Sjusjøposten Utgave 1 - Sjusjøen Velforening
Foto: Einar Lyngar Nr. 1 - 2014 Årgang 22 • Løssalg kr 50,- Han lager verdens beste løyper Side 6-7 Eldstemann på Sydpolen Side 20-21 Vil ha et tydeligere sentrum Side 29 1<%<**%/,..(16/$*(57-(1(67(57,/%<**5(67$85(5,1* Trenger du dyktige og lokale snekkere? Vi utfører restaurering, tilbygg og nybygg. Våre snekkere har svennebrev, mesterbrev, lang erfaring og godt rykte. Det gjør oss til et trygt og profesjonelt valg for deg. Vi leverer alt innen blikkenslagerprodukter. Mer en n3 erfarin 0 års g blikken innen slager faget! Vi gjør hyttedrømmen din til virkelighet! tilgang Vi har ter i på tom det! mrå Sjusjøo Vi leverer 4 hyttemodeller som standard men bygger selvfølgelig etter dine egne ønsker og tegninger. Bygd av og med lokale håndtverkere, trelast og byggevareleverandører. Bygd og Oppført etter gamle og gode tømrertradisjoner og oppført etter strenge krav til kvalitetskontroller og HMS dokumenter. Alle hytter er levert og oppsatt av Mesnali Bygg og Blikkenslager as. Se våre Hyttemodeller Sollifjell, Mostefjell, Midtfjell og Lunkefjell på www.byggblikk.no Hytte fra 67 kvm m/hems til 125 kvm m/hems. Kontakt oss i dag for en trivelig prat og et uforpliktende tilbud! #ZHHt#MJLLFOTMBHFStPMFK!CZHHCMJLLOP 2 SJUSJØPOSTEN Gammeldags høflighet? Jeg håper jeg tar feil. Men når jeg er ute i de nykjørte sylskarpe skisporene som snor seg mellom granlegger og over myrer rundt på Sjusjøen, er det sjelden folk ser deg og sier hei, eller gir deg et nikk sammen med et smil. Slik det var vanlig før i tiden. Noe som koster veldig lite, men gir deg en god følelse. En følelse av å bli sett og godtatt som en venn som velger samme gode livsstil. Å komme seg ut i den flotte naturen og samle overskudd. Og mange nikk og hei, gir sannelig også overskudd. Når skiene mine sklir rundt i løypenettet nede i bygda, merker jeg nemlig en forskjell. Ikke fordi jeg blir gjenkjent der, men folk jeg aldri har sett har alltid et smil og et hei. Og når jeg går der, har jeg av og til også med meg en av barnas retrievere, som elsker å være med på skitur. De får gå fritt, men har lært seg løypekultur. Aldri har jeg møtt noen som har vært sure for det. Tvert imot stopper ofte barnefamilier, hvor barna ofte synes det er koselig å hilse på hundene. På Sjusjøen tar jeg aldri med en hund i løypa når det er stor trafikk i løypene. Og velger selvsagt ikke Birkebeinerløypa, der jeg vet at mange går for å trene og ikke har tid til å hilse. Men jeg kan velge løypa mot Gjesbusåsen eller mot Melsjøen der det ikke så stor trafikk. Der skiløperne går litt mer bedagelig. Likevel er det langt mellom et hei eller en hyggelig kommentar i det vi passerer. Det synes jeg er synd. Eller som ungene mine sier. – Du begynner å nok dra på årene, pappa. Det var i gamle dager man hilste på hverandre i løypa! Einar Lyngar Innhold: Side 4 Gudstjenestene i fjellkirken Side 4 Hyttefolket elsker fjellkirka si Side 6-7 Han lager verdens beste løyper Side 10 Med strøm i 30 år Side 12-13 Indormasjon fra Sjusjøen Vel Side 16 Fimbulvinter koster Side 17 Alle vil ha veg til hytta Side 20-21 Eldstemann på Sydpolen Side 23 Mot bilfri Birkenløype Side 26 Hygga - i ny drakt Side 26 Skiskytterstjerne bygger hytte Side 29 Vil ha et tydeligere sentrum Side 30Fotokonkurransen Side 32-33 Mat for unge kokker Side 34 Uvisst om høyfjellshotellet Side 37 Vil bremse hyttebygging Side 38 Nye Låven i vertshuset Side 40 Snurrepiperier på Sjusjøen Side 41 Nå er det nok skatt! Side 42 Ordet fritt Side 42 Aktiviteter i påsken Nr. 1 - 2014 Årgang 22 Utgiver: GD i samarbeid med Sjusjøen Vel Redaktør: Anne Stokke, GD Postboks 954 2604 Lilehammer E-post: [email protected] Tlf. 976 76 343 Redaksjonsråd: Jan Ove Holmen Ingeborg Mæhlum Kristin Jevne Vidar Braaten Trykt i 2000 eksemplarer Distribueres til alle medlemmer i Sjusjøen Vel samt grunneiere og offentlige kontorer. Hjelp oss å lage et enda bedre blad. Send tips om stoff vi bør ha med. Medlemsregister E-post: [email protected] Bladets adresse: SjusjøPosten GD, postboks 954 2604 Lillehammer E-post: [email protected] Annonser: Odd Fostervoll, GD reklame Mob. 958 35 893 [email protected] Layout og produksjon: GD reklame Trykt hos: Dale-Gudbrands Trykkeri 2635 Tretten SJUSJØPOSTEN 3 Gudstjenestene i fjellkirken Søndag 16. februar kl. 11.00 Gudstjeneste v/ Dorte og Rune Østergaard Christensen Hyttefolket elsker fjellkirka si Søndag 23. februar kl. 11.00 Gudstjeneste v/ Harald Petter Stette Søndag 2. mars kl. 11.00 Gudstjeneste v/Jens Ivar Åsen Søndag 9. mars kl. 11.00 Gudstjeneste v/Siri Sunde Søndag 16. mars kl. 11.00 Gudstjeneste v/Kari Mangrud Alvsvåg Søndag 23. mars kl. 11.00 Gudstjeneste v/ Siri Sunde Søndag 30. mars kl. 11.00 Gudstjeneste v/Knut Y. Sønstegård Søndag 6. april kl. 11.00 Gudstjeneste v/ Trond Solvang Palmesøndag 13. april kl. 11.00 Gudstjeneste v/Arne Svilosen Skjærtorsdag 17. april kl. 11.00 Gudstjeneste v/ Torun Jåvold Skjærtorsdag 17. april kl. 19.00 Gudstjeneste v/Thor Andre Holten m.fl. Langfredag 18. april kl. 11.00 Gudstjeneste v/Biskop Solveig Fiske 1. Påskedag 20. april NB! kl. 05.40 Påskemorgen på Sjusjøfjellet v/Husby, Breivik, Nordal 1. Påskedag 20. april kl. 11.00 Gudstjeneste v/Nils Kåre Erlimo 4 SJUSJØPOSTEN Thor Andre Holthen trives som ferieprest i Sjusjøen fjellkirke, der hele familien er involvert. Skjærtorsdag kveld vil han forrette ved Gudstjenesten. Julaften var det to fullsatte høytidsgudstjenester i Sjusjøen fjellkirke. Det til tross for det verste julaftensværet på mange år med regnvær og veger som var vanskelige å komme frem på. Likevel strømmet folk til kirka. Tekst og foto: Einar Lyngar - Jeg var nok litt i tvil om hvor mange som kom til de to gudstjenestene, innrømmet Reidun l. Holten som fungerte som kirketjener sammen med Knut Messenlien. Og hun var ikke så lite spent, siden det var barnebarnet Tor Andre som skulle forrette gudstjenestene. Han er fortsatt under utdanning ved Menighetsfakultetet, men forteller at han har vært med bestemor mang en gang i Sjusjøen fjellkirke som han trives godt i. - I silregnet på julaften fikk vi virkelig valuta for innsatsen med å tette taket i sommer, forteller Reidun Holten. Hadde vi ikke lagt nytt tak, ville det rent vann inn i kirken både ved vinduet og ved alteret. Nå var det tett og fint, og det var godt å se, innrømmer hun. For øvrig var hele familien Holten i sving på julaften. Lillebroren til Thor Andre, Sindre (18) var tekstleser, og mannen Thorbjørn Holten hadde blant mange oppdrag jobben med å telle inn kollekten. Da sedler og klingende mynt var telt opp, ble det rundt 15 000 kroner som går til drift av den populære fjellkirka. - Nå står påsken for døren, og da håper hun det blir like godt besøk. Nå i mars og påske er det gudstjenester hver eneste søndag. I påska blir det rikelig med muligheter for å komme til kirke. Skjærtorsdag kan du velge om du vil gå skitur eller i kirka. Da blir det gudstjenester både formiddag og kveld. Langfredag kommer biskop Solveig Fiske og 1. påskdag blir det tradisjonell påskemorgengudstjeneste ved soloppgang på Sjusjøfjellet. Den starter klokka 05.40 om morgenen, og er blitt en happening stadig flere vil ha med seg under sitt påskeopphold. Det naturlige stoppestedet på veg til fjells! Storgata 105 - Moelv MoelvTorget, med sine åtte butikker og en restaurant under samme tak, er lett tilgjengelig inntil Rv. 213 i Moelv sentrum. På MoelvTorget finner du følgende forretninger: MoelvTorget er det naturlige handelssted for både innbyggere i kommunen og hyttefolk på vei til fjells. Åpningstider: 09.00-17.00(16.00) Rimi: 07.00-22.00(08.00-21.00) Lunica: Man-tor ....... 09.00-22.00 Fre-lør ......... 09.00-02.30 Søn .............. 13.00-22.00 Åpningstider PÅSKE: Man-ons 09.00-17.00 Lørdag 09.00-16.00 Rimi: Man-ons ...... 07.00-22.00 Lør ............... 08.00-16.00 Lunica: Man-ons ...... 09.00-22.00 Tor-fre ......... 11.00-02.30 Lør ............... 09.00-02.30 Søn .............. 13.00-22.00 SJUSJØPOSTEN 5 Han lager verdens beste skiløyper Johs Haukaasveen koser seg i sporleggeren og synes han har verdens beste jobb. Når Johs Haukåsveen entrer førersetet i sin Prinoth sporlegger til nesten tre millioner kroner, kan han sitte der i timesvis. For å lage verdens beste spor for alle som vil oppleve det fantastiske terrenget på Sjusjøen. Tro bare ikke at dette er en enkel jobb uten problemer og utfordringer. Etter en morgentur med Johs har vårt syn endret seg totalt på innsatsen han og de andre løypekjørerne gjør. Tekst og foto: Einar Lyngar Sjusjøposten ble med Johs en tidlig morgen i februar. Etter enda en natt med snøfall og sterk vind, starter han grytidlig for at løypene skal være ferdig kjørt til de første morgenfriske skiløperne kommer. Tåka siver rundt de snøkledde granleggene som står som nikkende troll og hilser den muntre mannen i sporleggeren velkommen. Jo høyere opp mot Mostefjell vi kommer, jo mer skumle blir trærne i tåke og halvmørke. Løypa er forholdsvis enkel å kjøre i starten. Det gamle sporet er godt synlig, og et og annet A-menneske er allerede ute. Etter å ha krysset Fjellelva, kommer vi til Sjusjøkrysset. Der står en gjeng 6 SJUSJØPOSTEN spreke unggutter i fancy kondomdrakter og studerer kartet på stolpen - som de har gnidd vekk rim fra. De hilser blidt og vinker til Johs i det vi kjører forbi, og tar i bruk det nylagte sporet med stor iver. Oppover mot Mostefjell forsvinner mer og mer av løypa etter siste døgns vind og snøvær. Men Johs kjenner løypa og hvert eneste tre han passerer. Birkebeiner Det ikke alle vet, er at Johs også er en ivrig skiløper. Langt over mosjonistnivået. For i disse løypene har han tilbrakt mang en time på skiene sine. Med svettedampen som en sky bak seg når han løper opp bakkene mot Moste eller i elegant dobbeldans over myra mot Midtfjellet. For siden 1988 har Johs gått Birken hele 25 ganger. Og i disse sylskarpe sporene har han funnet formen til Marcialonga og Vasaloppet. En gang gikk han de ni milene til Mora på 4 timer 16 minutter og 32 sekunder, forteller han. Verdens beste Nå har han overført konkurranseinstinktet til sporleggeren. For når 52- åringen retter blikket gjennom den duggete frontruta, er det kun èn ting som står i hodet hans. Det er å lage sporene så skarpe og gode at de som kommer bak skal få en dag på ski de minnes med glede. Ingen ting gleder ham mer enn reportasjen i en amerikansk sportsavis i fjor. Der ble skiløypene på Sjusjøen kåret til verdens beste. Seinere har godord kommet i mange norske media som stadig nevner Sjusjøen som det ledende området i Norge for dem som vil gå på ski. Da stiger energien hos Johs, og han blir enda mer gira på å lage gode spor. Hver eneste dag Haukåssveen forteller at alle de seks sjåførene som kjører løypeleggere i de 350 kilometer lange skiløypenettet, er like ivrige som ham. Og alle er skientusiaster. En av dem er pappa til skiskytterstjernen Miriam Gössner. Joakim kjører som regel strekningen mellom skistadion og Hamarsetra hver dag. For selv om det er et døgn uten snøfall, kjører og freser vi opp de