Utenfor skjema Elisabeth Wigaard Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser, Vestre Viken HF Anders Johansen Glenne Regionale senter for autisme, Sykehuset i Vestfold Innenfor skjema • Overordnede retningslinjer – Standardisering (alle skal få og alle skal få likt) – Gjelder både utredning og behandling – Effektivisering (det skal ”lønne seg”, og vi skal hjelpe mange) • I tillegg innlærte (både erfaring og kunnskap) ”skjemaer” for hjelp og trøst, mestring, selvstendighet – oppfatninger av hva som er lurt/hensiktsmessig – gjerne på skikkelig lang sikt og gjerne basert på hva som er (eller har vært) lurt for meg Innenfor skjema: eks på retningslinjer – Fra e-håndbok: Felles psykiatrisk avdeling Lier 10 punkter + maler pasientbehandling og diagnostikk • • • • • • • • • Målgruppe Angi hvem dokumentet gjelder for (felles for foretaket eller for klinikk, avdeling, faggruppe etc). Mottaksseksjonen, Akuttseksjon 1 og Akuttseksjon 2, Psykiatrisk avdeling Lier Hensikt Kortfattet redegjørelse for hensikten med dokumentet; hva skal oppnås. Sikre at minste standard utrednings-/kartleggingsverktøy tas i bruk ovenfor pasienter i akuttseksjonene. Ansvar Kort beskrivelse av hovedansvar for aktivitet eller prosess. Ikke nødvendig å fylle ut hvis ansvaret for aktiviteten beskrives i feltet ”Fremgangsmåte”. Avdelingssjef har ansvar for utarbeiding/oppdatering og implementering av prosedyren. Avdelingsoverlege har ansvar for det faglige innhold. Seksjonsleder har ansvar for implementering på hver seksjon. Faglig ansvarlig og behandlingsteamene har ansvar for gjennomføring. Innenfor skjema: eks på retningslinjer • • • • Fremgangsmåte Klar og konsis beskrivelse av aktivitet eller prosess. Beskriv kort de enkelte arbeidsoppgavene som skal utføres. Angi evt. hvem som har ansvar for å utføre hver enkelt oppgave, benytt gjerne tabell. Kan være nødvendig med flere avsnitt med egen overskrift. Utstyr/materiell beskrives i eget avsnitt. Følgende kartlegginger/utredninger skal gjennomføres ved innkomst eller i løpet av den første tiden pasienten er innlagt: - Anamnese - Somatisk undersøkelse - Urinprøve, rusmiddelanalyse ved uavklart/mulig rusproblem + event. alkometer - Audit/Dudit for å kartlegge rus/rusmisbruk - GAF - V-risk 10 - Vurdering av selvmordsrisiko - SSF på pasienter som henvises med selvmordsproblematikk - Blodanalyser - spesielt fokus på antipsykotiak medikasjon - CIWA-ar på pasienter ved spørsmål om alkoholmisbruk/abstinens - MADRS ved spørsmål om depresjon (bruk elektronisk versjon i DIPS) - Miljøobservasjoner i henhold til pasientens aktuelle problemstillinger; ICD-10 LINK Utredning-kartleggingsverktøy Innenfor skjema: eks på retningslinjer • Følgende utredninger/kartlegginger skal vurderes gjennomført avhengig av problemstilling/foreløpig diagnose: - MINI (event. MINI PLUSS) benyttes ved uavklarte og komplekse tilstander - SCID 2 benyttes til utredning av personlighetsmessige avvik. - YMRS (Young maina rating scale) benyttes til vurdering av maniske tilstander - CIP (Cirkumplex of Interpersonal Problems) ved spørsmål om relasjonsproblematikk - SCL-90 - CT/MR bestilles ved nyoppståtte psykoser og ved første gangs alvorlig depresjon etter fylte 40 år - MMSE-NR, Klokketest, Cornell ved spørsmål om alderspsyk.problemstilling/demens. Se retningslinjer: Innenfor skjema: eks på retningslinjer • Dokumentasjon: All kartlegging, utredning (diagnostisk arbeid), resultater av disse og videre oppfølging og anbefalinger skal dokumenteres i pasientens journal. Vakthavende lege, bør så langt det er mulig, gjøre en tentativ diagnostisk vurdering i innkomstdokumentet. • Her har vi gjerne møtt pasienten en eller to ganger, og klikker videre til neste ”Retningslinjer for….” Utenfor skjema? • Noen