1. No category

STUDIESTED KJELLER Hva synes eldre med hjerte – og lungesykdommer er nyttig å lære om i et kostholdskurs En studie av tillitsvalgte i LHLs lokallag Bacheloroppgave Samfunnsernæring Vår 2015
FORORD Denne oppgaven ble gjennomført i samarbeid med Landsforeningen for hjerte – og lungesyke (LHL). Valget av oppgave ble gjort på grunnlag av min interesse for helsefremmende arbeid for eldre. Jeg har tidligere jobbet med eldre og har gjennom praksis i LHL lært mer om eldre med hjerte -­‐ og lungesykdommer. Gjennomføringen av bacheloroppgaven har vært en veldig lærerik prosess som har gitt meg et bedre innblikk i dagens situasjon i samfunnet i forhold til disse temaene og hvordan kosthold kan påvirke helsefremmende arbeid for eldre med hjerte – og lungesykdommer. Først og fremst vil jeg takke førsteamanuensis i samfunnsernæring Aysha Hussain veilederen min, for gode tilbakemeldinger gjennom hele skriveprosessen. Det har gitt meg motivasjon og en bedre forståelse av hvordan en bacheloroppgave skal utføres. Jeg vil også takke Erik Arnesen, ernæringsfysiolog i LHL, for gode råd og for muligheten til å samarbeide med LHL i denne oppgaven. Til slutt vil jeg takke informantene for at de stilte opp og gjorde det mulig å utarbeide denne oppgaven. Jessheim, 30. Mai 2015 i SAMMENDRAG Bakgrunn: Globalt er det et økende antall eldre i befolkningen som byr på helsemessige utfordringer som livsstilsrelaterte sykdommer. Blant disse er hjerte – og lungesykdommer og utgjør store deler av dødeligheten og uførejusterte år på verdensbasis. Mange overlever sykdommene på grunn av den gode medisinske behandlingen i dag. Dette fører til at flere lever med redusert funksjonsevne resten av livet. Derfor må søkelyset settes mot helsefremmende og forebyggende arbeid. I Norge er LHL en interesseorganisasjon som jobber for å bedre hverdagen til hjerte – og lungesyke. Mye informasjonsmateriell er tilgjengelig men det er lite informasjon om hva denne målgruppen faktisk trenger å få mer kunnskap om. Problemstilling: Hvilke ønsker har eldre med hjerte – og lungesykdommer om innholdet i et kostholdskurs? Metode: Det ble brukt kvalitativ metode og ble utført et fokusgruppeintervju med to deltakere. Resultat: Deltakerne i fokusgruppeintervjuet mente et ideelt kostholdskurs for målgruppen hadde en kombinasjon av teori og praksis. De mente også kurset burde inneholde temaer som: innhold i matvarer, matglede og endringer i livet, enkel matlaging og fysisk aktivitet. Konklusjon: Det er viktig at eldre med hjerte – og lungesykdommer får være med å bestemme hva kostholdskurs skal inneholde for å få et optimalt kurs som er tilrettelagt for målgruppen. Nøkkelord: helsefremmende arbeid, eldre, hjerte – og lungesyke, empowerment, brukermedvirkning, kosthold ii ORDFORKLARINGSLISTE Brukermedvirkning betyr at en bruker av en tjeneste har innflytelse i beslutningsprosesser og utvikling av tjenestetilbudet. Empowerment er en prosess der mennesket får bedre kontroll over egne avgjørelser og handlinger som gjelder egen helse. Det kan psykologiske eller politisk prosesser der individer eller sosiale grupper uttrykker deres behov og meninger for å være en del av beslutninger og handlinger for å møte disse behovene. Health literacy er den kognitive og sosiale forståelsen en person har til å tilegne seg kunnskap, og til å forstå og bruke informasjon som fremmer og vedlikeholder god helse. Holisme referer til helhetstenkning. Det betyr at det ikke er mulig å forklare egenskapene til enkeltkomponenter, helheten som forklaringsprinsipp. Insidens er antall nye tilfeller av en sykdom i en populasjon tidsperiode.
være et sosiale, gitt system innenfor kulturelle, ut men en i fra bruker bestemt iii Tillitsvalgt er en person som er valgt til å være tillitskvinne eller tillitsmann i en gruppe som gruppens talsperson. Personen har ofte tilhørighet til denne gruppen, men er ikke nødvendig. Det er vanlig med en kommunikasjon mellom tillitsvalgt og tjenesteyter i arbeidslivet for å viderekommunisere et budskap. Uførejusterte leveår er summen av antall leveår tapt ved dødsfall og helsetap fra sykdommer. Moderator er lederen for diskusjonen i en fokusgruppe. diskusjonen delvis basert på det som blir sagt og passe på at diskusjonen holdes innenfor bestemt tema. Den skal rettlede iv Innholdsfortegnelse FORORD .............................................................................................................................................................. I SAMMENDRAG ................................................................................................................................................. II ORDFORKLARINGSLISTE ........................................................................................................................... III 1.0 INNLEDNING ............................................................................................................................................. 1 1.1 HENSIKT OG PROBLEMSTILLING ............................................................................................................................... 2 2.0 TEORETISK BAKGRUNN ........................................................................................................................ 3 2.1 HJERTE – OG LUNGESYKDOMMER ............................................................................................................................ 3 2.2 VIKTIGHETEN AV FOLKEHELSEARBEID ................................................................................................................... 5 2.3 HELSEKOMMUNIKASJON ............................................................................................................................................ 7 3.0 METODE ..................................................................................................................................................... 9 3.1 KVALITATIV METODE OG FOKUSGRUPPEINTERVJU ............................................................................................... 9 3.2 REKRUTTERING OG UTVALG ...................................................................................................................................... 9 3.3 SAMTYKKE .................................................................................................................................................................. 10 3.4 INTERVJUGUIDE ......................................................................................................................................................... 10 3.5 TRANSKRIPSJON ........................................................................................................................................................ 10 3.6 ANALYSE ..................................................................................................................................................................... 10 4.0 RESULTAT ................................................................................................................................................ 12 4.1 SYNES MÅLGRUPPEN DET ER VIKTIG MED TEORI OG/ELLER PRAKSIS I ET KOSTHOLDSKURS? ............. 12 4.1.1 Forholdet mellom teori og praksis ............................................................................................................ 12 4.2 HVILKE TEMAER ØNSKER MÅLGRUPPEN Å HA I ET KOSTHOLDSKURS? ........................................................... 12 4.2.1 Innhold i matvarer ........................................................................................................................................... 