Skoleutviklingsrapport 2015
Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 Skoleutviklingsrapport 2015 Tema: Dannelse på Folkehøgskolen Sørlandet – med spesielt fokus på dannelse i den andre læringsarenaen Hvordan kan vi legge enda bedre til rette for at dannelse blir en naturlig del av skolens virksomhet med særlig fokus på dannelse gjennom skolens sosialpedagogiske arbeid? 0 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 2 Mål og verdier ......................................................................................................................................... 3 Formål.................................................................................................................................................. 3 Verdigrunnlag ...................................................................................................................................... 3 Oppfølging av tidligere års utviklingsprosjekter...................................................................................... 4 Tema 2013 / 2014: Ungdom, kultur og tro ......................................................................................... 4 Tema 2012 / 2013: Allmenndanning og folkeopplysning.................................................................... 5 Tema 2011 / 2012: Allmenndanning og folkeopplysning.................................................................... 5 Prosedyrer for skoleutvikling 2014 / 2015 .............................................................................................. 6 Rammefaktorer ....................................................................................................................................... 7 Metoder og undersøkelser ...................................................................................................................... 8 Undersøkelsen gjort i internatgruppene – Del 1 ................................................................................. 8 Undersøkelsen gjort i internatgruppene – Del 2 ................................................................................. 9 Internatet ........................................................................................................................................ 9 Møte med de ansatte ...................................................................................................................... 9 Fellesundersøkelsen – Dannelse i den andre læringsarenaen .......................................................... 10 Påstand 1: “Folkehøgskolen har gjort meg mer motivert til å lære” ............................................ 10 Påstand 2: “Livet på skolen utenom undervisningen har gjort meg mer motivert til å lære” ...... 11 Påstand 3: “Livet på skolen har gjort meg bedre til å samarbeide” .............................................. 11 Påstand 4: “Jeg har lært mye om andre mennesker” ................................................................... 11 Verdi og livssyn .............................................................................................................................. 12 Vurdering: “Hvor på skolen har du lært mest? Velg tre alternativer” .......................................... 12 Andre vurderinger og funn ............................................................................................................ 13 Dybdeintervjuer – 12 utvalgte elever svarer på spørsmål knyttet til internatet, internatgruppene, vasketimene og vaktlærerfunksjonen ............................................................................................... 13 Livet på internatet ......................................................................................................................... 13 Internatgruppene .......................................................................................................................... 14 Romvasktimen ............................................................................................................................... 14 Vaktlærerfunksjonen ..................................................................................................................... 14 Skoleutviklingsutvalgets refleksjoner rundt arbeidet ........................................................................... 15 Sammenfatning, drøfting og kvalitetssikring ........................................................................................ 16 Vedlegg 1: Svar fra fellesundersøkelse tilknyttet “dannelse i den andre læringsarenaen” .................. 18 1 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 Forord Grunnen til at vi valgte å sette et ekstra fokus på arbeidet med dannelse i den andre læringsarenaen var etter en invitasjon fra sentralt hold i Oslo. Folkehøgskoleforbundet og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag hadde sammen sendt oss en forespørsel om vi hadde lyst til å ta del i dette fellesprosjektet med dannelse og den andre læringsarenaen i fokus. Vi takket ja, mye på bakgrunn av tanken om å være med i et prosjekt hvor skolen kunne dra nytte av, og selv bidra til, å sette et viktig tema på dagsorden på et nasjonalt så vel som på et lokalt nivå. Vi på Folkehøgskolen Sørlandet har i to av de siste tre skoleutviklingsrapportene hatt fokus på dannelse. Så for oss på bruket er temaet velkjent og mange av de ansatte på skolen startet opp i fjor høst med en del erfaringer og meningsinnhold til begrepet dannelse. I invitasjonen fra Oslo til å bli med i dette fellesprosjektet kom det frem fra prosjektbeskrivelsen at man ønsket å sette fokus på hvordan den andre læringsarenaen (det sosialpedagogiske arbeidet) er med på å fremme skolens målsetting om dannelse. Etter hvert som prosjektet ble jobbet frem på skolen vår, så vi at fokuset for arbeidet landet på utvalgte områder som ikke bare faller inn under den andre læringsarenaen. Internatuken, internatgruppene, vaktlærerfunksjonen, vasketimen og livet på internatet har vært de områdene som vi har ønsket å sette under lupen for å se om vi kan finne noen muligheter for forbedring. Som en fellesnevner er disse temaene linket opp til internatet. Slik vi ser det er opplevelsene og erfaringene elevene tar med seg videre fra internatlivet spesielt viktige i forhold til å lære seg å omgås andre. Vi ønsker at et år på Folkehøgskolen Sørlandet og livet på internatet vårt skal utruste ungdommene til bedre å kunne klare seg selv og kunne