1. No category

KVALSUND
KOMMUNE
FORSLAG TIL
ROM - OG FUNKSJONSPROGRAM
FOR
OMBYGGING OG UTVIDELSE AV
KOKELV BO - OG SERVICESENTER
KVALSUND, 18. OKTOBER 2013.
2
INNHOLD
1.
MANDAT OG ARBEID ....................................................................................... s.04
1.1.
1.2.
1.3.
1.4.
2.
OM DØGN-/INSTITUSJONSPLASSER ........................................................... s.06
2.1.
2.2.
2.3.
2.4.
3.
BAKGRUNN............................................................................................ s.15
ALTERNATIVER .................................................................................... s.15
OMSORGSBOLIGER – MÅLGRUPPE, TYPE, BRUK OG ORGANIS. ...... s.16
5.1.
5.2.
5.3.
5.4.
6.
GENERELT.............................................................................................. s.10
UTVIKLINGEN AV ANTALL ELDRE - PROGNOSER ...................... s.11
ØKNINGEN AV DE ALLER ELDSTE I KVALSUND ......................... s.11
ANTALL KOMMUNALE PLASSER I DAG ......................................... s.12
DEKNINGSGRAD AV DØGNPLASSER I FREMTIDEN .................... s.13
HVORDAN OG HVOR ØKNINGEN AV NYE PLASSER KOMMER s.13
FORUTSETNINGER FOR ANTALLET NYE PLASSER ..................... s.14
LOKALER TIL HELSESENTER ...................................................................... s.15
4.1.
4.2.
5.
GENERELT.............................................................................................. s.06
OMSORGSTRAPPEN / TILTAKSKJEDEN .......................................... s.07
STATLIGE STYRINGSSIGNALER ....................................................... s.07
DIMENSJONERING AV PLASSER ..................................................... s.09
ANTALL DØGN-/INSTITUSJONSPLASSER I DAG OG FREMTIDEN ..... s.10
3.1.
3.2.
3.3.
3.4.
3.5.
3.6.
3.7.
4.
BAKGRUNN............................................................................................ s.04
OPPNEVNELSE AV FAG-/PROSJEKTGRUPPEN .............................. s.04
MANDAT FOR UTARBEIDELSE AV ROMPROGRAMMET ............ s.05
MØTER, ARBEIDSFORM OG ORGANISERING AV PROSESSEN .. s.05
MÅLGRUPPE FOR OMSORGSBOLIGENE ......................................... s.16
TYPE OMSORGSBOLIG OG STØRRELSE ......................................... s.16
HVORDAN BOLIGENE BØR BRUKES ............................................... s.16
BOGRUPPEORGANISERING OG FUNKSJONSPLASSERING ......... s.16
FORSLAG TIL ENHETER/AVDELINGER I SENTERET. ........................... s.18
6.1.
6.2.
BAKGRUNN............................................................................................ s.18
NUMMERSYSTEM FOR AVDELINGER OG ROM ............................ s.18
3
7.
NÆRMERE BESKRIVELSE AV AVDELINGENE ........................................ s.19
7.1.
HELDØGNSPLASSER I BOKOLLEKTIV OG BOFELLESSKAP ...... s.19
7.2.
SERVICE- OG DAGSENTERTILBUD .................................................. s.20
7.3.
STØTTE-/FELLESFUNKSJONER ......................................................... s.21
8.
BRUKS- OG EGENSKAPSKRAV TIL PROSJEKTET. ................................. s.23
8.1.
8.2.
8.3.
GENERELT OM ROM- OG FUNKSJONSPROGRAMMET ................ s.23
FORSLAG TIL PLASSERING AV AVDELINGER/ROM .................... s.23
BRUKSKRAV TIL PROSJEKTET SOM HELHET ............................... s.23
9.
DETALJERT ROMPROGRAM ......................................................................... s.25
10.
VELFERDSTEKNOLOGI I KBS ....................................................................... s.27
11.
UTEAREAL ........................................................................................................... s.28
12.
PLANLØSNING OG KOSTNADSOVERSLAG ............................................... s.29
13.
VIDERE FREMDRIFT ........................................................................................ s.30
14.
FAGGRUPPEN SIN ANBEFALING .................................................................. s.31
4
1.
MANDAT OG ARBEID.
1.1.
BAKGRUNN.
I økonomiplan 2013-2016, investeringstiltak, er det som prioritet nr. 2 vedtatt følgende
prosjekt:
Bo - og servicesenteret i Kokelv – ombygging og oppgradering.
I kommentarene til prosjektet står det følgende:
”Bo - og servicesenteret i Kokelv ble bygget for om lag 25 år siden, og både alder samt
funksjonalitet tilsier at det er behov for en full oppgradering og ombygging for å gjøre det
mer tilpasset dagens og fremtidens brukere og deres behov. En ombygging vil også kunne gi
flere og mer egnet boliger samt mer rasjonell drift.
Husbanken har i dag en særskilt ordning med investeringstilskudd til omsorgsboliger og
sykehjem. Tilskuddet kan gis både til oppføring av nye enheter, kjøp samt ombygging og
utbedring av omsorgssentra og sykehjem. De maksimale beløp for nybygg eller ombygging av
omsorgsboliger er f.t. på kr. 687.000 og for sykehjem kr. 916.000 pr. plass. I tillegg gis det
tilskudd på inntil 40 % av godkjente anleggskostnader til lokaler for dagaktivitet og
nødvendig ombygging av fellesareal.
Den statlige tilskuddsordning er ment å vare til og med år 2015. Etter rådmannens vurdering
haster det derfor for Kvalsund kommune å komme i gang med planleggingen nå, slik at
kommunen kan utnytte den gunstige statlige ordning i forbindelse med ombyggingen i Kokelv.
Venter man noen år med å gjøre dette, kan utgiften i sin helhet bli kommunal.
Bruttoareal for senteret er ca. 1150 kvm. Dersom man legger til grunn en pris på kr. 20.000
pr. kvm vil brutto utgifter bli ca. kr. 23 mill. Basert på den tilskuddsordning som Husbanken
har vil en kunne få ca. kr. 10 - 11 mill. i tilskudd forutsatt utvidelse til totalt 15 plasser ved
senteret. Kommunens netto investering er lagt inn i tabellen ovenfor”.
I forbindelse med det utredningsarbeid som nå er gjort ved KBS har arkitekt grovt beregnet
bebygd areal til 903 m2 eksklusivt overbygd utendørs areal. I matrikkelen er bebygd arealet
beregnet til 965 m2, og som vi har lagt til grunn. Hvordan Plan- og utvikling tidligere har
beregnet brutt areal til ca. 1150 vet vi ikke, og om det eventuelt er medregnet arealet til
dagens helsesenter.
1.2.
OPPNEVNELSE AV FAG-/PROSJEKTGRUPPE
Rådmannen har bedt prosjektkoordinator (PK) Sigurd K. Beite om å lede prosessen med å
utarbeide rom - og funksjonsprogram for ombygging og utvidelse av bo - og servicesenteret i
Kokelv. På bakgrunn av det utarbeidet PK et notat til rådmannen datert 15. mars d.å. med
forslag til oppnevning av fag-/prosjektgruppe, mandat for gruppen, organisering av prosessen
samt fremdriftsplan for arbeidet.
I nevnte notat fra PK ble det bl.a. anbefalt at ledere på ulike nivåer innen helse- og
sosialavdelingen bør sitte i gruppen i tillegg til representant for ansatte ved KBS samt
tillitsvalgt.
5
Ut fra nevnte anbefaling oppnevnte rådmannen den 8. april en slik faggruppe og som fikk
følgende sammensetning:
- Avdelingsleder Aina Holmgren
- PLO leder Catharina Sæther
- Koordinator KBS Karl J. Nikodemussen
- Representant for ansatte ved KBS Grete Svendsen
- Tillitsvalgt ved KBS Sigrunn Malin
- Avdelingsleder Johnny Stenersen (konsultativ medlem)
Rådmannen ba om at PK fungerer som leder av prosessen og ansvarlig for utarbeidelse av
sluttrapporten.
1.3.
MANDAT FOR UTARBEIDELSE AV ROM - OG FUNKSJONSPROGRAM
I utarbeidelsen av rom - og funksjonsprogram for Kokelv bo - og servicesenter er det
innledningsvis nødvendig å vurdere hvordan pleie- og omsorgstjenesten generelt bør bygges
ut og dimensjoneres i Kvalsund kommune for å møte fremtidige utfordringer og behov. KBS
kan med andre ord ikke vurderes isolert, men må sees på som en del av det samlede
tjenestetilbud innen pleie og omsorg. Det betyr at det innledningsvis må drøftes og avklares
hvordan den såkalte ”omsorgstrappa” skal bygges opp og dimensjoneres totalt i Kvalsund
kommune for å møte fremtidige utfordringer, og hva det vil bety av funksjon og fremtidig
dimensjonering for KBS.
Med dette som utgangspunkt er det vedtatt følgende mandat for utarbeidelse av rom - og
funksjonsprogram for Kokelv bo - og servicesenter:
1. Gjennomgang og vurdering av dagens pleie- og omsorgstjeneste - modellvalg,
tiltakskjeden, de ulike tilbud, dimensjonering, m.m.
2. Drøfte og vurdere hva slags funksjon hvert omsorgssted og hvert tilbud har i dag og
bør ha i fremtiden, målgrupper, dimensjonering, organisering og ansvarsforhold.
3. Ut fra nevnte drøfting og gjennomgang skal gruppen vurdere om den samlede
tiltakskjede og omsorgstrappen bør endres og eventuelt hvordan.
4. Drøfte og avklare hvilke målgrupper og personer som i fremtiden skal få
omsorgstjenester ved KBS/i Kokelv.
5. På bakgrunn av ovennevnte skal gruppen vurdere samt avklare fremtidig innhold,
tjenester, dimensjonering av plasser, organisering og driftsopplegg, m.m. ved KBS.
6. Drøfte samt gi tilbakemelding på forslag til rom - og funksjonsprogram inklusiv
grove skisser på alternative løsninger for fremtidig KBS.
Som en del av arbeidet med rom - og funksjonsprogrammet (pkt. 6) skal det utarbeides
enkle/grove skisser som viser mulige løsninger for ombygd senter. Begrunnelsen for å gjøre
dette som en del av rom - og funksjonsprogrammet er å få testet ut sammen med faggruppen
alternative hovedløsninger og hvilke som synes best i forhold til fremtidig drift. Denne
vurderingen vil også inneholde et grovt kostnadsoverslag og som er hensiktsmessig å få
fremlagt tidlig i planprosessen.
1.4.
MØTER, ARBEIDSFORM SAMT ORGANISERING AV PROSESSEN
Arbeidet i faggruppen ble lagt opp slik at PK utarbeidet konkrete diskusjonsnotater til
hvert møte i gruppen, slik at faggruppen løpende kunne vurdere samt ta stilling til de
problemstillinger som ble presentert på møtene. I tillegg ble det avviklet interne møter i
6
fagavdelingen samt møte med rådet for eldre og funksjonshemmede for å informere om
arbeidet i gruppen samt informere om sentrale problemstillinger som faggruppen drøfter.
