Utdanningsutvalgets rapport Fremtidens fagarbeider i tømrerfaget Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011 Side 1 Innhold: 1. Innledning ………………………………………………………………………… 2 2. Kompetansenivå………………………………………………………………… 3 2.1 Innledning …………………………………………………………………….. 3 2.2 Utførelseskompetanse ………………………………………………….. 3 2.3 Behov ……………………………………………………………………………. 4 3. Kompetansenivå for tømrersvenner………………………………….. 4 4. Svenneutdanningen …………………………………………………………. 5 4.1 Innledning …………………………………………………………………….. 5 4.2 Hovedmodell - Vekselbruk …………………………………………… 5 4.3 Alternativ modell ………………………………………………………….. 6 4.4 Innhold i ny struktur …………………………………………………….. 6 4.5 Lærebedrift …………………………………………………………………... 6 4.6 Offentlige anskaffelser ………………………………………………….. 7 4.7 Opplæringskontorer ……………………………………………………… 7 4.8 Læreplaner ……………………………………………………………………. 7 4.9 Lærebøker/kompendier ………………………………………………… 7 4.10 Rekruttering – Utdanningsvalg ……………………………………. 7 4.11 Særskilt tilrettelagt opplæring …………………………………….. 7 4.12 Lønn for lærlinger ………………………………………………………… 8 4.13 Delkompetanse ……………………………………………………………. 8 4.14 Hospitering ………………………………………………………………….. 8 4.15 Instruktører…………………………………………………………………… 8 4.16 Regionalt opplæringsråd ……………………………………………… 8 4.17 Avslutning ……………………………………………………………………. 8 Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011 Side 2 1. Innledning Byggmesterforbundets Utdanningsutvalg har på oppdrag fra forbundsstyret utredet og drøftet spesifiserte sider ved temaet ”Fremtidens mester og fagarbeider” i tømrerfaget. Tidsspennet for vurderingene har vært frem til år 2020. Oppdraget ble oversendt Utdanningsutvalget i brev av 3. januar 2011 og Utdanningsutvalget leverte sin rapport i juni samme år. Byggmesterforbundets styre drøftet rapporten på et generelt grunnlag i forbindelse med styreseminar 8. og 9. september. I styremøte 29. september 2011 (sak 14-11/12) vedtok styret at den delen av rapporten som omhandler forslag til utvikling av tømrerfaget, legges til grunn for forbundets videre arbeid. 2. Kompetansenivå 2.1 innledning Den tekniske og samfunnsmessige utviklingen de siste 20 årene har ført til store endringer i rammebetingelsene for byggebransjen i Norge, særlig knyttet til teknologi, offentlig regelverk, marked og fagutdanning. Teknologisk er det blant annet utviklet mange nye byggematerialer, ofte med spesialiserte byggtekniske egenskaper. Det er innført krav til dokumentasjon av alle byggematerialers tekniske egenskaper, og nye byggemetoder stiller i dag store krav til den tekniske kompetansen hos både planleggerne og hos de utførende. Det offentlige regelverket for byggebransjen har i perioden gjennomgått store endringer både i de byggtekniske bestemmelsene og byggesaksbehandlingen. Funksjonsbaserte byggtekniske forskrifter gir byggebransjen større valgfrihet, men setter samtidig større krav til prosjektering og dokumentasjon – dette gjelder også for tømrermesteren og tømrerfaget. Kravene knyttet til ansvarsrett og HMS-arbeid har også gjennomgått innstramminger og presiseringer de siste tiårene. Ellers er mange regelendringer en følge av Norges stadige sterkere integrasjon i EU. Markedsmessige endringer er blant annet knyttet til økt konkurranse fra land med lavere kostnadsnivå enn i Norge. Den ulike konkurransen fra byggefirma i Norge med bare eller stor grad av «billig og utenlandsk» arbeidskraft, har for de vanlige tømrermesterfirmaene særlig i sentrale bystrøk, ført til et sterkt redusert marked når arbeidet ikke er søknadspliktig. Denne konkurransen har også bidratt til statusreduksjon for tømrerfaget. Fagutdanningen, det vil si svenneutdanningen av blant annet tømrere, er sterkt svekket de siste tiårene. Denne utviklingen har mange årsaker, men mye skyldes Reform94 og oppfølgeren: det såkalte ”Kunnskapsløftet”. Fra den profesjonelle bransjens side, er svakheten i begge disse utdanningene blitt påpekt over lang tid. Nå er vi kommet til et punkt hvor store omlegginger må til, hvis den negative utviklingen de siste årene ikke skal få langvarige negative strukturelle konsekvenser for byggebransjen. 