mest brukte sporene hver eneste dag, for å være best. Fra slutten av oktober til ut i mai. Ja, vi har selv gått i nykjørte spor fra Kroksjøen til Gjesbusåsen 8.mai. Med så store snømengder som i vinter kan det bli nykjørte spor enda lenger. Doble spor Sporleggeren han kjører er en Prinoth til 2.7 millioner. Den kommer fra Owren på Ved foten av Snørrvillen er spor og stikker nesten borte i snøværet. Vi forserer store skavler og ser ingen ting. Vingrom. Egentlig er maskinene italienske og brukes i alpinanlegg. Men Owren bygger på sporleggere og utstyr for at de kan lage skispor. I Sotsji gikk det 42 slike sporleggere. Johs Owren har selv hytte rett bak skistadion, og gleder seg over de fine sporene som hans navnebror Johs lager. For Owren har bygget den aller mest avanserte sporleggeren til Sjusjøen. Den kan legge fire spor bak seg i fem meters bredde. Eller ett spor på hver side, og skøytefelt i midten, som er det mest vanlige på Sjusjøen. Dessuten kan den frese opp is og hard snø og male det så godt at når sporet legges bak, kjennes det som nysnø. Utfordringer på Snørrvillen Når vi kommer opp bakkene til Snørrvillen, merker vi naturkreftene godt. Sporene som Johs kjørte dagen før, er nesten borte. Trærne likeså. I det fargeløse morgenlyset uten kontraster ser alt hvitt ut. -Se på den trollfamilien som står der, sier Johs og peker ut. - Skjønner du at jeg har verdens beste jobb, smiler han. Og nå forstår vi at pappaen til Miriam heller vil være på Sjusjøen om vinteren enn i alpeparadiset Garmisch Partenkirchen, der han bor. For Sjusjøen er sannelig ikke dårligere Vi må stoppe for å banke av snø på et skilt som nesten er borte. enn Alpene. Farlig Når vi svinger av ned mot Gudbrandstjønn, kommer utfordringene. De to og en halv meter høye brøytestikkene store som stokker, er mange steder rett og slett nedsnødd. Og her må Johs kjenne hvert et troll for å vite hvilken side av trærne han skal passerer på. Løypa er fullstendig borte. Alt er helt likt, og både Johs og jeg nistirrer for å finne tegn til løype og stikker. Kjører jeg rett frem her, ligger det en svær stein rett under snøen ett sted. Og kjører jeg ut av sporet, er det lett å kjøre seg fast i to og en halv meter løssnø. Høye snøskavler Plogen foran fylles med snø når vi passerer store snøskavler som har dannet seg i løpet av siste døgn. De kan være flere meter høye. Vi danser over skavler og forsvinner ned i store hull på den andre siden. - Går dette bra da, undrer jeg når det kommer store dype hull og kløfter som ikke var der i går. Et sted må det være flere meter rett ned. Selv verdens beste sporlegger blir litt alvorlig noen sekunder mens snømassene går høyt over plogen, og han mister sikten. Men han vet at han er på rett spor, og tar fart. Skiløpere som kommer i de fine sporene han har lagt, vet trolig ikke hvilke utfordringer som ligger bak et skispor høyt til fjells. Tommelen opp Når vi kommer til Brua og Birkebeinerløypa, møter vi stadig flere skiløpere. Når vi passerer, er det tommelen opp og blide fjes å se. Men også Johs merker at når han er i løypene med ski på bena, er det ikke så mye hilsing lenger. Mange har det travelt, og har ikke syn for skiløpere de møter. - Kanskje vi burde sette opp noen skilt med smilefjes i løypa. Når vi legger skituren til verdens beste skiløyper, så vil vi jo gjerne både vise vår glede og møte blide likesinnede. For sannelig er det grunn til å vise glede når man går i Sjusjøens skiløyper. Og vi kan være glade for at vi har en gjeng entusiaster som sørger for at vi kan oppleve verdens beste skiglede, rett utenfor hyttedøra vår. SJUSJØPOSTEN 7 Noen leter etter haren..... Bente Holen Bergseng leter alltid etter kjøper`n til hytta di! Skal du selge ta kontakt. EiendomsMegler1-Lillehammer og Gudbrandsdal AS Tlf.nr.: 61 27 97 10 Mail: [email protected] www.em1.no 8 SJUSJØPOSTEN Annonse 24 februar 2014.indd 1 26.02.14 08:57 Norskutviklede kvalitetskjøkken Nytt kjøkken eller kjøkkenfornyelse Moderne, trendy, klassisk, tradisjonelt kjøkken eller totalrenovering av hele kjøkkenet Flatpakk, ferdig sammensatt eller ferdig montert på vegg Vi tar jobben! Tel: 9515 7585 KJØKKEN - GARDEROBE - BAD W W W. S M A R T K J O K K E N . N O Vi bygger nytt og restaurerer, hytter og hus SJUSJØPOSTEN 9 I en snøvinter som i år, hender det han må ta et tak med snøskuffa. Elektrikerarbeidet på en hytte er i dag omtrent som i bolighus. Sjokkerende utvikling Elektriker Ole Hans Skyttermoen som jobber for Ringsaker Elektro, har lagt inn strøm på hundrevis av hytter på Sjusjøen de siste 30 år. - Det holder ikke lenger med èn kurs. Nå kan jeg bli bedt om å legge opp 17 kurser på en hytte, sier Skyttermoen. Han mener utviklingen har vært sjokkerende. Tekst og foto: Einar Lyngar Skyttermoen trives i fjellet, og har hatt Sjusjøen som arbeidsplass siden 1988. Men allerede i 70-årene hadde han oppdrag på hyttene. Oppdrag som var ganske annerledes, og mye mer tungvinte enn i dag. Da brukte de plastikkrør som ikke var så fleksible som dagens rør som bare kan rulles ut. Selv om vinteren i kaldt vær. Mens han i de første årene jobbet mest med å legge inn èn kurs i hytta og legge ledninger og støpsler, er det langt mer avanserte saker som kreves i dag. Nå er det mye mer automatikk i hyttene, og alle skal ha oppringingssystemer så hytta er varm når de kommer dit. Kravene øker Skyttermoen forteller at når han la inn strøm i en hytte i 1988, tok det i snitt 20 timer å bli ferdig. I dag bruker han i snitt 150 timer. Ikke fordi han er blitt eldre og jobber senere selvsagt. Nei, det er helt andre krav og forbruk av strøm i dag. Nå er det ikke nok med 25 amper sikring, men hyttefolket vil ha opptil 63 amper. I mange hytter er det massasjebad, jacuzzi, 10 SJUSJØPOSTEN badstuer, steamdusjer og kjøkken med moderne ovner og mange tekniske hjelpemidler. Gulvvarme både på bad og gang og også andre rom er helt vanlig i dagens hytter. - Ja, jeg har lagt opp varmekabler selv på store terrasser, forteller han. - Men, jeg har til gode å legge varmekabler i oppkjørselen til hyttene, sier Skyttermoen. Utviklingen går fort, og en kan jo undres på hva det neste blir. Mye overtid Skyttermoen bor på Lillehammer, men det er på Sjusjøen han jobber fast. Noe han stortrives med, friluftsmann som han er. Fra 1988 var Frisørfeltet mot Birkebeinervegen hans daglige arbeidsplass. Men han har vært over alt, og har ikke tall på hvor mange hytter han har vært innom i løpet av årene. Han har også jobbet på hotellene, og som elektriker er han vant til å måtte jobbe overtid. Mang en gang har han vært på jobb til langt over midnatt. For strøm er noe også feriefolk er avhengige av. Rustad Hotell & Fjellstue er hans favorittarbeidsplass – der er det alltid hyggelig å jobbe. Ikke bare fagfolk De første årene var ikke vegene så gode, og ofte var de dårlig brøytet. Da måtte han titt og ofte legge på kjettinger i Mesnali før han våget seg ut på vegene i fjellet. Nå er det annerledes. Og med firehjulsdrift på bilene, er det ikke lenger problemer. I så fall måtte det være store lastebiler fra utlandet som skal levere varer, og kjører seg fast og sperrer vegen. Skyttermoen har også merket seg at de som jobber med å bygge hytter, mer og mer er folk som kommer utenlands fra. Som er hyret inn uten å ha tilstrekkelig kunnskaper om hva som kreves i Norge, heldigvis ikke rørleggere og elektrikere. Men, det er ikke alle dem som kaller seg snekkere, som har fagbrev eller kunnskap nok om yrket, sier han diplomatisk, og legger til at han undrer seg over at alle hyttene blir solgt når han ser resultatet av deres arbeid. Som elektriker ser han veldig godt hvilke løsninger de har valgt. Stortrives i yrket - Vi som jobber som elektrikere her i fjellet, kjenner hverandre godt, og er gode kolleger, sier den blide elektrikeren, som slett ikke har tenkt å legge inn årene selv om krav og utstyr stadig er i forandring. - Det må være den friske og gode fjellufta som gjør at jeg trives så godt her, sier elektrikeren som både har ski og truger klar i bilen. Velkommen til Mølla Storsenter midt i Brumunddal HUS og HJEM Brumunddal Blomster GuriMalla Gave og Interiør Jernia Kid Lampehuset Nille KLÆR og SKO Eurosko KappAhl Lindex Vic Zicci MAT/DRIKKE og SERVERING Eurospar Mølla Cafe og Catering Narvesen PARFYMERI og FRISØR Parfymelle Marguerite Salong Mølla Vita SPORT og FRITID Intersport - Kjell Sykkel og Sport Ultimo Outdoor SPESIALBUTIKKER Apotek1 Bagorama Brumunddal Optikk Buddy(Zoo) Gullfunn Notabene Vinmonopolet Åpningstider senter: 9-19 (18) Eurospar: 7-22 (8-20) Vinmonopolet 10-17(10-15) fredag 10-18 GRATIS PARKERING! Følg oss på www.mollastorsenter.no SJUSJØPOSTEN 11 Lederen har ordet.... I desembernummeret av Sjusjøposten innledet jeg disse sidene med den eventyrlige førjulsvinteren på Sjusjøen og at det på Instagram # Sjusjøen lå mer enn 8000 bilder. I dag, midt i vinterferieukene, ligger det 12500 bilder. Snømengdene og blandingen av mildvær og frost har medført at terrenget mange steder ligner mest på en skulpturpark. Direkte vakkert er det, og det viser også alle bildene. Når det er sagt, må det også nevnes at mange hytteeiere opplever de enorme snømengdene som alt annet enn bare et godt fotoobjekt. Det kan vi lese om i egne artikler i denne utgave. De aller fleste av oss hytteeiere er godt fornøyd med veibrøytingen og viser forståelse for at ikke alle stikkveiene kan holdes åpne til enhver tid under slike snø- og vindforhold som vi har hatt i vinter. Det er det også tatt klart forbehold om i eget brev til alle hytteeiere. Trist er det derfor å høre at de som er ansvarlig for brøytingen, fra noen, får det som kan oppfattes som grov ”kjeft” fordi de ikke gjør jobben sin. Slik vil vi ikke ha det på Sjusjøen! Tilbake til de positive, noen har foreslått at de private selskapene som har ansvaret for brøytingen, bør kunne henvende seg til hytteeierne og undersøke muligheten for et frivillig tilskudd. Det er ikke tatt høyde for slike forhold i budsjettene, noe vi hytteeiere kan være tilfreds med. Årsavgiften kunne da fort ha økt betydelig. Vi vet at sesongens brøytebudsjetter ettersyn med frist 18. februar. Styret har avgitt uttalelse, og vi har mottatt kommentarer fra flere medlemmer. Dette ligger ute på våre hjemmesider. De som mottar nyhetsbrevet, har fått egen melding om dette. Alle som ønsker det, kan motta elektronisk nyhetsbrev ved å gå inn på våre hjemmesider og melde seg på. Som vi alle vet, er dette en meget effektiv kontaktflate mellom medlemmene og styret. Uttalelsen kan også leses på disse sidene. for lengst er oppbrukt, og det er fortsatt to måneder igjen av vinteren. En slik tanke om frivillig tilskudd mener jeg det kan være aktuelt å støtte opp under fra Vellet, men det er ikke aktuelt å bidra økonomisk ut i fra at det er mange av våre medlemmer som verken ønsker eller har muligheter for vinterbrøyting. Det bør kunne forventes at grunneierne også bidrar økonomisk i en slik ekstraordinær situasjon. Noen hytteeiere som har innløst sine tomter, er ikke fornøyd med den informasjonen de har fått om begrunnelsen