1. No category

PLANBESTEMMELSER
7. PLANKART OG PLANBESTEMMELSER
Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen. Den setter rammer og
betingelser for nye reguleringsplaner og for byggesaksbehandlingen.
Oppegård kommune vil ha vekst og fornyelse og ser positivt på planer og tiltak som fremmer dette.
Kommunen vil se til at det som bygges, holder god og varig kvalitet som innbyggerne er tjent med.
Bestemmelsene til kommuneplanen er verktøy som skal sikre dette.
Oppegård kommune vil være tydelig. Bestemmelsene til kommuneplanen skal bidra til forutsigbarhet
overfor både innbyggere, grunneiere og utbyggere.
Oppegård kommune vil ha effektiv, men grundig saksbehandling. Bestemmelsene skal gjøre det
enkelt å fremme planforslag eller byggesøknad som er i tråd med kommuneplanen og kan behandles
raskt og riktig.
Kommuneplanens arealdel består av følgende materiale:
Tabell 7.1: Oversikt over kommuneplanens arealdel
Bestemmelser
Generelle bestemmelser
Bestemmelser til arealformål
Bestemmelser til hensynssoner
Retningslinjer
§§ 1-15
§§ 16
§§ 17-19, 21 og 22
Retningslinjer til hensynssoner
Kart
§ 20
Arealplankart med hensynssoner for:
Bestemmelsesområder
Kart 7.1
Hensynssoner
Kart 7.2
Kart 7.3
Kart 7.4
Kart 7.5
Kart 7.6
Kart 7.7
Båndlegging etter lov om naturvern /
naturmangfoldloven
Gjennomføring
jf. § 21 pkt. 2
Krav om områderegulering
jf. § 1 pkt. 3 til 7
Sikringssoner transport
Støysoner
Rekkefølgekrav til infrastruktur
Bevaring av naturmiljø
Bevaring av kulturmiljø og
båndlegging etter lov om kulturminner
Båndlegging for regulering etter plan- og
bygningsloven
jf. § 17
jf. § 18
jf. § 19
jf. § 20 pkt. 1
jf. § 20 pkt. 2
jf. § 21 pkt. 3
jf. § 21 pkt. 1
jf. § 22
Bestemmelser og kart er juridisk bindende. Retningslinjer er ikke selvstendig hjemmelsgrunnlag for
vedtak, men retningsgivende ved kommunens saksbehandling.
Kommuneplanens arealkart finnes digitalt på internett under http://kart.follokart.no/.
56
7.1
Generelle bestemmelser (plan- og bygningsloven (pbl.) § 11-9)
§1
Krav om reguleringsplan (pbl. § 11-9 pkt. 1)
1. I områder avsatt til bebyggelse og anlegg, kan tiltak som nevnt i pbl. §§ 20-1, 20-2, 20-3
og 20-4 ikke finne sted før reguleringsplan for området er vedtatt.
2. For områder avsatt til gjennomføringssone for felles planlegging (jf. § 22 pkt. 1) skal det
utarbeides en reguleringsplan for minst hele det angitte området før ny utbygging kan
finne sted.
3. For området på Mastemyr (jf. kart 7.1 område nr. 1) skal det vedtas en områderegulering
før ny detaljregulering kan vedtas.
4. For området på Myrvoll (jf. kart 7.1 område nr. 2) skal det vedtas en områderegulering før
ny detaljregulering kan vedtas.
5. For området i Oppegård syd (jf. kart 7.1 område nr. 3) skal det vedtas en
områderegulering før ny detaljregulering kan vedtas.
6. For området på Svartskog (jf. kart 7.1 område nr. 4) skal det vedtas en områderegulering
før detaljregulering kan vedtas.
7. For området på Bålerud (jf. kart 7.1 område nr. 5) skal det vedtas en områderegulering før
detaljregulering kan vedtas.
§2
Forutsetninger for bruk av utbyggingsavtaler (pbl. § 11-9 pkt. 2 og § 17-2)
1. Utbyggingsavtale kan forhandles og inngås når partene ser felles nytte av en slik avtale
med henblikk til forutsigbar og hensiktsmessig utbygging av et område, som har grunnlag i
kommunens planmyndighet og gjelder gjennomføring av kommunal arealplan.
2. Det kan forhandles og inngås utbyggingsavtaler innenfor hele Oppegård kommune med
unntak av områder der reguleringsbestemmelser for frittliggende småhusbebyggelse
gjelder.
3. Utbyggingsavtalen kan omhandle tiltak og forhold som er nødvendig for gjennomføring av
planvedtak. Dette kan omfatte tiltak og forhold både innenfor og utenfor planområdets
begrensning.
4. Det kan avtales om:
• teknisk infrastruktur som vann, avløp, renovasjon, energiløsninger, veg, parkering,
gang-/ sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak mm.
• grønnstruktur, friområder, fellesarealer, utearealer med tilhørende møblering og utstyr,
parker og plasser, turveger og stier, anlegg for lek, idrett og friluftsliv
• kulturanlegg, kulturminner og kulturmiljøer
• krav om tiltakets utforming
• kvaliteter og detaljutforming i bygg og anlegg
• tiltakets arkitektur og estetikk
• antall enheter, største og minste boligstørrelse
• livsløpstandard og universell utforming
• miljøtiltak som støytiltak, inneklima, miljøoppfølgingsprogram, tiltak mot radon mm.
• overdragelse, kjøp- og makeskifte av grunn
• fortrinnsrett til kjøp av boliger til markedspris
• kommunal tilvisningsrett for boliger
• forskuttering av kommunale tiltak
• utbyggingstakt
• organisatoriske tiltak som etablering av velforeninger, drift og vedlikehold av private
anlegg etc.
• kommunalt vedtak
• økonomiske bidrag
57
§3
Krav til tekniske løsninger (pbl. §§ 11-9 pkt. 3, 18-1 og 27-5)
1. Vannforsyning
Minste dimensjon på kommunal vannledning skal være 150 mm.
Nye byggeområder skal tilrettelegges for tosidig vannforsyning.
Der vannledning ligger utenfor offentlig vei/fortau skal det monteres brannhydrant.
2. Avløp
Minste dimensjon for kommunal avløpsledning skal være 150 mm.
Overvann fra tak og overflater skal håndteres lokalt og ikke ledes direkte til kommunal
ledning. Både overvann og drensvann må behandles på en slik måte at det ikke direkte
eller indirekte påfører andre eiendommer ulemper.
For eiendommer med bebyggelse i områder der det ikke finnes kommunal
avløpsinfrastruktur skal det installeres helse- og miljømessig forsvarlige løsninger for
svartvann og fortrinnsvis infiltrasjon i stedegne masser for gråvann. Det skal søkes om
utslippstillatelse i henhold til Forurensningsforskriften kapittel 12. Eiendommen skal
tilknyttes kommunal tømmeordning.
3. Veier
Veidimensjonering
Veier som er åpne for offentlig ferdsel og for trafikkering for postutdeling og renovasjon
skal oppfylle minstekravene som fremkommer av tabell 7.2. Ved utforming av regionale og
statlige veier vises til kravene og retningslinjene i Statens vegvesens håndbøker.