2.2 Utførelseskompetanse Den håndverksmessige utførelseskompetansen i byggebransjen er en særegen kompetanseform som er helt nødvendig og like viktig som den rene prosjekteringskompetansen hos arkitekter, tekniske rådgivere og andre planleggere. Utførelseskompetanse er erfaringskompetanse – det vil si at den er utviklet med basis i praktisk erfaring. Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011 Side 3 2.3 Behov Den manglende forståelsen for hva fagkompetanse innebærer, har særlig gått ut over utførelseskompetansen. I kunnskapssamfunnet er statusreduksjonen resultatet av en generell akademisering av samfunnslivet og en tilsvarende nedgradering av synet på manuelt og utførende arbeid. Det må arbeides for å styrke anerkjennelsen av utførelseskompetanse og øke forståelsen for den store betydningen denne har for byggearbeidet i Norge. Den negative utviklingen i tømrerfaget, er nå klart synlig for bedriftene som ansetter tømrersvenner, da deres manglende kompetanse må utfylles av andre i bedriften. Behovet for kursopplegget ”Etterutdanning for tømrere” oppsto på grunnlag av denne situasjonen. Målsettingen er å øke bedriftens konkurranseevne ved å gi nødvendig etterutdanning etter svennebrev. I tillegg er vi inne i en periode hvor myndighetene har igangsatt en trinnvis innskjerping av energikravene, mot passivhusstandard osv. Dette medfører faglige endringer og nye utfordringer tømreren må beherske. I tillegg ser vi tendensen til mer ekstremvær, som også får betydning for tømrerfaget og produktene. Alt dette innenfor en periode på 2 - 3 tiår, hvor faget står historisk svakt. Behovet for etterutdanning av tømrere kan deles i to. En for å bøte på en dårlig fagutdanning, og en annen for å tilføre ny kunnskap og fordypning i et stort fag i kontinuerlig utvikling. Etterutdanningen for tømrere favner begge kategorier. Allikevel er det et mål å redusere behovet for å bøte på den dårlige fagutdanningen så mye som mulig. De to siste reformene i videregående skole har slått svært negativt ut for tømrerfaget, som i tillegg er mer omfattende og komplekst enn flere av de andre fagene i utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk. 3. Kompetansenivå for tømrersvenner Det nærmeste en definisjon på kompetansenivå for yrkesutdanningen vi kan komme, er beskrevet i rapporten fra forprosjektgruppa for etterutdanningsprosjektet datert 14.12.2009. Her spesifiseres kompetansenivået ved å si at en ferdig utdannet tømrersvenn skal: ” … utføre sitt arbeid med stor grad av selvstendighet, og ta ansvaret for eget arbeid. En tømrersvenns kompetanse skal kunne måles ut fra at/om vedkommende selvstendig kan sette opp en vanlig enebolig med sekundærleilighet – eller en mindre tomannsbolig.” Utvalget påpeker allikevel at tidsbegrensningen i utdanningene i de fleste tilfeller vil være til hinder for å nå tilstrekkelig grad av selvstendighet i et yrke som i stor grad er erfaringsbasert. Med andre ord vil altså omfanget på dagens utgave av Etterutdanning for tømrere kunne reduseres noe i takt med forbedring av fagutdanningen, men allikevel aldri under et visst nivå, da behovet for faglig repetering alltid være til stede. Utvalget er derfor enig i at det alltid vil være et visst behov for å etterutdanne tømrere, med utgangspunkt i fagets utvikling som følge av f. eks. lovendringer, skiftende behov