1. No category

Nr. 5 - 2013
77. årgang
Din tanke er fri
Temanummer om åndsfrihet
Side 7-18
Tillitsvalgtkurs:
Særavtale,
foreldrepermisjon
og litt bedre
møter . . .
Ringdal inspirerte
på Informasjonskonferansen
Internasjonalt seminar 2013:
Side 6
Side 19
Global læring i
folkehøgskolen
Side 4-5
NKF på nett: www.folkehogskole.no/nkf
Kristen Folkehøgskole
Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og
Informasjonskontor for kristen folkehøgskole
Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo
Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo
Telefon: 22 47 43 00
e-post: [email protected]
NKF på nettet: www.folkehogskole.no/nkf
Utgivelse: 8 nr. i året
andakt
Den Hellige Ånd sitt nærvær
Kjetil Lindefjell Sætre
er lærer på Solborg
folkehøgskole. Her
sammen med sønnen
Samuel.
Hvordan kan jeg merke Den Hellige Ånd sitt
nærvær? Hvordan føles det når man er fylt av
Ham? Dette er nok spørsmål vi noen og
enhver har stilt oss.
Jesus tror jeg samtidig at vi kan velge hvor
stor innflytelse vi har Ham i våre liv. Hører vi
på Ham når han vil si oss noe, lar vi Ham lede
oss i viktige avgjørelser?
Det er ikke tvil om at DHÅ kan påvirke
følelsene våre. Jeg er ett følelsesmenneske,
mine følelser blir absolutt påvirket av DHÅ.
Det som blir en utfordring er at følelse mine
også blir påvirket av mange andre ting.
Heldigvis er DHÅ, og hans tilstedeværelse
i meg, større og mer stabil en mine følelser
eller mangel på følelser. Jeg kan stole på
DHÅ, men ikke mine egne følelser.
I sommer var jeg på Hillsong konferanse i
London og en av sangene vi sang der heter
«Where the spirit of the Lord is, there is
freedom». Tittelen er hentet fra andre brev
til korintererne kap. 3 vers 17: Herren, det er
Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
Hvordan kan vi da vite om DHÅ er med
oss?
DHÅ er en gave som alle får når de tar
imot Jesus og blir frelst. (Johannes 7,37-39),
(Efeserne 1,13)
Selv om DHÅ bor i hver den som tror på
I følge dette verset kan vi kjenne igjen
DHÅ på frihet. Gir vi DHÅ plass i våre liv vil
det også komme frukter av dette. I Gal. 5,22
kan vi lese om Åndens frukt som er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet,
godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.
La det være vår bønn at vi ser frihet og
Åndens frukt i våre liv og i den kristne folkehøgskolen.
Redaksjonsråd
JORUNN TVEIT, Danvik
HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre
RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen
MARIT ASHEIM, IKF
Grafisk formgiver/trykkeri
MacPrint, 1764 Halden
Tvedestrand Boktrykkeri
Abonnement
Informasjonskontor for kristen folkehøgskole
Bladpenger kr 150,Annonser
Bankgiro: 3000 16 00873
Helside: kr 5000,Halvside: kr 2700,Kvartside: kr 1500,Noregs Kristelege
Folkehøgskolelag (NKF)
EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder)
HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre
ØRNULF MATHISEN, Danvik
HENNING IVERSEN, NORDHORDLAND
OLAUG G. SLØGEDAL, FHS SØRLANDET
Informasjonskontor for
kristen folkehøgskole (IKF)
KJELL KONSTALI, Solborg (leder)
ANNE APESLAND, Grenland
JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland
SVEIN HARSTEN, Rønningen
EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF)
Forsidefoto:
Din tanke er fri, synger Alf Cranner. Denne utgaven av Kristen Folkehøgskole har «Åndsfrihet» som tema. Frihet bli ofte satt i sammenheng med fuglens flukt gjennom luften.
innhold
FOTO: ARILD BØE
Sekretariat
TOR GRØNVIK
daglig leder, [email protected]
MARIT ASHEIM
informasjonskonsulent/journalist, [email protected]
JOHAN SMIT
økonomikonsulent, [email protected]
Andakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2
Tanker om åndsfrihed . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10-11
ARVID KOPPERDAL
organisasjonskonsulent, [email protected]
Redaksjonelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
3
Hvordan praktisere toleranse? . . . . . . . . . . . . . . . . . .12-13
HILDE HAUGEN
administrasjonssekretær, [email protected]
Særavtale, foreldrepermisjon og litt bedre møter. . . 4-5
«. . . frels Christendommen fra Staten» . . . . . . . . . . .14-15
Ringdal inspirerte på
Informasjonskonferansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Åndsfridom og tilsettingsfridom . . . . . . . . . . . . . . . .16-17
Din tanke er fri - om åndsfrihet . . . . . . . . . . . . . . . . .
6
I januar i år la et regjeringsoppnevnt utvalg fram utredningen Det
livssynsåpne samfunn – en helhetlig tros- og livssynspolitikk. (NOU
2013:1). Sammen med alle høringsuttalelsene i ettertid skal den
danne grunnlag for lovgivning og politikk. Utvalgets mandat slo
fast at statens fremste oppgave på dette området er å sikre og
beskytte tros- og livssynsfriheten. Og det skulle legge til grunn at
staten fortsatt skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk.
Lenge var det en utbredt oppfatning at kristendom og religiøs
tro var i ferd med å visne på rot i takt med framveksten av det
moderne samfunn. Og at de synlige uttrykkene for tro gradvis ville
forsvinne, i alle fall fra det offentlige rom. Utvalget tar utgangspunkt i at det ikke har gått slik. Politikkens oppgave kan ikke være
å beskytte borgerne mot uttrykk for religiøs tro. Ett av utvalgets
åtte prinsipper for livssynspolitikken er dette: Alle bør akseptere å
bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom.
Det moderne Norge er flerkulturelt og flerreligiøst. Samtidig er
statskirken avviklet, eller under avvikling. Det var på høy tid! Flere
av de kristne folkehøgskolene drives av frikirkesamfunn. Vi andre
kan ha noe å lære av kollegaene der om å være kristne uten å automatisk høre til en majoritet med privilegier. Det kan ligge nyttig
læring og fornyelse her.
Det nye livssyns-Norge er et spennende sted å drive kristne
folkehøgskoler. Når selvfølgelighetene blir tatt fra oss, er det viktig
at vi besinner oss på vårt verdigrunnlag, på vår arv, og blir dyktige
til å formidle den og representere den i møte med dagens ungdom.
I framtidas Norge vil bevissthet om og trygghet på egen tro være
viktig. Og det må gå hånd i hånd med kunnskap om og kjennskap
til andres tro og livssyn.
Derfor er jeg helt uenig med Utdanningsforbundet når de i sin
høringsuttalelse til utvalget går imot skolegudstjenester fordi de
kan «virke stigmatiserende og motvirke god integrering». Skolen
må ikke bidra til at vi får et samfunn av religiøse analfabeter. Det vil
trenges mer, ikke mindre, av både kunnskap og fortrolighet på
dette området i årene som kommer. Sentralstyret i Utdanningsforbundet var delt i saken, og debatten i ettertid, både om uttalelsen
og den organisasjonsmessige behandlingen av den, har vært heftig,
og interessant å følge.
Hvis utvalgets ambisjoner om et livssynsåpent samfunn skal lykkes, vil vi som innbyggere skylde hverandre både mer tydelighet om
vårt eget ståsted, og stor respekt og toleranse for dem som tror og
mener annerledes.
METTE RØSTUM
informasjonsrådgiver, [email protected]
18
Internasjonalt Utvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
19
VEGARD HOLM
prosjektleder UKT, [email protected]
Nytt fra Folkehøgskolerådet . . . . . . . . . . . . . . . . .
20
ARILD BØE,
redaktør, [email protected]
Frihed for alt af ånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8-9
Et livssynsåpent samfunn
ODD HADDAL
pedagogisk konsulent, [email protected]
Brev til styret i NKF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
redaksjonelt
TOR GRØNVIK
Daglig leder NKF og IKF
NKF på nett: www.folkehogskole.no/nkf
KRISTENfolkehøgskole - nr 5
SIDE 2
SIDE 3
nr 5 - KRISTENfolkehøgskole
TILLITSVALGTKURS
Særavtale, foreldrepermisjon og litt bedre møter . . .
Engasjerte kursdeltakere på årets tillitsvalgtkonferanse
Viktige saker på
tillitsvalgtkonferansen
Tillitsvalgtkonferansen er en fellessamling for Norges Kristelege
Folkehøgskolelag (NKF) og
Folkehøgskolefor-bundet (FHF).
Spørrelystne kursdeltakere
på forkurs
TEKST: ARILD BØE,
Redaktør
ARVID KOPPERDAL
Organisasjonskonsulent NKF
Å forstå hvordan arbeidsåret i
folkehøgskolen skal utføres, er
ikke alltid like lett å forholde seg
til. De fleste skolene har i dag
mye av sin undervisning utenfor
klasserommets vegger. Enten det
er i utlandet, på fjellet eller knyttet til annen utendørsaktivitet.
H
vordan skal man regne ut ressursbruken? Det enkleste er jo å
vise til hva som står i avtalen
om et arbeidsår i folkehøgskolen:
Arbeidsåret
Årsverket er 1687,5 timer. For de som
har en normal arbeidsuke i offentlig
KRISTENfolkehøgskole - nr 5
SIDE 4
Lorentz Colberg på Jeløy folkehøgskole i samtale med Rigmor Olderdalen Tveit på
Valdres Folkehøgskule om hvordan man skal man skal være en god møteleder på
lokallagsmøtene. Under gruppeoppgavene ble man bedt om å komme med ulike
forslag til hvordan et slike møte kan eller bør fungere. Gruppene hang opp sine
forslag slik at de var lett tilgjengelige for hverandre. En sak var hvordan man får
ALLE FOTO: ARID BØE
medlemmene til å møte opp på lokallagsmøte.
sammenheng på 37,5 timer betyr
dette 45 arbeidsuker uker i året (i tillegg går 5 uker til ferie og 2 uker er
fri knyttet til bevegelige helligdager).