Tabell 7.2: Veidimensjonering
Veikode
fortau
Kjørebanebredde (m)
2,5
Gv
Sv
Sv/F
gangvei
sykkelvei
sykkelvei med
fortau
3
3
2,0 til 2,5 +
2
6
6
7,5
20
20
Gv/Sv
Sf
gang/sykkelvei
sykkelfelt
4
1,3 til 1,8
7,5
1,3 til 1,8
20
25
fAv
A1
felles avkjørsel
atkomstvei
3
4
6
8
30
30
A2
atkomstvei
4
11
30
• atkomst til boliger
• med F
A3
atkomstvei
4
14
30
• med Sv/F, Gv/Sv
eller 2 x Sf+F
Sa1
samlevei
5,5
12
50
• atkomst til boligområder
• med F
Sa2
samlevei
5,5
15,5
50
• med Sv/F, Gv/Sv
eller 2 x Sf+F
Sa3
samlevei
6,5
16,5
50
• med bussrute
• med Sv/F, Gv/Sv
eller 2 x Sf+F
F
Veitype
Reguleringsbredde (m)
3
Dim. hastighet
(km/t)
Krav til utforming
•
•
•
•
atkomst til boliger
blindvei
maks. 250 m lang
fartsdemp. tiltak
Veier og fortau skal ha skuldre som er 0,5 meter brede. Kantsteinklaring skal være 0,25
meter bred.
Blindveier skal opparbeides med snuplass dimensjonert for vending av lastebiler (L) med
lengde 12 meter, bredde 2,5 m og svingradius 12 meter.
58
Kantsteiner skal være av granitt med armert bak- og forstøp, og minste dimensjon langs
kjørevei er 15 cm x 30 cm.
Angitt dimensjonerende hastighet er ikke til hinder for fartsdempende tiltak.
Kryssutforming
I veikryss skal reguleringslinjens kurvatur (R) langs kantstein eller evt. asfaltkant være
som vist i tabell 7.3.
Tabell 7.3: Radier i kryss
Veikode 1
Veikode 2
Gv, Sv, Gv/Sv
Gv, Sv, Gv/Sv
Gv, Sv, Gv/Sv
A1, A2, A3,
Sa1, Sa2, Sa3
Radius (R) (m)
A1, A2, A3
A1, A2, A3
8
A1, A2, A3
Sa1, Sa2, Sa3
10
Sa1, Sa2, Sa3
Sa1, Sa2, Sa3
15
4
5
Fotgjengerfelt skal være minst 3 meter brede ved fartsgrense 40 km/t eller lavere, for øvrig
4 meter brede.
Frisiktkrav
Mellom tilstøtende veier og mellom tilstøtende veier og avkjørsler skal det være
frisiktsområder som vist i figur 7.1 og med målene som fremkommer av tabell 7.4.
Innen frisiktområdet skal eventuelle sikthindringer ikke være høyere enn 0,5 meter over
planet mellom tilstøtende veier og avkjørsler. Enkeltstående oppstammede trær, stolper
og lignende kan tillates innenfor frisiktarealet.
Frisikten skal regnes fra midtlinjen i fortau, gangvei eller sykkelvei når denne ligger
nærmest eiendommen.
Figur 7.1: Siktkrav i T-kryss og avkjørsler
Tabell 7.4: Frisiktskrav
Veikode
59
Veitype
F
Gv
fortau
gangvei
Sv
sykkelvei
Kryss
Avkjørsler
L1 (m)
L2 (m)
L3 (m)
L1 (m)
L2 (m)
L3 (m)
30
4
4
20
4
4
Gv/Sv
gang/sykkelvei
fAv
felles avkjørsel
30
10
4
30
4
4
A
Sa
atkomstvei
samlevei
30
55
10
10
4
10
30
55
4
4
4
4
Avkjørsler
En eiendom skal normalt kun ha en avkjørsel. For store eiendommer kan flere avkjørsler
tillates.
Det skal opparbeides snuplass på egen grunn, med unntak for frittliggende
småhusbebyggelse i strøk med fartsgrense 30 km/t.
For frittliggende småhusbebyggelse skal avkjørsler være maksimalt 4 meter brede ved
eiendomsgrensen mot offentlig vei. Avkjørsler til næringseiendommer skal ikke være
bredere enn 5 meter ved eiendomsgrensen mot offentlig veg.
Kjøreport skal plasseres minst 4 meter inn fra eiendomsgrensen mot offentlig veg.
Fra kjørebanekant på offentlig veg og frem til eiendomsgrensen skal avkjørselen være
tilnærmet horisontalt. Videre inn på eiendommen skal stigning eller fall ikke overstige 12,5
% (1:8).
Alle avkjørsler skal godkjennes av kommunen før eiendommen tas i bruk.
Støyskjerming
Høyden på støyvoller og støyskjermer skal samlet ikke overstige 3 meter over endelig
terreng. Private tiltak skal plasseres innenfor eiendomsgrensen.
Drift og vedlikehold
Nye veier som er åpne for offentlig ferdsel og for trafikkering for postutdeling og
renovasjon skal være offentlig veigrunn, hvis disse er opparbeidet i henhold til gjeldende
regler for fysisk veiutforming.
4. Vannbåren varme
Ved planlegging av ny bebyggelse innenfor konsesjonsområder for fjernvarme eller
innenfor områder avsatt til bebyggelse og anlegg, skal det avsettes areal til rørtraséer,
varmesentraler og lignende installasjoner som er nødvendig for forsyning med vannbåren
varme.
Innenfor konsesjonsområder for fjernvarme skal ny bebyggelse tilknyttes
fjernvarmeanlegget(pbl. § 27-5).
§4
Rekkefølgebestemmelser (pbl. § 11-9 pkt. 4)
1. I områder avsatt til bebyggelse og anlegg kan utbygging ikke finne sted før tekniske
anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, vann, avløp,
helse- og sosialtjenester, barnehager, skoler, idretts- og nærmiljøanlegg er etablert.
2. I områder avsatt til hensynssone med rekkefølgekrav til infrastruktur (jf. § 19) skal
utbygging ikke finne sted før nærmere angitt infrastruktur er etablert.
3. Utbygging på Svartskog skal starte med boligområdene sør for Torbjørnrud.
Boligområdene B11-B16 skal utbygges i ett byggetrinn med om lag 1.000 boliger.
Byggetrinnet skal ferdigstilles innen 5 år etter at midlertidig brukstillatelse til 1. bolig er gitt.
4. Utbygging av felt BST6 skal være igangsatt før utbygging av felt B5 kan igangsettes.
§5
Byggegrenser (pbl. § 11-9 pkt. 5)
1. Offentlige veier (jf. veil. § 29)
Ny bebyggelse og anlegg skal ikke oppføres innenfor nedenfor stående byggegrenser
langs offentlige veier, med mindre annet er bestemt for sikringssoner for transport (jf. § 17)
eller fastsatt i reguleringsplan. Avstanden skal regnes fra midtlinjen i kjørebane, fortau,
gangvei eller sykkelvei, avhengig av hva som er nærmest. Byggegrense mot kommunal
vei er ikke til hinder for bygging av parkeringsplasser som overholder krav til frisikt.
