1. No category

Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
HURUM
ÅRSMELDING
HURUM KOMMUNE
2013
KOMMUNE
0
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
RÅDMANNENS OPPSUMMERING ............................................................................................ 4
2
ØKONOMISK UTVIKLING I 2013 .............................................................................................. 8
2.1
KOMMENTARER TIL HOVEDOVERSIKT DRIFT ....................................................... 8
1.1.1
3
Sum driftsutgifter/driftsinntekter - utviklingstrekk siden 2009 ................................. 12
2.2
KOMMENTARER TIL HOVEDOVERSIKT INVESTERING....................................... 15
2.3
KOMMENTARER TIL REGNSKAPSSKJEMAENE 1A OG 1B ................................... 16
2.3.1
Politisk og administrativ styring ................................................................................ 18
2.3.2
Skoler......................................................................................................................... 18
2.3.3
Barnehager................................................................................................................. 18
2.3.4
Helse, omsorg, rehabilitering og habilitering ............................................................ 19
2.3.5
Barn, Ungdom og Voksne ......................................................................................... 19
2.3.6
NAV .......................................................................................................................... 20
2.3.7
Plan og bygg .............................................................................................................. 20
2.3.8
Kirken ........................................................................................................................ 21
2.3.9
Kultur og idrett .......................................................................................................... 21
2.3.10
Hurum Drift eks VA .................................................................................................. 21
2.3.11
Hurum Drift VAF (vann, avløp, feiing) .................................................................... 22
2.3.12
Hurum kompetansesenter .......................................................................................... 22
2.4
KOMMENTARER TIL REGNSKAPSSKJEMAENE 2A OG 2B ................................... 22
2.5
KOMMENTARER TIL HOVEDOVERSIKT BALANSE............................................... 25
2.6
ØKONOMISKE NØKKELTALL I 2013 ......................................................................... 29
KOMMUNENS KVALITETSARBEID HR i 2013 ..................................................................... 33
3.1
INTERN KONTROLL ...................................................................................................... 33
3.1.1
Fra arbeidet med Kvalitetslosen ................................................................................ 33
3.1.2
Øvrig .......................................................................................................................... 34
3.2
KRISE OG BEREDSKAP ................................................................................................ 35
3.2.1
Kommunens kriseledelse ........................................................................................... 35
3.2.2
Kommunens sorg og krisegruppe .............................................................................. 36
3.3
ORGANISASJONSUTVIKLING ..................................................................................... 36
3.4
PERSONELL .................................................................................................................... 37
3.4.1
Aldersfordeling .......................................................................................................... 37
3.4.2
Likestilling................................................................................................................. 38
1
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
3.5
KOMPETANSEUTVIKLING .......................................................................................... 40
3.6
ARBEIDSKRAFTUTFORMINGEN ................................................................................ 40
3.6.1
Arbeidsgiverpolitikk .................................................................................................. 41
3.6.2
Seniorpolitikk og AFP ............................................................................................... 41
3.6.3
Heltid – deltid – frihet til å velge ............................................................................... 42
3.7
HMS OG IA –ARBEID.................................................................................................... 42
3.7.1
Arbeidsmiljøutvalget (AMU) .................................................................................... 43
3.7.2
Inkluderende arbeidsliv og sykefraværsoppfølging .................................................. 43
3.7.3
Sykefraværet .............................................................................................................. 44
3.7.4
Bedriftshelsetjenesten ................................................................................................ 45
3.7.5
Samarbeid og medbestemmelse (LMU og SMU) ..................................................... 45
3.8
MILJØ OG ENERGI ......................................................................................................... 46
3.8.1
4
5
Lier, Røyken og Hurum energi- og klimaplan: ......................................................... 46
RAPPORT PÅ HANDLINGSPROGRAM FOR 2013 ................................................................. 49
4.1
POLITISK OG ADMINISTRATIV STYRING ................................................................ 49
4.2
SKOLER ........................................................................................................................... 53
4.3
BARNEHAGER ................................................................................................................ 55
4.4
HELSE,OMSORG, REHABILITERING OG HABILITERING ..................................... 57
4.5
BARN, UNGE, VOKSNE ................................................................................................. 62
4.6
NAV .................................................................................................................................. 68
4.7
HURUM DRIFT inkl. VA................................................................................................. 72
4.8
KOMPETANSESENTERET ............................................................................................ 74
4.9
PLAN OG BYGG.............................................................................................................. 77
4.10
KULTUR OG IDRETT ..................................................................................................... 79
KOSTRA-TALL 2013 .................................................................................................................. 86
5.1
Om KOSTRA-statistikken................................................................................................. 86
5.2
Utvalgte nøkkeltall ............................................................................................................ 87
5.3
Prioriteringer og dekningsgrad .......................................................................................... 87
2
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
FIGURLISTE
Figur 1: Sammensetning av inntekter 2013 (jf. hovedoversikt drift) ...................................................... 8
Figur 2: Avvik regnskap og budsjett driftsinntekter 2013 ....................................................................... 8
Figur 3: Sammensetning av utgifter 2013 (jf. hovedoversikt drift) ......................................................... 9
Figur 4: Avvik regnskap og budsjett driftsutgifter 2013 (eks avskrivninger) ......................................... 9
Figur 5: Utvikling i Brutto driftsresultat, netto driftsresultat og resultatgrad 2010-2013 ..................... 11
Figur 6: Rentenivå, netto resultatgrad og % endring i finansutg 2008-2013......................................... 11
Figur 7: Utvikling salgsinntekter, refusjoner og finansinntekter 2009-2013 ........................................ 13
Figur 8 Utvikling overføringsinntekter 2009-2013 ............................................................................... 13
Figur 9: Utvikling lønnsutgifter 2009-2013 .......................................................................................... 14
Figur 10: Utvikling driftsutgifter 2009-2013 ........................................................................................ 14
Figur 11: Prosentvis endring driftsinntekter/driftsutgifter 2009-2013 (fra foregående år) ................... 15
Figur 12: Regnskap og budsjett hovedoversikt investering 2013.......................................................... 15
Figur 13: Regnskapsskjema 1B ............................................................................................................. 17
Figur 14: Investeringsramme 2013 (2B) ............................................................................................... 24
Figur 15: Endring i egenkapitalen 2008-2013 ....................................................................................... 25
Figur 16: Sammenstilling av egenkapitalen 2012-2013 ........................................................................ 27
Figur 17: Utvikling fond 2008-2013 ..................................................................................................... 28
Figur 18: Økonomiske nøkkeltall 2012-2013........................................................................................ 29
Figur 19: Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter ......................................................................... 30
Figur 20: Netto lånegjeld i kroner per innbygger .................................................................................. 31
Figur 21: Økonomiske nøkkeltall – likviditet 2012-2013 ..................................................................... 31
3
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
1 RÅDMANNENS OPPSUMMERING
Rådmannens oppsummering av driftsåret 2013
Ifølge forskrift om årsregnskap og årsberetning skal Hurum kommune lage en årsberetning i tillegg til
selve regnskapsfremstillingen. Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom et år og
skal gi et dekkende bilde av kommunens utvikling, resultat og stilling.
De viktigeste nøkkeltallene fra regnskap er som følger:
Brutto driftsresultat
Minus Kr 2.547.209 (merforbruk)
Brutto driftsresultat tilsvarer eksterne driftsinntekter fratrukket eksterne driftsutgifter og avskrivinger
(jfr. § 4, 2.ledd i forskrift om Årsregnskap og Årsberetning). Brutto driftsresultat er negativt i 2013.
Netto driftsresultat
Minus Kr 828.300 (merforbruk)
Netto driftsresultat tilsvarer brutto driftsresultat tillagt netto eksterne finanstransaksjoner samt motpost
avskrivinger (jfr. § 4, 2.ledd i forskrift om Årsregnskap og Årsberetning). Netto driftsresultat er
negativt i 2013.
Regnskapsmessig resultat drift
Kr 0
Regnskapsmessig resultat er lik netto driftsresultat fratrukket avsetninger og tillagt bruk av avsetninger
(jfr. § 4, 2.ledd i forskrift om Årsregnskap og Årsberetning). På tross av negativt brutto og netto
driftsresultat er det regnskapsmessige resultatet lik 0. Dette skyldes at man har foretatt de
forskriftsmessige strykninger som innebærer av budsjetterte avsetninger reduseres. Blant annet er
fjorårets mindreforbruk på 6,9 mill.kr som ble vedtatt avsatt til disposisjonsfond, strøket. I tillegg er
også noen andre mindre strykninger foretatt – jamfør note 5.
Regnskapsmessig resultat investering
Minus Kr 1.893.332 (merforbruk)
Tilsvarende som for driftsregnskapet fremkommer det et regnskapsmessig resultat for kommunens
investeringsramme. Her er alle investeringsutgifter og investeringsinntekter samt eksterne og interne
finanstransaksjoner (eksempel bruk av lån, bruk av fond etc.) med. Tallet for 2013 er et merbruk. I
4
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
samband med behandlingen av årsregnskapet, må kommunestyret bestemme hvorledes dette
merforbruket skal dekkes inn i investeringsbudsjettet for 2014.
Regnskapsresultatet før strykninger viser et merforbruk på nesten 7,6 mill.kr. Merforbruket knytter
seg hovedsakelig til hjemmetjenester, samhandlingsreform, barnevern, sosialhjelp, tilskudd til private
barnehager og avsetningskrav på selvkostområdene vann og avløp. Allerede i 2013 ble det satt i gang
et arbeid med å få redusert kostnadsnivået og budsjettet for året la opp til reduserte rammer på de
fleste områder. Det ble utarbeidet innsparingsplaner og tiltak ble iverksatt. Effekten av dette er
imidlertid vanskelig å se på sluttresultatet. Dette har sammenheng med at nye og uforutsette kostnader
har dukket opp samtidig som noen tiltak ikke har fullårseffekt i 2013. Eksempel på dette er
merutgifter knyttet til tilskudd private barnehager og sammenslåing av hjemmetjenestene. Sistnevnte
er gjennomført nettopp med tanke på kostnadsreduksjoner, men årseffekt kan måles først i 2014.
Et annet forhold som bidro til noe usikkerhet med hensyn til Hurum kommunes økonomi fremover,
var meldingen som kom på vårparten 2013 om at Sødra Cells virksomhet på Tofte skulle nedlegges.
Bedriften var kommunens nest største arbeidsgiver med nesten 300 ansatte. Både for den enkelte
ansatte som ble direkte berørt, men også for kommunens inntektsgrunnlag og vekstpotensiale var dette
en meget alvorlig hendelse. I året som har gått har det derfor vært lagt ned betydelig med ressurser
både politisk og administrativt – i første omgang for å få omgjort nedleggelsesvedtaket. Dernest - etter
at endelig vedtak om nedleggelse var fattet - å få satt i gang nødvendige omstillingsprosesser som kan
legge grunnlaget for etablering av annen virksomhet i kommunen. I den sammenheng har det også
vært jobbet aktivt mot sentrale myndigheter for å få økonomiske midler til dette viktige
omstillingsarbeidet.
I samband med fremleggelsen av budsjett for 2013 presenterte rådmannen en 3-nivåmodell hvor
kommunalsjefenes rolle ble tydeliggjort. Endringene ble gjort gjeldende fra 01.01.13 og ble beskrevet
i administrativt delegasjonsreglement – spesielt vedrørende økonomi- og personalforvaltning. Videre
ble utarbeidet nytt organisasjonskart for hele organisasjonen.
Innflytting i nytt rådhus og etablering av kundetorg/informasjonsenhet har vært et annet og omfattende
tiltak i 2013. I starten av februar 2013 var det klart for innflytting i nytt rådhus i Sætre. Et allsidig
bygg med moderne fasiliteter for både politisk møtevirksomhet og lokale kulturarrangementer.
Samtidig ble ledige lokaler i Bankbygget tilpasset nye leietakere hvor bl.a. Brukerkontoret og
virksomheten Tjenester for funksjonshemmede flyttet inn. Enheten for Informasjon og service ble
startet i 2013 under ledelse av Informasjonssjef med lederansvar for dokumentsenter, servicetorg og
informasjon/web, politisk sekretariat samt IKT-bestillerfunksjon.
Utredninger vedrørende ulike interkommunale samarbeider har vært startet opp/fullført i 2013. Det
ene gjaldt fremtidig organisering av brannvesenet. Her vedtok kommunestyret på høsten i fjor at det
ikke skulle jobbes videre med samarbeidsprosjektet og at brannvesenet videreføres i sin nåværende
form. Men et annet stort utredningsarbeid har vært et interkommunalt samarbeid på vei, vann og
avløp. Her vedtok kommunestyret å gå videre med utredningsarbeidet og det er nå besluttet at
kommunene Lier, Røyken og Hurum skal inngå kommunalteknisk samarbeid på området med
virkning fra 01.07.2014. Samarbeidet etableres som et tiltak for å finne kostnadseffektive løsninger på
de utfordringene kommunene står overfor i produksjon av kommunaltekniske tjenestene i tråd med
dagens lovverk. Økt kostnadseffektivitet skal oppnås med gode faglige miljøer, kvalitativt gode
løsninger og i form av konkrete ambisjoner for mer effektiv prosjektering og drift.
5
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Lederutviklingsprogrammet «Ledelse i kommunal sektor» (30 studiepoeng) i samarbeid med
Handelshøyskolen BI, Drammen ble avsluttet med prosjektoppgave/eksamen i vårsemesteret 2013. Av
31 deltakere; virksomhetsledere, fagledere og enkelte rådgivere – gikk 22 opp til eksamen og
oppnådde flotte resultater. Programmet ble tilpasset Hurum kommunes behov med mange interessante
forelesningsdager og diskusjoner.
Medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i 2013. Helhetsinntrykket er jevnt over forbedring siden
2011. Aktuelle utfordringer skal nå følges opp med tiltak til beste for et godt arbeidsmiljø ute i
virksomhetene. Tiltak er drøftet også i LMU og innarbeidet i HMS handlingsplanen for 2014. Videre
har hovedtrekk fra undersøkelsen blitt fulgt opp på virksomhetsledersamling, og det er informert om
status til SMU og AMU.
Det har gjennom lang tid vært et siktemål at all kommunikasjon mellom administrasjon og politikere
skal foregå elektronisk. I 2013 ble det derfor satt i gang et prøveprosjekt iPAD for formannskapet.
Formannskapet benytter nå iPAD er i sine møter og det tas sikte på at kommunestyret og øvrige utvalg
benytter IPAD`er i løpet av første halvår 2014.
Som et ledd i arbeidet med å skape vekst og utvikling i Hurum-samfunnet er det i 2013 lagt til rette for
stedsutvikling i Sætre. Kommunestyret vedtok at Hurum kommune skulle gå inn med kr 30.000,- i
aksjekapital og kr 270.000 i overkursfond. I tillegg garanterte kommunestyret for selskapets
låneopptak på kr 2.000.000. Sætre Utviklingsselskap AS (SUAS) er nå etablert og i arbeid. Selskapets
mandat er å arbeide aktivt mot eiendomsutviklere med sikte på å skape utbyggingsprosjekter i Sætre
sentrum.
I 2012 ble det bestemt at Hurum kommune skulle delta i en forskningsstudie om kvalitet og
effektivitet i omsorgstjenester i regi av FAFO, RO, NIBR og HOD. Oppstartsintervjuer og kartlegging
ble gjennomført og sluttmøte/ intervju 2 med evaluering er gjennomført vinteren 2013 med sluttføring
våren 2014. Forskningsrapport vil mest sannsynlig foreligge om kort tid. Dette vil være en nyttig
rapport med tanke på evaluering av egne omsorgstjenester.
Som et ledd i arbeidet med å effektivisere ble det i 2013 vedtatt en ny organisering av
hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten Nord og Sør ble slått sammen til en virksomhet og lokalisert på
Filtvet Helsetun. Hjemmetjenesten har nå tilsammen 80 ansatte. Selv om mye er kommet på plass i
2013 må det jobbes videre med organiseringen også i 2014.
Elektronisk kommunikasjon mellom nivåene i helsetjenesten – det såkalte helsenettet - ble startet opp i
2012. Helsenettet – som da er en elektronisk samhandling mellom kommunens omsorgsvirksomheter,
legekontor og Vestre Viken - ble for Hurum sitt vedkommende testet og satt i funksjon i desember
2013
I tråd med statlige styringssignaler har det blitt etablert dagtilbud for mennesker med demenssykdom.
Helsedirektoratet innvilget kr.600 000 til dagaktivitet i 2013, både i boligene og til dagtilbud for
hjemmeboende. Begge deler er godt i gang og fungerer fint. Nye midler er innvilget for 2014.
Fra statlig hold er det også bestemt at det ute i kommunene skal etableres døgntilbud for øyeblikkelig
hjelp. I 2013 ble det med statlige midler etablert 4 senger ved legevakten i Røyken. Tilbudet skal bidra
til å redusere innleggelser i sykehus. Fra 2016 er det et lovkrav at alle kommuner skal ha tilbud om
øyeblikkelig hjelp på døgnbasis.
6
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Samhandlingsreformen startet opp 01.01.2012. I løpet av 2013 har man i Hurum erfart at det har vært
mange reinnleggelser i sykehus og mye tyder på at pasientene skrives ut langt tidligere enn før og har
større behov for omsorg, pleie og behandling ved utskrivningstidspunktet enn før reformen. Så langt i
2014 ser det ut til at denne utviklingen bare fortsetter og det er nå tatt grep for å etablere flere
korttidsplasser og å styrke bemanningen i hjemmetjenesten for derigjennom å øke kapasiteten.
Samtidig er det et håp at etableringen av øyeblikkelig hjelp på døgnbasis kan bidra til å avhjelpe
situasjonen i noen grad. Kostnaden til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten økte fra 8,2 mill. kr.
i 2012 til 10,5 mill.kr. i 2013, hvorav 1,3 mill.kr kom som avregning i januar 2014. For Hurum
kommune er det viktig å kartlegge hvilke diagnoser og aldersgrupper denne økningen knytter seg til.
Totalt sett har 2013 vært et vanskelig år hva gjelder økonomiske rammer ute på virksomhetsnivå. Det
kan tyde på at ambisjonsnivået kanskje ikke står helt i forhold til inntektsgrunnlag. Når det er sagt
viser oppsummeringen over at det også er utført mye godt arbeid. Omstillingsarbeidet mot et mer
effektiv organisasjon må imidlertid fortsette videre i 2014 og blir en av kommunens viktigeste
oppgaver fremover.
7
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
2 ØKONOMISK UTVIKLING I 2013
I dette kapittel fremkommer kommentarer de til pliktige hovedoversiktene og regnskapsoppstillinger
slik de fremkommer i regnskapsdokumentet. Det er i tillegg viktig å merke seg notene til regnskapet.
Disse går ned i enkeltdetaljer på noen nærmere definerte områder.
2.1 KOMMENTARER TIL HOVEDOVERSIKT DRIFT
Hovedoversikt drift (jf. regnskapet) viser en sammenstilling av driftsinntekter, driftsutgifter samt
eksterne og interne finanstransaksjoner for regnskapsåret 2013, samt hva som har vært budsjettet for
samme periode. I tillegg fremgår også regnskapstallene for 2012. Oversiktene gar frem av selve
regnskapet. Under illustreres sammensetningen av inntekter og utgifter, samt avvikene mellom
regnskap og budsjett.
Figur 1: Sammensetning av inntekter 2013 (jf. hovedoversikt drift)
Figur 2: Avvik regnskap og budsjett driftsinntekter 2013
8
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Sum driftsinntekter er 41,5 mill.kr. høyere enn budsjettert. Av dette utgjør økningen i
skatteinntektene 8 mill.kr. Imidlertid så var ikke skatteutviklingen på landsnivå like bra. Det medførte
en korreksjon på det inntektsutjevnende tilskuddet på 3,4 mill.kr. Ekstra skjønnsmidler på 0,9 mill.kr.
medførte at rammetilskuddet tilslutt ble 2,5 mill.kr. lavere enn budsjettert. Skatt og rammetilskudd
utgjør 75 % av kommunens totale inntekter i 2013. Brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter
utgjør tilsammen 11 % av de totale driftsinntektene. Disse ligger samlet litt i overkant av budsjett.
Overføringsinntekter viser en merinntekt på ca. 40 mill.kr. Av dette utgjør sykelønnsrefusjon,
svangerskapsrefusjoner og ubudsjetterte statstilskudd (overføringer med krav til motytelser) en
merinntekt på ca. 30 mill.kr. Føringer knyttet til momskompensasjonen gjør at man får merinntekter
under overføringer med krav til motytelser på 6,5 mill.kr. Merinntekter fra momskompensasjonen må
imidlertid sees opp mot merutgifter under overføringsutgifter.
Figur 3: Sammensetning av utgifter 2013 (jf. hovedoversikt drift)
Figur 4: Avvik regnskap og budsjett driftsutgifter 2013 (eks avskrivninger)
Sammenlignet med budsjett er regnskapsførte sum driftsutgifter 64,9 mill.kr. høyere. Korrigert for
ubudsjetterte avskrivinger og kalkulatoriske renter er økningen på 53,4 mill.kr.
Lønn og sosiale utgifter utgjør om lag 64 % av kommunens totale driftsutgifter i 2013 (korrigert for
avskrivninger). Avviket mellom regnskap og budsjett på fastlønn er ca. 1,7 mill.kr., mens de store
9
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
merutgiftene ligger under de variable lønnspostene og beløper seg til 22,3 mill.kr.. En stor del av
merutgiftene må sees i sammenheng med sykefravær og merinntekter under sykelønnsrefusjoner. På
tross avviket mellom regnskap og budsjett på lønnsutgiftene, ligger pensjonsutgiftene tilnærmet i tråd
med budsjett, mens merutgifter til arbeidsgiveravgift beløper seg til 1. mill.kr. Grunnen til at disse
ikke har økt tilsvarende, må sees i sammenheng med føring av premieavviket.
Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon utgjør 9 % av de totale
driftsutgiftene. Negativt avvik mellom budsjett og regnskap hva gjelder kjøp av varer og tjenester
beløper seg til hele 7,2 mill.kr.. Dette henger sammen med kostnader knyttet til konsulenttjenester,
husleie, datakommunikasjon, transport – for å nevne de viktigeste. Det er også poster her som må sees
i sammenheng med merinntekter under refusjoner og salgsinntekter. Et eksempel på dette er husleie
som viderefaktureres. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon har et negativt
avvik på nesten 5,3 mill.kr. En stor del av dette er knyttet til tilskudd til ikke-kommunale barnehager,
kjøp av bo- og omsorgsplass psykisk helse, samt spesialundervisning private skoler.
Overføringer har et negativt avvik på 15,7 mill.kr. Av dette utgjør hele 4,9 mill.kr merutgifter til
økonomisk sosialhjelp. 6,5 mill.kr skyldes føringen av momskompensasjonen. 1 mill.kr. knytter seg
til overføring av øremerka tilskudd til øyeblikkelige hjelp tilbudet til Røyken kommune. Dette må
igjen sees opp i mot merinntekter under overføringsinntekter.
Brutto driftsresultat viser hva som er igjen av driftsinntektene når de ordinære driftsutgiftene er
dekket. Brutto driftsresultat skal dekke rente- og avdragsutgifter, og eventuell sparing/investering.
Ser vi sum driftsinntekter minus sum driftsutgifter så har Hurum kommune et negativt brutto
driftsresultat på 2,5 mill.kr. Dette er et avvik på hele 23,5 mill.kr. sammenlignet med revidert
budsjett. Korrigerer vi for avskrivninger så er budsjettaviket 11,9 mill.kr.
Netto eksterne finansutgifter ligger 10,4 mill.kr lavere enn budsjettert. Dette henger sammen med
flere forhold. For det første har det som tidligere år vist seg å være en budsjettreserve grunnet et
fortsatt lavt rentenivå og utsatt tidspunkt for låneopptak. Overføring av kapitalkostnader til Hurum
Eiendomsselskap KF baserer seg på avskriving og kalkulatoriske renter på overførte verdier av
formålsbyggene. Disse er lavere enn den overførte låneporteføljens nedbetalingsplan. Denne
omleggingen har medført at utbetalinger til betjening av lån for kommunen sin del har gått ned.
Netto driftsresultat tilsvarer brutto driftsresultat tillagt netto finanstransaksjoner og motpost for
avskrivninger. Resultatbegrepet gir uttrykk for forholdet mellom årets tilgang på driftsmidler og
bruken av disse. Resultatbegrepet gir også uttrykk for om kommunen har styrket eller svekket sin
driftslikviditet gjennom året. Dette kan kommunen avsette til fond til senere års disponering eller
overføre investeringsregnskapet til egenfinansiering av investeringene. Dette resultatet er det mest
sentrale begrepet for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat for Hurum kommune utgjør – etter
korrigering for motpost avskrivinger – kr. 828 300,- (negativt resultat) mot et budsjettert resultat på
kr. 700 564,- (positivt resultat). Dette innebærer en forverring av netto driftsresultat med 1,5 mill.kr.
10
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Figur 5: Utvikling i Brutto driftsresultat, netto driftsresultat og resultatgrad 2010-2013
Fremstillingen over viser utviklingen i brutto- og netto driftsresultat, samt netto resultatgrad for
perioden 2010-2013. Netto resultatgrad beregnes som netto driftsinntekter i % av sum driftsinntekter.
Årene 2010, 2011 og 2013 viser negative netto driftsresultat. Kraftig økning på utgiftssiden sammen
med tildeles svak skatteinngang var årsak til dette i 2010 og 2011. I 2012 var tallene svært gode og
netto resultatgrad lå faktisk i tråd med statlige anbefalinger. Dette resultatet må vurderes ut fra noen
spesielle forhold (momskompensasjon og utbytte) og resultatet for 2013 er derfor en videreføring av
den negative utviklingen vi så i 2010 og 2011.
20
10
0
-10
-20
-30
-40
-50
Rentenivå
Netto resultatgrad
Endring %
finansutgifter (året før)
2008
4,98
0,2
2009
3,71
3,0
2010
3,32
-1,4
2011
3,43
-0,7
2012
3,46
3,9
2013
2,25
0,1
16,2
-6,4
6,6
-3,8
-44,2
12,3
Figur 6: Rentenivå, netto resultatgrad og % endring i finansutg 2008-2013
Grafen over viser at rentenivået de siste årene har hatt liten innvirkning på utviklingen i
resultatgraden.
11
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Interne finanstransaksjoner gjelder ulike typer egenfinansiering som bruk og avsetning til fond samt
overføring til investeringsregnskapet. Bruk av disposisjonsfond er i tråd med vedtak. Dette gjelder
blant annet bufferfond barnevern, overførbart mer/mindreforbruk og justering i forbindelse med 1.
tertial og 2. tertial. I årlige budsjetter har det også vært praksis på at man har satt av en buffer til
energi som gjerne har blitt benyttet i løpet av regnskapsåret. Når det gjelder bruk av bundne fond så er
bruk og regnskapsføring i tråd med de forutsetninger som ligger til grunn for tildeling av ulike typer
tilskudd. I 2013 har dette blant annet gått til finansiering av aktiviteter knyttet til prosjekt som bla. rask
psykisk helsehjelp, frisklivssentralen og fattigdomsmidler (ressursprosjektet).
Momskompensasjon fra investering er budsjettet overført til finansiering av investeringene. Denne
budsjettposten ble gjenstand for strykningsreglene i 2013. Kravet om overføring av 80 % av
momskompensasjonen til finansiering av investeringene er unntatt strykningsreglene. 20 % er derfor
strøket.
Avsetning til disposisjonsfond er i likhet med overføring til investering blitt strøket for å få et resultat i
balanse. Dette er i tråd med forskrift om årsregnskap og årsberetning § 9.
Avsetningene som ligger igjen knytter seg til kommuneplanarbeidet, bufferfond barnevern,
integreringstilskudd, samt ordningen med netto overførbart mer/mindreforbruk fra 2012.
Avsetningene til bundet fond gjelder midler som er øremerka til bestemte formål. De største
avsetningene i 2013 er rask psykisk helsehjelp, SE-prosjektet og hverdagsrehabilitering. Det er i
tillegg avsatt 2,6 mill.kr til selvkostområdene vann og avløp.
Nettovirkningen av bruk/avsetning interne finanstransaksjoner utgjør kr. 828 300,- (høyere bruk enn
avsetning). Dette reduserer regnskapsmessig merforbruk og gjør at kommunens regnskapsmessige
resultat ender ut med kr,-0.
1.1.1 Sum driftsutgifter/driftsinntekter - utviklingstrekk siden 2009
Inntektssiden i kommuneregnskapet består av frie inntekter og inntekter som genereres i takt med
tjenesteproduksjonen. Utviklingen i de ulike hovedartene på inntektssiden er forsøkt vist i figurene
under:
12
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Figur 7: Utvikling salgsinntekter, refusjoner og finansinntekter 2009-2013
Figur 8 Utvikling overføringsinntekter 2009-2013
Salgsinntekter ligger på samme nivå som i 2012.
2012 var et år med stor investeringsaktivitet. Dette ga Hurum kommune høye inntekter knyttet til
momskompensasjonen fra investeringer. I 2013 beholder HEKF momskompensasjon fra investering.
Dette medfører en nedgang i samlede refusjoner fra 2012 til 2013.
En nedgang i finansinntektene fra 2010 til 2011 knytter seg hovedsakelig til motpost avskrivninger og
etableringen av HEKF. En tilsvarende nedgang i utgiftsførte avskrivninger vil sees under
overføringsutgifter. Hovedgruppen består av renteinntekter, utbytte, bruk og bundne og ubundne fond,
motpost avskrivninger og overføringer til investeringer. Bruken fra fond vil variere fra år til år –
avhengig av budsjettvedtak og aktivitet på prosjekter. Finansinntektene vil også påvirkes av resultatet i
foregående år. En annen årsak til nedgangen i perioden er knyttet til mindre innskuddskapital og lavt
rentenivå. Regnskapsførte finansinntekter i 2013 på samme nivå som i 2012.
Kommunens hovedinntekter ligger under overføringsinntekter - skatteinntekter, rammetilskudd og
eventuelle andre generelle statstilskudd. Økning fra 2012 til 2013 var på 4,9 %. Dette skal dekke pris
og lønnsvekst, samt finansiering av nye oppgaver.
13
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Figur 9: Utvikling lønnsutgifter 2009-2013
Figur 10: Utvikling driftsutgifter 2009-2013
Lønn inkludert sosiale utgifter utgjør naturlig nok den største utgiftsposten i kommuneregnskapet.
Økningen fra 2012 til 2013 er på 6,1 % og har sammenheng med ordinær lønnsvekst, samt økte sosiale
utgifter.
Kjøp av varer og tjenester er redusert i perioden (2010 til 2011). Dette har sammenheng med
etableringen av HEKF. Utgiftene til foretaket blir synliggjort under kjøp av tjenester som erstatter
kommunal tjenesteproduksjon (kjøp av tjenester til foretak i egen kommune). Økningen fra 2012 til
2013 er 2,8 %.
Økningen under kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon i perioden
knytter seg til opprettelsen av det kommunale foretaket innen eiendom, samt endring i føring av
tilskudd til ikke-kommunale barnehager (flyttet fra overføringsutgifter til kjøp av tjenester). Dette
forklarer også nedgangen i overføringsutgifter fra 2010 til 2011. Økningen fra 2012 til 2013 gjelder
hovedsakelig økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager (økt antall barn), men også økt overføring til
HEKF.
14
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Finansutgiftene fremstår her som økt fra 2011 til 2012. Denne har sammenheng med den
regnskapsmessige føringen av momskompensasjon (til investering) samt årsoverskuddet. Reelt sett har
finansutgiftene gått betydelig ned. Utgiftene har gått ytterligere ned i 2013.
Figur 11: Prosentvis endring driftsinntekter/driftsutgifter 2009-2013 (fra foregående år)
Samla utvikling fra 2009-2013 i samla driftsutgifter og driftsinntekter illustreres i figuren over
(finansutgifter og finansinntekter holdes ute. Utgiftsveksten er noe lavere fra 2012 til 2013 (5,86 %)
sammenlignet med de andre årene. Tilsvarende er inntektsveksten på kun 2,5 %. Dette har igjen
sammenheng med at 2012 var et spesielt år med stor momskompensajson fra investeringer.
2.2 KOMMENTARER TIL HOVEDOVERSIKT INVESTERING
Oversikten over investeringsartene med tall for regnskap og budsjett går frem av selve regnskapet. Her
illustreres avvikene.
Udekket/merforbruk
Sum finansinntekter
Budsjett
Sum finansutgifter
Regnskap
Sum utgifter
Sum inntekter
10000
20000
30000
Figur 12: Regnskap og budsjett hovedoversikt investering 2013
Merforbruket i investering beløper seg til 1,8 mill.kr i 2013 – i budsjettsammenheng var det naturlig
nok forutsatt 0. Hvilke regnskapsarter som medvirker til dette går frem av diagrammet over. Det meste
av avviket kan forklares ut fra at investeringsutgiftene ble høyere enn budsjettert.
15
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Et annet avvik er kjøp av aksjer og krav til innbetaling av egenkapitalinnskudd i KLP som til sammen
utgjør kr 456.000,-. Ingen av disse regnskapstransaksjonene (finansutgifter) hadde budsjettdekning og
dette gir da resultateffekt på bunnlinjen i investering. For det årlige KLP-innskuddet har manglende
budsjettdekning vært normal budsjettpraksis med bakgrunn i at det er svært vanskelig å forutse det
enkelte år om det kommer noe krav og hvor stort dette er. Dette er heller ikke noen utgift som
kommunen kan si nei til.
Kravet om at all momskompensasjon (intern finansinntekt) fra investeringer skal føres i
investeringsregnskapet gjelder fra og med 2014. For 2013 gjelder kravet om at minst 80 % skal
inntektsføres i investering. I budsjettet for 2013 var det forutsatt at all momskompensasjon skulle føres
i investering, men driftsmessig merforbruk i 2013 gjorde at den resterende 20 % ble gjenstand for
strykninger. Derfor ble momskompensasjonen i investering noe lavere enn budsjettert og dette ga
dermed resultateffekt på bunnlinjen i investering.
Øvrige finanstransaksjonene viser også store avvik i forhold til budsjett, men dette har i hovedsak
sammenheng med transaksjoner tilknyttet startlånordningen. I tråd med tidligere års praksis er disse
ikke budsjettert. Derfor viser blant annet bruk av lån (finansinntekt) et vesentlig høyere tall enn
budsjettert. Motstykket til dette er utlån (finansutgift) som viser at det er regnskapsført til sammen
10,2 mill.kr som da heller ikke er budsjettert. Likeledes var det ikke budsjettert med avsetning til
ekstraordinær nedbetaling av lån i 2014. Dette ble mulig grunnet høyere innbetaling av avdrag fra
startlånordningen enn det kommunen selv har betalt inn til Husbanken tilknyttet samme ordning. Alle
disse finanstransaksjonene har like store utgifter som inntekter og gir derfor ingen resultateffekt.
2.3 KOMMENTARER TIL REGNSKAPSSKJEMAENE 1A OG 1B
Regnskapsskjema 1 B er en sammenstilling av fellesinntekter og fellesutgifter som bare
kommunestyret har styringsrett over. Det gjelder poster som skatteinntekter og rammetilskudd, men
også andre generelle statstilskudd som ikke er innarbeidet i inntektssystemet. De viktigste her er
integreringstilskudd, tilskudd til ressurskrevende brukere og rentekompensasjonsordningene innenfor
skole og pleie/omsorg. Sum frie disponible inntekter utgjør til sammen 444,2 mill.kr. Justert for
eksterne og interne finanstransaksjoner samt overføringer til investeringsregnskapet utgjør tallet som
skal fordeles på de ulike rammeområder 435,7 mill.kr i 2013.
16
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Figur 13: Regnskapsskjema 1B
Diagrammet over viser regnskapet og revidert budsjett per rammeområde (eks. VA og MVAkompensasjon). Pleie/omsorgssektoren utgjør det største utgiftsområdet. Deretter følger skoler og
barnehager. Sum negativt avvik på virksomhetsnivå beløper seg til over 13 mill.kr. slik de fremgår av
regnskapsskjema 1B. Dette gir ikke et helt korrekt bilde, da det er poster i 1 A (hovedsakelig bruk og
avsetning fond) som føres på virksomhetene.
Korrigert for dette så fordeler resultatene på rammeområdene seg slik:
Regnskap Buds(end) Avvik
2013
2013
Politisk og administrativ styring
41 979 065 40 999 000
980 065
Skoler
92 152 663 91 328 436
824 227
Barnehager
56 332 054 53 803 000 2 529 054
Helse, omsorg, rehab og habiliteringstjenester 135 689 207 132 241 000 3 448 207
Barn, ungdom og voksne
36 223 413 30 746 000 5 477 413
NAV
22 160 931 17 707 000 4 453 931
Hurum kompetansesenter
10 122 370 8 863 000 1 259 370
Plan og bygg
5 194 552 5 045 000
149 552
Kirke
3 804 640 3 142 000
662 640
Kultur og idrett
6 538 978 6 802 000
-263 022
Hurum Drift (eks. VARF)
12 959 880 12 033 000
926 880
Hurum Drift - VARF (avgiftspliktig område)
378 861 -9 077 000 9 455 861
Hurum Eiendomsselskap KF (Husleie)
30 084 405 30 084 405
0
TOTALT
Avskrivninger VAF
Korrigert for avskrivninger
453 621 020 423 716 841 29 904 179
-7 327 000
0
-7 327 000
446 294 020 423 716 841 22 577 179
17
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune

Avskrivninger knyttet til selvkostområdet er korrigert
Virksomhetene har budsjettoverskridelser og det samlede merforbruket beløper seg til 22,6 mill.kr.
Den økonomiske statusen for de ulike virksomhetsområdene kommenteres under.
2.3.1 Politisk og administrativ styring
Her er det et budsjettavvik/merforbruk på 0,98 mill.kr. Aktiviteten innenfor området endret seg
vesentlig med flyttingen inn i nytt rådhus og etableringen av informasjonsenheten. Erfaringene nå
viser at kostnadene har blitt vesentlig høyere enn budsjettert. En god del av aktivitetsendringen har
vært relatert til nedleggingen på Sødra Cell og igangsetting av omstillingsprosesser. Her har det
imidlertid vært gitt økonomisk støtte fra Fylkeskommunen slik at denne delen av aktiviteten er
tilnærmet fullfinansiert. Men vi ser at det nok også er en del utgifter knyttet til data, telefon og mobil
som har blitt vesentlig høyere enn budsjettert. Det har også vært betalt Hurum Energi for
sentralbordtjenester som ikke har vært budsjettert. Kost og bevertning er også en post som viser
merforbruk. I tillegg til dette ble antatte lønnskostnader satt for lavt. Noe av merkostnadene som vi nå
ser innenfor denne delen av rammeområdet kan skyldes at en del utgifter nå belastes sentralt som
tidligere lå ute på de enkelte virksomhetene, men her har det vært vanskelig å ha full oversikt for de
budsjettansvarlige. Det arbeides med å bedre rutiner og oppfølgning i relasjon til disse utgiftene.
Informasjonsenheten står for mesteparten av merforbruket på politisk og administrativt område, men
det er også merforbruk på de øvrige ansvarsområdene. Blant annet ble ikke lederprogrammet i 2013
finansiert som forutsatt av KS og reise og transportkostnadene ligger over budsjett. Overformynderiet
samt revisjon ble noe dyrere enn forutsatt og anslag på gebyrinntekter ble satt for høyt.
2.3.2 Skoler
Rammeområdet skoler har et merforbruk på totalt kr. 824 228,-. Regnskapet viser at det er
fellesområdet skole hvor det meste av merforbruket ligger. Dette beløper seg til kr. 734 000,-. Dette
skyldes økte kostnader i tilknytning til spesialundervisning av fosterhjemsplasserte barn. Disse
kostnadene var ikke kjent for skoleadministrasjonen ved utarbeiding av budsjettet.
For en av skolene viser regnskapet at de holder seg innenfor budsjettet. Tre av skolene har et
merforbruk på til sammen kr. 386.000,-.. Dette skyldes hovedsakelig økte lønnskostnader i tilknytning
til undervisning av barn med spesielle behov. To av skolene har et mindreforbruk på til sammen
296.000 kr. Det skyldes primært økte refusjonsinntekter.
2.3.3 Barnehager
18
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Rammeområdet barnehage viser et merforbruk på 2,5 mill.kr. Dette ble signalisert allerede i
økonomirapporten i juli 2013. Det er økningen i antall barn med barnehageplass i 2013 som er
årsaken til det store avviket (økning på 45 barn fra 01.01.2013 til 01.01.2014).
Rammefinansieringen av barnehagesektoren har medført en lite forutsigbar budsjettsituasjon.
Budsjettrammene gir lite rom for endringer i barnetallet. 2013 var et utfordrende år med en stor økning
sammenlignet med året før. Det er helt nødvendig med et bufferfond for å ivareta svingningene i
antallet barn.
De kommunale barnehagene lå samlet innenfor tildelte rammer.
2.3.4 Helse, omsorg, rehabilitering og habilitering
Rammeområdet hadde i 2013 et totalbudsjett på 132, 2 mill.kr.. Regnskapet viser et merforbruk på 3,4
mill.kr..
De største avvikene er på Fellesområdet med 1,2 mill.kr. og på virksomheten Hjemmetjenesten med
2,1 mill.kr. . Virksomhetene Tjenester til funksjonshemmede, Demens og Klokkarstua helsetun hadde
mindre avvik, mens Rehab hadde et mindreforbruk på kr. 145.000.
Virksomhetene har gjennom året gjennomført flere innsparingstiltak for å forsøke å bringe budsjettene
i balanse og det har vært ført en stram budsjettstyring.
Avvikene på Fellesområdet er knyttet til økte utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenester
med kr 1,9 mill og til betaling for utskrivningsklare pasienter som kommunen ikke klarte å ta tilbake
ved utskrivningstidspunktet. Fellesområdet hadde en mindreutgift til legevakt og til lege- og
fysioterapitjenester.
Virksomhetene Hjemmetjenesten sør og nord ble slått sammen til en virksomhet i 2013, med en
målsetting om å få en mere robust og fleksibel tjeneste. Hjemmetjenesten har fortsatt store
utfordringer og har også i 2013 hatt en økning i antall brukere. Som følge av samhandlingsreformen
utskrives stadig flere brukere med omfattende behov til oppfølging i hjemmet. Hjemmetjenesten har i
perioder måttet styrke bemanningen utover bemanningsplanen for å kunne ivareta brukere med
omfattende behov. I tillegg har hjemmetjenesten også i 2013 hatt et høyt sykefravær. Med det store
arbeidspresset er det nødvendig å leie inn vikar ved alle fravær og vikarbudsjettene tar ikke høyde for
dette, etter at de gjennom flere år er redusert. I tillegg har opplæring knyttet til omorganiseringen
medført at man har måttet ta inn vikarer. Merforbruket på Hjemmetjenesten fordeler seg med 1,45
mill.kr på lønnspostene, kr. 370 000,- knyttet til leasingbiler og ca. 100 000,- til sårmateriell.
2.3.5 Barn, Ungdom og Voksne
Tjenesteområdet hadde et merforbruk på totalt på 5,477 mill. (inkl. fellesområdet)
19
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Barneverntjenesten hadde et merforbruk på totalt 4,3 mill. Dette har sammenheng med økte utgifter til
Bufetat. Det har vært en økt andel fosterhjem totalt i løpet av året, samt økt forbruk av tjenester i
hjemmet for å forebygge nye plasseringer og merkostnader knyttet til overgang til hybel med
miljøterapeut og nyetablering for til sammen tre ungdommer. Tjenesten har tre familier på
familieinstitusjon og en ungdom i ungdomsfamilie (forsterket fosterhjem) Dette er vedtak tjenesten er
bundet av. Det har ikke vært uventede plasseringer siden august og antall fosterhjem som var som
forventet 30 ved slutten av året. Utgifter til institusjon er stabilt og pt er 3 ungdommer i institusjon.
Budsjettrammen holdes når det gjelder konsulentbruk og overtid i barnevernet. Det jobbes målrettet
med å komme tidligere inn med effektive tiltak, men kan også forvente økt antall plasseringer før vi
får full effekt av de forebyggingstiltakene vi har satt i gang.
Psykisk helsetjeneste: Totalt merforbruk i psykisk helsetjeneste er kr. 527 000,-. Dette skyldes
hovedsakelig innkjøp av tre heldøgns omsorgsboliger for brukere med alvorlige psykiske lidelser.
Dette må sees i sammenheng med Samhandlingsreformens krav til oppfølging av personer med
alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med rusavhengighet/
voldsproblematikk og som har omfattende behov for oppfølging. Kommunalt oppfølgingsteam
rus/psykisk helse er etablert i løpet av september som et forebyggende tiltak ift målgruppa.
Bofellesskap for mindreårige flyktninger: Totalt merforbruk på kr. 377 000,-. Merforbruket skyldes ny
uforutsett egenandel av 20% av utgiftene og merutgifter knyttet til utgifter til studier, husleie og
oppfølging for de ungdommene som har flyttet som studerer og bor på hybel. Tidligere har utgiftene
til de ungdommene som tas inn og bor i bofellesskapet vært 100% dekket inn av refusjoner fra
BUFetat, inntil oktober 2013, hvor regjeringen vedtok at kommunene skulle dekke 20% av alle
utgiftene.
2.3.6 NAV
Regnskapet viser et overforbruk på 4,453 mill.kr. Merkostnadene skyldes i hovedsak økte utgifter til
økonomisk sosialhjelp. Prognosene var lenge gode, men et økt antall brukere i årets siste fire måneder
forverret situasjonen betraktelig.
2,7 mill.kr. knytter seg til økonomisk sosialhjelp til livsopphold, mens 1,7 mill.kr. er økonomisk
sosialhjelp til boutgifter.
2.3.7 Plan og bygg
Virksomheten endte med et merforbruk på kr. 149 552,-.
Plan- og bygg hadde per. 06.01.14 et mindreforbruk på ca. kr. 30.000,- Dette var resultatet innenfor de
parameter som virksomheten kunne påvirke. Imidlertid har virksomheten over mange år hatt
utestående og tapte gebyrinntekter som ikke har vært avskrevet. Flere av kravene er meget gamle og
man har nå valgt å avskrive flere av dem.
20
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Planenheten har i hele 2013 vært belastet med en langtidssykemeldt saksbehandler. En saksbehandler
har også valgt å slutte i stillingen sin. Planavdelingen har således i 2013 hatt reduserte inntekter.
Enheten har i 2013 hatt kapasitetsproblemer og et stort antall saker som burde vært behandlet i 2013 er
nå skjøvet over til behandling i 2014. Dersom disse sakene blir for gamle vil dette kunne medføre tap
av gebyrer.
Byggesaksenheten i 2013 vært belastet med flere store og unormalt tunge saker som ikke genererer
gebyrinntekter. Det har også vært noe langtidssykemelding på denne enheten. Imidlertid har enheten
klart å produsere budsjetterte inntekter.
Geodataenheten har i 2013 hatt et normalt sak- og produksjonsår. Enheten har hatt gradert
langtidssykemelding, men har klart å produsere budsjetterte inntekter.
2.3.8 Kirken
Rammeområdet kirke viser et merforbruk på kr. 662 640,-.
Kr. 500 000,- knytter seg til forskudd på rammen for 2014. Dette ble utgiftsført i 2013. Det vil derfor
bli et tilsvarende mindreforbruk i 2014. Det resterende merforbruket knytter seg til tilskudd til andre
trosenheter.
2.3.9 Kultur og idrett
Rammeområdet kultur og idrett viser et mindreforbruk på kr. 262 022,-,. På grunn av permisjoner har
det også dette året vært redusert bemanning. Dette har medført at noen oppgaver er satt på vent, andre
har blitt løst ved bruk av vikarer.
Ved bruk av eksterne midler og mindreforbruk fra tidligere år har det vært mulig å kjøpe utstyr til
kulturskolen og forsamlingshus. Dette gjør undervisningssituasjonen bedre og vil redusere behovet for
å leie eksternt utstyr ved arrangementer.
Kulturskolens tilbud er justert i tråd med etterspørsel så langt det er mulig innenfor rammene av
bemanning. Også dette året har skolen ca. kr. 100 000,- mindre inntekt enn budsjettert.
2.3.10 Hurum Drift eks VA
Hurum drift har et merforbruk på kr. 926 880,- for 2013.
Kr. 350 000,- av merforbruket knytter seg til inntektsbudsjettet på vei, mens kr. 630 000,- er knyttet til
innsparingskrav (virksomhetsleder) som ikke har vært mulig å innarbeide. Dette er meldt inn i
økonomirapporteringen i 2013.
21
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
2.3.11 Hurum Drift VAF (vann, avløp, feiing)
Hurum kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retnngslinjer for
beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140). Kommunen benytter
selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune.
Selvkostberegningene for 2013 viser en kostnadsdekning for vann og avløp på henholdsvis 106,3 %
og 105,9 %. Det betyr at det har vært nødvendig å avsette til sammen 2,6 mill.kr. til fond.
Noe av årsaken til en dekningsprosent over 100 % er blant annet vakante stillinger. Det er i 2013
foretatt en korrigering av etterkalkyle 2012 hvor budsjetterte investeringer fra 2011 var med i
avskrivningsgrunnlaget. Dette medfører at kapitalkostnadene ble redusert fra 2012 til 2013 (budsjettert
for høyt i 2013).
På feieområdet viser dekningsgradanalysen av gebyrinntektene er 98,8 % av kostnadene. Her er det
dermed en underdekning i forhold til selvkost. Det må dermed hentes kr. 13 004,- fra selvkostfond
feiing.
Etterkalkyle er kommentert i note til regnskapet.
2.3.12 Hurum kompetansesenter
Hurum kompetansesenter hadde i 2013 et merforbruk på 1,256 mill.kr. Dette skyldes i hovedsak
merforbruk på lønn med ca. 1 mill. på grunn av introduksjonslønn til flyktningene og at vi videreførte
mottaksklassene for flyktning- og innvandrerbarn på barne- og ungdomsskolene selv om det ikke var
budsjettert med det for høsten 2013. Vi fikk ca. 0,8 mill.kr. mindre enn budsjettert i tilskudd til
norskopplæring. Kommunen har for 2013 mottatt over 13,8 mill. i integreringstilskudd og utgifter til
Hurum kompetansesenter beløper seg til 10,1 mill.
2.4 KOMMENTARER TIL REGNSKAPSSKJEMAENE 2A OG 2B
2 A: Samlet utgjør investeringer i anleggsmidler i 2013 i underkant av 14,8 mill.kr. I tillegg føres det i
investeringsregnskapet finanstransaksjoner så som utlån, avdrag på startlånordningen og vedtatte
22
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
avsetninger til investeringsfond. Utlån gjelder startlånordningen der det til sammen ble lånt ut 10,2
mill.kr. i 2013.
Avdrag på lån gjelder også i sin helhet startlånordningen. Alle avdrag knyttet til startlånordningen
(tidligere forvaltningslån) føres i henhold til forskriftene i investeringsregnskapet. Dekning av tidligere
års udekket merforbruk er underskuddet i investeringsregnskapet fra regnskapsåret 2012. Dette ble i
fjorårets regnskapssak vedtatt dekket i regnskapsåret i 2013 med bruk av fond. Avsetningen til fond på
0,6 mill.kr. gjelder «overskudd» mellom inntekter og utgifter på prosjekt 1500 – startlånordningen.
Disse midlene settes av til ekstraordinær nedbetaling på kommunens låneportefølje i 2014.
Kommunens investeringsaktivitet i 2013 medførte et investeringsbehov på 28,5 mill.kr. Bruk av
lånemidler knytter seg til investeringsprosjekt og til startlånordningen. For sistnevnte er det som
allerede nevnt brukt 10,2 mill.kr. Det betyr da at det resterende på 9,2 mill.kr. gjelder finansiering av
ulike investeringsprosjekter – jamfør note 11. Inntekter fra salg av aksjer beløp seg til 87.996,- og er
knyttet til vedtaket om salg av aksjer i Buskerud Kollektivtrafikk.
Mottatte avdrag på lån og refusjoner gjelder i hovedsak startlånsordningen. Her ble det i 2013
innbetalt 2,6 mill.kr. Det resterende gjelder statlig tilskudd til evakueringsutstyr Oslofjordtunnelen og
et tilskudd fra Hurum Kraft i samband med etablering rådhus.
Den eksterne finansieringen av kommunens investeringsbehov beløper seg til 22,7 mill.kr. Intern
finansiering kommer fra momsrefusjonen (overført fra drift) med nesten 1,5 mill.kr og bruk av
avsetninger på 2,4 mill.kr. Av dette kommer 2,3 mill.kr fra ubundne investeringsfond – se note 7.
Investeringsregnskapet for 2013 ender ut med et udekket merforbruk på nesten 1,9 mill.kr. Note 11
viser hvilke prosjekter som har forårsaket dette. Det er særlig merforbruk knyttet til IKThandlingsplanen samt kjøp av aksjer som bidrar til underskuddet. I tillegg svikter mvakompensasjonen med nesten 0,5 mill.kr grunnet merforbruk i driftsregnskap.
2 B: Denne delen av oversikten viser hvorledes kommunens samla investeringsramme på 14,7 mill.kr
er fordelt på de ulike rammeområdene. Fordelingen er illustrert i stolpediagrammet under:
23
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Fordeling investeringsramme 2013 (skjema 2B)
7 000 000
6 000 000
5 000 000
4 000 000
3 000 000
2 000 000
1 000 000
0
Figur 14: Investeringsramme 2013 (2B)
Det er politisk og administrativ styring som har de største investeringene i 2013. Prosjektene det her er
snakk om er IKT-handlingsprogrammet og innbo/inventar nytt rådhus. Til sammen er det innenfor
dette rammeområdet investert for nesten 6,4 mill.kr. Dernest er det investeringene innenfor Hurum
Drift - vann og avløp - som drar opp totalrammen med en samlet investering på 4,3 mill.kr. På samme
måte som for IKT skjer investeringene innafor VA ut fra en vedtatt handlingsplan.
Det er videre viktig å være oppmerksom på at de store tjenesteområdene som skole, barnehage etc. i
all hovedsak har sine investeringer i formålsbygg. Disse går frem av investeringsoversikten til Hurum
Eiendomsselskap KF. Med unntak av vei og VA-området er alle investeringer på de ulike
rammeområdene nå bare knyttet til diverse anskaffelser av inventar og utstyr.
Når det gjelder økonomisk status for de ulike prosjektene så er det ved utgangen av 2013 meldt om få
negative avvik med unntak av IKT-området. Den årsuavhengige oversikten i note 11 viser at det nå er
et forbruk på 107 % på dette prosjektet. Det gjenstår en del investeringsmidler i et gammelt
investeringsprosjekt knyttet til IKT-rom Lier. Det må nå i 2014 vurderes om disse midlene skal flyttes
over til IKT-handlingsprogram eller om rammen for 2014 skal dekke det som nå er overforbruket på
prosjektet.
Som nevnt holder de aller fleste prosjekt seg innenfor tildelt ramme. Utfordringene knytter seg mer til
fremdrift. Særlig innen vann og avløp har erfaringene vært at investeringsprosjekter går over flere år
og den økonomiske styringen blir av den grunn vanskeliggjort. Med stadige «påfyll» i forbindelse med
de årlige budsjettbehandlingene kombinert med at man gjennom året flytter midler fra det ene
prosjektet til det andre, skapes det en uoversiktlig situasjon. I 2013 har det vært noe mer fokus på
oppfølging av vedtatt investeringsreglement, men vakanse og planene om innlemming i det
interkommunale samarbeidet VIVA har gjort at kontrollen ennå ikke er tilfredstillende sett i forhold til
kravet om god internkontroll. Fra og med 01.07.2014 er imidlertid det interkommunale samarbeidet
24
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
vei, vann og avløp – VIVA - et faktum og da vil nye kontrollrutiner ute i de enkelte kommuner måtte
etableres.
2.5 KOMMENTARER TIL HOVEDOVERSIKT BALANSE
Arbeidskapitalen utgjør en del av balansen og defineres som forskjellen mellom omløpsmidler og
kortsiktig gjeld. Endringen fra et år til det neste går frem av bevilgningsregnskapet. Forskjellen
mellom tilgang på midler og bruk av midler korrigert for endring i ubrukte lånemidler, viser om
arbeidskapitalen har økt eller minket gjennom året. Under er det satt opp et diagram som viser
utviklingen siden 2008:
Endring arbeidskapital i perioden 08-13
20000000
15000000
10000000
5000000
0
-5000000
-10000000
-15000000
-20000000
-25000000
-30000000
-35000000
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 15: Endring i egenkapitalen 2008-2013
Tidspunktet for låneopptak påvirker arbeidskapitalen i stor grad og har sammenheng med at jo større
ubrukte lånemidler er, jo større er arbeidskapitalen. Pr. 31.12.2013 var kommunens beholdning av
ubrukte lånemiddel på 51.1 mill.kr. Fjorårets vedtatte låneopptak på 21.8 mill.kr ble utbetalt til
kommunen i januar og satt inn på høyrentekonto i henholdsvis KLP og Danske bank. Det er helt klart
at i deler av året består kommunens likviditet av lånte midler – eller sagt på annen måte, man slipper å
trekke på kassakreditten fordi man har hentet inn vedtatte lån til investeringer som ikke er sluttført.
Utover dette er arbeidskapitalen viktig fordi den sier noe om kommunens evne til å møte løpende
betalingsforpliktelser. I årsrapporten for finansforvaltningen fremgår det hvorledes likviditeten har
utviklet seg gjennom året. Bare unntaksvis har denne vært negativ.
Derimot kan det være liten sammenheng mellom resultatgrad og arbeidskapital – igjen fordi ubrukte
lånemidler påvirker tallet. I 2013 har arbeidskapitalen økt på tross av et dårlig regnskapsresultat. Også
i 2012 økte arbeidskapitalen, mens den i 2011 hadde negativ endring blant annet grunnet overføring av
ubrukte lånemidler til etableringen av Hurum Eiendomsselskap KF.
25
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Balanseoppstillingen for øvrig er en oversikt over anleggsmidler, omløpsmidler, gjeld og
egenkapital. Utviklingen fra 2011 ser slik ut:
Omløpsmidler
Anleggsmidler
Kortsiktig gjeld
Langsiktig gjeld
Egenkapital
Sum
2011
134268
686170
820438
Eiendeler
2012
146817
722518
869335
2013
163248
766126
929374
Gjeld og egenkapital
2011
2012
2013
77659
742241
538
820438
76372
787915
5048
869335
75780
879939
- 26345
929374
Omløpsmidlene har økt fra 2012 til 2013 og er et resultat av at arbeidskapitalen har økt. Under
omløpsmidler ligger også akkumulert premieavvik. Dette beløper seg nå til 66,5 mill.kr – fra 62,3
mill.kr. i 2012. Økningen har ikke vært så stor som tidligere år – noe som har sammenheng med at
pensjonskostnadene har økt. Det er allikevel et betydelig beløp som skal amortiseres (nedbetales) de
neste årene. Nå er også nytt regelverk ute på høring der nedbetalingsperioden skal reduseres ytterligere
fra 10 til 7 eller kanskje 5 år. Pensjonskostnadene vil derfor tynge budsjettene i betydelig grad i årene
som kommer.
Anleggsmidlene har også økt i 2013 – noe som er et resultat av nye investeringer samt at kommunens
pensjonsmidler har økt fra 469,2 mill.kr. til 504,9 mill.kr.
Langsiktig gjeld har økt betydelig særlig som følge av pensjonsforpliktelse. Lånegjelden (omfatter
ikke KFene) har økt fra 161,7 mill.kr til 188,8 mill.kr. Økningen har sammenheng med låneopptaket
til investeringer og startlånordningen i 2013. Pensjonsforpliktelsen har økt fra 626,2 mill.kr. til 691
mill.kr.
Egenkapitalen er negativ og er redusert fra pluss 5 mill.kr i 2012 til minus 26,3 mill.kr ved utgangen
av 2013. Egenkapitalen fremkommer som summen av fondskapital justert for endring
regnskapsprinsipp, regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk samt kapitalkonto. Kapitalkontoen er i
dag negativ med 59,8 mill.kr. Tilsvarende tall i 2012 var minus 34,1 mill.kr. og det er denne endringen
som gjør at nå er også egenkapitalen negativ. Negativ kapitalkonto opptod i det øyeblikket at samtlige
av kommunens eiendommer ble overdratt til eiendomsselskapet med virkning fra 2011. Forverringen
fra 2012 til 2013 har i hovedsak sammenheng med økning i netto penjonsforpliktelse. I tillegg ble
verdiene i Oredalen nedskrevet med 5 mill.kr. – jamfør note 10.
Sammenstillingen av kommunens egenkapital i 2012 og 2013 pr. 31.12:
26
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Sammenstilling av egenkapitalen
Endring i regnskapsprinsipp
Regnskapsmessig merforbruk investering
Regnskapsmessig mindreforbruk drift
Fond
Kapitalkonto
-80000000
-60000000
-40000000
-20000000
0
2012
20000000
40000000
60000000
2013
Figur 16: Sammenstilling av egenkapitalen 2012-2013
Både kapitalkonto og EK er i minus. I den grad man kunne sammenstille tallene fra KF-ene med
kommunens tall, ville egenkapitalen og sammensetningen av dette sett annerledes ut. Men dette er
ikke mulig grunnet valg av privatre regnskapsforskrifter for Hurum Eiendomsselskap KF sitt
vedkommende.
Den eneste tallmessig positive verdien i egenkapitalen i 2013 er som man ser i figuren over fondene.
Sammensetning og utvikling i samlet fondskapital siden 2008 ser slik ut:
27
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
25000000
30,0
20,0
20000000
10,0
15000000
0,0
10000000
-10,0
5000000
Disposisjonsf
ond
Bundne
driftsfond
Ubundne
kapitalfond
Bundne
kapitalfond
-20,0
0
-30,0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Figur 17: Utvikling fond 2008-2013
Sum fondskapital har økt fra 41,3 mill.kr. i 2012 til 44 mill.kr. i 2013. Det er særlig bundne
driftsfond som har økt og dette har sammenheng med selvkostberegninger innenfor vann, avløp,
feiing. I henhold til disse måtte det settes av 2,6 mill.kr i 2013. Dernest må det settes av midler når
prosjekter med ekstern finansiering ikke er sluttført ved årsavslutning. Eksempelvis er det satt av 1,3
mill.kr til prosjektet «Rask psykisk helsehjelp).
Bundne investeringsfond har også økt noe grunnet større inntekter fra startlånordningen enn utgifter.
Dette «overskuddet» benyttes til ekstraordinær nedbetaling av gjeld nå i 2014. Disposisjonsfondene
er noe redusert. Bruken og avsetning til disse går frem av note 5 i regnskapet. De 2 største ubundne
driftsfondene er pensjonsfondet og fond fra utbytte på henholdsvis 2,4 mill.kr. og 6,4 mill.kr. Det
generelle disposisjonsfondet er redusert til 0.
Ubundne investeringsfond utgjør til sammen 9,6 mill.kr ved årets slutt – en nedgang fra 2012 da
fondet ved årets slutt var på nesten 12 mill.kr. Av disse utgjør midler avsatt i samband med
utmeldelsen fra KLP i 2005, 3,2 mill.kr. Disse må nå benyttes i 2014 når kommunen igjen innlemmes
i pensjonsordning til KLP. Det generelle investeringsfondet er redusert med nesten 2,4 mill. i 2013 og
avgangen er knyttet til ulike kommunestyrevedtak – se note 7.
28
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
2.6 ØKONOMISKE NØKKELTALL I 2013
På grunnlag av regnskapet utarbeides det nøkkeltall som gir viktig informasjon om kommunens
økonomiske handlefrihet. Vi har i dette kapitelet plukket ut de viktigste nøkkeltallene. Til disse
nøkkeltallene kan man knytte målsettinger som videre bør innarbeides videre i plan og
budsjettarbeidet.
Figur 18: Økonomiske nøkkeltall 2012-2013
Resultatgraden brukes ofte som en indikator på kommunens økonomiske handlingsfrihet og det
anbefales kommunene å ha et netto driftsresultat i % av driftsinntektene på 3-3,5 %. Resultatgraden for
Hurum kommune i 2013 var minus 0,1 %. Dette er en kraftig reduksjon fra 2012 hvor resultatgrad var
3,9 %.
For rente- og avdragsbelastningen har en sett på forholdet mellom renter og avdrag og brutto
driftsinntekter. Poenget med indikatoren er å vise hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet
opp til tilbakebetaling av lån. I 2013 er 3,4 % av brutto driftsinntekter bundet opp til å betjene lån. Her
ligger vi rett over målsetningen. Det at store deler av låneporteføljen er flyttet over i et kommunalt
foretak vil føre til at dette tallet blir forholdsvis lavt og ikke gir et helt korrekt bilde.
29
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Fondene viser hvor mye kommunen har satt av til senere års drifts- og investeringsformål.
Disposisjonsfondet er det eneste fondet som fritt kan benyttes til dekning av utgifter i både drifts- og
investeringsregnskapet. Disposisjonsfondet er derfor den delen av ”reservene” som gir best uttrykk for
den økonomiske handlefriheten. Hurum kommunes disposisjonsfond utgjør 2,2 % av
driftsinntektene. Kommunen bør til enhver tid ha en ”buffer” til å møte uforutsette hendelser, som
svikt i inntekter eller økte utgifter. Oppbygging av et disposisjonsfond kan også bidra til at kommunen
i større grad kan egenfinansiere investeringene sine. Det er vanskelig å sette en konkret målsetting for
størrelsen på disposisjonsfondet. Vi mener at 10 % kan være et fornuftig nivå – mens 5 % er et mer
realistisk nivå for mange. For å nå målsetningen om et disposisjonsfond på 5 % av driftsinntektene så
må disposisjonsfondet økes med ca. 16 mill.kr.
Tar vi med våre ubundne investeringsfond så er prosenten 3,9.
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er et mye brukt nøkkeltall. Sammen med netto
driftsresultat er dette sannsynligvis det mest brukte nøkkeltallet i kommunesektoren.
Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntektene er et utrykk for kommunens gjeldsbelastning.
Nøkkeltallet sier både noe om kommunens soliditet og finansieringsstruktur. Hurum kommune hadde i
2013 en langsiktig gjeld på 178 % av brutto driftsinntekter – mot et gjennomsnitt for landet på 206 %.
Figur 19: Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter
Netto lånegjeld i kroner per innbyggere er definert som langsiktig gjeld (eksklusive
pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån
og ansvarlige lån.
30
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
60000
50000
40000
30000
20000
10000
0
49274 50530
25791
30630 30667
15641
Netto lånegjeld i kroner per
innbygger, konsern
Figur 20: Netto lånegjeld i kroner per innbygger
Hurum kommune har lav netto lånegjeld per innbygger sammenlignet med kostragruppe 7 og
gjennomsnittet for landet. Tall for 2013 viser at Hurum kommune har en netto lånegjeld per innbygger
på kr. 30 630,-. Dette er 20 000,- lavere enn landet.
Figur 21: Økonomiske nøkkeltall – likviditet 2012-2013
Tradisjonelt brukes likviditetsgrader som en indikasjon på hvor god likviditeten i en kommune er.
Likviditetsgrad 1 definerer forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Regnskapstall (i
grafen kalt nøkkeltall) for 2013 viser at vi har tilfredsstillende likviditet. Likviditeten har bedret seg
noe fra 2012 fra 1,9 til 2,2. Merk at dette er tall 31.12. Gjennom året kan tallet svinge mye. Vi mener
31
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
at premieavviket gir et feilaktig bilde av likviditetssituasjonen. Premieavviket er ikke en fordring som
kommunen mottar oppgjør for, men beløpet skal derimot utgiftsføres igjen. Vi mener derfor at
Likviditetsgrad 1 korrigert for premieavvik gir et mer riktig bilde. Denne er 1,3 mot en målsetning på
2.
Likviditetsgrad 2 er definert som mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Definisjon av ”mest
likvide omløpsmidler” er i denne forbindelsen innskudd i bank og kassebeholdning. Den teoretiske
normen sier at den bør være >1. Likviditetsgrad 2 er forbedret fra 0,7 i 2012 til 1 i 2013. I teorien
betyr dette at kommunen akkurat har nok likvide omløpsmidler til å møte de kortsiktige forpliktelsene
dersom de skulle gjøres opp 31.12.2013. Det man må være klar over er at arbeidskapitalen består av
både disponible (driftslikviditet, ubrukte lånemidler og ubundne fond) og ikke disponible midler
(bundne fond og skattetrekk). Se også kommentarer under endring i arbeidskapital.
32
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
3 KOMMUNENS KVALITETSARBEID HR i 2013
3.1 INTERN KONTROLL
Hurum kommunes primæroppgaver er å yte tjenester og å utvikle samfunnet på en slik måte at
kommunen er et godt sted å leve og bo. Forventninger til kommunen som tjenesteprodusent uttrykkes
gjennom lover og forskrifter, gjennom forventninger fra brukere og innbyggere, og gjennom
kommunens egne definerte kvalitetsstandarder for tjenesteyting.
Kommunen er pålagt å dokumentere at de aktiviteter som skjer og de tjenester som produseres er i
henhold til de lover og regler som regulerer tjenesten. Lovverket tillegger organisasjonens ledelse et
overordnet ansvar for å overvåke samtlige internkontrollsystem og sikre at avvik blir behandlet på
riktig måte. De statlige tilsynene har et spesielt fokus på dette.
Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges
opp basert på vurdering er av risiko for styringssvikt, feil og mangler i virksomhetens
arbeidsprosseser. Ulike former for risiko blir fortløpende vurdert av rådmann, stab/støtte og øvrig
ledelse, men dette er ikke gjort systematisk, eksplisitt og til faste tidspunkter. Internkontroll er
dokumentert i plansystemet, styringsdokumenter, økonomireglementet og kvalitetslosen. Rådmann
jobber med formalisering av bedre rutiner og man har hatt en infomasjonsdag med revisjon som
orienterte om internkontoll.
3.1.1 Fra arbeidet med Kvalitetslosen
Arbeidet med å implementere det elektroniske verktøyet (Kvalitetslosen) har pågått helt siden
installeringen. Arbeidet fortsetter også i 2014. Det innebærer primært å legge inn og å oppdatere
prosedyrer/dokumenter i kvalitetsbiblioteket. Avviksmodulen er i bruk. Det er 242 avvik totalt i 2013,
jamfør nedenstående framstilling. Det er 16 færre enn i 2012. 156 av avvikene er knyttet til
Tjeneste/bruker og svært mange av dem er i tilknytning til medikamenthåndtering. 55 er HMS avvik
og 31 er avvik knyttet til organisasjon.
33
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Kvalitetslosen - avvik
30
26
25
23
20
17
17
15
14
15
12
HMS
10
6
7
6
5
5
2
3
1
1
8
7
4
5
1
6
5
3
2
0
8
6
3
6
Tjeneste/bruker
7
3
3
5Organisasjon
4
1
0
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
0
26
24
19
15
24
12
7
23
26
15
39
12
Kvalitetsutvalget har hatt 4 møter med følgende fokusområder:
·
·
·
·
Oppfølging av framdriften av arbeidet med Kvalitetslosen
Avvik og avviksbehandling
Internrevisjon 2013
Satsningsområdet – Kvalitet i tjenestene
For satsningsområdet « Kvalitet i tjenestene» har bruken av Ephorte stått sentralt.
Det er gjennomført internrevisjon om implementeringen av Kvalitetslosen i to av kommunens
virksomheter i Kvalitetsutvalgets regi i 2013. Det er virksomhetene Folkestad skole og Grytnes
ungdomsskole. Det er utarbeidet rapport fra internrevisjonen, og skolene har også laget en
handlingsplan for de forbedringspunktene som framkom i rapportene.
3.1.2 Øvrig
Risikokartlegging: Risikokartlegging- og vurdering er i varierende grad tatt i bruk som virkemiddel i
kommunens arbeid med internkontroll. På overordnet nivå er det gjennomført overordnet risiko- og
sårbarhetsanalyse (ROS) av kommunens beredskapsarbeid. Den går i korte trekk på antatt risiko som
vurderes ut i fra sannsynlighet og konsekvens. På grunnlag av de risikoforhold som er avdekket
synliggjøres det tiltak for hvordan sannsynlighet og konsekvens av avdekket forhold skal
minimaliseres. Det er i tillegg brukt ROS-metodikk på virksomhetsnivå.
34
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Økonomiavdelingen har startet arbeidet med å kartlegge risiko i forhold til kommunens inntekter og
utgifter. Det er etablert risikokart for områdene: Lønn, budsjett/økonomistyring, innkjøp, regnskap og
innfordring. Risikovurderingene innarbeides videre inn i allerede etablerte rutiner.
Det har vært fokus på å sikre gode rutiner knyttet til refusjonskrav (skole, barnehage og
kompetansesenteret) og at man sikrer å få inn de inntektene man har rett på. Dette vil arbeides videre
med i 2014 – da med spesielt fokus på sykelønnsrefusjoner.
Økonomirapporter: Det er opprettet hensiktsmessige rapporteringslinjer. Organisasjonen ble
tilpasset en 3-nivå modell i 2013, hvor kommunalsjefenes rolle ble tydeliggjort da spesielt iforhold til
det økonomiske ansvaret. Det ble samtidig etablert månedlig økonomirapportering til formannskapet
møter (totalt 9 rapporter). Det ble rapporterte på avvik mellom regnskap og budsjett før og etter
iverksatte innsparingstiltak.
Vedtaksoppfølging: Rapportering på vedtaksoppfølging legges frem for kommunestyret årlig.
Oversikten over oppfølging av kommunestyrets vedtak for 2013 ble behandlet av kommunestyret
10.12.2013.
Innkjøpsområdet: Det er i 2013 etablert en stilllingsressurs (controller) som skal etablere et
internkontrollsystem hva gjelder virksomhetens innkjøpsprosedyrer. Kontrollen vil først starte i 2014.
Kontrollaktivitetene skal sikre etterlevelse av regelverk.
3.2 KRISE OG BEREDSKAP
3.2.1 Kommunens kriseledelse
Kriseledelsen har i løpet av 2013 hatt 5 planlagte møter, i tillegg har det vært avholdt møter knyttet til
enkelthendelser/kriser i Hurum i løpet året.
I 2013 har arbeidet med kommunal krise og beredskap vært knyttet til følgende hovedområder:
1.
-
Oppfølging i forbindelse med og etter alvorlige kriser i kommunen:
Brann på Losen
Mord på Sand gård
Jordras på Filtvet
2.
Øvelse av kriseledelsen i forhold til trussel-situasjon mot skole
Øvelsen ble gjennomført som en table-top øvelse med kommunens kriseledelse som
hovedaktører i øvelsen.
Både kommunale virksomhetsledere, politi, fylkesmann og representant fra Røyken kommune
var tilstede som observatører.
Øvelsen ble evaluert som svært nyttig og lærerik, men også med forbedringspunkter. Ett av
resultatene av øvelsen er at alle virksomheter skal utarbeide ROS- analyse ift vold og trusler i egen
virksomhet innen mars 2014.
3.
-
Oppdatering av beredskapsplan
Kommunens beredskapsplan ble vedtatt i 2011 og oppdateres årlig i forhold til navnelister mv.
4.
Utarbeidet ny kommunikasjonsstrategi ved kriser
Strategien er vedtatt og lagt inn i oppdatert beredskapsplan.
35
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
5.
Opplæring av CIM
Hurum kommune har gjennomført opplæring i krisestøtteverktøyet CIM både internt og ved
deltakelse på ekstern opplæring. Beredskapsansvarlig hos Fylkesmannen i Buskerud deltok på møte i
Hurum og informerte om CIM som krisestøtteverktøy. CIM ble benyttet under høstens kriseøvelse.
3.2.2 Kommunens sorg og krisegruppe
Sorg – og krisegruppa er en tverrfaglig sammensatt gruppe som utgjør en viktig del av kommunens
beredskap. Leder av gruppa deltar på møter i kommunens kriseledelse.
Sorg/krisegruppa har i 2013 hatt 4 planlagte møter, i tillegg har leder deltatt på møte i det
interkommunale nettverket i Nedre Buskerud. 2 fra gruppa har deltatt på kurs i regi av RVTS
(regionalt senter for vold og traumatisk stress) – «Påfyll» for medlemmer av sorg/kriseteam.
Sorg/krisegruppa har blitt kalt ut til 6 hendelser i 2013. Hendelsene er knyttet til: Plutselig
spebarnsdød, drap på Sand gård, brann på Losen, jordras Filtvet, uventet dødsfall og alvorlig psykisk
sykdom.
Sorg/krisegruppa bistår med støtte, omsorg, praktisk bistand og hjelp til mennesker i en vanskelig
livssituasjon. Noen saker gis oppfølging for en kort periode, mens andre følges opp over lengre tid,eller blir henvist til videre oppfølging i det ordinære hjelpeapparatet.
3.3 ORGANISASJONSUTVIKLING
Etter initiativ fra rådmann vedtok kommunestyret høsten 2012 ny organisasjonsplan for Hurum
kommune. Dette resulterte i tilpassing til en 3-nivåmodell, hvor kommunalsjefenes rolle ble
tydeliggjort. Endringene ble gjort gjeldende fra 01.01.13 og ble beskrevet i administrativt
delegasjonsreglement – spesielt vedrørende økonomi- og personalforvaltning. Videre ble det utarbeidet
nytt organisasjonskart for hele organisasjonen. Alle ledernes kontrollspenn og rapporteringslinjer er
blitt tydeligere gjennom dette arbeidet.
I starten av februar 2013 var det klart for innflytting i nytt rådhus i Sætre. Et allsidig bygg med
moderne fasiliteter for både politisk møtevirksomhet og lokale kulturarrangementer. Rådhuset huser i
1. etg. NAV Hurum og nyetablert Servicetorg, i 2. etg. finner man Plan/bygg og dokumentsenteret
foruten Storsalen, kantine og garderober, mens man i 3. etg. finner politisk/administrativ ledelse med
rådmannens stab/støttefunksjoner samt Formannskapssal. Samtidig ble ledige lokaler i Bankbygget
tilpasset nye leietakere (både interne og eksterne), hvor bl.a. Brukerkontoret og virksomheten
Tjenester for funksjonshemmede flyttet fra Filtvet til Sætre. Bruken av alle kontorlokalitetene er
iverksatt med effektiv utnyttelse av tilgjengelige arealer.
Enheten for Informasjon og service ble startet i 2013 under ledelse av Informasjonssjef, med
lederansvar for dokumentsenter, servicetorg og informasjon/web, politisk sekretariat samt IKTbestillerfunksjon.
36
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Med forarbeid fra 2012 og over i 2013 har Hjemmetjenester Nord og Sør blitt sammenslått til en
virksomhet pr 01.04.13. Det har vært bred involvering fra ansatte og tillitsvalgte med ekstern bistand
til prosessene. Praktiske tilpassinger som base/oppmøtested og parkering er avklart pr 01.10.13.
I løpet av 2013 har Hurum drift utredet mulighetene for samarbeid om brannberedskap med DRBV og
innen Region Vestviken grunnlag for etablering av IKS for kommunalteknisk samarbeid (VA og vei).
Forutsetningene for mulig virksomhetsoverdragelse er blitt grundig behandlet i LMU og
drøftingsmøter med ansattes representanter, før politisk behandling med følgende resultat:
brannberedskapen beholdes innen kommunen, mens endelig beslutning om etablering av IKS VIVA
skjer utpå våren 2014.
Det har ellers ikke vært vesentlige organisasjonsendringer på virksomhetsnivå i løpet av 2013.
For å undersøke grad av tilfredshet i jobbhverdagen, ble i september/oktober 2013 gjennomført en
standard medarbeiderundersøkelse (bedrekommune.no) med 50 ulike spørsmålstillinger. Svarprosent
ble 70 og helhetsinntrykket viser jevnt over forbedring siden 2011 på halvparten av områdene – ellers
ganske likt som sist – og Hurum kommune ligger også på snitt sammenlignet med andre kommuner
som benyttet samme undesøkelsen. Noen virksomheter fikk avdekket ulike utfordringer som følges
opp via ledergruppen. Tiltakene behandles i virksomhetenes lokale medbestemmelsesutvalg (LMU) og
innarbeides i HMS handlingsplan 2014 til behandling i arbeidsmiljøutvalget (AMU).
3.4 PERSONELL
Årsmeldingen inneholder felles beskrivelser om personalsituasjonen i Hurum kommune og krav jf
redegjørelsesplikten. Dette er basert på registrert antall stillinger og årsverk med fordeling på alder,
kjønn, stillingsstørrelse og ulike fokusområder, så som lønnsforhold i ulike utdanningsgrupper,
heltid/deltid, status i arbeidsgiverpolitiske viktige områder samt sykefravær og IA-arbeid,
seniorpolitikk og AFP-uttak.
Grunnlagsdataene hentes primært fra hjemmelsregisteret samt informasjon i elektronisk ansattsystem
(Visma HRM).
3.4.1 Aldersfordeling
Med utgangspunkt i totalt 644 faste tilsettingsforhold ved utgangen av 2013, er disse besatt av 459
kvinner og 102 menn (her utenom vakante). Fordelingen i alder framgår som følger:
37
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Alder
Under 30
30-39
40-49
50-59
Over 60
Kvinner
18
69
155
133
84
Menn
4
12
30
27
29
Sum (= 561)
22
81
185
160
113
4,0 %
14,4 %
33,0 %
28,5 %
20,1 %
(24)
(76)
(182)
(167)
(112)
Kjønn
% av alle
(Sum i 2012)
Tabell 1: Kjønns- og aldersfordeling
Gjennomsnittsalderen for kvinner er 48,5 år og for menn 50,4 år og alderssammensetningen er stabil
fra fjoråret. Hurum kommune antas å ha en høy gjennomsnittsalder på sine medarbeidere
sammenlignet med Buskerud for øvrig. I 2013 ble det gjort 9 nye avtaler med hel AFP (heri 3 med
økning fra gradert til hel) og 1 avtale om gradert AFP. Henholdsvis 5 menn blant de med hel AFP og
resten kvinner og samlet sett en økning fra 2012.
3.4.2 Likestilling
Med bakgrunn i at Hurum kommune har stabile arbeidsplasser med relativt lite turnover, redegjøres
her mest for status om kjønnslikestilling og i mindre grad vurderinger om likestilling med hensyn til
etnisitet og nedsatt funksjonsevne – se ellers om oppfølging i forbindelse med eget punkt om IAarbeidet.
Ved utgangen av 2013 var 459 stillinger av i alt 644 besatt av kvinner, mens 102 var besatt av menn.
Dette tilsvarer vel 71 % kvinneandel.
Fordelt på antall årsverk ser dette slik ut:
Årsverk kvinner:
356
Årsverk menn: 88
( 87 i 2012)
Vakante årsverk:
Totalt:
(351 i 2012)
37
( 41 i 2012)
481
(480 i 2012)
38
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Gjennomsnittlig stillingsstørrelse (etter antall ansatte, uten vakanser) er slik:
Kvinner:
83,0
(82,7 i 2012)
Menn:
86,9
(86,4 i 2012)
Samlet:
85,0
(84,6 i 2012)
Andre nøkkelopplysninger:




16 av i alt 25 lederstillinger er besatt av kvinner – heri kvinnelig ordfører
administrativ toppledelse består av 1 kvinne og 3 menn
lokale forhandlinger vektlegger lik lønn for arbeid av lik verdi jf tariffavtalen
i standard utlysningstekst og ved rekrutteringsarbeid vektlegges likestilling og det å unngå
diskriminering
En sammenfatning av kvinners og menns gjennomsnittlige lønn i forhold til utdanningsgrupper og
snitt stillingsstørrelse vises i følgende oversikt:
Kvinner
Menn
Antall
Snitt lønn
Snitt deltid
Antall
Snitt lønn
Snitt deltid
Ufaglærte
71
351.000
0,68
10
343.800
0,66
Fagarbeidere
116
362.600
0,84
15
371.400
0,94
> 3 års utdanning
254
439.000
0,86
70
475.200
0,86
Ledere
15
613.300
0,99
9
667.700
1,00
Tabell 2: Sammenligning av kvinners og menns lønn og stillingsprosent i forhold til
utdanningsgrupper
Det er relativt små innbyrdes endringer fra 2012 til 2013 i dette oppsettet. Rekruttering av yngre
medarbeidere gir lavere lønnsutvikling blant ufaglærte menn. I de utdanningsgrupper hvor mange
medarbeidere har full ansiennitet dras selvsagt snittlønn for hele gruppen opp. Resultatet av
mellomoppgjøret 2013 omhandler i hovedsak lokal lønnsdannelse for kap. 3 (ledere) og kap. 5
(akademikere), som dermed skaper skjevheter innen enkelte stillingsgrupper sammenlignet med 2012.
Utfordringene med likelønn mellom kjønnene synes stabil. Det påpekes en liten økning i
gjennomsnittlige stillingsprosenter fra 2012 til 2013. Gruppen ledere er inklusive ordfører, rådmannen
og tre kommunalsjefer.
39
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
3.5 KOMPETANSEUTVIKLING
Strategisk kompetanseplan 2012-16 for kompetanseutvikling innen kommunens helse- og
omsorgstjenester ble rullert i forbindelse med økonomi- og handlingsplanarbeidet. Dette gir grunnlag
for å prioritere satsing på individuell kompetanseutvikling med opplæringsplaner tilpasset behovet i de
enkelte virksomhetene og sikre kvaliteten i tjenestene. De andre virksomhetene gjennomfører ulike
opplæringstiltak/kurs etter medarbeidernes behov for faglig utvikling.
Fra høsten 2013 er det lagt til rette for at den enkelte medarbeider kan registrere egen kompetanse i
ansattsystemet Visma HRM. Dette som grunnlag for virksomhetenes vurdering av beholdning og
lederes behov for å planlegge opplæring av ansatte.
Lederutviklingsprogrammet «Ledelse i kommunal sektor» (30 studiepoeng) i samarbeid med
Handelshøyskolen BI, Drammen ble avsluttet med prosjektoppgave/eksamen i vårsemesteret 2013. Av
31 deltakere; virksomhetsledere, fagledere og enkelte rådgivere – gikk 22 opp til eksamen og
oppnådde flotte resultater. Programmet ble tilpasset Hurum kommunes behov med mange interessante
forelesningsdager og diskusjoner. Samlingene ga også sosialt utbytte på tvers av deltakernes eget
ståsted og erfaringsutveksling. Evalueringen bekreftet læring/refleksjon mht programmets mål om
kunnskap, ferdigheter og holdninger og med mange positive tilbakemeldinger på det faglige
opplegget.
Senhøstes 2013 ble initiert en intern prosess - Ny giv Hurum kommune - med fokus på
organisasjonsutvikling og kontinuerlige forbedringer i virksomhetene ved hjelp av Lean.
3.6 ARBEIDSKRAFTUTFORMINGEN
Hurum kommunes arbeidsgiverpolitiske strategi for 2011-20 implementeres fortløpende og har to
hovedutfordringer samlet for kommunesektoren:
- Evnen til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere
-
Evnen til utvikling og nyskaping
Tilgangen på arbeidskraft siste året har generelt vært tilfredsstillende, men det oppleves utfordringer i
arbeidsmarkedet mht førskolelærere, sykepleiere, sosionomer og høyskoleutdannede spesialister
(spesielt ingeniør/VA).
Innen Helse og omsorg har arbeidstidsmodellen blitt utfordret med nyttegjøring av arbeidskraftreserven i virksomhetene. Det er samtidig positivt registrert høyere andel fagdekning.
40
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Det vil fortsatt være konkurranse om kompetente medarbeidere både kommunene imellom, mot privat
næringsliv og spesielt overfor helseforetak. Tilsvarende ved rekruttering innen kommunalteknisk
(VA). Det er en økende utfordring vedrørende ulikheter i lønnsnivået blant høyskolegrupper i
regionen.
Høsten 2013 ble lagt til rette for rekrutteringsadministrasjon og tilhørende saksbehandling i Visma
HRM, hvor alle virksomhetene ble tilbudt opplæring. Erfaringen tilsier en vesentlig kvalitetssikring av
interne rutiner, utlysning/vurdering av søkere, brevstandarder og elektronisk lagring.
Det ble gjennomført introduksjonsdag for nyansatte i juni (9 deltakere) og november (19 deltakere).
3.6.1 Arbeidsgiverpolitikk
Hurum kommunes arbeidsgiverpolitiske strategi for 2011-2020 jobbes det fortløpende med å
implementere, fokusert på
 Arbeidsgiverpolitikk for Hurum kommune
 Ledelse, styring og relasjoner
 Rekruttering og kompetanseutvikling
 Vårt omdømme
 Personal- og lønnspolitikk
 Heltid - deltid og arbeidstidsmodell
3.6.2 Seniorpolitikk og AFP
Overordnet mål med kommunens seniorpolitikk har vært å redusere AFP uttaket og unngå økt/raskt
uttak av pensjon som ringvirkning etter pensjonsreformen. Etter politisk beslutning utgår de
økonomiske virkemidler etter 2013! Ordningen med bonus/fri kr 12.000 alternativt 12 dager pr år i 100
% stilling fra fylte 62 år ble avviklet i 2013 med følgende avtaler: 8 avtaler om bonus (mot 12 i 2012)
- og 14 avtaler om fridager (mot 23 i 2012). I 2013 omfattet avtalene 2 menn og resten kvinner, - og
flest innen virksomhetene helse- og omsorg.
Avtalte seniortiltak for ledere fra fylte 60/62 år ble avviklet i forbindelse med lokale forhandlinger.
For 2013 omfattet dette 7 ledere: 1 mann, resten kvinner.
Hurum kommune har fortsatt som seniorpolitisk mål å oppnå lavere uttaksfrekvens på AFP i
aldersgruppene 62-64 år (10 %) og 65-67 år (50 %).
I 2013 tok 9 personer ut 100 % AFP, mens 1 personer tok ut gradert AFP (60 %). To kvinner og en
mann valgte å øke fra gradert til hel AFP i 2013, mens resten av nye avtaler om hel AFP gjelder 5
menn og 4 kvinner. Dette representerer en økning siden fjoråret (med 6 hel AFP og 2 graderte) - og
uttakene fordeler seg jevnt mellom årstrinnene 64, 65 og 66 år.
41
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Det ble gjennomført seniordag 17.10.13 med 70 deltakere i Storsalen; med bl.a seniorpolitisk foredrag
v/SSP, pensjonsordningene for offentlige ansatte v/DNB og om å stå i arbeid som senior i Hurum
kommune.
3.6.3 Heltid – deltid – frihet til å velge
Arbeidstidsprosjektet med Hurum-modellen «heltid – deltid – frihet til å velge» har som hovedmål å
redusere antall uønskede deltidsstillinger i pleie- og omsorgstjenesten, og gjør det mulig for
fagutdannede fast ansatte å velge stillingsstørrelse og å planlegge sin turnus (som fleksibel
arbeidstidsordning). En av hovedintensjonene er også å kunne utnytte arbeidskraftreserven på en bedre
måte ved at ansatte vikarierer for hverandre. Etter evaluering av pilotperioden, vedtok
Kommunestyret 20.04.2010 at arbeidstidsprosjektet videreføres som permanent ordning innen
tjenesteområdet helse og omsorg, rehabilitering- og habiliteringstjenester.
Siden oppstarten av pilotprosjektet i januar 2009 er modellen innført i 4 (5) av PROF-nettverkets
virksomheter. Pr. 31.12.13 har 65 av 116 ansatte (faglærte fast ansatte) økt sin stillingsstørrelse. 43 av
116 har valgt 100 % stilling. Total arbeidskraftreserve pr. 31.12.13 er ca 11 årsverk.
Fra 2012 og gjennom 2013 har Hurum kommune fått prosjektstøtte fra Arbeids- og velferdsdirektoratet knyttet til satsing mot ufrivillig deltid. Hurum kommune har også i 2013 formidlet
informasjon om modellen til interesserte kommuner og har holdt innlegg på konferanser. Sommeren
2013 fikk Hurum besøk av stortingspolitikere og rådgiver fra FRP som ønsket å høre mer om
Arbeidstidsmodellen.
Kommunen har gjennom prosjektperioden hatt kontinuerlig kontakt med arbeidstakerorganisasjoner
og KS for kvalitetssikring av modellen.
Forvaltningsrevisjon, bestilt av Kontrollutvalget, ble gjennomført oktober 2013 av kommunens
revisjonsfirma; Deloitte. Revisjonsrapporten er behandlet i relevante politiske utvalg, råd og styre og
tatt til orientering.
3.7 HMS OG IA –ARBEID
Hurum kommune har vært IA-bedrift siden høsten 2002 og samarbeidsavtale med NAV
Arbeidslivssenteret i Buskerud om å arbeide målrettet for å;



