1. No category

Kjære bruker
Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories
hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller
videresendes til en tredje person.
Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet.
Med vennlig hilsen
Redaksjonen
VIKINGER
Vikingene
erobret
verden med
KO
N
LO
SKIP,
SVER
RD
SK
K INN
&
Bildet er utelatt
pga. copyright
NORDEN/800-1050
Perioden fra slutten av 700-tallet til
slutten av 1000-tallet kalles vikingtiden.
Vikingene var ikke et eget folkeslag, men
en del av befolkningen i Skandinavia –
den delen som “dro i viking”, altså på
sjøtokt ut i verden. Ordet viking kan
oversettes med sjøkriger. Forutsetningen for vikingenes erobring av
verden var deres velbygde skip.
KULTURHISTORISK MUSEUM/EIRIK JOHNSEN
I
Bondesønner dro på tokt
Bønder utgjorde den største yrkesgruppen i Norden på 800-tallet. Men de
yngste sønnene fra gårdene, folk som hadde kommet på kant med loven og
høvdingsønner med utfartstrang, stakk også til sjøs. Vikingenes evner på
havet førte dem til alle hjørner av en verden som lokket med rikdom og ære.
SERING
Kaupang
HAN
DEL
PLYN
DRING
Ribe
Birka
O
rdet viking gir gjenklang av
blod og herjinger, voldtekt
og klosterplyndringer. Men
vikingene var mer enn grådige
sjørøvere og voldtektsmenn. I
enkelte deler av verden var de
oppdagelsesreisende og kolonister,
i andre dyktige handelsfolk med
internasjonale kontakter.
Menneskene fra Norge, Sverige
og Danmark fikk innflytelse i hele
Europa, men de la også andre
deler av kloden for sine føtter.
I løpet av tre århundrer tok de seg
til Amerika i vest og Afrika i sør, og
til de muslimske rikene i øst.
Historie 8 • 2006
53
VIKINGER
Mot ukjent land
AV JOSEPHINE SCHNOHR
Vikingene kom langt mot vest – først som plyndringsmenn, siden som kolonister, bl.a. i Irland
og på Island. Deres uovertrufne havgående skip brakte dem helt til Grønland og Amerika.
D
en 8. juni 793 ble vikingtiden
innledet med overfallet på Lindisfarneklostret. Plyndringen på den lille
øya utenfor kysten av Nordøst-England
ble den første i en lang rekke brutale
overfall foretatt av skandinaviske sjøfolk – vikingene. De spredte frykt og
redsel, noe man kan lese tydelig ut av
tidens klosterkrøniker.
Klosteret på øya Iona og mange andre
steder langs kysten av England, Skottland og Irland led samme skjebne.
Munkene hadde ingen muligheter for
å forsvare seg, og ble frarøvet sine kostbare kirkeskatter og som regel også
livet. Det var danske og norske vikinger
som herjet mot vest. Og i løpet av 800tallet opprettet de faste baser i disse
landene. Etter hvert avtok de regulære
plyndringstoktene, og vikingene etablerte seg i stedet som overmakt i de
områdene de hadde inntatt.
I 850-årene grunnla to høvdinger,
norske Olav den hvite og danske Ivar,
et mektig vikingrike med sentrum i
Dublin. Under deres herredømme utviklet den irske byen seg til en livlig handelsstad. Deler av England ble underlagt danske vikinger og fikk tilnavnet
Danelagen. Her styrte småkonger med
hard hånd og krevde inn danegjeld fra
lokalbefolkningen. Området utviklet
seg raskt med travle handelsbyer som
Jorvik (York) som viktige knutepunkt.
Vikinghøvdingene røk imidlertid i
tottene på hverandre og de lokale stor-
mennene med jevne mellomrom, så
maktforholdene vekslet stadig. Men i
954 ble den siste vikingkongen, norske Eirik Blodøks, kastet ut av Jorvik. I
Dublin holdt vikingene stand til 1169,
da engelskmennene erobret byen.
Mange skandinaver ble boende i områdene som en del av befolkningen.
Andre vikinger søkte eventyr i ubebodde strøk. Norske bønder seilte til
Island rundt år 870 og inntok store
områder med gode jordbruksforhold.
De grunnla også et vikingting. I 986
stevnet skip under ledelse av Eirik
Raude ut med kurs mot Grønland, der
det ble grunnlagt flere kolonier. Herfra seilte Eiriks sønn, Leiv Eiriksson,
videre vestover til Amerika.
GRØNLAND
Vestbygda
Austbygda
Runestein
høyt mot nord
L'Anse aux
Meadows
Den lille runesteinen er
funnet nord for polarsirkelen – så langt mot
nord kom vikingene.
