Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og
Årgang 1, nummer 1 Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og Rømskog 2011-2013 Kommunene på Nedre Romerike og Rømskog har vedtatt å utrede ulike interkommunale løsninger for å møte samhandlingsreformen. Målsettingen er å utvikle og forsterke de kommunale tjenestene. Prosjektet finansieres av kommunene og helsedirektoratet og skal være sluttført i 2013. I 2012 skal prosjektet fremme forslag til mulige interkommunale tjenester som del av et eller flere lokalmedisinske sentra i regionen. Utredningene er i god gang og skal kartlegge behovet i kommunene og grensesnittet opp mot Ahus. Så langt utredes mulige tilbud innenfor akuttmedisinske tjenester, herunder nytt ansvar for øyeblikkelig hjelp døgn, rehabiliteringstilbud innenfor ulike pasientgrupper, demens og palliasjon. Det utredes også behovet for forebyggende og helsefremmende tjenester herunder lærings- og mestringsvirksomhet. Videre utredes det er behov for en interkommunal samhandlingsadministrasjon. Styringsgruppen består av rådmennene. Prosjektgruppen består av kommunalsjefene samt representanter fra Ahus, høyskolen i Oslo og Akershus, Akershus fylkeskommune, NSF og fagforbundet. Det er ansatt egen prosjektstab som har ansvar for delutredningene. Kontakt info prosjektstab Britt Eirin Bøe Olssøn Prosjektleder Delprosjektleder ØHD E-post: [email protected] Mobil: 91 19 28 11 Liv Tveito Delprosjektleder SKE, rehabilitering , lindrende behandling og demens E-post: [email protected] Mobil:93 04 81 47 Trine Berget-Ausland Delprosjektleder helsefremmende og forebyggende arbeid E-post: [email protected] Mobil: 90 51 92 57 Trine Liv Brit Utredning om Ambulante tjenester og Øyeblikkelig hjelp døgn Kommunen har i dag ansvar for å sørge for øyeblikkelig hjelp til sine innbyggere. Denne plikten blir utvidet fra 2016 til å være døgnbasert og skal føre til en reduksjon i antall innleggelser i sykehusene. Utredningen skal identifisere og analysere pasientgrupper som er aktuelle for et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, og tilrettelegge for et forsvarlig tilbud til denne gruppen som er like godt eller bedre enn spesialisthelsetjenesten har. Det er legevaktene som i dag hovedsak legger inn pasienter fra kommunene til spesialisthelsetjenesten. I delutredningen deltar regionens alle 4 legevaktsordninger sammen med spesialisthelsetjenesten, ambulansetjenesten og kommunehelsetjenesten for å kartlegge pasientgrupper og utvikle den nye tjenesten som ledd i den akuttmedisinske kjeden. Utredningen danner grunnlaget for å vurdere denne tjenesten som ledd i et eller flere lokalmedisinsk senter. ”kravet til forsvarlighet innebærer konkret at sykehuset ikke kan redusere sine tilbud før tilsvarende tilbud i kommunen er etablert. Samarbeidsavtalen skal beskrive når kommunen starter opp sitt tilbud” (Veiledningsmateriell, Helsedirektoratet, 2012) Side 2 Utredning: Interkommunal samhandlingsadministrasjon ” Samhandlingsadministras jonen skal sikre at kommunene opptrer som en profesjonell og likeverdig forhandlingspart i forhandlinger med Ahus om grensesnittet mellom kommunen og sykehuset slik kapittel 6 i khol pålegger.” (fra utredningen) Prosjektet skal innen 01.10.2012 ferdigstille en utredning om innholdet i en interkommunal samhandlingsadministrasjon. Bakgrunnen er kommunenes behov for å samordne planlegging og koordinering av forvaltningsansvaret som følger ny og revidert helselovgivning. Utredningen innebærer så langt en vurdering av følgende oppgaver: 1.Forberedelse og koordinering av kommunenes partsforhold til helseforetaket for å sikre likeverdighet i forholdet til helseforetaket og forankring av faglige prosesser i kommunene i forkant av avtaleinngåelse. 2.Koordinering av helsefaglige interkommunale prosjekter og samarbeid med høyskole og forskningsmiljøer som grunnlag for å sikre kunnskapsbasert praksis. Oppgavene innbærer å kunne bistå kommunene i analyse av strategiske data, forskningsbehov og datainnhenting. 3.Regional kompetanse- og rekrutteringsstrategier, herunder samarbeid med utdanningsinstitusjoner. 