Brukerveiledning FLIR i3 FLIR i5 FLIR i7 Extech IRC30 Publ. No. Revision Language Issue date T559588 a486 Norwegian (NO) November 17, 2010 Brukerveiledning Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 Begrenset ansvar Alle produkter som produseres av FLIR Systems har garanti mot material- og produksjonsfeil i en periode på ett (1) år fra leveringsdato for det opprinnelige kjøpet, forutsatt at produktet har vært lagret, brukt og vedlikeholdt på normal måte og i samsvar med instruksjonene fra FLIR Systems. Alle produkter som ikke er produsert av FLIR Systems, men som inngår i systemer levert av FLIR Systems til den opprinnelige kjøperen. omfattes kun av garantien som denne bestemte leverandøren eventuelt gir, og FLIR Systems er ikke under noen omstendigheter ansvarlig for slike produkter. Garantien strekker seg kun til den opprinnelige brukeren og kan ikke overføres. Den gjelder ikke produkter som har vært misbrukt, vanskjøtsel, vært utsatt for ulykke eller unormale bruksbetingelser. Utvidelsesdeler omfattes ikke av garantien. Hvis et produkt har en defekt som dekkes av denne garantien, må ikke produktet brukes lenger for å hindre at det skades ytterligere. Kjøperen skal umiddelbart rapportere feil til FLIR Systems for å unngå at garantien oppheves. FLIR Systems vil, etter eget valg, reparere eller bytte et slikt defekt produkt gratis hvis det ved undersøkelse viser seg å ha feil som skyldes materialer eller arbeid, og forutsatt at det returneres til FLIR Systems i løpet av den nevnte perioden på ett år. FLIR Systems har ingen forpliktelse eller ansvar for andre feil enn de som er nevnt over. Ingen annen garanti gis uttrykkelige eller underforstått. FLIR Systems avviser spesielt alle underforståtte garantier for egnethet eller brukbarhet til et bestemt formål. FLIR Systems skal ikke være ansvarlig for noe direkte, indirekte, spesiell, tilfeldig tap eller skade, eller følgetap eller skade, uansett om det er kontraktsfestet, forvoldt skade eller basert på andre juridiske teorier. Denne garantien skal reguleres av svensk lov. Enhver tvist, kontrovers eller klage som måtte følge av eller i forbindelse med denne garantien skal endelig avgjøres ved voldgift i henhold til Stockholm Handelskammers gjeldende regler for voldgiftsbehandling. Voldgiftssted skal være Stockholm. Språket som skal brukes i voldgiftsprosessen skal være engelsk. Copyright © 2010, FLIR Systems. Med enerett i hele verden. Det er forbudt å gjengi, overføre, skrive av eller oversette noen deler av programvaren, herunder kildekode, til noe språk eller dataspråk i noen som helst form eller på noen som helst måte, enten det er elektronisk, magnetisk, optisk eller annet, uten skriftlig forhåndstillatelse fra FLIR Systems. Denne dokumentasjonen må ikke, helt eller delvis, kopieres, fotokopieres, reproduseres, oversettes eller overføres til noe elektronisk medium eller maskinlesbar form uten skriftlig forhåndsgodkjennelse fra FLIR Systems. Navn og merker på produktene i denne håndboken er enten registrerte varemerker eller varemerker som eies av FLIR Systems og/eller datterselskaper. Alle andre varemerker, handelsnavn eller firmanavn som det henvises til brukes kun for identifikasjon, og eies av sine respektive eiere. Kvalitetssikring Kvalitetshåndteringssystemet som disse produktene er utviklet og produsert under er sertifisert og i overensstemmelse med ISO 9001-standarden. FLIR Systems driver kontinuerlig utvikling. Derfor forbeholder vi oss retten til å gjøre endringer og forbedringer på alle produkter som er beskrevet i denne håndboken uten forhåndsvarsel. Patenter Ett eller flere av følgende patenter eller designpatenter gjelder produktene og/eller funksjonene som er beskrevet i denne håndboken: 0002258-2; 000279476-0001; 000439161; 000499579-0001; 000653423; 000726344; 000859020; 000889290; 001106306-0001; 0101577-5; 0102150-0; 0200629-4; 0300911-5; 0302837-0; 1144833; 1182246; 1182620; 1188086; 1263438; 1285345; 1287138; 1299699; 1325808; 1336775; 1365299; 1678485; 1732314; 200530018812.0; 200830143636.7; 2106017; 235308; 3006596; 3006597; 466540; 483782; 484155; 518836; 60004227.8; 60122153.2; 602004011681.5-08; 6707044; 68657; 7034300; 7110035; 7154093; 7157705; 7237946; 7312822; 7332716; 7336823; 7544944; 75530; D540838; D549758; D579475; D584755; D599,392; DI6702302-9; DI6703574-4; DM/057692; DM/061609; ZL00809178.1; ZL01823221.3; ZL01823226.4; ZL02331553.9; ZL02331554.7; ZL200530120994.2; ZL200630130114.4; ZL200730151141.4; ZL200730339504.7; ZL200830128581.2 EULA Terms ■ You have acquired a device (“INFRARED CAMERA”) that includes software licensed by FLIR Systems AB from Microsoft Licensing, GP or its affiliates (“MS”). Those installed software products of MS origin, as well as associated media, printed materials, and “online” or electronic documentation (“SOFTWARE”) are protected by international intellectual property laws and treaties. The SOFTWARE is licensed, not sold. All rights reserved. ■ IF YOU DO NOT AGREE TO THIS END USER LICENSE AGREEMENT (“EULA”), DO NOT USE THE DEVICE OR COPY THE SOFTWARE. INSTEAD, PROMPTLY CONTACT FLIR Systems AB FOR INSTRUCTIONS ON RETURN OF THE UNUSED DEVICE(S) FOR A REFUND. ANY USE OF THE SOFTWARE, INCLUDING BUT NOT LIMITED TO USE ON THE DEVICE, WILL CONSTITUTE YOUR AGREEMENT TO THIS EULA (OR RATIFICATION OF ANY PREVIOUS CONSENT). ■ GRANT OF SOFTWARE LICENSE. This EULA grants you the following license: ■ iv You may use the SOFTWARE only on the DEVICE. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 ■ NOT FAULT TOLERANT. THE SOFTWARE IS NOT FAULT TOLERANT. FLIR Systems AB HAS INDEPENDENTLY DETERMINED HOW TO USE THE SOFTWARE IN THE DEVICE, AND MS HAS RELIED UPON FLIR Systems AB TO CONDUCT SUFFICIENT TESTING TO DETERMINE THAT THE SOFTWARE IS SUITABLE FOR SUCH USE. ■ NO WARRANTIES FOR THE SOFTWARE. THE SOFTWARE is provided “AS IS” and with all faults. THE ENTIRE RISK AS TO SATISFACTORY QUALITY, PERFORMANCE, ACCURACY, AND EFFORT (INCLUDING LACK OF NEGLIGENCE) IS WITH YOU. ALSO, THERE IS NO WARRANTY AGAINST INTERFERENCE WITH YOUR ENJOYMENT OF THE SOFTWARE OR AGAINST INFRINGEMENT. IF YOU HAVE RECEIVED ANY WARRANTIES REGARDING THE DEVICE OR THE SOFTWARE, THOSE WARRANTIES DO NOT ORIGINATE FROM, AND ARE NOT BINDING ON, MS. ■ No Liability for Certain Damages. EXCEPT AS PROHIBITED BY LAW, MS SHALL HAVE NO LIABILITY FOR ANY INDIRECT, SPECIAL, CONSEQUENTIAL OR INCIDENTAL DAMAGES ARISING FROM OR IN CONNECTION WITH THE USE OR PERFORMANCE OF THE SOFTWARE. THIS LIMITATION SHALL APPLY EVEN IF ANY REMEDY FAILS OF ITS ESSENTIAL PURPOSE. IN NO EVENT SHALL MS BE LIABLE FOR ANY AMOUNT IN EXCESS OF U.S. TWO HUNDRED FIFTY DOLLARS (U.S.$250.00). ■ Limitations on Reverse Engineering, Decompilation, and Disassembly. You may not reverse engineer, decompile, or disassemble the SOFTWARE, except and only to the extent that such activity is expressly permitted by applicable law notwithstanding this limitation. ■ SOFTWARE TRANSFER ALLOWED BUT WITH RESTRICTIONS. You may permanently transfer rights under this EULA only as part of a permanent sale or transfer of the Device, and only if the recipient agrees to this EULA. If the SOFTWARE is an upgrade, any transfer must also include all prior versions of the SOFTWARE. ■ EXPORT RESTRICTIONS. You acknowledge that SOFTWARE is subject to U.S. export jurisdiction. You agree to comply with all applicable international and national laws that apply to the SOFTWARE, including the U.S. Export Administration Regulations, as well as end-user, end-use and destination restrictions issued by U.S. and other governments. For additional information see http://www.microsoft.com/exporting/. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 vi Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 Innhold 1 Advarsler og forsiktighetsregler ................................................................................................... 1 2 Merknad til brukeren ...................................................................................................................... 3 3 Kundehjelp ...................................................................................................................................... 4 4 Oppdateringer av dokumentasjonen ............................................................................................ 5 5 Viktig merknad om denne håndboken ......................................................................................... 6 6 Hurtigstart ........................................................................................................................................ 7 7 Pakkliste .......................................................................................................................................... 9 8 Kameraets deler .............................................................................................................................. 10 9 Skjermelementer ............................................................................................................................. 13 10 Kontakter og lagringsmedia .......................................................................................................... 15 11 Bruke kameraet ............................................................................................................................... 11.1 Installere batteriet ................................................................................................................. 11.2 Lade batteriet ........................................................................................................................ 11.3 Lagre et bilde ........................................................................................................................ 11.4 Henter bilde .......................................................................................................................... 11.5 Åpne bildearkivet .................................................................................................................. 11.6 Slette et bilde ........................................................................................................................ 11.7 Slette alle bildene ................................................................................................................. 11.8 Måle en temperatur med en punktmåler .............................................................................. 11.9 Måle temperatur med et område .......................................................................................... 11.10 Markering av alle områder over eller under et bestemt temperaturnivå ............................. 11.11 Endre fargepalett .................................................................................................................. 11.12 Endre innstillinger ................................................................................................................. 11.13 Endre bildemodus ................................................................................................................ 11.14 Stille inn overflateegenskaper .............................................................................................. 11.15 Endre emissivitet .................................................................................................................. 11.16 Endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen .............................................................. 11.17 Tilbakestille kameraet ........................................................................................................... 11.18 Finne kameraets serienummer ............................................................................................. 16 16 17 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 12 Rengjøre kameraet ......................................................................................................................... 12.1 Kamerahus, kabler og annet tilbehør ................................................................................... 12.2 Infrarød linse ......................................................................................................................... 12.3 Infrarød detektor ................................................................................................................... 35 35 36 37 13 Tekniske data .................................................................................................................................. 13.1 Kameradata .......................................................................................................................... 13.2 Ekstra data ............................................................................................................................ 13.3 Tilbehørsdata ........................................................................................................................ 38 38 41 43 14 Dimensjoner .................................................................................................................................... 44 14.1 Kamera (forfra) ...................................................................................................................... 44 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 vii 14.2 Camera (fra siden) ................................................................................................................ 45 15 Applikasjonseksempler ................................................................................................................. 15.1 Fuktighet- og vannskade ...................................................................................................... 15.2 Defekt kontakt i sokkel ......................................................................................................... 15.3 Oksidert sokkel ..................................................................................................................... 15.4 Dårlig isolasjon ..................................................................................................................... 15.5 Trekk ..................................................................................................................................... 46 46 47 48 49 50 16 Introduksjon til bygningstermografi ............................................................................................. 16.1 Begrenset ansvar .................................................................................................................. 16.1.1 Merknad om opphavsrett ..................................................................................... 16.1.2 Opplæring & sertifisering ...................................................................................... 16.1.3 Nasjonale eller regionale bygningsforskrifter og lover ........................................ 16.2 Viktig ..................................................................................................................................... 16.3 Typiske feltundersøkelser ..................................................................................................... 16.3.1 Retningslinjer ........................................................................................................ 16.3.1.1 Generelle retningslinjer ..................................................................... 16.3.1.2 Retningslinjer for deteksjon av fuktighet, deteksjon av mugg & deteksjon av vannskader .................................................................. 16.3.1.3 Retningslinjer for deteksjon av luftinntrenging & dårlig isolasjon ..... 16.3.2 Om deteksjon av fuktighet .................................................................................... 16.3.3 Deteksjon av fuktighet (1): Tak med lav takvinkel på yrkesbygg ......................... 16.3.3.1 Generell informasjon ......................................................................... 16.3.3.2 Sikkerhetstiltak .................................................................................. 16.3.3.3 Kommenterte bygningskonstruksjoner ............................................ 16.3.3.4 Kommenterte infrarøde bilder ........................................................... 16.3.4 Deteksjon av fuktighet (2): Fasader i yrkesbygg & privatboliger ......................... 16.3.4.1 Generell informasjon ......................................................................... 16.3.4.2 Kommenterte bygningskonstruksjoner ............................................ 16.3.4.3 Kommenterte infrarøde bilder ........................................................... 16.3.5 Deteksjon av fuktighet (3): Dekker & balkonger .................................................. 16.3.5.1 Generell informasjon ......................................................................... 16.3.5.2 Kommenterte bygningskonstruksjoner ............................................ 16.3.5.3 Kommenterte infrarøde bilder ........................................................... 16.3.6 Deteksjon av fuktighet (4): Rørbrudd & lekkasjer ................................................ 16.3.6.1 Generell informasjon ......................................................................... 16.3.6.2 Kommenterte infrarøde bilder ........................................................... 16.3.7 Luftinntrenging ...................................................................................................... 16.3.7.1 Generell informasjon ......................................................................... 16.3.7.2 Kommenterte bygningskonstruksjoner ............................................ 16.3.7.3 Kommenterte infrarøde bilder ........................................................... 16.3.8 Dårlig isolasjon ..................................................................................................... 16.3.8.1 Generell informasjon ......................................................................... 16.3.8.2 Kommenterte bygningskonstruksjoner ............................................ 16.3.8.3 Kommenterte infrarøde bilder ........................................................... 16.4 Bygningsteknikk ................................................................................................................... 16.4.1 Generell informasjon ............................................................................................. 16.4.2 Effektene av testing og sjekking ........................................................................... 16.4.3 Feilkilder ved termografi ....................................................................................... 16.4.4 Overflatetemperatur og luftlekkasjer .................................................................... 16.4.4.1 Trykkforholdene i en bygning ........................................................... 16.4.5 Måleforhold & målesesong ................................................................................... 16.4.6 Tolking av infrarøde bilder .................................................................................... 51 51 51 51 51 51 52 52 52 viii 52 53 54 54 54 55 56 57 59 59 59 61 61 61 62 64 64 64 65 67 67 67 69 70 70 70 72 74 74 75 76 77 78 83 83 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16.4.7 16.4.8 Fuktighet & duggpunkt ......................................................................................... 16.4.7.1 Relativ & absolutt fuktighet ............................................................... 16.4.7.2 Definisjon av duggpunkt ................................................................... Utdrag fra teknisk anvisning ‘Vurdering av temperatur-overbroing og isolasjonskontinuitet’ (Britisk eksempel) .............................................................. 16.4.8.1 Krediteringer ...................................................................................... 16.4.8.2 Innledning .......................................................................................... 16.4.8.3 Bakgrunnsinformasjon ...................................................................... 16.4.8.4 Kvantitativ vurdering av de termiske uregelmessighetene ............... 16.4.8.5 Tilstand og utstyr ............................................................................... 16.4.8.6 Undersøkelse og analyse ................................................................. 16.4.8.7 Rapportering ..................................................................................... 85 85 85 85 85 85 86 87 90 91 92 17 Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner ................................ 94 17.1 Viktig ..................................................................................................................................... 94 17.2 Generell informasjon ............................................................................................................ 94 17.2.1 Innledning ............................................................................................................. 94 17.2.2 Generelle utstyrsdata ............................................................................................ 95 17.2.3 Inspeksjon ............................................................................................................. 96 17.2.4 Klassifisering & rapportering ................................................................................ 96 17.2.5 Prioritet .................................................................................................................. 97 17.2.6 Reparasjon ............................................................................................................ 97 17.2.7 Kontroll .................................................................................................................. 98 17.3 Måleteknikker for termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner ......................... 99 17.3.1 Hvordan man stiller inn utstyret riktig ................................................................... 99 17.3.2 Temperaturmåling ................................................................................................. 99 17.3.3 Sammenlignende måling ...................................................................................... 100 17.3.4 Normal driftstemperatur ........................................................................................ 102 17.3.5 Klassifisering av feil ............................................................................................... 103 17.4 Rapportering ......................................................................................................................... 104 17.5 Forskjellige typer varme punkter i elektriske installasjoner ................................................. 106 17.5.1 Refleksjoner .......................................................................................................... 106 17.5.2 Soloppvarming ...................................................................................................... 106 17.5.3 Induktiv oppvarming ............................................................................................. 107 17.5.4 Lastvariasjoner ...................................................................................................... 107 17.5.5 Varierende avkjølingsforhold ................................................................................ 108 17.5.6 Motstandsvariasjoner ............................................................................................ 109 17.5.7 Overoppheting i én del som følge av en feil i en annen ...................................... 109 17.6 Støyfaktorer ved termografisk undersøkelse av elektriske installasjoner ........................... 111 17.6.1 Vind ....................................................................................................................... 111 17.6.2 Regn og snø ......................................................................................................... 111 17.6.3 Avstand til gjenstanden ........................................................................................ 112 17.6.4 Størrelse på gjenstand .......................................................................................... 113 17.7 Praktiske råd for termograføren ........................................................................................... 115 17.7.1 Fra kaldt til varmt ................................................................................................... 115 17.7.2 Regnskurer ............................................................................................................ 115 17.7.3 Emissivitet ............................................................................................................. 115 17.7.4 Reflektert tilsynelatende temperatur ..................................................................... 115 17.7.5 Objekt for langt unna ............................................................................................ 116 18 Om FLIR Systems ........................................................................................................................... 117 18.1 Mer enn bare et infrarødt kamera ......................................................................................... 118 18.2 Dele vår kunnskap ................................................................................................................ 119 18.3 Støtte våre kunder ................................................................................................................ 119 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 ix 18.4 Noen få bilder fra anleggene våre ........................................................................................ 119 19 Ordliste ............................................................................................................................................ 121 20 Termografiske måleteknikker ........................................................................................................ 125 20.1 Innledning ............................................................................................................................. 125 20.2 Emissivitet ............................................................................................................................. 125 20.2.1 Bestemme emissiviteten til en prøve .................................................................... 125 20.2.1.1 Trinn 1: Bestemme reflektert tilsynelatende temperatur ................... 125 20.2.1.2 Trinn 2: Bestemme emissiviteten ...................................................... 128 20.3 Reflektert tilsynelatende temperatur .................................................................................... 129 20.4 Avstand ................................................................................................................................. 129 20.5 Relativ fuktighet .................................................................................................................... 129 20.6 Andre parametere ................................................................................................................. 129 21 Historie og infrarød teknologi ....................................................................................................... 130 22 Termografiteori ................................................................................................................................ 134 22.1 Innledning ............................................................................................................................. 134 22.2 Det elektromagnetiske spektret ........................................................................................... 134 22.3 Stråling fra svart legeme ....................................................................................................... 135 22.3.1 Plancks lov ............................................................................................................ 136 22.3.2 Wiens forskyvningslov .......................................................................................... 137 22.3.3 Stefan-Boltzmanns lov .......................................................................................... 139 22.3.4 Emisjon fra ikke-svarte legemer ........................................................................... 139 22.4 Infrarøde semi-transparente materialer ................................................................................ 142 23 Måleformelen .................................................................................................................................. 143 24 Emissivitetstabeller ........................................................................................................................ 149 24.1 Referanser ............................................................................................................................. 149 24.2 Viktig merknad om emissivitetstabeller ................................................................................ 149 24.3 Tabeller .................................................................................................................................. 