxholth Delta i debatten: utdanningsnytt.no Lingit Stortingsmann på gjengrodde stier? > Hordalands Per Rune Henriksen (Ap) melder følgende i Bergens Tidende 3. juni: – Vi kan ikke på sikt ha en utvikling der offentlig ansatte har en større lønnsvekst enn konkurranseutsatt industri. Han mener «det vil være negativt for landet dersom en legger seg på et for høyt kostnadsnivå i offentlig sektor», men «har likevel stor forståelse for kampen de streikende fører for de lavtlønnede». Det siste er utmerket, men ellers drar han frem gamle og gjengrodde argumenter. Per Rune: Norge kan ikke konkurrere med lave lønninger som våpen. Det er kompetanse, moderne miljøvennlig teknologi og sosial stabilitet som er Norges muligheter. Da trengs en bunnsolid offentlig sektor, godt utdanningssystem og velferdsstat så det rekker. Kompetanse og kvalitet er mer enn fyndord. Jeg minner om noen tall som beskriver en virkelighet som krever endringer: arbeidstakere med universitets- eller høyskoleutdanning, til og med fire år tjener 151.000 kr mindre i kommunene «i alt» enn i industri «i alt». Differansen er enda større for dem med lengre utdanning. Arbeidstakere med universitets- eller høyskoleutdanning lengre enn fire år, tjener 228.000 kr mindre i skoleverket enn i industrien. Ikke fall de kvinnedominerte utdanningsgruppene i kommunene i ryggen, Per Rune Henriksen! sca npa r t ner. no F oto: Ø ys te i n E . He r m s tad > politikk “I stedet for å gjøre mitt beste, hører jeg de andre skrive. Hører bokstavene våkne, bli til ord, setningene ta form.” Trond Hofvind > seksjonsleder grunnskole, Utdanningsforbundet Hordaland > praksisVUrdering Å bli bedømt > Jeg avsluttet mitt førskolelærerstudium i juni 2009. I løpet av de fire årene med deltidsstudier har jeg gjort meg noen tanker om det å bli bedømt. Jeg har avlagt muntlige gruppeeksamener, skriftlige gruppeeksamener og individuelle skriftlige eksamener. I alle disse eksamener har det vært to sensorer. Det har også vært adgang til å klage på karakteren, noe som kan være viktig hvis man ikke har bestått. Når man er i praksis, stiller dette seg helt annerledes. Her gjelder det også å få bestått for å kunne gå videre i studiet. Det kan få både praktiske og økonomiske følger hvis man ikke består. Men hvordan er «rettssikkerheten» for studenten når man er i praksis? Studenten blir vurdert av en øvingslærer. Det er ikke snakk om at to pedagoger skal gjøre dette. Studenten har heller ikke anledning til å klage på avgjørelsen. Det lyser «makt» i dette forholdet. Slik jeg ser det, er studenten helt rettsløs uten mulighet til å bli vurdert av andre en denne ene øvingslæreren. Studenten har ingen mulighet til å klage, og dette kan få store konsekvenser for studenten. Øvingslærere har blitt gitt altfor stor makt og egenrådighet ut fra mitt syn og mine erfaringer – noe jeg også har hørt i samtaler med andre studenter. Ut fra hvordan rettssystemet virker i samfunnet for øvrig, med blant annet en forsvarer, en mekler eller en ombudsmann, mener jeg at denne ordningen må forandres. Studenter må få samme beskyttelse og rettigheter som «vanlige» borgere så langt det er mulig. Elisabeth Otter Fjeld > pedagogisk leder i Trollskogen Naturbarnehage i Moss Lingit Skolepakke er lese- og skrivestøtte som består av Lingdys (norsk-norsk) og Lingright (norsk-engelsk). Programmene er enkle å bruke og har mange funksjoner som ikke finnes i vanlige retteprogram. Blant annet kan de tilpasses brukerens dialekt og problemtyper. Med Lingit skolepakke kan skolen tilby det beste hjelpemidlet for elever som ikke er diagnostiserte dyslektikere, men som likevel har behov for lese- og skrivestøtte. Les mer om fordelene med Lingit Skolepakke, priser og betingelser, på www.lingit.no/skolepakke LingitSkolepakke – en enklere og bedre hverdag for elever med lese- og skrivevansker 45 Utdanning > nr 14/10. september 2010 debatt. > nasjonale prøVer Uformell vurdering og rangering av lærere? > Nasjonale prøver skal brukes til å kartlegge elevenes ferdigheter. Hensikten med prøvene er å synliggjøre overfor skolene hvilke elever som ikke har nådd forventede læringsmål. Resultatene skal komme elevene til gode i form av tilrettelegging av undervisningen. Så langt er alt greit. Det har vært mange diskusjoner og innlegg rundt offentliggjøringen av resultatene av disse prøvene utad, det vil si hvordan resultatene rangerer skoler og kommuner i forhold til hverandre. Det har vært få ytringer om hvordan resultatene virker internt på den enkelte skole. Hvis det er slik at resultatene blir offentliggjort i form av poeng eller framstilt som grafiske kurver i fellestid, legges det også til rette for en uformell og taus vurdering av lærernes kompetanse og en sammenligning lærerne imellom. Dette er det vanskelig å sette ord på fordi det i utgangspunktet ikke er denne rangeringen det handler om. Likevel vil denne formen for intern offentliggjøring legge til rette for nettopp slike rangeringer og vurderinger. Dette kan i verste fall virke som en uthenging av lærere med dårlig resultat der kriteriene for vurdering kun er antall poeng. Det er vanskelig å ta til motmæle mot en slik bruk av resultatene av kartleggingsprøvene. Ingen er vel ikke mot vurdering og læring? Jeg undrer meg over at dette ikke blir snakket og skrevet om blant lærere. Da kunne vi kanskje sammen ha diskutert hva vi kunne endret ved vår undervisning for å bedre læringsresultatene til våre elever og finne alternativer til alle mestringsgruppene rundt omkring. Unni Johnsen > praksis > replikk Læreplasser – et sosialt ansvar? Etterutdanning > Formidlingen av elever til læreplasser i arbeidslivet går i år tregere enn vanlig. Vi ser mange tegn på stagnasjon i markedet, særlig i byggfagene der bare 23 prosent av tømrere, 11 prosent av rørleggere og 16 prosent av murere var formidlet til læreplass pr. 28. mai. I kommunale fag har kommunene begynt å ta inn flere helsefagarbeidere, men økningen skyldes dessverre at antallet formidlede barn og ungdomslærlinger går ned. Antall helsefagarbeiderlærlinger er fremdeles langt under samfunnets behov. En radikal økning må til for at behovet ikke skal dekkes av ufaglært arbeidskraft og arbeidsinnvandring. Et stort antall lærlinger i barn og ungdomsfag ser ut til ikke å få læreplass i Akershus i år. I kontorfag og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er situasjonen også alvorlig. Pr. 28. mai var bare 14 prosent av søkere til kontorfaget og 23 prosent av søkerne til IKT formidlet. De aller fleste kommunene er langt unna KS’ mål om én lærling pr. 1000 innbyggere og det kan virke som om det er liten vilje til å nå målet med det første. Antallet elever som søker læreplass i Akershus er 1243, litt større enn i fjor. Økningen skyldes antagelig økning i elevtallet fra 46 det bør være et krav til offentlige aktører om å ta sosialt ansvar i spørsmålet om læreplasser, skriver innsenderen. Arkivfoto: Bo Mathisen 2009 til 2010. Antallet lærlinger på landsbasis var 36.000 i oktober 2009, en nedgang på ca. 6 prosent fra oktober 2008. Vi mener det bør være et krav til offentlige aktører om å ta sosialt ansvar i spørsmålet om læreplasser. Alle bedrifter har bruk for fagfolk, og noen må utdanne disse. Vi mener det hviler et ansvar på aktører innen utdanningssektoren å gå foran med et godt eksempel. Så vidt vi vet har ingen politiske partier, med mulig unntak av Arbeiderpartiet, lærlinger på partikontorene i Oslo. Utdanningsforbundet har heller ikke lærling. Hvis vi ser på YS, NHO og Nav er også tallene dårlige. LO har også et klart forbedringspotensial. Elever som ikke får læreplass får tilbud om ett ekstra år på skolen for å få dekket rettighetene sine. Tilbudet er ofte allmenn påbygg. Allmenn påbygg er et teoretisk krevende skoleår, og strykprosenten er derfor over 40. Et år allmenn påbygg er ikke i disse elevenes interesse, det er fagutdannelse de vil