IFRS Nyhetsbrev nr. 2 2013

Juni 2013
1.april 2013 - 30. juni 2013
IFRS Nyhetsbrev nr. 2 2013
Innhold
•EU-godkjente standarder og tolkningsuttalelser
•Standarder og tolkningsuttalelser endelig vedtatt
av IASB/IFRS-IC
•Høringsutkast til standarder og tolknings-
uttalelser
•Andre IFRS Nyheter
•Relevante endringer og nyheter i norsk regulering
•Deloitte publikasjoner og ressurser
•Deloitte IFRS-relaterte seminarer
•Kontakter
EU-godkjente standarder og tolkningsuttalelser
Annual Improvements 2009-2011 Cycle
Den 17. mai 2012 publiserte IASB Annual Improvements
2009-2011 cycle som er en samling av endringer i
enkelte standarder. Disse ble godkjent av EU 27. mars i
år. Tabellen under viser hvilke områder som berøres av
endringene.
Standard
Endring
IFRS 1 Firsttime Adoption
of International
Financial
Reporting
Standards
Anledning til gjentakende anvendelse
av IFRS 1
Lånekostander knyttet til kvalifiserende
eiendeler hvor balanseføringsdagen
finner sted før overgangen til IFRS
IAS 1
Presentation
of Financial
Statements
Klargjøring av krav til sammenligningstall og opplysninger
IAS 16
Klassifisering av vedlikeholdsutstyr
Property, Plant
and Equipment
IAS 32 Financial Presiserer at skatteeffekten av en
Instruments:
utdeling til egenkapitaleiere bør
Presentation
regnskapsføres i henhold til IAS 12
Inntektsskatt
IAS 34 Interim
Financial
Reporting
Avklarer delårsrapportering av
segmentinformasjon for sum eiendeler
for å fremheve konsistens med kravene
I IFRS 8 Driftssegmenter
Endringene er gitt ikrafttredelse for årsregnskap som
starter fra og med 1.januar 2013.
Veiledning overgang til IFRS 10
Den 28.juni 2012 publiserte IASB Consolidated Financial
Statements, Joint Arrangements and Disclosure
of Interest in Other Entities: Transition Guidance
(Amendements to IFRS 10, IFRS 11 og IFRS 12). Disse
ble godkjent av EU 4. April i år. Endringene klargjør
overgangsreglene i IFRS 10 Consolidated Financial
Statements, og gir visse lettelser i kravet om full retro-
spektiv anvendelse. Det generelle utgangspunktet ved
overgang til nye standarder er full retrospektiv anvendelse i samsvar med IAS 8. . Endringen klargjør at det
kun er krav om å endre sammenlikningstallene for det
siste regnskapsåret før implementering.
Det er også gitt unntak fra kravet om å gi noteopplysninger for tidligere perioder for ikke-konsoliderte strukturerte enheter.
Endringene er gitt ikrafttredelse i EU for årsregnskap som
starter fra og med 1.januar 2014, og er beskrevet i IFRS
in Focus - IASB issues Amendments to IFRS 10, IFRS 11
and IFRS 12 Transition Guidance.
Standarder og tolkningsuttalelser endelig vedtatt
av IASB/IFRS-IC
IFRIC 21 Levies
Det er utgitt en ny IFRIC tolkning (IFRIC 21) vedrørende
avgifter som det offentlige pålegger, som følge av
uklarhet om når det kan avsettes for disse avgiftene.
Med avgift menes her en betaling til offentlige myndigheter hvor det betalende foretaket ikke mottar noen
motytelse (vare eller tjeneste). Betalingen skal være
pålagt av offentlige myndigheter i tråd med lovgivning.
Inntektsskatt, i samsvar med IAS 12, er ikke omfattet
av tolkningen. Videre er bøter, pålegg, og betalinger til
offentlige myndigheter for tjenester eller anskaffelse av
en eiendel i et kontraktsmessig forhold, utenfor virkeområdet til tolkningen. Offentlig myndighet er i tolkningen
definert tilsvarende som etter IAS 20.
Tolkningen omhandler avgifter som gir opphav til avsetninger etter IAS 37, samt regnskapsføring av avgifter
hvor tidspunktet for betalingen og beløpets størrelse er
sikkert.
Avgifter som påløper etter hvert som foretaket
genererer inntekt
Opptjening av inntekt som spesifisert i lovgivningen
er den forpliktende hendelsen. Foretaket innregner en
forpliktelse til å betale avgiften etter hvert som inntekten
genereres.
Avgifter som påløper i sin helhet når foretaket
genererer inntekt i en periode
Den første inntekten for foretaket i perioden er den
forpliktende hendelsen. For disse avgiftstypene er
foretaket typisk pliktig til å betale avgiften på bakgrunn
av tidligere perioders inntekt. Det vil si at opptjening av
inntekt i en tidligere periode er en nødvendig, men ikke
tilstrekkelig, betingelse for å innregne en forpliktelse etter
IAS 37. Dette gjelder uavhengig av om regnskapet er
avlagt under forutsetning om fortsatt drift og uavhengig
av sannsynligheten for at foretaket vil generere inntekter
i perioden.
Avgifter som utløses i sin helhet når foretaket
fortsetter driften
Den forpliktende hendelsen er foretakets drift på en
gitt dato. Frem til denne gitte datoen kan foretaket
unnlate å betale avgiften. Selv om avgiften beregnes
basert på tidligere perioders resultat eller balanse vil det
ikke foreligge noen forpliktelse til betaling før den gitte
datoen..Det skal således ikke innregnes noen forpliktelse
før denne datoen, men hele forpliktelsen vil innregnes på
denne gitte datoen.
Avgifter som utløses dersom foretaket genererer
inntekter over et fastsatt minimumsbeløp for
inntekter
Den forpliktende hendelsen er foretakets generering av
inntekter over det fastsatte minimumsbeløpet. Det skal
ikke innregnes noen forpliktelse før denne terskelen er
nådd, uavhengig av sannsynligheten for at den nås.
Avgifter innregnes som en forpliktelse når det har
oppstått en forpliktende hendelse (obligating event) som
utløser krav om å betale avgiften.
De samme prinsipper for innregning skal anvendes for
delårsregnskap.
Tolkningen omtaler ikke motposten til innregning av
forpliktelsen. I de fleste tilfeller vil foretaket innregne
en kostnad i den gjeldende perioden med mindre det
kan argumenteres for at det foreligger et element av
forskuddsbetaling, hvor det vil innregnes en eiendel.
Ikrafttredelse for tolkningen er for regnskap som
begynner etter 1. januar 2014. Tolkningen skal anvendes
retrospektivt, i samsvar med IAS 8. Tolkningen er ennå
ikke EU-godkjent.
For mer informasjon, les IFRS in Focus her.
Tolkningen omhandler flere typer avgifter. I det følgende
beskrives kort behandlingen av ulike typer avgifter.
