1. No category

132 KV LEDNING ERDAL – FØRDE
Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse
og forhåndstiltredelse
Sunnfjord Energi AS. Administrasjonsbygg og bemanning.
Søknaden er utarbeidet av
Sak 1469
SIDE 1 AV 1
Norges vassdrag- og energidirektorat
Middeltunsgate 29,
Postboks 5091,Majorstua,
0301 OSLO
Dykkar ref:
Dykkar dato:
Vår ref:BKa
Arkiv:
Sakshandsamar:BKa
Dato:29.02.2012
132 KV KRAFTLEIDNING ERDAL – FØRDE. KONSESJONSSØKNAD
Sunnfjord Energi AS sender med dette søknad for 132 kV kraftleidning Erdal – Førde.
Kraftlina ligg i Førde kommune i Sogn og Fjordane fylke.
Søknaden omfattar:



Søknad om konsesjon i medhald av lov av 29.06.1990 nr. 50, ”Energilova”
Søknad om oreigningsløyve i medhald av lov av 23.10.1059 nr.3, ”Oreigningslova”
Søknad om løyve til å byrja bygging av anlegget før skjøn er halde, i medhald av Oreigningslova § 25.
Det har tidlegare vore søkt om konsesjon for ombygging av denne linjeseksjonen og då for ombygging til 66 kV
spenning. Det vert her vist til NVE`s brev av 27.sept.2011, ref.NVE 201103777-3 kn/rmt og Anleggskonsesjon
av 27.sept. 2011 ref. NVE 201103777-2.
Med den planlegging som er utført dei seinare år i samband med konsesjonshandsaming av 420 kV-lina Sogndal
– Ørskog, synest det vera klart at leidningen Erdal – Førde må byggjast for 132 kV spenning slik at den kan gjera
full nytte i framtida. Inntil vidare vil driftsspenninga framleis vera 66 kV. Eksisterande 66 kV-line mellom Erdal
og Førde skal rivast då den har for liten overføringsevne og dannar flaskehals i overføringssystemet sjølv med
dagens tunglast. Ny 132 kV leidning vil verta bygd i same trase som eksisterande 66 kV leidning. Detaljane i
søknaden går fram av det vedlagte materiale.
Vår sakshandsamar for prosjektet er Bjarte Kapstad, telefon 57 72 23 37 eller 95 25 39 13,
E-mail adresse: [email protected].
Sunnfjord Energi den 29. februar 2012
Helge Robert Midtbø
Nettsjef
Firdavegen 5
Boks 123
6801 Førde
Telefon 57 72 23 00
Telefax 57 72 23 50
[email protected]
Bankgiro
NO
3700.07.00801
916 501 420 MVA
www.sunnfjordenergi.no
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
Side 1
INNHOLD:___________________________________________________________Side
1.
PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER
2
2.
BAKGRUNN FOR SØKNADEN.
2
3.
HVA DET SØKES OM. LOVHJEMMEL
3
4.
4.1
4.2
4.3.
BESKRIVELSE AV ANLEGGET
Spesifikasjon
Byggekostnad
Tidsplan
3
3
4
4
5.
FORARBEIDER
5
6
6.1
6.2
BEGRUNNELSE
Forhold til kraftsystemplanen
Fordeler på kort sikt
6
6
7
7.
7.1
7.2
7.3
7.4
7.5
7.6
7.7
7.8
7.9
7.10
7.11
KONSEKVENSER
Arealbruk
Bebyggelse og bomiljø
Infrastruktur og bianlegg
Friluftsliv og rekreasjon
Landskap
Kulturminner
Biologisk mangfold
Naturvernområder og inngrepsfrie naturområder
Andre naturressurser
Samfunnsinteresser
Luftfart og kommunikasjonssystem
7
7
8
9
9
10
10
11
12
12
12
12
8.
AVBØTENDE TILTAK
12
9.
9.1
9.1.1
9.1.2
9.1.3
9.1.4
MILJØ-, TRANSPORT- OG ANLEGGSPLAN (MTA-PLAN)
Miljøplan
Riving av eksisterende ledning
Skogrydding
Bygging av ny ledning
Transportplan-arealplan
14
14
14
15
15
16
10.
ERVERV AV RETTIGHETER
17
11.
SAKSBEHANDLING
18
12
REFERANSELISTE
19
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Vedlegg 3
Eiendomsfortegnelse
Oversiktskart
Trasekart med arealplan
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
1.
Side 2
PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER.
Tiltakshaver for denne søknad er:
Sunnfjord Energi AS, Firdavegen 5, Postboks 123, 6801 Førde,
Telefon 57 72 23 00, Telefax 57 72 23 50, E-mail: <[email protected]>.
Sunnfjord Energi AS (SE) er et vertikalt integrert selskap som eies av:
BKK
37,45 %
Fjaler kommune
10,82 %
Førde kommune
22,19 %
Gaular kommune
7,54 %
Hyllestad kommune 6,83 %
Jølster kommune
7,54 %
Naustdal kommune 3,31 %
Solund kommune
4,33 %
Sunnfjord Energi har områdekonsesjon i de 7 eierkommunene, og har et utstrakt fordelingsnett i
dette området, der en årlig omsetter ca. 400 GWh til sluttbruker. Selskapet har også
driftsansvaret for fordelingsnettet i Høyanger kommune. Dessuten eier og driver selskapet et
regionalnett med 151 km 66 og 132 kV ledninger, 9 stk sekundærstasjoner og 7 kraftstasjoner. I
tillegg er Sunnfjord Energi AS hovedaksjonær i Fossheim kraftverk og i Kjøsnesfjorden
Kraftverk. Samla forventa middelproduksjon for konsernet er 517 GWh pr. år. Selskapet har
satset på bredband gjennom selskapet Enivest, og har en eierandel i Vestavind Kraft AS på 14,3
%.
Sogn og Fjordane Energi AS (SFE) har bl.a. konsesjon for 132 kV-ledning Moskog -Grov og for
deler av Moskog transformatorstasjon.
2.
BAKGRUNN FOR SØKNADEN.