ha. Kommuner, fylke, stat og offentlige organisasjoner må gjøre noe med mangelen på læreplasser i offentlige fag. Private bedrifter må også ta et ansvar for å øke antallet læreplasser. Det er i alles interesse at samfunnet utdanner nok fagfolk innen praktiske yrker. Hvis ikke lærlingsituasjonen endres ganske raskt, har Norge snart underskudd på fagfolk innen en rekke yrker. > Svar til innlegget «Manglende lærevilje i lærerstanden» på Utdanningsnytt.no 01.06. Jeg synes det er flott at det satses på etterutdanning av oss lærere – vi trenger det. Problemet er at ansvaret skyves over på universitetene og høyskolene. Det tilbudet vi får derfra er jo svært dårlig og milevis fra det som er vårt behov. Det er klart at når etterutdanningskurs skal tilbys, må kursene nødvendigvis legges i skoletida. Det betyr at skoleeier må dekke vikaromkostningene – hos oss har jeg ennå ikke opplevd å få den muligheten. Nå har heller ikke Universitetet i Agder satt sammen nevneverdig aktuelle kurs heller, da, men ettersom jeg forstår er de svært flinke til å bruke opp pengene (i all fall mange av dem) uten at de kommer oss til gode. Det er kanskje det som også er meningen – lage kurs som er høytflygende og uinteressante. Slik tilføres institusjonen midler, og på papiret er nok et kurs tilbudt! Arne J. Løvland Finn Thoresen > rådgiver i Fagopplæringen Akershus fylkeskommune Utdanning > nr 14/10. september 2010 rett på sak. La studenter være studenter! Vi blir ikke de beste lærerne og førskolelærerne ved å sitte i kassen på Rema 1000. Vi blir de beste lærerne ved å bruke tiden på studiene våre. Vi vil ha verdens beste skole, og da må man også vise dette ved å satse på dem som i fremtiden skal jobbe der. Studiefinansieringen må gjøre det mulig å være heltidsstudent, noe som ikke er realiteten for studentene i dag. I Statens institutt for forbruksforskning beregner de standardbudsjett for hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå. De beregner de månedlige kostnadene for en enslig kvinne i tjueårene til å ligge på kr 7280. Denne summen skal dekke mat og drikke, klær og andre nødvendige utgifter, men inkluderer ikke husleie. Statistisk sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse for 1. kvartal viste at gjennomsnittlig månedlig leie er kr 5812. Altså en total sum på kr 13.092. Tar man utgangspunkt i summer som dette, kommer man ikke langt med de 6700 kronene som blir utbetalt i måneden fra Lånekassen. Det burde ikke være nødvendig å be om hjelp fra foreldre, og denne muligheten er det heller ikke alle som har. Muligheten til å ta høyere utdanning skal være der for alle, uavhengig av hvilken sosial og økonomisk bakgrunn man har. I dag får man som student kr 89.000 fordelt på 10 måneder. I juni og juli er det ingen utbetalinger. Siste utbetaling skjer den 15. mai, men det betyr ikke at sommerferie eller sommerjobb starter da. Etter Kvalitetsreformen har mange studier fått lengre semestre, og mange studenter har sine siste eksamener i slutten av juni. De kommer seg derfor ikke i jobb før i juli måned, og det blir harde tider til lønningen kommer. Mange studenter ser seg derfor nødt til å jobbe ved siden av eksamenslesingen, og også ellers i studietiden fordi studiestøtten ikke strekker til. I forkant av stortingsvalget hadde alle partiene, unntatt Fremskrittspartiet, programfestet 11 måneders studiestøtte. Da de rødgrønne gikk av med seieren, så det lyst ut i og med at det hadde blitt lovt fra alle kanter at dette ville bli en høyt prioritert sak. Men den gang ei. Regjeringserklæringen Soria Moria 2 ble lagt frem, men her så man ingenting til løftet som hadde blitt gitt studentene. Av: Stine Hjerpbakk > nestleder for Pedagogstudentene Foto: Pernille Adolfsen > «Jeg jobbet hardt i studietiden jeg – på Rema!». Dette er situasjonen for mange studenter i dag. Mye av tiden brukes på en ekstrajobb for å få endene til å møtes. Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse for studenter fra 2005 viste at hele 62 prosent av studentene jobbet ved siden av studiet. Nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, møtte Pedagogstudentenes landsstyre i mai nå i år. Hun kunne fortelle at studentene ikke kunne vente seg mye når det gjaldt 11 måneders studiestøtte: «Ingen er imot å gi mer penger til studentene, men andre som må prioriteres først». En mulig løsning kunne, ifølge Pedersen, være å ha elleve utbetalinger i året, men med de samme rammene. Hvordan dette kan la seg gjøre samtidig som man er heltidsstudent og skal ha et godt liv, stiller jeg spørsmål ved. Greit nok, man trenger ikke leve som Petter Stordalen eller John Fredriksen når man studerer. Nudler og tomatbønner blir i grunnen bare bedre og bedre med tiden. Men innimellom hadde det vært greit å ha hatt til salt i sårene! 11 måneders studiestøtte har lenge vært en kampsak for studentene. Under flere demonstrasjoner har studentorganisasjonene spurt: «Hvor er studentene?» og fått til svar: «Jo, de er på jobb!». Når vi i fremtiden spør samme spørsmålet, la da svaret være: «De jobber med studiene, er på lesesalene og på forelesningene». Nettopp fordi politikerne endelig klarer å gjøre noe mer enn å prate i store ord og vendinger, men vise med handling at studentene skal satses på. Det er vi som er fremtiden! Man skal jo gjerne avslutte med kjente sitater eller utsagn som et siste, kraftfullt poeng. Jeg velger denne gangen å avslutte med et sitat fra Arbeiderpartiets nettsider etter deres landsmøte: «For at alle skal gis like muligheter, er utviding av antall måneder med studiestøtte nødvendig. Kun på denne måten sikrer vi alle lik rett til høyere utdanning, uavhengig av økonomisk og sosial status.» Det er på tide at dette blir mer enn tomme løfter! «Innimellom hadde det vært greit å ha hatt til salt i sårene!» 47 Utdanning > nr 14/10. september 2010 kronikk. Vyer i tomme landskap Læreplanmålene er mye mer et uttrykk for voksnes surrealistiske drømmer enn for noe elever uproblematisk kan tolke og forholde seg til. De forstår ofte rett og slett ikke hva de skal mestre. Manglende konkretisering I direktoratets tilsvar i Klassekampen heter det videre: «Eksamen skal gjenspeile og måle elevenes kompetanse i forhold til målene i læreplanene på en så bred måte som mulig». For dem som daglig omgås disse læreplanmålene, dukker det opp en rekke innvendinger. Det er nå fem år siden Kunnskapsløftet ble vedtatt, og fortsatt sliter mange med 48 Av: Jarle Sandanger > lektor ved Åsane videregående skole Privat foto > I Klassekampen den 6. mai 2010 kommer Solveig Carelius Brustad og Siv Hilde Lindstrøm i Utdanningsdirektoratet med et krast svar på en kronikk, skrevet av Kaare Skagen i samme avis 4. mai, der han tar opp de mange, uheldige sidene ved de nye eksamensordningene i videregående skole. I disse forskriftene åpnes det for fri bruk av hjelpemidler under prøver og eksamen. I realiteten, mener Skagen, er det Utdanningsdirektoratets hovedmål å fjerne eksamen fullt og helt, og de nye ordningene er ifølge ham beviser på det. Følgene av dem er at svært mange elever ikke går inn for å arbeide og lære det de skal, men stoler på at de kan bruke lærebøkene og hjelpemidlene. Når de har forberedelse hjemme i 48 timer, er det i tillegg en favorisering av dem med høyt utdannede foreldre, eller med andre hjelpere i miljøet. De som skal sensurere, kan dermed umulig vite hva som er egenprodusert av elevene. Svaret fra avdelingsdirektørene i direktoratet er arrogant og nedlatende samtidig som det prøver å argumentere med Reform 94 og Kunnskapsløftets viktigste mantra: kompetanse. Dette er, i direktoratets nokså klønete språkdrakt «evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave.» Å løse komplekse oppgaver har til all tid vært målet for all skolering. De fleste oppgaver et menneske tar for seg, er, og har alltid vært, mer eller mindre komplekse. Når menneskeheten har nådd dit den er i