1. No category

.
Rapport 2013-01
Drivtelling av gytefisk i lakseførende
elver i Troms i 2012
Øyvind Kanstad-Hanssen
2013-01
Rapport nr.
Antall sider - 12
Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012.
Tittel ISBN- 978-82-8312-034-9
Forfatter(e) -
Øyvind Kanstad-Hanssen
Oppdragsgiver - Eget prosjekt (tilskuddsbasert)
Referat:
Høsten 2012 ble forekomsten av laks og sjøørret registrert ved drivtelling i 9 elver/vassdrag i Troms.
Gytebestandsmålet (GBM) ble dokumentert oppnådd i 5 av 9 elver der GBM er utarbeida. I tre av de
øvrige elvene varierte oppnåelsen av GBM fra 25 % til 55 %. For Salangsvassdraget gir ikke
drivtellingen grunnlag for å vurdere måloppnåelse i og med at nedre 13 km av vassdraget ikke ble
undersøkt. I alle av de undersøkte elvene er det i tillegg til laks bestander av sjøørret, selv om
bestandene må anses som tynne i i Ånderelva, Tennelvvassdraget og Skøelva. Sjørøye ble kun
påvist i Kvænangselva, samt med to individer i Ånderelva.
Lødingen, januar 2013
Postadresse : postboks 127
8411 Lødingen
Telefon :
E-post :
75 91 64 22 / 911 09459
[email protected]
forsidefoto: Sondre Bjørnbet
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-01
Forord
Innhold
Denne rapporten gir en oppsummering av
resultatene fra drivtelling/dykking av laks,
sjøørret og sjørøye i 9 lakseførende elver i
Troms. Arbeidene er finansiert gjennom
tilskuddsmidler fra Fylkesmannen i Troms,
unntatt registreringene i Skøelva som ble
bekosta av elveeierlaget.
Forord
2
1. Innledning
3
2. Områdebeskrivelse
3
3. Metoder
4
4. Resultater
4.1 Kvænangselva
4.2 Lakselva-Aursfjord
4.3 Lyselva
4.4 Ånderelva
4.5 Tennelvvassdraget
4.6 Skøelva
4.7 Salangselva (øvre)
4.8 Spansdalselva
4.9 Lakselva-Gullesfjord
6
6
6
6
6
6
6
7
7
7
5. Diskusjon
8
6. Litteratur
9
Øyvind K. Hanssen
prosjektleder
Vedlegg
10
side
2
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-01
1. Innledning
Lakseforvaltningen i Norge skal bygge på et ”føre var”-prinsipp som avhenger av at det fastlegges
vassdragsspesifikke referansepunkter. Innføringa og utarbeidinga av gytebestandsmål er et slikt
referansepunkt, som fastsetter et krav til bestandsmål (antall hofisk/gytebiomasse) som skal sikre at
bestanden holdes over bevaringsgrensen (Hindar m. fl. 2007, Anon 2009a,b).
En enkel måte å kontrollere om det fastsatte gytebestandsmålet er overholdt er å registrere hvor
mye hofisk som står i elva ved gytetidspunktet. Drivtelling av gytefisk av laks, sjøørret og sjørøye er
en enkel og kostandseffektiv metode, som forutsatt utført med kvalifisert personell, gir et relativt høyt
presisjonsnivå. I elva Skjoma i Narvik kommune har den totale oppvandringen av anadrom fisk blitt
registrert med videokamera siden 2001, og de siste syv årene er det i tillegg gjennomført drivtellinger
i elva (Lamberg m.fl. 2009a, Lamberg m.fl. 2009b). Sammen med opplysninger fra offentlig
fangststatistikk har drivtellingene i gjennomsnitt for perioden gitt kun 1 % lavere antall laks enn
videoovervåkningen, og tilsvarende 2 % lavere antall sjøørret. På samme måte er det utført
drivtellinger i Åelva/Åbjøra i Bindal kommune i 2008 og 2009, der oppvandringen til øvre del av
vassdraget overvåkes med video i en laksetrapp. Her var observasjonene fra drivtellingene pluss
innrapporterte fangster 8-12 % lavere enn videoovervåkningen, men tallene her er antatt å fange
opp en del urapportert fangst (Lamberg m.fl. 2009c). I Skibotnelva i Troms ble det utført en
metodetest basert på gjenobservasjon av radiomerka fisk (fisk merka 2-3 dager før drivtelling, og
verifisert fortsatt elveopphold gjennom tracking to uker etter drivtelling). Av 26 merka fisk ble 22 (85
%) observert under drivtelling, et resultat som vurderes som veldig bra i og med at visibiliteten av
merket ikke er god og avhengig av hvilken side fisken observeres fra (Kanstad Hanssen 2010).