60
Tabell 7.5: Byggegrenser langs offentlige veier
Veitype
Byggegrense (m)
E18 (stamvei)
E6 (stamvei), fylkesvei 152
Øvrige fylkesveier
Kommunal vei
Fortau, gangvei, sykkelvei
100
50
20
15
15
2. Jernbane (jf. jbl. § 10)
Det er forbudt uten etter avtale med kjøreveiens eier å oppføre ny bebyggelse og anlegg,
foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, med
mindre annet er fastsatt i reguleringsplan.
3. Høyspenningsluftlinjer (jf. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg 2006 § 6-4)
Ny bebyggelse og anlegg skal ikke oppføres innenfor nedenfor stående byggegrenser
langs høyspenningsluftledninger, med mindre annet er fastsatt i reguleringsplan.
Byggegrensen måles fra hver side fra masterekkenes senterlinje.
Tabell 7.6: Byggegrenser langs høyspenningsluftlinjer
Nett-type
Byggegrense (m)
regionalnett (33-132 kV)
10,5
høyspent distribusjonsnett (11-24 kV)
7,5
Avstand fra frittstående nettstasjon til nærmeste bygningsdel skal være minst 5 meter.
Nettstasjoner skal ha kjøreatkomst for lastebil.
4. Vassdrag
I områder inntil 100 meter langs Gjersjøen og Gjersjøelva (jf. arealkart) er arbeid og tiltak
som nevnt i pbl. §§ 20-1, 20-2, 20-3 og 20-4 ikke tillatt. Dette gjelder ikke tiltak som er
fastsatt i gyldig reguleringsplan og følgende tiltak:
• vesentlig reparasjon av bygninger, konstruksjoner og anlegg
• fasadeendring
• riving av bygninger, konstruksjoner eller anlegg
• tiltak for restaurering av det historiske miljøet i og ved Gjersjøelva
I områder inntil 20 meter langs Kolbotnvannet og Tussetjernet (jf. arealkart) er arbeid og
tiltak som nevnt i pbl. §§ 20-1, 20-2, 20-3 og 20-4 ikke tillatt. Dette gjelder ikke tiltak som
er fastsatt i gyldig reguleringsplan og følgende tiltak:
• vesentlig reparasjon av bygninger, konstruksjoner og anlegg
• fasadeendring
• riving av bygninger, konstruksjoner eller anlegg
• oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner
I områder inntil 20 meter på hver side langs Kantorbekken, Skredderstubekken,
Greverudbekken og Tussebekken er arbeid og tiltak som nevnt i pbl. §§ 20-1, 20-2, 20-3
og 20-4 ikke tillatt. Dette gjelder ikke tiltak som er fastsatt i gyldig reguleringsplan og
følgende tiltak:
• vesentlig reparasjon av bygninger, konstruksjoner og anlegg
• fasadeendring
• riving av bygninger, konstruksjoner eller anlegg
• oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner
• arbeid og tiltak for å åpne bekkene
I områder inntil 5 meter på hver side langs Augestadbekken, Midtoddbekken,
Nordengabekken, Dalsbekken og Grytebekken er arbeid og tiltak som nevnt i pbl. §§ 20-1,
20-2, 20-3 og 20-4 ikke tillatt. Dette gjelder ikke følgende tiltak:
• vesentlig reparasjon av bygninger, konstruksjoner og anlegg
• fasadeendring
61
•
•
•
§6
riving av bygninger, konstruksjoner eller anlegg
oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner
arbeid og tiltak for å åpne bekkene
Avstand (pbl. § 11-9 pkt. 5)
1. Ved oppføring av ny boenhet skal avstanden fra ytterveggen til stue til overforliggende,
gjenboende bebyggelse være minst 12 meter. Avstanden måles som korteste avstand
horisontalt fra stueveggen (ytterkant) med den største vindusflaten til yttervegg (ytterkant)
til overforliggende, gjenboende bebyggelse. For øvrig vises til pbl. § 29-4.
2. Avstanden mellom ny blokkbebyggelse og eiendomsgrense til småhusbebyggelse skal
ikke være mindre enn 6 meter. Avstanden måles som korteste avstand horisontalt fra
nærmeste bygningsdel. For øvrig vises til pbl. § 29-4.
§7
Atkomst til bruksenhet (pbl. § 11-9 pkt. 5)
1. I blokkbebyggelse med flere enn 4 boenheter skal tilgang til bruksenhetene skje via
innvendig atkomst.
2. Atkomst til bruksenhet over svalganger og altanganger tillates ikke for bygg med mer enn
4 boenheter.
§8
Universell utforming (pbl. § 11-9 pkt. 5)
1. Ved nyplanting skal det ikke benyttes allergifremkallende planter. Dette gjelder arealer
som opparbeides med grunnlag i utomhusplan, og områder avsatt til samferdsel, teknisk
infrastruktur eller grønnstruktur.
§9
Lekeplasser (pbl. § 11-9 pkt. 5)
1. Virkeområde
I reguleringsplaner og ved søknad om fradeling for boliger skal det gjøres rede for
plassering av lekeplasser.
2. Lekeplasstyper
Lekeplassene skal differensieres og utformes med hensyn til barnas alder:
• lekeplasser ved inngang/oppgang
for barn 2-6 år
• nærlekeplasser
for barn 5-13 år
• strøkslekeplasser
for barn og ungdom 10 år og eldre
3. Lekeareal
2
Det skal avsettes totalt minst 25 m pr. boenhet til lekeplasser, herav til:
2
• lekeplasser ved inngang/oppgang
minst 5 m pr. boenhet
2
• nærlekeplasser
minst 10 m pr. boenhet
2
• strøkslekeplasser
minst 10 m pr. boenhet
Lekeplassene skal ha en hensiktsmessig form.
4. Lekeplassenes minimumsstørrelse
Boligprosjekter med mindre enn 30 boenheter
For reguleringsplaner og tiltak som legger til rette for bygging av mindre enn 30 boenheter
gjelder følgende:
2
Hver lekeplass ved inngang/oppgang skal ha et sammenhengende areal på minst 50 m .
Arealene til nærlekeplass og strøkslekeplass skal slås sammen til en større lekeplass.
62
Boligprosjekter med 30 til 200 boenheter
For reguleringsplaner og tiltak som legger til rette for bygging av 30 til 200 boenheter
gjelder følgende:
2
Hver lekeplass ved inngang/oppgang skal ha et sammenhengende areal på minst 50 m .
Arealene til nærlekeplasser og strøkslekeplass skal slås sammen til større lekeplasser.
2
Hver av disse lekeplassene skal ha et sammenhengende areal på minst 600 m .
Boligprosjekter med mer enn 200 boenheter
For reguleringsplaner og tiltak som legger til rette for bygging av mer enn 200 boenheter
gjelder følgende:
2
Hver lekeplass ved inngang/oppgang skal ha et sammenhengende areal på minst 50 m .
2
Hver nærlekeplass skal ha et sammenhengende areal på minst 600 m .
2
Hver strøkslekeplass skal ha et sammenhengende areal på minst 2.500 m .
5. Terreng
Lekeplassene skal ikke ha større stigning enn:
• lekeplasser ved inngang/oppgang
maks. 1:20
• nærlekeplasser
maks. 1:3
• strøkslekeplasser
maks. 1:3
50 % av arealene til nærlekeplasser og strøkslekeplasser skal ikke ha større stigning enn
1:20.