Endringer i IAS 36 – Opplysningskrav om
gjenvinnbart beløp
I forbindelse med utgivelse av IFRS 13 innførte IASB
endringer i opplysningskravene i IAS 36. Det ble da
innført krav om å opplyse om gjenvinnbart beløp i hver
2
rapporteringsperiode for kontantgenererende enheter
(KGE) eller grupper av KGE hvor en betydelig andel av
balanseført verdi av goodwill eller annen immateriell
eiendel med ubestemt levetid er allokert.
handles på børser eller elektroniske plattformer, og gjøres
opp gjennom sentrale clearingmotparter. Disse reglene
er enda ikke innført i Norge, men forventes implementert
uten vesentlige endringer.
Formålet til IASB var å innføre et opplysningskrav for
gjenvinnbart beløp i rapporteringsperioder hvor det er
foretatt nedskrivninger og i rapporteringsperioder med
reversering av tidligere nedskrivning, men kravene ble
i praksis også anvendt for rapporteringsperioder uten
foretatt eller reversert nedskrivning. Endringen som nå
foretas i IAS 36 klargjør at det kun må opplyses om gjenvinnbart beløp i rapporteringsperioder med foretatt eller
reversert nedskrivning.
Uten endringene i IAS 39 ville bytte av motpart i derivatkontraktene medført opphør av regnskapsføring av
sikring, og eventuelt reetablering av nye sikringsforhold.
I tillegg innføres følgende opplysningskrav for rapporteringsperioder hvor nedskrivning er foretatt eller
reversert og gjenvinnbart beløp er basert på virkelig verdi
fratrukket salgsutgifter:
- Hvilket nivå i verdivurderingshierarkiet (se IFRS 13)
som har blitt fastsatt for målingen av virkelig verdi for
eiendelen eller KGE.
- For måling etter nivå 2 eller 3 skal det gis opplysninger
om:
• En beskrivelse av den benyttede verdsettelses-
modellen og endringer i denne modellen.
• Nøkkelforutsetninger benyttet i fastsettelsen av virkelig verdi, herunder diskonteringsrenten benyttet i gjeldende måling og tidligere måling dersom virkelig verdi fratrukket salgsutgifter er målt ved nåverdiberegning.
Endringene får retrospektiv ikrafttredelse for årsregnskap
som starter fra og med 1. januar 2014. Tidlig implementering er tillatt under forutsetning av at IFRS 13 er
benyttet i de aktuelle rapporteringsperiodene (inkludert
sammenligningsperioder), men da EU-godkjennelse av
endringene på nåværende tidspunkt ikke forventes før
første kvartal 2014 så er det usikkert om tidlig implementering vil være mulig for norske selskaper.
For mer informasjon, les IFRS in Focus her.
Endringer i IAS 39 – Noviations of Derivatives and
Continuation of Hedge Accounting (Amendements
to IAS 39 Financial Instruments)
27. juni 2013 vedtok IASB mindre endringer i kapittelet
om sikringsbokføring i IAS 39 Financial Instruments:
Recognition and Measurement.
Bakgrunnen for endringen er G20-ledernes beslutning
om at alle standardiserte unoterte derivater (”over-thecounter derivater / OTC”) fra og med ultimo 2012 skal
Det er i endringen av IAS 39 gitt et spesifikt unntak som
innebærer at det ikke lenger vil være krav om å avslutte
sikringsforholdet når følgende vilkår er tilfredsstilt:
• Bytte av motpart (”noviation”) i sikringsinstrumentet må skje som en konsekvens av lov eller forskrift, eller en introduksjon av lover eller forskrifter. Dette er en endring fra forslaget i høringsutkastet som krevde at bytte av motpart var påkrevd ved lov eller forskrift.
• Bytte av motpart innebærer en oppgjørssentral blir ny motpart til hver av partene i kontrakten
• Endringer i kontrakten begrenses til de endringer som er nødvendige for å få gjennomført byttet av motpart.
Endringene har retrospektiv anvendelse med ikrafttredelse 1. januar 2014. Endringen er ennå ikke
EU-godkjent. For mer informasjon, les IFRS in Focus her.
Oversikt over vedtatte endringer i IFRS
Tabellen nedenfor gir oversikt over nye standarder og
tolkningsuttalelser. Vi gjør oppmerksom på at nye og
endrede standarder og tolkningsuttalelser må godkjennes
av EU før de kan tas i bruk. I enkelte tilfeller kan EU ha
innvendinger til publikasjoner fra IASB, noe som kan
utsette eller i ytterste konsekvens forhindre at standarden
eller tolkningsuttalelsen kan anvendes i EU. For enkelte
standarder og tolkningsuttalelser har derfor EU et senere
ikrafttredelsestidspunkt enn IASB. I de tilfellene er det
eksplisitt opplyst om dette i vedlagte tabell. Tabellen gir
status for EU-godkjennelser pr 27. juni 2013.
Tabell med oversikt over endringer i IFRS.
Høringsutkast til standarder og
tolkningsuttalelser
ED/2013/5 Regulatory Deferral Accounts –
midlertidige regler for regnskapsføring av mer-/
mindreinntekt
IASB har utarbeidet et høringsutkast hvor det forslås en
midlertidig løsning som gir unntak for de foretak som er
”rate-regulated” og som anvender IFRS for første gang.
Unntaket innebærer at foretak som anvender IFRS for
første gang gis mulighet, men ikke plikt, til å anvende
samme løsning som under forrige GAAP.
3
Foretaket vil måtte presentere linjen ”totale eiendeler og/
eller gjeld før mer-/mindreinntekt”. Mer-/mindreinntekten
skal så presenteres separat før totale eiendeler og/eller
gjeld.
Netto endring i mer-/mindreinntekt vil også måtte
presenteres separat i resultatet og Other Comprehensive
Income (OCI) for å isolere disse beløpene.
Det foreslås også nye krav til tilleggsopplysninger i
noteverket.
Parallelt med høringsutkastet tar IASB sikte på å
utarbeide en ny permanent veiledning på området. I
denne forbindelse ber de nå om informasjon som skal
brukes som input i forbindelse med utarbeidelsen av et
diskusjonsnotat.
IASB vil beslutte tidspunkt for ikrafttredelse etter at
høringskommentarene er mottatt. Det er foreslått at
tidlig implementering vil være tillatt. Høringsfristen er satt
til 4.september 2013.
For mer informasjon, se vårt temabaserte nyhetsbrev IFRS
in Focus her.
Høringsutkastet er tilgjengelig her.
ED/2013/6 Leases
IASB publiserte i mai et revidert høringsutkast for leasingavtaler. I høringsutkastet foreslår IASB nye regler for
behandlingen av leieavtaler som vil medføre betydelige
endringer for både utleier og leietaker, dersom de blir
vedtatt.
Virkeområde og klassifisering
Virkeområdet i standarden er relativt likt det vi kjenner fra
IAS 17. Det er verd å merke seg at definisjonen av ”leieavtale” er noe endret, og leie av immaterielle eiendeler er
foreslått definert ut av standarden.
Leasingavtaler som har en maksimal avtaleperiode på 12
måneder, inklusive forlengelsesopsjoner, defineres som
kortsiktige leasingavtaler, og regnskapsføres tilsvarende
operasjonell leie under IAS 17.
