eller via denne direktelenken (PDF)
1 MØTEINNKALLING - Fellesstyret Møtedato: Onsdag 23.10.2013 Dokumentdato: 18.10.13 Saksbehandler: Direktørene Saksnummer: HiBu 12/1740 og HiVe 2012/996 SAK 58/13 INNKALLING TIL MØTE I FELLESSTYRET HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Sted: Høgskolen i Buskerud, møterom 1. etasje Papirbredden 2 (inngang restaurant Sudexo). Dato: Onsdag 23.10.13 Tid: Kl. 09.00 – 14:00 Saksliste: Velkommen ved styreleder Presentasjon: Vitensenteret helse og teknologi Drammen ved rektor HiBu og dekan for Fakultet for Helsevitenskap HiBu. Vedtakssaker: Sak 58/13 Godkjenning av møteinnkalling Møtebok fra møte i Fellesstyret 7.10.13 godkjent pr epost iht sak 14/2013 Sak 59/13 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HBV. Sak 60/13 Budsjettforslag 2015 fra HBV til Kunnskapsdepartementet. Sak 61/13 Lederlønnspolitikk HBV. Sak 62/13 Personalreglement HBV. Sak 63/13 Logo, norsk og engelsk navn for HBV. Orienterings- og drøftingssaker: Sak 64/13 Budsjett 2014 – konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjett Høgskolen i Buskerud Postboks 235, Frogsvei 41 3603 Kongsberg [email protected] Telefon: 32 86 95 00 Høgskolen i Vestfold Boks 2243 N-3103 Tønsberg [email protected] Telefon: 33 03 10 00 2 Møtet lukkes etter Sak 64/13 Sak 65/13 Tilsetting av høgskoledirektør (unntatt offentlighet). Sak 66/13 Tilsetting av prorektor FOUI (unntatt offentlighet). Sak 67/13 Tilsetting av prorektor utdanning (unntatt offentlighet). Sak 68/13 Tilsetting av dekan ved fakultet humaniora og utdanningsvitenskap (unntatt offentlighet). Sak 69/13 Tilsetting av dekan ved handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (unntatt offentlighet). Sak 70/13 Tilsetting av dekan ved fakultet teknologi og maritime fag (unntatt offentlighet). Sak 71/13 Meldingssaker - Referat fra IDF møte HBV 18.10.13. Deles ut i møtet. Oppdatert statusrapport – saker i fellesstyret. (Vedlegg). Referat fra møte i Saksforberedende organ 09.10.13. (Vedlegg). Kunngjøring: Valg av representanter til styret for HBV (http://hibuhive.no/kunngjoringvalg-av-representanter-til-styret-for-hogskolen-i-buskerud-og-vestfold/)(Vedlegg) Velkommen til møtet! Steinar Stjernø(s) Styreleder Nils Dugstad Høgskoledirektør, HiVe Høgskolen i Buskerud Postboks 235, Frogsvei 41 3603 Kongsberg [email protected] Kai Mjøsund Administrasjonsdirektør, HiBu Telefon: 32 86 95 00 Høgskolen i Vestfold Boks 2243 N-3103 Tønsberg [email protected] Telefon: 33 03 10 00 STYRESAK - fellesstyret Møtedato: 23.10.2013 Dokumentdato: 18.10.2013 Saksbehandler: Anne Fængsrud Saksnummer: HiBu 2012/1740.og Hive 2012/996 SAK 59/13 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Forslag til vedtak: Fellesstyret godkjenner forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold gjeldende fra 1. januar 2014. Innledning I forbindelse med etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold er det nødvendig å utarbeide forskrifter gjeldende for den nye institusjonen. Arbeidet med nye forskrifter er organisert under prosjektet Sikker drift. En arbeidsgruppe bestående av høyskolenes to juridiske rådgivere og leder av eksamenskontoret ved HiVe har utarbeidet forslaget som her legges frem for fellesstyret til godkjenning. De to høyskolene har i dag hver sin eksamensforskrift og hver sin forskrift for bachelorgrader. Intensjonen med arbeidet har vært, med utgangspunkt i de eksisterende forskrifter, å fremme et forslag til samlet forskrift for studier og eksamen. I tillegg har direktørene ønsket å forskriftsfeste opptak på lik linje med de fleste andre institusjoner i sektoren. En samlet forskrift for opptak, studier, eksamen og øvrige regler er ment å gi studentene en bedre oversikt over høyskolens regelverk, samt å forenkle arbeidet for faglig og administrativt ansatte. Forskriften er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler. Den skal vedtas av styret selv og registreres i Lovdata. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har vært gjennom en bred, intern høringsrunde med mange nyttige innspill. Flere grupper har også vært konsultert i forbindelse med ferdigstillelse av forskriften. Gjennom dette er den fremlagte forskriften bredt forankret både faglig og administrativt i de to organisasjonene. Utforming og regelverk Ved utarbeidelse er det tatt utgangspunkt i alminnelig norsk regelteknikk og norsk rett for øvrig. I praksis betyr det at høyskolen må forskriftsfeste tydelig hvor vi pålegger studenter og søkere en plikt, og hvor vi avskjærer en rettighet. Bestemmelser i forskriften er utformet med hjemmel i universitets- og høyskoleloven, forvaltningsloven eller annen lov som gir høyskolen rett til å gi eget regelverk. Bestemmelser som pålegger plikter eller avskjærer rettigheter, kan dermed ikke legges til utfyllende bestemmelser, retningslinjer, prosedyrebeskrivelser eller andre lignende dokumenter, men må foreligge i forskriftsform. Videre er de alminnelige regler om ikke å gjenta bestemmelser som finnes i annet og/eller høyere rangert regelverk ivaretatt. Delegasjonsbestemmelsen er samlet i en sluttbestemmelse, som gir høyskoledirektøren fullmakt til å gi utfyllende bestemmelser Arbeid og prosess Arbeidet med forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har tatt utgangspunkt i det som var påbegynt i forbindelse med forrige fusjonsutredning, hvor også Høgskolen i Østfold var med. I tillegg er forskrifter ved andre høyskoler samt forskriftene ved de store universitetene benyttet som grunnlag. Våren 2013 var den nye forskriften ute til bred høring ved begge høyskolene. Høringen ga mange nyttige og konstruktive høringssvar. Alle innspill er nøye vurdert. Mange innspill er også imøtekommet med mindre det har vært praktiske og/eller juridiske årsaker for dette, eller at endringsforslagene har vært av prinsipiell karakter, som en ikke har funnet å kunne imøtekomme. Følgende instanser fikk rapporten tilsendt og ble invitert til å avgi høringsuttalelse: Fakultetene ved HiBu og HiVe Studentparlamentene Sikker drift/studieadministrative arbeidsgrupper Høringssvar fra HiBu - Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap HiBu v/Knut W. Hansson - Olaf Hallan Graven, førsteamanuensis ved Fakultet for teknologi - Kent Kristensen, rådgiver innen studieadministrasjon Høringssvar fra HiVe - Fakultet for helsevitenskap - Fakultet for teknologi og maritime fag - Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap - Studentparlamentet HiVe v/Kristine Flåtten Høringssvar fra SD-grupper: - Sikker drift- gruppe (studieplaner, vitnemål og gradsforvaltning) - Sikker drift-gruppe (FS) - Sikker drift-gruppe (eksamen) Oppbygging Forskriften er delt opp i ti kapitler, som er satt opp i en slik rekkefølge at de som hovedregel skal følge et typisk studieløp. Kapitelene er: 1. Generelle bestemmelser 2. Opptak 3. Grader 4. Studier 5. Eksamen 6. Karaktersystem, sensorordninger og sensur 7. Vitnemål 8. Annullering, utestengelse og tap av studierett 9. Klage 10. Øvrige bestemmelser Inndelingen følger det mønsteret som er vanlig ved andre universiteter og høyskoler. Utfyllende bestemmelsene til forskriften vil følge samme oppsett, slik at hver bestemmelse der peker direkte på den bestemmelse i forskrift som utfylles. Begreper I dagens eksamensforskrifter er begrepene som er brukt i forskriften, definert i en egen bestemmelse. Eksempel på slike begrep er student, eksamen og vitnemål. Direktørene mener at en slik definisjonsbestemmelse er unødvendig siden samtlige av begrepene er definert i lov eller forskrift gitt av høyere myndighet, som for eksempel universitets- og høyskoleloven, NOKUTs studietilsynsforskrift og den nasjonale opptaksforskriften. En definisjonsbestemmelse risikerer dermed å gi feil definisjon av et begrep, dersom denne blir endret av en høyere myndighet. Dessuten er flere av begrepene selvforklarende, og det følger av norsk rett at man alltid skal legge vanlig språkforståelse til grunn. Navn på studienes planer ved HBV har vært diskutert. HiBu bruker begrepene studieplan og emnebeskrivelse, mens HiVe de siste årene har brukt begrepene programplan og emneplan. Fra nasjonalt nivå er begrepet "programplan" de siste årene brukt i forskrifter om rammeplanstyrte utdanninger (grunnskolelærerutdanning, ingeniørutdanning, lektorutdanning og barnehagelærerutdanning), der det stilles krav om at programplanen skal vedtas i institusjonens styre. NOKUTs studietilsynsforskrift gir ikke føringer for hvilke begreper som brukes om planer for studiet, men begrepene studieplan og emnebeskrivelser brukes i søkerhåndbøkene for akkreditering av studier. En undersøkelse av sektoren viser at begrepene studieplan og emnebeskrivelse benyttes av mange institusjoner, samt alle de store universitetene. Imidlertid har Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) siden 2010 brukt program- og emneplaner for alle sine studieprogrammer. Begrepet programplan kan tydeliggjøre at det dreier seg om planen for et program som gir vitnemål og kvalifikasjoner. Direktørene anbefaler at studieplaner brukes som et overordnet begrep i den nye forskriften for det som i dag benevnes som studieplan/emnebeskrivelser (HiBu) og program- og emneplaner (HiVe). De enkelte kapitler Nedenfor beskrives de vesentlige endringene fra dagens forskrifter. Kapittel 1 – Generelle bestemmelser Definisjonsbestemmelsene er fjernet. Kapitlet beholder sin ene bestemmelse med virkeområde og ikrafttredelse, og klargjør at den viker ved motstrid med lov eller rammeplan. Kapittel 2 – Opptak Hele kapitlet er nytt, og utarbeidet i samarbeid med opptaksgruppen i Sikker drift. Kapittel 3 – Grader Hele kapitlet er nytt. Det er her tatt utgangspunkt i de to eksisterende forskriftene, samt i de nåværende bachelorforskriftene ved HiBu og HiVe. Kapittel 4 – Studier Bestemmelsen i § 4-4 om fremmøte og regler for obligatorisk undervisning og praksis er ny, og er kommet til etter henstilling fra flere fagmiljøer ved de to høyskolene. Alle andre bestemmelser i kapittelet er videreført fra dagens forskrifter ved HiBu og HiVe. Kapittel 5 – Eksamen I eksamensdelen av forskriften er det kommet flere endringer. • I § 5-3 er tredje og fjerde ledd, om dokumentasjon av realkompetanse og regler for innpassing, nye. Reglene er ment å klargjøre praksis, og forenkle en del arbeid. • I § 5-5 er første, fjerde, syvende og åttende ledd nye. Første ledd er en innskjerping og klargjøring av praksis dersom en student stryker flere ganger til samme eksamen. Fjerde ledd regulerer antall eksamensforsøk, hvor det var ulik praksis mellom HiBu og HiVe. Bestemmelsen er et kompromiss som tar sikte på å samordne denne. Syvende ledd presiserer at en tidligere avlagt bachelor- eller masteroppgave ikke kan inngå i en ny grad. • • I § 5-7 er hele bestemmelsen ny. Bestemmelsen slår fast hva som er grunnlaget for en vurdering, og er hentet fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Hele § 5-14 om eksamenssted er ny. Den klargjør praksis og diverse studentrettigheter og -plikter ved avleggelse av eksamen. Kapittel 6 – Karaktersystem, sensorordninger og sensur Kapittelet er i sin helhet hentet fra de gamle forskriftene, og er en kombinasjon av disse. Kapittel 7 – Vitnemål Kapittelet er hentet fra bachelorforskriftene ved de to høyskolene, og endret i tråd med innspill fra Sikker drift-gruppe for studieplaner, vitnemål og gradsforvaltning, samt nasjonale føringer. Kapittel 8 – Annullering, utestengelse og tap av studierett Endringene her består for det første at medvirkning til fusk er tatt ut av forskriften, da dette ikke har hjemmel i lov. Den andre endring er nytt annet ledd i § 8-4, som gir tap av studierett ved manglende progresjon. De tre år med karantenetid som blir praktisert ved HiVe, vil videreføres. Kapittel 9 – Klage Klage på opptak er ny, og er hentet fra opptaksreglement. Bestemmelsen følger vanlig forvaltningspraksis. I § 9-3 klage på karakter hadde de to høyskolene ulik praksis ved sensur. I tråd med gjeldende praksis, føringer fra departementet og utvikling i universitets- og høyskolesektoren foreslås det at den nye høyskolen praktiserer blindsensur. Kapittel 10 – Øvrige bestemmelser Bestemmelsen i § 10-1 gir høyskoledirektøren fullmakt til å gi utfyllende bestemmelser, i tråd med gjeldende praksis. De utfyllende bestemmelsene skal gi sikker drift og korrekt saksbehandling, og være til støtte for den enkelte saksbehandler. Disse vil ikke tre i kraft før ny høyskoledirektør er tilsatt og i funksjon etter 1. januar 2014. Øvrig forskrifts- og avtaleverk I tillegg til forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil det bli utarbeidet egen forskrift for ph.d.-studenter. Denne vil bli basert på mal fra Universitets- og høyskolerådet. I tillegg vil det utarbeides veiledningsavtaler for masterstudenter og ph.d.-studenter. Denne forskriften vil komme til styrebehandling. Videre behandling Ved innføring av forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold ved HBV kreves omfattende opplæring for å sikre likebehandling av studenter ved alle studiesteder. Studiedirektøren har ansvar for kompetanseutvikling og opplæring av alle medarbeidere med fagligadministrativt forvaltningsansvar eller med oppgaver og ansvar innenfor studieadministrasjon. Direktørenes signaturer: Nils A. Dugstad Dato: 20.10.2013 Kai Mjøsund Styresak 59/13 - Vedlegg FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Hjemmel: Fastsatt av fellesstyret ved Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold 23. oktober 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning og forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. Kapittel 1. Generelle bestemmelser § 1-1. Virkeområde Kapittel 2. Opptak § 2-1. Opptakskrav § 2-2. Søknad om lokalt opptak § 2-3. Rangering av søkere § 2-4. Realkompetanse § 2-5. Minstekrav for opptak til masterutdanning § 2-6. Opptak av søkere til forkurs for ingeniørutdanning § 2-7. Betinget opptak til master-, etter- og videreutdanninger § 2-8. Reservert studieplass Kapittel 3. Grader § 3-1. Tildeling av grader § 3-2. Krav til bachelorgradens omfang og sammensetning § 3-3. Krav til mastergradens omfang og sammensetning Kapittel 4. Studier § 4-1. Studierett § 4-2. Enkeltemnestudent og privatist § 4-3. Utdanningsplan § 4-4. Obligatorisk undervisning og praksis § 4-5. Permisjon fra studier Kapittel 5. Eksamen § 5-1. Vilkår for eksamen § 5-2. Oppmelding og avmelding til eksamen § 5-3. Fritak for eksamen og innpassing § 5-4. Overlapping i emneinnhold § 5-5. Antall forsøk til eksamen § 5-6. Veiledet praksis § 5-7. Grunnlaget for vurdering § 5-8. Eksamensform og omfang § 5-9. Ordinær eksamen § 5-10. Ny eksamen § 5-11. Språk og målform § 5-12. Hjelpemidler Styresak 59/13 - Vedlegg § 5-13. Tilrettelegging ved eksamen § 5-14. Eksamenssted § 5-15. Fravær fra eksamen, utsettelse av innleveringer Kapittel 6. Karaktersystem, sensorordninger og sensur § 6-1. Karaktersystem § 6-2. Karakterfastsettelse § 6-3. Oppnevning av sensorer § 6-4. Sensordninger § 6-5. Sensur § 6-6. Begrunnelse for karakterfastsettelse Kapittel 7. Vitnemål § 7-1. Gradstildeling og vitnemål § 7-2. Diploma supplement § 7-3. Karakterutskrift Kapittel 8. Annullering, utestengelse og tap av studierett § 8-1. Fusk § 8-2. Skikkethet § 8-3. Tap av studierett og studieprogresjon Kapittel 9. Klage § 9-1. Klage på opptak § 9-2. Klage på karakter § 9-3. Behandling av klage på karakter § 9-4. Klage over formelle feil ved eksamen § 9-5. Annullering, bortvisning, utestengelse og tap av studierett § 9-6. Advarsel om bortvisning Kapittel 10. Øvrige bestemmelser § 10-1. Utfyllende bestemmelser Styresak 59/13 - Vedlegg Kapittel 1. Generelle bestemmelser § 1-1. Virkeområde Forskriften gjelder fra 1. januar 2014 for opptak, grader, studier og eksamener ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Strider forskriften mot gjeldende lov og/eller rammeplan, gjelder lovens og rammeplanens bestemmelser. Kapittel 2. Opptak § 2-1. Opptakskrav (1) For utdanning som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til godkjent studieplan. (2) Regler for opptak til betalings- og oppdragsstudier gis i studieplan eller i avtale om oppdrag. § 2-2. Søknad om lokalt opptak (1) Søknadsfrister til lokalt opptak gis av høyskoledirektør. (2) Søknad, samt all nødvendig dokumentasjon, sendes i høyskolens elektroniske søknadssystem. § 2-3. Rangering av søkere Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall ledige studieplasser, kan en utdanning bli adgangsregulert. Søkere rangeres innbyrdes etter rangeringsregler gitt i utfyllende bestemmelser. § 2-4. Realkompetanse (1) For opptak på grunnlag av realkompetanse til videreutdanninger og masterstudier, kreves nødvendige, faglige forutsetninger som minstekrav for opptak. (2) Vedtak om godkjent realkompetanse er kun gyldig i det påfølgende studieåret, og til den utdanningen det er gitt opptak til. § 2-5. Minstekrav for opptak til masterutdanning For opptak til masterutdanning må søker har karaktersnitt C eller bedre. § 2-6. Opptak av søkere til forkurs for ingeniørutdanning For opptak til forkurs til ingeniørutdanning må søkere oppfylle et av følgende vilkår: a. Fagbrev eller Vg1 og Vg2 fra andre studieretninger enn studiespesialisering i videregående skole. b. Grunnskole og minst fem års praksis, eller en kombinasjon av videregående skole og praksis. c. Generell studiekompetanse uten den nødvendige kompetansen i matematikk og fysikk. Opptak kan kun gjøres hvis det er ledige studieplasser etter opptak fra gruppe a og b. Styresak 59/13 - Vedlegg § 2-7. Betinget opptak til master-, etter- og videreutdanninger For opptak til videreutdanninger, masterstudier og praktisk-pedagogisk utdanning kan det innvilges betinget opptak. § 2-8. Reservert studieplass (1) Innvilget studieplass kan søkes reservert i ett år, eller til neste ordinære opptak til studieprogrammet eller emnet. Det tas forbehold om at studiet blir igangsatt påfølgende år. (2) Søknad om reservert studieplass kan innvilges hvis det har oppstått uforutsette og tungtveiende forhold som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen. Godkjente grunner kan være sykdom, graviditet, omsorgsansvar, innkalling til førstegangstjeneste, eller lignende. (3) Søkere som er gitt betinget opptak etter § 2-7, kan ikke søke om reservert plass ved neste opptak. Kapittel 3. Grader § 3-1. Tildeling av grader (1) Høyskolen tildeler gradene bachelor, master og doctor philosophiae (ph.d.) for de studieprogrammene høyskolen administrerer. (2) Studenter som har fullført treårig utdanning av 180 studiepoengs omfang før 1. januar 2003, vil ikke få tildelt bachelorvitnemål. § 3-2. Krav til bachelorgradens omfang og sammensetning (1) Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i emner, emnegrupper eller studieprogram av minst 180 studiepoengs omfang. (2 Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: a. rammeplanstyrt, integrert, yrkesrettet utdanning av minst 180 studiepoengs omfang b. treårig studieprogram med omfang på 180 studiepoeng som i henhold til vedtak i styret for Høgskolen i Buskerud og Vestfold, gir bachelorgrad c. yrkesrettet tverrfaglig studieløp med omfang på minst 120 studiepoeng, samt studieprogram eller emnegrupper på til sammen 60 studiepoeng d. selvkomponert, tverrfaglig studieløp med en integrert, yrkesrettet utdanning eller fordypning i emner eller emnegrupper av minst 80 studiepoengs omfang, kombinert med fordypning i emner eller emnegrupper av minst 30 studiepoengs omfang, innen et annet område. De resterende studiepoengene kan tas innen frittstående emner. e. fullførte tre første studieår (180 studiepoeng) av fireårig grunnskolelærerutdanning etter rammeplan. Styresak 59/13 - Vedlegg § 3-3. Krav til mastergradens omfang og sammensetning (1) De generelle kravene til mastergraden er fastsatt i forskrift om krav til mastergrad. (2) Alle studenter skal ha veiledning før masteroppgave leveres til sensur. Omfang av obligatorisk veiledning skal fremgå av studieplanen for det enkelte masterprogram. Fakultetet kan fastsette tidsbegrensning for hvor lenge studenten kan jobbe med samme problemstilling i sin masteroppgave. Bestemmelser om veiledning og krav til masteroppgaven, fastsettes i egen avtale mellom fakultetet og studenten. Kapittel 4. Studier § 4-1. Studierett (1) Gyldig studierett etableres ved opptak, betaling av semesteravgift og registrering i høyskolens Studentweb. Studieretten gjelder fra opptak til to år etter utløp av normert studietid. Eksamener kan etter studierettens utløp kun avlegges etter nytt opptak som student, herunder som enkeltemnestudent, eller som privatist. (2) Retten til å fortsette et studium kan være regulert av særskilte krav for hvert enkelt studium. (3) Studieretten opphører når studenten bekrefter skriftlig at vedkommende trekker seg fra studiet, når studiene er fullført og vitnemål eller karakterutskrift er utstedt, eller ved tap av studierett, jf. § 8-4. § 4-2. Enkeltemnestudent og privatist (1) En person som fyller kravene til opptak, men som ikke har opptak til et studieprogram ved høyskolen, kan søke om opptak til enkeltemner. (2) Personer som oppfyller kravene til opptak og andre krav for å avlegge eksamen, men som ikke er tatt opp ved studiet, kan søke om adgang til å avlegge eksamen i et emne som privatist. Privatistenes rettigheter begrenser seg til adgangen til å delta i offentlige forelesninger og til å avlegge eksamen. Fakultetet med ansvar for emnet, kan bestemme om en privatist også kan gis adgang til annen undervisning. (3) Søknad om status som enkeltemnestudent eller privatist og oppmelding til eksamen må foreligge innen 15. september og 15. februar. Semesteravgift og/eller eksamensvederlag kreves innbetalt i etterkant dersom søkeren finnes kvalifisert, jf. forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler § 2-1. § 4-3. Utdanningsplan Det skal utarbeides en utdanningsplan i samarbeid mellom studenten og høyskolen for alle studenter som er tatt opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium eller studieløp på normert tid. Utdanningsplanen skal godkjennes av studenten hvert semester for å være gyldig. Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høyskolen og studenten. Styresak 59/13 - Vedlegg § 4-4. Obligatorisk undervisning og praksis Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger, obligatoriske arbeidskrav og praksis skal fremgå av studieplanen. § 4-5. Permisjon fra studier (1) Studenten må sende skriftlig begrunnet søknad til studieadministrasjonen om permisjon fra studiet. (2) En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap, adopsjon og til omsorg for barn, jf. loven § 4-5. (3) Permisjon gis ved førstegangstjeneste og kan også gis ved sykdom og andre tungtveiende grunner. Permisjon gis normalt for inntil ett år. (4) Studenten har fortsatt studierett ved høyskolen. Studenten har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjon, og det skal legges til rette for at studiene kan starte så raskt som mulig etter endt permisjon. Kapittel 5. Eksamen § 5-1. Vilkår for eksamen (1) Vilkår for å avlegge eksamen skal gå frem av studieplanen. (2) Vilkår for eksamen kan være arbeidskrav, obligatoriske oppgaver, krav om avlagte eksamener eller prøver, obligatorisk deltakelse eller praksis som må være gjennomført, godkjent og/eller bestått for at studenten skal få avlegge eksamen eller fortsette studiet. § 5-2. Oppmelding og avmelding til eksamen (1) Studenter med utdanningsplan melder seg opp til ordinær eksamen ved å bekrefte sin utdanningsplan i Studentweb hvert semester. Studenter ved studier uten utdanningsplan og enkeltemnestudenter skal normalt melde seg til eksamen ved å registrere dette i Studentweb. (2) Frister for bekreftelse av utdanningsplan og oppmelding til ordinær eksamen er 15. september for høstsemesteret og 15. februar for vårsemesteret, dersom ikke annen frist er oppgitt. (3) Privatister meldes opp til eksamen manuelt. (4) Den enkelte student er selv ansvarlig for oppmelding til eksamen innen oppmeldingsfristen. Det samme gjelder ved avmelding fra eksamen. (5) Unntaksvis kan det registreres eksamenspåmelding for studenter dersom eksamen avholdes før frist for bekreftelse av utdanningsplan har utløpt. (6) En student ved høyskolen som ønsker å avlegge eksamen i emner tilhørende annet studieprogram hvor studenten ikke er innvilget studierett, vurderes etter § 4-2. Det kan ikke kreves eksamensavgift av student som er registrert som student ved høyskolen. Styresak 59/13 - Vedlegg (7) Avmelding fra en eksamen skal normalt skje i Studentweb innen kunngjort frist, eller senest to uker før eksamensdato. (8) Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling. § 5-3. Fritak for eksamen og innpassing (1) Søknad om godskrivning av beståtte emner eller eksamener fra andre universiteter og høyskoler avgjøres av dekan i samarbeid med aktuelt fagmiljø ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende eksamen eller prøve. (2) Fritak skal fremgå av vitnemålet med angivelse av fritaksgrunnlaget. Antall studiepoeng skal også angis. (3) Dokumentasjon av realkompetanse kan gi fritak. Prøve for kontroll av de dokumenterte kunnskapene eller tilleggsprøve kan kreves avlagt. (4) Dekan kan i studieplan gi bestemmelser om innpassing, fritak og godkjenning av bestemte grader, studieprogram, eller emner ved fakultetet. § 5-4. Overlapping i emneinnhold (1) Dersom studenten har avlagt eksamen i forskjellige emner hvis innhold helt eller delvis dekker hverandre, og disse skal inngå i ett og samme studium, skal det foretas en reduksjon i antall studiepoeng. Instituttleder avgjør omfanget som skal reduseres. (2) Overlapping i emneinnhold mellom emner eller studieprogram som inngår i grunnlaget for en bachelorgrad, kan ikke utgjøre mer enn ti studiepoeng totalt. Overlapping ut over ti studiepoeng må kompenseres med emner som er relevante for studieprogrammet. (3) For masterprogram, videreutdanninger og andre studier av mindre omfang, kan overlappingen ikke utgjøre mer enn fem studiepoeng. (4) Det kan ikke gis fritak for masteroppgaver på grunnlag av tilsvarende arbeid i en tidligere grad. (5) I tilfeller som ikke dekkes av disse retningslinjer, gis det reduksjon i det emnet som har dårligst karakter. § 5-5. Antall forsøk til eksamen (1) En student kan avlegge eksamen i det samme emnet inntil tre ganger, uansett om eksamen er bestått eller ikke. Begrensningen i antall eksamensforsøk gjelder totalt for et emne, også dersom emnet har skiftet emnekode, inngår med ulik kode i flere studieprogrammer eller inngår i ny form i et studieprogram i tilknytning til en overgangsordning. En student som har mistet studieretten etter å ha brukt opp alle eksamensforsøk, og ikke har fått innvilget ytterligere eksamensforsøk, vil ikke bli gitt nytt opptak til samme studium før etter tre år. (2) Etter skriftlig begrunnet og dokumentert søknad kan det i særlige tilfeller gis dispensasjon for ytterligere eksamensforsøk. Det er normalt bare omstendighetene rundt siste gangs forsøk i emnet som skal legges til grunn for vurderingen. De forhold som legges til grunn må ha vært tilstede på eksamenstidspunktet, eller umiddelbart Styresak 59/13 - Vedlegg før, og det må fremstå som forståelig at studenten ikke har benyttet seg av muligheten for avmelding eller legeattest for gyldig fravær, eventuelt sykemelding etter de regler som gjelder når sykdom oppstår på eksamensdagen. (3) Ved flere forsøk til eksamen teller beste karakter. (4) Med tellende eksamensforsøk menes at studenten: a. har bestått eksamen b. trekker seg etter avmeldingsfristens utløp c. ikke møter til eksamen d. ikke leverer prosjektoppgave, semesteroppgave, hjemmeeksamen, rapport/case, presentasjonsmappe eller annen dokumentasjon som inngår i vurderingen e. får karakteren F/«ikke bestått» eller annen karakter som viser at eksamen er underkjent f. får sin eksamen annullert på grunn av fusk, forsøk på fusk, falskt vitnemål eller annen uredelig opptreden, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-7 (5) Bacheloroppgave, hovedprosjekt og andre større prosjektarbeider, som forutsetter individuell eller gruppebasert veiledning, kan gjentas bare én gang. Ny oppgave må være omarbeidet, og leveres senest i påfølgende semester. (6) En student kan levere ny eller bearbeidet masteroppgave én gang dersom masteroppgaven er vurdert til «ikke bestått». Det er adgang til å få vurdert en masteroppgave som er vurdert til «bestått» på nytt én gang, dersom oppgaven er vesentlig omarbeidet. (7) Tidligere avlagt bachelor- eller masteroppgave kan ikke inngå i en ny grad. § 5-6. Veiledet praksis (1) Ved vurdering i praksisopplæring er det praksisfeltet og høyskole som vurderer studentens praksis til «bestått»/«ikke bestått». Høyskolens faglærere skal kunne uttale seg om studentens forutsetninger for å bestå/ikke bestå praksis. Studenten har krav på veiledning underveis. (2) Står en student i fare for å få vurdert sin praksisperiode til «ikke bestått», skal studenten varsles skriftlig om dette så tidlig som mulig i praksisperioden. Praksisperioden kan også vurderes til «ikke bestått» ut fra manglende oppfylling av arbeidskrav og tilstedeværelse. (3) Ved fare for «ikke bestått» praksis skal ekstern veileder eller praksislærer og høyskolens faglærere gi en skriftlig begrunnelse. (4) Ved «ikke bestått» praksisperiode kan studenten ta denne opp igjen bare én gang. Ved andre gang «ikke bestått» i samme praksis vil studenten miste studieretten og vil ikke bli gitt nytt opptak til samme studium før etter tre år. § 5-7. Grunnlaget for vurdering Styresak 59/13 - Vedlegg Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser slik de er definert i plan for emnet . § 5-8. Eksamensform og omfang (1) Emnets eksamensform, vekting dersom emnet består av flere deleksamener, samt varighet på skriftlig eksamen, skal fremgå av planen for det enkelte emnet. (2) Følgende eksamensordninger kan benyttes - enten individuelt eller i gruppe: a. skriftlig eksamen med tilsyn b. skriftlig eksamen uten tilsyn, for eksempel hjemmeeksamen, prosjektoppgaver, semesteroppgaver, presentasjonsmapper, bacheloroppgaver og masteroppgaver c. muntlig eksamen d. praktisk eksamen (3) Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn, skal normalt leveres med kandidatnummer. (4) Studenten har selv ansvar for å oppbevare arbeidskrav som skal leveres for evaluering i form av presentasjonsmapper. (5) Muntlig eksamen skal være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen tilsier noe annet. Det kan gjøres unntak fra regelen om offentlig eksamen for en student dersom tungtveiende grunner tilsier det, jf. loven § 3-9 tredje ledd. (6) En eksamen skal som hovedregel omfatte minst syv og et halvt studiepoeng, dersom dette ikke strider mot rammeplan for de ordinære studietilbudene. Høyskoledirektør kan gi dispensasjon fra denne bestemmelsen ut fra føringer i rammeplan eller særskilte faglige eller pedagogiske hensyn. (7) Det skal fremgå av studieplan dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge, og dersom bestått deleksamen er en forutsetning for å avlegge andre deleksamener. § 5-9. Ordinær eksamen (1) Ordinær eksamen er første eksamensavvikling og skal som hovedregel avholdes innen utgangen av det semester undervisningen i emnet avsluttes. Innenfor samme eksamensperiode skal det normalt arrangeres kun én ordinær eksamen i samme emne. (2) Eksamensplan bør foreligge ved semesterstart eller kunngjøres senest 1. mars og 1. oktober. Enkelte videreutdanningstilbud kan avvike fra hovedregelen. § 5-10. Ny eksamen (1) En student som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen, har rett til å gå opp til ny eksamen i påfølgende semester. Styresak 59/13 - Vedlegg (2) Ny eksamen kan tilbys studenter med karakteren F/«ikke bestått» eller gyldig fravær på ordinær eksamen. Andre studenter som er kvalifisert for å ta eksamen, kan også melde seg opp til ny eksamen når denne arrangeres. I studier med progresjonsbestemmelser, der videre studier er avhengig av bestått eksamen, kan studenten gå opp til ny eksamen innenfor samme eksamensperiode, eller så tidlig som mulig i påfølgende semester. (3) Samme studieplan som ved siste ordinære eksamen i emnet gjelder ved ny eksamen i påfølgende semester. Det er deretter studentens eget ansvar å kontrollere hvilken studieplan som gjelder ved senere oppmelding til eksamen i et emne. Det innebærer at eksamensform og vurderingsuttrykk kan være endret. Det kan i enkelte studieplaner være satt særskilte krav for å gå opp til ny eksamen. (4) Studenter som får sin eksamen annullert, har adgang til å avlegge eksamen når eventuell utestenging er avviklet, dersom eksamen arrangeres. (5) En student som ikke fullfører studiet innen normert tid, og der det i mellomtiden er gjort vesentlige endringer i studieplanen, har rett til å fullføre etter opprinnelig studieplan i ett år etter at emnet ble undervist siste gang. (6) Når et emne tas ut av høyskolens utdanningstilbud, plikter høyskolen å gjennomføre ny eksamen i det påfølgende semesteret. Dersom det fremdeles gjenstår studenter som har karakteren F/«ikke bestått» eller gyldig fravær i et emne som er utgått, gjennomføres ny eksamen en siste gang i derpå følgende semester. § 5-11. Språk og målform (1) Eksamensoppgaven skal gis på undervisningsspråket. Dette gjelder for alle eksamensformer. (2) Eksamensoppgaver utarbeides på den eller de målformer som samsvarer med målformen til de oppmeldte studentene. (3) Det kan søkes om å få levere eksamen eller andre skriftlige arbeider som inngår i vurderingsgrunnlaget, på et annet språk enn undervisningsspråket, før oppmeldingsfrist til eksamen. Søknad skrives på skjema for tilrettelegging. § 5-12. Hjelpemidler (1) Tillatte hjelpemidler ved eksamen skal være angitt i plan for det enkelte emnet, samt tydelig fremgå av eksamensoppgavens forside. (2) Studenten har selv ansvar for å gjøre seg kjent med hvilke hjelpemidler som er tillatt, hvordan de virker og ta disse med til eksamen. (3) Studenten plikter å gjøre alle hjelpemidler tilgjengelig for kontroll under eksamen. (4) Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler ved eksamen betraktes som fusk eller forsøk på fusk, jf. § 8-1. § 5-13. Tilrettelegging ved eksamen Styresak 59/13 - Vedlegg (1) En student kan søke om tilrettelegging av eksamen på eget skjema innen 15. september eller 15. februar. Unntak fra denne fristen gjøres kun i de tilfeller hvor det kan dokumenteres at behovet for tilrettelegging inntreffer etter fristens utløp. (2) Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans, som for eksempel lege, psykolog, logoped eller annen spesialist. Det skal normalt søkes for hvert semester, med mindre behovet for tilrettelegging er varig. Dokumentasjonen må inneholde en beskrivelse av behovet for tilrettelegging. (3) Tilrettelegging må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles til eksamen. (4) Øvrige regler er gitt i utfyllende bestemmelser. § 5-14. Eksamenssted (1) Eksamenssted er normalt høyskolens egne lokaler, eller andre lokaler hvor undervisning gjennomføres. (2) Studenter som skal gjennomføre deler av studiet i utlandet, og som ønsker å avlegge eksamen i høyskolens emner, må som hovedregel gjøre dette mens de oppholder seg i Norge. (3) Det kan i særlige tilfeller søkes om dispensasjon med hensyn til fastsatt sted for eksamen. Søknad må være mottatt av eksamenskontoret senest innen 15. september eller 15. februar. (4) Studenten kan ilegges en avgift som dekker merkostnadene, og må selv dekke eventuelle kostnader som den eksterne utdanningsinstitusjonen krever. Studenten må selv avtale med den eksterne utdanningsinstitusjonen, og oppgi kontaktinformasjon til høyskolen i forbindelse med søknad om dispensasjon. (5) Studenter ved andre utdanningsinstitusjoner som ønsker å benytte høyskolen som eksamenslokale, kan søke om å avlegge eksamen hos høyskolen. Hvis dette innvilges, skal det betales et fastsatt gebyr per eksamen per student, samt eventuell godtgjørelse for eksamensvakt. § 5-15. Fravær fra eksamen, utsettelse av innleveringer (1) Studenter som uteblir fra en eksamen, eller ikke gjennomfører annen vurdering innen en gitt frist eller eksamensdato, og som påberoper seg gyldig grunn, må senest innen én uke etter eksamensdato, levere skriftlig dokumentasjon eller legeerklæring til eksamenskontoret. Ved egen sykdom, eller alvorlig sykdom, dødsfall eller ulykke i nærmeste familie, skal det foreligge legeerklæring eller annen etterprøvbar dokumentasjon. Nevnte årsaker regnes som gyldig fravær. Fravær som skyldes studentens egne disposisjoner, godkjennes ikke. Fravær som blir godkjent, teller ikke som eksamensforsøk, og registreres som «gyldig fravær». (2) Studenter som trekker seg etter fastsatt frist, eller som ikke møter til eksamen, vil bli registrert med «ikke møtt» og tellende eksamensforsøk. Styresak 59/13 - Vedlegg (3) Studenter som ikke møter til eksamen, eller som ikke leverer eksamen innen innleveringsfristen uten gyldig dokumentasjon, regnes som å ha avlagt eksamen, og registreres med «ikke møtt» og tellende eksamensforsøk. (4) Studenter som møter, men som blir syke under eksamen, må velge om de vil levere eller trekke besvarelsen. Ved levering vil besvarelsen gå til sensurering. Ved trekk må sykemelding som angir fraværsgrunn, leveres eksamenskontoret innen én uke etter eksamensdato, for å unngå bruk av et tellende eksamensforsøk. Legeerklæringen bør være utstedt på eksamensdagen. (5) Ved innlevering av hjemmeeksamen kan eksamenskontoret innvilge inntil 48 timer utsettelse, hvis det umiddelbart ved skriftlig legeerklæring eller ved annen etterprøvbar dokumentasjon kan dokumenteres at forsinkelsen for eksempel skyldes egen akutt sykdom eller sykdom, dødsfall, ulykke eller lignende i nær familie. Ved innlevering av mappevurderinger, hjemmeeksamen eller oppgaver av lengre varighet, vurderes søknad om forlenget frist i hvert tilfelle av eksamenskontoret i samarbeid med emneansvarlig. Kapittel 6. Karaktersystem, sensorordninger og sensur § 6-1. Karaktersystem (1) Ved vurdering av eksamen eller prøve skal det normalt benyttes karakterer etter en skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. (2) Den graderte karakterskala innebærer følgende generelle, ikke fagspesifikke beskrivelser: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Styresak 59/13 - Vedlegg F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. § 6-2. Karakterfastsettelse (1) Dersom endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere delvurderinger, må disse ha samme vurderingsuttrykk. Vektingen av den enkelte delvurderingen skal fremgå av planen for det enkelte emnet. Det skal gis og kunngjøres karakter på den enkelte deleksamen, og hver deleksamen skal bestå av én eksamensform. Deleksamener som inngår i samlet karakter for emnet, utløser normalt studiepoeng først når samtlige deleksamener i emnet er bestått. Det skal fremgå av studieplan dersom deleksamener kreves bestått i en bestemt rekkefølge. (2) Vurderingsuttrykk «bestått» og «ikke bestått» kan benyttes i emner hvor annen karakterfastsetting er vanskelig eller uhensiktsmessig, og skal fremgå av planen for det enkelte emnet. (3) I den teoretiske delen av studieprogrammet kan «bestått»/«ikke bestått» benyttes i et omfang som normalt ikke overstiger en fjerdedel av studiepoengene. (4) Obligatoriske arbeider må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen og få endelig karakter i et emne. (5) Godkjenning av obligatoriske arbeider beskrives med «godkjent»/«ikke godkjent»(6) Karakterfastsettelsen er i utgangspunktet individuell, også ved gruppeeksamener. Dersom det sannsynliggjøres at en eller flere av gruppedeltakerne ikke har bidratt til besvarelsen i henhold til forutsetningene, er det tilstrekkelig at én student ber om individuell karakterfastsetting. Dette må gjøres til eksamenskontoret umiddelbart etter innlevering, eller umiddelbart etter muntlig eller praktisk gjennomføring. (7) Sensor kan kreve at det settes individuell karakter når det fremkommer at forutsetningen for gruppedeltagelse ikke er oppfylt. I slike tilfelle kan det i samråd med aktuell faglærer bestemmes at karakter fra gruppeoppgaver justeres individuelt etter muntlig eksaminasjon, selv om dette ikke er forutsatt i studieplan. Slik eksaminasjon regnes som eksamen i relasjon til bestemmelsene om sensur og offentlighet. Sensur for aktuell student tilbakeholdes i så fall til saken er avklart. § 6-3. Oppnevning av sensorer (1) Dekan oppnevner og godkjenner sensorer. (2) Sensor sensurerer normalt ny eksamen. (3) Ekstern sensor må kunne dokumentere nødvendige faglige kvalifikasjoner i det emnet det skal sensureres i, og ha minst én av følgende kvalifikasjoner: a. være ansatt på høyskolelektor- eller amanuensisnivå, eller høyere nivå ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon b. ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå innen aktuelt Styresak 59/13 - Vedlegg fagområde som kvalifiserer for ansettelse som minimum høyskolelektor eller amanuensis ved universitet, høyskole eller annen forskningsinstitusjon c. i særlige tilfelle være kvalifisert innen vedkommende emne gjennom relevant yrkespraksis (4) Ekstern sensor kan ikke være tilsatt ved høyskolen, eller ha hatt ansvar for undervisning i aktuelt emne ved høyskolen i samme studieår som vurdering finner sted. § 6-4. Sensorordninger (1) Det skal være ekstern evaluering av eksamen eller vurderingsordningene, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 første ledd. (2) Ekstern sensor skal uttale seg om eksamensformen, enkeltvurderinger, pensum, kvalitet og vanskelighetsgrad, samt studieprogrammets oppbygning. Dette skal gjennomføres minst hvert tredje år, eller når et emne er nytt eller vesentlig omarbeidet. (3) Dette kan være følgende: a. ekstern sensor har ansvar for evaluering av vurderingsordningen og i utforming av kriterier for vurderingen b. ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utforming av eksamensoppgaver og eventuell sensorveiledning c. ekstern sensor sensurerer sammen med intern sensor alle eksamensbesvarelsene fra et emne eller emneområde (4) Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern i følgende tilfeller: a. ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad b. ved eventuell ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler § 5-2 om klage over formelle feil ved eksamen, og ved ny sensurering etter lov om universiteter og høyskoler § 5-3 om klage over karakterfastsettelse (5) Ved uenighet mellom to sensorer, skal det oppnevnes ny, ekstern sensor. Ny sensor skal gjøres kjent med forslagene til den opprinnelige sensur med begrunnelse. (6) Ved bedømmelse av muntlig eller praktisk eksamen, og hvor studenten etter loven ikke har klagerett, skal det benyttes to sensorer, enten to interne, eller en intern og en ekstern. (7) Det oppnevnes som hovedregel to interne sensorer på eksamener som ikke har ekstern sensur. (8) Dekan kan fastsette retningslinjer for antall sensorer, samt bruk av eksterne sensorer i vurderingen. § 6-5. Sensur Styresak 59/13 - Vedlegg (1) Sensur kunngjøres i Studentweb. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren. (2) Sensurfrister skal kunngjøres for studentene i Studentweb. (3) Ved muntlig og praktisk eksamen skal sensuren kunngjøres for studenten samme dag som eksamen er gjennomført, og senest etter dagens siste eksaminering. (4) Sensur skal foreligge senest tre uker etter eksamensdato. Høyskoledirektør kan gjøre vedtak om å utvide sensurfristen med inntil to uker i enkelte emner, dersom det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å gjennomføre sensur. (5) Ved ny sensur som følge av klage, bytte av sensor ved uforutsett forfall, eller uenighet ved felles sensurvedtak, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny(e) sensor(er) er oppnevnt. (6) Sensurfrist for masteroppgaver og tilsvarende større skriftlige arbeider på 30 studiepoeng eller mer, er seks uker etter fristen for innleveringen av slike arbeider. § 6-6. Begrunnelse for karakterfastsettelse (1) Studenten har rett til begrunnelse for karakter på enhver oppgave som gir uttelling i studiepoeng, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3 og forvaltningsloven § 25. Sensor avgjør om begrunnelse gis skriftlig eller muntlig. (2) Krav om begrunnelse fremsettes skriftlig til eksamenskontoret innen én uke etter kunngjøringsfrist. Høyskolens skjema skal benyttes. (3) Sensors begrunnelse for karakter kan ikke påklages. (4) Krav om begrunnelse ved muntlig eller praktisk eksamen må fremsettes umiddelbart etter at karakter er gitt. (5) Krav om begrunnelse skal normalt ikke kunne føre til endring av karakter. Slik endring kan likevel foretas til gunst for studenten, dersom det er åpenbart at det har vært gjort formelle feil ved første gangs karakterfastsettelse. Kapittel 7. Vitnemål § 7-1. Gradstildeling og vitnemål (1) For oppnådd grad utstedes vitnemål. På vitnemålet fremgår type grad og hvilke studier studenten har gjennomført. Vitnemål utstedes på norsk. For studieprogram på engelsk eller annet fremmedspråk utstedes vitnemål på engelsk. Utdanning og læringsutbyttebeskrivelse på studieprogramnivå skal fremgå av vitnemålet. (2) For å få utstedt vitnemål, må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved høyskolen. Emner av inntil 30 studiepoengs omfang, avlagt ved utenlandsk universitet eller høyskole som en del av en utvekslingsavtale med høyskolen, kan Styresak 59/13 - Vedlegg inngå i nevnte 60 studiepoengs krav. Tilsvarende vil også kunne gjelde innenfor aktuelle fagfelt, der høyskolen har inngått en gjensidig samarbeidsavtale med et annet universitet eller høyskole. (3) Vitnemål for oppnådd grad utstedes automatisk til de studentene som etter normert studietid oppfyller kravene. (4) Studenter som avviker fra normert studietid, må selv fremsette søknad om vitnemål. (5) Vitnemål for oppnådd selvkomponert, tverrfaglig eller yrkesrettet, tverrfaglig bachelorgrad utstedes etter søknad. Søker må selv dokumentere at kravene er oppfylt, jf. § 2-2. (6) For godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad, eller som del av grad eller yrkesutdanning, må en student i tillegg ha avlagt minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes et nytt vitnemål eller tildeles en ny grad, jf. forskrift om godskriving av høyere utdanning. (7) Studenter som har vitnemål for utdanning med et omfang av 180 studiepoeng eller mer, kan ikke få tildelt ny bachelorgrad i samme fagområde. Studenten må opplyse om tidligere vitnemål utstedt fra andre universiteter eller høyskoler. (8) Vitnemål for oppnådd grad utstedes i ett eksemplar. Dersom det blir sannsynliggjort at vitnemål er tapt, utstedes duplikat mot vederlag. § 7-2. Diploma supplement Vitnemålstillegg som gir en nærmere beskrivelse på engelsk av studentens utdanning, læringsutbytte, og av høyere norsk utdanningssystem. Karakterutskrift på engelsk skal følge med diploma supplement. § 7-3. Karakterutskrift (1) Videreutdanning, studier av mindre omfang eller ikke fullførte utdanninger dokumenteres med karakterutskrift. (2) Karakterutskrift skal inneholde en oversikt over emner studenten har bestått ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Kapittel 8. Annullering, utestengelse og tap av studierett § 8-1. Fusk (1) Som fusk eller forsøk på fusk regnes blant annet: a. Bruk av andre hjelpemidler enn de som er tillatt i den enkelte plan for emnet. Det samme gjelder dersom studenten har slike hjelpemidler tilgjengelig i forbindelse med gjennomføring av eksamen, selv om det ikke kan påvises at hjelpemiddelet har vært i bruk. b. Samarbeid med andre, utover det som er tillatt i plan for det enkelte emne. Styresak 59/13 - Vedlegg c. Plagiering, kopiering, sitering, avskrift av faglitteratur, internettsider og andres arbeid uten kildehenvisning. d. Feil bruk av kilder eller referanser. e. Bruk av tidligere leverte oppgaver eller eksamener, som er skrevet av studenten selv, eller av andre. f. Dersom besvarelsen er preget av manglende selvstendighet, er svært lik en annen besvarelse, eller at den åpenbart er utarbeidet av andre. (2) Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på dette. Studenten velger selv om eksamen skal fullføres. (3) Fusk eller forsøk på fusk kan medføre annullering av eksamen, prøve, obligatoriske arbeider eller kurs, utestenging fra høyskolen og tap av retten til å gå opp til eksamen ved alle utdanningsinstitusjoner under lov om universiteter og høyskoler, i inntil ett år. Vedtak om annullering og utestenging fattes av høyskolens klagenemnd. Bestemmelsene om fusk omfatter både obligatoriske arbeider og eksamen, som vurderes likestilt. (5) Studenten kan la seg bistå av fullmektig ved ethvert trinn i saksbehandlingen. Dersom høyskolen reiser sak om utestenging, har studenten rett til bistand fra advokat på høyskolens regning. § 8-2. Skikkethet (1) I studier som er underlagt skikkethetsvurdering, skal høyskolen vurdere om den enkelte student er skikket for yrket i henhold til studieprogrammet studenten er tatt opp til. En student som ikke anses som skikket for yrket, kan utestenges fra studiet, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-10 og forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. (2) Skikkethetsnemnda innstiller til høyskolens klagenemnd, som fatter endelig vedtak. (3) Ved studier som krever politiattest, må slik attest leveres til de frister som settes ved opptak og eventuelt i studietiden, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-9. § 8-3. Tap av studierett og studieprogresjon (1) Studierett til det studieprogram studenten er tatt opp til, opphører når: a. studenten ved tre eller flere forsøk ikke har bestått samme eksamen i samme emne, og ikke er innvilget dispensasjon for ytterligere eksamensforsøk b. studenten to ganger ikke har bestått samme praksis(emne) eller praksisperiode c. studenten selv bekrefter at vedkommende trekker seg fra studieprogrammet før det er fullført Styresak 59/13 - Vedlegg d. studenten ikke har semesterregistrert seg og betalt semesteravgift eller annen avgift fastsatt i samsvar med forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler e. studenten unnlater å levere original dokumentasjon eller vitnemål når dette blir etterspurt f. studenten ikke bekrefter og oppdaterer sin utdanningsplan, jf. § 4-3 g. studenten i løpet av et år ikke har avlagt studiepoeng, og ikke er innvilget permisjon (2) Opptak til et studieprogram gir studenten studierett til studieprogrammet og emner som inngår i dette. For å beholde studieretten, må studenten normalt ha en studieprogresjon som tilsvarer 50 prosent av normert progresjon. (3) Studenter kan søke om endret utdanningsplan med redusert progresjon. Årsaker kan være funksjonsnedsetting, særlig tyngende omsorgsoppgaver, graviditet, sykdom, skade, førstegangstjeneste eller annen særlig grunn som er til hinder for deltakelse. Kapittel 9. Klage § 9-1. Klage på opptak Begrunnet klage på vedtak om ikke innvilget lokalt opptak skal fremsettes skriftlig til klagenemnda ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. § 9-2. Klage på karakter (1) En student kan klage over resultatet av sensur på alle oppgaver som gir uttelling i studiepoeng. Klageretten gjelder også for obligatoriske innleveringer og forprøver i forkant av eksamen, jf. lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3. (2) Klage må fremsettes skriftlig til eksamenskontoret innen tre uker etter kunngjøringsfrist for sensur, eller fra det tidspunkt studenten har mottatt sensors begrunnelse. Høyskolens skjema skal benyttes. (3) Bedømmelse av muntlig eller praktisk vurdering som ikke kan etterprøves, eller gjøres om igjen, kan ikke påklages, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3 femte ledd. (4) Ved klage på karakter på gruppevurdering må klagen være signert av alle gruppens medlemmer. § 9-3. Behandling av klage på karakter (1) Ved klage på karakter foretas ny sensur, jf. lov om universiteter og høyskoler § 53 fjerde ledd. Ny vurdering foretas av to nye sensorer, hvorav minst én sensor må være ekstern, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 femte ledd. (2) Ved klage skal studentens besvarelse forelegges nye sensorer, som vurderer hele eksamenen på nytt. De nye sensorene skal foreta en helt ny sensurering, og Styresak 59/13 - Vedlegg skal derfor ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakteren, eller studentens eventuelle begrunnelse for klagen. (3) Når karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig eller praktisk eksamen, og studenten får medhold i klage på sensuren over den skriftlige delen av eksamen, skal det avholdes ny muntlig eller praktisk eksamen for fastsetting av endelig karakter, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9. (4) Ny karakter etter klage kan fastsettes både til gunst og ugunst for klager. Resultat av ny sensur etter klage kan ikke påklages, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5-3 sjette ledd (5) Dersom klage gjelder et emne som er en del av et allerede utdelt vitnemål, må dette leveres tilbake til høyskolen i påvente av ny sensur. (6) Ny sensur skal normalt foreligge innen tre uker, jf. § 6-4 tredje ledd. § 9-4. Klage over formelle feil ved eksamen (1) Den som har vært oppe til eksamen, kan klage over formelle feil som kan ha hatt betydning for bedømmelsen av en eller flere av studentenes prestasjoner. (2) Begrunnet klage over formelle feil må fremsettes innen tre uker etter at studenten er, eller burde ha vært kjent med det forhold som begrunner klagen. (3) Ved gruppearbeider må klage på formelle feil være signert av alle gruppens medlemmer. (4) Klage over formelle feil avgjøres av høyskolens klagenemnd. Karakterfastsetting ved eventuell ny sensur etter vedtak i klagenemnda kan påklages. (5) Høyskoledirektøren kan bestemme at det skal foretas ny sensur dersom det er åpenbart at klagen er berettiget, og at det påklagede forhold bare kan ha virket inn på klagerens egen karakter. Dersom høyskoledirektøren ikke gir klageren medhold, eller det er grunn til å tro at feilen kan ha hatt betydning for flere enn klageren, skal saken foreligges høyskolens klagenemnd. (6) Finner høyskoledirektøren eller klagenemnda at det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for en eller flere av kandidatenes prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensur enten bare for klageren, eller for alle studenter som har avlagt vedkommende eksamen. Det kan også bestemmes at eksamen skal annulleres, og at det skal avholdes ny eksamen. § 9-5. Annullering, bortvisning, utestengelse og tap av studierett Vedtak om annullering, bortvisning, utestenging og tap av studierett, fattes av høyskolens klagenemnd. § 9-6. Advarsel om bortvisning Styresak 59/13 - Vedlegg Der hvor en student opptrer på en slik måte at det grovt forstyrrer høyskolens virksomhet, gis høyskoledirektøren fullmakt til å gi advarsel i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4-8 første ledd. Kapittel 10. Øvrige bestemmelser § 10-1. Utfyllende bestemmelser Høyskoledirektør kan fastsette utfyllende bestemmelser til denne forskriften. STYRESAK 1 STYRESAK - Fellesstyret Møtedato: 23.10.13 Dokumentdato: 18.10.13 Saksbehandler: Terje Thomassen, Fred Nilsson og Lars Gunnar Sønsteby Saksnummer: 2012/1740 (HiBu) – 2012/996 (HiVe) Vedlegg: Skriv til Kunnskapsdepartementet: «Budsjettforslag 2015 fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold». SAK 60/13: Budsjettforslag 2015 fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold til Kunnskapsdepartementet Forslag til vedtak: 1. 2. Fellesstyret godkjenner vedlagte budsjettforslag for 2015 med eventuelle endringer og føringer som fremkom i styrebehandlingen Fellesstyret gir saksforberedende organ, under ledelse av rektor, fullmakt til å foreta mindre endringer og ferdigstille budsjettforslaget, herunder tallbudsjettforslaget, før fremsendelse til Kunnskapsdepartementet 1 november. Saksopplysninger: I tildelingsbrevene for 2013 ber Kunnskapsdepartementet om å få institusjonens budsjettforslag for 2015 tilsendt innen 1 november 2013. Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold slår seg sammen til Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) fra 1. januar 2014. Vedlagt følger derfor et felles budsjettforslag fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold bestående av: - Budsjettforslag innenfor rammen 2015 (tallbudsjettforslag) - Budsjettsforslag utenfor rammen 2015 Tallbudsjettforslaget, mht estimerte avlagte studiepoeng 2013, er et beregnet estimat ut fra antall studenter og tidligere studiepoengproduksjon fordelt på vår- og høstsemesteret. Dette estimatet kan endre seg noe etter endelig rapporterte studentdata. Referansedokumenter: 1. Tildelingsbrevene 2013 for Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold 2. Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høgskoler – foreløpig tildelingsbrev Direktørenes signatur: Nils A Dugstad Kai Mjøsund Dato: 18.10.13 Høgskolen i Buskerud Postboks 235, Frogsvei 41 3603 Kongsberg [email protected] Telefon: 32 86 95 00 Høgskolen i Vestfold Boks 2243 N-3103 Tønsberg [email protected] Telefon: 33 03 10 00 Styresak 60/13 Vedlegg Budsjettforslag 2015 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres dato: Deres referanse: Vår dato: Vår referanse: 19.12.2012 12/6066-IMO 01.11.2013 HiVe 2012/996 HiBu 2012/1740 Vår saksbehandler: Terje Thomassen Fred E. Nilsson Lars G. Sønstebø Budsjettforslag 2015 fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1. Innledning I tildelingsbrevene for 2013 ber Kunnskapsdepartementet om å få institusjonens budsjettforslag for 2015 tilsendt innen 1 november 2013. Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold slår seg sammen til Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) fra 1. januar 2014. Nedenfor følger derfor et felles budsjettforslag fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold: Budsjettforslag innenfor rammen 2015 (tallbudsjettforslag) Budsjettsforslag utenfor rammen 2015 Budsjettforslaget for 2015 ble behandlet i Fellesstyret for fusjonen 23. oktober 2013. 2. Budsjettforslag innenfor rammen Følgende forhold vil ha budsjettvirkning i 2015 for HBV (tall i tusen kroner): Budsjettramme 2014 for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Justering som følge av estimerte avlagte studiepoeng i 2013 Justering som følge av videreføring studieplasser av studieplasser opprettet i 2011 Justering som følge av videreføring studieplasser av studieplasser opprettet i 2012 Justering som følge av videreføring studieplasser av studieplasser opprettet i 2014 Justering som følge av kategoriendring grunnskolelærerutdanning opprettet i 2012 Andre konsekvensjusteringer Budsjettforslag 2015 for Høgskolen i Buskerud og Vestfold 830 439 16 000* 7 600 3 800 5 085 2 000 864 924 Basert på disse forutsetningene blir høgskolens budsjettanslag innenfor rammen som vist i tabellen nedenfor. Universitet/ høyskole Høgskolen i Buskerud og Vestfold Budsjettforslag 2015 (alle tall i tusen kroner) 864 924 3. Budsjettforslag utenfor rammen Høgskolen fremmer i prioritert rekkefølge, følgende forslag om strategiske tiltak utenfor rammen, med kortfattet begrunnelse og kostnadsoverslag. Rekrutteringsstillinger phd programmer, 8 stillinger (tall i tusen kroner) Tiltak 1 Phd programmet innen Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole, 2 stillinger Phd programmet i anvendte mikro- og nanosystemer, 2 stillinger Phd program innen helsearbeid (med forbehold om godkjenning), 2 stillinger Phd program innen Marketing Management (med forbehold om godkjenning), 2stillinger Sum Kap/ post 260/50 2015* 940 2016 1 880 2017 1 880 260/50 940 1 880 1 880 260/50 940 1 880 1 880 260/50 940 1 880 1 880 3 760 7 520 7 520 *Stipendiatsats kr 940 000,-, halvårseffekt i 2015 Begrunnelse Strategi for HBV: HBV startet opp phd programmet “Forskerutdanning i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole” høsten 2013. HBVs første akkrediterte og godkjente ph.d.-program i anvendte mikro- og nanosystemer startet høsten 2010. Begge programmene er godt mottatt og rekrutterer godt. HBV har prioritert 9 KD rekrutteringsstillinger til ph.d i anvendte mikro- og nanosystemer og foreløpig 3 stillinger til phd programmet i utdanningsvitenskap. For å kunne oppfylle NOKUTs kriterier og for å møte forventningene i markedet, er det behov for å styrke finansieringen ved å knytte flere KD rekrutteringsstillinger til forskerutdanningene. HBV har i tillegg to Phd programmer i prosess for godkjenning, innen helsevitenskap og innen økonomi/ markedsføring. HBV fikk tilført to nye rekrutteringsstillinger i 2014 og har da samlet sett 41 rekrutteringsstillinger. For å kunne oppfylle retningsgivende kvalitetskriterier, aktivitetsmål, samt møte fremtidige forventninger og behov, er HBV avhengig av å få tilført ytterligere flere rekrutteringsstillinger. Side 2 Investering i inventar, vitenskapelig utstyr og flytting, nytt bygg på Kongsberg (tall i tusen kroner) Tiltak 2 Kap/ post Inventar: kontorer, 260/50 grupperom, laboratorier Teknologi: laboratorier, 260/50 spesialrom, dronelab. i samarbeid med næringslivet, sambruk med Kongsbergskolen Optometri og 260/50 synsvitenskap: synsundersøkelsesrom, forskningslab, anatomilab, verksted synshjelpemidler, senter for syn og helse Bibliotek: læringsarena, 260/50 multimedia, veiledning, harmonisering av møblement med folkebiblioteket IT utstyr og infrastruktur: 260/50 Fiberfremføring, svitsjer, aksesspunkter, patchekabler, infoskjermer AV-utstyr: 260/50 Projektor, lerret, lydutstyr, styringssystemer Inventar og utstyr 260/50 fjernarkiv Flyttekostnader: 260/50 flyttekostnader, renhold og kassasjon Sum 2015 4 500 2016 1 000 5 500 3 500 6 000 2000 2 500 1000 2017 5 000 4 000 1 000 2 000 30 500 7 500 Begrunnelse Inventar Det er behov for inventar knyttet til undervisningsrom, laboratorier og kontorer som må tilpasses nytt bygg. Mye av nåværende materiell er fra 1992 og vil ikke være egnet eller funksjonelt i nytt bygg. Det søkes om 5,5 mill. til dette formålet. Teknologilaboratorier: Studiested Kongsberg, HBV flytter inn i nye lokaler høsten 2015 og det er behov for oppbygging av nye laboratorier tilhørende Fakultet for teknologi. Høgskolen har en akkreditert masterutdanning i Systems Engineering med spesialmoduler innen Embedded Systems, kybernetikk og industriell økonomi. Det er behov for å bygge laboratorier i de nye lokalene, og det vil bli nødvendig med prototype lab for deleproduksjon, material- og måleteknisk lab, laboratorier for Embedded Systems, virtuelle systemer, kybernetikk og signalbehandling. Det søkes om 6,5 mill. til etablering av disse laboratoriene, hvilket inkluderer oppgradering av utstyr som skal flyttes fra eksisterende lokaler. Høgskolen har en satsning mot Kongsberggruppen som finansierer drift og vedlikehold av et laboratorium, kalt Drone-lab, innen kontrollteori, mer spesifikt et laboratorium for ubemannede farkoster. HBV forutsettes å bygge og vedlikeholde lokalene til Drone-labben, og det søkes om 1,5 mill. til dette formålet. Drone-labben settes også i forbindelse med en avtale med NTNU om masterutdanning og vil være vesentlig for masterstudenter inkludert i dette samarbeidet. Side 3 Kongsbergskolen er et prosjekt i regi av Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune, og er en satsning på realfag og teknologi. Det er derfor viktig for HBV å synliggjøre realfagssatsningen gjennom et naturfagslaboratorium i de nye lokalene, og det søker om 1 mill. til dette formålet. Optometri og synsvitenskap, synsundersøkelsesrom, forskningslaboratorier og Senter for syn og helse Fakultet for helsevitenskap har etablert et nasjonalt senter for syn og helse. Senteret skal styrke kompetanse og utdanning innen øye og synshelse i Norge. På Kongsberg har fakultet, gjennom Institutt for optometri og synsvitenskap, en akkreditert bachelorutdanning i optometri, og en masterutdanning i optometri og synsvitenskap med to fordypninger innen avansert undersøkelsesmetoder, samt at det arbeides med en ferdigstilling av en ny Nordisk mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Dagens fasiliteter i form av synsundersøkelsesrom må dobles i forhold til dagens kapasitet. I tillegg er utstyrsparken slitt. I dag har vi 10 standard synsundersøkelsesrom og det er kun to av disse som i sin helhet kan flyttes til nye lokaler. Det er også behov for oppgradering av preklinikk og anatomlaboratoriet. Dagens forskningslaboratorier har utstyr som må demonteres og flyttes. Det søkes om 8 mill. til utstyr, hvilket inkluderer utstyr som skal flyttes fra eksisterende lokaler. Bibliotek Den fusjonerte høgskolens, HBVs, studiestedsbibliotek på Kongsberg skal høsten 2015 flytte inn i nye lokaler. Det nye biblioteket er en satsning for å oppnå gode studie- og læringsfasiliteter. Biblioteket vil bli et læringssenter med undervisningsrom, grupperom, stille lesesal, multimedierom, veiledningsrom for undervisere med studenter, IT-helpdesk og mange gode studiearbeidsplasser, i tillegg til de tradisjonelle bibliotekfunksjonene med bøker, pc’er, litteratur og søkeveiledning. Høgskolens bibliotek er i et nært samarbeid med Kongsberg folkebibliotek både når det gjelder innholdsmessige bibliotektilbud og sambruk av arealer. I tillegg vil biblioteket betjene studenter fra Fagskolen Tinius Olsen (FTO) som også skal flytte inn i bygget. Fagskolestudentene har samme behov for bibliotektjenester som HBVs egne studenter. Samarbeidet skal støtte opp rundt Kongsbergsamfunnets satsning på realfag og teknologi og må medføre at bibliotekene også har utstyr som gjenspeiler dette. Det samlede bibliotektilbudet (folke-, FTO-, og høgskolebibliotek) vil få en hel etasje i det nye bygget med direkte inngang fra bakkeplan. Bibliotekene i Kongsberg vil bli utstillingsvindu både for HBV, FTO og for Kongsberg kommune. Et helhetlig uttrykk på innredningen er nødvendig. HBV-bibliotekets areal på studiested Kongsberg vil øke fra ca 350m2 til ca 950m2. Dette skal dekke: spesialinnredning og –utstyr i biblioteket, radiobrikker/alarmsystem, utlånsautomater, bok- og tidsskrifthyller, sittegrupper, arbeidsbord og –stoler til åpent areal og grupperom, kontorinnredning, kompaktarkiv, skranker, AV-utstyr i grupperom. Det søkes om 3,5 mill. til den nye læringsarenaen til HBV på Kongsberg. IT utstyr og infrastruktur I forbindelse med flytting til nytt bygg på Kongsberg må det investeres i blant annet fiberfremføring til bygget, serverrom, og annet nødvendig utstyr som svitsjer, aksesspunkter for trådløst nett, infoskjermer m.m. Det søkes om 5 mill. til dette formålet. AV-utstyr En del av det audiovisuelle utstyret som benyttes til undervisning i auditorier og klasserom på studiested Kongsberg er gammelt, og vil måtte skiftes ut i forbindelse med flytting til nytt bygg. Det søkes om 4 mill. til dette formålet. Inventar og utstyr fjernarkiv Tildelt areal for arkivløsning må utstyres med tilpasset inventar. Det søkes om 1 mill. til dette formålet. Flyttekostnader Side 4 Flyttekostnader knyttet til utflytting fra studiestedet på Raumyr til studiestedet i Kongsberg sentrum, KKP. Renhold knyttet til klargjøring av lokalene på Raumyr for annen bruker. Kassasjon av gammelt og utrangert utstyr. Studieplasser 5-årig lærerutdanning/ 3 + 2 ordning (tall i tusen kroner) Tiltak 3 100 studieplasser til 5 årig/ 3 + 2 ordning lærerutdanning, kategori D Sum Kap/ post 260/50 2015* 3 800 2016 7 600 2017 7 600 3 800 7 600 7 600 *halvårsvirkning Begrunnelse Nye grunnskolelærerutdanninger for 1-7 og 5-10 ble igangsatt høsten 2010. Strukturen gir mulighet for overgang til masterutdanning etter 3. studieår. Masterutdanning for lærere ble behandlet i St.meld. 11 (2008-2009) Læreren – Rollen og utdanningen. Stortingsmeldingen vurderer det som positivt for elevenes læringsmiljø at lærere med mer spesialisert faglig og pedagogisk kompetanse på masternivå inngår som del av et fagfellesskap i grunnskolen. Departementet ønsket å stimulere denne utviklingen og rette relevante mastertilbud for lærere mot barnetrinnet. I tråd med intensjonene har Høgskolen i Vestfold utviklet mastertilbud innenfor norskfaget rettet mot grunnskolens 1-7 og 5-10 trinn. De første studentene med gjennomført første tre studieår i grunnskolelærerutdanningene ble tatt opp på disse mastertilbudene høsten 2013. Stadig flere studenter i grunnskolelærerutdanningene ønsker utdanning på masternivå. Høgskolen har over lengre tid arbeidet med omstrukturering og spissing av studieporteføljen, styrking av fagmiljøets kompetanse og avklaring av hvilke fag som skal prioriteres ift etablering av mastertilbud for grunnskolelærerutdanningene, herunder med fokus på realfag og språkfag Høgskolen har i 2013 etablert lektorprogram i historie. Utdanningen er en femårig integrert profesjonsutdanning på masternivå, og kvalifiserer for undervisning i historie og norsk i grunnskolens 8.10. trinn og i videregående opplæring. 