1. No category

Årsmelding 2009
www.LOMedia.NO
www.fengselogfriomsorg.no
Årsmelding NFF
2009
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
.
Innholdsfortegnelse:
1. Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
2. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) 7
2.1 Egen organisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
2.1.1 Foreninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
2.1.2 Nedleggelse/sammenslåinger
av foreninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
2.1.3 Opprettelse av
foreninger/navnendringer . . . . . . . . . . . . . . 7
2.2 Medlemsbevegelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.3 Verving og profilering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.3.1 Vervekonseptet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.3.2 Ownersbuy - eget fordelskonsept
for NFFs medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.3.3 Reisegavekort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.3 4 Forbundets dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.3.5 Verving av aspiranter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.4 Utmerkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.4.1 Forbundets gullmerke . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.4.2 Forbundets hedersbevis . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.4.3 LOs jakkemerke med diplom . . . . . . . . . . . . . 9
2.4.4 Forbundets æresmedlemmer . . . . . . . . . . . . 9
2.5 Sentralstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.5.1 D
et sentrale arbeidsutvalget(AU)
og administrasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.6 Forhandlingsutvalget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.7 Kontrollkomiteen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.8 Suppleringsvalg hovedkasserer . . . . . . . . . . . . . . 10
2.9NFFs representasjon i diverse råd,
utvalg og styrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.9.1 Kriminalomsorgens aspirantnemnd . . . . . 10
2.9.2 Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
for kriminalomsorgen (SAK) . . . . . . . . . . . . 10
2.9.3 Det sentrale tilsettingsrådet
i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.9.4 Styringsgruppe - NEK . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.9.5 Uniformsutvalget i kriminalomsorgen . . . 10
2.9.6 S entral likestillings- og
ikke diskrimineringstillitsvalgt . . . . . . . . . . 10
2.10Nordiske Fengselsfunksjonærers Union (NFU) . 10
2.11Landsorganisasjonen i Norge (LO) . . . . . . . . . . . 10
2.11.1 LO s sentralbord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.11.2 Representantskap og kongress . . . . . . . . 11
2.11.3 Sekretariatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
2.11.4 Komiteen for bank, personforsikring
og sparing i SpareBank1 . . . . . . . . . . . . . . 11
2.11.5 Kontaktmøte NFF og SpareBank1 . . . . . . 11
2.11.6 Fellesutvalget for LOfavør produkter . . . 11
2.11.7 IA-avtalen, referansegruppe . . . . . . . . . . .11
2.11.8 R
eferansegruppe i LO for endringer
i HMS-regelverket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
2.11.9 LOs homoutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
2.11.10 Personvernprosjekt i LO . . . . . . . . . . . . . . 11
2.11.11 L Os utvalg for familieog likestilingspolitikk 2009-2013. . . . . . 11
2.11.12 LOs utvalg for rekruttering av arbeids­
takere med høyere utdanning . . . . . . . . .11
2.12LO Stat og Stiftelsen Aktuell . . . . . . . . . . . . . . . . 11
2.12.1 LO Stats arbeidsutvalg . . . . . . . . . . . . . . . . 11
2.12.2 Styret i LO Stat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
2.12.3 Representantskapet i LO Stat . . . . . . . . . . 11
2.12.4 Kontrollkomiteen i LO Stat . . . . . . . . . . . . 12
2.12.5 Styret i Stiftelsen Aktuell . . . . . . . . . . . . . 12
2.12.6 LO Stats studieråd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
2.12.7 Informasjonsstrategi for LO Stat . . . . . . . 12
3. Konferanser, seminarer, kurs m.m. . . . . . . . . 12
3.1.1 KROM konferansen på Spåtind . . . . . . . . . 12
3.1.2 LO Stats pensjonistkonferanse . . . . . . . . . . 12
3.1.3 Kriminalpolitisk konferanse på
Sundvolden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
3.1.4 KITT-konferansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
3.1.5 Faget i fokus IX . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
3.1.6 Gjestebud Ila fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
3.1.7 LO Stats fylkeskonferanse
på Sørmarka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
3.1.8 Kriminalpolitisk debatt
på fengselsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
3.1.9 HMS seminar for kriminalomsorgen . . . . . 12
3.1.10 NFFs foreningslederkonfeanse
på Sørmarka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
3.1.11 Strafferettskonferanse i Østfold . . . . . . . 13
3.1.12 Konferanse om trakkasering
og vold på arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . 13
3.1.13 Strafferettskonferanse Oslo . . . . . . . . . . . 13
3.1.14 LO Stat 70. års jubileum . . . . . . . . . . . . . . . 13
3.1.15 Fagkonferanse «Nå vet vi - hva så?»
i region nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
3.1.16 LO stats kartellkonferanse på Gol . . . . . . 13
3.1.17 KSFs ledersamling på Gardermoen. . . . .
3.1.18 LOs organisasjonskonferanse
Sørmarka 14.-15.desember 2009. . . . . . .
3.2 Kursvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.2.1 Forbundets egen kursvirksomhet . . . . . . .
3.2.2 Kursbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.2.3 Kurs for styret i
tjenestegruppa på KRUS . . . . . . . . . . . . . . .
3.3 LO Stat – kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.4 AOF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3.4.1 LO stats utdanningsstipend
første halvår 2009/2010 . . . . . . . . . . . . . . .
13
13
13
13
13
13
14
14
14
4. Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
4.1 Informasjon fra forbundet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
4.1.1 Elektronisk tilgang til avtaleverk . . . . . . . . 15
4.1.2 Protokoller, referater og rundskriv . . . . . . . . . . 15
4.1.3 Pressemeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
4.1.4 Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
4.1.5 Ukefaks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
4.1.6 Nyhetsbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
4.1.7 Forbundets hjemmeside
www.fengselogfriomsorg.no . . . . . . . . . . . . . . . 15
4.1.8 Magasinet Aktuell for Norsk
Fengsels- og Friomsorgsforbund . . . . . . . 15
5. Bemanning, nye stillinger,
turnus og arbeidstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
5.1. Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
5.1.1 Bemanningsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
5.1.2. Bemanningen ved Gjøvik fengsel . . . . . . . 18
5.1.3 Bemanningssituasjonen ved
Arendal fengsel, avdelng Evjemoen . . . . . 18
5.1.4. Forsterkning av bemanning
i Sandeid fengsel grunnet
endret fangebefolkning. . . . . . . . . . . . . . . . 18
5.1.5. Prosjektet elektronisk kontroll
– bemanningssituasjonen
i EK i Vestfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
5.2.Aspiranter i tromsøkullet - pliktårstjeneste . . . 20
5.3.Kartlegging av andelen vikarer/time­lønnede uten fengselsskole i
fengselsbetjentstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
5.4.Personalstrategi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
5.5Skift/turnus og deltid – høring forslag
til endringer i arbeidsmiljøloven . . . . . . . . . . . . . 22
5.6Revisjon av arbeidstidsbestemmelsene
i kriminalomsorgen – oppsigelse . . . . . . . . . . . . . 23
6. Personalpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
6.1 Pensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
6.2 Seniorpolitikk i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . 26
6.3.Personalreglementet i kriminalomsorgen . . . . . 27
6.3.1 Personalreglementets § 14 - tolkning . . . 27
6.4 Personalreglementet for aspirantene . . . . . . . . . 27
6.4.1Eksamensreglement
ved fengselsskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
6.5 Tilsettingsrådene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
6.5.1 Tilsetting av
friomsorgsleder i Hordaland . . . . . . . . . . . 27
6.6 Yrkesskadeskader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
6.6.1 Medlem 316 664 yrkesskade . . . . . . . . . . . 27
6.6.2 Medlem 400 6305 yrkesskade . . . . . . . . . . 28
6.6.3 Medlem 90 788 yrkesskade . . . . . . . . . . . . 28
6.6.4 Medlem 90 735 yrkesskade . . . . . . . . . . . . 29
6.6.5 Medlem 92 570 yrkesskade . . . . . . . . . . . . 29
6.7 Andre saker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
6.7.1 Overføring av personell fra
kriminalomsorgen til Statsbygg . . . . . . . . . 29
6.7.2 M
edlemmene 316 664 og 400 6305
- oppreisning etter gisseltakning . . . . . . . 30
6.7.3 Medlem 321 330 - personalsak . . . . . . . . . 30
6.7.4 Medlem 91824
– erstatning etter trafikkulykke . . . . . . . . . 31
6.7.5 Medlem 401 4869 – tilsettingsforhold . . . 31
6.7.6 M
edlem 400 7428 - avskjedssak . . . . . . . . 31
6.7.7 M
edlem 400 7407
- dekning av advokatutgifter . . . . . . . . . . . 31
6.7.8 M
edlem 401 2784 - vitnemål fra KRUS . . 31
6.7.9 M
edlem 93600
– bistand i forsikringssak ulykke . . . . . . . . 32
6.7.10Medlem 90400 - personalsak . . . . . . . . . 32
6.7.11 Medlem 90954
– bistand fra LO juridisk avdeling . . . . . . 32
6.7.12 Medlem 90479 - personalsak . . . . . . . . . . 32
6.7.13 Medlem 320 676 - trakasseringssak . . . . 33
6.7.14 Medlem 92 583 - personalsak . . . . . . . . . 33
6.7.15 Oppsigelsessak medlem 401 2506 . . . . . 33
6.7.16 Klage på vedtak om at innsatt skal
tilbake til Ringerike fengsel
– relasjon ansatt/innsatt . . . . . . . . . . . . . 34
7. Budsjett for kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . 35
7.1. Budsjettet for 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
7.1.1. Tildelingsbrevet 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
7.1.2 Tildelingsbrevet 2009 for KRUS . . . . . . . . . 45
7.2 Revidert budsjett 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
7.3.Overføring av budsjettmidler
fra 2008 til 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7.4 Kriminalomsorgens budsjett 2010 . . . . . . . . . . .
7.4.1. Politisk streik mot Regjeringens
forslag til budsjett for 2010. . . . . . . . . . . .
7.4.2. Stormøte i Samfunnssalen i Oslo . . . . . . .
7.4.3. Justiskomiteens høring ifm
budsjett 2010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7.4.4. Justiskomiteens forslag til budsjett
for kriminalomsorgen for 2010 . . . . . . . . .
7.4.5 Sentralstyrets oppsummering av
ressurssituasjonen i kriminalomsorgen . .
10.2.1 Registrering og behandling
av personopplysninger . . . . . . . . . . . . . . .
10.2.2 Retningslinjer for
varslingsrutiner i statstjenesten . . . . . . .
10.3 Hovedverneombudet i kriminalomsorgen . . . .
10.4 Vold og trusler mot
tilsatte i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . .
10.5 IA-avtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
48
48
51
52
53
54
56
8 Lønns- og tariffpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . 58
8.1 Lønnspolitikk i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . 58
8.2 Forbundets lønnspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
8.3 Mellomoppgjør 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
8.4 Tariffkonferanser i LO Stat – høsten 2009 . . . . 60
8.5 Lokale lønnsforhandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
8.6Forhandlinger etter
Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4 . . . . . . . . . . . . . . . . 60
8.7 Øvrige lønnssaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
8.7.1 Lønnskrav for hovedverneombudet . . . . . 60
8.7.2 Oppsigelse av avtale om godtgjøring
m.v. til tjenestemenn som utfører
tjeneste med statseid hund . . . . . . . . . . . . 60
8.7.3 Aspirantenes lønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61
8.7.4 R
evisjon av særavtale om økonomiske
vilkår mv. under tjenestegjøring i
internasjonale operasjoner . . . . . . . . . . . . . 61
8.7.5 Stillingen som overbetjent . . . . . . . . . . . . . 61
8.7.6 Stillingskode – 1072 Arkivleder . . . . . . . . . 62
9. R
ekruttering
– utdanningsspørsmål (KRUS) . . . . . . . . . . . 62
9.1 Rekruttering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62
9.1.1 Fordeling av
pliktårsbetjenter 2009-2010 . . . . . . . . . . . . 62
9.1.2. Ny klasse ved KRUS «bergenskullet» . . . . . 62
9.2.Etter- og videreutdanning
i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62
9.3.KRUS-katalogen for 2010 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
10. Arbeidsmiljøsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
10.1 Det sentrale Arbeidsmiljøutvalget
for Kriminalomsorgen (SAK) . . . . . . . . . . . . . . . . 64
10.2 Arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen
«Trygg kriminalomsorg» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68
70
70
70
70
71
11. Kriminalomsorgen – faglige spørsmål . . . . 72
11.1. Samarbeid med politiske myndigheter . . . . . . . 72
11.1.1. Møter med politisk ledelse . . . . . . . . . . . . 72
11.1.2. Faglig/politisk regnskap . . . . . . . . . . . . . . 72
11.2. Samarbeid med kriminalomsorgen . . . . . . . . . . 75
11.2.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
11.2.2. Samarbeidsutvalg
til St. melding nr 37 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77
11.2.3. Forbundets krav om økt
fokus på ansatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
11.2.4. Informasjonsmøter med KSF . . . . . . . . . . 80
11.3. Utlevering av medisiner samt bistand
til helsetjenesten med å ta urinprøver
av innsatte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87
11.4. Barn i fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88
11.4.1 NOU:15:2008 Barn og straffutviklingsstøtte og kontroll . . . . . . . . . . . 88
11.4.2 Ungdomstiltaket Bjørgvin fengsel . . . . . . 91
11.4.3. E tablering av barnefengsel
i Arupsgate overgangsbolig i Oslo . . . . . 92
11.5. Smittevern i fengslene
– sprøyter i fengslene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92
11.6 U
tlevering av medisiner samt bistand
til helsetjenesten med å ta urinprøver
av innsatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94
11.7. Innsatte med psykiske lidelser . . . . . . . . . . . . . . 95
11.8.Rusmestringsenheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96
11.9.Bruk av ufaglært i fengsels­­førstebetjentstilling ved Evje fengsel . . . . . . . . 97
11.10. Sammenslåing av fengslene
Hamar, Ilseng og Bruvoll . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97
11.11. Kartlegging i kriminalomsorgen
- pilotprosjekt i Halden fengsel . . . . . . . . . . . . 97
11.12 Uniformsavtalen i kriminalomsorgen . . . . . . . 98
11.12.1 Uniformsutvalget
i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98
11.12.2 Høring – forslag til nytt uniforms­
reglement i kriminalomsorgen . . . . . . . . 99
5
11.13 Styringsgruppa soning med
elektronisk kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101
11.13.1 Prosjektgruppa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101
11.14 Vedlikehold, modernisering og
bygging i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . 104
11.14.1 Drammen fengsel
– behov for nybygg . . . . . . . . . . . . . . . . . 104
11.14.2 Lokalsituasjonen på KRUS . . . . . . . . . . . 104
11.14.3 Overgangsbolig på Hamar . . . . . . . . . . 104
11.14.4 O
mbygging av flermannsrommene
ved Åna fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104
11.14.5 Ullersmo fengsel – oppdragsbrev . . . . 104
11.14.6 Avvikling av
Moss og Fredrikstad fengsler . . . . . . . . 105
11.14.7 Forvaringsplasser ved
Trondheim fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
11.14.8 Halden fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
11.15 Omstillingsavtale for kriminalomsorgen . . . . 105
11.16 Nytt etatssystem i kriminalomsorgen . . . . . . 106
11.17 F elles datasystem for turnusberegning
i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106
11.18 IFI (Internett for innsatte) . . . . . . . . . . . . . . . . 107
11-19 F elles elektronisk saksbehandlingsog arkivsystem ESAK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108
11.20 Innkalling og utsettelse av fullbyrdelse av
straff - overføring til KSF . . . . . . . . . . . . . . . . 109
12. Hovedavtalen i Staten . . . . . . . . . . . . . . . . 109
12.1. Revisjon av Hovedavtalen i staten
og inngåelse av ny tilpasningsavtale . . . . . . . 109
12.2 Halden fengsel – medbestemmelse
og partsrettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110
12.3. Permisjon etter § 33.3 for
Kriminalomsorgens Lederforbund (KLF) . . . . 110
12.4. K Y ber om endring i fordelingen
av permisjonsdager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111
12.5. Permisjon etter HA § 33
– fordeling av kvoten for 2010 . . . . . . . . . . . . 111
13 Høringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111
13.1 Høring – Tjenstlige behov i
kriminalomsorgen – «hvem vet hva
og hvordan vet vi hvorfor» . . . . . . . . . . . . . . . . 111
13.2 Høring – forslag endringer i
forvaltningsloven og
straffegjennomføringsloven . . . . . . . . . . . . . . . 112
13.3 Høring - Revisjon av forskrift om
prøveordning med narkotikaprogram
6
med domstolkontroll. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112
13.4 Høring – oppfølging av avtale om
tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor . . . 113
13.5 Høring internkontroll i kriminalomsorgen
- felles rammeverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114
14 Likestilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116
15Fengsel - og Friomsorgens
Idrettsforbund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117
16. Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . 117
16.1. Nordiske Fengselsfunksjonærers
Union (NFU) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117
16.1.1 Møter i 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157
16.1.2 Forslag til kriminalpolitisk program . . . 120
17. Rådet for psykisk helse . . . . . . . . . . . . . . . 120
18. Forsikringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120
18.1 LOfavør Grunnforsikringen . . . . . . . . . . . . . . . . 120
18.2 LOfavør Fritidsulykkesforsikring . . . . . . . . . . . . 121
18.3 LOfavør Kollektiv hjemforsikring . . . . . . . . . . . 121
18.4 LOfavør Kollektiv reiseforsikring . . . . . . . . . . . 121
18.5 Reiseforsikring for aspirantmedlemmene . . . 121
18.6 LO favør Toppsikring på reiseforsikringen . . . 121
18.7 NFFs frivillige gruppelivsforsikring . . . . . . . . . 121
18.8 NFFs frivillige ulykkesforsikring . . . . . . . . . . . . 122
18.9 LOs samleforsikring for tillitsvalgte . . . . . . . . . 122
18.10 LOfavør Barneforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122
18.11 LOfavør Ulykkesforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . 122
18.12 LOfavør Bilforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122
18.13 LOfavør Husforsikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123
19. J ustisvaktmester
Arne Berger og hustrus legat . . . . . . . . . . 123
Vedleggene.................................................................125
Medlemsbevegelsen 2009..................................................127
Oversikt over medlemmene som er
tildelt en utmerkese...............................................................128
Sentrale kurs .........................................................................130
LO Stat kurs .........................................................................138
Pressemeldinger.......................................................................140
Tilsettingsrådene i kriminalomsorgen...........................147
Avtale om bruk av hundetjeneste
i kriminalomsorgen.................................................................155
Oversikt over kvinneandelen i NFF..................................162
1. Innledning
Årsmeldingen omfatter forbundets arbeid i perioden
1. januar -31. desember 2009. Saker som var til
behandling i 2009, og som først ble avsluttet mens
årsmeldingen var under skriving i 2010 er tatt med i
meldingen hva gjelder resultatet av behandlingen.
Mange av sakene er løpende saker og eksempler på
dette er budsjett, bemanningssaker og modernisering,
vedlikehold og bygging i kriminalomsorgen. Saker kan
versere gjennom flere år og der det har vært hensiktsmessig er det tatt med et kort sammendrag over tidligere års behandling. Det er forsøkt å gi en samlet og
representativ oversikt over de viktigste sakene forbundet har arbeidet med i 2009. Plasshensyn har
imidlertid gjort det nødvendig å prioritere, men årsmeldingen gir en god oversikt over forbundets engasjement gjennom sakene og saksområdene som
omtales i meldingen.
Forbundet mener at årsmeldingen er en nyttig kilde til
informasjon for tillitsvalgte og medlemmer som
ønsker mer kunnskap og innsikt om forbundets virke i
og utenfor kriminalomsorgen. Årsmeldingen er forberedt av forbundets administrasjon og det sentrale
arbeidsutvalget. Den er behandlet og godkjent av sentralstyret.
2. Norsk Fengsels- og
Friomsorgsforbund
(NFF)
2.1 Egen organisasjon
2.1.1 Foreninger
Forbundet har seks regionavdelinger som til sammen
har 70 lokalforeninger knyttet til seg. Disse foreningene fordeler seg slik på den enkelte avdeling:
NFF i region 11 øst: foreninger, NFF i region nordøst:
12 foreninger, NFF i region sør: 17 foreninger, NFF i
region sørvest: 10 foreninger, NFF i region vest: 9 foreninger og NFF i region nord: 11 foreninger.
forening hvor medlemmene også er tilsluttet sine
respektive regionavdelinger. Videre er følgende foreninger utenfor regionavdelingene: KRUS-ansattes Tjenestegruppe/KAT, Fengselsskolens Tjenestegruppe og
KITT NFF – forening.
Det totale antall foreninger i forbundet er ved årets
utgang er 74.
2.1.2 Nedleggelse/ sammenslåinger av
foreninger
2 foreninger ble slått sammen til en forening (Berg og
Larvik).
2 foreninger ble lagt ned i 2009 (Fredrikstad Fengselsforening og Moss Fengselsforening).
2.1.3 Opprettelse av foreninger/ navnendringer
Følgende foreninger ble dannet i 2009:
NFF Halden fengsel (12.10.09)
NFF Søndre Vestfold fengsel (23.11.09 Berg og Larvik
slått sammen)
NFF Friomsorgen i Rogaland (27.11.09)
Sør Rogaland Fengsels- og Friomsorgsforening skiftet
navn til NFF Auklend overgangsbolig.
Opprettelse av ny forening i forbindelse med
åpningen av Halden fengsel
Det var behov for å starte arbeidet med å danne en ny
forening i forbindelse med oppstart av Halden fengsel. Forbundet hadde i samråd med NFF region øst
innkalt til konstituerende møte i Strømstad 12. oktober 2009. Det møtte 15 medlemmer fra hhv Moss og
Fredrikstad fengsel samt enkelte nye medlemmer som
var ansatt i Halden fengsel.
På møte ble Arve Tømmerberg valgt til leder av interimsstyret.
Forbundet har via forbundssekretæren gjennomførte
et kurs med interimsstyret i september samt kurs for
medlemmene i oktober. Det ble laget vervemateriell
rettet mot verving og rekruttering i NFF Halden fengsel. Aktiviteten har vært god i styret og NFF har markert seg godt overfor de som er tilsatt i Halden fengsel.
Utover dette har forbundet følgende 4 foreninger:
NFFs enhetslederforening, som er en landsdekkende
7
2.2 Medlemsbevegelsen
Ved utgangen av 2008 hadde forbundet 3188 medlemmer. I løpet av 2009 har antallet medlemmer økt
med 58 til 3246 medlemmer. Det har vært en oppgang
i antallet pensjonister og fritatte på 17 fra året før.
Ved årets begynnelse hadde forbundet 2308 betalende medlemmer og ved årets slutt 2349, som innebærer 41 flere betalende medlemmer.
Av antallet betalende medlemmer ved årets slutt var
det 983 kvinner som utgjør 42 prosent. Dette tallet er
2 prosent høyere enn ved årets begynnelse.
Aspirantmedlemmene er studentmedlemmer i LO og
er fritatte fra kontingent som medlemmer i forbundet.
Ved årets begynnelse var det 169 studentmedlemmer
og ved årets slutt var det 168. 88 av disse studentmedlemmene var kvinner ved årets begynnelse og
slutt (samme antall).
Pensjonister og medlemmer med kontingentfritak,
utgjorde ved utgangen av 2009, 897 medlemmer eller
28 prosent av den totale medlemsmassen. Dette er
den samme prosentandelen som året før.
I 2009 meldte 275 ansatte seg inn i forbundet som
betalende medlemmer og 90 aspiranter. Av disse 253
innmeldingene kom 63 fra Sosialtjenestemennenes
landsforbund (STL) og Kriminalomsorgens Lederforbund (KLF).
I 2009 meldte 307 medlemmer seg ut av forbundet.
Dette tallet omfatter bl.a. følgende:
111 medlemmer sluttet i etaten,
56
” gikk over til STL/betalende medlemmer
12
” gikk over til KLF
19
” gikk over til STL/studentmedlemmer
11
” gikk ut og var uorganiserte
33
” gikk av med alderspensjon og
12
” gikk av med uførepensjon.
21
” døde
Oversikt over medlemsbevegelsen for 2009,
se vedlegg nr. 1.
8
2.3 Verving og profilering
Med utgangspunkt i medlemsutviklingen har forbundet gjennom hele 2009 arbeidet aktivt med verving og
profilering i kriminalomsorgen.
Forbundet har siden 2007 hatt et eget S-N-S prosjekt.
Prosjektet ble formelt avsluttet juni 2009. De involverte ressurspersonene er tilknyttet sin egen enhet.
Det var totalt 14 personer som fikk mer kunnskap om
forbundet, fagbevegelsen og medlemsordningene.
Hensikten med prosjektet var at de skulle være ressurspersoner på sin lokale enhet samt være tilgjengelige for regionen. Mange av de som var med har fått
lokalt tillitsverv og i region sør har de inngått i en
regional SNS gruppe. Prosjektet var finansiert med
midler fra LO og LO Stat.
S-N-S har opp til sak på alle sentralstyremøtene i
2009.
2.3.1 Vervekonseptet
Forbundet la om sitt vervekonsept i 2008 og laget en
egen vervebrosjyre. Tidligere kjøpte forbundet inn
store lagre av vervepremier. Dette var både kostbart
og krevde stor lagerplass. Dette medførte også at
enkelte vervepremier «gikk ut på dato». Med dagens
ordning er det større valgfrihet for ververen og premiene som kjøpes inn er etter dagens standarder.
2.3.2 Ownersbuy - eget fordelskonsept for
NFFs medlemmer
Forbundet inngikk i 2008 en avtale med Ownersbuy
om egne fordeler for NFFs medlemmer. Det var ved
utgangen av 2009 155 registrerte medlemmer. Ordningen er organisert ved at medlemmene må registrere seg selv.
Forbundet er i en prosess knyttet til revidering av
avtalen. Arbeidet er ikke avsluttet.
2.3.3 Reisegavekort
Forbundet trakk ut to vinnere av et reisegavekort på
kr.10.000.- blant de som her vervet medlemmer i
2009. Vinneren i juni ble Trond Nilsen fra Oslo fengsel
og i desember var det Johnny Olafsen, Sem fengsel
som vant.
2.3 4 Forbundets dag
Forbundet startet i 2005 opp med at forbundet besøker arbeidsplassene i kriminalomsorgen – forbundets
dag.
2.4 Utmerkelser
2.4.1 Forbundets gullmerke
Forbundets gullmerke for 25 års medlemskap ble i
2009 tildelt 15 medlemmer.
Besøkene gjennomføres ved at tillitsvalgte fra forbundskontoret sammen med regionale tillitsvalgte i
NFF samt representanter fra SpareBank1/Forsikring
sentralt og lokalt, møter lokalforeningens tillitsvalgte
og medlemmer på arbeidsplassen. Det blir avholdt en
spørrekonkurranse blant alle ansatte og vinnerne vinner flotte premier.
2.4.2 Forbundets hedersbevis
I 2009 evaluerte sentralstyret ordningen med forbundets dager og konkluderte med at det var ønskelig å
holde frem med tiltaket. Av forslag til forbedringer
kom det frem behovet for bedre informasjon til medlemmene, en egen flyer, nye premier samt gave til de
som besøker standen. Sentralstyret mente også at det
bør også sendes informasjon til LO Stat om tiltaket og
oppfordre de til å delta via distriktssekretærene. Sentralstyret mente at brosjyren bør kunne brukes av
lokalforeningene til sine «lokale» forbundsdager.
LO’s jakkemerke med diplom for 40 års sammenhengende medlemskap i Landsorganisasjonen i Norge ble i
2009 delt ut til 20 medlemmer.
Sentralstyret så ikke for seg at representanter fra
SATS skulle være med på forbundets dag.
Følgende enheter hadde forbundets dag i 2009:
Tromsø
Trondheim
Ila
Kristiansand
Ullersmo
2.3.5 Verving av aspiranter
Forbundet hadde stand på KRUS i januar. Det var
dessverre mange som valgte konkurrenten fremfor
forbundet og det kan tyde på at konkurrenten tjente
på at det var kaoslignende tilstander hvor uetterrettelig informasjon ble spredd blant aspirantene. Det er
også ting som tyder på at mange av aspirantene var
ferdig verva før de ankom gymsalen. I ettertid er det
innkommet en klage fra et KY medlem på opplegget
med vervingen i gymsalen. Det ble fra KRUS sin side
besluttet at dagens ordning skulle endres og det blir
lagt opp til en felles sekvens i auditoriumet før KY og
NFF møter alle aspirantene på standen.
Forbundets hedersbevis tildeles for 30 års sammenhengende yrkesaktivt medlemskap forut for fratreden
fra stilling i kriminalomsorgen. Hedersbeviset deles ut
når medlemmet blir pensjonist. I 2009 fikk 15 medlemmer hedersbeviset.
2.4.3 LOs jakkemerke med diplom
Oversikt over medlemmer som er tildelt
utmerkelse, se vedlegg nr. 2.
2.4.4 Forbundets æresmedlemmer
Forbundet hadde følgende æresmedlemmer i 2009:
Anfinn Liland
- æresmedlem i 1994
Dagfinn Nordlund -
”
i 1996
Roar Øvrebø
-
”
i 2007
2.5
Sentralstyret
Sentralstyret har i 2009 hatt følgende sammensetning:
1. Forbundsleder
Geir Bjørkli
2. Forbundsnestleder Rita Bråten
3. Forbundssekretær Asle Aase
4. Hovedkasserer Harry Jakobsen
5. Leder NFF i region nord Stein Olav Erlandsen
6. Leder NFF i region vest
Jorunn Foss
7. Leder NFF i region nordøst Kai Oliver Næss.
Per Olav Mobekk, Ila
fengsel fra 9. juni
2009
8. Leder NFF i region sør Roar Stensnes
9. Leder NFF i region sørvest Arnfinn Haaland.
Elin Sabine Hognestad
fra 1. september 2009
10.Leder NFF i region øst Hilde Myhrer
Kontrollkomiteen møter med èn representant som
observatør, fortrinnsvis lederen på møtene i sentral-
9
styret etter vedtak i sentralstyret den 17. april 2007.
Sentralstyret hadde seks møter i 2009.
2.9 NFFs representasjon i diverse råd,
utvalg og styrer
2.5.1 Det sentrale arbeidsutvalget(AU) og
administrasjonen
Forbundsleder Geir Bjørkli var oppnevnt som forbundets representant i aspirantnemnda, med forbundsnestleder Rita Bråten som personlig vararepresentant.
Forbundsleder Geir Bjørkli, forbundsnestleder Rita
Bråten, forbundssekretær Asle Aase og hovedkasserer
Harry Jakobsen utgjorde forbundets administrasjon
og det sentrale arbeidsutvalget i 2009.
Arbeidsutvalget hadde seks møter i 2009.
2.6 Forhandlingsutvalget
Forhandlingsutvalget består av forbundsleder Geir
Bjørkli, forbundsnestleder Rita Bråten og forbundssekretær Asle Aase.
I saker som bare gjelder friomsorgen, KITT og KRUS
tiltrer en representant fra friomsorgen, KITT og KRUS
forhandlingsutvalget.
2.7 Kontrollkomiteen
Sammensetning i 2009:
Leder May Lise Olsen, region øst
medlem Terje Torbjørnsen, region nord
medlem Kjetil Vevatne, region sørvest
varamedlem Roger Johansen, region nordøst
varamedlem Torbjørn Gjertsen, region sør
Kontrollkomiteen hadde to møter i 2009.
2.8 Suppleringsvalg hovedkasserer
Forbundets hovedkasserer varslet forbundet om at
han ville gå ved oppnådd pensjonsalder på 60 år.
Dette ville være 31. januar 2010.
Forbundet iverksatte en prosess hvor vervet som
hovedkasserer ble lyst ut blant forbundets medlemmer.Ved fristens utløp var det innkommet fire søknader til stillingen. AU fungerte som valgkomite og gjennomførte en intervjurunde med de fire søkerne den 7.
oktober 2009. Etter en helhetsvurdering valgte sentralstyret Nina Bergene som ny hovedkasserer i forbundet fram til landsmøtet i november 2010.
Den nye hovedkasserer tiltrådete stillingen 1. desember 2009 slik at det ble to måneders overlapping/opplæring.
10
2.9.1 Kriminalomsorgens aspirantnemnd
2.9.2Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
for kriminalomsorgen (SAK)
Forbundsnestleder Rita Bråten var fast representant i
SAK, med forbundsleder Geir Bjørkli som personlig
vararepresentant.
Se for øvrig punkt 10.1 der omtalen av SAKs arbeid i
2009 fremgår.
2.9.3 Det sentrale tilsettingsrådet i kriminalomsorgen
Forbundsnesteleder Rita Bråten var representant i det
sentrale tilsettingsrådet, med forbundssekretær Asle
Aase som vararepresentant.
2.9.4 Styringsgruppe - NEK
Forbundsnestleder Rita Bråten var forbundets representant i styringsgruppen.
2.9.5 Uniformsutvalget i kriminalomsorgen
Forbundssekretær Asle Aase er forbundets representant i uniformsutvalget med nestleder Rita Bråten
som vara.
2.9.6 Sentral likestillings- og ikke diskrimineringstillitsvalgt
Dan-Henning Ness er oppnevnt som forbundets sentrale likestillings- og ikke diskrimineringstillitsvalgt,
med Jorunn Foss som vararepresentant.
2.10 Nordiske Fengselsfunksjonærers
Union (NFU)
Danmark overtok leder vervet i NFU 9. juni 2007.
Forbundslederen sitter i sekretariatet med nestleder
Rita Bråten som vara.
2.11 Landsorganisasjonen i Norge
(LO)
2.11.1 LO s sentralbord
Styret i fagbevegelsens Tele-service har besluttet å
gjennomføre et forprosjekt for å kartlegge dagens
løsninger og for å vurdere alternative tekniske og
administrative løsninger. Prosjektets offisielle navn er
«Forprosjekt telefoni»
Forprosjektet er avsluttet og det er kommet en
an­befaling fra styret i Fagbevegelsens Tele-service BA.
I anbefalingen er det lagt vekt på:
• Oppgradere dagens telefonsystem i Oslo og
beholde eget sentralbord system. Det forutsettes
en nedgang i antall fast telefoner og en økning i
antall mobiltelefoner.
• Etablere et felles sentralbordsystem for Tele Service
og de tilknyttede organisasjoner
• Løsningene kjøpes som tjenester av en tjenesteleverandør
• Økonomisk besparelse på 5 år tilsvarende 14,4 millioner
Forbundet har sett det som positivt at det blir gjennomført et prosjekt hvor det er fokus på både økonomi, brukervennlighet og fremtidige løsninger. Saken
er ikke avsluttet fra LOs side.
2.11.2 Representantskap og kongress
Forbundsleder Geir Bjørkli var oppnevnt som forbundets representant i LOs representantskap og kongress.
Som vararepresentant var forbundsnestleder Rita
Bråten oppnevnt.
2.11.3 Sekretariatet
Forbundsleder Geir Bjørkli har observatørstatus i LOs
sekretariat.
2.11.4 Komiteen for bank, personforsikring
og sparing i SpareBank1
2.11.8 Referansegruppe i LO for endringer
i HMS-regelverket
LO satte ned en referansegruppe i forbindelse med
endringer i HMS- regelverket. Målet med gruppa var å
sikre oversikt og samordning mellom HMS-regelverket
i forhold til de bebudede endringene i arbeidsmiljøloven. Den nye loven ble iverksatt i 2006 uten at det
nye HMS- regelverket var på plass. Forbundsnestleder
Rita Bråten satt i referansegruppen.
2.11.9 LOs homoutvalg
LOs utvalg for familie- og likestillingspolitikk vedtok at
LOs ad hoc - utvalg for homofile og lesbiske arbeidstakere skal fortsette sitt arbeid som et underutvalg av
dette. Det er vedtatt at underutvalget skal fungere i perioden 2005 – 2009 og har fått navnet LOs homoutvalg.
Forbundet var representert med Mette Salicath.
2.11.10 Personvernprosjekt i LO
Prosjektet har som siktemål å øke kunnskapen om
utbredelse og konsekvenser av ulike kontroll- og overvåkingstiltak i ulike næringer og yrkesgrupper samt i
forhold til arbeidsmiljømessige konsekvenser.
Forbundet har oppnevnt forbundssekretær Asle Aase
2.11.11 LOs utvalg for familie- og likestilingspolitikk 2009-2013.
Forbundet har meddelt LO at Hilde Myhrer er forbundets forslag til oppnevning.
2.11.12 LOs utvalg for rekruttering av
arbeidstakere med høyere utdanning
Forbundet oppnevnte Sylvi Lund Andersen fra NFF i
region øst som forbundets representant.
Hovedkasserer Harry Jakobsen satt i komiteen.
2.12 LO Stat og Stiftelsen Aktuell
2.11.5 Kontaktmøte NFF og SpareBank1
Forbundsleder Geir Bjørkli satt i arbeidsutvalget.
2.12.1 LO Stats arbeidsutvalg
Forbundsleder Geir Bjørkli, hovedkasserer Harry Jakobsen
og forbundssekretær Asle Aase deltok i møtene.
2.12.2 Styret i LO Stat
2.11.6 Fellesutvalget for LOfavør produkter
Forbundsleder Geir Bjørkli satt i LO Stats styre med
forbundsnestleder Rita Bråten som vararepresentant.
Hovedkasserer Harry Jakobsen satt i fellesutvalget.
2.11.7 IA-avtalen, referansegruppe
LO har satt ned en referansegruppe som utveksler
informasjon i forhold til IA-avtalen. Forbundsnestleder Rita Bråten satt i referansegruppen.
2.12.3 Representantskapet i LO Stat
Fra NFF var nestleder Rita Bråten, forbundssekretær
Asle Aase og sentralstyremedlem Jorunn Foss forbundets representanter til representantskapet.
11
2.12.4 Kontrollkomiteen i LO Stat
Hovedkasserer Harry Jakobsen var medlem i kontrollkomiteen i LO Stat.
2.12.5 Styret i Stiftelsen Aktuell
Forbundsleder Geir Bjørkli satt i stiftelsens Aktuells
styre i 2009. Vararepresentant var forbundsnestleder
Rita Bråten. Forbundet har mottatt informasjon fra
LO Media om at Stiftelsen Aktuell er gått inn i LO
Media.
2.12.6 LO Stats studieråd
Forbundet fikk melding fra LO Stats arbeidsutvalg om
at NFF har fått en plass i studierådet.
deltok forbundsnestleder Rita Bråten samt pensjonistene Einar Eriksen og Terje Nilsen.
3.1.3 Kriminalpolitisk konferanse på
Sundvolden
Årets konferanse ble avholdt i perioden 19.-20.mars.
Det var 175 deltagere. Statssekretær Terje Moland
Pedersen stilte opp da Justisministeren ikke kunne
være tilstede.
Tema for konferansen var «tilbakeføring med eller
uten sikkerhetsnett.»
Det er laget eget referat fra konferansen som ble
sendt alle deltagerne og enhetene i kriminalomsorgen.
AU oppnevnte forbundssekretær Asle Aase til å representere forbundet i studieutvalget og har oppnevnt
Rita Bråten som vara.
3.1.4 KITT-konferansen
Studierådet har siste halvdelen av 2009 arbeidet med
studierådets arbeidsform og oppgaver. Rådet gjennomførte en 3 dagers samling på Skiphelle i august.
Arbeidet ble ikke avsluttet i 2009.
3.1.5 Faget i fokus IX
2.12.7 Informasjonsstrategi for LO Stat
Rådet for psykisk helse initierte til gjestebud 19.
august og forbundsleder Geir Bjørkli deltok.
På representantskapet på LO i 2008 ble det gjort endringer i vedtektene herunder LO Stats ansvar for å utgi
fagbladene. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som
skulle se på ulike tiltak innenfor de økonomiske rammer som stilles til rådighet. Informasjonsopplegget
sees i sammenheng med forbundenes opplegg og
implementeres etter 1. januar 2010.
Arbeidsgruppen kom opp med et forslag til hvordan
ordningen med dagens fagblader kunne videreføres.
Arbeidet ble ikke avsluttet i 2009.
3 Konferanser, seminarer,
kurs m.m.
3.1.1 KROM konferansen på Spåtind
Forbundsleder Geir Bjørkli deltok på KROM-konferansen på Spåtind.
3.1.2. LO Stats pensjonistkonferanse
På LO Stats pensjonistkonferanse i Oslo den 27. januar
12
Forbundsnestleder Rita Bråten deltok på KITT-konferansen den 21.- 22. april.
Forbundets nestleder Rita Bråten deltok 10. – 11. juni
på faget i fokus.
3.1.6 Gjestebud Ila fengsel
3.1.7 LO Stats fylkeskonferanse på
Sørmarka
Forbundet ble invitert til LO Stats fylkeskonferanse
den 26.-28.august. Forbundssekretær Asle Aase deltok
på konferasen.
3.1.8 Kriminalpolitisk debatt på fengselsskolen
Fengselsskolens tjenestegruppe stod ansvarlig for en
kriminalpolitisk debatt den 31. august hvor blant
annet justisministeren og NFFs forbundsleder deltok.
Debatten ble avholdt i det store auditoriumet på
KRUS. Alle aspirantene hadde fått anledning til å
overvære debatten. Opptak fra debatten ble publisert
på hjemmesidene til KRUS.
3.1.9 HMS seminar for kriminalomsorgen
På HMS-seminaret 15. – 16. september deltok forbundsleder Geir Bjørkli, nestleder Rita Bråten og forbundssekretær Asle Aase. Rita Bråten var der som
representant for SAK.
3.1.10 NFFs foreningslederkonfeanse på
Sørmarka
NFFs foreningslederkonferanse ble avholdt 21. – 23.
september. Det var ca 70 deltagere til stede og det var
3 flotte dager med mange gode diskusjoner rundt
temaer som verving og arbeidstid. Forbundet hadde
invitert leder i Politiets Fellesforbund (PF), Arne
Johannessen for å gi de tillitsvalgte et innblikk i PF
striden om særavtalen om arbeidstid i politiet.
3.1.11 Strafferettskonferanse i Østfold
På strafferettskonferansen 5. oktober deltok sentralstyremedlem Hilde Myhrer fra forbundet.
3.1.12 Konferanse om trakkasering og vold
på arbeidsplassen
Det sentrale hovedvernombudet i kriminalomsorgen
Mette Salicath deltok på konferansen om trakkasering
og vold på arbeidsplassen 20. oktober på vegne av
forbundet.
3.1.13 Strafferettskonferanse Oslo
På strafferettskonferansen 20. oktober deltok nestleder i region øst, Trond Pettersen på vegne av forbundet.
3.1.14 LO Stat 70. års jubileum
Forbundsleder Geir Bjørkli deltok på LO Stat 70. års
jubileum 21. oktober.
3.1.15 Fagkonferanse «Nå vet vi - hva så?»
i region nord
På fagkonferanse «Nå vet vi - hva så?» den 11. – 12.
november deltok regiontillitsvalgt Stein Olav Erlandsen på vegne av forbundet.
3.1.16 LO stats kartellkonferanse på Gol
På LO stats kartellkonferanse på Gol 17.-19.november
deltok Geir Bjørkli, Rita Bråten, Asle Aase og Jorunn Foss.
desember deltok på dag 2 forbundssekretær Asle
Aase.
3.2 Kursvirksomhet
3.2.1 Forbundets egen kursvirksomhet
Forbundets seks regionavdelinger har ansvaret for
kursvirksomheten i regionene.
I 2009 forlenget forbundet og AOF avtalen der det
bl.a. fremgår at alle gjennomførte tiltak skal registreres i AOF. For arbeidet med registrering og rapportering av NFFs kursvirksomhet får AOF den til enhver tid
gjeldende statstøtte.
3.2.2 Kursbudsjettet
• Øst: 103 000.- + 60 000.- (kurs
Oslo og Bredtveit)
• Nordøst: 67 000.- + 60 000.- (kurs
Ullersmo og Ila)
• Sør: 120 000.- + 60 000.- (kurs
Skien og Ringerike)
• Sørvest:
65 000.- + 30 000.- (kurs
Åna)
• Vest: 130 000.- + 60 000.- (kurs
Bergen og Bjørgvin)
• Nord: 100 000.- + 30 000.- (kurs
Trondheim)
• Enhetslederforeningen 75 000.• AOF/toppskolering
75 000.• Kursmateriell
75 000.• Sentrale kurs130 000.- (inkl. kurs mellomlederne Oslo/aspirantene)
• Verving – evaluering 60 000.• Totalt
1.300 000.- (1 200 000)
• - OU-midler (180+255) 952 000,- (809 000)
• Netto kursutgifter
348 000,- (391 000)
3.1.17 KSFs ledersamling på Gardermoen
Forbundet fikk melding i juli 2009 at de ville få
490.000 i ekstra OU midler grunnet stor kursvirksomhet i 2008.
Kriminalomsorgens årlige samling for etatens enhetsledere ble arrangert den 9.-10.desember. Forbundsleder Geir Bjørkli deltok fra forbundet.
3.2.3 Kurs for styret i tjenestegruppa på
KRUS
3.1.18 LOs organisasjonskonferanse
Sørmarka 14.-15.desember 2009.
Det ble avholdt kurs for styret i perioden 9.-11.mars
2009.
På LOs organisasjonskonferanse Sørmarka 14.-15.
13
Forbundssekretæren avholdt kurset og styret laget
seg en årsplan for den planlagte aktiviteten. Deltagerne var fornøyde med kurset.
3.2.4 Medlemskurs 2009
Sentralstyret vedtok at forbundsskolene skulle «fryses» i 2009 og det skulle i stedet gjennomføres medlemskurs på utvalgte enheter. NFF er i en hard konkurransesituasjon om medlemmene, og det blir særdeles
viktig at forbundet har en medlemsmasse som vet hva
det vil si å være organisert i NFF.
Tilbakemeldingene fra foreningslederkurset i 2008
gikk på at mange vegret seg for å verve og de var usikre på hvordan de skulle gå frem. LO har funnet ut at
mange medlemmer og tillitsvalgte ikke verver grunnet
denne usikkerheten.
Dette var en situasjon som forbundet ikke kunne leve
med.
Det ble vedtatt at kursene i 2009 bør rettes inn mot
fokusområdene:
• Kunnskap om egen organisasjon
• Hva står NFF for
• Konsekvensene av færre medlemmer
• Fagbevegelsens betydning
• Forsikringsordninger
• Hvordan organisere verve- og informasjonsarbeidet
• Hvordan verve nye medlemmer
• Hva kan den enkelte gjøre?
Målgruppen ble de regiontillitsvalgt, lokalstyret samt
ordinære medlemmer.
Følgende enheter ble valgt ut:
• Trondheim
• Bergen
• Bjørgvin
• Åna
• Skien
• Ringerike
• Ila
• Ullersmo
• Oslo
• Bredtveit
• Halden
14
Det ble i 2009 gjennomført kurs ved følgende
­enheter:
Ullersmo
Ila
Trondheim
Halden
Åna
Totalt var det ca 90 medlemmer og tillitsvalgte tilstede på kursene og det var gode tilbakemeldinger fra
alle deltagerne.
De resterende enhetene skal ha kurs i 2010.
Oversikt over deltakere på kurs i regi av
forbundet, se vedlegg nr. 3.
3.3 LO Stat – kurs
Forbundets medlemmer er aktive søkere og deltakere
på kursene som arrangeres i LO Stat.
Oversikt over deltakere på kurs i LO Stat,
se vedlegg nr. 4.
3.4 AOF
Av årsmeldingen for 2005 fremgår det at LO Stat og
LO-kompetanse har inngått en samarbeidsavtale. I
følge avtalen skal LO Stat finansiere AOF/Sørmarkas
toppskolering. Søknadene til disse tiltakene skal sendes som tidligere til AOF/Sørmarka, men forbundene
må, etter at de har innvilget søknadene, sende dem til
LO Stat. LO Stat har en egenandel pr. deltaker på kr
3000,- pr. uke.
Oversikt over deltagere på AOFs kurs,
se vedlegg nr. 5.
3.4.1 LO stats utdanningsstipend første
halvår 2009/2010
Forbundet har mottatt oversikt fra LO Stat over forbundets medlemmer som er innvilget stipend til etterutdanning. Totalt 32 medlemmer har blitt tildelt kroner 163 707,- og som utgjør 12 % av alle midlene LO
Stat har delt ut. 26 medlemmer har fått stipend på
kroner 6 000.-, 5 medlemmer har fått kroner 2 000,og ett medlem fikk kroner 3 717,-.
4 Informasjon
4.1 Informasjon fra forbundet
4.1.1 Elektronisk tilgang til avtaleverk
Den 18. – 19. oktober 2006 vedtok forbundsstyret at
forbundet skulle inngå avtale med Compendia om
elektronisk tilgang til lover og avtaler i staten for en
treårsperiode. Forbundet ferdigstilte den elektroniske
tillitsvalgthåndboken høsten 2007, der også avtalene
vi har med KSF ble lagt inn.
I 2009 ble det arbeidet med å synliggjøre tilbudet for
de tillitsvalgte, da det fortsatt er en del som ikke er
kjent med verktøyet.
4.1.2 Protokoller, referater og rundskriv
I 2009 sendte forbundet ut protokoller fra sentral­
styremøtene, sentrale arbeidsutvalgsmøter, og diverse
rundskriv.
Protokollene ble sendt ut elektronisk.
4.1.3 Pressemeldinger
Forbundet sendte ut 7 pressemeldinger i 2009 med
følgende overskrifter:
1. Medisinutdeling i fengslene
2. Drammen fengsel - krav om nybygg
3. KYs ubetingede ja til mindre fritid
4. Forbryterbandene kan stoppes
5. Politisk debatt på fengselsskolen
6. Kriminalomsorgen er taperen i Soria Moria II
7. Politisk streik
Pressemeldingene følger som vedlegg nr. 6.
4.1.4 Informasjon
Forbundet sendte ut informasjonsskriv til medlemmene i 2009 i forbindelse med følgende saker:
1. Regjeringens krisepakkke
2. Massemønstring i Horten
3. Regjeringens budsjettforslag
4. Passiv tjeneste
Det er viktig å ta med at det sendes jevnlig ut informasjon på ukefaksen.
4.1.5 Ukefaks
I likhet med tidligere år er ordningen med å sende ut
ukefaks videreført i 2009. Denne sendes ut hver fredag med oversikt over møteaktiviteten for administrasjonen i forbundet den påfølgende uken. Ukefaksen
inneholdt også annen aktuell informasjon.
4.1.6 Nyhetsbrev
I 2005 besluttet forbundet å sende ut elektronisk
nyhetsbrev til medlemmene i forbundet. Medlemmene melde seg på nyhetsbrevet dersom de ønsker
det tilsendt. Dette kan gjøres via forbundets hjemmeside eller via Internett eller intranett.
Det ble sendt ut 5 nyhetsbrev i 2009.
4.1.7 Forbundets hjemmeside
www.fengselogfriomsorg.no
Forbundets nye hjemmeside ble lansert 1.februar
2009 og den ble finansiert ved hjelp av midler fra LO.
Det skal være en informasjonskanal til medlemmer og
andre interesserte. Det har vært fra 600-1200 besøkende hver dag.
Forbundet inngikk avtale for 2009 med firmaet Retriever om levering av nyheter til en nyhetsfeed. Avtalen
ble ikke forlenget da det på slutten av 2009 ble inngått en ny avtale med firmaet Meltwater news. Avtalen har en varighet på 5 år og utløper 31. desember
2014.
4.1.8 Magasinet Aktuell for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
Magasinet Aktuell for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund ga ut 10 nummer av fagbladet i 2009. Fagredaktør for forbundets fagblad er Jan-Erik Østlie.
5. Bemanning, nye
stillinger, turnus og
arbeidstid
5.1. Generelt
Også i denne perioden har det vært stort fokus på
bemanningsspørsmål. Forbundets sentrale, regionale
og lokale tillitsvalgte har fått mange henvendelser fra
medlemmer som viser at slitasjen på tjenestemennene
er stor som følge av for liten bemanning. Dette gjelder
både i fengslene og i friomsorgen. Det er tydelig at
15
prøveprosjektet Soning med elektronisk kontroll er
underbemannet og at belastningen på de ansatte er
meget stor. Dette har gått ut over både arbeidsmiljøet
og kvaliteten og innholdet i denne straffegjennomføringsformen.
5.1.1 Bemanningsanalyse
Saken er omtalt tidligere årsmeldinger under punktet
om SAK, sist den for 2008.
Historikk:
Det er besluttet at Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) skal gjennomføre en bemanningsanalyse i kriminalomsorgen. Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for kriminalomsorgen (SAK) fattet beslutningen
i september 2007, med oppstart i 2008. Beslutningen
var enstemmig både fra organisasjonene og arbeidsgivernes side. En partssammensatt arbeidsgruppe
bestående av representanter fra organisasjonene,
SHVO og KSF hadde møter i 2008, samtaler pr. telefon
og elektronisk kontakt, hvor deler av bemanningsanalysens innhold og hva som skulle vektlegges, ble diskutert. Organisasjonene gav innspill til innholdet og
valg av spørsmål i kartleggingen. For å kunne gjennomføre en landsdekkende analyse ble det i utgangspunktet lagt opp til å gjennomføre en pilotundersøkelse av noen utvalgte enheter i forkant av selve
bemanningsanalysen av hele kriminalomsorgen. I
SAK-møtet 21. februar 2008 var det enighet om å
gjennomføre analysen i tre faser.
- En pilotundersøkelse der 8 enheter i kriminalomsorgen kartlegges
- En kartlegging av hele kriminalomsorgen
- En analyse av forholdet mellom oppgaver og ressurser, på bakgrunn av kartleggingen
I SAK-møtet 22. september 2008 ble KSF gitt utsatt
frist til 1.06.09 med ferdigstillelse av analysen.
I denne periode:
I SAK-møtet 7. mai 2009 fikk KSF ytterligere utsatt
frist, jmf vedtak: «Arbeidsgiver må ferdigstille en plan
for gjennomføring innen 01.09.2009 og gjennomføre
analysen innen 31.12.09. KSF skal presentere planen
for gjennomføring på SAK-møtet 21.09.09.»
I SAK-møtet 21. september 2009 ble følgende vedtatt:
16
«Kartlegging skal gjennomføres som foreslått i KSFs
forslag til plan med noen endringer av steder der pilotundersøkelsen skal gjennomføres og med noen justeringer i kartleggingsskjemaene.
I første fase gjennomføres en landsdekkende kartlegging av nåsituasjonen (faktabasert).
Oppfølgingen av kartleggingen og det videre arbeidet
organiseres som foreslått i mandatet. Det skal utarbeides et nytt mandat for senere fase (analysedelen).
SAK gis løpende informasjon om fremdrift, foreløpige
forslag til konklusjoner, og skal behandle mandater
samt eventuelle arbeidsmiljømessige konsekvenser.»
I Soria Moria II-erklæringen sies det at «Regjeringen
vil ha en bemannings- og kompetansegjennomgang i
kriminalomsorgen for å bedre straffens innhold». I
Prop 1 S (2009-2010) er det uttalt: «I forbindelse med
oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007-2008) skal det
gjennomføres en bemanningsanalyse for kriminalomsorgen som grunnlag for utarbeidelse av en bemanningsrapport for kriminalomsorgen. Mandat for
bemanningsrapporten vil bli drøftet med de tilsattes
organisasjoner, men den vil måtte inneholde en analyse av forventet avgang av personell og årsaker til
dette, nåværende og fremtidig kompetansebehov og
kompetansesammensetning i kriminalomsorgen, og
en gjennomgang av disse forholdene sett i forhold til
utdanningskapasiteten ved KRUS».
Arbeidet med bemanningsanalysen skal organiseres
slik:
Fase 1 – Kartlegging av nåsituasjon
Det skal gjennomføres en kartlegging av alle landets
enheter. Kartleggingen i fase 1 skal utelukkende være
en objektiv kartlegging av utvalgte variabler som
berører enhetenes virksomhet i forhold til bemanning,
ressurser, kompetanse, innsatte/domfelte og andre
relevante sider ved enhetene som det er mulig å kartlegge på en objektiv måte.
Før den landsomfattende kartleggingen gjennomføres, skal det gjennomføres en pilotkartlegging ved 5
enheter for å teste kartleggingsskjemaene.
Pilotundersøkelsen har som mål å kartlegge både
fengsler med lavere og høyere sikkerhetsnivå, samt et
friomsorgskontor og en overgangsbolig. Følgende
enheter foreslås til å delta i pilotundersøkelsen:
- Ringerike fengsel, avd. A – Fengselsavd. med høyt
sikkerhetsnivå, Region sør
-Bodø fengsel (56 plasser), fengsel med både høyt og
lave sikkerhetsnivå, Region nord
-Ilseng fengsel (80 plasser), fengsel som er åpent,
Region nordøst
-Sogn og Fjordane friomsorgskontor, hovedkontor og
underkontor, Region vest
- Sandaker overgangsbolig (frigang), Region øst
- Arendal fengsel – flere avdelinger - Region sørvest
Gevinstene med å gjennomføre en pilot var i første
rekke å få testet ut de variabler/nøkkelfaktorer som var
valgt i kartleggingen, og hvilke som er hensiktsmessige
å ta med i den videre kartleggingen av hele kriminalomsorgen. Ved å gjennomføre en pilot vil en kunne luke ut
eventuelle svakheter ved skjemaene og opplegget, og
av den grunn ha større forutsetninger for å gjøre en
god kartlegging av kriminalomsorgen som helhet.
Fase 2 – Analysedel
På grunnlag av blant annet resultatene av kartleggingen i fase 1 og føringer i St. meld. nr. 37 (2007-2008)
Straff som virker, skal det tas stilling til hvilke forhold
det vil være interessante å analysere videre. Fase 2
skal inneholde både en analyse av nåsituasjonen og
en analyse basert på forventninger til utvikling.
Det skal utarbeides et mandat for det videre arbeidet
i fase 2. Det kan være aktuelt å løfte frem særlige
problemstillinger som skal kartlegges og analyseres.
Det skal vurderes om delkartlegginger og temaanalyser skal gjennomføres av eksterne.
Overordnet plan for fase 1
Det er en målsetning at pilotundersøkelsen skal være
gjennomført innen 1. desember 2009. KSF vil legge
frem oppsummering av pilotundersøkelsen innen 15.
desember 2009 Det er en målsetning at en landsekkende kartlegging skal være gjennomført innen 31.
januar 2010. En oppsummering av kartleggingen for
alle enheter legges fram innen 1. mars 2010.
Mandat for fase 2 skal være fastsatt innen 1. mars
2010.
Organisering
Fase 1 gjennomføres av KSF med støtte av en arbeidsgruppe:
Fengselsleder Thor Brekke, Region sørvest
Ass. fengselsleder Jan Gundelsby, Region øst
Seniorrådgiver Jan Erik Fauske, Region vest
Seniorrådgiver Hege Marie Hauge, Region nordøst
Friomsorgsleder Tore Råen, Region nord
Underdirektør Terje Weber, Region sør
Seniorrådgiver Espen Røe, KSF
Fengselsinspektør Ellen Ekhaugen, KRUS
Arbeidsgruppa ledes av ass. regiondirektør Tryggve
Fosse, Region sørvest og avd.dir. Unni Gunnes, KSF.
Resultatene fra den landsdekkende kartleggingen
behandles av et samarbeidsutvalg bestående av
representanter fra ledergruppa i KSF, representanter
fra regionledelsen, direktøren ved KRUS, NFF, KY, Akademikerne, (Unio) og SHVO. (Ikke nedsatt)
Arbeidsgruppa skal komme med forslag til mandat til
KSF for fase 2. Utkast til mandat fase 2 skal behandles
av samarbeidsutvalget før det vedtas av KSF.
I møte i Det sentrale Arbeidsmiljøutvalget den 23. og
24. september redegjorde KSF for sitt forslag til mandat og kartleggingsskjemaer for bemanningsanalysen.
Bemanningsanalysen i Kriminalomsorgen var nå også
politisk besluttet og vil bli omtalt i Prop. 1S (20092010). KSF foreslo at analysen løftes ut av SAK, og
opplyste at det skulle nedsettes et partssammensatt
samarbeidsutvalg for oppfølging av St.meld. nr 37
(2007-2008), «Straff som virker», og videre behandling
av bla bemanningsanalyseprosessen. SAK gjennomgikk mandatet og kartleggingsskjemaene og kom med
noen endringsforslag. Organisasjonene mente at
bemanningsanalysen også må beskrive bemanning i
Kriminalomsorgen nå. KSF var enig, og en vurdering
av fremtidig bemanningsbehov ville komme i en
senere fase av bemanningsanalysen. Denne vurderingen måtte sees i forhold til nåsituasjonen og i forhold
til de fremtidige konsekvenser av Stortingsmelding nr.
37. Dette sett i forhold til nåtid og fremtid.
Sak fattet følgende vedtak:
«Kartlegging skal gjennomføres som foreslått i KSFs
forslag til plan med noen endringer av steder der
pilot­undersøkelsen skal gjennomføres og med noen
justeringer i kartleggingsskjemaene.
I første fase gjennomføres en landsdekkende kart­
legging av nåsituasjonen (faktabasert)
Oppfølgingen av kartleggingen og det videre arbeidet
organiseres som foreslått i mandatet. Det skal
17
ut­arbeides et nytt mandat for senere fase (analyse­
delen).
SAK gis løpende informasjon om fremdrift, foreløpige
forslag til konklusjoner, og skal behandle mandater
samt eventuelle arbeidsmiljømessige konsekvenser.»
5.1.2. Bemanningen ved Gjøvik fengsel
I brev datert 7. sep fra NFF foreningen ved Gjøvik
fengsel gis en beskrivelse av bemanningssituasjonen i
fengselet. Det står bl.a.: «Vår bemanning vil på sikt
skape frustrasjon og slitne tjenestemenn. Vi har allerede sett tendensen, da sett i forhold til sykefravær».
AU mente at brevet fra tillitsvalgte ved Gjøvik ga en
god og realistisk beskrivelse av forholdene i Gjøvik
fengsel.
5.1.3. Bemanningssituasjonen ved Arendal
fengsel, avdeling Evjemoen
Forbundet mottok kopi av brev fra de tillitsvalgte og
hovedvernombudet i Arendal fengsel, stilet til justisministeren og fylkesordfører. Brevet var åpent, dvs
deler av brevet er gjengitt i media.
Brevet gir en grundig og god beskrivelse av forholdene som har oppstått ved avd Evje som en følge av
manglende bemanning. Forholdene for innsatte og
arbeidsmiljøet for ansatte er ikke tilfredsstillende.
AU ba administrasjonen arbeide videre med ressurssituasjonen. AU støttet de ansattes representanter i
deres beskrivelse og så det som helt nødvendig å
styrke fengselet bemanningsmessig.
Forbundslederen besøkte Evje fengsel i september.
5.1.4. Forsterkning av bemanning i Sandeid
fengsel grunnet endret fangebefolkning.
NFF sørvest mottok den 22. oktober 2009 brev fra
Sandeid fengselsforening. De ba om å få legge følgende uttalelse til budsjettforslag for 2010.
«Sandeid fengsel er en åpen anstalt som ble opprettet
i 1985 for å ta i mot domfelte med dommer inntil 3
mnd. Med tiden har dette endret seg og Sandeid tar i
dag i mot mange langtidsdømte. Disse domfelte har
først sonet i lukket anstalt og deretter blitt overført til
Sandeid fengsel på slutten av soningen. Innsatte med
lange dommer, store sosiale problemer og lite utviklet
sosialt nettverk fører til betydelig merarbeid for
ansatte både når det gjelder rehabilitering og sikker-
18
het. Det er også et politisk mål at ingen innsatte skal
løslates direkte fra lukket anstalt, samt at terskelen for
å sone i åpen anstalt er betraktelig senket.
Vi mener at sikkerheten for ansatte og innsatte ikke er
på det nivå som den var tidligere.
I følge turnusplanen i Sandeid skal det være 3 på jobb
i sikkerheten, men en minimumsbemanning på 2.
Sandeid fengsel har plass til 88 innsatte. Når man er
to ansatte på jobb må man prioritere gjøremål. Det
blir vanskelig å jobbe med kontaktbetjentarbeid og
sikkerhetsmessig mener vi det er uforsvarlig med en
slik bemanning.
Vi ber om at det utarbeides en sikkerhets- og bemanningsanalyse for Sandeid fengsel, som viser de økte
utfordringene fengselet står overfor grunnet endringen i typer domfelte og soningsinnhold.»
5.1.5. Prosjektet elektronisk kontroll –
bemanningssituasjonen i EK i Vestfold
Forbundet mottok følgende brev fra tillitsvalgte ved
Vestfold friomsorgskontor:
«Vestfold Friomsorgsforening ønsker med dette brev å
be sentralstyret om bistand i forhold til EK Vestfolds
bemanningssituasjon og ressurser generelt.
Bakgrunn:
Vestfold friomsorgskontor startet med elektronisk kontroll som første fylke 1. september 2008. Det ble tilsatt
8 konsulenter i full stilling, samt teamleder i full stilling.
EK Vestfold har døgnkontinuerlig drift som innebærer
en tredelt 8 ukers turnus jevnt fordelt med dag, kveld
og nattevakter. Videre innebærer det arbeid i 3 helger
på 8 uker, altså annenhver og tredjehver helg.
Helt fra starten har Vestfold Friomsorgsforening
utrykt bekymring i forhold til bemanningssituasjon.
Dette er utrykt tydelig til ledelsen ved friomsorgen, til
regionsstyret NFF og til prosjekteier KSF. Det ble høsten 2008 fremmet krav om 3 nye stillinger til EK Vestfold fra NFF regionstillitsvalgt og det vises til dette
kravet i brev av 21.9.2008. Videre vises det til NFF sine
innspill i budsjettdrøftinger for 2009 på regionalt
nivå.
Bekymringen vår dreier seg om følgende forhold:
1. Våre medlemmer utsettes for et betydelig arbeidspress for å kunne utføre et forsvarlig arbeide som
tilfredsstiller prosjektets faglige krav og sikkerhetsmessige krav synlig i lov, forskrift og retningslinjer.
2. Kriminalomsorgen region sør gir i sitt tildelingsbrev
for budsjett 2009 et målkrav på 7500 døgn med
Elektronisk kontroll. Dette innebærer et beleggkrav
på 20.5 domfelte som til enhver tid soner EK i Vestfold. Vestfold friomsorgsforening vil med dette få
utrykke at det er totalt urealistisk å kunne nå dette
måltallet, uten at det vil gå ut over helheten i prosjektet og ansattes allerede hardt pressede arbeidssituasjon.
3.Fra dag 1 i prosjektet er det uttrykt behov for flere
stillinger. Vi har valgt å være tålmodige, da det er
satt fokus på at dette er et prosjekt og at det i prosjektperioden skal synliggjøres nettopp de ressursbehov som prosjektet avslører. For 2009 er EK Vestfold tilført 500.000 ekstra til å ansette fast avløser.
Det er lagt inn som føring fra region sør at denne
avløseren ikke skal gå inn i ordinær turnus, men er
ment for å dekke opp driftsmessige og vikarmessige
behov. Det totale budsjettet for EK Vestfold er ennå
ikke helt klart men ut i fra det vi vet så er det også
store utfordringer knyttet til øvrig drift av EK som
for eksempel biler, vikarer, faglig veiledning m.m.
Dette innebærer at den forventning våre medlemmer har hatt knyttet til nye ressurser, slik at vi får en
9 ukers turnus ikke blir realisert. Vi mener det er et
edruelig krav å kunne jobbe tredje hver helg i turnus. Ut ifra det vi kjenner til så er dette en normal
norm i Kriminalomsorgen.
Det kan også synes som om at prosjektet elektronisk
kontroll ikke har en god nok forankring i vårt regionale ledd utover ordinær tildeling og saksbehandling
for vedtak i regionen. Vi viser da særlig til forholdet
mellom målkrav, budsjettrammer og de saker som
behandles i nasjonal prosjektgruppe.
Det er derfor vår anbefaling at prosjekteier KSF forankrer ennå tydeligere det regionale ledd i prosjektet, da de etter vår oppfattning har en svært sentral
rolle jamfør budsjett-tildeling, saksbehandling osv.
4. Når man tilsetter en avløser i 100 % stilling fast så
oppleves det selvfølgelig som en ressurs men det
løser allikevel ikke våre utfordringer. En ting er ret-
ten til tredje hver helg. En annen ting er at det til en
slik stilling ligger bestemmelser om forutsigbarhet
og frister for når en skal jobbe. Fristen er til enhver
tid 14 dager. Derfor løser dette ikke fullt ut det daglige vikarbehov som også eksisterer.
5. Vi mener EK Vestfold er i en særstilling sammenlignet
med de andre regionene. Dette begrunnes med at vi
har døgnkontinuerlig drift. Vi har ansvaret for hele
landet på natten, samt etter kl 17 på helgedager. Vi
mener derfor at det foreligger en klar uforholdsmessighet i det faktum at EK Vestfold, som dekker natten
ikke har økte ressurser utover 1 avløser til dette.
Sammenligner vi oss med for eksempel Hedmark og
Oslo så har de like mange ansatte uten å måtte dekke
opp natten. Selve natt tjenesten innebærer i seg selv
ca 2 1/2 årsverk. Når vi da tar utgangspunkt i de forventninger og krav som ligger til oss, så blir denne
uforholdsmessigheten veldig synlig.
6. I Stortingsmeldingen «straff som virker» benevnes
elektronisk kontroll særlig. Dette ut i fra et ønske om
å etablere en ny straffegjennomføringsform med
fokus på innhold kombinert med kontroll. For å
kunne oppfylle de forventninger og krav så er ressursene for små. For å eksemplifisere dette så innebærer et måltall på 20.5 følgende:
Det skal gjennomføres 2 pliktige oppmøter pr domfelt pr uke. Dette innebærer totalt 40 treffpunkter
Det skal gjennomføres uanmeldte kontroller i hjemmet jevnlig. Et anslag på et besøk pr uke i hjemmet
betyr 20 besøk. Det skal gjennomføres uanmeldte
kontroller på domfeltes sysselsetting også det med
ett pr uke altså 20 stk.
I tillegg skal det sikres å opprettholde måltallet gjennom egnethetsvurderinger, innstillinger til region,
hjemmebesøk og bistand til å ordne akseptabel sysselsetting.
Når vi i tillegg ser en tendens til at flere og flere
domfelte sliter med sammensatte problemer, så
ønsker man å tilrettelegge for et faglig godt innhold
for den enkelte ut i fra nettopp de forventninger
som ligger til EK prosjektet og nevnte stortingsmelding.
Vestfold friomsorgsforening er derfor bekymret for
at det på sikt ikke lar seg gjøre å ha fokus på kvalitet
i EK, men kun kvantitet i forhold til nevnte måltall.