Men folkehøgskoleåret er på 33
uker + 8 planleggingsdager før og
etter skoleåret, altså knapt 35 uker.
Lærerne har derfor et såkalt
«sammentrengt årsverk». 1280 timer
er planfestet arbeidstid. Av dette
omfatter undervisningen 478 klokketimer/637 timer á 45 minutter. Resten
disponeres av den enkelte til for- og
etterarbeid og faglig ajourføring.
Daglig leder i NKF/IKF, Tor Grønvik,
hadde en gjennomgang av årsverket
og de utfordringene dette innebærer
på tillitsvalgtkonferansen, og noen
fant ut at de arbeidet for mye, mens
andre for lite. Hver skole skal inngå
en lokal særavtale om bruken av
lærernes arbeidstid - til beste for
elevene.
Viktige saker ble drøftet
Men det var også andre saker som
skapte debatt, som foreldrepermisjon
og hvordan lage bedre møter. Et problem om ofte dukker opp på skolene
er hvordan man skal etablere et godt
lokallag med bred medlemsoppslutning og hvordan man skal organisere
lokallagsmøtene. For å belyse dette
temaet hadde man engasjert Harald
Stokkeland, som er utdannet statsviter og driver konsulentfirmaet
Stokkeland International Consulting
Ltd.
Også i år ble det arrangert et eget forkurs for nye tillitsvalgte i forkant av
tillitsvalgtkonferansen. Åtte interesserte og ivrige deltakere fikk en innføring
i de viktigste sider ved det å være tillitsvalgt. Hovedtemaene var lov- og avtaleverk, organisasjonsstrukturen innen
norsk folkehøgskole og rollen som ny
tillitsvalgt. Det var også satt av god tid
til spørsmål og erfaringsdeling. Det er
viktig med en lav spørsmålsterskel og
kunne dele erfaringer i et lite forum.
Ved avslutningen av forkurset
påpekte flere deltakere at de hadde
hatt en bratt læringskurve og at kurset
var svært nyttig med tanke på funksjonen som lokal tillitsvalgt!
Daglig leder i NKF / IKF, Tor Grønvik (t.h.), tok for seg særavtalen mellom
Utdanningsforbundet, Folkehøgskoleforbundet (FHF), Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) og Virke. Her i samtale med leder i FHF, Øyvind Brandt (t.v.),
og Joakim Hammerlin (i midten), Nansenskolen. Hammerlin snakket om
«Verdier og etikk» i folkehøgskolearbeidet.
Viktig konferanse – som alle
tillitsvalgte burde deltatt på
Hovedkonferansen samlet totalt ca 50
deltakere. Tillitsvalgte fra 17 av NKFs
lokallag hadde representanter på kurset. Verken NKF eller FHF er fornøyd
med årets deltakertall. Selv om organisasjonene dekker både reise- og oppholdsutgifter, og skolene kan få dekket vikar for den som deltar på konferansen, er det ganske mange
tillitsvalgte som ikke greier å prioritere denne årlige samlingen som
betyr mye for de ansattes arbeidsvilkår på skolene.
Men for de som deltok, håper og
tror vi det aller meste av programmet
og erfaringsdelingen mellom programpostene gir økt fagforeningskompetanse og inspirasjon til den viktige jobben som lokal tillitsvalgt!
Konferanseprogrammet omfattet i
år følgende tema:
«Litt bedre møter» var oppdraget til
Harald Stokkeland ved Stokkeland
International Consulting.
særmøter, og onsdag kveld var det en
hyggelig konsert.
Tillitsvalgtkonferansen for våre to
folkehøgskoleorganisasjoner er årets
viktigste samling for de tillitsvalgte.
Organisasjonene vil invitere til en tilsvarende konferanse om knapt et år,
og da vil trolig lokale lønnsforhandlinger være et av hovedtemaene.
Vi håper en god del flere lokale tillitsvalgte greier å prioritere deltakelse
på neste års konferanse!
NKFs særmøte
• Litt bedre møter – om det å være
møteleder i lokallaget
• Særavtalen for undervisningspersonalet i folkehøgskole
• Evaluering av de lokale forhandlingene i 2012
• Tillitsvalgtrollen i NKF/FHF – mer
enn tariffen (om verdier og etikk i
folkehøgskolearbeidet)
• Lovforståelse knyttet til foreldrepermisjon for mor og far.
Det var lagt opp til gruppearbeid
knyttet til flere av temaene.
I tillegg hadde NKF og FHF egne
En av de faste postene på tillitsvalgtkonferansen, er særmøter for de til-litsvalgte i NKF og FHF. Dette er et viktig
forum der ansatte i NKF-sekre- tariatet og NKFs styremedlemmer kan kommunisere direkte med de lokale tillitsvalgte og drøfte aktuelle saker.
I år hadde vi ingen store debattsaker. Foruten en del informasjonssaker/aktuelt fra NKF-sekretariatet,
behandlet særmøtet følgende saker:
Hvordan få flere deltakere på kurset
«Ny i folkehøgskolen»?, Medlems- verving og Kommunikasjon og informasjon.
■
SIDE 5
nr 5 - KRISTENfolkehøgskole
Ringdal inspirerte på
Informasjonskonferansen
I midten av september var drøyt
30 deltakere samlet for å få faglig
påfyll og inspirasjon til informasjonsarbeidet som drives på skolene. Høydepunktet for mange
var økten med retorikkekspert
Kjell Terje Ringdal som snakket
om troverdighet i salg av folkehøgskole.
Din tanke er fri - om åndsfrihet
Din tanke er fri, synger Alf Cranner. Og
tankens frihet blir ofte sammenlignet
med fuglens flukt gjennom luften. På
sine vinger løftes den fra alt jordisk og
ut i det fri.
TEKST: METTE RØSTUM
TEKST: ARILD BØE
Informasjonsrådgiver
Redaktør Kristen Folkehøgskole
21 skoler var representert under årets
informasjonskonferanse som fant sted
11.-13. september på Rica Oslo Hotel.
I løpet av tre dager var deltakerne
gjennom et program som spente fra
inspirerende foredragsholdere til konkrete tips for å bedre skolenes innhold på nett.
Vi fikk presentert funn fra TNS
Gallups undersøkelse blant 17-18åringer om holdninger til folkehøgskole, samt deres planer for tiden
etter videregående. Noen av funnene
var overraskende, som at mange ungdommer tenker på folkehøgskole som
usentralt, i slitte omgivelser, lite relevant og med rare lærere. Det var
også nyttig å få innblikk i de unges
tanker om at alt de gjør må ha et
utbytte. Senere fikk vi presentert
EPSI-undersøkelsen som i fjor målte
høy brukertilfredshet hos elevene ved
norske folkehøgskoler.
Dag to var det fokus på skolenes
informasjon på nettsider og i sosiale
medier. Dorte Birch fra Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF) delte
sine erfaringer om godt innhold i
sosiale medier og kom med nyttige
tips. Søknadsskjemaet ble gjennomgått, og vi prøvde å se det fra brukerens synspunkt.
I pausene under konferansen diskuterte man det som hadde blitt sagt
og delte erfaringer fra egen skole. En
nyttig økt var å sette fokus på hvordan man markedsfører skolene som
KRISTENfolkehøgskole - nr 5
TEMA: ÅNDSFRIHET
SIDE 6
,,
Delvis frihet
finnes ikke!
Nelson Mandela
Frihet kan ikke eies
Kjell Terje Ringdal er førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo, der han underviser blant annet i retorikk. Han utfordret deltagerne på deres troverdighetsløfte om "Troverdighet i salg av folkehøgskole." Både Anders Godø på
Nordhordland og Hans Petter Nordal på Solborg måtte finne seg i å bli testet
på sine skolers markedsføringsstrategier.
FOTO: ARILD BØE
Tidligere folkehøgskoleelev Jon
Harald Gjesdal leverte en sterk forestilling om sin tid i kloster hos Mariasøstrene.
kristne. Her ble det mange interessante diskusjoner skolene i mellom. Også
sett under ett ble konferansen løftet
av at engasjerte deltakere kom med
innspill underveis.
Noen fikk med seg en teaterforestilling på kveldstid. En tidligere elev
av Hans Petter Nordal fra hans tid på
Bjerkely folkehøgskole, Jon Harald
Gjesdal, fremførte scenedialogen “En
munk i helvete”. Dette var en ærlig
beretning om livet i kloster hos
Marias-søstrene og hvordan relasjonen til klosteret nesten tok livet av
ham. Forestillingen var gripende - og
humoristisk på sitt vis-, og ingen av
oss var uberørte da forestillingen var
over.
Den siste dagen hadde vi besøk av
Kjell Terje Ringdal, retorikkekspert og
mangeårig kommunikasjonsrådgiver
som nå er tilknyttet Markedshøgskolen. Tema var troverdighet i salg
av folkehøgskole, og etter en innføring i grunnleggende retorikk, utfordret han skolene på å formulere et
selgende budskap om folkehøgskolene ved bruk av ulike virkemidler.
Den ble en lærerik formiddag med
inspirasjon til videre informasjonsarbeid.
■
- Når du har tatt absolutt alt fra en
mann, er han ikke lenger i din makt.