dag, er det nettopp på grunn av kompetanse – i like høy grad hos steinalderens knivmaker som hos dagens satellittbyggere. Kompetansen utvikles, når mennesket har mulighet og vilje til det, gjennom hele livet. Begrepet kompetanse kan bedre defineres som evnen til å handle adekvat overfor et problem som krever en løsning. I det hele tatt er det tidligere Kunnskapssenterets og det nåværende Utdanningsdirektorats kontinuerlige strøm av nytale og uortodoks bruk av velkjente ord med veldefinerte betydninger, tegn på at disse institusjonene fullstendig har gått bort fra et pragmatisk syn på opplæring og språk til fordel for en idealisme uten kontakt med den virkeligheten skolen og samfunnet rundt må forholde seg til. å konkretisere læreplanmålene. Disse er svært generelle, uten konkret innhold og kan i mange tilfeller karakteriseres som euforiske skyer av englestøv uten enhver relasjon til en normalelevs tilværelse. Ta for eksempel læreplanen i norsk for videregående trinn 1 (vg1), Studieforberedende. Under kapittelet Sammensatte tekster finner vi: «Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål». Er ikke dette litt mye forlangt av en 16–17-åring? Skal et slikt arbeid ha en form som det er mulig å vurdere ut fra felles kriterier, må eleven i løpet av seks sju måneder ha tilegnet seg et begrepsapparat knyttet til alle de oppramsede elementene. Kan en elev som ikke aner noe om tonearter og musikalske uttrykksformer si noe fornuftig om samspillet mellom farger, grafikk, koreografi og musikk i en ballettforestilling? Eller skal vi godta liksomanalyser og vagt, løst snakk som svar på oppgavene. Eller hva skal man si om punkt fire under Språk og kultur? Eleven skal kunne: • forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk. Dette ser jo veldig kult ut, men for en filolog som prøver å være seriøs, er det lett å se at dette er mål som hører til på et høyere nivå. Det kreves gode kunnskaper i grammatikk og semantikk/pragmatikk for å kunne si noe meningsfullt. For det står forklare, altså beskrive og tydeliggjøre. Uten begrepsapparat, blir det hele kvasifilologi, der alle later som, mens elevene gulper opp, eller skriver av, ferdige formularer fra et på forhånd gitt skjema fra læreboken, uten egentlig å forstå hva de snakker om. Grunnen til at det er slik, er g0anske enkelt at gram> 49 Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.blogspot.com Utdanning > nr 14/10. september 2010 kronikk. > Vyer i tomme landskap matikk og den slags kunnskap er tabu i norsk skole og blir av såkalte pedagoger sett på som skadelig og irrelevant for språkopplæringen. Å ikke ha et begrepsapparat, som for eksempel grammatikken gir, tar fra en muligheten til å beskrive språklige fenomener med et metaspråk som er allment akseptert. Den felles begrepsforståelsen mangler, og redegjørelsen blir vag, ufaglig og umulig å vurdere. Realiteten er at læremålene er utformet av mennesker med lite forståelse for språkene og deres kompleksitet, med lite innsikt i elevenes kunnskapsnivå og kulturbakgrunn, og med særlig liten forståelse for dem som har valgt yrkesfag. Forfatterne har så lite kunnskap at de ikke er i stand til å begripe innholdet og kravene i sine egne formuleringer. Det er like meningsløst som når Derrida snakket om Gödels teorem, eller Lacan om topologi. Kunnskapsbase Læreplanmål i alle fag lider mer eller mindre under slike idealistiske meningsløsheter. I et av Vestens viktigste filosofiske verk, «Kritikk av den rene fornuft», hevder Immanuel Kant at det er tre elementer i vårt sinn som avgjør om vi er i stand til å forholde oss til og handle overfor omverdenen på en adekvat måte. Det første er kunnskap. Denne får vi gjennom å lære, enten gjennom bøker eller erfaring, egen eller andres. Det andre er evnen til å resonnere logisk, som ligger nært opp til det vi kaller IQ. Det tredje er dømmekraft. Den er bestemt av livserfaring og følelser. Mange historiske personer har vist sviktende dømmekraft. Vidkun Quisling var svært kunnskapsrik og hadde de beste resultatene noensinne på Krigsskolen. Finn Gustavsen var venn av Erich Honecker i Berlin og skjønte ikke hva som foregikk da muren falt. Det var det inntrykket man fikk da han ble intervjuet i november 1989 på NRK. Hos disse sviktet dømmekraften på grunn av ideologi. Følelser av andre slag kan også influere. Kvelden den 8. april 1940 kunne ikke den sprenglærde utenriksminister Halvdan Koht dy seg for å krype under dyna til elskerinna på tross av alle alarmerende meldinger om at Norge trolig var utsatt for et militært angrep. Det hjalp ikke stort å stå på Elverum og grine (ifølge øyenvitner) sammen med Nygaardsvold noen timer etter. I Utdanningsdirektoratet har kunnskapsløsheten om fag, barn og unge, koblet med ideologi, tatt rotta på dømmekraften. Vår kunnskapsbase bygges opp møysommelig. Kunnskap krever endringer i hjernen. Har mennesker evne til å lære, er kunnskapen som kan lagres nesten ubegrenset. Den er materialet resonnementene og dømmekraften bruker. Uten kunnskap går hjernen på tomgang og mennesket framtrer som floskelproduserende, jf. Opplæringsloven. Man merker fort om noen ikke har greie på det de snakker om. Kunnskapsløshet ser man mer og mer av i norsk skole. Mange elever i videregående trinn 3 klarer ikke å produsere en langsvarsoppgave på mer enn 400–600 ord. Spør man om hvorfor, er det vanlige svaret «Uten kunnskap går hjernen på tomgang og mennesket framtrer som floskelproduserende, jf. Opplæringsloven.» 50 at de ikke har noe å skrive om. Da undertegnede begynte som lærer i 8. klasse i ungdomsskolen i 1976, var det sjelden jeg mottok stiler på under 800 ord. I dag får jeg kanskje en slik et par ganger i året i en vg3klasse. På heldagsprøver begynner de fleste å skrive etter femten minutter og er ferdige etter halv tid. Noen sitter med lærebøkene på knærne og bruker mest tid på å skrive av. Det ferdige produktet mangler som oftest innledning, disposisjon og avslutning. Noen stiler (av norske elever) har så mange feilformuleringer og ortografiske feil at de knapt er forståelige. En opplevelse jeg sjelden hadde som lærer i ungdomsskolen, som jeg var i fram til 1989. Der skrev de for hånd og brukte blekk. Leser ikke for å lære Årsaken ligger mye i måten de har lært å lære på. Når de får spørsmål knyttet til et stoff, eller vi arbeider med oppgaver i timene, skanner svært mange sidene etter stikkord og skriver ordrett av setningen der ordet står, eller modifiserer den litt for å tilpasse svaret spørsmålet. De leser ikke for å lære. De har fullt og helt adoptert Utdanningsdirektoratets begrepsforvirring når det gjelder kunnskap og informasjon. De kan ofte fryktelig lite, og de er avhengige av hjelpemidlene. De ser ikke ut til å være klare over hva som må til for å lære. Hvordan kan man i fremtiden «mestre en kompleks utfordring» med et tomt hode? Det hjelper ikke å vite hvor informasjonen er, det er det som er mellom ørene som gir resultatet. Uten kunnskap er man ikke i stand til å vurdere informasjonen. Man vil ta feil beslutninger på feil grunnlag. Og det er noe som slår en sterkt når man slår av en uformell prat med elever, det er deres nesten ubegripelige kunnskapsløshet. De vet nesten ingenting om politikk og politiske problemstillinger. I geografi er de nesten totalt blanke. Prosentregning av enkleste slag regnes som heksekunst, for ikke å snakke om algebra, «det er umulig å forstå». Jeg var i noen år på en skole en times reise fra Bergen. Ett år var der en russekonkurranse der det gjaldt å plassere ti oppgitte byer på norgeskartet. Ingen av dem kunne plassere Bergen en times biltur borte, heller ikke Oslo. Byen havnet ulike steder på Østlandet. Et par ganger har jeg tatt håndsopprekning på hvor solen står opp og svaret har ikke vært langt fra 50/50 mellom øst og vest. Mange elever kan ikke navnene på landene i Vest-Europa eller norske fylker, og spør man om land, hav