12 4.2.2 Matglede og endringer i livet ....................................................................................................................... 14 4.2.3 Enkel matlaging ................................................................................................................................................ 15 4.2.4 Fysisk aktivitet ................................................................................................................................................... 17 5.0 DISKUSJON ............................................................................................................................................... 18 5.1 METODEDISKUSJON .................................................................................................................................................. 18 5.2 DISKUSJON AV RESULTATER .................................................................................................................................... 19 5.2.1 Synes målgruppen det er viktig med teori og/eller praksis i et kostholdskurs? ................. 19 5.2.2 Hvilke temaer ønsker målgruppen å ha i et kostholdskurs? .......................................................... 19 6.0 KONKLUSJON .......................................................................................................................................... 22 7.0 REFERANSER .......................................................................................................................................... 23 OVERSIKT OVER VEDLEGG ........................................................................................................................ 28 v 1.0 INNLEDNING Det er en global økning av den eldre befolkningen som er kategorisert som ≥65 av verdens helseorganisasjon (World Health Organisation [WHO], FN-­‐Sambandet., 2013; udatert). I verden har antall eldre økt fra 108 millioner i 1950 til 554 millioner i 2013, og utgjør 12 prosent av befolkningen i 2013 (United Nations, 2013). I Norge har det vært en økning i eldre på omtrent 267 562 i 1950 til 672 585 i 2013, og utgjør 14 prosent av befolkningen i dag. Innen 2100 forventes en tredobling globalt og dobling nasjonalt fra dagens nivå av den eldre befolkningen (FN-­‐Sambandet., 2013; Statistisk sentralbyrå [SSB], 2015; SSB, udatert). Et økende antall eldre byr på helsemessige utfordringer som økt forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer i befolkningen, som for eksempel hjerte-­‐ og lungesykdommer. Hjerte – og lungesykdommer er livsstilssykdommer som er en stor global utfordring i dag (World Health Assembly, 2013). Først og fremst er det fordi det utgjør 37 % av dødeligheten på verdensbasis (WHO, 2011; WHO, 2015). Det er også en utfordring på grunnlag av at den økte andelen eldre i dag har stor sjanse til å overleve disse sykdommene på grunn av god medisinsk behandling. Som følge av dette vil mange leve med kronisk sykdom og dermed redusert funksjonsevne resten av livet (Drevon & Blomhoff, 2012; Folkehelseinstituttet, 2010). Globalt er det 63,6 millioner mennesker som har kronisk obstruktiv lungesykdommer (KOLS), og 84,7 millioner med utvalgte hjertesykdommer (WHO, 2004). Nasjonalt er det rundt 345 047 med hjertesykdom og 400 000 med KOLS (Landsforeningen for hjerte -­‐ og lungesyke [LHL], 2015). Derfor er det viktig å rette søkelyset mot helsefremmende-­‐ og forebyggende arbeid. I Norge jobber Landsforeningen for hjerte – og lungesyke (LHL) for å bedre hverdagen til personer med hjerte-­‐ og lungesykdommer. Mye informasjonsmateriell er tilgjengelig, men det finnes lite informasjon om hva personer med hjerte-­‐ og lungesykdommer faktisk trenger å få mer kunnskap om. 1 1.1 Hensikt og problemstilling Hensikten med denne oppgaven er å finne ut hvilke tanker, synspunkter og erfaringer eldre med hjerte – og lungesykdommer har om hva de vil lære mer om i et kostholdskurs. På bakgrunn av dette ønsker jeg å svare på følgende problemstilling: Hvilke ønsker har eldre med hjerte – og lungesykdommer om innholdet i et kostholdskurs? For å besvare problemstillingen er følgende forskningsspørsmål utarbeidet: 1. Synes målgruppen det er viktig med teori og/eller praksis i et kostholdskurs? 2. Hvilke temaer ønsker målgruppen å ha i et kostholdskurs? 2 2.0 Teoretisk bakgrunn 2.1 Hjerte – og lungesykdommer Av livsstilsrelaterte sykdommer utgjør hjerte – og lungesykdommer store deler av dødeligheten og uførejusterte leveår på verdensbasis. Uførejusterte leveår er summen av antall leveår tapt ved dødsfall og helsetap fra sykdom (WHO, 2004). (Folkehelseinstituttet, 2014; Kinge, 2014; World Health Assembly, 2013). I dag er overlevelsesraten høy på disse sykdommene på grunn av god medisinsk behandling. Dette gjør at folk fortsetter å leve med funksjonsnedsettelser resten av livet. (Folkehelseinstituttet, 2010). I Norge er hjerte -­‐ og karsykdommer den største årsaken til dødsfall og utgjør 35 % av alle dødsfall. Det er spesielt eldre i aldersgruppen 70-­‐75 år som er mest utsatt. Overlevelsesprosenten på akutt hjerteinfarkt er høy med 97 % for aldersgruppen 50-­‐70 år og 84% for de over 70 år (Folkehelseinstituttet, 2010, 2014). I tillegg til hjerteinfarkt er hoveddiagnosene for hjerte – og lungesykdommer er hjertekrampe, hjertesvikt og hjerneslag. Akutt hjerteinfarkt og de andre hjertesykdommene oppstår oftest ved aterosklerose som er en prosess der det skjer innsnevring og tilstopping i blodårene (Folkehelseinstituttet, 2010). Som følge av gode behandlingsmuligheter med medikamenter lever mange mennesker med disse diagnosene (Folkehelseinstituttet, 2014). I følge en tidligere studie vil fysisk aktivitet, et lavt alkoholinntak og fravær av tobakksrøyking være med på å forebygge hjerte – og karsykdommer (Estruch et al., 2013). For å redusere risikoen for hjerte – og karsykdommer eller for videre utvikling er det flere risikofaktorer som må tas hensyn til. Et kosthold med lite sukker, lite rødt kjøtt, et hyppig inntak av fisk, hvitt kjøtt, frukt, grønnsaker, belgfrukter, nøtter og olivenolje er beskyttende (Helsedirektoratet, 2013). KOLS var den 3. hyppigste årsaken til dødelighet i Norge i 2012. Det er i dag 400 000 mennesker som lever med og hvert år tilkommer det 30 000 -­‐ 40 000 nye tilfeller. Insidensen øker med alderen for røykere og vil dermed øke på grunn av den voksende eldre befolkningen (Rabe, Wedzicha & Wouters, 2013). KOLS er en samlebetegnelse på 3 kroniske lungesykdommer. Symptomene er kronisk hoste som følge av hevelser og unormalt mye slimproduksjon i de små bronkiegrenene. Dette fører til trange forhold i de små bronkiegrenene, som kan hemme luftstrømmen (Folkehelseinstituttet, 2014). For å redusere risikoen for utviklingen av KOLS må risikofaktorer som røyking og antall røykeår reduseres. Luftforurensning og astma er også risikofaktorer som påvirker utviklingen KOLS (Helsedirektoratet, 2013; Mørkve, Aanerud, Skulstad & Svanes, 2011). I tillegg viser en ny studie at et sunt kosthold er fordelaktig for forebygging av kroniske sykdommer, inkludert KOLS (Varraso et al., 2015). Det er også mulig å stoppe videreutvikling av KOLS ved røykestop, men er derimot umulig å reversere. KOLS øker videre risikoen for andre kroniske sykdommer, blant annet hjerte – og karsykdommer og lungekreft (Folkehelseinstituttet, 2014). I dag brukes en stor del av de offentlige helseutgiftene på behandling av sykdommer. For å forbedre folkehelsen må det investeres i helsefremmende og forebyggende arbeid (Folkehelseinstituttet, 2014). Flertallet av befolkningen forventer også selv at myndighetene skal drive forebyggende helsearbeid for å ivareta og forbedre folks helse, som