25 studenter ble tatt opp på programmet høsten 2013. Høgskolen ønsker å utvide tilbudet innenfor lektorprogrammet slik at også norsk kan tilbys som fag I i utdanningen. På bakgrunn av ovenstående vil høgskolen kunne igangsette integrerte og differensierte relevante mastertilbud innenfor flere lærerutdanningsfag ved tildeling av samlet sett inntil 100 studieplasser. Bachelor studieplasser i økonomi og ledelse, Drammen (tall i tusen kroner) Tiltak 4 60 studieplasser til bachelor i økonomi og ledelse, Drammen Sum Kap/ post 260/50 2015* 1600 2016 3200 2017 3200 *halvårsvirkning Begrunnelse SSBs framskriving av arbeidsmarkedet fram mot 2025 innebærer at fagområdet økonomi og ledelse blir et stort vekstområde. Det antas også at mange vil kombinere denne type studier med andre fag, som for eksempel teknologi, næringsutvikling og helse, slik at om lag 25 % av studentene i 2030 vil ta studier med økonomisk-administrativt faginnhold. I tillegg kommer økt behov for slik utdanning i profesjonsutdanningene og økt behov på både bachelor- og masternivå for kandidater til næringslivet, offentlig sektor og organisasjoner med bakgrunn innen økonomi og ledelsesfag. BIs styre besluttet 13.12.12 å legge ned studiested Drammen. Det betyr at de ikke tok opp studenter til bachelorutdanningen i økonomi og ledelse høsten 2013. Alle etter- og videreutdanningstilbud flyttes til deres hovedcampus i Nydalen så raskt som mulig. Dette innebærer at Drammen som studentby får nær Side 5 700 færre studenter. Drammen må anses å være HBVs største utdanningsmarked med sentral beliggenhet i alle retninger. Framtidsrettede utdanninger der vil således også medføre at muligheten for nye HBV øker mht å være en bidragsyter til regional utvikling, samt å tilrettelegge for etter- og videreutdanning og FoUvirksomhet av regional betydning. Dette forutsetter imidlertid mulighetene til etablering av et fagmiljø. Beslutningen om BIs avvikling betyr at tilbudet innen høyere utdanning både i Buskerud og Drammen blir redusert. Drammen er den byen blant Norges ti største byer som har desidert færrest studieplasser. Situasjonen kan nå bli enda dårligere med negative konsekvenser for arbeidskrafttilgang og FoU-arbeid i forhold til regionalt næringsliv, offentlig sektor og organisasjoner. Næringslivet og offentlige virksomheter har gitt klart uttrykk for at det er et stort behov for denne type utdanning i regionen. Økonomi & ledelse er en av hovedprofilene til HBV. Høyskolen er også i ferd med å etablere et PhDstudium i Marketing Management og fagmiljøet er ett av de sterkeste i landet. Etablering i Drammen bygger dermed opp under den nye høyskolens profil og strategi og det er viktig for at målene skal realiseres. Høgskolen i Buskerud og Vestfold har derfor foretatt interne prioriteringer og startet i august 2013 en bachelorutdanning i økonomi og ledelse med 60 studenter i Drammen. Tilbudet hadde meget god søkning med nesten 1200 søkere, hvorav 242 primærsøkere. Vi er imidlertid avhengig av finansiering for å gjøre tilbudet permanent og søker derfor om 60 nye studieplasser i Statsbudsjettet for 2015. Studieplasser satsning ingeniør og realfag (tall i tusen kroner) Tiltak 5 Kap/ post 40 studieplasser bachelor 260/50 ingeniørfag, kategori E 30 studieplasser master 260/50 teknologi, kategori C 40 studieplasser master 260/50 maritim leiing, kategori C Sum 2015* 1 300 2016 2 600 2017 2 600 1 620 3 240 3 240 2 160 4 320 4 320 5 080 10 160 10 160 *halvårsvirkning Begrunnelse Satsing på studieplasser innen ingeniørutdanning Søknad om studieplasser innen ingeniørutdanning: 40 på bachelor-programmene i ingeniørfag og 30 på master-programmene innen teknologi. Undersøkelser viser at det er stor mangel på ingeniører i Norge, både på kort og lang sikt. Kongsberg og Horten er blant Norges tyngste teknologiregioner. Ingeniør-mangelen er merkbar blant bedriftene i regionen. Dette vil svekke konkuranseevnen, samt mulighet til å ta fram morgendagens næringer. For å møte arbeidslivets behov ønsker HBV å utvide kapasiteten på bachelor-programmene med 40 studieplasser; fordelt med 20 på nanoteknologi, 10 på maskin og 10 på elektro. For ytterligere kompetanseheving satser fakultetet på masterprogrammer som påbygning til ingeniørutdanningene. Masterprogrammet System Engineering er etablert i et nært samarbeid med næringslivet (NCE-SE). Ut fra samarbeidet med NCE-MNT, og i tråd med regjeringens strategi for nanoteknologi 2020, satser HBV også på både et ordinært og et Erasmus Mundus master-program på MNT området. Vi ønsker å utvide de tre mastertilbudene med 30 studieplasser. Styrkningen av studieplassene innen ingeniørutdanning bidrar også til sterkere regional forankring. Satsing på studieplasser innen maritime fag Side 6 I tråd med innspillet fra KDs prosjekt MARKOM2020, søker HBV om ytterligere 40 studieplasser til Master in Maritime Management. Tabellen nedenfor gjengir behov for studieplasser og stipendiater innen maritime fag. Denne tabellen overleverte rektorene fra HiVe, HSH, HiÅ og UiT, til KD-statsråden og NHDs statssekretæren i mars 2013: Studieplasser 3 masterprogram Nye stipendiater/ post doc årsverk Gaveprofessorat 2013 60 4 2014 70 6 2015 10 6 10 2016 2017 4 Endret grunnfinansiering for maritim profesjonsutdanning, fra E til B (tall i tusen kroner) Tiltak 6 Kategoriendring maritim profesjonsutdanning, kategori E til B, 70 studieplasser Sum Kap/ post 260/50 2015* 3 255 2016 6 510 2017 6 510 3 255 6 510 6 510 *halvårsvirkning Begrunnelse Det henvises til Kunnskapsdepartementet brev fra 23 oktober 2012 (ref 11/5470) hvor det ble opplyst at dersom en vurdering av kategoriendring for maritim utdanning skal gjøres for fremtidige budsjettår vil dette gjøres i en helhetlig kontekst for alle institusjonene som tilbyr maritim utdanning. I denne sammenhengen viser HBV til tidligere budsjettforslag fra Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Stord og Haugesund. HBV søker med dette om en stegvis innføring av endret finansiering fra E til B etter tilsvarende modell som gjort for grunnleggende lærerutdanning. Det vises til tidligere innsendte kostnadsberegninger som grunnlag for kategori B. Kategoriendringen vil sikre en bærekraftig maritim profesjonsutdanning og vil avvikle behov for fremtidige “Stø kurs” tilleggsbevilgninger. HBV søker om endret strategisk tildeling, fra kategori E til B, for 70 studieplasser innenfor maritim profesjonsutdanning. Endret grunnfinansiering for optometriutdanningen, fra E til C for bachelorutdanningen og fra C til B for masterutdanningen (tall i tusen kroner) Tiltak 7 Kap/ post Kategoriendring for 260/50 profesjonsutdanning innen optometri og synsvitenskap, bachelor og master Sum 2015* 1900 2016 3800 2017 3800 Begrunnelse Høgskolen i Buskerud og Vestfold er hjem for Norges eneste optometriutdanning. Instituttet for optometri og synsvitenskap (IFOS) er organisert under Fakultet for helsevitenskap (FHV), tidligere avdeling for optometri. Instituttet preges nå av en slitt utstyrspark, sterkt behov for oppgradering til en tidsmessig preklinikk og utvidelse av en pasientklinikk, som i dag har for liten kapasitet. Dagens Side 7 kategorisering av bachelor- og masterstudiet (henholdsvis E og C i henhold til KDs utdanningsinsentiver) medfører en underfinansiering. Høyere kategori i henhold til KDs utdanningsinsentiver vil bety at HBV kan tilby studentene riktigere grad av undervisningsintensitet og en utstyrspark som i større grad tilfredsstiller kravene til en moderne pasientklinikk. Det vil også gi mulighet til oppgradering og vedlikehold av utstyr. Kategoriendringen er nødvendig for å kunne øke studiekvaliteten og oppnå god studentgjennomstrømning. Dette vil igjen bidra til å øke utdanningens attraktivitet. Høgskolen i Buskerud og Vestfold har nasjonalt ansvar for utviklingen av optometriprofesjonen, idet vi har den eneste utdanning innen dette faget i Norge. Optometriutdanningene er et studium som skal utdanne kandidater med kunnskap, ferdighet og kompetanse i naturvitenskaplige og kliniske fag som er nødvendige for å arbeide som optiker. En optiker skal kunne utføre praktiske og kliniske undersøkelser og prosedyrer. Dette innebærer mye laboratoriebasert arbeid hvor det kreves god tilgang til riktig utstyr. De må lære seg både til å bruke nødvendig utstyr og til å beskrive og vurdere resultatene sett i sammenheng med andre undersøkelser for å kunne utøve direkte pasientrettet virksomhet. Optometriutdanningene er per i dag ikke ført opp i noen av kategoriene i tildelingsbrevet fra KD. Det er nødvendig at bachelor i optometri og master i optometri og synsvitenskap får endret innplassering fra henholdsvis kategori E og C til kategori C og B. Investering i vitenskapelig utstyr, simulatoranlegg og renrom (tall i tusen kroner) Tiltak 8 Maritim simulator Renrom* Sum Kap/ post 2015 4 000 3 200 7 200 2016 4 000 2017 0 4 000 *HBV søker om 3,2 mill kroner til styrking av høgskolens strategiske basisfinansiering fra 2015. Begrunnelse Investering i maritim simulator (SIMSAM) Med bakgrunn i regionale samarbeidsprosjekter med maritime bedrifter og regjeringens satsning på maritime næringer gjennom Stø Kurs-strategien, har HBV de siste årene jobbet strategisk for å videreutvikle seg som maritim kompetanseaktør. HBVs strategi er godt beskrevet i tidligere søknader og rapport om Stø Kurs midler og satsningen på maritim kompetanse (MARKOM). Midlene har vært, og er, et svært viktig bidrag til å øke fokuset og utviklingstrykket på det maritime fagområdet ved HBV. Nye lokaler på 460 m2 ble ferdigstilt sommeren 2012 for etablering av laboratorier og simulatorfasiliteter i tett samarbeid med regionale kompetansebedrifter som Kongsberg Maritime. Her er et nytt simulator- og samhandlingslaboratorium (SIMSAM) etablert. SIMSAM bygger på og utvider funksjonaliteten i en tradisjonell skipssimulator. En simulator er basert på et antall projektorer som kan koordineres eller differensieres etter behov. I koordinert modus vil den typisk kunne visualisere sjø/horisont/havn eller lignende (store flater). Men differensierte modi vil kunne eksponere ulike typer medier/filer/konstruksjonsunderlag/grenseobjekter samtidig – som dataunderlag for interaktive prosesser. Sistnevnte egenskap utgjør et viktig premiss for samhandling i komplekse systemer/utviklinger fordi store datamengder kan koordineres og integreres. Samhandling i konseptuell innovasjon kan eksempelvis visualiseres on-the-spot via integrasjon av 3D DAK modeller i mange sammenlignbare alternative løsninger. Interessen for SIMSAM har spredt seg raskt både internt ved HBV og eksternt etter oppstarten, spesielt fordi det tilrettelegger for relevant forskning knyttet til planlagt masterprogram innen maritim ledelse Side 8 (HBV) og innen maritim teknologi (Oslofjordalliansen). Under følger noen eksempler på anvendelser i mange ulike sammenhenger: • • • • FoU-arena for menneske-maskin brukergrensesnitt (Kongsberg Maritime) Samarbeidsarena innen innovasjonsforskning Nye samarbeidsprosjekter med Chalmers Tekniska Høgskola (her foreligger det intensjonsavtale) Operasjonsrom for maritim krisehåndtering/oljevern i samarbeid med Fylkesmannen og Kystverket • Arena for tverrfaglig Skagerak-samarbeid mellom svenske, danske og norske aktører innenfor MarKIS- programmet (tilknyttet Lighthouse og Interreg IV) • Samarbeidsarena for aktører tilknyttet Oslofjord-alliansen (HBV,UMB, HiØ) • Diverse samhandling mellom regionale aktører (Engineering Coast mm) HBV har så langt dekket løpende investeringer ved omfordeling egne midler. Det søkes derimot om å få dekket gjenstående 8 mill kroner ved tilleggsbevilgninger, eventuelt over 2 år som angitt i tabellen. Renrom og forskningsinfrastruktur i Forskningsparken på Campus Bakkenteigen HBV har startet opp sitt første Phd program innen mikro- og nanoteknologi hvor et nytt renrom og forskningsinfrastruktur vil være et vesentlig bidrag til utvikling av dette programmet i samspill med næring og samarbeidspartnere. Renromsetableringen i Forskningsparken er påbegynt og har følgende økonomiske ramme: Inntil 3,2 mill kroner i leie pr år fra ferdigstillelse HBV søker om 3,2 mill kroner til styrking av høgskolens strategiske basisfinansiering fra 2015. Side 9 STYRESAK 1 STYRESAK - Fellesstyret Møtedato: 23.10.13 Dokumentdato: 18.10.13 Saksbehandler: Elisabeth E. Borhaug/Per E. Lund Saksnummer: 2012/1740 (HiBu) – 2012/996 (HiVe) SAK 61/13: LEDERLØNNSPOLITIKK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Forslag til vedtak: Fellesstyret vedtar fremlagt forslag til lederlønnspolitikk for Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Bakgrunn og saksopplysninger Det vises til det pågående arbeidet i bemannings og innplasseringsprosjektet og tilhørende arbeid med innplassering og rekruttering av ledere i Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). Vi erfarer at de to høgskolene pr. i dag har noe ulik lønnspraksis når det kommer til spørsmålet om lederlønn. Det er derfor hensiktsmessig å gjøre lederlønnspolitiske avklaringer slik at vi har grunnlag for å bestemme lønn etter hvert som nye ledere nå skal innplasseres/tilsettes. For å etablere en ro og en retning på lønnsområdet er det avgjørende å få etablert en lønnspolitikk som vil virke avklarende og som samtidig vil utgjøre et incentiv i forhold til effektiv lederaktivitet av god kvalitet og med høy etisk standard. De prinsippene som er lagt til grunn i dokumentet bygger direkte på den kunnskapen vi har om motivasjon i vår type kunnskapsvirksomhet. Et av hovedpoengene i dokumentet er forslaget om å utvikle en lønnspolitikk basert på benchmarking. Det vil da være naturlig å sammenligne seg med andre høgskoler primært på østlandsområdet. Når en lønnsnorm er utledet for de ulike lederkategoriene må de ulike ledergruppenes avlønning holdes opp mot normen slik at eventuelle lønnsjusteringer kan gjennomføres innenfor forhandlingsregimet i hovedtariffavtalen. I en del tilfeller vil vi ha ledere som skal innplasseres etter rettskravvurderinger. I disse tilfellene skal som hovedregel dagens lønnsbetingelser bibeholdes med mindre dette åpenbart vil fremstå som urimelig. Det er en ambisjon at etableringen av ny ledergruppe ikke skal skape vesentlig økte lønnskostnader. Dette lederlønnsdokumentet skal inngå i det lønnspolitiske dokumentet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold når det foreligger. Høgskolen i Buskerud Postboks 235, Frogsvei 41 3603 Kongsberg [email protected] Telefon: 32 86 95 00 Høgskolen i Vestfold Boks 2243 N-3103 Tønsberg [email protected] Telefon: 33 03 10 00 STYRESAK 2 Saksdokumenter Utkast til lederlønnspolitikk for Høgskolen i Buskerud og Vestfold (vedlagt) Direktørenes signatur: Nils A Dugstad Kai Mjøsund Dato: 21.10.13 Høgskolen i Buskerud Postboks 235, Frogsvei 41 3603 Kongsberg [email protected] Telefon: 32 86 95 00 Høgskolen i Vestfold Boks 2243 N-3103 Tønsberg [email protected] Telefon: 33 03 10 00 Styresak 61/13 Lederlønnspolitikk -Vedlegg Lederlønnspolitikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1. Innledning Høgskolens lønnspolitikk skal bidra til økt mål- og resultatoppnåelse ved å medvirke til at vi framstår som en attraktiv arbeidsgiver og være et virkemiddel for å rekruttere dyktige ledere og redusere uønsket turnover. Det er et mål at lønnspolitikken oppleves som tydelig og rettferdig. Høgskolen har som målsetting å være konkurransedyktige i sektoren for å nå de strategiske målsettingene. En leder i Høgskolen i Buskerud og Vestfold er å regne som arbeidsgivers representant og har både personal- og økonomiansvar for sin enhet. Følgende momenter utgjør noen av hensynene som skal avveies: Lederlønn skal vurderes individuelt og på gruppenivå Lederlønn skal ta hensyn til stillingens ansvarsområde og arbeidsoppgaver Lederlønn skal være eksternt konkurransedyktig og samtidig internt rettferdig Lederlønnsregimet må avveie enkelhet og nyanser Lederlønn bør vurderes på grunnlag av dokumentert resultatoppnåelse 2. Lederstillinger Ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold forstås følgende stillinger som lederstillinger: a. b. c. d. e. f. g. h. i. Rektor Administrerende direktør (høgskoledirektør) Prorektor Dekan Prodekan Instituttleder Avdelingsdirektør Fakultetsdirektør Seksjonssjef 3. Forutsetninger Det forutsettes at de ulike lederkategorienes ansvar og myndighetsområde avklares gjennom utarbeidelse av en stillings-/funksjonsbeskrivelse. Dette innebærer blant annet at personalansvar, budsjettansvar, resultatansvar og faglig ansvar må defineres og omfang avklares. 4. Vurdering av lederlønn Høgskolens lønnssystem skal bygges på en benchmarking blant sammenlignbare institusjoner i forhold til kriteriene under. Stillingskategori: Ansettelsesforhold: Utdanningsnivå: Ansvarsforhold: Resultatoppnåelse: F.eks. dekan, avdelingsdirektør osv. Fast, valgt, eller tilsatt på åremål, Utdanning på lavere grads nivå, master/hovedfag, eller PhD/førstekompetanse, Enhetlige ledere, faglige ledere eller administrative ledere, På bakgrunn av kunngjøringstekst, stillings- eller funksjonsbeskrivelse, ansvarsområde og arbeidsoppgaver vurderes resultatoppnåelse og 1 Styresak 61/13 Lederlønnspolitikk -Vedlegg lønnsfastsettelse. For ekstraordinær innsats utover det som er forventet i stillingen vurderes 2.3.4 forhandling, ref pkt. 5. 5. Kriterier Benchmarkingen vil danne lønnsnormen. I tillegg bør høgskolen gjøre praktiske og politiske vurderinger i forhold til kriteriene under: Lederlønn skal avspeile ansvar- og myndighetsområde tillagt stillingen. Som en hovedregel bør like stillinger honoreres likt. Det bør være en tydelig avstand til gjeldende stillingsgruppe i forhold til kompetanse, ansvar, erfaring og/eller resultatoppnåelse dersom man skal plasseres utenfor normen. Rekrutterings- og turnover-problematikk skal tillegges vekt i forhold til lønnsfastsettelse. Ved ekstraordinær innsats kan kronetillegg (engangs godtgjøring eller et tidsavgrenset tillegg) vurderes som et økonomisk incitament som er hjemlet i HTA 2.3.4. 5.1 Ledere på åremål: Lønn må avspeile det risikoaspektet at stillingen ikke er fast. 5.2 Ledere tilsatt i en funksjonsperiode og valgte ledere Ledere tilsatt i en funksjonsperiode og valgte ledere skal midlertidig innplasseres i annen stillingskode i funksjonstiden. Lønnsplasseringen skal etter utløp av funksjonsperioden ha fulgt normal lønnsutvikling for den opprinnelige stillingen. Grunnlønnen kan tas opp til ny vurdering. Det vises for øvrig til høgskolens retningslinjer for uttak av FoU-tid/faglig oppdatering. Stillinger nevnt i dette dokumentet omfattes av HTA §13 (4) og derfor som hovedregel ikke gis rett til overtidsgodtgjørelse. 5.3 Øvrige betingelser for ledere tilsatt eller valgt for en periode For ledere omtalt i dette dokumentet dekkes mobiltelefon. I særlige tilfeller kan det tilstås andre godtgjøringer. Dette dokumentet innarbeides i høgskolens lønnspolitiske dokument når det ferdigstilles. Bakkenteigen den 11.10.13 2 STYRESAK 1 STYRESAK - Fellesstyret Møtedato: 23.10.13 Dokumentdato: 18.10.13 Saksbehandler: Per E. Lund/ Elisabeth E. Borhaug Saksnummer: 2012/1740 (HiBu) – 2012/996 (HiVe) SAK 62/13: Godkjennelse av nytt personalreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Forslag til vedtak: 1. Fellesstyret vedtar forslag til personalreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold og det oversendes til departementet for godkjenning. 2. I påvente av godkjenning fra departementet gjelder det vedtatte personalreglementet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold fra 1.1.14. 3. De styrevedtak det henvises til gjelder også for det endelige personalreglementet etter godkjenning i departementet. Bakgrunn og saksopplysninger Det vises til det pågående arbeidet i sikker drift (SD). En av de administrative prosessene som må være på plass fra januar 2014 er den fusjonerte høgskolens evne til å tilsette og si opp medarbeidere. Dette reguleres blant annet av institusjonens personalreglement. I stor grad er innholdet i dette dokumentet direkte regulert av omkringliggende lov og avtaleverk, men det er også noe rom for lokale tilpasninger. Det vedlagte forslaget til personalreglement bygger i hovedsak på forvaltningspraksis i sektoren generelt, men det er også foreslått enkelte tilpasninger basert på erfaringer fra de to høgskolene. I vedlagt dokument er det i hovedsak et forslag til endring sammenlignet med dagens tilsettingspraksis ved de to høgskolene. Helt konkret foreslås det å etablere et forsterket tilsettingsutvalg på institusjonsnivå som kan tilsette professorer og dosenter, samt håndtere faglig opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Bakgrunnen for endringsforslaget er bl.a. erfaringen med at styremøtene kan preges av tidsnød og at disse sakene ofte kan være tidkrevende å behandle. Nytt personalreglement skal fastsettes etter avtale mellom ledelsen for virksomheten og de tjenestemannsorganisasjoner som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister. Høgskolen i Buskerud Postboks 235, Frogsvei 41 3603 Kongsberg [email protected] Telefon: 32 86 95 00 Høgskolen i Vestfold Boks 2243 N-3103 Tønsberg [email protected] Telefon: 33 03 10 00 STYRESAK 2 Personalreglementet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold ble fremforhandlet med tjenestemannsorganisasjonene i Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold i IDF-møte 11.10.2013. Det er ført protokoll fra forhandlingene. Det fremforhandlede personalreglementet skal så stadfestes av departementet jfr. Tjenestemannsloven (tjml) § 23. Saksdokumenter 1. Tjenestemannsloven 2. Personalreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold (vedlagt) 3. Protokoll fra forhandlingsmøte 14.10.13 Direktørenes signatur: Nils A Dugstad Kai Mjøsund Dato: 21.10.13 Høgskolen i Buskerud Postboks 235, Frogsvei 41 3603 Kongsberg [email protected] Telefon: 32 86 95 00 Høgskolen i Vestfold Boks 2243 N-3103 Tønsberg [email protected] Telefon: 33 03 10 00 Personalreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1.1.2014 1 Innhold Del I Generelt.......................................................................................................................................... 3 § 1 Definisjoner m.m. ........................................................................................................................... 3 § 2 Unntak fra reglementsbestemmelsene .......................................................................................... 3 Del II Kunngjøring .................................................................................................................................. 4 § 3 Kunngjøring av stillinger................................................................................................................. 4 § 4 Unntak fra kunngjøring................................................................................................................... 4 § 5 Utlysningstekstens innhold ............................................................................................................ 5 § 6 Vilkårene for fornyet kunngjøring ................................................................................................... 6 Del III Innstilling, behandling av søknader m.m. ................................................................................ 6 § 7 Behandling av søknader ................................................................................................................ 6 § 7.1 Undervisnings- og forskerstillinger .......................................................................................... 7 § 8 Innstilling, forslag til tilsetting og tilsettingsmyndighet ................................................................... 8 § 9 Innsynsrett ..................................................................................................................................... 9 Del IV Tilsetting ...................................................................................................................................... 9 § 10 Tilsettingsorganenes sammensetning ......................................................................................... 9 § 11 Oppnevning av tjenestemannsrepresentanter ........................................................................... 10 § 12 Saksbehandlingen i tilsettingsråd og -utvalg ............................................................................. 11 § 13 Melding om tilsetting mv. ........................................................................................................... 12 Del V Beregningsregler, ordenstraff, oppsigelse, suspensjon, avskjed og klage ....................... 13 § 14 Beregning av tjenestetiden ........................................................................................................ 13 § 15 Ordenstraff ................................................................................................................................. 13 § 16 Vedtaksorgan i saker om ordenstraff, oppsigelse, suspensjon og klage .................................. 13 § 17 Saksbehandlingsregler, klage .................................................................................................... 13 Del VI Andre bestemmelser ................................................................................................................ 14 § 18 Arbeidstid mv. ............................................................................................................................ 14 § 19 Habilitet ...................................................................................................................................... 14 § 20 Taushetsplikt .............................................................................................................................. 14 § 21 Prøvetid ...................................................................................................................................... 14 § 22 Permisjoner ................................................................................................................................ 15 § 22-1 Utdanningspermisjoner ....................................................................................................... 15 § 22-2 Permisjoner for å inneha annen stilling ............................................................................... 15 § 22-3 Velferdspermisjoner ............................................................................................................ 15 § 22-4 Permisjon ved sykdom ........................................................................................................ 16 § 23 Ferielister ................................................................................................................................... 16 § 24 Attest .......................................................................................................................................... 16 § 25 Ikrafttredelse og revisjon ............................................................................................................ 17 2 Del I Generelt Dette reglementet gjelder for ansettelser m.m. i stillinger ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold og bygger på Lov om universiteter og høgskoler (heretter UH-loven), Lov om statens tjenestemenn (heretter tjml.), Hovedavtalen i staten (heretter HA), Hovedtariffavtalen i staten (heretter HTA) og standard mal for personalreglement i staten. Aktuell lover og forskrifter med forkortelser: Arbeidsmiljøloven (Aml) Forvaltningsloven (Fvl) Likestillingsloven (Likestl.) Offentleglova (Offl) Tjenestemannsloven (Tjml) Universitet og høgskoleloven (UH-loven) Hovedavtalen i staten (HA) Forvaltningslovforskriften § 1 Definisjoner m.m. Tilsettingsmyndighet: Tilsettingsråd og tilsettingsutvalg, heretter benevnt som tilsettingsorgan eller høgskolestyret. Nærmeste foresatte/innstillende myndighet: Leder av aktuell driftsenhet eller innstillingsutvalg § 2 Unntak fra reglementsbestemmelsene Reglene i §§ 3-12 gjelder ikke for tilsetting av tjenestemenn for kortere tid enn seks måneder. I disse tilsettingssakene gjelder ikke kravene til kunngjøring og innstilling. Administrerende direktør eller den administrerende direktør gir fullmakt, har tilsettingsmyndighet. En tilsetting/forlengelse av et tilsettingsforhold som vil strekke seg ut over seks måneder, skal behandles etter reglementets vanlige regler. 3 Del II Kunngjøring § 3 Kunngjøring av stillinger 1. Ledige stillinger skal normalt kunngjøres offentlig og besettes etter alminnelig konkurranse. 2. Nærmeste leder/evt innstillingsutvalg fremmer forslag til utlysningstekst. Utlysningstekst fastsettes av tilsettingsorganet. 3. Stillinger som kunngjøres offentlig skal også kunngjøres internt. Høgskolen skal kunngjøre alle stillinger på NAV.no og på høgskolens nettside. Den enkelte driftsenhet fastsetter ytterligere annonsering i samarbeid med personalavdelingen. 4. Kunngjøringen skal være kjent i minimum to uker. 5. Administrerende direktør, eller den administrerende direktør gir fullmakt, kan bestemme at faste og midlertidige stillinger som renholdere, førstefullmektig, sekretær, førstesekretær, konsulent og førstekonsulent bare skal kunngjøres internt. Bestemmelsen kan fattes generelt for en periode, eller i den enkelte tilsettingssak. Slik bestemmelse skal alltid treffes etter samråd med tjenestemannsrepresentantene i tilsettingsrådet. § 4 Unntak fra kunngjøring Følgende tilsettinger/oppnevnelser kan unntas fra hovedregelen om offentlig kunngjøring, eventuelt fornyet kunngjøring, iht. Universitets- og høyskoleloven (UH-loven) og Tjenestemannsloven (Tjml): 1. Funksjon som studieleder/-koordinator og teamleder ol. skal som hovedregel kunngjøres internt. 2. Ved tilsetting i vikariater og andre tidsbegrensede tilsettinger for ett år eller mindre når det er nødvendig å foreta tilsetting raskt. Tilsetting skjer ved tilsettingsmyndigheten. 3. En midlertidig tilsatt tjenestemann, tilsatt etter offentlig kunngjøring og vanlig tilsettingsprosedyre, kan tilsettes fast uten ny kunngjøring. Fast tilsetting skjer i tilsettingsorganet etter innstilling fra nærmeste foresatte/innstillingsutvalg. 4. Ved tilsetting i arbeidsforhold på 15 timer pr uke eller mindre enn 15/40 del av full lønn for tilsvarende heltidsstilling. Dette gjelder ikke bistilling som professor. 5. Når særlige grunner taler for det, kan styret foreta tilsettinger i undervisnings- og forskerstillinger uten foregående kunngjøring. Slik tilsetting kan ikke foretas hvis mer enn 4 ett medlem av styret motsetter seg dette. Særlige grunner til å avvike er når minst ett av følgende krav er oppfylt: a. det er for å oppnå strategiske mål og for å få besatt stillingen så hurtig som mulig b. det i helt spesielle tilfeller er ønskelig å knytte til seg en bestemt person med en bestemt kompetanse c. stillingen har vært utlyst flere ganger uten at det har meldt seg søkere som oppfyller stillingens kompetansekrav § 5 Utlysningstekstens innhold 1. Utlysningstekst skal inneholde: a. en beskrivelse av stillingen med opplysninger om tittel og arbeidsområde b. kvalifikasjonskrav c. stillingskode d. lønnsvilkår e. arbeidssted (for tiden) f. kontaktpersoner/nærmeste leder g. tidspunkt for tiltredelse h. søknadsfrist (den skal ikke være kortere enn to uker) 2. Kunngjøringen skal også inneholde opplysninger om stillingen er en heltids- eller deltidsstilling og om det er en fast, midlertidig eller oppdragsstilling. a. Dersom en lavere stilling kan forventes å bli ledig ved at den utlyste stillingen besettes av intern søker, og det er aktuelt å besette denne stillingen samtidig, skal dette opplyses i kunngjøringen, slik at det også er anledning til å inkludere denne stillingen i søknaden. b. Opplysning om at det vil være mulighet for tidsbegrenset tilsetting dersom det ikke melder seg søker som er fullt kvalifisert for fast stilling (gjelder undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger). 3. Kunngjøringen skal utformes med sikte på å rekruttere søkere av begge kjønn, med innvandrerbakgrunn og nedsatt funksjonsevne. For stillingsgrupper der det ene kjønnet er klart underrepresentert, skal det i utlysningsteksten tas inn en oppfordring om at det underrepresenterte kjønn bør søke stillingen. 5 4. For tilsetting ved høgskolen forutsettes det vanligvis at søkere har tilfredsstillende norskkunnskaper. § 6 Vilkårene for fornyet kunngjøring En stilling skal lyses ut på nytt dersom det ikke har meldt seg et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere, og det må forventes at en ny utlysning kan endre dette forholdet. Dersom tilsettingsmyndigheten på et vesentlig punkt ønsker å fravike kvalifikasjonskravene i kunngjøringen, skal også stillingen utlyses på nytt. Det samme gjelder om det har gått uforholdsmessig lang tid siden kunngjøring ble foretatt, eller om forholdene har endret seg vesentlig. Alle søkere skal varsles ved fornyet kunngjøring. Del III Innstilling, behandling av søknader m.m. § 7 Behandling av søknader 1. Etter utløpet av søknadsfristen skal det foreligge utvidet søkerliste som skal inneholde søkernes navn, alder og fullstendige opplysninger om deres utdanning og praksis både i offentlig og privat virksomhet, jf § 15 i forvaltningslovforskriften. 2. Etter utløpet av søknadsfristen skal det også foreligge en offentlig søkerliste som skal inneholde søkernes navn, alder, stilling eller yrkestittel og bosteds- eller arbeidskommune, Jf. Offentleglova § 25. Opplysninger om en søker kan likevel unntas fra offentlighet dersom søkeren selv anmoder om dette. Dette besluttes administrativt. Det skal fremgå av søkerlisten hvor mange søkere det har vært til stillingen og hvilket kjønn disse har. 3. De søkere som etter vurdering synes å være best kvalifisert, skal innkalles til intervju. Intervjupanelet, som består av både representant for arbeidsgiver og representant fra tjenestemannsorganisasjonene, tar stilling til hvilke kandidater som skal innkalles til intervju. 4. Ved intervju bør arbeidsgiver være representert med minst to deltakere. Nærmeste foresatte eller den som fungerer for denne, skal alltid delta som en av disse. I tillegg har en representant for de ansatte rett til å delta. Representanten for de ansatte kan være medlem 6 av tilsettingsmyndigheten. Fortrinnsvis bør begge kjønn være representert. Intervjupanelet skal bestå av minimum to personer. 5. Nye opplysninger av betydning, som kommer fram under intervju, skal nedtegnes og vedlegges saksdokumentene. 6. Det skal innhentes referanser fra søkere som synes best kvalifisert. Hvis mulig bør det innhentes tre referanser som inkluderer overordnet, sideordnet og evt. underordnet medarbeider. Referanser kan ikke innhentes uten søkers samtykke. 7. Innstillende myndighet kan innenfor rimelig og forsvarlig tid velge å ta søknader til behandling selv om søknadsfristen er overskredet. I så fall skal samtlige slike søknader tas i betraktning. Ny søkerliste distribueres til samtlige søkere som tidligere har fått tilsendt denne. § 7.1 Undervisnings- og forskerstillinger Det skal benyttes sakkyndig bedømmelse i tilsettingsprosessen for undervisnings- og forskerstillinger i tråd med ”Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger”. På fullmakt fra høgskolestyret oppnevner dekan eller den dekanen gir fullmakt, medlemmer til sakkyndig utvalg (jf. styrevedtak XX). Den sakkyndige uttalelsen sendes søkerne så snart den foreligger. Bestemmelsene under kommer i tillegg til “Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger”: a. Sakkyndig vurdering skal brukes ved tilsetting i faste og midlertidige undervisningsog forskningsstillinger. b. Sakkyndig vurdering av søkere kan unnlates ved tilsetting i vikariat eller engasjement inntil ett års varighet. c. Midlertidig tilsetting kan foretas i påvente av sakkyndig vurdering hvis dette er nødvendig. d. Jf. UH-loven § 6-3 (3), kan tilsettingsmyndigheten i særskilte tilfeller fravike krav om sakkyndig vurdering for høgskolelærer/høgskolelektor og stipendiater. e. Ved tilsetting av professor, dosent og førstestillinger følges samme retningslinjer som for sammensetning av sakkyndig utvalg ved opprykk. f. Ved tilsetting av høgskolelektor oppnevnes to representanter hvorav minst én har kompetanse på førstestillingsnivå. Begge må være eksterne. 7 g. Ved tilsetting av stipendiater oppnevnes to representanter hvorav begge har kompetanse på førsteamanuensisnivå. Minst én må være ekstern. h. Ved oppnevning av sakkyndig utvalg må habilitetsspørsmål vurderes. Vanlige regler for habilitet i følge § 6 i forvaltningsloven gjelder. I tillegg vil et medlem av et sakkyndig utvalg kunne regnes som inhabil dersom faglig samproduksjon med en av søkerne inngår i vurderingsgrunnlaget eller vedkommende har vært veileder for en søker for masteroppgave eller doktorgradsavhandling. Habilitetsspørsmålet må særlig vurderes der en har interne søkere til stillingen. i. Ved tilsetting i undervisnings- og forskningsstillinger kreves det relevant praktiskpedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning (jf. Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger). Dersom en kandidat for øvrig er kvalifisert, men ikke tilfredsstiller dette kravet, kan kandidaten tilsettes midlertidig og med krav om at slik kompetanse tilegnes innen senest 2 år. Når kandidaten innen fristen har oppnådd tilfredsstillende praktisk pedagogisk kompetanse gis kandidaten fast stilling. Dersom det skal tilsettes i faste stillinger skal det som hovedregel gjennomføres prøveforelesning som del av rekrutteringsprosessen. § 8 Innstilling, forslag til tilsetting og tilsettingsmyndighet Med bakgrunn i loven, samt høgskolestyrets vedtak om delegering av myndighet til administrerende direktør (jf. styrevedtak x) gjelder for tilsetting i følgende stilling: 1. Rektor, prorektor, dekaner og instituttledere Ved tilsatt rektor: Styret bestemmer om det skal foretas innstilling og hvem som skal innstille. Prorektor: Tilsettes av styret, innstillingsutvalg oppnevnes av styret. Dekaner: Tilsettes av styret, administrerende direktør/innstillingsutvalg er innstillende myndighet. Instituttledere: Tilsettes av styret, dekan/innstillingsutvalg er innstillende myndighet. 2. Administrerende direktør Tilsettes av styret, innstillingsutvalg oppnevnes av styret. 3. Avdelingsdirektører 8 Tilsettes av styret, administrerende direktør er innstillende myndighet. 4. Undervisnings- og forskerpersonale Tilsettes av tilsettingsutvalg, dekan er innstillende myndighet. Styret skal informeres om tilsetting av professorer og dosenter. 5. Teknisk- og administrativt personale Tilsettes av tilsettingsråd, nærmeste leder er innstillende myndighet. Dersom nærmeste leder er medlem av tilsettingsorganet, avgir vedkommende i stedet forslag til tilsetting, jf. Tjml § 4. Dersom det er flere kvalifiserte søkere til en stilling, skal vanligvis tre søkere innstilles i den rekkefølge de bør komme i betraktning, jf. Tjml § 4 nr. 4. Innstillingen gis på grunnlag av utlysningstekst, søknadene, intervju og innhentede referanser. For undervisnings – og forskerstillinger skal som hovedregel også prøveforelesning benyttes, samt uttalelse fra de sakkyndige. § 9 Innsynsrett Søkerne kan gjøres kjent med hvem som er innstilt til stillingen og den rekkefølge de er innstilt i, jfr. § 19 i forskrift av 15.des 2006 nr.1456 (Forvaltningslovforskriften). Del IV Tilsetting Administrerende direktør delegerer ansvar og myndighet for tilsettinger til tilsettingsorganet som ledes av personaldirektøren. § 10 Tilsettingsorganenes sammensetning 1. Tilsettingsutvalg for dosent og professor skal ha følgende sammensetning, jf styrevedtak x: a. Personaldirektør (leder) b. Dekan fra respektivt fakultet c. To faglige representanter på professor/dosentnivå oppnevnt av styret (3 år) 9 d. Én studentrepresentant oppnevnt av rektor etter forslag fra studentparlamentet (1 år) 2. Tilsettingsutvalget for undervisnings- og forskerpersonale skal ha følgende sammensetning, jf. styrevedtak X: a. Personaldirektør (leder) b. Dekan fra respektivt fakultet c. To faglige representanter, hvor den ene kommer fra det respektive fakultet, oppnevnt av styret (3 år) d. Én studentrepresentant oppnevnt av rektor etter forslag fra studentparlamentet (1 år) 3. Tilsettingsråd • Personaldirektør (leder) • Avdelingsdirektør/administrativ leder fra respektive avdeling/fakultet • Administrerende direktør eller den avdelingsdirektøren tilhørende administrasjonen som delegeres myndighet • To tjenestemannsrepresentanter som representerer følgende stillingskategori: a) Rådgivere, prosjektledere, saksbehandlere og kontorstillinger b) Bibliotekarer c) Ingeniører og lab.teknisk personale d) Renholdere og bygningsmessig personale Det oppnevnes vararepresentanter for administrasjonen/arbeidsgiver i tilsettingsrådet. § 11 Oppnevning av tjenestemannsrepresentanter 1. Tjenestemannsrepresentantene skal så langt det er mulig tilhøre den samme tjenestemannsgruppe som den aktuelle stillingen. 2. Den tjenestemannsorganisasjon som organiserer tjenestemenn i vedkommende tjenestemannsgruppe og som enten selv eller gjennom tilslutning til en hovedsammenslutning, er forhandlingsberettiget, oppnevner representanter for tjenestemennene med personlige vararepresentanter. Er det flere forhandlingsberettigede organisasjoner som har medlemmer i vedkommende tjenestemannsgruppe, oppnevner organisasjonene i fellesskap representantene med vararepresentanter. 10 Tjenestemannsrepresentantene representerer ikke sin egen organisasjon når de først er oppnevnt, men skal ivareta interessene til samtlige søkere. 3. Tjenestemannsrepresentantene bør oppnevnes for en periode på to år om gangen. Funksjonstiden settes slik at den ikke løper ut samtidig for begge tjenestemannsrepresentantene innen samme tjenestemannsgruppe. Dersom organisasjonene ikke blir enige om hvem som skal oppnevnes, oppnevnes to tjenestemannsrepresentanter med vararepresentanter etter følgende regler: a) For at en organisasjon skal kunne utpeke representanter etter reglene nedenfor, må den ha som medlemmer minst 25 % av de organiserte tjenestemennene i tjenestemannsgruppen. b) Primærorganisasjonene under samme hovedsammenslutning kan slå sammen medlemstallet i relasjon til reglene i denne paragraf. c) Dersom to eller flere tjenestemannsorganisasjoner organiserer tjenestemenn i vedkommende tjenestemannsgruppe, skal de to organisasjonene som har størst medlemstall innen gruppen oppnevne hver sin representant med vararepresentant. § 12 Saksbehandlingen i tilsettingsråd og -utvalg 1. Innstillende myndighet oversender sin innstilling til personaldirektøren (sekretariatet) for tilsettingsmyndigheten. Sekretariatet saksbehandler, kvalitetssikrer og foreslår forslag til vedtak før saken sendes ut til tilsettingsmyndigheten. 