redusere sykefraværet,
tilrettelegge forholdene på arbeidsplassen slik at personer med funksjonsproblem kan delta i
arbeidslivet,
og å øke den reelle pensjonsalder
42
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
IA-arbeidet ses i sammenheng med forebyggende HMS-arbeid og helsefremmende tiltak i
arbeidsmiljøet. Fokus på nærvær og helsefremmede lederskap som del av arbeidet med oppfølging og
tilrettelegging har blitt fulgt opp i løpet av året, bl.a. i forbindelse med LMU-samlingen.
HMS-relaterte prosedyrer i KvalitetsLosen ble oppdatert i forbindelse med gjennomføring av
grunnkurs arbeidsmiljø på forsommeren. Nye arbeidsmiljøforskrifter gjeldende fra 01.01.13 ble
ivaretatt med lenker til aktuelle dokumenter/prosedyrer.
3.7.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU)
Arbeidsmiljøutvalget i Hurum kommune skal koordinere samlet innsats for Helse, Miljø og Sikkerhet i
kommunen - og bidra til vern og velferd for arbeidstakerne. Utvalget følger regelmessig opp registrerte
avvik innen HMS-området, utvikling av sykefravær og IA-tiltak, kontakt med bedriftshelsetjenesten,
saker som har betydning for arbeidsmiljøet, - alle områder som fast agenda på møtene.
De nye arbeidsmiljøforskriftene fra 01.01.13 ble drøftet og informert ut i organisasjonen.
AMU har i 2013 hatt 4 møter med 32 saker til behandling. Virksomhetenes rapporter og
handlingsplaner for HMS-arbeidet er fulgt opp, sykefravær og IA-tiltaksplan har fått fokus, mens
årlige vernerunder og helsekontroller er blitt godt ivaretatt i samarbeidet med Synergi Helse AS.
Oppfølging av verneorganisasjon, mulige virksomhetsoverdragelser, bruk av velferdsmidler og HMSopplæring har vært drøftet.
På våren 2013 ble fokusert på medarbeidernes ergonomi i nye lokaliteter i rådhuset og før
sommerferien ble gjennomført Grunnkurs arbeidsmiljø for ledere og verneombud. Tiltakene ble utført
med bistand fra Synergi Helse AS.
3.7.2 Inkluderende arbeidsliv og sykefraværsoppfølging
Samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble videreført for perioden 2011-13 i møte
11.01.2011 mellom NAV Arbeidslivssenter i Buskerud og Hurum kommunes øverste ledelse og
tillitsvalgte. For avtalens enkelte delmål (sykefravær – personer med redusert funksjonsevne –
avgangsalder) ble utarbeidet en rullerende handlingsplan for IA-arbeidet i Hurum kommune – i
praksis koordinert via IA kontaktforum med 4 møter i 2013.
43
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Virksomheter med høyt fravær over tid har fått spesiell oppfølging og støtte. Det er målrettet
oppfølging fra rådgiverne fra NAV Arbeidslivssenter Buskerud i enkeltsaker, med rådgivning om
muligheter for tilrettelegging, i tillegg til informasjon og støtte til virksomhetsledere i prosesser.
Videre er gitt råd og bistand i forbindelse med dialogmøter. Det er stort fokus på å følge opp
langtidsfraværet uansett årsak.
Hurum kommune har bidratt med endel hospiteringsplasser for utprøving og arbeidsvurdering i
samarbeid med NAV-kontoret. Det vises også til målrettede aktiviteter for personer med innvandrerbakgrunn i regi av Hurum kompetansesenter.
3.7.3 Sykefraværet
Egenmeldt fravær og sykemeldinger registreres sentralt i ansattsystemet. Rapporteringen viser
virksomhetene registrert informasjon om fordeling av fraværet iht kjønn/alder/tid gjeldende for en IAvirksomhet. Det meldes kvartalsvis tilbake til AMU om IA-tiltak jf. tidslinjen.
Samlet fravær i Hurum kommune gjennom 2011, 2012 og 2013 hatt følgende utvikling:
1. kvartal
2. kvartal
3. kvartal
4. kvartal
2011 samlet Hurum
9,6 %
8,4 %
6,3 %
7,9 %
2011 NAV/legemeldt
9,2 %
8,0 %
7,8 %
7,3 %
2012 samlet Hurum
8,3 %
5,8 %
5,4 %
7,9 %
2012 NAV/legemeldt
6,9 %
5,2 %
6,7 %
6,4 %
2013 samlet Hurum
7,8 %
7,8 %
7,2 %
9,0 %
2013 NAV/legemeldt
7,4 %
6,8 %
8,2 %
Årstotal
8,1 %
6,9 %
8,2 %
Tabell 3: Utvikling av sykefravær 2011, 2012 og 2013
Årstotalene, både for legemeldt sykefravær registrert hos NAV og samlet fravær i kommunen, viser en
noe økning i forhold til fjoråret. Andelen bruk av gradert sykmelding har økt. De aller fleste
virksomhetene jobber godt med IA-arbeid og flere virksomheter utmerker seg med svært lavt fravær.
HMS rapportene fra virksomhetsledere viser at det i mindre grad er sammenheng mellom
langtidssykefravær og den enkelte medarbeiders arbeidssituasjon. Rapportene viser imidlertid at
44
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
mange av kommunens medarbeidere er i en alder hvor slitasjesykdommer og andre kroniske
sykdommer fører til langtids fravær som følge av operasjoner/rehabilitering. Samtidig synes
regelverket hos NAV å legge press på personallederes tid til effektiv oppfølging/tilrettelegging.
3.7.4 Bedriftshelsetjenesten
Hurum kommune har samarbeidsavtale med Synergi Helse AS i Drammen om bedriftshelsetjeneste. I
tråd med årlig handlingsplan er følgende oppgaver utført og omtalt i egen årsrapport til AMU:






deltagelse i AMU (4 møter), fem plan-/statusmøter og HMS-rådgiving
bistand til HMS-kartlegging/risikovurdering (1 virksomheter jf rullering) og ved besøk fra
Arbeidstilsynet vedrørende Helse/omsorg
gjennomført målrettede helsekontroller for 10 medarbeidere innen VA og brann/redning, heri
yrkesmessig vaksinering
individrettet oppfølging (arbeidshelse), arbeidsplassvurderinger ved forespørsel (2), bistand
psykososialt arbeidsmiljø (1 enhet) og krisehåndtering NAV-kontoret samt foredrag/
opplæring som avtalte oppdrag lokalt
i 2013 ble prioritert støtte til ergonomi for medarbeidere i nytt rådhus og gjennomføring av
Grunnkurs arbeidsmiljø (40 t) for ledere, VO og medlemmer i AMU
bistand ifbm IA: 7 dialogmøter - og LMU-samling (trekantsamtale «gravid og i arbeid»)
3.7.5 Samarbeid og medbestemmelse (LMU og SMU)
Lokalt medbestemmelsesutvalg (LMU) og sentralt medbestemmelsesutvalg (SMU) er organer for
ansattes deltagelse og medbestemmelse i organisasjonen – jf. Hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven.
Medbestemmelsesutvalgene er organisert på sentralt og lokalt nivå jf kommunens administrative
organisering og utgjør viktige møteplasser hvor arbeidstaker og arbeidsgiver gjensidig informerer og
drøfter aktuelle saker.
SMU har i 2013 hatt 4 møter og hatt 34 saker på dagsorden – bl.a. kommunens økonomiske situasjon
jf plan og budsjettforutsetninger, seniorpolitiske retningslinjer (endrede forutsetninger), framtidig
pensjonskasseløsning, tolkning av arbeidstidsbestemmelser, rekrutteringsadministrasjon/ Visma HRM,
KvalitetsLosen og ansattes representasjon, foruten at partene har gjennomført lønnspolitiske
drøftingsmøter i forkant av årets lokale forhandlinger.
Årlig LMU-samling ble gjennomført 01.11.13 med vel 70 deltakere, bl.a. med temaene
frisklivssentral, raskere psykisk helsehjelp, Av-og-til-kommune, gravid i arbeid og foredraget
«Helsefremmende lederskap og stressmestring», som grunnlag for helsefremmede arbeidsmiljø i
Hurum kommune.
45
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
3.8 MILJØ OG ENERGI
Lier, Røyken og Hurum energi- og klimaplan:
3.8.1
Hurum kommunestyre fattet vedtak til felles Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum i 2009.
I Kommunal planstrategi, vedtatt 11.12.2012, framgår at planen ikke rulleres men relevante
målsettinger innarbeides i virksomhetsplaner og strategidokument.
Energi- og klimaplanens visjon for kommunene er:
Kommunal planlegging og virksomhet i Lier, Røyken og Hurum skal innrettes etter energi- og
klimastrategien slik at våre lokalsamfunn ikke belaster kloden mer enn det som er bærekraftig.
Energi- og klimaplanens mål for utvikling i kommunene er:
Kommunene skal redusere lokale klimagassutslipp og samlet energiforbruk med 20 % innen 2020 i
forhold til 1991-nivå.
Kommunenes egen virksomhet skal redusere klimagassutslippene med 50 % og sitt energiforbruk med
20 % innen 2020 i forhold til 2007-nivået.
Delmål Målsetting
Kommunen Kommunale
Ref. 1991 Virksomheter
Ref. 2007
Lokale stasjonære klimagassutslipp skal reduseres innen
2020 med:
90 %
90 %
Stasjonært energiforbruk skal reduseres innen 2020 med:
20 %
20 %
Mobilt utslipp skal reduseres innen 2020 med:
20 %
40 %
Planen peker på felles utfordringer for Lier, Røyken og Hurum kommuner. Disse er:





Redusere transport behovet og øke bruk av kollektivtransport.
Bedre kollektivtilbud utenom rushtiden.
Sørge for bærekraftig utvikling med hensyn til arealplanlegging, transport tilgang og
energiforbruk.
Forvaltning av kommunale aktiviteter og bygningsmasse.
Redusere energiforbruket i kommunene, både gjennom private, næring og industri samt
offentlige tiltak.
46
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Energi- og klimaplan for Lier, Røyken og Hurum redegjør for aktuelle tiltaksområder. Her rapporteres
det på planens tiltaksområder:
Areal- og Transportplanlegging
Miljøføringer er innarbeidet i Kommuneplanens arealdel og arealdelen bygger opp under fortetting.
Arealdelens bestemmelser og gjeldende forskrifter legges til grunn for saksbehandling etter plan- og
bygningsloven.
Arealdelens bestemmelser sikrer vurdering av utbygging i forhold til gang- og sykkelveibehov samt
kollektivtrafikkbetjening.
Partnerskap og frivillig samarbeid
Kommunen har begrensede muligheter til å påvirke utvikling innenfor transportsektoren, men det
arbeides på bred basis for utvikling av bedre regionale transportkorridorer, lokalt kollektivtrafikktilbud
med tilhørende gang- og sykkelveinett.
Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS har ansvaret for renovasjon fra husholdninger.
Selskapet har egne miljømål for avfallshåndtering. Det vises til selskapets egne nettsider.
Kommunen er part i nettverket «stiftelsen Miljøfyrtårn». Sertifisering tilrettelegger for inngåelse av
frivillige avtaler om sertifisering av virksomheter som ønsker å heve egne miljøprestasjoner.
Kommunal virksomhet
Kommunen har selv ikke inngått avtale om miljøsertifisering av egne virksomheter. Kommuneplanens
miljømål og –føringer gjelder for kommunens virksomheter.
Hurum Eiendomsselskap KF eier og forvalter kommunens eiendommer og bygninger. Selskapet har
utarbeidet egne miljømål som gjelder utbedring og energisparing av kommunens bygningsmasse. For
bygningsmassen gjelder mål om reduksjon av energiforbruk med 15 % av 2008 forbruket i løpet av
2012. Energiforbruket i bygningsmassen er gjennomgått og det er registrert en reduksjon på 13 % ift
2008-tall. Ønsket mål er ikke nådd, men måloppnåelsen anses likevel å være bra. Isolert sett har flere
enkeltbygg hatt store reduksjoner i energiforbruket i målperioden. Det nevnes to bygg hvor det er
gjennomført gode ENØK-tiltak - Hurum ungdomsskole og Sætre barneskole som begge har hatt en
reduksjon på over 20 % i ft 2011.
Eiendomsselskapet har i samarbeid med Hurum Energiverk AS igangsatt arbeid med etablering av
ladestasjoner for el-biler i Sætre, Tofte og Holmsbu.
Samordningen av kommunens virksomheter til felles rådhuskompleks har redusert transportbehovet i
virksomhetene. Gjenværende desentraliserte virksomheter medfører imidlertid fortsatt et behov for
transport med tilhørende utslipp fra kjøretøy. Det er tilrettelagt for sykkelparkering og bruk av sykkel i
tilknytting til enkelte av kommunens bygninger.
47
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
I kommunens bygg er det tilrettelagt for fullverdig sortering av avfall (RfDs ordning).
Kommunen er partner i BTV-innkjøp. Innkjøpssamarbeidet tilrettelegger for at det kan tas
miljøhensyn ved innkjøp som igjen innvirker (direkte/indirekte) på utslipp.
48
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
4 RAPPORT PÅ HANDLINGSPROGRAM FOR 2013
4.1 POLITISK OG ADMINISTRATIV STYRING
MÅL 2013-2016

Gi bedre service til innbyggerne og en enklere kommune å forholde seg til
RESULTATMÅL 2013: Evaluere dagens nettløsning og foreslå tiltak som:
- muliggjør elektronisk dialog med innbyggere og brukere.
- gjøre intranettet til den primære interne kommunikasjonskanalen

STATUS: Denne måtte utsettes pga ny kontrakt med portalleverandør som nå er undertegnet,
målet er ferdigstillelse 15.juni 2014. Intern web er neste prosjekt og har som mål å være ferdig
til tidlig 2015.
RESULTATMÅL 2013: Vurdere integrasjon med timelister/turnuslister med lønn/økonomi.

STATUS: Dette representerer tekniske utfordringer som pr.dags dato ikke er løst.
RESULTATMÅL 2013: All kommunikasjon mellom administrasjon og politikere foregår elektronisk

STATUS: Prøveprosjekt iPAD for formannskapet. Formannskapet benytter iPADer i sine
møter og det tas sikte på at kommunestyret og øvrige utvalg benytter IPAD`er i løpet av første
halvår 2014.
RESULTATMÅL 2013: Iverksette informasjonsenhet inkludert kundetorg i administrasjonssenteret
på Sætre.

STATUS: Informasjonsenheten er etablert som ny enhet og servicetorget er bemannet med
nye medarbeidere og arbeider kontinuerlig med opplæring og oppfølging av virksomhetene.
Vi har i løpet av 2013 etablert en informasjonsenhet i Hurum kommune. Servicetorget og
dokumentsentret er en del av denne og er hjertet i kommunens informasjonsvirksomhet
overfor innbyggerne.
Hurum kommune har mellom 900-1300 telefoner inn til sentralbordet, ukentlig, noe som tar
mye av arbeidstiden. Informasjonsenheten har i tillegg hatt mange arbeidsoppgaver rundt
nedleggelsene av Sødra Cell Tofte og de utfordringene kommunen står overfor her.
Vi har i den forbindelse arrangert to store konferanser i løpet av 2013; «Hva kan vi bruke en
tømmerstokk til?» og «Broen3» konferansen.
49
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
MÅL 2013-2016

Hurum kommune framstår som en utviklingsorientert kommune og en attraktiv
arbeidsgiver
RESULTATMÅL 2013: Deltakelse i KS pilotprosjekt «Læringsledelse»

STATUS: Hurum deltar sammen med Røyken og Lier. Fokus er rettet mot skoleeierrollen
(det politiske nivå) i samhandling med fagadministrasjonen. Dialogen mellom de ulike aktører
har som mål å bidra til et bedret læringsutbytte for eleven. Vi har deltatt på to
heldagssamlinger, en med skoleleder og politikere og en kun med skoleledere og
adminstrasjonen. Det er gjennomført dialogmøte med skoleledere og medlemmer i
tjenesteutvalget.
RESULTATMÅL 2013: Videreutvikling av Arbeidstidsmodellen med spesielt fokus på avtaler,
personalressurser og økonomi

STATUS: Hurum kommune deltar i Arbeids-og velferdsdirektorates prosjekt: "Ufrivillig
deltid" 2012-2014 og har mottatt prosjektmidler over en 2-årsperiode. Sluttrapport skal være
ferdigstilt 01.04.14 og hovedprosjektet avsluttes like etter. Prosjektet har følgeevaluering fra
forskningsstiftelsen FAFO. Evalueringsrapport forventes å være klar høsten 2014. I tillegg er
det gjennomført en forvaltningsrevisjon av arbeidstidsmodellen ved Deloitte i 2013,- med
fokus på økonomi. Sluttrapporten ble behandlet i kommunestyret.
RESULTATMÅL 2013: Inngå avtale om vedlikehold av dataprogrammet SP-expert.

STATUS: Programvare SP-Expert er oppgradert til siste versjon. Den har blitt mer stabil og
har nå bedre funksjonalitet. Det er ikke inngått videre avtale om oppgraderinger fremover.
RESULTATMÅL 2013: Gjennomføre medarbeiderundersøkelse høsten 2013.

STATUS: Medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i september 2013. Tiltak blir fulgt opp i
virksomhetenes HMS plan for 2014.
RESULTATMÅL 2013: Øke ledernes kompetanse og fokus på helsefremmende lederskap.

STATUS: Dette har vært tema på LMU- samling i 2013. Det blir fulgt opp videre i prosjektet
«Ny giv Hurum kommune».
50
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
MÅL 2013-2016

Et variert næringsliv med konkurransedyktig industri og lønnsomme arbeidsplasser

Økt verdiskapning innen bransjer der Hurum kommune har geografisk naturgitte
fortrinn

Sikre god utvikling av Hurum gjennom regionalt og interkommunalt samarbeid
RESULTATMÅL 2013: Tilrettelegge for stedsutvikling i Sætre.

STATUS: Sætre Utviklingsselskap AS ( SUAS) er etablert og i arbeid. SUAS`s mandat er å
arbeide aktivt mot eiendomsutviklere med sikte på å skape utbyggingsprosjekter i Sætre
sentrum.
RESULTATMÅL 2013: Tilrettelegge for nyetableringer.

STATUS: Tilretteleggingen er under arbeid og kobles nå opp mot omstillingsarbeidet som er
etablert i samarbeid med Buskerud fylkeskommune og Innovasjon Norge.
RESULTATMÅL 2013: Ivareta næringslivets nåværende og fremtidige interesser ved rulleringen av
KP.

STATUS: Det er avholdt egne møter med Næringsrådet/ Næringslivet om kommuneplanen
(KP). Det legges ut vesentlig mere næringsareal i KP. I tillegg kommer arealer som frigjøres
ved nedleggelse av Sødra.
RESULTATMÅL 2013: Rullere Strategisk Næringsplan som følge av ny mål innarbeidet i KP.

STATUS: Arbeidet starter opp i 2014 og gjennomføres i samarbeid med Hurum Næringsråd
MÅL 2013-2016

Videreføre e-handel i tråd med statlige styringssignal

Effektivisere økonomi- og lønningsarbeidet særlig med tanke på hvilke muligheter IKTløsninger kan gi

Øke kvaliteten på innkjøpsarbeidet i Hurum kommune
RESULTATMÅL 2013: Som et verktøy for gode og effektive innkjøp videreføres arbeidet med å
innføre e- handelsystem for de vare- og tjeneste-grupper der dette er hensiktsmessig.
51
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune

STATUS: I utgangspunktet har det vært en målsetting å innføre dette i organisasjonen over 2
år. Arbeidet startet opp i 2012. Barnehage, skole, rådhus er i gang. Det er også innført innenfor
Pleie- og omsorg og BUV høst 2013. Arbeidet er startet opp i forhold til Eiendomsselskapet.
RESULTATMÅL 2013: Innkjøp av et datastyrt konkurranseverktøy i samband med anbud og
kontraktsinngåelser.

STATUS: Dette forsøkes dekket innenfor avsatt driftsrammer alternativt investeringsrammer
til IKT. Verktøyet vil kvalitetssikre og effektivisere arbeid med anbud og kontraktsinngåelser.
Lier har gjennomført konkurranse med opsjon for Hurum i 2014. På grunn av store
organisasjonsmessige endringer ligger tiltaket foreløpig på is for Hurum sitt vedkommende
RESULTATMÅL 2013: Etablere en controller-funksjon til oppfølging av avtaler og regelverk i
forhold til innkjøp.

STATUS: Her er det fra og med 2014 innført et internt kontrollsystem hva gjelder
virksomhetenes innkjøpsprosedyrer.
RESULTATMÅL 2013: Kjøper inn tilleggsmoduler for e-bilag, e-ordre, ferie og fravær,
reiseregninger, rekruttering og kompetanse (HRM)

STATUS: Moduler er anskaffet med tanke på effektivisering. Opplæring er gjennomført.
Kostnaden dekkes innenfor avsatt investering til IKT.
POLITISK FORESLÅTT OG VEDTATT
Tredje kulepunkt – punkt nr. 6:
1. Gjeldende satser for møtegodtgjørelse i kommunestyret og kommunale råd og utvalg i 2012
videreføres i 2013 og reguleres derved ikke iht. lønnsjustering for ordfører i Hurum kommune for
2013. - Gjennomført
2. Fra 1. januar 2013 dekkes ikke kjøregodtgjørelse for medlemmer av kommunestyret og kommunale
råd og utvalg ved møter som avholdes innen Hurum kommune. Ved møter utenfor kommunen dekkes
kjøregodtgjørelse ut i fra de til enhver tid gjeldende Statens satser. - Gjennomført

Miljøstiftelsen Zero, kommunene Tynset, Bergen, Grimstad, Arendal og Lier, samt Østfold
fylkeskommune, samarbeider om utviklingsprosjektet ”Fra klimaplan til klimahandling – på
vei mot nullutslippskommunen”. Prosjektet skal støtte og inspirere kommunesektoren til
gjennomføring av gode klimatiltak lokalt. Kommunestyret ser positivt på prosjektet og ber
Rådmannen legge fram en sak for formannskapet for vurdering av søknad om en eventuell
52
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
deltagelse i prosjektet for Hurum kommune. - Klimaplanen rulleres og gjennomføres i
samarbeid med Lier og Røyken kommune. Sak vedrørende miljøstiftelsen fremmes i løpet av
høsten. Sak fremmes til revisjonsrådet til neste møte.

Rådmannen legger fram ny organisasjonsplan for Hurum kommune til politisk behandling i
kommunestyret i første møte i 2013. - Ny org. plan er fremlagt.

Hurum formannskap ønsker bedre oversikt over økonomi og tjenestenivå: I tider det er behov
for store endringer under følgende tekst: Rammeendring, organisasjonsendring, redusert
aktivitet og tjenestenivå vil kommunestyret be om at påfølgende saker under denne kategorien
fremlegges for formannskapet til orientering. - Økonomirapportering ble gjennomført hver 2.
måned gjennom hele 2013. Tertialrapporter ble lagt frem for kommunestyret, øvrige
økonomirapporter ble lagt frem for formannskapet.
4.2 SKOLER
MÅL 2013-2016

Økt læringsutbytte i grunnleggende ferdigheter for alle elever
RESULTATMÅL 2013: God tilpasset opplæring:
-
Bruk og oppfølging av prøver etter eget årshjul (nasjonale prøver og andre
kartleggingsprøver).
Kartleggingsprøver og oppfølging med enkeltvedtak for fremmedspråklige elever
Ulike nivåer i oppgaver og tempo og bruk av ulike arbeidsmåter og arbeidsmetoder
En variert organisering av skoledagen
Variasjon i læringsarenaer og læremidler
Bruk av vurdering for elevenes læring
STATUS:
Timeressurser til tilpasset opplæring har vært prioritert. Det er fremdeles langt igjen for å få til en
reduksjon av større omfang når det gjelder timer til spesialundervisning.
IKT-opplæring av pedagogisk personale og økt bruk av IKT i opplæringen har gitt økt læringsutbytte
for elever.
Ikt-veileder ble ansatt i 50 % stilling fra 1.8.13.
Pedagogisk veileder i skrivestøttende leseopplæring ble ansatt i 20 % stilling fra 1.8.13
Alle barneskolene har deltatt i prosjektet « Vurdering for læring». Prosjektet videreføres i 2014.
53
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: Deltakelse i NY GIV

STATUS: Prosjektet er avsluttet.
RESULTATMÅL 2013: Bedre klasseledelse

STATUS: Det jobbes kontinuerlig med klasseledelse ved samtlige skoler.
RESULTATMÅL 2013: Begrepsopplæring ved samtlige barneskoler

STATUS: Tiltaket er iverksatt på de laveste klassetrinnene. Dette videreføres i 2014
MÅL 2013-2016

Høy profesjonskompetanse for ansatte
RESULTATMÅL 2013: Deltakelse i prosjektet «Vurdering for læring» for Tofte, Filtvet, Folkestad og
Sætre skole.

STATUS: Prosjektet startet opp høsten 2013. En ressursperson felles for Hurum og Lier har
bistått skolene i prosjektarbeidet. Prosjektet skal sluttføres i 2014.
RESULTATMÅL 2013: Videreføring av LP-modellen ved Sætre skole og Grytnes ungdomsskole

STATUS: Arbeidet er godt i gang. Nettverksarbeid på tvers av skolene har vært gjennomført
med jevne mellomrom. Det ble avholdt to felles fagdager, en i mars og en i august.
RESULTATMÅL 2013: Videreutvikle oppvekst-teamene som en tverrfaglig arena

STATUS: Teamene er igangsatt og erfaringene er positive. En trenger likevel tid for å finne
en god struktur.
RESULTATMÅL 2013: Deltakelse i Pilotprosjektet «Læringsledelse» sammen med Lier og Røyken
kommune.

STATUS: Arbeidet er igangsatt og sluttføres i 2014.
54
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
MÅL 2013-2016

Godt psykososialt læringsmiljø
RESULTATMÅL 2013: Følge opp elevundersøkelsen:
-
Elevmedvirkning
Følge opp mobbe-problematikken
Trivselstiltak

STATUS: Tiltak som er igangsatt i 2013:
o Økt bruk av ressurs til sosiallærer på ungdomstrinnet.
o Gode inspeksjonsrutiner.
o Fokus på skolemiljø – faglig/sosiale aktiviteter.
o Undervisning i vennskap/sosial kompetanse.
Tiltakene videreføres i 2014.
RESULTATMÅL 2013: Styrke foreldresamarbeidet. Kommunalt foreldre-utvalg reetableres

STATUS: Dette er ikke gjennomført. Planlegges gjennomført vår 2014.
RESULTATMÅL 2013: Økt fysisk aktivitet

STATUS: Flere tiltak er gjennomført. Disser er: Tiltak for å gå til skolen; morgengym ved en
skole; og midttimeaktiviteter/åpen gymsal
POLITISK FORESLÅTT OG VEDTATT
Tredje kulepunkt – punkt nr. 4: Budsjettet styrkes med NOK 800 000,-. - Midler er øremerket barn
med spesielle behov. Midlene har ligget som en buffer på fellesområdet for å ivareta nye behov.
Midlene er fordelt ut til skolene.
4.3 BARNEHAGER
55
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
MÅL 2013-2016

Personalet i barnehagen skal ha høy profesjons kompetanse
RESULTATMÅL 2013: Stipend til tre ansatte som har startet førskolelærerutdanning høst 2012.
Vurdere om stipendordningen skal gjelde for nye studenter fra 2013.

STATUS: Barnehagen har per i dag ikke pedagogisk bemanning i hht Lov om barnehager.
Tre ansatte tar utdanning til førskolelærer. Det er ikke etablert stipendordning, men de tre
ansatte får 5 % av årslønn som kompensasjon for trekk i lønn i praksis perioder.
RESULTATMÅL 2013: Ansette assistenter med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

STATUS: Det har ikke vært behov for nyansettelse av assistenter i 2013.
RESULTATMÅL 2013: Gjennomføre kompetanseutviklingsplan i tråd med statlige føringer.
Kommunen mottar øremerket tilskudd til å gjennomføre kompetansetiltak. Det forutsettes at vi også
bruker egne midler.

STATUS: Det er gjennomført følgende kompetansetiltak – alle er i tråd med statlige føringer:
(1) heldagskurs for alle ansatte i kommunale og private barnehager – Tema barnehagens
formålsparagraf og danningsbegrepet; (2) to dagers kurs for pedagoger i kommunale
barnehage med tema ledelse og lederrollen; (3) Kveldskurs for alle ansatte i kommunale og
private barnehager med tema mobbing og vennskap; (4) Kveldskurs for alle ansatte i
kommunale og private barnehager med tema barnesamtalen.
MÅL 2013-2016

Hvert enkelt barn skal få utviklingsmuligheter ut i fra eget ståsted
RESULTATMÅL 2013: Tidlig innsats. Utvikle personalets kompetanse til å se hvert enkelt barn i
forhold til barnets språkutvikling, sosialkompetanse og motoriskutvikling.

STATUS: En forutsetning for tidlig innsats, er at personalets kompetanse er under
kontinuerlig utvikling. Intern kursing i personalmøter er gjennomført.
56
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: Ha en rettferdig fordeling av tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne.

STATUS: Alle barnehager inviteres til å søke. Tilskuddet er tildelt utfra faglig vurdering og et
likhetsprinsipp.
RESULTATMÅL 2013: Oppvekstteam / Samarbeid med PPT / LP modellen

STATUS: Det er gjennomført 6 møter i oppvekstteam barnehage i 2013. PPT har faste
veiledningsmøter i de fleste barnehager. Slingrebekken og Spurvegården barnehage deltar i
pilot-prosjekt for innføring av LP i barnehage- oppstarten var januar 2013.
Læringsmiljøsenteret har veiledningsansvaret sammen med PPT i Hurum. Fagdag for LP
barnehagene ble gjennomført i oktober.
RESULTATMÅL 2013: Endre bemanningsnormen til KS sin veiledende norm, 6 barn per voksen
over tre år og 3 barn per voksen under tre år.