I to av de avsluttende møter i faggruppen var også arkitekt med for å bli best mulig kjent
med de generelle og konkrete krav som faggruppen er mest opptatt av for å få til en best
mulig fremtidig løsning ved KBS både i forhold til daglig drift samt for beboerne. Til
disse møter har arkitekt fremlagt ulike alternative løsninger for KBS, og som faggruppen
har gitt tilbakemeldinger på.
Faggruppen har sammen med PK avholdt 5 møter. Første møte var 17. april 2013 og
avsluttende møte var 15.10.
Ut fra diskusjoner i faggruppen samt konklusjoner som er gjort, ble det utarbeidet et utkast til
sluttrapport og som faggruppen behandlet på sine møter 26.9. og 15.10. Sluttrapporten er bl.a.
basert på de synspunkter og konklusjoner som kom frem på nevnte møter.
2.
OM DØGN -/ INSTITUSJONSPLASSER.
2.1.
GENERELT
Det viktigste spørsmålet i planlegging og utvikling av omsorgstjenestene, er å finne den rette
balansegangen mellom tiltak i og utenfor institusjon. Dette gjelder både faglig og økonomisk.
Åpen / hjemmebasert omsorg er i mange tilfeller et både bedre og billigere alternativ enn
tradisjonelle institusjonsløsninger, men kostnadene har likevel nær sammenheng med
omsorgs- og pleiebehovet. Dette er illustrert i figuren under:
Figur: Kostnader ved hjemmebasert omsorg og sykehjems-/institusjonsomsorg etter
pleiebehov
7
Når pleiebehovet er lavt, er det mye billigere å være hjemme, eventuelt med støtte fra
hjemmehjelp, hjemmesykepleie og primærlege. Men når pleiebehovet blir større, kommer
man før eller senere til en grense der det blir bedre og billigere å være i sykehjem.
Hvor denne grensen går, har mellom annet sammenheng med hvordan det samlede
tjenestetilbudet er bygd opp og dimensjonert. Når hjemmetjenesten er fleksibel og innrettet
på å ta seg av et høyt omsorgsbehov uten for store kostnader, skal det ganske store problem
til før institusjonsplass blir det billigste. Det lar seg altså gjøre - som figuren antyder - å
utvide grensene for hvilke problemer det er faglig og økonomisk riktig å ta hånd om utenfor
institusjon.
2.2.
OMSORGSTRAPPEN /TILTAKSKJEDEN
I en diskusjon og vurdering av hvordan pleie- og omsorgstjenesten er i kommunene, tar man
ofte utgangspunkt i hvordan den såkalte ”omsorgstrappen” ser ut, samt ansvar og
dimensjoneringen på de enkelte nivåer av den.
Nedenfor vist et generelt eksempel på hvordan en slik ”omsorgstrapp” kan se ut og hvilke
tilbud som ligger på de ulike nivåer. For Kvalsund kommune kan denne ”trappen” se noe
annerledes ut.
Timer pr. uke som uttrykk for tjenestenivå
Omsorgstrappen
Korttidsopphold for
behandling, rehabilitering,
og utredning, eller
langtidsopphold i
sykehjem/institusjon
Heldøgns
omsorgstjeneste
i bolig eller
bemannet
omsorgsbolig
Generelt eksempel.
omsorgstrappEN
Hjemmehjelp /
hjemmesykepleie
Tilrettelegging,
Trygghetstelefon,
Matombringing,
m.m
1
Hjemmehjelp
2
3
4
5
Gjennomsnitt grad av funksjonstap som uttrykk for behov for hjelp
hjelphtjenesterhjelp
I en vurdering av hvor mange og type plasser som man samlet bør ha (døgnplasser og andre
botilbud med bemanning) i kommunen inklusiv ved KBS, er det nødvendig å se det i forhold
til de 2 høyeste nivåer på omsorgstrappen og spesielt i forhold til endringen i antall eldre over
80 år.
2.3.
STATLIGE STYRINGSSIGNALER FREM TIL I DAG.
I St. meld. nr. 68 (1984-85) – ”Sykehjemmene i en desentralisert helse- og sosialtjeneste”
som lå til grunn for å tilbakeføre sykehjemmene til kommunene, ble det pekt på følgende to
hovedoppgaver for de somatiske sykehjemmene:
8
- være det siste hjem for de som er blitt for funksjonshemmede og pleietrengende til å klare
seg hjemme.
- gi avlastning, behandling og trening for de mange som så vidt klarer seg hjemme.
I Ot.prp. 48(1985-86) som var en oppfølging av nevnte Stortingsmelding ble det understreket
at ”ingen omsorgstrengende bør bli i institusjon etter ferdigbehandling / rehabilitering på
grunn av manglende tiltak i åpen omsorg. Ingen omsorgstrengende bør legges inn i institusjon
pga. mangel på tiltak i den åpne omsorg”.
NOU 1992 : 1 – ”Trygghet – Verdighet – Omsorg”.
Gjærevollutvalget, som la frem sin NOU i 1992, la særlig vekt på at eldre skulle kunne bli
boende hjemme, i egen bolig, så lenge som mulig, og foreslo en større satsing på
hjemmetjenester og ulike former for service- eller omsorgsboliger som kunne forhindre
unødig eller for tidlig innleggelse i institusjon.
Utredningen ble fulgt opp med egne statlige støtteordninger / tilskudd for etablering av
omsorgsboliger og for utbygging av sykehjemsplasser fra 1994.
St. meld. nr. 35 (1994-95) – Velferdsmeldingen.
I Velferdsmeldingen uttales følgende om behovet for institusjonsbaserte tjenester i fremtiden:
”Når flere oppgaver legges til omsorgsboligene, vil sykehjemmene i større grad kunne
innrettes mot mer helserettede pleieoppgaver, men oppgavefordelingen mellom sykehjem og
omsorgsbolig vil i praksis kunne variere avhengig av lokale forhold. Sykehjemmene skal
fortsatt være en del av en samlet pleie- og omsorgstjeneste i kommunene, og bør først og
fremst tilby oppgaver knyttet til rehabilitering, avlastning, overgangspleie etter
sykehusopphold, krevende langtidspleie og terminalpleie”.
St. meld. nr. 50 (1996-97) –”Handlingsplan for eldreomsorgen”.
I meldingen pekes det på at pleie- og omsorgstjenestene i fremtiden vil bli gitt i tre ulike
boformer:
- tjenester i ordinære boliger for brukere som ikke har behov for tilrettelagte boliger, og som
kan fungere i en vanlig bolig med tilpassede hjemmetjenester.
- tjenester i omsorgsboliger som er bygningsmessig tilpasset slik at brukerne kan bli boende
selv med omfattende pleie- og omsorgsbehov.
- tjenester i lovregulerte boliger med heldøgns pleie og omsorg (sykehjem).
Meldingen sier at omsorgsboliger i tilknytning til sykehjem, og som bygningsmessig er
tilrettelagte, kan benyttes ved store omsorgsbehov og gi tilbud om 24-timers omsorg om
nødvendig. Av de 36800 enheter som er finansiert gjennom Handlingsplanen er det 18550
nye omsorgsboliger, 5000 nye sykehjemsplasser og de resterende plasser har gått til
utskifting / utbedring / enerom, hvorav 5700 plasser i aldershjem har blitt lagt ned.
St. meld. nr. 25 (2005 - 2006 –”Mestring, muligheter og mening”.
I vurderingen av fremtidens boformer sies det i meldingen at med Handlingsplan for
eldreomsorgen ble sykehjemmene fornyet og modernisert, og i tillegg ble det bygget mange
tusen nye omsorgsboliger tilrettelagt etter moderne krav til tilgjengelighet, arbeidsmiljø og
brannforskrifter. Og det sies videre at dette krafttaket vil bli videreført i forkant av veksten i
omsorgsbehov, og innføringen av nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger
vil muliggjøre dette.
9
Omsorgsplan 2015.
Omsorgsplan 2015 oppsummerer tiltakene i St.meld. nr. 25 (2005-06). En delplan til
Omsorgsplan 2015 er ”Demensplan 2015 – Den gode dagen”.
I denne delplanen sies det bl.a. følgende i forhold til boligløsning for demente:
- omsorgsboliger og sykehjem for demente bør bygges som små bogrupper med stabilt
personale, sosialt fellesskap og direkte adgang til tilpassede utearealer.
- det er viktig å tilrettelegge slik at de eldre kan delta på ulike ting som kan minne om kjente
og dagligdagse aktiviteter, og som kan bidra til mestring og livsutfoldelse.
Samhandlingsreformen 2012.
Samhandlingsreformen trådte i kraft fra 1. januar 2012. Hovedlinjene i denne reformen er
følgende:
1. Kommunene får et større ansvar for å yte tjenester/ behandling av sine beboere
inklusiv personer som skrives inn og ut av sykehus
2. Kommunene har ansvar for å ha egnet behandlingstilbud for pasienter som tidligere
i stor grad hadde tilbud i fylkeskommunale enheter / spesialisthelsetjenesten
3. Reformen forutsetter at kommuner driver forebyggende arbeid i langt større grad
enn tidligere
4. Rehabilitering skal også prioriteres mer i kommunene.
Reformen betyr at kommunene både har fått økte oppgaver og økt ansvar for bl.a. å ta seg av
også sterkt omsorgs- og behandlingstrengende personer som andre instanser hadde ansvaret
for tidligere. Dette virker bl.a. inn på behovet for flere institusjonsplasser og type plasser.
2.4.
DIMENSJONERING AV PLASSER I INSTITUSJON OG
OMSORGSBOLIGER
I Norge startet utviklingen og omstillingen innen eldreomsorgen rundt 1990, og som i
hovedtrekk gikk ut på en avvikling av aldershjem, nedbygging av institusjonsplasser og som
erstatning for dette er det bygd ut et stort antall omsorgsboliger med døgntilbud. På
landsbasis var dekningsgraden av alders- og sykehjemsplasser pr. 100 personer 80 år og eldre
på 32,9 % i 1985, og 10 år senere var denne redusert til 24,9 %. I dag er dekningsgraden av
institusjonsplasser på landsbasis ca. 19 % og av omsorgsboliger ca. 12 %.
I de omsorgsboliger som er alternativ til tradisjonelle institusjonsplasser er dimensjonering av
bemanningen oftest fastsatt ut fra pleietyngde hos beboerne, og ikke med en fast turnus/
bemanning som i sykehjem. Dette er omsorgsboliger som er bygningsmessig tilrettelagt for
pleie og ofte nært en institusjon og med 24 timers tilgjengelighet fra personalet der.
Hvor nedre optimale grense for sykehjemsdekning går, er det vanskelig å ha noen klar
oppfatning om. PK sin erfaring er at ved å satse på godt tilrettelagte omsorgsboliger/
omsorgssenter med mulighet til døgnservice er det mange kommuner som ser ut til å klare
seg med en sykehjemsdekning på 15-18% av antall innbyggere 80 år og eldre. I Kvalsund
kommune er dekningsgraden av sykehjem på 27,0 % i dag, og som er om lag på
gjennomsnittet for alle kommuner i Finnmark, men høyt i forhold til landsbasis.
Kommunene i Finnmark har over lengre tid hatt en høy dekningsgrad av institusjonsplasser i
forhold til landsgjennomsnittet. Årsakene til dette kan skyldes mange forhold. I flere
undersøkelser / rapporter begrunnes dette med en politisk bevisst prioritering. Begrunnelsen
10
er store avstander, dårlige kommunikasjonsforhold og isolasjon vinterstid som gjør det
svært vanskelig for hjemmetjenesten å gi et tilfredsstillende tilbud til mange hjemmeboende
eldre.