vises i Helsebarometeret 2015 (LHL, 2015). Et av regjeringens mål er å videreutvikle helse-­‐ og omsorgstjenesten som innebærer at forebyggende tjenester får en større rolle her, og er fastslått i folkehelseloven (Meld. St. 34 (2012-­‐2013), 2013). Ved høy alder er det økt forekomst av livsstilsykdommer og aldersrelaterte tilstander, og som en konsekvens av dette kan mange oppleve redusert funksjonsevne (WHO, udatert). Redusert funksjonsevne har ofte sammenheng med smertetilstander, og for å forebygge mot videre forverring av sykdom eller smerter er fysisk aktivitet nødvendig. Dette skyldes den senkende effekten fysisk aktivitet har på blodtrykket som igjen reduserer videre utvikling av hjerte – og karsykdommer (Folkehelseinstituttet, 2015). En vanlig årsak til funksjonsnedsettelse hos eldre i Norge er brudd som følge av fall og benskjørhet (Folkehelseinstituttet, 2014). Eldre med kronisk sykdom har økt risiko for dette fordi de ofte bruker mye medikamenter som kan gi bivirkninger som ustøhet og svimmelhet som kan øke risikoen for fall (Goplen, 2009). For å forhindre dette er fysisk aktivitet en viktig faktor fordi det øker muskelmassen i kroppen som kan gi bedre balanse og forebygge fall. I tillegg kan fysisk aktivitet redusere utviklingen av benskjørhet ved å redusere nedbrytning av skjelettet (Drevon & Blomhoff, 2012; 4 Folkehelseinstituttet, 2014). En annen årsak til funksjonsnedsettelse hos eldre med hjerte – og karsykdommer kan være underernæring der følgende er redusert muskelstyrke, tarmfunksjon og kognitiv funksjon. Dette skyldes at eldre med kroniske sykdommer ofte har et høyt bruk av medikamenter som kan føre til negative interaksjoner mellom medikament og næringsstoff. Videre kan det medføre vitamin og mineral mangler som kan påvirke forekomsten av underernæring. I tillegg er dårlig appetitt en risikofaktor som kan skyldes medikamenter, nedsatt fysisk aktivitet eller nedsatt smaks – og luktesans (Drevon & Blomhoff, 2012). Matglede er dermed en viktig forutsetning for mange eldre med hjerte – og karsykdommer for å spise godt og ha en god livskvalitet. Trivelige måltider og god mat er grunnleggende for å oppnå god matglede (Drevon & Blomhoff, 2012; Pedersen, Müller, Hjartåker & Anderssen, 2012). 2.2 Viktigheten av folkehelsearbeid LHL er en interesseorganisasjon som jobber for å bedre folkehelsen. Folkehelsearbeid handler om å fremme folks helse, at helse skal kunne brukes som en positiv ressurs i hverdagen og for å oppnå ønskelige mål i livet. Folkehelsearbeid kan deles inn i sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Dette er begreper som henger godt sammen og utfyller hverandre i folkehelsearbeidet (Drevon & Blomhoff, 2012; Helsedirektoratet, 2012). Helse-­‐ og omsorgsdepartementet definerer helsefremmende arbeid som ”samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen” (Mæland, 1947). Sykdomsforebyggende arbeid tar derimot utgangspunkt i sykdom og arbeider mye med risikofaktorene. Arbeidet med å fremme helsen krever et tverrfaglig samarbeid der flere sektorer enn helsetjenesten er involvert, mens arbeidet med å forebygge sykdom er mer begrenset til medisinen og helsesektoren (NOU 1998:18, 1998). I sammenheng med helsefremmende arbeid har WHO definert helse som en ressurs som tillater mennesker til å leve et individuelt, sosialt og økonomisk produktivt liv (Mæland, 1999). Ved sammenligning med andre land har Norges befolkning god helse (Helsedirektoratet, 2015). Derimot skjuler det seg store helseforskjeller bak gjennomsnittstallene. De betydelige forskjellene i helse og levevaner er på grunn av sosiale ulikheter, noe som har blitt et samfunnsproblem. Faktorer som påvirker helsen 5 er veldig komplekst, alt fra alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo – og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. En reduksjon i de sosiale forskjellene, for eksempel ved å bedre levekår gjennom utdanning og arbeid kan bidra til å fremme helse (WHO, 1998). Internasjonalt brukes begrepet ”health promotion” som kan oversettes til helsefremming. Begrepet er ganske likt det norske ”helsefremmende arbeid”, og handler om å øke menneskers kontroll over og forbedre deres egen helse. Dette uttrykket ble utarbeidet under den første internasjonale konferansen om helsefremming i Ottawa, Canada i 1986 (Folkehelseinstituttet, 2014). Under samme konferanse ble ”Ottawa Charter for Health Promotion” formet. Det er fem satsningsområder som har blitt laget for å fremme helsen i verdens befolkning. Satsningsområdene er rettet mot individet og samfunnet, og har et bredt samfunnsperspektiv som skaper en holistisk forståelse av helse og er sentralt ved helsefremming (WHO, 1986). Det er ikke bare helsesektoren alene som skal sikre en god helse, men også staten, kommuner, sosiale sektorer, media, industrien og mange flere områder. Jakarta-­‐erklæringen tilsier at en kombinasjon med flere eller alle satsningsområdene i arbeidet for å fremme helse er det mest effektive (WHO, 1986). En slik ny og helhetlig måte å tenke på ble et paradigmeskift i helsefremmende arbeid (Mæland, 2003). De siste årene har regjeringen fått innført et mer holistisk perspektiv i den norske folkehelsepolitikken. Først i 1993 ble ernæringspolitikken inkludert som en del av folkehelsepolitikken (Helsedirektoratet, 2013). Stortingsmelding ”Resept for et sunnere Norge” som kom ut i 2003 tydeliggjør ansvaret og rollen staten har i helsefremmende arbeid som var savnet de siste 10-­‐15 årene i følge Mæland (2003). Deretter kom loven om folkehelsearbeid i 2012 og stortingsmelding ”God helse – felles ansvar” som har retningslinjer for å sikre at loven gjennomføres. Stortingsmeldingen bygger på at helsesektoren alene ikke kan takle folkehelseutfordringene i befolkningen, men i et samspill med hele samfunnet. De vil bidra til å synliggjøre hvordan politikk på alle samfunnsområder påvirker befolkningens helse gjennom prinsippet ”helse i alt vi gjør”. 6 2.3 Helsekommunikasjon Helsekommunikasjon handler om å forbedre befolkningens helse gjennom oppmuntring av endring i oppførsel og handlinger gjennom kommunikasjon (Mæland, 2003; St.meld. nr. 16 (2002-­‐2003), 2003). Vitenskapsbasert helsekommunikasjon skal være et viktig grunnlag for at befolkningen oppnår den kunnskapen de trenger for å forbedre og opprettholde egen helse (Schiavo, 2007). Kommunikasjon mellom bruker og tjenesteyter er en av de viktigste fokusområdene innenfor helsekommunikasjon (Finbråten & Pettersen, 2009). Det er fordi en optimal kommunikasjon mellom disse partene kan gi brukere lettere innflytelse i beslutningsprosesser og i utviklingen av tjenestetilbud, som kalles brukermedvirkning (Schiavo, 2007). Brukermedvirkning bør vektlegges for å forbedre forholdet mellom bruker og tjenesteyter, som øker samarbeid, medbestemmelse og medansvar (Meld. St. 34 (2012-­‐2013), 2013). Dette er noe brukere har rettigheter på som vises gjennom pasient og brukerrettighetsloven §3-­‐1 (NOU 2005:3, 2005). Empowerment bidrar til å øke brukermedvirkning. Uttrykket empowerment innebærer at mennesket kan tilegne seg kunnskap og informasjon, som skal sikre overlevelse og et best mulig liv for individet og fellesskapet. For at dette skal være mulig må det oppleves en tilstrekkelig kontroll over faktorer som påvirker en positiv utvikling (Pasient -­‐ og brukerrettighetsloven, 1999). Det er også nødvendig at nivået av «health literacy» korresponderer med et høyt nivå av empowerment for å ta gode ansvarlige helsefremmende valg (WHO, 1998). Health literacy begrepet ligger tett opp mot empowerment begrepet, og er den kognitive og sosiale forståelsen en person har til å tilegne seg