Alle andre leieavtaler vil måtte klassifiseres som
henholdsvis ”Type A” eller ”Type B”.
oden dekker en ubetydelig del av økonomisk levetid eller
at nåverdien av leiebetalingene er uvesentlige i forhold til
virkelig verdi av eiendelen.
Leietaker
For leietaker foreslås det at alle leasingavtaler, med
unntak av kortsiktige leasingavtaler, behandles etter
en ”rett til bruk” modell. Ved bruk av denne modellen
innregner leietaker en rett-til-bruk eiendel og en leasingforpliktelse i balansen. Resultateffekten (både presentasjon og størrelse) vil avhenge av klassifiseringen av
leasingavtalen.
For ”Type A”-avtaler foreslås det at leietaker foretar en
systematisk (typisk lineær) amortisering av rett-til-bruk
eiendelen. I tillegg blir det regnskapsført en rentekostnad
knyttet til leieforpliktelsen ved bruk av effektiv rente
metode. Amortisering og rentekostnad presenteres
separat i resultatregnskapet.
For ”Type B”- avtaler foreslås det at leietaker innregner
en samlet leasingkostnad basert på en lineær metode,
presentert som driftskostnad. Dette oppnås ved å:
(1) Beregne ”rentekostnader” som for ”Type A” (effektiv
rente metode), og
(2) Tilpasse amortiseringen av eiendelen slik at summen
av amortisering og rentekostnad blir konstant/lineær.
Dette betyr at størrelsen på eiendelen vil påvirkes da
amortiseringen blir ulik for type A og type B.
Utleier
For ”Type A”-avtaler foreslås det at utleier fraregner det
utleide objektet og innregner en fordring for krav på
leiebetaling og en residualeiendel. Residualeiendelen
representerer utleiers krav på restverdien på det utleide
objektet ved slutten av leasingperioden.
Resultatelementene vil her bestå av en gevinst/tap
knyttet til fraregning av eiendelen, rente på fordringen
ved bruk av effektiv rente metode, samt rente på
residualeiendelen.
For ”Type B”-avtaler foreslås det benyttet en modell som
tilsvarer gjeldende modell for operasjonelle leieavtaler
(lineær inntektsføring).
Høringsfristen er 13. september 2013.
Eiendom klassifiseres som ”Type B” med mindre
leieperioden dekker hoveddelen av resterende økonomiske levetid eller at nåverdien av leiebetalingene i all
vesentlighet svarer til virkelig verdi av eiendelen. Andre
eiendeler klassifiseres som ”Type A” med mindre leieperi-
For mer informasjon, se vårt temabaserte nyhetsbrev IFRS
in Focus her.
Høringsutkastet er tilgjengelig her.
4
ED/2013/7 Insurance Contracts
IASB har publisert et revidert høringsutkast som gjelder
forsikringskontrakter. Det reviderte høringsutkastet har
med hovedtrekkene fra modellen for regnskapsføring
av forsikringskontrakter som ble introdusert i høringsutkastet i 2010.
For mer informasjon, les IFRS in Focus her.
Ved måling av forsikringsforpliktelse er utgangpunktet
de kontantstrømmer som medgår til å oppfylle ytelser
til og krav fra forsikringstaker. Målemetoden baseres på
prinsippet om at en forsikringskontrakt utgjør en samling
av rettigheter og forpliktelser som fungerer sammen og
sammen skaper kontantstrømmer. Modellen baseres på
fire ”byggeklosser”:
IASB mener at virkelig verdi fratrukket salgskostnader
er den mest relevante målemetoden for å reflektere
biologisk vekst for planter. For voksne planter som
benyttes til innhøsting av produkter er det ikke noen
biologisk endring. IASB argumenterer derfor med at disse
plantene ikke er forskjellige fra maskiner benyttet til å
produsere varer, og at de derfor skal behandles etter IAS
16 og ikke måles til virkelig verdi etter IAS 41.
1.Oppdaterte estimater på fremtidige kontantstrømmer
2.Diskonteringsrente
3.Eksplisitt risikojustering
4.Residualmargin
I det reviderte høringsutkastet er det foretatt noen justeringer, blant annet:
­ Den delen av forpliktelsen som gjelder uopptjent
inntekt justeres for prospektive endringer i forventning
(unlocking)
• Renteendringer som skyldes endringer i diskon-
teringsrente skal reflekteres i OCI og reverseres over
tid, og etter hvert som forsikringskontrakter oppfylles. Dersom kontrakten er fraregnet, skal beløpet som ligger i OCI som knytter seg til denne bli resirkulert over resultatet.
• Forsikringskontrakter som har kontantstrømmer som varierer med avkstningen på underliggende element enten ved en kontraktsmessig spesifisert link eller indirekte, skal benytte ”the mirroring approach” - dvs at måling og presentasjon av linkende kontantstrømmer er bestemt av måling og presentasjon av det underliggende objektet
• Det presenteres en ny definisjon av forsikringsinn
tekter og –kostnader
• Det reviderte høringsutkastet har intensjoner om å gi regnskapsprodusenter nok tid til implemen-
tering av standarden, og foreslår en tre års periode fra standarden vedtas til dato for pliktig implemen-
tering. Tidliganvendelse vil bli mulig, og sammen likningstallene må endres.
Det vil bli behov for å endre systemer, strømlinjeforme
både operasjonelle prosesser og rapporteringsprosesser,
organisere datainnsamling, bearbeiding og lagring
opplæring av ansatte og bestemme hvordan effektivt
kommunisere dette med hovedbrukerne av regnskapet.
Høringsfrist er satt til 25.oktober 2013
ED/2013/8 Agriculture: Bearer Plants
IASB har utarbeidet et nytt høringsutkast for flerårlige
planter innen landbruk som benyttes til innhøsting av
produkter. Forslaget fører til endringer i IAS 16 og IAS 41.
Dette forslaget innebærer å fjerne planter benyttet til
innhøsting av produkter fra virkeområdet til IAS 41 og
inkludere dem i virkeområdet til IAS 16. For å kvalifisere
til behandling etter IAS 16 må den biologiske eiendelen
møte de tre foreslåtte kriteriene for en ”plante benyttet
til høsting”:
• Den må benyttes i produksjon eller tilføre landbruksprodukter,
• Den må være produktiv for mer enn en periode,
(dvs flerårlig plante), og
• Formålet skal ikke være salg av planten som en levende plante eller innhøsting av planten (annet enn skroting ved slutten av den produserende levetiden til planten).
IASB avviser en ”predominant-bruk” modell til fordel
for en ”ikke-alternativ bruk” modell, for å minimere
potensiell usikkerhet om en plante benyttet til høsting av
produkter skal behandles etter IAS 16 eller IAS 41.
Det foreslås ingen endringer i IAS 16 ut over modifikasjonen av virkeområde, siden IASB forventer at de
generelle prinsippene i standarden kan benyttes for
planter benyttet til høsting av produkter.
Det er ikke fastsatt noen dato for ikrafttredelse av endringene. Dette vil besluttes etter en vurdering av kommentarene IASB mottar på høringsutkastet.