Fylkesmannen i Finnmark begrunnet for en del år siden den høyere dekningsgraden med at
kommunene alltid har prioritert eldreomsorgen. En annen årsak sies det er at dekningsgraden
generelt sett er høy i kommuner med få innbyggere. Og en tredje forklaring er at behovet for
institusjonsplass oppstår på et tidligere tidspunkt hos befolkningen i Finnmark enn ellers i
landet, og derfor burde dekningsgraden av institusjonsplasser i Finnmark vært regnet ut fra
personer over 74 år, har Fylkemannen konkludert med.
Faggruppen har forståelse for de argumenter som er nevnt ovenfor når det gjelder en noe
høyere dekningsgrad av institusjonsplasser / heldøgnstilbud i kommunene i Finnmark i
forhold til landet forøvrig. Men samtidig ser vi at flere kommuner også i Finnmark har
gjennomført omstilling i eldreomsorgen hvor antallet vanlige institusjonsplasser reduseres
(enkelte plasser i betydelig grad), og at plassene erstattes med omsorgsboliger hvor de eldre
også kan få heldøgns pleie og omsorg.
Faggruppen har hatt en grundig drøfting ovennevnte problemstilling, og i vårt forslag til
fremtidig dimensjonering av døgnplasser i Kvalsund kommune har vi vektlagt også
ovennevnte forhold. Vi mener at forslag til fremtidig dimensjonering av institusjonsplasser og
omsorgsboliger, samt samlet dekningsgrad som Kvalsund kommune bør ha i fremtiden, er
riktig også i relasjon til den øvrige dimensjonering av den såkalte omsorgstrappen.
3.
DØGN -/ INSTITUSJONSPLASSER NÅ OG FREMOVER.
3.1.
GENERELT
Som nevnt ovenfor er det i de seneste 10 – år skjedd en vesentlig endring og omstilling
innenfor pleie- og omsorgssektoren her i landet. Hovedtendensen har vært en nedbygging av
tradisjonelle institusjonsplasser og erstattet de med omsorgsboliger / omsorgssentra med
mulighet til heldøgns pleie og omsorg. Utviklingen har med andre ord gått fra en
institusjonsbasert modell til en mer boligbasert løsning.
Men graden av omstilling viser seg å variere mye fra kommune til kommune, og det finnes
ingen klar fasit på hvilken løsning Kvalsund kommune bør velge for fremtiden. Den må etter
faggruppen sin mening bl.a. utvikles ut i fra de forutsetninger og begrensninger som
kommunen står over for, og hvor geografi, bosetning og eksisterende tiltak er sentrale forhold
som man må ta hensyn til i en slik vurdering. Men visse hovedprinsipper samt generelle
forhold som er påpekt fra sentrale myndigheter og som er utprøvd i mange kommuner over
lengre tid, bør man likevel legge til grunn for fremtidens modell og dimensjonering i
Kvalsund.
I dette kapittel er det redegjort for hvordan antall eldre utvikler seg i kommunen,
dekningsgrad av døgnplasser i dag samt behov for utbygging, hvor og hvordan økningen av
døgnplasser bør komme samt forutsetninger som legges til grunn for den økning av plasser
som foreslås. Faggruppen har i den forbindelse hatt en generell vurdering av den modell
Kvalsund har i dag innen omsorgstjenesten, med spesielt vekt på de institusjonstilbud og
omsorgsboliger man har, dimensjonering, målgrupper for de enkelte tilbud, m.m.
11
Før vi går nærmere inn og drøfter dagens dimensjonering samt fremtidig behov, er det
nødvendig å se på hvordan antallet eldre, og spesielt de aller eldste, utvikler seg i Kvalsund
kommune både på kort og noe lengre sikt.
3.2.
UTVIKLINGEN AV ANTALL ELDRE - PROGNOSER
For å kunne vurdere fremtidig behov og dimensjonering innen pleie og omsorg er det viktig å
være klar over hvordan antall eldre utvikler seg fra i dag og frem til år 2030/2040.
Av nevnte grunn har vi laget tabellen nedenfor og som er basert på SSB sin
befolkningsfremskrivning, alternativ MMMM (middels nasjonal vekst).
Aldersgruppe
60 - 64 år
65 - 69 år
70 - 74 år
75 - 79 år
80 - 84 år
85 - 89 år
90 +
SUM
2013
92
98
81
44
32
19
8
374
2015
93
95
77
60
28
17
7
377
2020
60
87
85
65
46
17
9
369
2025
59
57
79
77
52
28
9
361
2030
62
57
53
71
61
35
15
354
2040
25
49
58
49
39
40
23
283
60 – 69 år
70 – 79 år
80 +
190
125
59
188
137
52
147
150
72
116
156
89
119
124
111
74
107
102
Kommentarer til statistikken ovenfor:
Aldersgruppen 60 - 69 år viser en betydelig reduksjon fra 2013 og fremover, og spesielt fra
år 2025 og til år 2040. Denne aldersgruppen vil i hovedsak etterspørre hjemmetjenester,
aktivitetstilbud og tilrettelagt boligtilbud. Imidlertid vil dette gjelde en liten andel i gruppen –
de aller fleste må fremdeles antas å være stort sett friske og i arbeid.
Aldersgruppen 70 -79 år viser en økning på 31 personer fra 2013 til år 2025 (ca.25 %), men
antallet vil reduseres betydelig fra 2025 og frem til år 2040. Denne aldersgruppen har i
hovedsak behov for hjemmetjenester, aktivitetstilbud og til en viss grad tilrettelagt boligtilbud
for enkelte.
Antall eldre over 80 år vil i følge prognosen ikke øke noe særlig frem til år 2020, men fra da
av og neste 10-år (til år 2030) vil antallet øke med 39 personer (ca. 55 %). Det er i denne
aldersgruppen at behovet for pleie- og omsorgstjenester er meget omfattende, og hvor en stor
del også har behov for sykehjemsplass eller omsorgsbolig med (døgn)bemanning.
Økningen av personer over 80 år må kommunen ta til etterretning i sin planlegging og
dimensjonering av behov for institusjons-/døgnplasser i fremtiden.
3.3.
ØKNINGEN AV DE ALLER ELDSTE I KVALSUND
Behovet for døgnplasser i en kommune blir vurdert ut fra antall eldre 80 år og over. Av den
grunn har faggruppen funnet det hensiktsmessig å få frem tall som viser hvordan denne
gruppen utvikler seg i Kvalsund kommune, samt hvordan utviklingen er innenfor denne
gruppen frem til år 2040. Dette fremgår av tabellen nedenfor.
12
Tabell basert på SSB sin befolkningsfremskrivning for Kvalsund kommune, alternativ
MMMM (middels nasjonal vekst). Prognose pr. 01.01. 2013.
AldersGruppe
80-84 år
85-89 år
90 +
80 +
Endring i
gruppen 80 +
2013
32
19
8
59
2015
28
17
7
52
2020
46
17
9
72
2025
52
28
9
89
2030
61
35
15
111
2040
39
40
23
102
-7
+ 20
+ 17
+ 22
-9
Som tabellen viser vil antallet eldre 80 år + i Kvalsund utvikle seg slik fremover:
Fra 2013 til 2015
Fra 2015 til 2020
Fra 2020 til 2025
Fra 2025 til 2030
Fra 2030 til 2040
- 7 personer
+ 20 personer
+ 17 personer
+ 22 personer
- 9 personer
Som tabellen viser vil antallet eldre 80 år + øke med 13 personer fra i dag og frem til år 2020.
Fra da av og frem til år 2030 vil det være en økning i denne aldersgruppen på ca. 20 personer
for hvert 5. år. Prognosen fremover fra år 2030 til år 2040 viser en nedgang på 9 personer.
I plansammenheng samt i forbindelse med dimensjonering av fremtidig KBS, er det
nødvendig å se nærmere på når den store økningen av eldre starter opp, samt drøfte hvordan
dette skal løses.
Hvordan Kvalsund kommune bør forholde oss til denne problemstillingen i forbindelse med
dimensjoneringen av fremtidig KBS, er nærmere omtalt nedenfor.
3.4.
ANTALL KOMMUNALE PLASSER I INSTITUSJON SAMT I
BOLIGER MED/UTEN FAST BEMANNING
Kvalsund kommune har i dag til sammen 41 plasser i institusjon og omsorgsboliger (med og
uten fast bemanning) innen pleie- og omsorgssektoren, og som fordeler seg slik:
Navn
LangtidsKorttid/
Dagplass
Rehabilitering
Totalt
plass
avlastning
Kvalsund sykehjem
14
2
Kokelv bo - og servicesenter
8
2
Kvalsund bosenter
6
Omsorgsboliger v/sykehjem
5
1
Omsorgsbolig v/KBS *
3
Totalt
39
* De 3 boligene her ligger utenfor KBS og er i Boligpolitisk handlingsplan som nylig er utarbeidet
foreslått omgjort til ordinære utleieboliger og ikke øremerket til bestemte brukergrupper som i dag.
16
10
6
6
3
41
Det er dimensjoneringen av nevnte enheter som først og fremst må vurderes når tjenesten skal
bygges ut for å møte fremtidige behov for døgnplasser p.g.a. at antall eldre øker. Når det
13
gjelder behov i forhold til økning av eldre over 80 år løses det primært ved å øke antall
plasser ved de 2 steder som er nevnt først i tabellen ovenfor (sykehjemmet og KBS).
Utbygging/ombygging av kommunale institusjoner for eldre er tidkrevende, fordi man på
forhånd må gjennomføre prosesser som krever mye planlegging i tillegg til selve tiden som
ombyggingen tar. For det andre betyr det nye og ofte store ressurser til investeringer, og
eventuelt også økte driftskostnader.
De nederste trinn på ”omsorgstrappen” dreier seg i all hovedsak om drift, og som lettere kan
tilpasses ut fra de endrede behov som oppstår til enhver tid. Det avgjørende her vil være om
kommunens økonomi gir mulighet for det.
3.5.
DEKNINGSGRAD AV DØGNPLASSER I FREMTIDEN
Ved Kvalsund sykehjem og Kokelv bo - og servicesenter er det i dag samlet 26 døgnplasser.
Dette tilsvarer en dekningsgrad på 44 % i forhold til antall eldre 80 år +. Dersom
sykehjemmet og KBS i fremtiden skal ha en dekningsgrad på mellom 44 % og 38 % vil
behovet samlet for slike plasser bli som vist i tabellen nedenfor.
Tabell: Behov for døgnplasser med dekningsgrad fra 44 % til 38 % (institusjonsplasser
og omsorgsboliger med døgntilbud) i forhold til eldre 80 år og over i perioden 2013 2040.
Kvalsund kommune.
Antall eldre, tabell MMMM.
Dekningsgrad
SUM 80 år og over
Behov for antall plasser (44 %)
--------------II------------------ (42 %)
--------------II------------------ (40 %)
--------------II------------------ (38 %)
2013
2015
2020
2025
2030
2040
59
26
25
24
22
52
23
22
21
20
72
32
30
29
27
89
39
37
36
34
111
49
47
44
42
102
45
43
41
39
Når det gjelder spørsmålet om hvor høy samlet dekningsgrad Kvalsund kommune bør ha i
fremtiden av institusjonsplasser og omsorgsboliger med døgntilbud, er det mange forhold
som må vurderes i den forbindelse, jfr. bl.a. pkt. 3.7 nedenfor.