for innføring serviceavgiften og oppbyggingen av denne. Vi i Sjusjøen Vel er blitt orientert om dette i informasjonsmøter med grunneierne, men vi har ingen innvirkning på størrelsen. Se eget oppsett fra grunneierne. Arealplanen for Ringsaker Kommune 2014-2020 har ligget ute til offentlig «En trenger ikke å ha traktorsertifikat for å skjønne at det tar tid å komme gjennom sånne snømengder.» Ønsker alle lesere fine vinterdager på Sjusjøen! Jan Ove Holmen Sjusjøen på Sjusjøen Langrennsarena Langfredag 18.april 2014 Påmelding fra kl. 11.00-12.00 Start fra kl. 12.00 Kort løype for de minste og lang løype med rebusposter. JA, jeg vil bli medlem i Sjusjøen Vel Kontingent for 2014 er NKR 300,- som inkluderer 4 utgaver av SjusjøPosten pr. år. Sjusjøposten går til våre medlemmer. Vi har nå alle fått SjusjøenMagasinet S1 som har et opplag på ti tusen og går til alle hytteeiere i Pihl og Brøttum. Det er et Magasin som utkommer én gang i året, og er ikke å betrakte som noen konkurrent til Sjusjøposten. Avsender er Destinasjon Sjusjøen som koordinerer markedsføringen av Sjusjøen, og hvor vi er medlem. Mange fine fjellopphold og skiturer ligger foran oss. Om noen uker er det påske og langfredag 18. april har vi vårt Påskeskirenn på Sjusjøen Langrennsarena, med påmelding fra kl 11:00. Se egen notis. FRIMERKE Medaljer til alle barna. Servering av pølse og varmt drikke. Navn Åpent for alle Adresse Postnummer Poststed Hytte nr Telefon Grunneier E-postadresse Fylles ut og postes, eller legges ufrankert i Sjusjøen Vels postkasse på KIWI Sjusjøen 12 SJUSJØPOSTEN Arrangør: Sjusjøen Vel og Sjusjøen Idrettsanlegg. Informasjon fra E-post adresser: Sjusjøen vel: [email protected] Sjusjøposten: [email protected] Adresseendring sendes til [email protected] Sjusjøen, 27.01.2014 Uttalelse til Kommuneplanens arealdel for perioden 2014-2025 Sjusjøen Vel merker seg at kommunens visjon er vekst og utvikling, og at det også gjelder i fjellet. Videre merker vi oss at grunneierne har spilt inn at det er ønskelig med en betydelig videre utbygging med bakgrunn i at etterspørselen etter fritidsboliger i fjellet er stor. Utbyggingen av infrastrukturen krever salg av flere hyttetomter i følge grunneierne. Kommunen sier at som hovedinvestor for vann- og avløpsledningen er de av samme oppfatning. Kommunen og grunneierne synes å være enige om at det er viktig å ivareta de kaller den gode balansen mellom bruk og vern av Ringsakerfjellet, noe som innebærer at ny hyttebygging bør komme som fortetting og utvidelser av allerede utbygde områder eller som ny utbygging i de mer lavereliggende fjell- og skogområdene. en begrenset fortetting i de mer åpne fjellområdene innenfor Storåsen. Denne beskrivelsen kan Sjusjøen Vel slutte seg til og det var dette som lå til grunn for at Sjusjøen Vel ikke kom med innspill til arealplanen da det var gitt muligheter for det. I kommuneplanen for perioden 20062010 sies det at området H 105 Sjusjøen, omfatter Nybu, Sjusjøen, Storåsen, Kroksjølia, er ferdig utbygd. Det er gjennom senere reguleringer godkjent 115 nye tomter for dette arealet. Området FB8 Heståsmyra blir beskrevet som nytt område i tilknytning til eksisterende, med 65 nye tomter. Vi kan til en viss grad være enig i at området ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Området blir av beboerne i nærheten betraktet en herlig uberørt li som egner seg godt og brukes mye av alle generasjoner, sommer som vinter. Sjusjøen Vel vil be om at dette området tas ut av planen. Dette mener vi faktisk også er en naturlige konsekvens av alt det fornuftige som sies med at ”markagrensen” skal bevares. Vi kjenner ikke i detalj til hvorfor Tokstadmyra, etter innspill fra grunneier, ikke kom med i planene, noe vi støtter, men mener at argumentene for å bevare Heståsmyra i det store og hele må være de samme. I planen 2014-2025 sies det at kommunen, sammen med grunneierne og andre næringsdrivende i fjellet, har en målsetting om å utvikle Sjusjøen til en attraktiv reiselivsdestinasjon. Vi merker oss at hytteeierne ikke er nevnt i denne sammenheng. Det sies at Sjusjøen skal utvikles fra å være et hytteområde til å bli et helårs reisemål, der særlig sentrumsområde har et forbedringspotensialet. Dette er et syn vi deler og er tilfreds med at disse diskusjonene tas i Destinasjon Sjusjøen hvor hytteeierne gjennom Vellene er invitert til å være med. . Under avsnittet om Ny fritidsbebyggelse i fjellet, sies det at det i hovedsak legges til rette for nye byggeområder og økt fortetting i de skogbevokste liene der det allerede er utbygdteknisk infrastruktur. I tillegg legges det til rette for I området FB7 Kroksjølia foreslås det nå en fortetting og utvidelse av områdets ytterkanter på inntil 200 tomter. Vi kan ikke forstå at dette kan kalles en begrenset fortetting, jfr. avsnittet foran. Vi mener imidlertid at dette området kan tåle en mindre fortetting, og at dette i tilfelle må være i områdene som ligger lavere enn nåværende øvre grense for bebyggelse. Områdene som ligger høyere enn dagens bebyggelse brukes i stor utstrekning som turområde både av hyttefolk og andre til alle årstider. Vi mener at hytteeierne i Ringsakerfjellet er en særdeles verdifull gruppe for Ringsaker kommune, uten at vi skal føre de argumentene her, og ber om at våre synspunkter blir grundig vurdert. På vegne av Sjusjøen Vel Festeforhold Selveiertomter Serviceavgift Fra gammelt av ble hyttetomter kun satt ut som festetomter både i allmenningene og i Pihl. Med endringene i tomtefesteloven i 2004 ble hytteeierne gitt anledning til å innløse festetomter i Pihl, men ikke i bygdeallmenninger. Nye tomter ble etter hvert valgt å selge som selveiertomter både i allmenningene og i Pihl AS. Noen eksisterende hytteeiere i Brøttum Almenning har også gjort minnelig avtale om innløsning av egen festetomt. Det er en vesensforskjell på hvordan selveiertomtene har blitt etablert: 1) Innløste festetomter i Pihl AS Her er innløsningsprosessen regulert i lov og forskrift, også spørsmålet om serviceavgift. 2) Når det gjelder nye selveiertomter, nye festetomter, nye leiligheter og de avtalene som er gjort for eksisterende hytter i Brøttum Almenning så er dette minnelige avtaler der partene i utgangspunktet kan avtale hva som helst. For Pihl sin del dokumenteres kostnader for alle selveier - hyttetomter i egne runder med velforeningene, for Brøttum Almenning er det fastsatt et nivå på serviceavgiften. I praksis er størrelsen på serviceavgiften tilnærmet den samme pr i dag. For leiligheter er det gjort egne avtaler. Festeavgiften er en tomteleie mens serviceavgiften dekker fellestiltak som hytteeieren nyter godt av. Dette kan være sommervedlikehold av hytteveier, drift av tappepunkt for vann, andel av kostnader for løyper, stier, sykkeltraseer, m.fl. De fleste festetomtene har gamle og forskjellige festekontrakter med varierende hjemmel for serviceavgift. For hytteeiere med eldre festeforhold er det derfor pr i dag ikke planer om serviceavgift. For nyere festeforhold for leiligheter og hytter er serviceavgift avtalt, dette har da vært forutsigbart når leilighetene og tomtene har kommet for salg. For Brøttum Almenning og Pihl AS Jan Tore Hemma og Per Fineid Jan Ove Holmen, styrets leder SJUSJØPOSTEN 13 B6A>C< I6E:I:G I:EE:G <JAK7:A:<< YAHYA HASSAN JONAS JONASSON (DANMARK) (SVERIGE) JULIAN BARNES ISOL HERBJØRG WASSMO KIM FUPZ AAKESON MARIA PARR ROSA LIKSOM PER FUGELLI INGAR SLETTEN KOLLOEN STEIN TORLEIF BJELLA (ENGLAND) (ARGENTINA) (DANMARK) K>JI;£G:GHBuD<HIDG:DEE9G6< >=?:BD<=NII:G Vår håndverksavdeling kan levere en TOTALPAKKE bestående av flislegger, snekker, elektriker og rørlegger. I tillegg til våre 18 dyktige malere og gulvleggere. 7:DBJ;DGEA>@I:C9:EG>HDK:GHA6< GV\ckVaYBdZ6H er et stort, veletablert male- og gulvleggerfirma i Lillehammer. I vår forretning i Storgt. 115 finner du dyktige fargekonsulenter som hjelper deg med totalplanløsning og valg av produkter innen gulv, vegg og farger. (FINLAND) PROGRAMMET SLIPPES 3. APRIL WWW.LITTERATURFESTIVAL.NO AjmVÓZmhdah`_Zgb^c\ Shop in shop-utstilling - den eneste i hele Oppland! K>=6G6AAI>9<D9:I>A7J9 Eu@?:CI:B:G@:K6G:G -fagkunnskap gir trygghet Tepper - Gulvbelegg - Tapeter - Maling - Strie Storgt. 115, Lillehammer. Tlf. 61 25 15 20 - www.ragnvald-moe.no ÅPNINGSTIDER: 7.00-17.00. Torsdag 7.00-19.00. Lørdag 9.00-15.00 P Gratis kundeparkering i bakgården - på plass når du trenger’n • VVS til hytte og villa • Baderomsløsninger • Varme og sanitær • Gulv-varme • Varmepumper Vår fagkunnskap, nærhet og service = din trygghet og beste garanti! VakTTelefon 970 29 403 Gamleveien 94, 2615 Lillehammer Telefon 61 05 23 11 www.rorleggerne.no [email protected] 14 SJUSJØPOSTEN O B ! X a t t A y M ør på h d n a r e v - din le Alle vedovner ÷25% Vinduer ÷40% på veil. prisliste Alle lagerførte lister ÷40% Frakt kan komme i tillegg. Tilbudene gj. t.o.m. 1. mai 2014 MAXBO LILLEHAMMER Mandag - fredag 7-18, lørdag 9-15 MAXBO BRUMUNDDAL Mandag - fredag 7-18, lørdag 9-15 ������������������������� SJUSJØPOSTEN 15 Fimbulvinter koster Denne hytta på Storåsen har nærmere tre meter på den ene siden av taket. De enorme snømengdene som har landet på hyttetak og veger i Sjusjøen i vinter, koster mye penger. Både for dem som brøyter og dem som vil ha snøen vekk fra tak, veger og terrasser. Tekst og foto: Einar Lyngar Morten Kvarberg i firmaet Kvarberg as har flere traktorer med snøfresere i gang med brøyting på Sjusjøen. Han kan ikke huske maken til snøvinter og pågang fra hyttefolk som vil ha måkt tak, terrasser og veger inn til hytta. Utfordringene står i kø for Kvarberg og de andre som brøyter for hyttefolket. Utfordringene består blant annet i å få all snøen vekk, og det kan være vanskelig å vite hvor veger og gårdsplasser er utformet. De forsvinner helt i de store snømassene! Også brøytestikker blir borte, og gjør det vanskelig. Snøfreserne vil helst ikke komme bort i steiner og installasjoner som kan ligge under snøen, og de har derfor uvante utfordringer. Fra en hytteeier blir det påpekt at der vegene krysser skiløyper, må begge parter nå vise aktsomhet. Dessuten savner han bedre skilting både av skiløyper og veger nå når snøen skjuler mange skilt. Hyttene forsvinner i snøen Mange hytter har nesten forsvunnet i snømassene, og mange av dem på Sjusjøen er så lave at når snøen skuffes ned fra taket er snømassene utenfor hytta like høye som taket. Dermed blir det ekstra tungt og vanskelig å rydde tak, forklarer Kvarberg. Hans firma tar fra 1500 kr til 3000 kr pluss moms for å rydde et tak. Avhengig av størrelse og hvor mye arbeid som ligger bak. Dessuten er det mange som vil ha ryddet vekk snøen som tas ned fra taket, dersom den stenger for adkomst. Da blir det enda litt å betale. Kvarberg forteller at det er mange som også vil ha måkt terrassen sin, og da kan man fort komme opp i 5000 kroner for å bli kvitt snøen denne vinteren. Rydd tak Store utfordringer for dem som brøyter i vinter. 