Utdanningsutvalgets rapport Fremtidens fagarbeider i tømrerfaget

Utdanningsutvalgets rapport
Fremtidens fagarbeider i tømrerfaget
Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011
Side 1
Innhold:
1. Innledning …………………………………………………………………………
2
2. Kompetansenivå…………………………………………………………………
3
2.1 Innledning ……………………………………………………………………..
3
2.2 Utførelseskompetanse …………………………………………………..
3
2.3 Behov …………………………………………………………………………….
4
3. Kompetansenivå for tømrersvenner…………………………………..
4
4. Svenneutdanningen ………………………………………………………….
5
4.1 Innledning ……………………………………………………………………..
5
4.2 Hovedmodell - Vekselbruk ……………………………………………
5
4.3 Alternativ modell …………………………………………………………..
6
4.4 Innhold i ny struktur ……………………………………………………..
6
4.5 Lærebedrift …………………………………………………………………...
6
4.6 Offentlige anskaffelser …………………………………………………..
7
4.7 Opplæringskontorer ………………………………………………………
7
4.8 Læreplaner …………………………………………………………………….
7
4.9 Lærebøker/kompendier …………………………………………………
7
4.10 Rekruttering – Utdanningsvalg …………………………………….
7
4.11 Særskilt tilrettelagt opplæring ……………………………………..
7
4.12 Lønn for lærlinger …………………………………………………………
8
4.13 Delkompetanse …………………………………………………………….
8
4.14 Hospitering …………………………………………………………………..
8
4.15 Instruktører……………………………………………………………………
8
4.16 Regionalt opplæringsråd ………………………………………………
8
4.17 Avslutning …………………………………………………………………….
8
Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011
Side 2
1. Innledning
Byggmesterforbundets Utdanningsutvalg har på oppdrag fra forbundsstyret utredet og drøftet
spesifiserte sider ved temaet ”Fremtidens mester og fagarbeider” i tømrerfaget. Tidsspennet for
vurderingene har vært frem til år 2020. Oppdraget ble oversendt Utdanningsutvalget i brev av 3.
januar 2011 og Utdanningsutvalget leverte sin rapport i juni samme år.
Byggmesterforbundets styre drøftet rapporten på et generelt grunnlag i forbindelse med styreseminar
8. og 9. september. I styremøte 29. september 2011 (sak 14-11/12) vedtok styret at den delen av
rapporten som omhandler forslag til utvikling av tømrerfaget, legges til grunn for forbundets videre
arbeid.
2. Kompetansenivå
2.1 innledning
Den tekniske og samfunnsmessige utviklingen de siste 20 årene har ført til store endringer i
rammebetingelsene for byggebransjen i Norge, særlig knyttet til teknologi, offentlig regelverk, marked
og fagutdanning.
Teknologisk er det blant annet utviklet mange nye byggematerialer, ofte med spesialiserte
byggtekniske egenskaper. Det er innført krav til dokumentasjon av alle byggematerialers tekniske
egenskaper, og nye byggemetoder stiller i dag store krav til den tekniske kompetansen hos både
planleggerne og hos de utførende.
Det offentlige regelverket for byggebransjen har i perioden gjennomgått store endringer både i de
byggtekniske bestemmelsene og byggesaksbehandlingen. Funksjonsbaserte byggtekniske forskrifter gir
byggebransjen større valgfrihet, men setter samtidig større krav til prosjektering og dokumentasjon –
dette gjelder også for tømrermesteren og tømrerfaget. Kravene knyttet til ansvarsrett og HMS-arbeid
har også gjennomgått innstramminger og presiseringer de siste tiårene. Ellers er mange regelendringer
en følge av Norges stadige sterkere integrasjon i EU.
Markedsmessige endringer er blant annet knyttet til økt konkurranse fra land med lavere kostnadsnivå
enn i Norge. Den ulike konkurransen fra byggefirma i Norge med bare eller stor grad av «billig og
utenlandsk» arbeidskraft, har for de vanlige tømrermesterfirmaene særlig i sentrale bystrøk, ført til et
sterkt redusert marked når arbeidet ikke er søknadspliktig. Denne konkurransen har også bidratt til
statusreduksjon for tømrerfaget.