6. Kapasitet
Lekeplassene skal oppdeles og fordeles slik at den enkelte lekeplassen ikke betjener mer
enn:
• lekeplass ved inngang/oppgang
maks. 30 boenheter
• nærlekeplass
maks. 150 boenheter
• strøkslekeplass
maks. 500 boenheter
7. Avstand
Lekeplassene skal anlegges innenfor følgende avstander fra bolig:
• lekeplasser ved inngang/oppgang
maks. 50 m
• nærlekeplasser
maks. 150 m
• strøkslekeplasser
maks. 500 m
8. Plassering og utforming
Lekeplassene skal være skjermet mot biltrafikk, støy, forurensning, annen helsefare, samt
de viktigste vindretninger.
Lekeplasser skal lokaliseres og skjermes slik at konflikter med naboer i størst mulig grad
unngås.
Lekeplassene skal ha gode solforhold slik at de kan brukes store perioder om dagen i hele
året.
Lekeplasser skal legges mot områder for grønnstruktur der det ligger til rette for dette.
Lekeplassene skal ha trafikksikker atkomst via fortau, gangveier, turveier eller gatetun.
Lekeplassenes utforming og innholdet skal være variert, av god estetisk kvalitet og med
høy grad av sikkerhet.
Verdifull vegetasjon og andre naturelementer skal i størst mulig grad bevares og
integreres.
Lekeplassene skal utformes som møteplasser i nærmiljøet som gir mulighet for
samhandling mellom barn, ungdom og voksne.
I boligprosjekter der det kreves utomhusplan skal det utarbeides detaljerte tegninger for
utforming av lekeplasser.
63
9. Trinnvis utbygging
Ved trinnvis boligbygging opparbeides lekeplassene i henhold til kravene til lekeareal pr.
boenhet (jf. § 9 pkt. 3). Kravene til lekeplassenes minimumsstørrelse som gjelder for det
regulerte boligområdet sett som helhet (jf. § 9 pkt. 4), legges til grunn.
§ 10
Utearealer (pbl. § 11-9 pkt. 5)
1. Minste uteoppholdsareal (MUA)
I nye reguleringsplaner og tiltak som legger til rette for bygging av mer enn 4 boenheter
skal det opparbeides minst følgende uteoppholdsareal til felles bruk pr. boenhet, jf. tabell
7.7:
Tabell 7.7: Krav til minste uteoppholdsareal (MUA) til felles bruk i boligprosjekter
Bebyggelsestype
MUA felles opphold (m2)
Frittliggende småhusbebyggelse
(når tomtestørrelse er under 500 m2)
75 m2
Konsentrert småhusbebyggelse
70 m2
Blokkbebyggelse
50 m2
2. Privat uteplass
I ny boligbebyggelse skal det i nær tilknytning til boligen være en privat uteplass som er
egnet til rekreasjon og opphold.
3. Plassering og utforming
Felles utearealfunksjoner skal ha en avstand til boliger og privat uteareal på minst 5
meter. Avstanden kan reduseres til 2 meter forutsatt at det etableres visuell skjerming av
de private utearealene.
Ved utforming og beplantning av utearealene skal det legges vekt på biologisk mangfold
inkl. biotopmangfold. Større eksisterende trær og naturelementer skal innarbeides i
prosjektet.
Lokkprosjekter skal utformes slik at det i ovenfor liggende utearealer kan etableres et
jordsmonnslag med dybde på minst 1,0 meter på minst 80 % av det ovenfor liggende
utearealet.
Uteoppholdsarealene skal ha gunstig beliggenhet og være solbelyst i minst 5 timer ved
jevndøgn.
Felles uteoppholdsarealer skal legges til rette slik at de kan brukes av ulike aldersgrupper
og gir mulighet for samhandling mellom barn, unge, voksne og eldre.
Felles uteoppholdsarealer på terreng skal være tilgjengelig for allmenn bruk.
§ 11
Skilt og reklame (pbl. § 11-9 pkt. 5)
1. Husnummerskilt og adresseskilt
Enhver eier av bygning plikter å sette opp og vedlikeholde husnummerskilt på
eiendommen. Der det er flere adresseenheter langs en felles avkjørsel, skal det i tillegg
settes opp adresseskilt der avkjørselen tar av.
Husnummerskiltet skal plasseres slik at det er tydelig hvilken adresseenhet det knytter seg
til, og være godt synlig fra veien.
Husnummerskiltet skal utføres i rustfritt og holdbart materiale, og festes solid. Skiltets
høyde skal være minst 15 cm. Tallenes høyde skal være minst 10 cm. Strektykkelsen skal
være minst 1,4 cm.
64
2. Virksomhetsskilt / reklame
Plassering av virksomhetsskilt, reklameinnretninger og lignende skal skje med grunnlag i
skiltplan og påfølgende søknad og tillatelse.
§ 12
Støy (pbl. § 11-9 pkt. 6)
1. Støyfølsom bebyggelse
Som støyfølsom bebyggelse regnes boliger, fritidsboliger, barnehager, skoler,
helseinstitusjoner og pleieinstitusjoner.
2. Støygrenser for ny bebyggelse og virksomhet
For etablering av ny støyfølsom bebyggelse og ny støyende virksomhet skal følgende
grenseverdier til utendørs støy ikke overskrides, med mindre annet er bestemt for
støysoner (jf. § 18) eller fastsatt i reguleringsplan, jf. tabell 7.8:
Tabell 7.8: Støygrenser ved etablering av ny støyfølsom bebyggelse og ny støyende virksomhet
Støykilde
Vei
Bane
Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor rom med
støyfølsom bruk
55 dB Lden
Støynivå utenfor
soverom,
natt (kl. 23–7)
70 dB L5AF
Maks. støynivå på uteoppholds-areal
og utenfor rom med støy-følsom bruk,
dag/kveld (kl. 7–23)
–
58 dB Lden
75 dB L5AF
52 dB Lden
uten impulslyd: 55 dB Lden
med impulslyd: 50 dB Lden
80 dB L5AS
45 dB Lnight,
60 dB L5AF
Motorsport
45 dB Lden
aktivitet forbudt
60 dB L5AF
Skytebaner
Vindmøller
30 dB Lden
45 dB Lden
aktivitet forbudt
–
60 dB LAImax
–
Flyplass
Industri
–
–
Det vises for øvrig til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442).
3. Støygrenser for bygge- og anleggsvirksomhet
Ved bygg- og anleggsvirksomhet gjelder følgende støygrenser utenfor rom for støyfølsom
bruk, med mindre annet er fastsatt i reguleringsplan, jf. tabell 7.9:
Tabell 7.9: Støygrenser for bygge- og anleggsvirksomhet
Støyfølsom
bebyggelse
Boliger
Fritidsboliger
Helse-/pleieinstitusjon
Støykrav på dagtid
(kl. 7–19)
65 dB LpAeq12h
Barnehage
Undervisning
Støykrav på kveld
(kl. 19–23)
60 dB LpAeq4h
Støykrav på søndag/
helligdag (kl. 7–23)
60 dB LpAeq16h
Støykrav på natt
(kl. 23–7)
45 dB LpAeq8h
60 dB LpAeqT (T = brukstid)
Det vises for øvrig til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442).
