KS og skoleeierrollen
Steinkjer, 14. mars 2012
Avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal
Administrerende direktør
SigrunVågeng
Vågeng
Sigrun
Kommunikasjon og
strategi
Arvid Weber Skjærpe
Konsern og intern
økonomi
Plan og strategi
Kommunikasjon
Morten Dahl
Tor Magne Fredriksen
Jørn I. Baade
Intern økonomi
Irene H. Duedahl
HR
Arnhild Knutsen
IKT
Eva S. Birkeland
Interessepolitikk
Helse og velferd
Victor Ebbesvik
Bjørg R. Rydsaa
Akershus og Østfold
Forhandling og tariff
Faggruppe energi
Midt-Norge
Hedmark og Oppland
Arbeidsgiverpolitikk Anne
Faggruppe avfall
Oslo
Advokatene
Faggruppe havn
Helene Arholm
Lokaldemokrati og
kommuneøkonomi
Gunnar Bendixen
Samferdsel, plan og miljø
Bedrift
Per Kristian Sundnes
Koordinerende gruppe
Vest-Norge
Gudrun H. Grindaker
Kjell-Torgeir Skjetne
Arbeidsliv
Region og utvikling
Helge Eide
Stab
Nord-Norge
Signe Pape
Arild S. Stana
Lasse Jalling
Magne Nicolaisen
Ulrika von Sydow
Utdanning
Jan Sivert Jøsendal
Jan-Inge Tungesvik
Agder
Forskning, innovasjon og
digitalisering
Trude Andresen
BTV
Eva Lian
Internasjonale prosjekter
Elita Cakule
Hege Mygland
Cathrine Hjertaas
Tor Allstrin
Svein Eriksen
Svein Kamfjord
Pia Farstad
Faggruppe arbeidsgiver
Trygve Nøst
To hovedutfordringer i KS´ arbeidsgiverstrategi
• Kommunenes evne til utvikling og nyskaping
• Kommunenes tilgang på og forvaltning av egen
arbeidskraft
Del I: KSfor
og skoleeierrollen
Program
rektorskolen i Bergen
Del II:
Styring med vekt på koblinger mellom politikkutforming,
forskning og praksis
Del III: Å bygge utviklingskapasitet i skjæringspunktet mellom
forvaltningslogikk og læringslogikk
Del IV: Det handler om resultater
Fra mål til praksis – å lykkes med implementering
Del I: KSfor
og skoleeierrollen
Program
rektorskolen i Bergen
Del II:
Styring med vekt på koblinger mellom politikkutforming,
forskning og praksis
Del III: Å bygge utviklingskapasitet i skjæringspunktet mellom
forvaltningslogikk og læringslogikk
Del IV: Det handler om resultater
Å bygge kapasitet for bedret elevlæring
Forbedret statlig
kapasitet
Forbedret
skoleeierkapasitet
Forbedret
skolekapasitet
Forbedret
elevlæring
KD om implementering
«En svakhet i det norske utdanningssystemet er
implementering – nå ut til den enkelte kommune,
skole, lærer, elev»
Alignment (support the instructional core)
Mer vektlegging av implementering (norsk versjon)
OECD om Nasjonalt Kvalitetsvurderingssystem (NKVS)
• Further strengthen competencies for evaluation and assessment
among teachers, school leaders and school owners
• Decentralisation helps build local ownership, but the evaluation
capacities of municipalities are variable
• There is little tradition for educational leadership, but principals are
now receiving training related to teacher appraisal
• Local system monitoring has been strengthened, but the provision of
data is not optimal for use by municipalities
• Develop teaching standards to guide teacher appraisal and
professional development
• Strengthen efforts to monitor the results and evaluation capacity of
municipalities
Viktig erkjennelse
“It`s hard to get the policy right, but it is much
harder to get the practice right”
Ben Levin
Fundamentet for policy og praksis I
Tre kritiske forhold som alle strategier og
policyutforminger bør etterleve
1. Få de rette menneskene til å bli lærere (kvaliteten i et
utdanningssystem kan ikke overstige kvaliteten på lærerne)
2. Utvikle dyktige undervisere (den eneste måten å forbedre
elevenes læring, er å forbedre lærernes undervisning)
3. Kvalitetssikre at alle elever presterer bra (systemer og
målrettet støtte for å sikre at alle barn kan dra nytte av
tilbudt undervisning)
Teaching
“Teaching is hard skill work. It’s not something
you can learn in 6 weeks. It is a technic to do it,
and it take many years to learn it”
Ben Levin
Fundamentet for policy II
McKinsey Report (2010) –”Beskriv forventningene - øk
prestasjonene”
• Poor to Fair – vektlegging av grunnleggende ferdigheter
(instruksjoner, intervensjoner og støtte)
• Fair to Good – vektlegging av systemstøtte (læreplan,
pålitelige data, organisatorisk, økonomisk)
• Good to Great – vektlegging av profesjonsutvikling (lærere,
skoleledere)
• Great to Excellent – vektlegging av profesjonsbyggende
kulturer, lærende fellesskap og innovasjon
Gjennom systemforbedring endres tyngdepunktet fra
ansvarsstyring til kapasitetsbygging
Betydningen av indre motivasjon blant norske
arbeidstakere
•
•
•
Data fra en rekke jobb- og organisasjonstyper. Til sammen over
11242 respondenter fra godt over 100 organisasjoner
Statistisk kontrollert for en rekke forhold (f. eks. lederansvar,
utdanning, fastlønn og variabel lønn)
Jo mer indre motivert
• jo bedre arbeidsprestasjoner
• jo høyere affektiv organisasjonsforpliktelse
• jo lavere turnover
• jo mer ekstrarolleatferd
• jo mindre jobbstress og sykefravær
Kilde: Kuvaas
Forholdet offentlig/privat og kunnskapsintensitet
• Forskningen viser ikke forskjeller mellom private og offentlige
organisasjoner:
den menneskelige psykologi er den samme
alle har interne og eksterne utfordringer
• Ansatte uten høy utdannelse, veldig utfordrende jobber
responderer positivt på autonomi, ansvar, mening etc.
