Brukerveiledning Flir Ex
Brukerveiledning Flir Ex-serien Brukerveiledning Flir Ex-serien #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO iii Innhold 1 Begrenset ansvar ..............................................................................1 1.1 Begrenset ansvar...................................................................... 1 1.2 Bruksstatistikk.......................................................................... 1 1.3 Endringer i register .................................................................... 1 1.4 Offentlige bestemmelser i USA .................................................... 2 1.5 Copyright ................................................................................ 2 1.6 Kvalitetssikring ......................................................................... 2 1.7 Patenter.................................................................................. 2 1.8 EULA Terms ............................................................................ 2 1.9 EULA Terms ............................................................................ 3 2 ADVARSEL, FORSIKTIG......................................................................4 3 Merknad til brukeren ..........................................................................7 3.1 Brukerfora ............................................................................... 7 3.2 Kalibrering............................................................................... 7 3.3 Nøyaktighet ............................................................................. 7 3.4 Deponering av elektronisk avfall ................................................... 7 3.5 Opplæring ............................................................................... 7 3.6 Oppdateringer av dokumentasjonen ............................................. 7 3.7 Viktig merknad om denne håndboken............................................ 7 4 Kundehjelp .......................................................................................8 4.1 Generelt ................................................................................. 8 4.2 Sende inn et spørsmål ............................................................... 8 4.3 Nedlastinger ............................................................................ 8 5 Hurtigstart ........................................................................................9 5.1 Prosedyre ............................................................................... 9 6 Beskrivelse..................................................................................... 10 6.1 Kameraets deler ..................................................................... 10 6.1.1 Figur ......................................................................... 10 6.1.2 Forklaring ................................................................... 10 6.2 Tastatur ................................................................................ 10 6.2.1 Figur ......................................................................... 10 6.2.2 Forklaring ................................................................... 10 6.3 Kontakter .............................................................................. 11 6.3.1 Figur ......................................................................... 11 6.3.2 Forklaring ................................................................... 11 6.4 Skjermelementer .................................................................... 12 6.4.1 Figur ......................................................................... 12 6.4.2 Forklaring ................................................................... 12 7 Bruk............................................................................................... 13 7.1 Lade batteriet......................................................................... 13 7.1.1 Lade batteriet med Flir strømforsyningen ........................... 13 7.1.2 Lade batteriet med den Flir frittstående batteriladeren...............................................................13 7.1.3 Lade batteriet ved hjelp av en USB-kabel .......................... 13 7.2 Lagre et bilde ......................................................................... 13 7.2.1 Generelt..................................................................... 13 7.2.2 Bildekapasitet.............................................................. 13 7.2.3 Navnekonvensjon......................................................... 13 7.2.4 Prosedyre................................................................... 14 7.3 Henter bilde........................................................................... 14 7.3.1 Generelt..................................................................... 14 7.3.2 Prosedyre................................................................... 14 7.4 Slette et bilde ......................................................................... 14 7.4.1 Generelt..................................................................... 14 #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO v Innhold 7.5 7.6 7.7 7.8 7.9 7.10 7.11 7.12 7.13 7.14 7.15 7.16 7.17 7.18 7.4.2 Prosedyre................................................................... 14 Slette alle bildene ................................................................... 14 7.5.1 Generelt..................................................................... 14 7.5.2 Prosedyre................................................................... 15 Måle en temperatur med en punktmåler ....................................... 15 7.6.1 Generelt..................................................................... 15 7.6.2 Prosedyre................................................................... 15 Måle de varmeste temperaturene i et område................................ 15 7.7.1 Generelt..................................................................... 15 7.7.2 Prosedyre................................................................... 15 Måle de kaldeste temperaturene i et område................................. 15 7.8.1 Generelt..................................................................... 15 7.8.2 Prosedyre................................................................... 15 Skjule måleverktøy .................................................................. 15 7.9.1 Prosedyre................................................................... 15 Endre fargepalett .................................................................... 16 7.10.1 Generelt..................................................................... 16 7.10.2 Prosedyre................................................................... 16 Endre bildemodus................................................................... 16 7.11.1 Generelt..................................................................... 16 7.11.2 Prosedyre................................................................... 17 Endre temperaturskalamodusen ................................................ 17 7.12.1 Generelt..................................................................... 17 7.12.2 Når kan Lås-modusen brukes?........................................ 17 7.12.3 Prosedyre................................................................... 18 Velge emissivitet som en overflateegenskap ................................. 18 7.13.1 Generelt..................................................................... 18 7.13.2 Prosedyre................................................................... 18 Velge emissivitet som egendefinert materiale ................................ 18 7.14.1 Generelt..................................................................... 18 7.14.2 Prosedyre................................................................... 18 Endre emissivitet som en egendefinert verdi ................................. 19 7.15.1 Generelt..................................................................... 19 7.15.2 Prosedyre................................................................... 19 Endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen.......................... 19 7.16.1 Generelt..................................................................... 19 7.16.2 Prosedyre................................................................... 19 Endre innstillinger ................................................................... 19 7.17.1 Generelt..................................................................... 19 7.17.2 Prosedyre................................................................... 20 Oppdatere kameraet ............................................................... 20 7.18.1 Generelt..................................................................... 20 7.18.2 Prosedyre................................................................... 20 8 Tekniske data .................................................................................. 21 9 Rengjøre kameraet .......................................................................... 22 9.1 Kamerahus, kabler og annet tilbehør ........................................... 22 9.1.1 Væsker ...................................................................... 22 9.1.2 Utstyr ........................................................................ 22 9.1.3 Prosedyre................................................................... 22 9.2 Infrarød linse.......................................................................... 22 9.2.1 Væsker ...................................................................... 22 9.2.2 Utstyr ........................................................................ 22 9.2.3 Prosedyre................................................................... 22 10 Applikasjonseksempler.................................................................... 23 10.1 Fuktighet- og vannskade .......................................................... 23 #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO vi Innhold 10.2 10.3 10.4 10.5 10.1.1 Generelt..................................................................... 23 10.1.2 Figur ......................................................................... 23 Defekt kontakt i sokkel ............................................................. 23 10.2.1 Generelt..................................................................... 23 10.2.2 Figur ......................................................................... 23 Oksidert sokkel ...................................................................... 24 10.3.1 Generelt..................................................................... 24 10.3.2 Figur ......................................................................... 24 Dårlig isolasjon....................................................................... 25 10.4.1 Generelt..................................................................... 25 10.4.2 Figur ......................................................................... 25 Trekk.................................................................................... 25 10.5.1 Generelt..................................................................... 25 10.5.2 Figur ......................................................................... 25 11 Om Flir Systems .............................................................................. 27 11.1 Mer enn bare et infrarødt kamera................................................ 28 11.2 Dele vår kunnskap .................................................................. 28 11.3 Støtte våre kunder................................................................... 28 11.4 Noen få bilder fra anleggene våre ............................................... 29 12 Ordliste .......................................................................................... 30 13 Termografiske måleteknikker ............................................................ 33 13.1 Innledning ............................................................................ 33 13.2 Emissivitet............................................................................. 33 13.2.1 Bestemme emissiviteten til en prøve................................. 33 13.3 Reflektert tilsynelatende temperatur ............................................ 36 13.4 Avstand ................................................................................ 36 13.5 Relativ fuktighet...................................................................... 36 13.6 Andre parametre .................................................................... 36 14 Historie og infrarød teknologi ........................................................... 37 15 Termografiteori ............................................................................... 40 15.1 Innledning ............................................................................. 40 15.2 Det elektromagnetiske spektret .................................................. 40 15.3 Stråling fra svart legeme ........................................................... 40 15.3.1 Plancks lov ................................................................. 41 15.3.2 Wiens forskyvningslov................................................... 42 15.3.3 Stefan-Boltzmanns lov .................................................. 43 15.3.4 Emisjon fra ikke-svarte legemer ....................................... 44 15.4 Infrarøde semi-transparente materialer ........................................ 46 16 Måleformelen .................................................................................. 47 17 Emissivitetstabeller ......................................................................... 51 17.1 Referanser ............................................................................ 51 17.2 Tabeller ................................................................................ 