19
Vi er fremdeles svært positive til elektronisk kontroll
som ny straffegjennomføringsform i Norge. Vi er også
stolte av våre medlemmer og vår ledelse ved friomsorgen som gjør en forbilledlig jobb med dette
hver eneste dag.
Dette må fortsette og for å sikre kvalitativ god virksomhet og langsiktighet oppsummerer vi med følgende krav til prosjekteier KSF og kriminalomsorgen
region sør:
Kravet om 3 nye stillinger til EK Vestfold opprettholdes. Herunder 2 avløserstillinger og 1 i fast turnus.
EK Vestfold tilføres 600.000 ekstra for budsjett 2009
for å sikre et forsvarlig driftsbudsjett herunder gode
vikarløsninger, administrative funksjoner og nødvendige utgifter til biler, oppfølging av faglige behov og
øvrig veiledning av ansatte.
Kommunikasjonen mellom prosjekteier KSF og regionen styrkes, slik at man sikrer en felles oppfattning av
prosjektet målsettinger, ressursbehov og målkrav».
Etter forbundets oppfatning ga ovenstående brev et
representativt uttrykk for bemanningen i EK-prosjektet ved de fleste prøveenhetene.
5.2. Aspiranter i tromsøkullet
- pliktårstjeneste
Forbundet mottok brev fra fire aspiranter i tromsøkullet hvor de ba forbundet om bistand. Tromsø/vadsøkullet ble tatt opp i mai 2008. Hensikten med dette
kullet var å styrke rekrutteringen til Tromsø og Vadsø
fengsel. Disse aspirantene oppfattet at de skulle fordeles til pliktåret samtidig som ordinært kull, som ble
uteksaminert fire måneder før. Aspirantene ved tromsøkullet registrerte av aspiranter fra det ordinære kullet ble tilsatt i faste stillinger i pliktåret og bekymringen deres nå var at de frykter det ikke vil være
stillinger til disse når de starter pliktåret. Administrasjonen tok saken opp med KRUS hvor det bl.a. ble
foreslått at aspirantene ved dette kullet fikk tildelt
pliktårssted samtidig med det ordinære kullet. Saken
ble løst tilfredsstillende i løpet av perioden.
20
5.3. Kartlegging av andelen vikarer/
timelønnede uten Fengselsskole i
fengselsbetjentstillinger
Det er ustrakt bruk av ufaglært personell i fengslene
og et relativt stort antall vakter blir ikke dekket opp.
Det er ofte økonomiske årsaker til dette. Forbundet
definerer begrepet ufaglærte slik: Personell som ikke
har avlagt eksamen ved Fengselsskolen og som utfører fengselsbetjentoppgaver. De aller fleste er i
lønnskode 1078, det kan imidlertid også være at noen
er i lønnskode 0264.
Forbundets målsetting er at andelen ufaglært personell og antallet ubesatte vakter skal reduseres så langt
ned mot null som mulig. Det er mange grunner til at
dette er viktig.
Forbundet har tidligere foretatt kartlegginger i fengslene for gjennom dette å kunne dokumentere den
faktiske situasjonen.
AU besluttet i perioden å foreta en ny undersøkelse,
denne gang med hovedvekt på å undersøke hvor stor
andel av vaktene som var dekket med fagutdannet
fengselsbetjenter.
Av kartleggingen skulle det også være mulig å svare
på spørsmålet om hvor stor andel av de vaktene som
ikke var dekket med fagutdannede som var;
a) udekket eller
b)dekket med ufaglært
Kartleggingen måtte nødvendigvis dekke en definert
periode i fortid. Perioden skulle avspeile en normalperiode, noe som tilsa at sommerferien bør holde utenfor.
AU foreslo at perioden defineres til 1. til 31. mai 2009.
Til sentralstyremøte 1.- 2. september la AU fram
saken slik:
AU har diskutert om kartleggingen bør omfatte alle
fengsler og overgangsboliger, eller om det skal foretas
et mest mulig representativt utvalg av fengsler og
overgangsboliger. I tilfelle det siste alternativet foretrekkes må det legges vekt på anstalttype (lukket/
åpen og størrelse), og geografiske forhold. Dersom
man skal foreta en kartlegging i samtlige enheter er
dette en relativ stor og ressurskrevende oppgave. AU
foreslår likevel at alle enheter kartlegges.
AU vurderer det slik at resultatet av kartleggingen vil
avdekke det reelle behovet for antall fagutdannede
fengselsbetjenter i kriminalomsorgen. Siden det er
grunn til å anta at ufaglærte benyttes også av budsjettmessige årsaker, vil kartleggingen avdekke behovet for å styrke driftsbudsjettene til det enkelte fengsel/overgangsbolig.
AU ser det slik at en for stor andel ufaglærte svekket
fagligheten og sikkerheten i fengslene og gjør det
vanskeligere å nå målsettingene i St.mld nr 37.»
Sentralstyret ga AU i oppdrag å organisere kartleggingen. Kartleggingen legges til rette av administrasjonen i løpet av september. Resultatet av
kartleggingen forelegges sentralstyret i møtet i
oktober.
Kartleggingen ble utført i perioden 27. september til
16. oktober. Kartleggingen viste at det var variasjoner
mellom fengslene når det gjaldt andelen uoppdekkede vakter fra ca 6 % i region nord til ca 1 % i vest.
Landsgjennomsnittet var ca 3 %.
Andelen vakter dekket med ufaglærte var høyest i
regionene nord og sørvest med 29 % og lavest i
region øst med 18 %. Landsgjennomsnittet viste at
24 % av vaktene - altså en av fire vakter - i fengslene
utføres av ufaglært personell.
Hovedfunn i kartleggingen viste altså at i gjennomsnitt var 27 % av vaktene i fengselsbetjentenes turnus, enten besatt av ufaglærte (24 %) eller står udekket (3 %). Det var imidlertid store forskjeller mellom
fengslene når det gjelder bruken av ufaglærte.
Statssekretær Terje Moland Pedersen uttalte til media
at han ikke trodde forbundets tall stemte og at politisk ledelse satt på andre tall. Forbundslederen ba om
å få oversendt disse tallene til forbundet, men disse
ble aldri mottatt.
Personlig rådgiver for justisministeren Eirik Thorshaug
ba i en e-post om forklaring på hva forbundet la i
begrepet ufaglært. Dette fikk han svar på.
AU anså kartleggingen som godt og forsvarlig gjennomført. Svarprosenten var over 95 % og kartleggin-
gen ga derfor etter AU sin oppfatning et godt og riktig bilde av bruken av ufaglærte i etaten.
Resultatet ble lagt fram for sentralstyret i møtet i
oktober. Sentralstyret gjorde følgende vedtak: !Sentralstyret anser det som et svært nedslående resultat
når hver 4. vakt i kriminalomsorgen utføres av personell uten Fengselsskole. Dette utfordrer profesjonalitet i tjenesteutførelsen og etter sentralstyrets oppfatning vil det ikke være realistisk å nå
kriminalomsorgens målsettinger uten en betydelig
økt andel fagutdannede. På denne bakgrunn er det
svært alvorlig at aspirantopptaket for 2010 er på kun
150.
Sentralstyret understreker at vikarene gjør en god
innsats i tjenesten ut fra sine forutsetninger. De fortjener ros og kriminalomsorgen har mye å takke vikarene for.
Sentralstyret viser for øvrig til vedtak under saken om
kriminalomsorgens statsbudsjett for 2010.»
Nærmere om resultatet av kartleggingen:
AU uttalte følgende: «AU anser det som et svært nedslående resultat når hver 4. vakt i kriminalomsorgen
utføres av personell uten Fengselsskole. Dette utfordrer profesjonalitet i tjenesteutførelsen og etter sentralstyrets oppfatning vil det ikke være realistisk å nå
kriminalomsorgens målsettinger uten en betydelig
økt andel fagutdannede. På denne bakgrunn er det
svært alvorlig at aspirantopptaket for 2010 er på kun
150.
AU understreker at vikarene gjør en god innsats i tjenesten ut fra sine forutsetninger. De fortjener ros og
kriminalomsorgen har mye å takke vikarene for.
Parallelt med denne utviklingen er det et klart politisk
ønske å benytte annen fagkompetanse i det som er
fengselsbetjentens oppgaver. Bl.a. ser en dette ved
øket bruk av miljøterapeuter i fengselsavdelingene,
endatil i fengselsbetjentens uniform. Samtidig framgår det av statsbudsjettet for 2010 at det tilføres 25
stillinger som skal arbeide med tilbakeføring av innsatte, mye tyder på at dette vil bli sosionomer. Samtidig kan stortingsmelding nr 37 forstås slik at betydningen av kontaktbetjentarbeidet tones noe ned, i
hver fall er det ikke lenger slik at kriminalomsorgen
baserer det fengselsfaglige arbeidet på kontakt-
21
betjenten, slik stortingsmelding nr 27 fra 1997 tok til
orde for.
En ser altså flere forhold som tyder på at fengselsbetjenten defineres ut av oppgaver som har med samhandling med innsatte å gjøre. Sentralstyret ønsker
ikke – og vil aktivt motarbeide – en utvikling hvor
fengselsbetjentens oppgaver til slutt er redusert til å
bestå av sikkerhet, vakthold transporteringer og opprettholdelse av ro og orden. Den tiden er over.
AU ser i det følgende tre forhold under ett: Soria
Moria II, forslaget til statsbudsjett og forbundet egen
kartlegging av bruk av ufaglærte.
Disse tre forhold sett i sammenheng viser en utvikling
som sentralstyret ikke kan akseptere, nemlig:
Kriminal­omsorgens ansatte og betydningen av deres
profesjonalitet blir stadig mer nedprioritert av politiske myndigheter.
Ansattes sikkerhet og arbeidsmiljø nedprioriteres til
fordel for fokus på innholdet i soningen
Kriminalomsorgen rolle i strafferettskjeden nedprioriteres av politikerne.»
5.4. Personalstrategi
Forbundet mottok brev av 11. mai 2009 fra KSF med
informasjon om status i arbeidet med personal- og
kompetansepolitikk for kriminalomsorgen. I brevet het
det bl.a. «På grunn av resurssituasjonen i KSF i 2008
gikk det dessverre lang tid før KSF fikk ferdigbehandlet
forslaget. Det har ført til at vi nå er i den situasjonen at
mange av forutsetningene for valg av avgrensning og
hovedfokus i strategien er betydelig endret. Blant annet
foreligger kriminalomsorgsmeldingen, hvor blant annet
høyskolespørsmålet er avklart. KSF finner det derfor
ikke hensiktsmessig å implementere personalstrategien
slik den nå foreligger. Innstillingen fra arbeidsgruppa
legges imidlertid ikke bort. Flere av tiltakene som foreslås av prosjektgruppa følges allerede opp, som for
eksempel å implementere et felles IKT-basert HMS-system, etablere rutiner for varsling, utarbeide årlige prognoser for etatsutdannet bemanningsbehov og utarbeide kvalitativt god personal- og lønnsstatistikk. KSF
vil også vurdere om det er mer som kan gjennomføres
som enkelttiltak.
22
Videre legges det i forbindelse med oppfølgingen av
stortingsmeldingen opp til å utarbeide en personalog kompetansepolitikk som tar innover seg de endringene meldingen innebærer. I dette arbeidet vil man
benytte seg av utredninger og forslag som foreligger
på personalfeltet, blant annet arbeidsgruppas forslag.
Hvordan og når dette skal følges opp er foreløpig ikke
avklart. KSF vil komme tilbake til oppfølgingen når
prosjektleder for oppfølging av stortingsmeldingen er
tilsatt.»
AU behandlet brevet og uttalte:
«AU er uenig i KSFs konklusjoner. Selv om KSF har tatt
tak i en del av de områdene som strategien omtalte
så burde etaten ha en egen personalstrategi, på lik
linje med alle de andre strategiene som etaten har. At
en måtte justere den noe i forhold til tiden som er
gått har vi full forståelse for, men mener løsningen
KSF skisserer i brevet ikke er godt nok i forhold til å
sette personalet på dagsorden. Au ber administrasjonen ta saken opp med KSF. i møte 9. juni når partsamarbeidet skal evalueres».
KSF sin beslutning om å legge bort arbeidet med
personal­strategien var den direkte foranledningen til
forbundet brev av 10. juni hvor det ble tatt et oppgjør
med KSF manglende fokus på personalet. Denne saken
er omtalt i et annet punkt i denne årsmeldingen.
5.5 Skift/turnus og deltid – høring
forslag til endringer i arbeidsmiljøloven
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008 der det
fremgår at forbundet mottok NOU 2008 17 – skift og
turnus – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid (skift/turnusutvalget 2007/2008) ble sendt på
høring.
Mye i høringen var ikke aktuelt for oss i Staten da det
går på reglene om ansettelse. Imidlertid var det to
deler som var aktuelt; Punkt 9 HMS – alenearbeid og
10.4 Opplæring av verneombud og medlemmer av
arbeidsmiljøutvalg. Fristen var satt til 1. januar 2009.
Forbundet mottok ingen innspill til høringen og dermed ga forbundet ikke tilbakemelding på høringen.
Forslaget om endringer i arbeidsmiljøloven ble vedtatt
i Stortinget våren 2009.
5.6 Revisjon av arbeidstidsbestemmelsene i kriminalomsorgen –
oppsigelse
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2008. Der fremkommer det at arbeidsgruppen ikke ble ferdig med
arbeidet med å revidere arbeidstidsreglementet.
Våren 2009 var det flere møter i arbeidsgruppen og i september ble dokumentet oversendt KSF til behandling.
På landskonferansen forbundet hadde for alle foreningslederne 21. – 23. september 2009 redegjorde
nestleder Rita Bråten for arbeidet som hadde vært i
arbeidsgruppen. Forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen orienterte også om det
arbeidet som hadde vært i forbindelse med ny
arbeidsavtale for politi- og lensmannsetaten som ble
inngått 1. oktober 2009.
Det ble også skrevet under på en enighet om at det
gamle arbeidstidsreglementet prolongeres inntil eventuell nytt reglement/avtale for etaten var fremforhandlet. Tidsfrist ble satt til 30. juni 2010. Det ble
også enighet om at det tidlig måtte berammes møter
utover våren slik at det ikke ble forsinkelser i prosessen.
Nestleder Rita Bråten gikk inn i arbeidsgruppen som
forbundets representant.
Det kom innspill fra region øst, sør og sørvest og Bergen Fengselsfunksjonærers Forening.
Av innspillene fremgikk det at medlemmene ønsket å
beholde muligheten for 12 timers vakter og at de fikk
beholde kompensasjon i forbindelse med «tredje
påfølgende», dvs. følge turnusen ved søn- og helgedager.
NFF og KY sa opp avtalen om arbeidstidsreglementet
med virkning fra og med 1. oktober 2009.
Det var ikke møter i arbeidsgruppen i 2009.
Bakgrunnen for dette er bl.a. at vi ønsker en særavtale
istedenfor ett reglement og at det er punkter i avtalen
som kunne forbedres, jfr. politiets særavtale.
5.6.1 Arbeidstidsbestemmelser for politiet eventuelle konsekvenser for kriminalomsorgen
I møte i det sentrale arbeidsutvalget 5. oktober tiltrådte de administrasjonens behandling av saken og
ba om at saken ble sendt ut på organisasjonsmessig
behandling så raskt som mulig.
Forbundet mottok 6. oktober arbeidsgruppens forslag
som ble sendt KSF. Samme dag sendte forbundet ut et
rundskriv i forbindelse med oppsigelsen av arbeidstidsreglementet. I rundskrivet ba forbundet om tilbakemeldinger på hva som var viktig blir videreført i
arbeidstidsreglementet og hva som bør forbedres.
Fristen for lokalforeningene til å spille inn til regiontillitsvalgte ble satt til 26. oktober. Regiontillitsvalgte ble
gitt frist til 2. november. Fristene ble senere forlenget
til 1. og 10. desember da møtet i KSF ble berammet til
13. desember.
I møte 13. desember KSF ble det foreslått at det burde
settes ned en arbeidsgruppe som så på endringer av
arbeidstidsreglementet.
Høsten 2009 ble det, etter at arbeidsgiver truet med
en egen forskrift der politiet ble unntatt fra arbeidsmiljøloven, inngått ny arbeidstidsbestemmelse for
politi- og lensmannsetaten. Forbundet mottok henvendelser fra medlemmer med spørsmål om hvorvidt
forhandlingene mellom Staten og hovedsammenslutningene om arbeidstidsbestemmelsene innen politiet
hadde overføringsverdi for ansatte i kriminalomsorgen. Spørsmålet ble aktualisert bl.a. etter at KY umiddelbart gikk ut i media og krevde å få kopiert politiavtalen til å gjelde kriminalomsorgens ansatte.
På møte i august viste det sentrale arbeidsutvalget
(au) til at det i løpet av høsten skulle innledes forhandlinger mellom forbundene og KSF om endringer i
arbeidstidsbestemmelsene for fengselsvesenet. Det
forberedende arbeidet hadde pågått i lengre tid.
Arbeidsgruppen hadde ikke avsluttet arbeidet i
august. Etter AUs oppfatning var det i forhandlingene
om nye arbeidstidsbestemmelser eventuelle krav
kunne fremmes. Forbundet måtte også vurdere om
arbeidstidsbestemmelsene burde reguleres i en særavtale med staten.
23
I avtalen mellom politiet og staten er det en kompensasjon for unntak fra AML. Disse unntakene er hjemlet
i en egen forskrift fra staten. Bakgrunnen for forskriften var at staten hadde behov for å sikre tilstrekkelig
beredskap ved akutte hendelser eller i krisesituasjoner.
Au stilte spørsmål ved om staten anser det for nødvendig at det også foreligger slik beredskap innen kriminalomsorgen. Uten at dette anses nødvendig er det
selvsagt vanskelig å nå fram med et krav om økonomisk kompensasjon for unntak.
Avtalen som var inngått og som skulle kompensere
for den merbelastningen som blir for tjenestemenn i
politiet, hadde følgende hovedpunkter:
– at 9 000 tjenestemenn, både sivile, påtalejurister og
polititjenestemenn i heltidsstilling, skal jobbe en
time ekstra fra 1.10.2009 til 1.8.2012. Dette godtgjøres med 15 000 kroner pr. år.
– betydelig utvidet adgang til unntak fra arbeids­
miljølovens bestemmelser
Som kompensasjon for unntak fra arbeidsmiljøloven
vil
– 6 200 operative polititjenestemenn få 25 000.­kroner pr år fra 1.10.2009
– Påtalejurister, arrestforvarere (og ledende a.f.),
grensekontrollører, transportledsagere, noen få
polititjenestemenn og mange spesialfunksjoner får
20 000.- pr år.
All kompensasjon for merarbeidstid og for unntak fra
arbeidsmiljøloven er pensjonsgivende, og regulert i
takt med lønnsutviklingen hvert år.
Forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannesen var og redegjorde for avtalen på landskonferansen forbundet hadde for alle foreningslederne 21. –
23. september 2009.
5.6.2 Arbeidstidsreglementet omregning av
passiv tjeneste
Forbundet fikk 12. oktober 2009 informasjon om at LO
juridiske hadde en sak til behandling i forbindelse med
passiv/ hvilende vakt. Saken LO juridiske hadde var
todelt. Den ene var berammet i Statens lønnsnemnd i
januar 2010 og gikk på om Staten kunne bruke styringsretten i forhold til videreføring av at ansatte i
barnevernsinstitusjoner bare fikk lønn for 1/3 av den
24
passive nattjenesten. Dette skjedde i forbindelse med
at staten overtok ansvaret for barnevernet i 2009.
Den andre saken var at de ansatte i BUF-etat bare fikk
1/3 av arbeidstiden regnet som arbeidstid når de har
hvilende vakt dette mente LO juridisk var ulovlig, jfr.
EF-domstolens dom av 09.09.03 som slår fast at
arbeidstiden for passiv tjeneste på arbeidsplassen skal
regnes som en time og ikke 1/3 del. De krevde at ordningen måtte opphøre. Etterbetaling burde fører til at
den tiden de hadde jobbet ekstra ble regnet som
overtid.
Kriminalomsorgen har samme ordningen, jfr. arbeidstidsreglementets § 5 der det fremkommer at de
ansatte får 20 eller 30 min. regnet som arbeidstid ved
passiv nattevakt. Etter samtale med advokat SigurdØyvind Kambestad, LO juridiske ønsket han å ta ut
stevning for våre medlemmer samtidig som for BUFetat. Forbundet sendte derfor ut fullmaktsskjema og
informasjon til alle medlemmene som hadde passiv
tjeneste på natt. Etter samtale med FO ble vi enig om
at vi også skulle gi deres medlemmer fullmaktsskjema
slik at de også ble ivaretatt.
Forbundet sendte brev til KSF 14. oktober og informert om saken.
30. oktober ble fullmaktsskjemaene levert LO juridiske
kontor v/advokat Sigurd-Øyvind Kambestad. Det var
da ca 150 skjemaer.
Forbundet mottok kopi av brev av 30. oktober fra KSF
til KY der det bl.a. sto følgende; «Som følge av at
arbeidstidsreglementet er oppsagt vil KSF i løpet av
den nærmeste fremtid innkalle til et møte om den
videre forhandlingsprosessen om arbeidstid i kriminalomsorgen. I denne forbindelse vil KSF foreslå i første møte at alle turnuser vedrørende hvilende vakt på
arbeidsstedet, endres slik at en times hvilende vakt tilsvarer en klokketime i henhold til EU-domstolens
domsavsigelse mot Norbert Jaeger.
Kompensasjonen for hvilende beredskapsvakt på
arbeidsstedet er en tvist som vil bli behandlet i rettsvesenet tidlig neste år. For ikke å foregripe rettsavgjørelsens utfall vil KSF foreslå at kompensasjon for hvilende vakt på arbeidsstedet foreløpig blir beregnet slik
som den har vært beregnet inntil i dag i kriminalomsorgen, i henhold til gjeldende arbeidstidsreglement.»
Saken ble ikke tatt opp i møtet som var med KSF i forhold til arbeidstidsreglementet 13. desember 2009.
Advokat Kambestad sendte 5. november brev til KSF
der det bl.a. het: «Det vil bli tatt ut søksmål med
påstand om at omregningen er ulovlig og må opphøre, samt etterbetaling.
Dersom jeg ikke hører fra KSF innen en uke fra i dag,
vil det bli tatt ut stevning.»
Administrasjonen sendte 22. desember 2009 ut følgende informasjon til de medlemmene som forbundet
har e-postadresse til, samt regiontillitsvalgte;
«Forbundet har fått inn nesten 200 fullmaktsskjema
som er videresendt advokaten i LO som har tatt ut
stemning mot bl.a. kriminalomsorgen.
Det er ikke berammet tidspunkt for rettsaken enda.
Det er Regjeringsadvokaten som har saken på vegne
av FAD. Dette på grunn av at det er to departement
(Barne- og likestillingsdep. og Justisdepartementet)
samt at det er FAD som har ansvaret for alt som har
med avtaleverket som går på de ansatte i Staten. Dermed jobber ikke Kriminalomsorgen med saken pr. dags
dato. De må avvente det som skjer via Regjeringsadvokaten/FAD.
NFF tror at det kan bli et forlik i saken. Dette på grunn
av at det virker ganske opplagt at dommen som saken
bygger på slår fast at en time passiv tjeneste skal
beregnes som en time arbeidstid.
Vi håper at det ved et forlik eller en rettssak også blir
slått fast hvor lang etterbetaling som skal gis og om
det skal regnes som overtid. Nå bare venter vi på hva
som skjer og vil gi beskjed så snart vi hører noen fra
advokat Sigurd-Øyvind Kambestad, LO juridiske.
Det er også berammet en rettssak i arbeidsretten den
19. og 20. januar 2010. Der er ikke Kriminalomsorgen
tatt med, men den vil antakelig også få betydning for
dere som har eller jobber passiv tjeneste. Den rettssaken er om det er mulig i Staten å gi mindre lønn til
ansatte som sover på jobb enn det som regnes som
arbeidstid. Riksadvokaten mener at det er lov, mens
LO Stat/LO juridiske mener at det er det ikke i henhold
til Hovedtariffavtalens bestemmelser som sier at alt
som regnes som arbeid skal betales i henhold til
Hovedtariffavtalen.
Når det i vårt arbeidstidsreglement står at vi får 20/30
min. betalt er det jo med bakgrunn i at det er den
tiden som er definert som arbeidstid. Vi kommer tilbake med resultatet av den saken også.
Hvis dere kjenner noen som ikke har sendt inn fullmaktsskjema er det ikke for sent siden saken fortsatt
ligger til behandling i LO juridiske.
Mens vi venter på at saken skal bli ferdig behandlet
anbefaler vi at dere lager et oppsett på hvor mange
timer dere har hatt passiv tjeneste. Dere bør lage en
oversikt for hvert år bakover i tid (til 9.9.03). Dette
siden vi ikke vet hvor langt bakover i tid som vil gi
etterbetaling.
Det kan i et evnt. forlik også bli spørsmål om hvor mye
dette vil utgjøre og da er det fint om dere har laget
noen oversikter som evnt. kan brukes som estimat.
For dere som har tatt vare på lønnsslippene kan de
være gode hjelpemidler, da det fremgår der hvor
mange timer med passiv tjenesten en har hatt.»
Det skjedde ikke mer i saken i 2009.
6. Personalpolitikk
Personalpolitikken har et mangesidig innhold som
rommer alt fra kommunikasjon mellom ledere, tilsatte
og kolleger imellom, lønnsforhold, opplæring, tiltak
for seniorer for å nevne noen punkter. Personalpolitikk
utgjør en stor del av det definerte arbeidsmiljøet for
de tilsatte. Å bidra til at kriminalomsorgen har en god
personalpolitikk har derfor alltid stått sentralt i forbundets engasjement overfor arbeidsgivere sentralt,
regionalt og lokalt.
I brev av 13. juni 2005 reiste forbundet krav om at det
bør utarbeides en personalpolitikk for hele kriminalomsorgen fra sentralt hold.
25
I årsmeldingen for 2008 fremkommer det at forbundet mottok en kopi av resultatet på hvor mange ufaglærte som var i etaten, men den personalpolitiske
strategien ble ikke sendt ut i 2008.
Forbundet mottok brev av 11. mai 2009 med informasjon om status i arbeidet med personal- og kompetansepolitikk for kriminalomsorgen. I brevet het det
bl.a. «På grunn av resurssituasjonen i KSF i 2008 gikk
det dessverre lang tid før KSF fikk ferdigbehandlet
forslaget. Det har ført til at vi nå er i den situasjonen
at mange av forutsetningene for valg av avgrensning
og hovedfokus i strategien er betydelig endret. Blant
annet foreligger kriminalomsorgsmeldingen, hvor
blant annet høyskolespørsmålet er avklart. KSF finner
det derfor ikke hensiktsmessig å implementere personalstrategien slik den nå foreligger. Innstillingen fra
arbeidsgruppa legges imidlertid ikke bort. Flere av tiltakene som foreslås av prosjektgruppa følges allerede
opp, som for eksempel å implementere et felles IKTbasert HMS-system, etablere rutiner for varsling,
utarbeide årlige prognoser for etatsutdannet bemanningsbehov og utarbeide kvalitativt god personal- og
lønnsstatistikk. KSF vil også vurdere om det er mer
som kan gjennomføres som enkelttiltak.
Videre legges det i forbindelse med oppfølgingen av
stortingsmeldingen opp til å utarbeide en personalog kompetansepolitikk som tar innover seg de endringene meldingen innebærer. I dette arbeidet vil man
benytte seg av utredninger og forslag som foreligger
på personalfeltet, blant annet arbeidsgruppas forslag.
Hvordan og når dette skal følges opp er foreløpig ikke
avklart. KSF vil komme tilbake til oppfølgingen når
prosjektleder for oppfølging av stortingsmeldingen er
tilsatt.»
Det sentrale arbeidsutvalget var uenig i KSFs konklusjoner og uttalte at selv om KSF hadde tatt tak i en
del av de områdene som strategien omtalte så burde
etaten ha en egen personalstrategi, på lik linje med
alle de andre strategiene som etaten har. At strategien
måtte justere noe i forhold til tiden som var gått
hadde forbundet full forståelse for, men mente løsningen KSF skisserer i brevet ikke var godt nok i forhold til å sette personalet på dagsorden.
26
Forbundet tok saken opp med KSF i møte 9. juni da
partsamarbeidet ble evaluert, uten at KSF endret syn
på saken.
6.1 Pensjon
Saken ble også omtalt i årsmeldingen for 2008.
Lønnsoppgjøret i 2009 dreide seg om den offentlige
tjenestepensjonen (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor. Etter meklingen ble det enighet om at
dagens regler for offentlig tjenestepensjon og AFP i
offentlig sektor skal videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger
av Stortingets vedtak fra mai 2005.
I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra
offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres
og reguleres etter nye regler på samme måte og fra
samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.
Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas.
Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter
i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som
sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 etter 30
års opptjening.
Beregning av tjenestepensjon – herunder samordning
med alderspensjon i folketrygden - skal skje slik at tjenestepensjon ikke påvirkes av når den nye fleksible
alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Det gis
anledning til å kompensere for levealdersjusteringen
av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år.
FAD har en pågående prosess i samarbeid med partene i arbeidslivet for vurdering av særaldersgrensen
og fratreden ved disse. Det ble ikke avtalt endringer i
gjeldende særaldersgrenser i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2009.
6.2 Seniorpolitikk i kriminalomsorgen
Saken har vært omtalt i flere tidligere årsmeldinger,
sist i den for 2008 der det fremgikk at det ble inngått
en sentral avtale om seniorpolitisk tiltak som varer
frem til 30.april 2010.
6.3. Personalreglementet i kriminalomsorgen
I årsmeldingen for 2008 fremgikk det at det ble det
nedsatt en arbeidsgruppe i 2007som så se på endringer i Personalreglementet. Det sto videre at forbundet
i begynnelsen av 2008 fikk tilbakemelding fra KSF om
at FAD ikke godtok ordlyden slik partene var blitt enig
om. Forbundet foreslo da at vi kunne ta den alternative teksten ut av avtalen og skrive den inn i forordet
evnt. følgebrevet.
Saken ble imidlertid ikke prioritert fra KSF i 2009.
6.3.1 Personalreglementets § 14 - tolkning
KSF har i e-post av 30.10.2009 tatt opp fortolkningen
av personalreglementets § 14 vedrørende fast tilsetting etter tidigere midlertidig tilsetting. KSF slo fast at
tilsettingsrådet kan tilsette uten ny utlysning. KSF
formaner imidlertid om at man utviser varsomhet i
praktiseringen av denne paragraf.
6.4 Personalreglementet for aspirantene
Denne saken har versert gjennom flere år uten at det
ennå er enighet om et nytt personalreglement for
aspirantene. Siste forsøk ble gjort i 2006. Heller ikke i
2009 ble saken prioritert fra KSF sin side.
6.4.1 Eksamensreglement ved fengselsskolen
I årsmeldingen fra 2008 fremgår det at forbundet den
23. april 2008 ba om at eksamensreglementet ved
KRUS ble endret slik at det var i samsvar med det som
det var enighet om i forbindelse med arbeidet knyttet
opp mot personalreglementet for fengselsskolen.
6.5.1 Tilsetting av friomsorgsleder
i Hordaland
Forbundet mottok brev av 25. juni 2009 fra LO organiserte (NFF og FO) ved Hordaland friomsorgskontor
til forbundslederne i NFF og FO samt til leder i LO Stat.
I brevet rettes det til dels sterk kritikk – og direkte
mistillit - mot forbundets representant i tilsettingsrådet. Saken har utspring i tilsetting av leder for friomsorgen og brevskriverne var uenig tilsettingsrådets
valg av ny leder. Videre hever de å ha fått manglende
informasjon under prosessen. Det hevdes at «våre
interesser er satt til side ved at vi nå har fått en leder
vi ikke har tillit til.» Det framgår at det er manglende
tillit til den tilsattes kompetanse. Vedkommende har
Fengselsskole, og det er uenighet om hvorvidt dette
samsvarer med ordlyden i utlysningsteksten hvor det
stilles krav om høgskole eller annen relevant, høyere
utdanning.
De ansatte har også tatt opp saken med regiondirektøren i brev av 25. juni 2009. I brev av 1. juli til forbundet redegjør NFF tillitsvalgt i rådet for sin behandling av saken og svarer på innholdet i kritikken fra LO
organiserte ved kontoret.
Det sentrale arbeidsutvalget (au) behandlet saken i
møte 24. august og så ingen grunn til å forfølge
saken. Så langt saken er opplyst for forbundet har
prosessen rundt tilsetting foregått i henhold til personalreglementet. Au uttalte imidlertid at det sikker
hadde vært klokt at informasjonen fra direktøren og
dialogen mellom direktøren og ansatte hadde vært
tettere og god underveis i prosessen - med tanke på
den tidligere uroen ved kontoret.
Forbundet hørte ikke noe fra KSF i 2009 på tross av
flere henvendelser om en avgjørelse av saken.
Det sentrale arbeidsutvalget avviste anklagene mot
NFF sin representant og anså grunnlaget for mistillit
for å være grunnløs.
6.5 Tilsettingsrådene
6.6 Yrkesskadeskader
Oversikt over forbundets tillitsvalgte i tilsettingsrådene fremgår i vedlegg nr. 7.
Saken er tidligere omtalt i årsmeldingen for 2008.
Medlemmet ble i 2006 sammen med et annet medlem
(se sak 6.6.2) tatt som gissel og bakbundet og forlatt i
en kjeller under en framstilling. Dette var en stor psykisk påkjenning og medlemmet kunne ikke fortsette i
arbeid.
Personalreglementet for embets- og tjenestemenn i kriminalomsorgen har i § 12 bestemmelser om oppnevning av tjenestemannsrepresentanter i tilsettingsrådene i kriminalomsorgen.
6.6.1 Medlem 316 664 yrkesskade
27
LOs juridiske kontor ved advokat Kristin Robberstad
tok opp saken i juli 2008. Medlemmet hadde bl.a. fått
avslag på yrkesrettet attføring. I desember 2008 kom
det brev om at NAV Gamle Oslo i brev av 1. desember
2008hadde tatt klagen til følge slik at medlemmet får
yrkesrettet attføring.
Advokat Robberstad gikk 16. november ut i permisjon
i tre måneder og advokat Lars Olav Skårberg overtok
saken.
Saken ble ikke løst i 2009.
6.6.3 Medlem 90 788 yrkesskade
9. oktober 2009 sendte advokaten brev til Statens
Pensjonskasse om beregnet inntakstapet for 2008 og
2009 for medlemmet. Advokaten viser til at utbetalingene i mai 2009 var alt for lave i forhold til å dekke
inntektstapet så langt. Hun ba om at Pensjonskassen
utbetaler ytterligere à konto for inntektstapet.
Forbundet sendte 8. november 2006 en henvendelse
til LO juridiske i forbindelse med at medlemmet hadde
fått avslag på yrkesskade fra Statens pensjonskasse.
Bakgrunnen for saken var at medlemmet i 2005 hadde
blitt skadet i forbindelse med at medlemmet prøvde å
forhindre en rømning.
Advokat Robberstad gikk 16. november ut i permisjon
i tre måneder og advokat Lars Olav Skårberg overtok
saken.
Advokat Haakon Skaug ble oppnevnt som advokat 10.
november 2006.
6.6.2 Medlem 400 6305 yrkesskade
I 2007 innhentet advokaten journalene knyttet til skadene etter hendelsen. Det ble også utarbeidet en spesialisterklæring av dr. Carl Erik Næss, spesialist i generell og ortopedisk kirurgi.
Saken er tidligere omtalt i årsmeldingen for 2008.
Medlemmet var sammen med et annet medlem da de
ble tatt som gissel under dramatiske omstendigheter
under en framstilling i 2006 (se sak 6.6.1).
27. august 2007 ble saken oversendt Forsikringsklagekontoret og advokaten ba om at saken blir åpnet på
nytt etter opplysningene som var kommet frem.
Saken ble ikke løst i 2009.
Advokat Kristin Robberstad i LOs juridiske kontor
hadde saken. I 2009 fremmet advokaten krav overfor Statens Pensjonskasse om at medlemmet hadde
hatt et inntektstap som følge av yrkesskaden. Det
var en uenighet om hvor stort inntektstapet er og
advokaten har sendt dokumentasjon på det som
Statens Pensjonskasse har etterspurt. I brev av 24.
september fra Statens Pensjonskasse fremgår det at
de vil overføre et à kontobeløp til medlemmet den
30. september.
I brev av 24. januar 2008 fra advokaten til medlemmet
fremgår det at Forsikringsklagekontoret i brev av 17.
januar 2008 til Statens Pensjonskasse signaliserer at
Forsikringsskadenemnda kunne komme til å treffe en
positiv avgjørelse i saken.
Den 9. november oversendte advokat Robberstad en
oversikt over inntektstapet for 2008. I brev av 13.
november sendte hun oversikt over inntektstapet for
2009. I brev av 18. november fra Statens Pensjonskassen fremgår det at det så ut som om medlemmet ville
ha et inntektstap og at de derfor utbetalte en ytterligere à kontobeløp til medlemmet. Erstatningen ville
bli avregnet når de hadde tilstrekkelig dokumentasjon
til å foreta et endelig oppgjør i saken.
På grunn av uenighet mellom Statens Pensjonskasse
og Forsikringsklagenemnda ble saken 21. mai 2008
sendt til behandling i Forsikringsskadenemnda. Advokaten mente at det kan være en tilfredsstillende
behandling av uenigheten.
28
I brev av 29. februar 2008 fra advokaten til medlemmet fremgår det at Statens Pensjonskasse ikke godtok
de synspunkter som Forsikringsklagenemnda har
kommet med.
I brev av 21. mai fra Statens Pensjonskasse til Forsikringsklagekontoret fremgår det at de er enig om at
nemnda skal ta stilling til saken, men sier også at
nemnda ikke kan ta stilling til om det er årsakssammenheng mellom en eventuell ulykke og dagens rygg-
plager fordi dette spørsmålet ikke har Statens Pensjonskasse tatt stilling til.
I brev av 9. september 2008 ber Forsikringsklagekontoret Statens Pensjonskasse om å ta stilling til årsakssammenhengen.
Etter det jobbet Statens Pensjonskasse med å innhente medisinske opplysninger. Advokaten purret i
2009 på informasjon fra Statens Pensjonskasse om
hvor saken sto med at Forsikringsklagekontoret hadde
stilt saken i bero i påvente av utredning om spørsmålet om årsakssammenheng.
I brev av 29. juli fra Statens Pensjonskasse opplyste de
om at de måtte ha mer tid for å vurdere saken. 10.
september stilte advokaten spørsmål om tidsperspektivet Pensjonskassen hadde for sine undersøkelser.
I brev av 14. september fra Statens Pensjonskasse til
advokaten tok de ikke stilling til kravet og skrev at de
synes saken var vanskelig å vurdere. De kom med ulike
syn på saken og ba i første omgang om en tilbakemelding på sine betraktninger.
I brev av 30. november fra advokaten til Forsikringsklagekontoret fremgikk det at Forsikringsklagekontoret
i brev av 13. november ba om at medlemmet redegjorde nærmere for hvilke tvistespørsmål som var
aktuelle for vurdering ved kontoret. Advokaten viste
til saksgangen som hadde vært og fastholdt det som
hadde vært anført tidligere i saken. Advokaten avventet nemndas avgjørelse i saken.
Saken ble ikke ferdig i 2009.
6.6.4 Medlem 90 735 yrkesskade
Forbundet mottok brev av 19. februar 2009 fra medlem 90 735 til forbundet med anmodning om juridisk
bistand i eventuell sak mot staten vedrørende yrkesskade den 9. september 2005. Statens Pensjonskasse
har den 6. februar 2009 avslått krav om yrkesskade,
mens NAV godkjente ulykkesskaden som yrkesskade
den 24. januar 2007.
Medlemmet har klaget på vedtaket i SPK den 19.
februar 2009.
Forbundet oversendt saken til LOs juridiske avdeling
den 11. mars 2009. Ragnhild Hagen ble oppnevnte
som advokat i saken.
Advokat Ragnhild Hagen anbefalte i brev av 19. mai
2009 til forbundet at saken avsluttes på bakgrunn i
bl.a. spesialisterklæring av 3. oktober 2008.
Det sentrale arbeidsutvalget avsluttet saken i møte 2.
juni 2009 etter en helhetsvurdering samt anbefaling
fra advokaten.
6.6.5 Medlem 92 570 yrkesskade
Forbundet mottok en sak 1. april 2009 fra medlem 92
570 vedr. yrkesskadesak som skjedde den 15. desember 2006. Saken ble først godkjent som yrkesskade i
NAV i 2007. I 2008 trekk NAV tilbake godkjenningen.
Forbundet tok saken opp med LOs juridiske kontor den
3. april 2009 og medlemmet har fikk Jan Arild Vikan
som advokat.
Det var møte i saken den 6. mai 2009.
Den 10. juni 2009 klaget advokat Jan Arild Vikan på
omgjøring av godkjennelsen av skade som yrkesskade.
I brev av 10. november fra Nav til advokaten fremgår
det at saken var tatt opp til ny vurdering, men at de
ikke fant grunnlag for å omgjøre vedtaket. De sendte
brev til NAV klage og anke der de redegjorde for saksforholdet og ga nærmere begynnelse for vedtaket.
Fristen for merknader fra advokaten var satt til 9.
desember 2009.
Advokat Jan Arild Vikan anket avslag om yrkesskade.
Den 11. desember 2009 behandlet NAV klagesaken.
Saken ble avvist som for sent framsatt da vedtaket ble
fattet 7. oktober 2008 og klagekristen var på 6 uker.
Etter anbefaling fra advokaten, avsluttet forbundet
saken.
6.7 Andre saker
6.7.1 Overføring av personell fra
kriminalomsorgen til Statsbygg
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008 der det
fremgår at Statsbygg skulle overta bygningsmassen i
kriminalomsorgen fra 1. januar 2009.
29
I årsmeldingen fremgår det at det i 2008 ble enighet
om 26 personer som skulle overføres pr. 1. januar
2009. Alle skulle overføres pr. 1. januar 2009.
Den 7. januar 2009 stilte forbundet spørsmål om retningslinjene som gjaldt i forhold til ansvaret for bl.a.
hms og internkontroll etter at Statsbygg hadde overtatt ansvaret for bydningsmassen i kriminalomsorgen.
12. januar mottok vi informasjon fra Statsbygg om
ansvaret og kopi av standardavtalen som skulle inngås
med alle fengslene. Informasjonen ble sendt regiontillitsvalgte og enhetslederforeningen til orientering.
14. januar ble det enighet om at 5 personer til skulle
overføres fra 1. februar 2009. Det var 3 personer fra
region sør, 1 fra region øst og 1 fra region vest.
18. februar var det en siste runde med overføring av
personell fra Kriminalomsorgen. I møtet ble det enighet om overføring av 6 personer, 4 fra 1. mars, 1 fra 1.
april og 1 fra 1. mai.
Det var 2 fra region sør, 1 fra region nordøst, 1 fra
region sørvest og 2 fra region nord.
4. mars mottok forbundet kopi av brev fra KSF til
Statsbygg i forbindelse med endringer i Statsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeid – oppdragsbrev.
Brevet ble sendt ut elektronisk til regiontillitsvalgte til
orientering.
6.7.2 Medlemmene 316 664 og 400 6305
- oppreisning etter gisseltakning
Saken er tidligere behandlet i flere årsmeldinger sist
den for 2008. Advokat Kristin Robberstad, LO juridiske
har vært bistandsadvokat i saken. Det heter i årsmeldingen fra 2008 at advokaten avventer med å
avslutte sakskomplekset til ankefristen er gått ut for
de domfelte.
Forbundet mottatt kopi av brev til medlemmene av
14. juli 2009 der det fremkom at ankesaken til en av
de domfelte skulle opp i retten 19. oktober 2009. Det
var avsatt tre dager til rettsaken. Advokat Robberstad
var på nytt oppnevnt som bistandsadvokat for medlemmene under rettssaken.
I brev av 28. oktober fra advokat Robberstad til medlemmene gikk det frem at den domfelte ble funnet
skyldig i henhold til tiltalen. I brevet het det videre at
oppreisningsbeløpet på kr 100 000.- kan synes noe
lavt, men at den domfelte skal dømmes til å betale på
linje med de andre gjerningsmennene. I brevet viste
hun også til at hun hadde skrevet brev til Høyesterett
i forhold til at de forsømte seg i forbindelse med
behandlingen av saken der. Konsekvensen ble at medlemmene ikke fikk påklaget at oppreisningsbeløpet ble
redusert fra 150 000.- til 100 000.-.
I saken hadde forbundet en avtale med Oslo fengsel
om at forbundet oppnevnte bistandsadvokat fra LO,
og at fengslet skulle betale kostnadene. Grunnen var
at i straffesaker vil ikke LO juridiske få betalt saksomkostningene fra Staten selv om saken avgjøres i favør
til medlemmene.
Forbundet mottok brev av 15. november fra advokat
Robberstad der hun orienterer om at den domfelte
hadde påklaget dommen. Han hadde krav på realitetsbehandling av anken og det betyr at medlemmene må vitne enda en gang om hendelsen. Spørsmålet var om forbundet vil dekke utgifter til
bistandsadvokat også i denne runden. Advokat Robberstad ville gå ut i permisjon fra 16. november på
grunn av et vikariat som dommer i Borgarting lagmannsrett, men saken ville bli overtatt av en av de
andre advokatene. Forbundet svarte bekreftende på
henvendelsen.
Advokat Lars Olav Skårberg ble oppnevnt som ny
advokat av LO juridiske.
Saken ble ikke løst i 2009.
6.7.3 Medlem 321 330 - personalsak
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008. Saken gjelder et medlem som ble sykemeldt pga vanskelige
arbeidsforhold.
I brev fra advokaten 28. januar 2009 avsluttet advokaten saken med bakgrunn i at vi hadde fått innvilget
de forutsetningene som ble stilt i forhold til nye
arbeidsoppgaver for medlemmet.
Saken ble dermed avsluttet fra forbundets side.
30
6.7.4 Medlem 91824
– erstatning etter trafikkulykke
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2008.
Det fremgår der at advokat Lars Olav Skårberg anbefaler medlemmet å akseptere tilbudet om erstatning. I
brev av 13. juni 2008 fremgår det at oppgjøret var
bekreftet og akontoutbetalingen nå var lagt til igjen
slik det opprinnelig var forutsatt. Salæret til advokat
Lars Olav Skårberg ble også dekket.
Advokaten avsluttet ikke saken da det gjensto spørsmålet om tilbakebetaling av for mye betalt forsikringspremie.
I brev av 2. oktober 2008 ble for mye innbetalt premie
overført til medlemmet. 2. desember 2008 avsluttet
advokaten saken siden medlemmet ikke hadde gitt tilbakemelding om at beløpet ikke stemte.
6.7.5 Medlem 401 4869
– tilsettingsforhold
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008. Det fremgår der at medlemmet ønsket hjelp til å få avklart
hvilke rettigheter han hadde i forhold til at han hadde
gått på midlertidige kontrakter.
Saken ble sendt LO juridiske kontor og forbundet fikk
oppnevnt advokat Elisabeth S. Grannes.
Forbundet mottok brev av 29. mai 2009 fra advokat
Elisabeth S. Grannes der det fremkommer at hun ikke
kan se at det er rettsregler som kommer til anvendelse
i denne saken for å kreve fast ansettelse av medlemmet. Hun ba om tilbakemelding på om saken kan
avsluttes fra hennes side.
Det sentrale arbeidsutvalget besluttet i møte 2. juni
2009 å avslutte saken med bakgrunn i advokatens
brev.
6.7.6 Medlem 400 7428 - avskjedssak
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2008 og saken ble
avsluttet fra forbundets side.
Det viste seg at medlemmet ikke fikk utbetalt sin
tapte arbeidsfortjeneste innen fristene som var satt i
forliket. I forliket står at kompensasjonen for tapt
arbeidsfortjeneste skal utbetales innen 14 dager etter
forlikets inngåelse. Pengene skulle vært utbetalt
16.12.2008. Forbundet tok saken opp med KSF og de
skylder på treg saksbehandling fra regjeringsadvokaten. Vårt medlem hadde ikke mottatt noen penger til
tross for at pengene var lovet utbetalt innen 7.januar
og departementet har sagt at det påløper morarenter
i vårt medlems favør.
Saken ble tatt skriftlig opp med KSF og det ble den
17.3.2009 sendt krav til departementet om utbetaling
av morarenter. Medlemmet mottok morarentene kort
tid etter det fremsatte kravet.
6.7.7 Medlem 400 7407
- dekning av advokatutgifter
Forbundet mottok en søknad om dekning av advokatutgifter i forbindelse med en hendelse som skjedde på
fritiden i tiden medlemmet var aspirant i 2008.
Forbundet tok saken opp med leder av Fengselskolens
tjenestegruppe i 2007 og forbundet venter fra tilbakemelding på involverte personer i denne saken.
Saken ble ikke avsluttet i 2009.
6.7.8 Medlem 401 2784
- vitnemål fra KRUS
Forbundet mottok en henvendelse fra medlem 401
2784 i april 2009 i forbindelse med at medlemmet for
tiden søker faste stillinger i kriminalomsorgen, men
hadde ikke vitnemål fra KRUS. Bakgrunnen var at medlemmet pådro seg en korsbåndskade i forbindelse med
pasifiseringseksamen i praksisåret i 2007. For å kunne
bli hundre prosent restituert, frarådet fastlege og fysioterapeut å delta på en slik test i 2008. Medlemmet slo
opp samme skade november 2008, og kunne ikke gjennomføre ny test før tidligst desember 2009.
Forbundet tilskrev KRUS i brav av 30. mars hvor de ble
bedt om å dispensere fra kravet om fysisk test og gi
vårt medlem vitnemålet.
KRUS har besvart forbundets brev og avviser forbundets krav. De fant ikke å kunne utstede vitnemål til
medlemmet før den obligatoriske fysiske funksjonstesten var bestått.
Vårt medlem uttrykte frustrasjon over stivbenheten til
KRUS. Skal medlemmet få fast jobb i fengslet hun
31
jobber i dag måtte testen gjennomføres i løpet av
2009. Dette innebar at opptreningen av kneet måtte
forseres for å kunne klare en test. Medlemmet fryktet
at hun ville oppleve et fysisk tilbakeslag som følge av
«forseringen».
Det sentrale arbeidsutvalget behandlet saken i møte 2.
juni og var ikke tilfreds med svaret fra KRUS. Au viste
til en tidligere sak der KSF besluttet at en aspirant
kunne bli gitt tilbud om en alternativ fysisk test tilpasset fengselsbetjentens fysiske problemer.
Forbundet mottok informasjon fra medlemmet om at
vedkommende hadde utført den fysiske testen våren
2010 og hadde fått fast stilling i etaten. Saken ble
avsluttet.
6.7.9 Medlem 93600
– bistand i forsikringssak ulykke
Leder viste til brev av 3.3.2009 fra medlemmet som
ble skadet på vei til arbeid og som har fått avslag på
erstatning fra forsikringsselskapet.
Forbundet tok opp saken med Sparebank1 Skadeforsikring i brev av 12.3.2009 med anmodning om at
saken tas opp til ny behandling ut i fra de nye opplysningene som foreligger.
6.7.10 Medlem 90400 - personalsak
Forbundslederen har bistått medlemmet.
Medlemmet er tildelt en skriftlig irettesettelse av tilsettingsrådet. Ordenssaken ble klaget inn for det sentrale tilsettingsrådet. Etter at de mest alvorlige
påstandene som lå til grunn for irettesettelsen nå er
tatt ut av grunnlaget for irettesettelsen, har medlemmer nå vedtatt reaksjonen. Medlemmet er nå pensjonist.
6.7.11 Medlem 90954
– bistand fra LO juridisk avdeling
Forbundet mottok en henvendelse i mars 2009 fra
medlemmet om juridisk bistand i forbindelse med en
trakassering/mobbingssak. Med bakgrunn i sakens
karakter og historie vedtok Det sentrale arbeidsutvalget i møte 23. – 24. mars at det var nødvendig å innhente juridisk bistand og rådgivning.
32
LO juridiske oppnevnte advokat Sigurd-Øyvind Kambestad som advokat i saken.
I april var forbundsleder Geir Bjørkli og medlemmet i
et møte med advokat Kambestad. Etter møtet tok
advokaten saken opp med ledelsen i det aktuelle
fengslet og ba om et møte.
Det ble ikke berammet møte før i 2010.
6.7.12 Medlem 90479 - personalsak
Forbundet mottok i mai 2009 en forespørsel fra medlem 90 479 om hjelp i forhold til at medlemmet følte
seg dårlig behandlet av arbeidsgiver. Medlemmet
hadde hatt behov for tilrettelegging av tjenesten fra
2001 til 2005 grunnet ryggplager. Denne saken ble
behandlet av attføringsutvalget. I 2005 tok medlemmet opp sin arbeidssituasjon og ba om en mer permanent plassering.
Arbeidsgiveren kaller inn medlemmet til 3 møter. I
disse møtene deltok ikke hovedvernombudet eller
bedriftshelsetjenesten.
I denne prosessen mente medlemmet at arbeidsgiveren fattet vedtak som de etter loven ikke kunne fatte.
Det var medlemmets klare oppfatning av at dette var
en sak som burde vært håndtert av attføringsutvalget. Argumenter som økonomi, mangel på stilling og
at det vil gå utover de andre faste tjenestemennene
ble fremført overfor medlemmet. Det siste i forhold til
at medlemmet ikke kunne gjøre alle arbeidsoppgavene
tjenesteposten inneholder.
Medlemmet ble også anbefalt å søke arbeid utenfor
kriminalomsorgen til tross for at medlemmet ønsket å
tjenestegjøre videre ved enheten.
På et tidspunkt kom vårt medlem i kontakt med
arbeidstilsynet. De gjennomførte et tilsyn på fengslet
18. april 2007 og ønsket konkret å se nærmere på
hvordan AML § 4-6 var implementert og iverksatt i
virksomheten.
Etter tilsynet valgte enheten å imøtekomme vårt
medlems ønske og begrunnet dette med at det var
fremkommet nye opplysninger. Medlemmet tilskrev
enheten og utba seg en unnskyldning for hvorledes
enheten hadde håndtert saken herunder at den ikke
ble håndtert i attføringsutvalget og det faktum at han
ble bedt om å søke seg ut av etaten.
Hele saken har vært til stor psykisk belastning for vårt
medlem og medlemmet mener seg berettiget til en
erstatning for tort og svie for det han hadde opplevd.
Det sentrale arbeidsutvalgte vedtok i møte 2. juni
2009 at saken skulle sendes LO juridiske avdeling for
en nærmere vurdering.
Juridisk avdeling i LO informerte forbundet i brev av
22. juni 2009 om at advokat Philip Blom ville behandle
saken.
I sitt svar datert 6. juli 2009 anbefaler han ikke forbundet å gå videre med saken. Han begrunner dette med at
forutsetningen for å fremme krav om tort og svie etter
AML § 15-12, punkt 2, ikke er aktuelt. Dette omhandler
usakelig oppsigelse, og dette var ikke tilfelle her.
Advokaten så heller ikke at vilkårene i forhold til Skadeerstatningsloven § 3-5 var oppfylt, og kunne således ikke anvendes. Bestemmelsen i § 3-5 forutsetter
at det er utført vold eller skade på person med forsett
eller grov uaktsomhet. Advokaten vurderer det dit hen
at dette vilkåret neppe var oppfylt, og det ville være
medlemmet som har bevisbyrden for sine påstander.
Det sentrale arbeidsutvalget (Au) uttalte i møte 24.
august 2009 at de i all hovedsak følger de anbefalingene LO s juridiske avdeling kommer med. Au så imidlertid at enheten burde håndtert denne saken annerledes og kommet med en beklagelse overfor
medlemmet. Enhetens håndtering har vært til stor
belastning for medlemmet og vedtaket om tilrettelegging kom alt for sent i prosessen.
Saken startet i mai 2009 da vårt medlem ble stilt
spørsmål om sin psykiske helse. Dette reagerte vårt
medlem sterkt på. Medlemmet utba seg en forklaring
på hvem som var kilden, og hvem har sagt hva, hvordan og i hvilken hensikt.
Det er flere involverte og på flere nivåer i denne saken
og de involverte på arbeidsgiversiden var uklare i sine
svar overfor medlemmet.
Medlemmet krevde en offentlig beklagelse og at de
involverte fortalte sakens fakta.
Det sentrale arbeidsutvalget (AU) vurderte saken i
møte 5. oktober. Au hadde forståelse for at medlemmet opplevde det som har hendt som en belastning
og at medlemmet ønsket en beklagelse fra ledelsen.
AU vurderte om saken skulle sendes til LOs. juridiske
avdeling, men ba om at administrasjonen jobbet
videre med saken for å se om de kunne bistå til å få en
løsning lokalt.
Forbundslederen deltok sammen med medlemmet og
den regiontillitsvalgte på et møte 5. januar 2010 med
den lokal ledelsen. Samme dag sendte ledelsen et brev
der de beklaget hele saken, håndteringen av denne og
belastningen saken måtte ha hatt for medlemmet.
Ledelsen forsikrer at denne saken ikke på noen måte
ville ha betydning for vårt medlems karrieremuligheter i kriminalomsorgen.
Saken ble avsluttet.
6.7.14 Medlem 92 583 - personalsak
AU så imidlertid ikke noen mulighet og nå frem i
rettsapparatet i denne saken og saken ble avsluttet.
I oktober 2009 fikk forbundet forespørsel om forbundsleder kunne være fullmektig for medlem 92 583
i forbindelse med at arbeidsgiver hadde opprettet en
personalsak mot medlemmet. Forbundsleder møtte
sammen med medlemmet i tilsettingsrådet og saken
ble løst til medlemmet tilfredshet.
6.7.13 Medlem 320 676 - trakasseringssak
Saken ble avsluttet.
Forbundet mottok en sak fra region nord der de ba
om en juridisk vurdering for medlem 320 675 i forbindelse med om det kunne være grunnlag for å kreve
oppreisning, økonomisk kompensasjon eller annet i
forbindelse med at medlemmet følte seg trakassert av
ledelsen.
6.7.15 Oppsigelsessak medlem 401 2506
Forbundet mottok en sak i november 2009 i forbindelse med at medlem 401 2506 var sagt opp ved at
kontrakten ikke ble fornyet, angivelig grunnet omorganisering. Det var imidlertid grunn til å stille spørs-
33
mål ved oppsigelsen idet vedkommende medlem tidligere samme år ble anholdt av politiet, mistenkt for
innsmugling av narkotika i fengslet. Medlemmet var
imidlertid helt utenfor mistanke. Saken ble sendt LO
juridiske kontor 3. november 2009. Karen Sophie
Steen ble oppnevnt som advokat fra LO juridiske.
Advokaten ba om innsyn i politidokumentene.
annet hjemmelsgrunnlag som kan føre til overføring av innsatte på bakgrunn av faktum i saken, og
finner at klagen må tas til følge.
Det viste seg der at saken var henlagt av politiet og
konklusjon var at beskyldningene var grunnløse.
Saken ble løst gjennom at det ble inngått en avtale
om kompensasjon mellom ledelse og LO advokaten.
Medlemmet var fornøyd med den inngåtte avtalen og
saken ble avsluttet fra forbundet.
Ringerike fengselsforening viste i brevet til at det ville
bli en stor belastning for den ansatte hvis den innsatte kommer tilbake til Ringerike og at kvaliteten på
arbeidsutførelsen og egen trivsel forringes kraftig.
Alternative med at medlemmet blir overført til en
annen anstalt med liknende arbeidsinnhold er ikke et
alternativ, da Ila fengsel er nærmeste anstalt. Dette vil
gi lengre reisetid og vil også medføre en belastning på
familielivet.
6.7.16 Klage på vedtak om at innsatt skal
tilbake til Ringerike fengsel
– relasjon ansatt/innsatt
Forbundet mottok brev av 7. august 2009 fra Ringerike fengselsforening i forbindelse med at de ønsker
bistand fra NFF sentralt om å anke et vedtak KSF har
tatt om at en innsatt skulle få komme tilbake til Ringerike fengsel. Bakgrunn for saken var at en innsatt
som satt på Ringerike var dømt for drap på en tidligere svoger av en ansatt ved Ringerike fengsel og ble
flyttet til Kongsvinger fengsel. Dette påklaget den
innsatte med bakgrunn i at han hadde startet skolegang ved Ringerike fengsel.
I brev av 3. juli 2009 tok KSF klagen til den innsatte
til følge og besluttet at den innsatte skulle tilbake
til Ringerike fengsel. I brevet het det følgende: «Det
følger av straffegjennomføringsloven § 14 første
ledd, bokstav e) at innsatte kan overføres til et
annet fengsel dersom bygningsmessige eller
bemanningsmessige forhold eller plassmangel gjør
det nødvendig. Bestemmelsen er i hovedsak ment å
skulle løse praktiske problemer i kriminalomsorgens
daglige drift, for eksempel «akutt» personalmangel,
mangel på varetekstplasser, ombygging osv. jfr.
forarbeidene til oven (Ot.prp. nr 5 (2000-2001).»
Bakgrunnen for at innsatte ble flyttet fra Ringerike
til Kongsvinger var begrunnet i hensynet til en
ansatt, og det heter videre i brevet: «Straffegjennomføringsloven § 14 første ledd, bokstav e) kan
ikke tolkes dit hen at den omfatter et slikt anvendelsesområde og KSF kan derfor ikke se at bestemmelsen er anvendelig. KSF kan heller ikke finne
34
KSF har forståelse av den ansattes situasjon, men forutsetter at det finnes en annen løsning på situasjonen.»
De viste også til arbeidsmiljøloven som omhandler
trivsel og ivaretakelse av ansatte og viste til at også
Arbeidstilsynet og det sentrale hovedverneombudet
har et syn på saken. De mener at hvis vedtaket blir
stående kan det resultere i en lengre sykemelding som
en konsekvens.
13. august sendte forbundet brev til KSF med krav om
omgjøring av vedtak om at innsatte skal tilbakeføres
til Ringerike fengsel. I brevet støttet forbundets foreningens krav og mente at KSF måtte ta større hensyn
til den ansattes arbeidssituasjon enn at innsatte skulle
få fortsette skolegangen på Ringerike fengsel. Forbundet var enig i at det er viktig at innsatte får muligheten til å ta skolegang under straffegjennomføringen, men mente at det i dette tilfelle burde skje i en
annen anstalt enn Ringerike fengsel.
Etter at forbundet sendte brevet fikk forbundet informasjon om at også ledelsen ved Ringerike fengsel har
tatt saken opp med regionen der de klager på avgjørelsen til KSF.
Det sentrale arbeidsutvalget behandlet saken i møte
24. august og sa at de avventet den videre behandlingen av saken i KSF. Hvis KSF opprettholder klagen
med begrunnelse i at de ikke har noen annet valg i
forhold til straffegjennomføringslovens § 14, bør forbundet ta opp saken slik at straffegjennomføringsloven blir endret. Au mener at det kan ikke være slik at
arbeidsgiver ikke kan ta hensyn til de ansatte i slike
situasjoner.
Forbundet mottok brev av 3. november fra KSF. I brevet het det bl.a.; «KSF har stor forståelse for at den
tilsattes arbeidssituasjon oppleves som problematisk
så lenge innsatte soner i Ringerike fengsel.
Straffegjennomføringsloven § 14 inneholder imidlertid en uttømmende oppregning av situasjoner som
kan begrunne tvangsoverføringa av innsatte. Det følger av straffegjennomføringsloven § 14 første ledd
bokstav e) at kriminalomsorgen kan overføre en innsatt til et annet fengsel dersom «bygningsmessige
eller bemanningsmessige forhold eller plassmangel
gjør det nødvendig.»
Bestemmelsen omfatter de tilfeller der tvangsoverføring er nødvendig av praktiske årsaker slik som reparasjonsarbeider, ombygging, «akutt»” personalmangel,
mangel på varetektsplasser osv. jf. Lovens forarbeider
(Ot.prp. nr 5 (200-2001). Sivilombudsmannen er også
enig i denne tolkingen av bestemmelsen, jfr. hans
uttalelse fra 4. september 2007 (ska 2006/1125), der
det uttales at «bestemmelsen i første rekke er ment å
skulle løse praktiske problemer i kriminalomsorgens
daglige drift.»
På bakgrunn av ovenstående legger Kriminalomsorgens sentrale forvaltning til grunn at straffegjennomføringslovens § 14 første ledd bokstav e ikke gir hjemmel for tvangsmessig overføring av en innsatt i et
tilfelle som det foreliggende. Vi kan heller ikke se at
det finnes annen hjemmel for slik overføring.
KSF ser imidlertid at det kan være et behov for regler
som kan løse tilfeller der slike situasjoner oppstår, og
de derfor skal vurdere regelverket på dette området.
Innsatte er dømt til forvaring og ankesaken pågår nå.
Etter forvaringsforskriften § 6 første ledd følger det at
senest når forvaringsdommen blir rettskraftig skal
innsatte søkes overført til forvaringsavdeling. Dette
innebærer at så sant domsslutningen på forvaring
står ved lag etter den pågående ankebehandlingen, vil
den ansattes situasjon endres når rettskraftig dom
foreligger i saken.»
7. Budsjett
for kriminalomsorgen
7.1. Budsjettet for 2009
Når det gjelder budsjett-tildelingen for 2009 og prosessen rundt denne, vises til årsmeldingen for 2008.
Nedenfor tas inn AU og Sentralstyrets vurdering av de
foreslåtte bevilgninger for 2009:
Budsjettet for kriminalomsorgen ble sendt ut til regiontillitsvalgte. Følgende hovedpunkter i budsjettet tas
inn her:
Køproblematikk
Regjeringen foreslo å bevilge 35 millioner kroner i 2009
til helårsdrift av de 87 nye fengselsplassene som åpner i
2008 og prøveordning med straffegjennomføring med
elektronisk kontroll. Helårsdrift ga økt kapasitet også i
2009 og vil bidra til at målet om at soningskøen kan
avvikles innen sommeren 2009, kan oppnås.
Rusmestring
Regjeringen foreslo til sammen syv millioner kroner
på Justisdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter til å opprette tre nye rusmestringsenheten. De ble etablert i regionene som ikke har,
for å gjøre tilbudet landsdekkende.
Halden fengsel
Regjeringen foreslo 81 millioner kroner på Justisdepartementets budsjett til engangsinvesteringer og en
byggebevilgning på 550 millioner kroner på Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett til
Halden fengsel.
Vedlikehold
Egnede og godt vedlikeholdte lokaler er viktige for
kvaliteten på straffegjennomføringen. For å legge til
rette for dette ville regjeringen innlemme fengselseiendommene i Statsbyggs husleieordning.
Stifinnerprosjekt for kvinner med rusproblemer
Opprettes ved Bredtveit fengsel, forvarings-og sikringsanstalt.
Barn i fengsel
Regjeringen planla å etablere et særskilt tilpasset tilbud
for de yngste lovbryterne der alle andre alternativer til
fengsel var undersøkt. Det arbeides blant annet med å
etablere et slikt tilbud i Bergen og i Oslo-området.
35
På Fornyings og administrasjonsdepartementet (FAD)
sine sider kom det frem at Regjeringen foreslo en
kraftig satsing på vedlikehold av fengsler ved å øke
vedlikeholdsnivået med 105 millioner kroner. I tillegg
var det satt av 9 millioner kroner på Justisdepartementets budsjett til same formål.
AU behandlet saken og vedtok følgende umiddelbare
uttalelse:
«NFF karakteriserer kriminalomsorgens budsjett for
2009 som en skuffelse.
Den nylig framlagte stortingsmeldingen for kriminalomsorgen har store ambisjoner for innholdet i soningen og høyere kvalitet i det faglige arbeidet. Dette
forutsetter en kraftig styrking av fengslenes og friomsorgens budsjett og bemanning.
Budsjettet for 2009 inneholder ingen penger til styrking av bemanningen. Det er heller ikke bevilget nok
penger til forsvarlig drift av tiltak som allerede er
opprettet. Mest kritisk vil det bli for de nyopprettede
fengslene i Fauske og på Evje, samt for forsvarlig
bemanning av enhetene som skal drive med soning
med elektronisk kontroll. Vi ser allerede nå at bemanningen i disse enhetene er for dårlig til at soningsformen kan fungere godt.
Enkelte fengsler har en bemanningskrise med mangel
på fagutdannet personell og mangel på vikarer til å
dekke fravær. Forbundet ønsker seg langt større innsats fra bevilgende myndigheter enn det som framgår
av budsjettforslaget. Det holder ikke å kun beskrive
problemene, det må handling til.
NFF protesterer mot planene om å bygge fengselsavdelinger med landsdekkende funksjon for barn slik
regjeringen legger opp til i budsjettet. Dette er et fullstendig galt tiltak som vil medføre at barn og unge
mellom 15 og 18 år for framtiden kommer til å forbli
fengslenes ansvar.
I budsjettet for inneværende år ble det avsatt 20 mill
kroner for å styrke bemanningen, avskaffe alenevaktordningene, bedre arbeidstidsordningene og derved
heve kvaliteten i straffegjennomføringen. Ved fordelingen av de ble det avdekket at behovet var mye høyere enn det som var bevilget og oppfattet at dette
36
skulle være en begynnelse for å forbedre bemanningen. Forbundet registrerer at dette ikke følges opp i
09-budsjettet. Vi konstaterer at det forbundet håpet
var en forståelse fra justisministerens side for behovet
en styrking av fengslenes og friomsorgens driftsmidler, viser seg å være et blaff. 2009-budsjettet er i så
måte like svakt som tidligere års budsjetter.
NFF støtter regjeringens kriminalpolitiske visjoner, bl.a.
styrkes bibliotektjenesten og tiltak mot rus i fengslene. Dette er bra og er en oppfølging av tidligere løfter. Det legges stor vekt på å heve kvaliteten i soningen, noe forbundet er enig i. For å lykkes med dette,
er det nødvendig å ha oppmerksomhet også mot de
ansatte i kriminalomsorgen. Budsjettforslaget er i så
måte ikke godt nok.
Forbundsleder orienterte sentralstyret om at det var
nødvendig å ta opp kriminalomsorgens behov for
styrking av driftsmidler (til lønn og ordinær drift) med
Stortingets justiskomite og med politisk ledelse i Justisdepartementet. Det var derfor bedt om møter med
disse. Dato for møtene var ikke avklart.
Sentralstyrets vedtak i desember 2008 lyder:
«Sentralstyret slutter seg til AUs uttalelse og vil i tillegg til dette uttale følgende:
Inneværende års budsjett (2008 red. anm.) gav
grunnlag for – for første gang på mange år- en forsiktig optimisme mht. politisk forståelse for nødvendigheten av styrking av det enkelte fengsel og det enkelte
friomsorgskontor sine driftsbudsjetter. Det viser seg
nå at dette ikke blir fulgt opp i budsjettet for 2009.
