REKRUTTERING OG KOMPETANSE I MATINDUSTRIEN VEILEDER FOR BEDRIFTER GÅ TIL INNHOLD 1 OM VEILEDEREN Mange bedrifter sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, spesielt fagarbeidere. Denne veilederen inneholder noen eksempler på hvordan bedriftene kan bidra til å sikre rekruttering av kompetente fagarbeidere til egen bedrift og bransje. Jobb i Veilederen er utarbeidet av Feed – kompetanse i matindustrien. Feed arbeider med rekruttering og kompetanse for å bidra til at matindustrien får tilgang på kompetent arbeidskraft. Feed har utviklet portalen www.jobbimatbransjen.no for å synliggjøre utdannings-, yrkes- og karrieremuligheter i matindustrien. GÅ TIL INNHOLD www.jobbimatbransjen.no 2 INNHOLD GÅ TIL INNHOLD 1 VÆRE GODKJENT LÆREBEDRIFT 4 2 BLI MEDLEM I ET OPPLÆRINGSSKONTOR 6 3 SAMARBEIDE MED SKOLEN 7 4 BIDRA MED PERSONER SOM KAN UNDERVISE I SKOLEN 10 5 DELTA I FAGLIGE NETTVERK 11 6 KOMPETANSEUTVIKLING I BEDRIFTEN 12 3 1 VÆRE GODKJENT LÆREBEDRIFT Det finnes mange gode grunner for å være lærebedrift. Å være lærebedrift kan være et tiltak for å sikre rekruttering til egen bedrift. DET FINNES MANGE GODE GRUNNER FOR Å VÆRE LÆREBEDRIFT: Sikre rekruttering til egen bedrift. Gjennom læretiden blir bedriften kjent med lærlingen både faglig og personlig. Ved lokalt tilpasset opplæring kan bedriften sikre at lærlingen blir godt kvalifisert til å jobbe videre i bedriften. Styrke kompetanseutvikling i bedriften. Å være lærebedrift innebærer at bedriften setter opplæring i system. Dette kan virke positivt på kompetanseutvikling av øvrig ansatte. Faglige ledere og instruktører kan være ressurspersoner i kompetanseheving av ufaglærte. Å ha lærling kan også bringe ny kunnskap inn i bedriften og bidra til faglig fornyelse som styrker konkurranseevnen til bedriften. Positivt på bedriftens omdømme. En bedrift som viser omverdenen at den har opplæringskompetanse og tar samfunnsansvar fremstår som attraktiv. Fornøyde lærlinger kan virke positivt på profilering av bedriften. TA INN LÆRLINGER FRA FLERE FORSKJELLIGE UTDANNINGSPROGRAM Bedrifter i matindustrien har behov for flere forskjellige fagkompetanser. Mange bedrifter tar i dag inn lærlinger i industriell matproduksjon, bakerfag og kjøttfag. Andre relevante fagbrev er for eksempel produksjonsteknikk, industrimekaniker og kjemiprosess fra utdanningsprogrammet Teknisk industriell produksjon. Automatiseringsfaget er også relevant for bedrifter med automatisert produksjon. Innenfor utdanningsprogrammet Service og samferdsel finnes også flere relevante fag som IKT- servicemedarbeider, GÅ TIL INNHOLD kontor- og administrasjonsmedarbeider, logistikkoperatør og yrkessjåfør. For mer informasjon om fagene: www.vilbli.no TA INN TAF-ELEV Tekniske og allmenne fag (TAF) er et tilbud hvor eleven etter fire år oppnår både fagbrev og studiekompetanse med fordypning i realfag. Opplæringen skjer i samarbeid mellom den videregående skolen og lokalt næringsliv. Skolene står for den teoretiske opplæringen som fører fram til studiekompetanse. Bedriftene har ansvaret for den praktiske opplæringen som fører fram til fagbrev. Utdanningen er først og fremst rettet mot de som ønsker å studere videre til ingeniør eller sivilingeniør. En bedrifts motivasjon for å delta i TAF-ordningen kan være at de ønsker å sikre rekruttering av velkvalifiserte medarbeidere til framtidens utfordringer. Mer informasjon finnes på: www.taf.no Det er utviklet nyttig materiell beregnet på personer som jobber med opplæring av elever og lærlinger i fag- og yrkesopplæringen. Dette materiellet finnes gratis på Utdanningsdirektoratet sine hjemmesider: www.udir.no/Utvikling/ Etterutdanningsmateriell_FY 4 Foto: Espen Solli JAN WIDAR SOLHEIM IVERSEN Personaldirektør, Nortura Å ta inn lærlinger har høy prioritet i Nortura. Det er den viktigste måten å rekruttere kompetente fagarbeidere – fagarbeidere som skal bidra til å produsere god og trygg mat. Vi er på jakt etter målbevisste og positive ungdommer