1. No category

1. LEGEMIDLETS NAVN
Burana 800 mg tablett, filmdrasjert
2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
Èn tablett inneholder 800 mg ibuprofen.
Hjelpestoffer med kjent effekt: 2,3 mg sukrose og 240 mg laktosemonohydrat.
For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.
3. LEGEMIDDELFORM
Tablett, filmdrasjert.
Hvit eller nesten hvit, filmdrasjert, kapselformet tablett, 20 x 10 mm, delestrek på èn side.
Tablettene kan deles i to like doser.
4. KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1 Indikasjoner
Akutte smertefulle tilstander av lett til moderat intensitet, f.eks. hodepine, tannpine, ryggsmerter, muskel- og leddsmerter. Feber i forbindelse med
infeksjoner i øvre luftveier. Dysmenoré uten organisk årsak. Symptomatisk behandling av smerte og inflammasjon ved reumatoid artritt og
slitasjegikt.
4.2 Dosering og administrasjonsmåte
Behandling bør startes med lavest mulig effektive dose, slik at den senere kan justeres på bakgrunn av terapeutisk respons og mulige bivirkninger.
Ved langtidsbehandling er målet å bruke en lav vedlikeholdsdose.
Bivirkninger kan minimaliseres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid som er nødvendig for å kontrollere symptomene (se pkt. 4.4).
Akutte smertefulle tilstander og feber i forbindelse med infeksjoner i øvre luftveier:
Voksne og barn over 12 år: 200 mg-400 mg som en enkeltdose eller 3-4 ganger daglig. Maksimal daglig dose er imidlertid 1200 mg. Intervallet
mellom to doser bør være minst 4 timer. Enkeltdoser over 400 mg har ikke vist å gi ytterligere analgetisk effekt.
Dysmenoré
Ved behov 400 mg 1-3 ganger daglig. Intervallet mellom to doser bør være minst 4 timer. Behandlingen startes når første tegn til dysmenoré
inntrer.
Reumatiske sykdommer
Vanlig dose er 400 mg-600 mg tre ganger daglig. En vedlikeholdsdose på 600-1200 mg daglig kan være effektiv for noen pasienter. I akutte og
alvorlige tilstander kan dosen økes til maksimalt 2400 mg fordelt på 3-4 doser. Den første dosen kan tas på tom mage for raskere å redusere
morgenstivhet.
Eldre
Eldre har høyere risiko for alvorlige konsekvenser av bivirkninger. Dersom NSAID vurderes som nødvendig behandling, skal den laveste effektive
dosen brukes i kortest mulig tid. Pasienten bør kontrolleres jevnlig for gastrointestinal blødning under behandling med NSAIDs. Ved nedsatt nyreeller leverfunksjon skal dosering bestemmes individuelt.
Nedsatt nyrefunksjon
Forsiktighet bør utvises ved bruk av ibuprofen hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Dosering skal bestemmes individuelt. Dosen bør holdes så
lav som mulig og nyrefunksjonen bør overvåkes (se pkt. 4.3, 4.4 og 5.2).
Nedsatt leverfunksjon
Forsiktighet bør utvises ved dosering av pasienter med nedsatt leverfunksjon. Dosen bør bestemmes individuelt og holdes så lav som mulig (se
pkt. 4.3, 4.4 og 5.2).
4.3 Kontraindikasjoner
Overfølsomhet overfor ibuprofen eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.
På grunn av fare for kryssreaksjoner skal Burana ikke gis til pasienter med tidligere symptomer på astma, rhinitt eller urtikaria forbundet med bruk
av acetylsalisylsyre eller andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs).
Tilstander med økt blødningstendens.
Tidligere gastrointestinale blødninger eller perforasjoner relatert til tidligere behandling med NSAIDs.
Aktive magesår eller duodenalsår eller tidligere gjentatte ulcerasjoner/blødninger (to eller flere påviste hendelser av sårdannelse eller blødning).