Førde-området har i dag forsyning frå 2 transformatorstasjoner:
 Tefre transformatorstasjon med 1 stk 3 viklingstransformator 132/66/22 kV, 80/50/30
MVA. Tefre har tilknytning til 132 kV-ledning Moskog-Grov via en T-avgreining i
Angedal.
 Førde transformatorstasjon som har 2 stk. transformatorer a 25 MVA. 66/22 kV. Denne
transformatorstasjonen kan forsynes enten via en 66 kV-kabel frå Tefre eller frå en 66
kV-ledning fra Stakaldefossen.
66 kV-ledningen Stakaldefossen- Erdal – Naustdal- Storebru- Grov har i dag tilknytning til 132
kV nettet ved en 132/66 kV, 50 MVA- transformator på Moskog som eies av Sunnfjord Energi
AS. I søknad av 22.12.2010 har Sunnfjord Energi AS søkt om å skifte ut transformatoren til en
ny transformator med ytelse 100 MVA.
Ledningseksjonen Stakaldefossen – Erdal har dimensjon 3x feral nr. 150, etter en oppgradering i
1992. Ledningsseksjonen Erdal – Førde var bygget i 1971 med feral nr.70
og har en termisk grenselast 322 amp. eller ca 36 MVA.
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
Side 3
Utviklingen av effektforbruket i Førdeområdet har vært følgende:
1991: ca. 27-30 MW
1998: ca 41,4 MW
2010: ca. 55,0 MW
Grovt anslått tilsvarer dette en midlere økning i maksimallasten på ca. 1,3 MW pr. år, men det
antas at lastøkningen vil flate noe ut. Vi kan imidlertid ikke utelukke at maksimallasten kan
komme opp i 100 MW i løpet av 50 år.
Naturlig fordeling av lasten i Førdeområdet er ¼ på Tefre og ¾ på Førde. Dette medfører at
ledningen Erdal – Førde allerede nå er en termisk flaskehals. Det søkes derfor om
anleggskonsesjon mm. for å skifte ut denne ledningsseksjonen.
3.
HVA DET SØKES OM. LOVHJEMMEL.
For å kunne bygge om ledningen Erdal –Førde søkes om følgende tillatelser:
3.1
3.2
3.3
Anleggskonsesjon i medhold av lov av 29.06.1990 nr. 50 ”Energilova”.
Ekspropriasjonstillatelse i medhold av lov av 23.10.1959 nr. 3 ”Oreigningslova” §2.
Forhandstiltredelse, dvs. tillatelse til å bygge anlegget før skjønn er avholdt, i medhold av
oreigningslova §25.
Det omsøkte anlegg blir liggende i Førde kommune i Sogn og fjordane fylke.
4
BESKRIVELSE AV ANLEGGET.
4.1
Spesifikasjoner.
Søknaden omfatter ombygging av ledningen Erdal – Førde slik at den får følgende
spesifikasjoner:
Traselengde :
Trase:
Strømførende liner:
Faseavstand:
Isolasjonsnivå:
Isolatortype:
Driftsspenning
Termisk grenselast (80 ºC ledertemp.)
Mastemateriale:
Mastebilde:
Bredde på rettighetsbelte:
Jordliner:
Riving av eksisterende ledninger:
3,46 km.
Som eksisterende 66 kV-ledning.
mrk. med rød strek på vedlagte kart.
Feral nr. 240 eller 454mm2 Al 59.
4,5 m.
145 kV
herdet glass, alternativt kompositt
66 kV inntil videre.
1344 amp v/0 ºC, 1143 amp v/20ºC.
Impregnert tre eller kompositt *).+ 2-3
stålmaster. *) Endelig valg senere.
Se fig. 1 og fig. 3.
29 m.
2 stk toppliner i en utstrekning på ca
600 m inn til Førde transformatorstasjon.
ca. 3,46 km 66 kV-ledning 3x feral nr.70
mellom Erdal og Førde rives.
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
Side 4
Fig 1. 1-kurs ledning.
Forsterket tremast for
store linedimensjoner.
På en strekning 0,3 – 0,6 km, regnet fra Førde transformatorstasjon går eksisterende 66 kVledning på en smal fjellhylle. For å få tilstrekkelig klaring til bergveggen på østsiden av
ledningen må en her nytte 2 – 3 spesialmaster med trekantoppheng for eksempel som vist på fig.
3.
Fig. 3.
1-kurs stålmast med asymetrisk
lineoppheng.
Gunstig i bratte lier.
Masten sett mot Førde trafostasjon.
Største bredde: ca. 6 m.
Vertikal avstand mellom øvre og nedre
fase: 6 m.
Mastehøyde, rekna til nedre travers:
Varierer mellom 10- 20 m
Gjennomsnittleg ca. 17 m
Stålmast kan fargesettes.
Betongfundament.
4.2
Byggekostnad.
Bygging av ny ledning
Riving og rydding av eksisterende ledning
Total kostnad
4.3.
ca. 5,5 MNOK
ca 0,5
”
CA. 6,0 MNOK
Tidsplan.
Arbeidet med ombygging av ledningen må utføres i lavlastperioden 1.april – 15. oktober 2013
slik at ny ledning er satt i drift før vinterhalvåret 2013/2014. I ombyggingsperioden er
strømforsyningen til Førde sårbar da en ikke har reserve for hovedforsyningen.
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
Side 5
Fig.2. Førde transformatorstasjon. Eksisterende bygningsmasse.
5.
FORARBEID
Arbeidet med å utvikle nettet slik at en får en fremtidsrettet og sikker strømforsyning av
Førdeområdet har pågått over lang tid. Planene har til dels vært avhengig av gjennomføring av
420 kV-ledningen Sogndal – Ørskog med sentralnettstasjon på Moskog. I forbindelse med
konsesjonsbehandlingen av 420kV-ledningen Sogndal – Ørskog, ble det utarbeidet en
”Saneringsrapport” av en arbeidsgruppe bestående av Statnett, Sunnfjord Energi, SFE Nett ,
Tussa Nett, Tafjord kraftnett og Istad Nett. I den endelige rapporten dat. 8.2.2008 påpeker
arbeidsgruppen bl.a. muligheter for en sanering av 66 kV-ledningen Stakaldefossen – Grov ved
en trinnvis ombygging til 132 kV av stasjonene Førde- Naustdal og Storebru. Denne utvikling er
også medtatt i gjeldende kraftsystemplan for Sogn og Fjordane.