Gjennom offentlige tilskudd og støtte/oppdrag fra vassdragsregulanter ble det utført
gytefisktelling/drivtelling i til sammen 9 elver i Troms høsten 2012. Denne rapporten gir en enkel
oppsummering av resultatene fra registreringene i 2012, og om gytebestandsmålene dette ene året
var oppfylt.
2. Områdebeskrivelse
Høsten 2012 ble forekomsten av laks, sjøørret og sjørøye i 9 elver i Troms, fra Kvænangselva i nord
til Lakselva-Gullesfjord i sør, kartlagt eller forsøkt kartlagt ved drivtelling/dykking ( figur 1, tabell 1).
Svømte og undersøkte strekninger fremgår av kart i vedlegg.
side
3
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-01
Figur 1 Kart over Troms fylke med markering for undersøkte elver.
Tabell 1 Oversikt over elver med nedsbørfelt, samla lakseførende strekning, svømt (kontrollert) strekning,
gjennomsnittlig elvebredde og areal av kontrollert (svømt) lakseførende strekning (tall i parentes er areal
oppgitt i forbindelse med fastsetting av GBM).
Elv
Kommune
Nedbørsfelt Lakseførende
Svømt
Bredde
Areal
2
(km )
strekning (m) strekning
(m)
(ha)
Kvænangselva
Kvænangen
311,2
10 800
10 000
15,5
15,5 (31,1)
Lakselva(Aursfjord)
Balsfjord
89,0
4 900
4 900
8,5
4,2
Lyselva
Lenvik
137,5
-3 500
15
5,3
Ånderelva
Tranøy
67,5
11 500
11 500
16
18,4 (27,4)
Tennelvvassdraget
Tranøy
30,2
6 000*
6 000
6
3,6 ()
Skøelva
Sørreisa
163,8
11 600
2 800
14
3,9
Salangselva (øvre)
Bardu
877
43.400
30 100
29
87,3 (252)
Spansdalselva
Lavangen
143,1
13 700
13 700
11
15,1 (34,9)
Lakselva(Gullesfj)
Kvæfjord
25,2
6 600
5 800
11
6,5 (12,6)
3. Metoder
Gytefiskregistreringene i Troms ble gjennomført i tidsrommet 3. oktober til 12. november.
Tidspunktet for hver elv ble forsøkt lagt så nært opp til antatt gytetidspunkt for laks som mulig.
Høsten 2012 var relativt tørr, og ga i utgangspunktet gode telleforhold i de fleste elvene. Tidlig
tilfrysing (fra 15. oktober) av elvene bidro imidlertid til at flere planlagte elver ikke kunne kartlegges i
2012. Antall tellere varierte fra elv til elv, og fremgår av resultatkapitelet. Antall tellere ble tilpassa
bredden på elva slik at hele tverrprofilen av elva ble visuelt dekt. Hver drivteller var utstyrt med egen
skriveplate med vannfast papir, og hver teller kunne notere og kartfeste observasjoner etter eget
side
4
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-01
behov. All fisk ble klassifisert etter størrelse. For laks ble det benytta kategoriene smålaks (<3kg),
mellomlaks (3-7kg) og storlaks (>7kg). Sjøørret ble delt i gruppene <1 kg, 1-3 kg, 3-7 kg og >7 kg.