Dette faktum gjør at sentralstyret må konstatere at
driftsåret 2009 vil bli vanskelig for flere enheter i kriminalomsorgen. Dette betyr:
• Fortsatt for dårlig oppdekking av ledige vakter
• Ingen mulighet for fortsettelse av arbeidet med
avskaffing av alenevakter for fengsels- og verksbetjenter.
• For dårlig bemanning i EK-prosjektene, bl.a. for å
kunne etablere forsvarlige turnuser og styrke innholdet i hjemmesoningen
• Ikke tilstrekkelig bemanning av nyåpnede avd.
Fauske under Bodø fengsel og avd. Evje under
Arendal fengsel.
• Rekrutteringstiltak for fengsels- og verksbetjenter
(i deler av landet) vil ikke kunne iverksettes
• Det er behov for tre klasser til på KRUS, dvs til
sammen 250 aspiranter i 2009.
• Det vil ikke være rom for midler som sikrer veiledning for basispersonalet
Sentralstyret konstaterer at dette er situasjonen samtidig som stortingsmeldingen «Straff som virker» foreligger. Selv om stortingsmeldingen skal ses i et 5-10
års perspektiv, gir ikke budsjettforslaget for 2009 kriminalomsorgen det nødvendige signal til etaten om at
ambisjonene i meldingen vil bli fulgt opp med tilstrekkelig finansiering.
Regiontillitsvalgte bes sende inn de mest prekære
behov for 2009 til forbundet, dette som et ledd i det
dokumentet som administrasjonen skal utarbeide til
møte med politikerne.
Denne årsmelding tar i det videre utgangspunkt i
behandlingen av tildelingsbrevet fra KSF til regionene.
7.1.1. Tildelingsbrevet 2009
Forbundet mottok innspill til tildelingsbrevet fra OFF,
NFF region sør og NFF region sørvest. Møtet med KSF
ble avholdt den 21. januar 2009. Fra NFF ble følgende
punkter tatt med inn i drøftingene:
Kravet til kapasitetsutnyttelse var satt til 94 % av
ordinær kapasitet for 2009. NFF ba om at kravet reduseres til 92 % for perioden 1.januar 2009 til 30. juni
2009 og 90 % for perioden 1.juli 2009 til 31.desember
2009.
Det var bevilget kr 35 millioner til helårsdrift av de 87
nye fengselsplassene som åpnet i 2008 og til prøveordningen med straffegjennomføring med elektronisk
kontroll. Kravet til EK produksjon var for eks. 20 aktive
gjennomføringer hver dag i 2009 i alle seks regioner.
Forbundet stilte spørsmålet; Er dette realistisk? NFF
fryktet at 35 mill kroner var for lite og ba om at beløpet øktes til minst kr 60 millioner.
Det ble etterlyst omtale av planer ifm aktivitetsbygg/
erstatningsbygg ved Oslo fengsel.
holde samme drift som i 2008. NFF antok at faglig og
sikkerhetsmessig forsvarlig drift av Eve fengsel ville bli
vanskelig.
Mange fengsler sliter med uoppdekkede vakter pga
dårlig økonomi, i tillegg var det nødvendig å styrke
bemanningen ved flere fengsler. Drammen, Sem og
Hof fengsler i region sør var eksempler på dette.
KSF la opp til at ca 50 stillinger ble overført fra kriminalomsorgen til Statsbygg. NFF antok at tallet var
beregnet til 35 stillinger.
Det er ressurskrevende med annet innhold i samfunnsstraffen. Forbundet så av forslaget til tildelingsbrev for 2009 at KSF ba om at andelen med annet
innhold økes ytterligere. NFF antok at dette kunne
medføre behov for nye stillinger til friomsorgen.
Det framgikk at det var et mål at alle kontaktbetjenter
(dvs alle fengselsbetjenter i kriminalomsorgen) skulle
få veiledning og stilte spørsmål om KSF hadde en
oppfatning av hva dette kom til å koste? Var tiltaket
finansiert, eventuelt hvor mye penger var satt av?
Eventuelt desentralisert utdanning av fengselsbetjenter skulle skje i region vest. Hva var begrunnelsen for
det?
Tildelingsbrevet var svært fattig på omtale av tjenestemennenes forhold. Det eneste som fantes var likestilling, kvinner i lederstillinger, statistikk for trusler og
vold (ingen tiltak) og at bemanningen skulle holdes
stabilt på samme nivå som i 2008. Kompetanse blant
tjenestemennene var ikke omtalt.
Nedenfor tas inn referatet fra drøftingsmøtet den 21.
januar.
«KSF viste til at det ikke legges føringer i tildelingsbrevet for 2009 knyttet til Stortingsmeldingen siden den
ikke behandles i Stortinget før etter 26. februar når
innstillingen fremlegges. I forbindelse med Stortingsmeldingen skal det nedsettes en lovgruppe som skal
ledes av KSF. I tillegg skal det nedsettes en referansegruppe bestående av KSF, tjenestemannsorganisasjonene og personer fra ytre etat.
Oppfølgingen av Trygg kriminalomsorg burde omtales.
Region sørvest manglet kr 17 millioner for å opprett-
37
KSF opplyste at resultatindikatorene for 2009 stort
sett følger samme opplegget som i 2008, men at det i
løpet av 2009 tas sikte på en full gjennomgang av
disse.
KSF opplyste at tildelingen til Region øst er for høy
pga at det er lagt til grunn 9 plasser for mye ved Ravneberget. Dette vil bli justert i endelig tildelingsbrev.
Bemerkninger fra NFF
Tildelingsbrevet er svært fattig på omtale av tjenestemennenes forhold. Likestilling, kvinner i lederstillinger,
statistikk for trusler og vold (ingen tiltak) og at
bemanningen skal holdes stabilt på samme nivå som i
2008 er omtalt. Kompetanse blant tjenestemennene
er ikke omtalt. Det legges også opp til at kontakten
med domfelte skal styrkes i 2009 uten at det legges
opp til at det ligger penger til økt bemanning. Det skal
også være opplæring i HMS, gjeldende regelverk for
personopplysninger, MI m.m. uten at driftsrammene
er økt.
Tildelingsbrevet må inneholde formuleringer om
arbeidet med bemanningsanalyse i kriminalomsorgen.
Det framgår at det er et mål at alle kontaktbetjenter
(dvs alle fengselsbetjenter i kriminalomsorgen) skal få
veiledning. Har KSF en oppfatning av hva dette kommer til å koste? Og er tiltaket finansiert, eventuelt
hvor mye penger er satt av?
Mange fengsler sliter med uoppdekkede vakter pga
dårlig økonomi, i tillegg er det nødvendig å styrke
bemanningen ved flere fengsler. Drammen, Sem
fengsler i region sør er eksempler på dette.
Kravet til kapasitetsutnyttelse er satt til 94 % av ordinær kapasitet for 2009. NFF ber om at kravet reduseres til 92 % for perioden 1.1.09 til 30.6.09 og 90 % for
perioden 1.7.09 til 31.12.09. Flere av de større, åpne
anstaltene sliter med å holde belegget oppe (Trøgstad,
Ilseng, Sandeid, Hof).
KSF opplyste at så lenge det er soningskø er det ikke
aktuelt å redusere kravet om 94 % kapasitetsutnyttelse.
NFF har fått inn signaler om at det er bekymring om
hvorvidt bevilgningene til husleie vil dekke de faktiske
38
utgifter, spesielt med tanke på at mye vedlikehold
fortsatt vil være enhetenes ansvar. Er bekymret for
hele husleieordning ved at det overføres for mange
personer til Statsbygg. Mener at ikke flere enn 35 personer skal overføres. Dette fordi overføring av flere
kan bli problematisk for noen fengsler.
KSF opplyste at det er lagt opp til at den økte bevilgningen til husleie og det som kriminalomsorgen tidligere benyttet til vedlikehold skal kunne dekke opp
husleia til Statsbygg. Det er iverksatt en ny runde med
overføring av personell til Statsbygg og KSF kommer
tilbake til dette.
Det er bevilget kr 35 millioner til helårsdrift av de 87
nye fengselsplassene som åpnet i 2008 og til prøveordningen med straffegjennomføring med elektronisk
kontroll. Kravet til EK produksjon er for eks. 20 aktive
gjennomføringer hver dag i 2009 i alle seks regioner.
Til dette kommer kravet om økt faglig innhold og tett
kontakt med domfelte. Er dette realistisk? NFF frykter
at 35 mill kroner er for lite og ber om at beløpet økes
til minst kr 60 millioner.
EK i Vestfold trenger 2-3 stillinger.
KSF orienterte om at Region sør har fått 0,500 mill. kr
utover opprinnelig bevilgning til EK i Vestfold. Midlene
er øremerket.
Solholmen og Evje har til sammen 35 plasser, samtidig
har Sandeid et belegg på 78 % i 2008, i siste halvår
ned mot 60 %
Evje og Solholmen, i tillegg til Åna har for knappe
driftsmidler
Fauske fengsel trenger minst to stillinger for å sikre
forsvarlig drift.
KSF opplyste om at slike prioriteringer må gjøres på
regionalt nivå.
NFF ønsker omtale av ønsket om å avskaffe dublering
av tre celler ved Hamar fengsel. KSF viste til brev
datert 10.01.2008. Der fremgår det bl.a. at dublering
opphørte som et generelt køtiltak 15. april 2008. Dersom dublering tas i bruk, skal det foreligge særskilte
forhold.
Det etterlyses omtale av planer ifm aktivitetsbygg/
erstatningsbygg ved Oslo fengsel.
Region sørvest mangler kr 20 millioner for å opprettholde samme drift som i 2008. NFF antar at faglig og
sikkerhetsmessig forsvarlig drift av Eve fengsel vil bli
vanskelig.
Midler til Fengsel og friomsorgens idrettsforbund.
600.000 settes av til region nord.
KSF opplyste at Region nord vil bli tildelt kr 0,600 mill.
kr, øremerket til FIF.
Region vest har også opplyst at de mangler driftsmidler for å ha samme drift som i 2008
Ingen omtale av høyrisikoavdelingene - tilfredsstillende nivå - finansiering?
NFF har forstått at det er foretatt en reduksjon av
forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel. Dette er
vi uenige i. Vi ber om KSFs vurderinger.
Er post 45 ferdig behandlet?
KSF opplyste at det for 2009 blir vesentlig mindre å
fordele på post 45 i 2009. Årsaken skyldes husleieordningen med Statsbygg. Behov for investeringer og
oppgradering av bygg ivaretas nå gjennom husleieordningen. Imidlertid er det fordelt noe «frie» post 45
midler til regionene for 2009, jf tildelingsbrevet
KSF viser til vedlagte brev fra KSF til Region nord av
21.10.2008 og 01.12.2008
Det er ressurskrevende med annet innhold i samfunnsstraffen. Vi ser av forslaget til tildelingsbrev for
2009 at KSF ber om at andelen med annet innhold
økes ytterligere. NFF antar at dette kan medføre
behov for nye stillinger til friomsorgen.
KSF opplyste at ikke er planer om å øremerke stillinger
til dette. Fordeling av ressurser ligger på regionalt
nivå
Rusmestringsenheter. NFF er fortsatt negativ til at det
etableres rusmestringsenhet på Evje. Grunnen er at
fengslet ikke er etablert enda. En bør også evaluere de
rusmestringsenhetene en har.
NFF er fortsatt uenig i etablering av særskilt tilbud til
barn og unge. Det skal etableres en i region øst også.
Forbundet ønsker å være med på drøftinger på hvor i
region øst. Er skeptisk til at det legges i tilknytning til
Bredtveit hvis det skal være menn og ikke kvinner
Eventuelt desentralisert utdanning av fengselsbetjenter skal skje i region vest. Hva er begrunnelsen for
dette?
KSF orienterte om at dette vil bli omtales i tildelingsbrevet til KRUS.
Vi finner ingen omtale av overføring av sonings­
innkalling fra politiet til kriminalomsorgen
KSF opplyste at det vil bli tatt inn i brevet.
NFF etterlyste hybelhuset ved Ringerike fengsel
NFF ber om at det tas inn formuleringer som sikrer
framdrift i arbeidet med Innkjøp av IKT verktøy-felles
HMS system- KSF sine vurderinger arbeidsgruppas
innspill
Punkt 1.3.1 - Burde ikke alle enheter ha en øvelse
som dette i løpet av året?
KSF viste til at det ikke nødvendigvis skjer innenfor et
kalenderår, men innenfor en 12 måneders periode.
Dette henger sammen med den øvrige planleggingen
av aktiviteter i regionen (andre inspeksjoner, øvelse
med brann og politi mv)
Punkt 3.2.1 - Begrunne de lave ambisjonene for
resultatkravene i oppfølging av KB arbeidet - mulig
dette bør splittes opp - en KBs egen vurdering og krav
til lederne - veilederne
Punkt 4.3.1 - Høyt nivå løslatelser fra fengsel md
høyt sikkerhetsnivå-eller?
Punkt 5.4.1 - Lave ambisjoner i Øst og Nord vedr.
bolig ved løslatelse
Punkt 6.3.3 - Ambisjonen må være 100 % aktivitet
for de under 23 år
Punkt 6.3.5 - Svært lavt ambisjonsnivå- bør være
opp imot 100 %
Side 35 - Seriøse firmaer - hva inngår i HMS egenerklæring - innføre begrep som sosial dumping.
KSF orienterte om at HMS-omtalen i tildelingsbrevet
er en felles mal for justis-sektoren og at Statsbygg
heretter vil ha mye av ansvaret for å følge opp dette.
39
NFF ønsker en gjennomgang av klassifisering av
fengslene (lav, begrenset og høy sikkerhet jfr. strategien for enhetsstruktur)
NFF er betenkelig ift at unge lovbrytere skal sone ved
Bredtveit fengsel
Hva gis av midler til KRAMI?
KSF opplyste at det i tildelingsbrevet for 2009 er gitt
0,800 til region sørvest og 0,650 mill til region vest.
Dette er en økning i forhold til 2008
Bemerkninger fra KY (slutter seg til de ovennevnte bemerkningene fra NFF)
Ønsker ikke at fengslene skal få rammekutt dersom
kapasitetsutnyttelsen er under 94 %.
KSF opplyste om at den ordningen opphører i 2009.
KY viste til at det står i St.prp.nr 1 at det skal etableres
en overgangsbolig på Hamar, men dette er ikke omtalt
i tildelingsbrevet.
KSF vil sørge for at dette omtales under Region nordøst.
Minner om at tjenestemannsorganisasjonene skal
inngå i arbeidsgrupper som arbeider med Stortingsmeldinga
Er bekymret over at så mange personer overføres til
Statsbygg som følge av husleieordningen
Ønsket å påpeke at geografikriteriet i budsjettfordelingsmodellen også skal dekke reise og kursvirksomhet, og at dette ikke måtte uteglemmes i drøftingene
lokalt
Ønsket å få en oversikt over hvilke ressurser (penger)
forvaltningssamarbeid bruker på kriminalomsorgen
KSF viste til at dette er en oversikt man ikke har.
Bemerkninger fra SHVO
Savner mer om tiltak i tildelingsbrevet rundt Grønn
Stat
Savner omtale og fremdrift av bemanningsanalysen
Savner mer omtale om HMS og nødvendige tiltak
Synes omtalen om likestilling vold og trusler, kvinnelige ledere bør skrives om i tildelingsbrevet. Den er
ikke ryddig nok.
Slutter seg til NFF sin bemerkning om skepsis i forhold
til sammenslåing av enheter i kriminalomsorgen
Savner en resultatindikator knyttet til personal (sykefravær, likestilling)
40
Ønsket en tilbakemelding for grunnlagene for sikkerhetsinspeksjonene”
Tildelingsbrevet for 2009 ble sendt regionene den 13.
februar 2009. Hovedprioriteringene og de økonomiske
rammene framgår nedenfor:
1.1 Hovedprioriteringer
Det var et mål at soningskøen var endelig avviklet
senest innen 1. april 2009. Dette omfattet køen for
ubetinget fengselsstraff, køen for samfunnstraff og
køen for soning av bøter. Køen for ubetinget fengselsstraff var redusert fra 2 791 pr. 30. juni 2006 til 530
pr. 31. desember 2008. Bøtekøen var redusert fra 2
665 pr. 30. juni 2006 til 1 114 pr. 31. desember 2008
og køen på samfunnsstraff er redusert fra 306 pr. pr.
30. juni 2006 til 128 pr. 31. desember 2008.
KSF opprettholder kravet på 94 % belegg ved alle
fengsler i 2009. JD vurderer å senke beleggskravet
andre halvår 2009 under forutsetning av at soningskøen var avviklet innen 1. april 2009. Ordningen med
fremskutt løslatelse som køtiltak planlegges også
avviklet. Når det gjaldt gjennomføring av elektronisk
kontroll var målet for 2009 en total kapasitet på 130
plasser til enhver tid fordelt på de 6 enhetene. Budsjettrammene til kriminalomsorgen var styrket for å
sikre helårsdrift av nye fengselsplasser og prøveordningen med elektronisk kontroll, som ble etablert i
2008, jf omtale under punkt 2.
St.meld. nr. 37 (2007-2008) «Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn», inneholder tiltak
for å styrke innholdet i straffegjennomføringen og
bidra til en omlegging av straffegjennomføringspolitikken.
I tillegg til å sluttføre arbeidet med soningskøavvikling, vil arbeidet med å følge opp St.meld. nr 37
(2007-2008) ha høyeste prioritet i 2009. Stortinget
avgir etter planen innstilling 24. februar 2009. KSF la
opp til å ferdigstille en 5 årig oppfølgingsplan etter
det. KSF ville starte noe av oppfølgingsarbeidet før
meldingen var ferdigbehandlet i Stortinget, blant
annet å opprette en arbeidsgruppe med representanter fra KSF og etaten som skulle utarbeide forslag til
nødvendige endringer i straffegjennomføringsloven
samt gjennomgå eksisterende regelverk på området.
Oppfølgingsarbeidet skulle foregå i tett samarbeid
med etaten og tjenestemannsorganisasjonene. KSF
ville komme tilbake til oppfølgingsplanen i eget brev.
Som et ledd i å styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet til innsatte og domfelte, var det i 2009 gitt
bevilgninger på Justisdepartementet og Helse- og
omsorgsdepartementets (HOD) budsjetter til å etablere 6 nye rusmestringsenheter. Flertallet i justiskomiteen viste i den forbindelse til at flere innsatte
kunne få hjelp med behandling for sin rusavhengighet, jf Budsjett-innst. S. nr 4 (2008-2009). Enhetene
skulle gi innsatte og domfelte bedre mulighet for rusbehandling og rehabilitering i fengselet. Etableringen
skulle også fremme innsattes og domfeltes mulighet
til å gjøre seg nytte av straffegjennomføring etter
straffegjennomføringsloven § 12 i behandlings- eller
omsorgsinstitusjon. Styrkingen på 120 mill. kr på
HODs budsjett til å øke kapasiteten og kvaliteten på
tjenestene og redusere ventetiden på spesialisert rusbehandling, vil også komme innsatte med rusproblemer til gode.
På Arbeids- og inkluderingsdepartementets (AID)
budsjett var det som en del av Handlingsplan mot fattigdom avsatt om lag 7,0 mill. kr i 2009 til et prosjekt
for kvalifisering av innsatte i løslatelsesfasen.
For å gi kvinner et likeverdig tilbud som det som eksisterer for menn ved Oslo fengsel, var det bevilget 2,5
mill. kr i 2009 til stifinnerprosjektet for kvinner som
ble påbegynt ved Bredtveit fengsel, forvarings- og
sikringsanstalt høsten 2008.
Under Stortingets budsjettbehandling ble det omdisponert 0,6 mill kr fra kap 430 post 01 til kap 430 post
70 for å kunne øke tilskuddet til Røde Kors nettverksarbeid. Komiteen anmodet om at det ble foretatt en
totalgjennomgang av post 70 med sikte at tilskuddene ble sett imot tilbakeføringsgarantien, og sikre
god kvalitet og spredning av tilbudene, jf Budsjettinnst. S. nr. 4 (2008-2009).
Stortinget sluttet seg under budsjettbehandlingen til
regjeringens planer om å etablere et særskilt tilpasset
straffegjennomføringstilbud til de yngste lovbryterne,
jf. nærmere omtale i St. prp. nr. 1 (2008-2009). Etableringen var en videreføring av Regjeringens ambisjon om at barn skal ut av fengsel og var i tråd med
anbefalingene i NOU 2008:15 ”Barn og Straff” om å
opprette egne enheter i kriminalomsorgen for unge
innsatte. Enhetene var under planlegging, og skulle
etableres i Region vest i tilknytning til Bjørgvin fengsel og i Region øst.
Det vises til St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i
statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, der regjeringen foreslo å bevilge 80 millioner kroner mer til
vedlikehold av fengslene, 30 millioner kroner mer til
oppgradering av fengselseiendommene og 20 mill. kr
til å starte bygging av et aktivitetsbygg ved Oslo
fengsel. Midlene var foreslått bevilget på Statsbyggs
budsjett. Under kap. 430, post 45 var det videre foreslått å bevilge 20 millioner kroner til å anskaffe videokonferanseutstyr, innføre et IKT-basert kartleggingsverktøy og styringsinformasjonssystem ved Halden
fengsel samt utvide ordningen med internett for innsatte i fengselsundervisningen. KSF ville komme tilbake til regjeringens forslag etter at proposisjonen var
behandlet av Stortinget.
Som et ledd i overgangen til statens husleieordning,
ble 35 fengsler overført til Statsbygg fra 1.1.09. Statsbygg har inngått husleieavtaler for fengslene som
regulerer gjennomføringen av eiendomsforvaltning i
fengslene og som klargjør ansvarsforhold. Reformen
medførte at Statsbygg fra 2009 får ansvar for store
deler av drift og bygningsmessig vedlikehold av fengslene. Som følge av dette er det overført 25 tilsatte fra
kriminalomsorgen til Statsbygg fra 1.1.2009 og ytterligere 5 personer fra 1.2.2009, og det forventes at
flere tilsatte overføres snarest mulig.
I 2009 skulle arbeidet med å avvikle flermannsrommene ved Åna fengsel og erstatte dem med
enmannsceller, starte opp. Arbeidet forventes avsluttet i 2010.
I budsjettet for 2009 var det lagt opp til et ordinært
opptak av om lag 170 aspiranter ved KRUS. JD følger
utviklingen i bemanningsbehovet nøye og vurderte å
sette i gang ytterligere utdanningstilbud om det ble
behov. Justiskomitéen viste under budsjettbehandlingen til flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S. nr 4
(2008-2009) der det påpektes at neste desentraliserte
utdanning måtte komme i Region vest.
41
Internkontroll, systematisk HMS-arbeid og
Datatilsynets pålegg.
Det var etablert krav om internkontroll for områdene
helse, miljø og sikkerhet (HMS) og behandling av personopplysninger. Fra 2009 stilles det også krav om
internkontroll med kriminalomsorgens kjernevirksomhet; gjennomføring av straff og varetekt. KSF har
utarbeidet et utkast til felles rammeverk for de tre
kravområdene som nylig har vært på høring. Høringen er en oppstart av implementeringsarbeidet av det
systematiske internkontrollarbeidet i kriminalomsorgen. Det felles rammeverket skal sammen med HMSsystemet utgjøre stammen i det helhetlige og systematiske HMS-arbeidet i kriminalomsorgen.
Omstilling og effektiviseringer
KSF la til grunn at regionene fortsatte arbeidet med å
vurdere sammenslåinger av enheter, som et ledd i å
effektivisere ledelse og administrasjon og styrke samhandlingen. KSF ba om å bli holdt orientert. Navnendringer skulle godkjennes av KSF. KSF ville i 2009 vurdere organiseringen av administrative
støtte­­funksjoner i kriminalomsorgen. KSF ville utarbeide en plan for enhetsstruktur basert på gjennomgangen av vedlikeholdsbehov, lokalenes egnethet for
å kunne ivareta kriminalomsorgens ansvar i samarbeidet med forvaltningspartene og hensynet til effektiv
drift. Det vises i den forbindelse til kartleggingen av
fengslene som nå gjennomføres.
Det skulle i løpet av 2009 innføres et IKT-system til
støtte for det systematiske internkontrollarbeidet.
KSF ville i løpet av 2009 iverksette arbeidet med å
etablere og holde ved like planlagte og systematiske
tiltak som var nødvendige for å oppfylle kravene i
eller i medhold av personopplysningsloven, herunder
sikre personopplysningenes kvalitet, jf. personopplysningsloven § 14 om internkontroll. KSF vil gjennomføre opplæring i forkant av iverksettingen.
Innkalling til soning
Overføring av innkalling til straffegjennomføring fra
politiet til kriminalomsorgen ble behandlet av Stortinget juni 2008, jf. Ot. prp. nr 34 (2007-2008). KSF tok
sikte på å iverksette overføringen fra 1.1.2010, og ville
komme tilbake til ordningen i eget brev.
KSF hadde iverksatt arbeid for å sørge for at kriminalomsorgen hadde et rettslig grunnlag for å behandle
informasjon om innsatte/domfelte. Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven ville bli sendt på
høring.
Nytt etatssystem
Arbeidet med nytt etatsystem (NEK) fortsatte i 2009
med kvalitetssikring i henhold til fastsatte prosedyrer.
Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser og til
regjeringens tiltakspakke for arbeid, jf. St.prp. nr. 37
(2008-2009).
Internett for innsatte i undervisningen (IFI)
Ordningen skulle utvides i 2009. Det er bestemt at tilbudet skulle etableres ved fengslene Oslo, Bredtveit
og Ullersmo. Det ville bli en ytterligere økning i antall
fengsler, anslagsvis 20, i løpet av 2009, som følge av
regjeringens tiltak for arbeid, jf. St.prp. nr 37 (20082009). KSF ville komme tilbake til utvidelsen i eget
brev.
42
2 Budsjettrammer for 2009
2.1 Budsjettrammen
Kap. 430, post 01 var økt med 691,3 mill. kr i forhold
til saldert budsjett for 2008. Foruten pris- og lønnsjustering og andre tekniske endringer var posten styrket for å dekke utgifter til helårsdrift av 87 nye plasser
som ble vedtatt opprettet i 2008 (35 mill. kr) og prøveordning med elektronisk kontroll (20 mill. kr). Kriminalomsorgens budsjett var i 2009 økt med 78 mill. kr
til å øke nivået på drift og vedlikehold i fengslene og
308,9 mill. kr til dekning av kapitalelementet i husleien. Det var bevilget 81 mill kr til engangsutgifter og
drift ved Halden fengsel på Justisdepartementets
budsjett og 550 mill kr til byggingen på Fornyings- og
administrasjonsdepartementets budsjett. Det var
bevilget 2,5 mill. kr til stifinnertilbud for kvinner ved
Bredtveit fengsel, sikring og forvaringsanstalt. I forbindelse med Stortingets budsjettbehandling ble det
bevilget 5 mill kr utover regjeringens forslag til rusmestringsenheter. Det var til sammen satt av 12 mill.
kr fordelt med 8,5 mill kr på JDs og 3,5 mill kr på
HODs budsjetter til tiltaket. Det skulle etableres 3 rusmestringsenheter i regionene Nordøst (Ullersmo
fengsel), Sør (Bastøy fengsel) og Vest (Bergen fengsel)
så raskt som mulig. Videre planlegges det å etablere
et rusmestringstilbud ved Indre Østfold fengsel, avde-
ling Trøgstad, Arendal fengsel, avdeling Evje og Trondheim fengsel, avdeling Leira i løpet av andre halvår
2009. Prisjustering på posten utgjør 3,1 %, tilsvarende
16,058 mill. kr og lønnsjustering utgjorde 7,75 %, tilsvarende 132,56 mill. kr.
Bevilgningen på kap. 430, post 21 og kap. 3430, post 02
var opprettholdt på omtrent samme nivå som i 2008.
Prisjustering på kap. 430, post 21 utgjorde 4,4 %, tilsvarende 2,41 mill. kr og prisjustering på kap. 3430, post 02
utgjorde 4,4 %, tilsvarende 2,128 mill. kr.
Kap. 430, post 45 var redusert med 141,126 mill. kr i
forhold til saldert budsjett 2008 som følge av overgangen til husleieordningen og at engangsinvesteringer til elektronisk kontroll var trukket ut av rammen
for 2009. Prisjustering utgjorde 4,1 %, tilsvarende
4,52 mill. kr.
Bevilgningen på kap. 430, post 60 var økt med 8,779
mill. kr som følge endrede prognoser mv. Prisjustering
utgjorde 4,4 %, tilsvarende 1,021 mill. kr. Omdisponeringen av 0,6 mill kr fra kap 430 post 01 til kap 430
post 70 under budsjettbehandlingen i Stortinget, for å
kunne øke tilskuddet til Røde Kors nettverksarbeid,
medførte at kap. 430, post 70 totalt var styrket med
2,1 mill. kr i 2009. Prisjustering på posten utgjorde 4,4
% tilsvarende 0,754 mill. kr.
Bevilgningen på kap. 3430, post 03 var redusert med
11 mill. i forhold til saldert budsjett 2008 som følge av
at det i saldert budsjett 2008 var tatt hensyn til forventet inntekt ved salg av eiendom. Prisjustering
utgjorde 4,4 % tilsvarende 0,758 mill. kr. Bevilgningen
på kap. 3430, post 04 er videreført på samme nivå
som i 2008. Prisjustering utgjorde 4,4 % tilsvarende kr
66 000.
I 2009 var bevilgningen til tverrfaglig spesialisert
behandling for rusmiddelavhengige på HODs budsjett styrket med 120 mill. kr. Hovedformålet med
denne satsingen var å øke kapasiteten og kvaliteten
på tjenestene og redusere ventetiden. Dette ville lette
tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenesten også for
innsatte med rusproblemer, herunder gi økt mulighet
for straffegjennomføring etter § 12 i institusjon for de
innsatte som har rett til eller behov for tverrfaglig
spesialisert behandling. Bevilgningen på 7 mill kr på
AIDs budsjett skulle gå til et prosjekt med tettere individuell oppfølging i overgang fra fengsel til frihet.
Prosjektet skulle etableres som et samarbeid mellom
Arbeids- og velferdsdirektoratet og KSF. Prosjektbeskrivelsen var under utforming, men foreløpig la de
opp til at prosjektet skulle knyttes opp til kvalifiseringsprogrammet og de kommunale NAV-kontorene.
Arbeids- og velferdsdirektoratet ville som prosjektansvarlig beslutte hvilke kommuner som skulle velges.
Husleie
I de husleiekontraktene som var inngått mellom JD og
Statsbygg besto husleien av kapitalkostnadselementet
og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). I tillegg ville
indre vedlikehold og brukeravhengige driftskostnader
(BAD-kostnader) bli fakturert fra Statsbygg. Regionene hadde fått kompensert utgifter til kapitalkostnadselementet, FDV-kostnader og indre vedlikehold
gjennom rettede midler i 2009. BAD-kostnadene
måtte finansieres innenfor regionenes rammer.
Husleienivået var satt ut fra dagens tilstand på eiendommene. Ut fra husleiens størrelse i 2009 vil det bli
gjennomført vedlikeholdsarbeider for om lag 60 mill.
kr i 2009. Prioritering av vedlikeholdstiltak ville skje
gjennom en prosess mellom Statsbygg og kriminalomsorgen. I utgangspunktet ville det innenfor dagens
nivå på vedlikeholdsmidlene være rom for å gjennomføre tiltak som bidrar til å opprettholde dagens standard på eiendommen. Større utbedringer av vedlikeholdsetterslep eller å gjennomføre fengselsfaglige
oppgraderinger av bygningsmassen måtte gjennomføres som egne utbyggingsprosjekter som ville medføre økt husleie, jf. avsnitt 7 om budsjettfullmakter.
Reformen krevde at det ble gjennomført omstillinger
på flere områder innenfor eiendomsforvaltning og
arbeidsdrift på enhetene. Regionene måtte ha en aktiv
rolle i dette arbeidet. Det måtte utvikles nye samarbeidsformer mellom kriminalomsorgen og Statsbygg,
og kriminalomsorgen måtte bygge opp kompetanse
ut fra at rollen endres fra å være eiere og forvaltere
av fengslene til å bli profesjonelle leietakere. Arbeidsoppgavene til tilsatte innen eiendomsforvaltning og
arbeidsdrift som fortsatt skulle ha kriminalomsorgen
som arbeidsgiver, måtte gjennomgås og justeres. Det
måtte sikres at kriminalomsorgens oppgaver innenfor
eiendomsforvaltning ble gjennomført på en tilfreds-
43
stillende måte samtidig som at de innsatte fortsatt
skulle få anledning til å delta i drift- og vedlikeholdsarbeid som en del av innholdet i straffegjennomføringen.
Følgende rammer til disposisjon for regionene i 2009:
Budsjettrammer for 2009 (beløp i 1000)
Spesifisering av tildeling på kap. 430, post 01 (beløp i 1000)
Tildeling ihht.
Basis­
Rettede
Justeringer
budsjettfordetildeling midler
postene 01,
lings-modell
21 og 03
Øst
Nordøst
Sør
Sørvest
Vest
Nord
Sum
425 023
423 249
424 303
331 309
246 006
311 291
2 161 181
3 000
3 000
3 000
3 000
3 000
3 000
18 000
76 153
157 380
113 343
77 385
104 899
63 538
592 698
Justeringer
diff. arb.giver
avgift)
100
400
700
-200
860
479
2 339
Samlet tildeling
kap. 430, post 01
0
-350
504 276
583 679
541 346
411 494
354 545
373 878
2 769 218
-220
-4 430
- 5 000
Kap. 430, post 01
KSF hadde holdt tilbake om lag 31,5 mill. kr i 2009. Tilbakeholdte midler i KSF skulle dekke utgifter til blant annet
soningstilbud til barn og unge, prosjektkostnader til ESAK og NEK, internasjonalt fengselssamarbeid, yrkesskadeforsikring for innsatte, rådgivingspanel for programvirksomheten og SAK.
Oversikt over rettede midler på kap. 430, post 01 (beløp i 1 000 kr)
Øst
Kompensasjon for husleie
Rettede midler statens husleieordning
Kompensasjon for overføring av lønn
Narkotikaprogram med domstolskontroll
Drift av rusmestringsenheter
Nye rusmestringsenheter 2. halvår 2009
Internett i fengselsundervisningen
Kompensasjon for merutgifter Hustad
3 600
58 943
810
1 900
1 600
950
1 600
Køavviklingstiltak Bruvoll,
Ullersmo, Bjørgvin fengsler
Kompensasjon merutgifter Halden
KRAMI
Felles narkotikatjeneste
mellom Regionene øst og nordøst
Elektronisk kontroll
Idrettsutvalget
Sum
44
Nordøst
Sør
Sørvest Vest
14 950
89 180
200
1 600
103 843
4 500
64 835
1 600
1 600
1 600
950
Nord
2 050
49 799
Sum
2 500
29 150
419 838
1 010
3 800
9 600
2 850
2 400
2 500
41 700
85 700
800
650
4 000
1 450
1 900
1 600
2 450
53 238
1 600
950
800
44 000
4 000
-1 950
1 950
4 700
4 700
6 300
4 700
4 700
76 153
157 380
113 343
77 385
104 899
4 700
600
63 538
29 800
600
592 698
7.1.2 Tildelingsbrevet 2009 for KRUS
Nedenfor tas inn de hovedpunktene i tildelingsbrevet
fra KSF til KRUS, datert 13. februar 2009
KSF har for 2009 fastsatt 8 resultatindikatorer for
KRUS. Det var fastsatt et resultatkrav (ambisjonsnivå)
for 2009 til hver resultatindikator basert på St.prp. nr.
1 (2008-2009), budsjettinnstillingen og dialog mellom
KSF og KRUS. Resultatkravene skulle benyttes aktivt i
styringsdialogen mellom KSF og KRUS for å vurdere
måloppnåelse underveis i året. I tildelingsbrevet delegeres også nødvendige fullmakter og budsjettmidler
til direktøren i budsjettåret.
Det var viktig at brevet brukes aktivt internt på KRUS
og at det gjøres kjent for alle slik at de ansatte hadde
et klart innblikk i og forståelse for målene og resultatkravene. Det er også viktig at KRUS gjør seg kjent med
innholdet i tildelingsbrevet til regionene og KITT.
Regjeringen slo i Soria Moria-erklæringen fast at styrking av kriminalomsorgen var den største utfordringen i straffesystemet og at den ville avvikle soningskøen i 2009 og videreutvikle kvaliteten i
straffegjennomføringen i løpet av stortingsperioden.
Statsbudsjettet for 2009 og St.meld. nr 37 (2008
-2009) «Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn» (kriminalomsorgsmelding) som ble lagt
frem 26. september, var et ledd i dette arbeidet.
1.1 Hovedprioriteringer
Det var et mål at soningskøen skulle endelig avviklet
senest innen 1. april 2009. Dette omfatter køen for
ubetinget fengselsstraff, køen for samfunnstraff og
soning av bøter. Køen for ubetinget fengselsstraff var
redusert fra 2 791 pr. 30. juni 2006 til 530 pr. 31.
desember 2008. Bøtekøen var redusert fra 2 665 pr.
30. juni 2006 til 1 114 pr. 31. desember 2008 og køen
på samfunnsstraff var redusert fra 306 pr. pr. 30. juni
2006 til 128 pr. 31. desember 2008.
KSF opprettholder kravet på 94 % belegg ved alle
fengsler i 2009. JD vurderer å senke beleggskravet
andre halvår 2009 under forutsetning av at soningskøen er avviklet innen 1. april 2009. Ordningen med
fremskutt løslatelse som køtiltak planlegges også
avviklet. Når det gjelder gjennomføring av elektronisk
kontroll er målet for 2009 en total kapasitet på 130
plasser til enhver tid fordelt på de 6 enhetene. Budsjettrammene til kriminalomsorgen er styrket for å
sikre helårsdrift av nye fengselsplasser og prøveordningen med elektronisk kontroll, som ble etablert i
2008, jmf omtale under punkt 2.
I tillegg til å sluttføre arbeidet med soningskøavvikling, vil arbeidet med å følge opp St.meld. nr 37
(2008-2009) ha høyeste prioritet i 2009. Stortinget
avgir etter planen innstilling til 24. februar 2009. KSF
la opp til å ferdigstille en 5 årig oppfølgingsplan etter
det. KSF ville starte noe av oppfølgingsarbeidet før
meldingen var ferdigbehandlet i Stortinget, blant
annet å opprette en arbeidsgruppe med representanter fra KSF og etaten som skulle utarbeide forslag til
nødvendige endringer i straffegjennomføringsloven
samt gjennomgå eksisterende regelverk på området.
Oppfølgingsarbeidet skulle foregå i tett samarbeid
med etaten og tjenestemannsorganisasjonene. KSF
ville komme tilbake til oppfølgingsplanen i eget brev.
Som et ledd i å styrke behandlings- og rehabiliteringstilbudet til innsatte og domfelte, var det i 2009 gitt
bevilgninger på Justisdepartementet og Helse- og
omsorgsdepartementets budsjetter til å etablere 6 nye
rusmestringsenheter. Flertallet i justiskomiteen viste i
den forbindelse til at flere innsatte kunne få hjelp med
behandling for sin rusavhengighet, jf Budsjett-innst.
S. nr 4 (2008-2009). Enhetene skulle gi innsatte og
domfelte bedre mulighet for rusbehandling og rehabilitering i fengselet. Etableringen skulle også fremme
innsattes og domfeltes mulighet til å gjøre seg nytte
av straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven § 12 i behandlings- eller omsorgsinstitusjon.
Styrkingen på 120 mill. kr på HODs budsjett til å øke
kapasiteten og kvaliteten på tjenestene og redusere
ventetiden på spesialisert rusbehandling, vil også
komme innsatte med rusproblemer til gode.
På Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett
var det som en del av Handlingsplan mot fattigdom
avsatt om lag 7,0 mill. kr i 2009 til et prosjekt for kvalifisering av innsatte i løslatelsesfasen.
For å gi kvinner et likeverdig tilbud som det som
eksisterer for menn ved Oslo fengsel, var det bevilget
2,5 mill. kr i 2009 til stifinnerprosjektet for kvinner
som ble påbegynt ved Bredtveit fengsel, forvaringsog sikringsanstalt høsten 2008.
45
Under Stortingets budsjettbehandling ble det omdisponert 0,6 mill kr fra kap 430 post 01 til kap 430 post
70 for å kunne øke tilskuddet til Røde Kors nettverksarbeid. Komiteen anmodet om at det ble foretatt en
totalgjennomgang av post 70 med sikte at tilskuddene blir sett imot tilbakeføringsgarantien, og sikre
god kvalitet og spredning av tilbudene, jf Budsjettinnst. S. nr. 4 (2008-2009).
Stortinget sluttet seg under budsjettbehandlingen til
regjeringens planer om å etablere et særskilt tilpasset
straffegjennomføringstilbud til de yngste lovbryterne,
jf. nærmere omtale i St. prp. nr. 1 (2008-2009). Etableringen var en videreføring av Regjeringens ambisjon om at barn skal ut av fengsel og var i tråd med
utvalget som i NOU 2008:15 om Barn og Straff foreslår at det skal opprettes egne enheter i kriminalomsorgen for unge innsatte. Enhetene var under planlegging og skal etableres i Region vest i tilknytning til
Bjørgvin fengsel og i Region øst.
I St.prp. nr. 37 (2008-2009) endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, foreslår regjeringen å
bevilge 80 millioner kroner mer til vedlikehold av
fengslene, 30 millioner kroner mer til oppgradering av
fengselseiendommene og 20 mill. kr til å starte bygging av et aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Midlene er
foreslått bevilget på Statsbyggs budsjett. Under kap.
430, post 45 var det videre foreslått å bevilge 20 millioner kroner til å anskaffe videokonferanseutstyr,
innføre et IKT-basert kartleggingsverktøy og styringsinformasjonssystem ved Halden fengsel samt utvide
ordningen med internett for innsatte i fengselsundervisningen. KSF ville komme tilbake til regjeringens forslag etter at proposisjonen var behandlet av Stortinget.
Som et ledd i overgangen til statens husleieordning,
ble 35 fengsler overført til Statsbygg fra 1.januar
2009. Statsbygg hadde inngått husleieavtaler for
fengslene som regulerte gjennomføringen av eiendomsforvaltning i fengslene og som klargjorde
ansvarsforhold. Reformen medførte at Statsbygg fra
2009 får ansvar for store deler av drift og bygningsmessig vedlikehold av fengslene.
I 2009 skal arbeidet med å avvikle flermannsrommene ved Åna fengsel og erstatte dem med
46
enmannsceller, starte opp. Arbeidet forventes avsluttet i 2010.
Internkontroll, systematisk HMS-arbeid og
Datatilsynets pålegg
Det var etablert krav om internkontroll for områdene
helse, miljø og sikkerhet (HMS) og behandling av personopplysninger. Fra 2009 stiltes det også krav om
internkontroll med kriminalomsorgens kjernevirksomhet; gjennomføring av straff og varetekt. KSF hadde
utarbeidet et utkast til felles rammeverk for de tre
kravområdene som var på høring med frist 31.januar
2009. Høringen var en oppstart av implementeringsarbeidet av det systematiske internkontrollarbeidet i
kriminalomsorgen. Det felles rammeverket skulle
sammen med HMS-systemet utgjøre stammen i det
helhetlige og systematiske HMS-arbeidet i kriminalomsorgen. Det skulle i løpet av 2009 innføres et IKTsystem til støtte for det systematiske internkontrollarbeidet.
KSF vilel i løpet av 2009 iverksette arbeidet med å
etablere og holde ved like planlagte og systematiske
tiltak som var nødvendige for å oppfylle kravene i
eller i medhold av personopplysningsloven, herunder
sikre personopplysningenes kvalitet, jfr. personopplysningsloven § 14 om internkontroll. KSF vil gjennomføre opplæring i forkant av iverksettingen.
KSF hadde iverksatt arbeid for å sørge for at kriminalomsorgen hadde et rettslig grunnlag for å
behandle informasjon om innsatte/domfelte. Forslag
til endringer i straffegjennomføringsloven ville bli
sendt på høring.
Nytt etatsystem
Arbeidet med nytt etatsystem fortsetter i 2009 med
kvalitetssikring i henhold til fastsatte prosedyrer. Internett for innsatte i undervisningen (IFI)
Ordningen skulle utvides til ytterligere 3 fengsler i
2009. Tilbudet skulle etableres ved fengslene Oslo,
Bredtveit og Ullersmo. Det forventes en ytterligere
økning i antall fengsler i løpet av 2009, som følge av
regjeringens tiltak for arbeid, jf. St.prp. nr 37 (20082009).
Omstilling og effektiviseringer
KSF la til grunn at regionene fortsetter arbeidet med å
vurdere sammenslåinger av enheter, som et ledd i å
effektivisere ledelse og administrasjon og styrke samhandlingen. KSF ber om å bli holdt orientert. Navnendringer skulle godkjennes av KSF. KSF ville i 2009
vurdere organiseringen av administrative støttefunksjoner i kriminalomsorgen. KSF vil utarbeide en plan
for enhetene basert på gjennomgangen av vedlikeholdsbehov, lokalenes egnethet for å kunne ivareta
kriminalomsorgens ansvar i samarbeidet med forvaltningspartene og hensynet til effektiv drift. Det vises i
den forbindelse til kartleggingen som fengslene var i
ferd med å gjennomføre.
Innkalling til soning
Overføring av innkalling til straffegjennomføring fra
politiet til kriminalomsorgen ble behandlet i Stortinget i juni 2008, jfr. Ot. prp. nr 34 (2007-2008). KRF tok
sikte på å iverksette overføringen fra 1. januar 2010,
og ville komme tilbake til ordningen i eget brev.
2 Budsjettrammer for 2009
2.1 Budsjettrammen på kap 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter
Følgende ramme stiltes til disposisjon for KRUS i
2009: Bevilgningen under kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter er på 185,327 mill. kroner.
Dette var en reduksjon på 3,4 % sammenliknet med
saldert budsjett for 2008.
Kap 432 Kriminalomsorgens
utdanningssenter (i 1 000 kr.)
Post 01 Driftsutgifter tildelt KRUS
Driftsutgifter disponert av KITT
185 154
173
Sum 185 327
Kap 3432 Post 03 Andre inntekter
(i 1 000 kr.)
835
Sum
1.2 Hovedutfordringer for KRUS i 2009
Det skulle ordinært tas opp 6 klasser eller ca 170 aspiranter ved KRUS i 2009. Departementet vurderte forløpende
behovet for aspirantopptak på KRUS. KSF ville komme tilbake til om det skulle tas opp flere aspiranter senere i
2009 for å i møtekomme behovet for fagutdannet personell blant annet i forbindelse med økt antall fengselsplasser, straffegjennomføring med elektronisk kontroll og
åpningen av Halden fengsel i 2010 etc.
Utvidelser, kvalitetsutvikling og nye sikkerhetsutfordringer krevde både aktiv rekruttering og høy kompetanse hos kriminalomsorgens ansatte. Dette forutsatte en god dialog mellom KRUS, regionene, KITT,
KSF og tjenestemannsorganisasjonene.
Kunnskapsgrunnlaget skulle styrkes gjennom evaluering og forskning. I en stadig mer krevende arbeidshverdag skulle tilsattes kompetanse prioriteres. I regi
av KRUS måtte tilsatte gis et etter- og videreutdanningstilbud som skulle møte etatens behov for kompetanse og kunnskap. Selv om nivået og innholdet i
fengselsbetjentutdanningen som gis var meget godt,
var det et mål å forbedre utdanningen i tråd med
samfunnsutviklingen, både med hensyn til sikkerhet
og rehabilitering av innsatte.
835
I vedtatt budsjett på kap 432 post 01 for 2009 eva
det lagt til grunn et opptak på 170 aspiranter pr 1.
januar 2009. Departementet vurderte om det skulle
tas opp flere aspiranter senere i 2009. KSF hadde lagt
til grunn at KRUS innenfor tildelt ramme i dette brevet, skulle gjennomføre en eventuell rekrutterings- og
profileringskampanje dersom departementet besluttet
at det skulle tas opp flere aspiranter i 2009. De ville
komme tilbake til dette.
KSF viste til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2008-2009) som
har følgende bemerkning fra Justiskomiteens flertall:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til det høye opptaket
ved KRUS, på 250 aspiranter i 2008, mens det i 2005
var et opptak på kun 100 aspiranter. Flertallet er innforstått med at KRUS pr. i dag ikke har kapasitet til å
øke den desentraliserte utdanningen ytterligere, men
viser til flertallsmerknadene i Budsjett-innst. S. nr. 4
(2007–2008) kap. 432, og påpeker at neste desentraliserte utdanning må komme i Region vest. Flertallet er
informert om at departementet følger dette nøye og
eventuelt setter i gang ytterligere utdanningstilbud
om det blir behov og oppstår en mulighet.»
47
KSF forutsatte at KRUS også i 2009 stilte lokaler til
rådighet og dessuten utbetalte lønn og andre utgifter
til hovedverneombudet for kriminalomsorgen. KSF
viste i den forbindelse til brev med belastningsfullmakt av 5.desember 2008.
7.2 Revidert budsjett 2009
Den 15. mai ble revidert budsjett behandlet i Stortinget. For kriminalomsorgen ble det ikke mye ekstra
penger. Følgende fremkommer av St.prp. nr 67;
«20 nyer aspiranter til bergensområdet. Det skal være
en desentralisert utdanning. Det blir ikke bevilget
friske midler, men er frigjorte midler med bakgrunn i
at mange aspiranter har sluttet underveis i opplæringen.
En stilling til kriminalomsorgens IT tjeneste i forbindelse med utvidelse av ordningen med internett for
innsatte i fengselsundervisningen. Pengene tas fra
post 45.
Halden fengsel fikk mer penger til utstyr og inventar.
Rusmestringsenhetene som etableres i 2009 fikk
overført 0,6 mill kr fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Aktivitetsbygget på Oslo fengsel blir forsinket som
følge av at arbeidet med å ferdigstille forslag til kostnadsramme har tatt lengre tid enn forutsatt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på
egnet måte.
7.3. Overføring av budsjettmidler fra
2008 til 2009
Forbundet mottok kopi av brev fra KSF til regiondirektørene datert 20. mai 2009 med orientering om statsbudsjettet 2008 – overføring til 2009. I brevet het det
bl.a.:
Kap. 430, post 1. Ved beregning av overført beløp fra
2008 til 2009 har KSF lagt til grunn prinsippet om at
mer- og mindreforbruk videreføres som tillegg/trekk i
tildelingen for 2009. Det er ikke foretatt avregning av
døgnproduksjon i henhold til tildelingsbrevet for
2008.
48
Kap. 430, post 45 – Fengslene ble innlemmet i statens
husleieordning fra 2009 og dette fører til at flere prosjekter som tidligere ble finansiert under kap. 430,
post 45 fra 2009 blir finansiert under Statsbyggs budsjettkapitler. Dette gjelder rørprosjekt ved Oslo fengsel, ekstraordinært vedlikehold ved Ullersmo fengsel,
aktivitetsbygg ved Vik fengsel, fjerning av flermannsrom ved Åna fengsel og ny forvaringsavdeling ved
Trondheim fengsel. Mindreforbruk på regionene i
2008 til disse prosjektene blir derfor ikke videreført til
regionene i 2009. Som følge av husleiereformen blir
frie midler som ikke ble disponert i 2008 kun overført
til 2009 dersom midlene er bundet opp i konkrete
prosjekter som er påbegynt og som kommer til utbetaling i 2009.
Region øst har fått overført til 2009 budsjettet kr
5 536 000 post 01 og kr 600 000 post 45
Region nordøst har fått overført til 2009 budsjettet kr
4 105 000 post 01 i 2009
Region sør har fått overført til 2009 budsjettet
5 341 000 post 1 og 6 100 000 på post 45
Region sørvest har fått overført til 2009 budsjettet
8 917 000 post 1 og 3 350 000 post 45
Region nord har fått overført til 2009 budsjettet
12 105 000 post 1 (i beløpet er 2 mill til engangsutgifter til forvaringsavdeling ved Trondheim fengsel)
Region vest får trekk i rammen på kr 1 250 000 i post
1 og tilleggsbevilgning på kr 2 200 000 post 45
KITT har fått overført til 2009 budsjettet kr 6 000 og
3 500 000 på post 45.
7.4 Kriminalomsorgens budsjett 2010
Som følge av en alvorlig hendelse i Horten fengsel i
slutten av august hvor en tjenestemann ble alvorlig
skadet etter overfall av fire innsatte under en rømming, ble det fra forbundets side bedt om møte med
politisk ledelse. På møtet ble det lagt fram en liste
med navnene på fem fengsler som i statsbudsjettet
for 2010 måtte foreslås styrket slik at det ble tre tjenestemenn på vakt. Fengslene var Horten, Larvik,
Sandefjord, Kragerø og Mosjøen. Kravet ble innfridd
ved at det ble lovet at det ville bli foreslått i alt 12 stillinger til de minste fengslene (se under).
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 ble
framlagt 13.oktober 2009.
Hovedpunktene i budsjettforslaget for kriminalomsorgen var:
Foruten tekniske endringer foreslås bevilgningen økt
med ca. 260 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2009, hvorav ca. 230 mill. kroner til drift, engangsinvesteringer og husleie for Halden 75 2009–2010.
styrke etter- og videreutdanningen. Departementet vil
be NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen)
evaluere utdanningen med tanke på at den kan inngå
i en fagkrets som leder frem til Bachelor-grad i universitets- og høyskolesystemet.
Regjeringen foreslår at kriminalomsorgen styrkes med
20 mill. kroner i 2010 til å bedre tilbakeføringen av
innsatte og domfelte til samfunnet og ivareta sikkerheten for tilsatte og innsatte.
Regjeringen har besluttet at Ullersmo fengsel skal
prosjekteres ut fra et moderniseringsalternativ hvor
dagens kapasitet på 240 plasser beholdes, og at bygg
som skole, aktivitetsrom og celleavdelinger moderniseres. Justisdepartementet vil i 2010 igangsette neste
fase i prosjektet der detaljene i et byggeprosjekt skal
planlegges.
Innføring av IKT i fengslene vil bli prioritert.
Det foreslås opprettet ca. 25 nye stillinger til innfasing
av tilbakeføringsgarantien slik at de som skal løslates
kan følges opp på en bedre måte enn i dag.
12 nye fengselsbetjentstillinger skal heve kvaliteten i
straffegjennomføringen og tilbakeføringsarbeidet og
ivareta tilsattes og innsattes arbeidsmiljø og sikkerhet
ved de minste fengslene. De 12 nye fengselsbetjentstillingene vil bli disponert og fordelt etter drøftinger
med de tilsattes organisasjoner.
150 aspiranter skal tas opp på Fengselsskolen, hvorav
25 skal være øremerket Ravneberget. Justisdepartementet vurderer fortløpende størrelsen på klasseopptaket ved KRUS i forhold til kriminalomsorgens behov
for personell
Foreslått at kriminalomsorgen overtar ansvaret for
soningsinnkalling og behandling av søknader om
soningsutsettelse fra 1.4.2010. Foreslått bevilgning;
9,375 mill.
Om lag 3 mill. kroner av økningen på 20 mill. kroner
foreslås benyttet til:
-prosjektering av fengselskapasitet i Midtre Hålogaland politidistrikt,
-utredning av fremtidig løsning for Drammen og
Mosjøen fengsler,
-oppussing Hamar fengsel (St. Torfinn) og utvidelse
og Hustad fengsel utvides med om lag åtte plasser,
og i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet etablere ny rusmestringsenhet innen utgangen av
2010.
KSF har fått i oppdrag å gjennomgå kriminalomsorgens struktur og utarbeide en samlet kapasitetsplan
med forslag til omstrukturering av fengselskapasiteten. Fengselsplasser bl.a. der lokalene ikke egner seg
for moderne fengselsdrift kan bli lagt ned i 2010.
Bruvoll fengsel foreslås gjort permanent og det tas
sikte på at også Bjørgvin fengsel, som eies av Hordaland fylkeskommune, gjøres til et permanent fengselHalden fengsel åpnes 1.4.2010, 251 innsatte og 350
ansatte. Skal også ha rusmestringsenhet.
Målsetning å gradvis redusere belegget til 90 pst.
Fengselsplasser, bl.a. der lokalene ikke egner seg for
moderne fengselsdrift, kan bli lagt ned i 2010.Plasser
kan bli lagt ned enkelte steder samtidig som kapasiteten kan bli økt andre steder. Fengselsplassbehovet vil
bli sett i sammenheng med behovet for vedlikehold og
oppgradering av eiendomsmassen.
.
Regjeringen går i St.meld. nr. 37 (2007-2008) inn for å
videreføre dagens ordning med aspirantopptak og
lønnet etatsutdanning, samtidig som det legges opp
til å gjennomgå undervisningstilbudet med tanke på å
Utarbeide en bemanningsanalyse.
Forbundets administrasjon ga følgende umiddelbare
uttalelse om budsjettforslaget:
KRIMINALOMSORGEN BLIR JUSTISSEKTORENS FLASKEHALS!
Styrkingen av politiet ved stillingsvekst og økte driftsbudsjetter og en satsning på DNA-reformen, samtidig
49
som kriminalomsorgen ikke på noen måte gis samme
prioritet, gjør at det oppstår en ubalanse i strafferettskjeden. Kriminalomsorgen blir flaskehalsen og
resultatet blir fulle fengsler, ny soningskø, svekket
arbeidsmiljø og dårligere kvalitet i soningsinnholdet.
NFF har bedt om en betydelig styrking av driftsbudsjettet for kriminalomsorgen for å dekke opp fravær i
turnusen og for å styrke bemanningen, ikke minst i de
større, åpne anstaltene. Budsjettet inneholder ingen
slik styrking og det medfører mer tilbakefall til ny kriminalitet etter løslatelsen.
Det er heller ikke lagt opp til en styrking av friomsorgen, noe som etter forbundets mening er helt nødvendig for å øke kvaliteten i oppfølgingen av klientene, ikke minst i løslatelsesarbeidet.
Aspirantopptaket i 2010 blir på 150 aspiranter, noe
som er alt for lite. Behovet er 250 aspiranter i 2010.
NFF registrerer at regjeringen øker antallet fengselsbetjentstillinger med 12. Dette anses som et første
skritt fot å bedre arbeidsforholdene og tryggheten for
ansatte. Videre øker antallet stillinger av andre kategorier med 25 for å styrke tilbakeføringsarbeidet.
Dette betyr i snitt en halv stilling pr anstalt i landet.
Forbundet registrerer med skuffelse at heller ikke
2010 budsjettet møter behovet for en ressursøkning
for den enkelte enhet i kriminalomsorgen. Sentralstyret vil behandle saken i møtet den 19. og 20. oktober
og drøfte hvilke tiltak forbundet må iverksette.
AU behandlet saken i møte i oktober og uttalte
følgende:
AU registrerer at kriminalomsorgens styrkes med 12
fengselsbetjentstillinger jfr tidligere signaler fra statsråden. I tillegg opprettes 25 stillinger for å styrke tilbaksføringsarbeidet. Det framgår ikke hvilken stillingskategori dette skal være og sentralstyret forutsetter
at forbundet gis medbestemmelse i dette spørsmålet.
Økningen i driftsbudsjettet er på ca 277 mill hvorav ca
230 mill går til drift av Halden fengsel. Det resterende
går til de før omtale 37 nye stillinger og til rettede
vedlikeholdsmidler. Sentralstyret konstaterer ut fra
dette at forbundet ikke har blitt hørt i sitt krav om
økte driftsmidler bl.a. til styrking av driftsbudsjettene
50
til de enkelte enheter. Dette er etter sentralstyret oppfatning det mest alvorlige med budsjettforslaget for
2010.
Videre ser AU at bemanningsanalysen er omtalt i budsjettet. Dette er positivt. KSF har riktignok tidligere
hevdet at bemanningsanalysen skal være gjennomført
innen utgangen av 2009 og dersom dette er tilfelle
har saken ingenting i budsjettet for 2010 å gjøre.
AU er positiv til at belegget gradvis skal reduseres til
90 % og antar at dette skal skje i løpet av 2010. Det er
videre en fordel at framtiden til Bjørgvin og Bruvoll
avklares i budsjettet ved at disse fengslene blir permanente.
AU merker seg at det i statsbudsjettet tas til orde for
å vurdere å nedlegge fengsler. Sentralstyret viser til at
det er nedsatt en gruppe som skal arbeide med
enhetsstruktur og fremtidig kapasitetsbehov og forutsetter at arbeidet til denne gruppen legges til grunn
for diskusjonen om endringer i enhetsstrukturen.
AU mener et opptak av kun 150 aspiranter i 2010 er
alt for lite og at opptaket burde vært på om lag 250.
150 aspiranter svarer ikke på noen måte til det framtidige behovet for fengselsbetjenter. I denne sammenheng viser sentralstyret til forbundets kartlegging av
bruk av ufaglærte i etaten, se sak vedrørende kartlegging av ufaglært personell.
Etter AUs oppfatning vil konsekvensene på sikt av
budsjettforslaget bli at det oppstår en ubalanse i
strafferettskjeden hvor kriminalomsorgen ikke er i
stand til å møte behovet for fengselsplasser til dom
og varetekt.
AU karakteriserer budsjettforslaget for 2010 som
meget svakt fordi det på sentrale områder bevilges for
lite penger for å kunne forbedre ansattes arbeidsmiljø
og sikkerhet.
Vedrørende resultatet av kartleggingen:
AU anser det som et svært nedslående resultat når
hver 4. vakt i kriminalomsorgen utføres av personell
uten Fengselsskole. Dette utfordrer profesjonalitet i
tjenesteutførelsen og etter sentralstyrets oppfatning
vil det ikke være realistisk å nå kriminalomsorgens
målsettinger uten en betydelig økt andel fagutdan-
nede. På denne bakgrunn er det svært alvorlig at aspirantopptaket for 2010 er på kun 150.
AU understreker at vikarene gjør en god innsats i tjenesten ut fra sine forutsetninger. De fortjener ros og
kriminalomsorgen har mye å takke vikarene for.
Parallelt med denne utviklingen er det et klart politisk
ønske å benytte annen fagkompetanse i det som er
fengselsbetjentens oppgaver. Bl.a. ser en dette ved
øket bruk av miljøterapeuter i fengselsavdelingene,
endatil i fengselsbetjentens uniform. Samtidig framgår det av statsbudsjettet for 2010 at det tilføres 25
stillinger som skal arbeide med tilbakeføring av innsatte, mye tyder på at dette vil bli sosionomer. Samtidig kan stortingsmelding nr 37 forstås slik at betydningen av kontaktbetjentarbeidet tones noe ned, i
hver fall er det ikke lenger slik at kriminalomsorgen
baserer det fengselsfaglige arbeidet på kontaktbetjenten, slik stortingsmelding nr 27 fra 1997 tok til orde
for.
En ser altså flere forhold som tyder på at fengselsbetjenten defineres ut av oppgaver som har med samhandling med innsatte å gjøre. Sentralstyret ønsker
ikke – og vil aktivt motarbeide – en utvikling hvor
fengselsbetjentens oppgaver til slutt er redusert til å
bestå av sikkerhet, vakthold transporteringer og opprettholdelse av ro og orden. Den tiden er over.
AU ser i det følgende tre forhold under ett: Soria
Moria II, forslaget til statsbudsjett og forbundet egen
kartlegging av bruk av ufaglærte. Disse tre forhold
sett i sammenheng viser en utvikling som sentralstyret ikke kan akseptere, nemlig:Kriminalomsorgens
ansatte og betydningen av deres profesjonalitet blir
stadig mer nedprioritert av politiske myndigheter
Ansattes sikkerhet og arbeidsmiljø nedprioriteres til
fordel for fokus på innholdet i soningen
Kriminalomsorgen rolle i strafferettskjeden nedprioriteres av politikeren.
Sentralstyremøtet den 20. oktober sluttet seg til AU
sin uttalelse og fattet følgende vedtak:
«Sentralstyret ber administrasjonen, i samarbeid med
de regiontillitsvalgte, iverksette tiltak som viser at tålmodigheten til forbundets medlemmer er slutt. Tiltakene skal involvere flest mulig medlemmer av forbundet. Videre må tiltakene iverksettes før Stortinget
behandler kriminalomsorgens budsjett for 2010.»
7.4.1. Politisk streik mot Regjeringens forslag til budsjett for 2010.
Den 13. november ble alle forbundets medlemmer tatt
ut i en politisk streik mot Regjeringens budsjettforslag
for 2010. Streiken var meget effektiv og i to timer sto
hele kriminalomsorgen stille. Streiken medførte stor
medieomtale omkring situasjonen i kriminalomsorgen.
I denne forbindelse ble det sendt brev til alle ansatte i
kriminalomsorgen. Brevet lød slik:
NFF KREVER FOKUS PÅ ANSATTE OG BER OM DIN
STØTTE
NFF mener politikerne over lang tid har nedprioritert
ansatte i kriminalomsorgen. Nå er tiden inne for å si
fra og derfor ber forbundet om din aktive støtte. I
dette brevet – som alle medlemmer i forbundet mottar – orienterer vi om bakgrunnen for de tiltak vi nå
iverksetter og hvordan du kan være med å vise justisminister Storberget din protest.
Hvorfor?
Statsbudsjettet for 2010 viser en stor satsing på politiet med økt bemanning og styrket driftsbudsjett.
Domstolene skal effektiviseres og bruk av hurtigdomstol skal økes. Resultatet blir stort press på fengslene
for å skaffe varetektsplasser og uholdbare forhold
både for innsatte og ansatte.
NFF har i mange år krevd økt bemanning og bedre
driftsbudsjett, bl.a. for å kunne dekke opp vakter ved
fravær. Vi har krevd større opptak av aspiranter for å
kunne redusere bruken av ufaglærte. Vi har krevd
flere ansatte i friomsorgen for å øke kvaliteten i det
faglige arbeidet, ikke minst i arbeidet med løslatelser.
Vi har bare i liten grad blitt hørt. Det er tragisk at kolleger må bli skadet i tjenesten før det skjer noe.
Storberget har uttalt at han ikke ser for en kriminalomsorg uten ufaglærte. Det er en uakseptabel uttalelse fordi den er med å undergrave fengselsbetjentyrket. Forbundets kartlegging viser at ca 25 %, altså
hver 4. vakt i fengslene blir gått av ufaglærte.
I Soria Moria II er det stort fokus på innsatte og kvaliteten i straffegjennomføringen. Det er bra, men nok
en gang er ansatte og deres arbeidsforhold nedprioritert.
51
Hva?
NFF ønsker en kriminalomsorg som når sine målsettinger slik de bl.a. er beskrevet i stortingsmelding nr
37. Vår påstand er at uten et større fokus på ansatte
og deres rammevilkår vil kriminalomsorgen aldri
kunne oppfylle stortingsmeldingen. Derfor er våre
krav til Storberget:
• Økt opptak på Fengselsskolen i 2010
• Flere fengsels- og verksbetjenter for bedre sikkerhet, arbeidsmiljø og faglighet
• Flere ansatte i friomsorgen for økt kvalitet, faglighet sikkerhet og arbeidsmiljø og for å unngå kø til
samfunnsstraffen
• Belegget ned til 90 % i 2010.
aksjon i etaten.
KSF varslet at det representerer et brudd på Uniformsreglementet i kriminalomsorgen å demonstrere i
uniform.
Hvordan?
Fredag den 13. november ber vi alle ansatte i kriminalomsorgen om å legge ned arbeidet mellom kl 12 og
14. Det kommer detaljert informasjon om hvordan
denne markeringen skal gjennomføres senere.
7.4.2. Stormøte i Samfunnssalen i Oslo
Vi ber alle ansatte skrive under på vårt krav og fokus
på ansatte. Våre lokale tillitsvalgte vil ta kontakt med
deg med det første.
Mandag den 16. november arrangerer forbundet et
stort møte i Oslo hvor vi ber alle ansatte som har
mulighet til det om å møte fram. Underskriftslistene
vil bli overlevert til politisk ledelse, det blir taler og
appeller. Det vil komme nærmere informasjon om
disse tiltakene. Det vil komme flere tiltak utover.
I denne omgang ber vi deg underskrive vårt opprop
samt å merke deg datoene 13. og 16. november.
Den 12. november kalte KSF inn NFF til møte vedrørende den varslede politiske streiken. Referat fra
møtet er tatt inn nedenfor:
«NFF overleverte orientering vedrørende politisk streik
i kriminalomsorgen datert 31.10. 2009. KSF redegjorde
for at tjenestemennene ikke ville bli trukket i lønn pga
denne politiske streiken, ettersom Kriminalomsorgens
Yrkesforbund ikke hadde blitt trukket i lønn under sin
politiske markering tidligere i høst. KSF varslet at ved
neste eventuelle aksjon i etaten ville det bli krevd navnelister over hvilke personer som faktisk blir tatt ut i
streik fra tjenestemannsorganisasjonene. Det ble også
varslet at lønn vil bli trukket ved en eventuell ny
52
NFF viste til at det ikke har vært praksis for å trekke i
lønn under politiske streiker tidligere i etaten.
NFF gjorde oppmerksom på at ekspedisjonssjefen
kunne dispensere fra Uniformsreglementet og at
dette har skjedd tidligere.
KSF vil undersøke praksis rundt dispensasjon, men
varslet uansett at brudd på uniformsreglementet vil
bli skjerpet ved fremtidige aksjoner i etaten.»
Medlemmer og sympatisører ble invitert til stormøte i
Oslo den 16. november. Invitasjonen tas inn nedenfor:
«Nok er nok!
NFF inviterer deg til møte
mandag den 16.nov. kl 1300 i Samfunnssalen i Oslo (v
Sentrum kino)
Tema for møtet er bemannings- og budsjettsituasjonen sett i forhold til arbeidsmiljø og faglighet.
Alle ansatte i kriminalomsorgen er velkommen, uansett foreningstilhørighet. Vi vet allerede nå at MANGE
vil møte fram, bl.a. fra vestlandet.
Representanter fra Stortingets justiskomite er invitert,
det blir innlegg fra forbundslederen, appeller og diskusjon om situasjonen i norsk kriminalomsorg anno
2009.
Møtet er et ledd i forbundets arbeid med å vise politikerne og offentligheten at kriminalomsorgen har store
utfordringer, men også mange muligheter.
La oss sammen vise styrke. Derfor er det viktig at DU
møter fram.»
Møtet samlet ca. 180 ansatte. Seks av Justiskomiteens
medlemmer deltok og forbundslederen overleverte til
komiteen om lag 2000 underskrifter fra kriminalomsorgens ansatte hvor det ble protestert mot for lave
bevilgninger til etaten og for lave opptak på KRUS.