2. Personalsaker, opprykksøknader for professor/dosent og tilsetting i stillinger behandles som hovedregel alltid i møter. Skriftlig behandling (e-post møte) kan benyttes i følgende saker: godkjenning av utlysningstekst og innkalling til intervju. 3. Deltagelse i tilsettingsorgan er en tjenesteplikt. Medlemmene av tilsettingsutvalget/tilsettingsrådet kan ikke hindre vedtak ved å utebli fra behandlingen eller nekte å gi sin uttalelse pr. e-post. Dersom likevel enkelte av medlemmene ikke deltar i behandlingen av en sak, er tilsettingsorganet likevel beslutningsdyktig om minst halvparten av medlemmene deltar. 4. Det skal føres protokoll fra møtene i tilsettingsutvalget/tilsettingsrådet. I protokollen inntas alle vedtak med angivelse av mulige dissenser. Medlemmene har rett til å grunngi sitt standpunkt ved tilførsel i protokollen. 11 5. Medlem av tilsettingsorganet kan kreve at en tilsettingssak skal avgjøres av styret i medhold av tjenestemannsloven § 5, nr 3. Krav om dette må fremsettes i møtet hvor tilsettingssaken behandles og protokollføres. 6. Det endelige tilsettingsvedtaket tas inn i en protokoll som underskrives av tilsettingsorganets representanter. Ved en anke har hvert av medlemmene rett til å grunngi sitt standpunkt i protokollen, og protokollen skal følge saken. 7. Vil tilsettingsorganet tilsette en som ikke er innstilt, skal det be om skriftlig uttalelse om vedkommende fra innstillende myndighet. Også et mindretall i tilsettingsorganet kan be om slik uttalelse. Hvis innstillende myndighet likevel ikke vil innstille vedkommende og tilsettingsorganet fastholder sin mening, skal saken avgjøres av høgskolestyret. Bare én av dem som er innstilt eller én av dem som noen i tilsettingsorganet vil ansette, kan da tilsettes av styret, jf. Tjml. § 4 nr. 5. Denne bestemmelse gjelder kun hvor det foreligger en formell innstilling, ikke et forslag til innstilling. 8. Likestillings- og inkluderingsprinsippet skal vektlegges ved tilsetting i alle stillingskategorier. Det vises for øvrig til Forskrift til Tjml. § 9 bestemmelser om kvotering ved funksjonsnedsettelse. § 13 Melding om tilsetting mv. 1. Ved tilsetting av tjenestemann skal den tilsatte, i samsvar med Tjml. § 5 nr. 5, gis skriftlig melding om tilsettingen. Arbeidsavtalen skal inneholde opplysning om de lover, instrukser og reglement som for tiden gjelder for tjenesten samt eventuelle særvilkår. Prøvetid skal alltid benyttes ved tilsetting i ny stilling og underretningen skal også inneholde en orientering om prøvetidsreglene. Underretningen skal bekreftes skriftlig, jf. Tjml. § 8. standardformularer for slike underretninger. 2. Den som tilsettes skal ha en svarfrist på minimum en uke. 3. Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 14-5 – 14-8 både for faste og midlertidige tilsettingsforhold. 4. Alle søkere skal underrettes når stillingen er besatt, jf. Forvaltningsloven (Fvl) § 27 første ledd. Underretningen skal inneholde navnet på den søker som er tilsatt i stillingen. 12 Del V Beregningsregler, ordenstraff, oppsigelse, suspensjon, avskjed og klage § 14 Beregning av tjenestetiden 1. Ved beregning av tjenestetid etter Tjml. §§ 9 og 10 medregnes all sammenhengende tjeneste ved Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold. 2. Dersom hele eller deler av en annen virksomhet overføres til Høgskolen i Buskerud og Vestfold, skal all sammenhengende tjeneste fra den tidligere virksomhet medregnes. § 15 Ordenstraff Før en tjenestemann ilegges ordenstraff, skal tjenestemannen bli kalt inn til samtale hvor man går gjennom saken og hvor tjenestemannen får anledning til å uttale seg. Skriftlig materiale som ligger til grunn for vedtaket om ordenstraff skal ”fjernes” fra vedkommendes personalmappe etter 3 – 5 år fra siste dokument i saken, jf. Tjml. §§ 14 og 18. Da man ikke har lov til å slette personaldokumentasjon, blir dokumentene overført egen arkivmappe hvor kun arkivpersonalet har tilgang. Slike avsluttede saker skal ikke følge vedkommende videre i dennes tilsettingsforhold. § 16 Vedtaksorgan i saker om ordenstraff, oppsigelse, suspensjon og klage 1. Vedtak om at tjenestemann skal sies opp, ilegges ordenstraff, suspenderes eller gis avskjed, treffes av tilsettingsmyndigheten, jf. Tjml. og UH-loven. 2. Dersom saken krever særlig rask avgjørelse, kan vedtak om suspensjon eller overføring til annen tjeneste etter Tjml. § 16 også treffes av foresatt tjenestemyndighet, se nærmere Tjml. § 17 nr. 4. Rektor kan i påvente av styrets behandling beslutte kortvarig suspensjon. § 17 Saksbehandlingsregler, klage 1. Dersom det i tilsettingsorganet ikke er flertall for oppsigelse, avskjed eller ordenstraff, kan hvert medlem av mindretallet kreve saken avgjort av styret. Det samme gjelder hvor et mindretall ønsker en ilagt ordenstraff skjerpet. 2. Vedtak om ordenstraff, oppsigelse, suspensjon eller avskjed kan påklages i samsvar med reglene i Tjml. § 19 og Fvl. Klageinstans er departementet når styret fatter vedtak, og eller styret selv, jf. UH-loven. Klagen fremsettes skriftlig for vedtaksorganet. 13 3. Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part, jf. Fvl. § 29. Del VI Andre bestemmelser § 18 Arbeidstid mv. 1. Alle tjenestemenn plikter å overholde den arbeidstid som til enhver tid er bestemt for dem. Registrering av frammøte skjer etter regler fastsatt i egen avtale. 2. Enhver leder er forpliktet til å føre kontroll med at egne tilsatte overholder den fastsatte arbeidstid og at denne utnyttes effektivt. Jf. høgskolens personalpolitiske retningslinjer. Lederen plikter videre å føre kontroll med egne tilsattes ferie- og sykefravær. § 19 Habilitet Habilitet praktiseres i henhold til Fvl §§ 6 og 8. Medlem i tilsettingsorganet fratrer ved behandling av en sak når vedkommende er inhabilt. Så langt det er mulig skal vararepresentanten innkalles og delta under behandling av den aktuelle saken. Tilsettingsorganet avgjør om et medlem er inhabilt. Vedkommende deltar ikke i denne avgjørelsen. Medlemmene er på eget initiativ forpliktet til å orientere tilsettingsorganet om forhold som kan ha betydning for habilitetsspørsmålet. § 20 Taushetsplikt Taushetsplikt praktiseres i henhold til Fvl. § 13. Medlemmene av tilsettingsorganet har taushetsplikt med hensyn til det de får kjennskap til i tilknytning til de saker som blir behandlet i organet. De som forøvrig er i befatning med tilsvarende saker, er under samme taushetsplikt som medlemmene i tilsettingsorganet. § 21 Prøvetid Det pålegges prøvetid ved overgang fra en stilling til en annen internt i organisasjonen, men det forutsettes at opparbeidet oppsigelsesvern og oppsigelsesfrister opprettholdes. En forutsetning for å anvende tjenestemannslovens bestemmelser om oppsigelse innenfor prøvetiden er at den ansatte er blitt jevnlig fulgt opp med tilbakemeldinger osv. 14 § 22 Permisjoner § 22-1 Utdanningspermisjoner a) Utdanningspermisjon uten lønn kan gis til faglig og administrativt personale som har vært ansatt i virksomheten i mer enn ett år. For å få utdanningspermisjon må utdanningen være relevant for fakultetet/avdelingen og/eller høgskolen. b) Utdanningspermisjoner gis normalt ikke for mer enn ett år sammenhengende. Dette gjelder ikke for ansatte som tilsettes i åremålsstillinger som doktorgradsstipendiater/postdoktor. c) Utdanningspermisjoner blir normalt gitt med forbehold om at det ikke er til hinder for forsvarlig planlegging av drift og personaldisponering. d) Høgskolen kan gi hel eller delvis lønn ved utdanningspermisjoner. § 22-2 Permisjoner for å inneha annen stilling a) Permisjon uten lønn for å inneha annen stilling kan gis for, stilling i annen statlig eller privat virksomhet, tidsbegrensede engasjementer eller for arbeid som kommer høgskolen eller den ansatte til nytte. Slik permisjon gis kan gis i inntil ett år. Unntaksvis kan slik permisjon forlenges. b) Normalt er søknadsfristen for slike permisjoner 3 måneder før permisjonen skal tre i kraft. c) Innen 3 måneder før utløp av permisjonstiden skal den ansatte gi melding til høgskolen om han/hun kommer tilbake eller ikke. § 22-3 Velferdspermisjoner Ved søknad om velferdspermisjon vises det til Hovedtariffavtalen i Staten og Statens Personalhåndbok som ligger til grunn for vedtakene som gjøres. Når viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger, kan nærmeste leder innvilge arbeidstaker velferdspermisjon med lønn. Dersom arbeidstakeren selv ønsker det og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene. Normale grunner for innvilgelse av velferdspermisjon er: a. Omsorg for barn: Permisjon med lønn kan innvilges for inntil 3 dager pr kalenderår ved tilvenning av barn i barnehage/dagmamma. Permisjon med lønn kan innvilges 1 dag for å følge 1.klassing til første skoledag. 15 b. Flytting: Ved endring av bosted uten å endre arbeidssted kan det innvilges 1 dag permisjon med lønn. c. Alvorlig sykdom/død og begravelse Dette utelukker ikke at det kan være andre viktige velferdsgrunner som kan gi permisjon med lønn. I slike tilfeller må nærmeste leder, gjerne i samråd med personalavdeling og tjenestemannsorganisasjon, utvise skjønn slik avtaleverket gir rom for. § 22-4 Permisjon ved sykdom I henhold til Statens personalhåndbok gis permisjon uten lønn i inntil ett år etter endt sykelønnsperiode. Hvis den ansatte forventes å komme tilbake i arbeidet innen kort tid etter dette året, kan en slik permisjon utvides. Dersom det ikke er sannsynlig at vedkommende kommer tilbake innen kort tid etter dette året bør opphør av ansettelsesforholdet vurderes. § 23 Ferielister Regler om feriefastsettelse og tiden for ferie er regulert i ferieloven, se særlig denne lovs §§ 6 og 7. Hvert fakultet/avdeling sørger for at det blir satt opp ferielister i så god tid som mulig. Det skal sørges for forsvarlig bemanning til enhver tid. Ferielistene skal godkjennes av nærmeste leder. Tilsvarende gjelder ved senere endringer. Hvis ferie ikke er avtalt, blir ferien administrativt fastsatt med inntil fire uker fra og med første mandag i juli. § 24 Attest Tjenestemann som fratrer sin stilling etter oppsigelse eller avskjed, eller som ber om det, har rett til å få skriftlig attest, jf. Arbeidsmiljøloven § 15-15. Attesten skal inneholde tjenestemannens navn, fødselsdato, hvilken (hvilke) stilling(er) vedkommende har hatt, og dato for tiltredelse i og eventuell fratredelse fra stillingen(e). I tillegg skal det gis opplysninger om hvilke arbeidsområder tjenestemannen har hatt. 16 Attesten kan videre gi en vurdering av tjenestemannen og utførelsen av arbeidet, dersom dette ønskes av tjenestemannen selv. § 25 Ikrafttredelse og revisjon Dette reglement er fastsatt den xxx etter avtale med Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold og tjenestemannsorganisasjonene/hovedsammenslutningen xxxx og skal gjelde for Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Dette reglement er stadfestet av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ...... og trådte i kraft ...... etter beslutning av x-departementet. Hver av partene i virksomheten og stadfestelsesmyndigheten kan når som helst kreve at reglementet tas opp til revisjon, jf. Tjml. § 23 nr. 3. 17 STYRESAK 1 STYRESAK - fellesstyret Møtedato: 23.10.2013 Dokumentdato: 17.10.13 Saksbehandler: Tania Marcelle Olsen Saksnummer: HiBu 12/1740 og HiVe 2012/996 SAK 63/13 Navn og logo på norsk og engelsk for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Forslag til vedtak 1. Høgskolens offisielle navn på norsk er: Høgskolen i Buskerud og Vestfold 2. Høgskolens offisielle navn på engelsk er: Buskerud and Vestfold University College 3. Den vedlagte logoen er Høgskolen i Buskerud og Vestfolds logo. Saksopplysninger Den engelske versjonen av navnet følger samme logikk som den norske. Kortversjonen i begge språk er HBV. Offisielt navn: Høgskolen i Buskerud og VestfoldBuskerud and Vestfold University College I logo HBV Høgskolen i Buskerud og Vestfold Profesjonshøgskolen HBV Buskerud and Vestfold University College of Applied Sciences Vedlegg: Logo med engelsk og norsk tekst Direktørenes signaturer: Nils A Dugstad Kai Mjøsund Dato: 18.10.2013 Høgskolen i Buskerud Postboks 235, Frogsvei 41 3603 Kongsberg [email protected] Telefon: 32 86 95 00 Høgskolen i Vestfold Boks 2243 N-3103 Tønsberg [email protected] Telefon: 33 03 10 00 1.3 << tilbake til innhold Retningslinjer for bruk av HBVs visuelle profil 8 Hovedlogo — Logo versjon 01 – Hovedlogo er den foretrukne versjonen og skal brukes så langt det lar seg gjøre. Denne skal ikke brukes i mindre størrelse enn 20 mm høyde. I mindre størrelse enn dette brukes Logo versjon 02 – Ekstralogo. Link Hovedlogo CMYK: — 01HBV_CMYK.eps 01HBV_RGB.jpg 01HBV_RGB.png Link Hovedlogo negativ: — 01HBV_SORT.eps 01HBV_SORT.jpg 01HBV_SORT.png Link Hovedlogo negativ: — 01HBV_NEG.eps 01HBV_NEG.png 1.6 << tilbake til innhold Retningslinjer for bruk av HBVs visuelle profil 11 Engelsk logo — Engelsk Hovedlogo Regler for bruk – se kapittel 1.2 Link Engelsk Hovedlogo CMYK: — 0301HBVENG_CMYK.eps 0301HBVENG_RGB.jpg 0301HBVENG_RGB.png Link Engelsk Hovedlogo Sort: — 0301HBVENG_SORT.eps 0301HBVENG_SORT.jpg 0301HBVENG_SORT.png Link Engelsk Hovedlogo Negativ: — 0301HBVENG_NEG.eps 0301HBVENG_NEG.png Link Engelsk Ekstralogo CMYK: — 0302HBVENG_CMYK.eps Link Engelsk Ekstralogo Sort: — 0302HBVENG_SORT.eps Link Engelsk Ekstralogo Negativ: — 0302HBVENG_NEG.eps Engelsk Ekstralogo Regler for bruk – se kapittel 1.2 STYRESAK 1 STYRESAK - Fellesstyret Møtedato: 23.10.13 Dokumentdato: 18.10.13 Saksbehandler: Juel H. Rye, Terje Thomassen Saksnummer: 2012/1740 (HiBu) – 2012/996 (HiVe) SAK 64/13: Budsjett 2014 – konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjett Oppsummering Den nye fusjonerte høgskolen får med dette forslaget til statsbudsjett samlet en økning på kr. 61 millioner, eller 7.94 %, i tillegg kommer SAK midler med kr. 12.5 millioner. Høgskolene har fått uttelling for gode resultater både innen undervisning og forskning. Med de satsninger HBV står ovenfor, med oppstart av flere PhD utdanninger, er vi glad for de to stipendiatstillinger vi ble tildelt, selv om det ville vært ønskelig med noe mer uttelling her. I tillegg til oppfølging av tidligere tildelte studieplasser, ble det gitt 20 nye studieplasser til master i maritim ledelse. Det har også vært et håp om å få nye studieplasser til Økonomi og ledelse i Drammen, men dette slo ikke til. Alt i alt gir budsjettet allikevel et godt grunnlag for gjennomføring av den forestående fusjonen, samt videre positiv utvikling innen forskning og utdanning. Saksopplysninger: Den største økningen i neste års budsjett skyldes fortsatt økning i studiepoengproduksjon med stadig flere studenter som gjennomfører sine studieplaner. Statsbudsjettet inneholder også flere gledelige nyheter: Oppfølging av tidligere tildelte studieplasser og fortsatt styrking av grunnskolelærerutdanningen 2 nye stipendiatstillinger til profesjonsfag 20 studieplasser til master maritim ledelse Uttelling for gode resultater fra undervisningen, studiepoengproduksjon og gjennomstrømning Fortsatt økt uttelling fra forskningsproduksjonen Overtar barnehagelærerutdanning fra Høgskolen i Telemark SAK midler på kr. 12.5 millioner Den nye høgskolen vil overta barnehagelærerutdanningen som Høgskolen i Telemark har hatt i Drammen. Høgskolen i Buskerud og Vestfold øker med dette sin aktivitet i Drammen betydelig, og har i budsjettet for 2014 fått et tilskudd på 4,4 millioner kroner til oppstarten. Kunnskapsdepartementet har besluttet at overføringen skal skje gjennom en virksomhetsoverdragelse, og rektorene i Telemark, Buskerud og Vestfold skal møtes neste uke for å diskutere hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Høgskolen i Buskerud Postboks 235, Frogsvei 41 3603 Kongsberg [email protected] Telefon: 32 86 95 00 Høgskolen i Vestfold Boks 2243 N-3103 Tønsberg [email protected] Telefon: 33 03 10 00 STYRESAK 2 Arbeidet med fusjonen og etableringen av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) i 2014 gis i statsbudsjettet et tilskudd på 12,5 millioner kroner. Dette er et viktig bidrag som vil lette budsjettarbeidet og prioriteringer mellom fusjonskostnader og primærvirksomheten Budsjettet er svakere på forskning enn man kunne ønske seg, i og med at rammen for resultatbasert omfordeling ikke er styrket. Det ville også vært ønskelig med bedre basisfinansiering av ressurskrevende studier innenfor teknologiske, helsefaglige og maritime profesjonsfag, flere studieplasser på masternivå og flere stipendiatstillinger innenfor profesjonsfagene. I statsbudsjettet for 2014 er det lagt til grunn en pris- og lønnsjustering på 3,5% basert på Statistisk Sentralbyrås anslag. Høgskolene får fra 2013 til 2014 en økning i premiesatsen for pensjonsordningen (det arbeidsgiver må betale til Statens Pensjonskasse), på 1%. Denne økningen er det ikke kompensert for i pris- og lønnsjusteringen i Statsbudsjettet. Tabellen nedenfor gir en oversikt over budsjettmessige endringer ved de respektive høgskolene og HBV samlet: Institusjon Saldert budsjett 2013 Konsekvens- Pris- og lønnsjustering justeringer Nye studieplasser HiBu 323 978 7 905 11 616 HiVe 445 389 4 575 15 749 1 080 Sum 769 367 12 480 27 365 1 080 Nye stipendiatAndre RBO utdannings- RBO forskningsinsentiver insentiver stillinger endringer 625 625 4 387 4 387 Bud forslag 2014 9 294 509 358 314 10,60 % 5 165 167 472 125 6,00 % 14 459 676 830 439 7,94 % Høgskolen i Buskerud Totalbevilgningen har økt fra 323.978 millioner kroner i fjor til 358 314 millioner kroner i forslaget for 2014, en økning på 10,6%. Kr. 7 905 av økningen skyldes konsekvensjusteringer, og består av oppfølging av tidligere gitte studieplasser gitt i 2011 og 2012. Kroner 5 365 mill. gjelder oppfølging av studieplasser gitt i 2011 og kr. 2 190 mill. oppfølging av studieplasser gitt i revidert nasjonalbudsjett i 2012. I tillegg inngår en økning på kr. 850’kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011, samt en reduksjon på kr. 500’ som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Pris- og lønnsjustering utgjør kr. 11 616 millioner kroner, mens tildelingen av 2 nye stipendiatstillinger utgjør kr 625 for budsjettåret 2014. Høgskolen i Buskerud har lenge ønsket å overta barnehagelærerutdanningen i Drammen. I 2014 blir barnehagelærerutdanningen overført fra Høgskolen i Telemark til den fusjonerte Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), noe som øker budsjettet til den fusjonerte høgskolen med kr. 4 387 mill. Kr. 9, 294 millioner skyldes økt studiepoengproduksjon og i tillegg kommer den resultatbaserte omfordelingen innen FoU, med kr. 509’. Høgskolen i Vestfold Totalbevilgningen har økt fra 445 389 millioner kroner i fjor til 472 125 millioner kroner i forslaget for 2014, en samlet økning på 6%. Økningen på kr. 4 575 er konsekvensjusteringer og består av kr. 2 505 som er oppfølging av nye studieplassser gitt i 2011, kr. 1 460 av nye studieplasser i RNB 2012, en økning på kr. 1 110 mill. som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011, samt en reduksjon på 500 000 Høgskolen i Buskerud Postboks 235, Frogsvei 41 3603 Kongsberg [email protected] Telefon: 32 86 95 00 % vis vekst Høgskolen i Vestfold Boks 2243 N-3103 Tønsberg [email protected] Telefon: 33 03 10 00 STYRESAK 3 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Pris- og lønnskomponenten utgjør kr. 15 749 mill, mens nye studieplasser for 2014 (master maritime fag), utgjør kr. 1 080 mill. Økning som følge av økt studiepoengsproduksjon utgjør kr. 5 165 mill og resultatbasert omfordeling innen FoU utgjør kr. 167’. Samlet økning HBV Samlet gir det ovenstående en økning i budsjettet for den nye fusjonerte enheten på til sammen kr. 61 mil, eller 7,94%. Referansedokumenter: Orientering om forslag til statsbudsjett 2014 – «Blåbok», vedlagt Pressemelding HiVe, vedlagt Pressemelding HiBu, vedlagt Direktørenes signatur: Nils A Dugstad Kai Mjøsund Dato: 18.10.13 Høgskolen i Buskerud Postboks 235, Frogsvei 41 3603 Kongsberg [email protected] Telefon: 32 86 95 00 Høgskolen i Vestfold Boks 2243 N-3103 Tønsberg [email protected] Telefon: 33 03 10 00 Et godt budsjett Sist oppdatert 14.10.2013 av Audun Paulsen Ibenholt Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 som ble lagt fram i dag, har flere positive sider for den nye Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) som etableres 1.1. 2014. Det sier påtroppende rektor for den nye Høgskolen, Petter Aasen. Påtroppende rektor ved HBV, Petter Aasen - Alt i alt synes høgskolen at forslaget til neste års budsjett gir et godt grunnlag for både gjennomføring av den forestående fusjonen, samt videre positiv utvikling innen forskning og utdanning. Aasen trekker i denne sammenhengen fram følgende: • • • • • Oppfølging av tidligere tildelte studieplasser og fortsatt styrking av grunnskolelærerutdanningen 2 nye stipendiatstillinger til profesjonsfag 20 studieplasser til master maritim ledelse Uttelling for gode resultater fra undervisningen, studiepoengproduksjon og gjennomstrømning Fortsatt økt uttelling fra forskningsproduksjonen Den største økningen i neste års budsjett kan tilskrives fortsatt økning i studiepoengproduksjon med stadig flere studenter som gjennomfører sine studieplaner. Den nye høgskolen skal overta barnehagelærerutdanningen som Høgskolen i Telemark har hatt i Drammen. Høgskolen i Buskerud og Vestfold øker dermed sin aktivitet i Drammen neste år betydelig og har fått et tilskudd på 4,4 millioner kroner til oppstarten. - Kunnskapsdepartementet har besluttet at overføringen skal skje gjennom en virksomhetsoverdragelse. Rektorene i Telemark, Buskerud og Vestfold møtes neste uke for å diskutere hvordan dette skal gjennomføres i praksis, sier rektor Aasen i en kommentar. Videre framhever Aasen at det er veldig positivt at regjeringen foreslår å bevilge 18,5 millioner kroner til videreføring av den nasjonale satsingen på maritim profesjonsutdanning hvor Høgskolen i Vestfold i dag spiller en ledende rolle. - Det er videre positivt at arbeidet med fusjonen og etableringen av Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) i 2014 gis i statsbudsjettet et tilskudd på 12,5 millioner kroner. Dette er et viktig bidrag og vil lette budsjettarbeidet og prioriteringer mellom fusjonskostnader og primærvirksomheten. Utdanning og forskning vil i så måte bli lite berørt av budsjettmessige prioriteringer, sier rektor Aasen. Utover disse positive sidene i budsjettet vil Aasen gratulere studentene, som endelig har fått gjennomslag for 11 måneders studiestøtte. Aasen mener budsjettforslaget er noe svakere på forskning enn man kunne ønske seg. - Forskningssatsingen burde vært sterkere. Selv om forskningsresultatene ved høgskolen, som for resten av sektoren, har økt betydelig, så er det ikke lagt inn midler til styrking av rammen for resultatbasert omfordeling, sier Aasen. - Og vi kunne ha ønsket oss bedre basisfinansiering av ressurskrevende studier innenfor teknologiske, helsefaglige og maritime profesjonsfag, flere studieplasser på masternivå og flere stipendiatstillinger innenfor profesjonsfagene. Her er det stor etterspørsel både fra studenter og arbeidslivet. Vi kan kanskje håpe på at det kommer i den nye regjeringens tilleggsproposisjon i desember, avslutter påtroppende rektor for HBV, Petter Aasen. Egen innsats gir ekstra millioner Rektor Gunnar Horgen takker de ansatte for igjen å ha bidratt til økte tildelinger gjennom statsbudsjettet. HiBus rektor Gunnar Horgen takker de ansatte for god innsats. Foto: Jan-Henrik Kulberg Innsatsen har gitt en vekst på hele 9.294 millioner kroner på grunn av god studiepoengproduksjon. I tillegg produseres det godt på FoU, som har gitt en uttelling på 509.000 kroner i statsbudsjettet for 2014. Videreføring av studieplasser Høgskolen i Buskerud får en økning på 5.365.000 millioner kroner til videreføring av studieplasser som vi fikk tildelt i 2011 og en økning på 2.190.000 millioner for videreføring av studieplasser vi fikk i 2012. - Vi håpet på nye studieplasser innen Økonomi og ledelse i Drammen. Det fikk vi dessverre ikke og er skuffet over det, sier rektor. Påtroppende rektor for Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Petter Aasen. Foto: HiVe Barnehagelærerutdanning i Drammen Høgskolen i Buskerud har lenge ønsket å overta barnehagelærerutdanningen i Drammen. I 2014 blir barnehagelærerutdanningen overført fra Høgskolen i Telemark til den fusjonerte Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). - Dette er svært gledelig, og viser de første resultatene av fusjonen, uttaler påtroppende rektor for HBV, Petter Aasen. Viktige stipendiatstillinger - Vi har fått to stipendiatstillinger innen profesjonsfag. Det er viktig for oss, men vi ønsker oss selvfølgelig alltid flere, sier Horgen. Mangler penger til utstyr Horgen håpet på midler til teknisk utstyr slik som i 2013. - I 2014 får vi ingen ting til teknisk utstyr. Det er skuffende, sier rektor. 12,5 millioner til fusjon Høgskolen i Buskerud fusjonerer med Høgskolen i Vestfold 1. januar 2014. - Det er gledelig at vi får 12,5 millioner til fusjonsarbeidet, sier Horgen. Orientering - foreløpig tildelingsbrev Utgitt av: Kunnskapsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Post og distribusjon E-post: [email protected] www.publikasjoner.dep.no Tlf.: 22 24 20 00 Oppgi publikasjonskode: F-4259/4 Internett: http://www.regjeringen.no/orientering_statsbudsjettet_uh Trykk: Departementenes servicesenter - 10/2013 - opplag 450 Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler • • • • Mål Finansiering Budsjettforslag og bevilgningsendringer Dokumentasjon av finansieringen Orientering - foreløpig tildelingsbrev Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler • • • • Mål Finansiering Budsjettforslag og bevilgningsendringer Dokumentasjon av finansieringen Innholdsfortegnelse 1 Innledning..................................................................................................................................3 2 Målforuniversiteteroghøyskoler....................................................................................4 3 4 2.1 Om den nasjonale målstrukturen......................................................................................... 4 2.2 Institusjonenes oppfølging av målstrukturen ..................................................................... 4 2.3 Mål og styringsparametre for 2014 ...................................................................................... 5 Finansiering...............................................................................................................................7 Budsjettforslagforuniversiteteroghøyskoler..........................................................10 4.1 Budsjettforslag for 2014 over kap. 260 på Kunnskapsdepartementets budsjett............ 10 4.2 Budsjettforslag for 2014 til universitets- og høyskolebygg over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett ...................................................................... 11 4.3 5 Budsjettforslag per institusjon (kap. 260) ......................................................................... 13 4.3.1 Statlige universiteter og høyskoler (kap. 260 post 50) ............................................ 14 4.3.2 Private høyskoler (kap. 260 post 70) ......................................................................... 22 4.3.3 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) ................................................. 24 Dokumentasjonavfinansieringenforuniversiteteroghøyskoler.....................25 5.1 Langsiktige prioriteringer og strategiske tildelinger ....................................................... 25 5.1.1 Studieplassendringer .................................................................................................. 25 5.1.2 Barnevernspedagogutdanning ................................................................................... 33 5.1.3 Kandidatmåltall for 2014 ............................................................................................ 33 5.1.4 Rekrutteringsstillinger ................................................................................................ 37 5.2 Resultatbasert uttelling ....................................................................................................... 39 5.2.1 Utdanningsinsentiver .................................................................................................. 39 5.2.2 Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver (RBO) ........................................ 45 1 Innledning Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler er det foreløpige tildelingsbrevet. Det skal bidra til at universiteter og høyskoler på et tidlig tidspunkt får oversikt over budsjettrammene og de målene Kunnskapsdepartementet har satt, slik at de kan planlegge sin virksomhet for kommende budsjettår. Orienteringen presenterer målstrukturen for universiteter og høyskoler for 2014. Videre gir den en beskrivelse av Kunnskapsdepartementets finansiering av sektoren. Orienteringen er også en dokumentasjon av hva som ligger til grunn for endringer i budsjettbevilgningen fra foregående år. Orienteringen legges fram samtidig med Prop. 1 S (2013-2014) for Kunnskapsdepartementet og skal sammen med endelig tildelingsbrev danne grunnlaget for styrets budsjettdisponeringer i 2014. Det tas forbehold om Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2014. Statsbudsjettet for 2014 behandles medio desember 2013. Orienteringen består av fire deler: Mål for universiteter og høyskoler Kap. 2 presenterer målene for sektoren som skal legges til grunn for institusjonenes planlegging av virksomheten for 2014. Finansiering Kap. 3 beskriver finansieringen av universiteter og høyskoler over kap. 260. Budsjettforslag og bevilgningsendringer Kap. 4.1 og 4.2 viser en oversikt over regjeringens forslag til større budsjettendringer som gjelder universiteter og høyskoler. Kap. 4.3 viser forslag til endringer i bevilgningene fra 2013 til 2014 for statlige universiteter og høyskoler, samt private høyskoler. Dokumentasjon av finansieringen Kap. 5.1 presenterer dokumentasjon av langsiktige prioriteringer og strategiske tildelinger, blant annet studieplasser, rekrutteringsstillinger og kandidatmåltall for utvalgte utdanninger. Kap. 5.2 gir en oversikt over datagrunnlaget for beregning av den resultatbaserte uttellingen i 2014 for statlige universiteter og høyskoler, samt private høyskoler. 3 Mål 2 Målforuniversiteteroghøyskoler 2.1 Omdennasjonalemålstrukturen Kunnskapsdepartementet har fastsatt fem overordnede sektormål for universiteter og høyskoler i Prop. 1 S (2013–2014) for Kunnskapsdepartementet. Alle universiteter og høyskoler som får tildeling eller tilskudd fra Kunnskapsdepartementet, skal bidra til å nå disse målene. I sektormålene legger departementet vekt på behovene i samfunnet og egenarten ved institusjonene. Sektormålene er i stor grad avhengige av hverandre. Departementet legger til grunn at sektormålene skal være langsiktige og gi en stabil ramme som institusjonene kan utvikle egne strategier og planer innenfor. Innenfor sektormålene har regjeringen overordnede forventninger og særskilte prioriteringer, jf. kap. 2.3. I tillegg setter departementet nasjonale styringsparametre på områder der departementet vil at institusjonene skal ha særskilt oppmerksomhet på resultatutviklingen. Departementet vurderer årlig behovet for justeringer i nasjonale styringsparametre i forbindelse med utarbeiding av tildelings- og tilskuddsbrev. Statlige universiteter og høyskoler har fått delegert myndighet til å fastsette egne virksomhetsmål og styringsparametre som skal bidra til å nå de overordnede målene for sektoren. Institusjonene skal innenfor den nasjonale målstrukturen og regjeringens forventninger og prioriteringer fastsette egne virksomhetsmål som uttrykker institusjonens egenart/profil, prioriteringer og ambisjoner. Institusjonene skal utvikle egne strategier og planer for å nå målene. Institusjonene skal legge mål- og resultatstyring, med integrert risikostyring, til grunn for planlegging og oppfølging av sin virksomhet. Private høyskoler som mottar statstilskudd, omfattes av den nasjonale målstrukturen. Departementet forventer at høyskolene i rapporteringen til departementet viser hvilken profil og utviklingsstrategi høyskolen har. 2.2 Institusjonenesoppfølgingavmålstrukturen Styrene for universitetene og høyskolene har ansvar for at institusjonen bruker det handlingsrommet som ligger i målstrukturen til å utforme en tydelig strategi for institusjonens arbeid fremover. Det er viktig at institusjonene bruker målstrukturen som et styringsverktøy for å synliggjøre og følge opp sine prioriteringer og ambisjoner, foretar risikovurderinger og iverksetter tiltak som gjør at målene kan nås. Differensiering og profilering av virksomheten ved universiteter og høyskoler er viktig for å nå målene om økt kvalitet i utdanning og forskning. Profilen bør være basert på muligheter og styrker ved det enkelte lærestedet. Å profilere virksomheten innbærer å velge tyngdepunkt og ambisjonsnivå tilpasset institusjonens rolle regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det gjelder 4 Mål både for forskningsvirksomheten og studieporteføljen, og sammenhengen mellom de to områdene. Det er behov for at institusjonene prioriterer tydeligere og setter seg høye mål om å være gode, og blant de aller beste på sine sterkeste felter. Dette gjelder både forskning og utdanning og utviklingen av institusjonens samfunnsrolle. Departementet forventer at de statlige universitetene og høyskolene arbeider videre med målstrukturen på bakgrunn av departementets tilbakemeldinger våren 2013, nasjonale mål og prioriteringer, samt resultatene og rammevilkårene til den enkelte institusjonen. I styringsdialogen i 2014 vil departementet fortsatt utfordre universitetene og høyskolene på profil, ambisjoner og prioriteringer og bruk av målstrukturen som styringsverktøy. I tilstandsrapporten Høyere utdanning 2013 presenterer departementet blant annet en overordnet analyse av virksomhetsmålene statlige universiteter og høyskoler har for 2013. Styret ved den enkelte institusjon bør benytte denne i det videre arbeidet med å utvikle målstrukturen for institusjonen. Departementet ber de statlige universitetene og høyskolene rapportere virksomhetsmålene sine for 2014 til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) sammen med øvrig datarapportering, slik at virksomhetsmålene kan presenteres samlet i tilstandsrapporten for 2014. 2.3 Målogstyringsparametrefor2014 Nedenfor presenteres sektormål og nasjonale styringsparametre for 2014. Målstrukturen videreføres i hovedsak for 2014, men det er lagt til et styringsparameter for forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag. Departementets krav til rapportering på styringsparametrene vil være tilgjengelig på DBHs nettsider. Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. kvantitativ styringsparameter: gjennomføring på normert tid kvantitativ styringsparameter: andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere kvalitativ styringsparameter: studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. kvalitativ styringsparameter: resultatoppnåelse på forskning ut fra institusjonens egenart kvalitativ styringsparameter: samspill mellom forskning og utdanning kvalitativ styringsparameter: forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag 5 Mål Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping. kvantitativ styringsparameter: andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)utenom forskningsfinansiering fra EU og NFR kvalitativ styringsparameter: samarbeid med samfunns- og arbeidsliv kvalitativ styringsparameter: fleksibel utdanning Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. kvalitativ styringsparameter: langsiktig økonomisk planlegging kvalitativ styringsparameter: robuste fagmiljøer kvantitativ styringsparameter: andel kvinner i dosent- og professorstillinger kvantitativ styringsparameter: andel midlertidig ansatte1 Sektormål 5 Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet skal bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. kvalitativ styringsparameter: andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende sikret kvalitativ styringsparameter: andel av samlingene og objektene som er tilfredsstillende bevart Innenfor sektormålene legger regjeringen i 2014 særskilt vekt på at sektoren prioriterer: økt kapasitet og kvalitet i høyere utdanning, særlig i MNT-utdanning og profesjonsutdanning økt forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag økt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon Departementet vil vurdere nasjonale styringsparametre til disse særskilte prioriteringene. 1 Gjelder ikke private høyskoler. 