150 x Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 1 Advarsler og forsiktighetsregler ADVARSEL ■ ■ ■ Dette utstyret genererer, bruker og kan utstråle radiofrekvensenergi, og hvis det ikke brukes iht. instruksjonshåndboken, kan det forstyrre radiokommunikasjon. Utstyret er testet og funnet i samsvar med grensene for klasse A datautstyr i overensstemmelse med underdel J i del 15 i FCC-reglene, som er laget for å gi beskyttelse mot slik støy når apparatet brukes i et kommersielt miljø. Bruk av dette utstyret i boligområder kan forårsake støy, og brukeren må da for egen regning ta alle forholdsregler som måtte være nødvendig for å skjerme støyen. (Gjelder kun for modeller med laserpeker:) Se ikke direkte inn i laserstrålen. Laserstrålen kan irritere øynene. Gjelder kun for kameraer med batteri: ■ ■ ■ ■ FORSIKTIG Ikke demonter eller modifiser batteriet. Batteriet inneholder sikkerhets- og beskyttelsesanordninger som, hvis de blir skadet, kan få batteriet til å bli varmt, eller forårsake eksplosjon eller antenning. Hvis batteriet lekker og du får væske i øynene, må du ikke gni deg i øynene. Skyll godt med vann og oppsøk lege umiddelbart. Hvis du ikke gjør det, kan batterivæsken skade øynene. Ikke fortsett å lade batteriet hvis det ikke blir ladet i løpet av den angitte ladetiden. Hvis du fortsetter å lade batteriet, kan det bli varmt og forårsake eksplosjon eller antenning. Bruk kun riktig utstyr til å lade ut batteriet. Hvis du ikke bruker riktig utstyr, kan du redusere batteriets ytelse eller levetid. Hvis du ikke bruker riktig utstyr, kan det oppstå feil strømretning. Dette kan føre til at battieret blir varmt, eller forårsake eksplosjon eller personskader. ■ Forsikre deg om at du leser alle relevante MSDS (materialsikkerhetsdatablad) og advarseletiketter på beholderne før du bruker en væske. Væskene kan være farlige. ■ Rett ikke det infrarøde kameraet (med eller uten linsedekselet) mot intensive energikilder, f.eks. enheter som avgir laserstråling, eller mot solen. Det kan ha uønsket virkning på nøyaktigheten til kameraet. Det kan også skade detektoren i kameraet. Bruk ikke kameraet i høyere temperatur enn +50 °C hvis ikke annet er spesifisert i brukerdokumentasjonen. Høye temperaturer kan skade kameraet. (Gjelder kun for modeller med laserpeker:) Beskytt laserpekeren med beskyttelseshetten når du ikke bruker den. Gjelder kun for kameraer med batteri: ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ Batteriene må ikke kobles direkte til sigarettenneruttaket i en bil, med mindre en spesiell adapter for å koble batterier til sigarettenneruttak er levert av FLIR Systems. Ikke koble den positive klemmen og den negative klemmen på batteriet til hverandre med metallgjenstander (for eksempel en ledning). Utsett ikke batteriet for vann eller saltvann, og du må heller ikke la batteriet bli vått. Lag ikke huller i batteriet med gjenstander. Slå ikke batteriet med en hammer. Ikke tråkk på batteriet, eller utsett det for kraftige støt. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 1 1 – Advarsler og forsiktighetsregler ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ 2 Legg ikke batteriene i eller i nærheten av åpen flamme, eller i direkte sollys. Når batteriet blir vått, aktiveres det innebygde sikkerhetsutstyret, og batteriladingen kan stoppe. Hvis batteriet blir varmt, kan sikkerhetsutstyret bli skadet. Dette kan føre til ytterligere varme, skade eller antenne batteriet. Legg ikke batteriet i åpen flamme eller øk batteriets temperatur med varme. Legg ikke batteriet på eller i nærheten av flammer, ovner eller andre steder hvor det er høy temperatur. Ikke lodd direkte på batteriet. Bruk ikke batteriet hvis det avgir en uvanlig lukt mens du bruker, lader eller lagrer batteriet, hvis batteriet kjennes varmt, skifter farge, form eller er i unormal stand. Kontakt ditt salgskontor hvir ett eller flere av disse problemene oppstår. Bruk kun en spesifisert batterilader når du lader batteriet. Temperaturområdet som batteriet kan lades i, er 0–45 °C med mindre annet er spesifisert i brukerdokumentasjonen. Hvis du lader batteriet ved temperaturer som ligger utenfor dette området, kan batteriet bli varmt eller gå i stykker. Det kan også redusere batteriets ytelse eller levetid. Temperaturområdet som batteriet kan lades ut i, er −15 °C til +50 °C med mindre annet er spesifisert i brukerdokumentasjonen. Hvis du bruker batteriet utenfor dette temperaturområdet, kan det redusere batteriets ytelse eller levetid. Når batteriet er ødelagt, må man isolere klemmene med selvklebende tape eller lignende før det kastes. Fjern alt vann eller fuktighet på batteriet før du installerer det. Bruk ikke tynner eller en tilsvarende væske på kameraet, kablene eller tilbehøret. Det kan skade utstyret. Vær forsiktig når du rengjør den infrarøde linsen. Linsen har et følsomt antirefleksbelegg. Ikke overdriv rengjøringen av den infrarøde linsen. Dette kan skade antirefleksbelegget. I ovner eller på andre steder med høy temperatur må det monteres et varmeskjold på kameraet. Bruk av kameraet i ovn eller på andre steder med høy temperatur uten varmeskjold kan skade kameraet. (Gjelder bare for kameraer med automatisk lukker som kan deaktiveres.) Ikke deaktiver den automatiske lukkeren i kameraet over en lang tidsperiode (vanligvis maks. 30 minutter). Hvis lukkeren deaktiveres over en lenger periode, kan det føre til uopprettelig skade på detektoren. Innkapslingsanslaget er bare gyldig når alle åpninger på kameraet er tettet med sine egne deksler, luker eller hetter. Dette omfatter, men er ikke begrenset til, åpninger for datalagring, batterier og kontakter. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 2 Merknad til brukeren Typografiske konvensjoner Denne håndboken benytter følgende typografiske konvensjoner: ■ ■ ■ ■ Brukerfora Halvfet brukes til menynavn, menykommandoer og etiketter og knapper i dialogbokser. Kursiv brukes til viktig informasjon. Monospace brukes til kodeprøver. STORE BOKSTAVER brukes til navn på taster og knapper. Utveksle ideer, problemer og infrarøde løsninger mellom termografører verden over i våre brukerfora. Du finner foraene på: http://www.infraredtraining.com/community/boards/ Kalibrering (Denne merknaden gjelder kun for kameraer med målefunksjon.) Vi anbefaler at du sender inn kameraet for kalibrering én gang i året. Kontakt ditt lokale salgskontor for å få informasjon om hvor du skal sende kameraet. Nøyaktighet (Denne merknaden gjelder kun for kameraer med målefunksjon.) For svært nøyaktige resultater anbefaler vi at du venter i fem minutter etter at du har startet kameraet før du måler en temperatur. For kameraer med en mekanisk kjøler som kjøler ned detektoren, er tiden som medgår til å kjøle ned detektoren ikke inkludert i denne tidsperioden. Deponering av elektronisk avfall 10742803;a1 Som for de fleste elektroniske produkter, må dette utstyret deponeres på en miljøvennlig måte, og i samsvar med gjeldende bestemmelser for elektronisk avfall. Kontakt din FLIR Systems-representant for mer informasjon. Opplæring Du kan lese mer om infrarød opplæring på nettstedet: ■ ■ ■ http://www.infraredtraining.com http://www.irtraining.com http://www.irtraining.eu Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 3 3 Kundehjelp Generelt For teknisk støtte går du inn på: http://support.flir.com Sende inn et spørsmål For å sende inn spørsmål til kundehjelpteamet må du være registrert bruker. Det tar bare noen få minutter å registrere seg på nettet. Hvis du bare vil søke i kunnskapsbasen etter tidligere spørsmål og svar, er det ikke nødvendig å være registrert bruker. Hvis du ønsker å sende en forespørsel, må du forsikre deg om at du har følgende informasjon tilgjengelig: ■ ■ ■ ■ ■ ■ Nedlastinger På nettstedet for kundehjelp kan du også laste ned følgende: ■ ■ ■ ■ ■ 4 Kameramodell Kameraets serienummer Kommunikasjonsprotokollen, eller metoden, mellom kameraet og datamaskinen (for eksempel HDMI Ethernet, USB™ eller FireWire™) Operativsystem på din datamaskin Microsoft® Office-versjon Fullt navn, håndbokens publikasjonsnummer og revisjonsnummer Fastvareoppdateringer til infrarødt kamera Programoppdateringer til PC-programvaren Brukerdokumentasjon Applikasjonseksempler Tekniske publikasjoner Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 4 Oppdateringer av dokumentasjonen Generelt Håndbøkene våre oppdateres flere ganger per år, og vi sender også regelmessig ut produktkritiske meldinger om endringer. Få tilgang til de nyeste håndbøkene og meldingene ved å gå til kategorien Download på: http://support.flir.com Det tar bare noen minutter å registrere seg online. På nedlastingsområdet finner du også de nyeste versjonene av håndbøkene til de andre produktene våre og håndbøker til tidligere og foreldede produkter. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 5 5 Viktig merknad om denne håndboken Generelt FLIR Systems utgir generelle håndbøker som dekker flere kameraer i en modellserie. Dette betyr at denne håndboken kan inneholde beskrivelser og forklaringer som ikke nødvendigvis gjelder for din kameramodell. OBS 6 FLIR Systems forbeholder seg retten til å opphøre produksjon av modeller, programvare, deler eller tilbehør samt andre artikler, eller endre spesifikasjonene og/eller funksjoner når som helst uten foregående varsel. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 6 Hurtigstart Prosedyre Slik kommer du raskt i gang: 1 Fjern beskyttelsesplasten fra LCD. 2 Du må lade batteriet i kameraet i fire timer (eller til batteriindikatoren lyser grønt) før du bruker kameraet for første gang. Lad batteriet ved å koble strøm til strømkontakten i kameraet. Forsikre deg om at du bruker riktig AC-kontakt. Merk: Første gang du lader et helt nytt batteri må du slå kameraet på og deretter av igjen etter at du har koblet strømforsyningen til kontakten på kameraet. T630175;a1 1 Batteriladingsindikator 2 Strømkabel 3 Sett et miniSD™-minnekort i kortsporet. T630176;a1 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 7 6 – Hurtigstart 4 Trykk på av/på-tasten for å slå på kameraet. Merk: Hvis kameraet ikke starter etter at du har ladet batteriet, må du trykke på tilbakestillingsknappen med et ikke-ledende verktøy. Tilbakestillingsknapen befinner seg ved siden av batterikontakten inne i batterirommet. Trykk deretter på av/på-knappen en gang til. Tilbakestillingsknappen: T630179;a1 5 Åpne linsedekselet ved å skyve knotten på dekselet. T630177;a1 6 Rett kameraet mot målet. 7 Trykk på Lagre-utløseren for å lagre bildet. 8 For å flytte bildet til en datamaskin, gjør du følgende: T630178;a1 ■ ■ 9 8 (Fig. 1 ovenfor) Ta ut miniSD™-minnekortet og sett det i en datatilkoblet kortleser. En miniSD™-kortadapter følger med kameraet. (Fig. 2 ovenfor) Koble kameraet til en datamaskin ved hjelp av en USB™ Mini-B-kabel. I Windows® Explorer overfører du bildet fra kortet eller kameraet ved å dra og slippe det. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 7 Pakkliste Innhold ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ OBS ■ ■ Batteri (inni kameraet) Kalibreringssertifikat FLIR QuickReport-CD Håndstropp Infrarødt kamera miniSD-kort (512 MB), med SD-adapter Strømforsyning/lader med støpsel for EU, Storbritannia, USA og Australia Trykt hurtigstartveiledning USB-kabel Brukerdokumentasjons-CD-ROM Kontakt ditt lokale salgskontor hvis deler er skadet eller mangler. Du finner adressene og telefonnumrene til lokale salgskontorer på baksiden av denne håndboken. FLIR Systems forbeholder seg retten til å opphøre produksjon av modeller, deler eller tilbehør, og andre artikler, eller endre spesifikasjonene når som helst uten foregående varsel. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 9 8 Kameraets deler Figur 10780903;a1 Forklaring Denne tabellen forklarer figuren over: 10 1 Infrarød linse 2 Knott for åpning og lukking av linsedekselet 3 Utløser for lagring av bilder 4 Deksel til kontaktene og spor til miniSD™-minnekortet 5 Deksel til batterirommet 6 Tilkoblingspunkt for håndstroppen Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 8 – Kameraets deler Figur 10781003;a1 Forklaring Denne tabellen forklarer figuren over: 1 Arkivtast Funksjon: Trykk for å åpne bildearkivet. 2 Venstre piltast (på navigasjonsputen) Funksjon: ■ ■ Trykk for å gå til venstre i menyer, undermenyer og dialogbokser Trykk for å navigere i bildearkivet 3 Venstre valgtast. Denne tasten er kontekstsensitiv. Den gjeldende funksjonen vises over tasten på skjermen. 4 Plusstast (på navigasjonsputen) Funksjon: ■ ■ ■ 5 Trykk for å gå opp i menyer, undermenyer og dialogbokser. Trykk for å vise bildearkivet (etter at du har trykket på knappen Arkiver). Trykk for å øke/senke verdien. Høyre piltast (på navigasjonsputen) Funksjon: ■ ■ Trykk for å gå til høyre i menyer, undermenyer og dialogbokser. Trykk for å navigere i bildearkivet. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 11 8 – Kameraets deler 6 Høyre valgtast. Denne tasten er kontekstsensitiv. Den gjeldende funksjonen vises over tasten på skjermen. 7 Av/på-knapp. Funksjon: ■ ■ 8 Trykk for å slå på kameraet. Trykk og hold knappen nede i mer enn ett sekund for å slå av kameraet. –-tast (på navigasjonsputen) Funksjon: ■ ■ 12 Trykk for å gå ned i menyer, undermenyer og dialogbokser. Trykk for å senke/endre verdien. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 9 Skjermelementer Figur 10781203;a2 Forklaring Denne tabellen forklarer figuren over: 1 Menysystem 2 Måleresultat 3 Strømindikator Ikon Betydning Ett av følgende: ■ ■ Kameraet får strøm fra batteriet. Batteriet lades (vises med en animasjon av et batteri som fylles opp). Batteriet er fulladet og kameraet får strøm fra strømforsyningen. 4 Dato og klokkeslett 5 Grenseverdi for temperaturskalaen 6 Temperaturskala Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 13 9 – Skjermelementer 14 7 Gjeldende emissivitetsverdi eller materialegenskaper 8 Gjeldende funksjon for høyre valgtast 9 Gjeldende funksjon for venstre valgtast Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 10 Kontakter og lagringsmedia Figur 10780803;a1 Forklaring Denne tabellen forklarer figuren over: 1 miniSD™-minnekort Vi anbefaler at du ikke lagrer mer enn 5000 bilder på miniSD™-minnekortet. Selv om et minnekort kan ha høyere kapasitet enn 5000 bilder, vil det å lagre flere bilder enn dette føre til at filhåndteringen på miniSD™-minnekortet går mye tregere. Merk: Det er ingen øvre grense for minnestørrelsen på miniSD™-minnekort. 2 Batteriladingsindikator: ■ ■ ■ Ikke lys: Strømforsyningen er ikke koblet til. Oransje lys: Batteriet lades. Grønt lys: Batteriladingen er fullført. 3 Strømkabel 4 USB-kabel med USB mini-B-plugg Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 15 11 Bruke kameraet 11.1 Installere batteriet Prosedyre Du installerer batteriet på følgende måte: 1 Ta av dekselet til batterirommet. T630174;a1 2 Koble batteriets kabel til kontakten i batterirommet. Merk: Bruk ikke verktøy som leder strøm til å gjøre dette. T630173;a2 16 3 Skyv batteriet på plass. 4 Lukk batterirommet ved å sette på dekselet igjen. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 11 – Bruke kameraet 11.2 Lade batteriet OBS ■ ■ ■ Du må lade batteriet i kameraet i fire timer (eller til batteriindikatoren lyser grønt) før du bruker kameraet for første gang. Første gang du lader et helt nytt batteri må du slå kameraet på og deretter av igjen etter at du har koblet strømforsyningen til kontakten på kameraet. Hvis kameraet ikke starter etter at du har ladet batteriet, må du trykke på tilbakestillingsknappen med et ikke-ledende verktøy. Tilbakestillingsknapen befinner seg ved siden av batterikontakten inne i batterirommet. Trykk deretter på av/på-knappen en gang til. Tilbakestillingsknappen: T630179;a1 ■ Om batteriindikatoren Batteriindikatoren er en LED-lampe ved siden av strømkontakten. Den viser følgende signaler: ■ ■ ■ Prosedyre Ikke skift ut batteriet ofte. Skift dem ut bare når batteriet er utgått. Ikke lys: Strømforsyningen er ikke koblet til. Oransje lys: Batteriet lades. Grønt lys: Batteriladingen er fullført. Du lader batteriet på følgende måte: 1 Koble strømforsyningen til kontakten på kameraet. T630175;a1 1 Batteriladingsindikator 2 Strømkabel 2 Koble støpselet til en stikkontakt. Forsikre deg om at du bruker riktig ACkontakt. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 17 11 – Bruke kameraet 3 18 Koble fra støpslet på strømforsyningen når den grønne lampen på batteritilstandsindikatoren lyser. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 11 – Bruke kameraet 11.3 Lagre et bilde Generelt Du kan lagre mange bilder på miniSD™-minnekortet. Bildekapasitet Vi anbefaler at du ikke lagrer mer enn 5000 bilder på miniSD™-minnekortet. Selv om et minnekort kan ha høyere kapasitet enn 5000 bilder, vil det å lagre flere bilder enn dette føre til at filhåndteringen på minnekortet går mye tregere. Merk: Det er ingen øvre grense for minnestørrelsen på miniSD™-minnekort. Formatering av minnekort For best ytelse bør minnekort formateres til filsystemet FAT (FAT16). Bruk av FAT32formaterte minnekort kan resultere i dårligere ytelse. Gå frem på følgende måte for å formatere et minnekort til FAT (FAT16): 1 Sett minnekortet inn i en kortleser som er koblet til datamaskinen. 2 I Windows® Explorer velger du Min datamaskin og høyreklikker på minnekortet. 3 Velg Format. 4 Under Filsystem velger du FAT. 5 Klikk Start. Navnekonvensjon Navnekonvensjonen for bilder er IR_xxxx.jpg , hvor xxxx er en unik teller. Når du velger Gjenopprett , nullstiller kameraet telleren og tilordner det første høyeste ledige filnavnet til den nye filen. Prosedyre Trykk på Lagre-utløseren for å lagre bildet. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 19 11 – Bruke kameraet 11.4 Henter bilde Generelt Bildene lagres på miniSD™-minnekortet. For å vise bildet på skjermen igjen, kan du hente det fra miniSD™-minnekortet. Prosedyre Gå frem på denne måten for å hente et bilde: 1 Trykk på Arkiv-knappen. 2 Gjør ett av følgende: ■ ■ 3 For å gå til live-visning, gjør du ett av følgende: ■ ■ 20 Trykk venstre/høyre på navigasjonsputen for å velge bildet du vil vise. Trykk på + knappen, bruk navigasjonsputen til å velge bildet du vil se og trykk på riktig valgknapp (Åpne). Trykk på Arkiv-knappen. Trykk på høyre valgknapp (Lukk ). Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 11 – Bruke kameraet 11.5 Åpne bildearkivet Generelt Bildearkivet er et miniatyrgalleri av alle bildene på miniSD™-minnekortet. Prosedyre Gå frem på denne måten for å åpne bildearkivet: 1 Trykk på Arkiv-knappen. 2 Trykk på knappen + på navigasjonsputen. Dette viser bildearkivet. Nå kan du bruke navigasjonsputen til å navigere i arkivet. 3 For å åpne et valgt bilde trykker du på høyre valgknapp (Åpne). Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 21 11 – Bruke kameraet 11.6 Slette et bilde Generelt Du kan slette ett eller flere bilder fra miniSD™-minnekortet. Alternativ 1 Gå fram på denne måten for å slette et bilde: 1 Trykk på Arkiv-knappen. 2 Trykk på knappen +. Da vises bildearkivet. 3 Velg bildet du vil slette ved hjelp av navigasjonsputen. 4 Trykk på venstre valgknapp (Valg ). 5 Trykk på navigasjonsputen for å velge Slett bilde . 6 Trykk på venstre valgknapp (Velg ). 7 Trykk på høyre valgknapp for å bekrefte (Slett ). 8 For å gå til live-visning, gjør du ett av følgende: ■ ■ Alternativ 2 Gå fram på denne måten for å slette et bilde: 1 Trykk på Arkiv-knappen. 2 Velg bildet du vil slette ved hjelp av navigasjonsputen. 3 Trykk på venstre valgknapp (Slett ). 4 Trykk på høyre valgknapp for å bekrefte (Slett ). 5 For å gå til live-visning, gjør du ett av følgende: ■ ■ 22 Trykk på Arkiv-knappen. Trykk på høyre valgknapp (Lukk ). Trykk på Arkiv-knappen. Trykk på høyre valgknapp (Lukk ). Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 11 – Bruke kameraet 11.7 Slette alle bildene Generelt Du kan slette alle bildene på miniSD™-minnekortet. Prosedyre Gå fram på denne måten for å slette alle bildene: 1 Trykk på Arkiv-knappen. 2 Trykk på knappen +. Da vises bildearkivet 3 Trykk på venstre valgknapp (Valg ). 4 Trykk på navigasjonsputen for å velge Slett alle bilder . 5 Trykk på venstre valgknapp (Velg ). 6 Trykk på høyre valgknapp for å bekrefte (Slett ). Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 23 11 – Bruke kameraet 11.8 Måle en temperatur med en punktmåler Generelt Du kan måle en temperatur ved hjelp av en punktmåler. Dette vil vise temperaturen på punktmeterets plassering på skjermen. Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1 Trykk på venstre valgknapp (Meny ). 2 Trykk på navigasjonsputen for å velge Mål. 3 Trykk på venstre valgknapp (Velg ). 4 Trykk på navigasjonsputen for å velge Punkt. 5 Trykk på venstre valgknapp (Velg ). Temperaturen på punktmeterets plassering vises nå øverst til venstre på skjermen. 24 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 11 – Bruke kameraet 11.9 Måle temperatur med et område Generelt Du kan kontinuerlig indikere den høyeste eller laveste temperaturen innen et område ved å bevege markøren. Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1 Trykk på venstre valgknapp (Meny ). 2 Trykk på navigasjonsputen for å velge Mål. 3 Trykk på venstre valgknapp (Velg ). 4 Bruk navigasjonsputen til å gjøre en av følgende: ■ ■ 5 Områdemaks. Områdemin. Trykk på venstre valgknapp (Velg ). Den høyeste eller laveste temperaturen innen området vises nå av en markør som beveges kontinuerlig. Temperaturen vises også øverst til venstre på skjermen. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 25 11 – Bruke kameraet 11.10 Markering av alle områder over eller under et bestemt temperaturnivå Generelt Du kan markere alle områder over eller under et bestemt temperaturnivå. Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1 Trykk på venstre valgknapp (Meny ). 2 Trykk på navigasjonsputen for å velge Mål. 3 Trykk på venstre valgknapp (Velg ). 4 Bruk navigasjonsputen til å gjøre en av følgende: ■ ■ 26 Detekter over Detekter under 5 Trykk på venstre valgknapp (Velg ). 6 Bruk navigasjonsputen for å endre temperaturnivået over eller under der du vil markere områdene. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 11 – Bruke kameraet 11.11 Endre fargepalett Generelt Du kan endre fargepaletten som kameraet benytter til å vise forskjellige temperaturer. En annen palett kan gjøre det enklere å analysere et bilde. Prosedyre Gå frem på følgende måte for å endre fargpaletten: 1 Trykk på venstre valgknapp (Meny ). 2 Trykk på navigasjonsputen for å gå til Fargepalett. 3 Trykk på venstre valgknapp (Velg). Dette gjør at undermenyen Fargepalett vises. 4 Bruk navigasjonsputen til å velge ny fargepalett. 5 Trykk på venstre valgknapp (Velg) for å bekrefte valget og gå ut av undermenyen. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 27 11 – Bruke kameraet 11.12 Endre innstillinger Generelt Du kan velge forskjellige innstillinger i kameraet. Dette omfatter følgende: ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ Prosedyre 28 Automatisk deaktivering Display-lysstyrke Språk Enhet Klokkesl.frm. Sett tid Tidsstempel Fastvare (for å laste ned programoppdateringer til kameraet. Se http://flir.custhelp.com for å få ytterligere informasjon.) Gjenopprett Gå frem på denne måten for å endre en innstilling: 1 Trykk på venstre valgknapp (Meny ). 2 Trykk på navigasjonsputen for å gå til Innstillinger. 3 Trykk på venstre valgknapp (Velg). Dette gjør at undermenyen Innstillinger vises. 4 For å velge innstillingen du ønsker å endre, bruker du navigasjonsputen. 5 Trykk på den venstre valgknappen (Velg) og bruk navigasjonsputen til å velge en innstilling. 6 Trykk på venstre valgknapp (Velg) for å bekrefte valget og gå ut av undermenyen, eller trykk på høyre valgknapp (Lukk) for å forlate menyen. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 11 – Bruke kameraet 11.13 Endre bildemodus Generelt Kameraet kan brukes i to forskjellige bildemoduser: Bildemodus Ikon Forklaring Auto [Ingen] I Auto-modus justeres kameraet automatisk slik at bildet får best mulig lysstyrke og kontrast. Låst Når Låst modus kan brukes I Låst modus låser kameraet temperaturområde og temperaturnivå. En typisk situasjon hvor Låst modus kan være nyttig, er når du ser etter temperaturavvik i to gjenstander med lik utforming. Hvis du for eksempel ser på to kabler, og har mistanke om at den ene er overopphetet, vil det å jobbe i Låst modus klart vise hvilken som er overopphetet. Den høye temperaturen i den kabelen gir en lysere farge som viser høy temperatur. Hvis du bruker Auto-modus, vil fargen på de to gjenstandene være lik. Prosedyre For å skifte mellom Auto-modus og Låst modus trykker du på høyre valgknapp (Auto/låst). Et hengelåsikon ( Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 ) viser at du er i Låst modus. 29 11 – Bruke kameraet 11.14 Stille inn overflateegenskaper Generelt For å kunne måle temperatur nøyaktig må kameraet vite hva slags overflate du måler. Det er enklest å gjøre dette ved å stille inn overflatetypen på Måling-menyen. Du kan velge mellom disse overflatetypene: ■ ■ ■ ■ Prosedyre SE OGSÅ Gå frem på denne måten for å angi overflateegenskap: 1 Trykk på venstre valgknapp (Meny ). 2 Trykk på navigasjonsputen for å gå til Måling. 3 Trykk på venstre valgknapp (Velg). Dette gjør at undermenyen Måling vises. 4 På Måling-menyen bruker du navigasjonsputen til å velge overflateegenskap. 5 Trykk på venstre valgknapp (Velg) for å bekrefte valget og gå ut av menyen. For mer nøyaktige målinger kan du se følgende kapitler: ■ ■ 30 Matt Halvmatt Halvglanset Glanset Kapittel 11.15 – Endre emissivitet på side 31 Kapittel 11.16 – Endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen på side 32 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 11 – Bruke kameraet 11.15 Endre emissivitet Generelt For å få svært presise målinger må du kanskje stille inn emissiviteten istedenfor å velge overflateegenskap. Det kan også hende at du må forstå hvordan emissivitet og reflektivitet påvirker målingene, ikke bare velge en overflateegenskap. Emissivitet viser hvor mye stråling som kommer fra en gjenstand, i motsetning til hvor mye stråling gjenstanden reflekterer. En lav verdi viser at en større andel blir reflektert, mens en høy verdi viser at en lavere andel blir reflektert. Polert rustfritt stål har for eksempel en emissivitet på 0,14, mens et strukturgulv i PVC vanligvis har en emissivitet på 0,93. Prosedyre Gå frem på følgende måte for å stille inn emissivitet: 1 Trykk på venstre valgknapp (Meny ). 2 Trykk på navigasjonsputen for å gå til Måling. 3 Trykk på venstre valgknapp (Velg). Dette gjør at undermenyen Måling vises. 4 Trykk på navigasjonsputen for å velge Avansert . 5 Trykk på venstre valgknapp (Velg). Dette gjør at undermenyen Avansert vises. 6 Bruk navigasjonsputen til å gjøre en av følgende: ■ ■ 7 SE OGSÅ Stille inn emissivitetsverdi Velg et materiale i listen over materialer Trykk på venstre valgknapp (Velg) for å bekrefte valget og gå ut av menyen. Se kapittel 20 – Termografiske måleteknikker på side 125 for mer informasjon om emissivitet. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 31 11 – Bruke kameraet 11.16 Endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen Generelt Denne parameteren benyttes til å kompensere for strålingen som reflekteres i objektet. Hvis emissiviteten er lav, og temperaturen i objektet er relativt langt unna den som reflekteres, er det viktig å angi og kompensere for den reflekterte tilsynelatende temperaturen korrekt. Prosedyre Gå frem på følgende måte for å stille inn den reflekterte tilsynelatende temperaturen: SE OGSÅ 32 1 Trykk på venstre valgknapp (Meny ). 2 Trykk på navigasjonsputen for å gå til Måling. 3 Trykk på venstre valgknapp (Velg). Dette gjør at undermenyen Måling vises. 4 Trykk på navigasjonsputen for å velge Avansert . 5 Trykk på venstre valgknapp (Velg). Dette gjør at undermenyen Avansert vises. 6 Bruk navigasjonsputen for å stille inn den reflekterte tilsynelatende temperaturen. 7 Trykk på venstre valgknapp (Velg) for å bekrefte valget og gå ut av menyen. Se kapittel 20 – Termografiske måleteknikker på side 125 for mer informasjon om reflektert tilsynelatende temperatur. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 11 – Bruke kameraet 11.17 Tilbakestille kameraet Generelt Hvis du må tilbakestille kameraet, er det en tilbakestillingsknapp inne i batterirommet. OBS Ikke bruk verktøy av metall eller som leder strøm, når du tilbakestiller kameraet. Prosedyre Gå frem på denne måten for å tilbakestille kameraet: 1 Åpne dekselet til batterirommet. 2 Se figuren nedenfor for å finne tilbakestillingsknappen. T630179;a1 3 Bruk et ikke-ledende verktøy til å trykke på tilbakestillingsknappen. Kameraet tilbakestilles. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 33 11 – Bruke kameraet 11.18 Finne kameraets serienummer Generelt Ved kontakt med serviceavdelingen vår kan det være du må oppgi kameraets serienummer. Serienummeret er trykket på en merkelapp på innsiden av batterirommet, bak batteriet. 34 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 12 Rengjøre kameraet 12.1 Kamerahus, kabler og annet tilbehør Væsker Bruk en av disse væskene: ■ ■ Varmt vann En oppløsning med et mildt vaskemiddel Utstyr En myk klut Prosedyre Gå frem på følgende måte: FORSIKTIG 1 Dypp kluten i væske. 2 Vri opp kluten for å fjerne overflødig væske. 3 Rengjør delen med kluten. Bruk ikke tynner eller en tilsvarende væske på kameraet, kablene eller tilbehøret. Det kan skade utstyret. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 35 12 – Rengjøre kameraet 12.2 Infrarød linse Væsker Bruk en av disse væskene: ■ ■ 96 % isopropylalkohol Kommersiell linsevæske som inneholder over 30 % isopropylalkohol. Utstyr Vatt Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1 Dypp vatten i væsken. 2 Vri opp kluten for å fjerne overflødig væske. 3 Tørk av linsen kun én gang og kast vatten. ADVARSEL Forsikre deg om at du leser alle relevante MSDS (materialsikkerhetsdatablad) og advarseletiketter på beholderne før du bruker en væske. Væskene kan være farlige. FORSIKTIG ■ ■ 36 Vær forsiktig når du rengjør den infrarøde linsen. Linsen har et følsomt antirefleksbelegg. Ikke overdriv rengjøringen av den infrarøde linsen. Dette kan skade antirefleksbelegget. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 12 – Rengjøre kameraet 12.3 Infrarød detektor Generelt Selv små mengder støv på den infrarøde detektoren kan føre til store flekker i bildet. Følg fremgangsmåten nedenfor for å fjerne støv fra detektoren. OBS ■ ■ Denne delen gjelder bare for kameraer der fjerning av linsen eksponerer den infrarøde detektoren. I noen tilfeller kan ikke støv fjernes ved å følge denne fremgangsmåten, og den infrarøde detektoren må rengjøres mekanisk. Denne mekaniske rengjøringen må utføres av en autorisert servicepartner. FORSIKTIG I trinn 2 nedenfor må det ikke brukes trykkluft fra pneumatiske luftkretser på verksteder osv., fordi denne luften vanligvis inneholder oljetåke for å smøre pneumatiske verktøy. Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1 Fjern linsen fra kameraet. 2 Bruk trykkluft fra en trykkluftbeholder for å blåse bort støvet. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 37 13 Tekniske data OBS FLIR Systems forbeholder seg retten til å opphøre produksjon av modeller, deler eller tilbehør, og andre artikler, eller endre spesifikasjonene når som helst uten foregående varsel. 13.1 Kameradata Bildedata og optisk data Synsfelt (FOV) Avhengig av kameraet: ■ ■ Detektordata Minimum fokusavstand 0,60 m Romoppløsning (IFOV) 3,71 mrad Temperatursensitivitet/NETD < 0,1 °C Bildefrekvens 9 Hz Fokus Fokusfri Detektortype Fokusplantype (FPA), ukjølt mikrobolometer Spektralområde 7,5–13 µm IR-oppløsning Avhengig av kameraet: ■ ■ Bildepresentasjon Mål Måleanalyse 38 17° × 17° (FLIR i5 (2009-modell)) 25° × 25° (FLIR i7) 80 × 80 piksler (FLIR i5 (2009-modell)) 120 × 120 piksler (FLIR i7) Skjerm 2,8 tommer farge-LCD Bildejustering Automatisk tilpasning/låsing av bilde Objekttemperaturområder 0 °C til +250 °C Nøyaktighet ±2 °C eller ±2 % av avlesning, for omgivelsestemperatur 10 til 35 °C Punktmåler Senterpunkt Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 13 – Tekniske data Område Avhengig av kameraet: ■ ■ Isoterm Avhengig av kameraet: ■ ■ Oppsett Lagring av bilder Grensesnitt for datakommunikasjon Strømforsyning Omgivelsesdata Ikke relevant (FLIR i5 (2009-modell)) Boks med maks./min. (FLIR i7) Ikke relevant (FLIR i5 (2009-modell)) Over/under (FLIR i7) Emissivitetskorreksjon Variabel fra 0,1 til 1,0 Emissivitetstabell Emissivitetstabell for forhåndsdefinerte materialer Korreksjon av reflektert tilsynelatende temperatur Automatisk, basert på signaler fra reflektert temperatur Fargepaletter Svarthvitt, jern og regnbue Oppsett av kommandoer Lokal tilpasning av formater for enheter, språk, dato og klokkeslett Bildelagringstype miniSD-kort Filformater Standard JPEG, 14-bits måledata inkludert Grensesnitt USB mini-B: Dataoverføring til og fra PC Batteritype Oppladbart li/ion-batteri Batterispenning 3,6 V Batteriets driftstid Ca. 5 timer ved normal bruk i en omgivelsestemperatur på +25 °C Ladesystem Batteriet lades inne i kameraet. Ladetid 3 t til 90 % kapasitet Strømstyring Slår seg av automatisk AC-drift AC-adapter, 90–260 VAC inngang, 5 V utgang til kameraet Driftstemperaturområde 0 °C til +50 °C Oppbevaringstemperaturområde –40 °C til +70°C Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 39 13 – Tekniske data Fuktighet (drift og oppbevaring) IEC 68-2-30/24 t 95 % relativ fuktighet EMC ■ ■ ■ Fysiske data EN 61000-6-2:2005 (Immunitet) EN 61000-6-3:2007 (Utslipp) FCC 47 CFR Ledd 15 Klasse B (Utslipp) Innkapsling Kamerahus og linse: IP 43 (IEC 60529) Støt 25 g (IEC 60068-2-29) Vibrasjon 2 g (IEC 60068-2-6) Kameravekt inkludert batteri 0,34 kg Batteristørrelse (L × B × H) 223 × 79 × 83 mm Materiale Polykarbonat + akrylonitrilbutadienstyren (PC-ABS) Thixomold-magnesium Termoplastisk elastomer (TPE) Sertifiseringer Leveringsomfang Farger Blå og grå Sertifisering UL, CSA, CE, PSE og CCC Emballasje, type Hardt etui Emballasje, innhold ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ 40 FLIR QuickReport-CD Trykt hurtigstartveiledning Brukerdokumentasjons-CD-ROM Kalibreringssertifikat Håndstropp Batteri (inni kameraet) Strømforsyning/lader med støpsel for EU, Storbritannia, USA og Australia USB-kabel miniSD-kort (512 MB), med SD-kortadapter Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 13 – Tekniske data 13.2 Synsfelt og avstand (FLIR i5) Ekstra data 10780503;a1 Figur 13.1 Forhold mellom synsfelt og avstand. 1: Avstand til målet; 2: VFOV = vertikalt synsfelt; 3: HFOV = horisontalt synsfelt, 4: IFOV = øyeblikkelig synsfelt (størrelsen på ett detektorelement). Denne tabellen inneholder eksempler på synsfelt ved forskjellige målavstander. Merk: Tabellen tar ikke hensyn til minste fokusavstand. 10781103;a1 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 41 13 – Tekniske data Synsfelt og avstand (FLIR i7) 10780503;a1 Figur 13.2 Forhold mellom synsfelt og avstand. 1: Avstand til målet; 2: VFOV = vertikalt synsfelt; 3: HFOV = horisontalt synsfelt, 4: IFOV = øyeblikkelig synsfelt (størrelsen på ett detektorelement). Denne tabellen inneholder eksempler på synsfelt ved forskjellige målavstander. Merk: Tabellen tar ikke hensyn til minste fokusavstand. T638201;a1 42 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 13 – Tekniske data 13.3 USB-kabel standard A ↔ mini B, 2 m Batteri Strømforsyning/lader med støpsel for EU, Storbritannia, USA og Australia Tilbehørsdata Kabellengde 2m Kontakt Standard USB-A til USB mini-B Batteritype Oppladbart li/ion-batteri Batterispenning 3,6 V Merknad om batteri Ca. litium-innhold: 0.7 g Ladesystem Batteriet lades inne i kameraet AC-drift 100–240 V, 50/60 Hz utgang 5,0 VAC, 1,2 A Strøm 6W Størrelse (L × B × H) 69,2 × 43,3 × 29,8 mm Kabellengde 1,8 m Emballasje, innhold ■ ■ Minnekort, 512 MB miniSD Strømforsyning/batterilader Støpsel for EU, Storbritannia, USA og Australia Minnekort, størrelse 512 MB Størrelse (L × B × H) 21,5 × 20 × 1,4 mm Emballasje, innhold ■ ■ miniSD-kort Adapter fra miniSD-kort til SD-minnekort Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 43 14 Dimensjoner 14.1 Kamera (forfra) Figur 44 10780603;a1 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 14 – Dimensjoner 14.2 Figur Camera (fra siden) 10780703;a1 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 45 15 Applikasjonseksempler 15.1 Fuktighet- og vannskade Generelt Ofte kan man detektere fuktighet og vannskade i et hus ved hjelp av et infrarødt kamera. Dette skyldes delvis at det skadde området har en annen evne til å lede varme, og delvis at det har en annen evne til å lagre varme enn materialet rundt. OBS Det er mange faktorer som kan spille inn når det gjelder hvordan fuktighet eller vannskade vises i et infrarødt bilde. For eksempel skjer oppvarming og avkjøling av disse delene med forskjellige hastighet, avhengig av materialet og tiden på dagen. Derfor er det viktig at man benytter andre metoder, og at man sjekker om det er fuktighet eller vannskade. Figur Bildet under viser omfattende vannskade på en yttervegg. Vannet har trengt inn i den ytre fasaden på grunn av at vinduskarmen er montert feil. 10739503;a1 46 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 15 – Applikasjonseksempler 15.2 Defekt kontakt i sokkel Generelt Avhengig av hvilken type tilkobling en sokkel har, kan en ledning som er koblet feil føre til lokal temperaturøkning. Denne temperaturøkningen skyldes det reduserte kontaktområdet mellom ledningen som kommer inn og sokkelens tilkoblingspunkt, og kan føre til elektrisk brann. OBS Konstruksjonen av en sokkel kan variere mye fra produsent til produsent. Derfor kan forskjellige feil i en sokkel føre til samme typiske utseende i et infrarødt bilde. Lokal temperaturøkning kan også skyldes dårlig kontakt mellom ledning og sokkel, eller at lasten er forskjellig. Figur Bildet under viser tilkobling av en kabel til en sokkel, hvor feil kontakt i tilkoblingen har ført til lokal temperaturøkning. 10739603;a1 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 47 15 – Applikasjonseksempler 15.3 Oksidert sokkel Generelt Avhengig av sokkeltype og miljøet sokkelen er installert i, kan det oppstå oksideringer på sokkelens kontaktflater. Disse oksideringene kan føre til lokalt økt motstand når sokkelen er lastet. I et infrarødt bilde kan dette sees som lokal temperaturøkning. OBS Konstruksjonen av en sokkel kan variere mye fra produsent til produsent. Derfor kan forskjellige feil i en sokkel føre til samme typiske utseende i et infrarødt bilde. Lokal temperaturøkning kan også skyldes dårlig kontakt mellom ledning og sokkel, eller at lasten er forskjellig. Figur Bildet under viser en serie med sikringer hvor én sikring har økt temperatur på kontaktflatene mot sikringsholderen. På grunn av det blanke metallet i sikringsholderen, er ikke temperaturøkningen synlig der, mens den er synlig på det keramiske materialet til sikringen. 10739703;a1 48 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 15 – Applikasjonseksempler 15.4 Dårlig isolasjon Generelt Dårlig isolasjon kan skyldes at isolasjonen mister volum i tidens løp, og dermed ikke fyller hulrommet i en vegg skikkelig. Med et infrarødt kamera kan du se om isolasjonen er dårlig, fordi den enten har en annen evne til å lede varme enn seksjonene med korrekt installert isolasjon, og/eller kameraet kan vise området hvor luft trenger inn i bygningskroppen. OBS Når du inspiserer en bygning, skal temperaturforskjellen mellom innsiden og utsiden minst være 10°C. Stusser, vannrør, betongsøyler og lignende komponenter kan ligne på dårlig isolasjon i et infrarødt bilde. Mindre forskjeller kan også oppstå naturlig. Figur I bildet under mangler det isolasjon i taket. På grunn av manglende isolasjon er luften tvungtet til å finne veien inn i takstrukturen, noe som gir et annet karakteristisk utseende i det infrarøde bildet. 10739803;a1 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 49 15 – Applikasjonseksempler 15.5 Trekk Generelt Det kan oppstå trekk under gulvlister, rundt dører og vinduskapslinger og over taklister. Ofte kan man se denne typen trekk med et infrarødt kamera, da en kjøligere luftstrøm avkjøler flaten rundt. OBS Når du undersøker trekken i et hus, bør det være undertrykk i huset. Lukk alle dører, vinduer og ventilasjonskanaler, og la kjøkkenviften gå en stund før du tar infrarøde bilder. Et infrarødt bilde av trekk viser ofte et typisk strømningsmønster. Du ser dette strømningsmønsteren tydelig i bildet under. Husk også at trekk kan være innelukket varme fra gulvvarme. Figur Bildet under viser en takluke hvor manglende installasjon har ført til betydelig trekk. 10739903;a1 50 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 Introduksjon til bygningstermografi 16.1 Begrenset ansvar 16.1.1 Merknad om opphavsrett Noen kapitler og/eller bilder i dette kapitlet er beskyttet av opphavsrett som tilhører følgende organisasjoner og selskaper: ■ ■ ■ ■ ■ FORMAS—The Swedish Research Council for Environment, Agricultural Sciences and Spatial Planning, Stockholm, Sweden ITC—Infrared Training Center, Boston, MA, United States Stockton Infrared Thermographic Services, Inc., Randleman, NC, United States Professional Investigative Engineers, Westminster, CO, United States United Kingdom Thermography Association (UKTA) 16.1.2 Opplæring & sertifisering Gjennomføring av bygningstermografi krever omfattende opplæring og erfaring, og kan kreve sertifisering fra nasjonale eller regionale standardiseringsorganisasjoner. Dette kapitlet er kun ment som en introduksjon av bygningstermografi. Brukeren anbefales på det sterkeste å gjennomføre relevante kurser. Du finner mer informasjon om opplæring i bygningstermografi på følgende nettsted: http://www.infraredtraining.com 16.1.3 Nasjonale eller regionale bygningsforskrifter og lover Kommenterte bygningskonstruksjoner i dette kapitlet kan avvike fra konstruksjonene som benyttes i de enkelte land. For mer informasjon om konstruksjonsdetaljer og standardprosedyrer, henvises til nasjonale og regionale bygningsforskrifter og -lover. 16.2 Viktig Det er ikke sikkert at alle kamerafunksjoner og egenskaper som er beskrevet i dette kapitlet støttes av kamerakonfigurasjonen din. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 51 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.3 Typiske feltundersøkelser 16.3.1 Retningslinjer Som anmerket i etterfølgende kapitler finnes det et antall generelle retningslinjer brukeren må ta hensyn til når man gjennomfører inspeksjon med bygningstermografi. Dette kapitlet gir et sammendrag av disse retningslinjene. 16.3.1.1 ■ ■ ■ Generelle retningslinjer Emissiviteten til de fleste bygningsmaterialer ligger mellom 0,85 og 0,95. Det er derfor et bra utgangspunkt å stille emissivitetsverdien i kameraet på 0,90. Infrarød inspeksjon må aldri benyttes alene som beslutningsgrunnlag for videre tiltak. Verifiser alltid antagelser og funn ved å benytte andre metoder, som for eksempel konstruksjonstegninger, fuktighetsmålinger, datalogging av fuktighet & temperatur, testing på sporgasser etc. Endre nivå og område for å justere det infrarøde bildet termisk og for å avdekke flere detaljer. Figuren under viser forskjellen mellom et termisk ujustert og et termisk justert infrarødt bilde. 10552103;a2 Figur 16.1 TIL VENSTRE: Et termisk ujustert infrarødt bilde; TIL HØYRE: Et termisk justert infrarødt bilde, etter at nivå og område er endret. 16.3.1.2 ■ ■ Retningslinjer for deteksjon av fuktighet, deteksjon av mugg & deteksjon av vannskader Enkelte ganger vil ikke bygningsdefekter som skyldes fuktighet og vannskader vises før flatene eksponeres for varme, som for eksempel fra solstråling. Tilstedeværelse av vann endrer den termiske ledningsevnen og den termiske massen til bygningsmaterialer. Det kan også endre overflatetemperaturen til bygningsmaterialene på grunn av nedkjøling som følge av fordamping. Termisk ledningsevne er et materiales evne til å lede varme, mens den termiske massen er dets evne til å lagre varme. 52 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi ■ Infrarød inspeksjon detekterer ikke mugg direkte, men brukes til å finne fuktighet hvor det kan utvikle seg mugg, eller hvor det allerede har utviklet seg mugg. Mugg krever temperaturer i området +4°C til 38°C, næringstilførsel og fuktighet for å kunne gro. Fuktighet over 50% kan være tilstrekkelig til å få mugg til å gro. 10556003;a1 Figur 16.2 Muggspore sett i mikroskop 16.3.1.3 ■ ■ ■ ■ Retningslinjer for deteksjon av luftinntrenging & dårlig isolasjon For å oppnå svært nøyaktige kameramålinger, måler man temperaturen og legger inn denne verdien i kameraet. Det anbefales at man sørger for trykkforskjell mellom utsiden og innsiden av bygningskroppen. Dette gjør det lettere å analysere infrarøde bilder og avdekke svakheter som ikke ville vært synlig på annen måte. Selv om det anbefales et negativt trykk på mellom 10 og 50 Pa, kan man utføre inspeksjoner med lavere negativt trykk. For å få til dette lukker man alle vinduer, dører og ventilasjonskanaler og lar avtrekksviften i kjøkkenet gå en stund til man har et negativt trykk på 5–10 Pa (gjelder kun for privatboliger). Det anbefales en temperaturforskjell mellom innsiden og utsiden av bygningen på 10–15°C. Inspeksjoner kan utføres ved lavere temperaturforskjeller, men dette vil vanskeliggjøre analysen av de infrarøde bildene. Unngå direkte sollys den delen av bygningskroppen, som f.eks. fasaden, som skal inspiseres fra innsiden. Sollyset vil varme opp fasaden og utligne temperaturforskjellene på innsiden, og dermed skjule svakhetene i bygningskroppen. Våren, med lave nattetemperaturer (±0°C) og høye dagtemperaturer (+14°C) er spesielt risikable. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 53 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.3.2 Om deteksjon av fuktighet Fuktighet i bygningskroppen kan komme fra flere kilder, som f.eks.: Utvendige lekkasjer, som oversvømmelser, brannhydranter som lekker etc. Innvendige lekkasjer, som lekkasjer fra vannrør, kloakkrør etc. Kondensering, som er fuktighet som utfelles av luften og kondenserer på kalde overflater. Bygningsfuktighet, som er fuktighet som finnes i bygningsmaterialene før huset settes opp. Vann som ligger igjen etter brannslokking. ■ ■ ■ ■ ■ Som en ikke-destruktiv metode har infrarøde kameraer flere fordeler i forhold til andre metoder, og noen ulemper. Fordeler ■ ■ ■ ■ ■ Ulemper Metoden er hurtig. Metoden krever ikke inngrep. Metoden krever ikke at beboere må flytte ut. Metoden viser funnene visuelt i et bilde. Metoden bekrefter feilstedene og hvordan fuktigheten sprer seg. ■ ■ Metoden detekterer bare forskjellene i overflatetemperatur og kan ikke se gjennom vegger. Metoden kan ikke detektere skader under overflaten, som mugg eller strukturelle skader. 16.3.3 Deteksjon av fuktighet (1): Tak med lav takvinkel på yrkesbygg 16.3.3.1 Generell informasjon Tak med lav takvinkel er den vanligste typen tak på yrkesbygg, som lager, industribygg, verksteder etc. Hovedfordelen i forhold til tak med brattere takvinkel, er lavere materialkostnader og lavere kostnadene til oppsetting av taket. Men på grunn av konstruksjonen faller ikke is og snø ned av seg selv, slik tilfelle er for tak med brattere takvinkel. Derfor må taket være kraftigere dimensjonert for å tåle vekten av både takkonstruksjonen og snø, is og regn. Selv om det er fordelaktig med en grunnleggende forståelse av tak med lav takvinkel på yrkesbygg når man utfører en termografisk inspeksjon av taket, trenger man ikke ekspertkunnskap. Det finnes et stort antall grunnprinsipper for tak med lav takvinkel på yrkesbygg, både når det gjelder materialer og konstruksjon, og den som skal utføre den infrarøde inspeksjonen kan ikke kjenne dem alle. Hvis man trenger tilleggsinformasjon om et bestemt tak, kan arkitekten eller entreprenøren normalt levere relevant informasjon. Vanlige årsaker til at tak svikter er beskrevet i tabellen under (fra SPIE Thermosense Proceedings Vol. 371 (1982), s. 177). 54 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi Årsak % Dårlig håndverk 47,6 Trafikk på taket 2,6 Dårlig konstruksjon 16,7 Innelukket fuktighet 7,8 Materialer 8,0 Alder & værslitasje 8,4 Mulige lekkasjesteder inkluderer følgende: ■ ■ ■ ■ ■ Beslag Drenering Gjennomføringer Skjøter Blemmer 16.3.3.2 ■ ■ ■ ■ ■ Sikkerhetstiltak Det anbefales at minimum to personer, og helst tre eller flere personer, går opp på taket. Sjekk at taket konstruksjonsmessig kan gås på ved å inspisere undersiden av det. Unngå å tråkke på blemmer, som er vanlige på tak belagt med asfalt og grus. Ha mobiltelefon eller kommunikasjonsradio tilgjengelig for nødstilfeller. Informer det lokale politiet og sikkerhetspersonell på anlegget når inspeksjoner utføres på nattestid. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 55 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.3.3.3 Kommenterte bygningskonstruksjoner Dette kapitlet beskriver noen typiske eksempler på fuktighetsproblemer på tak med lav takvinkel på yrkesbygg. Konstruksjonstegning Kommentar 10553603;a2 Utilstrekkelig forsegling av takmembran rundt rør og ventilasjonskanaler fører til lekkasje rundt disse. 10553703;a2 Takmembranen er ikke skikkelig forseglet rundt takluker. 56 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi Konstruksjonstegning Kommentar 10553803;a2 Avløpskanalene er plassert for høyt og med for liten helling. Noe av vannet blir stående i avløpskanalene etter at det har regnet. Dette kan føre til lekkasjer rundt kanalen. 10553903;a2 Utilstrekkelig tetting mellom takmembranen og takutløpet fører til lokale lekkasjer rundt takutløpet. 16.3.3.4 Kommenterte infrarøde bilder Hvordan finner du våt isolasjon under takoverflaten? Når selve overflaten, inklusive grus eller ballast, er tørr, vil hele taket være varmt på en dag hvor solen skinner. Tidlig på kvelden, hvis himmelen er skyfri, vil taket kjøles ned fordi det stråler ut varme. Siden våt isolasjon har høyere termisk kapasitet, vil den holde seg varm lenger enn tørr isolasjon. Dette vil være synlig i det infrarøde kameraet (se bildene under). Teknikken er spesielt effektiv på tak med absorberende isolasjon – som trefiber, glassfiber og perlitt – hvor de termiske mønstrene korrelerer nesten perfekt med fuktighet. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 57 16 – Introduksjon til bygningstermografi Infrarøde inspeksjoner av tak med ikke-absorberende isolasjon, som er vanlige i mange ettlagssystemer, er vanskeligere å diagnostisere fordi mønstrene er mer diffuse. Dette kapitlet beskriver noen typiske infrarøde bilder av fuktighetsproblemer på tak med lav takvinkel på yrkesbygg: Infrarødt bilde Kommentar 10554003;a1 Deteksjon av fuktighet på et tak, registrert tidlig på kvelden. Fordi de utsatte bygningsmaterialene har en høyere termisk masse, vil temperaturen her reduseres saktere enn på de omkringliggende områdene. 10554103;a1 Vannskadete takelementer og isolasjon identifisert med infrarød skanning fra undersiden av tak som er bygd opp over betongbjelker. Påvirkede områder er kaldere enn de omkringliggende områdene som er i orden, på grunn av ledningsevnen og/eller den termiske lagringseffekten. 10554203;a1 Undersøkelse på dagtid av oppbygd tak med lav takvinkel i yrkesbygg. Påvirkede områder er kaldere enn de omkringliggende tørre områdene som er i orden, på grunn av ledningsevnen og/eller den termiske lagringseffekten. 58 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.3.4 Deteksjon av fuktighet (2): Fasader i yrkesbygg & privatboliger 16.3.4.1 Generell informasjon Termografi har vist seg å være uvurderlig ved vurdering av inntrenging av fuktighet i fasader på yrkesbygg og privatboliger. Det er lettere å trekke konklusjoner når man kan fremlegge en fysisk illustrasjon av veien fuktigheten trenger inn, enn å bruke fuktmåleprober. Samtidig er metoden mer kosteffektiv enn store testinnkappinger. 16.3.4.2 Kommenterte bygningskonstruksjoner Dette kapitlet beskriver noen typiske eksempler på fuktighetsproblemer på tak med lav takvinkel på yrkesbygg og privatboliger. Konstruksjonstegning Kommentar 10554303;a2 Slagregn trenger inn i fasaden gjennom dårlige skjøter. Fuktighet bygger seg opp i muren over vinduer. 10554403;a2 Slagregn treffer vinduet i vinkel. Det meste av regnet renner av vindusbeslaget, men noe av det finner veien inn i muren der denne møter undersiden av beslaget. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 59 16 – Introduksjon til bygningstermografi Konstruksjonstegning Kommentar 10554503;a2 Regnet treffer fasaden i vinkel og trenger inn i pussen gjennom sprekker. Vannet følger deretter innsiden av pussen og fører til frostsprenging. 10554603;a2 Regnet spruter på fasaden og trenger inn i pussen og muren gjennom absorpsjon, noe som fører til frostsprenging. 60 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.3.4.3 Kommenterte infrarøde bilder Dette kapitlet beskriver noen typiske infrarøde bilder av fuktproblemer på fasader i yrkesbygg & privatboliger. Infrarødt bilde Kommentar 10554703;a1 Feil avsluttet og forseglet steinavblending mot vindusrammen og manglende beslag har ført til inntrenging av fukt i vagghulrommet og inn i rommet. 10554803;a1 Migrering av fuktighet inn i tørr vegg og innvendige bygningskomponenter på grunn av kappilærkreftene, skyldes utilstrekkelig klaring og helningen på vinylkledt fasade på en boligblokk. 16.3.5 Deteksjon av fuktighet (3): Dekker & balkonger 16.3.5.1 Generell informasjon Selv om det finnes forskjellige designer, materialer og konstruksjoner, har dekker, som for eksempel dekker på torg, i gårdsrom etc., de samme problemene med fuktighet og lekkasjer som tak med lav takvinkel i yrkesbygg. Utilstrekkelige beslag, dårlig forseglede membraner, og utilstrekkelig drenering kan gi store skader i de underliggende bygningskroppene. Balkonger, selv om de er mindre i størrelse, trenger samme omhyggelige design, valg av materialer og håndverk som alle andre bygningskonstruksjoner. Fordi balkonger vanligvis bare er festet på en av sidene, vil fukt føre til korrosjon på avstivere og betongforsterkinger, noe som kan forårsake problemer og gi farlige situasjoner. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 61 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.3.5.2 Kommenterte bygningskonstruksjoner Dette kapitlet beskriver noen typiske eksempler på fuktproblemer på dekker og balkonger. Konstruksjonstegning Kommentar 10555203;a2 Utilstrekkelig forsegling av belegging og membran på takutløp fører til lekkasjer når det regner. 10555103;a2 Manglende beslag der dekket er festet til vegg fører til at regnet trenger inn i betong og isolasjon. 62 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi Konstruksjonstegning Kommentar 10555003;a2 Vannet har trengt inn i betongen på grunn av for dårlig dimensjonert skjørt og har ført til at betongen har gått i oppløsning og armeringen har korrodert. FARE FOR SIKKERHETEN! 10554903;a2 Vannet har trengt inn i pussen og underliggende mur der håndtak er festet til veggen. FARE FOR SIKKERHETEN! Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 63 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.3.5.3 Kommenterte infrarøde bilder Dette kapitlet beskriver noen typiske infrarøde bilder av fuktproblemer på dekker og balkonger. Infrarødt bilde Kommentar 10555303;a1 Utilstrekkelige beslag der balkong er festet til veggen og manglende drenering rundt kanten har ført til at vann har trengt inn i trebjelken som holder holder en utvendig svalgang festet til loftet. 10555403;a1 Manglende dreneringsvinge eller -medium i en underjordisk parkeringsgarasje førte til at det ble stående vann mellom betongdekket og slitasjelaget i gulvet. 16.3.6 Deteksjon av fuktighet (4): Rørbrudd & lekkasjer 16.3.6.1 Generell informasjon Vann fra ødelagte rør kan ofte føre til alvorlige skader på bygningskonstruksjonen. Små lekkasjer kan være vanskelige å finne, men kan over år trenge inn i bærevegger og fundamenter slik at det ikke er mulig å reparere disse. Ved å ta i bruk bygningstermografi på et tidlig stadium etter at man har fått mistanke om at det har oppstått rørbrudd og lekkasjer, kan man oppnå vesentlige besparelser i materiell og arbeid. 64 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.3.6.2 Kommenterte infrarøde bilder Dette kapitlet beskriver noen typiske infrarøde bilder av lekkasjer fra & rørbrudd. Infrarødt bilde Kommentar 10555503;a1 Sporing av fuktighet som har migrert langs stålbjelker inne i tak i en enebolig hvor det har oppstått ledningsbrudd. 10555603;a1 Vann fra lekkasjen i røret hadde migrert lenger enn det entreprenøren fant ut ved å skjære seg inn bak tapetet og montere avfuktere. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 65 16 – Introduksjon til bygningstermografi Infrarødt bilde Kommentar 10555703;a1 Det infrarøde bildet av denne vinylbelagte 3-etasjes blokken viser veien en større lekkasje har tatt fra en vaskemaskin i tredje etasje, og hvor lekkasjen er fullstendig skjult inne i veggen. 10555803;a1 Vannlekkasje på grunn av dårlig forsegling mellom gulvavløp og fliser. 66 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.3.7 Luftinntrenging 16.3.7.1 Generell informasjon På grunn av vindtrykket på en bygning, temperaturforskjellene mellom innsiden og utsiden av bygningen, og det faktum at de fleste bygninger bruker avtrekksvifter til å trekke ut brukt luft av bygninger, kan man forvente et negativt trykk på 2–5 Pa. Når dette negative trykket fører til at kald luft kommer inn i bygningskroppen som følge av svakheter i bygningsisolasjonen og/eller bygningsforseglingen, har det oppstått en såkalt luftinntrenging. Luftinntrenging kan forventes i skjøter og sømmer i bygningskonstruksjonen. På grunn av det faktum at luftinntrenging skaper en strøm av kald luft inn i f.eks. et rom, kan dette påvirke inneklimaet i vesentlig grad. Selv så svake luftstrømmer som 0,15 m/s registreres vanligvis av beboerne, selv om disse luftstrømmene kan være vanskelig å detektere med vanlige måleinstrumenter. På et infrarødt bilde kan luftinntrengingen identifiseres med sitt typiske strålemønster, som sprer seg fra utløpspunktet i bygningskonstruksjonen, f.eks. fra baksiden av en lekt. Områder med luftinntrenging vil vanligvis ha lavere temperatur enn områder hvor bare isolasjonen er mangelfull. Dette skyldes nedkjølingsfaktoren fra luftstrømmen. 16.3.7.2 Kommenterte bygningskonstruksjoner Dette kapitlet viser noen typiske eksempler på detaljer av bygningskonstruksjoner hvor det kan oppstå luftinntrenging. Konstruksjonstegning Kommentar 10552503;a2 Utilstrekkelig isolasjon i takfoten på et mursteinshus som skyldes feilmonterte isolasjonsmatter i glassfiber. Luften trenger inn i rommet fra baksiden av taklisten. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 67 16 – Introduksjon til bygningstermografi Konstruksjonstegning Kommentar 10552303;a2 Dårlig isolasjon gir luftstrøm. Dette skyldes feilmonterte glassfiber-isolasjonsmatter. Luften trenger inn i rommet fra baksiden av taklisten. 