Nr. 4 2014 - Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

Nr 4/2014 – Årgang 23
i Privat Praksis
www.facebook.com/fysioterapi
www.twitter.com/fysioterapi
ASPIT AS | Steinsrudvegen 1, 3840 SELJORD | Tlf.: 35 05 79 10 | Epost: [email protected] | www.physica.no
Innhold
Leder
Valg av løpesko – risikofaktor for
utvikling av belastningsskader?............4
Om journalistikk og produktplassering.
Hva er greit, og hva er ikke greit?
På tide å vurdere bruken av
NSAIDs ved belastningslidelser
og andre skader?.........................................6
Som bladskribenter er det viktig å holde
tungen rett i munnen, for grensen mellom
opplysende journalistikk og produktplassering er hårfin, faktisk nesten gjennomsiktig.
Fagbladet vårt, Fysioterapi i privat
praksis, er et uavhengig forum. Vi har ikke
noe mål om å være et vitenskapelig publisitetsblad, vi er mer et opplysende blad som
Redaktør Hilde Stette
skal vise hva som rører seg innen fysioterapien: fag, forskning og fagmiljø. Vi følger
selvfølgelig faste regler i form av vær-varsom-plakaten, og vi forsøker å
holde høyt nivå på våre artikler, men vi velger selv ut vårt innhold basert
på hva vi tror er av interesse for våre lesere. Vi kan forme vårt blad som vi
vil innenfor disse reglene, vi bestemmer. Likevel er det viktig å balansere
konsentrert på linen for å holde fast på vår troverdighet. Vi har tross alt et
opplag på 9000 på det meste, og det tar vi på alvor.
Det er stadig vanligere at produktleverandører og produsenter driver
markedsføring av egne produkter på egne arenaer som facebook eller hjemmesider. Det er en trend i tiden, men en trend som etter min mening ikke
akkurat skaper økt troverdighet. Selskaper produserer selv tilsynelatende
objektive artikler, noe som kan være villedende og forvirrende for leserne.
For oss er det vesentlig at leseren skjønner forskjellen på kjøpt reklame og
journalistikk.
Det sies at alt som ikke er kritisk journalistikk, er reklame. Hvis vi som
skrivende fysioterapeuter ikke skal kunne bevege oss over denne linjen, vil
vi ha store problemer med å opplyse vår yrkesgruppe om gode nyheter og
gode produkter som alle kan ha nytte av i sin kliniske hverdag. Et dilemma?
Ja!
Der er da det blir viktig med forskning og kildehenvisninger som basis,
det må være vår ledetråd, og det som gjør det greit å skrive om ulike
produkter og nyheter. Med god forskning i bunnen blir det mer legitimt å
skrive om disse tingene, men her må også god forskning skilles fra dårlig
forskning. På samme måte bør forskning også hjelpe oss til å sette kritisk
søkelys på vårt arbeid og våre metoder, for ikke å snakke om produktene vi
benytter i vår kliniske hverdag. Fysioterapi i privat praksis skal både løfte
frem og kritisere. Jeg håper vi får til denne balansen i bladet vårt.
Er det mulig å gjøre alt rett når bladet vårt er basert på kveldsarbeid fra
allerede overarbeidede fysioterapeuter? Jeg håper det! Vi har selvfølgelig fått klaps på fingrene flere ganger. Det har skjedd at vi har slurvet med
kildehenvisninger og glemt å skrive hvem som har tatt bildene. Spesielt i de
tider der deadline for lengst er over, og vi er rammet av akutt tidsnød. Slikt
forsøker vi å rydde opp i når det skjer. Det er viktig for oss. Vi streber etter å
følge reglene og være troverdig i vårt arbeid.
Det hjelper godt på motivasjonen at vi hele tiden får tilbakemeldinger
på at vi er Norges beste og morsomste fysioterapiblad. Derfor fortsetter vi,
derfor gidder vi.
Barfot- og forfotsløping:
økt risiko for belastningsskader?..........8
Funksjonell ankelinstabilitet etter
inversjonstraume – vedvarende
afferente problemer eller
sensorimotorisk lapskaus?................... 14
Fra de nasjonale tverrfaglige
Nakke- og ryggdagene i Bergen........ 16
– Bitterhet er som å drikke gift
og håpe at noen andre skal dø
av det!.......................................................... 17
Direkte tilgang til fysioterapi? .......... 18
Tyggegummi – hormonforstyrrende
og migreneskapende?!........................... 19
Vondt i ryggen etter at jeg har
spist – gallestein?.................................... 20
Medisinen som finner kreften
i skjelettet og angriper den................. 22
Blikk på revmatologien – Lupus ..... 24
Ny forskning sier: Kan muskel­trening være bortkastet tid?............... 26
Kursoversikt................................................ 29
Takk for at også DU leser dette bladet!
Ha en strålende vakker MAI- måned!
Hilde Stette/ Redaktør
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 4 – 2014 33
Valg av løpesko – risikofaktor for
utvikling av belastningsskader?
Pasienter spør oss ofte om valg av løpesko. I et enormt marked av løpesko og
skiftende trender kan det være vanskelig å gi konkrete råd som baserer seg på
annet enn egen erfaring og interesse. Denne studien fra Luxemburg ønsket å se om
det var forskjell i risiko for å utvikle skader om man valgte en hard eller myk såle
på en standard løpesko. I denne studien synes det ikke å være en forskjell.
Tekst Lars Martin Fischer
Løping er en av de mest populære og tilgjengelige former for fysisk aktivitet, og
mens det er åpenbare fordeler med trening i forhold til å forebygge alvorlige
helseplager, innebærer det også en viss
risiko for å pådra seg belastningsskader.
Hyppigst opptrer belastningsskader i
underekstremitetene. Det er rapportert
4
så høye tall som at 50 % av løpere vil på
et tidspunkt få en skade i kneet. Belastningsskader er også en viktig faktor for
at man faller ut av trening. Feiltrening
er en vanlig oppgitt årsak, men man ser
også et stort fokus på fottøy både fra
forskningsmiljøer og fra ulike produsenter som ønsker å selge sin løsning for
å beskytte mot disse skadene. I denne
studien ble det sett på hardhet av såle
på en standard løpesko i en gruppe med
rekreasjonsutøvere i en randomisert
kontrollert studie.
Metode
299 frivillige meldte seg til studien,
hvor 252 ble inkludert og 47 fullførte
studien. Deltagerne ble randomisert til
to grupper basert på alder, kjønn, BMI,
tidligere skade og løpserfaring. Delta-
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 4 – 2014
t e m a : B e l a s t n i n g s lid e l s e r
MUSKELSTIMULERING
Chattanoga Wireless Professional
gerne fikk en standard løpesko med 12 mm hældropp. Disse
kom i to utgaver, en med en hardere midtsåle og en mykere,
men ellers var skoene identiske. Forskjellen i støtdemping i de to skoene ble vurdert til 15 %. Deltagerne skulle
løpe minimum en gang per uke, rapportere løping, annen
trening og eventuelle skader og bruke de utdelte skoene i
hele perioden uten å erstatte original såle med fotseng eller
spesiallaget såle. Datainnsamling pågikk i 5 måneder, og
deltagerne kunne sende inn sine data på nettet og ble fulgt
opp per telefon hvis dataregistrering uteble.
Resultat
Av skadene som oppstod i oppfølgingsperioden var 87 %
relatert til underekstremitetene. Av disse var kneet den mest
utsatte region og muskel og sene hyppigst skade vev (se
tabell). I motsetning til forventningene til forfatterne og
hypotesen fremsatt før studien, ble det ikke rapportert høyere
hyppighet for skader med stivere såle. Det som derimot var
risikofaktorer, var høy BMI, tidligere skader og høy intensitet
under trening. Tidligere løpserfaring (jevnlig løping i 6 måneder eller mer før oppstart av studien) og samtidig trening i
andre aktiviteter enn løping viste seg å være en beskyttende
faktor. Deltagere med høy BMI var også mer utsatt for skader
uavhenging av hvilken type sko de hadde.
Diskusjon
Resultatene tyder på at valg av hardhet i såle ikke har noen
påvirkning i forhold til risiko for å pådra seg løpsrelaterte
skader. Dette er også uavhengig av om løperen er lett
eller tung. Økt risiko vises derimot ved trening med høy
intensitet, økt BMI og tidligere skade. Beskyttende faktorer
er tidligere erfaring med løping, variasjon i treningen og
tidligere deltagelse i annen idrett med aksial belastning.
Kort oppfølgingstid i studien kan ha resultert i et lavt antall
meldte skader, og forfatteren vurderer også om forskjellen
i hardhet i sålen er stor nok. Skoene var heller ikke av de
mest ekstreme i forhold til støtabsorbsjon, så vi kan ikke
konkludere med at støtdemping i løpesko overhodet ikke
har noen påvirkning på risikoen for å utvikle løpeskader,
men det virker som om det er andre faktorer som er viktigere. Studien har heller ikke sett på løpesett som en faktor
(tå/midtfot/hælløping) i forhold til valg av sko. Dette kunne
vært en interessant parameter.
Å anbefale sko til våre pasienter, er en vanskelig øvelse.
Denne studien kan kanskje gi oss litt mer «kjøtt på beinet»,
men viktigst er kanskje at andre faktorer enn løpeskoene er
avgjørende for utvikling av løpsrelaterte belastningsskader.
NEUROLOGI • ORTOPEDI • REHABILITERING
TRENING • RESTITUSJON
Muskelstimulering brukes innen mange ulike
indikasjonsområder og ytterligere forskning pågår
kontinuerlig. Metodens effekt er evidensbasert.
11-14. juni. Vi har gleden av å få besøk av
Heiko van Vilet. Heiko er et kjent navn i det
internasjonale idrettsmedisinske miljøet og han
fulgte det Russiske landslaget under OL i Sotsji.
I dag fungerer han som International Business
Development Manager for CefarCompex.
Det vil blant annet bli arrangert kurser i
Oslo, Kristiansand og Trondheim.
Ønsker du å delta eller
få tilsendt kursprogram.
Send en mail til
[email protected]
eller ring 45670298
DJO Global arrangerer kurs og
workshops over hele landet.
Ta kontakt om du ønsker vi skal
komme til din arbeidsplass.
KONTAKT DIN
PRODUKTSPESIALIST:
Mathilde Myklebust
mobil 45670298
[email protected]
www.fysioett.no
Hold deg oppdatert på ny fo
rskning!
Gå inn på
www.DJOglob
al.no
og registrer de
g på
MyDJO.
by
DJO Nordic AB | Murmansgatan 126 | SE-212 25 Malmö | Tel +46 40 39 40 00
E-mail [email protected] | www.DJOglobal.no
Kilde: Theisen D, et al. Br J Sports Med 2013;0:1-6
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 4 – 2014 55
t e m a : b e l a s t n i n g s lid e l s e r
På tide å vurdere bruken av NSAIDs
ved belastningslidelser og andre skader?
Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) blir ofte foreskrevet av legen når
en belastningsskade oppstår. Hva vi som terapeuter sier og anbefaler, har også stor
innflytelse på behandlingsvalgene pasientene våre tar. Når vi ser på hva litteraturen
sier om (bi)virkningene av NSAIDs, er det på høy tid å begynne å tenke over hva vi
råder våre pasienter til å gjøre.
av fysioterapeut nina erga skjeseth
Belastningslidelser er svært vanlig blant
både idrettsutøvere, mosjonister og
sedate personer. Ved kronisk tendinopati
og andre belastningslidelser benyttes
Voltaren, Ibuprofen, Brexidol og andre
NSAIDs for å dempe smerte og inflammasjon. Selv om den dokumenterte
effekten av disse medikamentene har
vært usikker i mange tiår, har ikke bruken gått ned. Forskning viser at NSAIDs
forsinker vevstilheling og svekker det
skadde vevet både postoperativt, ved
akutte skader og ved ulike belastningslidelser.
Virkningsmekanisme
Både tradisjonelle NSAIDs og selektive
COX-hemmere virker på den måten
at de hemmer aktiviteten av enzymet
cycloxygenase (COX) og dermed
reduserer produksjonen av en gruppe
umettede fettsyrer kalt prostaglandiner.
Prostaglandiner gir økt smerte, inflammasjon og blodstrøm. Ved å redusere
nivået av disse fettsyrene dempes
inflammasjonen, men det samme gjør
også blodgjennomstrømning og tilførsel
av næringsstoffer. Sistnevnte er helt
avgjørende for at kroppen skal kunne
reparere seg selv og bygge seg opp igjen
etter en skade.
Senevev
Tendinopati er en svært vanlig belastningslidelse, og det ses på som et klinisk
syndrom som rammer senevev. Vanlige
symptomer er smerte, diffuse eller lokaliserte hevelser, samt svekket funksjon
og prestasjonsevne. Med unntak av ved
enkelte bursitter og tenovitter, foreligger det sjelden en inflammasjon ved
6
kronisk tendinopati. I stedet ser man
degenerative forandringer i bindevev
og kollagenstrukturer. Det vil da være
uhensiktsmessig å bruke betennelsesdempende midler når det ikke foreligger
en betennelse. På lang sikt er det ingen
evidens for at NSAIDs er effektivt for å
behandle skader på senevev, da NSAIDs
hemmer regenerering og oppbygging
av friskt vev. Selv om korttidseffekten
gir redusert smerte og bedret funksjon,
viser langtidseffekten langsommere
vevstilheling og et svakere senevev.
Det man ofte ser, er at den smertedempende effekten NSAIDs gir i en tidlig
fase, tillater økt stress på senene, noe
som kan føre til overbelastning og økt
residivrisiko.