Senere studier der det bl.a. er tatt hensyn til konsesjonssøkt og meldte planer for vindkraft, viser
at det kan bli behov for en 420/132 kV transformering på Grov og at det blir behov for
ombyggingsarbeider både på stasjoner og eksisterende ledning mellom Moskog og Åskåra.
I et møte den 23.11. 2011 mellom Sunnfjord Energi AS og SFE Nett AS var det full enighet om
at 1. trinn i ny hovedforsyning av Førde-området må bli å bygge om 66 kV-ledningen ErdalFørde til 132 kV.
I et møte den 21.12. 2011 ble Førde kommune orientert om planer for utvikling av
hovedforsyning av Førde-området, både på kort og lenger sikt.
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
6.
BEGRUNNELSE.
6.1
Forhold til kraftsystemplanen
Side 6
Begrunnelsen for å bygge det omsøkte anlegget er å sikre hovedforsyningen til Førde og fjerne
den ugunstigste flaskehalsen i en reservesituasjon. I de første 6-8 år ser en det nødvendig at
Førdeområdet har tilknytning både til 132 kV-systemet og til 66 kV-systemet.
Sunnfjord energi AS er enig i arbeidsgruppens konklusjoner i ”Saneringsrapporten” som
forutsetter at 66 kV-ledningen Stakaldefossen- Grov på sikt saneres. Den omsøkte ledningsseksjon er derfor omsøkt som 132 kV-ledning og med en linedimensjon som vil bli tjenlig for
fremtiden.
Det kan tenkes flere alternative nettmodeller for utvikling av regionalnettet i Førdeområdet, men
den her omsøkte 132 kV-ledningsseksjonen Erdal – Førde vil inngå i de fleste av disse modeller
og inngår også i de modeller som er den mest sannsynlige utvikling. Dette er også i samsvar med
gjeldende kraftsystemutredning. Se fig 3 med utdrag av Kraftsystemutgeiing for Sogn og
Fjordane.
Nettløsningen i området vil, etter hvert som situasjonen blir mer avklaret, bli fulgt opp med
kompletterende planer og konsesjonssøknader, herunder ombygging av Førde transformatorstasjon og forbindelse til eksisterende 132 kV-nett.
Fig.3 Utdrag av kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane. SFE Nett AS, for 2010 side 129.
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
6.2
Side 7
Fordeler på kort sikt.
Den største fordelen med den konsesjonssøkte ledningen er at en i en tid fremover oppnår
reserve etter N-1 kriteriet ved omkobling for hele Førdeområdet. Omkoblingstiden blir kort og
forventede avbruddskostnader redusert. En tilnærmet beregning gir reduksjon i forventet
avbruddskostnad med minst 1,2 MNOK pr. år når NVE`s KILE-satser legges til grunn.
Dessuten vil den konsesjonssøkte ledningen redusere overføringstapene med ca 220 kW i en
tunglastsituasjon eller ca 500 MVh pr. år. Regnes 35 øre pr. kWh tilsvarer dette en tapsgevinst
på ca Kr. 175 000 pr. år.
Etter hvert som belastningen i Førdeområdet øker vil de årlige samfunnsmessige fordeler bli
større. Regnes det å gå bare 5 år fra det konsesjonssøkte anlegget blir satt i drift til en får
fullstendig ombygging av hovedforsyningen i Førdeområdet, blir gevinsten ca 12,00 MNOK,
som er 6 MNOK større enn investeringen. Selv om det i fremtiden skulle bli valgt et system for
hovedforsyningen av Førde der det konsesjonssøkte anlegg ikke inngår, ville investeringen
likevel bli samfunnsmessig lønnsom.
7.
KONSEKVENSER
Beskrivelsen i dette kapittel tar hensyn til at den eksisterende 66 kV-ledning som går i traseen
skal rives og at det dermed bare blir tilleggsvirkningene som vurderes.
7.1
Arealbruk.
Ledningen trenger et rettighetsbelte med bredde 29 m der det ikke kan bygges bolighus eller
andre viktige bygninger. Innenfor samme rettighetsbeltet skal ledningseieren også ha rett til å
foreta skogrydding. Se fig.4. Også utenfor rettighetsbeltet vil ledningseieren ha rett til, mot
særskilt erstatning, å hugge enkelte trær dersom de kan være en fare for ledningens
driftssikkerhet.
Fremtidig klausulert rettighetsbelte for denne ledningen: 3,46 x 29 = 100 daa
Herav klausulert tidligere:
3,46 x 18 = 62 daa
Netto tilvekst
38 daa
Det klausulerte området består i hovedsak av skogbevokst utmark men ca.1 km oppe på fjellet er
skogbart. En mindre del er beitemark, og siste spenn inn mot Førde transformatorstasjon er i
nærheten av bebyggelse.
Fig. 4 Prinsippielt rettighetsbelte.
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
7.2
Side 8
Bebyggelse og bomiljø.
Ledningen går stort sett utenom bebygde områder og stort sett i områder som ikke egner seg for
utbygging.
I Erdal går den i en avstand fra nærmeste gårdstun på ca 170 m.
Like ved Førde transformatorstasjon er det bolighus i horisontalavstand 100m, 75m og 45 m fra
ledningen, men ledningen ligger her ca 40 m høyere enn husene. Ut fra estetiske vurderinger vil
virkningen av ny ledning gi liten endring i forhold til dagens situasjon. Endringen består i at
mastene får noe større dimensjoner og noe bredere skogryddingsbelte.
Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente
elektromagnetiske felt. Det er fortsatt usikkerhet omkring helsemessige virkninger av slike felt.
Konklusjonene fra 2 ekspertutvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000
konkluderer med at:
”-verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente
elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. De er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter
for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og
styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser
taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de
foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om
eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og doseeffektrelasjoner er ubesvarte.”