og nye produkter. For å nærme seg kompetansemålet beskrevet ovenfor, må fagutdanningen inneholde flere tømrertimer, yrkesrettede allmennfag, større påvirkning og delaktighet fra bedriftene, hyppigere Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011 Side 4 tilpassning mot fagets skiftende utfordringer samtidig som det tradisjonelle ivaretas. Utvalget mener også at enkelte fagområder knyttet til snekkerfaget bør inn i tømrerfaget, f. eks. treanatomi og bruk av trebearbeidingsmaskiner for innendørs produksjon av elementer. Det må også legges opp til et system som i større grad forplikter bedriftene til å sørge for at arbeidet lærlingene gjør er i samsvar med læreplanene. 4. Svenneutdanningen 4.1 Innledning Innen 2020 må vi anta at det er innført en ny reform innen videregående opplæring. Frem til det skjer må Byggmesterforbundet arbeide for at strukturen på den reformen blir i tråd med hva næringen ønsker. For å sikre en optimal fagopplæring som tilfredsstiller bedriftenes behov for fagkompetanse, må det stilles krav til at opplæringen på skole gjennomføres ved at elever som ønsker det kan bruke ett lærefag som arena for å nå kompetansemålene. En lærling som får mulighet til faglig konsentrasjon, og på den måten oppnår god kompetanse i ett lærefag, vil oppleve trygghet og mestring i større grad enn en som kan lite i flere ulike fag. Behersker man ett fag skikkelig, vil vedkommende stå bedre rustet til senere å tilegne seg ny kompetanse – i eget eller andre fag, når omstillingsbehov gjør dette nødvendig. Nasjonal læreplan må være målet og ikke å redusere nivået på fremtidige tømrersvenner ytterligere. Dette innebærer en sterkere faglig fordypning og et forsterket samarbeid mellom skole og næringsliv. 4.2 Hovedmodell - Vekselbruk I forlengelsen av oppgaven har utvalget også drøftet fremtidige utdanningsmodeller for tømrersvennen. Det foreslås fremtidens tømrerutdanning som en 0 + 4 modell, med to varianter. En for elever som vet hva de skal bli, og en for elever som ikke har bestemt seg ved oppstart. Detaljene vil fremgå av besvarelsen og visualiseringen av utdanningsmodellene. Se skissen nedenfor. For elever som vet hva de skal bli, gjennomføres læreløpet med en systematisk veksling mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift med et formalisert felles ansvar. En tidlig praksisdel (HMS, faguttrykk, materialer og verktøy) og en kombinasjon av felles yrkestilpassede allmennfag, bransjelære og praksis gjennom resten av opplæringstiden, vil styrke elevens/lærlingens forståelse for sammenhengen mellom teoretisk og praktisk opplæring og øke det samlede læringsutbytte og kompetansen. Videregående skole og bedrift samarbeider om å dekke kompetansemålene i læreplanen, hvor bl.a. skolenes verkstedlokaler kan brukes til øvelser, trening og eventuelle prøver i de arbeidsoppgaver man ikke får dekket like godt på byggeplass. Eksempler på slike oppgaver kan være konstruksjoner med valmtak, tak med kilpartier, kvist eller spesielle regionale spesialiteter. Undervisningen gjennomføres av videregående skole og/eller av det lokale opplæringskontoret i tett samarbeid med det Regionale opplæringsrådet. Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011 Side 5 I forhold til forslaget om teori og praksis under hele utdanningsløpet er det ikke tatt stilling til om teorien kan eller bør legges i “blokker” underveis. Lærestoff knyttet til andre bygghåndverksfag legges til slutten av opplæringsløpet. Et slikt vekselbruk må løses økonomisk, men det må ikke bli et hinder. Sammen må det skapes bedre læringsarenaer og etableres mer forpliktende læringsmiljøer. Mer opplæring i bedrift må følges opp med økt lærlingtilskudd. 