10552603;a2 Luftinntrenging i betonggulv over et kryperom på grunn av sprekker i mursteinsfasaden. Luften trenger inn i rommet under lekten. 68 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.3.7.3 Kommenterte infrarøde bilder Dette kapitlet viser noen typiske infrarøde bilder av detaljer av bygningskonstruksjoner hvor det har oppstått luftinntrenging. Infrarødt bilde Kommentar 10552703;a1 Luftinntrenging fra baksiden av en lekt. Legg merke til det typiske strålemønstret. 10552803;a1 Luftinntrenging fra baksiden av en lekt. Legg merke til det typiske strålemønstret. Det hvite området til venstre er en radiator. 10552903;a1 Luftinntrenging fra baksiden av en lekt. Legg merke til det typiske strålemønstret. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 69 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.3.8 Dårlig isolasjon 16.3.8.1 Generell informasjon Dårlig isolasjon fører ikke nødvendigvis til luftinntrenging. Hvis isolasjonsmatter i glassfiber monteres feil, vil det oppstå luftlommer i bygningskroppen. Fordi disse luftlommene har en annen termisk ledningsevne enn områder hvor isolasjonsmattene er riktig installert, er det mulig å oppdage disse luftlommene ved å benytte bygningstermografi. Som tommelfingerregel vil områder med dårlig isolasjon typisk ha høyere temperatur enn der det har oppstått luftinntrenging. Når man utfører inspeksjoner med bygningstermografi for å avdekke dårlig isolasjon, må man være oppmerksom på følgende deler av bygningskroppen, som kan se ut som de er dårlig isolert på det infrarøde bildet: ■ ■ ■ ■ ■ ■ Skjøter i tre, stusser, taksperrer, bjelker Dragere og bærebjelker i stål Vannrør inne i vegger, tak og gulv Elektriske installasjoner inne i vegger, tak og gulv, som kabelføringer, rør etc. Betongsøyler inne i tømmervegger Ventilasjonskanaler & luftkanaler 16.3.8.2 Kommenterte bygningskonstruksjoner Dette kapitlet viser noen typiske eksempler på detaljer av bygningskonstruksjoner med dårlig isolasjon: Konstruksjonstegning Kommentar 10553203;a2 Dårlig isolasjon (og luftinntrenging) på grunn av utilstrekkelig isolering med isolasjonsmatter rundt elektrisk hovedtilførsel. Denne typen dårlig isolasjon vises som mørke områder i et infrarødt bilde. 70 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi Konstruksjonstegning Kommentar 10553103;a2 Dårlig isolasjon på grunn av utilstrekkelig isolering med isolasjonsmatter rundt en gulvbjelke i loftet. Kald luft trenger inn i konstruksjonen og kjøler ned innsiden av taket. Denne typen dårlig isolasjon vises som mørke områder i et infrarødt bilde. 10553003;a2 Dårlig isolasjon på grunn av utilstrekkelig isolering med isolasjonsmatter danner en luftlomme på utsiden av en skråtak. Denne typen dårlig isolasjon vises som mørke områder i et infrarødt bilde. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 71 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.3.8.3 Kommenterte infrarøde bilder Dette kapitlet beskriver noen typiske infrarøde bilder av dårlig isolasjon. Infrarødt bilde Kommentar 10553303;a1 Dårlig isolasjon i et mellomgulv. Svakhetene kan skyldes enten manglende isolasjonsmatter eller feilmonterte isolasjonsmatter (luftlommer). 10553403;a1 Feilmonterte glassfibermatter i himling. 72 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi Infrarødt bilde Kommentar 10553503;a1 Dårlig isolasjon i et mellomgulv. Svakhetene kan skyldes enten manglende isolasjonsmatter eller feilmonterte isolasjonsmatter (luftlommer). Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 73 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.4 Bygningsteknikk 16.4.1 Generell informasjon Behovet for energieffektive konstruksjoner har økt vesentlig i det siste. Utviklingen innen energiforsyningen, sammen med behovet for godt innemiljø, har ført til enda større krav til både funksjonen til bygningens termiske isolasjon og luftttetthet, samt effektiviteten til varme- og ventilasjonsanleggene. Dårlig isolasjon og manglende tetthet i godt isolerte og lufttette konstruksjoner kan påvirke energitapene svært mye. Mangler i bygningens termiske isolasjon og lufttetthet fører ikke bare til fare for større energiforbruk og høyere vedlikeholdskostnader, de kan også føre til dårligere innemiljø. Isolasjonen i en bygning uttrykkes som oftest i dens termiske resistans eller termiske transmisjonskoeffisient (U-verdi) for de forskjellige delene av bygningen. Den oppgitte termiske resistansen representerer imidlertid sjelden et mål på de virkelige energitapene i bygningen. Luftlekkasjer fra skjøter og koblinger som ikke er lufttette og som er utilstrekkelig fylt med isolasjon øker i vesentlig grad avvikene fra de beregnede og forventede verdiene. Verifisering av at de forskjellige materialene bygningselementene holder de lovte egenskapene skjer gjennom laboratorietesting. Ferdige bygg må kontrolleres og inspiseres for å sikre at den tiltenkte isolasjonen og lufttettheten virkelig oppnås. I bygningskonstruksjoner brukes termografi til å studere temperaturvariasjoner over konstruksjonens overflate. Variasjonene i konstruksjonens termiske motstand kan, under bestemte forhold, gi temperaturvariasjoner på overflaten. Lekkasje av kald (eller varm) luft gjennom konstruksjonen påvirker også variasjonene i overflatetemperatur. Dette betyr at dårlig isolasjon, termiske broer og luftlekkasjer i bygningens lukkende strukturelle komponenter kan lokaliseres og overvåkes. Termografi i seg selv viser ikke direkte konstruksjonens termiske motstand eller lufttetthet. Der det er behov for kvantifisering av den termiske resistansen eller lufttettheten, må det foretas tilleggsmålinger. Termografisk analyse av bygninger baserer seg på forutsetninger når det gjelder temperatur og trykk over strukturen. Detaljer, former og kontraster i det termiske bildet forandrer seg svært tydelig avhengig av endringer i disse parametrene. Dybdeanalyse og tolking av termiske bilder krever dyptgående kunnskap om områder som materialer og strukturelle egenskaper, påvirkningen fra klimaet og de siste innen måleteknikk. For å kunne vurdere måleresultatene, stilles det spesielle krav til kunnskap og erfaring til de som utfører målingene, f.eks. gjennom autorisering av nasjonale eller regionale standardiseringsorganisasjoner. 74 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.4.2 Effektene av testing og sjekking Det kan være vanskelig å forutse hvor god den termiske isolasjonen og lufttettheten i en ferdig bygning er. Bestemte faktorer påvirker resultatet når man monterer forskjellige komponenter og bygningselementer som kan ha stor innflytelse på sluttresultatet. Effektene av transport, håndtering og lagring på byggeplassen og måten arbeidet utføres på kan ikke vurderes på forhånd. For å sikre at man oppnår den tiltenkte funksjonen, er det nødvendig med testing og kontroll når bygningen står ferdig. Moderne isolasjonsteknologi har redusert det teoretiske behovet for oppvarming. Dette betyr imidlertid at relativt små feil, men som finnes på viktige steder, som f.eks. lekke skjøter eller feilmontert isolasjon, kan få betydelige konsekvenser både når det gjelder varme og komfort. Verifiserende tester, f.eks. ved bruk av termografi, har bevist sin verdi, både fra konstruktørens, entreprenørens og utviklerens ståsted, og også fra eiendomsbesitterens og brukerens ståsted. ■ ■ ■ ■ Fra designerens ståsted er det viktig å forstå funksjonen til de forskjellige bygningskonstruksjonene, slik at designet kan ta hensyn til både byggemåter og funksjonelle krav. Designere må også kjenne hvordan forskjellige materialer og kombinasjon av materialer fungerer i praksis. Effektiv testing og kontroll, samt tilbakemelding fra forsøk, kan benyttes til å oppnå ønsket utvikling på dette området. Entreprenøren er interessert i ytterligere testing og inspeksjon, for å sikre at konstruksjonen holder forventet funksjon som oppfyller kravene i regelverk fra myndigheter og kontraktsdokumenter. Entreprenøren ønsker å vite på et tidlig tidspunkt i byggeprosessen om det er nødvendig med endringer, slik at man kan unngå systematiske feil. Under byggingen må man gjennomføre kontroller av de første leilighetene av flere leiligheter som skal bygges. Tilsvarende kontroller må foretas etter hvert som produksjonen fortsetter. På denne måten kan man forhindre systematiske feil og unngå unødvendige kostnader og problemer i framtiden. Denne sjekken er til fordel både for produsenter og brukere. For utvikleren og eiendomsbesitteren er det avgjørende at bygningene kontrolleres når det gjelder varmeøkonomi, vedlikehold (skader som skyldes fukt og inntrenging av fukt), og komforten for beboerne (f.eks. nedkjølte flater og luftbevegelser i sones med beboere). For brukeren er det viktig at fullførte produkter oppfyller de lovte kravene når det gjelder bygningens termiske isolasjon og lufttetthet. For enkeltpersonen betyr huskjøp en vesentlig økonomisk forpliktelse, og kjøperen ønsker derfor å vite at konstruksjonsfeil ikke kan få alvorlige økonomiske eller helsemessige konsekvenser. Effektene av testing og kontroll av isolasjonen i bygningen og lufttettheten er delvis fysiologisk og delvis økonomisk. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 75 16 – Introduksjon til bygningstermografi Den fysiologiske opplevelsen av inneklimaet er svært subjektivt, og varierer i forhold til kroppens varmebalanse og måten den enkelte opplever temperatur på. Opplevelsen av klimaet avhenger både av innetemperaturen og de omgivende overflatene. Lufthastigheten og luftfuktigheten til inneluften er også viktig. Fysiologisk produserer trekk følelsen av lokal nedkjøling av kroppen. Dette skyldes ■ ■ ■ for store luftbevegelser i beboelsessonen ved normal lufttemperatur; normal luftbevegelse i beboelsessonen, men for lav romtemperatur; vesentlig utveksling av varme gjennom stråling fra kald overflate. Det er vanskelig å vurdere de kvantitative effektene av testing og kontroll av bygningens termiske isolasjon. Undersøkelser har vist at utilstrekkelig termisk isolasjon og lufttetthet i bygningen fører til varmetap som er 20–30% høyere enn forventet. Overvåking av energiforbruket før og etter korrigerende tiltak i relativt store blokker har også vist dette. De gjengitte verdiene er sannsynligvis ikke representative generelt, fordi prøveresultater ikke kan sies å være signifikante for hele bygningen. Nøye vurdering kan imidlertid føre til at effektiv testing og kontroll av bygningens termiske isolasjon og lufttetthet kan føre til en reduksjon i energiforbruket med omtrent 10%. Forskning viser også at økt energiforbruk som følge av feil ofte fører til at beboerne øker innetemperaturen med én til noen få grader over normalen, for å kompensere for de negative virkningene av termisk stråling mot de kalde flatene eller følelsen av luftbevegelse i rommet. 16.4.3 Feilkilder ved termografi Under en termografisk undersøkelse er det under normale forhold lav fare for å blande temperaturvariasjoner som oppstår på grunn av mangelfull isolasjon, med temperaturvariasjoner som skyldes naturlig ventilasjon U langs varme flater til en konstruksjon. Temperaturendringer som skyldes variasjoner i U-verdien skjer generelt gradvis og symmetrisk fordelt over flaten. Variasjoner av denne typen inntreffer selvfølgelig i vinkler mellom tak og gulv og hjørner. Temperaturendringene forbundet med luftlekkasjer eller mangelfull isolasjon er i de fleste tilfeller åpenbar med sine karakteristisk formede skarpe konturer. Temperaturmønstret er vanligvis asymmetrisk. Under termografi og når man tolker et infrarødt bilde, kan sammenligning av infrarøde bilder gir verdifull informasjon. De vanligste kildene til feil i infrarøde bilder er ■ effekten fra sol på flaten som termograferes (solen skinner gjennom et vindu); 76 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi ■ ■ ■ ■ varme radiatorer med rør; lys rettet mot, eller plassert i nærheten av, flaten som måles; luftstrømmer (f.eks. fra luftinntak) rettet på flaten; effekten fra fuktavsetninger på flaten. Det må ikke utføres termografi på flater som solen skinner på. Hvis det er fare for påvirkning fra sollys, må vinduene dekkes til (stenge sjalusier). Vær imidlertid oppmerksom på at enkelte bygningsdefekter eller problemer (typisk fuktproblemer) bare kommer til syne når flaten varmes opp, f.eks. av solen. Ytterligere informasjon om deteksjon av fuktighet finner du i kapittel 16.3.2 – Om deteksjon av fuktighet på side 54. En varm radiator vises som en lys lysflate i et infrarødt bilde. Overflatetemperaturen på en vegg ved siden av en radiator er forhøyd, noe som kan skjule eventuelle feil. For å unngå feilpåvirkning fra varme radiatorer, stenges de av en kort stund før målingen foretas. Avhengig av konstruksjonen av bygningen (lav eller høy masse), kan det være nødvendig å stenge av disse flere timer før den termografiske undersøkelsen gjennomføres. Lufttemperaturen i rommet må ikke falle så mye at den påvirker temperaturfordelingen på flaten til konstruksjonen. Elektriske ovner har liten tidsforsinkelse, slik at de kjøler seg ned relativt raskt når de er slått av (20–30 minutter). Lys plassert mot vegger må slås av når infrarøde bilder tas. Under en termografisk undersøkelse må det ikke forekommer forstyrrende luftstrømmer (f.eks. åpne vinduer, åpne ventiler, vifter rettet mot flatene som skal måles), da dette kan påvirke flatene som termograferes. Alle våte flater, f.eks. som skyldes kondensering, har en bestemt effekt på varmeoverføringen på flaten og på overflatetemperaturen. Når det er fuktighet på flaten, vil fordamping vanligvis trekke bort varme, slik at overflatetemperaturen reduseres med flere grader. Det er fare for overflatekondensering på større termiske broer og der det finnes feil på isolasjonen. Signifikante feil av denne typen beskrevet her kan normalt detekteres og elimineres før måling. Hvis det under termografi ikke er mulig å skjerme flatene som måles fra forstyrrende faktorer, må disse tas i betraktning når man tolker og evaluerer resultatene. Forholdene termografi utføres under må registreres i detalj når hver måling tas. 16.4.4 Overflatetemperatur og luftlekkasjer Feil i lufttettheten i bygningen som skyldes små gap i konstruksjonen kan oppdages ved å måle overflatetemperaturen. Hvis det er negativt trykk i bygningen under undersøkelsen, vil luften strømme inn i rommet gjennom lekkasjen i bygningen. Kald luft Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 77 16 – Introduksjon til bygningstermografi som strømmer gjennom små luftåpninger i veggen vil normalt senke temperaturen i områdene som ligger inntil veggen. Resultatet er at en nedkjølt flate med en karakteristisk form utvikles på innsiden av veggen. Termografi kan benyttes til å detektere nedkjølte flater. Luftbevegelser på veggen kan måles ved å benyttes en lufthastighetsmåler. Hvis det er positivt trykk inne i bygningen som skal undersøkes, vil varm luft lekke ut gjennom åpningene i veggen og føre til lokalt varme flater rundt lekkasjen. Størrelsen på lekkasjen avhenger delvis av åpningen og delvis av differansetrykket over konstruksjonen. 16.4.4.1 Trykkforholdene i en bygning De viktigste årsakene til differansetrykk over et konstruksjonselement i en bygning er vindforholdene rundt bygningen; påvirkningen fra ventilasjonsanlegg; temperaturforskjellene mellom uteluften og inneluften (termisk differansetrykk). ■ ■ ■ De virkelige trykkforholdene inne i en bygning skyldes vanligvis en kombinasjon av disse faktorene. Den resulterende trykkgradienten over de forskjellige konstruksjonselementene kan illustreres av figuren på side 79. Uregelmessige vindeffekter på bygningen betyr at trykkforholdene i virkeligheten kan være relativt variable og kompliserte. Med stabilt vindtrykk gjelder Bernoullis lov: hvor: ρ Luftens egenvekt i kg/m3 v Vindhastigheten i m/s p Statisk trykk i Pa og hvor: betegner det dynamiske trykket, og p det statiske trykket. Summen av disse trykkene gir totaltrykket. 78 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi Vindlasten mot en flate gjør at det dynamiske trykket blir et statisk trykk mot flaten. Størrelse på dette statiske trykket bestemmes av, blant annet, formen på flaten og vinkelen til vinden. Andelen dynamisk trykk som blir et statisk trykk på flaten (pstat) bestemmes av det som kalles stresskonsentrasjonsfaktoren: Hvis ρ er 1,23 kg/m3 (egenvekten til luft ved +15°C), dette gir følgende lokale trykk i vindstrømmen: 10551803;a1 Figur 16.3 Fordelingen av det resulterende trykket på fasadene til bygningen avhenger av vindeffekter, ventilasjon og temperaturforskjellen mellom inne og ute. 1: Vindretning; Tu: Termodynamisk lufttemperatur ute i K; Ti: Termodynamisk lufttemperatur inne i K. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 79 16 – Introduksjon til bygningstermografi Hvis hele det dynamiske trykket blir et statisk trykk, vil C = 1. Eksempler på fordeling av stresskonsentrasjonsfaktoren for en bygning med forskjellige vindretninger er vist i figuren på side 80. Vinden forårsaker derfor et innvendig negativt trykk på vindsiden og et innvendig positivt trykk på lesiden. Lufttrykket inne avhenger av vindforholdene, lekkasjene i bygningen og hvordan disse er fordelt i forhold til vindretningen. Hvis lekkasjene i bygningen er jevnt fordelt, vil det innvendige trykket variere med ±0.2 pstat. Hvis det meste av lekkasjene er på vindsiden, vil det innvendige trykket øke noe. I motsatt tilfelle, hvis det meste av lekkasjene er på lesiden, vil det innvendige trykket falle. 10551903;a1 Figur 16.4 Stresskonsentrasjonsfaktor (C)-fordelinger for forskjellige vindretninger og vindhastigheter (v) relativt til en bygning. Vindforholdene kan variere mye over tid og mellom bygninger som ligger i nærheten av hverandre. Når man utfører termografering, vil slike variasjoner ha en vesentlig effekt på måleresultatene. Eksperimenter har vist at differensialtrykket på en fasade som utsettes for en midlere vindkraft på 5 m/s er omtrent 10 Pa. 80 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi Mekanisk ventilasjon gir et konstant negativt eller positivt trykk innvendig (avhengig av retningen på ventilasjonen). Forskning har vist at det negative trykket som skyldes mekanisk avtrekk (kjøkkenvifter) i små hus ligger mellom 5 og 10 Pa. I boligblokker er det negative trykket fra kjøkkenviftene noe større, 10–50 Pa. Når man har såkalt balansert ventilasjon (mekanisk styrt tilførsels- og avtrekksluft), justeres dette normalt til et noe lavere undertrykk innvendig (3–5 Pa). Differensialtrykket som skyldes temperaturforskjeller, den såkalt skorsteinseffekten (forskjell i egenvekten til luften som skyldes temperaturforskjeller) betyr at det er et negativt trykk i bygningens lavereliggende deler og et positivt trykk i høyereliggende deler. I en bestemt høyde finnes det en nøytralsone hvor trykket innvendig og utvendig er det samme, slik som figuren på side 82 viser. Dette differensialtrykket kan beskrives av relasjonen: Δp Lufttrykkdifferensialen i konstruksjonen i Pa g 9,81 m/s2 ρu Luftens egenvekt i kg/m3 Tu Termodynamisk lufttemperatur ute i K Ti Termodynamisk lufttemperatur inne i K h Avstand fra nøytralsone i meter Hvis ρu = 1,29 kg/m3 (egenvekten til luft ved en temperatur på 273 K og ≈100 kPa), produserer dette: Med en forskjell på +25°C mellom inne- og utetemperaturen, er resultatet en trykkforskjell inne i konstruksjonen på omtrent 1 Pa/m høydeforskjell. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 81 16 – Introduksjon til bygningstermografi 10552003;a1 Figur 16.5 Fordelingen av trykkene på en bygning med to åpninger og hvor temperaturen ute er lavere enn temperaturen inne. 1: Nøytralsone; 2: Positivt trykk; 3: Negativt trykk; h: Avstand fra nøytralsonen i meter. Plasseringen av nøytralsonen kan variere, avhengig av lekkasjene i bygningen.. Hvis lekkasjene er jevnt fordelt vertikalt, vil denne sonen befinne seg halvveis opp i bygningen. Hvis mer av lekkasjene er i den nedre delen av bygningen, vil dette flytte nøytralsonen nedover. Hvis mer av lekkasjene befinner seg i den øvre delen, vil dette flytte nøytralsonen oppover. Når pipen går over taket, påvirker dette plasseringen av nøytralsonen mye. Dette kan føre til at det strømmer et negativt trykk gjennom hele bygningen. Denne situasjonen er vanligst i små bygninger. I en større bygning, som i et stort industribygg, vil lekkasjer ved dørene og vinduene i den nedre delen av bygningen føre til at nøytralsonen ligger omtrent en-tredel opp i bygningen. 82 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.4.5 Måleforhold & målesesong Foranstående oppsummerer følgende når det gjelder krav til måleforholdene når man utfører termografiske undersøkelser i en bygning. Termografi utføres slik at den negative påvirkningen fra utvendige klimafaktorer blir så små som mulig. Bildeopptak skjer derfor innendørs, dvs. der er bygningen er oppvarmet, og det er de varme flatene som undersøkes. Utendørs termografi benyttes bare for å få referansemålinger av store fasader. I enkelte tilfeller, f.eks. hvor den termiske isolasjonen er svært dårlig, eller når man har et innvendig positivt trykk, kan målinger utendørs være nyttige. Selv når man undersøker effektene av installasjoner plassert inne i bygningene, kan det forsvares å foreta målingen utenfor bygningen. Følgende forhold anbefales: ■ ■ ■ ■ Lufttemperaturforskjellen i de relevante delene av bygningen må være minimum +10°C i et antall timer før termografi foretas, og så lenge målingen tas. I samme periode må ikke den omgivende temperaturforskjellen variere med mer enn ±30% av forskjellen fra da man startet målingene. I løpet av termograferingen må ikke innetemperaturen endre seg mer enn ±2°C. I et antall timer før termograferingen og så lenge denne pågår, må ikke solen påvirke relevante bygningsdeler. Negativt trykk inne i konstruksjonen ≈ 10–50 Pa. Når man utfører termografi for å finne kun luftlekkasjer i bygningens lukkede deler, kan kravene til måleforhold reduseres. En forskjell på 5°C mellom inne- og utetemperaturen være tilstrekkelig for å kunne avsløre slike feil. For å være i stand til å detektere luftlekkasjer, må man ta bestemte forholdsregler når det gjelder differensialtrykk, hvor omtrent 10 Pa burde være tilstrekkelig. 16.4.6 Tolking av infrarøde bilder Hovedformålet med termografi er å lokalisere feil og defekter i den termiske isolasjonen i yttervegger og gulvkonstruksjoner, og å bestemme type defekt og omfang. Måleoppgaven kan også formuleres på en slik måte at formålet med termografi er å bekrefte om veggens som undersøkes har den lovte isolasjonen og lufttettheten. Lovt termisk isolasjon for en vegg i forhold til konstruksjonen kan konverteres til en forventet fordeling av overflatetemperatur for flaten som undersøkes, hvis måleforholdene når målingen tas er kjente. I praksis omfatter metoden følgende: Laboratorie- eller felttester benyttes til å produsere en forventet temperaturfordeling i form av typiske eller sammenlignbare infrarøde bilder for vanlige veggkonstruksjoner, som omfatter både feilfrie konstruksjoner og konstruksjoner med innebygde feil. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 83 16 – Introduksjon til bygningstermografi Eksempler på typiske, infrarøde bilder vises i kapittel 16.3 – Typiske feltundersøkelser på side 52. Hvis infrarøde bilder av konstriksjonsdeler tatt under feltmålinger er beregnet på å benyttes til sammenligning av infrarøde bilder, vil oppbyggingen av konstruksjonen, måten den er bygd på, og måleforholdene da det infrarøde bildet ble tatt, være kjent i detalj og være dokumentert. Hvis man under termografering skal være i stand til å kommentere årsakene til avvikene fra de forventede resultatene, må man kjenne de fysiske, meteriologiske og konstruksjonsmessige forutsetningene. Tolkingen av infrarøde bilder tatt under feltmålinger kan beskrives kort som følger: Et sammenlignende infrarødt bilde av en feilfri konstruksjon velges på grunnlag av veggkonstruksjonen under undersøkelsen, og med de samme forholdene som feltmålingen tas under. Et infrarødt bilde av bygningselementet som undersøkes sammenlignes så med det valgte infrarøde bildet. Alle avvik som ikke kan forklares gjennom utformingen av konstruksjonen eller måleforholdene noteres som mistenkelig isolasjonsfeil. Type og omfang av feilen bestemmes normalt gjennom sammenligning med infrarøde bilder som har forskjellige feil. Hvis intet egnet sammenlignende infrarødt bilde er tilgjengelig, må evaluering og vurdering gjøres på grunnlag av erfaring. Dette krever mer nøyaktig vurdering under analysen. Når man vurderer et infrarødt bilde, må følgende vurderes: ■ ■ ■ ■ ■ Uniform lysstyrke i infrarøde bilder av flater hvor det ikke finnes termiske broer Regularitet og forekomst av nedkjølte flater, f.eks. i hjørner Konturer og karakteristiske former i de nedkjølte område Målt temperaturforskjell mellom konstruksjonens overflatetemperatur og valgt nedkjølt flate Kontinuitet og uniformitet til isotermkurven på flaten. I kameraprogrammet kalles isotermfunksjonen Isoterm eller Fargealarm, avhengig av kameramodell. Avvik og uregelmessigheter i utseendet til det infrarøde bildet indikerer ofte isolasjonsfeil. Det kan åpenbart forekomme store variasjoner i utseendet til infrarøde bilder av konstruksjoner med feil på isolasjonen. Enkelte typer isolasjonsfeil har en karakteristisk form i det infrarøde bildet. Kapittel 16.3 – Typiske feltundersøkelser på side 52 viser eksempler på tolkning av infrarøde bilder. Når man tar infrarøde bilder av samme bygning, må de infrarøde bildene fra forskjellige områder tas med de samme innstillingene på det infrarøde kameraet, da dette gjør sammenligningen av de forskjellige flatene enklere. 84 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.4.7 Fuktighet & duggpunkt 16.4.7.1 Relativ & absolutt fuktighet Fuktighet kan uttrykkes på to forskjellige måter, enten som relativ fuktighet eller som absolutt fuktighet. Relativ fuktighet uttrykkes i prosent av hvor mye vann et bestemt volum med luft kan inneholde ved en bestemt temperatur, mens absolutt fuktighet uttrykkes i vektprosent vann. Sistnevnte måte å uttrykke fuktighet på, er vanlig når man måler fuktighet i tre og andre bygningsmaterialer. Jo høyere lufttemperaturen er, jo større er vannmengden som dette luftvolumet kan inneholde. 16.4.7.2 Definisjon av duggpunkt Duggpunktet kan betraktes som temperaturen hvor fuktigheten i et bestemt luftvolum vil kondensere som vann. 16.4.8 Utdrag fra teknisk anvisning ‘Vurdering av temperatur-overbroing og isolasjonskontinuitet’ (Britisk eksempel) 16.4.8.1 Krediteringer Denne tekniske anvisningen ble produsert av en arbeidsgruppe bestående av eksperttermografører og rådgivere. Ekstra konsultasjoner med andre personer og organisasjoner førte til at dette dokumentet er bredt akseptert av alle sider i bransjen. Innholdet i denne tekniske anvisningen er gjengitt med vennlig tillatelse fra, og med fulle rettigheter til, United Kingdom Thermography Association (UKTA). UK Thermography Association c/o British Institute of Nondestructive Testing 1 Spencer Parade Northampton NN1 5AA United Kingdom Tlf: +44 (0)1604 630124 Faks: +44 (0)1604 231489 16.4.8.2 Innledning De siste årene har utstyr, applikasjoner, programvare, og forståelse sammen med termografi utviklet seg i en rasende fart. Etter hvert som teknologien gradvis er blitt integrert i ledende arbeidsmetoder, er det oppstått et tilsvarende behov for applikasjonsveiledninger, standarder og termografisk opplæring. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 85 16 – Introduksjon til bygningstermografi UKTA utgir denne tekniske veiledningen for å etablere en enhetlig metode for å kvantifisere resultatene av en ‘Continuity of Thermal Insulation’-undersøkelse. Hensikten er at de som utarbeider spesifikasjoner skal referere til dette dokumentet som en veiledning for å oppfylle kravene i bygningsloven, og dermed gjøre det mulig for en kvalifisert termografør å utstede en rapport med godkjenning eller ikke godkjenning. 16.4.8.3 Bakgrunnsinformasjon Termografi kan oppdage variasjoner i overflatetemperatur ned til 0,1 K, og grafiske bilder kan produseres som tydelig viser temperaturfordelingen på overflaten av en bygning. Variasjoner i bygningsstrukturens termiske egenskaper, som dårlige eller manglende områder med isolasjon, fører til variasjoner i overflatetemperaturen på begge sider av bygningskroppen. Disse vil derfor være synlige for termograføren. Også mange andre faktorer, som lokale varmekilder, refleksjoner og luftlekkasjer, kan føre til variasjoner i overflatetemperaturen. En termograførs profesjonelle vurdering er vanligvis nødvendig for å skille mellom reelle feil og andre kilder til temperaturvariasjoner. I stadig økende grad blir termografører bedt om å gjøre rede for sin vurdering av bygningsstrukturen, og, i mangel av passende veiledning, det kan være vanskelig å fastsette absolutte verdier for uakseptabel temperaturvariasjon. Gjeldende standard for termiske fotografering av bygningsmasser i Storbritannia er BS EN 13187:1999 (BS EN 13187:1999, Thermal Performance of Buildings—Qualitative detection of thermal properties in building envelopes—Infrared method (endret ISO 6781:1983). Dette overlater derimot tolkningen av det termiske bildet til den profesjonelle ekspertisen hos termograføren, og gir lite veiledning i hva som er akseptabel variasjon og ikke. Veiledning om forekomsten av en rekke termiske uregelmessigheter finnes i BINDT Guides to thermal imaging (Infrared Thermography Handbook; Volume 1, Principles and Practise, Norman Walker, ISBN 0903132338, Volume 2, Applications, A. N. Nowicki, ISBN 090313232X, BINDT, 2005). 