I rapport avgitt av en arbeidsgruppe 1. juni 2005 nedsatt for å vurdere:
”Forvaltningsstrategien ved anlegg av nye høyspentledninger og ved anlegg av boligområder, skole og
barnehager etc. i nærheten av høyspentledninger…” sammenfatter arbeidsgruppen følgende:
”Kunnskapssituasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sammenfattes med
at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 T,
men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav……...Arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring
av nye grenseverdier………Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å
gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det
anbefales 0,4 T som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre
ulemper”
Fra sommeren 2006 er offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye ledninger
eller ved anlegging av hus nær kraftledninger skal det utredes mulige tiltak og kostnader ved
disse dersom gjennomsnittlig strømstyrke i ledningene gir sterkere magnetfelt enn 0,4
microTesla i bygninger beregnet for varig opphold av mennesker.
Det er utført beregninger av utbredelsen av magnetfelt fra ledningen både med 66 kV drift og
med 132 kV drift . Det er lagt til grunn følgende midlere strømstyrke over året:
66 kV-drift 212 amp.
132 kV drift 160 amp.
Resultatet av beregninger fremgår av fig.5.
Ved 10 m ledningshøyde finner vi ugunstigste utredningsgrense til å ligge ca 27,5 m fra
senterlinjen.
Ved 40 m ledningshøyde vil ikke utredningsgrensen bli overskredet noe sted på bakken.
Nærmeste hus nær Førde transformatorstasjon får et magnetfelt på 0,2 μT.
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
Side 9
Konklusjonen er at virkningen av de elektromagnetiske felt fra kraftledningen ikke vil overskride
utredningsgrensen i gjeldende forvaltningsstrategi verken på eksisterende eller tenkelige
fremtidige bygninger. Dette gjelder både når ledningen drives med 66 kV og 132 kV spenning.
Magnetfelt v. 10 m lederhøyde
Magnetfelt v. 40 m lederhøyde
Grenseverdi, 0,4 µT
10m lederhøye:
Utredningsgrense ca. 27,5 m.
40 m lederhøyde:
Felt overstiger ikke 0,4 µT
Fig5. Utbredelsen av magnetiske felt fra kraftledningen i
Støy fra kraftledninger med dette spenningsnivå er et lite problem. I regn eller rimbelagte
isolatorer og liner kan det likevel høres en svak knitrende lyd, forårsaket av koronautladninger.
Det regnes ikke med at støynivået vil endre seg merkbart i forhold til dagens nivå.
7.3
Infrastruktur og bianlegg.
Det regnes ikke med å bygge anleggsveger eller andre transportinnretninger. Eksisterende
skogsveger og sleper må påregnes benyttet for transport av tømmer og ved ut fra linjetraseen, og
for adkomst med mannskap med utstyr. Transport av master og annet tungt materiell vil i det alt
vesentlige foregå med helikopter.
7.4
Friluftsliv og rekreasjon.
Tettstedet Førde er omkranset av en rekke fjell som danner grunnlag for fjellturer og rekreasjon.
I nord har vi Klumpen(585moh.) og Førdsnipa(863moh). I øst ligger Viafjellet (709 moh). I sør
ligger Hafstadfjellet (796 moh.) med bilveg og TV.mast. I vest ligger Hallbrendnipa (801 moh)
og Fureviknipa (750 moh.)
Ledningstraseen krysser fjellområdet mellom Klumpen og Førdsnipa og går ca 300 m vest for
Skeistølen som har sti opp fra Lyholten. Hornnesstølen ligg ca 500 m vest for ledningen.
Selv om ledningen til en viss grad kommer inn i et aktuelt rekreasjonsområde, vil den her
konsesjonssøkte ombygging bare ha marginal negativ effekt i forhold til dagens situasjon.
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
7.5
Side 10
Landskap
Selv om ledningen krysser over et fjellområde og kommer opp i ca 560 moh. er den bra tilpasset
terrenget og er bare i liten grad synlig fra bebodde og mest beferdede område.
Fra et begrenset område i Erdalen vil skogsgaten og linjetraseen opp mot Storebotnfjellet ligge
åpen for innsyn se foto nr. 6.
Foto nr.6 Linjetraseen sett fra Erdal.
Siste spenn inn mot Førde Transformatorstasjon ligger også åpent for innsyn. Imidlertid vil
mesteparten av spennet gå så høyt at det bare i liten grad blir nødvendig med skogrydding og
dette gjør at spennet ikke blir dominerende, se foto nr.7.
7.6
Kulturminner.
I tilgjengelige kilder for registrering av kulturminner, finner vi ingen kjente kulturminner i
nærheten av ledningstraseen.
Foto nr. 7. Siste spenn inn til Førde transformatorstasjon.
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
7.7
Side 11
Biologisk mangfold.
I naturbasen frå Direktoratet for naturforvaltning finn vi bare 1 registrering i området for
ledningstraseen. Dette er BN 00026148, Løken, et brakkvannsdelta av svært høg verdi.
Lokaliteten er resten av en stor delvis avsnørt meander til elven Jølstra. Der finnes bl. a.
rødlistearten dvergsivaks og lokaliteten har også stor betydning for våtmarksfugl, både ender og
vadere. Ledningen krysser relativt høyt over Løken og en har ikke erfaring med at fugl har
kollidert med ledningen.
I traseen over åsen mellom Erdal og Førde er det ikke registrert andre viltlokaliteter eller
spesielle naturtyper. Her er likevel beiteområder for hjort og i liene er det vanlig skogsfugl.
Fig. 8.
BN 00026148
Løken merket med
mørk grønn farge
Ledningen er merket
med rød strek.
Foto nr. 9. Løken i området ved Førde transformatorstasjon
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
7.8
Side 12
Naturvernområder og inngrepsfrie naturområder.
Bortsett fra krysningen av Løken som nevnt i kap.7.7 berører ikke det omsøkte tiltaket andre
vernede eller verneverdige områder og vil heller ikke påvirke grensene til inngrepsfrie
naturområder (INON-områder)
7.9
Andre naturressurser.