• Mye tyder derimot på at slike forhold er enda viktigere for
typisk kunnskapsarbeidere
Kilde: Kuvaas
Del I: KSfor
og skoleeierrollen
Program
rektorskolen i Bergen
Del II:
Styring med vekt på koblinger mellom politikkutforming,
forskning og praksis
Del III: Å bygge utviklingskapasitet i skjæringspunktet mellom
forvaltningslogikk og læringslogikk
Del IV: Det handler om resultater
Fra mål til praksis – å lykkes med implementering
Makrostyring
Mikrostyring
Politisk styringsdialog og profesjonell læringsdialog
Læring gjennom grunnutdanning vs arbeidsplassen
«Det er på arbeidsplassen man blir arbeidsfolk»
Profesjonalisering
Ikke ferdig utlært på (lærer)skolen!
• - Våre data underbygger at
det er et gap mellom
kunnskaper og ferdigheter
tilegnet gjennom
utdanningen, og
kunnskapskravene de
ferdigutdannete kandidatene
møter i arbeidslivet, forteller
Jens-Christian Smeby.
• - Mange tenker at
studentene skal være
gryteklare når de går ut
skoleporten, men slik er det
ikke, understreker han
• - Når vi vet dette, er det
påfallende at man nesten
bare er opptatt av at all
kvalifisering til en jobb skal
skje i utdanningen, mener
Smeby.
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Nyhet&cid=1253970026011
&lang=no&pagename=utdanning%2FHovedsidemal
Del I: KSfor
og skoleeierrollen
Program
rektorskolen i Bergen
Del II:
Styring med vekt på koblinger mellom politikkutforming,
forskning og praksis
Del III: Å bygge utviklingskapasitet i skjæringspunktet mellom
forvaltningslogikk og læringslogikk
Del IV: Det handler om resultater
Avhengige og uavhengige variabler. Den enkle, men
ofte vanskelige sammenhengen
(1) Hvilke innsatser fører til hvilke
resultater?
Innsats
Resultater (elevenes læring)
(2) Får vi de resultatene vi
ønsker oss?
Å bygge kapasitet med fokus på elevenes læring
Eirik Irgens
Hva bør være skoleeiernes «styringsplattform»?
Elevenes
læring er
viktigst
Hva slags
«undervisning»
(ikke lærere)
gir elevene
best læring?
Hva slags
ledelse fremmer
profesjonell
«undervisning»?
Fem dimensjoner og tre ledelseskompetanser
• Omsorg for andre
• Kompetanse i rollen,
samt kunne
adressere
inkompetanse
• Personlig integritet
• Positive holdninger
blant lærere til
innovasjon og risiko
• Mer samarbeid med
foreldre
• Økt forpliktelse blant
alle
• Bedre
profesjonsfellesskap
Hva er konsekvensene for elevene?
• Respekt for andre,
evne til å lytte
Hva er konsekvensene for organisasjonen?
Hva bidrar til å utvikle tillitsrelasjoner?
Betydningen av gjensidig tillit
• Høy score på
akademiske
resultater
• Høy score på sosiale
resultater
Ledelse med vekt på lærernes yrkesutøvelse
Hvordan sørge for å..
Fokusere på
undervisningen,
aktiviteten
&
Pleie og forsterke det
relasjonelle forholdet
Viviane Robinson, The University of Auckland
«Kontrollfeilen»
Ledere vektlegger
enten å…
Fokusere på
undervisningen,
aktiviteten
&
Velger å
nedprioritere
relasjonen – «setter
foten ned»
Viviane Robinson, The University of Auckland
«Relasjonsfeilen»
Ledere vektlegger
enten…
Velger å se bort fra
undervisningen,
aktiviteten.
Resignerer, gir opp
&
Pleie og forsterke det
relasjonelle forholdet
Viviane Robinson, The University of Auckland
Bygge en sterkere slutningsstige i den politiske
styringsdialog og i den profesjonelle læringsdialogen
Skjevheter i
konklusjoner
• Hvilken informasjon, hvilken logisk
slutning bidro til vår
konklusjon/vurdering?
Skjevheter i
tolkninger
• Hvilke andre tolkningsmuligheter
finnes?
Skjevheter i
beskrivelser
• Beskriver vi situasjonen korrekt?
Skjevheter i
utvalg
• Hva har vi lagt merke til? Hva kan vi
unngått å ha sett?
Viviane Robinson, The University of Auckland
Hva er forutsetningene for et skoleeierskap i kontinuerlig
utvikling?
•
•
At skoleeier vet, ikke tror
At skoleeier ivaretar
– Skolene som
organisasjoner
– Skolelederne
– Lærerne
– Elevene
•
At skoleeier har ambisjoner
•
At skoleeier vil og tenker
langsiktig