STATUS: Det har ikke vært mulig å gjennomføre dette tiltaket med dagens rammer.
RESULTATMÅL 2013: Godt og nært samarbeid med foreldre. Utarbeide mal for foreldresamtaler.
Ha et læringsmiljø som motiverer og utfordrer alle barn til lek og fysisk aktivitet

STATUS: Det er gjennomført foreldresamtaler to ganger pr. år. Barnehagene har maler for
foreldresamtaler. Slingrebekken har gjennomført utviklingsarbeid - hvordan voksne kan
tilrettelegge for fysisk aktivitet og lek ute.
Det er gjennomført brukerundersøkelse. Verktøyet som ble brukt var bedrekommune.no.
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2013 i alle barnehager.
POLITISK FORESLÅTT OG VEDTATT
Tredje kulepunkt – punkt nr. 5: Budsjettet styrkes med NOK 300 000,- -Dette ble brukt til å redusere
innsparingskravet for barnehageområdet i 2013.
4.4 HELSE,OMSORG, REHABILITERING OG HABILITERING
MÅL 2013-2016
57
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune

Helse- og omsorgstjenestene i Hurum er dimensjonert og organisert slik at alle brukerne
får nødvendig helsehjelp og en faglig forsvarlig omsorgstjeneste
RESULTATMÅL 2013: Elektronisk kommunikasjon mellom nivåene i helsetjenesten er på plass og
er tatt i bruk.

STATUS: Videreføring av prosjekt fra 2012 og 2013: Elektronisk samhandling mellom
kommunens omsorgsvirksomheter, legekontor og Vestre Viken ble testet og satt i funksjon i
desember 2013.
RESULTATMÅL 2013: Deltagelse i et forskningsstudie om kvalitet og effektivitet i
omsorgstjenester i regi av FAFO, RO, NIBR og HOD.

STATUS: Oppstart intervjuer og kartlegging høsten 2012. Sluttmøte/ intervju 2 med
evaluering vinteren 2013/våren 2014. Forskningsrapport vil mest sannsynlig foreligge i
begynnelsen av 2014
RESULTATMÅL 2013: Etablere fagnettverk i samarbeid med Asker og Røyken kommune.

STATUS: I prosjekt Lokalmedisinske tjenester Bråset, ble det vedtatt å etablere
interkommunale fagnettverk innenfor områdene: demens, palliasjon og rehabilitering.
Demensnettverket er etablert og arrangerer felles pårørendeskole og temakveld. I tillegg er det
etablert kontakt mellom pårørendegrupper. Rehabiliteringsnettverk er etablert og har hatt
forflytningskurs, samt arrangert kurs i hverdagsrehabilitering for ansatte.
RESULTATMÅL 2013: Fremtidig organisering av hjemmetjenesten er vedtatt.

STATUS: Hjemmetjenesten Nord og Sør ble slått sammen til en virksomhet,
Hjemmetjenesten, 01.04.13 og samlokalisert på Filtvet Helsetun 01.10.13. Hjemmetjenesten
er delt inn i 3 soner med 46,74 faste hjemler + vikarer. Tilsammen 80 ansatte. Det er en
virksomhetsleder og to fagledere. Det må jobbes videre med organisering og samarbeid i
2014.
RESULTATMÅL 2013: Vurdere etablering av dagtilbud for mennesker med demenssykdom.

STATUS: Helsedirektoratet innvilget kr.600 000 til dagaktivitet i 2013, både i boligene og til
dagtilbud for hjemmeboende. Begge deler er godt i gang og fungerer fint. Nye midler er
innvilget for 2014.
58
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: Etablere koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 0-100 år i
løpet av 2013

STATUS: Koordinerende enhet for 0-20 år er etablert. Det var ikke rom for å øke de
økonomiske rammene i 2013, så tiltaket for 20 – 100 år utsettes ytterligere.
RESULTATMÅL 2013: God oppfølginger av mennesker med kreftsykdom og deres pårørende.

STATUS: Felles kreftkoordinator for Hurum og Røyken er på plass. Finansieres av
Kreftforeningen med et mindre tilskudd fra kommunene. Utgiftene dekkes innenfor rammen.
Samarbeidet om kreftkoordinator fungerer godt.
RESULTATMÅL 2013: Etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp

STATUS: Etablert 4 senger ved legevakten i Røyken i 2013 – statlig finansiert. Åpnet 12.
august. Tilbudet skal bidra til å redusere innleggelser i sykehus. Fra 2016 er det et lovkrav at
alle kommuner skal ha tilbud om øyeblikkelig hjelp på døgnbasis.
RESULTATMÅL 2013: Nøkkelbokser hos hjemmeboende brukere i hjemmetjenesten. Mobil
omsorg – bruk av nettbrett.

STATUS: Nøkkelbokser er innført og fungerer svært bra. Mobil omsorg er innført i
begynnelsen av 2014, men fungerer ennå ikke optimalt. Gjennom nettbrettet skal
hjemmetjenesten enkelt kunne innhente nødvendig informasjon og dokumentere når de er ute
hos brukerne.
MÅL 2013-2016

Være en arbeidsplass som ansatte ønsker å komme til – og bli i

Ha tilstrekkelig faglig kompetanse
RESULTATMÅL 2013: Vedtatt Strategisk kompetanseplan er førende for all kompetanseutvikling i
helse og omsorgstjenesten.

STATUS: Rullering av strategisk plan ble utsatt til 2014.
59
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: Tilrettelegge for videre-/ og etterutdanning.

STATUS: Hurum ble i 2013 innvilget kr. 242.000 i stimuleringstilskudd fra fylkesmann.
(Kompetanseløftet 2015) Tilskuddet er øremerket anbefalte grunn- og videreutdanninger samt
spesielle kompetanseutviklingskurs og konferanser.
RESULTATMÅL 2013: Evaluering, faglig og økonomisk kvalitetssikring samt videreføring av
Arbeidstidsmodellen.

STATUS: Hurum ble for perioden juli 2012- mars 2014 innvilget 1,6 mill. kr. i prosjektmidler
fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til utvikling av Arbeidstidsmodellen. Sluttrapport for
denne perioden vil foreligge 01.04.14. Innspill til tarifforhandlinger 2014 ble sendt KS, NSF
og Fagforbundet mars 2013. Forvaltningsrevisjon, bestilt av Kontrollutvalget, ble gjennomført
oktober 2013 av eksternt firma Deloitte. Revisjonsrapport er behandlet i relevante politiske
utvalg, råd og styre og tatt til orientering. Rapportens anbefalinger vil bli jobbet med i 2014.
RESULTATMÅL 2013: Kvalitetssikring og effektivisering av sykepleieressurser i tråd med
samhandlingsreformens krav.

STATUS: Oppgaven er satt på vent til omorganisering av hjemmetjenestene er gjennomført
og en har fått erfaringer med organisasjonsendringen
RESULTATMÅL 2013: Forebygge vold og trusler. Gjennomføre opplæring til ansatte i
beskyttelsesteknikk og voldshåndtering, samt forebygging av vold (gjelder hele kommunen).

STATUS: 2 instruktører er utdannet i Durwallmetoden og har hatt kurstilbud for
kommunens ansatte. Tiltaket er en kontinuerlig prosess i virksomheten FUH. Kurs og
opplæring i de mest aktuelle boligene i virksomheten er gjennomført.
RESULTATMÅL 2013: Lederne må ha en tett og støttende dialog med ansatte. Bruke IA – midler i
den grad det er mulig.

-
STATUS: Stor bekymring for ansattes arbeidsforhold på grunn av misforhold mellom
oppgaver og personellressurser.
Nedbemanningen i de fleste virksomheter er merkbar på slitasje hos ansatte. Flere søker andre
jobber, og fraværet er høyt i enkelte virksomheter.
Dokumentasjon på brukere, registrering av avvik, kvalitetsarbeid, samhandling, samt
videreføring av rehabiliteringsideologien er blitt skadelidende.
To sykepleiere har levert oppsigelse begrunnet med en for krevende arbeidssituasjon. Det
tilrettelegges og brukes IA-tiltak i stor utstrekning.
Ansatte rapporterer om en svært krevende arbeidshverdag.
60
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: Tilrettelegge for språk- og arbeidspraksis. Ledd i rekruttering til arbeid i
omsorgstjenesten. Samarbeid med NAV og Kompetansesenteret.

STATUS: Prosjektmidler ble søkt via Farvemidler/Jobbsjansen 2013 men ble ikke innvilget.
Virksomhetene benytter seg av muligheten for språkpraksiskandidater via flere instanser. Flere
av disse fortsetter som vikarer.
RESULTATMÅL 2013: Delta i et felles, forpliktende interkommunalt FOU- samarbeid (forskning
og utvikling) med Høgskolen i Buskerud og Vestre Viken helseforetak

STATUS: Koordinator ble ansatt august men valgte å slutte allerede i desember. FOU gruppe
er opprettet. Gruppen har i 2013 konsentrert seg om kartlegging av behov og muligheter for
fagsamarbeid.
MÅL 2013-2016

Kommunens helse- og omsorgstjeneste skal utvikles i takt med krav og forventninger i
samfunnet, og være en trygg og inkluderende arena for befolkningen
RESULTATMÅL 2013: Aktivitet for eldre videreføres med bl.a. den «kulturelle spaserstokken».

STATUS: Har fått innvilget tilskudd til den «kulturelle spaserstokken» i samarbeid med
frivillighetssentralen. Handlingsplan er utarbeidet, og et veldig populært tiltak er iverksatt.
MÅL 2013-2016

Gjennom prosjektet «Meningsfull fritid» videreutvikles støttekontakttjenesten i Hurum
kommune slik at barn og ungdom får en trygg og meningsfull fritid rettet mot samvær
og aktivitet i tråd med anbefalinger fra helsedirektoratet

Sikre faglig kvalitet og kompetanse i støttekontakttjenesten
RESULTATMÅL 2013: Støttekontakttjenesten skal gi rom for å realisere idealene om en aktiv og
meningsfylt tilværelse sammen med andre. Denne lovpålagte tjenesten kan organiseres innenfor 3
hovedløsninger: (1) Individuell støttekontakt; (2) Deltakelse i en aktivitetsgruppe; (3) Et individuelt
tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon
61
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune

STATUS: Aktiviteter og ulike gruppetiltak er iverksatt. Mange har behov for individuell
støttekontakt
RESULTATMÅL 2013: (1) Opplæring av støttekontakter/avlastere; (2) praktisk info; (3)
betydningen av en meningsfull fritid; (4) planlegging og gjennomføring; (5) Rekruttere nye
støttekontakter; (6) Utarbeide ulike gruppeaktiviteter/ aktivitetskalender; (7) Etablere Fjordgløtt som
flerbrukshus

STATUS: Veiledning og kurs er gjennomført. Pga. den økonomiske situasjonen er kurstiltak
nedprioritert. Mange nye støttekontakter er engasjert. Aktivitetskalenders for vår og høst er
utarbeidet med brukerne og gjennomført. Fjordgløtt blir brukt kontinuerlig til ulike
gruppeaktiviteter. Stort oppmøte. Populært tiltak
POLITISK FORESLÅTT OG VEDTATT
Tredje kulepunkt – punkt nr. 3: Midler fra vedtatte økte egenandeler for pleie og omsorg 2013, sak
71/12, tilføres Pleie, omsorg, rehabilitering/ habilitering. Estimert til ca. NOK 300 000,-. Budsjett
fremlagt av Rådmannen reduseres tilsvarende, slik at det totale budsjettet opprettholdes slik det er
fremlagt av Rådmannen. - Budsjettreduksjoner er foretatt som vedtatt.
4.5 BARN, UNGE, VOKSNE
MÅL 2013-2016

Fange opp barn og unge tidlig og sette inn målrettede tiltak
NB: Forklaring på forkortelser følger etter siste resultatmål og status.
RESULTATMÅL 2013: EPDS videreføres og TWEAK innarbeides i svangerskapskontrollen
62
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune

STATUS: Tilbud om avdekking av depresjon og rusvaner i svangerskap ble gitt tom 30.4.13.
Jordmorstilling ble ikke besatt etter 1.5.13 grunnet innsparinger. Vedtak fra Rådmann i august
2013 om å ansette ny jordmor. Tiltakene vil bli videreført når jordmor er ansatt. Fast
veiledning fra småbarnsteamet ved BUP er gjennomført.
RESULTATMÅL 2013: Oppfølging av sykefravær og fedme blant skoleelever

STATUS: Nye tiltak som en del av skolehelsetjenesteprogrammet er utsatt grunnet manglende
tilskudd fra Helsedirektoratet.
RESULTATMÅL 2013: PIS grupper gjennomføres på alle skoler.

STATUS: Skilsmissegrupper ble startet opp i 2012 med gode resultat. Dette er videreført i
2013.
RESULTATMÅL 2013: Psykolog- lavterskeltilbud med individ- og grupperettede tiltak. Psykologisk
førstehjelp implementeres på alle skoler -psykolog i samarbeid med kommunefysioterapeut.

STATUS: Helsedirektoratet ga tilskudd på kr. 250 000,- i 2013. Psykologisk førstehjelp
metode for mestring i hverdagen er gjennomført på to skoler i gruppe og som individrettet
tiltak på alle skolene.
RESULTATMÅL 2013: Vurdere programmet Kjærlighet & Grenser

STATUS: Det rusforebyggende programmet er ikke gjennomført grunnet manglende
ressurser. Krever samarbeid med skolesektoren. Programmet kan vise til resultater innen
forebygging av rus.
RESULTATMÅL 2013: Utdanne 2 ICDP veiledere og starte opp en gruppe med foreldreveiledning
for småbarnsforeldre.

STATUS: Det er gjennomført to foreldreveiledningsgrupper x 8 kurskvelder med til sammen
13 foreldre med totalt 17 barn i alderen 0-16 år vår 2013. Oppstart ny gruppe september 2013
med 9 foreldre med 11 barn. Det vil være regelmessig gjennomføring av ICDP gruppe 2x i
året, en om høsten og en om våren.
RESULTATMÅL 2013: ASQ og SATS gjennomføres ved bestemte helsestasjonskontroller.

STATUS: Tester som bidrar til å avdekke skjevutvikling tidlig. Samarbeid med PPT og
småbarnsteamet ved BUP om tiltak. Er gjennomført.
63
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: Konvertere til nytt Win-med helsestasjonsprogram og innføring av
Helsenett gir mer rasjonell drift.

STATUS: Win med er innført. Helsenett kommer innen januar 2014.
EPDS= kartlegging av depresjon og angst ved graviditet og barsel.
TWEA= kartlegging av alkoholbruk i svangerskap.
PIS= samtalegrupper for barn som bor i familier med skilsmisse og enslige foreldre.
ICDP= et helsefremmende og forebyggende foreldreveiledningsprogram.
ASQ og SATS kartlegger språk, motorisk og sosial utvikling.
MÅL 2013-2016

Overholde fristene i barnevernet

Vurdere en omorganisering av barneverntjenesten

Holde budsjettet (forutsetter realistiske rammer)
RESULTATMÅL 2013: Overholde fristene i barnevernet

STATUS: Alle frister er overholdt i 2013
RESULTATMÅL 2013: Omorganisering av tjenesten med økt fokus på forebyggende tiltak.

STATUS: Det er gjennomført en intern omorganisering med to team; et for spe- og småbarn,
og et ungdomsteam. Anbefalinger fra Oxford evalueringsrapport er fulgt.
RESULTATMÅL 2013: PMTO – Parent management training og TIBIR – tidlig innsats for barn i
risiko vurderes innført i hele kommunen.

STATUS: PMTO ( intensiv foreldreveiledning) tilskudd er innvilget og stillingene organisert
i Familiens hus. TIBIR forutsetter et samarbeid med aktuelle etater som barnehage, skole og
PPT. De to PMTO terapeutene har startet videreutdanningsprogrammet i august 2013 og har
startet med veiledning av foreldre.
MÅL 2013-2016
64
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune

Familiens hus videreutvikles
RESULTATMÅL 2013: Videreutvikle Familiens hus. Gjøre egen evaluering + delta i
landsomfattende evaluering gjennom RBUP.

STATUS: Familiens hus er godt i gang med Familieteam, Oppvekstteam og rusforebyggende
nettverk. Siden oppstart har ca 100 familier henvendt seg til familieteam og fått god hjelp. Det
er opprettet tverrfaglige oppvekstteam på hver skole, et felles oppvekstteam for alle
barnehagene, og et felles oppvekstteam for ungdom i alderen 16-23 år. Rusforebyggende
nettverk har ansvar for videreføring av BIR (Barn i rusfamilier/Borgestad), AV OG TIL og
oppsøkende arbeid blant ungdommer på ungdomsskolene. Grunnet innsparinger har imidlertid
ruskonsulenten redusert innsatsen.
RESULTATMÅL 2013: Få til ytterligere styrking gjennom omdisponeringer

STATUS: Har fått tilskudd fra BUFETAT til to 50 % stillinger –PMTO terapeut til Familiens
hus. Har omdisponert tiltaksmidler til spe- og småbarn styrking i familieteam.
Spebarnskonsulent starter opp 1.10.2013.
MÅL 2013-2016

Skaffe en oversikt over folkehelseprofilen i kommunen

Bedre folkehelsen i befolkningen

Felles Frisklivssentral Hurum og Røyken
RESULTATMÅL 2013: Videreutvikling av Frisklivssentralen., samt opprettelse av en felles
Frisklivssentral mellom Røyken og Hurum kommune.

STATUS: Prosessen med en felles Frisklivssentral har startet opp høsten 2012 og
prosjektleder er ansatt fra januar 2013. Det er opprettet en felles Frisklivssentral med felles
program. Det er utarbeidet et forslag til en gjensidig forpliktende avtale som inneholder felles
mål og tiltak i en felles Frisklivssentral.
Det er gjennomført ulike gruppeaktiviteter som BRA MAT kurs, røykeslutt kurs og KID-kurs
i depresjonsmestring i samarbeid med psykisk helsetjenesten.
Planlegging av oppfølging av fedme blant skolebarn er i gangsatt, men prosjektet er utsatt
grunnet manglende ressurser. Søknad om tilskudd til prosjektet ble avslått fra
Helsedirektoratet i august 2013.
65
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: Lage en oversikt over folkehelseprofilen i kommunen

STATUS: Kommuneoverlegen har et overordnet ansvar i samarbeid med BUV.
Kartleggingen skal være et grunnlag for arbeidet med den nye kommuneplanen. Det er
gjennomført og har vært politisk behandlet i mars 2013.
MÅL 2013-2016

Psykisk helsetjenester - Tjenestene i psykisk helsetjeneste har et gjennomgående
helsefremmende/mestringsperspektiv som skal bidra til tidlig identifisering og
oppfølging av virksomme tiltak for personer med angst og depresjon og personer med
alvorlige psykiske lidelser i kombinasjon med rusavhengighet.
RESULTATMÅL 2013: Styrking av tilbud om kurs i depresjonsmestring (KID).

STATUS: Dette er gjennomført i BUV og videreføres kontinuerlig. Oppstart av ny KID
gruppe er gjennomført.
RESULTATMÅL 2013: Etablering av «Rask psykisk helsehjelp» -RPH

STATUS: Er i gang. 5 ansatte får utdanning i kognitiv terapi og har startet opp behandling av
klienter. Målsetning med behandlingen er å få personer med lettere angst og depresjon raskere
tilbake i jobb. Ca 30 personer har pr sept. 2013 gjennomført behandling etter RPH.
RESULTATMÅL 2013: Etablering av oppsøkende rusteam.

STATUS: Det er innvilget kr 600 000 i tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet og det
oppsøkende rus/psykisk helseteamet startet opp 19.9.13. Deltakere i teamet er representanter
fra psykisk helsetjeneste, NAV, hjemmetjenesten, fastlege og prosjekt aktivitet/arbeid for
ungdom. Det er utarbeidet en prosjektbeskrivelse av tiltaket. Målsetningen er helhetlig
koordinert oppfølging og økt antall brukere med individuell plan.
RESULTATMÅL 2013: Gjennomføring av Brukerplan

STATUS: Er gjennomført i januar 2013. Finansiert med tilskudd fra Helsedirektoratet. Det
har vært et oppfølgingsseminar 26.4.13 og strategier, mål og tiltak er defineres nærmere i
rullert rusmiddelpolitisk plan.
RESULTATMÅL 2013: Heldøgns bo- og omsorgsbolig for 4-5 personer med alvorlige psykiske
lidelser i kombinasjon med rusavhengighet.
66
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune

STATUS: Tiltaket er foreløpig skjøvet ut i tid da det ikke er midler til bemanning av et slikt
tilbud. Hurum deltar i arbeidsgruppe i Drammensregionen for utarbeiding av felles
rammeavtale for innkjøp av heldøgns- bo- og omsorgsbolig.
RESULTATMÅL 2013: Kjøp av 2 private heldøgns omsorgsboliger.

STATUS: Det har vært nødvendig å kjøpe inn tre private omsorgsplasser.
MÅL 2013-2016

En koordinerende enhet for personer med sammensatte behov 0-100 år etableres ved
brukerkontoret

En systemkoordinator i 40 % har ansvar for ordningen med individuelle planer og
brukerkoordinatorer

Kommunen innfører webbasert ikt system for utarbeiding av individuelle planer
RESULTATMÅL 2013: Opprette koordinerende enhet for personer med sammensatte behov 0-100
år og en 40 % systemkoordinator

STATUS: Er utenfor BUV sitt ansvarsområde. Finansiering forutsetter omdisponering av
ressurser.
RESULTATMÅL 2013: Innkjøp av webbasert ikt system for utarbeiding av individuelle planer

STATUS: Programmet sikrer oppbevaring av data/personvern, sikrer kvalitet i arbeidet med
individuell plan. Notat til rådmann vedrørende webbasert IKT system for utarbeiding av
individuelle planer ble ikke prioritert i budsjettet for 2013.
RESULTATMÅL 2013: Opplæring og veiledning av brukerkoordinatorer.

STATUS: Bruk av kommunens egne opplæringsmidler.
MÅL 2013-2016

Felles fokus på metodeutvikling, kvalitet og kompetanseutvikling
RESULTATMÅL 2013: Fortløpende oppdatering av fagprosedyrer i Kvalitetslosen.
67
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune

STATUS: Er gjennomført.
RESULTATMÅL 2013: Videreutdanning for ansatte: barn og unges psykiske helse, familieterapi,
sped- og småbarn, kognitiv terapi, PMTO og rus.

STATUS: Er i gang. Finansieres gjennom tilskudd og budsjetterte kompetansemidler.
4.6 NAV
MÅL 2013-2016

I planperioden søkes det å redusere antall av økonomisk sosialhjelp samt redusere de
totale utgiftene
RESULTATMÅL 2013: Revidere de lokale retningslinjene for behandling av søknader om mottak av
økonomisk sosialhjelp.

STATUS: Retningslinjene er under løpende revidering, med økt bruk av standardsatser og
strengere krav til dokumentasjon. Det er i tillegg satt inn ekstra tiltak med hensyn til det
boligsosiale arbeidet, da økningen for støtte til bolig er økende. Vi utveksler informasjon med
andre NAV-kontor, både i og utenfor fylket, slik at vi tilstreber å ha lik praksis.
RESULTATMÅL 2013: Revidere dagens praksis om akutt utbetaling av økonomisk sosialhjelp ved
NAV Hurum. Målsetningen er at NAV Hurum kun i ekstreme situasjoner skal foreta akuttutbetalinger.

STATUS: Ny rutine implementert, hvor det kun er en dag i uken hvor søknader om
økonomisk sosialhjelp ledergodkjennes/sendes til utbetaling. Akuttsaker utover dette skal
veiledere først drøfte med leder. Det er innført maksimumssatser. Dette må kontinuerlig
vurderes opp mot økt risiko for vold- og trusselsituasjoner i publikumsmottaket.
RESULTATMÅL 2013: Innføre arbeidsplikt for samtlige mottakere av økonomisk sosialhjelp i
Hurum Kommune.

STATUS: Prosjektleder tilsatt. Det er etablert en base på Tofte (Skoledalen 3) hvor ungdom
skal ha et tilbud 5 dager i uken, etter modell av «Veksthuset» i NAV Kristiansand. I løpet av
høsten var 18 ungdommer innom tiltaket. 17 gikk ved årsskiftet på arbeidspraksis, og en hadde
fått fast 50%-jobb.
68
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: Minimum 2 brukere skal i 2013 skrives ut av Kvalifiseringsprogrammet til
arbeid.

STATUS: 2 brukere skrevet ut av Kvalifiseringsprogrammet i 2013 og er i jobb. For første
gang i historien når vi målet vi har satt oss.
RESULTATMÅL 2013: Etablere et rusteam i kommunen

STATUS: Tilskuddsmidler mottatt – administreres av virksomhet for barn, ungdom og
voksne. Ansettelse av prosjektleder fra november. Ruskonsulent og en boveileder deltar inn i
prosjektet fra NAV Hurum.
RESULTATMÅL 2013: Antall brukere av økonomisk sosialhjelp skal i gjennomsnitt maksimalt
være 100 i andre halvår 2013.

