1. No category

Kva laks er det som eigentleg
sym rundt i elvane våre?
Even Søfteland
Sjømatdagene 2013
Kultivering
? - 1960 – 1970 – 1980 – 1990 - ?
Innsamling av gener
? - 1980 – 1990 – 2000 - ?
Rapport
Utarbeidet
Kva laks
? er det som eigentleg
sym rundt i elvane våre ?
CapMare AS
- Even Søfteland
- Jan A. Brekke
- Odin T. Akselberg
Finansiert
HardangerFjordLauget
FHL
Metode
• Søk i offentlege arkiv – Statsarkivet for Hordaland og Sogn og
Fjordane samt Fylkesmannen i Hordaland.
• Telefon- og direkte samtaler med kompetansepersonar
(elveeigarar, personar tilsett i forvaltninga, oppdrettarar m.v.).
• Data frå offentlege rapportar, her under publisert forsking.
• Tilgjengelege, skriftlege, data frå familien Johnsen på Bømlo.
NB: Dette er ingen forskingsrapport men en faktarapport
Lakseyngel fra
Brandasundet (År 19-)
Til elv / mottaker
Buelv og Kinso
Bømla Jeger og Fisk
Elver i Hardanger
Etneelva
Fitjarelven
Fjonselva
Fjærelva
Fyksesund
Haugesund Jeger og
Fiskeforening
Jondalselva
Kinso
Kjærelva
Kvinnherad og Hardanger
Kvinnheradselvene
Matre og Uskedalen
Matreelva
MOWI, Øyerhavn
Nedre Nidv Grunneigerlag
Omvikedalselva
Oselven
Rosendal
Simadal
Skånevik
Storavatnet Fitjar
Sveio og Fjæra
Tørvikbygd
Uskedalelva
Ænes
Øystese
Ådlandsvatnet
Åkraelva
Åmund Ellingsen
Sum
(antall
i 1000)
1 260
40
59
35
250
9
20
148
5
20
48
5
72
36
47
0
5
10
48
2
25
2
18
3
45
60
1
32
2
15
157
0
41
66
0
67
0
68
0
69
71
70
141
12
10
20
5
71
119
50
4
20
72
136
73
141
74
186
75
112
6
11
5
55
45
40
40
10
10
10
40
30
40
76
80
40
77
55
78
40
79
4
5
35
6
4
4
80
59
81
96
82
20
4
5
20
45
15
25
3
5
12
20
36
32
15
5
24
10
24
2
25
2
18
3
20
20
5
60
10
1
2
2
20
15
20
20
20
21
20
15
20
15
12
15
20
Settefisk (laks) frå Brandasundet
Elv / mottakar
Sum antall
(i 1000)
441,5
Botnelva, totalt
3
Bruelv og Kinso
4,5
Bruelva
4
Burelva, Mauranger
2
Omvikedalselva Dimmelsvik
2
Elver i Hardanger
2
66
29
2
Fjærelva
85
6
Kjærelva
73
41
74
39,5
75
47
76
34,5
77
18,5
78
32
79
42
2
22
16
72
31
2
Fjonselva
Kinso
71
45
2
7
33
70
28
4
Fitjarelva
Jondalselva
69
9
4,5
84
3
68
10
3
Etneelva
Hatteberg
67
22
9
8
9
9
15
1,5
12
1,5
4
7
7
10
10
1
2
8
6
1,5
2
8
6
10
10
6,5
9
9
5
4
3
6
13,5
5
7
3
10
6
4
6
6
4
2
3,5
Kvinnherdaselvene
13
13
Opo
12
12
Sagvåg
1
Skånevikselva
12
Storavatnet Fitjar
24
Tendalselva
1
Tungesvikelvene
8
Uskedalselva
8
Ådlandsvatnet
Åkra Tungesvik, Skånevik
39,5
1
1
6
5
2
3
1
1
5
6
4
2
1
2
1
1
4
3
5
3
4
1
5
20
3
3
4
3
4
5
5
8
4
4,5
2
7
Åkraelva
8
2
Ølen
2
2
Ænes
2
2
80
0
Flytting mellom elvar
Utsett mellom ulike vassdrag i
Hordaland
Sum antall
Stamme
44821
90
91
Surna
Vikja
8610
21543
92
93
94
95
96
Jondal
0
8168
97
Jondal
0
0
0
6500
Jondalselva
2828
2828
Bondhuselva
5970
2542
1428
2000
Austerpollselva
12486
6246
1740