Da er han fri igjen, sa den russiske
nobelprisvinneren i litteratur
Alexander Solsjenitsyn. Frihet er ikke
noe du får, det er noe du må ta, sier
Jens Bjørneboe. Solsjenitsyn hadde
også forstått det. På bakgrunn av sin
kritikk om de stalinistiske slave- og
konsentrasjonsleirene i Sibir (Gulag)
ble han oppfattet som en trussel mot
den sovjetiske stat og en fare for
samfunnet. Ikke bare mistet han friheten til å kritisere, han ble også i
1974 landsforvist for sin kritikk. Uten
å kunne ta med seg noe av sine eiendeler ble han sendt ut av landet og
kom først til Tyskland der han bodde
hos sin forfatterkollega og venn,
Heinrich Böll, og opplevde for første
gang at han var fri. Han var med ett
fri fra alt. Det var ingenting han var
bundet til lenger. Så frihet i sin ytterste konsekvens er ikke å eie, men å
slippe alt. Ikke engang friheten kan
du eie. Det øyeblikk du sier du eier
friheten, har du mistet den.
Frihet og likhet
Forfatteren Thomas Mann sier at det
er et merkelig faktum at frihet og likhet, demokratiets to grunnleggende
ideer, til en viss grad er motstridende.
Likhet for alle betyr i neste øyeblikk
innskjerpet frihet for alle. Drømmen
om likhetssamfunnet og frihetssamfunnet er nok levende, men trolig
umulig å gjennomføre. I dag er det
konkurransesamfunnet som preger
hverdagen og politikken. I dette samfunnet er ikke åndsfrihet det mest
bærende elementet.
- Samfunnslogikken har endret
seg under "den neobiberale konkurransestat", sa den danske forskeren
Thorstein Hjorth Balle på rektormøtet
for folkehøgskolen i januar i år. Han
forklarte med at samfunnet er et folkelig fellesskap der staten er gått fra
å sikre sosial trygghet til en stat som
skal skape best mulig rammer for
konkurranse for den enkelte.
- Borgeren blir kunde og forbruker, sa Balle. I konkurransestaten må
man nå forholde seg til nye forståelser som at flertallet har retten og
mindretallet må underordne seg flertallets avgjørelser. Mangel på innlevelse for andres behov skaper et samfunn der forsvar for frihetstradisjonen
er mangelvare, mente Thorstein Hjort
Balle.
,,
Sannhetens og
frihetens ånd, det er samfunnets
støtter!
Henrik Ibsen
Åndsfrihet - for hvem?
Thorstein Hjorth Balle er et av medlemmene i "Åndsfrihedsprojektet" i
Danmark som drives av Kristent
Pædagogisk Institut. Prosjektet har
laget 21 teser om åndsfrihet som finnes på prosjektets nettside. Listen
over de som har sluttet seg til prosjektet er lang, og det er folk i ulike
samfunnslag som har skrevet under.
De fleste er riktignok knyttet til kristent arbeid og virksomhet.
I dag er Balle seniorforsker og
medlem av Grundtvigsk Forums styre.
Det var hans foredrag i januar som ga
meg tanken på å lage et temanummer om "Åndsfrihet". Han har skrevet en artikkel om åndsfrihetsprosjektet som er en av artiklene i dette
nummeret.
I tillegg til Thorstein Hjorth Balle
har også Carsten Hjorth Pedersen
skrevet en artikkel om "Frihed for alt
af ånd". Han er daglig leder av
Kristent Pædagogisk Institut, og leder
for åndsfrihetsprosjektet.
I fjor fikk Frode Kristensen, lærer på
Danielsens skole i Haugesund, stipend
fra NKF for å forske på temaet "toleranse."
Geir Ertzgaard, lærer på Solborg
folkehøgskole, har lest Jan Inge
Sørbøs bok om Kierkegaards kamp og
skepsis mot statskirken: ".. frels
Christendommen fra Staten."
Borgund Folkehøgskule hadde i
vinter en ansettelsessak på skolen
som gikk "rettens vei". Har man på
en kristen skole anledning til å stille
krav om livssyn ved ansettelse av ny
administrasjonsleder? Rektor Sven
Waagen Sæther skriver om denne
saken under overskriften "Åndsfridom og tilsettingsfridom".
Dette er den siste artikkelen med
temaet "Åndsfrihet."
Til slutt følger et brev fra lokallaget
på Høgtun Folkehøgskole til NKF om
Utdanningsforbundets nei til skolegudstjenester og svar fra styret i NKF. ■
SIDE 7
nr 5 - KRISTENfolkehøgskole
Tema: ÅNDSFRIHET
Frihed for alt af ånd
- Om åndsfrihed før og nu
TEKST: CARSTEN HJORTH PEDERSEN
Leder af Kristent Pædagogisk Institut
• Det er udtryk for åndsfrihed, at
Danmark har et frit skolesystem, så
kristne, muslimske, socialistiske og
liberalistiske forældre – uden urimelige økonomiske ofre – kan
sende deres børn til en skole, der
bygger på samme værdier som
hjemmet.
• Det er udtryk for åndsfrihed, at det
er muligt at etablere valgmenigheder og frimenigheder, der har visse
rettigheder i forhold til Folkekirkens bygninger og liturgi mv. Det
er også udtryk for åndsfrihed, at en
kirkegænger kan løse sognebånd til
en anden præst end sognets.
• Det er et anslag mod åndsfriheden,
at Integrationsministeriet har kontrolleret private koranskoler (svarende til en kristen søndagsskole)
for, om undervisningen er ”korrekt” (Jyllands-Posten den
01.04.2011).
• Det vil være et anslag mod åndsfriheden, dersom kristne organisationer forbydes at stille holdningsmæssige og etiske krav til ansatte
medarbejdere. (En sag om Dansk
Europamissions ansættelsesfrihed i
efteråret 2010 kunne være faldet
sådan ud.)
Disse eksempler viser, at åndsfrihed
er et særdeles relevant tema i disse år,
selv om begrebet desværre er gledet ud
af mange menneskers ordforråd.
Arven fra Grundtvig
Den enkeltperson i danmarkshistorien, som har haft størst indflydelse på
udformningen af den danske åndsfrihed, er N.F.S. Grundtvig (1783-1872).
Han indså, at åndelige kampe kun
KRISTENfolkehøgskole - nr 5
SIDE 8
kan vindes med åndelige midler.
Tvang til tro er dåres tale! Derfor bør
et samfund hindre tvang og magt på
det åndelige område. Sandhed og
løgn må kæmpe åbent. Et samfund
bør derfor ikke betragte sine religiøse, politiske, etiske og filosofiske mindretal som ”problembørn,” men sikre
dem gode vilkår.
Grundtvig kom til den overbevisning, at religiøse, politiske og moralske kampe ikke skal kæmpes med
sværdet, men med ordet. Der skal
være frihed for Loke (det tvetydige)
såvel som for Thor (sandheden).
Naturligvis forudsat, at ideologiske
mindretal følger landets love. Gør de
ikke dét, får de med politiet eller PET
(Politiets etterretningstjeneste) at
bestille.
Men staten skal ikke afgøre, hvilke
meninger og holdninger mennesker i
Danmark må have, heller ikke selv om
disse er dybt usympatiske.
I nyere tid har Holger Kjær (18991980) formuleret et principielt syn på
åndsfrihed i forlængelse af Grundtvigs. Let omskrevet ser Holger Kjærs
skelnen mellem tolerance og åndsfrihed sådan ud:
Tolerance
Åndsfrihed
Motto: Enhver bliver salig i sin tro.
(Frederich den Store af Preussen,
1712-86)
Motto: Jeg vil bekæmpe dine
meninger, men jeg vil dø for din ret
til at have dem. (Francois de
Voltaire, 1694-1778)
Har som forudsætning, at alle
dybest set er enige. Tilstræbt enighed.
Har ikke som forudsætning, at alle
dybest er enige. Erkendelse af
grundlæggende uenighed.
Der skal være frihed for forskellige
anskuelser, men under den forudsætning, at de ikke er så forskellige, som de ser ud til.
Hovedvægten lægges på, at det ikke
er det, som er fælles for parterne,
der skal være frihed for, men det,
hvori de adskiller sig.
Der er frihed for alle, som vil aner- Der er frihed for alt, hvad der stamkende, at fællesviljen er det bedste. mer fra ånd, dvs. ideologi, politik,
religion, etik etc.
Statsmagten er en nødvendighed
og et ubetinget gode.
Statsmagten er en nødvendighed og
et gode – dersom den ikke overskrider sin kompetance.
Demokratiet må gerne ved hjælp
af flertalsafgørelser tilsidesætte
hensynet til mindretallet.
Demokratiet bør give sine mindretal
rettigheder – på trods af flertallets
mening.
Mindretallene udgør et problem
for fællesskabet. De skal derfor
være tilbageholdende.
Mindretallene er en stor værdi for
fællesskabet. De skal derfor træde
tydeligt og synligt frem.
Skolepligt.
Undervisningspligt.
Frie skoler uden statstilskud.
Frie skoler med statstilskud.
Pres fra tre sider
Så vidt jeg kan bedømme, er åndsfriheden under et tredobbelt pres i disse
år:
Carsten Hjorth Pedersen er utdannet
lærer og har vært friskolelærer i
Hvidovre og Skjern i Danmark. I 1999
ble han pedagogisk konsulent i
Kristent Pædagogisk Institut og fra
2005 har han vært daglig leder. Han
har utgitt flere bøker med temaer
rundt tro, påvirkning, skolesyn, kristen
formidling, om kristne skoler og om
åndsfrihet.
,,
Tvang til tro er dåres
tale! Derfor bør et
samfund hindre tvang og
magt på det åndelige
område. Sandhed og løgn
må kæmpe åbent.
Et samfund bør derfor
ikke betragte sine religiøse,
politiske, etiske og filosofiske mindretal som ”problembørn,” men sikre dem
gode vilkår.