16.4.8.3.1 Krav En termografisk undersøkelse for å illustrere isolasjonskontinuitet, områder med termisk overbroing og overensstemmelse med Building Regulations bør inkludere følgende: ■ ■ ■ Termiske uregelmessigheter. Skill mellom reelle termiske uregelmessigheter, der temperaturvariasjoner skyldes manglende termisk isolering, og de som oppstår på grunn av ulike årsaker, som lokale variasjoner i luftbevegelsen, refleksjon og stråling. Kvantifisere berørte områder i forhold til de fullstendig isolerte områdene. 86 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi ■ Fastslå om uregelmessighetene og bygningens termiske isolasjon som helhet er akseptabel. 16.4.8.4 Kvantitativ vurdering av de termiske uregelmessighetene En termografisk undersøkelse vil vise variasjonene i tilsynelatende temperatur på områder innenfor synsfeltet. For å være nyttig må man likevel oppdage systematisk alle tilsynelatende mangler; vurdere dem mot forhåndsbestemte kriterier; overse de uregelmessighetene som ikke er reelle mangler på en pålitelig måte; vurdere de som er reelle mangler, og rapportere resultatene til kunden. 16.4.8.4.1 Velge parameter for kritisk temperatur BRE information Paper IP17/01 (Information Paper IP17/01, Assessing the Effects of Thermal Bridging at Junctions and Around Openings. Tim Ward, BRE, 2001) gir oss verdifull veiledning om minimum akseptable overflatetemperaturer, og passende verdier for kritisk overflatetemperatur-faktor, fCRsi. Bruken av overflatetemperatur-faktor gjør at undersøkelser under alle termiske forhold kan vise områder med fare for kondensering eller muggdannelse ved konstruksjonsmessige forhold. Virkelig overflatetemperatur vil i stor grad være avhengig av temperaturene på innsiden og utsiden ved undersøkelsestidspunktet, men man har kommet fram til en ‘overflatetemperatur-faktor’ (fRsi) som er uavhengig av de absolutte forholdene. Dette er forholdet mellom temperaturfallet på tvers av bygningskroppen og det totale temperaturfallet mellom luften på innsiden og utsiden. For innvendige undersøkelser: fRsi = (Tsi – Te)/(Ti – Te) Tsi = innvendig overflatetemperatur Ti = innvendig lufttemperatur Te = utvendig lufttemperatur En verdi for fCRsi på 0,75 betraktes som passende på over nye bygninger, siden øvre verdi ikke er en faktor man tar hensyn til i testing av ‘Isolasjonskontinuitet’, eller ‘termisk overbroing’. Men hvis man tenker på ombygde eller utvidede bygninger, for eksempel svømmebassenger, må kanskje innvendige undersøkelser ta høyde for uvanlige forhold. 16.4.8.4.2 Alternativ metode med kun overflatetemperaturer Det er sterke argumenter for å basere termografiske undersøkelser kun på overflatetemperaturer, uten behov for å måle lufttemperaturen. ■ Innvendig lagdeling i bygningen gjør det vanskelig å referere til innvendig lufttemperatur. Er det midlere lufttemperatur, lav temperatur, høy temperatur eller temperaturen på området med uregelmessighetene, og hvor langt fra veggen skal man måle? Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 87 16 – Introduksjon til bygningstermografi ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ Strålingseffekter, som stråling mot nattehimmelen, gjør det vanskelig å bruke utvendig lufttemperatur. Det er ikke uvanlig at den utvendige overflaten på bygninger er lavere enn lufttemperaturen på grunn av stråling mot himmelen, som kan være så lav som –50℃ (–58℉). Dette kan man ikke se med det blotte øye fordi dugg og frost ofte forekommer på bygningsoverflater, selv om lufttemperaturen ikke er under duggpunktet. Merk at konseptet med U-verdier baserer seg på ‘omgivelsestemperaturer’ på hver side av strukturen. Dette overses av mange uerfarne analytikere. De to temperaturene som er henger tett sammen med overføringen av varme gjennom bygningsmassen (og andre masser) er overflatetemperaturene på begge sider. Ved å referere til overflatetemperaturene blir det derfor enklere å gjenta undersøkelsene. Overflatetemperaturene som brukes er gjennomsnittet av overflatetemperaturene på samme materiale i et område nær uregelmessigheten på innsiden og utsiden av bygningskroppen. Sammen med uregelmessighetens temperatur kan man finne en terskelverdi avhengig av disse temperaturene ved å bruke den kritiske overflatetemperatur-faktoren. Disse argumentene utelukker ikke at termograføren må være oppmerksom på refleksjoner fra objekter ved uvanlige temperaturer i bakgrunnen som peker mot bygningens overflate. Termograføren bør også bruke en sammenligning mellom utvendige overflater som peker i ulike retninger for å avgjøre hvor vidt det er rester av solvarmen som påvirker de utvendige overflatene. Utvendige undersøkelser bør derfor ikke utføres på en overflate der Tsi – Tso på overflaten er mer enn 10% større enn Tsi – Tso på nordsiden eller den siden som er nærmest mot nord. For en mangel som fører til en feil under 0,75-betingelsen i IP17/01, er de kritiske overflate-faktoren 0,78 på overflatens innside og 0,93 på overflatens utside. Tabellen under viser de innvendige og utvendige overflatetemperaturene på en uregelmessighet som kan føre til feil i henhold til IP17/01. Den viser også hvor skadet den termiske isoleringen må være for å forårsake dette. Eksempel for lettvektskledning med dårlig isolasjon Bra område Feilområde Utvendig temperatur i ℃ 0 0 Innvendig overflatetemperatur i ℃ 19,1 15,0 Utvendig overflatetemperatur i ℃ 0,3 1,5 Overflatefaktor fra IP17/01 0,95 0,75 Kritisk utvendig overflatetemperatur-faktor, i henhold til IP17/01 88 0,92 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi Eksempel for lettvektskledning med dårlig isolasjon Bra område Feilområde Isolasjonens tykkelse for å kunne gi dette resultatet, mm 80 5,1 0,35 1,92 Lokal U-verdi W/m2K UKTA TN1 overflatefaktor 0,78 UKTA TN1 overflatefaktor utvendig 0,93 Merknader til tabellen 1 Verdier på overflatemotstand tatt fra ADL2 2001, er: ■ ■ 2 3 4 5 Innvendig overflate 0,13 m2K/W Utvendig overflate 0,04 m2K/W Disse kommer fra BS EN ISO 6946 (BN EN ISO 6946:1997 Building components and building elements - Thermal resistance and thermal transmittance - Calculation method). Den termiske isolasjonen som brukes her antas å ha en ledningsevne på 0,03 W/m K. Temperaturforskjellen mellom et område med en uregelmessighet og de gode områdene er 1,2 grader på utsiden og 4,1 grader på innsiden. UKTA TN1 overflatetemperatur-faktor for innvendige undersøkelser er: Fsi = (Tsia – Tso)/(Tsi – Tso) hvor: Tsia = innvendig overflatetemperatur ved uregelmessigheten Tso = utvendig overflatetemperatur (bra område) Tsi = innvendig overflatetemperatur (bra område) UKTA TN1 overflatetemperatur-faktor for utvendige undersøkelser er: Fso = (Tsoa – Tsi)/(Tso – Tsi) der Tsoa = utvendig overflatetemperatur ved uregelmessigheten 16.4.8.4.3 Velge maksimal akseptabel verdi for det ødelagte området Tillatt verdi for det ødelagte området er et spørsmål og kvalitetskontroll. Man kan argumentere med at det ikke skal være noe område der kondensasjon, muggdannelse eller ødelagt isolasjon forekommer, og at alle slike uregelmessigheter bør inkluderes i rapporten. Derimot er det vanlig å akseptere 0,1% av bygningens eksponerte overflater som en maksimal verdi på ødelagte områder for å etterkomme bygningsforskriftene. Dette utgjør én kvadratmeter på tusen. 16.4.8.4.4 Måle overflatetemperatur Måling av overflatetemperaturen er funksjonen til det infrarøde bildesystemet. En øvet termografør vil gjenkjenne, gjøre rede for og rapportere om variasjonene i emissivitet og reflektering på aktuelle overflater. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 89 16 – Introduksjon til bygningstermografi 16.4.8.4.5 Måle områder som er ødelagte Måling av ødelagt område kan utføres med pikseltelling i programvaren for termisk analysering eller i de fleste regneark, forutsatt at: ■ ■ ■ avstanden fra kameraet til objektet er målt opp nøyaktig, trolig ved å bruke en lasermåler, avstanden til målet bør ta hensyn til IFOV i bildesystemet, man har tatt hensyn til eventuelle vinkelendringer mellom kameraet og objektets overflate. Bygninger består av utallige funksjoner som ikke er relevante for kvantitative undersøkelser, inklusive vinduer, takbelysning, lamper, ovner, kjøleutstyr, kanaler og elektriske ledere. Skjøter og koblinger mellom slike objekter og bygningskroppen må imidlertid inngå i undersøkelsen. 16.4.8.5 Tilstand og utstyr For å oppnå best mulige resultater fra en termisk isolasjonsundersøkelse, er det viktig å vurdere miljøforholdene og benytte den mest egnede teknikken i forhold til oppgaven. Termiske anormaliteter fremstår for termograføren der det eksisterer temperaturforskjeller og man er i stand til å vurdere det miljømessige fenomenet. Som minimum må følgende betingelser oppfylles: ■ ■ ■ ■ Temperaturforskjellen over bygningskroppen må være større enn 10℃ (18℉). Forskjellen mellom romtemperaturen og utetemperaturen må ha vært større enn 5℃ (9℉) i de siste 24 timene før undersøkelsen foretas. Utetemperaturen må holde seg innenfor ±3℃ (±5.4℉) så lenge undersøkelsen pågår, og i timen før undersøkelsen foretas. Utetemperaturen må holde seg innenfor ±10℃ (±18℉) i 24 timer før undersøkelsen foretas. I tillegg må utvendige undersøkelser også oppfylle følgende: ■ ■ ■ ■ Flatene som skal undersøkelser må ikke være utsatt for solstråling eller effekten av tidligere solstråling. Dette kan kontrolleres ved å sammenligne med overflatetemperaturene på motsatt side av bygningen. Ingen nedbør like før eller under undersøkelsen. Forsikre seg om at bygningsflatene som undersøkes er tørre. Vindhastighet mindre enn 10 meter/sekund (19,5 kn.). 90 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi I tillegg til temperatur, er det andre miljøbetingelser som må tas i betraktning når man planlegger en termografisk undersøkelse av bygningen. Utvendige inspeksjoner kan for eksempel bli påvirket av utstråling og refleksjoner fra tilstøtende bygninger eller en kald og klar himmel, og i enda større grad kan solens oppvarmingseffekt påvirke flatene. I tillegg, når bakgrunnstemperaturen avviker fra lufttemperaturen inne eller ute med mer enn 5 K, skal bakgrunnstemperaturene måles på alle utsatte flater, slik at overflatetemperaturen kan måles med tilstrekkelig nøyaktighet. 16.4.8.6 Undersøkelse og analyse Det følgende er en bruksanvisning for termograføren. Undersøkelsen skal samle tilstrekkelig med termografisk informasjon til å vise at samtlige flater er inspisert, slik at alle termiske avvik blir rapportert og evaluert. Som for alle termografiske undersøkelser må i utgangspunktet følgende miljødata samles inn: ■ ■ ■ ■ ■ Innetemperaturen i området hvor det finnes avvik. Utetemperaturen i området hvor det finnes avvik. Emissiviteten til flaten. Bakgrunnstemperaturen. Avstanden til flaten. Ved interpolasjon bestemmer man grensetemperaturen som skal benyttes. ■ ■ For innvendige undersøkelse er grensetemperaturen til flaten (Tsia) Tsia = fsi(Tsi – Tso) + Tso. Termograføren vil være på utkikk etter bevis på at flatetemperaturen ligger under denne grensen. For utvendige undersøkelser er grensetemperaturen til flaten (Tsoa) Tsoa = fso(Tso – Tsi) + Tsi. Termograføren vil være på utkikk etter bevis på at flatetemperaturen ligger over denne grensen. Bilder av avvikene må tas på en slik måte at de kan brukes til analysene: ■ ■ Bildene skal tas vinkelrett på vegger eller tak. Visningsvinkelen er nesten vinkelrett på flaten som det tas bilde av. Støykilder fra infrarød stråling, som for eksempel varme legemer, elektriske ledere og reflekterende elementer, minimeres. Analysemetoden avhenger noe av analyseprogrammet som benyttes, men de viktigste trinnene er som følger: Produsere et bilde av hvert avvik eller gruppe med avvik. ■ Bruke programanalyse til å lukke inne det unormale området i bildet, samtidig som man passer på å ikke få med bygningsdetaljer som ikke skal være med. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 91 16 – Introduksjon til bygningstermografi ■ ■ ■ ■ ■ Beregnet området under grensetemperaturen for innvendige undersøkelser, eller over grensetemperaturen for utvendige undersøkelser. Dette er området med problemer. Enkelte avvik, som virket som om de var defekter da undersøkelsen ble foretatt, kan vise seg å ikke være det på dette trinnet. Legg til det defekte området fra alle bilder ∑Ad. Beregn det totale arealet til den eksponerte bygningskroppen. Dette er overflatearealet til vegger og tak. Det er konvensjonelt å benytte det utvendige overflatearealet. For en bygning med enkel utforming, beregnes dette ut fra den totale bredden, lengden og høyden. At = (2h(L + w)) + (Lw) Identifiser det kritiske området med feil Ac. Angi dette midlertidig til en tusendel eller 0,1% av det totale overflatearealet. Ac = At/1000 Hvis ∑Ad < Ac, kan bygningen som helhet kan betraktes å ha ‘rimelig kontinuerlig’ isolasjon. 16.4.8.7 Rapportering Rapporter bør sertifisere om bygningen er godkjent/ikke godkjent, i samsvar med kundens krav, og som minimum med informasjonen som BSEN 13187 krever. Følgende data er normalt nødvendig, slik at undersøkelsen kan gjentas etter at følgende korrigerende tiltak er gjennomført. ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ Bakgrunnen for målsettingen med og prinsippene bak testen. Sted, orientering, dato og klokkeslett for undersøkelsen. En unik identifiserende referanse. Termograførens navn og kvalifikasjoner. Type konstruksjon. Værforhold, vindhastighet og -retning, nylig nedbør, sol, grad av skyer. Inne- og utetemperaturer, når undersøkelsen starter og når bildene tas. Lufttemperatur og strålingstemperatur må registreres. Avvik fra relevante testkrav. Utstyr som er benyttet, siste kalibreringsdato og kjente feil og mangler på utstyret. Navn, tilhørighet og kvalifikasjoner til den som utfører testen. Type, omfang og plassering av den observerte feilen. Resultater av tilleggsmålinger og undersøkelser. Rapporter bør indekseres og arkiveres av termograføren. 16.4.8.7.1 Vurderinger og begrensninger Valget mellom innendørs og utendørs undersøkelse avhenger av: ■ Tilgang til flaten. Bygninger hvor både innvendige og utvendige flater er tildekket, f.eks. av himlinger eller materialer som er stablet mot vegg, vil kanskje påvirke denne typen undersøkelse. 92 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 16 – Introduksjon til bygningstermografi ■ ■ ■ ■ ■ Plassering av termisk isolasjon. Undersøkelser er vanligvis mer effektive fra den siden som befinner seg nærmest den termiske isolasjonen. Plassering av tunge materialer. Undersøkelser er vanligvis mindre effektive fra den siden som befinner seg nærmest det tunge materialet. Formålet med undersøkelsen. Hvis undersøkelsen søker å vise faren for kondensering og oppbygging av mugg, må undersøkelsen skje internt. Plassering av glass, nakent metall eller andre materialer som kan være høyreflektive. Undersøkelser er vanligvis mindre effektive på høyreflektive flater. En defekt vil vanligvis gi en mindre temperaturforskjell på utsiden av en vegg som er utsatt for utvendig luftstrømning. Manglende eller defekt isolasjon i nærheten av utvendige flater kan imidlertid ofte identifiseres fra utsiden. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 93 17 Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 17.1 Viktig Det er ikke sikkert at alle kamerafunksjoner og egenskaper som er beskrevet i dette kapitlet støttes av kamerakonfigurasjonen din. Lover og forskrifter om elektriske anlegg varierer fra land til land. Derfor er det ikke sikkert at de prosedyrene som er beskrevet i dette kapitlet er de samme som standardene som gjelder for ditt land. I enkelte land krever inspeksjon av elektriske anlegg formelle kvalifikasjoner. Sjekk alltid i respektive lands gjeldende lover og forskrifter. 17.2 Generell informasjon 17.2.1 Innledning I dag er termografi en veletablert teknikk for inspeksjon av elektriske installasjoner. Dette var det første og er fortsatt den største applikasjonen for termografi. Det infrarøde kameraet har i seg selv gjennomgått en eksplosiv utvikling, og vi kan i dag si at det er 8. generasjon med termografiske systemer som finnes på markedet. Det hele begynte i 1964, for over 40 år siden. Teknikken er nå etablert over hele verden. Både industrialiserte land og utviklingsland har tatt i bruk denne teknikken. Termografi, sammen med vibrasjonsanalyse, har i løpet av de siste tiårene blitt hovedmetoden for feildiagnose i industrien, som en del av programmer for forebyggende vedlikehold. Den største fordelen med disse metodene er at det ikke bare er mulig å utføre inspeksjoner under drift. Normale arbeidsforhold er faktisk en forutsetning for å få riktige måleresultater. Dermed forstyrrer man ikke produksjonsprosessen. Termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner benyttes innen tre hovedområder: ■ ■ ■ Kraftproduksjon Kraftoverføring Kraftdistribusjon, industriell bruk av elektrisk energi. Det faktum at disse kontrollene utføres under normal drift har etablert et naturlig skille mellom disse gruppene. Kraftprodusenter måler i perioder med høy belastning. Disse periodene varierer fra land til land og mellom klimasoner. Måleperiodene kan også variere, avhengig av type anlegg som skal inspiseres, det være seg vannkraft-, atomkraft-, kullkraft- eller oljekraftverk. 94 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner I industrien utføres inspeksjoner, spesielt i Norden med siden klimavariasjoner, om våren eller høsten, eller før lengre driftsstanser. På denne måten kan reparasjoner utføres når produksjonen er stoppet. Dette er imidlertid i ferd med å bli unntaket fra regelen, noe som har ført til at anlegg inspiseres også når belastningen varierer og under drift. 17.2.2 Generelle utstyrsdata Utstyret som skal inspiseres har et bestemt temperaturforløp som må være kjent for den som utfører termografi, før inspeksjonen finner sted. For elektrisk utstyr, er prinsippet for hvorfor feil gir forskjellige temperaturmønstre på grunn av økt motstand eller økt elektrisk strømgjennomgang, velkjent. Det er imidlertid viktig å huske at i enkelte tilfeller, som for magnetventiler, er ‘overoppheting’ vanlig og betyr ikke at en feil er under utvikling. I andre tilfeller, som for tilkoblinger på elektriske motorer, kan overoppheting skyldes det faktum at en del som er i orden, tar opp hele lasten og derfor blir overopphetet. Et tilsvarende eksempel er vist i kapittel 17.5.7 – Overoppheting i én del som følge av en feil i en annen på side 109. Defekte deler i elektrisk utstyr kan derfor indikere både overoppheting og være kaldere enn normalt ‘friske’ komponenter. Det er nødvendig å være oppmerksom på hva man kan forvente ved å innhente så mye informasjon som mulig om utstyret før det inspiseres. Generelt gjelder at et varmt punkt skyldes en mulig feil. Temperaturen og lasten til en bestemt komponent i inspeksjonsøyeblikket gir en indikasjon på hvor alvorlig feilen er eller kan bli under andre forhold. Riktig vurdering i hvert enkelt tilfeller krever detaljert informasjon om den termiske oppførselen til komponenter, dvs. at vi må kjenne maksimal tillatt temperatur til materialene som er involvert, og rollen komponentene spiller i systemet. For eksempel mister kabelisolasjon sine isolerende egenskaper over en bestemt temperatur, noe som øker faren for brann. For brytere, hvor temperaturen er for høy, kan deler smelte og gjøre det umulig å åpne bryteren, noe som vil ødelegge funksjonen til den. Jo mer IR-kameraoperatøren vet om utstyret som skal inspiseres, jo bedre kvalitet får inspeksjonen. Men det er nesten umulig for en IR-termografør å ha detaljkunnskap om alle de forskjellige typene utstyr som kan kontrolleres. Det er derfor vanlig at den som er ansvarlig for utstyret er til stede under inspeksjonen. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 95 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 17.2.3 Inspeksjon Forberedelsene for inspeksjonen må omfatte valg av riktig type rapport. Det er ofte nødvendig å bruke tilleggsutstyr, som for eksempel amperemetre, for å måle strømmen i kurser hvor det finnes defekter. Et anemometer er nødvendig hvis du ønsker å måle vindhastigheten ved inspeksjon av utstyr utendørs. Automatiske funksjoner gjør det lettere for IR-operatøren å visualisere et IR-bilde av komponenter med riktig kontrast, slik at det bli lettere å identifisere en feil eller et varmt punkt. Det er nesten umulig å miste et varmt punkt på en skannet komponent. En målefunksjon vil i tillegg vise det varmeste punktet i området i bildet eller forskjellen mellom maksimumtemperaturen i valgt område og en referanse, som kan velges av operatøren, som for eksempel omgivelsestemperaturen. 10712703;a3 Figur 17.1 Et infrarødt og et visuelt bilde av en kraftisolator Når feilen er tydelig identifisert og IR-termograføren har forsikret seg om at det ikke er en refleksjon eller et naturlig varmt punkt, starter innsamlingen av data, noe som tillater riktig rapportering av feilen. Emissiviteten, identifikasjonen av komponenten, og de virkelige arbeidsforholdene, sammen med den målte temperaturen, benyttes i rapporten. For å gjøre det enklere å identifisere komponenten tar man ofte et visuelt bilde. 17.2.4 Klassifisering & rapportering Rapportering har tradisjonelt vært den mest tidkrevende delen av IR-undersøkelsen. En en-dags inspeksjon kunne ofte medføre rapportering og klassifisering som tok både én og to dager. Dette er fortsatt tilfelle for mange termografører, som har valgt å ikke benytte seg av fordelene datamaskiner og moderne rapporteringsprogramvare gir i forbindelse med IR. Klassifisering av feil gir mer detaljert forklaring, som ikke bare tar i betraktning situasjonen på inspeksjonstidspunktet (som er av stor viktighet), men også muligheten for å normalisere overtemperaturen til standardbelastning og omgivelsestemperaturen. 96 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner En overtemperatur på +30°C er i høyeste grad en signifikant feil. Men hvis denne overtemperaturen er gyldig for én komponent som arbeider med 100% belastning og for en annen med 50% belastning, er det åpenbart at sistnevnte vil nå en mye høyere temperatur hvis belastningen på den øker fra 50% til 100%. En slik standard kan velges av forholdene på anlegget. Svært ofte predikteres temperaturer ved 100% belastning. En standard gjør det lettere å sammenligne feil over tid, og dermed få en mer komplett klassifisering. 17.2.5 Prioritet Basert på klassifisering av defekter, gir vedlikeholdsansvarlig feilen en reparasjonsprioritet. Svært ofte blir informasjon som er samlet inn i undersøkelsen sammenholdt med informasjon som er samlet inn på andre måter, som for eksempel vibrasjonsovervåking, ultralyd eller under planlagt forebyggende vedlikehold. Selv om IR-inspeksjoner raskt er blitt den vanligste metoden for å samle inn informasjon om elektriske komponenters sikkerhet med utstyr under normal drift, må produksjons- og vedlikeholdsansvarlig også vurdere mange andre informasjonskilder. Reparasjonsprioritet er derfor normalt ingen oppgave for IR-kameraoperatøren. Hvis en kritisk situasjon oppdages under inspeksjon eller under klassifisering av feil, må man selvfølgelig gjøre vedlikeholdsansvarlig oppmerksom på dette, og det er dennes ansvar å beslutte hvor viktig reparasjon er. 17.2.6 Reparasjon Å reparere kjente feil er det viktigste som gjøres i forbindelse med forebyggende vedlikehold. Å sikre produksjon til riktig tid og til riktig kostnad kan imidlertid være like viktige mål for en vedlikeholdsgruppe. Informasjonen fra en infrarød undersøkelse kan benyttes til å forbedre reparasjonseffektiviteten og til å nå andre målsettinger med beregnet risiko. Å overvåke temperaturen til en kjent feil som ikke kan repareres umiddelbart, for eksempel fordi reservedeler ikke er tilgjengelig, kan ofte betale for inspeksjonskostnadene flere tusen ganger, og noen ganger også for IR-kameraet. Å beslutte at man ikke skal reparere kjente feil for å spare vedlikeholdskostnader og for å unngå unødvendig nedetid er en annen måte å bruke informasjonen fra IR-undersøkelsen på på en produktiv måte. Det vanligste resultatet av identifikasjon og klassifisering av detekterte feil er en anbefaling av øyeblikkelig reparasjon, så raskt dette er praktisk mulig. Det er viktig at reparatørene er klar over de fysiske prinsippene som er benyttet til identifikasjon av feil. Hvis en feil viser en høyere temperatur og befinner seg i en kritisk situasjon, er det svært vanlig at reparatørene forventer å finne kraftig korroderte komponenter. Det bør heller ikke komme som en overraskelse på reparatørene at en kobling, som normalt Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 97 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner er i orden, kan oppvise de samme høye temperaturen som en korrodert kobling, hvis den er løs. Disse feiltolkingene er svært vanlige, og risikerer å så tvil om påliteligheten til en infrarød undersøkelse. 17.2.7 Kontroll En reparert komponent må kontrolleres så snart som mulig etter at den er reparert. Det er ikke effektivt å vente på neste planlagte IR-undersøkelse for å kombinere en ny inspeksjon med kontroll av reparerte feil. Statistikk over effekten av reparasjoner viser at opp til en tredjedel av alle reparerte feil fortsatt oppviser overoppheting. Dette er det samme som å si at disse feilene representerer en potensiell fare for sammenbrudd. Å vente til neste planlagte IR-undersøkelse representerer unødvendig risiko for anlegget. I tillegg til å øke effektiviteten på vedlikeholdssyklusen (målt i redusert risiko for anlegget), vil øyeblikkelig kontroll av reparasjonen gi andre fordeler for effektiviteten til reparatørene. Når en feil fortsatt viser overoppheting etter at den er reparert, vil beslutning om årsaken til overopphetingen forbedre reparasjonsresultatene, bidra til å velge beste komponentleverandører og detektere konstruksjonsfeil i elektriske anlegg. Personellet vil raskt se effekten av arbeidet og lære både fra vellykkede reparasjoner og fra sine feil. En annen grunn til å utstyre reparatørene med et IR-instrument, er at mange feil som oppdages under IR-undersøkelse har lav gravitet. I stedet for å reparere disse, noe som forbruker vedlikeholds- og produksjonstid, kan man beslutte å holde disse feilene under kontroll. Derfor må vedlikeholdspersonellet ha tilgang til sitt eget IR-utstyr. Det er vanlig å kommentere i rapporten type feil som observeres under reparasjonen, i tillegg til hva som er gjort. Disse observasjonene er en viktig kilde til å bygge opp erfaring, som kan brukes til å redusere lagerhold, velge de beste leverandørene og for å lære opp nytt vedlikeholdspersonell. 98 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 17.3 Måleteknikker for termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 17.3.1 Hvordan man stiller inn utstyret riktig Et termisk bilde kan vise høye temperaturvariasjoner: 10712803;a4 Figur 17.2 Temperaturvariasjoner i en sikringsboks I bildene over har sikringen til høyre en maksimal temperatur på +61°C, mens den til venstre ha maksimalt +32°C, og den i midten en temperatur mellom disse. De tre bildene er forskjellige, ved at temperaturskalaen framhever bare én sikring i hvert bilde. Det er imidlertid samme bilde, og all informasjon om de tre sikringen finnes der. Det er bare snakk om innstilling av temperaturområdet. 17.3.2 Temperaturmåling Enkelte kameraer i dag finner automatisk den høyeste temperaturen i bildet. Bildet under viser hvordan dette ser ut for operatøren. 10712903;a3 Figur 17.3 Et infrarødt bilde av en sikringsboks med visning av maksimaltemperatur Maksimaltemperaturen i området er +62.2°C. Punktmåleren viser nøyaktig plassering av det varme punktet. Bildet kan enkelt lagres i kameraminnet. Riktig temperaturmåling avhenger imidlertid ikke bare av funksjonen til evalueringsprogrammet i kameraet. Det kan skje at feilen i for eksempel en kobling, er skjult fra kameraet i den posisjonen det befinner seg i i øyeblikket. Du kan likevel måle varme som er ledet bort over en strekning, selv om det varme punktet er skjult for deg.. Et eksempel på dette er vist i bildet under. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 99 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 10717603;a3 Figur 17.4 Et skjult varmt punkt inne i en boks Forsøk å velge forskjellige vinkler og forsikre deg om at du ser det varme området i full størrelse, dvs. at det ikke forsvinner bak noe som kan skjule det varmeste punktet. I dette bildet er det varmeste punktet som kameraet kan ‘se’ +83°C, hvor driftstemperaturen til kablene under boksen er +60°C. Det virkelige varme punktet er mest sannsynlig skjult inne i boksen, se området i den gule sirkelen. Denne feilen rapporteres som en +23,0°C overtemperatur, men det reelle problemet er vesentlig varmere. En annen årsak til underestimering av temperaturen til et objekt er dårlig fokusering. Det er svært viktig at det varme punktet som er funnet er i fokus. Se eksemplet under. 10717403;a2 Figur 17.5 TIL VENSTRE: Et varmt punkt i fokus; TIL HØYRE: Et varmt punkt ute av fokus I venstre bilde er lampen i fokus. Gjennomsnittstemperaturen er +64 °C. I høyre bilde er lampen ute av fokus. Dette vil bare gi +51 °C som gjennomsnittstemperatur. 