Tiltaket påvirker ikke jordbruksinteresser. Skogbruket vil bli påvirket ved at ryddebeltet utvides
med ca 11 m. og utgjør ca 23 daa. Av dette antas at under halvparten er drivverdig (ca.10 daa).
En kjenner ikke til andre naturressurser som kan bli påvirket av tiltaket.
7.10
Samfunnsinteresser.
Tiltaket vil ha behov for varer og tjenester både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Det kan antas følgende fordeling:
Lokalt
Materialleveranse (MNOK)
Sysselsetting
(Årsverk)
Regionalt
0
1-2
0
1-2
Nasjonalt
Import
1,25
2,5
1,25
0
Investeringen vil gi et lite grunnlag for øket eiendomsskatt til Førde kommune.
7.11
Luftfart og kommunikasjonssystem.
Ledningen vil gå så lavt i terrenget at den ikke får betydning for lufttrafikken. Det vil ikke bli
behov for flymarkører eller annen merking etter ”Forskrift om merking av luftfartshinder”.
Ledningen vil heller ikke ha betydning for drift av eksisterende kommunikasjonssystemer.
8.
AVBØTENDE TILTAK.
Avbøtende tiltak kan vurderes på følgende områder:
 Estetiske forhold.
Tremaster er i utgangspunktet mørk brune og faller rimelig bra inn i det aktuelle landskapet.
Det må imidlertid legges til at mastene blir lysere med tiden da vær og vind vasker ren
stolpenes overflate.
Det samme gjelder traverser av limtre. Stålmaster, traverser og beslag av varmforsinket stål
er i utgangspunktet varmforsinket og gjerne blanke. Disse kan fargesettes ved våtlakkering
eller pulverlakkering med en farge som passer sammen med tremastene.
Pristillegg ca 100 000 NOK.
Isolatorer av glass er i utgangspunktet lysegrønne eller glassklare og gir et skinnende
inntrykk, spesielt når de utsettes for sollys. Med en tilleggspris på ca. 50 % kan
glassisolatorer leveres med et silikonbelegg med mørk grønn eller grå farge som gjør at de
blir mindre synlige og nøytrale i naturen. Alternativt kan det nyttes komposittisolatorer som
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
Side 13
er mindre og som har en farge, for eksempel mørk grå, som gjør at de faller godt inn i
naturen. Ulempen er at det må regnes med doble isolatorkjeder i alle avspenninger, og at en
må anta at levetiden er kortere enn for glassisolatorer. Det søkes om å nytte vanlige
glassisolatorer.
Linene er oppbygget av glatte aluminiumstråder og kan reflektere sollyset, for eksempel i lav
kveldssol. Linene kan da under ugunstige forhold fremstå som lysende band i naturen.
Det er flere metoder for å redusere denne virkningen, som innfetting, fargesetting etc. Den
mest aktuelle metoden er matting av overflaten som reduserer den reflekterende virkningen
betydelig. For dette anlegget betyr matting av liner en tilleggskostnad på ca. 80 000 NOK
 Tiltak for å unngå skade på fugl.
Kraftledninger kan være farlige for store fugler på følgende måte:
a) Død ved strømgjennomgang. Fuglen må da danne forbindelse mellom 2 strømførende liner
eller mellom 1 strømførende line og jordet mastedel. Ved den aktuelle kraftledning er dette
ikke aktuelt tema, da de strømførende linene henger i forholdsvis lange isolatorer under
traversen med luftavstander på ca 1,5 m.
b) Ved kollisjon av fugl i flukt mot en uheldig plassert line. Ved det aktuelle anlegget er det
bare krysningsspennet over Lona som er en tenkelig kollisjonsfare. I de ca 40 år som
eksisterende ledning har stått i drift har en imidlertid ikke registrert spesielle problem av
denne art. Dersom dette senere skulle vise seg å bli et problem, kan linene utstyres med
fugleavvisere ( bird flight diverter) . Dette er spiralformede markører som festes til linen med
5-8 m avstand og gjør at linene blir med synlige. Fugleavvisere kan fremstå som et
forstyrrende visuelt element sett med det menneskelige øye og bør derfor ikke nyttes uten at
det ansees nødvendig.
 Skogryddingsgaten.
Der ledningene ved normale mastehøyder kommer så høyt over terrenget at skogen i
rettighetsbeltet ikke vil vokse så høyt at tretoppene kan komme i farlig nærhet av de
strømførende ledningene kan skogrydding sløyfes. For den her aktuelle ledning kan slik
begrensning av skogryddingen bare påregnes under deler av siste spenn inn mot Førde
transformatorstasjon og på et begrenset parti på Førde-siden mellom kote 140 og 210.
Dette vil dele opp skogsgaten og dempe det visuelle inntrykket.
Etter søkerens oppfatning er det bare fargesetting av stålmaster og matting av liner som kan gi
en effekt som forsvarer tilleggsinvesteringen.
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
9.
Side 14
MILJØ-, TRANSPORT- OG ANLEGGSPLAN. (MTA-PLAN).
Det er nå et krav frå NVE om at det skal utarbeides en MTA-plan som skal godkjennes av NVE
før anleggsarbeidet starter. Vanligvis vil slik plan bli å utarbeide etter at konsesjon er gitt. Da
dette er et lite og oversiktlig anlegg innarbeides MTA-planen i konsesjonssøknaden.
NVE har utarbeidet en veileder, nr. 06-2011, for utarbeiding av MTA-plan av desember 2011.
Byggherrens målsetting er:





9.1
Norske lover, forskrifter og arbeidsvilkår skal følges.
Ingen skader på personell i byggetiden.
Ingen skader på 3.- manns liv eller eiendom.
Skader på natur og miljø skal begrenses til et minimum.
Normal strømforsyning til sluttforbruker skal opprettholdes i byggetiden.
Miljøplan.
Tiltaket omfatter følgende hovedarbeider som har betydning for miljøplanen:
 Riving og avhending av en 66 kV kraftledning som var bygget i 1971 med
kreosotimpregnerte trestolper og traverser og med liner av aluminium med stålkjerne.
