Kristin Dahl

TIL BARNS BESTE
Domstolens vurdering av barns beste
ved barnefordeling i familievoldssaker
Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen
NFFT, Vettre 2011
v/Kristin Dahl
RVTS-Midt
Min bakgrunn
• Arbeid med menn som utøver vold
• Utvikling av en familiefokusert
traumebehandling for barn
• Mekler i barnefordelingssaker
Traume = sår/skade
• Nyere traumeteorier i dag
kombinerer forskning / erfaring med
felt som utviklingspsykologi,
tilknytningspsykologi og biologisk
psykologi
• Barn med voldserfaring har ofte
sosiale og utviklingsmessige
vansker.
• Å være vitne til partnervold kan
være traumatisk for små barn og ha
en svært negativ innvirkning på
deres tilknytningsrelasjoner (Smith).
• Uhåndterbare påkjenninger i form
av traume og mangelfull omsorg de
første leveårene vil sette sitt preg
på hvordan hjerne utvikles og
organiseres (Eide-Midtsand).
• Traumer som vold/seksuelle
overgrep/omsorgssvikt: påvirker
personens helhetlige utvikling og
fungering.
• De mest skadelige traumer er de
som skjer i relasjoner (J. Herman)
• Tidlige traumer mer skadelig enn
traumeerfaringer senere i livet
Vanlige psykiske reaksjoner etter
traumatiske hendelser
•
•
•
•
•
•
•
Angst
Depresjon
Rusvansker
Selvskading/suicidaltanker
Spiseforstyrrelser
Psykose
Posttraumatiske plager (PTSD)
PTSD= Posttraumatisk
stresslidelse
• Vitne til el opplevd traumatisk hendelse
• Påtrengende minner
– Ubehagelige sanseinntrykk fra hendelsen
(flashback)
– Oppføre seg som om tilbake i hendelsen
• Unngåelse
– Mareritt
– Unngåelse av mennesker/steder
– Innsnevret følelsesuttrykk
– Minsket interesse/deltakelse I viktige
aktiviteter
• Hyperaktivering
– Irritabilitet/sinne
– Konsentrasjonsvansker
K– Overdreven oppmerksomhetsrespons
Traumatisering i nære relasjoner
- barn
• Psykisk helse er nær forbundet med trygg
tilknytning.
• Når traumer blir påført barnet av nære
omsorgspersoner, blir selve
tilknytningssystemet traumatisert.
• Når dette pågår over tid, vil dissosiasjon
kunne bli en måte å tilpasse seg på.
• Uløselig konflikt mellom behovet for
tilknytning og behovet for å beskytte seg
mot fare.
familiefokusert
traumebehandling for barn
Definisjon av familievold
• En handling utført med en intensjon
eller oppfattet intensjon om å
forårsake fysisk smerte, psykisk
smerte eller skade på en annen
person i familien (Dahl)
Safety first!
Faseorientert behandling
• Sikkerhetsplan for foreldre og barn
• Reetablering av
foreldrestøttefunksjonen hos
forelderen som har vært utsatt for
volden.
• Traumebearbeiding for barn som er
blitt eksponert for vold i familien
• Integrering av personlighet
Sikkerhetsplan
• stans av samvær
• besøksforbud
• voldsalarm
Reetablering av
foreldrefunksjonen
• Foreldresamtaler i forkant og
underveis i søskenterapien.
• Søskenterapi med
omsorgsforelderen tilstede i
samtalene.
Flere sannheter
• Når alle er samme i samtalen vil det
å høre hva andre har opplevd og
tenkt, gi mulighet til å utvide egen
historie og utvide forståelse for hva
andre i familien har opplevd.
Familievold et relasjonelt overgrep.
Barnet og forelderen har en
følelsesmessig tilknytning til
personen som utøver vold.
Oppstart med barna
• Kontaktetablering med barna, følge
barnas tempo, være aktiv og
empatisk
• Skape størst mulig grad av
forutsigbarhet i behandlingen
• Stabiliseringsarbeid med barna,
gjøre barna i stand til å bli
eksponert for traume.
• Plassering av ansvar for volden
tilbake til utøver. Tydeliggjør
voldens logikk overfor barna.
• Kartlegging av type vold og omfang,
• Bruk av screeningskjema
Behandling av traumatiske
hendelser
• Eksponeringsterapi
• Jobbe med minner/hendelser
• Gradvis eksponering tilpasset
barnets mentale nivå, dele opp
hendelser
• Gå gjennom det verste
Selvfølelse og selvbilde
• Nærhet, nedverdighet og smerte fra
voldelig forelder.
• Påminnere eller flashback, få en
forståelse av hva som skjer.
Det er forelderen
som eksponerer barna for vold
som fratar seg selv muligheten
for en trygg relasjon til barnet.
Samværsavtaler
• Når barn har avstand til det som gjør
dem vondt, ønsker barna ikke gå
tilbake til en situasjon som bringer
fram redselen igjen.
Forsoningsarbeid
• Det er ikke mulig å starte et
forsoningsarbeid uten en erkjennelse
av den volden som barna har blitt
eksponert for er tilstede.
Tidligere forskning
• Tidligere forskning av barns beste ved
barnefordeling i familievoldssaker :
• Ikke undersøkt tidligere i Norge
• Vanskelig å sammenligne med
internasjonale studier pga ulike
rettssystemer
• Flere internasjonale studier bekymret for
bruk av mekling i familievoldssaker
DOMMEN
• SAMMENDRAG: Mor anla søksmål med krav om
samværsnekt parallelt med at hun faktisk nektet
samvær. Lagmannsretten endret byrettens
midlertidige avgjørelse som nektet far samvær.
• Barnas behov for kontakt med begge foreldrene
ble fremhevet.
• Understreket at mors boikott av fars samværsrett
kunne virke diskvalifiserende for hennes rett til
dagligomsorg.
Metode
•
•
•
Fokus på dommere som gruppe.
Dommere ble valgt tilfeldig uavhengig sak
Ikke tatt inn variabler som kjønn, alder
eller erfaringsområde som dommer
Tema
• Samværsnekt, begrepene boikott eller
beskyttelse.
• Troverdighet av dokumentasjon?
• Utforming av mandat til sakkyndig
Troverdighet av
dokumentasjon
• Hva er sant?
• Behandlerperspektivet, subjektivt
• Sakkyndigeutredning, objektivt
Utforming av mandat
• Utredning om vold ikke med i
standardmandatet til sakkyndige
• Sakkyndig må ikke bli en etterforsker
• Oppretthold balanse, ikke øke
konfliktnivået ytterligere
Konflikt og forsoning
• Mekling ved barnefordeling i saker
med høyt konfliktnivå.
En ide til verktøy videre
• Danne et diskusjonsforum bestående
av:
dommere, advokater med erfaring
som verge for barn i
familievoldssaker, sakkyndige og
psykologer/terapeuter med erfaring
med familievold