Fagutdanningen, det vil si svenneutdanningen av blant annet tømrere, er sterkt svekket de siste
tiårene. Denne utviklingen har mange årsaker, men mye skyldes Reform94 og oppfølgeren: det såkalte
”Kunnskapsløftet”. Fra den profesjonelle bransjens side, er svakheten i begge disse utdanningene blitt
påpekt over lang tid. Nå er vi kommet til et punkt hvor store omlegginger må til, hvis den negative
utviklingen de siste årene ikke skal få langvarige negative strukturelle konsekvenser for byggebransjen.
2.2 Utførelseskompetanse
Den håndverksmessige utførelseskompetansen i byggebransjen er en særegen kompetanseform som
er helt nødvendig og like viktig som den rene prosjekteringskompetansen hos arkitekter, tekniske
rådgivere og andre planleggere. Utførelseskompetanse er erfaringskompetanse – det vil si at den er
utviklet med basis i praktisk erfaring.
Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011
Side 3
2.3 Behov
Den manglende forståelsen for hva fagkompetanse innebærer, har særlig gått ut over
utførelseskompetansen. I kunnskapssamfunnet er statusreduksjonen resultatet av en generell
akademisering av samfunnslivet og en tilsvarende nedgradering av synet på manuelt og utførende
arbeid.
Det må arbeides for å styrke anerkjennelsen av utførelseskompetanse og øke forståelsen for den store
betydningen denne har for byggearbeidet i Norge.
Den negative utviklingen i tømrerfaget, er nå klart synlig for bedriftene som ansetter tømrersvenner,
da deres manglende kompetanse må utfylles av andre i bedriften. Behovet for kursopplegget
”Etterutdanning for tømrere” oppsto på grunnlag av denne situasjonen. Målsettingen er å øke
bedriftens konkurranseevne ved å gi nødvendig etterutdanning etter svennebrev.
I tillegg er vi inne i en periode hvor myndighetene har igangsatt en trinnvis innskjerping av
energikravene, mot passivhusstandard osv. Dette medfører faglige endringer og nye utfordringer
tømreren må beherske. I tillegg ser vi tendensen til mer ekstremvær, som også får betydning for
tømrerfaget og produktene. Alt dette innenfor en periode på 2 - 3 tiår, hvor faget står historisk svakt.
Behovet for etterutdanning av tømrere kan deles i to. En for å bøte på en dårlig fagutdanning, og en
annen for å tilføre ny kunnskap og fordypning i et stort fag i kontinuerlig utvikling. Etterutdanningen
for tømrere favner begge kategorier. Allikevel er det et mål å redusere behovet for å bøte på den
dårlige fagutdanningen så mye som mulig.
De to siste reformene i videregående skole har slått svært negativt ut for tømrerfaget, som i tillegg er
mer omfattende og komplekst enn flere av de andre fagene i utdanningsprogrammet for bygg- og
anleggsteknikk.
3. Kompetansenivå for tømrersvenner
Det nærmeste en definisjon på kompetansenivå for yrkesutdanningen vi kan komme, er beskrevet i
rapporten fra forprosjektgruppa for etterutdanningsprosjektet datert 14.12.2009. Her spesifiseres
kompetansenivået ved å si at en ferdig utdannet tømrersvenn skal:
” … utføre sitt arbeid med stor grad av selvstendighet, og ta ansvaret for eget arbeid. En tømrersvenns
kompetanse skal kunne måles ut fra at/om vedkommende selvstendig kan sette opp en vanlig enebolig
med sekundærleilighet – eller en mindre tomannsbolig.”
Utvalget påpeker allikevel at tidsbegrensningen i utdanningene i de fleste tilfeller vil være til hinder for
å nå tilstrekkelig grad av selvstendighet i et yrke som i stor grad er erfaringsbasert.
Med andre ord vil altså omfanget på dagens utgave av Etterutdanning for tømrere kunne reduseres
noe i takt med forbedring av fagutdanningen, men allikevel aldri under et visst nivå, da behovet for
faglig repetering alltid være til stede. Utvalget er derfor enig i at det alltid vil være et visst behov for å
etterutdanne tømrere, med utgangspunkt i fagets utvikling som følge av f. eks. lovendringer, skiftende
behov og nye produkter.