4.3 Alternativ modell For de elevene som ikke har valgt lærefag, må det være mulig å prøve ut ulike fag i løpet av 14. uker (se skisse ovenfor), men på et nærmere bestemt tidspunkt må valget låses, og den faglige fordypningen prioriteres. Omvalg etter dette må få konsekvenser for opplæringstiden. 4.4 Innhold i ny struktur Utvalget mener det er viktig at Byggmesterforbundet arbeider for at opplæringen dokumenteres både i skole og i bedrift. Dette vil styrke samarbeid mellom partene og være en naturlig del av vekselbruk skole/bedrift. Undervisning i fellesfagene må yrkesrettes og veksle mellom verkstedlokaler og teorirom når det er nødvendig. Undervisningen kan være modulbasert eller gjennomføres på andre måter etter behov. 4.5 Lærebedrift Det er behov for flere lærebedrifter og det må stilles strengere krav til at disse etablerer gode Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011 Side 6 læringsmiljøer i bedriften, og ikke bare har fokus på produksjon. Byggmesterforbundet må jobbe for at det må gi økt status å være lærebedrift, ikke økte kostnader. For å bli godkjent skal bedriften ha deltatt på instruktørkurs i regi av fylket, bransjeforening eller opplæringskontor. Har bedriften ikke ansatt en lærling i løpet av det første året etter godkjenning, skal denne nullstilles. Det må være enkelt å bli godkjent, og det må bli enkelt å bli fratatt godkjenningen hvis kriteriene ikke overholdes. Det å være godkjent lærebedrift med lærling må være et kvalitetsstempel. Utvalget mener Byggmesterforbundet aktivt må bidra med informasjon om nødvendigheten av å ha lærlinger og å være lærebedrift. Forbundet må også fortsette arbeidet med å fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger, og at det ikke innføres nye avgifter på læreforhold. Det må rett og slett lønne seg å ha lærling. 4.6 Offentlige anskaffelser Det offentlige som innkjøper må i sine tildelingskriterier prioritere aktive lærebedrifter med lærlinger når arbeid settes ut på anbud. Dette vil være et tydelig signal om hvor viktig det er å være aktiv lærebedrift. 4.7 Opplæringskontorer Opplæringskontorene må få en tydeligere rolle i samarbeidet mellom skole og næringsliv. Mange lærebedrifter går mot mer spesialisering/spissing av arbeidsoppgaver og behovet for omplasseringer vil øke. Skal lærlingene nå alle kompetansemålene i læreplanen, må opplæringskontorene ha en tettere oppfølging av lærlingene. Opplæringskontorene har i mange år vært brobyggerne mellom skole og næringsliv og dette må forsterkes ytterligere. 4.8 Læreplaner Byggmesterforbundet må være premissleverandør til innholdet i læreplanene. Fjernes forskriftsnivået på læreplanene kan de raskere justeres i takt med næringens behov. 4.9 Lærebøker/kompendier Byggmesterforbundet kan være en ressursleverandør i utarbeidelse av undervisningsmateriell eller delta for å kvalitetssikre dette, jfr. Bransjelærekompendiet som i 2011 er utarbeidet for dagens Vg3 læreplan for tømrerfaget. 4.10 Rekruttering – Utdanningsvalg Byggmesterforbundet med sine lokale laug og opplæringskontorer må oppdatere skolenes rådgivere og de UV-lærerne som har ansvaret for faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Dette blir en av de viktigste rekrutteringskilder til tømrerfaget i årene som kommer. Det må derfor utarbeides godt rekrutteringsmateriell og gode oppgaver som kan løses lokalt til dette arbeidet. Finansieringen av Utdanningsvalg er varierende fra fylke til fylke og må settes på dagsorden slik at ungdommen kan gjøre realistiske valg før de søker videregående skoler. Merkevarebygging må høyt på forbundets agenda. 