7.4.3. Justiskomiteens høring ifm budsjett
2010
Forbundet deltok på høringen den 2. november og
redegjorde her for forbundets oppfatning av situasjonen i kriminalomsorgen og de behov vi anså det som
viktig å dekke. Følgende notat ble overlevert komiteen:
«NORSK FENGSEL OG FRIOMSORGSFORBUNDS
MERKNADER TIL BUDSJETTFORSLAGET 2010 FOR
KRIMINALOMSORGEN
Norsk kriminalomsorg anno 2009 preges av høye faglige ambisjoner om en sikker, human og effektiv straffegjennomføring hvor endring og rehabilitering har
høg prioritet.
Samtidig er kriminalomsorgens under et sterkt press
grunnet mangel på plasser. Det er en politisk målsetting å redusere kapasitetsutnyttelsen fra 95 % til 90
% nå når soningskøen av avviklet. Etter forbundets
oppfatning er det viktig å redusere den meget høye
kapasitetsutnyttelsen for å øke kvaliteten i soningen
og for å bedre arbeidsmiljøet til ansatte.
Ansatte i kriminalomsorgen er motiverte og - sett i
forhold til de fleste land - godt kompetente. Men
kombinasjonen av høye faglige ambisjoner i arbeid
med innsatte, fulle fengsler og nye, sikkerhetsmessige
utfordringer som følge av internasjonalisering av kriminaliteten, medfører arbeidsmiljømessige utfordringer for de ansatte.
Driftsbudsjett og aspirantopptak 2010
Det er i forrige stortingsperiode bevilget mye penger
til investeringer av nye soningsplasser, innføring av
rusmestringsenheter og innføring av soning med
elektronisk kontroll i Kriminalomsorgen. Dette får Kriminalomsorgen til å fremstå som en budsjettvinner i
de årlige budsjettene. Forbundets bekymring er at
driftsmidler til de eksisterende enhetene ikke har økt
og ber komiteen vurdere omdisponeringer som styrker
driftsbudsjettet til kriminalomsorgen.
Forbundet mener det er tvingende nødvendig å øke
driftsbudsjettet for 2010 for å kunne bedre bemanningen. Forbundet har foretatt en kartlegging i alle
fengslene over hvor stor del av tjenesten som utføres
av etatsutdannet personell. Kartleggingen er utdelt til
justiskomiteens medlemmer. Denne viser at om lag
hver 4. vakt i fengslene utføres av midlertidig tilsatte
uten etatsutdanning. Den viser også at det er mange
vakter som blir holdt ledige for å spare penger.
Årsaken til dette er mangel på etatsutdannede fengselsbetjenter og i noen enheter mangel på lønnsmidler
til å tilsette tjenestemenn fast. Timelønnede vikarer
uten Fengselsskole er billigere og gir enheten større
rom for omdisponeringer innenfor trange budsjettrammer.
Fordelingen av uteksaminerte fengselsbetjenter til
fengslene ble foretatt i september. I forhold til behovet som fengslene hadde meldt inn, manglet det ca
100. Da må vi legge til at det var fengsler som ikke
hadde meldt inn behov fordi de manglet lønnsmidler.
Disse fengslene må basere avdelingstjenesten på
ufaglærte som altså er billigere. Til tross for mangelen
på etatsutdannede fengselsbetjenter foreslås det i
budsjettet en reduksjon i opptaket på Fengselsskolen
fra ca 200 i 2009 til 150 aspiranter i 2010.
Forbundet foreslår at opptaket av aspiranter økes. Det
er behov for i alle fall 250 aspiranter i 2010 for å møte
behovet etter åpning av Halden fengsel tidlig i 2010.
Det foreslår å tilsette 25 løslatelseskoordinatorer til
fordeling i de største fengslene. Forbundet ber komiteen vurdere og i stedet benytte disse midlene til å
opprette en ekstra klasse på 25 aspiranter.
Friomsorgen
Det er en politisk og faglig målsetting at samfunnsstraff skal ta en større del av det samlede straffevolum i framtiden. Friomsorgen har imidlertid ingen
kapasitet til en større økning i bruk av samfunnsstraff.
Allerede i dag ser vi at andre oppgaver som for
eksempel arbeidet med løslatelse må nedprioriteres
for å hindre kø av samfunnsstraffdømte. For å unngå
kø og for stort press på de friomsorgskontorene som
deltar i prosjektet med soning med elektronisk kontroll bør det også tilføres mer midler. Forbundet foreslår derfor en nasjonal opprustning av friomsorgen,
og at dette omtales i budsjettinnstillingen fra komiteen. Forbundet foreslår konkret en ekstra bevilgning
for å finansiere en stillingsvekst på 20 stillinger til friomsorgen 2010.
53
Straffesaks-kjeden må ses i sammenheng
Nedenfor siteres innledningen i budsjettforslaget:
Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget
for 2010 er å:
• øke bemanningen i politiet styrke politiets arbeid
innenfor utlendingsområdet
• videreføre det høye aktivitetsnivået innenfor kriminalomsorgen og bedre tilbakeføringen av innsatte
og domfelte til samfunnet.
De fleste ser den kriminalitetsforebyggende effekten
av å styrke bemanningen i politiet. Det ligger imidlertid en lignende effekt i styrking av kriminalomsorgen.
Den ligger i mindre tilbakefall etter løslatelse. Kriminalomsorgen kan redusere tilbakefallet dersom kompetansen til ansatte og ressursene økes. Forbundets
påstand er at dagens ressurssituasjon ikke gjør det
mulig å påvirke tilbakefallet slik som politikerne
ønsker.
Forbundet ser behov for at bevilgende myndigheter i
større grad ser strafferettskjeden i sammenheng, ikke
minst i det årlige budsjettarbeidet. Styrking av politiet
skal gi flere oppklarte forbrytelser. Dette virker direkte
inn på domsstolenes og kriminalomsorgens arbeid. En
styrking av politiet og domstolene medfører et stort
press på kriminalomsorgen. Noe en ser tydelig allerede nå. Det er ikke mulig for kriminalomsorgen å
holde løftet til de ansatte i fengslene om 95 % belegg
på grunn av press på varetektsplasser. Det diskuteres
også å innføre dublering igjen uten at det er driftsmidler for å øke bemanningen. Forbundet foreslår at
komiteen drøfter de framtidige konsekvensene av at
det i budsjettet for 2010 legges opp til en storsatsning
på det første leddet i straffesakskjeden.
Rusmestringsenheter
Forbundet mener at det er viktig med økt fokus på
rusavhengige innsatte fordi rus ofte er en sikker vei
tilbake til ny kriminalitet etter løslatelsen. Rusmestringsenhetene gir og vil gi resultater på sikt og det er
riktig med en utvidelse av dette tilbudet. I dag foreligger det imidlertid ingen overordnet plan for hvordan
rusmestringsenhetene skal organiseres og driftes.
Derfor har disse utviklet seg svært forskjellig. Det kan
i og for seg en fordel fordi det gir et godt grunnlag for
valg av metode og organisering av fremtidige enheter,
men det kan også føre til at det brukes mye energi
54
uten å vite hva som virker og ikke virker. Med bakgrunn i tilbakemeldingen fra de enhetene som har
startet rusmestringsenheter har forbundet foreslått
for kriminalomsorgen at de bør evaluere de allerede
etablerte rusmestringsenhetene. Forbundet håper at
komiteen tar til orde for at det i 2010 foretas en evaluering av de allerede etablerte rusmestringsenhetene.
Resultatet av evalueringen bør danne grunnlag for
hvordan framtidige rusmestringsenheter skal organiseres og hvilke kompetanse det er behov for. Det er
også viktig å evaluere hvordan samarbeidet mellom
kriminalomsorgen og helsemyndighetene fungerer.
7.4.4. Justiskomiteens forslag til budsjett
for kriminalomsorgen for 2010
Den 28.november leverte Justiskomiteen sin innstilling
til budsjett. Nedenfor tas inn det som berører Kriminalomsorgen i innstillingen:
«Post 1 Driftsutgifter
Løyvinga på posten dekkjer ordinære driftsutgifter i
kriminalomsorga.
Det vert foreslått å auke løyvinga under kap. 430 post
1 med 4,2 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon i
løyvinga under kap. 430 post 21.
Justisdepartementet har fått fullmakt til å overskride
løyvinga under kap. 430 post 1 mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430 post 3. Ettersom inntekter
frå husleige, sal og tilskot i 2009 er venta å bli høgare
enn det som var lagt til grunn for løyvinga i 2009,
vert det foreslått å auke løyvinga under kap. 430 post
1 med 6,8 mill. kroner.
Justisdepartementet har fått fullmakt til å overskride
løyvinga under kap. 430 post 1 mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430 post 4. Som følgje av at tilskot frå Utanriksdepartementet til internasjonalt
fengselssamarbeid i 2009 er høgare enn det som var
lagt til grunn for løyvinga for 2009, vert det foreslått
å auke løyvinga under kap. 430 post 1 med 0,4 mill.
kroner.
Samla vert det foreslått å auke løyvinga under kap.
430 post 1 med 11,4 mill. kroner.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under kap.
430 post 1
Posten omfattar utgifter arbeidsdrifta har til materiale, vanleg utskifting av mindre maskiner og utstyr,
kursing av tilsette retta mot hjelpemiddel brukt i
arbeidsdrifta samt vedlikehald og drift av maskinparken. Arbeidspengar til dei innsette inngår også i løyvinga.
Justisdepartementet har fått fullmakt til å overskride
løyvinga under kap. 430 post 21 mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430 post 2. Inntektene som
vert ført under posten er venta å bli høgare enn det
som var lagt til grunn for løyvinga for 2009. Det vert
derfor foreslått å auke løyvinga under kap. 430 post
21 med 5,1 mill. kroner.
Meirutgiftene i samband med arbeidsdrifta under kap.
430 post 21 er venta å bli lågare enn meirinntekta
under kap. 3430 post 2. Det vert derfor foreslått å
omdisponere 4,2 mill. kroner frå kap. 430 post 21 til
kap. 430 post 1.
Samla vert det foreslått å auke løyvinga under kap.
430 post 21 med 0,9 mill. kroner.
Kap. 3430 Kriminalomsorga si
sentrale forvaltning
Post 2 Inntekter frå arbeidsdrifta
Løyvinga på posten dekkjer inntekter frå sal av
arbeidsdrifta sin produksjon.
Justisdepartementet har fått fullmakt til å overskride
løyvinga under kap. 430 post 21 mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430 post 2. Inntektene som
vert ført under posten er venta å bli høgare enn det
som var lagt til grunn for løyvinga i 2009. På bakgrunn av rekneskapstal og venta utvikling vert det
foreslått å auke løyvinga under kap. 3430 post 2 med
5,1 mill. kroner.
Post 3 Andre inntekter
Løyvinga på posten dekkjer m.a. leigeinntekter for
teneste- og leigebustad, refundert kost og husleige
samt klientavhengige driftstilskot til overgangsbustadane.
Justisdepartementet har fått fullmakt til å overskride
løyvinga under kap. 430 post 1 mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430 post 3. Inntektene frå sal
og tilskot som vert ført under posten er venta å bli 6,8
mill. kroner høgare enn det som var lagt til grunn for
løyvinga i 2009. Det vert derfor foreslått å auke løyvinga under kap. 3430 post 3 med 6,8 mill. kroner.
Post 4 Tilskot
Løyvinga dekkjer tilskot til deltaking i internasjonalt
fengselssamarbeid.
Justisdepartementet har fått fullmakt til å overskride
løyvinga under kap. 430 post 1 mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3430 post 4. Ettersom tilskot frå
Utanriksdepartementet til internasjonalt fengselssamarbeid er høgare enn det som var lagt til grunn for
løyvinga i 2009 vert det foreslått å auke løyvinga
under kap. 3430 post 4 med 0,4 mill. kroner.
2. Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jan Bøhler,
Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor
Lillehovde og Tove-Lise Torve, frå Framstegspartiet,
Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen,
leiaren Per Sandberg, og Tor Sigbjørn Utsogn, frå
Høgre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, frå Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, ogfrå Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at inntektene fra
arbeidsdriften i kriminalomsorgen ligger an til å bli
høyere enn forventet, og at merinntektene trolig vil
overstige merkostnadene. Komiteen vil understreke at
den anser det som positivt at arbeidsdriften genererer
inntekter, og vil oppfordre kriminalomsorgen til å
vektlegge dette også i det videre arbeidet med
arbeidsdriften og de som jobber der.
Komiteen merker seg at det fremmes forslag om å øke
bevilgningen til politiet med 50 mill. kroner, begrunnet i at det tidligere fremlagte budsjettet ikke inneholder realistiske anslag for inntekter fra salg og innbytte av kjøretøy og lignende som skiftes ut.
Komiteen ser positivt på at tilsvarende oppjustering er
foreslått i statsbudsjettet for 2010.
3. Tilråding frå komiteen
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt vedtak:
55
I statsbudsjettet for 2009 vert det gjort følgjande
endringar:
Kap.
Post
Formål
Kroner
Utgifter
400
Justisdepartementet
1
Driftsutgifter, vert
auka med …
1 100 000
430
1
Driftsutgifter, vert
redusert med …
1 100 000
Kriminalomsorga
si sentrale forvaltning
11 400 000
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under kap. 430
post 1,vert auka
med …
I sin innstilling til sentralstyret sa AU følgende:
«For forbundet er det viktig å fokusere på arbeidsmiljøet for ansatte og ansattes forutsetninger for faglighet i tjenesten. Leder viste til det arbeidet som forbundet har lagt ned i forbindelse med budsjettet for
2010:
I møte med politisk ledelse i september ble det gitt
lovnad om 12 fengselsbetjentstillinger. Dette er fulgt
opp i budsjettforslaget for 2010 og i Stortingets
behandling. Forbundet avventer innkalling til drøftingsmøte hvor stillingene blir endelig fordelt. Forbundet forutsetter at stillingene kan utlyses når tildelingsbrevet fra KSF til regionene foreligger.
Driftsutgifter, vert
auka med …
frå kr 2 954 555
000 til kr 2 965
955 000
21
7.4.5 Sentralstyrets oppsummering av ressurssituasjonen i kriminalomsorgen
AU så det som nødvendig at sentralstyret behandlet
ressurssituasjonen i kriminalomsorgen, både i lys av
statsbudsjettet for 2010 og på lengre sikt i lys av de
oppgaver kriminalomsorgen står ovenfor.
frå kr 261 146
000 til kr 262 246
000
1
aspiranter i 2010 og at dette finansieres ved at de 25
stillingene som løslatelseskoordinatorer ikke lyses ut
før mot slutten av 2010. Dette er i tråd med forbundets innspill. I møte den 15.12. med KSF ble disse forskutterte aspirantene fordelt ut fra behovet for å
styrke varetektskapasiteten. I samme møte ble 12
nyopprettede fengselsbetjentstillinger fordelt i henholdt til forbundets forslag.
900 000
Forbundet har hatt møter med justispolitikere fra
Høyre, Arbeiderpartiet og SV om saken.
Forbundet deltok på Stortingets høring den 2.11. om
justisbudsjettet. Se eget notat under.
frå kr 62 228 000
til kr 63 128 000
Forbundet har arrangert en to timers landsomfattende politisk streik for å markere forbundets krav til
budsjettet.
Budsjettet for kriminalomsorgen ble behandlet av et
samlet Storting den 3. desember. Justiskomiteens flertalls innstilling ble her vedtatt.
Forbundet har samlet inn ca 2000 underskrifter hvor
det gis uttrykk for protest mot forslaget til budsjett.
Underskriftene er overlevert til justiskomiteen.
Det ble altså an til en styrking av driftsbudsjettet for
kriminalomsorgen med 11.4 millioner kroner i 2010.
Videre at det opprettes et forskuttert opptak av ca 25
Forbundet har arrangert stormøte i Oslo den 16.11.
hvor om lag 180 ansatte i kriminalomsorgen deltok
for å vise støtte til forbundets krav til budsjettet for
56
2010. 6 av 13 medlemmer av Stortingets justiskomite
deltok og fikk overlevert underskriftene fra kriminalomsorgen.
11.4 millioner, dvs pengene er egentlig omdisponert
innenfor kriminalomsorgens eget budsjett. Det er
uansett alt for lite til å ha særlig effekt.
Forbundet har hatt møte med LO hvor det ble oppnådd enighet om behovet for en styrking av kriminalomsorgens budsjett for 2010 for de kommende år. Det
neste møtet med LO blir 8. januar hvor tema er en
presentasjon av problemstillingene for samarbeidskomiteen.
Kapasitetsutnyttelsen ligger på rundt 97 % nå. Det er
et uttalt politisk mål at dette skal ned til i første
omgang 92 % og deretter til 90 %. Forbundets krav er
90 % belegg i hver enhet i løpet av 2010. Som en del
av tiltakene for å bedre varetektskapasiteten har KSF
foreslått fortsatt høy kapasitetsutnyttelse utover året.
Forbundet er invitert til å møte i samarbeidskomiteen
i begynnelsen av februar hvor kriminalomsorgens
budsjettsituasjon bli tema. Statsråd Storberget deltar
på dette møtet.
Ut fra det ovenstående er det et faktum at forbundet
ikke har blitt hørt i de krav som var grunnlaget for den
politiske streiken i høst. Forbundet har imidlertid gjennom LO et visst håp om å komme i en bedre dialog
med politiske myndigheter, bl.a. skal forbundet i møte
den 8. januar med LOs nestleder Tor Arne Solbakken
for å forbedre møtet i samarbeidskomiteen i månedsskiftet januar/februar. Samarbeidskomiteen bør samle
seg om en oppfatning om at kriminalomsorgen må
styrkes budsjettmessig.
Den 17. mars arrangerer forbundet og LO en justiskonferanse. Deltakere vil være regjeringspartienes representanter i justiskomiteen, justisminister Storberget,
LO, FO og NFF. Tema vil bli utfordringene for kriminalomsorgen.
Ressurssituasjonen generelt
Forbundet har i løpet av høsten satt søkelyset på ressurssituasjonen i kriminalomsorgen. Forbundet har
mottatt flere henvendelser som i sum viser at i kriminalomsorgen er i en økonomisk krise. Flere av regiondirektørene har ovenfor forbundet beskrevet situasjonen som svært problematisk, bl.a. kan det nevnes at
en region vurderer full ansettelsesstopp i ledige stillinger. Nedleggelse av avdelinger og/eller enheter har
også vært seriøst vurdert. En region hevder en underbudsjettering på om lag 27 millioner kroner i 2010.
Forbundet har hatt fokus på tre områder: Økt aspirantopptak i 2010, styrket driftsbudsjett i fengslene og i
friomsorgen og redusert belegg.
Aspirantopptaket for 2010 er på 150, dette er minst
100 for lite. Et forskuttert opptak på 25 aspiranter må
forstås slik at dette er forskudd på opptaket for 2011
og at disse 25 skal tjenestegjøre som fengselsbetjent
ex i 2010. Det er grunn til å regne med at disse 25 blir
regnet inn i opptaket for 2011. Av denne grunn er
dette ikke med på å øke det totale antallet aspiranter.
Når det gjelder styrking av driftsbudsjettene har det
gjennom justiskomiteens behandling blitt lagt til kr
Videre er det planlagt et miniseminar den 17. mars
hvor FO, NFF, politisk ledelse og regjeringspartienes
medlemmer av justiskomiteen deltar. Fra forbundets
side er det nødvendig også her å sette søkelyset på
budsjettsituasjonen bl.a. for om mulig påvirke revidert
budsjett som legges fram i mai måned.
Forbundet ser det slik at politisk ledelse ikke har den
samme virkelighetsforståelsen av situasjonen i kriminalomsorgen som ansatte og forbundet har. Det er
derfor nødvendig i tiden som kommer å fortelle politikerne om hvordan situasjonen fortoner seg for personalet i fengslene og friomsorgen.
Situasjonen i kriminalomsorgen ble inngående diskutert med enhetslederne på dagseminaret på Gardermoen den 8.12. Det er ingen tvil om at også enhetslederne vurderer budsjettsituasjonen som svært
problematisk og at de i det store og hele deler forbundets beskrivelse av situasjonen.
I møte i desember 2009 gjorde sentralstyret følgende
vedtak:
«Det er positivt og viktig at LO ønsker å engasjere seg
i ressurskampen for kriminalomsorgen. Møtet i samarbeidskomiteen 1.februar 2010 vil bli viktig. Utfallet
57
av dette møtet, hvor også justisministeren og statsministeren deltar, vil bli bestemmende for hvordan
forbundet legger opp det videre arbeidet.
Sentralstyret oversender møteplan til justisministeren
og inviterer ham til alle møter i 2010.
Sentralstyret tar i første omgang sikte på at revidert
nasjonalbudsjett inneholder forslag om styrking av
kriminalomsorgen og ekstraklasser ved Fengselsskolen. Sentralstyret ber administrasjonen om å kontakte
politiske partier på Stortinget og be om møter om
saken. Det er videre naturlig at justiskonferansen til
NFF, LO og FO den 17. mars benyttes til å drøfte ressurssituasjonen.
Sentralstyret ser det slik at det i tiden fram mot
landsmøtet i november er helt nødvendig at de gis
tydelige signaler fra politisk ledelse om at de forstår
at kriminalomsorgen trenger en kraftig budsjettmessig styrking og at denne erkjennelsen har gitt seg
utslag i bedre budsjetter. Dersom dette ikke skjer vil
det etter sentralstyrets oppfatning bli tvingende nødvendig å legge vekk mange av målsetningene om faglig utvikling og styrket kvalitet i straffegjennomføringen (tilbake til basisavdelinger). I forhold til budsjett­­situasjonen i kriminalomsorgen bør sentralstyret vurdere om det er hensiktsmessig å bruke ressurser på
programvirksomhet. Det er viktig at forbundet kommuniserer ut til medlemmene at dette ikke er en
ønskelig situasjon.
Sentralstyret viser til at forhandlingsutvalget i drøftingsmøtet om tildelingsbrevet tar opp med KSF om
den budsjettsituasjonen som er i kriminalomsorgen
gjør det mulig å ha et så høyt aktivitetsnivå.
Sentralstyret oppfordret regionstillitsvalgte om at de
må sende inn dokumenter knyttet opp mot drøftingsmøtene om tildelingsbrevet, evt. Om budsjettsituasjonen.
58
8 Lønns- og tariffpolitikk
8.1 Lønnspolitikk i kriminalomsorgen
Etter avtale mellom partene skal den lokale lønnspolitikken som fremforhandles i regionene godkjennes av
de sentrale partene. I 2009 ble ingen av de regionale
lønnspolitikkene godkjent sentralt.
8.2 Forbundets lønnspolitikk
Saken er behandlet i flere årsmeldinger, sist den for
2008. Der fremgikk det at sentralstyret hadde godkjent forbundets lønnspolitikk og at den var sendt ut
til lokalforeningene.
Det var også enighet om at lønnspolitikken skulle
revideres hvert år.
Den 6. januar 2009 sendte forbundet ut et rundskriv
der forbundets lønnspolitikk var vedlagt. I rundskrivet
fremgikk det at forbundet ønsket innspill til forbedringer innen 1. mars 2009.
Innen fristen kom det innspill og kommentarer fra NFF
Arendal fengsel som var enig i forbundets lønnspolitikk og derfor ikke har noen kommentarer eller endringer til den.
Det kom også innspill fra NFF i region øst, Stavanger
fengselstjenestemannslag, NFF i region sør, Nordland
friomsorgsforening, Hof fengselsforening.
Sentralstyret diskuterte i møte 1. og 2. april 2009 innspillene ba administrasjonen utforme forbundets
lønnspolitikk for 2009 etter debatten og vedtakene
som sentralstyret ble enige om i gjennomgangen av
de innkomne forslagene. Lønnspolitikken ble sendt ut
til alle lokalforeningene.
8.3 Mellomoppgjør 2009
I hovedtariffavtalen for Staten 2008 – 2010 sto følgende;
«Før utløpet av 1.avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom staten og hovedsammenslutningene om
eventuelle lønnsreguleringer for 2.avtaleår.
Dersom det i forbindelse med mellomoppgjøret pr. 1.
mai 2009 forhandles om tilpasning av tjenestepensjonsordningen og AFP til ny folketrygd, er partene
enige om at oppgjøret skal kunne være gjenstand for
uravstemning.
b) Partene er enige om at forhandlingene skal føres
på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon
på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtale
år.
Lønnsutviklingen i privat sektor vil bli vektlagt ved
inntektsoppgjøret i 2009.»
Forbundet mottok 14. januar 2009 brev av fra LO Stat
der de ba forbundet oppnevne en representant til forhandlingsutvalget i forbindelse med kommende mellomoppgjør.
•
•
Sentralstyret behandlet saken i møte 2. og 3. februar
2009 og viste til kravene som forbundet sendte i
2008 og NFFs målsetting for lønnsutviklingen i tariffperioden.
Sentralstyret syntes det var vanskelig å fremme konkrete krav til lønnsoppgjøret på nåværende tidspunkt.
Sentralstyret ønsket ikke lokale lønnsforhandlinger i
2009.
•
•
Imidlertid burde en kreve at aspirantene blir plassert i
lønnsramme 2. Kravet kunne fremmes i forhold til
dagens kode 1429 eller det kan fremmes som en egen
etatskode for aspirantene.
Sentralstyret oppnevnte nestleder Rita Bråten til å
sitte i forhandlingsutvalget.
Odd Jørgen Sørengen fra LO Stat var i sentralstyremøte 1. og 2. april og ga en orientering om utfordringene knyttet til pensjon.
Kravet fra LO Stat ble levert til FAD 3. april. Det var et
felles krav fra LO Stat, UNIO, Akademikerne og YS
Stat. Hovedsaken i oppgjøret var at arbeidsgiver
ønsket endringer i pensjon.
Partene ble ikke enig innen fristen og det ble mekling.
Meklingen startet 4. mai med frist 27. mai. Da
meklingsfristen gikk ut ble partene imidlertid enig om
en «pause» i meklingen gjenopptok forhandlingene.
Fristen ble satt til 3. juni. Partene ble utpå morgenkvisten 4. juni enig om følgende:
• Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (brut-
•
toordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres
med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og
med de tilpasninger som følger av Stortingets
vedtak fra mai 2005.
I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon
fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på
samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden.
Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet
ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene
pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av
offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år
eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av
pensjonsgrunnlaget ved 67 etter 30 års opptjening. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år kan ikke i tillegg ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP.
Beregning av tjenestepensjon – herunder samordning med alderspensjon i folketrygden – skal skje
slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når den
nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas
ut. Det gis anledning til å kompensere for levealderjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i
stilling ut over 67 år.
Det vises til Fornyings- og administrasjonsdepartementet har en pågående prosess i samarbeid med
partene i arbeidslivet for vurdering av særaldersgrensene og fratreden ved disse. Det avtales ikke
endringer i gjeldende særaldersgrenser i forbindelse med lønnsoppgjøret 2009.
I tillegg til pensjon har det også vært forhandlet om
penger i dette oppgjøret. Slik ble resultatet her. Det
gis et kronetillegg på 2400 kroner fra lønnstrinn 1-45,
et prosenttillegg på 0,68 prosent fra lønnstrinn
46-80 og et kronebeløp på 4800 kroner fra lønnstrinn 81-95. Inkludert et høyt overheng utgjør dette
en ramme på rundt 4,4 prosent.
Forhandlingsutvalget i LO Stat besluttet at det ikke
var nødvendig å sende resultatet ut på uravstemning.
Grunnen for det var at bakgrunnen for uravstemningen var at hvis det ble endringer i tjenestepensjon
59
måtte medlemmene ha muligheten for å si hva de
mente. Det ble ikke endringer i pensjonen.
8.4 Tariffkonferanser i LO Stat
– høsten 2009
LO Stat arrangert tariffkonferanser i hele landet høsten 2009. LO Stat la om gjennomføringen av tariffkonferansene og hadde en to dagers konferanse/kurs.
Det var distriktssekretærene som var ansvarlig for
konferansene og de ble arrangert i tidsrommet 29.
oktober til 12. november.
Tema for konferansene var utfordringer knyttet til
neste hovedtariffoppgjør.
8.5 Lokale lønnsforhandlinger
Det ble ikke satt av midler til lokale lønnsforhandlinger i 2009. Partene ble enig om at de resirkulerte
midlene på 0,1 prosent kunne forhandles lokalt. Det
var kun region øst som benyttet seg av dette.
8.6 Forhandlinger etter
Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4
I Hovedtariffavtalen het det bl.a. under punkt 2.3.4.
Særlig grunnlag, at partene lokalt kan føre forhandlinger dersom det
1. a)Har skjedd vesentlige endringer i de forhold som
var lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/
arbeidstakernes lønn. I rimelig utstrekning tas
også hensyn til endringer som har skjedd gradvis
over lengre tid.
b)Er gjennomført effektiviseringstiltak uten produktivitetsavtale, men som har gitt gevinster som tilfredsstiller de krav som var satt for inngåelse av slik
avtale.
2. Etter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring når det er særlig
vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstakere som har
gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Kommer
partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes.
Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Det skal
settes om protokoll fra møtet.
3.Der dokumenterte lønnsforskjeller ikke kan forklares med annet enn kjønn, skal arbeidsgiver i samråd
med de tillitsvalgte rette opp lønnsforskjellene i
henhold til likestillingsloven § 5.
60
Høsten 2007 ble fullmaktene til å forhandle lagt ut til
regionene. Dermed hadde forbundet sentralt kun
2.3.4-forhandlinger for KITT.
Det var ingen 2.3.4-forhandlinger i KITT i 2009.
8.7 Øvrige lønnssaker
8.7.1 Lønnskrav for hovedverneombudet
Forbundet sendte 8. januar 2009 krav til KSF om
lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalens § 2.3.4
for hovedverneombudet. Bakgrunnen for kravet var
at hovedverneombudet ikke blir omfattet av de ordinære lønnsoppgjørene som er i kriminalomsorgen.
Lønnen utbetalt fra KRUS, men budsjettmessig tas
midlene fra KSF. Kravet var begrunnet.
Forbundet ba også om at partene så på om det er
mulig å finne en annen måte å regulere lønnen til
hovedverneombudet på for fremtiden.
I møte 3. mai 2010 ble partene enig om at det ikke var
mulig å behandle krevet som et 2.3.4.krav idet det var
snakk om et verv og ikke en stilling. Partene var imidlertid enig om at kravet kunne behandles i tilknytning
til at retningslinjene for hovedverneombudet ble
endret. Partene ble enig om at hovedverneombudet
skulle få to lønnstrinn fra 1. januar 2009. I møtet ble
det også enighet om nye retningslinjer for vervet som
hovedverneombudet og fremtidig lønnsutvikling for
vervet. Lønnen skal vurderes 1. desember og reguleres
i forhold til lønnsutviklingen i Staten annen hvert år
og gjelde fra 1. januar. Første gang i 2011.
8.7.2 Oppsigelse av Avtale om godtgjøring
m.v. til tjenestemenn som utfører
tjeneste med statseid hund
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008. Der fremgikk det at avtalen var sagt opp og at det var satt
ned en arbeidsgruppe som skulle se på endringer i
avtalen.
Den 30. januar 2009 var det forhandlingsmøte om
avtalen. Forbundet fikk gjennomslag for at mange av
forslagene som vi spilte inn. Selv om vi ikke fikk hevet
hundeførertillegget så mye som vi ønsket, ble det i
endret til et B-tillegg slik at det også teller med som
en del av pensjonsgrunnlaget. Tillegget skal reguleres
i de lokale lønnsforhandlingene som er i KSF. Forbun-
det fikk gjennomslag for at KSF skal indeksregulere
hundekostgodtgjørelsen hvert år pr. 1. mai.
Forbundet fikk ikke gjennomslag for at instruktørtillegget ble en del av avtalen og tok derfor en protokolltilførsel på det sammen med KY. KSF mente det
skulle reguleres i de lokale lønnsforhandlingene. Avtalen gjelder fra 1. januar 2009, mens hundeførertillegget gjaldt fra 1. august 2008. Avtalen ble undertegnet
16. mars 2009.
Avtalen ligger som vedlegg nr 8.
8.7.3 Aspirantenes lønn
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008 der det
fremgår at koden for aspirantene ble endret ved at det
ikke er lønnsramme 2 som skal gjelde, men et lønnsspenn. Det ble imidlertid enighet mellom partene i kriminalomsorgen om at aspirantene skal lønnsplasseres
som om de var i lønnsramme 2 alt. stige 3.
Det ble fremmet krav i mellomoppgjøret om endringer
i koden. Da det ikke var endringer i stillingskodene i
Staten ble det heller ikke endringer for koden aspirantene bruker.
8.7.4 Revisjon av særavtale om økonomiske
vilkår mv. under tjenestegjøring i
internasjonale operasjoner
Forbundet mottok en henvendelse fra NFF i region
nord i forbindelse med en henvendelse fra et medlem
som for tiden er i Afghanistan. Medlemmet ønsket at
forbundet tok opp regulering av satsene i avtalen.
Medlemmet viste til at de som er ansatt i militæret
har fått regulert sine satser, samt at den generelle
situasjonen i Afghanistan har tilspisset seg.
Det sentrale arbeidsutvalget viste i møte 24. august
2009 til at det i protokollen fremgår at beløpssatsene
i avtalen kan reguleres i avtaleperioden uten at avtalen sies opp eller reforhandles. Arbeidsutvalget ba
administrasjonen ta saken opp med Justisdepartementet.
Den 4. september sendte forbundet brev til Justisdepartementet og ba om at satsene i avtalen ble justert.
Den 18. september 2009 fikk forbundet tilbakemelding fra Politiavdelingen i Justisdepartementet om at
de ønsket å sette ned en arbeidsgruppe som skulle
gjennomgå hele avtalen før det ble forhandlinger om
den.
Politiavdelingen innkalte til møte 15. oktober for å
drøfte prosess og fremdrift. Det som skulle drøftes
var arbeidsgruppens sammensetning, fremdrifts- og
møteplan.
Forbundet sendte ut avtalen til foreningene og ba om
tilbakemeldinger.
Det var fem møter i arbeidsgruppen. Nestleder Rita
Bråten har vært på de fleste møtene som felles representant for kriminalomsorgen. Arbeidsgruppen var
enig i at avtalen som lages i Justisdepartementet bør
være mest mulig lik den som de har i forsvaret når det
gjelder kompensasjon og forsikringer. Avtalen til forsvaret skulle revideres i 2010. Med bakgrunn i dette
var arbeidsgruppen enig om at det nå lages en midlertidig avtale. Arbeidsgruppen anbefalte også at etterbetalingen på tilleggene blir gjeldende fra 1.1.2009.
Det var forhandlingsmøter i saken 22. desember 2009
uten av en ble enig om ny avtale. Forhandlingene ble
ikke avsluttet i 2009 og partene ble enige om å fortsettes i 2010.
8.7.5 Stillingen som overbetjent
Det fremgår av årsmeldingen for 2008 at det ble opprettet en ny etatskode i kriminalomsorgen - overbetjent. I årsmeldingen fremgår det også at partene sentralt er enig om at koden ikke skal tas i bruk før
partene var enig stillingsbeskrivelse for stillingen.
Forbundet mottok informasjon fra NFF i region øst om
at det hadde vært et drøftingsmøte i region øst knyttet opp mot at lederen for Halden fengsel ønsket å
kunngjøre stillinger som overbetjent. I møtet ble det
enighet om at spørsmålet om hvordan den nye stillingsbetegnelsen skulle benyttes måtte avgjøres av de
sentrale partene i kriminalomsorgen og saken var blitt
oversendt KSF.
I brev av 19. oktober fra KSF til region øst heter det:
«KSF har tatt saken opp med NFF og KY. De sentrale
61
parter mener at det ikke er tilrådelig, på det nåværende tidspunkt, å ta i bruk stillingskoden fengselsoverbetjent i kriminalomsorgen. Dette skyldes blant
annet at det ikke foreligger enighet om eventuelt innhold i en generell stillingsbeskrivelse knyttet til stillingen.
fortsette i Tromsø/Vadsø, siden de var blitt lovet det
da de ble tatt opp som aspiranter.
KSF finner derfor at vi dessverre ikke kan gi tillatelse
til at stillingskoden tas i bruk i Halden fengsel.»
Det ble enighet om at alle aspirantene skulle konkurrere om hvor de ønsket å tjenestegjøre i pliktåret. 14
aspiranter skal øremerkes Tromsø/Vadsø og de 23
aspirantene som hadde vært på Ravneberget skulle til
Halden fengsel.
8.7.6 Stillingskode – 1072 Arkivleder
Forbundet mottok en henvendelse fra KSF i forbindelse med at region sørvest ønsket å ta i bruk stillingskoden 1072 Arkivleder i forbindelse med opprettelse av dokumentsentret. NFF ga tilbakemelding til
KSF at vi ikke ville motsette oss at etaten benyttet
kode 1072 Arkivleder.
9. Rekruttering – utdanningsspørsmål (KRUS)
9.1 Rekruttering
9.1.1 Fordeling av pliktårsbetjenter 20092010
Region vest og nord ønsket flere pliktårsbetjenter enn
det som var foreslått. Ellers var det forslag om noen
justeringer internt i regionene.
Fordelingen ble slik: Region nord 20 (fikk en økning på
2), region vest 44 (fikk en økning på 8), region sørvest
20, region sør 29, region nordøst 33 og region øst 95
(fikk en reduksjon 10 knyttet til Halden fengsel).
Partene var enig om at behovet for pliktårsbetjenter
som ble sendt inn til KSF burde vært drøftet på regionalt nivå.
Forbundet var fornøyd med resultatet av drøftingsmøtet, selv om det var en manko på over 100 pliktårsbetjenter i forhold til det som var rapportert inn. Forbundet var imidlertid klar over at behovet var enda
større enn det som ble meldt inn, spesielt i forhold til
at det går mange ufaglærte som vikarer på anstalter
som ikke ba om pliktårsbetjenter.
Forbundet ble innkalt til drøftingsmøte 26.august
kl.1000. Aspirantene ved KRUS ble informert om det
kommende møtet og ble forespurt om det etter deres
mening var forhold forbundet bør ha spesielt fokus
på.
9.1.2. Ny klasse ved KRUS «Bergenskullet»
Forbundet mottok forslag til fordeling fra KSF før
møtet. Dette ble oversendt regiontillitsvalgte til uttalelse. Forbundet fikk også tilbakemelding fra vår tjenestemannsgruppe på KRUS før møtet. I tillegg kunne
ikke KY delta på møtet slik at forbundet fremla deres
syn på forslaget i møtet.
I revidert nasjonalbudsjett ble det fremmet forslag om
en egen klasse på KRUS for på sikt å styrke bemanningen på vestlandet. Forbundet mottok navnliste
over de 25 aspirantene som var tatt inn på det s.k.
Bergenskullet. Aspirantene hadde første dag i Bergen
10.september og fra 14.september ville de møte opp
på KRUS.
Det var et gap mellom det rapporterte behovet ute på
over 100 i forhold til det antallet som var til fordeling.
Det var også en spesiell situasjon i 2009 da det var 70
aspiranter som ikke var ferdig med skolen før 1.04.
2010 fordi disse hadde 4 måneder igjen av praksisåret
sitt. Aspirantene var opptatt av at de som ikke var ferdig før i 2010 også fikk konkurrere om praksisplassene
på lik linje med de som var ferdig 1.12.09. De som var i
Tromsø/Vadsø kullet ønsket at de som ville skulle få
62
9.2. Etter- og videreutdanning i kriminalomsorgen
Forbundet viser til tidligere årsmeldinger og til det
arbeidet som KRUS og organisasjonene har gjort for å
etablere et etterutdanningstilbud for kriminalomsorgstilsatte. Behovet for slik etterutdanning var
meldt inn til KRUS fra ansatte og fagforbundene
gjennom lengre tid. Våren 2007 ble tema meldt inn til
KRUS i forbindelse med KRUS-katalogen for 2008.
Det ble i drøftingsmøtet enighet om at etterutdanningen skulle komme på plass høsten 2008, i første
omgang ved en såkalt pilot. KRUS-katalogen for 2008
og 2009 inneholdt tilbud om etterutdanning, men så
langt har det ikke blitt noe av gjennomføringen.
På denne bakgrunn tok forbundet opp saken med KSF
i brev av 30. april 2009. Brevet lyder:
«Det vises til drøftingsmøte om KRUS - katalogen for
2009, samt de forberedende møter med utarbeidelsen
av denne. I referatet fra drøftingene og i øvrige dokumenter i saken framgår det at KRUS i løpet av 2009
skal gjennomføre en pilot av etterutdanningskurset
for fengselstjenestemenn. Det framgår videre at det
tas sikte på å etablere etterutdanningen fra 2010.
Forbundet er ikke informert om at fradriftsplanen en
endret eller at etterutdanningen ikke vil bli etablert i
2010, men vi er kjent med at det foreligger planer om
å utsette piloten. Dersom dette medfører riktighet ber
vi om å bli informert snarest. Vi gjør imidlertid allerede nå KSF oppmerksom på at forbundet ikke vil
akseptere en utsettelse eller endringer i framdriftsplanen.
NFF ser det slik at etterutdanningen er avgjørende viktig for gjennomføringen av stortingsmelding nr 37.
Kriminalomsorgen har tjenestemenn med etatsutdannelse fra -70, -80, -90 og 2000-tallet, altså over et
tidsrom på fire tiår. Fortsatt har etaten tjenestemenn
med ettårig etatsutdanning. Etter vår oppfatning er
derfor etterutdanningen et av de viktigste tiltakene
for å lykkes med å nå målsettingene i stortingsmeldingen.
Forbundet har ved flere anledninger bedt om større
fokus på personalgruppen i kriminalomsorgen, særlig
er dette viktig nå når vi står foran endringer hvor tjenestemennenes kompetanse er viktigere enn noen
gang. I dette lys er det et uheldig signal å utsette
etterutdanningskursene. Vi ser heller ikke bort fra at
en slik utsettelse kan oppfattes som en nedprioritering av personalgruppens betydning i det viktige
arbeidet som er startet.
Vi er kjent med at KRUS sliter med ressurser og kapasitet i forhold til etterutdanningen. Vi ser på dette
som en prioriteringssak. Vårt forslag er at KRUS toner
ned kurstilbudene knyttet til programvirksomheten i
en periode. Dette er tilbud som går i dybden og er for
de få, etaten trenger faglig påfyll for de mange.
NFF ber om snarlig informasjon og ber om å bli innkalt
til møte om saken dersom den enighet som framgår
av referatet fra drøftingene om KRUS - katalogen ikke
lenger står ved lag.
Forbundet mottok beskjed fra KSF om at de ikke
ønsket å behandle brevet fra forbundet, da de så det
som en del av det som skulle tas opp i forbindelse
med personalstrategien.
Forbundet tok opp saken med politisk ledelse og ga
uttrykk for behovet for etterutdanning og at denne
må iverksettes snarest. Etter dette ble forbundet innkalt til møte den 9. oktober med KSF hvor bl.a. etterutdanningen skulle drøftes.
AU behandlet saken og gjorde slikt vedtak:
«AU anser KSF sin behandling av forbundets henvendelse fra april som uakseptabel. KSF har bedt KRUS
om å nedprioritere etterutdanningen uten at forbundet er informert om dette, langt mindre er tatt med i
beslutningen. Dette skjer til tross for forbundet henvendelse hvor det bes om slik informasjon. AU har
grunn til å tro at politisk ledelse har bedt om at KSF
prioriterer saken, men dette vites ikke.
AU ser følgende som viktig når etterutdanningen
kommer i gang:
Den må være obligatorisk og omfatte alle fengselsbetjenter (skal tjenestemenn over 55 unntas eventuelt
skal etterutdanningen være frivillig for disse?)
Deltagerne må tilstås alle tillegg under kurset
Etterutdanningen må omfatte minst 120 personer pr
år
De eldste tjenestemennene må innkalles først
Innholdet og den praktiske gjennomføringen må drøftes med organisasjonene
Etterutdanningen må inn i KRUS-katalogen for 2010.
Saken ble behandlet i drøftingsmøtet om KRUS-katalogen for 2010. Følgende er hentet fra referatet fra
dette møtet:
«Når det gjelder etterutdanning tok NFF opp at det ut
fra teksten ikke virker som om detter er en viderefø-
63
ring av det som står i kurskatalogen for 2009 og der
derfor ikke enig i innholdet. KRUS påpekte at det ikke
er tenkt noen annerledes. Det ble konkludert med at
nytt innhold måtte defineres og det ble avtalt følgende; Organisasjonene og KRUS sender inn forslag
på mandat til arbeidsgruppen innen utgangen av uke
42. KSF setter opp et mandatutkast på bakgrunn av
dette snarest. Første møte settes til 3. november,
alternativt 4. november etter kl. 12.00.
Ramme for opplæringen skal være klart innen 1.
februar 2010.»
9.3. KRUS-katalogen for 2010
Forbundet sendte 11. august ut spørsmål om det var
tema som forbundet skulle ta med seg på samlingen
knyttet til kurskatalogen 2010 den 19. august. Forbundet fikk flere innspill, bl.a. en kopi som våre medlemmer i Hedmark og Oppland friomsorgskontor
hadde sendt til regionadministrasjonen. Nestleder Rita Bråten deltok på samlingen den 19.
august og la frem ønskene som var kommet inn. På
møtet deltok personal som har ansvaret for kursaktiviteten fra alle regionene, KSF, KRUS og organisasjonene. Tema var behovene ytre etat har for kurs samt
informasjon fra KRUS/KSF om tiltak som de jobbet
med samt kursene som er i katalogen for 2009.
I drøftingsmøte 13. oktober ble forslaget til KRUSkatalogen for 2010 gjennomgått. I referatet fremgår
det at det kan bli et hektisk år knyttet opp til opplæring, bl.a. på grunn av at etaten skal ha opplæring i
det nye HMS-systemet samt opplæring av alle fengslene når det gjelder DocuLive.
Det ble stilt kritiske spørsmålet ved kurset for «løslatelseskoordinatorene» som var nye stillinger som
fremkom i budsjettforslaget som ble lagt frem samme
dag som kurskatalogen ble drøftet. Forbundet mente
at kurset kunne tas ut på nåværende tidspunkt, KY
mente at dette burde gå som etterutdanningen og at
utarbeidelsen bør skje på KRUS. Dette tilsluttet regionene seg og mente at kursene ble gjennomført regionalt/lokalt. KSF var enig med KY og regionene og konklusjonen ble at kurset ikke skulle tas bort, men at
innholdet tydeliggjøres og at målgruppen for kurset
fjernes inntil videre.
64
Når det gjaldt etterutdanning tok NFF opp at det ut
fra teksten ikke virker som om detter er en videreføring av det som står i kurskatalogen for 2009 og er
derfor ikke enig i innholdet. KRUS påpekte at det ikke
er tenkt noen annerledes. Det ble konkludert med at
nytt innhold måtte defineres og det ble avtalt følgende; Organisasjonene og KRUS sender inn forslag
på mandat til arbeidsgruppen innen utgangen av uke
42. KSF setter opp et mandatutkast på bakgrunn av
dette snarest.
Ramme for opplæringen skal være klart innen 1.
februar 2010.
Endelig manuskript skal være ferdig i uke 45. Det ble
videre enighet om at KSF og KRUS lager en kurskatalogen for 2010 med bakgrunn i tilbakemeldingene fra
møte.
Forbundet opplyste at Geir Bjørkli blir forbundets
representant i arbeidsgruppen.
Det var ikke møte i arbeidsgruppen i 2009.
10. Arbeidsmiljøsaker
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2008
der det bl.a. fremkom at forbundet hadde svar på en
høring om internkontroll – felles rammeverk som kom
fra KSF.
10.1 Det sentrale Arbeidsmiljøutvalget
for Kriminalomsorgen (SAK)
SAK består av 6 faste medlemmer, 3 fra arbeidsgiversiden og 3 fra arbeidstakersiden. Medlemmene velges
for to år av gangen, og hvert medlem har en vararepresentant. I tillegg deltar en representant for
bedriftshelsetjenesten og en sekretær fra arbeidsgiversiden fast på alle møter.
Sammensetningen av SAK i 2009:
Arbeidsgiversiden:
Ekspedisjonssjef
Vara direktør Avdelingsdirektør Vara avdelingsdirektør Direktør Marianne Vollan
Harald Føsker
Unni Gunnes Andreas Skulberg Asbjørn Roald KSF
KRUS
KSF
KSF
Region nord
Vara direktør Gudmund Idsø
Region sørvest
Arbeidstakersiden:
Nestleder
Rita Bråten
Vara forbundsleder Geir Bjørkli
Forbundsleder Knut Are Svenkerud Vara nestleder Ann Heidi Bræck
Hovedverneombud
Mette Salicath Vara verksbetjent Terje Haugan
Bedriftshelsetjenesten:
Sykepleier Ingunn Tidemann Platou ble sett i sammenheng med innføringen av internkontroll, noe Arbeidstilsynet også hadde påpekt.
NFF
NFF
KY
KY
BHT
I 2009 var hovedverneombud Mette Salicath leder for
SAK.
I perioden byttet førstekonsulent Hanne-Cecilie
Bjørka og prosjektleder Knut (Elstrøm) Borgmo (KSF)
på å være sekretærer for SAK.
SAKs arbeidsutvalg (AU)
I 2005 ble det besluttet å etablere et eget arbeidsutvalg for SAK. Arbeidsutvalget består av leder for SAK,
sentralt hovedverneombud og sekretær for SAK. Da
hovedverneombudet var leder for SAK i 2009 gikk
Unni Gunnes, KSF inn i au.
Møtevirksomhet:
18. februar
Ordinært møte
16. mars Oppfølging av Arbeidstilsynets
bedriftsrevisjon ble gjennomgått
7. maiBesøk i Halden fengsel og møte
med RAMU i region øst.
19. august Ekstraordinært møte i tilknytning til mulig pandemi som
følge av influensa A
23. - 24. september Besøk i Arendal fengsel avd.
Evje og møte med RAMU i sørvest
18. desember Ordinært møte
Arbeidstilsynets bedriftsrevisjon ble behandlet på
et eget møte 16. mars. I referatet fremgikk at KSF
informerte om at prosjektet er ca 3 – 4 uker forsinket,
men at det ikke ville påvirke fremdriften som var skissert i brevet til Arbeidstilsynet fra KSF og SHVO datert
8. januar 2009. KSF informerte om at HMS-systemet
SHVO minnet om at mandat og etablering av arbeidsgrupper skulle vært klart innen utgangen av januar og
at det er stor sannsynlighet for at Arbeidstilsynet ville
foreta kontroller underveis.
KSF ville snarest mulig kontakte Arbeidstilsynet for å
diskutere hvordan det kan legges opp til en hensiktsmessig dialog underveis.
SHVO stilte også spørsmål i forhold til SAKs rolle i
prosjektet; skal SAK være styringsgruppe? KSF hadde
ikke tatt endelig stilling til dette spørsmålet. Arbeidstilsynet hadde uttrykt at det er viktig at toppledelsen
var godt representert i styringsgruppen. Uansett valg
av styringsgruppe ville SAK ha en sentral rolle.
Handlingsplan for HMS i kriminalomsorgen
Implementering av nytt HMS-system var det primære
satsningsområdet i 2009. I møte 16. mai understreket
KSF at det var viktig at innføringen av HMS-systemet
ble sett i sammenheng med innføringen av internkontroll, noe Arbeidstilsynet også hadde påpekt. Det
innebar blant annet at det innføres et felles datasystem og at opplæringen innenfor de ulike områdene
(HMS, personopplysning og straffegjennomføring)
koordineres. Anskaffelsen av datasystemet var noe
forsinket, men ville være på plass ved utløpet av sommeren. Målet var å starte arbeidet med å utvikle opplæringsopplegget i april og være ferdig før sommeren.
Forsinkelsen ville innebære at opplæringspakken ikke
ville være ferdig før utløpet av sommeren. Opplæringen ville likevel kunne starte som planlagt høsten
2009.
KSF orienterte videre om at det er tilsatt en prosjektleder for implementering av HMS-systemet (Knut Ellstrøm) som tiltrådte 1. april. KSF ville ha en mer detaljert prosjektplan på plass innen 20. april. Gruppen
som skal jobbe med opplæring ble etablert 1. mai.
I møte 7. mai orienterte KSF om at det var anskaffelsen av IT-systemet som hadde prioritet. Frist for
beslutning er 10. juni. Samtidig jobbet de med å etablere prosjektet som skal implementere hele internkontrollsystemet. Torgeir Heimli ledet prosjektet, mens
Carl Fredrik Helgeland ville være ansvarlig for fagom-
65
rådet straffegjennomføring, Suzanne Five for personopplysning og Knut Ellstrøm for HMS. I tillegg ville
SHVO og to representanter fra tjenestemannsorganisasjonene delta i prosjektgruppen. Arbeidsgiver ønsket
SAK som styringsgruppe for HMS-delen av prosjektet.
Det årlige HMS-seminaret 15. og 16. september ville
være et «kick off» for utrullingen av systemet.
Arbeidstakerrepresentantene understreket i møte 7.
mai hvor viktig det er at prosjektet har god forankring, både hos ledere og tilsatte. SAK var enig om at
det er viktig at både arbeidsgiver, tjenestemannsorganisasjonene og vernetjenesten bidro til dette, blant
annet ved å formidle hvilke fordeler det nye HMS-systemet ville gi i form av god tilgang på informasjon og
kontinuerlig forbedring ved hjelp av avviksbehandling
og risikokartlegging.
Arbeidsgiver understreket at de vurderer både opplæring og informasjon som særdeles viktige elementer i
implementeringen.
KSF orienterte videre om at de ønsker å etablere en
permanent gruppe, bestående av sentral og regionale
HMS-koordinatorer og SHVO, som ville ha ansvaret
for å ajourføre dokumentasjon og rutiner. SAK ga sin
støtte til forslaget.
Influensa A (H1N1) - en mulig pandemi
På et ekstraordinært møte i SAK den 19. august orienterte arbeidsgiver om at det var regionene og de
lokale enhetene som hadde ansvaret med å lage
beredskapsplaner i tilfelle av influensapandemien.
Sentralt ville de følge det som kom fra helsemyndighetene og forholde seg til det. I enhetsledermøte som
hadde vært samme dag ble det gitt beskjed til regiondirektørene om at de måtte gå ut med mer informasjon da KSF hadde fått informasjon om at den hadde
vært for dårlig.
Informasjon ble sendt til regiontillitsvalgte, KRUS og
KITT samt enhetslederne den 20. august.
Vold og trusselrapporten
I møte 18. februar presenterte KSF tallene for 2008 og
utviklingen fra 2004. SAK hadde følgende merknader:
Det er uholdbart at det for ca 10 % er ukjent om den
66
tilsatte er fulgt opp av leder eller ikke. Dette må registreres.
• Har etaten et oppfølgingssystem for tilsatte som
blir utsatt for psykisk vold?
• Er det noen som har sett på om det er en sammenheng mellom disse tallene og yrkesskademeldinger?
Det bør være en sammenheng.
• Arbeidet med vold og trusler bør sees i sammenheng med arbeidet med sykefravær.
• Handlingsplanen for vold og trusler skulle vært
revidert i 2005. SAK anmoder KSF om å nedsette
en partsammensatt arbeidsgruppe.
• Kriminalomsorgen bør også registrere andre belastende hendelser, som for eksempel brann, selvmord, osv. (Merknad: SHVO påpekte at dette hører
hjemme i HMS-systemets avviksbehandling.)
• Vold og trusler bør være et tema i opplæring for
aspirantene. Hva kan man som tilsatt i kriminalomsorgen forvente av situasjoner, hva skal man som
arbeidstaker gjøre i en eventuell situasjon og hva
kan man forvente av oppfølging fra arbeidsgiver?
Sykefravær
KSF presenterte tallene for 2008 i møte 18. februar,
som viste en stigning i sykefraværet fra 2007 til 2008
hos samtlige regioner, med unntak av Region vest.
Totalt har etaten hatt en økning fra 5,73 % i 2007 til
7,28 % i 2008. SAK uttrykte bekymring for utviklingen
og diskuterte hva som kunne gjøres for å snu utviklingen.
Diskusjonen i SAK munnet ut i følgende tiltak:
• Revidere retningslinjene for oppfølging av sykefravær.
• Utvikle bedre sykefraværsstatistikk som blant annet
skiller på tilsatte som jobber dagtid og turnus, og
sykefravær som er jobbrelatert.
• Gi tillitsvalgte og verneombud tilgang til sykefraværsstatistikk.
• Innhente regionenes vurdering av hvorfor det er
spesielt høyt sykefravær hos enkelte enheter og
hva den negative utvikling skyldes.
• Kartlegge hva som gjennomføres av kompetansehevende tiltak for ledere i oppfølging av IA-avtalen.
• Sette sykefravær på dagsorden på årets HMSseminar, evt neste år.
• Lage mal for registrering av arbeidsrelaterte skader
og sykdommer i HMS-systemet.
Det ble samtidig understreket at det viktigste arbeidet
er det som gjøres i hvert enkelt tilfelle og at IA-avtalen gir mange muligheter i forhold til å lage individuelt tilpassede løsninger.
KSF hadde før møtet 7. mai sendt ut sykefraværsstatistikken fra 2004 til og med 1. kvartal 2009. Arbeidstakerrepresentantene etterlyste nok en gang sykefraværsstatistikk som skiller mellom tilsatte som jobber
turnus og dagtid. Arbeidsgiver stilte spørsmål ved
hvilken rolle SAK skal ha i sitt arbeid med sykefravær,
spesielt i forholdet mellom å overvåke utviklingen
kontra å gå i dybden i forhold til årsak. I utgangspunktet mener arbeidsgiver at SAK kun skal overvåke
helhetsbildet, mens det er en oppgave for RAMU og
LAMU å gå i dybden og finne årsaker.
KSF orienterte om status i kartleggingen av regionenes vurdering av hvorfor det er spesielt høyt sykefravær hos enkelte enheter og hva den negative utviklingen skyldes. Frist for tilbakemelding fra regionene var
satt til 12. juni. KSF ville orientere SAK om resultatene
på neste møte. Kartleggingen var en oppfølging av
SAK-møtet 18. februar.
På møtet 23. - 24. september ble kartleggingen gjennomgått. SAK tok kartleggingen til etterretning og sa
at den skulle vektlegges i det videre arbeid. KSF skulle
arbeide for at alle enheter benytter GAT til sykefraværsregistrering snarest mulig. Muligheten for å
registrere arbeidsrelatert sykefravær i GAT skulle også
benyttes. IA modulen i GAT skal benyttes. Det utarbeides statistikk tilsvarende sykefraværsregistreringen
der volds- og trusselstatistikk koples mot kapasitetsutnyttelse i perioden 2004-2009.
I møte 18. desember orienterte KSF om at sykefraværet i årene fra 2004 til 2009 har variert mellom 6 og 8
%. Sykefraværet for 2009 pr 3.kvartal var 7,2 %,
dette er omtrent som for samme periode i 2008 (7,8
%). Fra 1.1.2010 skal alt sykefravær registreres i GAT,
og dette medfører at man skal kunne ta ut mer spesifikk statistikk på ulike yrkesgrupper.
Bemanningsanalysen
I møte 23. og 24. september redegjorde KSF for sitt
forslag til mandat og kartleggingsskjemaer for
bemanningsanalysen. Bemanningsanalysen i Krimi-
nalomsorgen var nå også politisk besluttet og vil bli
omtalt i Prop. 1S (2009-2010). KSF foreslo at analysen
løftes ut av SAK, og opplyste at det skulle nedsettes
et partssammensatt samarbeidsutvalg for oppfølging
av St.meld. nr 37 (2007-2008), ”Straff som virker”, og
videre behandling av bla bemanningsanalyseprosessen. SAK gjennomgikk mandatet og kartleggingsskjemaene og kom med noen endringsforslag. Organisasjonene mente at bemanningsanalysen også må
beskrive bemanning i Kriminalomsorgen nå. KSF var
enig, og en vurdering av fremtidig bemanningsbehov
ville komme i en senere fase av bemanningsanalysen.
Denne vurderingen måtte sees i forhold til nåsituasjonen og i forhold til de fremtidige konsekvenser av
Stortingsmelding nr. 37. Dette sett i forhold til nåtid
og fremtid.
Sak fattet følgende vedtak:
• Kartlegging skal gjennomføres som foreslått i KSFs
forslag til plan med noen endringer av steder der
pilotundersøkelsen skal gjennomføres og med noen
justeringer i kartleggingsskjemaene.
• I første fase gjennomføres en landsdekkende kartlegging av nåsituasjonen (faktabasert)
• Oppfølgingen av kartleggingen og det videre arbeidet organiseres som foreslått i mandatet. Det skal
utarbeides et nytt mandat for senere fase (analysedelen).
• SAK gis løpende informasjon om fremdrift, foreløpige forslag til konklusjoner, og skal behandle mandater samt eventuelle arbeidsmiljømessige konsekvenser.
Bruk av overtid
I møte 18. februar informerte KSF om at de har nedsatt en arbeidsgruppe som skal jobbe med problemstillinger knyttet til personalstatistikk i kriminalomsorgen. Gruppen skal blant annet se på hvilke
nøkkeltall etaten bør ha løpende oversikt over og
hvordan disse tallene kan fremskaffes ved standardrapporter i Agresso eller GAT. Bruk av overtid er definert som en av disse nøkkeltallene. Målsettingen er å
ha standardrapporter som viser hvor stor andel av den
gjennomførte arbeidsmengden som gjennomføres
ved bruk av overtid, både på nasjonalt, regionalt og
lokalt nivå. KSF er positiv til at verneombud og tjenestemannsorganisasjonene også får tilgang til denne
typen rapporter. Derfor har KSF gitt overnevnte
67
arbeidsgruppe i oppdrag å vurdere hva slags tilgangsnivå som bør gis og hvordan dette kan løses rent
praktisk.
Andre problemstillinger som kom frem i møtet var:
• Skal perioder telles løpende eller fast etter kalenderen?
• Det er ikke systematikk i inngåelse av avtaler om
utvidet bruk av overtid eller meldinger/søknader til
Arbeidstilsynet.
• Noen steder er årsaken til høy overtidsbruk at man
ikke klarer fylle stillinger eller få vikarer.
• Er de tallene vi får fra GAT korrekte? Registreres det
likt på de ulike enhetene?
• Når det brukes så mye overtid bør vi ikke heller ha
en overskuddsbemanning?
SAK anmoder videre arbeidsgiver om å gi SAK en
oversikt over:
- Hvordan arbeidsgiver registrerer og følger opp den
enkeltes arbeidstid, særlig med tanke på merarbeid/
overtid.
- Hvordan opplysninger om ansattes arbeidstid gjøres
tilgjengelig for ansattes representanter.
I møte 23. – 24. september orienterte KSF om at de
ønsket en bedre oversikt med overtidsbruk i virksomheten for å behandle eventuelle tiltak for å begrense
helseskadelig bruk av overtid. KSF ville analysere tallene og i samarbeid med regionene vurdere tiltak der
overtidsbruken var kritisk. Tillitsvalgte, verneombud
og KSF skulle gjennomgå opplæring i GAT for bedre å
kunne overvåke bruk av overtid.
SAK ba KSF kartlegge bruken av overtid og om funksjonen «ledige vakter» i GAT benyttes.
Arbeidsmiljøprisen
Å skape et godt arbeidsmiljø har høy prioritet kriminalomsorgen, derfor opprettet SAK i 2003 en arbeidsmiljøpris som deles ut årlig. Hensikten med prisen var
å skape økt oppmerksomhet rundt arbeidet med
arbeidsmiljø og stimulere til arbeidsmiljøfremmende
tiltak. Prisen skal premiere et miljø som kan vise til
ekstra gode tiltak og resultater innen Helse- miljø- og
sikkerhetsarbeidet. SAK avgjør hvem som får prisen,
som består av et diplom og kr 50 000,-.
Sandaker overgangsbolig fikk prisen i 2009. 68
Arbeidsmiljøundersøkelse i etaten
I møte 7. mai orienterte hovedverneombudet om at
forrige arbeidsmiljøundersøkelse for hele kriminalomsorgen ble gjennomført høsten 1997. Etaten har vært
igjennom mange endringer siden. SHVO ønsker derfor
at det gjøres opp en ny status i forhold til arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen. SAK støtter SHVO i dette. Det
var enighet om å starte planleggingen mot slutten av
2009 og gjennomføre undersøkelsen høsten 2010.
Det ble understreket at det er viktig med et grundig
forarbeid slik at undersøkelsen blir godt forankret og
har høy faglig kvalitet.
10.2 Arbeidsmiljøet i kriminalom­
sorgen «Trygg kriminalomsorg»
Saken er omtalt sist i årsmeldingen for 2008.
KSF besluttet våren 2008 at det skulle utarbeides et
felles rammeverk for kravområdene straffegjennomføring, helse miljø og sikkerhet og bruk av personopplysninger, for å:
• sikre like prosesser innenfor kravområdene,
• unngå dobbeltarbeid,
• unngå at flere likeartede systemer bidrar til forvirring og disse bør derfor forenes til ett som for
eksempel avvikshåndtering, verne- og sikkerhetsrunder m.m.
• bidra til kompetanseoverføring mellom de forskjellige kravområdene og slik øke kvaliteten på arbeidet
Dette var initiert av følgende:
• Kriminalomsorgens sikkerhetsstrategi for 2006 –
2010 gir føringer om at sikkerhetsstyringen skal
revideres. Sikkerhetsstrategien fastslår videre at
kriminalomsorgens sikkerhetsarbeid omfatter krav
knyttet til både personopplysningsloven og HMSlovgivningen.
• Det ble nedsatt en arbeidsgruppe i september 2007
som skulle redegjøre for hva kravene som følger av
personopplysningsloven innebar for kriminalomsorgen. I november 2007 gjennomførte Datatilsynet et tilsyn ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Etter tilsynet ga Datatilsynet
kriminalomsorgen pålegg, hvor bl.a. mangler ved
internkontrollen ble påpekt.
• Arbeidstilsynets tilsyn i 2006 medførte flere pålegg
som er i ferd med å bli fulgt opp av kriminalomsorgen. Et internkontrollsystem er utarbeidet og plan-
lagt implementert i 2009.
• I 2006 avga en arbeidsgruppe, nedsatt av Justisdepartementet, rapporten «Ja takk, begge deler».
Denne rapporten anbefaler etablering av et internkontrollsystem for kriminalomsorgens kjernevirksomhet som i stor grad er hjemlet i straffegjennomføringsloven.
• En arbeidsgruppe utarbeidet i 2008 et forslag til
felles rammeverk for internkontroll i kriminalomsorgen. Dette forslaget ble sendt på etatsintern
høring med høringsfrist 31. januar 2009. Dette
rammeverket legges til grunn ved innføring av
internkontroll i kriminalomsorgen.
I 2009 ble det tatt en beslutning om å gå til anskaffelse av et dataverktøy som kalles KIKS. KIKS står for
Kriminalomsorgens internkontroll system.
Det ble arrangert en HMS konferanse på Gardermoen
i september 2009 hvor ledelsen, vernetjenesten, regionale og sentrale tillistvalgte fikk et innblikk i hvordan
dette ville se ut og ulike funksjoner systemet innehar.
Det ble besluttet at det skulle oppnevnes en styringsgruppe for å sikre god forankring og styring av prosjektet og avklaringer i forholdet til tilhørende linjebehandling, skal oppdragsgiver støtte seg på en
styringsgruppe. Gruppen bestod av:
Deltakere: Sissel Kofoed, KSF (leder), Suzanne Five,
KSF, Unni Gunnes, KSF, Per Nielssen, Region sør, Asle
Aase, NFF, Tore Leirfall, KY, Mette Salicath, SHVO
Styringsgruppens konkrete oppgaver vil være:
1. Koordinere arbeidet i delprosjekter/arbeidsgrupper
2. Utarbeide forslag til hvordan internkontrollen skal
organiseres og avviksrutiner /revisjoner håndteres
3. Planlegge iverksetting av internkontroll for HMS,
håndtering av personopplysninger og straffegjennomføringsloven i alle enheter
Styringsgruppen gjennomførte 3 møter i 2009 og det
ble arbeidet med de ulike rapportene fra delprosjektene og opplæringsplaner samt fremdriftsplanen. Det
kom også tydelig frem at det ville bli krevende å innfri
datoene som var gitt for påleggene. Det har vært en
god dialog med arbeidstilsynet.
Oversikt over de ulike delprosjektene i prosjektet felles
rammeverk for kriminalomsorgen
1.HMS
Oppgaver:
1. Gjennomgå, kvalitetssikre og, om nødvendig, supplere HMS-dokumentasjonen.
2. Utarbeide forslag til kompetansebeskrivelse for
henholdsvis ledere og medarbeidere i KSF, på regionene og i de enkelte enhetene.
3. Det skal videre spesifiseres hvilke arbeidsprosesser
og dokumentasjonsbehov arbeidsgruppen mener er
eksklusive for kravområdet HMS og hvilke som med
fordel kan gjennomføres som en del av et felles
rammeverk for internkontroll.
2. Personopplysningsloven
Oppgaver
1. Gjennomgå, kvalitetssikre og, om nødvendig, supplere dokumentasjonen knyttet til Personopplysningsloven.
2. Utarbeide forslag til kompetansebeskrivelse for
henholdsvis ledere og medarbeidere i KSF, på regionene og i de enkelte enhetene.
3. Det skal videre spesifiseres hvilke arbeidsprosesser
og dokumentasjonsbehov arbeidsgruppen mener er
eksklusive for kravområdet Personopplysningsloven
og hvilke som med fordel kan gjennomføres som
en del av et felles rammeverk for internkontroll.
3. Straffegjennomføringsloven
Oppgaver:
1. Gjennomgå de regler, veiledninger og rutiner som
finne for krav området pr. i dag.
2. Utarbeide forslag til kompetansebeskrivelse for
henholdsvis ledere og medarbeidere i KSF, på regionene og i de enkelte enhetene.
3. Det skal videre spesifiseres hvilke arbeidsprosesser
og dokumentasjonsbehov arbeidsgruppen mener er
eksklusive for kravområdet straffegjennomføring
og hvilke som med fordel kan gjennomføres som
en del av et felles rammeverk for internkontroll.
4. Undervisningsopplegg
Oppgaver:
1. Hva kan gjennomføres felles for de tre kravområdene og hva må gjennomføres separat. Hvordan
kombinere dette i et helhetlig opplegg for alle
69
nivåer. Utarbeide forslag til gjennomføring. Opplæringen skal gjennomføreres mest mulig effektivt.
2. Utarbeide kursmateriell for opplegget som dekker
alle områder og nivåer. Herunder kurshefter,
powerpointpresentasjoner, oppgaver mv.
3. Det vurderes om kurs for regionale koordinatorer/
superbrukere kan kjøres som pilot og at disse kan
delta i videre opplæring. Koordinatorer/superbrukere bør få en utvidet opplæring i veiledningskompetanse.
