1. No category

2
| Kommentarer |
Fredag 1. mai 2015
Espen Egil Hansen
Sjefredaktør og administrerende direktør
Politisk redaktør Trine Eilertsen Nyhetsredaktør Håkon Borud
Kulturredaktør Sarah Sørheim Featureredaktør Lillian Vambheim
Redaktør Harald Stanghelle
Grunnlagt 1860 av Chr. Schibsted
Leder fredag 1. mai 2015
Dårligere nyheter for
norsk økonomi
OPPTAKTEN til 1. mai, Arbeidets dag, ble ikke den beste. Nye tall de siste dagene viser at virkningene, både
direkte og indirekte, av lavere oljepris og lavere oljeinvesteringer nå begynner å bli merkbare.
Det er grunnlag for å spørre om prognosene for
utviklingen i norsk økonomi har vært for optimistiske – og om den økonomiske politikken bør justeres.
I neste uke holder Norges Bank rentemøte, og uken
etter, 12. mai, legger Regjeringen frem Revidert nasjonalbudsjett.
ARBEIDSLEDIGHETEN har gjort et merkbart hopp oppover, ifølge arbeidsledighetstallene som Statistisk sentralbyrå (SSB) kunngjorde i går. Med en ledighet på 4,1
prosent er vi allerede der prognosemakerne i SSB og
Norges Bank har spådd at ledigheten skulle være på
sitt høyeste i 2016–17.
I forgårs la Oljefondet frem sine resultater for årets
tre første måneder. Tilførselen av nye oljepenger til
fondet var den laveste siden staten begynte å spare i
Oljefondet for nesten 20 år siden og bare en tiendedel av det som har vært vanlig det siste tiåret.
Halveringen av Statoils driftsresultat – og skatteinnbetalingene til staten – sier også sitt om en ny
situasjon i oljevirksomheten. Statoils nye konsernsjef, Eldar Sætre, varsler dessuten at konsernet vil ta
høyde for at oljeprisen kan bli lav i flere år fremover.
Det trekker i retning av at reduksjonen i letevirksomhet og investeringer kan bli større enn det de
m
Det virker nesten for godt til
å være sant at vi skal slippe
med ett eller to år med svakere, men
fortsatt positiv, vekst – og uten at
ledigheten kryper videre oppover på
firetallet
fleste har spådd inntil nå.
FINANSMINISTER Siv Jensen har i likhet med mange
økonomer insistert på at norsk økonomi ikke står overfor noen krise. De har fortsatt sine ord i behold. Arbeidsledigheten er fortsatt lavere enn i nesten alle land i Europa, og statens økonomi er romslig, med Oljefondet
som en støtpute som andre land naturlig misunner oss.
Dessuten er låneetterspørselen høy, og boligprisene fortsetter å stige. Bankene, anført av DNB, tjener
svært gode penger.
Likevel kan det nå se som om omslaget i norsk økonomi er blitt undervurdert av mange. Det virker nesten for godt til å være sant at vi skal slippe med ett eller to år med svakere, men fortsatt positiv, vekst – og
uten at ledigheten kryper videre oppover på
firetallet.
DETTE STILLER BÅDE Regjeringen, Norges Bank og
partene i arbeidslivet overfor utfordringer.
Når andre konkurranseutsatte næringer skal overta litt av den rollen som oljevirksomheten har hatt
som vekstmotor, må forskjellen i lønns- og kostnadsnivå sammenlignet med andre land, reduseres.
Etter at partene i offentlig sektor kom til enighet
natt til i går, kan vi konstatere at lønnsveksten er redusert, og at stats- og kommuneansatte har holdt seg
innen den rammen som ble fastlagt i privat sektor.
Men det er svakere kronekurs snarere enn lavere
lønnsvekst som gjør at eksportnæringene nå får
bedret sin konkurranseevne. Kravet til lønnsmoderasjon kan bli større neste år.
Blir oljeinntektene varig lavere, må statens pengebruk i fremtiden justeres. På kort sikt er det likevel riktig å vise en viss tålmodighet – men unngå å
pøse på med økt brukt av bruk av oljepenger. Det kan
bremse de omstillingene vi trenger.
Det er denne vanskelige balansegangen finans
ministeren må gjøre rede for når hun legger frem
Revidert nasjonalbudsjett om snaut to uker.