klare å forholde seg til mennesker som er forskjellige fra dem selv. Gjennom arbeidet med prosjektet har vi derfor hele tiden strebet mot å forbedre og utvikle organiseringen, og derunder elevenes dannelsesutbytte, tilknyttet livet på internatet. Birkeland, mai 2015 Sven Tommy Nordhagen Solbjørg Nevestad Johanne Beisland Jens Petter Slettedal 2 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 Mål og verdier Formål Fra § 1 i Lov om folkehøyskoler av 01.01.03: ”Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning”. Fra § 2 i grunnregler for Folkehøgskolen Sørlandet, sist revidert 15. Mai 2009: ”Formålet med Folkehøgskolen Sørlandet er å gi unge undervisning på et så høyt nivå som mulig å drive folkeopplysning og allmenndanning i kristen ånd. Skolen skal vektlegge helhet og kvalitet i læring og opplevelsene for elevene, slik at de erfarer personlig vekst og utvikling i forhold til samfunn, arbeidsliv og videre studier. Skolen skal ha som målsetting å vekke og nære et personlig kristenliv hos elevene og hjelpe dem til å leve etter Guds ord”. Verdigrunnlag Fra skolens verdidokument: ”Alle ansatte ved Folkehøgskolen Sørlandet må være seg bevisst den rollemodellfunksjonen de har overfor elevene som til en hver tid oppholder seg ved skolen. Enhver form for grenseoverskridende atferd overfor en elev eller en ansatt er å krenke et medmenneske og skal ikke forekomme. Ansatte forventes å leve et liv som er forenlig med kristen etikk slik det kommer til uttrykk i eiernes verdidokument.” ”Innenfor en tydelig kristen ramme søker Folkehøgskolen Sørlandet å hevde og fremme mangfold, samhold, kjærlighet og respekt. Disse verdiene skal prege den daglige virksomheten ved skolen. Skolens personale forplikter seg på å la disse verdier styre vår atferd og våre valg, i møte med elever, andre brukere og hverandre, innenfor hele den læringsarenaen skolen skal være.” ”Folkehøgskolen Sørlandet har ”VI ENGASJERER MENNESKER” som visjon og ”AKTIV og GLOBAL” som profil. Dette forplikter oss til å innestå for et læringsprogram som utfordrer elevene og legger til rette for kunnskap og opplevelser som skaper aktive, bevisste og deltakende mennesker i den verden vi lever i.” ”Alle ansatte ved Folkehøgskolen Sørlandet har ansvar for å finne anledning til å oppdatere seg innenfor de felt man har særlig ansvar for, både på skole- og internatsiden. Styret har ansvar for å se til at rammebetingelsene for en slik oppdatering er til stede. Undervisnings- og internatsektoren utgjør sammen en basis for elevenes utviklingsmuligheter og for deres opplevelse av trivsel, trygghet og tilhørighet.” 3 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 Oppfølging av tidligere års utviklingsprosjekter Folkehøgskolen Sørlandet ønsker hele tiden å være i utvikling. Mange gode erfaringer og refleksjoner gjøres i løpet av et år, og selvfølgelig ikke bare tilknyttet temaene som er oppe som skoleutviklingsprosjekt. Men det er jo klart at de deler av skolehverdagen som blir satt som et skoleutviklingsprosjekt får en ekstra god mulighet for gjennomgang og forbedring. For å prøve å legge til rette for at tidligere skoleutviklingsprosjekt ikke bare skal være noe som skjer et skoleår, for så å legge arbeidet i en hylle, setter vi hvert år av tid til å evaluere og samtale om de siste tre års skoleutviklingstemaer. De tre foregående skoleutviklingsprosjektene er som følger: - - Ungdom Kultur og tro (13-14): “Hvordan fungerer vår kommunikasjon om tro og verdier?” Dannelse (12-13): Allmenndanning og folkeopplysning. På hvilken måte kan vi sørge for at dannelsesbegrepet hvert år blir aktualisert og bearbeidet blant elever og personalet på skolen? Dannelse (11-12): Allmenndanning og folkeopplysning: Hvordan finner allmenndanning / dannelse sted ved Folkehøgskolen Sørlandet? Tema 2013 / 2014: Ungdom, kultur og tro “Hvordan fungerer vår kommunikasjon om tro og verdier?” Fjorårets skoleutviklingsprosjekt ble også valgt etter at vi hadde blitt invitert med til å bli med i et større prosjekt hvor de skoler som er knyttet opp til NKF (Noregs Kristelege Folkehøgskolelag) skulle blant annet kartlegge skolens organisering og formidling av den kristne tro. På mange måter opplever vi også at store deler av årets elevkull har verdsatt mye av trosformidlingen som skjer på skolen. Mange elever har gjennom året vist stort engasjement i kristendomstimene. Tirsdagsmøtene er fortsatt et populært innslag, hvor også elever som ikke er vant med møter deltar. Morgensamlingene får også positive tilbakemeldinger fra elevene. Skolelaget har også hatt en god oppslutning. Selv om erfaringene fra i år kan få oss til å stille et spørsmål ved hvor tydelig det kristne budskapet kommer frem, har det vært et fint innslag i skolehverdagen. Det som er positivt er at elevene får trening i å organisere aktiviteter, og de ikkekristne elevene får erfaringer med å sosialisere seg sammen med ungdommer i en kristen kontekst. Det har blitt spilt inn tanker om dette arbeidet og de ressursene som legges i dette arbeidet heller skal dreies mot andre aktiviteter med et kristent fokus. Kanskje en kristen ledertreningsgruppe? Men i den sammenheng er vi tydelige på at vi ønsker at det kristne arbeidet som organiseres på skolen ikke skal virke segmenterende i elevgruppen. Det vi har opplevd i år, og tidligere år er at elevmassen er samlet og fellesskapsfølelsen er stor. Sagt på en annen måte: Integrasjonen mellom elever med kristen bakgrunn og elever uten kristen bakgrunn, fungere godt. Det er ikke gunstig å legge til rette for aktiviteter som kan skape et større skille mellom de som er kristne og de som ikke er det. Dersom vi får et arbeid på skolen med for stort misjonerende preg, så kan dette være uheldig i elevgruppen. Noe vi har savnet gjennom året, som forøvrig også var tilfellet i forrige år, er en lovsangsgruppe og en bibelgruppe. Vi ønsker å prioritere dette til neste år, hvor ressurser settes av for å kunne organisere og gjennomføre dette – og fokuset vil være å prøve å legge opp til at elevene selv kan organisere og 4 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 styre dette arbeidet etter hvert som gruppene kommer i gang, spesielt med tanke på et eventuelt lovsangsteam. Arbeidet fortsetter også med å legge til rette for et lite kapell / stillerom / bønnerom / andaktsrom. Vi ser at det kunne vært en stor fordel å ha et rom, sentralt plassert på skolen, til å samle mindre elevgrupper. Det kunne for eksempel vært flott å ha et mindre stillerom å gå til i tilknytning til tirsdagsmøtene. De ansatte ser også for seg å kunne benytte et slikt rom, for å kunne ha et fast sted og samles i bønn. Vi ønsker og tror at fellesskapet vi ansatte får sammen med elevene preges av kristne verdier. I forbindelse med en fellesundersøkelse som skolen har vært med på tilknyttet årets prosjekt, bes elevene ta stilling til hvorvidt de synes at “de ansattes livssyn og verdier preger samværet med elevene”. 