med god fysikk, som tar initiativ og som viser engasjement. GÅ TIL INNHOLD 5 2 BLI MEDLEM I ET OPPLÆRINGSKONTOR Et opplæringskontor består av flere bedrifter som har påtatt seg opplæringsansvar for lærlinger og lærekandidater. Opplæringskontorene finnes over hele landet og dekker de fleste yrkesfagene. Et opplæringskontor eies av bedriftene som har meldt seg inn. Lærlingen tegner lærekontrakt med opplæringskontoret som har det formelle ansvaret for at opplæringen blir gjennomført i henhold til lover og forskrifter. Hver enkelt medlemsbedrift har arbeidsgiveransvar og ansvar for den daglige oppfølgingen av sine lærlinger og lærekandidater. Det finnes både bransjerettede opplæringskontor, for eksempel for matfagene, eller bransjeovergripende opplæringskontor som har en rekke ulike fag i porteføljen. GRETE SANDVIK leder for Forening for matfagenes opplæringskontor (FMO) For at opplæringskontorene skal kunne gjøre en best mulig jobb er det viktig at arbeidet med fagopplæring er forankret i bedriftens ledelse og at det settes av ressurser til arbeidet. Det finnes en oversikt over matfagenes opplæringskontor på følgende side: www.restaurant ogmatfag.no/opplaeringskontorer/ GÅ TIL INNHOLD 6 En elev i aksjon sammen med en ansatt i Tine. Foto: Cecilie Hänninen 3 SAMARBEIDE MED SKOLEN Et godt samarbeid mellom arbeidsliv og skole er en forutsetning for å få til en god fag- og yrkesutdanning. Bedriftene har større mulighet enn skolen til å vise hvilke oppgaver en fagarbeider har innen de ulike fagene. De er dermed viktige medspillere i utdanningssystemet. Et godt samarbeid kan bidra til å få rekruttert flere elever til å velge fag som er relevante for en jobb i bedriften. Enkelte skoler og bedrifter velger å inngå partnerskapsavtale for å formalisere samarbeidet. Dette kan være nyttig for å forankre samarbeidet i bedriftens og skolens ledelse. Likevel er det å inngå partnerskap alene ikke tilstrekkelig for et godt samarbeid. En viktig forutsetning er at man har engasjerte kontaktpersoner som ser på samarbeidet som viktig og at man setter av nok tid til aktiviteter. Det finnes maler for partnerskapsavtaler på NHO ung sider: www.nhoung.nho.no GÅ TIL INNHOLD 7 CHRISTIAN EVENSEN Kompetanseansvarlig Produksjon, Ringnes Bryggeri Gjelleråsen Ved å tegne partnerskapsavtale får vi god relasjon til skolen og faste kontaktpersoner å forholde oss til. Ved at Ringnes har elever i PTF, er sjansen større for at de velger å søke læreplass her. Våre tre siste lærlinger var nettopp her på PTF. I tillegg har vi mulighet til å få til en hospiteringsordning for lærere. GÅ TIL INNHOLD 8 Foto: Rune Kongsro Det er flere områder skole og bedrift kan samarbeide om. Her er noen eksempler: PROSJEKT TIL FORDYPNING Faget prosjekt til fordypning (PTF) ble innført med Kunnskapsløftet for å sikre at elever i brede utdanningsprogram kan arbeide med innhold og oppgaver knyttet til lærefag de er interessert i og tenker å fordype seg i. Faget utgjør en stor del av yrkesutdanningen og skal bidra til at eleven blir rustet til å inngå lærekontrakt. Yrkesfagene har lange tradisjoner med utplassering i bedrift, men dette er noe annet og noe mer. PTF stiller klare krav til relevant innhold og læringsutbytte. I tillegg skal det settes karakter i faget. Behovet for samarbeid mellom skoler og bedrifter i fag- og yrkesopplæringen er derfor blitt enda større. Det er skolen som har ansvar for dette faget, selv om det gjennomføres i bedrift. Bedriftene kan allikevel bidra i utforming og gjennomføring av faget og på den måten sikre relevans for sin virksomhet. Å ta i mot elever i PTF kan også være nyttig for bedriften for å rekruttere fremtidige lærlinger. BEDRIFTSBESØK OG FAGDAGER I BEDRIFT Bedriftsbesøk og fagdag i bedrift kan være effektive verktøy for å gi elever et bedre grunnlag for å gjøre realistiske yrkesog utdanningsvalg og et bedre innblikk i arbeidslivsspørsmål. Ved bedriftsbesøk kan elever treffe ansatte som har erfaring med yrket og