Beinvev, muskelvev og ligamenter
Når det gjelder beinvev, dokumenterer
flere studier at NSAIDs har negativ
innvirkning på beindannelse og tilheling
etter brudd og tretthetsbrudd. I beinvev
spiller prostaglandinene en viktig rolle,
ved at de stimulerer både osteoklaster
og osteoblaster, som igjen påvirker
nedbrytning og oppbygging av beinvev. I muskelvev ser man redusert nivå
av satellittceller, som også styres av
prostaglandinkonsentrasjonen. Satellittcellene er essensielle for regenerasjon
av muskelvev etter skader og hard trening. Dette kan føre til lengre restitusjonstid etter trening, samt manglende
over- eller superkompensasjon. Ved
ligamentskader har man sett at NSAIDs
reduserer smerte og hevelse i akuttfasen,
og kan føre til raskere retur til aktivitet.
Ser man derimot på langtidseffekten av
NSAIDs, rapporterer flere studier om
økt strekkbarhet på ligamentene og økt
residivrate.
Uønskede bieffekter
Foruten dårligere vevstilheling har man
også sett uønskede effekter relatert til
mage- og tarmfunksjon, det kardiovaskulære systemet, nyrer og lever etter
NSAIDs bruk. Studier viser til en økt
risiko for gastrointestinal blødning,
svekket nyrefunksjon og hjerte- og karsykdommer. Risikoen øker ved langvarig og gjentakende bruk.
NSAIDs i idretten
Mange idrettsutøvere bruker NSAIDs
regelmessig i forbindelse med trening
og konkurranser. Medikamentene blir
ofte brukt for å overstyre smerteimpulser fra skadet område, slik at man
kan fortsette å trene og konkurrere selv
om man er skadet. Enkelte bruker også
NSAIDs profylaktisk, for å forebygge at
smerte skal oppstå. Hva skjer hvis man
ignorerer smerte fra en sene, ledd eller
muskel – vil man ikke da bare øke risikoen for å pådra seg enda mer alvorlige
skader? Smerte er et varseltegn fra kroppen om at noe ikke fungerer optimalt,
og det bør man ta på alvor. Her blir det
viktig å kartlegge funksjonen og finne
årsaken til smerten, for deretter å legge
opp en hensiktsmessig behandlingsplan.
Innenfor idretten har man derimot
i flere miljøer gått bort fra bruk av
NSAIDs ved de fleste typer skader, på
grunn av den negative innvirkningen på
tilheling av vev. Helsepersonell anbefaler heller analgetika der det er behov
for smertelindring. Som fysioterapeuter
vil vi møte pasienter som har behov for
å redusere smerte, og da kan analgetika
som for eksempel paracetamol, ha god
effekt.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 4 – 2014
Oppsummering
Selv om antall studier utført på effekten
av NSAIDs øker, er det fortsatt vanskelig å trekke slutninger basert på dyrestudier og enkelte menneskestudier med
metodologiske svakheter. Det er fortsatt
mangel på gode RCT-studier utført på
mennesker, og ytterligere forskning er
nødvendig for å kunne si mer om både
kort- og langtidseffekt av NSAIDs ved
ulike typer belastningslidelser. Allikevel er det allerede dokumentasjon
som tilsier at man bør vurdere å endre
prosedyrer både på sjukehus, fastlegekontorer og klinikker rundt om i landet.
Dette vil kunne ha en stor klinisk og
helseøkonomisk betydning, deriblant
stor innvirkning på vår kliniske hverdag
som fysioterapeut.
Oppsummert viser forskning til en
rekke negative effekter som kan måles
ved bruk av NSAIDs ved ulike typer
skader på muskel- og skjelettsystemet.
Dette bør få konsekvenser for vårt
kliniske arbeid med denne pasientgruppen, og vi bør sørge for å spre denne
kunnskapen til våre kollegaer og samarbeidspartnere.
Referanser
Almekinders, L.C. Anti-Inflammatory Treatment of Muscular Injuries in Sport - An Update
of Recent Studies. Sports Med 1999 Dec; 28
(6): 383-388.
Bondesen BA, Mills ST, Kegley KM, Pavlath
GK. The Cox-2 path- way is essential during
early stages of skeletal muscle regeneration. Am
J Physiol Cell Physiol 2004;287- 2:C475-83
Bondesen BA, Mills ST, Pavlath GK. The
Cox-2 pathway regulates growth of atrophied
muscle via multiple mechanisms. J Physiol Cell
Physiol 2006;290-6:C1651-9
Dimmen S, Nordsletten L, Engebretsen L, et al.
Negative effect of parecoxib on bone mineral
during fracture healing in rats. Acta Orthop
2008; 79: 438-44.
Dimmen S, Engebretsen L, Nordsletten L, et al.
Negative effects of parecoxib and indomethacin
on ten- don healing: an experimental study
in rats. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc
2009; 17: 835-9.
Dimmen S, Nordsletten L, Engebretsen L, et
al. The effect of parecoxib and indometacin on
tendon- to-bone healing in a bone tunnel: an
experimental study in rats. J Bone Joint Surg Br
2009; 91: 259-63.
Dimmen S, Nordsletten L, Madsen J.E. Parecoxib and indomethacin delay early fracture
healing: a study in rats. Clin Orthop Relat Res
2009; 467: 1992-9.
Magra, M. & Maffulli, N. Nonsteroidal Antiinflammatory Drugs in Tendinopathy - Friend
or Foe.
Paoloni, J.A., Milne, C., Orchard, J., Hamilton,
B. Non-steroidal anti-inflammatory drugs in
sports medicine: guidelines for practical but
sensible use. Br J Sports Med 2009;43:863–
865.
Ziltener J.L., Leal, S., Fournier, P.E. Non-steroidal anti-inflammatory drugs for athletes: An
update. Annals of Physical and Rehabilitation
Medicine 53 (2010) 278–288.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 4 – 2014 77
t e m a : b e l a s t n i n g s lid e l s e r
Barfot- og forfotsløping:
økt risiko for belastningsskader?
Etter at Christopher Macdougall publiserte sine tanker i boka «Born to run» i 2009,
ble barfot- og forfotsløping satt på dagsordenen. Boka «Born to run» ble en internasjonal bestselger og fikk oppbygde maxi-joggesko med blinkende lys og tutende
superdemping til å skjelve i lissene.
Av: Manuellterapeut MSc Audun Smeby
Lorentsen
Blant annet beskrev Macdougall hvordan Tarahumara-indianerne i Mexico
løper med minimale sandaler – og de
løper langt, fort og grasiøst. Tilsynelatende uten særlig skadeforekomst også.
Daniel Lieberman, en løpeentusiastisk
evolusjonsbiolog, satte fart på fenomenet ved å sette forskningsmessig søkelys
på saken. Noen år etter ser man hvilke
implikasjoner barfotløpingen har hatt
– både for den jevne mosjonist, skoindu­
strien og løpefilosofien.
Bakgrunn
Det er av flere forskere hypotetisert at
overgang til løping med minimalt fottøy
contra sko oppbygd med demping og
angulering av foten ved hjelp av oppbygd hæl fører til flere og andre skader.
Andre har igjen ment at også barfotløpingen er en «hype» som naturlig vil ha
et toppunkt og deretter blir interessen
gradvis borte – atter andre sverger til
løpestilen og ditto filosofi samt hevder
at barfotløping har redusert deres skadefrekvens og redusert smerter med mer. I
denne artikkelen ser vi nærmere på hva
som er funnet i forskning, hvilke områder som det ikke er forsket på, samt hva
som kan gjøres for å teste og vurdere
om man bør forsøke barfotløping.
Begrepet
Begrepet ble introdusert i forbindelse
med lanseringen av boka «Born to run»
– men har aner tilbake i tid. Skal man se
på «ekte» barfotløping, har man til alle
tider hatt atleter som har valgt å løpe
uten sko innen eksempelvis friidrett –
men få har hevdet seg. Unntaket er kan8
skje to kvinnelige løpere som hevdet seg
bra i verdenssammenheng uten å benytte
sko på 80-tallet. Mange har bitt seg
merke i at det er en sammenblanding av
begreper ute og går – barfotløping henspeiler på minimale sko/barbeint mens
forfotsløping henspeiler på teknikken i
løpssteget. Altså to forskjellige ting som
likevel har mye med hverandre å gjøre.
I det følgende deler vi opp begrepet og
ser først på konseptet med minimalt
fottøy – uten nødvendigvis å vurdere
fotavvikling eller løpsteknikk.
Barfotløping/minimalistiske sko
Det finnes etter hvert utallige merker,
varianter og kolleksjoner fra de fleste
store skoprodusenter som skal supplere
et stort barfotsmarked. Felles for dem
alle er at skoene er minimalistiske;
ingen støtte, antipronerende egenskaper,
ingen hæloppbygg å snakke om og liten
torsjonsstabilitet i sålene – hvis det i
det hele tatt er noen såler å snakke om.
Markedet spenner fra finske Feelmax
som i bunn og grunn er «skinnposer»
som har mest til felles med gymsokker i kvalitetsskinn og lær, til Vibrams
fivefingers med «fingre» til å putte tærne
i via Nikes versjoner av nøytrale sko.
Man ser ut ifra hva som er på markedet
i dag contra da Macdougalls bok ble
lansert – at tankene bak konseptet har
hatt implikasjoner for skoindustrien.
Salget av minimalistiske sko har økt
jevnt og trutt frem til en stabilisering i
2012 ifølge TerraPlana.
Hva sier så forskningen om bruk av
minimalistiske sko contra tradisjonelle
oppbygde sko? For det første er det
forsket for lite på langtidskonsekvenser av det å gå over til minimalistiske
sko. For det andre er det også forsket
for lite på de tradisjonelle joggeskoene
med hæloppbygg og antipronerende
egenskaper, torsjonsstabilitet i sålen og
demping med luft eller gelé. Det er gjort
flere biomekaniske studier på området,
men de har til nå vært vanskelige å
reprodusere, eller de viser motstridende
resultater.
En studie publisert i British Journal
of Sports Medicine i 2013 av Ryan et
al så på det ovennevnte. Her ble 99
forsøkspersoner delt inn i tre grupper;
en gruppe fikk «normale» løpesko, en
fikk minimale løpesko og en gruppe fikk
klassiske «barfotsko». Etter en baselineanalyse fikk deltakerne – som alle var
erfarne løpere og som hadde løpt i minst
5 år forut for studien – samme treningsprogram som skulle forberede dem til et
10 kilometers konkurranseløp (Ryan et
al., 2013).
I løpet av treningsperioden ble det
rapportert om 23 skader av repetativt
preg. Av disse ble det rapportert om flest
skader i de minimalistiske skoene, samt
rapportert om noe mer smerter i leggene
i denne gruppen sammenlignet med de
andre gruppene. Forfatterne av studien
har ikke kategorisert eller konkludert
diagnostisk på skadene, og om det er
noen fellesnevnere som skiller seg ut
her – men kun sett på skadefrekvensen
– ikke alvorlighetsgraden av skadene.
De konkluderer med at man som kliniker må være forsiktig med å anbefale
minimalt fottøy til sine klienter/pasienter uten en nøyere vurdering (Ryan
et al., 2013). De mener også at det må
forskes mer på fenomenet og ikke minst
at det må sees på om et forberedende
treningsprogram med styrke / utholden-
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 4 – 2014
hetsfokus kan redusere skadefrekvensen
eller forberede løperen på overgang til
minimalistisk fottøy.
Laboratorieforsøk med barfotløping
Laboratorieforsøk med løpestilsanalysemodeller viser at løping i barfotsko
eller barbeint endret de biomekaniske
kvalitetene på løpestilen (Bramble et al.,
2004, Leberman et al., 2007, Robbins
og Hanna., 1987). Slike analyser viser
at endringene teoretisk sett støtter at
løpestilsendringene er gunstige med
tanke på skadeforebygging (Lieberman
et al., 2010, De Wit et al., 2000).
I korte trekk viser analysene med
minimalistiske sko eller barbeintløping at det inntreffer en høyere
stegfrekvens, mer plantarfleksjon i
ankelen ved fotisettet, redusert maksimal kne- og hoftefleksjon i midtdelen
av steget (Mid-stance) som indirekte
byr på mindre grad av innadrotasjon i
kneet samt mindre abduksjonsmoment
i hoftene – noe som teoretisk skulle
gi mindre grad av stress-strain skader.
Også mindre studier og case-controlseries med evidensgrad 3-4 viser det
samme. Spørsmålet er om dette lar seg
sette ut i praksis – og om det virkelige
liv reflekterer disse funnene.
det som at hensikten med skoene er å
skape minst mulig forstyrrelser mellom
foten og underlaget. Felles for de fleste
modellene er at de har redusert midtsåletykkelse, ingen pronasjonsmodifisering, ingen stor grad av hæloppbygg
eller torsjonsstabilitet og lite midtsålestabilitet. I det videre kaller vi minimalistiske sko alle modeller med mindre
eller lik midtsåletykkelse på 30 mm.,
mindre eller lik hæloppbygning på 10
mm og ingen torsjonstabilisatorer eller
pronasjonsmodifiseringer.
Definisjonsproblemer
Løpeteknisk er det heller ikke klarhet i
hva som er «godkjent» barfotløpingsteknikk og ikke – men vi går ut ifra De Wit
et al sin beskrivelse (2000) sammenholdt med de biomekaniske betraktnin-
Pr. i dag foreligger det ingen konsistent
definisjon på hva som er en minimalistisk løpesko. Ser man på markedsføringen fra de ulike produsentene, virker
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 4 – 2014 99
t e m a : b e l a s t n i n g s lid e l s e r
ger fra Heiderscheit (2011) og Rixe et al
(2012). Med andre ord menes et isett av
forfot som første ground contact point
fra området ved Os naviculare og distalt
på foten (eller lengre distalt) og med
eller uten hælkontakt av minimal grad
under fraskyvet.