eller verdensdeler utenfor, himler de med øynene. Det samme gjelder historie. Kunnskapene er minimale. Når PISA-undersøkelsen 2006 kom fram til at 22 prosent av norske 15-åringene er funksjonelle analfabeter, er undertegnede på ingen måte sjokkert. Det er realiteten vi møter hver dag. Svada i loven I Utdanningsdirektoratets svar til Skagen er begrepet kunnskap brukt flere ganger, og i Opplæringsloven er kunnskap understreket som viktig og nødvendig. Det er til og med presisert som konkret kunnskap – en av mange meningsløsheter vedtatt av Stortinget. Men opplæringsloven er også det beste eksempelet vi har på patetisk svada i Norges lover. På skryteseddelen til Kunnskapsdepartementet står det at loven er oversatt til kinesisk og delt ut i over tre millioner eksemplarer – av en totalitær stat som stilte 600 millioner mennesker uten menneskerettigheter til disposisjon for grådige vestlige kapitalister og korrupte hjemlige partipamper og som gir to av de verste totalitære regimene vi vet om, Nord-Korea og Burma, full støtte i alle ugjerninger. Man lukter Maos politiske svada. «Uten kunnskap er man ikke i stand til å vurdere informasjonen.» I loven er der ingen grenser for hva en norsk elev skal kunne og mestre. Ja, det er så fantastisk at man lurer på om det er en konspirasjon på gang i hele grunnskolen. For mitt inntrykk, etter vel tretti år i skolen, er at elevene knapt har vært svakere enn de siste årene. De mangler kompetanse på helt elementære områder. Flertallet kan ikke bruke en enkel ordbok, heller ikke på nett, siden de ikke forstår terminologi og forkortelser. De kjenner ikke til helt sentrale begrep som er nødvendige for å forstå undervisning eller tekster. De forstår ofte ikke normale avistekster på grunn av dårlig ordforråd eller manglende kunnskap, og noen vet ikke hva «ordforråd» betyr engang når de begynner i vg3. Svært mange gir opp om de får den minste kritikk knyttet til rettledning om hvordan de kan bli bedre. Jeg har inntrykk av at jeg er den aller første som stiller krav til dem. Men det er jeg selvfølgelig ikke, det er bare det at ingen har rett til å stille reelle krav. Og det tror jeg forteller alt om norsk skole. For å komme fram til vg3 og bli russ stilles det ingen krav. Elever med tre eller flere enere fra vg2 vil ha studiekompetanse. Det sier seg selv at den eneste virkelige drømmen de har, er å bli russ. For de er blitt advart av profesjonelle rådgivere. først og fremst at de har glemt at de har vært kalver. Men de viser også at de ikke er i stand til å stille den idéløse populistiske kløen på andre måter enn å overlate avgjørende politisk makt til barn som de ikke tør fortelle faktisk er barn. Ingen krav Vet lite om ungdommer Elevene jeg hanskes med, kommer fra yrkesfaglige linjer. De har ikke ofte akademikere som foreldre, men det er ikke årsaken. Noen arbeider utenfor skolen i opptil tjuefem timer i uken og tar seg sydenferie når det passer dem. Mellom sytti og nitti prosent gjør aldri vanlige lekser, i enkelte kull har denne prosenten vært hundre. Vi har altså laget et opplegg i norsk skole som er absolutt uten insitament hvis ikke familiene står bak og presser. Det er realitetene. Skolen virker derfor som en kraftig forsterker av sosial ulikhet. Når ingen stiller krav, hvordan skal man da følge opp? Læring er en aktiv prosess og hvis ikke eleven har et genuint ønske om å lære, nytter det ikke. Og det gjør ikke situasjonen bedre å bli stilt overfor læremål som er hinsides enhver fornuft og så fjernt fra interesseområdene til dem som går på yrkesfag at de gir opp før de har begynt. I tillegg til disse innvendingene kommer den nye kunnskapen om den biologiske modningen hos mennesker. Gjennom de siste årene har det foregått intens forskning på utviklingen av hjernen hos unge menn og kvinner. Man har brakt på det rene at de modnes mentalt langt seinere enn tidligere antatt. Nå anser man at hjernen hos en gjennomsnittsperson er ferdig utviklet i tjuefemårsalderen. For det er først i denne alderen de unge klarer å bedømme ulike situasjoner og inntrykk riktig. Man har testet dem på mange områder, for eksempel på hvordan de oppfatter og reagerer på ulike trafikksituasjoner eller på ansiktsuttrykk og funnet at de ofte tolker ansiktsuttrykk feil osv. Forklaringen er at hjernen ikke blir ferdig sammenkoblet før man er midt i tjueårene. Før denne sammenkoblingen skjer, trekker man ofte feile konklusjoner, rett og slett fordi de ulike delene av hjernen ikke samarbeider godt nok. Forskere mener at de mange ulykkene unge mennesker er utsatt for, trolig kan forklares med denne nye kunnskapen. Og det ligger nært å slutte, når man ser hvilke problemer elever sliter med når det gjelder for eksempel tolkning av tekster, at dette også er synlig på slike områder. Å gi unge elever oppgaver og læremål som krever evne til å se svært kompliserte sammenhenger og som krever mobilisering av kunnskaper på mange ulike fagfelt, er ikke det bare pedagogisk feil, men psykologisk sett er det svært uheldig fordi vi tar fra elevene mestringsfølelsen som er så viktig for interessen for å lære. Når norske politikere foreslår stemmerettsalder på 16 år, viser de Læreplanmålene for videregående skole viser med all tydelighet at forfatterne i mange tilfeller ikke har kjennskap til unger eller ungdommer. De har lite kunnskap eller nesten ingen kunnskap i fagene de har laget mål til, samtidig som de er ute av stand til å relatere målene for læring til den målgruppen det er snakk om – eleven. Den tyske filosofen Axel Honneth drøfter i sitt filosofiske arbeid hvordan mennesker blir tilpasset et samfunn, eller hvilke normer som må legges til grunn for at et individ skal føle seg som fullverdig medlem av det samfunnet det er medlem av. Han mener at mennesket er deltaker i tre sfærer. Den første er intimsfæren, der en blir gitt nødvendig omsorg og kjærlighet. Uten den får mennesket aldri den nødvendige indre trygghet til å fungere fullt og helt. Den andre er rettssfæren, som må bekrefte at man er et likeverdig samfunnsmedlem med samme rettigheter og plikter. Det tredje er sfæren for sosial verdifastsettelse der man blir vurdert etter det bidraget man yter i forhold til fellesskapet. Det er anerkjennelsen i dette siste området som gir mulighet til «selvverdisetting». Denne er grunnlaget for menneskets verdighet. Vi har stort frafall i norsk skole, alt fra ungdomsskolen. Mon tro dette skyldes at vi totalt underkjenner elevenes egen kultur og bakgrunn? Vi forteller dem fra første dag av at ikke alle foreldre er like mye verdt, ikke alle subkulturer er like fine. Vi har en opplæringslov skapt av idealister som tror alle tenker som middelaldrende, kvinnelige Nemi-lesende byråkrater. Vi har omgjort hele utdanningssystemet til en tumleplass for teoretiske og livsfjerne akademikere og akademikeravkom som ikke aner hva livet er for en som er oppvokst med en driftig rørlegger som far, eller en sliten vaskehjelp som mor, med kulturer som er helt forskjellige fra den som blomstrer på pedagogiske institutter. Vi overser dem og anerkjenner dem ikke og tvinger dem til å lese Shakespeare – på originalspråket. Vi som er lærere prøver så godt vi kan å få elevene til å lære noe. Men saken er at vi føler oss konsekvent motarbeidet av Utdanningsdirektoratet, som er bemannet med folk uten erfaring fra næringsliv eller skole. Endelig: Når politikere oier seg over hvor dårlig det står til, må de være klare over at det er de og deres forgjengere som har bestemt hver smitt og smule i norsk skole. Det er på tide de tar bjella på og gjør som katten. Han lærer av sine feil. 51 05_Øst-Norge Utdanning > nr 14/10. september 2010 annonser: øst-norge Rygge kommune Stilling ledig Regionen Nord-Gudbrandsdal er kommunane Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. Kommunane er omkransa av nasjonalparkane Rondane, Dovrefjell, Reinheimen, Breheimen og