Alvorlig leversvikt.
Alvorlig hjertesvikt og alvorlig nyresykdom (glomerulær filtrasjonshastighet under 30 ml/minutt).
Tredje trimester av svangerskap.
4.4 Advarsler og forsiktighetsregler
Samtidig bruk av Burana med andre NSAIDs, inkludert selektive cox-2-hemmere bør unngås.
Bivirkninger kan minimaliseres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid som er nødvendig for å kontrollere symptomene (se pkt. 4.2
og gastrointestinal og kardiovaskulær risiko under). Laveste effektive dose bør derfor tilpasses individuelt til hver enkelt pasient.
Eldre
Eldre har høyere frekvens av NSAIDs-relaterte bivirkninger, dette gjelder særlig gastrointestinale blødninger og/eller perforasjoner, som kan være
fatale. Eldre pasientene har oftere nedsatt nyre-, hjerte- eller leverfunksjon.
Gastrointestinal blødning, sår og perforasjon
Pasienter, spesielt eldre, med tidligere gastrointestinale bivirkninger bør melde alle uvanlige abdominale symptomer (spesielt gastrointestinal
blødning), særlig i starten av behandlingen.
Forsiktighet bør utvises ved behandling av eldre pasienter, som generelt har hyppigere bivirkninger. Konsekvensene, f.eks. gastrointestinal
blødning og/eller perforasjon, er ofte mer alvorlige hos eldre og kan oppstå uten advarende symptomer og selv om de ikke er sett tidligere.
Forsiktighet bør utvises hos pasienter som samtidig bruker legemidler som kan øke risikoen for sårdannelse eller blødning, slik som orale
kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotoninreopptakshemmere eller midler som virker hemmende på plateaggregasjonen
slik som acetylsalisylsyre (se pkt. 4.5).
Risikoen for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon øker med høyere NSAIDs-doser, og er økt hos pasienter med tidligere sår, særlig hvis
såret har vært komplisert av blødning eller perforasjon (se pkt. 4.3), og hos eldre. Disse pasientene bør starte behandling med laveste tilgjengelige
dose. Kombinasjonsbehandling med beskyttende middel (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes til disse pasientene, samt
hos pasienter som behandles med lavdose acetylsalisylsyre eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser (se under og pkt.
4.5).
Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner, som kan være fatale, har vært rapportert for alle NSAIDs på ethvert tidspunkt under
behandlingen, med eller uten advarende symptomer eller tidligere alvorlige gastrointestinale hendelser.
Dersom gastrointestinale blødninger eller sår oppstår under behandling med Burana, bør behandlingen avsluttes.
NSAIDs bør gis med forsiktighet til pasienter med gastrointestinal sykdom i anamnesen (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da deres tilstand kan
forverres (se pkt. 4.8).
Renale effekter
Ibuprofen bør brukes med forsiktighet og lavere doser hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon, og hos eldre. Nyrefunksjon bør
kontrolleres jevnlig ved langtidsbehandling. Ibuprofen bør unngås hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (se pkt. 4.3).
Forsiktighets bør utvises hos dehydrerte pasienter.
Som med andre NSAIDs, har langtidsbruk av ibuprofen resultert i papillær nekrose og andre patologiske endringer av nyren. Nyretoksisitet har
også blitt sett hos pasienter der prostaglandiner har en kompensatorisk rolle i opprettholdelsen av normal nyreperfusjon. Hos disse pasientene kan
bruk av et NSAID forårsake en doseavhengig reduksjon i dannelsen av prostaglandiner og som sekundært reduserer renal blodgjennomstrømning,
noe som kan medføre nyresvikt. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon, hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon, eldre og pasienter som bruker diuretika
eller ACE-hemmere, har størst risiko for dette. Symptomene er normalt reversible ved seponering av NSAIDet.
Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter
Riktig overvåking og veiledning er nødvendig for pasienter som tidligere har hatt hypertensjon og/eller lett til moderat kongestiv hjertesvikt
ettersom væskeretensjon og ødem er rapportert i forbindelse med bruk av NSAIDs.
Klinisk studie og epidemiologiske data viser at bruk av ibuprofen, spesielt ved høy dose (2400 mg daglig) og ved langtidsbehandling, kan være
forbundet med en liten økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. myokardinfarkt eller slag). Samlet sett viser ikke epidemiologiske
studier ved lave doser med ibuprofen (f.eks. ≤ 1200 mg daglig) noen økt risiko for myokardinfarkt.
Pasienter med ukontrollert hypertensjon, kongestiv hjertesvikt, etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær
sykdom bør bare behandles med ibuprofen etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres før oppstart av langtidsbehandling hos pasienter
med risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking).
Hudreaksjoner
Alvorlige hudreaksjoner, noen av dem fatale, inkludert eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er
rapportert i svært sjeldne tilfeller ved bruk NSAIDs (se pkt. 4.8). Pasientene synes å være mest utsatt for denne type reaksjoner tidlig i
behandlingen; de fleste tilfellene oppstår i løpet av første behandlingsmåned. Burana bør seponeres ved første tegn til hudutslett, slimhinnelesjoner
eller andre tegn på hypersensitivitet.
Vannkopper kan unntaksvis gi opphav til alvorlige hud- og bløtdelsinfeksjoner. Så langt kan det ikke utelukkes at NSAIDs medvirker til forverring
av slike infeksjoner. Det anbefales derfor å unngå behandling med Burana ved vannkopper.
Pasienter med gastrointestinale sykdommer, SLE, hematologiske- eller koagulasjonsforstyrrelser og astma bør behandles med forsiktighet og
overvåkes nøye under behandling med NSAIDs, siden NSAID kan forverre tilstanden hos disse. Ibuprofen kan hemme plateaggregasjon og
forlenge blødningstiden.
Luftveissykdommer
Bronkospasme kan fremkalles hos pasienter som har eller har hatt bronkialastma eller allergi.
Aseptisk meningitt
Sjeldne tilfeller av aseptisk meningitt har blitt observert hos pasienter behandlet med ibuprofen. Selv om det er mer sannsynlig at dette skjer hos
pasienter med systemisk lupus erythematosus og liknende vevssykdommer, har det blitt rapportert hos pasienter uten underliggende kronisk
sykdom.
Fertilitet
Bruk av Burana kan redusere fertilitet og anbefales derfor ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Dette gjelder alle legemidler som hemmer
syntesen av syklookygenase/prostaglandin. Denne effekten er reversibel og opphører når eksponeringen av denne typen legemidler avsluttes.
Burana 800 mg tabletter inneholder sukrose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, glukose-galaktose malabsorpsjon
eller sukrase-isomaltasemangel bør ikke ta dette legemidlet.
Burana 800 mg tabletter inneholder laktosemonohydrat. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for
hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.
4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
Unngå følgende kombinasjoner sammen med Burana:
Acetylsalisylsyre. NSAID-preparater bør ikke kombineres med acetylsalisylsyre pga. økt risiko for blødninger.
Forsøksdata tyder på at ibuprofen kan hemme effekten av lavdose aspirin på plateaggregering når disse legemidlene benyttes samtidig. Dataenes
begrensing, samt usikkerheten rundt ekstrapolering av ex vivo data til klinisk bruk, gjør at det likevel ikke kan trekkes en sikker konklusjon
vedrørende jevnlig ibuprofenbehandling. Ingen klinisk relevans er regnet som sannsynlig i tilfeller med sporadisk bruk av ibuprofen (se pkt. 5.1).
Andre NSAIDs. Samtidig bruk av NSAIDs og ibuprofen bør unngås på grunn av økt risiko for gastrointestinale bivirkninger. Samtidig bruk av to
eller flere ulike NSAIDs bidrar ikke til behandlingseffekten og er potensielt skadelig.
