Hvor ble det av dem?
VIKINGMYSTERIET PÅ GRØNLAND VIKINGMYSTERIET PÅ GRØNLAND Hvor ble det av dem? De første vikingene kom til Grønland for over 1000 år siden. Etter nesten 500 år forsvant de sporløst. Hva førte til det norrøne samfunnets undergang? Og hvor ble de egentlig av? Av MARI VALEN HØIHJELLE Journalist Teoriene omkring vikingenes sporløse forsvinning har vært mange. Sultet de ihjel, eller døde alle av en epidemi? Ble de drept og utryddet av inuittene? Returnerte de til sine hjemland på grunn av den lille istid? Søkte de lykken videre vestover mot Amerika? Eller ble de overmannet av sjørøvere som herjet på den tiden? Ifølge sagatradisjonen var det den norske vikingen Eirik Raude som oppdaget Grønland i 982, da han som fredløs rømte fra Island. I 985-86 og årene som fulgte, koloniserte flere hundre vikinger den store øya vest i Atlanterhavet. Vikingene bodde på Grønland i nesten 500 år, før de plutselig forduftet. Den siste skriftlige kilden fra det norrøne samfunnet er fra 1408, da to personer ble viet i kirken på Hvalsey på sørkysten. Her slutter alle spor. Fjordene frøs til Nyere forskning er i ferd med å lette på litt av det gåtefulle sløret. De fleste forskere er nå 8 Nr. 7 • 2015 Vikingen Eirik Raude regnes som Grønlands oppdager. Etter å ha blitt lyst fredløs på Island, seilte han vestover i 982 – for å lete etter landet han hadde hørt om i gamle beretninger. Siden grunnla han den første norrøne bosetningen på Grønland. Illustrasjon: Look and Learn enige om at det var et kaldere klima, kombinert med andre faktorer, som tvang vikingene vekk fra Grønland. En fersk studie fra De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) i samarbeid med Aarhus Universitet underbygger denne teorien. – Vår konklusjon er at et kaldere klima gjorde livsvilkårene vanskelig for vikingenes etterkommere. I årene mellom 1200 og 1450 frøs fjordene på Grønland mer og mer til, noe som til slutt tvang nordboerne vekk fra boplassene deres, forteller seniorforsker og maringeolog Antoon Kuijpers ved GEUS i København. Kaldere rundt år 1200 Ved å analysere sedimentkjerner fra fjorder på Sør- og Nordvest-Grønland, hvor de norrøne bygdene Austerbygd og Vesterbygd lå, har forskerne kunnet avdekke de lokale variasjonene i is- og vindforhold i tiden før vikingene forsvant. Studien viser at klimaet endret seg rundt år 1200. Vintrene ble kaldere, det ble mer havis, og spesielt på sommerstid ble kysten rammet av kraftige vinder. Alt dette gjorde det vanskelig å seile inn og ut av fjordene med skip. For de norrøne bosetterne fikk dette dramatiske konsekvenser, siden de drev med fangst, fiske og utstrakt handel. Blant annet eksporterte de selskinn og støttenner fra hvalross og narhval. I tillegg var de avhengige av import av jern, tømmer og korn. Nr. 7 • 2015 9 U VIKINGMYSTERIET PÅ GRØNLAND VIKINGMYSTERIET PÅ GRØNLAND – Varetransporten, handelen og kontakten med Europa ble dermed etter hvert umulig å opprettholde, så man kan forstå hvorfor nordboerne til slutt forsvant. Men det er fortsatt et mysterium hvor de tok veien, sier Kuijpers. 3000 nordboere Hvorfor søkte vikingene til Grønland i utgangspunktet? På 1000-tallet var klimaet på Grønland gunstig for innvandring. Landet var grønt og fruktbart nok til å drive enkelt jordbruk. Mange av vikingene ble lokket av eventyrlig fangst, spesielt gjaldt dette hvalross fra farvannet rundt Diskobukten i nordvest. Dessuten kunne Grønland skilte med store områder ledig jord. Vikingene bygde kirker, klostre og flere hundre gårder på stedene de grunnla, som hovedsakelig var Austerbygd i sør og Vesterbygd i nordvest. På det meste tror man at dette velutviklede og ressurssterke samfunnet nådde 3000 mennesker. Forlot Vesterbygd først Men så ble det kaldere for nordboerne, og livet enda hardere. Skrevne og arkeologiske kilder viser at Vesterbygd ble forlatt en gang mot slutten av 1300-tallet, mens norrøne bosettere forsvant fra Austerbygd omkring 100 år senere. – Tidligere har man ikke kunnet forklare hvorfor Vesterbygd ble forlatt 100 år før Aus terbygd, men våre undersøkelser viser at Vesterbygd ble rammet av kaldere vær og mer is i fjordene og langs kysten først. Rundt år 1400 ble situasjonen også i Austerbygd alvorlig, med