16 SJUSJØPOSTEN Jon Anders Søbakken er en av dem som brøyter, og han ser at mange hytter nå har så mye snø at de for lengst burde vært ryddet. I utgangspunktet tåler et tak 150 kg snø pr kvm. Det tilsvarer ca. halvannen meter snø. Gamle hytter fra før 1980, som har opplevd en snøvinter før, kan tåle noe mer. I vinter er det et lag tung snø fra juletider i bunn, mens løssnøen som er hardpakket på ene siden av hytta i mange tilfelle er nesten like tung. Når det blir mildvær og regn, øker tyngden. En tommelfingerregel er at når du merker at dører og vinduer blir trege å få opp, er det all grunn til å ta en tur på taket. Eller be om hjelp. Det brøytes sent og tidlig hele vinteren mellom hyttene på Sjusjøen. Alle vil ha veg til hytta Vinteren 1988 brøytet Johs Haukåssveen veg til åtte hytter på Sjusjøen. I dag, 26 år etter, brøyter han til 3500 hytter. Utviklingen har gått enormt fort, medgir daglig leder av Ringsakfjellet Drift. Tekst og foto: Einar Lyngar Ni traktorer er i kontinuerlig drift hele vinteren for å holde hyttevegene åpne på Sjusjøen og Ljøsheim-området, som dekkes av Ringsakfjellet Drift. Dessuten er det også andre operatører som brøyter i fjellområdene, så mange har sitt daglige arbeid for å serve turister og hyttefolk. Bare i Ringsakfjellet Drift er 26 mann engasjert, og de omsetter for 30 millioner i året. Haukåssveen forteller at Ringsaker almenning hadde restriksjoner på brøytinga i mange år. Hensynet til fri ferdsel og skiløyper var viktigere enn at hyttefolket skulle kunne kjøre bilen helt frem til døra på hytta. Da han i 88 brøytet til de første hyttene, var det klar beskjed fra allmenningen at det bare var de hyttene som lå inntil veger som ble brøytet, som kunne få en slik ekstratjeneste. - Det var vel først OL-vinteren at gjennombruddet kom, mener Johannes. Da var det mange hytter som ble leid ut for å skaffe rom til de mange tilreisende, og dermed ble det åpnet adgang for å brøyte frem så ikke utlendinger skulle måtte dra bagasjen sin gjennom snøfonner eller gå på ski til hytta de skulle leie. Ikke lenge etter kom kravet om vann og kloakk til alle hytter, og dermed ble det behov for å brøyte flere veger for å kunne jobbe. - Hyttefolket hadde heller ikke så store krav eller forventinger til service den gang som nå. Haukåssveen forteller at han de første årene hadde sin hovedinntekt fra skogbruket. Han forsøkte seg som vedselger, og laget 50 sekker ved som han tilbød hyttefolk. Da vinteren var over, hadde han flere usolgte sekker. I dag produseres det mellom 10 000 15 000 vedsekker og flere hundre storsekker som kjøres rett til hyttedørene rundt på hele Sjusjøen. I vinter blir det brøytet til nærmere 3500 hytter, og snart har alle hytter vinterveg. Bare de siste tre årene har det kommet nesten 1000 nye hytter på brøyteplanen. - Grunnen til den økende interesse for å brøyte frem til hyttedørene, er mange. En ting er at hyttene nå brukes mye mer på grunn av økt standard som strøm og vann/kloakk. Dessuten er det en ny generasjon hytteeiere på gang, yngre folk som krever mer av hytta. Det er snart bare den eldre generasjon som vil ha en hytte med parafinlykter og utedo, og som vil spenne på seg skiene for å gå til hytta. Dessuten har folk mer fri nå enn før, og det er ikke uvanlig at noen bruker hytta nesten hver eneste helg hele året. - Det at vi brøyter til hytta og tar på oss å måke hyttetak og bringe ved til døra, fører til større trygghet for brukerne. Derfor er det viktig å opprettholde servicenivået, mener Haukåsveeen. Han vet at spesielt litt eldre folk nå bruker hytta mye mer nå fordi de vet at de kan få hjelp om de trenger det. - Vi er aldri langt unna, sier han, og innrømmer at han stortrives med å kunne bo på Sjusjøen og jobbe her hvor folk bruker store summer for å finne førsteklasses rekreasjon og påfyll av energi. I dag selges tusenvis av sekker ved, og Anders Haukåssveen i Fjellved leverer på døra til hyttefolk. SJUSJØPOSTEN 17 Riktig utstyr til jobben Hos Cramo kan du leie bygg- og anleggsmaskiner, lifter, trucker og annet utstyr. Det finnes også forskjellig utstyr og tilbehør for salg fra våre avdelinger. Byggmaskiner Cramo tilbyr deg verktøy av velkjente kvalitets-merker, for å dekke dine ulike behov. Tilhengermontert lift En smidig og fleksibel lift for mindre arbeider, slik som trebeskjæring, malingsarbeider og generelle vedlikeholdsarbeider. Velkommen til Cramo Lillehammer Hovemovegen 33, tlf. 479 18 800 18 SJUSJØPOSTEN VINTEREN 2014 Ta med denne annonsen og få 20% RABATT Foto: Ron Moes på lunsj eller middag hos oss! Ut og spise på fjellet? (gjelder ikke drikkevarer) (gjelder ikke påskeaften) Rustad Hotell og Fjellstue er et trivelig hotell beliggende ved Sjusjøvannet. Kom innom for en kaffe og vaffel. Vi ønsker alle velkommen til lunsj eller middag i vinter! STORT LUNCHBORD hver dag kl. 14.00-15.00 MIDDAG 3-retter hver dag kl. 18.30 FREDAG stor italiensk buffet 2612 Sjusjøen Tlf. 62 33 64 64 - Fax: 62 33 64 65 E-mail: [email protected] Ring oss for bestilling! www.rustadhotel.no Hei alle sporty fjellfolk! ÅPNINGSTIDER FØR PÅSKE: Mandag-torsdag .......... kl. 10.00-17.00 Fredag - lørdag ............ kl. 10.00-18.00 Søndag .......................... kl. 10.00-16.00 ÅPNINGSTIDER PÅSKE 1. etasje: Mandag-torsdag ......... kl. 09.00-17.00 Fredag og lørdag ....... kl. 09.00-18.00 Søndag ........................ kl. 09.00-16.00 Butikken er åpen alle dager ut april. I mai kun fredag, lørdag og søndag. SALG I 2. ETASJE alle dager fra kl. 10 12. - 20. april [email protected] Tlf. 62 33 01 00 www.sport1sjusjoen.no SJUSJØPOSTEN 19 Det er tungt å dra to pulker etter seg i tusen kilometer. Treninga fra hytta på Sjusjøen var helt avgjørende Eldstemann Har du møtt en aldrende mann på ski med et bildekk hengende etter seg i skiløypene på Sjusjøen? Da har du sannsynligvis møtt Per Gunnar Jevne (69). Tekst og foto: Einar Lyngar Han takker bildekket for at han som den eldste har gått til Sydpolen for egen hjelp. For med to tunge pulker hengende etter seg, var treningen viktig for å kunne overleve i isødet Per Gunnar er ikke som alle andre. I stedet for å nyte pensjonisttilværelsen i sofaen, har han siden han ble pensjonist gjennomført stadig mer halsbrekkende ekspedisjoner. For et par år siden ble han fløyet inn fra Punta Arenas helt sør i Chile, og satt av på isen ved Union Glacier. Derfra gikk han de tusen kilometerne til Sydpolen, trekkende på to blytunge pulker på til sammen 100 kilo. Med mat, telt og utstyr han trengte for å overleve den strabasiøse ferden i 30 graders kulde og vind som gjorde at kuldegradene føltes dobbelt så kalde. Store deler av turen måtte han gå med maske for å unngå frostskader. Trente på Sjusjøen Sydpolfareren som bor i Nittedal, har 20 SJUSJØPOSTEN hytte på Sjusjøen. Og det er her han har lagt ned treningen for å klare alle de ekstreme turene han har lagt ut de siste årene. Selv om han er superbirkebeiner og har vunnet trippelen flere ganger de siste årene, er nok den hardeste turen den treningsturen har gjorde via Kvarstadsetra en novemberdag like før han skulle dra til Sydpolen. Været slo om, og bildekket han hadde hengende bak, ble som en snøplog i 20 cm nysnø. Da han endelig kom frem til hytta, var han så sliten at han nesten segnet om. I Amundsens skispor Og Jevne har tross alt en god del strabasiøse ferder å sammenligne med. Som da han gikk Grønland på tvers som 62 åring eller da han krysset Nordvestpassasjen i Amundsens skispor til Gjøa året etter. Han har også vært på Afrikas høyeste fjell Kilimanjaro og på Sør- Amerikas høyeste Aconcagua på nær 7000 meter. Han har vært på Mount Elbrus, høyest i Kaukasus, men Mount Everest har han til gode. Han smiler det bort når vi undres på om verdens høyeste fjell er neste mål! Han har ikke samme balanse som før, og der det er mye klatring, tør han ikke ta sjanser. Han hadde en drøm om Nordpolen, men da sa kona stopp. - Det er vel eneste gang hun har brydd seg, for hun skjønner at disse ekspedisjonene betyr mye for meg. Men, Nordpolen er for risikabelt med mye åpent vann og vanskelige forhold. 100 år etter Amundsen Turen til Sydpolen gikk også i Amundsens skispor. Da flyet kom inn over ismassene, ble han satt av på feil sted - for fra lufta ser jo alt bare hvitt ut. Heldigvis var det noen som slo på GPS`en før flyet returnerte. Hadde han måttet gå derfra, hadde det blitt ti dagers ekstra marsj og mindre matrasjoner. Det kunne vært kritisk, tror friskusen, som gikk sammen med fem andre. Amundsen startet på 82 grader sør ved Union Glacier, der en av de 43 forskningsstasjonene på Sydpolen nå ligger. Store deler av terrenget derfra til polen består av hardpakkede snødriver. Det er med andre ord ingen søndagstur, med to løse pulker hengende bak som slenger og lett henger seg fast i skavler når han går. 30 km om dagen Gruppa hadde klare planer for dagsetappene. En time på ski, så en time pause. Slik vekslet de på, og de tok en lang pause midt på dagen da teltene ble satt opp så de kunne slippe vind og få litt varme i kroppen. Et stolt øyeblikk, Sydpolen er nådd i en alder av nesten 67 år. på Sydpolen - I min alder er blodsirkulasjonen dårligere, så vi fryser lettere enn unge. Dessuten trenger vi eldre lenger restitusjon, og det var noe av det jeg var engstelig for på forhånd. Om jeg ville klare å holde følge. I pulken hadde han ca. 40 kg tørrmat for de 36 dagene turen skulle ta. Blant annet havregryn, smør, nøtter, sjokolade og annet snop for å få i seg ekstra kalorier. Dessuten hadde han med middager med tørket kjøtt, torsk, kylling, og lapskaus som ble tilberedt over primusen med smeltet snø. Likevel tok han av 15 kilo på disse dagene, men innrømmer at han hadde fetet seg opp på forhånd for å ha litt ekstra å gå på. Hadde med Shackletons bok Selv om man går sammen med andre, er det ensomt å gå mil etter mil på hvite vidder. De andre hadde musikk på øret, mens han nøyde seg med å gå og tenke. Tenke på familien, på hvorfor han hadde gjort seg så vondt som å gå denne turen i isende vind og kulde og fryse fordervet. Om kvelden når han krøp inn i det trange teltet der han måtte ligge for å kle av og på seg, var boka til polfareren Ernest Shackleton en god venn. Per Gunnar har alltid vært fascinert av gamle helter, og Shackletons dramatiske forsøk på å nå Sydpolen som den første, var spennende lesing når han selv gikk i samme terreng, og levende kunne forestille seg iren som for 100 år siden hadde langt dårligere utstyr. Sliter ikke sofaen Jevne som kommer fra Veldre i Ringsaker, har jobbet et liv som sivilagronom i Norsk Hydro. Det var først da han ble pensjonist at han kunne leve ut alle sine drømmer om ekstreme turer. Mens andre pensjonister drømmer om å kunne nyte livet i sofaen. Slik er ikke Per Gunnar. Da vi kom til hytta hans, sto han på taket og lempet store snøblokker ned fra taket. Han betaler ikke 3000-4000 kroner for at andre skal gjøre en fysisk jobb. Slikt tar han som trening. Han er fortsatt sulten på opplevelser. Han drømmer om nye mål og utfordringer. Det er mange fjell i Himalaya. Og det er mange flotte steder å gå på ski, sier han og tar en godt påsmurt lefse. For han kan unne seg litt ekstra kalorier, denne spreke pensjonisten. På Sydpolen var det så kaldt at han måtte gå med maske store deler av turen. Per Gunnar Jevne har vunnet trippelen i Birken flere ganger. SJUSJØPOSTEN 21 Ia[#.