Forskjeller mellom forfotsløpere og
hælløpere
I studien til Daoud et al (2012) så man
på om de som er vant til å løpe forfotsløping har samme eller annen skadefrekvens som de som løper med et mer
hælisettdominert steg. Studien er retrospektiv og metodisk av god kvalitet. Her
ble det i korte trekk funnet at skadefrekvensen er lavere for de som løper med
forfotsløping sammenlignet med de som
har et tydelig hælisett som første ground
contact ved fotisett (Daoud et al., 2012).
Talspersonene som er mest pro barfotløping og forfotsløping trekker frem at
dersom man analyserer alle de 100 beste
løperne i alle idrettsgrener som involverer løping i hele verden – ser man at
95 % eller mer er typiske forfotsløpere/
midtfotsløpere. Av sprinterne er det
ingen gode utøvere som har hælisett ved
første ground contact og det er heller
ingen topp 10- langdistanseutøvere som
markerer fotisett med hæl (Lieberman et
al., 2010). Evolusjonsbiologer er opptatt
av å henvise til hvordan friske barn
løper; de kommer seg opp på tær og
midtfot og har i svært få tilfeller hælisett
under løping.
En del studier har tatt for seg hva slags
kraftmomenter som gjør seg gjeldende
ved hælisett contra forfotsisett ved
ground contact (oppsummert blant annet
av Van Gent et al., 2007). Her ser man
at kraften som distribueres til hofte,
bekken og rygg er betydelig lavere ved
forfotsløping, hypotetisert gjennom at
fasciestrukturer og muskulatur i legg og
lår/setet bruker de tensile egenskapene
som kraftmagasinering og «negativt
tilbakekoblet» brems. Lieberman trekker parallellene til kenguruer – som
reduserer sitt energiforbruk og leddkreftene under hopp ved å benytte de
tensile egenskapene i leggmuskulatur og
fascier – ikke ulikt som hos en del pattedyr inkludert mennesker. Studiene på
området er etter hvert akseptable, men
får aldri tatt høyde for en del ekstra- og
intrakorporale faktorer. Eksempelvis
kan man ikke stikke en målesensor
10
inn i et ledd for å måle eksakt trykk;
perforasjon av leddkapsel vil uansett
hvor delikat det gjøres, påvirke leddets
biomekanikk. Derfor blir utregningsmodellene det nærmeste man kommer
et eksakt mål. Tilsvarende må målinger
gjøres i laboratorier – og da får man
ikke tatt høyde for terrengvariasjoner,
små hindringer og kombinasjonen feedforwardmekanismer og feedbackmekanismer i tilstrekkelig samspill.
Larson et al (2011) fant imidlertid at
hos mosjonister dominerer hælisettsløpingen, mens man hos de mer trente
løperne fant flere med forfots- og midtfotsisett. Dog var det ingen korrelasjon
mellom løpestil og tid hos sistnevnte
gruppe i forhold til maratondistanse
(Larson et al., 2011).
Hasegawa et al (2007) fant i sin studie
av over 400 eliteløpere at det var en viss
variasjon i løpesteget, og at viktigste
prediktor for valg av løpestil var farten –
eller vice versa. Desto høyere hastighet
= desto større sannsynlighet for at løperen benyttet midtfotsteknikk eller forfotsteknikk (Hasegawa et al., 2007). De
hypotetiserte videre i sin studie at dette
kan antyde at redusert kontakttid med
underlaget via en midtfots- eller forfotsstil er assossiert med bedre løpsøkonomi
og økt prestasjon i konkurranseløp.
Kasmer et al (2013) fant ved analyse av
nesten 2000 konkurranseløpere at over
90 % hadde et hælisett som foretrukket
løpestil, men at de beste løperne ut ifra
resultatene hadde mindre sannsynlighet
for å benytte hælisett. Forfatterne av
studien viser altså en omvendt proporsjonalitet mellom hælisett og resultat fra
løpekonkurranser (Kasmer et al., 2013).
Skadefrekvens når man sammenligner
gruppene
Tam et al (2013) mener at etter en
kritisk gjennomgang av litteraturen på
området er det for lite longitudinelle studier som er utført; det er ingen prospektive studier som har sett på forskjellene
mellom forfotsløping og hælisettsløping
– og det er gjort for få studier på langtidsoppfølginger. Altså kan man ikke
si at noen av løpestilene disponerer for
flere eller andre skader – foreløpig.
Shih et al (2013) fant at leddkreftene
som ble distribuert var betydelig mindre
hos løpere med et dominant midtfotforfotsisett sammenlignet med løpere
med et tydelig hælisett. De fant også at
aktiviteten i Gatrocnemius var betydelig høyere ved midtfots- og forfotsisett.
De konkluderer i sin studie med at den
relative teoretiske risiko for leddrelaterte belastningsskader reduseres ved
et midtfots- og forfotsisett, mens den
relative teoretiske risikoen for tendinøse
og myofascielle belastningsskader øker
for gruppen med midtfots- og forfots­
isett (Shih et al., 2013). De presiserer at
det er EMG- og biomekaniske analyser
som ligger til grunn for konklusjonen,
og at man ikke uten videre kan applisere
dette som et allment prinsipp for løpere
generelt.
Hvordan velge løpestil?
Hatala et al (2013) sin studie er interessant når det gjelder klassifisering av
løpere. De stiller spørsmål ved om man
egentlig kan karakterisere løpere som
enten – eller. 38 gode mannlige løpere
fikk selv velge løpshastighet på en
lengre distanse, samtlige var vant til å
benytte minimalistiske sko (barfotsko).
Det ble vist at variasjonen i steget og
valg av isett var stor – og at variabler
som tempo, treningsnivå, individuelle
mekaniske egenskaper, løpsdistanse og
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 4 – 2014
stegfrekvens bestemmer isettet i større
grad enn skoene nødvendigvis gjør
(Hatala et al., 2013).
På den annen side har flere mindre
studier vist at sko med høyt hæloppbygg har en tendens til å øke graden
av hælisett uansett hvilket nivå løperen
befinner seg på (Keenan et al., 2007).
Dette er reprodusert i flere andre studier,
men det er ingen konsensus på hvor
grensene i antall centimeter eller grader
på forskjellen forfot/hæl som gir denne
tendensen (Lieberman et al, 2010).
I Altman og Davies (2012) sin studie
ser man at det foreligger gode data som
viser det ovennevnte; at forfotsløping /
barfotløping gir en annen energiøkonomisering og en endring i biomekaniske
kvaliteter som burde redusere skadefrekvens og -omfang. Det er likevel ikke
like tydelig utenfor laboratoriene – og
forskerne stiller seg spørsmålet om
hvorfor denne tendensen blir mindre
tydelig i det «virkelige liv».
Oppsummerte funn på belastningsskader
Det er foreløpig ikke nok evidens til å
anbefale barfotløping eller forfotsteknikk
/ midtfotsteknikk som et middel for å
redusere belastningsskader (Altman og
Davies, 2012). Flere studier viser at det
rent artrogent, resultatmessig og i forhold
til redusert kompresjonsbelastning kan
være en fordel med forfotsløping og
barfotløping, men det er ingen gode
korrelasjoner i forhold til skadefrekvens
eller skadetyper. Det skal bemerkes at det
ikke er forsket nok på dette foreløpig.
Entusiastenes meninger
De som sverger til forfotsløping / midtfotløping og barfotløping trekker frem at
vi sannsynligvis har beveget oss barfot
eller med minimale sko i titusenvis av år
og bør være tilpasset dette. Tilsvarende
mener mange at proprioseptiv input øker
når det er mindre forstyrrelser mellom
fot og underlag. I tillegg trekkes det
frem at fra de dempede joggeskoenes
inntogsmarsj i 1972 har skadefrekvensen for alle løpere – uansett nivå – ligget
stabilt på 79 % årsforekomst. Dersom
dempinger, fancy antipronerende
egenskaper og torsjonsstabile sko skulle
være skadeforebyggende, burde man
sett en reduksjon i antall skader.
Kliniske implikasjoner
Som manuellterapeuter og fysioterapeuter får mange av oss spørsmål om dette
temaet, og vi bør derfor vite noe om
dette – og om vi bør anbefale barfotløping eller ikke. Svaret er multifaktorielt
og ikke forskningsmessig klarlagt.
Etter en gjennomgang av studiene
på området kan vi oppsummere slik:
– Det kan være gunstig med overgang
til forfotsløping / midtfotsløping i
minimale sko dersom pasienten har
artrogene problemer i kne, hofte, bekken og rygg – men ikke i ankel.
– Det kan være gunstig energiøkonomisering å gå over til et mer midtfotsforfotspreg på løpestilen.
– Gode konkurranse- og eliteutøvere
innen løping har økt tendens til å
benytte midtfots- og forfotsteknikk.
– Barfotløping kan gi mer aktivering og økt
eksentrisk bruk av M. Gastrocnemius.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 4 – 2014 1111
t e m a : b e l a s t n i n g s lid e l s e r
– Barfotløping gir mindre fleksjon i
hofte og kne under midtre stegfase
(Mid-Stance).
– Det kan være gunstig med en lett tilvenning og rolig tilnærming til endret
løpestil og andre løpesko – det forskes
i disse dager på om dette reduserer
skadefrekvensen.
– Det er ingen holdepunkter pr. i dag for
å si at barfotløping reduserer belastningsskader eller skadefrekvens totalt
sett gjennom et år, selv om det teoretisk og laboratoriemessig er biomekaniske holdepunkter for dette.
Dette betyr for oss at vi skal være
forsiktige med å presse barfotkonseptet
12
på våre pasienter. Likevel er det viktig å
påpeke at det sjelden er direkte korrelasjon mellom forskning og «det virkelige
liv». Nå som våren er her: kjøp deg et
par minimale sko selv og test dette ut
på en god sti i skogen! Av egen erfaring
gir minimale sko som Vibrams Fivefingers eller Feelmax sine varianter en
helt ny proprioseptiv løpetur – og som
god kliniker vil man kunne identifisere
hvilke pasienter som kan ha nytte av å
teste ut dette hvis man selv er kjent med
konseptet.
Slipp føttene fri og ha en god løpetur i
vårsola!!
Referanseliste
Bramble DM, Lieberman DE. Endurance
running and the evolution of Homo. Nature
2004;432:345–52.
Lieberman DE, Bramble DM. The evolution
of marathon running: capabilities in humans.
Sports Med 2007;37:288–90.
Lieberman DE, Venkadesan M, Werbel WA,
et al. Foot strike patterns and collision forces in
habitually barefoot versus shod runners. Nature
2010;463:531–5.
Robbins SE, Hanna AM. Running-related
injury prevention through barefoot adaptations.
Med Sci Sports Exerc 1987;19:148–56.
De Wit B, De Clercq D, Aerts P. Biomechanical analysis of the stance phase during
barefoot and shod running. J Biomech
2000;33:269–78.
Divert C, Mornieux G, Baur H, et al.
Mechanical comparison of barefoot and shod
running. Int J Sports Med 2005;26:593–8.
Squadrone R, Gallozzi C. Biomechanical
and physiological comparison of barefoot and
two shod conditions in experienced barefoot
runners. J Sports Med Phys Fitness 2009;49:6–
13.
Derrick TR, Hamill J, Caldwell GE. Energy
absorption of impacts during running at
various stride lengths. Med Sci Sports Exerc
1998;30:128–35.
Heiderscheit BC, Chumanov ES, Michalski
MP, et al. Effects of step rate manipulation on
joint mechanics during running. Med Sci Sports
Exerc 2011;43:296–302.
Rixe JA, Gallo RA, Silvis ML. The barefoot
debate: can minimalist shoes reduce runningrelated injuries? Curr Sports Med Rep
2012;11:160–5.
Bruggemann G, Potthast W, Braunstein B,
et al. Effect of increased mechanical stimuli
on foot muscles functional capacity. ISB.
Cleveland: American Society of Biomechanics,
2005:553.
Redmon A, Crosbie J, Ouvrier R. Development and validation of a novel rating system for
scoring standing foot posture: the foot posture
index. Clin Biomech 2006;21:89–98.
Wen DY, Puffer JC, Schmalzried TP. Injuries
in runners: a prospective study of runners. Ryan
MB, Valiant GA, McDonald K, et al. The effect
of three different levels of footwear stability on
pain outcomes in women runners: a randomised
control trial. Br J Sports Med 2011;45:715–21.
van Gent RN, Siem D, van Middelkoop
M, et al. Incidence and determinants of lower
extremity running injuries in long distance
runners: a systematic review. Br J Sports Med
2007;41:469–80; discussion 80.
Bonacci J, Saunders PU, Hicks A, et al.
Running in a minimalist and lightweight shoe is
not the same as running barefoot: a biomechanical study. Br J Sports Med 2013;47;387–392.
Salzler MJ, Bluman EM, Noonan S, et al.
Injuries observed in minimalist runners. Foot
Ankle Int 2012;33:262–6.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 4 – 2014
Funksjonell ankelinstabilitet
etter inversjonstraume
– vedvarende afferente problemer eller
sensorimotorisk lapskaus?
Av: Manuellterapeut MSc Audun Smeby
Lorentsen
Funksjonell ankelinstabilitet (heretter FAI) er et stort problem både innen
idrett og for «mannen i gata». I ulike
populasjonsstudier har man sett at inntil
50 % av overtråkkene som innebærer
ligamentskader på partielt eller totalt
rupturgrunnlag havner i kategorien FAI.
Denne artikkelen ser nærmere på hvilke
mekanismer som ligger til grunn for FAI
og hvilke problemer man må ta hensyn
til som terapeut ved slike skader.
Bakgrunn
Inversjonstraumer mot ankel er en av de
vanligste idrettsskadene i kontaktidretter
og lagidretter. Man opererer med ulike
tall for hvor mange av inversjonstraumene som ender i en betydelig ligamentskade, men fra amerikansk collegefotball er det rapportert at 12 % av alle
inversjonstraumer resulterer i partiellruptur av ligamentene lateralt i ankelen,
og inntil 2 % av inversjonstraumene gir
totalruptur i en eller flere ligamenter.