Det bør innhentes erfaringer fra opplæringen i GATturnus. Delprosjektet må utarbeide en egen delprosjektplan med milepæler, ansvar og frister.
5. Referansegruppe
Assisterende regiondirektører har en rådgivende funksjon som referansegruppe og skal bidra til å sikre
kommunikasjon med linjeledelsen i etaten. Det legges
opp til informasjon på alle assisterende regiondirektørmøter i prosjektperioden.
Budsjett
Regionene, fengslene, friomsorgskontorene, KITT,
KRUS og KSF dekker egne personalkostnader ved deltakelse i prosjektet. KSF dekker reiseutgifter til eventuelle møter utenfor Oslo for tjenestemannsorganisasjonene.
Grensesnitt mot andre pågående prosjekter
Innføring av internkontroll berører:
- Poverprosjektet
Datatilsynet fattet 25.01.08 vedtak som inneholder
åtte pålegg som KSF må utbedre innen ulike frister.
KSF ble pålagt å utarbeide en detaljert plan. Det ble
satt ned et prosjekt (en koordineringsgruppe), som
utarbeidet ”Detaljert tiltaksplan for oppfølgning av
Datatilsynets pålegg” av 29.02.08. Som et ledd i oppfølgingen er det etablert en ”Forvaltningsruppe” som
ligger i linjen til KITT og som reviderer KIS (Kvalitetssystem for informasjonssikkerhet i kriminalomsorgen).
Internkontrollen har berøring med dette.
- Kartleggingsprosjektet - Halden fengsel
I regjeringens tiltakspakke (St.prp. nr 37 (2008-2009))
ble det gitt penger til et kartleggingsprosjekt som skal
etablere innhold, metode, regelverk, datasystem,
arbeidsprosesser, rutiner og roller for kartlegging av
70
innsatte/domfelte i kriminalomsorgen. Systemet skal
utprøves i Halden fengsel.
Prosjektet berører internkontroll både i forhold til
straffegjennomføringsloven og personopplysningsloven.
Prosjektet ble ikke avsluttet i 2009.
10.2.1 Registrering og behandling av personopplysninger
Datatilsynet hadde en kontroll på Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt i slutten av 2007. I brev av
25. januar 2008 fra Datatilsynet ble KSF gitt frist ut
april 2008 med å iverksette tiltak for å følge opp
påleggene vedrørende registrering og behandling av
personopplysninger om innsatte.
Forbundet var kjent med at KSF hadde oppfylt alle
påleggene som ble gitt av datatilsynet og mottok brev
fra KSF datert 30. juni om «policy for retting av informasjon og policy for sperring/sletting av informasjon
i kriminalomsorgen» samt en ny versjon av «Kvalitetssystem i kriminalomsorgen (KIS)»
10.2.2 Retningslinjer for varslingsrutiner i
statstjenesten
KSF informerte i brev av 16.juni.2009 om implementering av ny HMS-rutine - varsling.
Det er laget en varslingsplakat til oppslag på enhetene
samt rutinebeskrivelsen.
Varslingsrutinen gjelder fra 1.juli 2009 og for alle kriminalomsorgens tilsatte.
10.3 Hovedverneombudet i kriminalomsorgen
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008 der fremgår
det at sentralstyret re-oppnevnte Mette Salicath som
sentralt hovedverneombud for kriminalomsorgen for
perioden 1.1.09 – 31.12.10. Videre ble Terje Haugan reoppnevnt som vara til hovedverneombudet for
samme periode.
10.4 Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen
Saksområdet har vært behandlet i flere årsmeldinger,
sist i årsmeldingen for 2008. Dette har vært saker i tilknytning til enkeltsaker, volds- og trusselproblematikken i kriminalomsorgen og i forbindelse med arbeids-
miljøundersøkelsen. Vold og trusselproblematikken er
også en sak som blir behandlet i SAK, se sak 10.1
I 2009 mottok forbundet kopi av brev fra assisterende
fengselsleder ved Indre Østfold fengsel og Sentralt
hovedvernombud i kriminalomsorgen. Begge brevene
tar for seg påtalemyndighetens og domstolenes oppfølging av vold og trusler mot kriminalomsorgens tjenestemenn.
Det uttrykkes bekymring når ansatte som utsettes for
vold og trusler innkalles til mekling i konfliktrådet, og
dette som eneste reaksjon for de innsatte.
Tjenestemennene følte ikke at de ble tatt på alvor når
det ble skissert en så «mild» reaksjonsform som mekling i Konfliktrådet.
Forbundet mottok kopi av brev den 9. juli 2009 til
regionene der det fremkommer at det i 2008 ble innrapportert vold og trusselskjemaer fra regionene til
både KRUS og KSF. Rapporteringen fra regionene til
KSF ble innarbeidet i regnskaps- og resultatrapporteringen fra regionalt nivå pr. tertial. Bakgrunn var at
KSF skulle ha en løpende oversikt over situasjonen,
mens KRUS skal fremskaffe dybdekunnskap på feltet.
I begynnelsen av 2009 ble tallene for 2008 fra KSF
sendt regionene og presentert for SAK. I ettertid har
det vist seg at det er et stort gap mellom antall skjemaer KRUS har mottatt for 2008 og antall skjemaer
som er innrapportert til KSF. Det var vanskelig å finne
årsaken og det ville være en omfattende jobb å rydde
opp i tallmaterialet. KSF og KRUS har derfor i samråd
kommet frem til at KRUS sine tall for 2008 skal benyttes.
I det videre arbeidet vil det bli lagt vekt på å bedre
rapporteringsrutinene og for første tertial i 2009 er
det foreløpig overensstemmelse mellom rapporteringen til KSF og KRUS, men KRUS har kun mottatt skjemaer fra tre regioner.
Regionene blir bedt om at de koordinerer og kvalitetssikrer trusselrapporteringene. Av tallene for 2008
fremgår det at det var totalt 227 (+ 6 rapporter som
manglet enhetsnavn/hendelsestidspunkt) tilfeller av
vold og trusler. Rapporteringsskjema fordelte seg slik
på regionene: sør 70, nordøst 68, øst 29, sørvest 26,
vest 21 og nord 13.
10.5 IA-avtalen
Saken er omtalt i årsmeldingen fra 2001 og sist i årsmeldingen for 2008. Arbeidsutvalget i LO Stat besluttet 26. oktober 2004 å nedsette kontakt grupper
bestående av en representant fra hvert forbund. Fra
forbundet har nestleder Rita Bråten deltatt i møtene.
Kontaktgruppen hadde flere møter i 2009.
LO sendte 11. februar 2009 ut en spørreundersøkelses
til forbund, foreninger og tillitsvalgte som kartla hvor
trykker skoen ifht dagens IA -avtale og tillitsvalgtes
rolle. Rapporten var viktig for LO ifht forhandlinger
om videreføring av avtalen som skulle begynne i slutten av 2009.
Det ble satt ned en arbeidsgruppe for spørreundersøkelsen og videreføring av avtalen, som skulle se på
omfang og virkemidler.
Det var møte i referansegruppen 20. januar 2009.
Forbundet har meldt forfall på grunn av møte i det
sentrale arbeidsutvalget i forbundet.
På møte 23. april fikk referansegruppen en oversikt
over svarene. Det var totalt 2800 som hadde svart,
hvorav 2000 jobbet i en IA-bedrift. 600 jobbet ikke i
en IA-bedrift og 200 visste ikke om de gjorde det.
Funnene ble sendt ut til regiontillitsvalgte, KRUS, KITT
og enhetslederforeningen til orientering.
Referansegruppen var klar på at det var viktig at det
ble fremforhandlet en ny IA-avtale i 2009.
Den 22. oktober var det møte i referansegruppen i LO.
Forbundet sendte følgende rapport i forkant av
møtet: « Forbundet har ikke en egen satsing på IAarbeidet sentralt. Vi har fortsatt et fokus på sykefraværet som er i kriminalomsorgen og som er ganske
høyt. Dette blir tatt opp med departementet i det
sentrale arbeidsmiljøutvalget og fokuset fremover blir
å få ut informasjon om hvor mye av det som er
arbeidsrelatert. Det er ikke mulig å få svar på pr. dags
dato.
Forbundet har etterlyst fokus på de ansattes arbeidssituasjon og fremover legger forbundet opp til at det
skal bli et enda større trøkk fra forbundet på at
arbeidsgiver må sette de tilsatte på dagsorden. Det vil
71
da være naturlig at også spørsmålet om hvordan IAarbeidet virker ute. Bl.a. er det mange i kriminalomsorgen som går turnus og spørsmålet er hvordan en
tilrettelegger arbeidet for de som sliter. Spesielt i tider
da driftsbudsjettene på enhetene er veldig stramme.»
11. Kriminalomsorgen –
faglige spørsmål
11.1. Samarbeid med politiske myndigheter
Forbundet har også i denne perioden lagt vekt på god
kontakt med politiske myndigheter. Det har vært flere
møter med justispolitikere på Stortinget fra de fleste
politiske partiene, og et par-tre møter med politisk
ledelse i JD. Nærmere om dette i avsnittet under.
11.1.1. Møter med politisk ledelse
I 2008 opplyste justisminister Storberget at han
hadde behov for flere og hyppigere møte med NFF i
2009 enn det som hadde vært tilfelle i 2008. Begrunnelsen var bl.a. at det var nødvendig med god kontakt
i arbeidet med oppfølgingen av stortingsmelding nr
37. I ettertid må en konstantere at det i 2009 ble
færre møter og mindre kontakt med statsråden enn
på lang tid. Det faglig/politiske samarbeidet var inn
mot stortingsvalget i 2009 på et lavmål og kommunikasjonen foregikk i for stor grad gjennom media. Det
var i alt to møter mellom NFF og Storberget i 2009.
11.1.2. Faglig/politisk regnskap
Bakgrunn for faglig/politisk regnskap
Etter stortingsvalget i 2005 var det klart at det ville bli
en flertallsregjering bestående av de rød-grønne partiene. Den 15. september 2005 skrev forbundet brev
til Arbeiderpartiet med følgende innhold:
«KRIMINALOMSORGSPOLITIKK
Forbundet gratulerer med valgresultatet. Kriminalomsorgen er et lite område som ikke fikk særlig omtale i
valgkampen. Når kriminalpolitikk blir debattert blir det
stort sett snakk om mer politi og lengre straffer.
Viktigere for oss enn slike debatter blir derfor innholdet ide politiske vedtakene om kriminalomsorgen fra
den nye regjeringen og fra Stortinget. Vi ber om en ny
72
kurs for kriminalomsorgen. I dokumentet «Tiltak som
skal bidra til å bedre resultatoppnåelsen i kriminalomsorgen» er det lagt til rette for en slik ny kurs.
Utvalget anbefaler i fem punkter følgende:
«For å løse den akutte krisen i kriminalomsorgen må
det bevilges 300 millioner kroner mer til drift i løpet
av de neste to årene.
For å løse soningskøen må det bygges 400 fengselsplasser. Dette bør skje ved utvidelse av kapasiteten
ved eksisterende fengsler samt bygging av nytt fengsel i Halden og Bergen.
Bruken av samfunnsstraff bør utvides. Norge bør ha
som ambisjon å bruke alternative soningsformer i like
stort omfang som andre nordiske land.
En utvidelse av soningskapasiteten, både ved økning i
antall fengselsplasser og alternative soningsformer,
må følges opp med bevilgninger til drift i tråd med
ambisjonene i stortingsmeldingen om kriminalomsorgen og straffegjennomføringsloven. Utvalget finner
det vanskelig å anslå eksakt antall kroner, men bevilgninger opp mot en milliard vil være et godt anslag.
Ved utvidet soningskapasitet, kreves utdannelse av
flere fengselsbetjenter. Antall studieplasser ved KRUS
må økes. En utarbeidelse av bemanningsnorm for kriminalomsorgen vil tall feste hvor stor en slik utvidelse
må være.»
Kriminalomsorgen er stemoderlig behandlet. Vi setter
vår lit til at den nye regjeringen vil sette kriminalomsorgen noe lenger frem på prioriteringslisten enn det
Bondevik-regjeringen har gjort. Vi legger det vedlagte
dokumentet til grunn for videre arbeid og samarbeid.
På et senere tidspunkt kan det være hensiktsmessig å
revidere dette dokumentet.
I den grad justispolitikken skal inn i det politiske dokumentet som det skal forhandles om på Soria Moria er
det viktig for oss å understreke kriminalomsorgens
plass i straffesakskjeden.
Den nye regjeringen bør gi et signal om en ny kurs for
kriminalomsorgen.
En ny kurs som bl.a. sørger for at soningskøen på
2600 personer blir avviklet, at det blir lagt frem en
plan for bygging av nye fengselsplasser.
De ansattes arbeidsmiljø har blitt skadelidende i de
siste fire årene og som det fremgår ovenfor er det
behov for flere personalpolitiske tiltak. Mye skal gjøres i løpet av de neste fire årene og arbeidet må
begynne nå.
Vi ser frem til samarbeid og ønsker lykke til i forhandlingene.»
Brevet omtaler kun noen av de saker hvor forbundet
hadde forventninger til den nye regjeringen. I perioden som har gått har forbundet fremmet en rekke
forslag og krav innefor områder som har betydning
for forbundets medlemmer og for kriminalomsorgen
som helhet.
Administrasjonen har - på bakgrunn av erfaringer
gjort i tidsrommet fra landsmøtet i 2006 og fram til
dags dato- laget et fagligpolitisk regnskap. Dokumentet inneholder en analyse over hvor langt forbundet
har kommet i arbeidet med de viktigste sakene. Dette
gjelder saker hvor forbundet har vært avhengig av
politiske vedtak eller av politisk vilje for nå fram.
Dokumentet har følgende ordlyd:
«Faglig/politisk regnskap fra NFF
Forbundet knyttet store forventninger til regjeringen
Stoltenberg etter regjeringsskiftet i 2005. Etter mange
år under skiftende regjeringer hadde forbundet håp
om at den nye regjeringen skulle ta fatt på de mange
utfordringer som kriminalomsorgen sto ovenfor og
som ingen regjering og intet stortingsflertall hadde
vært villige til å gå inn i. Dette var utfordringer som
forbundet og Arbeiderpartiet var enige om; i et felles
dokument utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående
av NFFs forbundsleder, LO og Arbeiderpartiets justispolitikere er utfordringene listet opp. Arbeidsgruppen
var enig om at en kriminalomsorg slik den ble beskrevet i dette dokumentet, ville gi ansatte gode arbeidsforhold, innsatte større sjanser til å klare å leve et liv
uten kriminalitet, og derigjennom; et tryggere samfunn for alle.
Dokumentet ble utarbeidet da Arbeiderpartiet var i
opposisjon. Ved regjeringsskiftet i 2005 så forbundet
for seg en styrking av kriminalomsorgen med flere
ansatte og styrket kompetanse hos disse. Arbeiderpartiet var i posisjon, og ikke bare det; de hadde statsministeren og justisministeren i en flertallsregjering.
Denne regjeringsperioden er snart over og det er
mulig for NFF å gjøre opp status. Er forholdene for
kriminalomsorgens ansatte blitt forbedret? Er forutsetningene og de ansattes muligheter for faglig jobbutførelse bedret? Svaret på disse spørsmålene vil
danne grunnlag for om vi ut fra en vurdering av de
personalmessige forhold er tjent med en ny periode
med Ap-regjering.
Vi er nødt til å forutsette at justisminister Storberget
etter fire år etterlater kriminalomsorgen i den stand
han mener den bør være og at han har gjort de prioriteringer og politiske valg han mener var riktige. Han
og regjeringen må bedømmes ut fra hva de har gjort,
IKKE hva de hadde ønsket å gjøre. Det er naturlig fordi
regjeringen ville fått vedtatt alle forslag de hadde
forelagt Stortinget. Derfor må Storberget fullt ut ta
ansvar for situasjonen i kriminalomsorgen slik den
fortoner seg sett fra de ansattes side i august 2009.
Situasjonen i kriminalomsorgen er slik regjeringen
ønsker den skal være.
Men situasjonen er IKKE slik de ansatte ønsker den
skal være. NFF er skuffet over den rød-grønne regjeringens innsats for å gjøre kriminalomsorgen i stand
til å løse sine oppgaver. Det skyldes først og fremst at
regjeringen har glemt de ansatte og deres rammebetingelser.
Som det eneste LO-forbundet som kun organiserer
ansatte i kriminalomsorgen var det grunn til å tro at
samarbeidet og kontakten med Storberget skulle være
tett og godt, særlig ut fra tradisjonene i det faglig/
politiske samarbeidet. Forbundet har meget gode
kunnskaper om etaten og har tett kontakt med
ansatte som arbeider med innsatte og klienter. Vi
hadde også grunn til å tro at samarbeidet ville bli godt
fordi Storberget sjøl mange ganger har sagt at han
var avhengig av samarbeid med NFF dersom han
skulle få tatt de rette grepene og gjort de rette prioriteringene. Sett fra vårt ståsted har samarbeidet med
73
politisk ledelse vært preget av uttalte gode intensjoner og lovnader uten at forbundet har blitt hørt i de
sakene som for oss er viktige. Og for NFF – som er en
interesseorganisasjon for ansatte og dere vilkår – er
det naturlig å forvente å bli hørt av en sosialdemokratisk statsråd, i alle fall i kraft av det faglig-politiske
samarbeidet mellom LO og Ap. Vi påstår at veien fra
oktober 2005 til i dag er brolagt med løfter og gode
intensjoner, men på de områdene som er viktige for
NFF er vi like langt som vi var høsten 2005. Nettopp
fordi det er en flertallsregjering og en Ap-statsråd,
blir dette veldig tungt å registrere.
- NFF har i mange år kjempet for en treårig høgskole
for kriminalomsorgen. NFF har hatt LO og arbeidsgiversiden på sin side i denne kampen. Men LO og NFF
er ikke blitt hørt av regjeringen. Etterutdanningen for
ansatte har vært under planlegging, men er utsatt og
nedprioritert. Ansatte har ingen systematisk etterutdanning, noe som er kritisk all den tid de arbeider tett
med mennesker.
- NFF har i mange år vist til at kriminalomsorgen har
en bemanningskrise. Situasjonen i løpet av perioden
har blitt verre, ikke bedre, bl.a. fordi bemanningen er
den samme og oppgavene har økt kraftig.
- Regjeringen etablerer fengsel for barn (15 til 18 år)
til tross for at forbundet har advart mot dette.
- Regjeringen oppretter nye soningsplasser som forbundet har vært imot, uten tilstrekkelig bemanning
og med mangelfull finansiering. Eksempler på dette
er fengslene i Fauske og Evje og barnefengselet ved
Bjørgvin fengsel. Forbundet har advart mot dette,
men blir ikke hørt.
- Forbundet har støttet prøveprosjektet med soning
med elektronisk kontroll og satte som klare krav at
den faglige oppfølgningen av de domfelte må være
tett og god. Dette forutsetter nok ressurser. Forbundet har ved flere anledninger tatt opp at det er for
knappe ressurser i prosjektet til at de ansatte får
gode arbeidsforhold (turnuser) og til at de kan følge
opp de domfelte på en faglig god måte. Storberget
har sagt at han ønsker at ordningen skal bli landsomfattende. NFF sier nei til dette dersom ikke
soningsformen finansieres fullt ut.
74
- NFF har krevd styrking av driftsbudsjettene til
fengslene og friomsorgskontorene. Kun ved statsbudsjettet for 2008 ble driftsbudsjettene øket (20
mill. kr fordelt på 70 enheter i landet og 14 mill til
friomsorgen i 2007 grunnet økning i antall samfunnsstraffdommer). Situasjonen i dag er verre enn
noen gang. NFF har ikke blitt hørt.
- Regjeringen har hatt fokus på innsattes forhold,
men har bortimot oversett vilkårene for ansatte.
Dette kommer tydelig fram i St.meld. 37 Straff som
virker. Forbundet har sluttet seg til de fleste forslagene i meldingen, men har pekt på viktige forutsetninger for å lykkes med oppfølgingen, noen av disse
er nevnt over. Justisministeren har oversett forbundets forslag. Dette medfører at ansatte i kriminalomsorgen etter hvert har fått mindre tro på at målsettingene lar seg gjennomføre. Det kan også
nevnes at justisministeren sjøl har gitt uttrykk for
behovet for et nært samarbeid med organisasjonene
i arbeidet med oppfølgingen av stortingsmeldingen.
Dette har ikke forbundet sett mye til.
Forbundet har i perioden hatt flere møter med justispolitikere fra alle partier på Stortinget. Vår erfaring er
at det er lite støtte å hente blant regjeringspartienes
stortingsrepresentanter fordi disse i de fleste saker
støtter statsråden. Dette tyder på et godt samarbeid
mellom politisk ledelse i departementet og stortingsgruppen, men sett fra vår side er det ikke særlig
demokratisk. For et LO-forbund er det underlig å
måtte registrere større lydhørhet hos Høyre og FrP for
våre hjertesaker.
NFF har ved flere anledninger gitt støtte til regjeringens kriminalpolitikk og til det verdisyn som ligger bak
politikken. Humanisme og rettssikkerhet er to viktige
begreper denne bygger på. Normalitetsprinsippet
betyr at innsatte skal ha de samme rettigheter som
andre, men også at de skal stilles krav til – de skal vise
vilje til endring av et liv i kriminalitet. Og ikke minst;
kriminalomsorgen skal være kunnskaps- og forskningsbasert. Dette er riktig og vil bringe kriminalomsorgen langt framover, og som sagt; NFF har gitt
støtte til forslagene og vi tror Storberget har satt pris
og har hatt nytte av støtten. Samtidig har vi hevdet at
for og lykkes må flere forutsetninger imøtekommes,
ikke minst hva gjelder ressurssituasjonen, kompetanse
og organisering av kriminalomsorgen. Da lukker både
statsråden og justispolitikerne på Stortinget øyne og
ører.
Et eksempel belyser situasjonen: Storberget sier at kriminalomsorgen skal være kunnskapsbasert. Han kjenner til – og har kunnskap om Arbeidstilsynets rapport
«Trygg kriminalomsorg» hvor det flere steder går fram
at det er en kraftig ubalanse mellom pålagte oppgaver
og bemanning. Lite eller ingenting har blitt gjort for å
rette opp i ubalansen. Så fremmes stortingsmeldingen
«Straff som virker» hvor det framgår at oppgavene
øker, og så toppes det hele av at ekspedisjonssjefen
sier at kriminalomsorgen skal operere med de samme
økonomiske rammer også i framtiden. Dette er det
motsatte av en kunnskapsbasert drift, det er kunnskapsløst. Eller er det slik at Storberget kun vil følge
opp den kunnskap som ikke koster noe? I så fall vil
hans viktigste innsats for kriminalomsorgen – stortingsmeldingen om den framtidige kriminalomsorgen
– bli en flopp og kriminalomsorgen vil aldri kunne leve
opp til sin egen visjon: En aktiv kriminalomsorg – et
tryggere samfunn.
Det er frustrerende for forbundet å oppleve at en
arbeiderpartistatsråd velger å se bort fra de sakene
som for våre medlemmer er svært viktige. Det gjelder
både bemanningen i fengslene og friomsorgen samt
utfordringene som arbeidsdriften står ovenfor. Frustrasjonen hos de ansatte har økt. Samtidig registrerer
vi at mye av Storbergets oppmerksomhet har vært
rettet mot Politiets Fellesforbund. Nå har han riktignok ikke valgt dette sjøl, han kunne sikkert klart seg
like godt uten hvis han fikk velge. Fengselsbetjentene
har imidlertid mange av de samme utfordringene som
politiet sliter med, vi har pekt på disse og ikke blitt
hørt. NFF har trodd at dialog og samarbeid ville føre
fram. Det som imidlertid ser ut til å føre fram er
metoder Storberget kaller for udemokratiske og til
dels ulovlige (politiaksjonen). For NFF er dette en erfaring vi må ta med oss i framtiden, men forbundet
understreker at vi også i framtiden vil opptre ansvarlig
og selvsagt benytte kun lovlige virkemidler.
Når det gjelder hovedlinjene i kriminalpolitikken er alle
realistiske alternativer til den sittende regjeringen ikke
bedre, men adskillig verre. For eks. vil en FrP-dominert
regjering for kriminalomsorgen bety et tilbakeskritt til
60- og 70 tallets fangebehandling. Det vil skape mer
kriminalitet. Men på de områder som dette brevet tar
opp, nemlig de ansattes forhold, så kan vi kun registrere at den rød-grønne regjering på langt nær har
innfridd forbundets berettigede forventninger.”
Dokumentet ble overlevert justisminister Knut Storberget i møte den 20. august. Han ble gjort oppmerksom på at dokumentet kan bli offentliggjort.
Etter dette ble klima kjøligere og Storberget hadde
liten kontakt med NFF. I forbindelse med overfallet på
en tjenestemann i Horten fengsel, forlangte forbundet
like før stortingsvalget i alt 15 stillinger for å styrke
sikkerheten i de minste fengslene. Kravet ble imøtekommet av Storberget. Forbundet fant – etter en helhetsvurdering – det som ikke formålstjenelig å offentliggjøre det faglig/politiske regnskapet. Det ble
imidlertid overlevert til LO og til forbundets organisasjonsledd.
11.2. Samarbeid med kriminalomsorgen
11.2.1 Generelt
Samarbeidet mellom organisasjonene og KSF må
anses å være nært og det preges av tillit mellom partene. Det er imidlertid som tidligere for lang saksbehandlingstid i KSF. Dessuten er det tydelig for NFF at
KSF setter av for lite ressurser til partssamarbeidet
noe som gjør det vanskelig å komme videre i mange
saker.
Nedenfor tas inn referat fra evalueringsmøte om
partssamarbeidet i kriminalomsorgen den 9. juni
2009.
«REFERAT FRA EVALUERINGSMØTE AV PARTSSAMARBEIDET I KRIMINALOMSORGEN DEN 9. JUNI 2009 JF
HOVEDAVTALEN § 1 NR 11
1. KSFs syn på partssamarbeidet:
Møtet ble innledet av ekspedisjonssjef Marianne Vollan som fremhevet enkelte suksessfaktorer for et godt
partssamarbeid. Deretter så KSF på sin egen utøvelse
av partssamarbeidet med et kritisk blikk. Det er viktig
å få organisasjonene på banen så tidlig som mulig i
ulike prosesser. KSF ser verdien av å få utarbeidet
klare mandater, men samtidig må det være forståelse
for at man er en del av et politisk system, og at det
75
derfor kan oppstå endringer. Gode eksempel fra siste
års samarbeidsarenaer ble brukt for å illustrere partssamarbeid som har fungert godt, som for eksempel
husleieprosjektet, elektronisk kontroll, felles opplæring
osv. KSF ønsker mindre fokus på enkeltsaker og mer
fokus på linjene, også i de uformelle møtene organisasjonene har med statsråden. Hyppighet og innhold av
informasjonsmøtene og hvilket formål de skal tjene
ble også fremhevet som viktig i evalueringen.
2. NFFs synspunkter på partssamarbeidet:
NFF sluttet seg til KSFs selvkritiske momenter om tidlig involvering i ulike prosesser. NFF mener de kunne
ha bidratt mer positivt i kriminalomsorgen dersom
KSF hadde involvert organisasjonen tidligere. NFF er
enige i at prosjektet om elektronisk kontroll var vellykket. Organisasjonene ble tatt med som likeverdige
parter i dette prosjektet. I husleieprosjektet ble organisasjonen først involvert når det var blitt bestemt
hvordan prosjektet skulle organiseres, men samarbeidet fungerte bedre etter hvert.
NFF ønsker flere informasjonsmøter med oppfølgingen av stortingsmeldingen som et fast punkt på dagsordenen.
NFF er uenig i at det tas unødige omkamper. Man må
kunne gi varsel om uryddige prosesser uten at dette
betegnes som en omkamp. Organisasjonen har notert
seg KSF ønsker om mindre enkeltsaksfokusering, men
vil ikke garantere at de vil unnlate å løfte enkeltsaker
inn i de uformelle møtene med statsråden når behovet er tilstede.
3. KYs synspunkter på partssamarbeidet:
KY ønsker seg en bedre ryddighet mellom politiske
beslutninger og departementale beslutninger. Det bør
avklares på informasjonsmøtene, om hva som er gjenstand for forhandling og ikke, slik at alle har en felles
virkelighetsforståelse. KY ønsker å avklare hvilket
handlingsrom partene har i en sak slik at man på
informasjonsmøter avtaler videre fremdrift i forhold
til hovedavtalen. Prosessen rundt elektronisk kontroll
blir fremhevet som et eksempel til etterfølgelse.
KY ønsker informasjon om politiske beslutninger så
tidlig som mulig slik at de kan få et bedre eierforhold
til sakene. Konsekvensene av politiske beslutninger,
76
oppfølging og på hvilket nivå oppfølgingene skal skje
bør avklares.
KY påpeker at det ofte er et mangelfullt saksgrunnlag
forut for møter mellom partene. KY ser at de selv
bidrar til dette ved at de fremskynder møter osv, men
dette kan også bli bedre.
KY er enig i at regionale saker skal behandles i det
regionale leddet, men KSF som etatsleder, må akseptere at organisasjonene forventer uformell dialog for
å få ryddighet i prosessene.
4. HVOs synspunkter på partssamarbeidet:
HVO er fornøyd med å bli tatt med på informasjonsmøtene som observatør. Hun ønsker også å få delta
på drøftings- og forhandlingsmøter.
5. Evaluering av informasjonsmøtene:
Organisasjonene mener at informasjonsmøtene bør
holdes like hyppig som ekspedisjonsjefsmøtene.
Fast punkt på dagsordenen må være økonomi - kvartalsvis og tertialrapporter, oppfølging av Stortingsmelding 37 og nytt fra departementet.
Organisasjonene ønsker å øke hyppigheten av informasjonsmøtene til en gang i måneden, men med unntak av sommermånedene. To timer avsettes til
møtene. Samarbeidsmøte og evalueringsmøte vil bli
holdt i januar i forbindelse med budsjettet.
Konklusjon: KSF skal sende ut høstens møteplan til
organisasjonene så raskt som mulig.
6. Prioriteringer av presserende saker:
Organisasjonene etterlyser tilbakemelding fra KSF på
henvendelser om at de er mottatt og hvilke saksbehandlere som har fått sakene tildelt. Det er mange
restanser som ligger i KSF, men det er hovedsakelig
ikke enkeltsaker, mener NFF. Dersom KSF er uenige i at
saken skal behandles i KSF, så forventer organisasjonene at det gis en rask tilbakemelding på dette.
Listen over liggende restansesaker ble gjennomgått av
saksbehandler og organisasjonene. Man ble enige om
at KSF sender ut en e-post hvor organisasjonene kan
vise hvordan de prioriterer mellom restansene. KSF
kan ikke love at prioriteringene følges, men det kan
være en intensjon om å forsøke å få løst de høyest
prioriterte sakene først.
Konklusjon: KSF skal sender ut en e-post med en liste
over ulike restanser som ligger i KSF knyttet til personalfeltet. Organisasjonene kan returnere listen hvor
det fremgår hvordan de prioriterer mellom de ulike
restansene som ligger i KSF.
7. Opplæring høsten 2009
Opplæring i medhold av hovedavtalen fastsettes til 8.
og 9. oktober 2009. Opplæringen vil denne gang bare
omfatte de sentrale partene i kriminalomsorgen. KSF
vil sende ut en formell forespørsel på e-post over
hvilket innhold organisasjonene ønsker skal være med
i opplæringen.
Konklusjon: KSF skal sende ut en formell forespørsel
på e-post over hvilket innhold organisasjonene ønsker
skal være med i opplæringen».
11.2.2. Samarbeidsutvalg til St. melding nr
37
Det ble i perioden besluttet å opprette et samarbeidsutvalg knyttet opp i mot Stortingsmelding nr.37
(2007-2008). Forbundslederen skal sitte i utvalget.
Utvalget hovedoppgave er å gi råd om personalmessige spørsmål som oppstår i forbindelse ed oppfølging
av Stortingemelding nr.37(2007-2008).
Utvalget skal også sørge for oppfølging av
* bemanningsrapport inkl. bemanningsanalyse
* Kompetansekartlegging og utredning av fremtidig
kompetansebehov
Forbundet mottok 15. november 2009 følgende
utkast til mandat og sammensetning:
«Bakgrunn, hensikt og mål
Stortingsmelding nr. 37 (2007-08) Straff som virker
legger føringer for endringer av straffegjennomføringen, både mht innhold, oppfølging av den domfelte,
struktur og organisering. Det er nedsatt arbeidsgrupper og prosjekter med ulik partssammensetning med
utredningsmandater innenfor områder som vil ha personellmessige konsekvenser for etaten, blant annet
innenfor personalforvaltning, kompetanse, ledelse og
kultur. De nevnte gruppenes arbeider vil i variert grad
innebære utredninger av personalmessige utfordringer for etaten.
Det er besluttet å gjennomføre en bemanningsanalyse, vedlagt utkast til mandat. Knyttet til dette arbeidet skal kriminalomsorgens kompetansesammensetning og framtidige kompetansebehov også utredes.
Det kan videre være aktuelt å igangsette ytterligere
arbeidsprosesser for å utrede konsekvenser innenfor
personalområdet, blant annet innenfor strategisk
arbeid, reglementsutvikling, administrative ordninger
med mer.
Mangfoldet av pågående utredningsarbeid og forestående utfordringer innenfor HR -området nødvendiggjør et partssammensatt samarbeidsutvalg med
representanter fra toppledelse og forbundsledelse.
Samarbeidsutvalgets oppgave
Samarbeidsutvalgets hovedoppgave er å gi råd om
personalmessige spørsmål som oppstår i forbindelse
med oppfølgning av Stortingsmelding nr. 37 (200708).
Samarbeidsutvalget skal også sørge for oppfølging av
• Bemanningsrapport inkl. bemanningsanalyse
• Kompetansekartlegging og utredning av framtidig
kompetansebehov
Samarbeidsutvalget kan diskutere samtlige arbeidsgruppers og prosjekters del- og sluttrapporter i forhold til personalmessige områder, og gir sin innstilling
om oppfølging av dette enten ved nedsettelse av
ytterligere arbeidsgrupper eller prosjekter, eller ved å
legge oppgaver til linjen.
Samarbeidsutvalget gir råd til ekspedisjonssjefen i
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.
Sammensetning
Prosjektleder Jan-Erik Sandlie, KSF (leder)
Unni Gunnes, avdelingsdirektør KSF
Harald Føsker, direktør KRUS
Ellinor Houm, direktør region øst
Alf Raaum, direktør region nordøst
Trygve Fosse, assisterende direktør region sørvest
Idar Sylta, assisterende direktør region vest
Geir Bjørkli, forbundsleder NFF
Knut Are Svenkerud, forbundsleder KY
Karl Karlsen, Akademikerne
Jorunn Solgård, Unio
Mette Salicath, Hovedverneombud
Cilje Alexandersen, seniorrådgiver KSF (sekretær)
Deltakelse i samarbeidsutvalget er personlig, og det
benyttes ikke vararepresentanter.
77
Varighet
Samarbeidsutvalget nedsettes snarest, og avvikles
etter beslutning av ekspedisjonssjefen.»
Det ble ikke avholdt møter i samarbeidsutvalget i
2009.
11.2.3. Forbundets krav om økt fokus på
ansatte
Forbundet skrev brev datert 10. juni til KSF med overskriften «NFF krever økt fokus på ansatte i kriminalomsorgen.» Brevet tar opp en rekke forhold som i sum
viser det forbundet mener er manglende fokus på
personalet i kriminalomsorgen. Brevet lød slik:
«NFF KREVER ØKT FOKUS PÅ ANSATTE I KRIMINALOMSORGEN
Vi viser til brev datert 11. mai hvor KSF ensidig har
trukket den konklusjon at det ikke anses «hensiktsmessig å implementere» produktet av partenes felles
arbeid med utvikling av en personalstrategi. NFF har
ikke vurdert dette ennå - vi vil komme tilbake til
spørsmålet på et senere tidspunkt – men vi vil i denne
omgang nøye oss med å gi uttrykk for at vi hadde sett
det som naturlig at spørsmålet var blitt forelagt partene før KSF tok denne beslutningen.
KSF sin beslutning er den direkte foranledningen til
dette brevet. Etter vår oppfatning fyller den ut et
mønster vi har sett avtegne seg over tid, nemlig en
nedprioritering av de saksområder som direkte berører
kriminalomsorgens ansatte. Forbundet har tidligere
gitt uttrykk for bekymring vedrørende dette, senest
ved skifte av ekspedisjonssjef hvor vi ga uttrykk for at
personalområdet måtte få adskillig større fokus enn
under tidligere ledelse.
NFF er en tjenestemannsorganisasjon og våre hovedoppgaver knytter seg til ansattes sosiale, økonomiske
og faglige forhold. Vi antar KSF har registrert at forbundet har økt sin fokus på kvalitet i straffegjennomføringen, samt at vi også legger ned betydelige ressurser for utvikling i kriminalomsorgen. Det er fordi
Innholdet i straffegjennomføringen og ansatte faglige
interesser henger sammen, og fordi NFF har tro på
kriminalomsorgens muligheter for å nå vår felles målsetting; et tryggere samfunn.
78
Vår bekymring er knyttet til to forhold:
• De ansattes muligheter innenfor gitte rammer til å
nå målsettingene og samtidig opprettholde et forsvarlig og trygt arbeidsmiljø, god trivsel og utvikling i jobben
• Etatsledelsens (også politisk ledelse) mangel på
strategier og langsiktig planlegging på personalområdet, samt manglende fokus på og initiativ til
utvikling av vår viktigste ressurs; personalet.
Det er forbausende for oss å registrere at NFF synes å
være alene om å forstå sammenhengen mellom på
den ene side kriminalomsorgens muligheter for
måloppnåelse og, på den annen side de ansattes kompetanse, antall ansatte, ansattes motivasjon og ansattes lønns- og arbeidsforhold. Når vi sier det så sterkt
er det fordi dette er områder som - sett fra vårt
ståsted - ser ut til å være overlatt til tjenestemannsorganisasjonene. Vi skal nedenfor gi eksempler på
saker som har fått dette inntrykket til å feste seg, men
først:
NFF krever en endring og vi ønsker å være tydelig: Vi
hevder at forbundets medlemmer er avhengig av å se
et sterkt engasjement og en oppriktig interesse for
personalfeltet fra KSFs side dersom de fortsatt skal ha
tro på kriminalomsorgen muligheter for å nå målene
slik de framgår av bl.a. stortingsmelding 37. NFF krever
en endring som bl.a. sikrer de forutsetninger som er
nødvendige for en vellykket implementering av meldingen.
Kriminalomsorgen har utarbeidet flere strategier i de
senere år.
Følgende kan nevnes:
Strategi for faglig virksomhet i kriminalomsorgen
2004-2007.
Kriminalomsorgens kommunikasjonsstrategi 20062007
Kriminalomsorgens strategi for IKT i perioden 20052008
Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 20052008
Kriminalomsorgens enhetsstrukturstrategi 2006-2010
Kriminalomsorgens sikkerhetsstrategi 2006-2010
Kriminalomsorgens russtrategi 2008-2011
Vi er nå blitt kjent med at KSF har utarbeidet mandat
for flere arbeidsgrupper som skal arbeide med implementeringen, vi nevner her:
Tolketjeneste for innsatte
Kapasitetsplan inkludert enhetsstruktur
samisk språklige innsattes forhold
Implementering av tilbakeføringsgarantien
Lovendringer
Kartlegging av innsatte
Forbundet har ikke så langt fått anledning til å uttale
seg om valg av tema eller om innholdet i mandatene,
vi antar at vi vil få anledning til å gjøre dette.
Vi registrerer at det ikke er laget eller under utarbeidelse strategier som retter seg mot personalet, dvs
hvor den ansatte er målgruppen. Selvsagt berører det
meste av det ovenstående de ansattes arbeidssituasjon, men det er med utgangspunkt i innsatte/klienten
forhold og behov. Personalstrategien rettet seg
direkte mot ansatte, men den er besluttet lagt bort.
Fra forbundets side var det et gammelt krav som ble
innfridd når SAK i 2007 vedtok å be KSF om å utarbeide bemanningsanalyse for kriminalomsorgen.
Siden formålet med analysen var å avdekke forholdet
mellom bemanning og oppgaver, var dette prosjektet
svært viktig for kriminalomsorgen. Resultatet vil legge
grunnlag for politiske beslutninger, som igjen vil gjøre
etaten bedre i stand til å nå sine mål. Arbeidet har
imidlertid hatt svært liten framdrift og er vel på det
nærmeste stoppet opp. SAK har som kjent vedtatt å gi
utsettelse for iverksetting av piloten til 1.6.09. Fristen
er etter dette utsatt nok en gang, denne gang ut året.
Bemanningsanalysen er, slik vi ser det, nedprioritert til
fordel for bl.a. overnevnte satsningsområder.
Behov for etterutdanning for fengsels- og friomsorgsansatte er erkjent av alle parter. Jfr drøftingsreferatet fra møte om KRUS- katalogen for 2008 skal
etterutdanning tilbys fra høsten 2008. Det skjedde
ikke. Partene ble så enige om at en pilot for etterutdanningen skulle starte opp høsten 2009. Vi registrerer nå at piloten står i fare for nok en gang å bli
utsatt. Forbundet har ikke mottatt noen informasjon
om saken fra KSF eller KRUS, men vi er kjent med at
KRUS vurderer utsettelse pga ressurssituasjonen. Vi
har i brev til KSF advart mot utsettelse, men frykter vi
ikke blir hørt. Vårt spørsmål er om NFF er alene om å
se at tjenestemennenes kompetanse må styrkes for å
kunne nå kriminalomsorgens mål.
NFF registrerer at etaten forsøker å løse kompetansebehovet og mangelen på fengselsbetjenter ved å tilsette miljøterapeuter med høgskoleutdanning i det
som hittil har vært fengselsbetjentstillinger. Forbundet ønsker ikke en slik løsning, vi ønsker tilført kompetanse til fengselsbetjentene og nok fagutdannede
fengselsbetjenter slik at de kan utføre sitt eget arbeid.
NFF ble ikke hørt i vårt krav om høgskoleutdanning, vi
ber om å bli hørt i vårt krav om at etterutdanning etableres i år.
Vår påstand er at etaten har en bemanningskrise. Uten
en bemanningsøkning i friomsorgen og i fengslene vil
kriminalomsorgen ikke nå sine målsettinger. Det er et
faktum at NFF har kjempet for styrket bemanning i
mange år. Vi vil påstå at KSF ikke har tatt bemanningsspørsmålet alvorlig nok. Vi spør hvordan KSF kan
godkjenne drift av enheter som er så dårlig bemannet
at de sikkerhetsmessig er på grensen av det forsvarlige, og at de i forhold til soningsinnhold er langt
under uttalte målsettinger. Eksempler på slike nye
enheter er avdeling Evje og avdeling Fauske, samt EK
prosjektet. Vi etterlyser KSF oppmerksomhet og engasjement på området.
Vi viser til Arbeidstilsynets rapport Trygg kriminalomsorg og partenes felles arbeid for å etterkomme de
pålegg og merknader som framkommer i rapporten.
Det er vår oppfatning at KSF har arbeidet godt med
oppfølgingen. Når vi likevel nevner saken i denne
sammenheng skyldes det følgende: Arbeidstilsynet
peker flere steder i rapporten på ubalansen mellom
bemanning og oppgaver, dvs bemanningen er ikke tilstrekkelig for å utføre de oppgaver som er pålagte, i
alle fall dersom kvaliteten i det faglige arbeidet skal
være høy. Kontaktbetjentordningen er et eksempel på
dette; vi vet, og vi antar KSF også er klar over at det i
mange fengsler er mye å hente når det gjelder kvaliteten i kontaktbetjentarbeidet. Dette skyldes bl.a. for
liten bemanning.
NFF ber om å bli tatt på alvor når vi hevder at våre
interesser er en kriminalomsorg som blir satt i bedre
stand til å løse sine oppgaver. Forutsetningen for å
lykkes er motiverte ansatte. Ansatte blir ikke motiverte av å bli nedprioriterte samtidig som oppgavene
øker i kompleksitet og antall.
79
For å tydeliggjøre vårt budskap vil vi gi eksempler på
områder som ville hatt motiverende effekt dersom
KSF hadde prioritert sakene:
• Strategi for styrket rekruttering til kriminalomsorgen (herunder lønn)
• Handlingsplan for økt trivsel og bedre arbeidsmiljø
• Seniorpolitikk i kriminalomsorgen
• Strategi for likestilling i kriminalomsorgen
• Strategi for arbeidstidsordninger som gir redusert
sykefravær
• Strategi for etter- og videreutdanning av kriminalomsorgens personale.
NFF ønsker som nevnt en endring. Vi ber om å bli innkalt til møte hvor ekspedisjonssjefen og øvrig etatsledelse deltar.»
Brevet ble ikke besvart, men det ble avholdt møter
med KSF hvor situasjonen ble drøftet. Videre ble saken
tema på møte med politisk ledelse høsten 2009.
11.2.4. Informasjonsmøter med KSF
Referat fra informasjonsmøte med tjenestemannsorganisasjonene i kriminalomsorgen 17. april 2009.
«Gjensidige forventninger og bidrag
Fordi dette var Marianne Vollans første informasjonsmøte med tjenestemannsorganisasjonene, ble første
del av møtet brukt til å klargjøre hvilke forventninger
partene har til informasjonsmøtene og hvordan hver
enkelt kan bidra til at disse innfris.
Det var enighet om at møtene bør brukes til gjensidig
informasjonsutveksling om de store sakene, ikke
enkeltsaker. Organisasjonene etterlyste den årlige evalueringen av partssamarbeidet, som foreløpig ikke har
vært gjennomført på grunn av skifte av ekspedisjonssjef. I tillegg ønsket organisasjonen en gjennomgang
av de sakene som ligger hos KSF, både med tanke på
status og prioritering.
Ellers tok organisasjonene opp at partssamarbeidet er
en spesiell utfordring i de sakene politiske beslutninger er involvert.
I tillegg uttrykte NFF et ønske om å være med på fagutvikling, og da spesielt i forbindelse med arbeidet
med stortingsmeldingen.
80
KY påpekte at fire informasjonsmøter i året er for lite
med tanke på at det for tiden skjer mye. De ønsker
oftere møter og heller færre saker pr. møte.
Det var enighet om at det berammes et halvdagsmøte
før sommeren hvor partene evaluerer partssamarbeidet, legger planer for det videre samarbeidet og har
en gjennomgang av saker som ligger hos KSF. I tillegg
vil KSF arrangere en felles opplæring i hovedavtalen
for partene (både på sentralt og regionalt nivå) 3.
september.
Oppfølging av stortingsmeldingen (KSF)
KSF vil tilsette en prosjektleder som skal koordinere
oppfølgingsarbeidet av stortingsmeldingen. Det tas
sikte på å ha ansettelsen klar før sommeren. For å
sikre solid forankring og gode prosesser, vil det presiseres i mandatet at prosjektlederen skal sørge for
samarbeid med blant annet tjenestemannsorganisasjonene. Organisasjonene vil inviteres til å drøfte
mandatet.
En detaljert handlingsplan for oppfølgingsarbeidet vil
ikke være ferdig før etter sommeren. Den vil da drøftes med organisasjonene. Likevel er det besluttet at
noen oppgaver skal iverksettes umiddelbart, blant
annet et pilotprosjekt om kartlegging i kriminalomsorgen. Utkast til mandat vil bli sendt på høring.
Undersøkelse om medisinutdeling (NFF)
NFF informerte om at de har gjennomført en kartlegging om medisinutdeling i kriminalomsorgen, hvor
blant annet spørsmål om opplæring og ansvar mellom
kriminalomsorgen og helsesektoren belyses. NFF vil
oversende rapporten til KSF når den er ferdigstilt, med
anmodning om at KSF følger opp de problemene
undersøkelsen avdekker.
SHVO informerte om at hun stadig får henvendelser
angående medisinutdeling og understreket hvilke
konsekvenser feil på dette området kan medføre.
Beskyldninger fra innsatte mot ansatte (NFF)
Med utgangspunkt i en konkret sak etterlyste NFF
rutiner for hvordan beskyldninger fra innsatte mot
ansatte skal håndteres av kriminalomsorgen. SHVO
hevdet at det spesielt kan være problematisk i de
sakene hvor politiet er involvert.
KSF er ikke i utgangspunktet sikker på om rutiner vil
løse denne typen utfordringer og ønsker derfor å
kartlegge problemstillingen først.
Lokalisering av rusmestringsenheten ved
Ullersmo fengsel (NFF)
NFF uttrykte frustrasjon over at ledelsen ved Ullersmo
fengsel har brukt styringsretten og besluttet å legge
ned senioravdelingen for å etablere rusmestringsenheten.
KSF vil be Region nordøst om en orientering.
Sommerferieavvikling (NFF)
NFF etterspurte gode rutiner og planer for sommerferieavviklingen.
KSF informerte om at de ikke har vært fornøyd med
sommerferieavviklingen de siste årene. Derfor er det
sendt et brev til regionene hvor KSF ber om en oversikt over årets planer og regionenes vurdering av planene. Fristen gikk ut i dag (17. april), så situasjonen er
foreløpig ikke gjennomgått av KSF. NFF ba om å få en
oversikt over kartleggingen når den foreligger.
KY informerte om at de har sendt et brev til KSF hvor
de foreslår alternative måter å løse ferieproblematikken på, blant annet å redusere produksjonen.
disposisjon av ressurser og teknologi for organisasjonene sentralt, jf hovedavtalen. Spesielt etterspørres
tilgang til intranettet og ulike lisenser, som for eksempel Questback.
NFF informerte om at partene må lage en tilpassingsavtale i forhold til dette, jf. ny hovedavtale.
Omstillingsavtale (KY)
KY etterlyste status i arbeidet med en ny omstillingsavtale for kriminalomsorgen. De påpekte at det allerede drives omstillingsarbeid i etaten, som for eksempel sammenslåing av enheter. KY stilte spørsmål ved
hvilken avtale disse lokale omstillingsavtale har tatt
utgangspunkt i.
KSF informerte om at det skal lages en generell
omstillingsavtale som skal være utgangspunkt for
eventuell omstilling som måtte komme. KSF har foreløpig ingen konkrete planer for arbeidet, men vil
komme tilbake til saken.
Ansvarsforhold mellom sentralt, regionalt og
lokalt nivå (KY)
KY etterlyste en avklaring av KSFs rolle i saker partene
ikke klarer å løse på lokalt og/eller regionalt nivå.
KSF poengterte hvor viktig det er at saker løses der de
oppstår og på lavest mulig nivå.
Etablering av pendlerboliger
ved Ringerike fengsel (NFF)
NFF informerte om at de var meget fornøyde med at
det er etablert pendlerboliger ved Ringerike fengsel.
NFF foreslo å ta tema opp på opplæringsmøtet 3. september hvor regiondirektørene også er til stede. De
har en viktig rolle i flere av disse sakene.
Aspiranter og lønnsforhandlinger (NFF)
NFF ønsker å få aspirantene tilbake til lønnsplassering
i ramme og informerte om at LO-stat ønsker at KOA
tar dette opp med FAD.
SHVO understreket hvor viktig det er at lokalt og regionalt nivå har kompetanse til å løse disse sakene.
Det var enighet om å ta temaet opp på opplæringsmøtet 3. september.
KS1-prosessen ved Ullersmo fengsel (KY)
KY etterlyste status i arbeidet med KS1-prosessen ved
Ullersmo fengsel.
Karaktervitne (KY)
KY etterlyste retningslinjer for betjenter som blir innkalt som karaktervitne for en innsatt. Straffegjennomføringsloven har ingen retningslinjer for dette.
KSF vil spille problemstillingen inn til arbeidsgruppen
som skal utrede og fremme forslag om lovendringer
som er beskrevet i stortingsmeldingen.
KSF informerte om at rapporten ventes ferdigstilt i
neste uke (uke 17).
Tilgang på ressurser og teknologi (KY)
KY stilte spørsmål ved hva arbeidsgiver skal stille til
81
Omforent lønnsstatistikk (KY)
KY etterlyste KSFs initiativ til å utvikle en omforent
lønnsstatistikk.
KSF informerte om at det er opprettet en arbeidsgruppe som jobber med statistikk på personalfeltet,
deriblant lønnsstatistikk. KSF vil be arbeidsgruppen
prioritere arbeidet med lønnsstatistikker. KSF vil forelegge statistikken for organisasjonene når den er ferdig.
Bruk av ufaglærte (KY)
KY anmodet KSF om å foreta en opprydding i etatens
bruk av ufaglærte og bruk av personalreglementet,
spesielt i forhold til midlertidig tilsetting. Det bør
blant annet kartlegges hvor mange dispensasjoner
som er gitt, jf. Forskrift til lov om straffegjennomføring § 2-2, og hvor mange midlertidige tilsatte som
har opparbeidet et stillingsvern etter 4-årsregelen, jf.
aml § 14-9, punkt 5?
NFF anmodet om at kriminalomsorgen blir mer aktive
i bruken av prøvetid for midlertidig tilsatte.
Timebank og overtid (KY)
KY stilte spørsmål om KSF har oversikt over hvor
mange timer kriminalomsorgen skylder sine ansatte
gjennom ulike timebankordninger.
SHVO informerte om at slike ordninger kan være med
på å skjule aml-brudd.
Bruk av hundeekvipasje ved søk av eget personell (SHVO)
SHVO orienterte om at Region sør antakelig bryter
Arbeidsmiljøloven fordi de ikke har retningslinjer for
bruk av hundeekvipasje ved søk på eget personell og
anmodet om at all søk på egne ansatte stoppes til retningslinjer er utarbeidet.
KSF orienterte om at arbeidet med retningslinjene er
påbegynt.
Vold og trusler
SHVO informerte om at hun har sendt brev til ekspedisjonssjefen hvor hun stiller spørsmål ved hvordan
politi og domstol ivaretar våre tjenestemenn i saker
knyttet til vold og trusselhendelser. I følge SHVO har
82
det ved flere anledninger de senere årene kommet
uttalelser fra påtalemyndigheten og domstolen med
et innhold som tyder på at de mener at kriminalomsorgens tjenestemenn i større grad enn andre arbeidstakere må tåle slike hendelser.
Årsrapport 2008 (KSF)
KSF ga en presentasjon av årsrapporten for 2008 med
hovedvekt på etatens leveranse i forhold til politiske
bestillinger. Problemstillinger som ble diskutert, var
blant annet prinsippet om at regionene tar med seg
overskudd eller underskudd til året etter og hvordan
enkelte regioner kan anmode om innsparing når de
går med overskudd?
Referat fra møte den 11. september
Når det gjelder kapasitetsplan og enhetsstruktur orienterte KSF om at de hadde vurdert tjenestemannsorganisasjonenes innspill om at de ønsker å delta i
arbeidsgruppen for kapasitetsplan og enhetsstruktur.
KSF hadde besluttet at selve faggruppen skal bestå av
regiondirektørene og KSF. Alle diskusjonsutkast som
regiondirektørene skal diskutere med enhetslederne
vil imidlertid også bli forelagt tjenestemannsorganisasjonene. Kapasitetsplanen er ikke en handlingsplan,
men målet er å utforme ulike scenarioer av løsninger.
Resultatet fra kapasitetsgruppen kan allikevel ende i
konkrete forslag. Målet er å få ferdig et mandat i løpet
av september.
Både NFF og KY var uenige i den planlagte prosessen
rundt kapasitetsplan og enhetsstruktur. Tjenestemannsorganisasjonene vil gjerne ha medvirkning på
feltet og mener at med den skisserte arbeidsorganisering vil organisasjonene miste mye av diskusjonene
som ligger bak avgjørelsene. Tjenestemannsorganisasjonene vil ha en partssammensatt arbeidsgruppe, og
mener KSF trenger tjenestemannsorganisasjonene på
dette feltet. De er de eneste aktørene som har nøytrale interesser i kapasitetsplanen. Stemmer dette?
Konklusjon: KSF trekker tjenestemannsorganisasjonene med gjennom egne møter. Felles møter med
kapasitetsarbeidsgruppen vurderes.
Tjenestemannsorganisasjonenes
generelle kommentarer:
Personalmessige konsekvenser av meldingen. KSF orienterte om at det vurderes å opprette en egen gruppe
som skal ha dette som tema. KSF ønsker å ha klart et
utkast til mandat så snart som mulig og som skal legges til grunn for videre diskusjoner. NFF kommenterer
at det er et stort gap mellom ressurser og oppgaver i
dag. Det har vært en stor utvikling av kriminalomsorgen de siste 15 åra, og grupper har kommet inn i kriminalomsorgen uten at det er laget noe plan for dem.
Endringene i Stortingsmeldingen er i stor grad allerede igangsatt, men spørsmålet er hvilken kompetanse personellet skal ha.
KSF la frem regnskapsresultater fra første halvår. KSF
var bekymret for region vest røde tall med 56 % forbruk. De la også frem beleggsfordelingene mellom
fengslene. KSF var bekymret for skjevfordelingen i
kapasitetsutnyttelsen mellom de ulike enhetene i kriminalomsorgen.
KSF ønsket ikke å bestemme opprettelse av avløserstillinger, men vil oppfordre til at en vurderer muligheten for å tilsette fast isteden for midlertidig.
Økonomi
KSF la frem regnskapsresultater fra første halvår. KSF
er bekymret for Kriminalomsorgen region vests røde
tall med 56 % forbruk, men vil avvente regionens
redegjørelse i andre tertialrapport. NFF mener at KSF
også bør følge særlig med økonomiutviklingen i Kriminalomsorgen region sørvest.
Beleggsfordelingen mellom fengslene:
KSF er bekymret for skjevfordelingen i kapasitetsutnyttelsen mellom ulike enheter i kriminalomsorgen.
Belastningen på personal må ses i sammenheng med
beleggsprosenten. KSF har bedt regionene ta grep for
å jevne ut beleggsprosenten. Mye av dagens lavere
belegg er planlagt, men det er ikke tilfelle overalt. Det
er et stort ønske i etaten om å bruke penger på vedlikehold etc. KSF vil styre dette slik at ikke alle prosjekter igangsettes samtidig.
I møtet ble man enige om å holde en dags opplæring i
henhold til Hovedavtalen § 1 den 8. oktober 2009 for
de sentrale parter i kriminalomsorgen.
NFF informerte om at
-vi var opptatt av ressurser i kriminalomsorgen og at
det er samsvar mellom bemanning og oppgavene.
-det er et gap mellom det antall tjenestemenn som
utdannes og kriminalomsorgens behov, jfr. bl.a. årets
fordeling av pliktårsbetjenter der det var en manko
på over 100. Etterlyste en oversikt fra KSF om behovet.
-NFF har sendt brev til Justisdepartementet om å heve
satsene på internasjonalt arbeid ihht til særavtale.
-NFF gjennomførte en markering mot vold og trusler
og ressursmangel i kriminalomsorgen lørdag 5. september 2009. Ca 200 ansatte møtte opp til støtte for
fengselsbetjenten som ble slått ned i Horten fengsel.
-12 nye stillinger tildeles kriminalomsorgen med friske
midler etter faglig/politisk samarbeid.
-NFF vil be KSF lage en statistikk hvor de reelle bruddene på arbeidsmiljøloven fremgår.
KY informerte om
Politisk markering skal holdes tirsdag 9. september
2009. KY ønsker at ufaglærte skal få fengselsskoleutdanning. Ufaglærte trenger dessuten en opplæringsplan og stillingsbeskrivelser.
Ønsker en avklaring når helsepersonell kan anvende
fengselsbetjenter ved medisinutlevering.
Ønsker en tilbakemelding om hva KSF tenker om
arbeidstidsreglementet.
Orienterte om tobakksaken i Skien fengsel, hvor tilsatte kjøpte/ solgte røyk til mindreårige i strid med
røykeloven.
Etterlyste risikovurdering av sommerferieavviklingen i
kriminalomsorgen.
Ønsker et mer geografisk opptak på fengselsskolen
Ønsker å utsette opplæringsseminaret sentrale tillitsvalgte og ledere KSF i Hovedavtale med tilpasningsavtale, til neste år.
Referat fra møte 26. oktober
1. Økonomi:
Det er fortsatt disiplin i forhold til budsjettrammene, med unntak Kriminalomsorgen region vest,
som har et etterslep fra tre år tilbake i tid. KSF kan
eventuelt nullstille region vest slik at etterslepet
blir strøket mot ytterligere innstramninger i forhold til styring, men dette vil medføre at de andre
regionene må dekke overforbruket i Kriminalomsorgen region vest. Økonomioversikt ble delt ut på
møtet.
Region Nordøst har brukt over 70 % av rammen, men
har tatt noen grep i forhold til bruk av overtid som
83
gjør at man antar at regionen vil holde den økonomiske rammen ved årsskifte.
1. KSF informerer:
1.1. Varetektssituasjonen
Varetektssituasjonen er en stor utfordring, og kan
karakteriseres som ekstrem med over 800 varetektsinnsatte. Situasjonen har resultert i opprettelse av
noen nye plasser:
Oslo friomsorgskontor: 10 EK- plasser, og med disse
plassene følger det 3 stillinger.
Ravneberget fengsel: 10 plasser
I tillegg kommer Halden fengsel hvor 56 plasser åpnes
1. mars 2010. (Inkludert 20 plasser - 1. februar 2010).
Finansieringen av Halden kommer innenfor rammen
av 2010 budsjettet.
KSF skal ha møte med politidirektoratet for å få en
større forståelse rundt varetektstallene, samt en god
dialog rundt aksjoner mv. KSF vil ta opp eventuell bruk
av varetekt i åpne fengsler med Riksadvokaten i et
møte med ham denne uke.
KY minner om at det foreligger en protokoll på hvem
som skal tilsettes ved EK, ved utvidelsen i Oslo og
Rogaland.
1.2. Arbeidstid
En forhandlingsfullmakt må gis av Justisdepartementet til KSF. Dette er avklart med FAD.
Tjenestemannsorganisasjonene og KSF må skriftlig
prolongere arbeidstidsreglementet inntil et nytt er
forhandlet ferdig. Begge organisasjonene er enige om
dette, men KY ønsker at endelig sluttdato også skal
settes.
1.3 Bemanningsanalyse
En bemanningsanalysegruppe er opprettet i medhold
av SAKs mandat. Gruppen består av ansatte fra regionadministrasjonene, KRUS og lokale enheter. Mandatet har blitt betydelig revidert, men det er fortsatt
innenfor rammene til det opprinnelige mandatet til
SAK.
NFF reiser spørsmål om mandatet fanger opp forholdet mellom oppgaver og ressurser. Første fase er tenkt
å være en ren faktakartlegging. I fase to er det tenkt å
lage en analyse basert på fakta innhentet i fase 1.
Bemanningsanalysen skal omfatte oppgaver som
genereres av Stortingsmelding nr. 37.
84
1.4. Målstruktur:
KSF har iverksatt en prosess i etaten i forhold til
resultatindikatorene i tildelingsbrevene.
2. NFF:
2.1. Ressursavdelinger
KSF forventer en rapport fra gruppen som utreder
behovet for ressursavdelinger i kriminalomsorgen i
løpet av 14 dager. Gruppen arbeider med ressursavdelinger for svake innsatte med lav IQ og personer med
sterke personlighetsforstyrrelser, som kan påvirke hele
fangemiljøet. Rapporten vil bli sendt på høring. KSF
kan sende ut mandatet til arbeidsgruppen. NFF ønsker
å ha medvirkning hvor disse ressursavdelingene legges, fordi det er en problemstilling som tjenestemannsorganisasjonen har jobbet med i mange år.
Konklusjon: KSF kan sende ut mandatet til arbeidsgruppen til tjenestemannsorganisasjonene.
2.2. Politisk streik:
NFF vil holde en politisk streik den 13. november fra
klokken 12.00 - 14.00.
Streiken er rettet mot opptak av aspiranter på KRUS,
driftsbudsjettet i kriminalomsorgen og beleggsprosenten ved enhetene. NFF har kartlagt hvor mange
ufaglærte som var på jobb i løpet av mai måned og
avdekket at 1/4 av vaktene ble dekket av ekstrabetjenter/ studenter. Dette viser at det er mangel på faglærte i etaten, mener NFF.
Konklusjon: KSF tar informasjonen om politisk streik
til etterretning, og vil innkalle til et drøftingsmøte i
saken.
2.3. Ullersmo fengsels senioravdeling.
NFF reiser spørsmål om at Ullersmo senioravdeling
skal avvikles, ettersom halvparten av enheten skal
brukes til rusmestringsenhet, og den andre delen skal
brukes som ressursavdeling. KSF er ikke kjent med
dette, og må undersøke saken nærmere.
Konklusjon: KSF må undersøke saken nærmere.
2.4. Oslo fengsels ungdomsavdeling
NFF reiser spørsmål om Oslo fengsels ungdomsavdeling også skal omfatte innsatte som er barn.
KSF viser til at man har gått seg på bygningsmessige
utfordringer ved Arupsgate overgangsbolig. Det er
allikevel ikke tenkt at avdelingen på Oslo fengsel skal
erstatte barne- og ungdomsenheten i Oslo.
4.2 NOKUT-godkjenning:
Etterutdanningen løftes ut av drøftinger om KRUSkatalogen, og gis en egen behandling i et separat
møte.
Konklusjon: Oslo fengsels ungdomsavdeling skal på
sikt ikke omfatte barn.
4.3 Innkalling til soning:
Lovregler vedrørende innkalling til soning skal ut på
høring. KSF skal ha møte med politiet denne uke og vil
vite mer om saken etter dette.
2.5. Passiv tjeneste/ hvilende vakt:
En rettssak for BUF-etat vedrørende hvilende vakt på
er berammet til nyåret. Advokaten i LO juridiske kontor ønsker å ta med kriminalomsorgen inn i samme
søksmål.
Konklusjon: KSF tar saken til etterretning.
3. KY:
3.1. Etterlysning av diverse saker:
Hva skjer rundt medisinutdeling i fengslene?
Hvordan er lønnsutviklingen i etaten? - KY tror at
lønnsutviklingen er svært ulik i etaten og ønsker en
statistikk på dette.
Hva skjer med Aspirantreglementet?
KY etterlyser drøftingsdato for permisjon med følge,
jf HTA § 33.3.
KY ønsker utlevert den prioriteringslisten som ble
lovet i et tidligere møte med KSF.
KY varsler at de vil kreve fungeringstillegg for 1078betjenter.
KY ber om en oversikt over hvor det ble av de stillingene som ble bevilget med et tilskudd på 20 millioner
i 2008.
KY ber om at oversikt over belegg i fengslene fremlegges i informasjonsmøtet hver måned.
Akademikerne:
Akademikerne ønsker også at belegg på EK fremlegges
i informasjonsmøtene hver måned.
SHVO:
SHVO har ingen merknader
4. Informasjon om oppfølging av stortingsmeldingen
4.1 Tilbakeføringsgarantien:
En innkalling til drøftingsmøte vedrørende tilbakeføringsgarantien vil sendes ut. Drøftingsutkast vil sendes ut i god tid forut for drøftingene.
Saksbehandlingsverktøyet vil være kompisbooking.
Målgruppa er i ferd med å utforme maler til innkallingen. KSF har satt ned en saksflytsgruppe som består
av Tony Rørbu (KITT), Kjell Pedersen (Kompis booking)
og Signe Bruleite (DocuLive).
Modellen som er tenkt rundt innkalling er en forenkling av dagens system: Politiet sender dommene til
regionene, med mindre vedkommende allerede sitter i
et fengsel, da sendes dommen direkte. Regionene må
bestemme hvilke dommer som skal til hvilke fengsler.
Lokalt nivå innkaller. Ordningen skal sendes på høring.
Regionene må plukke ut en eller to enheter hver, som
skal behandle soningsutsettelsessaker.
Kriminalomsorgen skal bruke politilegen, og politiet
skal fortsatt forkynne for domfelte.
Fra 01.01. - 29.10.09 har omfanget på utsettelser fordelt seg slik:
- Dom fengsel - 1515
- Dom friomsorgskontor - 66
- Bøter - 593
Totalt antall saker hittil i år er 2174 saker.
(Tallene ble innhentet i etterkant, etter avtale i møtet)
4.4 Samarbeidsutvalg:
KSF ønsker å etablere et samarbeidsutvalg vedrørende
personalspørsmål ift oppfølging av stortingsmeldingen. KSF vil komme tilbake med dato for et konstituerende møte. Utvalget skal være rådgivende for KSF og
bestå av regionledelse, samt representanter fra de 4
hovedsammenslutningen i kriminalomsorgen.
4. Plan over endelige mandater:
Jan Erik Sandlie skal sende ut en samlet plan over alle
mandatene til tjenestemannsorganisasjonene.
85
Referat fra møte 25.11.09 (NFF deltok ikke på dette
møtet pga LO Sta t- konferansen)
Oppfølging av stortingsmeldingen
Samarbeidsutvalget: Et utkast til mandat har blitt
sendt ut. Ettersom utvalgsdeltakelse er personlig, og
det er mye forfall vil KSF sende ut en møteplan for
2010.
Innkalling til soning: Et felles informasjonsmøte for
politiets tjenestemenn og tjenestemennene i kriminalomsorgen vil arrangeres den 2. desember 2009. En
omstillingsavtale må utformes for overføring av eventuelt personell.
I de andre arbeidsgruppene er man godt i gang, til
tross for at KSF sliter med å skaffe sekretærkraft til
noe av arbeidet som skal gjøres.
Økonomi:
Kriminalomsorgen region vest har fortsatt en utfordring i forhold til de økonomiske rammene, og et eget
oppfølgingsløp er satt i gang. Dette skal gi mer detaljerte analyser av situasjonen. Kriminalomsorgen
region sørvest har varslet at de økonomiske rammene
er altfor små. KSF har også lagt et oppfølgingsløp her.
Varetektssituasjonen
Varetektssituasjonen er fortsatt prekær og det er fullt
belegg i fengslene. KSF er oppmerksomme på situasjonen og jobber med tiltak blant annet i forhold til
Halden fengsel. I møte med Riksadvokaten ble det
bekreftet at det har vært en 25 % økning i antall
varetektsinnsatte på Østlandet., og det er ingen tegn
til at situasjonen er kortsiktig. KSF vil vurdere om
prognosene på KRUS for antall varetektsinnsatte er
for lav.
Arupsgates egnethet
KSF har mottatt brev fra både Kriminalomsorgen
region øst og Statsbygg som reiser spørsmål om
Arupsgates egnethet som barne- og ungdomsenhet.
Informasjon fra organisasjonene:
KY:
KY er stort sett fornøyd med KSF.
KY tok opp brev fra region nordøst vedrørende ufaglærte i fengslene. Kontrakten som anvendes bør rettes
i forhold til personer som allerede arbeider i fengslene.
Konklusjon: KSF skal se på dette.