 Utviding av skogryddingsbeltet.
 Bygging av ny 132 kV kraftledning, der det enten nyttes mastematerialer av
kreosotimpregnert tre, eller av komposittmateriale. Linene består i hovedsak av
aluminium.
9.1.1
Riving av eksisterende 66 kV-ledning.
 Innspoling av strømførende liner vil foregå ved at linene henges i utkjøringsblokker og
trekkes ut mot trommelplass. Linene spoles opp i passende bunter og leveres til
omsmelting. (Gjenvinning 100 %). Isolatorer demonteres og fires ned fra mastene slik at
ikke porselenet eller glass knuses.
 Tremaster er impregnert med kreosot og skal enten trekkes opp i sin helhet eller kappes
20 cm under terrengoverflate og hullet tildekkes med løsmasser. Stolpene transporteres ut
av traseen og leveres til gjenbruk eller destruering. Gjenbruk kan bare nyttes av
næringsvirksomhet og av yrkesutøvere som angitt i EØS-avtalens bestemmelser om vern
av arbeidstakere. Jfr. ” FOR 2004-06-01 nr. 922: Forskrift om begrensing i bruk av helseog miljøfarlige kjemikalier og andre produkter ” § 3-7.
Destruering kan utføres av spesielle bedrifter, for eksempel impregneringsverker.
I eksisterende ledning inngår 90 stolper og 35 traverser. Det er anslått at dette utgjør ca.
56 m3 trevirke som opprinnelig har inneholdt ca 5000 liter kreosotolje. Restinnholdet i
dag er vesentlig mindre etter at det har stått utsatt for vær og vind i 40 år. Byggherren
avgjør om trematerialene kan nyttes til gjenbruk eller om de skal destrueres.
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
Side 15
9.1.2 Skogrydding.
Dersom ikke annet er angitt om rydding i enkelte dalsenkninger, skal det ryddes en skogsgate
med 29 m bredde, regnet fra trestamme til trestamme, dvs. 14,5 m til hver side av den nye
ledningens senterlinje. Enkelte trær som står slik til at de kan være en fare for ledningen kan
felles utenfor det angitte beltet.
Arbeidet skal utføres fagmessig. Trær og høye busker kappes nær bakken slik at stubbehøyden
normalt ikke blir høyere enn 25 cm. I ur og ulendt skogbunn kan dette være vanskelig å
overholde men det må utvises godt skjønn slik at ledningsgaten blir estetisk tiltalende. Lave og
saktevoksende busker og kratt som ikke er høyere enn 2 m kan stå, men det må under alle
omstendigheter sørges for at det er en snau gate i ledningens senterlinje med bredde 4 m der det
er lett framkommelig for uttrekking av liner. Beiteplanter for storvilt, for eksempel små furu,
rogn, osp og selje, kan med fordel kappes i 1,5 m høyde for dermed å fremme nye
knoppsettinger og øke beitegrunnlaget.
Alle ferdselsveger og stier skal til enhver tid holdes åpen for ferdsel av dyr og mennesker.
Alt trevirke med diameter større enn 7 cm skal kvistes. Greiner deponeres i terrenget på en slik
måte at det tilbakeføres til jord ved forråtnelse. Tømmer og vedstranger med diameter større enn
7 cm kappes i passende lengder. Dette skal i utgangspunktet transporteres til veg som er kjørbar
med traktor eller bil der det kan hentes av grunneier eller byggherre. Der det er åpenbart at
transporten blir dyrere enn verdien, kan veden kappes i mindre lengder og deponeres på passende
steder i terrenget. Tømmer av barskog med diameter over 7 cm kan bare unntaksvis deponeres i
terrenget. I så fall rapporteres dette til oppdragsgiver som vurderer om det skal gjøres tiltak mot
innsektangrep.
Den nevnte 4 m. brede skogsgate, traktorvegene og slepene holdes rene for deponert skogsvirke.
På masteplassene skal all skog og vegetasjon ryddes og fjernes fra mastepunktet i en utstrekning
på 20x20 m.
9.1.3 Bygging av ny ledning.
I prinsippet foregår byggingen på følgende måte:
Stolper og annet utstyr til mastene transporteres ut til masteplassene med helikopter.
Stolpene vil bli reist med gravemaskin der det går an å komme fram til masteplassene med slikt
utstyr. Stolpene fundamenteres ved fastkiling i oppgravde eller oppsprengte hull. Der en ikke
kommer fram med stor gravemaskin vil stolpene kunne reises manuelt ved hjelp av reisespire og
taljer. Traverser med isolatorer og utkjøringsblokker kan heises opp manuelt eller med winsj. De
kan også monteres med helikopter kombinert med transport fra mer sentral lasteplass.
Liner monteres etter slepefri metode,”fristrekk”. Linetromler plasseres ved egnet trommelplass
ved veg. Linene trekkes ut i hele ledningens lengde, ved hjelp av vinsj og forliner. Under denne
operasjon holdes et bremsestrekk i linene slik at de ikke berører terreng. Bremsen består av 2
store sporhjul som avbremses hydraulisk eller mekanisk. Det kreves noe plass for linetromler og
brems og dette er innarbeidet i arealplanen. Etter uttrekking av linene vil disse bli oppstrammet
og justert til riktig ”pilhøyde” og festet til isolatorkjedene med tilhørende armatur.
Det stilles krav til utøvende entreprenør bl. a. på følgende områder:
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.

Side 16
Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) skal utarbeides spesifikt for dette
anlegget i samsvar med byggherreforskriften og byggherrens overordnede SHA-plan.
Planen skal være i samsvar med arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Det
legges spesiell vekt på bestemmelsene i ”Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av
høyspenningsanlegg”, ” Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff”, ”Forskrift
om løfteinnretninger og løfteredskap” m.fl.
 Bruk av kjemiske stoffer skal begrenses. ”FOR2004-06-01 nr. 922: Forskrift om
begrensing i bruk av helse-og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter ”skal følges.