I tillegg til en generell økt laksiditet i
ankelens ligamenter som fungerer som
«sikkerhetsbelter» sees ofte laterale
ankelsmerter, redusert leddsans, redusert
balanse og opplevd følelse av redusert
hold eller stabilitet i affisert ankel. Flere
studier har således søkt å identifisere
hva som gir dysfunksjonen primært hos
en pasient med FAI. Til nå har det vært
motstridende forskning på flere sentrale
punkter, og det er ikke konsensus på
hvilke hovedmekanismer som gjør at FAI
kan være behandlingsresistent hos enkelte
pasientgrupper (Needle et al., 2013).
14
Redusert muskelspindel-aktivitet
En metodisk god, mindre studie undersøkte to grupper pasienter; en med
FAI og en med friske ankler (Needle
et al., 2013). De påpeker i sin studie at
instabiliteten man ser ved FAI oftest har
blitt sett i sammenheng med insuffisiens
i sensorimotorisk funksjon og dynamisk
motorisk kontroll. Tidligere forskning har
antydet at en deafferenisering av perifere
mekanoreseptorer i ankelen gir FAI som
er relativt behandlingsresistent, men
objektive målinger på dette har ikke vært
undersøkt tidligere (Needle et al., 2013).
I den nevnte studien testet forskerne om
mikronevrografi målt i N. Fibularis var
relevant som objektivt mål ved applisering av inversjons- og anterioposteriørt
stress på ankelens leddbånd. Stresstestingen ble gjort i et ankel-arthrometer med
både SHAM- og ekte intervensjon.
I studien til Needle et al (2013) fant
man ingen signifikant forskjell mellom de friske anklene og FAI-anklene
på laksiditet (med en P-verdi på 0,05).
Derimot fant man en klar forskjell i
friske ankler og FAI-ankler på lavgradig
ligamentstress, der muskelspindlene
som sender afferente impulser via N.
Fibularis i FAI-anklene var statistisk
signifikant mye mindre aktive. Sannsynligvis korrelerer dette godt med at den
tidlige responsen på belastning av ankelleddet ikke registreres på samme måte i
FAI-ankler (Needle et al., 2013).
Redusert funksjon i fibularismuskulaturen
I studien til Palmieri-Smith et al. (2009)
undersøkte man hvordan fibularisaktiviteten artet seg hos personer med FAI
og kontrollgrupper uten FAI. Forskerne
hypotetiserte at det ville forekomme
endringer i fibularisaktiviteten hos FAIgruppen og fikk følgende resultater:
–Artrogent preget muskelinhibisjon
forekommer hos personer med FAI
i fibularismuskulaturen, men er ikke
nødvendigvis mulig å oppdage ved
EMG-amplituden i nevnte muskler
ved dynamisk aktivering
–Reversert AMI viser redusert evne i
fibularismusklene til å assistere i å
holde ankelen stabil og hindre nye
episoder med inversjonstraumer
–Hos FAI-ankler er det dysfunksjonelle aktiveringsmønstre dynamisk
sett i fibularimuskulaturen som kan
gi repetative stressbelastninger og gir
smertereaksjoner som hindrer restitusjon av ankelen.
Blandet bilde som opprettholder
FAI-tilstanden?
I Ritter og Moores studie fra 2008 iden-
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 4 – 2014
tifiserte man at det er en sammenheng
mellom FAI, redusert aktivitet i muskelspindler som afferent sender via Fibularisnerven og overforbruk av M. Fibularis
longus og delvis M. Fibularis brevis (Ritter og Moore, 2008). Dette tenderer til
at FAI også kobles mot økt prevalens av
tendinitter og tendovaginitter i ankelen.
Dette kan igjen opprettholde smertetilstander og reduserte aktiveringsmønstre
som gir kronisk instabilitet og behandlingsresistent FAI. Ritter og Moore
(2008) etterlyser således en klarere
retningslinje for å redusere risikoen for
tendinitt, tendinoseutvikling og tendovaginittutvikling i krevende idretter der FAI
er et residiverende problem.
I forskningen til Munn et al. (2010)
gjorde man en systematisk oversikt
for å rydde i hva slags dysfunksjonelle
mønstre ved aktivering som oppstår hos
pasienter med FAI. Her så man tydelig
ut ifra reliable og valide balansetester
at ankler med FAI utviser sensorimotoriske defisitter vedrørende posisjonell
leddsans og postural kontroll. Derimot
var man ikke enig i økt latenstid for
aktivering i Fibularismuskulaturen; her
er fortsatt evidensen sprikende ifølge
forskerne (Munn et al., 2010).
Forebygging er svært viktig!
I den systematiske oversikten til Witchalls et al., (2012), trekkes det frem
at det er en stor fare for residiverende
plager med FAI dersom man først har
hatt et inversjonstraume. Forebygging av inversjonstraumer er således
av største viktighet, siden dette er den
vanligste skaden i all idrett sammenlagt
(Witchalls et al., 2012). Det ble funnet
at følgende risikofaktorer korrelerer
med økt fare for utvikling av FAI etter
inversjonstraume (og økt absolutt risiko
for inversjonstraumer generelt):
–Høyere grad av postural svai enn
normalt
–Lav postural kontroll
–Lav inversjons-propriosepsjon og
redusert leddsans i forhold til en
invertert posisjon
–Høy konsentrisk plantarfleksjonsstyrke ved høyhastighetsbevegelser
–Lav eksentrisk eversjonsstyrke ved
lavhastighetsbevegelser.
Witchalls et al., (2012) mener at alle trenere og idrettslag bør ta denne kunnskapen til seg og screene sine utøvere for
disse intrinsiske faktorene og dermed
kunne forebygge inversjonstraumer.
Klinisk manifesterte forskjeller på
friske ankler og FAI-ankler
Hiller et al., (2011) fant i sin systematiske oversikt at det er flere karakteristiske endringer som kan oppdages
klinisk hos pasienter med FAI-ankler.
Etter at resultatene fra 55 artikler ble
poolet, satt man igjen med følgende kliniske kjennetegn som man som kliniker
kan finne på en enkel måte:
–Radiologiske endringer i talus (forutsetter at man kan henvise til billeddiagnostikk)
–Endringer i fotavvikling og fotstilling
under gange
–Økt tid til stabilisert posisjon etter
hoppetest
–Økt postural svai med øynene lukket
–Redusert konsentrisk inversjonsstyrke.
Det ble derimot ikke gjort sikre funn på
eversjonsstyrke eller responsen i fibularismuskulaturen ved perturbasjon eller
uventede bevegelser (Hiller et al., 2011).
Hva gjør vi med pasienter med FAI?!
Balansetrening og proprioseptiv trening
har vist seg effektivt som profylaktisk
behandling og inntil 6 uker etter et
inversjonstraume (McKeon og Hertel.,
2008). Dette viste seg også effektivt for
å forebygge residiverende inversjonstraumer (McKeon og Hertel., 2008).
Samme systematiske oversikt viste derimot ikke samme resultater hos pasienter
med en kronisk preget FAI. Tilsvarende
så man at redusert postural kontroll
testet ved modifisert Rombergs prøve
var en viktig prediktor for fremtidig økt
risiko for inversjonstraume mot ankelen
(McKeon og Hertel., 2008).
van Rijn et al. (2010) viste i sin systematiske oversikt at det er noe bedre
resultater knyttet til ekstra oppfølging
og øvelser sammenlignet med egentrening balanse og postural kontroll etter
inversjonstraumer mot ankel. Langtidseffekten er derimot usikker, og man kan
ikke identifisere noen forskjell mellom
de som kun driver med egentrening og
de som får ekstra øvelser utenom konvensjonell opptrening etter inversjonstraume (van Rijn et al., 2010).
Kirurgi et alternativ?
I Kerkhoffs et al sin systematiske oversikt fra 2007 så man på hvorvidt kirurgi
kan være effektivt eller mer effektivt
enn konservativ opptrening ved FAI.
Det ble ikke funnet noen sterk evidens
for noen av intervensjonene, og basert
på dette er det mindre risikabelt for
pasienten med konservativ behandling i
stedet for kirurgisk intervensjon (Kerkhoffs et al., 2007).
Den siste systematiske oversikten til nå
ved de Vries et al., (2011) viser at nevromuskulær trening alene gir de beste
resultatene frem til 4 ukers oppfølging
etter et inversjonstraume. Etter dette er
det usikkert om nevromuskulær trening
er bedre enn generell trening. For de
pasientene som har en persisterende FAI
kan kirurgi være et alternativ, men da er
det helt sentralt med tidlig mobilisering
etter operasjon (de Vries et al., 2011).
Kliniske implikasjoner
Forskningsmessig er det gode holdepunkter (tross at de fleste studiene og
systematiske oversiktene viser moderat
evidens) for at nevromuskulær trening
er effektivt frem til 4-6 uker etter et
inversjonstraume. Etter dette er det ikke
forsket nok på om videre trening av en
FAI eller en «overtråkksankel» er mer
effektivt enn generell trening/generelle
øvelser. Ut ifra forskningens ståsted
kan det dermed være effektivt å hjelpe
pasienten godt i gang og legge til tett
oppfølging de første 4-6 uker, for deretter å la pasienten gå over til mer selvdreven trening og generelle øvelser.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 4 – 2014 1515
Fra de nasjonale tverrfaglige
Nakke- og ryggdagene i Bergen
I starten av april gikk de nasjonale tverrfaglige Nakke- og ryggdagene av stabelen
i Bergen. Målet med disse dagene var fysisk å samle nakke- og rygg-Norge, slik at
deltagerne kunne utveksle evidensbasert kunnskap med hverandre.
Tekst Hilde Stette/ foto Ingvar Wilhelmsen
– Mennesker som er rammet av nakkeog ryggproblemer er mange, men økt
fokus på målrettet utredning og behandling av pasienter har gjort det lettere.
Forskning gjør at vi kan jobbe stadig
mer spesifikt, og målsetningen er at vi
16
skal vende oss stadig mer mot forebyggende arbeid og bedre håndtering av
denne gruppen, sa kongressens komiteleder Jan Sture Skouen da han åpnet
kongressen. I programmet var det tatt
høyde for at man fremover må fokusere
mer på bedre håndtering av pasientene i
primærhelsetjenesten og kunne mer om
forebyggende arbeid. Det faglige pro-
grammet gav deltakerne en oppdatering
i nyere viten innen både basal og klinisk
forskning, og var lagt opp som matnyttig for klinikere og forskere innen både
1. og 2. linjen. Foredragsholdere fra
både inn- og utland tok for seg temaet:
hvordan håndtere de «uspesifikke» på en
mer nyansert måte.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 4 – 2014
– Bitterhet er som å drikke gift og
håpe at noen andre skal dø av det!
Ingvar Wilhelmsen sendte ut humoristiske gullkorn som en standup- komiker da han
tok for seg den typiske smertepasienten under Nakke- og ryggdagene i Bergen. Ikke
stol på følelsene og tankene dine, livet er urettferdig, uflaks er undervurdert. Med en
morsom vinkling tok han lett og befriende brodden av et ellers så tungt tema.
Tekst Hilde Stette
Kan man tenke bort en smerte? Det
er i alle fall som å hvile seg i form, sa
Wilhelmsen i sitt åpningsforedrag under
Nakke- og ryggdagene i Bergen. – Det
handler ikke om smertene i seg selv,
men hvordan man forholder seg til dem.
Han la vekt på at det meste av livet har
vi ikke kontroll på, vi får ikke velge
hvem som blir våre foreldre eller hvilke
lumske gener vi har fått. Ei heller kan
vi velge bort sykdom og smerter. Men
en ting kan vi velge, og det er hvordan
vi skal forholde oss til vår livssituasjon.
Vi bør i større grad tenke at vi har hatt
flaks eller uflaks, og gå videre i livet,
mener han. Wilhelmsen er psykiater,
indremedisiner og medisinprofessor.
Han er kjent som hypokonderlegen
fordi han i 1996 åpnet verdens første
hypokonderklinikk i Bergen. Hans
erfaringer fra denne pasientgruppen og
bruk av kognitiv terapi har gjort at han
har skrevet flere bøker, for eksempel en
med tittelen: Det er ikke mer synd på
deg enn andre.
–Tanker og følelser er tull
Mange er redde på grunn av smerter,
men ifølge Wilhelmsen bør man ikke
stole på følelsene sine. De kan lure deg
trill rundt. Ta for eksempel sjalusi, hvor
rasjonelt er det?, spør han. Det dreier
seg om hvordan man tolker virkeligheten. Når man fortolker noe som farlig,
er det jo ikke rart man blir redd og får
angst. Nå mener Wilhelmsen imidlertid at angst er en flott ting. Hadde det
ikke vært for en liten del angst, kunne
det gått skikkelig galt i denne verden.
Angsten gjør at vi ikke går over veien på
rød mann. Man skal ha respekt for angst
og røde menn. Wilhelmsen oppfordrer altså folk til å tenke smart når det
kommer til håndtering av smerter. Stol
ikke på følelsene dine, og heller ikke på
tankene, sier han. – Det meste av det vi
tenker er jo tull likevel, og det ville ikke
være veldig lurt å si alt det vi tenker
høyt. Hadde alle sagt høyt det de tenker,
hadde vi jo ikke blitt oppfattet som
riktig velbevart noen av oss. Ta derfor
tankene i hodet med en stor klype salt.
Hendelsene i sinnet er ikke interessant,
det er derimot hendelsene i virkeligheten som gjelder.
helmsen, verden og livet ER urettferdig.