Metotreksat. NSAIDs hemmer tubulær sekresjon av metotreksat og metabolsk interaksjon med redusert clearance av metotreksat kan også
forekomme. Derfor bør man alltid unngå å forskrive NSAIDs ved høydosebehandling med metotreksat. Lavdose metotreksatbehandling kan være
kompatibelt med NSAIDs, forutsatt nøye overvåkning av nyrefunksjon.
Tiklopidin. NSAID-preparater bør ikke kombineres med tiklopidin pga. additiv inhibering av platefunksjonen.
Antikoagulantia. NSAIDs kan øke effekten av antikoagulantia, slik som warfarin (se pkt. 4.4). Eksperimentelle studier viser at ibuprofen forsterker
warfarins effekt på blødningstid. Interaksjonen kan også ha en metabolsk årsak da NSAID-preparater og warfarin metaboliseres via samme
CYP 2C9-enzymet.
Digoksin: NSAIDs kan forverre hjertesvikt, redusere glomerulær filtrasjon og øke plasmakonsentrasjonen av digoksin.
Sulfonylurea: Det finnes enkelte rapporter om hypoglykemi hos sulfonylureapreparat-brukere som tar ibuprofen.
Zidovudin: Det finnes bevis for økt risiko for hemartroser og hematom hos HIV-positive pasienter med hemofili som behandles samtidig med
zidovudin og ibuprofen.
Følgende kombinasjoner med Burana kan gi behov for dosejusteringer:
NSAIDs kan redusere effekten av diuretika og andre antihypertensive legemidler.
ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister. Risikoen for akutt nedsatt nyrefunksjon, som vanligvis er reversibel, kan være økt hos
pasienter med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte pasienter og/eller eldre pasienter) når ACE-hemmere eller angiotensin IIreseptorantagonister kombineres med NSAIDs, inkludert selektive syklooksogenase-2-hemmere. Denne kombinasjonen bør derfor gis med
forsiktighet til pasienter med nedsatt nyrefunksjon, spesielt til eldre. Pasienten bør være tilstrekkelig hydrert og det bør vurderes om nyrefunksjon
skal overvåkes etter oppstart med samtidig behandling og periodevis senere (se pkt. 4.4).
Betablokkere. NSAID type antiinflammatoriske midler reduserer den antihypertensive effekten av betablokkere. Dette er hovedsakelig undersøkt
for indometacin.
Midler som virker hemmende på plateaggregasjonen. Samtidig behandling øker risikoen for gastrointestinal blødning (se pkt. 4.4).
Selektive serotoninreopptakshemmere, SSRIer. SSRI og NSAID gir hver for seg økt risiko for gastrointestinal blødning. f.eks. fra
gastrointestinaltraktus. Risikoen øker ved samtidig bruk. Mekanismen kan være knyttet til redusert opptak av serotonin i trombocyttene (se pkt.
4.4).
Kortikosteroider. Økt risiko for gastrointestinal sårdannelse eller blødning (se pkt. 4.4).
Ciklosporin og takrolimus. Det antas at administrering av NSAID-preparater sammen med ciklosporin eller takrolimus kan øke risikoen for
nefrotoksisitet pga. nedsatt prostasyklinsyntese i nyrene. Nyrefunksjon bør derfor overvåkes nøye ved kombinasjonsbehandling.
Litium. Ibuprofen reduserer renal clearance av litium. Dette kan føre til forhøyede nivåer av litium i serum. Kombinasjonen bør unngås dersom
hyppige kontroller av litiumnivåer og potensiell reduksjon av litiumdosen ikke er mulig.
Kolestyramin. Samtidig bruk av ibuprofen og kolestyramin forsinker og reduserer (med 25 %) absorpsjonen av ibuprofen. Disse legemidlene bør
tas med minst 2 timers mellomrom.