%-))',- Tilbygg, nybygg, rehabilitering, vaktmestertjenester Det fixer vi! Trenger du vedlikehold av hytta, eller planlegger tilbygg, hjelper Hyttefixer´n deg. Salg av produkter for strømløse hytter. Skaffer også rørlegger og elektriker. A^hbVg`kZ\Zc'+)'+&+A^hbVg`VIa[#.%-))',-ÒgbVedhi5]niiZÒmZg#cdlll#]niiZÒmZg#cd Alt innen betongarbeider, flislegging, ovner, peiser, bad og rehab av piper Med utgangspunkt i gammelt håndtverk lager vi peiser etter ditt ønske. Idg?V`dWA^ZIa[#.&&*+),% GV\cVgKZhigZIa[#)&-*',-* '+&%BZhcVa^edhi5igVY^h_dcheZ^h#cd lll#igVY^h_dcheZ^h#cd 22 SJUSJØPOSTEN Gråstein - Skifer - Flisarbeid Tradisjonspeis Telefon 911 56 4 70 Hilde Gjermundshaug Pedersen fikk æren av å åpne brua, og suste i stor fart over. Mot bilfri Birkenløype Den nye skibrua over Kvanndalsvegen er første skritt for å gjøre Birkebeinerløypa fri for vegkrysninger. Nå er neste skritt å bygge bru over Nordsetervegen. mot Nybubakken. Skraastad og gleder seg over første skritt for å gjøre Birken fri for krysning av bilveg, noe som ofte har skapt problemer for hyttefolket, som må kjøre omveger eller vente. Tekst og foto: Einar Lyngar - Tanken er at brua også skal kunne brukes av sykkelrittet. Men da må det også bygges bru over Nordsetervegen. Det blir kostbart og kostnadene må deles av mange parter, sier Skraastad. Han vet ikke hvor fort dette kan la seg gjennomføre, men å få Birkebeinerrittet vekk fra vegen gjennom Sjusjøen ned til Tyria har vært et mål i mange år, og en drøm for hytteeiere som nå møter en stengt veg denne dagen. En slik trasè må ut på høring og godkjennes av kommunen før arbeid kan settes i gang. - Dette er en milepæl for Brøttum allmenning, sier bestyrer Jan Tore Hemma. Allmenningen har brukt tre millioner på den flotte skibrua eller kulverten som er hele 12 meter bred. Dette med tanke på at Birkebeinerrennet kan øke kapasiteten, hvilket betyr flere spor. Det er ingen problem å legge seks spor over denne brua, som også er forseggjort slik at den skal ta seg mest mulig pen ut sommerstid. Skråningene er tilplantet med fjellyng. - Brua er samtidig en del av reguleringsplanen for området, som går inn mot Birkebeinerbakken. Et nytt hytteområde på 300 mål skal også bruke Kvanndalsvegen. - Kulverten er bygget i samarbeid med Birkebeinerrennet, og løypesjef Tor Skraastad i Birken mener den vil øke sikkerheten for både løpere og hyttefolk. Den er også bygd slik at den kan brukes selv om snøforholdene er dårlige. Nå gjenstår å rette opp og legge tilstrekkelig bredde - Brua har vært et etterlengtet tiltak som kunne gjøre løypa sikrere, og vi hilser dette tiltaket med glede sa hun, og gratulerte både Brøttum allmenning med innsatsen og Birken som nå får en enda finere løype å tilby. Åpningen av kulverten ble feiret med grillmat. - Det var Hilde Gjermundshaug Pedersen som fikk æren av å åpne den nye brua. I stor fart kom hun susende ned bakken før brua og forsvant i en snøføyke over den brede og elegante brua som ligger fint i terrenget. - Ordfører Anita Ihle Steen i Ringsaker var også til stede under den høytidelige åpningen. Hun synes brua ligger veldig fint i terrenget, og innrømmet at hun ofte er på ski i dette området. Løypesjef Tor Skraastad og infosjef Ingunn Rønningen Kleven ved krysset der Nordsetervegen passeres. Her må det legges opp fyllmasse, slik at en bru kan bygges. SJUSJØPOSTEN 23 Velkommen til oss p på Sjusjøtunet og «Ludden Bar» e-post:[email protected] Torsdag 17. april og lørdag 19. april har vi TRUBADUR. Vi brøyter og måker hyttetak. HAPPY HOUR. Vi formidler betongarbeid, snekker, rørlegger og elektriker. 7FMLPNNFOUJMFOIZHHFMJHBGUFOIPTPTTQÌ4KVTKUVOFU 4KVTKUVOFU)ZUUFSPH$BSBWBOTFOUFS"4t4KVTKFO 5MGt&QPTUFQPTU!TKVTKPUVOFUOP XXXTKVTKPUVOFUOP ÅPNINGSTIDER Mandag - torsdag: 09-18 Fredag: 09-21 Lørdag - søndag: d 09-18 Vi ønsker alle en fortsatt god vinter! Vi fører også gammeldags skigard Rømåsbommen 5MGr.PCJMrXXXGKFMMWFEBTOP SJUSJØEN VollGården Grafisk Velvære og helse under samme tak Vi i det gule huset i Mesnali ønsker deg hjertelig velkommen til oss for å pleie hår, føtter og kropp slik at din hverdag blir mer behagelig. Rosendahl Frisør, tlf 62 36 32 69 Mesnali Fotklinikk, Fotterapi- soneterapi , tlf 62 36 32 00. Det gule huset i Mesnali VollGården Klassisk Massasje tlf 91 83 04 74 Mesnali Solstudio, åpent hver dag 07 00 - 21 00 24 SJUSJØPOSTEN Tlf. 900 65 610 - 62 33 49 75 Din samarbeidspartner i fjellet! Langbord etter mål, flere typer. 3 typer stoler - flere farger. VERKSTEDUTSALG MESSENLIEN SNEKKERVERKSTED - Etablert 1948 - 2610 Mesnali - Tlf. 62 36 32 38 www.miclis.no/messenlien Vi har vært DIN ELEKTRIKER på fjellet i mer enn 30 år! VÅRE MONTØRER PÅ FJELLET: Kjetil Danielsberg 951 92 406 Ole Hans Skyttermoen 951 92 422 Roar Jørgensborg 951 92 431 VA R M E P U M P E R Med K2 fjernstyring kan duhjelp raskt av og Styr dinSMS varmepumpe med din PC, iPad, iPhone enkelt styreeller din Android! Panasonic varmepumpe for din hytte Storgata 136, 136, 2390 2390Moelv, Moelv,tlf. tlf.62 6233 3619 8333 00, e-post: [email protected] Storgata ,faks 62 36 92 55, e-post: [email protected] SJUSJØPOSTEN 25 Hygga – i ny drakt Hygga fjellstue på Ljøsheim ligger en skitur unna Sjusjøen. For mange fungerer derfor Hygga som en skistue der en kan gjøre en stopp før returen til Sjusjøen. Etter en noe turbulent tid med stengte perioder, åpnet Hygga ved nyttårstider med nytt vertskap. Tonje Liljedahl fra Mesnali og samboer Irek Szuran har stor suksess og det har skjedd store forandringer der siden åpningen. Samboerparet forteller at de har en rikholdig meny, men spesialiteten er pizza. Irek har nemlig bodd flere år i Italia, og vet hvordan han svinger deigen og fyller den med godsaker. Ellers har paret fått skjenkebevilling, og Hygga er blitt et samlingssted for hyttefolk, akkurat slik de håpet på. Også en del enkle dagligvarer skal det være mulig å få kjøpt, og her vil vi nok også etter hvert skjønne hvilke behov som er størst, forteller de. Samboerparet som skal gifte seg til sommeren, har bosatt seg på Hygga. Irek Szuran og Tonje Liljedahl stortrives som vertskap på Hygga. (Foto: Einar Lyngar) Skiskytterstjerne bygger hytte på Sjusjøen Den tyske skiskytteren Miriam Gössner startet i vinter byggingen av en oppstugguhytte ved Rømåsen, for å kunne bruke den som treningsbase. Joakim Gössner viser nabohytta som er nesten like den Miriam bygger på andre siden av vegen. 26 SJUSJØPOSTEN Miriam som har norsk mor, stortrives på Sjusjøen, og hennes far Joakim er minst like begeistret. Han har de to siste sesongene kjørt sporlegger i fjellet, og spesielt traseeen fra skistadion mot Hamarsetra. Det er Ringsaker almenning som lafter opp hytta som vil få fem soverom med tilsammen 14 sengeplasser. Dessuten badstu og lekerom og en stor stue. Tanken er at hun kan invitere sine skiskyttervenner til å bo og trene på Sjusjøen. Pappa Gössner forteller at hytta skal være ferdig til høsten, slik at hun kan starte treningen så fort snøen kommer til anlegget på Natrudstilen. Miriam som var utsatt for en bilulykke sist sommer, ble ikke klar for OL i Sotsji. I stedet stilte hun opp for Playboys tyske utgave som i februar hadde en spesiell OL utgave. God jul! 49 BJØRKVED 40 liter sekk PEISOVN 15990 F 373. Jøtul F 370-konseptet har mottatt en rekke designpriser, bl.a. Red dot design award: Best of the best og Merket for God Design. Dette er en rentbrennende støpejernsovn, store sideglass gir ekstra godt innsyn til ilden. Effekt 3,5-7kW. Inkl. søyle. 199 PROPAN Propanfylling 10 kg Hos oss finner du alt du trenger til hytta! Vi har også størst utvalg i trelast, utvendig kledning, villmarkspanel og innvendige paneler. RINGSAKER Faste kjøreruter i Ringsakerfjellet mandag, onsdag og fredag Åsmarkvegen 842 2364 Næroset Tlf. 62 34 97 50 Åpent 7-17. Fre 7-18. Lø 9-14 www.skattum.no SJUSJØPOSTEN 27 Nytt interiør til hytta? ®¡«¦¡¦« ±¬¬¦®ēª¡ Birkebeinerbakken på Sjusjøen! Bamsebo Vi kommer på besøk og hjelper deg med totalløsning på hytta. Skogro -Tar mål til gardiner og solavskjerming Håkon Bø Mob: 407 00 320 £§¦x§¤¡¨ª¬¦ªf¦§ Faghandelen i sentrum Kom innom og la deg inspirere! Hyttene folk snakker om! ¬§ª¬ijiÈjnim¡¤¤ ¥¥ªÈ¯¯¯f§¤¡¨ª¬¦ªf¦§ DIN LOKALE ELEKTRIKER www.skogvang.no - 61 22 66 99 - 414 36 000 Gausdal - Lillehammer - Øyer - Tretten 28 SJUSJØPOSTEN Bukkespranget Ta kontakt med Håkon for avtale om visning eller informasjon om prøvebo-ordning. -Tips og ideer til smarte løsninger Våre leverandører: Luxaflex (Kirsch) - Toso Weba - Paguenette Green Apple - Borge Clarke & Clarke Camelia - Holmentex. Storstuggu Vil ha et tydeligere sentrum Næringssjef Hermod Østberg forsikrer at det nå skal bli et estetisk riktig sentrum. Næringssjef Hermod Østberg i Ringsaker kommune lar seg ikke lure til å si noe om det mange kaller manglende styring av sentrumsutviklingen på Sjusjøen. I stedet understreker han at det i den nye kommuneplanen, arbeides det for å få et ryddigere og estetisk riktig sentrum, som passer inn i fjellet. Nordsetervegen. Men en skal ikke langt fra hovedvegen før det også tillates bygget hytter. Slik som på den ene siden av Rørosgata som Ulf Storbekk nå er i ferd med å bygge. Her kommer det hus som kan bli kontorer og annen næringsvirk- - Tidligere var mangel på samarbeid på Sjusjøen et problem. Nå er det delvis løst med opprettelsen av Destinasjon Sjusjøen, selv om dessverre ikke Ringsaker allmenning er med, sier Østberg. - Hittil har hele sentrum vært utflytende, men nå skal den bli mer fortettet og rendyrket. Handelshuset Kiwi og Sport1 er motoren i Tekst og foto: sentrum, og Einar Lyngar det er her det nå planlegges Det er ikke fritt utvidelser og for at mange omlegginger. synes sentrum Senere kan rundt Graaten det bli mer er rotete og handelsvirkplanløst. At det somhet og mangler en overflere overnatordnet styring når tingstilbud i det nå bygges ut dette området nye næringseiByggingen av disse rekkehusene nedenfor tidligere Panorama har fått mange kommentarer ettersom Sjuendommer og sjøen vokser hytter tett i tett. og får nye Næringssjefen forsikrer at det nå jobbes for fullt for å få somhet i husrekken mot vegen, mens den behov. Derfor har vi satt av tilstrekkelige områder i dette området, som på sikt på den andre siden blir vanlige hytter. en helhetlig plan for sentrum. kan gi et ryddig og estetisk sentrum, sier - Destinasjon Sjusjøen er en viktig aktør i Østberg. Samtidig vil vi ikke legge for sentrumsutviklingen på Sjusjøen under- Det er langt mellom investorene i dette sterke restriksjoner, dersom vi skal få nye streker Østberg. Tema Eiendom med området, forklarer Østberg. Og per i dag investorer til å satse på sentrum. De må adm.dir. Reinert Seljeskog har fått i opper det begrenset hva det er behov for av få lov til å utfolde seg og komme med gave å komme med forslag til hvordan næringsarealer. Kommunen har satt av områdene på begge sider av vegen fra litt sentrum blir seende ut, og de er profesjo- sine ideer, men selvsagt innenfor det vi har lagt som mål i reguleringsplanene for nelle, understreker han. Dessuten har de ovenfor det nye administrasjonsbygget området den nødvendige lokalkunnskap. til Pihl/Brøttum og ned til krysset ved SJUSJØPOSTEN 29 Fotokonkurransen Send inn bilder Send inn dine blinkskudd til Sjusjøpostens fotokonkurranse. I hvert nummer offentliggjør vi bilder fra leserne. Vinneren får et gavekort hos Sport1 Sjusjøen verdi kr 250,-. Motivvalget er fritt. Send oss bilder du gjerne vil ha på trykk, og på den måten dele med andre. Du kan sende inn bildet som vedlegg i en e-post og da er adressen [email protected] - eller du kan sende inn motivet som papirbilde. Da er adressen Sjusjøposten, att. Odd Fostervoll, GD, postboks 954, 2604 Lillehammer. Gi bildet en tittel Fint om du kan gi bildet ditt en beskrivende tittel. Husk også å skrive ditt navn og adresse. Vi ser fram til å se bilder fra deg. Foto: Dag Njaa Isene VI GRATULERER Kirsten Bjerke med vinnerbildet i Sjusjøposten denne gangen. Samtidig takker vi for alle andre innsendte bilder. Foto: Anny Irene Bjerke Foto: Kirsten Bjerke Foto: Bård Jørgensen 30 SJUSJØPOSTEN Foto: Anny Irene Bjerke Spar penger på klippekort, årskort eller familiebillett GØY Å BADE for hele familien T N A R U A T S E R basseng È ITaaf^_\X %(`XgXefUTffXaZ ITe`XUTffXaZ 5TeaXUTffXaZ 5bU_XUTW ITaaZebggX 5TWfghX 7T`cUTWfghX FXeiXe\aZ F ie KA outle svømme STORKIOSKORkTaSnBUTIKK massasje SP VEDSALG I R E K BA R E SELSKAPSLOKAL ÅPNINGSTIDER Man, tir, ons, fre .............. 