Ut fra en samlet vurdering bl.a. basert på erfaringer de senere år samt nevnte forutsetninger i
pkt. 3.7, anbefaler faggruppen at det i den videre prosess og utvikling av KBS og
omsorgssektoren generelt i Kvalsund, bør det legges til grunn at antall plasser med mulighet
for døgntilbud (ved sykehjemmet og KBS) skal være ca. 40 % i forhold til antall eldre 80 år
og over. Det vil bety 10 nye plasser i år 2025 i forhold til i dag. Samlet antall plasser vil i så
fall øke fra 26 i dag til 36 i år 2025. En slik dimensjonering bør også være tilfredsstillende i
forhold til behovet frem til år 2030/2040.
3.6.
HVORDAN OG HVOR BØR ØKNINGEN PÅ 10 DØGNPLASSER
BØR KOMME
SSB fremskriver ikke befolkningsutviklingen fordelt på aldersgrupper pr. grunnkrets i
kommunene. Det foreligger heller ikke statistikk fra SSB som viser hvilken grunnkrets eldre
14
for eksempel over 80 år bor i i en kommune. Av den grunn ba vi om en slik oversikt fra
SSB og som viser hvor eldre over 80 år bor i Kvalsund kommune. Faggruppen har bl.a.
vektlagt dette forholdet i sin anbefaling nedenfor.
Faggruppen ser for seg følgende 2 alternativer på hvor og hvordan en økning på 10
døgnplasser samlet sett bør løses innen år 2025.
1. KBS bygges ut med 10 nye boenheter/døgnplasser.
I grunnkrets Kokelv /Selkop bor det i dag 138 personer av totalt 1036 innbyggere i Kvalsund
kommune. Det synes derfor ikke riktig at 20 av totalt 36 døgnplasser i fremtiden skal legges i
KBS ut fra hvordan befolkningen generelt er bosatt i kommunen. Det ville i så fall bety at
eldre som tilhører andre grunnkretser enn Kokelv ville bli tildelt plass ved KBS når behovet
for fast døgnplass er til stede. Faggruppen antar at det ikke ville være en løsning som de eldre
og deres pårørende ville være særlig fornøyd med, primært p.g.a. store avstander for de fleste
til Kokelv. Å samle alt av korttids - og avlastningsplasser i Kokelv for å fylle opp de 20
plassene ville nok være en noe bedre ordning, men langt fra tilfredsstillende nok for de
berørte.
2. Utbyggingen av 10 nye døgnplasser/boenheter fordeles på KBS og Kvalsund
sykehjem.
Økningen på 10 nye døgnplasser/boenheter med døgntilbud bør ut fra foreliggende
befolkningsfremskrivning være ferdigstilt i år 2025, og senest innen år 2030. Hadde
Kvalsund kommune hatt bare en enhet /ett heldøgns tilbud i dag (for eksempel sykehjemmet),
hadde det trolig vært hensiktsmessig å planlegge en samlet utbygging på 10 plasser nå og
gjennomført det som ett byggetrinn.
Men fordi døgn-/institusjonstilbudet er fordelt på 2 steder, og fordi behovet for alle de 10 nye
plassene ikke er veldig stort før rundt år 2025, vil faggruppen anbefale en løsning som
innebærer en utbygging i 2 faser. Den første fasen bør være en ombygging og utvidelse av
KBS og som bør gjøres nå, og den neste fasen vil kunne bli om vel 10 år og gå ut på en
restaurering samt utvidelse av antall plasser ved Kvalsund sykehjem. Hvordan sistnevnte bør
gjøres er det etter faggruppen sin vurdering flere alternativer på, men som ligger utenfor
gruppens mandat å vurdere nå.
3.7.
FORUTSETNINGER FOR ANBEFALT FORSLAG OM ØKNING
PÅ 10 DØGNPLASSER
Faggruppen anbefaler at den om- og utbygging som foreslås ved KBS bør basere seg på
ovennevnte forhold, og dimensjoneringen av plasser bør dessuten ha et langsiktig perspektiv
(frem mot år 2030 / 2040).
Når det gjelder begrunnelsen for fremtidig dekningsgrad av døgnplasser og utbygging av 10
nye plasser frem til år 2025 /2030, er det basert på en del forutsetninger som må
imøtekommes / være styrende for utviklingen innen pleie- og omsorgssektoren. I den
forbindelse vil faggruppen spesielt nevne følgende:
1. Den generelle holdning er at eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig før de flytter i
sykehjem / omsorgssenter. Dette skal også være målsettingen i Kvalsund kommune.
15
2. Erfaringer fra andre kommuner viser at en godt utbygd og dimensjonert
hjemmetjeneste reduserer behovet for institusjonsplasser. En slik prioritering skal
også gjøres her i kommunen.
3. Dersom en vesentlig andel av døgnplassene brukes til korttids -/avlastningsopphold
vil det redusere behovet for faste sykehjemsplasser og andre døgnplasser. Antall
plasser brukt til korttids -/avlastningsopphold skal økes i Kvalsund.
4. I fremtiden skal plassene ved bosenteret og andre omsorgsboliger brukes til personer
med noe større omsorgs-/pleiebehov enn de som har fått plass der tidligere. Det vil
kunne redusere dekningsgraden av plasser ved sykehjemmet og KBS i årene som
kommer.
5. Samhandlingsreformen pålegger kommunene større ansvar og økte oppgaver, og som
bl.a. påvirker behovet for døgnplasser. Foreslått dekningsgrad har tatt høyde for dette
behovet.
6. Dersom Kvalsund kommune skal bruke en del flere plasser enn i dag til
korttidsopphold og avlastning, og som er en stor fordel, bør ikke dekningsgraden
reduseres i betydelig grad i forhold til i dag.
7. Kommunen bør i samarbeid med de eldre og deres pårørende prioritere arbeidet med å
tilrettelegge de private boliger som eldre bor i slik at de kan bli boende der lenger enn
i dag. En slik tilrettelegging kan i stor grad skje ved tilskudd og lån fra Husbanken og
andre banker, eventuelt også med støtte fra kommunen.
8. Ved KBS bør det gradvis bygges opp et sterkt faglig miljø, bl.a. med flere stillinger
for sykepleiere enn i dag. En slik prioritering er viktig med tanke på å utvikle KBS til
å kunne ta seg av økte og nye faglige utfordringer.
4.
LOKALER TIL HELSESENTER
4.1.
BAKGRUNN
Helsetjenesten (lege og helsesøster) har i dag kontorer i et eget bygg som ligger like inntil
KBS. Bygget er på om lag 80 m2 brutto og inneholder følgende rom: vindfang, venterom,
legekontor, kontor for helsesøster, laboratorium, toalett og lager. Arealet til helsesenteret i
forhold til bruken av bygget er altfor stort (kontordager 3- 4 ganger pr. måned samlet sett).
I tillegg er bygget ca. 25 år og har behov for en viss oppussing. Det er også uhensiktsmessig
at helsesenteret ligger for seg selv i eget bygg og ikke er mer integrert i forhold til den øvrige
helse- og sosialtjeneste i Kokelv. Dersom helsetjenesten lokaliseres sammen med pleie- og
omsorg i fremtiden vil det være driftsøkonomisk gunstig. I tillegg vil det kunne spare arealer.
4.2.
ALTERNATIVER
I det mandat som er gitt for arbeidet med KBS er det i utgangspunktet ikke lagt opp til å
vurdere fremtidig kontorløsning for helsetjenesten. Faggruppen så det likevel som naturlig å
gjøre dette av de grunner som er nevnt ovenfor.
De spesifikke rom som helsetjenesten må ha er legekontor og laboratorium (kan også bruke
av pleie og omsorg). Øvrige rom som venterom, lager, arkiv, personal -/spiserom og toalett
(for ansatte og besøkende) kan være felles for pleie og omsorgstjenesten samt helsetjenesten.
16
En utvidelse av KBS med 4 plasser i forhold til i dag kan bety at bygget må utvides mot
dagens helsesenter, og/eller at helsesenteret sitt areal blir en del av utvidelsen med de 4
plassene. Hvilke alternativer som finnes og hva som er mest hensiktsmessig er nærmere
vurdert av engasjert arkitekt i samarbeid med faggruppen.
Faggruppen har i sine diskusjoner sett for seg at bl.a. administrasjon/kontorer blir liggende i
et midtparti i fremtidig løsning, og med en bogruppe på hver side. I dette midtpartiet bør også
helsetjenesten plasseres.
5.
OMSORGSBOLIGER – MÅLGRUPPE, TYPE, BRUK OG
ORGANISERING AV BOLIGENE
5.1.
MÅLGRUPPE FOR OMSORGSBOLIGENE
Når man skal ta stilling til hvem som skal være fremtidig målgrupper i omsorgsboligene ved
KBS, er det viktig å vurdere det i forhold til hva kommunen ellers har av tilbud, og spesielt
hva sykehjemmet i Kvalsund gir av tilbud i dag og i fremtiden samt til hvilke målgrupper.
Faggruppen anbefaler at KBS skal gi tilbud til følgende målgrupper i fremtiden:
1. Eldre med behov for langtidsopphold og som har et omsorgsbehov som ikke
kan dekkes tilfredsstillende av den hjemmebaserte omsorg.
2. Personer med lettere demenssykdom som har behov for skjerming og som
trenger bolig i senter med heldøgns tilbud.
3. Yngre og eldre funksjonshemmede (medfødte, ervervede, fysisk
funksjonshemmede, osv) som har behov for heldøgns pleie og omsorg /
nærhet til døgnbemannet base.
4. Eldre personer med psykiske lidelser / andre problemer, og hvor pleiebehovet
er dominerende.
5. Personer med behov for korttidsopphold og avlastning.
Følgende hovedprinsipper legges til grunn hva gjelder omsorgsboligene ved KBS:
 De som tildeles plass ved KBS skal som hovedregel kunne bo der til livets slutt.
 Hjelpen skal tilpasses hver enkelt uavhengig av hvor de bor i senteret.
 Fremtidige beboere her skal om nødvendig få like mye av pleie- og omsorgstjenester
som i et sykehjem.
 Intern flytting i senteret skal bare skje unntaksvis.
For øvrig bør man ved behandlingen av søknader om plass i omsorgssenteret nøye vurdere
hvem som til enhver tid bør få plass her, bl.a. ut fra hvilken bolig som er ledig samt hvem
som bor i de enkelte bogrupper fra før av.
5.2.
TYPE OMSORGSBOLIG OG STØRRELSE
Fra sentralt hold er det lagt til grunn at kommunene kan bygge ulike typer omsorgsboliger, og
den statlige tilskuddsordningen er utformet slik at man kan få inntil 30 % av godkjente
17
anleggskostnader begrenset oppad til kr. 840.000,- pr. bolig i 2013 (indeksreguleres). I
tillegg kan man få inntil 40 % av godkjente anleggskostnader for å oppnå heldøgns tjeneste
og lokaler til dagaktivitetstilbud.