Diuretika. NSAID-preparater (indometacin- og propionsyrederivater) kan redusere den diuretiske effekten av furosemid eller bumetanid (loopdiuretika), muligens ved hemming av prostaglandinsyntesen. De kan også redusere den antihypertensive effekten av tiazider. Diuretika kan øke
nefrotoksisiteten av NSAIDs.
Antimykotika (flukonazol og vorikonazol). Samtidig bruk av ibuprofen med flukonazol og vorikonazol (CYP2C9-hemmere) kan øke eksponeringen
for ibuprofen (CYP2C9-substrat). I en studie med vorikonazol og flukonazol (CYP2C9-hemmere) ble det vist 80 til 100 % økt eksponering av
S(+)-ibuprofen. Reduksjon av ibuprofendosen bør vurderes ved samtidig bruk av potente CYP2C9-hemmere, spesielt ved bruk av høydose
ibuprofen sammen med enten vorikonazol eller flukonazol.
Aminoglykosider. NSAIDs kan redusere utskillelsen av aminoglykosider.
4.6 Fertilitet, graviditet og amming
Graviditet: Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløpet og/eller den embryonale/føtale utviklingen.
Data fra epidemiologiske studier indikerer en økt risiko for abort og for kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis ved bruk av en
prostagladinsyntesehemmer tidlig i svangerskapet. Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis økte fra under 1 % til
ca. 1,5 %. Risikoen antas å øke med dose og varighet av behandlingen. Administrering av prostaglandinsyntesehemmer til dyr er vist å gi økt tap
av pre- og postimplantater og økt embryonal/føtal dødelighet. Hos dyr som har fått prostaglandinsyntesehemmer under organogenetisk periode er
det i tillegg observert økt forekomst av ulike misdannelser, inkludert kardiovaskulære. Ibuprofen bør ikke gis under første og andre trimester av
svangerskapet med mindre det er helt nødvendig. Dersom ibuprofen brukes av en kvinne som forsøker å bli gravid, eller er i første og andre
trimester av svangerskapet, bør dosen være så lav som mulig og behandlingstiden så kort som mulig.
I svangerskapets tredje trimester kan alle prostaglandinsyntesehemmere eksponere fetus for:
kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon)
renal dysfunksjon som kan føre til nyresvikt med oligohydramnion.
Ved slutten av svangerskapet kan alle prostaglandinsyntesehemmere eksponere mor og det nyfødte barnet for:
forlengelse av blødningstid pga. hemmende effekt på plateaggregasjonen, som kan oppstå allerede ved svært lave doser.
hemming av uteruskontraksjoner som kan føre til forsinket eller forlenget fødsel.
Burana er derfor kontraindisert under tredje trimester av svangerskapet.
Amming: Ibuprofen skilles ut i morsmelk, men ved terapeutiske doser er det lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes. Ved forskrivning av
langtidsbehandling bør tidlig avvenning likevel vurderes.
Fertilitet: Bruk av ibuprofen kan redusere fertiliteten og anbefales derfor ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Seponering av ibuprofen bør
vurderes hos kvinner som har vansker med å bli gravid eller som gjennomgår infertilitetsundersøkelse.
4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
Behandling med ibuprofen kan gi synsforstyrrelser som en bivirkning. Disse bivirkningene er mindre vanlige, men det bør tas hensyn til dette når
skjerpet oppmerksomhet kreves f.eks. ved bilkjøring.
4.8 Bivirkninger
Bivirkninger knyttet til behandling med Burana er hovedsakelig relatert til den farmakologiske effekten av ibuprofen på prostaglandinsyntesen. De
vanligste bivirkningene er av gastrointestinal natur, dyspepsi og diaré, som antas å forekomme hos 10-30 % av behandlede pasienter. Ved
sporadisk bruk, med en maksimal daglig dose på 1200 mg, er bivirkninger mindre vanlige.