Og heldigvis for det! Tenk om den
hadde vært 100 % rettferdig, da ville
mange av oss slitt, for alle her har antagelig et lik i bagasjen. Flaks og uflaks er
altså undervurdert, og det gjelder også
kropp og plager. Det er alltid ubesvarte
spørsmål hos mennesker som har mye
smerter. Hvorfor meg? Hvordan kunne
det skje? Slike spørsmål bør legges i
en boks for ubesvarte spørsmål. Hold
den lukket, for fremtiden er lukket. Du
aner ingenting om den, ikke engang om
den kommer. Man må velge seg hvilke
ting man kan gjøre noe med, og hvilke
ting man bør legge bort. – Og ikke vær
bitter, trygler han! – Bitterhet er som å
drikke gift og håpe at noen andre skal
dø av det. Og er det noe som er helt sikkert, er det at smerteopplevelsen forverres av bitterhet. Så Wilhelmsens ironiske
oppfordring til alle smertepasienter er:
Vær redd, overvåk kroppen din og vær
passiv, da skal du være helt sikker på at
smertene varer.
Ikke overvåk kroppen din!
Man bør selv gjenvinne sin verdi
Frykten for smerter driver ofte frem
en overvåkning av kroppen. Ifølge
Wilhelmsen er smerteregistrering greit
til å begynne med, men så er det faktisk
ikke greit lenger. Det er i alle fall ikke
noe vi som terapeuter skal holde på med
på varig basis. – Ikke lytt til kroppens
signaler, den sier så altfor mye, sier
han. Man kan av og til sjekke kjapt og
registrere hvordan det er med tingenes
tilstand, men ikke overvåk.
Som oftest er vi rause med hverandre
men kritiske til oss selv. Wilhelmsen
mener vi i større grad bør tenke tanken:
hva er det som gir oss verdi? Er det
funksjon eller er det posisjon, eller er
det helt andre ting? Uansett hva verdi er
for oss, er det vi selv som kan gjenvinne
den. Ingen andre. Og ikke innta offerrollen, avslutter han: det er ikke mere synd
på deg enn noen andre. Det er selvfølgelig varierende grad av synd på folk, men
bitterhet og selvmedlidenhet gjør det
bare enda verre. – Uansett hva du velger
å gjøre: gjør det som om du mener det!
Ja. Livet er urettferdig!
Mange smertepasienter klager på livet
og mener det er urettferdig. Ja, sier Wil-
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 4 – 2014 1717
Direkte tilgang til fysioterapi?
«portvoktere» på hvem som skal slippe
inn i behandlingsapparatet. Direkte
tilgang kan derfor ikke gjelde pasienter
med potensielt varig behandlingsbehov.
Eksempelvis kroniske muskel- og skjelettlidelser og nevrologiske lidelser.
Fastlegene er dårlige primærkontakter innen muskel og skjelett
Av Kjetil Nord-Varhaug – Styreleder PFF
Et virkemiddel i sykefraværsdebatten
Henvisning til fysioterapi fra primærkontakt er en forutsetning for at pasienten skal kunne komme til behandler
med kommunal avtale. Men er det slik
at primærkontaktene er de som vet best
hvilken behandlingsform pasientene
trenger, eller om de i det hele tatt trenger behandling?
Direkte tilgang til fysioterapi er
trukket frem som et virkemiddel for å
få ned kostnadene knyttet til sykefravær
og uføretrygd, da dette sikrer pasienten
raskere tilgang. Ventetiden i den kommunale helsetjenesten er mange steder
uker og måneder, og pasientene kan
i mange tilfeller ende opp som sykemeldt i perioden de venter på kvalifisert
hjelp. Med direkte tilgang til fysioterapi
oppnår vi én mindre kø å stå i. For
køen hos fastlegene kan også være flere
uker for lidelser som ikke har prioritet.
Manuellterapeutene og kiropraktorene
ønsker å avlaste fastlegene her, men
problemet er at manuellterapeuter med
avtale også har venteliste. Kiropraktorene har sjelden ventetid, men er en
privat helsetjeneste som ikke alle ønsker
å benytte seg av.
Fastleger som portvoktere er et annet
problem som bidrar til økt sykefravær.
Mange fastleger har ikke kunnskap,
interesse eller kompetanse på muskel- og skjelettlidelser. Standardiserte
protokoller med NSAIDs, sykemelding,
MR/rtg henvisninger og blinde injeksjoner er mange steder regelen fremfor
unntaket. Dette kan i verste fall bidra til
at skader forverres og akutte lidelser blir
kroniske.
For noen år siden ble det gjennomført
en studie på skulderlidelser i Nederland
der pasienten fikk gå direkte til en skulderspesialist ved første konsultasjon.
Spesialisten gjorde da en kvalifisert
vurdering av pasienten slik at rett diagnose ble satt og tiltak iverksatt deretter. Studien viste at en slik strategi gav
potensielt store besparelser når det kom
til sykefravær og behandlingskostnader.
Både fordi pasienten kom i gang med
rett behandling med en gang, samtidig
som man unngikk at pasienten ble stående i kø, og deres lidelse ble forverret
som en konsekvens av ventetiden.
Hva om fysioterapeuten var spesialisten?
Selv har jeg advokert at vi fysioterapeuter må bli bedre på å spesialisere oss.
Mange er flinke og gjør nettopp dette,
mens andre av ulike grunner velger å
beholde en form for allmennpraktiker
rolle. Mer spesialisering fører sannsynligvis med seg bedre diagnostikk og
dermed et mer optimalt behandlingsopplegg. Hvordan det er hensiktsmessig
å organisere en slik spesialisering vil
kunne variere fra sted til sted.
Som spesialist vil fysioterapeuten
ha en naturlig rolle i det diagnostiske
arbeidet og være den første behandler
som pasienten møter med sitt problem.
Manuellterapeutene ønsker å ta rollen
som spesialister på muskel og skjelett,
men det er ikke noe i veien for at fysioterapeuter uten spesialisering i manuellterapi skal kunne fungere som spesialister i diagnostikk og behandling på sine
fagområder. Dette gjør mange allerede
i dag med stor suksess. At manuellterapeutene har lykkes med å bygge opp en
utdanning og posisjon i dagens primærhelsetjeneste er beundringsverdig.
Samtidig skaper det motivasjon for oss
fysioterapeuter til å ta faget vårt opp på
et nytt nivå, slik at også vi kan få nye
oppgaver og rettigheter i helsetjenesten.
Nøkkelen er spesialisering.
Ny finansiering må på plass
For å få til en ordning med direkte
tilgang til fysioterapi for pasientene så
må det på plass en ny finansiering av
fysioterapitjenesten. PFF har tidligere
fremmet et forslag der pasientene kan
komme til fysioterapeut som ikke har
driftstilskudd for akutte muskel- og
skjelettplager. PFF mener at dette bør
utløse en refusjon som holder kostnadene nede for pasienten, og som gjør
at utviklingen av forsikringsfinansiert behandling strupes. Det har vært
debattert om det bør kreves en henvisning fra primærkontakt for å få denne
behandlingstilgangen. Personlig mener
Direkte tilgang til fysioterapeuten
for muskel- og skjelettlidelser
Kunne pasienten derimot tatt direkte
kontakt med fysioterapeuten uten henvisning fra primærkontakt, kunne dette
bidratt til raskere hjelp og behandling.
Men problemet er at kapasiteten hos
fysioterapeuter med kommunal avtale
også er sprengt. Så med direkte tilgang
kan vi risikere at køene øker, da primærkontaktene ikke lenger fungerer som
18
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 4 – 2014
jeg at ordningen vil fungere godt uten
å bringe inn primærkontaktene, da
man unngår kø hos disse for å få slike
henvisninger.
Men det bør settes krav om at det
kun skal gjelde noen diagnosegrupper
og kun i de tilfellene lidelsen er til
fare for pasientens arbeidsevne. Det er
ikke mange dager med redusert sykefravær som skal til for å finansiere
dette tilbudet. Det har man sett hos
bedriftene som gladelig betaler for
helseforsikring for sine ansatte. Det
lønner seg økonomisk for bedriften å
bruke penger på slike forsikringer da
de ansatte unngår behandlingskøen.
Dette forslaget vil være statens helseforsikring for alle arbeidstakere.
Tyggegummi
– hormonforstyrrende og
migreneskapende?!
Watemberg et al., (2013) fant i sin studie overraskende
resultater på ungdom med migrene som tygger mye tygge­
gummi. Forskerne bak rapporten mener at overforbruk
av tyggegummi er en disponerende faktor for hodepine og
migrene hos barn og unge voksne (Watemberg et al., 2013).
En vei å gå – men i år tar vi neste
steg
Det er fortsatt en vei å gå før fysioterapeuter kan få den rollen jeg skriver
om i denne artikkelen. Men dette året
tar vi ett steg ved å presse på regjeringen til å gjennomføre et testprosjekt
der refusjonsbasert fysioterapi tilbys
pasienter med muskel- og skjelettplager som utgjør en fare for deres
arbeidsevne. Helseminister Høie har
vært positiv til forslaget, og PFF vil
i løpet av året møte ministeren igjen
til nye samtaler der vi håper å få på
plass en plan for å teste ut våre ideer
i praksis.
Neste steg på stigen blir å synliggjøre at økt kompetanse og spesialisering blant fysioterapeuter er veien
å gå for å få en bedre helsetjeneste
der pasienten får rett diagnose ved
første møte og ikke blir stående fast
i endeløse behandlingsregimer uten
mål og mening.
Ledig behandlingsrom
for fysioterapeut med eller uten
driftavtale ved BÆRUM FYSIKALSKE
INSTITUTT fra 1. juli 2014.
Kontakt Line Giske eller
Kari Irene H. Busvold på telefon
91847283, eller pr. epost
[email protected]
www.baerumfysikalskeinstitutt.no
Lorentsen
bør man screene for tyggegummibruk i
anamnesen (Watemberg et al., 2013).
Metode
Kommentarer til studien
Pasienter med kronisk hodepine som
tygde mye tyggegummi ble rekruttert til
studien og bedt om å fylle ut et spørreskjema vedrørende hodepinen med
karakteristikk, intensitet, varighet og
frekvens, potensielle triggere, familie­
anamnese med fokus på hodepine og
tyggegummivaner. Disse forsøkspersonene ble så delt inn i fire grupper basert
på hvor mange timer om dagen de tygde
tyggegummi. Alle barna / yngre voksne
sluttet med tyggegummi i en måned og
begynte deretter tilsvarende som før
studien ble iverksatt.
30 forsøkspersoner (25 kvinner, 5 menn)
ble rekruttert til studien. Mediansnitt på
alder var 16 år. Majoriteten av forsøkspersonene hadde migreneliknende
hodepineplager. Etter at de sluttet med
tyggegummi rapporterte 26 av 30 forsøkspersoner signifikante forbedringer
inkludert at hodepinen ble borte hos 19
av 30 forsøkspersoner. 20 pasienter ble
så bedt om å gjenoppta tyggegummivanen sin og samtlige opplevde samme
hodepinesymptomer innen 2 dager etter
oppstart av tyggegummibruken.
Det er ikke gjort noen forsøk i denne
(begrensede) studien på å forklare
mulige årsaksmekanismer til hvorfor
tyggegummi kan gi migreneliknende
hodepine. Ut ifra biomekaniske forhold
kan timesvis med tygging hver dag gi
overforbruk av tyggemuskulatur og
sensitivisere kjevestrukturer og ansiktets
følsomme nevrale strukturer. På den
annen side er det vist at tyggegummi
inneholder en del hormonforstyrrende
stoffer som er bekymringsverdige. Med
tanke på at det i hovedsak var kvinner
som opplevde symptombortfall etter at de
sluttet med tyggegummi, kan man tenke
seg at hormonelle faktorer kan spille
en rolle. Det er heller ikke sett på om
andre underliggende faktorer kan spille
en rolle. Hvorfor bruker noen barn og
unge uforholdsmessig mye tyggegummi?
Mange psykologiske faktorer kan også
spille inn her, og med tanke på Haw­
thorne-effekten kan man ikke være helt
sikker på hva som gjør at hodepinen forsvinner når man kutter ut tyggegummi.
Videre forskning bør se på om tyggegummi uten hormonforstyrrende stoffer
gir samme grad av symptomlette hos
denne pasientgruppen.
Konklusjon
Kliniske implikasjoner
Overdreven bruk av tyggegummi kan
være assossiert med kronisk migreneliknende hodepine og bør undersøkes
videre forskningsmessig. Hos barn og
unge voksne med slike hodepineplager
Dersom vi får inn pasienter fra den
yngre garde som klager over hodepine
tilsvarende denne studiens karakteristikker, bør man screene tyggegummibruk
og gi noen råd i den forbindelse.
Av: Manuellterapeut MSc Audun Smeby
Resultater
Vondt i ryggen etter at jeg har spist
– gallestein?
Hva er gallestein? Galleblæren fungerer som en oppsamlingsstasjon for gallevæske
før den tømmes over i tarmen. Galle er en fordøyelsesvæske som bidrar til å bryte
ned maten i tarmen. Galleblæren er plassert tett på leverens underside.
Av Kjetil Nord-Varhaug
Noen ganger kan det dannes gallesteiner.
Disse gir som oftest ikke symptomer hos
pasienten, men ved noen tilfeller kan det
oppstå smerter i rygg eller mage ved at
steinene enten irriterer galleblæreveggen
eller de blokkerer gallegangen. Ved akutt
blokkering av gallegangen vil smertene
inntre relativt akutt. Steinen vil etter
hvert løsne og passere ut i tarmen og ut
med avføringen. Symptomene ved akutte
gallesteinblokkeringer gir seg som regel
etter noen timer.
Gallestein kan opptre i mange
forskjellige fasonger og størrelser. Alt
fra en eller flere små steiner til massive
størrelser er observert.
mindre fett og mer grove kornprodukter
og grønnsaker er anbefalt. Høyt inntak
av alkohol kan som kjent skade leveren,
men det kan også føre til gallestein.
Behandling
Hvordan stilles diagnosen?