ved fagdag i bedrift kan elever bli eksponert for en realistisk læringsarena hvor de kan prøve ut teori i praksis, og dermed høste verdifull erfaring. HOSPITERING Hospitering innebærer at en lærer i en periode er med på eller følger arbeidet ute i en bedrift, eller at en instruktør/ faglig leder følger undervisningen på en skole. Bedriften kan for eksempel invitere faglærere til de interne kursene som arrangeres på bedriften. Målet er å gi økt gjensidig forståelse av hverandres yrkeshverdag, styrke det faglige samarbeidet og øke kvaliteten på undervisning og opplæring i bedrift. Hospiteringen kan bidra til å øke kvalitet og utbytte i faget “prosjekt til fordypning”, og å bedre overgang mellom skole og læretid, avverge avbrudd og feilvalg og styrke den enkelte faglig leders/instruktørs kompetanse i opplæringen. Elever på fagdag ved Tine meieriet Brumunddal. Foto: Cecilie Hänninen GRÜNDERCAMP Gründercamp er utviklet i regi av Ungt Entreprenørskap og rettet mot elever i ungdomsskole og videregående skole. Det går ut på at elever får et oppdrag fra en bedrift eller organisasjon fra privat eller offentlig sektor. Elevene jobber med oppdraget i grupper og presenterer løsningen for en jury som kårer en vinner ut fra gitte kriterier. Ved å være med på Gründercamp kan bedriften få profilert seg overfor potensiell fremtidig arbeidskraft. Det kan også være lærerikt for ansatte å møte ungdom i en skolesituasjon. Samarbeid om Gründercamp kan bidra til å styrke samarbeidet mellom bedrift og skole. Bedriften viser også samfunnsansvar ved å være med på slike arrangement. Eksempel på Gründercamp i matbransjen jobbimatbransjen.no/grundercamp-i-matbransjen/ category214.html For mer informasjon om Gründercamp: www.ue.no/Laerere-og-forelesere/Grunnskole-8-10trinn/Grundercamp/(language)/nor-NO#tab0 REKRUTTERINGSAKTIVITETER Flere undersøkelser peker på at elever blir påvirket av kontakt med personer som har erfaring med yrket. Her ligger et stort potensial i å vise fram positive ansatte i bedriften som rollemodeller for elever. Bedriften kan sammen med representanter fra opplæringskontor og skole samarbeide om ulike rekrutteringsaktiviteter som bedriftsbesøk, skolebesøk, utdanningsmesser, konkurranser og andre arrangementer. Flere fylkeskommuner tilbyr å dekke utgifter i forbindelse med hospitering. GÅ TIL INNHOLD 9 4 BIDRA MED PERSONER SOM KAN UNDERVISE I SKOLEN Ingunn Jeppedal hos Diplom-Is jobber her med prosesstyring i mikseavdelingen. Foto: Espen Solli Fagpersoner fra bedriften kan undervise innen områder hvor skolen eller faglærer ser at dette kan øke elevenes læringsutbytte og interesse for faget. Det er ikke alt en lærer kan ha spisskompetanse på. Da kan det være nyttig å bruke næringslivet i undervisningen for å gjøre den mer relevant og interessant for eleven. Bedriften får også en mulighet til å profilere egen bransjen for elevene. GÅ TIL INNHOLD DORTHE MAGNUS ASK fagavdelingsleder restaurant- og matfag, Godalen videregående skole Samarbeid med næringslivet gir skolen og elevene en unik mulighet til å markedsføre seg og knytte gode relasjoner til lokale bedrifter. Dette er med på å skape trygge elever som tar rette valg. 10 5 DELTA I FAGLIGE NETTVERK Foto: Cecilie Hänninen Bedriften kan ha nytte av å være med i lokale faglige nettverk. Slike nettverk kan bidra til kompetanseutvikling gjennom faglige påfyll og erfaringsdeling, samarbeid om rekrutteringsaktiviteter og samarbeid mellom skoler og bedrifter. Deltakere i slike nettverk kan være representanter fra bedrifter og opplæringskontor, representanter fra skole og fylkeskommune, NHO og LO regionalt. Eksempel på et nettverk som har fått til mye, er faglig nettverk for restaurant- og matfag i Sør-Trøndelag. GÅ TIL INNHOLD ODDNY LANGØRGEN Opplæringsansvarlig Tunga, TINE Personal og Kompetanse Fordelene ved å delta i fagnettverket for restaurant- og matfag i Sør-Trøndelag er mange. Vi samarbeider med bedrifter i samme bransje, noe som gjør at vi kan utveksle erfaringer og lære av hverandre. Vi jobber mot det samme målet som er å øke rekrutteringen til bransjen. Fagnettverket gir oss faglig påfyll gjennom fagdagene som arrangeres. Og det tette samarbeidet med lærerne på skolene gjør at vi forstår hverandre bedre og kan samarbeide når det gjelder omvisninger og bedriftsopplæring. 