4. Plassering
Ny støyfølsom bebyggelse og ny støyende virksomhet skal i utgangspunktet plasseres slik
at støybelastningen og behovet for avbøtende tiltak blir minst mulig.
5. Kombinerte boligformål
Der boliger blandes med andre bruksformål, skal disse være forenlige med boligformålet.
Treningsstudioer og diskotekvirksomhet skal ikke plasseres i samme bygning som boliger.
§ 13
Naturmiljø (pbl. § 11-9 pkt. 6)
1. Det er forbudt å lukke og fylle ut vassdrag. Sone for kantvegetasjonen skal ivaretas. Tiltak
som er nødvendige for utvikling av Kolbotn som kommunesenter, er unntatt i områder
avsatt til sentrumsformål.
65
§ 14
Grønnstruktur og landskap (pbl. § 11-9 pkt. 6)
1. Terrengtilpasning
Ny bebyggelse og anlegg skal, i utforming og plassering på tomta, være tilpasset terrenget
på en slik måte at uttak og forflytting av masser minimeres, og slik at eksisterende terreng
og verdifull vegetasjon i størst mulig grad blir tatt vare på. Utformingen og plasseringen
skal sikre gode estetiske kvaliteter, lysforhold og bruksarealer.
Ved tomtetilpassning gjennom terrengoppfylling skal skråningsutslag på nytt terreng ikke
overstige 1:2. Større forstøtningsmurer, oppfyllinger og terrengendringer skal unngås.
2. Friområder og parker
Ved ny utforming og beplantning av friområder og parker skal det legges vekt på biologisk
mangfold inkl. biotopmangfold. Friske, større trær og naturelementer skal bevares og
innarbeides.
3. Turdrag
Turdrag skal oppfylle minstekravene som fremkommer av tabell 7.10.
Tabell 7.10: Bredde på turdrag
Veikode
T
St
Veitype
turvei
sti, snarvei
Dekkebredde (m)
Reguleringsbredde (m)
2
1
6
3
Turveier skal, ved kjørevei, anlegges slik at utilsiktet bilkjøring hindres.
§ 15
Forhold som skal avklares og belyses i reguleringsarbeid (pbl. § 11-9 pkt. 8)
1. Klima- og energihensyn
Ved regulering av ny bebyggelse skal følgende forhold belyses:
• muligheter og bakgrunn for valg av løsning for energiforsyning
• tilrettelegging for energieffektive løsninger (herunder plassering og utforming av
bygningene)
• tilrettelegging for gående og syklende
• kollektivtrafikkdekning
• klimagassregnskap for utbyggingen
2. Naturtyper, biologisk mangfold og vegetasjon
Reguleringsplanforslaget skal inneholde en naturfaglig utredning om forekomster av
viktige naturtyper og biologisk mangfold, samt en oppdatering av eksisterende
registreringer. Forslag til detaljregulering til arealformål bebyggelse og anlegg, samferdsel
og grønnstruktur skal dessuten inneholde en kartlegging av busk- og trevegetasjon.
Registreringen skal suppleres med en beskrivelse om hvilke naturverdier som skal
bevares og videreutvikles, og hvordan dette skal skje.
Registreringsområdet skal omfatte hele planområdet.
3. Vassdrag
For reguleringsplaner som omfatter vassdrag eller tilrettelegger for tiltak som kan innvirke
på tilliggende vassdrag skal reguleringsplanforslaget inneholde en registrering og
fastsettelse av kantvegetasjonssonen.
Dersom en reguleringsplan berører et område med lukket eller gjenfylt vassdrag, skal det i
reguleringsplanforslaget vurderes muligheten for å gjenåpne vassdraget.
4. Kulturmiljø og kulturlandskap
Reguleringsplanforslaget skal inneholde en registrering av automatisk fredete kulturminner
og nyere tids kulturminner og kulturmiljø, samt en oppdatering av eksisterende
66
registreringer. Registreringen skal suppleres med en beskrivelse om hvilke verneverdier
som skal bevares og hvordan dette skal skje. Dette innbefatter også hensynene til
kulturlandskap.
Registreringsområdet skal omfatte hele planområdet.
5. Barn og unge
Reguleringsforslaget skal klarlegge hvordan barn og unge bruker planområdet i dag og
hvordan planforslaget vil påvirke barn og unges tilgjengelighet til og bruk av området.
6. Universell utforming
Reguleringsplanforslag som inneholder byggverk og utearealer med krav til universell
utforming og tilgjenglighet for personer med nedsatt funksjonsevne, skal suppleres med
en dokumentasjon for hvordan kravene ivaretas.
7. Utforming av utearealer
Reguleringsplanforslaget skal suppleres med en illustrasjonsplan og beskrivelser for
utearealer på terreng/lokk og tak, som viser hvordan kravene til utearealer og lekeplasser
oppfylles.
For forslag til detaljregulering skal illustrasjonsplanen vise eksisterende og ny vegetasjon,
eksisterende og nytt terreng, gangveier, andre nødvendige funksjoner som parkering,
renovasjon m.m., sittegrupper og lekearealer. Illustrasjonsplanen skal også inneholde
soldiagram som redegjør for hvordan solforholdene på utearealer og bygningsfasader i
planområdet og på naboeiendommene vil bli innvirket av planforslaget.
8. Overvannshåndtering og flomsikring
Detaljreguleringsforslag for bebyggelse og anlegg og for samferdsel skal inneholde
nedbørsanslag og en plan som redegjør for hvordan overvann og flomvann håndteres på
en miljøvennlig, effektiv og sikker måte. Nedbørsanslag skal baseres på forventet
fremtidig nedbørsregime som følge av klimaendring.
9. Estetikk
Ved regulering for ny bebyggelse og anlegg skal reguleringsplanforslaget redegjør for
tiltakets utforming og forhold til eksisterende terreng og omgivelser. Tiltaket skal vises
med maks. tillatt utnyttingsgrad og høyde i egnete snittegninger sammen med tilliggende
bebyggelse og anlegg.
10. Etablering og utvidelse av handelsvirksomhet
Reguleringsplanforslag som inneholder etablering eller utvidelse av handelsvirksomhet
2
utover et totalt tillatt bruksareal for handelsbebyggelse i planområdet på 500 m BRA, skal
suppleres med en utredning som:
• vurderer behovet for tiltaket ut fra dekningsgraden for handel, befolkningsgrunnlag og
senterstrukturstatus for området hvor etableringen eller utvidelsen skal skje
• redegjør for tilgjengelighet med kollektivtransport og trafikksikker atkomst for
fotgjengere og syklister
Utredningen kan unnlates der dette er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan.
11. Folkehelse
Reguleringsforslag skal inneholde vurderinger knyttet til endringer i helse eller helserisiko
og trivsel som følge av reguleringsplanen.
12. Trafikk
Reguleringsforslag som inneholder tiltak som kan medføre økning i biltrafikk på over 400
ÅDT (årsdøgntrafikk) eller tungtransport på over 200 ÅDT, skal suppleres med en
trafikkprognose og en vurdering av kapasitet og trafikksikkerhet for atkomsten til tiltaket
inklusive berørte veikryss.
13. Støy
I områder der støysonekart foreligger, skal disse innarbeides i reguleringsplaner som
inneholder støyfølsom bebyggelse.