Eventuell sjørøye deles inn etter samme kategorier som sjøørret. I de fleste elvene ble all laks
forsøkt registrert som hannfisk eller hofisk. Basert på morfologiske trekk som skader på finner
(primært spord, bryst- og ryggfinne), pigmentering og gjellelokkforkortelse har rømt oppdrettsfisk blitt
skilt fra villfisk. I tillegg vil ofte adferd og generelle avvik i utseende skille oppdrettslaks fra stedegen
laks i de ulike elvene. I et studium i seks vest-landselver ble det vist at over 80 % av rømt laks
(verifisert gjennom skjellprøver) ble korrekt identifisert under drivtelling (Lehmann et.al 2008). Studiet
viste også at ingen villfisk feilaktig ble vurdert som rømt laks. Tilsvarende kontroller er ikke utført i
elver i Nord-Norge, og resultatene fra Vestlandet kan på grunn av ulike forhold i elvene avvike fra
hva vi ville funnet i nord-norske elver. Vi mener imidlertid at våre registreringer av rømt oppdrettslaks
gir en god indikasjon på relative andeler av rømt laks i mellom elver. Registreringene av rømt fisk må
brukes med den usikkerheten de innebærer, og manglende observasjoner av rømt laks i en elv gir
en klar indikasjon om at det er lite eller ingen rømlinger i elva. Når våre registreringer sammenlignes
med øvrige tall for andel rømt fisk i vassdragene (fra sportsfiskefangster og overvåkingsfiske) må det
tas hensyn til at våre registreringer skjer etter at det har vært et uttak av rømt fisk fra elvene, og
således skal våre tall ligge lavere enn øvrige registreringsmetoder.
Selve drivtellinga utføres ved at teller(-ne) svømmer aktivt nedover elva (passivt driv kun i
strømsterke partier). Stans i tellingene gjøres kun ved naturlig stoppunkter som grunne strømnakker
eller stilleflytende partier der det ikke står fisk. For å ha tilfredsstillende oversikt må teller holde
blikket så langt fremfor seg som sikten tillater og pendle med hode fra side til side for å avsøke så
stor sektor som mulig. For å unngå dobbel-registrering av fisk er det viktig å kun telle fisk som
passeres, og ikke fisk som svømmer fremfor nedover elva.
Benytta lakseførende strekninger tar utgangspunkt i vandringshindre og antatte lakseførende
strekninger som det fremgår av rapporter. Oppmålingene av lakseførende strekning og strekning
som ble undersøkt i forbindelse med gytefiskregistrering er utført med programvaren Mapsource fra
Garmin. Beregning av gjennomsnittlig elvebredde er utført ved oppmåling (ca 4 tverrsnitt per km elv)
fra www.norgeibilder.no. Flomsletter og store tørrfall er ikke medregnet.
side
5
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-01
4. Resultater
4.1 Kvænangs elva
Meget klar elv med 12-15 m sikt den 1/10 ga god dekning med en teller (Øyvind K Hanssen). Det ble
observert totalt 378 laks, fordelt på 155 smålaks, 169 mellomlaks og 64 storlaks. Av disse ble 123
laks observert ovenfor fisketrappa. Det ble ikke registrert laks som var utgytt, og det antas derfor at
registreringene ble utført under eller rett før gyting hos laks. Det ble registrert tre sikre oppdrettslaks
(0,8 %). I tillegg til laks ble det også registrert 93 sjøørret og 26 sjørøye. Blant ørretene dominerte
umoden, små sjøørret (88 %). Om lag 800 m av den øvre lakseførende delen av elva ble ikke
undersøkt på grunn av elvas karakter (steinete og flere mindre fossestryk). Videre nedover elva ble
til sammen om lag 800 m med strie stryk og utilgjengelige kulper ikke undersøkt, men
registreringene inntil områdene og i lignende partier viste enten svært lave fisketettheter eller fravær
av fisk. Anslagsvis kan det dreie seg om 15-30 fisk innefor disse områdene. Vi anser derfor ikke at
eventuell fisk på de ikke-kartlagte strekningene vil påvirke det totale telleresultatet i betydelig grad.
Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 780 kg (192 hofisk), mens oppgitt GBM er 430 kg
hofisk eller 172 hofisk. Måloppnåelsen var dermed 181 %.
4.2 Lakselva (Aursfjord)
Elva ble svømt 7/10 og sikten var 5 m, noe som ga god dekning med en teller (elva ble delt mellom
to tellere-Sondre Bjørnbet/Øyvind K Hanssen). Det ble observert totalt 177 laks, fordelt på 153
smålaks, 22 mellomlaks og 2 storlaks. Det ble ikke registret utgytt hofisk eller fisk under gyting, og ut
fra fordelingen av laksen i elva antar vi at registreringa ble utført før gytinga. Det ble ikke registrert
sikre oppdrettslaks i elva. I tillegg til laks ble det også registrert 112 sjøørret, de fleste (n=70)
umodne fisk. Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 212 kg (113 hofisk), mens oppgitt
GBM er 90 kg hofisk. Måloppnåelsen var dermed 235 %.
4.3 Lyselva
Elva ble svømt 17/10 av en teller (Øyvind K Hanssen), og med sikt på 8-10 m ble det oppnådd god
kontroll over elva fra Lysvatnet til Sjøvatnet. Det ble observert totalt 157 laks, fordelt på 61 smålaks,
87 mellomlaks og 9 storlaks. Laksen ble i hovedsak observert i øvre halvdel av elva. Det ble
observert gravende laks, og noen få utgytt fisk ble observert. Det ble observert 2 oppdrettsfisk i elva
(1,3 %). Vi registrerte 46 sjøørret i elva. Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 299 kg (83
hofisk), mens oppgitt GBM er 330 kg hofisk. Måloppnåelsen basert på registreringene i Lyselva var
dermed 91 %, men for hele vassdraget må trolig gytebestandsmålet anses som oppfylt gjennom
gyting i innløpselvene.
4.4 Ånderelva
Elva ble svømt 6/10 av to tellere (Øyvind K Hanssen og Sondre Bjørnbet) som delte elva mellom
seg. Sikten var 8 m meter og ga god kontroll over elva. Elva ble telt fra innsjøen og ned til sjøen. Det
ble observert totalt 356 laks, fordelt på 322 smålaks, 25 mellomlaks og 9 storlaks. Det ble ikke
registrert sikre oppdrettslaks. I tillegg til laks ble det observert 14 sjøørret (12< 1 kg og 2 1-3 kg).
Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 550 kg (220 hofisk), mens oppgitt GBM er 378 kg
hofisk eller 151 hofisk. Måloppnåelsen var dermed 145 %.
4.5 Tennelvvassdraget
Elva ble svømt 6/10 av av to tellere (Øyvind K Hanssen/Sondre Bjørnbet) som delte vassdraget/elva
mellom seg. Sikten var 4,5-5 m meter og ga god kontroll over elva. Innløpsbekkene til innsjøen ble
også kartlagt, men det ble kun registret to laks og en sjøørret i en av de kontrollerte bekkene. Det ble
observert totalt 60 laks, fordelt på 52 smålaks og 8 mellomlaks. Det ble ikke registrert oppdrettslaks.
I tillegg til laks ble det observert 10 sjøørret (5< 1 kg og 5 1-3 kg). Gytebiomassen av observert laks
var anslagsvis 64 kg (32 hofisk), mens oppgitt GBM er 257 kg hofisk eller 128 hofisk. Måloppnåelsen
var dermed 25 %.
4.6 Skøelva
Elva ble svømt 10/10 av en teller (Øyvind K Hanssen) og sikten var 7-10 m. Elva var relativt lita, og
da sammen med sikten god dekning av elva fra fossen og ned til sjøen. Det ble observert totalt 101
side
6
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-01
laks, fordelt på 53 smålaks, 32 mellomlaks og 16 storlaks. Det ble registrert 6 sikre oppdrettsfisk i
elva (6 %). I tillegg til laks ble det registrert 11 sjøørret, hvorav 6 var mindre enn ett kg og 5 var 1-3
kg. Gjennom fisketrappa ble det gjennom sesongen registrert 247 laks. Dersom vi legger til grunn
samme kjønnsfordeling på denne fisken som observert under drivtellinga og snittvekter basert på
innrapporterte fangster tilsier det at samla gytebiomasse i hele elva var anslagsvis 681 kg (117
hofisk). Oppgitt GBM er 368 kg hofisk eller 122 hofisk og tilsier at måloppnåelsen var 185 %.