ganger er det skikkelig lurt å bevege seg innenfor skjema – Mange ganger fungerer retningslinjene, det vi har lært virker, vi finner ut det vi skal og får gjort noe bra for noen • Men noen ganger er det skikkelig dumt, noen ganger kommer vi absolutt ingen vei – Eller belastningen på pasient / pårørende virker urimelig • Valgets kval: Prøve det som ikke virker enda en gang? Dokumentere at vi har gjort alt vi skal og avslutte? Flytte seg utenfor skjema? ADOS 2012 Ikke ekkotale Ikke stereotyp gjentagelse av ord / setninger God blikk – kontakt Ingen hånd – eller finger mannerismer Ikke raserianfall Ikke engstelse Viser spontant fram gjenstander til mor og testleder BARNEHAGEOBSERVASJON 2012 Vrir og vender på ord og uttrykk, verbale rituallignede utsagn (mye, øker ved usikkerhet) Ingen blikk kontakt Hopper med loffelignende bevegelser og andre mannerismer Gråter ved omgjøring av beskjed, ”stri og vanskelig” ved overganger, raserianfall Avviser andre barn som forsøker å få kontakt Søker til voksen Fra alvorlig skolenekting – til deltakelse i eget liv… (et langt lerret å bleke… og en tur eller to, utenfor skjema) • Ungdom – 18 år • Asperger Syndrom • «Svært rigid» – fleksibilitetsvansker i tanker og handlinger, som viser seg i spisemønster, og sensitivitet i fht. smak, konsistens, og ikke minst auditive stimuli • Ikke motivert for å endre på uhensiktsmessige atferdsmønstre - søvnmønster, spising og tidsbruk i fht. data/spillkonsoller • Kunnskapsrik og intelligent, men ikke lærevillig..? • Vanskelig å komme inn på… Ved henvisningstidspunkt, høsten 2011: • Foreldrene har ikke tidligere, før denne høsten, sett på sin sønn som «utenfor skjema». Etter total skolenekt, startet foreldrene å undre seg over sønnens atferd – og mistenkte Asperger Syndrom. – «Sønnen vår har alltid hatt særegenheter…» Utenfor normalen, men innenfor ASF-skjema? • Særtrekk som har vært tilstede siden 4 års alder: – Beskrivelser fra barnehagetiden (3 år) om utfordringer ved levering (overganger) – fast rute inn til avdeling, avskjed med foreldre i eget rom i 45 minutter – Skolevegring – debut ved 5. trinn – Mat – alt normalt frem til fire års alder – så tiltar fleksibilitetsvansker – spiser en og en ting, ingenting kan blandes, måltider kan ha 4-5 timers varighet, umulig å få ham til å smake på nye ting – Kommunikasjon; Ikke snakkesalig, setter ikke ord på føleleser/behov, forteller ikke om opplevelser – men snakker entusiastisk om spillkonsoller o.l. – Vil sjelden prøve nye aktiviteter/interesserer seg sjelden for nye ting. Svært opptatt av Bakugan, våpen og våpenspill – Sosialt; Vil ikke delta i noe – men fungerer greit etter ca. 10 minutter – ofte vil han ikke avslutte aktiviteter etter å ha kommet i gang. Trekker seg ofte tilbake til eget rom – liker å være alene på rommet. Snakker lite, men gjerne som en foss om sine interesser – ofte uinteressant for andre – Sensitiv for lyder/støy, liker rutiner, faste rituelle handlingsmønstre ved avreise fra hjemmet – Flere i familien har ASF-diagnose Foreldrenes mistanke bekreftet: • ADI-R, ADOS, Kliniske observasjoner, AQ – konkluderer med at gutten fyller diagnostiske kriterier for F84.5 – Asperger syndrom Sosial fungering Fleksibilitetsvansker Språk/kommunikasjon What to do? (Innenfor skjema) • Litteratur og forskning sier; – Kartlegge årsaker til skolenekting – iverksette tiltak - School Refusal Assessment Scale – Revised - Ta utgangspunkt i årsakshypotese – iverksett tiltak Unngå noe Oppnå noe: - - - Konkrete steder eller situasjoner (overganger) Sosiale situasjoner Situasjoner som innebærer evaluering Oppnå kontakt med omsorgspersoner Oppnå muligheter til å utføre konkrete, attraktive aktiviteter Hva gjorde vi (innenfor skjema)? • Mange aktører ble involvert (BVT, PPT, skole, Helsesøster/koordinator og spes.helse.tj.) – Skolefraværet hadde vedvart over lang tid – Forsøk på å komme i posisjon – dog både med milde og konfronterende tilnærminger (kanskje var dette feil?) – Ulike alternative undervisningsformer ble forsøkt – uten napp! – Omstendigheter i familiesituasjonen – Kort tid igjen av skolepliktig alder – Vedtak om fritak fra skoleplikt – kontroversielt og UTENFOR SKJEMA! Et vendepunkt… • Gutten viste økende vilje til å snakke med «hjelperne» • Forsøkte på eget initiativ å starte på VGS – apparatet rundt rustet seg opp og var parate… • Men, avsluttet VGS etter fire - fem dager… • Ønsket å fortsette kontakt med Glenne… Psykoedukative samtaler – et steg i riktig retning, og innenfor skjema • Gjennomførte JENHS – og åpnet døren! – – – – – – Viste lojalitet og utholdenhet Deltok med engasjement Erkjente mange ASF-suspekte vansker Satte ord på egne tanker og følelser Snakket med foreldrene Orienterte nettverket sitt Hva nå? • I følge skjema – skal spes.helse.tj. bistå med spesialiserte helsetjenester… ? • Etter forsøk på å etablere lokale tjenester i kommunen, vurderte vi det dit hen at vi måtte fortsette… Gutten ønsket å snakke med meg.., men om hva? • Vi tok utgangspunkt i JENHS – fortsatte med «verden i fragmenter» – funket som bare det… inntil vi skulle begynne med å utforme strategier for å håndtere vansker… Tungvint men riktig? Min tilnærming • Stiller undrende spørsmål om hvordan vi skal gå videre • Bruker «speiling» og konfrontasjon som strategi • Involverer foreldre • Kaller «en spade for en spade» og fortsetter å stille krav • Hvor lenge skal vi tilby helsetjenester som han ikke benytter seg av..? Guttens repsonser • «vet ikke», «vanskelig spørsmål» • Viser motstand – gjør seg utilgjengelig • Uteblir… En siste sjanse… (kanskje litt utenfor skjema?) • Møte med gutten og hans foreldre i hjemmet • Viser forståelse for hans vansker, men stiller fortsatt tydelige krav og forventninger om deltakelse • Tilbyr videre samtaleoppfølging med TYDELIGE betingelser… Han møter opp til samtale! Pasientens ansvar å foreta endringer – mitt ansvar å motivere ham til det… Motiverende Intervju «Mennesker overbevises generelt sterkere av argument som de har oppdaget selv enn av argument som har kommet fra andre” • (Pascal, 1600-tallet) Stadieforandringsmodellen: Tilbakefall Før begrunnelse (ingen refleksjon) Varig forandrig Opprettholdelse Begrunnelse (av og til problem) Handling Forberedelse Beslutning Proschaska & DiClemente (1983, 1986) Eksempel: Døgnrytme Status: • Døgnrytme langt mer strukturert enn tidligere • Spising – utvidet repertoar, og spiser oftere – også etablert faste måltider (frokost og kvelds) • Sosialt – samme som det siste året – er tilfreds med dette! • Erkjenner sammenheng mellom disse forholdene og «psykisk form» Gutten begynner å sette ord på ting… Hvorfor er jeg deppa? Hva vil fremtiden bringe..? • Tettere samarbeid med kommunen – som nå viser evne til og vilje til å tilegne seg kompetanse • Overføring til DPS? • Avslutning av oppfølging fra Glenne Utenfor skjema – dame på 25 år • Privat bolig med døgnbemanning på §3.3 – I tillegg § 4-4 vedtak om ernæring • Tynn kul dame som alltid har pilotbrillene på – liker dyr generelt tigre spesielt, båt, tatoveringer, shopping – ha mange av hver, matching av farger på klær – skolisser tilbehør, musikk • Følger spesielle selvkomponerte rutiner, etter et intrikat mønster av styrt av tall (partalls – oddetalls system) gjelder spesielt røyk, kaffe, te (jeg skal røyke 48 asså) • Oppgir at hun kontinuerlig hører stemmer, ser en spesiell mann – periodevis varulver, signaler fra verdensrommet, ser barn ut av veggene (det kan jo være koselig da) Utenfor skjema – dame på 25 år • Diagnoser ved