67
Reguleringsforslag som inneholder etablering eller utvidelse av støyfølsom bebyggelse i
støyutsatte områder (jf. tabell 7.8), skal suppleres med en enkel støyfaglig utredning.
Støyutredningen skal avklare hvilke avbøtende tiltak på berørte bygninger og utearealer
og hvilke alternative planløsninger som vil være nødvendig slik at støykravene kan
oppfylles.
Søknad om tillatelse etter pbl. §§ 20-1 og 20-2 som gjelder etablering eller utvidelse av
støyfølsom bebyggelse i støyutsatte områder med grunnlag i reguleringsplan, skal
suppleres med en oppdatert og detaljert støyfaglig utredning.
Før etablering eller utvidelse av støyende virksomhet og tiltak, skal det utarbeides en
støyfaglig utredning med støysonekart. Støyutredningen skal avklare hvilke avbøtende
tiltak og hvilke alternative løsninger vil være nødvendig slik at støykravene kan oppfylles.
Støyutredning skal foreligge samtidig med forslag til reguleringsplan, samt i oppdatert form
ved søknad om tiltak etter pbl. §§ 20-1 og 20-2.
14. Elektromagnetisk stråling
Dersom ny bebyggelse og anlegg som er beregnet for personopphold foreslås plassert
nær høyspentledninger, kabler og transformatorer i kraftnettet e.l. som kan medføre
magnetfeltnivåer over 0,4 µT (mikrotesla), skal det gjennomføres utredninger som skal gi
grunnlag for å vurdere bebyggelsens og anleggets plassering, samt forebyggende tiltak for
å redusere magnetfeltet.
Dersom nyetableringer av elektriske anlegg kan medføre magnetfeltnivåer over 0,4 µT,
skal det gjennomføres utredninger som skal gi grunnlag for å vurdere anleggets
plassering, samt forebyggende tiltak for å redusere magnetfeltet.
15. Miljøoppfølging og -overvåking
Til detaljreguleringsforslag for bebyggelse og anlegg som vil innebære større
miljøutfordringer skal det utarbeides en miljøoppfølgingsplan. Miljøoppfølgingsplanen skal
sannsynliggjøre hvordan følgende hensyn kan bli løst på en effektiv, miljøvennlig og
smidig måte:
• tidsbegrensning av daglig byggevirksomhet for å ta hensyn til de nærliggende
beboernes livskvalitet
• anleggstransport
• parkering i anleggsperioden
• trafikkavvikling og -sikkerhet
• grunnarbeider, massetransport og massedeponering
• krav til anleggsstøy, vibrasjoner, støv, luftforurensning og vannkvalitet samt
avbøtende tiltak
• beskyttelse av vegetasjon, jordsmonn og lokalt biologisk mangfold
• byggetrinn
Rammesøknad som utarbeides med grunnlag i reguleringsplan som krever
miljøoppfølgingsplan, skal leveres med en redegjørelse om hvordan hensynene i
miljøoppfølgingsplanen konkret vil bli ivaretatt i byggeprosjektet.
7.2
Bestemmelser til arealformål (pbl. §§ 11-10 og 11-11)
§ 16
Landbruks-, natur- og friluftsformål (pbl. § 11-11)
1. LNF 1 – Strandsonen langs sjøen (pbl. § 1-8)
Tiltak som nevnt i pbl. §§ 20-1, 20-2, 20-3 og 20-4 samt fradeling til slike formål er ikke
tillatt, med unntak av:
• fasadeendring og nødvendig vedlikehold
• anlegg og innretninger for atkomst, bruk og drift av offentlige friluftsområder
• riving av bygninger, konstruksjoner eller anlegg
• fradeling ved innløsning av bebygd festetomt
68
2. LNF 2
Tiltak som nevnt i pbl. §§ 20-1, 20-2, 20-3 og 20-4 samt fradeling til slike formål er ikke
tillatt, med mindre annet er fastsatt i reguleringsplan eller gyldig rammetillatelse foreligger.
3. LNF 3
Tiltak som nevnt i pbl. §§ 20-1, 20-2, 20-3 og 20-4 samt fradeling til slike formål er ikke
tillatt. Dette gjelder ikke tiltak som er fastsatt i gyldig reguleringsplan og følgende tiltak:
2
• utvidelse av eksisterende bolig inntil bruksareal på totalt 250 m BRA for boligbygget.
Utvidelsen skal ikke medføre økning i antall boenheter. Maksimal gesimshøyde er
6 m. Maksimal mønehøyde er 8,5 m. Høyde regnes fra planert terrengs
gjennomsnittsnivå rundt bygget.
2
• oppføring av garasje på totalt 36 m bebygd areal (BYA) på eksisterende
boligeiendom. Mønehøyden skal være maks. 4,5 meter målt fra ferdig garasjegulv.
• oppføring av mindre bygninger, konstruksjoner og anlegg for friluftsformål
• vesentlig reparasjon av bygninger, konstruksjoner og anlegg
• fasadeendring
• riving av bygninger, konstruksjoner eller anlegg
• oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner
4. LNF 4 – Marka
Det vises til bestemmelsene i lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner
(markaloven).
7.3
Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner (pbl. §§ 11-8)
§ 17
Sikringssoner (pbl. § 11-8 a)
1. Transport
Hensynssone H130_1:
Innen 50 meter fra ytterkant tunnelvegg for E6 er det ikke tillatt med arbeider og tiltak som
kan medføre rystelser eller på annen måte skade tunnelen eller tunnelinnredningen. Før
slike arbeider utføres må det foreligge tillatelse fra Statens vegvesen.
Hensynssone H130_2:
Innen 15 meter fra ytterkant tunnelvegg for E6 kan det utføres sikrings- og
tetningsarbeider for tunnelen. Inngrep i denne fjellsonen som utføres av andre enn
veiholderen, krever tillatelse fra Statens vegvesen.
§ 18
Støysoner (pbl. § 11-8 a)
1. Rød sone
Hensynssone H210_1:
Det er ikke tillatt å etablere eller utvide støyfølsom bebyggelse i rød støysone. Dette
gjelder også innenfor områder avsatt til sentrumsformål eller gjennomføringssone for
omforming (jf. § 22 pkt. 2), med mindre følgende vilkår oppfylles:
• Alle støykrav til innendørs støynivå i byggteknisk forskrift (jf. kap. 13 del IV) oppfylles.
• Alle støykrav til utendørs støynivå oppfylles ved alle soverom i boliger, eller på minst
en fasade i annen støyfølsom bebyggelse.
• Alle bruksenheter har tilgang til tilstrekkelig uteoppholdsareal, der støykravene til
utendørs støynivå ikke overskrides.
• Berørt anleggseier har hatt anledning til å uttale seg vedrørende planene.
2. Gul sone
Hensynssone H220_1:
69
Det er ikke tillatt å etablere eller utvide støyfølsom bebyggelse i gul støysone, med mindre
følgende vilkår oppfylles:
• Alle støykrav til innendørs støynivå i byggteknisk forskrift(jf kap. 13 del IV) oppfylles.
• Alle støykrav til utendørs støynivå oppfylles for alle soverom i tilfelle boliger, eller på
minst en fasade i annen støyfølsom bebyggelse.
• Alle bruksenheter har tilgang til tilstrekkelig uteoppholdsareal, der støykravene til
utendørs støynivå ikke overskrides.