NEWFOUNDLAND
Vikingene
kommer til Amerika
I år 1001 seiler Leiv
Eiriksson fra Grønland
mot vest. Han overvintrer i NordAmerika på Newfoundland.
54
Historie 8 • 2006
KOLONISERING
Krøniker beretter om blod
Fredløse Eirik dro
til Grønland
Eirik Raudes egentlige navn var
Eirik Thorvaldsson. Som ung flyktet
han fra Norge til Island på grunn
av en sak om æresdrap. Men også
på Island ble han fredløs og la
derfor ut på leting etter nytt land.
I 986 seilte han med 25 skip og
700 folk om bord mot det sørlige
Grønland, der de grunnla de to
koloniene Austbygda og Vestbygda.
Sidene i de vakre
gamle krønikene er fylt
med bloddryppende
beretninger om
vikingenes herjinger.
Koloni på Island
ISLAND
Vikingene var suverene
skipsbyggere. Det kom
godt med når de skulle
frakte så mye til kolonien
på Island: treller, husdyr,
verktøy og såkorn.
IRLAND
Dublin
“I år 789 ankom tre besynderlige skip Portland
på sørkysten av England,
og Beaduheard, fogden til
kongen av Wessex, red ut
for å møte dem.
Han hadde bare en liten
gruppe menn med seg, ut
fra den feilaktige antakelsen at de fremmede var
handelsmenn (...) og de
slaktet ham (...) det var de
første skipene med danske menn som kom til
britenes land.”
Slik skildres vikingenes
ankomst i en krønike. Fra
Irland lød det: “Fra havet
veltet det strømmer av
fremmede over Erin (Irland), det fantes ikke den
havn (...) eller borg som
ikke ble oppslukt av denne bølgen av vikinger.”
unthorpe
Flere britiske bynavn, som Sc
r
og Derby, ender på ord som ha
e har
norrøn opprinnelse. Vikingen
og egg.
også gitt britene ord som knife
Lindisfarne
ENGLAND
London
Vikinger
grunnla Dublin
Irlands hovedstad og
flere andre byer her er
grunnlagt av norske
vikinger. På 1000-tallet
hadde byen ca. 10 000
innbyggere.
Runer midt
i London
En gravstein i vikingstil forsynt med runer
er funnet på St.
Pauls-kirkegården i
London. Navnet på
den døde er ukjent.
Historie 8 • 2006
55
VIKINGER
Blodige spor i
frankerriket
Det ellers så mektige
frankerriket ble
svekket etter Karl den
stores død. Vikingene
angrep derfor landet
via elvene, ranet
rikdommene og
slaktet innbyggerne.
NEDERLAND
Zutphen
VIKINGESKIBSMUSEET I ROSKILDE/WERNER KARRASCH, MATERIALET UTLÅNT AV ARCHEOLOGIE GEMEENTE, ZUTPHEN.
NORMANDIE
FRANKRIKE
Dansk stamfar til
herskerslekt
Rollo var dansk høvding. I 865
dro han på plyndringsferd til
frankerriket. For fredens skyld
fikk han gifte seg med en
kongsdatter og ble jarl av Normandie. Rollo lot seg døpe og
ble stamfar til en herskerslekt.
Vikinger langt
hjemmefra
Bjørn Jernside Ragnarsson
og Hasting la ut på langfart
med herjing og plyndring.
Via Spania kom de seg helt
til det nordlige Afrika.
Vikingenes våpen var ikke de beste,
men de kjøpte klinger av frankerne, som
dermed ble slått ned med egne våpen.
NATIONALMUSEET, KØBENHAVN
Bildet er utelatt
pga. copyright
PLYNDRING
NATIONALMUSEET, KØBENHAVN
Sverdet i hånden
Mot sør begynte vikingenes ferd som handelstokt. Men det skulle endre seg, for vikingene fant ut
at de like gjerne kunne ta det de før måtte betale for. Med raske skip kom angrepet deres ofte uventet.
“F
ri oss fra de ville normannerne,
som, åh, Gud, herjer vårt rike,
myrder skarer av gamle og unge og
også jomfruer og gutter.”
Ordene stammer fra en kirkebønn fremført under messer i NordFrankrike på 800-tallet. Og det var all
grunn til å be, for de hedenske vikingene hadde ingen skrupler med å brenne
ned klostre og røve kirkesølvet. Ofrene
kalte vikingene for normannere ettersom de kom fra nord.
Fra rundt år 820 plyndret dansker
og nordmenn for harde livet i frankerriket, Frisland og den øvrige regionen.
Elver som Rhinen, Elben, Seinen og
Loire var som motorveier for vikingene,
som hadde utviklet skip som var lette
å manøvrere og raskt kunne seile ned
elvene. I 834 ble den travle handels-
“Antall skip stiger. Den endeløse
strømmen av vikinger slutter aldri å
øke. Overalt er de kristne ofre for
massakrer, brann og plyndringer.