Foretak vil måtte ta i bruk endringene retrospektivt i
samsvar med IAS 8.
Høringsfristen er satt til 28. oktober 2013.
For mer informasjon, les IFRS in Focus her.
Andre IFRS Nyheter
IIRC publiserer høring om rammeverk for integrert
rapportering
International Integrated Reporting Counsil (IIRC) leder
5
utviklingen av et globalt rammeverk for integrert rapportering. Dette er et næringslivs- og investorledet initiativ
som ønsker å skape et rammeverk for en mer helhetlig
foretaksrapportering som sammenfatter rapportering om
samfunnsansvar, finansiell rapportering og rapportering
om foretaksstyring. IIRC publiserte i 2011 et diskusjonsnotat på høring med tittelen ”Towards Integrated
Reporting – Communicating Value in the 21st Century”
Nå har IIRC sendt på høring utkast til rammeverk for
integrert rapportering som hensyntar tilbakemeldinger
mottatt på høringsutkastet fra 2011 og erfaringene fra
pilotselskapene som har innført integrert rapportering.
Et sammendrag av rammeverket som er på høring
finnes i vårt temabaserte nyhetsbrev IFRS in Focus —
IIRC consults on its International Integrated Reporting
Framework
Se også:
•International Integrated Reporting Council (IIRC)
•IIRC publishes background papers in lead up to consultation draft of integrated reporting framework
•IIRC publishes further background paper on the business model
•Consultation Draft of the International <IR> Framework
(link to IIRC website)
•http://www.revisorforeningen.no/d9621609/
rammeverk-for-integrert-rapportering
GRI (Global Reporting Initiative) oppdaterer sine
retningslinjer
G4 er GRI sin fjerde generasjon av retningslinjer og ble
publisert 24. mai i år. G4 er siste del av GRI sin satsning
på kontinuerlig utvikling og forbedring av sine retningslinjer for å oppnå målet om å drive og lede bærekraftig
rapportering fremover.
Global Reporting Initiative (GRI) er et frivillig, internasjonalt nettverk bygget på samarbeid mellom bedrifter,
arbeidstakerorganisasjoner, investorer, revisorer, frivillige
organisasjoner, akademikere og andre interessenter.
Nettverket er tilknyttet FN gjennom status som samarbeidende institusjon med FNs miljøprogram UNEP.
Formålet med GRI er at rapportering på den tredelte
bunnlinjen, det vil si økonomiske, miljømessige og
sosiale resultater, skal bli like utbredt som vanlig finansiell rapportering er i dag. GRI har utviklet prinsipper og
måleindikatorer for rapportering og er det mest utbredte
internasjonale rammeverket av denne typen.
De nye retningslinjene skal være lettere å følge, ha
vesentlighetsbetraktninger i rapportering om samfunns-
ansvar og inkluderer ny og oppdaterte opplysningskrav
på ulike områder som bl.a virksomhetsstyring, verdikjeden, etikk og integritet, anti-korrupsjon og utslipp av
klimagasser.
De nye G4 retningslinjene kan leses her.
IFRS Foundation har utgitt et oppdatert
sammendrag av IFRS beregnet på administrerende
direktører, revisjonskomiteen og styremedlemmer
IFRS Foundation Education Initiative har utgitt 2013utgaven av International Financial Reporting standards
– A Briefing for Chief Executives, Audit Committees and
Board of Directors. Denne utgaven gir et sammendrag
av alle IFRS’er som er utgitt pr 1.september 2013 på
et overordnet nivå og et mindre teknisk språk som skal
gjøre det lettere å få et overblikk over standardene og
hvilken betydning de har for foretaket. Se mer informasjon her.
Relevante endringer og nyheter i norsk regulering
Lovendring: Unntak fra konsernregnskapsplikt
Det er vedtatt et nytt unntak i regnskapsloven § 3-2
femte ledd fra plikten til å utarbeide konsernregnskap for
morselskap som bare har datterselskaper som både hver
for seg og samlet er av uvesentlig betydning, jf. § 3-2a.
Henvisningen til § 3-2a understreker hva ”uvesentligheten” skal måles mot. Årsregnskapet skal etter § 3-2a gi
et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.
Bortfallet av konsolidering er en følge av endringer i
EØS-retten som medfører at foretak kan unntas fra
plikten til å utarbeide konsernregnskap og konsolidert
årsberetning dersom foretaket kun har datterselskaper av
uvesentlig betydning.
Vi minner om at regnskapsloven allerede har en
bestemmelse i § 3-8 annet ledd som innebærer at
datterselskaper som ikke har betydning for å bedømme
konsernets stilling eller resultat, kan utelates fra konsolideringen. Det antas derfor at lovendringen neppe vil få
noen stor betydning i praksis.
Merk imidlertid at § 3-2(5) også gjelder for
IFRS-rapporterende.
Små foretak har et generelt unntak fra konsernregnskapsplikt, så lenge ingen av selskapene i konsernet er
notert på regulert marked. For små foretak er det vedtatt
en konsekvensendring i regnskapsloven § 3-2 fjerde
ledd annet punktum som innebærer at unntaket i femte
6
ledd går foran unntaket i fjerde ledd annet punktum,
slik at det ikke er krav om konsernregnskap hvis samtlige
datterselskaper er av uvesentlig betydning – uavhengig
av om et av selskapene i konsernet er notert på regulert
marked.
Virkningstidspunktet er satt til 1. juni 2013.
Les lovvedtaket her.
Lovendring: rapportering om samfunnsansvar
Med virkning fra 1.juni 2013 har det trådt i kraft
nye lovregler som pålegger store foretak å rapportere om hvordan de følger opp sitt samfunnsansvar i
årsberetningen eller i en egen samfunnsansvarsrapport som det henvises til i årsberetningen. Dette er i
tråd med utviklingen nasjonalt og internasjonalt om
økende forventninger og krav til hvordan selskapene
følger opp og rapporterer om sitt samfunnsansvar.
Selskaper må nå også rapportere om sitt arbeid med
korrupsjonsbekjempelse.
Innhold i rapporteringen
Kravet reguleres i regnskapsloven § 3-3 c, og redegjørelsen skal gis årlig og skal omfatte følgende temaer:
•Menneskerettigheter
• Arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold
• Det ytre miljø
•Korrupsjonsbekjempelse
Redegjørelsen skal inneholde opplysninger om retningslinjer, prinsipper, prosedyrer og standarder som benyttes
av foretaket for å integrere disse hensynene i sin forretningsstrategi, daglige drift og i forholdet til sine interessenter. Dersom foretaket ikke har retningslinjer, skal det
opplyses om dette.
Foretak som har retningslinjer skal:
• Opplyse om hvordan foretaket arbeider for å omsette disse til handling
• Gi en vurdering av resultatene som er oppnådd
• Opplyse om forventninger til dette arbeidet fremover
Rapporteringskravet gjelder for store foretak, dvs. børsnoterte foretak, allmennaksjeselskaper, banker, finansieringsforetak og morselskap i finanskonsern.