For å nærme seg kompetansemålet beskrevet ovenfor, må fagutdanningen inneholde flere
tømrertimer, yrkesrettede allmennfag, større påvirkning og delaktighet fra bedriftene, hyppigere
Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011
Side 4
tilpassning mot fagets skiftende utfordringer samtidig som det tradisjonelle ivaretas. Utvalget mener
også at enkelte fagområder knyttet til snekkerfaget bør inn i tømrerfaget, f. eks. treanatomi og bruk av
trebearbeidingsmaskiner for innendørs produksjon av elementer.
Det må også legges opp til et system som i større grad forplikter bedriftene til å sørge for at arbeidet
lærlingene gjør er i samsvar med læreplanene.
4. Svenneutdanningen
4.1 Innledning
Innen 2020 må vi anta at det er innført en ny reform innen videregående opplæring. Frem til det skjer
må Byggmesterforbundet arbeide for at strukturen på den reformen blir i tråd med hva næringen
ønsker. For å sikre en optimal fagopplæring som tilfredsstiller bedriftenes behov for fagkompetanse,
må det stilles krav til at opplæringen på skole gjennomføres ved at elever som ønsker det kan bruke
ett lærefag som arena for å nå kompetansemålene. En lærling som får mulighet til faglig
konsentrasjon, og på den måten oppnår god kompetanse i ett lærefag, vil oppleve trygghet og
mestring i større grad enn en som kan lite i flere ulike fag. Behersker man ett fag skikkelig, vil
vedkommende stå bedre rustet til senere å tilegne seg ny kompetanse – i eget eller andre fag, når
omstillingsbehov gjør dette nødvendig.
Nasjonal læreplan må være målet og ikke å redusere nivået på fremtidige tømrersvenner ytterligere.
Dette innebærer en sterkere faglig fordypning og et forsterket samarbeid mellom skole og næringsliv.
4.2 Hovedmodell - Vekselbruk
I forlengelsen av oppgaven har utvalget også drøftet fremtidige utdanningsmodeller for
tømrersvennen.
Det foreslås fremtidens tømrerutdanning som en 0 + 4 modell, med to varianter. En for elever som vet
hva de skal bli, og en for elever som ikke har bestemt seg ved oppstart. Detaljene vil fremgå av
besvarelsen og visualiseringen av utdanningsmodellene. Se skissen nedenfor.
For elever som vet hva de skal bli, gjennomføres læreløpet med en systematisk veksling mellom
opplæring i skole og opplæring i bedrift med et formalisert felles ansvar. En tidlig praksisdel (HMS,
faguttrykk, materialer og verktøy) og en kombinasjon av felles yrkestilpassede allmennfag, bransjelære
og praksis gjennom resten av opplæringstiden, vil styrke elevens/lærlingens forståelse for
sammenhengen mellom teoretisk og praktisk opplæring og øke det samlede læringsutbytte og
kompetansen.
Videregående skole og bedrift samarbeider om å dekke kompetansemålene i læreplanen, hvor bl.a.
skolenes verkstedlokaler kan brukes til øvelser, trening og eventuelle prøver i de arbeidsoppgaver man
ikke får dekket like godt på byggeplass. Eksempler på slike oppgaver kan være konstruksjoner med
valmtak, tak med kilpartier, kvist eller spesielle regionale spesialiteter. Undervisningen gjennomføres
av videregående skole og/eller av det lokale opplæringskontoret i tett samarbeid med det Regionale
opplæringsrådet.
Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011
Side 5
I forhold til forslaget om teori og praksis under hele utdanningsløpet er det ikke tatt stilling til om
teorien kan eller bør legges i “blokker” underveis.
Lærestoff knyttet til andre bygghåndverksfag legges til slutten av opplæringsløpet. Et slikt vekselbruk
må løses økonomisk, men det må ikke bli et hinder. Sammen må det skapes bedre læringsarenaer og
etableres mer forpliktende læringsmiljøer. Mer opplæring i bedrift må følges opp med økt
lærlingtilskudd.