51 #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO vii 1 Begrenset ansvar 1.1 Begrenset ansvar Alle produkter som produseres av Flir Systems har garanti mot material- og produksjonsfeil i en periode på ett (1) år fra leveringsdato for det opprinnelige kjøpet, forutsatt at produktet har vært lagret, brukt og vedlikeholdt på normal måte og i samsvar med instruksjonene fra Flir Systems. Ikke-avkjølte, bærbare, infrarøde kameraer produsert av Flir Systems, har garanti mot material- og produksjonsfeil i en periode på to (2) år fra leveringsdatoen for det opprinnelige kjøpet, forutsatt at produktet har vært lagret, brukt og vedlikeholdt på normal måte og i samsvar med bruksanvisningen fra Flir Systems, og at kameraet har blitt registrert i løpet av 60 dager etter den opprinnelige kjøpsdatoen. Detektorer for ikke-avkjølte, bærbare, infrarøde kameraer produsert av Flir Systems, har garanti mot material- og produksjonsfeil i en periode på ti (10) år fra leveringsdatoen for det opprinnelige kjøpet, forutsatt at produktet har vært lagret, brukt og vedlikeholdt på normal måte og i samsvar med bruksanvisningen fra Flir Systems, og at kameraet har blitt registrert i løpet av 60 dager etter den opprinnelige kjøpsdatoen. Alle produkter som ikke er produsert av Flir Systems, men som inngår i systemer levert av Flir Systems til den opprinnelige kjøperen. omfattes kun av garantien som denne bestemte leverandøren eventuelt gir, og Flir Systems er ikke under noen omstendigheter ansvarlig for slike produkter. Garantien strekker seg kun til den opprinnelige brukeren og kan ikke overføres. Den gjelder ikke produkter som har vært misbrukt, vanskjøtsel, vært utsatt for ulykke eller unormale bruksbetingelser. Utvidelsesdeler omfattes ikke av garantien. Hvis et produkt har en defekt som dekkes av denne garantien, må ikke produktet brukes lenger for å hindre at det skades ytterligere. Kjøperen skal umiddelbart rapportere feil til Flir Systems for å unngå at garantien oppheves. Flir Systems vil, etter eget valg, reparere eller bytte et slikt defekt produkt gratis hvis det ved undersøkelse viser seg å ha feil som skyldes materialer eller arbeid, og forutsatt at det returneres til Flir Systems i løpet av den nevnte perioden på ett år. Flir Systems har ingen forpliktelse eller ansvar for andre feil enn de som er nevnt over. Ingen annen garanti gis uttrykkelige eller underforstått. Flir Systems avviser spesielt alle underforståtte garantier for egnethet eller brukbarhet til et bestemt formål. Flir Systems skal ikke være ansvarlig for noe direkte, indirekte, spesiell, tilfeldig tap eller skade, eller følgetap eller skade, uansett om det er kontraktsfestet, forvoldt skade eller basert på andre juridiske teorier. Denne garantien skal reguleres av svensk lov. Enhver tvist, kontrovers eller klage som måtte følge av eller i forbindelse med denne garantien skal endelig avgjøres ved voldgift i henhold til Stockholm Handelskammers gjeldende regler for voldgiftsbehandling. Voldgiftssted skal være Stockholm. Språket som skal brukes i voldgiftsprosessen skal være engelsk. 1.2 Bruksstatistikk Flir Systems forbeholder seg rettigheten til å samle inn anonym bruksstatistikk som kan bidra til å opprettholde og forbedre kvaliteten på vår programvare og våre tjenester. 1.3 Endringer i register Registeret HKEY_LOCAL_MACHINE\SYSTEM\CurrentControlSet\Control\Lsa\LmCompatibilityLevel vil bli endret automatisk til nivå 2 hvis tjenesten Flir Camera Monitor oppdager et Flir-kamera som er koblet til datamaskinen med en USB-kabel. Modifiseringen blir bare utført hvis kameraenheten implementerer en ekstern nettverkstjeneste som har støtte for nettverkspålogging. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 1 1 Begrenset ansvar 1.4 Offentlige bestemmelser i USA Dette produktet er underlagt amerikanske eksportlover. Ta kontakt via [email protected] hvis du har spørsmål. 1.5 Copyright © 2013, Flir Systems, Inc. Med enerett i hele verden. Det er forbudt å gjengi, overføre, skrive av eller oversette noen deler av programvaren, herunder kildekode, til noe språk eller dataspråk i noen som helst form eller på noen som helst måte, enten det er elektronisk, magnetisk, optisk eller annet, uten skriftlig forhåndstillatelse fra Flir Systems. Dokumentasjonen må ikke, helt eller delvis, kopieres, fotokopieres, reproduseres, oversettes eller overføres til noe elektronisk medium eller maskinlesbar form uten skriftlig forhåndsgodkjennelse fra Flir Systems. Navn og merker på produktene i denne håndboken er enten registrerte varemerker eller varemerker som eies av Flir Systems og/eller datterselskaper. Alle andre varemerker, handelsnavn eller firmanavn som det henvises til brukes kun for identifikasjon, og eies av sine respektive eiere. 1.6 Kvalitetssikring Kvalitetshåndteringssystemet som disse produktene er utviklet og produsert under er sertifisert og i overensstemmelse med ISO 9001-standarden. Flir Systems har forpliktet seg til kontinuerlig utvikling av sine produkter. Vi forbeholder oss derfor retten til å gjøre endringer og forbedringer på alle produkter uten varsel. 1.7 Patenter Én eller flere av følgende patenter eller designpatenter kan gjelde disse produktene og/ eller funksjonene: 0002258-2; 000279476-0001; 000439161; 000499579-0001; 000653423; 000726344; 000859020; 001106306-0001; 001707738; 001707746; 001707787; 001776519; 001954074; 002021543; 002058180-001; 0101577-5; 0102150-0; 1144833; 1182246; 1182620; 1285345; 1299699; 1325808; 1336775; 1391114; 1402918; 1404291; 1411581; 1415075; 1421497; 1458284; 1678485; 1732314; 2106017; 2381417; 3006596; 3006597; 466540; 483782; 484155; 4889913; 60122153.2; 602004011681.508; 6707044; 68657; 7034300; 7110035; 7154093; 7157705; 7237946; 7312822; 7332716; 7336823; 7544944; 7667198; 7809258; 7826736; 8,018,649 B2; 8,153,971; 8212210 B2; 8289372; 8354639 B2; 8384783; D540838; D549758; D579475; D584755; D599,392; D615,113; D664,580; D664,581; D665,004; D665,440; DI6702302-9; DI6803572-1; DI6903617-9; DI7002221-6; DI7002891-5; DI7002892-3; DI7005799-0; DM/057692; DM/061609; ZL01823221.3; ZL01823226.4; ZL02331553.9; ZL02331554.7; ZL200480034894.0; ZL200530120994.2; ZL200610088759.5; ZL200630130114.4; ZL200730151141.4; ZL200730339504.7; ZL200820105768.8; ZL200830128581.2; ZL200880105769.2; ZL200930190061.9; ZL201030176127.1; ZL201030176130.3; ZL201030176157.2; ZL201030595931.3; ZL201130442354.9. 1.8 EULA Terms • You have acquired a device (“INFRARED CAMERA”) that includes software licensed by Flir Systems AB from Microsoft Licensing, GP or its affiliates (“MS”). Those installed software products of MS origin, as well as associated media, printed materials, and “online” or electronic documentation (“SOFTWARE”) are protected by international intellectual property laws and treaties. The SOFTWARE is licensed, not sold. All rights reserved. • IF YOU DO NOT AGREE TO THIS END USER LICENSE AGREEMENT (“EULA”), DO NOT USE THE DEVICE OR COPY THE SOFTWARE. INSTEAD, PROMPTLY CONTACT Flir Systems AB FOR INSTRUCTIONS ON RETURN OF THE UNUSED DEVICE(S) FOR A REFUND. ANY USE OF THE SOFTWARE, INCLUDING BUT NOT LIMITED TO USE ON THE DEVICE, WILL CONSTITUTE YOUR AGREEMENT TO THIS EULA (OR RATIFICATION OF ANY PREVIOUS CONSENT). #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 2 1 Begrenset ansvar • GRANT OF SOFTWARE LICENSE. This EULA grants you the following license: • You may use the SOFTWARE only on the DEVICE. • NOT FAULT TOLERANT. THE SOFTWARE IS NOT FAULT TOLERANT. Flir Systems AB HAS INDEPENDENTLY DETERMINED HOW TO USE THE SOFTWARE IN THE DEVICE, AND MS HAS RELIED UPON Flir Systems AB TO CONDUCT SUFFICIENT TESTING TO DETERMINE THAT THE SOFTWARE IS SUITABLE FOR SUCH USE. • NO WARRANTIES FOR THE SOFTWARE. THE SOFTWARE is provided “AS IS” and with all faults. THE ENTIRE RISK AS TO SATISFACTORY QUALITY, PERFORMANCE, ACCURACY, AND EFFORT (INCLUDING LACK OF NEGLIGENCE) IS WITH YOU. ALSO, THERE IS NO WARRANTY AGAINST INTERFERENCE WITH YOUR ENJOYMENT OF THE SOFTWARE OR AGAINST INFRINGEMENT. IF YOU HAVE RECEIVED ANY WARRANTIES REGARDING THE DEVICE OR THE SOFTWARE, THOSE WARRANTIES DO NOT ORIGINATE FROM, AND ARE NOT BINDING ON, MS. • No Liability for Certain Damages. EXCEPT AS PROHIBITED BY LAW, MS SHALL HAVE NO LIABILITY FOR ANY INDIRECT, SPECIAL, CONSEQUENTIAL OR INCIDENTAL DAMAGES ARISING FROM OR IN CONNECTION WITH THE USE OR PERFORMANCE OF THE SOFTWARE. THIS LIMITATION SHALL APPLY EVEN IF ANY REMEDY FAILS OF ITS ESSENTIAL PURPOSE. IN NO EVENT SHALL MS BE LIABLE FOR ANY AMOUNT IN EXCESS OF U.S. TWO HUNDRED FIFTY DOLLARS (U.S.$250.00). • Limitations on Reverse Engineering, Decompilation, and Disassembly. You may not reverse engineer, decompile, or disassemble the SOFTWARE, except and only to the extent that such activity is expressly permitted by applicable law notwithstanding this limitation. • SOFTWARE TRANSFER ALLOWED BUT WITH RESTRICTIONS. You may permanently transfer rights under this EULA only as part of a permanent sale or transfer of the Device, and only if the recipient agrees to this EULA. If the SOFTWARE is an upgrade, any transfer must also include all prior versions of the SOFTWARE. • EXPORT RESTRICTIONS. You acknowledge that SOFTWARE is subject to U.S. export jurisdiction. You agree to comply with all applicable international and national laws that apply to the SOFTWARE, including the U.S. Export Administration Regulations, as well as end-user, end-use and destination restrictions issued by U.S. and other governments. For additional information see http://www.microsoft. com/exporting/. 1.9 EULA Terms Qt4 Core and Qt4 GUI, Copyright ©2013 Nokia Corporation and FLIR Systems AB. This Qt library is a free software; you can redistribute it and/or modify it under the terms of the GNU Lesser General Public License as published by the Free Software Foundation; either version 2.1 of the License, or (at your option) any later version. This library is distributed in the hope that it will be useful, but WITHOUT ANY WARRANTY; without even the implied warranty of MERCHANTABILITY or FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE. See the GNU Lesser General Public License, http://www.gnu.org/licenses/lgpl-2.1.html. The source code for the libraries Qt4 Core and Qt4 GUI may be requested from FLIR Systems AB. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 3 2 ADVARSEL, FORSIKTIG ADVARSEL Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Ikke demonter eller modifiser batteriet. Batteriet inneholder sikkerhets- og beskyttelsesanordninger som, hvis de blir skadet, kan få batteriet til å bli varmt, eller forårsake eksplosjon eller antenning. ADVARSEL Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Hvis batteriet lekker og du får væske i øynene, må du ikke gni deg i øynene. Skyll godt med vann og oppsøk lege umiddelbart. Hvis du ikke gjør det, kan batterivæsken skade øynene. ADVARSEL Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Ikke fortsett å lade batteriet hvis det ikke blir ladet i løpet av den angitte ladetiden. Hvis du fortsetter å lade batteriet, kan det bli varmt og forårsake eksplosjon eller antenning. ADVARSEL Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Bruk kun riktig utstyr til å lade ut batteriet. Hvis du ikke bruker riktig utstyr, kan du redusere batteriets ytelse eller levetid. Hvis du ikke bruker riktig utstyr, kan det oppstå feil strømretning. Dette kan føre til at batteriet blir varmt, eller forårsake eksplosjon eller personskader. ADVARSEL Forsikre deg om at du leser alle relevante MSDS (materialsikkerhetsdatablad) og advarselsetiketter på beholderne før du bruker en væske. Væskene kan være farlige. FORSIKTIG Rett ikke det infrarøde kameraet (med eller uten linsedekselet) mot intensive energikilder, f.eks. enheter som avgir laserstråling, eller mot solen. Det kan ha uønsket virkning på nøyaktigheten til kameraet. Det kan også skade detektoren i kameraet. FORSIKTIG Ikke bruk kameraet i høyere temperatur enn +50 °C hvis ikke annet er spesifisert i brukerdokumentasjonen. Høye temperaturer kan skade kameraet. FORSIKTIG Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Batteriene må ikke kobles direkte til sigarettenneruttaket i en bil, med mindre en spesiell adapter for å koble batterier til sigarettenneruttak er levert av Flir Systems. FORSIKTIG Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Ikke koble den positive klemmen og den negative klemmen på batteriet til hverandre med metallgjenstander (for eksempel en ledning). FORSIKTIG Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Utsett ikke batteriet for vann eller saltvann, og du må heller ikke la batteriet bli vått. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 4 2 ADVARSEL, FORSIKTIG FORSIKTIG Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Lag ikke huller i batteriet med gjenstander. Slå ikke batteriet med en hammer. Ikke tråkk på batteriet, eller utsett det for kraftige støt. FORSIKTIG Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Legg ikke batteriene i eller i nærheten av åpen flamme, eller i direkte sollys. Når batteriet blir vått, aktiveres det innebygde sikkerhetsutstyret, og batteriladingen kan stoppe. Hvis batteriet blir varmt, kan sikkerhetsutstyret bli skadet. Dette kan føre til ytterligere varme, skade eller antenne batteriet. FORSIKTIG Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Legg ikke batteriet i åpen flamme eller øk batteriets temperatur med varme. FORSIKTIG Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Legg ikke batteriet på eller i nærheten av flammer, ovner eller andre steder hvor det er høy temperatur. FORSIKTIG Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Ikke lodd direkte på batteriet. FORSIKTIG Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Bruk ikke batteriet hvis det avgir en uvanlig lukt mens du bruker, lader eller lagrer batteriet, hvis batteriet kjennes varmt, skifter farge, form eller er i unormal stand. Kontakt ditt salgskontor hvis ett eller flere av disse problemene oppstår. FORSIKTIG Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Bruk kun en spesifisert batterilader når du lader batteriet. FORSIKTIG Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Temperaturområdet som batteriet kan lades i, er 0–45 °C med mindre annet er spesifisert i brukerdokumentasjonen. Hvis du lader batteriet ved temperaturer som ligger utenfor dette området, kan batteriet bli varmt eller gå i stykker. Det kan også redusere batteriets ytelse eller levetid. FORSIKTIG Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Temperaturområdet som batteriet kan lades ut i, er −15 °C til +50 °C med mindre annet er spesifisert i brukerdokumentasjonen. Hvis du bruker batteriet utenfor dette temperaturområdet, kan det redusere batteriets ytelse eller levetid. FORSIKTIG Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Når batteriet er ødelagt, må man isolere klemmene med selvklebende tape eller lignende før det kastes. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 5 2 ADVARSEL, FORSIKTIG FORSIKTIG Anvendbarhet: Kameraer med ett eller flere batterier. Fjern alt vann eller fuktighet på batteriet før du installerer det. FORSIKTIG Bruk ikke tynner eller en tilsvarende væske på kameraet, kablene eller tilbehøret. Det kan skade utstyret. FORSIKTIG Vær forsiktig når du rengjør den infrarøde linsen. Linsen har et følsomt antirefleksbelegg. FORSIKTIG Ikke overdriv rengjøringen av den infrarøde linsen. Dette kan skade antirefleksbelegget. FORSIKTIG Innkapslingsanslaget er bare gyldig når alle åpninger på kameraet er tettet med sine egne deksler, luker eller hetter. Dette omfatter, men er ikke begrenset til, åpninger for datalagring, batterier og kontakter. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 6 3 Merknad til brukeren 3.1 Brukerfora Utveksle ideer, problemer og infrarøde løsninger mellom termografører verden over i våre brukerfora. Du finner foraene på: http://www.infraredtraining.com/community/boards/ 3.2 Kalibrering Vi anbefaler at du sender inn kameraet for kalibrering én gang i året. Kontakt ditt lokale salgskontor for å få informasjon om hvor du skal sende kameraet. 3.3 Nøyaktighet For svært nøyaktige resultater anbefaler vi at du venter i fem minutter etter at du har startet kameraet før du måler en temperatur. 3.4 Deponering av elektronisk avfall Som for de fleste elektroniske produkter, må dette utstyret deponeres på en miljøvennlig måte, og i samsvar med gjeldende bestemmelser for elektronisk avfall. Kontakt din Flir Systems-representant for mer informasjon. 3.5 Opplæring Du kan lese mer om infrarød opplæring på nettstedet: • http://www.infraredtraining.com • http://www.irtraining.com • http://www.irtraining.eu 3.6 Oppdateringer av dokumentasjonen Håndbøkene våre oppdateres flere ganger per år, og vi sender også regelmessig ut produktkritiske meldinger om endringer. Få tilgang til de nyeste håndbøkene og meldingene ved å gå til kategorien Download på: http://support.flir.com Det tar bare noen få minutter å registrere seg på nettet. På nedlastingsområdet finner du også de nyeste versjonene av håndbøkene til de andre produktene våre og håndbøker til tidligere og foreldede produkter. 3.7 Viktig merknad om denne håndboken Flir Systems utgir generelle håndbøker som dekker flere kameraer i en modellserie. Dette betyr at denne håndboken kan inneholde beskrivelser og forklaringer som ikke nødvendigvis gjelder for din kameramodell. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 7 4 Kundehjelp 4.1 Generelt For teknisk støtte går du inn på: http://support.flir.com 4.2 Sende inn et spørsmål For å sende inn spørsmål til kundehjelpteamet må du være registrert bruker. Det tar bare noen få minutter å registrere seg på nettet. Hvis du bare vil søke i kunnskapsbasen etter tidligere spørsmål og svar, er det ikke nødvendig å være registrert bruker. Hvis du ønsker å sende en forespørsel, må du forsikre deg om at du har følgende informasjon tilgjengelig: • Kameramodell • Kameraets serienummer • Kommunikasjonsprotokollen, eller metoden, mellom kameraet og enheten (for eksempel HDMI Ethernet, USB eller FireWire) • Enhetstype (PC/Mac/iPhone/iPad/Android-enhet eller lignende) • Versjon av programmer fra Flir Systems • Fullt navn, håndbokens publikasjonsnummer og revisjonsnummer 4.3 Nedlastinger På nettstedet for kundehjelp kan du også laste ned følgende: • • • • • • • • • Fastvareoppdateringer til infrarødt kamera. Programoppdateringer til PC-/Mac-programvaren. Versjoner av gratis programvare og evalueringsutgaver av PC-/Mac-programvare. Brukerdokumentasjon for gjeldende, tidligere og foreldede produkter. Mekaniske tegninger (i *.dxf- og *.pdf-format). CAD-datamodeller (i *.stp-format). Applikasjonseksempler. Tekniske dataark. Produktkataloger. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 8 5 Hurtigstart 5.1 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Lade batteriet. Dette kan du gjøre på tre ulike måter: • Lade batteriet med den Flir frittstående batteriladeren. • Lade batteriet med Flir strømforsyningen. • Lade batteriet via en USB-kabel som er koblet til en datamaskin. OBS Det tar betydelig lengre tid å lade kameraet via en USB-kabel som er koblet til en datamaskin, enn ved hjelp avFlir strømforsyningen eller Flir den frittstående laderen. 2. 3. 4. 5. Trykk på av/på-knappen for å slå på kameraet. Åpne linsedekselet ved å skyve knotten på dekselet. Rett kameraet mot motivet du vil ta bilde av. Trykk på bryteren for å lagre et bilde. (Valgfrie trinn) 6. Installer Flir Tools på datamaskinen. 7. Start Flir Tools. 8. Koble kameraet til en datamaskin via USB-kabelen. 9. Importer bildene til Flir Tools. 10. Opprett en PDF-rapport i Flir Tools. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 9 6 Beskrivelse 6.1 Kameraets deler 6.1.1 Figur 6.1.2 Forklaring 1. 2. 3. 4. 5. Digitalkameralinse. Infrarød linse. Knott for å åpne og lukke objektivdekselet. Utløser for lagring av bilder. Batteri. 6.2 Tastatur 6.2.1 Figur 6.2.2 Forklaring 1. Kameraskjerm. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 10 6 Beskrivelse 2. Arkiv-knapp Funksjon: . • Trykk for å åpne bildearkivet. 3. Navigasjonspute. Funksjon: • Trykk til venstre/høyre eller opp/ned for å navigere i menyene, undermenyene og dialogboksene. • Trykk på midten for å bekrefte. 4. Knapp for å avbryte Funksjon: . • Trykk for å avbryte et valg. • Trykk for å gå tilbake til menysystemet. 5. Av/på-knapp Funksjon: • Trykk for å slå på kameraet. • Trykk og hold nede i mer enn ett sekund for å slå av kameraet. 6.3 Kontakter 6.3.1 Figur 6.3.2 Forklaring Formålet med denne USB mini-B-kontakten er følgende: • Lade batteriet med Flir strømforsyningen. • Lade batteriet via en USB-kabel som er koblet til en datamaskin. OBS Det å lade kameraet ved hjelp av en USB-kabel som er koblet til en datamaskin, tar betydelig lenger tid enn ved hjelp avFlir strømforsyningen eller Flir den frittstående laderen. • Flytte bilder fra kameraet til en datamaskin for videre analyse i Flir Tools OBS Installer Flir Tools på datamaskinen før du flytter bilder. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 11 6 Beskrivelse 6.4 Skjermelementer 6.4.1 Figur 6.4.2 Forklaring 1. 2. 3. 4. 5. 6. Verktøylinje for hovedmeny. Verktøylinje for undermeny. Punktmåler. Resultattabell. Statusikoner. Temperaturskala. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 12 7 Bruk 7.1 Lade batteriet 7.1.1 Lade batteriet med Flir strømforsyningen Gå frem på følgende måte: 1. Koble strømforsyningen til en stikkontakt. 2. Koble strømforsyningskabelen til USB-kontakten på kameraet. OBS Ladetiden for et fullstendig utladet batteri er to timer. 7.1.2 Lade batteriet med den Flir frittstående batteriladeren. Gå frem på følgende måte: 1. Koble den frittstående batteriladeren til en stikkontakt. 2. Fjern batteriet fra kameraet. 3. Plasser batteriet i den frittstående batteriladeren. OBS • • • Ladetiden for et fullstendig utladet batteri er to timer. Batteriet lades når det blå lyset blinker. Batteriet er ladet opp når det blå lyset lyser kontinuerlig. 7.1.3 Lade batteriet ved hjelp av en USB-kabel Gå frem på følgende måte: 1. Koble kameraet til en datamaskin via en USB-kabel. OBS • • For å lade kameraet må datamaskinen være slått på. Det tar betydelig lengre tid å lade kameraet via en USB-kabel som er koblet til en datamaskin, enn ved hjelp avFlir strømforsyningen eller Flir den frittstående laderen. 7.2 Lagre et bilde 7.2.1 Generelt Du kan lagre flere bilder i kameraets internminne. 7.2.2 Bildekapasitet Ca. 500 bilder kan lagres i kameraets internminne. 7.2.3 Navnekonvensjon Navnekonvensjonen for bilder er FLIRxxxx.jpg, hvor xxxx er en unik teller. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 13 7 Bruk 7.2.4 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk på utløseren for å lagre et bilde. 7.3 Henter bilde 7.3.1 Generelt Når du lagrer et bilde, lagres det i kameraets internminne. For å vise bildet igjen kan du hente det fra kameraets internminne. 7.3.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk på Arkiv-knappen . 2. Trykk til venstre/høyre eller opp/ned på navigasjonsputen for å velge bildet du vil vise. 3. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises det valgte bildet. 4. For å gå tilbake til live-modus trykker du på Avbryt-knappen trykker på Arkiv-knappen gjentatte ganger eller . 7.4 Slette et bilde 7.4.1 Generelt Du kan slette ett eller flere bilder fra kameraets internminne. 7.4.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk på Arkiv-knappen . 2. Trykk til venstre/høyre eller opp/ned på navigasjonsputen for å velge bildet du vil vise. 3. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises det valgte bildet. 4. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje. 5. På verktøylinjen velger du Slett . 7.5 Slette alle bildene 7.5.1 Generelt Du kan slette alle bildene fra kameraets internminne. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 14 7 Bruk 7.5.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje. 2. 3. 4. 5. På verktøylinjen velger du Valg . Da vises en dialogboks. I dialogboksen velger du Enhetsinnstillinger . Da vises en dialogboks. I dialogboksen velger du Tilbakestill . Da vises en dialogboks. I dialogboksen velger du Slett alle bilder 7.6 Måle en temperatur med en punktmåler 7.6.1 Generelt Du kan måle en temperatur ved hjelp av en punktmåler. Dette vil vise temperaturen på punktmeterets plassering på skjermen. 7.6.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje. 2. På verktøylinjen velger du Målinger . Da vises en verktøylinje. 3. På verktøylinjen velger du Midtpunkt . Temperaturen på punktmålerens plassering vises nå øverst til venstre på skjermen. 7.7 Måle de varmeste temperaturene i et område 7.7.1 Generelt Du kan måle de varmeste temperaturene i et område. Da vises en bevegelig punktmåler som indikerer den varmeste temperaturen. 7.7.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje. 2. På verktøylinjen velger du Målinger . Da vises en verktøylinje. 3. På verktøylinjen velger du Automatisk varmeste punkt . 7.8 Måle de kaldeste temperaturene i et område 7.8.1 Generelt Du kan måle de kaldeste temperaturene i et område. Da vises en bevegelig punktmåler som indikerer den kaldeste temperaturen. 7.8.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje. 2. På verktøylinjen velger du Målinger . Da vises en verktøylinje. 3. På verktøylinjen velger du Automatisk kaldeste punkt . 7.9 Skjule måleverktøy 7.9.1 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje. 2. På verktøylinjen velger du Målinger . Da vises en verktøylinje. 3. På verktøylinjen velger du No measurements #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO . 15 7 Bruk 7.10 Endre fargepalett 7.10.1 Generelt Du kan endre fargepaletten som kameraet benytter til å vise forskjellige temperaturer. En annen palett kan gjøre det enklere å analysere et bilde. 7.10.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje. 2. På verktøylinjen velger du Farge . Da vises en verktøylinje. 3. På verktøylinjen velger du en ny fargepalett. 7.11 Endre bildemodus 7.11.1 Generelt Kameraet kan brukes i fem forskjellige bildemodi: • MSX (Multi Spectral Dynamic Imaging): Kameraet viser et infrarødt bilde der kantene på motivene forbedres. • Infrarødt: Kameraet viser et termisk bilde. • Bilde-i-bilde (stort): Kameraet viser et digitalt kamerabilde med et stort overlagret infrarødt bilde. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 16 7 Bruk • Bilde-i-bilde (liten): Kameraet viser et digitalt kamerabilde med et lite overlagret infrarødt bilde. • Digitalkamera: Kameraet viser et digitalt kamerabilde. 7.11.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje. 2. På verktøylinjen velger du Bildemodus 3. Velg ett av følgende på verktøylinjen: • MSX . • Infrarødt . • Bilde-i-bilde (stort) • Bilde-i-bilde (lite) • Digitalkamera . Da vises en verktøylinje. . . . 7.12 Endre temperaturskalamodusen 7.12.1 Generelt Kameraet kan brukes i to forskjellige temperaturskalamodi: • Auto-modusen: I denne modusen blir kameraet hele tiden automatisk justert for å få den beste lysstyrken og kontrasten. • Lås-modusen: I denne modusen låser kameraet temperaturområdet og temperaturnivået. 7.12.2 Når kan Lås-modusen brukes? En typisk situasjon hvor Lås-modusen kan være nyttig, er når du ser etter temperaturavvik i to gjenstander med lik utforming. Hvis du for eksempel ser på to kabler, og har mistanke om at den ene er overopphetet, vil det å jobbe i Lås-modusen klart vise hvilken som er overopphetet. Den høye temperaturen i den kabelen gir en lysere farge som viser høy temperatur. Hvis du bruker Auto-modusen, vil fargen på de to gjenstandene være lik. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 17 7 Bruk 7.12.3 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje. 2. På verktøylinjen velger du Temperaturområde 3. Velg ett av følgende på verktøylinjen: • Auto • Lås . Da vises en verktøylinje. . . 7.13 Velge emissivitet som en overflateegenskap 7.13.1 Generelt For å kunne måle temperatur nøyaktig må kameraet vite hva slags overflate du måler. Du kan velge følgende overflateegenskaper • Matt. • Semi-matt. • Semi-glanset. Se delen 13 Termografiske måleteknikker, side 33 hvis du vil ha mer informasjon om emissivitet. 7.13.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje. 2. 3. 4. 5. På verktøylinjen velger du Valg . Da vises en dialogboks. I dialogboksen velger du Målingsparametre . Da vises en dialogboks. I dialogboksen velger du Emissivitet . Da vises en dialogboks. I dialogboksen velger du en av følgende: • Matt. • Semi-matt. • Semi-glanset. 7.14 Velge emissivitet som egendefinert materiale 7.14.1 Generelt I stedet for å angi en overflateegenskap som matt, semi-matt eller semi-glanset, kan du angi et egendefinert materiale fra en liste over materialer. Se delen 13 Termografiske måleteknikker, side 33 hvis du vil ha mer informasjon om emissivitet. 7.14.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje. 2. 3. 4. 5. På verktøylinjen velger du Valg . Da vises en dialogboks. I dialogboksen velger du Målingsparametre . Da vises en dialogboks. I dialogboksen velger du Emissivitet . Da vises en dialogboks. I dialogboksen velger du Tilpasset materiale. Da vises en liste over materialer med en kjent emissivitet. 6. I listen velger du materialet. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 18 7 Bruk 7.15 Endre emissivitet som en egendefinert verdi 7.15.1 Generelt For å få svært presise målinger må du kanskje stille inn emissiviteten istedenfor å velge overflateegenskap eller et egendefinert materiale. Det kan også hende at du må forstå hvordan emissivitet og reflektivitet påvirker målingene, og ikke bare velge en overflatetype. Emissivitet viser hvor mye stråling som kommer fra en gjenstand, i motsetning til hvor mye stråling gjenstanden reflekterer. En lav verdi viser at en større andel blir reflektert, mens en høy verdi viser at en lavere andel blir reflektert. Polert rustfritt stål har for eksempel en emissivitet på 0,14, mens et strukturgulv i PVC vanligvis har en emissivitet på 0,93. Se delen 13 Termografiske måleteknikker, side 33 hvis du vil ha mer informasjon om emissivitet. 7.15.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje. 2. 3. 4. 5. På verktøylinjen velger du Valg . Da vises en dialogboks. I dialogboksen velger du Målingsparametre . Da vises en dialogboks. I dialogboksen velger du Emissivitet . Da vises en dialogboks. I dialogboksen velger du Tilpasset verdi. Da vises en dialogboks der du kan angi en egendefinert verdi. 7.16 Endre den reflekterte tilsynelatende temperaturen 7.16.1 Generelt Denne parameteren benyttes til å kompensere for strålingen som reflekteres i objektet. Hvis emissiviteten er lav, og temperaturen i objektet er relativt langt unna den som reflekteres, er det viktig å angi og kompensere for den reflekterte tilsynelatende temperaturen korrekt. Se delen 13 Termografiske måleteknikker, side 33 hvis du vil ha mer informasjon om reflektert tilsynelatende temperatur. 7.16.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje. 2. På verktøylinjen velger du Valg . Da vises en dialogboks. 3. I dialogboksen velger du Målingsparametre . Da vises en dialogboks. 4. I dialogboksen velger du Reflektert temperatur. Da vises en dialogboks der du kan angi en verdi. 7.17 Endre innstillinger 7.17.1 Generelt Du kan velge forskjellige innstillinger i kameraet. Dette omfatter følgende: • Region og klokkeslett: • • • • Språk. Temperaturenhet. Dato og tid. Dato- og tidsformat. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 19 7 Bruk • Tilbakestill: • Velg standard kameramodus. • Tilbakestill enhetsinnstillinger til fabrikkinnstillinger. • Slett alle bilder. • Av/på: • Skru av automatisk. • Lysstyrke på display. • Lagre separat digitalt bilde: Når denne menykommandoen velges, blir det digitale bildet fra det visuelle kameraet lagret i det fullstendige synsfeltet som et separat JPEGbilde. • Kamerainformasjon: Denne menykommandoen viser forskjellige informasjonselementer om kameraet, som modell, serienummer, programvareversjon, nyeste kalibreringsdato osv. 7.17.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Trykk midt på navigasjonsputen. Da vises en verktøylinje. 2. På verktøylinjen velger du Valg . Da vises en dialogboks. 3. I dialogboksen velger du Enhetsinnstillinger . Da vises en dialogboks. 4. I dialogboksen velger du innstillingen du vil endre, og bruker navigasjonsputen til å vise ekstra dialogbokser. 7.18 Oppdatere kameraet 7.18.1 Generelt For å dra nytte av vår nyeste kamerafastvare er det viktig at du oppdaterer kameraet. Du oppdaterer kameraet ved hjelp av Flir Tools. 7.18.2 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. 2. 3. 4. 5. Start Flir Tools. Start kameraet. Koble kameraet til datamaskinen via en USB-kabel. I Help-menyen i Flir Tools klikker du på Check for updates. Følg instruksjonene på skjermen. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 20 8 Tekniske data Du finner tekniske data i produktkatalogen og/eller de tekniske dataarkene på CD-ROMen med brukerdokumentasjon som følger med produktet. Produktkatalogen og dataarkene er også tilgjengelige på http://support.flir.com. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 21 9 Rengjøre kameraet 9.1 Kamerahus, kabler og annet tilbehør 9.1.1 Væsker Bruk en av disse væskene: • Varmt vann • En oppløsning med et mildt vaskemiddel 9.1.2 Utstyr En myk klut 9.1.3 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dypp kluten i væske. 2. Vri opp kluten for å fjerne overflødig væske. 3. Rengjør delen med kluten. FORSIKTIG Bruk ikke tynner eller en tilsvarende væske på kameraet, kablene eller tilbehøret. Det kan skade utstyret. 9.2 Infrarød linse 9.2.1 Væsker Bruk en av disse væskene: • • • • Kommersiell linsevæske som inneholder over 30 % isopropylalkohol. 96 % etylalkohol (C2H5OH). DEE (= "eter" = dietyleter, C4H10O). 50 % aceton (= dimetylketon, (CH3)2CO)) + 50 % etylalkohol (etter volum). Denne væsken forhindrer tørkemerker på linsen. 9.2.2 Utstyr Vatt 9.2.3 Prosedyre Gå frem på følgende måte: 1. Dypp vatten i væsken. 2. Vri opp kluten for å fjerne overflødig væske. 3. Tørk av linsen kun én gang og kast vatten. ADVARSEL Forsikre deg om at du leser alle relevante MSDS (materialsikkerhetsdatablad) og advarseletiketter på beholderne før du bruker en væske. Væskene kan være farlige. FORSIKTIG • • Vær forsiktig når du rengjør den infrarøde linsen. Linsen har et følsomt antirefleksbelegg. Ikke overdriv rengjøringen av den infrarøde linsen. Dette kan skade antirefleksbelegget. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 22 10 Applikasjonseksempler 10.1 Fuktighet- og vannskade 10.1.1 Generelt Ofte kan man detektere fuktighet og vannskade i et hus ved hjelp av et infrarødt kamera. Dette skyldes delvis at det skadde området har en annen evne til å lede varme, og delvis at det har en annen evne til å lagre varme enn materialet rundt. OBS Det er mange faktorer som kan spille inn når det gjelder hvordan fuktighet eller vannskade vises i et infrarødt bilde. For eksempel skjer oppvarming og avkjøling av disse delene med forskjellige hastighet, avhengig av materialet og tiden på dagen. Derfor er det viktig at man benytter andre metoder, og at man sjekker om det er fuktighet eller vannskade. 10.1.2 Figur Bildet under viser omfattende vannskade på en yttervegg. Vannet har trengt inn i den ytre fasaden på grunn av at vinduskarmen er montert feil. 10.2 Defekt kontakt i sokkel 10.2.1 Generelt Avhengig av hvilken type tilkobling en sokkel har, kan en ledning som er koblet feil føre til lokal temperaturøkning. Denne temperaturøkningen skyldes det reduserte kontaktområdet mellom ledningen som kommer inn og sokkelens tilkoblingspunkt, og kan føre til elektrisk brann. OBS Konstruksjonen av en sokkel kan variere mye fra produsent til produsent. Derfor kan forskjellige feil i en sokkel føre til samme typiske utseende i et infrarødt bilde. Lokal temperaturøkning kan også skyldes dårlig kontakt mellom ledning og sokkel, eller at lasten er forskjellig. 10.2.2 Figur Bildet under viser tilkobling av en kabel til en sokkel, hvor feil kontakt i tilkoblingen har ført til lokal temperaturøkning. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 23 10 Applikasjonseksempler 10.3 Oksidert sokkel 10.3.1 Generelt Avhengig av sokkeltype og miljøet sokkelen er installert i, kan det oppstå oksideringer på sokkelens kontaktflater. Disse oksideringene kan føre til lokalt økt motstand når sokkelen er lastet. I et infrarødt bilde kan dette sees som lokal temperaturøkning. OBS Konstruksjonen av en sokkel kan variere mye fra produsent til produsent. Derfor kan forskjellige feil i en sokkel føre til samme typiske utseende i et infrarødt bilde. Lokal temperaturøkning kan også skyldes dårlig kontakt mellom ledning og sokkel, eller at lasten er forskjellig. 10.3.2 Figur Bildet under viser en serie med sikringer hvor én sikring har økt temperatur på kontaktflatene mot sikringsholderen. På grunn av det blanke metallet i sikringsholderen, er ikke temperaturøkningen synlig der, mens den er synlig på det keramiske materialet til sikringen. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 24 10 Applikasjonseksempler 10.4 Dårlig isolasjon 10.4.1 Generelt Dårlig isolasjon kan skyldes at isolasjonen mister volum i tidens løp, og dermed ikke fyller hulrommet i en vegg skikkelig. Med et infrarødt kamera kan du se om isolasjonen er dårlig, fordi den enten har en annen evne til å lede varme enn seksjonene med korrekt installert isolasjon, og/eller kameraet kan vise området hvor luft trenger inn i bygningskroppen. OBS Når du inspiserer en bygning, skal temperaturforskjellen mellom innsiden og utsiden minst være 10°C. Stusser, vannrør, betongsøyler og lignende komponenter kan ligne på dårlig isolasjon i et infrarødt bilde. Mindre forskjeller kan også oppstå naturlig. 10.4.2 Figur I bildet under mangler det isolasjon i taket. På grunn av manglende isolasjon har luften trengt inn i takstrukturen, noe som gir et annet karakteristisk utseende i det infrarøde bildet. 10.5 Trekk 10.5.1 Generelt Det kan oppstå trekk under gulvlister, rundt dører og vinduskapslinger og over taklister. Ofte kan man se denne typen trekk med et infrarødt kamera, da en kjøligere luftstrøm avkjøler flaten rundt. OBS Når du undersøker trekken i et hus, bør det være undertrykk i huset. Lukk alle dører, vinduer og ventilasjonskanaler, og la kjøkkenviften gå en stund før du tar infrarøde bilder. Et infrarødt bilde av trekk viser ofte et typisk strømningsmønster. Du ser dette strømningsmønsteren tydelig i bildet under. Husk også at trekk kan være innelukket varme fra gulvvarme. 10.5.2 Figur Bildet under viser en takluke hvor manglende installasjon har ført til betydelig trekk. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 25 10 Applikasjonseksempler #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 26 11 Om Flir Systems Flir Systems ble grunnlagt i 1978 for å gå i bresjen for utviklingen av avanserte infrarøde bildesystemer og er verdensledende innen konstruksjon, produksjon og markedsføring av termiske bildesystemer for et bredt spekter av kommersielle, industrielle og offentlige anvendelser. I dag omfatter Flir Systems fem store selskaper som helt siden 1958 har frembrat enestående resultater innen infrarød teknologi—det svenske AGEMA Infrared Systems (tidligere AGA Infrared Systems), de tre amerikanske selskapene Indigo Systems, FSI og Inframetrics, og det franske selskapet Cedip. I november 2007 ble Extech Instruments overtatt av Flir Systems. Figur 11.1 Patentdokumenter fra begynnelsen av 1960-årene Selskapet har solgt over 234,000 infrarøde kameraer verden over til bruk i blant annet forebyggende vedlikehold, forskning og utvikling, ikke-destruktiv testing, prosesskontroll og automasjon, besiktigelse av maskiner og mye annet. Flir Systems har tre produksjonsanlegg i USA (Portland, OR, Boston, MA og Santa Barbara, CA) og ett i Sverige (Stockholm). Siden 2007 er det også et produksjonsanlegg i Tallinn, Estland. Direktesalgkontorer i Belgia, Brasil, Kina, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Hong Kong, Italia, Japan, Korea, Sverige og USA—sammen med et verdensomspennende nettverk av agenter og distributører—støtter vår internasjonale kundebase. Flir Systems i førersetet når det gjelder nyskapning i den infrarøde kameraindustrien. Vi forutser markedsbehovene ved hele tiden å forbedre våre eksisterende kameraer og utvikle nye. Selskapet har satt standarder innen produktdesign og utvikling, f.eks. med det første batteridrevne bærbare kameraet for industrielle inspeksjoner, det første ikke-avkjølte infrarøde kameraet, bare for å nevne noen av våre innovasjoner. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 27 11 Om Flir Systems Figur 11.2 TIL VENSTRE: Thermovision Modell 661 fra 1969. Kameraet veide ca. 25 kg, oscilloskopet 20 kg og stativet 15 kg. Brukeren trengte også et 220 VAC generatorsett og en 10-litersflaske med flytende nitrogen. Til venstre for oscilloskopet ser du polaroidtilbehøret (6 kg). TIL HØYRE: Flir i7 fra 2012. Vekt: 0,34 kg, inkludert batteri. Flir Systems produserer selv alle de viktigste mekaniske og elektroniske komponentene til kamerasystemene. Alle produksjonstrinn utføres og overvåkes av våre egne ingeniører, fra detektorkonstruksjon og produksjon via linser og systemelektronikk, til sluttesting og kalibrering. Den dyptgående ekspertisen til disse infrarødspesialistene garanterer nøyaktigheten og påliteligheten til alle vitale komponenter som monteres inn i ditt infrarøde kamera. 11.1 Mer enn bare et infrarødt kamera Hos Flir Systems innser vi at det er jobben vår å gå lenger enn bare å produsere de beste infrarøde kamerasystemene. Vi er forpliktet til å sette alle som bruker våre infrarøde kamerasystemer, i stand til å arbeide mer produktivt ved å skaffe dem den mest slagkraftige kombinasjonen av kamera og programvare. Skreddersydd programvare for forebyggende vedlikehold, Fo&U og prosessovervåking utvikles på huset. Det meste av programvaren er tilgjengelig på mange forskjellige språk. Vi støtter alle våre infrarøde kameraer med mye forskjellig tilbehør for å tilpasse utstyret vårt til de mest krevende infrarøde anvendelsene. 11.2 Dele vår kunnskap Selv om kameraene våre er laget for å være brukervennlige, handler termografi om mye mer enn bare å kunne håndtere et kamera. Derfor har Flir Systems grunnlagt Infrared Training Center (ITC), en separat forretningsenhet som gir sertifiserte opplæringskurs. Ved å delta på ett av ITC-kursene, vil du få en virkelig praktisk opplæring. Staben i ITC er også der for å gi deg den applikasjonsstøtten du måtte ha behov for når du skal sette infrarød teori ut i praksis. 11.3 Støtte våre kunder Flir Systems driver et verdensomspennende servicenettverk for å holde kameraet ditt i gang til enhver tid. Hvis du har problem med kameraet ditt, har lokale servicesentre alt utstyr og all kunnskap som trengs til å løse problemet på kortest mulig tid. Derfor er det ikke behov for å sende kameraet til den andre siden av jordkloden, og du slipper å snakke med noen som ikke snakker ditt språk. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 28 11 Om Flir Systems 11.4 Noen få bilder fra anleggene våre Figur 11.3 TIL VENSTRE: Utvikling av systemelektronikk. TIL HØYRE: Testing av en FPA-detektor. Figur 11.4 TIL VENSTRE: Diamantslipemaskin. TIL HØYRE: Polering av linse. Figur 11.5 TIL VENSTRE: Testing av IR-kameraer i klimakammeret. TIL HØYRE: Robot for testing og kalibrering av kameraet. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 29 12 Ordliste absorpsjon (absorpsjonsfaktor) Mengden stråling som absorberes av et objekt relativt til mottatt stråling. Et tall mellom 0 og 1. atmosfære Gasser mellom objektet som måles og kameraet, vanligvis luft. autojustering En funksjon som får kameraet til å utføre intern bildekorrigering. autopalett IR-bildet vises med ujevn fordeling av fargene, og viser både kalde og varme objekter samtidig. beregnet atmosfærisk transmisjon En transmisjonsverdi beregnet basert på temperatur, relativ fuktighet i luften og avstanden til objektet. bildekorreksjon (intern eller ekstern) En måte å kompensere for følsomhetsforskjeller i forskjellige deler av levende bilder på, og brukes også til å stabilisere kameraet. dobbel isoterm En isoterm med to fargebånd, i stedet for ett. ekstern optikk Ekstra linser, filtre, varmedeksler etc. som kan plasseres mellom kameraet og objektet som måles. emisjon Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet og areal (W/m2) emissivitet (emissivitetsfaktor) Mengden stråling som kommer fra et objekt, sammenlignet med strålingen fra et svart legeme. Et tall mellom 0 og 1. estimert atmosfærisk transmisjon En transmisjonsverdi, lagt inn av brukeren, som erstatter den som er beregnet fargetemperatur Temperaturen som fargen til et svart legeme matcher en bestemt farge med. filter Et materiale som bare er transparent overfor bestemte infrarøde bølgelengder. FPA Fokalplanmatrise: En type IR-detektor. grått legeme Et objekt som stråler ut en fast del av en mengde energi fra et svart legeme for hver bølgelengde. hulromsradiator En flaskeformet radiator med en absorberende innside, sett gjennom flaskehalsen. IFOV Øyeblikks-synsfelt: Et mål på den geometriske oppløsningen til et IR-kamera. infrarød Ikke-synlig stråling, med bølgelengde i området 2–13 μm. IR infrarød isoterm En funksjon som fremhever de delene av et bilde som faller over, under eller mellom en eller flere temperaturintervaller. isotermisk hulrom En flaskeformet radiator med en uniform temperatur, sett gjennom en flaskehals. kontinuerlig justering En funksjon som justerer bildet. Funksjonen fungerer alltid, og justerer kontinuerlig lysstyrken og kontrasten i samsvar med innholdet i bildet. konveksjon Konveksjon er en varmeoverføringsmodus der en væske er brakt i bevegelse, enten ved hjelp av gravitasjonskraften eller en annen kraft, og dermed overfører varme fra ett sted til et annet. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 30 12 Ordliste Laser LocatIR En elektrisk lyskilde på kameraet som sender ut laserstråling i en tynn, konsentrert stråle som peker mot bestemte deler av objektet foran kameraet. laserpeker En elektrisk lyskilde på kameraet som sender ut laserstråling i en tynn, konsentrert stråle som peker mot bestemte deler av objektet foran kameraet. ledningsevne Prosessen som får varme til å spre seg inn i et materiale. manuell tilpasning En måte å justere bildet manuelt på ved å endre bestemte parametre. metningsfarge Områder med temperaturer utenfor gjeldende nivå/område-innstillinger er farget med metningsfarger. Metningsfargene inneholder en 'overflytende' farge og en 'underflytende' farge. Det finnes også en tredje rød metningsfarge som markerer alt som er mettet av detektoren, og som indikerer at området antagelig bør endres. miljø Objekter og gasser som sender ut stråling måles. NETD Støyekvivalent temperaturdifferanse (Noise equivalent temperature difference). Et mål på det geometriske støynivået til et IR-kamera. nivå Senterverdien til temperaturskalaen, vanligvis uttrykt i form av en signalverdi. objektparametre Et sett med verdier som beskriver både forholdene et objekt ble målt under og selve objektet (som emissivitet, reflektert tilsynelatende temperatur, avstand etc.) objektsignal En ikke-kalibrert verdi relatert til mengden stråling kameraet tar imot fra objektet. område Gjeldende overordnet temperaturbegrensning til et IR-kamera. Kameraer kan ha flere områder. Uttrykt som to svart legeme-temperaturer som begrenser gjeldende kalibrering. område Intervallet til temperaturskalaen, vanligvis uttrykt i form av en signalverdi. palett Fargesettet som brukes til å vise et IR-bilde. piksel Står for bildeelement. Ett enkelt punkt i et bilde. radians (utstråling eller strålingstetthet) Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet og vinkel (W/m2/sr) radiator Et utstyr som stråler ut IR. referansetemperatur En temperatur som en temperatur målt på vanlig måte kan sammenlignes med. refleksjon Mengden stråling som reflekteres av et objekt relativt til mottatt stråling. Et tall mellom 0 og 1. relativ fuktighet Relativ fuktighet representerer forholdet mellom den gjeldende vanndampmassen i luften og den maksimal massen den kan inneholde under metningsforhold. spektral (radiant) emisjon Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet, areal og bølgelengde (W/m2/μm) stråling Prosessen som gjør at elektromagnetisk energi stråles ut av et objekt eller en gass. stråling fra svart legeme Et utstyr som stråler ut IR med egenskaper som svart legeme benyttes til å kalibrere IR-kameraer. strålingsfluks Mengden energi som stråles ut fra et objekt per tidsenhet (W) #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 31 12 Ordliste støy Uønsket liten forstyrrelse i det infrarøde bildet svart legeme Fullstendig ikke-reflekterende objekt. Hele dets stråling skyldes dets temperatur. Synsfelt Synsfelt: Horisontal vinkel som kan sees gjennom en IR-linse. temperaturforskjell eller differansetemperatur En verdi som er resultatet av subtraksjon mellom to temperaturverdier. temperaturområde Gjeldende overordnet temperaturbegrensning til et IR-kamera. Kameraer kan ha flere områder. Uttrykt som to svart legeme-temperaturer som begrenser gjeldende kalibrering. temperaturskala Måten et IR-bilde vises på. Uttrykt som to temperaturverdier som begrenser fargene. termogram infrarødt bilde transmisjonsfaktor (eller transmittans) Gasser og materialer kan være mer eller mindre gjennomtrengelige. Transmisjonen er mengden IR-stråling som passerer gjennom dem. Et tall mellom 0 og 1. transparent isoterm En isoterm som viser en lineær fordeling av farger, i stedet for å dekke markerte deler av bildet. TV Referer til videomodus på et IR-kamera, i motsetning til normal, termografisk modus. Når et kamera står i videomodus, tar det opp vanlige videobilder, mens termografiske bilder tas opp når kameraet står i IR-modus. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 32 13 Termografiske måleteknikker 13.1 Innledning Et infrarødt kamera måler og viser emittert infrarød stråling fra et objekt. Det faktum at stråling er en funksjon av overflatetemperaturen gjør det mulig for kameraet å beregne og vise denne temperaturen. Strålingen som kameraet måler avhenger imidlertid ikke bare av temperaturen på objektet, men også emissiviteten. Strålingen kommer også fra omgivelsene og reflekteres i objektet. Strålingen fra objektet og den reflekterte strålingen blir også påvirket av absorpsjon av atmosfæren. For å måle temperaturen nøyaktig er det derfor nødvendig å kompensere for effektene fra et antall forskjellige strålekilder. Kameraet gjør dette on-line. Følgende objektparametre må imidlertid angis i kameraet: • • • • • Emissiviteten til objektet Reflektert tilsynelatende temperatur Avstanden mellom objekt og kamera Relativ fuktighet Temperaturen til atmosfæren 13.2 Emissivitet Den objektparameteren som er viktigst å angi riktig, er emissiviteten. Dette er et mål på hvor mye stråling som sendes ut fra objektet, i forhold til et perfekt svart legeme med samme temperatur. Normalt vil materialet objektet er laget av og dets overflatebehandling gi en emissivitet i området 0,1 til 0,95. En høypolert flate (speil) gir emissivitet under 0,1, mens en oksidert eller malt falte har høyere emissivitet. Oljebasert maling vil, uavhengig av fargen i det synlige spektret, ha en emissivitet over 0,9, inn i det infrarøde området. Huden til et menneske har en emissivitet på fra 0,97 til 0,98. Ikke-oksiderende metaller representerer et ekstremtilfelle med perfekt opasitet og høy refleksivitet, og som ikke varierer mye med bølgelengden. Derfor er emissiviteten til metaller lav – og øker med temperaturen. For ikke-metaller er emissiviteten høy og synker med temperaturen. 13.2.1 13.2.1.1 Bestemme emissiviteten til en prøve Trinn 1: Bestemme reflektert tilsynelatende temperatur Bruk en av følgende to metoder til å bestemme den reflekterte tilsynelatende temperaturen: #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 33 13 Termografiske måleteknikker 13.2.1.1.1 Metode 1: Direkte metode Gå frem på følgende måte: 1. Se etter mulige refleksjonskilder, med tanke på at innfallsvinkelen = refleksjonsvinkelen (a = b). Figur 13.1 1 = Refleksjonskilde 2. Hvis refleksjonskilden er en punktkilde, modifiserer man kilden ved å dekke til den med et stykke kartong. Figur 13.2 1 = Refleksjonskilde #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 34 13 Termografiske måleteknikker 3. Mål strålingsintensiteten (= tilsynelatende temperatur) fra den reflekterende kilden ved å bruke følgende innstillinger: • Emissivitet: 1.0 • Dobj: 0 Du kan måle strålingsintensiteten ved å bruke en av følgende to metoder: Figur 13.3 1 = Refleksjonskilde OBS Det anbefales ikke å bruke termoelement til å måle den reflekterte temperaturen av to viktige årsaker: • • Et termoelement måler ikke strålingsintensiteten Et termoelement krever svært god termisk kontakt til overflaten, vanligvis ved at man limer og dekker til føleren med termisk isolerende stoff. 13.2.1.1.2 Metode 2: Reflektormetoden Gå frem på følgende måte: 1. Krøll sammen et stort stykke aluminiumsfolie. 2. Brett ut aluminiumsfolien igjen og fest den til et stykke papp av samme størrelse. 3. Plasser et stykke papp foran objektet du ønsker å måle. Forsikre det om at siden med aluminiumsfolien peker mot kameraet. 4. Still emissiviteten til 1,0. 5. Mål den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien og skriv den ned. Figur 13.4 Måle den tilsynelatende temperaturen til aluminiumsfolien. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 35 13 Termografiske måleteknikker 13.2.1.2 Trinn 2: Bestemme emissiviteten Gå frem på følgende måte: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Velg et sted der du kan plassere prøven. Bestem og angi den reflekterte tilsynelatende temperaturen iht. prosedyren foran. Plasser et stykke elektrikertape med kjent høy emissivitet på prøven. Varm opp minst 20 K over romtemperaturen. Oppvarmingen må være jevnt fordelt. Fokuser og autojuster kameraet, og frys bildet. Juster Nivå og Spenn for å få best mulig lysstyrke og kontrast. Angi emissiviteten til tapen (vanligvis 0,97). Mål temperaturen til tapen ved å benytte en av følgende målefunksjoner: • Isoterm (hjelper deg med å bestemme både temperaturen og hvor jevnt du har varmet opp prøven) • Punkt (enklere) • Rektangel Gj.snitt (passer til flater med varierende emissivitet). 9. Skriv ned temperaturen. 10. Flytt målefunksjonen til prøveflaten. 11. Endre emissivitetsinnstillingen til du leser av samme temperatur som forrige måling. 12. Skriv ned emissiviteten. OBS • • • • Unngå tvungen konveksjon Tilstreb termisk stabile omgivelser som ikke genererer punktrefleksjoner Bruk høykvalitets tape som du vet ikke er transparent, og som du er sikker på har høy emissivitet Denne metoden forutsetter at temperaturen på tapen og prøveflaten er den samme. Hvis de ikke er det, vil emissivitetsmålingen bli feil. 13.3 Reflektert tilsynelatende temperatur Denne parameteren benyttes til å kompensere for strålingen som reflekteres i objektet. Hvis emissiviteten er lav, og temperaturen i objektet er relativt langt unna den som reflekteres, er det viktig å angi og kompensere for den reflekterte tilsynelatende temperaturen korrekt. 13.4 Avstand Avstanden er avstanden mellom objektet og fronten av linsen til kameraet. Denne parameteren benyttes til å kompensere for følgende to fakta: • At strålingen fra målet absorberes av atmosfæren mellom objektet og kameraet. • At strålingen fra selve atmosfæren detekteres av kameraet. 13.5 Relativ fuktighet Kameraet kan også kompensere for det faktum at transmisjonen også er avhengig av den relative fuktigheten til atmosfæren. For å gjøre dette angir du den relative fuktigheten korrekt. For korte avstander og normal fuktighet, kan den relative fuktigheten settes til standardverdien 50 %. 13.6 Andre parametre I tillegg kan du på enkelte kameraer og analyseprogrammer fra Flir Systems kompensere for følgende parametre: • Atmosfærisk temperatur – dvs. temperaturen i atmosfæren mellom kameraet og målet • Ekstern optikktemperatur – dvs. temperaturen til eventuelle eksterne linser eller vinduer som benyttes foran kameraet • Ekstern optikktransmittans – dvs. transmisjonen til eventuelle eksterne linser eller vinduer som benyttes foran kameraet #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 36 14 Historie og infrarød teknologi Før år 1800 hadde man ikke en gang mistanke om at den infrarøde delen av det elektromagnetiske spektret eksisterte. Den opprinnelige betydningen av det infrarøde spektret, eller ganske enkelt ‘infrarødt’ som det ofte kalles, som en form for varmestråling er muligens mindre åpenbar i dag enn da det ble oppdaget av Herschel i 1800. Figur 14.1 Sir William Herschel (1738–1822) Oppdagelsen skjedde ved en tilfeldighet under søking etter et nytt optisk materiale. Sir William Herschel – kongelig astronom for Kong George III av England, og allerede berømt for oppdagelsen av planeten Uranus –, lette etter et optisk filtermateriale for å redusere lysstyrken når man så på solen gjennom teleskoper ved solobservasoner. Under testing av forskjellige prøver av farget glass som ga samme reduksjon i lysstyrke, oppdaget han at noen av prøvene slapp gjennom svært lite av solens varme, mens andre slapp gjennom så mye varme at ha risikerte å skade øynene etter bare noe få sekunders’ observasjon. Herschel ble snart overbevist om nødvendigheten av å sette i gang et systematisk eksperiment for å finne ett enkelt materiale som ville gi ønsket reduksjon i lysstyrke, samtidig som det ga maksimal varmereduksjon. Han startet eksperimentet ved å gjenta Newton’s prismeeksperiment, men han var på utkikk etter varmeeffekten i stedet for den visuelle fordelingen av intensiteten i spektret. Først svertet han pæren til et følsomt kvikksølvtermometer i glass med blekk, og med dette som strålingsdetektor fortsatte han å teste varmeeffekten til de forskjellige fargene i spektret som ble dannet på toppen av et bord ved å slippe sollys gjennom et glassprisme. Andre termometre som var plassert utenfor solstrålene, fungerte som kontroll. Etter hvert som det svertede termometeret ble flyttet sakte langs fargene i spektret, viste temperaturavlesingene en konstant økning fra den fiolette enden til den røde enden. Dette var ikke helt uventet, siden den italienske forskeren Landriani, i et lignende eksperiment i 1777 hadde observert mye av den samme effekten. Det var imidlertid Herschel som først innså at det må være et punkt hvor varmeeffekten nådde et maksimum, og at målinger som er begrenset til den synlige delen av spektret ikke klarer å finne dette punktet. Figur 14.2 Marsilio Landriani (1746–1815) Ved å flytte termometeret inn i det mørke området utenfor den røde enden av spektret, bekreftet Herschel at varmen fortsatte å øke. Da han fant maksimumspunktet, lå det godt utenfor den røde enden – i det som i dag er kjent som de ‘infrarøde bølgelengdene’. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 37 14 Historie og infrarød teknologi Da Herschel avslørte oppdagelsen sin, refererte han til denne nye delen av det elektromagnetiske spektret som det ‘termometriske spektret’. Noen ganger refererte han til selve strålingen som ‘mørk varme’, eller ganske enkelt ‘de usynlige strålene’. Ironisk nok, og i motsetning til folks oppfatning, var det ikke Herschel som var opphavet til uttrykket ‘infrarød’. Ordet begynte bare å opptre i litteraturen omlag 75 år senere, og det er fortsatt uklart hvem som var opphavet til det. Herschel’s bruk av glass i prismen i det opprinnelige eksperimentet førte til noen tidlige kontroverser med hans samtidige om de infrarøde bølgelengdene virkelig eksisterte. I forsøk på å bekrefte dette arbeidet, brukte ulike forskere forskjellige typer glass med forskjellig gjennomsiktighet i det infrarøde området. I de senere eksperimentene sine ble Herschel klar over den begrensede gjennomsiktigheten til glass i forhold til den nyoppdagede termiske strålingen, og han ble tvunget til å konkludere med at optikk for infrarøde stråler muligens ville bli henvist til å bruke kun reflektive elementer (dvs. flate og buede speil). Heldigvis var dette sant bare til 1830, da den italienske forskerenMelloni, gjorde den store oppdagelsen at steinsalt (NaCl) – som forekommer naturlig, og som fantes i store nok naturlige krystaller slik at man kunne lage linser og prismer – er bemerkelsesverdi gjennomsiktig for infrarød stråling. Resultatet var at steinsalt ble det viktigste infrarøde optiske materialet, og det fortsatte å være det de neste hundre årene, helt til man utviklet syntetisk krystall i 1930’-årene. Figur 14.3 Macedonio Melloni (1798–1854) Termometre som strålingsdetektorer ble ikke utfordret før i 1829, året daNobili oppfant termoelementet. (Herschel’s eget termometer kunne leses til 0,2 °C (0,036 °F), og senere modeller kunne leses til 0,05 °C (0,09 °F)). Så skjedde det et gjennombrudd; Melloni koblet flere termoelementer i serie for til den første termosøylen. Denne nye anvendelsen var minst 40 ganger så følsom som det beste termometeret den gang av til å detektere varmestråling – og det var i stand til å detektere varmen fra en person som stod tre meter unna. Det første såkalte ‘varmebildet’ ble mulig i 1840. Dette var et resultat av arbeidet til Sir John Herschel, sønn av mannen som oppdaget den infrarøde strålingen, og en berømt astronom. Basert på forskjellen i fordamping fra en tynn oljefilm når den eksponeres for et varmemønster som fokuseres på den, kunne man se det termiske bildet fra reflektert lys, hvor interferenseffektene til oljefilmen gjorde bildet synlig for øyet. Sir John klarte fikk også til en primitiv registrering av det termiske bildet på papir. Dette kalte han en ‘termograf’. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 38 14 Historie og infrarød teknologi Figur 14.4 Samuel P. Langley (1834–1906) Forbedringen av følsomheten til den infrarøde detektoren gikk sakte. Et annet viktig gjennombrudd, som Langley sto for i 1880, var oppfinnelsen av bolometeret. Dette besto av en tynn svertet stripe i platina koblet i én arm på en Wheatstonebru-krets, og som den infrarøde strålingen ble fokusert mot og som et følsomt galvanometer reagerte på. Det sies at dette instrumentet har vært i stand til å oppdage varmen fra ei ku i en avstand på 400 meter. En engelsk vitenskapsmann,Sir James Dewar, var den som først introduserte bruk av flytende gasser som kjølevæske (som flytende nitrogen med en temperatur på -196 °C (-320,8 °F)) innen lavtemperaturforskning. I 1892 oppfant han en unik vakuumisolert beholder hvor man kan lagre flytende gasser i flere dager. Den vanlige ‘termosflasken’, som brukes til å oppbevare varm og kald drikke, er basert på denne oppfinnelsen. I årene mellom 1900 og 1920 oppdaget verdens oppfinnere ‘’ den infrarøde strålingen". Det ble utstedt mange patenter for apparater som detekterte personell, artilleri, fly, skip – og til og med isberg. De første fungerende systemene i moderne betydning av ordet, begynte å bli utviklet under første verdenskrig 1914–18, hvor begge sider hadde forskningsprogrammer som arbeidet med militær utnyttelse av infrarød stråling. Disse programmene omfattet eksperimentelle systemer for inntrenging/detektering av fiender, ekstern temperaturregistrering, sikker kommunikasjon og ‘flyvende torpedostyring. Et infrarødt søkesystem som ble testet i denne perioden kunne detektere et fly som nærmet seg ved en avstand på 1,5 km (0,94 miles), eller en person mer enn 300 meter (984 ft.) unna. De mest følsomme systemene inntil da var alle basert på variasjoner av bolometer-ideen, men i mellomkrigstiden fikk man to revolusjonerende nye infrarøde detektorer: bildeomformeren og fotondetektoren. I starten fikk bildeomformeren mest oppmerksomhet fra det militære, fordi den satte en observatør for første gang i historien i stand til å praktisk talt å se i mørket’. Men følsomheten til bildeomformeren var begrenset til de nære infrarøde bølgelengdene, og de mest interessante militære målene (dvs. fiendlige soldater) måtte lyses opp med infrarøde søkestråler. Siden dette innebar fare for å avsløre observatørens posisjon til en fiendtlig observatør med lignende utstyr, er det forståelig at den militære interessen for bildeomformeren etter hvert avtok. De taktisk militære ulempene til såkalt aktive (dvs. utstyrt med søkestråle) termiske bildesystemer ga etter andre verdenskrig 1939–45 støtet til et omfattende hemmelig infrarødt forskningsprogram for utvikling av ‘passive’ (uten søkestråle) systemer basert på den ekstremt følsomme fotondetektoren. I løpet av denne perioden hindret militært hemmelighold åpen informasjon om statusen til infrarød bildeteknologi. Det begynte å bli slutt på dette hemmeligholdet midt på 1950-tallet, og fra da av ble systemer basert på termisk bildegjengivelse å bli tilgjengelig for sivil vitenskap og industri. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 39 15 Termografiteori 15.1 Innledning Infrarød stråling og tilhørende termografiteknikker er fortsatt nytt for mange brukere av infrarøde kameraer. I dette kapitlet forklarer vi teorien bak termografi. 15.2 Det elektromagnetiske spektret Det elektromagnetiske spektret er vilkårlig fordelt over et antall bølgelengdeområder, kalt bånd, og som kjennetegnes av metodene som benyttes til å produsere og detektere strålingen. Det er ingen fundamental forskjell mellom strålingen i de forskjellige båndene i det elektromagnetiske spektret. De er alle underlagt de samme lovene, og de eneste forskjellene er de som skyldes forskjellene i bølgelengde. Figur 15.1 Det elektromagnetiske spektret. 1: røntgenstråling, 2: UV, 3: synlig, 4: IR, 5: mikrobølger, 6: radiobølger. Termografi benytter det infrarøde spektralbåndet. I den kortbølgede enden av båndet ligger grensen for synlig lys, i det dype røde. I den langbølgede enden går det over i bølgelengder for mikrobølgeradio, som er i millimeterområdet. Det infrarøde båndet er i tillegg ofte underinndelt i fire mindre bånd, hvor grensene for disse er valgt vilkårlig. Disse omfatter: det korte infrarøde (0,75–3 μm), det midterste infrarøde (3–6 μm), det lange infrarøde (6–15 μm) og det ekstreme infrarøde (15–100 μm). Selv om bølgelengdene er gitt i μm (mikrometer), benyttes det ofte andre enheter til å måle bølgelengdene i dette spektralområdet, f.eks. nanometer (nm) og Ångström (Å). Sammenhengen mellom de forskjellige bølgelengdemålingene er: 15.3 Stråling fra svart legeme Et svart legeme er definert som et objekt som absorberer all strålingen som det blir truffet av, uansett bølgelengde. Den tilsynelatende misvisende ordet svart relatert til et objekt som avgir stråling, er forklart av Kirchhoffs lov (etter Gustav Robert Kirchhoff, 1824– 1887), som definerer at et legeme som er i stand til å absorbere all stråling uansett bølgelengde, er likeledes i stand til å avgi stråling. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 40 15 Termografiteori Figur 15.2 Gustav Robert Kirchhoff (1824–1887) Oppbyggingen av et svart legeme er i prinsippet svært enkel. Strålingskarakteristikkene til en åpning i et isotermisk hulrom laget av et ugjennomskinnelig absorberende materiale, har nesten eksakt de samme som egenskapene som et svart legeme. En praktisk anvendelse av dette konstruksjonsprinsippet for en perfekt strålingsabsorbator er en eske som er lystett, bortsett fra åpningen i en av sidene. All stråling som slipper inn gjennom hullet spres og absorberes gjennom gjentatte refleksjoner, slik at kun en uendelig liten del kan unnslippe. Svartheten i åpningen er nesten identisk med den for et svart legeme, og nesten perfekt for alle bølgelengder. Ved å kombinere et slikt isotermisk hulrom med et passende varmeelement får man det som kalles en hulromsradiator. Et isotermisk hulrom oppvarmet til en uniform temperatur genererer utstråling som fra et svart legeme, hvor karakteristikkene utelukkende bestemmes av temperaturen til hulrommet. Slike hulromsradiatorer benyttes ofte som strålingskilder i temperaturreferansestandarder i laboratorier som kalibrerer termografiske instrumenter, for eksempel Flir Systems kameraer. Hvis temperaturen til svartlegemestrålingen øker til mer enn 525 °C, begynner kilden å bli synlig, slik at den ikke lenger ser svart ut for øyet. Dette er en begynnende rød varmetemperatur for en radiator, som deretter begynner å bli oransje eller gul etter hvert som temperaturen øker ytterligere. Definisjonen av såkalt fargetemperatur for et objekt er temperaturen som et svart legeme må varmes opp til for å ha samme utseende. La oss se på tre uttrykk som beskriver strålingen fra et svart legeme. 15.3.1 Plancks lov Figur 15.3 Max Planck (1858–1947) Max Planck (1858–1947) var i stand til å beskrive den spektrale fordelingen av stråling fra et svart legeme ved hjelp av følgende formel: hvor: #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 41 15 Termografiteori Wλb Spektralstrålingsemisjon fra et svart legeme med bølgelengde λ. c Lysets hastighet = 3 × 108 m/s h Plancks konstant = 6,6 × 10-34 Joule sek. k Boltzmanns konstant = 1,4 × 10-23 Joule/K. T Absolutt temperatur (K) til et svart legeme. λ Bølgelengde (μm). OBS Faktor 10-6 er benyttet fordi den spektrale utstrålingen i kurvene uttrykkes i watt/m2, μm. Plancks formel, når den plottes grafisk for forksjellige temperaturer, gir en familie med kurver. Når man følger en bestemt Planck-kurve, er den spektrale emisjonen null ved λ = 0, deretter øker den raskt til maksimum ved bølgelengde λmax og etter passeringen når den null igjen ved svært lange bølgelengder. Jo høyere temperatur, jo kortere bølgelengde opptrer maksimum ved. Figur 15.4 Spektralstrålingsemisjonen fra et svart legeme i henhold til Plancks lov, plottet for forskjellige absolutte temperaturer. 1: Spektral strålingsemisjon (W/cm2 × 103(μm)). 2: Bølgelengde (μm). 15.3.2 Wiens forskyvningslov Ved å differensiere Plancks formel mht. λ, og finne maksimum, får vi: Dette er Wiens formel (etter Wilhelm Wien, 1864–1928), som uttrykker matematisk den vanlige observasjonen at farger kan variere fra rødt til oransje og gult etter hvert som temperaturen til en termisk radiator øker. Bølgelengden til fargen er den samme som bølgelengden beregnet for λmax. En god tilnærming av verdien til λmax for en gitt temperatur på et svart legeme oppnås ved å bruke tommelfingerregelen 3000/T μm. Dermed vil en svært varm stjerne, som Sirius (11 000 K), sende ut et blå-hvitt lys, og den stråler med spiss på spektralstråling som innenfor det usynlige ultrafiolette spektret, ved bølgelengde 0,27 μm. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 42 15 Termografiteori Figur 15.5 Wilhelm Wien (1864–1928) Solen (omtrent 6 000 K) sender ut gult lys, med en spiss på 0,5 μm i midten av det synlige lysspektret. Ved romtemperatur (300 K) ligger spissen på utstråling på 9,7 μm, i enden av det infrarøde området, mens ved temperaturen på flytende nitrogen (77 K) er maksimum av den nesten usignifikante mengden stråleemittering inntreffer ved 38 μm, som er ekstreme infrarøde bølgelengder. Figur 15.6 Planckiske kurver plottet på semilogaritmisk skala fra 100 K til 1000 K. De prikkede linjene representerer lokus for maksimal utstråling ved hver temperatur som beskrevet av Wiens forskyvningslov. 1: Spektral strålingsemisjon (W/cm2 (μm)). 2: Bølgelengde (μm). 15.3.3 Stefan-Boltzmanns lov Ved å integrere Plancks formel fra λ = 0 til λ = ∞ får vi den totale strålingsemisjonen (Wb) til et svart legeme: Dette er Stefan-Boltzmann formel (etter Josef Stefan, 1835–1893, og Ludwig Boltzmann, 1844–1906), som sier at den totale emisjonseffekten til et svart legeme er proporsjonal med fjerde potens av dets absolutte temperatur. Grafisk representerer Wb arealet under Plancks kurve for en bestemt temperatur. Det kan bevises at strålingsemisjonen i #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 43 15 Termografiteori intervallet λ = 0 til λmax bare er 25 % av totalen, som representerer omtrent mengden av solens stråling som ligger innenfor det synlige lysspektret. Figur 15.7 Josef Stefan (1835–1893) og Ludwig Boltzmann (1844–1906) Ved å benytte Stefan-Boltzmanns formel til å beregne effekten som menneskekroppen stråler ut, ved en temperatur på 300 K og en overflate på omtrent 2 m2, får vi 1 kW. Dette effekttapet kan ikke opprettholdes hvis det ikke var for kompensering gjennom absorpsjonen av stråling fra omkringliggende flater, som ved romtemperatur ikke avviker dramatisk fra kroppstemperaturen, eller, ved å benytte ekstra klær. 15.3.4 Emisjon fra ikke-svarte legemer Så langt har vi diskutert kun radiatorer i form av svarte legemer. Virkelige objekter følger imidlertid aldri disse lovene fullstendig over store bølgelengdeområder, selv om de kan tilnærme seg oppførselen til svarte legemer i bestemte spektrale intervaller. En bestemt type hvit maling kan for eksempel se nesten perfekt hvit ut i det synlige spektrumet, men blir tydelig grå ved omtrent 2 μm, og utover 3 μm er den nesten svart. Det kan oppstå tre prosesser som kan hindre at et virkelig objekt opptrer som et svart legeme: en fraksjon av tilfeldig stråling α kan absorberes, en fraksjon ρ kan bli reflektert, og en fraksjon τ kan bli sent ut. Fordi alle disse faktorene er mer eller mindre bølgelengdeavhengige, benyttes indeksen λ til å vise den spektrale avhengigheten av deres definisjoner. Derfor: • Den spektrale absorpsjonsfaktoren αλ= forholdet av spektral strålingseffekt som absorberes av et objekt i forhold til belastningen på det. • Den spektrale reflektansen ρλ = forholdet av spektral strålingseffekt som reflekteres av et objekt i forhold til belastningen på det. • Den spektrale transmittansen τλ = forholdet av spektral strålingseffekt som sendes ut gjennom et objekt i forhold til belastningen på det. Summen av disse tre faktorene må alltid legges til totalen uansett bølgelengde, slik at vi får følgende: For ugjennomsiktige materialer τλ = 0, og relasjonen forenkles til: En annen faktor, som kalles emissivitet, er nødvendig for å beskrive delen ε av utstrålingen fra et svart legeme produsert av et objekt ved en bestemt temperatur. Dette gir definisjonen: Den spektrale emissiviteten ελ= forholdet av spektral strålingseffekt fra et objekt i forhold til det fra et svart legeme ved samme temperatur og bølgelengde. Matematisk kan dette skrives som forholdet mellom spektral utstråling fra objektet i forhold til et svart legeme som følger: Generelt finnes det tre typer strålingskilder, som skiller seg fra hverandre med måten deres spektrale stråling varierer med bølgelengden. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 44 15 Termografiteori • Et svart legeme som ελ = ε = 1 • Et grått legeme, hvor ελ = ε = konstant mindre enn 1 • En selektiv radiator, hvor ε varierer med bølgelengde Iht. Kirchhoffs lov vil for alle materialer den spektrale emissiviteten og den spektrale absorpsjonsfaktoren til et legeme være den samme ved alle spesifiserte temperaturer og bølgelengder. Dvs.: Fra dette får vi for et ugjennomsiktig materiale (fordi αλ + ρλ = 1): For høypolerte materialer går ελ mot null, slik at for et perfekt reflekterende materiale (f. eks. et perfekt speil) får vi: For en radiator i form av et grått legeme, blir Stefan-Boltzmann formel: Dette viser at den totale utstrålte effekten fra et grått legeme ved samme temperatur reduseres forholdsmessig med verdien av ε fra et grått legeme. Figur 15.8 Den spektrale utstrålingen fra tre typer radiatorer. 1: spektral utstråling, 2: bølgelengde, 3: svart legeme, 4: selektive radiatorer, 5: grått legeme. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 45 15 Termografiteori Figur 15.9 Den spektrale emissiviteten for tre typer radiatorer. 1: spektral emissivitet, 2: bølgelengde, 3: svart legeme, 4: grått legeme, 5: selektive radiatorer. 15.4 Infrarøde semi-transparente materialer La oss nå se på et ikke-metallisk, semi-transparent legeme, som for eksempel en tykk flat plate i plast. Når platen varmes opp, vil strålingen som genereres i volumet finne veien mot flatene gjennom materialet som delvis absorberer den. Når den så når overflaten, vil noe av den reflekteres tilbake innover. Den bakoverreflekterte strålingen absorberes igjen delvis, men noe av den når overflaten, og det meste av denne slipper gjennom, mens deler av den reflekteres igjen. Selv om progressive refleksjoner blir svakere og svakere, må de alle summeres opp når den totale emisjonen fra platen skal beregnes. Når den resulterende geometriske seriene summeres, får man den effektive emissiviteten til en semi-transparent plate slik: Når platen blir opak, reduseres denne formelen til en enkelt formel: Denne siste ligningen er spesielt praktisk å bruke, fordi det ofte er lettere å måle refleksjonen enn å måle emissiviteten direkte. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 46 16 Måleformelen Som allerede nevnt, mottar ikke kameraet stråling fra bare objektet når man viser et objekt. Det samler også inn stråling fra omgivelsene, som reflekteres via overflaten til objektet. Begge disse strålingene bidrar til en forhøyelse som skyldes atmosfæren i målebanen. I tillegg kommer et tredje strålingsbidrag, som kommer fra selve atmosfæren. Denne beskrivelsen av målesituasjonen, slik figuren under viser, er så langt en riktig beskrivelse av de virkelige forholdene. Det som er neglisjert kan for eksempel være lys fra solen som avbøyes inn i atmosfæren, og spredt stråling fra intense strålingskilder utenfor synsfeltet. Slike forstyrrelser er vanskelige å kvantifisere, men i de fleste tilfeller utgjør de heldigvis så lite at de kan neglisjeres. Hvis de ikke er neglisjerbare, vil målekonfigureringen sannsynligvis være slik at faren for forstyrrelser er åpenbar, i hvert fall for en trenet operatør. Det er derfor operatørens ansvar å modifisere målesituasjonen for å unngå forstyrrelser, f.eks. ved at man endrer synsretningen, skjermer av intense strålekilder etc. Ved å akseptere ovenstående beskrivelse, kan vi bruke figuren under til å utlede en formel for beregning av objekttemperaturen fra en kalibrert kamerautgang. Figur 16.1 En skjematisk fremstilling av en generell termografisk målesituasjon.1: omgivelser, 2: objekt, 3: atmosfære, 4: kamera. Anta at den mottatte strålingseffekten W fra et svart legeme med temperatur Tsource på kort avstand genererer et kamerautgangssignal Usource som er proporsjonale med effektinngangen (effektlineært kamera). Dette gir (ligning 1): eller forenklet: hvor C er en konstant. Hvis kilden er et grått legeme med emisjon ε, vil den mottatte strålingen derfor bli εWsource. Vi er nå klare til å skrive de tre registrerte strålingseffektene slik: 1. Emisjon fra objektet = ετWobj, der ε er emisjonen fra objektet, og τ er transmittansen til atmosfæren. Objekttemperaturen er Tobj. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 47 16 Måleformelen 2. Reflektert emisjon fra omgivende kilder = (1 – ε)τWrefl, der (1 – ε) er reflektansen til objektet. Omgivende kilder har temperaturen Trefl. Her er det forutsatt at temperaturen Trefl er den samme for alle utstrålende flater innenfor halvkulden, sett fra et punkt på objektflaten. Dette er selvsagt en forenkling av virkeligheten. Det er imidlertid en nødvendig forenkling for å kunne utlede en brukbar formel, og Trefl kan, i det minste teoretisk, gis en verdi som representerer en effektiv temperatur til en kompleks omgivelse. Legg også merke til at vi har forutsatt at emisjonen for omgivelsene = 1. Dette er korrekt iht. Kirchhoffs lov: All stråling som treffer omgivelsesflatene vil absorberes av de samme flatene. Derfor er emisjonen = 1. (Legg merke til at siste diskusjon krever at man tar i betraktning hele halvkulen rundt objektet.) 3. Emisjon fra atmosfæren = (1 – τ)τWatm, der (1 – τ) er emisjonen fra atmosfæren. Temperaturen til atmosfæren er Tatm. Total mottatt strålingseffekt kan nå skrives (ligning 2): Vi multipliserer hvert uttrykk med konstanten C til ligningen 1, og erstatter CW-produktene med tilsvarende U iht. samme ligning, og får (ligning 3): Løs ligning 3 mht. Uobj (Ligning 4): Dette er den generelle måleformelen som benyttes i alt termografisk utstyr fra Flir Systems. Spenningene til formelen er: Tabel 16.1 Spenninger Uobj Beregnet kamerautgangsspenning for en temperatur på et svart legeme Tobj dvs. en spenning som kan direkte regnes om til en sann objekttemperatur. Utot Målt kamerautgangsspenning for virkelig tilfelle. Urefl Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Trefl iht. kalibrering. Uatm Teoretisk kamerautgangsspenning til en temperatur til et svart legeme Tatm iht. kalibrering. Operatøren må angi et antall parameterverdier for beregningen: • • • • • objektets emisjon ε, relativ fuktighet, Tatm objektavstand (Dobj) (effektiv) temperatur til objektets omgivelser, eller reflektert omgivelsestemperatur Trefl, og • temperaturen i atmosfæren Tatm Denne oppgaven kan enkelte ganger vøre problematisk for operatøren, fordi det vanligvis ikke finnes noen enkel måte å finne nøyaktige verdier for emisjon og atmosfærens transmittans for et virkelig tilfelle. To temperaturer er vanligvis et mindre problem, forutsatt at omgivelsene ikke inneholder store og intense strålekilder. Et naturlig spørsmål i denne forbindelse er: Hvor viktig er det å kjenne de riktige verdiene til disse parametrene? Det kan være interessant å få en følelse for dette problemet allerede her ved å se på noen forskjellige måletilfeller og sammenligne den relative størrelsen til de tre strålingsuttrykkene. Dette vil gi indikasjoner for når det er viktig å bruke riktige verdier for hvilke parametre. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 48 16 Måleformelen Verdien under illustrerer den relative størrelsen til de tre strålingsbidragene for tre forskjellige objekttemperaturer, to emisjoner, og to spektralområder: SW og LW. Gjenværende parametre har følgende faste verdier: • τ = 0.88 • Trefl = +20 °C • Tatm = +20 °C Det er åpenbart at målinger av lave objekttemperaturer er mer kritiske enn måling av høye temperaturer, fordi ‘forstyrrende’ strålingskilder er relativt sett mye sterkere i førstnevnte tilfelle. Hvis i tillegg objektemisjonen er lav, vil situasjonen fortsatt være vanskeligere. Vi må til slutt besvare spørsmålet om hvor viktig det er å ha lov til å bruke kalibreringskurven over det høyeste kalibreringspunktet, ved noe vi kaller ekstrapolasjon. Tenk deg at vi i enkelte tilfeller måler Utot = 4.5 volt. Det høyeste kalibreringspunktet for kameraet var i 4,1 volt, en verdi som er ukjent for operatøren. Dermed, og selv om objektet tilfeldigvis var et svart legeme, dvs. Uobj = Utot, utfører vi faktisk ekstrapolasjon av kalibreringskurven når vi konverterer 4,5 volt til temperatur. La oss nå anta at objektet ikke er svart, og at det har en emisjon på 0,75, og transmittansen er 0,92. Vi kan også anta at det to andre uttrykkene i ligning 4 beløper seg til 0,5 volt totalt. Beregning av Uobj ved hjelp av ligning 4 resulterer i Uobj = 4,5 / 0,75 / 0,92 – 0,5 = 6,0. Dette er en ekstrem ekstrapolasjon, spesielt når vi vet at videoforsterkeren kan begrense utgangen til 5 volt! Legg også merke til at bruken av kalibreringskurven er en teoretisk prosedyre, hvor det ikke eksisterer noen elektronikk eller andre begrensninger. Vi stoler på at hvis det ikke fantes noen signalbegrensning i kameraet, og hvis det hadde vært kalibrert langt ut over 5 volt, ville den resulterende kurven ha vært mye den sammen som den virkelige kurven som er ekstrapolert ut over 4,1 volt, forutsatt at kalibreringsalgoritmen er basert på strålingsfysikk, som algoritmen Flir Systems benytter. Selvfølgelig må det finnes en grense for slike ekstrapolasjonen. Figur 16.2 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (SW-kamera). 1: objekttemperatur, 2: emisjon, Obj: objektstråling, Refl: reflektert stråling, Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametre: τ = 0,88; Trefl = 20 °C ; Tatm = 20 °C. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 49 16 Måleformelen Figur 16.3 Relative størrelser til strålingskilder under varierende måleforhold (LW-kamera). 1: objekttemperatur, 2: emisjon, Obj: objektstråling, Refl: reflektert stråling, Atm: atmosfærisk stråling. Faste parametre: τ = 0,88; Trefl = 20 °C ; Tatm = 20 °C. #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 50 17 Emissivitetstabeller Dette kapitlet viser en beregning av emissivitetsdata fra den infrarøde litteraturen og målinger foretatt av Flir Systems. 17.1 Referanser 1. Mikaél A. Bramson: Infrared Radiation, A Handbook for Applications, Plenum press, N.Y. 2. William L. Wolfe, George J. Zissis: The Infrared Handbook, Office of Naval Research, Department of Navy, Washington, D.C. 3. Madding, R. P.: Thermographic Instruments and systems. Madison, Wisconsin: University of Wisconsin – Extension, Department of Engineering and Applied Science. 4. William L. Wolfe: Handbook of Military Infrared Technology, Office of Naval Research, Department of Navy, Washington, D.C. 5. Jones, Smith, Probert: External thermography of buildings..., Proc. of the Society of Photo-Optical Instrumentation Engineers, vol.110, Industrial and Civil Applications of Infrared Technology, June 1977 London. 6. Paljak, Pettersson: Thermography of Buildings, Swedish Building Research Institute, Stockholm 1972. 7. Vlcek, J: Determination of emissivity with imaging radiometers and some emissivities at λ = 5 µm. Photogrammetric Engineering and Remote Sensing. 8. Kern: Evaluation of infrared emission of clouds and ground as measured by weather satellites, Defence Documentation Center, AD 617 417. 9. Öhman, Claes: Emittansmätningar med AGEMA E-Box. Teknisk rapport, AGEMA 1999. (Emittance measurements using AGEMA E-Box. Technical report, AGEMA 1999.) 10. Matteï, S., Tang-Kwor, E: Emissivity measurements for Nextel Velvet coating 811-21 between –36°C AND 82°C. 11. Lohrengel & Todtenhaupt (1996) 12. ITC Teknisk publikasjon 32. 13. ITC Teknisk publikasjon 29. OBS Emissivitetsverdiene i tabellen under er registrert ved hjelp av kortbølgekamera (SW). Verdiene er kun veiledende og må brukes med forsiktighet. 