35% av våre elever sier seg enig i dette. 48% sier seg delvis enig. 14% er delvis uenig og 3% er uenige. Majoriteten av elevene synes altså at det skinner igjennom at møtet mellom lærer og elev er preget, om enn i ulik grad, av kristne verdier. Tema 2012 / 2013: Allmenndanning og folkeopplysning “På hvilken måte kan vi sørge for at dannelsesbegrepet hvert år blir aktualisert og bearbeidet blant elever og personalet på skolen?” Vi kommer ikke utenom dannelse når vi snakker om hvordan Folkehøgskolen Sørlandet er organisert og fungerer. Og bra er det. Begrepet blir aktualisert hvert år, ikke minst fordi vi setter av tid til å oppsummere tidligere års prosjekter. Slik som nå. Lærerne opplever det som meningsfullt å repetere og få aktualisert ordet dannelse og hva det innebærer. Derfor ønsker vi fra høsten av å sette av tid, ikke minst for de nye som begynner i arbeid fra høsten av, til å samtale om og igjen sette ordet dannelse på dagsorden. Slik at vi som jobber på skolen lettere kan implementere det i skolehverdagen. Det er også ytret ønske om at skolen innad formulerer en definisjon av hva vi legger i ordet dannelse. En definisjon som kunne ligge ekstra langt fremme i bevisstheten til både lærere og elever. Kanskje til og med en definisjon som kunne visualiseres og plasseres et sentralt sted på skolen? Tema 2011 / 2012: Allmenndanning og folkeopplysning “Hvordan finner allmenndanning / dannelse sted ved Folkehøgskolen Sørlandet?” Ettersom 3 av de fire 4 siste skoleutviklingsrapporter har dannelse som tema, ville det vært rart om allmenndanning / dannelse ikke var relevant for Folkehøgskolen Sørlandet. I stor grad handler det om å øke bevisstheten rundt temaet og bli klar over hvor mange muligheter som egentlig finnes, og benytte seg av disse. De siste årene har vi også fokusert på dannelse for elevene i tursammenheng. Rektor fortsetter å ha en time i året hvor dannelse på tur er tema - og det er også et økt fokus i turinfotimene på hvordan man skal oppføre seg i møte med de nye kulturene / stedene elevene møter. Internatgruppene fortsetter også med å bearbeide temaer som har en naturlig link til dannelse. Alt fra refleksjoner rundt tematikker som “hvordan man forholder seg til andre”, til de daglige opplevelsene og utfordringene ved å bo på et internat. 5 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 Selv om vi altså har hatt mye fokus på dannelse på skolen, finnes det fortsatt mange områder ved skolen som enda ikke har blitt satt skikkelig under lupen. Kanskje vi om noen år velger å sette ekstra fokus på dannelse i matsalen? – Eller dannelse tilknyttet undervisning? Prosedyrer for skoleutvikling 2014 / 2015 Vi bestemte i planleggingsuken høsten 2014 at vi ønsket å takke ja til invitasjonen (fra Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Folkehøgskoleforbudnet) til å bli med i prosjektet “dannelse i den andre læringsarenaen”. Spesielt gunstig vurderte vi at dette kunne være et prosjekt som kunne gi oss et grunnlag for å plassere skolens arbeid med dannelse i den andre læringsarenaen opp mot andre skoler i landet. - For å kunne samle tips og inspirasjon til videre arbeid med temaet på skolen. Veien har blitt til underveis i prosessen ettersom tanker og ideer fra elever og ansatte , og ikke minst skoleutviklingsgruppen, har arbeidet med temaet. Prosjektgruppen sentralt (Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Folkehøgskoleforbundet), som inviterte oss til å bli med på dette prosjektet, gav oss gode forslag og innspill på hvordan arbeidet kunne foregå. Men etter hvert i prosessen, når arbeidet kom skikkelig i gang, dreide fokuset seg mer mot den praktiske organiseringen av hverdagen, mer enn en den teoretiske tilnærmingen til temaet. “Hvordan kan vi legge enda bedre til rette for at dannelse blir en naturlig del av skolens virksomhet med særlig fokus på dannelse gjennom skolens sosialpedagogiske arbeid?” – Dette er problemstillingen vi endte opp med etter hvert som prosjektet skled frem. Selv om vi i starten tenkte at problemstillingen som ble foreslått gjennom prosjektbeskrivelsen fra Norges Kristelige Folkehøgskolelag og Folkehøgskoleforbundet kunne fungere bra: “På hvilke måter er den andre læringsarenaen (det sosialpedagogiske arbeidet) med på å fremme skolens målsetting om dannelse?”. Årets prosjekt setter elevene klart og tydelig i fokus. Vi ønsker å gi elevene god bagasje for livet fremover. Det er viktig å lære seg å forholde seg til andre mennesker, det er viktig å evaluere sine egne holdninger i samspill med andres holdninger. Derfor ønsket vi å se om vi kunne finne områder, særlig tilknyttet den andre læringsarenaen, som kunne justeres slik at elevenes bevisstgjøring rundt temaet dannelse ble enda tydeligere. Vi har i løpet av skoleåret samlet inn store mengder data. Innsamlingen av informasjon har skjedd på flere ulike måter: - - - Elevene har i internatgruppene gjennomført en elevundersøkelse hvor hovedfokuset for undersøkelsen var at de fikk reflektere over aspekter ved internatlivet og møtet med de ansatte. Samtidig som det også var satt av plass til å vurdere ulike dannelsesrelaterte påstander. Denne undersøkelsen ble gjennomført i desember måned. Alle elevene var med på denne undersøkelsen. Vi gjennomførte også en elevundersøkelse som var felles for alle skoler som gjennom året har vært med på dette prosjektet “dannelse i den andre læringsarenaen”. Denne ble gjennomført i mars måned. 