Det skal ikke brukes sementbasert mørtel som inneholder kromat og det skal heller ikke
nyttes kromatbelegg på varmforsinkede fjellbolter. I stedet skal varmforsinkede
fjellbolter pulverlakkeres utenpå sinklaget. Bruker entreprenøren andre kjemiske stoffer
som har betydning for helse eller miljø, skal han fremlegge dokumentasjon for dette og
etterleve de vernebestemmelser som gjelder.
 Sikker-job analyse skal utarbeides og implementeres i alle rutiner der det kan være fare
for skade på personell, omgivelser og natur. Spesielt gjelder dette sprengingsarbeider,
reising av master og montasje i disse, helikoptertransport, montasje av liner og bruk av
maskiner i terrenget.
9.1.4 Transportplan- arealplan
Det er utarbeidet en transportplan både for rivingsarbeider, bygging av ny kraftledning og for
framdrift av tømmer som må ryddes i trasèen. Transportplanen er i stor grad basert på bruk av
helikopter for transport av tyngre materiell, men terrengtransport vil bli nyttet for tømmer og
vedtransport der forholdene ligger til rette for dette. Det regnes med bruk av gravemaskin for
graving av huller og reising av master på strekningen fra endepunkt i Erdal og inn under
Storebotnfjellet. Gravemaskin kan også på samme måte bli nyttet på fjellet i en utstrekning av
ca1,4 km, men transport av maskinen opp på fjellet må utføres med helikopter. For å komme
fram med personell, maskiner og lettere materiell vil en nytte eksisterende skogsveger og andre
private veger. Vegene vil bli istandsatt etter bruk. For øvrig ser en ikke direkte behov for å
anlegge nye veger.
På arealplanen er det regnet med å nytte en av følgende 3 omlastningsplasser for helikopter:
1. Erdal
2. ved Førde transformatorstasjon.
3. ved Kvamme i Angedalen.
Hvilken av disse omlastningsplasser som blir nyttet avklares før byggestart.
10.
ERVERV AV RETTIGHETER
Ledningseieren trenger følgende varige rettigheter for det framtidige ledningsanlegget.
Rettighetene skal gjelde både i byggetiden og for framtidig tilsyn, vedlikehold og fornying.
 Et belte med bredde 29 m, dvs. 14,5 m til hver side av senterlinjen, klausuleres med
byggeforbud. Innenfor dette belte kan det ikke oppføres viktige bygninger som
våningshus, hytter, næringsbygg etc. Mindre viktige bygg som garasjer, naust, utløer og
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
Side 17
skur kan under visse forhold oppføres innenfor det klausulerte belte, men ledningseieren
må forelegges planene og kontrollere at disse ikke strider mot gjeldende forskrifter.
 Innenfor rettighetsbeltet med bredde 29 m skal ledningseieren ha rett til skogrydding i
den grad dette er nødvendig av hensyn til drift av anlegget. Enkelte trær kan også ryddes
utenfor rettighetsbeltet dersom de kan være en risiko for ledningens driftssikkerhet. Det
betales ekstra erstatning for dette.
 Ledningseieren skal ha rett til å oppføre master og strekke ledninger mellom mastene.
Han skal også ha rett til å legge ned jordelektroder og sette opp skilt og varseltavler i den
grad det er nødvendig for å ivareta forskrifter og alminnelig sikkerhet.
 Ledningseieren skal ha rett til å utføre transport av materiell fram til de enkelte master, og
for å returnere demontert materiell, herunder rett til å nytte eksisterende veier og anlegge
nødvendige transportinnretninger, trommelplasser og lasteplasser for helikopter. Han skal
dessuten ha rett til adkomst til, fra og i linjetraseen med personell og maskiner.
 Det vil bli restriksjoner i å sette opp taubaner eller løypestrenger nær kraftledningen. Det
samme gjelder oppføring av antenner, elektriske gjerder etc. Det vil også bli restriksjoner
i gravingsarbeider nær mastene, oppfylling av masser under ledningene og andre tiltak
som kan redusere mastenes stabilitet eller redusere linenes høyde over terreng.
Utførlige skjønnsforutsetninger blir utarbeidet som grunnlag for skjønnsretten eller inntatt i
minnelig avtale. Det vil bli utarbeidet arealoppgaver, oppgaver over skogsvirke som må felles
mv. Det vil bli innledet forhandlinger med tanke på å oppnå minnelig avtale om erstatning for
inngrep, skader og ulemper. Då her er felleseier med mange eiere, er det vanskelig å oppnå
minnelig avtale med alle. Det er derfor søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhandstiltredelse,
slik at byggingen kan gjennomføres før alle avtaler er undertegnet eller før skjønn er avholdt.
11.
SAKSBEHANDLING
Søknaden sendes til NVE, som sender den ut på høring til en rekke organisasjoner. Søknaden
blir også lagt ut til offentlig gjennomsyn i berørte kommuner, og legges ut på internett under
adresse: < www.nve.no, søknader og meldinger under behandling. Det kan også tenkes at NVE
vil arrangere offentlige møter i høringsfasen.
Før bygging av anlegget kan påbegynnes, blir saksbehandlingen som følger:




Konsesjonssøknad i medhold av Energiloven sendes NVE. Søknaden omfatter også
søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse i medhold av Oreigningslova.
Høring og sluttbehandling i regi av NVE. Grunneiere og rettighetshavere vil få skriftlig
melding om dette slik at de får anledning til å uttale seg.
Berørte parter får skriftlig underretning om NVE`s vedtak.
NVE`s vedtak kan påklages til Olje og energidepartementet som behandler og avgjør
saken med endelig virkning.
Sunnfjord Energi AS.
132 kV-ledning Erdal - Førde. Konsesjonssøknad.
12.
Side 18
REFERANSELISTE:
1. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.
(Energiloven). 29.6.1990, nr. 50.
2. Lov om oreigning av fast eigedom. 23.10.1959, nr. 3.
3. Norges vassdrags- og energidirektorat. Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon
for kraftoverføringsanlegg av 24.1.2011.