STATUS: Kraftig økende tendens i antall brukere i årets siste fire måneder. Antall brukere var
i gjennomsnitt 136 per måned i andre halvår 2013.
MÅL 2013-2016

Videreføre oppfølgingen i bolig gjennom miljøarbeidertjenesten for brukere med
sammensatte behov og manglende boevne, samt oppnå stabilitet i utsatte boområder og
redusere antallet utkastelser.

Videreføre rusarbeidet og redusere antall innleggelser i private rusinstitusjoner.

Videreutvikle den tverrfaglige kompetansen og tilnærmingen til brukerne med
dobbeltdiagnoser (rus/psykiatri).
RESULTATMÅL 2013: Etablere et boligkontor i kommunen i henhold til boligsosial handlingsplan,
hvor Husbankens virkemidler er samlet.

STATUS: Arbeidet kom godt i gang, men ble nedlagt i andre halvår. NAV er svært interessert
i å gjenoppta arbeidet.
MÅL 2013-2016

NAV Hurum skal yte god service tilpasset brukernes forutsetninger og behov for
tjenester samt ha fokus på rett ytelse/stønad til rett tid.

Sikre at søknader på økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester avgjøres i henhold
69
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
til lov- og forskriftskrav
RESULTATMÅL 2013: Gjennomføre brukerundersøkelse

STATUS: Svært gode resultater i årets brukerundersøkelse. Resultatene bedret seg på 37 av
38 punkter.
RESULTATMÅL 2013: Tilsette en sosionom i ledig hjemmel, som kvalitetssikrer samtlige vedtak
om økonomisk sosialhjelp.

STATUS: Tilsetting utført.
RESULTATMÅL 2013: Iverksette «Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging i NAV»

STATUS: Kontinuerlig prosess. Oppfriskningskurs gjennomført av kompetanseveileder NAV
Buskerud både i 2. og 3. tertial.
RESULTATMÅL 2013: Intensivere opplæringen på saksbehandling etter Lov om sosiale tjenester i
NAV.

STATUS: 11 ansatte har vært på 2-dagerskurs i regi av Fylkesmannen
MÅL 2013 – 2016

NAV Hurum skal ha fokus på et inkluderende arbeidsmiljø, trivsel og høy faglig
kompetanse
RESULTATMÅL 2013: Gjennomføre HMS-dag for alle ansatte

STATUS: Viktig tema under samlingen på Leangkollen 3. og 4 desember 2013.
RESULTATMÅL 2013: Sykefraværet skal ikke overstige 6 %

STATUS: Særdeles lavt sykefravær i enheten, pt. 3 %.
RESULTATMÅL 2013: Gjennomføre medarbeider- og utviklingssamtaler

STATUS: Medarbeidersamtaler avholdt for samtlige ansatte i november og desember.
70
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: Utrede kompetansebeholdning

STATUS: Utført i NAV sitt elektroniske kompetansestyringssystem; kompetanse@nav
RESULTATMÅL 2013: Gjennomføre medarbeider-undersøkelse (HKI)

STATUS: I regi av NAV sentralt
MÅL 2013 – 2016

Gi økonomisk rådgivning til innbyggere i Hurum som har betalings- eller
gjeldsproblemer. Gi hjelp til å sette opp et realistisk budsjett, forhandle med kreditorer
og eventuelt inngå en gjeldsordningsavtale eller avtale om frivillig forvaltningsordning
av økonomien til familien.

Hjelpe økonomisk vanskeligstilte med å skaffe seg bolig, utbedre boligen de bor i eller
hjelp til å beholde boligen gjennom Startlån-ordningen i Husbanken
RESULTATMÅL 2013: Øke dagens låneopptak/ramme til Startlån gjennom Husbanken til
15.000.000,
STATUS: Utført, 10 millioner i ramme i 2013. Tilsagn gitt innenfor rammen.
MÅL 2013-2016

Hovedmål: Økt selvforsørging og selvstendighet blant familier som deltar i prosjektet

Resultatmål:
o
Økt kompetanse til å forebygge og redusere barnefattigdom i Hurum
o
Flere foreldre og ungdommer fullfører utdanning og får relevant arbeid
o
Kommunens ansatte har mer kunnskap om fattigdom og hvordan denne kan
forebygges og bekjempes
o
Styrket samhandlingskompetanse og samhandling mellom etatene knyttet til
barnefattigdomsbekjempelse
o
Ferdig utarbeidet fattigdomsplan med bakgrunn i empirisk og forskningsbasert
kunnskap
71
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: 20 familier knyttes til prosjektet

STATUS: I 2. tertial ble det etablert kontakt med 15 familier og mye tid ble brukt på grundig
kartlegging. Prosjektleder sluttet i sin stilling 30.06.2013, og stillingen er ble ikke besatt før
etter nyttår. Prosjektet skal også evalueres før det igangsettes på nytt.
RESULTATMÅL 2013: Leksehjelp etableres på Tofte og Sætre

STATUS: Planene er utsatt da kartleggingsfasen har tatt mye lengre tid enn forventet.
RESULTATMÅL 2013: Prosjektet knytter til seg en masterstudent som skal evaluere prosessene som
skjer underveis

STATUS: Planene er utsatt da kartleggingsfasen har tatt mye lengre tid enn forventet.
RESULTATMÅL 2013: Redusere frafall i grunn- og videregående opplæring

STATUS: Arbeidet startet ved kommunens deltakelse i tverrfaglig referansegruppe ved
Røyken Videregående skole. Deltakelsen vil også innebefatter også prosjektet «Arbeid først»
POLITISK FORESLÅTT OG VEDTATT
Tredje kulepunkt – punkt nr. 1: Budsjettet for NAV reduseres med NOK 500 000,-.
-Budsjettreduksjon er innarbeidet.
4.7 HURUM DRIFT inkl. VA
MÅL 2013-2016



Øke kvaliteten på våre tjenester og gjøre de mer tilgjengelig.
Forbedre servicen til våre brukere i alle ledd
Bidra til at de interkommunale omstillingsprosessene blir ivaretatt på en best mulig
måte.
RESULTATMÅL 2013: Fullføre utredningsarbeidet vedr framtidig organisering av brannvesenet
STATUS: Arbeidet er gjennomført i tråd med formannskapets vedtak 5.2.2013: «Formannskapet gir
Rådmannen fullmakt til å starte forhandlinger om eierskapsavtalen med Drammensregionens
72
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
rannvesen IKS, fortrinnsvis for både Røyken brann og redning og Hurum brannvesen, men alternativt
for Hurum brannvesen alene.»
Innleid konsulent har utarbeidet 2 notater: Vurdering av faktiske forskjeller i tilleggsytelser for
brannvesenet i Hurum kontra tilsvarende i DRBV og Vurdering av hvilket nivå branntjenestene i
Hurum skal ha som grunnlag for forhandlingen med DRBV.
Kommunestyret fattet slikt vedtak i møte 24.9.2013, sak 48/13: (1) Kommunestyret vedtar at det ikke
forhandles videre med DRBV (2) Brannberedskapen videreføres som i dagens situasjon (3) Det
bestilles en ny rapport som skal beskrive utfordringene ved videre drift og belyse fordeler og ulemper.
Som oppfølging av vedtaket utarbeides det ROS-analyse for brannvesenet. Denne skal danne grunnlag
for ny rapport. ROS-analysen ferdigstilles våren 2014.
RESULTATMÅL 2013: Fullføre utredningsarbeidet mellom Hurum, Røyken og Lier kommuner
innen VA og Vei.
STATUS: Sak Kommunalteknisk samarbeid mellom Lier, Røyken og Hurum – etablering av selskap
ble behandlet i kommunestyret 24.9.2013 som sak 47/13. Arbeidet er videreført i tråd med
kommunestyrets vedtak.
RESULTATMÅL 2013: Høyt fokus på trafikksikkerhetsarbeid

STATUS: Gjeldende trafikksikkerhetsplan er fra 2006 og prioriterte tiltak i planene er
gjennomført. Trafikksikkerhetsplanen er under revisjon og i påvente av ny plan ble det ikke
søkt om trafikksikkerhetsmidler i 2013. Det er gjennomført fortløpende tiltak etter behov.
RESULTATMÅL 2013: Samarbeidsavtaler GVD. Nytt lednings kartverk med hydraulisk modell for
lekkasjeovervåking. Informasjons utvikling m.m.

STATUS: Overvåkning av ledningsnettet har høyeste prioritet og gjøres kontinuerlig, dette
for å oppdage lekkasjer og sikre vannkvaliteten.
RESULTATMÅL 2013: Oppfylle statlige miljøkrav – kloakk.

STATUS: Driften / renseeffekten i renseanleggene er forbedret. Ved at vi får mindre
fremmedvann inn vil energikostnadene reduseres.
RESULTATMÅL 2013: Overvåkningssystem for vannforsyning med ledningsnett.

STATUS: Overvåkingen foregår kontinuerlig for å få bedre oversikt over lekkasjer på nettet.
73
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: «Gata gjennom Tofte»

STATUS: Det er noen uklarheter ifb prosjektet og kostnadene knyttet til dette.
Kommunestyret behandlet sak 10.12.2013 og fattet slikt vedtak: Kommunestyret vedtar at det
brukes inntil kr 300.000,- til grunnboring i forbindelse med prosjektering av gata gjennom
Tofte. Beløpet dekkes med midler avsatt i budsjett 2013. Trykktesting av vannledning utgår.
Etter dette legges det fram sak til kommunestyret for endelig vedtak i prosjektet Gata gjennom
Tofte.
Framdriften i prosjektet er pr dato ikke avklart.
RESULTATMÅL 2013: Utbygging av vann og avløp til Rødtangen

STATUS: I forbindelse med at SPA og Rødtangen vannverk har store problemer med sine
private vannforsyningsanlegg skal det legges (sjøkabel) fra Verket til SPA og videre til
Rødtangen brygge. Avløpsledningen vil bli lagt i en kortere strekning der det skal graves for
vannledningen. Planlagt oppstart var høsten 2013, men på grunn av uavklarte forhold ifb
trassevalg er oppstart utsatt til mars/april 2014. Etablering av renseanlegg er planlagt 2015 –
2016.
4.8 KOMPETANSESENTERET
MÅL 2013-2016

Oppfylle kommunens vedtak om bosetting av flyktninger
RESULTATMÅL 2013: Bosette 20 flyktninger pr. år

STATUS: Bosatt 20 flyktninger i 2013
MÅL 2013-2016

Innvandrere og flyktninger får opplæring og kvalifisering i henhold til statlige
lover/forskrifter/planer. Flest mulig, min. 60 % av de som avslutter
introduksjonsprogram går over til arbeid eller utdanning.
RESULTATMÅL 2013: Alle innvandrere i Hurum som ønsker det skal få tilbud om opplæring.

STATUS: Brev sendt til alle i NIR. Annonsering i lokalavis og på kommunens nettsider utført
74
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: Norskopplæring til minoritetsspråklige elever i grunnskolen

STATUS: I budsjettet lå kun timer frem til sommeren 2013. Søkte om bruk av fondsmidler
for høsten 2013. Det avsettes hvert år midler fra integreringstilskuddet på fond nr. 25650116.
Mottaksklasser videreført høsten 2013 på Tofte barneskole, Hurum- og Grytnes
ungdomsskoler
RESULTATMÅL 2013: Alle som ønsker får tilbud om norskprøver

STATUS: Gjennomført i samarbeid med Lier kommune. Våre lærere var sensorer for Liers
deltakere og omvendt
RESULTATMÅL 2013: Alle flyktninger får tilbud om introduksjonsprogram.

STATUS: Normal varighet 2 år. Vi hadde ca. 35 flyktninger i introduksjonsprogram i 2013.
Nye kom til og andre avsluttet.
RESULTATMÅL 2013: Sterkt fokus på arbeid for deltakerne. Obligatorisk opplæring for flyktninger

STATUS: Arbeidet for å få en ny samarbeidsavtale med NAV men ny samarbeidsavtale er
ikke ferdigstilt.
RESULTATMÅL 2013: Alle deltakere skal ut i virksomheter/bedrifter i språkpraksis

STATUS: Samarbeid med kommunale og private virksomheter, full måloppnåelse. Vi hadde
ved årsskiftet 15 flyktninger i språkpraksis.
RESULTATMÅL 2013: Grunnskoleopplæring tilbys etter søknad.

STATUS: 6 elever fullførte og avla grunnskoleeksamen våren 2013. Vi hadde 12 elever på
grunnskole for voksne ved årsskiftet.
MÅL 2013-2016

Ha en arbeidsplass som ansatte gleder seg å gå til hver dag og som gir utfordringer de er
i stand til å beherske og som gir bedre tjenester til brukerne.

Arbeide for å få egnede lokaler
75
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: Økt kompetanse innenfor fagfeltet.

STATUS: Tre ansatte avla eksamen etter gjennomført utdanning innenfor våre prioriterte
områder
RESULTATMÅL 2013: Faglig- sosialt seminar

STATUS: Ble ikke gjennomført/prioritert på grunn av stram økonomi
RESULTATMÅL 2013: Helsefremmende tiltak. IA arbeid

STATUS: Ansatte har mulighet til å delta i aktiviteter med tanke på redusert sykefravær, økt
trivsel. LMU arbeider med saken.
RESULTATMÅL 2013: Delta i kompetansehevende kurs i regi av Vox, IMDi og Fylkesmannen

STATUS: Deltatt på aktuelle kurs for leder, voksenopplæring og flyktningetjeneste. Kursene
ble dekket av arrangørene eller fagforbundet.
RESULTATMÅL 2013: Medarbeidersamtaler gjennomføres

STATUS: Ikke gjennomført/prioritert på grunn av lite tid til ledelse
MÅL 2013-2016

Økt kompetanse i kommunen knyttet til innvandring. Synliggjøre ressursene i
innvandrerbefolkningen
RESULTATMÅL 2013: Temamøter

STATUS: Temamøter for akt. grupper ansatte i kommunen ikke prioritert
RESULTATMÅL 2013: Besøk alle samarbeidsparter

STATUS: Gi informasjon og avklare ansvar under arbeid, besøk ikke prioritert
RESULTATMÅL 2013: Møter med Hurum Næringsråd
76
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune

STATUS: Planlegge og utvikle tiltak rettet mot lokalt næringsliv. Dette er ikke prioritert.
MÅL 2013-2016

Minoritetsspråklige skal bli selvstendige, selvhjulpne mennesker, inkludert i
lokalsamfunnet.

Flyktninger skal få egnede boliger.
RESULTATMÅL 2013: Delta i arbeidet med å gjennomføre boligsosial handlingsplan.

STATUS: Deltok i arbeidsgruppe for å følge opp boligsosial handlingsplan. Det gav ingen
endring for oss. Vi har fortsatt hele forvaltningen av ca. 35 leieforhold. I tillegg har vi 7
leieforhold gjennom Hurum Eiendomsselskap.
RESULTATMÅL 2013: Arbeide for å få både barn og voksne til å delta i fritidsaktiviteter

STATUS: Samarbeidet godt med Røde kors, Idrettslag og kultur.
RESULTATMÅL 2013: Flyktningguider

STATUS: Samarbeidet med Frivillighetssentralen og Røde kors. Røde Kors gjør et stort
frivillig arbeid .
4.9 PLAN OG BYGG
MÅL 2013-2016

Ha helhetlige og koordinerte planer som gir entydige styringssignaler

Skape trivsel og mangfold ved å involvere i beslutningsprosesser

Tilrettelegge for gode lokalsamfunn og en god kommune å leve I

Ha en tilfredsstillende plan- og byggesaksbehandling
RESULTATMÅL 2013: Kommuneplanen rulleres

STATUS: Rullering av kommuneplanen er igangsatt. Det er avsatt midler til
gjennomføringen. Planprogrammet er vedtatt vår 2013.
77
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: Trafikksikkerhetsplan

STATUS: Planen er lagt ut på høring.
RESULTATMÅL 2013: Reguleringsplan nytt Oslofjordtunnel

STATUS: Skal nå opp til 1. gangs behandling.
RESULTATMÅL 2013: Reguleringsplan Rødtangen

STATUS: Det arbeides nå med planforslaget. Planen er forventet 1. gangsbehandlet
sommeren 2014.
RESULTATMÅL 2013: Følge opp ulovligheter i strandsonen

STATUS: Kommunen er befart og kartlagt. Det pågår nå rapportskriving. Oppstartede saker
er overført saksbehandlere.
RESULTATMÅL 2013: Områdeplan Engene/Kongsdelene

STATUS: Vil gå parallelt med kommuneplanen. Arbeidet med områdeplanen pågår.
RESULTATMÅL 2013: Sikre deltakelse og medbestemmelse

STATUS: Arbeidsgrupper og plangrupper med representanter fra nærmiljø og andre aktuelle
grupper
RESULTATMÅL 2013: Regulering Sandtaket i Verket

STATUS: Planen er sendt på høring.
MÅL 2013-2016

Tjenestene skal være lett tilgjengelige og ha god kvalitet.

Saksbehandlingstiden skal reduseres.
78
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune

Tjenestene skal tilpasses nye forskrifter og lovverk.

Skape et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø, med stor grad av åpenhet og godt fellesskap
RESULTATMÅL 2013: Det utarbeides nytt kvalitetssystem for utarbeiding av reguleringsplaner og
byggesaksbehandling.

STATUS: Arbeidet er satt på vent pga mye sykemeldinger og at arbeidskapasiteten da
prioroteres på behandling av plansaker. Enkelte deler av eksisterende system vil bli rettet.
RESULTATMÅL 2013: Byggesaksarkivet skannes.

STATUS: Skanning pågår og deler av arkivet er levert til fjernarkiv.
RESULTATMÅL 2013: Lett tilgjengelige tjenester og informasjon på internett.

STATUS: Viktig med nært samarbeid med informasjonsenheten. Noe arbeid er satt på vent i
forhold til nytt web system.
RESULTATMÅL 2013: Produksjonsmål

STATUS: Det er nå innført rammer for forventede produksjonsmål.
4.10 KULTUR OG IDRETT
MÅL 2013-2016

Et rikt kulturliv og gode lokaliteter
RESULTATMÅL 2013: Tilskuddsordninger videreføres, men det vurderes hvorvidt noen ordninger
skal fjernes

STATUS: Tilskuddsbudsjettet ble også i 2013 redusert. Som oppfølging av de politiske
føringene ble tilskudd til barn og unge, idrett, friluftsliv og integrering av flyktninger er
opprettholdt, mens nærmiljømidlene ble redusert. Stimuleringsmidler/tilskudd til voksne,
tilskudd til anlegg og aktivitetstilskudd, samt kulturpris, gaver til lag og foreninger ifb jubileer
og medvirkning i større arrangementer er fjernet. Tilskuddene ca kr 745 000, er utbetalt i tråd
79
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
med vedtak, retningslinjer for kulturtilskudd, nærmiljøtilskudd og budsjett: Allmenn kultur
261 000,-, Barn og unge 145 000,-, idrett og friluftsliv 285 000,- og nærmiljøtilskudd 54 000,-
RESULTATMÅL 2013: S3 Ungdommens kulturhus

STATUS: Som del av innsparingene for 2013 har stillingen som koordinator for huset stått
ubesatt. Kulturkontoret har ivaretatt utleie. Tofte fritidsklubb, Kulturskolen, NAV og BUV har
hatt aktiviteter i huset. Kulturskolerektor har vært kontaktperson. Det har ikke vært tilmeldt
behov for møter i brukerrådet. Det er foretatt noe utbedringsarbeider vedr lydforholdene.
Situasjonen er noe bedret, men fortsatt er det problemer med sambruk pga støy mellom
undervisningsrom og etasjene i mellom.
RESULTATMÅL 2013: Fritidstilbud for ungdom fra ungdomsskolealder til 18 år.

STATUS: Tofte fritidsklubb har videreført sin drift som medlemsklubb med ordinære
klubbaktiviteter tirsdager og fredager i S3. Gjennom året har det vært konsert i samarbeid med
Folkestad rockeverksted og kulturskolen med gode tilbakemeldinger fra ungdommen.
Siden bygget har mange små rom, i 2 etasjer, oppleves bemanningen liten, særlig på godt
besøkte kvelder. Det er sårbart med bare 2 klubbarbeidere for eksempel ved sykdom. Det
jobbes med å skaffe flere vikarer på liste i tillegg til frivillige som ønsker å stille opp.
Ung i Hurum/Sætre fritidsklubb – er videreført med kombinasjon av klubbkvelder og
kurs/turer. Klubbkveldene i aktivitetslokalene bemannes med foreldre i tillegg til 1 ansatt. Det
har vist seg vanskelig å finne en form og et tilbud på klubbkveldene som trekker nok ungdom
selv om planene er lagt i samarbeid med elevrådet. Det har også vist seg vanskelig å finne
gode rutiner for frivillig vakter.
Det er etablert en ungdomsressursgruppe bestående av elever fra ungdomsskolene. Vi har håp
om at denne gruppa kan gi oss innspill og hjelp til å forankre tilbud.
Ungdommens kulturmønstring, er Norges største kulturarrangement der ungdom i alderen 1020 år får anledning til å vise fram sine talenter. Det nye rådhuset ble for første gang brukt til
dette arrangementet og fungerte godt med innleid lys og lydfolk. I 2013 ble følgende
ungdommer plukket ut til å representere Hurum på fylkesmønstringen: Simen Øyen, Nina
Lisa Nordskag, P-P-L’N’ The Gangbang , Emilie Dalen Mathisen, Lars Erik Mørk, Martin
Tewey Halvorsen og Siri Wirkola, Sinister Unicorn og Andrea Johnsen.
RESULTATMÅL 2013: Utbygging av Bjerkelunden

STATUS: Det er nedsatt ei tverrfaglig arbeidsgruppe som har forslag til tiltak i Bjerkelunden.
Styringsgruppa for stedsutvikling Tofte har satt av kr 50 000 til utvikling av området. Det er
vedtatt å rive eksisterende scene og amfi, dette er det satt av midler til i 2014. Dersom
Bjerkelunden utstyres med de installasjoner og apparater ungdommen har ytret ønske om, kan
området gi gode muligheter for varierte aktiviteter. Ved å anlegge en park, utbedre stier over
80
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
området samt sørge for god belysning vil Bjerkelunden kunne fungere som en god og trygg
møteplass i nærmiljøet.
RESULTATMÅL 2013: Kulturskolens tilbud videreføres

STATUS: Elevtallet i 2013 har ligget på mellom 100 – 170 elevplasser. Det undervises i 11
fag (band, male/tegne, gitar, slagverk, sang, fiolin, klarinett, saksofon, piano og dans og
messinginstrumenter). I tillegg har vi hatt kortkurs i gitar, afrikanske trommer, sang og dans.
Kulturskolen ønsker å være et ressurssenter i kommunen og har vært aktive med opptredener
på mange ulike arenaer både alene og i samarbeid med andre. Kulturskolens elever er gode
ambassadører for kommunen og har på forespørsel opptrådt på eksterne arrangementer
Kulturskolens 15-årsjubileum ble markert med flott forestilling i rådhuset.
Drømmestipend 2013, kr 10 000,-, ble tildelt en av kulturskolens pianoelever, Anna Maria
Volent.
Vi har samlet mest mulig undervisning til tirsdag på Tofte og avsatt pause/fellestid for
lærerne. Dette er svært positivt i forhold til samarbeid, kontinuitet i arbeidet, arbeidsmiljø,
fellesskap og planlegging av framtidige prosjekter.
Vi har lange ventelister særlig på piano og gitar, en del også i fagene slagverk og sang.
Vi jobber for å få opp deltagelsen i dans. Der var vi uheldig med mangel på lærer og deretter
mye sykdom. Nå er elevtallet på dans på vei opp. Deltagelse på male/tegnekurs har også vært
lav, men nå har vi snart fulle kurs også der.
RESULTATMÅL 2013: Den kulturelle spaserstokken videreføres

STATUS: Hurum kommune fikk etter søknad kr 95 000 i statstilskudd til Den kulturelle
spaserstokken i 2013. Det er gjennomført 40 arrangementer, med ca 654 deltakere/besøkende,
fordelt på varierte konserter, kinoforestillinger og litteraturkvelder/forfatterlunsjer gjennom
året. Nytt av året var felles opplevelse av utstillingen «Kunst rett vest». Vi får positive
tilbakemeldinger på tilbudet. En viktig suksessfaktor er de frivilliges hjelp med tilrettelegging
og praktisk gjennomføring .
Planlegging og gjennomføring er gjort i samarbeid mellom kulturkontor, bibliotek,
demensomsorgen, helsetunene, hjemmetjenestene og frivilligsentralen.
RESULTATMÅL 2013: Utviklings-/samarbeids-prosjekt i kulturskolen videreføres i 2013

STATUS: Trodasa – et samarbeidsprosjekt mellom kulturskole og skole/SFO som ble delvis
finansiert med statlige tilskudd, kr 100 000 i 2011/12 og 175 000 x2 i 2012/13, ble som
planlagt avsluttet våren 2013. Gjennom dette prosjektet var det langt flere som fikk tilbud enn
det vi klarer innenfor kulturskolens ordinære ramme. Tilbudet ble ikke videreført som
81
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
ordinært tilbud pga manglende budsjettrammer. Kortkurs - Det har i mange år vært lange
ventelister og ønske om flere fag i kulturskolen. For å kompensere litt på dette gir vi tilbud om
kortkurs i noen fag. Høsten -13 ble det arrangert et gitarkurs på Sætre med elever fra Sætre,
Tofte, Holmsbu og Klokkarstua. Det er en forutsetning at kursene er selvfinansierende
gjennom deltakeravgifter.
RESULTATMÅL 2013: Videreføre arbeidet med skilting og skjøtsel av kulturminner.

