TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen NFFT, Vettre 2011 v/Kristin Dahl RVTS-Midt Min bakgrunn • Arbeid med menn som utøver vold • Utvikling av en familiefokusert traumebehandling for barn • Mekler i barnefordelingssaker Traume = sår/skade • Nyere traumeteorier i dag kombinerer forskning / erfaring med felt som utviklingspsykologi, tilknytningspsykologi og biologisk psykologi • Barn med voldserfaring har ofte sosiale og utviklingsmessige vansker. • Å være vitne til partnervold kan være traumatisk for små barn og ha en svært negativ innvirkning på deres tilknytningsrelasjoner (Smith). • Uhåndterbare påkjenninger i form av traume og mangelfull omsorg de første leveårene vil sette sitt preg på hvordan hjerne utvikles og organiseres (Eide-Midtsand). • Traumer som vold/seksuelle overgrep/omsorgssvikt: påvirker personens helhetlige utvikling og fungering. • De mest skadelige traumer er de som skjer i relasjoner (J. Herman) • Tidlige traumer mer skadelig enn traumeerfaringer senere i livet Vanlige psykiske reaksjoner etter traumatiske hendelser • • • • • • • Angst Depresjon Rusvansker Selvskading/suicidaltanker Spiseforstyrrelser Psykose Posttraumatiske plager (PTSD) PTSD= Posttraumatisk stresslidelse • Vitne til el opplevd traumatisk hendelse • Påtrengende minner – Ubehagelige sanseinntrykk fra hendelsen (flashback) – Oppføre seg som om tilbake i hendelsen • Unngåelse – Mareritt – Unngåelse av mennesker/steder – Innsnevret følelsesuttrykk – Minsket interesse/deltakelse I viktige aktiviteter • Hyperaktivering – Irritabilitet/sinne – Konsentrasjonsvansker K– Overdreven oppmerksomhetsrespons Traumatisering i nære relasjoner - barn • Psykisk helse er nær forbundet med trygg tilknytning. • Når traumer blir påført barnet av nære omsorgspersoner, blir selve tilknytningssystemet traumatisert. • Når dette pågår over tid, vil dissosiasjon kunne bli en måte å tilpasse seg på. • Uløselig konflikt mellom behovet for tilknytning og behovet for å beskytte seg mot fare. familiefokusert traumebehandling for barn Definisjon av familievold • En handling utført med en intensjon eller oppfattet intensjon om å forårsake fysisk smerte, psykisk smerte eller skade på en annen person i familien (Dahl) Safety first! Faseorientert behandling • Sikkerhetsplan for foreldre og barn • Reetablering av foreldrestøttefunksjonen hos forelderen som har vært utsatt for volden. • Traumebearbeiding for barn som er blitt eksponert for vold i familien • Integrering av personlighet Sikkerhetsplan • stans av samvær • besøksforbud • voldsalarm Reetablering av foreldrefunksjonen • Foreldresamtaler i forkant og underveis i søskenterapien. • Søskenterapi med omsorgsforelderen tilstede i samtalene. Flere sannheter • Når alle er samme i samtalen vil det å høre hva andre har opplevd og tenkt, gi mulighet til å utvide egen historie og utvide forståelse for hva andre i familien har opplevd. Familievold et relasjonelt overgrep. Barnet og forelderen har en følelsesmessig tilknytning til personen som utøver vold. Oppstart med barna • Kontaktetablering med barna, følge barnas tempo, være aktiv og empatisk • Skape størst mulig grad av forutsigbarhet i behandlingen • Stabiliseringsarbeid med barna, gjøre barna i stand til å bli eksponert for traume. • Plassering av ansvar for volden tilbake til utøver. Tydeliggjør voldens logikk overfor barna. • Kartlegging av type vold og omfang, • Bruk av screeningskjema Behandling av traumatiske hendelser • Eksponeringsterapi • Jobbe med minner/hendelser • Gradvis eksponering tilpasset barnets mentale nivå, dele opp hendelser • Gå gjennom det verste Selvfølelse og selvbilde • Nærhet, nedverdighet og smerte fra voldelig forelder. • Påminnere eller flashback, få en forståelse av hva som skjer. Det er forelderen som eksponerer barna for vold som fratar seg selv muligheten for en trygg relasjon til barnet. Samværsavtaler • Når barn har avstand til det som gjør dem vondt, ønsker barna ikke gå tilbake til en situasjon som bringer fram redselen igjen. Forsoningsarbeid • Det er ikke mulig å starte et forsoningsarbeid uten en erkjennelse av den volden som barna har blitt eksponert for er tilstede. Tidligere forskning • Tidligere forskning av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker : • Ikke undersøkt tidligere i Norge • Vanskelig å sammenligne med internasjonale studier pga ulike rettssystemer • Flere internasjonale studier bekymret for bruk av mekling i familievoldssaker DOMMEN • SAMMENDRAG: Mor anla søksmål med krav om samværsnekt parallelt med at hun faktisk nektet samvær. Lagmannsretten endret byrettens midlertidige avgjørelse som nektet far samvær. • Barnas behov for kontakt med begge foreldrene ble fremhevet. • Understreket at mors boikott av fars samværsrett kunne virke diskvalifiserende for hennes rett til dagligomsorg. Metode • • • Fokus på dommere som gruppe. Dommere ble valgt tilfeldig uavhengig sak Ikke tatt inn variabler som kjønn, alder eller erfaringsområde som dommer Tema • Samværsnekt, begrepene boikott eller beskyttelse. • Troverdighet av dokumentasjon? • Utforming av mandat til sakkyndig Troverdighet av dokumentasjon • Hva er sant? • Behandlerperspektivet, subjektivt • Sakkyndigeutredning, objektivt Utforming av mandat • Utredning om vold ikke med i standardmandatet til sakkyndige • Sakkyndig må ikke bli en etterforsker • Oppretthold balanse, ikke øke konfliktnivået ytterligere Konflikt og forsoning • Mekling ved barnefordeling i saker med høyt konfliktnivå. En ide til verktøy videre • Danne et diskusjonsforum bestående av: dommere, advokater med erfaring som verge for barn i familievoldssaker, sakkyndige og psykologer/terapeuter med erfaring med familievold