17.2 Tabeller Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse 1 2 3 4 5 6 3M type 35 Vinyl elektrisk tape (ulike farger) < 80 LW Ca. 0,96 13 3M type 88 Svart vinyl elektrisk tape < 105 LW Ca. 0,96 13 3M type 88 Svart vinyl elektrisk tape < 105 MW < 0,96 13 3M type Super 33 + Svart vinyl elektrisk tape < 80 LW Ca. 0,96 13 Aluminium anodisert ark 100 T 0,55 2 Aluminium anodisert, lys grå, matt 70 SW 0,61 9 Aluminium anodisert, lys grå, matt 70 LW 0,97 9 Aluminium anodisert, svart, matt 70 SW 0,67 9 Aluminium anodisert, svart, matt 70 LW 0,95 9 #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 51 17 Emissivitetstabeller Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 3 4 5 6 Aluminium ark, 4 prøver forskjellig oppripet 70 SW 0,05-0,08 9 Aluminium ark, 4 prøver forskjellig oppripet 70 LW 0,03-0,06 9 Aluminium dyppet i HNO3, plate 100 T 0,05 4 Aluminium folie 27 10 µm 0,04 3 Aluminium folie 27 3 µm 0,09 3 Aluminium gjort ujevn 27 10 µm 0,18 3 Aluminium gjort ujevn 27 3 µm 0,28 3 Aluminium oksidert, kraftig 50-500 T 0,2-0,3 1 Aluminium polert 50–100 T 0,04-0,06 1 Aluminium polert plate 100 T 0,05 4 Aluminium polert, ark 100 T 0,05 2 Aluminium som mottatt, ark 100 T 0,09 2 Aluminium som mottatt, plate 100 T 0,09 4 Aluminium støpt, sandblåst 70 SW 0,47 9 Aluminium støpt, sandblåst 70 LW 0,46 9 Aluminium ujevn overflate 20-50 T 0,06-0,07 1 Aluminium vakuumavsatt 20 T 0,04 2 Aluminium værutsatt, kraftig 17 SW 0,83-0,94 5 20 Aluminiumbronse T 0,60 1 Aluminiumhydroksid pulver T 0,28 1 Aluminiumoksid aktivert, pulver T 0,46 1 Aluminiumoksid ren, pulver (alumina) T 0,16 1 Asbest bord 20 T 0,96 1 Asbest gulvflis 35 SW 0,94 7 Asbest papir 40-400 T 0,93-0,95 1 Asbest pulver T 0,40-0,60 1 Asbest skifer T 0,96 1 Asbest stoff 20 T 0,78 1 Asfaltbelegg 4 LLW 0,967 8 Betong 20 T 0,92 2 Betong gangvei 5 LLW 0,974 8 Betong grov 17 SW 0,97 5 Betong tørr 36 SW 0,95 7 Bly oksidert ved 200° C 200 T 0,63 1 Bly oksidert, grått 20 T 0,28 1 Bly oksidert, grått 22 T 0,28 4 Bly skinnende 250 T 0,08 1 Bly uoksidert, polert 100 T 0,05 4 #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 52 17 Emissivitetstabeller Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 Bly rødt Bly rødt, pulver 3 4 5 6 100 T 0,93 4 100 T 0,93 1 Bronse fosforbronse 70 SW 0,08 9 Bronse fosforbronse 70 LW 0,06 9 Bronse polert 50 T 0,1 1 Bronse porøs, ujevn 50-150 T 0,55 1 Bronse pulver T 0,76-0,80 1 Ebonitt Emalje T 0,89 1 20 T 0,9 1 Emalje lakkert 20 T 0,85-0,95 1 Ferniss flat 20 SW 0,93 6 Ferniss på gulv med eikeparkett 70 SW 0,90 9 Ferniss på gulv med eikeparkett 70 LW 0,90-0,93 9 Fiberplate hard, ubehandlet 20 SW 0,85 6 Fiberplate masonitt 70 SW 0,75 9 Fiberplate masonitt 70 LW 0,88 9 Fiberplate porøs, ubehandlet 20 SW 0,85 6 Fiberplate sponplate 70 SW 0,77 9 Fiberplate sponplate 70 LW 0,89 9 Flis glasert 17 SW 0,94 5 Gips 17 SW 0,86 5 Gips 20 T 0,8-0,9 1 Gips gipsplate, ubehandlet 20 SW 0,90 6 Gips grov, kalk 10-90 T 0,91 1 Gips grovt belegg 20 T 0,91 2 Granitt grov 21 LLW 0,879 8 Granitt grov, 4 forskjellige prøver 70 SW 0,95-0,97 9 Granitt grov, 4 forskjellige prøver 70 LW 0,77-0,87 9 Granitt polert 20 LLW 0,849 8 Gull polert 130 T 0,018 1 Gull polert, høyglans 100 T 0,02 2 Gull polert, omhyggelig 200-600 T 0,02-0,03 1 Gummi hard 20 T 0,95 1 Gummi myk, grå, ru 20 T 0,95 1 Hud garvet T 0,75-0,80 1 Hud menneske 32 T 0,98 2 ark 24 T 0,064 4 Is: Se Vann Jern fortinnet #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 53 17 Emissivitetstabeller Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 3 4 5 6 Jern galvanisert ark 92 T 0,07 4 Jern galvanisert ark, oksidert 20 T 0,28 1 Jern galvanisert ark, skinnende 30 T 0,23 1 Jern galvanisert kraftig oksidert 70 SW 0,64 9 Jern galvanisert kraftig oksidert 70 LW 0,85 9 Jern og stål dekket med rød rust 20 T 0,61-0,85 1 Jern og stål elektrolytisk 100 T 0,05 4 Jern og stål elektrolytisk 22 T 0,05 4 Jern og stål elektrolytisk 260 T 0,07 4 Jern og stål elektrolytisk, omhyggelig polert 175-225 T 0,05-0,06 1 Jern og stål kaldvalset 70 SW 0,20 9 Jern og stål kaldvalset 70 LW 0,09 9 Jern og stål kraftig rustet ark 20 T 0,69 2 Jern og stål nylig bearbeidet med smergel 20 T 0,24 1 Jern og stål oksidert 100 T 0,74 4 Jern og stål oksidert 100 T 0,74 1 Jern og stål oksidert 1227 T 0,89 4 Jern og stål oksidert 125-525 T 0,78-0,82 1 Jern og stål oksidert 200 T 0,79 2 Jern og stål oksidert 200-600 T 0,80 1 Jern og stål oksidert, kraftig 50 T 0,88 1 Jern og stål oksidert, kraftig 500 T 0,98 1 Jern og stål polert 100 T 0,07 2 Jern og stål polert 400-1000 T 0,14-0,38 1 Jern og stål polert ark 750-1050 T 0,52-0,56 1 Jern og stål rustet rød, ark 22 T 0,69 4 Jern og stål rustet, kraftig 17 SW 0,96 5 Jern og stål rustet, rød 20 T 0,69 1 Jern og stål skinnende oksidlag, ark, 20 T 0,82 1 Jern og stål skinnende, etset 150 T 0,16 1 Jern og stål smidd, omhyggelig polert 40-250 T 0,28 1 Jern og stål teltunderlag 950-1100 T 0,55-0,61 1 Jern og stål ujevn, plan overflate 50 T 0,95-0,98 1 Jern og stål valset ark 50 T 0,56 1 Jern og stål valset, nytt 20 T 0,24 1 Jern og stål varmvalset 130 T 0,60 1 Jern og stål varmvalset 20 T 0,77 1 #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 54 17 Emissivitetstabeller Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 3 4 5 6 Jern, støpt barre 1000 T 0,95 1 Jern, støpt maskinert 800-1000 T 0,60-0,70 1 Jern, støpt oksidert 100 T 0,64 2 Jern, støpt oksidert 260 T 0,66 4 Jern, støpt oksidert 38 T 0,63 4 Jern, støpt oksidert 538 T 0,76 4 Jern, støpt oksidert ved 600 ° C 200-600 T 0,64-0,78 1 Jern, støpt polert 200 T 0,21 1 Jern, støpt polert 38 T 0,21 4 Jern, støpt polert 40 T 0,21 2 Jern, støpt støpning 50 T 0,81 1 Jern, støpt ubearbeidet 900-1100 T 0,87-0,95 1 Jern, støpt væske 1300 T 0,28 1 Jord mettet med vann 20 T 0,95 2 Jord tørr 20 T 0,92 2 T 0,3-0,4 1 T 0,98 2 Kalk 20 Karbon grafitt, fylt flate Karbon grafittpulver T 0,97 1 Karbon kullstøv T 0,96 1 Karbon lampesot 20-400 T 0,95-0,97 1 Karbon sot fra talglys 20 T 0,95 2 Kartong ubehandlet 20 SW 0,90 6 Kobber elektrolytisk, omhyggelig polert 80 T 0,018 1 Kobber elektrolytisk, polert -34 T 0,006 4 Kobber kommersiell, skinnende 20 T 0,07 1 Kobber oksidert 50 T 0,6-0,7 1 Kobber oksidert til svarthet T 0,88 1 Kobber oksidert, svart 27 T 0,78 4 Kobber oksidert, tungt 20 T 0,78 2 Kobber polert 50–100 T 0,02 1 Kobber polert 100 T 0,03 2 Kobber polert, kommersiell 27 T 0,03 4 Kobber polert, mekanisk 22 T 0,015 4 Kobber ren, omhyggelig behandlet overflate 22 T 0,008 4 Kobber skrapet 27 T 0,07 4 Kobber støpt 1100-1300 T 0,13-0,15 1 Kobberoksid pulver T 0,84 1 #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 55 17 Emissivitetstabeller Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 4 5 6 Kobberoksid rødt, pulver Krom polert 50 T 0,70 1 T 0,10 1 Krom polert 500-1000 T 0,28-0,38 1 Krylon Ultra-flat, svart 1602 Flat, svart Romtemperatur opptil 175 LW Ca. 0,96 12 Krylon Ultra-flat, svart 1602 Flat, svart Romtemperatur opptil 175 MW Ca. 0,97 12 Lakk 3 farger sprayet på aluminium 70 SW 0,50-0,53 9 Lakk 3 farger sprayet på aluminium 70 LW 0,92-0,94 9 Lakk Aluminium på grov overflate 20 T 0,4 1 Lakk bakelitt 80 T 0,83 1 Lakk hvit 100 T 0,92 2 Lakk hvit 40–100 T 0,8-0,95 1 Lakk svart, matt 100 T 0,97 2 Lakk svart, matt 40–100 T 0,96-0,98 1 Lakk svart, skinnende, sprayet på jern 20 T 0,87 1 Lakk varme–fast 100 T 0,92 1 Leire brent 70 T 0,91 1 Magnesium 22 T 0,07 4 Magnesium 260 T 0,13 4 Magnesium 538 T 0,18 4 20 T 0,07 2 T 0,86 1 Magnesium polert 3 Magnesiumpulver Maling 8 forskjellige farger og kvaliteter 70 SW 0,88-0,96 9 Maling 8 forskjellige farger og kvaliteter 70 LW 0,92-0,94 9 Maling Aluminium, forskjellige aldre 50–100 T 0,27-0,67 1 Maling kadmium gul T 0,28-0,33 1 Maling koboltblå T 0,7-0,8 1 Maling krom grønn T 0,65-0,70 1 Maling olje 17 SW 0,87 5 Maling olje, forskjellige farger 100 T 0,92-0,96 1 Maling olje, grå flate 20 SW 0,97 6 Maling olje, grå skinnende 20 SW 0,96 6 Maling olje, svart flate 20 SW 0,94 6 Maling olje, svart skinnende 20 SW 0,92 6 #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 56 17 Emissivitetstabeller Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 3 4 5 6 Maling oljebasert, gjennomsnittlig 16 farger 100 T 0,94 2 Maling plast, hvitt 20 SW 0,84 6 Maling plast, svart 20 SW 0,95 6 Messing ark, smerglet 20 T 0,2 1 Messing ark, valset 20 T 0,06 1 Messing matt, uten glans 20-350 T 0,22 1 Messing oksidert 100 T 0,61 2 Messing oksidert 70 SW 0,04-0,09 9 Messing oksidert 70 LW 0,03-0,07 9 Messing oksidert ved 600 ° C 200-600 T 0,59-0,61 1 Messing polert 200 T 0,03 1 Messing polert, høyglans 100 T 0,03 2 Messing rubbet med 80grit smergel 20 T 0,20 2 Molybden 1500-2200 T 0,19-0,26 1 Molybden 600-1000 T 0,08-0,13 1 Molybden filament 700-2500 T 0,1-0,3 1 Murstein alumina 17 SW 0,68 5 Murstein Dinas silika, glassert, grov 1100 T 0,85 1 Murstein Dinas silika, ildfast materiale 1000 T 0,66 1 Murstein Dinas silika, uglassert, grov 1000 T 0,80 1 Murstein ildfast leire 1000 T 0,75 1 Murstein ildfast leire 1200 T 0,59 1 Murstein ildfast leire 20 T 0,85 1 Murstein ildfast materiale, korund 1000 T 0,46 1 Murstein ildfast materiale, magnesitt 1000-1300 T 0,38 1 Murstein ildfast materiale, stråler dårlig 500-1000 T 0,65-0,75 1 Murstein ildfast materiale, stråler kraftig 500-1000 T 0,8-0,9 1 Murstein ildfast stein 17 SW 0,68 5 Murstein mur 35 SW 0,94 7 Murstein mur, pusset 20 T 0,94 1 Murstein rød, grov 20 T 0,88-0,93 1 Murstein rød, vanlig 20 T 0,93 2 Murstein silika, 95 % SiO2 1230 T 0,66 1 Murstein sillimanitt, 33 % SiO2, 64 % Al2O3 1500 T 0,29 1 Murstein vanlig 17 SW 0,86-0,81 5 #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 57 17 Emissivitetstabeller Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 3 4 5 6 Murstein vanntett 17 SW 0,87 5 17 SW 0,87 5 Mørtel Mørtel tørr 36 SW 0,94 7 Nextel Velvet 811-21 svart Flat, svart -60-150 LW > 0,97 10 og 11 Nikkel elektrolytisk 22 T 0,04 4 Nikkel elektrolytisk 260 T 0,07 4 Nikkel elektrolytisk 38 T 0,06 4 Nikkel elektrolytisk 538 T 0,10 4 Nikkel elektroplettert på jern, polert 22 T 0,045 4 Nikkel elektroplettert på jern, upolert 20 T 0,11-0,40 1 Nikkel elektroplettert på jern, upolert 22 T 0,11 4 Nikkel elektroplettert, polert 20 T 0,05 2 Nikkel kommersielt ren, polert 100 T 0,045 1 Nikkel kommersielt ren, polert 200-400 T 0,07-0,09 1 Nikkel lys matt 122 T 0,041 4 Nikkel oksidert 1227 T 0,85 4 Nikkel oksidert 200 T 0,37 2 Nikkel oksidert 227 T 0,37 4 Nikkel oksidert ved 600 ° C 200-600 T 0,37-0,48 1 Nikkel polert 122 T 0,045 4 Nikkel wire 200-1000 T 0,1-0,2 1 Nikkeloksid 1000-1250 T 0,75-0,86 1 Nikkeloksid 500-650 T 0,52-0,59 1 Nikrom sandblåst 700 T 0,70 1 Nikrom valset 700 T 0,25 1 Nikrom wire, oksidert 50-500 T 0,95-0,98 1 Nikrom wire, ren 50 T 0,65 1 Nikrom wire, ren 500-1000 T 0,71-0,79 1 Olje, smøring 0,025 mm film 20 T 0,27 2 Olje, smøring 0,050 mm film 20 T 0,46 2 Olje, smøring 0,125 mm film 20 T 0,72 2 Olje, smøring film på Ni-basis: kun Ni-basis 20 T 0,05 2 Olje, smøring tykt belegg 20 T 0,82 2 Papir 4 forskjellige farger 70 SW 0,68-0,74 9 Papir 4 forskjellige farger 70 LW 0,92-0,94 9 #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 58 17 Emissivitetstabeller Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 Papir 4 5 6 belagt med svart lakk T 0,93 1 Papir blå, mørk T 0,84 1 Papir grønn T 0,85 1 Papir gul T 0,72 1 Papir hvit 20 T 0,7-0,9 1 Papir hvit heftet 20 T 0,93 2 Papir hvit, 3 forskjellige glanser 70 SW 0,76-0,78 9 Papir hvit, 3 forskjellige glanser 70 LW 0,88-0,90 9 Papir rød T 0,76 1 Papir svart T 0,90 1 Papir svart, matt T 0,94 1 Papir svart, matt 70 SW 0,86 9 Papir svart, matt 70 LW 0,89 9 Plast glassfiberlaminat (trykt kretskort) 70 SW 0,94 9 Plast glassfiberlaminat (trykt kretskort) 70 LW 0,91 9 Plast polyuretan isolasjonsplate 70 LW 0,55 9 Plast polyuretan isolasjonsplate 70 SW 0,29 9 Plast PVC, plastgulv, matt, strukturert 70 SW 0,94 9 Plast PVC, plastgulv, matt, strukturert 70 LW 0,93 9 Platina 100 T 0,05 4 Platina 1000-1500 T 0,14-0,18 1 Platina 1094 T 0,18 4 Platina 17 T 0,016 4 Platina 22 T 0,03 4 Platina 260 T 0,06 4 Platina 3 538 T 0,10 4 Platina bånd 900-1100 T 0,12-0,17 1 Platina ren, polert 200-600 T 0,05-0,10 1 Platina wire 1400 T 0,18 1 Platina wire 50-200 T 0,06-0,07 1 Platina wire 500-1000 T 0,10-0,16 1 Porselen glasert 20 T 0,92 1 Porselen hvit, skinnende T 0,70-0,75 1 Rustfritt stål ark, polert 70 SW 0,18 9 Rustfritt stål ark, polert 70 LW 0,14 9 Rustfritt stål ark, ubehandlet, noe oppripet 70 SW 0,30 9 #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 59 17 Emissivitetstabeller Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 3 4 5 6 Rustfritt stål ark, ubehandlet, noe oppripet 70 LW 0,28 9 Rustfritt stål legering, 8 % Ni, 18 % Cr 500 T 0,35 1 Rustfritt stål sandblåst 700 T 0,70 1 Rustfritt stål type 18-8, polert 20 T 0,16 2 Rustfritt stål type 18–8, oksidert ved 800 °C 60 T 0,85 2 Rustfritt stål valset 700 T 0,45 1 T 0,60 1 20 T 0,90 2 Sand Sand Sandstein grov 19 LLW 0,935 8 Sandstein polert 19 LLW 0,909 8 Slagg kjel 0–100 T 0,97-0,93 1 Slagg kjel 1400-1800 T 0,69-0,67 1 Slagg kjel 200-500 T 0,89-0,78 1 Slagg kjel 600-1200 T 0,76-0,70 1 Smergel grov 80 T 0,85 1 Stoff svart 20 T 0,98 1 Styrofoam isolasjon 37 SW 0,60 7 Sølv polert 100 T 0,03 2 Sølv ren, polert 200-600 T 0,02-0,03 1 Tapet litt mønstret, lys grå 20 SW 0,85 6 Tapet litt mønstret, rød 20 SW 0,90 6 Tinn skinnende 20-50 T 0,04-0,06 1 Tinn tinn–belagt flattjern 100 T 0,07 2 Titan oksidert ved 540° C 1000 T 0,60 1 Titan oksidert ved 540° C 200 T 0,40 1 Titan oksidert ved 540° C 500 T 0,50 1 Titan polert 1000 T 0,36 1 Titan polert 200 T 0,15 1 Titan polert 500 T 0,20 1 T 0,79-0,84 1 20 T 0,91-0,93 1 17 SW 0,98 5 19 LLW 0,962 8 T 0,5-0,7 1 SW 0,67-0,75 9 Snø: Se Vann Tjære Tjære papir Tre Tre Tre bakke Tre furu, 4 forskjellige prøver #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 70 60 17 Emissivitetstabeller Tabel 17.1 T: totalt spekter, SW: 2–5 µm, LW: 8–14 µm, LLW: 6,5–20 µm; 1: materiale, 2: spesifikasjon, 3: temperatur i °C, 4: spekter, 5: emissivitet, 6: referanse (fortsatt) 1 2 3 4 5 6 Tre furu, 4 forskjellige prøver 70 LW 0,81-0,89 9 Tre hvit, rå 20 T 0,7-0,8 1 Tre høvlet 20 T 0,8-0,9 1 Tre høvlet eik 20 T 0,90 2 Tre høvlet eik 70 SW 0,77 9 Tre høvlet eik 70 LW 0,88 9 Tre kryssfiner, glatt, tørr 36 SW 0,82 7 Tre kryssfiner, ubehandlet 20 SW 0,83 6 Vann destillert 20 T 0,96 2 Vann is, dekket med mye frost 0 T 0,98 1 Vann is, jevn -10 T 0,96 2 Vann is, jevn 0 T 0,97 1 Vann iskrystaller -10 T 0,98 2 Vann lag >0,1 mm tykkelse 0–100 T 0,95-0,98 1 Vann snø Vann snø T 0,8 1 -10 T 0,85 2 Wolfram 1500-2200 T 0,24-0,31 1 Wolfram 200 T 0,05 1 Wolfram 600-1000 T 0,1-0,16 1 Wolfram filament 3300 T 0,39 1 Zink ark 50 T 0,20 1 Zink oksidert overflate 1000-1200 T 0,50-0,60 1 Zink oksidert ved 400° C 400 T 0,11 1 Zink polert 200-300 T 0,04-0,05 1 #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 61 A note on the technical production of this publication This publication was produced using XML — the eXtensible Markup Language. For more information about XML, please visit http://www.w3.org/XML/ A note on the typeface used in this publication This publication was typeset using Linotype Helvetica™ World. Helvetica™ was designed by Max Miedinger (1910–1980). LOEF (List Of Effective Files) T501027.xml; 7452; 2013-04-22 T505552.xml; 6839; 2013-03-18 T505551.xml; 6834; 2013-03-18 T505469.xml; 5929; 2012-10-29 T505013.xml; 5929; 2012-10-29 T505545.xml; 7022; 2013-04-02 T505547.xml; 7026; 2013-04-03 T505550.xml; 7026; 2013-04-03 T505097.xml; 5929; 2012-10-29 T505470.xml; 5935; 2012-10-29 T505012.xml; 5433; 2012-09-03 T505007.xml; 6351; 2013-01-28 T505004.xml; 5937; 2012-10-29 T505000.xml; 6040; 2012-11-09 T505005.xml; 5939; 2012-10-29 T505001.xml; 5940; 2012-10-29 T505006.xml; 5941; 2012-10-29 T505002.xml; 6915; 2013-03-25 #T559828; r. AA/ 7452/7452; nb-NO 62 Corporate last page Headquarters Flir Systems, Inc. 27700 SW Parkway Ave. Wilsonville, OR 97070 USA Telephone: +1-503-498-3547 Website http://www.flir.com Customer support http://support.flir.com Publ. No.: Release: Commit: Head: Language: Modified: Formatted: T559828 AA 7452 7452 nb-NO 2013-04-22 2013-04-22
© Copyright 2024