1. Fra den religiøse ekstremisme, især
i form af militant islamisme, som
bruger vold og terror til at fremme
sin religiøse sag. Men også fra
nogle nationale udgaver af islam,
der fx ikke anerkender menneskers
ret til at skifte religion, eller som
forfølger kristne mindretal.
2. Fra sekularismen, som ikke blot vil
adskille politik og religion; men
som også vil give religionen en
underordnet rolle; noget, som
nogle mennesker da skal have lov
til at praktisere, men religionen
skal ud af det offentlige rum.
3. Fra en nationalisme på den politiske højrefløj, der typisk går ind for
megen kontrol og mange forbud.
De er ofte villige til at ofre dele af
den klassiske åndsfrihed for at
bekæmpe såvel religiøs ekstremisme som sekularisme.
Tilmed er det, som om den religiøse ekstremisme, den grasserende
sekularisme og højrenationalismen
fylder hele rummet. Og de tre synes
ikke at acceptere, at der findes en
fjerde position.
Men det gør der! Den er båret af
tankegodset i højre side af ovenstående skema, og den kan kendetegnes
med – bl.a. – følgende udsagn:
• Åndsfrihedens begrundelse er, at
religiøs, politisk, ideologisk,
filosofisk og etisk aktivitet er en
kamp om overbevisning, ikke om
magt og dominans. Tvang,
begrænsninger og kontrol må
derfor begrænses til det minimum,
som hensynet til næstens frihed
kræver.
• Åndsfrihed er nødvendig, fordi
borgerne – og grupperinger af
borgere – i et land har vidt
forskellige religiøse, politiske,
ideologiske, filosofiske og etiske
overbevisninger.
• Åndsfrihed består især i, at man
giver sin modpart, som man
muligvis er dybt uenig med, frihed
til at tænke, ville, føle, tro, ytre sig,
praktisere og virke efter sin
overbevisning.
• Staten har ret til af hensyn til
kollektivet og de svage parter at
forbyde visse handlinger, der
udspringer af borgeres overbevisninger.
■
De som ønsker å lese mer om åndsfrihet og de 21 tesene kan gjøre det på
Internett.
http://www.åndsfrihed.dk/21-teser-omaandsfrihed/
SIDE 9
nr 5 - KRISTENfolkehøgskole
Tema: ÅNDSFRIHET
Tanker om åndsfrihed
TEKST: THORSTEIN BALLE
Seniorforsker v/Grundtvig Center
og Århus Universitet
J
uhyre lærerrigt at have de drøftelser, om begrebet åndsfrihed og
en nutidig realisering heraf, som vi
har haft. Der var, må jeg erkende,
meget ”autopilot” i min forforståelse, både af åndsfriheden og
andres (troede jeg: manglende) forståelse for den. På mange måder en
helt typisk reaktion og holdning hos
folk, der mener, de er de faktiske
patentindehavere på svaret på et
bestemt spørgsmål i tilværelsen.
Arbejdet i gruppen har lært mig
noget andet!
eg er utroligt glad for, at KPI
(Kristent Pedagogisk Institut) og
Carsten Hjorth Pedersen i efteråret 2010 tog initiativ til det såkaldte åndsfrihedsprojekt, som jeg nu
har deltaget i siden da – og det faktisk i særlig grad, fordi jeg sammen
med tre andre har udgjort en skriveog redaktionsgruppe, hvis opgave
Udelukkelse eller afgrænsning
det har været at komme med forUd over at være aktiv i Grundtvigsk
slag til udformning af 21 teser om
Forums styrelse har jeg på forskellig
åndsfrihed, som kan underskrives af
vis gennem mange år haft min gang
de 27 personer fra meget forskellige i de frie, grundtvig-koldske skoler.
sider af det kirkelige landskab, som
Senest i ni år som forstander for
er med i selve projektgruppen.
Den frie Lærerskole i Ollerup (DFL),
Arbejdet, såvel i den store grupder tilbyder en 5-årig læreruddanpe som i vores lille firemandsgruppe nelse med særlig henblik på lærerhar været overorarbejdet i de frie,
dentligt spængrundtvig-koldske
dende og
Et menneske, der skoler.
givende – og på
Også på
aldrig tvivler på det,
mange måder
denne
institution
han anser for sandheden,
også overrassættes – med
kan ikke udvise åndsfrikende. Jeg komhenvisning til
hed – tror jeg nok!
mer selv fra en
Grundtvig – åndsgrundtvigsk
friheden højt, og
sammenhæng, idet jeg er med i styi hverdagen forsøges den praktiserelsen for Grundtvigsk Forum. Det er ret som noget helt centralt.
bestemt en del af vores grundtvigForskellighed er en styrke, er et af
ske selvforståelse, at der er ”højt til
de mange ”kanoniske” udsagn i den
loftet” i vores sammenhænge, så vi,
forbindelse. Der er ingen tvivl om,
der ser os selv som de ”rette”
at den meget ihærdige italesættelse
Grundtvigs arvtagere, burde jo vide
af det grundtvigske, herunder tanpå fingrene, hvad åndsfrihed er.
kerne om åndsfrihed, som foregår
Men selv på den baggrund – og
på DFL skaber en forståelse af os
måske derfor (!) – har det været
selv som rummelige og accepte-
,,
KRISTENfolkehøgskole - nr 5
SIDE 10
Thorstein Balle er seniorforsker ved
Grundtvig Centret og Århus
Universitet. I januar var han på
rektormøtet for folkehøgskolene i
Trondheim med foredraget "Åndsfrihet i dagens samfunn - hvordan
FOTO: ARILD BØE
leve sammen".
rende over for forskellighed. Men
netop en selvforståelse.
Arbejdet i åndsfrihedsgruppen –
den store såvel som den lille – har
imidlertid også understreget for
mig, at opbygningen af en sådan
selvforståelse gennem relationen til
en bestemt livsopfattelse (i.e. den
grundtvigske) er en tvetydig sag.
Lige så meningsfuldt og identitetsskabende det er at indfælde sig i en
sammenhæng med en bestemt, relativt defineret livsholdning, som fx
også indeholder kampen for åndsfrihed, lige så ekskluderende kan en
sådan sammenhæng være. Det giver
nemlig ikke mening at tale om en
livsholdningsbestemt sammenhæng
uden at kunne afgrænse den. Hvad
falder inden for sammenhængen, og
hvad gør ikke? Men i samme øjeblik
man foretager denne afgrænsning,
står man over for problemet med
dem og os. Der er nogle, der er os og,
der en nogle, der er dem. Og hvordan
man end vender og drejer det og
naturligvis giver andre den samme ret
til at være udelukkende – altså at
man udviser åndsfrihed – så er udelukkelse grundlæggende af anden
karakter end åndsfrihed! Og for mig
gælder det i forbindelse med alle livsholdningssammenhænge. Også en
religiøs – og dermed kristen.
Selv om en religiøs livsholdning
må indebære en tro på en absolut
sandhed, så retfærdiggør det aldrig
udelukkelse. Det kristne evangelium
rummer efter min tolkning ikke udelukkelse. Jeg er ikke sat til at være
dommer over nogen i salighedsspørgsmål. Heller ikke over dem, der
vil gøre sig til dommere i sådanne
sager!! Jeg har ikke løsningen på
dette indbyggede dilemma ved en
åndsfrihedspraksis, og arbejdet i
gruppen har da heller ikke givet mig
løsningen, men samværet og drøftelserne har bestemt skærpet dette
dilemma for mig.
Andres uforståelige opfattelser
«Der er nogle, der er os og, der en nogle, der er dem», skriver Thorstein Balle.
FOTO: ARILD BØE
dig del af åndsfriheden at have ret til
at modarbejde opfattelser, som er én
ganske imod, men ens hævdelse af
åndsfriheden bliver dog noget svækket, hvis ikke man kan sidde sammen
og lytte og tale – selv om man eventuelt til sidst går hver til sit med uforrettet sag, fordi forskellene er for
store til samarbejde.
At vise åndsfrihed må altid, som
noget helt afgørende, indeholde
arbejdet med at
lytte til og forstå
Den der aldrig
andres opfattelse
Det kristne evan- tvivler...
af og ønsker til
gelium rummer efter
Altså: forholdet mellivet. Og netop
min tolkning ikke udelem åndsfrihed i
denne anstrengteori og i praksis er
lukkelse. Jeg er ikke sat til
else skal stå sin
blevet
tydeligt for
prøve, når man
at være dommer over
mig
gennem
arbejsætter sig i
nogen i salighedsspørgsdet i projektet.
samme rum som
mål. Heller ikke over dem,
Åndsfrihed er ikke
folk med helt
der vil gøre sig til dommere blot de andres ret til
andre og uforståi sådanne sager!!
at mene, hvad de vil,
elige (!) opfatog tale og handle
telser og vil arbejderefter, den må også indebærer mit
de sammen med dem mod et fælles
forsøg på at søge en forståelse bag
mål.
Naturligvis er det også en nødven- de synspunkter og holdninger, som de
,,
andre kan have, og som kan være
mig stærkt imod.
Dette betyder ikke, at jeg i sidste
ende skal acceptere deres opfattelser,
slet ikke, men det betyder, at min
kamp imod deres holdninger, må ske
på et respektfuldt og indfølende
grundlag, og på samme tid være
inkluderende og udelukkende.
Det er svært (grænsende til det
umulige)! Og det bliver det ikke
mindst, når det bliver ”et kabinetsspørgsmål” (nogle ville altså nok kalde
det et salighedsspørgsmål). Men åndsspørgsmål er ikke at sammenligne med
politik. I politik kan man sige: ”Her til
og absolut ikke længere!” (det giver fx
ikke mening på demokratisk vis at
afskaffe demokratiet), men sådan kan
man ikke sige, når det drejer sig om
ånd. Åndelige spørgsmål vil altid have
en tvivlsdimension. Et menneske, der
aldrig tvivler på det, han anser for
sandheden, kan ikke udvise åndsfrihed
– tror jeg nok!
