1. No category

Deltagelse i prosjekter av felles europeisk interesse:
kostnads- og inntektsallokering.
Utviklingstrekk
Catherine Banet
Førsteamanuensis, Ph.D, LL.M
Petroleums- og energirett avdelingen
[email protected]
UiO/UiO-energi/Energi Norge seminar
6. mai 2015, Oslo
Politisk bakteppet for PFI-regelverk
•
Utgangspunkt EU: gjennomføring av infrastrukturprosjekter som
avgjørende for å nå EUs energi- og klimamål samt økonomiske mål:
–
–
–
•
energiinfrastrukturer er i dårlig forfatning og kan true forsyningssikkerhet
manglende infrastrukturer hindrer et velfungerende marked
reduksjon i klimagassutslipp
Tre barrierer for energiinfrastrukturer:
–
–
–
Lang behandlingstiden i konsesjonssaker
Svak alminnelig aksept for utbygging av infrastruktur
Finansiering mangler
•
Energiinfrastrukturpakken fremlagt 17.11.2010
•
Bekreftet av Det europeiske rådet 4.02.2011:
Market integration (by 2014)
«More efficient use of existing infrastructure»
Market design
Removal of energy islands (by 2015)
Infrastructure expansion
Efficient infrastructure planning and development
•
Infrastructure planning and development
– TEN-E Guidelines (2006) → Projects of Common / European Interest
– Third Energy Package (2009) → TYNDP, ikke bindende men referanse
for nasjonale planer, europeisk dimensjon i nettplanlegging, oppdateres
hvert 2. år
– TEN-E Forordning (2013) → Prosjekter av Felles Interesser (PFI/PCI)
•
Forordning (EU) nr. 347/2013 av 17. april 2013 om retningslinjer for
transeuropeisk infrastruktur på energiområdet. 3 holdepunkter:
– Identifisering av PFI-prosjekter - prioriterte korridorer (Vedlegg I)
– fasilitering av konsesjonsbehandlingen av PFI-prosjektene
– Harmoniserte regler for grensekryssende kost-nytt analyser – tilgang til
finansiering
PFI-prosjekter
•
Virkeområdet: PFI-prosjekter som er omfattet av forordningen:
–
•
Generelle vilkår for å få tildelt status som PFI (art. 4). Prosjektet skal være:
–
–
–
–
–
•
samfunnsøkonomisk
nødvendige for implementering av de prioriterte korridorene
involvere minst 2 medlemsland eller 1 medlemsland og 1 EØS-land
Grenseoverskridende påvirkning
Må være en del av ENTSO-Es nettutviklingsplan for de kommende 10 år (TYNDP) → gir en
sentral rolle til ENTSO-E
Utvalgte PFI-prosjekter har gjennomgått harmonisert kost-nytte analyse /
Cost Benefit Analysis (CBA):
–
–
–
•
elektrisitet, gass, olje og CO2.
Art. 11.1
Vedlegg V – Energy System-Wide Cost-Benefit Analysis
ENTSO-E Guideline for Cost Benefit Analysis of Grid Development Projects, 14. november
2013
Fordeler knyttet status som PFI-prosjekter:
–
–
konsesjonsbehandlingstid
finansiering
Prosessen for identifisering av PFI-prosjekter
ENTSO
• Utarbeider
TYNDP
Project
promoter
• Leverer
prosjektbesk
rivelse
• Oppfyllelse
av kriterier
• CBA for de
meste modne
prosjektene
NRAs
• Kontroll
kriteriene
Regional
Groups
• Vurdering
• Rangering
ACER
• Vurdering
utkast på
regionale
lister, crossborder
consistency
MSs /EC
• Avgjør
regionale
PFI-lister
• Komm.
vedtar PFIlisten
Status gjennomføring og utarbeidelse av PFI- listene
•
Første liste:
– Godkjent av MS 24. juli 2013 → Vedtatt av Komm. 14. okt. 2013
(Commission delegated Regulation (EU) No 1391/2013)
– 248 PFI
– Første CEF funding (2014): €647 millioner tildelt PFI.
– Oversikt prosjekter (1. runde): hovedsakelig kraftlinjer og gassrør,
men også elektrisitetslagringsprosjekter, gasslagring, LNG
terminaler, smart grid.
•
Andre listen:
– Listen skal oppdateres hvert 2. år. Neste oppdatering: slutten av
2015.
– Forbedret CBA metodikk
– CBCA-kriteriene fra Forordningen kommer til anvendelse
(“elimintaiton of the negetiave net benefit”, “significant threshold”)
– €650 millioner til PFIs for 2015. 1. søknadsfrist var 29. april 2015.
PFI-regelverket og Norge
•
•
•
Forordningen erstatter de eksisterende TEN-E retningslinjene (ikke
innlemmet i EØS-avtalen)
Innlemmelse og gjennomføring Forordningen (EU) No 347/2013:
pågående vurdering av EØS-relevans samt avklaring med EØS-land
og på nasjonalt nivå.