107 av våre 128 elever deltok i denne undersøkelsen. I april måned gjennomførte vi dybdeintervjuer med 12 elever. For å finne de 12 elevene delte vi elevflokken inn i 3 grupper, alt etter hvor deltakende vi har opplevd de enkelte elevene i 6 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 sosiale sammenhenger. – Vi trakk ut 4 tilfeldige elever fra hver av disse gruppene. Dette for å sørge for, i størst mulig grad, at elevmassen vi intervjuet gjenspeilet mangfoldet elevene på vår skole representerer. Progresjonen og resultatene fra undersøkelsene har også ved flere anledninger blitt presentert for de ansatte på skolen. Dette for å prøve å holde engasjementet til prosjektet oppe, samt høste tanker og ideer fra de ansatte for å kvalitetssikre og justere kursen på arbeidet. Skoleutviklingsprosjektet har kommet opp i arenaer som plandager, personalråd, pedagogisk forum og planleggingsuken på slutten av skolerået. Skoleutviklingsutvalget har for skoleåret 2014-15 bestått av: - Inspektør Sven Tommy Nordhagen (leder) Internatleder Solbjørg Nevestad Linjelærer Jens Petter Slettedal Timelærer Johanne Beisland Rammefaktorer Elevmassen 2014-15 har vært i underkant av 130 elever fordelt på ni ulike linjer. Vi er i folkehøgskolesammenheng en breddeskole for å regne, og elevene som kommer til oss representerer et spennende mangfold. Selve internatet på skolen er delt mellom tre ulike bygg. Hver internatdel er organisert med felles oppholdsrom med en tilhørende kjøkkendel hvor elevene også kan lage seg litt mat. Fordelingen av elevene rundt omkring på de tre ulike internatbyggene danner grunnlaget for elevenes inndeling i ulike internatgrupper. Annenhver uke samles elevene på sine respektive internatgrupper for å samtale om livet på internatet, samt samtale om ulike aspekter ved det å bo på et internat og klare seg selv. Dette er en arena hvor elevene får kaste ut sine frustrasjoner og tanker rundt det å være en del av et såpass tett og intimt fellesskap som internatlivet representerer. Rene og hyggelige omgivelser skaper trivsel. Internatet er intet unntak. På timeplanen har vi satt opp en time til romvask. Hele elevflokken trekker tilbake til rommene sine, for å bruke 45 minutter til å “shine” opp rommet sitt. Tre lærere går rundt i disse timene, veileder elevene og ser til at arbeidet blir gjort. Alle elever har også en internatuke i løpet av skoleåret. I denne uken får elevene, gjerne i en gruppe bestående av 4-5 elever, ansvar for å hjelpe til å holde rent på skolens fellesområder. Den normale timeplanen blir satt til side, og elevene fokuserer bare på disse praktiske oppgavene i løpet av denne uken. De hjelper også til i forbindelse med måltidene: etter middag og kveldsmat hjelper elevene til med rydding, vask og oppvask. Hver dag, gjennom hele skoleåret, har en lærer vaktansvaret på skolen. Vakten begynner i ukedagene ved middagstid, halv fire, og vakten spiser middag sammen med elevene. Vakten kommer så tilbake til kveldsmat og blir ut kvelden og overnatter på skolens tilsynsrom. Vakten er ferdig neste 7 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 morgen etter at morgensamlingen er ferdig, kvart på ni. Ansvars –og arbeidsoppgavene til vaktlærer er varierte. Hovedjobben består i å være tilstede blant elevene og hjelpe til med de henvendelser som måtte komme. Men det er også knyttet praktiske gjøremål til dette arbeidet, som for eksempel å føre fraværet fra dagens morgensamling, legge dagens aviser ned til elevene og låsing av samtlige rom og bygg på kveldstid. Metoder og undersøkelser Undersøkelsen gjort i internatgruppene – Del 1 I den første undersøkelsen vi gjennomførte (som altså ble gjennomført på internatgruppene) gav vi elevene en del påstander de skulle ta stilling til. Påstandene relaterte seg naturlig nok inn mot temaet dannelse. Konfliktsituasjoner, språkbruk, omsorg for andre, motivasjon, kunnskap, identitet og engasjement var temaer elevene skulle ta stilling til. Elevene kunne svare at de var “helt enig”, “ganske enig”, “litt uenig” og “helt uenig” i påstandene som ble gitt. Konteksten for oppgaven var “Hva passer inn under Folkehøgskolen Sørlandet?” Når det kommer til påstanden om Folkehøgskolen Sørlandet har gjort meg bedre i stand til å håndtere konfliktsituasjoner, plasserer 93% av elevene seg mellom alternativene “helt enig” og “ganske enig”. Den store majoriteten av elevene valgte “ganske enig” (72%). Ut fra dette resultatet kommer det tydelig frem at skolen og internatlivet har bidratt til utvikling av elevenes evner til å forholde seg til andre. 4% av elevene sier at de ikke har blitt bedre til å håndtere konfliktsituasjoner, og 3% forteller oss at de bare i en liten grad har forbedret evnen sin til å håndtere konfliktsituasjoner. Når det gjelder språkbruken forteller cirka 1 av 4 elever at de helt åpenbart har blitt mer bevisste på språkbruken sin etter at de kom til oss. Litt i underkant av 10% forteller at de på ingen måte har endret språkbruken sin etter at de kom til skolen. Den store majoriteten av elever plasserer seg et sted i mellom. Det er selvsagt mange muligheter for å tolke dette resultatet. Sånn i utgangspunktet skulle vi tro at det var flere enn 10% som ikke på noen måte ble mer bevisste på språkbruken sin. Da sier jo det oss at 90% av elevene i en eller annen grad endrer språkbruken sin. Hele 60% sier seg enige eller ganske enige om at de forandrer språkbruken sin. Vi tenker at dette er et tydelig tegn på at elevene lærer å forholde seg til andre, og tilpasser seg situasjonen de er plassert i. 64% forteller oss at de er helt enig i at de gjennom året er blitt mer motivert til å bry seg om andre. 32% forteller oss at de er ganske enige i dette. Dermed står vi bare igjen med en liten andel på 4% som i liten grad blir motivert til å bry seg om andre. Vi kan jo stille oss spørsmålet hva som skal til for at elevene føler seg motivert til å bry seg om andre. Ut fra tallene kunne man tro at det så å si ikke eksisterte utfordringer med elever som kjenner på en følelse av å være ensom. Det vet vi at ikke stemmer. Men det er uansett positivt at elevene føler at de bryr seg mer om andre enn hva de tidligere gjorde. Når vi også tar med oss erfaringene fra årets kull, kjenner vi til mange gode eksempler på elever som bryr seg om hverandre og tar ansvar. Så å si alle gir tilbakemelding på at de lærer VIKTIG kunnskap som de ønsker å ta med seg videre i livet. 65% sier seg helt enig i påstanden og 33% var ganske enig. Kun 2% var litt uenig. Ingen var helt uenig. Dette er jo et veldig åpent spørsmål. Vi vet jo ikke ut fra dette spørsmålet hvor de føler de har lært mest, men det er helt klart at kunnskap er en viktig bit av allmenndanningen. 