4. Rettleiar for utarbeiding av miljø-,transport og anleggsplan MTA nr. 006-2011 frå NVE.
5. Veiledning i risiko-og sårbarhetsanalyser. Veileder nr 2 2012, NVE.
6. Plan- og bygningsloven. 14.6.1985, nr. 77. med endringer.
7. Norges offentlige utredninger. 1995. Elektromagnetiske felt og helse. NOU 1995:20.
8. Regional kraftsystemutgreiing for Sogn og Fjordane utarbeidet av SFE.
9. Vurdering av Saneringsmuligheter ved å etablere ekstra transformeringspunkter på 420 kV
ledningen Ørskog – Fardal. Utarbeidet av en arbeidsgruppe under ledelse av Statnett dat
8.februar 2008. UNDERLAGT TAUSHETSPLIKT.
10. Funksjonskrav i kraftsystemet FIKS. Statnett 1.mai.2008.
11. Elektromagnetiske felt og helse. Vurdering av de siste fem års forskning 1995-2000. Sosial- og
helsedepartementet
12. Rapport fra en arbeidsgruppe av juni 2005 om elektromagnetiske felt og helsespørsmål .
13. Stortingspropriasjon nr. 66, 2006 side 61-65
14. Opplysning er om magnetfelt – netteiers oppgaver. Statens Strålevern og NVE 1.10. 2007
15. 420 kV kraftledning Fardal – Ørskog. Konsesjonssøknad 2007 Statnett.
16. Endelig vedtak for 420 kV kraftledning fra Ørskog til Sogndal. OED 21.12.2011.
17. Naturbase. Direktoratet for naturforvaltning.
18. Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) Direktoratet for naturforvaltning 1995
19. Riksantikvaren. Askeladden. Register for kulturminner.
20. Kommuneplan Førde kommune.
21. Årsmelding 2010, Sunnfjord Energi AS.
132 kV‐leidning Erdal Førde
Eigedomsfortegnelse.
G.nr Br.nr. Etternamn
20
1 Erdal
2 Eigedom
3 Hornnes
3 Hornnes
4,5 Hornnes
6 Førde Kommune
7 Hornnes
9 Nygaard
3 Bakketun
3 Bakketun
3 Bakketun
3 Bakketun
11 Berge
11 Berge
11 Bergum
11 Berkvam
11 Berkvam
9 Berqvam
11 Berqvam
11 Erdal
11 Eriksen
11 Førde
11 Førde
11 Førde
24 Grøntoft
11 Gulbrandsen
11 Hatlevoll
9 Holmestrand
11 Hukset
Vedlegg 1 til konsesjonssøknad
Fornamn
Norleiv Ragnvald
Hornes
Noralv Audvin
Norunn Solfrid
Bjarne Nikolai
Karen Oddrun A
Magnus Andreas
Astrid Skei
Kari Skei
Martin Skei
Randi Skei
Hege Gro Kvamme
Øyvind Walle
Jofrid
Gunnstein Harald
Odd Steinar
Guttorm
Torbjørn
Aase Anne
Svein G Haugum
Astrid Olga
Olav
Reinhardt Nikolai
Knut
Unni
Sissel Laila B
Frank Petter
Audun Olav
Adresse
Hornnes
Flovegen 10
Hornnes
Hornnes
Hornnes
Postboks 338
Hornnes
Hornnes
Stranda 8
Stranda 8
Stranda 8
Stranda 8
Klovene 16
Klovene 16
Hornnesvegen 41
Falkensten
Kyrkjevegen 16
Kyrkjevegen 21
Stranda 10
Ringveien 11 B
CO MS‐forbundet, Tollbugata 35
Dyrefaret 10
Øvre Ringvei 42K
Løteigane 37
CO ente Holmestrand
Grovene 1
Postnr.
6800
6800
6800
6800
6800
6802
6800
6800
6800
6800
6800
6800
6801
6800
6800
6858
6858
6800
6800
6800
6800
1386
157
3470
4620
Postkontor
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Fardal
Fardal
Førde
Førde
Førde
Førde
Asker
OSLO
Slemmestad
Kristiansand S
6879 Solvorn
6957 Hyllestad
6800 Førde
Merknad
fester
fester 17
17
21
21
21
21
11
11
11
11
11
11
3
1
11
11
11
11
3
4
3
1
296
204
101
21
44
21
21
21
21
25
33
23
17
21
Hundvebakke
Magne Einar
Huus
Kari Zwijneburg
Hvidsten
Lilly Margrete
Høyvik
Leif Sverre
Indrebø
Erik
Indrebø
Henny Joan
Klausen
Trond Skei
Nyheim
Anne Schei
Oplysningsvesenets fond
Opseth
Torleif
Schei
Martin
Schei
Odd
Østerås
Berit
Erdal Norvald Johan
Horsevik
Terje Anders
Nyheim
Anne Schei
Sunnfjord Energi as
Bolset Gunnar
Nyheim
Anne Schei
Schei
Odd
Hvidsten
Lilly
Hvidsten
Anne Lise
Hvidsten
Torill
Berqam
Torbjørn
Hundvebakke Magne
Edvardsen
Ole Samuel S
Schei Martin
Hundvebakke 12
Angedalsvegen 55 B
Klovene 11
Klakegg
CO Gunnar Indrebø Geila 1
Angedalsvegen 31
Sundts veg 84
Kyrkjevegen 14
Postboks 535 Sentrum
Kyrkjevegen 35
Hornesvegen 1
Bingsa 6
Steinhaugen 25
Erdal Erdal Kyrkjevegen 14
6800
6800
6800
6843
6800
6800
5221
6800
0105
6800
6800
6800
7049
6800
6800
6800
Førde
FØRDE
Førde
Skei i Jølster
FØRDE
Førde
Nesttun
Førde
Oslo
FØRDE
FØRDE
Førde
Trondheim
Førde
Førde
Førde
fester
Trafostasjon
Hornesvegen 5
Kyrkjevegen 14
Bingsa 6
Klovene 9
Klovene 9
Korsavegen 4
Kyrkjevegen 16
Hundvebakke 12
Vittenbergveien 22b
Hornesvegen 12a
6800
6800
6800
6800
6800
6800
6800
6800
1472
6800
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Førde
Fjellhamar
Førde
5/6
1/6
1/3
1/3
1/3