kunnskap, og til å forstå og bruke informasjon som fremmer og vedlikeholder god helse (Schulz & Nakamoto, 2013). Ved å bruke egne ressurser tar mennesket kontroll og håndterer sine egne utfordringer. Dermed har mennesket større makt til å påvirke beslutninger i helsefremmende arbeid (WHO, 1998). En slik egenmakt er med på utjevne forskjellene i kunnskap og autoritet mellom bruker og tjenesteyter, som er hensikten med empowerment (Meld. St. 34 (2012-­‐2013), 2013; WHO, 1998). Samarbeidet mellom bruker og tjenesteyter i helsefremmende arbeid skjer ofte mellom en tillitsvalgt i en målgruppe og en interesseorganisasjon, som blir talerør for gruppen (Finbråten & Pettersen, 2009). Den 7 som er tillitsvalgt i en målgruppe har samfunns-­‐empowerment som kan gi medvirkning for deres målgruppe. Dette øker organisasjonens kunnskap som kan påvirke målgruppens liv positivt (Meld. St. 34 (2012-­‐2013), 2013; Schiavo, 2007). Det er ulike faktorer som påvirker en målgruppe sin kunnskap og oppfatninger av helse og sykdom. Menneskers ulike oppvekst, alder og kultur er blant faktorer som påvirker og former deres verdier. Dette er viktige faktorer å ta hensyn til i helsekommunikasjon. Internett, tv og radio har bidratt til en sammenslåing av ulike kulturelle perspektiver på helse og en økt forståelse av sykdommer. Som et resultat av ny informasjon og nye kommunikasjonskanaler vil menneskers oppfatning og forståelse av helse og sykdommer bli påvirket. Ofte vil den nye forståelsen av helse og sykdom være en kombinasjon av individets tradisjonelle tro, sosiale verdier og nye konsepter (Eide & Eide, 2012). 8 3.0 METODE 3.1 Kvalitativ metode og fokusgruppeintervju Det ble valgt kvalitativ metode som forskningsdesign, som egner seg til å bruke når en skal forstå personers tanker, synspunkter og erfaringer. Ved bruk av den kvalitative metoden ønsker man å finne ut mer om mennesker i ulike sosiale og kulturelle grupper (Schiavo, 2007). Forskerne prøver å forstå seg på mennesker i deres naturlige setting og hvordan livene deres er, hva meningene deres er og hvilke erfaringer de har. Metoden bygger teorier for å øke kunnskap ved blant annet å samle informasjon fra intervjuer, observasjoner og fra forståelse fra arbeidet ute i feltet. Denne informasjonen blir lagt sammen og brukt til å se et mer helhetlig bilde for å forstå seg på en viss gruppe (Olsson & Sörensen, 2006). Fokusgruppeintervju er en kvalitativ metode og brukes til å samle inn informasjon om et spesifikt tema (Malterud, 2011). Det egner seg å bruke når man skal undersøke noe det er lite forkunnskap om, slik at det kan opplyses gjennom en åpen diskusjon, som er i dette tilfellet. Fokusgruppeintervjuet i denne studien var utført i samarbeid med ernæringsfysiolog Erik Arnesen i LHL der den er en del av utviklingen av et nytt kostholdskurs. Fokusgruppen fant sted på LHLs hovedkontor i Oslo, som er et nøytralt og rolig sted der deltakerne kan føle seg komfortable (Merriam, 2009). Den hadde en varighet på omtrent en og en halv time. Erik Arnesen var hovedmoderator i fokusgruppen som stilte de fleste spørsmålene. Ved behov kunne det stilles spørsmål utover intervjuguiden, for å passe på at alle sider av temaet ble besvart og eventuell veiledning underveis. Utover dette blandet ikke moderator seg inn i diskusjonen som er anbefalt av Eines ogThylèn (2012). 3.2 Rekruttering og utvalg Erik Arnesen i LHL rekrutterte deltakerne til fokusgruppen. Rekrutteringen skjedde per mail, hvor han sendte ut mail til fire tillitsvalgte i LHL som var over 65 år. Fire tillitsvalgte viste interesse og ville delta, men en trakk seg og dermed ble en ny tillitsvalgt satt inn. Dagen fokusgruppen skulle gjennomføres meldte to av deltakerne avbud på grunn av sykdom. Dermed ble det to kvinnelige tillitsvalgte som deltok der begge var over 65 år. 9 3.3 Samtykke I forkant ble deltakerne informert av Erik Arnesen i LHL om at informasjonen i fokusgruppene vil bli brukt i en bacheloroppgave og til utviklingen av et nytt kostholdskurs av LHL. I tillegg ble det opplyst om at fokusgruppene skulle bli tatt opp på lydopptaker og at informasjonen vil holdes anonym. For å få en bekreftelse på at de var informert ble det laget et samtykkeskjema der deltakerne måtte underskrive før intervjuet (vedlegg 1). 3.4 Intervjuguide Spørsmålene i intervjuguiden ble i hovedsak utarbeidet av Erik Arnesen i LHL med noen supplementer fra bachelorstudenten (vedlegg 2). Den inneholder spørsmål som er relevante for problemstillingen. De første spørsmålene i intervjuguiden er relativt åpne og spør om nøytral beskrivende informasjon som i følge Berg (2012) er en god måte å åpne et intervju på. Det er fordi det gir grunnleggende informasjon om tema fra deltakerne, som er et grunnlag for deres oppfattelser, meninger, verdier og følelser. Utover i intervjuguiden blir spørsmålene litt mindre åpne. 3.5 Transkripsjon Transkripsjonen ble gjennomført i nær tid etter fokusgruppen ble utført. Det var for å ikke glemme nonverbale uttrykk som kunne være viktig for forståelsen av lydopptaket. Lydopptaket ble skrevet ned ordrett, også nonverbal kommunikasjon som lange pauser, latter, høye stemmer og avbrytelser. 3.6 Analyse Analyse av dataene ble gjennomført med Malteruds systematiske tekstkondensering. Dette var for å få analysert transkripsjonen på best mulig måte. Analysen handlet om å sammenfatte transkripsjonen og å danne et klarere og mer oversiktlig bilde av deltakernes meninger. Ved analyse er det viktig å legge forforståelsen til side for å ikke påvirke informasjonen på noen måte. Forforståelse er det man tar med seg inn i et forskningsprosjekt som egne erfaringer, hypoteser, faglige perspektiver og teoretiske rammer (Malterud, 2003). De fire stegene i Malteruds systematiske tekstkondensering er: få et helhetsinntrykk, identifisere meningsbærende enheter, abstrahere innholdet og sammenfatte 10 betydningen (Malterud, 2003). Det ble startet med å lese igjennom transkripsjonen for å få et helhetsinntrykk og fant ulike temaer som representerte de tillitsvalgte sine meninger. Deretter ble det identifisert meningsbærende enheter. Da ble det trukket frem informasjon som passet under temaene. Dette ble gjort for å skille relevant fra irrelevant informasjon. Den relevante informasjonen ble kodet, som betyr å systematisere informasjonen ved å fordele den under ulike temaer. Ved fordelingen ble det passet på å notere hvilken deltaker informasjonen kom fra. Replikkene til deltakerne ble også nummerert for å alltid vite hvor i den opprinnelige teksten informasjonen kom fra. Det neste som ble gjort var å trekke ut meningsfull informasjon fra de kodede temaene og sammenfatte det til en tekst. Sitater ble trukket frem for å fremheve viktige momenter. Til slutt ble teksten sett over for siste gang for å eventuelt trekke inn relevant informasjon som kunne ha blitt oversett tidligere. Det ble også sett igjennom for å være sikker på at informasjonen hadde riktig mening i teksten og at deltakerne ble respektert ved måten det ble lagt frem på. 11 4.0 RESULTAT 4.1 Synes målgruppen det er viktig med teori og/eller praksis i et kostholdskurs? 4.1.1 Forholdet mellom teori og praksis Respondentene mente at kostholdskurset måtte kombineres med både teori og praksis. Dette for at deltakerne skal få maksimalt ut av kurset. Teori, matlaging og å smake på maten sammen var viktige momenter i kurset. En respondent uttrykte det slik: ”For jeg tror vi må lage. Jeg tror ikke vi får folk hvis vi bare skal ha teori. 