■
SIDE 11
nr 5 - KRISTENfolkehøgskole
Tema: ÅNDSFRIHET
Hvordan praktisere toleranse?
Hva vil det si å praktisere toleranse på en god måte? Dette spørsmålet var det jeg stilte meg selv
da jeg startet arbeidet med min
masteravhandling om toleranse i
kristendomskunnskap ved
Menighetsfakultetet (MF).
i hvert fall er sikkert er at det å være
tolerant utfordrer oss. For å finne en
inngang til refleksjon omkring toleranse vil jeg skille mellom tre ulike
måter vi kan praktiserer toleranse på,
tre måter som professor Geir Afdal
ved MF skriver om.
Toleranse som å tåle eller
utholde uenighet
TEKST: FRODE KRISTENSEN
Lærer Danielsen skole, Haugesund
H
vor mye måtte jeg selv godta
og akseptere for å kunne kalles
tolerant? Måtte jeg nærmest
utslette meg selv i møte med andre
menneskers meninger som jeg ikke
delte? Eller kunne jeg frimodig fremme mine meninger tydelig og allikevel kalle meg tolerant? I denne artikkelen vil jeg dele mine egne erfaringer og refleksjoner knyttet til toleranse. Jeg vil gå nærmere inn på ulike
måter vi praktiserer toleranse på i
hverdagen. Målet er å bidra til refleksjon omkring hvordan vi selv praktiserer toleranse, og forhåpentligvis hvordan vi kan bli bedre til nettopp dette.
Vanskeligheten med
toleranse i praksis
Arbeidet med masteravhandlingen
startet med en interesse for hva det
egentlig vil si å praktisere toleranse
på en god måte. Møter med mennesker som har andre meninger enn meg
selv har gjort meg interessert i dette.
Hvor langt er jeg villig til å strekke
meg i møter med andre mennesker?
Hvor setter jeg mine egne grenser?
Hva tror jeg selv på? Og hva kan jeg
lære av de jeg møter? Jeg har selv
erfart hvordan møter med mennesker
som er veldig ulike meg selv, kan berike mitt eget liv. Det er spennende og
lærerikt. Samtidig kan store forskjeller være vanskelig å overvinne. Vi kan
ende i taushet og frykt overfor det
som er ukjent og annerledes. Det som
KRISTENfolkehøgskole - nr 5
SIDE 12
Den første måten vi praktiserer toleranse, er å utholde eller tåle uenighetene som finnes mellom oss. Folk er
forskjellige og har også rett til å være
det, uten at noen skal blande seg i
det. Så lenge de som er uenige, lever
adskilt eller ikke prater om det de er
uenig om, så går dette også helt fint.
Et eksempel på denne formen for
toleranse kan være to personer som
ikke nevner eller diskuterer det de er
uenige om når de møtes. De har blitt
enige om å legge saken død. Mange
har sikkert opplevd at å snakke om
politikk eller religion kan føre til heftige samtaler, så de nøyer seg med å
prate om været og ferieplanene. Det
føles så uoverkommelig og vanskelig
å prate om det temaet du vet dere er
uenig om at du lar det ligge. Hvis det
blir nevnt, preges ofte samtalen av at
begge ønsker å overbevise den andre
for sitt eget ståsted, fordi dette er det
eneste rette. Denne formen for toleranse er et minstemål for å kunne
leve fredelig sammen i samfunnet.
Toleranse som fordomsfrihet
Den andre formen for toleranse er at
vi bare kan være tolerante så lenge vi
er fordomsfrie overfor hverandre. De
som er åpne, liberale og rasjonelle
overfor andres verdier, er de som kan
kalles tolerante. De med definisjonsmakten over disse verdiene, de som
har makt til å fastsette hva disse verdiene betyr, bestemmer da hvem som
er tolerante eller ikke. Et eksempel på
denne formen for toleranse er norske
myndigheters behandling av samer på
18- og 1900-tallet. Så lenge samene
utviklet seg slik som norske myndig-
heter forventet, kan man si at de ble
tolerert. Denne formen for toleranse
praktiseres fremdeles i det norske
samfunnet. Et konkret eksempel er
omtalen og behandlingen romfolket
som gruppe har blitt utsatt for i den
senere tid i Norge. Den skjer også på
mindre tydelige måter enn dette. I en
studie av lærebøker som brukes i religion- og etikkundervisningen på
videregående skoler, har jeg gjort
funn som tyder på en utbredt forståelse av toleranse som bestemte verdier. Toleranse får innhold i form av fornuftstenkning, åpenhet og frihet. De
som definerer hva dette innebærer, er
de som tolererer, de som har andre
meninger er de som blir tolerert og
må dermed bli mer lik de som tolererer.
Toleranse som åpenhet og læring
Den tredje formen for toleranse er
rett og slett en åpenhet for andres
annerledeshet. Gjennom møtet med
mennesker som er annerledes enn oss
selv, lærer vi mer om oss selv og
andre. Ulikheten på tvers av livssyn og
religion er dermed ikke et problem
som må overvinnes, men en ressurs
som kan utnyttes. Gjennom å møte
mennesker med andre tanker og
ideer kan vi rett og slett komme fram
til bedre løsninger i samfunnet. På
besøk hos innvandrere fra en annen
kultur, eller på reiser har jeg selv
erfart denne formen for toleranse.
Jeg ser da alle mulighetene som dukker opp når jeg møter noe ukjent og
lærer noe nytt. Vi forstår oss selv på
en ny måte og lærer mer om andre.
Denne formen for toleranse ser veldig
positivt på forskjeller. Det er muligheter som må utnyttes til det beste
for alle.
Toleranse i folkehøgskolen
I folkehøgskolen kan man tenke seg
at mange kjenner seg igjen i den tredje varianten av toleransebegrepet.
Her kommer mennesker sammen fra
ulike deler av landet og verden for å
men. Vi kan jo fint fortsette vårt
lære og utvikle seg i et videre pervennskap uten å diskutere dette. Sett
spektiv enn den tradisjonelle skolen
kan tilby. Forskjellene mellom elevene fra den andre siden kan denne saken
og personalet vil sannsynligvis da sees være veldig viktig for meg og min
venn. Det kan være en hjertesak for
mer på som en ressurs for utvikling
både meg og han, og vi får ikke ro
og læring enn som noe som må
før vi har pratet om det. For å bearutholdes eller overvinnes. I
Prinsipprogrammet for NKF 2011-2015 beide denne uenigheten på en konkommer også ønsket om å arbeide for struktiv måte kreves det en rett tilnærming fra begge parter. Praktiske
større forståelse på tvers av kulturegenskaper som vennlighet, trygghet,
grensene tydelig til uttrykk: ”NKF vil
ærlighet og
vere open for impulmodighet må stå
sar frå andre kulturar
i fremste rekke i
og arbeide for større
Gjennom å møte
et slikt møte.
forståing på tvers av
Disse egenskakulturgrenser, både i
mennesker med
pene må vi stadet norske samfunnet
andre tanker og ideer
dig øves på og
og globalt.” Samtidig
kan vi rett og slett
bli bedre på.
står det i programmet
komme fram til bedre
Spesielt unge
at NKF ser det ”(…)
mennesker
som vesentleg å ta
løsninger i samfunnet.
trenger øvelse,
vare på nasjonale
trening og veikulturtradisjonar.”
Hvordan kan man klare denne kombi- ledning i dette. Som jeg selv har
erfart som lærer, kan relasjonene
nasjonen på en god og konstruktiv
mellom elevene fungere som den
måte?
beste treningen for dette. De korrigerer hverandre når noen ikke oppfører
Utfordringer med
seg på en respektfull og akseptabel
toleranse som åpenhet
måte
overfor andre. Ufine kommentaUtfordringen med toleranse i den trerer
på
grunn av religion, kultur eller
dje varianten er at den ikke fungerer
etnisitet
blir ofte korrigert av medelenår forskjellene blir for store og vanver.
Samtidig
er det nødvendig med
skelige å håndtere. Hva skjer med de
voksne
forbilder
som gir dem tryggforskjellene som ikke sees på som en
heten
og
modigheten
de trenger for
ressurs for læring og utvikling? Sett at
å
skape
gode
møter
på
tvers av religijeg møter en person fra Somalia som
øse
og
kulturelle
forskjeller.
jeg blir god venn med. Vi spiser mat
I folkehøgskolene finnes det
sammen og prater om fotball, klær
mange
slike. Her finnes en arena som
og andre hverdagslige ting. Vi finner
er
større
en den tradisjonelle skolen.
likheter og forskjeller mellom oss, og
Relasjonen
mellom personalet og elesynes det er spennende og lærerikt.
vene
har
en
større plattform her enn i
Når vi blir enda bedre kjent kommer
grunnskolen.
Derfor mener jeg at netdet sannsynligvis fram uenigheter
topp
folkehøgskolene
er en av de
mellom oss. Sett at denne personen
fremste
forvalterne
av
en konstruktiv
støtter tvangsekteskap, noe jeg selv
og
god
måte
å
praktisere
toleranse.
ikke gjør. Da kan jeg velge å gå inn i
Her
kan
elevene
modnes
og
utvikles
en dialog eller samtale om dette eller
uten
det
samme
prestasjonspresset
de
la det ligge. Går jeg inn i en dialog
har
i
grunnskolen.