Bivirkninger muligens relatert til ibuprofen er presentert av MedDRA frekvenskonvensjon og organsystemklasse. Følgende frekvensgrupperinger
er brukt:
Svært vanlige (≥ 1/10), Vanlige (≥ 1/100 til < 1/10), Mindre vanlige (≥ 1/1000 til < 1/100), Sjeldne (≥ 1/10 000 til < 1/1000), Svært sjeldne
(< 1/10 000), Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data).
Organklassesystem
Frekvens
Vanlige (≥1/100)
Sykdommer i blod og lymfatiske
organer
Forstyrrelser i immunsystemet
Psykiatriske lidelser
Nevrologiske sykdommer
Hodepine
Øyesykdommer
Sykdommer i øre og labyrint
Hjertesykdommer
Karsykdommer
Sykdommer i
respirasjonsorganer, thorax og
mediastinum
Gastrointestinale sykdommer
Mindre vanlige (1/100 til
1/1000)
Sjeldne (<1/1000)
Aplastisk anemi, leukopeni, trombocytopeni
Insomni, lett angst
Synsforstyrrelser
Hørselseffekter
Anafylaktiske reaksjoner
Depresjon, forvirring
Aseptisk meningitt, svimmelhet, optisk
nevritt
Toksisk amblyopi
Tinnitus
Hjertesvikt
Hypertensjon
Astma, rhinitt
Oppkast, diaré,
abdominalsmerter,
dyspepsi, kvalme,
konstipasjon
Blødninger, ulcus, ulcerøs
stomatitt
Sykdommer i lever og galleveier
Hud- og underhudssykdommer Eksem
Angioødem, urtikaria, purpura,
kløe
Sykdommer i nyre og urinveier
Generelle lidelser og reaksjoner Tretthet
på administrasjonsstedet
Perforasjoner, pankreatitt, hematemese,
melena, kolitt, forverring av ulcerøs kolitt
og Crohns sykdom, gastritt, flatulens
Leverskader, hepatitt, gulsott og forhøyet
nivå av leverenzymer
Bulløse reaksjoner inkludert StevensJohnson syndrom, toksisk epidermal
nekrolyse, erythema multiforme,
fotosensitivitet, alopeci
Akutt nyresvikt og interstitiell nefritt, renal
papillær nekrose, nedsatt nyrefunksjon
Ødem, væskeretensjon
Magesår, perforasjoner eller gastrointestinale blødninger, som kan være fatale, særlig hos eldre, kan forekomme (se pkt. 4.4).
Pasienter med kjent allergi eller astma har større risiko for overfølsomhetsreaksjoner.
Alvorlige hud- og bløtdelsinfeksjoner har blitt rapportert unntaksvis i forbindelse med vannkopper.
Ibuprofen kan forårsake forlenget blødningstid ved reversibel hemming av trombocyttaggregasjonen. I de fleste tilfellene der aseptisk meningitt er
rapportert var en eller annen form for underliggende autoimmun sykdom (slik som systemisk lupus erythematosus og tilsvarende
bindevevssykdommer) tilstede. Det har også blitt rapportert hos pasienter uten underliggende kronisk sykdom.
Ødem, hypertensjon og hjertesvikt er rapportert i samband med NSAIDs-behandling.
Kliniske studier og epidemiologiske data viser at bruk av ibuprofen, spesielt ved høy dose (2400 mg daglig) og ved langtidsbehandling, kan være
forbundet med en liten økning i risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks. myokardinfarkt eller slag, se pkt. 4.4.).
4.9 Overdosering
Toksisitet: Det er risiko for symptomer ved doser >80-100 mg/kg. 560 mg/kg forårsaket alvorlig forgiftning hos et barn på 15 måneder. 3,2 g til et
barn på 6 år ga lett til moderat forgiftning, 2,8-4 g til et barn på 1½ år og 6 g til et barn på 6 år etter mageskylling forårsaket alvorlig forgiftning.