13-21 Torsdag ............................ 12-21 Lørdag og søndag ...........10-18 Tirsdag og fredag .........06-08 DER ETT TAK! VÅRE TILBUD UN LE AL ET ML SA VI HAR Velkommen til Nordseter Fjellpark – på toppen av Lillehammer! Facebook.com/Nordseter Fjellpark tlf. 99 43 70 00 www.jorekstad.no NORDSETER.NO 2012/11- V01 Tlf. 61 05 70 60 Scann QR-koden for å komme direkte inn på vår nettside laagyet aew e m k m a HjTe JUL A ttllff.. EIZTZlIeeL P T L Y S nn bbeessttiilll sskpkpaåaåffeeeenn.. kaa essii kkssiiddee kkjjøøppe ellleerr ffaacceebboooo rr See vvåå VI HELEÅRET ÅRETFRA FRA11-18 11-18 VI HAR HAR ÅPENT OPPE HELE I helger og sesong har vi utvidede åpningstider. Pub åpen fredag/lørdag kl. 18-24 Afterski, pubkvelder m.m. Vi leverer mat til hytta/heimen som: Ve l k o m m e n Koldtbord Enkle retter Middag Pizza Vi selger fersk hembaka kaku (brød) nesten hver dag, i tillegg til et enkelt utvalg av dagligvarer. Hos oss kan du se fotball/sport og nyte av vårhjemmelagde mat, eller noe godt å drikke. For bestilling eller andre spørsmål: Kari: 993 76 440 Jan Arne: 971 52 180 E-mail: [email protected] www.lucky-mat.net www.l ucky-mat.no SJUSJØPOSTEN 31 Barneside... Mat for unge kokker Arnfinn på Brannhytta er en ordentlig matmons som elsker å lage mat. Men ofte når han er sulten, haster det så forferderlig med å få laget noe, og da skal det selvsagt være godt. Vi har klart å lure ut av ham noen gode oppskrifter og tips til mat som kan lages på noen få minutter. Prøvesmaker: Einar Lyngar Arnfinn fikk lov til å lage mat helt fra han var liten. Selv om det ble litt rot og oppvask, fikk han prøve seg frem. Takket være dette ble han glad i å lage mat, og det er han fremdeles. Alle barn bør få lov til å prøve seg som kokker, mener han, og når du er på hytta kan du jo overraske familien med noe godt. Nachos på 5 minutter Skal du lage noe godt og varmt som går veldig fort, er nachos favoritten til Arnfinn. Det eneste dette krever er at du har en pose nachos chips på hytta, og har stekt opp litt kjøttdeig på forhånd. Eller du kan steke det på hytta, men da tar det litt mer tid. Du trenger en ildfast form Dryss chips i formen. Ta noen skjeer kjøttdeig over. Vil du ha litt ekstra smak, så stek dem med litt hvitløk og ketchup. Gjerne også litt krydder etter behag. Ha over litt revet eller høvlet ost. Sett det i varm ovn til osten er smeltet. Kan stekes i stekepanne hvis du ikke har stekeovn. Glutenfrie pizzasnurrer En pakke Semper mix 4 dl lunkent vann ½ dl matolje 25 g tørrgjær ½ teskje salt 32 SJUSJØPOSTEN Slik går du frem: Når du blander vann og matolje med melet, blir det en litt klissete deig. La den stå og heve seg noen minutter. Del opp deigen i klumper på størrelse med et skolebrød, og bruk gjerne to skjeer som du dypper i vann slik at det ikke henger seg fast. Legg hånda på deigen og press den litt ned før du legger på fyll. Ta først en klatt ketchup på toppen. Så kan du ta det du har i kjøleskapet. Stekt kjøttdeig, en pølsebit, skinke og mye annet. Så skjærer du et stykke smøreost og legger på og drysser revet ost over så det fordeler seg over hele flaten. La det steke noen minutter til du ser at den er ferdig. Arnfinn er ikke så nøye med klokka, men ser lett når osten smelter og det begynner å bli litt brunt på deigen. Arnfinns kringle Har du hørt om Kringlevrider Bollesen som Prøysen skrev om? Lurer på om ikke Arnfinn var modell for Bollesen, for maken til god kringle som Arnfinn lager finner du ikke i noen kokebok. Husk bare at hvis du skal lage kringle, så bør du ha fått lov av mor eller far først. For det kan bli litt rot på et lite hyttekjøkken, hvis deigen renner over kanten for eksempel. Da er det ikke sikkert det blir så god stemning i hytta. Hehe. Og skal du teste om deigen er ferdig hevet på Arnfinns måte, bør du også ha med deg en voksen. For Arnfinn stikker fingeren sin i deigen og tenner en fyrstikk for å se om deigen er ferdig hevet. Slukner fyrstikken straks, kan du bare helle ut deigen og lage en stor tarm (arm) som du kan flette og klippe før du drysser på vaniljekrem, rosiner, hakkede mandler eller melisglasur med perlesukker. Nam nam. Men, først må du finne frem: Kringle 1 kg mel 1 pk tørrgjær 3 ts kardemomme 5 dl melk 2 dl vann 250 g melange 2 dl sukker Ta alt det tørre først og bland godt. Deretter tilsetter du melk og vann, gjerne litt lunkent. Elt deigen godt og la den stå til heving. Deretter kan du teste om deigen er ferdig hevet med en fyrstikk før du har på alle ingrediensene. Husk at melisen ikke må på før kringla er ferdig stekt. Får du til dette, blir det ihvertfall garantert god stemning i hytta. Enkel turmat i påsken I påsken er det gode lange dager og siden det er så sen påske, blir det sikkert godt og varmt. Da frister det å slå seg ned et sted og lage et bål. (PS: Ikke tenn bål hvis snøen er borte) Slik lager du pinnebrød: Bland to kopper mel med en kopp vann og en teskje olje. Finn en pinne som du kan surre deigen på. For å gjøre den litt mer spennende, kan du brette inn mye godsaker i deigen. Ost, pølse eller det du har for hånden. Dette legger du i en plastpose og putter i sekken, klar for en hyggelig rast ved bålet. Rask og enkel mat. Arnfinn har planer om å lage matkurs for barn og ungdom som er på hytte på Sjusjøen. Da vil han lære deg enda noen lette og kjempegode retter som du kan overraske med. Blant annet vet jeg at han har en helt spesiell måte å lage pannekake på. Følg med på hans Facebookside #Arnfinns kafe på Brannhytta så finner du informasjon om det blir noen matkurs på Brannhytta. Slik kan du legge deigen ut på et brett. Ha Nachos-chips i en form og legg kjøttdeig og ost over Ha på ketchup og pølse eller kjøttdeig og en osteskive. Se så flott kringla hans ble. Servert i Ringsakers høyest beliggende kafe smaker den helt fantastisk. Dryss over revet ost før du setter den i ovnen. Raskt måltid. Husk dipp og rømme til nachos. Slik tester du om deigen er ferdig hevet. Slukner fyrstikken er den klar SJUSJØPOSTEN 33 Uvisst om høyfjellshotellet Nytt hotell eller ombygging Bare kalde senger på gamlehotellet, der vinduene og hele huset er nediset. Sjusjøen Utvikling er i tenkeboksen om hva som bør gjøres med det gamle høyfjellshotellet. Problemstillingen er ombygging eller riving. Nå står hotellet der nediset, og det blir neppe noen aktivitet før etter påske, forteller direktør Anders Elje til Sjusjøposten. Elje bekrefter at han har vært i kontakt med flere store hotellkjeder for eventuelt å bygge opp et nytt og mer tidsriktig hotell, men foreløpig er det ingen avklaring i sikte. Tekst og foto: Einar Lyngar Det vil koste 60 millioner eller mer å bygge om det gamle hotellet til 43-44 leiligheter, sier Elje. Usikkerheten ligger i nye kommunale tekniske forskrifter ved slike bygg og krav om fornybar energi. Risikoen er stor fordi det gamle betongbygget er kaldt og må isoleres, noe som også vil koste mye. Men det koster også å rive det store bygget og bygge helt nytt. Da kan det bli et nytt tidsriktig hotell eller selveierleiligheter som i så fall må bygges ut etappevis. Elje forteller at han har vært i kontakt med store hotellutbyggere som Ringsakers egen Buchardt. Dessuten med Stordalen, Thon og Rica som alle er involvert i prosjekter på skidestinasjoner i Norge. 34 SJUSJØPOSTEN Sjusjøen har en noe spesiell sesong med toppsesong fra oktober til jul. Vanligvis er dette en vanskelig tid for hoteller i fjellregionen, men ikke på Sjusjøen lenger. Behov for rimelige rom - Derimot har sommersesongen på Sjusjøen hittil vært noe dårlig belagt, mener Elje og er klar over at det nå satses mye på disse månedene. Ikke minst i idrettsaktiviteter. - Samtidig vet vi at de gruppene som kommer for å trene, ofte vil ha rimelig overnatting. Og de legger ikke igjen penger i baren eller på flotte middager. Et slags hostel er nok noe området trenger, men her ligger ikke de store inntektene, innrømmer Elje, som virkelig har fått noe å tenke på. - Hele tomta, som er på rundt 70 mål, er regulert til forskjellige formål. Nederst ved Sjusjøvannet er det avsatt areal til næringsformål, mens myra mellom dette arealet og hotellet skal bygges ut med hytter, hvor tomtene selges. Han har ingen tanker om å bygge ut små rimelige hytter tett i tett, slik Ringsaker allmenning kunngjorde at de ville bygge ved krysset mot Natrudstilen i fjor høst. en isolasjon av korkplater. Det gir ikke særlig mye varme. For å få varme inn i det store bygget, må det legges isolasjon fra utsiden og dermed må det lages en helt ny fasade. Nye krav til oppvarming kan også bli en ekstra utgift og en krevende oppgave. Det må kanskje lages opptil åtte energibrønner for vannbåren varme, hvis de nye tekniske kravene fra kommunen skal oppfylles. - Vi skal bruke tiden frem til påske og tenke og diskutere med hotellkjedene. Så får vi se om noen har muskler og lyst til å satse på Sjusjøen. Uansett skal vi sette i gang noe etter påske, sier Elje. Trenges muskler - I mellomtiden står hotellet der nediset og med store snøskavler over inngangspartiet. Det er et kaldt gammelt hus med Ikke før over påske vil det skje noe med Sjusjøen høyfjellshotell SJUSJØEN Lekker, arkitekttegnet hytte SJUSJØEN Prisant. kr 4 150 000 + omk. Prisant. kr 5 200 000 + omk. Omkostn. P-rom/bra Ant. sov. Byggeår Tomt ca. 2,7% ca. 116/121 kvm. 6 1937 1 003 kvm. Omkostn. P-rom/bra Ant. sov. Byggeår Tomt ca. 2,7% ca. 100/103 kvm. 4 2006 Festet tomt Adresse Visning Sjusjøen 449 Etter nærmere avtale med megler. Adresse Visning