11 6 KOMPETANSEUTVIKLING I BEDRIFTEN Det er viktig å legge til rette for kompetanseutvikling da de ansattes kompetanse er av betydning for bedriftens konkurranseevne. En bedrift kan være en god læringsarena hvis mulighetene for læring og utvikling er gode og at disse mulighetene benyttes. Flere faktorer kan bidra til at bedriften blir en god læringsarena for ansatte, lærlinger, elever og lærere: kan det være en fordel å styrke sin basiskompetanse før en går i gang med for eksempel fagopplæring. • å være en god lærebedrift og tilby kvalitetssikret opplæring til lærlinger • å forstå nytten av å samarbeide med utdanningsinstitusjoner • å utvikle de ansatte i tråd med bedriftens fremtidige kompetansebehov • å sette kompetanseutvikling i system • å nyttiggjøre seg av den kompetanse som allerede er eller blir tilgjengelig i organisasjonen Det finnes muligheter for bedrifter å søke om tilskudd til grunnleggende lese-, skrive- og datakunnskaper for sine ansatte. ETTER- OG VIDEREUTDANNING Etterutdanning omfatter kurs, seminarer og annen organisert opplæring som ikke gir formell utdanningskompetanse eller studiepoeng, og som primært har som formål å fornye eller oppdatere arbeidstakerens kompetanse. Videreutdanning er all formell utdanning som tas som en senere påbygning av førstegangsutdanningen. Fullføring av grunnskole eller videregående skole/ fag- og svennebrev i voksen alder regnes også som videreutdanning. Nedenfor følger en beskrivelse av kompetanseutvikling på ulike nivåer. Opplæringsaktiviteter som jobbrotasjon, kollegabasert veiledning, hospitering, konferanser og selvstudium m.m. omtales ikke her. BASISKOMPETANSE Nær en tredjedel av ansatte i matindustrien har kun grunnskole (Kilde: Mat og industri 2012). Å styrke medarbeidernes grunnleggende ferdigheter kan gi bedre gjennomføring av arbeidsoppgaver, færre feil og motiverte ansatte. For mange GÅ TIL INNHOLD Mer informasjon om ordningen finnes på Vox sine hjemmesider: www.vox.no/ FAGOPPLÆRING Det finnes flere veier til fag-/svennebrev for voksne. Praksiskandidat En ansatt kan ta fag- eller svenneprøven som privatist hvis han har tilstrekkelig erfaring i faget. Vanligvis kreves fem års praksis. Fylkeskommunen avgjør om den praksisen kandidaten viser til, kan godkjennes, og kan i spesielle tilfeller godkjenne kortere praksis. Før man går opp til den praktiske prøven må man ha bestått en teorieksamen. Det er mulig å følge eksamensforberedende kurs lokalt. Disse blir ofte arrangert i regi av en videregående skole, et opplæringskontor eller et studieforbund. Voksenlærling Som voksenlærling har man selv ansvaret for å finne en bedrift som vil inngå lærekontrakt. Denne bedriften må være godkjent lærebedrift. Hvis bedriften ikke er lærebedrift kan den søke fylkeskommunen om godkjenning. Den delen av opplæringen som ikke skjer i bedrift skal normalt organiseres av fylkeskommunen. Produktutvikler Eindride Olaussen lager smaksprøver av nye Solo-varianter. Foto: Espen Solli GÅ TIL INNHOLD GÅTIL TILINNHOLD INNHOLD GÅ 13 MESTERBREVORDNINGEN Man kan ta mesterbrev dersom man har fag-/eller svennebrev i et mesterfag, og har arbeidet i minst 2 år etter fageller svenneprøven, eller har jobbet i mesterfaget i minst 6 år. Se mer på: http://www.mesterbrev.no FAGSKOLE Fagskoleutdanninger er korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningen varer inntil to år på heltid. Tor Arne Blakarstugen hos Bakers kontrollerer deigemner. Foto: Espen Solli FAGLIGE LEDERE OG INSTRUKTØRER En god lærebedrift har dyktige faglige ledere og instruktører. Fylkeskommunene tilbyr kurs for faglige ledere og instruktører. KOMPETANSETILLITSVALGT