3 timer teori, da tror jeg at de heller sitter hjemme og ser på James Oliver(…)Jeg tror du må ha både teori og praktisk helt fra begynnelsen av(…)Sånn som jeg har erfart det da. Det er så mye tilgang på informasjon i dag at da tror jeg de vil si det at dette får vi nok av. Men er det begge deler, og de vet at her skal de få lage noe å spise i lag så. I alle fall nå tenker jeg på mine innbyggere i kommunen som har så masse tilbud av alt, men er helt sulte fora på koking for eksempel, for det er det jo ikke”. Den andre respondenten sa: ”Jeg tror du må vise og gi en sjans til å smake”. Hun syntes også teori var viktig å formidle, og at det kunne gjøre en forskjell om en entusiastisk person står og lærer bort. Hun uttrykte seg slik: ”Jeg tror det er noe helt annet hvis noen som er entusiastiske står og formidler. Det tror jeg kan fange flere enn om du sitter og leser det. Det tror jeg absolutt på”. 4.2 Hvilke temaer ønsker målgruppen å ha i et kostholdskurs? 4.2.1 Innhold i matvarer Deltakerne mente at det var viktig å lære å bli oppmerksomme på innholdet i ulike matvarer, spesielt ingredienser og energiinnhold. Fra tidligere erfaring med et kurs mente den ene deltakeren at mange ikke var klar over mengden sukkerinnhold i ulike matvarer. Hun forteller: ”Det jeg husker fra det kurset, var det at den ene bolken vi hadde, det var med sukkerbiter. Også ble det satt opp forskjellige matvarer i en rekke, også ble det vist med sukkerbiter 12 hvor mye sukker det var i. Det husker jeg at det var mange som fikk hakeslepp av altså, var ikke klar over det i det hele tatt”. Den andre deltakeren mente faktakunnskap var viktig for å velge matvarer med et sunt innhold. Hun fortalte om et program hun hadde sett på TV om hvor mye salt det er i ferdigpizza. For at saltsmaken ikke skulle fremtre like mye, ble det brukt sukker for å nøytralisere smaken. Deltakeren forteller: ”Og jeg så et program med Jamie Oliver en gang(…)da tok han for seg ferdigpizza. Også helte han salt oppi en sånt beger og viste hvor mye salt det var i den pizzaen(…)Også sier til en, hvis jeg heller litt vann oppi her nå så kan du jo prøve å drikke det, og det er klart det klarer du ikke, så salt er det(…)For å nøytralisere det så er det da sukker(…)HALLO, hvem er egentlig klar over det(…)Derfor er faktakunnskap viktig for meg”. En av deltakerne hadde tidligere erfaring fra et kostholdskurs med å lære bort å være kritisk og å oppfordre til å velge sunne alternativer. Hun fortalte: ”(…)Vi oppfordrer heller til å gå til bakeren og forlange sundt brød. Og det har vi gjort og på det bakeriet vi har på siden av oss(…)Og torsdagen da har vi skikkelig surdeigbrød som du sier og flerkornsbrød. Det får du kun på torsdag, men da vet de det at da går du å kjøper et oppskåret brød på torsdagen(…)”. I kurset så de også på varedeklarasjonen for å sammenligne innholdet i ulike brød. Deltakeren sa:”(…)Vi hadde klippet ut den her varedeklarasjonen, også fikk de sammenligne(…)”. Den andre deltakeren mente at det beste var å lage brød selv, for da bestemmer man selv hva man har i brødet. Til det svarte den første deltakeren: ”Jeg er ikke helt enig med deg jeg da. Jeg er litt redd det, for det er mange gamle som ikke kan tenke seg å bake brød. I mitt lag i hvert fall i matgruppen så har vi opp til 92 år, og da er det utelukka at de baker brød sitt selv, det gjør de ikke”. 13 De ble enige om at det ene ikke utelukker det andre. Den andre respondenten la til at det å bake brød er generelt mer for en litt yngre gruppe mennesker. 4.2.2 Matglede og endringer i livet Den ene deltakeren mente at man mister mye glede i livet hvis man mister matgleden. Hun fortalte at mangel på matglede fort kunne oppstå ved tap av ektefelle eller ved ensomhet. Men det skulle heller ikke så mye til for å få den tilbake mente hun. Videre fortalte hun om en dame som deltok i et tidligere matlagingskurs som fikk gnisten litt tilbake: ”Og hun kokte middag en gang i uka, og tenkte at ja men det går jo så fint. Resten spiser jeg skive med kjøttpålegg, det må jo være bra. Også når hun har være med her nå (på matkurs) så plutselig så, det er jo ikke så vanskelig allikevel (å lage middag)”. Deltakeren mente at kostholdskurset burde ha et fokus på å lære bort hvordan man skal takle å bli alene. At man ikke skal bryte med alt hvis man blir alene. Hun fortalte om moren da hun ble alene: ”Mor mi etter hun ble alene, hun satte seg aldri til bordet, det klarte hun ikke. Prøvde og jeg prøvde når vi var alene, ikke tale om, hun klarte det ikke. Og jeg prøvde alt jeg kunne. Hun satt i stolen sin, så hadde hun rullatoren også satte hun tallerken sin oppå det. For den ensomheten å komme til bordet taklet hun ikke”. Hun sa videre at å være bevisst på hvordan man skal takle en slik situasjon kan gjøre det lettere å tilpasse seg forandringene. Deltakeren hadde en annen historie fra en enkemann hun møtte gjennom LHL. Hun fortalte at det var mange år siden, men det hadde brent seg inn. De snakket om at måltidene alene var det vanskeligste. Han fortalte henne om hvordan han taklet å være alene. Han hadde funnet noe som holdt han oppe, han hadde et mønster. Hun fortalte: 14 ”(…)Ja men jeg tenner lys hver dag sa han, hver dag setter jeg meg til bordet og tenner et lys(…)Når han skulle ha mat var det første han gjorde var å dekke bordet, så tente han lyset, så når maten kom på bordet så stod lyset å brant når han var helt alene”. Hun mente at det ikke bare handler om å sette seg ned. At det er viktig å lage en god atmosfære rundt seg, som kan være noe å lære bort i et kostholdskurs. 4.2.3 Enkel matlaging Deltakerne mente at det ville være gunstig å lære bort enkel matlaging. At det ikke trenger å være så komplisert å lage maten selv, og at det smaker bedre. Det kunne være med på å gi ny motivasjon. Den ene deltakeren syntes det ville vært lurt å lære bort å koke kraft, og vise hva du kan lage med den. Hun fortalte at man kan lage mye forskjellig sauser og supper. Den andre deltakeren fortalte videre om hvordan man kan lage slike enkle retter i praksis og kombinere det med teori: ”(…)Men selvfølgelig må de kunne forklare hva de har brukt og hva det er i den maten de har, så lærer de av det og, ikke sant. Kontra en suppepose kanskje, ikke minst at man legger en tomatsuppepose på siden av de også lager de en tomatsuppe fra bunn av”. Deltakerne mente at noe så enkelt som å koke poteter kunne være en utfordring for enkemenn som kanskje aldri har laget så mye mat. En av deltakerne fortalte om en enkemann som var med i en matlagingsgruppe med henne tidligere: ”Det var en som kom til meg helt fortvila(…)jeg vet ikke hvordan jeg skal koke poteter enn gang”. Deltakeren uttrykte at det var viktig at matlagingen ikke skulle være for avansert, slik at ikke presset ble for høyt. Hun fortalte om moren sin: ”Min mor hadde hørt at hun ikke var vellykka hvis hun ikke kunne bake brød, så hadde hun fått bakoversveis og mistet litt av gleden med brød”. Deltakerne var enige i at det ville vær lurt å lære bort å lage spesielt grønnsakene mer smakfulle og tiltalende. En introdusering av urter som smakstilsetting istedenfor salt 15 kunne være positivt. Etter erfaring med tidligere kostholdskurs mente den ene respondenten at det kunne være en utfordring å få i seg grønnsaker for mange i denne målgruppen. Hun fortalte: ”(…)Skulle vise at man kunne bruke lasagne av squash istedenfor pastaen(…)Så sa hun, må jeg spise den(…)Så sa jeg noe må du ha(…)Ja tomater kan jeg spise da sa hun (lever seg inn i rollen). Så gikk jeg ut og skar opp noen tomater og hadde litt dressing, og det spiste hun. Men gamle dama på mange og 80 år skulle ikke ha salat, det hadde hun aldri spist(…)Brokkoli sant, nei det skulle hun ikke ha”. Deltakeren mente at det å lage varmmat som middag og kvelds var en annen utfordring for de