Husbanken deler omsorgsboligene inn i følgende 3 kategorier:
1. Selvstendige omsorgsboliger med et areal på minimum 55 kvm
2. Bofellesskap med areal på ca. 40-50 kvm samt fellesareal
3. Bokollektiv hvor privatarealet er ca. 32-34 kvm og med fellesareal
I de 2 sistnevnte kategorier er det vanlig at personalinnsatsen er betydelig større enn i
selvstendige omsorgs- boliger. Bokollektiv er best egnet / mest brukt som alternativ til
tradisjonelle institusjoner / til demente. I St.meld. nr. 25 (2005-2006) ”Mestring, muligheter
og mening” står det bl.a. følgende:
”Alt som bygges og moderniseres med finansiering gjennom Husbankens tilskuddsordning til
sykehjem og omsorgsboliger, skal tilpasses mennesker med demens”.
Ut fra de målgrupper som er planlagt inn i omsorgssenteret og beboernes funksjonsnivå,
anbefaler faggruppen følgende type og størrelse på omsorgsboligene:
 12 omsorgsboliger bør planlegges som bokollektiv med privatareal på ca. 32-34 kvm.
 2 boliger bør planlegges som bofellesskap med areal ca. 42 - 46 kvm pr. enhet.
5.3.
HVORDAN BOLIGENE BØR BRUKES
Bo - og servicesenteret i Kokelv planlegges primært for bruk til langtidsopphold for de
målgrupper som er nevnt i pkt. 5.1. ovenfor.
Når det gjelder dimensjoneringen av plasser til korttidsopphold og avlastning anbefaler
faggruppen at det avsettes / tilrettelegges 2 plasser ved senteret til slik virksomhet. Det
tilsvarer ca. 15 % i forhold til totalt antall plasser med heldøgns tilbud.
I en del offentlige utredninger samt erfaringer fra andre kommuner er det anbefalt at ca. 15 20 % av døgnplassene bør brukes som korttids -/avlastnings-/ rehabiliteringsplasser.
Argumentene for en høy dekningsgrad av slike plasser er bl.a. at da vil eldre og andre kunne
bo hjemme lenger enn ellers, og at dette også vil redusere presset på faste institusjons/døgnplasser. Mange kommuner som har lagt seg på en dekningsgrad opp mot 20 % av
korttids -/avlastnings-/rehabiliteringsplasser, og i tillegg har en høy dekningsgrad av
omsorgsboliger, har en lav dekningsgrad av faste tradisjonelle institusjonsplasser.
Samhandlingsreformen som ble iverksatt fra 01. januar 2012, medføre bl.a. et økt behov for
rehabilitering, utredning samt lettere behandling i kommunene enn hva tilfellet har vært
tidligere. Dette er også vektlagt i anbefalingen om antall omsorgsboliger og bruken av dem.
5.4.
BOGRUPPEORGANISERING, FUNKSJONSPLASSERING OG
BOGRUPPESTØRRELSE
Erfaring viser at stor avstand mellom bogruppene ofte fører til kostbar drift. Nærhet mellom
bogrupper samt riktig utforming og plassering av grupper i forhold til hverandre, er viktig å
18
vektlegge i en planløsning med tanke på hensiktsmessig og rasjonell drift. I den
sammenheng er det bl.a. viktig å tenke igjennom hvordan ulike løsninger vil virke inn på
antall ansatte på hver vakt inklusiv nattevakt.
En riktig funksjonsplassering av bogruppene vil også kunne medføre arealreduksjoner i
forhold til andre løsninger, bl.a. på grunn av sambruk av areal /rom for bogruppene og driften
for øvrig i senteret.. Etter faggruppens vurdering bør man særskilt vektlegge en løsning som
er driftsøkonomisk gunstig for omsorgstjenesten og dessuten arealeffektiv.
Når det gjelder størrelse på bogruppene foreslår faggruppen som nevnt i pkt.7.1 nedenfor at
bo - og servicesenteret planlegges og organiseres i 2 bogrupper, hvorav en av gruppene er
spesielt tiltenkt demente og den andre gruppen for de øvrige beboerne.
Faggruppen legger for øvrig til grunn at planløsningen av hver bogruppe er slik at urolige
beboere kan skjermes i forhold til øvrige i forbindelse med spising osv. om det er nødvendig.
Hver bogruppe skal ha egne fellesrom (stue og kjøkken) i tillegg til egne private
boliger/boenheter. Bogruppen med 2 boenheter til avlastning og korttidsopphold bør
planlegges slik at man på en best mulig måte ivaretar behovene til disse brukerne samt øvrige
beboere i bogruppen.
6.
FORSLAG TIL ENHETER / AVDELINGER I SENTERET
6.1.
BAKGRUNN
På bakgrunn av det innhold som KBS har i dag og ut fra hva vi foreløpig har drøftet om
fremtiden for senteret, vil faggruppen anbefale at det ved KBS planlegges følgende enheter /
avdelinger:
-
2 bogrupper (en for demente + en for andre beboere / brukere)
Service-/dagsenter (åpent samt for de som tildeles plass)
Støtte-/fellesfunksjoner
o Administrasjons-/driftsbase for omsorgstjenestene
o Kjøkken
o Vaskeri og tekstilservice
o Garderobe og toaletter
o FDV (forvaltning, drift og vedlikehold)
o Lager (hjelpemidler + diverse utstyr)
o Boder
Nedenfor er innholdet til de enkelte enheter/ avdelinger omtalt mere.
6.2.
NUMMERSYSTEM FOR AVDELINGER OG ROMTYPE
Den videre prosjektbeskrivelsen er fordelt på følgende 3 hovedfunksjoner/-avdelinger med
tilhørende underavdelinger:
1.
OMSORGSBOLIGER PÅ INSTITUSJONS-/SYKEHJEMSNIVÅ:
19
Avd. 10. 1 bogruppe for demente – 6 plasser
Avd. 11. 1 bogruppe for somatisk pleie og korttids - /avlastningopphold – 8
plasser
2.
SERVICE- OG DAGSENTER:
Avd. 20. Åpent service-/dagsenter
3.
STØTTE- OG FELLESFUNKSJONER:
Avd. 30.
Avd. 31.
Avd. 32.
Avd. 33.
Avd. 34.
Avd. 35.
Avd. 36.
7.
7.1.
Administrasjonsbase for pleie og omsorg
Kjøkken
Vaskeri- og tekstilservice
Garderobe-/toalettanlegg
Bygningsmessig drift / FDV
Lager m.v.
Boder
NÆRMERE BESKRIVELSE AV FORESLÅTTE
ENHETER / AVDELINGER
HELDØGNSPLASSER I BOKOLLEKTIV
Faggruppen foreslår at KBS skal inneholde 14 omsorgsboliger i fremtiden med mulighet til
heldøgns omsorg. Videre anbefales det at 12 av boenhetene blir planlagt etter modell for
bokollektiv og de 2 andre som fellesskapsbolig. Dette fordi boligene/plassene i hovedsak vil
bli brukt av personer med ulik grad av demens- og forvirringstilstander, personer med noe
mindre behov for omsorg enn i vanlige sykehjem samt personer som trenger et slikt botilbud
av andre grunner (utrygghet, behov for nærhet til døgnbemannet base, m.m.). Det foreslås at
2 plasser bør jevnlig brukes til korttids - og avlastningsopphold.
De foreslåtte 14 omsorgsboligene med mulighet til heldøgns tilbud skal ligge på samme plan
og grupperes slik:
- en bogruppe på 6 faste plasser for personer med ulik grad av demens- og
forvirringstilstander.
- en bogruppe på 8 plasser primært for somatisk omsorgstrengende samt til
korttidsopphold / avlastning, men også for personer med (lettere)
demenstilstand.
Alle de 14 boligene skal utformes slik at de er spesielt tilrettelagt for demente, men også
andre grupper skal kunne bruke boligene uten at bygningsmessige endringer må gjøres. Alle
boligene bør som nevnt være planlagt etter bokollektivmodellen.
De 12 boligene foreslås med et privatareal på ca. 32 - 34 kvm og de 2 andre med ca. 45 - 47
kvm pr. boenhet. Hver av de 2 bogruppene skal ha eget fellesareal (stue og kjøkken) for
h.h.v. 6 og 8 beboere samt plass til ansatte og besøkende.
Hver bolig i bokollektivet skal ha et kombinert oppholds-/soverom med mulighet for
installasjon av minikjøkken. Alle boenheter skal være lagt til rette for aldersdemente beboere,
men vil likevel kunne blir brukt fleksibelt for ulike brukerbehov innen omsorgssektoren.
20
Når beboerne etter hvert trenger omfattende stell og pleie og i stor grad er sengeliggende,
må man vurdere om beboeren bør tildeles plass i sykehjemmet eller om personen fortsatt skal
få sin hjelp ved KBS. Med en godt tilrettelagt bolig i et skjermet bofellesskap og tilgang til
pleie og omsorg på døgnbasis, skal imidlertid de aller fleste av de som flytter inn ved KBS
kunne bo der til livets slutt.
Hvert bokollektiv / hver bogruppe skal ha godt dimensjonerte fellesrom (spisekjøkken og
dagligstue/ aktivitetsrom) for beboerne. Dette fellesarealet skal generelt utgjøre totalt ca. 8 10 kvm pr. bolig iht. Husbankens retningslinjer. I møte med Husbanken 14.10.2013 har vi
argumentert for at beboerne ved KBS gjerne vil spise og være sammen med dagbrukerne, og
at en slik løsning også er ønskelig fra kommunens side.
Det betyr at en del av fellesarealet som normalt legges internt i hver bogruppe i stedet legges
sammen med arealet til dagsenteret. Beboerne og dagbrukerne er godt kjente med hverandre
fra før av, og alle parter vil være tjent med at lokalene tilrettelegges for felles aktivitet og
bespisning. Husbanken har i e-post av 18.10. sagt at fordelingen av arealer mellom dagsenter
og fellesarealer ser greie ut, men at endelig vurdering vil bli gjort når søknaden foreligger.
Husbanken pekte imidlertid på at forslag til vandreområde for demente i bogruppene ikke var
løst slik Husbanken ønsker. PK og prosjektgruppen er klar over dette, men mener at denne
problemstillingen er naturlig å ta opp ved utarbeidelsen av forprosjektet.
Boligene bør ha lett, innvendig forbindelse til senterets service-/ dagsenterfunksjoner.
De 14 omsorgsboligene bør organiseres som del av de hjemmebaserte tjenestene. Boligene
skal ellers dekkes av en samlet, integrert døgnvaktordning for hele senteret / distrikt Kokelv.
Hjelpen skal være fleksibel og tilpasset hver enkelt beboers behov.
Beboerne skal etter evne og behov stimuleres til aktivitet i egen bogruppe og gjerne også
bruk av senterets dagsentertilbud som forutsettes lokalisert med god tilknytning til
boenhetene.
Boligene forutsettes organisert som utleieboliger med bostøtte fra Husbanken.
7.2.
SERVICE- OG DAGSENTERTILBUD
Ved ombyggingen av KBS bør det planlegges et åpent og utadrettet service-/aktivitetstilbud
der som skal tilrettelegges for hjemmeboende brukere i alle aldre og med ulike interesser og
behov. Prioriterte brukere vil være personer med behov for et dagtilbud med muligheter for
aktivisering, sosialt fellesskap og hvile, men som ikke har særlige behov for skjerming.