4500
Osa
23537
9927
5000
8610
Utsett av laks samanlikna med
potensiell produksjon
Utsett av ikke stedbundne individ av laks i Hardanger
250000
Individ i antall
200000
150000
Naturlig produksjon av smolt
Grenseverdi for genetisk utrydding over tid (35%)
Utsett individ totalt ikke stedbunden stamme
100000
50000
0
1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982
Fangst
og
Flytting
av
genetisk
materiale
- Hordaland og
Sogn og
Fjordane
Fangst
og
Flytting
av
genetisk
materiale
- Trøndelag
Innsamling til frossen genbank
Hordaland
G.NR VASSDRAG
antall fisk pr.sesong
1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 >2002 SUM VILL
36
Oselva
6
15
5
15
1
L
L
L
11
10
F
F
F
F
F
F
F
F
63
53
37
Loneelva
15
15
3
16
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
49
47
38
Vosso
18
5
8
8
9
F
F
F
20
F
12
F
F
F
F
F
F
F
80
77
39
Etne
16
12
3
7
12
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
50
45
66
Eio\Bjoreio
2
7
2
9
0
0
0
8
6
3
L
2
3
L
L
L
L
39
35
92
Opo
8
10
0
3
5
0
4
4
4
0
2
0
0
0
0
0
40
24
100
Prikkauren
18
0
0
20
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
L
38
38
120
Seimselva
1
1
0
U
U
U
U
U
U
U
U
U
U
2
2
127
Granvinelva
10
7
12
5
6
10
0
2
0
0
0
0
0
0
0
52
35
128
Tysseelva
4
13
3
1
5
U
U
U
U
U
U
U
U
U
U
26
12
129
Daleelva
8
11
3
6
8
18
13
18
F
F
F
F
F
F
F
85
47
130
Jondalselva
7
8
7
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
22
13
131
Arnaelva
5
5
5
1
U
U
U
U
U
U
U
U
U
U
U
16
8
132
Øysteseelva
10
11
8
6
U
U
U
U
U
U
U
U
U
U
U
35
23
133
Ekso
8
6
3
9
8
9
0
0
L
L
L
L
L
L
L
43
22
135
Rosendalselva
2
3
4
1
4
U
U
U
U
U
U
U
U
U
U
14
6
136
Uskedalselva
3
5
2
3
0
5
0
0
0
0
0
0
0
0
0
18
13
143
Omvikdalselva
7
4
0
0
0
U
U
U
U
U
U
U
U
U
U
11
8
153
Steindalselva
3
1
6
2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
12
8
169
Granvin-sjøørret
9
27
13
0
0
F
F
F
F
F
F
F
49
49
744
565
55
49
52
122
104
74
48
64
100
33
39
0
4
0
0
0
0
0
Konklusjon
•
Det har vore seld ca. 1.8 millionar lakseindivid av ukjent opphav til ulike elvar i Hardanger og Sunnhordland.
Tilsvarande i Sogn og Fjordane.
•
Det er i einskilde år er sett ut meir framand laks i einskilde elvar i Hardanger og Sunnhordland enn det elva sjølv er
berekna skal produserast naturleg. Om ein legg til grunn Norsk Institutt For Naturforskning (NINA) si metode for å
fastslå betandstilstand for laks i ei elv, så har elveeigarane og statleg forvaltning bidrege til at fleire lokale
laksebestandar har gått tapt i Hardanger og Sunnhordland. Det same gjeld sannsynleg òg for Sogn og Fjordane.
•
Det genetiske materialet lokalt har vore ”godt utvatna” over fleire tiår. Tala i rapporten slår fast at få om nokre av
elvane i Hardanger og Sunnhordland kan hevde at dei berre har laks av stadeige opphav.