6 Finansiering 3 Finansiering Rammefinansiering Den samlede rammebevilgningen til universiteter og høyskoler bevilges over kap. 260, post 50 for statlige universiteter og høyskoler og post 70 for private høyskoler. Rammebevilgningen omfatter både langsiktige og strategiske midler, som er fastsatt på bakgrunn av særskilte prioriteringer over tid for de ulike institusjonene, og den resultatbaserte uttellingen for utdannings- og forskningsresultater. Styret ved den enkelte institusjon har ansvar for å forvalte den samlede rammebevilgningen best mulig og gjøre nødvendige prioriteringer for å nå målene som er fastsatt for sektoren. Rammefinansieringen gir institusjonene et strategisk handlingsrom ved at institusjonene selv har ansvar for å prioritere aktiviteter og områder de vil satse på for å medvirke til å nå sektormålene og egne virksomhetsmål. Den enkelte institusjon må vurdere i hvilken grad den benytter de nasjonale insentivene for utdanning og forskning i den interne fordelingen av midler. Videre må den enkelte institusjon vurdere om den har egne, supplerende insentiver for å støtte opp under egne strategier. Departementet bruker styringsdialogen til å følge opp institusjonenes mål- og resultatoppnåelse for hele rammebevilgningen. I tillegg har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Norges forskningsråd sentrale oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling i sektoren. Resultatbasert uttelling For den regelstyrte, resultatbaserte uttellingen legger departementet vekt på at insentivene skal stimulere til bedre resultater i sektoren og at de skal være nøytrale mellom institusjoner og fagområder. Den resultatbaserte uttellingen i finansieringssystemet gjenspeiler hvor gode resultater den enkelte institusjon har oppnådd på de ulike indikatorene. Insentivene skal stimulere institusjonene til å forbedre sine resultater, og de valgte indikatorene gjenspeiler resultatstyring fremfor innsatsstyring. Størrelsen på uttellingen sier ikke noe om hvor stor andel av bevilgningen departementet forventer at institusjonene skal benytte på hhv. utdanning og forskning. Den resultatbaserte uttellingen inngår på lik linje med de strategiske midlene i den samlede rammen institusjonene har til rådighet for sine prioriteringer. Kunnskapsdepartementet har et ansvar overfor Stortinget for å legge korrekt informasjon til grunn for de årlige budsjettvedtakene. Universiteter og høyskoler rapporterer data som inngår i beregningsgrunnlaget. Mangelfull eller feilaktig rapportering fra institusjonene kan føre til redusert resultatbasert uttelling. Det er institusjonenes ansvar å sørge for at de rapporterte dataene er kvalitetssikret, korrekte og levert innen fristen. Institusjonene skal benytte gjeldende mal for regnskap og andre rapporter der data som brukes til beregning av 7 Finansiering resultatbasert uttelling framkommer, slik at uttak og kvalitetssikring av data kan foregå på en ryddig og enhetlig måte. Malene ligger på nettsidene til Kunnskapsdepartementet og Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Det vises til hjemmesidene til DBH ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) for spesifikasjon av gjeldende rapporteringskrav. Utdanningsinsentivene Utdanningsinsentivene skal premiere institusjoner som gir utdanning av høy kvalitet og som får studentene til å lykkes i sine studieløp. Samtidig skal insentivene legge til rette for at institusjonene raskere kan omstille kapasitet ved å tilpasse studietilbud i tråd med studentenes ønsker og samfunnets behov for kompetanse. Insentivene skal også stimulere til økt internasjonal studentutveksling. Utdanningsinsentivene har en åpen budsjettramme for sektoren og den enkelte institusjon, og bevilgningen er basert på oppnådde resultater. Dette innebærer at hvis en institusjon forbedrer sine resultater, får den økning i bevilgningen. Det er én indikator knyttet til avlagte studiepoeng og én indikator knyttet til antall utvekslingsstudenter: Antall avlagte studiepoengsenheter (SPE) God studentgjennomstrømning er et tegn på at studieopplegget er av god kvalitet. Uttellingen beregnes på grunnlag av endring i antall avlagte 60-studiepoengsenheter (SPE). For at insentivstyrken skal være omtrent like sterk uavhengig av fag, er utdannningene delt inn i seks kategorier (A-F) med satser som gjenspeiler ulik grad av undervisnings- og utstyrsintensitet. Uttellingen tilsvarer 40 pst. av satsen for den aktuelle kategorien. Det vises til kap. 5.2.1 for en oversikt over kategoriene med tilhørende satser for 2014. Antall inn- og utreisende utvekslingsstudenter Det at norske studenter reiser ut og bringer kompetanse og inntrykk med seg hjem, samt at utenlandske studenter kommer til Norge og beriker norske studiemiljø, er med på å øke kvaliteten på norsk utdanning. Uttellingen beregnes på grunnlag av endring i antall inn- og utreisende utvekslingsstudenter med avtaler som har minst tre måneders varighet. Uttellingen tilsvarer en fast sats per student. Det vises til kap. 5.2.1 for en oversikt over satsen per inn- og utreisende utvekslingsstudent for 2014. Forskningsinsentivene Forskningsinsentivene skal stimulere til økt forskningsaktivitet og omfordele ressurser til institusjoner med forskningsmiljøer som oppnår gode resultater. Forskningsinsentivene har en lukket budsjettramme for sektoren og beregnes som en resultatbasert omfordeling (RBO) mellom institusjonene. Dette innebærer at uttellingen for den enkelte institusjon vil avhenge av institusjonens egne resultater sammenlignet med de andre institusjonenes resultater. Ettersom de totale midlene som fordeles har en fast ramme og resultatene for sektoren som helhet 8 Finansiering varierer fra år til år, vil satsen per indikator også variere fra år til år. Uttellingen beregnes på grunnlag av institusjonenes oppnådde resultater på følgende indikatorer: Doktorgradskandidater, kandidater fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid og samarbeid om doktorgradsutdanning For hver doktorgradskandidat som disputerer og hver kandidat fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid som fullfører, får institusjonene uttelling i finansieringssystemet. Dette skal stimulere institusjonene til å utvikle og gjennomføre kvalitativt gode doktorgradsutdanninger som fører fram til ferdige kandidater. Institusjoner som har ansatte (stipendiater eller andre faglige ansatte) som disputerer ved en annen norsk institusjon, får en uttelling på 20 pst. av den ordinære doktorgradsuttellingen. Tildeling fra EUs rammeprogram for forskning og definerte randsoneaktiviteter tilknyttet dette Institusjonene får uttelling for midler som de erverver seg fra EUs rammeprogram for forskning og definerte randsoneaktiviteter tilknyttet dette. Dette skal stimulere universiteter og høyskoler til å konkurrere på den europeiske forskningsarenaen. Det vises til kap. 5.2.2 for spesifikasjon av hvilke randsoneaktiviteter som gir uttelling. Midler fra andre kilder enn EUs rammeprogram for forskning samt de definerte randsoneaktivitetene gir ikke uttelling i EU-indikatoren. Tildeling fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond Institusjonene får uttelling for midler som de erverver seg fra Norges forskningsråd og fra de regionale forskningsfondene. Dette skal skjerpe den nasjonale konkurransen om forskningsmidler og stimulere universiteter og høyskoler til forskning av høy kvalitet og relevans. Vitenskapelig publisering Indikatoren for vitenskapelig publisering skal stimulere til mer publisering og økt kvalitet på det som publiseres. Indikatoren har to nivåer, der vitenskapelig publisering i høyt anerkjente kanaler gir høyere uttelling enn annen publisering. Bøker gir høyere uttelling enn artikler, og uttellingen skal også korrigeres for antall forfattere per publikasjon. Kunnskapsdepartementet har gitt ansvaret for forvaltning og utvikling av publiseringssystemet til Universitets- og høyskolerådet (UHR). Det vises til kap. 5.2.2 for en oversikt over vekting og satser som ligger til grunn for uttelling i 2014-budsjettet. 9 Budsjettforslag 4 Budsjettforslagforuniversiteteroghøyskoler Samlet budsjettforslag under programkategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning utgjør om lag 30,4 mrd. kroner i 2014. Av dette er det foreslått om lag 29,1 mrd. kroner over kap. 260 Universiteter og høyskoler, 452,6 mill. kroner over kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter, 73,7 mill. kroner over kap. 276 Fagskoleutdanning, 455,1 mill. kroner over kap. 280 Felles enheter og 351,7 mill. kroner over kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler. Nedenfor følger en oppsummering av større budsjettendringer for universiteter og høyskoler i forslaget til statsbudsjett for 2014, over kap. 260. Nærmere spesifisering av budsjettendringene for hver enkelt institusjon følger under kap. 4.3 Budsjettforslag per institusjon(kap. 260). 4.1 Budsjettforslagfor2014overkap.260påKunnskapsdepartementets budsjett Nedenfor presenteres større budsjettendringer over kap. 260. Beløpene er avrundet til nærmeste 1 000 kroner2. (i 1 000 kroner) Økt resultatbasert uttelling i utdanningsinsentivene (kap. 260 post 50 og post 70) 227 577 Etablering av om lag 400 studieplasser (kap. 260 post 50) 18 995 60 nye stipendiatstillinger i matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNTfag) og profesjonsfag (kap. 260 post 50) 20 758 Styrking av rammen til institusjoner som tilbyr de nye grunnskolelærerutdanningene, som følge av kategoriendring i 2011 (kap. 260 post 50 og post 70) 27 010 Styrking av rammen til institusjoner som tilbyr barnevernspedagogutdanning (kap. 260 post 50) 12 500 Videreføring av økt opptakskapasitet fra revidert nasjonalbudsjett 2009 (kap. 260 post 50) 11 830 Videreføring av økt opptakskapasitet fra 2011 (kap. 260 post 50 og post 70) 139 975 Videreføring av økt opptakskapasitet fra revidert nasjonalbudsjett 2012 (kap. 260 post 50 og post 70) 76 435 Husleiemidler til nytt samlokaliseringsbygg ved Høgskolen i Bergen (kap. 260 post 50) 41 000 Husleiemidler til midlertidige lokaler grunnet rehabilitering på Dragvoll ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (kap. 260 post 50)3 Midler til utstyr og inventar til nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Veterinærinstituttet på Ås (kap. 260 post 50) 9 851 50 000 2 Endringer som følge av konsekvensjusteringer av tidligere års budsjettvedtak er oppgitt i 2013- kroner, mens øvrige beløp er i 2014-kroner, jf. budsjettendringstabellene i kap. 4.3.1. 3 I tillegg tildeles 149 000 kroner over kap. 281 post 01, slik at samlet tildeling blir 10 mill. kroner. 10 Budsjettforslag Midler til utstyr og inventar til rehabilitering av Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (kap. 260 post 50) 40 000 Utfasing av midler til utstyr og inventar til nytt samlokaliseringsbygg ved Høgskolen i Bergen (kap. 260 post 50) -87 805 Utfasing av midler til utstyr og inventar til rehabilitering av sentrumsbygningene (fase 2) ved Universitetet i Oslo (kap. 260 post 50) -15 495 Utfasing av engangsmidler til utstyr for ingeniør- og teknologifag (kap. 260 post 50) -26 862 4.2 Budsjettforslagfor2014tiluniversitets‐oghøyskolebyggover Fornyings‐,administrasjons‐ogkirkedepartementetsbudsjett Nedenfor presenteres midler til prosjektering, rehabilitering og oppføring av bygg i universitets- og høyskolesektoren. Oversikten viser anslag for utbetalinger som vil påløpe for hvert byggeprosjekt i 2014. Beløpene er i 2014-kroner og avrundet til nærmeste 1 000 kroner. (i 1 000 kroner) Prosjektering av nytt anlegg for livsvitenskap, farmasi og kjemi ved Universitetet i Oslo (kap. 1580)4 20 000 Startbevilgning til rehabilitering av bygg ved Norges idrettshøgskole (kap. 1580) 30 000 Startbevilgning til nybygg for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (kap. 1580) 50 000 Videreføring av byggeprosjekt for samlokalisering av Høgskolen i Bergen (kap. 2445) 230 000 Videreføring av byggeprosjekt for teknologiutdanningene ved Høgskolen i SørTrøndelag (kap. 2445) 110 000 Videreføring av byggeprosjekt for samlokalisering av Kunst- og designhøgskolen i Bergen (kap. 2445) 130 000 Videreføring av byggeprosjekt for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Veterinærinstituttet (kap. 1580) 344 000 Videreføring av rehabilitering av Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (kap. 1580) 145 000 Videreføring av rehabilitering av universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen, fase 1 (kap. 1580) 80 000 Videreføring av rehabilitering av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo, fase 1 (kap. 1580) 17 700 Videreføring av rehabilitering av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo, fase 2 (kap. 1580) 34 600 Videreføring av byggeprosjekt for teknologiutdanningen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (kap.1580) 4 I tillegg kommer midler på kap. 1580 post 30 Prosjekteringsmidler, over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. 11 114 000 Budsjettforslag I 2014 videreføres i tillegg følgende kurantprosjekter som er under bygging: rehabilitering av bygg A ved Høgskolen i Gjøvik, med samlet kostnadsramme på 149,5 mill. kroner nytt auditorium og bibliotek m.m. ved studiested Porsgrunn, Høgskolen i Telemark, med samlet kostnadsramme på 83,8 mill. kroner nytt laboratoriebygg ved Universitetet i Stavanger, med samlet kostnadsramme på 82,6 mill. kroner Kostnadsrammene for alle tre prosjektene er oppgitt i 2014-kroner. Byggeprosjekter innenfor kurantordningen realiseres over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets kap. 2445. 12 Budsjettforslag 4.3 Budsjettforslagperinstitusjon(kap.260) Kap. 4.3.1 og kap. 4.3.2 gir en nærmere oversikt over endringer fra 2013 til 2014 i budsjettrammene for statlige universiteter og høyskoler over kap. 260 post 50 og for private høyskoler over kap. 260 post 70. I tillegg foreslår departementet midler til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). Fordeling av SAK-midler for 2014 fremgår av tabell i kap. 4.3.3. Institusjoner som har fusjonert i perioden f.o.m. januar 2013 t.o.m. januar 2014 presenteres med sammenslåtte bevilgningsendringer og under de nye institusjonsnavnene5. Oppsettet på tabellene med budsjettendringer per institusjon er bygget opp som følger: Utgangspunktet er Saldert budsjett 2013, som er budsjettet Stortinget vedtok i desember 2012 og som fremgår i bevilging per institusjon i endelig tildelingsbrev/tilskuddsbrev for 2013. Konsekvensjusteringer er videreføringer og opptrappingseffekter eller utfasinger av tidligere budsjettvedtak i Stortinget. Konsekvensjusteringsbeløpene omfatter blant annet budsjetteffekt av nye studieplasser i 2009, 2011 og 2012, samt husleiekompensasjon, midler til utstyr og inventar til igangsatte byggeprosjekter og utfasing av engangsmidler. Saldert budsjett 2013 og konsekvensjusteringene justeres deretter med anslått pris- og lønnsvekst fra 2013 til 2014. Denne pris- og lønnsvekstjusteringen fremgår i kolonnen Pris- og lønnsjustering. Kolonnen Nye studieplasser viser budsjetteffekten i 2014-kroner for de nye studieplassene som foreslås opprettet i 2014. Se også kap. 5.1.1.2 for oversikt over studieplassene fordelt på fagområde og institusjon. Kolonnen Nye stipendiatstillinger viser budsjetteffekten i 2014-kroner for stipendiatstillingene som foreslås opprettet i 2014. Se også kap. 5.1.4 for oversikt over stipendiatstillingene per institusjon. Kolonnen Andre endringer viser budsjetteffekten i 2014-kroner av tiltak som berører enkelte institusjoner, jf. omtalen for den enkelte institusjon. Her inngår blant annet midler til barnevernspedagogutdanningen. Kolonnene Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver og Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver viser budsjetteffekten i 2014-kroner. Det vises til kap. 5.2 for en oversikt over data som ligger til grunn for beløpene i disse kolonnene. Budsjettforslag for 2014 fremkommer som saldert budsjett 2013 pluss endringene i de påfølgende kolonnene. 5 Fra 1. januar 2013 er Høgskolen i Staffeldstgate, Mediehøgskolen Gimlekollen og NLA Høgskolen slått sammen til NLA Høgskolen. Fra 1. august 2013 er Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark slått sammen til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Fra 1. januar 2014 er Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole slått sammen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Fra 1. januar 2014 er Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold slått sammen til Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 13 14 Statligeuniversiteteroghøyskoler(kap.260post50) 224 287 856 331 Norges musikkhøgskole9 Høgskolen i Bergen -70 155 27 516 7 850 325 2 583 1 215 265 739 625 1 725 1 305 3 667 625 2 200 1 305 4 766 1 100 Nye stipendiatstillinger 41 000 10 696 1 360 674 9 851 39 957 Andre endringer 9 335 5 830 -497 2 253 4 157 735 46 639 3 464 -21 739 -713 -2 470 14 118 9 455 8 915 Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver7 1 366 579 -2 968 -607 1 317 -122 -12 419 -4 856 23 615 1 116 -9 554 2 457 4 382 4 315 Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver8 7 6 866 343 238 546 176 601 391 756 187 336 156 019 2 379 642 1 093 940 4 723 446 550 008 2 739 717 1 030 303 3 855 249 1 121 206 Budsjettforslag 2014 Pris- og lønnsjustering på 3,5 pst. fra 2013 til 2014. Se kap. 5.2.1 for dokumentasjon av resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver. 8 Se kap. 5.2.2 for dokumentasjon av resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver. 9 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole er holdt utenfor den resultatbaserte uttellingen for midler fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond, EU-midler, samt publikasjonspoeng. 173 247 Norges idrettshøgskole 6 089 373 633 Norges handelshøyskole 6 150 730 1 095 174 617 5 255 13 192 1 148 149 003 78 806 36 909 159 543 18 542 92 980 34 228 129 409 36 055 Pris- og lønnsNye justering6 studieplasser 3 285 13 821 10 038 2 237 791 1 044 506 7 965 4 530 11 353 Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo9 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 4 550 395 525 234 Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo 2 645 208 Universitetet i Bergen 10 028 21 785 3 675 601 967 903 45 785 Konskvensjusteringer 984 340 Universitetet i Agder Institusjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saldert budsjett 2013 Oversikt over forslag til budsjettendringer per institusjon fra 2013 til 2014 (i 1 000 kroner) 4.3.1 Budsjettforslag 15 90 2 420 5 679 1 875 2 282 15 270 1 009 2 084 31 285 2 767 350 -1 000 5 018 5 843 3 830 12 480 Konskvensjusteringer 2 525 3 694 10 392 7 539 17 644 9 917 20 460 27 549 9 673 11 115 62 104 14 566 4 280 6 180 11 470 17 048 4 507 8 861 27 365 1 988 1 325 1 140 1 562 632 975 650 1 950 1 266 1 300 1 080 Pris- og lønnsNye justering6 studieplasser 313 625 938 313 313 313 625 Nye stipendiatstillinger 681 1 843 -3 471 7 517 3 524 2 455 1 618 1 110 4 387 Andre endringer 1 373 -247 11 678 5 146 14 769 26 765 875 6 651 16 374 7 434 -1 173 998 21 387 10 622 684 2 644 14 459 Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver7 -503 -701 250 1 709 -37 -761 2 587 -557 -370 583 -15 343 -127 225 940 -723 714 -68 7 110 676 Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver8 Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen er i hovedsak holdt utenfor den resultatbaserte uttellingen, men gis uttelling for resultater i doktorgradsindikatoren. 10 72 045 105 543 Kunst- og designhøgskolen i Bergen10 Samisk høgskole 296 906 Kunsthøgskolen i Oslo10 275 353 Høgskolen Stord/Haugesund 212 975 315 498 Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Ålesund 1 743 118 Høgskolen i Oslo og Akershus 498 437 413 400 Høgskolen i Nord-Trøndelag 281 482 121 948 Høgskolen i Nesna Høgskolen i Østfold 177 579 Høgskolen i Narvik Høgskulen i Volda 322 696 Høgskolen i Lillehammer 582 282 481 237 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark 128 774 Høgskolen i Harstad 771 848 249 348 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Sør-Trøndelag 769 367 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institusjon Saldert budsjett 2013 Budsjettforslag 75 530 110 524 308 873 225 536 534 082 299 502 620 784 849 649 287 515 340 105 1 840 931 438 040 125 630 186 647 363 045 515 776 136 307 272 106 830 439 Budsjettforslag 2014 Budsjettforslag Forklaring på endringer foreslått for statlige universiteter og høyskoler Institusjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forklaring Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Konsekvensjusteringer: Økning på 4 595 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 2 190 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 40 mill. kroner til utstyr og inventar til rehabilitering av Urbygningen. Reduksjon på 1 000 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye studieplasser: Økning på 739 000 kroner som følge av nye studieplasser (forskerlinje i veterinærmedisin) i budsjettet for 2014. Nye stipendiatstillinger: Økning på 1 100 000 kroner til tre stipendiatstillinger i MNT-fag. Andre endringer: Økning på 50 000 000 kroner til utstyr og inventar til byggeprosjektet Campus Ås. Reduksjon på 10 043 000 kroner som følge av overføring av seksjon for arktisk veterinærmedisin til UiT - Norges arktiske universitet. Konsekvensjusteringer: Økning på 4 085 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2009. Økning på 11 385 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 11 315 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Reduksjon på 5 000 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye stipendiatstillinger: Økning på 4 766 000 kroner til 13 stipendiatstillinger i MNT-fag. Andre endringer: Økning på 9 851 000 kroner til husleie for midlertidige lokaler for HumSam-miljøene på Dragvoll. (I tillegg tildeles 149 000 kroner over kap. 281 post 01, slik at samlet tildeling blir 10 mill. kroner.) Konsekvensjusteringer: Økning på 6 222 500 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 4 745 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 2 060 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Reduksjon på 3 000 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye studieplasser: Økning på 265 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Nye stipendiatstillinger: Økning på totalt 1 305 000 kroner til én stipendiatstilling i MNT-fag og tre stipendiatstillinger i profesjonsfag. Konsekvensjusteringer: Økning på 1 895 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2009. Økning på 5 227 500 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 4 230 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Nye stipendiatstillinger: Økning på 2 200 000 kroner til seks stipendiatstillinger i MNT-fag. Konsekvensjusteringer: Økning på 3 600 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 930 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Nye stipendiatstillinger: Økning på 625 000 kroner til to stipendiatstillinger i 16 Budsjettforslag Institusjon Forklaring Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo profesjonsfag. Andre endringer: Økning på 674 000 kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningen. Konsekvensjusteringer: Økning på 2 807 500 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2009. Økning på 13 432 500 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 7 220 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Reduksjon på 15 495 000 kroner som følge av utfasing av midler til utstyr og inventar i forbindelse med restaurering og ombygging av sentrumsbygningene, fase to. Nye stipendiatstillinger: Økning på 3 667 000 kroner til ti stipendiatstillinger i MNTfag. Konsekvensjusteringer: Økning på 6 437 500 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 5 010 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 1 590 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Reduksjon på 3 000 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye studieplasser: Økning på 1 215 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Nye stipendiatstillinger: Økning på 1 305 000 kroner til én stipendiatstilling i MNTfag og tre stipendiatstillinger i profesjonsfag. Andre endringer: Økning på 1 360 000 kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningen. Konsekvensjusteringer: Økning på 1 530 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2009. Økning på 7 052 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 5 710 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 1 440 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Midlene til utstyr og inventar til nytt teknologibygg tildeles som engangsbevilgning i 2013 og 2014, med en totalramme på 85 500 000 kroner. Bevilgningen for 2013 på 44 161 000 kroner (inkl. prisjustering på 1 411 000 kroner) fases ut i 2014. Økning på 44 246 000 kroner (målt i 2014-kroner) for å avslutte bevilgningen til utstyr og inventar til prosjektet i 2014. Reduksjon på 500 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye studieplasser: Økning på 2 583 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Nye stipendiatstillinger: Økning på totalt 1 725 000 kroner til tre stipendiatstillinger i MNT-fag og to stipendiatstillinger i profesjonsfag. Andre endringer: Økning på 653 000 kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningen. Økning på 10 043 000 kroner som følge av overføring av seksjon for arktisk veterinærmedisin fra NMBU. Konsekvensjusteringer: Økning på 1 147 500 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2009. 17 Budsjettforslag Institusjon Forklaring Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Konsekvensjusteringer: Økning på 1 095 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Norges handelshøyskole Konsekvensjusteringer: Økning på 2 555 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 730 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Norges idrettshøgskole Konsekvensjusteringer: Økning på 730 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Høgskolen i Bergen Konsekvensjusteringer: Økning på 10 435 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 6 835 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 3 380 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Reduksjon på 87 805 000 kroner som følge av utfasing av midler til utstyr og inventar til det nye samlokaliseringsbygget. Reduksjon på 3 000 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye studieplasser: Økning på 325 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Nye stipendiatstillinger: Økning på 625 000 kroner til to stipendiatstillinger i profesjonsfag. Andre endringer: Økning på 41 000 000 kroner i husleiekompensasjon for det nye samlokaliseringsbygget. Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Konsekvensjusteringer: Økning på 7 870 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 3 650 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 1 960 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Reduksjon på 1 000 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye studieplasser: Økning på 1 080 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Nye stipendiatstillinger: Økning på 625 000 kroner til to stipendiatstillinger i profesjonsfag. Andre endringer: Økning på 4 387 000 kroner som følge av overføring av midler fra HiT knyttet til virksomhetsoverdragelse av barnehagelærerutdanningen. Konsekvensjusteringer: Økning på 2 505 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 1 825 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Reduksjon på 500 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye stipendiatstillinger: Økning på 313 000 kroner til én stipendiatstilling i profesjonsfag. Nye studieplasser: Økning på 1 300 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Andre endringer: Økning på 1 110 000 kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningen. 18 Budsjettforslag Institusjon Høgskolen i Hedmark Forklaring Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Konsekvensjusteringer: Økning på 2 637 500 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 1 725 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 1 480 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Nye stipendiatstillinger: Økning på 313 000 kroner til én stipendiatstilling i profesjonsfag. Konsekvensjusteringer: Økning på 4 287 500 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 730 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Nye studieplasser: Økning på 1 266 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Nye stipendiatstillinger: Økning på 313 000 kroner til én stipendiatstilling i profesjonsfag. Andre endringer: Økning på 1 618 000 kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningen. Konsekvensjusteringer: Reduksjon på 1 000 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye studieplasser: Økning på 1 950 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Konsekvensjusteringer: Økning på 350 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Høgskolen i Nord- Trøndelag Konsekvensjusteringer: Økning på 2 077 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 690 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Høgskolen i Oslo og Akershus Konsekvensjusteringer: Økning på 365 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2009. Økning på 20 530 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 9 720 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 3 670 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Reduksjon på 3 000 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye stipendiatstillinger: Økning på 938 000 kroner til tre stipendiatstillinger i profesjonsfag. Andre endringer: Økning på 2 455 000 kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningen. Høgskulen i Sogn og Fjordane Konsekvensjusteringer: Økning på 1 221 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 365 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 860 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Reduksjon på 362 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye studieplasser: Økning på 650 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Andre endringer: Økning på 524 000 kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningen. Økning på 3 000 000 kroner til husleie ved 19 Budsjettforslag Institusjon Forklaring høyskolen. Høgskolen Stord/ Haugesund Høgskolen i SørTrøndelag Høgskolen i Telemark Høgskulen i Volda Konsekvensjusteringer: Økning på 554 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 365 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 590 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Reduksjon på 500 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye studieplasser: Økning på 975 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Konsekvensjusteringer: Økning på 10 950 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 3 650 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 3 670 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Reduksjon på 3 000 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye studieplasser: Økning på 632 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Nye stipendiatstillinger: Økning på 625 000 kroner til to stipendiatstillinger i profesjonsfag. Andre endringer: Økning på 1 681 000 kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningen. Økning på 5 836 000 kroner til etablering av arkivfag. Konsekvensjusteringer: Økning på 1 347 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 365 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 1 570 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Reduksjon på 1 000 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye studieplasser: Økning på 1 562 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Nye stipendiatstillinger: Økning på 313 000 kroner til én stipendiatstilling i profesjonsfag. Andre endringer: Økning på 916 000 kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningen. Reduksjon på 4 387 000 kroner som følge av overføring av midler til HBV knyttet til virksomhetsoverdragelse av barnehagelærerutdanningen. Konsekvensjusteringer: Økning på 1 095 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 780 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Andre endringer: Økning på 828 000 kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningen. Økning på 515 000 kroner som følge av overføring av midler til Seanse (del av avdeling for kulturfag) fra kap. 225 post 74. Økning på 500 000 kroner for å styrke bevilgningen til Seanse. 20 Budsjettforslag Institusjon Høgskolen i Østfold Forklaring Høgskolen i Ålesund Konsekvensjusteringer: Økning på 4 154 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 1 095 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Økning på 930 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Reduksjon på 500 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Andre endringer: Økning på 681 000 kroner som følge av kategoriendring for barnevernspedagogutdanningen. Konsekvensjusteringer: Økning på 1 095 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 1 825 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Reduksjon på 500 000 kroner som følge av utfasing av engangsmidler til vitenskapelig utstyr for ingeniør- og teknologiutdanningene. Nye studieplasser: Økning på 1 140 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Kunsthøgskolen i Oslo Nye studieplasser: Økning på 1 325 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Kunst- og designhøgskolen i Bergen Nye studieplasser: Økning på 1 988 000 kroner som følge av nye studieplasser i budsjettet for 2014. Samisk høgskole Konsekvensjusteringer: Økning på 90 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. 21 22 Privatehøyskoler(kap.260post70) 27 715 25 369 41 152 Haraldsplass diakonale høgskole Betanien15 Høyskolen Diakonova 365 365 1 440 901 983 283 3 627 4 716 124 790 422 2 840 -308 177 447 -2 153 -607 -178 3 851 -97 709 256 -616 -1 717 -3 101 Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver12 -78 30 247 213 -1 -134 -59 -9 44 873 -2 593 -2 532 Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver13 12 11 45 354 26 357 29 487 9 026 105 115 138 713 3 484 37 746 14 495 24 059 12 781 22 433 255 728 72 489 Budsjettforslag 2014 Pris- og lønnsjustering på 3,5 pst. fra 2013 til 2014. Se kap. 5.2.1 for dokumentasjon av resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver. 13 Se kap. 5.2.2 for dokumentasjon av resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver. 14 Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning, endret 1. januar 2013 navn til Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning. 15 Betanien diakonale høgskole endret 1. august 3013 navn til Høgskolen Betanien. Høgskolen 8 083 Fjellhaug Internasjonale Høgskole 945 3 538 Den norske Eurytmihøyskole 102 697 32 806 1 460 14 107 Bergen Arkitekthøgskole Campus Kristiania Markedshøyskolen 133 278 1 148 22 560 Barratt Due musikkinstitutt Diakonhjemmet Høgskole Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning14 494 12 059 Ansgar Teologiske Høgskole 750 21 426 8 793 2 642 Pris- og lønnsjustering11 Misjonshøgskolen 5 840 Konsekvensjusteringer 245 405 75 480 Saldert budsjett 2013 Handelshøyskolen BI Det teologiske Menighetsfakultet Institusjon Oversikt over forslag til budsjettendringer per institusjon fra 2013 til 2014 (i 1 000 kroner) 4.3.2 Budsjettforslag 23 16 37 934 1 328 -58 644 770 1 232 3 361 2 128 76 Resultatbasert uttelling utdanningsinsentiver12 84 -140 -147 147 -9 6 -167 Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver13 NISS Høyskole og Westerdals Høyskole er holdt utenfor resultatbasert uttelling ettersom de er i en overgang fra voksenopplæring til høyere utdanning. Westerdals 387 11 050 Rudolf Steinerhøyskolen Høyskole16 779 22 260 4 566 301 970 1 134 2 564 157 101 Pris- og lønnsjustering11 8 598 129 498 NLA Høgskolen 1 045 Konsekvensjusteringer Norges Dansehøyskole Norges informasjonsteknologiske høyskole 32 396 72 209 Lovisenberg diakonale høgskole NISS 4 502 Høyskolen for Ledelse og Teologi Høyskole16 2 894 Saldert budsjett 2013 Institusjon Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Budsjettforslag 39 262 11 463 23 543 9 522 136 413 33 530 79 170 6 793 2 904 Budsjettforslag 2014 Budsjettforslag Forklaringpåendringerforeslåttforprivatehøyskoler Institusjon Forklaring Handelshøyskolen BI Konsekvensjusteringer: Økning på 5 840 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Diakonhjemmet Høgskole Konsekvensjusteringer: Økning på 730 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 730 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Konsekvensjusteringer: Økning på 945 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Haraldsplass diakonale høgskole Konsekvensjusteringer: Økning på 365 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Høgskolen Betanien Konsekvensjusteringer: Økning på 365 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. Lovisenberg diakonale høgskole Konsekvensjusteringer: Økning på 315 000 kroner som følge av nye studieplasser i 2011. Økning på 730 000 kroner som følge av nye studieplasser i RNB 2012. NLA Høgskolen Konsekvensjusteringer: Økning på 970 000 kroner som følge av kategoriendring for grunnskolelærerutdanningene i 2011. Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning 4.3.3 Samarbeid,arbeidsdelingogkonsentrasjon(SAK) Kunnskapsdepartementet har fra 2010 årlig tildelt 50 mill. kroner til tiltak og prosesser som skal øke kvaliteten i sektoren gjennom å skape mer profilerte institusjoner og robuste fagmiljø. Departementet foreslår å videreføre bevilgningen på totalt 50 mill. kroner til SAK-tiltak i 2014. Av disse midlene foreslår departementet å tildele totalt 43 mill. kroner til støtte for fusjoner med konkrete resultat, samt 2 mill. kroner til et samarbeidsprosjekt, jf. tabellen nedenfor. SAK‐ tiltak 2014 ( i 1000 kroner) Fusjonen mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norges veterinærhøgskole 15 000 Fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark 12 500 Fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold 12 500 Fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring og Arbeidsforskningsinstituttet 3 000 Samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder 2 000 Kunnskapsdepartementet ønsker flere gode prosjekt som bidrar til arbeidsdeling og faglig konsentrasjon og vil prioritere å fordele de resterende SAK-midlene til slike prosjekt i 2014. 24 Dokumentasjon 5 Dokumentasjonavfinansieringenforuniversiteteroghøyskoler Dette kapittelet dokumenterer beregningene i forslaget til budsjettendringer over kap. 260 for 2014-budsjettet. Kap 5.1 viser de strategiske tildelingene knyttet til studieplasser og stipendiatstillinger. I tillegg presenteres bl.a. en oversikt over kandidatmåltall. Kap 5.2 viser dokumentasjon av datagrunnlaget som ligger til grunn for den resultatbaserte uttellingen. 5.1 Langsiktigeprioriteringerogstrategisketildelinger 5.1.1 Studieplassendringer Dette kapittelet viser endringer i studieplasser som påvirker institusjonenes rammebevilgning. Kunnskapsdepartementet forventer en vekst i antall studieplasser i sektoren som følge av videreføring og opptrapping med nye kull av studieplasstildelinger fra 2009, 2011, 2012 og 2014. Midlene til studieplasser skal gå til opprettelse av nye studieplasser og skal ikke finansiere allerede opprettede plasser. En studieplass er definert som 60 studiepoengsenheter (SPE) og tilsvarer en heltidsekvivalent. En student avlegger i gjennomsnitt mindre enn 60 studiepoeng per år, blant annet som følge av deltidsstudier. Det vil derfor ikke være samsvar mellom antall studieplasser oppgitt i tabellene nedenfor og antall studenter registrert ved den enkelte institusjon eller på den enkelte utdanning. Kunnskapsdepartementet forventer ved studieplasstildelinger en aktivitetsvekst i antallet 60-studiepoengsenheter som tilsvarer det antallet studieplasser som er tildelt. Studiene er delt inn i seks kategorier (A-F)17. Hvis departementet tildeler/trekker tilbake/flytter midler til studieplasser, justeres institusjonenes ramme tilsvarende 60 pst. av satsen for det aktuelle studiet. Uttellingen for avlagte studiepoeng utgjør resterende 40 pst. av denne satsen og tildeles etter at studiepoengene er avlagt ved institusjonen. 5.1.1.1 Videreoppbyggingavstudieplasseroppretteti2009,2011og2012 Nedenfor presenteres tabeller med oversikt over studieplasser (antall 60 SPE) på flerårige utdanninger som ennå er under oppbygning med nye kull. Studier som er ferdig oppbygget i 2013 med hensyn til antall studentkull, men som har siste halvårs budsjetteffekt i 2014, er ikke presentert i tabellene nedenfor. Dette gjelder: femårig integrert lærerutdanning, integrert master i teknologi/sivilingeniør, samt femårige strategiske studieplasser vedtatt i revidert nasjonalbudsjett for 2009 17 Det vises til kap. 5.2.1 for en oversikt over innplassering av utdanninger i kategorier med tilhørende satser. 25 Dokumentasjon treårige utdanninger innenfor sykepleie, tannpleie, døvetolk, faglærer, barnehagelærer, rettsvitenskap, bachelor i klinisk ernæringsfysiologi, samt strategiske treårige studieplasser, alle vedtatt i statsbudsjettet for 2011 Bevilgningen som følge av videreføringer og siste års og halvårs budsjetteffekt inngår i kolonnen Konsekvensjusteringer i tabellene i kap. 4.3.1 og kap. 4.3.2. Videre oppbygging som følge av studieplasstildelinger i revidert nasjonalbudsjett for 2009 Tabellen nedenfor viser økning i antall studieplasser fra 2013 til 2014 som følge av videreføring av antall studieplasser i tråd med tildeling gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2009. Videre oppbygging som følge av studieplasstildelinger i 2009 Psykologi profesjonsutdanning Kat. B, 6 år Institusjon Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 10 Universitetet i Bergen 10 Universitetet i Oslo 10 Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet 10 Sum 40 Videre oppbygging som følge av studieplasstildelinger i 2011 Tabellen på neste side viser økning i antall studieplasser fra 2013 til 2014 som følge av videreføring av antall studieplasser i tråd med tildeling gjennom statsbudsjettet for 2011. Med strategiske studieplasser menes uspesifiserte studieplasser som institusjonen kan benytte i tråd med egne strategier for å spisse fagprofilen i utdanninger der det er god rekruttering og for å møte regionale og nasjonale behov. 26 27 Grunnskolelærerutd. Kat. D, 4 år 20 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 80 60 30 Høgskolen i Bergen 50 35 65 10 15 45 35 Norges idrettshøgskole 50 10 5 55 60 35 40 20 30 30 10 35 Norges handelshøyskole 4 10 40 25 15 15 15 5 25 Master i realfag og teknologi, Kat. D, 5 år 5 Strategiske studieplasser ikke fagfordelt. Kat. D, 4 år Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole for logistikk Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Universitetet i Stavanger Universitetet i Oslo Universitetet i Nordland Universitetet i Bergen Universitetet i Agder 15 Integrert lærerutd. Kat. D, 5 år 30 20 Strategiske studieplasser lærerutd. Kat. D, 4 år Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategiske studieplasser lærerutd. Kat. E, 4 år 10 Strategiske studieplasser realfagsutd. Kat. D, 4 år Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institusjon Helse- og sosialfagutdanning MNT-fag og jussutdanning Psykologi prof. utd. Kat. B, 6 år Lærerutdanning Juss prof. utd. Kat. E, 5 år/ 3+2 år Master i klinisk ernæringsfysiologi Kat. C, 3+ 2 år Videre oppbygging som følge av studieplasstildelinger i 2011 Strategiske helse- og sosialfagsutd. Kat. D, 4 år Dokumentasjon 100 130 10 35 15 104 80 175 50 70 80 145 65 Studieplasser per institusjon 28 Integrert lærerutd. Kat. D, 5 år Grunnskolelærerutd. Kat. D, 4 år Sum Handelshøyskolen BI Diakonhjemmet høyskole Høgskolen i Ålesund 180 20 230 30 125 20 20 10 50 10 1 125 80 15 50 8 Høgskolen i Østfold 15 60 5 15 185 15 4 30 35 50 Høgskulen i Volda Høgskolen i Telemark 60 3 Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Sør-Trøndelag 2 30 Høgskolen i Oslo og Akershus 4 Høgskulen i Sogn og Fjordane 25 Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Lillehammer 15 Strategiske studieplasser lærerutd. Kat. D, 4 år 25 Strategiske studieplasser lærerutd. Kat. E, 4 år 10 Strategiske studieplasser realfagsutd. Kat. D, 4 år Høgskolen i Hedmark Master i realfag og teknologi, Kat. D, 5 år 30 Strategiske studieplasser ikke fagfordelt. Kat. D, 4 år Høgskolen i Gjøvik Institusjon Helse- og sosialfagutdanning MNT-fag og jussutdanning Psykologi prof. utd. Kat. B, 6 år Lærerutdanning Juss prof. utd. Kat. E, 5 år/ 3+2 år Master i klinisk ernæringsfysiologi Kat. C, 3+ 2 år Videre oppbygging som følge av studieplasstildelinger i 2011 Strategiske helse- og sosialfagsutd. Kat. D, 4 år Dokumentasjon 1 825 80 10 15 58 15 19 150 8 17 250 29 50 35 30 Studieplasser per institusjon 29 10 10 10 15 20 20 20 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Buskerud og Vestfold 10 15 20 10 50 20 10 15 5 20 10 10 10 10 Høgskolen i Bergen 20 15 10 10 40 20 10 10 15 100 10 Norges handelshøyskole Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Universitetet i Stavanger 20 Universitetet i Oslo 10 20 10 10 Universitetet i Bergen Universitetet i Agder 10 Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, Kat. D, 4 år 10 Strategiske studieplasser lærerutdanning Kat. D, 4 år 15 Fem-årig integrert lærerutdanning Kat. D, 5 år Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Barnehagelærerutdaning Kat. E, 3 år 20 Strategiske studieplasser realfag Kat. D, 4 år Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institusjon Strategiske studieplasser teknologi, Kat. D, 4 år Helsefagutdanning Medisin Kat. A, 6 år MNT-fag Psykologi profesjonsutd. Kat. B, 6 år Lærerutdanning Strategiske studieplasser helsefag Kat. D, 4 år Strategiske studieplasser ikke fagfordelt Kat. D, 4 år Videre oppbygging som følge av studieplasstildelinger i 2012 Fem-årig teknologisk utdanning Kat. D, 5 år Tabellen nedenfor viser økning i antall studieplasser fra 2013 til 2014 som følge av videreføring av antall studieplasser i tråd med tildeling gjennom revidert nasjonalbudsjett for 2012. Videre oppbygging som følge av studieplasstildelinger i 2012 Dokumentasjon 25 25 50 95 10 70 70 70 40 65 155 30 Studieplasser per institusjon 30 Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, Kat. D, 4 år 35 30 80 100 20 20 10 125 Lovisenberg diakonale høgskole Sum 220 5 Høgskolen Betanien 115 5 Haraldsplass diakonale høgskole Dronning Mauds Minne - Høgskole for barnehagelærerutdanning 20 240 25 25 Høgskolen i Ålesund 1 005 10 5 5 15 10 15 15 Høgskolen i Østfold Diakonhjemmet høgskole 5 50 5 20 5 140 Høgskolen i Telemark 10 5 30 5 20 30 10 5 15 50 Helsefagutdanning Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskulen i Sogn og Fjordane 10 Fem-årig integrert lærerutdanning Kat. D, 5 år 20 Strategiske studieplasser lærerutdanning Kat. D, 4 år 10 Barnehagelærerutdaning Kat. E, 3 år Høgskolen i Oslo og Akershus Strategiske studieplasser realfag Kat. D, 4 år 10 Fem-årig teknologisk utdanning Kat. D, 5 år Høgskolen i Lillehammer Institusjon Strategiske studieplasser teknologi, Kat. D, 4 år MNT-fag Medisin Kat. A, 6 år Lærerutdanning Psykologi profesjonsutd. Kat. B, 6 år Videre oppbygging som følge av studieplasstildelinger i 2012 Strategiske studieplasser helsefag Kat. D, 4 år Strategiske studieplasser ikke fagfordelt Kat. D, 4 år Dokumentasjon Studieplasser per institusjon 31 Bachelor ingeniør Kat. E, 3 år Master maritim ledelse Kat. C, 2 år 20 Master film og fjernsyn Kat. A, 2 år Bachelor i utøvende tradisjonelt bygghåndverk Kat. B, 3 år Masterutdanninger Kat. B, 2 år Bachelor internasjonal beredskap, Kat. F, 3 år 20 10 66 35 10 7 Budsjetteffekten for Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen tilsvarer 100 pst. av kategorisatsen ettersom de er holdt utenfor den resultatbaserte uttellingen for utdanningsinsentivene. 18 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Bergen Universitetet i Tromsø- Norges arktiske universitet 10 Bachelor og master ingeniør, Kat. D, 3+2 år Universitetet i Stavanger 6 Medisin Kat. A, 6 år 10 10 Bachelor ingeniør Kat. E, 4 år 60 Master teknologi Kat. D, 5 år 25 Veterinær Kat. A, 5 år 7 Bachelor rettsvitenskap Kat. F, 3 år Universitetet i Agder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institusjon Nye studieplasser i 2014 Strategiske studieplasser Kat. D, 4 år Nedenfor presenteres en oversikt over forslag til nye studieplasser med budsjetteffekt fra 2014, jf. beløpene presentert i tabellene under kap. 4.3.1 og 4.3.2. Budsjetteffekten i 2014 tilsvarer 60 pst. av den aktuelle kategorisatsen for den enkelte utdanning18. Midlene vil bli trappet opp til studieplassene er fullt utbygde. Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 400 nye studieplasser fra høsten 2014 for å imøtekomme behov for økt opptakskapasitet og spesifikk kompetanse innenfor særskilte fagområder. Fordelingen av studieplassene er basert på vurdering av nasjonale og regionale behov, samt institusjonenes faglige profil. Departementet legger til grunn at institusjonene bidrar til å fylle de nye studieplassene og til å møte regionale og nasjonale kompetansebehov på prioriterte områder. 5.1.1.2 Nyestudieplasseri2014 Dokumentasjon Studieplasser per institusjon 32 15 25 Kunst- og designhøgskolen i Bergen Sum 140 10 Kunsthøgskolen i Oslo Høgskolen i Ålesund 20 30 Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Telemark 20 Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag 60 Høgskolen i Narvik Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Harstad Institusjon Nye studieplasser i 2014 Bachelor ingeniør Kat. E, 3 år 60 Bachelor ingeniør Kat. E, 4 år 30 30 Bachelor og master ingeniør, Kat. D, 3+2 år 25 Dokumentasjon Master teknologi Kat. D, 5 år 6 Medisin Kat. A, 6 år 7 Veterinær Kat. A, 5 år 20 Bachelor rettsvitenskap Kat. F, 3 år 20 Master maritim ledelse Kat. C, 2 år 40 40 Bachelor internasjonal beredskap, Kat. F, 3 år Masterutdanninger Kat. B, 2 år 8 8 Bachelor i utøvende tradisjonelt bygghåndverk Kat. B, 3 år 12 12 Master film og fjernsyn Kat. A, 2 år 24 24 Strategiske studieplasser Kat. D, 4 år 417 15 10 30 44 8 30 20 60 12 40 Studieplasser per institusjon Dokumentasjon 5.1.2 Barnevernspedagogutdanning Regjeringen foreslår å styrke finansieringen ved institusjoner som tilbyr barnevernspedagogutdanning. Barnevernspedagogutdanningen heves fra kategori F til kategori E fra høsten 2014. I 2014 innebærer forslaget en økt finansiering på totalt 12,5 mill. kroner (halvårseffekt). Fordelingen av midlene til den enkelte institusjon fremkommer av forklaringene under Andre endringer til budsjettendringstabellen under kap. 4.3.1. Utgangspunkt for beregningene er antall avlagte 60-studiepoengsenheter (SPE) i 2012. Styrkingen i 2014 legger til grunn at strategisk tildeling (60 pst.) styrkes fra høstsemesteret for alle kullene i utdanningen. I 2015 vil den strategiske tildelingen få helårseffekt. Resultatbasert uttelling i utdanningsinsentivet (40 pst.) vil bli gitt i kategori E f.o.m. 2016, basert på antall avlagte SPE i 2014. Økningen i midler knyttet til kategorihevingen legges dermed inn i institusjonenes budsjettrammer over tre år. 5.1.3 Kandidatmåltallfor2014 For 2014 endrer departementet styringen av dimensjonering for enkelte utdanninger fra aktivitetskrav til kandidatmåltall. Institusjonene inviteres til å kommentere kandidatmåltallene frem til 1. november 2013. De endelige kandidatmåltallene for 2014 vil bli presentert i endelig tildelingsbrev/tilskuddsbrev for 2014. Utdanninger med kandidatmåltall I tillegg til de helsefagutdanningene det tidligere var aktivitetskrav for, innføres kandidatmåltall på ernæringsutdanningen. Reseptarutdanningen erstattes med tre-årig farmasiutdanning. I tildelingsbrevet/tilskuddsbrevet for 2013 til institusjonene står det at ”Departementet vil følge nøye med på rekrutteringen til og gjennomføringen av lærerutdanningene ved hver enkelt institusjon”. I tråd med dette innføres i 2014 kandidatmåltall for de ulike lærerutdanningene. Lektorutdanningen og yrkesfaglærerutdanningen er under særskilt oppbygging, og det legges til grunn at måltallene for disse utdanningene over tid må justeres opp i samråd med institusjonene. Beregningsmetode Det er lagt vekt på å bruke en enkel metode i beregningen av kandidatmåltallene. Kandidatmåltallet for 2014 settes i utgangspunktet lik gjennomsnittet for kandidatproduksjonen for den enkelte utdanning i perioden 2009-12, men justeres for eventuelle nye studieplasser. (Det er lagt til grunn et forhold mellom nye studieplasser og kandidater på 1:0,8.) Dersom kandidatmåltallet etter denne beregningen blir lavere enn 80 pst. av tidligere aktivitetskrav for utdanningen, settes kandidatmåltallet til 80 pst. av aktivitetskravet. Departementet legger til grunn at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter. Laveste kandidatmåltall settes derfor til 20. Det presiseres at kandidatmåltallet for den enkelte institusjon kun er et minstekrav. Tabellen på neste side viser kandidatmåltall for 2014 fordelt på utdanning og institusjon. 33 34 Institusjon Norges miljø- og biovitenskaplige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole for logistikk Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer ABIOK- utd. Bioingeniørutd. Døvetolkutd. Fysioterapiutd. Audiografutd. 20 23 29 57 32 20 84 32 192 62 23 96 72 24 139 203 25 20 20 172 233 166 62 164 79 23 Farmasiutd., 3 år 41 51 20 25 Jordmorutd. 166 25 55 156 45 Odontologiutd. 20 19 Farmasiutd., 5 år 25 55 Psykologi prof. utd. 52 20 Ergoterapiutd 20 Ernæringsutd. 12 Medisinutd. 114 Radiografutd. 163 21 Sykepleierutd. 34 26 25 Tannpleierutd. 20 20 20 20 30 Vernepleierutd. 57 64 71 38 35 Barnehagelærerutd. 55 56 29 60 GLU 1-7 37 37 20 40 109 61 41 160 126 84 91 67 45 88 107 45 113 GLU 5-10 20 81 20 43 20 20 63 30 20 64 116 124 198 103 103 20 265 86 56 20 Lærerutdanningene Integrert, 5 år Helsefagutdanningene PPU og PPU-Y Kandidatmåltall for 2014 43 28 20 28 20 20 30 Faglærerutd. Dokumentasjon 34 Yrkesfaglærerutd. Tannteknikerutd. 35 Audiografutd. ABIOK- utd. 20 22 Bioingeniørutd. 49 22 24 Døvetolkutd. 50 Ernæringsutd. Ergoterapiutd 24 57 51 23 Farmasiutd., 3 år 21 41 Jordmorutd. Fysioterapiutd. 52 25 134 34 Radiografutd. 31 34 Sykepleierutd. 118 109 104 33 20 169 492 110 145 180 103 Tannteknikerutd. 20 Barnehagelærerutd. Vernepleierutd. Tannpleierutd. 97 203 2 2 2 28 20 20 30 51 48 32 147 283 132 88 21 35 20 20 45 20 20 20 70 124 83 45 141 36 24 59 34 22 61 94 38 25 GLU 1-7 Psykologi prof. utd. Odontologiutd. Medisinutd. Farmasiutd., 5 år 20 20 20 74 60 103 74 181 48 80 20 20 20 48 35 20 20 21 88 104 19 Det tidligere aktivitetskravet for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag ble redusert f.o.m. 2012/2013. Kandidatmåltallet vil i tråd med dette bli redusert for 2015. F.o.m. 2018 økes kandidatmåltallet. Institusjon Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus 120 Høgskulen i Sogn og Fjordane 20 Høgskolen Stord/Haugesund 20 Høgskolen i Sør-Trøndelag19 83 29 Høgskolen i Telemark Høgskolen i Volda Høgskolen i Østfold 20 Høgskolen i Ålesund 31 Kunsthøgskolen i Oslo Kunst- og designhøgskolen i Bergen Samisk høgskole Barrat Due Musikkinstitutt Diakonhjemmet Høgskole Dronning Mauds Minne, Høgskole GLU 5-10 Lærerutdanningene Integrert, 5 år Helsefagutdanningene PPU og PPU-Y Kandidatmåltall for 2014 Faglærerutd. Dokumentasjon Yrkesfaglærerutd. 36 ABIOK- utd. Ernæringsutd. Ergoterapiutd Døvetolkutd. Bioingeniørutd. 664 29 209 62 180 54 22 28 48 Audiografutd. Sykepleierutd. Barnehagelærerutd. Vernepleierutd. Tannpleierutd. Tannteknikerutd. Radiografutd. Psykologi prof. utd. Odontologiutd. Medisinutd. Jordmorutd. Fysioterapiutd. Farmasiutd., 5 år Farmasiutd., 3 år 57 34 23 20 20 20 62 105 268 131 546 139 246 153 3493 20 130 734 1730 983 683 224 1944 424 173 70 60 83 151 GLU 1-7 190 104 294 Kunsthøgskolen i Oslo Kunst- og designhøgskolen i Bergen Sum 2012 Institusjon 294 104 190 2013 311 110 201 2014 Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen er ikke inkludert i den resultatbaserte uttellingen for utdanningsinsentiver. Departementet setter måltall for antall kandidater fra kunsthøyskolene, jf. tabellen nedenfor. Tabellen endres ved en økning/reduksjon i departementets bevilgning knyttet til studieplasser. Institusjonene fastsetter egne ambisjoner utover dette. Kandidatmåltall for kunsthøyskolene Institusjon for barnehagelærerutdanning Haraldsplass diakonale høgskole Høgskolen Betanien Høyskolen Diakonova Lovisenberg diakonale høgskole NLA Høgskolen Rudolf Steinerhøyskole Sum GLU 5-10 Lærerutdanningene Integrert, 5 år Helsefagutdanningene PPU og PPU-Y Kandidatmåltall for 2014 Faglærerutd. Dokumentasjon Yrkesfaglærerutd. Dokumentasjon 5.1.4 Rekrutteringsstillinger I budsjettet for 2014 er det over kap. 260 foreslått å opprette 60 nye stipendiatstillinger innenfor matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske fag (MNT-fag) og profesjonsfag. Disse stillingene legges inn med en tredjedels budsjetteffekt i 2014 og er inkludert i tabellen nedenfor. Stortinget har vedtatt at f.o.m. høsten 2009 kan et begrenset antall stipendiatstillinger gjøres om til postdoktorstillinger når sterke faglige hensyn taler for det, jf. Innst. S. nr. 354 (2008–2009). Ordningen innebærer at institusjoner med doktorgradsrett kan ha inntil fem pst. færre stipendiater tilsatt enn tallet som fremkommer i kolonnen Totalt antall stipendiatstillinger i tabellen under. Dette gjelder under forutsetning av at tilsatte i postdoktorstilling, jf. kolonnen Totalt antall postdoktorstillinger, øker med tilsvarende antall. For institusjoner med færre enn 20 øremerkede stipendiatstillinger vil ordningen gjelde én stilling. Rekrutteringsstillinger bevilget over kap. 260, post 50 og post 70 Institusjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Antall nye stipendiatstillinger i MNT- fag Antall nye stipendiatstillinger i profesjonsfag Totalt antall postdoktorstillinger 3 140 8 13 551 59 53 4 475 50 32 2 791 90 Universitetet i Agder 1 Universitetet i Bergen 6 3 Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Totalt antall stipendiatstillinger 2 10 Universitetet i Stavanger 1 3 74 4 Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet 3 2 283 25 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 15 Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 18 Norges handelshøyskole 64 6 Norges idrettshøgskole 32 1 Norges musikkhøgskole 15 Høgskolen i Bergen 2 22 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 2 41 Høgskolen i Gjøvik 1 15 Høgskolen i Harstad 6 Høgskolen i Hedmark 1 20 Høgskolen i Lillehammer 1 21 37 Dokumentasjon Rekrutteringsstillinger bevilget over kap. 260, post 50 og post 70 Antall nye stipendiatstillinger i MNT- fag Institusjon Antall nye stipendiatstillinger i profesjonsfag Totalt antall stipendiatstillinger Totalt antall postdoktorstillinger Høgskolen i Narvik 11 Høgskolen i Nesna 6 Høgskolen i Nord-Trøndelag 14 Høgskolen i Oslo og Akershus 3 48 Høgskulen i Sogn og Fjordane 11 Høgskolen Stord/Haugesund 12 Høgskolen i Sør-Trøndelag 2 25 Høgskolen i Telemark 1 23 Høgskulen i Volda 14 Høgskolen i Østfold 15 Høgskolen i Ålesund 10 Samisk høgskole 7 Det teologiske menighetsfakultet 19 Handelshøyskolen BI 28 Misjonshøgskolen 5 Diakonhjemmet Høgskole 5 Dronning Mauds Minne Høgskole, Høgskole for barnehagelærerutdanning 1 NLA Høgskolen 2 Sum 37 38 23 2 924 249 Dokumentasjon 5.2 Resultatbasertuttelling 5.2.1 Utdanningsinsentiver Det vises til kap. 3 for beskrivelse av Kunnskapsdepartementets finansiering med informasjon om de ulike indikatorene. Institusjonene rapporterer antall avlagte studiepoeng og antall utvekslingsstudenter til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). I budsjettet for 2014 legges innrapporterte tall for 2012 til grunn og sammenlignes med innrapporterte tall fra 2011. Uttelling for avlagte studiepoeng i 2014-budsjettet er beregnet ved at satsen (40 pst.) for den enkelte kategori er multiplisert med differansen mellom antall avlagte studiepoengsenheter fra 2011 til 2012, jf. tabell i kap. 5.2.1.1. I tillegg er det en sats for inn- og utreisende studenter. Institusjonenes resultatbaserte uttelling økes/reduseres dersom en institusjon økte/reduserte faktisk avlagte studiepoeng og/eller antall utvekslingsstudenter i 2012 sammenlignet med 2011. Nedenfor vises en oversikt over kategoriene A-F og utvekslingsstudenter med tilhørende sats. Satsene er pris- og lønnsjustert. Kategorier og satser for utdanningsinsentivene i 2014 (tall i kroner) Strategisk tildeling (60 pst.) Sum Kategori Utdanning Uttelling (40 pst.) Kategori A Kliniske utdanninger o.a. 140 000 211 000 351 000 Kategori B Utøvende musikkutdanning, arkitektur- og designutdanninger o.a. 107 000 158 000 265 000 Kategori C Realfag på høyere grads nivå o.a. 71 000 108 000 179 000 Kategori D Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag på høyere grads nivå, grunnskolelærerutdanning, enkelte kostnadskrevende helsefag- og faglærerutdanninger, samt praktiske mediefag 51 000 76 000 127 000 Kategori E Helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivå 43 000 65 000 108 000 Kategori F Teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grads nivå 35 000 53 000 88 000 UtvekslingsInn- og utreisende studenter studenter 7 500 Oversikten nedenfor viser nærmere hvordan ulike utdanninger er fordelt på kategorier. Kategori Utdanning Kategori A Profesjonsutdanningene i medisin og odontologi, veterinærutdanning, kunstakademiet (NTNU), film- og fjernsynsutdanning (HiL) og scenografi og skuespill (HiØ). Kategori B Fem-årige masterprogram i arkitektur og industridesign, utøvende kunst- og musikkutdanninger på lavere og høyere grad, grunnutdanning i produktdesign, grunnutdanning i animasjon, profesjonsstudiene i psykologi og farmasi, samt grunnutdanning i ortopediingeniør. 39 Dokumentasjon Kategori Utdanning Kategori C Realfag, teknologi, fiskerifag og kunst på høyere grads nivå, faglærerutdanning i musikk, dans og drama. Kategori D Humanistiske, samfunns- og idrettsvitenskapelige fag på høyere grads nivå, fem-årige masterprogram i teknologi, bibliotek, samt økonomi og administrasjon på høyere grads nivå. Grunnutdanning i fysioterapi, mensendieck, bioingeniør, ergoterapi, radiografi, audiografi, døvetolk, reseptar, tannteknikk, tannpleie, fotojournalist, jordmor, stråleterapi, ABIOK-utdanninger (videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie). Visuell kommunikasjon, tekniske mediefag (film- og fjernsynsproduksjon), grunnskolelærerutdanning, faglærerutdanning i kunst- og håndverksfag, allmennlærerutdanning med fordyping i musikk, fem-årig integrert lærerutdanning, samt årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning. Kategori E Sykepleier-, vernepleier-, allmennlærer-, førskolelærer-, yrkesfaglærer, journalist-, ingeniørog dyrepleierutdanning. Profesjonsstudiet i juss, faglærerutdanning i praktisk estetiske fag, faglærerutdanning i kroppsøving. Teknologisk og maritim utdanning, realfag, idrettsfag, friluftsfag, kunstfag, landbruksfag, skogfag, husdyrfag og fiskerifag på lavere grads nivå. Videreutdanning i helsesøster, psykisk helse og tegnspråk. Kategori F Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på lavere grads nivå, økonomi og administrasjon på lavere grads nivå, revisor-, sosionom-, barnevernspedagog- og bibliotekarutdanning, reiseliv, samt ex.phil. Dataspesifikasjon for utdanningsinsentivene Omfatter eksamensdata for egenfinansierte studenter omregnet til 60studiepoengsenheter. Dataene omfatter kun nye studiepoeng avlagt av personer med studierett ved institusjonen, dvs. at studiepoeng ved gjentak og studiepoeng avlagt av privatister ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Studiepoeng avlagt av doktorgradsstipendiater er holdt utenfor. Studiepoeng som institusjonens utvekslingsstudenter tar ved annet lærested i utlandet, skal ikke rapporteres. Statlige institusjoner med ekstern finansiering av studieprogram skal oppgi prosentandelen som Studiepoeng er finansiert av institusjonens grunnbudsjett for den enkelte utdanning. Hverken statlige eller private institusjoner vil motta resultatbasert uttelling for studiepoeng avlagt i studieprogrammer som mottar fullfinansiering etter egne avtaler eller vedtak. Dette gjelder for eksempel ved oppbygning av en ny utdanning med særskilte midler over statsbudsjettet og studieprogram som finansieres fullt ut av offentlige oppdragsgivere, som for eksempel Utdanningsdirektoratet. Det vises for øvrig til Kunnskapsdepartementets gjeldende rapporteringskrav tilgjengelig på DBHs hjemmesider. Omfatter alle inn- og utreisende utvekslingsstudenter som er omfattet av en utvekslingsavtale eller utvekslingsprogram med varighet på tre måneder eller mer. Utvekslings- Studenter under kvoteprogrammet er inkludert, mens individbaserte avtaler ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Utveksling av ansatte stipendiater eller andre studenter doktorgradskandidater skal ikke rapporteres. Det vises for øvrig til Kunnskapsdepartementets gjeldende rapporteringskrav tilgjengelig på DBHs hjemmesider. 40 Dokumentasjon Institusjonene legger inn forslag til kategori for nye utdanninger i forbindelse med den årlige rapporteringen til DBH. Departementet går gjennom de nye studieprogrammene og innplasserer disse hvert år. Søknad om å få endret innplassering av et eksisterende studieprogram må sendes departementet som en del av institusjonens samlede satsningsforslag utenfor rammen, jf. frist 1. november for innsendelse av budsjettforslag. Departementet behandler ikke søknader om endret innplassering av studieprogram som sendes utenom institusjonens samlede satsningsforslag. Innplassering i en høyere kategori gjøres budsjettnøytralt dersom det ikke er gjort vedtak i Stortingets budsjettbehandling om at det følger friske midler med kategorihevingen. Endring av kategori medfører dermed ikke i seg selv endret bevilgning. En budsjettnøytral heving av kategori medfører at departementet i endringsåret justerer ned de langsiktige og strategiske midlene og tilsvarende opp den resultatbaserte uttellingen, slik at total budsjettramme er uendret. En økning/reduksjon i resultatbasert uttelling i påfølgende år vil være resultat av en eventuell økning/reduksjon i antall avlagte studiepoeng, beregnet med den nye kategorisatsen. Ved endret innplassering av utdanningsprogram i kategori For å oppnå sammenlignbare data for 2011 og 2012 er tallene for begge årene korrigert i Kunnskapsdepartementets beregningsgrunnlag for budsjettet 2014, det vil si at studiepoengene for det aktuelle programmet ligger i ny kategori både i 2011 og 2012. Derimot endres dataene i DBH kun for rapporteringsåret 2012. Ved feilrapporteringer som har gitt for høy uttelling i budsjettet for 2013 Hvis en institusjon har rapportert for mange SPE for 2011 og dermed har fått for høy uttelling i budsjettet for 2013, trekkes midlene tilbake i nysaldering av budsjettet for 2013. Kunnskapsdepartementet legger den korrekte 2011-rapporteringen (SPE) til grunn i beregningen av differansen fra 2011 til 2012. Derimot endres dataene i DBH kun for rapporteringsåret 2012. Korrigeringene nevnt ovenfor innebærer at det kan være differanser mellom antall SPE i hver kategori som er registrert i DBH og i tabell i kap. 5.2.1.1, som viser Kunnskapsdepartementets beregningsgrunnlag. 41 42 69 68 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad 16 Høgskolen i Bergen 98 110 19 27 202 1 030 1 179 20 209 Norges musikkhøgskole 4 1 525 954 3 950 823 1 240 1 116 8 171 845 2011 211 6 253 627 870 20 785 309 613 823 2012 Norges idrettshøgskole 536 502 241 621 872 26 708 284 608 768 2011 49 204 1 257 1 527 23 223 1 308 246 1 756 1 093 3 894 859 1 176 1 347 8 443 903 2012 SPE Kategori D 1 286 484 496 370 168 769 626 87 802 218 2012 SPE Kategori C Norges handelshøyskole Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 829 298 647 784 178 1 355 Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet 1 402 Universitetet i Stavanger Universitetet i Oslo Universitetet i Nordland 1 066 628 1 116 787 Universitetet i Bergen 829 194 2011 77 839 325 2012 SPE Kategori B Universitetet i Agder 343 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 2011 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institusjon SPE Kategori A 410 1 354 2 544 3 582 605 423 2 282 2 220 3 656 1 106 2 793 2 679 745 767 2011 401 1 310 2 334 3 368 573 443 2 156 2 215 3 427 1 001 2 807 2 606 735 788 2012 SPE Kategori E 422 129 1 310 583 5 6 1 194 610 2 349 2 157 6 557 1 304 3 528 2 352 3 869 465 2011 424 199 1 555 593 8 6 1 210 660 2 519 2 068 6 514 1 368 3 541 2 413 3 701 494 2012 SPE Kategori F 54 90 202 296 42 93 664 78 78 479 315 1 702 145 1 281 551 1 715 281 2011 47 82 257 322 31 124 734 58 96 521 348 1 804 167 1 483 618 1 896 273 2012 Utvekslingsstudenter 684 2 644 14 459 9 335 5 830 -497 2 253 4 157 735 46 639 3 464 -21 739 -713 -2 470 14 118 9 455 8 915 Endret uttelling i 2014 (i 1 000 kroner) 5.2.1.1 Oversiktantallstudiepoengogutvekslingsstudenterperinstitusjon Nedenfor følger en oversikt over datagrunnlaget som inngår i beregningen av uttelling for studiepoeng og utvekslingsstudenter i statsbudsjettet for 2014. Tabellene viser avlagte studiepoengsenheter (SPE) fordelt på kategori og antall utvekslingsstudenter i 2011 og 2012. Dokumentasjon 43 23 24 20 Handelshøyskolen BI har tilskudds-sats på 30 pst. Barratt Due musikkinstitutt Ansgar Teologiske Høgskole Misjonshøgskolen Handelshøyskolen BI20 Det teologiske Menighetsfakultet Samisk høgskole Høgskolen i Ålesund 57 4 63 4 2 32 130 45 31 45 Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold 108 49 Høgskolen i Telemark 46 21 Høgskolen i Sør-Trøndelag 48 27 28 Høgskolen Stord/Haugesund 3 33 83 38 29 119 20 3 72 71 7 115 82 2012 Høgskulen i Sogn og Fjordane 51 184 Høgskolen i Oslo og Akershus 179 67 24 97 2011 Høgskolen i Nord-Trøndelag 27 58 2012 7 49 2011 Høgskolen i Nesna 257 2012 SPE Kategori C 111 137 2011 SPE Kategori B Høgskolen i Narvik Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Institusjon SPE Kategori A 10 43 1 877 112 1 117 505 380 495 1 504 312 207 2 706 474 56 20 165 645 2011 11 52 1 872 127 18 120 609 461 692 2 036 334 272 3 162 651 79 13 177 799 2012 SPE Kategori D Dokumentasjon 23 553 116 35 809 1 635 1 091 2 367 2 852 1 216 1 362 6 156 1 659 417 490 368 1 742 2011 20 501 116 42 813 1 664 1 040 2 448 2 747 1 210 1 400 5 928 1 614 364 507 367 1 816 2012 SPE Kategori E 112 126 9 443 314 33 470 868 729 1 268 1 212 286 644 2 652 422 310 118 2 315 990 2011 118 100 9 388 300 36 469 1 015 809 1 281 1 337 286 692 2 723 413 307 130 2 431 983 2012 SPE Kategori F 11 1 154 19 8 57 128 179 178 197 105 107 696 8 28 143 192 2011 3 7 970 21 16 51 136 237 186 177 113 73 632 17 1 17 132 167 2012 Utvekslingsstudenter 709 256 -616 -1 717 -3 101 1 373 -247 11 678 5 146 14 769 26 765 875 6 651 16 374 7 434 -1 173 998 21 387 10 622 Endret uttelling i 2014 (i 1 000 kroner) 44 11 244 2011 845 798 2011 22 21 Bergen Arkitekthøgskole har tilskudds-sats på 70 pst. Campus Kristiania – Markedshøyskolen har tilskudds-sats på 70 pst. 23 Norges informasjonsteknologiske høyskole har tilskudds-sats på 50 pst. Rudolf Steinerhøyskolen 20 73 Norges Dansehøyskole 80 226 18 NLA Høgskolen Norges informasjonsteknologiske høyskole23 65 Lovisenberg diakonale høgskole 28 319 73 99 114 557 558 83 161 472 632 345 562 75 41 Høyskolen for Ledelse og Teologi 371 58 58 8 588 1 187 2011 34 305 205 279 791 779 2012 7 308 574 136 36 35 27 70 8 519 1 328 2012 SPE Kategori F Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling 39 20 12 296 13 2012 33 8 19 2012 Høyskolen Diakonova 22 2011 212 14 126 2012 SPE Kategori E 21 128 2011 SPE Kategori D Høgskolen Betanien 2012 SPE Kategori C 251 2011 SPE Kategori B Haraldsplass diakonale høgskole Fjellhaug Internasjonale Høgskole Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning Diakonhjemmet Høgskole Den norske Eurytmihøyskole Campus Kristiania – Markedshøyskolen22 Bergen Arkitekthøgskole21 Institusjon SPE Kategori A Dokumentasjon 8 1 3 9 33 9 5 18 52 32 1 25 2011 3 24 6 6 8 25 77 31 1 15 18 2012 Utvekslingsstudenter -58 644 770 1 232 3 361 2 128 76 2 840 -308 177 447 -2 153 -607 -178 3 851 -97 Endret uttelling i 2014 (i 1 000 kroner) Dokumentasjon 5.2.1.2 Rapporteringav2013‐datasomgiruttellingistatsbudsjettetfor2015 Det forutsettes at institusjonene kvalitetssikrer tallene som leveres til DBH hvert år, og at de rapporterer innen fastsatte frister. Institusjonene vil bli bedt om å forklare følgende endringer i sine resultater i forbindelse med rapporteringen til DBH for 2013-data: studieprogram med endring på mer enn 20 pst. i antall avlagte studiepoengsenheter (SPE) utveksling med endring på mer enn 20 pst. endring i antall SPE på mer enn fem pst. innenfor en kategori 5.2.2 Resultatbasertomfordelingforskningsinsentiver(RBO) Det vises til kap. 3 for beskrivelse av Kunnskapsdepartementets finansiering med informasjon om de ulike indikatorene som inngår i RBO. Tildelingen i 2014-budsjettet er beregnet på grunnlag av institusjonenes rapporterte resultater i 2012. Nedenfor følger en oversikt over indikatorer, vekter og satser for RBO i 2014-budsjettet. Satsene fremkommer ved å dele RBO-rammen på de fire indikatorene etter vektene nedenfor og deretter på rapporterte resultater fra institusjonene. Ettersom rammen som omfordeles ligger fast, mens de rapporterte resultatene endres fra et år til neste, vil satsene variere fra år til år24. Forskningsindikatorer, satser og vekter Indikator Vekt Satser for 2014 (i kroner) Doktorgradskandidater, kandidater for Program for kunstnerisk utviklingsarbeid 0,3 320 108 per kandidat Midler fra EUs rammeprogrammer for forskning 0,18 1 309 per 1 000 kroner Midler fra Forskningsrådet og Regionale forskningsfond 0,22 156 per 1 000 kroner Publiseringspoeng 0,3 31 290 per publiseringspoeng Publiseringspoeng beregnes ut fra publiseringsform, kvalitetsnivå og forfatterandeler. Institusjonene skal rapportere data om vitenskapelige monografier, vitenskapelige artikler i antologier, samt vitenskapelige artikler i tidsskrift og serier. De enkelte publikasjonene må tilfredsstille Universitets- og høgskolerådets definisjon av vitenskapelig publisering, og publikasjonskanalene må være godkjent. Tabellen på neste side viser hvordan de ulike publikasjonsformene vektes i to kvalitetsnivåer, samt uttellingen for den enkelte publikasjonsform innenfor de to nivåene i budsjettet for 2014. I Kunnskapsdepartementets beregning benyttes flere desimaler enn hva som oppgis i satsene her. Det vil derfor kunne være noe avvik hvis data per indikator multipliseres med tilhørende sats. 24 45 Dokumentasjon Publiseringsindikator Vitenskapelige publikasjoner Artikler i vitenskapelige tidsskrift Artikler i antologier Monografier Vekting nivå 1 Vekting nivå 2 Uttelling i nivå 1 (i kroner) Uttelling i nivå 2 (i kroner) 1 3 31 290 93 870 0,7 1 21 903 31 290 5 8 156 540 250 321 Tabellen nedenfor inneholder en nærmere spesifikasjon av data som inngår i beregningsgrunnlaget for RBO for 2014-budsjettet25. Dataspesifikasjon forskningsinsentiver Doktorgradskandidater, samarbeid om doktorgradsutdanning og kandidater fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Omfatter stipendiater som har fullført og bestått en doktorgrad ved institusjonen. Kalenderåret disputasen gjennomføres, er tellingstidspunktet for rapporteringen. Institusjoner som har ansatte (stipendiater eller andre faglige ansatte) som disputerer ved en annen norsk institusjon, gis uttelling på 20 pst. av den ordinære doktorgradsuttellingen. Har vedkommende vært ansatt flere steder, gis full uttelling til gradsgivende institusjon og 20 pst. uttelling til den uh-institusjonen der vedkommende har hatt det lengste ansettelsesforholdet i løpet av doktorgradsperioden. Kandidater fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid gir uttelling på lik linje med ordinære doktorgrader. Forskningsmidler fra EU Midler fra EUs rammeprogrammer for forskning og fra enkelte definerte randsoneprogrammer (se egen tabell neste side) gir uttelling. Det vises for øvrig til note 21 i linjen N21.18 i årsregnskapet for statlige institusjoner og note 1 for private institusjoner, samt gjeldende rapporteringskrav fra Kunnskapsdepartementet tilgjengelig på DBHs hjemmesider. Midler som overføres fra koordinator til samarbeidspartner gir uttelling kun for samarbeidspartneren. 