4.Høringsuttalelser: Samordne felles høringsuttalelser på vegne av regionen i saker der en ønsker å påvirke utviklingen innenfor samhandlingsreformen. Ingen av oppgavene innebærer delegasjon av myndighetsutøvelse og innebærer et samarbeid på et administrativt nivå. Utredning om rehabilitering/SKE, lindrende og demens ”Samlokalisering av tjenester synes å være et av suksesskriteriene for å bygge opp døgnplasser i kommunene til observasjon, etterbehandling, lindrende behandling og habilitering og rehabilitering” (St.m.16) Prosjektet skal utrede /videreutvikle eksisterende samhandlingstiltak innenfor etterbehandling (SKE) og lindrende behandling, samt utrede behovet for samhandling på andre områder som rehabilitering og demensomsorg. En metode i utredningen er å skissere ulike pasientforløp som utgangspunkt for avklaring av behov, tilbud, kompetanse og samarbeid mellom ulike aktører i kjeden. Antall pasienter i målgruppen og krav til kompetanse vil kunne synliggjøre hva som egner seg for interkommunale tilbud. Folkehelsestatistikken viser at det er større forekomst av kols og diabetes i kommunene på Nedre Romerike enn landet forøvrig og dette er målgrupper det bl.a. jobbes videre med i prosjektet. Arbeidsgruppen for demens, som i første omgang skal utrede behovet for interkommunalt demensteam, starter opp medio august. Utredning om helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunene gis et generelt forsterket ansvar for folkehelsearbeidet, og for å redusere og forebygge innleggelser. Prosjektet skal identifisere og utvikle fellestiltak som vil kunne gi en helsefremmende gevinst innenfor primær forebygging, som for eksempel røykeslutt, fysisk aktivitet, og sekundær forebygging som oppfølging av kronisk syke innenfor for eksempel KOLS, diabetes, og på sikt redusere antall innleggelser i sykehuset. Kommunene kan utvikle og samarbeide om friskliv og lærings og mestringsvirksomhet innenfor forebyggende og generelle helsefremmende oppgaver. Dette skal sees i sammenheng med tverrfaglig kompetanse og bedre ressursutnyttelse i form av helseforbedring og økonomisk drift. Kommunenes oppbygging av lærings- og mestringsvirksomhet skal være et supplement til spesialisthelsetjenesten lærings- og mestringssentre. Årgang 1, nummer 1 Side 3 Mer om kommunenes nye ansvar for øyeblikkelig hjelp døgn (ØHD). § 3-5 i lov om kommunal helse og omsorgstjenester gir kommunene et sørge for ansvar for å gi innbyggerne tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Lovendringen innebærer en utvidelse av gjeldende plikt til å omfatte tilbud på døgnbasis. Plikten gjelder kun de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Plikten inntrer etter en innfasingsperiode over 4 år, fra 01.01.2016. Fra myndighetene side er døgnoppholdene som kommunen skal ivareta, beregnet til å utgjøre 240.000 liggedøgn på landsbasis, og innebærer en omfordeling av midlene fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten basert på en fastsatt døgnpris på 4330 kroner. Fra 2016 overføres totalt 1048 millioner fra helseforetakene til kommunenes rammer. Beløpet fases gradvis inn i løpet av årene 2012-15. For kommunene innenfor samhandlingsprosjektet Nedre Romerike og Rømskog, innebærer dette om lag 32 millioner kroner som skal benyttes til å bygge opp 20 senger, om lag 7400 liggedøgn. Sykehuset skal ikke bygge ned før kommunene har et forsvarlig tilbud på plass. Eksisterende samarbeidstiltak i regionen å bygge videre på Kommunene Skedsmo, Nittedal, Rælingen og Lørenskog har flere års erfaring med interkommunalt samarbeid innen helseområde og i tett samarbeid med Ahus. Lindrende enhet ved Skedsmotun ble etablert august 2008 og Spesialisert korttidsenhet Nordbyhagen (SKE) i januar 2009. Samhandlingsreformens intensjon om helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet er disse to enhetene gode eksempler på. Spesialisert korttidsenhet Nordbyhagen SKE tar imot ikke-utskrivningsklare pasienter fortrinnsvis over 60 år, for sluttbehandling og opptrening i overgangen mellom sykehus og hjem. SKE har som mål å bidra til å redusere antall liggedøgn i sykehuset, færre re -innleggelser og også mindre bruk av kommunale tjenester. Når flere kommuner samarbeider gir dette muligheten for å drive en stor nok enhet til å håndtere ulike behandlingsløp. Enheten har opparbeidet seg høy kompetanse til å behandle mange ulike diagnoser og tilstander, på samme tid som de har stort fokus på opptrening og tverrfaglig arbeid. Lindrende enhet Skedsmotun Lindrende enhet er et tilbud til pasienter med kreft eller annen kronisk sykdom, med kort eller begrenset forventet levetid. Tilbudet skal sørge for at pasientene gjennom samhandling mellom de ulike aktørene opplever tilbudet som en sammenhengende behandlingskjede. Palliativt team ved Ahus fungerer som et bindeledd mellom kommunene og sykehuset. Erfaring gjennom snart fire års drift har vært veldig positive og enheten får svært gode tilbakemeldinger fra både pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Når flere kommuner går sammen om et slikt tilbud vil man kunne rendyrke tilbudet mot målgruppen, som også er yngre pasienter, og som har andre behov enn det en sykehjemsavdeling vanligvis kan tilby. Psykisk helse og rus i samhandlingsreformen Regjeringen varsler i stortingsmelding ”Se