henvisning – – – – F 29.0 Uspesifisert psykoselidelse F 70.9 Utv.h lett grad med betydelig atferdsproblemer F 50.0 Anorexia nervosa F 60.9 Uspesifisert personlighetsforstyrrelse Utenfor skjema – dame på 25 år • Henvist til SUA fra annen spesialisthelsetjeneste med ønske om videre utredning av mistanke om ASD. Rigiditet, meget frustrert ved endringer (kjøttkaker), faktakunnskap om hunder, ritualer rundt te-drikking, mulig ekko tale (gjentar seg selv), vansker med å forstå begreper og underforstått mening, konkret i oppfatningen – Noe av dette testet og tolket til å dreie seg utviklingshemming lett grad (”generelle funksjonsforstyrrelser ved flere nevropsykologiske domener”) • Konkluderer med at det er vanskelig å konkludere sikkert, veldig mye støy grunnet tiltagende psykose symptomer, anorexi, (litt laber motivasjon pga vanskelig å se vitsen?)– ”nokså blandet symptombilde som gjør det vanskelig å gjennomføre utredningen fullstendig her” Utenfor skjema – dame på 25 år • Første møte: kommer til SUA som avtalt, står langt unna døra, takker ja til å gå inn døra som fører rett til kontoret, gjentar hele tiden at hun ikke vil være her, at ingen forstår henne, følger med på klokka for hun skal røyke, gjør det og stiller seg bak døra når hun kommer inn igjen, blir stående og blir trygget på at det er greit, men foreslår at vi gjør dette på annen måte…. Stilltiende samtykke til at jeg heller kommer til boligen og snakker med personalet • Rett etter innlagt akuttavdeling: tiltagende psykotisk med syns og hørsels hallusinasjoner, selvskading (hodedunking, brenning med sigarett, kutting (skikklig)), gjentatte utsagn om at hun vil dø, at hun ikke vet hvem hun er eller hvor hun er, veldig uro, redd og sint – spesielt på innleggelsen Utenfor skjema – dame på 25 år • Ut fra akuttavdelingen etter 3 dager, med ”økt kronisk suicidalrisiko” • og konklusjon at behandler søker til et lengre utredningsopphold fordi den polikliniske utredningen som er startet ikke vurderes tilstrekkelig • ”nå var rådyra gode” Utenfor skjema • Neste møte i bolig; noe urolig stemning grunnet suicidalitet og selvskading – drøfter innleggelse opp mot utredning i bolig – risiko opp mot pasientens svært tydelige ønske om å få bli i boligen, det eneste stedet hun føler seg trygg • la vekt på at ”lengre utredningsopphold” og andre utredninger i grunnen til gangs hadde vært forsøkt, uten ”svar” og med betydelig belastning på pasient og familie • Konkluderte (med hjertet i halsen) at vi utreder både utenfor alle skjemaer og utenfor avdeling Utenfor skjema – dame på 25 år • Gjentatte besøk i bolig – inne på rommet i selskap med mannen i sofaen, barn ut av veggene, overvåket av verdensrommet, nedtrekte gardiner, TV og annen støy på – og en konstant travende og til tider kjeftende, redd pasient med tydelig krav om at jeg skulle hjelpe henne å forstå hvorfor det var som det var….. • - og L, som rolig satte seg ned på gulvet og sa at han trengte saktens å lære om hjernen… og at vi kutter ut måltidet i forkant av timene sånn at skjemaet hennes kunne gå opp Utenfor skjema – (og langt utenfor komfortsonen..) • Fort tydelig at det ble for mange i det lille rommet, tidligere erfaring at fokus dreining var bra: ble enige om å gjøre noe samtidig med undervisning – Sverige? Dyr? Tur? – Båt – tur! Med varulver og fastslåing av at det går an å ha både autisme og psykose på en gang…… – Og en livredd landkrabbe av en psykolog Utenfor skjema • Telefon til fostermor • Mail - kontakt • Hjemmebesøk med tilgang på fotoalbum, filmer og skikkelig god tid Utenfor skjema – dame på 25 år • Innimellom her: Legevakt etter å ha slått hånda i veggen – ikke fraktur men svært hoven, blå • Informasjon til PK og pasienten, og til personalet – drøftinger av