flere somre der isen ikke forsvant. Dermed er det nærliggende å tro at nordboerne ble tvunget til å forlate sine boplasser, sier Kuijpers. Fra melk til sel Nordboerne videreførte den norrøne bondekulturen mens de bodde på Grønland. De drev med fedrift og dyrket gress til dyrene. Da klimaet ble kaldere, ble et allerede marginalisert landbruk enda mer presset, blant annet ble vegetasjonen utpint. For vikingene fikk dette naturligvis store konsekvenser, noe også kostholdet vitner om: – Klimaskiftet endret nordboernes kostsammensetning fra mest melke- og kjøttprodukter, supplert med fisk, sel og hval, til hovedsakelig å bestå av marin kost, forteller arkeolog og seniorforsker Jette Arneborg ved Nationalmuseet i København. Hun har i en årrekke forsket på den norrøne kulturen på Grønland, og har foretatt isotopundersøkelser av nordboskjeletter, som avslører hvordan vikingenes matvaner endret seg i løpet av de nesten 500 årene på Grønland. – På 1400-tallet kom minst halvparten av nordboernes mat fra havet, og noen spiste så 10 Nr. 7 • 2015 Den dramatiske Klosterdalen ved Tasermiutfjorden er ett av mange steder langs kysten på Sør-Grønland hvor det finnes spor etter norrøne bosetninger. Lenger nordvest, på Brattalid, finnes en rekonstruksjon av Tjodhilds kirke, som dateres til begynnelsen av 1000-tallet. Tjodhild var Eirik Raudes kone. Foto: Mari Valen Høihjelle U Nr. 7 • 2015 11 VIKINGMYSTERIET PÅ GRØNLAND VIKINGMYSTERIET PÅ GRØNLAND Eirik Raude På Brattalid, som i dag heter Qassiarsuk, er det reist en statue til ære for vikingen Eirik Raude. Her finnes flere ruiner fra norrøne bosettere, samt en rekonstruksjon av Eirik Raudes gård. mye som 80 prosent marin kost. Jo kaldere klimaet ble, desto mer måtte de til havs for å drive fangst og fiske. Det ble vanskelig å fortsette med den norrøne bondekulturen, så det er naturlig å tro at de reiste sin vei, sier Arneborg. En del av Norgesveldet I 1261 ble Grønland formelt knyttet til Norgesveldet, og hadde gjennom den norske kongen en handelsavtale. Den sosiale og kulturelle kontakten var sterk. Kristendommen ble innført også på Grønland, og de første kirkene ble bygget. Den første ble trolig reist på Brattalid, angivelig etter ønske fra Eirik Raudes kone, Tjodhild, tidlig på 1000-tallet. I 1124 fikk Grønland bispedømmet Gardar, som etter hvert ble liggende under Nidaros. – Man skal ikke undervurdere betydningen av at folkene på Grønland var en nordisk kultur som var avhengig av kontakt med hjemlandene. Dette ble naturligvis vanskelig på grunn av mer havis og dårligere vær, sier arkeologen. Hvalrosstenner mindre verd Selv om et kaldere klima førte til store endringer for menneskene på Grønland, skyldes trolig vikingenes undergang en kombinasjon av flere faktorer, tror forskerne. – Økonomisk var de helt avhengige av handelsforbindelsen med Europa. Nordboernes forsyninger av hvalrosstenner fra Diskobukten hadde høy kurs ettersom elfenben var mangelvare. Men etter at elfenben kom tilbake på markedet, falt vikingenes handelsvare i verdi og gjorde livsvilkårene enda tøffere, sier Arneborg. Etter at svartedauden kom på midten av 1300-tallet, lot ikke den årlige handelsferden til Grønland seg gjøre lenger, og kontakten med Norge og Island ble stadig sjeldnere. Bryllup og pirater Det som regnes som det siste sikre sporet fra de norrøne folkene på Grønland, er fra et bryllup mellom Thorstein Olafsson og Sigrid Bjørnsdottir i Hvalsey kirke i 1408, nedtegnet i en islandsk kirkebok. Brevet sier ingenting om ufred, katastrofe, sykdom eller noe annet som truet det norrøne samfunnet. Arkeologiske utgravninger i Austerbygd har i ettertid 12 Nr. 7 • 2015 kunnet datere skjeletter fra omkring 1450. Det finnes beretninger om hendelser fra Grønland også etter bryllupet på Hvalsey, men kildene er så usikre at forskere ikke tillegger dem vitenskapelig betydning. Blant annet om fiskere som en gang på 1500-tallet skal ha gått i land på Sør-Grønland og funnet en nylig avdød nordboer med en nedslitt kniv i hånden. I Vatikanet finnes et brev fra slutten av 1400-tallet som forteller om pirater som herjet Grønland. Emigrerte de til Vinland? Det finnes også historier og enkelte spor fra nordøstkysten av Nord-Amerika, som