•
Einskilde elvar i Hardanger og Sunnhordland som i fleire år har hatt store utsett av framande lakseindivid, har etter
ei tid levert genetisk materiale til genbanken i Eidfjord. Det kan vera stor mogelegheit for at fleire av desse
innlagte genane, opprinneleg ikkje tilhørar dei elvane dei er lagt inn frå.
•
Det har vore flytta egg og fisk frå stamfiskanlegg for villfisk til stamfiskanlegg for kommersiell produksjon
(oppdrett), og frå sistnemnde til elvar m.a. i Sogn og Fjordane. Rapporten har avdekt at det òg er henta egg på
Island, klekt i Hardanger, for utsett i Suldalslågen, Rogaland.
•
Taldata i rapporten har avdekka ei side av historia til norske lakseelvar som ikkje godt nok er dokumentert og /
eller vurdert i henhald til utviklinga i dei ulike vassdraga. Det kan synes som om fleire forskingsrapportar ikkje har
tatt høgde for den store kultiveringa med framande genar som skjedde frå 1960-talet og fram mot 1980-talet. Slik
kan ein stille spørsmålsteikn med om resultata i forskinga er rett.
•
Det bør settast i gong klare følgjeforskingsprosjekt på bakgrunn av opplysningane i denne rapport.
Hva er det vi leser av statistikken ?
IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII
Bestand eller fangst ?
Fiskeri:
1.
2.
3.
4.
5.
Forskningstokt – forskningsfangst. ICES og internasjonale avtaler/diskusjoner
Vurdering og analysering av fangstdata – internasjonalt/nasjonalt
Innstilling fra FiskDir til FKD om anbefalt uttak av fiskeslag – høring/innspill eksternt
Politisk konklusjon – fangst kommende sesong (alle litt misfornøyde)
FiskDir kan overstyre / stanse fangst i sesong
Et politisk vedtak basert på forskning og eksterne innspill.
Villaks:
1. Fangstdata siste sesong
2. Gytefisktellinger / observasjoner m.v. siste år
3. Lokal / regional vurdering / vurdering av DN
4. Administrativ innstilling fra DN på åpen / stengt
5. Stort sett lokal vurdering av fangstvolum
Et administrativt /flertalls vedtak basert på fangst, observasjoner, innspill fra ulike miljø (inkl. forskning). Er i bedring.
Fjoneelva
Opo
Norddøla/Austdøla
Jondalselva
Svendsbøelva
Ekso
Daleelva
Kinso
Ådlandsvassdraget
Åkraelv
Øyreselva
Æneselva
Guddalselva
Blåelva
Uskedalselva
Rosendalselva
Omvikelva
Bondhuselva
Austrepollelva
Øysteseelva
Mundheimelva
Tørvikelv
Fosselva
Steinsdalselva
Flatabøelva
Granvinnvassdraget**
Granvinnvassdraget*
Mosneselva
Fjæraelva
Etnevassdraget
Erdalselva
Simo
Veig
Bjoreio
Eio
Fiskedager pr elv 1991 - 2011
140
120
100
80
60
40
20
• i denne rapport.
1991
Gjennomsnitt
Maks
Min
0
Åpne dager / kilo laks
Total dager åpen og kilo laks
3000
7000
6000
2500
• i denne rapport.
5000
4000
1500
3000
1000
2000
500
1000
0
0
1991
1993
1995
1997
1999
2001
2003
2005
2007
2009
2011
Kilo laks
Ant. dager
2000
SUM
Fangst kilo
Konklusjon ?
For tidelig å konkludere, men:
1. Bestandsstatistikk er nesten fraværende. Alt har handlet om fangst. Store
feilkilder. Enkelt å manipulere.
2. Forbedringspotensial i beslutningsprosess. Tidligere beslutningsprosesser
vanskelig å tolke / forstå.
3. Liten sammenheng fangstdøgn og fangst – ansvarlighet ?
4. Innstramming i fiske på vår/forsommer – mindre innstramming på høst.
Rett utvikling for fiskerne, men for fisken ?
MD kommet med interessante utspill denne uke. Reaksjonen fra NJJF minner om foylen med dager/fangst……..
Aldri en kjedelig dag…….
med villaksen på agendaen !