Videre skal service-/aktivitetstilbudet også kunne brukes av de som til enhver tid bor på
senteret.
Service-/dagsenteravdelingen skal utformes med muligheter for aktiv trening og enkel
behandling / oppfølging med sikte på å bedre brukernes funksjonsnivå, hindre tilbakefall /
funksjonssvekkelse og øke mulighetene for egenomsorg. Det bør kunne igangsettes lett
opptrening i avdelingen, og med oppfølgende vedlikeholdstrening i hjemmet / boligen.
Tilbudene bør være varierte og passe for ulike brukerbehov/-interesser. Driftsopplegget og de
konkrete aktivitetene bør videre ta utgangspunkt i at mange av beboerne/ brukerne vil ha
begrenset selvhjulpenhet og trenger mye hjelp.
21
Målsettingen skal være å gi brukerne størst mulig opplevelse av trygghet, og samtidig - på
den enkeltes egne premisser - oppmuntre til egenaktivitet og positivt samvær med andre.
Service- og aktivitetstilbudene bør så langt som mulig også legges til rette for frivillig
medvirkning fra lag og foreninger og pårørende. De frivillige kan delta i aktivisering,
organisere arrangementer og tilstelninger, klubbvirksomhet, turer, rådgivning, m.v.
7.3.
STØTTE-/FELLESFUNKSJONER
Andre funksjoner som forutsettes ivaretatt / dekket i ombygd KBS:
Administrasjonsbase for omsorgstjenestene, kjøkken, vaskeri-/ tekstilservice, garderobe og
toaletter, FDV (bygningsmessig forvaltning - drift -vedlikehold) lagerrom og boder.
Administrasjonsbasen skal omfatte faglige og administrative ledelsesfunksjoner for
kommunens pleie- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon for distrikt Kokelv.
Administrasjonsbasen skal ha bl.a. kontorer, møterom, medisinrom, personal -/ spiserom,
m.v. for omsorgs – og helsetjenesten.
Kjøkkenet ved KBS produserer i dag etter den såkalte kok -server metoden. Denne
produksjonsmetoden innebærer at middagen blir servert og må spises rett etter at den er laget
(varm mat), og blir derfor ikke behandlet som i et kok -kjøl system hvor maten kan fryses ned
og har holdbarhet i 1-2 uker. Av den grunn kan kjøkkenet bare produsere middag til bo - og
servicesenteret og til hjemmeboende som bor i akseptabel avstand fra bo - og servicesenteret.
De foreslåtte 14 plassene ved KBS vil bli organisert i 2 bogrupper, og i hver bogruppe vil det
være et lite anretningskjøkken. Utgangspunktet i et omsorgssenter er at hjelpen skal tilpasses
hver beboer, og justeres etter hvert som behovet endrer seg. Blant annet vil behovet for felles
bespisning i hver bogruppe øke etter hvert som pleie- og omsorgsbehovet øker hos beboerne.
Men det kan allerede fra starten av vise seg at de fleste / alle som bor her ønsker å spise
middag (og eventuelt andre måltider også) i fellesskap med andre beboere i bogruppen. Et
slikt opplegg vil for øvrig være besparende for personalet, samtidig som det er mer sosialt og
trivelig for beboerne.
Det er derfor viktig at man både i forhold til arealer og organisering av matopplegget
tilrettelegger for ulik grad av felles bespisning i de 2 bogruppene. Prosjektgruppen har
vurdert ulike modeller for hvordan matopplegget bør være i nytt omsorgssenter på Eidet
inklusiv produksjon av middag samt innkjøp av varer og tilberedning av de øvrige måltider.
Faggruppen har drøftet om matopplegget ved KBS bør endres når senteret nå skal bygges om,
og hva en slik endring eventuelt bør innebære. Spesielt arbeidskrevende er planlegging og
produksjon av middagsmat, og hvor gruppen har vurdert følgende 2 alternativer:
1. Kjøkkenet ved KBS skal fortsatt kjøpe inn varer til og produsere middag til de som
bor ved KBS og hjemmeboende i Kokelv som har behov for det. Middagen leveres
direkte til de 2 bogruppene og som igjen serverer den til hver beboer.
Hver bogruppe vil ha ansvar for tilberedning samt servering av frokost, kveldsmat,
m.m. til beboerne der, mens hovedkjøkkenet har ansvar for tilberedning av all mat til
dagsenterets brukere. Innkjøp av matvarer og annet har hovedkjøkkenet ansvar for
bl.a. ut fra bestillingslister fra hver bogruppe.
22
2. Det andre alternativet innebærer at kjøkkenet ved Kvalsund sykehjem bygges om til
et kok -kjøl kjøkken og at dette kjøkken produserer alt av middagsmat som
omsorgstjenesten har bruk for i kommunen. Middagen kan da leveres 1-2 ganger i
uken i nedkjølt tilstand til Kokelv, og oppbevares der i hver bogruppe eller i
anretningskjøkkenet. De ansatte i hver bogruppe vil ha ansvaret for å ferdiggjøre
(varme opp i kombidamper eller regenereringsovn) middagen hver dag før den skal
serveres Brukerne av dagsenteret vil også få middag produsert etter denne metoden.
Hver bogruppe samt dagsenteret vil ha ansvar for øvrige måltider slik som i alternativ
1.
Ut fra en helhetlig vurdering anbefaler faggruppen at alternativ 1 velges. Begrunnelsen er
følgende:
 en ombygging av kjøkkenet på Kvalsund sykehjem er ikke hensiktsmessig og riktig å
gjøre isolert sett i forhold til sykehjemmet for øvrig
 som påpekt ovenfor tilsier økningen av antall eldre over 80 år at sykehjemmet bør
utvides med 6-8 plasser rundt år 2025. I den forbindelse vil det være riktig å vurdere
også ombygging og annen produksjonsmetode på kjøkkenet der
 ved en eventuell omlegging til kok - kjøl ved hovedkjøkkenet på sykehjemmet (rundt
år 2025), vil nødvendig omlegging ved KBS kunne gjennomføres uten
bygningsmessige endringer av kjøkken der ut fra de planer som nå fremmes. Det
avgjørende vil være at KBS vil ha tilstrekkelig kjøl/frys kapasitet for mottak og
lagring av produsert middagsmat
Vaskerifunksjonen i senteret er foreslått organisert som en felles enhet i et lite vaskeri som
legges sentralt i forhold til boenhetene. På vaskeriet bør man vaske sengetøy, arbeidstøy,
beboernes personlige tøy, gardiner, duker, m.v.
Vaskeriet bør også kunne benyttes til vask og stell av tøy for hjemmeboende
omsorgsmottakere som ikke selv får ordnet det på en tilfredsstillende måte.
Det er foreslått at senteret får et lite felles garderobe-/toalettanlegg for personalet i tillegg til
noen toaletter og enkle frahengingsplasser for yttertøy i/nær de enkelte avdelingene.
FDV -funksjonene (forvaltning - drift -vedlikehold) omfatter bygningsmessig vask og
renhold, rom for vedlikehold og reparasjonsarbeider, felles lagerhold, renovasjon, drift av
tekniske anlegg, m.v.
Lager til rullestoler og andre hjelpemidler m.v. er også foreslått i senteret.
Det er også tatt inn egne boder for beboerne samt felles bod for senteret.
Tekniske rom/installasjoner medtas ikke i den etterfølgende programoversikten og må
derfor avklares i forbindelse med utarbeidelse av selve forprosjektet og
tegningene/løsningene som skisseres da.
23
8. BRUKS- OG EGENSKAPSKRAV TIL PROSJEKTET
8.1.
GENERELT OM ROMPROGRAMMET
I det fremlagte program er det gjort rede for hvilke forutsetninger, krav og forventninger
byggherren / brukerne bør legge til grunn for de løsningene som skal velges i den videre
detaljplanlegging av prosjektet.
Faggruppen har i forslag til rom - og funksjonsprogram redegjort nærmere for de
virksomheter bygget skal inneholde, og hvordan bygget skal funksjonere i forhold til
brukerne (både faste beboere, andre brukere og personalet).
Det er beskrevet bruks- og egenskapskrav til prosjektet som helhet og den enkelte avdeling/
funksjon. Mer spesifikke krav til fysisk utforming (bygningsutforming, tekniske
installasjoner, innredningsløsninger, adkomstsystemer, utforming av utearealer, m.v.) vil man
ta for seg i for-/detaljprosjektet. Slike krav er i rom - og funksjonsprogrammet tatt med bare i
den grad de er av spesiell betydning for byggets funksjonelle system.
8.2.
FORSLAG TIL PLASSERING AV AVDELINGER/ROM
Følgende krav/forutsetninger legges foreløpig til grunn for ombygging og utvidelse av KBS:
1. Det forutsettes at anlegget samlet sett får en helhetlig og fremtidsrettet løsning basert
på de generelle krav og mål som er satt til et omsorgssenter.
2. Foreslått romprogram bør i hovedsak løses innenfor de arealer som KBS har i dag og
uten for store /unødvendige rokkeringer i forhold til dagens løsning.
3. De løsninger som velges bør være basert på at de er driftsøkonomisk gunstig for
kommunen.
4. De beboerrom som man har i dag bør i stor grad fortsatt benyttes som beboerrom i
fremtiden, men med en viss utvidelse (jfr. romprogram) samt oppgradering i h.h.t.
krav og retningslinjer som gjelder for omsorgsbolig/omsorgssentra.
5. De 4 nye rommene /boenhetene som anbefales bør plasseres slik at antallet på 14
plasser totalt blir fordelt på 2 bogrupper, jfr. avdeling 10 og 11.
6. Avdeling 30 - adm. og helse - bør plasseres i tilknytning til hovedinngang og mellom
de 2 bogruppene.
7. Service- og dagsenter – avd. 20 – bør også ligge sentralt i bygget.
8. Kjøkken bør vurderes beholdt der det nå er, eventuelt flyttet noe for å ha nærhet til
dagsenter og en funksjonell plassering i forhold til driften for øvrig.
9. Generelt legges det til grunn at den oppgradering og ombygging som skal gjøres ved
KBS er i samsvar med sentrale krav og retningslinjer på ulike områder.
10. Det bør vurderes å rive dagens uthus på nedsiden av KBS og eventuelt dagens
legesenter for å få til en helhetlig og god løsning.
11. Biltrafikk til/fra senteret samt parkering må få en god løsning.
12. Det bør etableres skjermet og gode uteområde for beboerne, både i området mellom
KBS og sjøen samt på andre sider av bygget.
8.3.
BRUKERKRAV TIL PROSJEKTET SOM HELHET
Bo - og servicesenteret/KBS skal tilpasses beboere og andre brukere med ofte komplekse
lidelser og store funksjonshemninger. Det skal legges vekt på å gi mest mulig
individtilpassede tilbud.
24
Dette betyr at personalet må gis arbeidsforhold som kan sikre betryggende rutiner for ulike
brukerbehov, samt at beboerne får individuell behandling og pleie på et høyt faglig nivå.
Senteret må utformes med god tilgjengelighet med rullestol og gåstol både innendørs og
utendørs, slik at også sterkt bevegelseshemmede brukere kan klare seg på egen hånd og med
minst mulig hjelp fra andre.
All forflytning mellom de ulike bygningsdelene må kunne skje innendørs.