KSF informerer:
Internett for innsatte (IFI) – brudd på sikkerheten ved
Osterøy fengsel
Juridisk seksjon informerte om håndteringen av IFI
saken på Osterøy, hvor innsatte hadde fått tilgang på
1900 navn på enkelte innsatte og løslatte siste 6
måneder, noe skolepersonell, samt navn på enkelte
ansatte med ansvar for drift og logglesere. En liste
over disse personene ble lagt ut med sladdet etternavn på internett. KSF ble gjort oppmerksom på feilen
av Dagbladet, og feilen ble rettet allerede 12. november 2009. KSF har iverksatt ulike tiltak for å bedre sikkerheten. Resultatet er at alle fengsler fortsatt skal få
rullet ut IFI i 2010, men innføringen kan bli noe forsinket da man har flyttet 5 personer i prosjektet til å
jobbe mer med sikkerhet.
IKT-direktør på KITT
IKT direktørstillingen på KITT har blitt utlyst og KSF
har mottatt 60 søkere. Tilsettingsprosessen vil gjøres i
samarbeid med et rekrutteringsfirma.
86
Eventuelt:
Inneklima ved Ullersmo fengsel
Hovedverneombudet ved Ullersmo fengsel og sentralt
hovedverneombud i kriminalomsorgen har i forståelse
med regionledelsen i region nordøst, sendt et brev til
justisministeren om den negative bygningsmessige
kvaliteten ved Ullersmo fengsel for ansatte (og innsatte). Målet er å få forståelse for at KS2 prosessen
må gå raskere, ettersom situasjonen er kritisk. Situasjonen skaper uvisshet for de ansatte.
Konklusjon: Saken prioriteres høyt i KSF.
Omstillingsavtalen i kriminalomsorgen
Akademikerne melder at de har fått en tilbakemelding
fra UNIO om at omstillingsavtalen for kriminalomsorgen vil underkjennes, ettersom den ikke er tidsavgrenset og ikke sier noe om hvilken omstillingsprosess
avtalen gjelder for.
Konklusjon: KSF vil undersøke dette.
11.3. Utlevering av medisiner samt
bistand til helsetjenesten med å
ta urinprøver av
innsatte
Forbundet har tidligere tatt opp krav om opplæring i
forbindelse med at fengselsansatte er pålagt å dele ut
medisiner når helsepersonell ikke er tilstede i anstaltene. Forbundet fikk i perioden henvendelser fra
region sørvest om at ansatte i Haugesund fengsel blir
pålagt å ta urinprøver på vegne av helsevesenet når
det gjelder innsatte som bruker Metadon og Subutex.
Dette ønsker ikke den lokale foreningen og saken er
tatt opp i region sørvest.
Sist forbundet tok saken opp skriftlig var i 2001. Da
kom det brev fra Helsetilsynet der det i konklusjon
het; «Statens helsetilsyn anser det ikke som sin oppgave å utarbeide et sentralt opplegg for opplæring av
fengselstjenestemenn som bistår ved medisinutdelingen på sin arbeidsplass da vi ikke har noe operativt
driftsansvar for helsetjenesten i fengslene. Helsetilsynet mener derimot at fengselsskolen bør ta dette opp
på sin fagplan for å sikre at alle fengselstjenestemenn
på sikt har samme grunnleggende opplæring. Helsetilsynet anbefaler at utdanningsinstitusjonen tar kontakt med annen helse- og sosialutdanning for å få
innspill til hvordan dette kan gjøres.
Et lokalt opplæringsprogram, og på lengre sikt et
lokalt oppfriskningsprogram, vil måtte variere i innhold alt etter størrelsen på institusjonen, aktuelle helseproblemer blant fengselspopulasjonen og hvilken
sykepleiefaglig kompetanse institusjonen har tilknyttet. Vi er likevel enige med Norsk fengsels- og Friomsorgsforbund at det er viktig å få fortgang i arbeidet med å gi fengselstjenestemenn nødvendig
opplæring. Alle kommuner hvor tjenestemenn deltar i
medisinutdeling er forpliktet til å gi disse adekvat
opplæring samt å vedlikeholde denne. Kommunehelsetjenesten skal, i samarbeid med fengselslege, tilsynsfarmasøyt og sykepleier, sette opp skriftlige retningslinjer og sørge for opplæring og instruksjon av
det personell som deltar i legemiddelhåndteringen i
forhold til de kvalifikasjoner den enkelte har og de
oppgavene hun/han skal utføre. Myndighet til å delta
i legemiddelhåndteringen skal være nedfelt i skriftlig
avtale mellom fengselstjenestemenn og ansvarlig
lege. Avtalen skal være tids- og stedsbegrenset i den
forstand at den utelukkende gjelder tjenestemennenes
nåværende arbeidssted i et gitt tidsrom.
Fylkeslegen vil foreta tilsyn med deler av fengselshelsetjenesten over hele landet i løpet av 2001. Legemiddelhåndteringen eller deler av den vurderes som ett av
tilsynstemaene i den forbindelse.
Helsetilsynet har de siste årene arrangert landskonferanser for ansatte i fengselshelsetjenesten. Ved årets
konferanse var også ansatte i landets fengselsanstalter invitert. Disse konferansene er et verdifullt forum
for å diskutere forbedringsområder, og Helsetilsynet
ser klart at opplæringen i forbindelse med legemiddelutdeling er et viktig tema å ta opp på kommende
konferanser»”
Forbundet orienterte KSF i møte 18. desember 2008
om at vi ville kartlegge saken. I møtet var det enighet
om at det var behov for en kartlegging og en gjennomgang på hva som er forsvarlig opplæring. Når det
gjaldt urinprøvetakning mente KSF at det var et større
problemområde.
Den 6. januar 2009 sendte administrasjonen ut et
rundskriv til alle enhetene for å kartlegge hvordan
situasjonen er ute. Vi stilte følgende spørsmål:
• Har alle som har ansvaret for medisinutdeling fått
en tilfredsstillende opplæring?
• Hvis nei, skriv hva som mangler og hvorfor de ikke
har fått det.
• Blir det laget en skriftlig avtale mellom hver enkelt
som deler ut medisin og ansvarlig lege der tids- og
stedsbegrensingene fremgår?
• Hvis nei, skriv hvorfor det ikke er blitt gjort.
• Vedlikeholdes opplæringen?
• Evnt. Hvor ofte får dere oppfriskningskurs?
• Bistår dere helsetjenesten med urinprøvetakning?
• Hvis ja, når da og er dette greit i forhold til andre
arbeidsoppgaver som skal gjøres?
• Andre problemstillinger som ønskes tatt opp i forbindelse med saken?
• Fristen for tilbakemelding ble sett til 26. januar
2009.
Sentralstyret behandlet saken i møte 19. januar og
fikk her utlevert en oversikt over innkomne svar. Det
ble fattet følgende vedtak:
87
«Sentralstyret ber regiontillitsvalgte om å få svar fra
de lokale enhetene som enda ikke har svart. Når vi har
fått inn svar fra alle tas saken opp med KSF. Bl.a. må
ansvarsforholdet mellom fengselsbetjentene og helsearbeideren, taushetsplikten, opplæringen, ressursbruken som helsedirektoratet bruker i kriminalomsorgen.»
Etter kartleggingen sendte forbundet brev til KSF den
30. april der det bl.a. het;
«Det ble avdekket store forskjeller i forhold til om
ansatte føler at de får tilfredsstillende opplæring når
det gjelder medisinutdeling (1). Mange tillitsvalgte sa
at de ikke har fått opplæring. En god del av de som
hadde fått opplæring stilt spørsmål ved om den opplæringen de hadde fått, var tilfredsstillende. I noen av
enhetene ble det også opplyst om at vikarene ikke har
fått opplæring.
Når det gjaldt spørsmålet om det blir laget en skriftlig
avtale (2) var svarene sprikende. Her var det bare de
som hadde fått opplæring som svarte. Noen enheter
ble det laget en skriftlig avtale, men uten tidsbegrensning. Noen få steder var avtalen gyldig i to år og
begrenset til anstalten de jobbet på. Noen fikk et
kursbevis om at de hadde gått på medisinkurs. Andre
skrev at avtalen ble automatisk fornyet når den går ut.
På spørsmål om opplæringen vedlikeholdtes (3) svarte
noen få om at det ble gjort hvert tredje år og noen få
gjorde det annethvert år. De fleste som fikk opplæring
svarte imidlertid at de aldri hadde fått oppfriskningskurs.
På spørsmålet om bistand til helsetjenesten når det
gjelder urinprøvetakning (4) sa noen at de gjorde det,
mens andre sa at det gjorde de ikke.
Under punktet andre ting som de ønsket at forbundet
skulle ta opp (5) når vi først tok opp saken var at de
fleste ønsket at helsetjenesten tok ansvaret fullt ut
når det gjelder medisiner. Spesielt når det gjaldt utdeling av metadon og subutex. Det ble også stilt spørsmålet ved ansvarsfordelingen hvis noe går galt i forbindelse med medisinutdelingen. Det ble også stilt
spørsmål ved dokumentasjonen i forbindelse med
utdelingen av medisiner. Flere mente dokumentasjon
var for dårlig, og stilte spørsmål ved om oppbevaringen av medisiner var forsvarlig.
88
Svarene på spørsmålene varierte innad i regionene.
Dette tror forbundet kommer av at det er de kommunale helseforetakene som har ansvaret og at retningslinjene til Helsetilsynet ikke er godt nok kjent.
Med bakgrunnen i funnene ber forbundet om at KSF
tar saken opp til behandling med Helsedirektoratet.
Forbundet krever at fengselsansattes ansvar avklares
når det gjelder utdeling av medisin. Forbundet ber
også om at rutinene som er laget følges og gjentar
vårt krav om at opplæringen må bli bedre og standardiseres.
Forbundet ønsker også å få en tilbakemelding på hva
som ble avdekket i 2001 da Fylkeslegen foretok tilsyn i
kriminalomsorgen og hvilke tiltak som ble satt i gang
der tilsynet var samt i helsesektoren.»
Forbundsleder Geir Bjørkli sendte også ut en pressemelding om saken.
11.4. Barn i fengsel
11.4.1 NOU:15:2008 Barn og straff- utviklingsstøtte og kontroll
Justisdepartementet sendte NOU 15:2008 om barn og
straff på høring den 23.10.2008. Høringsfristen ble
satt til 29.januar 2009. NFF i region øst ble gitt ansvaret for å innhente synspunkter fra de øvrige regionene, og sende over et felles høringssvar til forbundet.
På bakgrunn av innspillet fra region øst ble følgende
forslag til høringssvar lagt fram for sentralstyret:
«Norsk Fengsels og Friomsorgsforbunds (NFF) hovedinntrykk er at utvalgets forslag har gode intensjoner.
NOU 2008:15 inneholder flere forslag som forbundet
uten videre vil støtte. I denne høringsuttalelsen legger
vi hovedvekten på de forslag som forbundet enten er
uenige i eller som vi har kommentarer til.
Innledende kommentar.
Forbundet er enig med regjeringen i målsettingen om
at barn ikke skal sitte i fengsel. Vi har registrert at
dette er regjeringens utgangspunkt, men vi ser samtidig at det for tiden er under planlegging to institusjoner under kriminalomsorgen som har nettopp barn
(15-18 år) som målgruppe. De to fengslene skal etter
hva vi har fått opplyst driftes i en prøveperiode på to
år. Tiltakene skal etter dette evalueres. Forbundet er
sterkt kritisk til at dette skjer samtidig som denne
NOU er til høring, all den tid NOUen inneholder forslag om opprettelse av tiltak for barn som begår lovbrudd. Forbundet er uenig i at det etableres egne barnefengsler, vi viser til vår begrunnelse for dette under
pkt 9.5..
Straffegjennomføring foretas i dag av kriminalomsorgen, i særlige tilfeller blir straff gjennomført av
eksterne samarbeidspartnere som ved bruk av straffegjennomføringsloven §§ 12 og 13. En uthuling av
denne praksisen vil være uheldig.
Utvalgets foreslåtte straffereaksjon ungdomsstormøte, kan oppfattes som samfunnsstraff. Det bør
vurderes om ungdomsstormøte skal inngå som en del
av innholdet i en samfunnsstraff.
Punkt 9.5. Bruk av straff
I dette høringssvaret tas inn vedtak gjort av sentralstyret i NFF vedrørende saken:
Sentralstyrets prinsipielle syn er at barn mellom 15 og
18 år ikke skal dømmes til ubetinget fengsel. Dette er
forbundets primære oppfatning. Når dette likevel skjer
med hjemmel i eksisterende straffelov, er det kriminalomsorgens ansvar å sørge for at straffegjennomføringen ikke skjer i ordinære fengselsinstitusjoner.
Unge straffedømte som samfunnet må skjermes mot
bør, når et slikt tilbud er bygget opp, sone straffen
etter Str.gj.lovens § 12, dvs i forsterkede institusjoner
utenfor fengsel i regi av barnevernet.
Barnevernsinstitusjonene må umiddelbart styrkes.
Inntil et slikt tilbud er på plass, må kriminalomsorgen
få nok ressurser til å fortsette dagens arbeid med å
lage tilrettelagte opplegg rundt de unge som kriminalomsorgen har ansvaret for.
Øvrige unge innsatte bør prioriteres til soning i hjemmet med eller uten elektronisk kontroll jfr Str.gj.lovens
§ 16. Sentralstyret mener arbeidet med ny alminnelig
straffelov må ha som siktemål å utelukke fengsel som
straffealternativ for unge under 18 år.
Når det gjelder planene om å legge til rette for unge
straffedømte ved Bjørgvin fengsel og i Oslo-regionen,
er sentralstyret av den oppfatning at dette er prosjekter som bør skrinlegges. Sentralstyret mener det er
feil å samle unge med grov og gjentatt kriminalitet i
to enheter i kriminalomsorgen jfr avsnittet over. Særlig betenkelig er det at noen av disse skal sone langt
fra hjemstedet. Sentralstyret ber administrasjonen
gjøre dette synet kjent for politisk ledelse. Videre er
det nødvendig å be justispolitikere fra flere politiske
partier på Stortinget om et møte om saken. Sitat slutt.
NFF mener på prinsipielt grunnlag at barn ikke skal
sitte i fengsel. Det bør i utgangspunktet være barnevernet som tar seg av de under 18 år med egne forsterkede institusjoner slik at de ikke kommer i kontakt
med eldre domfelte. Disse kan bli drevet i samarbeid
mellom barnevernet og kriminalomsorgen der retningslinjene som ligger i straffegjennomføringsloven
gjelder. Barnevernet må derfor opprustes slik at de
kan takle barn med slike atferdsvansker.
I kriminalomsorgen region sør har det tidligere vært
to institusjoner som har vært for barn. Dette var
Bastøy med sin historie og tidligere Berg ungdomsfengsel. Begge disse institusjoner er nå lagt ned. Ut i
fra et faglig ståsted er slike institusjoner historie og
bør være det for all fremtid. Derfor bør planene om
bygging av nye «fengsler» for barn skrinlegges.
NFF anbefaler en utbygging og opprustning av barnevernet, slik at barn kan få det tilbudet om hjelp som
de måtte trenge. Forbundet ser det som særlig uheldig når 15åringer innsettes i varetekt eller soner dom i
fengsel, og foreslår derfor at ubetinget fengsel som
straff for 15åringer fjernes som straffealternativ i
straffeloven. Samfunnsstraff, med tett oppfølging av
kriminalomsorgen i samarbeid med barnevernet og
soning etter Straffegjennomføringslovens § 16 (med
og uten elektronisk kontroll) med tett oppfølging av
kriminalomsorgen i samarbeid med barnevernet, bør
benyttes for denne aldersgruppen. Også for barn mellom 16 og 18 bør disse soningsformene være de
naturlige soningsformene.
9.5.3. Bruk av fengsel
Det framgår av NOUen mange og vektige grunner til
at barn ikke bør sitte i fengsel. Utvalget nevner at
fengsel er særlig belastende for barn og at bruk av
fengsel ofte har negative følger for barn. Selv om det
er forskjell på modenhetsnivået på for eks15 eller16åringer, er det grunn til å tro at tapslisten ved feng-
89
selsoppholdet er betydelig lenger for barn enn for
andre innsatte. Når utvalget likevel går inn for å bruke
fengsel for barn synes det å være begrunnet med at
man har vektlagt hensynet til samfunnsvern og til allmennpreventive årsaker tyngre enn hensynet til skadevirkningene for det enkelte barn. Etter forbundet
oppfatning strider dette mot FNs barnekonvensjon
artikkel 3 (1) hvor det står:
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas
av offentlige eller private velferdsordninger, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Sitat slutt.
NFF mener at etablering av egne barnefengsler (i første
omgang to) ikke kan forsvares dersom Norge har som
intensjon å følge FNs barnekonvensjon. Det kan neppe
hevdes at bruk av fengsel i enkelte tilfeller kan være til
barnets beste fordi alternativene er anda verre. Det er
nemlig ikke slik at man kan si at alt annet enn fengsel er
prøvd og at fengsel dermed er absolutt nødvendig. Til
syvende og sist er dette et spørsmål om hvor mye ressurser samfunnet er villig til å bruke på formålet.
9.5.5 Ungdomsstormøte
Forbundet slutter seg i hovedsak til den foreslåtte
ordningen med ungdomsstormøte. Vi forutsetter at
dette er et alternativ hvor det ellers ville blitt brukt
fengselsstraff, og ikke et alternativ til for eks påtaleunnlatelse. I så fall vil ungdomsstormøte virke skjerpende, noe vi antar ikke er hensikten. Det bør vurderes
om ungdomsstormøte i særlige tilfeller bør inngå som
en del av samfunnsstraffen, eller som en del av soningen etter § 16 i str.gj.l., dersom dette vurderes som
hensiktsmessig for å hindre gjentakelse.
9.6. Gjennomføring av fengselsstraffen
Forbundets utgangspunkt er som nevnt over at barn
ikke skal sitte i fengsel. Utvalgets forslag om opprettelse av seks enheter hvor barn skal plasseres er uakseptabelt. Vi registrerer at dette neppe blir realisert
når det gjelder antall, idet det i stortingsmelding nr 37
forslås to enheter av denne kategori.
Dersom fengsel blir besluttet akseptert som virkemiddel er det viktig at barn ikke soner sammen med
voksne. Det er i strid med FNs barnekonvensjon å
plassere barn og voksne i samme enhet.
Man kan for eks. tenke seg forsterkede boliger under
barnevernet, bemannet med fagpersonell og med tilstrekkelig fysisk sikkerhet i bygget, som et alternativ
til fengsel for de utagerende og krevende barna som
har fått fengselsstraff eller skal utholde varetekt. For
å ivareta nærhetsprinsippet kan man bygge flere slike
boliger rundt i landet. Barnevernet må da styrkes
kraftig bemanningsmessig. Bemanningen må være
fleksibel og personalet kan i de periodene ingen barn
oppholder seg i institusjonen arbeide i det ordinære
barnevernet.
Forbundet er enig i at dersom barn skal innsettes i
fengsel er det riktig å benytte den mildeste soningsformen. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom
på at det er begrensede muligheter til å følge opp og
ivareta den enkeltes behov i de store, åpne fengslene
Ilseng, Sandeid, Verdal, Hof og Trøgstad. Dette skyldes
at antallet innsatte er stort og det er relativt få
ansatte. I et slikt miljø er det fare for uheldig påvirkninger av unge innsatte. Hvis man med mildeste
soningsform legger vekt på kun sikkerhetsgradering
av enheten vil dette kunne slå uheldig ut.
En fordel med at barnevernet gis ansvaret for straffegjennomføringen er at barnevernsloven bygger på
hensynet til det enkelte barns behov og på hensynet
til barnas beste, mens straffegjennomføringsloven har
flere hensyn å ivareta. Mange av bestemmelsene vil
være direkte skadelige for barn dersom de kommer til
anvendelse. Eksempler på dette er muligheten til utelukkelse fra fellesskap, disiplinærforføyninger, adgang
til å nekte besøk, adgang til urinprøvetaking, bruk av
tvangsmidler og sikkerhetscelle med mer.
Punkt 9.7 – Kartlegging av siktede
Kartlegging av den enkelte det tas ut tiltale mot, er
åpenbart nødvendig, slik NOUen foreslår. Det bør for
øvrig vurderes om det er nødvendig at dette skal
gjelde alle siktede. NFF mener at det bør være et samsvar mellom lovbruddets alvorlighetsgrad og antall
fakta som kartlegges.
90
Den siktedes modenhetsnivå bør etter forbundet
mening forsøkes klarlagt. Modenhetsnivået er svært
forskjellig for aldergruppen 15-18. Siktedes fysiske
alder kan faktisk i noen tilfeller være mindre viktig
enn den mentale alder når det gjelder strafferettslig
tilregnelighet, valg av soningsform osv.»
Sentralstyret ba administrasjonen å oversende
høringssvaret til Justisdepartementet.
11.4.2 Ungdomstiltaket Bjørgvin fengsel
Forbundet har ved flere anledninger gitt uttrykk for
uenighet i planene om å bygge egne fengsler for barn
og ungdom mellom 15 og 18 år. I forrige periode ble
det imidlertid besluttet å opprette to slik; et i tilknytning til Bjørgvin fengsel i region vest og et i osloområdet i region øst.
Regiontillitsvalgt Jorunn Foss i region vest ga ved
flere anledninger uttrykk for bekymring over ressurssituasjonen i ungdomstiltaket. Bemanningen var en
sentral del av dette. Det ble bl.a. ikke satt av penger til
ferie, vikarer og overtid i ungdomstiltaket, noe som
medfører en underfinansiering på over en million kroner. Forbundet hadde tidligere tatt opp saken vedrørende finansieringen av ungdomstiltaket med KSF. I
brev til statsråden ba forbundet om at ungdomstiltaket utsettes og at det etableres to desentraliserte
fengselsskoleklasser i området.
I revidert statsbudsjett for 2009 framgikk det at det
tas opp 20 aspiranter i et desentralisert opplegg tilknyttet Bergen fengsel. Det ble ikke bevilget penger til
denne klassen. Statssekretæren skriver i sitt svarbrev
datert 19.5. til forbundet at han også er opptatt av de
bemanningsutfordringer som er ved enkelte fengsler.
Utover dette redegjør han for sitt syn vedrørende
behovet for slike institusjoner for barn.
Arbeidet med institusjonen var preget av mange
uklarheter og til dels stor uenighet mellom partene.
Det var ikke enighet om sammensetningen av faggruppene og det har vært uenighet om tvisteløsningen rundt dette. Prosjektet ble blitt kraftig forsinket
av ulike grunner. Videre var det usikkerhet omkring
budsjettrammene for prosjektet og dette preget prosessen til tider.
AU behandlet saken i møte våren 09 og vedtok:
«AU gjentar sitt primære standpunkt om at ungdomstiltakene (barnefengslene) i Bergen og Oslo ikke skulle
vært etablert, men må akseptere de beslutninger som
er tatt. Det er imidlertid skuffende og nok en gang
måtte registrere at det ikke er politisk vilje til forsvarlig finansiering av tiltakene. Evje fengsel, Fauske fengsel, EK-prosjektet og nå ungdomstiltaket i Bergen er
eksempler på denne politikken.
AU er skuffet over at dette skjer til tross for at forbundet i møte med statsråd Storberget, senest i april
måned, påpekte nettopp disse forhold. AU ber administrasjonen arbeide videre med saken.»
Forbundet sendte følgende brev til Justisminister Knut
Storberget den 27. mars 2009
«ETABLERING AV UNGDOMSTILTAK I KRIMINALOMSORGEN REGION VEST
Forbundet er kjent med foreliggende planer vedrørende det s.k. ungdomstiltaket tiltenkt barn mellom 15
og 18 år. Kriminalomsorgen region vest er bedt om at
tiltaket gjøres klart til bruk innen 1. april. Forbundet
ber deg om å utsette dato for oppstart av tiltaket til 1.
september 2009. Vår begrunnelse for denne anmodningen er følgende:
Kriminalomsorgen region vest har argumentert for en
økonomisk ramme på kr 22 mill. Rammen er av KSF
satt til kr 12 mill., senere øket til drøyt kr 14 mill. Regionen har på denne bakgrunn endret planene og skissert et opplegg innenfor denne rammen. Bl.a. er antall
stillinger i turnus (fengselsbetjenter/miljøterapeuter)
redusert fra 18-20 til 12, i tillegg kommer tre på dagtid. Pga. uklarhetene rundt den økonomiske rammen
er det ennå ikke foretatt tilsettinger. Fra tilsettinger
skjer vil de fleste av de som tilsettes, ikke kunne tiltre
før tre måneder etter 1. april.
Ass. regiondirektør i region vest skriver i brev av 24.3.
til KSF at det ved oppstart den 1. april vil kun tre
fengselsbetjenter kunne tiltre. Det framgår videre at
på grunn av manglende fagutdannede fengselsbetjenter i bergensområdet er verken Bergen eller Bjørgvin
fengsel i stand til å supplere med fagutdannet personell.
Den 24. mars sitter det 10 innsatte i målgruppen i
fengsel; 9 gutter og en jente. Fire er 16 år og resten er
17 år. Av disse ti sitter fem i varetekt. Oversikten er
innhentet av ass. regiondirektør, som i sitt brev til KSF
91
hevder at man vanskelig kan overføre noen av disse til
tiltaket den 1. april pga manglende sikkerhet.
Bygningen ved Bjørgvin fengsel er på langt nær ferdigstillet. Det er derfor besluttet å benytte avd. D ved
Bergen fengsel som midlertidig tilholdssted for tiltaket. Avd D er en åpen avdeling. Det framgår videre i
brevet fra region vest at de behøves ca 6 uker for å
gjennomføre sikkerhetsmessige forbedringer. Ass.
regiondirektør konkluderer at det vil være uforsvarlig
å starte opp ungdomstiltaket den 1.4.09 med de økonomiske forutsetninger som ligger til grunn.
Du kjenner til NFF oppfatninger vedrørende ungdomstiltaket. Vi har begrunnet vårt standpunkt om at det
ikke bør opprettes barnefengsler. Når det er sagt har
vi også vært tydelige på at når beslutningen er tatt og
tiltaket nå skal realiseres, bør institusjonen bli så god
som mulig. Da må bl.a. nødvendige ressurser stilles til
rådighet, noe som etter vårt syn ikke er tilfelle nå.
Region vest må dessuten gis bedre tid til å iverksette
tiltaket slik at de bygningsmessige og bemanningsmessige forutsetninger ivaretas. Det er heller ikke tilfelle nå.
Mangelen på utdannede fengselsbetjenter i bergensfengslene er prekær for tiden. Bergen fengsel har pr
dags dato 16 ledige og ubesatte fengselsbetjentstillinger. Det er 34 ansatte i 100 % permisjon og 11
ansatte med delvis permisjon. Overtidsbruken ved
fengselet er foruroligende høyt og ligger langt over
forbruket de to foregående år. Vi nevner at i de tre
første månedene i år er det brukt neste 5000 timer
overtid og 11000 timer med ekstravaker/ ufaglærte
vikarer.
I denne situasjonen er vårt forslag at ungdomstiltaket
utsettes til 1. september. Samtidig forslår vi at det opp
to ekstraordinære klasser til KRUS, rekruttert fra vestlandet, og at disse settes inn i «opplæringstjeneste»
ved fengslene i området. Dette forslaget harmonerer
for øvrig godt med justiskomiteens merknad til budsjettet for 2009. På denne måten settes regionen i
stand til å forberede oppstarten av ungdomstiltaket
på en god måte, de økonomiske rammer for tiltaket i
2009 bedres, fagpersonalet i tiltaket vil være på plass
og i bemanningssituasjonen bergensområdet styrkes.»
92
11.4.3. Etablering av barnefengsel i Arupsgate overgangsbolig i Oslo
Forbundet ble kjent med at det i løpet av sommeren
09 ble startet arbeid med å etablere barnefengsel i
Oslo da overgangsboligen i Arupsgate vil bli flyttet til
andre lokaler. Region øst hadde da startet arbeidet
med oppstart av barnefengslet så snart lokalene i
Arupsgt ble frigjort. Kristin Tandberg ledet arbeidet
med dette prosjektet. Arbeidsgruppa var på befaring
flere steder i Oslo og omegn for å finne egnede lokaler og samlet seg om «Kasjotten Hotell» på Skedsmo.
Lokalene var etter gruppas oppfatning godt egnet til
formålet. Planene om å etablere overgangsbolig på
stedet ble imidlertid møtt med motstand fra naboer
og lokalpolitikere utover høsten 2009.
AU behandlet saken i august og gjorde slikt vedtak:
«AU ser at disse prosjektene vil bli svært kostbare sett
i forhold til det antall barn som vil kunne sone i disse
enhetene i stedet for i ordinære fengsler. AU er usikker
på om lokalene i Arupsgt er egnet til denne type
straffegjennomføring og frykter at det vil bli uforholdsmessig kostbart å gjennomføre prosjektet. AU
ber administrasjonen bistå region- og lokaltillitsvalgte
i saken dersom det anses nødvendig.»
Det ble ingen avklaring i saken i løpet av 2009. Det
vises derfor til årsmelding for 2010.
11.5. Smittevern i fengslene – sprøyter i fengslene
Forbundet mottok brev av 19. mai 2009 fra Helse- og
omsorgsdepartementet med overskrift Rapporten om
smittevern i fengslene – høring. Av brevet fremgår det
at departementet har mottatt en rapport fra Helsedirektoratet om tilgjengelighet i norske fengsler til sterile sprøyter og spisser for injiserende rusmiddelavhengige. På bakgrunn av rapporten anbefaler
Helsedirektoratet at det innføres nye faglige retningslinjer og nødvendige rutiner som sikrer mot smitteoverføring mellom innsatte i fengsel.
Videre het det i brevet: «Som ledd i Helse- og
omsorgsdepartementets videre arbeid med saken ber
vi om høringsinstansenes uttalelse til rapporten og
Helsedirektoratets anbefalinger slik de framgår av
vedlagte brev av 2. februar 2009. Vi ønsker også
informasjon om erfaringene med gjeldende ordning,
blant annet om den ansees som et betryggende smit-
teverntiltak. Dersom Helse- og omsorgsdepartementet etter høringen finner grunn til å gå videre med
saken vil departementet forelegge den for Justisdepartementet for vurdering.»
Høringsfristen var 20. august 2009.
Administrasjonen ba region nord om å stå ansvarlig
for å samordne høringssvarene og sendte ut rundskrivet elektronisk til avdelingene og ba de om å sende
høringen videre til enhetene. Fristen til forbundet ble
satt til 14. august. Lokalforeningene fikk fristen 10.
august til å sende inn svarene til region nord.
Den 13. august mottok forbundet NFF i region nord
sitt forslag til høringssvar på høringen – Rapport om
smittevern i fengslene.
4 foreninger/avdelinger hadde svart; Enhetslederforeningen, Stavanger fengselstjenestemannslag, NFF i
Arendal og NFF i region sørvest.
Den 20. august ble følgende høringssvar sendt Helseog omsorgsdepartementet:
«Forbundet har hatt rapport om smittevern i fengslene ute til høring blant forbundets lokale foreninger/
avdelinger i kriminalomsorgen.
Ut fra innspillene kan vi trekke ut noen sammenfallende synspunkter:
Kriminalomsorgen skal hindre ulovlig innførsel og
bruk av rusmidler i enhetene og skal legge til rette for
at de domfelte får hjelp til rehabilitering. De skal gjennom forskjellige tiltak bidra til at domfelte skal få
hjelp til å leve et liv uten bruk av rusmidler og kriminalitet.
Alle som har svart mener at utdeling av sprøyter ikke
er forenlig med det arbeidet kriminalomsorgen bedriver i dag, både med hensyn til kontrolltiltak og motiverende og rehabiliterende tiltak.
Det er ikke noe i statistikkene som tilsier at det er
behov for noen endring av praksis. Statistikken viser
nedgang i bruk av heroin og en økning i misbruk av
legale medisiner. Samtidig beslaglegges det færre
brukte sprøyter enn tidligere. Det er ikke påvist ett
eneste tilfelle hvor innsatte er blodsmittet under
fengselsoppholdet. Bedre tilgjengelighet gir økt forbruk. Hvis sprøytene er
tilgjengelige i enhetene trenger man kun å innføre
rusmidler. Det er også grunn til å tro at presset om å
smugle inn rusmidler kan øke mot de som har permisjoner og de som skal inn til soning. At noen misbruker rusmidler påvirker også andre innsatte, både med
tanke på motivering og fare for eget misbruk.
Flere nevner at det bør satses mer på motiverende og
rehabiliterende tiltak. Samarbeid med helsetjenesten
blir også sett på som et godt virkemiddel.
Konklusjonen er entydig: NFF er imot at det innføres
nye retningslinjer for smittevern i fengslene som gir
de innsatte tilgang til sterile sprøyter og spisser.
Forslaget er uakseptabelt og vil undergrave kriminalomsorgens arbeid med en helhetlig russtrategi, hvor
utgangspunktet er at innsatte skal motiveres til å
avstå fra rusmidler.
Forbundet kan ikke akseptere en ordning som nærmest legaliserer bruk av narkotika under fengselsoppholdet. Ordningen vil skade et tillitsfullt samarbeid
mellom tilsatte i helsetjenesten og ansatte i kriminalomsorgen, et samarbeid som er viktig i arbeidet mot
bruk av narkotiske stoffer i fengselet.
Det er derved lite å oppnå ved ordningen, derimot er
grunnene til ikke å innføre den mange og tungtveiende.”
Den 1. oktober sendte forbundet følgende e-post til
Helse- og omsorgsdepartementet: «
Vi viser til høringen – Rapport om smittevern i fengslene av 19.5.2009, deres ref. 20090574. Forbundet
svarte på høringen innen fristen som var 20. august
2009 og lurte på om det var truffet vedtak om hva
Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med
saken? Dette med bakgrunn i høringsbrevet der det
het; «Dersom Helse- og omsorgsdepartementet etter
høringen finner grunn til å gå videre med saken vil
departementet forelegge den for Justisdepartementet
for vurdering. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
er som dere kjenner til via høringen en sterk motsander av forslaget som fremmes i høringen og ønsker
derfor å følge opp saken.»
6. oktober mottok forbundet tilbakemelding fra Helseog omsorgsdepartementet om at de ikke var begynt å
jobbe med høringssvarene og ba forbundet ta opp
igjen saken i begynnelsen av november.
93
Saken ble ikke avsluttet i 2009 og det vises derfor til
neste årsmelding der saken vil bli omtalt.
11. 6 Utlevering av medisiner samt
bistand til helsetjenesten med å
ta urinprøver av innsatt
Saken ble sist omtalt i årsmeldingen for 2003.
Forbundet har med jevne mellomrom tatt opp kravet
om opplæring i forbindelse med at fengselsansatte er
pålagt å dele ut medisiner når helsepersonell ikke er
tilstede i anstaltene. Forbundet har også fått henvendelser fra region sørvest om at de i Haugesund nå
også blir pålagt å ta urinprøver på vegne av helsevesenet når det gjelder innsatte som bruker Metadon og
Subutex. Dette ønsker ikke den lokale foreningen og
saken er tatt opp i region sørvest.
Sist forbundet tok saken opp skriftlig var i 2001. Da
kom det brev fra Helsetilsynet der det i konklusjon
het; «Statens helsetilsyn anser det ikke som sin oppgave å utarbeide et sentralt opplegg for opplæring av
fengselstjenestemenn som bistår ved medisinutdelingen på sin arbeidsplass da vi ikke har noe operativt
driftsansvar for helsetjenesten i fengslene. Helsetilsynet mener derimot at fengselsskolen bør ta dette opp
på sin fagplan for å sikre at alle fengselstjenestemenn
på sikt har samme grunnleggende opplæring. Helsetilsynet anbefaler at utdanningsinstitusjonen tar kontakt med annen helse- og sosialutdanning for å få
innspill til hvordan dette kan gjøres.
Et lokalt opplæringsprogram, og på lengre sikt et
lokalt oppfriskningsprogram, vil måtte variere i innhold alt etter størrelsen på institusjonen, aktuelle helseproblemer blant fengselspopulasjonen og hvilken
sykepleiefaglig kompetanse institusjonen har tilknyttet. Vi er likevel enige med Norsk fengsels- og Friomsorgsforbund at det er viktig å få fortgang i arbeidet med å gi fengselstjenestemenn nødvendig
opplæring. Alle kommuner hvor tjenestemenn deltar i
medisinutdeling er forpliktet til å gi disse adekvat
opplæring samt å vedlikeholde denne. Kommunehelsetjenesten skal, i samarbeid med fengselslege, tilsynsfarmasøyt og sykepleier, sette opp skriftlige retningslinjer og sørge for opplæring og instruksjon av
det personell som deltar i legemiddelhåndteringen i
forhold til de kvalifikasjoner den enkelte har og de
oppgavene hun/han skal utføre. Myndighet til å delta
94
i legemiddelhåndteringen skal være nedfelt i skriftlig
avtale mellom fengselstjenestemenn og ansvarlig
lege. Avtalen skal være tids- og stedsbegrenset i den
forstand at den utelukkende gjelder tjenestemennenes nåværende arbeidssted i et gitt tidsrom.
Fylkeslegen vil foreta tilsyn med deler av fengselshelsetjenesten over hele landet i løpet av 2001. Legemiddelhåndteringen eller deler av den vurderes som ett
av tilsynstemaene i den forbindelse.
Helsetilsynet har de siste årene arrangert landskonferanser for ansatte i fengselshelsetjenesten. Ved årets
konferanse var også ansatte i landets fengselsanstalter invitert. Disse konferansene er et verdifullt forum
for å diskutere forbedringsområder, og Helsetilsynet
ser klart at opplæringen i forbindelse med legemiddelutdeling er et viktig tema å ta opp på kommende
konferanser.”»
Forbundet orientert KSF i møte 18. desember 2008
om at vi ville kartlegge saken. I møtet var det enighet
om at det var behov for en kartlegging og en gjennomgang på hva som er forsvarlig opplæring. Når det
gjaldt urinprøvetakning mente KSF at det var et større
problemområde.
Den 6. januar 2009 sendte administrasjonen ut et
rundskriv til alle enhetene for å kartlegge hvordan
situasjonen var ute. Vi stilte følgende spørsmål;
1. Har alle som har ansvaret for medisinutdeling fått
en tilfredsstillende opplæring?
H
vis nei, skriv hva som mangler og hvorfor de ikke
har fått det.
2. Blir det laget en skriftlig avtale mellom hver enkelt
som deler ut medisin og ansvarlig lege der tids- og
stedsbegrensingene fremgår?
H
vis nei, skriv hvorfor det ikke er blitt gjort.
3. Vedlikeholdes opplæringen?
E vnt. Hvor ofte får dere oppfriskningskurs?
4. Bistår dere helsetjenesten med urinprøvetakning?
Hvis ja, når da og er dette greit i forhold til andre
arbeidsoppgaver som skal gjøres?
5. Andre problemstillinger som ønskes tatt opp i forbindelse med saken?
Fristen for tilbakemelding ble sett til 26. januar.
Sentralstyret ba i møte 2. til 3. februar regiontillitsvalgte om å få svar fra de lokale enhetene som
enda ikke hadde svart. Når vi har fått inn svar fra alle
tas saken opp med KSF. Bl.a. må ansvarsforholdet
mellom fengselsbetjentene og helsearbeideren, taushetsplikten, opplæringen, ressursbruken som helsedirektoratet bruker i kriminalomsorgen.
Forbundet sendte brev til KSF den 30. april der det
bl.a. het; «Det som ble avdekket var at det er store forskjeller i
forhold til om ansatte føler at de får tilfredsstillende
opplæring når det gjelder medisinutdeling (1). Mange
tillitsvalgte sa at de ikke har fått opplæring. En god
del av de som hadde fått opplæring stilt spørsmål ved
om den opplæringen de hadde fått, var tilfredsstillende. I noen av enhetene ble det også opplyst om at
vikarene ikke har fått opplæring. Når det gjaldt spørsmålet om det blir laget en skriftlig avtale (2) var svarene sprikende. Her var det bare
de som hadde fått opplæring som svarte. Noen
enheter ble det laget en skriftlig avtale, men uten
tidsbegrensning. Noen få steder var avtalen gyldig i
to år og begrenset til anstalten de jobbet på. Noen
fikk et kursbevis om at de hadde gått på medisinkurs.
Andre skrev at avtalen ble automatisk fornyet når
den går ut.
På spørsmål om opplæringen vedlikeholdtes (3)
svarte noen få om at det ble gjort hvert tredje år og
noen få gjorde det annethvert år. De fleste som fikk
opplæring svarte imidlertid at de aldri hadde fått
oppfriskningskurs.
På spørsmålet om bistand til helsetjenesten når det
gjelder urinprøvetakning (4) sa noen at de gjorde det,
mens andre sa at det gjorde de ikke.
Under punktet andre ting som de ønsket at forbundet
skulle ta opp (5) når vi først tok opp saken var at de
fleste ønsket at helsetjenesten tok ansvaret fullt ut
når det gjelder medisiner. Spesielt når det gjaldt utdeling av metadon og subutex. Det ble også stilt spørsmålet ved ansvarsfordelingen hvis noe går galt i forbindelse med medisinutdelingen. Det ble også stilt
spørsmål ved dokumentasjonen i forbindelse med
utdelingen av medisiner. Flere mente dokumentasjon
var for dårlig, og stilte spørsmål ved om oppbevaringen av medisiner var forsvarlig.
Svarene på spørsmålene varierte innad i regionene.
Dette tror forbundet kommer av at det er de kommunale helseforetakene som har ansvaret og at retningslinjene til Helsetilsynet ikke er godt nok kjent.
Med bakgrunnen i funnene ber forbundet om at KSF
tar saken opp til behandling med Helsedirektoratet.
Forbundet krever at fengselsansattes ansvar avklares
når det gjelder utdeling av medisin. Forbundet ber
også om at rutinene som er laget følges og gjentar
vårt krav om at opplæringen må bli bedre og standardiseres.
Forbundet ønsker også å få en tilbakemelding på hva
som ble avdekket i 2001 da Fylkeslegen foretok tilsyn i
kriminalomsorgen og hvilke tiltak som ble satt i gang
der tilsynet var samt i helsesektoren.
Det ble også sendte ut en pressemelding om saken.
Forbundet mottok en tilbakemelding fra KSF om at de
trengte tid til å sette seg inn i problematikken slik at
det ikke kunne bli et møte om saken før til høsten.
Forbundet ga tilbakemelding om at møtet med oss
ikke var det viktigste, men at KSF tok saken opp med
Helsedepartementet som har ansvaret for at regelverket som de selv har bestemt følges i hver enkelt kommune. Forbundet oversendte også oversikten over
svarene som forbundet hadde fått slik at KSF skulle få
innsikt i hva problematikken gikk på.
Forbundet mottok informasjon fra KSF om at saken
var tatt opp med Helsedepartementet, men at det var
en komplisert sak.
11.7. Innsatte med psykiske lidelser
Saker av denne karakter har ved flere anledninger
vært til behandling i forbundet. Denne gangen ble
forholdene for innsatte med behandlingsbehov fra
psykiatrien aktualisert gjennom TV-programmet
Brennpunkt på NRK. I den anledning skrev forbundet
brev til regjeringen ved Statsministeren. Brevet lyder
slik, sitat:
«PSYKISK SYKE INNSATTE I NORSKE FENGSLER
Jeg viser til programmet Brennpunkt på NRK tirsdag
3. februar. Programmet ga en skremmende, men dessverre fullt dekkende beskrivelse av forhold innsatte
95
med psykiske lidelser lever under. Jeg antar det er
enighet om at forholdene er langt fra tilfredsstillende
og at øyeblikkelige tiltak må settes i verk.
Situasjonen er dessverre ikke ny. Forbundet har siden
tidlig på 80-tallet vært nødt til å ta opp denne situasjonen med jevne mellomrom. Det er beklagelig at vi
nok en gang er nødt til å be om handling fra ansvarlige myndigheter.
Fra vårt ståsted ser vi at psykiatrien ikke er verken villig til - eller er rustet til å ta omsorg for innsatte med
psykiatriske diagnoser, dersom de samtidig anses som
utagerende og/eller farlige. Men det er ikke tvil om at
mange av disse innsatte blir både sykere og farligere
av fengselsoppholdet. NFF krever at regjeringen øyeblikkelig griper inn og sikrer denne pasientgruppen et
menneskeverdig behandlingstilbud utenfor fengslene.
Jeg vil opplyse om at ansatte i fengslene ikke lenger
kan se på de lidelser disse innsatte må tåle. Forbundet
vil derfor drøfte hvilke tiltak som er nødvendig å
iverksette fra vår side for å få rettet oppmerksomheten mot saken.
Vi gjør også oppmerksom på at problemet ikke bare
berører innsatte på Ila. Situasjonen er den samme ved
flere av kriminalomsorgens ca 50 fengsler.
I første omgang ber forbundet om et snarlig møte
med deg, justisminister Storberget og helse og
omsorgsminister Hansen hvor vi vil belyse situasjonen
nærmere og drøfte mulige løsninger. Sitat slutt»
I ettertid ble forbundet informert om at saken ble
oversendt Helse- og omsorgsdepartementet.
AU behandlet saken og fattet slikt vedtak:
«AU ser det som nødvendig at det settes i verk tiltak
for å bedre situasjonen for behandlingstrengende innsatte med psykiske lidelser. AU ønsker å gi uttrykk for
sterk støtte til direktør Knut Bjarkeid for den innsats
han som direktør har lagt ned for å løse problemene.
AU ønsket å sjekke ut med medlemmene på Ila om de
var interessert i få til et møte på Ila der representanter
fra HoD, justiskomiteen fikk høre hvordan de ansatte
på Ila opplever problematikken med psykiske lidelser
blant de innsatte»
Av ulike grunner som forbundet ikke rår over ble det
aldri noe av det tillyste møtet med HoD i perioden.
96
11.8. Rusmestringsenheter
Etter forrige behandlingen av saken i 2008 ble i 2009
det politisk bestemt at det skal etableres rusmestringsenheter på Indre Østfold fengsel og Evje fengsel.
Forbundets medlemmer i Arendal fengsel og medlemmene på Evje var i mot opprettelsen av en rusmestringsenhet da fengslet på det tidspunktet var nytt og
ikke hadde bemanningen på plass. Forbundet støttet
lokalforeningen i dette synet, men siden dette var et
politisk vedtak var det lite som kunne gjøres.
Det var forhandlingsmøte der lokal/regional ledelse
og tillitsvalgte lokalt/regionalt behandlet opprettelsen
av rusmestringsenheten ved Indre Østfold fengsel.
Det ble enighet om at det opprettes tre årsverk som
fengselsbetjent og at det skal være samarbeid med
samme DPS som Ravneberget fengsel og at det forventes at det knyttes en psykolog til enheten.
Når det gjaldt opprettelsen av de rusmestringsenhetene som ble drøftet 31. oktober 2008, fikk forbundet
tilbakemelding fra Ullersmo at der har ledelsen - mot
de tillitsvalgtes anbefalinger - tatt halve senioravdelingen til rusmestringsenhet. Når det gjelder opprettelsen av rusmestringsenhet på Bastøy ble de uenig
om prosessen knyttet opp til opprettelsen av enheten
og i Bergen ble det uenighet om hvilke type stillinger
som skulle opprettes.
NFF i region vest sendte referat fra møte om etablering av rusmestringsenheten i Bergen. Der bestemte
ledelsen seg for at de tre stillingene som skulle etableres skal være miljøterapeuter som skulle gå inn i
bemanningen ved avdelingen og gi god tverrfaglig
kompetanse i rusmestringsenheten. Avd. B som rusmestringsenheten skal være har 48 plasser hvorav 18
skal gå inn i rusmestringsenheten. De ønsket noen
med sosialfaglig kompetanse eller fengselsbetjenter
med tilleggskompetanse. Organisasjonene var uenige
og ønsket primært at det skulle tilsettes tre fengselsbetjenter, men kunne strekke seg til to fengselsbetjenter og en miljøterapeut. De mente at det var et rusmestringsteam og henviste til russtrategien der det
fremgår hvilke stillinger som teamet skal bestå av. NFF
mente at ledelsen ikke hadde fulgt opp strategien ved
å sørge for at fengselsbetjentene hadde fått kompetanse i henhold til handlingsplanen og derfor ikke
burde diskvalifiseres i forhold til å søke stillinger i
rusteamet. Ledelsen viste til at stillingene ikke var et
rusteam, men en del av rusmestringsenheten som
inngår i den vanlige avdelingen. Videre ville de ved tilsetting se til tverrfaglig kompetanse og tilsette de
som var best kvalifisert.
Forbundsleder og lokale tillitsvalgte var i fengslet 21.
august 2009. Redaktøren for NFFs fagblad, Jan Erik
Østlie var også på fengslet.
I oversendelsen stilte NFF region vest spørsmål om
ledelsen bare kunne ignorere russtrategien og gjøre
som de ville når det gjelder opprettelse av rusmestringsenheter.
Forbundet mottok et skriv fra et regjeringsoppnevnt
utvalg som skulle vurdere hvordan rusavhengige
kunne få bedre hjelp og hvordan hjelpetilbudene
kunne bli bedre. Utvalget ønsket å få svar på noen
spørsmål som de sendte i brev av 18. august. Administrasjonen sendte den ut til forbundets avdelinger og
ba om at de sendte det videre til de lokale foreningene
eller andre de mente kunne ha interesse av å synliggjøre problemene som vi så var i kriminalomsorgen
når det gjaldt de som var rusavhengig.
11.10. Sammenslåing av fengslene
Hamar, Ilseng og Bruvoll
11.9. Bruk av ufaglært i
fengsels­førstebetjentstilling ved
Evje fengsel
Forbundet mottok den 23. juni 2009 melding fra tillitsvalgt i Arendal om situasjonen i Evje. Han skriver:
«Fengselsleder vurderer å søke departementet om dispensasjon fra å ha personer med fengselsskole til å
jobbe fast på Evje med begrunnelse av at det er vanskelig å få fagutdannede folk til å jobbe der. De tillitsvalgte mener at det er å undergrave utdanningen til
fengselsbetjenten og at en bør se på andre alternativer som tilrettelegging av turnus, pendlerboliger evnt.
lønn først.»
Den 4. august var justisministeren på Evje for å åpne
fengslet formelt. Det fremgikk da at Evje skulle ha 4
plasser for kvinner og 8 plasser på rusmestringsenheten som skulle etableres i høst. I tillegg var det 8 plasser til ordinær soning eller varetekt.
Fengslet ble åpnet 19. desember 2008 og hadde femten ansatte.
Etter besøket av justisministeren var de ansatte frustrert og sinte på grunn av at de ikke fikk muligheten
til å orientere han om alle problemstillingene fengslet
hadde bl.a. på grunn av mangel på faglærte og ressurser.
Saken ble ikke løst i løpet av perioden.
I region nordøst ble det igangsatt en prosess vedr
sammenslåing av disse tre enhetene. Forslaget ble
fremmet av regiondirektøren. Det ble brudd i regionale forhandlinger om saken i det begge organisasjonene på lokalt og regionalt nivå motsetter seg en
sammenslåing. Saken ble sendt til avgjørelse i KSF
etter drøfting med organisasjonene.
Forbundsleder hadde samtaler med de lokale tillitsvalgte om saken og møte med regiondirektøren og KY
sentralt.
Forbundet ga beskjed til KSF om at saken ikke ville bli
drøftet sentralt før forbundet hadde hatt møte med
berørte ansatte. Slikt møte ble avholdt fredag 16.10. i
Vikingskipet på Hamar. Alle medlemmer i de berørte
enhetene var invitert. På møtet deltok ca 60 ansatte.
Regiondirektøren redegjorde for sitt syn og svarte på
spørsmål. Han forlot møtet og saken ble diskutert
videre med ansatte, forbundsleder, regiontillitsvalgt
og lokale tillitsvalgte. Forbundet ble rådet til å gå mot
sammenslåingen i drøftingene i KSF.
Forbundet ble innkalt til drøftingsmøte i KSF den 24.
oktober som følge av brudd i lokale/regionale forhandlinger. Forbundets standpunkt i saken var at
sammenslåing ikke burde finne sted, bl.a. begrunnet
med at omtrent samtlige av forbundets medlemmer i
de berørte fengslene var mot sammenslåingen. KSF
besluttet etter møtet at sammenslåingen skal skje slik
regionledelsen gikk inn for.
11.11. Kartlegging i kriminalomsorgen
- pilotprosjekt i Halden fengsel
Forbundet mottok 13. mai utkast til mandat for
høring og involvering for pilotprosjektet for kartlegging i kriminalomsorgen.
97
I e-post av 20.mai 2009 oversendte forbundet svar på
utkastet og meddelte samtidig at forbundsleder Geir
Bjørkli går inn i styringsgruppen med nestleder Rita
Bråten som vara.
melsen kan ivaretas bedre ved at organisasjonene
involveres sterkere i prosjektet.»
Høringssvaret er inntatt i beretningen og lyder:
«Forbundet er tilfreds med at det tas sikte på innføring av systematisk kartlegging av domfelte. Vi forutsetter at organisasjonene blir involvert i prosessen,
bl.a. ved endelig valg av kartleggingsverktøy og områder som skal kartlegges. Vi ser videre for oss en diskusjon om hvorvidt det er hensiktsmessig at alle domfelte skal kartlegges, også domfelte med kortere
dommer.
Det ble avholdt tre møter i 2009. Kartleggingens
hovedformål var å avdekke domfeltes situasjon og
behov slik at innholdet i straffegjennomføringen er
rehabiliteringsoptimalt, forbedrer løslatelsen og tilrettelegger for et kriminalitetsfritt liv. For en stor del har
arbeidet i perioden dreid seg om budsjett, kravspesifikasjon ift anbudsinnhenting beslutninger knyttet til
mandat for kartleggingsprosjektet. Det synes klart at
kartleggingen ville ha fokus på innsatte/klientenes
behov. Sikkerhet og risiko ville i denne omgang ikke
omfattes av kartleggingen. Dette henger sammen
med hva en kan påregne at Datatilsynet vil godta. Det
ble imidlertid enighet om at risikokartlegging av innsatte og klienter skulle på plass på et senere tidspunkt.
Mot slutten av 2009 ble det arbeidet med kartleggingsverktøyet, dvs utforming av den spørremal som
skal benyttes.
Videre er det fra vår side viktig at piloten avdekker det
ressursbehovet som en systematisk kartlegging fører
med seg i Halden fengsel, men også i kriminalomsorgen som helhet dersom det blir besluttet at dette skal
innføres på landsbasis.
Et annet spørsmål er hvem som skal foreta kartleggingen. Vårt utgangspunkt er at det er ansatte i kriminalomsorgen som skal gjøre dette, men vi forutsetter at
forbundet blir gitt muligheten til å drøfte dette spørsmålet før beslutningene bli fattet.
På side 5 er opplistet de overordnede effekter som
ønskes oppnådd. Vi tror kulepunkt 1 bør utvides slik at
kunnskapen om innsatte ikke begrenses til å kun
gjelde de behov innsatte har, men også de muligheter,
ressurser og kompetanse som kriminalomsorgen kan
bygge på i rehabiliteringsarbeidet. Dessuten bør også
for eksempel behov i tiden etter løslatelsen kartlegges
(bolig, arbeid.m.m)
Side 9: Vi er enig i prosjektorganisering av piloten. Det
er imidlertid viktig at medbestemmelsen jfr Hovedavtalen ikke svekkes ved en slik organisering. Vi ser at
forbundet er tildelt plass i styringsgruppen, men ikke
prosjektgruppen eller referansegruppene. Vi ber om at
dette vurderes på nytt. Dessuten kan det være aktuelt
at tillitsvalgte deltar i delprosjektgrupper under prosjektgruppen, for eks organisasjonsutvikling. Et eget
forhandlingsutvalg som skal ivareta hovedavtalens
bestemmelser om forhandlinger er nevnt i høringsutkastet. Vi ber om svar på hvilken rolle dette utvalget
skal ha i prosjektet. Spørsmålet er om medbestem-
98
Mandatet for prosjektet ble godkjent.
Investeringskostnadene er beregnet til om lag 8,9 mill
kroner. Det tas sikte på at kartleggingsverktøyet skal
være klart til utprøving ved oppstart i oktober 2010.
Saken ble ikke avsluttet i perioden.
11.12Uniformsavtalen i kriminalomsorgen
11.12.1 Uniformsutvalget i kriminalomsorgen
Saken er omtalt i årsmeldingen for 2008.
Grete R Fodstad har ledet arbeidet i utvalget og
utvalget har hatt 3 møter.
Forbundssekretæren sitter i uniformsutvalget. Utvalget sluttførte sitt arbeid med det nye uniformsreglementet før sommeren 2009. Utvalget innstilte også
på at ansatte i sikkerhetstjenesten skulle få anledning
til å benytte blå piqueskjorte som sommerantrekk.
Dette ble da også vedtatt av KSF. Imidlertid hadde ikke
PDMT kjøpt inn nok piqueskjorter og det var da et
fåtall av de ansatte som fikk benyttet seg av dette
plagget.
Utvalget har innstilt på at det bør gjennomføres en
grundig diskusjon knyttet til distinksjonene som
benyttes av det uniformerte personellet.
11.12.2Høring – forslag til nytt uniformsreglement i kriminalomsorgen
Saken ble sendt ut til organisasjonsmessig behandling
og NFF i region sørvest hadde ansvaret for å samordne høringssvarene. De skrev i sitt oversendelsesbrev:
«Innen fristen 10. september var det kommet svar fra
10 foreninger: Region sør, Arendal, Kristiansand, Hof,
Sandeid, Åna, enhetslederforeningen, Stavanger,
lederforeningen sør og Vadsø.
Ut fra svarene som er kommet er det noen gjennomgående synspunkter:
Del C – Distinksjoner og merker
Det bør være et skille mellom verksdrift og sikkerheten. Et forslag er at sikkerheten bærer distinksjoner i
gull, mens verksdrift har sølvfarget. I dag blir fengselsbetjenter forvekslet med verksbetjenter, underverksmestre med førstebetjenter osv. Disse gruppene
har vidt forskjellige arbeids- og ansvarsområder og
med like distinksjoner kan det være forvirrende og
uforståelig.
Det er også ønskelig med «ansiennitetsdistinksjoner»
etter samme modell som politiet. Det oppstår situasjoner i fengsel der kommandoforhold er avgjørende
og det er nyttig og tydelig informasjon om det er en
nyutdannet betjent eller en med lang erfaring.
Del A – alminnelige bestemmelser pkt 13
Navneskilt
De som har kommentert punktet vedrørende navneskilt ønsker ikke skilt med fullt navn. Hvis man måtte
ha navneskilt er det ønskelig med kun fornavn eller
etternavn. Det er også forslag om tjenestenummer
istedenfor bruk av navn. Grunnen til dette er at man
på den måten vil være litt beskyttet når det gjelder
identifisering. De som ønsker å si sitt fulle navn til
innsatte kan selv bestemme og gjøre dette.
Del B – uniformsantrekk
– sammensetning og bruk
Klær for utendørs tjeneste
Det er ønske om mer praktiske klær for utendørsbruk,
eks. jakke og bukse i goretex. Det er også forslag om
skinnjakke. De regnklærne vi har i dag er så tett at
man blir svett og klam på innsiden. Jakke, TII, kort er
ikke slitesterk i tillegg til at den har lite beskyttende
effekt. Jakken mister passformen og blir rufsete når
den har vært i bruk en stund.
De siste årene har vi sett at fargen på uniformen ikke
er lik som tidligere. Noen er mer «lilla» eller lysere i
stoffet. Produsenten må sørge for at plaggene har lik
farge.
Del B – uniformsantrekk – sammensetning og
bruk
TI uniform
Selv om det står i første avsnitt at «Ved representasjon og høytidelige anledninger skal T I bæres», ønskes
en presisering om at ALLE SKAL ha T I uniform. Slik
det er i dag styres innkjøp av uniform av budsjettet på
enhetene og dermed får ikke «den vanlige tjenestemann» T I uniform.
Del C – Distinksjoner og merker
Miljøterapeuter
Miljøterapeuter bør ikke bære uniform. De som evt.
går i uniform bør ikke ha lik distinksjon som fengselsbetjenten.
De har ikke etatsutdannelsen som fengselsbetjenten
har og mange føler at det undergraver fengselsbetjentens oppgaver og yrkesstolthet. Et alternativ er
eget tjenesteantrekk for miljøterapeutene.
Tjenesteantrekk III
- Flammehemmende kjeledress (kun hundeførere som
kan bruke flammehemmende dress inne).
Bør kunne ha flammehemmende kjeledress av sikkerhetsmessige grunner der det utføres sveising og
annet varmt arbeid. Eks mekanisk verksted.
- Piqueskjorte m/kort arm bør kunne brukes etter
behov. Eks på mekanisk verksted brennes det forete
hull i «blåskjorta», samt det er ofte for varmt til å
jobbe i langarmet skjorte.
- Varmedress med etatsmerke, reflekser og «fengsel»
må tilbake. Noen steder er dagens praksis at det brukes lik varmedress som de innsatte bruker.
Del B – uniformsantrekk
– sammensetning og bruk
Piqueskjorte med lang arm bør også kunne brukes av
fengselsbetjenter i daglig tjeneste (med unntak av på
høytidsdager). Dette fordi det er et mer hensiktsmes-
99
sig arbeidsantrekk i forhold til visitasjoner og andre
gjøremål på avdeling.»
Au behandlet saken i møte 5. og 6. oktober og sendte
følgende svar til KSF på høringen;
«Forbundet ber om å bli innkalt til møte i KSF for å
drøfte det endelige uniformsreglementet.
Forbundet har følgende kommentarer;
Del A Alminnelige bestemmelser
Forbundet stiller spørsmål ved hvordan pkt. 13 Navneskilt skal forstås. Er det hver enkelt enhetsleder eller
regiondirektør som skal bestemme i hvilke tilfeller det
skal brukes navneskilt? Bør det ikke tas opp med tillitsvalgte i hvert enkelt tilfelle?
Forbundet har fått tilbakemelding på at medlemmene
heller ønsker tjenestenummer på uniformen og hvis
det skal brukes navn bør det bare være kun for eller
etternavn og ikke hele navnet.
høytidsdager). Dette fordi det er mest hensiktsmessig
i forhold til visitasjoner og andre gjøremål på avdelingen.
Under tjenesteantrekk III bør det innføres flammehemmende kjeldresser (noe hundeførerne kan bruke).
Grunnen er av sikkerhetsmessige årsaker der det utføres sveising og annet varmt arbeid for eksempel på
mekaniske verksteder.
Piquet-trøye m/kort erme bør kunne brukes etter
behov. Grunnen er at det brennes fort hull i «blåskjorta», samt at det ofte er for varmt å jobbe i langermet skjorte.
Varmedress med etatsmerke, reflekser og «FengseL»
må tilbake. Noen steder er dagens praksis at det brukes lik varmedress som de innsatte bruker.
Del B Uniformsantrekk
– sammensetning og bruk.
Her har forbundet fått mange tilbakemeldinger bl.a. om
at de siste årene har fargen på uniformen ikke lik farge
som tidligere. Noen er mer «lilla» eller lysere i stoffet.
Produsenten må sørge for at plaggene har lik farge.
Del C Distinksjoner og merker
Forbundet har fått innspill på at det burde være et
skille mellom verksdriften og sikkerheten når det gjelder distinksjoner. Forbundet viser til at dette er tatt
opp tidligere med KSF. Problematikken synes som at
den fortsatt er den samme som tidligere.
Forbundet mener at alle tjenestemenn bør ha TI uniform! Dette bl.a. i forhold til ordlyden i første avsnitt
der det heter at uniformen skal brukes ved representasjon og høytidelige anledninger. Under punkt 3 må
det forstås at TI uniformen også skal brukes ved høytidsdager. Forbundet har fått tilbakemelding om at
medlemmer ikke har fått bestilt TI uniformen de siste
årene med bakgrunn i enhetenes økonomi.
Forbundet stiller spørsmålet ved om miljøterapeutene
som en hovedregel skal ha uniform på lik linje med
fengselsbetjentene og verksbetjentene. I dag er det
kun forvaringsavdelingen på Ila og Trondheim som
har denne ordningen. Bakgrunnen for at de skulle
bruke uniform var at de hadde samme arbeids- og
ansvarsbeskrivelse som fengselsbetjenten og at partene på Ila ikke ønsket at innsatte skulle kunne se
hvilke utdanning de ansatte i forvaringsavdelingen
hadde. Forbundet mener derfor at det heller bør fremkomme i Del A at det unntaksvis kan bestemmes at
miljøterapeuter kan bruke uniform.
Forbundet har også fått inn forslag om at det ønskes
mer praktiske klær for utendørsbruk, for eksempel.
Jakke og bukse i goretex. Jakke TII, kort er ikke slitesterk i tillegg til at den har lite beskyttende effekt.
Jakken mister også passformen og blir rufsete når den
har vært i bruk en stund. Det bør derfor innføres
skinnjakke istedenfor.
Når det gjelder regntøyet er det så tett at tjenestemenn blir svett og klam på innsiden.
Piqueskjorte med lang erme bør også kunne brukes av
fengselsbetjenter i daglig tjeneste (med unntak av
100
Forbundet har ingen anmerkninger på de andre endringene som er foreslått i reglementet.»
Forbundet har fått opplyst at det skal være møte i
uniformsutvalget 22. oktober der saken skal behandles. AU vedtok også at saken skulle tas opp i sentralstyret 19. og 20. oktober for å få frem hva forbundet
skal gå for både i uniformsutvalget og på et møte i
KSF.
Sentralstyret behandlet saken og mente at det bør
være skille mellom verksdriften og sikkerheten knyttet
til distinksjoner samt at alle må få T1 uniform
Sentralstyret ønsket ikke innføring av navneskilt, subsidiært med bruk av tjenestenummer og mener at miljøterapeutene IKKE skal omfattes av uniformsreglementet.
Høringssvaret ble oversendt KSF, men det var ved
utgangen av 2009 ennå ikke mottatt innkalling til forhandlingsmøte.
11.13 Styringsgruppa soning med
elektronisk kontroll
I årsmeldingen for 2008 fremgår det at det ble startet
et toårig prosjekt med soning med elektronisk kontroll
den 1. september 2008. Det var 6 fylker som skulle
prøve dette ut; Vestfold, Oslo, Hedmark, Rogaland,
Troms og Sogn og Fjordane. Prosjektene var lagt inn
under friomsorgskontorene.
Den 18. september 2009 var det møte i styringsgruppen der følgende ble diskutert:
Det skal foretas en grundig gjennomgang av mulighetene for en eventuell utvidelse av ordningen etter
utløpt prosjektperiode. Dette vil i hovedsak dreie seg
om:
-geografisk utvidelse til hele landet, og hvordan
dette best bør gjøres
- utvidelse av målgruppen
- utvidelse på nye områder
Det er behov for en bred diskusjon om utvidelse for å
sikre en bevisst og gjennomtenkt holdning til viktige
etiske spørsmål. Diskusjonen skal forankres i evalueringen.
Videre ble det foretatt en oppsummering av det året
som har gått, bl.a. ga forbundet nok en gang uttrykk
for nødvendigheten av en opprydding i forhold til
bruk av private kontrollører.
Det sentrale arbeidsutvalget i NFF gjentok i møte 5.
oktober sin oppfatning av at en eventuell beslutning
om utvidelse må tas etter evalueringen av prøveperioden. Ressurssituasjonen er en kritisk faktor som må
ses nøye på i den sammenhengen.
Det var satt ned en prosjektgruppe der alle friomsorgslederne, KSF, KRUS, KITT og organisasjonene ble invitert til å delta. NFF oppnevnte nestleder Rita Bråten
som forbundets representant i prosjektgruppen. KY
har ikke prioritert å sitte i prosjektgruppen og FO har
deltatt på noen få møter.
11.13.1 Prosjektgruppa
Den 11. – 12. mars deltok forbundet på en fellessamling der alle som jobber med elektronisk kontroll
deltok. Det var en viktig samling der det ble utvekslet
erfaringer fra de seks fylkene via arbeidsgrupper som
fremla erfaringer på følgende områder:
• Faglig innhold
• Egnethetsvurdering
• Delgjennomføring
Hvordan øke antall delgjennomføringer?
• Bruddhåndtering og rus
• Tekniske forhold
• Eksterne kontrollører og arbeidstidsordninger Opplæring og oppfølging av kontrollørene. Rutiner og
omfang av bruk. Hva kan og bør kontrollører gjøre?
Hvordan bruke kontrollørene best i forhold til egne
arbeidstidsordninger og geografiske utfordringer?
Det var representanter fra Sverige og Danmark som
delte sine erfaringer med soning med elektronisk kontroll.
Det ble også gitt informasjon om status for prosjektet, retningslinjene og arbeidet med faglige veileder.
På samlingen kom det frem at det opplevdes veldig
positiv at det var en tverrfaglig sammensetning i prosjektet. Det var også en stor enighet om at en felles
samling var av stor faglig verdi, spesielt i forhold til at
det som skjer faglig i prosjektet er det som skal danne
grunnlaget når soning med elektronisk kontroll skal
utvides til hele kriminalomsorgen.
Sentralstyret behandlet saken på møte 1.-2. april der
sentralstyret viste til forutsetningene for å gå inn i
prosjektet. Sentralstyret viste til forbundets sin
bekymring knyttet til finansiering og bruk av private
kontrollører.
Sentralstyret diskusjonen bl.a.
• private kontrollører – kostnaden siden prosjektets
start 1.9.2008.
101
• Kostnader og oppgaver for kontrollørene
• Hva er grunnlaget for myndighetsutøvelsen de private kontrollørene utøver?
• Burde alle som er knyttet til soning med elektronisk
kontroll være ansatte i kriminalomsorgen?
• Hvem er det som får tilgang til EK?
Det var møte i prosjektgruppen 1. april 2009 ble bl.a.
status i prosjektet gjennomgått, Kitt foreslo tiltak for
å redusere antall ”falske” alarmer i forhold til teknikken, praksis på regionene når det gjelder klagesaker,
eksterne kontrollører.
Den 13. mai orienterte KSF og enhetene om statusen,
det var en gjennomgang av rutinebeskrivelse på rutinebeskrivelse på saksbehandling i regionene, rapporteringsskjema, opplæring i GAT-turnus, gjennomgang
av skjema for evaluering og samtaler og planlegging
av neste møte i prosjektgruppen.
På møtet kom det også opp at det var en stor belastning for de ansatte i Vestfold med at de har ansvaret
for hele døgnet. Det er 8 som går i full turnus + en
avløser som skal dekke fravær. Ledelsen for prosjektet
i Vestfold mente dette var for dårlig og ønsker seg en
fast stilling til i turnusen. De hadde fått signaler fra
region sør om at de kunne bruke avløseren fast i turnusen, men da har de ingen vikar ved fravær.