Finansdepartementet har fastsatt overgangsregler
for regnskapsåret 2013. Overgangsreglene sier at de
nye rapporteringsreglene ikke gjelder for regnskapsår
påbegynt før 1. januar 2014 for foretak som avlegger
rapportering i henhold til FNs initiativ for samarbeid med
næringslivet om en bærekraftig global utvikling, Global
Compact eller offentlig rapport avgitt etter det globale
rapporteringsdirektivet. Disse foretakene skal i årsberetningen opplyse om hvor de respektive rapportene finnes
offentlig tilgjengelig, og erstatter
redegjørelsen som kreves i regnskapsloven § 3-3 c, 1.
ledd.
Datterselskaper er unntatt fra rapporteringskravet dersom
morselskapet gir en redegjørelse for konsernet som
dekker datterselskapet.
Styrets og daglig leders signatur på årsberetningen skal
anses også å omfatte samfunnsansvarsrapporten når det
er henvist til denne i årsberetningen. Revisor skal kontrollere at det er gitt de opplysninger som kreves etter lov og
forskrift (regnskapsloven § 3-3c) samt vurdere om opplysningene er konsistent med årsregnskapet på lik linje med
den konsistenssjekk som kreves for andre opplysninger i
årsberetningen.
Forpliktelse og forankring
For de selskaper som allerede har integrert samfunnsansvar i sin ledelse og rapporteringsstruktur, og utviklet en
rimelig rapportering om sitt arbeid med samfunnsansvar,
vil lovendringen ikke innebære vesentlig endring. For
andre selskaper vil lovendringen innebære et valg om å
opplyse om manglende policy på samfunnsansvar eller
behov for å utvikle retningslinjer for selskapets arbeid
med samfunnsansvar, med tilhørende ledelsesprosesser
og rapporteringsstrukturer. Dette vil kreve forpliktelse
og forankring i styret og øverste ledelse, og nødvendige
ressurser må avsettes for å sikre koordinert oppfølging
og god implementering. Dette arbeidet kan man ikke
vente med da lovendringen allerede gjelder fra 1. juni
2013.
Lovendringen synes å være et skritt i retning av en mer
samlet rapportering fra foretakene om både finansielle
forhold, foretaksstyring og samfunnsansvar (integrert
rapportering).
Endringen samsvarer et godt stykke på vei med
EU-kommisjonens nylige fremlagte forslag om ikke-finansiell rapportering, se nærmere nedenfor.
Rapporteringskravene trådte i kraft 1. juni 2013 med
virkning for regnskapsår påbegynt etter 31. desember
2012.
Les hele lovvedtaket her. Se Forskrift om overgangsregler.
Nytt EU-forslag om samfunnsansvar i årsberetningen
EU-kommisjonen kom i april 2013 med et nytt forslag
7
som utvider de eksisterende kravene i regnskapsdirektivene om å inkludere ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer i oversikten over utviklingen og resultatet av
virksomheten som skal gis i årsberetningen.
EU-kommisjonen foreslår at selskaper eller konserner
med over 500 ansatte skal inkludere informasjon om
• miljøforhold,
• sosiale forhold,
• arbeidstakerforhold,
• respekt for menneskerettigheter og
• korrupsjonsbekjempelse.
Informasjonen skal inkludere en beskrivelse av foretakets
policy på disse områdene, resultatene som er oppnådd,
risiko knyttet til disse områdene og hvordan disse
risikoene håndteres. Hvor foretaket ikke har en policy, må
dette forklares. Informasjonen kan gis i årsberetningen
eller i en egen samfunnsansvarsrapport.
EU-kommisjonens forslag samsvarer et stykke på vei med
de nye reglene i regnskapsloven § 3-3c. Kommisjonen
legger vekt på behovet for å samkjøre krav om rapportering i EU-landene. Dette vil tilsi at reglene i regnskapsloven justeres i tråd med EU/EØS-reglene når disse
vedtas.
Les EU-kommisjonens direktivforslag her.
Nytt regnskapsdirektiv i EU
EU har vedtatt nytt regnskapsdirektiv, hvor forenklinger
for små foretak og land-for-land-rapportering for store
foretak er de viktigste politiske sakene. Direktivet må
være gjennomført i medlemsstatene innen 2015. Dette
gjelder også for Norge.
”Land-for-land rapportering” innføres for børsnoterte
foretak og for andre foretak som defineres som store, og
som driver innen utvinningsvirksomhet (olje-, gass- og
gruvevirksomhet) og hogst innen urskog. Selskapene
må rapportere betalinger til offentlige myndigheter som
for eksempel skatter, royalties og bonuser per land og
prosjekt når de overstiger 100.000 EUR per år.
Store foretak defineres i direktivet som foretak som
på balansedagen overstiger minst to av følgende tre
kriterier:
• Balansesum: 20 mill EUR
• Salgsinntekter: 40 mill EUR
• Gjennomsnittlig antall ansatte i året: minst 250
For små foretak er den viktigste forenklingen at
medlemsstatene forhindres fra å kunne kreve en rekke
noteopplysninger. Det er listet opp 8-13 notekrav som
kan kreves, mens foretakene frivillig kan gi ytterligere
opplysninger om de ønsker.
Små foretak defineres i direktivet som foretak som på
balansedagen ikke overstiger minst to av følgende tre
kriterier:
• Balansesum: 4 mill EUR
• Salgsinntekter: 8 mill EUR
• Gjennomsnittlig antall ansatte i året: 50
Sammenlignbarhet over landegrensene bedres ikke på
alle områder. Antall opsjoner medlemsstatene kan velge
å benytte seg av, øker fra ca 50 til nærmere 70.
Medlemsstatene kan velge å innføre IFRS for SMEs som
nasjonal regnskapsstandard så lenge man benytter seg av
de valgmulighetene direktivet gir. Kun én bestemmelse
i IFRS for SME er i strid med direktivet, og det gjelder
presentasjon av tegnet, ikke innbetalt aksjekapital. Det
gjøres oppmerksom på at det ikke er tillatt å benytte IFRS
for SME i Norge i dag.
Mikroregnskapsdirektivet er innarbeidet i det nye regnskapsdirektivet. Dette gir ytterligere mulighet for forenklinger for de aller minste foretakene.
Mikroforetak defineres i direktivet som foretak som på
balansedagen ikke overstiger minst to av følgende tre
kriterier:
• Balansesum: 350.000 EUR
• Salgsinntekter: 700.000 EUR
• Gjennomsnittlig antall ansatte i året: 10
Finansdepartementet antas å nedsette et utvalg som
skal vurdere hvordan direktivet skal gjennomføres i norsk
lovgivning i løpet av september.
Den foreløpige direktivteksten kan i sin helhet leses her.
Endringer i aksjelovgivningen (forenklinger)
Endringer i aksjeloven, er nå besluttet og trer i kraft fra
1. juli.
Det er foretatt viktige endringer i reglene om stiftelse,
kapital og organisering av selskapene. Under gis en kort
beskrivelse av utvalgte endringer med praktisk betydning.
