MER MAT FRA HAVET PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE Foto: Worshiphousemedia.com DEN BLÅ MATREVOLUSJON LITTERATURHUSET, OSLO 27.JAN 2015 Solveig van Nes LEDER HAVBRUK Hvorfor dyrke havet ? Hvordan – viktige bærekraftsindikatorer i matproduksjon Stortingsmelding om bærekraftig vekst i havbruk utfordringer og muligheter GLOBALE UTFORDRINGER – VI MÅ TENKE NYTT • Behov for ren, fornybar energi - redusere CO2 utslipp • Matbehovet vil øke med 70% de neste 40 år Illustrasjoner: The Sahara Forest Project MORGENSDAGENS LØSNINGER LIGGER I HAVET… DYRKET MARK SKOG BOSETTING PERMA FROST ØRKEN FERSKVANN IS SALTVANN / HAV Mer enn 70% hav – likevel kommer bare 2 % av energien vi spiser fra havet… Illustration: Sahara Forest Project BÆREKRAFT & BRUK AV (KNAPPHETS-)RESSURSER I MATPRODUKSJON: LANDAREAL & FERSKVANN HAVBRUK LANDBRUK 420 km2 (Areal ~ Andøya) 1,2 millioner tonn 10 000 km2 0,5 millioner tonn (*) o ca 0,5 % av tilgjengelig sjøareal til havbruk (*) protein o 70% av tilgjengelig ferskvann går til landbasert matproduksjon NB: Vekstpotensial … Kilder: Nofima, Welch et al. 2010. Reviews in Fisheries Science, 18:3, 235-247 BÆREKRAFT & RESSURSUTNYTTELSE I MAT(PROTEIN-)PRODUKSJON ! ENERGIEFFEKTIV (POIKILOTERM) ! STØRST SPISELIG DEL ! MEST PROTEIN AVLEIRING I SPISELIG DEL ! NEDGANG FRA 90 TIL 30% MARINE RÅVARER ! NETTO PRODUSENT AV MARINT PROTEIN ! SUNT PROTEIN (OMEGA-3) ! HØY ANVENDELSE AV BIPRODUKT/SLAKTEAVFALL Kilder: Ytrestøyl et al 2014, RUBIN 2008. Illustrasjon; Fiskeribladet Fiskaren BÆREKRAFT & MILJØREGNSKAP I MATPRODUKSJON: LIVSLØPSANALYSE ENERGIFORBRUK OG TILHØRENDE CO2-UTSLIPP SILD MAKRELL LAKS, HAVBRUK LAKS GRIS SVIN STORFE 0 5 10 15 20 25 30 35 kg CO2 / kg spiselig del ved slakt HØSTING AVFALL FÔRPRODUKSJON EKSLUDERER SOSIO-ØKONOMISKE ASPEKTER PÅVIRKNING V SYKDOM FORBRUKER TRANSPORT MARKED Kilde/Illustrasjon: Winther m. fl. 2009, SINTEF, NTNU og SIK. NFD NOV 2014: STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIG VEKST I HAVBRUK HANDLINGSREGEL MILJØPÅVIRKNINIGEN I EN SONE AVGJØR OM DET ER GRUNNLAG FOR VEKST ELLER IKKE LAV MILJØPÅVIRKNING X % VEKST INNEN PRODUKSJONSOMRÅDET MODERAT MILJØPÅVIRKNING KAPASITETEN HOLDES STABILT HØY MILJØPÅVIRKNING Y % REDUKSJON PRODUKSJONSOMRÅDE 1 PRODUKSJONSOMRÅDE 2 PRODUKSJONSOMRÅDE 3 LUS; avlusing og nivå UTSLIPP AV NÆRINGSSTOFFER (rømming egen melding) LUS MEDIKAMENTELL AVLUSING SOM INDIKATOR ! Økt bruk av giftige avlusingsmidler ! Nedsatt følsomhet / Resistensutvikling Graf: Havforskningsinstituttet STRATEGI / TILTAKSHIERARKI VEDVARENDE LAVE LUSENIVÅ & MINIMERE MEDIKAMENTBRUK - • OPTIMAL AVLUSING; UNNGÅ RESISTENS • MAKSGRENSE FOR ANTALL AVLUSINGER (indikator) • UTSLAKTING REELT TILTAK + • RENSEFISK • LASER • SPYLING • SKJØRT • SNORKELMERD • LUKKEDE (VENTE-) MERDER + Forebyggende drift (fiskehelse generelt) Illustrasjon; Tilpasset fra FHL , Veterinær Instituttet • • • • (AVL & FÔR) EFFEKTIV (SONE-)BRAKKLEGGING STOR SMOLT/ KORTERE TID I SJØ AREAL & SONER LUS SOM INDIKATOR; LUSENIVÅ OG VILLAKS META-ANALYSER, EFFEKT AV LUS GJENFANGSTFORSØK BEHANDLET VS KONTROLL METALICE - NORGE ! 