eldre. Den andre deltakeren mente at å lære bort å tilberede grønnsakene på en mer spennende måte, kunne være en måte gjøre et varmmåltid mer tiltalende. For eksempel grønnsaker i ildfast form eller wok, kan være nytt for mange eldre. Hun uttrykker at å lære bort små og enkle endringer som dette, kan ha positiv påvirkning på den eldre generasjonen som kan ha vokst opp med et helt annet kosthold. En deltaker fortalte at hun trodde det ville vært lurt å introdusere enkle og gode matvarer som ble sett på som ”nei mat” tidligere. Hun mente spesielt for mennesker som har en sykdom der de må være forsiktig med kostholdet. Hun tenkte blant annet på vafler, og å lage det til en sunn variant. Deltakeren syntes det var viktig å formidle at du kan spise ”vanlig” mat og leve som alle andre selv om du har en sykdom. Hun fortalte: ”(…)Tenk på alle de diabetikerne som ikke har snakket med noen mye på 20 år. Og når de fikk diabetes for 20 år siden så var det masse fy fy fy sant, som de ikke måtte ha. Også istedenfor nå den gruppa som vi har hatt nå i 8 år har vi alle fall drevet, og de sier jo det at, åh hjelpe meg nå er det kjekt å spise igjen, sant, altså. Og hun sier at det er en helt ny verden(…)Og det har litt med livskvaliteten å gjøre altså, hvis det at du finner ut at du kan være sånn som andre”. 16 4.2.4 Fysisk aktivitet Deltakerne var enige i at det kunne vært lurt å oppfordre til å røre på seg litt i dette kostholdskurset. Den ene deltakeren mente det kunne være fint for å orke å gå, ha litt balanse og litt styrke. Hun uttrykker:” Det er viktig det å ha styrke for, i hverdagen for at ikke, ja at du ikke så lett skal ramle eller skade deg. Og du bør ha balanse sånn at du tåler å skli litt på snøen og”. Deltakeren syntes selv det å trene på treningsstudio var gøy. Den andre deltakeren mente at en 80 åring ikke kom seg på et treningsstudio, men kunne røre på seg på andre måter. Hun fortalte om sin 94 år gamle nabo som hun gikk innom: ”Så sier jeg, har du det så travelt da. Så sa hun, åh ja jeg har bare fått 1200 steg i dag. 1200 sa jeg(lever seg inn)! Da hadde hun telt en sånn runde rundt i leiligheten sin(…)Og hun var 94 år og gikk 2000 steg, helt fantastisk. Da hadde hun funnet sin måte å holde seg i vigør på”. 17 5.0 DISKUSJON 5.1 Metodediskusjon I denne studien ble det brukt kvalitativ metode og fokusgrupper som intervjumetode. Disse valgene ble tatt på bakgrunn av hensikten med studien, som er basert på deltakernes erfaringer, følelser og meninger rundt et spesielt tema der flere ideer kommer opp gjennom en gruppedynamikk (Malterud, 2003). Det finnes flere fordeler med bruk av fokusgruppeintervjuer. Fokusgruppen bestod av to kvinner i samme aldersgruppe og er begge tillitsvalgte i LHL, som er en homogen gruppe som i følge Smithson (2000) er en fordel for en god gruppediskusjon. En annen fordel med intervjumetoden er at deltakerne får høre hverandre sine svar. På den måten kan de utvikle sine egne meninger og komme opp med nye ideer i et samspill med hverandre (Merriam, 2009). I tillegg er dybdeinformasjonen en viktig fordel i kvalitativ forskning, derimot kan ikke informasjonen generaliseres på grunn av for små utvalg (Merriam, 2009; Olsson & Sörensen, 2006). Det finnes også flere ulemper ved bruk av fokusgruppeintervjuer. Fokusgrupper består vanligvis av mellom seks og ti deltakere (Krueger & Casey, 2009; Larsen, 2007). I denne studien er det to deltakere som i utgangspunktet er få i en fokusgruppe. Derimot var deltakerne tillitsvalgte i deres målgruppe og er dermed talspersoner for en stor gruppe mennesker (Merriam, 2009). Tillitsvalgte har ofte faglig kunnskap om den gitte tilstanden til målgruppen, og tillit som gjør kommunikasjonen god mellom målgruppen og tjenesteyter. Tillitsvalgte er også en gruppe med mennesker det er et begrenset antall av som gjør det utfordrende å rekruttere deltakere. I tillegg var det to deltakere som meldte avbud samme dag som intervjuet grunnet sykdom som det er en økt risiko for i en målgruppe med kroniske lidelser. Et få antall deltakere ga mye tid til å utdype meninger og synspunkter, og det virket lett for deltakerne å komme til i diskusjonen. Med en liten gruppe er det også lettere å legge merke til og notere nonverbal kommunikasjon, som kroppsbevegelse og kroppsholdning. På grunn av få deltakere i fokusgruppen var det 18 lett å huske hvordan kroppsholdningene til deltakerne var og stemning mellom de under selve fokusgruppeintervjuet, som var en fordel for å analysere transkripsjonen på best mulig måte. I følge Befring (2014) kan vurdering av den non-­‐verbale kommunikasjonen gi bedre kvalitet og resultater i studien. På en annen side kunne flere personer i en fokusgruppe ha skapt et større spekter av synspunkter og mer diskusjon. I tillegg kan få deltakere føre til mer press til å si noe, og tenker derfor for mye over hva de skal si, istedenfor at det blir en mer naturlig diskusjon der mange ideer kommer opp. 5.2 Diskusjon av resultater 5.2.1 Synes målgruppen det er viktig med teori og/eller praksis i et kostholdskurs? I denne studien kom det frem at en kombinasjon av teori og praksis er den beste måten for målgruppen å lære på i et kostholdskurs. Deltakerne ville at praksisdelen skulle bestå av matlaging som skulle knyttes til hvordan den hjemmelagde maten var i forhold til ferdigutgaven av samme maten. I teoridelen mente deltakerne det var viktig å lære bort noe som ville fange oppmerksomhet og gi bedre forståelse, for eksempel ved å vise antall sukkerbiter eller mengde salt i ulike matvarer for å gjøre det mer visuelt. Et kurs som er tilrettelagt for målgruppen vil kunne øke deres empowerment, som betyr at de lettere kan bedre egen helse og kosthold gjennom økt kontroll over eget liv (Bredart, Marrel, Abetz-­‐Webb, Lasch & Acquadro, 2014). Dette er hensiktsmessig da eldre mennesker med hjerte –og lungesykdommer trenger å ha økt fokus på et riktig kosthold (Helsedirektoratet, 2013; Varraso et al., 2015). Tidligere studier har vist at kostholdskurs med både teori om ernæring og praksis som matlaging har dokumentert effekt på kostholdet, og en forbedring i ernæringsrelatert kunnskap og oppførsel (Chung & Chung, 2014; Reicks, Trofholz, Stang & Laska, 2014). 5.2.2 Hvilke temaer ønsker målgruppen å ha i et kostholdskurs? Først og fremst var innhold i mat et viktig tema, der deltakerne mente energiinnhold og ingredienser var viktig å lære bort. Deltakerne syntes spesielt sukker – og saltinnhold i matvarer var nyttig å fokusere på. Dette er faktorer som påvirker utviklingen av hjerte – og karsykdommer, og øker risikoen ved et høyt sukkerinntak fra blant annet sukkerholdig drikke, og et høyt saltinntak (Helsedirektoratet, 2013). Et 19 empowermentbasert ernæringsprogram av Boonyasopun, Aree og Avant (2008) viste at et fokus på sukkerinnhold i diverse matvarer reduserte sukkerinntaket til deltakerne. Dette viser at det kan øke deltakeres health literacy til å ta bedre matvalg og dermed øke deres empowerment. En forskjell i Boonyasopun sin studie og denne studien er at ernæringsprogrammet i Boonyasopun sin studie legger vekt på sukker i sammenheng dessert, mens deltakerne i denne studien vil legge vekt på sukker generelt i matvarer. Det andre temaet er matglede og endringer i livet som deltakerne mente var viktige fokusområder, og spesielt for enslige eldre. Det kom frem at matglede var en viktig faktor for livsglede, men den kunne fort forsvinne ved tap av livsledsager og ensomhet. Forandringer og tilstander i livet som dette kan føre til dårligere appetitt og dermed kan matgleden bli borte. Dette kan føre til underernæring som er en spesiell risiko hos kronisk