8 g til en voksen ga moderat forgiftning og >20 g til en voksen ga svært alvorlig forgiftning. 8 g til en 16 åring og 12 g i kombinasjon med alkohol
gitt til en tenåring ga akutt tubulær nekrose.
Symptomer: Kvalme, abdominalsmerter, oppkast (etter hvert blodig). Hodepine, tinnitus, ørhet, bevisstløshet, kramper. Nystagmus, tåkesyn.
Bradykardi, hypotensjon. Metabolsk acidose, hypernatremi, nyrepåvirkninger, hematuri, eventuelt svekket leverfunksjon. Hypotermi. Isolerte
tilfeller av sjokklunge (ARDS).
Behandling: Ventrikkelskylling, aktivt kull, dersom nødvendig. Antacida ved behov. Tilførsel av intravenøs væske, inotrop støttebehandling hvis
nødvendig ved blodtrykksfall. Sørg for god diurese. Korrigering av syre-basebalanse og elektrolyttforstyrrelser. Generell symptomatisk
behandling.
5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER
5.1 Farmakodynamiske egenskaper
Farmakoterapeutisk gruppe: Antiinflammatoriske og antirevmatiske midler, ekskl. steroider, ATC-kode: M01AE01.
Burana tilhører en gruppe ikke-steroide antiinflammatoriske/antireumatiske midler (NSAID). Det inneholder 2-(4-isobutylfenyl) propionsyre som
har det generiske navnet ibuprofen. Ibuprofen har antiinflammatorisk, analgetisk og antipyretisk effekt. Den antiinflammatoriske effekten kan
sammenlignes med effekten av acetylsalisylsyre og indometacin. De farmakologiske egenskapene for ibuprofen er trolig et resultat av dets evne til
å redusere prostaglandinsyntesen. Ibuprofen forlenger blødningstid ved reversibel hemming av trombocyttaggregasjonen.
Ibuprofen hemmer prostasyklinsyntesen i nyrene. Denne effekten er ikke av stor betydning hos pasienter med normal nyrefunksjon. Hos pasienter
med kronisk nedsatt nyrefunksjon, nedsatt hjertefunksjon eller nedsatt leverfunksjon, samt i situasjoner med endringer i plasmavolum, kan redusert
prostaglandinsyntese føre til akutt nedsatt nyrefunksjon, væskeretensjon og hjertesvikt (se pkt. 4.3 og 4.4).
Forsøksdata tyder på at ibuprofen kan hemme effekten av lavdose acetylsalisylsyre på plateaggregering når disse legemidlene benyttes samtidig. I
én studie, hvor det ble gitt en enkeltdose ibuprofen 400 mg innen 8 timer før eller innen 30 min etter dosering av acetylsalisylsyre (81 mg) med
umiddelbar frisetting, ble det vist en redusert effekt av acetylsalisylsyre på dannelsen av tromboksan, eller oppstått plateaggregering. Dataenes
begrensning, samt usikkerheten rundt ekstrapolering av ex vivo data til klinisk bruk, gjør at det likevel ikke kan trekkes en sikker konklusjon
vedrørende jevnlig ibuprofenbehandling. Ingen klinisk relevans er regnet som sannsynlig i tilfeller med sporadisk bruk av ibuprofen.
5.2 Farmakokinetiske egenskaper
Absorpsjon
Ibuprofen absorberes raskt fra gastrointestinal traktus med en biotilgjengelighet på 80-90 %. Maksimal serumkonsentrasjon oppnås én til to timer
etter administrasjon av formuleringer med umiddelbar frisetting. Studier med et standardmåltid viser at mat ikke påvirker den totale
biotilgjengeligheten markant.
Distribusjon
Ibuprofen er i stor grad bundet til plasmaproteiner (99 %). Ibuprofen har et lite distribusjonsvolum, omtrent 0,12-0,2 l/kg hos voksne.