Ved betennelse i galleblæren kan det bli
nødvendig å fjerne galleblæren. Dette
kan gjøres enten ved kikkehullsoperasjon eller ved åpen kirurgi. Som ved
all kirurgi er det ansett som fordelaktig
om man kan velge en kikkehullsoperasjon, da dette normalt sett gir mindre
komplikasjoner og kortere innleggelse
på sykehus. Om hele galleblæren er
blokkert med en stor stein må kirurgen
som regel velge en åpen teknikk for å få
denne ut i forbindelse med operasjonen.
Det finnes alternativer til operasjon.
Både medikamenter og sjokkbølgebehandlinger kan forsøkes, men begge
metodene gjør ikke noe med årsaken til
at steinene dannes.
Ubehandlet betennelse i galleblæren
kan gi alvorlige komplikasjoner for
pasienten, med infeksjon av gallegangen
eller bukhinnen.
Ved betennelse i galleblæren vil pasienten kunne oppleve smerter i magen.
Siden galleblæren er plassert rett under
leveren på høyre side av bukhulen, vil
smertene typisk opptre i dette området
hos de fleste. Pasientene kan også oppleve redusert matlyst, feber og gulskjær
i øyne og hud. Noen kan også få en blek
farge på avføringen.
Noen pasienter vil kunne beskrive
at de får mer smerter i rygg eller mage
etter inntak av fet mat.
Ved mistanke om gallestein vil legen
ta blodprøver samt rekvirere en ultralyd
av galleblæren og galleveiene. Det kan i
enkelte tilfeller bli aktuelt med CT eller
MR.
Hvordan forebygge?
Overvekt er en kjent risikofaktor for
å utvikle gallesteiner. Å redusere sin
kroppsvekt via ekstremdietter er også
forbundet med økt risiko. En diett med
20
Gallestein funnet på ultralyd av galleblæren. Steinene fremstår som ekkorike
masser i den ellers ekkofattige (sorte)
galleblæren.
Redaksjonens kommentar
Plager i forbindelse med gallestein
har et typisk klinisk mønster. Om man
stiller de riktige spørsmålene, vil man
som regel finne en sammenheng mellom mat-inntak og smerter i ryggen/
magen som oftest på høyre side. Men
smertene kan for pasienten oppleves
Bildet viser galleblæren og kanalen for
tømming til tarmen (grønn farge)
som muskulære, og det er slettes ikke
sikkert de selv har koblet matinntak med
smerter. Siden plagene ofte forverres av
inntak av spesielt fet mat, kan pasienten
oppleve at noen måltider går helt uten
problem og andre gir større plager.
Smertene kommer som regel ikke
direkte i forbindelse med matinntak,
men noen tid etter.
Differensialdiagnostikk er noe som
vi ikke lærer mye om på grunnutdanningen. Vi lærer å se etter gule og røde
flagg under anamnesen, men for mange
av oss blir møtet med slike tilstander og
diagnoser så sjeldent at vi kan risikere å
overse viktige symptomer, rett og slett
fordi det uvanlige er nettopp så uvanlig.
En pasient som kommer henvist fra
fastlegen grunnet ryggsmerter er aldri
screenet for alle farlige sykdommer.
Eksempler på det motsatte ser vi hyppig
i klinikken. Det blir derfor vårt ansvar
å følge opp undersøkelsen og forfølge
symptomer som ikke stemmer med det
vi forventer å se hos en ryggpasient.
Eksempelet på gallestein som årsak
til ryggsmerter er kanskje ikke så sjeldent allikevel. Når vi først har oppdaget
det én gang så stiller vi kanskje de rette
kontrollspørsmålene neste gang en pasient dukker opp med liknende symptomer slik at diagnosen kan stilles og rett
behandling kan iverksettes.
Kilder: bestpractice.bmj.com
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 4 – 2014
Neuro Orthopaedic Institute Mobilisation of the Nervous System Norway | Lillestrøm | 27 – 28 September 2014 | Tim Beames This popular lecture and practical course developed by David Butler and the Neuro Orthopaedic Institute provides a comprehensive introduction to the diagnosis and management of the physical dysfunction of the nervous system. Using cutting edge pain sciences to provide a clinically relevant understanding of the physical health issues of the entire nervous system. This course considers the molecular and homuncular targets of therapy, integrating this knowledge using a clinical reasoning framework and advanced manual assessment and management options. Skilled reasoning is evidence based medicine at its best. This course offers a fresh understanding and management strategies for common syndromes such as plantar fasciitis, tennis elbow, nerve root disorders, carpal tunnel syndromes and spinal pain. Innovative management tools involve conservative decompression of nerves, various neural mobilising techniques and the new patient education techniques which emerge from neurodynamics and pain sciences. All NOI courses include patient education as an evidence-­‐based treatment tool, and are supported by quality workbooks, graphics and post course web involvement. Lots of practical, lots of interaction, cutting edge neuroscience....and you will have fun learning! COURSE AIMS 1. To provide a basic knowledge of neuroanatomy, neurodynamics and pathobiology related to the manual examination of the nervous system. 2. To integrate the sciences of clinical reasoning, neurodynamics and neuroscience. 3. To provide safe and effective diagnostic skills in the examination and interpretation of physical dysfunction of the nervous system. 4. To apply these skills to patient management by clinical reasoning skills. 5. To engage in a forum to critically analyse aspects of present day physical therapy. COURSE PROGRAMME Day 1 8.30 – 5.00 Registration 8.30 to 9.00am A Neuro Orthopaedic approach Pain update Palpatation of nerves (P) Neurodynamics Straight Leg Raise and derivatives P Slump Test and derivatives (P) Femoral Nerve Test and derivatives (P) Issues in the tissues P = Practical Day 2 9.00 – 4.30 Zings and zaps from nerves Central pain mechanisms Upper Limb Neurodynamic tests (P) Immune, endocrine, motor, autonomic response systems Analysis of tests Precautions and contraindications ‘Jazzy’ technique session (P) Management guidelines via patient examples *Program may be subject to slight changes INSTRUCTOR Tim Beames MSc BSc MCSP, UK Tim lives in London where he works in private practice and is co-­‐founder of Pain and Performance, an organisation which focuses on the treatment of complex and persistent pain states and the provision of pain education for both the patient and health professional. Tim is also the principal instructor for NOI UK and teaches the Mobilisation of the Nervous System, Neurodynamics and the Neuromatrix, Explain Pain and Graded Motor Imagery courses throughout the UK, Europe and Australia. He is also co-­‐author of the Graded Motor Imagery Handbook along with Lorimer Moseley, David Butler and Tom Giles. REGISTRATION For more information or to register contact Linda Linge Email: linda@romerike-­‐fysioterapi.no / [email protected] Web: www.fysiotereapi.org Price: 2700 Kr per person Course address: Romerike Helsebygg, Dampsagveien 2a, 2000 Lillestrøm. Registration is open to physiotherapists RESOURCES The Sensitive Nervous System, by David Butler The Sensitive Nervous System updates and integrates the growing science of neurodynamics. Physical examination of the nervous system is carefully illustrated and explained. Management strategies are underpinned by cutting edge neurobiology and evidence-­‐based medicine. Available on www.amazon.co.uk NOI Headquarters 19 North Street, Adelaide, South Australia 5000, T +61 (0)8 8211 6388 , E [email protected] www.noigroup.com NOI United Kingdom Pippin Barn, Main Street, Hessay, York, YO26 8JR UK, T +44 (0)1904 737919, E [email protected] www.noigroup.com Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 4 – 2014 2121
Medisinen som finner kreften
i skjelettet og angriper den
En dødelig sykdom: Ca 5000 menn får årlig diagnosen prostatakreft. Hvert år dør
også om lag 1000 pasienter med samme diagnose, de aller fleste av spredning til
skjelettet. Nå har norske forskere utviklet en banebrytende ny medisin som benytter
alfastråler til å drepe kreftcellene som har spredd seg til skjelettet.
Oppsummert og kommentert av Kjetil
Nord-Varhaug
Kjernekjemikeren Roy H. Larsen og
professor Øyvind S. Bruland har siden
1993 forsket på isotopen radium 223
som gir fra seg alfastråler. De ønsket
å lage et medikament som angriper
kreftcellene i skjelettet uten å gi større
bivirkninger for pasienten. De brukte 20
år og over en milliard i utviklingskroner før de fikk godkjent medikamentet
Xofigo som selges av det norske legemiddelselskapet Algeta.
Slik virker kreftmedisinen Radium 223
– Den nye norske medisinen har én
hovedkomponent, den radioaktive
isotopen radium 223, som ligner på
kalsium. Radiumet gir fra seg såkalte
alfastråler. Disse strålene dreper
kreften.
– De norske gründerne, Roy H. Larsen
og professor Øyvind S. Bruland fikk i
1993 ide om at radium 223 sine kalsiumlignende egenskaper kunne brukes
i kampen mot kreftceller i skjelett.
– Stoffet kunne nemlig tas opp i nytt og
voksende benvev, og der avgi alfapartikler som dreper kreftcellen.
– Mange radioaktive stoffer er blitt
forsket på i kreftbehandling. Problemet har vært å finne en type som
ikke skader friske celler, og som raskt
forsvinner ut av kroppen.
– Nordmennene fant den banebrytende
kombinasjonen. Forskjellen mellom
radium 226 som Marie Curie oppdaget
for 100 år siden, og Larsen og Bruland
sitt radium 223 er at førstnevnte har
en nedbrytningstid på over 1600 år.
Sistnevnte halveres i kroppen etter 11,4
dager. Radioaktiviteten sies å være minimal og forsvinner raskt ut av kroppen.
22
Xofigo føres inn i kroppen via blodbanen og søker seg frem til nytt beinvev og fester
seg. Foto: www.vg.no
På vei til Norge
Medikamentene er som vanlig dyre,
og hver dose koster 70 000 kr. Når en
behandlingsserie er satt til 6 behandlinger, blir kostnaden pr. pasient på snaue
500 000 kr. Studier har vist at behandlingen kan gi pasientene i snitt 4 mnd.
ekstra levetid, noe som av mange blir
regnet som relativt bra. I tillegg bidrar
Xofigo til reduserte smerter i denne
fasen av sykdommen, da kreft i skjelettet kan være svært smertefullt. På denne
måten kan pasienten få økt livskvalitet
som et resultat av behandlingen.
Xofigo behandler ikke selve prostatakreften, men angriper kun cellene som
har spredd seg til skjelettet. Den må
derfor kombineres med annen behandling for å gi pasienten økt sjanse for
overlevelse. Medikamentet er godkjent
i USA, men man forventer en godkjenning i Europa om ikke så altfor lang tid.
En debatt om prioriteringer i helsevesenet
Kjell Magne Tveit, strategidirektør
for kreft ved Helsedirektoratet, sa i et
intervju med VG i september 2013 at
dette medikamentet virket spennende og
interessant, og det foreligger vitenskapelig dokumentasjon som viser at
den har positiv effekt. De har derfor, i
samråd med faggruppen for urologisk
kreft, allerede meldt det inn i systemet
for vurdering av nye metoder.
Truls E. Bjerklund Johansen, professor ved Oslo Urologiske Universitetsklinikk, uttalte til VG i forbindelse med
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 4 – 2014
Sjekk på nett:
Storz Medical AG er verdensledende innen kvalitetsapparater for
BEHANDLING MED TRYKKBØLGE
www.sjokkbolge.no
NYTT APPARAT – NY STANDARD
Ny MASTERPULS Ultra serie.
Leveringsklar i mai / juni.
TA KONTAKT FOR MER INFO OG TILBUD!
Alt styres fra håndpistol
Mobil enhet
• Nytt elegant utseende
• Prisvinnende design
• Samme gode Sveitsiske kvalitet
•
•
DUOLITH ULTRA SD1
Den innovative håndpistolen
har integrert skjerm og
kontrollknapper, samt
“Skin Touch” AV/PÅ-sensor.
MASTERPULS MP50
MASTERPULS MP100
MASTERPULS MP200
DUOLITH SD1 T-TOP
Fysiopartner tilbyr flere av markedets mest avanserte, effektive og minst smertefulle apparater innen sjokkbølge/trykkbølgeterapi levert av STORZ Medical AG. Les mer på www.sjokkbolge.no eller kontakt oss på [email protected]
Fysiopartner AS | Grenseveien 80 | NO-0663 Oslo | T: 23 05 11 60 | [email protected] | www.fysiopartner.no
samme artikkel at det de siste årene er
utviklet flere nye legemidler til bruk
hos pasienter med fremskreden prostatakreft. Alle legemidlene er meget
kostbare og utløser en diskusjon om hva
samfunnet kan betale for noen få måneders økt overlevelse i denne pasientgruppen som typisk er eldre menn.
Hva konklusjonen blir og når den
foreligger, kan vi ikke si noe om nå.
Når Xofigo har funnet frem til kreftcellene i skjelettet, frigjøres alfastrålene
slik at cellene drepes, mens friske celler
i liten grad blir påvirket. Foto: www.
vg.no
Xofigo har ikke markedsføringstillatelse i
Norge og er under behandling i det Europeiske systemet, uttalte Tveit til VG.
Redaksjonens kommentar:
Det er ikke bare under vinter-OL man
blir stolt av å være norsk. Roy H. Larsen
og Øyvind S. Bruland har med dette medikamentet virkelig vunnet anerkjennelse
for sin forskning, og gjennombruddet var
godkjenningen av medikamentet i USA.
Det kan vise seg at denne forskningen
danner grunnlag for en rekke nye medikamenter med liknende måter å lete seg frem
til kreftcellene for så å drepe dem.
Debatten om bruk av livsforlengende medikamenter er svært aktuell,
da mange vil hevde at det er for dyrt å
bruke 500 000 kr. på en pasient om det
kun er for å oppnå 4 mnd. ekstra levetid.
På en annen side vil familien og pasienten selv mene at de 4 mnd. var vært
alle pengene i verden. Men helsevesenet
vårt tåler ikke slike kostnader på alle
pasientgrupper.