4.7 Salangselva (øvre)
Elva ble svømt 7/10 og 11/10 av to tellere (Øyvind K Hanssen/Sondre Bjørnbet). Sikten var nær 20
m meter og ga god kontroll. Elva ble svømt fra vandringshinder ved Storfossen og ned til Fosseng
11/10, mens strekninga videre ned til Kistefossen ble svømt 7/10. Den om lag 700 m lange
strykstrekniga rundt Langfossen ble ikke svømt/kontrollert. Det ble observert totalt 24 laks, fordelt på
12 smålaks, 9 mellomlaks og 3 storlaks. Det ble ikke registrert oppdrettslaks. Det ble registrert 8 laks
ovenfor strykene ved Langfossen, mens resten ble registrert på en 400 m lang strekning ovenfor
Kistefossen. I tillegg til laks ble det observert 208 sjøørret (44< 1 kg,149 1-3 kg, 11 3-7 kg og 4 >7
kg). Av disse ble 185 registrert ovenfor strykene ved Langfossen. Gytebiomassen av observert laks
var anslagsvis 50 kg (10 hofisk), mens oppgitt GBM er 1741 kg hofisk. Måloppnåelsen var dermed
svært lav, men 13 km lakseførende strekning nedstrøms Kistefossen inngår ikke i
registreringa/beregninga.
4.8 Spansdalselva
Drivtelling ble utført 8/10, og elva ble delt mellom to tellere (Øyvind K Hanssen/Sondre Bjørnbet)
Sikten var 7-9 m. Det ble totalt registrert 82 laks, fordelt på 36 smålaks og 23 mellomlaks. En del
gravende par ble observert i elva. Fisken stod i hovedsak fordelt nedenfor fossestrykene. Det ble
registrert 18 sikre oppdrattslaks, tilsvarende 18 %. I tillegg ble det registrert 202 sjøørret. Det ble
registrert mye landbruksavfall i nedre halvdel av elva, og i samme del av elva var det også klare spor
av ureglementert fiske i form av funn av tau (garntau), store sluker etc. Gytebiomassen av observert
laks var anslagsvis 106 kg (33 hofisk), mens oppgitt GBM er 241 kg hofisk eller 76 hofisk.
Måloppnåelsen var dermed 44 %.
4.9 Lakselva (Gullesfjord)
Elva ble svømt 29/09 av en teller (Øyvind K Hanssen). Sikten i elva var 7-8 m, og ga god dekning i
elva. Øvre 7-800 m av elva ble ikke svømt på grunn av at elva her varr svært lita, grunn og stri. Det
ble observert totalt 34 laks, fordelt på 19 smålaks og 15 mellomlaks. Det ble ikke registrert
gyteaktivitet hos laksen. Det ble gjort en sikker observasjon av oppdrettsfisk (2,8 %). Det ble
observert 148 sjøørret i elva. Gytebiomassen av observert laks var anslagsvis 48 kg (19 hofisk),
mens oppgitt GBM er 87 kg hofisk eller 35 hofisk. Måloppnåelsen var dermed 55 %.
Tabell 2 Registreringer av laks og sjøørret ved drivtelling i elver i Troms høsten 2012.
Elv
Laks
Sjøørret
små
mellom
stor
Sum Opp- <1kg
1-3
3-7
laks drett
♀
♂
♀
♂
♀
♂
Kvænangselva
Lakselva(Aursf)
Lyselva
Ånderelva
Tennelvvassd.