Forbundet mottok brev fra tillitsvalgte i Vestfold friomsorgsforening hvor det redegjøres for den situasjonen EK prosjektet Vestfold befant seg i og de utfordringer som er knyttet til den spesielle rolle fylket har
i EK på landsbasis, bl.a. ved at enheten er døgnbemannet.
Saken ble tatt opp med NFF i region sør for å høre hva
som var gjort regionalt med saken.
NFF i region sør skrev at de så at ansatte slutter i prosjektet og at turnusen var en del av grunnen. Sammen
med lokalavdelingen i friomsorgen fikk de til en stilling i 2009, men den blir brukt som avløser. De trenger
en fast stilling til som må være øremerket den faste
turnusen, slik at regionledelsen og friomsorgsleder
ikke bruker den til avløser. De har registrert at EK
ansatte ofte er alene på jobb i deler av ”vaktene” sine
pga. mangel på utdannet personalet. Friomsorgen har
ikke noen kompetanse på oppdekking og turnus.
102
Et annet spørsmål var permisjon for de ansatte som er
tilsatt i prosjektet, noen har fått permisjon i 2 år,
mens andre har fått signaler om at stillingene var
faste og dermed fikk de kun permisjon i 1 år. De
ansatte sa at de kun ønsker å jobbe med EK og ikke
ønsker en stilling i friomsorgen som en tradisjonell
saksbehandler. Kunne forbundet tatt dette opp med
KSF ellers var det en risiko for at folk ville slutte hvis
ikke de fikk permisjon ut prosjekttiden.
Denne saken hastet det å komme med en prinsippavgjørelse på.
Det sentrale arbeidsutvalget uttalte at de flere ganger
har uttalte at de var bekymret for bemanningssituasjonen i Vestfold og syntes det var et stort problem at
det ikke var nok bemanning i ek- prosjektene, spesielt i
den enheten som er ansvarlig for å ha en bemanning
hele døgnet. Når det gjaldt permisjonsspørsmålet
burde det også tas opp. Det var viktig at prosjektet
beholdt dyktige medarbeidere hele prosjektperioden
og at ingen slutter på grunn av dårlig turnus eller at
ikke fikk permisjon ut prosjektperioden.
Saken ble tatt opp med KSF. Forbundet mottok svar
på forbundets henvendelse om at ansatte som var
ansatt i prøveprosjektene burde få permisjon. I svarbrev av 1. juli 2009 het det; «I vedlagte brev har vi på
bakgrunn av henvendelsen fra NFF anmodet regionene og KITT om å søke å etablere en felles praksis i
forbindelse med permisjoner for ansatte i prøveprosjektet med elektronisk kontroll.»
Det sentrale arbeidsutvalget tok i møte 24. august
brevet til etterretning, men var orientert om at en del
av de som ikke fikk innvilget permisjon nå hadde sagt
opp jobben sin på fengslet de hadde permisjon fra.
I prosjektgruppens møte 1. september fremgår det at
følgende saker ble tatt opp;
Informasjon fra KSF om status andre aktuelle saker,
status fra enhetene med erfaring fra sommeren. De
fleste rapporterte at det er behov for å se på turnusen
slik at det er to personer på jobb til en hver tid. En del
sliter med økonomien som er for stram.
Det var kommet inn 101 skjema til KRUS. Det er mye
positiv tilbakemelding om domfeltes opplevelse av
soningen. Det var noe tilbakemelding om at kontrollene var forutsigbare og noen ganger helt fraværende.
Status fra KITT. Ferieavviklingen gikk fint inntil august
da det ble noen bemanningsproblemer. Det er et inntrykk om at det er mange falske alarmer som kunne
vært unngått.
I prosjektgruppens møte 7. oktober ble følgende
saker tatt opp:
- Regnskap for 2009, budsjett for 2010. Informasjon
om brevet som i disse dager sendes ut fra KSF, hvor
regionene bes om å levere regnskap og budsjett for
ek. Dette er for videre diskusjon i styringsgruppen.
- Kø og saksbehandlingstid: Gjennomgang av kø-situasjonen.
Innføring av saksbehandlingsfrister ble diskutert på
møte med juristene i forrige uke. Det var ikke ønske
om felles del-frister i saksbehandlingsprosessen, men
at tidsbruken i større grad bør styres fra den enkelte
region. Målet er 60 dager, og dersom det tar mer enn
90 dager var det ønske om en redegjørelse til regionen. Hvordan dette styres avgjøres i den enkelte
region.
- Saker fra møte med juristene i regionene:
Om urinprøver, hurtigtester, anmeldelse. Anmeldelse
skal gjøres dersom positiv prøve kommer etter løslatelse, slik at administrativ reaksjon ikke kan ilegges. Vi
trenger mer kunnskap om de ulike virkestoffene og
hensiktsmessig tidspunkt for oppfølgingsprøve. KSF
vil se nærmere på dette.
Ansvarsovergang ved brudd og overføring: ikke regulert i lovverket, og praksis er ulik i de forskjellige regionene. Dette er forhold som bør reguleres bedre.
I prosjektgruppens møte 11. november fremgår det
at følgende saker ble tatt opp:
«Bøter:
Kort oppsummering av status hva gjelder domfelte
som søker straffegjennomføring med EK og som har
ubetalte bøter. «Det var enighet om at bøter primært
skal fullbyrdes før EK, men det skal ikke stilles krav om
det. Regionen bør innkalle så raskt som mulig, og
samtidig «pushe» på fengslene slik at bøtesoning er
fullbyrdet før EK påbegynnes. Det er ikke avslagsgrunn ved søknad om EK at bøter må sones først, selv
om dette betyr at EK-saken blir liggende en stund. Tar
dette for lang tid kan man imidlertid la bøtene ligge i
påvente av gjennomført EK.»
Kommunikasjonsproblemer/Tolketjenester:
Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som
utreder tolketjenester opp mot Kriminalomsorgen. EKprosjektet må avvente hva arbeidsgruppen kommer
til.
Det er ikke mulig å avslå en søknad om EK med økonomi (pga. tolkeutgifter) som grunnlag, men det skal
likevel vurderes opp mot muligheten til å gjennomføre
tilfredsstillende kontroller.
Varetekt:
Informasjon EK delgjennomføring må gis til varetekstinnsatte på samme måte som de som soner dom.
Urinprøver/Folkehelseinstituttet:
Det vil ikke være hensiktsmessig å be Folkehelseinstituttet prioritere i behandling av EK-prøver, alle tar like
lang tid. Det er et pågående samarbeid mellom departementet og Folkehelseinstituttet, bl.a. i forhold til å
forbedre dagens hurtigtester, samt uttesting av nye
typer. Ønskes mer informasjon og kunnskap om feltet,
kan enheten ta kontakt med narko-koordinatorene i
hver region, evt. KRUS.
Informasjon om EK i samfunnet for øvrig:
Det jobbes bra med informasjon om ordningen utad,
både fra lokalt, regionalt og sentralt hold. I den sammenheng må alle være bevisst på hvordan det informeres om elektronisk kontroll, og være i forkant om
hva som kan møtes av kritikk.
Kommentarer til delevalueringen
Mange kommentarer og innspill som tas til etterretning og til diskusjon. Det ble satt fokus på enkelte viktige prinsipielle spørsmål som bør diskuteres nærmere
i prosjektgruppa, men som også vil få mer fokus ved
kommende delevalueringer.
Viktig å huske at delevalueringene er til internt bruk,
og de ulike tolkningene ikke er allmenngyldige, men et
godt utgangspunkt for diskusjon.
103
Kvalitetssikring av kontroller utenfor ordinær arbeidstid
Omdisponering versus planlagt overtid.
Prosjektledelsen ved KSF kommer ikke til å pålegge
kontroller i helgene, men regelverket legger til grunn
at kontrollene er tilfredsstillende, så må enhetene i de
forskjellige situasjonene selv finne ut hva det vil innebære og hvordan dette administreres.
11.14Vedlikehold, modernisering og
bygging i kriminalomsorgen
Saken er omtalt i flere årsmeldinger sist den for 2008.
I 2009 overtok Statsbygg ansvaret for bygningsmassen som Kriminalomsorgen eide. I den forbindelse ble
det overført ansatte fra Kriminalomsorgen til Statsbygg. De ansatte skulle fortsatt jobbe på anstaltene,
men fikk ny ledelse. Kriminalomsorgen betalte husleie
til Statsbygg fra 2009.
11.14.1 Drammen fengsel – behov for
nybygg
Forbundet mottok brev dater 23. januar 2009 fra
Drammen Fengselsforening hvor de ba om støtte fra
forbundet til kravet om nytt fengsel. Det var laget en
rapport - Forstudie Drammen fengsel som hadde vurdert ulike alternativer til løsning. Konklusjonen er at
det tilrådes å bygge nytt fengsel.
Spørsmålet var under behandling i Justisdepartementet og i Statsbygg, men det var ikke trukket konklusjoner på nåværende tidspunkt.
Fra forbundets side er det sendt ut p
ressemelding hvor det tas til ordet for bygging av nytt
fengsel i Drammen med plass til 80-100 innsatte.
11.14.2 Lokalsituasjonen på KRUS
Forbundet mottok kopi av oppdragsbrev som KSF har
sendt Statsbygg. Dages leieavtale med for KRUS går
ut 31.12.2010.
Det vises til at dagens lokalsituasjon for KRUS ikke er
optimal og det er skissert ulike alternativer som
ønskes vurdert.
104
11.14.3 Overgangsbolig på Hamar
Forbundet mottok kopi av en henvendelse som NFF i
region nordøst har sendt regiondirektør i region nordøst. I brevet het det at NFF lokalt og regionalt ønsker
at det skal opprettes en egen overgangsbolig i Hamar
som blir underlagt Hamar fengsel, som videreføres i
dagens struktur, som består av avd. lukket og avd.
åpen på St. Torfinn.
I en pressemelding 15. august het det at den åpne
avdelingen ved Hamar fengsel, St. Torfinn, blir videreført og pusset opp. Bygningsmassen er nedslitt og
ikke tilpasset moderne fengselsdrift. Justisdepartementet ønsker derfor å gjennomføre nødvendig
oppussing og videreføre avdelingen med dagens
kapasitet på 25 åpne plasser.
11.14.4 Ombygging av flermannsrommene
ved Åna fengsel
Forbundet mottok kopi av brev av 31. mars 2009 fra
KSF til Statsbygg i forbindelse med ombygging av
flermannsrom til enkeltceller ved Åna fengsel. I brevet
het det at det nå er utarbeidet kravspesifikasjon og
byggeprogram for prosjektet. Statsbygg har foreslått
en styringsramme på 54 mill. kr og kostnadsramme på
66 mill. kr for prosjektet og har bedt om en godkjenning fra KSF. Konkurransen er nå utlyst og forventet
byggestart er før sommeren 2009. KSF godkjente i
brevet prosjektet da det var i tråd med prosjektets
innhold og den økonomiske rammen som KSF la til
grunn.
KSF la til grunn at Statsbygg dekker investeringskostnadene til gjennomføring av prosjektet. Kriminalomsorgen ville dekke økt husleie som følge av prosjektet i
henhold til omforent leiekontrakt (tillegg) ved prosjektets avslutning.
11.14.5 Ullersmo fengsel – oppdragsbrev
Forbundet mottok kopi av brev datert 30. mars 2009
fra KSF til Statsbygg i forbindelse med at det er overført 10 mill kr til vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekter fra kap. 430, post 45 til Statsbyggs kap. 2445.
KSF gir Statsbygg i oppdrag å gjennomføre tiltakene
ved Ullersmo fengsel i 2009. Rammen skal dekke kostnader til sluttføring av vedlikeholdsprosjekter som ble
påbegynt i 2009, reklamasjoner og div. rehabilitering
ved Ullersmo fengsel, avdeling Kroksrud. KSF vil dekke
økt husleie etter at tiltakene er avsluttet i henhold til
omforent leiekontrakt.
11.14.7 Forvaringsplasser ved Trondheim
fengsel
Saken ble omtalt i årsmeldingen i 2008.
Rammen på 10 mill.kr kommer i tillegg til de 18 mill.
kr som ble satt av til Ullersmo fengsel i Regjeringens
tiltakspakke. Innenfor rammen på 28 mill. kr. Legges
det foreløpig opp til at om lag 12 mill kr. settes av til
vedlikeholds- og rehabiliteringstiltak ved avdeling
Kroksrud og 16 mill. kr til reklamasjoner, utbetaling av
tiltak som ble påbegynt i 2008 og andre vedlikeholdstiltak knyttet til Ullersmo fengsel.
10. juni 2009 mottok forbundet Kvalitetssikring fase 1
(KS1) av prosjekt Rehabilitering av Ullersmo fengsel,
en rapport til Finansdepartementet og Justisdepartementet.
Rapporten er utarbeidet av Metier AS og Møreforskning Molde AS.
Rapporten skisserer 5 alternativer som er vurdert
knyttet til hva som bør skje med hensyn til Ullersmo
fengsel. Rapporten var unntatt offentligheten.
11.14.6 Avvikling av Moss og Fredrikstad
fengsler
Forbundet mottok kopi av brev av 3. juni 2009 fra KSF
til Kriminalomsorgen region øst der de orienterte om
at det gir region øst fullmakt til å starte avviklingsprosessen med sikte på at Moss og Fredrikstad fengsler legges ned fra 1.oktober 2009.
I brevet het det videre at når det gjelder varetektssituasjonen i Østlandsområdet må det legges vekt på å
finne løsninger som bidrar til at den ikke svekkes i
perioden 1. oktober 2009 og frem til åpningen av Halden fengsel i april 2010. Det skal gjenåpnes 20 plasser
ved Oslo fengsel og de 8 plassene som gjenstår må
søkes kompensert med at for eksempel fengslene i
Vestfold må øke andelen varetektskapasitet i perioden.
Forbundet mottok også referat fra drøftingsmøte 10.
juni 2009 i region øst der det er laget en omstillingsavtale i forbindelse med nedleggelsen i de to fengslene.
Forbundet mottok kopi av brev datert 23. april 2009
fra KSF til Statsbygg i forbindelse med nytt forvaringsbygg i Trondheim fengsel. Statsbygg har i samarbeid med Kriminalomsorgen i region nord og
Trondheim fengsel utarbeidet et byggeprogram/
kravspesifikasjon. Styringsramme foreslås satt til 60
mill. kr og kostnadsramme foreslås satt til 70 mill. kr.
I brevet godkjenner KSF byggeprogrammet med unntak av planene om å etablere to sikkerhetsceller i
byggets kjelleretasje. KSF ber om at det settes av
arealer til to rom i kjelleretasjen som angitt i byggeprogrammet, men at det på et senere tidspunkt tas
stilling til hva disse rommene skal benyttes til.
Det påløp 1 mill. kr til prosjektet i 2008. KSF legger
opp til at 24 mill. kr finansieres under Justisdepartementet og ytes som tilskudd til Statsbygg. Resterende
beløp forutsettes finansiert under Statsbygg. KSF forplikter seg til å betale økt husleie ihht. omforent leiekontrakt. KSF legger til grunn at tilskudd som ytes til
Statsbygg til finansiering av byggekostnader reduserer husleien i prosjektet.
11.14.8 Halden fengsel
Halden fengsel åpner for ordinær drift i april 2010,
men høsten 2009 var det ansatte på plass i fengslet.
Moss og Fredrikstad fengsel stengte ned driften 1.
oktober og ansatte ble overført til Halden fengsel.
11.15 Omstillingsavtale for kriminalomsorgen
Forbundet mottok et forslag til omstillingsavtale for
kriminalomsorgen den 9. september 2009 fra KSF. De
ba om tilbakemelding innen 18. september 2009. Etter
samtaler med LO Stat ga vi tilbakemelding om at en
del av henvisningene de hadde til avtaleverket var feil.
Vi stilte også spørsmål ved at det står at det er regiondirektørene som er ansvarlig for gjennomføringen
av omstillinger og ikke sa noe om at det kunne være
tilfeller der de sentrale partene burde trekkes inn for
eksempel hvis det ble endringer som berørte flere
regioner. KRUS og KITT sa avtalen heller ikke noe om.
105
I forhandlingsmøte 15. oktober ble det enighet om en
omstillingsavtale. Avtalen skulle være gjeldende fra
15. november 2009.
Representanten fra UNIO ville ikke skrive under avtalen, da de var redd for at den kunne begrense mulighetene som staten la opp til knyttet til omstilling.
UNIO hadde ikke vært med på noen av møtene som
de var innkalt til eller gitt utrykk for at det var punkter
de var uenig i før de skulle skrive under protokollen.
De ønsket at det skulle fremgå at partene kun anbefalte avtalen.
Etter informasjon fra KSF 30. november hadde FAD
ikke godkjent omstillingsavtalen med bakgrunn i UNIO
sin anmerkning.
Forbundet mottok 16. desember 2009 e-post fra KSF
der de informerte om at de hadde mottatt en e-post
fra FAD datert 14. desember. I e-posten går det
frem hva partene sentralt mener om kriminalomsorgens nylig inngåtte omstillingsavtale. Partene sentralt
har, på prinsipielt grunnlag, kommet til at det ikke bør
inngås omstillingsavtaler som fraviker sentral mal for
omstillingsavtaler. Det er den sentrale malen for
omstillingsavtaler som skal legges til grunn ved alle
statlige omstillinger, jf heftet «Personalpolitikk ved
omstillingsprosesser». Det er flere grunner til ikke å være fornøyd med tilbakemeldingen fra FAD, men KSF mente likevel vi måtte
følge oppfordringen fra partene sentralt om å si opp
avtalen. KSF ba derfor om at partene i kriminalomsorgen sier opp «Omstillingsavtale for kriminalomsorgen»
datert 01. november 2009 med øyeblikkelig virkning.
Den 6. januar 2010 mottok forbundet en e-post fra
KSF der de orienterte om at de hadde mottatt oppsigelse av «Omstillingsavtale for kriminalomsorgen» fra
samtlige organisasjoner som hadde underskrevet
avtalen.
KSF sa dermed opp avtalen med øyeblikkelig virkning.
11.16 Nytt etatssystem i kriminalomsorgen
Saken ble omtalt i årsmeldingen for 2008. Der het det
bl.a. at forbundet mottok en orientering om status i
106
NEK -prosjektet den 12. desember, der var det enighet
om at NEK-prosjektet burde fortsette, men med en
trinnvis realisering og tilnærming i forhold til stortingsmeldingen. Det forventes at denne diskusjonen
fortsetter over nyttår, og at debatten også taes i styringsgruppen.
Den 13. mai 2009 sendte prosjektleder ut informasjon
i forhold til status på prosjektet til styringsgruppen. I
rapporten het det som en konklusjon at; «Det må
beklages at styringsgruppen har vært såpass lite
involvert det siste året. Dette skyldes prosessen rundt
KS1 samt den knytningen prosjektet da har til programmet og programmets styringsgruppe som ar det
samlede ansvaret for å styre programmet.
NEK-prosjektet går nå over i ny fase med realisering
av Kartlegging og Styringsinformasjon gjennom to
pilotprosjekter. I denne forbindelse vil det etableres
egne prosjektorganisasjoner inklusive styringsgrupper
for de to pilotene. Den nåværende styringsgruppen er
det derfor hensiktsmessig å oppløse.»
Når det gjelder KS1-prosessen vil den bli fulgt opp av
KSF og informasjon underveis om prosessen og til
slutt utfallet, vil gis via ledergruppen i KSF og etatsledergruppen.
11.17 Felles datasystem for turnusberegning i kriminalomsorgen
Saken er omtalt i flere årsmeldinger, sist den for 2008.
I brev av 7. november 2009 fra KSF til regionene,
KRUS og KITT fremgår det at det var satt ned en
arbeidsgruppe som skulle se på problematikken knyttet til personalstatistikk i kriminalomsorgen. I mandatet fremgikk det bl.a. at arbeidsgruppen skulle se på
tilgangsnivå tillitsvalgte burde ha for å få relevante
rapporter i GAT turnus og hvordan dette kunne løses
rent praktisk. Arbeidsgruppen var oppnevnt for to år
og besto av en representant i KSF Hanne-Cecilie
Bjørka. De andre i arbeidsgruppen var; Hege Marie
Hauge, region nordøst, Jahn Thomas Lind, Ullersmo,
Jan Erik Fauske, region vest og Turid Verkland, region
nord.
På KITT-konferansen 22. april 2009 orienterte ass.
fengselsleder Rune Trahaug bl.a. om at IA-modulen
var klar for bruk. Enkelte hadde tatt den i bruk, men
utrullingen var opp til den enkelte region. Hensikten
med modulen var å kunne ta i bruk fraværsstatistikk.
Det kom også frem at de nå jobbet med et flexitidssystem. Dette skulle integreres i fraværsregistreringen
i GAT og kommer i høst. Regionene kunne selv
bestemme om de ville benytte den.
I brev av 20. juli 2009 fra KSF fremgikk det at de
hadde besluttet å gi verneombud og tillitsvalgte tilgang til utvalgte rapporter i GAT-turnus. I første
omgang vil det gjelde tillitsvalgte på sentralt og regionalt nivå, sentralt hovedverneombud og et verneombud fra hver region. Organisasjonene kunne velge en
representant fra sentralt nivå og en representant fra
hver region.
Det ble satt som betingelse for tilgangen i GAT at brukerne hadde opplæring i systemet og de tilbydde derfor opplæring 6. oktober for verneombudene og 7.
oktober til tillitsvalgte. Kostnadene til transport måtte
organisasjonene selv ta da det bare var et tilbud.
ved Ila, Skien, Hustad og Indre Østfold har vært pilotanstalter.
Det skal i 2009 innføres IFI i 20 fengsler. De resterende fengslene skal innføres i 2010.
I brev av 17. mars 2009 fra KSF fremgikk det at internett for innsatte skal etableres ved Oslo, Bredtveit,
Ullersmo inkl. Kroksrud, Ilseng, Hamar, Bastøy, Horten,
Hof, Berg, Sem, Ringerike, Bergen inkl. Osterøy, Bjørgvin, Åna, Stavanger, Trondheim inkl. avd. Leira og
Tromsø.
Forbund har fått en melding om at det den 18.
november ville bli en erfaringssamling for de fengslene og regionene som har fått IFI-internett for innsatte våren 2009, samt pilotfengslene.
Når det gjelder tilgangen på sentralt nivå jobbet de
for å finne en løsning på dette.
Forbundet mottok brev datert 15. november fra et
medlem hvor det ble gitt uttrykk om den uroen som
også forbundet har vedrørende sikkerheten rundt
internett-tilgangen for innsatte. Medlemmet hevder
at de ansattes personvern og sikkerhet ikke ble gitt
høy nok prioritet i prosjektet.
Det sentrale arbeidsutvalget (au) uttalte at det var
fornøyd med at det nå ble åpnet for at tillitsvalgte
fikk tilgang til å ta ut rapporter fra GAT og at det også
ville bli mulig for tillitsvalgte på sentralt nivå. Alle
regionene ønsket å bli med på opplæringen, men
region sørvest måtte stille med nestleder på grunn av
ferie.
I brev av 16. november 2009 fra KSF framgikk følgende:
Det hadde blitt avdekket et alvorlig avvik i løsningen.
IFI er den teknologiske løsningen som kombinerer innsattes lovmessige krav på undervisning, herunder
internett-tilgang, og kriminalomsorgens behov for
kommunikasjonskontroll.
Forbundet ga KSF beskjed om at det måtte være mulig
å gi regional opplæring for tillitsvalgte i sørvest slik at
hun også fikk tilgangen. Forbundet ga også beskjed
om at de sentrale tillitsvalgte ble gitt opplæring når
de får tilgangen.
Det har vært fortatt mange tester av sikkerheten på
denne løsningen. De har vært rettet inn mot aktiviteter på internett. Det viser seg nå at løsningen har
vært sårbar for angrep på brukerdatabasen. En eller
flere personer har klart å hente navn på innsatte, tidligere innsatte lærere og enkelte tilsatte i kriminalomsorgen fra tilgangsstyringsprogrammet i Windows.
Det kreves kompetanse for å klare dette, men ved innsmuglet programvare har dette blitt gjort. De av våre
tilsatte som er berørt, er de som har hatt en funksjon i
IFI-løsningen, enten som administrator eller loggleser.
Dette er i snitt 1 til 2 ansatte i de enheter hvor IFI er
rullet ut. Til sammen 19 enheter.
11.18 IFI (Internett for innsatte)
KSF og Fylkesmannen i Hordaland hadde informasjonssamlig i Oslo den 11.mars 2009 der hovedkasserer deltok fra forbundet. Det ble gått gjennom gjeldene lovverk og regelverk for IKT og digital
kompetanse hos innsatte i norske fengsler.
IFI skal innføres i alle norske fengslet og KITT har
ansvaret for framdrift og videre utvikling. Fengslene
107
Dette hullet i sikkerhetsbarrierene er nå tettet, men
hendelsen har skjedd. De av våre tilsatte som er berørt
vil bli tilskrevet. De beklaget hendelsen.
11.19 Felles elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem ESAK
Saken er omtalt i flere årsmeldinger tidligere, sist den i
2005.
Der fremgår det bl.a. at det ble jobbet med å innføre
et felles elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem i
friomsorgen. I den forbindelse var det satt ned en styringsgruppe i region sørvest. Etter at prosjektet hadde
vært underlagt NEK-prosjektet ble det i 2008 påbegynt igjen. Styringsgruppen besto av Trygve Foss,
region sørvest, Gro Øi fra NEK prosjektet, Arnfinn
Haaland, NFF region sørvest, Bjørn Gunnar Helmsgård,
KY region sørvest og Bjørn Holstad. KITT
Signe Bruleite var sekretær for utvalget.
Styringsgruppen har hatt flere møter. DocuLive er
innført og fungerer bra i regionadministrasjonene og i
friomsorgen. Nå står fengslene for tur.
Styringsgruppen har foreslått at det opprettes et sentralt postmottak for alle enhetene i kriminalomsorgen
og at dette lokaliseres i Sandnes tilknyttet lokalene til
regionadministrasjonen i sørvest. Det er estimert et
bemanningsbehov på 14 medarbeidere. De fleste av
disse stillingene skal etter forslaget overføres fra enhetene i kriminalomsorgen. Det er beregnet at det er en
potensiell nytte knyttet til innføring av ESAK på 39 millioner kroner dersom et sentralt mottak etableres.
Forbundet mottok referat fra møte den 15. oktober
2008 i styringsgruppen. Det framgår her bl.a. at ved
regionadministrasjonen, KITT og KRUS kan dagens
ordning fortsette som i dag inntil de ved naturlig
avgang eller omdisponering av stillinger kan frigjøre
hjemler som overføres Dokumentasjonssenteret. For
at overgangen ikke skal bli for lang bør det settes en
dato for når alt skal være samlet på ett sted – for
eksempel 1.1.2010.
Overføring fra enhetene (12 stillinger) skal skje etter
en fordeling etter forholdstall på antall soningsplasser
i hver region. Ressurser/hjemler bør overføres i takt
med innføringen og dermed vil senteret bygges opp
gradvis.
108
Det sentrale arbeidsutvalget drøftet saken i møte 19.
januar 2010 og uttalte at det er viktig at forbundet
sentralt må komme i posisjon i forhold til KSF slik at
saken kan behandles i henhold til Hovedavtalens
regler om medbestemmelse og hvor alle innspillene
kan tas opp og drøftes. Organisasjonene har vært
representert i styringsgruppen, det er imidlertid viktig
at sentrale parter involveres i prosessen og i de endelige avgjørelser.
Saken ble tatt opp med KSF og 27. april 2010 var det
forhandlingsmøte mellom partene. Partene ble enig
om følgende protokoll fra møtet;
Det opprettes et felles dokumentsenter i kriminalomsorgen som plasseres i Sandnes. Dokumentsenteret
legges midlertidig organisatorisk under Region sørvest.
Det skal utarbeides og forhandles en sentral omstillingsavtale som legges til grunn i det videre arbeidet
med å innføre DocuLive i fengslene og sette dokumentsenteret i drift.
Det skal foretas en nærmere kartlegging av hvem som
blir berørt av denne omstillingen ved fengslene og
regionkontorene og hvor stor stillingsandel disse i dag
bruker på arkiv-/dokumentbehandling.
Det legges til grunn at ingen skal sies opp som en
konsekvens av omleggingen. De personene som i dag
arbeider med arkiv/dokumentbehandling ved regionkontorene skal fortsatt ha arbeidsplass ved regionkontorene, men arbeide faglig i forhold til dokumentsenteret. Personalansvaret ivaretas av
regionadministrasjonene. Ved ledighet i stillingene
skal overføring av ressurser til dokumentsenteret vurderes. Stillingen som sentral arkivansvarlig/arkivleder i
Region sørvest overføres til dokumentsenteret.”
Det sentrale arbeidsutvalget uttalte i møte 2. juni at
de var veldig fornøyd med at det ble enighet om at de
ansatte som i dag jobber med post- og arkiv i regionadministrasjonene fikk fortsatt ha sin arbeidsplass i
regionene, samt at det er ingen som vil bli oppsagt i
forhold til at en innfører et sentralt post- og arkivsystem. Au avventer innkalling til møte i forbindelse med
omstillingsavtalen og oversikten over hvor mange
som vil bli berørt av endringen. Hvis prosjektgruppens
tidsplan følges vil fengslene og overgangsboligene bli
overført fra 2010. AU viser også til at hvor stor endringene for de ansatte som er berørt vil bli, vil
avhenge av erfaringene fra pilotene som skal settes i
gang i 2009.
Forbundet mottok 20. oktober en henvendelse fra KSF
der de ba forbundet oppnevne en representant i styringsgruppen innføring av DocuLive i fengsel. De
andre som var med i styringsgruppen var regiondirektør Bjørn Krogsrud, ass.dir. Unni Linekro, KSF Gro Øi,
leder, ass. regiondir. Trygve Fosse, prosjekteier og
direktør Tor Løver, KITT. Forbundet oppnevnte Hilde
Myhrer til å sitte i styringsgruppen. Første møte skulle
være i januar 2010.
Nestleder orienterte om en henvendelse fra en av de
ansatte som jobber i region nordøst i forbindelse med
informasjon hun hadde fått fra ass. regiondirektøren i
forbindelse med innføringen av DocuLive i fengsle og
opprettelse av et dokumentsenter i sørvest. Hun
sendte også med kopi av et brev som er sendt fra
region nordøst til KSF om saken.
Medlemmet orienterte om at også andre som jobber i
arkivene i de andre regionene har samme opplevelsen
som hun hadde.
Administrasjon sendte en forespørsel til KSF v/Torgeir
Heimli for å spørre om det var bestemt noe annet enn
det som partene ble enig om i møte 27. april 2009:
«Det legges til grunn at ingen skal sies opp som en
konsekvens av omleggingen. De personene som i dag
arbeider med arkiv/dokumentbehandling ved regionkontorene skal fortsatt ha arbeidsplass ved regionkontorene, men arbeide faglig i forhold til dokumentsenteret. Personalansvaret ivaretas av
regionadministrasjonene. Ved ledighet i stillingene
skal overføring av ressurser til dokumentsenteret vurderes. Stillingen som sentral arkivansvarlig/arkivleder
i Region sørvest overføres til dokumentsenteret.».
Han bekreftet i e-post 13. november at det var ingen
endringer av avtalen og at så snart omstillingsavtalen
er på plass vil de følge opp kartleggingen blant
berørte tilsatte.
11.20 Innkalling og utsettelse av fullbyrdelse av straff - overføring
til KSF
Forbundet mottok forskrift og retningslinjer for innkalling til og utsettelse av fullbyrdelse av straff på
høring. Fristen var satt til 31. januar 2010. Forbundet
har sendt høringen ut til regionavdelingen 2. desember 2009. Fristen til forbundet ble satt til 25. januar
2010.
Den 7. desember var det informasjonsmøte i KSF der
også forbundene i politiet og politidirektoratet deltok.
I møtet kom det frem at overføringen av innkalling til
soning fra politiet til kriminalomsorgen skulle skje fra
1. april 2010. Det var overført 9,75 mill. fra budsjettet
til politiet til kriminalomsorgen.
Det skal lages en omstillingsavtale i politiet slik at de
som har disse oppgavene i politiet får tilbud om å
begynne i kriminalomsorgen hvis de ønsker det.
KSF la frem en liste der Kriminalomsorgens regioner
hadde gitt tilbakemelding på hvilke enheter de ønsket
skulle styrkes med ett eller flere årsverk. I møtet ble
det sagt at dette skulle i hovedsak være jurister.
Denne listen ble også sendt politiet i forbindelse med
at de tjenestemennene som vurderte å skifte arbeidsgiver kunne vite hvor det eventuelt var mulighet for
dem å jobbe.
Det skjedde ikke mer i saken i 2009.
12. Hovedavtalen i Staten
12.1. Revisjon av Hovedavtalen i staten og inngåelse av ny tilpasningsavtale
Forbundet mottok brev av 16. desember 2008 fra LO
Stat om at de har satt ned et forhandlingsutvalg som
skulle se på Hovedavtalen i Staten da det skal være
forhandlingsmøte med FAD 19. januar 2009.
Nestleder Rita Bråten gikk inn i forhandlingsutvalgte
på vegne av forbundet.
Det ble enighet om ny hovedavtale i Staten etter forhandlinger den 19. januar 2009. Forbundet sendte 16.
109
februar brev til KSF der vi gjorde oppmerksom på at
hovedavtalen i Staten var endret og at partene i kriminalomsorgen dermed måtte endre tilpasningsavtalen i kriminalomsorgen. Det ble ikke behov for vesentlige endringer i forhold til at Hovedavtalen var endret,
med unntak av at tilpasningsavtalen nå måtte inneholde hvilke kontortekniske utstyr som tillitsvalgte
skulle ha adgang til jfr § 32 nr. 4.
I ettertid viste det seg at det var en faktisk feil i Tilpasningsavtalen og det allerede var en tilpasning til
32.4 nr.4. KSF ble gjort oppmerksom på dette.
Forbundssekretæren var i et møte med KSF 3. august
og det ble tatt en gjennomgang av innspillene fra
regionene til ny tilpasningsavtale. Det ble sendt ut et
bearbeidet forslag til Tilpasningsavtale.
Det var drøftingsmøte i KSF 15. november der en gikk
gjennom arbeidsgruppens forslag til ny tilpasningsavtale i kriminalomsorgen. I møte ble en enig om det
meste, men organisasjonene ønsket å komme tilbake
til hvem som skulle være klageinstans i forbindelse
med uenighet om turnus, jfr. § 18 etter at partene ble
enig om å fjerne avsnittet om at RAMU skulle
behandle saken før den behandles på regionalt nivå.
Dette ble tatt opp i sentralstyremøtet i desember.
18. desember mottok forbundet e-post fra KSF der de
orienterte om at de hadde snakket med FAD som orienterte om at partene kun kunne lage tilpasningsavtale for del 1 i hovedavtalen. Det var ett unntak og
det var til § 34 punkt 4.
Forbundet bestilte 500 eksemplarer slik at den kunne
sendes ut når tilpasningsavtalen var ferdig trykket.
12.2 Halden fengsel – medbestemmelse og partsrettigheter
I perioden var det et møte mellom hovedvernombud
Salicath, KY og NFF hvor det ble diskutert hvordan
organisasjonene best kunne ivareta rettighetene jfr
Hovedavtalen i perioden fram mot åpning av fengslet
i Halden i april 2010. Fra de regionale tillitsvalgtes side
var det uklart på hvilke nivå fullmaktene lå; hos regiondirektøren eller hos fengselsleder ved Halden fengsel.
AU behandlet saken i møte 23. mars og så det som
viktig at Hovedavtalens bestemmelser ble fulgt også i
den denne fasen fordi det skulle tas mange avgjørelser fram mot åpningen som helt åpenbart omfattes av
reglene om medbestemmelse. AU så det som en fordel
om det ble nedsatt en partsammensatt IDF gruppe
(informasjon, drøfting, forhandling) på regionalt nivå
med deltakelse fra lokale parter. Gruppen burde etter
AU sin mening bestå av regiondirektør, regiontillitsvalgte, fengselsleder og lokaltillitsvalgte i Halden.
Gruppen behandler alle saker som reguleres av §§ 11,
12 og 13 i Hovedavtalen. Forslaget fra AU ble oversendt regiontillitsvalgt i region øst.
12.3. Permisjon etter § 33.3 for
Kriminalomsorgens
Lederforbund (KLF)
Forbundet tok saken opp med LO Stat som støttet FAD
sin tolkning. Forbundet sendte e-post 18. desember
og uttalte i forhold til § 18; NFF aksepterer taksten slik
den nå er. NFF har lite eller kanskje ingen erfaringer
med behandling av lokale turnusbrudd på driftsenhetsnivå, men dersom det i kommende avtaleperiode
viste seg at regiondirektørene nærmest konsekvent
avgjør disse sakene til fordel for enhetslederne, ville
forbundet ved neste korsvei igjen vurdere å kreve at
KSF avgjør brudd i turnusdrøftinger.
Forbundet mottok kopi av brev av 21. juli 2009 fra KSF
til Kriminalomsorgen lederforbund (KLF). I brevet
avslår KSF anmodningen fra KLF om frikjøp jfr. Hovedavtalens § 33.3. I brevet het det: ”STL skulle i henhold
til referatet opptre på vegne av KLF og KY i drøftingsog forhandlingsmøter. I ettertid har KLF meldt seg ut
av STL og i stedet sluttet seg til STAFO. KY og KLF er
allikevel fremdeles knyttet til samme hovedorganisasjon YS. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
ønsker generelt sett ikke å øke omfanget av frikjøp i
kriminalomsorgen for tillitsvalgte, utover den ramme
som ble fremforhandlet med organisasjonene i drøftingsmøte den 14. desember 2007.
Forbundet mottok e-post 7. januar (2010) med
beskjed om at tilpasningsavtalen nå var klar til undertegning og at protokollen lå til undertegning i KSF.
KY (STL) har med sin medlemsmasse uavhengig av KLF
partsrettigheter etter hovedavtalen § 9 første ledd.
KLF har per i dag ikke en medlemsmasse som alene gir
110
organisasjonen partsrettigheter etter hovedavtalens §
9. KSF kan derfor ikke se at KLF uten partsrettigheter
etter hovedavtalen har tilsvarende behov for frikjøp
som KY og NFF.
Før frikjøpsordningen eventuelt kan vurderes drøftet
med organisasjonene, finner KSF det mest naturlig at
KLF først avklarer med KY om det er tenkelig med en
omfordeling innenfor STLs tildelte ramme eller alternativt tar saken opp med hovedorganisasjon YS.”
Etter dette har det, etter hva forbundet har kjennskap
til, ikke skjedd mer i saken.
12.4. KY ber om endring i fordelingen
av permisjonsdager
Forbundet mottok brev datert 30. oktober 2009 fra
KSF der det heter: «KSF har mottatt brev fra KY datert
25. september 2009, hvor det ønskes endring i permisjonsordningen for tillitsvalgte i kriminalomsorgen.
Før KSF innkaller til drøftingsmøte i saken ønsker vi å
innhente regionenes erfaring med ordningen slik den
praktiseres i dag. Vi vil derfor innkalle til et drøftingsmøte i desember, når vi har mottatt en orientering fra
regionene.»
KY skrev i brevet at de ønsker endringer i avtalen. Forbundet har ikke mottatt innkalling til møte i 2009.
12.5. Permisjon etter HA § 33
– ­fordeling av kvoten for 2010
Fordelingen av 33.3. kvoten for 2010 ble foretatt av
sentralstyret i desember 2009. Forbundet disponerte
640 dager til fordeling for tillitsvalgte på lokalt/regionalt nivå. Dette kom i tillegg til frikjøpet forbundet
har fått til bruk for de regionale tillitsvalgte.
Sentralstyret vedtok i 2008 at 33.3-kvoten skal fordeles i forhold til medlems­tallet i hver enkelt region,
inklusivt aspirantene. Medlemstallet pr 1. desember
ble lagt til grunn.
Pr. 1. desember 2009 hadde regionene, KITT og KRUS
følgende medlemstall:
NFF i region øst 452
NFF i region nordøst
438
NFF i region sør
501
NFF i region sørvest
330
NFF i region vest
287
NFF i region nord
KRUS
KITT
319
19
19
Under behandlingen av saken drøftet sentralstyret
utfordringene ved åpningen av Halden fengsel og
hvordan forbundet kunne legge til rette for at foreningen i Halden fengsel får forsvarlige arbeidsbetingelser.
Sentralstyret vedtok denne fordelingen av § 33.3
daget for 2010.
NFF i region øst
120
NFF i region nordøst
116
NFF i region sør
132
NFF i region sørvest
89
NFF i region vest
79
NFF i region nord
87
Sentralt inkl. KRUS/KITT 17
Den 28. august oversendte forbundet bruken av kvoten for 2008 til KSF.
13Høringer
Saken har vært til behandling i tidligere årsmeldinger
sist den for 2008 der det fremgår at Sentralstyret
vedtok at forbundet sentralt gir ansvaret for høringene til en region. Sentralt nivå sender høringen ut til
avd./forening med opplysninger om hvem som har
ansvaret. Regionene avgjør selv hvordan de ønsker å
gjennomføre behandlingen av høringene.
Forbundet mottok til høring følgende saker som årsmeldingen ikke har omtalt som egne saker:
13.1 Høring – Tjenstlige behov i
­kriminalomsorgen – hvem vet
hva og hvordan vet vi hvorfor
Forbundet fikk e-post fra KSF i 9. februar 2009 der de
orienterte om at de hadde sendt ut høringen - Tjenstlige behov i kriminalomsorgen – hvem vet hva og
hvordan vet vi hvorfor 4. november 2008. KSF ville
gjerne ha tilbakemelding fra organisasjonene og eventuelt en begrunnelse på hvorfor de ikke hadde hørt
noe. Forbundet kunne ikke se at vi hadde fått saken på
høring og ba 13. februar om å få den oversendt.19.
februar mottok forbundet høringen.
111
Det sentrale arbeidsutvalget behandlet saken i møte 23.
mars og viste til at grunnen til at forbundet ikke hadde
svart på høringen var at forbundet ikke hadde fått den
til høring. Forbundet tilskrev departementet, og orienterte om hvorfor vi ikke hadde svart på høringen.
både innsatte, ansatte og samfunnet utenfor. Vi opplever organisert kriminalitet inne i fengslene, kriminelle under soning som styrer kriminelle nettverk ute i
samfunnet osv. I dette bildet har ikke kriminalomsorgen råd til å være naiv. En del av jobben vår er å motvirke nye straffbare handlinger.
13.2 Høring – forslag endringer i forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven
Kriminalomsorgen har mulighet til å registrere tredje
personer, spesielt når den videreformidles til politiet.
Kriminalomsorgen kan ikke basere seg på at tilsatte
husker situasjoner der en får informasjon om tredje
personer. Dette fordi tilsatte slutter, de går over i nye
stillinger osv. Informasjonen bør kunne registreres for
senere bruk dersom en tredje persons navn dukker
opp også i andre sammenhenger. Kriminalomsorgen
skal ikke etterforske, men bør kunne medvirke til å
forhindre kriminelle handlinger utført av de innsatte,
uten at dette betyr at kriminalomsorgen overtar politiets oppgaver. De ansatte får mye informasjon og
kunnskap gjennom observasjon, analyse og ved å
være i de innsattes miljø. Kriminalomsorgen har allerede en form for etterretning gjennom fagfeltene
narkotika og sikkerhet. Alle tilsatte i kriminalomsorgen
vil få slik informasjon ved å jobbe i kriminalomsorgen,
men det bør være spesialistfunksjoner som vurderer
om informasjon skal registreres og hvordan den skal
behandles.
Forbundet mottok 24. mars 2009 forslag om endringer i forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven
på høring fra Justisdepartementet. Høringsfristen var
satt til 24. juni 2009.
NFF i region vest fikk ansvaret for høringen og de orienterte om at de hadde fått svar fra NFF i regionene
sør, øst samt fra en fengselsbetjent fra Oslo fengsel,
Arendal fengselsforening og NFF Sem fengselsforening.
Med bakgrunn i forsalget fra NFF i region vest ble følgende høringssvar sendt Justisdepartementet den 30.
juni 2009:
«Forbundet synes at arbeidsgruppen har gjort et solid
og grundig arbeid, men har noen kommentarer knyttet til høringsnotatet.
Pkt 2.4.1 - Utkastet § 4 a
Her støtter forbundet departementet. Det bør primært bare inntas regler i strgjfl som supplerer eller
legger opp til en annen løsning enn personopplysningsloven. Det og bare å implementere en likelydende tekst fra annet lovverk er meningsløst.
Pkt 2.4.3 - Sikkerhetsvurderinger, kartleggingsverktøy mv.
Når det gjelder registrering av tredje personer uten
tilknytning til kriminalomsorgen, konstaterer forbundet at arbeidsgruppen ikke har foreslått hjemmel for
en slik registrering, da de mener at dette punket må
utredes atskillig grundigere før det er forsvarlig å konkludere.
Forbundet forstår at det kan være grunn til å utrede
det ytterligere, men mener at dette er noe som det
haster å få utredet. Kriminalitetsbildet har endret seg
dramatisk. Det er en helt annen hverdag blant innsatte enn for bare få år siden. Miljøet har blitt hardere
og mer organisert, noe som går ut over sikkerheten til
112
Karteleggingsverktøy ifht risikonivå og behov for
rehabilitering (arbeidsgruppen kap.) 8.2)
(Arbeidsgruppen 8.2.3)
Det er et stort behov for et felles standardisert kartleggingsverktøy. Vi støtter for øvrig arbeidsgruppens
innstilling.
(Arbeidsgruppen 8.2.4)
Vi støtter også arbeidsgruppens innstilling vedrørende
PU.
(Arbeidsgruppen 8.2.5)
Vi ønsker å bemerke at i praksis har vi størst problemer i forhold til utveksling av taushetsbelagte opplysninger med helsepersonell. Det er kommet et innspill
om at det bør være en felles opplysningsplikt for
eksterne tjenester. Vi støtter for øvrig arbeidsgruppens forslag om å tilføre strgjfl § 7 a) at kriminalomsorgen også kan «behandle» taushetsbelagte opplysninger.
Arbeidsgruppen har ikke behandlet problemstillinger
rundt usikkerhet i etaten om hvilke taushetsbelagte
opplysninger en kan utveksle mellom kriminalomsorg
og politi. Det lå utenfor gruppens mandat å foreslå
regler som ville avklart denne usikkerheten. Vi synes
at dette er et tema som bør behandles snarest og det
bør utarbeides et regelverk.
Pkt 3.3 – Departementets foreløpige vurderinger
Endret formulering i strgjfl § 7 h, som medfører at
enhver som gjør tjeneste i kriminalomsorgen, uavhengig om straffen gjennomføres i eller utenfor fengsel
har taushetsplikt om sikkerhetsmessige forhold finner
vi noe ufornuftig. Det blir et litt uheldig og stort fokus
på fengsel i setningen. Er ikke det enkle, det beste?
Vårt forslag: Enhver som gjør tjeneste i kriminalomsorgen, har taushetsplikt om det vedkommende i tjenesten får vite om av sikkerhetsmessige forhold.
Kapittel 5 – Innsyn i benådningssaker
Vi føler ikke behov for å kommentere kapittelet om
innsyn i benådningssaker. Det har heller ikke kommet
innspill i forhold til dette temaet.
Kapittel 6 – Administrative og økonomiske
konsekvenser
Vi setter som en forutsetning at det kommer friske
midler når det gjelder for eksempel kartleggingsverktøy. Det må avsettes penger til opplæring og folk må
tas ut av ordinær tjeneste for å få opplæringen gjennomført.»
Forbundet mottok kopi av brev 2. juli 2009 fra LO Stat
til Justisdepartementet der de tilsluttet seg forbundets høringssvar.
13.3 Høring - Revisjon av forskrift om
prøveordning med narkotikaprogram med domstolkontroll.
I brev av 3. juli 2009 mottok forbundet revisjon av
forskrift om prøveordning med narkotikaprogram
med domstolkontroll. Fristen for tilbakemelding var
satt til 7. september 2009. Administrasjonen sendte
den ut til regionavdelingene, enhetslederforeningen,
KRUS og KITT og informerte om at hvis noen hadde
noen anmerkninger måtte de sende de inn innen 1.
september slik at de kunne videreformidles til Justisdepartementet.
Forbundet mottok en tilbakemelding på høringen og
videresendte følgende kommentar til høringen den 7.
september 2009: «Forbundet mener at det i § 10 bør
fremkomme at det bør være lik praksis ved prøvedomstolene i Bergen og Oslo. Forbundet mener at
den praksisen som er i Bergen er fornuftig og at men
ved en slik praksis vil ha mer kontinuitet i arbeidet
med straffedømte. Vi mener derfor at det vil være
fornuftig å ha møter mellom faseovergangene.»
13.4 Høring – oppfølging av avtale
om tjenestepensjon og AFP i
offentlig sektor
Forbundet mottok 25. november 2009 høring – oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor fra LO Stat. Fristen til LO Stat var 4. januar
2010. Administrasjonen sendte den ut til regiontillitsvalgte 2. desember og ba om at høringen ble sendt
ut til lokalforeningene. Frist ble satt til 3. januar 2010.
Forbundet mottok to innspill på høringen, fra NFF på
Hamar og Hof fengselsforening. Hof fengselsforening
tok i høringen også opp at AID ikke hadde tatt opp
tema om hvordan virksomhetene følger opp sine
arbeidstakere og spesielt nært forestående pensjonister. De peker også på ulikheter omkring oppfølging av
senioransatte.
4. januar 2010 sendte forbundet følgende svar på
høringen til LO Stat:
«Forbundet har hatt saken til høring og har fått tilbakemelding bl.a. om at det er vanskelig for tillitsvalgte
ute å sette seg inn i det omfattende dokumentet som
var sendt ut på høring. Bakgrunnen er at de har problemer med å se fremtidige konsekvensene for våre
medlemmer med bakgrunn i høringen.
Dette har forbundet forståelse for da vi har medlemmer som kan gå av etter særaldersgrensene, AFP og
offentlig tjenestepensjon. Vi vil imidlertid kommentere og si noe om noen av punktene i høringen.
Til punkt 3.4 – Individuell garanti:
Personer født i 1958 eller før har garanti på 66 %
pensjon ved full opptjening, såkalt grunnlovsvern,
mens de som er født i 1959 eller senere ikke har denne
garantien.
Det må arbeides for at forskjellene mellom de som er
født i 1958 og 1959 eller senere ikke blir for store.
113
Til punkt 4.2 – Levealderjustering av alderspensjon etter særaldersgrense:
Det er vedtatt at alderspensjon fra offentlige pensjonsordninger skal omfattes av levealderjustering.
Når det gjelder de med særaldersgrense bl.a. kriminalomsorgen, er det ikke ennå bestemt når levealderjusteringen skal starte og hvordan forholdstallene for
perioden før fylte 67 år skal beregnes. I folketrygdens
forholdstall ved pensjon fra 67 år er 1943-kullet basis
i beregningene(67 år i 2010).
Vi støtter departementet ved at alderspensjon etter
særaldersgrense først levealderjusteres ved 67 år på
samme måte som ordinær alderspensjon fra tjenestepensjonsordning.
Til punkt 4.3 – samordning med folketrygdens
alderspensjon:
Vi foreslår at det ikke foretas noen samordninger av
pensjoner før 67 år.
Til punkt 5.2 – levealderjustering av AFP i off.
sektor:
Vi er enige med departementet om at AFP ikke levealderjusteres, da dette er en midlertidig pensjon fra 62
til 67 år.
Til punkt 6.1 – Regulering av AFP:
Stortinget har bestemt at fra 1.1.2011 skal off. tjenestepensjonsordning reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 %. Det er ikke
bestemt regulering av AFP.
Vi er enige med departementet om at AFP i off. sektor
reguleres tilsvarende.
Til punkt 6.2 – Regulering av uførepensjon og
etterlattepensjon:
I folketrygden er det bestemt at uføre- og etterlattepensjon fortsatt skal reguleres med lønnsveksten
fram til 67 år da en går over på alderspensjon.
I tjenestepensjonsordningene går en over til alderspensjon først ved 70 år for de uten særaldersgrense.
Etterlattepensjon i folketrygden gjelder til 67 år, mens
i tjenestepensjonsordningen er livsvarig.
114
Vi går imot departementets forslag om at uførepensjon skal reguleres med lønnsveksten fra til 67 år for
så å gå over på alderspensjon under utbetaling. Dette
vil svekke vår uførepensjonsordning bl.a. ved at personer uten full opptjening taper 3 års opptjening.
Uførepensjonen bør imidlertid levealderjusteres
fra 67 år lik alderpensjonen.
Det samme forslaget har departementet til etterlattepensjon. Dette vil vi gå sterkt imot da dette også vil
svekke dagens ordning.
Til punkt 7.2 – overgang fra uføre- til alderspensjon.
Vi viser til vårt svar til punkt 6.2. og mener at overgangstidpunktet fra uførepensjon til alderspensjon
fortsatt skal være uendret 70 år for de uten særaldersgrense.»
13.5 Høring internkontroll i kriminalomsorgen - felles rammeverk
Region sør hadde ansvaret for å sammenfatte
høringssvarene.
Svaret er konkret til de enkelte punktene i planen.
Utdrag fra høringsnotatet.
«Dette dokumentet inneholder kriminalomsorgens
­felles rammeverk til internkontroll på følgende tre
fagområder:
• Gjennomføring av straff og varetekt
• Helse-, miljø- og sikkerhet
• Behandling av personopplysninger
Disse fagområdene reguleres av et omfattende lovog regelverk, men utgangspunktet er først og fremst
gitt i henholdsvis straffegjennomføringsloven
(strgjfl.), arbeidsmiljøloven (aml.) og personopplysningsloven (pol.).
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning besluttet
våren 2008 at det skulle utarbeides et felles rammeverk for de kravområdene som er nevnt ovenfor. I tillegg skulle det utarbeides nødvendige styringsdokumenter og veiledere innenfor hvert område.
Implementering av internkontrollsystemet, med opplæring på alle nivåer, er planlagt i løpet av 2009. Innen
utgangen av 2012 skal systemet gjennomgås i sin helhet og revideres.
På tross av ulikhetene er kravene til internkontrollen,
og hvilke elementer den skal inneholde, felles for alle
de tre områdene. Grunnen til at det er valgt et felles
rammeverk er muligheten for å samkjøre viktige sider
ved internkontrollarbeidet, blant annet;
• Opplæring i metode (tilnærmingen er den samme
selv om områdene er forskjellige)
• Informasjonsstruktur (innhenting, behandling og
rapportering av informasjon)
• Organisering av arbeidet, for eksempel;
• Ansvars og oppgavefordeling
• Møtestruktur
• Dokumentstyring
• Ressursplanlegging (blant annet utnyttelse av faglig ekspertise)
• Kontroll og oppfølging (for eksempel felles inspeksjonsrunder)
• Bruk av verktøy (spesielt IKT-verktøy, for eksempel
til avviksregistrering)
Det er kun prosjektets overbygning «Felles rammeverk» som skal høres i denne omgangen».
Punkt 2.2:
Under punktet «kontrollerer» står det:
«Et område som kan være problematisk å følge opp er
når tilsatte gjør bevisste feil eller unngår å utføre
oppgavene.»
NFF mener det bør stå:
«Et område som kan være problematisk å følge opp er
når tilsatte på ulike nivåer gjør bevisste feil eller unngår å utføre oppgavene»
Der det er skrevet advarsel burde det heller vært et
eget uthevet avsnitt med ramme rundt, og ordet
advarsel burde vært tatt bort.
I fjerde avsnitt på side 19 står det, i siste setning, etter
siste komma:
ikke «ta» syndebukker
NFF mener apostrofen bør flyttes og det her bør stå:
ikke «ta syndebukker»
NFF mener at vi ikke har syndebukker, og derfor bør
dette også stå i apostrof.
NFF viste til høring - internkontroll i kriminalomsorgen datert 5. desember 2008.
NFF så på det fremlagte dokument som et godt
utgangspunkt i arbeidet med å etablere et felles rammeverk for kravområdene straffegjennomføring,
helse, miljø og sikkerhet (HMS) og brukere av personopplysninger.
NFF savner under punkt 2.2, der det beskrives tiltak og
tiltaksvurderinger, at det også skal beskrives tiltakene
som avsluttet og dokumenteres som avsluttet.
Forbundet omtalte kun de punkter hvor det ble forslått endringer.
Siste setningen i dialogboksen nederst på side 20, har
falt bort. Viktig at alle setninger kommer med.
Punkt 1.2:
Under overskriften «Forskjeller mellom enhetene», bør
siste setning endres, samtidig bør ordet overgangsfengsel endres til overgangsbolig.
Fra: I mindre enheter trenger ikke internkontrollsystemet være særlig omfattende eller komplisert.
Punkt 3:
Innledningen er litt omstendelig, og det kan virke forvirrende med ordene i parantes. Bør vurderes omskrevet, slik at leseren får en klar oppfatning av hva dette
omhandler. Kanskje forsøke å synliggjøre begrepene
skal, bør og kan
Til: I mindre enheter trenger ikke internkontrollsystemet være så omfattende.
Punkt 3.1:
Mener at ordet «operasjonaliseringer», som blir brukt
under overskriften «egendefinerte mål/standarder»
bør byttes ut med tilpasninger.
Slik at setningen lyder:
Slike tilpasninger kan være hensiktsmessige for å nå
overordnede mål.
Uttrykket «Best practice» skal gjøres om til norsk og
heller kalles «Gode lokale løsninger»
«Gode lokale løsninger» bør så gjøres tilgjengelig for
hele kriminalomsorgen gjennom en HMS idè-bank.
Under punktet IKT-verktøy, mener forbundet at det
må utformes en felles IKT-plattform med felles nasjonale skjemaer for IKT.
115
NFF mener at det i siste avsnitt under «Utarbeiding av
rutinebeskrivelser» står det:
«Det er rutinebeskrivelsene som viser om vi klarer å
operasjonalisere mål, faglige krav og brukerbehov.»
Her mener forbundet at ordet operasjonalisere bør
byttes ut med oppnå, slik at setningen blir lydende:
Det er rutinebeskrivelsene som viser om vi klarer å
oppnå mål, faglige krav og brukerbehov.
NFF mener at første avsnitt side 22, bør endres.
Ordene Delegasjon og delegasjonsoversikter bør byttes ut da dette er meget tungt og gir liten oversikt.
Det anbefales at første avsnittet blir lydende slik:
«Delegering må være i overensstemmelse med gjeldende regler.
Vi anbefaler at det utarbeides en oversikt over de fagområder hvor dette forekommer.»
Punkt 3.4:
Ta inn en definisjon av brukere i setningen.
I siste setning i andre avsnitt på side 25, bør ordet
«fagorientert» byttes med «inkluderende». Ordlyden i
siste setning blir da:
Når de tilsatte skal delta i kvalitetsforbedringsarbeidet
er det behov for en lederstil som er delegerende, veiledende, inkluderende, og lederen må ha god faglig
innsikt.
Punkt 3.5:
NFF mener at forklaringen på ordet «brukere», som
står under punkt 3.5, bør stå under punkt
3.4.(begrepsavklaring)
Punkt 3.6:
NFF mener at ordet «risikostyring» bør vurderes på
nytt.
Ordet risikovurdering er et innarbeidet begrep innen
SIK og risikovurdering kan virke som et mer riktig
begrep å benytte i denne sammenheng.
Punkt 3.7:
Under kulepunktene savnes – Vernerunder.
Punkt 3.8:
NFF mener at ordene «Slukke «branner», i andre setning i siste avsnitt på side 28, bør byttes ut med
116
«lukke avvik». Ordlyden i setningen blir da:
For at internkontrollen skal fungere som et styringssystem er det imidlertid ikke nok at man bruker tilbakemeldingene til å lukke avvik.
NFF mener at punktet som står under Anbefalinger,
bør flyttes opp som punkt nummer tre under Krav, og
endre ordlyden i teksten til:
Lederen som har ansvar for virksomheten i region
eller på en enhet skal gjennomføre en årlig gjennomgang med utgangspunkt i kravet ovenfor. Det kan
også være hensiktsmessig med hyppigere gjennomganger, eventuelt med en redusert agenda.
Punkt 4:
Forbundet mener at det første avsnittet bør endres til:
Det er viktig å tilrettelegge for gode, hensiktsmessige
måter å dokumentere på. Dokumentasjon må ikke ta
mer tid eller ressurser enn nødvendig, den bør derfor
være enkel og forståelig. Gode IKT-verktøy bør utarbeides nasjonalt, med muligheter for lokale tilpassninger. (Jfr gruppas innspill til punkt 2.2.)
NFF mener at ordet «policy» bør fjernes fra nummerpunkt 4, tilsattes medvirkning, og det kun skal benyttes plan.
Punkt 5:
Kan nok beskrives på en mer lettfattelig måte.
14 Likestilling
Oversikt over hvor mange kvinner som er aktive i forbundets styrer og arbeid for øvrig følger som vedlegg
nr. 9.
15 Fengsel - og
Friomsorgens
Idrettsforbund
Asle Aase var forbundsleder i Fengsel - og Friomsorgens Idrettsforbund.
16. Internasjonalt
­samarbeid
16.1. Nordiske Fengselsfunksjonærers
Union (NFU)
16.1.1. Møter i 2009
NFU avholder sekretariatsmøte i dagene 22.-24 juni.
Møtet avholdes denne gang på Island. Forbundslederen deltok ikke på møtet da han var sykemeldt. Til
stede var:
Kim Østerbye (Danmark) – formand
Roal Nilssen (Sverige) – næstformand
Rita Bråten (Norge)
Jari Tuomela (Finland)
Einar Andrésson (Island)
Reynir Hjålmarson (Island næstformand)
Christer Henriksson (Sverige)
Ahti Granat – tolk
Hanne Elbaum – sekretær/kasserer
Følgende saker ble behandlet:
Formandens beretning om unionens virksomhed
Beretning fra medlemsorganisationerne
Aflæggelse/godkendelse af regnskab
Repræsentantskabsmøde 2010 (4.– 8. september i
København)
Fastlæggelse af endeligt tema.
(Ved sekretariatsmødet i Oslo blev det besluttet, at
temaet for repræsentantskabsmødet 2010 skal være
rollen som tjenestemand/fængselsbetjent i en eller
anden form)
Kriminalpolitisk program
Eventuelt
16.1.2 Forslag til kriminalpolitisk program
NFU-leder Kim Østerbye har sendt ut forslag til NFUskriminalpolitisk program. Forslaget skal vedtas på
møte i 2010. Forslaget tas inn på dansk nedenfor:
NFU mener, at der bør være tre bærende principper
for retspolitikken i de nordiske lande: Den skal være
retfærdig, sikker og konsekvent.
Retfærdig retspolitik
At retspolitikken skal være retfærdig, betyder, at den
skal genspejle de værdier om ligeværd, solidaritet og
humanitet, der er en del af den politiske tradition i de
nordiske lande.
NFU går ind for en retspolitik, som forebygger og
begrænser alle former for kriminalitet. Forældre,
omsorgsansvarlige og det øvrige samfund har et
ansvar for, at en person undgår at komme ud i en kriminel løbebane. Mange sociale problemer kan forebygges, hvis der tages fat i tide, og hvis mennesker
har tilstrækkelige netværk, der kan hjælpe.
Indsatsen i forhold til børn og unge skal prioriteres.
Det er vigtigt, at skoler og sociale myndigheder samarbejder og tilbyder hjælp og støtte så tidligt som
muligt. Man bør være opmærksom på de risikofaktorer, der i dag fører til kriminalitet.
I det juridiske system er Kriminalforsorgens resocialiserende funktion central. Der skal være ordentlige
afsoningsforhold og gode tilbud til de indsatte. De,
der har behov for det, skal kunne komme i behandling
og afgiftning. Og hvis det er relevant, bør alternativer
til afsoning i fængslerne benyttes.
Personalets grundholdning til de indsatte skal bygge
på respekten for det enkelte menneske. Personalet
skal være bevidste om deres professionelle rolle med
respekt for de indsattes sociale, kulturelle og religiøse
baggrund.
Der skal være ordentlige forhold til personalet. Man
skal kunne udføre sit job og tjene sin løn uden urimelig risiko for at tære på psyke og krop. Et godt arbejdsmiljø er en grundlæggende forudsætning for, at medarbejderne i kriminalforsorgen kan løse deres opgaver.
De fysiske rammer skal desuden være tidssvarende.
Bygninger skal løbende vedligeholdes og moderniseres.
Sikker retspolitik
At retspolitikken skal være sikker, betyder, at man skal
kunne stole på, at de indsatte bliver bag murene, indtil
de har udstået deres straf. Den statiske sikkerhed skal
være i orden. Antallet af undvigelser fra fængslerne
bør holdes på et lavt niveau.
Det skal også være sikkert for de indsatte at færdes i
fængslerne uden at risikere overgreb fra medfanger.
Den dynamiske sikkerhed – som opnås ved tæt personlig kontakt mellem personalet og de indsatte – bør
styrkes.
Og NFU understreger, at det også skal være sikkert at
være ansat i Kriminalforsorgen. Alle midler bør tages i
117
brug for at hindre overfald, vold og trusler mod personalet.
Konsekvent retspolitik
At retspolitikken skal være konsekvent, betyder, at
sanktionssystemet bør sikre og forbedre ofrets stilling.
Der bør være en høj opklaringsprocent for alle betydelige forbrydelser. NFU ser det som undergravende
for den generelle retsfølelse, når kriminalitet ikke bliver mødt med en reaktion fra myndighedernes side.
Indsatsen mod kriminalitet bør styrkes. Det er vigtigt,
at de nordiske lande arbejder tæt sammen om den
politimæssige indsats. Den teknologiske udvikling har
betydet, at kriminaliteten i dag i højere grad går på
tværs af de nordiske grænser og den øvrige verden.
Det gælder for eksempel narkokriminalitet og den
organiserede kriminalitet.
Retspolitikken skal være konsekvent i retssalene. Strafudmålingen skal stå i forhold til den kriminalitet, der
er begået og bør understrege den enkeltes ansvar for
egne handlinger.
Der bør være pladser nok i de nordiske fængsler.
Dømte skal udstå deres straf i umiddelbar forlængelse
af dommen. Ventetid er et problem både af hensyn til
retsbevidstheden og for lovbryderen, som har krav på
at få sit liv mindst muligt spoleret før og efter afsoningen.
Og de indsatte skal behandles med konsekvens i
fængslerne. Omgængelighed og samarbejde bør
belønnes med flere frihedsgrader. Mens der bør sættes hårdt ind imod trusler og vold. Tilsvarende skal der
sættes hårdt ind imod narkotika i fængslerne.
Fokusområder i kriminalforsorgen
NFU peger på tre områder, som der især bør fokuseres
på i Kriminalforsorgen i de kommende år: arbejdsmiljø, uddannelse og klientel.
Arbejdsmiljø
Alle medarbejdere i de nordiske fængsler har krav på
en tryg arbejdsplads. Desværre er det ikke alle, der
oplever arbejdsdagen på den måde.
Fængslerne er i sagens natur fyldt med mennesker,
som er blevet spærret inde imod deres vilje. Det sæt-
118
ter sit præg. Hverdagen kan være hård og belastende
for medarbejderne. Højt sygefravær og stor nedslidning er desværre et stort problem for fængselsbetjentene i alle nordiske lande. Undersøgelser viser gang på
gang, at arbejdet som fængselsbetjent er et af de hårdeste på arbejdsmarkedet.
Hvis kriminalforsorgen skal løfte sine opgaver, kræver
det, at personalet har rimelige arbejdsbetingelser.
NFU mener derfor, at forbedring af det psykiske og
fysiske arbejdsmiljø skal have højeste prioritet i alle
nordiske lande.
Der bør sættes ind over for:
• Vold og trusler fra de indsatte
• Højt arbejdspres
• Dårlig ledelse
• Ringe fysiske rammer
I forhold til vold og trusler er den dynamiske sikkerhed
vigtig. Begyndende konflikter opdages bedst, når der
er tæt kontakt mellem de indsatte og personalet.
Intet tyder dog på, at man kan komme vold og trusler
til livs. I takt med at kriminaliteten i samfundet
ændrer sig, sidder der flere og flere hårde lovbrydere i
fængslerne. Samtidig har en større del af de indsatte
sammensatte problemer. For eksempel misbrugsproblemer og psykiske problemer. Og mindre lovovertrædelser bliver oftere afsonet via alternative strafformer.
Udviklingen har medvirket til, at risikoen for vold og
trusler fra de indsatte er steget. Der er desværre medarbejdere, der er blevet dræbt af indsatte i de nordiske
lande.
NFU mener, at personalet skal være bedre rustet til
kritiske situationer. Personalet skal uddannes bedre i
konflikthåndtering. De skal så vidt muligt ikke være
alene med indsatte. Og når der sker episoder, skal der
efterfølgende stå hjælp og behandlingstilbud klar til
personalet.
Desuden skal vold og trusler politianmeldes hver
gang. Der skal straks iværksættes sanktioner over for
den voldelige indsatte. Og institutionerne bør indrettes med moderne udstyr, der fremmer personalets
sikkerhed.
I forhold til arbejdspres er det afgørende, at kapacitetsproblemer i fængslerne løses. Højt belæg i fængslerne øger arbejdsmængde og tidspres for den enkelte
medarbejder. Samtidig har generelle strafskærpelser i
de nordiske lande øget presset på kapaciteten.
NFU mener derfor, at der skal garanteres en høj personaletæthed i de nordiske fængsler. Alenevagter skal
afskaffes. Og der skal være pladser nok til de indsatte.
Der bør ikke være dobbeltbelæg.
Desuden bør der løbende foretages bemandingsanalyser for at kortlægge behovet for mandskab.
I forhold til god ledelse er det vigtigt, at alle kriminalforsorgens ledere har et fælles grundlag for at udøve
god ledelse.
I lederuddannelserne og i dagligdagen bør der lægges
vægt på, at lederne er i stand til at motivere medarbejderne. At lederne sikrer, at samarbejdet med medarbejderne bygger på tillid og troværdighed. Og at
lederne er åbne over for kritik og dialog.
Der bør lægges vægt på, at lederne informerer klart.
At lederne udstikker klare retningslinier i hverdagen.
Og at den enkelte medarbejder ved, hvad der forventes af ham eller hende.
Der bør desuden lægges vægt på, at lederne yder
støtte og vejledning til medarbejderne. At lederne
giver medarbejderne mulighed for at påvirke deres
arbejdssituation. Og at lederne giver medarbejderne
gode udviklingsmuligheder.
I forhold til fysiske rammer er der stadig alt for mange
utidssvarende fængsler i de nordiske lande. Mange
bygninger er over 100 år gamle og dårligt vedligeholdt.