STATUS: Informasjonsskilt for skipsvrak i Orekilen er gjennomført i samarbeid med Norsk
maritimt museum og Buskerud fylkeskommune. Det er utarbeidet plan for skilting og skjøtsel
av kulturminner i Buskerud 2012-2022. Prioritert handlingsplan følges opp etter hvert som
ressursene tillater det. I tillegg videreføres prosjektet Verdiskaping i kulturmiljøet HolmsbuRødtangen.
RESULTATMÅL 2013: Brosjyremateriell og skilting

STATUS: Det er gjort mye arbeid på skilting av rekreative ruter og GATEWAY. I tillegg er
det etablert et prosjekt for utvikling av kyststien Hurum rundt. Det jobbes fortsatt med
utforming av informasjonsskilt til tettstedene. På grunn av redusert bemanning er det ikke rom
for å jobbe med infobrosjyre om kulturminner på Storsand som tenkt.
RESULTATMÅL 2013: Frivillighet

STATUS: 2013 har vært et innholdsrikt år med fokus på å samarbeide og skape
samarbeidsarenaer for frivillighetsarbeidet. Dette har fungert bra. Det er startet en ny aktivitet
på Filtvet helsetun, Mandagskafeen.
I samarbeid med NAV er det forsøkt å etablere leksehjelp på Tofte for ungsomskoleelever.
Dette lyktes ikke. I samarbeid med Drammen og Oppland turist forening og Frisklivsentralen
forsøkes det å opprette turgrupper på Hurum ledet av frivillige turledere.
De ulike aktivitetene i regi av Hurum nærmiljø- og frivilligsentral har gått sin gang. De
frivillige har gjort en bra innsats og viser stor glede over å kunne ha disse aktivitetene.
Frivilligsentralen har vært aktiv med markedsføring av både frivilligsentralen og de ulike
aktivitetene ved bruk av brosjyrer og plakater som henges opp rundt omkring på Hurum. I
arbeidet med å rekruttere yngre frivillige må vi ta i bruk sosiale medier. I 2013 har Hurum
nærmiljø- og frivilligsentral fått 7 nye frivillige.
Hurum nærmiljø- og frivilligsentral har fulgt opp nærmiljøforaene ved rullering av
kommuneplanen og organisert folkemøter i forbindelse med dette. Det ble avholdt allmøter
på alle 6 tettstedene og to dialogmøter iløpet av 2013.
Hurum nærmiljø- og frivilligsentral forsøkte å reetablere Tofte Nærmiljøforum i februar på
allmøte. Dette lyktes ikke og vi har i stedet samarbeidet med Tofte vel.
Arbeidet med utvikling av en kommunikasjonsstrategi for nærmiljøforaene er igangsatt og
fortsetter i 2014.
Vi kan konkludere med at det har vært et aktivt og vellykket år.
82
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: Hurum folkebibliotek

STATUS: Åpningstidene i biblioteket ble opprettholdt i 2013. Tallene for besøk og
henvendelser i folkebiblioteket går opp. Utlånsaktiviteten i sommermånedene er fremdeles en
stor suksess blant hyttefolket og andre interesserte.
Det totale utlånet ved Hurum folkebibliotek går likevel ned fra 17421 i 2012 til 15430 i 2013.
Dette er en nedgang på 11,5 %.
Bokutlån for barn er kraftig redusert med 24 %. Nedgangen i voksenlitteratur er 3 %.
Det totale utlån av video/lydbøker/språkkurs går også ned med 14 %. Her er det utlånet av
DVD som går kraftigst ned. Utlånet av lydbøker for voksne går faktisk litt opp.
Den store nedgangen i utlån av litteratur for barn, - og spesielt i forhold til ungdom er
alarmerende og må bli et fokusområde framover.
RESULTATMÅL 2013: Kinoen videreføres

STATUS: I samarbeid med Bygdekinoen og Tofte vel vises det film hver 2. uke i perioden
september – juni. Tofte vel gjør fortsatt en flott jobb, som er helt avgjørende for at filmene kan
vises. I 2013 var det 909 besøkende fordelt på 37 forestillinger, 15 barneforestillinger, 14
ungdoms-/voksenforestillinger og 8 forestillinger i den kulturelle spaserstokken. Det var et
underskudd på kr 3 863,-. Arbeidet med å kjøpe nytt kinoteknisk utstyr er pågående fortsatt.
Etter 2 anbudsrunder har vi fortsatt ikke grunnlag for kjøp. Arbeidet fortsetter våren 2014.
RESULTATMÅL 2013: Planlegging av anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet

STATUS: Temaplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet legges ut til offentlig ettersyn i
mars 2014. Endelig behandling samordnes med kommuneplan. Utvikling og nybygging av
anlegg til idrett og fysisk aktivitet, friluftsliv, nærmiljøanlegg, folkehelse, tilgjengelighet i
marka mm er fokusområder.
RESULTATMÅL 2013: Kulturminner- og kulturmiljøer synliggjøres og ivaretas

STATUS: Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer revideres og liste over
verneverdige bygg oppdateres. Arbeidet gjøres i samarbeid med fylkeskommunen. Avklaring
av kulturmiljøer samordnes med kommuneplanarbeidet.
Det var ikke ressurser til å gjennomføre den årlige kulturminnedagen i år.
RESULTATMÅL 2013: Kulturarrangementer i ny kommunestyresal

STATUS: I løpet av det første driftsåret er det gjennomført flere ulike kulturarrangementer i
rådhuset. Mange aktører, ulike genre og mye publikum har synliggjort at Storsalen er meget
godt egnet til både konserter, dans, teater og foredrag. Salen har god akustikk. Det mangler
imidlertid utstyr for å gjennomføre ordinære arrangementer hvor det er behov for lyd og lys.
83
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Dette medfører at vi må leie utstyr og bemanning hver gang. Blendingen i Storsalen er heller
ikke på plass, noe som gjør at rammene for bla. forestillinger er for dårlige.
MÅL 2013-2016

Tjenestene skal være lett tilgjengelige og ha god kvalitet
RESULTATMÅL 2013: Kvalitetslosen er tilgjengelig og oppdatert

STATUS: Losen oppdateres fortløpende og er ajour pr dato. Ansatte har fått opplæring i
bruken.
RESULTATMÅL 2013: Gjennomføre dialogmøter med brukere

STATUS: Det er gjennomført dialogmøter med Nærmiljøforaene og Hurum kirkelige
fellesråd som planlagt. Kommunens samarbeidsavtale med Hurum idrettsråd er fulgt opp. Det
ble forsøkt å etablere et forum tilsvarende idrettsrådet, for kunst, musikk og scene, men det var
ikke nok interesse blant foreningene til dette. Vår dialog innen dette området blir derfor med
den enkelte forening i tillegg til nærmiljøforaene
RESULTATMÅL 2013: Innlegging i tjenestekatalog ferdigstilles

STATUS: Kultur og idrett har ansvar for oppfølging av den delen av tjenestekatalogen
(hjemmesiden) som gjelder kultur og idretts ansvarsområder.
Dette er på plass og oppdateres/videreutvikles etter behov.
RESULTATMÅL 2013: Web-baserte tjenester

STATUS: Skal utredes av informasjonsenheten, men er ikke på plass ennå.

Skape et godt faglig og sosialt arbeidsmiljø, med stor grad av åpenhet og godt fellesskap
RESULTATMÅL 2013: Fellesskapet styrkes gjennom sosialt og faglig seminar

STATUS: Den faglige samlingen som var planlagt på våren ble dessverre ikke noe av.
Virksomheten ble imidlertid invitert til Munchutstillingen i Nasjonalgalleriet. Manglende
kompetansehevende tiltak ble kompensert med siste utgave av Årbok for Hurum kommune.
Det er vanskelig å samle alle kulturansatte derfor er det av stor betydning at kulturkontoret,
kulturskolelærerne, klubbarbeiderne og bibliotekansatte har faste møtepunkter for dialog og
planlegging.
84
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
RESULTATMÅL 2013: Sikre nødvendig fagkompetanse

STATUS: Behovet for kompetanse på arbeidsverktøy følges opp fortløpende internt.
Deltakelse på ekstern kompetanseheving er det i svært liten grad rom for.
RESULTATMÅL 2013: Tydeliggjøre ansattes medbestemmelse og ansvar

STATUS: Det er gjennomført noen medarbeidersamtaler, men ikke for alle. Ved utarbeidelse
av virksomhetsplanen for 2013 ble oppgavefordeling og ansvar gjennomgått Det
gjennomføres LMU-møter etter behov. D et har vært vanskelig å formidle og få aksept for
endringene som er gjort pga reduserte rammer.
POLITISK FORESLÅTT OG VEDTATT
Tredje kulepunkt – punkt nr. 2:
Budsjett for Kultur og idrett reduseres med NOK 250 000,-.
-Gjennomført. Budsjettet er justert iht ny ramme
Fjerde kulepunkt:
Investeringsmidler avsatt til digital kinomaskin på Tofte samfunnshus opprettholdes,
men investeringen skal ikke gjennomføres før det er fremlagt dokumentasjon som viser
besøkstall for kinoen basert på aktivitet i 2012 for Formannskapet.
- Regnskapstall og besøkstall lå i saken til formannskapet. Arbeidet med å kjøpe nytt kinoteknisk utstyr
er pågående fortsatt. Etter 2 anbudsrunder har vi fortsatt ikke grunnlag for kjøp. Arbeidet fortsetter
våren 2014.
Basert på dette vil Formannskapet godkjenne den endelige investeringen.
I investeringsplanen er det avsatt kr 200 000,- til flygel administrasjonsbygg.
Kommunestyret anmoder om at det sendes søknad til næringslivet i Hurum om sponsormidler til
finansiering av flygel i det nye administrasjonsbygget. Dersom det
lykkes å få sponsormidler, brukes avsatte midler til planlagt fornyelse av maskinpark Hurum
Turistforening.
- Flygelet er innkjøpt og finansiert med gave fra Hurum kraft på kr 100 000 og kr 100 000 i
kommunale midler. Kr 100 000 settes av til planlagt fornyelse av maskinpark Hurum Turistforening.
85
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
5 KOSTRA-TALL 2013
5.1 Om KOSTRA-statistikken
Kostra er forkortelse for KOmmune STat RApportering. Det er et omfattende system, der kommuner
og fylkeskommuner rapporterer ulike data inn i et sentralregister. Hensikten er å lage en altomfattende
database for sammenlignbare oppgaver over tjenester og utgifter i kommunesektoren.
I KOSTRA blir det gjort en gruppering av kommunene. Denne grupperingen er laget til bruk i
KOSTRA-sammenheng, for å gjøre det mulig å sammenligne seg med ”like” kommuner. Foruten
inntekts- og utgiftsnivå, bestemmes plasseringen i kommunegrupper av folkemengden i kommunen.
Hurum kommune ligger i kommunegruppe 7 og sammenlignes bla. med disse kommunene: Råde,
Nesodden, Enebakk, Nannestad, Elverum, Lunner, Øvre Eiker, Svelvik og Mandal. Kjennetegnet ved
kommunegruppe 7 er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie
disponible inntekter.
Formålet med publiseringen i KOSTRA er å vise ressursbruk og tjenesteproduksjon uavhengig av
hvordan kommunen er organisert. Ut fra prinsippet om det kommunale selvstyre er ikke poenget at alt
skal være likt i kommuner, men at forskjeller fortrinnsvis skal skyldes bevisste valg fra
kommunestyrets side. Kostnadsforskjeller mellom kommuner på et tjenesteområde kan i hovedsak
spores tilbake til ulikheter i kommunenes prioriteringer, ulikhet i kommunenes produktivitet eller en
kombinasjon av disse to forholdene. Erfaringsmessig så kan det være ulikheter i kommunenes
innrapporteringspraksis, blant annet med hensyn til bruken av de ulike funksjonene.
Det presiseres at KOSTRA-tallene som presenteres er ureviderte tall og korrigeringer foretatt i
regnskapet etter 15. februar ikke er synlig før reviderte tall publiseres i juni. Dette medfører at det
under noen nøkkeltall ikke vil finnes tilgjengelige sammenligningstall fra de andre gruppene, spesielt
på konsernnivå. Juni tallene vil derfor være de mest korrekte å benytte i en analyse. Tallene er heller
ikke ajourført i forhold til konsernnivå slik at de foreløpige tallene må taes med noe forbehold hva
gjelder tall tilknyttet eiendomsforvaltningen.
86
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
5.2 Utvalgte nøkkeltall
Utvalgte nøkkeltall, kommunekonsern - nivå 1
Finansielle nøkkeltall
Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern
Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern
Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern
Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern
Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern
Hurum
Hurum Gruppe 7
Landet
Buskerud uten Oslo
2012
2013
2013
2013
2013
4,5
4,2
43655
178
1,2
0,1
45657
192,4
2,3
2,2
44813
198,1
0,7
1,5
46073
206,7
2
2,4
47407
207,5
1,9
30630
3,4
30667
16,3
49274
7,5
50488
17
53608
92175
115766
114949
115110
119018
12418
12017
12002
11784
12260
1648
1757
1928
2085
2159
13090
3646
10475
5980
13068
3830
11279
5126
12787
2511
6917
3802
14819
3177
8453
4035
15508
2965
7162
4104
93,5
11,6
7
7,4
86,7
6,4
4,9
6,9
:
23
0,2
95,3
10,5
7
7,4
86,7
6
5,4
5,9
35
23
..
89,9
7,6
9,2
7,9
95,2
12,2
3,7
:
46
17
..
89,6
9
9,7
9,9
96,1
11,2
4,2
5,2
93
22
..
90,8
8,4
10,1
8,9
93,5
13,5
3,8
4,7
58
21
..
142757
147282
156733
161531
163939
92509
14,5
96869
14,3
94634
15,6
98583
14,7
101830
14,3
236718 233359
1002941 1013382
3795
4012
4805
4925
2071
2143
201799
973563
2317
3480
2385
204433
977096
3289
4150
2173
221185
975280
3020
3383
2472
Prioritering
Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern
Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger,
konsern
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten,
konsern
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten,
konsern
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år, konsern
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern
Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern
Dekningsgrad
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning
Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten
Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon
Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år
Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år
Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb.
Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere
Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere
Produktivitet/enhetskostnader
Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage,
konsern
Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss
(202, 222, 223), per elev, konsern
Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn
Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner),
konsern
Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern
Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1)
Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1)
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner
(kalenderdager)
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager)
Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern
554
..
..
..
..
91
116746
119
111530
..
103654
..
169282
..
126159
100
..
99
98
96
..
0
78
62
83
Lovanvendelse
Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget.
Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget
5.3 Prioriteringer og dekningsgrad
Kommunenes prioriteringer uttrykkes vanligvis ved hjelp av netto driftsutgifter pr innbygger eller pr
innbygger i målgruppen. Netto driftsutgifter påvirkes av forhold som dekningsgrader, standard på
tjenesten og omfanget av brukerbetaling og sier noe om hvor mye kommunen velger å bruke til de
enkelte tjenesteområdene.
87
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Netto driftsutgifter pr. barn i barnehager i alderen 1-5 år i Hurum (kr 115.766) kommune ligger noe
høyere enn Buskerud (kr 115.110) og kostragruppe 07 (kr 114.949), men lavere enn landet sett over ett
(kr 119.018). Hurum brukte 26 prosent mer i 2013 enn året før. Disse tallene må ses i sammenheng
med barnehagedekningsgrad.
Når det gjelder andel barn 1-5 år med barnehageplass ligger Hurum kommune høyest av alle
sammenligningsgruppene med en dekningsgrad på 95,3 prosent, opp fra 93,5 prosent. På landsbasis
ekskl. Oslo var dekningsgraden på 90,8 prosent. Tilsvarende for Buskerud og Kostragruppe 07 var på
hhv 89,6 og 89,9 prosent.
Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger i alderen 6-15 år omhandler funksjonene for
grunnskole, SFO, skolelokaler og skoleskyss. Hurum ligger 2,5% lavere på netto driftsutgifter til
grunnskolesektor per innbygger i 2013 enn i 2012. Hurum (kr 96.907) ligger under Buskerud (kr
97.157) og landet ekskl. Oslo (kr 98.670), men fortsatt et stykke over over kostragruppe 7 (kr 92.166).
Hurum har sett et fall i antall elever i 1.-10. års trinn på nær en prosent i 2013 og endte dermed på
1.105. Tilsvarende tall for Buskerud viser vekst på rett over null.
Målt i netto driftutgifter til skolefritidstilbud per innbygger 6-9 år bruker Hurum vesentlig mer (kr
5.572) enn Buskerud (kr 1.943) og Kostragruppe 07 (kr 2.982) og resten av landet ekskl. Oslo (kr
3.503). Hurum brukte 16 prosent mer per elev enn året før i 2013.
Målt i netto driftutgifter til skolelokaler per innbygger 6-15 år bruker Hurum mindre per elev (kr
14.626) enn Buskerud (kr 17.527), men ligger ganske på nivå med kostragruppe 7 (kr 14.641) og
landet ekskl. Oslo (kr 15.944). Hurum brukte nesten 24 prosent mindre per elev enn året før i 2012.
Målt i netto driftutgifter til skoleskyss per elev bruker Hurum mer per elev (kr 2.837) enn både
Buskerud (kr 2.037), Kostragruppe 07 (kr 2.328) og landet ekskl. Oslo (kr 1.974). Hurum brukte om
lag like mye som året før.
Netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten omhandler all helsestasjonstjeneste, annet
forebyggende helsearbeid og utgifter til diagnose, behandling og re-/habilitering (fysioterapeuter og
legevakt).
Hurum kommune ligger lavere enn de andre kommunene når det gjelder netto driftsutgifter pr
innbygger til kommunehelsetjenesten (kr 1.757). Dette nøkkeltallet er i forhold til innbyggere totalt og
sier ingen ting om utgifter per innbygger i en målgruppe. Dersom en kommune har en mindre andel av
befolkningen i en bestemt målgruppe vil det kunne føre til at utgifter per innbygger totalt blir lavere
uten at tilbudet er ulikt.
Ser vi isolert på netto driftsutgifter per innbygger til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste
mot gruppen 0-5 år, bruker Hurum (kr 8.501) mer enn Kostragruppe 07 (kr 6.172), Buskerud (kr
6.848), og landet ekskl. Oslo (kr 6.894). Man ser også et likeartet bilde for gruppen 0-20 år.
88
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Pleie- og omsorgstjenesten omhandler aktivisering- og servicetjenester overfor eldre og
funksjonshemmede, pleie og omsorg i institusjoner, pleie og omsorg til hjemmeboende og utgifter
knyttet til institusjonslokaler.
Netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger i alderen 80 år og oppover i Hurum kommune
ligger lavere (kr 305.584) enn i både Buskerud (kr 333.436), Kostragruppe 07 (kr 332.071) og landet
ekskl. Oslo (kr 348.990).Tilsvarende ser man også i gruppen 67 år og oppover. Kostnaden forbundet
med de i alderen 80 år og oppover falt med 1,6 prosent fra 2012 til 2013, mens gruppen 67 år og
oppover falt med 5,5 prosent.
Hurum kommune har en relativt høy andel – 53,5 prosent – beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål
for de i alderen 80 år og oppover. Dette har en forklaring i at tilbudet i Hurum er bygd opp med få
institusjonsplasser og tilsvarende større omfang på hjemmetjenestene. For Buskerud ligger det samme
tallet på 44,9, mens tallet for Kostragruppe 07 og landet ekskl. Oslo endte på hhv 39,3 og 41,3 prosent.
Andelen innbyggere i alderen 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning ligger høyt relativt sett.
For hurum lå dette tallet på 9,3 prosent, sammenlignet med 4,5 og 3,2 prosent i Buskerud og
Kostragruppe 07.
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten omhandler funksjonene råd, veiledning og sosialt forebyggende
arbeid, tilbud til personer med rusproblemer og økonomisk sosialhjelp og er utgifter som er knyttet til
virksomhetene NAV og Hurum kompetansesenter. Dette nøkkeltallet påvirkes direkte av hvor stor
andel flyktninger kommunen mottar. Dette er utgifter som skal dekkes av integreringstilskudd som
føres på en annen funksjon.
Andelen sosialhjelpsmottakere av antall innbyggerne 20-66 år har økt fra 5,4 % til 5,8 %. Netto
driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger i aldersgruppen 20-66 år har for øvrig falt med rett under
35 % og endte 2013 på kr 2.511. Dette til sammenligning med ellers i Buskerud, der tallet ligger på kr
2.965.
Netto driftsutgifter til barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år ligger betraktelig høyere i Hurum
kommune (kr 11.279) enn i sammenligningsgruppene. Netto driftsutgifter til barnevernstjeneste
omhandler barnevernstjenesten, barnevernstiltak i familien og barnevernstiltak utenfor familien. Dette
gjenspeiler seg i en høy andel barn med barnevernstiltak i % av innbyggere i alderen 0-17 år (5,9
prosent mot 4,7 prosent for landet ellers). Tallet har imidlertid falt med ett prosentpoeng siden 2012.
Driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø omhandler utgifter knyttet til
virksomheten plan og bygg. I 2013 lå netto driftsutgifter på kr 501, sammenlignet med kr 395 og kr
632 i Kostragruppe 07 og Buskerud. Dette representerte en økning på rett over 8 prosent.
89
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Hurum kommune har netto driftsutgifter per innbygger i kroner til kultursektoren på kr 878. Til
sammenligning ligger snittet på kr 1.701 og kr 1.485 i Buskerud og Kostragruppe 07. Denne
forskjellen antas å delvis ligge i at kommunen kun har et idrettsanlegg, men kan også delvis forklares
med at idrettslag/foreningers gratis leie av kommunale bygg ikke er synliggjort.
En annen forklarende faktor er kultur- og musikkskole. Hurum kommune har lave netto driftsutgifter
per innbygger og per innbygger i brukergruppen kultur- og musikkskole sammenlignet med de andre
gruppene. Hurum kommune bruker kr 174 per innbygger, mens Kostragruppe 07 og Buskerud bruker
hhv kr 261 og kr 229. Delvis skyldes dette at bruken av lokaler ikke synliggjøres under fagfunksjon.
Til folkebibliotek bruker Hurum kommune kr 161 per innbygger, mens Kostragruppe 07 bruker kr 225
per innbygger.
KOSTRA-funksjonen «Administrasjon, styring og fellesutgifter» er et samlebegrep for en rekke
funksjoner som gjelder kommunale fellestjenester og overordnet styring. Det har gjerne oppstått
avgrensningsproblemer når det gjelder hvilke lederstillinger som skal regnes med under
administrasjon. Definisjonen av hva om skal føres under administrasjon er presisert bedre i veiledning
for 2013.
100 %
90 %
5,5
5
6,3
6,7
6,3
33,9
33,4
27
26,4
26,3
13,4
13,5
8,5
Hurum 2012
7,5
3,5
4,5
3,7
5,1
8
3,2
4,9
36,5
36,9
24,4
24,6
16,1
14
14,4
9
8,2
8
8
Hurum 2013
Kostragruppe 07
Buskerud
Landet uten Oslo
5,1
8,3
80 %
70 %
33,9
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Administrasjon og styring
Barnehage
Grunnskoleopplæring
Helse og omsorg
Sosialtj.
Barnevern
Annet
Oversikten ovenfor viser netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter.
90
Årsmelding 2013 - Hurum Kommune
Annet-posten utgjør totalt 6,3 prosent. Denne posten inkluderer VAR, Fysisk
planlegging/kulturminner/natur/nærmiljø, Kultur, Kirke, Samferdsel, Bolig, Næring, Brann- og
ulykkesvern, mm.
91