4.3 Alternativ modell
For de elevene som ikke har valgt lærefag, må det være mulig å prøve ut ulike fag i løpet av 14. uker
(se skisse ovenfor), men på et nærmere bestemt tidspunkt må valget låses, og den faglige
fordypningen prioriteres. Omvalg etter dette må få konsekvenser for opplæringstiden.
4.4 Innhold i ny struktur
Utvalget mener det er viktig at Byggmesterforbundet arbeider for at opplæringen dokumenteres både
i skole og i bedrift. Dette vil styrke samarbeid mellom partene og være en naturlig del av vekselbruk
skole/bedrift. Undervisning i fellesfagene må yrkesrettes og veksle mellom verkstedlokaler og teorirom
når det er nødvendig. Undervisningen kan være modulbasert eller gjennomføres på andre måter etter
behov.
4.5 Lærebedrift
Det er behov for flere lærebedrifter og det må stilles strengere krav til at disse etablerer gode
Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011
Side 6
læringsmiljøer i bedriften, og ikke bare har fokus på produksjon. Byggmesterforbundet må jobbe for at
det må gi økt status å være lærebedrift, ikke økte kostnader. For å bli godkjent skal bedriften ha deltatt
på instruktørkurs i regi av fylket, bransjeforening eller opplæringskontor. Har bedriften ikke ansatt en
lærling i løpet av det første året etter godkjenning, skal denne nullstilles. Det må være enkelt å bli
godkjent, og det må bli enkelt å bli fratatt godkjenningen hvis kriteriene ikke overholdes.
Det å være godkjent lærebedrift med lærling må være et kvalitetsstempel. Utvalget mener
Byggmesterforbundet aktivt må bidra med informasjon om nødvendigheten av å ha lærlinger og å
være lærebedrift. Forbundet må også fortsette arbeidet med å fjerne arbeidsgiveravgiften på
lærlinger, og at det ikke innføres nye avgifter på læreforhold. Det må rett og slett lønne seg å ha
lærling.
4.6 Offentlige anskaffelser
Det offentlige som innkjøper må i sine tildelingskriterier prioritere aktive lærebedrifter med lærlinger
når arbeid settes ut på anbud. Dette vil være et tydelig signal om hvor viktig det er å være aktiv
lærebedrift.
4.7 Opplæringskontorer
Opplæringskontorene må få en tydeligere rolle i samarbeidet mellom skole og næringsliv. Mange
lærebedrifter går mot mer spesialisering/spissing av arbeidsoppgaver og behovet for omplasseringer
vil øke. Skal lærlingene nå alle kompetansemålene i læreplanen, må opplæringskontorene ha en
tettere oppfølging av lærlingene. Opplæringskontorene har i mange år vært brobyggerne mellom skole
og næringsliv og dette må forsterkes ytterligere.
4.8 Læreplaner
Byggmesterforbundet må være premissleverandør til innholdet i læreplanene. Fjernes forskriftsnivået
på læreplanene kan de raskere justeres i takt med næringens behov.
4.9 Lærebøker/kompendier
Byggmesterforbundet kan være en ressursleverandør i utarbeidelse av undervisningsmateriell eller
delta for å kvalitetssikre dette, jfr. Bransjelærekompendiet som i 2011 er utarbeidet for dagens Vg3
læreplan for tømrerfaget.
4.10 Rekruttering – Utdanningsvalg
Byggmesterforbundet med sine lokale laug og opplæringskontorer må oppdatere skolenes rådgivere
og de UV-lærerne som har ansvaret for faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Dette blir en av de
viktigste rekrutteringskilder til tømrerfaget i årene som kommer. Det må derfor utarbeides godt
rekrutteringsmateriell og gode oppgaver som kan løses lokalt til dette arbeidet. Finansieringen av
Utdanningsvalg er varierende fra fylke til fylke og må settes på dagsorden slik at ungdommen kan gjøre
realistiske valg før de søker videregående skoler. Merkevarebygging må høyt på forbundets agenda.