8 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 En naturlig del av dannelse er å vite hvem man er og hva man står for. Vi spurte elevene om livet på Folkehøgskolen Sørlandet hjelper dem til å finne ut hvem de er. 35% sier seg helt enige, og i overkant av 60% forteller oss at de er ganske enige påstanden. Vi står igjen med snaue 5% som i liten eller ingen grad føler at året hos oss hjelper dem til å finne ut hvem de er. Konklusjonen fra disse avkrysningsoppgavene peker mot en bekreftelse på at livet på internatet fører til forandringer i elevenes væremåte. De tilpasser seg situasjonen de befinner seg i, og jobber med seg selv og sine holdninger for å bidra til et godt fellesskap. Undersøkelsen gjort i internatgruppene – Del 2 Internatet Del to av undersøkelsen tok for seg internatet og møtet med de ansatte. Intensjonen med internatdelen var å kartlegge opplevelser og erfaringen tilknyttet det å bo på internatet – Spørsmålene dreide seg om å få elevene til å fortelle om erfaringer og læring tilknyttet internatlivet. Alle elevgruppene gir tilbakemeldinger på at det har vært utfordringer tilknyttet det å bo på internatet. De to klare frustrasjonsmomentene som kommer frem er bråk / uro og rot. Ellers nevner elevene utfordringer i forhold til å tilpasse seg andre, lite alenetid /privatliv og problemer tilknyttet spredning av rykter. Stjeling og misforståelser nevnes også, men i liten grad. Den mest læringsrike delen av å bo på internatet er aspektet som handler om å lære seg å ta hensyn til andre og respektere andre. Men elevene skriver også at de har lært å ta mer ansvar og lært å ta vare på seg selv. Konfliktsituasjoner som har oppstått på skolen har spesielt vært knyttet opp til rydding / rot problematikk. Konflikter har også oppstått fordi elevene møter andre elever som er veldig ulike seg selv. Disse utfordringene som elevene beskriver ved å bo på et internat er godt kjent. Det er problemstillinger og temaer som er jevnlig oppe til samtaler på internatgruppene. Det samme gjelder spirene til konfliktsituasjonene som elevene beskriver. Elevene snakker mye om hvordan de ønsker at rutinene for rydding skal være, og hvilken standard man ønsker på de ulike internatstuene. Dermed konkluderer vi med at vi ikke fikk noen konkrete nye tips til hvordan fokuset på internatgruppene kan gjøres på en annen måte, men heller en bekreftelse på at organiseringen av internatgruppene i dag fungerer godt. Møte med de ansatte Når det kommer til den delen av undersøkelsen som tok for seg møtet med de ansatte, ønsket vi å få elevene til å fortelle oss hvordan de opplevde kvaliteten i møte med de voksne. Vi ønsket også å samle inn meninger om vaktlærers rolle og funksjon. De aller fleste av våre elever gir tilbakemeldinger på gode møter med de ansatte. De bruker mange flotte adjektiver for å beskrive møtene. Spesielt engasjementet og evnen til å motivere blir trukket frem som positive sider. Vi på bruket får også tilbakemeldinger på at vi er positive og imøtekommende. Men på den andre siden, så opplever elevene også å møte ansatte som oppfattes som “litt sure” som de selv velger å beskrive det. 9 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 Det oppleves som en trygghet blant elevene at vi har en vaktlærerfunksjon. Elevene har en felles opplevelse av at det viktigste en vaktlærer skal gjøre, er å ta ansvar og være tilgjengelig dersom noe skulle skje. De forventer at vaktlærer skal holde ro på internatet. Men de har også helt klart en tanke om at vaktlæreren skal ha en tydelig sosial profil. De trekker frem at en vaktlærer bør passe på at alle har det bra, skape sosial trivsel og være tilstede. Undersøkelsen bekrefter viktigheten med tilstedeværelsen av ansatte sammen med elevene. Elevene gir uttrykk for at de ønsker sosial involvering fra de ansattes side. De velger å trekke frem mange positive karakteristikker. Dette er et flott utgangspunkt med tanke på å kunne komme tett innpå elevene. Det er en mulighet for oss ansatte til å dele våre holdninger og meninger. Dette samspillet har vi tro på at er meningsfullt både for ansatte og elever. Dannelse skjer jo i møte med andre mennesker, og disse møtene har vi tro på at kan forme elevene, så vel som de ansatte, på en bra måte. Fellesundersøkelsen – Dannelse i den andre læringsarenaen I april måned gjennomførte vi en felles undersøkelse blant elever og ansatte på skolen. Ettersom vi har valgt å fokusere på elevene i årets prosjekt, vil vi ikke kommentere svarene fra lærerundersøkelsen i denne rapporten. Som tidligere nevnt, var det i underkant av 110 elever som svarte på denne undersøkelsen. Undersøkelsen fokuserer på mange ulike temaer. Motivasjon, samarbeid, engasjement, læring, samtaler og verdier står i fokus – og det hele måles naturlig nok ut fra elevenes opplevelse av året på Folkehøgskolen Sørlandet. Vi ønsker i denne sammenheng å fokusere på de viktigste funnene fra undersøkelsen. Rapporten (som gjelder elevsvarene fra Folkehøgskolen Sørlandet) er i sin helhet lagt ved som vedlegg 1. På noen spørsmål velger vi også å legge ved landsgjennomsnittet, for å ha noe å måle kvaliteten opp mot. Totalt sett fikk undersøkelsen inn cirka 1750 svar fordelt på 25 skoler. Påstand 1: “Folkehøgskolen har gjort meg mer motivert til å lære” Landsgjennomsnitt Folkehøgskolen Sørlandet 60% 60% 50% 50% 40% 40% 30% 30% 20% 20% 10% 10% 0% 0% Enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Den store majoriteten av elevene på Folkehøgskolen Sørlandet har blitt mer motivert til å lære. Det er vi veldig takknemlige for. Det er bare i underkant av 4% som er uenig eller delvis uenig i dette. Sammenligner vi dette med landsgjennomsnittet, har vi også grunn til å være fornøyde. Folkehøgskolen generelt er tydeligvis en arena som motiverer ungdom til læring! 10 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 Påstand 2: “Livet på skolen utenom undervisningen har gjort meg mer motivert til å lære” Landsgjennomsnitt Folkehøgskolen Sørlandet 60% 60% 50% 50% 40% 40% 30% 30% 20% 20% 10% 10% 0% 0% Enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Enig Delvis enig Delvis uenig Uenig Elevene på skolen vår lar seg også motivere av aktiviteten som skjer utenom undervisningen. Cirka 54% av elevene sier seg enige i denne påstanden, og 38% sier seg delvis enig. Det er så å si noe hver dag som elevene kan engasjere seg i. Dette gjelder både organiserte og ikke-organiserte aktiviteter. Andre momenter som kan motivere for læring er alle de gode samtalene som finner sted; Samtaler mellom linjelærer og elev, samtalene elevene seg i mellom og samtalene mellom elever og studieveileder på skolen. Påstand 3: “Livet på skolen har gjort meg bedre til å samarbeide” Landsgjennomsnitt Folkehøgskolen Sørlandet 70% 70% 60% 60% 50% 50% 40% 40% 30% 30% 20% 20% 10% 10% 0% 0% Enig Delvis enig Delvis uenig Enig Uenig Delvis enig Delvis uenig Uenig En nøkkelegenskap arbeidslivet trakter etter, er evnen til å samarbeide. Folkehøgskolen Sørlandet er med all tydelighet en arena hvor samarbeidsevnene utvikles. Nesten 70% sier seg enig i påstanden. Ingen på skolen er dirkete uenige. 