Jotunheimen. Området har varierte kultur- og aktivitetstilbod med gode vilkår for jakt, fiske og andre naturopplevingar. Halmstad barne- og ungdomsskole: Enhetsleder/Rektor Søknadsfrist: 1. oktober 2010 Vi oppfordrer alle til å benytte elektronisk søknadsskjema. Full utlysningstekst kan leses på: www.rygge.kommune.no Telefon: 69 26 43 00 E-post: [email protected] Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste, Nord-Gudbrandsdal Leiar av PPT i Nord-Gudbrandsdal St.id: 761 Er du logoped? Ønsker du å jobbe med taleflytvansker? Bredtvet kompetansesenter har ledig fast rådgiverstilling for en logoped som kan tenke seg å jobbe i et dynamisk og interessant fagmiljø. For mer informasjon: Sissel Holten 22 90 28 42/ www.statped.no/bredtvet/ledigstilling Nord-Gudbrandsdal har ei felles gjennomgåande PPT teneste for dei 6 kommunane og den videregåande skulen i vår region. Tenesta skal ivareta heile det 13-årige skuleløpet og barnehagane, og har til saman 13,8 årsverk. Sel kommune er arbeidsgjevar etter vertskommunemodellen og leiar rapporterer direkte til administrasjonssjefen i Sel kommune. Hovedkontoret for tenesta er på Otta, men vi har kontor både i Lesja, Dovre, Vågå, Lom, Skjåk og i vidaregående skule. Det er etablert eige fagråd for tenesta med representantar frå kommunane og fylkeskommunen. Søknadsfrist: 30.09.2010 Vår teneste har ein klar arbeidsprofil. PPT NG skal vere mest mogleg synlege ute i skular og barnehagar. Ny leiar må dele denne ideologien. Vi søkjer etter ein engasjert strukturert person med gode leiareigenskapar, som har kunnskap om og evne til heilskapeleg tenking om det 13-årige skuleløpet både på individ- og systemnivå. Stokke kommune Rektor/virksomhetsleder Stokke ungdomsskole Fra 1. februar 2011 er det ledig stilling som rektor/virksomhetsleder ved Stokke ungdomsskole. Det vises til full utlysningstekst på kommunens hjemmesider; www.stokke.kommune.no Søknadsfrist 24. september 2010 Vidare må du: – Ha evne til samarbeid med mange aktørar, vere fleksibel og ha evne til sjølvstendige faglege vurderingar. – Ha erfaring innan fagområdet og frå økonomisk og administrativ forvaltning. – Ha høgare utdanning. – Ha godt humør og evne til å knyte positive relasjonar i nettverk. Ved tilsetjing vil det bli lagt stor vekt på evne til å leie ein organisasjon og å kunne samarbeide kring oppgåver både retta mot enkeltindivid og organisasjonar. Tilsetjing på kommunale vilkår etter dei til kvar tid gjeldande avtalar, reglement og lovverk. Rådmannen Søkjarar vert bedne om å nytte elektronisk søknadsskjema på www.sel.kommune.no Evt. skriftlege søknader skal sendes til Sel kommune, Botten Hansensgt. 9, 2670 Otta. Søknadsfrist: 8. oktober 2010 Parallellannonsering på www.utdanningsnytt.no uten ekstra kostnader Fagmagasin for Utdanningsforbundet 52 Spørsmål kring stillinga kan rettast til leiar Jan Egil Fossmo, tlf. 901 32 335, eller Morten Andre Sletten, tlf. 458 59 405 eller e.post: [email protected] eller [email protected] Beredt-gruppen er en av over 100 bedrifter i Norge som spesialiserer seg på å gi arbeidstakere en ny sjanse i arbeidslivet. Virksomheten omfatter kompetanseutvikling, internt og eksternt, bistand til bedrifter under omstilling, og programmer for å få langtidssykemeldte tilbake i arbeid. Beredt har også egne virksomheter innen catering, transport, møbel og interiør, kurs og konferanse og autorisert bilverksted. Beredt-gruppen er i en spennende utvikling, og flyttet i juni 2005 inn i nye og lyse lokaler på Apeltun. Selskapet har solide eiere og trygg økonomi. Scandinavian School of Brussels ønsker å tilsette lærere som kan undervise fra 1.–7. trinn. Vi søker lærere som: • kan undervise i fådelte grupper • kan undervise i basisfagene norsk, matematikk, rle, naturog samfunnsfag • ser at elevenes klassemiljø og trivsel er like viktig som deres faglige utvikling • har kunnskaper og erfaringer i spes.ped • har gode ferdigheter i IKT og erfaring med læringsplattform • kan arbeide sammen med kollegaer i et multinasjonalt team • ønsker å bo i utlandet noen år (min. 3 år) Lønn settes individuelt etter avtale, botilskudd og flyttekostnader dekkes. For flere opplysninger, ta kontakt med Kristy Lundström på mail eller telefon; [email protected], tel: 0032 23 57 06 82 SPESIALPEDAGOG F.o.m. 15.09.2010 t.o.m. 30.07.2012 100% stilling i vikariat. Dagtid. Lønn etter avtale. Vi har ledig et 2 års vikariat med muligheter for forlengelse. Beredt as er en attføringsbedrift med hovedkontor i Rådal, Bergen. Vi har videre kontorer i Trondheim og Oslo. Vi ønsker å tilknytte oss en spesialpedagog med gode kommunikasjonsferdigheter og evne til strategisk planlegging. I ditt daglige virke vil du møte mange personer det kan være vanskelig å kommunisere med, og tålmodighet og forståelse er en naturlig forutsetning. Du må også ha kjennskap til hvordan mennesker fungerer, være glad i å omgås mennesker og like å hjelpe de som har ekstra behov for det. Du må like å undervise ungdom/voksne med spesielle behov. Beredt as er i startfasen av mange spennende prosjekter hvor du vil få delansvar. Vi minner om Bildebokkonferansen torsdag 30. september 2010 Den utfordrende bildeboka Du vil delta i det faglige felleskap med bedriftens rådgivere. Du må ellers være engasjert, strukturert, resultatorientert og en positiv, tydelig voksen. Godt humør, fleksibilitet og gode samarbeidsevner er nødvendig, samt et reflektert forhold til læring og utvikling. God kommunikasjon med samarbeidspartnere og personlig egnethet for øvrig vil bli vektlagt. - motstand og fasinasjon For påmelding og informasjon, se www.hit.no/Bildebokkonferansen2010 eller ta kontakt på e-post [email protected] Kunngjøring For mer informasjon kontakt: Daglig leder Torolv Onarheim, tlf.: 926 16 688 E-post: [email protected] www.beredt.no HØGSKOLEN I BODØ Vi bygger Universitetet i Nordland Ved Høgskolen i Bodø er det ledige stillinger: • Professor i folkehelsearbeid • Professor i norskdidaktikk • Professor i kunstdidaktikk – visuell kunst • Professor i pedagogikk/generell didaktikk Utdanning > nr 14/10. september 2010 Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til dekanus Arne Fjalstad tlf. 75 51 75 15, [email protected] og fagdekan Ann Gøril Hugaas tlf. 75 51 77 39, [email protected] annonser: Vest-norge/nord-norge/Utlandet/KUnngjøringer Norske klasselærere (kontaktlærere) på barnetrinnet (100% stilling): Se fullstendig utlysing og søk stillingene elektronisk på vår hjemmeside www.hibo.no under ”Ledige stillinger” frantz.no Søknadsfrist: 30. september 2010 53 Vi gjør mennesker produktive, derfor attraktive! annonser: KUnngjjøringer Lese og skrivevansker? Foreldrekurs i hjelpemidler for skole- og leksearbeid & Lærerkurs i digitale hjelpemidler i undervisning Foreldre kveldskurs: 30. sept. kl. 17:30-20:45 Pris: 950 kr. (familie inntil 2 voksne og 2 barn) Lærerkurs dagtid: 27. sept. kl. 09:00-15:00 Pris: 1100 (inkl. lunsj og dokumentasjon) ikt-huset as Jerikoveien 26, Oslo, Tlf. 22 82 15 00 • [email protected], www.ikt-huset.no Kr. 5.000,- iko! - ingen økonomisk ris til klassen for hvert solgte sett! ( 200 poser á 4 doble kort med røde konvolutter ) Julekortsalg til familie, venner og kjente. Utdanning > nr 14/10. september 2010 Elever/klassekontakter tar ingen økonomisk risiko, - betaler kun returporto for usolgte kort Korthuset Pb.547, 2203 Kongsvinger, Tlf. 62 81 45 69, E-post: [email protected] -oppgjør 15.jan. 2011 mer info på: www.reisekassa.no KURS I STORTINGSKUNNSKAP 22.–24. november 2010 Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 22. – 24. november 2010 kurs for samfunnsfaglærere. Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjon og arbeidsformer, Grunnloven og parlamentarismen, skillelinjer i norsk politikk, medias makt, ungdom og politikk mv. Dessuten vil det bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre lærings- og opplevelsessentre (MiniTinget og 2050 –Valget er ditt) og nettsider (stortinget.no og ungdomssidene tinget.no). Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested (fly fra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,– til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. Øvrige utgifter må deltakerne/skolene selv dekke. Antall deltakere vil være ca. 30. Søknaden må begrunnes. Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. De som søker, må være sikre på at de vil få permisjon. Søknadsfrist: 25. oktober 2010. Søknad sendes (elektronisk) til: [email protected] Nærmere opplysninger: Seksjonsleder Anita Blomberg, tlf. 23 31 35 79. 54 annonser: KUnngjøringer CLUB ENGLAND Elever med utviklingshemming i skolen - ressurs eller belastning? Utdrag fra programmet: 2000-tallet: Tilbakeslag for inkludering i Norge? Praktiske erfaringer med inkludering på en barneskole Overgangen fra skole til arbeidsliv – hva sier forskning? 11.-12. november 2010 i Oslo Foredragsholdere: Vinneren av Dronning Sonjas skolepris for inkludering og likeverd 2009, Kåre Willoch, barneombud Reidar Hjermann, Jens Petter Gitlesen, statssekretær Lisbet Rugtvedt m.fl. Program og påmelding: www.statped.no/torshov/torshovseminarene2010 Kurs høsten 2010 28. september Tilpasset opplæring i matematikk på ungdomstrinnet 30. september I begynnelsen er berøringen! (om multifunksjonshemming) 14. oktober Kurs i LOC + Tegne Regne Prøven 20. oktober Innføringskurs i NUBU 4-16 21. oktober Mobbing – et komplekst tema 27. oktober Klasseledelse 4.-5. november Kurs i testen Leiter-R 19. november Oppdateringskurs i Job-match 9.-10. desember Innføringskurs i testen Bayley III Les mer på www.statped.no/torshov/kurs I 40 år har Club England vært den eneste spesialisten på klasseturer til England. Velg mellom mange spennende og populære reisemål. Les mer på: www.clubengland.net og klikk på kontaktskjemaet. Scarborough med York Brighton med London Feriebyfavoritt med nasjonalpark, «Aidensfield», diskoteker, shopping, bading, fotballkamper, Englands råeste fornøyelsespark og utflukt til vikingbyen York. Brighton er Englands største og kuleste badeby med sol, sjø og shopping. Her treffer du ungdom fra hele verden. Utflukter til London, bare en time unna. • Arrangement i England: fra kr. 1695,-* pr. elev • Gratis plasser* for foreldre og lærere • Kjemperabatt ved tidlig bestilling • Fly, båt eller egen transport • Turer fra 3-10 dager • Koselige pensjonater, vertsfamilier, ungdomsherberger eller hoteller www.clubengland.net [email protected] 22 11 13 33 55 56 02 02 90 02 23 10 Trygghet gjennom 40 års erfaring og medlemskap i Reisegarantifondet, Norsk Reisebransjeforening og Reiselivsforum * Avhengig av bl.a. sesong, gruppens størrelse, reisemåte, reisemål, turlengde, innkvartering og ledig kapasitet. Lærerkurs om naturmangfoLd FN-sambandet, SABIMA og Den naturlige skolesekken arrangerer i høst seks regionale lærerkurs. Kursene passer best for lærere i ungdomsskole og videregående skole. Ta kontakt med ditt nærmeste FN-sambandskontor (se FN.no/distriktskontor) for påmelding og spørsmål. Informasjon og program vil også bli lagt ut på FN.no, sabima.no og natursekken.no 12. okt 20. okt 26. okt 10. nov 19. nov 23. nov oslo Bodø Bergen Brekstad (Ørland) Stavanger Kristiansand Torshov kompetansesenter Statlig spesialpedagogisk støttesystem 55 Utdanning > nr 14/10. september 2010 Torshovseminarene 2010: Inkludering i en ulvetid DEN EKTE KLASSETUREN Utdanning > nr 14/10. september 2010 lov og rett. For mye utbetalt lønn Det forekommer fra tid til annen feil i lønnsutbetalinger. Hvordan er situasjonen dersom man blir kontaktet av arbeidsgiver med krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn? > Det er ikke gitt at en arbeidstaker er forpliktet til å tilbakebetale for mye utbetalt lønn. Reglene om tilbakebetaling av pengeytelser er ikke lovregulert, men har utviklet seg over tid. Hvorvidt man er forpliktet til å tilbakebetale en uriktig pengeytelse, beror i henhold til rettspraksis på en konkret rimelighetsvurdering. Hovedhensynene som ligger til grunn for en slik vurdering betegnes som oppgjørshensynet og korreksjonshensynet. Oppgjørshensynet bygger på tanken om at når en betaling har funnet sted bør den anses som endelig slik at mottakeren skal kunne innrette seg etter dette. Korreksjonshensynet derimot, bygger på en tanke om at feil må korrigeres. Hvilket av hensynene som er mest tungtveiende vil bero på en konkret rimelighetsvurdering hvor flere momenter vil spille inn. Det skal understrekes at oversikten over relevante momenter som skisseres her, ikke er uttømmende. Et moment som har vært vektlagt i rettspraksis, er hvorvidt mottakeren var klar over eller burde vært klar over at man har fått en urettmessig pengeytelse. Dette vil kunne være tilfellet dersom det er vesentlig avvik mellom en lønnsutbetaling og det man vanligvis får. Dersom man innen rimelig tid oppdager dette og forstår at det er feil, er det et moment som taler for tilbakebetaling. Svært ofte er imidlertid lønnsutbetalinger sam- «Reglene om tilbakebetaling av pengeytelser er ikke lovregulert, men har utviklet seg over tid. Hvorvidt man er forpliktet til å tilbakebetale en uriktig pengeytelse, beror i henhold til rettspraksis på en konkret rimelighetsvurdering.» mensatte med blant annet overtidstillegg med videre, slik at det ikke er gitt at dette er noe som oppdages eller burde blitt oppdaget. Partenes profesjonalitet er også et moment som spiller inn. Det kan ofte forventes at en profesjonell part er den nærmeste til å oppdage feil, og at det derfor gjennomgående kan sies å være rimelig at feilen som er blitt gjort går ut over den profesjonelle part. I en situasjon hvor det er snakk om for mye utbetalt lønn vil man kunne si at det er arbeidsgiver som profesjonell part som er den nærmeste til å ha orden i lønnsutbetalingene, og at dette er et moment som taler mot at arbeidsgiver har et tilbakebetalingskrav. Ved spørsmålet om plikten til å betale tilbake for mye utbetalt lønn, er det videre et poeng at det er tale om en ytelse som har fremstått som bidrag til leveomkostninger, og at det vil kunne ramme mottakeren urimelig hardt dersom dette skulle tilbakebetales. Et særlig tungtveiende moment i vurderingen er naturlig nok tidsmomentet. En korreksjon av et oppgjør vil kunne få langt mer uheldige konsekvenser for en mottaker dersom det har gått lang tid, og vedkommende har innrettet seg på at et oppgjør var endelig. Spesielt vil dette få betydning i forhold Av: Vidar Raugland Foto: Erik M. Sundt > advokat 56 Det er ikke gitt at en arbeidstaker er forpliktet til å tilbakebetale for mye utbetalt lønn. Arkivfoto: Inger Stenvoll til lønn, hvor pengene normalt har blitt forbrukt. I mange tilfeller inneholder lønnsslippen et forbehold om at arbeidstakeren skal tilbakebetale ved feil. Generelt kan man si at dersom det tas forbehold, så er dette noe som gir mottakeren signaler om at oppgjøret ikke er endelig, noe som svekker oppgjørshensynet. Rent rutinemessige forbehold på eksempelvis en lønnsslipp vil imidlertid ikke bli tillagt særlig vekt. I tillegg til forbehold om at feilutbetalinger skal rettes opp, er det vanlig at det er inntatt i arbeidsavtaler at arbeidsgiver kan trekke arbeidstaker i fremtidige lønnsutbetalinger dersom feil oppdages. Arbeidsmiljølovens paragraf 14–15 annet ledd, setter et generelt forbud mot at det foretas trekk i lønn. Et unntak fra forbudet er dersom det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Spørsmålet har da vært om en slik generell regu- lering i arbeidsavtalen kan sies å oppfylle kravet. Det er lagt til grunn blant annet i en uttalelse fra Sivilombudsmannen at en slik generell regulering om trekk ikke kan anses for å være en slik avtale, og dermed ikke grunnlag for unntak fra hovedregelen om trekk i arbeidsmiljøloven. Dersom arbeidsgiver mener at det er utbetalt for