betydning informasjonen fra tidlig oppveksthistorie, spesielt fokus på trygghet, at alle forandringer også positive er skrekkelige, at det rett og slett ikke under noen omstendigheter går bra for det Utenfor skjema • Vendepunktet: ”jammen! Det er jo sånn jeg alltid har vært!” – Noe faller på plass når hun endelig forstår betydningen av det, at det er hele poenget - at sånn har hun alltid vært, at det betyr både at hun har ASD og det betyr at hun er som hun er og at det kan hun fortsette med, at i alle fall noen synes hun kan fortsette med det – Begynnelsen på både en gradvis tilnærming til det livsviktige å føle at man er verdt noe – og det ble mulig å begynne å jobbe med noe av det vanskelige Utenfor skjema – dame på 25 år • Vil plutselig komme til Lier, kommenterer fornøyd at det er mer ryddig enn sist, at hun husker at hun stod bak døra – går dit og smiler, kikker på og kommenterer bøker/permer, vil gjerne ha litt info om dissosiative lidelser, spør om å få noen fargede ark, noen plastmapper og ballonger (smiler av hva de er brukt til), smiler av de visne plantene mine- spør hvorfor, får undervisning og responderer på angstundervisning og ”fælt og farlig –skalaer” Utenfor skjema • Vil plutselig komme alene til timer! • Har med seg permen, går fortsatt men roligere, vanlig turtaging – ganske vanlige samtaler, meddeler om gjøremål, viser bilder av ”nevø”, vil ha referat! • Vil gjerne komme hver uke – men det tør hun ikke si selv.. Temaer:  Om å gjøre sitt beste ( eller; å få høre dette er ikke noe å bli frustrert over) NN opplever av og til at noen sier at hun er vrang. For eksempel hvis hun blir frustrert over noe som andre ikke synes er noe å bli frustrert over, eller hvis hun klarer noe en dag som hun ikke klarer neste dag. NN skulle ønske at alle skjønte at hun er ikke slik fordi hun er vrang, men fordi det er slik hun er. Hvis hun blir frustrert over noe så blir hun det, selv om andre ikke blir frustrert over det samme. Hun blir forvirret (? Jeg er frustrert men de sier at det ikke er noe å bli frustrert over??) og hun føler seg devaluert (jeg må jo være skikkelig dum som blir frustrert over dette; ikke er det greit og ingen andre blir frustrert over dette) Dette er en viktig beskjed fra NN, som handler om verdighet. Hvis NN skal få sjansen til å oppleve egenverd, at hun faktisk er verd noe som menneske, er det nødvendig at folk skjønner dette. Hun blir sikkelig glad når noen sier ”det er greit å bli frustret nå!” Innvending: Men! Det er jo helt vanlig å si! Og det er godt ment når vi sier til henne at dette er ikke noe å bli frustrert over Om å høre stemmer Vi snakker veldig mye om stemmer i dag. Kort fortalt er stemmene alltid negative, de kommanderer henne, de snakker oppå tankene så det blir vanskelig å tenke, de kjefter hvis hun ikke hører på dem, de blir ekstra sinna hvis hun prøver å trosse dem, de kommenterer alt NN sier, gjør og tenker. De er fryktelig devaluerende, sier at NN ikke er verdt en dritt, at ingen er glad i henne, at ingen vil være sammen med henne. Derfor er det for eksempel viktig at personalet sier, gjerne flere ganger, at de VIL ha henne i stua, de VIL være sammen med henne – for ellers vil hun høre på stemmene som sier at hun ikke skal tro på personalet. innvending; hun vet at vi vil ha henne der, vi har sagt det mange ganger Om å bli forberedt på endringer NN liker at endringer og gjøremål er godt planlagt, og hun vil gjerne informeres tydelig om dette. En dag var L på jobb, men han var ikke satt opp på henne. Det synes NN var synd, og overraskende siden L er primærkontakten hennes. Hun trodde det var poenget med primærkontakt at han skulle jobbe med henne når han er på jobb. Hvis ingen sier noe annet er hun forberedt på at primærkontakten jobber