Utfordringen
blir
å
risikerer jeg noe, vennskapet kan
hjelpe
dem
til
å
skape
en
trygghet
i
ryke. Redselen for hvor dialogen vil
eget ståsted, samtid som en er modig
bære av sted, kan gjøre at jeg heller
nok
til å sette dette på spill i møte
fokuserer på det positive vi har sam-
,,
med mennesker som er annerledes fra
dem selv.
Toleranse stopper aldri å utfordre
Å møte mennesker som er annerledes
enn meg selv, krever at jeg er trygg
på mine egne holdninger og standpunkt, samtidig som jeg er åpen for
andres innspill og meninger. Selv om
jeg streber mot å møte alle med
vennlighet, trygghet, ærlighet og
modighet, er det ikke alltid like
enkelt. Det tror jeg vi alle har erfart.
Å være tolerant vil alltid kreve noe av
oss. Forutsetningen for å lykkes ligger
i kunnskap, refleksjon, erfaringer og
opplevelser. I hverdagen praktiserer vi
nok alle en blanding av alle de tre
formene for toleranse. Noen ganger
må vi være enig om å være uenig,
andre ganger kjemper vi for noen
verdier vi tror på, eller lærer noe nytt
som vi ikke hadde tenkt på tidligere.
Kunsten er å avveie når det ene er
riktigere enn det andre. Det handler i
stor grad om modenhet, refleksjon og
øvelse.
Jeg tror som sagt folkehøgskolen
er en god arena for å utvikle dette. I
et stadig mer flerkulturelt og flerreligiøst samfunn blir dette stadig viktigere. Jeg håper denne artikkelen har
bidratt til å kaste lys omkring begrepet toleranse og hvordan vi praktiserer det. Å finne veien i toleransens
labyrint må den enkelte selv gjøre, i
refleksjon med gode kollegaer og
venner. Lykke til!
■
Kilder:
Afdal, Geir. (2010) “The maze of
tolerance” i International handbook of
inter-religious education. Dordrecht:
Springer.
Kristensen, Frode (2012) "Toleranse i
religionsundervisning".
Masteravhandling ved Det teologiske
menighetsfakultet. Oslo.
SIDE 13
nr 5 - KRISTENfolkehøgskole
Tema: ÅNDSFRIHET
Bokanmeldelse: Jan Inge Sørbø
«. . . frels Christendommen fra Staten»
Søren Kierkegaard og dagens statskyrkjedebatt
TEKST: GEIR ERTZGAARD
Lærer på Solborg Folkehøgskole
V
interen 1854 holder professor
og doktor i teologi Hans L.
Martensen en minnetale over
biskop Jacob Peter Mynster.
Martensen omtaler biskopen som en
et sannhetsvitne i kjeden av hellige
vitner fra apostlenes tid. Søren
Kierkegaard reagerer kraftig på
minnetalen: I sin forkynnertjeneste
har biskop Mynster vært en forkorter
og en formilder av kristendommen,
hevder Kierkegaard. Alt snakk om
forsakelse og lidelse er dysset ned,
kristendommen er i Mynsters verden
ufarlig og pregløs, og dens fremste
talsmenn er velfødde og godtlønnede
embetsmenn i kongens tjeneste altså et godt unna det Kierkegaard
oppfatter som Det nye testamentes
kristendom. Det Mynster har bidratt
til, er rent og skjært sannhetsbedrag.
Derfor skriver Kierkegaard en serie
artikler utgitt i det flyvebladet han
etablerte i denne forbindelse,
Øieblikket, der han tar et oppgjør
med samtidens falske tale om kristendommen. Kierkegaard ser kristendom
som en sak mellom enkeltmennesket
og Gud, og som hiin enkelte må
komme fram til gjennom egen forsakelse og kamp. Øieblikket skaper sterke debatter, og det ender med at
Kierkegaard sliter seg ut, faller om på
gaten, blir brakt til sykehus hvor han
blir liggende fram til sin død sent på
,,
. . . det er subjektet selv som i fullstendig frihet må velge
å gå veien mot endelig
forståelse. Læreren og
forkynneren kan bare
antyde.
Faksimile av Jan Inge Sørbøs bok om
Kierkegaard: .. "frels
Christendommen fra Staten."
høsten 1854. Joachim Garff omtaler
denne kamp som «den mest mærkværdige enmandsrevolution nogensinde».
Det er dette som er bakgrunnen
for Jan Inge Sørbøs «…frels
Christendommen fra Staten». Søren
Kierkegaard og dagens statskyrkjedebatt. I år er det er 200 år siden
Skandinavias mest betydningsfulle
,,
"Sørbøs essay
er svært interessant for
den som arbeider med folkehøgskole og forholdet mellom systemet og
den enkelte," skriver Ertzgaard i denne artikkelen.
KRISTENfolkehøgskole - nr 5
SIDE 14
. . . kristendommen er i sitt vesen
et spørsmål om relasjon
mellom det guddommelige og hiin enkelte.
filosof ble født. Jubileet markeres
også i Norge med en rekke nye bøker
om den person som mer enn noen
annen har bidratt til å sikre subjektets
plass i en stadig mer positivistisk og
systemorientert filosofi og vitenskap.
Sørbøs essay er skrevet i 2007 og ble
til midt i de største diskusjonene
rundt det som i 2012 kulminerte i
opprettelsen av en selvstendig folkekirke uten statlig myndighetsrett.
For Sørbø berører konflikten
mellom Kierkegaard og Martens noen
problemstillinger som er interessante
også i vår sammenhenger:
1. Relasjonen mellom den enkelte og
institusjonen (Det liberale dilemma):
Kan en stat (institusjonen) beskytte
fellesskapet mot de spesielt interesserte? Er ikke dette en form for illiberalitet i liberalitetens navn? Kan mindretallet påstå at de representerer en
sannere kristendom enn flertallet?
Kan noen av sidene hevde at de
representerer den kristelige sannhet
så lenge som kristendommen i vesen
er et spørsmål om relasjon mellom
det guddommelige og Hiin enkelte?
2. Om positivismen og subjektet:
Innen filosofi og vitenskap dominerte
Søren Aabye Kierkegaard (født 5.
mai 1813, død 11. november 1855)
var en dansk teolog, filosof og
psykolog. Kierkegaard regnes ofte
som den største danske filosofen
og som far til eksistensialismen.
Individualsimen, den inderlige
subjektivitet, den enkelte revet ut
av miljøet og stilt overfor Gud, det
er hva Kierkegaards forfatterskap
dreide seg om. Det kan sies å
betegne en kulminasjon innenfor
protestantismen: lenger kan man
ikke komme i et personlig gudsforhold. Han har navnlig fått betydning for den eksistenstenkning
som slo igjennom i Tyskland i
1920-årene, og som fikk mange tilhengere i Frankrike etter 2. verdenskrig. Den seneste tids interesse for Kierkegaard har særlig fremhevet den litterære og den tematiske mangfoldigheten og elegansen i forfatterskapet. (Fra
Wikipedia)
troen på at systemtekning og menneskets fornuft skulle gi oss nødvendig innsikt og kunnskap. Alt, også
mennesket, skulle kunne måles med
naturvitenskapens verktøy.
Øieblikket-debatten viste at kunnskap
og innsikt er av mindre verdi så lenge
den ikke er subjektiv. Om et menneske vil søke seg til religion eller forholde seg til andre livstolkninger for å
komme til rette med livets alvor, er
opp til den enkelte - en sannhet blir
først virkelig sannhet når den blir
sann «for meg».
3. Forkynnelsen og pedagogikken:
Både i kirkerommet og i klasserommet er det den enkeltes ansvar og frihet som berøres. Det som ikke har
grunnlag i den enkeltes frihet, er for
Kierkegaard verdiløst. Tro kan ikke
baseres på angst og ufrihet, manipulering eller omvendelsesforkynnelse.
En kan ikke tvinge noen til tro ved
logiske tankeøvelser. En kan ikke
banke kunnskap inn i elevens hode.
Om det er tro eller lærdom som er
fokus, det er subjektet selv som i fullstendig frihet må velge å gå veien
mot endelig forståelse. Læreren og
forkynneren kan bare antyde.
Sørbøs essay er svært interessant
for den som arbeider med folkehøgskole og forholdet mellom systemet
og den enkelte. Relasjonen mellom
staten, presteskapet, kirken og Hiin
Enkelte kan godt stå som en parallell
til skoleslaget, læreren, den enkelte
skole og eleven.
Tør vi mene at den eneste måten
for eleven å finne sin vei i livet er
gjennom fullstendig frie valg? Eller
står vi der med våre subjektive eller
positivistiske svar og mer eller mindre
ubevisst manipulerer ungdommene til
å bli de troende menneskene eller de
dannede samfunnsborgerne vi ønsker
de skal være?
Jan Inge Sørbø: «…frels
Christendommen fra Staten». Søren
Kierkegaard og dagens statskyrkjedebatt.
Press forlag 2007,
ISBN 978-82-7547-263-0
SIDE 15
■
nr 5 - KRISTENfolkehøgskole
Tema: ÅNDSFRIHET
Åndsfridom og tilsettingsfridom
TEKST: SVEN WAAGEN SÆTHER
Rektor på Borgund Folkehøgskole
I september dette året fekk vi ved
Borgund folkehøgskole møte biskop
Thomas frå Egypt. Eit sterkt møte
med ein varm talsmann for åndsfridom i Egypt som møtte oss med
trygg demokratisk overtyding og om
bygging av fredsalliansar. Han ønska
seg demokrati i Egypt og leitar etter
medvandrarar mellom dei sekulære
og muslimar som forstår demokrati
som han: ”Demokrati er ikkje når
fleirtalet styrer, men når mindretalet
får rom til å vere seg sjølve og høyre
til.”