© AFTENPOSTENS RETTIGHETER
Se: aftenposten.no/generellebetingelser
All utgivelse av stoff i Aftenpostens publikasjoner skjer kun i henhold til Aftenpostens
generelle vilkår for rettigheter til stoff. Innsendt stoff honoreres i alminnelighet ikke,
med mindre annet er avtalt. Publiseringsvilkårene gjelder for så vel honorert som ikke
honorert stoff. Vilkårene innebærer bl.a. at Aftenposten betinger seg rett til å arkivere og
utgi stoff i elektronisk form fra Aftenpostens elektroniske redaksjonsarkiv eller andre databaser som Aftenpostens har avtale med. Dette innebærer også publisering på Internett,
andre elektroniske distribusjonskanaler og lignende. Bruk av Aftenpostens stoff og annonser er ikke tillatt med mindre dette er hjemlet i lov eller særskilt avtalt. © Aftenposten
Aftenposten arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.
Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta
kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av
Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.
Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, pb 46 Sentrum, 0101 Oslo
a
SENTRALBORD
22 86 30 00
Besøksadr.: Akersgata 55
Postadr.: Boks 1, 0051 Oslo
TIPSTELEFON
REDAKSJONEN
0 22 86
E-post: [email protected]
Finansminister Siv Jensen står overfor en vanskelig
balansegang når hun legger frem Revidert nasjonalbudsjett om to uker.
FOTO: INGAR STORFJELL
AUTOMATISK
SERVICETELEFON
22 86 44 80
ved forsinket eller uteblitt avis.
Følg anvisningene og få øyeblikkelig
svar om det er problemer i dagens
distribusjon.
ABONNEMENT
0 50 40
Selvbetjening:
www.ap.no/kundesenter
ap.no/minside
ANNONSER
815 000 15
Man.-fre. Kl. 08.00-16.00
E-post: [email protected]
(Gjelder også vielse, forlovelse,
fødsel og adopsjon)
Gullbryllup sendes til:
E-post: [email protected]
Tlf. 92 04 07 42
Bestilling av dødsfallannonser:
Mandag­—fredag før kl. 12.00
Tlf. 98 29 48 09 Fax: 22 33 27 78
E-post: [email protected]
Nekrologer:
Tlf.: 92 04 07 42
E-post: [email protected]
10 | Nyheter |
Fredag 1. mai 2015
Verden i bilder | Kråke-protest |
Burundi
Fotograf: Thomas Mukoya, Reuters
Demonstranter håner Burundis president med en død kråke – regjeringspartiets logo har en ørn. Hittil er minst seks drept
og flere hundre skadet i fem dager med uro etter at president Pierre Nkurunziza sa han ville stille til valg for en tredje
periode. Grunnloven åpner bare for to terminer.
Virkningen av lavere oljetrykk sprer seg.
ØKONOMI
Høyeste ledighet siden 2005
å åØKONOMI
SIGURD BJØRNESTAD
På ett år har arbeidsledigheten i Norge steget
med 19.000. Den er over
4 prosent, for første gang på
nesten ti år.
Ledigheten steg med 3000 personer fra januar til februar, viser tall
Statistisk sentralbyrå (SSB) la frem
i går formiddag.
Dermed er ledigheten oppe i
112.000 personer og 4,1 prosent av
arbeidsstyrken. Det er første gang
siden desember 2005 at ledigheten er over 4 prosent i SSB-tallene.
I det meste av 2005 lå ledigheten
ganske stabilt rundt 4,5 prosent.
Samtidig sank sysselsettingen
med 11.000 personer fra januar. At
ledigheten steg mindre enn dette, betyr at mange trakk seg ut av
arbeidsmarkedet. Uten at mange
hadde trukket seg ut, ville ledigheten steget enda mer.
Siste året
Fra februar i fjor til februar i år
steg ledigheten med 19.000 personer i SSBs målinger. Over det
samme året har sysselsettingen
steget med 23.000 personer.
Dette betyr at mange nye har
Fakta
To målinger
XX
Statistisk sentralbyrå (SSB) og
arbeids- og velferdsetaten Nav
måler ledigheten på hver sin
måte.
XX
SSB spør et utvalg personer om
deres tilknytning til arbeidsmarkedet og lager nasjonale tall på
grunnlag av dette.
XX
Arbeids- og velferdsetaten Nav
teller alle ledige som har registrert seg hos dem, samt personer
på arbeidsmarkedstiltak.
XX
Nav-tallene fanger ikke opp
ledige som lar være å registrere
seg, og viser dermed normalt
lavere ledighet enn SSB-tallene.
Nav kommer med tall for april
mandag 4. mai.
Ledigheten stiger
Andel ledige i prosent av arbeidsstyrken
5
%
4
3
2
Spådommer rundt 4 pst.
1
0
Jan. 2000
Feb. 2015
KILDE: Statistisk sentralbyrå
sysselsettingen signaliserer svekkelse i arbeidsmarkedet», skriver
meglerhuset Nordea Markets i en
kommentar.
Verre enn anslått
meldt seg i arbeidsmarkedet det
siste året. Mange av dem har fått
seg jobb, men ikke alle. Ledigheten har derfor steget samtidig
med sysselsettingen.