Et annet viktig krav er at beboere og besøkende lett skal kunne orientere seg om hvor de ulike
funksjonene og tjenestene ligger. Videre bør man søke å unngå retningsforandringer som kan
virke forvirrende, - d.v.s. oppstykkede korridorer og korridorer som skifter retning, passasje
gjennom ulike typer rom, mange dører i innvendige kommunikasjonsveier, m.v. Det bør
monteres førelister for blinde og svaksynte i viktige korridorer / passasjer.
Senger skal uhindret kunne flyttes til/innen senterets boenheter og til/fra senteret. Personalet
skal i beboelsesrom, baderom og andre rom der det kan være nødvendig ha muligheter for å
benytte takløfter og/eller plasskrevende løfte- og transportutstyr. Alle beboerrom med bad/wc
i senteret er forutsatt forberedt med fester for skinne til takheis. Slike løsninger skal kunne
monteres etter individuell behovsvurdering.
Senteret er - ut fra de brukerkravene som er skissert over – forutsatt utformet med
gjennomgående terskelfrie løsninger, brede transportveier (korridorer og dører) og kortest
mulig avstand innen og mellom avdelinger. Det uønskede institusjonspreget en rett korridor
kan gi, bør motvirkes ved ulike interiørmessige tilpasninger (valg av dører, bruk av vinduer
mot korridor, kunstig belysning, fargevalg, m.v.). Videre kan korridorene planlegges med
møtesteder og sosiale rom, så fremt dette ikke går ut over orienterbarheten.
I planløsning av senteret bør man også ta hensyn til at større elektriske stoler og personer som
ikke behersker finmanøvrering kan trenge et noe større manøvreringsareal enn en liten,
manuell stol. Det samme gjelder tilrettelegging for sengetransport og bruk av hjulgående
løfteutstyr, m.v. Det er med dette som utgangspunkt lagt til grunn løsninger som går ut over
Husbankens minstestandard og som tilfredsstiller Arbeidstilsynet sine krav.
I senterets boenheter anbefales det benyttet skyvedør mellom bad/entre og/eller bad/soverom.
Dører inn til boenhetene er forutsatt utformet med senkelist p.g.a. lydkrav. Døren skal ikke
være for tung, samtidig som den må sikre god passasje for rullestol og sengetransport.
Automatiske døråpnere som kan betjenes fra rullestol forutsettes benyttet i hovedadkomstene
til senteret, i inngangene til bogruppene og ellers der det er behov. I korridorer og andre
områder der det kan være trangt å manøvrere med rullestol eller der det er aktuelt med
sengetransport, er det forutsatt benyttet overflatematerialer som tåler små slag og skraping fra
fotbrett, hjul og sengekanter (ikke gips).
Anlegget forutsettes i sin helhet utformet i tråd med nye krav og forskrifter, i samsvar med
krav fra Husbanken, Arbeidstilsynet og Næringsmiddeltilsynet.
25
9.
DETALJERT ROMPROGRAM
Nr.
Avdeling – Underavdeling – Rom
1
OMSORGSBOLIGER PÅ INSTITUSJONS-/
SYKEHJEMSNIVÅ
1 bogruppe for demente - 6 plasser
Oppholds-/soverom
Bad / wc
Spiserom for bogruppen
Dagligstue/aktivitetsrom for bogruppen
Lite kontor/ arbeidsrom
Tekstil /lintøylager /pleierekvisita
Nærlager tekn.hjelpemidler
Bogruppen for demente
10
10.01
10.02
10.03
10.04
10.05
10.06
10.07
Sum
11.01
11.02
11.03
11.04
11.05
11.06
11.07
11.08
11.09
Sum
OMSORGSBOLIGER PÅ INSTITUSJONS-/
SYKEHJEMSNIVÅ
1 bogruppe – somatisk pleie og korttids- /
avlastningsopphold – 8 plassser
Oppholds-/soverom
Bad / wc
Soverom
Spiserom for bogruppen
Dagligstue/aktivitetsrom for bogruppen
Allrom/TV-stue for beboerne
Lite kontor / arbeidsrom
Tekstil / lintøylager /pleierekvisita
Nærlager tekn. hjelpemidler
Bogruppe somatisk og korttids-/avlastning
2
20
20.01
20.02
20.03
20.04
20.05
20.06
20.07
20.08
20.09
20.10
20.11
20.12
Sum
SERVICE- OG DAGSENTER
Åpent service-/aktivitetssenter
Vestibyle / foaje
Oppholds -, aktivitets- og spisestue
Møte-/ grupperom
Hobbyrom - støyende aktiviteter
Kontor for leder av service-/dagsenter
Kontor for lag og foreninger/ frivillige
Material- og stollager for senteret
Rom for hår - og fotpleie
Bad
Garderobe og wc for brukere / besøkende
Bøttekott
Besøksrom / rom for pårørende m/wc/dusj
Service-/dagsenter
11
NTA pr. rom
Antall rom
NTA – Totalt
26 - 28
6-7
10 - 14
24 - 28
6-7
3-5
6–8
6
6
1
1
1
1
1
162
36
12
26
6
4
7
253
26 - 28
6–7
13 -15
14 - 18
26 - 30
8 - 10
6-7
4-6
8 - 10
8
8
2
1
1
1
1
1
1
216
48
28
16
28
13
6
5
9
369
10 - 15
28 - 32
12 - 16
10 - 14
8 - 10
6-8
6-8
10 - 12
12 - 16
4-6
2-3
10 - 14
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
12
30
14
12
9
7
7
12
14
5
3
12
137
26
3
30
30.01
30.02
30.03
30.04
30.05
30.06
30.07
30.08
30.09
30.10
30.11
30.12
Sum
STØTTE- OG FELLESFUNKSJONER
Adm.base for pleie- og omsorgstjenesten
samt helsetjenesten
Resepsjon / kontor for omsorgstjenesten
Legekontor
Laboratorium
Felles kopi -/printer -/rekvisita/ arkivrom
Datateknisk rom
Kontor for virksomhetsleder /koordinator
Felleskontor for ansatte i tjenesten
Medisinrom
Hovedlager / forbruksmateriell
Felles lager
Møte-/spise-/ grupperom for personalet
Venterom m/garderobe og wc for besøkende
Administrasjonsbasen
31
31.01
31.02
31.03
31.04
31.05
31.06
31.07
31.08
31.09
31.10
Sum
10 - 12
14 -16
8 - 12
4–6
8-10
8 - 10
7-9
4-6
7-9
4-6
12 - 14
10 -12
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
10
15
10
5
8
9
8
5
8
5
12
10
105
Kjøkken
Varemottak /emballasje
Tørrvarelager
Fryserom
Kjølerom
Sone produksjon av varmmat
Sone produksjon kjølt/baking
Sone oppvask
Kontor /pauserom m/ wc for ansatte
Lite rom for dekketøy og rekvisita
Avfallsrom
Kjøkken
2-3
2-3
3-4
3-4
4-6
4-6
2-3
7-8
2-3
1-2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
3
2
3
3
5
5
3
7
2
2
35
32
32.01
32.02
32.03
Sum
Vaskeri- og tekstilservice
Lite vaskeri m/tørkeskap for omsorgstjenesten
Rom for vedlikehold/sortering av tøy
Lagerplass for diverse tøy og vaskemidler
Vaskeri- og tekstilservice
7–9
5–7
2–3
1
1
1
8
6
2
16
33
33.01
33.02
33.03
33.04
Sum
Garderobe-/ toalettanlegg – Personalet
Garderobe-/toalettanlegg m/dusj – Kvinner
Garderobe-/toalettanlegg m/dusj – Menn
Rullestol -toalett ansatte – Felles
Velvære- / treningsrom
Garderobe-/toalettanlegg
10 - 14
5-7
3-5
16 - 20
1
1
1
1
12
6
4
20
42
34
34.01
Bygningsmessig drift / FDV
Kontor/lite verksted for vaktmester
12 -14
1
12
34.02
34.03
Sum
Rom for renholdsmaskin og moppevask, m.v.
Lager for diverse annet
Bygningsmessig drift / FDV
4-6
6–8
1
1
5
6
23
35
35.01
35.02
Sum
Lager for rullestoler / hjelpemidler, m.v.
Kommunalt lager
Lager for annet utstyr
Lager for rullestoler / hjelpemidler, m.v.
10 - 12
6-8
1
1
10
7
17
36
36.01
36.02
Sum
Boder
Bod omsorgsboligene (14 enheter)
Felles bod senteret
Boder
3
6 - 10
14
1
42
8
50
SUM
NETTO AREAL OMBYGD KBS
27
1.047
10. VELFERDSTEKNOLOGI I KBS
Retningslinjene for velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren ble endret fra 01.01.2012. I
punkt 6.5 i retningslinjene er det kommet til et krav om at omsorgsboliger og sykehjem som
finansieres med investeringstilskudd skal være tilrettelagt for tilkobling og montering av
elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdstekonlogi.
Begrepet velferdsteknologi er i NOU 2011:11 ”Innovasjon i omsorg” definert slik:
”Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til
økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og
styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial,
psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som
teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet,
ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i
mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon”.
I planlegging og ombygging av KBS må man legge opp til nødvendig velferdsteknologi i tråd
med ovennevnte. Det betyr bl.a. å ha fokus på hvordan signal-/varslingsanlegg og
kommunikasjonsløsningene bør være der. Begrunnelsen for det er bl.a. følgende:
Bygningene vil - med godt vedlikehold - få en ”levetid” på 30-40 år, og det må derfor legges
til rette for at man i denne perioden skal kunne videreutvikle de teknologiske løsningene uten
for store bygningsmessige inngrep, etter hvert som det utvikles nye produkter / løsninger.
Teknologi har i senere år blitt en mer og mer integrert del av dagliglivet (også for eldre), og
dette er en trend som bare vil fortsette. Nødvendig teknologi er betydelig enklere å innpasse
når det tas hensyn til dette ved nybygg og ombygging enn når den skal integreres i ettertid. Vi
er inne i et generasjonsskifte innenfor elektriske installasjoner, med utvikling av såkalte
”intelligente” installasjoner som alternativ til konvensjonelle elektriske anlegg.
Kvalsund kommune har som målsetting å yte en kvalitativt god omsorg for beboerne på en
effektiv måte. Teknologi er ett av flere virkemidler som skal få dette til å skje. Andre
28
virkemidler bør være å tilstrebe en mest mulig driftseffektiv bygningsutforming, tilrettelagt
både for effektiv drift av hver enkelt bogruppe og for at personalet skal kunne samarbeide
fleksibelt på tvers av bogruppene.
De IKT- baserte løsninger som er til bruk/ finnes i omsorgstjenestene i dag er:
Kroppssensorer eller biosensorer kan brukes til å overvåke helsetilstand. Måling og
evaluering av f. eks hjerterytme, lungekapasitet eller blodverdier, kan øke kronikeres
mulighet for hjemmebasert behandling, medisinering eller automatisk tilkalling av akutt
hjelp.
Smarthusteknologi er teknologier installert i boliger og institusjoner. De kan brukes til å
overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. En smarthusinstallasjon kan f.eks.
styre lys, varme, dører og vinduer og varsle fall, brann eller vannlekkasjer.
Sporingsteknologi er utstyr som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon. I dag finnes
f. eks GPS- løsninger som kan bæres på kroppen, festes på en rullator eller liknende, til nytte
for personer med svekket orienteringsevne samt for deres omsorgsansvarlige.