Store utfordringar
K
or mykje åndsfridom skal vi
unne oss i eit samfunn? Dette er
eit stort spørsmål. Den 22. juli
2011 blei vårt opne samfunn satt på
stor prøve. Ein person sitt fordreia
verdsbilete vart understreka av voldsame terrorhandlingar. Etter denne
hendinga har vi vore gjennom ei
rettssak som verkeleg utfordra oss på
åndsfridom. Korleis skal vi møte åndsretningar som avlar vold? Forbod eller
motånd? Maktar vi å vere vakne så vi
møter så spesielle argument og kunstige oppstillingar med kritiske spørsmål og alternativ? Åndsfridom er når
overtydingar står mot kvarandre, men
gir kvarandre rom under same tak.
Åndsfridom er både spanande og utfordrande.
ikkje ei nøytral haldning. Å tru seg
nøytral, kan vere vanskeleg. Når
nokon meiner seg nøytrale set dei seg
lett i dommarstolen overfor sine motstandarar, slik dei lydige i Egypt sitt
Brorskap gjer overfor andre minoritetar der. Dei trur og dei veit dei har
rett. Skal vi unne nokon åndsfridom i
eit samfunn, så treng vi å sjå at samfunnet blir rikare når staten let ulike
overtydingar leve side om side.
Verdigrunnlaget
Sekularisering
Dei seinare åra har det har skjedd ei
utvikling i Noreg med tanke på kor
stor plass kyrkja og kristendomen skal
ha i det offentlege rom. Meir og meir
har dei kristne folkehøgskulane med
tida blitt representantar for eitt av
mange trusparadigme i samfunnet. På
mange vis representerer eigarane
våre minoritetar av ulike evangeliske
kristne i eit samfunn som gradvis har
blitt utsett for ei sekularisering.
I dette no så sekulariserte Noreg
får vi ofte høyre at når ein ikkje trur
på noko, er ein nøytral i høve til alt
som har med religion å gjere. Men eit
sekulært livssyn er eit standpunkt,
Er det mogleg å drive skular på eigar
sitt verdigrunnlag om eigar ikkje har
siste ordet på kven som skal vere med
å utvikle skulane for framtida? I folkehøgskulelova heiter det:
”Folkehøyskolens formål er å fremme
allmenndanning og folkeopplysning.
Den enkelte folkehøyskole har ansvar
for å fastsetja verdigrunnlag innenfor
denne rammen.” Det er snakk om ei
ramme av allmenndanning og folkeopplysning og eit ansvar for å fastsette verdigrunnlag innanfor ramma.
Det er ikkje gitt at denne formuleringa sikrar åndsfridom. Det spørs på
kor stramt ein snevrar inn allmenndanning og folkeopplysning og kven
Biskop Thomas er koptisk-ortodoks biskop med sete i bispedømmet El-Qussia i Øvre Egypt. Han er en uredd talsmann
for sosial rettferdighet og religiøs frihet. Biskop Thomas driver blant annet et stort retreatsenter, Anafora Farm, og på
samme område har han startet Anastasia – et kurssenter der ubemidlet, koptisk ungdom fra Øvre Egypt får yrkesrettet
FOTO: STEFANUSALLIANSEN
trening og grunnleggende hjelp til å klare seg i samfunnet.
som tek desse orda i eige. Kven har
definisjonsmakta? På sitt beste blir
ulike åndsretningar si forståing av kva
som er allmenndanning og kva som er
folkeopplysning teke på alvor og
gjeve rom. Då vil denne lovformuleringa styrke åndsfridomen i Noreg.
Tilsetting som åndsfridom
Borgund Folkehøgskole
KRISTENfolkehøgskole - nr 5
FOTO: MATTHIAS FURRER
SIDE 16
Resten av denne artikkelen tek
utgangspunkt i ei sak der Borgund
folkehøgskole i 2012 ønska å legge
krav om livssyn til ei stilling som
”økonomileder/administrasjonsleder
som også har personalansvar” og er
med i skulen sitt leiarteam.
Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO) problematiserte dette
og gjekk imot det. Borgund klaga
avgjerda til Likestillings- og diskrimineringsnemda (LDN) der skulen fekk
medhald. Det som framleis er problematisk, er at LDO held fram med sin
praksis der dei går gjennom kvar einskild stilling for å overprøve ein kristen skule sin rett til å velje kva stillingar vi skal legge krav om livssyn til.
LDO legg sitt paradigme ”det religiøse” til nokre krokar i skulane våre;
der det skjer bøn, der det er liturgi
eller ein kult. Dei meinar at dersom
det ikkje er strengt naudsynt at den
tilsette må vere aktiv inne i desse krokane, treng vi ikkje krevje livssyn av
ein tilsett på det aktuelle fagområdet.
Og kan vi ikkje krevje det av stillingane, skal vi ikkje spørje etter det i tilsettingsprosessen heller. Slik forståing
for diskrimineringsvernet snur alt som
var tenkt godt, på hovudet.
I vår sak med LDO var det humanetikaren Lars Gule som klarast tok
eit oppgjer med dette. I den kristelege avisa Dagen song han ut: Borgund
folkehøgskole er ikkje Rema 1000! I
åndsfridomen sitt namn må dei få tilsette som dei vil for at skulen skal bli
prega av det dei vil. Gule gjorde også
til eit viktig poeng at å sette ulike
truskrav til ulike yrkesgrupper vil lage
eit kunstig skilje i ein arbeidsplass
som skal vere demokratisk etter skandinavisk skikk i arbeidslivet. Det ville
vore ei styrke for skulen om alle dei
tilsette kunne dele skulens sitt verdisyn og taka del i skuleutviklinga og
skulens målsettingar.
Åndsfridomsombod?
Kva tenkjer vi om ”det religiøse” i eit
menneske sitt liv? Er det ikkje ein
ganske stor del av det vi er? Sekulære
som truande? Formar det ikkje vegval
og livshaldningar på ei mengd område? Sjølv når vi ikkje ber eller tek del i
ein kult? Når ei verksemd sitt formål
er ei bestemt religiøs retning, gir
dette i seg sjølv rett til å nytte unntaksreglane i diskrimineringsvernet.
Alt anna er ei innskrenking av åndsfridom. Slik vil delar av diskrimineringsvernet måtte vegast opp mot verdien
åndsfridom. Problemet med lovforvaltninga i Noreg er at vi har eit diskrimineringsombod, men ikkje noko
åndsfridomsombod. Skulle vi trenge
begge deler eller vil diskrimineringsombodet kunne opparbeide seg nok
kompetanse til å ta vare på verdien
■
åndsfridom i lovforvaltinga si?
SIDE 17
nr 5 - KRISTENfolkehøgskole
Tema: ÅNDSFRIHET
NKF IKF Kalender
Internasjonalt seminar 2013
Til styret i NKF
Global læring i folkehøgskolen
Vedkommande skolegudsteneste
U
tdanningsforbundet har i sommar
kome med ei høringsuttale angåande skolegudsteneste.
Utdanningsforbundet konkluderer
med at dei ikkje ønskjer å oppretthalde ordninga. Dette fordi "skolegudstjenester kan virke stigmatiserende
og motvirke god inkludering".
(Utdanningsforbundet sin nesttleiar
Steffen Handal i Vårt Land 7. aug.
2013).
Kan vi som er medlemmer i NKF
(og dermed Utdanningsforbundet)
stille oss bak dette? Lokallaget på
Høgtun folkehøgskole er einstemmige; dette er vi ueinige i. Vi kunne liste
opp mange argument og gode grunnar for å fortsette med den gode ordninga med skolegudsteneste. No stiller vi først og framst spørsmål ved
måten Utdanningsforbundet håndterer saka på. Har dei sjekka om dei har
medlemmane bak seg i denne saka?
Bør Utdanningsforbundet i det heile
meine noko om dette som organisasjon?
Lokallaget på Høgtun folkehøgskole meiner at NKF må ta opp saka.
Vi trur mange i NKF (og elles i
Utdanningsforbundet) ikkje kan stille
Internasjonalt interesserte folkehøgskoleansatte møttes fra lunsj til
lunsj 19.-20. september, på Sund
folkehøgskole, for å sette fokus på
global læring i folkehøgskolen. Det
var stor variasjon blant deltakerne
på fartstid i folkehøgskolen, også
når det gjaldt bakgrunn fra arbeid
med globale tema. Dette gjorde at
vi fikk en sammensatt gruppe som
hadde mye å by på, både av seg
selv og av undervisningsopplegg.
TEKST: BRITA PHUTHI
Internasjonal sekr. i folkehøgskolen
I
seg bak denne uttalen. Tvert imot
meiner vi det er viktig å ivareta slike
gode ordningar.
For NKF lokallag ved
Høgtun folkehøgskole
Morten Johansen - leiar
Bjarte Grøteide
Svar frå NKF
Brev til lokallaget ved Høgtun folkehøgskole
U
tdanningsforbundet sitt syn på
skulegudstenester kom i eit
avsnitt av forbundet sitt høyringssvar
til Utvalsinnstillinga om "Det livssynsåpne samfunn" (Stålsettutvalet, NOU
2013:1). Heile høyringssvaret kan ein
søke fram og lese på forbundet sin
nettstad. På nokre punkt er styret i
NKF samde med Utdanningsforbundet. På andre er vi det ikkje,
og synet på skulegudstenester er eitt
av dei. Sjå leiarartikkelen i dette nummeret av Kristen Folkehøgskole.
Stålsettutvalet var delt i synet på
skulegudstenester. Fleirtalet meinte at
slike ordningar kunne halda fram,
KRISTENfolkehøgskole - nr 5
SIDE 18
under føresetnad om gode fritaksordningar. Utdanningsforbundet gir sin
støtte til det mindretalet i utvalet
som meinte at skulegudstenester bryt
med prinsippa om likebehandling av
trussamfunna og om at det ikkje skal
vere religionsutøving i skuletida.