med henne. Når noen andre blir satt opp på henne selv om L er på jobb, blir det altså et brudd på forventninger. Hun håper ikke dette skal skje ofte, men hvis det skal skje vil hun helst ha informasjon på forhånd med forklaring. innvending; hun skal ikke bestemme hvem som er på hvem, hun må lære seg å følge systemet som alle andre Temaer:  Om forståelse og misforståelse For NN er det viktig å få forståelse for den hun er og for det som er vanskelig og slitsomt. Blant folk er det vanlig å bruke uttrykk som ”jeg forstår hvordan du har det.” Men egentlig er dette uttrykket oftest brukt upresist og feil. Det er ikke mulig å forstå hvordan noe er, hvis man ikke er den personen eller har opplevd det samme. Da kan man forstå AT noe er vanskelig, AT det er fælt å ha det sånn for eksempel – men det er ikke mulig å forstå helt hvordan. Hvis det skal bli riktig, må folk derfor heller si: Jeg forstår at du har det vanskelig. Eller; jeg skjønner at dette er slitsomt. Når NN sier at ingen forstår henne, er det dette hun mener. Når man er presis med ordvalg har hun derfor helt rett. Det er lett for andre å misforstå dette, andre er ikke like korrekte i språkbruken som NN er og misforstår lett hva hun mener. Hun kan altså si og mene at ingen forstår henne samtidig som hun vet at folk skjønner at hun har det vanskelig. Noen kan faktisk bli litt fornærmet av at hun sier at ingen forstår henne, fordi de da ikke skjønner akkurat hva NN mener.  OM REFERATENE – TIL ALLE Det kan være lurt å lese alt selv, for å se at referatene egentlig er en gave fra NN til personalet og andre som stadig trenger å lære mer om autisme – eller først og fremst å lære om det å være den man er. Det kan ses på som en gave fordi her kan man BÅDE få en ramme for å forstå atferd, være – og tenkemåte (snakkemåte) OG få en guide (ikke lov eller regel) med forslag (ikke påbud) til hvordan man kan løse det at NN, personalet og verden er som den er – at det er forskjellig og at det kommer det til å fortsette å være forskjellig. NN tilbyr noen løsninger av typen; jeg er ikke enig, jeg kommer ikke til å bli enig eller å forstå – men vi kan bli enige om at vi ikke er enige, og dere kan så langt det lar seg gjøre hjelpe meg til å få oversikt over det jeg ikke skjønner av meg selv . Og selv om det ikke alltid blir som jeg vil, er det tross alt bedre om jeg får beskjed og forklaring. Det er bedre om dere tenker at jeg er redd og sliten, enn at jeg er vrang og vrien. Eksempel: Det er en stor forskjell på å forstå atferd som ”vrang” eller ”bortskjemt” – og det forstå atferd som ”ekstra tydelig behov for oversikt” og ”vansker med forventningsbrudd”. De sistnevnte er vanlig for alle med autisme, de er med på å definere diagnosen (når hun ønsker seg pk og vi l ha beskjed hvis det ikke blir sånn…) Alle trenger oversikt. Vanlige folk skaffer seg oversikt selv, de skaffer seg oversikt av erfaring, av tegn (cues) i situasjonen OG de kan kjapt skaffe seg (selv) en ny oversikt hvis noe forandres. Det kan ikke folk med autisme Dessuten, det er både vanlig og lov å like noen bedre enn andre – og ønske seg at man får være mer sammen med den man liker og er trygg på. Det gjør alle folk. Og selv om det ikke blir sånn at man får være sammen med den man liker best alltid, er vi likevel sikre på at det er lov å ønske seg det. En med autisme er IKKE sikker på at er lov å ønske seg det man ønsker seg, hvis folk sier at de ikke kan det. Selv om det er ment annerledes fra den som sier det. ………er ikke på jobb, hun er ikke på skole, voksenopplæring eller på et program som skal føre til endring – hun er hjemme og hun er der på tvang Oppsummering • Er det autisme kan det være ganske lurt å finne ut at det er autisme… • Defokusert, indirekte og langt utafor