BRUKSENDRING NAUST TIL RORBU

LEIRFJORD KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Kjell Hedgard Hugaas
12/885-3
Klageadgang: Ja
Arkiv: GBNR 068/024
GBNR 068/024 - BRUKSENDRING NAUST TIL RORBU
Rådmannens innstilling:
::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& 
1. Med henvisning til Plan- og bygningsloven(Pbl). §19-2 gis dispensasjon fra Pbl. 1-8 og
Kommuneplanens arealdel for gjennomføring av omsøkt bruksendring.
2. Med henvisning til Pbl. §20-2, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt bruksendring.
3. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes.
::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&& 
... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& 
Saksutredning:
Saken omhandler søknad om endret bruk fra naust til rorbu for eksisterende bygning. Søknad er
gjort uten ansvarsrett.
Eiendommen ligger på sørsiden av Leirfjorden, ca. 500 meter sørvest for Åselvas munning.
Området er ikke regulert i egen plan, og eiendommen er i Kommuneplanens arealdel regulert til
LNF-område. Sjøsiden er regulert til FFN-område. (Fiske, ferdsel og natur.)
Regionale fagmyndigheter har ikke kommet med uttalelse til saken.
Lenke til kart:
http://tinyurl.com/GBNR068-024
Vurderinger
Endret bruk av en bygning er å anse som et tiltak etter Pbl. §1-6.
Plan- og bygningsloven(Pbl.) §1-8, 2. ledd sier følgende:

”Andre tiltak etter § 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere
sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette
er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter
tomtefestelova.”
Kommuneplanens arealdel sier blant annet følgende:

”Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø.”
Tiltaket er med andre ord i strid med både Pbl. §1-8 og Kommuneplanens arealdel. For å
gjennomføre tiltaket er dermed tiltakshaver avhengig av at det innvilges dispensasjon fra disse
bestemmelsene.
Dispensasjon etter §19-2
Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og
bygningsloven er hjemlet i Pbl. §19-2.
Pbl. §19-2 sier blant annet følgende:

”Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller
hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved
å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke
dispenseres fra saksbehandlingsregler.”
Hensynene bak Pbl §1-8 og bestemmelse i Kommuneplanen
Hensynet bak Pbl. §1-8 og byggegrensen fra sjø slik den er nedsatt i Kommuneplanen er
samsvarende og kan derfor behandles under ett.
Hensynene bak å nedsette en byggegrense fra sjø er å sikre allmennhetens interesser, herunder
allmennhetens tilgang, viktige landskaps- og kulturverdier samt å ivareta naturverdier.
Grunnet plassering og geografi benyttes ikke området av allmennheten i dag. Tilkomst skjer enten fra
sjø eller langs sti. Tiltakshaver har gjort det klart at endret bruk ikke medfører fysiske endringer på
bygningen, noe som tilsier at allmennhetens anledning til å benytte området ikke vil bli endret.
Det er ikke registrert særskilte kulturverdier i området, men bygningen anses å ha kulturverdi i seg
selv, som et eksempel på driftsbygninger som var i bruk da det foregikk storstilt laksefiske i
Leirfjorden. Endret bruk vil å så tilfelle medføre at denne bygningen tas vare på i tilnærmet historisk
tilstand.
Det er med andre ord ikke grunnlag for å hevde av hensynene bak bestemmelsene som det søkes
dispensasjon fra vil bli ”vesentlig tilsidesatt” om tiltaket gjennomføres.
Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold(Naturmangfoldsloven):
Naturmangfoldslovens §7 sier følgende:

”Prinsippene i §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig
myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast
eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.”
Naturmangfoldslovens §8 sier blant annet følgende:

”Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på
vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske
tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig
forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.”
Det er registrert en rekke rødlistede fuglearter innerst i Leirfjorden og i elvemunningene som løper ut
der. Herunder:
Fiskemåke
Storspove
Strandsnipe
Svartand
Vipe
Hettemåke
Storlom
Sjøorre
Stær
Teist
Krykkje
NT
NT
NT
NT
NT
NT
NT
NT
NT
VU
EN
Nær truet
Nær truet
Nær truet
Nær truet
Nær truet
Nær truet
Nær truet
Nær truet
Nær truet
Sårbar
Sterkt truet
I tillegg er det registrert Rødstilk i området. Rødstilk er ikke på rødlista, men Norge har nasjonalt
ansvar for arten, grunnet små populasjoner utenfor landet.
Leirelva er en lakseførende, sjøaureførende og sjørøyeførende elv. Den er i naturbasen karakterisert
som ”et av de aller beste sjørøyevassdragene i fylket, og [er] et av de sørligste vassdragene i landet
med regelmessig oppgang av sjørøye.”
Ranelva er en lakseførende og sjøaureførende elv.
Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre
vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på
naturmangfoldet.
Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i
Naturmangfoldsloven.
Fordeler og ulemper
Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen ble 25.mars 2011 fastsatt ved
kgl.res. I disse retningslinjene er Leirfjord kommune plassert i kategorien ”Områder med mindre
press på arealene.” For det omsøkte tiltaket er følgende retningslinjer de mest relevante:
”Utbygging bør så langt som mulig lokaliseres til områder som er bebygd fra før,
slik at utbyggingen skjer mest mulig konsentrert. Utbygging i urørte områder med
spesielle friluftsinteresser, natur- og landskapskvaliteter eller
kulturminneinteresser skal unngås. Det gjelder for eksempel utbygging i kyst- og
fjordlandskaper med spesielle kvaliteter.”
”Spørsmålet om bygging skal vurderes i forhold til andre allmenne interesser. Det
bør ikke tillates utbygging i områder som har spesiell verdi i forbindelse med
friluftsliv og allmenn ferdsel, naturkvaliteter, naturmangfold, kulturminner,
kulturmiljøer og landskap. Forholdet til andre interesser, som for eksempel
landbruk, fiske, oppdrett og reindrift må også vurderes. Der det tillates bygging,
bør hensynet til andre interesser ivaretas best mulig.”
”Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal
også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må
veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og
mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes.”
Småbåtferdsel trekkes fram i kommuneplanen som ønskelig, og om noe vil omsøkt tiltak styrke
denne. Omsøkt tiltak vil i tillegg tilrettelegge for fritidsfiske og er således i tråd med retningslinjene.
I tillegg er det grunnlag for å hevde at endret bruk vil medføre at en bygning med historisk og
kulturell verdi vil bli tatt vare på for fremtiden.
All den tid det er vanskelig å identifisere særskilte ulemper ved å gi tillatelse til bruksendringer, er
det grunnlag for å si at fordelene er ”klart større” enn ulempene.
Konklusjon
Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan følgelig
gis.
Vedlegg:
Dispensasjonssøknad, datert 24.06.2012
... &&& Sett inn saksutredningen over denne linja &&& 