Automatiserte maskiner eller roboter kan bidra til å løse praktiske oppgaver i hjemmet - som
rengjøring, personlig service og hygiene, funksjonsstøtte og rehabiliteringshjelp. I tillegg
finnes sosiale roboter for underholdning og stimuli.
Administrativ teknologi er datasystemer som kan brukes til å forbedre arbeidsflyt med tidsog funksjonsplanlegging, forenkle samhandling mellom ulike aktører, tilgjengeliggjøre og
sammenstille informasjon. Bruk av bærbare enheter muliggjør økt mobilitet.
I forbindelse med videre planlegging av ombygging og utvidelse av KBS er det i hovedsak
viktig å ta stilling til hvilket opplegg man skal ha hva gjelder smarthusteknologi. De øvrige
IKT- baserte løsninger som er nevnt ovenfor vil være fullt mulig å tilrettelegge i senteret etter
at ombyggingen står ferdig, mens dette vil være langt mer kostbart å gjøre i ettertid for
smarthusteknologi enn å legge opp til det ved ombyggingen av senteret.
Faggruppen vil derfor anbefale at det senest i forbindelse med utarbeidelsen av forprosjektet
utarbeides en detaljert kravspesifikasjon for smarthusteknologi i bo - og servicesenteret.
11. UTEAREAL
I forbindelse med ombygging og utvidelse av KBS er det viktig å tilrettelegge tomten ut fra at
hovedtyngden av beboerne ved senteret vil være personer med ulik grad av demens. For øvrig
bør man også vektlegge følgende forhold:
Adkomst:
Hovedadkomstene til sentret må utformes med sikte på å gi et mest mulig hyggelig og
innbydende førsteinntrykk. I adkomstsonen bør man kunne henvende seg til en resepsjon /
betjent kontor. Her bør det også være gode sittemuligheter for de som venter på hjelp ved
senteret (fra omsorgstjenesten og helsetjenesten).
29
Senteret bør ha eget vareinntak/-uttak for FDV og annet. Vareinntaket/-uttaket må ha
oppstillings- og snuplass for stor bil. De ansatte skal ha oppstillingsplass for 4 - 6 biler til
omsorgs- og helsetjenesten.
Kjøreveiene må være lagt godt til rette for snørydding, brøyting og strøing, slik at det blir lett
å ta seg fram også i den kalde årstiden. Det bør vurderes om noen av adkomstene bør ha
varmekabler for å holde de is -/ snøfri.
På egnet sted i senteret bør det være overbygd boder samt låsbar bod for diverse utstyr
(gressklipper, sittegruppe, snøfreser, m.m.).
Parkering:
Det må planlegges et tilstrekkelig antall med parkeringsplasser for ansatte og besøkende.
Parkeringsforholdene må også planlegges for dagbrukere, som bl.a. betyr at mange
besøkende og andre vil benytte egen bil til og fra anlegget.
Nær inngangssonen bør det være 2 - 3 parkeringsplasser for bevegelseshemmede beboere og
hjemmetjenesten. Disse plassene må være overbygd og snøfrie. Samarbeidende personell
(lege, helsesøster, m.v.) skal også kunne parkere nært senteret.
Videre bør det nær inngangssonen være oppstillingsplass for besøkendes og ansattes sykler.
Park- og grøntanlegg:
De fleste beboerne vil tilbringe nesten all tid i eller i umiddelbar nærhet av boligen. Det må
derfor legges stor vekt på å skape hyggelige park- og grøntanlegg, med godt tilrettelagte
gangveier og stier, muligheter for fellesaktiviteter og lune hvilesteder. Bogruppen for
demente bør ha separat uteterrasse - /hageanlegg.
Resten av området ute bør tilrettelegges som en fellesressurs for samtlige beboere/brukere/
besøkende. Utearealet bør utformes slik at det innbyr til opphold og bruk på fine
sommerdager, m.m. Gangveiene/stiene må være egnet for rullestol og gåstol.
Park- og grøntanlegget må være lett tilgjengelig også for personer med rullator eller rullestol.
Det bør etableres asfaltert gangbane fra sør mot et tilrettelagt uteområde m/sitteplasser,
benker, planter, belysning, osv. beliggende mellom KBS -bygget og sjøen.
12. PLANLØSNING OG KOSTNADSOVERSLAG
I starten av arbeidet til arkitekt har både prosjektleder samt faggruppen gitt signaler om
hvordan hovedgrepet til KBS bør bli; nemlig med felles administrasjon, helsesenter,
dagsenter, m.m. i et midtparti og de 2 bogruppene på hver sin side. En slik hovedløsning vil
være driftsøkonomisk gunstig samt en fordel for beboerne.
I de 2 møtene mellom faggruppe og arkitekt er nevnte hovedgrep bearbeidet og nærmere
detaljert frem til de skisser som nå fremlegges. Faggruppen mener at nevnte skisser er et godt
forslag på en endelig løsning, men at forslaget naturligvis må vurderes i det videre arbeid
med prosjektet. I en slik bearbeiding vil man også drøfte løsningene med Husbanken og
Fylkesmannen i h.h.t. fastsatte retningslinjer (bl.a. vandreområde for demente). Når det
gjelder fremlagt løsning vises det til vedlagte skisser og rapport fra arkitekt.
30
I økonomiplan 2013-2016 er det sagt at dersom man legger til grunn en pris på kr. 20.000
pr. kvm vil brutto utgifter bli ca. kr. 23 mill. Det var da basert på at bruttoareal er/blir ca.
1150 kvm. I Matrikkelen er det beregnet at KBS i dag er på ca. 965 m2. Fremlagte skisser for
KBS viser et bebygd areal på 1260 m2 eksklusiv uteboder og carport. Økningen i areal og
utgifter skyldes i hovedsak følgende forhold:






At antall boenheter økes fra 10 til 14
12 av boenhet øker med ca. 5 - 6 kvm hver
Lokaler til helsesenter er tatt inn i KBS og som tidligere ikke var forutsatt
Arealene til dagsenter og kjøkken har vært nødvendig å øke
Det er anlagt flere og gode uteplasser for hver bogruppe samt for dagsenteret
Uteområdet er opparbeidet med asfalterte gangstier, lysthus og gode
sitteområder
Statlig investeringstilskudd til bygging og fornying av omsorgsboliger er på maksimalt kr.
840.000 pr. bolig. Tilskuddet kan brukes bl.a. til ombygning og utbedring av uegnede/gamle
bygninger, etablering av fellesarealer, etablering av dagsentertilbud, m.m.
Som det fremgår av beskrivelsen fra arkitekt er byggekostnadene beregnet til kr. 25 mill. eks.
mva. Legger man til generelle kostnader (8 %), prisstigning (3 %) og marginer (15 %), vil
sum prosjektkostnad bli kr. 31,5 mill. eks. mva. Det må i den forbindelse understrekes at
dette er et grovt overslag, og hvor det er lagt inn en ekstra margin på 15 % (3,75 mill.). Et
mer nøyaktig og konkret kostnadsoverslag vil man få når forprosjektet fremlegges.
Dersom man tar utgangspunkt i fremlagte prosjektkostnad og dessuten legger til grunn at
kommunen vil få maksimalt tilskudd på kr. 840.000 pr. bolig, vil det bety følgende:
- Kostnadsoverslag (prosjektkostnad)
- Statlig tilskudd: kr. 840.000 x 14 =
Netto investerings-/lånebeløp for kommunen
kr. 31,50 mill. eks. mva.
kr. 11,76 mill. ----II--kr. 19,74 mill. ----II----
PK vil imidlertid understreke at det knytter seg stor usikkerhet til hvor stort tilskudd
Kvalsund kommune kan påregne fra Husbanken, og at det trolig ikke blir avklart før tidligst i
forbindelse med utarbeidelsen av forprosjektet / formell søknad til Husbanken. Et eventuelt
lavere tilskudd fra Husbanken vil bety tilsvarende økning i kommunal investering.
13. VIDERE FREMDRIFT
Selv om dette er et forholdsvis lite prosjekt kan det være riktig å gjennomføre følgende
prosess i det videre arbeid med prosjektet (forutsatt politisk vedtak om å gjøre det):
A. Forprosjekt. Det utarbeides et forprosjekt som omfatter:
- situasjonsplan,
- plan-, fasade og snittegninger
- kortfattet beskrivelse
- brannteknisk vurdering
- kostnadsoverslag som omfatter komplett prosjektkostnader
Rivearbeider, utomhus, bygge-, VVS- og elektroarbeider.
31
Kostnader for midlertidige løsninger for drift av eksisterende som blir berørt av
byggearbeidene.
- finansiering / tilskudd fra Husbanken avklares
I forprosjektfasen avholdes det forhåndskonferanse for å avklare at planlagt byggearbeider er
i henhold til gjeldende reguleringsplan for området.
Dersom naboer blir berørt, bør disse informeres for å klarlegge eventuelle innsigelser.
B. Politisk godkjenning. Forprosjektet med kostnadsoverslag og opplegg til finansiering
legges fram for politisk godkjenning. Parallelt med det kan det søkes om rammetillatelse.
C. Gjennomføring av byggearbeidene. Omfanget av byggearbeidene er nå klart definert og
kan gjennomføres som totalentreprise. Det medfører begrenset innsats fra byggherren for å få
inn sammenlignbare tilbud fra entreprenører. Byggherren inngår kontrakt med en entreprenør
som har det hele og fulle ansvarsforholdet.
Arkitekt, rådgivende ingeniører i bygg, VVS- og elektroteknikk utarbeider
funksjonsbeskrivelse som konkurransegrunnlag for totalentreprisekonkurransen.
I tillegg må det være beskrivelse av bl.a.:
- konkurranseregler (kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier)
- kontraktsbetingelser
- tilbudsskjema
- SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) -krav
- administrative retningslinjer for gjennomføringen av byggearbeidene
D. Kontrahering. Innkomne tilbud fra totalentreprenørene må gjennomgås og
kontrollregnes. Det kan gjøres av rådgiverne som har utarbeidet funksjonsbeskrivelsen.
Prosjektleder og byggeleder gjennomfører avklarende møte (hvis nødvendig) og
kontraktsforhandlinger – eventuelt med bistand fra rådgiverne.
14. FAGGRUPPEN SIN ANBEFALING
Faggruppen er av den formening at fremlagt rom- og funksjonsprogram for KBS er et godt
gjennomarbeidet og fremtidsrettet program. Det er vektlagt å få til gode bo - og
aktivitetsløsninger for de eldre samt driftsøkonomiske gunstige løsninger for kommunen.
I tillegg mener faggruppen at fremlagte skisser i mulighetsstudiet viser at man også vil få til
gode planmessige løsninger ved KBS. Eventuelle andre hovedgrep eller endringer av
planløsningen vil det være naturlig å vurdere i det videre arbeid med prosjektet.
Under henvisning til ovennevnte anbefaler faggruppen at fremlagte rom - og
funksjonsprogram vedtas og blir lagt til grunn for prosjektet. Faggruppen forutsetter at det
videre arbeid med prosjektet prioriteres og at kommunen sikrer seg (mest mulig av) statlig
tilskudd for gjennomføring av prosjektet.
Vedlegg: Mulighetsstudie av 17.10. 2013 fra Haldde arkitekter AS, Alta.