Biotransformasjon
Ibuprofen metaboliseres raskt i leveren via cytokrom P450, hovedsakelig CYP2C9, til to primære inaktive metabolitter, 2-hydroksyibuprofen og 3karboksyibuprofen. Etter oralt inntak av legemidlet, kan i underkant av 90 % av dosen detekteres i urin som oksidative metabolitter og
glukoronkonjugater. Svært lite ibuprofen blir utskilt uforandret i urinen.
Eliminasjon
Utskillelsen via nyrene er både raskt og komplett. Eliminasjonshalveringstiden er omtrent 2 timer. Utskillelsen av ibuprofen er tilnærmet komplett
24 timer etter den siste dosen.
Spesielle populasjoner
Eldre
Det er kun små, ubetydelige forskjeller i den farmakokinetiske profilen og urinutskillelsen mellom unge og eldre, forutsatt normal nyrefunksjon.
Barn
Systemisk eksponering av en vektjustert terapeutisk dose (5 mg/kg til 10 mg/kg kroppsvekt) ibuprofen hos barn over 1 år, er tilsvarende lik som
hos voksne.
Barn 3 mnd til 2,5 år så ut til å ha et større distribusjonsvolum (l/kg) og clearance (l/kg/time) av ibuprofen enn barn > 2,5 til 12 år.
Nedsatt nyrefunksjon
Hos pasienter med lett nedsatt nyrefunksjon har økt ubundet (S)-ibupofen, høyere AUC-verdier for (S)-ibuprofen og økt enantiomerisk AUC
(S/R)- ratioer blitt rapportert, sammenliknet med friske kontroller.
Den gjennomsnittlige frie fraksjonen ibuprofen var omtrent 3 % hos dialysepasienter med terminal nyresykdom, sammenliknet med omtrent 1 %
hos friske frivillige. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan gi akkumulering av ibuprofenmetabolitter. Betydningen av denne effekten er ukjent.
Metabolittene kan fjernes med hemodialyse (se pkt. 4.2, 4.3 og 4.4).
Nedsatt leverfunksjon
Leversykdom på grunn av alkohol med lett til moderat nedsatt leverfunksjon ga ingen vesentlig endring i farmakokinetiske parametere.
Hos cirrhosepasienter med moderat nedsatt leverfunksjon (Child Pugh’s score 6-10) behandlet med rasemisk ibuprofen ble det gjennomsnittlig sett
en dobling av forlengelsen av halveringstiden. Den enantiomeriske AUC-ratioen (S/R) var signifikant lavere sammenliknet med friske kontroller,
noe som tyder på en nedsatt metabolsk endring av (R)-ibuprofen til den aktive (S)-enantiomeren (se pkt. 4.2, 4.3 og 4.4).
5.3 Prekliniske sikkerhetsdata
Ingen prekliniske data anses som klinisk relevante med hensyn til klinisk sikkerhet utover de data som allerede er inkludert i andre avsnitt i denne
preparatomtalen.
6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer
Tablettkjerne:
Laktosemonohydrat
Gelatin
Makrogol
Silika, kolloidal vannfri
Krysskarmellosenatrium
Cellulose, mikrokrystallinsk
Filmdrasjering:
Sukrose
Hypromellose
Polysorbat 80
Titandioksid (E 171)
Glyserol (85 prosent)
Magnesiumstearat
6.2 Uforlikeligheter
Ikke relevant.
6.3 Holdbarhet
2 år.
6.4 Oppbevaringsbetingelser
PVC/Al blister: Oppbevares ved høyst 30 °C.
HDPE-boks: Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
6.5 Emballasje (type og innhold)
PVC/Al blister: 10, 20, 30 eller 50 tabletter.
HDPE-boks med HDPE-skrukork: 100 tabletter.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering
Ingen spesielle forholdsregler.
7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN
Orion Corporation
Orionintie 1
FI-02200 Espoo
Finland
8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE)
11-8615
9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE
27.06.2012
10. OPPDATERINGSDATO
27.06.2012