For å få til et best mulig samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte om kompetanseutvikling kan det være nyttig at tillitsvalgte får oppdatert seg på kompetansespørsmål. Kompetansetillitsvalgt er et kurs i regi av AOF. Kurset skal bidra til at tillitsvalgte i større grad kan bidra positivt i kompetanseutviklingsarbeidet i egen virksomhet i samarbeid med ansatte og ledelse. Ved å ta fagskolen på deltid, kan man kombinere jobb og skole. Studentene har et hovedprosjekt som gjennomføres siste året. Her vil studenten kunne bidra til utvikling i egen bedrift. Eksempel på prosjekt kan være forbedringer av tekniske løsninger i bedriften, eller utprøving av nye løsninger og idéer. Mer info: http://jobbimatbransjen.no/karriere-og-utdanning/fagskoleutdanning/ ERFARINGSBASERT MASTERGRADSPROGRAM Dette er mastergradsutdanninger som retter seg mot ansatte i arbeidslivet og kan ofte tas i kombinasjon med arbeidet. Innenfor området industriell matproduksjon er det utviklet et mastergradsprogram ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Mer info: www.umb.no/matalliansen/artikkel/erfaringsbasert-mastergradsprogram-i-industriellmatproduksjon HEGE SUNDNES Kompetansetillitsvalgt i klubben, Tine Heimdal Hvordan er fabrikken vår om fem – ti år? Det vil bli endra mer prosess og datastyring. Derfor er det viktig å skolere seg. Vi mener vi er gode på kompetanseutvikling, men kan bli enda bedre. Derfor er dette kurset nyttig. GÅ TIL INNHOLD KURS OG KOMPETANSEPROGRAMMER Det finnes ulike kurs og kompetanseprogrammer for ansatte i bedrifter, organisasjoner og offentlig sektor. Her er noen eksempler på tilbydere: • Senter for etter- og videreutdanning ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap har flere tilbud skreddersydd for matindustrien. • Animalia tilbyr kurs spesielt for kjøtt- og fjørfebransjen • Næringslivets skole tilbyr effektiv, bedriftstilpasset opplæring 14 RESSURSER UTDANNINGS-, YRKES- OG KARRIEREMULIGHETER www.jobbimatbransjen.no www.taf.no www.vilbli.no www.utdanning.no www.restaurantogmatfag.no Oversikt over inngåtte partnerskapsavtaler http://nhoung.nho.no/avtaler/ Informasjon om Gründercamp i matbransjen http://jobbimatbransjen.no/grundercamp-i-matbran sjen/category214.html Etterutdanningsmateriell for personer som jobber med opplæring av elever og lærlinger i fag- og yrkesopplæringen. Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende organisasjon som i samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. www.udir.no/Utvikling/Etterutdanningsmateriell_FY/ www.ue.no Oversikt over matfagenes opplæringskontorer ØVRIGE NYTTIGE LENKER www.restaurantogmatfag.no/opplaeringskontorer Vox lyser ut midler til kurs på arbeidsplassen i lesing, skriving, regning og data. Private og offentlige virksomheter fra hele landet kan søke. FAG- OG YRKESOPPLÆRING Fagopplæringskontor hjelper alle bedrifter og lærlinger med spørsmål knyttet til opplæring i bedrift. Fylkeskommunene har ansvar for all videregående opplæring i Norge. http://utdanning.no/tema/hjelp_og_veiledning/ fagopplaeringskontorene Tilbydere av fagopplæring for voksne www.aof.no www.fu.no SAMARBEID MELLOM SKOLE OG NÆRINGSLIV Portal med informasjon om samarbeid mellom skole og bedrift www.vox.no Senter for etter- og videreutdanning utvikler og arrangerer kurs og kompetanseprogrammer for deltakere fra bedrifter, organisasjoner og offentlig forvaltning. Flere av tilbudene er skreddersydd for matindustrien. www.umb.no/matalliansen Animalia tilbyr kurs spesielt for kjøtt- og fjørfebransjen www.animalia.no http://nhoung.nho.no/temaer/naeringsliv-i-skolen Næringslivets Skole bidrar til effektiv, bedriftstilpasset opplæring som gir verdiskaping for næringslivet. Her kan din bedrift finne relevante kurs og opplæring på lokalt nivå. Mal for partnerskapsavtale www.naeringslivetsskole.no http://nhoung.nho.no/artikler/om-naeringsliv-i-skolen-nis GÅ TIL INNHOLD 15 www.jobbimatbransjen.no GÅ TIL INNHOLD 16