Sentralstyret i Utdanningsforbundet var også delt, med eit
mindretal som ikkje ville gå imot ei
vidareføring av skulegudstenestene. I
ettertid har det vore ein omfattande
debatt, både i bladet Utdanning og
på nettstaden, med sterke meiningar
både om innhaldet i høyringssvaret
og om den organisasjonsmessige
handsaminga av spørsmålet.
NKF sin samarbeidsavtale med
Utdanningsforbundet gjeld primært
samarbeid i forhandlingar om lønsog arbeidsvilkår. Avtalen legg elles til
grunn at organisasjonane er sjølvstendige, og soleis ikkje heftar for den
andre sine synspunkt på andre område. Eit høyringssvar frå sentralstyret i
Utdanningsforbundet er altså ikkje på
vegne av medlemmane i NKF.
Edgar Fredriksen
leiar NKF
Tor Grønvik
dagleg leiar NKF
løpet av døgnet vi var sammen fikk
vi prøve ut interaktiv refleksjon sammen med NTNU stipendiat og dramapedagog Kristian Nødtvedt Knudsen, vi
fikk dele mange deltakende undervisningsopplegg med fokus på globale
tema, og vi fikk utveksle tips og råd
om ressurspersoner- og organisasjoner,
steder å besøke, filmer/dokumentarer
med mer. Deltakerne var godt fornøyd
med seminaret og la vekt på at det var
positivt både å få nye ideer og undervisningsopplegg, samt å bli kjent med
andre som jobber med globale tema i
folkehøgskolen.
Vi fikk svært god oppvartning på
Sund folkehøgskole, med lokale og
økologiske retter i fokus. Det ble også
tid til markering av 30-årsjubileet til
Internasjonalt Utvalg for folkehøgskolen (IU), og seminardeltakerne var de
første til å motta jubileumsheftet
«Folkehøgskolenes internasjonale
engasjement». Markeringen fant sted
på personalrommet på Sund i nydelig
solnedgang og med en fantastisk
hjemmelaget jubileumskake.
Internasjonalt Utvalg har i de
senere årene hatt fokus på undervisningsopplegg og ideer, som er tilgjengelig på IU sine nettsider: www.folkehogskole.no/iu. I løpet av seminaret
fikk vi inn nye opplegg som er lagt ut
på ressursbanken til IU, så der er det
mye å hente av gode opplegg om globale tema. Målet med seminaret var
også å se på hvilke globale tema vi har
lite ressurser på, slik at IU eventuelt
kan samarbeide med andre organisasjoner for å utvide ressursbanken på de
aktuelle temaene. Folkehøgskoler oppfordres til å fortsette å dele gode deltakende opplegg. Disse kan sendes til
[email protected].
IU valgte i år å arrangere
Internasjonalt seminar i september, og
ikke i november, av to grunner: For å
være et tilbud til de som hvert år er på
studiereiser med elever i november, og
for at det vi fikk lære på seminaret kan
være til nytte allerede nå på starten av
skoleåret (undervisningsopplegg, nye
metoder etc.). Seminaret var også bare
for ansatte i folkehøgskolen, og ikke
elever, da vi så at det kunne være hensiktsmessig å la ansatte få møte andre
ansatte, og utveksle erfaringer og
verktøy. Vi planlegger et internasjonalt
seminar med fokus på elever etter
nyttår.
■
Deltagere på seminaret:
F.v. Lars Håberg, Roseane
dos Reis, Lene Sørøy
Neverdal, Kristin O.
Alvarez, Anne Marit
Træland, Vidar Pedersen,
Jakob Steenberg
Thomspson, Karin Suizu,
Brita Phuthi, Tor-Erik
Moen. Liggende f.v. Anders
Hals og Ato Owusu-Addo.
Ikke på bildet: Lene
Espelund og Yngve Halse.
Kurs og
konferanser
2013/2014
Kurs for økonomisekretær/
økonomiansvarlig
21.-23. oktober
Sanner Hotell, Gran
Hvordan tilrettelegge for elever
med AD/HD
30. oktober
Folkehøgskolekontoret, Oslo
Rektorforum og årsmøte i IKF
4.-7. november
Rica Holmenkollen Park Hotell,
Oslo
Folkehøgskolekonferansen 2013
6. november
Lærernes hus, Oslo
Trenger din skole penger? Kurs i
søknadsskriving
25. november
Folkehøgskolekontoret, Oslo
Skrivekurs for globalt engasjerte
28. november
Folkehøgskolekontoret, Oslo
Kurs for lærere i friluftsliv
3.-5. mars 2014
Hallingdal Folkehøgskole, Gol
Kurs for internatledere og
sosiallærere
19.-21. mars 2014
Frelsesarmeens Kurssenter, Jeløy
folkehøgskole, Moss
Åpen dag om veiledning
7. april 2014
Hotel Opera, Oslo
Landsmøte NKF 2014
2.-5. juni 2014
Danvik folkehøgskole, Drammen
Omtale av kursene finnes på:
http://nkf.folkehogskole.no/
nkf/aktiviteter/kommende/
SIDE 19
nr 5 - KRISTENfolkehøgskole
B-BLAD
Retur: IKF
Postboks 420
Sentrum
0103 Oslo
Nytt fra folkehøgskolerådet
Forslag til Statsbudsjett 2014
Regjeringen Stoltenberg har
lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for 2014.
Forslaget innebærer et samlet
tilskudd til folkehøgskolene på
kr. 743 343 000 med en generell
kostnadsjustering på 3,5 prosent.
ODD ARILD NETLAND
Sekretær Folkehøgskolerådet
Elevtallet for tilskuddsperioden
er 83,3 høyere enn i 2013.
F
orutsatt kostnadsjustering og
elevtallsjustering, er våre beregninger at tilskuddet skulle vært 4,6
millioner høyere for å få full kompensasjon for den gjennomsnittlige
elevtallsutviklingen fra 2013 til
2014. Vi peker også på at vi i 2013
manglet 5 millioner som kompensasjon for elevtallsutviklingen fra
2012 til 2013.
Forutsigbarhet er svært viktig
for folkehøgskolene og
Folkehøgskolerådet arbeider for å
oppnå målet om årlige justeringer
på grunnlag av elevtalls- og kostnadsutvikling.
Rådet vil ta opp skoleslagets
økonomi og tilføring av friske midler på grunn av økt elevtall med
Kuf-komiteen.
Folkehøgskolerådet konstaterer
også at det heller ikke for 2014 er
funnet friske midler til opprettelse
av nye folkehøgskoler. Rådet har
tidligere pekt på Kristiansand som
KRISTENfolkehøgskole - nr 5
SIDE 20
har hatt søknad om godkjennelse
inne i ti år, men fått avslag hvert
år. Avslagene er ikke begrunnet i
søknadens innhold, men på grunn
av manglende midler i statsbudsjettet. Rådet vil ta opp spørsmålet
om friske midler for godkjenning
av ny skole med KUf-komiteen.
I tillegg ligger det inne forslag
fra Stoltenberg-regjeringen om 11
måneders studiestøtte til studenter:
Regjeringa legg opp til at basisstøtta til studentar i høgre utdanning, og andre som får støtte etter
same regelverk, som fagskolestudentar og elevar i folkehøgskole,
skal bli gitt i elleve månader per
undervisningsår. Dette inneber at
det vil bli ei utbetaling meir med
basisstøtte enn i dag i vårsemesteret. Siste utbetaling vil skje i juni.
Mange studentar arbeider mykje
ved sida av studia, og forslaget vil
bidra til at fleire studentar kan
bruke meir tid på å studere framfor å arbeide. Fordi siste utbetaling
av støtte i dag er 15. mai, får ein
del studentar økonomiske utfordringar i dei første vekene av sommarferien. Ei ekstra utbetaling i
juni vil kunne redusere desse problema. Fordi den ekstra utbetalinga blir i juni 2015, har ikkje tiltaket budsjetteffekt i 2014. For 2015
er budsjetteffekten berekna til
586,4 mill. kroner i auka avsetning
til stipend samt rentestøtte. I tillegg kjem auka utlån på 1,818
mrd. kroner. Regjeringa foreslår òg
å auke basisstøtta til 9 600 kroner i
månaden. Desse to forslaga til
saman gjer at det årlege støttebe-
løpet blir lyfta frå 94 400 kroner i
2013–14 til 105 600 kroner i
2014–15.
Folkehøgskolerådet vil også
peke på viktigheten av at folkehøgskolelærerne får del i den satsningen som er lovet for lærernes
etter- og videreutdanning.
For første gang på ti år er det
ei mindretallsregjering som skal
legge fram endelig forslag til nytt
statsbudsjett. Regjeringen Solberg
har sagt at de vil trenge rundt tre
uker på denne jobben. Deretter
må regjeringen skaffe flertall for
sitt forslag, først i samtaler med
Krf og Venstre.
I første fase vil Folkehøgskolerådet ta kontakt med Høyre og Frp
og peke på nødvendigheten av
forutsigbarhet og fullfinansiering,
ikke bare på bakgrunn av kostnadsutviklingen, men også etter
elevtallsutviklingen og ønske om
godkjenning av ny skole.
I fase to, etter framleggingen
av nytt forslag til statsbudsjett er
de viktige partiene Krf og Venstre.
Kuf-komiteen er ny. Noen av
komiteens medlemmer sitter over
fra forrige periode, men de aller
fleste er nye. Heldigvis har alle partiene med unntak av Frp, et eget
punkt om folkehøgskolen i sitt
partiprogram. Dette innebærer et
godt fundament for videre samtaler om tilskuddet til folkehøgskolene.
Folkehøgskolerådet har også
bedt om å få møte Kuf-komiteen i
den ordinære høringen i uke 45
eller 46.
■