25 Det vises til kap. 5.2.2.2 for omtale av rapporteringen for 2013-data som gir uttelling i statsbudsjettet for 2015 . 46 Dokumentasjon Forskningsrådsmidler og midler fra regionale forskningsfond Midler fra Norges forskningsråd (NFR) og regionale forskningsfond som går til forskning ved institusjonen, gir uttelling. Det vises til note 22 linje N22.3 (NFR) og linje N22.5 (regionale forskningsfond) i årsregnskapet for statlige institusjoner og note 1 for private institusjoner, samt gjeldende rapporteringskrav fra Kunnskapsdepartementet tilgjengelig på DBHs hjemmesider. Midler som overføres fra koordinator til samarbeidspartner gir uttelling kun for samarbeidspartneren. Publiseringspoeng Prinsippene i rapporteringskravene er uendret siden 2005. Det skal rapporteres data om vitenskapelige monografier, vitenskapelige artikler i antologier, samt vitenskapelige artikler i tidsskrift og serier. Det vises også til Kunnskapsdepartementets rapporteringskrav for vitenskapelig publisering tilgjengelig på DBHs hjemmesider. Tabellen nedenfor viser de randsoneaktivitetene som i tillegg til rammeprogrammet gir uttelling i indikatoren forskningsmidler fra EU i 2014-budsjettet. Randsoneaktiviteter til 7. Rammeprogram (FP7) Joint Technology Initiatives (JTIer) Innovative Medicine Initiative Advanced Research & Technology for Embedded intelligence and Systems The European Nanoelectronics Initiative Advisory Council Fuel Cells and Hydrogen Clean Sky Kortnavn Merknad IMI egne utlysninger ARTEMIS egne utlysninger ENIAC egne utlysninger FCH egne utlysninger Clean Sky egne utlysninger AAL egne utlysninger Eurostars egne utlysninger Aktiviteter med hjemmel i art. 185 Ambient Assisted Living Eurostars European Metrology Research Programme EMRP BONUS-169 Andre randsoneaktiviteter Single European Sky ATM Research Joint undertaking SESAR JU Copernicus26 Copernicus utlysing gjennom ESA Galileo utlysing gjennom FP7 Galileo ERA-NET ERA-Net 26 Global Monitoring for Environment Security (GMES) har skiftet navn til Copernicus. Programmet mottar midler fra ESA/FP7. 47 Dokumentasjon 5.2.2.1 OppnådderesultatermeduttellingiRBO Tabellen nedenfor viser hvilke resultater institusjonene enkeltvis har oppnådd i 2012 per indikator som gir uttelling i budsjettet for 2014. Resultater per indikator i 2012 med uttelling i 2014 Institusjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Norges handelshøyskole Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Kunsthøgskolen i Oslo Kunst- og designhøgskolen i Doktorgradskandidater, kandidater fra Midler fra kunstnerisk utviklingsprogram (KU) og Forskningsrådet samarbeidskandidater og regionale Antall Doktorgrads- Kandidater Samarbeids- EU-midler forskningsfond publiseringskandidater fra KU kandidater (i 1000 kr) (i 1000 kr) poeng 87 374 18 251 15 511 32 12 385 173 143 779 2 1 3 53 479 1 719 40 282 129 83 140 4 676 592 627 22 558 343 974 13 306 706 975 33 370 3 180 460 2 036 186 4 064 522 5 16 799 171 885 1 136 2 1 731 4 027 17 873 75 157 130 11 342 142 605 7 584 20 066 6 456 453 4 633 4 459 8 579 55 3 225 219 89 31 125 124 48 23 59 -4 511 22 350 379 4 838 50 6 878 6 691 6 998 3 620 1 092 13 566 50 126 124 90 111 31 1 13 110 4 5 11 7 3 1 4 1 4 10 3 8 2 2 5 16 2 1 7 4 4 2 4 5 1 48 153 11 Dokumentasjon Institusjon Bergen Samisk høgskole Det teologiske Menighetsfakultet Handelshøyskolen BI Misjonshøgskolen Ansgar Teologiske Høgskole Barratt Due musikkinstitutt Bergen Arkitekthøgskole Campus Kristiania Markedshøyskolen Den norske Eurytmihøyskole Diakonhjemmet Høgskole Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning Fjellhaug Internasjonale Høgskole Haraldsplass diakonale høgskole Høgskolen Betanien Høyskolen Diakonova Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Høyskolen for Ledelse og Teologi Lovisenberg diakonale høgskole NLA Høgskolen Norges Dansehøyskole Norges informasjonsteknologiske høyskole Rudolf Steinerhøyskolen Doktorgradskandidater, kandidater fra Midler fra kunstnerisk utviklingsprogram (KU) og Forskningsrådet samarbeidskandidater og regionale Antall Doktorgrads- Kandidater Samarbeids- EU-midler forskningsfond publiseringskandidater fra KU kandidater (i 1000 kr) (i 1000 kr) poeng 1 4 9 5 503 31 44 21 019 999 91 221 40 15 1 20 612 3 120 44 567 35 1 28 1 13 1 7 1 6 2 2 14 58 12 6 Tabellen på neste side gir en oversikt over endring i budsjettuttelling for den enkelte institusjon som følge av den resultatbaserte omfordelingen av midler i 2014-budsjettet. Samlet ramme for RBO i 2014 tilsvarer midler som ble lagt inn i rammen ved innføring av finansieringssystemet og ved omleggingen i 2006, justert med anslått prisvekst til og med 2014. Sum RBO i 2014 etter omfordeling viser institusjonenes andel etter omfordelingen i budsjettet for 2014. En institusjons andel avhenger av institusjonenes oppnådde resultater på indikatorene sammenlignet med resultatene de andre institusjonene oppnår, jf. tabellen over. 49 Dokumentasjon Oversikt over uttelling i RBO (i 1 000 kroner) Institusjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Norges handelshøyskole Norges idrettshøgskole Norges musikkhøgskole Høgskolen i Bergen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Kunsthøgskolen i Oslo Kunst- og designhøgskolen i Bergen Samisk høgskole Det teologiske Menighetsfakultet Handelshøyskolen BI Misjonshøgskolen Ansgar Teologiske Høgskole Barratt Due musikkinstitutt Bergen Arkitekthøgskole Sum RBO fra Sum RBO i 2014 Endret uttelling 2013-2014saldert budsjett etter budsjettet omfordeling (i 2014-kroner)27 91 184 95 499 4 315 377 772 382 154 4 382 24 303 26 759 2 457 260 099 250 544 -9 554 11 893 13 009 1 116 486 488 510 103 23 615 42 957 38 102 -4 856 132 338 1 403 119 919 1 280 -12 419 -122 3 247 12 903 9 324 701 5 096 11 076 7 880 1 292 4 421 5 425 2 034 496 2 483 27 415 1 867 3 082 6 196 4 249 4 404 3 826 1 643 70 701 1 630 6 675 15 687 2 134 483 4 564 12 296 6 357 1 280 6 462 11 753 14 990 1 224 5 135 4 701 2 974 721 2 356 12 072 2 451 2 712 5 639 6 836 3 643 3 789 3 351 320 1 317 -607 -2 968 579 1 366 677 7 110 -68 714 -723 940 225 -127 -15 343 583 -370 -557 2 587 -761 -37 1 709 250 -701 -503 -2 532 -2 593 873 44 1 126 4 143 13 095 3 007 526 9 27 Fordelingen for 2013 er prisjustert til 2014-kroner. Beløpene i kolonnen for endret uttelling er avrundet. 50 -9 Dokumentasjon Oversikt over uttelling i RBO (i 1 000 kroner) Institusjon Campus Kristiania - Markedshøyskolen Den norske Eurytmihøyskole Diakonhjemmet Høgskole Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning Fjellhaug Internasjonale Høgskole Haraldsplass diakonale høgskole Høgskolen Betanien Høyskolen Diakonova Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Høyskolen for Ledelse og Teologi Lovisenberg diakonale høgskole NLA Høgskolen Norges Dansehøyskole Norges informasjonsteknologiske høyskole Rudolf Steinerhøyskolen Sum Sum RBO fra Sum RBO i 2014 Endret uttelling 2013-2014saldert budsjett etter budsjettet omfordeling (i 2014-kroner)27 691 632 -59 2 802 2 667 -134 1 199 711 174 58 284 189 182 580 1 807 147 504 110 1 584 322 1 198 925 421 87 207 21 188 570 1 954 -1 213 247 30 -78 -167 6 -9 147 -147 -140 84 0 364 194 1 584 322 5.2.2.2 Rapporteringav2013‐datasomgiruttellingistatsbudsjettetfor2015 Det forutsettes at institusjonene kvalitetssikrer tallene som leveres til DBH, og at de rapporterer innen fastsatte frister. Institusjonene vil bli bedt om å forklare følgende endringer i sine resultater i forbindelse med rapporteringen til DBH for 2012: endring i antall doktorgrader på mer enn 20 pst. midler fra Norges forskningsråd med endring på mer enn 20 pst. midler fra EU med endring på mer enn 20 pst. Det kan bli noen endringer i rapporteringsmalen for 2013-regnskapet. Det vil bli sendt et eget brev til institusjonene i desember 2013 om rapporteringen for regnskap 2013. Regnskapsrapporteringen skal utføres korrekt og til rett tid. Dette er særlig viktig der data fra regnskapet benyttes for å beregne resultatbasert uttelling. Økonomirapporten EU-finansierte prosjekter skal fylles ut fullstendig med riktig prosjekt i riktig kolonne. Rapporten skal være avstemt med linjen N21.18 i note 21 i årsregnskapet for de statlige institusjonene. Tilsvarende skal rapporten være avstemt med de aktuelle linjene i note 1 for de private institusjonene. Midler fra Norges forskningsråd vil framgå i linje N22.3 og linje N22.5 for regionale forskningsfond. Rapporten inngår som en del av oppgjørspakken for statlige institusjoner, mens private institusjoner må levere den som egen rapport sammen med avlagt årsregnskap. Rapporteringskrav fra Kunnskapsdepartementet er tilgjengelig på DBHs hjemmesider. 51 Orientering - foreløpig tildelingsbrev Utgitt av: Kunnskapsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Post og distribusjon E-post: [email protected] www.publikasjoner.dep.no Tlf.: 22 24 20 00 Oppgi publikasjonskode: F-4259/4 Internett: http://www.regjeringen.no/orientering_statsbudsjettet_uh Trykk: Departementenes servicesenter - 10/2013 - opplag 450 Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 for universiteter og høyskoler • • • • Mål Finansiering Budsjettforslag og bevilgningsendringer Dokumentasjon av finansieringen 18 OCT 2013 Kunngjøring: Valg av representanter til styret for Høgskolen i Buskerud og Vestfold by Audun 0 Comment Nå skal det snart velges styre for HBV. Her finner du informasjonen du trenger. Dato for valg og frist for forslag på kandidater Valgdager: mandag 11. til og med torsdag 14. november. Frist for forslag til representanter: mandag 28. oktober. Om valget Valget avholdes som et elektronisk preferansevalg. Du avgir stemme innenfor din ansettelseskategori, eller som student. Valget gjennomføres via en nettside, med innlogging med brukernavn/passord som i Feide. Det vil være mulig å stemme fra kl. 0001 den 11. november til kl. 2359 den 14. november. Det er ikke mulig å stemme med ordinær stemmeseddel på papir. Det er heller ikke anledning til å forhåndsstemme, eller å stemme ved postvalg. Forslag til kandidater sendes [email protected] eller [email protected] innen 28. oktober klokken 1600. Forslagsstiller må være stemmeberettiget. Stemmeberettigede er de ansatte som på første valgdag har vært ansatt ved institusjonen i ikke mindre 50 % stilling i ikke mindre enn seks måneder, samt de studenter som er semesterregistrert og har betalt semesteravgift. IT har egen telefonstøtte på valgdagene. Disse telefonnumrene er betjent innenfor normal arbeidstid. • • Vestfold: 33 03 10 40 Buskerud: 32 86 31 60 Om preferansevalg Preferansevalgsystemet er et system for overføring av stemmer: • • Dersom kandidaten du har stemt på, må strykes, overføres stemmen til neste person på listen. Dersom kandidaten du har stemt på velges, overføres stemmen til neste person med redusert vekt. Denne overføringen gjør at stemmene ikke kastes bort. Det er ikke bortkastet å stemme på en kandidat som antageligvis vil få langt flere stemmer enn hva som trengs, ettersom overskuddet vil gå til neste kandidat. Hvordan stemme i preferansevalg Først fjerner du de kandidater du ikke ønsker å stemme på. De resterende kandidater, så mange eller så få du ønsker, settes så i prioritert rekkefølge. Deretter settes 1 for den kandidaten du helst foretrekker, 2 for den du foretrekker når den du helst foretrekker er ute av spillet, og så videre. Eksempel: Valget har kandidatene A, B, C, D og E. Du ønsker ikke å stemme på C og E, så du stryker disse. Av de gjenstående, A, B og D, foretrekker du B. Av de andre to kandidatene, foretrekker du A foran D. Dine stemmer er da 2–A, 1–B og 3–D, mens C og E ikke blir prioritert. Studentenes valg Studentene avgir stemme i to forskjellige kretser, Buskerud og Vestfold, på to forskjellige vis. Studentene i Buskerud stemmer på samme måte som de ansatte, i elektronisk preferansevalg hvor hver student har en stemme. I Vestfold er det Studentparlamentets medlemmer som avgir stemme på vegne av studentene. Hver krets har en representant i styret. Dersom lovpålagt kvotering gjør det nødvendig, kan valgstyret måtte komme til å kåre den kandidaten mest nest flest stemmer til styrerepresentant. Kvotering og likestilling Det følger av lov og forskrift at høyskolens styre skal bestå av begge kjønn, og at intet kjønn skal være representert med mindre enn 40 prosent. Fra valgreglementet Kapittel 3: Valg til Høgskolestyret § 20 Høgskolestyrets sammensetning Styret ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold består av: • • • • • Rektor (styreleder), valgt for 4 år Tre medlemmer valgt blant undervisnings og forskerstillinger Ett medlem valgt blant teknisk administrative To medlemmer valgt blant studentene Fire eksterne representanter med vararepresentanter Ingen kan gjenvelges som styremedlem dersom vedkommende vil ha fungert i dette vervet i et sammenhengende tidsrom på 8 år ved begynnelsen av den nye valgperioden. § 21 Valgform og valgtidspunkt. Forslag til eksterne kandidater 1. Valg av tilsatte avholdes i april eller mai. Valget foretas etter valg av rektor. Høgskolestyret fastsetter de nærmere valgdatoer og forslagsfrister. Valget foretas særskilt for de tre grupper av tilsatte, jf. § 13, a) til c). Innenfor de enkelte grupper regnes hele institusjonen som en valgkrets. Valget gjennomføres som postvalg. 2. Valg av representanter for studentene avholdes i april eller mai. Valget avholdes etter valg av rektor. Studentparlamentet bestemmer valgoppgjørsmåte. Valgstyret fastsetter, i samråd med Studentparlamentet, nærmere regler for valget. 3. Rektor oppnevner en komité bestående av to vitenskapelig tilsatte, én teknisk administrativ tilsatt og én student, som har til oppgave å fremme forslag overfor Høgskolestyret på eksterne kandidater til Høgskolestyret. Komiteen skal fremme forslag på minst det antall kandidater departementet ber styret fremme. Rektor kan bestemme at komiteen skal fremme flere kandidater enn det departementet ber om. Det vises til lov om universiteter- og høyskoler § 9-4 (5). § 22 Valgbarhet for ledere Ved valg av representanter til Høgskolestyret er følgende ledere ikke valgbare: dekaner/ prodekaner, instituttledere/nestledere, høgskoledirektør, assisterende høgskoledirektør, avdelingsdirektører, internrevisor, jf. § 6 punkt 4. § 28 Representasjon fra begge de tidligere høgskolene Ved første valg i den nye institusjonen skal begge de tidligere høgskolene være representert i høgskolens styre. Minst én av representantene for undervisnings- og vitenskapelig stilling i styret skal komme fra hver av de tidligere høgskolene. Det skal velges én studentrepresentant fra hver av de tidligere høgskolene til styret. Del saken • • Referat fra møte i saksforberedende organ 9.10.13 Sted: G4 27 Langøya, Bakkenteigen Dato: Tirsdag 9. oktober Tilstede: Gunnar Horgen, Petter Aasen, Nils A Dugstad, Kai Mjøsund, Johnny Thorsen og Elisabeth E Borhaug Referent: Johnny Thorsen Sak 55/13 Konstituering av nytt SO Med referanse til SO sak 49/13 Nyvalgt rektor leder fra nå av møtene i SO. Sak 56/13 Referat fra møte i saksforberedende organ 17. september 2013 Referatet ble godkjent. Arbeidsgruppeleder for kvalitetssystemet er ved en feil ikke innkalt dette SOmøtet – saken følges opp i neste møte i SO. Sak 57/13 Oppnevning av innstillingsutvalg for dekaner og prorektorstillinger Søkerlisten for dekan og prorektor stillingene legges på nett i dag. For oppnevning til innstillingsutvalget for stillingene har SO har lagt til grunn: - de prinsipper som innstillingsutvalget benyttet for ansettelse av høgskoledirektør at disse stillingene er kunngjort internt i forbindelse med bemanning og innplassering i ny institusjon og derfor ikke en ordinær utlysning. Det etableres et innstillingsutvalg for stillingene som dekan og prorektor i HBV bestående av: - Påtroppende rektor for HBV - Rektor/adm dir HiBu - Ekstern ressurs (Anne Elisabeth Wedøe) - Ansatte representanter fra HiBu og Hive oppnevnt av ansattes organisasjoner Administrativ støtte til innstillingsutvalget utpekes fra personalavdelingene. SO gir innstillingsutvalget mandat til å gjennomgå og vurdere søkerlisten med bakgrunn i utlysningstekst, oppgavebeskrivelse og kvalifikasjonskravet til stillingene som er fastsatt av fellesstyret, samt de føringer som ligger i grunnlagsdokumentene (bl.a. plattformdokumentet og forutsetninger for fusjon). Innstillingsutvalget bes om å vurdere søkerne og innkalle de mest aktuelle kandidatene til intervju og avgi en rangert innstilling på inntil to kandidater for hver stilling. 1 Arbeidet fra innstillingsutvalget skal avsluttes innen mandag 21.10 kl. 10:00. Sak 58/13 Forberedelse til styremøte 14.oktober og 23.oktober Etter konsultasjon med styreleder har styreleder besluttet å avlyse telefonisk styremøte den 14. oktober. Saken om ansettelse av høgskoledirektør flyttes til 23. oktober. Styremøtet 23. oktober 2013 er lagt til Drammen kl .09:00 til 14:00 Saksoversikt: - Tilsetting av høgskoledirektør - Tilsetting av prorektorer og dekaner - Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HBV - Budsjett 2014 – konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjett - Forslag til statsbudsjettet 2015 – forslag utenfor rammen (rapp frist 1 nov til KD) - Lederlønnspolitikk HBV - Personalreglement HBV - Engelsk navn på HBV Sak 59/13 Neste møte i SO Neste møte fastsettes til 25. oktober 14:30 – 16:00 i Drammen. Sak 60/13 Sikker drift - status Kai orienterte om status i sikker drift prosjektet. Sak 61/13 Informasjon om status i innplasseringsprosjektet Elisabeth oppdaterte om status i arbeidet. Det er reist spørsmål om informasjonsflyten om de beslutningene som er fattet. Det gjelder informasjon til den enkelte/berørte og informasjon på web. SO understreker at informasjon skal legges på web så snart de impliserte er informert av sin nærmeste overordnede. Bemanning og innplasseringsprosjektet sørger for å legge informasjon på web. Det er enighet om at ny og nåværende leder avklarer deltakelse i innplasseringssamtalen. Sak 62/13 Utlysning av instituttledere på Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Det er enighet om å etablere fem institutter i det nye HS fakultetet. Intern utlysning av fem instituttledere for åremålsperiode på fire og et halvt år iverksettes. Det legges opp til en prosess for ansettelse i styret 11. november med søknadsfrist 25. oktober. Sak 63/13 Utlysning av prodekanstillinger Intern utlysning av prodekanstillinger for åremålsperiode på fire år iverksettes. 2 Det legges opp til en prosess for ansettelse i styret 11. november med søknadsfrist 25. oktober. Sak 64/13 Oppnevning av studentrepresentanter til styret for HBV Det er to ulike tradisjoner for valg av studentrepresentanter til høgskolestyret ved de to institusjonene (valgkretsene). SO foreslår at de to skolene benytter hver sin metode for å velge studentrepresentanter til høgskolestyret for HBV. Dersom studentorganisasjonene ikke tiltrer en slik løsning må valgmetode for studentrepresentanter tas opp i fellesstyret som egen sak. Direktørene avklarer dette med studentdemokratiet. Sak 65/13 Administrasjon og forvaltningskostnader i HBV Styreleder minnet om et bestilt styrefremlegg som analyserer nåværende nivå på administrasjon og forvaltningskostnader ved de to institusjonene. Dette fremmes i desember møte. Sak 66/13 Arbeid med å utvikle en felles kultur i HBV Styreleder minnet om et bestilt styrefremlegg om det arbeidet som er i gang og som planlegges for å utvikle en felles kultur for HBV. Til neste møte i SO lager Rektorene lager et innspill/notat om kulturbygging Direktørene lager en oversikt over planlagte og ønskede felles kulturbyggende aktiviteter til neste SO møte. Sak 67/13 Sekretariat for påtroppende rektor HBV Rektor minnet om behov for sekretariatstøtte og ønsker at dette etableres med en person så snart som mulig. Rektor avklarer med direktør HiVe om en løsning på kort sikt. Ønsket sammensetning av kompetanse,størrelse og oppgaver vil rektor for HBV arbeide videre med og lager et notat om dette. Sak 68/13 Drammensbiblioteket. Det er et eiermøte for biblioteket i Drammen sammensatt av Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune og HiBu, for å utvikle bibliotektjeneste rettet mot høgskole og FOU aktivitet. Hensikt med eiermøte er å reforhandle dagens avtale. JT / 12.10.13 3 Saksnr Saksbeh: Dato: 20.04.13 STATUSRAPPORT FOR SAKER BEHANDLET I FELLESSTYRET (F.O.M. 17. DESMEBER 2012) – TIL OPPFØLGING Styresaker under arbeid: DATO / SAK VEDTAK SAKBEH. STATUS Fellesstyremøte 17.desember 2012 5/12: Konstituering 6/12: Fastsettelse av møtegodtgjørelse for leder og medlemmene i styret FERDIGSTILT / EFFEKTUERT Ferdig Forslag til møtegodtgjørelse var utarbeidet med grunnlag i dagens praksis med honorering av verv som styremedlem ved de to fusjonerende høgskolene samt de avtaler som er inngått i Kunnskapsdepartementet i forbindelse med utnevning av styrets leder. Forslag til vedtak var delt i fire ledd. Styrets gjorde følgende vedtak: 1. Styreleder godtgjøres med et honorar på kr 100 000.-. Det gis i tillegg godtgjørelse for faktisk medgått møtetid, samt 16 timer pr møte til forberedelser til styremøtene. 2. Eksterne representanter og studentrepresentanter godtgjøres for faktisk medgått møtetid. Godtgjøring for forberedelser til styremøtene fastsettes til 6 timer pr møte. 4. Godtgjøring for møtetid og forberedelser skjer etter de til enhver tid gjeldende satser for utvalgsgodtgjøring i Statens personalhåndbok. Reisegodtgjørelse utbetales etter de til enhver tid gjeldende satser i Statens personalhåndbok. Ledd 1, 2 og 4 vedtatt enstemmig. Ferdig Øk. dir HiVe og HiBu har utarbeidet disponeringss kriv Sak midler og rutiner for fakturering og regnskapsføri ng. 3. Møtetid for faglig ansattes representanter legges inn i den enkeltes arbeidsplan med 75 timer pr år. Møtetid for teknisk/administrativt ansattes representanter inkluderes i ordinær arbeidstid med 75 timer pr år. Godtgjøring for forberedelser til styremøtene fastsettes til 4 timer pr møte. Tid til forberedelser registreres ikke i høgskolens arbeidstidsskjema. 7/12: Møteplan for vår/høst og foreløpig saksoversikt Ledd tre ble tilbakesendt til administrasjonen som blir bedt om å gi styret en vurdering av å stryke siste ledd i ledd tre som lyder: «Tid til forberedelser registreres ikke i høgskolens arbeidstidsskjema.» samt å vurdere spørsmål om å kompensere faggruppen/instituttet ressurser som disponeres i forbindelse med de interne faglige styremedlemmenes tidsbruk til styrearbeid. Johnny Styret gjorde følgende vedtak: Det legges til grunn at etter hvert som planleggingsarbeidet skrider fram og arbeidsgruppene får full oversikt over oppgaver, gjensidig avhengighet og kritiske variabler vil saksoversikten kunne endres. Følgende saksplan legges til grunn for styrets videre arbeidet med fusjonen: Thorsen HiVe Under arbeid 4. februar 2013 Sted: Drammen Foreløpig saksoversikt: Godkjenning av valgreglement Godkjenning prosess tilsetting prorektorer Godkjenning prosess tilsetting administrerende direktør Oppnevning av deltagere i ansettelsesutvalget Godkjenning budsjett for fusjonsarbeidet 14. mars 2013 Sted: Kongsberg Foreløpig saksoversikt: Visjon og mål Godkjenning prosess tilsetting av dekaner og instituttledere Godkjenning prosess tilsetting av administrative ledere Godkjenning av prinsipielle saker vedrørende oppsett og fusjon av FS databaser Profilprogram HiBV 22. april 2013 Sted: Hønefoss Foreløpig saksoversikt: Møteplan høsten 2013 Godkjenning av valg, innsetting av rektor for HiBV 2 Godkjenning av organisasjonskartet for HiBV Faglig organisering: • Sentrale enheter innen utdanning og FoUoI, fakultetsstruktur med institutter, evnt utvalg og sentre. Utdanningsledelse og programledelse. Ledelse av oppdragsvirksomheten innen FoUoI • Administrativ organisering: SESAP, fellestjenester med studiestedsadministrasjoner • Oppstart arbeid med bemanningsplaner Ny nettportal for HiBV 17. juni 2013 Sted: Bakkenteigen Foreløpig saksoversikt: Tilsetting av administrerende direktør Tilsetting av prorektorer Tilsetting av dekaner (og instituttledere evt aug) Godkjenning av bemanningsplaner Godkjenning av prinsipielle saker vedrørende oppsett og fusjon av FS databaser 5. sept 2013 Sted: Drammen Foreløpig saksoversikt: Hovedprofil og strategi • Herunder strategiske prioriteringer for 2014 Tilsetting av administrative ledere Tilsetting instituttledere (dersom ikke juni) Hovedprinsipper for budsjett 2014 Godkjenning av lokale forskrifter og reglementer Godkjenning av prinsipielle saker vedrørende oppsett og fusjon av FS databaser Godkjenning av prinsipielle saker som berører systemfusjoner (Ephorte, Agresso, SAP, andre). 28. okt 2013 Sted: Kongsberg Foreløpig saksoversikt: Strategisk plan • med målstruktur og styringsparametere Budsjettfordelingsmodell for 2014 Konsekvenser av forslaget til statsbudsjettet 2014 for HiBV Budsjettforslag 2015 for HiBV 3 Studieporteføljen 2014 – 2015 Rapport om opptak 8/12: Godkjenning av prosjektet «Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold - faglig og administrativ etablering» 9/12: Budsjett for fusjonsarbeidet 12. des 2013 Sted: Bakkenteigen (evt. Hønefoss) Foreløpig saksoversikt: Mål 2014 Budsjett 2014 Fordeling av strategiske midler Styret godkjente at framlagte prosjektdokument «Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold - faglig og administrativ etablering» danner grunnlag for arbeidet med fusjon med de merknader som framkom i møtet. Kai Mjøsund HiBu Under arbeid Terje Thomassen HiVe Ferdig 1. Fellesstyret vedtar versjon 1.1 av Prosjektdokumentet Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 2. Fellesstyret ber direktørene komme tilbake med en helhetlig milepælsplan i neste styremøte. 3. Fellesstyret delegerer prosjektledelsen til rektorene og direktørene. Koordineringsansvaret mellom prosjektene tilligger Saksforberedende organ. 4. Direktørene er ansvarlig for saksforberedelse til Fellesstyret etter samråd i Saksforberedende organ. 5. Styresaker drøftes med tjenestemannsorganisasjonene i felles IDF - møte forut for styremøtene. Dersom tjenestemannsorganisasjonene og arbeidsgiver har ulikt syn etter drøftingen i IDF møtet bør dette i størst mulig grad fremgå av saksdokumentene til styret. Nytt pkt. 6 ble tilføyd i styremøtet: Administrasjonen endrer Prosjektdokumentet i tråd diskusjonen i styret. Siste setnings side 4 endres og det presiseres i dette vedtakspunkt at Fellesstyret ikke har delegert noen myndighet vedrørende valg og tilsettinger. Fellesstyret vedtok saken i et toleddet vedtak som lyder: 1. • • • Fellesstyret vedtar følgende budsjettfordeling for fusjonsarbeidet i 2013: Faglig etablering: 5,0 mill kroner Administrativ etablering: 3,1 mill kroner Investeringer og direkte driftskostnader (herunder IKT): 5,9 mill kroner 2. Samlet budsjettforslag innenfor tildelte rammer fremmes til behandling i fellesstyret i februar. 4 10/12: Kommunikasjonsplan og aktivitetsplan for Styret tok kommunikasjonsplanen til etterretning. 11/12: Muntlig orientering om Status i OFA-samarbeidet for 2012 og planer for 2013. 13/12:Redegjørelse for NOKUTs kontroll med virksomhetene. Styret tok orienteringen om OFA-samarbeidet til etterretning. 14/12:Redegjørelse for Bis nedleggelse av virksomheten i Drammen. Fellesstyremøte 4.februar 2013 6/13: Godkjenning av valgreglement for HiBV Tania Marcelle Olsen HiBu Fred Nilsson Ferdig Rektor HiVe orienterte om at NOKUT har sent et brev til Kunnskapsdepartementet med forespørsel om muligheter for å kunne unnta noen institusjoner fra 6-årsregelen for evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen. I følge ordinær syklus skulle høgskolen i Vestfold og Buskerud nå blitt evaluert. NOKUT ønsker å kunne følge prosesser med utvikling av internt kvalitetsarbeid i forlengelse av innføring av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. NOKUT trenger erfaring med hvordan institusjonene legger opp det interne kvalitetsarbeidet før det foreslås justerte evalueringskriterier for det sykliske tilsynet. I den anledning spør NOKUT om å følge vår fusjonsprosess og utvikling av nytt kvalitetssystem for utdanningene. Fellesstyret var positive til henvendelsen. Det gis tilbakemelding til NOKUT om dette. Rektor HiBu orienterte om at Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) legger ned sin aktivitet i Drammen ila 2-3 år. Aktiviteten i Drammen omfatter ca. 350 bachelorstudenter innen økonomi og administrative fag, en betydelig etter- og videreutdanningsportefølje samt en relativt stor oppdragsvirksomhet. Det åpner det seg en markedsmulighet i en region som har stort behov for denne typen fag og kurs. Rektorene ble gitt fullmakt til å jobbe videre med å aktivt vurdere muligheter for av HiBV kan bli en aktør som kan utnytte dette potensialet i og med at BI trekker seg ut. Direktørene Under arbeid Kai Mjøsund HiBu Under arbeid Administrasjonens hadde lagt fram forslag til et generelt valgreglement for HiBV. For valg som skal finne sted i 2013 var det i tillegg framlagt tilleggsbestemmelser som kun gjelder disse valgene. Det ble orientert om at administrasjonen hadde undersøkt det juridiske grunnlaget for at institusjonenes styrer kan formulere kriterier ut over det som står i Lov om universiteter og høgskoler ved ansettelse eller valg av rektor. Nils Dugstad HiVe Under arbeid Planen følges opp Ferdig Studiesjefene har dialog med Nokut. Til § 19.7 i Valgreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold: Hanne Solberg og Kari Egelandsdal fremmet forslag om at studenter og teknisk/administrativt personale begge skulle vektes 20 %. Forslaget falt mot to stemmer 5 Til § 19.4 i Tillegg til valgreglement for Høgskolen i Buskerud og Vestfold: Jan Mehlum fremmet forslag om å stryke punktet. Forslaget falt mot fire stemmer Styret gjorde følgende vedtak: 1) Valgreglementet er vedtatt slik det framgår av denne protokoll. 2) Tillegg til valgreglementet for valg som skal finne sted i 2013 ble vedtatt slik det framgår av denne protokoll 3) Fellesstyret ber administrasjonen legge fram egen sak om betingelsene som tilbys den som blir valgt til rektor. Bent 7/13:Oppnevning av valgstyret Styret oppnevnte følgende valgstyret Kristiansen for HiBV HiVe Medlemmer fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling Tor Erik Jensen (HiVe), høgskolelektor, Fakultet for teknologi og maritimestudier Susanne V. Knudsen (HiVe), professor, Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Hermann Smith-Sivertsen (HiBu), førsteamanuensis, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Under arbeid Medlemmer fra tilsatte i tekniske og administrative stillinger Ellen Rye (HiVe), seniorrådgiver i Fellestjenester – utdanning Anne Kari Voldum Simonsen (HiBu), førstekonsulent, Administrasjonsasvdelingen Medlemmer fra studentene Marit Theiste Østlie (HiVe) Katrine Stjelja (HiBu) 8/13: Godkjenning av rekrutteringsprosess og kvalifikasjonskriterier for rektor Herman Smith-Sivertsen oppnevnes som leder av valgstyret. Styreleder får fullmakt til å oppnevne nestleder. Styringsgruppe for faglig etablering hadde utarbeidet et forslag til kvalifikasjonskriterier for rektor. Forslagene til kriterier er ment å fungere som en rettesnor for et rekrutteringsutvalg som oppnevnes i forbindelse med valget til rektor 2013. Rekrutteringsutvalgets oppgave skal være å bidra til å få fram gode kandidater som kan stille til valg. Elisabeth Borhaug HiBu Under arbeid Styrets vedtak er. 6 1) Fellesstyret oppnevner et rekrutteringsutvalg som ledes av styreleder for Fellesstyret. I tillegg oppnevnes to representanter fra Fellesstyret, en mann og en kvinne som representerer hver av høgskolene og en studentrepresentant oppnevnt i fellesskap av de to studentparlamentene ved Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud. 2) Fellesstyret ber de de to høgskolestyrene oppnevne hver sine representanter og koordinere kjønnsfordelingen seg i mellom. 3) Fellesstyret ber de to studentparlamentene i felleskap å foreslå en representant. 4) Fellesstyret ber rekrutteringsutvalget legge vekt på følgende kriterier når de søker etter kandidater til rektorvervet: • kan vise til omfattende og vellykket ledelse av større kunnskapsorganisasjoner • har evne til å representere høgskolen eksternt og kommunisere med samarbeidspartnere, politikere og offentligheten. • har strategisk kompetanse og evne til å bygge felles kultur. • har en motiverende og inkluderende lederstil preget av samarbeid, medvirkning og dialog • er resultatorientert og beslutningsdyktig Protokolltilførsel Medlemmene Jan Mehlum, Solveig Østrem, Carsten Tobiassen og Maria-Karine Aasen-Svensrud ba om følgende protokolltilførsel til saken: Undertegnede vil reservere seg mot vedtak fattet i denne saken da vedtaket etter vår oppfatning strider mot generelle demokratiske prinsipper 9/13: Godkjenning av milepælsplan for prosjekt Etablering av Styret ble presentert en milepælsplan som inneholdt de viktigste oppgaver som må gjennomføres i forbindelse med fusjonen. Kai Mjøsund HiBu Under arbeid 1) Fellesstyret godkjente administrasjonens forslag til milepælsplan for prosjekt Etablering av HiBv. 2) 2)Fellesstyret ber om å bli orientert om studentorganenes tilsvarende milepælsplaner. 7 10/13: Budsjett for fusjonsarbeidet 11/13:Avklaring av møtegodtgjørelse og registreringsrutiner for interne medlemmer i styret Fellesstyremøte 14.mars 2013 SAK 16/13:REKTORVALG HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SAK 17/13: PROSESS FOR TILSETTING OG KVALIFIKASJONSKRITERIE R FOR PROREKTOR(ER) Kunnskapsdepartementet har gitt bevilging til arbeidet med fusjon av HiBu og HiVe, i tillegg er det bevilget strategiske midler fra de to høgskolene. Totalt ble det lagt fram 17 mill. til fordeling til ulike tiltak. Styret vedtok: 1. Budsjett for fusjonsarbeidet 2013 godkjennes. 2. Budsjettet med tilhørende planer rapporteres til Kunnskapsdepartementet innen 15. mars i tråd med tildelingsbrevet. 3. Det skal utarbeides en søknad om SAK midler som omtalt i saksfremlegget og i tråd med føringene i tildelingsbrevet til institusjonene for 2013 4. Fellesstyret forutsetter at disponeringen av strategiske midler avgjøres av Fellesstyret. Ledd 3 utsatt fra styresak 6/2012 19.12.12 godtgjøring til medlemmer i Fellesstyret for Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud lyder: Terje Thomassen HiVe og Juel Helge Ryel HiBu Under arbeid Bent Kristiansn HiVe Under arbeid 3. Møtetid for faglig ansattes representanter legges inn i den enkeltes arbeidsplan med 75 timer pr år. Møtetid for teknisk/administrativt ansattes representanter inkluderes i ordinær arbeidstid med 75 timer pr år. Godtgjøring for forberedelser til styremøtene fastsettes til 6 timer pr møte. Tid til forberedelser registreres ikke i høgskolens arbeidstidsskjema. Vedtak: Under arbeid Nils Dugstad Under arbeid Elisabeth E. Borhaug, Nils Dugstad Under arbeid 1. Frist for å fremme kandidater til rektorvalget 2013 settes til 7. april 2. Rektorvalg 2013 fastsettes til 13. og 14. mai (enstemmig vedtatt) Vedtak 1. Høgskolen i Buskerud og Vestfold har delt ledelse på institusjonsnivå, rektor/rektorat og høgskoledirektør. 