Norske prosjekter på første PFI-listen, både Northern Seas Offshore
grid Priority Corridor (NSOG):
–
–
•
PCI Norway-UK Interconnection (1.10)
• Kostnader som ble dekket: NSN Technical Design Studies
• EUR 31,300,000
PCI Germany-Norway (1.8)
• Interconnection i Nord-Link
Norge og TYNDP
–
–
Baltic Sea group (Statnett)
North Sea group (statnett)
Kostnadsfordelingspraksis før Forordningen 347/2013
•
Tidligere praksis:
–
–
–
–
–
–
•
•
CBCA under tidligere TEN-E forordning
Hvert land betaller for de anleggene som ligger på sitt territorium.
Kompensasjon lite eller ikke tatt i betraktning.
Negativt: bare ett MS bærer investeringsbyrden, selv om den kommer til nytt til et annet
land
Konsekvenser: forsinket prosjekter, prosjekter som ikke blir realisert,
investeringsforvridning.
Derfor behov for harmonisering of
Evaluering: både positive og negative resultater, avhengig av aktørene (se
erfaring nordiske land)
Konklusjon: Hvor kommer reguleringsbehovet fra?
–
–
–
–
–
–
behov for en mer balansert tilnærming gjennom standardisering av
kostnadsfordelingsmetoder
som styres fra et europeisk perspektiv
sikre at viktige prosjekter blir realisert for at det indre energimarkedet bygges
bedre kompensasjon for alle partene i prosjektet.
Tilgang til finansiering gir insitament til å utforme prosjektene på en mer europeisk måte
«an economic tool to support project promoters and NRAs in designing innovative
agreements»
Erfaring fra CBCA før forordningen i nordiske land
•
Tilsvarende erfaring med utvikling av Nordic Grid Development Plans
–
•
•
Bruk av felles CBA metodikk
CBCA basert på forhandling mellom involverte parter. Erfaring med
forhandling: «Where the benefits are obvious, solutions are found.”
Eks. På prosjekter basert på forhandling mellom TSOs.
1. New AC-line Sweden-Norway (2009)
– Positive Nordic/European value, but negative Swedish value (75% of the assets are on
Swedish territory, but the short-term benefits are mainly for Norway).
– Solution: Statnett (Norway) paid parts of the Swedish cost. (compensated Sweden until
Line B within Nor. territory was finished)
– The compensation solution motivated both countries to quickly complete the projects =
an incentive in itself.
– Commissioned in 2009
2. New 700 MW DC-interconnector Denmark-Norway
– Positive Nordic/European value, but not the most beneficial Norwegian concept
– Solution: Energinet.dk (Denmark) offered Statnett/Norway limited part of any extra
income on the Danish/German border.
Cross-Border Cost Allocation (CBCA)
i Forordningen (EU) No 437/2013
•
•
•
•
Hovedregel: «The costs for the development, construction, operation and
maintenance of projects of common interest should in general be fully borne
by the users» (Fortalen 35, art. 12.1).
Likevel mulighet for CBCA/kompensasjon når investeringskostnadene for PFIs
ikke kan dekkes av tariffer eller hvis større risiko oppstår.
Hovedproblemstillingen: å treffe riktig kostnadsfordeling
Fremgangsmåte: harmonisert CBA metode som utgangspunkt, utarbeidet av
ENTSO-E (art. 11.1, Vedlegg V)
–
•
•
•
Mål:
• gi en felles forståelse av kostnader og nytte mellom partene.
• Transparente regler for kostnadsfordeling med mål til å få investeringene fortere på plass
Vedlegg V – felles kost-nytte analyser for energiområdene
Brukes i 10YNDP («shall»)
Utfordringer:
– En metode fremdeles under utarbeidelse. Først PFI-liste brukte en midlertidig metodikk.
– Ulike realiteter: f.eks. en ulik forståelse av kostnader og nytte mellom partene i prosjektet
(inkl. data, beregningsmetode, osv.). Informasjonskrav art. 11.7.
– Felles CBA metode løser ikke alt: mange momenter som skal tas i betraktning og som er
vanskelig å beregne. Men kan brukes som utgangspunkt for CBCA avtalen
•
Fremgangsmåte (forts.):
– Art. 12 – Enabling investments with cross-border impacts
– Søknadsprosess (project promoter): «investment request» + «cost
allocation application»
«As soon as such a project has reached sufficient maturity, the project promoters, after
having consulted the TSOs from the Member States to which the project provides a
significant net positive impact, shall submit an investment request. That investment
request shall include a request for a cross-border cost allocation and shall be submitted
to all the national regulatory authorities concerned, accompanied by…» (art. 12.3)
– Saksbehandling ved NRAs: «cost allocation decision»
• Tidsfirst: 6 mnd
«shall, after consulting the project promoters concerned, take coordinated decisions on the
allocation of investment costs to be borne by each system operator for the project, as well
as their inclusion in tariffs. The NRAs may decide to allocate only part of the costs, or may
decide to allocate costs among a package of several projects of common interest.» (art.