mye lønn, må arbeidsgiver altså inngå særskilt avtale med arbeidstakeren knyttet til den bestemte feilutbetalingen, eller gå til rettslig inndrivelse av kravet. Utdanning > nr 14/10. september 2010 fra forbundet. Barnehagekvalitet – hva er det? > Mange fine og ambisiøse ord er sagt om kvaliteten i barnehagene i de rødgrønnes regjeringstid. Da Bård Vegar Solhjell lanserte Stortingsmelding nr. 41 om Kvalitet i barnehagen, proklamerte han at nå er tiden kommet for et kvalitetsløft. Kristin Halvorsen sørget for full barnehagedekning, og hun er ikke snauere, hun tar mål av seg til å skape verdens beste barnehage! Haldis Holst > 1. nestleder i Utdanningsforbundet Foto: Tom-Egil Jensen Politikere har oppdaget barnehagens fortreffelighet. Tidlig innsats skal skape gode skoleresultater, hindre frafall i videregående opplæring og sikre landets økonomiske framgang. En god barnehage legger til rette for læringsaktiviteter, samtidig som den gir omsorg og rom for barns lek og vennskap. En god barnehage planlegger, gjennomfører og vurderer sine pedagogiske aktiviteter, samtidig som den gir rom for barns medvirkning og spontane initiativ. Dagens barnehager strekker seg for å levere pedagogisk kvalitet, under vilkår som ikke samsvarer med kvalitetskravene. «Dagens barnehager strekker seg for å levere pedagogisk kvalitet, under vilkår som ikke samsvarer med kvalitetskravene.» Barnehager er ikke bare første leddet i landets utdanningssystem. Barnehager er også butikk. Avisoppslag viser med jevne mellomrom at barnehagene har kommet i en helt annen situasjon enn tidligere når det nå er full dekning og flere steder konkurranse om barna. Vi vil derfor komme til å oppleve helt nye diskusjoner om hva som er kvalitet i barnehagen. Fokuset på innholdet i basistilbudet kan komme til å bli overskygget av kreativiteten og oppmerksomheten om tilleggstilbudene som dansetimer, yoga og ridning. Det er barnehagens basistilbud som skal ha vårt fokus. Tid, plass og kompetanse har førskolelærerprofesjonen snakket om siden barnehageloven ble innført i 1975. I år, 35 år senere, opplever vi at Stortinget endelig er opptatt av de samme kvalitetselementene. Selv om stortingsdebatten om kvalitetsmeldinga aldri ble en reell kvalitetsdebatt, har innstillingen fra stortingskomiteen viktige og gode kvalitetsføringer som regjeringa må ta tak i, raskt. Her finner vi støtte for en mer ambisiøs pedagognorm, for høyere generell kompetanse, for mindre barnegrupper og en høyere bemanningsnorm. Disse vedtatte politiske ambisjonene må følges opp – også lovveien. Skal vi få til et kvalitetsløft som gir oss verdens beste barnehage, er det virkelig på høy tid å børste gammelt støv av barnehageloven. Den trenger ikke bare oppussing, men full renovasjon. Viktige kvalitetsbestemmelser i loven har blitt tøyd og uthult for å komme i havn med full barnehagedekning. Utbyggingen har gått på bekostning av kvaliteten. Rammeplanen om barnehagens innhold er god, for barna. Den bør ikke endres. Planen kan ikke realiseres uten vesentlige forbedringer av rammeverket rundt driften, og det må skje gjennom lovverket og finansieringsordningene. Det må stilles spesifikke kvalitetskrav som betingelser for likeverdig økonomisk behandling. Det er derfor uheldig at finansieringen legges om før loven er skjerpet. Vi mener derfor at kommunene gjennom forskrift nå må gis anledning til å stille helt konkrete kvalitetsbetingelser hva gjelder bemanning, leke- og oppholdsareal, lønnsog arbeidsforhold og ledelsesressurs. Vårt arbeid for høyere faglig kvalitet kommer til å bli utfordret av behovet for kommersielt begrunnede markedsføringstiltak hvor den enkelte barnehage skal profilere seg med særskilte tilbud for å bli synlig i markedet. 57 Utdanning > nr 14/10. september 2010 fra forbundet. Må lovfeste m > Disse sidene er utarbeidet av informasjons avdelingen i Utdanningsforbundet. Forhandlingsnytt > Mekling i KA er fastlagt til 23. og 24. september. Unio og KA brøt forhandlingene i august. Bakgrunnen for bruddet var krav om et resultat på linje med årets KS-oppgjør. Mekling i PBLA skjer først 19. og 22. oktober på grunn av kø hos meklingsmannen. Inntil nytt avtaleverk er forhandlet fram, gjelder fortsatt avtalen for perioden 2008–2010. Bruddgrunnlaget var for liten økonomisk ramme, som var mindre enn i KS. I tillegg ønsket PBL-A uakseptable endringer i fellesbestemmelsene pkt. 8. PBL-A avviste også kravet om assisterende styrer i store barnehager i tillegg, styrerepresentasjon samt krav om å foreta kontingenttrekk. Forhandlingene i FUS AS starter etter at oppgjøret i PBL–A er i havn. Også her gjelder fortsatt avtaleverket for perioden 2008–2010. Lokale forhandlinger i staten skal gjennomføres innen 31. oktober. Mer informasjon om forhandlingene finner du på utdanningsforbundet.no. Medlemsundersøkelsen 2010 > Utdanningsforbundet skal gjennomføre en ny medlemsundersøkelse for å kartlegge medlemmenes forhold til forbundet. Undersøkelsen sendes ut elektronisk i oktober til et bredt representativt utvalg av yrkesaktive medlemmer. Spørsmålene er i store trekk de samme som i 2003 og 2007 slik at vi også får et bilde av endringer som skjer over tid i medlemsmassen. Parallelt med medlemsundersøkelsen vil det gå ut spørsmål til et representativt utvalg av medlemmene i Pedagogstudentene (PS) om deres forhold til PS og kjennskap til Utdanningsforbundet. Er du en av dem som får spørreskjemaet i din mailboks, er vi takknemlig om du tar deg tid til å besvare skjemaet. Medlemsundersøkelsen 2007 finner du på www.utdanningsforbundet.no. 58 Nye nettsider! Mandag 27. september skal Utdanningsforbun dets nye nettsider lanseres. Våre medlemmer og tillitsvalgte er de viktigste målgruppene. > På de nye sidene skal det bli: l enklere å finne det du leter etter innenfor ditt arbeidsområde l enklere å finne ut hva Utdanningsforbundet mener l mer innhold for tillitsvalgte og ledere l enklere å finne ditt fylkeslag og ditt lokallag l enklere å finne og melde seg på kurs l enklere å bruke Min side l en bedre oversikt over våre medlemsfordeler l diskusjonsforum for medlemmer og tillitsvalgte Vi kommer med mer informasjon om de nye sidene i neste Utdanning og på nettet. Kompetanseheving Nestleder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, mener det haster å gjøre noe med mange len på læreplasser samt kompetanseheving av yrkesfaglærerne. > Ragnhild Lied holdt innlegg i forkant av en debatt med politikere, LO, NHO og Elevorganisasjonen på den årlige opplæringskonferansen om videregående opplæring i Trondheim. Tittelen på konferansen var «Stø kurs, eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken?» Lied framhevet tre viktige punkter hvor Utdanningsforbundet mener det haster å ta grep: Kompetanseheving av yrkesfaglærerne, tett oppfølging av elevene og mangelen på læreplasser. minste lærertetthet Utdanningsforbundet mener en lovregulering av minste lærertetthet må være på plass ved skolestart neste år. Læreren er den viktigste faktoren som medvirker til elevenes læring. > – Vi er svært utålmodige og mener at en lovregulering av maksimalt antall elever per lærerårsverk på den enkelte skole må være på plass fra skoleåret 2011/2012, sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. – I det siste har det pågått en debatt om sammenhengen mellom læringsresultater og gruppestørrelse. 