Bygningerne lever mange steder ikke op til de krav,
der i dag stilles til kriminalforsorgen. Der er ikke plads
til at tilbyde de indsatte ordentlige tilbud for eksempel
i form af værksteder. Det er vanskeligt at skabe mindre enheder og adskille forskellige grupper af indsatte.
Desuden kan der opstå sikkerhedsproblemer, når bygninger og tekniske installationer ikke er vedligeholdt.
NFU mener derfor, at der bør afsættes flere penge til
vedligeholdelse og modernisering af de nuværende
fængsler. Renoveringer skal tage højde for, at der i
dag stilles højere krav til arbejdsmiljø, sundhed og sikkerhed. Der bør bygges nye fængsler og alt nybyggeri
skal kunne deles op i større og mindre sektioner.
Uddannelse
Fængselsbetjenten er kernemedarbejderen i Kriminalforsorgen. Betjenten har en afgørende rolle i forhold
til sikkerhed og resocialisering i fængslerne. Det er
fængselsbetjenten, der i det daglige sikrer, at indsatte
afsoner under kontrollerede forhold, og som motiverer de indsatte til at leve en kriminalitetsfri tilværelse.
Det indebærer, at den enkelte betjent udfylder en
meget bredere rolle, end tidligere. I dag handler det
ikke alene om, at den statiske sikkerhed er i orden.
Fængselsbetjentene samarbejder med Kriminalforsorgens øvrige medarbejdergrupper om de indsattes sagsbehandling, beskæftigelse og fritidsaktiviteter.
Uddannelse – både grund- og efteruddannelse – er
helt afgørende for at skabe og bevare et velfungerende og professionelt korps af fængselsbetjente.
NFU mener, at Kriminalforsorgen bør tilrettelægge en
målrettet uddannelsespolitik, som sikrer fagligt dygtige og engagerede medarbejdere. Uddannelsen bør
bygge på en vekselvirkning mellem teori og praktik.
Den teoretiske del af undervisningen bør løbende forstærkes og udvikles i forhold til de ændringer, der sker
med klientellets sammensætning og adfærd.
Fag om konfliktløsning, psykologi og samspil mellem
mennesker skal prioriteres i uddannelsen.
Efteruddannelse, som er på forkant med behovene, er
afgørende for en fortsat professionel løsning af opgaverne. Uddannelsestilbudene skal medvirke til at sikre
inspiration og udvikling for fængselsbetjentene.
Klientel
Kriminalforsorgen tager imod alle borgere, der har
fået en dom til afsoning samt arresterede.
NFU understreger dog, at der er undtagelser og grænser for, hvem der bør placeres i bygninger, der er fyldt
med kriminelle.
119
Psykisk syge bør ikke fængsles. Det gælder de, der har
fået lægens ord for, at de er syge og indlæggelse er
nødvendig. De bør sikres plads i egnede behandlingsinstitutioner.
Asylsøgere bør ikke sættes i fængsel, når grundlaget
for fængslingen alene er asylsagen.
Unge under 18 år bør holdes adskilt fra øvrige kriminelle. De nordiske lande bør overholde FN’s børnekonvention. Konventionen anbefaler, at der iværksættes
andre tiltag end fængsling over for kriminelle børn og
unge. NFU mener ikke, at den kriminelle lavalder bør
ligge under 15 år.
Over for øvrige dømte bør man være opmærksom på
alternativer til afsoning i fængslerne. For eksempel
behandling, samfundstjeneste, weekendfængsel og
elektroniske fodlænker.
Strafudmåling skal som hovedregel ske i faktisk tidsbestemt form. Tidsubestemt straf bør være en undtagelse, der kun anvendes i få tilfælde.
I forhold til indsatte med misbrugsproblemer bør der
være flere behandlingstilbud. Samtidig med at der er nultolerance over for hash, narko og illegale lægemidler.
Kriminalforsorgen i friheden skal have en fremskudt
plads i kriminalforsorgens arbejde. Samarbejdet mellem
fængsler og kriminalforsorgen i frihed skal styrkes.
Saken ble behandlet av sentralstyret i møte 1. – 2.
september. Administrasjonen oversendte lederen i
Nordiske fengselsfunksjonærers union (NFU) de merknader som framkom i møtet. Det endelige programmet skal vedtas på representantskapsmøtet i Danmark
i 2010.
17. Rådet for psykisk helse
I årsmeldingen for 2005 fremgår det at forbundet
meldte seg inn i Rådet for psykisk helse.
Forbundet mottok invitasjon til ordinært årsmøte og
medlemsmøte i Rådet for psykisk helse med hadde
ikke anledning til å delta.
120
18. Forsikringer
Forbundet har forsikringer for våre medlemmer i SpareBank1 Gruppen både gjennom LOfavør og forbundets egne avtaler. Betalende medlemmer trekkes premiene i lønn, mens pensjonistene kreves premiene to
ganger i året gjennom avtale med Telecomputing AS.
Alle medlemmene fikk forbundets forsikringsbrosjyre i
2009 hvor alle forsikringene står omtalt.
18.1 LOfavør Grunnforsikringen
Grunnforsikringen er den første forsikringen forbundet tegnet med daværende Samvirke forsikring. Forsikringen har vært gjeldende fra 1. januar 1972, og
avløste forbundets tidligere forsikrings-/begravelseskasse. Grunnforsikringen er økonomisk «førstehjelp»
ved dødsfall og dekker dødsfall også på ektefelle/
samboer og barn under 21 år.
Erstatningssummene er fra kroner 6 34,.- opp til
60 330,- kroner avhengig av alder på avdøde. Forsikringen er obligatorisk for medlemmene, og premien
som er kr 20,- pr. måned 8økt med kr 2,- pr mnd
siden 2008), trekkes i lønnen sammen med LOfavør
Fritidsulykkesforsikring.
Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer.
I 2009 betalte medlemmene en samlet forsikringspremie på kroner 657 305,-.
18.2 LOfavør Fritidsulykkesforsikring
LOfavør Fritidsulykkesforsikring er en ulykkesforsikring som gjelder i medlemmenes fritid.
Forsikringen har vært gjeldende fra 1. mars 1990, og
dekker ulykke i fritiden til medlemmet fyller 70 år.
Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer. Forsikringen er obligatorisk for medlemmene, og premien
som er kroner 5,- pr. måned, trekkes i lønnen sammen
med LOfavør Grunnforsikring.
I 2009 betalte medlemmene en samlet forsikringspremie på kroner 138701.
Fra 2010 er medlemmene frikjøpt for premie til denne
forsikringen.
18.3 LOfavør Kollektiv ­hjemforsikring
Kollektiv hjemforsikring er en fullverdiforsikring for
innbo og løsøre. Forsikringen gjelder fra 1. januar 1974
og er obligatorisk for medlemmene, med unntak av 55
pensjonister som reserverte seg da forsikringen ble
innført i 1974.
som et frivillig produkt. Gjennom å betale en tilleggspremie på kr. 440,- i året kan du få toppsikring på reiseforsikringen. I toppsikringen er bl.a. kravet til overnatting på reise opphevet, dvs. at du ikke trenger
overnatting for å være på reise.
Premien trekkes i tillegg til prosentkontingenten til
forbundet. Månedlig premie i 2009 var kroner 62,som er en økning i premien på èn krone fra året før.
Antall reisedøgn kan utvides fra 45 dager i den ordinære reiseforsikringen, til 90 dager med en tilleggspremie på kr 1 975,- i året, eller til 180 dager med en
tilleggspremie på
Aspirantene har gratis kollektiv hjemforsikring som
studentmedlemmer i LO. Forbundet betaler premien
kr.200,- pr. år pr. medlem for aspirantenes kollektiv
hjemforsikring.
kr 6 269,- i året. Medlemmene kan også tegne toppsikring på reise 90 dager med en tilleggspremie på kr
2 264,- i året, eller reise 180 dager med en tilleggspremie på kr 7 723,- i året.
I 2009 betalte medlemmene og forbundet en samlet
forsikringspremie på kroner 2 119 537,-.
18.7 NFFs frivillige
­gruppelivsforsikring
18.4 LOfavør Kollektiv reiseforsikring
Forbundet har hatt frivillig gruppelivsforsikring for
yrkesaktive medlemmer siden
Forsikringen er vanlig reiseforsikring for medlemmet
med familie, inkludert avbestillingsforsikring.
1. januar 1987. Det utbetales 5 G (grunnbeløpet i folketrygden) som er kroner 334.060,- ved medlems død.
Forsikringen opphører ved alderspensjon. Forsikringen
gjelder ikke aspirantmedlemmer.
Forbundet har siden 1. juni 1994 hatt kollektiv reiseforsikring for alle medlemmer.
Premien for 2009 var kroner 498,- i året som er en
økning i premien fra året før på kr. 33 i året.
Premien trekkes hvert år i februarlønnen, mens nyinnmeldte medlemmer trekkes premie måneden etter
innmeldelse for den resterende del av året. Medlemmer over 75 år har gratis forsikring gjennom forbundet.
I 2009 betalte medlemmene og forbundet en samlet
forsikringspremie på kroner 1 519 040,-.
18.5 Reiseforsikring for
­aspirantmedlemmene
Aspirantmedlemmene har ikke kollektiv reiseforsikring, men fra 1.april 2008 kunne disse medlemmene
tegne en frivillig reiseforsikring med samme årspremie
kr. 498,- som de andre medlemmene i forbundet.
18.6 LO favør Toppsikring på
­reiseforsikringen
Toppsikring på reiseforsikringen ble innført i 2004
Premien for 2009 var kroner 95,- i måneden, som
trekkes i tillegg til prosentkontingenten for dem som
er tilsluttet forsikringen. Dette er en reduksjon i premien fra året før på kroner 3,- i måneden. Forsikringen har passiv tilmelding. Det vil si at en må reservere
seg mot forsikringen, dersom en ikke ønsker den. For å
bli med i forsikringen trenges ikke helseerklæring.
Unntaket er hvis en tidligere har reservert seg.
Samlet premie for 2009 var kroner 2 499 878,-.
I 2009 omfattet forsikringen 2 246 medlemmer, en
tilslutning på 92 prosent av de som kan tilslutte seg
forsikringen.
18.8 NFFs frivillige ulykkesforsikring
Forbundets ulykkesforsikring er en frivillig ulykkesforsikring for yrkesaktive medlemmer. Avtalen gjelder fra
1. januar 1973 med endringer i avtalen fra 1. april
1991 og 1. januar 2004.
Forsikringen gjelder ulykkesskade hele døgnet, også
når en er på arbeid. Forsikringen har aktiv tilmelding.
Det vil si at medlemmene må gi beskjed til forbundet
121
dersom de ønsker forsikringen. Forsikringen opphører
ved alders- eller uførepensjon. Forsikringen gjelder
ikke aspirantmedlemmer.
Ytelsene er følgende: Død som følge av ulykke 3,5 G,
som utgjør kr 255 083,- og varig medisinsk invaliditet
som følge av ulykke 6 G, som utgjør kr 437 286,-.
Premien for 2009 var kroner 44 i måneden, og den
trekkes i tillegg til prosentkontingent. Premien økte
med 2 kroner måneden fra året før. Samlet premie for
2009 var kroner 212 327,-.
I 2009 var 388 medlemmer tilsluttet forsikringen, det
vil si 17 prosent av medlemmene, som er en nedgang
på 1 prosent fra året før.
18.9 LOs samleforsikring for
­tillitsvalgte
Forsikringen dekker løsøre og inventar som forbundet
og lokale avdelinger og grupper har, slik som foreningskontor. Forsikringen dekker ikke inventar på hytter
som foreningene eier.
Samleforsikringen er også en reiseforsikring når et
medlem er på organisasjonsmessig oppdrag for forbundet eller sin avdeling/forening. I tillegg er den
også en underslagsforsikring for forbundet og de
lokale avdelinger og foreningers tillitsvalgte.
Premien betales av LO sentralt, og er dermed gratis
for forbundet.
18.10 LOfavør Barneforsikring
Forbundet har hatt forsikringen siden 1995. Den er
frivillig for forbundets medlemmer, og kan tegnes
individuelt ved henvendelse til Sparebank 1. Forsikringen dekker bl.a. medlemmets barn under 18 år ved
varig medisinsk invaliditet som følge av sykdom eller
ulykke, med 30 G ved 100 prosent invaliditet og 1 G
ved barns død. Det kreves ingen helseerklæring, og
dette er en viktig medlemsfordel.
Premien, som betales direkte til Sparebank1, var for
2009 kroner 1 495,-, en økning på kroner 123,- fra
året før.
18.11 LOfavør Ulykkesforsikring
Forbundet har hatt forsikringen siden 1995. Den er
frivillig. Forsikringen må ikke forveksles med forbundets egen ulykkesforsikring. LOfavør Ulykkesforsikring
er en forsikring forbundets medlemmer kan tegne
individuelt ved henvendelse til Sparebank 1.
Forsikringen gjelder for medlemmet, ektefelle/samboer og hjemmeboende barn under 21 år.
Den dekker ulykkesskader i fritiden som fører til varig
medisinsk invaliditet eller død. Ytelsene ved invaliditet
er fra kroner 200 000,- til kroner 700 000,- og ved
død fra kroner
30 000,- til kroner 120 000,-, avhengig av familiesammensetning. Premien for 2009 var kroner 423,- i året
og den betales direkte til SpareBank1. Dette er en
økning på kr. 12,- fra året før.
18.12 LOfavør Bilforsikring
LOfavør Bilforsikring kom på markedet i 2005.
Dette som et resultat av at LO, forbundene og Sparebank1 Forsikring i flere år har ytret ønske om et bilforsikringsprodukt for LOs medlemmer. I dagens samfunn
er det vanlig med både en og to biler i familien.
Fordelene med denne bilforsikringen er følgende:
Standard bilforsikring i SpareBank1 innholder det vanlige med kasko, minikasko eller ansvarsforsikring.
I LOfavør Bilforsikring satses det på at medlemmene
skal ha helt topp forsikringsvilkår.
Her er noen av fordelene:
• LOfavør Bilforsikring priser LOfavør Topp Kasko lik
dagens kasko med leiebil.
• Markedets beste bonussystem – startbonus 30 %,
også for ungdom (i dag 20 %).
• Markedets beste egenandel kr 3000,- (i dag kr
4000,-).
• For familier med to biler får bil nr. 2 inntil 70 %
bonus (i dag 50 %).
• Ubegrenset leiebil.
• Doble summer på løsøre og fastmontert utstyr kr
20 000,-.
Premien på bilforsikring i SpareBank1 avhenger av bilmerke, hvor i landet en bor og alder.
122
Derfor er det ikke noe ensartet svar på hvor mye det
enkelte medlem sparer i kroner, men det kan fort bli
en tusenlapp eller to i året.
var i 2009 kr. 11 479,- i overskudd som ble tillagt
egenkapitalen.
Kapitalen var ved årets slutt kr 120 486,-.
For de som i dag har forhøyet kaskoegenandel for å få
lavere premie, viderefører LOfavør Bilforsikring dette
med reduserte egenandeler.
18.13 LOfavør Husforsikring
Denne LOfavør husforsikring kom på markedet i 2005.
LOfavør Husforsikring er en fullverdiforsikring for
huset og til en rimeligere pris enn ordinær husforsikring i SpareBank1.
Vilkårene omfatter bl.a.:
• sopp- og råteskader
• redusert egenandel kr 3000,• skade på bygning ved innsekter og dyr
• utgifter til utryddelse av skadedyr eller innsekter
19.Justisvaktmester
Arne Berger og
hustrus legat
Forbundet har administrert dette legatet siden 1993.
Med bakgrunn i at kapitalen i legatet er relativ liten
har legatstyret lagt til grunn at all avkastning av
denne skal legges til kapitalen for på sikt å få en høyere årlig avkastning. Avkastningen skal i følge statuttene bl.a. benyttes til å gi ansatte i kriminalomsorgen
mulighet til å videreutdanne seg etter endt Fengselsskole.
Legatets styre har i 2009 består legatets styre av;
leder Geir Bjørkli, sekretær/forretningsfører Harry
Jakobsen, Rita Bråten, Asle Aase, alle NFF og Knut Are
Svenkerud, STL.
Legatets revisor er Tom Røisi, Asker, som arbeider
veder­lagsfritt.
Det har vært avholdt ett styremøte i legatet i 2009.
Legatets kapital pr. 1. januar 2009 var kroner
109 007,- Legatet har rentefond i ODIN Pengemarked
for kr 68 000,-. Det har vært avkastning på rentefondet i 2009 på kr 11548 (fra 2002-2009). Årsresultatet
123
124
Vedleggene
til
Årsmeldingen 2009
125
126
127
24
927
91
57
88
19
1182
NFF i region sør
NFF i region sørvest
NFF i region vest
NFF i region nord
Direkte tilsluttede
SUM BETALENDE
MEDLEMMER
Alderspensjonister
Uførepensjonister
Studentmedlemmer
Andre fritatte medl.
SUM MEDLEMMER
03
04
05
06
07
113
127
121
195
167
NFF i region nordøst
02
2006
15
81
91
438
138
23
209
155
188
291
274
241
M
T
3188
34
169
148
529
2308
47
322
282
309
486
441
421
1208
15
105
56
91
941
23
119
127
119
198
173
182
2000
15
100
93
442
1350
25
202
160
185
282
265
231
M
K
180
K
NFF i region øst
1. april 2009:
3208
30
205
149
533
2291
48
321
287
304
480
438
413
T
1226
13
111
56
94
952
23
120
118
126
195
177
193
K
1995
15
103
91
452
1334
26
202
150
182
285
257
232
M
1. oktober 2009:
Medlemsbevegelsen 2009
1. januar 2009:
T= Totalt
01
Avd. nr. Navn:
K = Kvinner M=Menn
Vedlegg 1
3221
28
214
147
546
2286
49
322
268
308
480
434
425
T
1238
15
88
57
95
983
23
116
129
135
202
171
207
K
2008
14
80
87
461
1366
25
201
150
191
293
264
242
M
31. desember 2009:
3246
29
168
144
556
2349
48
317
279
326
495
435
449
T
Vedlegg 2
Oversikt over medlemmer som er tildelt en utmerkelse
i 2009
Forbundets gullmerke er i 2009 tildelt følgende medlemmer:
Navn:
Forening:
Innmeldt dato:
Gry A.W.Andersen Oslo Feng.funk.Forening
01.04.84
Gunnar Johansen
Moss Feng.forening
01.11.84
Wenche Tanum
NFF Ila
01.02.84
Mari L.Aarø
Berg Fengselsforening
01.02.84
Henning Kaarud
Berg Fengselsforening
01.01.84
Karl M. Terray
Berg Fengselsforening
01.01.84
Ståle J. Olsen
Lederfor. I Reg. Sørvest
01.10.84
Marit Bjørge
Bergen Feng.funk.For.
01.12.84
Tore Hjulstad
Trondheim Feng.tj.M.Lag
01.06.84
Bength H.Lamo
Trondheim Feng.tj.M.Lag
01.09.84
Tommy Røen
Trondheim Feng.tj.M.Lag
01.01.84
Rolf A. Sletvold
Trondheim Feng.tj.M.Lag
01.12.84
Tove A. Burchardt
Nordland Krim.oms.for.
01.01.84
Eirik Skurdal
Tromsø Fengselsforening
01.01.84
Cato I. Frantzen
Dir.tilsluttet
01.06.84
Forbundets hedersbevis er i 2009 tildelt følgende medlemmer:
Navn:
Forening:
Innmeldt NFF
Sigbjørn N. Nevland
Lederfor. Reg. Sørvest
01.05.74
Jan Svendsen
NFF Ila
01.03.78
Odd A. Haugen
Oslo Feng.funk.For.
01.11.75
Svein Vestskogen
Lederfor. Reg. sør
01.01.78
Stein B. Pedersen
Stavanger Feng,tj.M.L.
01.11.73
Arnfinn Haaland
Åna Funk.forening
01.02.75
Raymond Trondsen
Nordland Krim.for.
01.03.78
Svein A. Alsvik
Tromsø Feng.forening
01.02.77
Svein O. Lauvseth
Trondheim Feng.tj.M.L
01.01.77
Gunnar Øverby
NFF Kongsvinger feng.
01.08.79
Øyvinn Leren
NFFs enhetslederfor.
01.03.75
Arvid Høvik
Oslo Feng.funk.For.
01.01.79
Ola Vasli
Trondheim Feng.tj.M.L
01.01.79
Per a. Hansen
NFF adm.for. nordøst
01.05.75
Stig H. Øveraas
NFF Ullersmo feng.
01.06.78
128
Pensj.dato
01.01.09
01.01.09
01.01.09
01.03.09
01.05.09
01.09.09
01.09.09
01.09.09
01.09.09
01.09.09
01.09.09
01.11.09
01.10.09
01.11.09
01.11.09
LOs 40 års jakkemerke med diplom ble i 2009 tildelt følgende medlemmer:
Navn:
Forening:
Innmeldt i LO:
Jon R. Ulen
Oslo Feng.funk.Forening
01.05.69
Kristian Aarvåg
NFF Ila
01.03.69
Åge Moen
NFF Ila
01.03.69
Geir Ivar Svee
NFF Ullersmo
01.01.69
Roger Larsen
Ilseng Feng.forening
01.06.69
Arve Kristiansen
NFF Hamar fengsel
01.06.69
Øivind R. Kisen
NFF Kongsvinger fengsel
01.01.69
Magnar O. Jystad
NFF Vestoppland f, Gjøvik
01.05.69
Roger V. Midtgård
Drammen Feng.forening
01.04.69
Oddvar Andersen
Berg Feng.forening
01.05.69
Tormod Hansen
Bastøy Fengselsforening
01.01.69
Birger L.Bråthen
Dir.tilsluttet reg. sør
01.01.69
Ruth I. Vold
Åna Funk. Forening
01.03.69
Terje J. Haugstad
Åna Funk.Forening
11.10.68
Odd Håvardstein
Stavanger Feng.tj.M.lag
01.05.69
Petter L. Digernes
Ålesund Feng.tj.M.Lag
01.04.69
Odd B. Haukås
Hustad Feng.-og Fri.for
01.04.69
Torill A.H.Pettersen
Hordaland Friomsorg.for
01.03.69
Fredrik H.Strand
Trondheim Feng.tj.M.Lag
01.04.69
Stein O. Hellesvik
Lederfor. Reg. Nord
01.01.69
129
Vedlegg 3
Sentrale kurs
Medlemskurs Ullersmo fengsel 26.-27.mai 2009
Ole Morten Grove
Dag Anfindsen
Ellen Steffensen
Thomas Engebretsen
Tore Roar Grytbakk
Kathrine Malvik
Frode Sunde
Per Olav Grønningen
Bjørn Arild Wilhelmsen
Kjetil Kristiansen
Mona Seilfaldet
Jan Arve Sunde
Greta Karlsen
Bjørn Steinar Hansen
Kai Oliver Næss
Geir Bjørkli, kursholder
Asle Aase, kursholder
Medlemskurs Ila fengsel 15.-16.juni 2010
Bjørn Steinar Hansen
Kai Oliver Næss
Jan Arve Blom
Tronn Kjær
Kjell Selvik
Solveig Dyrhovden
Cato Gjølga
Øyvind Ottesen
Joakim Torgersen
Per Olafsen
Christian Eng
Marianne Strøm Gundersen
Mette Storrud
Synnøve Strand
Linn Hoflandsdal
Geir Bjørkli kursholder
Torstein Moe, foredragsholder
Asle Aase kursholder
Medlemskurs Trondheim fengsel 7.-8.9.2009
Ivar Ole Grindstad
Tarek Th. Elyahyaoui
Narve Lund
Einar Brøske
130
Pål E Pedersen
Marit Solligård
Lisbeth Solem
Hilde Bottengård
Peder Myran
Stein Olav Erlandsen
Bengt lamo
Geir Bjørkli, kursholder
Asle Aase, kursholder
Medlemskurs Åna fengsel 13.-14.oktober 2009
Tom Ivar Liland Robert O. Johansen
Stig Holm
Svein Ueland
Trond Nilssen
Olav Levin Johansen
Bernt Ove Brattetveit
Livar Tjensvoll
Marit Orstad Waldeland
John Inge Haugstad
Jan Magne Aanestad
Rune Johansen
Ole Johan Askvik
Fredrik Kræmer
Roar Johnsen
Anne Kydland
Frode Bergene
Kjersti Kolltveit
Gro Beate Hamre Stangeland
Linda Høie
Medlemskurs Skien fengsel
Kristian Brænsrud
Aina Lunde
Cathrine Skjei
Jostein Larsen
Jørn Helge Austad
Geir Emanuelsen
Aina Ødegård
Martin Kollstad
Arnhild Knudsen
Stig D Nilsen
Dina Brenne
Renate Gunnerød
Wenche Schønberg
Kristin Wedding
Heidi Korntvedt
Kjell Arne Jensen
Trond Thorsen
Tom Ivar Sannerholt
Morten Aasland
Anders Kjendalen
Venke Aasheim
Thomas Midtbøen
Maren Anne sletten
Patrick Eftedal
Terje Aas
Ingeborg Kivle
Geir Bjørkli, kursholder
Torstein Moe
Roar Stensnes
Terje Henriksen
Terje Randin
Terje Olsen
Lars Erik Olsen
Oddbjørn Larsen
Janne Wammeli
Arve Tømmerberg
Ola Solberg
Svein Olsen
Ann Kristin Leivann
Freddy Hansen
Nina Garnaas
Runar Eidissen
Stine Bye
David Bakkevig
Hilde Myhrer
Asle Aase, kursholder
Samarbeidskurs HA i staten i Vadsø 9.-10.september 2009
Lisbeth Sollied
Ronald Henriksen
Bjørn-Petter Baggeråsnås
John-Erik Hagen
Ann Mari Korvanen
Anne-Grethe Ittelin
Svein Egil Eriksen
Olaug Seltveit
Roar Olsen
Thomas Korvanen
Ulf Gamnes
Roald Nilsen
Kurs NFFs enhetsledere 8.12.2009
Alnæs Øyvind
Aunet Per Kristian
Bjørkli Geir, kursholder
Bjørkli Johnny
Brekke Thor
Broen Geir
Bråten Rita
Espedal Reidar
Johansen Frank M.
Jørstad Hans Inge
Lie Frank Ivar
Mathisen Hein Arne
Melvold Håkon
Moberg Erling-Ivar
Nilsen John
Olsen Alf Bjarne
Skaug Leif
Sollied Lisbeth
Stadheim Roy
Sudland Kay
Tjore Audun
Tronstad Idar
Vibe Magnus
Øster Lars
Aaby Helge
Åsaune Harald
Aase Asle
Kurs styret Halden fengsel 28.-29.mai 2009
Arve Tømmerberg
Lars Erik Olsen
Runar Eidissen
Hilde Myhrer
Asle Aase
Kurs styret for Fengselsskolens tjenestegruppe
9.-11.3.2009
Styret i arbeid og organisasjonskunnskap
Anton Inge Fedje
Grete Johansen
Benedicte Larsen
Soad Hirkjølen
131
Kristian Hesthagen
Jan Nils Rudolf Abrahamsen
Søgni Skår
Judith Maan
Espen Hals
Kurs/evaluering for SNS gruppa 10.-11.6-2009
Asle Aase
Elin Sabine Hognestad
Silje Nymoen
Tanja Farstad
Ole B Soltvedt
Peder Myran
Inger M Ulsanden
Terje Haugan
Bjørn Steinar Hansen
Elin M Berntsen
132
NFFS LANDSKONFERANSE PÅ SØRMARKA 21.-23.SEPTEMBER 2009
Jan Arvid Ljøstad
Kristiansand
Geir Bjørkli
Forbundsleder
Arnstein Kulseth
Verdal
Rita Bråten
Nestleder
Trond Erik Vollen
Helgeland friomsorg
Harry Jakobsen
Hovedkasserer
Johnny Olafsen
Sem
Asle Aase
Forbundssekretær
Marianne Kilaas
Østfold friomsorg
Per Olav Mobekk
Nordøst
Gry Flakstad
Stavanger
Stein Olav Erlandsen
Nord
Anton Inge FedjeFengselsskolens tjenesteElin Sabine Hognestad
Sørvest
gruppe
Jorunn Foss
Vest
Bjørge Hjelmeland
Sarpsborg
Roar Stensnes
Sør
Torgeir BergNordland kriminalomTrond Pettersen
OFF
sorgsforening
Jan Arve Blom
Ila
Thomas Engebretsen
Ullersmo
Gro Håheim
Hordaland friomsorg
Rita Henriksen
Kongsvinger
Hilde H Aabel
Lederforeningen Sørvest
Johan Benitez
Bodø
Bård Ivar Forberg
Åna
Arild Minde
Kragerø
Asbjørn Skogland
Haugesund
Roar Nordbø
Telemark friomsorg
May Lise Olsen
Arupsgata
Robert Langevei
Larvik
Tanja Farstad
Hustad
Lars Eritsland
Drammen
Kjell Grøtting
Hassel
Siri Sørlie
Ringerike
Reidar Havås
Sandeid
Harald Åsaune
Enhetslederforeningen
Jan Knutsen
Indre Østfold
Jan Birger Sveen
Hamar
Hanne Wahlberg
Sandefjord
Bjørn Steinar Hansen
Bruvoll
Håkon Mjelde
Bergen
Ståle Mensen
Lederforeningen nordøst
Trond Sørensen
Berg
Tove Tj. Eek
NFF Aukland
Johnny G Jørgensen
Drammen OB
Hans Kristian Tvedte
Akershus friomsorg
Håkon Rygseter
Sandaker
Svein Ueland
Åna
Einar Seierstad
Lederforeningen Sør
Trond Hansen
KITT
Ingeborg Kivle
Skien
Terje Haugan
Fellesgruppa
Finn Viggo Moland
Bastøy
Svein Michelsen
Fellesgruppa
Kjell Andresen
Buskerud friomsorg
Ingvar Kjørum
Fellesgruppa
Levi Tyreberget
Ilseng
Ragne Steensrud
Sparebank1 Oslo
Sten Kristian Brath
HOF
Torstein Moe
Fengselsbetjent
Øystein Øhrling
Horten
Arne Johannessen
Forbundsleder PF
Elin Dahle
Oslo friomsorg
Ståle Dokken
Avdelingsleder LO
Live Jetlund
Arendal
Johnny Olsen
Salgssjef ODIN fondene
Egil A Johnsen
Ålesund
Jan- Erik Østlie
LO media
Thomas Korvanen
Vadsø
Terje Skaar
Bjørgvin
Johnny Bäckstrøm
Trøndelag friomsorg
Lars Erik Olsen
Fredrikstad
Frank Pedersen Solheim Tromsø
Anita Skoglund
Troms friomsorg
Henriette Solberg
Vik
Marit Loraas
Bredtveit
Olav frivoll
Vestfold friomsorg
Ellen M Næss Hald
NFF Agder friomsorg
Inger Irene Næss
NFF reg.adm sør
Per Erik Bjune
Vestoppland avd. Gjøvik
133
Kurs i regi av regionavdelingene
Region øst
Kurs for tillitsvalgte
Medlemspleie og verving 16.4.2009
Marianne Kilaas
Bjørn Vestly
Bjørge Hjelmeland
Elin Berntsen
Svein Michelsen
Inge Marie Ulsanden
Marit Loraas
Espen Hvidsten
Trond Pettersen
Trond Nilsen
Jill Espe
Hilde Myhrer
Anne M Åstad
LO favør konseptet 18.6.2009
Svein Michelsen
Anne M Åstad
Ola Åfløydal
Inger Marie Ulsanden
Trond Pettersen
Hege Wike
Stig Rune Karlsen
Marit Loraas
Elin Døving
Freddy Gustavsen
Anne Kristin Leivann
Hilde Myhrer
Organisasjonskunnskap 8.11-11.11.2009
Therese Grønbech
Elin Engebretsen
Stian Hellerud
May Torunn Storaas
Espen Hvidsten
Miriam Lauvland
Linn Sørensen
Rune Ulfeng
Aleksander Gonzales
Gazi Mikail
Trine Tveita
Hilde Myhrer
Rita Bråten
134
Arbeidstidsreglementet i kriminalomsorgen
27.11.2009
Bjørge Hjelmeland
Hilde Myhrer
May Lise Olsen
May Torunn Storaas
Marit Loraas
Pål Endresplass
Ellen Eliassen
Kolbjørn Rushfeldt
Merete Bekken
Jill Espe
Tove Husevåg
Kristin Gullaksen
Bjørn Kyrre Johansen
Gunn Kristin Osdal
Anita M Hermansen
Trond Pettesen
Bjørn Vestly
Eva Rønning
Roar Willumsen
Anne M Åstad
Terje Nagelset
Region sør
Organisasjonskunnskap, HA og HTA 5.-7.5.2009
Finn Viggo Moland
Christer Andersen
Gun Inger Heibø
Thorbjørn R Gjertsen
Trond Hansen
Mona Berge
Geir H Nisja
Olav Frivoll
Ole- Jørgen Haugen
Silje Nymoen
Siri Elin Sørlie
Jan Frode Stangeby
Jan Erik Mundal
Terje Haugan
Morten Pedersen
Roar Bugge- Hansen
Atle Njøten
Linda Mathisen
Sten Kristian Brath
Marianne Holmquist
Kjell Grøtting
Trond Sørensen
Ingeborg Kivle
Inger Irene Næss
Kristin Bjarkøy
Roar Stensnes
Stig Damgaard Nielsen
Terje Strøm
Terje Emil Bendiksen
Torstein Moe
Ingvar Kjørum
Johnny Olafsen
Thorbjørn R Gjertsen
Johnny G Jørgensen
Aksel Bjune
Tommy Fredriksen
Marianne Holmquist
Terje Aas
Rollen som leder og medlem av NFF samt organisasjonskunnskap og avtaler i staten 25.-27.mai
2009
Tor Dalva
Odd O Grønlid
Stein R Nygård
Andre Enerhaugen
Stig Berntsen
Runar Jensrud
Kay Henning Sudland
Marit Sjølie Øiestad
Per Jørgen Thowsen
Siv Helen Thomassen
Terje Paulsen
Terje Haugan
Einar Seierstad
Aksel Bjune
Per Arne Holmøy
Robert Fremstad
Brede Granli
Tor- Martin Pettersen
Organisasjonskunnskap og avtaler i staten 22.25.11.2009
Terje Haugan
Roar Stensnes
Per Nielssen
Mari L Aarø
Ole Tommy Akerholt
Erik Andersen
Anniken Berg
Roger Bjørgvik
Liv A Eliassen
Tom H Enger
Henning Kaarud
Anne M Moen
Turid Røer
Nina Skarpaas
Bjørg T Solstad
Trond Thomassen
Astrid V Enger
Maggie Tanner
Robert Langevei
Hege Kommandantvold
Anne Strøm
Trond Sørensen
Svein H Jakobsen
Karl M Terray
Frode Svendsen
Gun Inger H Heibø
Christian G Teal
Alf H Nilsen
Dagfinn Albrigtsen
Ingeborg Kivle
Erik Halvorsen
Arild Minde
Atle Njøten
Linda Mathisen
SNS 28.5.2009
Roar Stensnes
Terje Haugan
Roar Nordbø
Espen H Jambak
Kjell Andresen
Finn Viggo Moland
Hanne Kirsti Wahlberg
Jeanett Foyn Moe
Sølvi A Barth
Thor Pedersen
Liv Eliassen
Olav Frivoll
Dagfinn Albrigtsen
Siri Elin Sørlie
Silje Nymoen
Sten Kristian D Brath
135
Organisasjonskunnskap HA og HTA
Nina Fuglvik
Tirid Sivertsen
Rita F Aaman
Thorild Øksenholt
Aina Sæther
Linda Moen
Turid Nyerød
Inger I Næss
Ingunn Tveitan
Marit Solheim
Jan Erik Mundal
Linda Brattkverne
Tom Brynhildsen
Sten Kr. Brath
Geir Bjørkli
Roar Stensnes
Foreningssamling 7.-9.12.2009
Siri Elin Sørlie
Kjell Andresen
Olav Frivoll
Anne Paulsen
Per Nielssen
Finn Viggo Moland
Johnny Olafsen
Dagfinn Albrigtsen
Thorbjørn R Gjertsen
Espen H Jambak
Jeanett Foyn Moe
Silje Nymoen
Terje Haugan
Hanne Kirsti Wahlberg
Maren Anne Sletten
Sten kr. Brath
Inger Irene Næss
Trond Sørensen
Sølvi A Barth
Gun Inger H Heibø
Anita Jensrud
Ingeborg Kivle
Runar Jensrud
Lars Eritsland
Kjell Grøtting
Sørvest
Tillitsmannskurs 16.-18.mars 2010
Arnfinn Haaland
136
Hilde H Aabel
Bård Ivar Forberg
Bjørn Tore Gundersen
Margunn Fjetland
Gro Olsson
Ann Helen Hansen
Siri Aasheim
Egil Espeland
Fredrik Axelsen
Ståle Kvalevåg
Torill Thorsen
Tove T Eek
Gry Flakstad
Anders Løvik
Asbjørn Skogland
Svein Ueland
Karen A Røyneberg
Jan Arvid Ljøstad
Nina K Haarberg
Frode Strømmen
Reidar Havås
Geir Bjørkli
Ingeir Klemetrud
Elin Sabine Hognestad
Kurs for lederforeningene 25.-26.09.2009
Siri Aasheim
Egil Espeland
Leif Magne Guttormsen
Margit E Kise
Morten Røer
Kjetil Vevatne
Bjørn Otto Warhuus
Øyvind Haralstad
Knut Magne Dalland
Hilde H Aabel
Leif Magne Viste
Tor Kåre Langeland
Geir Bjørkli
Kurs for lokale styremedlemmer 8.-10.desember
2009
Joachim Bertholdsen
Hilde H Aabel
Gunhild Hageland
Ellen N Hald
Frode Bergene
Roar Johnsen
Margrete Nessa
Steinar Olsen
Marit Andersen
Jane Elin Owe
Jorunn S Bådsvik
Randi T V Løvdah
Merete Henriksen
Arne Andreassen
Ann Helen Hansen
Fredrik Axelsen
Ståle Kvalevåg
Tove T Eek
Gry Flakstad Waage
Asbjørn Skogland
Svein Ueland
Jan Arvid Ljøstad
Nina K Haarberg
Frode Strømmen
Reidar Havås
Elin Sabine Hognestad
Vest
Styret i arbeid- Hustad 6.-7.april 2009
Tanja Farstad
Tove Ramstad
Hanne Lise Olsen
Arnt Morten Berget
Jorunn Roaldset
Trude Aarseth
Laila Sakariassen
Tor Åge Langås
Jannicke Popelka
Sykmeldte og KIKS 17.11.2009
Margrethe R Ådland
Ivar Øyen
Kjartan Helland
Bjørn Knudsen
Ronny Sleire
Henriette Solberg
Hanne Lise Olsen
Egil Johnsen
Haakon Mjelde
Terje Skaar
Bjarne Elvheim
Gro Håheim
Roy Egil Tenold
Jan Henry Halvorsen
Jann Martin Fjellbakk
Atle Hansen
Nord
Økonomiarbeid 16.-17.11.2009
Svenn Egil Eriksen
Frank Pedersen Solheim
Nina Sørensen
Katrin Gjelset
Hanne Hagen
Arnt Åge Rønning
Trond Egil Vollen
Svanhild Sørlie
Arnstein Kulseth
Peder Myran
Daniel F Johnsen
Stein Olav Erlandsen
Anne Lise Berg
Per Kristian Aunet
Vibeke Frøyland
Jens Holand
Lars Høines
Frank Ivar Lie
Magnus Vibe
Odd Petter Woll
Anne Kristine Sivertsen
Lisbeth Sollied
Pål Fredriksen
Snorre Storli
Guttorm Nilsen
Thomas Ulvund
Frode Johansen
Inger Steine
Hans Arne Nordvik
Trygve Jølstad
Jan Ivar Olsen
Greta Jensen
Toril A Furnes
137
Vedlegg 4
LO Stat kurs
NAVN
Ukekurs:
Grøtting Kjell
Sleire Ronny
Thowsen Per Jørgen
Brath Sten Kristian
Larsen Kristine
Bondehagen Ørjan
Hofsøy Tobias
Julsrud Alf
Kulseth Arnstein
Petterson Eva L.
Backstrøm Jonny
Blom Jan Arve
Bondal Britt
Eriksen Svenn Egil
Håvås Reidar
Fjelly-Johnsen Daniel
Ottesen Øyvind
Vestbø Rune
Winther Jørgen
Lorås Marit
Rypeng Anette
Ueland Svein
Vollen Trond Erik
Rushfeldt Jostein
Sørensen Nina
Skoglund Anita
Stenslet Anne Kristin
Skårdal Annie
Larsen Kristine
Løvik Anders
Borg Anne Marit
Kivle Ingeborg
Bondal Britt
Kjær Tronn
Kulseth Arnstein
Ottesen Øyvind
Farstad Tanja
Grønningen Per Olav
Mundal Jan-Erik
Ramstad Tove Elisabeth
Rypeng Anette
Stangeby Jan Frode
138
KURS
DATO
MERKNAD
Skift og Turnus
Skift og Turnus
Skift og Turnus
Personalpolitikk
Personalpolitikk
Lover og avtaler i Staten
Lover og avtaler i Staten
Lover og avtaler i Staten
Lover og avtaler i Staten
Lover og avtaler i Staten
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Skift og turnus
Skift og turnus
Skift og turnus
Skift og turnus
Fagbevegelsen og samfunnet
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Personalpolitikk
Personalpolitikk
Forhandlinger i Staten
Forhandlinger i Staten
Forhandlinger i Staten
Forhandlinger i Staten
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
Organisasjonskunnskap
19.- 22.januar 2009
19.- 22.januar 2009
19.- 22.januar 2009
26. - 30.januar 2009
26. - 30.januar 2009
16.-20.mars
16.-20.mars
16.-20.mars
16.-20.mars
16.-20.mars
23.-27.mars
23.-27.mars
23.-27.mars
23.-27.mars
23.-27.mars
23.-27.mars
23.-27.mars
23.-27.mars
23.-27.mars
20-23.april
20-23.april
20-23.april
20-23.april
27.april - 2.mai
4.-8.mai
4.-8.mai
4.-8.mai
4.-8.mai
4.-8.mai
4.-8.mai
25.-29.mai
25.-29.mai
14.-18.september
14.-18.september
14.-18.september
14.-18.september
12.-16.oktober
12.-16.oktober
12.-16.oktober
12.-16.oktober
12.-16.oktober
12.-16.oktober
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Birkeland Greta
Engebretsen Thomas
Vestly Bjørn
Barth Sølvi A.
Skift og turnus
Skift og turnus
Skift og turnus
Personalpolitikk
Forvaltn.politikk:
Viste, Leif Magne
Aanensen, Ole Martin
Hald, Ellen M Næss
Forvaltningspolitikk III ODIN
Forvaltningspolitikk III ODIN
Forvaltningspolitikk II ODIN
Toppskolering:
Cecilie Pletten
Knut M. Sørensen
Knut M. Sørensen
Sylvia Lund Andersen
Knut M. Sørensen
Arbeidsmiljøskolen I
Arbeidsrett Modul 2
Arbeidsrett Modul 4
Arbeidsrett Modul 5 Ind.arb.rett 2
Arbeidsrett Modul 5 Ind.arb.rett 2
Espen Hvidsten
Grunnkurs i pedagogikk
27.-30.oktober
27.-30.oktober
27.-30.oktober
9.-13.november
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
vår og høst
sluttet ila året.men gått de fleste samlinger
8.-20.februar
11.-16.januar
11.-16.oktober
1.-6.mars
1.-6.mars
9.-13.3.+ 20.-24.04.
25.-29.5.
fullført
fullført
fullført
fullført
fullført
+
fullført
139
Vedlegg 5
PRESSEMELDINGER 2009
Drammen trenger et nytt fengsel.
Forbundet ber myndighetene starte planleggingen av et nytt fengsel i Drammensområdet.
Forbundsleder Geir Bjørkli: Vår erfaring er at det tar opptil 10 år fra man bestemmer seg til fengselet står klart.
Så lang tid kan vi ikke vente, til det er arbeids- og soningsforholdene for dårlige. Beslutningen må tas raskt dersom fengselet skal stå ferdig om fire, fem år fra nå.
Fengselet bør ligge innenfor en radius på 15-20 km fra sentrum og utformes som et moderne fengsel, dvs ikke en
”høyblokk”.
NFF mener at fengselet bør ha god kapasitet til varetekt og dom. –­Vi ser for oss en kapasitet på 80-100 innsatte,
sier Bjørkli.
Forbundet er svært kritiske til forholdene ved dagens fengsel. Av 54 celler er det 39 som mangler toalett, noe
som gjør de hygieniske forholdene langt fra akseptable. I tillegg har de ansatte regnet ut at de bruker ett årsverk
kun til avvikling av ”toalettkøen”.
Forbundet er optimistiske når det gjelder mulighetene for å nå målet om å få erstattet dagens fengsel. –Vi har
registrert at ordfører er innstilt på å stille tomt til disposisjon, dette er positivt, sier Bjørkli. – Men vi trenger en
politisk beslutning snart. Det hadde sikkert passet justisministeren godt om denne kom før stortingsvalget. Det
hadde passet de ansatte og de innsatte i Drammen fengsel også, sier Bjørkli.
Forbundet fraråder en rehabilitering av dagens bygningsmasse. – Det bli altfor dyrt og dessuten blir det aldri et
moderne fengsel i et slikt bygg som tinghusbygningen, sier Bjørkli.
Oslo, 4. mai 2009 140
Geir Bjørkli
forbundsleder
telefon 977 197 36 Ulovlig medisinutdeling til innsatte i fengslene
Norsk Fengsels og Friomsorgsforbund advarer mot uforsvarlig medisinutdeling i norske fengsler.
Fengslene har ikke helsepersonell til stede utenom ordinær arbeidstid, derfor pålegges fengselsbetjenter å dele ut
medisin til innsatte. I følge bestemmelsene skal fengselsbetjentene ha tilfredsstillende opplæring før han/hun
kan dele ut medisin, men dette brytes daglig.
Det er kommunene som har ansvaret for fengselshelsetjenesten og for opplæringen av fengselsansatte.
Forbundsleder Geir Bjørkli i NFF: -Helst så vi at all medisinhåndtering ble gjort av helsepersonell. Når fengselsbetjentene likevel må gjøre dette krever NFF en bedre og mer systematisk opplæring, hvis ikke kan vi ikke gjøre
denne jobben lenger. Vi er redd for feilmedisinering. Hvem sitter med ansvaret hvis en innsatt dør eller blir skadet? Også dette må avklares.
Forbundet har foretatt en undersøkelse i alle norske fengsler og har funnet store mangler på rutinene.
-Et fåtall fengsler klarer å følge forskriftene, resten har ett eller flere brudd. Noen av disse er alvorlige, som at
ekstrapersonell i fengslene får beskjed om å handtere livsviktig medisin uten noen form for opplæring, sier
Bjørkli
Forbundet har i dag bedt Justisdepartementet ta opp saken med Helsedirektoratet som øverste ansvarlige for
fengselshelsetjenesten.
Oslo, 30. april
Forbundsleder Geir Bjørkli
telefon 977 197 36
141
Drammen trenger et nytt fengsel.
Forbundet ber myndighetene starte planleggingen av et nytt fengsel i Drammensområdet.
Forbundsleder Geir Bjørkli: Vår erfaring er at det tar opptil 10 år fra man bestemmer seg til fengselet står klart.
Så lang tid kan vi ikke vente, til det er arbeids- og soningsforholdene for dårlige. Beslutningen må tas raskt dersom fengselet skal stå ferdig om fire, fem år fra nå.
Fengselet bør ligge innenfor en radius på 15-20 km fra sentrum og utformes som et moderne fengsel, dvs ikke en
”høyblokk”.
NFF mener at fengselet bør ha god kapasitet til varetekt og dom. –­Vi ser for oss en kapasitet på 80-100 innsatte,
sier Bjørkli.
Forbundet er svært kritiske til forholdene ved dagens fengsel. Av 54 celler er det 39 som mangler toalett, noe
som gjør de hygieniske forholdene langt fra akseptable. I tillegg har de ansatte regnet ut at de bruker ett årsverk
kun til avvikling av ”toalettkøen”.
Forbundet er optimistiske når det gjelder mulighetene for å nå målet om å få erstattet dagens fengsel. –Vi har
registrert at ordfører er innstilt på å stille tomt til disposisjon, dette er positivt, sier Bjørkli. – Men vi trenger en
politisk beslutning snart. Det hadde sikkert passet justisministeren godt om denne kom før stortingsvalget. Det
hadde passet de ansatte og de innsatte i Drammen fengsel også, sier Bjørkli.
Forbundet fraråder en rehabilitering av dagens bygningsmasse. – Det bli altfor dyrt og dessuten blir det aldri et
moderne fengsel i et slikt bygg som tinghusbygningen, sier Bjørkli.
Oslo, 4. mai 2009 forbundsleder
142
Geir Bjørkli
telefon 977 197 36 Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) sitt ubetingede
ja til mindre fritid.
I et intervju med NRK i dag sier forbundsleder Knut Are Svenkerud i KY at han ubetinget ville takket ja til det
samme tilbudet som YS Stat. LO Stat, Unio og Akademikerne avslo. Han uttaler: Jeg hadde sagt ubetinget ja. Det er fordi vi i dag har null, og da er det klart et mye bedre tilbud enn
det vi allerede har. Det framgår videre at han ber Storberget gi kriminalomsorgens ansatte samme tilbud som
han har gitt politiet.
Forbundsleder Geir Bjørkli i Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund (NFF): -Jeg er ikke sikker på om KY har satt seg
inn i hva de ber om. Dersom NFF skulle kreve forlenget arbeidstid og redusert hviletid mellom vaktene, i tillegg
til svært ugunstige beredsskapsordninger, så måtte det være fordi våre medlemmer ga tydelige signaler om
dette i en organisasjonsmessig behandling av saken. Vi skal huske at dette ikke kun dreier seg om penger, men
også forverrede vilkår for arbeidstid. Fritid og helse er for de fleste mer og mer viktig.
Bjørkli viser også til at alle hovedsammenslutningene sa nei til statens tilbud til politiet. – Vi merker oss at også
KYs hovedsammenslutning YS Stat sa nei. – Og det gjorde de ikke fordi tilbudet om penger var for dårlig, men
fordi ulempene for turnuspersonalet samlet sett ville blitt for store.
Arne Johannessen i PF påpeker at det spesielt var antall hviletimer mellom jobbøkter som var avgjørende for at
de måtte avslå tilbudet.
Men KY ville altså takket ja, og krever nå å få akkurat det samme tilbudet fra justisminister Knut Storberget. -Det
skulle bare mangle, vi er jo under samme departementet. Det bør være en likhet, vi deler vel ikke inn i storebror
og lillebror, en arving og en som er arveløs, sier Svenkerud.
Bjørkli sier at NFF ikke kommer til å akseptere at politiet eller andre har bedre kompensasjonsordninger enn forbundets medlemmer. Da kommer dette som krav når tiden er inne for det. Og det er definitivt ikke nå. Fengselsbetjentene og andre som er nødt til å gå turnus sliter og belastningene øker jo eldre man blir. Akkurat dette kan
jo ikke løses med penger, men med mindre helseskadelige arbeidstidsordninger. Når NFF krever økt lønn og bedre
kompensasjonsordninger for turnuspersonalet er det fordi disse tilleggene relativt sett er redusert i verdi, samtidig som fritid og samvær med familie oppfattes som viktig for god livskvalitet. Her er link til forskriften som unntar polititjenestemenn fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser
http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/lover_regler/forskrifter/2009/forskrift-om-unntak-fra-arbeidsmiljolove.html?id=570272
143
Forbryterbandene kan stoppes
Det har vært stort fokus på kriminelle bander fra øst-europa som begår organisert og systematisk vinningskriminalitet i landet vårt. I kun et fåtall av sakene blir forbrytelsene oppklart og gjerningsmennene dømt.
Raseriet blant folk er stort, men handlingslammelsen hos myndighetene virker større. FrP hevder imidlertid å ha
løsningen når de foreslår lengre straffer og strengere soningsforhold. Men lengre straffer virker ikke. Forskning
viser nemlig at lengre straffer ikke reduserer denne type kriminalitet. Strengere soningsforhold av typen færre
permisjoner, mindre besøk, mer isolasjon m.m., virker direkte kriminalitetsfremmende. Dette er et faktum, og det
bør også for FrP være en for høy pris å betale for å oppnå strengere soningsforhold.
Det som vi vet faktisk vil redusere denne typen kriminalitet er følgende: Det må være større sjanser for å bli tatt
enn for å unnslippe. Oppklaringsprosenten må økes fra i dag ca 15 % til et nivå hvor en må regne med å bli dømt
dersom lovbruddet begås. Siktede må stilles for retten så å si umiddelbart, eller max tre-fire dager etter pågripelse. Når rettskraftig dom foreligger må dømte transporteres direkte til fengsel for soning av dommen eller forsøkes overført til soning i hjemlandet.
En slik ambisiøs målsetting krever en stor satsning på etterforskningskapasiteten, og at effektiviteten i politiets
saksbehandling bedres. Kapasiteten ved hurtigdomstolene må styrkes og det må sikres at det er ledig fengselsplass.
Kriminalomsorgen bør vurdere å opprette egne enheter for denne type kriminelle og hvor basisbehovene til den
enkelte innsatte ivaretas.
Geir Bjørkli, forbundsleder Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
Telefon 977 197 36
Oslo, 14.8.09
144
Kriminalomsorgen er taperen i Soria Moria II.
LO-forbundet Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund er skuffet over manglende satsing på kriminalomsorgen i
regjeringsplattformen. -Hvis dette er regjeringens ambisjoner for å bedre forholdene for ansatte i fengslene og
friomsorgen, går vi inn i en “fireårs-natt”, sier forbundsleder Geir Bjørkli i NFF
NFF registrerer at Soria Moria II inneholder klare forpliktende formuleringer når det gjelder satsning på politi og
domstolene. Økt bemanning og økning i driftsbudsjettene i politiet, effektivisering av domstolene, mer bruk av
hurtigdomstol og videre satsning på DNA-reformen vil sette kriminalomsorgen under et kraftig press. I tillegg
står det i regjeringsplattformen at innholdet i soningen skal forsterkes. Det er uforståelig at regjeringen ikke ser
at dette utløser behov for en kraftig satsning på kriminalomsorgen. Uten flere ansatte, større aspirantopptak og
økte driftsmidler vil kriminalomsorgen bli en «flaskehals» i strafferettskjeden. NFF mener Storberget svikter kriminalomsorgen, og prisen for dette må ansatte betale, bl.a. i form av dårligere arbeidsmiljø.
NFF avventer statsbudsjettet for 2010. Uten en kraftig økning i budsjettrammen vil forbundet vurdere en politisk
streik for å markere sin protest mot nedprioriteringen av kriminalomsorgens ansatte.
Geir Bjørkli
forbundsleder
977 197 36
145
POLITISK STREIK I KRIMINALOMSORGEN
Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund er tilsluttet LO og organiserer de fleste ansatte i fengslene og friomsorgen i
landet.
Forbundets medlemmer legger ned alt arbeid fredag den 13. nov. kl 12-14
for å markere sin sterke misnøye med regjeringens forslag til budsjett for kriminalomsorgen for 2010. I dette
tidsrommet vil tillitsvalgte ved fengslene ha møte med medlemmene. Kl 1330 vil forbundets tillitsvalgte informere media og svare på spørsmål. Ved de største fengslene vil ansatte i uniform samles utenfor fengselsporten.
Vi ber media ta kontakt med den lokale NFF-tillitsvalgte på fengselet for nærmere avtale og mer informasjon.
Tillitsvalgt:___________________________
Telefonnr:____________________________
Hvorfor streik?
Regjeringen sultefôrer kriminalomsorgen. Fengslene og friomsorgen er underbemannet og underfinansierte.
Hver 4. tjenestemann i fengslene har ikke etatsutdanning. I en situasjon med stor mangel på utdannede fengselsbetjenter, foreslår regjeringen å redusere opptaket til etatsutdanningen i 2010.
Forbundet krever en reduksjon i plassutnyttelsen fra dagens 97 % til maks 90 %. Dette for å bedre arbeidsmiljøet
for ansatte og soningsmiljøet for innsatte.
Driftsbudsjettet til fengslene og friomsorgen må styrkes betydelig. En stor satsning på politietaten skaper et
enda større press på kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen blir flaskehalsen i straffesaks-kjeden.
Vi ønsker media velkommen den 13.11. kl 1330.
Sted________________ Dato___________ __________________________
Underskrift
146
Vedlegg 6
Tilsettingsrådene i kriminalomsorgen
Forbundet har delegert ansvaret for oppnevningen av representanter i tilsettingsrådene til regionavdelingene.
I henhold til Personalreglement for embets- og tjenestemenn i kriminalomsorgen har forbundet vært representert med følgende tillitsvalgte i tilsettingsrådene i 2009:
Sentralt tilsettingsråd i kriminalomsorgen:
Representant: Rita Bråten
Vararepresentant: Asle Aase
til 31.12.09
til 31.12.09
Kriminalomsorgens Utdanningssenter/KRUS:
Representant:
Knut M. Sørensen
Vararepresentant:
Geir Eskeland
til 31.12.09
til 31.12.09
Kriminalomsorgens IT-Tjeneste/KITT:
Representant:
Magne Johansen
Vararepresentant:
Trond Åge Kvalø
til 31.12.09
til 31.12.09
NFF i region øst:
Tilsettingsrådet for assisterende direktører og enhetsledere i region øst:
Representant:
Hilde Myhrer
til 31.12.10
Vararepresentant:
Trond Pettersen
til 31.12.10
Oslo fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Ingebjørg Nytrøen
Jon Eivind Bakke
til 31.12.09
til 31.12.10
Tilsettingsrådet ved Sandaker overgangsbolig og Arupsgate overgangsbolig:
Felles representanter for begge enhetene:
Representant (Sand): Glenn Andersen
til 31.12.10
Vararepresentant: Vivian Gundersen
til 31.12.10
Representant (Arup): Dag Sandham
til 31.12.09
Vararepresentant:
Egil-Martin Gulla
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Fredrikstad fengsel :
Representant:
Arve Tømmerberg
Vararepresentant:
Tommy Kjelvik
til 31.12.09
til 31.12.09
Østfold Friomsorgskontor:
Representant:
Elisabeth Grøndahl
Vararepresentant: Birger F.Hauger
Representant:
Helge Råberg
Vararepresentant:
Jorid Rishaug
til 31.12.10
til 31.12.10
til 31.12.09
til 31.12.09
147
Tilsettingsrådet ved Ravneberget fengsel:
Representant:
Ove Rishaug
Vararepresentant:
Asle Schultz
til 31.12.10
til 31.12.10
Tilsettingsrådet ved Oslo Friomsorgskontor
Representant:
Aneeta Johnsen
Vararepresentant:
Elin Dale
Tilsettingsrådet ved Moss fengsel
Representant:
Oddbjørn Larsen
Vararepresentant: Ola Solberg
til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Sarpsborg fengsel:
Representant:
Rino Andersen
Vararepresentant: Tom Herman Bye Andersen
til 31.12.10
til 31.12.10
Representant:
Vararepresentant:
Bjørge Hjelmeland
Lars Helgesen
til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Bredtveit fengsel:
Representant:
Kjell Sandmo
Vararepresentant:
Lise Andersen
til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Indre Østfold fengsel:
Representant:
Thomas Monstad
Vararepresentant: Chris Larsen
til 31.12.10
til 31.12.10
til 31.12.10
til 31.12.10
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen region øst:
Representant:
Jan Popelka
til 31.12.09
Vararepresentant:
Otto Løvik
til 31.12.10
NFF i region nordøst:
Tilsettingsrådet ved Ila fengsel: Representant: Frank Eide Vararepresentant: Tronn Kjær
Tilsettingsrådet ved Ullersmo fengsel:
Representant: Jøran Thoresen Vararepresentant: Terje Litzheim til 31.12.10
til 31.12.10
Tilsettingsrådet ved Akershus friomsorgskontor:
Representant:
Inngunn B.Børke
Vararepresentant
Cecilie Finsal
til 31.12.10
til 31.12.10
Tilsettingsrådet ved Kongsvinger fengsel:
Representant: Tommy Wang Vararepresentant:
Kjell E. Baanerud til 31.12.09
til 31.12.09
148
til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Ilseng fengsel:
Representant:
Torfinn Stensrud Vararepresentant:
Per Inge Martinsen til 31.12.10
til 31.12.10
Tilsettingsrådet ved Hamar fengsel:
Representant: Tore De Flon Vararepresentant: Jan Birger Sveen til 31.12.10
til 31.12.10
Tilsettingsrådet ved Hedmark og Oppland friomsorgskontor:
Representant:
Egil Brustuen
til 31.12.09
Vararepresentant: Liv Skogly til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Vestoppland fengsel avd. Valdres:
Representant: Arvid Fystro
til 31.12.09
Vararepresentant: Per Erik Bjune til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Vestoppland fengsel avd. Gjøvik:
Representant: Per Erik Bjune
til 31.12.09
Vararepresentant:
Arvid Fystro
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved Bruvoll fengsel:
Representant:
Bjørn-Steinar Hansen
Vararepresentant:
Rebekka Brovold
til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet ved regionadministrasjonen i nordøst:
Representant: Liv Henly til 31.12.10
Vararepresentant:
Ingen
Representant:
Vararepresentant:
Stig E Karlsen Pär Trygve Lie til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region nordøst:
Representant: Kai Oliver Næss til 31.12.09
Vararepresentant:
Jan Henning Opsahl
til 31.12.09
NFF i region sør:
§ 11.1 Tilsettingsrådet for tjenestemenn i regionadministrasjonen region sør:
Representant:
Anita Kjeldsen
til 31.12.09
Vararepresentant:
Tom Arne Nilsen
til 31.12.09
Tilsettingsrådet for ass. direktører og lokale enhetsledere i region sør:
Representant:
Roar Stensnes
til 31.12.09
Vararepresentant:
Anne Rørvik Ringerike fengsel til 31.12.09
Ringerike fengsel
Representant:
Vararepresentant:
Ørjan Bondehagen
Anne Marit Borg
til 31.12.10
til 31.12.10
149
Hassel fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Anne Solveig Johannessen
Aina Sæther
til 31.12.10
til 31.12.10
Drammen fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Terje Torvet
Torbjørn Garmo
til 31.12.10
til 31.12.10
Drammen overgangsbolig og Buskerud friomsorgskontor:
Representant:
Jonny Gunnar Jørgensen
til 31.12.10
Vararepresentant:
Birgit Midtgård
til 31.12.10
Representant:
Vararepresentant:
Kjell Andresen
Elin Kjersti Stein
til 31.12.09
til 31.12.09
Berg fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Erik Andersen
Finn O Moskvil
til 31.12.09
til 31.12.09
Bastøy fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Torbjørn Gjertsen
Siv Laila Kippe
til 31.12.09
til 31.12.09
Horten fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Toril A. Pettersen
Jan Smith Andersen
til 31.12.10
til 31.12.10
Representant:
Vararepresentant:
Dagfinn Albrigtsen
Karin Dimmen
til 31.12.09
til 31.12.09
Sandefjord fengsel:
Representant:
Trond Martinsen Vararepresentant:
Liv M Rise
til 31.12.10
til 31.12.10
Representant:
Vararepresentant:
Jeanett Foyn Moe
Marit Evju
til 31.12.09
til 31.12.09
Larvik fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Stian Hovstø
Robert Langevei
til 31.12.09
til 31.12.09
Sem fengsel:
Representant:
Vararepresentant: Johnny Olafsen
Lisbeth Martinsen
til 31.12.09
til 31.12.09
Hof fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Sølvi Herland
Linda Mathisen
til 31.12.10
til 31.12.10
150
Vestfold friomsorgskontor:
Representant:
Inger Johanne Solbue
Vararepresentant:
Kristin Bjarkøy
til 31.12.09
til 31.12.09
Representant:
Vararepresentant:
Heidi Bull Dahl
Ingvar Kjørum
til 31.12.10
til 31.12.10
Skien fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Stig D Nielssen
Arnhild Gjærum Knudsen
til 31.12.09
til 31.12.09
Kragerø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Eirik Halvorsen
Arild Minde
til 31.12.10
til 31.12.10
Representant:
Vararepresentant:
Jan Gundersen
Anund Bratlid
til 31.12.09
til 31.12.09
Telemark friomsorgskontor:
Representant:
Roar Nordbø
Vararepresentant:
Marit Staakan Gundersen
til 31.12.09
til 31.12.09
NFF i region sørvest:
Tilsettingsrådet for tjenestemenn ved regionadministrasjonen i region sørvest:
Representant:
Liv Ohrstrand
til 31.12.10
Vararepresentant:
Grete Saurdal
til 31.12.10
Representant:
Vararepresentant:
Bjørg Lindebø Sigbjørn Nevland til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet for ass .direktører og lokale enhetsledere region sørvest
Representant:
Arnfinn Haaland
til 31.12.09
Vararepresentant:
Margunn Fjetland
til 31.12.09
Arendal fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Roar Haaberg
Live Jetlund til 31.12.10
til 31.12.10
Kristiansand fengsel:
Representant:
Kjetil Kallevik
Vararepresentant: Tore Sørensen til 31.12.10
til 31.12.10
Agder friomsorgskontor:
Representant:
Torill Thorsen
Vararepresentant:
Bente Berg
til 31.12.09
til 31.12.09
151
Åna fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Anne Kydland
Svein Ueland
til 31.12.10
til 31.12.10
Stavanger fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Tage Tovan Grete Krogstie
til 31.12.09
til 31.12.09
Haugesund fengsel:
Representant:
Hege Kipperberg
Vararepresentant:
Anders Skattkjær
til 31.12.10
til 31.12.10
Representant:
Vararepresentant:
Frank Karoliussen
Marit Andersen
til 31.12.09
til 31.12.09
Sandeid fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Ivar Tokheim
Torbjørn Indrebø
til 31.12.10
til 31.12.10
Representant:
Vararepresentant:
Rune Vestbø
Edvin Marvik
til 31.12.09
til 31.12.09
Auklend overgangsbolig og Rogaland friomsorgskontor
Representant:
Ove B Wilson til 31.12.09
Vararepresentant:
Ann Helen Hansen
ti 31.12.09
NFF i region vest:
Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region vest:
Representant: Jorunn Foss
til 31.12.09
Vararepresentant: Margrethe Ådland
til 31.12.09
Hordaland friomsorgskontor:
Representant: Gro Håheim
Vararepresentant: Anne Elin Kobbeltvedt
Vik fengsel:
Representant: vararepresentant: Representant:
Vararepresentant:
til 31.12.09
til 31.12.09
Sigbjørn Strand
til 31.12.10
Tord Håvardstun
Tommy Haukeland
til 31.12.09
til 31.12.10
Sogn og Fjordane friomsorgskontor:
Representant: Synnøve Melvær
vararepresentant: Tord Håvardstun
til 31.12.09
til 31.12.09
Hustad fengsel:
Representant: vararepresentant: til 31.12.10
til 31.12.10
152
Jannicke Popelka
Odd Bolme
Møre og Romsdal friomsorgskontor:
Representant: Bjørn Kjetil Larsen
Vararepresentant: Thrine Bromstad
til 31.12.09
til 31.12.10
Bergen fengsel m/avdeling Osterøy: Representant: Arne Toft
Vararepresentant: Arne Bruun
til 31.12.10
til 31.12.10
Bjørgvin fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Arild Eldholm
Janne Teigland
til 31.12.10
til 31.12.10
Ålesund fengsel:
Representant: Vararepresentant: Anders Wangsmo
Rolf Gunnar Slinning
til 31.12.09
til 31.12.09
Regionadministrasjonen region vest:
Representant: Jan Ove Kollanes
Vararepresentant:
Ellen Svendsen
til 31.12.09
til 31.12.09
NFF i region nord:
Regionadministrasjonen i region nord:
Representant:
Per Holm
Vararepresentant:
Stein Olav Erlandsen
til 31.12.09
til 31.12.09
Tilsettingsrådet for ass. direktører og enhetsledere i region nord:
Representant:
Stein Olav Erlandsen
til 31.12.10
Vararepresentant:
Svanhild Sørli
til 31.12.10
Trondheim fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Lisbeth Solem
Martin Staur
til 31.12.10
til 31.12.10
Verdal fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Arnstein Kulseth
Knut Roar Grande
til 31.12.09
til 31.12.09
Friomsorgskontorene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag:
Representant:
Johnny Bäckstrøm
til 31.12.09
Vararepresentant:
Wenche Bjugan
til 31.12.09
Mosjøen fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Arnt Åge Rønning
Yngvar A. Hansen
til 31.12.10
til 31.12.10
Bodø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Janne Liss Jonassen
Jon Inge Tangstad
til 31.12.10
til 31.12.10
153
Nordland friomsorgskontor:
Representant:
Greta Grubstad
Vararepresentant:
Tonje Wierdalen
til 31.12.09
til 31.12.09
Bodø overgangsbolig:
Representant:
Snorre Storli
Vararepresentant:
Bjørnar Jensen
til 31.12.09
til 31.12.09
Tromsø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Nils Dahl
Trond Bjørnar Pedersen
til 31.12.09
til 31.12.09
Vadsø fengsel:
Representant:
Vararepresentant:
Roar Olsen
Stig Vigen
til 31.12.10
til 31.12.10
Friomsorgskontorene i Troms og Finnmark:
Representant:
Nina Sørensen
Vararepresentant:
Marte Breisjøberg
154
til 31.12.09
til 31.12.09
Vedlegg 7
155
156
157
158
159
160
161
Vedlegg 8
Oversikt over kvinneandelen i NFF
Tallene er fra 31.12. 2009
1. Antall medlemmer
Alle medlemmer
Yrkesaktive medlemmer
Totalt
3246
2349
Kvinner
1238
983
Menn
2008
1366
Totalt
1
1
3
Kvinner
Menn
1
2. Kvinner og menn i forbundets valgte ledelse
Leder
Nestleder
Andre heltidstillitsvalgte i forbundet sentralt enn leder
1
1
2
Totalt
10
3
Kvinner
4
1
Menn
6
2
Totalt
6
6
39
51
Kvinner
3
3
15
21
Menn
3
3
24
30
Totalt
72
70
267
409
Kvinner
27
25
137
189
Menn
45
45
130
220
3. Antall kvinner og menn i valgte organer på sentralt nivå
Sentralstyret
Forhandlingsutvalget
4. Antall kvinner og menn i regionavdelingene
Ledere
Nestledere
Andre styremedlemmer (Ikke varamedlemmer.)
Totalt i regionstyrene (Ikke varamedlemmer.)
5. Antall kvinner og menn i lokalforeningene
Leder
Nestleder
Øvrige styremedlemmer (Ikke varamedlemmer.)
Totalt i styrene (Ikke varamedlemmer.)
162