gjør at man kan spekulere på om vikingenes etterkommere utvandret vestover mot Vinland. En gammel teori har vært at inuittene slo ihjel nordboerne, siden de trakk sørover langs Grønlands vestkyst i tiden etter at vikingene koloniserte landet. Teorien har lenge stått for fall, men blodig uvennskap kan hverken fullstendig avvises eller bevises. Det var sannsynligvis kontakt mellom de to folke slagene. Blant annet har man funnet norrønt jern på gamle inuittboplasser. En annen teori går ut på at de norrøne folkene ble tatt opp i inuittsamfunnene rundt Davisstredet. Gåtefull skjebne Det største spørsmålet i den store vikinge gåten står fortsatt ubesvart: Hvor ble det av nordboerne? Hvordan kan en hel bosetning forsvinne uten et eneste spor? Hva som til slutt ble nordboernes skjebne, forblir en gåte. – Det er mest nærliggende å tro at de reiste tilbake til sine opprinnelsesland, som Island og Norge, men det er jo litt merkelig at det ikke finnes en eneste beretning om folk som har returnert fra Grønland. Akkurat som da de kom i 985, kan nordboerne selvsagt ha utvandret som en stor gruppe. Hele gruppen kunne således ha forsvunnet i storm eller blitt fanget i storisen, men dette blir bare spekulasjoner, sier Antoon Kuijpers. I tre år skal Eirik Raude og hans følge ha utforsket sør- og vestkysten av Grønland, før de returnerte til Island. Her reklamerte de stort for det grønne landet i vest. Illustrasjon: Look and Learn ɁɁ Ifølge sagatradisjonen ble Eirik Raude, opprinnelig fra Jæren, dømt fredløs for drap på Island. Året var 982, og vikingen bestemte seg for å flykte sjøveien vestover, hvor han etter hvert kom til Grønland. ɁɁ I tre år skal Raude og hans følge ha utforsket sør- og vestkysten av Grønland, før de i 985 returnerte til Island, da hans fredløshet var over. ɁɁ Tilbake på Island reklamerte han stort for Grønland, og mange vikinger ble fristet til å utvandre vestover. ɁɁ Ifølge Islendingabok la 25 skip ut fra Island med kurs for Grønland i 985 eller 986. Om bord var flere hundre eventyrlystne menn og kvinner, barn, hester, sauer, kyr, geiter og svin. Bare 15 skip kom frem. ɁɁ Eirik Raude ble vikingenes høvding på Grønland. Han og kona Tjodhild bodde i Brattalid (Austerbygd), dagens Qassiarsuk. ɁɁ Leiv Eiriksson, Eirik Raudes sønn, oppdaget Amerika rundt år 1000. Han gikk i land i området som i dag heter Newfoundland. De norrøne på Grønland Illustrasjon: Knut Høihjelle ɁɁ Vikingene bosatte seg i to områder: Austerbygd på sørkysten (i nærheten av det som i dag er Qaqortoq, Narsaq og Nanortalik) og Vesterbygd på nordvestkysten (området rundt Nuuk). ɁɁ Man regner med at så mange som 3000 nordboere bodde i de norrøne bygdene. Hustuftene etter nær 300 gårder er funnet, fordelt på 220 i Austerbygd og 70-75 i Vesterbygd. ɁɁ Bosetterne levde av fangst, jakt, fiske, fedrift og handel med Norden og Europa forøvrig. ɁɁ Hvalrosstenner, huder, skinn, pelsverk og vadmel var noen av nordboernes viktigste eksportvarer. De var avhengig av å importere varer som jern, trevirke og korn. ɁɁ I 1261 ble Grønland formelt knyttet til Norgesveldet, ifølge en avtale med den norske kongen Håkon Håkonsson. ɁɁ Omkring 1347 blir Vesterbygd påstått fraflyttet i en beretning fra Ivar Bårdsson, den norskfødte presten som på midten av 1300-tallet var biskopens vikar i Garðar på Grønland. ɁɁ Spesielt etter svartedauden ble kontakten mellom Grønland og Island/Norge sjeldnere. Den årlige handelsferden med grønlandsknarren lot seg ikke opprettholde. ɁɁ Den siste skriftlige kilden fra de norrøne på Grønland forteller om et bryllup på Hvalsey i 1408. ɁɁ I 1721 dro Hans Egede til Grønland for å frelse etterkommerne av de norrøne bosetterne, men fant ingen gjenlevende. Arktiske sivilisasjoner på Grønland ɁɁ Flere ulike arktiske sivilisasjoner har bodd på Grønland gjennom tidene. ɁɁ Saqqaq-kulturen er den eldste man har funnet spor etter. Man tror den eksisterte mellom omkring 2500 og 800-500 f.Kr. ɁɁ Videre fulgte den såkalte Dorset-kulturen. Sporene tyder på at de forsvant rundt 100 år før vikingene kom, på 800-tallet. ɁɁ Fra 1300-tallet antar man at området nord for vikingenes Vesterbygd ble befolket av Thulekulturen, som kom over fra Canada. Nr. 7 • 2015 13
© Copyright 2024