syke, enslige og mennesker som opplever tap av livsledsager (Drevon & Blomhoff, 2012; Helsedirektoratet, 2012). Deltakerne ville at kurset skulle inneholde hvordan å takle slike utfordringer i livet. Tidligere studier har dokumentert bedret selvhjelp hos deltakere i kurs basert på selvhjelpsinformasjon og å løse problemer. De er rettet mot å bedre selvhjelp relatert til sykdom, som er forskjell fra denne studien der det er relatert til utfordringer målgruppen møter på i livet generelt (Shearer, Fleury, Ward & O´Brien, 2012). Derimot er det ingen tidligere studier av kostholdskurs som ser ut til å legge vekt på øke matglede, noe denne studien tyder på kan være hensiktsmessig. Det tredje temaet er enkel matlaging, som handler om å lære å lage sunn mat i praksis. På den måten er det lettere å ha et kosthold med blant annet lite sukker, mye frukt, grønnsaker og fisk som reduserer risikoen for hjerte – og lungesykdommer (Helsedirektoratet, 2013; Varraso et al., 2015). Deltakerne mente en enkel og smakfull tilberedning av grønnsaker ville vært lurt å lære bort for å øke inntaket deres. Dette er nyttig da et økt inntak av frukt -­‐ og grønt er en fordel for forebygging av hjertesykdom. Flere studier har vist at det er mulig å øke inntaket av frukt, grønnsaker og andre fordelaktige matvarer gjennom matlagingskurs. I tillegg har det vist forbedret ernæringskunnskap og mer trygghet ved matlaging (Ha & Caine-­‐Bish, 2009; Pettigrew, Moore, Pratt & Jongenelis, 2015). 20 Det siste temaet er fysisk aktivitet. Deltakerne mente det var hensiktsmessig å oppfordre eldre med hjerte – og lungesykdommer til å røre på seg for å blant annet for å orke å gå, få økt styrke og balanse. Først og fremst er fysisk aktivitet viktig fordi det har en senkende effekten på blodtrykket som igjen reduserer videre utvikling av hjerte – og karsykdommer (Folkehelseinstituttet, 2015). Fysisk aktivitet er også viktig for forebygging av tap av benmasse ved aldring. Hvis skjelettet har lav benmineraltetthet er det større risiko for benbrudd ved fall. Eldre med kronisk sykdom har økt risiko for dette fordi de ofte bruker mye medikamenter som kan gi bivirkninger som ustøhet og svimmelhet (Goplen, 2009). For å forhindre fall er styrketrening også viktig siden det øker muskelmasse som øker balanse. Derimot kan et fravær av fysisk aktivitet svekke matlysten og er derfor hensiktsmessig å oppfordre til å røre på seg (Drevon & Blomhoff, 2012; Folkehelseinstituttet, 2014). Ifølge den tidligere studien av Pahor et al. (2014) har det vist at et langsiktig fysisk aktivt liv hos mennesker med tidligere sykdom kan mulig oppnås ved et skreddersydd treningsprogram som fokuserer på menneskets etablerte problemer med opplæring som et selvledelsesprogram. Ut i fra deltakerens meninger i denne studien virket det som de hadde litt den samme tanken om å gi deltakerne litt motivasjon og hjelp til å komme i gang med aktivitet som er tilpasset deres ønsker. Empowerment programmer som er effektive og tilpasset for eldre med hjerte – og lungesykdommer er nødvendig da det er en voksende eldre befolkning. Dette er fordi at det antas at eldre med kronisk sykdom eller risikoen for å få det har sammenheng med lav empowerment. En ulempe ved intervensjoner av slike programmer er at deltakere som er med er trolig de som trenger det minst og har minst effekt av det. Dette vil da begrense effekten av slike intervensjoner. I tillegg er det få intervensjoner som har fokusert på å øke empowerment hos eldre med kronisk sykdom. Det er heller ingen tidligere forskning ser ut til å ha sett på eldre med kronisk sykdom sine ønsker om innhold i et empowermentprogram, noe som bør forskes mer på for å få et ideelt program. 21 6.0 KONKLUSJON I denne studien kom det frem at en kombinasjon av teori og praksis er den beste måten for eldre med hjerte – og lungesykdommer å lære på i et kostholdskurs. I fokusgruppeintervjuet var det flere hovedmomenter som kom opp og ble formet til temaer: innhold i matvarer, matglede og endringer i livet, enkel matlaging og fysisk aktivitet. Det er viktig at målgruppen får være med å bestemme innholdet i kostholdskurs for å få et optimalt kurs som er tilrettelagt for målgruppen og at de også involveres i det videre arbeidet med utvikling av nytt kurs. 22 7.0 REFERANSER Befring, A. K. (2014). «Tillitsvalgt rollen». Hentet 1. mai 2015 fra http://legeforeningen.no/yf/overlegeforeningen/FAQ/Jus-­‐for-­‐leger/Tillitsvalgt-­‐
rollen-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐-­‐/ Berg, B. L. L., Howard. . (2012). Qualitative Research Methods for the Social Sciences (8. utg.). United States of Amerika: Karen Hanson. Boonyasopun, U., Aree, P. & Avant, K. C. (2008). Effect of an empowerment-­‐based nutrition promotion program on food consumption and serum lipid levels in hyperlipidemic Thai elderly. Nurs Health Sci, 10(2), 93-­‐100. doi:10.1111/j.1442-­‐
2018.2008.00375.x Bredart, A., Marrel, A., Abetz-­‐Webb, L., Lasch, K. & Acquadro, C. (2014). Interviewing to develop Patient-­‐Reported Outcome (PRO) measures for clinical research: eliciting patients' experience. Health Qual Life Outcomes, 12, 15. doi:10.1186/1477-­‐7525-­‐
12-­‐15 Chung, L. M. Y. & Chung, J. W. Y. (2014). Effectiveness of a food education program in improving appetite and nutritional status of elderly adults living at home. Asia Pac Clin Nutr, 23(2), 315-­‐320. doi:10.6133/apjcn.2014.23.2.18 Drevon, C. A. & Blomhoff, R. (2012). Mat og medisin (6. utg.). [Kristiansand]: Cappelen Damm akademisk Eide, H. & Eide, T. (2012). Kommunikasjon i relasjoner (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Eines, T. F. & Thylèn, I. (2012). Metodologiske og praktiske utfordringer ved bruk av fokusgrupper som forskningsmetode -­‐ med fokus på pårørende som informanter. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 8(1). Estruch, R., Ros, E., Salas-­‐Salvado, J., Covas, M. I., Corella, D., Aros, F., . . . Investigators, P. S. (2013). Primary prevention of cardiovascular disease with a Mediterranean diet. N Engl J Med, 368(14), 1279-­‐1290. doi:10.1056/NEJMoa1200303 Finbråten, H. S. & Pettersen, S. (2009). Kunnskap er egenmakt. Sykepleien 97,(5), 60-­‐63. FN-­‐Sambandet. (2013). Verdens befolkning. Hentet 25. mai 2015 fra http://www.fn.no/Tema/Befolkning/Verdens-­‐befolkning Folkehelseinstituttet. (2010). Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge. (2). Hentet fra http://www.fhi.no/dokumenter/6dec3fba1b.pdf Folkehelseinstituttet. (2014). Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge. (rapport 2014: 4). Hentet fra http://www.fhi.no/dokumenter/4313e1cf39.pdf Folkehelseinstituttet. (2015). Tema: Fysisk aktivitet. Hentet 29. mai 2015 fra http://www.fhi.no/tema/fysisk-­‐aktivitet 23 Goplen, F. K. (2009). Svimmelhet: Diagnostikk og behandling. Hentet 29. mai 2015 fra http://www.balanselaboriatoriet.no/en_vei_ut_av_svimmelheten/veileder/Svim
melhet bok.pdf Ha, E. & Caine-­‐Bish, N. (2009). Effect of nutrition intervention using a general nutrition course for promoting fruit and vegetable consumption among college students. doi:10.1016/j.jneb.2008.07.001 Helsedirektoratet. (2012). Kosthåndboken: Veileder i ernæringsarbeid i helse – og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet. (2013). Reduksjon i ikke-­‐smittsomme sykdommer -­‐ nasjonal oppfølging av WHOs mål. (IS-­‐0373/2013). Hentet fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/reduksjon-­‐i-­‐ikke-­‐smittsomme-­‐
sykdommer-­‐nasjonal-­‐oppfolging-­‐av-­‐whos-­‐mal Helsedirektoratet. (2015). Nøkkeltall for helse -­‐ og omsorgssektoren. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner//Attachments/889/Nøkkeltall