• Berørt anleggseier har hatt anledning til å uttale seg vedrørende planene.
§ 19
Infrastruktursoner (pbl. § 11-8 b)
1. Rekkefølgekrav til infrastruktur
Hensynssone H430_1:
I Kolbotn sentrum skal ny bebyggelse ikke oppføres før Kolbotnringen er etablert. Det
samme gjelder utbygging av tilliggende områder som vil få miljøgevinst av Kolbotnringen
(jf. kart 7.4).
Hensynssone H430_2:
I Mastemyr næringspark skal utbygging ikke finne sted før ny løsning i krysset
Trollåsveien / Lienga / Mellomåsveien og i Mastemyrveien ved hotellet er etablert.
Hensynssone H430_3:
I sentrumsområdet og boligområdet B3 på Sofiemyr skal utbygging ikke finne sted før ny
kryssløsning i Sønsterudveien / Valhallaveien er etablert.
Hensynssone H430_4:
I Fløysbonn næringspark skal utbygging ikke finne sted før ny kryssløsning i
Taraldrudveien / Sofiemyrveien / Sam Eydes vei er etablert.
Hensynssone H430_5:
I sentrums- og fortettingsområder i Oppegård syd skal utbygging ikke finne sted før ny
atkomst til fylkesvei 152 fra området øst for jernbanen er etablert.
Hensynssone H430_6:
I boligområdene B11 til B23 og næringsområdene N11 til N18 på Svartskog skal
utbygging ikke finne sted før avkjørsel til E18 og ny vei til Kolbotn via nordenden av
Gjersjøen er etablert.
§ 20
Soner med angitte særlige hensyn (pbl. § 11-8 c) – retningslinjer
1. Bevaring av naturmiljø
Hensynssone H560_1:
I områder hvor det er naturverdier av nasjonal verdi (tilsvarende kategori A = svært viktig) i
kommunens naturtyperegistrering, skal tiltak som kan forringe naturverdiene unngås.
Hensynssone H560_2:
I områder hvor det er naturverdier av regional verdi (tilsvarende kategori B = viktig) i
kommunens naturtyperegistrering, skal det foreligge en klar overvekt av samfunnsmessige
grunner for å gi tillatelse til inngrep som kan forringe naturverdiene. Det skal gjennomføres
avbøtende tiltak for å forebygge skadevirkningen av tiltaket.
Hensynssone H560_3:
I områder hvor det er registrert naturverdier med lokal verdi (tilsvarende kategori C = lokalt
viktig) i kommunens naturtyperegistrering, skal tiltak søkes unngått og bare tillates etter en
grundig vurdering av ulempene for naturverdiene og konsekvensene samlet for naturtypen
i kommunen. Avbøtende tiltak bør vurderes.
Det vises for øvrig til byggteknisk forskrift § 9-4.
70
2. Bevaring av kulturmiljø
Hensynssone H570_1:
Ved regulering eller søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven §§ 20-1, 202, 20-3 og 20-4 på eiendommer med prioriterte, bevaringsverdige bygninger og
bygningsmiljø skal det legges stor vekt på å bevare, og om mulig tilbakeføre bygningens
opprinnelige karakter og byggestil. Dette gjelder særlig bygningens form, takform, fasade,
dører, vinduer og andre bygningsdeler, bygningsdetaljer, materialbruk og fargebruk.
Det skal også legges vekt på å opprettholde den karakteristiske tomtestrukturen,
historiske vegetasjonselementer, samt bygningenes særegne plassering i landskapet og
terrenget.
Ved søknad om tillatelse til tiltak vil kommunen vurdere nedlagt midlertidig forbud mot
tiltak. Søknad om tillatelse til tiltak skal inneholde en arkitektonisk og estetisk redegjørelse
som forklarer hvordan tiltaket forholder seg til vernehensynene.
Hensynssone H570_2:
Historiske hovedveifar skal søkes bevart. Ved regulering eller eventuelle landbruksinngrep
bør det innen en sone på minst 5 meter fra hver side av veifarets midtlinje ikke tillates
tiltak som kan forringe veifarets historiske kvaliteter.
§ 21
Båndleggingssoner (pbl. § 11-8 d)
1. Båndlegging for regulering etter plan- og bygningsloven
Hensynssone H710_1:
I området på Mastemyr kan detaljregulering ikke vedtas og tiltak som nevnt i pbl. §§ 20-1,
20-2, 20-3 og 20-4 ikke finne sted, før områderegulering er vedtatt.
Hensynssone H710_2:
I området på Bålerud kan detaljregulering ikke vedtas og tiltak som nevnt i pbl. §§ 20-1,
20-2, 20-3 og 20-4 ikke finne sted, før områderegulering er vedtatt.
2. Båndlegging etter lov om naturvern / naturmangfoldloven
Hensynssone H720_1:
I Delingsdalen naturreservat gjelder Forskrift om verneplan for skog - Vedlegg 13 –
Delingsdalen naturreservat, Oppegård kommune, Akershus (jf. FOR-2008-09-26-1068).
Hensynssone H720_2:
I Svartskog landskapsvernområde gjelder Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden,
delplan Oslo og Akershus – Vedlegg 30 – Svartskog landskapsvernområde, Oppegård
kommune, Akershus (jf. FOR-2008-06-27-696).
3. Båndlegging etter lov om kulturminner
Hensynssone H730_1:
Det vises til kulturminnelovens bestemmelser for automatisk fredete kulturminner (lov om
kulturminner kapittel II) og fredning ved enkeltvedtak (lov om kulturminner kapittel V).
§ 22
Gjennomføringssoner (pbl. § 11-8 e)
1. Krav om felles planlegging
Hensynssone H810_1:
For fortettingsområdet ved Kantorveien i Kolbotn skal det utarbeides en felles
reguleringsplan for alle eiendommer i sonen.
71
Hensynssone H810_2:
For fortettingsområdet ved Ormerudveien i Kolbotn skal det utarbeides en felles
reguleringsplan for alle eiendommer i sonen.
Hensynssone H810_3:
For sentrumsområdet og boligområdet B3 i Sofiemyr skal det utarbeides en felles
reguleringsplan for alle eiendommer i sonen.
Hensynssone H810_4:
For området Kongeveien 49 i Fløysbonn næringspark skal det utarbeides en felles
reguleringsplan for alle eiendommer i sonen.
Hensynssone H810_5:
For områdene avsatt til fremtidig kombinert formål (BST6) på Myrvoll nord for Tverveien
skal det utarbeides en felles reguleringsplan for alle eiendommer i sonen.
Hensynssone H810_6:
For fortettingsområdet ved Bergstien i Oppegård syd skal det utarbeides en felles
reguleringsplan for alle eiendommer i sonen.
Hensynssone H810_7:
For fortettingsområdet ved Vellets vei i Oppegård syd skal det utarbeides en felles
reguleringsplan for alle eiendommer i sonen.
Hensynssone H810_8:
For sentrumsområdet og fortettingsområdet ved Sætreskogveien i Oppegård syd skal det
utarbeides en felles reguleringsplan for alle eiendommer i sonen.