2% er delvis uenig. Påstand 4: “Jeg har lært mye om andre mennesker” Landsgjennomsnitt Folkehøgskolen Sørlandet 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Enig Delvis enig Delvis uenig Enig Uenig 11 Delvis enig Delvis uenig Uenig Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 Elevene på Folkehøgskolen Sørlandet forteller oss at de lærer mye om andre mennesker. Dette er et viktig element i dannelsesprosessen. Vi er klar over at all denne lærdommen ikke nødvendigvis bare er til det positive. Men det er tydelig for oss at spennende møter mellom veldig ulike elever skjer hver dag på skolen – Tar vi alle de tårevåte avskjedene i mai måned med i vurderingen, er det lett for oss å tenke at denne “lærdommen” har fundament i positive opplevelser. Verdi og livssyn I undersøkelsen bes elevene prioritere et sett av verdier. Av 10 ulike verdier, skulle elevene velge ut de tre som de verdsatte høyest. Det var en verdi som tydelig skilte seg ut, og det var verdien “respekt”. 3 av 4 elever merket denne verdien på sin “topp-tre” liste. Halvparten av elevene våre satte likeverd, omsorg og rettferdighet på sin liste over de tre viktigste verdiene. Natur – og miljøvern, religionsfrihet og flid blir minst prioritert blant våre elever på sine “topp-tre” lister. På følgende utsagn :”personalet møter meg alltid med respekt” sier 74% seg “enig” i dette. Cirka 20% er “delvis enig” og 6,5% er “delvis uenig” eller “uenig” i dette. I lys av hvor viktig vi vet at elevene synes denne verdien er (også sett i lys av det nasjonale gjennomsnittet), er det kjekt for oss å oppleve at såpass mange elever opplever å alltid bli møtt med respekt. Vurdering: “Hvor på skolen har du lært mest? Velg tre alternativer” 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% 1 2 3 4 Folkehøgskolen Sørlandet 5 6 7 8 Landsgjennomsnitt Søyleforklaringer: 1: Fagene, 2: Internatlivet, 3: Reisene, 4: Samtalene, 5: Uformelle samvær og aktiviteter, 6: Aktiviteter som skolen setter i gang, 7: Aktiviteter som vi elever setter i gang, 8: annet Det kommer tydelig frem at Folkehøgskolen Sørlandet skiller seg ut fra landsgjennomsnittet i forhold til hvor elevene som samlet gruppe synes at de lærer mest. Vår elevgruppe trekker frem reisene som den arenaen hvor de lærer mest. For landsgjennomsnittet er det fagene som scorer høyest. Internatlivet havner på andreplass i begge undersøkelsene. I ettertid kunne det vært interessant om elevene fikk i oppgave og vurdere MENGDEN kunnskap i de ulike bolkene de skulle vurdere. For selv om fagene kommer på en tredjeplass i vår undersøkelse, sier ikke det noe om hvor mye de faktisk har lært. 12 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 Andre vurderinger og funn Det er mange andre momenter som kunne blitt tatt opp til drøfting i denne rapporten. – Mye hadde også vært trivelig å ta opp, fordi Folkehøgskolen Sørlandet rett og slett kommer veldig godt ut av mange av spørsmålene (Er du nysgjerrig, ligger undersøkelsen i sin helhet som vedlegg 1 i denne rapporten). Det som undersøkelsen likevel gir grobunn for å spørre seg om, er den faglige kvaliteten på linjene. Selv om elevene i denne undersøkelsen ikke fikk noen spørsmål om å vurdere konkret med en tallverdi hvordan de opplever den faglige kvaliteten på si linje, har de valgt å prioritere den ned i forhold til andre læringsarenaer. Nå har vi riktignok spurt årets elever om hvordan de opplever den faglige kvaliteten på linjene. En vurdering MED tall. Resultatene fra denne undersøkelsen er oppløftende. De aller fleste linjene ligger mellom 8 og 9 av totalt ti mulige på faglig innhold. Så dermed kan det tyde på at den faglige kvaliteten er ivaretatt. Så kan vi begynne å spørre oss hvor mye de DA har lært i de andre arenaene på skolen… Men det er kanskje når de kommer ut av folkehøgskoleboblen at de virkelig får satt ting i perspektiv og vurdert læring og opplevelser på en mer balansert måte. Derfor vil dette resultatet igjen bli kvalitetssikret gjennom EPSI-undersøkelsen som vil bli gjennomført i november måned. Resultatene gir oss også en pekepinn på at vår skole ligger bak det nasjonale snittet når det kommer til elevenes bevissthet rundt miljø og bærekraft. Kun 6,5% av våre elever velger “natur og miljøvern” som en spesielt viktig verdi som de verdsetter høyt. Det nasjonale snittet er 13%, altså dobbelt så høyt. Og mange spørsmål kan problematisere dette funnet. Men det er uansett klart at skolen ønsker et større fokus på miljø og bærekraft fremover. Elevene fikk i undersøkelsen en fritekstoppgave: “Forklar med egne ord hva du forstår med ordet “danning”. Elevene gav mange og gode svar. Det tyder på at dette er et kjent og meningsfylt begrep for elevene våre. Eksempler på elevsvar som vi fikk inn: “Det er hvordan vi oppfører oss i møte med andre mennesker” “Å bli formet som et menneske som lettere kan jobbe sammen med andre” “Det er å være ordentlig, høflig og imøtekommende” “At en møter andre mennesker og kulturer med respekt og toleranse” “Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg” Dybdeintervjuer – 12 utvalgte elever svarer på spørsmål knyttet til internatet, internatgruppene, vasketimene og vaktlærerfunksjonen Vi valgte å gjennomføre dybdeintervjuer for å kvalitetssikre og videreutvikle resultatene vi fikk fra undersøkelsen vi hadde i internatgruppene. Spørsmålene vi stilte var delt inn i fire temaer: Livet på internatet, internatgruppene, romvasktimen og vaktlærerfunksjonen. Livet på internatet Elevene gir tydelig inntrykk for at de trives godt på internatet. Flere poengterer at det de lærer er nyttig kunnskap som de kommer til å ta med seg videre i livet. Men alt er ikke rosenrødt: Bråk, søppel og stjeling er problemer som de fleste av elevene er godt kjent med. 13 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 Elevene forteller oss at de er blitt flinkere til å ta ansvar i løpet av året. Noen har også blitt flinkere til å tørre å si i fra når de synes andre roter for mye. Mye god dannelse skjer i denne arenaen. Elevene lærer flere ting: - Hvordan forholde seg til andre. Tørre å si