118 forsøksgrupper i perioden 1996 – 2011 ! Snitt gjenfanget, behandlet = 0.64% ! Estimert risk ratio = 1.18 ! Skikket som indikator; Målbar (forbedring/forverring) ! Nivå ? (Volum x 5 …Nullvisjon ?) Kilde; Vollset et al., 2014 LUS SOM INDIKATOR; LUSENIVÅ OG VILLAKS META-ANALYSER, EFFEKT AV LUS GJENFANGSTFORSØK BEHANDLET VS KONTROLL IRLAND ! 56 forsøksgrupper i perioden 2000 – 2009 ! Snitt gjenfanget, behandlet = 5.6% ! Estimert risk ratio = 1.14 ! NEDGANG OVER TID uavhengig av lusenivå Kilde: Jackson et al 2013. ØKOSYSTEMTILNÆRMING SOM OMFATTER VILLAKSFORVALTNING PÅVIRKNINGSFAKTOR TILSTAND LAKSEVASSDRAG ESTIMAT PÅ TAP AV SMOLT GRUNNET MENNESKELIG AKTIVITET Vassdragregulering Inntil 1 million smolt 10-20% av totalproduksjonen Forsuring mellom 600 000 og 1 200 000 individer årlig NB Nausta Kilder: Hansen et al. 2008. DN Utredning 2008:5, Rieber-Mohn et al 1999.NOU 1999:9 UTSLIPP AV NÆRINGSSTOFFER SOM INDIKATOR - OG SAMMENHENG MED RESSURSUTNYTTELSE TILSTANDSKLASSER FOR FJERNSONER 6% Meget god God 37% MILJØTILSTAND NÆR-ANLEGG Mindre god 57% PÅVIRKNING: Dårlig Meget dårlig LITE MIDDELS HØYEST TILLATT OVERBELASTNING Hva når produksjon skal femdobles ? " Økt utslipp " Økt ressursbehov Kilder: Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet ØKT BÆREKRAFT; OVERGANG FRA MONOKULTUR TIL INTEGRERT HAVBRUK Den enes avfall blir den andres ressurs … BETYDNINGEN AV Å HØSTE LENGER NED I NÆRINGSSKJEDEN: GOD RESSURSUTNYTTELSE ! HAV LAND ? 1 kg Torsk Laks Ulv Sild Lodde Ku Sau Elg Dyreplankton Skjell Korn Potet Grønnsaker Gress Alger/ Plankton Illustrasjon; Petter Bøckman Næringspyramide: 10% regelen STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIG VEKST I HAVBRUK KRAV TIL NÆRING VEDVARENDE LAVE LUSENIVÅ • Ikke-kjemisk lusekontroll • Forebyggende drift • Stor smolt/kort tid i sjø • Lukkede anlegg • Effektiv brakklegging • Avstand mellom anlegg INNFØRE INTEGRERT HAVBRUK • Resirkulering av næringsstoffer (høste utslipp; renere hav og havbunn) • Marine fôrråvarer • Høste lenger ned i næringskjeden • Karbonfangst (rene luft) • Biomasse til mat, fôr og bioenergi INNSPILL MYNDIGHETER TYDELIG & LANGSIKTIG STRATEGI FOR Å OPPNÅ BÆREKRAFTIG VEKST • Målrettet FoU og kommersialisering,; miljøteknologi • Forutsigbarhet, regelverk basert på faglig begrunnede indikatornivå NYE AREAL TIL HAVBRUK • Erstatte anlegg der miljøpåvirkning er stor • Større avstand mellom anlegg NORGE SOM KUNNSKAPSLEVERANDØR FOR ØKT BÆREKRAFTIG HAVBRUK INTERNASJONALT MORGENDAGENS HAVBRUK KOMBINERER PRODUKSJON AV MAT & FORNYBAR, FORURENSNINGSFRI ENERGI … FREMTIDEN LIGGER I HAVET ! www.bellona.no