17.3.3 Sammenlignende måling For termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner benyttes en spesiell metode, som er basert på sammenligning av forskjellige objekter, såkalt referansemåling. Dette betyr ganske enkelt at du sammenligner tre faser med hverandre. Denne metoden trenger systematisk skanning av de tre fasene i parallell for å kunne vurdere om et punkt avviker fra det normale temperaturmønsteret. 100 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner Et normalt temperaturmønster betyr at strømførende komponenter med en gitt driftstemperatur vises i en bestemt farge (eller gråtone) i displayet, noe som vanligvis er identisk for alle tre fasene når de har symmetrisk belastning. Det kan oppstå mindre forskjeller i fargen i den aktuelle strømbanen, for eksempel i koblingen mellom to forskjellige materialer, ved økende eller reduserende lederområder eller på automatsikringer hvor den aktuelle banen er innkapslet. Bildet nedenfor viser tre sikringer, temperaturen til disse er svært nær hverandre. Den innsatte isotermen viser faktisk mindre enn +2°C temperaturforskjell mellom fasene. Forskjellige farger er vanligvis resultatet hvis fasene fører en usymmetrisk belastning. Denne fargeforskjellen representerer ingen overoppheting, siden dette ikke inntreffer lokalt, men er spredt langs hele fasen. 10713203;a3 Figur 17.6 En isoterm i et infrarød bilde i en sikringsboks Et ‘reelt’ varmt punkt, derimot, viser stigende temperatur når du ser nærmere på varmekilden. Se bildet under, hvor profilen (linjen) viser en stadig økende temperatur opp til ca. +93°C i det varme punktet. 10713303;a4 Figur 17.7 En profil (linje) i et infrarødt bilde og en graf som viser den økende temperaturen Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 101 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 17.3.4 Normal driftstemperatur Temperaturmåling med termografi gir vanligvis den absolutte temperaturen til gjenstanden. For å kunne foreta en korrekt vurdering av om komponenten er for varm, må du kjenne driftstemperaturen til den, dvs. dens normale temperatur hvis vi betrakter lasten og omgivelsestemperaturen. Fordi den direkte målingen vil gi den absolutte temperaturen, som også må vurderes (da de fleste komponenter har en øvre absolutte temperaturgrense), må man beregne den forventede driftstemperaturen gitt lasten og omgivelsestemperaturen. Ta hensyn til følgende definisjoner: ■ ■ Driftstemperatur: den absolutte temperaturen til komponenten. Denne avhenger av den aktuelle lasten og omgivelsestemperaturen. Den er alltid høyere enn omgivelsestemperaturen. Overtemperatur (overoppheting): temperaturforskjellen mellom en komponent som fungerer som den skal og en som er defekt. Overtemperaturen er forskjellen mellom temperaturen til en ‘normal’ komponent og temperaturen til naboen. Det er viktig å sammenligne de samme punktene på de ulike fasene med hverandre. Se følgende bilde som er tatt fra innendørs utstyr som eksempel: 10713403;a4 Figur 17.8 Et infrarødt bilde av innendørs elektrisk utstyr (1). De to venstre fasene betraktes som normale, mens den høyre fasen viser en svært tydelig overtemperatur. I virkeligheten er driftstemperaturen til venstre fase +68°C, det vil si, en ganske betydelig temperatur, mens den defekte fasen til høyre viser en temperatur på +86°C. Dette betyr en overtemperatur på +18°C, det vil si, en feil som som må utbedres raskt. Av praktiske årsaker regnes (normal, forventet) driftstemperaturen til en komponent som temperaturen til komponentene i minimum to av tre faser, forutsatt at du anser at de fungerer normalt. Det ‘mest normale’ tilfellet er selvsagt at alle tre fasene har 102 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner samme eller i det minste nesten samme temperatur. Driftstemperaturen til utendørs komponenter i understasjoner eller kraftledninger er vanligvis bare 1°C eller 2°C over lufttemperaturen. I innendørs understasjoner varierer driftstemperaturene mye mer. Dette faktum vises tydelig i bildet nedenfor også. Her er det den venstre fasen som viser overtemperatur. Driftstemperaturen, tatt fra de to ‘kalde’ fasene, er +66 °C. Den defekte fasen viser en temperatur på +127 °C, noe som må utbedres umiddelbart. 10713503;a5 Figur 17.9 Et infrarødt bilde av innendørs elektrisk utstyr (2). 17.3.5 Klassifisering av feil Når man har oppdaget en defekt tilkobling, kan korrigerende tiltak være nødvendig, enten umiddelbart eller senere. For å kunne anbefale egnede tiltak, må følgende kriterier vurderes: Last under målingen Jevn eller varierende last Plassering av den defekte delen i den elektriske installasjonen Forventet fremtidig belastningssituasjon Er overtemperaturen målt direkte i det defekte punktet eller indirekte via ledet varme forårsaket av feil inne i apparatet? ■ ■ ■ ■ ■ Overtemperaturer målt direkte på den defekte delen er vanligvis delt inn i tre kategorier i forhold til 100% av maksimumslasten. I < 5°C Starten på overopphetingen. Dette må overvåkes nøye. II 5–30°C Utviklet overoppheting. Dette må repareres så snart som mulig (men vurder lastsituasjonen før du tar en avgjørelse). III >30°C Akutt overoppheting. Må repareres umiddelbart (men vurder lastsituasjonen før du tar en avgjørelse). Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 103 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 17.4 Rapportering I dag dokumenteres og rapporteres for det meste termografiske undersøkelser av elektriske installasjoner, uten unntak, ved hjelp av et rapporteringsprogram. Disse programmene, som varierer fra produsent til produsent, er vanligvis direkte tilpasset kameraene, og vil dermed gjøre rapportering svært raskt og enkelt. Programmet som er benyttet til å opprette rapportsiden som er vist nedenfor, heter FLIR Reporter. Dette er tilpasset til flere typer infrarøde kameraer fra FLIR Systems. En profesjonell rapport er ofte delt inn i to deler: ■ Framsider, med fakta om undersøkelsen, som f.eks.: ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ Hvem klienten er, f.eks. kundens firmanavn og kontaktperson Undersøkelsessted: anleggsadresse, sted, og så videre Undersøkelsesdato Rapportdato Navn på termograføren Signatur til termograføren Sammendrag eller innholdsfortegnelse Inspeksjonssider som inneholder IR-bilder for å dokumentere og analysere termiske egenskaper eller uregelmessigheter. ■ Identifikasjon av den undersøkte gjenstanden: ■ ■ ■ IR-bilde. Når man samler IR-bilder, må man vurdere noen detaljer: ■ ■ ■ ■ Optisk fokus Termisk justering av scenariet eller problemet (nivå & område) Komposisjon: riktig observasjonsavstand og synsvinkel. Kommentar ■ ■ ■ 104 Hva er gjenstanden: betegnelse, navn, nummer, og så videre Foto Er dette et avvik eller ikke? Er det refleksjon eller ikke? Bruk et måleverktøy, punkt, område eller isoterm, til å vurdere omfanget av problemet. Bruk så enkelt verktøy som mulig. En profilgraf er nesten aldri nødvendig i elektriske rapporter. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 10713603;a3 Figur 17.10 Eksempel på rapport Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 105 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 17.5 Forskjellige typer varme punkter i elektriske installasjoner 17.5.1 Refleksjoner Det termografiske kameraet ser enhver stråling som kommer inn i linsen, ikke bare den som stammer fra gjenstanden du ser på, men også stråling som kommer fra andre kilder og som er reflektert av målet. Som oftest er elektriske komponenter som speil av den infrarøde strålingen, selv om det ikke er synlig for øyet. Utildekkede metalldeler er spesielt blanke, mens malte deler, plast- eller gummiisolerte deler som oftest ikke er det. I bildet under kan du tydelig se refleksjon fra termograføren. Dette er selvsagt ikke et varmt punkt på gjenstanden. En fin måte å finne ut om det du ser en en refleksjon eller ikke, er å flytte på seg. Se på målet fra en annen vinkel og se på det ‘varme punktet.’ Hvis det flytter på seg når du flytter på deg, er det en refleksjon. Måletemperatur til speillignende detaljer er ikke mulig. Gjenstanden i bildene under har malte områder som er godt egnet til temperaturmåling. Materialet er kopper, som leder varme svært godt. Det betyr at temperaturvariasjonen over flaten er liten. 10717503;a2 Figur 17.11 Refleksjoner i en gjenstand 17.5.2 Soloppvarming På en varm sommerdag kan overflaten til en komponent med høy emissivitet, for eksempel en bryter, bli kraftig oppvarmet på grunn av stråling fra solen. Bildet viser en automatsikring som er blitt oppvarmet av solen. 106 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 10713803;a3 Figur 17.12 Et infrarødt bilde av en skillebryter 17.5.3 Induktiv oppvarming 10713903;a3 Figur 17.13 Et infrarødt bilde av varmestabiliserende vekter Virvelstrømmer kan forårsake et varmpunkt i den aktuelle banen. Ved svært høye strømmer og med andre metaller i nærheten, har dette i noen tilfeller ført til alvorlige branner. Denne type oppvarming oppstår i magnetisk materiale rundt den aktuelle banen, som f.eks. metallbunnplater for isolatorer. I bildet over er det stabiliserende vekter hvor det går høy strøm igjennom. Disse metallvektene som er laget av lett magnetisk materiale, vil ikke lede strøm, men utsettes for vekslende magnetiske felter som til slutt vil varme opp vekten. Overopphetingen i bildet er mindre enn +5°C. Dette behøver imidlertid ikke alltid å være tilfelle. 17.5.4 Lastvariasjoner 3-fas-systemer er normen i elektriske anlegg. Når man er på utkikk etter overopphetede steder, er det enkelt å sammenligne de tre fasene direkte med hverandre, for eksempel kabler, brytere, isolatorer. En jevn last per fase skal gi et jevnt temperaturmønster for alle tre fasene. Man kan få mistanke om feil i tilfeller hvor temperaturen til én fase varierer betydelig fra de to andre. Du må imidlertid alltid forsikre deg om at lasten virkelig er jevnt fordelt. Du finner ut dette ved å se på faste amperemålere eller ved hjelp av et påklipsings-amperemeter (inntil 600 A). Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 107 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 10714003;a3 Figur 17.14 Eksempler på infrarøde bilder av lastvariasjoner Bildet til venstre viser tre kabler ved siden av hverandre. De er så langt fra hverandre at de kan anses som termisk isolert fra hverandre. Kabelen i midten er kaldere enn de andre. Med mindre to faser er defekte eller overopphetet, er dette et typisk eksempel på en svært usymmetrisk belastning. Temperaturen fordeles jevnt langs kablene, noe som indikerer en last-avhengig temperaturøkning i stedet for en defekt tilkobling. Bildet til høyre viser to bunter med svært forskjellige laster. Bunten til høyre har så godt som ingen last. De som har en betydelig strømlast, er omlag 5°C varmere enn som ikke har det. I disse eksemplene er det ingen feil å rapportere. 17.5.5 Varierende avkjølingsforhold 10714103;a3 Figur 17.15 Et infrarødt bilde av buntede kabler Når for eksempel flere kabler er buntet sammen, kan det forekomme at den dårlige avkjølingen av kablene i midten kan føre til at de får svært høye temperaturer. Se bildet over. Kablene til høyre i bildet viser ikke noen overoppheting i nærheten av boltene. I den vertikale delen av bunten holdes kablene svært tett sammen, avkjølingen av kablene er dårlig, konveksjon kan ikke fjerne varmen, og kablene er betydelig varmere, egentlig cirka 5°C over temperaturen til den delen av kablene som er avkjølt bedre. 108 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 17.5.6 Motstandsvariasjoner Overoppheting kan skyldes mye forskjellig. Noen vanlige årsaker er beskrevet nedenfor. Det kan oppstå lavt kontakttrykk ved montering av en skjøt eller fordi materialet er slitt, for eksempel redusert fjærstramming, slitte gjenger i muttere og bolter, til og med hvis man bruker for mye kraft under monteringen. Etter hvert som laster og temperaturer øker, overskrides flytegrensen til materialet og strammingen svekkes. Bildet til venstre nedenfor viser dårlig kontakt på grunn av en løs bolt. Siden den dårlige kontakten har svært begrenset dimensjon, fører det til overoppheting bare på svært små punkter hvorfra varmen spres jevnt langs tilkoblingskabelen. Legg merke til den lavere emissiviteten til selve skruen, som får den til å se litt kaldere ut enn den isolerte kabelisolasjonen, og dermed får den høy emissivitet. Bildet til høyre viser en annen overopphetingssituasjon. Denne gangen igjen på grunn av en løs tilkobling. Dette er en utendørs tilkobling. Dermed utsettes den for nedkjøling på grunn av vind, og det er sannsynlig at overopphetingen ville ha vist høyere temperatur hvis den var montert innendørs. 10714203;a3 Figur 17.16 TIL VENSTRE: Et infrarødt bilde viser dårlig kontakt på grunn av en løs bolt; HØYRE: En løs utendørs tilkobling, utsatt for avkjøling på grunn av vinden. 17.5.7 Overoppheting i én del som følge av en feil i en annen Noen ganger kan det forekomme overoppheting i en komponent selv om komponenten er i orden. Grunnen er at to ledere deler lasten. Én av lederne har økt motstand, men den andre er i orden. Derfor har den defekte komponenten lavere last, mens den som er i orden må ta høyere last, som kan være for høy og som gir økt temperatur. Se bildet. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 109 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 10714303;a3 Figur 17.17 Overoppheting i en skillebryter Overopphetingen av denne skillebryteren skyldes sannsynligvis dårlig kontakt i den nærmeste fingeren til kontaktoren. Derfor fører den borteste fingeren mer strøm og dermed blir den varmere. Komponenten i det infrarøde bildet og i fotoet er ikke den samme, men den ligner). 110 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 17.6 Støyfaktorer ved termografisk undersøkelse av elektriske installasjoner Under termografiske undersøkelser av forskjellige typer elektriske installasjoner, påvirker ofte støyfaktorer som vind, avstand til gjenstanden, regn eller snø, måleresultatet. 17.6.1 Vind Under utendørs undersøkelser må man ta hensyn til kjøleeffekten som vinden har. En overoppheting som er målt ved en vindhastighet på 5 m/s vil være omtrent to ganger så høy ved 1 m/s. En overtemperatur målt ved 8 m/s vil være 2,5 ganger så høy ved 1 m/s. Denne korreksjonsfaktoren, som er basert på empiriske målinger, gjelder vanligvis opp til 8 m/s. Det finnes imidlertid tilfeller hvor du må undersøke selv om vinden er sterkere enn 8 m/s. Det finnes mange vindfulle steder i verden, øyer, fjell og så videre, men det er viktig å være klar over at overopphetede komponenter som man finner, ville ha hatt en betydelig høyere temperatur ved lavere vindhastighet. Den empiriske korreksjonsfaktoren kan listes opp. Vindhastighet (m/s) Vindhastighet (knop) Korreksjonsfaktor 1 2 1 2 4 1.36 3 6 1.64 4 8 1.86 5 10 2.06 6 12 2.23 7 14 2.40 8 16 2,54 Målt overoppheting multiplisert med korreksjonsfaktoren gir overtemperaturen uten vind, det vil si ved 1 m/s. 17.6.2 Regn og snø Regn og snø har også en avkjølende virking på elektrisk utstyr. Man kan fortsatt utføre termografisk måling med tilfredsstillende resultater ved lett snøfall hvor snøen er tørr og ved lett duskregn. Bildekvaliteten vil bli dårligere ved tung snø eller regn, og pålitelige målinger er ikke lenger mulig. Dette skyldes hovedsaklig at infrarøde stråler ikke trenger gjennom tung snø og kraftig regn, og i stedet er det temperaturen til snøflakene eller regndråpene som blir målt. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 111 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 17.6.3 Avstand til gjenstanden Dette bildet er tatt fra et helikopter 20 meter unna denne defekte tilkoblingen. Avstanden var feil satt til 1 meter, og temperaturen ble målt til +37,9°C. Måleverdien etter å ha endret avstanden til 20 meter, som ble gjort etterpå, er vist i bildet til høyre, hvor den korrigerte temperaturen er +38,8°C. Forskjellen er ikke så kritisk, men det kan føre til at feilen blir vurdert som alvorligere. Så avstandsinnstillingen må så absolutt ikke oversees. 10714403;a3 Figur 17.18 TIL VENSTRE: Feil avstandsinnstilling; TIL HØYRE: Riktig avstandsinnstilling Bildet under viser temperaturavlesingene fra et svart legeme ved +85°C ved økende avstander. 10714503;a3 Figur 17.19 Temperaturavlesinger fra et svart legeme ved +85°C ved økende avstander De målte gjennomsnittstemperaturene er, fra venstre mot høyre, +85,3°C ,+85,3°C, +84,8°C, +84,8°C, +84,8°C og +84,3°C fra et svart legeme ved +85°C. Termogrammene er tatt med en 12° linse. Avstandene er 1, 2, 3, 4, 5 og 10 meter. Korrigeringen for avstanden er blitt omhyggelig stilt og fungerer, for gjenstanden er stor nok for korrekt måling. 112 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 17.6.4 Størrelse på gjenstand Den andre bildeserien under viser det samme, men med normal 24° linse. Her er de målte gjennomsnittstemperaturene til det svarte legemet ved +85°C: +84,2°C, +83,7°C, +83,3°C, +83,3°C, +83,4°C og +78,4°C. Den siste verdien (+78,4°C), er maksimumstemperaturen, da det ikke var mulig å plassere en sirkel inni det nå meget lille svart legeme-bildet. Det er tydeligvis ikke mulig å måle riktige verdier hvis gjenstanden er for liten. Avstanden var satt riktig til 10 meter. 10714603;a3 Figur 17.20 Temperaturavlesinger fra et svart legeme ved +85°C ved økende avstander (24° linse) Årsaken til denne effekten er at det er en minste objektstørrelse som gir korrekt temperaturmåling. Denne minste størrelsen indikeres til brukeren i alle FLIR Systems kameraer. Bildet under viser hva du ser i søkeren til kameramodell 695. Punktmåleren har en åpning midt på, det er lettere å se dette i detaljen til høyre. Objektet må være større enn åpningen. Hvis ikke vil noe stråling fra nærmeste nabo, som er mye kaldere, påvirke målingen, slik at denne blir mye lavere. I tilfellet ovenfor, hvor vi har et punktformet objekt som er mye varmere enn omgivelsene, vil temperaturavlesingen være for lav. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 113 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 10714703;a3 Figur 17.21 Bilde fra søkeren til en ThermaCAM 695 Denne effekten skyldes svakheter i optikken og størrelsen på detektorelementene. Det er typisk for alle infrarøde kameraer, og er ikke til å unngå. 114 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 17.7 Praktiske råd for termograføren Når du arbeider med et kamera, vil du oppdage små detaljer som gjør jobben enklere. Her er fem detaljer til å begynne med. 17.7.1 Fra kaldt til varmt Du har vært ute med kameraet ved +5°C. For å fortsette arbeidet må du nå gjøre undersøkelsen innendørs. Hvis du bruker briller, er du vant til å tørke av kondensert vann, ellers ser du ingenting. Det samme skjer med kameraet. For å måle riktig må du vente til kameraet er blitt varmt nok slik at kondensen fordamper. Da vil også det innebygde temperaturkompenseringssystemet bli justert etter forholdene. 17.7.2 Regnskurer Hvis det begynner å regne, må du ikke foreta undersøkelsen fordi vannet vil endre overflatetemperaturen til objektet du måler drastisk. Men uansett, enkelte ganger må du bruke kameraet selv om regnet plasker ned. Beskytt kameraet med en enkel gjennomsiktig polyetylen plastpose. Du kan korrigere svekkingen som skyldes plastposen ved å justere objektavstanden til temperaturavlesingen er den samme som uten plastdekslet. Enkelte kameramodeller har en separat Ekstern opptikktransmisjon inngang. 17.7.3 Emissivitet Du må bestemme emissiviteten til materialet som du måler. Som oftest finner du ikke verdien i tabeller. Bruk optisk svart maling, det vil si, Nextel Black Velvet. Mal en liten bit av materialet du arbeider med. Emissiviteten til den optiske malingen er normalt 0,94. Husk at objektet må ha en temperatur som er forskjellig, vanligvis høyere, enn omgivelsestemperaturen. Jo større forskjellen er, desto mer nøyaktig er beregningen av emissiviteten. Forskjellen skal minimum være 20°C. Husk at det er annen maling som støtter svært høye temperaturer opp til +800°C. Emissiviteten kan imidlertid være lavere enn den til en optisk svart. Enkelte ganger kan du ikke male objektet som du måler. I så fall kan du bruke tape. En tynn tape som du har bestemt emissiviteten til tidligere, vil fungere i de fleste tilfellene, og du kan fjerne den etterpå uten å skade objektet du studerer. Vær oppmerksom på at enkelte taper er halv-transparente, og er dermed ikke særlig godt egnet til dette formålet. En av de beste tapene til denne bruken er Scotch isolasjonsbånd for utendørs bruk og for bruk ved temperaturer under null. 17.7.4 Reflektert tilsynelatende temperatur Du befinner deg i en målesituasjon hvor det er flere varmekilder som påvirker målingen. Du må ha riktig verdi for den reflekterte apparent temperaturen å legge inn i kameraet og dermed få best mulig korrigering. Gå fram på denne måten: still emissiviteten til Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 115 17 – Introduksjon til termografiske inspeksjoner av elektriske installasjoner 1.0. Juster kameralinsen til nærfokus og lagre ett bilde samtidig som du ser i motsatt retning bort fra objektet. Med flaten eller isotermen bestemmer du den mest sannsynlige verdien til gjennomsnittet til bildet og bruker denne verdien til din innlegging av reflektert opplevd temperatur. 17.7.5 Objekt for langt unna Er du i tvil om at kameraet du har måler korrekt ved den aktuelle avstanden? En tommelfingerregel for linsen er å multiplisere IFOV med 3. (IFOV er detaljen av objektet som sees av ett enkelt element til detektoren). Eksempel: 25 grader tilsvarer omlag 437 mrad. Hvis kameraet ditt har et bilde på 120 × 120 piksler, blir IFOV 437/120 = 3,6 mrad (3,6 mm/m) og punktstørrelsesforholdet er omlag 1000/(3 × 3,6)=92:1. Det betyr at ved en avstand på 9,2 meter må målet ditt være minst omlag 0,1 meter eller 100 mm bredt. Forsøk å arbeide på den sikre siden ved å komme nærmere enn 9 meter. Ved 7–8 meter skal målingen din være riktig. 116 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 18 Om FLIR Systems FLIR Systems ble grunnlagt i 1978 for å gå i bresjen for utviklingen av avanserte infrarøde bildesystemer og er verdensledende innen konstruksjon, produksjon og markedsføring av termiske bildesystemer for et bredt spekter av kommersielle, industrielle og offentlige anvendelser. I dag omfatter FLIR Systems fem store selskaper som helt siden 1958 har frembrat enestående resultater innen infrarød teknologi—det svenske AGEMA Infrared Systems (tidligere AGA Infrared Systems), de tre amerikanske selskapene Indigo Systems, FSI og Inframetrics, og det franske selskapet Cedip. I november 2007 ble Extech Instruments overtatt av FLIR Systems. T638608;a1 Figur 18.1 Patentdokumenter fra begynnelsen av 1960-årene Selskapet har solgt over 100 000 infrarøde kameraer verden over til bruk i blant annet forebyggende vedlikehold, forskning og utvikling, ikke-destruktiv testing, prosesskontroll og automasjon, besiktigelse av maskiner og mye annet. FLIR Systems har tre produksjonsanlegg i USA (Portland, OR, Boston, MA og Santa Barbara, CA) og ett i Sverige (Stockholm). Siden 2007 er det også et produksjonsanlegg i Tallinn, Estland. Direktesalgkontorer i Belgia, Brasil, Kina, Frankrike, Tyskland, Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 117 18 – Om FLIR Systems Storbritannia, Hong Kong, Italia, Japan, Korea, Sverige og USA—sammen med et verdensomspennende nettverk av agenter og distributører—støtter vår internasjonale kundebase. FLIR Systems i førersetet når det gjelder nyskapning i den infrarøde kameraindustrien. Vi forutser markedsbehovene ved hele tiden å forbedre våre eksisterende kameraer og utvikle nye. Selskapet har satt standarder innen produktdesign og utvikling, f.eks. med det første batteridrevne bærbare kameraet for industrielle inspeksjoner, det første ikke-avkjølte infrarøde kameraet, bare for å nevne noen av våre innovasjoner. 10722703;a2 Figur 18.2 TIL VENSTRE: Thermovision® Modell 661 fra 1969. Kameraet veide ca. 25 kg, oscilloskopet 20 kg og stativet 15 kg. Brukeren trengte også et 220 VAC generatorsett og en 10-litersflaske med flytende nitrogen. Til venstre for oscilloskopet ser du polaroidtilbehøret (6 kg). TIL HØYRE: FLIR i7 fra 2009. Vekt: 0,34 kg, inklusive batteri. FLIR Systems produserer selv alle de viktigste mekaniske og elektroniske komponentene til kamerasystemene. Alle produksjonstrinn utføres og overvåkes av våre egne ingeniører, fra detektorkonstruksjon og produksjon via linser og systemelektronikk, til sluttesting og kalibrering. Den dyptgående ekspertisen til disse infrarødspesialistene garanterer nøyaktigheten og påliteligheten til alle vitale komponenter som monteres inn i ditt infrarøde kamera. 18.1 Mer enn bare et infrarødt kamera Hos FLIR Systems innser vi at det er jobben vår å gå lenger enn bare å produsere de beste infrarøde kamerasystemene. Vi er forpliktet til å sette alle som bruker våre infrarøde kamerasystemer, i stand til å arbeide mer produktivt ved å skaffe dem den 118 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 18 – Om FLIR Systems mest slagkraftige kombinasjonen av kamera og programvare. Skreddersydd programvare for forebyggende vedlikehold, Fo&U og prosessovervåking utvikles på huset. Det meste av programvaren er tilgjengelig på mange forskjellige språk. Vi støtter alle våre infrarøde kameraer med mye forskjellig tilbehør for å tilpasse utstyret vårt til de mest krevende infrarøde anvendelsene. 18.2 Dele vår kunnskap Selv om kameraene våre er laget for å være brukervennlige, handler termografi om mye mer enn bare å kunne håndtere et kamera. Derfor har FLIR Systems grunnlagt Infrared Training Center (ITC), en separat forretningsenhet som gir sertifiserte opplæringskurs. Ved å delta på ett av ITC-kursene, vil du få en virkelig praktisk opplæring. Staben i ITC er også der for å gi deg den applikasjonsstøtten du måtte ha behov for når du skal sette infrarød teori ut i praksis. 18.3 Støtte våre kunder FLIR Systems driver et verdensomspennende servicenettverk for å holde kameraet ditt i gang til enhver tid. Hvis du har problem med kameraet ditt, har lokale servicesentre alt utstyr og all kunnskap som trengs til å løse problemet på kortest mulig tid. Derfor er det ikke behov for å sende kameraet til den andre siden av jordkloden, og du slipper å snakke med noen som ikke snakker ditt språk. 18.4 Noen få bilder fra anleggene våre 10401303;a1 Figur 18.3 TIL VENSTRE: Utvikling av systemelektronikk; TIL HØYRE: Testing av en FPA-detektor Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 119 18 – Om FLIR Systems 10401403;a1 Figur 18.4 TIL VENSTRE: Diamantslipemaskin; TIL HØYRE: Polering av linse 10401503;a1 Figur 18.5 TIL VENSTRE: Testing av IR-kameraer i klimakammeret; TIL HØYRE: Robot for kameratesting og kalibrering 120 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 19 Ordliste Ord eller uttrykk Forklaring absorpsjon (absorpsjonsfaktor) Mengden stråling som absorberes av et objekt relativt til mottatt stråling. Et tall mellom 0 og 1. atmosfære Gasser mellom objektet som måles og kameraet, vanligvis luft. autojustering En funksjon som får kameraet til å utføre intern bildekorrigering. autopalett IR-bildet vises med ujevn fordeling av fargene, og viser både kalde og varme objekter samtidig. beregnet atmosfærisk transmisjon En transmisjonsverdi beregnet basert på temperatur, relativ fuktighet i luften og avstanden til objektet. bildekorreksjon (intern eller ekstern) En måte å kompensere for følsomhetsforskjeller i forskjellige deler av levende bilder på, og brukes også til å stabilisere kameraet. dobbel isoterm En isoterm med to fargebånd, i stedet for ett. ekstern optikk Ekstra linser, filtre, varmedeksler etc. som kan plasseres mellom kameraet og objektet som måles. emisjon Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet og areal (W/m2) emissivitet (emissivitetsfaktor) Mengden stråling som kommer fra et objekt, sammenlignet med strålingen fra et svart legeme. Et tall mellom 0 og 1. estimert atmosfærisk transmisjon En transmisjonsverdi, lagt inn av brukeren, som erstatter den som er beregnet fargetemperatur Temperaturen som fargen til et svart legeme matcher en bestemt farge med. filter Et materiale som bare er transparent overfor bestemte infrarøde bølgelengder. FOV Synsfelt: Horisontal vinkel som kan sees gjennom en IR-linse. FPA Fokalplanmatrise: En type IR-detektor. grått legeme Et objekt som stråler ut en fast del av en mengde energi fra et svart legeme for hver bølgelengde. hulromsradiator En flaskeformet radiator med en absorberende innside, sett gjennom flaskehalsen. IFOV Øyeblikks-synsfelt: Et mål på den geometriske oppløsningen til et IR-kamera. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 121 19 – Ordliste Ord eller uttrykk Forklaring infrarød Ikke-synlig stråling, med bølgelengde i området 2–13 μm. IR infrarød isoterm En funksjon som fremhever de delene av et bilde som faller over, under eller mellom en eller flere temperaturintervaller. isotermisk hulrom En flaskeformet radiator med en uniform temperatur, sett gjennom en flaskehals. kontinuerlig justering En funksjon som justerer bildet. Funksjonen fungerer alltid, og justerer kontinuerlig lysstyrken og kontrasten i samsvar med innholdet i bildet. konveksjon Konveksjon er en varmeoverføringsmodus der en væske er brakt i bevegelse, enten ved hjelp av gravitasjonskraften eller en annen kraft, og dermed overfører varme fra ett sted til et annet. Laser LocatIR En elektrisk lyskilde på kameraet som sender ut laserstråling i en tynn, konsentrert stråle som peker mot bestemte deler av objektet foran kameraet. laserpeker En elektrisk lyskilde på kameraet som sender ut laserstråling i en tynn, konsentrert stråle som peker mot bestemte deler av objektet foran kameraet. ledningsevne Prosessen som får varme til å spre seg inn i et materiale. manuell tilpasning En måte å justere bildet manuelt på ved å endre bestemte parametere. metningsfarge Områder med temperaturer utenfor gjeldende nivå/områdeinnstillinger er farget med metningsfarger. Metningsfargene inneholder en 'overflytende' farge og en 'underflytende' farge. Det finnes også en tredje rød metningsfarge som markerer alt som er mettet av detektoren, og som indikerer at området antagelig bør endres. miljø Objekter og gasser som sender ut stråling måles. NETD Støyekvivalent temperaturdifferanse (Noise equivalent temperature difference). Et mål på det geometriske støynivået til et IRkamera. nivå Senterverdien til temperaturskalaen, vanligvis uttrykt i form av en signalverdi. objektparametere Et sett med verdier som beskriver både forholdene et objekt ble målt under og selve objektet (som emissivitet, reflektert tilsynelatende temperatur, avstand etc.) 122 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 19 – Ordliste Ord eller uttrykk Forklaring objektsignal En ikke-kalibrert verdi relatert til mengden stråling kameraet tar imot fra objektet. område Gjeldende overordnet temperaturbegrensning til et IR-kamera. Kameraer kan ha flere områder. Uttrykt som to svart legemetemperaturer som begrenser gjeldende kalibrering. område Intervallet til temperaturskalaen, vanligvis uttrykt i form av en signalverdi. palett Fargesettet som brukes til å vise et IR-bilde. piksel Står for bildeelement. Ett enkelt punkt i et bilde. radians (utstråling eller strålingstetthet) Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet og vinkel (W/m2/sr) radiator Et utstyr som stråler ut IR. referansetemperatur En temperatur som en temperatur målt på vanlig måte kan sammenlignes med. refleksjon Mengden stråling som reflekteres av et objekt relativt til mottatt stråling. Et tall mellom 0 og 1. relativ fuktighet Relativ fuktighet representerer forholdet mellom den gjeldende vanndampmassen i luften og den maksimal massen den kan inneholde under metningsforhold. spektral (radiant) emisjon Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet, areal og bølgelengde (W/m2/μm) stråling Prosessen som gjør at elektromagnetisk energi stråles ut av et objekt eller en gass. stråling fra svart legeme Et utstyr som stråler ut IR med egenskaper som svart legeme benyttes til å kalibrere IR-kameraer. strålingsfluks Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet (W) støy Uønsket liten forstyrrelse i det infrarøde bildet svart legeme Fullstendig ikke-reflekterende objekt. Hele dets stråling skyldes dets temperatur. temperaturforskjell eller differansetemperatur En verdi som er resultatet av subtraksjon mellom to temperaturverdier. temperaturområde Gjeldende overordnet temperaturbegrensning til et IR-kamera. Kameraer kan ha flere områder. Uttrykt som to svart legemetemperaturer som begrenser gjeldende kalibrering. temperaturskala Måten et IR-bilde vises på. Uttrykt som to temperaturverdier som begrenser fargene. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 123 19 – Ordliste Ord eller uttrykk Forklaring termogram infrarødt bilde transmisjonsfaktor (eller transmittans) Gasser og materialer kan være mer eller mindre gjennomtrengelige. Transmisjonen er mengden IR-stråling som passerer gjennom dem. Et tall mellom 0 og 1. transparent isoterm En isoterm som viser en lineær fordeling av farger, i stedet for å dekke markerte deler av bildet. TV Referer til videomodus på et IR-kamera, i motsetning til normal, termografisk modus. Når et kamera står i videomodus, tar det opp vanlige videobilder, mens termografiske bilder tas opp når kameraet står i IR-modus. 124 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 20 Termografiske måleteknikker 20.1 Innledning Et infrarødt kamera måler og viser emittert infrarød stråling fra et objekt. Det faktum at stråling er en funksjon av overflatetemperaturen gjør det mulig for kameraet å beregne og vise denne temperaturen. Strålingen som kameraet måler avhenger imidlertid ikke bare av temperaturen på objektet, men også emissiviteten. Strålingen kommer også fra omgivelsene og reflekteres i objektet. Strålingen fra objektet og den reflekterte strålingen blir også påvirket av absorpsjon av atmosfæren. For å måle temperaturen nøyaktig er det derfor nødvendig å kompensere for effektene fra et antall forskjellige strålekilder. Kameraet gjør dette on-line. Følgende objektparametere må imidlertid angis i kameraet: ■ ■ ■ ■ ■ Emissiviteten til objektet Reflektert tilsynelatende temperatur Avstanden mellom objekt og kamera Relativ fuktighet Temperaturen til atmosfæren 20.2 Emissivitet Den objektparameteren som er viktigst å angi riktig, er emissiviteten. Dette er et mål på hvor mye stråling som sendes ut fra objektet, i forhold til et perfekt svart legeme med samme temperatur. Normalt vil materialet objektet er laget av og dets overflatebehandling gi en emissivitet i området 0,1 til 0,95. En høypolert flate (speil) gir emissivitet under 0,1, mens en oksidert eller malt falte har høyere emissivitet. Oljebasert maling vil, uavhengig av fargen i det synlige spektret, ha en emissivitet over 0,9, inn i det infrarøde området. Huden til et menneske har en emissivitet på fra 0,97 til 0,98. Ikke-oksiderende metaller representerer et ekstremtilfelle med perfekt opasitet og høy refleksivitet, og som ikke varierer mye med bølgelengden. Derfor er emissiviteten til metaller lav – og øker med temperaturen. For ikke-metaller er emissiviteten høy og synker med temperaturen. 20.2.1 Bestemme emissiviteten til en prøve 20.2.1.1 Trinn 1: Bestemme reflektert tilsynelatende temperatur Bruk en av følgende to metoder til å bestemme den reflekterte tilsynelatende temperaturen: Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 125 20 – Termografiske måleteknikker 20.2.1.1.1 1 Metode 1: Direkte metode Se etter mulige refleksjonskilder, med tanke på at innfallsvinkelen = refleksjonsvinkelen (a = b). 10588903;a1 Figur 20.1 1 = Refleksjonskilde 2 Hvis refleksjonskilden er en punktkilde, modifiserer man kilden ved å dekke til den med et stykke kartong. 10589103;a2 Figur 20.2 1 = Refleksjonskilde 126 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 20 – Termografiske måleteknikker 3 Mål strålingsintensiteten (= tilsynelatende temperatur) fra den reflekterende kilden ved å bruke følgende innstillinger: ■ ■ Emissivitet: 1.0 Dobj: 0 Du kan måle strålingsintensiteten ved å bruke en av følgende to metoder: 10589003;a2 Figur 20.3 1 = Refleksjonskilde Merk: Ikke bruk termoelement til å måle den reflekterte temperaturen på grunn av følgende to årsaker: ■ ■ Et termoelement måler ikke strålingsintensiteten Et termoelement krever svært god termisk kontakt til overflaten, vanligvis ved at man limer og dekker til føleren med termisk isolerende stoff. 20.2.1.1.2 Metode 2: Reflektormetoden 1 Krøll sammen et stort stykke aluminiumsfolie. 2 Brett ut aluminiumsfolien igjen og fest den til et stykke papp av samme størrelse. 3 Plasser et stykke papp foran objektet du ønsker å måle. Forsikre det om at siden med aluminiumsfolien peker mot kameraet. 4 Still emissiviteten til 1,0. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 127 20 – Termografiske måleteknikker 5 Mål den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien og skriv den ned. 10727003;a2 Figur 20.4 Måle den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien 20.2.1.2 Trinn 2: Bestemme emissiviteten 1 Velg et sted der du kan plassere prøven. 2 Bestem og angi den reflekterte tilsynelatende temperaturen iht. prosedyren foran. 3 Plasser et stykke elektrikertape med kjent høy emissivitet på prøven. 4 Varm opp minst 20 K over romtemperaturen. Oppvarmingen må være jevnt fordelt. 5 Fokuser og autojuster kameraet, og frys bildet. 6 Juster Nivå og Område, slik at bildet får best mulig lysstyrke og kontrast. 7 Angi emissiviteten til tapen (vanligvis 0,97). 8 Mål temperaturen til tapen ved å benytte en av følgende målefunksjoner: ■ ■ ■ Isoterm (hjelper deg med å bestemme både temperaturen og hvor jevnt du har varmet opp prøven) Punkt (enklere) Rektangel Snitt (passer til flater med varierende emissivitet). 9 Skriv ned temperaturen. 10 Flytt målefunksjonen til prøveflaten. 11 Endre emissivitetsinnstillingen til du leser av samme temperatur som forrige måling. 12 Skriv ned emissiviteten. Merk: ■ Unngå tvungen konveksjon 128 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 20 – Termografiske måleteknikker ■ ■ ■ Tilstreb termisk stabile omgivelser som ikke genererer punktrefleksjoner Bruk høykvalitets tape som du vet ikke er transparent, og som du er sikker på har høy emissivitet Denne metoden forutsetter at temperaturen på tapen og prøveflaten er den samme. Hvis de ikke er det, vil emissivitetsmålingen bli feil. 20.3 Reflektert tilsynelatende temperatur Denne parameteren benyttes til å kompensere for strålingen som reflekteres i objektet. Hvis emissiviteten er lav, og temperaturen i objektet er relativt langt unna den som reflekteres, er det viktig å angi og kompensere for den reflekterte tilsynelatende temperaturen korrekt. 20.4 Avstand Avstanden er avstanden mellom objektet og fronten av linsen til kameraet. Denne parameteren benyttes til å kompensere for følgende to fakta: ■ ■ At strålingen fra målet absorberes av atmosfæren mellom objektet og kameraet. At strålingen fra selve atmosfæren detekteres av kameraet. 20.5 Relativ fuktighet Kameraet kan også kompensere for det faktum at transmisjonen også er avhengig av den relative fuktigheten til atmosfæren. For å gjøre dette angir du den relative fuktigheten korrekt. For korte avstander og normal fuktighet, kan den relative fuktigheten settes til standardverdien 50 %. 20.6 Andre parametere I tillegg kan du på enkelte kameraer og analyseprogrammer fra FLIR Systems kompensere for følgende parametere: ■ ■ ■ Atmosfærisk temperatur – dvs. temperaturen i atmosfæren mellom kamera og mål Ekstern optikktemperatur – dvs. temperaturen til eventuelle eksterne linser eller vinduer som benyttes foran kameraet Ekstern optikktransmittans – dvs. transmisjonen til eventuelle eksterne linser eller vinduer som benyttes foran kameraet Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 129 21 Historie og infrarød teknologi Før år 1800 hadde man ikke en gang mistanke om at den infrarøde delen av det elektromagnetiske spektret eksisterte. Den opprinnelige betydningen av det infrarøde spektret, eller ganske enkelt ‘infrarødt’ som det ofte kalles, som en form for varmestråling er muligens mindre åpenbar i dag enn da det ble oppdaget av Herschel i 1800. 10398703;a1 Figur 21.1 Sir William Herschel (1738–1822) Oppdagelsen skjedde ved en tilfeldighet under søking etter et nytt optisk materiale. Sir William Herschel – kongelig astronom for Kong George III av England, og allerede berømt for oppdagelsen av planeten Uranus –, lette etter et optisk filtermateriale for å redusere lysstyrken når man så på solen gjennom teleskoper ved solobservasoner. Under testing av forskjellige prøver av farget glass som ga samme reduksjon i lysstyrke, oppdaget han at noen av prøvene slapp gjennom svært lite av solens varme, mens andre slapp gjennom så mye varme at ha risikerte å skade øynene etter bare noe få sekunders’ observasjon. Herschel ble snart overbevist om nødvendigheten av å sette i gang et systematisk eksperiment for å finne ett enkelt materiale som ville gi ønsket reduksjon i lysstyrke, samtidig som det ga maksimal varmereduksjon. Han startet eksperimentet ved å gjenta Newton’s prismeeksperiment, men han var på utkikk etter varmeeffekten i stedet for den visuelle fordelingen av intensiteten i spektret. Først svertet han pæren til et følsomt kvikksølvtermometer i glass med blekk, og med dette som strålingsdetektor fortsatte han å teste varmeeffekten til de forskjellige fargene i spektret som ble dannet på toppen av et bord ved å slippe sollys gjennom et glassprisme. Andre termometre som var plassert utenfor solstrålene, fungerte som kontroll. Etter hvert som det svertede termometeret ble flyttet sakte langs fargene i spektret, viste temperaturavlesingene en konstant økning fra den fiolette enden til den røde enden. Dette var ikke helt uventet, siden den italienske forskeren Landriani, i et lignende eksperiment i 1777 hadde observert mye av den samme effekten. Det var imidlertid 130 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 21 – Historie og infrarød teknologi Herschel som først innså at det må være et punkt hvor varmeeffekten nådde et maksimum, og at målinger som er begrenset til den synlige delen av spektret ikke klarer å finne dette punktet. 10398903;a1 Figur 21.2 Marsilio Landriani (1746–1815) Ved å flytte termometeret inn i det mørke området utenfor den røde enden av spektret, bekreftet Herschel at varmen fortsatte å øke. Da han fant maksimumspunktet, lå det godt utenfor den røde enden – i det som i dag er kjent som de ‘infrarøde bølgelengdene’. Da Herschel avslørte oppdagelsen sin, refererte han til denne nye delen av det elektromagnetiske spektret som det ‘termometriske spektret’. Noen ganger refererte han til selve strålingen som ‘mørk varme’, eller ganske enkelt ‘de usynlige strålene’. Ironisk nok, og i motsetning til folks oppfatning, var det ikke Herschel som var opphavet til uttrykket ‘infrarød’. Ordet begynte bare å opptre i litteraturen omlag 75 år senere, og det er fortsatt uklart hvem som var opphavet til det. Herschel’s bruk av glass i prismen i det opprinnelige eksperimentet førte til noen tidlige kontroverser med hans samtidige om de infrarøde bølgelengdene virkelig eksisterte. I forsøk på å bekrefte dette arbeidet, brukte ulike forskere forskjellige typer glass med forskjellig gjennomsiktighet i det infrarøde området. I de senere eksperimentene sine ble Herschel klar over den begrensede gjennomsiktigheten til glass i forhold til den nyoppdagede termiske strålingen, og han ble tvunget til å konkludere med at optikk for infrarøde stråler muligens ville bli henvist til å bruke kun reflektive elementer (dvs. flate og buede speil). Heldigvis var dette sant bare til 1830, da den italienske forskerenMelloni, gjorde den store oppdagelsen at steinsalt (NaCl) – som forekommer naturlig, og som fantes i store nok naturlige krystaller slik at man kunne lage linser og prismer – er bemerkelsesverdi gjennomsiktig for infrarød stråling. Resultatet var at steinsalt ble det viktigste infrarøde optiske materialet, og det fortsatte å være det de neste hundre årene, helt til man utviklet syntetisk krystall i 1930’-årene. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 131 21 – Historie og infrarød teknologi 10399103;a1 Figur 21.3 Macedonio Melloni (1798–1854) Termometre som strålingsdetektorer ble ikke utfordret før i 1829, året daNobili oppfant termoelementet. (Herschel’s eget termometer kunne leses til 0,2 °C (0,036 °F), og senere modeller kunne leses til 0,05 °C (0,09 °F)). Så skjedde det et gjennombrudd; Melloni koblet flere termoelementer i serie for til den første termosøylen. Denne nye anvendelsen var minst 40 ganger så følsom som det beste termometeret den gang av til å detektere varmestråling – og det var i stand til å detektere varmen fra en person som stod tre meter unna. Det første såkalte ‘varmebildet’ ble mulig i 1840. Dette var et resultat av arbeidet til Sir John Herschel, sønn av mannen som oppdaget den infrarøde strålingen, og en berømt astronom. Basert på forskjellen i fordamping fra en tynn oljefilm når den eksponeres for et varmemønster som fokuseres på den, kunne man se det termiske bildet fra reflektert lys, hvor interferenseffektene til oljefilmen gjorde bildet synlig for øyet. Sir John klarte fikk også til en primitiv registrering av det termiske bildet på papir. Dette kalte han en ‘termograf’. 10399003;a2 Figur 21.4 Samuel P. Langley (1834–1906) 132 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 21 – Historie og infrarød teknologi Forbedringen av følsomheten til den infrarøde detektoren gikk sakte. Et annet viktig gjennombrudd, som Langley sto for i 1880, var oppfinnelsen av bolometeret. Dette besto av en tynn svertet stripe i platina koblet i én arm på en Wheatstonebru-krets, og som den infrarøde strålingen ble fokusert mot og som et følsomt galvanometer reagerte på. Det sies at dette instrumentet har vært i stand til å oppdage varmen fra ei ku i en avstand på 400 meter. En engelsk vitenskapsmann,Sir James Dewar, var den som først introduserte bruk av flytende gasser som kjølevæske (som flytende nitrogen med en temperatur på 196 °C (-320,8 °F)) innen lavtemperaturforskning. I 1892 oppfant han en unik vakuumisolert beholder hvor man kan lagre flytende gasser i flere dager. Den vanlige ‘termosflasken’, som brukes til å oppbevare varm og kald drikke, er basert på denne oppfinnelsen. I årene mellom 1900 og 1920 oppdaget verdens oppfinnere ‘’ den infrarøde strålingen". Det ble utstedt mange patenter for apparater som detekterte personell, artilleri, fly, skip – og til og med isberg. De første fungerende systemene i moderne betydning av ordet, begynte å bli utviklet under første verdenskrig 1914–18, hvor begge sider hadde forskningsprogrammer som arbeidet med militær utnyttelse av infrarød stråling. Disse programmene omfattet eksperimentelle systemer for inntrenging/detektering av fiender, ekstern temperaturregistrering, sikker kommunikasjon og ‘flyvende torpedostyring. Et infrarødt søkesystem som ble testet i denne perioden kunne detektere et fly som nærmet seg ved en avstand på 1,5 km (0,94 miles), eller en person mer enn 300 meter (984 ft.) unna. De mest følsomme systemene inntil da var alle basert på variasjoner av bolometerideen, men i mellomkrigstiden fikk man to revolusjonerende nye infrarøde detektorer: bildeomformeren og fotondetektoren. I starten fikk bildeomformeren mest oppmerksomhet fra det militære, fordi den satte en observatør for første gang i historien i stand til å praktisk talt å se i mørket’. Men følsomheten til bildeomformeren var begrenset til de nære infrarøde bølgelengdene, og de mest interessante militære målene (dvs. fiendlige soldater) måtte lyses opp med infrarøde søkestråler. Siden dette innebar fare for å avsløre observatørens posisjon til en fiendtlig observatør med lignende utstyr, er det forståelig at den militære interessen for bildeomformeren etter hvert avtok. De taktisk militære ulempene til såkalt aktive (dvs. utstyrt med søkestråle) termiske bildesystemer ga etter andre verdenskrig 1939–45 støtet til et omfattende hemmelig infrarødt forskningsprogram for utvikling av ‘passive’ (uten søkestråle) systemer basert på den ekstremt følsomme fotondetektoren. I løpet av denne perioden hindret militært hemmelighold åpen informasjon om statusen til infrarød bildeteknologi. Det begynte å bli slutt på dette hemmeligholdet midt på 1950-tallet, og fra da av ble systemer basert på termisk bildegjengivelse å bli tilgjengelig for sivil vitenskap og industri. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 133 22 Termografiteori 22.1 Innledning Infrarød stråling og tilhørende termografiteknikker er fortsatt nytt for mange brukere av infrarøde kameraer. I dette kapitlet forklarer vi teorien bak termografi. 22.2 Det elektromagnetiske spektret Det elektromagnetiske spektret er vilkårlig fordelt over et antall bølgelengdeområder, kalt bånd, og som kjennetegnes av metodene som benyttes til å produsere og detektere strålingen. Det er ingen fundamental forskjell mellom strålingen i de forskjellige båndene i det elektromagnetiske spektret. De er alle underlagt de samme lovene, og de eneste forskjellene er de som skyldes forkskjellene i bølgelengde. 10067803;a1 Figur 22.1 Det elektromagnetiske spektret. 1: Røntgenstråling; 2: UV; 3: Synlig; 4: IR; 5: Mikrobølger; 6: Radiobølger. Termografi benytter det infrarøde spektralbåndet. I den kortbølgede enden av båndet ligger grensen for synlig lys, i det dype røde. I den langbølgede enden går det over i bølgelengder for mikrobølgeradio, som er i millimeterområdet. Det infrarøde båndet er i tillegg ofte underinndelt i fire mindre bånd, hvor grensene for disse er valgt vilkårlig. Disse omfatter: det korte infrarøde (0,75–3 μm), det midlere infrarøde (3–6 μm), det lange infrarøde (6–15 μm) og det ekstreme infrarøde (15–100 134 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 22 – Termografiteori μm). Selv om bølgelengdene er gitt i μm (mikrometer), benyttes ofte andre enheter til å måle bølgelengdene i dette spektralområdet, som f.eks. nanometer (nm) og Ångström (Å). Sammenhengen mellom de forskjellige bølgelengdemålingene er: 22.3 Stråling fra svart legeme Et svart legeme er definert som et objekt som absorberer all strålingen som det treffes av, uansett bølgelengde. Den tilsynelatende misvisende ordet svart relatert til et objekt som stråler ut er forklart av Kirchhoffs lov (etter Gustav Robert Kirchhoff, 1824–1887), som definerer at et legeme som er i stand til å absorbere all stråling uansett bølgelengde, er likeledes i stand til å stråle ut. 10398803;a1 Figur 22.2 Gustav Robert Kirchhoff (1824–1887) Oppbyggingen av et svart legeme er i prinsippet svært enkel. Strålingskarakteristikkene til en åpning i et isotermisk hulrom laget av et ugjennomskinnelig absorberende materiale, har nesten eksakt de samme som egenskapene som et svart legeme. En praktisk anvendelse av dette konstruksjonsprinsippet for en perfekt strålingsabsorbator er en eske som er lystett, bortsett fra åpningen i en av sidene. All stråling som slipper inn gjennom hullet spres og absorberes gjennom gjentatte refleksjoner, slik at kun en uendelig liten del kan unnslippe. Svartheten i åpningen er nesten identisk med den for et svart legeme, og nesten perfekt for alle bølgelengder. Ved å kombinere et slikt isotermisk hulrom med et passende varmeelement, får man det som kalles en hulromsradiator. Et isotermisk hulrom oppvarmet til en uniform temperatur genererer utstråling som fra et svart legeme, hvor karakteristikkene utelukkende bestemmes av temperaturen til hulrommet. Slike hulromsradiatorer benyttes ofte som strålingskilder i temperaturreferansestandarder i laboratorier som kalibrerer termografiske instrumenter, som for eksempel FLIR Systems kamera. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 135 22 – Termografiteori Hvis temperaturen til svartlegemeradiatoren øker til mer enn 525 °C begynner kilden å bli synlig, slik at den ikke lenger ser svart ut for øyet. Dette er en begynnende rød varmetemperatur til en radiator, som deretter begynner å bli oransje eller gul etter hvert som temperaturen øker ytterligere. Definisjonen av såkalt fargetemperatur til et objekt er temperaturen som et svart legeme må varmes opp til for å ha samme utseende. La oss se på tre uttrykk som beskriver strålingen fra et svart legeme. 22.3.1 Plancks lov 10399203;a1 Figur 22.3 Max Planck (1858–1947) Max Planck (1858–1947) var i stand til å beskrive den spektrale fordelingen av stråling fra et svart legeme ved hjelp av følgende formel: hvor: Wλb Spektralstrålingsemisjon fra et svart legeme med bølgelengde λ. c Lysets hastighet = 3 × 108 m/s h Plancks konstant = 6,6 × 10-34 Joule sek. k Boltzmanns konstant = 1,4 × 10-23 Joule/K. T Absolutt temperatur (K) til et svart legeme. λ Bølgelengde (μm). 136 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 22 – Termografiteori ➲ Faktor 10-6 er benyttet fordi den spektrale utstrålingen i kurvene uttrykkes i Watt/m2, μm. Plancks formel, når den plottes grafisk for forksjellige temperaturer, gir en familie med kurver. Når man følger en bestemt Planck-kurve, er den spektrale emisjonen null ved λ = 0, deretter øker den raskt til maksimum ved bølgelengde λmax og etter passeringen når den null igjen ved svært lange bølgelengder. Jo høyere temperatur, jo kortere bølgelengde opptrer maksimum ved. 10327103;a4 Figur 22.4 Spektralstrålingsemisjonen fra et svart legeme iht. Plancks lov, plottet for forskjellige absolutte temperaturer. 1: Spektral strålingsemsjon (W/cm2 × 103(μm)); 2: Bølgelengde (μm). 22.3.2 Wiens forskyvningslov Ved å differensiere Plancks formel mht. λ, og finne maksimum, får vi: Dette er Wiens formel (etter Wilhelm Wien, 1864–1928), som uttrykker matematisk den vanlige observasjonen at farger kan variere fra rødt til oransje og gult etter hvert som temperaturen til en termisk radiator øker. Bølgelengden til fargen er den samme som bølgelengden beregnet for λmax. En god tilnærming av verdien til λmax for en gitt temperatur på et svart legeme, oppnås ved å anvende tommelfingerregelen 3 000/T μm. Dermed vil en svært varm stjerne, som Sirius (11 000 K), sende ut et blåhvitt lys, og den stråler med spiss på spektralstråling som innenfor det usynlige ultrafiolette spektret, ved bølgelengde 0,27 μm. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 137 22 – Termografiteori 10399403;a1 Figur 22.5 Wilhelm Wien (1864–1928) Solen (omtrent 6 000 K) sender ut gult lys, med en spiss på 0,5 μm i midten av det synlige lysspektret. Ved romtemperatur (300 K) ligger spissen på utstråling på 9,7 μm, i enden av det infrarøde området, mens ved temperaturen på flytende nitrogen (77 K) er maksimum av den nesten usignifikante mengden stråleemittering inntreffer ved 38 μm, som er ekstreme infrarøde bølgelengder. 10327203;a4 Figur 22.6 Planckiske kurver plottet på semilogaritmisk skala fra 100 K til 1000 K. De prikkede linjene representerer lokus for maksimal utstråling ved hver temperatur som beskrevet av Wiens forskyvningslov. 1: Spektral strålingsemisjon (W/cm2 (μm)); 2: Bølgelengde (μm). 138 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 22 – Termografiteori 22.3.3 Stefan-Boltzmanns lov Ved å integrere Plancks formel fra λ = 0 til λ = ∞, får vi den totale strålingsemisjonen (Wb) til et svart legeme: Dette er Stefan-Boltzmann formel (etter Josef Stefan, 1835–1893, og Ludwig Boltzmann, 1844–1906), som sier at den totale emisjonseffekten til et svart legeme er proporsjonal med fjerde potens av dets absolutte temperatur. Grafisk representerer Wb arealet under Plancks kurve for en bestemt temperatur. Det kan bevises at strålingsemisjonen i intervallet λ = 0 til λmax bare er 25 % av totalen, som representerer omtrent mengden av solens stråling som ligger innenfor det synlige lysspektret. 10399303;a1 Figur 22.7 Josef Stefan (1835–1893) og Ludwig Boltzmann (1844–1906) Ved å benytte Stefan-Boltzmanns formel til å beregne effekten som menneskekroppen stråler ut, ved en temperatur på 300 K og en overflate på omtrent 2 m2, får vi 1 kW. Dette effekttapet kan ikke opprettholdes hvis det ikke var for kompensering av gjennom absorpsjonen av stråling fra omkringliggende flater, som ved romtemperatur ikke avviker dramatisk fra kroppstemperaturen, eller, ved å benytte ekstra klær. 22.3.4 Emisjon fra ikke-svarte legemer Så langt har vi diskutert kun radiatorer i form av svarte legemer. Virkelige objekter følger imidlertid aldri disse lovene fullstendig over store bølgelengdeområder, selv om de kan tilnærme seg oppførselen til svarte legemer i bestemte spektrale intervaller. En bestemt type hvit maling kan for eksempel se nesten perfekt hvit i det synlige spektrumet, men blir tydelig grå ved omtrent 2 μm, og forbi 3 μm er den nesten svart. Det kan oppstå tre prosesser som kan hindre at et virkelig objekt opptrer som et svart legeme: en fraksjon av tilfeldig stråling α kan absorberes, en fraksjon ρ kan bli reflektert, og en fraksjon τ kan bli sent ut. Fordi alle disse faktorene er mer eller mindre bølgelengdeavhengige, benyttes indeksen λ til å vise den spektrale avhengigheten av deres definisjoner. Derfor: Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 139 22 – Termografiteori ■ ■ ■ Den spektrale absorpsjonsfaktoren αλ= forholdet av spektral strålingseffekt som absorberes av et objekt i forhold til belastningen på det. Den spektrale reflektansen ρλ = forholdet av spektral strålingseffekt som reflekteres av et objekt i forhold til belastningen på det. Den spektrale transmittansen τλ = forholdet av spektral strålingseffekt som sendes ut gjennom et objekt i forhold til belastningen på det. Summen av disse tre faktorene må alltid legges til totalen uansett bølgelengde, slik at vi får følgende: For ugjennomsiktige materialer τλ = 0, og relasjonen forenkles til: En annen faktor, som kalles emissivitet, er nødvendig for å beskrive delen ε av utstrålingen fra et svart legeme produsert av et objekt ved en bestemt temperatur. Dette gir definisjonen: Den spektrale emissiviteten ελ= forholdet av spektral strålingseffekt fra et objekt i forhold til det fra et svart legeme ved samme temperatur og bølgelengde. Matematisk kan dette skrives som forholdet mellom spektral utstråling fra objektet i forhold til et svart legeme som følger: Generelt finnes det tre typer strålingskilder, som skiller seg fra hverandre med måten deres spektrale stråling varierer med bølgelengden. ■ ■ ■ Et svart legeme, hvor ελ = ε = 1 Et grått legeme, hvor ελ = ε = konstant mindre enn 1 En selektiv radiator, hvor ε varierer med bølgelengde Iht. Kirchhoffs lov vil for alle materialer den spektrale emissiviteten og den spektrale absorpsjonsfaktoren til et legeme være den samme ved alle spesifiserte temperaturer og bølgelengder. Dvs.: Fra dette får vi for et ugjennomsiktig materiale (fordi αλ + ρλ = 1): For høypolerte materialer går ελ mot null, slik at for et perfekt reflekterende materiale (f.eks. et perfekt speil) får vi: 140 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 22 – Termografiteori For en radiator i form av et grått legeme, blir Stefan-Boltzmann formel: Dette viser at den totale utstrålte effekten fra et grått legeme ved samme temperatur reduseres forholdsmessig med verdien av ε fra et grått legeme. 