Stiftelse
Det stilles ikke krav om å utarbeide åpningsbalanse
ved stiftelse og kapitalforhøyelse med aksjeinnskudd i
penger. Det må fortsatt utarbeides åpningsbalanse der
aksjeinnskuddet består av andre eiendeler enn penger
(tingsinnskudd).
8
Det gis hjemmel til å gjøre unntak fra kravet om redegjørelse for aksjeinnskudd med andre eiendeler enn penger
dersom
(I) innskuddet består av omsettelige verdipapirer eller
pengemarkedsinstrumenter, eller
(II) verdien av innskuddet fremgår av et revidert,
lovpålagt årsregnskap, inkludert omdanning av enkeltpersonforetak som har revidert årsregnskap.
I tillegg til at aksjeselskapet skal ha en forsvarlig egenkapital er det nå tatt inn et krav om at selskapets likviditet
skal være forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av
virksomheten i selskapet.
Krav om åpningsbalanse og redegjørelse, inkludert
revisors bekreftelser, opprettholdes ved stiftelse (og
kapitalforhøyelse) med andre eiendeler enn penger og
ved fusjon og fisjon. Justisdepartementet varsler i proposisjonen at kravet om åpningsbalanse ved tingsinnskudd
skal vurderes i forbindelse med en kommende utredning
av regnskapsloven.
Utbyttegrunnlag
Utbyttereglene er vesentlig endret og vil være mindre
mekaniske enn tidligere. Det vil ikke være krav til å trekke
ut postene goodwill, FoU og utsatt skattefordel, og det
vil ikke gjelde noen ti prosent-grense. Utbytte kan fortsatt
bare deles ut dersom selskapets netto eiendeler gir
dekning for aksjekapitalen og øvrig bundet kapital (fond
for vurderingsforskjeller og fond for urealiserte gevinster).
Det stilles nå et konkret krav om at egenkapitalen og
likviditeten må være forsvarlig for at det skal kunne
deles ut utbytte. Beregningen skal foretas på grunnlag
av balansen i sist godkjente årsregnskap, men likevel slik
at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. Som tidligere skal
det fortsatt gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelser som er gitt i henhold til § 8-7 mv., men det skal
ikke gjøres fradrag for kreditt eller sikkerhetsstillelse som
er avviklet i perioden mellom balansetidspunktet og
beslutningstidspunktet.
Det åpnes for å kunne stifte aksjeselskaper elektronisk.
Det etableres en elektronisk løsning for stiftelse av
aksjeselskaper i Foretaksregisteret. Stiftelsesdokumentet
opprettes og undertegnes gjennom en registreringsløsning i Altinn. Stiftelsesdokumentet skal fortsatt kunne
opprettes som et papirdokument. Det åpnes ikke for
bruk av elektroniske dokumenter utenfor den løsningen
som skal tilbys av Foretaksregisteret.
Utbyttesperren fjernet
Det er ikke lenger noen sperreperiode mellom balansedagen og fastsettelsen av årsregnskapet for utdeling av
utbytte. Det vil være mulig å beslutte et utbytte i februar
20x5 som baserer seg på årsregnskapet for 20x3 dersom
årsregnskapet for 20x4 ikke er utarbeidet ennå. Etter
dagens regler må man utarbeide årsregnskapet for 20x2
for å kunne fatte et utbyttevedtak i 20x3.
Minstekravene til vedtektene reduseres noe. Det vil
ikke lengre være nødvendig å angi de sakene som skal
behandles på ordinær generalforsamling, om selskapet
skal ha flere daglige ledere og om aksjene skal registreres
i et verdipapirregister.
Utbytte på grunnlag av en mellombalanse
Selskapet kan dele ut ekstraordinært utbytte på grunnlag
av en mellombalanse. Det forutsettes at mellombalansen
er utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap.
Denne bestemmelsen gjelder uavhengig av om selskapet
har valgt bort revisjon av årsregnskapet.
Det presiseres at nystiftede selskaper kan beslutte
fravalg av revisjon dersom det er ti eller færre ansatte på
fravalgstidspunktet og balansesummen etter åpningsbalansen er mindre enn 20 millioner kroner, eller, dersom
selskapet ikke har plikt til å utarbeide åpningsbalanse,
aksjeinnskuddene i forbindelse med stiftelsen er mindre
enn 20 millioner kroner.
Kapitalregler
Det er foretatt vesentlige endringer i reglene som
regulerer aksjeselskapenes kapital. Endringene foreslås
også gjort gjeldende for allmennaksjeselskaper.
Overkursfond
Reglene om overkursfond oppheves og overkurs ved
aksjetegning anses ikke lenger som bundet kapital.
Som en konsekvens av dette er det foreslått en endring
i regnskapsloven § 6-2 om at ”overkursfond” utgår fra
oppstillingsplanen og endres til ”overkurs”.
Forsvarlig egenkapital og likviditet
Fullmakt til styret
Styret kan gis fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte
på grunnlag av selskapets årsregnskap. Det forutsettes
at generalforsamlingen først har godkjent årsregnskapet.
Styrets fullmakt må meldes til Foretaksregisteret.
Kreditt og sikkerhetsstillelse mv.
Det innføres en lemping når det gjelder adgangen til
å gi kreditt eller stille sikkerhet til fordel for en juridisk
person som har bestemmende innflytelse over foretaket.
Det åpnes nå for at morselskapet kan være en annen
form for juridisk person enn et norsk aksjeselskap og det
9
kreves ikke lenger at morselskapet er hjemmehørende i
en stat som er part i EØS-avtalen. Der morselskapet ikke
er et norsk aksjeselskap stilles det vilkår om at kreditten
eller sikkerhetsstillelsen skal ”tjene foretaksgruppens
økonomiske interesser”.
Kreditt til erverv av aksjer
Forbudet mot å yte finansiell bistand til tredjepersons
erverv av aksjer i selskapet oppheves. Det stilles imidlertid
som vilkår at kreditten eller sikkerhetsstillelsen er innenfor
rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling
av utbytte. Det må også foretas en kredittvurdering av
den parten som mottar bistand og det skal utarbeides
en redegjørelse for disposisjonen. Selskapets bistand må
ytes på vanlige forretningsmessige vilkår og det må stilles
betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetalingen.
Styrets vedtak om bistanden må godkjennes av generalforsamlingen, men redegjørelsen må ikke bekreftes av
revisor.
Egne aksjer
Begrensningen av egne aksjer til ti prosent av aksjekapitalen foreslås fjernet. Det kreves nå kun at ervervet av
egne aksjer ikke medfører at aksjekapitalen med fradrag
av det samlede pålydende av beholdningen av egne
aksjer blir mindre enn minste tillatte aksjekapital.
Avtaler med aksjeeier
Det innføres et nytt unntak fra krav om godkjennelse
av generalforsamlingen og revisorbekreftet redegjørelse
i § 3-8 for avtaler om kreditt og sikkerhetsstillelse som
inngås med morselskap som eier alle aksjene i selskapet.
Det kreves ikke at morselskapet skal være et norsk
aksjeselskap.