4.11 Særskilt tilrettelagt opplæring Antall elever som kan dokumentere at de trenger særskilt tilrettelagt opplæring (Individuell opplæringsplan) er økende. Utgangspunktet for Byggmesterforbundet må være at den nasjonale læreplanen er målet, ikke redusere nivået på fremtidige svenner bare for å få flest mulig elever/lærlinger gjennom systemet. Rammebetingelsene for å ta inn lærlinger med særskilte behov må endres og styrkes. Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011 Side 7 4.12 Lønn for lærlinger Tariffbestemt lønnsnivå til alle lærlingene i hele landet vil gjøre læretiden mer forutsigbart for begge parter og gjør det enklere å omplassere en lærling. Bedriftene blir mer og mer spesialisert og omplassering av lærlinger er økende, nødvendig men krevende og ofte vanskelig, da dagens lønnsforhold til lærlinger er sterkt varierende. Viktig å understreke at man som lærling faktisk får en betalt utdanning. Med lavere/jevnere lønn vil det være lettere å sette av mer tid til opplæring og ha mindre fokus på produksjon. 4.13 Delkompetanse Ikke alle elever når full fagkompetanse men byggenæringen trenger både faglært og ufaglært arbeidskraft i årene som kommer. Dagens lærekandidater oppnår delkompetanse og lavere fagstatus. Dette henger også sammen med rammebetingelser for elever med særskilte behov, som nevnt tidligere. Det er viktig at byggenæringen gir signaler til samfunnet om at det også er behov for denne arbeidskraften, jfr. dagens bruk av ufaglært arbeidskraft fra Øst-Europa. 4.14 Hospitering Veien til et en mer komplett fagopplæring må også føre til en utvikling av samarbeidet skole – næringsliv med tanke på økt gjensidig forståelse for hverandres oppgaver og roller. Med økt sammenheng og kvalitet i hele opplæringsløpet er det viktig med kompetanseheving for både faglærere og instruktører. Yrkesfaglærer må hospitere i lærebedrifter i kortere eller lengre perioder minimum hvert 5 år. 4.15 Instruktører Instruktører fra næringslivet må inn i skolen for å synliggjøre hvilke betingelser næringslivet krever av faglært arbeidskraft, samt forberede elevene for hvilke regler og betingelser som gjelder i arbeidslivet. Det må utarbeides en håndverksmessig pedagogikk der lærerne og instruktørene trekker praktisk erfaring inn i skoleundervisningen. Tilsvarende blir teoristoff knyttet sammen med praktiske oppgaver på byggeplassen eller i verkstedet. De faglige instruktørene må få høyere status i bedriften. Via en realkompetansevurdering bør det arbeides for at instruktørene får nødvendig vurderingskompetanse slik at lærlingene får gode tilbakemeldinger i hele læreløpet og større fokus på fagopplæring i bedriften. 4.16 Regionalt opplæringsråd Det må opprettes et regionalt opplæringsråd for tømrerfaget i hvert fylke/region. Rådet bør bestå av representanter fra bedriftene, opplæringskontoret, videregående skoles tømrerlinjer, prøvenemnder og fylkeskommunen. Bedriftsrepresentantene skal ha rent flertall. Representanter fra fagforeninger som organiserer tømrere, har møte-, forslags- og talerett i rådet. Rådet er arena for samarbeid mellom alle aktører som er delaktig i tømrerutdanningen. Rådet kan blant annet foreslå prøvenemder i faget, utarbeide årsprøver og bestemme 20 % av innholdet av læreplanen (den lokale tilpasningen). 4.17 Avslutning Skole og næringsliv er ulike parter med ulike arbeidsoppgaver, men må ha felles mål for opplæringen og respekt for hverandres virkeområder. Den store overgangen fra det å være elev til å være lærling, er det mange som ikke takler. Med stor mangel på faglært arbeidskraft innen byggenæringen, må vi på sikt få flere elever/lærlinger som gjennomfører og består sin fagopplæring og færre som faller fra. Skal vi lykkes er det avgjørende at strukturen på dagens fag- og yrkesopplæring endres. Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011 Side 8
© Copyright 2024