12.4)
• Oversendes til ACER
– Hvis NRAs ikke treffer avgjørelse, ACER avgjør (3 mnd) (ART. 12.6)
Regler for kostnadsallokering for grensekryssende PFI
•
•
•
•
Viderepresisering i:
– ACER retningslinjer for fordeling av omkostningene ved grenseoverskridende
investeringer:
– ACER’s recommendation on information requirement and high-level principles that
NRAs shall follow when handling a cross-border cost allocation request, No 07/2013
of 25 September 2013
Hvem skal bidra og til hvem skal kostnadene fordeles?
– Hovedregel: Kostnadene skal fordeles i forhold til den nytten det enkelte land har av
prosjektet, og skal kompensere de netto negative påvirkningene for de MSs som
opplever det («elimination of the negative net benefit»).
– Henvist til som «the beneficiaries pay principle».
– Eks på dette i ACER retningslinjer og vilkår om «significant threshold»: terskel av
10% netto nytte (10% of the total net positive benefits). Kun disse medlemsstatene
som når terskelen vil bli part i CBCA-avtalen og bidra til kompensasjonsordningen.
Hvilke kostnader skal fordeles?
– Investeringskostnader / kommersielle inntekter (vedlikeholdskostnader ekskludert)
– Så lenge disse kostnadene ikke er allerede dekket (eks. congestion rents).
Elektrisitetsprosjekter trenger ikke markedstest i motsetning til gass-PFI.
Hvordan fordeles kostnadene?
– I følger ACER retningslinjer: i det minste kompensere sannsynlige netto taper basert
på resultatene av CBA.
– Finansieringskilder: CEF, transittkompensajonsmekanisme, osv.
Cross-Border Cost Allocation (CBCA) agreement
•
•
•
Gjenstand for forhandlinger mellom direkte involverte parter.
Kan ta CBA som utgangspunkt, igjen. Bygger på NRAs/ACER
avjørelser om CBCA.
Fremdeles rom for forbedring av CBCA avtalene
–
–
–
•
Form for CBCA avtale
–
–
–
•
Type forpliktelser: «should», «could», … i forordningen
Fremdeles mye opp til forhandling
«recommendations»
ikke nødvendigvis en kontrakt / bindende avtale.
Ulempe: manglende forpliktelse.
Erfaring fra Norge: signerte kontrakt CBCA agreement around Norway-Sweden NeaJärpströmmen line (2009?)
Fremdeles kontrollmargin for ACER:
–
Kunne f.eks. kreve minimum standard for CBCA avtaler eller samle og dele erfaringer
om «good practice»
Praksisen så langt (jan. 2015)
•
CBCA-avgjørelse tatt for 15 elektrisitet eller gassinfrastrukturprosjekter
på PFI-listen (+20 investment requests innlevert):
–
–
•
•
Fordeling: 4 elektrisitet, 11 gass
Different solutions reached:
–
–
–
–
•
13 avgjørelser tatt av NRAs
2 avgjørelse tatt av ACER
De fleste - Most of the countries that are expected to apply part of the investment on
their own territory are also a net beneficiary of the project. No loser, no compensation
foreseen.
In one case, the cost benefit analysis indicates that the costs clearly outweigh the
benefits for one of the countries (net loser), and it has been decided to compensate
the country. = Loser, compensation.
In 3 cases, countries have agreed to a CBCA with compensation, even if none of the
involved countries is expected to be a net loser
Halv parten: NRA følger forslag fra Project Promoters
Just a beginning: many new decisions to be reached
Kombinasjon finansiering under Connecting
Europe Facility and PFI-prosjekter
•
Forordningen pålegger ikke de nasjonale reguleringsmyndigheter å
fordele den fulle kostnaden av et prosjekt.
•
De kan bli enige om å bruke CEF for en del av kostnadene, men må
sansynligvis revurdere CBCA i henhold til EU-midlene.
•
Avklaring om innvilget EU finansiering under CEF: kan forsinke
prosjektet
Norges interesser
•
Norge har klare interesser i utvikling av prosjekter som kan omfattes
av PFI-listene og få en del kostnader dekket gjennom, f.eks. CEF
•
I motsatt retning kan Norge bli spurt om å bidra:
–
–
•
Investment request
Eks. investment request fra Litauen til Sverige, Norge og Tyskland. LitPol Link
project. Konsultasjonsplikt med TSOs i andre land før å utforme CBCA-forespørsel
(«cross-border cost allocation request) Lithuania/Poland, spurt om å bidra
Spesifikke interesser i NSCOGI.
Takk for oppmerksomheten!
Catherine Banet
Associate Professor, Ph.D, LL.M
Petroleum and Energy Law Department
Scandinavian Institute of Maritime Law
University of Oslo
P.O.Box 6706 St. Olavs plass
NO - 50130 - Oslo, Norway
Visiting Address: Karl Johans gate 47, DMØ
Mobile: +47 97 07 38 44
Phone: +47 22 85 96 14
E-mail: [email protected]
http://www.sustainableenergylaw.blogspot.com/
catherinebanet