2. Høgskolen i Buskerud og Vestfold har to tilsatte prorektorer i 100 % stilling for henholdsvis utdanning og forskning, utviklingsarbeid og innovasjon (FoUI). Stillingene er åremålsstillinger på 4 år. 3. Styret vedtar mandatene som er foreslått for stillingene. 4. Prorektorene utgjør sammen med rektor høgskolens rektorat. 5. Prorektorene opptrer etter fullmakt fra rektor og på rektors vegne på sine saksfelt. 6. Prorektorene har ikke ansvar for iverksetting av vedtak som fattes av institusjonens 8 styringsorganer. Dette ansvaret legges til høgskoledirektøren. Prorektorene har imidlertid et oppfølgingsansvar som del av den generelle tilsynsplikten som loven pålegger styret (§9- 2, pkt. 3), og som videre er pålagt rektor på styrets vegne (|10-1, pkt a). Dette gjelder spesielt i saker hvor prorektorene har et særlig ansvar (jf mandatene for stillingene). 7. Høgskoledirektøren er ansvarlig for at høyskolens administrasjon yter de nødvendige tjenester til høgskolens faglige ledelse. Leder for studieavdelingen/studiedirektør og studieadministrasjonen utgjør i første rekke den administrative støttetjenesten for prorektor for utdanning. Leder for forskningsavdelingen/forskningsdirektør og forsknings–administrasjonen utgjør i første rekke den administrative støttetjenesten for prorektor for forskning. 8. En av prorektorene utpekes av rektor som rektors stedfortreder som institusjonens daglige leder og styreleder. 9. Styret godkjenner de foreslåtte kvalifikasjonskriteriene som skal legges til grunn for tilsetting av prorektorene. 10. Styret godkjenner den foreslåtte prosessen for tilsetting av prorektorene 11. Når rektoratet er etablert, legger administrasjonen i samråd med påtroppende rektor, fram en vurdering om det skal opprettes en prorektorstilling for samfunnskontakt. (enstemmig vedtatt) Faglig ledelsesstruktur på institusjonsnivå • Høgskolen i Buskerud og Vestfold har delt ledelse på institusjonsnivå, rektor/rektorat og høgskoledirektør. • Høgskolen i Buskerud og Vestfold har to tilsatte prorektorer i 100 % stilling for henholdsvis utdanning og forskning, utviklingsarbeid og innovasjon (FoUI). Stillingene er åremålsstillinger på 4 år. Det er utarbeidet mandater for stillingene. • Prorektorene utgjør sammen med rektor høgskolens rektorat. • Prorektorene har ikke ansvar for iverksetting av vedtak som fattes av institusjonens styringsorganer. Dette ansvaret legges til høgskoledirektøren. Prorektorene har imidlertid et oppfølgingsansvar som del av den generelle tilsynsplikten som loven pålegger styret (§9- 2, pkt. 3), og som videre er pålagt rektor på styrets vegne (§10-1, pkt. a). Dette gjelder spesielt i saker hvor prorektorene har et særlig ansvar (jf mandatene for stillingene). • Høgskoledirektøren er ansvarlig for at høgskolens administrasjon yter de nødvendige 9 tjenester til høgskolens faglige ledelse. Leder for studieavdelingen/studiedirektør og studieadministrasjonen utgjør i første rekke den administrative støttetjenesten for prorektor for utdanning. Leder for forskningsavdelingen/forskningsdirektør og forskningsadministrasjonen utgjør i første rekke den administrative støttetjenesten for prorektor for forskning og utviklingsarbeid. • En av prorektorene utpekes av rektor som rektors stedfortreder som institusjonens daglige leder og styreleder (enstemmig vedtatt) Mandat for prorektor for forskning, utviklingsarbeid og innovasjon (FoUI) 1. Prorektor for forskning, utviklingsarbeid og innovasjon (FoUI) har ansvar og oppgaver på vegne av rektor, og forholder seg til rektor når det gjelder egen medarbeidersamtale og andre forhold som gjelder arbeidssituasjonen. 2. Prorektor er leder av det sentrale forskningsutvalget og forbereder i samarbeid med forskningsadministrasjonen sakene som legges fram for utvalget. 3. Prorektor kan, på vegne av rektor, delta i alle møter i institusjonens råd og utvalg. 4. Prorektor kan av rektor utpekes som stedfortreder. 5. Prorektor skal være pådriver for utvikling innenfor FoUI og forskningsbasert nyskaping i henhold til strategier og institusjonsvedtak. 6. Prorektor skal ivareta institusjonens dialog med relevante eksterne aktører innen sitt ansvarsområde. 7. Prorektor skal, i dialog med dekanene, bidra til at vedtak vedrørende FoUI-virksomheten blir fulgt opp. 8. Prorektor kan ta initiativ til å fremme saker overfor styret og institusjonens råd og utvalg. Sakene saksbehandles og fremmes på ordinær måte. 9. Prorektor kan ta initiativ til utvikling av FoUI-prosjekter; internasjonalt, nasjonalt og regionalt. 10. Prorektor skal ha samarbeid og dialog med studentorganisasjonen. 11. Prorektor skal være kjent med og følge opp fakultetenes FoUI-organisering og arbeid. 12. Prorektor skal være kjent med og følge opp de administrative tjenestene som er knyttet til FoUI-virksomheten. (enstemmig vedtatt) 10 Mandat for prorektor for utdanning Prorektor for utdanning har ansvar og oppgaver på vegne av rektor og forholder seg til rektor når det gjelder egen medarbeidersamtale og andre forhold som gjelder arbeidssituasjonen. 1. Prorektor er leder av det sentrale studieutvalget og forbereder i samarbeid med studieadministrasjoner sakene som legges fram for utvalget. 2. Prorektor kan, på vegne av rektor, delta i alle møter i institusjonens råd og utvalg. 3. Prorektor kan av rektor utpekes som stedfortreder. 4. Prorektor skal være pådriver for utvikling innenfor utdanning og læringsmiljø i henhold til strategier og institusjonsvedtak. 5. Prorektor skal ivareta institusjonens dialog med relevante eksterne aktører innen sitt ansvarsområde. 6. Prorektor skal i samarbeid med fakultetene ha et hovedansvar for høgskolens etter- og videreutdanningsvirksomhet. 7. Prorektor skal, i dialog med dekanene, bidra til at vedtak vedrørende studiekvalitet og læringsmiljø blir fulgt opp. 8. Prorektor kan ta initiativ til å fremme saker overfor styret og institusjons råd og utvalg. Sakene saksbehandles og fremmes på ordinær måte. 9. Prorektor kan ta initiativ til utvikling av tverrfakultære studier og kan ta initiativ i saker vedrørende internasjonal studentutveksling og studieutvikling. 10. Prorektor skal ha samarbeid og dialog med studentorganisasjonen. 11. Prorektor skal være kjent med og følge opp fakultetenes studieplanarbeid og studiegjennomføring 12. Prorektor skal være medlem av Læringsmiljøutvalget. 13. Prorektor skal være kjent med og følge opp de administrative tjenestene/prosedyrene som er knyttet til utdanning, studiekvalitet og læringsmiljø. (enstemmig vedtatt) Kvalifikasjonskriterier for prorektor FoUI Kandidaten • har relevant ledererfaring og vellykket strategisk ledelse av kunnskapsinstitusjoner • har førstehånds erfaring fra høyskolens kjerneområder • må ha høy vitenskapelig kompetanse (minimum doktorgrad eller tilsvarende kompetanse) innenfor et av høgskolens fagområder 11 • har innovasjonskompetanse og erfaring med regional samarbeid, samt et nasjonalt og internasjonal forskningsnettverk • har god organisasjonsforståelse og evne til å bidra til å utvikle administrative tjenester tilpasset kjernevirksomheten • har god evne til å kommuniseres og har evne til å skape tillit og nettverk internt, nasjonalt og internasjonalt • har en motiverende og inkluderende lederstil preget av samarbeid, medvirkning og dialog • er resultatorientert og beslutningsdyktig (enstemmig vedtatt) Kvalifikasjonskriterier for prorektor utdanning Kandidaten • har undervisningserfaring og erfaring fra strategisk ledelse av kunnskapsorganisasjoner • har førstehånds faglig utviklingserfaring fra høgskolens kjerneområder, samt erfaring med strategisk utviklingsarbeid i et institusjonsperspektiv • har kompetanse på førstestillingsnivå innen et av høyskolens fagområder • har god organisasjonsforståelse og evne til å bidra til å utvikle administrative tjenester tilpasset kjernevirksomheten • har god evne til å kommuniseres og har evne til å skape tillit og nettverk internt, nasjonalt og internasjonalt • har en motiverende og inkluderende lederstil preget av samarbeid, medvirkning og dialog • er resultatorientert og beslutningsdyktig Sak 18/13 PROSESS FOR TILSETTING OG KVALIFIKASJONSKRITE IER FOR ADMINISRTERENDE DIREKTØR/HØGSKOLE IREKTØR VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HiBV) (enstemmig vedtatt) Vedtak: Elisabeth E. Borhaug Under arbeid 1. Styret godkjenner den foreslåtte prosessen for tilsetting og kvalifikasjonskriterier for administrerende direktør/høgskoledirektør ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 2. Styret godkjenner vedlagt instruks for stillingen som høgskoledirektør ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 3. Styret godkjenner at stillingen administrerende direktør/høgskoledirektør er en åremålsstilling på 4 år. 12 4. Stillingen lyses internt, dersom det ikke er kvalifiserte søkere lyses den ut eksternt. (enstemmig vedtatt) Kvalifikasjonskriterier for administrerende direktør/høgskoledirektørstillingen ved HiBV. Kandidaten • har erfaring fra ledelse av akademiske institusjoner og kan vise til vellykket ledelse av kunnskapsorganisasjoner • har førstehånds erfaring fra høgskolens kjerneområder • har innsikt i de spesielle utfordringene som er knyttet til endring og integrasjon av ulike institusjoner og i å utvikle en flere-campusinstitusjon • har relevant høyere utdanning på masternivå/hovedfagsnivå • er løsnings- og utviklingsorientert, strukturert, tydelig og har beslutnings- og gjennomføringsevne har god organisasjonsforståelse og evne til å utvikle administrative tjenester tilpasset kjernevirksomheten, samt ha kompetanse til å kunne lede og implementere endringer og omstillinger • må kunne kommunisere og ha evne til å skape tillit og bygge gode relasjoner internt og eksternt • har en motiverende og inkluderende lederstil preget av samarbeid, medvirkning og dialog • er resultatorientert og beslutningsdyktig (enstemmig vedtatt) Instruks for høgskoledirektøren ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. SAK 19/13: PROSESS FOR TILSETTING OG KVALIFIKASJONSKRITER IER FOR DEKAN, PRODEKAN OG INSTITUTTLEDER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG (enstemmig vedtatt) Vedtak: 1. Styret godkjenner den foreslåtte prosessen for tilsetting av dekan, prodekan og instituttledere ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 2. En samlet plan for ledelsesstruktur og oversikt over økonomiske kostnader og inndekning legges frem for Fellesstyret. 3. Styret vedtar stillingsbeskrivelse og kvalifikasjonskriterier for dekanatet og instituttledere, samt prosedyre for tilsettinger (enstemmig vedtatt) Elisabeth E. Borhaug, Nils A Dugstad og Kai Mjøsund Under arbeid 13 VESTFOLD (HiBV) Kvalifikasjonskriterier for dekan, prodeken og instituttledere ved HiBV Kandidaten • må ha høy vitenskapelig kompetanse, fortrinnsvis på førstestillingsnivå og innenfor ett av fakultetets fagområder som kandidaten skal lede • bør ha relevant ledererfaring iht. stillingens ansvars- og arbeidsoppgaver • bør ha undervisnings- og/eller forskningserfaring fra ett av fakultetets fagområder, samt kunnskap og erfaring fra universitets- og høgskolesektoren • må være løsnings- og utviklingsorientert, strukturert og tydelig og i tillegg ha faglig tyngde og beslutnings- og gjennomføringsevne. • bør ha erfaring med regionalt samarbeid og innovasjon og være del av et forskningsnettverk • bør ha evne til å se helhet og kunne legge til rette for og lede fagstrategisk prosesser • må kunne kommunisere og ha evne til å skape tillit og bygge gode relasjoner internt og eksternt • må ha evne til å motivere og ha en inkluderende lederstil preget av samarbeid, medvirkning og dialog SAK 20/13: PROSESS FOR TILSETTING AV ADMINISTRATIVE LEDERE VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HiBV) SAK 21/13: VISJON OG MÅL FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HiBV) (enstemmig vedtatt) Vedtak: 1. Styret godkjenner den foreslåtte prosessen for tilsetting i administrative lederstillinger ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Elisabeth E Borhaug, Nils Dugstad, Kai Mjøsund Under arbeid (enstemmig vedtatt) Det ble reist spørsmål om habilitet. Styreleder har tatt saken opp med administrasjonen og bedt om at det konstitueres en ekstern person til å lage styreinnstillinger der det er tvil om habilitet. Vedtak: 1. Fellesstyret godkjenner visjon og mål for Høgskolen i Buskerud og Vestfold slik det fremkommer i saken, og med de endringer som fremkom etter styrets behandling. (enstemmig vedtatt) Elisabeth E. Borhaug, Johnny Thorsen 14 Visjon og mål for Høgskolen i Buskerud og Vestfold: VISJON 2020 Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HiBV) skal utvikles til et profesjons-, samfunns- og arbeidslivsrettet universitet, og være den foretrukne kompetanse-, forskning-, utviklings- og innovasjonspartner for regionalt samfunns- og næringsliv med nasjonal anerkjennelse og internasjonal orientering. HOVEDMÅL 2020 For å realisere visjonen skal høyskolen: • Bli akkreditert som et profesjons-, arbeidslivs- og samfunnsrettet universitet med virksomhet på internasjonalt nivå innen sine kjerneområder, innen 2020. • Tilby fremtidens studenter et mangfold av bachelorutdanninger og attraktive masterstudier, som fører ferm til minst ett forskerprogram (ph.d.) innen hver av de fire hovedprofilene (fakultetene) • Skal sikre et aktivt studentmiljø i tett samarbeid med campusutvikling og i tilknytning til vertskommunene • Tilby en stimulerende arbeidsplass som rekrutterer og beholder dyktige medarbeidere • Øke utdanningskapasiteten i regionen med 1500 – 2000 nye studenter • Ha en tydelig regional og internasjonalt anerkjent forankring av forskning, utvikling og innovasjon. • Etablere regional forskningsfinansiering og/eller forskningsfond for HiBV sammen med fylkeskommuner, kommuner og regionalt nærings- og arbeidsliv. • Sikre Norge attraktiv arbeidskraft og styrket verdiskaping. STRATEGISKE MÅLOMRÅDER (2014-2020) I. DELMÅL UTDANNING Høgskolen skal: • Utvikle anerkjente læringsmiljøer med nærhet til og god oppfølging av studentene. • Gi utdanning som skaper myndige samfunnsborgere og yrkesutøvere med faglig entusiasme, læringslyst og etisk bevissthet. • Bidra til videreutvikling av regionalt samfunns-, nærings- og arbeidsliv gjennom tilbud av attraktive etter- og videreutdanningstilbud. • Samarbeide med nasjonale og internasjonale institusjoner for å fremme kvalitet i studietilbudet og gjøre utdanningene attraktive. • Legge til rette for at alle studieprogrammer er knyttet til internasjonalisering og 15 utvekslingsprogram. Sak 22: Betingelser for ny rektor ved HiBV II. DELMÅL FORSKNING, UTVIKLING OG INNOVASJON (FoUI) Høgskolen skal: • Utvikle anvendt FoUI av høy kvalitet basert på samarbeid mellom vitenskapelig ansatte, studenter og relevante eksterne aktører. • Styrke FoUI- aktiviteten innen hver av de fire hovedprofilene for å oppnå høyere faglig kvalitet, nettverksbygging og eksternt finansierte prosjekter. • Ha en tydelig ambisjon om å være en attraktiv samarbeidspartner nasjonalt og internasjonalt innen utvalgte forsknings- og innovasjonsområder. • Øke deltakelsen i internasjonale forskningsprosjekter og nettverk. • Fremme kvalitet og kvantitet på publikasjoner og patenter, samt tilrettelegge for kommersialiseringer av innovative ideer. III. DELMÅL FORMIDLING OG SAMFUNNSKONTAKT Høgskolen skal: • Styrke, synliggjøre og mobilisere til utdanningsprogrammer og FoUI som er viktig for samfunnets verdiskaping og velferdsutvikling. • Være regionens førstevalg som leverandør av forskningsbasert kunnskap. • Stimulere og bidra i samfunnsdebatten med formidling av kunnskap, innovasjon og kritiske perspektiver. • I samarbeid med arbeidslivet utvikle og tilby framtidsrettede etter- og videreutdanningstilbud og FoUI-prosjekter IV. DELMÅL ORGANISASJON OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET Høgskolen skal: • Utvikle en fleksibel organisasjon der fag og administrasjon arbeider sammen for å ivareta det samlede samfunnsoppdraget. • Tilrettelegge for sikker administrativ og serviceorientert drift for å utnytte samfunnets ressurser effektivt og for at alle brukere skal tilbys kvalitativt gode administrative tjenester. • Føre en personalpolitikk som medvirker til et høyt kompetansenivå og et godt arbeidsmiljø for studenter og ansatte. • Videreutvikle og sikre moderne og attraktiv infrastruktur på alle fire campus. Direktørene Vedtak: Under arbeid Betingelser for rektor ved HiBV baseres på følgende prinsipielle føringer: Internt valgt rektor 16 1. Rektor har rett til 1 års tid til forskning og faglig oppdatering for hver valgperiode etter fullført funksjonstid. Styret kan etter søknad utvide tid til forskning og faglig oppdatering for fullføring av konkrete opplegg eller prosjekter. Tidsrammen avkortes i forhold til stillingsprosent og varighet i vervet. 2. Det innvilges permisjon fra fast stilling ved høgskolen for funksjonsperioden som rektor. 3. Ved gjeninntredelse i fast opprinnelig stilling etter full funksjonsperiode som rektor, skal tidligere rektor sikres minst tilsvarende avlønning som den høyest avlønnede innenfor tilsvarende stillingskategori. Lønn vurderes uansett på nytt ved gjeninntredelse i fast stilling. 4. Rektor i 100 % valgt verv har rett til driftsmidler til reiser, forskning og faglig oppdatering for hver fulle funksjonsperiode som følger med minimum: • Kr 40.000 for første funksjonsperiode (indeksregulert) • Kr 25.000 for evt. neste funksjonsperiode (indeksregulert) Kronesum, men avkortes i forhold til stillingsprosent og varighet i vervet. Bruk av midlene rapporteres på vanlig måte. Eksternt valgt rektor: 1. Eksternt valgt rektor tilsettes i standard åremålskontrakt for staten for valgt periode. 2. Lønn for eksternt valgt rektor fastsettes etter avtale innenfor stillingskode 1004 Rektor, i statens regulativ, men skal være minst 105% av høgskoledirektørens lønn ved HiBV – inntil høyeste avlønning innenfor stillingskoden i.h.t. gjeldende Hovedtariffavtale 3. I forbindelse med ansettelsen kan én av følgende ordninger etter avsluttet åremål fremforhandles for ekstern rektor: a. Etterlønnsavtale – Denne gis i henhold til statens retningslinjer. Avtalen sikrer den åremålstilsatte inntil 2 år etter avsluttet funksjonstid med 80% lønn dersom vedkommende ikke får annet relevant arbeid i denne perioden. b. Faglig oppdatering – Det gis tilbud om en periode til forskning og faglig oppdatering med 100% lønn etter utløp av den 4-årige åremålsavtalen. Denne trer i kraft dersom vedkommende ikke går direkte tilbake til tidligere eller annen stilling. Vedkommende kan stå til disposisjon for HiBV i perioden etter avtale. I det øyeblikk vedkommende går over i annen stilling, bortfaller ordningen. 17 c. Overgang til fagstilling – Dersom man har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder (67 år) ved åremålets slutt, gis adgang til fagstilling ved HiBV. Forutsetning vil være at man ikke har jobb å falle tilbake på, og innehar nødvendig kvalifikasjoner for stillingen. Det kan også være aktuelt å tilby fast stilling hvis vedkommende kan dekke høyskolens behov for arbeidskraft. I slikt tilfelle gjelder samme vilkår som for internt valgt rektor. 4. Fastsetting av individuelle lønns- og arbeidsvilkår for eksternt valgt rektor gjennomføres av et forhandlingsutvalg nedsatt av styret. Vedtaket gjøres gjeldende for valgt verv som rektor i funksjonsperioden fra 01.01.2014. (enstemmig vedtatt) SØKNAD TIL Vedtak: SAK 23/13: NOKUT OM AKKREDITERING AV MASTERPROGRAM I ANESTESI- OG INTENSIVSYKEPLEIE SAK 24/13: ORIENTERING OM STATUS I ARBEIDER MED NY STUDENTDATABASE – FS SAK 25/13 ORIENTERING OM PLAN FOR ETABLERING AV UTDANNINGER INNEN ØKONOMI OG LEDELSE I DRAMMEN. SAK 26/13 ORIENTERING OM HIBUS PLANER OM Å FLYTTE STUDIESTEDET PÅ KONGSBERG TIL SENTRUM AV BYEN – KONGSBERG KUNNSKAP- og KULTURPARK Ellen Rye Under arbeid Bjørnulf Stokvik Under arbeid Kai Mjøsund og Lars Gunnar Sønsteby Under arbeid Kai Mjøsund og Fred E. Nilsson Under arbeid 1. Utkast til søknad og sentrale problemstillinger legges fram for fellesstyret i juni 2013. 2. Søknad om akkreditering av masterstudium i anestesi og intensiv sendes NOKUT innen 1. september 2013. (enstemmig vedtatt) Styret tok saken til orientering Dekan ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap HiBu, Hans Anton Stubberud, orientert om saken. Styret tok saken til orientering Styret tok saken til orientering 18 VESTSIDEN Fellesstyremøte 22.april 2013 Sak 30/13 Organisering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold – faglig og administrativ 1. Styret vedtar faglig og administrativ organisering for den nye høgskolen gjeldende fra fusjonstidspunktet. Styret legger til grunn at implementeringsprosessen etter 1.1.2014 vil avdekke behov for forbedring og optimalisering av organisatoriske rammebetingelser og tjenester overfor studenter, medarbeidere og ledere. Johnny Thorsen Under arbeid Forslag til presiseringer, justeringer og endringer i den faglige og administrative organisasjonsmodellen fremmes som egne saker for den nye høgskolens styre. Styret har merket seg at administrasjonen som grunnlag for dette saksdokumentet, har mottatt fakultetsvise innspill som gir et godt grunnlag for videre faglig og organisatorisk utviklingsarbeid. 2. Styret vedtar en organisasjon med følgende fire fakultet og institutter o Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Institutt for realfagsdidaktikk Institutt for praktisk-estetiske fag Institutt for humaniora og samfunnsfagsdidaktikk Institutt for språkfag Institutt for pedagogikk Institutt for utdanningsvitenskap og skolefag Institutt for menneskerettigheter, etikk og mangfold o Fakultet for helsevitenskap Institutt for optometri og synsvitenskap Institutt for radiografi og helseteknologi Institutt for sykepleievitenskap - Drammen Institutt for sykepleievitenskap - Vestfold Institutt for helsefremmende arbeid o Fakultet for teknologi og maritime fag Institutt for realfag Kongsberg institutt for ingeniørfag Norwegian Institute of Systems Engineering Institutt for maritime fag 19 Institutt for maritim teknologi, drift og innovasjon Institutt for mikro- og nanosystemteknologi Institutt for ingeniørutdanning i Vestfold o Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for strategi og økonomi Institutt for industriell økonomi Institutt for kommunikasjon og organisasjon Institutt for økonomi og ledelse Institutt for historie, sosiologi og innovasjon 3. Styret vedtar den overordnede organisasjonsmodell som beskrevet og oppretter følgende administrative lederstillinger på nivå to o Studiedirektør o Forskningsdirektør o Økonomidirektør o Personaldirektør o Campusdirektør 4. Styret godkjenner de foreslåtte kvalifikasjonskriteriene som skal legges til grunn for tilsetting av funksjonsdirektørene, slik det fremgår av saksdokumentet. 5. Styret vedtar ansvarsområdene til de foreslåtte funksjonsdirektørene, slik de fremgår av saksdokumentet. 6. Fellesstyret understreker at organiseringen og lederstrukturen skal iverksettes innenfor de eksisterende rammene for fordeling mellom faglig virksomhet på den ene siden og administrasjon og ledelse på den andre siden. Eventuelle merkostnader ved iverksettingen innarbeides i løpet av 2015 og 2016. Styret gir fullmakt til høgskoledirektøren å foreta mindre justeringer, inkludert etablere lederstillinger på nivå tre, samt påse at dekaner/prodekaner etableres for alle fakultetene slik at begge fylker er representert i henhold til Plattformdokumentet, innenfor eksisterende samlede ressurs- og stillingsrammer. 20 Styret ber om en statusrapport om samlede kostnader til faglig ledelse og administrasjon pr 1.9. og 1.11.2013. 7. Dekaner skal med utgangspunkt i Plattformdokumentet utforme organiseringen innen sine ansvarsområder, inkludert fastsettelse av stillingsandeler og forslag om ledelsesstruktur utover dekan, prodekan og instituttledere. Dette gjelder også for fakultetsstaben. Et slikt forslag bør utarbeides når ny dekan er tilsatt og i dialog med ny rektor og høgskoledirektør. (Etter prøvevotering over navnet på fakultet i sak 2, punkt 4, ble det hele enstemmig vedtatt)) Sak 31/13 Innstillingsutvalg / tilsettingsutvalg Styrets kommentar til saksfremlegget: o Prodekanene skal ansettes av styret o Prodekan Fakultet for helsevitenskap skal ha sete i Vestfold. 1. Det oppnevnes et innstillingsutvalg for tilsetting av høgskoledirektør som gjennomfører intervjuene og avgir innstilling til Fellesstyret som eventuelt tilsetter i styremøtet 24.05.2013. Wigdis N. Nordhus Innstillingsutvalget består av: • Ekstern leder, Ann Elisabeth Wedø • Ny rektor • Ekstern representant fra Fellesstyret, Anne Wenche Lindboe • Ansatt representant fra Fellesstyret, Bjørn Ove Grønseth 2. Ny høgskoledirektør – i samråd med ny rektor - gis fullmakt av Fellesstyret til å oppnevne innstillingsutvalg som skal gjennomføre intervju og avgir innstilling av nye prorektorer, dekaner og instituttledere til Fellesstyret som eventuelt tilsetter i løpet i styremøte 17.6. 2013. 3. Ny høgskoledirektør – eller den han/hun bemyndiger og evt. ny dekan ved respektive fakultet, avhengig av stilling og rapporteringslinje i ny organisasjon, gis fullmakt av Fellesstyret til å innstille for eventuelt tilsetting av avdelingsdirektører og øvrige administrative lederstillinger/funksjoner i styremøte 17. juni 2013. Vedtak fattes i sammenheng med eventuelle formelle tilsettinger, og gir samtidig føring ved behov i innplasseringsprosesser. (Enstemmig vedtatt) 21 Sak 32/13 Handlingsrom og forpliktelser for 2013 – 2014 for HiBV Sak 33/13 Bemanning og innplasseringsprosjektet for HiBV Fellesstyremøte 5.juni 2013 Sak 37/13 Rektorvalget Saken tas til orientering. Helge Juel Rye og Terje Thommasen Saken tas til orientering. Elisabeth Borhaug 1. Det holdes omvalg mellom de to kandidatene i september 2. Fellesstyret viser til tidligere vedtak om ansettelse av prorektor som skal være stedfortreder for rektor og vil presisere at stedfortreder bør ha bakgrunn i en annen høyskole enn den rektor er knyttet til. Fellesstyret peker også på at det bør være en rimelig kjønnsbalanse i HiBVs samlede ledelse 3. Fellesstyret oppnevner nytt valgstyre og fastsetter nytt valgreglement 4. Fellesstyre ber rektor og de to høyskolenes ledelse om å lage en plan for å utvikle en mer felles kultur i den nye høyskolen, med tiltak på kort og lang sikt. Styret ber om at det forberedes en sak for diskusjon i styret så tidlig som mulig på høsten Enstemmig vedtatt En redaksjonskomite bestående av styreleder Steinar Stjernø, varamedlem Jorun Ulvestad og medlem Marit G. Engseth utformet en ingress knyttet til vedtaket: Fellesstyremøte 24.juni 2013 Sak 39/13 Endringer i valgreglementet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold «Fellesstyret har drøftet den situasjonen som er oppstått i kjølvannet av valgkampen for rektorvalget. Styret har gått gjennom de momenter som valgstyret har lagt til grunn og de klager som er kommet inn. Styret slutter seg til styreleders gjennomgang av dette. Styret har vurdert ulike handlingsveier og forkastet både opptelling av stemmene, et umiddelbart omvalg og å endre valgordningen til en styringsform med ansatt rektor. Den samlet sett beste løsningen er å gjennomføre omvalg med de samme kandidatene. Styret ser dette som et godt utgangspunkt for den videre utviklingen av fusjonen». 1. Endringer i paragraf 3 – valgstyret: Direktørene Paragraf § 3, annet ledd i valgreglementet for 2013 vil lyde: 22 2. Valgstyret har følgende sammensetning: Eksternt medlem og leder for valgstyret, To medlemmer fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling: To medlemmer fra tilsatte i tekniske og administrative stillinger: To medlemmer fra studentene: 2 Styret åpner for at det kan gjennomføres preferansevalg til høgskolestyret 2013. Regler for Preferansevalg gis i § 10 og § 11 som gjennom dette vedtaket gjøres gjeldende også for valg i 2013. 3 Fellesstyret viser til styreleders gjennomgang på møte 05.06.2013. Fellesstyret ber valgstyret lage et notat om hvilke normer som normalt gjelder ved valg i universitets- og høyskolesystemet i Norge, og som bør gjelde ved gjennomføring av valg ved HiBV. Notatet bør identifisere punkter der det er uklarhet eller uenighet om dette, og legge fram forslag til hva som bør gjelde ved HiBV. På punkter der det måtte være ulike oppfatninger i valgstyret, legges saken fram for fellesstyret til avgjørelse. Valgstyret lager utfyllende regler for gjennomføring av valgkampen og valget, herunder vurderinger eller kriterier for underkjenning av valg. Administrasjonen avtaler frist levering med valgstyrets leder 4 Fellesstyret ber administrasjon forberede elektronisk valg av rektor og styre. 5. Notat og regelverk legges fram for fellesstyret. Sak 40/2013 Oppnevning av nytt valgstyre for Høgskolen i Buskerud og Vestfold 2013 Enstemmig vedtatt. 1. Fellesstyret oppnevner professor Petter Nafstad (UiT) som leder for valgstyret for perioden 24.06.13 (d.d.) – 31.12.13. Som øvrige medlemmer for valgstyret oppnevnes: Direktørene Bjørn Aksel Flatås, førstelektor Fakultet for lærerutdanning, HiBu Kristen Eika Amsrud, studieleder HiVe Gro Årstad Nordli, administrasjonssjef Kongsberg, HiBu Ø yvind Reidar Bakke, rådgiver HiVe Jonas Blindheim, student HiBu Kristine Flåtten, student HiVe 2. Fellesstyret tar til etterretning at professor Aanund Hylland, UiO, har sagt seg villig til å være ekstern rådgiver for valgstyret. 23 3. Administrasjonen bes oppnevne et valgsekretariat med juridisk kompetanse. Sak 41/2013 Dato for omvalg til rektor og valg til høyskolestyre Enstemmig vedtatt 1. Omvalg til rektorvalg 2013 fastsettes til 24. og 25. september Direktørene 2. Valg til høgskolestyret legges til uke 43, valgstyret gis fullmakt til å fastsette endelig dato i løpet av uke 40. 3. Fellesstyret ber valgstyret legge til grunn at valgstyrets opplegg for valgkampen foran rektorvalget har som primært siktemål at kandidatene skal presenteres for de nye studentene på en enklest mulig måte uten at kandidatene må reise rundt på alle campusene. Kandidatene og deres tilhengere står ellers fritt til å drive valgkamp på den måte de måtte ønske innenfor de rammer som valgstyret har trukket opp – jf. vedtak i sak 39/1|3. Sak 42/2013 Statusrapport Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold – justering av fremdriftsplan Fellesstyremøte 28.aug 2013 Sak 44/2013 Revidert milepælsplan for etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold Sak 45/13 Revidert møteplan for høsten 2013 og foreløpig saksoversikt Enstemmig vedtatt. 1. Fellesstyret ber direktørene foreslå justering av milepælsplanen for Etablering av Høgskolen i Buskerud og Vestfold til fellesstyrets møte 28. august. Kai Mjøsund 2. Utlysning av to prorektorer, tre dekaner og resterende funksjonsdirektører iverksettes med søknadsfrist 30. september. Enstemmig vedtatt. 1. Fellesstyret vedtar den fremlagte milepælsplanen for etablering av HiBV. 2. Fellesstyret vedtar at HiBV organiseres i tråd med vedtatt organisasjonsplan etter integrert modell med fire fakulteter og enhetlig ledelse for fakulteter og administrative avdelinger fra 1.1.2014. 3. Fellesstyret er klar over at det på enkelte områder vil være behov for differensierte løsninger etter dette tidspunkt. Beslutninger om hvilke vil bli truffet av fellesstyret etter en vurdering i de enkelte tilfeller. Enstemmig vedtatt 1. Styret tar den reviderte møteplan for høsten 2013 med foreløpig saksoversikt til etterretning. Enstemmig vedtatt Nils Dugstad Kai Mjøsund 24 Sak 46/2013 Forslag til eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for Høgskolen i Buskerud og Vestfold fra 01.01.2014 Sak 47/2013 Normer for valg av rektor Sak 48/2013 Regnskapsrapport for fusjonsprosjektet per 6. august 2013 Sak 49/2013 Utvikling av visuell identitet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Sak 50/2013 Meldingssaker 1. Styreleder i samråd med rektorene gis myndighet til å fremme forslag på 12 eksterne styremedlemmer til Kunnskapsdepartementet. Styremedlemmene oppfordres til å foreslå kandidater innen 20.09.13. Enstemmig vedtatt. Kai Mjøsund og Nils Dugstad 1. Fellesstyret er godt fornøyd med notatet fra valgstyretsleder. Fellesstyret ber valgstyrets vurdere om det trengs et tillegg i valgreglementet Enstemmig vedtatt. Fellesstyret tar regnskapsrapporten til orientering. Kai Mjøsund og Nils Dugstad Kommunikasjonssjef ved HiBu orienterte om arbeidet med utvikling av visuell identitet for den nye høyskolen. Grafisk profil og egnet forkortelse ble begrunnet. Profilen knyttes til en seglform og det foreslås forkortelse HBV. Det er hensyntatt at det er andre forhold som kan assosieres med denne forkortelsen. Styret fant presentasjon spennende og at forslaget var lovende. Arbeidsgruppen ble bedt om å gå videre i den retningen som ble angitt. -Referat fra IDF møte HiBV 20.08.13. Ettersendt til styrets medlemmer. Tania Marcelle Olsen -Oppdatert statusrapport – saker i fellesstyret. (Vedlagt). - Referat fra møte i Saksforberedende organ 15.08.13. (Vedlagt). - Supplerende tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet. (Vedlagt). Fellesstyremøte 7.oktober 2013 Sak 52/2013 Godkjenning av rektorvalget Sak 53/2013 Valg til styret for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Det var ingen kommentarer til meldingssakene. Fellesstyret tar valgstyrets anbefaling til etterretning og godkjenner valget av Petter Aasen som rektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, med et vektet stemmetall på 52,9 % av avgitte stemmer. Enstemmig vedtatt. 1. Fellesstyret tar til orientering av valgstyret har besluttet at valg til nytt styre for HBV avvikles mandag til torsdag 11. til 14. november. Frist for innmelding av kandidater er 28. oktober kl. 12. Catrine Schøne Brodwall 25 Sak 54/2013 Revidert møteplan for høsten 2013 og foreløpig saksoversikt 2. Fellesstyret vedtar at det benyttes preferansevalg som gjennomføres ved elektronisk valg. 3. Valgstyret kunngjør valget til interne styremedlemmer Enstemmig vedtatt Styret tar den reviderte møteplan for høsten 2013 med foreløpig saksoversikt til etterretning. De nevnte sakene innarbeides i møteplanen. Kai Mjøsund Revidert møteplan: 07. okt 2013 Sted: Bakkenteigen Foreløpig saksoversikt: Godkjenning av rektorvalget Valg til styret for Høgskolen i Buskerud og Vestfold fra 01.01.14 Oppdatert møteplan og foreløpig saksoversikt 2013 Forkortelse og profilnavn for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Orientering om Kunnskapsdepartementets godkjennelse til flytting av studiested Kongsberg til sentrum/Vestsiden 14. okt 2013 Sted: Telefonmøte evt. Drammen Foreløpig saksoversikt: Tilsetting av høgskoledirektør 23. okt 2013 Sted: Drammen Foreløpig saksoversikt: Tilsetting av prorektor og dekan Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HBV Evt. tilsetting av funksjonsdirektører Budsjett 2014 – konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjett Forslag til statsbudsjettet 2015 – forslag utenfor rammen (rapp frist 1 nov til KD) Lederlønnspolitikk HBV Personalreglement HBV 11. nov 2013 Sted: Bakkenteigen Foreløpig saksoversikt: Tilsetting av funksjonsdirektører, prodekaner og evt. instituttledere Hovedprinsipper for budsjettmodell 2014 Strategisk plan, målstruktur og styringsparametere for HiBV 26 Måltall for opptak og studieportefølje for HiBV 2014/15 Institusjonenes økonomiske stilling på fusjonstidspunktet Klagenemd Skikkethetsnemd Tilpasningsavtale HBV Sak 55/2013 Ny forkortelse for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Sak 56/2013 Orientering om Kunnskapsdepartementets godkjennelse av flytting av studiested Kongsberg til sentrum/Vestsiden Sak 57/2013 Meldingssaker 12. des 2013 Sted: Drammen Foreløpig saksoversikt: Budsjett 2014 HBV Stadfeste ny organisasjonsstruktur (organisasjonskart) Læringsmiljøutvalg Kvalitetssystem Utvalg for utdanningskvalitet (inklusive mandat) Andre saker vedrørende etablering av HiBV HBV brukes som forkortelsen for Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Enstemmig vedtatt. Fellesstyret gratulerer med nytt studiested på Kongsberg. Innflytting 15. juli 2015. Rammen for kostnader i nytt bygg tilsvarer kostnadene i dag. Det er gitt meget gode betingelser og leieavtalen gir sikkerhet for øvre nivå for husleie- og felleskostnader. Husleien er ca kr 1900 per kvm, hvilket er gunstig sammenlignet med andre nye høyskolebygg. I dag settes spaden i jorda på Kongsberg. Styreleder i KKP Eiendom AS, Jan Erik Korssjøen tar første spadetak. -Referat fra IDF møte HiBV 27.09.13. Ettersendt til styrets medlemmer. Tania Marcelle Olsen Kai Mjøsund og Lars Gunnar Sønsteby -Skriv til Kunnskapsdepartementet vedrørende forslag til eksterne styremedlemmer HBV fra 01.01.14 (fullmaktssak gitt fellesstyrets leder). Ettersendt til styrets medlemmer. - Notat fra fellesstyrets leder vedrørende innplassering av kandidater som har rettskrav eller fortrinnsrett til lederstillinger ved HBV, av 4. september (Vedlegg). - Oppdatert statusrapport – saker i fellesstyret. (Vedlegg). Det var ingen kommentarer til meldingssakene. 27
© Copyright 2024