Skøelva
Salangselva
Spansdalselva
Lakselva(Gullesfj)
61
101
24
191
29
22
3
12
11
94
52
37
131
23
31
9
24
8
102
10
55
16
3
15
4
16
7
67
12
32
9
5
17
5
17
8
29
2
4
5
11
3
5
-
35
0
5
4
5
8
-
378
177
157
356
60
101
24
82
34
3
2
6
18
1
82
70
33
12
5
6
44
61
99
11
42
13
2
5
5
149
123
32
11
18
17
Sr
>7
4
-
26
2
-
side
7
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-01
Tabell 3 Oversikt over antatt snittvekt og gytebestandsmål (GBM) (jfr. Hindar m.fl 2007), samt observert
gytebestand (OGB) i elver i Troms høsten 2012. Antall kg OGB er beregna ut fra gjennomsnittsvekter i
innrapporterte sportsfiskefangster. Differanse angir forskjellen mellom oppgitt GBM og OGB (tall i parantes er
fra året før).
Elv
Snittvekt
GBM
GBM
OGB
OGB
Differanse
hofisk
(kg hofisk)
(ant. hofisk) (kg hofisk) (ant. hofisk)
(kg)
Kvænangselva
Lakselva(Aursfjord)
Lyselva
Ånderelva
Tennelvvassdraget
Skøelva
Salangselva
Spansdalselva
Lakselva(Gullesfj)
2,5
2,5
2,0
3,3
3,2
2,5
430
90
330
378
257
368
1741
241
87
172
151
128
112
76
35
780
212
299
550
64
715*
50
106
48
192
113
83
220
32
172*
10
33
19
+350 (+567)
+122 (-7)
-31
+172
-193 (-248)
+347 (+260)
-1691
-135(-188)
-39
*inkluderer registreringer i fisketrappa
5 Diskusjon
Oppsummeringa av drivtellingene som ble gjennomført i Troms i 2012 viser at gytebestandsmålet
(biomasse) var oppnådd i 5 (56 %) av 9 elver med kjent gytebestandsmål. Høsten 2012 ble de fleste
elvene islagt allerede i midten av oktober, noe som er uvanlig tidlig. Dette medførte at flere av de
planlagte registreringene ikke kunne gjennomføres. Alle utførte tellinger ble imidlertid utført under
gunstige forhold, det vil si på relativt lita elv og med god sikt. Gjennomgående var gytinga sein i de
fleste elvene, og basert på registreringer tidligere år forskjøvet med om lag to uker. I elver der
gytebestandsmålet ikke ble nådd varierte måloppnåelsen fra 25 til 55 %. I Salangselva kan ikke
måloppnåelsen vurderes ut fra gytefisktellingene, siden strekninga nedenfor Kistefossen ikke inngikk
i registreringene. Imidlertid viser registreringen i Salangselva at trappene i Langfoss-området
fungerte i 2012 siden vi registrerte noe laks og spesielt sjøørret ovenfor Langfoss-strykene. I Lyselva
ble det registrert en måloppnåelse på 91 %, men da er ikke evnetuell forekomst av laks i
innløpselvene rundt Lysvatnet tatt med eller eventuell forekomst av laks i Sjøvatnet. Vi anser derfor
gytebestandsmålet som oppnådd i vassdraget som helhet. I elvene som fylte gytebestandsmålet
varierte måloppnåelsen fra 145 til 235 %. I alle disse elvene har det vært åpent for fiske i 2012. Våre
observasjoner av oppdrettslaks viser at gjennomsnittet for alle elvene var 3,2 % rømt fisk i elvene. I
fire av de undersøkte elvene ble det ikke påvist rømt fisk, mens innslaget var høyt i Spansdalselva.
Våre registreringer av rømt fisk gir et minimumstall for andelene disse utgjør i totalbestandene i hver
elv. Selv om undersøkelsene fra vestlandet har vist at feilmarginene kan være relativt lave (Lehmann
et.al. 2008), har ikke tilsvarende kontroller blitt utført i elver typiske for Troms og Nordland og
tilsvarende presisjon kan ikke uten videre forutsettes her. Vi understreker også at våre
observasjoner av rømt laks skjer etter at rømt laks aktivt har blitt fiska ut av flere av elvene.