2. Omforming
Hensynssone H820_1:
I fortettingsområdet ved Kantorveien i Kolbotn skal utbygging føre til flere boliger og en
høyere og mer effektiv arealutnytting i forhold til den eksisterende situasjonen. Ved
planlegging av ny bebyggelse skal det reguleres inn en kjørbar veiforbindelse mellom
Kantorveien og Kolbotnveien.
Hensynssone H820_2:
I fortettingsområdet ved Ormerudveien i Kolbotn skal utbygging føre til flere boliger og en
høyere og mer effektiv arealutnytting i forhold til den eksisterende situasjonen.
Hensynssone H820_3:
Området B3 i Sofiemyr skal transformeres fra bensinstasjon til boligområde for fortettet
boligbygging med tilknytning til Sofiemyr lokalsenter.
Hensynssone H820_4:
I fortettingsområdet ved Bergstien i Oppegård syd skal utbygging føre til flere boliger og
en høyere og mer effektiv arealutnytting i forhold til den eksisterende situasjonen.
Hensynssone H820_5:
I fortettingsområdet ved Vellets vei i Oppegård syd skal utbygging føre til flere boliger og
en høyere og mer effektiv arealutnytting i forhold til den eksisterende situasjonen.
Hensynssone H820_6:
I fortettingsområdet ved Sætreskogveien i Oppegård syd skal utbygging føre til flere
boliger og en høyere og mer effektiv arealutnytting i forhold til den eksisterende
situasjonen.
72
8. VEDLEGG
Nasjonale og regionale føringer
I tillegg til lover og forskrifter er en rekke dokumenter og føringer relevante for planarbeidet:
Rikspolitiske retningslinjer
• Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen
• Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging
• Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen
Sentrale Stortingsmeldinger
• St.meld. nr. 16 (2008-2009): Nasjonal transportplan 2010–2019
• St.meld. nr. 41 (2008-2009): Kvalitet i barnehagen
• St.meld. nr. 44 (2008-2009): Utdanningslinja
• St.meld. nr. 47 (2008-2009): Samhandlingsreformen
• St.meld. nr. 31 (2007-2008): Kvalitet i skolen
• St.meld. nr. 12 (2006-2007): Regionale fortrinn – regional framtid
• St.meld. nr. 16 (2006-2007): … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring
• St.meld. nr. 20 (2006-2007): Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller
• St.meld. nr. 26 (2006-2007): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand
• St.meld. nr. 31 (2006-2007): Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion
• St.meld. nr. 16 (2004-2005): Leve med kulturminner
• St.meld. nr. 16 (2002-2003): Resept for et sunnere Norge – Folkehelsepolitikken
• St.meld. nr. 23 (2001-2002): Bedre miljø i byer og tettsteder
• St.meld. nr. 34 (2006-2007): Norsk klimapolitikk
Regionale føringer
• Samarbeidsalliansen Osloregionen (2008): Samordnet areal- og transportstrategi for
Osloregionen
• Akershus fylkeskommune (2004): Fylkesplan for Akershus 2004-2007/2010
• Akershus fylkeskommune (2001): Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og
senterstruktur
• Akershus fylkeskommune (2007): Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus
2007-2018
• Akershus fylkeskommune (2009): Utviklingstrekk og utfordringer i Akershus,
Grunnlagsdokument for Regional planstrategi
• Follorådet (2009): Follorådets regionale føringer, Samordnede kommuneplaner for Follo –
Fase 1
• Follorådet (2007): Strategisk Næringsplan for Follo
• Follorådet (2003): Samferdselstrategi for Follo 2003-2015
Andre relevante dokumenter
• Oppegård kommune (2010): Sykkelstrategi for Oppegård 2010-2019
• Econ Pöyry (2010): Næringsutvikling i Oppegård
• Knut Vareide (2009): Næringsanalyse Follo, Telemarksforskning
• PURA (2009):Tiltaksanalyse for PURA 2009 - vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og
Gjersjøvassdraget
Relevante dokumenter ved behandlingen av kommuneplanen
•
•
73
Konsekvensutredning av arealforslag
Sammendrag av høringsuttalelser, med rådmannens kommentarer
Kulturminnevern
Prioriterte, bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljø
(Hensynssone H570_1)
Kulturlandskapet rundt Oppegård kirke
37/1
Sjødal gård
35/15 Bålerud gård
35/7
Solheim
36/1
Søndre Oppegård
37/2
Søndre Sjødalstrand
37/6
Sjødalstrand
33/5
Vestre Oppegård
34/1
Grønmo
På diverse gnr/bnr:
Veistrekningen mellom Sandvadbakkene og
Oppegård kirke, del av Roald Amundsens vei.
Oppegårdmarka
49/171 Fløisbonn gård
49/5
Dammen/ Sønsterud
49/4
Sagstuen
Kongeveien Oslo grense-Ødegården
Kongeveien Sønsterud-Skiveien
Kongeveien Sætreveien - Haugbru
Området rundt Gjersjøen
46/4
Villa Sandviken
46/7
Gjersjøen bensinstasjon
46/16 Tyrigrava
45/1
Kurud gård
45/1
Sjeisen
45/1
Sjeisenåsen
På div. gnr/bnr:
Gamle Mossevei Ås grense- Oslo grense
Annen gårdsbebyggelse
46/1
Dal gård
32/68 Bjørnsrud gård
48/32 Torbjørnrud
41/22 Øvre Ekornrud gård
48/32. Hvitebjørn gård
Bålerud-området
35/5
Framveien 54
32/47 Ingierstrandveien 126
35/51 Linnekastveien 6
35/21 Linnekastveien 24
35/32 Linnekastveien 30
35/1
Roald Amundsens vei 145
35/64 Roald Amundsens vei 161
35/72 Roald Amundsens vei 172
35/62 Roald Amundsens hjem
35/65 Svartskogveien 11
35/20 Svartskogveien 14
35/10 Svartskogveien 15
74
35/17
35/43
32/47
35/14
35/
Svartskogveien 20
Svartskogveien 22
Bekkensten brygge
Bålerud brygge
Svartskog brygge
Området rundt Oppegård stasjon
44/846 Oppegård stasjon
44/162 Greverud skole
44/43 Odlobygget, Skiveien 200
44/659 Kongeveien 327
44/9
Sætrehøgden, Skiveien 216
44/127 Sætreskogveien 11A
44/104 Sætreskogveien 13
44/105 Vellets vei 2
Området rundt Kolbotn/ Solbråtan
40/287 Kullebund gård
40/5
Kolbotn stasjon
40/161 Kullebund skole
40/286 Kolbotn skole
40/73 Liljevik
40/38 Authen, Ekornrudveien 30
40/202 Skogsland
Området Myrvoll/ Greverud
43/1399 Vestre Greverud gård
Tunet med bolighus fra 1880
43/107 Askli
43/106 Aspelund
43/109 Fjeldthun
Området Gjersjøelva
48/39 Berget
48/39 Holmen
48/46 Kruttmølleplass
48/33 Kraftstasjon
48/33 Industrikulturminner i Gjersjøelvdalen
39/66 Øvre langstrøm
39/65 Tittut
39/64 Solerud
Ingierstrand
32/28 Ingierstrand bad
Bygninger eller bygningsmiljø som allerede
er regulert til bevaring
40/135 Tårnhuset
42/22 Østre Greverud, gårdstunet
Oldtidsveien sør for Fløisbonn
Kommuneplan 2011-2022