Natrudstilen 1235 Etter nærmere avtale med megler. Kontakt Telefon Bente Holen Bergseng 996 31 858 Kontakt Telefon Bente Holen Bergseng 996 31 858 Natrudstilen 1235 Sjusjøen 449 SJUSJØEN Nyoppført hytte sentralt på Sjusjøen. SJUSJØEN Prisant. kr 2 900 000 + omk. Prisant. kr 3 750 000 + omk. ca. 2,7% ca. 60/64 kvm. 2 2014 566 kvm. Omkostn. P-rom/bra Ant. sov. Byggeår Tomt ca. 2,7% ca. /100 kvm. 3 2014 1 000 kvm. Adresse Visning Sjusjøen 4729 Etter nærmere avtale med megler Adresse Visning Sjusjøen 2928 Etter nærmere avtale med megler. Kontakt Telefon Ingrid Sunniva Bungum 976 61 904 Kontakt Telefon Bente Holen Bergseng 996 31 858 Sjusjøen 2928 Hytte på stor tomt. Ferdig til påske. SJUSJØEN Omkostn. P-rom/bra Ant. sov. Byggeår Tomt ca. 2,7% ca. 75/83 kvm. 3 2013 1 131 kvm. Omkostn. P-rom/bra Ant. sov. Byggeår Tomt ca. 2,7% ca. 55/60 kvm. 3 1985 514 kvm. Adresse Visning Natrudstilen 1585 Etter nærmere avtale med megler. Adresse Visning Sjusjøen 4731 Etter nærmere avtale med megler. Kontakt Telefon Bente Holen Bergseng 996 31 858 Kontakt Telefon Ingrid Sunniva Bungum 976 61 904 Sjusjøen 4731 Natrudstilen 1585 Koselig og velholdt hytte på Rømåsen! SJUSJØEN Trivelig leil. med attraktiv beliggenhet Prisant. kr 2 200 000 + omk. Prisant. kr 1 800 000 + omk. Rømåsen 672 Halvpart av vinkelhytte/fritidsleilighet Prisant. kr 1 970 000 + omk. Prisant. kr 2 950 000 + omk. SJUSJØEN Flotte sol-og utsiktsforhold! Må sees ! Omkostn. P-rom/bra Ant. sov. Byggeår Tomt Sjusjøen 4729 SJUSJØEN Koselig, laftet hytte med anneks Omkostn. P-rom/bra Ant. sov. Byggeår Tomt ca. 2,7% ca. 60/62 kvm. 3 1998 1 040 kvm. Omkostn. P-rom/bra Ant. sov. Byggeår Tomt ca. 2,7% ca. 75/75 kvm. 3 1977 2 793 kvm. Adresse Visning Rømåsen 672 Etter nærmere avtale med megler. Adresse Visning Sjusjøen Fjellstuer 302 Etter nærmere avtale med megler. Kontakt Telefon Bente Holen Bergseng 996 31 858 Kontakt Telefon Bente Holen Bergseng 996 31 858 Sjusjøen Fjellstuer 302 SJUSJØPOSTEN 35 KJØKKENFORNYING KOMPLETTE MØBELKJØKKEN - SENGER BOKHYLLER - GARDEROBER - BAR - produsert i Moelv - r7JQSPEVTFSFSESFSFUUFSEJUUOTLFr%SPHWJOEVTTFSWJDF r-FWFSJOHPHNPOUFSJOHr"MUJHMBTT PAULSRUD SNEKKERVERKSTED AS DØRER - VINDUER - GLASS Tlf. 47 61 70 89 Telefon: 61 22 02 40 . Telefax: 61 22 95 25 2651 Østre Gausdal - www.paulsrud.as www.facebook.com/kvadrumdatwww.kvadrum.no Totalleverandør til hus og hytter! LILLEHAMMER Landbruksveien 1 2619 Lillehammer Tlf. 61 25 70 00 Åpent: 7-18. 9-15 Vi har faste kjøreruter i fjellet og kan levere direkte til hytta di! www.skattum.no BUSSRUTE Ta bussen til skiopplevelsen Kjøres frem til 21.04.14 262 Lillehammer - Sjusjøen - Lillehammer Kjørerute Lillehammer skysstasjon Sjusjøen skisenter D 67 D DX67 67 D DX67 567 09:20 10:20 11:20 13:15 14:20 15:30 16:20 17:20 I I I I I 15:57 I I Sjusjøen - Storåsen 09:55 10:55 11:55 13:50 14:53 16:09 16:55 17:55 Sjusjøen - Storåsen 10:05 11:05 12:05 14:05 15:05 16:15 17:05 18:05 10:19 I I I I I I I 10:35 11:40 12:42 14:35 15:42 16:52 17:35 18:40 r Sjusjøen skisente Lillehammer skysstasjon D = Daglig • 67 = Lørdag og søndag • DX67 = Mandag-fredag • 567 = Fredag, lørdag og søndag www.opplandstrafikk.no 36 SJUSJØPOSTEN Vil bremse hytteutbygging Sjusjøen vel er sterkt kritisk til et omfattende fortetting i Kroksjølia. Den voldsomme iveren etter å klargjøre nye hyttetomter skaper nå sterke reaksjoner fra flere hold. Turistforeningen og Naturvernforbundet har sammen med Sjusjøen Vel har bedt blant annet grunneier Pihl AS besinne seg. Særlig gjelder dette planene om å bryte markagrensa ved Heståsmyra og i Kroksjølia. -Vi håper også Ringsakers politikere er enige om en øvre markagrense, sier velforeningens leder, Jan Ove Holmen. Tekst og foto: Einar Lyngar Hytteeiere synes det er altfor mye med over 200 nye hyttetomter i året, og det reageres også på at man stadig krysser grenser der det er skiløyper og stier som hyttefolk bruker til rekreasjon. Særlig har engasjementet mot å bygge ut området mellom Heståsmyra og Lunkefjell vært veldig sterk. - Holmen forteller at det ikke er så lett for et velforeningsstyre å ta stilling til enkeltområder, men i dette tilfelle har engasjementet vært helt spesielt. Det gjenspeiles også på velets hjemmesider. området ved Heståsen bør vernes, der det ligger solrikt til med tørre turstier. Hun mener kommunen må verne fjellgrensen med en såkalt markagrense. På andre siden av Lunkefjell, mot Kroksjølia, er det allerede bygget alt for høyt opp, mener hun. - Sjusjøen Vel har også lagt inn protest mot at Kroksjølia fortettes med 200 nye hytter. De kan ikke skjønne at dette dreier seg om en begrenset fortetting, skriver de i sin høringsuttalelse. Også Tone og Arne Munz mener det bør etableres en markagrense. Det vil være altfor mye å bygge 65 nye hytter på Heståsmyra, mener de. De uttrykker også bekymring over trafikksituasjonen på Sjusjøen, hvis det skal komme 1000 nye hytter slik grunneierene planlegger. Her trengs det en konsekvensutredning, mener de, og det bør skje før kommuneplanen vedtas. Det har også kommet mange bemerkninger fra medlemmer i velet. Turid Lundby mener Også Ivar Jørgensen er bekymret over trafikksituasjonen i sentrum og mener det bør bygges gang og sykkelveger der. Han er også bekymret over planene for store næringsarealer mellom Rustad og Sjusjøtunet camping. Bekymret for trafikken er også Rune Sydhagen og mener fotgjengere på Sjusjøen ikke er prioritert. Jan Ove Holmen er personlig heller ikke særlig begeistret for at det nå åpnes for å bygge hytter på 150 kvm i fjellet. I dag er grensen 125 kvm i hele Ringsakerfjellet. Sjusjøen vel går ikke imot dette forslaget, og de har heller ikke uttalt seg om forslaget til å kunne bosette seg på hytta, som den nye kommuneplanen legger opp til. SJUSJØPOSTEN 37 Nye Låven i vertshuset Vertshuset Fjellheimen er helt ombygd, og blir en ny pub og spisested drevet av Erik Lindstad. Den gamle låvedøra blir nå en dekorasjon i den nye puben, viser Rune Antonisen. I disse dager åpner Erik Lindstad et helt ombygd vertshus som blir en midlertidig ”Låven” og et nytt spisested. De siste månedene er lokalene helt ombygd, og et nytt tilbud står nå klart på Sjusjøen. kjærestepar kan sitte litt usjenert, mens andre kan være sammen i mer åpne miljøer. En scene skal det også bli plass til, og kommer Jan Eggum eller andre trubadurer skal de ha plass til instrumentene sine, sier Antonisen. Tekst og foto: Einar Lyngar Gamle minner Etter brannen har Lindstad leid kjelleren på vertshuset Fjellheimen. Men i de siste månedene har også hele vertshuset vært stengt. Nå har Lindstad fått en langvarig leiekontrakt. Dermed satte han i gang med en total ombygging, ledet av kompanjongen Rune Antonisen. Han har jobbet i bransjen i 27 år og har stått for ombygging av mange tilsvarende lokaler. Lindstad har gitt ham frie tøyler. Resultatet vil nok overraske og glede alle de faste trofaste gjestene fra puben som brant. Pub med scene Puben flytter dermed opp fra kjelleren og blir et kombinert spisested og pub. Antonisen har gjort mye for å beholde intimiteten og den hjemmekoselige atmosfæren som var på Låven. Selve baren er nå murt opp i oppdalsskifer og rundt i lokalet blir det bygget opp repoer og intime kroker der et 38 SJUSJØPOSTEN Noen gamle minner fra den nedbrente Låven er også tatt vare på, men det meste ble flammenes rov. Den doble døra til Låven vil bli en del av veggen ved baren, mens noen minner som stamgjester vil kjenne igjen vil innpasses i det nye miljøet. Antonisen vet ikke hvor mye ombyggingen koster, men det har vært hektisk aktivitet siden nyttår for å forvandle vertshuset. - Når vi først gjør noe, skal det gjøres ordentlig, mener han. Det blir ca 80 plasser i selve puben og spisesalen, mens det også er et areal på samme plan som kan bli en spisesal. Puben i kjelleren vil heretter bli brukt som selskapslokale. Der er det 150 plasser. Kortreist mat I alle år har gjestene etterspurt mat. Nå skal de få det, men i skrivende stund mangler en del utstyr til kjøkken og en kvalifisert person som skal ta seg av maten. Antonisen er derfor usikker på når spisetilbudet kan komme i gang, men i løpet av mars håper han det er på plass. - Det vil sikkert bli muligheter for å få både pizza og en hamburger, men for dem som vil ha en god middag skal vi satse på kortreist mat. I nærområdet har vi elg, rype og annet vilt som vi vil tilby etter årstidene. Kanskje blir det også en fårikåluke til høsten og gode supper, frister Antonisen. Låven noe utsatt Tanken om å bygge opp Låven som en ren pub står fortsatt ved lag, forteller Antonisen. Men nå skal de først se hvordan det nye tilbudet blir mottatt før de setter i gang med å bygge opp Låven. Det betyr at en ny låve trolig ikke blir klar til jul, slik han tidligere har sagt. Beising/maling av hytte Pensjonist med lang erfaring kan ta på seg arbeidet. Ring for en uforpliktende samtale og gratis befaring. Tlf. 917 89 180 Ditt elektrikerfirma i fjellet! Magnar Farestveit Inge Torgersen 91 66 60 74 91 66 60 73 Jørn Ove M. Hannestad 91 79 26 81 Knut Bakke 91 66 60 71 Ola Nysveen Johansen 90 95 13 77 Jørgen Gudbrandsen 48 09 87 75 Vi har elektriker til deg! Geir Bjerke 97 47 29 50 Ole Kristian Edvardsen 94 98 60 40 Egil Nordhagen 97 74 33 05 Mats Ulrik Slaatsveen 99 47 21 70 Vi selger og monterer varmepumper! VI UTFØRER ALLE TYPER ELEKTROINSTALLASJONER INNEN STERKSTRØM OG SVAKSTRØM FOR • boliger • hytter • næringsbygg • landbruk • industri • m.m. • Service • Vedlikehold • Rehabilitering • Nybygg • Varme • Belysning • Styringssystemer for lys og varme • Telefon/datanett • Alarmer • El-kontroll (vi kan hjelpe deg med internkontroll og El-sjekk av ditt anlegg.) Elektriker´n Ringsaker A/S Fossåkeren 1 - 2390 Moelv - Tlf. 62 34 02 71 - Faks 62 34 02 72 E-post: [email protected] • Velutstyrte servicebiler BYENS RÅESTE VASKEANLEGG! T! NYHE Snakk S nakk med med oss oss om om BYGGEPLANER! r3FTUBVSFSJOHBWIZUUFSPHIVTr3FQBSBTKPOFS r/ZCZHHUJMCZHHr7JMFWFSFS+SB)ZUUBr7JUJMCZSIZUUFUPNUFS '0--AMG'BLT.PC &NBJMQPTU!KPSBCZHHOPXXXKPSBCZHHOP )ZUUFSm&OUSFQSFOSm)ZUUFUPNUFSm3FIBCJMJUFSJOH Selvvask med skum, tørk og bankkortterminal Topp moderne utstyr i maskinog selvvask. Statoil Strandtorget SJUSJØPOSTEN 39 Snurrepiperier på Sjusjøen I dette gamle seterhuset ved Fjellheimen har de etablert seg. Savner du en kobberkjele, et mangletre eller et par gamle ski du kan henge på veggen på hytta. Da kan det hende du finner det, i det lille seterhuset som er litt gjemt bak noen trær på parkeringsplassen vertshuset eller nye Låven. Tekst og foto: Einar Lyngar For her har Åsa Bekkevoll og Steinar Vollestad holdt til et par år med alle sine snurrepiperier og merkelige ting. For dem som leter etter noe helt spesielt, kan det hende at denne lille seterstua har det. For Åsa reiser rundt i distriktet, på jakt etter det helt spesielle. Det hun vet at hyttefolk gjerne vil ha i hytta si. Og det er ikke så rent lite, innrømmer samboeren Steinar Vollestad som også er bitt av basillen å finne gamle ting. Kanskje ikke så hardt angrepet som Åsa sier han beskjedent, der han har