Vikingene erobrer alt på sin vei. Ingen
greier å stå opp imot dem. De inntar
Bordeaux, Périgeux, Limoges, Angoulême og Toulouse. Angers, Tours
og Orléans er utslettet. En tallrik flåte
seiler opp Seinen, og ondskapen vokser i hele landet. Rouen er lagt øde,
plyndret og brent. Paris, Beauvais
og Meaux er inntatt, Meluns sterke
festning jevnet med jorden, Chartres
besatt, Evreux og Bayeux plyndret, og
alle byer beleiret.”
Beretning nedskrevet av munken
Ermentarius, Noirmoutier, i 880-åren
e.
byen Dorestad ved Rhinen brent ned.
Vikingene hadde tidligere besøkt byen
som fredelige handelsfolk. Men etter
hvert som nordboerne hadde skaffet
seg gode våpen i sør og forsto å utnytte
sin overlegne skipsteknologi, begynte
de å røve det de tidligere hadde betalt
for. Påskedag 28. mars 845 sto Paris
for tur. Byens befestning på øya Cité og
hele Seine-området ble inntatt og plyndret. Frankerkongen Karl den skallete
måtte betale vikingene 7000 pund sølv
for å trekke seg tilbake.
To vikinghøvdinger, Bjørn Jernside
Ragnarsson og Hasting, fortsatte ferden videre ned i Europa. Deres berømmelige tokt er beskrevet i annaler fra
St. Bertin-klosteret, arabiske kilder
og senere norrøne overleveringer. De
plyndret seg vei gjennom Rhônedalen,
Spania, Italia og Nord-Afrika. De mistet
en del av byttet på veien hjem, men
beholdt æren og berømmelsen.
Karl den skallete og andre lokale herskere valgte etter hvert å inngå avtaler med noen av vikinghøvdingene.
Nordboerne fikk gjeldspenger og land
ved kyster og elvemunninger, mot at
de holdt andre vikinger ute av området. Taktikken fungerte, og førte til at
vikinger kjempet mot andre vikinger
som leietropper for frankiske regenter. Men skandinavene forsto også å
utnytte maktkampene i frankerriket
til egen fordel. De fikk i perioder innført nordisk overherredømme i deler
av det splittede riket. Det dekket store
deler av det nåværende Frankrike. Den
danske høvdingen Rollo endte faktisk
som jarl av Normandie.
Ringvollen rundt Zutphen
skulle holde vikingene ute.
Det var ikke beskyttelse
nok, viste det seg.
Liten by ble brent ned
Vikingenes voldsomme angrep på
byen Zutphen i år 882 i det nåværende Nederland kjenner historikerne
godt fra skriftlige kilder. De gamle krønikene beretter om et voldsomt viking-
angrep på byen. Mer enn
1000 år etter de blodige
hendelsene har arkeologer
funnet mer håndfaste bevis
på overfallet. I 1997 ble
en ringvoll rundt Zutphens
bykjerne gravd ut. Den var
oppført som – utilstrekkelig
– vern mot vikingene.
Her fant arkeologene spor
etter en brutal massakre:
menneskeskjelett med
merker av sverd på knoklene og manglende skjelettdeler. Knoklene fra mennesker og
husdyr ligger i et svartsvidd lag av jord,
som skyldes at vikingene har brent
ned hyttene etter sin blodige ferd.
Historie 8 • 2006
57
VIKINGER
“Ragnvald lot risse runer
etter Fastvi, sin mor,
Onäms datter. Hun døde i
Ed. Gud hjelpe hennes sjel.
Runene lot Ragnvald risse.
Han var i Grekenland.”
ll,
“De dro uendelig langt etter gu
og østpå ga de ørnen føde.
De døde sørpå i Serkland.”
ald som
på en runestein om sin sønn Har
Disse ordene risset kvinnen Tola
land
s
erne
sen
sara
for
ord
et
land var
dro ut med høvdingen Ingvar. Serk
.
rige
Sve
i
lm
sho
Grip
i
et
funn
og kalifatet i Bagdad. Steinen er
Russland er
vikingland
Araberne kalte skandinavene for “rus”. Det samme gjorde man i Bysants.
Ordet er kanskje et slavisk navn for svenske,
rødhårete vikinger. Rus
ble en utbredt betegnelse
for vikinger, og siden ble
ordet en del av navnet på
Russland.
Dette skrev vikingen Ragnvald
på en
runestein ved Ed nord for Stoc
kholm etter sin
vellykkede ferd til Sør-Europa.
Seil ble supplert med årer og sleder
Handelen mellom Skandinavia og områdene
østpå foregikk ved hjelp
av mange transportmidler.