4.11 Særskilt tilrettelagt opplæring
Antall elever som kan dokumentere at de trenger særskilt tilrettelagt opplæring (Individuell
opplæringsplan) er økende. Utgangspunktet for Byggmesterforbundet må være at den nasjonale
læreplanen er målet, ikke redusere nivået på fremtidige svenner bare for å få flest mulig
elever/lærlinger gjennom systemet. Rammebetingelsene for å ta inn lærlinger med særskilte behov må
endres og styrkes.
Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011
Side 7
4.12 Lønn for lærlinger
Tariffbestemt lønnsnivå til alle lærlingene i hele landet vil gjøre læretiden mer forutsigbart for begge
parter og gjør det enklere å omplassere en lærling. Bedriftene blir mer og mer spesialisert og
omplassering av lærlinger er økende, nødvendig men krevende og ofte vanskelig, da dagens
lønnsforhold til lærlinger er sterkt varierende. Viktig å understreke at man som lærling faktisk får en
betalt utdanning. Med lavere/jevnere lønn vil det være lettere å sette av mer tid til opplæring og ha
mindre fokus på produksjon.
4.13 Delkompetanse
Ikke alle elever når full fagkompetanse men byggenæringen trenger både faglært og ufaglært
arbeidskraft i årene som kommer. Dagens lærekandidater oppnår delkompetanse og lavere fagstatus.
Dette henger også sammen med rammebetingelser for elever med særskilte behov, som nevnt
tidligere. Det er viktig at byggenæringen gir signaler til samfunnet om at det også er behov for denne
arbeidskraften, jfr. dagens bruk av ufaglært arbeidskraft fra Øst-Europa.
4.14 Hospitering
Veien til et en mer komplett fagopplæring må også føre til en utvikling av samarbeidet skole –
næringsliv med tanke på økt gjensidig forståelse for hverandres oppgaver og roller. Med økt
sammenheng og kvalitet i hele opplæringsløpet er det viktig med kompetanseheving for både
faglærere og instruktører. Yrkesfaglærer må hospitere i lærebedrifter i kortere eller lengre perioder minimum hvert 5 år.
4.15 Instruktører
Instruktører fra næringslivet må inn i skolen for å synliggjøre hvilke betingelser næringslivet krever av
faglært arbeidskraft, samt forberede elevene for hvilke regler og betingelser som gjelder i arbeidslivet.
Det må utarbeides en håndverksmessig pedagogikk der lærerne og instruktørene trekker praktisk
erfaring inn i skoleundervisningen. Tilsvarende blir teoristoff knyttet sammen med praktiske oppgaver
på byggeplassen eller i verkstedet. De faglige instruktørene må få høyere status i bedriften. Via en
realkompetansevurdering bør det arbeides for at instruktørene får nødvendig vurderingskompetanse
slik at lærlingene får gode tilbakemeldinger i hele læreløpet og større fokus på fagopplæring i
bedriften.
4.16 Regionalt opplæringsråd
Det må opprettes et regionalt opplæringsråd for tømrerfaget i hvert fylke/region. Rådet bør bestå av
representanter fra bedriftene, opplæringskontoret, videregående
skoles tømrerlinjer, prøvenemnder og fylkeskommunen. Bedriftsrepresentantene skal ha rent flertall.
Representanter fra fagforeninger som organiserer tømrere, har møte-, forslags- og talerett i rådet.
Rådet er arena for samarbeid mellom alle aktører som er delaktig i tømrerutdanningen.
Rådet kan blant annet foreslå prøvenemder i faget, utarbeide årsprøver og bestemme 20 % av
innholdet av læreplanen (den lokale tilpasningen).
4.17 Avslutning
Skole og næringsliv er ulike parter med ulike arbeidsoppgaver, men må ha felles mål for opplæringen
og respekt for hverandres virkeområder. Den store overgangen fra det å være elev til å være lærling,
er det mange som ikke takler. Med stor mangel på faglært arbeidskraft innen byggenæringen, må vi på
sikt få flere elever/lærlinger som gjennomfører og består sin fagopplæring og færre som faller fra. Skal
vi lykkes er det avgjørende at strukturen på dagens fag- og yrkesopplæring endres.
Utdanningsutvalgets rapport - Fremtidens fagarbeider – Juni 2011
Side 8