10401203;a2 Figur 22.8 Den spektrale utstrålingen fra tre typer radiatorer. 1: Spektral utstråling; 2: Bølgelengde; 3: Svart legeme; 4: Selektive radiatorer; 5: Grått legeme. 10327303;a4 Figur 22.9 Den spektrale emissiviteten for tre typer radiatorer. 1: Spektral emissivitet; 2: Bølgelengde; 3: Svart legeme; 4: Grått legeme; 5: Selektive radiatorer. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 141 22 – Termografiteori 22.4 Infrarøde semi-transparente materialer La oss nå se på et ikke-metallisk, semi-transparent legeme, som for eksempel en tykk flat plate i plast. Når platen varmes opp, vil strålingen som genereres i volumet finne veien mot flatene gjennom materialet som delvis absorberer den. Når den så når overflaten, vil noe av den reflekteres tilbake innover. Den bakoverreflekterte strålingen absorberes igjen delvis, men noe av den når overflaten, og det meste av denne slipper gjennom, mens deler av den reflekteres igjen. Selv om progressive refleksjoner blir svakere og svakere, må de alle summeres opp når den totale emisjonen fra platen skal beregnes. Når den resulterende geometriske seriene summeres, får man den effektive emissiviteten til en semi-transparent plate slik: Når platen blir opak, reduseres denne formelen til en enkelt formel: Denne siste ligningen er spesielt praktisk å bruke, fordi det ofte er lettere å måle refleksjonen enn å måle emissiviteten direkte. 142 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 23 Måleformelen Som allerede nevnt, mottar ikke kameraet stråling fra bare objektet når man viser et objekt. Det samler også inn stråling fra omgivelsene, som reflekteres via overflaten til objektet. Begge disse strålingene bidrar til en forhøyelse som skyldes atmosfæren i målebanen. I tillegg kommer et tredje strålingsbidrag, som kommer fra selve atmosfæren. Denne beskrivelsen av målesituasjonen, slik figuren under viser, er så langt en riktig beskrivelse av de virkelige forholdene. Det som er neglisjert kan for eksempel være lys fra solen som avbøyes inn i atmosfæren, og spredt stråling fra intense strålingskilder utenfor synsfeltet. Slike forstyrrelser er vanskelige å kvantifisere, men i de fleste tilfeller utgjør de heldigvis så lite at de kan neglisjeres. Hvis de ikke er neglisjerbare, vil målekonfigureringen sannsynligvis være slik at faren for forstyrrelser er åpenbar, i hvert fall for en trenet operatør. Det er derfor operatørens ansvar å modifisere målesituasjonen for å unngå forstyrrelser, f.eks. ved at man endrer synsretningen, skjermer av intense strålekilder etc. Ved å akseptere ovenstående beskrivelse, kan vi bruke figuren under til å utelde en formel for beregning av objekttemperaturen fra en kalibrert kamerautgang. 10400503;a1 Figur 23.1 En skjematisk fremstilling av en generell termografisk målesituasjon.1: Omgivelser; 2: Objekt; 3: Atmosfære; 4: Kamera Anta at den mottatte strålingseffekten W fra et svart legeme med temperatur Tsource på kort avstand genererer et kamerautgangssignal Usource som er proporsjonale med effektinngangen (effektlineært kamera). Dette gir (ligning 1): Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 143 23 – Måleformelen eller forenklet: hvor C er en konstant. Hvis kilden er et grått legeme med emisjon ε, vil den mottatte strålingen derfor bli εWsource. Vi er nå klare til å skrive de tre registrerte strålingseffektene slik: 1 – Emisjon fra objekt = ετWobj, hvor ε er emisjonen fra objektet og τ er transmittansen til atmosfæren. Objektets temperatur er Tobj. 2 – Reflektert emisjon fra omgivende kilder = (1 – ε)τWrefl, hvor (1 – ε) er reflektansen til objektet. Omgivende kilder har temperaturen Trefl. Her er det forutsatt at temperaturen Trefl er den samme for alle utstrålende flater innenfor halvkulden, sett fra et punkt på objektflaten. Dette er selvsagt en forenkling av virkeligheten. Det er imidlertid en nødvendig forenkling for å kunne utlede en brukbar formel, og Trefl kan, i det minste teoretisk, gis en verdi som representerer en effektiv temperatur til en kompleks omgivelse. Legg også merke til at vi har forutsatt at emisjonen for omgivelsene = 1. Dette er korrekt iht. Kirchhoffs lov: All stråling som treffer omgivelsesflatene vil absorberes av de samme flatene. Derfor er emisjonen = 1. (Legg merke til at siste diskusjon krever at man tar i betraktning hele halvkulen rundt objektet.) 3 – Emisjon fra atmosfæren = (1 – τ)τWatm, hvor (1 – τ) er emisjonen fra atmosfæren. Temperaturen til atmosfæren er Tatm. Total mottatt strålingseffekt kan nå skrives (ligning 2): Vi multipliserer hvert uttrykk med konstanten C til ligningen 1, og erstatter CW-produktene med tilsvarende U iht. samme ligning, og får (ligning 3): Løs ligning 3 mht. Uobj (Ligning 4): 144 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 23 – Måleformelen Dette er den generelle måleformelen som benyttes i alt termografisk utstyr fra FLIR Systems. Spenningene til formelen er: Figur 23.2 Spenninger Uobj Beregnet kamerautgangsspenning for en temperatur på et svart legeme Tobj dvs. en spenning som kan direkte regnes om til en sann objekttemperatur. Utot Målt kamerautgangsspenning for virkelig tilfelle. Urefl Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Trefl iht. kalibrering. Uatm Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Tatm iht. kalibrering. Operatøren må angi et antall parameterverdier for beregningen: ■ ■ ■ ■ ■ ■ objektets emisjon ε, relativ fuktighet, Tatm objektavstand (Dobj) (effektiv) temperatur til objektets omgivelser, eller reflektert omgivelsestemperatur Trefl, og temperaturen til atmosfæren Tatm Denne oppgaven kan enkelte ganger vøre problematisk for operatøren, fordi det vanligvis ikke finnes noen enkel måte å finne nøyaktige verdier for emisjon og atmosfærens transmittans for et virkelig tilfelle. To temperaturer er vanligvis et mindre problem, forutsatt at omgivelsene ikke inneholder store og intense strålekilder. Et naturlig spørsmål i denne forbindelse er: Hvor viktig er det å kjenne de riktige verdiene til disse parametrene? Det kan være interessant å få en følelse for dette problemet allerede her ved å se på noen forskjellige måletilfeller og sammenligne den relative størrelsen til de tre strålingsuttrykkene. Dette vil gi indikasjoner for når det er viktig å bruke riktige verdier for hvilke parametere. Verdien under illustrerer den relative størrelsen til de tre strålingsbidragene for tre forskjellige objekttemperaturer, to emisjoner, og to spektralområder: SW og LW. Gjenværende parametere har følgende faste verdier: ■ ■ ■ τ = 0.88 Trefl = +20 °C Tatm = +20 °C Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 145 23 – Måleformelen Det er åpenbart at målinger av lave objekttemperaturer er mer kritiske enn måling av høye temperaturer, fordi ‘forstyrrende’ strålingskilder er relativt sett mye sterkere i førstnevnte tilfelle. Hvis i tillegg objektemisjonen er lav, vil situasjonen fortsatt være vanskeligere. Vi må til slutt besvare spørsmålet om hvor viktig det er å ha lov til å bruke kalibreringskurven over det høyeste kalibreringspunktet, ved noe vi kaller ekstrapolasjon. Tenk deg at vi i enkelte tilfeller måler Utot = 4.5 volt. Det høyeste kalibreringspunktet for kameraet var i 4,1 volt, en verdi som er ukjent for operatøren. Dermed, og selv om objektet tilfeldigvis var et svart legeme, dvs. Uobj = Utot, utfører vi faktisk ekstrapolasjon av kalibreringskurven når vi konverterer 4,5 volt til temperatur. La oss nå anta at objektet ikke er svart, og at det har en emisjon på 0,75, og transmittansen er 0,92. Vi kan også anta at det to andre uttrykkene i ligning 4 beløper seg til 0,5 volt totalt. Beregning av Uobj ved hjelp av ligning 4 resulterer i Uobj = 4,5 / 0,75 / 0,92 – 0,5 = 6,0. Dette er en ekstrem ekstrapolasjon, spesielt når vi vet at videoforsterkeren kan begrense utgangen til 5 volt! Legg også merke til at bruken av kalibreringskurven er en teoretisk prosedyre, hvor det ikke eksisterer noen elektronikk eller andre begrensninger. Vi stoler på at hvis det ikke fantes noen signalbegrensning i kameraet, og hvis det hadde vært kalibrert langt ut over 5 volt, ville den resulterende kurven ha vært mye den sammen som den virkelige kurven som er ekstrapolert ut over 4,1 volt, forutsatt at kalibreringsalgoritmen er basert på strålingsfysikk, som algoritmen FLIR Systems benytter. Selvfølgelig må det finnes en grense for slike ekstrapolasjonen. 146 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 23 – Måleformelen 10400603;a2 Figur 23.3 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (SW-kamera). 1: Objekttemperatur; 2: Emisjon; Obj: Objektstråling; Refl: Reflektert stråling; Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametere: τ = 0,88; Trefl = 20 °C ; Tatm = 20 °C. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 147 23 – Måleformelen 10400703;a2 Figur 23.4 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (SW-kamera). 1: Objekttemperatur; 2: Emisjon; Obj: Objektstråling; Refl: Reflektert stråling; Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametere: τ = 0,88; Trefl = 20 °C ; Tatm = 20 °C. 148 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 24 Emissivitetstabeller Dette kapitlet viser en beregning av emissivitetsdata fra den infrarøde litteraturen og målinger foretatt av FLIR Systems. 24.1 Referanser 1 Mikaél A. Bramson: Infrared Radiation, A Handbook for Applications, Plenum press, N.Y. 2 William L. Wolfe, George J. Zissis: The Infrared Handbook, Office of Naval Research, Department of Navy, Washington, D.C. 3 Madding, R. P.: Thermographic Instruments and systems. Madison, Wisconsin: University of Wisconsin – Extension, Department of Engineering and Applied Science. 4 William L. Wolfe: Handbook of Military Infrared Technology, Office of Naval Research, Department of Navy, Washington, D.C. 5 Jones, Smith, Probert: External thermography of buildings..., Proc. of the Society of Photo-Optical Instrumentation Engineers, vol.110, Industrial and Civil Applications of Infrared Technology, June 1977 London. 6 Paljak, Pettersson: Thermography of Buildings, Swedish Building Research Institute, Stockholm 1972. 7 Vlcek, J: Determination of emissivity with imaging radiometers and some emissivities at λ = 5 µm. Photogrammetric Engineering and Remote Sensing. 8 Kern: Evaluation of infrared emission of clouds and ground as measured by weather satellites, Defence Documentation Center, AD 617 417. 9 Öhman, Claes: Emittansmätningar med AGEMA E-Box. Teknisk rapport, AGEMA 1999. (Emittance measurements using AGEMA E-Box. Technical report, AGEMA 1999.) 10 Matteï, S., Tang-Kwor, E: Emissivity measurements for Nextel Velvet coating 811-21 between –36°C AND 82°C. 11 Lohrengel & Todtenhaupt (1996) 12 ITC Teknisk publikasjon 32. 13 ITC Teknisk publikasjon 29. 24.2 Viktig merknad om emissivitetstabeller Emissivitetsverdiene i tabellen under er registrert ved bruk av kortbølgekamera (SW). Verdiene er kun veiledende og må brukes med forsiktighet. Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 149 24 – Emissivitetstabeller 24.3 Tabeller Figur 24.1 T: Totalspektrum; SW: 2–5 µm; LW: 8–14 µm, LLW: 6.5–20 µm; 1: Materiale; 2: Spesifikasjon; 3: Temperatur i °C; 4: Spektrum; 5: Emissivitet: 6: Referanse 1 2 3 4 5 6 3M type 35 Vinyl elektrisk tape (ulike farger) < 80 LW Ca. 0,96 13 3M type 88 Svart vinyl elektrisk tape < 105 LW Ca. 0,96 13 3M type 88 Svart vinyl elektrisk tape < 105 MW < 0.96 13 3M type Super 33+ Svart vinyl elektrisk tape < 80 LW Ca. 0,96 13 Aluminium anodisert, lys grå, matt 70 LW 0,97 9 Aluminium anodisert, lys grå, matt 70 SW 0,61 9 Aluminium anodisert, svart, matt 70 LW 0,95 9 Aluminium anodisert, svart, matt 70 SW 0,67 9 Aluminium anodisert ark 100 NO TRANS 0,55 2 Aluminium ark, 4 prøver forskjellig oppripet 70 LW 0,03–0,06 9 Aluminium ark, 4 prøver forskjellig oppripet 70 SW 0,05–0,08 9 Aluminium dyppet i HNO3, plate 100 NO TRANS 0,05 4 Aluminium folie 27 3 µm 0,09 3 Aluminium folie 27 10 µm 0,04 3 Aluminium gjort ujevn 27 3 µm 0,28 3 Aluminium gjort ujevn 27 10 µm 0,18 3 Aluminium oksidert, kraftig 50–500 NO TRANS 0,2–0,3 1 Aluminium polert 50–100 NO TRANS 0,04–0,06 1 150 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Aluminium polert, ark 100 NO TRANS 0,05 2 Aluminium polert plate 100 NO TRANS 0,05 4 Aluminium som mottatt, ark 100 NO TRANS 0,09 2 Aluminium som mottatt, plate 100 NO TRANS 0,09 4 Aluminium støpt, sandblåst 70 LW 0,46 9 Aluminium støpt, sandblåst 70 SW 0,47 9 Aluminium ujevn overflate 20–50 NO TRANS 0,06–0,07 1 Aluminium vakuumavsatt 20 NO TRANS 0,04 2 Aluminium værutsatt, kraftig 17 SW 0,83–0,94 5 20 NO TRANS 0,60 1 Aluminiumbronse Aluminiumhydroksid pulver NO TRANS 0,28 1 Aluminiumoksid aktivert, pulver NO TRANS 0,46 1 Aluminiumoksid ren, pulver (alumina) NO TRANS 0,16 1 Asbest bord 20 NO TRANS 0,96 1 Asbest gulvflis 35 SW 0,94 7 Asbest papir 40–400 NO TRANS 0,93–0,95 1 Asbest pulver NO TRANS 0,40–0,60 1 Asbest skifer NO TRANS 0,96 1 Asbest stoff NO TRANS 0,78 1 LLW 0,967 8 Asfaltbelegg 20 4 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 151 24 – Emissivitetstabeller 1 2 Betong 3 4 5 6 20 NO TRANS 0,92 2 Betong gangvei 5 LLW 0,974 8 Betong grov 17 SW 0,97 5 Betong tørr 36 SW 0,95 7 Bly oksidert, grått 20 NO TRANS 0,28 1 Bly oksidert, grått 22 NO TRANS 0,28 4 Bly oksidert ved 200 °C 200 NO TRANS 0,63 1 Bly skinnende 250 NO TRANS 0,08 1 Bly uoksidert, polert 100 NO TRANS 0,05 4 Bly rødt 100 NO TRANS 0,93 4 Bly rødt, pulver 100 NO TRANS 0,93 1 Bronse fosforbronse 70 LW 0,06 9 Bronse fosforbronse 70 SW 0,08 9 Bronse polert 50 NO TRANS 0,1 1 Bronse porøs, ujevn 50–150 NO TRANS 0,55 1 Bronse pulver NO TRANS 0,76–0,80 1 NO TRANS 0,89 1 20 NO TRANS 0,9 1 Ebonitt Emalje Emalje lakkert 20 NO TRANS 0,85–0,95 1 Ferniss flat 20 SW 0,93 6 152 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Ferniss på gulv med eikeparkett 70 LW 0,90–0,93 9 Ferniss på gulv med eikeparkett 70 SW 0,90 9 Fiberplate hard, ubehandlet 20 SW 0,85 6 Fiberplate masonitt 70 LW 0,88 9 Fiberplate masonitt 70 SW 0,75 9 Fiberplate porøs, ubehandlet 20 SW 0,85 6 Fiberplate sponplate 70 LW 0,89 9 Fiberplate sponplate 70 SW 0,77 9 Flis glasert 17 SW 0,94 5 20 NO TRANS 0,8–0,9 1 Gips Gips grov, kalk 10–90 NO TRANS 0,91 1 Granitt grov 21 LLW 0,879 8 Granitt grov, 4 forskjellige prøver 70 LW 0,77–0,87 9 Granitt grov, 4 forskjellige prøver 70 SW 0,95–0,97 9 Granitt polert 20 LLW 0,849 8 Gull polert 130 NO TRANS 0,018 1 Gull polert, høyglans 100 NO TRANS 0,02 2 Gull polert, omhyggelig 200–600 NO TRANS 0,02–0,03 1 Gummi hard 20 NO TRANS 0,95 1 Gummi myk, grå, ru 20 NO TRANS 0,95 1 Hud garvet NO TRANS 0,75–0,80 1 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 153 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Hud menneske 32 NO TRANS 0,98 2 Jern, støpt barre 1000 NO TRANS 0,95 1 Jern, støpt maskinert 800–1000 NO TRANS 0,60–0,70 1 Jern, støpt oksidert 38 NO TRANS 0,63 4 Jern, støpt oksidert 100 NO TRANS 0,64 2 Jern, støpt oksidert 260 NO TRANS 0,66 4 Jern, støpt oksidert 538 NO TRANS 0,76 4 Jern, støpt oksidert ved 600 °C 200–600 NO TRANS 0,64–0,78 1 Jern, støpt polert 38 NO TRANS 0,21 4 Jern, støpt polert 40 NO TRANS 0,21 2 Jern, støpt polert 200 NO TRANS 0,21 1 Jern, støpt støpning 50 NO TRANS 0,81 1 Jern, støpt ubearbeidet 900–1100 NO TRANS 0,87–0,95 1 Jern, støpt væske 1300 NO TRANS 0,28 1 Jern fortinnet ark 24 NO TRANS 0,064 4 Jern galvanisert ark 92 NO TRANS 0,07 4 Jern galvanisert ark, oksidert 20 NO TRANS 0,28 1 Is: Se Vann 154 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Jern galvanisert ark, skinnende 30 NO TRANS 0,23 1 Jern galvanisert kraftig oksidert 70 LW 0,85 9 Jern galvanisert kraftig oksidert 70 SW 0,64 9 Jern og stål dekket med rød rust 20 NO TRANS 0,61–0,85 1 Jern og stål elektrolytisk 22 NO TRANS 0,05 4 Jern og stål elektrolytisk 100 NO TRANS 0,05 4 Jern og stål elektrolytisk 260 NO TRANS 0,07 4 Jern og stål elektrolytisk, omhyggelig polert 175–225 NO TRANS 0,05–0,06 1 Jern og stål kaldvalset 70 LW 0,09 9 Jern og stål kaldvalset 70 SW 0,20 9 Jern og stål kraftig rustet ark 20 NO TRANS 0,69 2 Jern og stål nylig bearbeidet med smergel 20 NO TRANS 0,24 1 Jern og stål oksidert 100 NO TRANS 0,74 1 Jern og stål oksidert 100 NO TRANS 0,74 4 Jern og stål oksidert 125–525 NO TRANS 0,78–0,82 1 Jern og stål oksidert 200 NO TRANS 0,79 2 Jern og stål oksidert 200–600 NO TRANS 0,80 1 Jern og stål oksidert 1227 NO TRANS 0,89 4 Jern og stål oksidert, kraftig 50 NO TRANS 0,88 1 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 155 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Jern og stål oksidert, kraftig 500 NO TRANS 0,98 1 Jern og stål polert 100 NO TRANS 0,07 2 Jern og stål polert 400–1000 NO TRANS 0,14–0,38 1 Jern og stål polert ark 750–1050 NO TRANS 0,52–0,56 1 Jern og stål rustet, kraftig 17 SW 0,96 5 Jern og stål rustet, rød 20 NO TRANS 0,69 1 Jern og stål rustet rød, ark 22 NO TRANS 0,69 4 Jern og stål skinnende, etset 150 NO TRANS 0,16 1 Jern og stål skinnende oksidlag, ark, 20 NO TRANS 0,82 1 Jern og stål smidd, omhyggelig polert 40–250 NO TRANS 0,28 1 Jern og stål teltunderlag 950–1100 NO TRANS 0,55–0,61 1 Jern og stål ujevn, plan overflate 50 NO TRANS 0,95–0,98 1 Jern og stål valset, nytt 20 NO TRANS 0,24 1 Jern og stål valset ark 50 NO TRANS 0,56 1 Jern og stål varmvalset 20 NO TRANS 0,77 1 Jern og stål varmvalset 130 NO TRANS 0,60 1 Jord mettet med vann 20 NO TRANS 0,95 2 Jord tørr 20 NO TRANS 0,92 2 156 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 Kalk 20 4 5 6 NO TRANS 0,3–0,4 1 NO TRANS 0,98 2 Karbon grafitt, fylt flate Karbon grafittpulver NO TRANS 0,97 1 Karbon kullstøv NO TRANS 0,96 1 Karbon lampesot 20–400 NO TRANS 0,95–0,97 1 Karbon sot fra talglys 20 NO TRANS 0,95 2 Kartong ubehandlet 20 SW 0,90 6 Kobber elektrolytisk, omhyggelig polert 80 NO TRANS 0,018 1 Kobber elektrolytisk, polert –34 NO TRANS 0,006 4 Kobber kommersiell, skinnende 20 NO TRANS 0,07 1 Kobber oksidert 50 NO TRANS 0,6–0,7 1 Kobber oksidert, svart 27 NO TRANS 0,78 4 Kobber oksidert, tungt 20 NO TRANS 0,78 2 Kobber oksidert til svarthet NO TRANS 0,88 1 Kobber polert 50–100 NO TRANS 0,02 1 Kobber polert 100 NO TRANS 0,03 2 Kobber polert, kommersiell 27 NO TRANS 0,03 4 Kobber polert, mekanisk 22 NO TRANS 0,015 4 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 157 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Kobber ren, omhyggelig behandlet overflate 22 NO TRANS 0,008 4 Kobber skrapet 27 NO TRANS 0,07 4 Kobber støpt 1100–1300 NO TRANS 0,13–0,15 1 Kobberoksid pulver NO TRANS 0,84 1 Kobberoksid rødt, pulver NO TRANS 0,70 1 Krom polert 50 NO TRANS 0,10 1 Krom polert 500–1000 NO TRANS 0,28–0,38 1 Krylon Ultra-flat, svart 1602 Flat, svart Romtemperatur opptil 175 LW Ca. 0,96 12 Krylon Ultra-flat, svart 1602 Flat, svart Romtemperatur opptil 175 MW Ca. 0,97 12 Lakk 3 farger sprayet på aluminium 70 LW 0,92–0,94 9 Lakk 3 farger sprayet på aluminium 70 SW 0,50–0,53 9 Lakk Aluminium på grov overflate 20 NO TRANS 0,4 1 Lakk bakelitt 80 NO TRANS 0,83 1 Lakk hvit 40–100 NO TRANS 0,8–0,95 1 Lakk hvit 100 NO TRANS 0,92 2 Lakk svart, matt 40–100 NO TRANS 0,96–0,98 1 Lakk svart, matt 100 NO TRANS 0,97 2 158 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Lakk svart, skinnende, sprayet på jern 20 NO TRANS 0,87 1 Lakk varme–fast 100 NO TRANS 0,92 1 Leire brent 70 NO TRANS 0,91 1 Magnesium 22 NO TRANS 0,07 4 Magnesium 260 NO TRANS 0,13 4 Magnesium 538 NO TRANS 0,18 4 20 NO TRANS 0,07 2 NO TRANS 0,86 1 Magnesium polert Magnesiumpulver Maling 8 forskjellige farger og kvaliteter 70 LW 0,92–0,94 9 Maling 8 forskjellige farger og kvaliteter 70 SW 0,88–0,96 9 Maling Aluminium, forskjellige aldre 50–100 NO TRANS 0,27–0,67 1 Maling kadmium gul NO TRANS 0,28–0,33 1 Maling koboltblå NO TRANS 0,7–0,8 1 Maling krom grønn NO TRANS 0,65–0,70 1 Maling olje 17 SW 0,87 5 Maling olje, forskjellige farger 100 NO TRANS 0,92–0,96 1 Maling olje, grå flate 20 SW 0,97 6 Maling olje, grå skinnende 20 SW 0,96 6 Maling olje, svart flate 20 SW 0,94 6 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 159 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Maling olje, svart skinnende 20 SW 0,92 6 Maling oljebasert, gjennomsnittlig 16 farger 100 NO TRANS 0,94 2 Maling plast, hvitt 20 SW 0,84 6 Maling plast, svart 20 SW 0,95 6 Messing ark, smerglet 20 NO TRANS 0,2 1 Messing ark, valset 20 NO TRANS 0,06 1 Messing matt, uten glans 20–350 NO TRANS 0,22 1 Messing oksidert 70 SW 0,04–0,09 9 Messing oksidert 70 LW 0,03–0,07 9 Messing oksidert 100 NO TRANS 0,61 2 Messing oksidert ved 600 °C 200–600 NO TRANS 0,59–0,61 1 Messing polert 200 NO TRANS 0,03 1 Messing polert, høyglans 100 NO TRANS 0,03 2 Messing rubbet med 80-grit smergel 20 NO TRANS 0,20 2 Molybden 600–1000 NO TRANS 0,08–0,13 1 Molybden 1500–2200 NO TRANS 0,19–0,26 1 Molybden filament 700–2500 NO TRANS 0,1–0,3 1 Murstein alumina 17 SW 0,68 5 Murstein Dinas silika, glassert, grov 1100 NO TRANS 0,85 1 160 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Murstein Dinas silika, ildfast materiale 1000 NO TRANS 0,66 1 Murstein Dinas silika, uglassert, grov 1000 NO TRANS 0,80 1 Murstein ildfast leire 20 NO TRANS 0,85 1 Murstein ildfast leire 1000 NO TRANS 0,75 1 Murstein ildfast leire 1200 NO TRANS 0,59 1 Murstein ildfast materiale, korund 1000 NO TRANS 0,46 1 Murstein ildfast materiale, magnesitt 1000–1300 NO TRANS 0,38 1 Murstein ildfast materiale, stråler dårlig 500–1000 NO TRANS 0,65–0,75 1 Murstein ildfast materiale, stråler kraftig 500–1000 NO TRANS 0,8–0,9 1 Murstein ildfast stein 17 SW 0,68 5 Murstein mur 35 SW 0,94 7 Murstein mur, pusset 20 NO TRANS 0,94 1 Murstein rød, grov 20 NO TRANS 0,88–0,93 1 Murstein rød, vanlig 20 NO TRANS 0,93 2 Murstein silika, 95 % SiO2 1230 NO TRANS 0,66 1 Murstein sillimanitt, 33 % SiO2, 64 % Al2O3 1500 NO TRANS 0,29 1 Murstein vanlig 17 SW 0,86–0,81 5 Murstein vanntett 17 SW 0,87 5 17 SW 0,87 5 36 SW 0,94 7 Mørtel Mørtel tørr Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 161 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Nextel Velvet 81121 svart Flat, svart –60–150 LW > 0,97 10 og 11 Nikkel elektrolytisk 22 NO TRANS 0,04 4 Nikkel elektrolytisk 38 NO TRANS 0,06 4 Nikkel elektrolytisk 260 NO TRANS 0,07 4 Nikkel elektrolytisk 538 NO TRANS 0,10 4 Nikkel elektroplettert, polert 20 NO TRANS 0,05 2 Nikkel elektroplettert på jern, polert 22 NO TRANS 0,045 4 Nikkel elektroplettert på jern, upolert 20 NO TRANS 0,11–0,40 1 Nikkel elektroplettert på jern, upolert 22 NO TRANS 0,11 4 Nikkel kommersielt ren, polert 100 NO TRANS 0,045 1 Nikkel kommersielt ren, polert 200–400 NO TRANS 0,07–0,09 1 Nikkel lys matt 122 NO TRANS 0,041 4 Nikkel oksidert 200 NO TRANS 0,37 2 Nikkel oksidert 227 NO TRANS 0,37 4 Nikkel oksidert 1227 NO TRANS 0,85 4 Nikkel oksidert ved 600 °C 200–600 NO TRANS 0,37–0,48 1 Nikkel polert 122 NO TRANS 0,045 4 Nikkel wire 200–1000 NO TRANS 0,1–0,2 1 162 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Nikkeloksid 500–650 NO TRANS 0,52–0,59 1 Nikkeloksid 1000–1250 NO TRANS 0,75–0,86 1 Nikrom sandblåst 700 NO TRANS 0,70 1 Nikrom valset 700 NO TRANS 0,25 1 Nikrom wire, oksidert 50–500 NO TRANS 0,95–0,98 1 Nikrom wire, ren 50 NO TRANS 0,65 1 Nikrom wire, ren 500–1000 NO TRANS 0,71–0,79 1 Olje, smøring 0,025 mm film 20 NO TRANS 0,27 2 Olje, smøring 0,050 mm film 20 NO TRANS 0,46 2 Olje, smøring 0,125 mm film 20 NO TRANS 0,72 2 Olje, smøring film på Ni-basis: kun Ni-basis 20 NO TRANS 0,05 2 Olje, smøring tykt belegg 20 NO TRANS 0,82 2 Papir 4 forskjellige farger 70 LW 0,92–0,94 9 Papir 4 forskjellige farger 70 SW 0,68–0,74 9 Papir belagt med svart lakk NO TRANS 0,93 1 Papir blå, mørk NO TRANS 0,84 1 Papir grønn NO TRANS 0,85 1 Papir gul NO TRANS 0,72 1 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 163 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Papir hvit 20 NO TRANS 0,7–0,9 1 Papir hvit, 3 forskjellige glanser 70 LW 0,88–0,90 9 Papir hvit, 3 forskjellige glanser 70 SW 0,76–0,78 9 Papir hvit heftet 20 NO TRANS 0,93 2 Papir rød NO TRANS 0,76 1 Papir svart NO TRANS 0,90 1 Papir svart, matt NO TRANS 0,94 1 Papir svart, matt 70 LW 0,89 9 Papir svart, matt 70 SW 0,86 9 Plast glassfiberlaminat (trykt kretskort) 70 LW 0,91 9 Plast glassfiberlaminat (trykt kretskort) 70 SW 0,94 9 Plast polyuretan isolasjonsplate 70 LW 0,55 9 Plast polyuretan isolasjonsplate 70 SW 0,29 9 Plast PVC, plastgulv, matt, strukturert 70 LW 0,93 9 Plast PVC, plastgulv, matt, strukturert 70 SW 0,94 9 Platina 17 NO TRANS 0,016 4 Platina 22 NO TRANS 0,03 4 Platina 100 NO TRANS 0,05 4 Platina 260 NO TRANS 0,06 4 164 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Platina 538 NO TRANS 0,10 4 Platina 1000–1500 NO TRANS 0,14–0,18 1 Platina 1094 NO TRANS 0,18 4 Platina bånd 900–1100 NO TRANS 0,12–0,17 1 Platina ren, polert 200–600 NO TRANS 0,05–0,10 1 Platina wire 50–200 NO TRANS 0,06–0,07 1 Platina wire 500–1000 NO TRANS 0,10–0,16 1 Platina wire 1400 NO TRANS 0,18 1 Porselen glasert 20 NO TRANS 0,92 1 Porselen hvit, skinnende NO TRANS 0,70–0,75 1 17 SW 0,86 5 Puss Puss gipsplate, ubehandlet 20 SW 0,90 6 Puss grovt belegg 20 NO TRANS 0,91 2 Rustfritt stål ark, polert 70 LW 0,14 9 Rustfritt stål ark, polert 70 SW 0,18 9 Rustfritt stål ark, ubehandlet, noe oppripet 70 LW 0,28 9 Rustfritt stål ark, ubehandlet, noe oppripet 70 SW 0,30 9 Rustfritt stål legering, 8 % Ni, 18 % Cr 500 NO TRANS 0,35 1 Rustfritt stål sandblåst 700 NO TRANS 0,70 1 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 165 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Rustfritt stål type 18–8, oksidert ved 800 °C 60 NO TRANS 0,85 2 Rustfritt stål type 18-8, polert 20 NO TRANS 0,16 2 Rustfritt stål valset 700 NO TRANS 0,45 1 NO TRANS 0,60 1 20 NO TRANS 0,90 2 Sand Sand Sandstein grov 19 LLW 0,935 8 Sandstein polert 19 LLW 0,909 8 Slagg kjel 0–100 NO TRANS 0,97–0,93 1 Slagg kjel 200–500 NO TRANS 0,89–0,78 1 Slagg kjel 600–1200 NO TRANS 0,76–0,70 1 Slagg kjel 1400–1800 NO TRANS 0,69–0,67 1 Smergel grov 80 NO TRANS 0,85 1 Stoff svart 20 NO TRANS 0,98 1 Styrofoam isolasjon 37 SW 0,60 7 Sølv polert 100 NO TRANS 0,03 2 Sølv ren, polert 200–600 NO TRANS 0,02–0,03 1 Tapet litt mønstret, lys grå 20 SW 0,85 6 Tapet litt mønstret, rød 20 SW 0,90 6 Tinn skinnende 20–50 NO TRANS 0,04–0,06 1 Snø: Se Vann 166 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Tinn tinn–belagt flattjern 100 NO TRANS 0,07 2 Titan oksidert ved 540 °C 200 NO TRANS 0,40 1 Titan oksidert ved 540 °C 500 NO TRANS 0,50 1 Titan oksidert ved 540 °C 1000 NO TRANS 0,60 1 Titan polert 200 NO TRANS 0,15 1 Titan polert 500 NO TRANS 0,20 1 Titan polert 1000 NO TRANS 0,36 1 NO TRANS 0,79–0,84 1 20 NO TRANS 0,91–0,93 1 Tre 17 SW 0,98 5 Tre 19 LLW 0,962 8 NO TRANS 0,5–0,7 1 Tjære Tjære papir Tre bakke Tre furu, 4 forskjellige prøver 70 LW 0,81–0,89 9 Tre furu, 4 forskjellige prøver 70 SW 0,67–0,75 9 Tre hvit, rå 20 NO TRANS 0,7–0,8 1 Tre høvlet 20 NO TRANS 0,8–0,9 1 Tre høvlet eik 20 NO TRANS 0,90 2 Tre høvlet eik 70 LW 0,88 9 Tre høvlet eik 70 SW 0,77 9 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 167 24 – Emissivitetstabeller 1 2 3 4 5 6 Tre kryssfiner, glatt, tørr 36 SW 0,82 7 Tre kryssfiner, ubehandlet 20 SW 0,83 6 Vann destillert 20 NO TRANS 0,96 2 Vann is, dekket med mye frost 0 NO TRANS 0,98 1 Vann is, jevn –10 NO TRANS 0,96 2 Vann is, jevn 0 NO TRANS 0,97 1 Vann iskrystaller –10 NO TRANS 0,98 2 Vann lag >0,1 mm tykkelse 0–100 NO TRANS 0,95–0,98 1 Vann snø NO TRANS 0,8 1 Vann snø –10 NO TRANS 0,85 2 Wolfram 200 NO TRANS 0,05 1 Wolfram 600–1000 NO TRANS 0,1–0,16 1 Wolfram 1500–2200 NO TRANS 0,24–0,31 1 Wolfram filament 3300 NO TRANS 0,39 1 Zink ark 50 NO TRANS 0,20 1 Zink oksidert overflate 1000–1200 NO TRANS 0,50–0,60 1 Zink oksidert ved 400 °C 400 NO TRANS 0,11 1 Zink polert 200–300 NO TRANS 0,04–0,05 1 168 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 A note on the technical production of this publication This publication was produced using XML—the eXtensible Markup Language. For more information about XML, please visit http://www.w3.org/XML/ A note on the typeface used in this publication This publication was typeset using Swiss 721, which is Bitstream’s pan-European version of the Helvetica™ typeface. Helvetica™ was designed by Max Miedinger (1910–1980). List of effective files 20235109.xml a6 20235209.xml a4 20235309.xml a6 20236709.xml a13 20237109.xml a5 20238509.xml a5 20238709.xml a4 20250409.xml a13 20254903.xml a64 20257009.xml a19 20257109.xml a9 20257309.xml a12 20273209.xml a11 20275209.xml a11 20279809.xml a6 20281009.xml a3 20287309.xml a4 20287709.xml a3 20287809.xml a3 20287909.xml a1 20288009.xml a3 20288109.xml a3 20288209.xml a3 20288309.xml a2 20288409.xml a4 20288509.xml a3 20292409.xml a2 20293909.xml a1 20294009.xml a1 R131.rcp a1 config.xml a5 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 169 170 Publ. No. T559588 Rev. a486 – NORWEGIAN (NO) – November 17, 2010 Corporate Headquarters FLIR Systems, Inc. 27700 SW Parkway Avenue Wilsonville, OR 97070 USA Telephone: +1-800-727-3547 Website: http://www.flir.com
© Copyright 2024