Det er en knalltøff prioritering som
må gjøres da det stadig kommer nyere
og mer kostbare medikamenter som ikke
nødvendigvis kan kurere sykdom, men
bedre livskvalitet og lengde.
Men om Xofigo kan bidra til å
angripe den delen av kreften som
angriper skjelettet samtidig som andre
medikamenter utvikles til å drepe kreftceller som har rammet andre organer,
kan behandlingene settes sammen og
bidra til økt overlevelse. Da vil kanskje
prioriteringene se annerledes ut. For
å bruke 500 000 kr. for å gi en 80 år
gammel mann med prostatakreft noen
måneder ekstra er kanskje i overkant,
selv om det smerter å innrømme det.
Med tanke på at stadig flere av oss lever
lenger og potensielt kan overleve flere
sykdommer, vil ikke dagens finansiering
av helsetjenesten være bærekraftig om
all ny teknologi skal benyttes uansett
uten en grundig vurdering av kost/nytteeffekt.
Kilde: www.vg.no september 2013.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 4 – 2014 2323
Blikk på revmatologien – Lupus
Revmatologi: Fysioterapi i Privat Praksis vil i de neste numrene ta for seg forskjellige
revmatiske lidelser og beskrive disse på en slik måte at fysioterapeuter i primærhelsetjenesten får økt kunnskap om revmatiske sykdommer når det kommer til diagnostikk
og behandling.
Av Kjetil Nord-Varhaug
Diagnostikk
Lupus er en sykdom som ofte er vanskelig å kjenne igjen i starten. Dette er fordi
sykdomsbildet kan debutere i mange
forskjellige organsystemer i kroppen, og
sykdommen bruker tid på å utvikle seg.
Mange ganger kan helsepersonell som
møter disse pasientene mistenke revmatisk sykdom uten å vite hvilken sykdom
det er snakk om. Revmatologer benytter
et spørreskjema på 10 spørsmål, og man
må ha positivt svar på 4 av disse spørsmålene for å stille diagnosen.
Sykdommen kan angripe hjertet,
huden, blodkar, lever, ledd, nyrer og
nervesystemet. Sykdommen er på
mange måter uberegnelig i den forstand
at pasienten kan oppleve oppblomstring
av symptomer (attakker) som kan forsvinne igjen.
Plagene ved lupus varierer ut fra
hvilket organ som er angrepet, men
typisk er at man har gode og dårlige
perioder. De dårlige periodene er preget
av blant annet tretthet, morgenstivhet,
håravfall, leddsmerter, utslett, hodepine,
humørsvingninger, blod og eggehvite i
urinen, samt tørre slimhinner.
Diagnosen stilles ut fra en sjekkliste.
Dersom du har minst fire av følgende funn, får du diagnosen SLE:
•Sommerfuglutslett i ansiktet
•Hudlupus, som er typiske forandringer i huden med flekkvise røde
utslett med avskalling
•Lysoverfølsomhet
•Sår i slimhinner
•Leddbetennelse med symptomer fra
mange ledd
•Betennelse i lungehinne, hjertepose
eller det innerste laget i hjertet
•Nyresykdom, med påvist proteiner i
24
urinen, eller andre typiske funn ved
mikroskopi av urin
•Påvirkning av sentralnervesystemet
med epilepsi eller psykiske forandringer som depresjon eller forvirring
•Påvirkning av blodet med ødeleggelse av røde blodceller og/eller
blodplater og få hvite blodceller
•Typiske antistoffer mot eget vev
•Påvisning av antistoffet ANA
Blodprøver viser ofte for lav blodprosent, forhøyet senkning, normal CRP og
for få hvite blodceller. Funn av antistoffet ANA og mangel på antistoffet
revmatoid faktor tyder på SLE. Antistof-
fet anti-DNA er typisk for sykdommen.
Urinundersøkelse kan påvise eventuell
nyreskade.
Kilde: NHI.no
Behandling:
Sykdommen lupus kan ikke kureres, men utviklingen av sykdommen
kan hemmes ved bruk av blant annet
immun-supprimerende medikamenter
og corticosteroider (kortison).
Langvarig bruk av kortisonpreparater kan gi betydelige bivirkninger, og
ved større doser kan pasienten utvikle
Cushing’s syndrom som kan omfatte
blant annet overvekt, rundt og hovent
ansikt, diabetes, økt appetitt, søvnproblemer og osteoporose.
Ubehandlet kan lupus angripe
organer i kroppen og skade disse, men
sykdommen er ikke lenger sett i sammenheng med tidlig død slik som tidligere. Langtkommende lupus sykdom er
imidlertid sett i sammenheng med økt
risiko for hjerte- og karsykdommer, som
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 4 – 2014
kan skyldes lupus sykdommen eller være en bivirkning på
kortisonbehandlingen.
Redaksjonens kommentar:
For de som har fulgt med på tv-serien House, har sykdommen lupus blitt presentert i mange forskjellige former.
Det var knapt en pasient innom sykehuset til den eksentriske legen som ikke ble vurdert med en potensiell lupus
diagnose.
Lupus blir omtalt som den store etterlikneren. Symptombildet kan variere så mye at innledende symptomer
kan likne en rekke andre sykdommer. Det er først når
sykdommen utvikler seg over tid at man kjenner igjen
mønsteret og kan sette en presis diagnose.
Som fysioterapeut bør vi ikke kunne stille denne
diagnosen, men vi bør ha kjennskap til hvilke symptomer
en slik auto-immun sykdom kan ha slik at vi får henvist
pasienten videre til revmatolog for diagnostikk og behandling. I dag lever de fleste med auto-immune sykdommer
med betydelig høyere livskvalitet sammenliknet med bare
noen få år siden. Utvikling av bedre medikamenter har
skylden for dette, selv om de fleste sykdommene ikke
lar seg kurere. Plagene knyttet til sykdommen lar seg
behandle, samt at utviklingen av lupus kan stagneres med
rett behandling.
LUPUS
Systemisk Lupus Erythematosus (SLE), ofte bare
kalt lupus, er en kronisk revmatisk sykdom som gjør
immunforsvaret overaktivt. Det dannes spesielle antistoffer i blodet som angriper kroppens eget vev i ulike
organer. Hyppigst er forekomsten i hud, ledd, nyrer,
hjerte, blod og hjerne. Ti ganger så mange kvinner
som menn rammes, og de fleste får sykdommen i
alderen 15 til 45 år.
Kilde: Norsk Revmatikerforbund NRF
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 4 – 2014 2525
Ny forskning sier: Kan muskeltrening være bortkastet tid?
En artikkel om det nye treningsområdet – Fascial Fitness – og hvordan det bør
implementeres i din og pasientens treningsrytme for bedre og mer effektive treningsresultater – det nye ord er elastisitet.
Hva hvis alt det vi inntil i dag har lært
om muskeltrening – som styrketrening og kjernetrening – er feil? Det er
selvfølgelig en veldig provoserende
uttalelse – men målet med denne artikkelen er å utfordre nåtidens kroppsbilde
– og treningstradisjoner – og samtidig
informere om et nytt treningsområde.
Man skulle tro at vi i 2014 burde ha
et ganske fullført bilde av menneskets
anatomi, men nyere forskning på Fasciastrukturene viser at mange av reglene
vi hittil har fulgt i treningsverdenen,
er basert på studier av muskelvevet,
og det kan kun gi deler av historien.
Det nye området – Fasciavevet – er på
nåværende tidspunkt i gang med å stjele
fokus for mange av de store forskningsguruer ute i den store verden. Dermed
åpnes nye spennende spørsmål, både
i behandlings- og treningsverdenen.
Det er ikke fordi vi ikke har visst at
Fascia- strukturene har vært der, og
ikke har behandlet det, men det er først
i de siste årene at vi har startet med å
forstå viktigheten og funksjonen av
denne interessante strukturen. Det viser
seg å være minst like så viktig å trene
Fasciavevet som muskulaturen. Dermed
kan alminnelig muskeltrening i noen
sammenhenger være lite effektivt, hvis
Fascia- vevet ikke fungerer optimalt.
Hva er Fascia?
Den nyeste definisjonen av Fascia, som
benyttes av flere forskere, deriblant
Ph.D Robert Schleip fra the Fascia
Research Group, er alle kollagene
strukturer i kroppen, det vil si at både
superficiel Fascia, ligamenter, sener
og aponeuroser blir sett på som en stor
sammenhengende struktur. Og selv om
de forskjellige former for Fasciavev er
26
sammensatt forskjellig og skal påvirkes
forskjellig, har de noenlunde samme
innhold og funksjon i kroppen. Fasciastrukturene er bundet sammen i kjeder
og er infiltrert i alle andre strukturer i
kroppen.
Fasciastrukturene kan sammenlignes
med en strikk. Når den er velfungerende, er den elastisk og fleksibel. Dette
er avgjørende for å generere kraft og
styrke i samme område. Når det oppstår
problemer med Fasciastrukturene,
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 4 – 2014
endres arkitekturen i strukturen. Denne
vil da likne på lær, ubevegelig og stiv.
På grunn av nye forskningsmuligheter,
vet vi i dag at ved å trene strukturene er
det mulig å gjendanne teksturen igjen.
En internasjonell gruppe som består av
forskere og andre kvalifiserte fagpersoner, har utviklet treningssystemet, Fascial Fitness. Fascial Fitness kursene er
bygget opp rundt nye treningsprinsipper
som er basert på de siste nye forskningsresultatene på området.
Ny forskning viser at Fasciavevet kan
trenes, og det viser seg å være viktig ved
smerte og ved forebyggelse av skader.
Muskel – og pulstrening kan sjelden
stå alene
Når jeg starter denne artikkelen med å
skrive at «Alt du har lært om muskler er
feil», skal det selvfølgelig ikke tas helt
bokstavelig. Det er imidlertid viktig å
vite at det meste av kunnskapen vi har
skaffet oss inntil i dag, er basert på forskning, som utelukkende har sett på svar
i de strukturene vi har hatt mulighet til å
forske på. Vi har ikke visst at den strukturen som ligger infiltrert rundt omkring
i alle hjørner av kroppen vår, inneholder
mange nye svarmuligheter på kjente
spørsmål innenfor kropp og trening;
Spørsmål som; «Hvorfor bør man tøye
ut som en del av sin treningsrutine?»
og «Hvorfor er smerter i korsryggen så
stort problem i dagens samfunn?»
Ryggsmerter og Fascia
Ryggsmerter er et voksende problem i
vårt samfunn. I denne forbindelse får
mange høre at de skal styrke mage- og
ryggmuskulaturen. Dette er jo ikke
direkte feil, men hvis Fasciastrukturene
og bevegelsene er blokkert i området, vil
man umulig kunne oppnå god funksjon
og styrke. Å prøve å spenne og trene
muskler som er «fanget» i et blokkert
Fasciavev – kan resultere i mange timer
på treningsmatten uten funksjonelle
resultater.
Et annet stort fokusområde innenfor
forskning på nåværende tidspunkt, er
relasjonen mellom smerter og proprioception. Da den største del av proprioceptivt feedback i kroppen kommer fra
Fasciastrukturene, har man i dag flere
og flere resultater som viser at ved blant
annet å trene Fasciavevet med fokus på
å øke proprioception, kan man senke
og endre smerteopplevelsen i samme
område.
Er uttøying bortkastet tid?
Dette har vært et omdiskutert emne i
mange år, både i trenings- og behandlingsverdenen. På bakgrunn av nyere
forskning vet vi nå at trening av kroppens elastisitet er veldig viktig for å
opprettholde god funksjon og styrke
i kroppen. Og mange svar på uttøyingsspørsmålet, som vi har søkt etter i
muskulaturen, finner vi nå flere og flere
forklaringer på i Fascia-forskningen. Vi
vet også at forskjellige mennesker har
genetisk forskjellig behov i forhold til
mengde elastisitetstrening. Noen er fra
naturens side stivere i kroppen, mens
andre er mere smidige i utgangspunktet.
Målet er imidlertid ikke smidigheten
i form av et større leddutslag, men at
strukturene har en bedre elastisitet, så
man kan bevege seg friere i den kroppen man er født med, og dermed også
automatisk har bedre tilgang til å utvikle
kraft og styrke.
Hva vil det så si å trene kroppens
elastisitet? Kroppen er designet til å
fungere i kjeder, og hvis vi har områder
i kroppens Fasciavev som er blokkert og
«læraktig», blir de funksjonelle bevegelsene uhensiktsmessig utført. Ved å bruke
de helt nyutviklede treningsprinsippene
fra Fascial Fitness og målrette øvelser
i de områder i kroppen som er blokkert, gjenoppbygges kroppens naturlige
elastisitet og bevegelse, og «bivirkningen» kan være mindre smerter og færre
skader.
Konklusjon
Å trene kroppen til å ha et elastisk og
velfungerende Fascianettverk, er ikke
bare viktig for de som skal prestere på
elitenivå, men for alle som er interessert i å gjenoppbygge en sunn og sterk
kropp, og som vil forebygge skader
og smerter. Fascial Fitness gir deg den
nyeste forskningen på området i en
praktisk tilgang, slik at du som terapeut
får supplerende treningsredskaper til
puls- og muskeltreningen som du kan gi
til dine pasienter, og deg selv.
Fascial Fitness blir presentert i Skandinavia av www.elasticstability.com
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 4 – 2014 2727
Kognitiv Terapi med fokus rettet mot kroniske smertelidelser
Ved Anne Christine Møller. Spesialist i psykomotorisk
fysioterapi.
Hun har holdt flere Innføringsseminar i Kognitiv Terapi
for Helsepersonell med 3årig Høgskoleutdanning i regi av
Nasjonalt Institutt for kognitiv Terapi.
Arbeider nå i privat praksis med psykomotorisk, og har
arbeidet i psykiatrien mye med gruppeterapi i forhold
til angstlidelser og kognitiv terapi kombinert med basal
kroppskjennskap.