Gjennom 2014 var det en stigende trend i sysselsettingen, selv om
det gikk litt i rykk og napp. Men
både i januar og februar i år har
den sunket. «Denne endringen i
at månedstallene svinger mye, og
at Norges Bank legger mer vekt på
Nav-tallene for registrerte ledige.
Handelsbanken legger vekt på
det samme i en kommentar. Bankens analytikere skriver at ledighetstallene styrker deres spådom
om at det blir et nytt rentekutt
fra Norges Bank på rentemøtet
6. mai.
Meglerhuset DNB Markets viser i
en kommentar til at Norges Bank
i mars anslo et gjennomsnittsnivå
på 4 prosent for ledigheten i 2015,
målt ved SSBs metode.
«Dagens tall indikerer en raskere forverring av arbeidsmarkedet enn Norges Bank har lagt til
grunn i sine anslag og er dermed
et argument i favør av rentekutt»,
skriver DNB Markets.
Men DNB minner samtidig om
I sine siste prognoser spår Norges Bank en topp i ledigheten på
4 prosent i hvert av årene 2015,
2016 og 2017. Hvis sentralbanken
får rett, betyr dette at ledigheten
ikke skal stige mer de neste tre
årene.
SSB spår omtrent det samme,
med ledighet som stort rett ligger i underkant av 4 prosent helt
til 2018.
Noen meglerhus og banker har
nettopp kommet med oppdaterte
prognoser. De har dermed ferskere statistikk å bygge på. DNB Markets spår at ledigheten topper seg
på 4,5 prosent i 2017. Handelsbanken spår den registrerte ledigheten og spår at den stiger med 0,8
prosentenheter fra i fjor til 2017.
Dette tilsvarer drøyt 20.000 flere
ledige.
[email protected]
DNB tjener
mer penger
DNB hadde et overskudd
i første kvartal i år på 6,53
milliarder kroner, en økning på 1,05 milliarder fra
samme periode i 2014.
Mye av økningen i overskuddet skyldes valutakurseffekter. Lave tap på
utlån bidro også til det
gode resultatet, opplyser
banken.
DNBs utlån økte med 8,6
prosent og innskuddsvolumene med 7 prosent fra
første kvartal 2014 til samme kvartal i år. Valutakurseffekter bidro til den sterke volumveksten, opplyser
banken. (NTB)
ØKONOMI
Statoil tjener
mindre
Statoil hadde et justert
driftsresultat etter skatt
på 7 milliarder kroner i første kvartal, sammenlignet
med 15,8 milliarder kroner i
samme periode i fjor.
Statoils egenproduksjon
i første kvartal var 2,056
millioner fat oljeekvivalenter pr. dag, sammenlignet med 1,978 millioner fat
pr. dag i samme periode i
2014. (NTB)
20
Fredag 1. mai 2015
KULTUR
INNOVASJON
Bare siden 2001 er den norske oljeproduksjonen halvert. Ikke siden 1987 har vi produsert mindre olje.
Solen går ned for oljenasjonen Norge.
Hva pokker gjør
vi nå?
å åKommentar
Joacim Lund
kommentator
Da sentralbanksjef Øystein Olsen skulle oppsummere tilstanden i den norske økonomien i
februar, sa han at vi går fra særstilling til omstilling. Ifølge næringsminister Monica Mæland
har olje- og gassindustrien gitt
oss inntekter på 12.000 milliarder kroner siden den sprutet
opp for første gang på selveste
julekvelden i 1969. Det er derfor
Olsen sier særstilling. Vi er verdens rikeste land. Så lenge det
varer.
Siden årtusenskiftet er produksjonen av olje på norsk sokkel halvert. Som om det ikke var
nok, har oljeprisene stupt. Det er
derfor Olsen sier omstilling. I departementene legger de ansiktene i alvorlige folder. Vi trenger
innovasjon, sier de. Men hva betyr det? Hva pokker gjør vi nå?
Det finnes bransjer vi vet at vi
ikke bør satse på. Ifølge en rykende fersk rapport fra Stiftelsen för
strategisk forskning ble 450.000
svenske jobber automatisert bort
bare mellom 2006 og 2011. Så langt
har det gått hardest ut over ansatte i industrien, butikkasser og administrativt ansatte. Til gjengjeld
er det blitt flere dataspesialister,
en yrkesgruppe som spås en pen
utvikling de neste 20 årene. Er det
så enkelt? Er det bare å lære kidsa
koding?
Den nye oljen?