installert seg med en moderne laptop, hvor han følger med på Hattestads kamp i løypene i Sotsji den dagen vi er på besøk. For det lille seterhuset er proppfullt av samlerobjekter. Fra suvenirer, til ting som det kan være svært så vanskelig å få tak i. Som gamle ski med Huitfeldt-binding og knupper på tuppen, sier Steinar der han viser oss gamle brannslukningsapparater, 40 SJUSJØPOSTEN en sveivetelefon fra 50-tallet og melkespann og bærspann i rikt monn. Minner fra gamle dager - Mange har sterke minner til den slags, og vil gjerne ha det på hytta. For ikke å snakke om gamle kaffekopper og asjetter. Noen er på jakt etter spesielle mønstre fordi en kopp kanskje er knust, eller at et søsken arvet akkurat det servicet som du var så glad i, sier kremmeren, som legger til at Åsa er rå til å finne ting som folk ønsker seg. Hun vet hvilke mønstre som er etterspurt, og får tak i det meste. Også drammeglass i krystall eller bestikk i sølvplettmønstre som er gått ut av produksjon. Vindusspeil En annen artikkel som er blitt veldig populær er gamle småruta vindusrammer hvor vi setter inn speil. Det kan ikke folk få nok av, så vi er stadig på jakt etter slike vinduer hvor alderen og patinaen synes, men hvor ramma fortsatt er intakt. de hadde utsalg i mange år. Ikke så synlig riktignok, derfor ønsket de å komme dit turistene og hyttefolket var. På Sjusjøen trives vi allerede, og håper folk setter pris på denne lille nisje bedriften, sier Steinar. Gamle treting er populært, sier Steinar som er omgitt av gjenstander mange ønsker å pynte opp i hyttene med. Fra Gaiastova Samboerparet holdt i flere år til på Gaiastova i Øyer, der de hadde godt besøk og mange kunder. Men da de ikke fikk fornyet kontrakten var Sjusjøen et naturlig valg. Opprinnelig startet de nemlig på gården Seterbakken i Roterudgrenda, der Drammeglass i krystall er det godt utvalg av. Nå er det nok skatt! Hva gir kommunen tilbake? 37 millioner kroner håver Ringsaker kommune inn i kommunekassa etter at hyttefolket har betalt sin eiendomsskatt. Aldri har Sjusjøen Vel fått så mange henvendelser fra hytteeiere som mener nok er nok. På vegne av velforeningen har derfor leder Jan Ove Holmen bedt politikerne besinne seg og ikke øke e-skatten ytterligere. Tekst og foto: Einar Lyngar I budsjettet for 2014 har kommunen lagt inn en ytterligere økning, til 4.4 promille. Til sammen får kommunen inn 97,4 millioner, så hyttefolkets bidrag er mer enn en tredjedel. Kristin Jevne som sitter i styret i Sjusjøen Vel bor i Brumunddal. Hun ser hvordan de to byene i kommunen, Moelv og Brumunddal, rustes opp og skinner. Men hva skinner på Sjusjøen, spør hun retorisk og undres på om kommunen vil legge godsida til og prioritere også Sjusjøen mer enn tidligere. Miljøgater Byene har fått flotte miljøgater og rundkjøringer med dyre kunstverk. I vinter var det isfestival og konserter i Brumunddal, og noe slikt kunne man også lagt til Sjusjøen, mener hun. Jan Ove Holmen fortviler over den måten kommunen bruker hyttefolket som en melkeku. Holmen som også opprinnelig kommer fra Ringsaker, kjenner ringsaksokninger som betaler langt mindre i boligskatt for husene sine i bygda enn hyttefolk gjør for hyttene sine. Økt skatt Kommunen har beregnet at en hytteeier med en hytte på 80 kvm og ett mål tomt må betale 5980 kroner i eiendomsskatt i 2014. Det er en økning på 1251 kroner på ett år. Med festeavgift og kommunale avgifter er det mange hytter som nå har passert 20 000 kroner årlig i innbetaling til kommunen. Rådmann Jørn Strand sier til Sjusjøposten at kommunen faktisk gir mye tilbake til hyttefolket og fjellområdene. Blant annet støtter kommunen velforeningene med 310 000 kroner, hvorav Sjusjøen Vel som det største får 70 000 kroner. Kommunen yter tilskudd til skiløypekjøring over kulturbudsjettet. Til sammen utgjør det 230 000 kroner. I tillegg ytes det 110 000 kroner fra næringsbudsjettet til samme formål. Markedsføring Kommunen har også støttet en rekke tiltak initiert av Destinasjon Sjusjøen. I år er det avsatt 253 000 kr til ulike tiltak i fjellregionen. Dessuten støtter kommunen markedsføring av Ringsakerfjellet med 150 000 kroner, forteller rådmannen. Han legger til at kommunen har bidratt vesentlig til å legge vann- og kloakkledning, som kommer hyttefolket til gode. Denne investeringen vil være med på å tilrettelegge for vekst og utvikling på Sjusjøen, sier rådmannen. Han minner også om at e-skatten er en fri inntekt for kommunen, og at den ikke er øremerket. SJUSJØPOSTEN 41 Ordet fritt... E-post: sjusjoposten.no Post: Sjusjøposten v/Chris Stiksrud GD, Postboks 954, 2604 Lillehammer For mange gratispassasjerer på Sjusjøen? Med henvisning til reportasjen i DN 26.12. 2013 om de fantastiske skiløypene på Sjusjøen ønsker jeg å knytte noen kommentarer til denne artikkelen. Ingen tvil om at Johannes Haukåssveen og co gjør en fantastisk jobb på Sjusjøen både sommer og vinter, noe ikke minst jeg personlig setter umåtelig stor pris på og helt sikkert mange med meg. Jeg reagerer dog sterkt på at Haukåssveen trekker frem muligheten for å ta betalt for å bruke skiløypene. Vi som har vært trofaste hytteeiere gjennom mange år betaler stadig mer for opphold på hyttene våre. Det er vi som danner grunnlaget for mange arbeidsplasser i fjellet og det virker helt urimelig om vi skal pålegges nok en avgift. Vanlig norsk næringsliv fungerer slik at ønsker man å selge et produkt må man ha noe å tilby og det krever naturlig nok investering. I dette tilfellet handler det om å bygge opp Sjusjøen som turistdestinasjon. Da må det som nevnt finnes et bra tilbud for å trekke til seg folk som er villige til å bruke områdene og legge igjen penger. Når det gjelder Sjusjøen betyr det flotte skiløyper om vinteren og et godt stinett for vandring, fiske og sykling sommerstid. Almenning, håndverkere, handelsstand, andre næringsdrivende etc. tjener store penger på bl. a. hytteeierne. Haukåssveen påpeker selv i artikkelen at lokalmiljøet årlig tilføres nesten en milliard gjennom turistnæringen. Det er vel bare rett og rimelig at en del av disse inntektene tilbakeføres til drift av løypenettet sommer som vinter for å optimalisere Sjusjøen til en topp moderne turistdestinasjon. Husk på at uten hytteeierne hadde det ikke vært noen næring på Sjusjøen i det hele tatt. Hva med pengemaskiner som Birkebeinerarrangementene og andre store arrangementer som benytter seg av områdene på Sjusjøen. Bør de ikke sammen med lokale næringsdrivende være en viktig bidragsyter i denne forbindelsen. Når alt dette er sagt strir betaling helt mot den norske folkesjelens forhold til bruk av friluftsarealer. I tillegg er det rent faktisk regulert av friluftsloven for ferdsel i utmark. Dette med betaling for bruk av skiløyper har vært debattert flere ganger på Stortinget. Konklusjonen ble at skispor ikke kan regnes som «Annet opparbeidet friluftsområde» og som kan gi anledning til å kreve betaling. Tenker man samfunnsøkonomisk er det viktig at folk holder seg i bevegelse. Fysisk aktivitet betyr som bekjent en kjempe helsegevinst for samfunnet og man kan jo levende forestille seg hva betaling for bruk av landets løypenett vil bety for folks vilje til å benytte seg av disse. At det i starten av sesongen tas betaling på Natrudstilen Skisenter hvor det sikkert er kostbart å produsere snø tror jeg de aller fleste forstår, men å betale for å bevege seg ute i fjellheimen tror jeg mange vil ha problemer med å akseptere. Jeg ser ikke helt for meg hvordan en løypeavgift skulle håndheves i de svære områder vi snakker om når det gjelder Norges utmark. Tror det vil koste mer enn det smaker å administrere en slik ordning og da er man jo like langt. Det bør i stedet ses på alternative finansieringsmuligheter så som parkeringsavgift, bomavgift for ikke hytteeiere og som før nevnt bidrag fra de som virkelig tjener penger gjennom hytteeierne nemlig almenning og handelsstanden. Ser heller ikke bort fra at det offentlige kan være en bidragsyter med bakgrunn i et helsemessig perspektiv. Jeg vil gjerne avslutte med igjen å si jeg er dypt imponert over den fantastiske jobben Haukåssveen og kollegene hans gjør for at vi skal ha verdens beste og flotteste fritidstilbud rett uten for hyttedøren, men i dette tilfelle er det andre enn brukerne som må finansiere driften. Ole Kjærsgaard Hytte 1782 Fortetting av hytter Jeg hørte fra hyttenaboen at Pihl har store planer med fortetting av hytter i b.l.a. Kroksjølia. Om det her er snakk om tusenvis av nye hytter så blir dette helt spinnvilt. Noe rart er det også at det fra Phils side ikke har informert oss som i dag har hytte i området. Her er det en jobb for Sjusjøen Vel og forhindre at dette blir en realitet. Eller kan Phil kjøre løpet uten å ta hensyn, i og med at slik jeg har forstått det, kommet langt i planene sine? Vi som har hytter i området er sterk i mot Phils planer, og vil nok organisere oss for å påvirke 42 SJUSJØPOSTEN det som nå er i ferd med å skje i vårt flotte hytteområde. Noe info fra Phil ønskes i neste utgave av Sjusjøposten . En annen ting som har kommet i fjellet er vinterbrøytede veier. Det har kommet for å bli, men det savnes skilting både på vei og i løype der disse krysser. Har alt opplevd nesten ulykke når jeg var ute på ski. Ludvigsen Aktiviteter i mars og påsken I resten av mars og påsken skjer det mye på Sjusjøen. Ikke minst er det mange arrangementer hvor hele familien kan delta. Kitekurs hver helg til 30.april. Kontakt Kiteskolen 417 77 888 Kanefart i helger og i påsken fra Låven. Kontakt Åsli ridesenter 900 66 499 Skikurs Hilde GP skiskole til og med siste helg i mars. Se hilde.gp.no Sjusjøen skisenter Onsdag 16.april: Slopestyle-konkurranse kl 13 Sjusjøen skisenter Fredag 18.april: Gratis barnehopprenn i Sjusjøen skisenter. Kl 13. Premier til alle Lørdag 19.april: BIG JUMP finale. I terrengparken kl 13. Fine premier til de tre beste. Arnfinns kafe Brannhytta er åpen hver helg og i påsken. Midtfjellkoia er åpen. Koia som ligger i Birkebeinerløypa er åpen alle helger og hele påsken. Betjenes av speidere fra Brøttum. Nye Låven i vertshuset har nyåpning og åpent hele påsken. Sjusjøtunet har trubadurkveld skjærtorsdag og påskeaften kl 20. Happy hour Skibuss fra Hamar og Ljøsheim i hele påsken. Se rutetider på www.sjusjoen-skisenter.no Kr 50.- t/r fra Ljøsheim og Hamar På www.visitsjusjoen.no kan du se en fullstendig og oppdatert aktivitetsliste til enhver tid. Vi er deres PRIVATmeglere på Sjusjøen, det naturlige førstevalget når det gjelder kjøp og salg av fritidseiendom i vårt primærområde. Med mange års kjennskap og erfaring samt lokal tilhørighet til Ringsaker nord, selger vi fjellområdet med hjertet. Vi etterstreber høy servicegrad, profesjonalitet og fokus på detaljer, og strekker oss langt for å være tilstede og tilgjengelig for vår kjøper og selger. Håper vi sees på Sjusjøen snart! Kristin D. Killi Tlf. 97 67 63 31 [email protected] Hege Mjølstad Tlf. 95 10 23 04 [email protected] www.privatmegleren.no SJUSJØPOSTEN 43 B 44 SJUSJØPOSTEN Retur: Sjusjøen Vel Postboks 280 2612 Sjusjøen
© Copyright 2024