%20for%20helse-­‐%20og%20omsorgssektoren.pdf#page7 Kinge, J. M. (2014). Global sykdomsbyrde. Hentet fra http://www.norad.no/globalassets/import-­‐2162015-­‐80434-­‐am/www.norad.no-­‐
ny/filarkiv/4.-­‐huf-­‐2012-­‐-­‐-­‐/global-­‐sykdomsbyrde_jonas-­‐minet-­‐kinge.pdf Krueger, R. A. & Casey, M. A. (2009). Focus groups: A practical guide for applied research (4. utg.). Thousand Oaks: Sage. Landsforeningen for hjerte -­‐ og lungesyke. (2015). Helsebarometeret 2015: Oppfatning av egen helse, helsetilbud og prioritering i Helse-­‐Norge. Hentet fra http://www.lhl.no/Global/Helsebarometeret/helsebarometeret_rapport_web.pd
f Larsen, A. K. (2007). En enklere metode (1. utg.). Oslo: Fagbokforlag. Malterud, K. (2003). Kvalitative metoder i medisinsk forskning : en innføring (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Malterud, K. (2011). Kvalitative metoder i medisinsk forskning: en innføring (3. . utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Meld. St. 34 (2012-­‐2013). (2013). Folkehelsemeldingen: God helse – felles ansvar. Hentet fra https://http://www.regjeringen.no/contentassets/ce1343f7c56f4e74ab2f63188
5f9e22e/no/pdfs/stm201220130034000dddpdfs.pdf Merriam, S., B. (2009). Qualitative Research: A guide to Design and Implementation. (2. utg.). San Francisco: Jossey-­‐Bass. Mæland, J. G. (1947). Forebyggende helsearbeid : folkehelsearbeid i teori og praksis (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 24 Mæland, J. G. (1999). Forebyggende helsearbeid – i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Mæland, J. G. (2003). Folkehelsemelding -­‐ fra prat til plan. Tidsskrift for Den norske legeforening,(9). Hentet fra http://tidsskriftet.no/article/800330 Mørkve, T., Aanerud, M., Skulstad, S. M. & Svanes, C. (2011). Barneastma og kols. Allergi i praksis,(2), 18-­‐22. NOU 1998:18. (1998). Det er bruk for alle: Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. Hentet fra https://http://www.regjeringen.no/contentassets/7208dd51a36340a6b4e7401
d6854f603/no/pdfa/nou199819980018000dddpdfa.pdf NOU 2005:3. (2005). "Fra stykkevis til helt -­‐ en sammenhengende helsetjeneste" (Wisløff-­‐
utvalget) -­‐ Helsetilsynets høringsuttalelse. Hentet fra https://http://www.helsetilsynet.no/no/Publikasjoner/Brev-­‐
hoeringsuttalelser/Brev-­‐hoeringsuttalelser-­‐2005/Sammenhengende-­‐
helsetjeneste-­‐Wisloff-­‐utvalget-­‐hoeringsuttalelse/ Olsson, H. & Sörensen, S. (2006). Forskningsprosessen. Kvalitative og kvantitative perspektiver (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pahor, M., Guralnik, J. M., Ambrosius, W. T., Blair, S., Bonds, D. E., Church, T. S., . . . investigators, L. s. (2014). Effect of structured physical activity on prevention of major mobility disability in older adults: the LIFE study randomized clinical trial. JAMA, 311(23), 2387-­‐2396. doi:10.1001/jama.2014.5616 Pasient -­‐ og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient-­‐ og brukerrettigheter (pasient og brukerrettighetsloven). . Hentet fra http://lovdata.no/lov/1999-­‐07-­‐02-­‐63 Pedersen, I. J., Müller, H., Hjartåker, A. & Anderssen, A. A. (2012). Grunnleggende ernæringslære. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Pettigrew, S., Moore, S., Pratt, I. S. & Jongenelis, M. (2015). Evaluation outcomes of a long-­‐running adult education programme. 20(1-­‐10). Hentet fra http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25990547 Rabe, K. F., Wedzicha, J. A. & Wouters, E. F. (2013). COPD and Comorbidity. doi:10.1183/1025448x.erm5913 Reicks, M., Trofholz, A. C., Stang, J. S. & Laska, M. N. (2014). Impact of cooking and home food preparation interventions among adults: outcomes and implications for future programs. J Nutr Educ Behav, 46(4), 259-­‐276. doi:10.1016/j.jneb.2014.02.001 Schiavo, R. (2007). Health Communication – From theory to practice. (1. utg.). San Francisco: Jossey-­‐Bass. 25 Schulz, P. J. & Nakamoto, K. (2013). Health literacy and patient empowerment in health communication: the importance of separating conjoined twins. Patient Educ Couns, 90(1), 4-­‐11. doi:10.1016/j.pec.2012.09.006 Shearer, N. B. C., Fleury, J., Ward, K. A. & O´Brien, A. M. (2012). Empowerment Interventions for Older Adults. Western Journal of Nursing Research, 34(1), 24-­‐55. doi:10.1177/0193945910377887 St.meld. nr. 16 (2002-­‐2003). (2003). Resept for et sunnere Norge: Folkehelsepolitikken. Hentet fra https://http://www.regjeringen.no/contentassets/069d160b7cf54b04a1a3755
15d01659a/no/pdfs/stm200220030016000dddpdfs.pdf Statistisk sentralbyrå. (2015). Folkemengde, 1.januar 2015. Hentet 25. mai 2015 fra https://http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde Statistisk sentralbyrå. (udatert). Folkemengde. Hentet 25. mai 2015 fra https://http://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp United Nations. (2013). World Population Ageing 2013. Hentet fra http://www.un.org/en/developement/desa/population/publications/pdf/agein
g/WorldPopulationAgeing2013.pdf Varraso, R., Chiuve, S. E., Fung, T. T., Barr, R. G., Hu, F. B., Willett, W. C. & Camargo, C. A. (2015). Alternate Healthy Eating Index 2010 and risk of chronic obstructive pulmonary disease among US women and men: prospective study. BMJ, 350, h286. doi:10.1136/bmj.h286 World Health Assembly. (2013). Follow-­‐up to the Political Declaration of the High-­‐level Meeting of the General Assembly on the Prevention and Control of Non-­‐
communicable Diseases (66). Hentet fra http://apps.who.int/gb/ebwha/pdf_files/WHA66/A66_R10-­‐en.pdf World Health Organisation. (1986). Ottawa Charter for Health Promotion. Hentet fra http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/129532/Ottawa_Charter.
pdf?ua=1 World Health Organisation. (1998). Health promotion glossary. Hentet fra http://www.who.int/healthpromotion/about/HPR Glossary 1998.pdf World Health Organisation. (2004). The global burden of disease: 2004 update. Hentet fra http://www.who.int/healthinfo/global_burden_disease/GBD_report_2004updat
e_full.pdf?ua=1 World Health Organisation. (2011). Global Atlas on cardiovascular disease prevention and control. Hentet fra http://whqlibdoc.who.int/publications/2011/9789241564373_eng.pdf?ua=1 World Health Organisation. (2015). Chronic obstructive pulmonary disease (COPD). Hentet 29. mai 2015 fra http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs315/en/ 26 World Health Organisation. (udatert). Definition of an older og elderly person. Hentet fra http://www.who.int/healthinfo/survey/ageingdefnolder/en/ 27 OVERSIKT OVER VEDLEGG Vedlegg 1: Samtykkeskjema Vedlegg 2: Intervjuguide 28 Vedlegg 1 Samtykkeskjema Jeg samtykker til deltakelse i en fokusgruppe ved LHL, og jeg har fått informasjon fra Landsforeningen for hjerte – og lungesyke om studien. ............................................................................................................. Signatur, dato I Vedlegg 2 Intervjuguide Spørsmål: •
•
•
•
•
•
•
•
Hva slags relasjon har dere til LHL? Hva mener dere selv om den ideen med et kostholdskurs? Har dere tenkt om hva et mål med et sånt kostholdskurs kan være, hva det skal bidra til? Hva tenker dere det er nyttig for dere å vite mer om av ulike matvarer? Hvilke utfordringer tror dere folk har med kostholdet i en typisk LHL gruppe? Hva synes dere om forholdet mellom teori og praksis i et kostholdskurs, hva bør det være mest av? Hva med generelt litt om atferdsendring, at det er en del av kostholdskurset. Det å finne motivasjon til endre tankemønster og atferd, hvordan man gjør det? Hvis det skulle være praktiske leksjoner med matlaging, kan dere tenke på om det er noen spesielle retter som skal lages? II