Annet
Ved kapitalforhøyelser er det tatt inn et krav om at
beslutningen skal angi anslåtte utgifter ved kapitalforhøyelsen. Det er imidlertid lempet på begrensningen i
størrelsen av disse utgiftene, slik at disse kan overstige
aksjeinnskuddet forutsatt at de ligger innenfor rammen
av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.
Saksbehandling og organisering
Det foreslås at alle selskaper selv kan avgjøre om det
skal ha daglig leder eller om det skal ha ett eller flere
styremedlemmer.
Det blir ikke nødvendig å ha varamedlem til styret.
Det vil ikke lenger være nødvendig å avholde et fysisk
styremøte for å behandle årsregnskapet og godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte.
Justisdepartementet uttaler i proposisjonen at bestemmelsen i revisorloven om et årlig møte med revisor i store
selskaper står på egne ben, slik at det årlig skal avholdes
minst ett fysisk møte mellom styret og revisor.
Det gis egne regler om forenklet generalforsamling der
samtlige aksjeeiere samtykker til at en sak kan behandles
etter de forenklede reglene. De forenklede reglene er
mest egnet for selskaper med en eller få aksjeeiere siden
alle må samtykke. Hvor det er flere eiere, vil nok fortsatt
det enkleste være å sende ut innkalling etter de ordinære
reglene.
Det er ikke krav om et fysisk møte i en forenklet generalforsamling. Generalforsamlingen kan avholdes på
telefon eller ved sirkulasjon av dokumenter eller e-post.
Stemmefullmakter må ikke være skriftlige. Styreleder og
daglig leder trenger ikke å være til stede. Ekstraordinær
generalforsamling kan avholdes uten styrevedtak.
Ordinær generalforsamling må ikke innkalles av styret.
Det stilles ikke formkrav for innkallingen med skriftlighet,
utsending av forslag om vedtektsendring, utkast til
dagsorden og andre dokumenter. Fristene for innkalling
mv. gjelder ikke. Det er ingen særskilte vilkår for aksjeeiernes rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen, og det er ikke noen krav til åpning av møtet og
møteledelse.
I en forenklet generalforsamling skal alle aksjeeiere gis
mulighet til å delta i behandlingen av saken på en egnet
måte. Styremedlemmer og eventuelt daglig leder og
revisor skal gis mulighet til å uttale seg om saken og kan
kreve at saken behandles av generalforsamlingen i møte.
Generalforsamlingsprotokoll skal utarbeides.
For ordinære generalforsamlinger tilrettelegges det for
elektronisk deltakelse inkludert stemmegivning, og for
mulighet til å forhåndsstemme. Elektronisk deltakelse må
besluttes av styret. Muligheter til å forhåndsstemme må
fastsettes i vedtektene.
Overgangsvirkninger
Etter de nye reglene er ikke overkursfond lenger bundet
egenkapital. Det følger av de nye reglene at overkursfond
avsatt i årsregnskap fastsatt før ikrafttredelse av lovendringene, inngår i utbytterammen etter at loven er satt i kraft.
Det er ikke nødvendig å fastsette et nytt årsregnskap hvor
linjen ”overkursfond” omdøpes til ”overkurs”.
Når utbyttegrunnlaget vurderes på et tidspunkt etter at
lovendringene er trådt i kraft, vil utbyttegrunnlaget fylles
opp for kreditt til aksjeeiere som er tilbakebetalt etter
balansedagen. Dette gjelder også for tilbakebetalinger av
kreditt som har skjedd før de nye lovreglene trådte i kraft.
10
Utdeling av overkurs som utbytte kan ikke skje før de
nye lovreglene er trådt i kraft. For å sikre at utbyttebeslutningen skal være gyldig må både generalforsamlingens beslutning og utbetaling av utbytte skje 1. juli
eller senere. Lovlig utdeling av overkurs forutsetter at
selskapet har en forsvarlig egenkapital og likviditet etter
utdelingen.
Elektronisk stiftelse
Bestemmelsene om adgangen til å opprette elektronisk
stiftelsesdokument settes ikke i kraft på dette tidspunkt.
Foretaksregisterets løsning for elektronisk stiftelse vil
antakelig ikke være på plass før tidligst 2014. Det er ikke
gitt noen overgangsregler.
For mer informasjon se
Lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger)
Lov om endringer i aksjeloven mv. (offentlig kunngjøring
i avis mv.)
Høring: Oppdatering av forskrift om forenklet IFRS
Arbeidsgruppen som ble nedsatt til å foreta en gjennomgang av forskrift om forenklet IFRS har avgitt sin rapport.
I denne rapporten har gruppen i hovedsak utarbeidet
utkast til forskriftsendringer som reflekterer endringer i
IFRS siden gjeldende forskrift ble fastsatt i 2008.
I tillegg til oppdatering av forskriftens henvisninger til
IFRS er det foreslått noen øvrige endringer:
• Endret løsning for noteopplysninger
I gjeldende forskrift gjengis notekrav fra god regn-
skapsskikk på flere områder. Det foreslås at bruk av
krav hentet fra god regnskapsskikk løses ved en generell henvisning til god regnskapsskikk i stedet for gjengivelse av hvert enkelt krav.
Det foreslås videre en generell og overordnet bestemmelse om informasjon knyttet til eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi etter modellen som reguleres av IFRS 13. Opplysningskravene er
på denne måten ment å gi større frihet i utform-
ingen av tilleggsinformasjon enn hva som ville vært tilfellet ved en ren henvisning til IFRS 13.
• Endringer i oppstillingsplaner
Det foreslås at oppstilling av andre inntekter og kostnader samt oppstilling av endringer i egenkapital
blir obligatoriske oppstillinger.
•Delårsregnskaper
Regnskapspliktige som ønsker å offentliggjøre delårsregnskap har ikke et klart rammeverk å
forholde seg til ettersom dagens forskrift ikke regulerer delårsregnskaper på annen måte enn ved henvisning til IAS 34 for noteopplysninger. Foreslått forskrift inneholder nå en løsning for delårsregnskap.
• Innregning og måling
Unntaket fra IFRS 5 innskrenkes til kun å gjelde for konserninterne forhold.
IFRS 11 innfører et skille mellom felleskontrollert drift og felleskontrollerte enheter. Dagens forskrift inneholder et unntak slik at investering i felles kontrollert virksomhet kan regnskapsføres til kost-
metoden i selskapsregnskapet. Det foreslås at unntaket kun videreføres for felleskontrollerte enheter.
•Klargjøringer
Basert på erfaringer med forskriften og mottatte tilbakemeldinger foreslås det en klargjøring på enkelte områder. Disse klargjøringene anses å samsvare med etablert praksis.
Det foreslås unntak fra krav i IAS 1 om tilleggs oppstilling av finansiell stilling ved endring av
regnskapsprinsipp eller korrigering av feil (inngående balanse for sammenligningstall).
Det er presisert at reglene for små foretak ikke kan anvendes.
Arbeidsgruppen har vurdert at endringsforslagene ikke
vil gi økonomiske og administrative konsekvenser av
betydning for de regnskapspliktige, og at forslagene vil
medføre ubetydelige overgangskostnader.