Dato: Fredag 29. og lørdag 30. august 2014 , 09.30-15.30
Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a,
2000 Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon)
Dag 1: Vi får en innføring i hva kognitiv terapi er og
hvordan angst og depresjon kan være en forløper til kroniske smertelidelser.
Dag 2: Kognitiv terapi rettet mot kroniske smertelidelser.
Teknikker vi kan bruke.
Kursavgift: Medlemmer av PFF kr. 2500.Andre: kr. 3200.Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs .
Avbestilling etter 21.082014 belastes med full kursavgift.
McKenzie
– Mekanisk Diagnostikk & Terapi (MDT)
McKenzie-metoden er videreutdannelse i mekanisk
diagnostikk og manuell behandling for fysioterapeuter.
Metoden er en helhetlig tilnærming til ryggradsproblematikk, basert på prinsipper og forutsetninger som er særdeles effektive når de forstås og følges. Det som faktisk er
mest bemerkelsesverdig ved McKenzie-metoden er den
evalueringsprosessen som fører frem til valg av de rette
behandlingstiltak.
Kursoversikt 2014
Part A – 1.-4- mai. Trondheim
Part C – 29. mai – 1. juni. Porsgrunn
Part B – 23.-26. oktober. Porsgrunn
For mer info, se www.mckenzie.no eller kontakt
kursansvarlig Dorthe Bro Strauss på [email protected].
A-kurs settes opp andre steder i landet på oppfordring,
hvis min. 20 deltagere.
McKenzie – Mekanisk Diagnostikk & Terapi (MDT)
Part A Trondheim 1.-4. mai 2014
McKenzie-metoden er videreutdannelse i mekanisk
diagnostikk og manuell behandling for fysioterapeuter.
Metoden er en helhetlig tilnærming til ryggradsproblematikk, basert på prinsipper og forutsetninger som er særdeles effektive når de forstås og følges. Det som faktisk er
mest bemerkelsesverdig ved McKenzie-metoden er den
evalueringsprosessen som fører frem til valg av de rette
behandlingstiltak.
Part A er det første kurset i rekken i MDT og fokuserer på
undersøkelse og behandling av Lumbal columna. Dette
kan du bruke i praksis umiddelbart etter første kurs!
28
Når: 1. – 4. mai 2014.
Hvor: BAZ Bergs Aktivitets Zenter,
Haakon VII’s gt 17 A.
Pris: Medlem pff: 4990,- Andre: 5490,(Kurset er åpent for siste års studenter/turnus, ta kontakt
for pris!)
For mer info, se www.mckenzie.no eller kontakt kurs­
ansvarlig Dorthe Bro Strauss på [email protected].
For påmelding, send mail til kursansvarlig Dorthe så fort
som mulig.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 4 – 2014
Kursoversikt 2014
PFF arrangerer følgende kurs i 2014. For påmelding og informasjon kontakt – pff@fysioterapi
TEMA
Fascial Fitness – Introduksjonskurs, Hilde Gudding
Fysioterapi i Bedrift, Thomas Selseth og Linda Linge
Kognitiv Terapi: Med fokus rettet mot kroniske smertelidelser. Anne Christine Møller
A mobilisation of the Nervous System (Neuro Orthopedic Institute) Tim Beames
Undersøkelse og behandling av svimmelhet, Dino Trbonja
DATOSTED
25.-25. april
Lillestrøm
23.-24. mai
Lillestrøm
29. og 30. august
Lillestrøm
27. og 28. september
11. oktober
Legg merke til at vi nå får et av de populære kursene til Neuro Orthopedic Institute, «A mobilisation of the Nervous System»
Dette er et av kursene som David Butler og Lorimer Mooseley , som mange kjenner til, også underviser i.
Kjevekurset som ble holdt 14.02 ble godt mottatt. Det ble ikke rom for praktisk øving da, så det satses på et dagskurs senere
på høsten med mer praksis i tillegg til en del av teorien på nytt. Følg med! Kom gjerne med ønsker om kurs!
OVERSIKT OVER OMI-KURS: se ominorden.com
OBS! Påmelding til McKenzie-kursene
sendes Dorthe Boo Strauss: [email protected]
Gjennomført forskningskurs er et krav i forhold til PFF’s spesialitet i
Klinisk ortopedisk fysioterapi.
Ergonomikurs/arbeidsplassvurdering er en fin nisje for de som
jobber uten kommunal avtale.
Meld din interesse selv om enkelte kurs ikke har fastsatt dato ennå!
Kontaktperson for kurs
i Oslo/ Østlandet: Tom Røsand
mob: +47-93048330.
Kontaktperson for kurs
andre steder: Are Ingemann
tlf.jobb: +47-73572335 / +47-90969336.
Ultralyd kurskalender 2014:
TEMA
Basic Modul 1 – Kne, ankel og fot
Advanced Modul 4 – Ankel/fot
Basic Modul 2 – Skulder, albue og hånd
Basic Modul 3 – Hofte, lysk, rygg og mage
Advanced Modul 8 – Håndledd/hånd
DATOSTED
Fredag 09.05.2014 kl. 09.00 – 20.00
Oslo
Lørdag 10.05.2014 kl. 09.00 – 17.00
Fredag 13.06.2014
Oslo
Lørdag 14.06.2014
Fredag 05.09.2014 kl. 09.00 – 20.00
Oslo
Lørdag 06.09.2014 kl. 09.00 – 17.00
Fredag 14.11.2014 kl. 09.00 – 20.00
Oslo
Lørdag 15.11.2014 kl. 09.00 – 17.00
Torsdag 04.12.2014Aalborg – Danmark
Fredag 05.12.2014
Se kurskalender på www.fysioterapi.org
Kurskalender Mekanisk Diagnostikk & Terapi (MDT) – McKenzie 2014:
TEMA
A
C
B
D
McKenzie Credential eksamen
DATOSTED 1.-4. mai 2014Trondheim
29. mai-1. juni 2014Porsgrunn
23.-26. oktober 2014Porsgrunn
22. januar 2015Porsgrunn
25. april 2015Porsgrunn/Oslo
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 4 – 2014 2929
Fysioterapi i bedrift
Ved:
Thomas Selseth: Fysioterapeut og Spesialist i Arbeidshelse.
Linda Linge: Privatpraktiserende fysioterapeut, med lang
erfaring i BHT-arbeid.
Kurset skal gi en innføring i helsefremmende og fore­
byggende arbeid i bedrifter.
Deltakerne skal tilegne seg kunnskaper for å kunne foreta
en arbeidsplassvurdering, og ergonomisk rådgivning i tråd
med arbeidsmiljøloven og aktuelle forskrifter for fysioterapeuter. Kurset vil inneholde praktisk trening og casearbeid.
Mål for kurset:
•Tilegne seg grunnleggende kunnskaper om helsefremmende og forebyggende arbeid i arbeidslivet
•Tilegne seg grunnleggende kunnskaper om arbeidsplass­
vurdering i en virksomhet, med fokus på fysioterapeutens rolle som konsulent således at kursdeltakeren kan
gjennomføre en arbeidsplassvurdering.
Dato: Fredag 23. og lørdag 24. mai 2014, 09.30-15.30
Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a, 2000 Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon)
Målgruppe: Fysioterapeuter med interesse og/eller ønske
om å arbeide med BHT/HMS – arbeid.
Kursavgift: Medlemmer kr. 2200 Andre: kr. 3500
Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs .
Ved avbestilling etter 5. mai må hele kursavgiften betales.
Undersøkelse og behandling
av svimmelhet
Ved: Dino Trbonja
Dino Trbonja, utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Oslo.
Tatt videreutdanning i svimmelhet og forstyrrelser i balanseorganet ved Helseuniversitetet i Linköping under tilttel
«Yrsel och Balansrubnningar». Har jobbet i privat praksis
siden august 2010.
Jobber per dags dato ved Klinikk for Alle Majorstuen og Ski
med primært fagfelt svimmelhet og sykdommer i balanseorganet.
Dato: Lørdag 11. oktober 2014
Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a,
2000 Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon)
09.00 – 12.30:
Anatomi og fysiologi av det vestibulære organet.
Patologi; sykdommer, perifere og sentrale.
Sykdommer og forstyrrelser vi ofte møter i praksis.
12.30-13.15 Lunsj (Ikke inkludert, vi spiser ute)
13.15 – 15.30: Klinisk undersøkelse av pasienter med svimmelhet. Behandling og oppfølging.
Kursavgift: Medlemmer kr. 1300.- Andre: kr 1900
Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs . Avbestilling etter
03.10.2013 belastes med full kursavgift.
Velkommen!
Facial Fitness – Introduksjonskurs
Fascial Fitness er et verdensomspennede treningskonsept som gir deg siste nyeste viten om fascia og de nyeste
treningsprinsippene for trening av fasciavevet i bevegelse.
Kurset er utformet av ledende forskere på området, bl.a.
Ph.D Robert Schleip
Temaet blir presentert slik at praktiske øvelseseksempler
kobles til hvert treningsprinsipp. Dermed kan det tas i
bruk i den praktiske hverdagen direkte etter kurset.
Underviser: Fysioterapeut Hilde Gudding.
Hun er Danmarks eneste certifiserte Fascial Fitness
underviser og holder kurset for oss. Kurset er utformet av
ledende forskere på området.
Hilde Gudding presenterte også dette temaet på årets PFFkongress 14.-16. mars 2014
Se evt mer om temaet på www.elasticstability.com
30
Målgruppe: Fysioterapeuter og alle som jobber med
­trening og bevegelse.
Tid: Fredag 31.oktober 10.00- 16.30 og lørdag
01.november 2014, 09.00 – 15.30
Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a Lillestrøm
(rett ved Lillestrøm stasjon. 10 min fra Oslo og 10 min fra
Gardermoen)
Pris: PFF medlemmer kr. 2700.- Andre: 3500.Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs .
Påmeldingsfrist: 24 .oktober
Ved avbestilling etter 24. oktober må hele kursavgiften
betales.
Godkjent 14 timer for opprettholdelse av spesialitet i
klinisk ortopedisk fysioterapi.
Velkommen!
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 4 – 2014
Kontor og
besøksadresse:
Schwartzgt 2.
3043 Drammen
Tlf: 32 89 37 19
Kontortid:
Mand – torsd
kl. 10.30–13.30.
Fredag stengt.
Neste utgivelse
PFF på nettet: www.fysioterapi.org • E-mail: [email protected]
SPESIALISTRÅD
Atle Vervik
Linda Linge
KURSKOMITE
Linda Linge
Svein Erik Sandlien
FAGPOLITISK RÅD
Kjetil Nord-Varhaug
Henning Jensen
MARKEDSFØRING
Tor Aage Berg
Ferry Wagenvoort
Web-redaktør: Hilde Stette
ETISK RÅD
Ivaretas av styret
FORSIKRINGSSAMARBEID
IF
Tlf.: 02400
REDAKSJONSKOMITE
Redaktør:Hilde Stette
Medlem: Henning Jensen
Annonser:Christin Foss
Journalist: Ingvild Amble
Eriksen
Journalist:Hilde Stette
Journalist: Kjetil Nord-Varhaug
Journalist: Audun Lorentsen
RETTHJELP
Trude Andersen
Kristian Moum
Neste utgivelse:
juni 2014
Sentralstyret: Leder: Kjetil Nord-Varhaug Nestleder: Linda Linge Styremedlem: Trude Andersen Styremedlem:Svein Erik Sandlien Styremedlem: Trine Gusterud Eidslaug
Styremedlem: Tor Aage Berg Styremedlem: Ferry Wagenvoort
[email protected] [email protected]
[email protected]
[email protected]
Varamedlemmer: David Aronsen Trond Dalaker [email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Valgkomité: Marius Solstrand [email protected]
Tomm Alexander Østlie [email protected]
Fondsstyre: Trude Andersen Kristian Moum [email protected]
[email protected]
Sekretariatet
LEDER:
SEKRETÆR:
GEN.SEKRETÆR: STUDENTKONTAKT: Christin Foss
32893719 [email protected]
Toril Strøm Bruvold32893719
[email protected]
Henning Jensen 64958093
[email protected]
Marius Solstrand 75120144 [email protected]
Fysioterapi i Privat Praksis
Fysioterapi i Privat Praksis» er et organ for Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund.
Ansvarlig utgiver: Privatpraktiserende
Fysioterapeuters Forbund.
Redaktør: Hilde Stette,
[email protected],
tlf: 470 29 850
Redaksjon: Christin Foss, Ingvild Amble
Eriksen, Hilde Stette, Henning Jensen,
Kjetil Nord-Varhaug og Audun Lorentsen.
Utgivelse: Distribueres totalt åtte ganger
pr. år.
Fire ganger årlig i 6000 eks.,
i tillegg til 4 ganger i 2200 eks.
Abonnement: kr 850.-/pr. år.
Signert stoff står for forfatterens egen regning
og er ikke nødvendigvis i overensstemmelse
med PFFs syn. Stoff til bladet må være maskinskrevet. Redaksjonen forbeholder seg retten
til å forkorte og redigere innlegg. Usignerte
artikler og reportasjer er skrevet av redaksjonen.
Grafisk utforming/design: Pluss Design,
Lene Hannevig, tlf. 99 64 88 82
og oppbevaringsrør
Henvendelser til bladet rettes til PFFs
sekretariat, tlf: 32 89 37 19. eller pr. e-post.
Annonsesalg: Christin Foss,
tlf: 922 42 756,
e-post: [email protected]
Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund
(PFF) organiserer fysioterapeuter i privat praksis og er en frittstående interesseorganisasjon
uten partipolitisk tilknytning.
Trykk: Zoom Grafisk AS, tlf. 32 26 64 50
Postboks 128, 1309 Rud
Telefon 67 17 74 40 • Fax 67 17 74 74
[email protected]
www.digruppen.no
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 4 – 2014 3131
B-BLAD
Returadresse:
PFF,
Schwartzgt. 2,
3043 DRAMMEN