I tillegg til registreringer av gytefisk av laks registreres også all annen anadrom fisk i elvene. Sjøørret
ble registrert i alle elvene, men bestandene er trolig svært små i Ånderelva, Tennelvvassdraget og
Skøelva. Sjørøye ble i 2012 kun påvist i Kvænangselva og i med to individer i Ånderelva.
side
8
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-01
6 Litteratur
Anon. 2009a. Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning. Rapport fra Vitenskapelig råd for
lakseforvaltning nr 1, 230 s.
Anon. 2009. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse og beskatningsråd for de enkelte bestandene.
Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 1b, 357 s.
Gjertsen, V., Lamberg, A., Bjørnbet, S., Kanstad Hanssen, Ø., Kibsgaard, B. & Øksenberg, S: 2012.
Gytefiskregistrering i Saltdalselva i 2012. Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye 35.oktober 2012. Skandinavisk naturovervåking. Rapport 20/2012. 18 sider.
Gjertsen, V., Lamberg, A., Bjørnbet, S., Kanstad Hanssen, Ø. & Kibsgaard, B. 2012b.
Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012. Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye
3-4.oktober 2012. Skandinavisk naturovervåking. Rapport 19/2012. 21 sider.
Hindar, K., Diserud,D.,Fiske,P., Forseth,T., Jensen, A.J., Ugedal, O., Jonssen, N., Sloreid, S.-E., Arnekleiv, J.
V., Saltveit, S. J., Sægrov, H. Og Sættem,L.M. 2007. Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA
Rapport 226. 78 sider.
Lamberg, A, Bjørnbet, S., Gjertsen, V., Kanstad Hanssen, Ø. og Øksenberg S. 2010a. Gytefiskregistrering i
Saltdalselva i 2010. Resultater fra drivtellnger av laks, ørret og røye 19 til 21. oktober 2010. VFI-rapport
17/2010. 23 s.
Lamberg, A, Bjørnbet, S., Gjertsen, V., Kanstad Hanssen, Ø. og Øksenberg S. 2010b. Gytefiskregistrering i
Beiarelva i 2010. Resultater fra drivtellnger av laks, sjøørret og sjørøye 25.oktober og 3-4. november i 2010.
VFI-rapport 18/2010. 24 s.
Lamberg, A, Bjørnbet, S., Gjertsen, V., Kanstad Hanssen, Ø., Kibsgaard, B. og Øksenberg S. 2010c.
Gytefiskregistrering i Rana og Røssåga i 2008 til 2010. VFI-rapport 15/2010. 20 s.
Lamberg, A., Strand, R., Bjørnbet, S. og Gjertsen, V. 2010d. Gytebestander av laks og sjøørret i
Åbjøravassdraget i Bindal kommune i 2010. VFI-rapport 19/2010. 30 s.
Lamberg, A., Strand, R. & Øksenberg, S. 2009a. Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma fra 2001 til
2008. LBMS-Rapport 02-2009. 30s.
Lamberg, A., S. Øksenberg & R. Strand. 2009b. Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009. Resultater fra
drivtellinger av laks, ørret og røye 7. til 8. oktober 2009. VFI-rapport 5/2009:14s.
Lamberg, A., S. Øksenberg & R. Strand. 2009c. Gytebestander av laks og sjøørret i Åbjøravassdraget i Bindal
kommune i 2009. Resultater fra videoregistrering i Brattfossen og drivtelling av gytefisk. VFI-rapport
7/2009:26s.
Lehmann, G.B, Wiers, T. & Gabrielsen S-E. 2008. Uttak av rømt oppdrettslaks i vassdrag - undersøkelser
høsten 2007. LFI-rapport nr 149. 31 sider.
side
9
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-01
Vedlegg
Vedlegg 1 Kartutsnitt fra de enkelte elver hvor det ble gjennomført drivtelling høsten 2012. Svømte
strekninger er markert på hvert kartutsnitt.
Kvænangselva
Lakselva (Aursfjord)
Ånderelva
side
10
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-01
Tennelvvassdraget
Skøelva
Salangselva
side
11
Ferskvannsbiologen
Rapport 2013-01
Spansdalselva
Lakselva (Gullesfjord)
side
12