meg” som nylig ble lagt frem, en gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter for rusbehandling og psykisk helsevern. Det varsles at de konkrete løsningene må utvikles lokalt i et samarbeid mellom tjenester og nivåer, og at samarbeidsplikten slik den er definert i samhandlingsreformen for pasienter innenfor somatikken , også skal gjelder for mennesker med rus. Fra 2012 ble kommunal medfinansiering og kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare innført. De økonomiske virkemidlene omfatter i første omgang ikke pasienter med psykisk sykdom eller rusavhengighet. I stortingsmeldingen varsler regjeringen en gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter for rusbehandling og psykisk helsevern. I helse- og omsorgstjenesteloven er det stilt krav om at kommuner og helseforetak skal inngå avtaler om samarbeid om en rekke oppgaver, blant annet om retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud. Konkrete løsninger må utvikles lokalt i et samarbeid mellom tjenester og nivåer. Denne samarbeidsplikten gjelder også mennesker med rusproblemer. Det skal utredes videre om plikten for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp-døgntilbud også skal omfatte rus og psykisk helse. Gitt den store andelen av pasienter med samsykelighet, er det viktig å innføre like ordninger på områdene heter det i stortingsmeldingen. Ulike ordninger kan føre til spillsituasjoner i valget mellom tjenester innen de to fagområdene. Konkret innretning og økonomiske konsekvenser vil inngå som en del av arbeidet med statsbudsjettet. Side 4 Nyttige linker: www.helsedirektoratet.no Seminar om prosjektet og samhandlingsreformen i Lillestrøm kulturhus www.samhandlingprosjektet.no www.ahus.no www.kunnskapssenteret.no Prosjektet inviterte til seminar i Lillestrøm kulturhus 10. mai. Målsettingen var å informere kommunene og sykehuset om innholdet i prosjektet og sikre inspirasjon og faglig påfyll for arbeidsgruppene som er i gang med utredningene. Styringsgruppens leder Lars Ole Saugnes ønsket velkommen, og understreket i sin innledning at prosjektet er det største samarbeidsprosjektet i regionen, og at vi i denne fasen må være rause og åpne for å tenke nytt for å møte samhandlingsreformens intensjon. Assisterende direktør ved Ahus, Stein Vaaler, returnerte i sitt innlegg behovet for raushet og dialog mellom helseforetak og kommunene for å sikre samhandlingsreformen som en retningsreform som på sikt skal føre til bedre tjenester for pasienter og brukere og en endret oppgaveportefølje både for sykehus og kommunene. 150 deltakere hørte Åsmund Kobbevik som er prosjektleder for samhandlingsprosjektet i Indre Østfold. Her har de etablert lokalmedisinsk kompetansesenter i gamle Askim lokalsykehus med utgangspunkt i et felles legevaktsamarbeid mellom 7 kommuner. Legevakttjenester med observasjonssenger suppleres av kommunenes nye ansvar for øyeblikkelig hjelp døgn (ØHD), forsterket korttid, friskliv, miljørettet helsevern og rehabilitering . Selskapet er organisert som et interkommunalt selskap etter IKS-loven. Kobbevik understreket behovet for å sikre forankring og faglig samarbeid mellom hver enkelt kommune og senteret, samt sykehuset. Denne forankringen er sikret gj e n n o m s e l s ka p e t s ve d t e k ter. Selskapet skal også sikre kompetanse og utvikling og ha en faglig koordinerende rolle i forhold til avtalearbeidet med sykehuset. Samhandlingsreformen blir ofte også betegnet som en kompetansereform da kommunene får nye oppgaver som krever ny kompetanse og også ansvar for å tilrettelegge for forskning. Kari Os og Berit Skjerve fra utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenesten i Akershus kunne vise til mange gode utviklingsprosjekt som er i gang i flere kommuner og i samarbeid med sykehus og høyskole. Tema var bl.a. kunnskapsbasert praksis, ALERT, tilrettelegging for forskning og hvordan jobbe med strategisk kompetanseplanlegging. Siste økt i seminaret var avsatt til forebygging og innovasjon. Eivind Bjørnstad fra utviklingssenteret i Eidsberg kommune snakket overbevisende om at kommunene har mye å hente på utvikling av omsorgsteknologi. Han la fram eksempler på ulike teknologiprosjekter som medisinadministrering, elektronisk pasientjournal, prehospitale avklaringer i eget hjem og helsebemannet callsenter Reidun Rønningen, faglig leder for LMS Ahus, informerte om prosjektet sykehuset drev sammen med bydelene i Oslo, med fokus på pasienter med innvandrerbakgrunn ”Å leve med diabetes”. ”Den nye kommunerollen innebærer at vi må bygge regional og lokal kompetanse og senteret skal ivareta en slik rolle”, Kobbevik, prosjektleder Lokalmedisinsk kompetansesenter Indre Østfold :
© Copyright 2024