i fra men samtidig også lære seg å vekte sine ord på en klok måte Hvordan de selv fungerer sammen med andre mennesker. Internatgruppene Elevene er fornøyde med at det finnes en kanal hvor det er naturlig at utfordringer ved å bo på et internat kommer opp. Selv om flere av elevene uttrykker at det slettes ikke er noen garanti for at sakene som blir tatt opp i internatgruppene blir fulgt opp. Det kommer ikke noen konkrete forslag til hvordan man kan organisere internatgruppene annerledes, for å kunne få et enda større utbytte av timene. Det kan dermed tyde på at elevene er rimelig godt fornøyd med organiseringen. Ingen elever benytter anledningen til å kritisere skolen for passivitet og manglende vilje til å ta tak i problemene – da er det naturlig å tenke at vi gir elevene nok rom til å snakke sammen om de utfordringene som finnes tilknyttet det å bo på et internat. Romvasktimen Alle elevene som vi intervjuet ga tydelig uttrykk for at de synes at vasketimene var nødvendige. Flere av elevene vi intervjuet kommenterte at det var viktig fordi andre elever enn dem selv hadde et behov for å rydde. Flere elever trakk klare linjer mellom rot og mistrivsel. Det som var av frustrasjon å melde knyttet seg til at elevene syntes det var for lite vaskeutstyr tilgjengelig. Elevene spilte inn ønsker om flere vaskekoster, moppestativ, sprayflasker, feiebrett, vaskekurver og støvsugere. Mange forklarte at andre elever (ingen skyldige blant de tolv vi intervjuet…) sikret seg vaskeutstyr på rommene sine, slik at de slapp å vente i kø på at fellesutstyret skulle bli tilgjengelig. Nå har det seg slik at internatleder skal kjøpe inn mer utstyr som skal være tilgjengelig fra høsten av. Men det er ikke et poeng fra skolens side å kjøpe et sett komplett vaskeutstyr for hvert rom. Vi opplever det ikke som usunt at elevene også på dette området opplever litt friksjon. Selvfølgelig skal det være nok utstyr tilgjengelig slik at timene kan bli gjennomført på en hensiktsmessig måte uten for masse venting. Men samtidig så ligger det et viktig dannelsesaspekt i det å dele og ta hensyn til andre. Vaktlærerfunksjonen Trygghet er et ord mange elever bruker for å beskrive vaktlærers funksjon. Elevene er udelt positive til faktumet at det er en vaktlærer tilstede og “passer på”, som mange uttrykker. Elevene har klare forventninger til at vaktlæreren skal hjelpe til med eventuelle problemer som skulle oppstå. Flere av elevene som ble intervjuet synes også det var bra når vaktlæreren involverte seg i sosiale aktiviteter sammen med elevene. Mange elever synes det er lett og komme i kontakt med vaktlæreren. På mange måter ligger det her et stort potensiale for gode samtaler og hyggelig samvær. Fra skolens side er det helt klart at det sosialpedagogiske arbeidet betraktes som en unik mulighet til å jobbe med ungdommers psykososiale hverdag. Vi ansatte kan bety en positiv forskjell for mange elever. Vi kan påvirke med våre holdninger og verdier. Mulig vi også skal ta på oss 14 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 frimodigheten ved å tenke at vi rett og slett er med på å danne morgendagens generasjon. Og at vi som jobber på folkehøgskole i så måte spiller en viktig rolle. Skoleutviklingsutvalgets refleksjoner rundt arbeidet Skoleutviklingsutvalget har hele tiden hatt fokus på å prøve å finne områder ved skolens organisering / drift som kunne forbedres med tanke på konteksten for årets prosjekt: Dannelse i den andre læringsarenaen. Det er jo alltid interessant og måle kvaliteten på arbeidet som blir gjort, men det er ikke alltid like naturlig at disse målingene /resultatene i seg selv peker på hvilke forandringer vi burde gjøre – For på den måten å prøve å la elevene oppnå et enda større utbytte å være elev på skolen. Til en viss grad føler vi det har vært slik med årets prosjekt. Våre interne undersøkelser, så vel som den eksterne undersøkelsen som ble gjennomført, har gitt oss utfordringer i forhold til å finne forhold som vi ønsker å endre på. En arena som gjennom året har vist seg å være fruktbar i forhold til videreutvikling av skolens organisering og drift er møtene som selve skoleutviklingsgruppen har hatt. I dette forumet har vi i løpet av året kommet frem til flere områder som vi ønsker å endre. Ja, ikke bare ønsker, men allerede fra høsten av kommer vi til å innføre nye momenter som vi håper kan bidra til en bedre skolehverdag. – endringer som er sprunget ut fra et ønske om å forbedre elevenes dannelsesutbytte på skolen. Fra høsten av kommer internatleder til å gjøre om på måten internatuken settes i gang. Den vil fra høsten av startes med en grundigere gjennomgang av hvordan arbeidet skal gjøres, og hva vi forventer at elevene skal gjøre. Elevene kommer til å bli samlet i et klasserom hvor man setter av god tid til å lære og forstå. For mange elever er dette ukjent terreng, og behovet for opplæring er absolutt til stede. Det kommer også til å komme navneskilt på dørene til elevene fra høsten av. For at dette ikke skal gi et altfor “formelt” preg, kommer vi bare til å skrive fornavnet. Den viktigste agendaen ved å gjøre dette, er å gjøre tilgjengeligheten til elevrommene enklere. Det er fint for vaktlærer og få en oversikt over hvor de ulike elevene bor, sånn ute i felten – ikke bare på papiret. For linjelærerne som er på vakt, kan dette gjøre oppfølgingsarbeidet av den enkelte elev lettere. Vi håper også at disse navneskiltene kan bryte ned barrierer i forhold til elever som isolerer seg for mye på rommene sine. Gjennom å innføre navneskilt på dørene vil vaktlærerne på sine runder bli minnet om navn og elever som lett kan forsvinne i mengden av alle andre. Vi skal også bytte internatkontakter i løpet av neste skoleår. – slik at når vi snur kalenderen og vårsemesteret starter, begynner vi også med et nytt sett internatkontakter. Dette er også en refleksjon som deles blant enkelte elever, da de ser nytten av å stå med et slikt ansvar. For det er tydelig at ansvaret som ligger i å være internatkontakt gir en verdifull erfaring tilknyttet ledertrening. Et bytte av internatkontakter gjør at flere elever får erfaringer med et lederansvar. Så er det også noen momenter som vi ønsker å innføre, men som av diverse praktiske og ressursmessige årsaker ikke kan besvares enda. 15 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 Det er et tydelig ønske om å innføre en større ressurs på vasketimen. Per i dag er det 3 lærere som deler på denne timen. Lærerne