24 prosent av alle elever går nå i grupper der det er mer enn 20 elever. På ti år har det vært en tredobling. I videregående skole har antall elever per lærer- og lederårsverk økt med 15 prosent siden 2001. Maks 15 elever Utdanningsforbundet har lenge jobbet for en lovfesting av minste lærertetthet per elev. I Soria Moria II fikk vi gjennomslag for våre krav, der heter det at regjeringen skal: «Legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og ved å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole.» Lærertettheten har holdt seg stabil siden de rødgrønne fikk makten, det vil si at den fortsatt er på 16,7 elever per lærerårsverk i grunnskolen. Under den forrige regjering ble den redusert. Utdanningsforbundet mener SVs forslag om lærertetthet virker fornuftig, maks 15 elever pr. lærerårsverk på trinn 1–4 og maks 20 elever på trinn 5–10. Utdanningsforbundet har lenge jobbet for en lovfesting av minste lærertetthet per elev. Illustrasjonsfoto: Ole Walter Jacobsen Læreren viktigst – Læreren er den viktigste faktoren som påvirker elevenes muligheter for å oppnå gode læringsresultater. Forskning viser at elever som sliter og står i fare for å falle fra, trenger tett oppfølging. På mange skoler er det alt for mange elever pr. lærerårsverk til at tett oppfølging er mulig. Dette undergraver elevenes rett til likverdig opplæring slik det står i opplæringsloven, sier Bjerkestrand. Andel elever som får spesialundervisning har økt sterkt de siste årene. Hver tiende 10.- klassing får nå spesialundervisning. Det indikerer at mulighetene for å følge opp elever som har ekstra behov innenfor den ordinære undervisningen, er sterkt begrenset. Skolebudsjettene ryker først En tredjedel av kommunene sier at de vil kutte i skolebudsjettet. Undersøkelser som Utdanningsforbundet har fått gjennomført for de fire siste årene viser at når kommunene må kutte i sine budsjetter, så er det skolen som blir salderingspost. Kunnskapsminister Halvorsen sier til NRK at hun mener kommunene har fått nok penger, men prioriterer feil. – Det viktigste vi kan investere i er barn og ungdom. For å gi skolen drahjelp i kampen om kronene i kommunene, så trenger vi en endring av dette lovverket, sier Kristin Halvorsen. Utdanningsforbundet minner om at timetallsøkningen på barnetrinnet som de rødgrønne har gjennomført har vært fulgt opp med ekstra penger – uten at det har gitt flere lærerstillinger. Om lag 400 millioner kroner, som skulle gå til å styrke tidlig innsats blant annet ved økt lærertetthet på 1.– 4. årstrinn i fagene norsk og matematikk, har heller ikke gitt utslag i økt lærertetthet. – Dersom vi skal sikre at pengene blir brukt slik de er tenkt for å styrke skolen så må det en sterkere nasjonal styring til, sier Mimi Bjerkestrand. Utdanningsforbundet kommer i disse dager med et nytt temanotat om lærertetthet. Følg med på nettsidene! g av yrkesfaglærere Mulighet for etterutdanning – Det viktigste nå er å få på plass et system som fanger opp behovet for kompetanseheving. Det haster å få til etterutdanningstilbud for yrkesfaglærerne, sier Lied. Under konferansen ble Utdanningsforbundet utfordret på hva de mener om hospitering. Forbundet har vært med å initiere ei kartlegging om hospitering som ble gjennomført av FAFO, og mener hospitering er en annen strategi for kompetanseheving av yrkesfaglærerne. Uten læreplass Av totalt 15 769 søkere til læreplass, står 6455 uten. Det er det offentlige som har ansvar for å oppdrive lærerplasser. – Det er mulig vi har den beste fagopplæ- ringsmodellen i verden, men vi har ikke den beste fagopplæringa i praksis, sier Lied. Utdanningsforbundet foreslår at det blir utprøvd ulike modeller for et toårig praksisbasert løp i regi av skolen for de som ikke får læreplass. Spennende forskningsfunn Mange spennende forskningsresultater ble presentert under konferansen. Professor Andrew Hargreaves mener at testing og undersøkelser må tones ned. Det må etableres en samfunnsmessig forståelse for hvor viktig utdanning er. Forsker Eifred Markussen fra NIFUSTEP har sammenlignet de nordiske landenes tiltak mot frafall i skolen, og sett på hvilket av landene som lykkes best. Per Ramberg, leder for lærerutdanninga ved NTNU, har i sitt innlegg spurt om norsk utdanningspolitikk dikteres fra Brussel (EU) og Paris (OECD), og om hvem som har skylda for at norske skoleelever skårer dårlig i internasjonale målinger. Nye publikasjoner Faktaark 12:2010 om tankesmier Faktaark 13:2010 om den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS 2009 l Ressurshefte om internasjonale trender i utdanning Alle publikasjonene finnes på utdanningsforbundet.no under «publikasjoner». l l 59 B-Postabonnement Returadresse: Utdanning Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo ! kene for rebø t til læ gspunk Aid le n t ia r a ate utg . Subjec ggsm t som ns off t tille terielle ningsst mfun et a d s o a h p til ”G er m til fordy bidrar er mulig k u r b s Jeg joner og ema som ig gir le in skole t e s t id u disk er gode og samt er.” Hås velg emn ent sjem ing i enga fordypn til Om Leger Uten Grenser – Leger Uten Grenser Zink - et metall i naturens kretsløp – Nordic Galvanizers Leger Uten Grenser er en av verdens største uav hengige humanitære organisasjoner. Denne brosjyren beskriver hvordan tusener av internasjonale felt arbeidere arbeider side om side med titusener av lokale kolleger for å gi medisinsk hjelp til mennesker i krig, krise og konflikt. Brosjyren er på totalt 20 sider, og passer for alle fra ungdomsskolen og oppover. Her beskrives hvordan metallet zink utvinnes samt dets bruksområder i samfunnet. Zink forekommer i mange ulike produkter, fra vitaminer og sårsalver til rustbeskyttelse av stål. Mennesker, dyr og avlinger behøver zink for å overleve, forplante seg og ha det bra. 24 sider. Fra klassetrinn 9 i grunnskolen, tekniske og naturvitenskapelige gymnasprogram. Astmakontroll – Norges Astma og Allergiforbund En annen verden er mulig – ATTAC Astma er en kronisk betennelsessykdom i luftveiene. Les hva som skjer når luftveiene tetner til på grunn av astma, om symptomer, forebygging og behand ling. Videre om ulike typer medisiner som benyttes i behandlingen og forhold i hverdagen som kan gi økte sykdomssymptomer så som røyk, forurensning og kulde – og om tilrettelegging. Handler om astma hos barn, unge og voksne. Hunden, menneskets beste venn – Skolepakke – Norsk Kennel Klub Barn + hunder = sant Bedre mestringsevne, empati og forståelse for dyr og mennesker er bare noen av verdiene barn kan få gjennom samvær med hunder. Våre firbeinte venner er en naturlig del av dagens samfunn og har mange nyttige og viktige oppgaver. Gjennom NKKs skolepakke får barn grunnleggende kunnskap om hunder og hvordan man trygt skal omgås dem. Premiss – Tidsskrift for EU-debatt – Tema Solidaritet – Ungdom mot EU Premiss nr. 2/2009 har tema Solidaritet og tar for seg EU i et solidaritetsperspektiv. Bidragsytere er blant annet Helene Bank, Jonas Gahr Støre, Lars Sponheim og Ingeborg Gjærum. Et hefte som presenterer Attac bevegelsen sin his torie med oppstarten i Frankrike i 1998 og i Norge i 2001. Heftet beskriver også hva Attac mener er de store problemene i dagens globaliserte verden og skisserer løsninger på disse problemene. Passer for videregående skole. Heftet er på 12 små sider. Skoleplan.no – Plan Norge Skoleplan.no er Plan Norges skolemagasin, og inne holder artikler og oppgaver om barns rettigheter og levekår i verden. Stoffet er tilpasset kompetansemål for fag i videregående skole. Dette nummeret har et spesielt fokus på barns beskyttelse og vold mot jenter. Kan brukes som selvstendig arbeidshefte eller sammen med ressurser på nettsiden. 36 sider. Undervisningstilbud VGS – Norsk Teknisk Museum Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for teknikk, industri, vitenskap og medisin. Mer enn 20 utstillinger med unike gjenstander, fortellinger og interaktive elementer stimulerer til forskertrang og nysgjerrighet. Undervisningen tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet. Museet har pedagogiske tilbud for flere fag innen temaer som spenner fra astronomi, industri og tekno logi til energi, medisin og helse. NYHET i SEP og OKT: ”Dødens ingeniører – ovnsbyggerne i Auschwitz”. Undervisningsmateriell skal være bra og gratis! bestill kostnadsfritt over 75 ulike materiell på www.subjectaid.no dere betaler ingenting for verken materiell eller frakt.
© Copyright 2024