Høringsfristen er satt til 20. september 2013
Se også Høringsbrev og Høringsnotat.
Deloitte publikasjoner og ressurser
IFRS modellregnskap for 2013
Deloittes modell for IFRS-regnskap 2013 er gjort tilgjengelig. Modellregnskapet illustrerer gjeldende anvendelse
av standarder og tolkningsuttalelser som er obligatoriske
for regnskapsår som starter 1.januar 2013.
Publikasjonen inneholder følgende:
• Del 1
o Oversikt over nye og endrede standarder som er obligatoriske å anvende for kalenderåret 2013
o Oversikt over nye og endrede standarder som enda ikke er obligatoriske, men som er tillatt å anvende i 2013-regnskapet.
• Del 2
oEksempelregnskap
Modellregnskapet for IFRS 2013 kan i sen helhet leses
her.
11
Telecommunications sector survey on revenue
recognition
Der er foretatt en undersøkelse blant selskaper i telecombransjen som viser en stor spredning på hvor klare de
er for den nye inntektsføringsstandarden som er på
trappene. Det er hentet inn informasjon fra litt over 40
aktører og hoved punktene fra analysen er bl.a.:
• Bekymringer fra respondentene når det gjelder hvordan de skal møte data- og informasjonskrav som den foreslåtte regnskapsstandarden vil kreve, tett fult av den innvirkning dette vil ha på IT systemene
• Det er også bekymringer over nivået av kunnskap om den nye standarden hos analytikere og investorer
• Gjennomføringen av ”portfolio-apporach” til inntektsføringen er ønskelig, men vil trolig være vanskelig å gjennomføre
• Det er en stor variasjon på hvor klare de ulike
operatørene er og hvor mye arbeid de har nedlagt i endringer som måtte følge av implementering av den nye inntektsføringsstandarden som kommer.
Juni 2013
Project Insights
Deloitte publiserer IFRS Project Insights som gir en kort
oppsummering av hovedprosjektene til IASB. Hver utgave
gir et sammendrag av nåværende status, viktige beslutninger og forslag, tanker om veien videre, og en oversikt
over hva som er de neste stegene i prosessen. Siden
forrige IFRS Nyhetsbrev er følgende IFRS Project Insights
publisert:
Mai
IFRS Project Insights - Revenue
recognition
IFRS On Point
Deloitte publiserer månedlig IFRS On Point som trekker
frem månedens viktigste IFRS-nyheter. Siden forrige IFRS
Nyhetsbrev har følgende IFRS On Point blitt publisert:
April 2013
IFRS on Point - Financial Reporting
Developments and Information: March
2013
Mai 2013
IFRS on Point - IFRS Accounting
Developments and Information: April
2013
Juni 2013
IFRS on Point - IFRS Accounting
Developemnts and Information: May
2013
Undersøkelsen kan leses i sin helhet her.
IFRS in Focus Newsletter
Deloitte publiserer IFRS in Focus Newsletter så snart
det publiseres nye og endrede standarder og fortolkninger, høringsutkast og diskusjonsnotat. Publikasjonen
inneholder et sammendrag av den relevante standard,
høringsutkast eller diskusjonsnotat og gir betraktninger
knyttet til sentrale endringer/forslag til endringer.
Siden forrige IFRS nyhetsbrev er følgende IFRS in Focus
Newsletter publisert:
IFRS in Focus - IASB re-exposes
proposals on insurance contracts
accounting
IFRS Industry Insights
IFRS Industry Insights er konsise og informative publikasjoner som gir innsikt om mulige innvirkninger av nylige
uttalelser i særskilte bransjer, og fokuserer på sentrale
praktiske konsekvenser/implikasjoner som må vurderes.
Siden forrige IFRS Nyhetsbrev har følgende IFRS Industry
Insights blitt publisert:
April 2013
IFRS in Focus - IASB proposes amendments to IAS 19 (2011) to clarify the
accounting for employee contributions
April 2013
IFRS in Focus - IIRC consults on its
International Reporting Framework
Mai 2013
IFRS in Focus - IASB issues exposure
draft on regulatory deferral accounts
interim standard
Mai 2013
IFRS industry insights: Financial services
implications of the revised leasing
exposure draft
Mai 2013
IFRS in Focus - IASB re-exposes
proposals on lease accounting
Mai 2013
Mai 2013
IFRS in Focus - New IFRIC Interpretation
on Levies
IFRS industry insights:
Telecommunications implications of the
revised leasing exposure draft
Mai 2013
Juni 2013
IFRS in Focus - Amendments to IAS 36:
Recoverable amount disclosures
IFRS industry insights: Real estate implications of the revised leasing exposure
draft
12
Mai 2013
IFRS industry insights: Manufacturing
implications of the revised leasing
exposure draft
Mai 2013
IFRS industry insights: Consumer
business implications of the revised
leasing exposure draft
Mai 2013
IFRS industry insights: Energy and
resources implications of the revised
leasing exposure draft
IFRS Nyhetsbrev
Samtlige tidligere utgitte norske IFRS Nyhetsbrev er
tilgjengelig her.
Globale publikasjonsserier
Det er mulig å abonnere direkte på nyhetsbrev fra IAS
Plus, og på denne måten kostnadsfritt få en enkel tilgang
til faglige nyheter innenfor IFRS. Tidligere nyhetsbrev fra
våre globale publikasjonsserier er tilgjengelig her:
•IFRS Industry Insights her.
•IFRS in Focus her.
•Project Insights her.
•IFRIC Review her.
•IFRS on Point her.
•Insurance Accounting Newsletters her.
Deloitte E-learning
Vi minner om at Deloitte har utviklet en rekke e-læringsprogrammer som er gratis tilgjengelig på http://www.
deloitteifrslearning.com/. Benytt muligheten til å få ny
kunnskap på en enkel måte!
Twitter
IAS Plus publiserer sine nyheter på Twitter. Denne kan
følges på Twitter feed (@iasplus). Du finner også Deloitte
IFRS på Twitter.
Deloitte IFRS-relaterte seminarer
Høstens seminarprogram vil bli lagt ut etter sommeren.
Meld deg på våre seminarinvitasjoner for å få oppdateringer. Les mer her.
Kontaktinformasjon
Kontakt oss gjerne om du har spørsmål til IFRS nyhetsbrev, eller noen av publikasjonene nevnt over.
Ansvarlig utgiver og redaktør:
Siri Christine Rosenblad
+47 971 742 05
[email protected]
Kontaktpersoner IFRS-tjenester:
Anne R. Jones
+47 400 20 228
[email protected]
Sylvi Bjørnslett
+47 911 99 684
[email protected]
13
Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each
of which is a legally separate and independent entity. Please see www.deloitte.com/no/omoss for a detailed description of the legal structure of Deloitte
Touche Tohmatsu Limited and its member firms.
Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting,
financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services.
This communication contains general information only, and neither Deloitte AS nor Deloitte Advokatfirma AS is, by means of this publication, rendering
professional advice or services and shall not be responsible for any loss whatsoever sustained by any person who relies on this communication.
© 2013 Deloitte AS