Viking-ene kombinerte de
store havgående skipene
med mindre elvebåter. Og
når elvene tok slutt, ble
varene lastet om og fraktet
videre med hest og vogn eller slede, alt etter årstiden.
Hvis vikingene fra f.eks.
svenske Birka bare ville
til byen Ladoga og tilbake
igjen, kunne handelsreisen
fullføres i løpet av en sommer. Men ville man lengre
østpå, krevde reisen ofte
minst en overvintring ute.
Fra Ladoga dro de nordiske
handelsfolkene f.eks. på
sledeekspedisjon til Novgorod eller Gnesdovo lengre
sør i det nåværende Russ-
land. På våren ble det igjen
mulig å ta seg til f.eks.
Kiev eller Konstantinopel
via elvene. Der i sør lå
knutepunktet for karavanerutene gjennom Kaukasus
og ruten gjennom SentralAsia, Silkeveien. Når de
først hadde kommet seg
så langt hjemmefra, lå det
meste av Østen åpen for de
nordiske handelsmennene.
Livlig handel østpå
I øst opptrådte vikingene helst som handelsmenn. De grunnla byer og fikk etablert et nettverk av
vidstrakte handelsruter. Samtidig giftet de mektigste vikingslektene seg til makt og rikdom i det fremmede.
V
ikingenes tokt østpå var mer handel enn plyndring. Det var spesielt
svenske vikinger som dro over Østersjøen for å handle og skaffe det ettertraktede sølvet. Ferden østover var imidlertid ikke så enkel, for det var vanskelig
å ferdes med store vikingskip. Men
med elvebåter, hester og sleder kom
vikingene seg likevel dit de ville.
I løpet av 800-tallet dannet det seg
et vidstrakt handelsnett. Byer som
Staraja Ladoga, Novgorod og Kiev var
forbundet med Konstantinopel og Bagdad i øst og svenske Birka og danske
Hedeby i vest. Vikingene dro også selv
på langfart helt til kalifatet i Bagdad.
Her handlet de med slaver, pelsverk og
rav. I bytte fikk de klær, smykker, sølv-
58
Historie 8 • 2006
mynter, krydder og eksotiske luksusvarer til overklassen hjemme.
Vikingenes intensive handel og bosettelse i områder østpå ga dem med tiden
politisk betydning. Ifølge en legende
tilkalte slaviske og finske stammer tre
skandinaviske høvdingsønner, Rurik,
Sineus og Truvor, for å lede et forbund
i det nordlige Russland og Estland.
Men Sineus og Truvor døde. Rurik fikk
makten over området og satt i Novgorod til sin død i 879. Han ble stamfar til
et dynasti som regjerte Russland frem
til 1500-tallet.
Gjennom 900- og 1000-tallet var en
del vikinger leiesoldater for russiske
fyrster eller i den bysantinske keiserens
livgarde. Andre vikinger fikk innflytel-
se ved å gifte seg inn i fyrstefamilier.
Danske kong Svein Tjugeskjegg giftet
seg med en prinsesse fra det nyetablerte polske kongeriket. I 1019 ble svenske Olav Skottkonges datter, Ingegjerd
Olavsdatter, gift med Kiev-fyrsten Jaroslav den vise. Siden inngikk den norske
kongen Harald Hardråde ekteskap med
deres datter, Elisabet av Kiev. Derfor
oppsto det med tiden nære familierelasjoner mellom skandinaviske konger og østeuropeiske fyrstehus.
LES MER:
●
Else Roesdahl: Vikingernes verden, Gyldendal, 2001 ●
Catharina Ingelman-Sundberg: Boken om vikingarna, Prisma,
2004 ● Mats G. Larsson: Vikingar i österled, Atlantis, 2003
●
www.historiska.se/learning/vikingar
uio.no
●
www.kaupang.
HANDEL
Graver i Russland
Den store Volkhovelva
ble vikingenes vei inn
i det russiske området.
Her oppsto byen Staraja
Ladoga. Langs elva
fins det gravhauger med
nordisk gods.
Staraja Ladoga
Novgorod
Runegraffiti
Bysants
CORBIS
Livvakten Halfdan risset
navnet sitt i runer i den
da kristne kirken Hagia
Sofia i Bysants (nåværende Istanbul).
Aten
Løve med runer
Løven vokter havna i Pireás
ved Aten. En svenske har
risset en lang, snirklete
runetekst på løvens skulder.
Dessverre har vind og vær
gjort den uleselig.
Bildet er utelatt
pga. copyright
De svenske vikingene som dro
langs russiske elver og videre
østover, byttet blant annet rav og
skinn mot sølv og fine silkeklær.
FLEMMING BAU
Indisk buddha
fant veien til Sverige
Den lille Buddha-figuren er laget
i India på 500-tallet. Via driftige
handelsmenn dukket den opp
i handelsbyen Birka.