som har denne timen ser helt klart et behov for å kunne gi elevene enda bedre oppfølging. Enkelte elever trenger mye hjelp. Det kan rett og slett oppleves som tabu og være den som stiller med null forkunnskaper til å kunne gjøre rent på rommet sitt. Et innspill, fra elevsiden, som kom inn under dybdeintervjuene var at det kunne ta lang tid før lærerne kom og sjekket rommet. Det kunne også vært flott og fått et seminar på starten av året hvor hensikten var å lære elevene om vasking og hygiene. Kanskje et seminar med praktiske øvelser? Det er også kommet frem at det kunne være nyttig å lage instruksjonsvideoer som kunne vært lett tilgjengelige for elevene. Videoer som tok for seg å vise hvordan man skal gjøre rent. En video som viser vask av toalett, og en annen som viser vask av vinduer. Et element som vi gjennom året har hatt oppe til diskusjon, er hvorvidt vi skal gjøre et støt i forhold til at elevene organiserer ulike sosiale happenings tilknyttet internatstuene og hvor elevene bor. Dette for å prøve å finne en måte å sosialisere alle elevene på. Dette skjer allerede til en viss grad. Men utfordringer ligger i å finne de gode sosiale konseptene som kunne fungert, samt at de fysiske forutsetningene er svært forskjellig fra internat til internat. Noen internater har stort og godt areal, mens andre stuer har svært begrensede forhold i så måte. Vi har også et problem med at det er svært lytt mellom rommene og gangen. Lyder fra internatene bærer lett forbi dører som er lukket. Kanskje noen dempelister kunne vært løsningen? Ikke for at elevene skal kunne spille veldig høy musikk på nattestid, men slik at et normalt lydnivå ikke sjenerer de som prøver å sove. Kanskje dette kunne dempe noe av frustrasjonen elevene melder tilknyttet bråk og uro i internatet. Sammenfatning, drøfting og kvalitetssikring Ut fra resultatene vi har fått i løpet av skoleutviklingsprosjektet, konkluderer vi med at dannelse i den andre læringsarenaen finner sted! – I jakten på å finne forhold som vi ønsker å endre, har skoleutviklingsprosjektet på Folkehøgskolen Sørlandet endret kurs underveis. Som tidligere nevnt har vi ikke bare sett på dannelse i den andre læringsarenaen, men også dannelse i utvalgte skolefag – fag rettet inn mot internatet. Det er selvfølgelig mange andre temaer vi også kunne valgt å fokusere på. Men internatet har stått i spesielt fokus dette året. Og vi kan jo trygt slå fast, etter fellesundersøkelsen vi gjennomførte, at det skjer mye læring på internatet. Følgende spørsmål med svar viser jo nettopp dette: “På hvilke områder har du lært mest som du vil få nytte av? – Velg to alternativer:” Søyleforklaring: 1: Praktiske oppgaver (vask, egen økonomi, kjøkkentjeneste, osv) 2: Å samarbeide og omgås andre mennesker 3: Fagene 4: Å bli kjent med deg selv (egne styrker, svakheter, interesser, osv) 100% 80% 60% 40% 20% 0% 1 2 3 4 16 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 Internatet danner altså grunnlaget for mye nyttig lærdom. Ikke bare relatert til de praktiske oppgavene som følger med å bo på et internat, men også lærdom tilknyttet interaksjon med andre medelever. Vi håper at de praktiske tiltakene vi har kommet frem til at skal gjennomføres i løpet av neste skoleår vil bidra til at elevene får et enda større utbytte av det å være elev på Folkehøgskolen Sørlandet. Samtidig er vi veldig takknemlige for å få lov til å være en del av et fellesskap som er preget av mange gode kvaliteter. Vi kan på bakgrunn av undersøkelsene som er blitt gjort tillate oss å tenke at vi er en skole som… … motiverer elevene til å lære … utvikler elevenes samarbeidsevner … lærer elevene hvordan omgås mennesker som er ulike en selv. … gir elevene mye viktig kunnskap som tas med videre i livet … gjør elevene trygge på gode voksne rollemodeller … får elevene til å føle seg respekterte for den de er … gjør elevene tryggere i sosiale sammenhenger Så vil vi avslutningsvis si at vi kjenner på utfordringen elevene har gitt oss etter undersøkelsene vi har gjennomført: Vi må gjøre dem mer miljøbevisste og innstilte på å skape en bærekraftig fremtid – som helt klart også, er et viktig perspektiv innenfor dannelse. 17 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 Vedlegg 1: Svar fra fellesundersøkelse tilknyttet “dannelse i den andre læringsarenaen” 18 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 19 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 20 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 21 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 22 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 23 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 24 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 25 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 26 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 27 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 28 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 29 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 30 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 31 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 32 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 33 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 34 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 35 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 36 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 37 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 38 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 39 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 40 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 41 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 42 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 43 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 44 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 45 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 46 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 47 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 48 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 49 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 50 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 51 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 52 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 53 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 54 Skoleutviklingsrapport for Folkehøgskolen Sørlandet 2015 / 16 55
© Copyright 2024