skjema kan være lurt – – – – Det går fint an å bli enige om at det går ikke bra for det Det går fint an å kalle noe grønt istedenfor bra Det går fint an å følge noen faste rutiner og ritualer Det går fint an å trøste (uten å gi råd eller drive oppdragelse selv om det man trøster for er rart) Benny Andersen SYNSPUNKTER VEDRØRENDE KLAGESANGE Når jeg er riktig langt nede cirka 2,5 alen kan jeg ha svært ved at skjule det men det må gjøres, for ellers vil andre hjælpe, ja frelse mig! De flyder over af gode råd om hvordan mit liv burde være Jeg - der dog noenlunde ved hvad det vil si å være mig – ved knapt nok hvordan mit liv burde leves – hvordan kan andre så vide det? Måske er jeg for mistænksom. Men jeg tenker med gru på hvordan jeg engang gav en nødstedt ven et råd som staklen desværre fulgte Først to spildte år efter fandt han selv ut det modsatte. Og til en pige som kun lige havde neglene oppe over kanten sagde jeg afmektig; Tro meg, Det går over med tiden – Da skreg hun: Hva rager det mig!! Det er nu jeg har det ad helvede til! En klagesang er til for at høres ikke en stil der skal rettes i. Når kjemien stemmer… En historie om omsorgssvikt hos mor og far – og i systemene som skal kompensere for omsorgssvikt? En spesiell fyr, med en spesiell historie – «life off schedule» • Vokser opp hos biologiske foreldre 7 års alder • Mor har rusmisbruk, far har psykoselidelse og ruser seg av og til • Barnehagen reagerer på guttens utvikling – assistent settes inn ved skolestart • Mellom 5 og 7 års alder – veksler han på å bo hos mor, far eller farmor • Søster fungerer som en mor for han – hun er 12 år når bvtj. fatter vedtak om omsorgsovertakelse • Oppvekstsvilkårene hos biologiske foreldre er kummerlige, barna vanskjøttes Omsorgsovertakelse – hvem skal ta oppgaven? Akutt plassering i beredskapshjem Flyttes til institusjon (akutt) Overføres til fosterhjem Flytter i beredskapshjem Flytter tilbake til forsterhjem Flytter i beredskapshjem (i påvente av annet beredskapshjem) Flytter i beredskapshjem Bytter beredskapshjem (til det forrige), som etter hvert blir permanent fosterhjem Har 3 ulike besøkshjem Hvorfor er jeg blitt som jeg har blitt? • Lever tidvis i en annen «fantasi-verden» • Viser tidvis utpreget autismesuspekt atferd • Trenger igangsetting, påminnelser og hyppig oppfølging av voksne • Omfattende generaliseringsvansker • Utfordringer med kommunikasjon • Tidvis lite bevisst på sine omgivelser • Få reelle venne-relasjoner • Slet lenge med encoprese-utfordringer Hvordan ble du slik du er i dag? • Arv og miljø • Læringshistorie Jeg har undret over om det er; Enten, eller… eller begge deler? F84.0 Barneautisme: «Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som defineres ved: a) avvikende eller forstyrret utvikling som er manifestert før 3 års alder, og b) karakteristisk unormal fungering som ytrer seg ved forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjon samt begrenset, stereotyp, repetitiv atferd.» F94.1 Reaktiv tilknytnings-forstyrrelse i barndommen: «Forstyrrelsen begynner i de første fem leveårene og kjennetegnes ved vedvarende avvik i barnets sosiale relasjonsmønster. Tilstanden er forbundet med følelsesmessig forstyrrelse, og er påvirkelig av forandringer i miljøet. Da sees f eks fryktsomhet og økt vaktsomhet, dårlig sosialt samspill med jevnaldrende, aggresjon rettet mot seg selv og mot andre, tristhet og i noen tilfeller, veksthemning. Syndromet inntreffer sannsynligvis som et direkte resultat av alvorlig omsorgssvikt, misbruk eller alvorlig mishandling fra foreldrenes side». Andre spørsmål… • Hva er en trygg voksen? • Hva betyr ordet trygghet for deg? • Hvorfor skal jeg få meg venner? • Fight or flight? Våg å gå «Off Pist!», i alle fall av og til Takk for oss!