Da IKT-Norge hadde sin årskonferanse i forrige uke, minnet det
om den gangen Ari Behn erklærte seg som den nye vinen fra balkongen på Theatercaféen i 1993.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi vil bli den nye
oljen når vi har sugd Nordsjøen
tørr, var budskapet. Nærings-
m
Vil du være med
i dansen, må du
nærmest gi bort varene dine, og det er som
kjent ingen oppskrift
på lønnsomhet
minister Monica Mæland forklarte at omstilling, innovasjon
og konkurransekraft er grunnleggende greier i Sundvoldenerklæringen, og Anita Krohn
Traaseth i Innovasjon Norge forberedte oss på det kommende
Drømmeløftet, som hun skal
presentere i sin innovasjonstale
21. mai.
– Denne sektoren er den tredje
største målt i omsetning, og den
skal vokse, sa hun, og applauderte frem 12 teknologigründere som har fått til utrolige ting,
mye takket være Innovasjon
Norge, IKT-Norge, Forskningsrådet og Oslo Business Region.
Veldig, veldig bra. Men er de den
nye oljen? Tja.
Trenger realisme
I sin ferske bok Datakrasj – hvorfor den digitale økonomien ikke
virker, tar Ståle Økland et oppgjør med optimismen rundt den
digitale økonomien: «Det finnes
et vesentlig problem: Teknologien virker ikke som den skal. Den
kan skape vekst for enkeltbedrifter og gjøre hverdagen vår enklere, men til tross for milliarder
i IT-investeringer, digitalisering
og forskning på ny teknologi,
vokser ikke økonomien i Vesten
nevneverdig», skriver han, og beskriver den digitale økonomien
som «en priskrig der aktørene
som får solgt sine varer ikke
har marginer, mens de som har
marginer ikke får solgt sine varer». I internettets tid er det enkelt å søke opp den laveste prisen. Vil du være med i dansen,
må du nærmest gi bort varene
dine, og det er som kjent ingen
oppskrift på lønnsomhet. Når
det er sagt, opplever jeg nok Økland som i overkant pessimis-
tisk. IKT er viktig. Klart det. Men
vi må ha mer.
Kriser betyr muligheter
«Global oppvarming åpner for
helt nye muligheter», sa Al Gore
til teknologihodene på Southwest i Texas i mars. Kanskje er
det ikke Petter Smart med en ny
app som skal redde den norske
økonomien. Kanskje er det heller alle ingeniørene i oljeindus-
| Kultur | 21
Fredag 1. mai 2015
Når det norske oljeeventyret
går mot slutten, kan det bli begynnelsen på et nytt. Allerede
siver kompetanse fra oljeindustrien inn i alt fra maritime
teknologier til grønn energi.
Årene som kommer, kan bli et
Klondyke for gründere. FOTO:
HASAN JAMALI, AP/NTB SCANPIX
trien som kan gå over til å jobbe
med grønn energi når gassflammene slukker på plattformene.
Mange har allerede gått over,
de aller største investeringene
fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge går til prosjekter på
nettopp dette området, til tross
for at Siv Jensen fortsatt tviler på
om klimaendringene er menneskeskapte, og fuck oil er blitt et
motebegrep i innovasjonskret-
ser. Eller kanskje den nye oljen
blir noe helt annet. Innen helse,
for eksempel. Til høsten åpner
et flunkende nytt laboratorium
for oppstartsbedrifter ved siden
av Radiumhospitalet. Jeg tipper
vi vil få se verdensledende medisinsk teknologi springe ut av
det i løpet av få år. Kanskje kan vi
prøvebore i undervisningsteknologi. Eller finansteknologi. Eller matproduksjon. Havteknolo-
gi. Eller IKT. Eller alt på en gang.
Det eneste som er sikkert, er at
vi trenger en konkret nasjonal
strategi for å få det til.
Spenn og skills
– I dag har vi en styrt kurs mot
underdekning på kompetanse
på de områdene vi gjerne vil leve
av i fremtiden. Da har vi et problem, sa Tarje Bjørgum i NHO
til meg forleden. Det er et stort
poeng. Encyclopædia Britannica
ble ikke til ved en eksplosjon i et
trykkeri. Myndighetene må bygge kompetanse, og gjøre Norge
attraktivt for kompetanse utenfra. Uten det kan vi bare be sistemann slukke lyset når han går.
Men myndighetene kan bidra
med en ting til. Penger.
Et av de store problemene
for det innovative Norge, er det
som kalles Dødens dal, perioden
frem til et prosjekt blir modent
nok til at investorene tør gå inn
i det. Hvem har råd til å gå inn
med de summene som skal til
for å vanne et frø frem til et megatre som bærer frukter i form
av arbeidsplasser og økt vekst?
Jo, nasjoner har det. Og i alle fall
verdens rikeste land. For det er
vi. Så lenge det varer.
[email protected]